Baker & Konditor 10. utg. 1967, 66. Årgang

PUBLIKUMS RØST:

Vårt daglige brød - nok engang

En av våre mannlige lesere som liker et ordentlig Kneippbrød har festet seg ve d en uttalelse av en av Y-stads bakere for noen dager siden om at folk ikke vil ha e k te Kneippbrød, men foretrekker det moderne h vor det for det meste er brukt h vete. Alts å b øyer man seg for flertallet , uttaler rugbrødelskeren, - men h vo rfor ikke forsøke å tilfredsstille også dem som ikke liker det moderne Kn eip pbrødet? I et selskap forleden dag , forteller han , var alle enige om at Kneippbr ø d et idag ikke er så godt som det gamle og altså det ekte. Vil det ikke være en ide om en av bakermestrene i byen bakt e Kneippbr ø det etter d e n opprinnelige oppskrift - og rekl amerte med det , så kunne vi som vil ha det , kjøpe det i den forretningen

Vår rugbrødelsker var helt enig med professor Nic. Eeg-Larsen i hans uttalelser om at det moderne maskinelle utstyr be vir ker , at brødet ikke er så godt som i gamle dager , og han minnes sin mors grislede brød av « hjemmerug » med surdeig ,

som noe av det be ste brød man kunne få. Akkja . så sant, så sant , det va r godt brød i gamle dager , sæ rlig når man fikk det surbrødet som var bakt i bakero vnen, ofte av hjemmea v let mel med surdeig og ordentlig grislet. De store brødbakningene, ofte over 30 br ø d ad gangen varte iallfall I uke på en gård med mange barn og med tjenestefolk. Og brødet var like godt den siste dagen som den første!

Når man har en kapasitet som prof. Eeg-Larsen i ryggen , nytter det ikke å påstå at det er barneå renes brød som i erindringen stå r som det beste - uten rot i virke ligheten. Vårt daglige brød er ikk e hva d et engang var.

Vi-Vi

Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt vil hjelpe D em med oppskriften på det originale Kneippbrød. Her ligger sikkert et marked og venter.

Brødfakta.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co.A/S, Lysakr; r Mølle 1/S, Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle , Aksjesels!<apet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN

med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør 11 helt om "

Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE. ,._

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 20 42 60

Telegramadresse , FINBOFLEX

RANDERS

Piskemaskiner med følgende fordeler:

• Variabel trinnløs hastighet

• Elegante avrundede linjer - derfor lett å r engjøre

• Automatisk sirkulasjonssmøring m/ synlig funksjonskontroll

• Magnetpropp som samler eventuelle slitepartikler av jern og stål

• Verktøyholder m/lynkopling

• 100 % sikkert og justerbart kjeleoppheng

• Innebygget arbeidslys

• STØRRE OG BEDRE PRODUKSJON OG DERMED ØKET

UTBYTTE

Leveres i følgende størrelser:

12/ 16 liter

27 / 17 liter

42 / 20 liter

60 / 30 liter

Spesialforretning for

BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt 1 - Oslo

OKTOB E R 196 7

INN HO LD Sid e

St a t e n s t ek no !. in s t itutt 50 å r 6 32

Ko ndit o rut s tillin g i L isb o a 63 5

D y pfr ys in g a v ko ndit o r v ar e r 6 3 6

S e p å Am e rika 6 39

F as it av r a battk o nf e r a ns e n 643

Anu ga- m ess en i Køln 645

Farves t o ff e r i ko n se r v. midl e r i ko ndit o r va rer 64 9

V eii edning om lå n 651

Om mas kinkjøp 65 3

Møt e r i Osl o Bak e r - og

Ko ndit o rlaug . . . . . . . . . . . . 65 5

Brødfakt a a rb eid e r 6 5 8

Organ for

Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Den 5 . oktober markertes et betydningsfullt jubileum for en institu s jon av st ø rste viktighet for store deler a v v å rt håndverk og v år industri , bakere og konditorer i'kke unntatt : Statens teknologiske in s titutt fylte 50 år . I den anledning bringer v i en omtale a v instituttet og hva det står for i dag , og nytter samtidig anledningen til også å fortelle litt om Bakerlaboratoriet , s om vel er en « stat i staten » med eget budsjett og eget styre , men som samtidig er en a v de eldste virksom h eter som er knyttet til instituttet Det har lenge vært et ønske at bakere og konditorer i større utstrekning måtte ben y tte seg av den assistanse de der kan få , og der er heldig v is gledelige tegn til at interessen for instituttet og Bakerlaboratoriet er stigende Vi lar i alle fall landets baker- og konditor s tand slutte seg til gratulantenes rekker

Vi har ofte ønsket å bringe mere stoff a v spesiell interesse for konditorene, men bortsett fra d e resepter som regelmessig bringes er d et ofte vanske l ig å finne ting som særlig angår dette fag Nu har vi im id lertid mottatt en hel del stoff fra den internasjonale kongress i Lis b oa siste sommer , og vi bringer dette nummer en d el av dette i bearbeidet form. Mere vil følge et s enere nummer a v bladet Foreløpig kan vi r ø pe at neste internasjonale konditorkongress er besluttet lagt til Tokio , og der arbeides med fellesreiser til rimelige priser .

R edaktør:

Dr. techn Arne Schulerud

Tekno logisk Insti tu tt

O slo Dep Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement : St. Olavsgt 28 Tlf 2022 4 9- 202325

Forretningsfører og anwarlig utg iver:

Heinz-Geor g Winding stad

T elefon p r ivat 26 92 36

NR. 10 - 196 7

Statens Teknologiske Institutt

Den 25 oktober er dagen som Statens teknologiske institutt har valgt til å feire sitt 50-års jubileum. Jubileet markeres med et festmøte Universitetets aula samt ved en festmiddag for spesielt innbudte autoriteter og gjester fra inn- og utland. At man har valgt akkurat den nevnte dato er for så vidt en tilfeldighet , som instituttet har hatt en lang tilblivelseshistorie. Allerede 1909 ble det første forslag om å opprette et teknologisk institutt fremsatt av statsråd Torolf Prytz ,

som hadde fått ideen fra København Statsråden fikk sterk støtte fra håndverkets og industriens folk, og dette var naturlig på bakgrunn av de store forandringer næringslivets struktur Svennevandringene , som gjennom flere hundre år hadde bidratt til å holde håndverksfagene oppe, var falt bort som følge av arbeidsledighet og krig , og lærlingutdannelsen var heller ikke hva den var i den tid da lærlingen bodde hos mesteren og stod under hans stadige oppsyn Nye

tekniske hjelpemidler var tatt i bruk , såsom elektriske motorer som gjorde det mulig for håndverkeren å ta i bruk arbeidssparende maskiner

Det gikk imidlertid tregt med innføringen av de nye hjelpemidler , da man savnet steder hvor man kunne få veiledning om anskaffelse og bruk Ikke desto mindre måtte Fellesforeningen for håndverk og industri bearbeide departementet gjennom flere år før det gikk med på å fremsette en proposisjon , men da dette

først var gjort , kom Stortingets beslutning om å opprette instituttet den 6. mai 1916 Alt i 1914 hadde Oslo kommune vedtatt å yte et bidrag, til instituttets drift svarende til ½ av det som staten måtte gi

Begynnelsen var beskjeden

Man fikk leiet noen lokaler i kjelleren i Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Her ble det innredet et mekanisk verksted og en smie, og man regner året 1917 -18 som instituttets første virksomhetsår . Det fø~ste kursus , for smeder , ble hold C våren 1918.

Undervisning har alltid vært en hovedoppgave for instituttet , men hvis man skal kunne undervise i bruk av nye maskiner, materialer og metoder, så må først instituttets egne folk ha hatt anledning til å prøve og vurdere alt nytt , og forsøks- og prøvevirksomhet er derfor også en viktig del av virksomheten I dag s ier den sist approberte plan at instituttets formål er « ved under-

visning å fremme kunnskaper og faglig dyktighet hos arbeidere , arbeidsledere , lærere , selvstendige næringsdrivende og andre overordnede så de kan holde seg på høyde med utviklingen ». Den rådgivende virksomhet overfor enkelte bedrifter skal fortrinsvis ta sikte på mindre og mellomstore bedrifter , og forsøks- og prøvevirksomhet skal innordnes og drives til støtte for de to førstnevnte virksomheter.

I de forløpne 50 år har det skjedd en stadig utvikling og vekst. Nye fagområder er kommet til , som oftest efter ønske fra bransjene selv I alt omfatter nu instituttet 14 avdelinger, først de «alminnelige » avdelinger som omfatter b!:!driftsøkonomi, arbeidsledelse og rasjonalisering , og så de l•-1 som er knyttet til laboratorier og verksteder, nemlig elektroteknikk med radio og fjernsyn , kjemi , treindustri , bygg- og anleggsteknikk , støperi , motor- og bilavdeling , avdeling for maling og

lakk m. fl. , og en næringsmiddelavdeling med to felter , bakeri / konditori og kjøttvarer.

Parallelt med veksten har også instituttets ramme utvidet seg . Virksomheten er gjort landsomfattende ved at der er opprettet et antall distriktskontorer , i alt 9 , som hver dekker 2-3 fylker Disse kontorene har for en stor del oppgaver av økonomisk natur , såsom medvirkning ved utarbeidelse av nye industriprojekter og vurdering av lånesøknader i forbindelse med nyetableringer eller utvidelser. Vi understreker spesielt at også bakerier og konditorier kan dra nytte av denne form for rådgivning , kontorene samarbeider således med Distriktenes Utbyggingsfond og tilsvarende organisasjoner. Distriktskontorene er også behjelpelig med å arrangere utenbys kurser , og de formidler oppdrag av teknisk art til fagavdelingene v ed hovedsetet i Qslo

(Fort s s ide 635)

Kursvirksomh e t i bakerlaboratori e t

2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m 2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m 2

(fra side 633)

Bakerlaboratoriets plass på STI.

Vi kan ikke omtale Teknologisk institutt uten samtid ig å nevne Bakerlaboratoriet , som helt s iden starten har holdt til i instituttets lokaler Tanken om et bakerlaboratorium dukket opp hos bakermester Haakon Hansen alt omkring århundreskiftet, etter at han hadde sett det forskningsarbeide som var tatt opp hos professor Neumann i Berlin. Det var så meget man dengang ikke visste om årsakene til at et mel var dårlig, e ller at en bakemetode kunne svikte, at gjæren var variabel eller at an dr e råvarer ikke holdt mål. Man trengte et sted hvor man kunne arbeide med oppklaringen av slike problemer , prøve mel og andre råvarer , og lære opp bakerne til å dra nytte av de kunnskaper man fikk.

Haakon Hansens arbeide gjennom en liten menneskealder vant omsider gehør, og det første kursus for bakere ble holdt i lokaler som var innredet i Teknologi sk institutt i 1925 Regelme ssig kom laboratoriet i drift fra nyttår 192 8, da civilingeniør Leif Larsen ble ansatt som leder Det var Bakermestrene s Land sforening som stod bak opprettelsen og f inansierte driften , og man kan således med full rett hevde at Bakerlaboratoriet er bakernes eget laboratorium.

Da Statens kornforretning ble opprettet, bortfalt imidlertid de inntekter labor atoriet hadde hatt av melanalyser for grossistene , og dermed ble økonomien for b yr defull. Man inng'ikk avtale med Kornforretningen , slik at denne bar Bakerlaboratoriets nettobudsjett mot ve derlag sfr itt å få utført de analyser m.v. den hadd e bruk for Laboratori ets utstyr ,

so m var Landsfor eningens e iendom , bl e overdradd til Kornforretningen , men til gjengjeld sk ull e bakerne nyte godt av la boratoriets tjenester mot 50 % rabatt p å honorarene I praksis artet dette seg slik at alle direkte fores pørsler pr telefon , brev eller besøk er gratis, og det er sjelden det er blitt krevet honorarer av betydning fra bakere .

