Under krigen hadde vi en folkegruppe vi kalte «hamstrere>. Disse hamstret alt mellom himmel og jord. · I den tiden var kanskje dette for- : svarlig, men at vi har etterlevninger i vllrt velstandssamfunn i dag ogsll, ml! være et tegn pli sykdom hos enkelte mennesker.
Det siste pli omrlldet var melet. Et rykte ute fra den store verden sa at en kunne, vente en prisøkning pli mel. Sli fikk denne bestemte folkegruppen panikk. Ut styrtet de til de nærmeste forretninger, og kjøpte opp som om de skulle starte eget bakeri.
Rapport fra en stipendiat ved
Konditorfackskolan
Tiden ved Konditorfacskolan synes jeg ikke pli noen mllte var bortkastet. Vi frkk lære veldig mye om yrket og mange ting jeg ikke hadde den minste aning om før. Vi fikk om ikke en grundig opplæring, sli i hvert fall et godt innbl'ikk i konditorkunstens mange finesser. Det var meget interessant li fli lære slike ting som karamella~beide, sukkerblllsing, modellering i marsipan, sjokolade- og konfektar,beide, for li nevnit noen av det vi grkk igjennom. · Dette er ting man sikkert ikke vil fli bruk for til daglig rundt om ' i -konditoriene. Det er jo noe som krever mye tid, og tid er selvsagt penger ogsll i vllr bransje. Men noen ganger kan man fli 'bruk for det, og da er det godt li kunne det. -Det gir i hvert fall inspirasjon. Et annet punkt som det var lagt veldig stor vekt pli var nøyaktighet. Alle varer skulle· være like blide av utseende og vekt, slik at ingen behøvde li kjøpe 5 ulike kaker av samme sort. Dette· er etter min mening noe som det ·blir slurvet ganske mye med rundt omkring.
Dette er i korte trekk det jeg har li si om kurset. Jeg vil pli det sterkeste anbefale alle konditorer som har lyst til li lære mere om yrket li gli et slikt kurs!
Man vet aldri hvilke oppgaver
man blir stilt overfor senere i livet, og da er det godt li kunne mestre de aller fleste!
Med vennlig hilsen
Tormod Ugelvik (sign).
På konditorirunde 0 i Alesund
Herr redaktør!
Kva er i grunnen eit konditori? Årsaka til at eg spør, er ein tur til Ålesund nyleg. Pli denne byturen fekk eg hug til li gli pli konditori. Ja, retteleg li gemse blautkaker og stordrikke kaffi.
Den fyrste plassen eg var innom, hadde dei ein stol i ein krok. Pli den andre plassen ein trestol og eit gamalt bord.
Eg ga meg ikkje. Den tredje plassen hadde dei ikkje noko som helst inventar. Pli konditori nr. 5 fann eg ein svartmllla stol, men ikkje -bord.
Ein ting mll eg leggje til. Ingen av desse sllkalla konditoria hadde kaffi, sjokolade, brus eller noko drikkande. Heller ikkje hadde dei koppar og kar.
Det hadde vore gildt li høyre nokre komentarar frll denne laugsformannen til bakarkonditorane i Ålesund.
Kan ein kalle desse stadene eg var innom for konditori?
Her er truleg uglar i mosen.-
Tru om dette har noko med kalkulasjo n li gjere?
Ålesund
Bertel L. Flovaag.
Sli kom myndighetene og opplyste at det overhodet ikke hadde vært snakk om noen prisøkning pli mel.
Hva blir det neste tro? - Gjær? - Bevares, da ml! vllre vordne bakere ut igjen. For ikke li snakke om konkurrentene til vll_rt statlige monopol pli Hasle. Forresten, disse fikk vel sin panikk litt avreagert over hos søta bror. - Og imens sulter millioner.
Moss Roy Harry Olsen
Vi spiser da ikke bare ferskt brød
Herr redaktør!
Mark Twain formulerte følgende sannhetsord dm løgnen: Det finnes tre slag~ løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk. En ,kunne gjerne føye til en fjerde, sonn reportasje med falsk slutning. Eksemplet pa denn e form er siste reportasjer i samtlige massemedia · over hele landet, bevi•lig har en eller flbakere sendt vognlaster med gammelt brød bort som avfall. Og dette er i matnedstider ute I verden! Konklusjonen har vært almen som reportasjen: folk vil bare spise ferskt bred. For falk kjøper nemlig bare ferskt brød.
En ber venne seg til a ha motforestillinger til,- ncar sagt alt som markedsføres som nyheter I var tid. Og arsaken ei at sann reportasje sa ofte er i felge med en eller annen kortslutning, som blir falsk fordi den er for kort tenkt_
Forklaringen pa at alle kjøper ferskt brød og helst ikke vil ha daggammelt bred er ganske enkelt den at de fleste spiser to, tre og fire dager gammelt bred Inntil brødet er oppspist eller inntil det rett og slet mugner. Har de skal kjøpe nytt -bred, kjøper de selv-
sagt et fenkt s6dant, for i hvert fall en dag i uken 6 smake helt ferskt bred.
At det finnes mennesker som er s6 tlipelige og har s6 lite sunnhetssans at de utelukkende vil spise nybakt bred dag etter dag, skal selvsagt ikke nektes. Men jeg vil v6ge den p6stand at flertallet av norske husholdninger spiser b6de en, to og tre · dager gammelt bred 6ret rundt Dertil kon det ikke bare i de husholdninger hvor undertegnede er kjel)t, at man nytter gammelt brød og annet bakverk i brødpuddinger til dessert eller oppmalt og brunet til samme form61.
Men det er gruelig at selve reportasjen er sann, man kjører bort daggammelt brød som avfall. Men hvorfor ikke ganske enkelt · selge daggommelt brød til halv pris? H11r er enda folk, i hvert foll av min generasjon som Ikke 'har glemt latrdommen fra to verdenskrigers brødmongel, ·og som heller ikke g6r ov veien for 6 spore litt p6 matbudsjettet. <Guds16net> kolte c!e gamle kornet La· oss se det daglige brød p6 samme 6ndelige m6te.
Oslo V L
Ingen mat _ metter slik som brød, sier Moberg ·
Herr redaktør!
Undertegnede er en gammel avdanket baker, som nyter sitt otium. En av mine < lidenskaper> er lesning, spesielt romaner. For tiden holder jeg p6 med Vilhelm Mobergs interessante bøker og i hans < Innvandrerne>, bind li forekommer følgende linjer : < Ingen mat metter slik som bred. Ingen mat gjør en s6 varig mett som brød > Ingenting kan erstatte brødet, hverken for stor eller liten. Og ingen kan vanskeligere vatre brødet foruten enn en liten mannaskekropp som skal vokse seg stor og sterk. > Efter hva jeg husker drev foreningen en gang en felles reklame for alle landets bakermestre. Syns ovenst6ende sitat m6 kunne passe inn der, og jeg kunne ikke dy meg for 6 sende Dem det.
Med vennlig hilsen ALF RIEBER - MOHN
P. S. Dessverre tillater ikke trygden en slik luksus som ·et abonnement p6 < Baker • Konditor> ville vatre for en pen1lonl1t. Men jeg har da holdt det - i noen 6r, og - efter fattig evne - skrevet i det. D. S.
Akademisk brød-debatt
NORSK <BRØD-NID>
Herr red.I
I Farmand nr. 31 uttaler bakermester Samson at n6r <pariserloff> ikke kan lages i Norge, kommer det av at hvetemel m6 ha en formalingsgrad p6 78 %• Hvem ,t6r bak silke bestemmelser og hva er grunnen til at nordmenn ikke f6r lov til 6 spise det samme brød som franskmennene har spist i 1000 6r? Er det helsemessige grunner Imange franskmenn har overlevd I, økonomiske eller tekniske?
Jeg bare spør Men f6r man svar? Brødløs feinschmecker.
(Svar fro Farmonds redaktør) 1
Eksperter opplyser at det ikke er farmalingagraden som er skyld i at vi f6r d6rlige pariserloffer. Årsaken er at hverken Samson eller andre bakere har 16 stor omsetning av pariserloff at de vil lage en spesiell deig og praktisere en 1atrlig <deigføring> for denne brødtype. Bakeren bruker den samine deig som i vanlig loff, og her gjelder den norske smak 1am forlanger ot brød skol kunne brukes til smørbrød.
I Frankrike skal < pariserloffen > ( bakt av fransk hvete) vatre luftig og full av huller, med tykk, sterk og velsmakende skorpe. <Smørbrød > brukes ikke i Frankrike. De kresne franskmenn regner et bred for <gammelt> etter tre timers forløp, og bakeriene arbeider døgnet rundt.
· Til slutt: De fleste norske, alminnelige < loffe r> er for tette litt 111er luft i hvetebrødet kan ikke hindre oss I 6 bruke det i skiver med smør og p61egg. Da ville pariserloffen bli noe bedre.
Småting i Stortinget?
Herr redaktør.
I Farmand nr. 31 leser jeg at det er Stortinget som bestemmer < utmalingsgraden p6 kornet > , hva n6 enn det betyr I praksis. Det forundrer ikke at Stortings-representantene kan klage over hardt kjør hvis dette virkelig er tilfellet. lignende pirkedetaljer p6 andre omr6der tar sikkert ogs6 tid fra saksomr6der som m6 vatre mer vitale for en nasjonalforsamling. Hvilken kompetanse har stortingsrepresentantene for 6 bestemme om v6rt daglige brød bør bakes av slikt eller s6nt mel? Og hvorfor skal man bry dem med det? Hvis noen offentlige Instanser i det hele tatt bør legge seg bort i spønm61et om hva slags mel den enkelte baker skal bruke, m6 det finnes andre enn Stortinget. · Oslo Torkild Skallerud.
I Norge har Staten enerett p6 korn - og mel-omsetningen og det er Stortinget som fastsetter utmalingsgraden - en viktig bestemmelse hva ang6r utnyttelsen av kornet, kvantitativt og kvalitativt. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at et fritt marked kunne regulere utnyttelsen - og dekke publjkums behov - like forsvarlig. Farmand's Red.
Brødvit
Svar til Hroar Dage i F. nr. 34
Herr redaktør
Det synes meg at en hervatrende matekspert snakker litt for generelt og lettvint n6r det gjelder baker- og konditorvarer. Å snakke om at alt bred og loff og kaker lages av samme deig , aspirerer til Dusteforbundet.
Jeg vil kun f6 lov til 6 uttale meg p6 vegne av Kvalitetsbakerne A. S., en s amarbeidende gruppe Oslobakere, best6ende av baker A Hansen, baker K. P. Nordby og W. B, Samson. V6re varer, som blir laget av de beste r6varer, markedsføres dagferske hovedsakelig gjennem egne butikker. Vi tilbyr daglig mer enn 60 (seksti) forskjellige varianter ov bakervarer og henimot samme antall konditorvarer. Vi søker 6 forene gamle h6ndverkstradisjoner med moderne driftsmetoder, for p6 en økonomisk forsvarlig m6te 6 tilby publikum ferske varer og gode varer. Vi lanserer av og til nye brødtyper, men det ser ut til at det norske publikum er meget konservativt n6r det gjelder brødvarer, dessverre og heldigvis. Vi vil 16 langt Ifra innrømme at v6re brødvarer blir d6rligere og d6rligere. Det kan godt lages pariserloff efter andre oppskrHter. Men vil kundene v6re ha den anderledes? Det virker Ikke slik.
Det er naturligvis gøyalt med Madam Salvesens pottebrød og lignende snurrepiperier, og jeg setter ovennevnte krovert meget høyt n6r det gjelder hans smak og dyktighet ved vareutvalg, utstyr og innredninger i hans etablissementer Men f6 er prikkfrie. Jeg m6 tenke p6 hans nifse forslag til behandling av ryper som ble omtalt i Deres utmerkede •blad for en tid siden.
Oslo Haakon Hals.
VI har forelagt ovenstliende for Hroar Dege , som svarer: ••
Først av alt vil jeg beklage at jeg i en munnfull i Farmand nr. 3,4 kom til 6 rette baker for smed ved 6 henvise til Bakers A/S istedenfor til W. B. Samson, som var det firma som hadde uttalt seg. Jeg ' gjorde derved en stor urett mot Bakers Aksjeselskap. Til herr Hals og Kvalitetsbakerne A/S vil jeg svare at det stemningsfylte innlegg dessverre heller ikke endrer mye p6 det generelle Inntrykk : at kravene til brød er synkende, kort sagt at det blir d6rligere og d6rligere. Det synes meg 6 vatre viktigere, ikke minst for forbrukerne a forsøke 6 finne ut en hvorfor, enn 6 pakke i plast med kvalitetsstempel n6r innholdet har lite med hva man oppfatter at stempelet st6r for, kvalitet. ·
Skal vi ikke heller innrømme at det kanskje lkke g6r an 6 f6 produktene bedre med den <ikke av menneskeh6nd berørte> produksjonsmetodikk, med hurtigvirkende kjemikalier og meterlange ovner - alt nødvendig for prisbevisst storproduksjon.
Det er vel like godt med det samme 6 se det I øynene at brødet v6rt m6 -bli det det er, lite godt. Eller som Henry MIiier sier det i sin forrykende hyldest til brødet, <Staff of lite>, · < Hvis brødet er d6rlig, er hele llYel d6rlig. D6rlig? Nei, elendig burde jeg heller si. Et stykke bred .·som bare er et · døgn gammelt, kan · 'ikke
"Baki" -produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr bord 19 24 10)
KJØL- FRYSESKAP, BENKER ETC.
ikke brukes til noe annet enn til kanskje 6 dytte igjen et hull med. (Eller kanskje til blinkskyting, Eller til 6 spille badminton med ) Selv hvis det er oppblet i urin, er det uspiselig, selv de perverse skyr det, Og likevel IKlsles det miliioner for 6 gjøre reklame for det. , Hvem er de menn som deltar i denne meningsløse virksomheten? Hovedsakelig drankere og mislykte eksistenser, menn som har prostituert sine talenter for 6 bidra til 6 fremme v6r en gang sli herlige republikks forfall og oppløsning. > Hroar Dege.
nBrødnid"
Herr redaktør.
I Farmand nr. 32 kapitulerer storbakerne og det innrømmes i en ingress at den driftsform som «Bakers» har valgt egentlig gir kunder og forbrukere slett service. Fordi alt brød etc., loff, ja kanskje kaker ogsli, lages av den samme deig, omsetningen av spesialdeiger, les: varer, ikke er stor nok. Det er altsli bare forskjellig forrri og forpakning som bringes ut i butikkene.
· Det glir an li lage god pariserloff og desslike typer i Norge ogsli, skyld ikke lettvint pli melet, men innrøm heller at brødet og vlire alminnelige brødvarer blir dlirligere og dlirligere.
