Under de nord-norske bakermestres årsmøte, ble det drøftet saker som har stor betydning for dem , dersom de skal kunne klare å leve av - nær sagt - brødet Men det er vanskelig - ikke minst på grunn av Statens prispol i tikk Blant annet v i l frakten på et brød som skal fraktes fra f.eks. Tromsø til Brensholem - koste omkring 90 øre.
Bake r mestrene er svæ rt opptatt av dette - i visse tilfelle må de selge brød med tap. Og derfor va r dette med prisene en av de vi kt i gste årsmøtesakene - Et bakeri i Harstad, som har fast leveranse av blant annet b r ød t i l en del butikke r i distriktet, hadde
(Vennlig st blad over til 419)
Noe å tenl{e på
KOSTHOLD O G HELSE
Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av, både fordi vår kunnskap øker, men også fordi problemene oker i forbindelse med okt varetilbud og tiltagende velstand.
Ernæringsekspertene er enige om
• at kaloritilforselen i kosten i mange tilfeller bør senkes,
• at for stor del av kaloriene kommer fra fett ,
• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bor okes,
• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bor minskes,
• at kosten inneholder for lite jern,
• at tilforselen av B-vitaminer er for snau.
Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer p å bekostning av fett- og sukkerr i ke m atvarer. Grunnen er at brød og me l
• inneholder lite fett O-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet f ett,
• ikke inneholder sukker,
• er en av våre viktigste kilder for jern,
• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.
VIUE TIL SAMHOLD OG STYRKE - Interessekupong
Undertegnede ønsker nærmere opplysninger om medlemskap
D Baker- og Konditormestrenes Landsforening D Baker- og Kond i tormestrenes Servicekontor
Bedriftens navn:
Navn:
Tittel:
Adresse:
Postnr. og sted:
Telefon:
Antall ansatte:
GOD INFORMASJON ER EN FORUTSETNING - Et-års-kupong
Undertegnede bestiller herved bransjetidsskriftet Baker - Kon
ditor levert til følgende adresse. Vennligt fakturer meg for bladkontingenten kr. 80,-.
Bedriftens navn:
Bestillerens navn:
Tittel:
Adres se: :
Postnr. og sted:
Telefon:
Underskrift:
UTHENGSKRINGLE - Bestillingskupong
Undertegnede bestiller herved stk. uthengskringle å kr. 450,( ekskl. moms, frakt, emballasje og montering). Levering finner sted etter nærmere avtale.
Navn:
Firma:
Adresse:
Postnr. og sted:
Telefon:
Underkrift:
Halvetiden. Halve plassen. Og steketabell for norsk matlagning.
Blodgett konveksjonsovner erstatter komfyr og stekeskap , og kan utføre 30-40 operasjoner innenfor baking, steking og koking.
En Blodgett pluss kjøl/fryseskap er faktisk et komplett kjøkken. Det er ikke få kvadratmeter man sparer av plass på et storkjøkken Og tiden - vår tids mangelvare : Blodgett gir kortere matlagingstider med lavere temperatur, lite svinn - og smaksrike, saftige rstter. Steketabellene i brosjyrene er laget for norsk matlaging.
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)
BLODGETT
Konveksjonsovn EF-111
Modellen på bildet her er en gulvmodell som rommer ca 250 porsjoner.
Den er tilpasset gastronorm. Blodgett leveres i en rekke forskjellige typer. Kontakt en av våre storkjøkkenkonsulenter for uforbindtlig demonstrasjon.
ELECTROLUX INDUSTRIER A/S
Drammensvn. 154, Skøyen, Oslo 2. Telefon 55 52 80.
KANSKJE EN IDE FOR DITT LAUG?
Enhver av bransjens ut ø vere ser med bekym r ing på utviklingen når det gjelder hjemmebak i ng, og spø r seg ofte: Hva kan gjø r es for å dempe denne u t v ik ling? Til gje ngeli g e kilder viser at hjemmebak i n g av b rød og kaker i dag representerer mer enn 40 % av det totale marked, og tallet har i den senere tid vist seg å øke.
Den t i dligere gjennomførte strukturanalysen v iser at mestepa r ten av det brød som bakes hjemme, er grovere br ø dtyper, og den erfar i ng m an selv har når det gjelder hjemmebaking, bekrefter ab solutt at de b rø dty p er som bakes hjemme, er langt grovere enn de vanligste brødtypene som bakeren produserer. Dette er et faktum som bør utnyttes.
Motto
VI KOMMER DERFOR MED FØLGENDE IDE:
Få samlet ditt laug til et møte hvor programmet skal være « Stor oppskriftskonkurranse for ny brødtype ». Rykk inn annonse i avisen, sett opp plakater i bakeriutsalgene og hos forhandlerne hvor man informerer kundene om stor oppskriftskonkurranse med sine premier Det man ønsker er at husmødrene ( fedrene) skal sende inn sin favoritt brødoppskrift til lauget. De innkomne oppskriftene skal så vurderes av bakerne, og den op sk riften man sy n es er best skal produ se r es av samtlige laugsme d lemmer og lanseres som et nytt spesielt lokalt brød. Man kan f.eks. kalle det « Fru Søren-
fo r åre ts kreftkampanje:
ALLE KREFTER I KAMP MOT KREFT
Aller en gang går Lan d sfore ninge n mo t Kreft på barrikadene for å få norske menn og kvinne r t i l å hjel p e sine landsmenn som rammes ov den uhyggelige sykdommen kre f t. Den 15. okt o ber innle d es årets kampa nj e med møter i O sl o , Bergen, Trondhe i m og Tromso, o g så går det slag i slog me d innsamlingsaksjoner og opplysningskampanjer over hele landet. For del er dessverre ikke til å komme forbi : hvis vi skal f å b ukt med denne sykdommen som rammer så mange av oss , trenges d et penger og aller pe ng er. Forskning er ko stbart, men absolutt nødvendig hvis man skal komme no e n vei på dette området, og st a ten mener at den har så mange hensyn å ta at den ikke ser seg i stand til å bevilge de midler som må til i kampen mot kreft.
Derf o r kommer henvend e ls e n fra Landsforen i ng e n hvert år på denne tiden. Det er ikke vanskelig å forstå at de fl e ste av oss kommer i kontokt med kreft når vi ser hva statistikken sier :
Hvert 4. nyfødte barn i Norge vil før eller se nere få kreft
Halvparten av alle sykdomsdødsfall blant barn og unge og ha lvparten av alle sykdomsdødsfall blant kvinner mellom 30 og 5 0 år skyldes denn e sykdom I dag lever d e t ca. 45 000 mennesker i dette land som her fått d ia g no sen kreft, o g hvert år o ppd a ges det ca. 13 000 nye tilfeller :
Når vi horer om disse tallene er det kans kje ik ke så rart at Landsforen i ngen mot Kreft hv e rt år blir møtt med s tor ve lv ilje og gavmildhal når appellen om stølte går ut over landet. Det kan dessverre bli hjelp til selvhjelp før man aner det.
De n enkles t e måten å stølte opp om kreftaksjonen er ve d å
* benytte postgiroblanketten som kommer i postkassen
* kjøpe b lanketten for støttemedlemskap.
Den selges i forb i ndelse med de lokale aksjoner i de fleste av landets kommuner.
* eller å kjøpe det kjente liljemerke t s o m selges av skolebarn i tid e n omkring 15. oktober
sens Hjemmeb a k t e Brød» , ette r na vnet p å v i nneren.
Som p r e mi er kunne m an gi vinneren grat i s brødv a rer i ett år, eventuelt en pengesum elle r en re i se. Med en slik aksjon oppnår m an for det første en del publisitet, og sist men ikke minst kan man da tilby et brød som virkelig er en hjemmebakt type som husmødrene (kundene) selv har vært med på å bestemme hvorledes skal være
Dette e r forslag til en måte å d ri ve produktutv i kl i ng på og er en ide som det enkelte l aug b ø r overve i e nærmere. Skulle det være vanskel i g å få til et lagussamarbeid, så e r det selvsagt også mulig å gjennom fø re et slikt opplegg for et enkelt firma.
Ny mo d ern e komplett
bakerib e drift
i Fl o rø ti'I salgs.
Ene rgisk og d yk tig fagmann kan påre g ne meget gode betingelser
jeg vet ikke HVEM du er, jeg kjenner ikke ditt FIRMA, jeg kjenner ikke dine PRODUKTER , jeg vet ikke hvem dine KUNDER er, jeg vet mgen ting om ditt firmas MARKEDSANDEL , jeg vet ingen ting om ditt firmas RENOMME!
LESER UNDERSØKELSEN: "BAKER-KONDITOR" ER ET MEGET GODT BLAD
«Baker-Konditor» inviterte · i mai '75 til en leserundersøkelse. I denne anledning har redaksjonen bedt journalist Sigurd A. Sande, «Håndverk & Industri», NIDF, om å vurdere de innkomne svar. Sande har ingen spesiell tillmytning til «B-K» og det er derfor å håpe at hans konklusjoner er objektive og nøytrale. Her er hans vurderinger og tanker, samt en skjematisk oversikt som viser hvordan svarene fordelte seg innenfor de forskjellige spørsmål. Antall svar og prosentvis fordeling er angitt.
Kommentarer utarbeidet på
gr u nnlag av de innkomne svar som utgiør
6 pr o sent av BK's leserkrets
«Mindre tekstreklame for våre konkurrenter, takk. » Dette er ett av svarene «Baker-Konditor» har fått på tiltale i og med bladets leserundersøkelse. Selvsagt er ikke dette svaret representativt for bransjens syn på bransjetidsskriftet, det er imidlertid heller ikke undersøkelsen i sin helhet rent statistisk. Oppslutningen har vært dårlig, 61 svar av 1000 potensielle må vel tolkes dithen. Imidlertid er det ikke dermed sagt at svarene er uinteressante, langt derifra. Selv om utvalget er for snevert til at vi kan operere med prosentvise diagrammer og andre finurligheter, kan man lese seg til tendenser som kan være verdifulle opplysninger for bladets redaksjon.
For meget bry?
Men hvorfor har så få tatt seg bryet med å fylle ut skjemaene? Det er vanskelig å fastslå, men noe av årsaken ligger kanskje i at deltagerne ble bedt om å underskrive med fullt navn og adresse. Dette kan også føre til at de svarene man får er mer positive for redaksjonen enn
hva som egentlig er tilfelle.
Styret i BKLF var f.eks. representert kun med to svar.
Ser vi på utvalgets sammensetning består det vesentlig av baker- og konditormestre som rimelig er, foruten leverandører og andre. De to sistnevnte utgjør ca. 1/g , og det er interessant å merke seg at denne gruppen ikke skilte seg nevneverdig ut fra baker-/konditormestrene i sine svar, hverken hva synet på annonser eller lesehyppighet angår. Man hadde også samme syn på bladet som helhet, slik at det på sett og vis er en homogen lesergruppe redaksjonen her har med å gjøre. Og det kan jo være en trøst.
Fornøyde lesere
Skal vi driste oss til noen konklusjon på de svarene som foreligger må det bli at «BakerKonditor » er et godt, ja faktisk meget godt medlemsblad. Over halvparten av svarene angående «bladet som helhet » finner vi under rubrikken «Meget godt», mens resten fordeler seg jevnlig på «Særdeles godt» og «Tilfreds_,. _
..
stille nde » Stort sett samme tende ns gjør seg også gjeldende på de andre spørsmål e ne , men i et par tilfeller har også «Noe godt» fått en viss oppslutning.
Det gjelder bl. a. spørsmålet om bladets bilder/ tegninger. Vi merker oss også at noen av leserne er misfornøyde med trykken.
Ny forside?
Det leserne er minst fornøyd med er imidlertid forsiden og måten den benyttes på. Riktignok mener halvparten av de som har svart at karakteren «Tilfredsstillende » er dekkende, men det er et dårlig resultæt sammen lignet med de øvrige svarene. Vi ser også at like mange gir karakteren «Noe godt» som Svært godt » Hva er man så misfornøyd med? I kommentarene etterlyser man en fast grunnfarge, først og fremst for at bladet da lettere skal stikke seg frem blant andre trykksaker. Vi vet også at man i dag praktiserer en utstrakt bruk av bilder/ tegninger som illustrasjon til hovedoppslag på forsiden, som et apropos til ovenstående.
Dette tjener på mange måter som en forkortet form for innholdsfortegnelse, og her er kanskje et viktig poeng begravet: Flere har også etterlyst en skikkelig innholdsfortegnelse.
M.a.o. en oppdeling av begrepene forside og innholdsfortegnelse kan muligens være en riktig konklusjon på dette problemet.
Bladet blir lest
Det går klart frem at bladet blir lest , og lest grundig. Hva som blir lest mest er det van-
Dette mener B-K's lesere:
skelig å få fullstendig oversikt over, men faglige artikler og nyheter om andre bedrifter i bransjen ser ut til å være populært stoff. Det samme er tilfelle for sladderstoff og duellstoff (leserbrev) , og dette mønstret kjenner vi igjen fra lignende undersøkelser i andre fagtidsskrift.
Skal vi dra noen hovedkonklusjon e r på dette relativt spinkle grunnlaget må det bli at «Baker-Konditor» fungerer godt i den rollen bladet er tiltenkt. Stoffet treffer leseren hjemme, måten det blir presentert på likeså og bortsett fra forsiden er hovedkarakteren «Meget god » jevnt over. Med kun 6 % opp-
slutning av det totale utvalg er ikke svarene statistisk representative for bransjen. Imidlertid er utslagene så tydelige at vi velger å tro at flertallet av leserne er enig i redaksjonens politik. Og det må vel være et nyttig resultat av undersøkelsen i seg selv.
Redaksionens kommentarer:
Først en takk til alle som tok seg tid til å besvare spørreskjemaet. «B-K»s redaksjon hadde nok ventet seg flere svar og
'/.
Hvo er Deres mening om Boker- Konditor's bilder/ tegn inger
den manglende oppslutning kan tolkes forskjellig Vi hadde også ventet langt mere varierte svar på de forskjellige spørsmål. Hensikten var å få frem et mer variert syn på «B-K»s innhold og utstyr slik at vi i redaksjonen kunne få impulser til å gjøre bladet bedre enn det er i dag.
Angivelse av karakterer er alltid vanskelig og det synes som om en rekke av de som har svart må ha gitt for gode karakterer. Likevel - takk til dem som svarte og takk for de momenter som er nevnt for å gjøre «Baker-Konditor» til et kanskje enda bedre fagtidsskrift for bransjen.
ø DEUS MEJIIW ON IAUR.l'.OlmITOa'S att.D&A/ftOIIUIQat
O Sff'ddH &odtQ Naget godt tijT Utra d ntilleflll• 0 No,nlunda &odt0DlrUa HVA 1C&ØJt Dl OM UCII0MS!Ø I &U'.l!ll.lOlftllf'QII: 0Sa:rd•l• • &odt torndtd l&•&• &odt t o""5)'d OTUt'redut1U•nd• tornp7dQMoe11lWld• &'Qdt orn,lpd Oouuc rornø1d EA DET 3P!Slll.Ll TIIIO Dl GJVIQ: HIi AllOW.EDU Y MØii •• l0NtllTOl'l 1 riwn'IDlll (t,11t,.
Spesielle saker leserne gierne ser annerledes i bladet:
* Faglig vurdering av stoff skrevet av ikke-fagfolk. Produktideer, reportasjer fra andre bakerier, konditorier. Jeg .Jiker heller ikke de etterhvert mange løse bilag, de forsvinner og er borte når man senere skal ha tak i dem Jeg savner for øvrig samleperm for hele årgangen
* Kanskje litt mer redaksjonelle synspunkter om aktuelle saker.
* Nei, er godt fornøyd med alt sammen
* Farvene.
* Fagartikler er ofte « annonseorientert».
* For mye om baking av brød, for lite om konditorvarer.
* Billedstoffet -er lite fantasifullt. Kan unnvære de kjedelige bilder fra div møter og kongresser hvor fagfolk er benket mens en eller annen holder foredrag eller takker for maten (4-5 stk i siste nr.).
* Mer farve i annonsene. Fagbladet har aldri vært så godt som nå.
* At det fortsatt er et fagblad.
* Mere liv i fotfolket.
* Det hadde vært en fordel med mer stoff om den enkelte fagmanns praktiske måte å ordne opp på. Det kan muligens bli meget om eksperters teori.
* Det svenske bladet « BRØD » har bedre stoff om aktuelle saker, innsamlede opplysninger, etc.
* Litt mer informasjon til bakerne i utkantstrøk.
* Gruppebilder bør være noe større. Bilder av finere bakverk og innredninger av konditori og butikker bør være i firfarvetrykk.
* Mer stoff om brennaktue)le emner angående vårt fag. Vår blad må i større grad forsøke å påvirke våre ukollegiale kolleger til å innta et bedre standpunkt for bransjen som helhet.
* Er svært interessert i stoff om de mindre bakere ute i distriktene. og hadde gjerne sett at det var mer stoff om dette!
* Farvebilder på forsiden, og flere recepter med bilder og kortfattet tekst.
* Noe mere stoff fra konditorbransjen, f.eks. nyheter om kaker etc.
* Mer teknisk nytt, mer inngående om vedlikehold av maskineri, flere annonser fra maskinleverandører.
* Kanskje noe mer stoff for oss små håndverksbakere, selv om vi vil være ganske godt fornøyd. Kanskje noen intervjuer med bakere som er fornøyd med sitt fag og håndverk.
* Billedstoff fra utenlandske messer av utstyr som egner seg for norske forhold.
* At artikler av faglig og teknisk art er skrevet av folk som kan faget. Det er uinteressant om det har « journalistisk dreis».
* Litt mer bruk av farver vil gjøre seg bra.
* Bedre informasjoner om kurser og spes ielt kurser ved STI.
* Naturligvis skulle man ønske farver på forsiden uten annonse.
* Fremheve mer betydningen av lojalitet (kollegialitet) Ikke fremhev outsideres bedrifter ( usunne kolleger i konkurransen) fordi om disse har store bedrifter.
* Bilder av baker- og konditorvarer med farve vil få flere til å lese bladet.
* Jeg synes bladet er blitt et meget godt, allsidig og interessant blad.
* Mer faglig stoff.
* Billedkvaliteten (sort / hvitt) for dårlig. Farvelagt forside med aktuelt fota. Ikke annonse. Kanskje formeget ( !) likt stoff i hvert nr.?
* Mer kunnskapsstoff.
* Rasjonalisering av bakerier, pakking/ekspedisjon, distribusjon, utkjøring, kontoret. Andres erfaringer og meninger.
* At faglige artikler kommer i midtsidene uten annonser.
* Savner teknisk og vitenskapelig stoff. Sakset stoff bør vurderes nøyere, det er ikke nok at ordene «baking» eller « brød» er nevnt.
* Mindre tekstreklame fra våre konkurrenter!
* Nytt trykkeri da trykken av bladet er for dårlig.