Skjønt det utstyr man d engang overdrog , for lengst er utslitt eller foreldet, består denne ordningen fremdeles. Ved konsultasjoner utenbys eller ved bedriftsbesøk som betinger fravær fra laboratoriet kan beregnes honorar etter rimelige satser etter konferanse med oppdragsgiveren .

Teknologisk institutt holder Bakerlaboratoriet s lokaler, som ble tidsmessige både med h ensy n til stø rrelse og innredning da instituttets nybygning bl e tatt i bruk for ti år siden Ku rsvirksomheten drives i instituttets regi og belaster ikk e laboratoriets budsjett. Ellers er å merke at Bakerlaboratorie t er en selvstendig institusjon med eget regnskap og eget styre, be ståen de av instituttets direktør , en representant for Statens kornforretning og en for Baker- og konditormestrenes landsforening , for tiden bakermester Arnt Han sen.

Kurs virksom he ten kan nu by sine deltak ere de mest moderne forhold takket være de rommelig e lokaler med kj ø le- og fryserom , samt tilgang på d e nyeste maskiner som forhandlerne uten vederlag sti ller til rådighet for Bakerlaboratoriet til unders ø kelser , demonstrasjoner og bruk under kursene D ette, sammen med imøtekommenhet fra råvareleverandørene s side, muliggjør at kursavgiftene kan holde s langt lav ere enn de ellers burd e vært.

Hva laboratorie t ellers betyr

for bakern e, e r d et ikk e vår sak å vur d e re , men vi vi l minne om hvilk e n innsat s d et gjorde under krig e n , da d et ga lø pende rettledning om baking en med de vanskelige r åvare r man dengang hadde , og også hadde den tvilsomme fornøyels e å prøve å få istand en rettferdig fordeling av de altfor knappe sukkerkvoter. Likeledes hadde det som oppgave å vurdere de mange søknader om importtillatelse for bakerimaskiner i d e mange å r før importen igjen ble fri

Vi er igj en inne i en kritisk tid, med en revolusjonerende utvikling innen maskin- og produksjonsteknikken og i skyggen av en stigende konkurranse utefra. Den håndverksmessige tenkning har o ve rlevet seg selv - det nytter ikke lenger å tro, man må vite Bakerlaboratoriet er utkiksposten , hvor alt nytt ska l observeres og vur d eres , og derfra skal all nyttig viten spres v idere til innsats v illige bakere og konditorer. Å gjennomføre dett e på beste måte , er Bakerlaboratoriets mål i jubileumsåret for Statens teknologiske in stitutt.

I NEDERLAND

er det nu forbudt å se lge ferskt brød før klokken 9.30 om morgenen D ette forbudet er satt for å beskytte håndverksbakerne mot konkurransen fra industr ien og unng å nattarbeide. Bakerne selv hadde gjerne sett at forbudet var blitt ut strakt til kl. 10 .30 , for d e sa at når de ikke kunne begynn e før kl. 5 om morgenen ville de ikke være istand til å produsere tilstrekkelig av de fem hove dtyper som til dels skulle skjære s og pakkes. D et heter at industribakeriene skulle være istand til å leve re brød allerede kl. 8.

~onOitorutøtill inø t

foløte i ben tnternaø jonale kottbitonnrøterunion

Mange viktige saker beh a n d let. En internasjonal konditorutstilling ble å pnet i Lisboa den 28. april , kombinert med et møte i den internasjonale konditormesterunion Fra Norge møtte Joh . Johann esen, Ritz , og Harald Rom sø e , Stavanger, begge med fruer Alt i alt var femten land representert , blant dem Sverige med stor tyngde , idet Sven Larson innehadde embedet som kongressens president , og ved sin side hadde han Lennart Swenninger begge disse navn tør være velkjent b lant fagfolk

Vi er avskåret fra å gi noen omtale av utstillingen , men fra kongressen foreligger et fyldig referat. En rekke meget viktige saker ble behandlet , og vi vil nevne noen av de mest interessante, tildels forsynt med våre egne kommentarer.

Kongressen ble hilst velkommen av formannen i den portugisiske nasjonale organisasjon , hvorpå herr Sven Larson erklærte kongressen åpnet.

D en belgiske organisasjon, som hadde søkt om medlemskap , ble innvotert. Den japanske de legerte fremla en invitasjon til å holde neste års kongress og utstilling i Tokio, og herr Swenninger ga en orientering om de omtrentlige omkostninger ved en slik reise

Efter en del diskusjon ble tilbudet mottatt med 10 mot 5 stemmer , og sekretariatet ble anmodet om

i samarbeide med den franske organisasjon å undersøke mulighetene for å arrangere en fellesreise til redusert pris. D en franske delegerte , Jean Gouda ert , meddelte i denne sammenheng at h an h adde utmerkede forbindelser med flyselskapene og ville foreta alle nødvendige undersøkelser, og disse ville bli forelagt formannen til avgjøre lse

Den belgiske organisasjon fremla en inbyde lse til å holde kongress og utstilling i Antwerpen i 1959 , og dette ble mottatt med takk

På mø tet ble forøvrig behandlet en rekke viktige saker , til dels basert p å fyldige rapporter fremlagt av delegater fra forskjellige land , om funksjon og muligheter for den internasjonale kakeservice , om de bestemmelser som råder i forbindelse med bruk av konserveringsmidler og farvestoffer som er tillatt i de forskjel-

lige land , om problemer i forbindelse med kjøling og frysing av konditorvarer , om de tjenester som de forskjellige nasjonale organisasjoner ydet sine medlemmer, om merverdi-skatt , om opplæringen av konditorer

Om merverdi-skatten hvorom en rapport ble fremlagt av herr Goudaert , sa taleren at han m å tte advare mot denne skatt , i det minste slik som den ble praktisert i Frankrike Herr Larson oppl yste hertil at man planla overgang til en s l ik skatt i Sverige , idet målet var efterhånden å komme vekk fra andre skatter og basere de offentlige inntekter utelukkende på merverdi-skatt.

Kongressen behandlet til slutt en del spørsmål i forbindelse med den internasjonale organisasjons arbeidsm å te og sekretariat , hvorpå den engelske delegerte takket herr L arson for hans utmerkede ledelse av for h andlingene.

Dypfrysing a v konditorvarer

Dypfrysing av konditorvarer var blant d e emner som ble behandlet på konditorkongressen i L isboa, og en oversikt b le fremlagt av den tyske konditormester Heinemann Han omtalte først de fordeler som dypfrysingen gir , og spesielt hvilke rasjonalise-

ringsmuligheter den medfører , bl. a ved at man kan lage opp større porsjoner ad gangen , at man kan utnytte arbeidstiden helt ut og få en jevnere arbeidsgang , at man til en h ver tid kan ha fullt assortement og a l dri behøver å være utsolgt , at svinnet av usolgte va-

Skal De kjøpe ny ovn?

HVILKE KRAV KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE

AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?

KRAV: SVAR:

1 Solid konstruksjon

2 . Driftssikker

3 Rasjonell drift

4 Passende for Deres produksjo~

5 Lett å betjene

6 Service

7 Pris

1. SENATOR er bygget på Werner & Pfleiderer ' s mange -årige erfaringer

2. SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder .

3 SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leveres med olje- elektrisk- eller gassfyring , og har innebygget kaldtvannsteam

4 SENATOR leveres i 3 størrelser : 13 , 2- 16- 20m 2 stekeflate (ca 4 plater pr m2)

5 SENATOR betjenes med skyvebrett, og tømmes ved utkjøring av nettbånd

6 SENA TOR har årl ig kundeservice , som utføres av fabrikk e ns sp e sialutdannet e folk

7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelakt ige betalingsbetingelser

RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR DEM~

CP

::

Ovnen er patentsøkt i l de fleste industriland vi A,

Her ser De dreieskiven trallen står på

ENEFORHANDLER FOR NORGE ,

Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerende

Vi har allerede 80 ovner i drift fra Hammerfest til Kristiansand S

Dette resultatet har ovnen æren for.

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

rer redu se re s ti l et minimum , og at man a lltid kan fremby ferske va rer

All e disse fordeler tør være v elkjent for norske fagfolk , ikke minst gjenn e m den rasjonaliseringsrapport for konditorfaget som bl e fremlagt for en del å r siden , og som for en stor d e l bygger på Bakerlaboratoriets erfaringer.

Foredragshold e ren gj e nnemgikk di ve rse fors ø k som var gjort i Tyskland med h ensyn til hvilk e konditorvarer som kan fryses, og det vil si nær sagt alt, med noen få unntakelser. Blant disse ne v nes fløtekrem som kan miste sin konsistens , og va niljekrem s om «sprekker » . Glasering og overtrekk av varer b ør helst foretas efter opptining , da de ellers kan « gråte » Gjærdeiger , wiener- og butt er d eig kan fryses som sådan n e eller i avbakt tilstand.

Ved frysingen bør man h a lav temperatur , -i- 25-28 grader , for at varene raskt kan bli gjennemfrosset. Etterp å kan de sta bles sammen og lagres ve d -;- 18 grader

Opptining kan skje i ovn ved 150-200 grader , eller for små artikler s vedkommende i bakeriet. Und er opptining i fri luft må man være oppmerksom på konden s av fuktighet fra luften, som kan bevirke at tørre varer slår seg og blir bløte

Alt dette stemmer med Bakerlaboratoriets erfaringer, som er gjort for mange år s iden

Efter foredraget ble der en diskusjon , hvor e n engelsk representant fremholdt at h v is konditorene skal kjøpe inn større mengder av dypfrosne varer , er det stor fare for at deres individualit et går tapt

Dir ektør S wenninger svarte til dette at svenske konditorer hadde rik erfaring på dette område ,

SE PÅ AMERIKA

V O ICE OF AMERICA VI

Fra «Bakers Digest» juni -67. NY PRODUKTUTVIKLING.

Av E. J. Pyler.

Den greske filosof Heraclitus gjorde for mere enn 2.000 år siden d en obser vas jon at « du ikke kan vasse i den samme elven 2 ganger for vannet flyt er alltid videre ». En di sippe l av herr H eraclitus gikk ennå et skr itt videre og hevdet at man ikke kan g å ut i den samme elven endog en gang for « hele ver den flyter », og den eneste ting e n som er konstant er forandringen i seg se lv . D enne forutsetning kunn e gjerne ha tjent som grunntema for d et 2 dager lange kurset som nettopp er holdt

og de hadd e funnet at såvel kj ø lesom fryseanlegg var en stor hj el p i rasjonaliseringen . Man beh øv de ikke frykte noe tap av individualiteten , fordi konditorene skaffet og frøs sine egne produkter. Han minnet forøvrig om at ve d anlegg av fryserier var det meget viktig å passe på at b ygn ing smateria lene var luktfri , da disse ellers kunne sette smak på de lagre de produkter

Sven L arson fremholdt at de forskjellige konditorvarer krevet forskjellig b e handling Hvert lan d h ar gjort si ne egne erfaringer , og di sse erfaringer kunne komme andre land til gode. Efter formannens forslag bl e det vedtatt at h vert land sku ll e underrette sekretariatet om fremgangsm åte r og erfaringer, hvorp å sekretariatet sku ll e sammensti ll e materialet og sen de d et til de nasjonale foreninger.

i « The American Institut e of Baking » - Amerikansk e Bakerinstit utt - om emnet produktutvikling. Talerne etterlyste på den ene s iden en analyse av de viktigste sosio logi sk-økonomiske forandringer s om vårt samfunn gjennomgår , og som skaper et fortløpende behov for produktfornyelser , og på den annen side planer for h vorle des man skulle hanskes med problemene i tilknytning til strømmen av nye ideer og transformere av ideene til nye produkt er skreddersydd for å møte sta dig endrede ønsker fra konsumentene

Mens diskusjonen på møtet først og fremst konsentrerte seg omkring sammenhengen mellom bakeren og hans kunder og omkring bakerens evne til å imøtekomme de endrede markedsforhold , kom det også frem under disku sjonen betraktninger omkring forholdet mellom bakeren og bakeren s leverandør m. a. o forholdet omkring bakerens rolle som kunde til alle de ingredienser som tilbys ham av leverandørene. Når bakeren arbeider med sine produkter og produktvarianter i sitt forsøk på å møte markedets stadig varieren de etterspørsel , m å han også nødvendigvis bli et stadig endret marked for leverandørene til bakeriene , som i sin tur finner seg selv stillet ansikt til ansikt med problemene omkring bakerens kra v til riktige og nye ingredienser.

