baker• konditor
NR 10 - OKTOBER 1970 - 69. ÅRG.

Les om Odd Prydz på Fevik som halverte omsetningen og fordoblet sin fortjeneste!
NR 10 - OKTOBER 1970 - 69. ÅRG.
Les om Odd Prydz på Fevik som halverte omsetningen og fordoblet sin fortjeneste!
I samarbeid med konsulentfirmaet Hartmark & Co.- IRAS, arrangerer N.C. I. et kurs i bedriftsledelse for mindre bedrifter
Kurset - som vil strekke seg over 2 dagerog er kalt: «Forretningsadministrasjon for bakermestre » - vil bl1 i meget nyttig, idet alt rasjonaliseringsarbeide og fremtidsplaner må ta
utgangspunkt i bedriftsmessige så vel som personlige behov.
DRIVER DE DERES BEDRl'FT ELLER DRIVER
DERES BEDRIFT DEM?
Både små og store bedrifter vil ha utbytte av å sende en represe ntant til dette N.C. I. kurset
Kursavgift kr. 300,- + reise og opphold, som betales av hver deltaker, vil være vel anvendte penger. Nærmere 1enkeltheter om dette vil vi komme tilbake til p ,å denne plass i neste nummer av Baker-Konditor.
Deltakerantalilet vil måtte begrenses. Meld Dem derfor på straks, sii er De sikker på å kunne komme med.
Bruk kupongen på s ide 289.
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 22 49.
Velg da de riktige maskiner for Deres behov
Velg STEPHAN universalmaskin
UMB-25 , UMB-40
STEPHAN universalmask in brukes til : alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk , emulgere, homogenisere , syltetøye r, gr illiermel , etc
Velg STRØMMEN piskemaskiner
Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys.
Velg DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin
Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten
ENEFORHANDLER
HJALMAR A. AMUNlJSEN A.s
Spesialforretning for B A K E RIE R OG KONDITORIER
Akersgt 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43
Nr JO - Oktob e r 1970 - 69 d r g an g
Organ for
Baker- og Konditormestren e s Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ans v arlig utgiv e r Bj arne Landvi k
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr
Redaksjon , abonnem e nt og annonser
St Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49 Postgiro 1 25 29
R eda kt øren, 367 0 Notod d en, T lf 101 86, pri vat 11710.
Abonnement: kr 40 - pr. dr, fritt tilsendt
Annonsepriser
½ s i de kr. 660 -
½ « « 360 -
½ « « 300.-
¼ « « 240 -
¼ « « 125 -
Klisj e etter regning
Farv e r, bilag etc pd forespørsel.
1 DETTE NUMME R L ESE R V I : Side
B aker' n mot s tr ø mm e n 280
F et av brød? 28 3
Nytt o m ma r k eds f ø ri n g 287
Ny p ri s sti gn in g pd kn e ipp .. . . . . 289
Ure ttf e rdig ford e lin g 291
Subs idi e rt ko nsu l e nthj e lp 295
D ue ll . . .. .... . ..... . .... . . . .. 297
Sm dn y tt 301
De t e r ikk e p e nt osv 302
"BEDRIFTER
Sitatet er hentet fra en overskri# i Aftenposten tidligere, og uttalelsen kommer fra direktør Reidar Kaarbø, presidenten i Norges Industriforbund.
Sitatet kan like godt være myntet på bakerinæri ngen som på hvilken som helst annen industri eller håndverksnæring.
En omstillingsprosess kan imidlertid være lang, vanskelig og smertefull og kreve inngripende operasjoner, ekstra innsats, ekspertise , og fremfor alt v i I j e til å overleve.
Vi vet jo alle at det er nok av problemer Mer enn nok av problemer vil mange si. Spørsmålet er :
Hvor skal vi kunne få hjelp når det trengs?
Hvor skal vi begynne ?
Den komite som i tre år har arbeidet med denne for bakerne så viktige sak kan nå sette sluttstrek for sitt komitearbeide. At komiteformannen, adm. direktør H K. Meidell, B.K.L.F.'s formann, bakermester Bjarne Landvik, og Norsk Mølleforenings formann, direktør Ivar Hald, nå med glede rekker hverandre hendene og uttrykker håp om fortsatt fremtidig samarbeide kan ingen fortenke dem i. Alle landets bakere og norsk mølleindustri kan gratuleres og gratulere hverandre.
Som alle nå vet, har B.K.L.F. i mange år arbeidet for å få etablert et konsultativt organ for nær ingen. Mange hindringer har dukket opp og måttet overvinnes før etableringen av NCI har kunnet gjennomføres. I og med etableringen er de første hindringer overvunnei', men dei' sier seg selv at vi først nå kan begynne oppbyggingen av instituttei , og når dette forhåpentligvis er gjort i løpet av inneværende år, kan vi begynne arbeidet ute i marken hvor nye hindringer vil dukke opp Vi må imidlertid også overvinne disse fordi etableringen av et konsulentorgan også i disse bransjer er så åpenbart riktig og fornu#ig. Vi hitsetter NCl's formålsparagrafs første avsnitt som lyder slik :
«Norsk Cereal Institutts formål er ved opplysnings- og konsulentvirksomhet å bistå de melbearbeidende næringer og bedri#er med sikte på å styrke deres konkurranseevne i et større marked.»
Denne formålsparagraf e r kort - konsis - men o mf att e n d esitt innhold.
Bakeren mot strømmen - Odd Prytz på Fevik har halvert omsetningen, men
godt
Dagens lille bakeroppskrift: Halver omsetningen, så tjener du dobbelt så godt. - Odd Prydz på Fe vik har fulgt denne oppskriften de siste IO årene. Mens andre satser på store brødfabrikker har han gått den motsatte veien, og kuttet brødet fullstendig ut av produksjonen.
Kaker er tingen!
Det er de man tjener penger på.
Br ød baker han bare til egen dypfryser hver fjortende dag. 5 sorter kaker står på produksjonsprogrammet, men det går an å få andre sorter dersom man spør.
Bakeren på Fevik fører en anonym tilværelse. I underetasjen på et hus med fasade mot Fevik-kilen. Uten et eneste tegn på at her bakes det kaker. Bortsett fra en liten, velluk-
Reportasje: Gunnar Kleiberg og Jan A. Johannesen (foto).
+ende dampsky en gang i blant Det var den «de utsendte» gikk etter.
- Men vi har jo heller ikke behov for noe reklameskilt, sier Odd Prydz ,Jeg har 25 forretninger i distriktet som faste kunder. Og de som bor på Fevik og har behov for kaker til jul eller kaffeselskap vet hvor jeg holder til. Dette er nemlig en gammel bakergate. I gamle dager, da det bl. a. var et stort skipsverft her, var det tre bakerier på en strekning på I00 meter . Ett i nabohuset og ett litt lenger nede i veien. Nå er vi
alene her, og det bakes faktisk ikke brød for salg på Fevik i det hele tatt nå lenger.
- Dette bakeriet har også vært større enn det er nå. Da jeg begynte for 22 år siden var vi to bakersvenner, sjåfør og ekspeditør. Vi hadde til og med et lite brødutsalg her. Også det er det slutt med. Den gang bakte vi bare brød Og det var ikke særlig lurt for en som var avhengig av at bedriften ga et utbytte som det gikk an å leve av. Prispolitikken den gang, som jeg vil kalle indekspolitikk, gikk ut på at brødet, som var med på indeksen, skulle være så billig som mulig Den fortjenesten vi ikke fikk der skulle vi ta igjen på kaker og wienerbrød. Og det sier seg jo selv at det ikke ble rare fortjenesten når vi bare bakte brød med minimal fortjeneste.
Det gikk ganske enkelt ikke. Min kone og jeg måtte sette oss ned og tenke. Og tenkningen resulterte i at så snart våre kunder hadde skaffet seg brød annetsteds fra gikk vi i gang med å bake kaker. Og det har vi ikke angret på. Vi har halvert omsetningen, men tjener dobbelt så mye som før.
Men det hadde aldri gått uten min kone Randi. Det er nemlig ikke noen enmannsbedrift . Uten Randi hadde jeg ikke hatt mye jeg skulle ha sagt som kakebaker. Av og til lurer jeg faktisk på om jeg ikke burde gå inn for å anskaffe meg flere koner. De er jo til uvurderlig hjelp, og så er det jo billig arbeidskraft Og så har hun en spesialitet: Smultringer. Dem blander ikke jeg meg opp i.
- Jeg har jo foreslått at du sk ulle anskaffe deg minst en ny kone, jeg,
Julen er også travel , mon den kommer ikke opp mot sommeren. Det er tydeligvis mange husmødre som er lei av å bake julekakene hjemme. De kommer til oss med boks med navn på, og en lapp der det står 2 hg med en sort kaker, 2 hg med en annen og I hg med en tredje kakesort Og det er stadig flere som har funnet ut at bakeren er god å ha som hjelper til jul!
avbryter fru Randi Men jeg sy nes det er mye morsommere at du faktisk har en sønn som aldri i ve rden kunne tenke seg å bli baker
- Nei, han er en flink visergutt, og kaker liker han. Man bake dem, det han ikke. I grunnen så kan jeg Vennligst blad om!
godt forstå ham , sier Prydz. De sis te 13 årene har det bl itt så som så med ferie og fritid. Vår fø rste ferie hadde vi i fjor. En uke. Men vi kan jo forsåvidt t a ferie når vi vil, forutsatt at vi vil stenge bakeriet.
