Baker & Konditor 10. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 10 - OKTOBER 1969 - 68. ÅRGANG

PRODUKTUTVIKLING

"NORDMARKSBRØD" FRA A. HANSENS BAKERI A/S, OSLO

Jo da, det skjer noe med bakerens produkter for tiden.

Det er eksempler pj det fra syd og nord - fra øst og vest. Det er ikke så mange år siden at produksjonen vesentlig bestod av kneippbrød, loff og husholdningsbrød. -

Slik er det ikke lengre nu. Mange nye, interessante og gode brødsorter ser dagens lys i bakeriene hver dag.

Se nå «Nordmarksbrødet» fra baker Hansen i Oslo, f.eks. Et brød utenom det vanlige, både i utseende og smak. Ideen kom helt fra Syd-Afrika, idet en av juniorinnehaverne deltok i en fellesreise til SydAfrika. Her kom han i forbindelse med en farmer av tysk avstamning, og gjennom denne fikk han en oppskrift som opprinnelig var tysk. Med den erfaring firmaet A. Hansen Bakeri A / S har når det gjelder brødomsetning her i Norge,

fant man ut at man ville gå inn på markedet med en brødtype som var meget grovt - men allikevel velsmabnde. Det inneholder litt sirup samt noen andre ingredi e nser som er hemmeligheter, og det gir brødet karakter og holdbarhet.

Navnet, «Nordmarksbrød», er selvfølgelig meget heldig valgt, idet Nordmarka for Oslobeboere har et spesielt preg av sunnhet, frisk luft, lange turer i skog og mark, etc. etc., og kan man assosiere disse følelser over på et brød som er grovt og sunt, har man selvfølgdig oppnådd hensikten. Resultatet er også meget godt, og selv om man har g jort meget lite propaganda for denne brødtype spesielt, går salget og omsctn:ngen strykende.

Publikum er fornøyd, firmaet er fornøyd, og hva kan man ønske mer? Det som er karakteristisk for utviklingen er en vel gjennomtenkt markedsstrategi hvor man tar publikums reaksjoner med i bildet allerede fra begynnelsen av.

Vi ønsker firmaet A. Hansen Bakeri A / S og brødrene Haakon og Knut Hals tillykke med brødet og med firmaets videre utvikling. Et firma som er på offensiven både når det gjelder produksjon og omsetning gjennom egne butikker.

Tidens samtaleemne - HØYENERGIELTING

REGO &elle høyenergi-eltemaskin

Mod. SK 70 Automatic

MARKEDETS

RIMELIGSTE HØYENERGIELTER

AUTOMATISK TIDSPARENDE

ALLSIDIG

STØRRE DEIGUTBYTTE

MOTORSTYRKE: I. hastighet 2,8 HK - 2. hastighet 5,5 HK.

VOLUM: I 00 liter - 60 kg. deig.

ELTETIDEN INNSTILLES MED TIDSUR TETTSLUTTENDE LOKK

ELTER HVETEDEIG - GROVBRØDDEIG - MØRDEIG - BUTTERDEIG - HONNINGDEIG - MASSER ETC.

EKSEMPLER PA ELTETIDER:

MØRDEIG - BUTTERDEIG 90-120 sekunder

GJÆRDEIGER 280-300 »

Etter eltingen er deigene klare for omgående oppslag.

SE DEN I BRUK

F. K. FINBORUD A/S

Chr Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

4 presenterer: HOLLI

Svensk roterende tralleovn

Leveres for 1 eller 2 traller

Elektrisk fyrt eller med oljefyringsanlegg

Fra: Borås Bakerovnsfabrikk, Borås, Sverige

HOLLI er driftsikker og garanterer jevn baking ved alle sorter brød.

HOLLI har automatisk dampregulering

HOLLI har front og dør i rustfritt stål og med stort vindu

HOLLI har plant gulv som letter innkjøring av traller

HOLLI leveres med henholdsvis 2 og 4 traller . Hver tralle for 13 - 26 og 39 plater.

HOLLI funksjonerer således al når bryteren slåes av , fortsetter trallen å gå rundt til den kommer i utkjøringstilling.

HOLLI har innebygget tetningsskinne som går automatisk opp og ned ved bevegelse av dørhåndtaket, og hindrer derved utblåsing av damp under døren

ENEFORHANDLER :

baker • konditor

Nr. 10 - Oktober 1969 - 68 drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49 Postgiro 12529

Redaktør e n privat 15 3516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200 -

¼ » 100.-

Kli s je etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Side

Blå s ur melkeprispolitikk 283

Statens k o rnforr e tnin g 40 å r 284

Kur s i mod e rn e dei gfø rin g 286

Bak er og kunstn e r

287

Didr. Ande rsen utvid e r 288

Mom s og investe rin gsa vgift 291

K o ll eg af o rs ikrin g 297

Det daglige brød 299

Du e ll 300

Litt o m priser 307

Inviter til sildebord! 311

Eng e ls ke tørr-egg 311

Margarinproduk s jon 196 8 312

BLÅSUR MELKEPRISPOLITIKK

En sak som i mange år har irritert våre medlemmer , er den tilsynelatende kompakte mur BKLF støter på n å r vi med mellomrom forsøker å myke opp gjeldende prisbestemmelser for leveranser av melk og fløte til baker- og konditorbedrifter. Som kjent er prisforskriftene for slike leveranser delt i 3 grupper: henholdsvis salg til detaljist , salg fra detaljist og andre salg. Det er den siste gruppen våre medlemmer blir plassert i, og her støter vi på en rekke bestemmelser som etter vår mening synes mildt talt merkelige Bl.a. må kjøperne sørge for ukentlige uttak på minst 150 liter melk eller 50 liter fløte Å sette en tidsgrense på en uke for en bransje hvor bedriftene kan ha store variasjoner i sine uttak , vil nødvendigvis virke sterkt diskriminerende . Men selve prisen er selvsagt det viktigste Her må vi konstatere at mens en detaljist betaler 80,7 øre pr. li ter (løst må l) må en baker/konditorbedrift betale 84,5 øre , altså 3,8 øre mer pr liter. Fyller man ikke ukekvoten , må det betales full pris: 95 ,9 øre ( 109 øre ,...., omsavgift) . For 35 % fløte er tallene til detaljist 843,4 øre pr liter, våre medlemmer må i gunstigste fall ( tilfredsstillende « ukekvote») ut med 864 ,4 øre, men mer sannsynlig 932 ,8 øre ( 1060 øre ,...., oms.avgift)

BKLF har gjentatte ganger henvendt seg til myndighetene for å få endret disse bestemmelser , men uten resultat ,...., «av hensyn til de konsekvenser som en endring av prisbestemmelsene på dette punkt ville ha for jordbrukets inntekter etter jordbruksavtalen ».

Her foreligger en åpenbar svikt i vurderingsevnen hos de ansvarlige instanser. På den ene side har landets bakere og konditorer et stort behov for å kunne benytte melk og fløte i sin produksjon, et behov som de gjerne v ille øke, men som de på grunn av rigorøse prisbestemmelser nå må dekke ved i økende utstrekning å benytte ,...., tildels importerte ,...., halvfabrikata som pulverprodukter, emulgatorer m. v.

På den annen side jamrer jordbruket over at det er vesentlige avsetningsvansker for melk. Overskuddet blir til smør, som selges til dumpingpriser på det innenlandske marked (kr. 7,90 pr . kilo, mens antatt selvkostpris er ca . 3 ganger så høy) .

Utlandet vil som kjent ikke ta norsk smør lenger , selv til dumpingpris , da EEC-området m v. har et økende smørberg av egen produksjon på lager.

Billigsalget av norsk smør skaper store van s keligheter for margarinindustrien, men denne har tydeligvis intet den skal ha sagt overfor våre mektige jorbruksorganisasjoner ( og politikere). Selvsagt kan det innvendes at også margarin er kraftig subsidiert, men den vesentlige forskjell er at disse subsidier utelukkende kommer forbrukerne til gode. Smørsubsidiene derimot tilfaller i stor utstrekning produsenten

Mens det økende melkeoverskudd brukes til å fortsette den ulønnsomme smørproduksjon ( og den lønnsomme margarinproduksjon stagnerer) står vår bransje og roper etter mer melk. Men vi får den ikke - til en fornuftig pris.

En liten bakerbedrift som i sitt eneste utsalg også selger melk over disk, får denne levert til 80 ,7 øre pr. liter , selv om det selges bare noen få liter pr . uke. En bedrift som tar ut 149 liter om uken, betaler 95,9 øre pr liter ,...., altså 15,2 øre mer.

Det naturlige måtte være å la bakerne få de samme betingelser som detaljistene. Men i stedet fortsetter melkeoverskuddet og smørproduksjonen å øke , mens importen av konkurransedyktige produkter søkes hindret. Landbruksdepartementet har nå mottatt en henstilling om å innføre importrestriksjoner på bl. a . melkepulver , kan «Meieriposten» fortelle i en leder. Her søker man altså å gå forbudsveien , til tross for at det foreligger et reelt tilbud om avsetning på det innenlandske marked

Forstå det den som kan.

STATENS KORNFORREl

INTENSIVE KORNFORSØK PÅ

"ST AUR" I ST ANGE

Mange n asj on e r a ns e r b rø de t for å v ære hellig. De gamle ru sse r e ko r set brøde t før de spiste de t Vi ha r sett d e n samme handling s kje i dag - bl a nt si gøyner e

I Norge har vi e n gang s p ist barkebrød. Ved b lokad e n und er fø r st e ver denskr i g manglet landet b r ød Ved t y s ke rnes o kkupa sj on unde r siste hig opple v et vi ogs å at la ndet mangle :· brød.

Alle r ede i 1893 slo se lves te Bjø rn stj e rne BJØRNSON t il lyd for at stat e n burde ha enerett til import a v korn Og i 1915 , under statsmin ist er og landb r uksm i nister Gunna r KNUDSE N S led e lse , oppne vn t e reg jer ingen en Ko r nmonopolkommisjon Samme år var det inn f ø rt et midl e rtid i g stat s m on opol som blan t annet g jal dt korn o g m el. Ved utbrudde t av første v erden s krig hadd e Norg e en ko r nbeholdn i ng som kunne dekke fire ukers b e hov

I 1940 lå det ve l 300 000 t o nn korn lagr e t da tyskerne kom til landet. Vi vet hvordan det gikk m e d brød sit uasjon e n etterhvert som t yskerne t ok over for s yning en e

Statens Kornforretning har 40 års jubileum år. På en pressekonferanse på forsøksgarden « Sta u r» i Stange b le det o ppl yst at Norges beredskapslager av matkorn, ve d eventuell krig, kan v are i 7 måneder og at v i har et kraftforlager for 8 måneder. Vi h ar drivstoff for landets traktorer for fire må neder.

MED ØKT

LEVESTANDARD

synker forbruket av matmel. Mens vi i 30årene hadd e et forbruk på ca. 115 kilo pr. innbygger har vi i dag ca 70 kg i fo r br u k. Fol k fore trekker mer anima ls k føde. I dag importerer vi a lt brødkorn. H v eten er d o minerende. Den årlige importen li gger på 300.000 tonn hvete o g 40.000 t o nn rug. Kornforretningen kiøper korn der d et er best og billigst, altså i d e la nd der d et h ar væ rt god ko rnhø st Man tar sikte på å skaffe mø ll ene en kornblanding som gir god bakeevne

Korntransporten skjer med stadig større båter Ved Sta vanger Ha vnesilo h ar det vært

losset 35.000 tonnere; etter den ekspan s jo n som nå pågår vil man kunne loss e 70.000 tonnere uten forhaling ved samme silo.