* Billedstoffet kan det være mere av.
* Friskere forside ( slik at ikke bladet forsvinner sammen med andre papirer). Bruk en grunnfarve.
* Innholdsfortegnelse, sammendrag.
* Mer fagstoff fra den praktiske sektor.
Hva leses i ,,Baker-Konditor"?
Foreningsnytt Teknisk nytt
Faglige artikler
Lederartikler
Nytt om bedrifter i bransjen, ny-
etableringer
Stoff om bransjen fra » fra utlandet/ innlandet
Informasjoner om forbundets arbeide med bransjespørsmål
SPØRSMALSBESVARERENS STILLING I FIRMAET: Leder
Opplag: 1700 pr. måned.
Hyppighet: 12 nummer pr. år.
Medlem av:
Den norske Fagpresses Forening.
Abonnementspris: N.kr. 80,- pr. år.
TYPE K 801 med utstansevalser (også runde)
ROLLFIX kjevlemaskin
TYPE 3 V AUTOMA TIK med trinnløs variabel automatisk valseinnstilling
ROLLFIX-MASKINENE LEVERES OGSÅ I EN REKKE ANDRE MODELLER OG STØRRELSER
Eneforhandler for Norge :
Tlf (02 ) 20 50 40
Repr Trøndelag og Nord-Norge : Bernh M. Røst , Kristianfeldsgt. 7 8, 7000 Trondheim , Tlf (075 ) 24 987
Repr Vestlandet : Hans G Fristad , V Torvgt. 16, 5000 Bergen , Tlf (05 ) 2122 99
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art.
Utvendig mål (kasse) nr Le node Br e dd e
180- 7 630mm 420 mm
180-11 600 mm 400mm
180-1 2 400mm 300 mm
180-14 600 mm 400mm
180- 4 420mm 320m m
180- 5 420 mm 32 0 mm
180- 6 420 mm 32 0mm 204 740mm 44 0 mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagr i ng Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer , alkal i er og andre løsningsm i dler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra -,- 40° C til + 100° C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger Hoyd e
Farge
Agenter : Trondheim: Hanssen & Haugan AJS. Tlf (075) 21 645 Tromsø : Vega Nord T lf (083) 81 800 A . S. THOR DAHL ' *
Arbeidsdepartement har BKLF fått følgende brev : Oslo, 2. september 1975
BAKING I BUTIKKEN - BAKERLOVEN
Foreningen-s brev av 6. august 1975
Departementet viser til Ot.prp. nr. 33 ( 1964-65) om lov om arbe i dstida i ba kerier, 'hvor det uttales på side 6 :
« loven skal omfatte bakeri virksomhet hva enten den drives i regulært bakeri eller i konditorier, restauranter, kafeer, hoteller, kantiner osv. Avgjørende må i så måte være virksomhetens art og ikke på hvilke arbeidssteder den foregår »
Departementet •antar etter dette at a r beid som er en nødvendig del av fremstMlingen av det ferdige bakverk, må gå inn under loven om arbeidst i da i bakerier, selv om dette arbeidet helt eller delvis foregår i butikken.
Etter fullmakt
N. P. Arctander (sign )
Svein Ragnar Kristensen (sign.)
Me lever midt i ei villmannstid med blinkande knivar og nevestrid -
Overskriften til denne leder er fra en norsk folkev i se, og illuderer, etter min mening, meget godt situasjonen i vårt næringsl-iv spesi,elt når det gjel ,der markedsfør ing og salg.
Ethvert produkt må i dag kjempe en ha rd kamp først for å få plass i kjøpmannens hyller, og dernest for å få en plass i publikums bevi ssthet, som bombarderes st adig sterkere ved hjelp av reklame og salgstilbud i butikkene Baker- og kon ,ditorbr,ansjens utøvere har hiittil væ-rt meget beskjedne når det gje'lder å fortelle publikum hvilke gode varer vi har å by Derfor ser vi også at andre produsenter og med konkurrerende varer h-ar lett for å bli foretrukket ho1s forbrukerne på grunn av den sterke reklame d i,sse følges opp med
Problemene omkring feil ernæring og hvilke konsekvenser det har for vår hel.se, behandles stadig av våre ernæringseksperter Disse påviser at vå,r ernæri,ng i dag er galt satt sammen. Vi må spise mindre fett, mindre suk,ker, og konklu ,sjonen blir sta dig : Spis mer brød! Annens iden i det-te nummer av Baker - Konditor inneholder de aller vesentlii gste m-omenter i den anledning.
Brødfakta forsøker gjennom sine « Brøduker » å påvirke forbrukerne til å spise mere brød Underv i sning gjenn,omføres i husstellsko,ler, møter holdes ,i husmorlag og bondekvinnelag, pressekonferainser gjennomføres og i våre utsalg har vi i dag hjelpemi1dler som forteller forbrukerne at det vil være riktig å spise mere av våre produkter og hv orfor.
Jeg tror ikke en sterkt nok kan fremheve verdien av a t den enkelte av bransjens utøvere - hver på sitt sted - må gå inn fof en mer -a1ktiv markedsfør•ing av våre brød og kaker Vi må delta i kampen om forbrukernes oppmerksomhet, og v:i må benytte enhver anledning til å fremhev-e våre gode o g ernæringsriktige produkter. Vi må lære oss til å delta i kampen hvor sann og rik t ig opp,Jy,sning om våre produk,ter skal være våre kn i ver og knyttnever
SVEIN FLESLAND
NY INFORMASJONSSJEF I BKLF OG BRØDFAKTA
Fra 1 oktober er markedsø konom Paul de Glosenapp jr. tilknyttet BKLF og Brødfakta som informasjonssjef. de Glosenapp som ble medlem av « Baker-K -onditor » s redaksjon i 1968, har siden 1970 vært bladets redaksjonssekretær og fra 197 4 ,dets redaktør
Den nye informas j onssjef har tidligere arbeidet med Xerox, Esso, Farverådet, Bonnier, Norges Kolonial- og Landhandelforbund / K - kampanjen og de siste tre år for Grafiske Bedrifters Fellesko ntor
konditor
N r. 10 - OKTOBER 19 7574 å rga n g
Or ga n for B a k er- og K o n d ito rm es t re n es
L a nd s for e n in g
M edlem av
D e n N o rs k e F ag p resses Fo re n i n g
OSLO SAMVIRKELAGS BAKERI VAR FØRST UTE
MED GLUTENFRITT BRØD FOR COELIACI-PASIENTER
tar sikte på å dekke hele landet i nærmeste fremtid, forteller sekretæren i Norsk Coeliaci Forening, Margi t Fuglesang til «Baker-Konditor»
Bakeren som har utviklet brødet heter Rune Valestrand, og øvrig kontakt ellers er driftsleder Ruud ved Oslo Samvirkelags Bakeri, Lørenvn 55, Oslo 5 - tlf . 02 - 21 71 50. Han kan besvare interesserte bransjefolks forespørsler
An sv arl ig ut giv er :
Dir e kt ø r S vei n Fl es l a nd
R edak tø r :
Inform asj on ss jef
P a ul d e Gl ase n app jr
R eda k s jonell t ilr ettel egg el se :
Pr ess Tr a n s m itt e r A / S
Reda k s jon o g a bonn e m ent sa v delin g :
K r . Au g u s t sgt. 23 , Il, O s lo 1 , Tlf (0 2) 20 2 2 4 9 - 20 23 2 5
Abonn e m e nt kr . 80 , - pr. år fritt tils e ndt
V a nlig oppla g 1700 e k s pl.
Annon seav d eling :
Soelb erg Trykk A / S F ag pre sseav d elin ge n Øv re Slott sg t 12 , O s lo 1
Tlf. (0 2) 33 51 80
Annon se p rise r f ra 1/ 9- 75 : ½ sid e kr 1 200 ,½ » » 560 ,½ » » 660 , -
¼ » » 450 ,½ » » 230 , -
H e rtil k o mm er sa t s omko st n in ger
Kl is j eer e tt e r reg n ing
For s id ea nnon ser , f a r v er , bilag etc p å for es p ø rse l .
T r ykk : Soelb erg Trykk A / S
Oslo Samvirkelags bakeri's planer om å markedsføre et glutenfritt brød er nå blitt virkelighet. Brødet har nå vært i handelen vel 2 måneder, foreløpig bare i Oslo-området, men man
Dette tiltak er av stor sosial betydning for coeliaki-pasienter og andre som må leve på glutenfri kost , og man håper at omtalen i tidsskriftet nå vil gjøre riktig mange oppmerksom på denne mulighet til å hjelpe denne gruppe mennesker.
* Se ellers vår arti-kkel på side 442
Møllhausen ut av "Bakers" -kjeden
,,Monopol i bakeribransjen umulig"
Den betydelige sammenslutningen av bakerier i Oslo-området under navnet Bakers AIS knaker litt i sammenføyningen . Årsaken er i første rekke at en så stor partner som Møllhausen trakk seg ut for en tid siden. De bakerier som fremdeles holder sammen er Bratsberg, Olav H. Hoel, Erling Østby og H. Sørum. Ecko Bakerier på Kløfta var tidligere også med i samarbeidet.
- Vi løste oss ut av kjeden fordi det praktiske samarbeidet ble vanskelig, sier disponent Trygve Hanæs hos Møllhausen i en samtale med «Dagbladet». Det var ingen personlige uoverensstemmelser. Kjeden hadde alt i alt over 500 kunder å betjene hver dag. Da må distribusjonen virke godt, det blir også et spørsmål om nye markedsføringsme-
toder som kanskje ikke er så lett å samkjøre Rasjonaliseringen i produksjonen er meget omfattende nettopp i bakeribransjen og da fant vi i Møllhausen at det ble bedre for oss å stå alene. Vi angrer ikke.
- Kan slike kjeder føre til monopol ?
- Nei Ingen av de sammenslutningene vi har, betjener mer enn 20 prosent av kundekretsen.
- Men brødet? Blir det mer velsmakende?
- Ja, heldigvis. De nye metodene med tunnelovner, med bedre lokaler og frem for alt at det er fagfolk som steller med det i alle ledd, gjør at vi trygt kan si at vi har et deilig brød i Norge og med mange typer.
NY BRØDTYPE PÅ MARKEDET
Wilhelm Hoff lanserer "øllebrød"
TRONDHEIM
En ny type hu shol dningsbrød kommer i di'sse dager på markedet her i Tr ondheim. Som den første bakeribedrift i landet lanserer Wilhelm Hoff et brød bestå'ende av rug- og hvetemel og øl. Det nye brødet har derfor selvsagt fått navnet « øllebrød ».
De første 20 brødene ble tatt ut av ovnen midt i august og nå er man kommet opp i forventet produksjon , opplyser ba•ker Torleif Hoff. Brødene gikk ut -som smaksprøve t'il byens kolonialkjøpmen ,n i det de ble lansert.
I de i gen for ,de 20 -brødene ble det blandet 4,5 ,Hter øl, nemlig 2,6 liter br i gg, en liter pils og resten ekspo-rtøl, forteller Hoff som innrømmer at han er litt •skuffet over resultatet. - Det smakte ikke så mye øl av produktet -som jeg gjer-ne skulle
ønske, men det har jeg tenkt å rette på ved å bruke såkalt mørkt øl, bayer og bokkøl, sier Hoff Derimot merket mon seg en behagelig ettersmak - og med smør og ge,itost på vil brødet utvil somt smake fortreffelig
Den nye brødtypen vil bli noe dyrere, ca. kr. 3,20 pr. brød, mot kr. 3,00 for kneippbrød. Men øllebrødet 'holder ikke den sa•mme vekten som kneippbrødet. Det vei er nem1lig bare ca. 520 gram, mot 780 gram for kneippbrød
Baker Torleif Hoff forsikrer at man ikke trenger å være over 18 år fior å kunne kjøpe brødet. Alkoholen forsvinner nemlig under stekeprosessen. - Jeg har tro på ot dette brødet vi,I bli en suksess, sier Hoff, som legger til at byggmeisbrødet som ble lansert i fjor fortsatt er en popu •læ-r vare
Enmannsbedrift investerer
43.000 i nytt utstyr, får nå mer fri tid
LARVIK
- Hva er det som får en ba,ker med enmann •sbedrift ti I å investere 43.000 kroneri sitt bakeri, nå som monge bakere heller slår seg sammen og danner store « blokker » for å overleve i en beinhard konkurranse?
Det er baker Birger Gundersen i Greveveien som har tatt dette skrittet fullt ut, og som selger unna bakervarer som aldri før
- For det første blir jo hele arbeidsoperasjonen mer lettv i nt, og derved følger det viktigste : Jeg får mer fritid For ett er sikkert: skal man drive alene i våre dager, så må man « stå på »
- De bruker med andre ,ord overskuddet til å reinvestere i bedriften?
- Var det overskuddet De sa?
Nei, de't er nok banken som « eier » de nye ma -s,kinene, men jeg håper jo på å overta dem en gang, sier baker Gundersen med et glimt ,i øyet
- Hva er så alle disse maskinene godt for?
- Lar vi « alle » maskinene bli til tre stykker, så er altså den ene en deigdeler og den andre er e t transportbånd som bringer de ferdig oppdelte deigene frem til meg, som deretter manuelt legger dem i ovnene I tillegg hor jeg onsk,o.ffet meg et varme - og kjøleskap, der jeg kon oppbeva,re, sam't heve baksten
- De satser med andre ord på fremtiden?
- I min alder har man vel kanskje « denne fremtiden » bak seg, men jeg holder nok på i en 10 år til.
- Og da overtar barna?
Slik kan det • gJøres:
En god ting kan ikke gjentas for ofte, det har « Arne ' s i Stavanger » funnet ut. Plas sen for annonsen er også meget vel fundert
1øses ved Høyland _ Sandnes Sparebank og · bt::.. ske Creditbanks kontorer og tru.aler mot innlevering av obllga-øjonene med samtlige tilhørende ikke forfalte kuponger. Det betales ikke , renter · etter forfall. Restanser fra tidligere terminer: Litra C.: 1242 ·• 12({4. 13056/74 og 1306 " l2/74.
I Stavanger - • -..lP.styre
- Å nei. Ingen ov dem har hatt lys t, og ikke h-ar jeg truet dem heller.
- Men nå tar De kampen opp med « de store »
- Neida. Jeg ser ikke « de st:ore » som noen form for konkurronse. Det er alltid I-itt igjen til de små, og det håper jeg faktisk fremt iden også vil in 1nebære.
- Hva med nye pioner?
- Nei, nå får det være nok for denne gang. L-itt må man jo gjøre selv også!
Aluminium transportkasse
fra
NORDISK • ALUMINIUM
• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper
• Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk
Tykkelse 1,2 mm
Lokk til kassene - art. nr 591
Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud.
Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene , kombinert med lav vekt og stor styrke
i januar 1974 fraktutgift på 48 øre p r brød I januar 1975 var frakten d obbelt så stor, og det er klart at d ette er forhold som gjør a•t bakerne sl iter hardt.
Dette er et av de regnestykker b akermester RoH Hol m - formann i Nord-Norges Bakeri- og Kon ditorfo rening - -kunne legge frem for fo ren •ingens årsmøte da det i slutten a v august behandlet Regjeringens p r ispoHHkk - og hvor,dan ma•n skal p røve å takle den
PRISPOLITIKKEN VIKTIGSTE SAK
For ved siden av de vanlige årsmøtesakene som ble behandlet på å rsmøtet i Tr,omsø, så var prispolit ikken antakelig den v l ktigste saken Til stede på møtet var foruten 25 å rsmøtedeltakere, også representant er for BKLF, samt for Forenede Marg arinfabrikker og en æresgjest, nest oren blant norske bakere, F. Mort ens fra Bergen
Men t i lbake til bakermester Holms r egnestykker. - Han forteller til « Tromsø » at han for kort t i d siden o verhørte en samtale mellom to handlende damer på torget Den e ne klaget over hvor dyre brødene er blitt
- Jeg måtte blande meg inn i samta 1len selv om jeg ikke kjente damene, forteller Holm. Jeg måtte forelegge dem følgende regnstykke : Like før kri gen kostet et brød 45 øre, en kilo saltfisk 30-35 øre og et kilo ferskfisk 20-25 øre I dag koster saltfisken 12-13 kroner , ferskfisken 8 boner og brødet 3 kroner Men dersom 'brødet skulle ha fulgt utvikl i ngen, ville det ha kostet 18 kroner. Brød er nemlig billig!
Avisen fikk også anledn i ng til å spørre formannen i BKLF , bakermester Bjarne Landvik, Notodden, om dette med priser og fraktutgifter er et generelt problem?
- Når det gjelder frakt, ble de t for et par år siden foretatt en analyse Det viste seg da at utgiftene pr. brød lå på omkr i ng 50 ørevel og merke fra bakeri til kjøp m enn i nærheten. Når det gjelder bakerier som betjener øydistrikter og mer grisgrendte distrikter hvor det er langt Hl kjøpmennene - er si tuasjonen enda verre, forteller Landvik V ,i
har ny Vi g fått henvendelse til sentralsty r et fra en del vestlands-bakerier, men v i har ennå ikke fått drøftet hvordan vi ska I g ri pe denne saken an. Vestlandsbakerne mener vi bør ta kontakt med Stat og Regjering for å få slike •spørsmål løst, og jeg venter en lignende henvendelse fra de nord-norske bakerne etter dette møtet, sier Landvik
- Hvordan står egentlig de nordnorske bakerne i forhold t i l si n•e kolleger •sør i landet?
- - Det har jo vært v i st til at de nord-norske bakerne klarer å holde lavere priser enn oss sørpå Men jeg har rei st litt rundt, og jeg har sett årsa-ken ti,I at de klarer det.
Sørpå har vi gått så langt at v i har prøvd å få noenlunde ordnet a rbeidstid med 8 t imers dag Det betinger mer leiet hjelp, 109 følgelig må prisene gå opp Her nord ha r bakerne vært meget redde for å legge på prisene - og de klarer det ved å arbeide opp t i l 16 timer i døgnet i de mest ekstreme tilfelle. Vi sørpå er ikke enige i en sHk politikkmen det e r grunnen lite vi kan gjøre med det Vi har også dette med hjemmebaking å ta hensyn til -
blir brødet for dyrt - mister bakerne sine kunder, mener Landvik - Vi er også svært opptatt av dette med hjemmebaking , og hvordan vi skal klare å bli konkurransedyktige overfor sli k aktivitet, legger Rolf Holm ti-I.