Reaksjonen er naturlig: Vi begynner li bake selv vlirt daglige brød Atter er en spise ofret pli rasjonaliseringens alter.
FRA 600-2400 LTR.
STANDARD UTFØRELSE: LAKKERTE SIDER, RUSTFRI TOPP, FRONT OG DØR OG INNVENDlG BUNN.
Ø. Muralm. 1, 5000 Bergen. ' Svare & Berg A/S , Heinsa Mek. V1trksted, Strandgt. 71, Hamar Garverigt. 10 8, Oskar Pedersen A/S, 6500 Kristiansund N. V. Strandgt. 19 8, -4600 Kristiansand S.
Oslo Hroar Dege
Det er ikke langt igjen til at Henry Millers beskrivelse av det amerikanske brød ogsli her hjemme er en realitet. Hvem er det som til slutt skal ta skylden for denne forsøpling av vlirt matmiljø og forurensningen av vlire indre deler?
Problemer med lørdagsfri?
Kanskje kan vi løse noen av disse?
Stadig flere innen bakerinæringen
kjøper UPO's prefabrikerte kjøleog fryserom.
Det lønner seg alltid å innhente tilbud fra oss før De bestemmer Dem.
Aksjeselskapet UPO, Thv. Meyers gt. 11, Oslo 5, Telefon 37 72 93.
STUDIEREISE TIL JAPAN
for NORGES BAKER- OG KONDITORSTAND FEBRUAR 1975
Fagrejse med besøg på førende japanske Bageri- og Konditorvirksomheder og tilknyttede forsyningsindustrier.
Ophold i og udflugter til klassiste byer som KYOTO, OSAKA, NIKKO og NARA - plus hovedstaden TOKYO.
Turen er tilrettelagt af Bureauet TRAVELLERS INTERNATIONAL i København, eksperter i fagrejser, i samarbejde med den danske Bager- og Konditorbranohe. Medlemmer af den norske Brancheforening med nærmeste p6rørende kan deltoge.
Afrejse fra København den 20. februar 1975. Hjemkomst til København den L mars 1975.
For ledsager, med hvem man deler dobbeltværelse, er prisen Nkr. 3.742,- + olietillæg Nkr. 318,-, ialt Nkr. 4.060,-.
Skulle man ønske at bo i eneværelse, er der et tillæg på Nkr. 270,- til førstnævnte pris, ialt Nkr. 5.015,-.
Prisen indbefatter: flyrejse København-Tokyo-København med alle m61tider ombord, alle hotelophold i Japan med morgenmad, stor afskedsmiddag, faglige udflugter og rundture, al intern transport i Japan, bagage, rejseleder m. m.
PRIS-SAMMENLIGNING: Vor rejses pris, inclusive de førnævnte ydelser, ligger pli under halvdelen af den ordinære fly.pris København-Tokyo og retur.
Flyselskab: Japan Air Lines - Flytype: 4 motors Jet.
Et stort antal danske og norske fagfæller er allerede tilmeldt, skriv derfor snarest til BKLF efter det detaillerede program.
Er
De ·rustet for å møte lørdagsfri? '-
Hiertet i bakeriet er ovnen .
Det er den som avgiør om De får med «toppen».
ROT ATOR fra Sveba. En ovn De kan stole på!
Klungtveit' s eftf.
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier per Ander Sen & ( O.
Teglverksgata 2, Oslo 5 . Tlf. (02) 37 11 03
BAGO
TRALLEOVNER
Elektriske eller oliefyrt
Enkle og dobbelte
Ny type, 2 traller på samme roterende skive, plassbesparende og rimeligere.
15 o/o
kapasitetsøkning
Trallene leveres opp til 2,10 meter uten at ovnen blir høyere utvendig Fremragende dampsystembåde automatisk og håndbetjent
Elektronisk styrt som garanterer jevn stek
Alarmsystem samt lysindikering på alle knapper.
Innkjøres hos Dem av spesial-montør.
Snakk med en kollega som har den.
Eneforhandler
Rettelse
til annonsebilag i
dette nummer
Forenede Margarinfabrikkers annonsebilag for Kake - Trio margarin er det sneket seg inn en liten trykkfeil, idet det i oppskriften på Sukkerlake står Iris Vaniljesaus 30 g., - Det skal selvfølgelig være Iris Vaniljeessens 30 g.
VI ER ALLE I SAMME BÅT,
Formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Bjarne Landvik, gir i septembernummeret av BokerKonditor uttrykk for sitt syn på spørsmålet om lørdagsfri som innføres i baker- og konditorbransjen fra 1. 1. 1975. I siste avsnitt i hans lederartikkel sier han at våre bedrifter i de kommende måneder og år, vil komme til å seile i et meget urent farvann hvor store og nye problemer vil dukke opp og kreve sin løsning Han oppfordrer deretter bransjens utøvere om å vise lojalitet overfor bestemmelsene i den nye tariffavtale, og løse de problemer som fri hver lørdag medfører
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har arbeidet videre med de problemer som lørdagsfri medfører, og av stor betydning har det vært for vår planlegging å få informasjonene fra Trondheismbakerne som har praktisert lørdagsfri hver lørdag fra juli måned og frem til i dag.
Erfaringene fra Trondheims bakeri- og konditoribedriftene er at overgangen har skapt færre problemer og har gått langt lettere enn hva de opprinnelig fryktet. Reaksjonene fra publikum har vært meget få, kjøpmennene har også stillet seg meget positive, og de ansatte i bakeri- og konditoriene bare beklager at lørdagsfri ikke er blitt innført tidligere, selv om arbeidspresset på fredag er blitt meget hardt. En av Trondheims-bakerne, bakermester Ørvar Helgesen, gir i en egen artikkel i dette nummer av Baker - Konditor, uttrykk for de erfaringer som er innvunnet. Trondheims-bakerne er for øvrig meget villige til å informere om sine erfaringer og ser gjerne at de som er interessert stiller sine spørsmål.
Heng den gyldne kringlen over inngangsdøren
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av p last) eller langsgående fasademarkering til Deres forretning
Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte.
Se bestillingsseddel på side 398.
Q li.I ...I
Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil i de kommende måneder frem mot årsskiftet, arbeide ut generelle informasjoner til publikum vedrørende behandling av våre brød- og kakevarer i hjemmene De samme informasjoner vil bli sendt til presse og ukeblad Vi vil også få utarbeidet informasjoner til kjøpmennene om hvordan disse bør behandle våre produkter som f. eks. leveres på fredag ettermiddag for salg på lørdagen. Det gjelder både brød og kaker. Det ble skrevet informerende artikler i kjøpmennenes fagtidsskrift om samme tema.
Til hjelp for bransjens utøvere vil det i november- og desember-nummeret av Baker - Konditor bli gitt konkrete informasjoner om hvordan produksjonen best mulig kan legges opp på de forskjellige områder og da spesielt med tanke på å få frem de best mulige varer på lørdagen. Vi tror også at det er av avgjørende verdi for resultatet at de lokale laug og områder kan bli enig om en felles opptreden overfor kjøpmennene. Forslag til brev som det lokale laug kan sende til Kjøpmannsforeningen, blir også laget i stand og distribuert til det enkelte laug for fri avbenyttelse
Et helhjertet samarbeide mellom våre råvareleverandører, bransjens utøvere og kjøpmennene vil sikre at den innførte lørdagsfri virkelig blir det sosiale fremskritt som det er ment å være, både for våre ansatte og for bedriftenes innehavere.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i forbindelse med lørdagsfriproblemene hatt møter med våre råvareleverandører og informert dem om de problemer Forts. side 373
baker• konditor
Nr. 10 - OKT. 1974 - 73. årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Lands[orening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Brødkampanjen i Nord-Norge øker salget og stimulerer de ansatte
HARSTAD
Baker- og Konditormestrenes Landsforening gjennomførte i samarbeide med bakerne i Harstad og Vesterålen sist i september en informasjonskampanje med temaet «Brødets plass i husholdningen». Målsettingen med kampanjen var å gjøre folk oppmerksom på den betydning næringsmiddelet brød har i det daglige kosthold.
Gjennom «Brøduken» håpet imidlertid bakerne å nå et større publikum, øke avsetningen og få publikum til å innse at brød fortsatt er ett av våre viktigste ernæringsemner.
Brødfaktas reisende representant holdt senere et lengre innlegg hvor butikkpersonalet ble motivert for større omsetning under mottoet:«Snakk med bakeren».
Ansvarlig utgiver:
Direktør Svein Flesland
Redaktør: P. Glasenapp
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A/S
Redaksjon , abonnement og
annonser:
Kr. Augustsgt. 23, Il. Oslo 1
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro 1 25 29
Abonnement kr. 60,- pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
NYE Annonsepriser:
½ side kr. 915,-
½ » » 420,-
½ » » 505,-
¼ » » 335,-
¼ » » 175,-
Klisje etter regning.
Farver, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg-Trykk NS.
Mellom alle møtene fikk man også tid til å treffe avisjournalitser. Her er hva disse hadde å berette : - Med fjorten timers dag har mesteren nærmest luselønn. Ja, han har knapt nok til brødet, sa bakermester Olav Andersen da han innledet «Brød-uken» under en sammenkomst for bakeri- og konditoripersonalet i Harstad-området. Etter å ha reist litt rundt med Brødfaktas representant, Amund Utne, var man kommet frem til den konklusjon at prisene på brødvarer var altfor lave og småbakeriene nærmest ulønnsomme. Brød
STOCKHOLM
I Sverige er det lansert et brød som fra proteinsynspunkt har en næringsverdi like høy som kjøttets. Ved tilsetting av fiskeprotein er proteininholdet øket fra 11,8 til 18 prosent.
Under informasjonskampanjen ble det også delt ut informasjonsfoldere til bakerens kunder.
- Det skal også arrangeres kurs for betjeningen som igjen kan få bedre varekunnskap å bringe videre til konsumentene, forteller konsulent Amund Utne.
I tillegg til den velgjennomførte foredrags- og kursserie, hadde medlemmene sørget for en større annonseserie i lokalpressen.
BKLF's nye styremedlemmer
Også i dette nr. har vi gleden av å presentere et nytt styremedlem i landsforeningen. Denne gang hilser vi på bakermester Roy Tellefsen fra Kragerø.
Fra No-Ba-Ko's 27. årsmøte I
3. september i Harstad
Deltagerne under NO-BA-KO's årsmøte i Harstad lytter til faglig orientering fra Giær- og Spritfabrikkenes representant.
NO-BA-KO's 27. årsmøte ble gjennomfø~t i Harstad i tiden 2.-3. september d. å. Årsberetning og regnskap ble vedtatt og valget av styret fikk følgende sammenheng:
Rolf H. Holm, Tromsø, formann Bakermester Paul A Hildonen, Vadsø, nestformann Disp Th. Lillegaard, Bodø, styremedlem
Bakermester Ivan Andreasen, Harstadbotn, styremedlem Bakermester Arne Bræck, Stokmarknes, styremedlem Bakermester Ivar Nøstmyr, Tromsø Bakermester Kjell Østlyngen, Alta Bakermester H Sandberg, Svolvær.
Formannen ga deretter ordet til Landsforeningens formann. Bakermester Bjarne Landvik hilste
de nord-norske baker- og konditormestere fra Landsforeningen og kom inn på en rekke viktige saker som Landsforeningen arbeider med. Han tok først for seg tariffsituasjonen og orienterte om det resultat som var oppnådd. Han kom spesielt inn på det store og vanskelige problem som hadde oppstått i forbindelse med den nye tariff og da spesielt streikesituasjonen. Lørdagsfriproblemet ble også omtalt, de erfaringer Nord-Norge har fått når det gjelder lørdagsfri i sommerhalvåret, ville være meget verdifulle å få med seg, og det ville være av stor nytte å få disse erfaringer brakt videre til Landsforeningens øvrige medlemmer.
Han kom deretter inn på prissituasjonen og orienterte om de forhandlinger som hittil er ført med Prisdirektoratet
Når det gjaldt import av brød og kaker, viser siste statistikk for 1973 at importen av kaker har gått ned. De synes som om at norske bakerog konditormestre er blitt flinkere til å selge sine egne produkter. Spesielt emballeringsproblemet løses bedre i dag og ifølge formannen, mente han at det var meget viktig. Han kom videre inn på en rekke andre ting av det Landsforeningen arbeider med i øyeblikket. Etter formannens orientering ble det en rekke spørsmål om de forskjellige ting. De store fraktutgifter for bakerne i Nord-Norge, ble spesielt nevnt. Fraktutgiftene er en tung belastning for bakeriene både på de råvarer som forbrukes i produksjonen og ellers på de ferdige produkter når disse skal ut til forbrukerne.
Forts side 380
Til venstre møtedeltagerne under Jandsde Jens årsmøte Til høyre bakermester Fridthjaf Mortens som blir overrakt en spes iell gave av Edvard Ruud under besøket i Hans Egedes minnek irke.
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegeriskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakter i er , og de avrundede hjørner og fa l ser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider
A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf : 033/ 51480
Distriktskontorer :
Stavanger Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf. : 05/ 282600
Trondheim - Tlf : 075/ 30790
Næringsmiddellc.onlrollen anser aluminiumsbreff som de mest hygieniske.
dosering posepakking
Med kombinasjonen Rovema + Bilwinco kan vi tilby dosering og posepakking av såvel stykkvarer, som granulater, pulver og flytende produkter. Doseringsområde 25 g-50 kg, pakkekapasitet opp til 120 poser pr. minutt.
Veiing og dosering styres helt elektronisk.
Produktene behandles skånsomt og transporteres hele tiden på vibratorrenner av rustfritt stål.
Send oss svartalongen eller ring oss, så får de nærmere opplysninger•
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - ogs å etter Deres egen res ept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S
Øs t e r da lsgate n 1, Oslo 6. T elefo n e r 68 48 33 - 68 48 ~4
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. -
Fra forsiden: GASS PAKKING
- et egnet middel i langtidsoppbevaring?
Spørsmål a I reises fordi man ønsker en tilstrekkelig gassmengde til å gi sikkerhet for at muggen ikke vokser opp. På den annen side er vi ikke interessert i å fylle mye gass i pakken dersom mugg -soppen blir hemmet med lite. Vi ønsker med andre ord ikke å forandre den opprinnelige atmosfære omkring produktet dersom dette ikke behøves.
I de prøver vi har foretatt har vi benyttet kulldioksyd. Denne gassen synes å være meget effektiv.Vi har sådd forskjellige typer av muggsporer på hveteloff, og funnet en merkbart redusert vekst i en lukket gasstett pose selv uten gasstilførsel. Ved tilførsel av gass i økende mengder ble veksten satt betraktelig ned.