KRAFTFORET

øker nå fo rbruket av, matme! fo rbr uket synker. Derfor innvirker ikke det sy nkende forbr u ket av matmel på kornprisene til bøndene, ble det opplyst. Kornprisen burde stimu lere til øket dyrking, i og med at importavtalene med f. eks. Sverige vil b li utvi det og kan komme til å be lø pe seg ti l 30 pr ose n-:-, o m lag I 00.000 t o nn korn.

SKF ER LITE KJENT

Admin is trerende d i rektør Olav Hegna sa på pressekon fe ransen at han hadde en følel se av at folk flest kiente lite ti l Kornf orretni ngen og det den står fo r. - Vi s ka l ikke etterlyse kritikk, sa han, men når ikke bare mange unge, men ogs å sv ært mange eldre a vs lører mang le nde kjennskap t il Ko rnforretningen, er dette ikke av det gode

Dierktør Ant on BERGE sup p lerte den redegjørelse direktør Hegna ga ved å opplyse at man nå regnet med en tota l kornavli ng i år på go d t og vel 600 000 tonn. Til sammen li gning kan nevnes at rekordav li ngen ifior lå på 820 000 tonn, så he r er d et en nedgang på ca 25 prosent. Are ts a vlings tal l er i m idlerti d meget nærmere de t man ka ll er et normalårs av lin g enn f jo rårsresultatet.

Direktø, Hegna fortalte vi d ere at det er verd å merke seg at både økningen i korndyrkingen, ove rgangen til skurtresking, den sterke oppgangen i kraftforomsetn ingen og ende lig overg angen til større båter i importen - a lt dette m unnet ut i samme krav: Stadig mer lagerplass for korn og kraftfor. Utbyggingsp lanen fra 1966 tar sikte på et 5-årig byggepr og ram med 250 000 tonn i im p o rt h a vnene og 50 000 t onn ve d an leggene for norsk korn Vi regner med at p lanen kan fullføres i lø pet a v 1971

Fra Kornforretningens forsøk sg å rd Staur , Stange Kornfor søkene blir så dd.

\JING FYLLER 40 ÅR

BKLF gratulerer jubilanten !

Sil ok apasiteten vil da komme opp i vel mill. t onn her i lan d et - 750 000 tonn i importh a vnene og 250 000 tonn ved siloene i in n lan d et fo r no rsk korn

Nå er silokapasiteten beregnet for t u ngt korn - både bygg, havre og de fleste kraftfo rslag er le ttere. I praks is v i l det bli lagerp lass til ca. 700 000 tonn korn og kraftfor.

Etter d e normer som myndighetene regner med un d er krig - vil dette svare ti l bere dskapslagre for 7-8 måneders forbruk av matk o rn o g kraftfor.

6800 GARDSTØRKER

Direk tø r Berge pe kte på at ved siden av den tørke- og lagerkapasitet mon har for norsk korn på siloer og bygdemøl le r kommer a ll e gårdstørkene Vi regner nå med at det linnes c a 6800 gårdstørker for korn her i landet - av disse er ca. 4600 kaldluftstø r ker og ca. 22 00 varmlufts t ø r ker. Disse gå rd sanleggene, og d a ikke minst kaldluftstørkene - representerer en betyde li g lagerplass som e r a v stor betyd ning når sto re mengder ko rn skjæres på kort tid s li k som denne høst.

FORSØK MED KORNDYRKING , tørking og foringsforsøk med svin og storfe dri ve s på « Staur» i Stange Garden har 720 mål dyrket innmark og plass for 15 0

Stavanger Havnes i lo, eier Statens Kornforretning Den er landets største kornsilo og utvides nå til en lagerkapasitet på 135.000 ton n

gri se r og 90 storfe. Siden Statens Ko rn fo rretn ing ove rtok garden i 1958 er det utført forsøk med 3000 griser, 7000 ka lve r og 600 okser. G ar d en kjøper alle dyr utenfra.

Fo r uten den pr ekti ge sto re hovedbygningen so m brukes so m representa sjons b o lig og so m så å si er intakt etter siste eier , ap oteke r Er lin g Moe - Berntsen ( ti l og med « Den Konge li ge porselenssamling» fra København) har «Staur» bestyre r b o lig og boliger for 5-6 fami lie r so m er besk jef tiget på fo rsøk sg arden

I t il legg til d en gedigne lå ve b y gnin gen der det ve d siden a v lagr in gsp la ss også er et labor a to rium for fo r søk m ed korn bygges nå en ny stor låv e Gard sdriften e r regningssvarende, og skal nå utvid es.

Ved siden a v gardsbestyrer er også ansatt en husbestyrerinne i f a st sti lling idet her fremde les føres s t o rgardshush ol dn ing på Staur, i og med de mange kurs og ko nferan ser som hol d e s - i statlig regi.

I utfe rden til Sta ur de lt ok også for manne n i styret fo r Statens Kornforretn i ng , stortingsmann Inge Bartne s. Ko rnforret ninge n v ar foruten av direktørene Hegn a og Berge representert av direktørene Yngve Frii s, Th o rleif Wolden og Knut Vardenær, kont o r sjef Bjørn Johannessen, for s øks leder Lars S ogn, lab o rat o r iesjef Ein ar Mø inich en , gårdsbestyrer Hans Hjermstad, a v delingssjef Karl Hov-

den o g PR-k onsulen t Eil iv Sk ogst ad Aam o . Dessu ten deltok professor dr. Thor H o mb f ra Norges Landbr ukshøysko le.

Sta u r bygger for tid en en 40 meter lang låve og med de tte ti lsk udd til gården s fra før av gan ske rommel ige bygninger får man god p lass ti l d e mange forsø k som dr ives der. Det er i gang loringsforsøk for okse r og gr is og en rekke fo rsøk med tørk i ng og lagring a v korn.

Statens Kornforretning kjøper ko r n nær sagt fr a alle ver d ens d eler. I laboratoriet b li r mel av import korne1· prøveb akt , og på det grunnlag gis fors lag til kornb landing for møl le ne. Derme d skulle bakere og husmø dr e være sikret me l av go d , jevn kva litet og med gode bak eeg en skape r.

I•

Beredskapslager av matkorn for 7 månederDrivstoff for traktorer vil kunne vare i 4 måneder - ved eventuell krig!

MODERNE DEIGFØRINGSTEKNIKK

Nytt kursus ved Bakerlaboratoriet den 10-11. november.

Det er skjedd en revolusjon innen deigføringsteknikken. Tiden er knapp i bakeriene, og hvert min u tt som kan innspares er gull verd. D erfor er ogs å de korte deigføringer blitt så populære. Det er brakt på markedet diverse hjelpestoffer som påskynder deigmodningen, men samtidig har man innsett hvor meget en krafti g og riktig elting av deigene betyr for deigutviklingen og det ferdige produkt. Det engelske Chorleywoodsystemet, som går ut på en intens, men kortvarig eltning av deigene, bryter helt nye veier for deig{ øri n gen og gir resultater som med hensyn til brødvolum og jevn paring er meget

RØROS ELDSTE BAKERFORRETNING LEGGER OPP

Den eldste bakerforretningen

Bergstaden, firmaet J. Haanæs er stengt og kommer ikke til å bli åpnet mer - tiden har teknisk sett innhentet den I 03 år gamle håndverksbedrift.en. Med den opphører vel også begrepet «Røros-kavringer», som har nydt stort ry og bl.a. vært solgt i Trondheim helt fra århundreskiftet. Bakeriet ble startet av den siste innehaverens bestefar, Peder J. Haanæs , som var født på Indre Hånseset i 1839

tilfredsstillende. I England bakes nu det meste brød etter denne metoden, og også her hjemme har systemet begynt å vekke oppmerksomhet etter tidligere omtale i «Baker- Konditor», og etter at norske bakere har sett det i bruk under den store bakeriutstilling i London i september.

Bakerlaboratoriet la opp det første kursus av denne art for ett år siden, og et nytt kursus blir nu arrangert med tillegg av de nyeste erfaringer. Chorleywood-metoden krever meget hurtiggående, spesie lle eltemaskiner, og en maskin av merke Gi/bert , so m fyller disse kra v, blir stilt til rådiphet under kurset. Muligens får man også en annen maskintype. Ved siden av disponerer Bakerlaboratoriet

Idet bladet går i trykken, får vi meddelelse om at

KURSET VED S.T.I. I MODERNE DEIGFØRINGSTEKNIKK

annonsert til 10.- 12. november blir utsatt til 24.-26. november p. gr. a. at det har vært uråd å få anskaffet den mest aktuelle maskin til førstnevnte dato.

Deigeltingen er noe av det vesentligste en bygger på i den moderne bakning, og da det er viktig å kunne bake i slik størrelseorden at deltakerne kan bedømme resultatet på samme måte som i et produserende bakeri , har en funnet

en Rego hurtiggående tysk maskin, en Werner & Pf leiderer DK 65 elter, som også gir kraftig bearbeidning av deigene, foruten deigdeler og kombinert rundvirker og utlanger m m Man vil gjennomgå de nye deigføringsmetocler med bruk av de omtalte maskiner og diverse hjelpestoffer for hvetebrød og rundstykker, kneipp, Vitabrød og husholdningsbr ø d. Dessuten vil bli vist hvordan de nye metoder med intens deigelt nin ,q kan anvendes med fordel på Wiener- og butterdeig, ja, til og med på formkaker.

KURSET BEGYNNER MANDAG DEN 10 NOVEMBER OG GAR OVER TRE DAGER. KURSAVGIFTEN ER KR. 75,-. INTERESSERTE BES MELDE SEG PA EGET SØKNADSSKJEMA, SOM FAES VED HENVENDELSE TIL STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT , ADR OSLO DEP

det riktig å gå til dette skritt.

En vil derfor i tiden 24.-26. november lage deiger på ca . 50 kg som går over oppslagsaggregat til stekning på moderne ovner

Kurset tar sikte på å vise eltingens betydning og hva maskinene gjør i denne sammenheng.

De tilsetningsstoffer og hjelpemidler som er i handelen vil bli gjennomgått og diskutert, likedan prinsippene som underbygger moderne deigutvikling både mekanisk og kjemisk.

Vel møtt den 24 / 11. kl. 9 .30 på Statens Teknologiske Instituttbakeriavdelingen.

,,SOMMER-BAKER" OG DEBUT ANT

PÅ ST ATENS HØSTUTSTILLING

ODD SKULLERUD Fredrikstad har fått antatt fire arbeider.

En debut p !i Hø~tutstillingen er impon e rend e nok, men når samme debutant deltar med hele fire arbeider p::\kaller det unektelig oppmerksomheten. Mindre imponerende blir det ikke når debutanten mestre; både maleriet og grafikken og blir godtatt med to bilder i hver genre.

Det er Onsøy-gutten Odd Sku 11er u d fra Manstad som står bak prestasjonen og han er fjernt fra alle primadonnanykker. Han virket nærmest brydd da Dagbladets medarbe ider gjorde vesen av saken og _ besøkte ham i bakeriet hos Krabseth i Fredrikstad hvor han var opptatt med en kransekake. Han syntes uberørt, selv av det faktum at et av hans grafiske arbeider er brukt i utstillingskatalogen.

