En av de mange vanskeligheter forbindelse med produktutvikling er selvfølgelig å bedømme markedet for den eller de nye artikler man ønsker å produsere.
Det er jo ikke tilstrekkelig med bare gode ideer. Man bør jo helst ha et noenlunde sikkert grunnlag å bedømme ideen mot, nemlig «markedet»». I store bedrifter hvor man ofte har staber som bare driver med produktutviklingsarbeide og markedsundersøkelsesarbeide inngår undersøkelser av forbruksmønsteret som et rutineledd utviklingen. Dette kan selvfølgelig ikke la seg gjøre i mindre bakerbedrifter , men bakeren har da andre muligheter til å bedømme markedet.
En baker kan f. eks prøve seg frem uten store kostnader. Det strømmer til bakeribedriftene en mengde oppskrifter , både fra råvareleverandører og gjennom tidsskrifter Bakerne skulle selv-
følgelig systematisere disse oppskrifter og plukke ut de nye artikler som synes interessante. Starter han da med å lage 10 enkeltenheter til å begynne med. og muligens 20 neste dag , vil jo dette gi en smule følelse av hvorledes varen vil bli mottatt. Vi tror imidlertid ikke det er tilstrekkelig å prøveselge varen 1 dag eller to eller tre , men i 14 dager eller 3 uker. Lager man 10 eller 20 enheter de første dagene kan man jo øke på forsiktig etter hvert om etterspørselen skulle øke.
Ja , men dette er jo alt for smått til å være interessant sett fra et økonomisk synspunkt vil de aller fleste bakere si. Det er mulig det, men ikke hvis det skulle lykkes å få en artikkel som etter 3 uker kan produseres i 200 eller kanskje 2.000 enheter pr. dag, og det er det jo ikke gitt på forhånd å vite noe om? Eller hva?
Og som sagt så koster det jo
ikke så svært meget hvis man forsøker å utnytte den dødtid som alle bakerier mer eller mindre har etter at morgenrushet er forbi. Fremdeles ikke aktuelt, vil mange si . Nei vel, men hvis nå omsetningen stagnerer eller øker mindre enn kostnadsstigningen, og den konkurransesituasjon som muligens kan oppstå i forbindelse med fri prisdannelse gjør at nettogevinsten i Deres forretning blir stadig mindre , må De jo forsøke nye veier. En av veiene De kan gå er systematisert produktutvikling. Og her kan De få hjelp fra mange hold, fra råvareleverandørene , fra Statens Teknologiske Institutts Bakerlaboratorium og fra studiereiser i inn- og utland. Vi vil i en tid fremover på denne plass utarbeide en del oppskrifter på artikler som muligens kan gi Dem ideer , og som kan bidra til nye produkter og ny omsetning.
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DET TYNGSTE
ARBEIDE SOM GJENSTÅR
I BAKERIET
• Passer /or de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
F. K. FINBORUD A.S
Endelig nå kan Hialmar
tilby Dem den beste service for Deres maskiner og ovner.
Vi har nu eget verksted med servicefolk som har lang erfaring for Bakeri-Konditorimaskiner og ovner.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG K ON D ITOR IER
Akcrsgr. 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43
BAKER · KONDITOR
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
OKTOBER 1968
INNHOLD
Side
Prisrunde 276
Prisen - et middel til større omsetning 279
Produkter som har ni liv 280
Hjemmebaking - bra e ll e r ille? 283
Hva er produktutvikling? 285
Oversikt over bakerimaskiner 8 (287-290)
D e t lille int erv ju 291
H vo r bør pri se ne ligge 7 292
Kortere brød? 295
Liten hjelp i slankebrød 297
Forbrukersubsidier 298
Holdbare avtrekksvifter 304
Vi åpner denne gang med en «prisrunde», bygget på artikler i dagspressen fra den første tid etter at maksimalprisene ble opphevet. Vi tror at en slik landsomfattende oversikt over holdningen til prisene vil leses med stor interesse I denne sammenheng har vi trykt opp igjen en artikkel av professor Holbæk-Hanssen som sto i BK nr. 8 for 1966 , og som har fått fornyet aktualitet når man nå står friere til å sette sine priser
Ellers er det produktutviklingen som er hovedtemaet for inneværende nummer, og vi søker å belyse den fra forskjellige sider En ting vil vi gjerne understreke i denne forbindelse: Bedret kvalitet er også en form for produktutvikling. Mange bakere lager brød av utmerket kvalitet, men vi ser dessverre også varer som litt for tydelig bærer preg av hastverksarbeide , særlig i form av korte steketider. Vi kan ikke la være å ri vår gamle kjepphest, og minne om at tilstrekkelig steking er den første forutsetning for god brødkvalitet. Særlig i hveteloff eller brødsorter med mye hvetemel , bakt med korte , direkte deigføringer er det viktig å få tilstrekkelig skorpe, for det er i skorpen vi finner mesteparten av den aroma som kan dannes i disse milde brødsorter med lite typisk preg.
Som et morsomt eksempel på vellykket produktutvikling viser vi til Det lille intervju om bondebrød. Det er meget illustrerende, fordi artikkelen klart viser hvordan produktet er et resultat av en omhyggelig vurdering av situasjonen , en analyse med formål å finne frem til noe som folk vil ha, kort sagt: Hvordan er behovet , og hva kan vi gjøre for å møte det. Det er etter slike linjer det bør arbeides hvis man vil skape noe nytt.
Redaktør:
Dr. t ec hn Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep Tlf 20 45 50
Annonser og abonnement :
Se. Olavsgc. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og ansvarlig utgiver:
Hein z- Georg Winding stad
Telefon privat 26 92 36
NR. 10 - 1968
Brødprisene er blitt frigitt, og til redaksjonen er det strømmet inn klipp fra aviser i en hel rekke av landets byer. Stort sett er klippene av orienterende art, med en redegjørelse for bakgrunnen og Prisdirektoratets holdning, og så følger intervjuer med stedlige bakermestre om hvordan prisene vil komme til å utvikle seg. Man må si at holdningen over alt er meget forsiktig, og de som hadde ventet store utslag må tro om igjen. Men la oss med avisene som leder ta en rask liten rundfart i vårt vidstrakte land :
I Oslo har man ikke hatt særlig hastverk med å legge på. Flere av de større bakere som er spurt ville ikke øke prisene før den 7. oktober, og det er blitt antydet økning i utsalgsprisen på 7 øre for små og 12 øre for store husholdningsbrød. En baker gjør oppmerksom på at en større del av tilleggene utgjøres av en økning av forhandlerleveransen opp til 27.5 prosent for de brødsorter som tidligere var prisregulert og da hadde en vesentlig lavere avansesats.
Fredrikstad hilser frigivelsen med glede, og antyder pristillegg på høyst l 0-15 øre på utsalgsprisen, mens Tønsberg melder om pris for stort husholdningsbrød på kr. 1,80 eller en stigning på 12 øre, mens lite husholdningsbrød går opp fra kr. 0,93 til I krone. Kneipbrødet er steget
fra 1,45 til 1.55.
Avisene i Telemark har dratt fordelen av å ha Landsforeningens formann innen fylket og intervjuet ham. Han mener at bakerne vil vise seg temmelig måteholdne , selv om nok utslaget kan bli forskjellig fra sted til sted. men på lengre sikt vil man arbeide mot en utjevning av prisene. Målet må være at hver vare kalkulerer seg selv. Forøvrig pointerer Landvik at det ofte har vært vel sterk publikumsreaksjon når brødpriser er gått opp - i realiteten har stigningene vært meget små når man sammenligner med den alminnelige utvikling : Lønningene er nær syvdoblet etter krigen, mens brødprisene bare er tredoblet, og brød er stadig det billigste næringsmiddel. Indeksfamilien har en utgift til brød på 4-500 kroner om året, og selv om brødprisen nå stiger l O øre betyr ikke dette mer enn 30 kroner. Det antydes innen fylket økninger mellom 5 og I 0 øre
Arendal hadde pr. 1 oktober ingen tall å føre i marken, men det pekes på at særlig kneippbrød hadde ligget lavt i forhold til andre brødsorter , så prisen i realiteten hadde vært subsidiert av prisene på andre varer. For øvrig var man forberedt på at det trolig ville bli brødfabrikkene som kom til å angi tonen når nye priser skal settes.
I Kristiansand meldes der ikke om noe prissjokk , brødene ble ikke pålagt straks meldingen kom. En av byens bakere viser til at det spises temmelig meget brød utenom de tidligere maksimalprisbelagte, og disse har nok måttet være med å dekke underskuddet på kneippbrødet. I det lange løp kunne man vel regne med en viss utjevning: Kneippbrødet vil stige noe , mens andre sorter kan gå litt ned eller i hvert fall ikke vise ytterligere stigning i første omgang. Til nyttår skal svennene ha et tariff-festet lønnstillegg, og da må sakene vurderes på ny. Mandal tar det også med ro , man vil se tiden litt an, og forøvrig er man til en viss grad avhengig av prisene i Kristiansand
I Stavanger hadde man omkring månedsskiftet ingen konkrete tall å gi, men formannen i lauget mente prisene ville jenke seg, så hard som konkurransen er innen bransjen Heller ikke i Haugesund hadde man tatt noen avgjørelse, selv om en økning nok snart måtte komme.
I Bergen lå man tidligere på startstreken. Derfra meldtes den 2. oktober at husholdningsbrød (langebrød) er gått opp fra kr. 1,68 til 1,80 , kneippbrød fra 1,45 til 1.55 , mens Wittenberger er steget fra kr. I , 19 til 1,30 Et annet av byens større bakerier hadde prisøkninger mellom 9 og 11 øre.
I Molde er kneippbrødet pålagt I O øre, mens man ved stort husholdningsbrød har beholdt utsalgsprisen og isteden har satt ned vekten fra I 040 til 780 gram, dette blant annet for å få en mere «forbrukervennlig» størrelse på dette brødet. Lite husholdningsbrød derimot blir uforandret både i vekt og pris, og byens bakere mener Molde må være den eneste by i landet som ikke har gjort noen forandringer her.
Det blir ingen forskjell på brødprisene i Kristiansund, sier en baker til Romsdalsposten. Dette er slik å forstå at de sorter som har vært maksimalprisbelagt har spilt en forholdsvis liten rolle på de kanter.
Trondheims - bakerne får selv ikke stor glede av friheten, de får en øre mer for kneippbrød og to øre for husholdningsbrød, men regulerer opp kjøpmannsavansen fra 22 til 27,5 prosent , og dette betyr ca. 10 øre i alt på butikkprisen. Til gjengjeld runder de av prisene oppover til nærmeste femøre for alle brødsorter som ligger over kr. 1,50 i pris
I Kongsvinger-distriktet går kneippbrødet opp ti øre , men ellers blir det ingen forandringer. Dette gjelder vel stort sett hele Hedmark og Oppland . Som vi husker har det vært en del uro i bakerkretser i disse to fylkene, fordi man ikke mente å kunne bake de maksimalprisbelagte brødsorter regningsvarende. Da nye maksimalpriser ble fastsatt pr. 1. juli besluttet bakerne å holde opp med å bake disse sortene og bake andre isteden, nemlig et «halvgrovt» til 1, 75 og et rugbrød til 2 kroner. Da så prismyndighetene grep inn, sluttet man med det halvgrove og gikk med på å bake kneippbrød til 1,45 i påvente av bedre betingelser , de som altså nå har ført til
en kneippbrødpris på 1,55. I Gjøvik er man også tilbakeholdende, det alminnelige syn er at man må unngå alle prisforhøyelser som ikke er strengt nødvendige. Man ønsker ro omkring brødprisene, og dette får man i det lange løp best til når man kan kalkulere hver sort på forsvarlig måte. Dette er også det naturlige i dagens konkurransesituasjon. I Brumunddal blir prisene uforandret. Det hevdes at det der i distriktet er liten interesse for husholdningsbrød og kneippbrød, så disse sortene har fulgt vannloffens eksempel og bakes ikke lenger Det der går mest av er halvgrovt melkebrød , vitabrød og sigdalsbrød.
