Baker & Konditor 9. utg. 2012 111. Årgang

baKe:r og Konoltor

g

BAKO - TO BE OR NOT TO BE?

Årets BAKO var en suksess for mange og en nedtur for andre. - Uten bedre oppslutning enn dette mener jeg vi må satse på at vi blir en del av Smak, sier Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene. - BAKO er en svære viktig arena. Det er svære viktig at vi har slike arenaer, sier Gunnar Clifford i Unibak som mener det er opp til bakerne om de vil ha BAKO eller ikke. Knue Maroni (bildet) vil ha en grundig evaluering av BAKOs fremtid.

30

TØFFE TALL FOR MANGE

Det er foresatt en tøff økonomisk hverdag for mange i bakerbransjen. Noen greier likevel å levere gode resultater Goman og Baker Hansen er vinnere i hver sine segmenter.

4

41

BESTE BRØDDAGEN EVER

- Den beste brøddagen noen sinne, sa en godt fornøyd Anders Vangen etter arrangementet i Spikersuppa i Oslo Bakers med Jan Viggo Nygaard (bildet) vane førsteplassen i Årets Brød 2012

46

RESEPTER

Rikelig med rosiner og aprikos, i tillegg til valnøtter og hasselnøtter. Honning og litt kanel. Et brød som passer spesielt godt til oster med mye smak, sier Amund Skruevold

54

TREKANTSAMBAN D

Avtroppet BKLF-presidenc Garman Bore er klar for trekantsamband. Dessuten vil han bruke mer tid på egne bedrifter, men noen syvende far i huset i BKLF skal han ikke være.

HØYDEPUNKTENE har stått på rekke og rad de siste månedene med BAKO som det største. Bransjens egen messe hadde det som ble betegnet som et katastrofeår i 2008 med i underkant av 2000 besøkende. I år endre telleapparacec på 1534 på en messe som arealmessig også har nådd en kritisk grense med sine 2100 kvadrater. Dette krever en grundig evaluering om BAKO i sin nåværende form har livets rett også om tre år Vi setter vår lit til en god og grundig prosess som gir god løsning For en ting er uansett sikkert: Vi må ha en møteplass som dette for bakerbransjen i Norge. Så får vi heller jobbe med å finne form og arena som er ei Ipasset ønsker og behov.

GRATULERER til Marita Mæle som vant årets kake. Og selvfølgelig jobber hun i Vaaland Dampbakeri & Conditori. De har blitt hoffieverandør av topplasseringer i norske kakekonkurranser. Gratulerer også våre danske venner som tok gullet i Nordic Bakery Cup og takk for kampen 1 Dette er vennskapelige konkurranser som cross sisteplassen er gull verdt for det norske bakerlandslaget.

BAKER OG KONDITOR

NR 9 · 2012 · 111. ÅRGANG Magasinet gis uc i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgc. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 70 • E-POST firmapost@baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og konditorbransjens landsforening TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri). Elbjørg Scrædt (lånemannen), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole). Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E POST post@vestvind.no

FACEBOOK : Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 Sl 40 OS • E POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn@vestvind.no

FORSIDEBILDE : Vinnerne av Årets kake 2012. Fotograf Vest Vind Media

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no

ISSN 0803-253X - Trykk: Flisa Trykkeri AS

I Fagpressen® ~~ OPPlAC.SOONnOWIIT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2012

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. ekstra årsabonnement

PRIVATE 1. årsabonnement

PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement

HONNØR/STUDENT

PRØVEABONNEMENT inkl. i medlemskontingent kr695,kr 745,kr 350,kr 400,kr 445,kr 495,-

Innhold

Norges

Veldig nyttig erfaring

TEKST ODD BJØR N ROKSVAAG FOTO VEST VIND MED IA

- Det er aldri noe stas med sisteplassen og vi er skuffet over resultatet. Vi tar det med et smil og skal jobbe hardt for å få en bedre plassering i København neste år.

Det sa Knut Hammeren og Amund Skrurvold til Baker og Konditor dagen derpå . - Nivået har økt betraktelig fra det vi så i Stockholm i fjor. Vi må også erkjenne at vi har trent for lite. Men når det er sagt, så har det vært en vanv ittig Aott konkurranse der alle landene har knyttet tettere bånd med hverandre. Vi har lært mye og fått oss en liten aha-opplevelse på hvor høyt nivået er blitt.