Bransjen representert i NHIF's representantskap

I NHIF' s repre senta nt s kap sitter for tiden følgende BKLFmedlemmer:

I styret : Baker- og Konditorme ster Kaare Nordby, O slo. Repre sentant fra land ss ammenslutningene : Bakerme ster Bjarne La ndvik, Notodden

Fyl'kesrepresentanter : Fra Hordaland : Bakermester Garman Bore, Stord. Fra Nord-Trøndelag : Bakermester Petter Nervik, Verdal.

Odd Skullerud begynte å male i begynnelsen av 60-årene og har hatt to separatutstillinger i Fredrikstad, den ene i 1962 og den andre i fjor. Ellers har han bc1re deltatt i elevutstillinger på Kunst og Håndverksskolen hvor han g 1kk på malerlinjen og ved Kunstakademiet hvor han nå er elev og skal begynne på tredje «året » i neste uk e Hans befatning med kransekaker og boller er bare en feriejobb han har hatt de siste 3-4 årene.

Hans motivkrets er hentet fra skogen og landskapet og de samme mot ivene går igjen , b ::\ de i malerier og grafikk.

- Siste året har jeg vært spesielt opptatt av skogen, forteller Skullerud. Da vi på Akademiet fikk utstyr til å drive med grafikk ble det til at jeg tok opp også denne uttrykksformen. Men jeg er mest glad i maleriet, selv om dette for meg raskt kan forandre seg. Det går i perioder.

- Og etter Akademiet ?

- Det er to år igjen. Det er for tidlig å si noe om det, men jeg håper jeg kan fortsette å arbeide som jeg har gjort, sier han og går løs på kransekaken. Den var ikke til feiringen av egen suksess. -

Odd Skullerud le gger sna rt bort kringler og kransekaker og drar inn til nytt å r på Kunstakademiet

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

ÆRVERDIG BERGENSER

ETABLERER SEG I HOVEDSTADEN

DIOR. ANDERSEN UTVIDER I OSLO.

NYE LOKALER TAES I BRUK I RÅDHUSGATEN.

I mai 1862 etablerte Glassmester

Didr. Andersen seg i Apothekersmuget i Bergen. Hans sønn, Frithjof Andersen utvidet i 1913 med produksjon av glassdisker, og senere komplette butikkinnredninger. I forbindelse med innredningsarbeidene, ble det ofte uttrykket ønske om å få innredet butikkene og verkstedet, og samtidig få ma skin ene på samme kontrakt. Frithjof Meidell Andersen, 3 generasjon, tok derfor i 1933-34 initiativet til igangsetting av maskintekniske avdelinger.

Disse ble etterhvert bygget ut til å omfatte maskiner og utstyr for bearbeiding, steking, kjøling og frysing av produkter innenfor bakeri- og konditorsektoren, kjøttbransjen og storkjøkkenområdet Firmaet tok regelmessig hjem det nyeste på området for å kunne vise dette for fagfol-

kene. Det var den gang uhørt, da man tidligere hovedsakelig hadde kjøpt på prospekt gjennom de utenlandske leverandører s generalrepresen tanter i Kø benha vn.

Utviklingen krevet snart utvidel se, og det ble bygget eget fabrikkbygg i Nygårdsgate i Bergen for produksjon av rustfrie stålkon struk sjone r Spe sie lt med si kte på å dekke området ru stfrie fasadekonstruksjoner og de moderne rustfrie innredninger i de aktuelle bransjer. Man fikk også større utstillingslokaler for maskiner og utstyr.

Etterhvert er maskinene blitt mer kompliserte, s lik at firmaet også har måttet utdanne fagfolkene i de resp ekti ve bran sj er til å kunne gjøre seg nytte av de tekniske landevinninger. Man har således måttet opptre i ren konsulærvirksomhet.

PRAKTISKE LOKALER I RÅDHUSGATEN

I forrige måned var vi invitert til åpningen av Didr. Andersens nye salgs- og demonstrasjonssenter i Rådhusgt. / Dronningensgt. like ved Oslo Børs.

Bergensfirmaet har vært så heldig å overta de store lyse lokalene etter Eik 's Maskin.

Hovedinntrykket etter det hyggelige besøket var at bransjen her har fått anledning til samlet å vurdere de siste maskinnyheter til produksjon og fordeling av alt som har med mat å gjøre. I fleng kan vi nevne slakteri, pølse, hotell- og storkjøkken, maritimeog kjølemaskiner.

For vår bransje ble vist spesielt trinnløse hurtigmixere, tempera-anlegg, stekemaskiner og frysetunneler.

Firmaet disponerer nå over 800 m2 til demonstrasjon og 400 m2 til verksted og reservedelslager .

En av kafeteria-avdelingens representanter kunne fortelle BK's utsendte at man i høst ville arbeide sterkt med et nytt anlegg under navnet konvektormat. Dette «store skapet» kan foruten å steke, tine opp, grille og bake . Det er allerede levert 6 anlegg på Vestlandet. Som illustrerende eks. kan nevnes at konvektormaten ferdiggjør 600 svinekoteletter på 30 minutter.

Skulle det være oss tillatt å komme med en aldri så liten kritikk i forbindelse med de nye lokalene, måtte det være at undertegnede hadde den største vanskelighet med å skille maskinene fra veggen. Av den enkle grunn at begge deler er lyse gule. Hvorfor ikke benytte en frisk kontrastfarge på veggene?

Paul.

- Vi kunne ikke bare levere maskinen, og så hente pengene, forteller vå r hjemmelsmann til bladet - men i se rvice øy emed har vi spesialutdannete fagfolk som lærer opp maskinkjørerne til å utnytte redskapene riktig.

- Vi har lenge hatt behov for også å kunne vise ansikt på Ø;tlandet Selvom vi har hatt store leveranser her, så har vi ikke kunnet yte den service so m vi gjerne vi lle .

- Nyanlegget i Oslo sentrum vil kunne lette oss vesentlig i våre bestrebelser på å få kontakt med fagfolkene og vise disse vår lange erfaring i praksis

Bak våre utstillingslokaler, har vi stort serviceverksted som etterhvert vi l bli spesialinnredet og be sa tt med fagfolk som blir spesia li sert innenfor hver sin sektor av det store område som heter næringsmiddelproduksjonen, hvor vi har levert de største kjøle- og fryseanleggene, og helautomatiske anlegg for brød- og kakeproduk sj on i de senere år .

- Som en kuriositet vil vi nevne, at men s man før satte av deigemner for brødet i en tralle og senere satte hver t enkelt brød på ovnsherten, så kjører vi idag hele trallen in n i ovnen.

- Ferdige middag sr etter får stadig større utbredelse. Didr. Andersen & Søn A/ S har funnet det naturlig å yte service i denne produksjonen som dekker hele det ek sist erende fagområde. Derfor har man også levert industrielle anlegg som hevdes å kunne tilfredsstille enhver gourmets ønske, og og så helsemyndighetenes bestemmelser om fett- og proteingehalt.

- Vår service omfatter naturlig også planløsning og leveranser av storkjøkken, restaurantanlegg, kafeteriaanlegg i hele landet, og også t il norske og utenlandske skip. Vi har egen maritim avdeling for dette området. Det er ikke bare å ha kjennskap til den produksjon smes sige s iden i næringsmiddelproduksjonen, man må også kunne legge opp det riktige serveringssys tem Våre kafeteriaer har som ho ve dmål fleksibilitet og hygienisk utseende. Innredningene i tre og rustfritt stå l blir produsert ved tegneverk steder. For å tjene våre kunder på be ste måte, har vi i våre ut stilling s lokaler bl. a. montert en ko mplett kafeteriadisk med egen grillavdeling, slutter vår hjemmelsmann

BOEROL for direkte føring av r ugdeige r

BOEROL viser seg raskt uunnværlig.

BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre

BOEROL sikrer feilfrie brød

BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste

LEZYM letter arbeidet. LEZYM forbedrer bakverket.

LEZYM sparer materialer og tid

LEZYM er økonomisk i bruk

[IMed ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder

KEMPER ANLEGG!

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Tenk Dem tanken: forenklet produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kemperanlegg - ,,Rotator 11 tralleovn og " Rego Libelle 11 hurtigeiter gir Dem en si kker produksjon Vi kan vise Dem maskinen e og ovnene i bruk

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.

D I D R. A N D E R S E N

& S Ø N A.S

BERGEN - TELEFON CENTRAL 1 5 0 9 0 - TELE X 4 21 9 2 TELEGRAM ADR. GLAS OSLO - SKIEN - STAVANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD

SE VÅRT NYE UTSTILLINGSLOKALE I OSLO, RÅDHUSGT. 8. TELEFONER 331135 - 331136. TELEGRAMADR ,,DEAKYALITET 11 • TELEX 16135 "OGLAS N11

Bedriftsøkonom ARNE F. LILLEVIK:

MOMS/INVESTERINGSAVGIFT -

Hva er det?

Fra 1. januar 1970 vil vi i Norge få innf ø rt merverdiavgift. Men s den nåværende omsetningsavgift er en ett-leddsavgift lagt på siste ledd i omsetningen, vil mer v erdiavgiften bli lagt på alle produksjons- og omsetningstrinn. Innkrevningen av avgiften blir således fordelt på flere ledd , og hvert ledd s v arer skatt av den merverdi som er tilført varen. Skattesatsen blir nå sannsynligvis hevet til 20 % av prisen eksklusive avgiften (f ø r: 13,64 % ) , dessuten vil området for avgiftspliktige varer og tjenester bli utvidet.

I praksis vil merverdiavgiften bli oppkrevd på den måten at vedkommende produksjons-/ omsetningsledd beregner 20 % av salgsverdien ( eks . avgift) og trekker fra den avgift som er betalt på tidligere trinn.

Et skjematisk og forenklet eks empel på hvordan momsen vil virke gjennom tre ledd er forsøkt anskueliggjort gjennom nedenforstående tabell I.

En merker seg at avgiftsberegningen ikke følger den enkelte vare eller tjeneste, men omsetningen gjennom oppgjørsperioden. Det er altså bare differansen ( tallkolonne ytterst til høyre) som skal innbetales til skattemyndighetene i de respektive ledd. Det er således svært viktig å holde rede på hvor mye skatt som er belastet egne innkjøp. ( « Momsen » skal være spesifisert på faktura )

Av eksemplet ser en at den totale omsetningsskatt blir nø y aktig den samme om man regner 20 % avgift på siste leddet - hos detaljisten. Bakeriet må her svare en skatt på kr. 10 000 ,- til avgiftsmyndighetene , og det er 20 % a v merverdien som er skapt i dette leddet. ( 70.000 , - ---;- 20.000 , - = 50.000 ,-).

Mo mse n i bokføringen

I bakeriets bokføring vil en foreta følgende posteringer dersom eksempelet i tabell Il benyttes. (Forenklet)

Som en vil se. innvirker ikke merverdiavgiften på bedriftene s resultat, det er konsumenten som skal betale skatten.

Merverdiavgiften blir postert p å egne konti , slik at kostnadsberegning og kalkulasjon kan skje uten at avgiften får innvirkning. For detaljer angående oppgjør og bokføringsmåte henvises til de forskrifter myndighetene vil tilstille alle registreringspliktige bedrifter

MØLLEN

I.

BAKERIET

I.

2.

3.

DETAL J ISTEN

I.

2.

3.

4. Fradrag for inngående av gift ( 1 + 2)

*) innbetales av foregående produksjonsledd.