Ho ve dfor sk jellen mellom publikum og bakerne som forskjellige konsumentgrupper er at bakeren , i motsetning til publikum , lettere burde kunne gi uttrykk for sine spesie lle behov , og av denne grunn være i stand til på en langt

bedre måte å rettlede sine leverandører når det gjelder nye ingredienser og nye produkter som bakeren skal bruke. Under alle omstendigheter vil bakerens evne til å kunne møte de stadige forandringer i markedet være avhengig av den gjensidige forståelse og det samarbeide som er mellom bakerens og hans leverandører og hvorledes dette samarbeid praktiseres.

Den baker som bare stoler på sine leverandører når det gjelder fornyelser av råvarer og ingredienser som skal tjene som basis for hans egen produktutvikling. og som kanskje forlanger slike fornyelser som den pris som leverandøren må betale for å beholde bakeren som kunde, gjør faktisk seg selv en bjørnetjeneste For han vil snart finne ut , skjønt han ikke alltid er seg det bevisst, at han for en stor del har fraskrevet seg en av de viktigste funksjoner i sin forretning , nemlig evnen til å kunne svare effektivt på de stadig endrede etterspørselsforhold i sitt marked. Han har faktisk overført ansvaret for sin produktutvikling til firmaer, hvis umiddelbare interesse konsentrerer seg om bakeren heller enn om forbrukerne, og som derfor ikke kan ventes å være så følsom overfor konsumentenes ønsker i retning av nye produkter som bakeren selv. De økonomiske tilbakeslag for bakeren som vil bli resultatet av manglende samarbeid mellom leverandørene og bakerens forsøk på å imøtekomme publikums krav skulle derfor være helt klare.

Det riktige er selvfølgelig , at de anstrengelser som gjøres både fra bakerens side og fra hans leverandørers side for å utvikle nye produkter skal samarbeides, slik at bakeren bidrar til samarbeide med nøye kjennskap til sitt marked og de forandringer som skjer

DANSK HÅNDVERKSUNDERSØKELSE

Teknologisk institut i København har utarbeidet en undersøkelse over den økonomiske og finansielle utvikling innenfor håndverk og mindre industri i årene 1958, 1960 og 1963. Den omfatter den driftsmessige utvikling og finansielle struktur innenfor følgende fem fagområder: Fremstillingsfag, reparasjonsfag , servicefag , bygge- og anleggsfag samt butikksfag. Ca . 90 % av de 571 virksomheter som inngår i undersøkelsen har fått statslån til delvis finansiering av utvidelses- og omstillingsproj ekter . Hovedtendensen er at virksomhetene er karakterisert ved kraftig vekst , som for de nevnte 90 prosents vedkommende overgår veksten innenfor håndverket og industrien. Denne vekst gir seg uttrykk gjennom stigende omsetning, verditilvekst, driftsresultat og egenkapital. Til tross for denne vekst har der ikke skjedd ve-

med dette , og at leverandørene svarer på dette ved å utvikle ingredienser som vil gjøre det m ulig for bakeren å bake produkter som kan møte forbrukernes krav Og jo nærmere et slikt samarbeide kan etableres dess bedre blir resultatet for begge parter Det er kjennemerke på den dyktige baker og på de progressive leverandører til bakerinæringen at de alle er sterkt engasjert i et progressivt prod uktutviklingsprogram. ( Sitat slutt)

Når vi har tatt med denne artikkel fra Amerika er det for å påpeke at man også i Amerika anser det for å være av stor betydning at man driver et effektivt produktutviklingsarbeide bakerinæringen. Det som er nytt i artikkelen er at man legger stor vekt på å forsøke å koordinere sitt produktutviklingsarbeide med

s entlige for s k y vning e r i forhold et mellom om s etningens fordeling på omko s tning e r og overskudd

Lønns- og materialomkostninger er ca 75 % av virksomhetenes omsetning , og det fremgår herav at økonom1isk kontroll med lønns- og materialomkostningene er en viktig forutsetning for tilfredsstillende rentabilitet en håndverksvirksomhet.

Håndverksbedriftenes faste omkostninger utgj ø r gjennomsnittlig ca 15 % av omsetningen , altså en forholdsvis liten del.

Det synes å være en svak tendens til at dekningsbidraget (bruttoavansen) og driftsresultatet gjennom årene utgjør en stigende del av omsetningen.

Rapporten er utarbeidet av Teknologisk Instituts avdeling for virksomhetsøkonomi Da den danner et naturlig hele og ventes å ha almen interesse , er den utgitt i bokform gjennom H å ndverksrådets Forlag

det arbeide som gj ø res av le v erandørene Det nytter _ ikke , sier amerikanerne , at bakeren står alene med sitt produkutviklingsprogram Han må ha krefter bak seg som kan levere de nødvendige råvarer slik at han får muligheter for å produsere de varer som forbrukerne vil ha. Dette er en tilnærmet vertikal integrering , og er et meget viktig begrep innenfor moderne bedrift s tenkning Norsk Cereal Institutt som nå er foreslått etablert , vil nettopp kunne påta seg denn e koordin e r e nd e form for kontakt mellom på den ene siden forbrukeren s krav s om gir seg uttrykk i bakeren s produksjon , og bakeren s krav til r åvarer som slår tilbake på leverandørenes utvikling av nye produkter

Her er mye å ta fatt på. Brødfakta.

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL - PACK - POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO - RAPID PAKKEAPPARA TER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

SJOKOLADETOPPING

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

REPARASJONER/ SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.

Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.

A / 5 AKERSELVENS MASKINVERKSTED

WM. THRANES GT 77 - OSLO 5 - TLF 20 6110

ROSINEN I KAKEN ...

CALIFORNA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet : Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima. Kontrollert kvalitet- rene rosiner , fri for stener og stilk Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.

CALIFORNIA ROSINER~

(11Uit an

Som man vil erindre arrangerte Brødfakta en godt besøkt rabattkonferanse på Gjøvik den 24. og 25 april, og i B aker & Konditor nr. 4 og 5 har vi gitt utførlige referater av de foredrag som ble holdt. På styremøte i Landsforen ingen den 11 / 9 behandlet man spørsmålet om ytter li gere publi sering av materialet fra konferansen . Man fant iæidlertid at de nevnte referater hadde gitt så god dekning at det ikke sk ulle være nødvendig med en separat publikasjon, men at en oversikt over det som ble fremlagt kunne gis i Bak er & Konditor. En s lik oversikt fremkommer i det følgende

Red.

Rabatter er ett av de v irkemidler som næringsdrivende kan ta i bruic for å øke sin omsetning , og de trenger seg lettere frem eftersom konkurransen blir hårdere. De har vunnet innpass også innen b akeri bransj en, og vi kan vel regne med en videre utvi kling på d ette område. Nu er rabatter et mangesidig begrep , de kan anvendes på mange måter , og de kan til og med være et farlig våpen som kan vende seg mot en se lv. Skal man bruke dem, må man derfor være klar over rabattenes vesen og de konsekve nser de kan føre til.

Vi vet at salget av bakervarer gjennem b akerienes egne butikker er gått tilbake , og at en stigende del av omsetningen går gjennem kolonialforretninger og selvbetjeningsbutikker. Bakeren blir derved til en viss grad avhengig av sine forhandlere og vil strekke seg så langt h an kan for å imøtekomme deres ønsker. Det er ikke tvil om at en dyktig forhandler kan være til stor hj elp ved avsetningen av produktene , og det er ikke unaturlig om bakeren vi l yde h am visse tjenester til gjengjeld, f. eks. i form av en rabatt, som kan defineres som et avslag på forhandlerprisen.

H vis en baker har flere forhandlere , er ikke alle sammen like gode « kunder », og det kan ligge nær å b y de gunstigste vilkår til de som selger mest. Dette kan

gjøres gjennem et gradert rabattsystem , f. eks. ved at man går ut fra en felles grunnpris og gir rabatt e r på denne, trinvis gradert i forhold til den varemengde som vedkommende omsetter.

Rabatten e kan også brukes som middel til å « komme inn » med øket omsetning Har man ledig produksjonskapasitet eller transportmulighet , ligg er det nær å by rabatter for å få omsatt det merkvanturn man kan levere , men her må man se seg godt for : Man m å ikke sette rabatten så høyt at man selv ikke får noen fordel av mersalget !

Rabattgivningen har imidlertid ofte et tilfeldighetens preg: Konkurrentene gir rabatter , da m å jeg også Eller avtakerne << krangler seg til » en rabatt for overhodet å ville selge Det er klart at dette på mange måter stiller produsenten i en tvangssituasjon.

Som det ble fremholdt under konkurransen , er stillingen idag ofte den at i en ny drabantby er der bar e en større selvbetjeningsforretning som forhandler matvarer, h e runder også bakervarer Hvis nu flere baker e konkurrerer om leveransen , så vinner den som b yr den største rabatt. Å konkurrere på basis av kvalitet blir vanskelig , fordi de kjøpende husmødre ikke har noe valg: Selv om

hun ikke e r tilfred s m e d b a kervar e n e p å sted e t m å hun i de fleste tilf e ller godta dem , fordi hun er a v skåret fra å dra lange veier til et annet bakeriutsalg Men befordrende for kvalitetsvarer er slike forhold ikke , og i det lange løp kan de føre til en redusert efterspørsel efter bakervarer Disse « akkorderingsrabattene » , som de ofte kalles , er i det hele årsak til mange av de rabattproblemer man m ø ter i det daglige liv

I motsetning til disse står de forretningsmessige rabatter , hvor man begynner med beregningene , som bygger på fullt kjennskap til alle produksjons- og transportomkostninger. Man skjelner mellem produksjonsomkostningene frem til ekspedisjonen , og de utgifter som er forbundet med administrasjon og salg. På grunnlag herav må man regne ut hvor stort prisavslag det er forsvarlig å gi , respektive hvor meget mere man må selge for at man tross rabattutgiftene skal komme fra det med fordel. Og selvsagt vil man kunne drive en bevisst rabattpolitikk og favorisere de avtakere som har kort transportvei og tar store kvanta, fremfor småkunder som ligger langt unna.

Men det er en almindelig erfaring at rabattkontoen har en tendens til å vokse fra år til år , uten at fordelene vokser tilsvarende . Man bør i alle fall føre et rabattregnskap så man vet hva ordningen koster .

Det var da også en av foredragsholderne ved konferansen som ville svare et kraftig NEI på spørsmålet om rabatter er salgsfremmende Der er andre veier å slå inn på , som bakerne i meget liten grad har utnyttet , nemlig å bruke det som rabattene ville koste til direkte salgsarbeide, kundepåvirkning . demonstrasjo-

ner ( som bakere og konditorer med sitt rike varespektrum s kulle ha gode muligheter til) eller fremsette kortvarige , kortsiktige pristilbud (prisnedslag) som kommer forbrukeren til gode. Kan man gjøre kjøpmannen interessert i å medvirke til et større salg av bakervarer , så må man i fellesskap gå inn for å studere butikken og finne ut hvordan salget foregår , så man kan stille ut bakervarene på fordelaktige plasser og derved stimulere til impulskjøp Og bakervarer er gode butikkvarer: Det er en av de varegrupper som har den omsetningshastighet og plassutnytelse i butikken. største best

Der er andre virkemidler også: Man kan gjøre reklame ved emballasje og plakater , og man kan operere med bevegelige priser både opp og ned , fordi godtkjøpslysten florerer blant husmødrene Merkevaresystemet kan også brukes , hvis man tilpasser det til sitt salgsområde. Skal man bruke rabatter, må man bruke dem med kritikk: De skal være en godtgjørelse for utviste tjenester , ikke bare en pris man betaler for å avlaste seg selv for salgsarbeidet .

