· Også jeg har mitt håndverksbrev og vet hva det forplikter.
Jeg vet gjennom årelang erfaring at mine kunder tar det som en selvfølge at håndverksarbeid er kvalitetsarbeid Kvaliteten går ;eg aldri på akkord me~ 2g det lønner seg.
Du er også håndverke~ du er baker eller konditor Jeg spiser dine varer hver dag Av og ttl undrer ;eg meg bare på om du kanskje har det ktt for travelt til å husk~ at det som i det fange løp vil skille deg ut fra dine konkurrenter er bedre varer
Følg derfor mitt råd·
Gå aldri på akkord med kvakteten) det lønner seg ikke
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller , A / S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S , Lysaker Mølle I/S , Moss Akti 0 møller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou , A / S Vaksdal Møllef I
B E N I E R
NYE DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbespar e nde - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvar iator
F. K. FINBORUD A/5
Chr Krohgsgt 30, Oslo - Telefon e r 42 43 91 - 42 11 85 Te le gramadr e sse : FINBOFLEX
Den 18 august 1909 som var en tirsdag , ble den første eltemaskin levert fra
Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet grunnlaget for de virkelige gode maskiner.
I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold .
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
OSLO
Innhen t pr i ser og opplysninger
OKTOBER 1966
INNHOLD Side
Mere om brødprisene 284
En oppgave for laugene 285
B edr e butikk I 287
Vaksdal Mølle 100 å r 291
Ad brødristere 291
V est!. Bakerforb å rsmøte 293
NHIF repr. skapsmøte 294
Kra v -priser-lønninger 302
Fra bedriftslivet 305
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Bakermestrenes talsmenn har hatt sitt møte med de prisbestemmende myndigheter p å høyeste plan , og når dette leses er resultatet forlengst kjent Meget er ikke opnådd , men noe er rettet opp , og vi lever i håpet om at næringen og dens kår ikke er glemt.
Så meget kan sies, at bakernes tillitsmenn i videste forstand har gjort sitt ytterste. Da styret var samlet den 5. juli , lykkedes det bl. a. ve d medvirkning fra NHIF og dens direkt ør H østmark allerede samme dag å få et møte med statsråden, litt av en prestasjon som fortjener en takk! Om sakens videre forløp h enviser vi til den fyldige omtale i referatet fra Vestlandske Bakerforbunds årsmøte .
Prisfastsettelsen på d e regulerte brødsorter er et ømt punkt , fordi brød kan fremstilles med meget bedre lønnsomhet i storbedrifter enn i de mindre . Men saken kan løses ved produksjonssamarbeide, slik som disponent Albert gjør oppmerksom på i sitt innlegg om brødprisene D ette er et alternativ som er altfor lite påaktet av norske bakere , og hvis de mindre vil overleve uten å slite livet av seg , måtte det være en god utvei å ta brød fra de store og nyte godt av en rommelig forhandleravanse, mens de brukte sin håndverksmessige dyktigh et til fremstilling av arbeidskrevende spesialiteter, ja kan hende til og med kunne le vere slike varer til de store?
I alle fall må man stimulere sansen for kvalitet , som Brødfaktas artikkel gjør oppmerksom på. Fra samme hold bringer vi også den første av to artikler om bedre butikk. Den annen følger i neste nummer.
Ellers minner vi om farsdagen den 13. november
Ansvarlig utgiver :
Direktør Sverre Faafeng
R eda ktør :
Dr. techn Arne Schulerud
Teknolo gisk Institutt
O slo Dep Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnemen t :
Sr. Olav sgr. 28 T lf 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Faafeng privat 53 60 50
NR. 10 - 1966
Mere om brødprisene
Herr Bekkevold har i septembernummeret klart slått fast at de maksimalprisbelagte brødtyper ligger 30 til 40 øre for lavt i forhold til øvrige brødsorter .
Jeg har hatt anledning til å se herr Bekkevolds kalkyler for kneippbrød som viser at det er et ikke ubetydelig tap ved fremstillingen av disse. Det fremgår - etter mitt syn - av kalkylen at der bakes manuelt, eller med lite maskiner
Herr Bekkevold peker på at det nu vokser frem fabrikker innen vårt fag , som begrunner sine storinvesteringer med at de skal fremstille brød til lavere priser Ja vist kan de det og det er jo derfor man rasjonaliserer. Jeg synes det
er urimelig å vente seg noe annet .
Det e r n e ttopp av denne grunn at Dampbageriet har tilbudt sine kolleger på Sørlandet å levere de maksimaltbelagte brødsorter Som betaling for disse leveranser er firmaet villig til å ta vareslag som våre kolleger fremstiller med fortjeneste . P å den måte blir Dampbageriet istand til å utnytte sin produksjonskapasitet bedre enn idag , samtidig som våre kolleger også kan legge sin produksjon mere rasjonelt an Det kan vel neppe være tvil om at begge parter vil tjene på dette.
Det jeg har foreslår er absolutt ikke noe nytt . Koordinert produksjon har vunnet innpass i
H ve m vil ove rleve ?
I « Dansk Bager- og Konditortidende » finner vi følgende , som er skrevet av Eva Bendix i « Aktuelt » :
« Hvor mange bakerier og konditorier vil overleve? spør « D B. og K. Blad » i sitt siste nummer , hvis leder er en begredelig historie om de vanskelige tider for bakerne . Der er bakerier og k onditeorier , som sykner hen i h endene på flittige , men maktes løse fagfolk , mestre og fruer , som sliter seg selv opp , skriver bladet , s om fortsetter :
Tidens utvikling er overhåndtakende Bransjen må rasjonali-
sere eller d ø. O g d et er si k kert helt riktig .
Men foruten rasjonalisering er der nok også andre ting som vi ll e hjelpe: Blant annet bedre brød enn det man får hos mange bakere Så lenge franskbrødet smaker som søtet vatt , så lenge mange bakere ikke gidder å lage riktige «flutes » (pariserloff) , så lenge mange bakere i k ke finner ut av å bake mange slags spennende rugbrød , fullkorns-hvetebrød , spennende ostebakverk og krydderikaker med sjeldne ingredienser , men bare fortsetter med bakerens dårlige øye og d y re høye fløte -
ma ng e bran s jer Som h e rr Bekk evo ld n ev n e r kr e ver d e t s tor e inves t e ring e r å g å til an s kaff e lse a v n y tt maskineri Det v il heller ikke v æ re behov for en rekke maskinelt utstyrte bakerier i h v er enkelt av de fleste byer i Norge fordi forbruket på stedet er for lite til det. Hvorfor ikke ta konsekvensen av det?
Det er utallige varesorter som aldri vil kunne fremstilles maskinelt For disse varers vedkommende vil det fortsatt være beho v for mindre produksjonsenheter , hvor bakeren og konditoren i sitt nærliggen d e salgsområde vil finne sin kundekrets
Min oppfatning er at jo før vi får øynene opp for nødvendigheten av koordinert produksjon , dess sterkere vil vi stå i den konkurranse som vi vet vil komme fra anet hold
Hvis et samarbeid på det lokale plan ikke fører frem bør man vel meget snart ta skritt til å få istand en industrigruppe i likhet med hva man har i Sverige
kaker med maizenasmørkrem som i førkrigstiden , like så godt kan vi fortsette med å kjøpe vårt brød i meieriet e ll er « Brugsen » eller an d re steder , hvor man alikevel gjør innkjøp
D er f i n n e s bakere som er kommet videre , og som prøver å tilpasse sine produkter til nutidens spisevaner Men hos dem er der til gjengjeld proppfullt i butikken og rift om å komme først til nummerapparatet. »
D ette var en kraftig salve til de danske bakere, men oppsettet rører ved en meget viktig side ved bakerinæringen , nemlig dette å levere varene slik som folk vil ha dem Og her er vi kommet over på hjemmebane : Vet norske
f' I bak e re helt sikkert hva folk vil ha? Liker publikum oppsk å ret br ø d i plastpakning som man ikke kan regne selges i dagfersk tilstand, og er dette en type som kan tenkes å stimulere brødforbruket? Eller foretrekker man brødet ferskt , med sprø skorpe? Vil man helst ha det innpakket eller uinnpakket?
ligheten e r d e r pla ss for dem b e gge Produk s jons s amarbeide er ogs å en form for rasjonalisering
Red .
De store bakerier kan ha rett når de hevder at brødfremstilling som håndverk snart er en saga blott , men også de har interesse av å få vite hva folk virkelig foretrekker og så vidt mulig tilpasse sin produksjon etter det. En nøytral, omfattende undersøkelse av disse spørsmål ville fremskaffe verdifulle opplysninger for planleggingen av en riktig anlagt produksjon og omsetning av brød . Sikkert er at en for vidtdreven standardisering av sortsutvalget vil virke uheldig Vi leser annetsteds om et finsk storbakeri , som tross alt besvær holder et utvalg på hele 500 sorter , hvorav bare ca 100 regnes som standardvarer , mens resten produseres i små mengder selv om det er vanskelig å få dem til å lønne seg. Dette gjør man utelukkende for å imøtekomme publikums krav om gode valgmuligheter.
En fordeling av produksjonen på flere hender er en mulighet som mange ganger er blitt pekt på , men som få har tatt opp. Hvorfor skal en mindre baker ofre tid og besvær på en brødproduksjon som for ham knapt er lønnsom , når han kan få god avanse som forhandler av brød fra en industriell produsent? Og hvorfor skal brødfabrikkene bry seg med fremstilling av små serier, når de like godt kan dekke sitt utvalg ved å få det produsert hos en håndverksbaker?
Det er ikke nød v endig at de store spiser opp de sm å. I virke -
En oppgave for laugene?
Vi snakker oss i mellom og i laug og omr å desammenslutninger om felles problemer Først og fremst priser selvfølgelig Priser er viktig Dernest om rabatter. Rabatter er også viktig Og så om pakninger eller ikke pakninger Andre sp ø rsmål diskuteres også . Men ett problem synes å være tabu bakerkretser k v a I i t e t På tross av at kvaliteten er det viktigste av de ting bakerne beskjeftiger seg med synes det som om problemet ikke eksisterer . Kvalitet er noe man ikke snakker om Årsaken? Ja , den som bare visste det Forretningshemmelighet? Nei , enhver baker kan jo gå til konkurrenten og kjøpe hans varer , eller sende et bud hvis han selv kvier seg. Redselen for å stille sine varer til skue i en forsamling av fagfolk? Kanskje En årsak må det jo være til at bakerne unngår å snakke om kvaliteter.