- Grunnen til at vi kunne se tte i gang med kakebakingen for IO år siden var fakt isk pla sten. Uten den vil le det vært meget vanskelig å finne en skikkelig innpakning for produktene. Den hadde sitt gjennombruddbrudd omtrent på den tiden vi sluttei- med brødbakingen, heldigvis for o ;s.
- Det meste av året klarer vi oss med noenlunde normal arbeidstid. Om sommeren er det verre. Da er det høysesong for kakespisere, og det hender rett som det er at vi rna ta natten til hjelp. Og det er stort sett bare til våre vanlige kunder. Vi makter ikke å levere kaker til de manfge campingplassene i distriktet.
Julen er også travel, men den kommer ikke opp mot sommeren. Det er tydeligvis mange hu smødre som er lei av å bake julekakene hjemme. De
APROPOS KONDITORUTDANNELSE
Sveriges Konditor-Forenings Fackskola AB i Uppsala har under många år haft formånen att ge en fornamlig utbildning inom konditoryrket. Vi har mojlighet att ta emot elever aven från våra nordiska grannlander, forteller Lennart Swenninger til vårt blads lesere.
Skriv selv til Uppsala. I dag!!
"kommer til oss med boks med navn på og en lapp der det står 2 hg med e n sod kaker, 2 hg med en annen og I hg med en tredje kakesort Og det er stadig flere som har funnet ut at bcikeren er god å ha som hjelper til jul.
Og nå er vi jo ferdig med fastela vn. Da bakte vi 3500 boller . Apropos boller, så er det en fin illustrasjon på den prispolitikken som førte til at jeg måtte legge om driften av bakeriet.
Vi fikk nemlig like stor fortjeneste enten vi bakte I bolle eller I brød. Så dei- er ikke tvil om hva som lønner seg.
- Det er klart at brød er en vare som egner seg for fabr ikk fremstil/ing . Og de små bakeriene vil nok få det stadig vanske ligere med å klare seg i konkurransen med de store brødfabrikkene. Men smaken er heldig vis e n nå forskjellig.
Det vil fort satt være behov for de små spesialbakeriene, tror jeg. Bakeriene bruker jo stort sett de samme råstoffene, men det er viss for-
Nord-Norge s Ba keri- og Konditor-drivendes SammenslutningNo-Ba-Ko - i fellesskap med Har stad Bakerl aug, arrangerte i slutten av september en til stelning i Hånd verkernes Hu s i Harstad for husmødre og andre fra byen. Hensikten var å gjøre de frem-
møtte kjent med brødets betydning i det daglige kosthold, sier den begeistrede formannen i NoBa-Ko, bakermester Rolf Holm, Trom sø , til Baker-Kond itor Ved tilstelningen i Har stad hadde det møtt frem ca. 120 husmødre samt endel mannlige deltakere.
Bakeren mot strømmen, Odd Prytz:Koner er billig arbeidskraft, jeg kunne godt tenke meg flere av dem.
Under tilstelningen holdt bakermester Holm foredrag om brødets plass i ernæringen, hvor han bl.a. siterte den svenske professor Stig Larsson ved Fysiologisk Institutt i Odense i Danmark som har skrevet meget om dette emnet Man blir ikke fet av brød, og grovt brød er ikke særlig sunnere enn hvitt brød. Brød er en av våre viktigste næringskilder, og det virker også stimulerende på blodomløpet, fremholdt alltid aktive Holm i sitt foredrag
skjell på bakemetodene. Særlig tror jeg det har mye å si for det ferd ige bakverk at man tar seg god nok t id til bakingen.
Odd Prydz begynner i bakeriet kl. fem om morgenen. Når dagens bakverk er ferdig ut på formiddagen tar fru Randi seg av pakk in g og levering til de nærmeste forretningene på Fevik. Bakeren kjører selv ut de varene til de forretningene som ligger lenger unna.
Prydz er fra Tange på Hedemark, ble utlært baker i Oslo og fant fru Randi i Fredrik stad. Og han smaker ikke på baksten før enn til etterm iddagskaffen. Men kaker til kaffenblir det til gjengjeld hver dag.
Det ble servert kaffe, wien erbrød, kaker og iskrem under tilstelningen som karakteriseres som en stor suksess.
No-Ba-Ko har fått flere henvendelser om lignende arrangementer, og bakermester Holm sier at et nytt husmortrekk vil bli avviklet i Harstad nærmere jul.
Sirkulære og saken er sendt ut til alle No-Ba-Ko 's medlemmer, med oppfordring t il å gjenta Harstadsuksessen andre steder også.
SIER SVENSK PROFESSOR.
Brød har i flere tusen år utgjort en viktig del av føden, men i den senere tid har brødkonsumet minsket mye. En av årsakene kan være påstanden om at man blir fet av brød. De som sier slikt om brød og fedme får man i alle fall betrakte som vitenskapelige inkompetente, skriver professor ved Fysiologisk lnst:tutt på Odense universitet i Danmark, St:g Larsson, i en svensk artikkel.
Alle våre fødemidler forårsaker fedme, om de brukes i for store mengder i forhold til vårt energiforbruk
Ved vitenskapelige undersøkelser har det vist seg at man også kan avvise en hel del andre vrangforestillinger om brød. Det sies bl.a. at grovt brød er nær ingsmessig bedre enn vanlig hvitt brød, men alle forsøk har vist at protein-verdien er høyere for brød bakt av hvetemel enn av noe annet mel. Den eneste vesentlige fordelen ved grovt brød er det økte innholdet av ytre kornlag som virker så bra på tarmvirksomheten og dermed på fordøyelsen.
Brød er de billigste varer vi har adgang til i forhold til protein-innholdet. Det e r dessuten vist at et bra pålegg i form av ost, kjøtt e. I. gir en vesentlig biologisk verdiøkning. Det er im idlertid ønskelig at en får forandret de brødvarene som går i retning a v søte brød vare r eller at en minsker sukkerinnholdet.
Alt i alt må en si at brød er en av våre vik t igste næringskilder,noe også Statens institutt for folkehelsen støtter i sin oppfordring til folk om å spise mer brød, skriver professor Larsson .
Volkswagen Transporter 1971 kan leveres med store sideruter. Den ser ut som en 8-seters stasjonsvogn. Men koster omtrent det samme som en varevogn.
Nå kan nemlig varevogner med sideruter registreres som varevogner. Og da blir toll og avgifter redusert. Og er De næringsdrivende slipper De å betale 20 % moms. Istedet beregner De 13 % investeringsavgift. Både på innkjøpspris og driftskostnader. De store siderutene er bare en av årets Transporter-nyheter. De andre nyhetene er også viktige:
• Sterkere motor. 60 HK SAE. 1,6 I.
• Skivebremser foran. Forsterkede trommelbremser bak.
• Kraftigere støtdempere. Bedre lyddemping av motoren.
Volkswagen har service over hele laridet. Utleieservice også. Hvis det skulle skje noe med bilen, kan De leie en annen. Så taper De ikke inntekter mens bilen er på verksted.
Volkswagen Transporter-serie omfatter fem typer : Varevogn, varevogn med vinduer, pick-up, 5-seters pick-up og 8-seters buss.
Når en først er enig om Volkswagen er det lett å finne en type som passer.
En av Drammens eldste bakerforretninger hadde midt i mar s måned et mor somt inn s lag i butikken da den i anledning av 75 års jubileet i Drammen og Omegn Bakermesterforen i ng solgte hv eteboller til pr is er som g ja ldt for li ke s å mange år tilbake i tiden
Da ko stet bollene 3--4 øre stykket, og denne dagen v ar det mange som benyttet anledningen til å kjøpe tre boller for IO øre.
- Vi solgte noen tusen boller, og kundene syntes det var moro, og så
det å bli ekspedert av en dame i datidens antrekk og s å betale til et kassaapparat av gammel fasong, hvor ti-ørene klang i ka ssen etterhvert som de ble «slått inn »
Vi beklager den noe sene melding her i bladet. Men da ideen e r knakende god, og s ikkert flere forretninger og laug skal fylle år i nærmeste fremtid, tror vi det lille tipset er på sin plass om noe sent!
I «Daily Express» nylig fant leserne en lekker helsides 4-fargers annonse med et av Harris nå så rømte «raske-bilder». Som kjent pleier han i løpet av hver TV-forestilling på «no-time» å «produsere» et maleri av virkelig håndverksklasse.
I denne anledning har det engelske riks-brødmerket Wonderloaf funnet det opportunt å trykke opp 500.000 eksemplarer av motivet «Cowboy» i
format 24 X 17 tommer. Dette kan de engelske brødspisere skaffe seg ved å klippe 8 kuponger av brødpapiret i tiden fremover, klistre disse på et skjema fra avisannonsen, betale halvannen krone og sende alt inn til brødfirmaets ekspedisjon.
Denne på sin side, ber om tålmodighet og trygler om 28 dagers frist før levering, - og det kan man jo forstå!
I løpet av 1969 ble antall varetyper som kan Varefakta-deklareres nesten fordoblet med 27 nye varedeklarasjonsformularer. De fleste22 - gjelder for teksteil- og konfeksjonsvarer, slik at praktisk talt alle varer innen denne sektoren kan ha Va ref akta-opplysninger, enten som tekst eller som behandlingssymboler De øvrige nye formularene er for plastbåter, ryggsekker, hjemmefrysere, luftfuktere og vekter.