På Romerike går prisene opp fra 2 til 12 øre. Et større bakeri øker prisene på kneippbrød med 6-8 prosent, dvs 10-12 øre, mens et annet har satt ned vekten på husholdningsbrød, samtidig som de nye prisene tas i bruk Kneippbrødet skulle stige med 10 øre , og husholdningsbrødet får heretter samme vekt og pris som kneippbrødet.
I Sandefjord er kneippen pålagt 15 øre hos alle bakere så nær som en, mens bakerne i Larvik har øket kneipp-prisen med
10 øre, husholdningsbrød er gått opp 7 øre til en krone.
Ikke dyrere brød hos oss , sier en Ålesunds-avis, mens Molde legger på kneippbrød og franskbrød med henholdsvis I O og 8 øre.
Odda har tatt det med ro, men fra 1. november vil bakerne legge på langebrødet fra 1,68 til 1,75 , kneipp fra 1,45 til 1.50 og Wittenbergerbrød fra 1, 19 til 1,25.
Det er lite sannsynlig at bakerne i Finmark vil sette opp prisene særlig meget, het det i en notis i Finmarksposten den 3. oktober. No-Ba-Ko har henstilt til sine medlemmer å være forsiktige og holde prisene så lavt som det avansemessig kan forsvares. Det antydes 5 øre på loff og 7 øre på kneippbrød og husholdningsbrød. Når man ikke er gått lenger, skyldes det blant annet at man fra 1. oktober fikk en ny ordning med fraktutjevning på mel, slik at alle bakere i Nord-Norge , enten de holder til i byene eller langt ute ved kysten , får melet fritt hjemkjørt til nærmeste dampskipsekspedisjon.
Den eneste reaksjon vi har sett på prisforhøyelsene finn er vi i Arbeiderbladet, som bringer følgende tegning:
BRØDET ER BLITT DYRERE
- Jeg er lei for at dere md sid i kø, men det blir bare rdd til en bit til hver i dag.
For de bakerier som ikke ønsker hvileskap, viser vi her et aggregat for direkte kjøring, uten hviletid
bestående av deigdeler, rundvirker, transportbånd, langruller.
• Meget rimelig pris
• Båndet leverer deigstykkene til langruller eller bord
• Et utall av kombinasjonsmuligheter
• Oppstillingen varieres og tilpasses kundens ønsker og behov
• Driftssikkert , fleksibelt
• Kan brukes i forbindelse med de fleste maskiner
• Ønskes hvileskap senere kan de samme maskiner benyttes , ingen kostbare utskiftninger
PRISEN ER ET AV VIRKEMIDLENE
I KAMPEN OM STØRRE OMSETNING
Det har vakt oppmerksomhet i fagkretser at en, om ikke flere, av landets bakere har begynt å selge under de offentlige maksimalpriser. Maksimalpriser oppfattes jo av de fleste i praksis som minimumspriser, og når noen bryter med denne oppfatning, blir reaksjonen naturlig nok sterk. En som har beskjefiget seg meget med spørsmålet om prissetting og konsekvensene av forskjellige priser fra forskjellige leverandører, er professor Leif Holbæk-Hanssen ved Norges Handelshøyskole.
Vi har presentert saken for ham og bedt om å kommentere den.
- Ja , det måtte jo komme før eller senere. Maksimalpriser er et av de virkemidler det offentlige griper til for å holde prisutviklingen under kontroll.
Men det er klart at det samtidig er et virkemiddel som har en rekke negative bivirkninger. Når man fastsetter maksimalpriser, skjer det gjerne ut fra pris- og kostnadsnivået, på et bestemt tidspunkt. Prøver vi med å sette prisene under normalnivået på et slikt tidspunkt , virker det sterkt urettferdig på den del av selgerne hvis kostnadsnivå ligger høyest. Det er derfor grenser for hvor langt det offentlige i slike situasjoner kan presse prisnivået. Samtidig er det helt klart at kostnadsnivået kan være vesensforskjellig fra en bedrift til en annen. Det betyr at de som har en gunstig kostnadsstruktur kan tjene gode penger og ha en meget fredelig tilværelse i ly av maksimalprisene. Selv om fortjenesten for enkelte skulle grense opp mot det som samfunnet vil anse for å være urettferdig eller
urimelig, vil man under maksimalpriser så godt som aldri diskutere urimelig fortjeneste. Kjøperne vet at prisene er kontrollert, og aner ikke forskjellen på kostnadsnivå, og aksepterer prisene slik de er.
Samtidig er det helt klart at et maksimalprispåbud fører til at kostnadene hos produsenter og de handlende utjevner seg. Sålenge prisene er gitt og man er så noenlunde fornøyd med driftsresultatet , anstrenger man seg ikke noe særlig for å senke kostnaden. Det innebærer i praksis at prisene år om annet stiger jevnt og sikkert , inntil bransjen får tilstrekkelig tallmateriale til å gå til myndighetene og be om hevning av maksimalprisene. Det er mindre anstrengende under vårt samfunnssystem å be myndighetene om høyere priser enn å drive systematisk jakt på kostnader. Det er dessuten noe konkurrenter lett kan bli enige om , og bransjeforeningene kan overta det meste av arbeidet.
I en slik situasjon skal det stort personlig mot til å bryte ut av det stillferdige kartell. Den som gjør det , må både anstrenge seg og motta mange vondord.
Anstrengelsene ligger i første omgang på kostnadssiden. Hvis man skal selge under maksimalpris , må man ha en kostnadsstruktur som gjør dette lønnsomt. I de aller fleste bransjer kan dette bare oppnåes ved å utnytte fordeler ved stordrift. Det innebærer ikke nødvendigvis at man må være gigant, men svært ofte at man må bli større enn man opprinnelig var. For å utnytte slike stordriftsfordeler, må man da jevnt over ha
større omsetning. Større omsetning er det idag vanskelig å få uten at man gjør noe for det. Når alle varer har tilnærmet den samme kvalitet , og alle har samme pris, er det få forbrukere som vil endre sine innkjøpsvaner og innkjøpssteder. Et av virkemidlene i kampen om større omsetning er prisen. Hvis forbrukerne er prisbevisste, vil de etter hvert søke i retning av de varene som innebærer de gunstigste kjøp i relasjonen mellom kvalitet og pris.
For bakervarer er det jevnt over slik at kvantum er noenlunde stabilt. Setter en leverandør sine priser ned, i den hensikt å øke sin omsetning, må det være fordi han regner med å ta omsetning fra konkurrentene. Da er det naturlig nok at de reagerer negativt. I første omgang reagerer de negativt på det første signal på «illojalitet», på prisnedsettelsen. I neste omgang kan det være deres egen omsetningsnedgang de reagerer på.
I første omgang vil den naturlige reaksjon være å ta saken opp i bransjeforeningen og øve press på «utbryteren». I neste omgang vil ihvertfall noen av bransjens medlemmer prøve å følge med i konkurransen ved å senke sine priser, eller foreta seg andre ting for å holde på sine kunder. Enkelte vil imidlertid under maksimalprisens tornerosesøvn ha skaff et seg en så ugunstig kostnadsstruktur at de ikke kan være med på prisreduksjoner uten å tape penger. Det er disse som i en frikonkurranse etterhvert vil skilles ut som urasjonelle, mens et maksimalpris-system saktens vil holde liv i dem i årevis .
Så spørres det hva man bekjenner seg til: Et maksimalprissystem som gjør det levelig for såvel de svake som de late og udugelige å eksistere , eller et konkurransesystem som stimulerer til
PRODUKTER SOM
HAR NI LIV
Det hender at produktutviklingen er drevet så langt at den modell man er kommet frem til holder seg så å si uforandret gjennom lange tider - den har fått en utformning som dekker alle funksjoner og som samtidig er hensiktsmessig i fremstilling , håndtering og bruk. Eksempler på dette fant man på en utstilling i Norsk Designsentrum i høst med mottoet «Produkter som står». Det mest slående eksempel her var et trau fra Osebergskibet - her hadde sannelig hverken form eller materiale endret seg stort. I det hele er det en rekke dagligvarer , både til pynt og nytte , som står seg godt. Me-
søking etter muligheter for kostnadsreduksjoner , som premierer forbrukerne og samfunnets økonomi såvel som de dyktigste , men som ubønnhørlig straffer svake på like linje med de late og udugelige.
Grunnlaget for det hele er at det praktisk talt finnes muligheter for å rasjonalisere, og at det derfor blir forskjell i kostnadsstrukturen bedriftene imellom. Personlig synes jeg det er viktig at noen går foran og tar den belastning det ligger i «å bryte ut».
Ovenstående artikkel sto i Baker og Konditor for august 1966. Nå, da maksimalprisene er opphevet, har saken fått fornyet aktualitet, og vi tar den derfor inn på ny, i forvissning om at den fremdeles gir stoff til eftertanke. Red.
get er gjenstand for motens skiftende luner , mien de enkle ting uten altfor tidspreget form og dekor kan bestå temmelig lenge. Det finnes for eksempler modeller av glass fra våre eldste glassverker som fremdeles er populære.
De refleksjoner en bakeriinteressert vil gjøre seg , er at det nettopp på dette område har v ært svært stabile forhold For å begynne med bakerovnen: De ovner som er utgravet i Pompeii er ikke vesensforskjellige fra de direktefyrte murede innskuddsovner hvorav kanskje ennå en og annen er å finne. Og ta det rundstekte husholdningsbrød med sine snitt: Den gang da man grislet brødet , hadde disse snittene sin tekniske funksjon Grislehuden var så tett og seig at overskuddet av gjæringsgass og damp hadde vanskelig for å slippe ut, og snittene både i topp og bunn , var sikkerhetsventiler som slapp ut overtrykket, så brødene ikke skulle revne Den erfarne baker brukte snittingen som middel til å regulere rasken: Var den knapp, tok han dype snitt , og var den for stor, snittet han nesten ikke.
Siden grislingen forsvant , har snittene ingen baketeknisk betydning lenger. Bunnsnittene er riktig nok blitt borte , men de seks snitt på oversiden har fremdeles de aller fleste bakere beholdt. Noen av de mest avanserte har riktignok sløyfet dem, men her kan det gjøres en praktisk innvending: Så hveteblandet som husholdningsbrødet er blitt , kan det være nesten umulig å se uten-
på brødet om det er loff eller « rugbrød» man har for seg. Formen på husholdningsbrødet har vi hatt siden forrige århundrede, skulle vi tro, kanskje ennå lenger. Kan hende kommer hele brødtypen til å gå ut en dag , eller kanskje vil den tvert imot komme igjen , og da som den var ment å skulle være: Et rugbrød med smak av rug og aroma av nattsur Nå som prisene er blitt fri , skulle det være muligheter , og markedet burde være der - i hvert fall treffer vi ikke så sjelden folk som lurer på om det ikke skulle være mulig å oppdrive et skikkelig rugbrød. Sett i gang og prøv!