- V,i kan ,selvfølgelig •ikke forby hjemmebaking - men vi kan gjøre våre tilbud så attraktive at folk heller kommer til oss. Og på dette området tror jeg det er mye ugjortderfor vil vi behandle også denne saken på årsmøtet. Blant annet viol større informasj on om bakervarer og mer variert tirlbud kunne gjøre baker i et eller bakervarer mer attraktivt
- Et annet problem vi etterhvert er blitt oppmerksom på, er at vi her i landet importerer bakervarer for ca. 80 mill. kroner årlig. I NordNorge alene importerer vi for omlag 10 mill. og spørsmålet vi må stil le oss , er hvordan vi skal ta opp konkurransen og få overta dette markedet. Det vi11 styrke lønmomheten i stor grad, •sier Holm Årsmøtet tok og,så for seg de nye varefaktareg ,lene og deltagerne fikk informasjoner om hvordan dis se ska I settes ut i praksis D
Slik giør våre amerikanske kolleger det
Reklamesjefene selv måtte ut og kjøre:
Kunder, konditorier, kafeer, kiosker og andre skrek etter brus og is i sommervarmen,
Reklamesjefer og salgssjefer ved mineralvannfabrikkene var vanskelige å få tak i her om dagen. De kjører brusbiler, opplyste sentralborddamene med nøkterne telefonstemmer. Det stress og kaos som hersket ved disse bedriftene lekker ikke ut av de kjølige telefonlinjer. Men i den leskende bransje var det virkelig rekordomsetning og voldsomt kjør. Det ble formelig ' laget og solgt mineralvann, øl og iskrem alt det remmer og tøy kunne holde. Sør for Trondheimm var kronår for dem som skulle sørge for å slokke vår tørste, het det blant annet i en reportasje -i « Dagbladet »
Salgssjef Knut Habberstad i Diplom-Is slår fas-t at denne gang slår salget alle rekorder :
- Men vi var virkelig hardt presset. lsbilene gikk fra syv om morgenen til 23 om kvelden alle ukens dager Folk skrek og hylte etter is, og det hendte dessverre at vi ikke klarte å holde unna. Vi hadde 30 biler i sving mot 18 ellers i sesongen, og selv reklamesjefen kjørte iskremrute om dagen. Det er klart vi er fornøyd, men ærlig talt så føltes det av og til som om Gjelleråsen landet på skuldrene våre. Vi klarte ikke å produsere fort nok, vi ,solgte fra l,ager og det mi•nket jo. Dessuten var det problemer med distribusjonen Selv på en søndag, da vanligvis alle butikker er lukket, kjørte vi ut is til
DRIKKE-
en engrospr i,s på 600.000 kroner Hver dag varmeperioden varte vil jeg tro at en iskremkjører leverte for ca 30 000 kroner i engross-pris.
Det er forresten blitt en lite misunnelsesverdig jobb Det sto jo tidligere en nimbus om iskremkjøreren som en fredens mann med en fin jobb, men da skulle man se våre folk i dagens arbeidssituasjon!
- Nei, vi er selvsagt glade for varmen og for det store salget, sier Habberstad, men skulle vi ha det slik alltid, sa vi nok opp jobben alle sammen
VOLDSOMT ARBEIDSPRESS
- Solen er vår beste selger, sier soussjef Christen Undrum ved Jarlsberg Mineralvann A / S. Vi har hatt stigning på enkeltprodukter fra 38 ¼ til 78 ¼ i sommer. Vi kjørte alt remmer og tøy kunne holde Å få distribuert varene var det s.Jørste problemet, men stort sett klarte vi det, takket være stor innsats av både våre folk og studenter som eks'trama nnskap. Det ble kjørt ut ca. 400.000 flasker pr. dag. Her ble jobbet i badebukse, og både reklamesjefen og salgssjefen var å finne bak •rattet i hver sin brusbil. Det tæret hardt på alle i firmaet. Det er ikke alle som var like blide, for bevares, skal man stå å lempe 1 2-15 tonn bruskasser hver dag i fjorten dager i trekk, kan det tære på humøret Et stort problem var mangelen på tomgods. Kundene leverte ikke tomflasker tilbake i butikkene i det tempo vi trengte dem • i produksjonen
BRUS-FEBER
Det er gøy med brus-feber, sier reklamesjef Pytte i Nora Fabrikker, selv om alt gikk på høygir og det var umåtelig mye å gjøre. En av de
helt varme ukene ble det kjørt u t 130 000 kasser mineralvann fra Nora, og alt disponibelt mannska p og alt rullende materiell var satt inn i distribusjonen. Og den gikk relativt bra, selv om det knirket og oppsto noen forsinkelser i det harde kjøret. Men kundene var svært så forståelsesfulle, sier Pytte Alle skjø nte jo at under slike forhold kan de t oppstå problemer Hele salgsavdelingen var i sving med biler og salgsruter, fra sjefen og nedover til all e som kunne unnværes i huset
ØL-FREDAG I HOVEDSTADEN
Informasjonssjef Jan Berggren ved Oslo-Bryggerienes Salgskontor opplyser at de tre Oslo-bryggeriene kjørte ut 2 mil I ioner li,ter øl på en eneste uke, og av dette kvantumet ble en halv million levert på en stakkars fredag.
- Det vi kan utlede av dette, er at det må ha vært helt unormal t varmt vær på denne fredagen og at Oslo-folk var kommet Hlbake fra ferien, sier Berggren
- Vi har ellers ingen direkte rekord å vise til, men det er klart a t omsetningen har vært meget høy Vi har heller ikke de distribusjonsproblemene som mineralvannfabrikkene kan få, i og med at vi ikke selger på bades trender, kiosker o 1.
VENDEPUNKT VED TRONDHEIM
Dempet tone og lite oppløfte,t stemning hos E. C. Dahls bryggeri i Trondheim. Salgsdistriktet rakk dessverre ikke lang t nok sør til å komme inn i største varmebølgen, og nordover var det bare elendighet med rene vinterstemningen. Nei, direktør Lysholm kunne dessverre ikke underskrive kollegenes glade rop: - Vi synes ikke sommeren ha r noe å rope hurra for, sier han De siste ukene har gitt en viss økning i salget, men tross dette viser vår t totale salg faktisk en nokså sterk nedgang. Det har vært en elendig juni måned og juli var heller ikke så bra, og nå er det vanskelig å ta igjen det man har mistet så tidlig i sesongen. Og så har vi altså salgsdistrik t i Nordland fylke - og det gjør jo ikke saken bedre i år da, sier de n betuttede direktør som bare får les e om bransjekollegenes ~tor-suksess i avisene. D
- KAMPEN FOREGÅR I BUTIKKEN
MODERNE ISKREMSALG SKAL FÅ EN MER MARKANT PROFIL
Diplom - Is er et felles varemerke for spiseis produsert og markedsført av de norske meieriers i1skremfabrikk1er som er lokalisert over hele landet : Diplom-Is A/ L i Oslo, Meierienes Fellesfabrikk i Brevik, Bergensmeieriet i Bergen, Østfoldmeierienes
Fabrikk i Rakkestad, A / L Iskrem i Trondheim, Harstad Meieri i Harstad, A / L Rogalandsmeieriet på Sola og Fauske Meieri i Fauske.
Gjennom samarbeidsorganer som Meierienes Iskremforening, blir folles markedsføringstiltak tilrettelagt og styrt
- Diplom-Is distribueres i dag til konditorier, kafeer, dagligvarekjøpmenn, kiosker, snackbarer, kafeer og restauranter. Man antar at Diplom-Is totalt sett har en markedsandel på ca 65 ¾,fortelleren talsmann for NMS til « B-K » s lesere.
- Totalkonsumet i Norge er regnet ut til ca. 28,2 liter spiseis pr. år, dvs ca. 7,2 liter pr. norsk « lekkermunn » Sammenlignet med gjennomsnitts-amerikaneren er dette likevel småtterier, for der « over » spiser folk 23 liter hvert år. Der er derfor mye å hente i Norge hvis vi tar mål av oss å konkurrere med amerikanske isvaner.
Basis for fornyelsen er en grafisk
omprofilering av alt som har med Diplom-Is å gjøre. I enhver varegruppes livsløp kommer man til et punkt hvor fornuftige markedsførere må ta opp til kritisk vurdering om vareprofilen er up to date Det er viktig at ens vare og merke manifesterer seg som et friskt og moderne kjøpssignal og tilbud i et butikkmiljø hvor kanskje tusen varesorter konkurrerer om oppmerksomhet og kjøpskraft.
Med det nye Dipfom-ls opplegget har is-sortene i fryseboksen fått en mer delikat og tidsmessig emballasje og presentasjon. Som det fremgår av illustrasjonene har vimpel-symbolet nå blitt et nytt aktivt element i merkeprofilen ved siden av DiplomIs logo og den kjente innarbeidede eskimopiken. Vimpelen er et markant og festlig dekorelement, det har også en klar funksjon, fordi vimpler i forskjellige fargekombinasjoner skiller Diplom - Is variantene lettvint fra hverandre.
Også små-is og spesial-is har etterhvert fått, eller vil få, det fornyede familiepreg Når vi ser hele frysedisken fylt opp av de mange Diplom-Is sortene, utgjør sortimentet et fargerikt, fristende skue som ventelig vil bidra til å øke is - omsetnin -
Diplom ruster opp med nytt , oktivt og salgsskopende fasadeutstyr, vimpler og papirkurver til konditorier , bakeriutsalg og kioske r. Frysedisken utstyres selvsagt ogs å med « nye s ignaler » Foruten iskrem i alle varianter kan du også plassere en del av dine egne weekend-produkter he r i disken
gen i det enkelte konditqri eller bakeriutsalg
Ved hjelp av iøynefallende ski lting ved frysedisken og effektiv merking i rødt og gult på diskens sidefelter, markerer frysedisken seg langt bedre som kundemagnet og utsalgsstedets i5kremmarked I aksjonsperioder e, også det a ktuelle displaymateri ell preget av den nye merkeprofil, se f eks. tilbudsplakaten fra årets no'vembersalg. Utenfor butikker eller kiosker stilles permanent utstyr til rådighet - som fasadevimpl er, papirkurver og noen steder lysskilt.
BRØD PÅ BOKS
En av de mange prøvepakninger Noblikk-Sannem's Sentrallaboratorium har satt i gang er pakking av graham og loff på innvendig lakkert blikkemballasje Produktet blir så varmebehandlet Foreløpig har forsøkene hatt et positivt utfall og det kan senere komme på tale også å prøvepakke andre varianter.
r for merkin næringsmidle
Med visse unntak omfatter m erk1 forskriftene alle næringsmi d le r som frembys til salg, ferdig pa kkE med største pakningsdime nsj o n (høyde, lengde, bredde elle r diameter) 5 cm eller mer, og som veier netto under 51 kg.
Effektivt og økonomisk ka n Du løse produktmerkingen etter de nye forskriftene med den selvklebende Avery-etiketten.
Dette er hva forskriftene krever spesifisert på de aktuelle produkter:
1
2
3
Navn, eventuelt firmanavn, og adresse på den som har produsert, importert og/eller pakket varen, og/eller navn og adresse på den for hvis regning dette er gjort, herunder i hvilken egenskap navnet er oppført.
Næringsmiddelets nettovekt eller nettovolum på pakketidspunktet skal angis.
Næringsmiddelets r,avn skal angis ved alminnelig kjent' betegnelse. Departementet avgjør i tvilstilfelle hva som kan nyttes som navn. X
Klipp ut slippen, og send den til oss.
4
5
Næringsmiddlets sammensetning skal angis i fallende orden etter inngående vekt av de bestanddeler som er til stede i det ferdige produkt.
Næringsmiddelets holdbarhet skal angis ved siste forbruksdag når næringsmiddelet ved oppbevaring på foreskrevet måte og i uåpnet pakning blir merkbart kvalitetsforringet. Siste forbruksdag skal angis ved dag, måned og år. Er næringsmiddelet holdbart lenger enn 12 uker, kan siste forbruksdag angis ved måned og årstall.
Vennligst ring meg for nærmere informasjon. Navn
Jeg ønsker besøk av den lokale Avery - representant. Firma
Vennligst send meg Deres informasjonsfolder om Adresse
Avery's systemer.
Postadresse
Asmund Rabben i Agdenes baker
,,KA YRINGENE FRA MØLMBUKT"
- Oppskriften er ikke hemmelig, det er mel, vann, salt ag smør, ag så må en steke og tørke dem skikkelig da. Det er Åsmund Rabben i Mølnbukt som innvier oss i oppskriften på kneippkavringene sine. Han produserer adskillige tusen slike i bakeriet i Ytre Agdenes.
« Vår spesialitet kneippkavringer > sto det å •lese i en beskjeden annonse fra Rabben, ag siden vi var på de kanter, stakk vi innom ,ba 'keriet i Mølnbukt. Ved første øyekast ser det ut til å være en vanlig la ndsens buti>kk, ,men ved nærmere bekjentskap dukker del opp boller, wienerbrød og ikke minst kneippkavring, heter det i en reportasje i A~beider-Avisa.
Produksjonen foregår i rommet rett bak forretningen, her går det med kilovis med mel og bakeringredienser. - Ja, vi lager et par tusen kavr,nger i slengen, etterspørselen er stor og vi må lage alt vi makter, kon ba~er Rabben fo,telle.
Kavringene sendes rundt i hele Trøndelag, kan ,skje spesielt •i kydstrøkene. Bakeriet i Mølnbukt leverer også til grossist og de kavringene blir spredt rundt om i hele landet. - Vi hørte nettopp om noen som hadde selt kavringene våre tilsalgs i Glom •
NORSKE ISKJEKS
OVER HELE EUROPA
DRAMMEN
Med en produksjon på mer enn 140 millioner iskjeks i 1973 markerer Ca-No A/ S i Drammen seg sam ledende produsent i Europa av den såkalte krone-is-kjeks. Firmaet inngår som et datterselskap av det amerikanske konsern Drumstick i Columbus, Ohio, som i\ien har fabrikker over hele kloden. Av ~@se har Co - No A/ S den absolutt største ~reduksjon. Bortsett fra at man dekker en stor del av del norske marked far iskjeks, rep,esenterer mer enn 85 % eksport, med Østlrrike, Finland, Danmark, Tyskland , Belgia, Sverige og Italia som avtagere
I I tillegg til kjeks er man også sterkt engasjert i salg av foliekremmerhus og annen iskrememballosje til iskremfabrikker Også disse blir eksportert.
'7 Co-No A/ S har siden starten for ca 2 år si~en ekspandert hurtig med 85 ansatte regner man med en omsetning i 1 973 på ca 14 mill. kroner. Man tar i disse dager i bruk et nybygg p6 6500 kvm i lier Dette med'fører øket rasjonalisering av driften, idet ,nan også legger opp til en mer effektiv proQ_,uksjonslinje ved å ta i bruk helautomatiske pakkemaskiner.
Firmaets produkter er i dag inne på alle markeder i Vest-Europa, og man forbereder seg nå på eksportfremstøt i endel øst - europeiske land.
fjord, forteller fru Olga Rabben, som er meda~beider i bakeriet
«FLATE UNDER»
I 25 år har de drevet bakeriet i Mølnbukt, utallige er de brød ag l«a ker som her har ,blitt til Kavringer har de ,laget hele tiden, men det er først i de siste ti år at produksjonen har vært stor
- Jeg tror folk spiser mer grovbrød og grove kavringer nå enn før. Det er i hvert fall blitt mye større elter>pørsel med årene, forteller Rabben og viser oss brev.bunken med bestillin ger.
Særlig et brev fro en Oslo-da-me falt vi for: « Vi likte så godt Deres kavringer, vil De sende oss 300, helst slike som er flate under» , slo det i brevet.
- Ja, du vet , da var det bare 6 sette i gang bakinga do, vi la en plate opp6 kav,ringene slik at de ble flate på begge sider, ler bakeren.
Han er akkurat i full sving med en stor t6rnkake, det s kal være bryllup •i Agdenes til helgen og kake fra Rabben i Møln,bukt m6 til.
- Vi har van'lige bakervarer ogs6, ka,v-
ringene er nå likesom noe ekstra det De fire første dagene i uken konsentrerer vi oss om dem ved siden av vanlige varer selvsagt, ellers går det p6 brød, boller og wienerbrød Spesielt det siste g6r det mye a ,v i sommertiden, mange turister stopper for å kjøpe ferskt bakverk.
- Hva er hemmeligheten med kavringene dine?
- Nei, det vet jeg sannelig i~ke, vi bare lager dem som vi alltid har gjort. Først vanlig •bolledeig med grovmel, s6 -steking , elter det deler vi dem i to og til slutt skal de tørke for åpen ovn, forteller Robben og viser oss et brett med nylørkede kavringer , gulbrune og fristende og med en eiendommelig lyd.
- De skal knirke, kavrin-ger som er helt tørre knirker n6r de blir avkjølt, det betyr at de er ferdige, blir vi forklart.
Åsmund Rabben fortell~r til slutt at han ik ke satser på storproduJ<sjon. Avsetning hadde det sikkert ikke blitt noe pro.blem med, alt som bakes blir solgt. Men, det er ikke sikkert « V6r spesfolitet kneippkavringer » ville bli det somme som de ble maskinelt framstilt p6 samlebånd
BLØTKAKE-FEST I TRONDHEIM
Norges antagelig lengste bløtkakebord - bortimot 100 meter etter øyemål var det de forretningsdrivende i Nordre gate i Trondheim her en dag i august vartet opp med midt i den myldrende bytrafikk - i anledning ettårsdagen for den festlige og populære gågate i byens sentrum
Og her kunne hvem som helst slå seg ned far en stakket stund, om de font en ledig plass, og nyte en kopp deilig kaffe med bløtkake og feiende musikk til. ( 100 bløtkaker gikk unna i en fei - og gratis is var det til alle de smål) Og den sørgelige inflasjon til tross, denne lille gledesstund på bytur,en kostet bare den ringe sum av kr 1,-, som attpålill slett ikke havnet i butikkenes kassaapparater , men gikk til et veldedig farmål, nærmere bestemt arbeidet far de psoriasis-lidende Et eksempel til etterfølgende - for det er vel snart andre gågater her i landet som kon feire bursda'? K. A T
FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke) - tekstiler, undertøy , duker , skjorterbakerivarer , brød, muffins , småkakersjokolade - hygieniske artikler, ja kort sagt alle stykkprodukter
Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX maskinprogram
Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige.
FILUTEX
Formatområde: Det kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm , maks foliebredde 700 mm. Maskinen kan utstyres med utstansningsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasningsutstyr og krympetunnel.
Anvendelsesområdet er derfor stort.
FILUTEX i den diskontinuerlig arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser/ min , den kontinuerlig arbeidende 6-150 poser/ min
Alle sveisbare folier inkl. polyetylen kan benyttes
Exportor : Transportmasch ine n Export-Impo rt Volkseigener Aussenhandelsbetr i eb 108 Berlin DDR Joh Dieckmannstr 11-13
Vi viser deler av vårt program på LFM -75 i Leipzig, hall 1 og på lnterpack -75 i Di.isseldorf, hall 10
Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data
- TRANSPORT OG DISTRIBUSJON
DISTRIBUSJONSFUNKSJONEN
ER AV STØRSTE VIKTIGHET FOR DAGENS BAKEROG KONDITORBEDRIFTER
DEL 2
Av Petter Nordstrøm, Transportøkonomisk Institutt
1. del av den viktige artikkel finner De i oktober-nr. av BK .