Det reduserte salgsarbeide har sine farer: Hvor der er flere konkurrenter , vil ingen av dem lenger øke sitt salg, og ingen av dem tjener penger. Skal man komme ut av dette , må man bruke innsparte rabattpenger til å øke salgsarbeidet.

Et meget viktig spørsmål er dette: Skal man slåss om deler av et marked som allerede finnes, eller skal man se fremover ? Målet må være å tilstrebe en økning av det totale marked, for hvis man utelukkende ser på rabatter kan man vel oppnå en virkning på kort sikt , men på lengre sikt vinner man ingen ting hvis man ikke blir total seierherre i en ra-

battkrig og derefter kan drive aktiv markedsføring. Tar man sikte på å stanse nedgangen i brødforbruk eller ennu bedre øke det totale forbruk av bakervarer , kan det bare skje gjennem en kombinasjon av gode kvaliteter og langsiktig propaganda. Kan hende skulle bakerne samle seg om et nøytralt fellesmerke som stod for kvalitet , slik som det er gjennemført i kjøttbransjen eller kaffebransjen , og garantere dette merket ved at de deltakende bakere var villige til å underkaste seg en løpende kvalitetskontroll ? Fra kjøpmannshold ble det fremholdt at kjøpmennene selvsagt er interessert i rabatter, men de må ikke bli så store at de virker ødeleggende på leverandøren. En rabattkrig kan på lengre sikt skade utviklingen fremover. Men der er andre ydelser enn direkte rabatter som kan ha interesse , for eksempel i form av emballerte varer, tidlige leveringer m. v. Der hvor flere bakere leverer i samme butikk - og det hender ofte - kan det være fordelaktig for kjøpmanne!} å konsentrere seg om en hovedleverandør mot å få visse motydelser (konsentrasjonsrabatt). En slik konsentrasjon kan også være til fordel for bakeren ved at han kan levere større varemengder på ferre steder.

Sammenfattende kan sies at rabatter kan være et virkemiddel til å øke sitt salg , men de må brukes med kritikk. Man må vite hva man gjør - de penger man ofrer på rabatter er å sidestille med en investering. og man må da vite hva man får igjen. Og rabattene er ikke den eneste mulighet man har. Man må ikke tape av syne at kvalitetsvarer i det lange løp er det beste underlag for et øket salg og en nødvendig forutsetning hvis man vil drive aktivt salgsarbeide.

Valnotsformar

En liten rund sleit form fodras med linserdeg och avbakas I ballen fylleslitet aprikossylt. Strykes sedan upp med latt smorkram, smaksatt med citran

Den uppstrukna formen streckas tatt med mark chaklad, en valnet placeras på toppen

Dammas latt med florsocker

Latt smørkram

Ingredienser :

2000 g vaxtmargarin

2000 g cocos 24 C

1000 g strosocker ev vaniljsmak 1 I agg

Beredning:

Vaxtmargarin och cocos vispos vilt. Agg och strosocker vispos varmt och kallt Till sist blandes det hela tillsammans

D e la ga rna en ku la vid skyltningen så att kunden kon se hur gott och spannonde Stenbockskulorno s inne håll ser ut!

Stenbockskulor

Egen choklodtillverkning blir mer och mer sallsynt hos oss , trots att detta sotter en eftersakt »fornam » pragel på ett konditori Men aven med en enda eller konske någro specioliteter i egen choklod kon denno effekt uppnås

Stycksoker i »confiserie », olltså chokladtillverkningen til l horande grener, ar lattere att fromstalla på rotionellt satt an andra chokladsaker.

Stenbockskulor upplagda på ett stort silverfat och presenterade som specialitet forfeler aldrig att goro intryck. Forsak sjalv!

Tryffe lma ss a :

1 I koff.egradde

1 1 / 2 kg mark blockchok l ad 1 l / 2 kg I jus blockchoklad

Kaff.egradden kokos upp , chokladen tillsattes och smaltes långsamt under noggrann omroring på svag eld varefter ma ss en upphettas under fort sat t noggrann smorjning till kokpunkten (massen bubb l or i milt e n)

Tryffelmas san halles i en kantplåt och får kallna

Tryffelmassan får ej vispos upp. Tog den direkt med en slev i spritspåsen

Se till att ma ssen har en latt spritsbar konsistens, vilk e t man latt får genom att plac era massen i dartill lamplig t e mperatur anpasset efter årstiden

Kanske Ni får placera massen ett slag i varmeskåp - eller omvant i ky l skåp Men tryff e lmas sa av den typ som receptet ar uppbyggt på b l ir hård och forlorar snabbt sin smidige konsistens om den åter vispes upp.

Tryffelmassan spritsas såsom bil d en visa store runda klickar på rena al u mi niu m silikonpapper Massen får ligge en dag ( < i runda kulor - om temperatur en ar 11 hjalp av litet cacaopulver.

Tryffelmassan rulles helt in i mance kulan. Kulorna rulles sedan ru nda 1 iakttaga de olika momente n ~å d~ n ten be h ovs, risken for mog elb il dn11 1s lorna gen o m spanningsforh åll a nd ~h

Mån o d ens bol

Sv erig e s Konditor - Forenings Fockskola Uppsala

c :a 12 gram itar eller på ru lles sedan k a nske med

Basta kvalitet rostad mandelmassa 60 / 40 blandes med krossad nougat och kavles ut 5 mm tjock

Runda plattor stickas ut med en sleit utstickare, 7 cm i d i ameter.

JSS an genom att man forsiktig! viker massen runt f å r ligge till nesta dag. Det ar av stor vikt att t ryffelmassan och marsipanen. Torkningsmomen"n om fuktighet eller sprickning av de fordiga kua nnars stor.

Innen kulorna doppas samt rulles på galler 6vertackas de forst med ett lunt lager choklad, genom att rulla kulorna i handen med choklad i Detta dubbla lag e r choklad forhindrer ytterligere att chokladskicktet spricker under lagring.

Sebastian

Mazarinsats

400 g wienerin (mazarinpulver)

600 g margarin (Vera)

500 g strosocker

600 g mandelmassa 50 /50

50 0 g vatten, ljumt

500 g agg, 10 sl

100 g vetemjol

O verarbe t a ej satsen!

Beredning

Blandes sammen

TiIIsattes p o rtionsvis

Ibl andas

Baka av mazarinsatsen i fyrkantiga folieformar (14 X 14 cm) 180° C ugnstemperatur.

Topping

750 g Toscana (toscamassa)

100 g vispgreidde

300 g hyv lad ma nde l

100 g hackade bigar ~å<:~ (roda o. grona)

200 g he la rc:,stade nott er

Beredning

Varmes forsiktig!

Iblandes

Meden bakverken ennu ar varma påstrykes denne topping. Flamma sedan av i het ugn

Siv iløkonom Per Agnalt :

INNTRYKK FRA EN MESSE

Besøk

på ANUGA-MESSEN

Aldri har jeg noensinne sett så meget mat og så meget drikke Her var alt det som vår ver den kan oppdrive av mat, fra de mest standardiserte industriprodukter til de mest raffinerte spesialiteter. Her va r kilometer p å kilometer og kvadratmeter på kvadratmeter med mat i alle tenkelige former. Det luktet fett, lø k, krydder og gud vet hva fra alle verdenshjørner , og sammen med støv og svette fra titusener av mennesker , var det for et normalt utstyrt menneske en lidelse å gå gjennom disse enorme lokaler h vo r hver stand gjorde hva de kunne for å selge sine va rer . Dette er virkelig hård «sa lesman-ship », en virkelig hård og brutal verden hvor nåde ikke kjennes , og hvor man konkurrerer om kvalitetsmessige finesser , emballasje, priser , distribusjonsformer , rabatter og hva man enn kan tenke seg.

Det er umulig å gi en oversikt over denne messe. Det ville være det rene selvmord å forsøke å formidle mer enn et overfladisk inntrykk

Og hvor kommer så brødet inn i denne kakofoni av smak- og lukt-inntrykk? Først og fremst var det alle industrialiserte brødtyper, som var tilstede, pakkede brødtyper , tørrbrødtyper og holdbare varetyper. Men det som va kte størst oppmerksomhet , og som opplagt var av den største rek1ameverdi for brød som sådant, v ar den store stand som

det tyske opplysningbyrå for brød , eller nærmere be s temt « Vereinigung Getreidewirtschaftliche Marktforschung e.V. » hadde arrangert. Påfallende var det å se at alle de br ø d som her var utstilt bar preg av h å ndverk smessig brød , av Bauerbrot i alle mulige typer , smått og stort bakverk fra det største p å I O kg til det minste på noen få gram Her var hjemmebakst i alle former og romantikken i høysetet Og som sagt , det var denne stand som vakte oppmerksomhet , og det var til d e n n e stand publikum kom fra hele den industrialiserte masseproduksjons ver den som vi ellers kunne se p å messen. Det er ganske betegnende at flere av de ledende brødprodusenter på sin emballasje forsøker å gi inntrykk av at det brød som er inne i emballasjen er hjemmebakt , at det er bondebr ø d , eller h va det nå kan hete. Vi tror at de norske bakere her kan lære noe , og vi tror ganske sikkert at den tendens man også her hjemme kan merke i retning av at folk vil ha lomper og lefser og skriverbrød og alt det som godt er fra gammel norsk brødkultur , er et skritt i samme retning Bakerne b ør derfor være oppmerksom på at det i fremtiden v il være et godt marked for mange rare brødt y per av spesiell art , som b æ rer preg av bondebrød , hjemmebakt brød osv. osv. Forøvrig kan jeg si at mange av de artikler som j eg så utstilt på

Køln

stan d s på denne messen , er br ødv arer av så h øy kvalitet , og med så h øy pakketeknisk standard , at det vil bli farlig å få di sse inn på det nor s ke marked til pri ser som der var pre sentert. Jeg har sagt det før , og jeg fikk på Anuga-messen bekreftet mine inntrykk av at vi kommer til å bli oversvømmet av br ø dprodukter fra utlandet , som b å de pris - og kvalitetsmessig og pakkeme ssig er langt over det man vanligvis kan se på markedet her hjemme i øye blikket.

Det var også p å messen en liten teknisk hall , h vo r jeg først og fremst kon sent rerte meg- om pakkemaskineri. Firm aet Fr. He sser Maschin e nfabrik - Aktiege se llsc haf t , Stuttgart , presenterte en stor pakkemaskin for pla st po se r , pakket fra plastrull. Maskinen sveiset altså posen både på siden , bunnen og toppen , samtidig som den p a kket brødet og lukket d e tte med en klip s. Ma s kinen k a n bruk es både til cellofan og til forskje llige typer pla s tfilm er , men den har etter nor s ke forhold en usedvanlig sto r kap asitet, likesom prisen er så stor at d et vel er få bakerier her i lan det for h ve m denne maskinen kan bli aktuell.

Derimot iakttok jeg flere mindre småmaskiner, som var b ygget over krymp e tunn e lprinsipp e t. Her kunne man få små , nette maskiner med relativt god k a pasitet , fra omkring 3 .000 DM opp til 6. 000 DM alt etter utstyr og ka-

Markedets rimeligste kjøle- og fryseskap for bakerier

• 111 Wit?Willlm

Rominnhold ca 460 I. I hvert rom er det plass

t i l 15 b re it Gram -skap et kan ut styr es med tr ehyll er ell er pla stbel agt e b r ødkur ver.

Kan l ev ere s b åde for k jøl i ng og frysing

Dr i ft sikk er

Service over hele landet

V ei l. pr i s eks bak er i br ett kr. 4.780,-

Gram fryse - og k jøleskap for bakerier gir flere fordeler , større fortjeneste og større fritid . Gram skapet er oppdelt i to rom som arbeider helt uavhengig av hverandre idet begge rom har egen maskin og termostat

Uavhengig av tid , helligdager eller uregelmessig salg, kan De tilby ferske bakervarer til enhver tid .