Se på småkakesortimentet , se på de tyske skiver og flere andre. de er presis de samme som de var for femti år siden . Det er smakspreg som folk liker, derfor har de holdt seg. Skulle de moderniseres, måtte det helst være med hensyn til størrelse, og her kommer vi til noe som visst ingen har overveiet: Er disse kakene passe store for publikums behov, skulle en mindre og nettere type kanskje ta seg bedre ut på kakefatet?
Det er naturlig med utviklingen i levestandard og det store tilbud av varer at moderne produkter skifter karakter med kortere eller lengre mellomrom. Det kan iblant tøyes for vidt , at forandring for forandringens skyld er blitt brukt som middel i salgsarbeidet. Men vi tror nok at det på baker- og konditorområdet kan være en del å gjøre. Mens man vel ikke bør røre ved de trauste og velprøvede standardartikler som er «still going strong», så kan det sikkert gjøres meget , ikke minst i forbindelse med innpakkede varer. Så langt som emballasjeteknikken er kommet i dag, er det både plass for og behov for pakninger med vakker design, pakninger som selger.
kreves n god gjær?
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gJær rna man aerror .{reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR· & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
«ROTOR>>
TRALLEOVNEN
MED DE STORE FORDELER!
Tralleovn er ingen ny ovnstype. I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a. også allerede vist på IBA-utstillingen i Dortmund i 1964.
Som en videreutvikling av disse oppsto
ROTOR
i sin nå v ærende utførelse
Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.
Forhør Dem bl. a hos Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk . ROTOR i drift for alle slag bakverk.
~jemmehakiug -
hra eller ille?
I Sverige, som andre steder, har nedgangen i forbruket av melvarer vært et problem . I mange år berørte dette ikke bakerne så sterkt, for etter hva vi har forstått fikk de en viss kompensasjon ved at hjemmebakingen avtok. Men nå er det neppe mer å hente på dette område , og hjemmebakingen består fremdeles, ja nå har man til og med fått et «hembakningsråd». Bakgrunnen for dette er meget interessant. det er nemlig opprettet av fem dominerende leverandører til bakeribransjen, nemlig Jastbolaget. Margarinbolaget Sockerbolaget og «Storkvarnarna»» . Diss::: yder tilsammen 100 000 kroner årlig til dette rådet, og at dette tiltak er møtt med blandede følelser hos bakerne kan man tenke seg Vår kollega BRØD behandler denne saken i nr. 10 , 1968 , og fremhever de forskjellige synspunkter som gjør seg gjeldende innen bakerkretser . Noen ønsker hjemmebakingen en stille død så raskt som mulig, andre aksepterer den som et nødvendig onde , mens en del finner at den ikke gjør noe fra eller til, fordi de som baker hjemme neppe ville kjøpe tilsvarende hos yrkesbakerne selv om de sluttet å bake selv. Det finnes dog også noen som har et positivt syn : Husmødrenes interesse for baking stimulerer interessen for bakervarer og brød, det er en slags PR-virksomhet som «unnskylder» hjemmebaking i begrenset målestokk.
Man vet ikke særlig meget or,:i hvor meget hjemmebakingen egentlig betyr, men det er på det rene at den er en livskraftig foreteelse , og det bakes ikke først og fremst av lyst. men fordi husmødrene mener at de sparer penger på å bake først og fremst sitt kaffebrød selv.
For å få litt rede på hvordan en som står hjemmebakingen nær ser på saken, har BRØD hatt et intervju med Hembakningsrådets konsulent og stilt en del direkte spørsmål.
Vi får høre at rådet særlig henvender seg til husmødrene og skolene Man har en resepttjeneste for dagsaviser. og de som er med får 25 resepter om året . Det er landsbygdens aviser som er interessert , men det er også på landsbygden interessen for hjemmebaking er størst. Til skolene har man utarbeidet en brosjyre med et billedbånd, som har fått stor utbredelse. Arbeidet på skolene er det viktigste. for hvis hjemmebakingen skal kunne fortsette må den unge generasjon lære seg å bake.
Om de ferdige kakemikser og deres plass i hjemmebakingen uttaler konsulenten at det er tre ganger så vanlig at husmoren baker etter egen resept som at hun bruker ferdigmiks. De som bruker slike mikser prøver gjerne å gi dem et personlig preg ved f. eks. å tilsette ekstra krydder eller aroma. Ofte er det vel så at en
nybegynner starter med kakemiks som er det letteste å få til. men når hun begynner å bli varm i tøyet får hun lyst på mer krevende oppgaver. Ellers er det alltid bekvemt å ha en pakke miks i huset, i tilfelle av at det skulle dukke opp uventede gjester. Og selv om konsulenten legger hovedvekten på egne resepter , så pleier hun også å informere om det rike utvalg av ferdigmikser som idag finnes i rr.arkedet. Forøvrig finner konsulenten at rådets virksomhet, og hjemmebakingen i det hele , skaper mere bevisste og sakkyndige konsumenter.
Om den sannsynlige utvikling fremover sies at sannsynligvis kommer hjemmebaking av matbrød til å forsvinne, det blir helt overlatt yrkesbakeriene, mens baking av kaker og kaffebrød kommer til å bestå, ja det er til og med de som baker mer enn før nemlig de som har skaffet seg fryseboks.
En positiv side fremviser hjemmebakingen: Hvis det dufter riktig godt av hjemmebakst, så får alle familiens medlemmer lyst til å spise riktig mye , og dette gleder husmoren seg over Hvis det hadde vært innkjøpte ting, ville hun ikke synes hun hadde råd til å være så slepphendt. Dette kan føre til en økning av melforbruket som helhet , til fortrengsel for diverse søtsaker.
På direkte spørsmål til konsulenten om hun anser hjemmebakingen som konkurranse til yrkesbakingen, svarer hun at familier hvor hjemmebaking praktiseres er mer interessert i brød som næringsmiddel. Derfor betyr hjemmebaking et vern for brødets rolle i det hele , en goodwill som kommer all brødproduksjon til gode.
Storms chem. Laboratorium A/2
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
DEKORGELE
I PLATER OG STENGER
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
•vei til det gode
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Telegr.adr. «BU C H HOLDT"
Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Ørsta Eskefabrikk ¾
Lillehammer, tlf : 51 361
Spesialitet:
ESKER og BRETT til bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg. levering
går gjennom BOEROL-metoden s om myker opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet u t en gjær i ngstap BOEROL gir brødet en frisk aromatisk smak som holder seg !enge , akkurat slik forbrukeren vil ha det Den direkte vei med BOEROL er vitenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på. I forhold til van l ige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød , kan vi garantere minst 8 kg deig mer pr 100 kg mel. Prø v selv s å skal De bare se:; '.)nd en prøvebestilling i dag
Ulvenvn 92 Postboks 70 - Økern - Oslo 5
67 87 81
Hva er produktutvikling?
Produktutvikling er ett av tidens slagord. Mangen gang blir det trukket frem som det middel som skal trekke en bransje opp av dødvanne og bringe den fremover - og s ant å si , det nytter ikke å s itte og sove i dagens situasjon På alle områder bys det frem nye produkter , og hvis de sl å r an , slår de ut de gamle , det er en ubønnhørlig lov
Ethvert nytt produkt som lanseres har en levetid , kortere eller lengre , som på mange måter kan sammenlignes med menneskets : Barndommen, fra ideen fødes , prøves og utvikles til et salgbart produkt , og arbeidet med å bringe dette produkt ut på markedet, er første trinn Likesom menneskene må koste på seg utdannelse før de kan begynne å tjene penger, slik må man også regne med store uttellinger til et produkt er så pass utviklet at det er selvbærende og kan begynne å gi noe igjen for det man har kostet på det . S å kommer , forhåpentligvis , den periode da mennesket eller produktet har sin fulle yteevne , men før eller senere kommer alderdommen , da utgiftene med å holde det gående blir større og større i forhold til inntektene . Men mens menneskene må avvente sin ( eller andres) død, kan produsenten selv avgjøre når et produkt er modent for å avgå i stillhet.
« Livslengden» for industrielle
produkter er stadig blitt kortere og mere hektisk. Går man i en selvbetjeningsbutikk og ser på varene , vil man finne en hel del artikler som ikke var der for ti eller fem år siden , mens andre, som hadde en fremtredende plass den gang da denne form for butikker ble skapt. knapt finnes lenger.
Dette gjelder også for bakerog konditorvarer , selv om vi vel må si at svingningene her ikke er fullt så krappe som i mange andre bransjer Litt etter litt har brødtypene forandret seg : Mens husholdningsbrødet var den dominerende sort før krigen, har det i dag en tilbaketrukken plass, og dets karakter har også forandret seg: Fra opprinnelig å være et rugbrød er det blitt et sterkt hveteblandet, hvitt , og dessverre ofte også smak- og karakterløst brød . I dets sted er kommet en rekke nye typer av hvetebrød med vekslende innhold av sammalt , heikorn, vitabrød med flere Her kan det snakkes om en produktutvikling , selv om den neppe kan sies å være resultatet av en målbevisst innsats. Det skyldes vel heller at disse brødtypene viste seg å treffe publikums smak , at de hadde en eller annen appell.
I de tilfeller hvor man bevisst har gått inn for å skape nye typer har man ikke hatt så meget hell med seg: Husmorbrødet , som
skulle dekke alle sunnhetsmessige krav , ble nærmest en fjasko, og heller ikke sigdalsbrødet, som bakerne selv lanserte med all sakkyndig bistand . er blitt noen større salgssuksess Og hva med parisetten ?
Det er ikke lett å skape noe nytt som virkelig slår an på brødsektoren Utelukket er det naturligvis ikke, vi har sett nye brødtyper som i det minste lokalt har vist seg å bli fulltreffere, men det virkelig store kupp skal man ikke vente seg.
Betyr så dette at man ikke skal foreta seg noe? Nei , absolutt ikke Ikke hvis man ser på begrepet produktut v ikling i videste forstand : Det gjelder å fremskaffe noe som fyller et behov hos det kjøpende publikum , og dette behøver ikke bare å ligge i selve brødtypen Man må se på forbrukerkategoriene og deres sammensetning: De store familier med mange barn , de som har det mest uttalte behov for stort brød er det ikke så mange av lenger . Til gjengjeld er det desto flere av de små familier , og en hel del enslige . I pakt med dette ser vi da også at brødsortimentet har forandret seg: De store størrelser p å I 040 gram , ja til dels også p å 780 gram , er det blitt mindre av mens 520 og 260 gram går bedre . Om dette fra produksjonsmessig synspunkt er en fordel. er tvil-
somt , for det koster praktisk talt samme arbeide å produsere et stort som et lite brød. Men dette er en utvikling vi ikke kan stampe imot, man får innrette seg etter den, og når man kan sette prisen i det rette leie , går det ennå an.