KAPASITETSUTNYTTELSEN OG EFFEKTIVITETEN
Effektiviteten i baker i enes dist ribusjon,sapparat er svært variable fra bedrift t i l bedrift Det kan være hensiktsmessig å vurdere minst 3 sider ved distribusjonen :
Det fysi•s ke distribusj -on,sapparat, utkjøringen og utsalgene
Administrasjonen av distribusjonen, ekspedisjonen
De grunnleggende forhold for distribusjonen, bedriftspolitikk
Utgjøringen til forretn i nger og institusjoner er et hovedelement i distribusjonen ,i de fleste baker i er. I de minste baker :er ser denne delen av distribusjonen stort set-t ut t :,( å være effektiv etter forholdene. Det er ofte samme personell som først produserer bakervarene og så distribuerer disse. Dette gir en hensiktsmessig anvendelse av persone l,let over dagen for denne gruppen bakerier. Bedriften har vanligvis en varebil eller stasjonsbil som er i bruk noen få timer og dekker derved transportbehovet På grunn av produksjonsvolumet blir kapasitetsutnyttelsen over dagen ofte liten. Ved økende omsetn i ng kommer flere distribusjons biler til og derved
øker valgmulighetene. Ba ker i er av midlere størrelse har ofte problemer med kapasitetsutnyttelse og effektivitet. Man har ofte for mange b i ler og sjåfører til å kunne utnytte disse effektivt. De starter ofte med halvt lass og kjører en tur om dagen, og effektiv it eten blir deretter. Her spilder bedriftens serv i ceopp•legg en stor rolle, f eks et morgenbesøk t i l hver kunde. Andre klarer å holde bilantaMet såpa •ss nede at hver enkeH bil få en tilfredsstillende utnytte lse. Enkelte bedri fter har i den senere tid begynt å benytte le :evogner noen få timer or.i morgenen for å komme bedre ut
De større baker: ene har uten tvil de beste muligheter til å få en effektiv utkjøring. Noen bedr i fter har klart å utnytte d i sse mulighetene i betydel i g grad, mens andre driver transporten på samme måte som baker i er av midlere størrelse. Også blant store bakerier merker man
EN TENDENS TIL Å SETTE BORT
EN DEL AV TRANSPORTEN TIL FREMMEDE
Til dels setter man bort en størr e leveringsrute til en privat transportør. Dette synes å ha en gunsti,g virkning på effektiviteten
Et eget utsalg i tilknytn i ng ti ,( ba-
keriet er ofte rasjonelt Man kan disponere personellet i utsalget og den øvrige ekspedisjon felles i en viss grad Egne utsalg på annet sted enn bakeriet står vesentlig vanskeligere. Forutsatt at hvert enkelt utsalg kan oppnå tilstrekkelig høy omsetn i ng, må også disse utsalg være et effekt:vt supplement til di,stribusjonsapparatet. De øker den tota l e omsetn i ng samtid i g som bakeriet oppnår en høyere pris for s: ne varer Ekspedisjon og administrasjo-n av distribusjonen er en forholdsvis stor oppgave i et bakeri. Kostnadene knyttet til dis,se akt i vlteter er ofte meget betydel i ge. Et effektivt kjøreopplegg er ikke nok ti'I å sikre en rasjonell d i stribusjon. Flere ting tyder på at det først og fremst er et effekt i vt e k spedisjonsopplegg i bakeriet som gir god total effekt i v it et innen d is tribusjonen Eksped i sjonen s lokaler og beliggenhet i eldre bebyggelse begrenser i flere tilfeller mul i ghetene for rasjonell drift. Utforming av distr i busjonsopplegget i et bakeri påvirkes i stor grad av de ytre forhold man arbe i der under, samt av bakeriets politikk med hensyn til service, etc. Det lokale forbrukermarked, kundestruktur s,om f.eks. butikkstørrelse, antall leveringsbesøk hos hver kunde, ferskt
B spesialisten i krydder
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00
brød til hver butikk ved dagens åpni•ng er eksempler på forhold som påvirker bakeriets mulighet til å utforme en effektiv distribusjon.
Mange ba kerier burde forsøke å analysere flere sider ved sin egen distribusjon i sammen 'heng. Man kan se flere tiHeMer hvor virkningen av et godt delopplegg går tapt ved at andre sider ved opplegget ikke har fulgt tilsvarende med i utviklingen.
NÅVÆRENDE STRUKTUR INNEN DISTRIBUSJONEN
Distribusjonen synes å være noe annerledes i små bakerier med netto årsomsetning opp til 0,6 mill. kroner enn i de støne.
Små ba kerier har gjerne henimot halvparten av •Omsetningen gjennom eget utsalg i bakeriet og kjører ut resten av varemengden til butikker etc , forholdv is nær bakeriet. Salgskostnadene legger derved beslag på en større del av omsetningen enn i de større -bakerier, men forholdet mellom salgskostnader og omsetning gjennom egne utsalg er litt gunstigere for små bakerier enn for andre bakerier.
Kostnadene ved eksp edisjon og utkjøring er derimot betydel ig lavere i små bakerier enni større, knapt halvparten i forhold til utkjørt omsetning. Dette skyldes først og fremst den enkle ekspedisjon man kan benytte under små forhold, selv om noe også skriver seg fra manglende kostnadsdifferensiering grunnlagsmateriafot.
NETTORESULTATET ER VESENTLIG
BEDRE I DE MINSTE BAKERIENE
delvi,s på grunn av stor arbeidsinnsats fra eieren. En annen hovedårsak er effek~iv distribusjon og relativt stor omsetning gien nom eqne uts alg som gir høyere salgspri s i bakeriet.
Bakerier med over 0,6 mill. kroner i årsomsetning har en onnen fordeling på distribusjon,skanaler enn de min•dre bedrifter Meng.den av bakervarer fordeler seg med 1/, po egne ut.salq og 2h på annen distribusion. Direkte salgsk ostnader i forhold til omsetn:ng giennom eqne utsalg er litt høyere her enn i ele minste bakerier, forholdstall 1 til 3,6 her mot 1 til 3,9 for små ba kerier. Den øvrige di stribusjon er kostbar for middel s store og større bakerier. Direkte kostnader ved ekspedisjon
og utkjøring i forhold til netto omsetning øker noe med økende bedriftsstørrelse. De't er sær-lig ekspedisjonen som har en tendens til å bli omfattende for større baker i er. Den mer effektive utkjør i ng er ikke tilstrekkeli •g til å kompensere økn:nken i andre kostnader ved distrirbusjonen.
DET ER VANSKELIG Å PÅVISE
STORBEDRIFTSFORDELER I DET FORELIGGENDE MATERIALET
snarere tvert om, idet små baker i er viser gunst i gere økonomiske resultater enn større. Ser man på regnskapssammendragene har små bakerier samme salgskostnader, lavere direkte kostnader til ekspedisjon og utkjøring og også lavere totale distribusjonskostnader enn de større, selv om de små oppviser noe høyere kostnader under gruppen administrasjon og felleskostnader På toppen av det hele kommer små bakerier også ut med lavere tilvirkning skostna der i forhold til omsetningen
Det INle bakeri har stort sett funnet sin form etter dagens forhold Midlere og større bakerier er for en stor del ikke kommet like langt i sin tilpasning. På den ctnnen side kan disse muHgens ha bedre sianser under morgendagens forhold Bakerier som spesialiserer sin virksomhet synes å vokse raskest, f. eks. ved å satse på tilvirkn i ng og distribusjon av brød i stor skala.
FREM Tl DSPERSPEKTIVER
Med utgangspunkt i dagens s:tuasjon antas til dels store strukturforandri(lfjer å finne sted i fremtiden. Bransien er i dag preget av en småbedrift.sstruktur som har sin vesentlige årsak i to forhold Det ene er bakerifovens arbeidstidsbestemmelse, det andre er konsumentens krav t i l ferske brødvarer.
Konsumentens preferanser for ferskt brød utqiør et h i•nder mot en utv: d:nq av markedsområdet og dermed utv i klingen mot <tordrift oq de fordeler det kan 1"1edf.,,re. Danens teknolog iske utv i kEnq vil fremhr i nge metoder som vil øke holdbarheten av produktene Her kan nevnes mua,qhindrende J"'l i ddel. u li ke steriliserinasemtoder, forbecfri ng av emballasien Denne utvikl i•ng vil muliggi1>1re distri busjon over et større område enn hva som er tilfelle i dag
Befolkningsstrukturen har for di-
stribusjonen avgjørende betydn : ng
Tendensen de siste årene har gått mot konsentrasjon i større sentra
Dete er imidlertid en utvikling som mange vil endre på. Myndighetene setter også sterkt inn på å oppretholde bo sett : ngen i utkantstrøkene, og støttetiltak til bedrifter som betjener utkantstrøk, kan være aktuelt.
Om man nå dithen at bo settingsmønstret opprettholdes, vil dette få klare distribusjonsmess i ge følger med større distribusjons-område o g spredtliggende kunder, kontra bet'ening av de store befolkn ' ngssentra.
Som et resultat av befolkn i ngskonsentrasjonen, har strukturen i dagligvarebransjen også forandret seg i retn i ng av færre, men større forretninger Dette får ofte negative følger for de mindre bakeriene som ikke har kapasitet til å forsyne disse storbutikkene. Dette kan være en av årsakene til den relativt store bedriftsnedleggelsen man har hatt i baker- og kondit orbransjen de senere årene. Tendensen vil sannsynligvis fortsette
FREMTIDENS L!LLE BAKERI VIL
HA ET DISTRIBUSJONSOPPLEGG
OMLAG SOM DE SMÅ I DAG
Det vil si et ut salg ved baker i et omegnen. Baker i et vil trolia ikke og utkjøring av varer til butikker i bake de mest vanlige brød, men kanskie en,kelte egne typer. Vanlige brød kjøpes fra et større bakeri for videresalg sammen med egne produkter, eventuelt går denne type brød ut av varesortimentet i det lille bakeri.
Mange av dagens middels store bakerier må forventes å få meget store vanskeligheter med kostnadsøkninqen. De fleste vanf:ge brødbakerier vil sannsynliqvis måtte begrense vare <ort i rientet ganske betydelig i forhold til i dag og spes i alisere seq på noen få var i anter. Distribusionskostnadene og kanskie også tilvirkn ' ngskostna dene vil ul"1ul:gqiøre da11en< sorfrnent<hreclde Det enkelte bakeri vi•I bli betydelig større enn i dag.
MA"lr,E ~tAP.lns:ni: RA"E" 1F.~ VIL T~OL't; MATTE VF.l r.E EMTF.N Å BL' VA"''L'm: f\A'<Fn•i:~ ELL'-:R SATt;E PÅ KONDITO~VARER
De interne forhold i bake ri et vil måtte giennomqå en betydel i g tilpasning. Rasjonelle opplegg må ut-
Fem år er gått siden den første Bedford CF så dagens lys på markedet. I mellomtiden har bilen gjennomgått et knallhardt program på et av Europas hardeste testsentre. Rundt 700 mill. kroner er investert i GM's Millbrookbane - en prøvebane der bare det sterkeste overlever. Der testkjørere og teknikere er i full sving døgnet rundt for å presse frem og forbedre eventuelle svakheter. Etter flere års hardkjøring på denne banen har vi bygget opp den nye Bedford CF. Bitfor bit.
Velkommen inn til en prøvetur hos oss og bli overbevist: 1 ALTA: Ma sk inforretningen A/S . ARENDAL: A/S Bil. ASKER OG BÆRUM: A/S Sørensen og Balchen, avd. Billingstad. ASKIM : A/\frfr Askim. BARDU: Bardu Auto A/S. BERGEN: J. 0. J æger. BODØ : 0.
Fure A/S. BRANDBU: Brænden Auto A/S. BRØNNOY S
Edmund Sande A/S. DAL: Romerike Motor A/S . DRAMMEN: Automobilkompaniet A/S. ELVERUM: A/S Elverum Bilsalg . FLEKKE FJO RI Axelsens Auto A/ S. FREDRIKSTAD : Stangeland Auto A/S. GJØVIK: Topp Auto A/S. HALDEN: H. Thanstrøm A/S. HAMAR : Oustad b~' Verksted A/ S. HAMMERFEST: A/S Roy Rønquist. HARSTAD: Harstad Bilsalg A/S. HAUGESUND : Tinney Rasmussen A/ S. HØNE F G' Brødrene Østvold A/S. KIRKENES : Bilrek. - Bjorn Rist & Co. KJELLER: Kjeller Bil A/S. KONGSBERG: Halvor Sælebakke & Co. ~ q Nk ; VINGER : Alf Lundgrenn A/S. KRISTIANSANDS.: Ole A. Iglebæk AJS. KRISTIANSUND N.: A/S Autoservice. LARVIK: A/S Bilk11 ruk e
Varero mmet i Bedford CF er konstruert for å gjøre lasting og lossing så lett som mu li g Dørene bak har fire låsepunkter, og kan åpnes i 180 ° vinkel. Effektiv bre dd e blir da 122 cm, mens sidedoren mål er 91 cm. Alle d orene har kraftige gu mm ipakninger. Som navnet forteller, har Bedford CF 1100 nyttelast på 1100 kg , og et volum på 5,2 m3 Tilsvarende tall fo r 1300 og 1800 modellen er 7,1 m3 og 7,0m 3 •
I førerhuset er det god plass til tre (i dieselutgaven er det to plasser) En skikkelig polstring i tak og sider reduserer støynivået til et minimum . Armhvilerne er hensiktsmessig plassert. Og nok et pluss for den som legger vekt på kjørekomfort: Fordi ingen sjåforer er like, kan førerstolen reguleres tre veier Instrumentpanelet er oversiktlig og lett å betjene.
For å gj øre inn- og utstigning så lettvint som mulig, er den nye Bedford CF utstyrt med et ekstra innvendig stigtrinn. Sikkerhetssonen i fronten gjør at sjåfør og hjelpemann ikke sitter så utsatt til. Men benytt allikevel sikkerhetsselenei CF'en er det seler til alle.
Mot et rimelig tillegg i prisen, leveres Be dfo rd CF med automatgir. En kjærkomme n avlastning for yrkessjåforen, og et øko nomisk pluss fordi giringen skjer ved rikt ig turtall og motorbelastning. Man
· unn går unødig motorslitasje og clutchPro bl emer. Stor vindusflate gir godt utsyn , Elektrisk vindusspyler.
Servobremsene på den nye Bedford CF er myke, behagelige og driftssikre - noe som er helt nødvendig for en transporter med så kraftig motor. I tillegg er 1100 og 1300 modellene utstyrt med radialdekk. Uavhengig forhjulsoppheng og pre s is tannstangstyring gjør den nye CF'en lettkjørt som en personbil. Og med en svingradius på bare 5,2 meter tar den innersvingen på de fleste. Svingradius for 1300 og 1800 modellen er 6,1 m.
Den kraftige 2,3 liters motoren utvikler 80 hk (DIN), og har en trekkraft som ligger et hakk over konkurrentenes: 16,9 kpm ved 1700 omdreininger forteller sitt om smidighet og ak selera sjonsstyrke. Alle bensindrevne modeller leveres med fullsynkroniserte girkasser og går på lavoktan bensin. Som nevnt leveres også Bedford CF med dieselmotor. Kort sagt en transporter sjåføren vet å sette pris på.
S. MO : Bilhuset. MOLDE : Wiigma skin A/S . MOSS: Moss Bil-Vulkan, A. E. Jonss on. NARVIK : Narvik Aut o A/ S. NOTODDEN: A. N.
emark A/ S OSLO: A/ S Chrico. PORSGRUNN: A. N. Funnemarks Aut omobilforr A/S. SANDEFJORD: Sandefjord Bilcentral A/S.
DNES: Sven Kvia SARPSBORG : A/S Østlandsk Auto. SANDNESSJØEN : Sandnessjøen Auto A/ S. SKARNES: G. Løkkens Autoverksted . SKI: Ski Automobilforretning . STAVANGER: Thorleif Sunde Aksjeselskap. STRAUMSJØEN: Karl Strømme & Co. TROMSØ: BangBil A/S. TRONDHEIM : A/S Anco. TØNSBERG: Jøntvedts Auto A/S. VADSØ : Leif Haldorsen. AL : Al Bilverksted. ALESUND: Karl "'Q!enA/S.
vikles for de forh -old det enkelte bakeri arbeider under. Særl-ig må ekspedi,sjonen bl-i enklere og mindre arbeidskrevende enn det man finner i de fleste bakerier i dag. Effektiv distribusjon betinger g od samordning mellom de enkelte aktiviteter som f eks bestilling, ekspedisjon og utkjøring. Administrasjonen av den totale distribusjon blir så ledes en sentral sak i dette bildet.
Varehåndterin-g på de forskjeUige stadier i distriibusjonen slik den er i dag vil bli for kostbar Man må forsøke å håndtere noe større « enhetslaster » AMerede i pr oduksjonen må en stor del av varene pakkes i standardpakker av et eller annet slag. Det kan være kurver, kartonger etc med et fast antall av en vare som går ubrudt frem til kunden. Mye av dagens opptelling og pakking på den enkelte ordre må bort.
AKTUELLE TILTAK
Generelt må alle srder vec'I distribusjonen kontinuerlig bearbeides. De vlike sider ved saken henger så nær sammen, og påvirker hverandre gjensidig, at man hele tiden må ha helheten for øyet Man har ,å gjøre med et system som må holdes best mulig fu.nksjonsdyktig til rimelige kostnader Det fremstår derfor ikke noen få enkeltt i lta k som kan løse distribusjonens problemer Her skal trekkes frem kun enkelte områder som bør vies 'spesiell oppmerksomhet fra det en keite ba keri !
1 . Oppfølging og styri ng av distribusjonen i det enkelte bakeri. Dette beskrives grovt i tre punkter :
KVALITET
Den tørre so mmeren har gitt norsk hvete en 1såpass god kvalitet, at en langt større del vil kunne bedømmes som matkorn enn i fj,or. Av den hittil avregnede hvetehøsten (pr. 19. 9. ca. 20.000 tonn), er en meget sto r del gått ~il møllene.
a) Det enkelte bakeri må avklare hovedstrukturen i si ne distribusjons kostnader. Hvi1lken ko-stnodsoppdeling er mest praktisk ut fra driftsforhold og arbeidsdeling i bakeriet?' Hvor meget teller de enkelte kos-tna,der og hvHke av d i sse er viktige å følge opp og søke å styre?
b) Oppnådd resultat av distribusjonen må vurderes Det enkelte bakeri avklarer hvilke forho ld / sammenhenger som gir et bi,lde av hvor godt distribusjonen er drevet.
c) Innføre en enkel kvartalsvis oppfølging av ko,stnader og produktivitet Oppfølgingen baseres på grove foreløpi ge regn s-kapsta II, en kle statistikker over produksjon og distribusjon, samt overslagsmessige beregninger
2. Det enkelte bakeri må vurdere sitt fremtidige varesortiment med sikte på vesentl i g reduksjon. Dagens omfattende sortiment hos de fleste v i l bli f.or stor økonomis k bela stning Samarbeid mellom bakerier om samordning av sortimentet bør forsøkes
3. Leveringsruter må dekke praktisk talt alle leveranser Suppleringsleveranser må søkes redusert. Mulighetene for ruteleveranser på fjernere områder bearbe ides bevisst.