Fakturerings-/kontantmetode

Det kan her nevnes at man i loven om merverdiavgift primært tar sikte på å anvende faktureringsmetoden for avregning. Dette innebærer at den inngående avgift (fradragsberettiget) skal beregnes på grunnlag av innkjøpene i perioden uten hensyn til når betalingen finner sted. På tilsvarende måte beregnes den utgående avgift av salget i perioden. uten hensyn til når kunden betaler varene. For en bransje som vår med forholdsvis beskjedne innkjøpskostnader ( stor bruttofortjeneste da arbeidslønninger utgjør den vesentligste del av kostnadene) og

Kjøp

Salg ........................

Avgiftsoppgjør:

Inngående avgift fratrekkes *) Merverdiavgift innbetales *) ren regnskapsteknisk postering. derav lite inngående avgift. vil denne metode ventelig medføre tildels store likviditetsmessig problemer for bedrifter med stor kredittomsetning. Det er derfor viktig at en fører en relativ streng kontroll med sine kredittkunder , slik at den enkelte bakerbedrift slipper å «legge ut» avgiften til staten. (Vanskelig? - husk utgående avgift + inngående avgift!). Det er imidlertid åpnet adgang til å benytte seg av «kontantmetoden» når - «særlige forhold tilsier det». Denne metode innebærer at det er betalingstidspunktet som legges til grunn for avgiftsberegningen. Det er selvsagt at samme avregningsmetode må benyttes for ut- og inngående avgift. Det antas at myndighetene vil være varsomme med å tillate kontantmetoden brukt, da den medfører regnskapsmessige og kontrollmessige problemer.

Investeringsavgiften

Merverdisystemet forutsetter at det skal gis fradragsrett for inngående avgift på alle investeringsvarer. Dette vil imidlertid føre til et inntektstap for staten på 1 milliard kroner. For å kompensere

dette inntektstap. vil man få en investeringsavgift ( sannsynligvis 12.5 % ) på innvesteringsvarer som er avgiftspliktig etter sisteleddssystemet. (Varige driftsmidler + vanlige forbruksartikler som ikke gjenfinnes i det ferdige produkt). Denne avgift er ikke fradragsberettiget. og må således innkalkuleres i prisene på det ferdige produkt. Det er vel innlysende at denne investeringsavgift bryter med prinsippene som merverdiavgift bygger på. men staten skal som kjent ha sin skjerv. og av alternative muligheter til investeringsavgiften har avgift på utbetalt lønn og/eller avgift på bruk av energi vært fremmet i debatten.

Kasse/bank Varekonto postgiro

detaljerte praktiske eksempler på merverdi- og investeringsavgiftsberegninger. Vi vil imidlertid anbefale våre lesere å studere i de lovene som danner grunnlaget for denne relativt store reform i vårt skattesystem. Vi anbefaler også de kursene som blir arrangert i samarbeide med de lokale håndverksorganisasjoner og Statens Teknologiske Institutt. ( Alle Laug og Områdesammenslutninger har nå fått beskjed om tidspunkt fra BKLF.)

BKLF's sekretariat mottar gjerne spørsmål fra våre lesere angående merverdi- og investeringsavgift, og spørsmål av almen interesse vil bli tatt opp i bladet.

Inng åe nde avgift Utgående avgift

Hvilke driftsmidler blir belagt med investeringsavgift?

Når det gjelder spørsmålet om hvilke driftsmidler som vil bli omfattet av investeringsavgiftsloven , kan det påpekes at loven ikke foretar noen klar avgrensning mellom driftsmidler som vil være avgiftspliktige og de som blir avgiftsfrie . For de sistnevnte betyr det full avgiftsfrihet på grunn av fradragsretten for momsen ( det skal svares moms i alle tilfelleinvesteringsavgiften kommer i tillegg. men den regnes av prisen før moms). Plikt til å svare investeringsavgift vil foreligge på såkalte varige driftsmidler, f. eks. bygninger, maskiner. transportinnretninger, inventar etc. Også arbeidsytelser (f.eks. reparasjoner) kan bli belagt med investeringsavgift når det knytter seg til avgiftspliktige driftsmidler og arbeidet utføres av utenforstående. Det antas at detaljene vil foreligge fra myndighetene i løpet av kort tid, slik at vi senere kan komme nærmere inn på hva som kan bli belagt med investeringsavgift i baker- og konditorbedrifter

I neste nummer skal vi gi mer

FRANSKE IDEER INVADERER SVERIGE

Det meldes fra Goteborg, at et håndverkshus ved navn Stampen, kanskje også skal inkorporere et fransk bakeri i sin første etasje for fremstilling av pain riche helt etter fransk oppskrift og metode.

Det finnes allerede et fransk bakeriforetagende i Stockholm, som har vært i drift i snart I år. Helsemyndighetene i Goteborg har gitt klarsignal, under forutsetning at både gulv og vegger behandles etter de spesielle gjeldende bestemmelser.

Man skal anvende svensk mel og - selvfølgelig svensk vann. Alt annet av ingredienser skal hentes hjem fra Frankrike. Det samme gjelder bakerne.

Dersom planen innpasses i det nye håndverkshuset, vil en restaurant i husets fjerde etasje være meget interessert i samarbeide, meldes det fra Goteborg.

Høyglans-glasur!

- La oss få gi Dem et godt råd: Prøv MC Ekte Fondantpulver.

Høyglans-glasur - ordet er ikke overdrevet. MC Ekte Fondantpulver gir en speilblank, lekker glasur. Lag glasuren etter grunn ppskriften (står bak på sekke eretter kan glasure fortynnes med lunket vann til ønskelig kon i ist

og brukes som vanlig florsukkerglasur, - men resultatet blir noe helt annet.

- Og det er det som teller - det er det som selger.

Husk, høyglans-glasur med MC Ekte Fondantpulver!-Har De noen faglige spørsmål

De gjerne vil ha drøftet? Send oss noen ord. Skriv til:

Selg mer, utnytt plakatene riktig

I samarbeide med en «sildeplakat», de norske bryggerier (øl) og land~ bruket ( smør) , har vi i høst laget en kampanje for å få publikum mer interessert i sild. Til silda hører brødet og vi

med sjokkselger

mener det her ligger en ( av mange) muligheter for å øke forbruket av brød. Vi følger opp med ukepresseannonser. Det er viktig at hver enkelt bakermester utnytter pla~ katen riktig. Her følger

Ny plakat fra BRØDFAKTA kommer i nær fremtid

noen ideer til hvorledes det kan gjøres.

Ta Dem tid til å lage noe ut av dette mate~ riell.

Plakatene distribueres til Dem i løpet av høs~ ten . ved døren

for smaksprøver

2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2

Telefon: * 20 50 40

Londonutstållningen

Carl-Bertil Widells

Noisette-T årta

Bland de svenska deltagarna i Londonutstallningen marktes konditormastare Carl-Bertil Widell och vi återger har hans Noisette-tårta med recept:

Noisettetårta

1300 g margarin

800 g socker

15 sl agg

600 g (6dl) mjolk

1200 g vetemjol

300 g potatismjol

40 g bakpulver

400 g natter, krossade vanilj, gul farg

Noisette-kram

2000 g smorkram

1000 g vanilikram

1000 g Noisette-massa typ pralinoso (Semper)

Vispa margc.rin och socker val, slå i aggen stolvis, sikta mjolet och bakpulvret Ror ner natter, mjolk mjol med lagsta vaxeln.

Slå upp smeten i anslagsringar och baka av i 180°.

Nor dessa kallnot delas bottnarna i tre delar, ett lager med notcreme

emellan varje bolten, stryk in kanterno och ovansidc.n med samma kram.

Klas med marzipan eller annu bottre; spritsa lunna rander choklad korsoch-tvars, drag natt med kniven ett par gånger i chokladen innan den steina! (ungefar som till Ambrosiatårtor)

En kant med Pralinoso spritsas runt om tårton. Eventuellt en marzipanblomma i milten, tog hyvlade rostade natter på halva kanten.

Hållbar tårta som ar vard ett provbak !

Något av det mest tilltalande for skondinaviska 6gon var dessa bitar som stalldes ut av Delta Margarine Ltd.

Två av de tårtor som kom narmast toppen under rubriken »Very Highly Commended » Aven har brittiska deltagere.

Konditorfackskolans Expotårta

Ett intressant deltagende var en tårta från Sveriges Kondi !or-Forenings Fackskola i Uppsala Den kan ses som e r rec;ktion på de vanliga tårtor med overdrivet många sot e fyllningar och bottnar. Har berattar skolans rektor, Mig\ Sporndly, om den » rena » stil tårton representerar.

Holger Eriksson, Stockholm, deltog med sin kanda bestsel några minitårtor - Erik Jerkstrand, Goteborg, tog ett fr i tårta, en typ av tårta juryn inte vantet sig. Tyvarr blev der

Har ar hela raden av tårtor som nådde toppen Samtlige ar brittiska.

Kravet från kunderna på bakverk som eir mindre sota och » renere » i smaken (alltså bakverk dor alltfor stor blandning av kremer, bottnar och fyllningar undviks) har resulterat i att man i dag vid de ledende konditorierna på kontinenten ofta finner en specialtårta som enbart består av ett forstklassigt anslag utan någon som helst fyllning. Vi volde den typen av tårta till London Expo.

Tårton består enbart av ett mandelanslag med en ytterst lunn mellanfyllning av aprikosmarmelad samt ett ytterst lunt skikt smorkrcim runt tårton for att den resterade mandeln skall fasta.

Det ar långt i från enkelt att goro ett sådant anslag, som kan skaras utan att kladda ihop

Tips: Confiserie Sprungli i Zurich lanserer en sådan tårta under namnet » Jubiloumswurfel » Smaka den vid ett besok i Zurich

Expo-Tårta

l 00 g socker

400 g mandelmassa

800 g ciggulor samt rasp och saften

600 g ciggvita \f ciggmassaav en citron vispos upp

300 g socker till marcing

400 g vetemjol och 15 g bakpulver siktas tillsammans samt meleres omvcixlande med marcingmassan i ciggmassan. Sist blandes fors iktigt 400 g smolt men ei for varmt smor massan

Bokas i hog kantplåt vid 180° C med oppet spjoll.

:::>range-Tårta och Carl-Erik Claesson, Vellingby, aven med ;irepp genom att deltoga med en på platsen tillverkad groddsanderskuren vid bedomningen att den inte kunde fotograferes

Londonutstallningen

Foto Konditorn

Dessa två nedan lyckades beist av de svenska deltagarna : Hans Maurer , Mal mo , (overst) och CarlErik Claes s on, Vallingby Båda blev » Highly Commended »

Beskrivning på Hans Maurers tårta: Mandelmordegsbotten (ca 3 mm) Canache. Mazarinbotten (ca. 5 mm). Citronkrcim . Mazarinbotten . Strykes in med canache och kyles G !aseras med pralinosa Gul marzipankant. Garnering enl. bild.

Carl-Bertil Widell

Konditori Kronprinsen , Malme

Nougatmedalier

(Nougatmazoriner)

Fodro en mordegsform med mordeg, spritsa i mazarinmassa till halften, baka av En god noisettemassa (typ Pralinosa) blandas med tempererat cocosfett , detta for att inte klumpar skall uppstå nor kremen blandas ihop. Mengden fett får vara beroende av vilken noisettemassa man anvender sig av. Stryk i ett tjockt lager av kremen , kyl formarna, doppa dem i notglasyr, stro lite hackad notflis i milten Konsistensen på noisettekramen skall vara los men dock inte flylande.