Ennå mener vi det må være meget å gjøre på dette område. Hvordan er det for eksempel med størrelsen på brødskivene , kan man gjøre noen forandringer her som dekker et behov? Bør det satses mer på skivepakninger, hvor tykke bør i så fall skivene være , og hvor mange skiver i pakken? Hva skal man satse på av skivepakket, enten ferskvare til hurtig konsum eller mere holdbare brødsorter? Kan prisene på skivepakninger bringes så langt ned at de blir konkurransedyktige i større kretser og vil de fremme det totale brødforbruk?
Så har vi frysingen. Det er snart 100 000 hjemmefrysere i landet, skulle det ikke være mulig å lære husmødrene til å kjøpe dypfrosset brød til lagring i egen fryseboks? Det krever visse finesser å lage dypfrosset brød slik at det kan hevde seg som fullverdig vare , men det lar seg gjøre , og det må jo kalles en virkelig produktutvikling. De halvbakte varer , som selges i kjøledisker og merket med holdbarhetsdato , er også eksempler på at noe nytt kan skapes, og hvem vet om ikke mer kan oppnås på dette område
Emballasjen må også vies oppmerksomhet. En slående innpakning som samtidig er hensiktsmessig , er også en form for produktutvikling , og her er behov å fylle. Det gjelder for enhver varesort å velge en emballasjeform som fremhever de egenskaper man ønsker å bevare. Det er meget å velge mellom , og lett å velge feil.
Plastfilmen er blitt uhyre po-
pulær blant produsenter , og nær sagt alle varer med selvrespekt forsynes i dag med et plastomslag enten det er nødvendig eller ikke Man tenker ikke på at det undertiden kan være til adskillig ergrelse , man har iblant følelsen av å trenge spesialverktøy til å åpne de seige og stramtsittende skinn. og det er vel ikke direkte salgsfremmende? På emballasjeområdet kan det ennå være behov å fylle , med andre ord produktutvikling .
Med hensyn til vareutvalg er konditorbransjen preget av konservatisme. Der er gjengangere av tørre kaker som vi har s ett siden vi var små , og kanskje er det ikke så lett å skape noe virkelig nytt på disse områder. Vi kan nesten si at alt er oppfunnet og hvis vi går igjennom de tusenvis av resepter som gjennom årene er gjengitt i konditorfagblader i inn- og utland finner vi praktisk talt alt man kan drømme om. En annen sak er at man med fordel kan variere sitt vareutbud innen den vrimmel man kan forsyne seg av , og mon ikke kakene mangen gang er unødig store?
Skal man forsøke noe virkelig nytt på konditorområdet , ville vi foreslå kalorifattige kaker. Det hersker en utbredt redsel for kaloriene . og det skal villig innrømmes at fett , mandler, sjokolade og sukker i konsentrert form er kraftige kaloribomber, men luft og vann er uten kalorier, og de er dessuten billige , så den konditor som kunne skape gode varer med mest mulig bruk av disse råvarer og få dem til å slå an , ville gjøre både seg selv og de kaloriskremte kunder en tjeneste Det ville kreve en hel del arbeide , og medvirkning fra ernæringskyndig hold, men det er så absolutt produktutvikling.
Kort sagt , det er massevis å gjøre!
VARSKO HER ! !
Vi er etter sommeren kommet gang med brødbaking hver lørdag , og sannelig kan det være påkrevet når man skal betale 2 kroner for et grahambrød! Det er da uhyrlig Brødbaking blir en rutinesak, hverken vanskelig eller besværlig Neppe noe annet gjør sin lykke som hjemmebakt brød så man har meget igjen for sin hjemmeindustri. Brødbaking byr på mange variasjonsmuligheter så sett i gang! Hilsen PUS.
Vi fortsetter med et annet sitat , fra husmorspalten i Alle Kvinner: Hjembakt
Er brødet ekstra godt så er det lettere for oss å følge ernæringsfysiologens råd og spise mere brød , og spare på fettet i matlagingen. I håp om å venne folk flest til å spise brød også ved siden av middagsmaten lanserte landets bakere for ca. ½ år siden en liten pariserloff eller såkalt parisette. Hvetebrødet skulle helst være ekstra storhullet og porøst innvendig og med knasende sprø skorpe , det skal brytes ved bordet.
« Opplysningskontoret for bakervarer » utarbeidet en god opskrift og møllene sørget for et spesielt velegnet soft-mel. Og med alle de hjelpemidler og det utmerkede utstyret bakerne har til rådighet , kunne sikkert den lille ekte pariserloffen blitt en suksess. Men når et lite hvetebrød som veier ca 150 g. og ikke består av annet enn mel , gjær , salt og vann , koster kr. 1,10-1.35 , bør det helst være ekstra godt for å friste . Til hverdags går det ihvertfall ikke an stadig å kjøpe så kostbart brød Resultatet i dag er at meget få bakere fortsatt baker parisette.
Så følger en resept på hjemmebakt pariserloff eller kuvertbrød. Er dette produktutvikling? Red
OVERSIKT OVER BAKERIMASKINER (8)
UTLANGERE
Under omtalen av Unicum langruller i nr. 9 var nevnt at denne maskin forhandles av såvel A/S Bakerimaskiner som Søren lsvalds efterflg.
Triplo hvileskap (Forh. Hj. A. Amundsen) leveres i flere størrelser og utformninger. H viletiden kan reguleres mellom 6 og 20 minutter.
Alle typer er utstyrt med bakteriedrepende lamper, varmeelementer, termometer, hygrometer (fuktighetsmåler), sikkerhetsglass. Deiglommene leveres i lerret eller plastduk. Stille gang.
Skapene kan tilpasses etter bakeriets mål , og de kan leveres så de rummer fra 120 opp til 900
Vi vil gjerne korrigere dette, idet det bare er Isval d som forhandler nevnte maskin. Derimot forhandler A/S Bakerimaskiner Haton langrullere , og vi bringer på s. 2 og 3 omtale av to typer av disse.
deigemner. Under gangen snus deigemnene flere ganger for at huden skal holde seg helt jevn. Skapene kan leveres for seg, eller som del av et helt oppslagsaggregat , uansett om de øvrige maskiner er av Triplo eller annet fabrikat Ved bestilling må angis deigemnenes vekt og ytelse pr. time . deigsammensetningen og den ønskede hviletid. En grunnplan av bakeriet med mål vil også være nyttig. Anleggene kan etter behag innrettes for rundvirkere av kegle- eller bøttetypen
Billedet viser et eksemp e l på montering av et helt sett TRIPLO-maskiner.
Forhandler : A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo 1. Tlf. 20 50 40.
For alle vanlige norske deiger For frittskjøvet , formbrød , sammenskjøvet.
For deigvekter fra ca. 150-1750 g.
Kapasitet ca 2000 stk pr. time
FAVORIET Il har innstillbare valser under trakten , opprullingsanordning og 2 trykkbrett , det siste med en bredde på 45 cm.
Lett innstillbar med 3 enkle håndgrep, lettvint rengjøring, kjørbar.
Spesielt godt egnet for mindre og mellomstore bakerie r. Plassbehov 70 x 90 cm , vekt 320 kg. Kraftbehov 0 ,7 HK.
Også for kombinasjon med h vileskap eller for levering fra transportbånd ved direktekjøring
HATON langruller type JUNIOR
Arbeider som Fa voriet Il ovenfor , men maskinen er mindre og leveres som bordmodell, lett flyttbar ved hjelp av håndtakene , eller med kjørbart understell. Vekt: 120 kg Kraftbehov 0,5 HK.
Spesielt godt egnet for små bakerier med vanskelige plassforhold.
HATON LANGRULLER COMBI li
Som Haton Favoriet Il egnet for alle vanlige norske deiger, frittskjøvet, formbrød, sammenskjøvet.
Deig vekter fra ca. 75- 1500 g og for en brødlengde av opptil 42 cm
Kapasitet 2400 stk pr. time
Lett innstillbar trakt for sentrering av deigstykkene. Først passerer deigstykkene et sett stillbare , teflonbelagte valser . Nedenfor disse brettes sideflatene inn ved hjelp av roterende og stillbare
Månadens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala
J(pplemazarintårta
En enkel, men fyllig och saftig tårta om man foljer receptet på mazarinmassa hi:irintill. Det blir skillnad i konsistens och smck, framfi:irallt ifall man tanker frysa ner en sti:irre sats av tårton.
Mazarinmassa
2C00 g mandelmassa
1000 g smor
1600 g agg tempererade 1ill 20 C
150 g mjol
Blenda forst smor och mandelmas sa smidig!, tillsi:itt i:i1=19en efter hand Massan skall bli latt och smidig.
Tårtringar fodras med mordeg och på bolten lagges ett lager i:ippelklyftor.
Mazarinmassa spritsas 1 cm tjock ovenpå i:ipplenc och lårton bokas i ej for varm ugn.
Tårton delas upp i bitar och dekoreras med vispod greidde och mandarinbitar.
Copyright Konditorfac k sko l on Foto Konditorn
Så gor en iapansk konditor en "Chrysantemumbakelse"
Från borjan till slut kan vi har folja tillkomsten av en chrysantemumbakelse, ett forniimligt japanskt bakverk. Det iir en utpriiglad hantverksprodukt och det or inte undra på att de specialister som gor dessa ar de hogst betalda konditoriarbetarna i landet.
Man arbetar garna i Japan med masser som påminner om vår marsipan. Den har » bollen » består inifrån och ut av olikfiirgade massor och or således helt enkelt en skickligt formod marsipanvara som till farg och form har en stor likhet med Japans nationalblomma krysantemum
På grund av det hoga priset (c :a 50 :- sv kr) or det ett bestiil In ingsarbete till speciellt hogtidliga tillfiillen.
- Foto Konditorn
Från kursverksamhei"en
på Statens lnstitut fiir Hantverk och Industri i Stock h ol.,, Foto Kondi t orn
från kursverksamheten
på St atens lnstitut for H antverk och Industri i
S t o ckh olm. Recept !rån M argari n bolaget.
La Strada
Mczarinkapsel med mordeg skares upp i 1 1/ 2 cm breda liingder.
Mande l massa lost med vatten ach smaksatt med maraschina spritsas med sleit tyll avanpå langderna som sedan delas upp i bitar cc; 5 cm långa. Bitarna doppas sedan helt i merk choklad och randes aven i merk choklad.
Sandkaka
9CO g margarin (Vera)
600 R strosocker
500 g cigg, (ca 10 st)
350 R vatten
35 g torrmjolk (B.S.)
1000 g bagerivetemjol
25 g bakpulver
Citron Gul farg
Vispos luftigt
Blandes och tillscittes portionsvis
Siktas tillsammans och tillscittes
Fy lles i smorda och stroade formor. Ugnstemperatur 160-170 ° C.
Honungskaka
750 g hanung
500 g socker
SCO g margarin (Tre ess)
10 sl cigg
750 g vetemjol
5 tsk bakpulver
2 ½ tsk ingefora
2 ½ tsk kanel
Rores porost
Ti I Isattes portionsvis
Siktes
250 g mandel , rivna Blandes med mjolet
5 halvor grovhackade apelsinskal
Overarbeta ej satsen! Baka av i smorda, broade formor. Ugnstemperatur ca 160 ° C.
nylonbørster. Deretter passerer deigstykkene et nytt sett teflonbelagte og innstillbare valser, rulles opp og kommer under trykkbrettet som er stillbart både ved innløpet og utløpet for å gi riktig fasong. Om ønskes med sidebegrensninger for deigstykkenes ender.