- Danmark var veldig gjennomført i temaet på alt de laget. Vi vektla temaet noe mindre og ser at vi har en del å hente på finish . Smak og konsistens på våre matbrød og søtt brød var vi godt fornøyd med. Våre wienerbrød ble kjempebra

- Det vi mangler må vi få på plass med terping, terping og atter terping. Og så er det noe veldig annet å være i en konkurranse der presset blir noe helt annet enn under trening Dette gir oss verdifull konkurransetrening og nyttig erfaring å ta med seg videre

- Vi tror at de nordiske konkurransene vil bidra til at norske bakere og kond itorer knytter tettere bånd til våre yrkesbrødre og -søstre i våre naboland Det er verdifulle relasjoner som kan videreutvikles til utveksling av studenter, bare som et eksempel. Konkurransene vil også bidra til å videreutvikle det faglige nivået i landene, sie r Hammeren og Skrurvold . Det norske laget bestod av

Knut Hammeren, Øyvind S. Hansen og Thomas Valand. Dommer fra Norge var Heidi Berg

DANMARK BLE NORDISKE MESTRE

Jubelen stod i taket hos de danske bakerne da de vant Nordic Bakery Cup. Norge endte på sisteplass av de nordiske landene. Representantene fra de ulike landene har hatt to hektiske dager med produksjon i kategoriene brød, søtt brød og showpiece/ dekorbrød Konkurransen fant sted på BAKO

Sver ige ble best i kategorien brød, mens Danmark vant de to andre kategoriene Sammenlagt ble det seier til det danske laget bestående av Ronnie Nielsen, Dan Christiansen og Jan Pilmann Pedersen.

Resultatlista ble slik:

1: Danmark

2: Finland

3: Sverige

4: Norge

lag bestod av Thomas Vala nd , Øyv ind S. Hansen og Knut Hammeren.

Vinnerlaget fra Danmark bestående av Ronnie Nielsen, Sølvlaget fra Finland bestående av Karri Måkinen, Brosjeplass til det svenske laget bestående av Håkan Johansson, Moa Brink og Robin Edberg. Dan Christiansen og Jan Pilmann Pedersen. Joachim Wunsch og Jari Viljamaa.

Mæle vant Arets kake 2012

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO VEST VIND MEDIA

Marita Mæle fra Vaaland fra Vaaland Dampa bakeri & Conditori i Stavanger vant Arets kake 2012.

På de neste plassene fulgte Gunvor Fiskå fra Ryfylke Bakeri og Line Tonerud Johansen fra Theatercafeen

- Alt gikk etter planen under produksjonen, men jeg er likevel overrasket over seieren. Nå er jeg bare kjempefornøyd, strålte en glad vinner under prisutdelingen på Wallmanns lørdag kveld.

Kaken inneholder blanc annet bringebær og chilli sammen med sjokolademousse og marsipan mousse.

Marita Mæle har fiere meritter innen bransjekonkurranser. I fjor endte hun på 3. plass i samme mesterskap og året før tok hun sølvplassen i NM for ung konditor.

Dommerpanelet var veldig enig om vinneren som scoret høyt på struktur, konsistens og ikke minst smak.

Marita Mæle vant Årets kake 2012 Her er hun Aankert av sølvvinner Gunvor Fiskå {t h.) og Line Tonerud Johansen

Vinnerkaken bestående av ingredienser som bringebær og chilli.

Red Veluet KAKEMIKS

Red Velvet kakekonsept stammer fra sør-statene i USA, hvor det opprinnelig ble brukt farge fra rødbeter for å få den røde fargen i kaken. I moderne tid benyttes det ofte kunstige konditorfarger for samme effekt, men Idun har valgt å benytte seg av karmin, som er en azo-fri farge.

Dette konseptet er et friskt pust i det norske markedet, og kan lages som formkaker, rullader, kakebunn, muffins eller som den nye populære Push Up Popcake

• Endelig noe helt nytt i kakedisken

• Tilpasset den nordiske gane med en aromatisk smak av vanilje

Red Veluet kakemiks og eksponeringsmateriell

124

Red Velvet Push Up Popcakes

- Vi er nok ved en skil l evei og d et b l ir vanskeligere å t a beslutningen om å fortsette nå enn det var for fire år siden , sier « BAKO-general » Knut Maroni

BAKO - en messe verdt ... ?