Ett enkelt bakverk med ren smak Går bra att lillverka i stora serier och frysa in. Bor helst stå i kylmonter under forsaljningen

VI SLUTTER OPP OM

NORSKE HÅNDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTERS

FORBUNDS KOLLEGAFORSIKRING

Med de endrede samfunnsforhold utvikles det nye forsikringsformer. Når det gjelder personforsikringer er det gruppeordningene, som har kommet sterkest inn i bildet i de senere år.

Vår forening har vært holdt underrettet om at det har vært ført forhandlinger mellom Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund på den ene side og forsikringsselskapene FORENEDE LIV og SIGYN på den annen for å få istand en av:ale en Kollegaforsikring med adgang for alle tilsluttede forbunds medlemmer. Avtalene er inngått, og forsikringen kan settes i kraft fra 1. 10. 1969. Vår forening har funnet det naturlig å gå inn for den nye forsikringen som byr på svært fordelaktige premier og forsikringssummer.

Ordningen er blitt mer detaljert beskrevet i «Håndverk og Industri»s september utgave. Dessuten vil hvert enkelt medlem få tilsendt brosjyre med innbetalingsblanketter. Vi vil imidlertid ganske kort skissere hva ordningen går ut på her: Gruppelivsforsikring på kr. 25.000 som nedtrappes

etter fylte 55 år. Premien for første forsikringsår er satt til kr. 170,-. Denne vil imidlertid bli beregnet hvert år etter alderssammensetningen blant de som slutter seg til ordningen. For å oppnå en behovsmessig riktig dekning og samtidig en lav og stabil premie er forsikringssummen nedtrappet slik denne tabell viser:

Alder kr.

55 år 25 000 , -

56 » 22.600,-

57 » 20.400,-

58 » 18.400,-

59 » 16.600 , -

60 » 15.000,-

61 » 13.500,-

62 » 12.200,-

63 » 11.000,-

64 » 9.900,-

65 » 8.900 ,66 » 8.000,-

67 » 7.200,-

68 » 6.500,-

69 » 5.900,70 » 5.300,-

På denne måten vil det også bli en «riktigere» premiebelastning i forholdet mellom yngre og eldre medlemmer.

Ulykkesinvaliditetsforsikring på kr. 100.000 for medlemmet.

Forsikringen gjelder døgnet rundtogså p å reiser og som flypassasjer, og under midlertidig opphold utenlands. Etter visse regler erstattes også dekning av kuromkostninger.

Årlig premie for ulykkesinvaliditetsforsikringen er kr. 48,- for gruppe I og kr. 92,- for gruppe li. De medlemmer som kommer inn under gruppe I er de som vesentlig har administrativt arbeide, mens d e som deltar aktivt i det daglige arbeide ved bed ri ftene som oftest kommer inn under gruppe Il Dette vil imidlertid bli grundigere behandlet i den brosjyren som vil bli sendt medlemmene.

På bakgrunn av de mange ulykker som skjer i hjemmet er det gledelig at man har åpnet adgang for den enkelte til å ta med familien i forsikringen. Forsikringssumm en for hustru og hjemmeværende barn er henholdsvis kr. 50.000, - og kr. 100.000,-. Forsikringssummen på barna deles likt mellom d e som er under 19 år, og forsikringen dekker også poliomyelitt.

Vi håper at medlemmene vil studere det materiale de får tilsendt meget nøye, og er sikre på at man vil finne at den etablerte ordning er meget fordelaktig, idet den har tatt sikte på å gi størst mulig dekning til den gruppe som har størst behov for sikring av familien

De av leserne som vil ha spesielle spørsmål besvart, kan ta kontakt med konsulent Jon Finne i Forbundenes Forsikringsservice , tlf. 44 89.10.

Alle tar vi sjanser!

HVA ER TIDENS LØSEN ... ?

RASJONALISERING,

Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!

Velg derfor TRIPLO DEIGDELERMASKIN

Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN

Maskinene med de mange fordeler : TRIPLO deigdelermaskin er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe

EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en langruller for kvalitetsbrødenkel i betjening

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for B AKERIE R OG K ON D ITOR IER

Akersgt 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43

Artikkel som følger er skrevet av dr. tekn. Arne Schulerud, som et svar på en artikkel i «Arbeiderbladet» av 3. september i år. Artikkelen er også sendt til samtlige landets aviser fra Brød{ akta.

Brødfakta ber oss oppfordre bakerne til å kontakte avisene på de respektives hjemsted , for «å øve press» p-å avisene for å få inn artikkelen så snart som mulig. dersom den ikke har vært benyttet.

DET DAGLIGE BRØD

ER EN UMISTELIG NÆRINGSKILDE ....

Dr. techn. Arne Schulerud

I «Arbeiderbladet» for 3. september 1969 finnes en artikkel om knekkebrød, som gir anledning til noen betraktninger om brød i sin alminnelighet.

Det er for det første dette med den slanke linje. Mange går omkring med den foreldede oppfatning at man blir tykk av brød - foreldet, fordi det ikke er matvarene som sådanne, men det man spiser for meget av dem, som «legger seg på sidebeina». Og brød kan man spise ganske meget av uten noen risiko i den retning, men selvsagt er det bra å vite litt om hvordan de enkelte brødsorter står med hensyn til kalorier.

Utgangspunktet, melet, gir ca. 350 kalorier pr. hekto, enten det er sammalt eller hvitt. Ved deiglagingen tilsettes vann, som ikke inneholder noen kalorier, og så spørres det da hvordan det går videre under bakingen av de forskiellige brødtyper. Skal der lages knekkebrød eller flatbrød fordamper alt det tilsatte vann fra de tynne leivene og vel så det (det finnes litt fuktighet i melet også), så vi får omkring 370 kalorier pr. hekto av slike hårde brød :; orter I skonrokker, som dessuten inneholder noe fett, kommer vi opp i omtrent 400, for fettet gir endel i tillegg.

I de vanlige brødsorter fordamper også noe vann under stekingen, men bare fra skorpen. Det indre er saft ig og inneholder omtrent like mye vann som det var i deigen, og tilsvarende færre kalorier finner vi i det ferdige brød, fordi vannet io ikke gir kalorier. Det er liten forskiell på de vanlige brødsorter, de ligger omkring 250-260 pr. hekto. Hveteloff og andre finere brødsorter som er tilsatt litt fett ligger noe høyere, ca. 280. Skal man dømme etter vekt, så lig-

ger altså det vanlige brød lavest, knekkebrød og flatbrød noe høyere på 3 70, og skonrokker høyest.

En annen sak er at man bruker som oftest ikke vekt i dagliglivet, det går etter antall stykker eller skiver. Her blir perspektivet et litt annet: La oss si at en vanlig brødskive veier 25 gram, så svarer den til 60-65 kalorier, mens et stykke knekkebrød på 15 gram gir 55, altså en liten gevinst for knekkebrødet. Sagt på vanlig måte vil det si at man får litt mindre mat i seg, og så får man selv passe på når man vil si stopp.

Men den virkelige faren ligger i det man legger på brødet, enten det er den ene eller andre sorten. Tykt med smør, og litt rikelig med fett pålegg, det kan bringe summen av kalorier opp til både dobbelt og flerdobbelt av det som brødet selv leverer. Før i tiden var det brødet selv som var hovedsaken, men med det store tilbud av fristende mat varer og nok av penger å kiøpe for er man kommet langt fra den tid da brødet var det virkelige li vsgrunn lag

Det var en gang da grovt brød

ble betraktet som fattigmannskost, men nettopp dette at brødet var grovt hjalp til å berge helsen for de som hadde dårlig råd til å kjøpe mer av annen mat: Grovt brød inneholder meget mer av både jern og vitaminer enn det fine. Da folk fikk bedre råd øket appetitten på hvitt brød, det grove kom i bakgrunnen, og selv det som skulle være grovt, ble mer og mer oppblandet med hvitt mel, inntil vi nu ser at det mørke «fattigmannsbrød» kommer igjen i luksuspakninger som selges til høye priser i spesialforretningene som en delikatesse.

Men den som liker virkelig grovt brød behøver ikke å gå til slike utlegg: Både knekkebrød, flatbrød og grovt rugbrød er bakt hovedsakelig av sa mmalt mel og gir dermed fulit ut av alle kornets bestanddeler , samtidig som de er rimelige i pris.

Kneippbrød og de andre so rtene med sammal t hvete inneholder fra 25 til 50 prosent sa mmalt, det varierer fra sted til sted.

Det har vært en tendens til å betegne hvitt hvetebrød som verdiløst eller bent frem helseskadelig, men dette kan selv pasionerte loffspisere ta med ro: Med den høye utmaling vi her i landet har på vår t hvetemel er nær halvparten av kornets B-vitaminer og iern i behold, og dette er noe som teller i kostholdet, fordi brød er noe vi spiser hver dag.

Mel og brødvarer er noen av våre sikreste kilder for disse stoffene, hvis vi bare spiser nok av dem. Dessverre har forbruket vært nedadgående i mange år, og hvis nedgangen skulle fortsette, kunne det nok få følger for vår forsyning med B-vitaminer og jern. Både i Sverige og hos oss har helsemyndighetene funnet ut at vi bør spise mindre fett og sukker, og her kommer kornproduktene inn, ikke bare som en erstatning, men som et verdifullt tilskudd til et riktigere kosthold.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

AD: SIC TRANSIT GLORIA

NORSK KAKEPRODUKSJON

Hr. Redaktør,

Undertegnede har med stor interesse lesf- ovennevnte leder, og vil gjerne få komme med noen betraktninger i denne forbindelse.

Hvor står egentlig Den Norske Bakerstand i dag? Er våre interesser for ensidig rettet? Er vi bare interessert i å bake brød? Nei, selvfølgelig burde vi ikke være det. Vi er vel alle interessert i å utvide både vår bedri~ og vår produksjon . At vi gjør dette ensidig tyder vel de 30 millioner kroner på. -

Skal vi da bare sitte med hendene i fanget og bli «tatt på sengen». I 1940 ble vi det, fordi Ola Nordmann var for sen i sin tankegang. Er det ikke det som skjer innen vår bransje i dag?

Vi leser i samme nr. av « Baker-Konditor», at det er en foruroligende nedgang i medlemskapet i Landsforeningen.

Hvorfor?

Ja, årsakene kan vær e mange, uten at jeg skal komme inn på dette her. Men om hver enkelt bedrift hadde koordinert sine investeringer med naboen? Skal vi være ærlige har vel dette ikke blitt gjort, samtidig som de investeringer som er blitt gjort er gjort med tanke på brød i det alt vesent lige.

Skal denne utvikling fortsette, vil vi sakte men sikkert skjære over den gren vi sitter på.

Vi ser daglig innen alle andre bransjer at de går sammen i større enheter, eller spesialiserer seg, de lager sammenslutninger! Var ikke dette snart noe å tenke på for oss?

Hva så med den kakeinvasjon som er over oss? Er vi sterke nok til å «ta opp hansken»? Ved en koordinasjon av hverandres produksjon, og samarbeide mellom de enkelte så mener jeg absolutt ja.