Den foreløpige konklusjon må være at selv om vekstforholdene ligger ypperlig til rette for muggvekst, og selv om mugginfeksjonen er stor på bakervarer, vil selv en liten gassmengdetilførsel i posen gi mindre fare for vekst. Ved økende gasstilførsel undertrykkes veksten helt.
Før vi nyttiggjør oss disse erkjennelsene må vi imidlertid ha svar på spørsmål b I Mange bakterier trives meget godt i andre omgivelser enn luft Disse kalles anaerobe bakterier Enkelte kan gi en skjemmende virkning på produktet, mens andre er direkte helsefarlige. Den siste typen forbinder mange med botulisme-bakteriene, som jo er fryktet, spesielt i pølsevarer. Den slags bakterier er ikke funnet i vakuum - eller gasspakkete bakervarer, så vidt undertegnede kjenner til. Men av gasspakkete brødvarer er det få på markedet, og av seriøse undersøkelser er det enda mindre - om enn noen. Derfor skal man ikke se bort fra faren for at infeksjon, f. eks. fra
pakkepersonell, kan gi alvorlige følger.
Våre undersøkelser i denne forbindelse er gjort med skiveskåret loff. I korthet har de gått ut på å pakke brødskiver i en bestemt gassmengde, med oppbevaring ved to forskjellige temperaturer: 23° og 22 ° C. Prøver ble tatt ut ved jevne mellomrom, og undersøkt for bakterier. Det ble påvist en betydelig økning i bakterietallet etter en uke ved den høyeste temperaturen, når vi benyttet et spesielt vekstmedium. Ved å benytte et annet vekstmedium fant vi også en betydelig vekst ved 23 ° C. Med andre ord kan vi fastslå at for gasspakkete loffskiver, og sannsynligvis for andre brødtyper, kan man ikke se bort fra bakterievekst selv om muggveksten blir hemmet.
Vi vil derfor ikke uten videre anbefale at brødprodukter markedsføres i gasspakket stand. Sant nok kan man dermed unngå pakken og finner varen fullstendig skjemt av bakterier? Slikt kan man nemlig ikke forutsi ved en visuell bedømmelse av den lukkete pakken.Oppnår man ikke en fullstendig sikkerhet for at dette ikke skjer, mister man forbrukernes tillit, med de markedsføringsmessige konsekvenser dette fører med seg.
Når det gjelder sterkt syrete brød, og kaker hvor sukker- og fettinnholdet er tilstrekkelig høyt , kan imidlertid forholdet være et annet. Bakterieveksten vil normalt være sterkt nedsatt i denslags produkter, slik at man ikke risikerer å få et skjemt, om enn muggfritt produkt.
Dette er imidlertid forhold som må undersøkes, og som vi skal komme tilbake til ved en senere anledning.
KJELL M. FJELL D
,,Spis deg slank" ikke så urimelig
Uttrykket « Spis deg slonk » behøver ikke å være villedende , skriver dr. techn. Arne Schulerud i siste nummer av bladet « Alt om Mat » Hans kommentar er foranlediget av et angrep på reklameteksten for Sørums slanloebrød Det er jo nettopp ved en omlegning av spisevanene man oppnår en vektreduksjon, sier Schulerud, og produkter som gir få kalorier, men betydningsfulle tilskudd av protein, mineraler og vitaminer må være velkomne i en slik sammenheng.
Som tidligere leder av Norsk Cerealinstitull har han foretatt en analyse av det omtalte helseklibrød og fastslått at kaloriinnholdet er meget lavt i forhold til andre brødprodukter. Analyser fra andre offentlige laborateorier viser samtidig høyt innhold av jern og 8-vitaminer. Han foreslår imidlertid å bruke en lill annen formulering i reklameteksten , for eksempel : « Inngår med fordel i slankedietter »
* Kalorier skal nå hete Joule.
Husmødrenes krav til butikkene
« Home Testing Institute », er kjent amerikansk farsknings i nstitutt , har i den senere tid utført en større undersøkelse blant amerikanske husmødre for å finne ul hva de verdsetter høyest i den butikken de handler.
Resultatene viser at husmødrene først og fremst krevde renslighet i sin matevarebutikk. Deretter fulgte krav om tydelig prismerkinger , så tiltalende frukt - og grønnsakavdelinger, tiltalende kjøtt - og delikatesseavdelinger, lave priser, oppmerksomme og tiltalende kassadamer, datomerking av matvarer, fulle hyller og gode parkeringsmuligheter. Lengre nede på listen kom momenter som køer ved kassadiskene , butikkinnredning som muliggjorde hurtige innkjøp og kort vei til butikken.
Forts fra side 367
vi står overfor. Våre råvareleverandører har gitt uttrykk for at de alle vil gå inn for å løse de problemer vi står overfor, og det er vi meget takknemlig for.
Når, i tillegg, hver enkelt av bransjens utøvere også positivt vil gå inn for å løse denne saken, vet at fra den 1. 1. 1975 vil baker- og konditorbransjen ta et langt skritt fremover i arbeidet med å bevare bransjens muligheter også i fremtiden.
TIPE REVENT tralleovner
(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer.
TYPE 1x1
Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass
Tralleovnene bygges i en rek• ke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.
Eneforhandler for Norge
OM FRYSING AV BRØD
(Forts. fra forrige nr.>
Fryst brød smaker like godt som ferskt brød, mener man. Ikke bare her i landet, forskerne i andre land sier det også. Selv om vi føyer til at det kan godt være at det brød som er fryst, på f. eks. aromasiden kan være bedre enn mye av det brød som tilbys fra dagens produksjon, men under forutsetning av at det er riktig behandlet.
Med riktig behandling for å få skikkelig smak u,t av brødet som er frosset foreslås hurtig nedfrysing og hurtig tining. I vårt analysearbeide mener vi å ha funnet bekreftelse på det som er sagt fra annet hold, at brød som blir liggende lengre tid med temperaturer mellom O° C og + 5 ° C tar skade rent smaksmessig sett.
Disse forutsetninger kan de fleste oppfylle, men hva er det da som gjør at frysing av brød ikke har vunnet innpass? Jeg vil tro at dette skyldes separasjonen mellom krumme og skorpe. På oppdrag fra Oslo Samvirkelag som i disse dager monterer et omfattende fryseanlegg mener Norsk Cerealinstitutt nå å ha gitt et vesentlig bidrag Hl frysing av brød i og med at man har påvist årsaken til separasjonen og utprøvet botemidler. Kjernen i dette er at rivningstendensen øker etter hvert som temperaturen synker i fryselageret. Vi stopper derfor ved + 15 ° C, og for å styrke det område hvor brødet river sørger vi for å øke fuktigheten der revnen kommer. Nå har vi forskjellige faktorer som vi må forsøke å sette sammen til et hele:
1. Hurtigfrysing.
2. Hurtig tining.
3. Styrking av overgangen mellom krumme og skorpe.
4. Ikke lenger ned enn til + 15°C.
De vi nå må gjøre er å finne en løsning på hvordan disse 4 faktorer kan oppfylles i et praktisk arbeidende anlegg.
Det gjør vi slik:
Vi starter med punkt 3. Brødet går varmt i posen I papir) og får en viss svaletid mens det står i kurvstabler. Det er imidlertid nok til å
øke fuktigheten ved grensesjiktet. Denne hviletiden kan man lett koble inn på et langsomt gående transportbånd.
I punkt 1 forlanges det hurtig nedfrysing. Vi dimensjonerer fryseanlegget så stort at vi får + 35 ° C til + 40 ° C under en vesentlig del av innfrysingstiden. Temperaturen er den vesentligste faktor for hurtig nedfrysing, men vi stopper når kjernetemperaturen i brødet er kommet ned til + 15°C.
Dette gjøres ved et enkelt opplegg med et brød på romtermostatens føler. Vi tiner hurtig når dette gjøres ved automatisk omstilling til + 60 ° C i frysecellene og ved å kontrollere fuktigheten. Ved enkelt innsprøyting av kaldt vann i luftstrømmen kan vi sikre at produktet også kommer ut med sprø skorpe.
Vedlagte skisse viser prinsippet for hvordan dette kan løses der man har gjennomløpsovner i drift. Hele opplegget kan mekaniseres og automatiseres, også uttaket fra fryseren kan programmeres slik at man bare har overvåkere. I en mindre bedrift kan også systemet innpasses for mere manuell håndtering.
Frysecellene som er antydet i ovennevnte skisse kan erstattes av enkelte rom med 1 dør. Prinsippet om ferdigpakning og kassestabling kan imidlertid furllt utnyttes for å hindre ekstra manuelt arbeide i ekspedisjonsøyeblikket.
Til slutt en liten oppfordring:
Det ligger mere i dette enn jeg har kunnet fortelle i noen få ord. Ta saken opp med Norsk Cerealinstitutt om den er av interesse.
LEIF KNUTRUD D
ERFARINGER MED LØRDAGSFRI I TRONDHEIM
Tariffestet lørdagsfri i bakerfaget kommer fra 1.1.1975. I Trondheim er det praktisert lørdagsfri fra 1.7. 1974. «Baker-Konditor» har anmodet meg om å gi til beste våre innvundne erfaringer, derfor følgende rapport:
Samtlige byens bakerier var rammet av en tiltagende avgang av fagfolk fra faget over til yrker med lørdagsfriordning. Byens 13 mestere, med bakerier av svært forskjellig størrelse og struktur, kom derfor sammen og greide å bli enige om å stanse all produksjon på lørdager. (Et unntak: EPA's bakeri ville ikke være med på dette.) Fra lørdag 2. 7. 7 4 ble alt personalet, unntatt butikkdamer, gitt full lørdagsfri. For at ordningen skulle virke rettferdig og ikke bli gjenstand for utglidninger erklærte samtidig alle mestere seg villig til heller ikke selv å steke av eller produsere varer for salg på lørdager. For samtlige var lørdag største salgsdag og det er klart vi så med bange anelser frem til virkningene av dette. Det har nu gått 3 mndr. siden vi begynte og erfaringene er i det vesentlig like hos alle:
Det er forbausende liten reaksjon fra det kjøpende publi,kums side. Det har ikke engang vært tilløp til sinte avisinnlegg eller liknende.
Reaksjonen fra kjøpmannshold er svært positiv. I praksis får kjøpmannen flyttet meget av lørdagens sjau over på fredag og delvis over på torsdag. Han har rikelig med bakevarer i stort utvalg hele fredag og alle «lørdagsvarer» er på plass retttidig, samtidig som det virker som at når butikkene fylles med rykende ferske varer fredag middag gir det en kraftig kjøpsstimulans.
Totalproduksjonen holder seg ganske bra. Det er ikke til å bortforklare at «lørdagsomsetningen»
av boller, wienerbrød og rundstykker har gått sterkt tilbake, delvis, men i mindre grad også lørdagssa1lget av loff.
Til gjengjeld gir lange og gode arbeidsdager ellers i uken mulighet for utvalg i formkaker, småkaker og holdbarhetsvarer som aldri før. Totalomsetningen er derfor stort sett beholdt.
Hvordan vi skulle klare lørdagsfriordningen produksjonsteknisk sett var vår største frykt. Det viste seg at i praksis var den frykten meget unødvendig. Det går! Det er fredagen som må ta støyten. Alle tilgjengelige hender må tas i bruk. Alle som ellers er opptatt med andre ting enn akkurat det å arbeide på «gulvet» må hankes inn som ekstrahjelp, og til de ansattes ros: Alle er innstilt på at dette skal gå - og da går det!
Produksjonsfolkene er nu kommet dit hen at det arbeides fra kl. 6.0015.00 hver eneste dag i uken, også fredag. En mann begynner kl. 04.00. Det er alt. Den første måneden arbeidet vi forlenget torsdag og fredag. Det er slutt nå. Søte, grove og andre «holdbare» brødtyper bakes opp på torsdag og plastpakkes. Fredag er «renset» for all produksjon som kan tas på andre dager i uken.
Vi henter inn ordrene til fredag og lørdag torsdag middag, har to adskiHe bakstesedler, og gjør ferdig fredagbaksten før vi overhodet rører lørdagsseddelen. Alt beregnet for lørdagssalg plastpakkes.«Lørdagsbaksten» av wienerbrød og rundstykker bakes på aluminiumsbrett a 4 stk., slik at de lettvindt kan friskes opp i husmorens stekovn eller på hennes kokeplate.
Ekspedisjonspersonalet arbeider fra kl. 7.00-17.00 på torsdager og fredager og tar tiden igjen andre dager i uken. Ordrekontoret
får en hard trykk torsdagmiddag ( ordres for 2 dager)
Sjåførene arbeider til ca. kl. 17.00-17.30 på fredager og avspaserer tiden ellers i uken.
Behovet for transportemballasje er enormt på fredagen, og de fleste av oss har derfor måttet skaffe oss større kassebeholdninger. Det må sørges for å legge opp en «fredagsreserve» ellers i uken. Fredag ved arbeidstidens slutt er det ikke en brødkasse på lager for bruk mandag morgen, og mest derfor har vi en sjåfør på plass noen timer lørdag formiddag for å hente tomgods hos de største kundene og hos dem som vi erfaringsmessig vet har minst lagerplass for dem. Denne sjåføren retter selvfølgelig samtidig opp feil leveringer o. I. og bringer ut Suppleringsordrer i den utstrekning noe fins på lager (kjølerom, fryserom). Hittil har vi også hatt vakt på ekspedisjonstelefonen fra kl. 9.3012.30 på lørdager, men henvendelsene, som aldri har vært mange, blir færre og færre og vi regner med å kunne avvikle denne ordningen i løpet av noen måneder.
De erfaringer jeg gir til beste er selvsagt i første rekke fra den bedrift som jeg selv leder. Den er ny, moderne og med god plass, men kontakten bakerne imellom er god i Trondheim og erfaringene fra de andre som delvis driver i gamle, urasjonelle lokaler og i svært forskjellig størrelsesorden er i alt vesentlig de samme.
Det bør kanskje understrekes at ingen i vår by betegnes som «filialbaker» i noen særlig grad. Det er bakerier av typen «leveransebakerier» jeg her snakker om, og også
LØRDAGSFRI
-
EN NY UTFORDRINGI
Hva kan gjøres på produksjonssiden? « Baker-Konditor » spør salgssjef Nils Frium i A/S Pols Fagfolk over hele landet klør seg nå i hodet Hvorledes skal vi takle p r oblemet med lørdagsfri? Her stilles det store krav til en omhyggelig planlegging av produksjonen. Hvilke muligheter har så faget når det gjelder assistanse fra sine leverandører?
I denne forbindelse faller det naturlig å henvende seg til A/S Pols, som storleverandør av råstoffer og halvfabrikata.
B-K: - Har A/S Pols noen patentløsning på problemet?