HATON hvileskap leveres i alle størrelser, tilpasset ønsket kapasitet pr. time og ønsket hviletid, fra de minste til de største skap som kan komme på tale for norske forhold .
Høyde tilpasset takhøyden. Standardutførelse for norske forhold er opprettstående skap, men leveres også med omvendt L-form , med T-form etc.
Standardutstyr er oppvarmingselementer med termostat for riktig temperatur i skapet, vannbad med elektrisk element for frembringelse av nødvendig fuktighet, temperaturmåler, fuktighetsmåler , sterilisasjonslamper for hindring av muggdannelse , instrumenttavle med alle reguleringsorganer og glimlamper , perspex-skyveglass ( uknuselig). 2 hviletider.
Spesielt nevnes « Ha tonet» klebefri deigskåler i plast med innsveiset nylon duk , uten sømmer , absorberer ingen fuktighet , meget lett utskiftbare.
Skapene leveres tilpasset forholdene på stedet og kundenes ønsker. F. eks. sentralt kontrollpanel for deigdeler, hvileskap etc., automatisk luftkondisjonering. tørke-soner, transportbånd ut fra skapet etc.
Lengde , med utløpsbrett 225 cm, bredde 73 cm, vekt 425 kg. Kraftbehov ¾ HK.
HA TON langruller COMBI I.
Arbeider som Combi II beskrevet ovenlor, men det avsluttende trykkbrett er her lagt under valsene og opprullingsanordningen, og maskinen tar derfor ikke størrre plass enn 118 x 80 cm.
Et vanlig skap for norske forhold har f. eks. en bredde på 191 cm , en dybde på 60 cm (med innløp fra rundvirker 97 cm) og en høyde på 210 a 233 cm. Smalere skap le v eres
En lang rekke oppstillingsmuligheter. Innløp og utløp p å samme langside eller på motsatt lang-
side, på høyre eller venstre side etter forholdene på stedet.
Passer for alle maskinkombinasjoner. Et eksempel på et standardanlegg for norske forhold , med hvileskap , er vist i A / S Bakerimaskiners annonse i Baker - Konditor nr. 9 for september.
BENIER 500 D LANGRULLER
Benier 500 L langruller.
Fabrikant: n.v. Benier, den Haag, Nederland
Forhandler: F. K. Finborud A / S, Chr. Krohgs gt. 30, Oslo.
Maskinen har båndbredde 500 mm og kan foruten til vanlige hveteoppslag også brukes til utlanging av pariserloff.
Deigemnene rulles ut mellom to « fingervalser » (patentert) og en roterende trommel til en s kive. To roterende børster bretter inn sidene på deigstykkene. Disse børster er stillbare, hvorved deigemnets lengde kan reguleres
Den utrullede skive fanges opp av en nett ing , og sammenrullingen a v deigemnene begynner Den v idere utlanging foregår mellom et regulerbart trykkbrett og utløpsbåndet.
Valsene er teflonbelagt for å hindre klebing. Et større billede av maskinen er gjengitt i annonse i Baker og Konditor nr. 1, 1968.
Vedstående illustrasjon v is er en fullstendig montering av Benier deigdeler , rundvirker , hvileskap og utlanger. Oppstillingen av maskinene forhold til hverandre kan tilpasses bakeriet.
Benier hvileskap leveres i en rekke modeller og størrelser. Det avbildede skap er større enn vanlige skap som brukes i Norge, da det er beregnet på lengere h v iletider. Hos oss vil hviletiden avhenge noe av den behandling deigen og deigemnene har fått på forhånd , gjeme ca. 3-6 minutter.
"Vi følger med tiden og ligger helst litt foran." • Z'eteate. INTEltVJU
MENN MED IDEER INTERVJUES AV PER AGNALT
Vi hadde lenge hørt ryktersnart herfra - snart derfra Men , det var i Trondheim det begynte - nærmere bestemt hos Brødfabrikken A/S , hos konditormester Ørvar Helgesen.
Og det var « Bondebrød » ryktene kunne fortelle om « Jodet er riktig », sier Helgesen. « Det var vi som begynte med «Bondebrødet», og suksess er det blitt. det er sikkert.»
« Og hva skyldes det?»
« Jeg har lenge ment at det burde være mulig å gjøre noe utav tendensen i tiden. For noen år siden startet vi opp med eget lefsebakeri, med flatbrød , lefser , vafler og lomper. Det gikk godt. Jeg tror folk i stor utstrekning er lei det rasjonelle - moderne. Strengt funksjonsriktige møbler selger ikke like godt lenger. Senger med messingknotter som i bestemors tid , kommer igjen, krystallkroner og stiltapeter har suksess , også hos unge mennesker. Sansen for husgeråd fra forrige århundre og for gamle bondeting stiger. Lefser og lomper , fenalår , rømmegrøt og flatbrød opplever en renessanse Det er tydeligvis romantikk folk vil ha Fra egne guttedagers besøk på landet husker jeg godt bondekjøkkenet med hjemmebakt, duftende brød med mel på. Jeg husker at det var stukket med gaffel og ble skåret i tykke , romslige
blingser. Med godt smør og brun ost smakte de ubegripelig godt. Jeg gikk med slike romantiske forestillinger som meg selv.
Ut fra denne tankegang mente jeg at «Bondebrød» ville være riktig , hvis vi bare kunne få det til. Og så satte vi i gang med eksperimenter. »
« Men oppskriften , Helgesen?»
« Det er selvfølgelig en hemme1ighet som jeg nødig vil ut med, ~en vi laget flere typer inntil vi fant frem til den riktige Vi la an på å komme så nær opp til et brød som så slik ut som brødet som er bakt hjemme på landet uten steam og teknisk utstyr Ujevnt og stygt , stukket med en gaffel og med rugmel over. Vi fikk faktisk endel oppskrifter fra husmødre som bakte brød hjemme , uten at vi var helt fornøyd. Men så plutselig dukket det opp en husmor med brødet som øyeblikkelig falt i vår smak. Brødet med smak, holdbarhet og salgsappell. Dermed var det gjort. Nå gjaldt det bare om å bake så nær opp til «originalen» som mulig , med ikke for store deiger, uten steam , kold ovn osv. Vi hadde faktisk vanskeligheter med å få svennene til å forstå at dette brød skulle være annerledes enn vårt vanlige brød , og at det skulle legges andre kvalitetskriterier i dette brød enn det brød vi vanligvis baker Det er ikke så lett å få et brød som av rasjonelle
grunner måtte gå gjennom maskinene til å se « håndlaget» ut. »
«Men hva så med prisen?»
«Jeg fikk bekreftet hva jeg lenge hadde trodd at priskjendsligheten på brød er meget liten. Publikum betaler den pris vi må ha hvis produktet er laget slik som publikum v il ha det og smaker godt. Jeg mener bestemt at bakerne kan ta en merpris for varer som er gode og som er noe utenom det vanlige.»
« Og pakningen er jo meget vellykket .»
« Ja , vi lans erte brødet som prøve i egne utsalg uinnpakket først. Da vi så skjønte at vi hadde kommet frem til noe som ville bli en suksess , laget vi en pakning som var i overensstemmelse med brødets ide. Pakningen er en hvit plastpakning med rosemalingsmønster i gilde , norske farger. Et av plastens få fortrinn som brødpakning er jo at den «viser» varen. Når vi valgte hvit , ugjennomsiktig plast var det for det første fordi den ga ypperlig bakgrunn for « krill » -mønsteret og for det annet fordi fasongen her var uten interesse. Her eksisterer ikke «s idebrød ». sprukne brød , flate brød eller høye brød. Det er faktisk slik at jo styggere brødet presenterer seg, desto bedre salgsappell.
Det ser ut til at « Bondebrødet » er pluss-salg , iallfall har det bare i liten utstrekning gått ut over
Hvor bør prisene ligge?
I bakeribransjen som i en rekke andre bransjer er det stadig konflikt mellom salgets ønske om flere artikler og bredere vareutvalg og produksjonens ønske om så få standardiserte artikler som mulig.
den vanlige produksjonen. En god ting er det at det også er meget « udrøyt» , det er ikke brødet for canapeer og selskapssnitter. Det skjæres i tykke skiver og er fortrinnsvis egnet til brunost, spekepølse og syltetøy. Med andre ord - til skolematen og nistepakken. Bondebrødet bakes dagen før det selges, det er akseptert som «gårbakt», og hva betyr ikke dette for utnyttelsesgraden i bakeriet?»
Og hva kan vi si:
Riktig tenkt, fornuftig produktutvikl ing, villig til å gjennomføre en sak fullt og helt , fantasi -Gratulerer.
P.S. Vi vet at Ørvar Helgesen har gitt oppskriften og ideen til noen av sine kolleger. Men bare de som har forstått selve ideen, bakgrunnen for suksessen , filosofien så å si, har fått suksess med dette brødet. Ideen med «hjemmebakst» må gjennomføres, det nytter ikke å bruke vanlige faglige mål. Uniformitet , jevnhet må ikke være hovedkravet. Hele problemstillingen må bli: «Hva kan jeg i et moderne bakeri gjøre for å bake så nært opptil de metoder og hjelpemidler en husmor har til rådighet? » De «bondebrødbakerne» som har forstått det , har hatt stor suksess.
Jeg har ofte diskutert dette med bakere og i prinsippet er jeg enig i at det ideelle sett ut fra et produksjonsteknisk synspunkt er å ha så få artikler som mulig. De bedrifter som derfor har et stort anlegg med standardiserte produkter og kan selge hele denne produksjon og dertil også utnytte sitt faste anlegg hele dagen er selvfølgelig i en meget gunstig stilling. Problemet dukker først opp når man kan produsere mere enn man kan selge eller i det øyeblikk man skal legge planer for fremtiden. Den bedrift som har ledig kapasitet kan fortsette å~ holde på sin standardproduksjon og selge eller forsøke å selge disse i et større marked eller gå inn med konkurransetiltak i form av rabatter etc. Spørsmålet er om det likevel ikke i slike tilfelle kan være gunstig å drive et aktivt produktutviklingsarbeide for å finne frem til artikler som kan fylle produksjonskapasiteten og til gode priser. Den lille baker som ser sin fremtid truet gjennom konkurransen fra de store bedrifter har i hvert fall store muligheter for å overleve hvis han i tide spesialiserer seg på en rekke produkter som de store bedrifter helst ikke vil produsere.
For å belyse dette forhold også fra Amerika har vi denne gang tatt med en artikkel fra Bakers
Review desember 1966: «Spesialprodukter betyr spesialpriser» av Harmison E. Hale.
«La oss begynne med å se reaHstisk på bakerinæringens umiddelbare fremtid Det foreligger
statistikk som slår fast at så meget som 75 % av veksten av Amerikas omsetning de neste 5 år vesentlig kommer fra nye produkter. La oss ta dette ad notam og spørre om hvorledes fremtidsutsiktene er for spesialister.