Den store økningen i nye varedeklarasjonsformularer re s ulterte ikke i -969 i en tilsvarende oppgang i antallet produsenter som har adgang til å Varefakta-deklarere sine varer, men i inneværende år vil trolig en mindre økning kunne registrere s Ved utgangen av 1969 hadde I 00 produsenter og importører tillatelse til å gi Varefakta-opplysninger på ialt 581 produkter.
En hellig amerikan s k « institusjon » er kommet under mistanke. Cornflakes og liknende produkter, som generasjoner har spist hver morgen for å bl i s unne og sterke , er ofte uten noen som helst næring sv erdi, s ier Robert Choate som har vært med på å organisere næringsm iddelunder søkelser for Det hvite hu s
- De feter, men gjør ikke noe for å motvirke feilernæring. Det er tomme kalorier,a som man også finner i sprit og sukker, s ier Choate.
Choate har under søkt 60 for s kjellige merker, og han fant at 40 av dem inneholdt utilstr el kkel ig med protein, mineraler og vitaminer.
Femti av de undersøkte produkter var tilsatt sukker eller hadde rett og slett et sukkerovertrekk. En av de mest populære m~rkene, er endt som nr. 58 på li sta
Felles for alle merkene er at de er seterkt oppreklamert Bare til TV-reklame har de tre største produsentene et år s budsjett på 40 mill ioner dollars. De fleste penger brukes på barne- og husmorutsendelser, hvor man reklamerer både med sunnhet, smak og økonomi, men tier om næringsverdien
- De fle ste amerikanere er næringsmessige analfabeter og deres mangel på viten gjør dem til et lett bytte for deler av næringsmiddelindustrien som er ivrige til å skjule hvordan det står t il med næringsinnholdet i produ lktene, sier Robert Choate.
AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN
med PROGRAMVELGER
Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "helt om." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd
ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!
DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENERt- OG BUTTERDEIGENE.
BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG
INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK
LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL
Referanser over hele landet
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60
Telegramadresse : FINBOFLEX
NYTT OM MARKEDSFØRING
En størst mulig grad av ensartet nordisk markedslovgivning vil kunne være av stor verdi for næringslivet i de nordiske land , uansett hvilke markedsdannelser Norge kommer til å ta del i, heter det i en uttalelse fra Fellesrådet for Markedsføring til Departementet for Handel og Skipsfart. For den bedrift som planlegger en markedsføringskampanje i flere nordiske land, er det unektelig verdifullt om man kan gå ut fra at de materielle regler stort sett er de samme i alle land som berøres av kampanjen Skal man tilpasse markedsføringstiltak etter skiftende krav i ulike land, vil det komp lisere og fordyre markedsføringsplanleggingen.
EKSPORTRÅDET SKAL PATA SEG SPESIALOPPDRAG
På Norges Eksportråds budsjett for 1970/71 er det nu avsatt endel midler til såkalte «spesielle eksportfremmende tiltak». Etter det B-K får opplyst innebærer dette at man heretter skal kunne påta seg utvalgte større spesialoppdrag for hele bran sj er, eller i spesielle tilfeller en eller flere bedrifter Forutsetningen for at Eksportråd e t kan påta seg å finansiere slike tiltak, er at resultatene vil være til direkte nytte i eksportsammenheng. Det er meningen at bransjer eller bedriftsgrupper selv skal kunne fremme forslag om slike tiltak, og Norges Eksportråd vil etter nærmere vurdering eventuelt kunne på t a seg finansiering av undersøkelsen . Spesialtil -
B akgrunnen for uttale l sen er et medlemsforslag fremsatt i Nordisk Råd, og det fremgår av dette forslag at man med markedslovgivning tenker bl a. på lovgivning om illojal konkurranse, kjøpsloven, lovgivning mot utilbørlige avtalevilkår, avbetalingsloven og mer generelt lovgivning som vedrører merking og deklarering av forbruksvarer
Fe llesrådet for Markedsføring finner imidlertid grunn til stille et spørsmål om verdien av at Nord isk Råd avgir e n g ene rell reko mman d asjon t il d e nordiske reg je r inger om harmonisere den nordiske markeds lov givning. Fellesrådet fo r Markedsføring vil heller anbefale at man i første omgang søker iverksatt et videregående utredn ingsarbeid for ytterlige re å avklare mulighetene fo r
takene vil sannsynligvis bli gjennomført ved eksperthjelp utenifra. I forbindelse med prosjektene kan det også bli aktuelt å koble inn om stilling s midler.
LOVER GODT FOR PAPIRBÆREPO SER
En nylig avs lu ttet un dersøkel se av bæreposeforbruket i to O slo- b utikker, vise r at man ve d riktig styring av bærep osene kan bedre butikkens økonomi, melder Norsk Sprængstofindustri A/5.
Undersøkelsen som b le fo re tatt over en 3-ukers periode had d e som primærformål å sammenli gne forbruket av plast- og papirbæreposer og en kombinasjon av di sse.
Fra unde rsøkelsen vil vi her bare trekke frem noen ta ll som tydelig viser de store utslag vi fikk i en but ikk ve d å sa mmen ligne plastbærepose med «Regnb aggen » av våtsterkt papir.
harm oniseri ng a v avg ren se d e d e le r a v d e n l ov g ivni ng som er ne v nt i med lemsfors laget til Nordisk Råd Dette begr unnes bl.a. med at det forsåvi dt gjelder lovgivningen om illojal konkurranse, gjennom mange år allerede har pågått felles nordiske utredninger med sikte på harmonisering av denne lovgivning Dette omfatte nde utre dn ingsarbeid synes ikke å ville resultere i full harmonisering av konkurranselovgivningen i d e nordiske land - f.eks. synes det norske lovforslag, som Fe llesrå d et for Markedsføring i prinsippet har gitt sin tilslutning ti l, å ville komme til å av vi kle på en del sentrale punkter fra d et tilsvarende svenske forslag.
Når det gjelder utredning av spørsmålet om ensartet « konsumentpolitikk» i Norden, vil d ette også kunne være av verdi, heter det videre i uttalelsen fra Fellesrådet for Markedsføring.
Gjennomsnittsverdien av varer pr. plastbærep ose b le målt til kr. 20,70, mens tallene for « Regnbagg» ble hele kr 34,24. Posefo rbruket i samme butikk ble nesten halvert Utslaget var større enn man hadde forventet. Poseomkos tn ingene i normaluken var c a. 0,53 % av b rto.omsetningen, men ve d br uk a v « Regnbagg » sank prosentsatsen til 0,38 %.
Und e rsøke lse n omfattet også en uke med kombinasjonen plast/ « Storbagg» og « Regnbagg ». « St o rbaggen » b le benyttet på fredag og lørdag. Erfar ingen som b le gjort i denne uke viser at «Storbaggen» ikke bør li gge/henge fritt slik at posevalget gjøres av kunden. På lengre sikt vil nok dette gi bra re sultat, men inntil publikum er va nt med flere posetyper i kassen bør « St orbaggen » deles u t evt. bare brukes i b utikker med pakkersker.
Konk lusjon en på analysen ble at man ve d å bruke papirbæreposen rikt ig kan se nke om kos tningene betyd elig. Pose r er lett å pakke i - den romme r meget - den øker effektiviteten i kassen, og sist men ikke minst b edres arbe ids fo r holdene til kassadamen « St or baggen » egner seg særdeles godt for pakking og utsen ding a v v arer
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje , gass eller elektrisitet. Derfo r kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med O'tnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og lu~uktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse 109 form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
Slutt på de kunstige lave brødprisene:
Nær 40år's erfaring i produksjon av kvalitets-råvarer til kresne fagmenn .
KVALITETS-GARANTI
Vi er interessert i nærmere opplysninger om kurs i Sandefjord fra NCI.
Navn
Adresse
Kupongen sendes NI Norsk Cereal Institutt, Drammensveien 43, Oslo 2.
Forleden steg kneipp-prisen i Kristiansand igjen fra kr. 1,50 til 1,60. Betyr dette at kneippbrødet har forlatt et noe « kunstig » prisstadium og kommet inn i et mer normalt leie? Vi retter spørsmålet til formann e n i det stedlige bakeri og konditormesterla u g, Ivar F øre land.
- Man kan godt si at kneipp-prisen etter hvert er blitt «nor mali se rt ». Men vi er fort satt landets billig ste kneippby. I Are ndal gikk de opp til kr. 1,80 for en tid siden, og flere stede r koster kneippen over 2 kroner - Oslo sogar kr. 2,20, sier Føreland.
- I sin tid ble det poengtert at det var mulig å produsere rimelige kneipp p. g. a. avanserte maskiner og rasjona lise ring?
- Det var vel en god del reklame med i spillet den gang prisene var så differensierte. Mange holdt igjen, og lot være å gå ned i pris. Det er ikke bare maskiner og rasjonalisering som betyr noe. Når det gjelder tran sport og andre ting, kan det bli store utgifter.
- Kristiansand følger altså etter de andre byene?-
- Ja, men vi ligger fremdele s lavest.
- Prisene gikk opp sa mt id ig over hele byen - og uten nærmere bekjentgjørelse?
- Det er ingenting i veien for det man kaller prislederskap, hvilket vil si at et firma på forhånd bebuder prisstigning og at andre følger dette. Det er det som har skjedd i dette tilfellet. Prisstigningen er ikke bekjentgjort på annen måte enn det so m er vanlig, nemlig via kjøp mennene, sie r Føreland til bladet.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
Hurtigere bearbeiding gir større volum.
Se maskinens nette form , studer dens verktøy
Trinn løst gear.