Selve utkjøringen må p,Janlegges og avpasses bedre enn i dag. den enkelte leveringsrute må legg i,; s opp slik at man får 'til-
Kornforretningens analyser viser at melet ligger på ,omtrentlig samme proteinmengde som i fjor, mens proteinkvaliteten er ,betydelig bedre. Kornet som er kommet inn, har dessuten en så la v vannmengde at spiring meget sjelden ka,n ha funnet sted. Det må antas at møMene vil benytte 10-15 ¼ norsk hvete i sine hveteblandinger.
En meget stor del av blandi1ngene består av svensk, og noen ganger også finsk hv,ete. VanligVlis skiller ikke kvali,teten herfra 'seg vesentlig ut fra den norske hveten. Det er ingenting som tyder på at den gjør det i år.
Den resterende del 1av møllenes
strekkelig god fylling av den aktuelle varebil. I den grad størrelsen av omsetningen tiHater bør leveringsrutene sø•kes tilpasset de større typer varebiler. Antall bHer må h,ol des •så lavt at man får rimelig belegging av personellet i di stribusjonen
4. Det må arbeides energisk for enkle og effektive opplegg for ordrebeha ndling med bestill-i ng / ordremo'ttak, ekspedisjon med uttel,ling / pakking, samt fakt tir ering og kundeoppgjør. Bakeriet må arbeide systematisk med større standardpakninger og hensiktsmessig transportembalilasje for å forenkle håndtering og distribu-sjon.
5. Anvendelse av personellet som den mest kos bare ressurs i nnen distribusjonen må plan legges og tilrettelegges mer systematisk Man må sø ke en fleksibel arbe i dsdeling slik at medarbeiderne kan få brukt 'hele arbeidsdagen produktivt.
AVSLUTNING
Innen distribusjon og transport er det et klart behov for atskiHig analyse og bearbeiding utover det som er gjort i tidll1igere nevnte rapport Analysearbeid og u tvikling bør fortsette såvel på bransjebasis som innen den enkelte bedrift. Det er ønskelig at man mer i nngående analyserer og bearbeider enkelte praktiske bedriftstilfeller enn hva som er gjort i denne ra'pporten
PETTER NORDSTRØM D
bl andinger er « sterke » hvetetyper fra USA eller Kanada. Med «sterke » menes hvete med mye og godt protein, som egner seg ypperlig til bak,ing
Kvaliteten på di sse hvetetypene skiMer seg i,kke ut fra tidligere år. Møllene lager sine hveteblandinger etter anbefaling fra Statens Kornforretning, slik det er antydet oven.for. Melkvaliteten foa møllene må utfra dette forventes å være like jevn og god som tidligere år.
Med hilsen
Statens Kornforretning
Laboratoriet
Kjell M. Fjell
Hv a er da mer
na turlig enn å
i n v estere noe av de tte i nye og ra sjonelle maskiner?
Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet . Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid. ENEFORHANDLER Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
utnyttelse av avfall fra matproduksjon og -konsum
V ÅR BRANSJES HØYE RETURPROSENT
BØR
BETINGE BEDRE LØSNINGER
Utredningen om Norges ressurssituasjon har rettet søkelyset mot den norske selvforsyningsgrad for matvarer Det er likeledes undersøkt hvordan utnyttelse av avfall og biprodukter fra norsk matproduksjon og -konsum kan bidra til å øke vår selvforsyningsgrad av mat.
Materialstrømmen av et utvalg matvarer er kartlagt fra produsent frem til forbrukeren På denne måten får vi et bilde avå hvordan disse ressursene er utnyttet. Materialstrømanalyser gir også et godt grunnlag for beregning av innhold av de forskjellige næringsstoffer i matvarer, og er derfor av stor in-
Korn
Import 383928
Handels- 1050 møller 114459 ( brutto)
teresse fra et ernæringssynspunkt Arbeidet er utført som et ledd i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds Utvalg for Fast Avfalls forskningsprogram og grunnlaget i denne rapporten er hentet fra statistiske oppgaver fra slakteri- og meieribransjen, Statens Kornforretning og samtaler med en rekke folk i næringene som er berørt i undersøkelsene De matvarer som er undersøkt på denne måte er meieriprodukter, kjøttvarer og matkorn
NÅR DET GJELDER MATKORN, inneholder rapporten en mengde meget interessante opplysninger. Her
refereres noen av disse : Det slås fast at matkorn er vår største enkelt matenergikilde, og dekker 22,76 ¼ av vårt energibehov. I 1974 dekket vi 7,5 ¼ av vårt matkornforbruk med eget matkorn. I 1973 ble praktisk talt alt vårt matkorn importert.
Figur 1 viser en oversikt over foredlings- og distribusjonstrinnene for matkorn i 1973 Mengdene er angitt i tonn, men man må være oppmerksom på at noen tall er angitt som tonn korn, andre som tonn mel. Når det gjelder avfall blir det opplyst at svenske undersøkelser viser at ved
Nettoimp (mel,etc
Bygdemøllene
Havre- • møllene
Universal RE22 Piskemaskin
med 60/30 I kieler i rustfritt stål
• Nå med 3 motorhastig heter uten gear.
• Oljeomløp med oljepumpe.
• Automatisk heving og senking av kjelene.
• Uttak for ti Isatsappa rater.
• Kjelevogn.
• Signallampe lyser når maskinen er startet.
• Stor trekkraft.
• 2 HK motor.
Tross alle disse fordeler er prisen bare kr. 9 800,- + moms
Vi kan også ta Deres gamle piskemaskin i innbytte
ETABL. 1883
SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
baking av ett tonn mel går ca. 2 kg mel som avfallsdeig. I Sverige blir mesteparten av avfa,llsdeigen anvendt som dyrefor.
Største mengden avfall fra bakerinæringen oppstår som overproduksjon av brødvarer Ca ¾ av bakeriene opplyser at dagsproduksjonen bestemmes av innkomne ordrer, vanligvis med tillegg basert på erfaring De øvrige må da enten produsere etter en noenlunde fast plan basert på erfaring eller forsøke å ha mest mulig feksibel dagsproduksjon etter etterspørsefon Rapporten tar for seg
SPØRSMÅLET OM RETUR AV BRØDVARER
som vanligvis settes i sammenheng mde pris , kvantum, rabatter og betalingsbetingelser « Fri retur » innebærer f.eks. at bakeriet er forpliktet til å ta alt usolgt brød i retur. Dette er i mange tilfeller en like effektiv ( og like dyr sett fra produksjonsbedriftens) form for priskonkurranse som direkte rabattering. I mange tilfeller opereres det med en fast returprosent fra dagligvareforretningene til bakeriene. I noen tilfelle gir bakeriene avslag på regning, og dagligvareforretningene disponerer selv det gamle brød En del av dette gamle brød hentes av skyllehentere, resten blir kjørt på fylling.
I undersøkelsen er det regnet med et svi1nn på 5 % på omsetni ngsleddet for brødvarer.
8,3 ¼ av handelsmøllenes produksjon ble levert til industribedrifter i 1973. Dette er kjeks, makaroni og knekkebrødproduksjon. Svinn fra denne bransje ventes ikke å være så stor som fra bakerinæringen siden dette er mer holdbare varer. Et svinn tilsvarende 3 % av råstofforbruket er antatt.
VED SIDEN AV DEN ORDINÆRE MELPRODUKSJON leverte møllene 68.958 tonn avfallsmel i 1973.
Rapporten tar også for seg avfall fra storkjøkken som restauranter, sykehus, kantiner, forsvaret o. I. I runde tall forbruker storkjøkken 10 ¼ av det samlede matvareforbruk og produserer 13 ¼ av den totale skyllemengde Den antatte total avfallsmengde fra store kjøkken i Norge er beregnet til 40 000 tonn i året. Avfall fra private hus1holdninger er
anslått til 220 000 tonn pr år for hele landet.
Dersom man tar et veiet gjennomsnitt av resultatene, får man en gjennomsnittlig avfaMsmengde matrester på 186 g / person dag. Dette tilsvarer en årlig produksjon av 270.000 tonn matrest,er i hele landet
Når det gjelder melvarer, blir det anført at
USOLGT BRØD FRA BAKERIENE
utgjør det største svinn av matkorn Anslått til 5 ¼ av omsetningen svarer tapet til ca 6.700 tonn ( som mel) hvert år, eller 23 .000 milliarder kilocalorier. Det er ikke mulig å si hvor mye av dette « returbrødet » som er anvendt til for i dag
Rapporten konkluderer med at utnyttelse av sterilisert kjøkkenavfall som grisef6r synes å gi langt større utbytte enn utnyttelse av avfallet enten som kompost eller som substrat i encelle protein produksjon. Sterilisert skyller inneho,Jder mye protein,
fett og karbohydrat og kan derfor dekke en del av grisens prote i nbehov så vel som en del av dens totale matenergibehov Erfaring har vist at kraftfortrang kan reduseres med opp til 60 % Norsk jordbruksareal kan på denne måte frigjøres til andre landbruksformål.
Rapporten inneholder en rekke statistiske oversikter som er av meget stor interesse Her følger en tabell som viser den prosentvise sammensetning av matvareforbruket beregnet på kaloribasis og hvordan dette har variert i tidsrommet 1934 og frem til 1973.
Interesserte som ønsker å gå grundige~e inn i dette meg 'et viktige tema vil kunne få tilsendt rapporten ved å ta kontakt med C.hr Michelsens Institutt, Nygårdsgaten 114, 5000 Bergen.
Erfaringen viser at man kan dekke ca. 60 % av f6rbehovet til slaktegris med steriliserte skyller uten at det går ut over kjøttkvafiteten D
2. Prosentvis sammensetning av matvareforbruket, beregnet på kaloribasis.
19341938
Vegetabilske matvarer
Korn inkl. ris ( som mel) 36,5
Matpot,eter og potetmel 7,8
Sukker, Sirup og honning 11,4
Erter, nøtter og kakao 1, 0
Grønnsaker 0,4
Frukt og bær 1,6
Margarin, vegetabilsk 9,4
Annet vegetabilsk fett
Sum vegetabilske matvarer
Animalske matvarer
Kjøtt ekskl. svinekjøtt
Svinekjøtt
Innmat
Egg
Fisk
Helmelk
Fløte
Skummet melk
Kondensert melk
Tørrmelk ( helmelk og skummet)
Ost Smør
Margarin, animalsk
Annet fett
Sum animalske matvarer
Matvarer i alt
68,1 2,9
Fig,ur
STRUKTUROVERSIKT
FOR BAKERIENE (medio 1975)
Fordeling av matmelomsetningen til bakerier, industribedrifter og detaliister
VED KONSULENT KÅRE KRANØY, STATENS KORNFORRETNING
I samarbeid med handelsmøllene, mellagrene i Nord-Norge og melgrossistene, har Statens Kornforretning utarbeidet den årlige strukturoversikt for bakeriene.
Oversikten omfatter bakerier som er regist i ert som kunder pr. 1. januar 1975 med angivelse av melforbruk i 1974 og fordeling av leveransene i bulk og 'Sekker.
Den fylkesvise oversikt viser at det til sammen i landets 19 fylker er registrert 1.100 •bakerier som etter gruppering av melforbruk fordeler seg slik: ( se tabell A på neste side)
Sett i forhold til foregående år er det på landsba,sis en nedgang i antall bakerier på 69. Fylkesvis fordeler nedgangen seg ujevnt, men refererer seg i alle tilfeller til de enheter som enkeltvis har vært avtakere av inntil 100 tonn pr. år.
Etter ovennevnte gr,uppering fordeler omsetningen seg slik: ( se tabel I B på neste side)
Handelsmøllenes omsetning av matmel og gryn var i 1974 på i alt 279.886 tonn med følgende fordeling på bakere, industribedrifter og detalji,ster: 1974 tonn
Som det vil fremgå herav, var leveransene til bakere i 1974 vel 400 tonn mindre enn foregående år. Bakernes andel av den totale om•setning gikk ned med 1,5 ¾ . Industribedriftene øket sin andel med 0,2 ¾ og detaljistene med 1,3 ¾.
I alt Bulk Tonn Tonn
For hver enkelt bedriftsgruppe har vi følgende fordeling av leveransene i bulk, sekker og posepakninger i 1974:
Av dette levert Sekker Posepakn Tonn Tonn
Bulkleveransene til bakere og industribedrifter har steget med 2,6 ¾ fra foregående år.
Se også tabellene på neste side KARE KRANØY
fabeU A
Grupper med årlig forbruk i tonn
* ) Herav ble det i alt registrert 34 rene lefse - og lompebakerier i 1972, 35 i 1973 og 36 i 1974.
Tabell B
(Tall i parentes angir gruppering og forbruk i 1973)
Gruppe med om - Årlig forbru k ¼ av samlet omsetning i tonn Antall i tonn setning til bakere
Spesialitet: ESKER OG BRETT til bakeri og konditori Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
Demonstrer og øk salget:
Det nytter å gjøre noe selv,
Bakerne er for lite salgs-orientert, mener Bodil Aalde og Finn Flatby i Norske Meieriers Salgssentral. Vi har snakket med dem om demonstrasjoner, salg og reklame.
NMS har i de siste par årene arene arrangert en rekke demonstrasjoner og salgstiltak for bakervarer med meierismør og kremfløte hos bakerne. Hvilke erfaringer har dere med dette arbeidet?
- Stort sett må vi si erfaringene er svært gode. Reaksjonen hos bakerne har vært meget positive, og de aller fleste har merket en salgsøkning i tiden etter demonstrasjonen Det var også bakerne selv som satte oss på tanken med å drive salgsarbeide på denne måten. En tid etter at vi hadde satt i gang med demonstrasjoner av meieri-produkter i dagligvarehandelen, fikk vi en henvendelse fra noen Oslo-bakere om vi ikke kunne gjøre noe tilsvarende for dem. Og da vi så hvor gode resultatene ble, tok det ikke lang tid før vi var i gang over hele landet. Hvordan blir demonstrasjonene lagt opp?
- Selve demonstrasjonen består i at demonstrasjonsdamen fra NMS deler ut ,smaksprøver og bakervarer med meierismør og ekte kremfløte fra en liten stand i butikklokalet.
Dessuten setter vi opp en del plakater og annet butikkmateriell som forteller at denne bakeren bruker ek,te råvarer i produktene sine, og som opfordrer folk til å komme inn og smake. Smaksprøvene dekke,s av oss
Og så kan bakeren vente seg en kraftig salgsøkning?
- Forhåpentligvis! Det er selvsagt ikke mulig å si noe generelt om hvor stor salgsøkning bake,ren bør håpe på. Det avhenger av så mange tiing - blant annet hvor flink han er til å følge opp demonstrasjonen med forhåndsinforma•sjon til betjeningen, ha nok varer demonstrasjonsdagen, gi pris,tilbu d på de varene som demonstreres, og annonsere i lokalpressen. En baker i Nord-Norge solgte i løpet av en demonstrasjonsdag med ekte kremfløte 2 260 bløtkaker til 10 kr og 40 bløtkaker til 20 kr.!
Kan NMS tilby bakere og konditorer hjelp til andre salgstiltak?
Det kan vi. Først og fremst tilbyr vi hjelp av konsulenter, som bl.a. kan legge opp aktiviteter og kampanje-uker for hver enkelt med spesielt utarbeidet reklamemateriell. Dessuten har vi en god del reklamemateriell som står til fri disposisjon når det gjelder markering av høyti-
der som: Morsdag, Fastel avn, 17. mai o. I. Men forutsetningen er hele tiden bruk av meierismør og ekte kremfløte i varene.
For tiden har vi en aktivitet som heter: « Bolleuke - boller bakt med meierismør .» Som et eksempel på hva som kan oppnås, kan vi jo nevne at en baker i Bergen økte salget av boller fra 6.000 til 17.000 i uken! I dette tilfellet ble « uken » kombinert med 10 ¼ prisavslag på bollene.
Betyr reklamemateriellet noe for omsetningen?
- Så absolutt. På lik linje med andre forretninger må også bakeren fortelle hva han har å tilby kundene. Plakater, streamere, diskskilt skal plasseres slik at kundene ser det Bruk dør, vindu og utstillingsplassen Samtidig bør han sørge for å ha utstilt de varer som det reklameres for. Dette er ting som er kjøpsstimulerende Like viktig er markeringen inne i forretningen. Sjokkselgere har en klar kjøpsutløsende effekt Eksponeringen av varene og reklamemateriellet er meget avgjørende for salgsøkningen, det samme gjelder for annonsering i lokalpressen.
Hvem kan få salgshjelp fra NMS?
- Vi står til disposisjon for alle. Men det er naturligvis en betingelse at bakeren virkelig bruker meierismør og ekte kremfløte i de varene han selger. Og skal vi kunne arrangere en demonstrasjon, må jo butikklokalet være av en viss størrelse. Vi stiller forresten gjerne plaka,ter og butikkmateriell til disposisjon for de som ønsker å ta hånd om demo'nstrasjonen selv - det kan ofte være den beste løsningen for litt mindre butikker. Ta kontakt med vår salgskonsulent eller med vårt hovedkontor.
Noen gode råd til slutt?
- Bakerne må tenke mer salg! Som så mange andre hå ndverkere er også bakere og kondi-torer ofte mer opptatt av produsjonen enn av salget. Og håndverket er viktigvi vet at folk blir mer og mer kvalitetsbevisste når det gjelder bakervarer. Men det er til liten nytte å ha gode varer hvis de ikke blir solgt. Vi ser det som en oppgave å vise bakerne at det nytter å gjøre noe selv for å øke salget - store resultater kan oppnås med enkle midler, bare de 'brukes riktig!
PETER PAN
Napoleon kunne mer enn å bake kaker.
Festlige sammenkomster, demonstra sjoner, revolusjoner og endre begivenheter slo ofte på t imeplonen
Dersom vi ikke makter å utvikle primærprodukter og tjenester på en måte at de tilfredsstiller alle krav, slik det være seg fra husmoren, kjølebilen eller lovverket, så kan vi snart pakke sammen!
PRODUKTUTVIKLING - MARKEDSFØRINGSHJULET
Administrerende direktør Jørgen Nygaard, N orske Meieriers Salgssentra,I har ,holdt et meget intere ssant foredrag om produktutvikling og markedsfør i ng « Baker-Konditor » har fåft anledn1 i ng til å gjengi foredraget som her følger i utdrag og delvis i bearbeidet stand ( med tanke på 'ba'ker - og konditorbransjen).