Er dette fornuftig i en tid hvor stigende levestandard fører til stadig større kvalitetsbevissthet hos forbrukerne? Sett fra Brødfaktas synspunkt er det jo i grunnen temmelig innlysende at forbrukerne ikke vil spise mere brød hvis ikke brødet er godt , og det undergraver bransjens eksistensmuligheter på lang sikt.
« Enhver synes best om sine , » sa myrsnipa i event y ret. Myrsnipeunger er som kjent ikke ak -
kurat d e vakr es te , men m y rsniper kan v i v el være noen hver N å r jeg fors ø k e r å bringe dette s p ø r smål på bane i bakerkretser , f å r jeg alltid inntrykk av at bakerne er av den oppfatning at det ikke er noe å utsette på kvaliteten på nettopp hans varer. Dette er vel en misforstått faglig stolthet som kan få skjebnesvangre følger . Man skal ikke basere sin produksjon på egen kvalitetssans , men spørre de som skal spise produktene , nemlig forbrukerne og andre fagfolk
Ville det være så utenkelig om man arrangerte et laugsmøte , hvor man fikk en nøytral person til å gå til innkjøp av , la oss si , to forskjellige br ø dsorter i byens bakerbutikker og laget en liten utstilling av disse Bakerne kunne så , uten å vite hvor brødet kom fra , gå rundt og bedømme de brødene som var kjøpt inn , delvis utseende , delvis smaken Kunne man dertil til laugsmøtet innkalle en husmor og en husstellærerinne og aller helst også dr tekn Arne Schulerud ved Statens Teknologiske Institutt , ville jeg tro at det ville bli en meget vellykket laugsaften. Og er det egentlig noe å betenke seg på?
Det er alltid den mulighet at man siden kan få bedømt sine egne brødvarer spesielt. Vi er av den oppfatning at Statens Teknologiske Institutt gjerne påtar seg dette , og hvis De spør et par husmødre om å komme innom Deres forretning fra tid til annen og gå kritisk igjennom Deres bakervarer, er vi sikker på at De ville få megen glede av dette Store kostnader er det iallfall ikke forbundet med dette. Og De må da inr ø mme at det ville være både spennende og interessant! Skulle det pa s se slik vil undertegnede ogs å gjerne ha en innbydelse til dette møtet og hjelper gjerne til
ALT-I-ETT KREMPULVER FOR KALD-PISKING
Bare tilsettes kaldt vann
Prøv denne usedvanlige gode resept på
Napoleons -fromasj
3000 gr vann
1200 » KREMOLETT
1500 - 3000 » stivpi s k e t kr e mfløte
6 - 10 » FRUTO Rom
KREMOLETT og kaldt vann pisk e s samm en på vanli g
m å t e i 3 minutter , ib e r e gn e t tid e n for nedskrapin g
la n gs s id e n e i kj e len
De n s tivpisk e d e kremfløte tilsett e s umiddelbart o g
s m a k se tt es m e d rom.
K re m e n står så i 10 minutter, og fromasjen er kla r til bruk.
Flere av v å re kunder som har prøvet denne res ept , p å st å r at dette er den beste Napoleonsfromasj de har smakt , selv en av de som er v ant til å bruke en fromasj fremstillet med eggeplommer
Gjør snarest et forsøk selv og bl i overbevist!
,, med opplegget hvis det skulle være n ø d v endig. Lykke til.
Med hilsen B r ø d f a k t a Per Agnalt .
Vi er enig med Brødfaktas leder i at kvaliteten er både grunnlaget for og forutsetningen for et øket salg av bakervarer Det kan nok også hende at en del bakere er mere interessert i kvantitet enn i kvalitet , og det er gjerne så at når man satser på kvantiteten, kan det iblant gå ut over kvaliteten . Bakeren bør være klar over dette, og gi seg tid til å tenke over hvordan de to ting best kan forenes. Kan han opnå en bedre kvalitet ved f. eks. hevlegning eller forlengelse av steketiden med noen minutter, så bør han alvorlig overveie om ikke dette er tidsofferet verd. Det skulle
være rik anledning til å få klarlagt slik problemer ved faglig diskusjon med kolleger.
Interessen kan lett stimuleres ved konkurranser , og en kvalitetsvurdering som foreslått kunne være en god vekker I Wien har bakerlauget til og med opprettet et sentrallaboratorium , som blant annet foretar anonym vurdering av brød innkjøpt i butikkene Hver baker får seg tilsendt hele vurderingsskjemaet og får oppgitt sitt eget identitetsnummer, så kan han se hvor han står . Hos oss kan man neppe sikte så langt , i alle fall ikke i første omgang , men Bakerlaboratoriet står gjerne til tjeneste med råd og hjelp. Siden varene må bedømmes ferske må de fleste arrangementer foregå lokalt , og vi tror det ville være meget stimulerende om også husstellærerinner og husmødre ble innbudt til å delta i bedømmelsen. Red.
BEDR E BU TIKK - Del 1
I dette og følgende nummer bringer vi til torgs 2 artikler under tittelen « Bedre butikk ». Artikkelserien er oversatt fra det svenske tidsskriftet « Brød », og artikkelen er skrevet av ombudsmann Nils Johansson , Sveriges Bageriidkareforening . Med velvillig tillatelse fra tidsskriftet « Brød » har vi fått anledning til å gjengi artikkelen i oversettelse Med hilsen Brødfakta.
Mennesker er i alminnelighet som bekjent så merkelige, at det første inntrykk de får av et medmenneske ofte blir det som er varig En eneste , i og for seg kanskje ubetydelig detalj , kan anslå den negative innstillingen og attityden som det kreves store mengder av positive egenskaper for å forbedre Få y rkesgrupper turde vel være så utsatt for denne
demonstrasjon av menneskelig svakhet , som nettopp butikkselgerne. Derfor må betjeningen alltid tenke på å opptre slik at allerede den første kontakt med kund2n gir tillit og sympati. Hva legger da kunden spesielt merke til hos salgspersonalet når han eller hun kommer inn i butikken? Ja først og fremst er det vel holdningen og gangen , språket og måten å tale på , samt den personlige hygienen En klok butikksinnehaver gir derfor gjerne sin betjening små tips og velmente anvisninger om disse ting til glede for alle parter , ikke minst for butikkselgerne .
Butikkselgerne bør legge seg etter en naturlig gang og rette ryggen. En krokete holdning sliter dessuten på kroppen , man blir fortere trett og lettere irritert
Holdningen og gangen er igjen avhengig av fø tt e nes kondisjon Det er derfor ogs å n ø d v endig at s koene gir ordentlig støtte og at de ikke er skje v g å tte Trives man i et par sko som er deformerte og utgåtte er det et varselsignal, som man skal lytte til. Da har føttene allerede begynt å få en defekt form. og det er på høy tid å skaffe seg nye sko Et klokt trekk av den som vil spare både føtter og sko , er forøvrig å holde seg med 2 par sko til butikksbruk og med regelmessig mellomrom bytte mellom disse
Unngå fagsnakk.
Butikkbetjeningen skal bruke et velpleiet språk uten slang eller inslag av faguttrykk som kunden ikke forstår. Forsøk ikke å arbeide bort en dialekt , som ikke er altfor utpreget og forstyrrende Det resulterer vanligvis i et tilgjort språk som igjen misoppfattes av kunden En dominerende og påtrengende konversasjon hører også til de ting som betjeningen skal passe seg for. En vesentlig oppgave er istedet å lokke kunden til å snakke og ta initiativ . « Lokketonene » får dog ikke utvikles til « trompetstøt ». Betjeningen bør m a o ikke snakke høyere enn at kunden klart og tydelig oppfatter Den sistnevnte er nemlig sjelden begeistret for at alle andre som finn es i butikken opplyses om hva hun vil ha.
En annen viktig sak er at betjeningen helt konsentrerer seg om den kunden som hun i øyeblikket betjener Kunden blir lett irritert hvis hun skal dele betjeningen med en annen Gir man den innkomne kunde et v ennlig nikk , venter hun sikkert på sin tur
Si ikke: Ikke.
« Hva skal det være ,» eller « værså god neste » , er å pninger på salgssamtaler som forekommer
Der gikk resten - allerede! Fristende FAV O RIT-wienerbrød selges hurtig unna.
Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane. ,"'' Jevn, høy kvalitet bygger opp sikk~r avsetni_ng \f A1l\lU't dag etter dag. F AV OR IT margann er et vik- 1 · tig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å ar- \ beide ut - bordmargarinens smak og rulle- ' .........,....,,..,.
margarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget! Det som smaker best, selges mest
rsvært ofte , men som naturligvis ikke h ører hjemm e i salgsarbeidet. Det er i alminnelighet tilstrekkelig at butikk se lgern e vennlig hilser på kunden forat denne skal kunne fremføre sitt ønske. Betjeningen må også instrueres i å holde seg fra negative spørsmål. « Skal det være noen småbrød også ,» er ingen sa lgsfremmende setning. D en gjør d et lettere for kunden å si nei, hvilket også er det logiske svaret på et så dårlig gjennomtenkt spørsmål. Alle andre alminnelige venninger som ikke hører hjemme i denne sammenheng er: « Noe mere idag?» eller «Var det a lt » ?
Ofte tenker betjeningen ikke på at hun dag ut og dag inn kanskje anvender samme fraser til samme kunder , og at disse , eller i ethvertfall noen av dem , reagerer mot denne fantasiløse ordbruk. En reaksjon som kan skape irrita-
s jon , h vilket i sin tid kan medføre at kunden sø ker seg til en annen butikk , der betjeningen ikke gir inntrykk av å være roboter. Betjeningen må stadig være seg bevisst at hun se lg er en ferskvare , som h verken skal kokes skrelles e ller skylles før bruk en. og dera v følgende ve lmoti verte krav som kunden har anledning til å stille til butikkpersonalet s hygiene når de håndterer en slik vare som brød- og bakervarer
Medarbeideren bak disken skal ikke bare se velstelt ut. hun skal også i virkeligheten være ren Forklædet eller kjolen skal være nydelig . ve lstr øket , hel og ren. Hender og negler skal være velstelte og man skal ha en ordentlig manikyr , neglelakk bør anvendes med forsiktighet og skal. hvis man anvender den , ikke tillates å flakke av Alt for meget glitter som ringer og armbånd hører ikke
hjemm e bak en di s k D et gjør heller ikke fingre so m umiddelbart avslører at betjeningen er en slave av tobakkslasten Flittig e b esøk ved vaskeservanten e ll er h e lt enkelt et munnstykke el imin erer risikoen for de brunfargede fingre som strengt tatt ikke burde få ta i matvarer . Endog ånden b ør kontrolleres med tanke på følgen av sigarettrøkningen. Ikk e-røkende blant kundene setter sannelig ikke pris på at betj eningens ord ledsages av en pust som er full av tobakkslukt. Det er noe man se tter like lite pris på som duften av hvitløk
Make up med måte. Betjeningen må videre legg e seg på sinnet at de alltid skal ha et velordnet hår uten tuster som slenger hit og dit De skal ha en lue eller et bånd som garanterer
Appelsin-
og sitronskall sukret som sukati snitter eller terninger
Skallene er av førsteklasses sitroner og bitre appelsiner , tilberedt og sukret som sukat. De har en frisk søtsmak - noe forskjellig for hvert av produktene.