Vi leverer også:

• Antiraskeskap

• Konditordisker med og uten kjøling

• Billige kjølereoler for mine r alvann og melk

• Kjøledisker for smørbrød og bløtkaker m.m.

BE OM TILBUD OG BROSJYRER

pasitet. Såvidt jeg vet er det ingen ennå som har b egynt å pakke etter krympetunnelsystemet her hjemme , men for dem som måtte tenke på slikt utstyr, foreligger det p~ Br ø dfaktas kontor endel brosjyremateriell , som kanskje kan være til nytte. Maskinene virket som sagt både hendi ge og praktiske og tok også svært liten plass , og bør kunne gå inn i et norsk bakeri som har til hensikt å bruke en slik pakkemetode Krympefilmsystemet har jo den fordel at pakningen sitter som et skinn omkring varene, og derfor også selger disse bedre.

Om norske br ø dt yper og norske bakemetoder er egnet til krympefilmpakning er så et spørsmål for seg , idet man vel her må ta hensyn til muggdannelser etc . D ette spørsmål må i så fall undersøkes nærmere , og det ville kanskje være en ide om Statens Teknologiske In stitutts Bakerlaboratorium gjorde endel forsøk med dette materiell for norske br ødtyper

Som sagt inntrykket fra Anugamessen er voldsomt og ikk e udelt sympatisk sett fra et menneskelig synspunkt , og ved utgangen tenker man jo uvilkårlig på hvordan det kan være mulig at en del av ver d en sulter , mens en annen del av verden lever i overflodens slaraffenrike. Forst å det den som kan. Brødfakta

Til ovenstående vil vi gjerne knytte en kommentar.

Pl astfilmer brukes ikke så lite til pakking av brød i Norge, til dels i utide, som når varmt brød som sku ll e ha sprø skorpe puttes i plastposer og derved øyeblikkelig får skorpen spolert. Vi har til og med sett pariserloff i plast ,......., at den var fullstendig ubrukelig til form å let sier seg selv. Men til annet br ød , hvor skorpen spil-

ler mindre rolle , er plasten velegnet , se lv om pakking i varm tilstand nok fremmer muggveksten i betenkelig grad

D e fleste norske b akerier er ikke a v den størrelsesorden at de kan anskaffe pakkemaskiner i de høyere prisklasser, men her finnes et godt utvalg av hj elpeapparater for håndpakking som er ganske billige, opptil noen få tusen kroner. Med et litt fornuftig opplegg kan to damer godt komme opp i tusen pakkede enheter pr . time , og stort mer gjør ikke de store pakkemaskinene heller. Bakerlaboratcriet har ved flere anledninger demon strert b å de pakkematerialer og hj e lpe apparater på sine kurser .

Krympefilm har fått en b egrenset anvendelse , fortrinsvis til holdbare skivepakninger av grovt brød. Ved varmesterilisering etter pakkingen slutter filmen helt tett om innholdet, og samtidig drepes de muggkim som måtte være innenfor. Pakningene blir da som herm etikkbokser, holdbare i nær sagt ubegrenset tid Til steriliseringen trenges en ovn med nøyaktig termometer og temperaturinnstilling, fordi filmen v ill e smelte h v is varmen er for sterk.

Pakking av h ele brød i krympefilm har vi sett anvendt av enkelte b akerier , men ikke a lltid med udelt h eldig resultat. Hvis skorpen er myk og stramningen for sterk , vil brødet klemmes sammen så skorpen rynker og s lår folder , og dette tar seg ikke godt ut. D erfor må man også , hvis man vil bruke krympefilm , avtale med forhandleren at man får en filmtype med begrenset krymping, la oss si ca. 5-6 prosent.

Pakking av brød i krympefilm rett fra ovnen er en interessant fremgangsmåte. Hvis det pakkes

helt brennvarmt, er der ennu ingen levedyktige muggkim på overflaten , og man får ingen problemer med muggvekst. Siden filmen slutter helt tett om brødet, blir det heller ingen åpne rom inne i pakningen , og ingen steder hvor det kan bli synlig kondens. Sprø skorpe får man naturligvis ikke under slike omstendigheter , så metoden har sin begrensning Vi kjenner ikke til noen norsk bedrift som bruker krympetunnel. skjønt dette er noe som vil lett e arbeidet i høy grad. Vi har sett , på en tidligere utstilling av Dagens hu sholdning, en maskin hvor brød ble slått inn i et ark krympefilm og derfra sen dt gjennom en tunnel , og det hele gikk prisverdig fort. Pri sen for et slikt anlegg lå , så vi dt vi erindrer , på noen og tyve tusen kroner. Bruk av krympefilm og varmesteri li sering av br ød pakket i slik film vil for ø vrig bli behandlet på det kursus i grovere brødsorter som Bakerlaboratoriet har planlagt den 18 . og 19. januar.

FRA FRANKRIKE

meldes at brødsalget fra industribedrifter er i tilbakegang, mens håndverksbakerne øker sitt salg. D ette skyl d es at det franske publikum er k va litetsb evisst: Man vil ha ferskt brød til alle måltider , og industribrødet er ikke lenger ferskt når det kommer ut til kundene Hvis altså den franske håndverksbaker fortsetter å lage godt brød, har han intet å frykte fra industrien!

I ENGLAND

har man tross den generelle pris- og lønnsstopp øket brødprisene med 6,5 % siden 1. januar. Grunnen er at prisene på den importerte hvete er steget.

plass.Mye plass.Plass nok!

C- betyr bedre transportøkonomi)

Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød, kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsforhold? FIAT!

FIAT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 kg + fører og hjelpemann.

FIAT 1100 T med nyttevolum 5250 I og lasteevne 1150 kg + fører og hjelpemann

Lett inn-futlasting på begge varevognene. Ytterst rimelige i drift og svært behagelige å kjøre

Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil-produksjonen ! Fr iskluft - sirkulerende varmeapparat. Antirust-behandlet. FIAT-garanti : 12 måneder eller 15000 km

Vennligst send meg / oss nærmere opplys- 1 ninger om FIAT 600 Tog FIAT 1100 T I

Navn

Adresse

Bruk av fargestoffer og konserveringsmidler innen

portlandene. Dette kan føre til meget hodebry , hvis man skal eksportere til forskjellige land Omvendt , hvis man selv er importør , m å man få vite hvilke farger som er brukt , og om disse er tillatt i ens eget land.

konditorbransjen

Bruk av fargestoffer og konserveringsmidler til konditorvarer har vært aktuelt så lenge slike stoffer har vær t å få i markedet Av disse er fargestoffene bokstave l ig talt de mest i øynefallende : Konditorvarenes utseende spiller en stor rolle ikke bare for deres tiltalende presentasjon , men utseendet innvirker direkte på lysten til å spise varene , og valg av farger og en harmonisk avstemning av fargene har alltid vært en oppgave for den dyktige fagmann.

Det finnes mange muligheter til å gi konditorvarer passende farger. For det første har man de i egentligste forstand naturlige farger , de som fås ve d bruk av eggeplomme , kirsebærsaft o. I. og kakao eller sjokolade, samt karamell. Det dreier seg her om stoffer som i seg selv er næringsmidler, og som fritt kan brukes uten noen form for regulering.

Så har man de egentlige fargestoffer, som igjen kan deles i to grupper: De naturlige , som er utvunnet ved e kstraksjon fra forskjellige naturprodukter , f.eks. det gulrøde karotin som kan utvinnes av gulerøtter , grønt klorofyll ekstrahert av grønne plantedeler , safran fra griffelen på krokus , sot ( car bon black) og flere. Den annen gruppe omfatter de syntetiske fargestoffer.

Av slike syntetiske farger finnes et meget stort antall , de kan fås i nær sagt enhver ønsket nyanse , de er oppløselige i vann el-

ler sprit , og noen av dem er også fettoppløselige.

Da de syntetiske fargestoffer fremkom , ble de i s tor utstrekning tatt i bruk til farging av næringsmidler , så fremt de ikke var påviselig giftige. Imidlertid viste det seg ved dyreforsøk at en del farger kunne ha uheldige bivirkninger hvis de ble brukt systematisk gjennom lang tid, ja , det viste seg til og med at noen av dem kunne være kreftfremkallende.

Risikoen for slike langtidsvirkninger har ført til at helsemyndighetene i alle siviliserte land har inntatt en strengt kritisk holdning overfor de syntetiske fargestoffer , og den linje som generelt holdes er at kleber den minste risiko ved bruken av et fargestoff, blir det ikke tillatt brukt.

Nu har man en rekke grensetilfeller hvor de uheldige egenskaper ikke ligger klart i dagen , og det blir da en vurderingssak hvorvidt man vil anse en syntetisk farge uønsket eller ei Derfor ser man at bestemmelsene om bruk av kunstige farger kan variere ganske meget fra land til land , både med hensyn til hvilke farger som kan brukes og til deklarasjonsplikten. Dette betyr ikke så meget så lenge de varer man produserer bare selges i ens eget land , men hvis man planlegger eksport av f eks. fylte kjeks, må man ha det klart om den farge som brukes i den krem kjeksene fylles med nu også er tillatt i im-

For norske bakere og konditorer har disse bestemmelser liten aktualitet , da de hovedsakelig opererer på det egne marked Våre helsemyndigheter har riktignok gitt påbud om deklarasjon av bruk av kunstige farger i en rekke næringsmidler , men av praktiske grunner har man frafalt dette krav for konditorvarer som i stor utstrekning selges uten ferdig emballasje. Det er heller ikke noe problem med valget av fargestoffer , da det bare er ganske få firmaer som importerer slike farger , og de holder seg kun til de som er tillatt i Norge

I den internasjonale handel med konditorvarer er derimot bruken av farger en komplisert sak Der er forskjellige bestemmelser innen Fellesmarkedet og EFTA-området , og der er forskjellig strenghet med hensyn til deklarasjonsplikt Hvis vi skal inn i Fellesmarkedet , må vi rette oss etter dettes bestemmelser.

En normalisering og egalisering av bestemmelsene innen den internasjonale handel er en stor opgave, som forlengst er tatt opp internasjonalt. De to store FNorganisasjoner FAO og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har sammen opprettet en institusjon kalt Codex a limentarius, som blant annet arbeider med disse spørsmål , men det er langt frem.

Konserveringsmidler er en gruppe stoffer som også har aktualitet innen konditorbransjen. Dette er stoff er som har til oppgave å hindre mikrobevekst , det tenkes her på både mugg og bakterier. Også her brukte man tid-

ligere diverse stoffer som etter senere erfaringer ikke tillates, for eksempel er sa li cy lsyre ikke lengere lovlig , og bor syre tillates bare unntakelsesvis Effektive konserveringsmidler som er tillatt, b ygger i stor utstrekning på benzoesyren som ti l en viss grad kan regnes som naturprodukt , d a d en finnes i tyttebær. D en bruke s enten som natriumsalt (populært kalt « benzoat » ) , eller de videre utbyggede parahydroxybenzoesyreestre. Av disse finnes d et et s tørre utvalg , tilpasset til forskje llig e formål.

Som spesie lt mugghemmende midler tillates sa ltene av sor binsyre og propionsyre , kalt sor bater og propion ater.

De nevnte stoffer er tillatt i Norge , men for dem a lle gjelder mengdemessige b egrensn ing er ( det sier seg nesten se lv , d a for store mengder vil sette sma k)

Al t som selges t il konditoriene av syltetøy og marme lader kan man regne med er konservert mot mugg , lik eså en del andre råvarer og halvfabrikata. D et er også tillatt å bruk e d e mugghemmende midler sorbater, propionater og parahydroxybenzoesyreestre ti l konservering av formkaker so m s k al pakkes , i mengder p å henholdsvis 0 ,2 , 0 ,5 og 0 , 1 prosent av de ferdige kakers ve k t.