Formuleringen av produk,tpoJ.it,ikken er avgjørende for hva man skal selge og til hvem. Avgjørelsen om dette må treffes på grunnlag av de ressurser bedri.ften har til rådighet, og vil samtidig bestemme innenfor hvilke grenser produ ktutvikling og markedsføring •skal skje Spørsmålet hva / hvem viser at dette er en markedsføringsoppgave av .første kla •sse, og vll være helt avgjørende for bedriftens di si posi1sjoner i markedet Y:i må vel si at vi fortsatt i dag lever en produksjonsorientert verden hvor man neppe stiller seg disse spørsmålene så ofte som f. e-ks merkevare- industrien gjør i dagens k•onkurransesamfunn
Hvis vi tar for oss et markedsførings -hj ul » , og ser på « ide » , markedsundersøkelser » •og « k,alkyler » , vil man innse at ,det er disse tre punktene på hjulet som i stor grad må være med å bestemme hvilke produ kter eller produktgrupper som skal inngå i produktpoliti-kken for å skape den størs,te totale lønnsomhet.
MARKEDSFØR! NGSI DEER
Vi må regne med at et stort antall produkter og produktideer som koster mange penger på utviklingssta-
diet aldri vil komme til å nå markedet. Det kan være fordi man oppdager at produktene er tekn isk håpløse, el'ler -de vil kos'te for mye å utvikle, eller markedet er overvurdert
Et interes sant spørsmål 1 i ,denne sammenheng er hvor mange ideer man må samle eller utvikle for hver ide som resulterer i et su1ksess-produkt. Et amerikansk konsulentfirma studerte dette spørsmål for 51 bedr ift er og summerte op resultatet i følgende kurve : ( Se fig. l på neste si,de)
Vi ser her at produktutvikl i ngsprosessen er -inndelt i 5 faser :
l. Sortering
2 Markedsmessig analyse
3. Teknisk utvikl i ng
4. Produkttester og markedstester
5 Nasjonal lansering
Vi ser her at av de opprinnei'ige 58 produkter •som gikk inn i sorteringsfasen, ble bare 12 underka,s tet en markedsmessig analyse, da mon fant disse å være i overens stemmelse med bedriftens målsetting og ressurser. Av disse 12 overlevde bare 7 en grundig analyse av fortjenestemuligheter etc , og bare 3 av disse 7 - Hvor ofte har jeg s agt deg , Emma , al du skal overlate til de profesjonelle bakermesterne , 6 utvikle nye produkter innen brød- og kakesektorene En dag vil du la din død av dett e! - Schon in gerphy
' presenterer: PIERRET ''
KOMBINERT RUNDVIRKEOG LANGRULLEMASKIN
Eneste maskin med hvilebane.
Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig. Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin .
PRODUKTUTVIKLING
overlevde den tekniske utvi'kling 2 overlevde testlanseringen og ble således nasjonallansert o g bare 1 av de 2 kunne betegnes som et s1,1ksessprodukt
Ifølge dette enkeltstående eksempel måtte det sålede:s 58 nye i deer til for ,å skape ett produkt som oppfyller bedriftens forventninger til markedsandel , fortjeneste etc
Vi er her ved et nøkkelpunkt for vår næ ri ngs vedkommende Det kan synes som om vi er så bundet av tradisjonelle og konservative oppfatninger med hensyn til produktspekteret og markedsføringen, at vi ikke har den iderikdom som preger andre industrigrener. Det vil derfor være av
AVGJØRENDE BETYDNING AT VI
PLANMESSIG GÅR INN FOR Å BYGGE OPP ET «IDEMILJØ» hvor det satses tilstrekkelige midler, Hd og personell til å frembringe ideer, og prøveideer. Den praktiske del av markedsføringen, som oftest betegnes salg, v i,I sannsynligv,is i fremt i den være mer og mer avhengig av slike « ide-grupper »
Selvom produktutvi klingen s'kulle vise seg å være strømlinjeformet og vellykket 'i olle måter, er likevel ikke slaget vunne't. Det viser seg i konkurransesituasjoner at dersom et produkt blir en svksess rent kommers,ielt, er konkurrentene meget ra ske til å følge opp med kopiering. Man må derfor på markedsføringssiden være klar over at den feteste inntjening stiden kan være meget kort Som eksempel kan nevnes at to år etter
at General Electrk's automatiske tannbørste ble lansert, var det allerede 52 konkurrenter på markedet med samme produkt. Bedriftslede lsens og markedsføringsledelsen •s dilemma kan derfor oft.e være meget trykkende, idet utviklingen av nye produkter kan være l i ke rii sikobel som ikke å gjøre noe
Svaret må likevel ligge i en systemafok produ'ktutvikling for i det hele tatt å kunne ti1lpasse seg morgendagens samfunn, men dette må gjøres på en måte 'Som reduserer risikoen for fiasko mest mulig.
«PRODUCT MIX» INNEN
PRODUKSJONEN
Nedenstående figur illustrerer en hypotetisk bedri'fts produktU'tvalg eller « product m i x » :
Det fremgår av figuren at denne
2 Prøcluktl,~'c.
bedriften har fire forskjellige produktlinjer, som alle h,ar forskjellig antall varianter . Et produktutvalgs dybde refererer seg således til det gjennomsnittlige antall varianter i hver produktlinje. Bredden er antall forskjellige produktlinjer, og utvalgets kon-sistens refererer seg til hvor beslektet de forskjell'ige produktllrnjer er i endelig forbruk, produksjon , distri busjon etc. Man kan således si at det er tre dimensj,oner ved en bedrifts produktutva Jg, som hver for seg kan gjøres til gjen stand for en markedsmessig mål setting:
Ved å øke bredden a•v utvalget , kan 'bedriften håpe ,å kap-ita1 li sere på sitt gode renomme og dyktighet på nåværende markeder Ved å øke utvalgets dybde forsøker bedriften å tilfredsstille si ne kunders forskjellige og varierende behov, og ved å øke utvalgets kon -
Fig
PRODUKTUTVIKLING
si stens, 1håper bedriften gjennom harmoni•sering å oppnå ko stnadsbesparel-ser i en eller annen form
Denne figuren belyser i grunnen hovedtrekkene i en bedrifts produktog markedsføringspoHtikk Man kan si at produktpolitikk på niivå med produktvariant i•nnebærer beslutninger om man •skal forandre , lansere eller droppe varianter. Produktpol itikk på nivå med produktlinjen innebærer beslutninger om en eksisterende linje skal gjøres dypere eller grunnere Produktpol-itikk på n ivå med produktutvalg innebærer beslut•n1 i nger om man skal droppe eller lansere en hel produktlinje.
Etter dette vil vi altså med et nytt produkt forstå både de beslutninger som refererer seg til de enkelte produktvarianter, de enkelte produktlinjer og endelig spørsmålet om nye produktlinjer.
PRODUKTETS LIVSSYKLUS
I MARKEDSFØRINGEN
Enhver bedrifts oppmerks •om,het samle s om de produkter som utbys på markedet. Det er derfor viktig å undersøke og studere produktets livsløp. En av de få lo ver man opererer med innenfor markedsøkonomien, refererer seg nettopp til en slik livssyklus, •som •grafisk s er slik ut : (Se figur 3)
Denne produktloven er årsaken til produktutviklingens sentrale betydning, såvel for -den enkelte bedrift som for hele den økonomiske utV'ikling. I denne forbindelse er det kanskje noe overraskende at man innenfor teorien i meget begrenset utstrekning opererer med det man kan kalle for en produ,ktteori, dvs en teori hvor ,de enkelte produkter betraktes bio'log i sk som en analyse av produkters fødsel, liv og forfalt Ser vi nærmere på dette bildet av et produ-kts forløp i markedet finner vi at det består av følgende faser : ( Se figur 4)
* Lansering - produktet er nettopp markedsført og forbrukernes oppmerksomhet og akseptanse av produktet er mr i n'i mal.
* Vekst - produktet begynner nå å vokse sterkt på grunn av den
l•"'~~'"'"l \/~kst . Modni~, t--1-.~"'t"Ilb-k«~
kumulaHve virkn ing av introduksjonskampanjen, distribusjon og « word og mouth » innflytelse
* Modning - veksten i sal •get fortsetter, men med synken de hastighet på grunn av at det er et avtagende antall potensielle kunder som fremdeles er uvitende om p~oduktets eksistens eller som ikke har tatt stilling til produktet.
* Metning - salget når og forbl i r på et maks ~mum som er avhengig av gjen kjøpsetterspørselen
\<._,,\l'\.•t
/~jh(. t ek~t ~lc.lC\. """e.. p~ ~~t.~k.~: hj • ~~1o~l \-.,.,,j,4i°~ ... ""d.~~ I ~u. prod~o~r~cl t,..
* Tilbakegang - salget begynner •å gå tilbake, da produktet gradvis er i ferd med å bli erstattet og utkonkurrert av bedre produkter eller substitutter
SER VI PÅ FORTJENESTEKURVEN
finner vi at den har et noe annet forløp enn salgskurven Fortjenestekurven begynner nemlig som ofte st
Fig 3
Fig 1
PRODUKTUTVIKLING
5
å falle før salgskurven har nådd sitt maksimum Dette skyldes bl. a at patenter og know-how utløper, at konkurrentene etterligner produktet slik at konkurransen øker, prisene presses ned ,og det blir stadig dyrere å øke salget.
Det må være helt klart at denne kurven gir et idealisert bilde av et produkts livsløp. Det er ingen ting som er fastlagt med hensyn til livs-
Når du har lest denne artikkelen, skal du ta en titt på ditt eget varespekter! - Forbauset!
løpets lengde eller varigheten av de forskjellige stadier. Syklusen •s lengde kan f eks være avhengig av den fart tekniske forandringer skjer med, graden av markedets akseptanse og hvor lett konkurrenter har for å komme inn på markedet med et tilsvarende produkt, samt bransje.
Som et resultat av nye bruksområder, nye forbruker- eller prodvktforbedringer, •har det forekommet at et produkt kan begynne en ny syklus midt i den gomle ~yklus, eller det kan reversere fra en fase til en ~idligere fase, f.eks. fra metnings-fasen til vekst-fasen Et eksempel p å dette er salg av TV som ,opplevet nettopp dette da nye størrelser på skjermen ble introdusert, samt fargefjernsyn For en markedsfører er det derfor av meget stor betydning å gjøre seg kjent med hvilket sannsynlig forløp hans produkter vil f;å etter denne produktloven, sli'k at han på et så tidlig tidspunkt som mulig kan finne ut
HVILKE FORHÅNDSREGLER SOM BØR TREFFES
for å forlenge de tidligere foser for å finne ut når nye produkter bør lanseres for at •bedriftens omsetn 1ing og fortjeneste skal kunne holde s på et stab'ilt nivå
Når man er oppmerks om på dette, vil man nemlig også innse at produktet krever et forskjellig marketingprogram i hvert stadium Man
må derfor være forberedt p•å å var i ere den vekt man legger på pris, reklame, produktforbedringer og andre marketingelementer gjennom de forskjellige stadier i et produkts liv I stadium 1 er trolig kvalitet- / nyhets-aspektet det viktigste, i stadium 2 vil trolig økt reklame gi størst effekt, i stadium 3 muligens en prissenkning, i stadium 4 muligens emballasjeforandringer og service og stadium 5 nye produktområder
HVORDAN SKAFFER MAN SEG SÅ KJENNSKAP
til sine produkters sannsynlige livsløp? Den mest naturlige fremgangsmåte er å studere utviklingen i sin egen bedrifts sortement over en lengre periode Ved å se på prislister og historisk salgsstatistikk over f eks en 10-års perio de, vil man kunne danne seg et viis rst inntrykk av hvordan produktenes markedsutvikling har vært Gjennom bedriftens produktregnskap kan man danne seg et inntrykk av hvordan fortjenesten har utviklet seg, og er man heldig, finer man også anslag over konkurrentenes aktiviteter i det aktuelle tidsrom
I praksis er det viktigere å følge fortjenestekurvens forløp enn salgskurven Når fortjeneste-kurven har nådd sitt maksimum og fortjenesten er på vei nedover, bør man, selvom salget fortsatt øker, vurdere sitt bo Finnes det relanseringsmuligheter?
Kan man ved nye tilsetningerdesignendringer etc. blåse nytt liv i produktet, s'lik at forfallsfasen kan unngås el-ler modningsfasen forlenge1s?
Det man til enhver tid må søke å oppnå, er at produktet har tilstrekkelig aktualitet hos forbrukerne, og innenfor en fortjenestemessig ramme.
* Artikkelen fortsetter i neste nummer av « Baker-Konditor » Vi vil da komme inn på problemene omkring produktsegmentering, produktløftesegmentering, emballasjesegmentering, opinionssegmentering, alderssegmentering, kategorisegmentering, motivsegmenter,ing m.m.
SVEIN FLESLAND
Fig
En orientering om nye eltemaskiner
SPESIELT FOR B-K'S LESERE VED A/s BAKERIMASKINER
Werner & Plei,derer har i mange år levert eltemaskiner over hel -e verden Ennu er mange av de gamle Viennara-maskiner i bruk i Norge, de er nærmest uslitelige For noen år siden kom Werner & Pleiderer med dobbelkonusprinsippet, type DK, og med rilsan deigavstøtende belegg på gryter og eltearmer. Også di•sse er velkjent på det norske marked.
Utviklingen mot mer,e hurtig arbeidende maski•ner med intensiv behandling av ,deigene har ført til at Werner & Pleiderer nå er kommet med nok to nye eltemaskiner, type PC og type CC. Begge maskiner består av en solid •sokikel, svingbart ma,skinhode med elteverktøy og alle bevegelige deler og utkjørbare gryter Grytene leveres i rustfritt stål eller kledd med rilis an. Gryten har en spesiell form som gjør ,at de ko n stables oppi hverandre
Maskinene arbei,der automatisk. Gryten med mel, vann og alle andre ingredienser kjøres frem til sokkelen på maskinen Ved å trykke på en knapp svinger maskinhodet ned, fe 'ster gryten til maskin1hodet riktig sentrert og maskinen settes automatisk igang, stopper når den innstilte eltetid er ute og maskinho det svinges automatisk opp igjen. Dette er felles både for type PC og type CC. Begge ma 1sk,iner har I-okk som dekker hele gryten, intet melstøv.
Arbeidsprimippet for disse to maskiner er imidlertid forskjellig Type PC arbeider etter p,lanet-prinsippet, dvs. at elteverktøyet, som hor en spiralform, går ,rundt i gryten og samtidig rundt seg selv, et meget effektivt eltesystem. Diagrammet viser eltearmen's bevegelser i gryten i løpet av 10 sekunder
Type PC kan bearbei de meget små deigemner effektivt, selv 1/ 20
av maskinens mak,simale ,kapasitet er tilstrekkelig. Disse maskiner er universa'l-maskiner s,om er godt egnet for alle vanlige ,deiger. De har to hastigheter, ma,n blander med langsom hastig,het og ma skinen kopler automatisk over på eltehastigheten, alt etter den arbeidsgang man ønsker.
Type CC derimot, er en såkalt high-speed eltema skin som nærmest arbeider etter 0horleywood-prinsippet med en sentralt lagret eltea-rm med eltevinger avpasset for den hurtige behandli ng med stor energi som tilfores deigen.
Disse maskiner er a,ltså bygget slik at eltegrytene kan gå om hverandre og brukes både til PC og CC. I et bakeri kan man således bruke PC for alle v,anlige deiger og CC, p g. a. den spesielle bearbeidingseffe,kt, særlig for hvetedeiger.
Disse maskiner kan innpasses i et deiglagnings system som bygges ut etter behov og -automati 1seres etter behov Systemet kan utbygges til en « karusell » , men en ubunden karusei'l hvor man har muligheter for in-
dividuell tilpasning til bedriftens egenart.
KJEVLEMASKINER - SKJÆREVERK
Den tyske fabrikk Fritsch som i mange år har levert Rollfix kjevlemaskiner på det norske marked, kommer stadig med nyheter og utvidelse av sitt program.
På illustrasjonen vises type K 801 med vario-speed hastig1hetsregulator for riktig tilførselshastighet og i tillegg skjæreverk for oppdel ,ing av deigbåndet, f eks i firkanter, trekanter, runde deigstykker etc. Ved den1ne operasjon går begge bånd med samme langsomme skjæreha •stighet. Skjærevalsene er plassert i en oppsv:ingbar ramme over bordet
Som de øvrige Rollfix-maskiner leveres denne og,så med Fritsch nedkjevlings-automatikk som gir automatisk nedkjevling med trinnlø!it pro gramvalg fra fin til grov, slik at nedkjevlingen kan tilpasses enhver deigart. Man er a:lså ikke avhengig av faste program. Kan selvsagt også kjøres manuelt
Fnitsch har også et utvalg i såkalte skjære- og arbe'idsbord hvor deigen av skjæreverk deles opp i ønskede fasongen og hvor deigbitene behandles videre og settes av på plater.
I « Baker-Konditor » for juli i år var det
Slik arbeider « PC ».
Eltemaskin av « PC » -typen
Bransjevennen
Bernh. M. Røst fyller 70 15. oktober 1975
Bernh M. Røst startet sin karriere som konditorlærVing i firmaet Alliance i Kongensgate i Trondheim i 1922 hvor han var ca ett år Etter påga,ng fra sin far, som dengang var bakermester hos W ,i fhelm Hoff, begynte han som lærling i dette firma i bakerfage't i 1923, hvilket han ikke en dag har angret på.
Faren, Martin Røst, var ansatt hos Wilhelm Hoff i over 54 år før han trakk •seg tilbake Imidlertid fortsatte Bernh og ble forfremmet til bakermester i samme firma etter å ha avlagt de nødvendige prøver for å få håndverksbrev. Etter å ha vært ansatt hos Hoff i 31 år, fant han ut ot nå var det på tide å bryte med tradisjonen i familien, nemlig å være bakere som man ha dde vært i hele 5 generasjoner. Dette var også på grunn av dårlige føtter som følge av flere større operasjoner.
Ved et tilfe.lle oppdaget Bernh M. Rø-st en annonse i « Adresseavisen » i Trondheim hvor Aktiesef ,skapet Bakerimaskiner, Oslo, averterte etter
0 ar
en reisende salgsmann; gjerne fagma nn Etter avtale med hustruen søkte han på denne sti lling. Det tok ikke mange dagene før daværende direktør Bruseth tok kontakt i telefonen og inviterte ham til en konferanse i Oslo. I konferansen, hvor også daværende og nuværende disponent Askvi,k var tilstede, ble man en 1ige om en kontrakt om ot Røst skulle forsøke seg som salgsmann for firmaet Kontrakten -den gang var meget smigrende da Røst faktisk fikk hevet sine inntekter med hele kr. 3 000,pr år, •som den gang var veldig mange penger
Han fikk dog mange ganger senere angre på at han hadde forfott faget og innlatt seg på et slikt eventyr, det gikk hele 3 måneder før han greide å få halt i l•and sin før5te ordre på en 80 llters piskemask,in til bakermester Nilsen på Stjørda.J. Men da fikk han også et oppmuntrende telegram fra A I S Bakerrmaskiner som ga ham en spore til videre innsats Og etterhvert gikk det relativt bra.