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud Didr. Ande~rsen &
- - - - - - 7 I Send GRATIS informasjoner, med priser , om I
HØY ANG aluminium TRANSPORTKASSER - det er kasser det - for all slags transport og lagring.
Lav vekt - stor styrke - og med glatt, porefri overflate - ingen grc,bunn for bakterierm.a.o. HYGIENISKE og lette å holde rene. A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI 3081 Holmestrand - Tlf
(033) 51 480
En uppkicktsresa bland konlinenlens konditorier
På sin europeiska resa har rektor Migg Sporndly nåtl fram till den lilla staden Ascona i italienska Sch weiz och ger har ett charmfullt bildreportage från ortens enda konditori, Naretto
Allt från praliner, småbrod, vete etc plockades for Stycksaker i olika chokladsortiment med pris hand hos Narettos, men med en ny plasthandske for omkring sv kr. 1 :50 (ingen skatt) varie kund ! Gar tortare an med tång, ansåg man
» Paneltone » var den stora husspecialiteten, typiskt italiensk! bakverk som ar ett tamligen torrt vetebakverk med konserverad frukt och russin i. Avancerad upplaggning och klatschiga forpackningar gor denna speciaVitet hil ett turistlockbete av betydelse.
Att kunna hålla ett sådant urval i bakeiser med relativt små enheter, betyder vaksamhet for vikten och vi har mycket att leira darvidlag. 30 gr per st. vagde en bakelse.
» Amoretti » ar verkligen goda och kunde saker! lanseras i Skandinavien. Jag lamnar t. h. recept jag fick i Ascona. Aven Amoretti specialforpackas men kopes dock massvis i los vikt
Ovan t h : Aven relativt enkla cakes forpackas med stor omsorg. Av allt som tonkos kan forsaker man att goro en tilltalande »specialitet » Lagg marke till de stora, med choklad bestrukna toscaplattorna
Fler specialitetcr : Asconamotiv på vit choklad, som dekor på en fylld chokladspecialitet. Utsokt vacker kartong.
Amoretti från Naretto 125 g bittermandel och 350 g sotmandel __ (skalade) finrives med l k!=l socker I valsmaskin. 4 dl aggv1ta vispos hårt och massan blandas forsiktig! i På val smorda och mjolade plåtar spritsas runda kakor som latt flyter ut. , , Dessa dammas latt med florsocker och far sta till nasta dag. Massan har nu _tarkat något__ så att ~an med tre fingror kan ge varre kaka en latt tryckning. Bokas av i 220 ' C.
J. Ewe Rundberg:
Nor en travkusk på Solvolla utenfor Stockholm gifte sig uppvaktade en av hans vanner med denne chokladskulptur. D en ar bestcilld hos hovkonditor J. Ewe Rundberg, forut arbetsledar e hos Filips och Ogo, nu egen foretagare och agere av Haga Choklad AB i Stockholm.
- Jag gor inte många arbeten av denna typ numera, sager han, men i mån av tid tar jag fortfarende emot intressanta bestallningar. De har hcistarna ar modellerade på fri hand med den typ choklad spanjorerna anvender, alltså med glykos och sockerlag Jag har forut gett receptet i tidningen.
Runt fundamentet små hcistskor av choklad och strodda praliner innenfor. Totalhojden ca 50 cm. - Foto Konditorn
Alf Svensson, Kand itori Plaza Tranås:
Sockerkaksanslag delas i fyra delar. (En del till nasta)
På botten nummer 1 strykes ett kraftig! lager av en riktigl mustig chokladcreme.
På bolten nummer 2 vaniljkram och litet grodde. Darefter en notmarangbotten med greidde och krossade, hårt rostede notter.
Sist en anslagsbotten. Hela tårton strykes upp med greidde och tackes med en plotta av rå mandelmassa. Dammas med en blandning av lika delar cacao och florsocker med hjalp av schablon. Garneras med blemma och sigill. Rostad hyvlad mandel i nederkanten.
Pc1tricias Tårta
Till vanster på bilden Budapestlangder, variant på Budapestbakelser, recept lamnot tidigere.
J01rdgubbsrutor
Massarinmassa smaksatt med jordgubbspasta avbakas panna, strykes med jordgubbssylt och tackes med ett två mm tjockt skikt av rå mandelmassa Skares i ruter, spritsas upp med topp av mandelmassa, lost med gjutgele och smaksatt med jordgubb
Stros med socker, doppas i mork chokladglasyr garneras med en » jordgubbsstjalk »
FASTE KONGRESS- OG LANDSMØTE-REISEBYRÅ
Reisebyråene i Oslo slåss praktisk talt om bevilgningene. Samferdselsdepartementet har satt opp meget strenge regler for opprettelse av nye byråer eller avdelinger, for å hindre at man skal «spise» hverandre opp. Det er ikke som med vanlige forretninger der to innen samme bransje kan ligge like ved hverandre. Når det gjelder reisebyråene gis det vanligvis ikke tillatelse til etablering hvis man ikke kan påpeke et absolutt behov på det aktuelle sted.
Innen reiselivskretser mener man at departementets linje av og til er for streng og lite begrunnet, samtidig som det hevdes at det i enkelte tilfelle skjer en urettferdig behandling av søknadene.
Det har nå i flere måneder pågått en t vis t mellom Fairway Reisebyrå på Veitvet og Samferdselsdepartementet. Reisebyrået har protestert mot bevilgninger so m er gitt til to andre byråer i Oslo for etablering av kontorer i Veitvets nærliggende distrikter, henholdsvis Økern og Linnerud Direktør Flemming Balslev i Fairway mener at dette er bevis på at myndighetene ikke behandler alle likt
Han forteller:
- Departementet nekter oss tillatelse til opprettelse av reisebyr~ på Tokerud, et di strikt som nå utbygges til 35--40.000 mennesker, samtidig som man finner det korrekt å gi tillatelse til a t reisebyrer oppretter filialer på Økern og Linnerud, som ikke ligger mer enn 2-300 meter fra vårt kontor. Departementet har ikke ventet for å se om det var behov for mere enn et reisebyrå på strekningen Veitvet-Økern, men har tillatt større selskaper å drive en virksomhet som kan bety slutten for et nystartet byrå.
- G runnen t il at vi er forarge t over denne politikken er også fordi vi se lv ble
nektet bevilgning på Lambertseter i fjor. Begrunne lse n var da at beh ove t var de kket der med et reisebyrå som lå på Manglerud. - Da vi fikk vite om at be vi llingene på Linnerud og Øk e rn var innvilget søkte vi prompte om tillatel se til å opprette avdelingskonto rer på syv forskjellige steder i byen. Dette var selvfølgelig satt på spisse n for å demon stre re mot departement et. Foruten Tokerud søkte vi på om avdeling på Majorstua, Fornebu, Oppsal, Lambertseter, Grorud, Røa og H o lberg s Pla ss. Alle bortsett fra Røa og Oppsal ble avslått fordi man mente at b ehove t var dekket samtidig som man ville vite hvordan vi skulle skaffe kvalifisert arbeid sk raft til d isse ste dene.
- Mens det finnes en rekke forskje llige reisebyråer i Oslo sentrum, b li r vi nektet avdelingskontor på Majorstua hvor nærme ste reisebyrå er en d e l av banks skranke, i en sidegate langt nede i Bog stadveien. Jeg syntes ikke bar e det er ulogisk, men også besynderlig sett på bakg runn av de tillatelser so m Samferdselsdepartementet har gitt til andre, sier Flemming Ba lslev Fairway er et ungt byrå som bare har eksistert i et år. Man har først og fremst spesialisert se g på fo rretnings- og messereiser. Når man har søk t om bevillinger har reisebyrået derfor konsentrert se g om strøk hvor industri og annen større næringsvirksomhet er sterkt representert.
Regjeringen opprettholdt i statsråd forleden Samferdselsdepartementets tidligere vedtak i forbindelse med en ansøkning fra Fairway Reisebyrå, om å få opprette 8 avdelingskontorer i Oslo og omegn. Departementet har etter anbefaling fra Oslo bystyre, bare godkjent to slike kontorer, og byrået klaget over denne avgjørelsen. Byråsjef Harald Oppi i Hotell- og turistdirektoratet opplyser til NTB at reisebyråer med vanlig bevilling også kan opprette avdelingskontorer. Det må imidlertid sendes søknad til Samferdselsdepartementet, som på grunnlag av uttalelse fra vedkommende kommunestyre, kan avslå søknaden etter behovsvurdering.
ALNA MARGARINFABRIK A/S
Postboks 3 ØKERN Telf. 21 37 39 - 21 37 02
Storms chem. Laboratorium ½
Enda en nyhet i "Baki" -serien: DRYTAN
BAKI-kvalitet med riktig konsis:tens og smak
H er er so mm erso l n ok her er sæde j ord nok ba re vi , bar e v i ha vde kæ rli g h ed nok.
Stort sett kan vi nok være enig med Bjørnstjerne Bjørnson her i (~Fiskerjenten». Men når det gielder akkurat korndyrkingen , hadde det ikke ,;ært av veien om vårt land hadde litt mer av både sædejord og sommersol.
Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert, det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.
Importen av matkorn var i 1969 280.000 tonn hvete og 30.000 tonn rug. Australia var vår største matkornleverandør med 3 I % av samlet kvantum. Dernest kom Sverige med 23,6, Canada 13, Sovjetsamveldet 8,8 og USA 6,9 %1 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes, er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.