Leveres både i snitter og sukatskjæring
Produktene egner seg godt i forskjellige kaker , og selvfølgelig som delikat pynt på kaker , isanretninger o I. Vi sender Dem gjerne prøver - bare ring eller skriv til oss Varelevering skjer gjennom Deres vanlige grossist-forbindelse
HAN S CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG -TELEFON BERGEN 60520
ROSINEN I KAKEN ...
CALIFORNIA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet: Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima
Kontrollert kvalitet - rene rosiner , fri for stener og stilk . Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.
CALIFORNIA R~ SINER
at ing e n løse h år fa ll er ned bl a nt br ødet. Lik e v iktig er d et at h ennes make up ikke er overdrevet og oppsiktsvek k e nd e Det er jo tross a lt varene og ikk e b e tj eningen som ska l se lg es.
Til s lu tt kan ikke und erst r ekes
nok h vor vesent lig d et er at kund ene b e h an dl es likt og ekspe d eres i riktig rekkefø l ge L a ikke barna vente til sist. D eres mødre ve nt er kanskje på varene lik e ut å lmodig som noen i butikken , og h v a mer e e r . betj en ing ens opptreden bestemmer en dog barn ets holdning
mot butikk en. Som e n fremtidig kunde k an b arnet også være av uendelig meg e t større b ety dning enn d e e ldr e personer som trenger seg omkrin g di s k e n og pukk e r p å sin rett til å få tur f ør barna S å pass p å at betjening en i butikken ikke fa vo ris e r e r noen av kund e ne
AD BRØDRISTERE
Vi har få tt mange positiv e reaksjoner på vår lille br ø dristerkarnpanje . D et er bare å h å p e at br ø dristern e v irkelig blir brukt til å demon s trer e ristet br ø d i butikken M e ningen er jo at vi skal lære forbrukerne å bruke ristet br ø d i till egg til sitt va nlige br ø dforbruk , s lik at vi kan oppnå et større br ø dforbruk totalt
Philip s- konsernet som har vært så h ygge lige å samarbeide med oss om dett e program , b er oss
underrette a ll e bak ere om at d e går ut fra at d e t ikke finner noe v i d e r e s a I g sted v ia br ø dbutikk. Philips har jo sine ele ktroforhandlere , og det sier seg sel v at Philips n ø dig vil komm e i konflikt med d isse , noe som lett vil s kje h vis bak e rne selger br ø dristere ut over disk . V ær også oppmerksom på at d e tte også krever handelsbre v H vi s Philips får rapport fra noen av sine e le ktroforhandlere om at bak erne selger ut
Vaksdal Mølle 100 år
Vaksdal M ø ll es 100 -å rsjubileum bl e fe ir e t med store festlighet er i d age ne 12 -14 septemb er , med hilsninger og gaver fra in s titusjoner , forretningsforbindel ser og en keltp ers oner.
D et var direkt ø r Harald Andersen ve d Vaksdal M ø ll e som holdt jubil e um sta len d e r han gjennomgikk i korte trekk møllens histori e fra d e n ble grunnlagt av bergen s kj øpman n e n G ert Me yer i 1866 med drift sstart i 18 71 med en kap as itet på 3000 tonn korn til formaling i å ret Anl egge t bl e stadig utvid e t s lik at d e t ve d å rhundre s kiftet var av b ety d e li g størrelse se l v i internasjonal må les tokk I 19 11 bl e det inngått en
le ieavta le med sta ten og i 1919 bl e driften overtatt av staten. I 1927 fikk d en ege t sty re som skulle dri ve bedrift e n p å forretningsmessig m å te og i 1955 ble så Vaksdal M ø lle et aksjeselskap med eget sty r e og repr esen tantskap . I årene etter krigen har d e t skjedd en stadig ut vi kling i b e drift e n og d e t er d isse år inves tert ca 40 mill. kron e r i utbyggingen I d e siste 10 å r er personalet på grunn av ra sj onaliser inger redus e rt med 100 til 160 p ers oner i da g
Salgs sam arbeid. Direk tøren korn også inn på d e n sa lgssammens lutn ing som har
br ø dristere over disk til publikum , vi l Philips selvfølgelig se seg n ø dsaget til å stoppe le vera nsene til Brødfakta , no e vi h å per ikke v il s kje
M e n v i se r gjerne at vi mottar fl e r e ordre p å br ø drist e re Ben ytt bestillingsskjernaet i «Baker - Konditor » nr 8-august.
Med hilsen Brød-Fakta P er Agn a lt.
funn et sted sam m en med Piene Aksjemølle og Hegg e rn æs Valsemølle i Storm ø ll e ns salgsapparat Sammen med tre andre handelsmø ller er di sse så gått sa mmen om en felles landbruksa v d e ling som leverer kl øve rmerket kraftfor , og det siste samarbeide har Vak s dal M ø ll e etablert med firmaet Ditlef Martens A S om makaroniproduksjon e n som foregår på Vaksdal.
M ø llen står n å fremfor n ye rnod e rnis e rings- og utb yg gingsplaner for adskillige millioner kroner . I første omgang planlegges et nytt forblanderi samt forsilo ve d bedrift e ns produsjonsanlegg på Vaksdal h v or kraftforproduksjon bl e s tart e t opp for 11 å r siden i en e ldre møllebygning. Ekspansjo n en har vært sæ rlig st or i
TIPE
tralleovner
leveres i 2 utførelser :
TIPE-REVENT
med reverserende luftstrøm .
TIPE-SNURRAN
med traller som roterer sakte i nne i ovnsrummet under steknmgen
For olje, gass eller elektrisitet
For allslags bakverk . Frittstående brød, sammenskjøvet brød, all platebakst Gir pene og jevne varer.
Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak . Bare fronten må vaere tilgjengelig
Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier
Med TI P E- S N U R RA N og
TI P E- RE VE NT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned .
Trallene kjøres rett inn i ovnen Fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering .
Vi gir gjerne nærmere opplysninger
TIPE-SNURRAN
Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken .
Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene
TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utføre~se og virkemåte .
Eneforhandler for Norge
Telefon : 41 61 23 - 42 36 50
PATENTSØKT
,
d e nn e se k to r e n , og års produk s jon e n s om b egy nt e b es kj e d e nt m e d 7100 to nn i 1955 , e r i d a g p å n æ r -
m e r e 40 000 to nn D e t blir d e rf o r
n å n ø d ve ndig å ø k e produksjon skapa s it e t e n ve d utb y gging a v anlegg e t til e n sam l et kostnad a v 4-5 mill. kroner i l ø pet av en fem å r s p e r iod e , oppl y s e r direkt ø r
Harald And e r s en til « Bergens Tidend e ».
Kr a f t fo r p ro duk s jon e n utgj ø r i d ag h e l e 50 pst . a v m ø ll e bedriftens to t a l e produk s jon sv erdi med 32-35 million e r kroner året . For å hold e tritt med etterspørse l en kj ø re s d e t i dag på flere skift i d ø gnet. M å l se ttingen ved n y anlegg e t e r derfor bl. a også å komm e o ve r på ett skift som er det mest rasjonelle
For lite el- kraf t.
Parallelt med utbyggingen av kraftforavdelingen arbeides det nå p å s amme måt e med planer om en ut v idel se av bedriftens kraftfors y nin g. Man eier i dag to priv ate kraft s tasjon e r p å Vaksdal med e n samlet kapasitet på 3500 kW . Str ø mfors y ningen fra disse vi s t e se g imidlertid sist v inter å bli for lit e n slik at man måtte kjøpe e kstra fra Bergenshalvøens Kommunale Kraftse l skap. Man planlegger derfor nå enten å b y gge kraftstasjonen videre ut v ed ø kt magasinkapasitet eller ve d å utnytte vannet i stasjonene en gang til. En tilfredsstillende samkj ø ring s avtale m e d BKK kan imidlertid også komme på tale En bedring av krafttilførslene til m ø llebedriften vil bl. a kunne medføre at man kan legge om også matmelproduksjonen til full elektri s k drift. Kj e rn e n a v denne produk s jon e n foreg å r fort s att ved hjelp a v remdrift som i dag ikke blir driftsikker nok lenger. D enn e omleggingen beregnes å ville komm e p å y tterlig e r e 1 million kroner
Innvielse av gardskvern.
A / S V a k s d a l M ø ll e v il mar k ere sitt hundr eå r s jubil e u m ve d e n r e k ke t il ste llin ge r i d age n e 12 - 14 se pt e mb er. M a ndag v il d e t bli full frid ag for bedrift e n s ans a tte s amtidig s om omkring 150 p e ns jon is t e r bl i r in v it e rt til b å t - og bu s stur m e d p å f ø lg en d e om v isning og midda g i b e dr i ft e n
Arr a n geme n tene ma nd ag omfatt e r e ll e r s e n uh øyt id e li g innvie l se a v e n r es taur e r t ga rd s k ve rn fra Ga røsv ik i tidli ge r e Bru v ik kommune . K v ernen som er n æ rm e re 250 å r g ammel, v il bli oppf ø rt i fullt driftsklar stand v ed fo s s e n p å V a k s dal.
Jubil e um s d age n v ar d e t s kol e fri p å Vak s dal. D e r v ar oppmarsj med mu si kkorp s o g und e rholdning for skol e barna I park e n ble avduket e t relieff av m ø llens grunnl e gg e r , Gerdt Me y er .