Det er sagt om og om igjen at variasjon er livets krydder og dette gjelder ikke minst matvarer Det gjelder også i høy grad for de bakervarer som tilbys forbrukeren. Det er derfor viktig at vi bakere utnytter de fordelene som ligger i forbrukernes krav på variasjoner ved å tilby et stort utvalg av nyheter og spesialiteter. Noen bakere gjør nettopp dette enten ved å spesialisere seg eller ved å utvide sitt nåværende vareutvalg. For en « engrosbaker» ( dvs. baker som baserer sin distribusjon på salg gjennom dagligvareforretninger) vil en spesialisering på få artikler først og fremst kreve stor produksjon og distribusjon i store distrikter, kanskje over hele landet.
Like fullt har man sett eksempler på at såvel mindre som større produksjonsenheter har hatt suksess med sine spesialiteter.
Vi må se i øynene at det alminnelige inntektsnivå i USA ( som i Norge) har steget i løpet av de siste år . Markedsanalyser viser klart at det av den grunn er mindre prismotstand overfor varer og service som er virkelig spesielle , annerledes og av høy kvalitet.
Dette passer i virkeligheten utmerket også for spesialiteter i bakeribransjen. Vi har faktisk sett
Bruk Respatex slik.
Ideen er gratis.
Hvorfor skal bare kjøkkenbenker eller kafeteriabord være glatte og slitesterke, enkle å holde rene, vedlikeholdsfrie og like pene etter års bruk?
Respatex kan også brukes på bad og toaletter, i t r appeganger , oppholdsrom og korridorer. Til veggkledning eller i tak , til møbler eller innredningsarbeider.
Valget mellom et utall farger og mønstre - mellom glatte, skinnende flater , silkematte flater og flater med tremønster og trestruktur - gjør at Respatex passer overalt. Til hjeminnredning, i industribedrifter og laboratorier, i butikklokaler og kontorer , i hoteller og restauranter, på sykehus og i institusjonsbygg eller ombord i supertankeren.
Respatex-produktene er tilpasset de fleste behov De leveres som selvstendig laminat til liming direkte på plant og glatt underlag. Som panelplater - selvstendig veggkledning som monteres direkte på spikerslag. Og som benkeplater ferdig til bruk i kjøkken og andre arbeidsrom.
Respatex i kjøkken og veggpanel
Respatex i bad
Respatex panel - plastlam i nat pålimt en 10 eller 13 mm sponplate - er godkjent som selvstendig kledning av innvendige vegger og tak Lagerføres i 12 farger og mønstre. Andre farger etter avtale.
Respatex benkeplate er en sponplate med plastlaminat på oversiden og sperrelaminat på undersiden Spontykkelse 16
I tillegg omfatter utvalget Respalit - en rimeligere , men nesten like holdbar dekorbelagt trefiberplate Respalit krever undervegg og egner seg særlig til oppussingsarbeider. For bedrifter innen hotell- og restaurantbransjen spiller materialenes utseende og hygieniske egenskaper stor rolle Ved ominnredningen og moderniseringen av bad og toalettrom på Bardøla Turisthotell på Geilo ble det benyttet Respatex
Respatex består av flere lag plastimpregnert papir, som under høy temperatur og høyt trykk presses til en homogen plate - det vi kaller et plastlaminat. Laminatet er dekorativt , slitesterkt, lett å holde rent , vedlikeholdsfritt og i tillegg motstandsdyktig overfor høye temperaturer og de fleste kjemikalier som vanligvis benyttes i husholdningen Lagerføres i 90 farger og mønstre
it i kontor
eller 19 mm. Lagerføres i 4 mønstre med matt overflate. Andre varianter etter avtale Respalit dekorbelagt 3 mm trefiberplate, med de samme dekorative og hygieniske egenskaper som Respatex , egner seg spesielt til oppussing og modernisering Lagerføres i en rekke farger og mønstre
Kupong:
Vennligst send meg brosjyrer og nærmere opplysninger om Respatex - produktene.
Navn :
Adresse:
Respatex panel i laboratorium
fra Norsk Hydro Laminater A/ S, Postboks 25, 1410 Kolbotn , tlf. 80 20 60.
Respatex panel montert med skyggefuge
Respal
importerte bakervarer som er solgt til priser som synes meget høye men ikke desto mindre selges
Kjøpeevne.
På grunn av større økonomiske muligheter for gjennomsnittsfamilien er det blitt en vel anerkjent markedsstrategi å legge stadig større vekt på større bredde i vareutvalget , bedre kvalitet og spesialiteter. Men andre ord: « Førsteklasses varer til førsteklasses priser »» .
La oss også slå fast at endringer i befolkningssammensetningen øver innflytelse på etterspørselen. Da det er bevegelse i befolkningsgrupper ( og det ser man oftere og oftere) skaper dette muligheter for den våkne baker Spesialiteter som man tidligere bare fikk i små områder sprer seg nå utover hele landet (Jamnfør f.eks. hjemmelaget flattbrød , lefser og lomper her i Norge. Oversetterens anmerkning.) I dag er det ikke nødvendig å lete etter en spesialbutikk for å kunne kjøpe populære , fremmedartede brødtyper , eller brød fra forskjellige land ( i Sverige har man hatt en lignende utvikling. Polsk brød russisk brød , estisk brød etc. fåes nå i Stockholm. Oversetterens anmerkning).
Befolkningen i vårt land flytter stadig , noe som vil skje ennå mer i fremtiden. Dette fører med seg en utveksling av lokale spesialiteter også når det gjelder bakervarer Bakeren har derfor mulighet for å utvikle nye varianter og spesialiteter for å utnytte den stadig tiltakende internationalisering av befolkningen ( tilflytning til byene fra landet gir f. eks. mulighetene til å lage forskjellige former for « landbrød » til alle dem som ønsker å få brød som de er vant til fra bygden hjemme. Oversetterens anmerkning . )
Advarende ord.
Et advarende ord er her nødv endig for å slå fast at undersøkelse viser at nye produkter har en kort levetid. Endog for de produkter som er blitt prøvet av forbrukeren med godt resultat får bare halvparten suksess på markedet Den alminnelige endring i etterspørselsstrukturen favoriserer imidlertid en slik utvikling og det er muligheter for den som våger å være annerledes.
Det er opp til bakeren å utnytte det faktum at førsteklasses spesialiteter ikke bare tåler gode priser , men at de også hjelper til med å etablere firmaets ry som kvalitetsprodusent i sin alminnelighet.
Det er muligheter for å utvide markedet innenfor mange produktområder , først og fremst innenfor dypfryste varer og selvfølgelig vanlige artikler pakket og markedsført på en spesiell måte. La oss diskutere disse produkter og disses markedspotensial.
Spesialiteter.
Innenfor området « Spesialiteter» dvs. bakervarer som selges til en pris over gjennomsnittet viser offentlige undersøkelser at:
Familier inntektsklassene
$ 8.000 til $ 12.000 om året viser større forbruk pr. hode av spesialiteter i bakervarer enn gjennomsnittet ( stigende levestandard, større krav til utvalg og kvalitet. Oversetterens anmerkning.).
Vi kan også iaktta at dypfryste brød og dypfryste deiger og rundstykker ( rolls) som representerer mer arbeid for husmoren. men som er «annerledes » stadig blir markedsført med suksess. Videre fortsetter « ferdig til å steke » produktene (brown and serve) å ta sin del av markedet også til høyere priser. Vi vet at mange
av disse produktene når forbrukerne gjennom en eller annen frysekjede.
Andre spesialartikler.
Det produseres imidlertid ikke bare dypfryst brød og lignende. Andre dypfryste bakeriartikler har stadig øket. Vi snakker om produkter som pies , vafler , smultringer og forskjellige typer butterdeigs-al'tikler . Artikler som er ferdige , men som bare skal varmes før de brukes vinner stadig mere terreng fordi forbrukeren får følelsen av at han (hun) får varene helt ferske fra ovnene gjennom denne metode.
( Artikkelen nevner her en rekke varer som er spesielle for Amerika og som i og for seg er interessante nok , men som ikke betyr noe i denne sammenheng)
Jeg våger å påstå at bakerinæringen i de siste 20-25 år har beholdt sin andel av den sterke økning i matvareindustrien i sin helhet. Denne vekst fortsetter og bakerne burde kunne oppnå ytterligere 20 ')f- økning i årene frem til 1970-75 . Det vil de også klare hvis de bare ikke overser forbrukernes etterspørsel etter høy kvalitet . stort vareutvalg og spesialprodukter.
Det er vår oppfatning at noe av denne økning kan oppnåes i de aller nærmeste år
Og husk gode produkter vil kunne selges til gode priser. Den dyktige baker som klarer å spesialisere seg i slike artikler legger ganske enkelt grunnen til fremtidens være eller ikke være.
Selv i Amerika som er storbedriftenes høyborg spekulerer man altså fortsatt i spesialartikler og bredt vareutvalg . Det er jo en trøst for oss her hjemme på berget.
Med hilsen Per Agnalt
KORTERE BRØD?
Brødforbruket i de fleste familier er ikke hva det var. og de store brødtyper som hørte med til de barnerike familier er gått betraktelig tilbake samtidig som etterspørselen etter mindre brød er steget. Men når brødene blir mindre. blir gjerne tverrsnittet tilsvarende mindre det vil si at man får små skiver. Men er det nå sikkert at dette passer for alle? En husmor som skal smøre matpakker til familiens medlemmer vil sikkert finne det lettere å smøre færre skiver med rimelig størrelse enn flere små og det samme gjelder også den husfar som er s å avansert at han smører sin « skol e mat » selv.
Men i en familie på to personer er brødforbruket ikke særlig stort . og vi finner i avisene fort vekk klager over de store brød som man ikke får spist opp før de blir for gamle
Det forekommer oss at det måtte v ære noe å gjøre med dette. Ut fra de vanlige brødvekter har det innarbeidet seg visse lengder på brødene med den skivestørrelse som derav måtte falle , men har man noen gang umaket seg med å undersøke om disse skivest ø rrelsene nå også er de som folk helst vil ha? Skulle det ikke gå an å sette igang en undersøkelse for eksempel i samarbeide med husmorlag , hvilke skivestørrelser de fleste ville foretrekke? Dermed ville man kanskje imøtekomme et ønske. i alle fall ville det skape « blest » og oppmerksomhet omkring brød e t. Og skulle det vise s eg at mange synes skivene i de mindre brødtyper er for små s å kanskje man kunne gjøre brødene kortere s å skivene ble større 7 Det går saktens an å spørre
LEFSE- OG LOMPEBAKERI PÅ EINA
Andelslaget To-Po har satt gang lefsebakeri i et tidligere slakterianlegg på Eina. som er innkjøpt og skal innredes med sikte på foredling og omsetning av poteter Først på høsten har bakingen nærmest hatt karakter av prøvedrift , men man kom fort opp i et kvantum på l 000 kilo poteter om dagen og man regner med betydelig større produksjon når alt er innkjørt. Man baserer seg overveiende på «naturpoteter» som råstoff, og har installert en ny dampkjel til dampkoking av potetene Etter vask skrelling , koking og avkjøling eltes potetene med nødv e ndig mel til deig i en eltemaskin Inntil v idere kjevles det ut for
hånd , men det er meningen å anskaffe kjevlemaskin . De utvalsede deigbånd stanses ut , og stekingen foregår på store takker Det mang ler dog ennå en del på at produksjonen er ferdig mekanisert. For tiden er 19 damer engasjert i produksjonen , men flere vil bli tatt inn , og det ser ut til å være god tilgang på arbeidskraft . Ellers har det vært lefsebaking på Eina siden kort etter krigen og lederen og noen av de ansatte har vært i denne traden hele tiden. så det mangler ikke på erfaring Avsetningen synes ikke å by på problemer, da det er større etterspørsel enn man kan klare å dekke.