T EKST THORA: NAGELL FOTO : VEST VIND MEDIA

- Nå skal vi foreta en grundig evaluering av årets messe. Da skal vi lytte til både utstillere og bakere. Så får vi ta en avgjørelse om vi skal satse på en ny BAKO-messe, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Knut Maroni.

Som du kan lese i bladet er det svært mange av utstillerne som stiller seg positive til BAKOs fremtidige skjebne, mens andre er mer lunkne til om BAKO bør bestå.

Per-Erik Ellefsen i Foodtech sier klart at «dette er nok den siste BAKO-messen » og Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene mener det er « bedre å satse på en egen hall i Smak », der « bransjen vil nå 20 000-30 000 besøkende og få mer medieomtale». Gunnar Clifford i Unibak « håper inderlig at BAKO vil bestå » og Dag Horn i i Horni Baketeknikk stilte med «dusinet fullt» på messen og «det viser at vi mener messen er viktig», som han sier det. - Noen av de store aktørene har stilt spørsmålstegn ved berettigelsen av BAKO. Hva nå, Knut Maroni7

VI ER VED EN SKILLEVEI - Nå skal vi foreta en grundig evaluering der vi vil veie alle argumenter for og i mot, men jeg synes det er verdt å merke seg at man både i Sverige og Danmark først valgte å gå bort fra en egen messe, men så har de valgt å komme tilbake til denne løsningen igjen, svarer han.

Maroni mener det viktigste med en messe er ikke hvor mange som kommer, men at det er de riktige som kommer på messen.

- Jeg har ikke de endelige tallene for besøket ennå, men det er nok færre enn sist. Og det har jo blant annet med strukturendringene i bransjen å gjøre. Så vil jeg si det var skuffende at ikke flere skoler kom på besøk.

- Hvis en eller to av de store utstillerne bestemmer seg for å heller satse på Smak, har messen en mulighet for å overleve da 7

- Slik jeg forstår det har råvareleverandørene et ønske om å kombinere BAKO med Smak, mens maskinleverandørene er interessert i å treffe nettopp bakerne. Vi er nok ved en skillevei og det blir vanskeligere åta beslutningen om å fortsette nå enn det var for fire år siden. Samtidig skal vi også notere oss de mange positive tilbakespillene fra mange utstillere når vi tar avgjørelsen om BAKOs skjebne, sier Knut Maron i.

PÅ TIDE Å TESTE UT - Jeg synes dette var en flott messe med flotte stands det helt klart var lagt ned mye arbeid i Det viser at utstillerne la vekt på å være med. Konkurransene var inspirerende og det sosiale på for eksempel Wallmans var topp. Folk trivdes, og alt dette er bra, sier Anders Vangen i BKLF når vi ber ham om en kommentar om messen. Vangen mener det eneste negative ved BAKO denne gangen var et labert fremmøte

- Så er det aktørene som må bestemme om det skal satses videre. Den avgjørelsen er det de som skal ta . BKLF skal behandle saken i et styremøte i november. Personlig er jeg nok redd for at konklusjonen der kanskje kan bli at det dårlige fremmøte tilsier en annen løsning enn BAKO, sier Vangen som midlertid mener det absolutt må være en norsk bakerimesse i fremtiden.

- Nå snakker jeg på egne vegne og jeg mener det bør være en egen hall på Smak Der vil utstillerne kunne nå et bredere publikum. Det vil kunne bety at vi får anledning til å profilere oss bredere. Det igjen kan være positivt med hensyn til rekruttering. Jeg mener det kanskje nå er på tide på teste ut en slik løsning, så kan vi vurdere hva vi får ut av det etter hvert, sier Vangen

SELECT FLAVOUR

Italiensk iskrem

- Kom t il oss. Vi gir deg alt hva du måtte ha behov for innen italiensk iskrem, sier daglig leder Mike Bugge-Erlingsen i Select Flavour som hadde travle dager på BAKO.

Selecc Flavour fra Rud har siden oppstarten i 1996 utviklet seg til å bli en stor aktør innenfor søt- og sukkervarer til Horeca og konditorbransjen I overkant av 250 produkter lagerføres og selges gjennom egendistribusjon og nasjonale grossister.