STATENS KORNFORRETNING
reisebyråkontakter
I løpet av det korte året Fairway har bestått , har det rukket å utvide de strategisk beliggende lokalene på Veitvet, bli autorisert IATA-agent for alle verdens største flyselskaper og samtidig bringe alle oppdrag fra bransjehold vel i havn. Dette sier ikke så lite om de to driftige karene Lillegraven og Balsle v som hoppet ut av gode sikre jobber for å starte for seg selv.
Det harde arbeidet har lykkes dem og i dag konstaterer man
Mens man i Sverige i meget stor grad har gjennomført kantinebespisning med et varmt måltid midt på dagen for ansatte, går utviklingen i Norge meget sent på dette området. En av årsakene er at utgiftene til kantinepersonell er en så fordyrende faktor at mange bedriftsledere er skremt fra å ta et initiativ.
innimellom det hvirvlende tempoet at «båten bærer»! Noe også vårt bilde i denne anledning skal symbolisere. Begge de to driftige karene sees balanserende mel lom kai og båt , eller barken og veden - og det går!
Forleden arrangerte man alle tiders fødselsdagsselskap midt på herlige Oslofjorden med festlig underholdn i ng , Kon -tiki og Raekspedisjon og spennende, mystisk reiset i ps-konkurranse. Nettopp slik et utradisjonelt reisebyrå bør gjøre det.
gjesten sel v det han måtte ø nske av poteter, grønn saker, saus, brød os v Derved unngår man og så at store mengder matvarer må kastes.
Forleden hadde imidlertid et svensk kantine system som reduserer lø nn i ng sutgiftene til et minimum, sin Norgesdebut på Stabburet i Fredrikstad
Systemet bygger på halvfabrikata i hermeti sk og dypfry st form. De forskjellige komponenter kan bestilles for fjorten dager av gangen og lagres på stedet. I Sverige har man lagt opp et matprogram med ca. 50 varianter.
Ved en meget vell y kket pr øv e på Stabburet ble I00 norske eksperter fra sykehusadmini stras jonen ser vert v arm lunsj på under ti minutter Og det var kun en dame som betjente kantinen . Alle detaljer i det svenske kantine systemet er gjennomført med det for øye å forenkle arbeidet. Ho vedkomponenten av kj ø tt eller fisk blir lagt på tallerkene n av en serveringsdame, for ø vrig tar
I Sverige har det nye kantinesy stemet ført til en hal ver in g av lønningsutg iftene ved siden a v en rekke andre fordeler. Mens mange nor ske kanteiner i da g opere rer med lø nningsutgifter på flere kroner pr porsjon, ligger de til svarende utgifter i Sverige på ca. 50 øre i gjennom s nitt .
- Jeg har stor tro på det svenske systemet som nå skal prøves på Stabburet, sier Gunnar Nilsen.
- Hvis systemet er en slik suksess som det tyder på vil min bedrift legg e forholdene til rette for norske storkjøkkenkunder som er hjertelig velkommen til Fredrikstad for å studere systemet i praksis.
presenterer:
Eneste maskin med hvilebane.
Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.
Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.
For et par år siden to k Norges
Handelsstands For bu nd opp spø rsmålet om å gjennomføre en offentlig tilskuddsordning til faglig veiledningsteajenes te for mindre og mellomsto re bedrifter i handelsnæringen Handelsdepartementet tok opp saken og innhentet en betenkning fra Norsk Produkti vitetsinsti tutt På dette grunn lag sendte NHF nylig et forslag til departementet om utformingen av en til sk uddsordning og oppfordret departementet om å sette den i verk fra 1971
Behovet for faglig rådgi vning ser ut til å være sterkt stigende i handelsnæringen, men mange av de små bedrifter i detalj- og engroshandelen har ikke råd til å bruke konsulenter. Hensikten med et offentlig engasjement når det gjelder veiledningstjenesten i handelen, er også å kunne gjøre flere eiere av mindre og mello mstore handelsbedrifter bedre moti vert for produktivitetsarbeide , hevder NHF.
Med konsulentforetakene
KONSENTRERT I OSLO, o g brukerne i sterk grad spredt rundt i fjerntliggende deler av landet, blir disse ugunstig stille t både når det gjelder honorarer og de praktiske muligheter for å benytte konsulenter. Reiseomkostningene kan ofte virk e prohibitive. Honorarene er høye fordi konsulentbyråene har hovedstadens omkostningsnivå og byråene har stor tapstid når små og spredt lokaliserte bedrifter skal besøkes.
NHF peker på at myndighetene forlengst har anerkjent et medan sva r når det gjelder støtte av forskjellig karakter til de mindre bedrifter i produksjonsnæringene Det er også en økende erkjennelse av de mindre detaljhandelsbedrifters betydning som trivselselement for befolkningen i utkantstrøkene. Den uttynning av handelsbedrifter som er skjedd i Sverige, har f.eks skapt så store problemer at myndighetene for kommende budsj ettår foreslår en direkte støtte til
VAREDISTRIBUSJONEN I TYNT BEFOLKEDE OMRÅDER av landet. En offentlig innsats til beste for veiledningen a v de mindre handelsbedrifter vil kunne bidra til å forhindre at vi i vårt land gjør de samme uheldige erfaringer som man åpenbart har gjort i Sverige.
Med den målsetting som vi har idag når det gjelder distriktsutbygging og bosetting, vil vi i årene fremover ha behov for et betydelig antall butikker spredt rundt om i landet En strukturendring mot større enheter i detaljhandelen kan ikke endre særlig meget på dette forhold.
Videre påpeker NHF at manglende faglig veiledningstjeneste medfører en dårligere utnytetelse av arbeidskraft og kapital og dermed lavere produktivitet. Intere ssen for strukturendringer blir for liten og hindrer overgang til mer rasjonelle driftsformer. Mulighetene for feilin vesteri nger vil være størr e NHF understreker sterkt at forslaget om
i veiledningsetjenesten for handelsbedrifter ikke bør ha som mål å konservere en bestående struktur, men tvert i mot medvirke til en hurtigere
strukturra sjona lisering, til at bedriftene hurtigere tar i bruk produktivitet sfremmende utstyr og metoder, samtidig so m man søker å gi norske handelsbedrifter rimelige konkurran semuli gheter overfor større utenland ske enheter. Dette vil også kunne være en viktig indirekte hjelp til våre produksjonsnæringer fordi en selveiende norsk engros- og detaljhandel i større grad fremmer omsetningen av nor skproduserte varer.
G jenn om støtte til bruk av konsulenter i norsk handel, vil mynd ighetene og så indirekte fremme utdannelsen av flere nye konsulenter. Videre vise; NHF til at de s må og mellomstore handelsbedrifters problemer erkjennes i flere land og at man der søker å løse dem ved forskjellige former for økonomisk støtte.
Kund inkopen på 70-talet kommer att sk e i Super Shoppingcenter. Man håller på att uppfora ett flerplans shopping cen ter , W oodfield Mail, i Schaumberg, Illinoi s. Den totala ytan ar 2.000.000 kvfot Dett a projekt på 95 ,5 har kommer att innehålla de sti:irsta varuhusen till dags dato: Sears på 365.000 kvfot, J. C. Penney med 332.537 kvfot och Marshall Field på 300 .000 kvfot . Dartill kommer a tt cen tret skall innehålla ett 300 rums motell, en teaterlokal med 2 200 platser och två kontorskrapor. Fr i parkering for I0.000 bi lar.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutvikling. Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler Med kraftgjær er man derfor sikret en rask og stabil hevning av baksten
KAKEBAKING
MED
Hr. redaktør!
Unge nyg ifte Han sen fi kk sitt livs største forskre kkel se her om dagen da han kom hjem fra arbeid.
Han s lille frue som hadde vært så nydelig om morgenen da han forlot henne , va r forandret t il det ug jenkjennelige i løpet av dagen. Hun satt bandasjert og plastret og gråtende i en stol, og det hele skyldte s ene og a lene at hun ville ghde si r. mann Hun ville så gjerne gled ,) ham med en kake, men da henne s b -:ik eferdigheter v ar heller små , rri åtte hun nytte en opp s krift som hun hadde s kre vet ned fra radioen tidligere på dagen. Uheldig vis for lille fru Han sen brøt en stasjon som sendte morgengymna stikk stad ig inn i det annonserte program
Men fru Han sen som ærlig talt ikke kan sies å tilhøre de smarte sta, oppdaget ikke dette, og hun FJlgte sla visk følgende oppskrift, som hun fikk notert ned:
Finn et rent fat, idet De jogger lett borto ver gul vet. Stan s, og legg Dem på ma ven, men s De pu ster gorJ t inn et hal vt kilo hvetemel. Bl a nd hvetemelet med 250 gram margcJr in, men s De vek selvis hinker på høyre og ven stre ben Slapp av og rør godt med magemusklene. Knu s fire egg, og kna dem godt inn i magepartiet som ikke skal være i berøring med gul vet . Bland med 300 gram sukker mens De står på hodet og rører med høyre foten. Legg Dem på en boks vaniljesukker og dry ss en te s kje a v dette på knærne, men s De holder bena langt fra hverandre
Med bena i denne stilling skal De løfte hodet fra gulvet, og så senke
det forsiktig ned i deigen, som skai til settes en halv teskje kardemomme. Vri godt på nakken så røringen blir effektiv. For å få skikkelig hevelse o ver magepart iet, må De ta en teskje bakepulver og kna det godt in: i pompen som skal holdes høyt 1 været.