F orute n j ubil eums midd agen bl e d et d agen etter ar r angert en t ilsvare nd e fest fo r sa m t l ige ansatte i b e d r ift en me d ektefe ll er og forlo ve d e r - a lt d et t e fant s t e d p å
Hot e ! Norg e i B e r g en
Der er utgitt e n f y ldig j ubileum s ber e tning p å n æ rm ere 300 si d e r , forfatt e t av dr philo s. B e rnt
Lor e nts e n D e n bl e tild e lt sa mtli ge ans a tt e og innbudn e ve d jub ile e t D e n e r også se ndt til « Bak e r og K o nd i t o r », og vi k an uttal e at d e t d reie r s e g om e n bok s om både m e d h e ns y n til ut s t y r og innhold pr e s e nterer seg p å e n meget tiltal e nd e måt e. Den tar s itt utgangspunkt langt t i lbake i tiden , og pre se nt e r e r e t f e n g slende st y kke kulturh i storie fø r d e n gir s eg inn p å d e lokale berg e nske forhold , o gså m e get s p e nnende beskrevet , og fø r e r fr e m til m ø llen s om ble r e is t p å Vaksdal og dennes kår gjennom d e skiftend e tider
V es tl and sk e Bakerforbund s år smøte
Innsl a g :
Brødfakta - salgskurs
Landsforen i ngens formann or i enterer:
Tariff -forhandl ingene
Pr is forhandl inger
Ves tl a nd s k e B a kerforbund h o ldt s itt å r s møt e p å Vos s d e n 2. og 3. okt o b e r 196 6, m e d go dt fr e mm ø t e. La nd s fo re nin ge n var r e pr ese nt e rt ve d form a nn e n og direk t ø r e n . Førs te d ag va r vi e t gj e n sy n e t s gle d e, h vor man s pi s t e lunsj. Ett e r k a ff e n , h vo r De nors k e Gj ær- og Spritfabrikk e r var ve rtskap, vi s te dire ktør Agnalt fra Brødfakta e nd el lysbill e d e r a n gåe nd e impul ssa lg og e mb a ll as j e. H a n kn y tt e t ad s killi ge o pplyse nd e k o mm e nt a r er til bill ed e n e, og p å p e kt e n ø dv e ndi gh e te n av at b a ke r e n og k o nditore n f ul g te opp s it t sa lg, bl. a. ve d p e r so nli g k ont a kt m e d kj øpm a nn e n so m se lger h a n s va r e r . Ik ke b a r e vå r e eg n e sa lgsfo lk , m e n også i mi ns t lik e h øy gra d kj ø pm a nn e n s b e tj e nin g må in st ru e-
r es. Direktør Agn a lt ville gj e rne s till e seg til di s po si s j on for kur se r som m å tt e bli a r ra n ge rt , og forbunde t vil d e rfor s øk e å få la g t opp en kurs plan fr a n es te vå r
Om a ft e n e n va r de t f es tmidda g, h vo r L a nd sfore nin ge n s fo rmann hils te m e d le mm e n e. Til s ted e v a r også
Ves t l andsk e B a k e rforbund s æ r esm e dl e m , b a k e rm es ter Gu s t a v Li e, Sog n.
Ma nd ag 3 okto b er fi kk m a n d em on st r e rt p a kk e-k asse r i pl ast, h voret te r e n g ikk ove r til Års m ø t e, l e d e t av fo rmann e n Gar m a n Bore, St ord
Be r e tnin ge n for t id en se pt e m ber
196 4-1965 bl e l es t av se k re tæ r e n, a d vo k a t H a n se lm a nn Som n a tu r li g er va r pri ss p ørs m å le t s ter k t i for -
grunnen, og sæ rlig det forho ld at det a lltid går så lang tid fra lønn sh evningen til inndekking kan skje.
Dernest ble det pekt på at det på Vest la ndet bakes vesent li g stort brød ( maksimalpriset) s lik a t kompen sasjo n e n gjenno m de andre varesorter blir meget liten Man fant det meget uh e ldi g at man fortsatt s k a l følge den linj e at de m aksima lpri s bel agte varesorter skal lev n e liten e ll er ingen fortjeneste, og at man s k a l være h envist til å ta fortjenesten igjen på de øvrige vares lag.
Denne ordning rammer i stor ut strekning de mindre bakerier i landdi str ikt ene som vesentlig baker stort brød.
Land sforeningens formann, bak ermester Bjarn e Landvik gav en stør r e redegjørelse for både lønnsforh an dling ens gang og for våre priskrav.
Vedrørende tariff-forhandlingene var forholdet at vi m eget tidlig h adde møt er med svenneorganisasjonen (NNN).
Vi gi kk inn for bruk av ufa g lært arbeidskraft og bruk av ferievikar er, men oppnådde ikk e noe dennega ng. At spørsmå let må løses sy n es klart - det blir stadig mindre tilgang på fag lært hjelp. Også forholdet med øket maskinell fremstilling tilsier at ufaglært arbeidskraft må kunne benyttes.
I s i ste forhandlingsomgang i vårt fag deltok også direktør Østberg i N.A.F. og OL-formannen Mentz e n for å ta sta ndpunkt til det NNN og vi var komm et frem til.
Det var fellesoppgjør denne gang Svenn e n e godto k forslaget for NNN (med en noe knapp margin), men hele oppgjøret N.A.F.-LO g ikk som bekj e nt til Rik s lønn snemnda idet det var sam let et flertall for forkastelse. R es ult atet h er ble at vi a ll erede fra I / 5.-66 s kull e utbetal e det till egg p å JO-øre / tim e som etter fors la get først skulle gje ld e fra 1/ 4.-67. Landvik pekte på at våre løn ninger før revisjonen ifølge statistik k lå 57 øre und er industriens og nærmere 2 kroner under d e andre h åndverksfag. Etter revisjonen li gger vi fremdeles und er ( ca. 20 øre i forhold til industrien).
Om prisforhandlingene fortsatte L a nd v ik at vi, på gr unnl ag av tallene som forelå før avs t emningen , hadde vårt første møt e med Prisdirektora-
tet den 9. mai. Det var første gang myndigh e te ne innlot seg på prisdi skusjon før et forslag var vedtatt.
Vårt krav gikk ut på 6,11 % inndekking. Kravet var forde lt på produksjon og s a lg, og vi tok også opp spørsmålet om dekking av innpakkingen, et forhold som særlig er aktuelt for Østlandsområdet. Vi hadde i denne forbindelse også konferanser med Norges Kolonial- og Landhandlerforbund, som ikke fant å kunne løse probl e met organisasjon smessig.
Som følge av at tariff-fors laget ble forkastet, måtte også priskravet stilles i bero, idet e n ikke lenger h adde kjente størrelser å arbeide med. Di sse kom først ved Rik snemndas kjennelse den 15 . juni, og i h e nhold h ert il ble vårt n ye krav presentert.
R es ult atet ble gjort kjent for oss den 4. juli 1966 , etterat vi h adde h att flere møter i Pri sdirektoratet og i Lønns- og P risdepartementet. Vi var ikke fornøyd med de nye prisene, og allerede den påfølgende dag trådte styret sammen for å diskutere sake n Med ass istanse av direk tør Høstmark i N.H .I.F. fikk vi omgående en konferanse med Pri s- og Lønnsministeren , som resulterte i en endri n g i utregningen av de vei ledende prisene.
Medlemmene ble orientert om dette i s irkul ære nr. 16 / 1966.
Det ble lo vet at v i sku ll e få diskut ere prisene etter ferie n , og det h ar a llerede vært et møte i Pri sdirektoratet hvor vi h ar fremsatt våre krav, basert på foretatte regnskapsanalyser
Formannen n e vnt e s om s in oppfatning at Pri s myndi g h e t e ne forstår s ituasjonen innenfor vår bransje De tall som er lagt på bordet viser at nettofortjenesten e r a ltfor lav, for 1965 nede i 0,6 % etter en foreliggende ana l yse av et utv a lg regnskaper.
M. h. t. opph e ve lse av prisreguleringen synes det å være svært divergerende oppfatning. Kalkulasjon må vies større oppmerksom h et og ve kt, også fra Landsforeningens side.
Årsmøtet behandlet også spørsmålet om yrkesskole, og sekretæren opplyste at henvendelse var gjort til fylkene for å få fortgang i utb ygg in gen.
Det bl e også reist spørs m å l om kollektiv innmeldelse av Vestlandske B akerforb und i Landssammens lutning en, og Landvik redegjorde for det arbeid som Landsforeningen gjør for n æringen. Bakermester H. Henriksen g ikk sterkt inn for medlemskapet , og foreslo at man til våre n - i samme n med B rødfa kt a, sk ull e reise rundt i distriktet og møte de e nk elte bakere, et fors lag som Landvik gav sin tilslutning til.
Ved valge n e ble formannen, Garmann Bor e, gjenva lgt.
H. Henriksen er va lgt som forbundets representant til Landsforen in gens R epres e ntantskap frem til 1968, og so m varamann ble nu valgt Sigurd Kjærsland.
Arbeidsutvalget ble gjenva lgt, og består av Garmann Bore, Sigurd D a lland og Thv. Eriksen.
Sekretær er adv Aug. H anselmann, B ergen.
NHIF Representantskapsmøte 1966
(utdrag)
Ar 1966 , den 31 august kl. I 0 .0 0 holdt representantskapet i N orske H ån d verks- og Industribedrifters Forbund møte i « H ån dverkeren» , Kristian san d S . Presidenten , bokbindermester
Tr ygve G Fr e drik sen , åpnet møtet og uttalte sin g lede over at møtet kunne hold es i d en samme bygning , på d et sted h vor for-
bundet ble stiftet for 80 år si den Presidenten ønsket representantskapets medlemmer ve lkommen til møtet. En spes iell ve lkomsthilsen rettet han til industriministeren, s tatsr åd S. Walter Ro stoft , og d e tidligere presidenter , sei lmakerme ster Peter Høe g og rørleggermester Ka are Aa ss.
P resi dent en spurte om noen
Monogrambakelsen
I borjon på september skockod es folk utenfor skyltfonstret hos Konditori Como utenfor Stockholm. D e t vor någ ot ext ro på gå ng. M e d prydliga skyltor i nbjod konditoriet ollmanheten a tt kopo monogrombok elser.