EN ORIENTERING OM NYE EL TEMASKINER
( Forts fra forrige side)
EN INTERESSANT ARTIKKEL OM PAIER
Her var nevnt store aut-omatiske maskiner Crypto Peerless leverer pai-maskiner fra små hånddrevne til store automatiske maskiner som både former bunnen, sprøyter i fyllma rssen og legger på lokket. Pai kan også fremstilles på Rijkaarte « wienerbrødanlegg » som en del av det store assort iment disse maskiner frem'stiller
Pariserloff og baguetter blir st adig mer populært. Det er ikke mulig å lange ut disse varer på vanlige langrullere. Derfor markedsføres den franske Euromap langruller fra firmaet Bertrand, spesielt for dette formål. Maskinen ka ,n også brukes for andre varer. Det er en meget rimelig maskin som også leveres med tilførselsbånd for deigbitene og bånd som fører de ferdig utlangede deigemner
I de første årene hadde Røst Møre og Romsdal, Sør - og Nord-Trøndelag, 'samt ,også Nord-Norge til og med Kirkenes ,som sitt distrikt. Samtlige ba k er- og kond i tormestre ble besøkt,og en tur gjennom Nord-Norge tok ,dengang vanligvis 9 til 10 uker
I de første årene ble Røst ofte forferdet over å se hvilke kummerlige forhold bakermestre og svenner arbeidet under, og bestemte seg da for å prøve og hjelpe disse, slik at bedrede forhold kunne ,oppnås ved ...
bort fra maskinen, for større behov. Det er A / S Bakerimaskiner som markedsfører de i artikkelen omtalte mask,in,er
Eltemask i nen « Crypto Peerless »
« Euromap » langrulle
hjelp av nye og moderne maskiner og andre hjelpemidler. Dette var dog ikke alltid så enkelt, for som vi alle vet, så var og er bakermestrene meget konservative når det gjelder nye og ukjente ting og metoder.
Røst hadde dog den fordel at han som bakermester kunne prøve å rettlede litt, og etterhvert kom man da på talefot med hverandre.
Det tok dog allikevel en del år før han greidde å overbevise bakermestrene om at han var ute for å hjelpe dem, og ikke for å selge for enhver pris.
Dette forbauset dem og man ble etterhvert så gode venner at fagets utøvere selv spurte om maskiner som de var interessert 'i, og •salget gikk da også etterhvert som smurt. I 1961 begynte Røst også å selge varer for A I S Pal -s, Oslo, og det var jo en utmerket kombinasjon ,slik at han nå kunne tilby bransjen halvfabrikata,
slik at arbeidet ble ennu lettere og mer rasjonelt.
- Jeg har i disse 20-årene hatt et meget godt og tillitsfullt forhold til mine venner bakermestrene og jeg tror det er gjensidig, blant annet vil jeg gjerne nevne at jeg også har deltatt , i 19 av NO-Ba-KO's årsmøter og jeg tør påstå at jeg bare har venner blant fagets utøvere både i nord og sør, forteller Røst i et intervju med B.K. 's u tsendte medarbeider
- Den største tilfredsstillelse for meg er dog at jeg har fått være med å modernisere og rasjonalisere de aller fleste bakerier i de distrikter jeg har bereist. Jeg tør påstå at det ikke finnes et bakeri hvor jeg ikke har plassert en eller flere maskiner. Jeg har også vært med på å bygge opp helt nye og etter dagens krav noen av de mest moderne bakeriene i Norge.
Røst har selvsagt ikke kommet sovende til dette, og han kan fortelle mange og utrolige historier om dette.
,,MELKEMASKINER" TIL ET JORDBRUKSLAND,?
- Hva kan grunnen være til at dere markedsfører melkemaskiner i et jordbruksland? Det er « B-K » s medarbeider som spør en talsmann for A / S Scancomb Ltd.
- Vår Le-Ko Rekombineringsmaskin er ikke produsert spesielt med tanke på, det norske innlandsmarked. Vi ser dette i et større perspektiv, da vi spesielt søker å få maskinen solgt der hvor det er problemer med å skaffe melkeprodukter av høyeste kvalitet og samtidig til en rimelig pris.
Maskinen er spesielt konstruert med tanke på cruisebåter, oljerigger o.1. Disse kan da fortløpende produsere sine melkeprodukter selv, som f.eks. fløte, rømme, melk, softice-mix o. I. og denne type brukere blir derfor ikke avhengig ov daglige proviantering.
- Har maskinen spesielle fordeler som gjør den berettiget til dette?
- Vi mener at vår rekombineringsmaskin gir brukerne mange for-
deler, for det første så •kan man til en hver tid skaffe seg friske melkeprodukter, man kan produsere og variere produktenes fettinnhold ved at man kan bruke forskjellige typer råstoff som meierismør, margarin, olje o.l. På maskinen kan våre kunder produsere av animalske eller vegetabilske fettyper etter ønske. I begge tilfeller får man et melkeprodukt av beste kvalitet.
På det norske marked har vi et større antall kunder samt et antall storkjøkkener, også konditoriene har oppdaget at det her ligger en mulighet til å få et fullverdig produkt til en rimelig pris. Disse kunder oppnår jo en betydelig inntjening da de kan produsere forannevnte produkter til omlag 1/J av dagens priser. Derfor ser vi det som en naturlig utvikling at flere anskaffer seg våre rekombineringsmaskiner for å oppnå forannevnte inntjeningsmulighet, uten at det blir på bekostning av kvaliteten, hevder A / S Scandcomb Ltd.
Det har ikke bare vært moro, særlig ikke å sitte fast i timevis i snedriver vintersdag i fykende ,storm og i mange kuldegrader, hverken på Saltfjellet eller i noen av de øvrige fjelloverganger rundt om i NordNorge.
- Det har heldigvis hver gang gått bra, fortsetter Røst, og jeg vil gjerne få lov til å takke mine venner bakermestre både i nord og i sør for alle de gode minner de har gitt meg. Jeg glemmer det aldri o g Mine Herrer: Det er ikke helt sikkert at dere slipper unna meg ennu. Det er for lett!
Dere vil forhåpentlig •s•ikkert ennu i lang tid fremover få høre min stemme i telefonen og ikke bli overras ket om jeg ennu en gang dukker opp og spør hvordan det står til!
Ordreblokken skal selvsagt være klar! smiler 70 års-jubilanten Bernh. M Røst.
SLIK GJØR
KAFEENE
DET:
JOVISST : Det koster penger å spise ute , men det e r langt rimel i gere enn man tror.
\i.. Innrykket av No rsk l<afefor bu n d I,
Denne lille « kvikksaken » hilser alle veifarende og trelle butikkhandlere akkurat nlir de har lyst pli en kopp kaffe eller noe godt li bile i. NKF-damen finnes pli « gateskilt > , annonser, menyer o. I
Hun må være /orsiktig med maten:
VIBEKE BLIR SYK
AV BOLLER
- Er dette uffa maven min, mamma? Vibeke Skogli, ( 3), Tonsenhagen i Oslo, føle r seg ikke trygg når fremmede g i r henne noe å sp i se Hun vet at det er bes t emte ting h1Jn i kke tåler. Spise r hun vanlig melmat, blir hun syk - får oppkast og d i are.
Vibeke lider av coliak i, en relativt sjelden sykdom, man antar 1 av 800-1000 norske barn blir født med Sykdommen innebærer at hun ikke tåler gluten : et protein som finnes i kornsortene hvete, rug, havre og bygg, og som kroppen hennes ikke klarer å bryte ned. Heldigvis er •hun flink til å komme og spørre mamma når hun får noe spiselig som hun i kke kjenner.
- Her hjemme bør det ikke på særlige problemer å holde henne på en kost som hun tåler, sier Vibekes mor, Berit Skogli. - Men det har hendt hun har slått seg vrang i barneselskaper når hun ikke har fått boller slik som de andre barna
SYMPTOMER
Symptomene på cøliaki kan starte i alle aldre, selv om grunnlaget for sykdommen - forandringer i tarmen med svinn av tarmtotteneutvikles alt i barneårene. De klassiske symptomene - diare, fettavføring og vekttap - har vært kjent i århundrer. Det var imidlertid først omkring 1950 at man oppdaget at cøliaki har sammenheng med innholdet av gluten i kosten. Dermed ble det også klart at pasientene må ho lde seg til gl•uten - fri kost.
Vibeke var 8-9 måneder og hadde så vidt begynt å spise fast føde da foreldrene fikk mistanke om at det var noe galt med barnet. Vektøkningen var dårlig, hun kastet ofte opp og hadde diare. Ofte skrek hun hele natten
- På helsestasjonen mente man at barnet var bortskjemt Vi fikk det råd å la henne skrike, det ville nok gli over ••••
UTMAGRET
Da Vi beke va r 11 måneder , var hun så utmag ret at det i kke leng e r he rs ke t noen tv il om at d e t va r noe galt fatt Hun hadde gitt opp krabbi ng e n so m hun s å vidt hadd e b e g ynt på , lå b a re d e r og vir ket sl app ag tre " Da var det fam ili e ns p riv ate lege g rep i n n og fi kk he nne lagt inn på Ullevål sykehus til undersøke lse På det t id s punkt ve i de hun syv ki lo , Hun hadde tapt seg to kilo siden symptomene startet og veide det samme som da hun var et halvt år gamme l På sykehuset ble det tatt en rekke prøver og cøliaki ble konstatert Diettbehandling ble så i nnledet. Denne har fortsatt s iden
Den første tiden etter sykehusinnl e ggelsen var Vibeke til kontroll hver måned Nå glir hun hvert halvår. Hun har tall s e g raskt opp: I dag veier hun 15 kilo og er 95 cm høy. Hun glir i barnehage og fe ker sammen med andre barn Det eneste hun må passe på er ikke å spise mal som inneholder gluten PROBLEMER
- I praks is betyr det al jeg må bake a lt brød selv og være forsikt ig med å kjøpe pålegg og ferdiglaget middagsmat som kan inneholde gluten , sier fru Skogli.
- På apo teket kjøper jeg en spesiell < brødm ix > der glutenet er fjernet fra melet, og i helsekostforretningene kan jeg også kjøpe såkalt hvetepudder. For så vidt går det gre it , men det blir dyrt i lengden. En pakke « brødmix > som bare rekker til to brød koster ni kroner, og hvetepudderet koster 16 kroner kiloen En pakke glutenfri kjek~ koster nesten 1 0 kroner Heldigvis yter folketrygden nå e n viss stønad til cøliakipasienter
Nlir det g jelder ferdiglaget mal er manglende eller mangelfulle varedeklarasjoner et stort problem :
- Står det på emballasjen at produkten i nneholder st ivelse , er problemet hvilken stivelse det er Som regel blir det da å måtte kontakte produsenten : Betjeningen I butikkene vet ofte ikke selv hva varene de selger inneholder.
De vet heller ikke at hvis de gir feilaktige opplysn i nger kan det føre t i l at Vibeke og andre som lider av cøliak i blir syke. FORENING
Norsk Coelioki Forening er en sammenslutning av cøliak i- pasienter og foreldre til barn med sykdommen.
Foreningens formål er del s å spre opplysning om cøliaki og dens ytr i nger, dels å arbeide med matvareprodusenter og leverandører for å gjøre glutenfri produkter lettere tilgjengelig. Pr. i dag har foren i ngen nærmere 600 medlemmer
* Foreningens adresse e r: Norsk Coelioci Forening, c / o Landsforeningen for Kosthold og Helse, Elisenbergvn. 12 , Oslo 2. 446
* Coeliaci er en fordøyelsessykdom, som også har vært kalt ikke-tropisk sprue, eller steatorre av ukjent årsak ( steatorre tyder fettavføring) Den kolles også gluten-indusert tarmsykdom, da coeliacipasientene ikke tolererer gluten. Gluten er et protein og forekommer i mel og melmat fra hvete, i noe mindre mengder også i bygg, rug og havre.
* Symptomene kan starte i barnealderen, men også først voksen alder. Sykdomst i lbøyeligheten er likevel medfødt Når kosten inneholder gluten, vil tarmtottene hos slike ove rømfintlige individer ødelegges. Dette medfører mangelfull oppsuging av næringsstoffer, vitaminer og mineraler ( = malabsorpsjon). Symptomene er varierende, vanlig en ane1mi-tendens, manglende trivse I, vekttap, diare og fettavføringer. Sykdomstegnene kan utløses av tilfeldige påkjenninger, febersykdom, uvant kostog levesett, svangerskap, osv Innimellom kan det være gode perioder.
* Dersom gluten fjernes fra kosten vokser tarmtottene ut igjen og symptomene svinner. Pasienten vil da føle seg fr,isk Hos mange skal det bare små mengder gluten til for å gi tilbakefall. Andre vil derimot ikke merke tydelige 'Symptomer i første omgang dersom de unnfoter å holde glutenfri diett. Likevel påvirkes tarmslimhinnen og oppsugingen av næringsstoffer vil i større eller mindre grad bli lidende. De fleste mener nå at behandlingen med glutenfri kost skal være livslang.
* Det er viktig å holde et allsidig glutenfritt •kosthold, med tilstrekkelig tilskudd av vitaminer, jern og kalk. Selv om man føler seg frisk bør man kontrolleres hos lege re• gelmessig, kanskje en gang årlig.
OLAV FAUSA
Spesiallege
KRYMMEL
Egen produksjon, høy kvalitet. Alle farger og blandinger.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
TLF.: SENTR B. 20 8918 DARRES GT 3
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi. ffl
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot ? 8 bakeribransjen.
X <t Deres problemer er også våre problemer. 3
3 z g
VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
Ronald Bye (AP):
De ansatte og ledelsen mot både fagbevegelse og NAF?
Et sterkt interessefellesskap mellom de ansatte og bedriftsledelsen, med bedriften som den primære målsetting, er blant de ting Arbeiderpartiets tidligere sekretær, Ronald Bye, peker på i en artikkel i fagbladet «Økonomisk Rapport » Artikkelen omhandler nye alliansedannelser og oppbrudd fra vel etablerte handlingsmønstre
I følge Ronald Bye vil de ansatte og bedriftsledelsen danne allianse mot alt som kommer i bedriftens vei: Mot fagbevegelsen. Arbeidsgiverforeningen, myndighetene, konkurrenter og ikke minst mot politiske og faglige ideologier, s osialJstiske som kapitalistiske.
Bedriftsledelse og tillitsmenn vil gå til felles angrep på sine respektive sentrale organisasjoner og politiske beslutninger, hevder Bye, som mener det bare er et tidsspørsmål når vi får de første eksempler på at oHiansen ansatte/ledelse vender seg mot eierne.
Ronald Bye drøfter de konsekvenser en rekke utviklingstrekk i samfunnet vil fl, for bedriftsorgan i sasjonen. Han ne vner bl a faktorer som utdannelsessamfunnet, den sosiale utjevning i bedriftsledelsen , demokratiseringsprosessen og det politiske , somfunnsmess ige engasjement i bedriftene. De tte er faktorer som nok vil kunne utrydde endel konflikter mellom ledelse og ansatte, mener han. Pli den annen side frykter han nye og vanskeligere konflikter som kan komme til 6 ryste hele fundamentet for organiseringen av vlirt arbeidsliv, til og med kanskje plivirke de politiske skillelinjer ,i vlirt samfunn. er igang, vil fagbevegelsen risikere 6 møte seg selv i døren i lønnsoppgjørene i form av seg selv i døren i lønnsoppgjøree i form av tillitsmenn som formulerer sitt standpun kt til lønnsoppgjøret mer ut fra en snever bedriftspolitisk vurdering enn ut fra en vurdering basert pli solidarisk, faglig tariffpolitikk. En konsekvens vil være at Arbeidsgiverforeningen kommer til 6 oppleve at stadig flere medlemsbedrifter bryter organisasjonens arbeidsmønster for 6 følge egne veier , trukket opp inne pli bedriftene av ledelse og tillitsmenn i fellesskap, sier Ronald Bye 'i artikkelen i < Økonomisk Rapport >
Ronald Bye : - Moderne bedriftsledere og bedriftsorienterte tillitsmenn vil kunne komme til å hevde helt nye og udogmatiske ideer for ledelse og bedrift.
NAF advarer mot kortere arbeidstid
Norsk Arbeidsgiverforening hevder i en uttalelse til kommunal- og arbeisdepartementet at bedriftene ikke vil kunne opprettholde produksjonen ved ytterligere arbeidstidsreduksjoner.
Arbeidsgiverforeningen har avgitt en foreløpig uttalelse til departementet i forbindelse med at LO har fremsatt krav om arbeidstidsbestemmelser i den nye arbeidsmiljøloven.
Det blir i uttalelsen pekt på at LOs forslag på flere punkter inneholder krav om reduksjon i arbeidstiden utover de nedsettelser Regjeringen har bestemt skal finne sted fra våren 1976.
For flere grupper betyr de reduksjoner LO nu foreslår betydelige arbeidstidsnedsettelser i tillegg til det Regjeringen har besluttet Arbeidstiden vil bl. a. for årskontinuerlig skiftarbeid bli under 30 timer pr. uke i gjennomsnitt i stedet for 36 timer som Regjeringen har foreslått, heter det i uttalelsen.
Etter Norsk Arbeidsgiverforenings oppfatning er det klart at bedriftene allerede med de arbeidsreduksjoner som Regjeringen har foreslått, i stor utstrekning ikke vil kunne opprettholde produksjonen. Problemet vil bli forsterket hvis LOs forslag blir tatt til følge, heter det.
NJERINGSLIVETS PLIKT TIL INNSAMLING AV DATA BØR BEGRENSES
Det private næringsliv er nå blitt lei av å gjøre gratisarbeide for Staten. Handelens, håndverkets og industriens folk har akseptert at de er pålagt i forbindelse med innkrevning av skatter og avgifter. Men det offentlige gir seg ,ikke med det. De stiller stadig større krav til næringslivet, når det gjelder oppgaveplikt.
Man øn9ker opplysninger om flere forhold enn tidligere. Dessuten pålegges oppgaveplikten flere bedrifter enn tidligere. Arbeidsmessig blir dette en stor belastning, spesielt for de mindre bedrifter. Men det koseter også den næringsdrivende mange penger å utføre slikt gratis arbeidet. Dette har man nå sett seg lei på.