På messen viste de Couverturesjokolade, overtrekkssjokolade, marsipanmasser, marsipandekor, glykose/invertsukker, quick-gel , fruktpureer, van iljestenger, sjokoladedekor og strøssel, sprit-gele, ingredienser og maskiner for gelato og iskremproduksjon, konditorfarger, pulver og konfektskall.

Mike Bugge-Erlingsen var en vanskelig mann å huke tak i siden han var svært opptatt av å demonstrere alt han hadde av nyheter

- Ja, her er det et hyggelig "trøkk", og det er jo ikke rart når vi har så mange gode produkter, smiler han.

- Det er andre gangen dere stiller her Det må vel bety at dere hadde et godt utbytte også fø rste gangen 7

- Ja' Dessuten ser vi at dette er det riktige stedet for oss å kn ytte til oss nye kunder. Vi har dessuten hele 150 nye varelinjer siden sist, og det er det viktig å få formidlet , understreker Mike Bugge-Erlingsen som særlig var opptatt av å få vist frem det han sier er de komplette løsninger innen italiensk iskrem.

- Vi har råvarene og ingrediensene Vi har 80 produkter i bare dette konseptet. Vi har maskiner, Mike Bugge-Erlingsen. vi tilbyr kursing på Gelatino-universicecec i Bologna og vi har dessuten finansieringsordninger for de som vil satse på dette. Kom til oss og vi løser ale innen italiensk iskrem, smiler daglig leder Bugge-Erlingsen

PRIMAGAZ NORGE

VIL Gl GASS

- Bakerbransjen er et marked for oss . Propan er en økonomisk og miljøvennlig energikilde, sier salgssjef Trond Aasen i Primagaz Norge AS.

Primagaz leverer propan og energiløsninger til bakerisektoren hvor propan benyttes til fyring av bakerovner og oppvarming av lokaler. På BAKO-messen presenterte firmaets representanter hvilke fordeler bakere kan ha ved å bruke propan som energibærer i bakerier.

MP STORKJØKKEN

Begeistret tilsyn

- Mattilsynet var her og de var begeistret, sier daglig leder Kjell H. Korsnes i MP Storkjøkken. Eller i denne sammenheng er det kanskje mer riktig å si oppfinner.

MP Storkjøkken AS fra Spjelkavik på Sunnmøre er leverandør av innredninger og utstyr og viste deler av sitt sort iment under messen

Men det var nyvinningen i det han kaller baguette-systemet Kjell H Korsne s - og hans besøkende - hadde mest fokus på på BAKO.

- Alle kjenner jo t il hvordan fylte baguecter blir dårlige etter å ha ligget i kjøledisken en stund Og enda verre blir de når de pakkes inn i folie - da blir de seige og uappetittlige, sier Korsnes som imidlertid har

lagt et lite «Columbi-egg »:

- Jeg fant ut at noe måtte gjøres, sier han og demonstrerer hele genistreken :

Kjell H. Korsnes demonstrerer gjerne nyvinningen innen baguetter han selv har utviklet.

Først lages fyllet til baguetter ferd ig og legges på kjøl ing på fire grader - sl ik kravet er at denne typen mat skal oppbevares. Selve baguettene legges imidlertid ikke på kjøling , men er nystekte og ligger under en varmelampe til kunden kommer og velger hva slags fyll vedkommende vil ha. Det ligger altså klare i kjøledisken I løpet av sekunder skjæres så den rykende ferske baguetten opp, fyllet legges i en liten plasts kinne og deretter skyve s det over i baguetten

- Da får du en helt annen kvalitet på produktet' Jeg har hatt mange bakere her på messen jeg skal følge opp i dagene som kommer Dessuten har jeg hatt besøk av representanter for kjedene, sier Kjell H Korsnes

- Bruk av propan er gunstig for å få redusert energiforbruk og energikostnader Det er første gang vi er på BAKO og vi føler vi har hatt et gode utbytte av å være her. Vårt mål er først og fremst å få presentert at propan er et meget gode alternativ for denne bransjen Vi leverer driftsikre anlegg med lave vedlikeholdskostnader Propan kan også brukes t il oppvarming av lokalene, sier Trond Aasen.