Vi citerer en skylt :
»Vid vilko tillfallen ger mon bort den leiekra Monogrombokelser från Como? Till Er roro fru e ller sna llo mon , till Edro barn , till mor och for , ovrigo slaktinger o s. v till pojk - e lle r flickvannen , till party - barnkalas, vaninnor i syj unton , vid sjukbesok till sjuksy ster och lei kere n p å Er avd ., till Er personal , till froken eller mogistern och vid m å ngo andro lillfallen Lå t sjalv fontos i n spelo
G e bort en Monogrombok e ls e - det blir succe! »
Monnen bakom iden ar Monfred Po sner, en av d e två broder so m driver konditoriet, och han ar helhjartot overtygod om att det ar sådono ha r initiativ som behovs for att betona skil lnoden mellen snobbkopskonditoriet och det personlig! skotta speciolkonditoriet
Bakelsen ar inte kompl ic-erod: Ett runt anslag, choklodmorsipon runt, cocktailbor (tutti - frutti), voniljkram , spr i tsod choklodgradde. Mon kon variere choklodgradden med onnon grodde : Valnet, pistoge , apelsin, mocko, jordgubb etc
Mindre tå r tenhete r iir ur framstiillni n gssynpunkt o ekonomiska. Men tå r t I ii n gd er ger mojligheten att rationalisera tillverkningen så att k u nden kan få »tårta for några personer » - populiir och liittsåld G reidde iir nu den mest eftertraktede ingr edie nsen niir det galler tårtor. Kan man anviinda greidde sparsomt och iindå iogonenfallande, som till desso fruktliingder, iir man på riilt spår. Lockert , konkurrenskraftigt jamford med snabbkopets terra ka kor - och iindå snabb i tillverkningen
Alla bå r och fruk ter kan anviindas. En forutsattning iir alt dessa inte ar blota. Om forsk, frusen frukt eller konserverad frukt anviindes så skall den vara så torr som mojligt. Låt rinna av så hiir.
från Sveri ges Konditor-Forenin gs Fackskola i Uppsala
r - en lonsam form av " mindre tårta "
1 Av rulladanslag, mandelanslag e ll er vanlig sockerkaka skar man två bottnar i onskad bredd och tjocklek. Den nedre bestrykes med sylt
2 ... och ovanpå strykes ett lunt lager av greidde eller smorkram Ett lunt lager smorkram strykes derefter på den ovre bottnen som lagts på fyllningen. Sedan placeras bar e n over hela bolinen
3 Gjutgele smaksat t m e d essens i barens smak strykes lunt på ett smorpapper i samma storlek och br e dd som langderna
4 Nor gjutgelen har steina! lagge s den over baren och poppere! avlagsnas. Skulle gelen inte vilja skilja sig beror det på poppere! D et går lattar e am poppere! penslas med vatten , då lossnar gelen e fter en kort
stund. Spritsas med tyll langs kant en med greidde. Langderna kan naturligtvis ocks å goras med smorkram och m a ndel i kanten och de kan goras i andra formor och m ed olika fyllningar efter behag
Lorri n a-Stollen
Recept :
1 liter vatten
100 g jast
1 0 g malt
20 g salt
150 g socker 2 sl agg
200 g smor
150 g grov h ackade notter
150 g gro".'hackade mand lar
150 g russ1n
150 g hackade syltade ape lsinskal
1800 g mjol C it ronrasp
Al lt arbetas upp til l en norma l deg. 60-75 min u te rs liggtid for jasn i ng och under mel lantiden tryckes degen ner en gång
Upparbe t ning
Degen vages upp i bitar passande till formor, i regel 300400 g.
Degen arbetas forst till runda bitar och efter en vilo t id pressas den i formarna
Lorrina-Stollen jases fullt ut, bestryk es med akta aggstrykning och bestros med par lsocker.
Bokas i medelvarm ugn och sattes efter bakning på galler att svalna.
Copyright, Richemontskolan Fa c h schu le und Versuchsanstolt des Sch weizerischen Båcker-Konditor m ei st e r • Verb~ n des
hadd e noe å bem erke til møteinnkall e lse n . Da det ikk e skjedde, erk læ rte h an møtet for lovlig satt . Baker- og Konditorm estrenes Landsforening var representert ve d b akermeste r Bjarne Land vik, Notodden
Sak nr. 1:
Næringspolitisk oversikt ved presidenten , bokbindermester Trygve G . Fredriksen.
Pr esidenten ga i sin tale en generell næringsøkonomisk oversikt og k om forøvrig inn på en rekke av d e v iktigste saker forbundet har ar beid et med. Han ga h erunder uttrykk for forbundets prinsipiell e syn.
I d en debatt som fulgte presidenten s tale ble d et fra noen av representantene gitt uttrykk for at forbundet ikke b ur d e se ndt ut an modning en om å vise moderasjon n å r d e t gjel d er prisøkningen. Andr e representanter ga uttrykk for at d et h a dde vært klokt å sende h enstilingen.
B akermester R oy T e llefs en , Krag erø , pekte på at yrkesopplæri ngen ikke va r tilfredsstillende. D et v irket s om om lærlingeordningen ikke førte frem i vå re dager , og h an trodde neppe en ø kning a v lærl ingt i lsk udd et ville være tilstrekkelig til å b ø te på d ette. H an an befalt e at man innen forbundet nedsatt e en komit e til å vur der e di sse spørsmå l.
Di sponent Eigil S ø rli e stø tt et Tellef sens for s lag om n e d se ttels e av en komit e.
Pre si dent e n lo ve t at styret s kull e vur d ere spørsmå le t om nedsett e lse av en komite , og han forsto d et s lik at man i tilfelle hadde representantskapets fullmakt h ert il.
Sak nr 2 :
Styrets beretning om forbundets virksomhet i perioden 26. mai 1964 til 31. aug . 1966.
Beretningen var sen dt representa nt skapets medlemmer p å forh ån d Pr es id enten gikk gjennom ber e tning e n ved å referere oversk riften e på d e en k e lt e avsnitt.
Optik ermester S vein Hammersta d , Dra mmen , spurte om h vilke r eg ler som nu blir gjel d ende for svenneprøven etter d en n ye lærlinglo ven. D ette bl e besvart av dir ektør H østmar k
Mal ermes ter Kri sten Nesbak tok opp spø r smålet om innf ø ring av en egen lo v om li c ita sjon ( anbud) og gjennomføringen av gjensi d ig medlemskap.
Di sse s pørsm å l bl e b esvart av v isepresidenten , murmester Ola Fro st , dir e ktør H øs tmark og sj efsekretær Eiv. Hall e.
Beretningen ble deretter enstemmig go dkj ent.
S ak nr 3 :
Foredrag av industriministeren, statsråd S. Walter Rostoff.
Indu striministeren åpnet sin ta le med å hil se fra Regjerin gen. H an ga d eretter en generell honnør til forbundet for dets arbeide som ansvarlig organisasjon , og uttalte at « forbund e t er h øyt respektert so m talsmann for h ån dver ket og de mange mindr e bedr ifter. »
I sin tale ga stats r å d e n forøvrig en orien t ering om d e mindre b e drift ers pla ss i d et øko nomi ske bild e. M e d utgangspunkt i presi d entens åpningsta le kom han ellers inn på e n r e kke konkret e saker som Regj er ing en hadd e behandlet Blant di sse saker nevnes Fin ans ieringsinstit ut t for d e mindr e b edrifter. V ei le dning stjenesten , Sk attene, Bransjerådet for kjøttin du st rien H a n avs lut tet med
å øns k e forbundets medlemmer ve lkommen ti l I ndustridepartem ente t n år d et var probl e mer d e ønsket d røftet med dep arte m e nt et. Presid ente n takket statsrå den for foredrag e t P ø lse mak e rm es t er Arnold Ba c ke b a om ordet og takket for at Bransjer å det for kj ø ttindustri e n nu v ill e bli re a l ise rt .
Sak nr 4 :
Regnskapene for 1964 og 1965 .
a) Norske H å nd v erks - og Indus tribedrifter s Forbund
b) Tidsskr i ftet Norges H å ndverk
c) NHIF's drift s fond.
d) NHIF's stipendiefond.
Regnskap e n e ble r efe r ert av dir ek t ø r H øst mark .
Etterat pr esi d e n te n h a dd e referert revisjons b eretningen , datert 8 . juli 196 6, ble sa mtli ge regns k aper g o d k j en t
S ak nr. 5 :
Håndverkslovens revisjon.
Dir e kt ør H østma rk r e degjorde for de for e løpige dr ø ft e lser i h ån d verks lo vkomiteen. H an r e fererte forhistorien til ned set tel s en av komiteen samt komit eens manda t og sammensetn in g. Forøvrig gjennomgikk h an d e vi ktig s te endringer som var p å tale.
Fl ere av representantene hadd e ordet og d et ble bl. a gitt uttr ykk for d et syn at man m åtte vente at en lo v fra 1913 nu var moden for en revisjon .
Noe ve dt ak bl e ikke gjort.
Pre si dent en takket repr ese ntant e n e for fr emmøtet og erk læ rte repres e ntantskap s møtet for hevet.
NHIF Fylkesrådskonferanse 30 august 1966
z ))Håndverkeren): Kristiansand S
(utdrag)
Presidenten åpnet møtet.
Sak nr 1 :
Åpningstale av NHIF's president, bokbindermester
Trygve G. Fredriksen.
I åp ning stalen kom presidenten bl. a inn på hensikten med fylkesr ådet, og gjennomgikk de innkomne rapporter fra fylkesformennene.
Sak nr. 2:
Hvor ligger fylkesformannens hovedoppgaver?
Organisasjonskonsulent Erling L. Eileardt inledet til diskusjon. Sak 1 og 2 ble lagt til grunn for en omfattende diskusjon , h vor en lang rekke av fylkesformennene hadde ordet. Blant de forslag og henstillinger til forbundet som fremkom nevnes:
Fylkesformannen b ør få kopi av korrespondansen mellom forbundet og foreningene i hans fylke
Det bør overveies om brevkurs er en egnet form for informasjonsmiddel.
Fylkesformennene bør få tilsendt en utarbeidet oppstilling over de saker som det er nyttig at fylkesorganisasjonen konfererer med fylkesadministrasjonen om
Skattedirektørens rundskriv nr. 341 , om fritagelse for visse arbeidstakere innen byggefagene for å betale omsetningsavgift, sendes fylkesform en nene
Sak nr 3 :
Hvordan nå frem med informasjonene?
Redakt ø r Oftedal innledet til samta le. Han ga i sin redegjørelse uttrykk for at den eksterne informasjon (kontakten med avisene etc.) var god, mens forbundets interne informasjon ikke var tilfredsstillende. Man hadd e inntrykk av at det stoff forbundet sendte fylkesformennene ikke kom videre til foreninger og medlemmer .
I diskusjonen som fulgte var det flere fylkesformenn som ga uttrykk for at de fikk nok stoff fra forbundet , men det er vanskelig å få dette distribuert e ller meddelt videre.
Norges Håndverk ble drøftet og presidenten redegjorde for styrets overveielse om å la tidsskriftet komme ut hver 14 dag , og eventuelt at man på frivillig basis fastsatte bladpenger for medlemmene
Sak nr 4 :
Underleverandørvirksomheten . Presidenten redegjorde for det arbeide administrasjonen hadde utført og viste til styrets drøftelser dag en før Styret hadde funnet det ønskelig å få fylkesformennenes reaksjon for eventuelt å bringe mer opplysning om interessen for saken.
Ing v . Berg , Steinkjer , opplyste at man i Nord-Trøndelag hadde etablert et samarbeide med Handelstanden og NITO , og at man var svært interessert i vi dere kontakter.