Stå i denne stillingen mens De strekker Dem så godt De kan etter kakeformen. Sett Dem ned på gulvet. Bøy hodet vekselvis mot høyre og venstre lår, som De må smør3 godt inn med margarin. Ha nå deigen i formen idet De tar noen lette dansehopp på stedet. Bruk slikkepotten til å gjøre rent under armene, som De en om gangen strek ker mot taket. Hold formen i begge hendene og legg Dem inn i stekeo v nen . Ligg i denne stilling i ca 40 minutter
En lys brun farge vil da frernkom_me over hele kroppen Dere s, , om rna unngå å stivne etter dette harde programmet. Masser den derfo,· godt med en halv liter kremfløte, og pynt den deretter med kakepynt og litt sukker-flesk.
Inger Arntzen.
Vi forstår så godt Hansens forskrekkelse.
Hr. redaktør!
Jeg ønsker å henlede oppmerksomheten blant våre bakere og brødhandlere på følgende:
Hvis mulig kjøper jeg der jeg kan få det i skikkelig tett plastpo se.
Og grunnen? Brød som er pakket i skikkel ig tett plastpose, holder seg
i to uker, mens brød som kommer i andre kledninger, holder seg i to timer.
Brødfabrikanter i plast-alderen!
Mange grimme tanker sendes dere når brødet forsteiner seg på vei hjem fra butikken
Åge A. Holter, Oslo.
Hr. redaktør
Enkelte av vårt forbunds medlemmer som ikke står tilsluttet landsforen i ngen ville gjerne bli abonnent av fagbladet om dette kan la seg gjøre ved å betale en årskontingent for fagbladet Vårt forbund håper at en slik ordning vil medføre senere fullt medlemsskap i Landsforeningen. Ved å lese dette regner vi med at interessen for Landsforeningen vil komme.
Vi hører gjerne fra Dem i sakens anledning .
Med hilsen
Vestlandsk Bakerforbund Aug. Hanselmann advokat.
•
Vi takker for Deres henvendelse av 19. des. og er selvsagt sterkt interessert i å sende «Baker-Konditor» også til bedrifter som ikke er medlemmer av Landsforeningen Sikkert en god måte å verve nye medlemmer på.
Arsabonnement koster kr. 40,- og innbefatter 12 nummer av bladet fritt tilsendt. Bestilling kan enten skje direkte ved innbetaling av beløpet på postgiro 125 29 eller eventuelt samlet bestilling gjennom Dem. Vi håper å hør nærmere fra Dem med det første. Skulle det være andre opplysninger De måtte ønske, står vi med glede til tjeneste.
Hr. Red.!
I de siste år har en mengde « rabattforretninger» dukket opp rundt i byen, og stadig vekk kommer disse med «sjokktilbud» av alle slag. For om mulig å spare litt, prøver jeg av og til å utnytte disse tilbudene, de annonserte prisene er jo ofte gunstige.
Men - med de annonserte prisene stopper det, for de samsvarer slettes ikke alltid med de prisene som virkelig gjelder. De nedsatte varene er nemlig svært ofte merket med «gamle» priser - eller de er ikke priset i det hele tatt. - Om det er bevisst politikk fra forretningenes side eller ganske enkelt elendig informasjon vet jeg ikke, men saken er iallfall den at kassabetjeningen ofte - svært ofte - tydeligvis ikke aner noe om at den og den varen er «på tilbud», selv om det aldri så mye står i aviser og på plakater. De holder seg til de «vanlige» - og alltid høyere - prisene, og hvis man ikke hele tiden står og passer på de beløpene som slås inn på kassaapparatet, blir man grundig lurt. Uten å nevne navn kan jeg si at jeg de siste ukene har opplevd dette iallfall i 3 forskjellige forretninger her i Trondheim, og jeg er neppe den eneste som er blitt utsatt for slikt lureri.
Jeg har irritert meg over dette en god stund, og det som direkte fikk
meg til å ville offentliggjøre min irritasjon, hendte i dag : En forretning averterte med kneippbrød til kr. 1,55 - normalpris 1,90. Dette ville jeg utnytte, og da kassadamen slo inn 1,90 for mitt kneippbrød, reagerte jeg naturligvis. Men det hadde jeg ingen grunn, lot hun meg forstå, prisen 1,55 gjaldt nemlig for «vanlige» kneippbrød, mens «mitt» inneholdt heikorn. Det sto det ikke noe om i annonsen, og ikke på brødposen heller, så vidt jeg kunne finne ut.Sånt vil jeg kalle lureri - og elendig service - men det er kanskje noen av disse superbutikkenes forstandere som kan komme med en eller annen fork la ring?
Kranglevoren trønderkunde - - eller pribevisst.
Hr redaktør!
Hvorfor ikke forfølge suksessen fra Naturvernåret og satse på nye verneemner, f. eks. kundevern?
For jeg vil påstå at vi forbrukere, kundene blir mishandlet. Vi som legger igjen våre kroner og øre i tusentall i butikkene Vel får vi valuta for mynten, om ikke alltid så mye vi gjerne vil ha. Men det vi svært ofte ikke får igjen, og som jeg i all beskjedenhet mener vi bør ha krav på, er service, eller for å si det på godt norsk: høflig og hyggelig behandling, hjelp og råd fra fagkyndige.
Innehaveren av en forretning kan være full av all verdens gode forsetter, det hjelper bare så lite hvis han ikke har en tilsvarende betjening. Kanskje det ikke er mulig å få gode nok ekspeditører, eller kanskje han ikke er villig til å betale det en velutdannet ekspeditør koster? Dette er kundevern-spørsmål som burde tas opp til drøftelse.
Selvbetjeningsbutikkene blomstrer ennå, men mon det ikke er en aldri så liten tendens i tiden til de hyggelige små «på hjørnet»? Man blir redd i en sånn sto r butikk med over-
våking på alle kanter. Kanskje noen tror jeg går rundt for å finne en chanse til naske, kanskje et «vi-serdeg-nok-øye» et eller annet sted på veggen ser at du stikker en hermetikknøkkel i lommen etter at du pent og pyntelig har lagt en leverposteidåse i kurven? «Øyet» ser vel ikke hva du stikker i lommen, bare at det er noe? Kanskje jeg heretter er under observasjon, før på svarteliste?
To mennesker har en beskjeden husholdning. En dag trenger de et par--tre gulerøtter til fiskekakene. Men takk, en hel pose må de kjøpe, og så blir resten liggende der og mugne De kan ikke få kjøpt en halv kilo hvetemel eller farin om det er det du har bruk for. I ellers bra forretninger har jeg sett fruktkurvene fulle av mørke bananer, halvråtne epler og vissen purre. På spørsmål om de ikke har noe bedre, blir det ofte svart joda, og friske varer blir hentet inn fra lageret. Jeg har en mistanke om at de halvtriste eksemplarene blir liggende der i håp om at en ektemann på innkjøp lar seg lure til å kjøpe dem. Gamle brød og rundstykker kan han jo også slumpe til å ta meg seg, når de ligger der og lar seg kjøpe. Og smøreost av forskjellig slag blir lagt frem «på tilbud » når den er tilstrekkelig størknet Og bare tenk på kjøttpålegg av dyreste slag trist klebet til plastomslaget og ostestykker som heller ikke får puste Akk, du fordums ost- og smørforretning, du velduftende kaffebutikk og fristende slakter!
tv1anufakturforretninger er en annen historie, der varene tilbys og roses opp i sky uten at det ligger fnugg av varekunnskap bak anbefalingene, men hvor «jeg bruker disse strømpene selv» skal godtas som kvalitetsstempel. Eksempler kan nevnes i fleng, men la det bli med dette. La oss i Kundevern-året bli spart for uvitende ekspeditriser som ofte ser ut som vi bør betrakte det som en nåde å bli ekspedert i det hele tatt La oss se frem til et kundevern-år.
Baba,
Kveldshandel torsdag istedenfor fredag later til å ha blitt en stor s u ksess i Oslo-forretningene. I løpet av en måned s tid har mellom I 00 og 200 forretninger i hoved stade n gått inn for å flytte kveldshandelen til torsdag Ifølge rapporter til Oslo Kjøpmannsforening sier alle, uten unntagelse, at de er meget godt fornøyd. Torsdag er blitt en meget god handledag, sies det.
Det er god trafikk torsdag både kl. 18 og 19 også i forret-
ninger som før ikke har hatt kveldshandel. Mange som før steng te kl. 18 torsdag har nå åpent til kl. 19 og merker øket trafikk.
Alle tegn tyder derfor på at det var riktig å flytte kveldshandelen fre fredag til torsdag, mener Oslo Kjøpmannsforening.
Foreningen send er gratis emblemer til forretninger som er interessert i å gå inn for den nye kveldshandelen
Bøe lefsebakeri i Os, syd for Bergen, som årlig selger 15 millioner lefser på det norske marked, setter i disse dager i gang et storstilet salgsfremstøt i Sverige i samarbeide med det norske eksportfirmaet Nortraders, ble det opplyst på en pressekonferanse i Bergen forleden. I Sverige har fir-
maet fått innpass i de største engros-kjedene, bl. a. kooperasjonen, og regner om kort tid med å selge like mye lefse i Sverige som i Norge. På forhånd er det svenske marked blitt bearbeidet med en halv million flybårne smaksprøver, og produktet er blitt godt mottatt.