Trond Aasen i Primagaz sku lle gj erne se tt at mange flere bakere satset på pro pan.

LANTMÅNNEN CERALIA

- Apn opp

verktøykassa!

- Vi pleier å si at melet er bakerens verktøykasse. Derfor er vår oppfordring at alle må åpne opp verktøykassa. Det gir muligheter, sier Andre Løvaas på Lantmannen Ceralias stand.

Lantmannen Cerealia AS, som har sicc norske hovedkontor i Sandakerveien i Oslo, produserer mel, havregryn og cerealer og scilce med mel og cerealbaserte produkcer på messen. På messen sco firmaec under Regals logo, og forklaringen er ac folk Aesc nok forcsan har en scerkere cilknyming cil Regal enn cil Lantmannen.

Andre Løvaas er ceknisk key account manager i Lantmannen og var travelc oppcacc med å bake da Baker og Kondicor scakk innom

- På BAKO treffer vi kunder, og dec er våre hovedfokus Dec å bake er selvsage vikcig, men ikke så vikcig som neccopp dec å treffe bakerne, sier han.

Han er imidlercid også oppcan av ac de skal presentere nye melsorcer og ac de skal, som han sier, profilere seg både faglig og produkcmessig.

Andre Løvaas i Lantmannen er opptatt av å få frem melets m uligheter Han var ve ldig fornøyd på BAKO og syntes den var godt besøkt.

- Som mølle er vi oppcacc av å selge mel, men samcidig er vi veldig opptan av å være et faglig miljø for å bistå bakerne. Vi hjelper til med å gi nye ideer på hvordan man kan bruke melec på nye måter. Melec har uante muligheter, sier Løvaas som vi snakker med midt i den travleste tiden på lørdag ettermiddag.

- Jeg synes messen er veldig godt besøkt. Og det er jo hyggelig 1 Det er ikke fullt så hyggelig å bake hvis ingen ser på, smiler Andre Løvaas.

PALS

Med kaffe i fokus

Jens B. Raanaas og datter Lise Raanaas Haavind i Pals satte kaffen i fokus på BAKO : - Vi er også opptatt av Fairtrade Vi tror Fairtrade gir en vinn-vinn-situasjon for kaffedyrkerne, forbrukerne og oss, sier Raanaas.

Pals AS, som har kontorer på Billingstad, leverer råvarer til bakeri og kondicori. På BAKO hadde de med seg diverse utvalg av kaffe, brød, kaker, bake-off og ingredienser cil brød/kake. Relansering av Panda-brødec var også sentralt.

- BAKO er en veldig flott møteplass der kundene samles. Vi inviterer mange kunder inn også fra uclandec, sier administrerende direktør Jens. 8. Raanaas. Han er oppcacc av Pals' Panda-brød som nå kommer i ny design

- Det er viktigere enn noen gang tidligere å tenke miljø. Isen smelcer forcere og forcere, og skal vi få gjort noe med miljøec fremover må vi sacse på barna. Derfor er det meningsfylt å se lge Pandabrødet. I tilegg er dec jo et fantastisk godt brød, sier Raanaas.

- Her har vi nye ty per gou rmetkaffe ku nden gjerne kjøper fo r virkelig å kose seg hjemme, sie r Jens B. Raanaas og Lise Raanaas Haavind i Pals.

- Starbuck er i landet, og snare kommer både Waynes Coffee og svenske Espresso House. Det kan bli en utfordring for mangel

- Ja' Bakerne har gode og ferske kaker og bakervarer. Da synes vi dec er viktig ac de også har god og fersk, herlig kaffe, sier Lise Raanaas Haavind som er produkcsjef kaffe i Pa ls.

- Dec ac dec kommer andre på banen er en spennende ucfordring Mange kunder vil ha "selskapskaffe" For oss er dec vikcig å komme med budskapec om at bakeriucsalgene må fornye seg. Hva med en "månedens kaffe" 1 En spesiell kaffe kan for eksempel smake særdeles gode ei I marsipankake. Dec blir som ac hvicvin passer til fisk, sier Raanaas som videre underscreker igjen ac for Pals er dec vikcig å lansere Faimadeprodukcer.