De tre hovednæringsorganisasjonene Norges Handelsstands Forbund, Norges Industriforbund og Norges Hlindverks- og Industribedrifters Forbund har i et brev til Regjeringen bedt om at Regjeringen snarest p61egger statsforvaltningen 6 iverksette et systematisk arbeide for mest mulig 6 begrense næringslivets plikt til 6 innsamle data
Det er ikke nok al man skal svare pli spørsm61 fra en rekke offentlige myndigheter og institusjoner. Ikke sli rent sjelden m6 bedriftene gi opplysninger om noenlunde de samme forhold til forskjellige organer En slik mangel pli samordninger tvinger bedriftene til dobbeltarbeidet.
Frem til n6 har som regel de regler og rutiner myndighetene fastsetter i forbindelse med innkreving av skatter, avgifter og opp • gaveplikt blitt beste ml ut fra hva som ansees som mest hensilktsmessig ut fra myndighetenes vurdering. Ønsket om 6 gjøre ordningene mest mulig rimelig for det offentlige er blitt tillagt stor vekt.
Den kjensgjerning al ordningen p6fører næringslivet arbeide og omkostninger , blir tillagt liten eller ingen vekt. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering er de ordninger som derfor velges, ikke del mest rasjonelle, heter det i henvendelsen fra de tre forbund
SVENSK KAPITAL
INN I NORSK
PØLSEBRØDFIRMA
Det svenske Korvbrodsbagarn AB får gå inn med 70 prosent av aks j ekapitalen når Pølsebrødbakern på Ski utv i der denne fra 10 000 til 50.000 kroner Regjeringen, som ga samtykke til dette i statsråd, har bl a lagt vekt på en klage fra det norske firma over sterk konkurranse fra dansk hold - og på at en eventuell flytning av virksomheten til Sverige ville få følger for de 14 arbeidsplasser, hovedsakelig for kv i nner. Industridepartementet har tidligere avslått ansøkningen bl.a. fordi et svensk-dominert selskap vil gi øket konkurranse for norske bakere.
Selskapet klaget over vedtaket og l a spesielt vekt på at det foregår import fra en dansk produsent som har stor produksjonskapas i tet, og som kan selge til meget lave pri ser i Norge
Denne import innebærer hard konkurranse for pølsebrødfabrikken, og selskapets styre mente det kan være nærliggende å nedlegge produksjonen i Norge hvis konsesjon igjen ble nektet. Selskapets produkt er en EFTA - vare, og produksjonen kan derfor like godt tillegges Sverige. Men dette ville bety at de 14 ansatte på Ski, hovedsakelig kvin-
ner, vil mi ste sine arbeidsplasse r. Dette hor Regjeringen lagt vekt på, og tatt selskape t s klage t i l følge
Regjer i ngen setter som beti ngel se for sitt samtykke at pølsebrødfabrikken skal være et selvstendig norsk aksjeselskap med sete i Norge Styrets flertall, deriblant formannen, skal være norske stat sborge r e Videre får selskapet i kke, uten departementets samtykke, drive anne n v i rk somh et enn produk sj on og sa lg a v p ø l seb r ød og hamburge r b rø d Hva var det
Forskrifter av 11. august 1975 om forbud mot omsetning og bruk av matmel og gryn til dyrefor
Fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i § 8, 3. ledd og § 9 i fov av 23 . februar 1951 nr. 5 om kraftforforsyningen.
§ 1 Det er forbudt for handelsmøller, bygdemøller, havregrynsmøller, engrosforhandlere, detaljister, bakere, industribedrifter, hoteller, kafeer og andre som omsetter, bruker eller av andre grunner er i besittelse av matmel eller gryn, å selge eller på annen måte overdra dette til husdyrholdere eller andre forbrukere, når en på grunn av det kvantum som erverves eller andre forhold må anta at det skal brukes til dyrefor
§ 2 Det er forbudt å kjøpe eller på annen måte erverve matmel og gryn for å bruke det til dyrefor
§ 3. Statens Kornforretn i ng fører tilsyn med omsetningen av matmel og gryn og foretar den kontroll som anses nødvendig for gjennomføring av forbudet i §§ 1 og 2.
De berørte parter har -i forbindelse med kontrollen plikt til å gi de oppgaver og opplysninger som er påkrevet for å få brakt på det rene om forbudet i § § 1 og 2 er overtrådt. Statens Kornforretning kan også fastsette næ rmere regler for omsetning av matmel og gryn - herunder regler for kvantum og pakkestørrelse ved salg til forbruker - om det finnes nødvendig for gjennomføring av bestemmelsene i disse forskrifter.
§ 4. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 m6neder eller begge deler. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks.
STATENS KORNFORRETNING
-
DET ER IKKE PENT ,,.
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Bakermester Arne Hegdahl , Steinkje r, hadd e 1. se ptember for e tr e de hos Hans Ma je stet Ko ng O lav Møtet fant sted på Slottet i O s lo
* Styret I Samv i r k elaget Steinkjer har gjort vedtak om å t e gne ak sje r fo' r 43 000 kr.
i A/S Steinkjer Industrihus. Det er Industrihuset som skal stå ba k oppføringen av det bygg som skal hu s e det nye Gomanbakeriet
I Steinkjer, og d e t er fra konsulentenes side beregnet bygge s tart i oktober Delte nybygg skal ligge på en tomt li ke v e d S-lagets møbelutsalg pl, Nordsileiret
- Større lsen på del nye bakeriet , og de n maskinpark som er nødvendig, blir som t idligere planlagt. Driften går over fra Samvirkelag e t til A/ S Goma n, og det skal forsyne de kooperative ledd i Ste i nkjerd islr i kte r med produkte r i he le varespektret, sier forma n nen i Samv ir ke li get Steinkjer, Aamunn B So l berg.
* A / L Hliko 's b e tydel ige lagerutv idelse , samt ig ang sett ingen av bakeri i Tromsø , vil ikke kunne realiseres før ut på nyåret 1976, opplyser økonomisjef Birger H. Nilsen
- Vi har ansatt bake r mester, og vi holder på å mont e re reolene for dagligvarene , men som sagt, eller fremdriftsplanen er det ennå noen måneder igjen før vi kan s i at vi er h e lt ferd ig med utvidel sene og kan åpne bakeriet , s ier Nilss e n.
* - Bore i ju li måned i år økte vår amsetning med 30 % sammenlignet med somm tid s rom i f jo r. Omsetningen generelt er økend e, og d e lt e tvong frem at vi målt e går til nya nskaffelser, forteller bakerme s ter Magne Grøtan. - Kort tid før påske f i kk Valdres Samvirkebake r i A/ L i nnmontert nytt og tipp topp moderne ut s tyr for ca. 250.000 kroner. Del nye anlegget som bl.a. beslår av raskeskap og ovner , ble tatt i bruk t il den hektiske påsketrafik ken begynte, og som sagt var den økende om s etning en utslagsgivende årsak til al nyinvesteringer målte til Kapasiteten i bakeriet er fordoblet s iden de ny e ovnene og det andre utstyret kom på plass, ag sam et eksempel kan nevnes at man nå har muligheten til å steke 640 brød i timen Mengden brød som bakes pr. dag varierer sterkt eller behavet i distriktet, men høgsesongen e r nok fra s isle halvdel av juni til ut i augus t.
Plassen i Va ldres Samv ir kebak e ri er r asjon e lt og effe kt ivt u t nyttet , og ba ker me s te r G rø tan fort e ll e r a t kapas i teten er forda ble l på ba re ha lv parten så stor plass. Omten ksom u tn ytting av lokalene har også gitt plass til ko n tor og spi s erom Den faste s taben av ansatt e i bakeriet er fem, men i høysesong e n må nok delte tall e t dob les Med nyinvester i ngene e r arbeidet i b a keriet b e trakt e lig lettet , og bakst e n - som kan beslå av brød , w iene r br ø d eller annen s måbakst - blir kjørt i nn i ovnene på traller. Disse henges opp inne i ovnene, og men s st e kin g e n pågår dreies del hele rundt St e ketemperaturen ligger på rundt 300 °, en temperatur som hv e r a v ovnene når i løp e t av en h alv t i me eller al de er s att på , og del e r d e rfor e n god del str ø m som går me d I t i llegg t il ny i nvesteringene i form av moderne utstyr , s kal bakerilokal en e pu ss es o p p med det første Alt i alt regnes det med in vestering e r for r u n dt 300 000 kra n er i sa mvi rkeba keriet
* Det ser ut til å lysne fo r Rena Bakeri og Konditori, som for en tid siden kom opp i likvidit e tsvan s ker. Eieren av b e dr iften , baker Tom Arne Larsen forteller al han eller reportasjen i « Østlendingen » i begynnels en av august , har f å tt tre tilb ud om garanti for kassakreditt for å s i kre driften ved bakeri e t
- De rmed har jeg midlertidig t r ukket t ilbake oppsigelsene for de seks som var sagt opp fra 1. september, idet jeg regner med å få de nødvend ige papirer for garant ien i ord e n med det aller første , sier Larsen. Bakgrunn e n for oppsig e lsene var at Lars en i kke kunne få den kommunale garanti som t re ngte s for at drifte n ved bakeriet kunn e fortsette. En søknad til Hlind verks- og Sml.Industrifondet, som kommunen henviste til , ville bli for lenge å vente på resultat av - Men , sier baker Larsen, jeg kan ikke an n et enn finne Åmot kommunes ho ldning nokså bemerkelsesverdig, når jeg leser i < Hamar Arbeiderblad » 16. august at Åmot Arbeiderparti ber om velgernes tilslutning for et arbeidsprogram som bl.a. forutsetter « Støttetiltak for husflid, håndverk og småindustri » , og ettersom Arbeiderpartiet har majoriteten i kommunestyret skulle en tro al de støttet nettopp en småindustri som vårt bakeri er - Og nevnte tre garant i tilbud er konkrete?
med
itet e n e s ka l g å i ord en i nærmeste fremt id * Den 1 mars n es te år r e g ne r St a vange r Kneippbrødfabrikk å ta t i l med in n flytt ing i si tt nybygg på Forus. Arbeid e t med byg get e r n å kommet så langt at spe rr e fl agget vai e t al le rede 28 a u gust. Bygg e t har e n g runnflate på 2800 kvm. og total gr u n nf late i bygg e t bl i r 4250 kv m Råbygget vent e s å være ferd ig ved måned s sk iftet okto be r/ n ovemb e r og mont e ring av mask i n e r vi l s k je i takl med innred ni ng av ad minist rasjon s a vd elin g og ve lferdsrom Det er la g t stor vekt på de san itære forhold b la nt ann e t me d glatte vegger og gulvfla te r. Utfør e nde ar kit e kter for bygget er Tonning og Øgl æ nd , Sand n es , og rådgivende ingeniører e r Karl J o han Raugstad , Erling Lie og Ivar Sa rr e i me
* « Verd en s beste brød får e n p å Domb å s» De n ne tittelen fant v i i « Arbeiderblad e t » e n lørdag for kort tid sid e n I te kst e n sto d e t følgende : « Herlige rugbrød på vel e n kilo omsettes for kr. 3,-. Smaken s k al være ub e talelig » Store ord, javel, me n det er mye sann he t i dem Vi skal i kke påberope oss å v ære verdensmestre i å b e dømme brød, ni en n o en form for usmak var ikke å spore De var ko rt og godt h e rlige. Mulig de er verdens b es te , v i har ikke smakt så mange sorter utenla ndske eller for den saks skyld orientalsk e b r ø dsorter Men dero m må de lærde str ides Ma n nen bak verdensrekorden i « Arb ei d e rbladet > er Harald 0 Hansen , Dombli s Bakeri. Vi gratul e rer! Og tør i k ke t e nke på h va ve rdens ne stbe ste bakermes ter på f e ks. Op p -
Polyetylen-poser for emballering av brød , l off etc. - også på bøyle for automatisk pakkeanlegg
Wienerbrød, boller, rundstykker, smultringer, lefser, lomper etc. - Poser med eller uten klaff. Blokkposer leveres om ønskes . Lettere og mer velordnet lagerhold.
Kenguru-systemet egner seg ypperlig for pakking av mindre serier. Passer også utmerket som tilleggsutstyr til automatiske pakkeanlegg.
Kenguru-maskinen er enkel og rimelig i innkjøp. En dame pakker lett 600-700 enheter pr. time.
Kenguru-poser er sammenhengende bunnsveisposer - åpnes automatisk - lette å fylle - lette å rive av.
Er teno eneren blant bæreposer?
Prøv dens enestående styrke og utrolige bærekapasitet. - Kanskje svaret blir JA.
Vi leverer også POLLY bæreposer med det tradisjonelle ovalt utstansede bærehåndtak.Egner seg godt til lettere varer som tekstiler etc.
Poser for alle formål - med og uten trykk.
Ta kontakt med oss.
sLaODer • sLaODer
dal nli kommer til li kalle redaktøren av denne spalte for.
*
Fra 1. august har baker Oskar M. Karlsen overdratt bakeriutsalget i Finnbråten-gården I Eidsvoll sentrum til Sigrid Kinn fra Dal. Den nye innehaveren har i en årrekke drevet i salgs- og forretningsbransjen og var sist ekspeditr ise i en stor dagligvareforretning i Eidsvoll sentrum Bakeriutsalgets funksjon og vareutvalg vil forbli stort sett uforandret etter overdragelsen.
* Siden starten for 14 lir siden har baker Knut Berntsen på Krøderen sammen med sin kone Borgny maktet li skape en solid bakerbedrift, som i dag forsyner sli li si hele Krødsherad med brød og kaker. - Etterspørselen er stadig stigende, og jeg tror ikke at den generelle tendensen mot større enheter og sentralisering noensinne vil fli bukt med en typisk familie-bedrift som vlir, understreker Bentsen.
Det kreves imidlertid en kraftig arbeidsinnsats nlir bakeriet skal drives utelukkende ved hjelp av familien. Det er sjelden tale om noen litte-timers dag hverken for meg eller kona, forteller Bentsen. Spesielt er del travelt før helgene, og Bentsen har ikke tro på noen reell lørdagsfri for de mindre baker• ne, før kolonialforretningene giennomfører full stengning på lørdager.
Ekteparet Bentsen deler arbeidsoppgavene mellom seg. Bentsen stlir for bakingen, mens fru Borgny frakter varene ut t il forretningene i distriktet Det er heller ikke smli mengder som bakes og distribueres for å mette Krødsherads vel 2000 innbyggere. I sommersesongen, da turistene kommer i tillegg, nlir produksjonen opp i 600 brød om hverdagene, mens den pli lørdager er oppe i hele 900. Opp på dette igjen kommer en anselig mengde varer som boller , wienerbrød og rundstykker. Dessuten mottar Bentsen bestillinger på kaker til brylluper, selskaper og lignende tilstelninger.
- De senere årene har vi imidlertid hatt god hjelp av sønnen på 17 og datteren som er 14 år, i den travleste sommertiden. Jeg tror imidlertid at det er behov for å øke kapasiealten, men det blir neppe aktuelt før sønnen Odd Henning eventuelt sllir inn på bakeryrket, sier Bentsen.
Bentsen er opprinnelig fra Vikersund, men trives usedvanlig godt pli Krøderen. Han kan ikke få fullrost de naturherligheter og det miljø som stedet kan by Forøvrig har Bentsen opplevd på nært hold en av de mest interessante epoker i kommunens historie, nemlig årene med den kraftige industrireisingen. - Dette at kommunen har maktet å trekke til seg en relativt omfattende og differensiert industri har fått enorm betydning far bygden. Selv om det ikke har resultert i direkte øket tilflytning, har del stoppet fraflyttingen, og mange av dem som tidligere måtte arbeide borte fra hjemmel hele uken, har fått arbeide innenfor kommunen. - Vi som er i daglig kontakt med store deler av bygdens næringsliv kan tydelig se hvilke goder dette har tilført hele bygdesamfunnet, fastslår Bentsen.
FARSDAGEN FALLER I ÅR PÅ SØNDAG 9. NOVEMBER
trykkpapir. Plakaten vil være en god selger av farsdagspresenter i alle landets konditorier og bakeriutsalg.
Vi anbefaler alle aktive bransjeutøvere å anskaffe farsdagsplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningen. Send inn b e stillingen på plakater snarest til Komiteen for Farsdag, adr. Oslo Kjøpmannsforening , Karl Johansgt. 37, Oslo 1. Benytt bankgiro 7026-05-00463 eller postgiro 14 325.
Illustrasjonen viser en sart / hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat. Originalen er som vanlig i 4 farger på høyglanset kunst-
Vi gratulerer
Valentin Steinstø, 4260 Torvastad
Jon Ystaas, Palmefo.ssen, 5700 Voss
Plakatene fåes i de mest brukte standardformatene 50X70 cm (kr. 26,-), 35X50 cm (kr. 22,-) og 20X30 cm (kr. 15, - ). Man kan også få farsdagsmatrise eller offsetavtrykk til bruk i egne avisannonser. Matrise i 1/1 spalte koster kr. 12 ,-, ½ spalte kr. 10,og offsetavtrykk kr. 5,-. Prise ne inkluderer 20 % moms. Plakatene blir sendt forretningene i solid papprull. Opplaget av farsdagsplakater pleier erfaringsmessig å gå fort unna. Derfor lønner det seg å være tidlig ute med bestillingene. Benytt farsdagen til li tilføre firmaet et plussalg av farsdagspresenter, så som bløtkaker , kringler, snitter , svissralls ag andre lekkerbiskener. Som før kammer farsdagsplakaten som vignetter i 2 matrisekataloger som våre største avisgrupper benytter. Vi regner derfor med stadig sterkere interesse i avisene
Kaare Jørgensen, Havsøyvn., Hisøy, 4800 Arendal
Arne Vinje Lindaas, Haraldshaugvn. 6 D, 5500 Haugesund, Olaf Henning, 3075 Berger • i Vestfold
FORELØPIG OVERSIKT OVER MESSER 1976:
Hotell- og Restaurant: 13. 11., 25. 11., 14.-21. januar : London - Hotelympia, Hotell og cateri ng. 19.-24. mars: Hamburg - lntemorGA, Gastronomi, Cater i ng, Baker. 3.-11. april: Stuttgart lntergastra, Hotell, Catering, Konditor. 19.-22. september: Munchen - lkofa, Matvareindustrien. 30. oktober-
7. n ovember: Berlin - Kulinaria, Catering, Næringsmidler.
* Vennligst kontakt det lokale reisebyrå etter nærmere avtale med BKLF's sekretariat som arrangerer de populære «REIS & LÆR MED BKLF »-turene.
HJALMAR
ER NÅ OGSÅ BLITT
BENIER PRODUSER BL.A.: Deigdelere
Rundvirke re
Hvileskap
Lang rullere
Småkakemaskiner
Automatanlegg for formbrød
Doseringsmaskiner for formkaker
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialfor r etning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) 37 18 46 *
JULEBAKSTEN krever maksimal innsats!
La Pals' produkter lette Deres arbeid og øke Deres fortjeneste.
Vi er forberedtmen vennligst bestill i god tid!
Vi minner også om våre utsøkte kvaliteter av:
MANDLER - ROSINERHASSELNØTTER - samt over 150 andre produkter!