Frium : - Alle fagfolk spør jo nå seg selv hvordan de skal klare å produsere mest mulig på kortest mulig tid for å opprettholde sin produksjon uten å gå på akkord med kvaliteten. Det er jo nettopp dette Pols har arbeidet med gjennom en årrekke, bl.a på grunn av manglende tilgang på arbeidskraft til faget. Det kan ikke være tvil om a1 t utstrakt bruk av de mange høyverdige halvfabrikata som nå fins i betydelig grad vil redusere problemet med lørdagsfri.
B-K : - Men blir ikke produktene bedre når fagmannen lager dem selv?
Frium: - Det er klart at dyk-
om bakerier som selger alt over egen disk / kafe.
Et moment som kan være med å merke seg er at for de bakere som fyrer elektrisk og har forskjellig pris på dag og natt strøm, betyr kalde ovner på lørdager liten gevinst.Merforbruket på dagtid torsdag og fredag langt oppveier innsparingen.
ØRVAR HELGESEN
P.S. Jeg sitter på kontoret og skriver dette i dag LØRDAG den 28. 9. 1974 kl. 11.45. Jeg har lørdagsvakt ved telefonen. Jeg slutter av kl. 12.30. Hittil i dag har bare to av mine 100 engroskunder hatt bruk for firmaets «lørdagstjeneste».
D.S.
tig håndverksarbeid alltid vil være av uvurderlig verdi. Men nettopp derfor mener vi at fagmannen ikke skal kaste bort sin kostbare tid på ting som vi kan gjøre mer rasjonelt og rimeligere Vi ser som vår oppgave gjennom forskning og utallige bakeforsøk, både i liten og stor målestokk, å finne frem til halvfabrikata som etter vår mening er vel så gode som de fagmannen kan lage. Dette skyldes at vår produksjon foregår med spesialkonstruerte maskiner som nøyaktige oppveininger gir ensartet kvalitet og meget holdbare produkter, grunnet gjennomført hygienisk produksjon og kon t roll Jeg vil gjerne understreke at fremgangsmåten i vår produksjon er den samme som anvendes av fagmannen, bare at det skjer i større målestokk.
B-K: - Er det da riktig å si at dere også sparer bakerne for investering i maskiner?
Frium : - Ja, absolutt! Det dreier seg jo her om spesialmaskiner som vil bli forholdsvis lite utnyttet. Etter min mening må det være riktigere for bakeren og kond i toren å benytte kapitalen på andre områder, f. eks. innen markedsføringen
B-K: - Tilbake til lørdagsfri Har De noen konkrete forslag å komme med?
Frium: - Hovedproblemene er jo loff, rundstykker, boller, wienerbrød og fylte kaker, altså typiske ferskvarer. Når det gjelder de vanlige brødtypene, så bakes disse allerede nå vanligvis på fredag Ved bruk av shortenings er det ikke lenger noen holdbarhetsproblemer Ved hjelp av disse produkter kan også loff og runds-tykker bakes på fredag. Man bør da øke doseringen av shorteningproduktene med 50-100 % Varene må da selvsagt emballeres. Spørsmålet om emballasjetype og oppbevaringsmåte overlater vi imidlertid til ekspertene på disse områder. - Halvbakte rundstykker og boller blir sikkert også mer og mer etterspurt. Når det gjelder wienebrød, bør man satse mer på frosne, ubakte, som må omsettes i frossen tilstand
fra frysedisk. En bruksanvisning til husmoren vil her sikkert virke stimulerende på omsetningen.
Fylte kaker kan godt fylles på fredag, ved f.eks. å bruke kaldrørte kremer eller fromasjer Kakene kan da oppbevares på kjølerom til dagen etter. Som eksempel kan jeg nevne at Napoleonskaker fylt med kaldrørt krem ikke blir « salrygget » Koldkremen blir heller ikke seig, og man unngår oppbløting av butterdeigsbunnene Tilsetning av Palsankrem i glasuren bevirker at den ikke trekker ned i underlaget og at den ikke kreperer.
B-K : - Det virker som De ser lyst på fremtiden?
Frium: - Ja, selv om problemene er ulike i de forskjellige deler av landet og i de enkelte bakerier, tror jeg de kan løses uten alt for store vansker hvis man utnytter de foreliggende muligheter Det vil nok bl. a. i større grad enn før bli nødvendig å nyttiggjøre seg moderne kjøle- og fryseutstyr for å bevare kvali-teten, motvirke hjemmebakingen og dermed opprettholde og helst utvide produksjonen.
Salgssjef Frium understreker at det selvfølgelig ikke er mulig å komme inn på alle aspekter i et slikt kort intervju. A/S Pols arbe i der imidlertid stadig med disse problemer og står gjerne til disposisjon for å besvare andre spørsmål som måtte dukke opp hos den enkelte
PETER PAN D
MORSOMT,
MEN MER EFFEKTIVT
MEDEN ELTEMASKIN
DIOSNA har 90 års erfaring i produksjon av eltemaskiner, en erfaring som stilles til Deres rådighet.
DIOSNA's elteprogram er på hele 25 størrelser og utførelser, som kan «skreddersys» etter Deres behov.
DIOSNA har hittil tilfredsstillet over 40.000 baker- og konditormestere over hele verden.
* SPIRALELTERE -----a::i--------)
* WENDELELTERE
* PLUSELTERE
* GRYTELØFTERE
DIOSNA SPIRALELTER:
3 mobile og 4 stasjonære modeller.
Avtagbare gryter på 68, 180, 280, 300 og 355 liter med varierende bredder fra 52 til 96 cm.
Arbeidshøyde fra 85 cm til 103,5 cm fra gulvet.
Samtlige modeller har 2 eltehastigheter, og bearbeider fra 40 til 240 kg deig i løpet av 2 ½ til 8 minutter.
ENKLE Å BETJENE - ENKLE Å HOLDE RENE
Deres økonomi er avhengig av Deres effektivitet. La oss hjelpe Dem til større fortjeneste.
VÅRT PRØVEBAKERI STÅR TIL DERES DISPOSISJON - RING OG AVTAL TID.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) 37 18 46 *
Lettere arbeidsmiljø med kraner og baner
I håndverksbedrifter er man alltid interessert i å forenkle og lette arbeidsoppgavene fordi det stramme arbeidsmarkedet og stadig økende lønnskostnader tvinger til rasjonaliser i ngstiltak.
Ved mekanisering av arbeidsoppgavene som ved løfte - og transporta rbeider hjelper moderne elektrokjettingtaljer.
Demag Juniortaljer fåes i fire grunnutførelser med løfteevne fra 125-2000 kg.
For å løse andre transportproblemer står KBK-systemet til rådighet Dette gir interessante muligheter til å bygge løfte- og transportanlegg uten stor kapitalinnsats. Systemets
grunnelement er et spesialprofil. Etter byggekloss-,systemet kan man bygge lette vegg- og søylesvingkraner, hengebaner og hengekraner.
Bakermesteren erkjenner de fordeler som han kan få ved hjelp av mekanisk utstyr. Unødige fysiske anstrengelser bør unngås i dag. Ved levering av mel vil alle unngå å bære sekker. Her kan man gjøre bruk av Junior-kjettingtaljen. Hvis forholdene krever en lengre transport, brukes Junior-hengebanen. Slik blir lasten transportert lett og sikkert. Løfting og sjauing, slitsom gåing i trapper og sveiving med håndvinsj burde tilhøre fortiden.
ledelse • , svennebakeri
Griinerløkkens Aktiebakeri A / S ble slått konkurs 3. april, men brødsalget fortsetter. Oslo Baker- og Konditorforening, tilsluttet LO, overtok driften 15 . juni for å redde de ca. 140 arbeidsplassene. - Vi arbeider stort sett etter de gamle retningslinjene, sier Arne Sørensen, ny disponent i Nye Griinerløkkens Aktiebakeri
Bakeriet er relativt lite og produserer daglig ca. 15.000 brød og loff. Det har tre utsalg i tillegg til hovedutsalget og leverer også varer til andre forretninger. Bakeriet ble tidligere drevet av Oslo Baker- og Konditorforenings Pensjonistfond
KRYMMEL
Egen produksjon, høy kvalitet. Alle farger og blandinger.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3
Med ROPAL i brødet er De garantert mot trådtrekk
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger. 100 % effektivt med liten tilsetning.
41 S 379
Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5 , Telefon 67 87 81 - Telex 16779
VÅRT DAGLIGE BRØD,
NOEN BETRAKTNINGER VED EILERT ROMBERG
Denne fromme og samtidig pågående bønn henger fremdeles materialisert i en snirklet utført plate i mange hjem, en påminnelse om og erkjennelse av at engang var sulten like nær våre dørterskler som det livgivende brød. Vi trenger fremdeles å minnes om at denne vår fortid er både nutid og fremtid for hundrer millioner av mennesker, og at brødets aldri sviktende nærvær bør gi rom for respekt for denne lykkelige kjennsgjerning vi selv er gjenstand for .
Og til denne respekt bør vi føye vissheten om hva brødet egentlig betyr i vårt samlede ernæringsbilde, og at vi bør medvirke til å ta vare på denne kilde til daglig velbefindende
Vi kan koste på oss et blikk utover våre matsløsende samfunds landegrenser og et øyeblikk åpne oss for de ernæringsperspektiver verden for øvrig har å vise oss, kanskje kan vi realisere vårt moralske ansvar overfor denne brutale kjensgjerning med praktiske tiltak for reduksjon av unødvendig tap av matvarer i vår distribusjon, og derved innsparing av fødemidler til anvendelse hos den sultende del av kloden.
Det tales i dag meget om resurssløsing med vekt på de mest forskjellige faktorer, vi hører ofte om at vi sløser med materialer, som til pakking av våre næringsmidler.
Vi skal ikke her ta standpunkt til riktigheten i påstanden, derimot skal vi minne om faktorenes orden, og et av spørsmålene må da bli hva som er riktigst i dagens totale situasjon, om vi skal la matvarene være det primære, eller om forbruket av emballasje skal begrenses.
Undertegnede ser den ernæringsmessige situasjon som den absolutt tungtveiende, det er mat det er for lite av og det er den vi må ha som
siktemål å bevare og sikre flest mulige. Ingen kan leve av emballasjematerialer, men flere kan leve takket være dem.
Vi i de industrialiserte samfunn har råd til å benytte dette virkemiddel for vår egen del for å kunne levne mer til andre av de faktisk altfor knapt tilmålte næringsmidler i globalt sammenheng.
Vi er en nasjon av sp røferskt-brødspisere, ja, vi er så granskende og klemmende opptatt av denne detalje at vi glemmer brødristerens eminente foryngende evne, og gladelig lar såkalt gammelt brød gå i søppeldunken.
Vi emballasjefolk står såvisst ikke utenfor denne kategori, og noen idealistisk orientering henimot et moralsk påkrav skal vi ikke forlene oss med, men det ligger i yrkets natur å finne frem til opt imale måter å beskytte et _ edlere innhold på.
I Deres blad har dyktige og innsiktsfulle fagfolk luftet velbegrunnede synspunkter om emballasje ut fra mange innfallsvinkler, realistisk presentert med fordeler og begrensninger. Og ingen skal benekte det faktum at man ofte må servere emballasjeforbrukeren et kompromiss, med etterfølgende valgets kvaler.
En oppfylt betingelse skal ofte bestå av markedsføringsform, materialvalg, emballasjetype, dekormuligheter osv. med alle hensyn tatt til biologiske og næringsfysiologiske mer eller mindre uberegnelige faktorer.
Brød er liv, og liv reagerer som bekjent ulikt på sine omgivelser, men det reagerer alltid. Bakteriekulturer, muggdannelser og gjæringsprosesser kan ikke dresseres innen samme ramme, noen ser vi helst holder seg i bakgrunnen, andre ønsker vi i mildt arbeide, og
atter andre ønsker vi dit pepperen gror Men vi slipper ikke så lett unda, ofte er tidsfaktoren vår siste tilflukt.
Selv barrieren mot ytre påvirkning må vi ofte finne oss i å avsvekke på grunn av de vilkår de pakkede varer skaper over tid.
Skal vi f . eks. bevare for vår kunde brødets sekundære attributt, den sprø skorpe, som i parentes bemerket neppe er noe næringsfysiologisk argument, vil vi måtte avfinne oss med sirkulasjon av den omgivne atmosfære, på godt og ondt.
Gir vi avkall på den sprø skorpen, finnes såmen allikevel nok av problemer å hanskes med.
Den industrielle fremstilling i store enheter som ellerhvert vi nner terreng, og hvor brødvarer , tørre og fylte kaker fremstilles i lange serier i lukkede systemer, er el drøyt steg i en santær behandling av matvarer , tillikemed en bedre ballanse for biologiske prosesser Med nedkjølede , avkondenserende aggregater og pakkemaskiner integrert med produk s jonslinjen , kan man nå en meget høy frekvens av uberørt miljø. Med yllerligere modifisering av resepten nærmer man seg betingelsene for gassfelt pakning.
Men en gassfelt pakning er ogs& el tveegget sverd , res i stens mot yttre p&virknihg ag aromatisk bibehold er verdifulle gevinster , men samtidig har man fikst ferdig el drivhus for helt andre krefter i varen, som oks idering p& fellstoffer, muggdannelser og feil utvikling av bakteriekulturer.
Imidlertid er man fra emballasjehold istand til & anvise fremskrillsvennlige pakkemetoder Vi ha r allerede en rekke ypperlige materialer og maskiner til å bearbeide dem, vi kan i midlertid si al vi lenge manglet en stabiliserende faktor mellem emballasje og innhold , Kulsyre , C02 , er velk jent i forbindelse med en rekke produkter som brus, musserende vin , kaffepakking, industrielt fryste matvarer , osv Den er som bek jent b&de luktog smakfri og helt ufarlig
Kullsyre kan benylles både for førre og fuktige produkter med gunstig bevarende effekt. Den er veksthindrende for visse bakteriekulturer og muggdannelser, tildels relarForts. side 382
Philips Office Computer med magnetkort er Europas og Norges mest kjøpte.
Vi har en effektiv organisasjon med kvalifiserte medarbeidere. Som følge av mange leveranser, har vi etterhvert tilegnet oss solid erfaring innen en rekke ulike bransjer Vi «snakker kundens sprog» Det er viktig Det skapertillit.
For kort tid siden fikk vi den største data-kontrakt som noensinne er undertegnet her i landet. Mange faktorer ble vurdert - også tillit.
En moderne kontorcomputer er et effektivt rasjonaliseringsverktøy , den er rimelig, og den er enkel å betjene Men for at en kontorcomputer skal være lønnsom og effektiv , må den utstyres med et program-
system som er riktig og individuelt tilpasset brukerens rutiner og oppgaver. Et godt resultat avhenger følgelig vel så mye av computerens programsystem - og dermed personellet som utvikler dette - som av computeren selv.