- Jeg er sikker på ac dersom kaffeprodusenten har dec bra, vil de også produsere bedre kaffe. Får de utdannelse, helsevesen og gode levekår vil kaffedyrkerne også dyrke bedre kaffe. Dec blir med andre ord en vinn-vinn-situasjon cil glede for alle parcer, sier Jens 8. Raanaas.

SELVIG

Mange nye kunder

- Her treffer vi flere kunder på kort tid over tre dager. Vi har forberedt oss godt i år og har kunnet gi kundene våre mange, gode smaksprøver, sier Børre Selvig i Selvig AS.

Selvig AS i Horten er leverandør av ingredienser og utstyr til bakeriindustrien De presenterte speltmel, diverse urkornmel, funksjonelle råvarer, sukkererstatning, glutenfritt mel og hampefrø. På utstyrssiden viste de frem Soupscer lnstantsuppemaskin og Marina ovnsrack. Børre Selvig er daglig leder i firmaet med samme navn, og i år fokuserte han særlig på en rekke espresso-supper basert på pulver

- Det er snakk om produkter som er 100 prosent naturlige og som bare tilsettes kokende vann, sier han.

Selvig har vært på BAKO flere ganger og føler de har utbytte av å være her hver eneste gang, også i år.

- Jeg er helt sikker på at det dessuten er godt for bakerne å komme vekk fra det daglige strevet og kose seg på messen. I produktsammenheng fokuserer vi på sunnhet - det er jo veldig in for tiden. Vi bruker for eksempel såkalte superfood-ingredienser og på en topp- , 5-liste, presentert av VG nå i sommer, '

OBK

Ønsker dialog

Torunn Nordbø i OBK skulle gjerne fått en enda tettere dialog med bakerne og ber flere komme med innspill slik at 2013 kan bli et år til enda større felles glede og utbytte.

Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) arbeider for økt kunnskap, interesse for, og bruk av, korn og bakevarer hos norske forbrukere. OBK er et kompetanseorgan som driver merkenøytral markedsføring, kunnskaps- og faktaformidling og tilbyr oppskrifter og baketips.

- Vi har fått vist at OBK kan bidra med gode foredrag til bakerbransjen Her var det ny, faglig inspirasjon. Jeg skulle gjerne sett at det var flere som hadde fått med seg seminarene våre, sier Torunn Nordbø

Børre Selvig ved en ny suppemaskin fra Sou pster Her er det sun ne ingredienser og go d smak so m er i fokus, ifø lge Selvig.

STENQVIST

« l'M GREEN»

var to av de fem kamutmel og hampe- , Daglig leder Torunn Nord bø i OBK (t v ) og frø - ingredienser vi har lansert for : Marie Louise Liane, som er praksisstudent ved mange år siden. Vi har solgt dette O BK, møtte mange bakere og andre fra

, bransje n på stand O BK delte me d BKLF på lenge, men nå stiger etterspørselen, sier , BAKO. Børre Selvig.

- Vi hadde også ønsket å komme i dialog med flere bakere for å snakke om felles kampanjer. Vi oppfordrer de som har meninger om dette å ta kontakt slik at vi får et bese mulig grunnlag for å planlegge 2013, sier hun.

- Vi tilbyr «l'm Green»-konseptet også til dagligvare og håper mange blir med på et slikt positivt konsept, sier Solfrid Ruud som var spesielt opptatt av å markedsføre Stenqvists vindusbrødposer og dessuten deres "food-to-go"-produkter fra Snachtech.

Stenqvist AS har kontorer i Finstadhagen Næringspark i Aurskog og er et av de største emballasjeselskapene i Skandinavia med lokal produksjon av emballasje både i Norge, Sverige, Polen og Østerrike. På messen viste de hovedsakelig emballasje til baker- og konditorisegmentet, men også deres produktspekter innen emballasje generelt.

- Vi vil vise bredden vår Vi vil få frem at vi har mer enn bare brødposer og søppelsekker. Men hovedtyngden av våre produkter er innen baker- og konditorbransjen, sier markedskonsulent Solfrid Ruud som ikke minst ønsket at folk skulle bli oppmerksomme på «l'm Green»-konsepcec.