OM ARTI KKELFORFATIEREN

Etter gjennomgått læretid, begge fag , diverse faglige kurs inn- og utenlands, Sveits i 4 måneder, Tyskland i 2 måneder, Danmark i I måned, samt diverse andre faglige og merkantile kurs, samt teoretisk utdannelse fra realskole til Handelsutdannelse , drev Hovind først en tid for seg selv. Deretter var han mester i Håndværkernes A / S Bakeri i Moss for deretter å overta sin nåværende stilling som disponent i Grunerløkkens Aktiebakeri A/ S, som må sies å være en bedrift over middels størrelse, nemlig med 20 mann i produks jonen, 4 filialer og I O biler, og med et relativt stort salg i engrossektoren

Jeg vet at flere av våre va rele verandører også er interessert i dette. Det er ingen liten produksjon som, som det nu er, glir ut av hendene på dem Vedrørende kvaliteten på våre produkter kontra den utenlandske har vi intet å frykte. Nei, da ligger det langt større oppgaver i salg og distribusjon, som også etter min mening kan løs e s ved samarbeide !

Næringen har jo nu fått en institusjon som skal hjelpe bakerne. Jeg forutsetter at den hjelpen ikke ligger på brød alene, men at den også snarest setter inn et frontalangrep mot den invasjon som er over oss.

I USA går man til angrep når importen overstiger 5 % ! Hva gjør vi?

850 % ! Ytterligere kommentarer sk ulle være overflødige! Vi har også Br ødfakta, jeg kjenner ikke til dets formålsparagraf, det ligger kanskje i navnet, men kunne man ikke også gjennom denne institu sjon reklamere ikke for brød alene, men også for våre kaker?

Vi lever som bekjent ikke av brød alene!

Organisasjonsmessig er vi blitt en enhet, dette må vi ta konsekvensen av, hele veien!

Jeg er fullt klar over at det for svæ rt mange av oss er naturlig å tenke på brød, da de vesen tlig ste av våre investeringer har dreiet seg om dette. Men skal vi ikke nu våge det skritt å koo rd inere våre investeringer med naboen til beste for oss begge

Aluminium former

for bakerier og konditorier

En ypperlig emballasje ved butikksalg

450 R STEK - FRYS og SELG i samme emballasje

Bakverket stekes direkte i ferdigemballasjen. Unngå skraping av plater og reemballering. Behold smakstoffene. Oppnå kortere steketid og lang holdbarhet.

425 R

450 R GFK

Aluminiumformer er ypperlig egnet ved frysing og kjøling av kaker. Lang holdbarhet muliggjør god utnyttelse av stille perioder.

Husmoren får alltid ferske kaker, fordi hun selv kan varme opp bakverket i de delikate aliuminiumformene før bruk.

to? Det er så helt riktig sagt i nevnte artikkel: « På lengre sikt vil imidlertid mere omfattende tiltak være nødvendig,» og som det sies «ta opp til alvorlig overveielse om å gå samm en om prosjekter som tar sikte på industriell produksjon, og det er ikke bare med visse produkter , men det er ganske mange vi kan produsere indu :;t rielt. »

Men vi har ikke hverken tid eller råd til å vente: «Mens gres set gror, dør kua!»

Det si e s videre a t den utenlandske invasjon «vil bli» en trussel for den in nenlandske produksjon.

Den vil ikke bli, ganske enkelt fordi den er en stor trussel allerede!

Et blikk på tallene skulle vel være nok til å overbevise hvem som helst om det.

Jeg er fremdeles av den oppfatning, at hver enkelt baker ved hjelp av et naturlig sama rbeide med naboen, kan løse mange av disse problemer. At det i større målestokk kan koordineres via Lauget og de insti tusjoner som er etablert er ganske naturlig.

Spørsmålet er i grunnen ikke hvor og hvordan, men i første omgang når?

At den norske kjøpmannsstand er interessert i å forhandle våre norske kaker er jeg ganske sikker på. Det lar seg gjøre å få denne gruppe på talefot. La oss bare ta hansken opp, møte invasjonen med de midler vi har til rådighet, og de er mange.

N A MA DER HANDLES, IKKE PRATES OG SKRIVES!

Det haster!

Tar vi bare problemet opp og går til aksjon er jeg overbevist om at Den Norske Kakefabrikk er like rundt hjørnet.

E. Hovind

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

NÅ MÅ BRØD-FAKTA VELGE NY KURS I

Hr. redaktør.

Brødfakta har nå vært i arbeide så lenge at man kunne si at «prøvetiden» er omme. Tiden må være moden for en kritisk vurdering av Brødfaktas virksomhet. Jeg er klar over at det er farlig å røre ved en slik «hellig ku», bakerfagets eneste støtteorgan ved siden av bakerlaboratoriet ved S.T.I. Man kan bli beskyldt for ufaglig og negativ opptreden. Jeg tror imidlertid at svært mange deler mitt syn, så ieg får ta den belastningen.

I samtaler med bakere på Landsmøter og ellers hvor fagfolk møtes har det slått meg den negative holdning bakerne stort sett viser visa vis Brødfakta Det er innlysende nok at resultatene av Brødfaktas virkso mhet vanskelig kan måles. Graden av virkningen må iallfall bli en ren skjønnssak.

Det er min tro at det langt overveiende flertall av landets bakere anser ve rdien av Brødfaktas arbeid for å være meget beskjeden. Når Brødfakta fremdeles eksisterer skyldes det vel helst alminnelig treghet, de aller fleste bidrar med så små beløp at det ikke betyr noe for dem økonomisk og derfor tar de heller ikke bryet med å reservere seg overfor ordningen.

Det hevdes at Brødfakta er med på å he ve fagets og brødets anseeelse og kanskje gjør det det i noen utstrekning. Men kunne ikke den halve millionen som årlig går med anvendes bedre? Er det noen som virkelig tror at annonsering av «spis mer brød » -slaget har noen som helst innflytelse på brødforbruket? Iallfal l ikke svenskene. Ifølge utredninge n « Bagerierna infor 60-talets st rukturproblem» utgitt av Grosshandelns

Utredningsinstitut på oppdrag av Sveriges Bageriidkareforening slåes på side 25 fast: « Fi:ir saljingsstimulerande åtgarder på branschplanet kan knappast radikalt i:ika efterfrågan.» I kortere perioder er det likevel mulig å øke det totale brødforbruket.

f de få månedene Husmorb.rødet levde var uomtvistelig en god del av det salget rent plussalg. Noe liknende opplevde vi om enn i mindre grad ved Sigdalsbrødets introduksjon.Kanskje skjedde det på bekostning av hjemmebakingen. Det er et skremmende faktum at forbruket av mel i husholdningsemballasje er stigende i Norge. Fremdeles ifølge den svenske rapporten er «priskjendsligheten» på br ød liten. Prisendr inger av størrelsen + I O % « torde på lång sikt inte ha någon markbar inverkan på totale efterfrågan».

Det er derfor grunn til å tro at et stort publikum (på landsbasis ca. 25 prosent) synes at hjemmebakt brød er bedre. I de senere år har vi lagt merke til at store firmaer i næringsmiddelbransjen averterer sine varer som: nesten som hjemmelaget, etter mormors oppskrift osv.

Den store stygge ulven, Pågen, sel-

HØYING BrOdformer

GJØR

*

BAKINGEN LETTERE

Ingen smøring - slipper lett

* Lette og solide - lengere levetid

* Minimalt vedlikehold

HØYANG brødformer er innvendig belagt med PTFE - «Verdens glatteste materiale »

Derfor er smøring unødvendig. man får en fin , jevn steking , og bakverket tippes rett ut når det er ferdig.

Intet henger ved eller brenner seg fast , og vedlikeholdet er minimalt

Selv om formene er lette så er de meget solide og har lang levetid

HØYANG brødformer kan om nødvendigom-tefloniseres ved vår fabrikk.

PRØV HOYANG BRØDFORMER -

SÅ SKAL DE SE HVOR LETT ALT GÅR

Snakk med oss - eller v å re salgsrepresentanter - om uforbindtl i g t il bud

medJfflON

Krefter

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutvikling Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler Med kraftgjær er man derfor sikret en rask og stabil hevning av baksten.

ger sine varer som laget etter bestemor Påhlson; kjøkkenoppskrifter og skiftet typisk nok for en tid siden firmanavnet til Pågens Familjbageri, nettopp for å bli assosiert med den lille handverksbakeren på hjørnet og alt han står for av varmt, duftende, «hjemmebakt» brød. Folk liker nå engang ikke å få sitt brød fra en fabrikk. For møllerne kan det vel kanskje bli ett fett om de selger sitt mel til husmødrene eller til bakerne, men det er det ikke for oss. Det er nok fremdeles ved å «spise» seg inn på hjemmebakingen bakerne kan oppnå den største og letteste økingen i sin produksjon. I erkjennelsen av at ingenting er som «mors kjøttkaker» må vi finne frem til brødtyper og varer som kan være et alternativ for hjemmebakerne. Enn om Brødfakta gjennom bakerforretningene spurte husmødrene om hvordan de ville ha brødet, ba dem om oppskrifter, og eventuelt bekostet I O av dem sendt til Mallorca.

Det ville være billig for kanskie mange hundre brukbare ideer . Men o verlat nå endelig oppskriftene til bakerne og la dem finne frem til salgssuksessene. La ikke profesionelle markedsforskere og blaserte matskribenter eller helseeksperter klusse med dem. Det store publikum vil ha noe de liker, noe som gir mersmak og det trenger så absolutt ikke være det som er sunt, slankende og riktig helsemessig. Det er det store publikum vi lever av, ikke de som slanker seg eller på annen måte må være forsiktig med sitt kosthold.

Jeg tror at feilen ved Husmorbrødet, Sigdalsbrødet og Parisetten var at det var konstruerte behov de skulle tilfredsstille. Derimot har nesten hver eneste baker i dette land en eller flere salgsslagere som har stått sin prøve. Det er mulig at det er hos bakerne selv de beste ideene er å hente. Selvsagt må ideer og opplegg kiøpes og betales godt om en baker skal være villig til å gi fra seg

resepter og opplegg til kollegene/ konkurrentene. «Produktutviklere» finnes det mange av, men det må være Brødfaktas oppgave å finne dem, kiøpe deres ideer og opplegg og giøre de tilgiengelige for standen.

Brød er billig mat, gammelt brød trenger ingen spise. Brødfakta bør giøre publikum begripelig at to dager gammelt brød nesten ikke er folkemat. Det blir hverken mere eller mindre på de sultende i Biafra om Ola Nordmann sløser med brødet. Ferskt brød er best, det frister til å ta en skive til - en skive er en skive, - det er vanskelig å skiære tynt av ferskt brød og det var vel større brødforbruk som var hovedsaken og målsetningen?