Våre mange leveranser og gode referanser har vi ikke fått bare fordi vi har pålitelige og brukervennlige computere , men fordi våre kunder har tillit t i l oss.
Vi vil gjerne bevise at vi er denne tilliten verdig. Synes De at de markantile/ administrative rutinene i Deres bedrift - regnskap, lønn , fakturering , inkasso m.m - kunne vært mer effektive? Kontakt oss, og vi viser Dem gjerne hva en Philips Office Computer - med et gjennomtenkt program - kan utrette.
Philips Office Computer PHILIPS
Norsk Aktieselskap Philips, Philips Data Systems
Oslo : Nils Hansens vei 2 Tlf. (02) 67 93 80
Bergen: Torvalm 4 - Tlf. (05) 21 29 70
Stavanger : Kirkebakken 8 - Tlf. (045) 24 652
Trondheim : Ranheimsveien 7
Tlf. (075) 16 280
Bergen kan det ogsål
« B-K » vil gjerne presentere Vestlandske Bakeriartikler, en ungdommelig halvfabrikataprodusent med rike tradisjoner i bakeren og konditorens tjeneste for sine lesere. Firmaet ble etablert i slutten av 30årene av konditormester Rolf Alfred Iversen. Iversen ble utlært hos Dit-• lef Mortens A/S, Bergen. Spesialutdannelse fikk han i Tyskland, og senere gikk turen til Frankrike for ytterligere perfeksjonering i faget.
Senere ble Iversen tilknyttet den kjente Maro-Fabrieken, Holland , og som konsulent for denne bedrift ble han kjent over hele Norge som en dyktig fagmann innenfor bakeribransjen.
Som konsulent for det kjente fettfirma Johan C. Mortens & Co. A/S, Bergeen, var Iversen med på utviklingen av bakefett som var en kjærkommen vare så lenge den var å få i de vanskelige krigsårene.
I 1963 ble hans sønn kjemiingeniør Jens August Iversen opptatt som kompanjong i firmaet. Iversen jr. hadde på det tidspunkt en allsidig praksis innenfor næringsmiddelindustrien med særlig vekt på fettherding, sjokolade og søtevarer samt supper og buljongprodukter.
I løpet av årene som fulgte avstedkom samarbeidet mellom far og sønn en rekke kjente produkter som har gjort firmaet til en kjær venn av mange bakeridrivende i dette landet.
Firmaet har hele tiden hatt til hensikt å bygge opp sin egen « know how » , og disponerer i dag over en stab på 3 konditorer, l baker og 2 næringsmiddelkjemikere for utvikling av nye produkter og resepturer. Gjennomsnittsalderen for den aktive delen av staben er kun ca. 30 år, hvilket skulle borge for at firmaet ennå har meget usagt når det gjelder fremtiden.
På den annen side er firmaets
kontorsjef, frk. Solveig Iversen ( søster av seniorsjefen), « still going strong » i sitt 76. år.
Produktene som vesentlig består av bakehjelpemidler på fettbasis, spesialprodukter til fremstilling av kakebunner og rullader, diverse kakemixer, diverse fyllmasser og smakstilsettinger selges hovedsakelig på Vestlandet og Østlandet. Firmaet er imidlertid i ferd med å bygge ut sitt salgsapparat og er nå interessert i agenter for det ganske land. I en rekke år har Sverige vært en god avtager av firmaets produkter Vestlandske Bakeriartikler er en
Forts fra side 380
derende på andre, antioksiderende på fettstoffer, og virker ellers spesifikt på gjæringsprosesser
Denne gassen har man som bekjent gjort bruk av i pakkemetoder , og systemene er under videre utvikling, men kan for så vidt fremdeles tilrettev ise reservasjoner.
Gassen fordrer selvsagt gasstette fil mer, vi nevner polypropylen, polyetylen , polyamid eller laminater i d i sse forbindelser.
Varene transporteres direkte inn i pakkemaskinene horisontalt, hvor filmen svøpes rundt og sveises i bunnen og begge ender med samtidig styrt injeksjon fra gasspylingsaggregat.
Kullsyren er tyngre enn den naturlige atmosfære , evakueringshastigheten vil derfor være dempet, derimot vil den utøve et trykk på det omgivende medium , og da spesielt på sømmene , hvorfor det er nødvendig med forsterket sve ising.
En viss feilprosent vil være tilstede i et slangedannende system , men man arbeider stadig med perfeksjonering av maskinene
Man kan start selt si at man har lykkes å mangedoble bakeriprodukters « livslengde » ,
meget moderne bedrift, produksjonslokalitetene er lyse og trivelige, produksjonsutstyret det beste som kan skaffes og det nye dypstablingslageret betjenes av elektrisk truck.
Samtlige av firmaets produkter emballeres med sikte på europapallen og det meste av den utenbys ekspedering foregår på paller ved hjelp av trailere. Foruten lokaliteteene i Bergen som eies av bedriften, leies et lager på Tveita i Oslo som disponeres av firmaets agent på Østlandet, herr Torolf Olsen.
PETER PAN
når det gjelder et produkt som fyll rullade, viser man til en storbedrift i England som hevder å ha øket lagringsevnen med tre uker, hvilket i selve verket indikerer en vesentlig minsket risiko og forstørret økonomisk fordel.
Man skulle også tro at del vil bety et bemerkelsesverdig b idrag i resurssammenheng ved utvidet anvendelse
Varene bl i r også mer attraktive ved at C02 virker foryngende visuelt og smaksmessig Den anvendes med inntil 40 % tilsetning
Man kan i dag tilby automatisk pakkeutstyr med betydelig kapasitet, og som nevnt er det mulig å legge opp en linje hell fra nedkjøl in gsbandet For verdifulle matprodukter betyr det et yterligere skritt fremover på emballasjesiden, spesielt fordi man er henv ist til pakkematerialer med maksimal beskyttende effekt.
Man kan med reit hevde at emballasje er resursbevarende, og at den er det nødvendige ledd i bestrebelsene for en bedre fordel i ng av verdens matreserver
EILERT ROMBERG 0
Automatisk avveining av pulverprodukter i 25 kg. ventilsekker
Thor Dahl transportkasser
Art.
kasse nr. en de
180- 7 630mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320 mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Olmansjoner, styrke og vekt er basert pl et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkaller og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fril +40°C til +100°0. Noe A tenke nærmere på? Ta kontakt med en av ~re agenter eller direkte for nærmere opplysninger. i hård
Aktiv leverandør med mange nye agenturer og maskiner
Av disp. Sverdrup Askvik
I « Baker-Konditor » for oktober 1972 fikk vi anledning til å gi et tilbakeblikk over vårt firmas utvikling og samtidig en oversikt over noe av det utstyr som har vært så viktig for rasjonaliseringen av bakeriene i den senere tid.
A/S Bakerimaskiners forretningspolitikk og profil er ikke meget endret på disse 2 årene. Det som fremdeles er firmaets hovedlinje er i nært samarbeide både med kunder og leverandører å finne frem til utsyr som egner seg for våre forhold, medvirke til rasjonell utformning av bedrifter og arbeidsprosesser og å gi service i videste forstand både før, under og etter levering. Dette gjelder selvsagt alle størrelser av bakerier og konditorier samt andre bedrifter som har spesialisert seg på produkter innenfor den melforbrukende bransje.
Det er imidlertid stadig en utvikling igang.
Elektro-Dahlen har således kommet med en spesialutførelse av raskebaner beregnet på sammenskjøvet brød, og Nordkronen har utviklet sitt system for avsetning på raskebaner slik at dette nu går like bra for overliggende raskebaner som for foranliggende raskebaner Også sammenskjøvet brød kan settes av automatisk
Tipe Revent har utviklet tralleovnsbakningen ytterligere, og noe som virkelig vakte oppsikt på den store bakeriutstillingen i Diisseldorf var Tipes tralleovn med glassvegg, slik at man kunne følge bakningen på en helt annen måte enn tidligere. Dette er en «butikk-utførelse » , nærmest beregnet på bedrifter som i sine salgslokaler vil vise stekeprosessen for publikum og gi en duft av nystekte bakevarer. Tipe har utarbeidet et system for « in-store baking » , noe som er blitt meget populært bl. a. i England og Amerika.
Det hollandske firmaet Rijkaart
som har spesialisert seg på produksjonsbord eller « wienerbrødbord » med en rekke forskjellige kombinasjoner har utviklet disse videre mecl større anvendelsesmuligheter og også kommet med en lamina.tor for wienerdeiger og tertedeiger. Videre har Rijkaart en skjæremaskin som rasjonelt deler opp kaker i riktige størrelser, selv kremkaker.
A/S Bakerimaskiner har nu i et års tid også representert Werner & Pfleiderer på det norske marked. En av WP's store slagere er Multimat bollemaskiner som leveres i flere utførelser, nu også Multimat-K, maskinen for de noe mindre bedrifter som ikke har behov for de store kapasiteter. Dette er en automatisk bollemaskin hvor man har deigen i en trakt uten oppveining. Deigen deles opp og virkes og kommer ut på et spredebånd Standardutførelse for Norge vil som regel være at de ferdige oppslåtte emner deretter settes av automatisk på bakeplater i vanlig norsk format. Ønsker man avlange rundstykker eller f.eks pølsebrød, så koples en langruller mellom dele- og oppslagsmaskinen og den automatiske avsetteren. Den automatiske avsetteren kan selvsagt også sette av direkte på skyvebrett
Werner & Pfleiderer har et komplett program for produksjon av småbrød.
Werner & Pfleiderers Dobbelkonus-eltemaskin DK er allerede godt kjent på det norske marked. Disse maskiner har en forholdsvis stor motorins,tallasjon og gir deigen en kraftig bearbeiding. Dette er altså en såkalt moderne eltemaskin, også forsynt med tidsur og automatisk heving av maskinens overdel for lettvint utkjøring av gryten.
På utstillingen i Diisseldorf viste Werner & Pfleiderer også den nye hurtigeiter type PC som arbeider med et spiralverktøy med planetbevegelse, dvs at elteverktøyet roterer rundt sin egen akse samtidig som det føres rundt eltegrytens kant. Dette er et system som WP venter seg mege,t av, også fordi man innfører et nytt prinsipp når det gjelder deiggrytene som kan stables oppi hverandre når de ikke er i bruk
Mono Master fyllemaskiner er allerede i bruk i flere norske bedrifter. Det er en engelsk maskin som viser seg å fylle et behov for rasjonell produksjon av en lang rekke småkaker, swissroll, kakebunner, formkaker, fylling av krem etc. Det er en maskin som er lett å bruke og rengjøre Innstillingen for de forskjellige produkter er meget enkel og foretas etter et skjema som utarbeides i samråd med fabrikkens
Multimal K med automatisk avsetning på plater
Oss Verter Imellom:
Vi har fornøyelsen av å invetere Dem til å avlegge oss et besøk i vår stand Nr. 116/117.
De vil der finne våre patentsøkte rekombineringsmaskiner som produserer:
melk - fløte - rømme - soft is mix til utrolig lave priser.
Kjøleteknisk A/ S, Astrups gt. 6, 6500 Kristiansund N. Rustfrie Produkter , AGENTER: Ø. Bakklandet 64 , Sig Danielsen, 7000 Trondheim Ø. Muralm. 1, 5000 Bergen. Svare & Berg A/ S , Heinsa Mek. Verksted, Strandgt. 71, Hamar. Garverigt 10 8, Oskar Pedersen A/ S, 6500 Kristiansund N. V Strandgt. 19 b, 4600 Kristiansand S.
Plassbesparende tralleovn -
nyhet
klar for norske bakere
På den nylig avsluttede bakeriutstilling « IBA » i Diisseldorf, ble den siste type BAGO-tralleovn vist, type 1 .6 - med 2 traller på samme rotorplate og i samme rom, og denne ovn leveres nu i Norge av Søren lsvald's Eftf, sammen med det øvrige Bago-program. Fordelen ved denne nye ovnstype ligger først og fremst i den store bakekapasitet i forhold til det mindre plassbehov den krever i et bakeri. Selv om kapasiteten er fordoblet i forhold til en tralleovn med 1 tralle, opptar den betydelig mindre plass. Under-
ekspert nå,r maskinen settes i drift. Maski nen arbeider med en pumpe som porsjonerer nøyaktig enten det dreier seg om ganske små kvanta eller om meget store porsjoneringer. Crypto Peerless pie-maskiner leveres fra små hånddrevne maskiner til automatiske maskiner som både former bunnen, sprøyter i fyllmas-
søkelser foretatt i Danmark viser at systemet i Bago 1.6 gir en reduksjon på 30 ¼ i fyringsutgiftene i forhold til samme produksjon bakt i en ovn med kun 1 tralle
Modell 1.6 leveres også med traller i høyde 2, 10 meter hvorved det på hver tralle er plass til 20 ¼ mere plater. Temperaturen styres elektronisk med en målenøyaktighet på pluss / minus 1 grad.
Automatikken gir minimal ovnspass - f. eks. skjer damping automatisk ved hjelp av et tidsur - uten tilsyn fra bakerens side. Ovnen eks-
sen og legger på lokk. Dette er noe som er nytt for det norske marked og maskinene kan med fordel brukes for en del av den produksjon bedriftene allerede har, men kan også gi utgangspunkt for nye og interessante produkter.
Vi er inne i en interessant utv i kling. Fabrikkene anstrenger seg for
porteres allerede et halvt år etter introduksjonen - til 9 land, og det er ikke tvil om at den også i Norge snart vil finne stor utbredelse, da den f. eks. er tilpasset den norske bakers ønske om ekstra stor dampkapasitet til f. eks. kneippbrød etc., gjennom det innebyggede dobbeltvirkende dampsystem
Ovnen kan monteres i alle bakerier med en takhøyde på minimum 2,5 meter. Ovnens mål er bredde 2,45 meter og dybde 1,80 meter, og den leveres for fyring enten olje eller elektrisk etter ønske. D
å perfeksjonere utstyret og kunne tilby nye ting som kan lette arbeidet i bakeriene og konditoriene, både i store og små bedrifter. Har man spesielle behov eller ønsker vil det lønne seg å spørre om det finnes utstyr som kan gjøre produksjonen lettere og mere regningssvarende. D
WP Dobbel-konus eltemaskin
Til venstre den engelske Mons Master
Hvorfor la giestene ta frityrlukten med hiem?
Prøv den nye Raffinol.
Luktfri og osefri; også mindre ventetid for Deres gjester. Meget økonomisk.
Hvorfor ikke også prøve våre andre produkter i STORKJØKKEN gruppen:
Vår bransje består av et stort antall mindre og mellomstore bedrifter. Vanligvi s har man ikke særlig mange medarbeidere i bakeriet og innehaverne er i høy grad avhengig av sin egen arbeidsinnsats og av at han selv er tilstede og kan lede driften. Dette fører til at man blir desto mer sårbar hvis noe skulle inntreffe som gjør at man må være borte fra arbeidsplassen.