D erimot er de t ikke tillatt å konservere fløtekrem eller kokte kremer. Hel semyn digh etenes motivering for dette er at di sse lett beder ve lige varer ikke er beregnet på la gring , og d et er konditorens plikt å påse at man ve d renslig ste ll og bruk av kj ø lin g holder b akterieta ll et nede på naturlig m åte. Till atelse for konserveringsmi dler kunne virke som en sovepute og få produsentene til å slappe av på kravet om renslig-

DRIESSEN N V

Cocoa- and chocolateworks in Rotterdam (The Netherlands ), manufacturers among others of the famous "Old Dutch Tile Chocolate " require an IMPORTER

to seil her products in Norway

lf you are interested, plea se write to A DR IESSEN N V

Cocoa- and chocolate w ork s, Rechter Rottekade 15 , Rotterdam-1 , The Netherlands

h et, og dessuten , selv om d e nevnte konservering sm idler i seg selv regnes som harmløse , så ønsker man ikke å s lipp e l øs større mengder av dem enn nødvendig . P å møtet i d en in ternasjonale konditormesterunion i Li sboa fremla portugi sere n F. Berneto en overs ik t over bruken av farger og konserveringsmidler i en rekk e land , og refererte den vesttyske lo vg iv ning på disse områd er. Et utførlig referat av denne oversikt er gjengitt i et hefte fra kongressen som er tilstillet

BKLF's kontor

For å få b e dr e oversikt over di sse innvik le d e områder be sluttet k ongressen å hen st ille til un'ionens se kr etar iat å sen de ut spørreskjemaer til d e enkelte land , og samle de innkomn e resultater

D er foreligger allerede en konfid en ti ell li ste over farvestoffer og d eres bruk i en rekke land

A.

VE/LEDNING

f or den som søker om garanti e ller lån fra Håndverks- og

Småindustrifondet

Fondets formål er å medvirke ved finansiering av rasjonaliserings -• og ekspansjonsprosjekter ved mindre foretak i industri og håndverk , herunder også servicehåndverk. Inntil videre vil foretak som sysselsetter mer enn 20 personer vanligvis falle utenfor fondets virkeområde

Det forutsettes at søkeren oppfyller de vilkår for å drive vedkommende virksomhet som er fastsatt i de gjeldende offentlige bestemmelser.

Fondet stiller i første rekke garantier for lån fra andre kredittinstitusjoner , men kan også yte direkte lån

Fondets oppgave er å bistå med toppfinansiering Det forutsettes at andre finansieringsmuligheter er forsøkt og utnyttet så langt det med rimelighet kan ventes Fondets engasjementer kan ha prioritet etter lån fra andre kredittinstitusjoner. Garanti og/ eller lån fra fondet til investeringsformål kan ikke overstige 75 prosent av investeringenes kostende. Til en enkelt lånetaker kan det i et enkelt år stilles garanti eller ytes lån til investeringer for et beløp av inntil kroner 150.000,-.

Fondet medvirker særlig ved finansiering av investeringer , herunder anskaffelse av maskiner og annet teknisk utstyr, investeringer i bygg eller innskudd i fellesbygg for flere bedrifter. Ved investeringer i bygg eller innskudd i fellesbygg må ordinære pantelån være ordnet først. Om forholdene tilsier det kan det ytes tilleggsgaranti for driftskreditt fra andre kredittinstitusjoner. Fondet garanterer i så fall for inntil 75 prosent av mulige

tap Den lånegivende institusjon må på egen hånd bære minst 25 prosent av risikoen ved driftskreditt. Tilleggsgaranti for driftskreditt kan ikke overstige to tredjedeler av garanti + lån fra fondet til investeringsformål. Fondet yter ikke ren driftskreditt.

For garanti og lån fra fondet vil det vanligvis bli krevet pant i fast eiendom eller i leierett tH maskiner m. v. eller annen sikkerhet. Vanligvis må eieren eller hovedinteressenten stå personlig ansvarlig for lånet. Det kreves ikke lengre kommunal garanti. Men slik garanti aksepteres som sikkerhet på frivillig grunnlag. Kommunal garanti gir ikke automatisk rett til lån fra fondet. Løpetid for garanti eller lån til anskaffelse av maskiner og teknisk utstyr m. v. samt garanti for driftskreditt skal vanligvis ikke overstige 8 år og for lån eller garanti til bygningsmessige investeringer 15 år.

Søknaden stiles til Håndverksog småindustrifondet , Nygt. 12 , VI, Oslo 1. Søknaden kan også sendes gjennom søkerens bankforbindelse som i så fall forutsettes å gi de opplysninger om søkeren og hans bedrift som har interesse for saken. Videre kan søknaden sendes Utbyggingsavdelingen ( tidligere kontoret for områdeplanlegging) i det fylke der bedriften ligger. Utbyggingsavdelingen sorterer under fylkesmannen.

Fondets administrasjon er knyttet til A/S Den Norske Industribank, Nygt 12, VI , Oslo 1. Søknadene avgjøres av et eget styre for fondet.

Søkere skal bruke et eget skjema, som kan fås ved henvendelse til banken. Der skal gis en rekke opplysninger, bl. a. regnskap, eller ved nyetablering en begrunnelse for at bedriften opprettes.

NYE PAKKEMASKINER

For dem som har interesse av de større , automatisk arbeidende pakkemaskiner kan opplyses at British Cellophane Ltd og Unimachine Sales Ltd. har brakt på markedet en modifisert modell av den meget brukte Forgrove BW5 pakkemaskin. Forandringen består i at maskinen nu kan gi tvistlukkede pakninger i cellulosefilm med opptil 35 i minuttet.

Tvistlukkede brødpakninger brukes meget i USA. og de får økende popularitet i England. Disse pakningene har fordelen av at de lett kan lukkes efter åpning ( særlig bra for skivepakket brød) , de kan brukes om igjen til smørbrød f. eks. , og den tvistede enden kan brukes som et håndtak, hvis kunden i supermarkedet vil dra brødet ut av hyllen med en hånd.

Man har tidligere hatt tvistlukkede pakninger laget av polyethylenposer. Det sies at det faller dyrere med poser som er laget på forhånd ( den nye maskin tar filmen fra rull), og det kreves tilleggsutstyr til tvistingen av poseenden.

Ved ombygging av BW5 og kombin asjon av denne med en Burford modell 56 tvistlukker er selve pakkeomkostningene brakt betydelig ned - det opplyses at modifisering av BW5 og installasjon av Burford-maskinen koster under 30.000 kroner , hvilket er en brøkdel av prisen for nytt maskineri til skjæring , innpakking og lukking. BW5-maskinen kan bruke MSA T 300 cellofanfilm , og den kan også håndtere den nye PSA T / 1 cellofan som er spesielt beregnet for morgenvarer og brød med sprø skorpe. De forandringer som er gjort med maskinen er ikke større enn at den kan tilbakeføres til sin opprinnelige form.

sse''

Dette er den ideelle transportkasse for bakerier, hermetikkfabrikker , anstalthusholdninger , sjokolc:idefabrikker , slakterier , restauranter , pølsemakere og alle andre som vil spare penger ved effektiv varehåndtering

HØYANG Transportkasser er velegnet for all slags transport og lagring De er solide - nærmest evigvarende. Den glatte aluminium-overflaten gir ingen grobunn for bakterier og er derfor meget hygienisk . De er lette i vekt, stabler godt og gir god utnyttelse av transportm i dler og lagerplass.

Høyang I ransportKasser µruduseres i tre større lser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm . med hoyder på henholdsvis 80 110 og 160 mm og vekt 1 2, 1.4 og 2 1 kg. De kan leveres eloksert med eller uten farge, og om ønskes med lokk Firmanavn kan preges inn i kassesidene

A/S Nordisk Aluminiumindustri

Dramm ensvn. 40 , O slo 2 Tlf 56 42 90

D i striktskontorer :

S tavange r - tlf 23 618

Bergen - tlf 10 551

Trondheim - tlf. 30 070

OM MASKINKJØP

Det engelske fagblad « Bakers Review» bringer noen b e traktninger om maskinanskaffelser so m også har sin gyldighet hos

oss:

Und e rtiden hender det at det oppstår strid mellom en le verandør og en baker om en maskin Sett at bakeren anskaffer en mas kin , prøver den , og etter kort tid finner ut at den ikke passer til hans formål - hva da ? Kan han forlange at le vera nd ø ren skal ta den tilbake og betale tilbake kjøpesummen ?

Hvis selgeren har fremsatt påstander om maskinens yteevne som ikke holder stikk, så må han være ansvarlig - men ofte er det bakeren selv som kan klandres. Det kan tenkes han bestiller en maskin mer eller mindre blindt La oss si det dreier seg om en maskin han har h ø rt om og synes virker lovende Så viser det seg at maskinen ikke fyller de forve ntninger han stiller til den , og han prøver å velte ans va ret o ver p å leverandøren

Denne vil naturlig v is ikke godta en slik henvendelse Ordren er oppfylt på regulær måte , maskinen i seg selv er i orden , og feilen må ligge hos bakeren , som har bestilt en maskin som ikke egner seg for hans formål.

Et typisk eksempel ble refer e rt fra England : En baker hadde bestilt en maskin , men da le verandøren hørte om hva den skulle brukes til , fortalte han bakeren at denne maskin neppe ville være egnet, og anbefalte isteden en annen type Bakeren insisterte imidlertid på å få den maskin h an først hadde tenkt på.

Etter tre uker fant han selv ut at maskinen ikke kunne brukes ,

og v ille at se lg e ren skulle ta den igjen og refundere prisen

Slik kan man ikke opptre. Sett at en kunde kjøpte en fruktkake ho s en baker , og så kom igjen ne ste dag og ville returnere den , fordi familien ikke likt e fruktkake?

Man m å gå meget omhyggelig fr e m , når en ny maskin skal anskaffes. Leverandørene er alltid v illige til å oppgi alle de data man m åt te ønske , om mask inens størrelse og vekt , plassbehov , strømforbruk , yteevne og så videre , så at man uten videre kan sikre seg at maskinen kan komme inn gjennom dørene og monteres på riktig sted , at den ikke opptar for meget av plassen i verkstedet og så videre. Og hva mere er , det er også mulig å få oppgitt steder hvor maskinen er i bruk , så at man kan få se den i arbeide og høre om de erfaringer andre har gjort med den.

Ved maskinkjøp må man bestandig huske at man må være forberedt på å foreta forandringer i deigføringen for at maskinen skal yte sitt beste Det er

d e ig en som m å tilpas ses maskinen , man kan ikke godt gjøre det omvendte. En del moderne mas kiner vi l medf øre ganske radikale forandringer i produksjonsskjemaet.

Et eksempel fra vår egen praks is e r ganske illustrerende : En kineser som dre v et ganske stort bakeri i Colombia , h a dde ståen de et oppslagsaggregat som han ikke kunne få til å vir k e Vi foreslo ham å sjalte inn noen minutters hvil e pause m e llom rundvirker og langruller , m e n kineseren vi lle ikke høre p å det øre. Det gjorde derimot en av hans konkurrenter Han kjøpte maskineriet for en slikk og ingenting , innf ø rte hvilepausen - og var strålende for -:nøyd . Bakerlaboratoriet har god kontakt med maskinforhandlerne i Norge , og kan bi stå med å skaffe opplysninger om alle gjengse maskintyper. Til enhver tid finnes også flere av de mest moderne maskiner utstilt p å Bakerlaboratoriet , hvor de kan studeres og prøves av interesserte. Og sist , men ikke minst : Bakerlaboratoriet bist å r også i verkstedet med tilpasning av deigføringen til maskiner som måtte gi vanskeligheter

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker , spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige , herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark ) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239 , bare fra

MARKENKONIG , Brandstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg , ØSTERREICH

Møter i Oslo Baker- og Konditorlaug

Møtet den 22. juni var for en del v iet prissaken , idet sekretæren redegjorde for utviklingen fra 16. mai og fremover , hvorav fremgikk at lauget den 23. mai hadde innsendt søknad om å få opphevet den ve iledende prisnoteringsliste. Fremstillingen ble supplert av Nordby, og redegjørelsen ble fulgt av en diskusjon.