Einar Strøm , Harstad , advarte mot å sette igang større arbeid før man hadde bragt interessen klart på det rene
Furuborg , Kristiansand S , var sterkt i tvil om hvilke bedrifter og hvilke håndverksfag som kunne komme på tale, han trodde dette var mer begr enset enn man i først omgang tenkte seg
Forøvrig hadde flere av fylkesrådets medlemmer ordet og ga uttrykk for at det ute i distriktene v ille være positiv interesse for en slik sak.
FARSDAG
Far s dagen er iår søndag 13. november
Illu strasjonen viser en sort-hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat Plakaten har samme format som fjorårets , altså mer langstrakt enn tidligere Det gjør at den kre ve r mindre plass og er lettere å plassere Plakaten er i flott fargetrykk og den vil være en god se lg er av farsdagspresenter i forretningene utover det ganske land
Vi anbefaler forretningene å skaffe seg farsdagsplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningene. Send inn Deres bestilling på plakater snarest til Komiteen for Farsdag , adr. Oslo Kjøpmannsforening , Stortingsgaten 28, Oslo 1. Benytt bankgiro 439066B/ 179 eller postgiro 14 325. Formaten e er de samme som ifjor og prisene bare li tt justert : Stor plakat 47 , 5 X 122 cm , kr 14,- , middels- sto r 27 ,3 X 70 , kr 12 , -
30000 rundstykker i timen trenger De kanskje ikke,
men -
vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type
MUL TI MAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på I 0 000 henholdsvis 15 000 stk./time.
MULTIMA T representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fag folk over hele verden
MULTIMAT er nå levert i Norge , hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler
MUL TI MAT er uovertruffen både når det gjel~ der oppslag , renhold og betjening
MUL TIMA T er gunstig prismessig.
Ønsker De nærmere opplysninger , står vi alltid gjerne til Deres tjeneste Werner & Pfleiderer Norsk
Å r e ts farsda gsp lakat e r som vanlig i flott far ge tr y kk - her gjengitt i so rt / hvit
og liten plakat 20 X 50 cm, kr 7, -.
De kan også få den som annonsematrise til bruk i Deres egen avisannonse. Matrise i ½ spalte koster kr . 7,- og ½ spalte kr. 6 , -. Plakatene blir sendt forretningene i solid papprull.
Opplaget av farsdagsplakatene
pleier å gå fort unna. Derfor lø nner det seg å væ r e tidlig ute med bestillingene.
Benytt farsdagen til å tilføre forretningen et plussalg av farsdagspresenter !
90 å r
Bakermester Samuel Olsen , Stathelle , fylte 90 år søndag 25 september, han e r f ø dt i Brevik , og er sønn til bakermester Bernt Olsen , som drev bakeri i Storgaten i Brevik i mange år. Bakermester Olsen har alltid vært et interessert medlem i organisasjonen , han er også blant stifterne av Brevik Håndverkerforening , vi dere har han gjennom en mannsalder væ rt med i fylkesforeningen, en forgjenger av Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning .
Han var ordf ø rer i Stathelle i årene 29-30-31 , varaordfører
i 34 og medlem av formannskap og b ystyre i en årrek k e
27 år gammel startet han sin e gen forretning i Stathelle i det herrens år 1903 Etter først å ha gjennomgått den vanlige farende svenns til væ relse i endel år.
I dretten har det og så væ rt tid til for den gamle ve teran. Samuel er godt kj e nt som en ledig og spre tten turner fra s ine y ngre år. han var også forturner i idrettslaget og har mange gode minner fra den tiden
Det er vanskelig å få med alt når man har en så allsidig herre en skal definere , men til slutt må jeg nevne at som 70-åring trakk han seg tilbake fra bakeryrket og ofret seg helt for sin store kjærlighet , nemlig b åt modeller , utallige er de skuter og b å ter denne hedersmann har rigget og produsert i de senere år.
Det er en gammel gutt som er 90 , og vi er mange som vil ønske deg til l ykke med dagen og framti d en. Petter.
FORUM viser ting a v i nteresse
F orum , Oslo Håndverks- og I ndustriforenings Permanente
S algsutstilling , ble opprettet av O slo Hån d verks- og I n d ustriforening i 1956 og åpnet for publikum 25 . mai samme år. F oreta-
gendet feirer således i år sitt l 0 års jubi leum
Forbil d et for Forum var « D en Permanente » i Køben h avn, som nå er 35 år gammel. Kollegaen i København er også et forenings-
((J åJl-e etikei±e1- -
Øe 1-eJ O-e J, l t f( ekla m e/
(Til o p pkleb ing på kakebrikk er , p os er etc )
Ogs å alle sorter selvklebende etiketter
- Trom søg t. 5 b , O slo
kreves god iær?
• ,uuu , lHOn ers Ko n c. r o11 me o gJæ r en s Ku1,sy 1«::u-.v K11t,t•
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gJær rna man oerror n:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så ·lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren ogs å i 50 grams stykker .
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring .
DE
NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
tiltak med danske kunsthåndverkere og kunstindustribedrifter som medlemmer.
I Norge hadde man fulgt Den Permanentes virksomhet og sett hvilken betydning et permanent utstillings- og salgssted for dansk design og kvalitetsvarer etterhvert fikk for hjemmemarkedet , eksporten og for publikum som gjerne ville følge med i utviklingen av dansk brukskunst. Dansk design har som de fleste vet vunnet et enestående r y over verden gjennom de siste 25 år , og ikke liten del av æren kan tilskrives Den Permanentes virksomhet.
Forum's målsetting er den sam-
me som Den Permanentes , nemlig :
a) å bidra til en estetisk og kvalitetsmessig utvikling av norske håndverks- og industrivarer.
b) å gi adgang til utstilling og salg av varer fra håndverkere, brukskunstnere og industrielle bedrifter ,
c) å gi utenlandske importører og turister adgang til å få en samlet oversikt over norske varer som ovenfor nevnt. Til fremme av formålet kan også leilighetsvis arrangeres spesialutstillinger i eller utenfor Oslo
V e d organiseringen av foretagend et har man også fulgt d et danske mønst er , med visse endringer tillempet våre egne forhold
OHIF så det i første rekke som sin oppgave å stimulere de mindre håndverksbedrifter til produksjon i aktuelt formsprog og høy kvalitet , dernest gi utstillings- og salgsmuligheter for va rene , først og fremst til det norske publikum. Etterhvert er også salget til turistene blitt en betydelig del av virksomheten.
Foruten å vise og selge håndverks- og brukskunstvarer, rommer Forums utstilling en del industrivarer av høy klasse. Det gjelder møbler , tekstiler , keramiske produkter , glass og belysning suts tyr
Etterhvert er det i norsk produksjon kommet frem så meget i høy kvalitet - dels ved Forum's hjelp - at de eksisterende utstillingslokaler er alt for knappe i utmål til å vise det ledelsen gjerne vil og mener bør vises i en permanent salgsutstilling av fremragende norske varer i brukskunstsektoren.
Forum arbeider også p å et felt som Den Permanente ikke ennå har innlatt seg på , men som vår danske kollega ser ut til å ville ta opp, nemlig rominnredning for offentlige og private oppdragsgivere. Forums innredningsavdeling ser det som sin oppgave å arbeide for innføring av norske produkter i størst mulig utstrekning og benytter seg således utelukkend e av norskproduserte møbler , tekstiler etc. ved løsningen av de innredningsoppdrag man får hånd om.
Det kan således nevnes at det ved Forums bistand nå i 10 år bare er benyttet norske varer ved utstyr av Statens embedsboliger i utlandet
Har De meget som skal fraktes?
Da er saken klar. Det lønner seg med en Volkswagen Fordi den er økonomisk i drift, og trenger lite pass og stell.
Har De småting som skal fraktes?
Spørsmålet er da om det i det hele tatt kan lønne seg å bringe en enkelt pakke ut til kunden. Og hva så? - Skal man sende et bud? Nei , det koster for meget og tar for lang tid. Gå selv? Det blir enda dyrere
Intet er for Iite for en Volkswagen
Altså legger De den ene pakken i bilen og kjører Og for en Volkswagen er det ikke for lite Riktignok har den lasteevne opptil 1 tonn. Men den betaler seg også om det er bare er 1O kilo på lasteplanet. Ikke minst fordi den gjør jobben raskt.
Ta tidsbesparelsen , driftsutgiftene og de faste omkostninger i betraktning - da kommer De allerede langt på vei.
Med store eller sr:nå lass
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A. MØLLER A/S . Oslo 1
Innredningsa vdelingen har løst inredningsoppdrag for en rekke hoteller og representative kontorer over hele Norge , og som ledetråd i arbeidet går - n o r s k , hvis det holder mål.
Forums vareutvalg blir kontrollert av en jury opnevnt av Landsforbundet Norsk Brukskunst , Interiørarkitektenes Landsforening og Oslo Håndverks- og Industriforening. Bare gjenstander godtatt av juryen får innpass i utstillingskolleksjonene
Ved siden av den permanente mønstring , som selvfølgelig varieres i vareutvalget , arrangerer Forum separatutstillinger for de
Krav - priser
I dagens situasjon kan det ha sin interesse å se hvordan spørsmålet om lø nnskrav og sosiale ytelser vurderes i forhold til prisniv ået i et annet land , nemlig Østerrike. Ved en kongress der i vår uttalte formannen for den organisasjon som nærmest må svare til vår landsforening følgende:
«Vi har full forståelse av våre ar b eidstakeres ønsker. Og man kan ikke bebreide oss at vi ikke
enkelte kunsthåndverkere . En slik utstiling vises for deltagerne i møte med fagredaktørene den 23 ds. D et sier seg se l v at slike utstillinger er av særde les stor betydning for brukskunstnerne , de stimu lerer til innsats og nyskapning og gir dem anle d ning til å få sine ting «anmeldt » og de værer også publikums h o ldning til sakene sine.
Forum ledes av et særskilt styre på minst 5 med lemmerFungerende formann er d isponent P er J. Rohde
D ag l ig leder er og h ar si d en starten vært interiørar k itekt N I L Arne R emlov
lønninger
skulle være bevisst om våre sosia le forpliktelser. Sta d ig har vi vist ved vår holdning under forhan d lingene , at vi også i spørsmålet om prisdanne lsen er oppmerksom på statens og befolkningens interesser.
Men vi må engang ha fastslått at det ikke er i våre ar b eidstakeres interesse , når man nekter bakermestrene berettigede og begrunnede fordringer for å muliggjøre sosiale forbedringer Dett e
b etyr ikke annet enn at arbeidstakerne er med p å å sage av den gren so m v i alle sitter på. For det er bare når mesterens bedrift blomstrer , at arbeidstakerne kan regne med videre forbedringer av sin levestandard . Man kan jo bare fordele det som innarbeides. Det som går ut over dette er ikke ø konomisk forsvarlig.