- Det dreier seg om plast produsert av sukkerrør. Med andre ord et produkt som er laget av ikke-fossilt materiale. Et fornybart materiale som dessuten er hele nedbrytbart, sier hun. Og hun håper det nå vil bli ettertraktet å bruke denne plasten i mange brødposer rundt i Norge

- Vi var på Scanpack i Geiteborg nylig og fikk svært mange, positive tilbakemeldinger på «l'm Green » der. Vi tilbyr jo dette konseptet også til dagligvare og håper mange blir med på et slikt positivt konsept, sier Ruud som var spesielt opptatt av å markedsføre Stenqvists vindusbrødposer og dessuten deres "food-to-go"-produkter fra Snachtech. Det er et stort marked vi har god tro på at vi skal komme godt inn på. Stenqvist er store på dette i Europa allerede, sier Solfrid Ruud

FOODTECH BAKERI OG INDUSTRI

Må kjenne sin besøkelsestid

- Bransjen må kjenne sin besøkelsestid, og dette er nok den siste BAKO-messen, dessverre, sier Per-Erik Ellefsen i Foodtech. - Smak er alternativet og et sted alle må være, sier han.

Foodcech Bakeri og Industri AS, som holder til i Oslo, driver med maskiner og utstyr for bakeri og næringsmiddelindustri. På BAKO viste de frem diverse produksjonsutstyr for bakerier

Per-Erik Ellefsen beklager at det er så dårlig oppslutning rundt BAKO.

- Der er jo kjempepos itivt å komme hit og møte fo lk, men det blir mer er sos ialt utbytte enn ec faglig, sier Ellefsen som er ganske klar på ac han mener det er på r ide å gjøre endringer

- Jeg tror neppe BAKO bl ir en rea li tet mer Det er så mange messer rundt i verden nå, og det er intet prob lem for noen å reise på egenhånd r il Munchen eller er hvilket-som-helst annet sted i verden for å

STEELTECH

Tidlig start

Arild Myrseth og Arne Johnsen i SteelTech sto klar en halvtime før start på BAKO. - Vi håper å få knyttet nye kontakter i bransjen, sa de to.

SreelTech AS fra Ålesund , med kontor også på Majorstuen i Oslo, driver salg av alle ryper transportbånd og har design og konstruksjon av transportører og produksjonsutstyr for næringsmiddelindustrien. På messen var det fokus på transportbånd - Der er første gang vi deltar på me ssen og forventer å knytte kontakter ril folk i bransjen, og

NORTURA PROFF

- KJEMPEFORNØYD

- Vi er kjempefornøyde. Vi tenkte vi skulle være litt tøffe. Bakerne er så flinke på påsmurt så i år satset vi på tapas. Og det har vært en knallsuksess, sier Anne Langhus.

Anne Langhu s er prosjektleder og kjedesjef i Nortura Proff som er basere på Økern i Oslo Nortura er leverandør av næringsmidler fra Gilde og Prior De viste frem en rekke påsmurt- og varmmatprodukter på BAKO - De tidligere gangene vi har vært her har vi kjøre tradisjonelt på påsmurt, men i år fant vi ut at vi ville være litt tøffere, smiler

delta på en messe, sier Ellefsen.

- Men burde der ikke være rom for en norsk messe også7 - Jo, der kan du si, men messen her blir altfor liren.

- Så Smak er alrernarivec1 - Ja, nesten alle som er her er jo der også. Og på Smak satses der mye mer. Mange stiller mye sterkere på Smak enn de gjør her, og da bl ir Smak se lvsagt mye mer interessant Her er der dessuten svært få be søkende i motsetning til på Per-Erik Ellefsen i Foodtech mener tiden er over for Smak, sier Per-Erik Ellefsen i BAKO og vil heller at bransjen skal møtes på Smak. Foodtech Bakeri og Industri. - Det vil gi en bedre uttelling for de Aeste, mener han.

Arild Myrseth (t.v.) og Arne Johnsen i SteelTech hadde håp om å få nye kunder i løpet av messedagene

spesielt de vi ikke har vært i kontakt med tidligere, sier Arild Myrseth som er selger i firmaer.

- Vi kjøper transportbånd i store lengder og deretter kurres de opp og monteres nøyaktig i den lengden og bredden våre kunder ønsker, forklarer produksjonssjef

Arne Johnsen Begge mener de har er srorr potensial i bakerbransjen: - Det er mange vi ikke leverer til nå og kanskje blir det flere kunder etter BAKO, sier Myrseth

Anne Langhus Derfor ville de satse på helt nye produkter - Det går mye i rapas med kyllingprodukter, og det viste seg å være midt i blinken Mange som har vært her sier at dette er virkelig noe de vil ha og satse på, så derfor har derre rett og slett vært en fantastisk suksess og veldig moro, sier

Anne Langhus begeistret.