Lauget har en komite for lokal reklame , og denne hadde i et brev til styret gitt uttrykk for noen ideer som dette hadde stilt seg positivt til. Styret hadde stilt til d isposisjon for komiteen midler fra laugets kasse innen den økonomiske ramme som komiteen hadde trukket opp. Det ble forutsatt at komiteen i sine reklameopplegg konsentrerer seg om allerede eksisterende varer, og ikke satser på nye varesorter.

Sekretæren redegjorde for et tilbud fra et firma som forhandler plastkasser for transport og oppbevaring av forskjellige varesorter Firmaet hadde ment at det kunne være regningssvarende å sette igang produksjon av en standardkasse for baker- og konditorvarer, og laugets styre hadde besluttet å nedsette en komite bestående av Hanæs og Bratsberg samt laugets sekretær. Man vi ll e også anmode Ruud H ansen i Samvirkebakeriene om å tiltre komiteen. Komiteen hadde fått i oppdrag å utrede saken nærmere før den igjen skulle forelegges styret og lauget.

Nytt møte ble holdt den 30.

juni, og man di skuterte den videre utvikling av prissaken siden forrige møte. Det ble reist spørsm å l om lauget nu skulle bli en selskapsklubb, siden man ikke lenger hadde priser å diskutere , men oldermannen repliserte at både lauget og sekretariatet nu ville få øket betydning, fordi man måtte skaffe tilveie en hel del opplysninger av interesse for medlemmene i forbindelse med kalkyler og fastsettelse av priser. Såvel Landsforeningens som laugets kalkulasjonskomiteer ville få viktig arbeide å utføre . Det ble rettet en takk til styret og sekretariatet for den innsats de hadde gjort i prissaken

Det første h østmøte ble holdt den 5. oktober Man hadde besøk av en svensk økonom , Anders Wiklund fra Sveriges Bageriidkareforening , som hadde informert styret og kalkulasjonsk~miteen om den regnskapsmessige utvikling i Sverige , og som nu også ville gi laugets medlemmer en oversikt over moderne regnskapsføring.

Foredrags h olderen kom innledningsvis inn på « konditoridøden » i Sverige, hvor en rekke gamle, ansette firmaer hadde måttet gå inn. Hva årsakene kunne være , belyste han ved et eksempel , hvor regnskapsføreren satt for seg se lv uten kontakt med produksjon og salg og førte regnskapene etter et system som ikke ga full oversikt. Blant annet hadde man glemt å ta med i beregningen en rekke «skjulte » utgifter som fullstendig forrykket billedet av forretningens virkelige status. Konditorinæringen , som ligger

dårligst til rette for mekani se ring , er den mest sårbare , men det gjelder for alle som vil overleve idag , at de lærer seg r egns kapsføring og også fører s ine regnskaper slik at man har full oversikt. Med hjelp av flanelltavler la hr. Wiklund så fr em hovedtrekkene i en kontoplan som ga grunnlag for kalkyler og system for bokføring Sy steme t må oppfylle en rekke hov e dkrav , først kontoplanen, så l ønnsom h etskontrollen , og endelig produktkalkulering Man må kunne hente ut av systemet alle nødvendige opplysninger , d et må bl. a. tilfredsstille skattemyndighetenes krav , det m å kunne tilpasses forskjellige størrelser av bedrifter og former for foretagender , det bør kunne muliggjøre bedriftssammenligninger , og det bør kunne underkastes elektronisk databehandling så man kan få resultater fort.

EDB for bakeri - og konditoribedrifter? Man skal naturligvis ikke skaffe seg sitt eget ( million )-anlegg , men alliere seg med et regnskapskontor - det vil i mange tilfelle lønne seg å ha et regnskapskonsulentfirma fremfor å stelle med sakene selv. Man puncher alle regnskapsbilag inn på kort , disse overføres til en spesialtape, og denne igjen avspilles i datamaskinen i en sentral, hvilket slett ikke faller kostbart.

På denne måten kan man når man måtte ønske det skaffe seg opplysninger om alt som kan leses ut av regnskapet , man kan følge opp kostnadsutviklingen i bedriften , kontrollere inntekter e t kval itetsprodukt til glaser ing av kaker og is

og utgifter h a oppsyn med lø nnso mheten , gjennomføre produktkalkyl e r , få økonomiske oversikter , br ans jestatist ikk og b e drift ssammen l ign ing er.

D eretter redegjorde K aare Nordby for ar b e id et med opprette lse av et Norsk Cerealinstitutt.

H an h e n viste t il sakens b e h an dlin g p å land s m ø t et i Troms ø. og p å repres e ntant skapsmøtet i janu ar. He r ble sa ken sendt t ilb ake til komit ee n til n y b e handling , og d en h a dd e nu avgitt en i n n sti lling om saken. D e r var sen d t ut et si rkul ære ti l laug og områdesammenslutninger , og dett e ble referert a v sek r etæren.

D et utspant se g et t e rp å en livlig d e batt , h vor også komit ee n s formann , di sponent Meide!!, d e ltok Da inn sti llingen s om sådan ikk e bl e fremlagt , ble d e t rettet en rekke spørsmål til de to tilstedeværende komit e m edlemmer. D et fremgikk at det i grunnen

b are er d e n y tre ramme som er trukket opp . mens en hel rekke s p ø rsmål, til d e ls av sto r rekkev idd e, forutsettes løst etter at in stit utt et er op pr e tt et , ve d forh an dling er mellom dette og de b erørte organisasjoner. Nordby fremholdt at det va r umulig å fremlegge sake n i hele den s omfang for 800 bakere Saken var komplisert og va nskelig , men man måtte stole p å komit ee n , og til sist va r d et land sforeningens

s tyre og repre se ntant s k a p som s kulle si d e t avgjørende ord. Old ermann R øe d t akket alle so m h a dd e d e lt att i d e b a tt e n , som h a dd e g itt mang e impulser Han hadde merket seg at det ikke var fremkommet no e n inn ven ding e r mot de pr insip ie lle linjer . Saken s kulle med det første bli b e handlet av la ug ets s t y re F ør møtet bl e he vet , minnedes man lauget~ medlem Einar Nordb y, so m var avgått ve d d ød en.

BAKERMESTRE S E H E R !

Landsforeningens arkiv mangle r følgend e årganger av « NORSK BAKERTIDENDE »:

1926 - 1939 - 1940 - nr . 6 og 7 1951 Sekretariatet vil være meget takknemlig for opplysninger som fører til at vi kan komplettere arkivet

d ei g

tilbud og be ti ng else r

Pelion fettkokea pp a ra t

Henvendelse bes rettet over telefon O slo 20 22 49 . Mare n p iske maski ner 14-140 liter

A rtofex hu rtige lte maski ne r 85-3 00 kg

Innhent

Oppti l en hekto for lette brød omsatt i Skien

O g mankoen skyldes ikke bare «L U FT». Men. de fleste brø dv a rene h o lder vekten.

Etter oppfordring fra en av sine lesere som hadde kj øp t et meget undervektig kneippbrød , foretok Varden stikkprøver i forskjellige bakerforr etninger i Skien forleden. Det viste seg at br ø d fra de fleste bakerforr etningene holdt vekten, men man kom over noen kneippbrød som var fra 120 til 65 gram for lette , og de var alle levert av den samme bakermesteren

Finbrød og loff fra den samme forretningen holdt imidlertid vekten, mens et finbrød fra en annen som hadde tilstrekkelig tyngde i sine kneippbrød , var nede i 900 gram. Den lovbestemte vekten er 1040 gram. Videre fant man 40 gram for lette kneipbrød og loff fra en og samme forretning, mens hele fire bakerforretninger hadde overvektige kneippbrød Den ene hadde brød som veide opp til 850 gram.

Velb e g runn et kr a v, ·

Vedkommende som ba Varden undersøke dette forholdet , varmeget fortørnet over at han yar blitt snytt p å vekten. Han mente publikum hadde krav på å få den brødvekten de betaler for , og det

h ar han se lvsagt rett i Er brødvarene for lette er d et b are å forlange nye som er tunge nok

Ferskt brød. Man har forelagt ovenstående for bakermester Bjarne Landvik på Notodden , formannen Baker- og Konditormestrenes Landsforening Han understreker at et kneippbrød til kr 1,38 skal veie minimum 780 gram ferskt , et finbrød som koster kr. 1,60 skal ve ie minimum 1040 gram og en loffs minimumsvekt er 520 gram. Prisen for vannloff uten frø er kr. 1, 13. Tillegg for frø er det fri pris på

Ikk e ba re lu ft. Og dette er minimumsvekter?

Ja , det er minimumsvekter. Det kan selvsagt forekomme at maskinene fusker litt , at det for eksempel kommer for meget luft inn i dem , men når vektmankoen er så stor som i dette tilfellet , er årsaken en annen. Forøvrig bør man være oppmerksom på at brød letner noe i vekten , hvis de blir en dag eller to gamle. Jac.

Stilt overfor utfordringen

T R IM , er det sikkert mange som vil svare at dette har da ikke je g tid til. Mitt arbeid er så kreven-

c{J& e eti k elteJ( -

de , jeg har så mange avtaler og så mange møter , h vordan kan noen tro ?

De tror ikke. De ve t Poenget er nemlig at TRIM er noe a 11 e har tid til. Spørsmålet er bare å finne det rette utgangspunkt. Noen minutter s daglig gymnastikk , små brekk i arbeidsrytmen , litt aktivitet der vi ellers bruker bilen , en rask ettermiddags- eller kveldstur , en søndag i marka alt sammen er utmerkede former for TRIM , og noen av dem har vi tid til alle sammen.

TR I M har aldri vært lansert som noe dypt alvorlig svar på de v elstands- og utviklingssykdommer som truer. Utgangspunktet er det stikk motsatte: Kan vi få del i den glade utfoldelse TRIM representerer, og kan vi ha det moro , er risikoen for press og stress straks tilsvarende mindre Vi kan så gjerne dyrke TRIM på egen h å nd , men kanskje er det en enda bedre løsning å avtale et uformelt samvær i grupper med ve nner og forbindelser Det fins praktiske hjelpemidler , og det fins alltid noen som kan sette det hele i gang poenget er bare at vi må begynne.

Solstrandkurset ved Bergen lanserte på forsommeren slagordet « En sunn sjef i et sunt legeme » D et var T R I M man tenkte på

(Til opp kl eb in g p å kak eb rikk e r, po ser e t c ) Også alle sorter selvklebende et i ketter

- Tromsøgt 5 b, Oslo

PALER

• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma.

Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske olje r også i den ferdige sukat Palermo er en ypperlig sukat for bl.a honningkaker, og pr i sen er rimelig. Føres av Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister

HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG - BERGEN

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSER

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form , studer dens verktøy

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

BRØDFAKTA ARBEIDER

Den 3 . oktober hadde Br ø dfakta s R å d sitt hal v års møte. R ådet b es t å r nå a v følgende medlemm e r :

Bakermester Kaare Nordby (formann)

Disponent H . K. Meidell ( v iseformann)

Disponent Kaare Dahl

Direkt ø r I v ar Hald

Dispon e nt H F. Halvors e n

Dispon e nt Al v Astad

Di s ponent Kaare Albert

Disponent Alf R ø ed

Bakermester Bjarne Landvik

Konditormester Ørvar Helgesen

Bakermester Han s S ø rum Medlemmer av R å det uten s temmerett :

Direktør Helge L'Orsa

Kontor s jef H G Windingstad

Til b e handling forelå budsjettet for 1968, som med endel kommentarer ble vedtatt i prinsippet Videre hadde man endel diskusjon om ut v iklingen av det p åtenkte konsulentorgan for bakerinæringen , og Råde t fikk anledning til å fremlegge sine synspunkter i denne s ak for Arbeidsut v alget , hvis formann disponent Meidell , og s å er formann i den komite s om er ned satt for å utrede denne sak.