Det er derfor vår faste overbe visning at prisskruen må bringes til å stå stille, hvis vi ikke alvorlig skal true vår næring. Lønnsforhøyelser som ikke finner dekning i forhøyet produktivitet er verdiløse , fordi de oppsuges av forhøyede priser og minsket kjøpekraft av pengene .
D et østerrikske baker h åndverk h ar stilt seg som mål å holde stabi le priser for brød og bakervarer , og det tenker ikke på å stille priskrav. Men dette kan bare gjennomf ø res , hvis man ikke pålegger det krav som ikke kan oppfylles Derfor avslår vi s l ike krav, hvis de må føre til prisforhøyelser.
Tidlig i år har b akersvennenes organisasjon fremsatt et program for sine for d ri n ger som det vi l ha oppfylt innen rammen av en kolektivavta le. Enkeltvis er d isse krav: I nnføring av femdagers uke me d lørdagsfri hvor dette er mulig.
Nedsettelse av arbei d sti d en fra 47 til 45 timer , hvilket når man trekker de betalte pauser inn vil b ety en forkortelse fra 44 til 42 timer .
Omlegging av nattarbeidet , så at det ikke som nu skal slutte klokken fire , men klokken seks.
Komplettering av listen over forarbeider således at dypfrysingen trekkes inn Arbeide med dypfrosne varer skal være forbudt før bordarbeidet begynner . L ær lingutdannelsen omlegges slik at bare de bedrifter som kan
lære opp fo l k ve d mo d e rn e b ak er im aski n er få r r ett ti l å ta i nn lær lin ge r. D er m å ska ff es kontrollmuli g h ete r fo r d e tt e Str a ffe n e for for gåe lse r s om p åv ises av arb e id s in s p e k s jon e n m å ford o bl es
- Vi t ro r ikk e at b a k e rn æ ring e n e r d e t re tt e fa g t il å pr øve
innf ø rin g a v fe md agers- uk e n D e t
e r kj e n t nok h vo r s t or roll e turi stt r a fi kk en s p i ll e r fo r vå rt bud s je t t.
H v is n æ r in gs- o g n y t e lses midd e lb e dr ift e ne s k u ll e lukk e om l ø rd agen v ill e d e t uten t v il få al v orlige følger , da v å re utenlandsk e gjester neppe v ille finn e s eg i å f å
se g server t ga mm e l t frok ost b o rd
D ette g je ld e r se l vsag t o gså vå r e inn e nl an d s k e kund e r , s om i så fall
m å tt e g i av k a ll p å s it t va nt e froko s tbak ver k
D e t er kl a rt at dett e v ill e bet y e t bet y d e li g fall i produk s jonen .
V i se r for tid e n ing e n muligh e t til å innf ø r e fe mdag e r s- uken , i sæ rd e les h e t ikk e h v is d e t s kal væ r e s lik å forstå at a rb e id s tak e rn e s k a l ha l ø rda gs fr i, m e n s
m es t e r e n o g hans kon e m å st å i butikk e n for å betjen e kundene
Her er bar e to muligheter: Enten innf ø r e s fem d agers-uken for alle , eller slett ikke! »
Kranes Konditori steng er for
Nu vil Kranes Konditor i steng e sine d ø rer for godt i Tromsøog b ye n v il d e rm e d bl i e n ber ø mt in s titusjon fatti ge r e Fra I oktober e r nemlig konditori e t oppsagt fra s in e lokal e r p å topp e n av Fisk e rnes Bank h v or det har holdt til d e si s t e 3 å r . Grunnen til oppsig e lsen er at banken skal bruke lokalet til spis e rom for sin e an s att e
D e n samme skj e bn e rammet også konditoriet for fir e å r siden . Da bl e d e t n e mlig oppsagt fra Trom sø Sparebank h v or det hadd e holdt til s id e n 194 8. Grunnen d e n ga ng v ar d e n s amme som n å , n e mlig at banken tr e nger lokal e ne til s pi s erom for sine ansatt e .
N å må K r an es k o ndit o r i på n y l e gg e n e d dr ift e n , me n d e nn e g a ng for g odt.
Kr a n es Konditori s om e r gjort ber ø mt v ed Co ra S a nd e ls s ku es pill av sa mm e n avn h a r i vir k eli g h eten ingen t ing me d skuespi llet å gjøre . S e lv om Cora S an d e l
godt
e r vokset opp i Trom sø , v isste hun ikke a t d e t fantes no e Kranes konditori i b ye n da hun utga sitt s kue s pill i 1945.
Imidl e rtid eksi s terte det e r konditori ve d d e tt e na v n i Troms ø fø r kr ig en . m e n det førte e n stille og tilbak e trukk e t til væ r e lse v ed Kranes bak e ri på d e n andr e siden a v kinoen
Grunn e n til at s kuespillet s konditori fikk d e tt e na v net v ar bare fordi Cora Sandel husket navnet fra Troms ø og at navnet ha d de e n god fon e tisk k lang
I janu a r 1948 ble så d ø rene åpn e t for konditoriets lokaler i Troms ø Sparebank . Her holdt d e t til i fire år - inntil banken fant ut at d e tr e ngte lokalene b e dr e se lv Fire år er g å tt sid e n d e n g a ng , og nå skal konditor ie t ut p å n y tt M e n nå er det altså s lutt , og n å r d ø rene s t e ng e r I . o ktob e r v il Kr a nes konditori bare leve i folks b evis sthet og i Cora S a n d e ls s ku es pill.
El
e k trisk
sto l for hvepse n e
H v ep s kan væ r e e n pl age i b ak er- o g konditorbutik ke r o m so mme r en og h øs t e n M ange , b å d e
kund e r og e k s p e d i tri se r , lid e r a v
h ve p ses kr e kk , og m a n ge n gang s lipp e r ma n ikk e m e d s k re kk en D et e r meget va n s k e li g å h o ld e d e il tre små fl yven d e festninger borte , og h v a man e n n pr øve r av li s tige fangstmidler , så se r man at hveps e n e foretrekk e r d e sø t e sak e r fr e mfor all v erd e n s giftpr e parat e r Det v ar d e rfor med int e r esse v i lest e en noti s i det dan s k e K r is t elig Bager - og Kondito r- Tid e nde , om et kampmidd e l s om b y gg e r på et helt n y tt prin s ipp . Po e n ge t e r å få h v epsene til å g å r e tt i fe llen så snart de kommer inn i but ikken , og dette som man skull e tro ul ø s e lig e kra v er nu oppf y lt g j ennom an ve ndel se a v e n b es tem t s lags s tr å ling Amerik a n s k e fo rs kere har funnet u t at v isse s la g s ultrafiolett e s tr å ler utl øser e ie ndommelig e reflek se r ho s a ll e fl yve nde ins e kte r De tiltr e kke s ub ø nh ø rlig a v str å le kild e n . og n å r de e r komm e t så langt komm e r de inn i et litet e le ktrisk h øys p e nningsfelt , d e r utl ø se s e t l y n i miniat y rformat , og h ve p se n er d ø d p å flekk e n .
Det danske Stat e n s Sk a d e d y r slaboratorium hadd e få t t u t lå n t et apparat fra Engl a nd , o g d e t te bl e oppsatt i e n bakerbutikk Str a k s hvepsene kom inn i lo kal e t sv irr e t d e på en s ik s ak - kur s b o r t imot d e t hj ø rn e i lokal et h v o r d et st od , og i d e t ve l a v skj er m e d e fe l t me d 4 5 00 v olt s p e nning til k j e nn ega et lit e smell at lynet v ar utl øs t og h v eps e n ek s ped e rt I l ø p et av e t par tim e r h a dd e 21 6 h ve p s m iste t l ive t , og s åv e l Sk a d e d y r la b orato rie t s o m b a kerm es t eren v a r me -
presen terer:
BAKEFETT-BLANDING
rundstykker - hveteloff m. m.
DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE
Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat
Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt
1 kilos pakninger - rimelig pris
ENEFORHANDLER :
get fornøyd med demon stras jonen.
Det utl å nte apparat kost et 4500 kroner , men dette var beregnet på større matvaresentrer Snart vil der komme mindre apparater i handelen , som også blir billigere , så man ska l stå rustet til neste h vepsesesong
Småkakeeksport til USA
Danskene har ofte gjort seg bemerket ve d at de retter blikket ut over d e nærmeste omgivelser og tenker på d e større markeder. De har forsøkt seg med wienerbr ødeksport til USA , og nu er man også begynt m e d å sen de småkaker til samme marked . Skal man ha hell med seg i et slikt foretagende , må man kjenne kundenes smak og vite , hva som tiltrekker d em, og man kan følgelig ikke gå løs på saken uten omhyggelige forhåndsstudier. D et viste seg at amerikanerne likte tørre småkaker , men alt var ikke like populært - kransekakestenger var der så l e d es ikke interesse for.
Like viktig som å finn e d e rette produkter er det at d e presenteres riktig , og på det amerikanske marked teller utstyret og emballasjens form uhyre meget - det spiller ingen rolle om esken koster like meget som innholdet. Derfor hadde man utarbeidet en « luksuspakning » hvor kakene i en passende assortert blanding var lagt i papirskåler i en rund eske , som utenpå var dekorert med motiver fra gamle folkekunstmønstre , utlånt fra Nationalmuseet , i vakre farger
D et meddeles at denne pakning faller så kostbar at den neppe har noen sjanser på hjemmemarkedet, men i USA går den altså meget godt , etter det som opplyses
Modernisert i Halden
På åtte å r har b a ker Øi v ind Wille investert meJlom 8-9 hundre tusen kroner i bakeriet sitt , ingen ubetydelig pengesum , men så representerer bakeriet i dag toppeffektivitet og produksjon takket være alt det moderne utstyret.
Da Wille overtok bakeriet på Os , utgjorde det bare en brøkdel av den plassen han i dag disponerer Det første han derfor gjorde , var å kaste ut den digre , gamle ovnen , i dag er plassen overlatt konditor Sverre Olsen som dermed har fått en hel avdeling å boltre seg på og riktig kan utfolde sine kunnskaper i å lage de deiligste konditorvarer.