Sykdom og ulykkestilfeller kan snu opp-ned på en ellers velfundert økonomi - hvis fraværet blir av noen varighet. Inntekten vil sannsynligvis gå drastisk ned - samtidig som en rekke faste utgifter må betales uansett.
Hvordan skal en kunne gardere seg mot økonomiske tilbakeslag av denne type?
Jo - en kunne selvfølgelig sørge for å legge opp så mye kapital at en har noe å tære på, men vi vet jo hvordan det er Et bakeri er ingen gullgrube - inntekten er ikke større enn at en i beste fall oppnår en brukbar levestandard. Finnes det da ingen andre muligheter? Jodet er kommet en forsikringsform
SYKEAVBRUDDSFORSIKRING
- ET GUNSTIG TILBUD FOR HELE BRANSJEN I
som skulle være midt i blinken for medlemmene Vi har forhørt oss litt nærmere om mulighetene, og det viser seg at premier og vilkår er såpass gunstige at forsikringen i høy grad vil være aktueU for våre medlemmer
Vi har henvendt oss til sekretær Aafløy i Storebrand for å få vite mer om denne forsikringen som har fått navnet « Sykeavbruddsforsikring »
B- K: Hvis man tegner en slik forsikring, når får man erstatning?
Aafløy: - Som de fleste vil forstå av navnet Sykeavbruddsforsikring, får man erstatning i forbindelse med sykefravær eller hvi s årsaken til fravæ r et er et ulykkestilfelle.
B-K : - Hvor mye får man i tilfelle utbetalt?
Aafløy : - Vi utbetaler det beløpet som er fastsatt i polisen Det er altså ikke nødvendig å dokumentere det økonomiske tap. Ti l gjengjeld er det en forutsetning at forsik r ingssummen ( dagpengebeløpet I er noenlunde i samsva,r med det tap som man må regne med i en slik situasjon. I dette tilfelle vil det antagetlig være naturlig med en erstatning på kr. 50,- pr dag I kr. 18.250,- pr. år) - eventuelt kr. 100,- pr. dag ( kr. 36.500,- pr. år).
Forsikringen har til formål å skaffe kontanter til å betale driftsutgifter med - selv om inntek t en svikter på grunn av sykdom For å finne frem til hvilken erstatning man bør sikre seg, kan man summere opp de faste utgiftene på årsbasis. Dette beløpet d i videres med 365, og så velger man det alternativ som passer best.
B-K : - Når man velger et erstatningsbeløp på kr 100 , - pr dag , blir dette beløpet utbetalt i ubegrenset tid?
Aafløy: - Det betales erstatning for opptil 365 dager innenfor et tidsrom av to år, men det kan naturligvis oppstå nye sykeperioder. I så fall kan det i løpet av noen år bli tale om betydelige erstatningsutbetalinger
8-K: - Sett at et medlem velger en erstatning på kr 100,- pr. dag - om et par år trenger han kanskje 20 % mer på grunn av at driftsutgiftene har steget - hva da?
Aafløy: - Forsikringssummen vil bli regulert hver år i takt med det alminnelige prisnivå. Dessuten kan man innføre generell forhøyelse av forsikr i ngssummen hvis driftsutgiftene på grunn av spesielle forhold stiger uforholdsmessig meget.
B-K : - Hvordan er skattereglene når det gjelder denne forsikringen?
Aafløy: - Premien er skattefri på linje med andre driftsutgifter. Ved å tegne denne forsikringen behøver man altså ikke « tære » på de skattefrie fradrag som er fastsatt for ulykkesforsikring, pensjonsforsikring og livsforsikring / banksparing
Når man så får utbetalt erstatning, regnes denne som inntektmen siden erstatningen går med til å betale driftsutgifter som er fradragsberettiget, skulle det i-kke bli inntektsskatt av erstatningen heller. La meg tilføye at erstatningen fra sykeavbruddsforsikringen selvfølgelig kommer i tillegg til f. eks. sykepenger og andre ydelser fra Folketrygden, utbetalinger av private forsikringer osv
B-K : - Vår bransje omfatter både mindre, mellomstore og større bedrifter. Er denne forsikringsformen like aktuell for alle?
Aafløy: - Sykeavbruddsforsikringen tar spesielt sikte på å dekke det behovet som de mindre f i rmaer Forts side 390
Er De rustet for å møte lørdagsfri?
Vi viser her Kemper kombinerte rundvirker
og langruller BW 6R2 sammen med Kemper deigdeler T 25.
Har De allerede denne maskinkombinasion så er io problemet løst.
Klungtyeit' s eftf.
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.
Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 37 11 03
Tenk på trivselen i de større butikker:
Hvorfor ikke en "butikki-butikken" hos din store supermarkedskunde?
Otto van Vuuren ( 46) heter en entusiastisk mann som flere av norske bakerivirksomheter allerede har stiftet bekjentskap med.
van Vuuren, som opprinnelig er nederlender, har vært bosatt i Norge de siste 20 årene. Han var til for 1 år siden ansatt i Werner & Pfleiderer Norsk A/S. Da denne avdelingen i 1973 ble nedlagt, startet van Vuuren sin egen virksomhet innenfor samme bransje med salg, service Og endog produksjon av utstyr for bakerier.
van Vuuren har lenge observert måten brød og annet bakverk blir presentert på i Norge.
På sine mange rei ser i Europa, spesielt i Tyskland, har han sett hvordan bakere der eksponerer sine varer. Det er derfor helt naturlig at han nå utvider sin virksomhet med et agentur i spesial innredninger og utstyr for bakeriutsalg og for det han kaller « shop in shop » i større supermarkeder.
Det agentur han satset på er nettopp fra Tyskland og består av noe av det mest gedigne som kan oppvises av denslags utstyr.
van Vuuren sier i en samtale med « B-K» at han er rystet over den måten norske bakere presenterer sine produkter på.
Han finner norske bakeriutsalg, med få unntak, så triste og kjedelige at han nærmest sammenligner dem med et apotek.
Når det derimot gjelder produktene de norske bakeriene fremstiller kan han ikke få fullrost disse nok. De er etter hans mening langt, langt bedre enn hva han finner i utlandet. Det norske finbakverk er av virkelig toppkvalitet og det norske brødet finnes det ikke maken til. Det bør derfor ikke komme noen å lære norske bakere å bake.
Men når det gjelder å eksponere, selge produktene, skape miljø og atmosfære i egne utsalg og hos kjøpmannen, synes han at vi ligger langt tilbake. Han påstår at norske
bakere kunne øke sin omsetning betydelig hvis de satset på mer miljø, intimitet og atmosfære i sine utsalg. En kunde som besøker et bakeriutsalg skal fornemme produktenes lukt og smak slik at fristelsen til å kjøpe ikke er til å unngå. Og det kan oppnås ved bevisst å benytte riktig utstyr i disker, hyller, veggbekledning etc., med harmoniske avstemte farger og belysning. Utsalget skal presentere bakeriproduktenes egenart, derfor må det være spesiallaget for dette formålet og ikke et utstyr som samtidig kan brukes til fiskeboller eller buksestrikk.
van Vuuren er ikke så lite stolt av det utstyret han nå kan presentere. Og med rette. Her finnes utstyr, disker, armaturer, vegg og tak arrangementer i en skjønn forening med farger og belysning. van Vuuren understreker at en moderne sa,lgsdisk har en høyde som gjør at kunden lett kan ekspederes over disken.
I hans spesielle kjøledisker ligger kjøleaggregatene i bunnen, kulden blir lydløst blåst opp fra diskens bakkant. Samtidig tilsettes fuktighet som holder den relative fuktighetsgrad på et for bakverk riktig nivå, opptil 95 ¼.
Diskene har på bunnplaten indirekte belysning, såvel som lysarmaturer montert i toppfoten gir en komplett belysning av varene.
Alle diskene er ustyrt med ar-
Forts fra side 388
har - hvor hele driften kan være avhengig av innehaverens innsats. Sykeavbruddsforsikring tegnes derfor av innehavere som ikke har ansa,tt noen til å lede firmaet i forbindelse med fravær.
For egen regning vil vi legge til at en slik forsikring naturligvis vil komme godt med når man må leie hjelp i forbindelse med sykefravær.
Forøvrig kunne vi nok komme inn
beidsplate, betjeningspersonellet behøver ikke snu seg vekk fra kunden under ekspedisjonen.
For renhold, som van Vuuren legger stor vekt på, kan glassplatene i fronten lukkes opp såvel som at bunnplaten kan løftes ut. Forøvrig understreker van Vuuren at diskene og utstyret kan spesialtilpasses et hvert utsalg.
Det utstyret van Vuuren her har presentert egner seg også ypperlig for oppbygging av skikkelige bakeriavdelinger i supermarkeder, « Shop in shop »
« B-K » ønsker van Vuuren tillykke med introduksjonen av sine produkter som vi håper vil være med å bidra til øket salg og fortjeneste for våre medlemmer.
PETER PAN
på andre interessante spørsmål i forbindelse med sykeavbruddsforsikring. Imidlertid er plassen begrenset, og vi har derfor bedt Storebrand om å orientere medlemmene direkte. Vi vil på vår side anbefale medlemmene å studere orienteringen nøye. Ved å tegne forsikringen gjennom vår organisasjon, blir premien gunstigere enn for tilsvarende individuell forsikring
SVEIN FLESLAND
Deres problem - vår løsning
Problemet er økonomien hvis De blir syk.
Hvordan vil Deres økonomi bli hvis De må være borte fra forretningen i flere uker eller måneder?
Hva med driftsutgiftene som skal betales mens inntektene kanskje går drastisk ned?
Hva med familiens økonomi?
Sykdom eller ulykke kan snu opp-ned på Deres økonomiske forhold. - Enn om De overlot denne risiko til oss?
Vår Sykeavbruddsforsikring er en god løsning på Deres problem. Nærmere opplysninger vil De få i eget brev.
Bakeri- og Konditorbransjens Servicekontor har etablert Sykeavbruddsforsikring for medlemmene, og den koster for alternativ 1 - kr. 330,- pr. år (Erstatning kr. 18,250,- pr. år/ kr. 50,- pr. dag) alternativ 2 - kr. 660,- pr. år (Erstatning kr. 36,500,- pr. år/ kr. 100,- pr. dag)
Forsikringen tegnes i
Storebranb·lbun
GRUPPEN
Påmeldingen sendes til Storebrand, Postboks 1380 Vika, Oslo 1
SYKEAVBRUDDSFORSIKRING
Navn (blokkskrift)
Gate / vei
HELSEERKLÆRING
Ref. : Ulykkesavd
Jeg ønsker alternativ ( sett kryss) 1 D 2 D
Født
Yrke ( sett kryss): D baker D kontoradm .
Postnr. og poststed
Høyde cm Vekt kg.
1 Har De eller har De hatt noen av disse sykdommer : Allergi, epilepsi, hals / brystsykdom, hjerte/blodsykdom, ledd/muskellidelse, mave / tarmsykdom, nerveplager, nyre/urinveilidelse, sukkersyke, slag?
2 Har De eller har De hatt andre sykdommer ( unntatt vanlige barnesykdommer, forkjølelse o. I.) ?
3. Har De men av sykdom eller ulykke? ....•
4. Er De helt frisk og arbeidsdyktig? ..•...
Hvis De har svart - ja - på noen av spørsmålene 1-3, ber vi om å få oppgitt sykdomsort, tidspunkt, varighet, behandling, forløp og eventuelle følger samt nåværende medisinbruk : ( kan sendes i lukket konvolutt)
Jeg er klar over at urikt ige eller ufullstendige opplysninger kan føre til at forsikringen kan bli gjort ugyldig.
dato
underskrift
Kalkulasjon på grunnlag
av bidragsmetoden
* Som «B-K»s lesere kanskje er kjent med, har BKLF bedt den enkelte ERFA-gruppe om å gjennomføre et møte hvor oppgaven er å finne frem til hvordan bedriftene best mulig skal kunne løse de problemer som oppstår i anledning lørdagsfri fra 1. 1. 1975.
Under disse møter er også kalkulasjon av våre varer nevnt. «B-K» har i den anledning bedt bakermester Reidar Helgesen, Trondheim, om å fortelle om «bidragsmetoden» som han benytteer.
Å kalkulere er intet nytt og revolusjonerende selv i vårt fag. I mange bedrifter har det vel som oftest vært slik at før en aktuell prisforhøyelse har man sett på utgiftsøkningen generelt og plusset den på så godt som samtlige varer uten å ta hensyn til hvor den egentlige økningen burde ramme. En slik metode har åpenbare mangler. Er ikke utgangspunktet i prisene ri ktig trekker man bare med seg, og forsterker en allerede bestående skjevhet. At prisene ikke har vært riktige som utgangspunkt skyldes for en stor del at maksimalprisene som vi hadde for endel år tilbake var så lave at det var nødvendig å ta prisen igjen på andre vareslag. Han man ikke forsøkt å rette på et slikt misforhold drar en det bare med seg og forsterker det ved ensidig å plusse på en bestemt prosent på prisen. Ved en slik genereel,I prisforhøyelse skjer det også at en vare blir belastet for økning i kostnaden på en annen. Det er jo åpenbart urettferdig at kneippbrødet f. eks belastes for en økning i prisen på valnøtter, farin og rosiner eller at bløtkaker stiger i pris p. g. a. økede gjærpriser. Prinsippet må være at « storforbrukeren» av en råvare må bære kostnadsøkningen på varen.