Rådet fikk seg presentert de nye ukepresseannonser, samtidig som Agnalt presenterte den n y e kampanje for en liten ekte pariserloff , « Parisette » for Rådets medlemmer Parisette-kampanjen skal starte i februar / mars 1968 , og Agnalt vil i lø pet av høstmånedene reise rundt til de laug og områdes a mmenslutninger han

Omsetningen av kaker og brød øker voldsomt

Ja , dette var o v erskrift e n p å en artikkel i bladet « Norge s Kjøbmann s blad », og v i siterer:

N å r vi s er p å utviklingen a v kake - og brødsalget i vårt naboland (Sverige) fra 1961 til 1966 , v iser det s eg at omsetningen har hatt en meget kraftig økningp å opptil 64 % for tørre kaker og br ø d Dette må v ære til e ttertanke for enh ve r dri'ftig norsk kj ø pmann , n å r v i v et at ut v iklingen her i landet ligger noen år etter det s venske marked .

Der vises til en oppgave , b y gget p å tall fra den svenske Staten s Jordbruks n amnd :

T ø rre kaker

Myke kaker

Konditorvarer

Brød

n å r , for å pre s entere denne kampanje for bakerne og tilrettelegge bakernes innsat s. Rådets medlemmer var av den oppfatning at en slik kampanje ville v æ re et viktig bidrag til å øke om s etningen av brødvarer , og det var å håpe at bakerme s trene land og strand rundt fulgte opp dette arbeidet , bakte en god « Parisette » etter den oppskrift som vil bli sendt rundt og utnyttet det reklamemateriell som Brødfakta lager og distribuerer Man diskuterte enkelte detaljer i forbindelse med opplegget , og Agnalt ble gitt carte blanche til å fortsette arbeidet med denne kampanje Man tok sikte på å få det hele f e rdig i løpet av inne væ r e nde år

P å b as is av d isse ta ll a n ty d er bl a d e t , a t d e t u tvil so m t m å lø nn e se g å satse p å s alg e t av k a k er fra et na v ngitt sv e n s k firm a « h v or ma n finner e t ut v alg av tø rr e kaker s om ingen a nn en kan vise maken til »

Vi skal ikk e kommentere denn e anbefaling De tall s om er angitt , dekker antagelig ø kningen i k j ø p m enn en e s sa lg a v d e ne v nte var e r , og sikkert er de t at vi ogs å her i land e t kan v ent e fortsatt økning i salget a v bakerog konditor v arer gjennom kj ø pmannsbutikkene Spør s målet er bare : Hvor s tor del av denne økningen s kal komme fra norske bakere ?

1961 1966 Økning % 168 mill. 27 6 mill. 64 434 » 677 » 56

361 » 544 » 48 431 » 709 » 64

Rådet di s kuterte forøvrig generelt det arbeide som gjøres a v Br ø dfakta , og bakermester Kaare Nordby , R å dets formann , ga ved møtet s innledning en prientering om det som hittil var gjort, stillingen nå , og kom med en sterk oppfordring til Rådets medlemmer om å støtte opp under arbeidet i Br ø dfakta også i fremtiden Bakermester Kaare Nordby var av den oppfatning at man mer enn noensinne v ri få bruk for et aktivt organ som kunne hjelpe bakerne med å gjøre propaganda for deres produkter Rådet var enig med bakermester Nordby dette.

Brødfakta

" KAMEL" bakepulver, Van ilje krempulver, Småkakepulv er og Cakepowder

Gjær må oppbevares kjølig og luftig

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettes t, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.

Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., s o m i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær t å ler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes , må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren , fuktig klut. DE NORSKE G JÆR - & SPRI TF ABR I KKER A -S

Idag kan Tønsbergs bakere lage kransekake til seg selv

7 0 å r siden byen fikk

,, Bakermestrenes Forening " Tønsberg og Omegns Bakerog Konditorm esteres Laug fyller i dag ( 11 september) 70 år. Etter initeiativ av T ønsbergs kjente bakermestre A. 0 Olsen , Adolf Larsen og 0. Olsen ble nemlig « Bagermestrenes Forening » stiftet 11. september 1897 Det var 12 bakermestre på det konstituerende møte, idet 2 var fraværende på grunn av sykdom.

Foreningen har aldri vætt ;stor og i mange år var det dårlig tilslutning på de møter som ble arrangert , men samholdet h ar alltid vært godt For eningens formål var å ivareta sine egne interesser , men også å h øyne fagets nivå, og det kan nok d et store kjøpende publikum av det daglige br ø d underskrive på er blitt gjort. Spesielt i kri seti der , som jo foreningen har opplevet to av, har det vist seg at foreningen har vært til nytte. Forening en spilte en stor rolle i kampen for å få de nødvendige råstoffer. Under første verdenskrig truet bakerne med streik h vis ikk e myndighetene var dem behjelpelig med å få kjørt frem den ved som var nødven dig for å få stekt de br ø d som alle hadde beho v for , se l v om de var laget av statsimportert amerikansk ugressfrø. Bakerne fikk gjennomført sine kra v.

Tønsbergs bakere og konditorer har fulgt godt med i den rivende utvikling det har vært i faget. D e fleste har de mest moderne bakerier Pri sene og lønningene er selvsagt noe annet i dag enn da foreningen ble startet D engang var det et par øre for et wiener brød , br ø det kostet 15 øre og bl øt kaker var helt nede i 3 øre inntil man fikk de populære « 7-øres-kaker ». En baker-

s venn s arbeidstid var fra tidlig om morgen til langt p å kveld Svennen h adde ikke mange kroner i ukelønn , men så h adde han også kost og lo sji på stedet. Foreningen har h att en rekke æresmedlemmer, så led es E. C hr istianse n , 0. Olsen , Edv. Odahll. Adolf Larsen , Chr Undrum, Harald Hal vorsen , Arnt R øe d og Johs. E Sæther. Nuværende æresmedlemmer er Aarstein Vigulf og Arnt 0. Marthinsen.

Styret består for tiden av Christian Vigulf som formann, Sveinung Thor ste nsen , Ringshaug, Bjune Frantzen , Åsgårdstrand , Olav Hebbe Svendsen , T øns b erg . og C. Melb ye , Tj øme.

Formann en Christian Vigulf er sø nne sønn av en av sti ftern e , Adolf Lar sen . I en samtale med « Tønsb erg Blad » sier Vigulf at lauget ikke har noen planer om å feire dagen , det venter man med t il 75- års jubileet, men dagen vil nok bli markert. I den 50-årsberetning som bl e laget fortelles om den store utvikling, og siden da har det jo også hendt meget. En ting er imidlertid sikkert , nemlig at brødet i forhold til timelønnen som må betale s , aldri har væ rt så billig som nu.

Vi h ar latt overskriften stå , selv om jubileumsdagen var den 11 septem ber D en stammer fra «Tønsb erg Blad » , og det er morsomt å se at baker stan d en vises en s lik oppmerksomhet. Red

At BRØD i det hele kan være fristende, fremgår av at br ø dtyverier ikke er noen helt ualminnelig foreteelse , selv i land h vor man ifølge d en alminne li ge levestandard ik ke sku lle ha beho v for det. Man h ar til og med konstatert en økning i s like tyverier s iden 19 59 , og man har gjort den erfaring at tyverifrekvensen er størst i forbindelse med br ø d som

se lge s uinnpakket ( er det mer e fri s tende n å r man kan se br ødet?)

I ROMA 196 5 ble der anm e ld t flere tyverier av br ø d enn av sykler. B lant 216 br ø dt yverier bl e 188 utf ørt av barn og ungdom, 15 av tiggere og resten av « p ene » borgere (kleptomaner?)

I JUGOSLAVIA er det risikab elt å være br ø d tyv. En som hadde avlagt nattlige bes øk i flere bakerier og fått med s eg 200 br ø d ble idømt atten måneders fengsel.

I INDIA risikerte en mann s itt liv for et br ø d , men det kan man bedr e forstå når man tenker på den hungertil stan d som r å der Denn e ulykkelige h a dd e sneket seg bak veien inn i et bakeri , mens 2000 su ltend e sto d i kø utenfor i h åp om å få kjøpt litt br ø d , og d a han bl e oppdaget ble han nesten lyn sjet av den rasende mengd e.

Men i BAGDAD tar bakerne justisen i sin egen hånd og straffer br ø dt yver med stokkeslag und er fotsålene. D e tror nemlig at justisen ikke er tilstrekkeljg effektiv hvi s man melder tyvene til politiet. Da får de nemlig fengsel i ti dager , og i fengslet får de mat , d vs br ø d!

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Land vik, Notodden , tlf I O 186 - p rivat 11 710

Nestfo r mann : Dis p Alf Røed , B. Merke ! A/S , Pilestredet 25, Oslo I , tlf. 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen , c/o Brødfabrikken , Brattørgt. 2, Trondheim , tlf 28 649 - privat 24 264

Bakermester Ja kob Hanssen , Nordbergs Maskinbakeri , Kolbotn, tlf. 80 IO 85privat 80 16 45

Bakermester Chr. Jø r gensen, Fi r ma Jørgensen & Co ., Arendal , tlf. 23 283pr iv at 25 516.

Varamenn: Bakermester Knut Hernæ s, Rathkes gt 9 , Oslo 6 , tlf. 37 03 77

Bakermester Rolf Holm , Tromsø , tlf. 81 021.

Repre se ntantskapets ordfører : Bakerog konditormeste r Kaare Nordby , Hagegt 25 , Oslo 6 , tlf 67 55 86. (, SOllll'IG~TIIYICl-OSLoj

H. A. J. BUCHHOLDT

E ta bl e rt 1896

T e lefo n 20 71 04

T e legr adr « BUCHHOLDT »

Ke y s ersg t. 3, Os lo 1

Essenser for Bak e r og K o nditorbruk

Ørsta Eskefabrikk ½

Lillehamm e r, tl f.: 51 361

Sp es ialit e t :

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

St a nd ar d s tø r rel se , lagervar e, o m g leve ring

HAUGESUNDS HØYESTE BRYLLUPSKAKE

J a, har n oe n i d e t h e l e tatl se lt e n hø ye re h e r til land s? M e n s d e r ogs d brud e n k o ndit o r av fa g. Ol au g Skar sg drd fikk s itt sve n ne br ev f o r se k s d r s id e n , har p lu sse t pd m e d f le r e ut e n land s k e fa g k ur s og e r s in f a rs, kondit o rm es t e r O tt o Sk a rsgd rd s, d y kti ge m e da rb e id e r . Ekt e mann e n , lege Gudmund Waa le r, e r fra B e rge n , p.t kirur g pd Hau ges und sy k e hu s.

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake v i kan sies å ha drevet handel med utlandet , har v i importert korn Fisk og trelast ut, og kom inn - har vært et typ isk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer

I dag importerer v i alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet

U.S A ., Canada og Arge nt ina v ar s iste år v åre v iktigste brødkomleverandører . Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn h v ete og 50 000 tonn rug .

NY

ALT-I-ETT KREMPULVER FOR KALD-PISKING

Bare tilsettes kaldt vann

Prøv denne usedvanlige gode resept på

Napoleons - fromasj

3000 gr vann

1200 » KREMOLETT

1500-3000 » stivpisket kremfløte 6- 10 » FRUTO Rom

KREMOLETT og ka ldt vann piskes sammen på van lig måte i 3-5 minutter, ib e regnet tiden for nedskraping langs sidene i kje len.

Den stivpiskede kremfløte tilsettes umidde lbart og smaksettes med rom.

Kremen står så i 10 minutt er, og fromasjen er klar til bruk

Flere av våre kunder som har prøvet denne rese pt, påst år at dette er den beste Napol eo n sfromasj de har smakt, selv en av de som er vant ti l å bruke en fromasj fremstillet med egge- r plommer.

Gjør snarest et forsøk selv og bl i overbev ist!