Lillehammer, tlf. 51 361
De nord-norske baker- og konditormestre har på sitt årsmøte i Svolvær drø#et muligheten for å ta opp konkurransen med utenlandsk bakverk som tilbys publikum i dagligvareforretninger , og samtidig som man tar fatt på denne oppgaven vil det bli gjennomført utvidet service i landsdelens bakerbutikker, sier formannen i nordnorsk baker- og konditormesterforening, bakermester Rolf Holm til Baker- Konditor.
Dette innebærer et større varespekter, og informasjon overfor publikum vil bli viet bred omtale. Informasjon vil ikke bli konsentrert om bakervaner det hersker konkurranse om, men spesielt ta opp brødets betydning i folkehelsen og propagandere for brødtyper som har de beste egenskaper i så måte.
Spesialitet :
ESKER OG BRETT til bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg levering
• Hel- og halvautomatiske fortløpende kake- og brødproduksjonslinjer og utstyr, standardiserte og utbyggbare maskiner for kaker og brød.
• Brøddeig-system, fortløpende produksjonslinjer med kapasitet på opptil 1000 kg/ pr. time.
• Kakedeig-system, fortløpende produksjonslinjer med kapasitet på opptil 700 kg/ pr. time .
• Ved å spesialisere Dem på disse maskinsystem og anlegg, vil De kunne oppnå høyere kapasitet, hygiene og driftssikkerhet
• Trenger De flere opplysninger?
Foreign Trade Company Limited
Vaclavske nam 56, Praha 1, Czechoslovakia
Fra Stockholm meldes at man etter de siste undersøkelser har kunnet konstatere at margarin inneholder erukasyre som i store mengder kan hindre normal vektøkning og fremkalle forandringer i visse organer. Erukasyren kan bl.a. bevirke at forplantningsevnen hos gutter i tenårene blir redusert. Erukasyren finnes først og fremst i rapsoljen, som tilsettes i 2/2 av den margarin som produseres og markedsføres i Sverige. Hos forsøksdyr har man kunnet konstatere at erukasyren også forårsaker fettavleiringer i hjertemuskulaturen, noe som hos voksne mennesker sannsynligvis vil kunne være medvirkende årsak til økningen av hjerteinfarkt. Foreningen av svenske margarinprodusenter har nå betsluttet å maksimere rapsoljeinnblandingen i margarin til 15 % av fettgehalten.
Det er ingen fare her i Norge norsk margarin inneholder overhodet ikke rapsolje, meldes det. *
Emballasjepapir som løser seg opp vann, markedsføres nå i USA. Det nye produkt kan bidra til å løse problemet med eliminering av papiravfall. Det kan også brukes til forpakking av næringsmidler som kokes i emballasjen, idet denne forsvinner under kokingen.
Husker De våre tidligere artikler om cyklamat i næringsmidler? Den amerikanske Food and Drug Administration forbyr nå bruk av cyklamater også i nærings- og legemidler som er beregnet for diaketikere, folk som har for høyt blodtrykk eller som er overvektige. Forbudet mot cyklamater i USA er dermed blitt totalt.
*
Fra Stockholm meldes at det er overproduksjon på egg i Sverige. Svenska Agghandelsforbundet sier at markedssituasjonen for egg er katastrofal. Alle eggproduserende land i Europa opptrer dessuten som selgere, og det er umulig å eksportere Sveriges sesongbetongte overskudd. Som en nødløsning bruker man overskuddet til fremstilling av eggprodukter - eggeplommepulver - eggehvitepulver, og andre produkter som brukes i næringsmiddelindustri, konditorvarer m. v. Man regner med et overskudd på mellom 2 og 4 milliarder egg i EEC i 1970. *
Det britiske pris- og lønnsråd ventes i nær fremtid å offentliggjøre en rapport om den britiske hakerinæring, og rapporten vil antagelig bli fulgt av krav om en forhøyelse av brødprisene. Dette vil i tilfelle bety at brødprisene forhøyes for tredje gang i England i 1970. *
Siste nytt er at tørre pulvere kan blandes med animalske fettstoffer og vegitabilske oljer ved bruk av lydenergi fra trykkluft. Noe for våre større bedrifter?
STOR ENGELSK
KJEKSMASKI NORDRE
Nabisco Frears Limited i Leiehester har plassert en 250.000 punds ordre hos kjeksmaskin-divisjonen i Bakers Perkins Ltd.
Ordren gjelder en automatiske kjeksmaskin og et hydraulisk pakke og distribusjonssystem for mel og sukker samme forbindelse.
• 0 men t1ener
Prisbevissthet og priskunnskap er to forskjellige ting, lærte vi av samtalen i radio mellom høyskolelektor Ansgar Pedersen og studenter ved Norges Handelshøyskole forleden, om «kampen om kunder, og kundenes vel».
Prisbevisshet er d følge med i prisene, for d spare. Priskunnskap betyr d kjenne prisene pd forskjellige varer. Prisbevissthet har de fleste. Priskunnskapen er det derimot sd som sd med. Vi tror alle priser i en butikk er lave, ndr der er tilbud pd et av vareslagene. Det stemmer jo ikke.
Det er ikke urimelig d tro at vdr prisbevissthet og manglende priskunnskap utnyttes.
Smdbutikkene vil fortsatt eksistere med sin gode service og kundene krever mer og mer differensiering - og stiller større krav til service. Smdbutikker nær boligomrdder, samt storkiosker, med en del av det vare-utvalg man finner i storbutikken lenger borte, bek ref ter tendensen. Argumentene er klare: Kravet til øket differensiering og bedre service vil forutsette mer liberale lukningsvedtekter.
Forøvrig ble det pdpekt at butikkens plasering ville bety mindre ( med vdr større bil-mobilitet) enn betjeningens innstilling. Denne blir det vesentligste konkurransemiddel i fremtiden.
Undersøkelsen fortalte at ndr vi ser oss om etter de fine varer (f.eks.: selskapssko), da gdr vi i 3--0 butikker. Vi nøyer oss med 2 butikker ndr vi er ute etter kalosjer. ( Programmet ble sendt fra Bergen).
Hvorom allting er: Kjøperen vil alltid tjene pd priskonkurransen. Og takk for det!
Vi har fått flere klager om at visse stormagasiner rundt om i landet utnytter publikums uvidenhet om brø d, typer og priser De omtalte magasiner har egne bakerier som IKKE er tilsluttet vår landsforening.
* Bakermester J Jacobsen , Hemnesberget, fylte 95 år fredag den 18. september . Hans vugge sto på Aure i Møre og Romsdal, og der vok ste han opp til han etter endt s kolegang be stemte seg for bakerhånd verket og t o k svennepr øv en i Kri stiansund N i 1899. Etter at han hadde iobbet ho s L. A. Meyer, Mo, ca et par år s tid, slo han seg ned på Hemnesberget, hvor han i 1905 etablerte egen bakerforretn ing i eget hus
Senere ut videt han butikken til også å omfatte kolon ial. Og siden har han vært me ster for mange s daglige brød i for skiell ige utga ver Yrket krevet sin mann fullt og helt, det var aldri tale om arbeidervernlo v eller 7-timers arbeidsdag Etter et så langt og slit somt li v - Jacob sen var i bakeriet og tok sin tørn lenge etter de sytti - er det si mpelt hen utrolig at han fredag kan passere en så høy alder , og dertil er i forbau sende fin form Han følger med i hva som foregår i t iden av smått og stort , o g sin godvane tro kommente.rer han gierne med humor og en smule. ironi. Jo, han er fremdeles morsom å slå en prat med
I de dager da delta kel se i forening sarbeid nærme st var en sel vfølge for et menneske med respekt
for seg selv, var Jacob sen et meget aktivt medlem. Således i Hemne s Ungdomslag, Los ie Hemnes Vern , Hemne s skytterlag med flere
Vi slutter o ss t il de mange som v il ø nske denne bakerlaugets « grand old man » alt godt på den høye åremål sdag!
* Bakermester Garmann Bore , Stord, vart att vald som forman n Ve stlandske Bakermeisterforening på år smøtet på Leirvik sist måndag Agnar Olsen, Sunde, vart varaformann, og Harald Henriksen, Fitjar, vart vald som VB sin representant i land sforeninga. - VB har no 70 medlemer .
* I løpet a v en natt i slutten a v for_rige må ned ble det begått innbrudd i J. F. Johansens bakeri i Geelmuydensgt i Horten Det ble tatt noen vekslepenger og s igaretter
* Alfred Hansen , hele Knardalsstrands baker (like ved Porsgrunn) f y lte 80 år mand a g 14 september. Det er ikke dårlig å ha bodd 80 år i Knardal strand, men det har Han sen gjort Han er født der, han er oppvok st der, han har hele tiden hatt sitt hjem der og han har hatt sitt bakeri der For A lfred Han sen er «tor vet » i Knardalstrand verdens midtpunkt .
* Bestyrer Bjørn Håland ved R ø yrvik Ysteri , ved Namsos, oppl ys er at styret for tiden arbe ider med planer om en ny avdeling Det
gjelder anlegg a v et bakeri - i første omgong nærme st et lefsebakeri. Sener·e blir det muligen s å gå o ver til alminnelig baker iv irk somhet
Som kjent har Røyr vik Ysteri foruten meieriproduksion og så en dagligvar·eforretning som har helt nye lo kaler og bra omsetning.