Det fremholdes at det nye Jef_ se- og lompebakeri betegner en god utnyttelse a v et relativt nytt bygg som ble ledig
Produktutvikling
Rasjonalisering
Vår bedrift er landets største og mest moderne innen bakeri / konditoribransjen , - og har dessuten en betydelig omsetning av kjeks / vafler og makaroni. Ca. 350 personer er engasjert med dette.
Utviklingen i bakeri / konditorisektoren gjør det ønskelig å samle følgende arbeidsoppgaver under en nyopprettet stilling :
Produktutvikling - rasjonalisering
Tilrettelegging av produksjons- og pakke-opplegg
Kvalitets- og effektivitetskontroll.
Til disse arbeidsoppgaver søker vi en selvstendig og velutdannet fagmann - eller sivilingeniør / ingeniør fra maskin eller kjemiteknisk linje
Erfaring fra ett eller flere av de nevnte arbeidsområder og utpreget samarbeidse v ne, er ønskelig.
Vi tilbyr en interessant og krevende stilling i en bedrift som er interessert i en fremtidsrettet utvikling.
Lønn etter kvalifikasjoner. Tiltredelse snarest mulig.
Interesserte bes sende søknad innen 25. november d. å merket : «Persona Iavd elingen »
DITLEF MARTENS A.s
LITEN HJELP I SLANKEBRØD
Blir vi slankere av å spise slankebrød enn vanlig brød? Det er heller lite trolig i følge en undersøkelse som er offentliggjort i siste nummer av Forbruker-rapporten. Undersøkelsen som omfatter 12 forskjellige merker slår fast at de kaloriene vi sparer ved å spise et stykke slankebrød til kaffen isteden for en bar brødskive , er ikke mange. Velger vi et tørt knekkebrød eller en skonrokk istedenfor et st y kke slankebrød , k a n vi til og med spare noen kalorier - og noen øre.
Kaloriinnholdet varierer fra de forskjellige typer slankebrød fra 40 til 90 pr stk mens et knekkebrød vanligvis inneholder ca 40
Når det gjelder næringsinnholdet , bortsett fra fettinnholdet , er det ikke noen forskjell av vesentlig betydning fra merke til merke av de produktene som er produsert her i landet
De danske typene skiller seg ut med noe h ø yere jern , kalsium , og B - vitamininnhold. Dette skyldes at danskene tilsett e r sitt mel disse stoffene .
• Prisen varierte fra kr. 0,64 til kr. 1,37 pr. 100 gram. Innen ett og samme merke kunne det være opp til 10 prosent prisvariasjon fra forretning til forretning , går det fram av undersøkelsen i Forbruker-rapporten.
Vi må erklære oss helt enig de resultater Forbruker-rapporten er kommet til. Det som går under na v n a v «slankebrød» kan v ære så mangt , men hvis et slikt brød s kal svare til s itt navn, må brødet gi v esentlig færre kalorier enn tilsvarende mengde vanl i g brød . Og dette er ikke så liketil , fordi man ikke godt kan
bake brød uten mel. Man kan erstatte litt av melet med andre ting , for eksempel kli , men det er ikke så mange prosent kli man kan blande inn uten at brødet får karakter a v sagflis - hvis man unntar et par typer av spesielt lagede klibrød som i sin klasse må betegnes som gode løsninger på problemet.
Ett hekto mel gir ca. 350 kalorier. Hvis man baker det opp til tørkebrød fjernes alt det vann som ble tilsatt under deiglagingen og v el så det , og dermed kommer brødet opp i melets kaloritall og gjerne litt o v er. Skal man lage et tørkebrød som ikke er altfor hardt må man gjerne sette til noe fett som er meget rikt på kalorier , og dermed løper tallet lett opp i 400 pr hekto. Fettet kunne erstattes med flytende , renset parafin , som er ufordøyelig og dertil avførende , men dette har helsemyndighetene forbudt. H v is man kan lage tørkebrødet så lett og porøst at et stykke bare veier noen få gram , blir naturligvis kalorimengden pr. skive ganske lav, men hvis man til gjengjeld unner seg noen flere skiver går v inningen tapt , for ikke å snakke om hvis man også legger smør på. Man leser iblant fra utlandet om proteinberiket brød , og det
påstås ganske ofte at slikt brød skal virke slankende Dette er med respekt å melde noe sludder. Ett gram stivelse gir fire kalorier , men ett gram protein gir også fire kalorier , så det kan være hipp som happ I England s elges slikt pro t einberiket br ø d , men myndighetene har fastsatt strenge regler for hvordan dette får markedsføres. Hvis et brød selges som «proteinbrød» eller «høyproteinbrød» må det inneholde ikke mindre enn 22 % protein ( eller eggehvitestoff), og h v is det kalles «glutenbrød »» må det holde minst 16 %, beregnet a v brødets tørrstoff.
Hvis man øker mengden a v protein , avtar automatisk mengden av kullhydrat ( s tivelse) Man kan istedenfor å reklamere for høyt proteininnhold snakke om « stivelseredusert brød» , men da må det inneholde høyst 50 % sti v else av tørrstoffet ( i alminnelig brød er inn'holdet omkr ing 80 % ). Man har ikke lov til å fremheve at slikt brød v irker slankende , med mindre det klart fremgår av teksten at det inng å r som ledd i en spesiell diet hvor kalorimengden er nedsatt og kontrollert. Her kan det ha en plass å fylle , for det man gjerne vil kutte ned på er kullhydrater ( stivelse og sukker), mens man er nødt til å ta minst like høy tilførsel av protein som ellers. Siden proteinrik mat såsom kjøtt , fisk og egg er dyr mat , var det øn-
TILSALGS
Mindre bakeri, Indre Østfold overdras på gunstige betingelser. Fullt driftsklart. Leilighet medfølger.
Nærmere opplysninger i "baker-konditor" s ekspedisjon
FORBRUKERSUBSIDIER PÅ 533 MILL.
Det er foreslått en bevilgning p å 533 mill. kroner til regulering av forbrukerprisene neste år
Dette er en økning på 4 7 mill. kroner i forhold til innev æ rende budsjettår. Økingen skyldes i første rekke at forhøyelsen av visse tilskuddssatser i tilknytning til jordbruksavtalen i 1968- 70 får virkning for hele budsjettterminen 1969 mot bare for 2. halv å r i 68. Økt forbruk av subsidierte varer , høyere importpriser og andre utgifter har også ført til
1966
1967
1968 (budsjett) 1969 (budsjett)
Subsidier 1102 1171 1271 (anslag) 1325 (anslag)
forslaget om høyere bevilgning. Departementet har laget en oversikt over forholdet mellom bevilgningene til subsidier og det beløp staten tar inn i omsetningsavgift på matvarer for tidsrommet 1966-69 Som subsidier har man regnet med bevilgningene til regulering av forbrukerprisene og bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen på Landbruksdepartementets budsjett. Oversikten viser følgende resultat:
Omsetningsavgift på matvarer
Det er beregnet følgende tilskudd for de enkelte varegrupper i 1969 :
Helmelk til konsum .
. . . . 37 .3 øre pr. I. i alt 209 mill. kr .
.
Magermelk 12.5 øre pr I. i alt 5 mill. kr
Kondensert- og tørrmelk i alt 1 mill. kr
Ost , vanlig salg . . . . .
. . . . . 230 øre pr. kg. i alt 77 mill. kr .
Ost til melkeprodusenter i alt 22 mill. kr
Smør
Margarin
Matmel
. . . 260 øre pr. kg . i alt 35 mill. kr .
60 øre pr kg i alt 51 mill. kr.
50 øre pr kg i alt 133 mill. kr
533 mill kr
skelig disse legekontrollerte dieter å ha en relativ billig proteinkilde , og hertil ble altså de proteinberikede brødtypene utviklet. Man måtte her erstatte en del av det vanlige mel med billig planteeggehvite , dvs. fortrinn svis glutenmel eller soyamel. Antagelig er det herav myten om det «slankende » proteinrike brød er oppstått.
Tallene ovenfor gir ikke uttrykk for samlet statstilskudd for melk , smør , ost m.v. idet en vesentlig del av statstilskuddet for melkesektoren gis over Landbruksdepartementets budsjett , hovedsakelig på grunnlag av melkemengde levert til meieri. Tilskuddene til regulering av forbrukerprisene ytes bare for salg av melk , smør , ost m. v. til innenlands forbruk Av landets forbruk av matmel på 260-270 mill. kg. regner man for tiden med at ca. 99 prosent dekkes ved import. Tilskuddet på 133 mill. kroner er ikke uttrykk for et subsidiebehov ut fra en isolert betraktning av de gjeldende norske matmelpriser og kostprisene for mel av det importerte brødkorn Dette tilskuddet må ses i sammenheng med det tilskudd for norsk korn som bevilges til gjennomføring av jordbruksavtalen. Summen av disse to bevilgninger utgjør det tilskudd som man antar er nødvendig ut fra disse forutsetninger: uforandrede matmelpriser , beregnede importpriser for brødkorn , beregnede avlinger og jordbruksavtalens priser og trygd for norsk korn , gjeldende avregningspriser for norsk korn til kraftfor samt beregnede utgifter til frakter , maling m. v.
STANDARDMAL FOR KASSER OG PAKNINGER
Den internasjonale standardiseringsorganisasjon hadde møte i Stockholm i sommer, og fastsatte bunnmål 40 x 60 cm for kasser og transportpakninger Derimot er høydemålet fritt , og kan tilpasses etter innholdet. De fastsatte bunnmål passer til så godt som alle paller til jernbanetransport som brukes i Europa
({J Mt etikeflll-Øe 1-eJ O-e,JlP/ 1<-ekiame!
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)
Også alle sorter selvklebende etiketter .
JOHAN MICHEL ET A.S -
Tromsøgt 5 b, Oslo
GRAFISK
INDUSTRI
MAREN MIXMASTERE
Hvorfor brukes MA_R_EN i 40 land1.
Fordi:
MAREN er basert på praktiske erfaringer fra forbrukere verden over.
MAREN har gearkasse som overfører motorens fulle effekt.
MAREN har automatisk clutch.
MAREN har centralsmøresystem som sikrer nesten ubegrenset holdbarhet.
MAREN bygges av specialfabrikk som har 40 års erfaring og alltid er på høyde med utviklingen.
Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og delikat pakket i Stelaten folie. Vi leverer poser i alle dimensjoner, enkelt flatlagt, med innvik og rundsveis. Våre maskiner utfører også trykk i fire farger. Stelaten plastemballasje er kva_ litetsemballasje. Be om tilbud.
Gjøvik-fabrikk eksporterer
90 prosent av sin produksjon
Borden Kjem, · Norge A/S 1· sterk ekspansjon
Et datterselskap av Borden Inc. USA , - Borden Kjemi Norge A/S på Gjøvik , har etter bare 1 ½ års drift gått til store utvidelser I disse dager tas i bruk en ny lager- og produksjonshall på 1200 kvadratmeter hvor bl. a. et av Skandinavias største blandeanlegg for PVC er installert. Anlegget er bygget for å motta råstoffer pr tankvogn, mens de tidligere er kommet i sekker og på fat. Ytterligere utvidelser ved fabrikken er planlagt, og grunnmuren for neste produksjonshall er allerede ferdig støpt.