Ferske Wienerbrød er også godt, Wienerbrødsalget er stigende. Ut fra noen antikverte forestillinger om et slags gentlemens agreement skal det fra Brødfaktas side ikke gjøres noe som ikke er i pakt med det som kostholdsekspertene og ernæringsfysiologene mener er riktig. Brødfakta har imidlertid aldri vært ment å skulle være •et slags støtteorgan for Landslaget for kosthold og helse.Det skulle være et organ for opphjelp av salget av melmat. De aller fleste småvarer og konditorvarer jeg kjenner til er laget av bl. a. mel og landets konditorier er da også med og bidrar til Brødfaktas virksomhet. La oss igien ta en titt på den svenske utredningen. I den siste I0-årsperioden har salget av brødvarer i Sverige vært nesten konstant. Salget av knekkebrød og tørkebrød har gått tilbake ca. IO %, mens salget av det vi kan kalle kaffebrød, småvarer har gått opp med vel 200 %- Vi er sikkert inne i en liknende utvikling. Det er bare det at her i landet tar importerte kaker den vesentlige del av forbruksøkningen. De fleste bakere selger sine egne ting i minst like store kvanta som før, men det er vel bare de færreste som får del i det stigen-

de konsumet av slike varer. Følgelig skulle det være lettere for Brødfakta å arbeide på den sektoren enn å kiempe på en front hvor alt tyder på at det vanskelig kan bli re:;ultater. Skal Brødfakta bestå i årene som kommer tror ieg det må en omlegning til. En gan , ke annen vilie og evne til å kunne snu på steika blir nø dvendig. I noen år har ieg sittet i Brødfaktas Råd og vært kietter der Jeg har derfor hatt den beste anledning til å konstatere at det hele har stivnet i formen: form idlingssentral for annonser til ukepressen. Alt for mange av pengene går til konsulenthielp og byråhielp. Det tas altfor meget hensyn til alle kanterderfor blir det hele også meget tannløst. Er det så at brød er beste kilden til iern, så må det momentet utnyttes på sparket straks avisene skriver om iernmangelen hos det norske folk og ikke i en fjern fremtid når ikke budsiettets poster er øremerket til bruk for ukepresseannonser.

Jeg tror Brødfakta kan regne med fortsatt velvilje fra bakerne om det viser tegn til en ny kurs. Skal det imidlertid fortsette som nå tillater jeg meg å spå det en ille skjebne innen overskuelig fremtid.

Når jeg har skrevet dette er det av to grunner. For det første fordi jeg som medlem av Brødfaktas råd fra tid til annen blir kontaktet av irriterte bakere som har fått Brødfakta i vrangstrupen og utber seg min mening om virksomheten. Den være herved gitt.

For det annet fordi jeg står nokså alene med mitt syn i Rådet. Ved gjentatte anledninger har jeg fått høre at jeg så absolutt ikke representerer et vanlig syn blant landets bakere. I den tro at jeg gjør det, og i den tro at støtte for mitt syn vil gjøre det lettere å vinne gehør i Rådet, håper jeg på en interessant meningsutveksling her i Baker- Konditors spalter.

Ørvar Helgesen.

LITT OM PRISER

Som følge av opphevelsen av maksimalprisene pr. 1. oktober 1968, ble det som ventet en markert prisoppgang på husholdningsbrød, kneippbrød og hvetevannloff i det følgende halvår. Hovedårsaken var selvsagt den mangeårige skjeve prisutvikling for disse brødtyper sett i relasjon til øvrige brødvarer, som ikke hadde vært underlagt den samme kunstige prisregulering. En medvirkende årsak var også det automatiske lønnstillegg på 20 øre pr. time, som trådte i kraft 1 / 1. 1969.Likevel må det kunne sies at prisoppgangen på de tidligere maksimalprisbelagte brødsorter lå innenfor en rimelig ramme , prisnivået for baker- og brødvarer sett som helhet. Innenfor de enheter som har vært - og er - underlagt veiledende prissetting, har prisutviklingen nemlig vært svært beskjeden, for en rekke varetyper sogar uforandret Noen få geografiske områder skiller seg ut fra denne jevne prisrytme, men for landet som helhet må det kunne sies at baker- og konditorvarer oppviser en mer beskjeden prisøkning enn en lang rekke andre varer.

Prismyndighetene ga en beretning om sin virksomhet i Stortingsmelding nr. 40 (1968/69), godkjent av Stortinget 28 / 2. 1969. Fra denne kan vi merke oss at det prispolitiske råd bare har avholdt ett møte i 1969, og Lønns- og Prisdepartementet mener at rådets virksomhet bør opphøre. Den oppgave som det prispolitiske råd var tiltenkt, bør søkes innpasset i nye opplegg når det gjelder samarbeid omkring pris- og inntektspolitikken.

Prismyndighetenes gjøremål ble

også i 1968 søkt tilpasset et generelt pris- og inntektspolitisk opplegg. Det er derfor viktig å se litt på utviklingen av priser og lønninger. Det viser seg at prisstigningen i Norge har vært noe svakere enn i flere land vi har mulighet for å sammenligne oss med i perioden f.o.m. 3. kvartal -67 t.o.m. 3. kvartal -68. Ser vi på internasjonale råvarepriser, viser det seg at bl. a.

Industri Forandr

1967 3. kv 10,51

4 )) 10,83 + 0,32

1968 1. » 10,66 0,17

2. )) 10,95 + 0,29

3 » 11,53 + 0,58 + 1,02

Som man vil se av tabellen har timelønningene i gjennomsnitt steget med kr. 0,51 (153-102) mer i baker- og konditorfaget enn i industri generelt. For bakerfagets vedkommende utgjør stigningen hele 16,3 % , mens stigningen for byggevirksomhet var 10,3 % og for anleggsvirksomhet 4,3 % (Hvis

hvete og kaffe vi s er nedgang, mens sukker og kakao har steget I perioden f . o.m. 3 . kvartal -67 t . o.m. 3. kvartal -68 har den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn i industrien steget med kr. 1,02 ( ekskl. 1::etaling for bevegelige helligdager) eller 9 ,7 9c For sammenligning med bakerfagets lønnsutvikling har vi lagat en tabell:

Bakerier & Konditorier Forandr. 9 ,45

9,74 + 0,29

9,49 0,25

9 ,64 + 0 ,15

10,98 + 1,34 + 1,53

vi ser på lønnsutviklingen innen bakerfaget fra april 1968 til januar 1969, vil bildet bli enda gunstigere for lønnsmottakerne, idet vi da kan oppvise en lønnsøkning på hele 22,3 % på minstelønnssatsen , 30 kroners tillegget for spiseog hvilepauser medregnet).

En oversikt over lønnsstigningen i 3 års perioden 2. kvartal 19662. kvartal 1969, viser følgende:

Norsk Arbeidsgiverforening, voksne menn ialt 28.1 %

Håndverksfagene 28. 7 %

Baker /konditor

Ser vi på utviklingen i konsumprisindeksen i 1968, viser det seg at den har steget med 5 poeng ( 3, 7 % ) fra desember 1967 til desember 1968. I gjennomsnitt for året var stigningen 4,6 poeng ( ca. 3,5 % ) Av disse 5 poeng utgjør matvarer ( ekskl. forbruksvarer) 0,7 poeng (ca. 0,5 % ), og det må

31.0 %

sies å være en relativt moderat andel. Vi nevner at jordbruksavtalen 1968 / 1970 må bære hele 1,8 poeng (1,3 % ) av økningen i konsumprisindeksen.

Høsten 1967 ble prisen på norsk korn hevet uten at dette ga seg utslag i forbrukerprisene, idet pris-

tillegget ble dekket av pristilskudd. Fullt utslag i forbrukerprisene på brød- og melvarer ville ha betydd ca. 0,2 poeng på konsumprisindeksen.

I meldingsperioden er det ikke gitt dispensasjon hva angår bestemmelser i Kgl. resolusjon av 17. november 1967 om midlertidige bestemmelser om meldeplikt ved forhøyelser av leverandørregulerte priser og avanser. Disse er som kjent blitt opphevet ved Kgl. resolusjon av 26. september 1969, som fastsetter midlertidig forbud mot forhøyelse av leverandørregulerte priser.

Forskrifter av 1. juli 1960 om konkurranseregulering av priser og avanser er opprettholdt. Her er det gitt endel nye dispensasjoner i meldingsperioden.

Departementet viser til at den alminnelige prisregulering i de senere år har hatt et forholdsvis ubegrenset omfang (hovedsaklig knyttet til subsidierte varer eller til områder hvor produksjon og omsetning er konsentrert hos samarbeidende grupper, eller hos bedrifter med en sterk markedsmessig stilling). I meldingsperioden ble som kjent prisreguleringen for resten av brødvaresektoren opphevet (1/10. 1968), og fra 1/3. 1969 også reguleringen for smør, ost, mel, gryn og kraftfor.

I tillegg til nevnte reguleringer kommer tilsyn med prisene i tilknytning til forskrifter av 1. juli 1960 og forbudet av 17. november

Kristiansands Baker- og Konditormesterlaug

holdt sin årlige generalforsamling 24. sept.

Etter valgene har styret følgende sammensetning:

Oldermann: Bakermester Ivar Føreland

1967, senere 26. september 1969. Viktige varer som på denne måte er underlagt kontroll er bl. a. papir, pappemballasje, poser, trelast, finerplast, øl og tobakk.

I perioden har prismyndighetene foretatt en rekke undersøkelser for å belyse pris, avanse og omsetningsforhold.

Til subsidier over statsbudsjettet for regulering av forbrukerprisene gikk det i 1968 med 487 millioner kroner. Forbruker-subsidier ytes i dag på melk og melkeprodukter, margarin og matmel. Subsidier i melk- og korn-sektoren ble økt sommeren 1968 i forbindelse med den nye jordbruksavtalen. Prissubsidiene betyr ca. 4,8 poeng på konsumprisindeksen.

Prismyndighetenes sentrale oppgave i 1969 er fortsatt å legge forholdene til rette for effektiv konkurranse samtidig som det føres kontroll med konkurransereguleringene Også spørsmålet om prisregulering vil i 1969 bli vurdert ut fra samme prinsipp som hittil, heter det i myndighetenes melding. Prisreguleringstiltak bør som hittil ta sikte på å holde prisene på et forsvarlig nivå og må vurderes ut fra sin samfunnsøkonomiske virkning. Samtidig skal det tas hensyn til både de regulerte næringer og deres utvikling og til forbrukerne. Videre heter det at hensyn til en rimelig prisstabilitet tilsier at på alle hold innen næringslivet legges vekt på å unngå å møte kostnadsstigninger med prisforhøyelser så langt dette er

Vara-oldermann: Konditormester Otto Geheb sen.

Bisittere:

Bakermester Arthur Høgsås

Bagermester Kåre S. Kristensen

Bakermester Lars B. Kullerud

Vara-bisittere:

Bakermester Hans Liebermann jr.

Bakermester Rolf Torgrimsen

Laugskriver og skattmester: Revisor Martin Hansen.

Det var godt fremmøte og flere interne saker ble diskutert Man

mulig. Prismyndighetenes utgangspunkt må være at forhøyelser som f.eks. økte lønninger alt overveiende blir dekket av bedriften selv - også innen de konkurranseskjermede næringer - ved stadig mer effektiv produksjon og omsetning. Prismyndighetene vil derfor ved søknader om prisforhøyelse ikke kunne godta påviste kostnadsforhøyelser som en fullgod begrunnelse for prisøkning, men skal også vurdere forholdene ut fra opplysninger om hva som er blitt gjort for å fremme effektiviteten, blir det understreket.

Fra slutten av meldingen merker vi oss at Prisdirektoratets arbeid med å undersøke konkurranseforholdene og pris- og avanseutviklingen fortsatt bør ha en sentral plass i prismyndighetenes virksomhet.

Den 26. september 1969 går så Regjeringen til full prisstopp på alle leverandørregulerte priser , importvarer unntatt. Det heter at forbudet er midlertidig, og begrunnes med de tildels unormale og ubegrunnede prisforhøyelser som har funnet sted særlig i løpet av september måned, og som antas å ha sin bakgrunn i innføringen av merverdiavgiftssystem fra 1. januar 1970.