Når planene om ny bakeria vdeling kommer i orden er ikke godt å si, men man regner med at det vil skje allerede fra i høs t
* Baker Johan Aasgaard, Storgt. 14, Moss, fylte 80 år den 20. september Aasgaard er født i Asgård strand der han i ung alder beg y nte i b a kerlære 19 år gammel lokke t imidlert id si øen og trangen til å se verden, og han var til siøs i to år under I. verden skrig
Lykkelig nok møn stret han a v noen dager før båten ble torpedert a v en ty s k ubåt . Så fulgte et par års utenlandsopphold før han kom til Mo ss og b e gynte som ba ker hos Brehmer. Aa sgaard har vært i arbe id hos flere a v b y ens bakere de sis te årene før han qikk av , arbe idet han på Kooperatives Bakeri
* T hum-Paulsens bakeri på Rjukan trenger v irkelig til en makeup. Vi får si med Betsy Kielsberg i sin tid: Unnskyld er dette en smie eller et bakeri? - Litt s kraping og maling v ille ha giort seg, fnyser « Riukan Arbeiderblad » .
* Restauratør H ans N. Han se n ved Furu strand Baderestaurant, bak ermester Svennung Thorstensen med forretning på Ringshaug og frøken Marit Horne ved Gulli Kroa er i Sem formannskap meddelt serve ri ngsbevilling fram til I april 1972.
* Tre bakere har gått sammen en bedrift og skal etablere seg i industrihallen som nå er under oppførelse på Koppang. To av bakerne har sine egne bedrifter i Stor-Elvdal, mens den tredje kommer fra N ord-Østerdal.
* Gustavsens Bakeri på Kirkenær, nord for Elverum, var utsatt for branntilløp tidlig en søndag morgen i slutten av september . Fol k i annen etasje kjente røklukt. Alarm ble slått. Det viste seg at en bakerovn sto på og at treverket i nærheten var antent Det oppsto ingen nevneverdige brannskader.
* Eggums Bakeri i Nord-Aurdal skal modnernisere bakerbutikken og utvide til konditori. I den anledning har Nord-Aurdal kommunestyre besluttet å vike prioritet for et tid-
ligere garantert lån på kr. I00.000 til fordel for et nytt, like stort lån i Fagernes Sparebank.
* Bakarmeister Per H. Hetlle har søkt Fjaler kommune om serveringsløyve for frihandelsvarer i det kombinerte bakeriet og konditoriet sitt i Dale. Kommunestyret har imøtekome søknaden.
* KNEIPP'EN er gått opp i pris, ser v1. Kanskje kunne overskriften vært formulert anderledes. Noe slikt: «Hva er grunnen til at kneipp'en fremdeles kan være 60 øre billigere i Kristiansand enn i Oslo?» - Det er nemlig en ikke uvesentlig side av saken.
At der skjer prisforsyninger i takt med stigende utgifter på forskjellige varer, er en sak.
Men at man klarer å holde prisen på kneipp'en så langt nede som tilfelle er - at man altså kan konkurrere med Oslo, som har slike effektive og nedrasjonaliserte stor-anlegg - det er ærlig talt en fjær i hatten på byens bakere, det.
Vårt kompliment, tross stigningen, skriver «Christiansands Tidende».
BKLF's arkiv av komplette, innbundne eksemplarer av «Norsk Bakertidende» mangler følgende årganger: 1902 - 1905 - 1909 - 1946
Disse er utlånt ved tidligere anledninger fra oss eller STI.
Kunne De vennligst se etter?
- Kafeeier Brian Jones har anskaffet seg en pytonslange som vakt mot innbruddstyver Etter at ve l 3000 kroner var blitt stjålet fra kafeen hans, bestemte han seg for å kjøpe slangen Ha n låser slangen ut av buret når han går om kvelden, og får den inn i buret igjen før stamgjestene ankommer om morgenen.
Jones håper, både for sin egen og for eventuelle tyver s del at de ikke prøver seg på kafeen hans nattetid. En pytonslange i mørket er ikke å spøke med.
En slakter i Par is satte forleden opp denne plakat i sitt vindu: Har De tapt penger på veddeløpsbanen i år? I så fall har De nå anledning til å hevne Dem - kjøp hestekjøtt!
- Vi pleier å selge boller i poser vi, ikke i billass, va r en lokal bakermesters lett forskrekkende reaksjon da ordren kom om tusenvis av boller til Halden kommunes rydde-party den 30. september. Men bestillingen ble effektuert uansett - selv om den ble delt på flere bakere
Også ismannen måtte rygge tilbake da isbestillingen kom - så mye is i september var ikke daglig kost! Men isen kom og det rikelig, til alle som deltok i ryddeaksjonen.
mennene har snart etablert sitt eget garantifond
Kjøpmennene selv og deres viktigste leverandører er nå kommet godt igang med å realisere vedtaket som ble gjort på årsmøtet i Stavanger i sommer om å etablere et kjøpmannseid garantifond. Det er til nå tegnet bindende andeler for ca. 1,5 mill. kroner. Planen er å skaffe en kapital på 2,5 millioner kroner .
Direktør Arvid Strand i Norges kolonial- og landhandlerforbund, forteller til B-K at i tillegg til den andelen kjøpmennene selv tegner, vil de største leverandørene til norsk dagligvarehandel nå få anledning til å tegne ansvarlig lånekapital i fondet, og dermed som Strand uttrykker det «- sikre frie kanaler for sin varehandel, frem til detaljistens dør»
åDet er ingen hemmelighet at det i første rekke er den frie kjøpmanns posisjon dette garantifond skal sikre. Og de kjøpmenn som fra før har garantier for lån i grossisteide kjeder vil når garantifondet kommer i virksomhet etter planen fra I. januar 1971, kunne få overført sine garantier for lån til dette
Direktør Strand regner ikke med at bankene hvor lånene er tatt opp vil gjøre innsigelser. Tvertimot er et fond av denne karakter en meget sikrere garantist, sett fra bankenes side.
Fondet skal garantere for lån som blir tatt opp gjennom banker for å finansiere innredning, kjøp av inventar og ombygging av forretninger. Kjøpmennene har hittil i mange tilfeller måttet gå til grossistene for å få garanti til dette.
Nytt i år: Alf Bjerckes legat kan også tildeles kvinner
Av Alf Bjerkes og hustrus legat skal det utdele s et stipendium på kr. 4.000,- til en ung butikkmann eller -kvinne som arbeider i Oslo, og so m gjerne vil utdanne sceg videre for kjøpmannsfaget, særlig med henblikk på sprogundervisning hjemme eller ute.
Nytt av året er at stipendiet også kan tildeles kvinnelig ansøker
Ansøkere som er født i Eidsvoll har - etter statuttene - fortrinnsrett til å komme i betraktning under ellers like vilkår.
Det skal og så utdeles stipendier av Oslo Kjøpmannsforenings Stipendiefond til unge butikkfolk, menn eller kvinner, til videreutdannelse i detaljhandel. Det er her en betingelse at en av ansøkerens foreldre er eller har vært medlem av Oslo Kjøpmannsforening.
An søkning med bekreftede attestkopier og vitnesbyr og med utførlige opplysninger om skolegang, praksis og med plan for videre utdannel se sendes Oslo Kjøpmannsforening, Stortingsgaten 28, Oslo I, innen 31. desember d.å .
Det må tydelig fremgå av ansøkningen hvilket av de to nevnte stipendier som søkes.
Cirka 1000 firmaer fra 36 land deltok i år på den internasjonale næringsmiddel- og delikatessemesse « Lefa 70 ». Med god assistan se fra sjparmerende kvinnelige representanter i de forskjellige lands na sj onaldrakter, presenterte utstillerne de velsmakende produkter fra hjemlandet landbruk og næringsmiddel-industri
Fly med FAIRWAY - og bo på Hot-el Hilton i Di.isseldorf.
Husker De turen til INTERPACK i Dusseldorf i mai 1969?
Neste INTERPACK finner sted fra I0. til 16. mai i 1973 , men før denne viktige messe gjennomføres KUNSTSTOFFE fra 16 til 23. september 1971 og DRUPA fra 26. mai til 8. juni 1972 på Dusseldorfs nye gigantiske og hypermoderne messeområde.
Under alle me ssen e disponerer FAIRWAY et stort antall senger på det nye HILTON luksushotell i tillegg t il værelser på turisthotellene Regina og Heide/berger hof, forteller direktør Flemming Ba/slev til B-K. Si; tidlig kan De altså bestemme Dem for å reise - og reise godtnår De velger FAIRWAY.
Hotelloppholdet på Fa irways hoteller inkluderes helt eller delvis i ordinær tur/ retur flypris med SASuan sett hvor De bor i Norge, men kan Fairway kan utstede billetten .
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3b70 Notodden. Tlf. I O' 18b - privat 11 710.
Nestformann : Bake r- og konditormester Haakon Hals , Bogstadvn 54, Oslo 3. Tlf 4b I b ~3 - privat bO 92 54.
I. ,styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 b5 80privat 84 b9 13.
2. styremedlem : Baker - og konditorme ster Chr Jørgensen, To rv et, 4800 Arendal. Tlf 23 283 - privat 22 51 b. 3. ,;tyremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - privat 29 3b I I. varamann : Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt 2b, 8000 Bodø. Tlf. 22 25b - privat 22 lb7. 2. -varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 15b, 1.370 Asker. Tlf. 78 !I b 12 - privat 78 23 b9
Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo b Tlf. b7 55 8b - privat b7 55 8b.
Representantskapets viseordfører: Konditormester Kjell Thoen, Prof Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 b3 93 - privat 83 b3 93.
BKLF's sekretariat / Baker - Konditor : St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf 20 22 49 - 20 23 25.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon V i kan vise maskinene i arbeid.
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.
Tenk prestasjonsrabatt! Spar penger!