De misforhold som har oppstått lar det seg ikke gjøre å rette på «over natten». En dekningsbidragskalkyle kan bidra til at man på lengere sikt får rettet det hele opp,
slik at enhver vare belastes for de faktiske kostnader ved fremstillingen av varen. Dekningsbidragskalkylen gir også en pekepinn om lønnsomheten for de forskjellige varer, hvilket er en god hjelp når en skal vurdere hvilke varer en kan gi tilbad på, når en må velge å produsere vare A eller vare B, eller når en skal vurdere spørsmålet om det lønner seg å bruke halvfabrikata. Også når en vil ta opp nye artikler er dekningsbidragskalkylen god å støtte seg til idet den gir svar på hvilken pris vi må ha for varen og, dersom en vare skal kuttes ut, om den nye varen gir et bedre eller minst like godt dekningsbidrag. Dette er noe av bakgrunnene for at jeg valgte dekningsbidragskalkylen som det kalkylealternativ som passer meg best. Dekningsbidragsmetoden kan nemlig også brukes på Et konkret eksempel er satt opp i
DEKNINGSBIDRAGS-KALKYLE
Vare: SITRONKAKE
Råvarer gram pr. porsjon
Skummet melk
Palsankrem
Florsukker
Margarin
Hvetemel
Cakepudder
Egg
Sitronsmak
Emballasje: 172 folieformer a 0,30 172 plastposer a 0,03
Råvarekostnad (RI 51700 gr Arbeidstid prod. 2 timer a 25,-
Utbytte av porsjonen: 172 stk. ( U I Råvarer pr. enh. ( R/ U I: 1.237
Engrospris pr. enh. u / moms 3,61 (El
Engr. pris (EI 3,61 + fremst. pris ( a I + 1,528 = dekn.bidr. / enh. (Dl: 2,082
en litt onne nmåte. F. eks. ved å kalkulere frem dekningsbidrag pr enhet av en flaskehalsfaktor Flaskehalsen kan være arbeidskraft ( dekn.bidr. pr. arb.time I, den kan være ovnskapasiteten ( dekn. bidr. pr. ovnstime) etc. Mulighetene er mange, det er bare å bestemme seg for hvilken flaskehalsfaktor en ønsker å utnytte. Eller rettere hvor er bedriftens flaskehals? Når den er bestemt er det jo en naturlig ting at en ønsker å oppnå størst mulig dekningsbidrag ved full utnyttelse av flaskehalsfaktoren.
Selv benytter jeg vanligvis dekningsbidraget sett i forhold til den pris jeg får for produktet. M.a.o. hvor meget varen bidrar med til dekning av utgiftene utover sin egen kostnad. kalkyleskjemaet. Det er her en sitronformkake som kalkuleres.
Eenier producere ol1eha.ande mo.cht1)eU Udslyyt uf forlreff eli_g iesketff enhed, oc Qvul Hel, som det ere oss een sloer 1>taisir, vore ,9an:,te oc nyye Ctienter ett offerere,sao.som VU alltid stuo.e hl eder's 'Tieneste.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) 37 18 46 *
Hvetemel .
PRISER PÅ MEL
TIL BAKERIER
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister er uforandret:
sekker kr. 76,- pr . 100 kg
» . .. .. ............. bulk » 74,60 » » »
Sammalt hvete sekker » 68,- » » »
» » ............ bulk » 66,50 » » »
Rugmel, hveteblandet sekker » 70,- » » »
» » ........ bulk » 68,50 » » »
Sammalt rug ............ sekker » 63,- » » »
» » bulk » 61,50 » » »
Sammalt hvete og sammalt rug kan vanligvis leveres i 3 granuleringer.
Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 1, l 0 pr. l 00 kg.
...
I sk j emaet er medtatt direkte medgått embaUasje idet jeg betrakter denne som en råvare på linje med sjokoladeovertrekk etc Pakketiden er ikke medtatt idet vårt regnskap ikke skiller ut pakketiden fra vanlig ekspedisjonstid og derav følgende omkostninger Pakketidens omkostninger må derfor dekkes av b i draget
Videre har jeg regnet alle råvarenes prosentvise andel av kostnaden for hele massen ( fremstillingsprisen ( a) ) - Dette gir et godt grunnlag for å se hvor en innsats for å bringe prisen ned på varen best kan settes inn F eks. hva fordyrer kaken mest? Kan noen av disse råvarene erstattes med billigere varer eller kan vi innskrenke på forbruket? Ved hjelp av denne prosenten kan en også se i hvilken grad en prisøkning på et råvareslag innvirker på kakens råstoffpris. Av skjemaet fremgår hvordan en kommer frem til en råvarekostnad R Denne divideres med utbyttet av porsjonen og vi får råvarekostnad pr kake Denne trenger vi egentlig ikke , men den gi r en pekepinn om hvordan råvareprisene påvirker produktet
Neste steg er å legge til arbeidstidskostnaden inklusive forberedelsestid og sos omk. Det er kun produktivlønnskostnad som tas med Denne kostnad legges sammen med råvarekostnaden og en får det jeg har kalt fremstillingskostnad A Ved å dividere denne med utbyttet av porsjonen får en fremstillingskostnad pr enihet ( a).
Nå tar vi engrosprisen eks moms for kaken I E) idet vi forutsetter at vi kalkulerer en « gammel » vare. Fra denne trekkes frems. prisen ( a) og vi får dekningsbidraget i kroner og øre pr. kake. Dekn. bidr prosenten får vi slik : d bidr i kr og øre multipliseres med 100 og divideres med engr.pris eks moms. Altså: 100 D
Dekn i ngsb i draget skal dekke alle kostnader bedriften har utover kostnader til produkt i v lønn , råvarer og di r ekte emballasje. En må da ta med både avskrivninger og renter som er normale for perioden. Egen husleie bør også beregnes om dette ikke er gjort på forhånd Et spørs-
mål kan det være om ikke pakkekostnadene ( arbeidstid ved pakking) bør tillegges selve produktet Dette gjør ikke jeg fordi jeg ikke i vårt regnskap kan trekke ut pakkeomkostningene som en særskilt post Pakkeomkostningene ( unntatt selve emballasjen) skal derfor i dette tilfelle dekkes av dekn bidraget.
Hvilken prosent en skal sette som et rimelig dekn bidr må en finne ut i fra ens regnskap ( eller helst budsjett) En summerer sammen alle normale kostnader som ikke allerede dekkes av kalkylen mult i pliserer disse med 100 og dividerer på netto omsetning. Derved fremkommer den dekn.bidr.prosent en må ha for å oppnå status quo. Har man intet budsjett bør en bruke fjorårets regnskap og plusse på med forventet lønnsøkning i inneværende år etc. De fleste vil nok finne at de må ha et dekn.bidr. på mellom 40 og 60 ¼. La oss forutsette at vi finner å måtte ha 50 ¼. Den kalkulerte kaken gir da et bidrag på 7,67 ¼ utover minimum til dekning av diverseutgiftene. Kommer vi med en vare på under 50 ¼ vil dette i foreliggende tilfelle bety at varen ikke gir tilstrekkelig overskudd, og noe bør forandres. I Kutte ned arbeidstiden, forand r e oppskrift, endre vekt etc.)
For en ny artikkel har man ingen forhåndspris å gå ut ifra. En kalkulerer da på vanlig måte frem til fremst pris a og benytter følgende formel:
Engr. pris eks. moms = 100 X a ( 100 + Db¼ l hvor Db¼ er den deekningsbidragsproseent vi MÅ ha
EKSEMPEL :
Vi har kommet frem til en fremst kostnad på 2,35 pr. kake og vi vil ha 52,5 ¼ dekn. bidrag. Vi får da : 100 X a = 235 som skal divideres med 100 + 52,5 = 47,5
Engrospris: 235 47,5 4,95
Dette er altså en kake som med 27½ ¼ forh. avanse + moms vil komme på kr 7,57 i utsalg.
Dekn bidr. metoden har selvsagt også sine svakheter. Som ved de fleste kalkyler må man basere tallmaterialet på foregående periodes tall Dette kan til en viss grad kompenseres ved enten å bruke budsjett-tall eller regne med forventede kostnadsøkninger på fjorårets tall Likedan er det en svakhet at felleskosetnadene ( som skal dekkes av bidraget) ikke alltid skriver seg fra det kalkulerte vareslag F. eks. : Vil kostenoder til brensel for en stor del kunne komme inn i kalkylen av f eks en bløtkake. Dette kan rettes opp ved at en har et bedre regnskapsopplegg med avdelingsregnskaper, eller ved at en ganske enkelt tar hensyn til denne urettferdigheten når resultatet av kalkylen foreligger. Fordelene er også åpenbare. Kalkylen er enkel å utføre og å kontrollere , og den gir et brukbart bilde av produktets økonomiske verdi. En ser også lett hvor mye det koseter å gi tilbud eller ekstra rabatter på våren Dersom alle tok arbeidet med å kalkulere er jeg overbevist om at tilbuds- og rabatthysteriet kunne holdes i nnen rimelighetens grenser
Når man først har tatt på seg arbeidet med å kalkulere en vare synes jeg det er naturlig å fylle ut kalkulasjonsskjemaet in duplo og la produksjonssjefen få et eksemplar ( forutesatt at han har et vist kjennskap til kalkulasjoner) Dette gir ham muligheter til å kontrollere både oppskrifter og tider for å se om kalkylen holder i praksis. Jeg tror også at en slik åpenhet ville kunne føre til større forståelse for hvor viktig det er å følge oppskriftene, rasjonalisere produksjonen og ikke sløse med råvarer eller tid Ikke minst vil kalkylene kunne gi ham anledning til å utnytte utfyllingstid til produksjon av de varer som måtte gi høyest dekningsb i drag
REIDAR HELGESEN
VEBA anbefaler:
Vestlandske
Bakeriartikler
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Bjørsonsgate 36, 5000 Bergen, Tlf.: Kontor og fabrikk 299787,
Spesialprodukter for bakerier og konditorier
QUALITEX 74.
Et gjennombrudd når det gjelder gjærbakst produsert direkte uten liggetid. Den originale Qualitex har vært på det norske marked i uforandret skikkelse i 10 år. Produktet fikk en slik respons hos våre kunder at vi i lange tider var i tvil om det overhodet var mulig å forbedre det. Imidlertid har vi i samarbeid med våre kunder lykkes i å skape et produkt som i enda større grad er tilpasset det moderne maskineri som bakeriene i dag produserer på, samt at de ferdige brødvarer får en kvalitet som hittil ikke har vært mulig å oppnå.
QUALITEX 74 gir Dem:
1. Hurtigere utvikling (modning) av deigene i eltemaskinen. Det vil si at en i vanlige ( langsomtgående) eltemaskiner vil få en mer oppslagsvennlig deig enn tidligere.
2. Ekstremt elastiske og avslappende deiger som har større toleranse overfor variasjoner i liggetiden.Prinsippet er imidlertid fremdeles ingen eller så kort liggetid som mulig.
3. Livligere deiger. Qualitex 74 stimulerer gjæren samtidig som den påvirker deigens evne til å holde på gassen.
4. Oppslagsvennlige deiger hvor forskjellen i kvalitet på det første og siste brødet i en stor deig er minimal om den overhodet er målbar
5. Bedre raskeevne. Stimulert gjæring, større elastisitet, aktivisert gluten og mer avslappet deig gir bedre rask og større toleranse overfor raskebetingelsene.
6. Bedre ovnsoppgang. Aktivisert gluten gir bedre evne til å holde på gjæringsgassen slik at utviklingen i ovnen er særdeles god.
7. Det ferdige brød kan karakteriseres som følger : BEDRE BRØDAROMA. Q Bedre holdbarhet. U Sprødere skorpe. A Saftigere krumme. L Finere poring. I Hvitere krumme. T Gylden skorpe. E Stort volum. X
Kontakt oss direkte eller vår representant for Østlandet, herr Torolf Olsen, telefon 02 - 94 14 00, for nærmere opplysninger og demonstrasjon i Deres egen bedrift.
\
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn , sørger for at den «trives» Og hele tiden kontrollerer vi, om og om igjen. Vi synes at det er
'-
Kontrdllerer vi for rr,eg.it?
best å være sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
DET ER IKKE
Å LESE SLADDERSTØFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Etter ti m6neden drift hodde Telebakst
A/S I Porsgrunn en gjeld pc\ 2,6 mlll. kroner, og ble begjmrt konkun. Fl- store bakerifirmaer i Sk ien 09 Pongrunn er okslonatrw i firmaet. Fente 1kifte1omlln9 ble holdt for kort tid siden. Kravene i konkursboet fordeler seg med 1,9 mill. kroner i pantegjeld, 150 000 kroner I skotter og av• gifter, 09 500.000 kroner er krav fro divene kreditorer.
*
Det • " i de11e dogor 42 6r sidan Alv Sydness slo inn p6 bakoryrltet. Fent ølekk han I latre hj6 bakor Hilde I Innvik" 16 vor han bestyror for eil bakeri p6 Sandane I 10 6r fer han tok svennebrev I 1946/ 47. 12. august same 6ret storlo han og broren Gudmund bakeri I Stryn. Gudmund slutta som bakor I 1960 og etter den tid hor det vore Alv og kona lnte9jenl som hor drive bakeriet.
Sisl I Jull vert del sisle varene leverte fr6 Sydneu Bakeri.
- Kvo er grunnen til al du sluttor, Alv?
- Sldon vi byrgja her I Stryn for 27 6r sidon hor vi holde til i telgde lokaler, men no hor utleigoren bruk for plassen sleiv, slik at vi 1t6r uton hus. Sjelvsogt kunne eg storle opp igjen ein onnon stod, men det vil bety el s6 stor Investering at eg bestemte meg for 6 slutte.
* TIi neste 6r kon en tradisjonsrik forre! • nlng pc\ Gl6mos ved R•ro• feire Jubileum. Do er det nemlig 50 6r siden JoMflne og Johan DanlelHII kom til bygda for 6 drive bakeri.
Siden begynnelsen av 30-6rene er lokalene p6bygd fl- gonger, og i dog er det tredje generasjon som hor overtatt butikken. 1. august begynte Reidun 09 Johan Danielsen driften etter fent 6 ho foretatt en omfattende oppussing. De hor pusset opp butikken, solt opp nye Innredninger og foretatt en somlet Investering pc\ omkring 30.000 kroner. I dog dekker butikken et samlet areal pc\ 35 kvadratmeter. I tillegg disponerer de loger p6 50 kvadratmeter og kafelokaler p6 20 kvadratmeter.
*
I disse dager er det hele 40 6r siden Kolbl•rn Stafne startet opp med bakeri pc\ Hovin ved Staren. Antallet vor 1934 og from til I dag hor bakeriet g6tt kontinuerlig.
Det er forresten ikke s6 lenge til fer enda et Jubileum finner sted. Om to 6r er det nemlig femti 6r siden Kolbj•m Stafne begynte i bakei;ifoget.'
Stafne begynte i bakeriet til Lunclemo Samvirkelag, men, som han selv sier del, fikk han I en alder av 23 6r plutselig innfall av ungdommelig overmot. Han fikk do h•re at Mldtt•mme pli Hovin vor i ntereuerl i 6 leie bart bakeriet sitt: Stafne dro oppover 09 henvendte seg til Midtfemme for 6 f6 h•re om mulighetene for 6 leie bakeriet var til stede, og etter et par dager vor alt i orden.
Det vor enkle forhold som r6det do han startet opp. Ovnen de brukte var vedfyrt og alt arbeid gikk for h6nd. Maskiner var det Ikke og det sier seg selv at delte ble tungt.
Maskinene begynte Imidlertid 6 komme lit tom senn og selv om del ikke har vmrt noen storinvesteringer den vel, har bakeriet stort selt det maskinelle utstyr som trengs Jeg kunne godt ho utvidet, sier Stafne, men s6 stor konkurransen etterhvert blir fra bredfabrikkene, hor ikke delte noen hensikt.