Regjeringens vedtak rammer både produsent, importør og videreforhandler. Bestemmelsen setter forbud mot å beregne seg høyere pris eller gi ugunstigere vilkår enn hva som gjaldt pr. 22. september 1969 Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig om man i god

samtalte bl. a om et lokalt reklameopplegg og direktør Agnalt fra Brødfakta hadde tatt turen ned til Kristiansand i den anledning. Etter generalforsamlingen var deltakerne invitert av Borgars Bakekonsulenttjeneste til et kundemøte sammen med kolleger fra nabo byene med kransekakebakverk som emne. Møtet var meget givende og innholdsrikt og det samme kan sies om det etterfølgende «rekebord» som også foregikk i Borgars regi

li'i'lia,;,mJ

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form, studer dens verktøy Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov

Landets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn 261.100 tonn

Bygdemøller og ha vregrynsmøller leverte 4.900 tonn

Levering i alt 266 000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 % hvetemel. 10 % rugmel , 13 % sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre.

Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av samlet omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti'] hjemmebrukmens det øvrige ca 75% går til bakerier, brødfabrikker og anstalthusholdninger

Forbruket av matmel pr. person var i 1968 70 kg. og br ød og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov.

STATENS KORNFORRETNING

tid før 22. september har varslet underleverandører om prisforhøyelse fra f. eks. 1. oktober - prisendringen m å tte være gjennomført den 22. september eller tidligere . Når det gjelder forhøyelser som er foretatt før 22. september, er forutsetningen at Prisdirektoratet skal gjennomgå prisforhøyelsene og undersøke begrunnelsen for nødvendigheten av det som er gjort. Man kan således i spesielle tilfelle måtte regne med direkte reguleringer for å sette prisene ned igjen - særlig gjelder dette for kapitalforbruksvarer. Hva angår elektrisk kraft, vil prisstoppen få tilbakevirkende kraft.

Vi merker oss at bestemmelsene om prisstopp ikke er fullstendige. På dagligvare-sektoren gjelder det bare de leverandører som på en eller annen m å te har meddelt videreforhandlerne veiledende videreforhandlerpriser ( de fleste bakervarer kommer da inn under disse bestemmelser)

Vi vil imidlertid gjøre oppmerk-

som på at de brødvarer som var maksimalprisbelagt før 1 / 10. 1968, ikke omfattes av bestemmelsene, da disse ikke kommer inn under bestemmelsene om meldeplikt Når dette er sagt, vil vi heller ikke unnlate å påpeke at prismyndighetene når som helst kan slå ned på enhver utnyttelse av slike små «hull » i de nåværende bestemmelser. En annen ting er vel at det sannsynligvis kommer til å foreg å en forskyvning av forbruket over på de brødvarer det gjelder pris• stopp for, dersom prisene på f.eks . kneipp- og husholdningsbrød blir satt ytterligere opp

Som tidligere nevnt, motiveres prisstoppen med at Lønns- og Prisdepartementet finner en tendens i den senere tids prisøkning som langt overstiger det normale. Man har derfor i Regjeringen funnet det nødvendig å innføre en viss prisregulering for å hindre at man f å r umotiverte og uheldige prisutslag i overgangsperioden frem til innføringen av merverdiavgiften

Eskefabrikk '½

Lillehammer, tlf. 51 361

TLF.: SENTR.B. 20 89 18

Hvorfor prisstopp av de veiledende priser er valgt fremfor en generell prisstopp, har sin årsak i at en slik prisstopp vil være mer kontrollerbar. For de veiledende priser har prismyndighetene gjennom den eksisterende meldepliktsordning en god oversikt som vil lette kontrollarbeidet.

Bestemmelsen om prisstopp er midlertidig, men en opphevelse kan neppe påregnes før virkningen av avgiftsomleggingen 1 / 1. 1970 har vært gjenstand for vurderinger av prismyndighetene .

Nok et interessant spørsmål reiser seg, nemlig i hvilken utstrekning bestemmelsen om veiledende videreforhandlerpriser vil bli gjeninnført etter at prisstoppen før eller senere oppheves Som kjent gjaldt inntil 26. september 1969 en meldepliktfrist på en måned ved alle prisforhøyelser av brød- og bakervarer som det var gitt veiledende videreforhandlerpriser for. Dette spørsmål er hittil ikke vurdert av myndighetene.

Spesialitet:

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, omg levering

SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik DARRES GT. 3

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc )

Også alle sorter selvklebende etiketter

I HØST SKAL ALLE

NORGES HUSMØDRE

,,Invitere til sildebord"

Det er neppe noe annet råstoff som til de grader kan varieres og skape feststemning i store og små selskap som nettopp vår nasjonalkost - silden. Fra stena/derutgravninger vet vi at silden sto h øy t i kurs i Norge for 5000 år siden, så det er ingen nyhet som lanseres i disse dager, i og med kampanjen «Inviter til sildebord».

Forskjellen er imidlertid den at mens silden i gamle dager i før ste rekke reddet menneskene fra sulted øde n, har den i dag «rykket opp» som en utsøkt delikatesse. som sammen med godt smør, duftende ferskt brød og duggfriskt ø l er en spise for de mest kresne.

Skal man lage den rette atmos fære om et sildebord, kan man på en enkel måte pynte bordet med noen ga mle garnrester, glasskuler eller en liten sildetønne. Levende lys på bordet h ø rer også med.

Men hvilke silde-delikatesser skal man velge? Det finnes mange på markedet. Enkelte er ferdiglagde, og kan serveres rett fra boks eller glass. Man har også gaffelsardiner etc. som egner seg ypperlig. Men mange velger å legge litt ekstra arbeid i silderet-

INVITERTIL SILDEBORD

tene, og da kan noen av disse utvalgte oppskriftene anbefales, bl.a. kryddersild i karrymajones , vidundersa/at, ungkar ssi ld og gaffelbiter med mandler og ananas.

Det er Opplysnin gsko ntoret for Hermetikk og Konserver som i disse dager sender ut pressemeldinger med fristende opp skrif ter til alle landets avis er og ukeblader.

Hvorfor ikke benytte seg av «feberen»?

Brødfakta har i samarbeid med Norsk Matcentrum, produsart lekre plakater for opphengning i forretningene.

SE FORØVRIG SIDE 294 OG 295!!

REPRESENTANTSKAPSMØTE

Baker- og konditormestrenes Landsforening holdes i Oslo 10.-11 . november.

Innkalling og saksdokumenter er utsendt.

ENGELSKE TØRR-EGG

Forsyninger av hurtigfryste tørr-egg blir nå tilbudt engelske bakermestre for første gang av Affined Foods, et datterselskap av Ranks Hovis McDougall konsernet. V ed en konferanse i Baker' s Hall i London, ble det gjort rede for fordelene ved den nye eggtype ved RHM, som har utarbeidet den kommersielle produksjon av de nye «AFD-eggene» i samarbeide med den britiske markedsføringsorganisasjon for egg.

Det blir hevdet at AFD-eggene bare tar en fjerdepart av det opprinnelige volum, trenger ingen kjøling eller beskyttelse mot bakterier, og kan bli lagret i opptil 6 måneder.

I et brev til bransjen blir det gjort oppmerksom på at siden markedsføringsorganisasjonen for egg vil bli lagt ned i løpet av de neste 2 år, må alle bakere vurdere sine fremtidige leveransesteder.

For øyeblikket har organisasjonen lagt under seg ½ av hjemmemarkedet for egg, et n::.arked som antas å forbruke 600.000 tonn for året. Det er imidlertid en fare for at overdragelsen innen 1971, av organisasjonen og den organiserte markedsføring av egg, kan føre med seg en tilbakevending av situasjonen før organisasjo. nen ble dannet, da over 80 % av eggforbruket til kosthold ble importert. (P.T.)

Interesserte kan kontakte: Joseph Ravk Ltd., Millocrat House 5.3 Eastcheap, LONDON E.C. 3. Telex 27894.

NYE PRISER FOR MARGARIN OG

MATFETT M.V.

I henhold til Midlertidig forbud a v 27. no vember 196 4 mot forhøyelse av mar gari n{ abrikkenes priser for margarin og matfett m v har Prisdirektoratet på grunn av endrin ger i råva reprisene med vir knin g fra 13. oktob e r 1969 godkjent en pris på kr 2 , 19 pr. kg ved salg av vanlig bordmargarin fra f abrikk til detaljist. For andre margarinprodukter kan prisene endres med det som er n ødve ndig for å dekke prisforh ø yelsen for herdet marint fett med fradrag av pri s nedslaget for kokosolje og jordnøttolje.

Margarin og beslektede produkter

Produksjon m.m. i 1968 ved norske margarinfabrikker

I 1968 var 34 margarinfabrikker i drift , men i løpet av året ble 3 av disse nedlagt Etter de innkomne oppgaver fra margarinfabrikkene ble det i 1968 produsert :

I alt

Margarin

Matfett

Bakefettblandinger

Til denne produksjon samt forskjellige andre fettholdige , er medgått:

Herdet marint fett

Herdet vegetabilsk fett

Koko s fett

Planteoljer

Annet fett

83 903 201 kg

3 352 969 »

2 418 525 » H e rav eksportert

8 733 407 kg 92 790 » 30 750 »

til produksjon av spiseolje , fett i fat og avgiftsfrie vareslag, i alt 1 040 348 k 1, 6 249 115 kg 9 271 034 » 14 518 939 » 42 501 37 6 }1 .J

Smør ( til margarin med 20 % meierismør)

Tørret skummet melk

Helmelk

Skummet melk og kjernemelk

Sukker Melis

Storms chem. Laboratorium AA

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

OVERTREKKSGELE

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

30 039 088 » 79 539 » 428 182 » 215927 »

39 813 kg

2 660 567 » 2 700 380 » 214 244 » 15 205 »

I 1968 ble det produsert 2.138 . 770 kg margarin , som i overensstemmelse med en frivillig og godkjent ordning, var tilsatt 20 % smør. Denne produksjon er inkludert i foranstående totalproduksjon av margaring. All margarin er i henhold til offentlig bestemmelse vitaminisert.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik , Notodden. Tlf 10 186 - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80 - privat 56 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen , Brødfabrikken A / S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649 - privat 24 264.

Baker- og konditormester Chr Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Damp.bakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapefs ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25 , Oslo 6. Tlf kontor og privat 67 55 86.

EN VELSMAKENDE BUKETT BUNDET MED PALS KREMPULVERE

KREMOLETT KALDRØRT KREMPULVER

piskes bare med kaldt vann i 2- 3 min" og kremen er strak s ferdig til bruk Ti l satt ekte v anil j e so m g i r en rund , fin v anil j esmak. Ypperlig t il kjøling og fry sing Fler o g f l er br u ker denne lette, fine kva l itet skrem, enten a l ene e l l er i blanding med pisket kremfløte eller smørkrem. Br ukes på wienerbrød, skolebrø d flette r o. I.

NY CREMIN KREMPUL VER

A l t-i-ett, ko ke s me d v an n - ba r e en oppve ii ng, vårt nye sensasjonelle krempulver En helt ny i nnfargingsmetode gir for første gang i Norge en lett jevn, g j ennomfarget vaniljekrem. Fremrag e nde sma k - tilsatt ekte vanilie De bør prø v e NY CREMIN, den er virke l ig NY og GOD!

PALS VANLIG KREMPULVER

ko kes med melk . Smaksatt med ekte vanil ie . La v dosering o g meget rimelig pris gir sore økonomiske fordeler, uten at De behøver å slå av på kvalitetskravet.

PALS KREMPULVERE - BEDRE KREMSTØRRE SALG