Hele bakeriet er blitt bygget til siden , og nye maskiner er kommet til hvert år. Så sent som i sommer ble den siste utvidelsen ferdig Dette er et lagerrom for mel, hvor det hver uke fylles på 5 tonn forskjellige melvarer , og et fryserom , et ledd i planene om å kunne gi lørdagsfri på skift, forteller Wille Her fryses ned større forsyninger av vørter- og hvetekaker , småkaker og wienerbrød , slik at bakerne skal slippe å befatte seg med dette når helgen nærmer seg
Det fremgår av reportasjen i « Sm å lenenes Amtstidende » at der er installert en ut / inn - ovn med stekepakasitet 600 br ø d i timen
og til en pris av 128.000 kroner Den er oljefyrt. Raskeskapet , som gir plass til to store traller samtidig , har instrumentstyring for både temperatur og fuktighet , men opplysningen om at skapet holder mellom 50 og 60 grader tror vi får stå for avisens egen regning Ellers finnes der oppslagsaggregat , automatisk smultringmaskin , og kjølemuligheter for føring over natten av rundstykker , boller og wienerbrød
D en rasjonalisering som er gjennomført har bevirket at brødbakingen er ferdig allerede ca. ½ 9 om morgenen , så at utkjøringen til de ca. 25 utsalgsstedene kan gå raskt unna.
Som en motsetning finner vi følgende:
70 årig baker i full aktivitet
Ute n noe n mode rn e hjelpemidle r
På Veikroa ved Breviksbrua forleden kom undertegnede i hyggelig samtale med en gammel. fresk bakermester fra Ø . Borge . Hans borgerlige navn er John Andersen Det som er interessant ved denne mannen er at han til dags dato produserer alle bakervarer etter den gamle måten , som var vanlig for 40-50 år siden . Baker Andersen bruker fremdeles håndmakt - uten utstyr med moderne bakerimaski-
ner Det e neste er at f y ringen a v bakerovnen foregår med elektrisitet
Hver bidige morgen ved femtiden er Andersen i aktivitet i bakeriet , og med sine to sterke hender framstiller han d e likate n ystekte brød , boller , wienerbrød og småkaker Kona er å finne i butikken. Ferie har dette bakerekteparet ikke hatt i de siste 25 år bakeriet på Østre Borge har vært i virksomhet
Det står en veldig respekt av en slik innsats i vår tid , da ellers all moderne teknikk er tatt i bruk faktisk talt alle bakeribedrifter i vårt land
Jeg tar av meg hatten for den vitale , ungdommelige baker fra 0. Borge . Er det noen som burde få Kongens fortjene s temedalje i gull er det nettopp slike karer som han ( « Telemark»)
To bakerier må til for å dekke Vardø med brød
I forbindelse med ferien og den derav følgende vanskelige brødsituasjonen som Vard ø er oppe i, sier bakermester Ørnulf Rønning i samtale med « FT » at det har vært helt umulig å skaffe fagfolk for å kunne øke produksjonen av brødvarer . Det er ikke fagfolk å oppdrive i hele Finnmark R ø nning har også henvendt s eg til Arbeidskontoret ,
KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder
men h e ll er ikke d er har man kunnet s kaffe folk
D en e n este løsni ng for å kunne d ekke b yen m e d br ø d er derfor at b are en forretning ad gangen for etar ferie l ukning og at to forretninger holder å pent. En forretning klar e r ikke på en tilfredssti ll e nde måte å dekke b ye n me d br ø d .
Stort og nytt bakeri
Volda
Torfinn B ø, Volda , skal innreie eit stort, moderne bakeri i 1. høgda i det tidligere s lakteri b ygget . Dett e b ygget blei som kjent for kor t tid si d an selt av Vestlan d ske Sal s lag til Volda Mei e ri
D et er gjort avtale med Bakerimaskiner A / S , Oslo , om maskiner for 176 000 kr Dertil kjem fr yse- og kj ø leutstyr med 23 600 kr - Torfinn B ø skal i det heile
investere om lag 200 000 k r. i b edrifta
P å s iste møte i Volda kommunestyre låg fø r e søknad om kommunegaranti for e it lå n på 15 0 000 kr. ti l delvis finansi e ring . Garantien blei gitt samrøystes
Kolbein på plass · sitt nye bakeri
Bakermester Kolbein Kolbeinsen i Koper v ik - mannen som burde ha fått d e n attest at han lager bortimot v erdens beste brød - gjør som så mange an d re Karm øy- b uer nå for ti d en: han ser framover og satser stort og tror p å seg sjøl. D vs han har utmerket hje l p i sø nnen Kjell som er blitt en høyst aktiv me d eier og kompanjong - I bakerfamilien Kolbeinsen e r man ikke så over ve ttes begeistret for d et som h ører inn under såkalt «s lee ping
partnership ». Man står opp med h ønsa og legger seg ikke p å ugjort arbeid
I d isse dager er K ol b ein , Kj e ll og tre an dr e b akere fl yt t et inn i d et store og h øyst pr a ktiske bakeriet p å Eid e , like vest for Utgarden , og h erfra sen des s tomp og kak er rundt om på h ele K armøy. Omsetningen stiger fra år til år i d en gra d at gam le- b akeriet ned e i Hovedgaten forleng s t har sett sine b este å r - Men nå er det andre boll er, sier Kolbein og viser med synlig s tolthet «Aftenbladet » rundt om i d et nye bakeriet som med ma s kin e r og ut s t y r har kost et bortimot en hal v million kron er. Bygget som utvendig ikke er h e lt f er dig ennå , har en grunflate p å om lag 200 k vm. Heller ikke innvendig er alt gjort ferdig , men d ette s k y ldes de tra v l e tider som Karm øy h ån dverkerne befinn er seg i nettopp n å.
FRA EMBALLASJEAVD
CELL - PACK - POSER
PLAST - OG CELLOFAN POSER
FORHANDLER AV
MASTER FLØTEH J ELP
AERO - RAPID
PAKKEAPPARA TER
MED STOR KAPASITE T FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN Fl RMA TRYKK
.
KEMPER ANLEGG!
TLF .: SENTR B 33 38 7 4
Arbeid smarke det er stram t , og snekkere, malere, elektri kere og andre h åndens menn er om ikke rene luk sus , så i h vert fall på det nærmeste umulig å oppdrive. Mer eller mindre må de gå fra halvgjort ar b e id , fordi alle skal ha gjort alt samtidig.
Men de tre bakero v nene og det h e lautomati s k e oppslagsaggregatet er på plass i bakeriet på Eide , og dermed kunne Kolb e insen og hans medarbeidere beg ynne å kna under nye og større forhold. Med tiden skal det innredes kjølerom og oppholdsrom, og etter hvert blir d e t vel også b e dre sveis p å lagring sfor holdene . Toalett og
Lite brukt
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glaser i ng av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
baderom med dusj er det ogsa 1 bygget På tomten er det god plass for tilbygg, og her får man fjerde bakerovn og et fryserom. - Kolbein og Kjell har utvidelsesplanene klare forsåvidt , men det blir neppe aktuelt med noen utvidelse med det første. Planene befinner seg foreløpig på tegnebrett-stadiet
Far og sønn h ar sørget for at de se l v og de andre ansatte har fått en fin og l ys arbeidsp la ss med trivelige forhold Nye , kostbare maskiner har overtatt mye av arbeidsprosessen , og nytt maskinelt utstyr vil bli anskaffet etter hvert.
50 Kw elektrisk " HALVOR "
lavtrykkskjele komplett med iso lasjon , trykkautomatikk og tappebatteri for varmt vann til salgs på vegne av en av våre kunder .
Henvendelse S. Halvorsen & Sønner, Oslo-kontoret, Drammens v n 342, Lysaker, tell 53 58 79
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
T e lefo n 20 71 04
Telegr .a dr. « B U C H HOLDT » Key se rsgt. 3, Oslo l
Essenser for Bak e r og K ondito rbruk
Reg. varemerke DARRES GT 3
Heistad bakeri moderniserer
Porsgrunn bystyre har behandl et en søknad fra Heistad bakeri ved Johs Evensen om en kommunal garanti for et lån p å kr. 30.900 i H åndverk- og småindustrifondet til innkjøp av maskiner. Bakeri ets omsetning for 1966 er opgitt til 230.000 kr Det ble kjøpt ny bakero v n i 1955 for kr. 65.000. Johs Evensen overtok bakeriet i 1933
INTERESSERT LÆREGUTT søkes til konditorfaget , snarest
LA • FINESSE, Bog stad vn. 20 - Tell 69 06 47
Brukt håndrullemaskin og 1/2 eller 1/1 automatisk bollemaskin , ønskes kjøpt.
LA • FINESSE, Bo g s tadvn. 20 · Telf 69 06 47
Ørsta Eskefabrikk ½
Lillehamm er, tlf.: 51 361
Sp esia litet : ESKER og BRETT til
bakeri og konditori
Standard størrelse, lagervare, omg. levering
Norge har alltid vært et kornimporterende land
S å la ngt tilbake v i ka n sie s å h a dre vet h an del med utl a ndet , h a r v i import e rt korn.
Fi s k og trel as t ut , og korn inn - h a r væ rt et t y pisk trekk v ed vå r ut e nrik s handel gjennom å rhundrer.
I d ag importer e r v i a lt vå rt br ø dkorn Det nor s k e kornet bruke s s tort sett til kr a ftfor for hu s d y r a , det e r bare s må mengder h av re og bygg til gry n og mel s om nytte s til ma t a v det norske kornet.
Argentina , Australia og Canada va r siste å r v å re v iktig s te brødkornleverand ø rer Den å rlige import ligger p å rundt regnet 300 000 tonn h v ete og 5 0 000 tonn rug
Whirlcool
- en NY saft/melkekjøler
De bør saf se på!
Enhåndsbetjent tappekran gir raskere servering
Motordekslene er enkle å demontere for vask og vedlikehold
Beholder for saft er utført i acryl-plast , kjølesylinder og rø r eve r k i høyglansp:,lert rustfritt ! tål
Rol i ggående røreverk g jø r kjøleren ideell for både salt og melk
Kjøleren er inspisert og godkjent av el.verk og helsemyndigheter
Tekniske data:
Kapasitet 26 liter
Høyde 61 cm , bredde 40 cm , dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit , termostatstyrt
FRIGOTERM / Whircool saft /melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt
Fyll ut kupongen - el ler ring om nærmere opplysninger
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 33 14 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om
FRIGOTERM salt / melkekjøler :
Navn _ Adresse __ _ Tlf
plass.Mye plass.Plass nok!
( - betyr bedre transportøkonomi)
Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød , kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsforhold? FIAT!
FI A T 600 T med nyttevolum 2650 I og 500 kg + fører og hjelpemann
FI A T 1100 T med nyttevolum 5250 I og 1150 kg + fører og hjelpemann.
Lett inn- / utlasting på begge varevognene Ytterst rimelige i drift og svært behagelige å kjøre. Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil-produksjonen! Friskluft-sirkulerende varmeapparat. Antirust-behandlet. FIAT-garanti : 12 måneder eller 15000 km
Vennligst send meg / oss nærmere opplysninger om FIAT 600 T og FIAT 1100 T