*
I anledning av at bakermester Kolbi•rn Stafne, Hovin, forleden feiret 40-6n jubileum for sin bedrift, I natrvatr av familie, ansatte 09 natre venner med familier, ble en av de ansatte hedret for sin innsats i bakeryrket. Henrik Hovin ble under en enkel • heytideHghet p6 festen dekorert med Det K01111ellge Selskap for NOf9H Ve1'1 medalle for long og tro tieneste. Len11nann John GIIMI foretok selve overrekkelsen, 09 han sa Innledningsvis at dette er en heder som henger meget h•yt ,
*
Store ting foreg6r i bakeriet til Blraer Eriksens eftf. Det rigistrerte vi forleden da vi 16 en dansk lastebil utenfor. P6 planet hadde den noen svatre maskiner som vokte v6r Interesse. VI gikk Inn og spurte om vi kunne f6 •• p6 hva som foregikk. Det fikk vi lov til tross for at bakeriet nmrmest sto pc\ hodet. Inne I bakeriet fikk vi gjense nyerveyvelsen. Det viste seg a vc:ere ·en ny bakerovn, selv om det for 011 mest s6 ut som en datasentral.
- Hvorfor er det nedvendlg med en slik nyanskaffelse, spør vi Jan WIiiy Birkeland, han og broren er det som driver bakeriet.
- Det er fent og fremst· for 6 •k• kapo-
sltelen, svarer han. Dernest er den arbeidsbesparende og lettere 6 arbeide med. Steketiden for bred blir mer enn halvert, d.v.s. co. 30--35 minutt. * Norvik Samvirkelag ble 27 _ juli tildelt industritomt nr. 6, kv. 613 p6 Fatemes, betinget av at arbeidet med oppf•ring av bygg p6 tomten m61te 'Vatre kommet i gong senest ett 6r elter tildelingen. Samvirkelaget hor n6 ved ansekning av ' 23 '. juli I ,s; sakt om elt 6n utsettelse med , igangsetting av byggearbeidene, idet planlegging ov nytt bakeri fortsolt p6g6r. r Formonnskopel vedto kl 6 innvilge denne ••knod 1 •
*
P6 Evenskjer ved Hantod hor det siden 1936 vatrl drevet bakeri og konditori soml utsalg av bredvorw. Del var O. Mlchelsen, Evenskjer, som elde bedriften Inntil han for kort lid siden solgte forretningsg6rden til Tromømannen Bi•m OIHn som har 8 ½ 6n praksis innen bransjen. I disse doger har Olsen startet opp bedriften som har ligget nede I ca. halvannet a;. Det er flere 6r siden Michelsen selv sluttet som baker, i mellomtiden leide han bort til andre. Nu er hele forretnlngsg6rden solgt. Den omfatter bakeri, butlkkul1al9 og kontor saml leilighet i onnen etasl••
Etter det vi f6r opplyst skcil det nu 0916 drives kaf6ulsalg I butikklokalet. Hele bedriften ble 6pnel sisl mandag. Al bakeriet pc\ EvenskJer Ikke har vatrl I drift p6 lang tid har vmrt el sovn for bygdas folk, men nu er alb6 dette problemet lest for de gode sk6nlendinger.
* Innehaveren av Netter• Bakeri og Konditori, Alf Nau, har grunri til 6 smil• fom•yd. Forleden tok han I bruk to nye og teknisk avanserte danske bakerovner av merket cBago>. Dermed kon han for eksempel steke tilsammen 180 bred I l•pel av en halvtimes tid, og det betyr mer rasJonell drift enn med den 40 6r gamle ovnen som Alf N11111 benyttet tidlig-. Med nedvendlge bygningsforandringer bel•per investeringen seg Ill 150.000 kroner. Men, fremholder den glade baker NOHs, for nrlg !drives det forholdsvis lille bakeriet fortsatt p6 tradisjon-ell vis. Slik ansker han al det skol Vatre i 6rene som kommer, og legge, Ikke skjul pc\ al deri ligger ogs6 en smule yrkesstolthet.
En onsakning fro Rolv Spl91eth, Sørpsborv, om 6 ta selge smultringer fro en ombn,get campingvogn p6 T•n•berv torv oller annen · egnet plass i byen, vant Ikke goh•r I formannskapets m•te forleden. Formannskapet fostsl6r at det for tiden Ikke finnes noen kommunal grunn som er egnet til bruk for piauering av vogn som utsalg11ted for smultringer. Ansakningen har, tidligere votrt forelagt teknisk , utvalg, som ut fro trafikk- og millemessige forhold ikke fant 6 kunne anbefale ans•kningen Den samme Innstilling har torvutvalget innJott. ·
*I det sist oppført• Industribygget p6 Øya ved Lillehammer har bl. a. Holens Bakeri A/S f6tt nye lokaler.
I oktober måned gratukrer vi.:
*Arbeidet med el, reise det nye bakeriet I lsflordon ved Åndalsnes har gatt mod stor fart n6r det fent kom i gang. Akkurat ne!, forega, innredningen av leilighetene i annen etasjen og monteringen av de fire ovner som skal steke bred med varmluft. Tilstammen vil disse bruke omlag 1 20 kW med elektrisk kraft.
Det er fem leiligheter i andre etasie, sier Klell Hatie_n som har satt dotte i gangen pel, 140, en pel, 120 og tre p6 85 kvm. , men do er alt , borttinget.
Etter det Hatlen opplyser er grunnflaten p6 bygget p6 hele 512 kvm., sel, det skulle bli bra plass til bakeriet.
Det skal vmre en kapasitet p6 omlag 4xx brød i timen, 16 det skulle jo holde en
stund, sier Hatlen, som antar at driften ved anlegget skol komme i gang om kort tid.
* Forleden fant Ame Olsen på lagHhallen ved H•nefoss et gammelt bred som 16 i uthuset. N6 er jo ikke gammelt bred noe særsyn, men dette br•det var kj•pt i 1969 i Stubberuds bakerforretning. Det var selvsagt hardt og tørt, men uten en muggflekk og like fint a se p6.
* Sunnfjord Sentralbakeri A/, Florø , har inng6tt samarbe id med firmaet Dltlef Mortens A/S, Bergen. lf•lge avtalen skal Dille! Mortens A/S stille til disposisjon driftsmessig ekspertise.
Alle maskinene er lite brukte og er som nye. Selges til sterkt reduserte priser. Henv. TA-GO Produkter A/S, Søgne. Telefon 50500 eller 12871 Kristiansand.
Kupong middelalder-kringle
BKS, Kr. Augustsgt. 23 - Oslo 1 - Tlf. (02) 20 25 50. ·
Undertegnede bestiller ___ stk. uthel')gskringle a kr. 265,( ekskl. moms, frakt emballasje og montering) •
Navn:
Firma:
Adresse: -
Postnr. og sted:
PER HENRIK WULFF hor tiltr6dt ny stilling i Forenede Margarinfabrikker A/S. Wulff er n6 bakerikonsulent i Hedmark, Oppland og Øvre Buskerud Per Wulff er kjent i bakerier og konditorier i Oslo idet han hor vært salgssj6fer til bakerier etc. helt fra oktober 1963. Hans mange venner p6 hans tidligere salgsrute i Oslo vil ikke helt miste kontakten med ham, idet han fra tid til annen vil bli med sin etterfølger rundt p6 ruten. Som bakerikonsulent vil det bli Per Wulffs oppgave 6 besøke bakerier og konditorier i de ovenfornevnte fylker.
Per Wulff har en solid bakgrunn som fagmann idet han begynte i konditorlære i Thon Bakeri i Oslo i 1948 og avla svenneprøve i 1952. I 8 cl,r var han under kyndig veiledning hos konditormester Thormodsen pel, la Finesse i Oslo.
I 1963 begynte han som salgssj6fer I A/S Margarinsentralen og fortsatte i 1970 i Forenede Margarinfabrikker A/S. Han har s6lede1 ogs6 lang erfaring som salgsmann. Vi h6per at han vil f6 et like hyggelig sam• arbeid med sine nye kunder i Hedmark, Oppland og Øvre Buskerud som han alltid har hatt med kundene i Oslo-omr6det.
- · H. Sc!iarff 0
Virksomheten Flore skol ellen fortsette uforondret.
*
Distriktenes Utbyggingsfond ved NordTrøndelag fylkes orbeids- og tiltoksnemnd har bevilget K. Bjerknes Bakeri, Åsen, ved Levanger et tilleggsl6n p6 kr. 70.000 i forbindelse med oppføring ov ny bakeribygning og til innkjøp av maskiner.
*
Distriktenes Utbyggingsfond har gitt 16n til Sørbakst A/S, Flekkeflord. Bedriften er bevilget et tilskudd pli kr -40 000,- til opplmring for lefseproduksjon m. v.
* Vi bør heller bruke 50 prosent bygg enn nonkavlet hvete til innblanding i importert hvete til brødmel her i landet. Bare en vanskelig kornhøst kan ødelegge matkvaliteten i hveten, og dette er hasardiøs matberedskap, sa laboratorleslef Einar Melnlchen I Statens Komforretning pli et møte i Toten fonøksring. Ingen ville kunne merke noe pli brødsmaken om importert korn blir blandet med bygg !stedetfor hvete.
*
Finansminister Per Kleppe opplyste at det ikke er planer om 6 endre melprisen, som i mange lir har vmrt uendret. Norge har matkorn pli lager for etf 6n forbruk og det er derfor intet grunnlag for 6 hamstre mel, sier finansminist-n.
TRENNWAX
*
Arbeidet p6 det nye boligfeltet Aspeneset på Vegset I Grane er kommet godt i gang, opplyser kommuneingeniør Kolberg. Opporbeidelsen av feltet er stort sett ferdig. Men adkomstveien fra R 73 glen1t6r. Imidlertid p6g6r arbeidet og det er ventet ferdig I løpet av høsten. Det er 0916 avsatt arealer for serviceform61. Det gjelder blant annet bensinstasjon og kaf6/bakeri.
*Siste lørdag i august laget baker Ole Johansen I Tørberget sin siste bolledeig. Litt vemodig var det, han innremmet det - men han felte ingen t6rer over den. N6r man har st6tt i bakeriet ti timer hver dag i tyve 6r og Iallfall I sommertiden har m6ttet hive seg over brøddeigen s6nn ved fire-fem-tiden om morgenen, kan det vatre artig 6 prøve 6 leve som andre folk.
- Det er en hard jobb 6 vatre baker, ser du , en m6 ha et kolosolt tempo, og en har ike mye fri, sier Johansen og ser frem til pen1joni1ttilvmrelsen. - Kona har fulgt trofast med, hun har litt d6rlig hjerte og kan trenge litt mere fred, hun og16. Men vi blir i Tørberget. Trysil er blitt hjembygda v6r, her trives vi, og her vil vi bli.
B6de Margit og Ole Johansen er løtensoknlnger. Han begynte som 16-6ring i lmre I Løten Samvirkelag og ble der I 18 ar. Et par lir drev han butikk p6 Ådalsbruk, noen ar kjørte han tømmer. Men det ble i
Tørberget Margit og Ole Johansen fikk sitt virkelige hjem.
*16. august sluttet baker Erting Nll1Hn (6-4) og kona Helga (69) fra Tofte sin virksomhet. I 27 6r har boker Erling Nilssen forsynt butikker I Tofte, FIitvet 09 Kana med bakervarer. Kona Helga har i samme tidsrom drevet et lite konditori. - Det er stor sorg i Tofte over at de n6 mister bakeren, men Helga og Erling har tatt wen harde bestemmelsen. - · Ikke mer brødbaking og salg for oss. Vi m6 ta hensyn til helsen. Bakeriet og konditoriet er det 16 absolutt behov for I Tofte, det viser trafikken, men vi er blitt for gamle til 6 fortsette. N6 er vi pli jakt etetr en baker som kan overta. Det er Ikke lett a finne en.
Baker, nei det er bare knappebradsbakere i dag, sier Erling. - Alt er automatisert. Bakerne 1t6r og trykker p6 knapper og passer maskiner. Jeg gad vite hYOr man kan finne en som kan « 116 opp og lange ul> brødet.
- skillemidlet i særklasse
Selv det tynneste belegg pli plater, former og nettband er nok • Uunnvmrlig til perforerte plater og former. Brennes ikke - danner ikke belegg. , Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10 ° C.
Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 ....:. Telex 16779.
Forts. fra side 369 NO-BA-KO
Ved avslutningen av lirsmøtet, takket avtroppende formann, Asbjørn Andersen, Harstad, for de 2 perioder han hadde sittet som formann. Årene hadde vært lærerike og interessante og han ønsket NOBA-KO fortsatt lykke til under sin nyvalgte formann, bakermester Rolf Holm, Tromsø.
Forut for lirsmøtet ble det gjennomført en faglig kongress hvor de Norske Gjær- og Spritfabrikker demonstrerte sine rlivarer og viste de ferdige produkter. Demonstrasjonen ble plihørt av en meget interessert forsamling. Ved siden av presentasjonen av r6varer, gjen nomførte ogsli firmaet Bjørn Welin Larsen en demonstrasjon av riktig emballeringsmateriale og enkle emballeringsmaskiner.
Emballering er i dag blitt en naturlig del av vlire varer. Bruk av riktig emballeringsmiddel er av ve-
sentlig verdi for resultatet. Firmaet Bjørn Welin Larsen har lang erfaring og stor innsikt p6 dette omrlidet og kan yde førsteklasses service i de forskjelligste emballeringsspørsmlil. De tilstedeværende ble bedt om 6 komme med sine problemer. Firmaet
STEDET FOR RIKTIG EMBALLASJE
Saran - Namoplast krympefilmer -
A-L. Former - skålerMaskinelt utstyr.
BJØRN WEUN LARSEN A/S
Grenseveien 86/88 - Oslo 6
Sentralbord (02) 67 66 63
Til venstre Gjmr- og Spritfabrikkens representant, Rolf Hammer, som orienterer om bedriftens produkter, i midten disponent H. A. Skipperud og til høyre konsulent Thore Halbing. De 2 siste er begge fra emballasjeleverandøren Bjørn Welin-lanen.
understreket ogsli at de gjennomfører spesielle kurs for baker- og konditormestre nlir det gjelder innpakning. Kursene er gratis.
Under 6rsmøte ble det arrangert en fellestur til Hans Egedes minnekirke. Btlturen dit og omvisningen i kirken med kaffe og kaker var en opplevelse deltagerne sent vil glemme.
NO-BA-KO's lirsmøte ble som vanlig avsluttet med en meget stilig bankett hvor det ble klart vist at de nord-norske baker- og konditormestre med fruer ikke bare kan sitt hlindverk, men ogsli kan feste pli en meget stilig og festlig mlite.