Fabrikken produserer PVCfilm for innpakking av fisk , kjøtt . grønnsaker og andre matvarer , i
første rekke beregnet på supermarkeder Av produksjonen eksporteres hele 90 prosent , og firmaets produkter selges i Finland , Danmark, Sverige og Norge. Nye markeder forberedes i England, Frankrike, Holland, Sveits, Tyskland og Østerrike. I disse land blir det samarbeidet med The Borden Chemical Camp. UK, som fremstiller de samme produktene I alt produseres Resinite PVC-film ved 8 av Bordens fabrikker over hele verden, og Borden Inc. er verdens største produsent av PVC-film til supermarked-emballasje.
Administrerende direktør for Borden Kjemi Norge A/S er Kjell Karlsen , Oslo.
tAvdelingsdirektør i Prisdirektoratet ,
Christian Lilloe
er avgått ved døden etter en operasjon , bare 52 år gammel. Meldingen har vakt sorg i vide kretser. Chr Lilloe var ikke bare en sentral skikkelse innen Prisdirektoratet, men også et usedvanlig fint og sympatisk menneske som ble avholdt av både kolleger og de mange innen næringslivet som han i årenes løp kom i kontakt med Chr. Lilloe ble født i Oslo, tok artium i 1935 og juridisk embetseksamen i 1940. Året etter ble han ansatt som sekretær i Prisdirektoratet, der han gjennom konsulent- og kontorsjefstillinger avanserte til avdelingsdirektør i 1954 Ved siden av å sitte som Prisdirektoratets faste representant i Prisrådet under behandling av boikottsaker , hadde han ansvaret for det internasjonale samarbeid med utenlandske pris- og kartellmyndigheter.
Som leder av kolonial- og næringsmiddelsektoren var det BKLF kom mest i kontakt med ham. Vi husker de mange , tildels vanskelige forhandlinger om prisspørsmål for vår bransje , som fra Chr Lilloes side alltid ble gjennomført på en trygg og saklig måte og med et lunt blink i øyet.
Det blir en stor tom plass etter direktør Lilloe.
Bordens industrianlegg på Gjøvik.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy Trinnløst gear.
Enkel å holde ren .
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .
Didr. Andersen & Søn A/S
REPARASJON ER/ SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
Over 100 ROT ATOR tralleovner i
drift idag,
Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerende.
Vi har allerede 100 ovner i drift fra Hammerfest til Kristiansand S.
Dette resultatet har ovnen æren for Se den i drift.
Kemperanlegg - ,,Rotator" tralleovn og "Rego Libelle" hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon.
Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk.
Kreftsaken
Landsforeningen mot Kreft ble stiftet i 1948, og organisasjonen kan således se tilbake på 20 års virksomhet i år 20 år er riktignok et beskjedent jubileum når det gjelder år. Men dersom en ser på hva som er utrettet i denne perioden og hvilke fremskritt som er 9jort , vil en finne at det har vært en rik periode når det gjelder bekjempelsen av kreftsykdommene.
Kreftsykdommene er et av vår tids største helseproblem. Hvert 5 dødsfall her i landet skyldes kreft. Det meldes årlig om ca. 10 000 nye tilfelle, og det er til enhver tid ca. 40.000 mennesker i vårt land som er eller har vært under behandling for en eller annen form for kreft. På grunn av kreftsykdommenes alvorlige karakter griper disse sykdommene inn i både den sykes og de pårørendes liv på en spesiell måte Det er en sykdom som mange frykter og som mange ønsker å være med og bekjempe. Dette har gitt seg utslag i en bred oppslutning om Landsforeningens virksomhet fra hele det norske folk. Takket være folks interesse for kreftsaken og det utbredte ønske om å hjelpe , har Landsforeningen vært i stand til å satse 60 millioner kroner i kampen mot kreft i perioden 1948 til 1968.
Kreftforskningen her i landet finansieres i stor utstrekning av Landsforeningen mot Kreft . Det
er Landsforeningen som har opprettet og driver Det norske kreftregistret, og det er også Landsforeningen som har tatt initiativet til å få gjennomført masseundersøkelser med henblikk på å oppdage kreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det utøves årlig en stor sosial virksomhet og et
20år i kamp mot
omfattende opplysningsarbeid. -Landsforeningen er også aktiv når det gjelder å skaffe nye sykehusplasser og likeledes apparatur, både i forsknings- og behandlingsøyemed.
I løpet av de siste 20 år er det gjort store fremskritt når det gjelder bekjempelsen av kreftsykdommene. Forskningen bringer stadig ny viten. I dag vet en f. eks med sikkerhet at det er en årsakssammenheng mellom sigarettrøyking og alvorlige sykdommer som lun-
gekreft , strupekreft , kronisk bronkitt og emfysem. Landsforeningen mot Kreft har tatt konsekvensen av dette og driver en aktiv anti-røykepropaganda. Gjennom alle år har Landsforeningen drevet en intens opplysningsvirksomhet, noe som en har grunn til å tro har resultert i at folk er mer oppmerksom på symptomer som kan tyde p å kreft og kommer tidligere til lege enn før Dette resulterer igjen i langt bedre behandlingsresultater, og i det hele har en mer å by kreftpasientene i dag enn tidligere. Det er langt flere som blir helbredet enn tidligere , og i de tilfelle en ikke kan helbrede , vil en svært ofte kunne forlenge livet og gjøre tilværelsen lettere
Men selv om det er mange lyspunkter , så må det likevel innrømmes at vår viten om kreftsykdommene er begrenset. Det er mange uløste spørsmål og mange ukjente faktorer Nyere undersøkelser tyder også på at kreftsykdommene vil øke i årene som kommer. Bl. a. er prognosen når det gjelder lungekreft skremmende, og det er all mulig grunn til å intensivere kampen mot kreft ytterligere. Men skal Landsforeningen bli i stand til å utvide sin virksomhet må vi alle være med og gjøre vårt. Vi står nå foran høstens kampanje , og vi vil alle få muligheter til å gjøre en innsats . Vi kan kjøpe lodder og merker, vi kan tegne medlemskap og bli med i et stort medlemslotteri. Og vi kan selvfølgelig også gi vårt bidrag på andre måter.
· Skal vi ikke alle ta et løft for kreftsaken i år?
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
JEG HAR INGEN SØNN
som kan overta, - og vil gjerne trekke meg tilbake. Fins det en conditor med liten kapital, men meget initiativ, - oppfinnsomhet,energi og fagkunnskap, som vil overta mitt conditori på meget rimelige betingelser?
Bill . mrk . ,,jeg er trett". til "Baker-Konditors" ekspedisjon
Holdbare avtrekksvifter
Avsuging av damp og gasser fra bakerier, særlig kanskje fra gjennomløpsovner, stiller store krav til materialet i vifter og avtrekkskanaler. Den dampen som unnviker, inneholder små mengder flyktige syrer , som sammen med fuktigheten i løpet av kortere eller lengre tid kan føre til tæringer og ødeleggende rustdannelse. Det kan derfor være et
problem å finne apparatur av et materiale som står seg tilstrekkelig godt mot slike tæringer. Et engelsk firma, The British Fan & Electric Co Ltd ., 728 London Road , High Wycombe , Buckinghamshire , har nå bragt markedet sentrifugalvifter av « Briglas», som er en polyesterplast med glassfiberarmering Selve viftepropellen er laget av kompakt epoksyplast og laget i ett stykke rundt en bøssing av messing beregnet til å monteres på motorakselen. Konstruksjonen er slik at ingen metalldeler kommer i direkte kontakt med damp eller gasser , og de plastmaterialer som er brukt er valgt slik at de overhodet ikke angripes selv om de stadig er utsatt for avtrekks-
BKLF's SEKRETARIAT
har fortsatt noen få ehpl. av følgende referater på lager:
2. Faglige Kongress, «Imp uls til pluss » Tønsberg 1958
« Om innpakking av brødvarer fra produsent » , Oslo 1968
« Rapport for bedriftssammenligninger i bakerfaget » Oslo 1958. 1966
*) Dette referat betales med kr. 10 - pr. eh. over postgiro 204257. De øvrige sendes gratis til interesserte så langt opplaget rekker. Medlemmer av BKLF har fortrinnsrett
gassene. Selv tre å rs eksponering med forskjellige syrer har ikke bevirket noen skader.
En viktig ting er at plastmaterialene tåler varme helt opp til 120 grader uten å forandre seg, mens andre plasttyper kan begynne å bli myke ved langt lavere temperaturer.
Viftene leveres i fire størrelser , typer 9, 12 , 15 og 18, hvilket svarer til viftediameteren i engelske tommer. Omregnet til vårt målsystem svarer dette til 229 , 304, 381 og 457 mm. Den elektriske motor er koblet direkte til vifteprope llen , og standardmotoren , som kan være en- eller trefase , er helt innkapslet og beskyttet mot skvett etc Viftehuset er forsynt med flens for tilkobling til rektangulær rørledning . Hvis det ønskes , kan man få overgangsstykker for runde rørledninger.
En fordel med briglass-viftene er at de er lette i vekt. For eksempel veier type 9 inklusive motor ikke mer enn 18 kilo, og selv den største modell kan løftes av en mann . Vekten er nemlig bare tredjedelen av en tilsvarende vifte støpt i jern
Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.
VÅRT DAGLIGE BRØD
I 1967 ble det importert ca 320.500 tonn hvete og 28 700 tonn rug til matbruk til land et.
Selv om mel- og br ø dmaten ikk e lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde , dekk er korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vå rt kaloribeho v. Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1967 var 26 9. 400 tonn . Forbruket pr person v ar 71 ,2 kg
A v d e mel- og gr y nvarer som bl e omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel , 10 % rugmel, 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 % gryn
Samtlige kvaliteter a v mel som føres a v detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt p å posene . Av omsetningen utgjorde dette ca . 24 %.
STATENS KORNFORRETNING OSLO
Høyang transportkasser
Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper. Kassen leveres i 3 størrelser , alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm Lokk kan leveres til kassen Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering forskjellige mønstre
A/ S Nordisk Aluminiumindustri , Hol mest rand Salgskontor : Drammensveien 40 ,
Oslo 2, tlf. 56 42 90
Stavanger , tlf.: 23 618
Bergen , tlf. : 10551
Trondheim , tlf. : 30 070
R em /tater av bakeforsøk ved Statem tekno! institutf; Oslo. 18 -21. j anuar 1954
OBS! 50 g P.B. Bakefettblanding pr. liter gir like stort volum som 50 g matfett! Margarin gir ca 10 % mindre volum ved samme dosering! Dette til tross for at margarin er ca. 20 til 40 øre dyrere pr. kg
Har De lagt merke til alle fordelene ved
BAKEFETTBLANDINGER
1. Betydelig smidigere.
2. Går derfor lettere inn i deigen.
3. Gir av den grunn full fettvirkning med saftigere og mer holdbart bakverk.
4. Gir deigen stor gjæringstoleranse.
5. Alle kontrollforsøk gjennom 25 år viser at våre bakefettblandinger på alle måter gir bedre resultater enn margarin .