Hun og de andre på standen har under hele mesen gjort avtaler med nye kunder de skal følge opp i dagene etter messen - Det har vært skikkelig moro, understreker prosjektlederen i Nortura

Anne Langhus i Nortura har kost seg på BAKO

li

NORGESMØLLEN E

Smak smaker bedre

- Jeg kommer kanskje med en brannfakkel, men dersom vi ikke kan få bedre oppslutning enn dette mener jeg det vil være bedre å satse på at vi blir en del av Smak. I en egen hall. Det vil være mye bedre for bransjen som da vil kunne vise seg frem for et mye større publikum, sier salgs- og markedsdirektør Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene.

Vi snakkec med Eikeland på slunen av den førsce dagen på BAKO. alcså fredagen, og avcalen vi gjorde med ham var ac dersom besøkscallec skulle ca seg opp skulle han ca kontakc og for evencuelc å moderere sine uccalelser. Dersom vi ikke hørce noe fra ham sco han ved dec han sa. Vi hørte ingenting.

Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene har mer tro på at Smak vil kunne gi bedre uttelling for bransjen enn dersom det fortsatt satses på BAKO

Norgesmøllene driver salg av mel og melbaserce produkcer og bakehjelpemidler cil bakeri, dagligvare og scorhusholdning På BAKO holde bergensfirmaec fokus på bakeriprodukcer.

- Vi er her på BAKO for å vise oss frem og for å treffe kunder, men jeg skal ærlig innrømme ac hele BAKO har være på vår agenda en scund. Decte forsvarer ikke de utgi feene vi har ved å være her, dessverre. Jeg håper dec blir mer trøkk på dag nummer 2, sier Eikeland.

- Hvis ikke?

- Hvis ikke vil vi prøve å legge mer ressurser i Smak og å forsøke å få med oss bransjen i ac det er dec riktige på gjøre Med 1000 eller 2000 besøkende her må bransjen vurdere om dene reelt sett fyller behovec dec er ment å gjøre Kanskje dec er fornuftig med en kombinere publikums- og bransjemesse sammen med Smak - i en egen hall, vel å merke, sier Eikeland.

- Men vil ikke bransjen da forsvinne i ec hav av andre aktører7

- Jeg nor tvercimoc bransjen da vil kunne få vist frem sine produkter til et langt bredere publikum. Jeg cenker også dene med rekrunering som vi snakkec mye om på BKLF-landsmøcec på Svalbard. Dersom vi delcar på Smak vil vi kunne vise oss frem for 20 000-30 000 mennesker. Og dec vil igjen generere mye mer presseomcale enn hva vi oppnår nå, sier Jan Erik Eikeland.

I SIGURD ECKLUND

Slutt opp om BAKO

- Vi er en liten bransje og da må alle slutte opp om BAKO. Det er fire å r siden sist og hvis BAKO forsvinner og vi blir en del av for eksempel Smak er jeg stygt redd for at vi "forsvinner" blant de virkelig store aktørene i matfagene, sier Geir Hansen i Sigurd Ecklund AS.

Sigurd Ecklund AS fra Skyua er en tradisjonsrik grossist som leverer til bakerier og konditori På messen viste Ecklund blant annet syltetøy, kakepynt, emballasje og brødkurver.

Geir Hansen sacce selvsage scor pris på å få vist frem alle Ecklunds nye produkter, men han er også veldig oppcatc av ac BAKO må bescå. Og han er bekymret for at det kanskje ikke skjer siden oppslumingen eteer hans mening burde vært mye større

- Jeg vil veldig gjerne beholde BAKO-messen, men dersom ikke oppslutningen er scor nok vil den forsvinne Jeg er åpen for ac vi kanskje burde flycce den licc slik ac den ecc år er i Bergen og ec annet i Trondheim , for eksempel. Dessuten mener jeg høsten er en dårlig tid. Hvem vil investere stort i maskiner for å få dec inscallert midc i julestria7, spør Hansen som mener messen hele åpenbare, som han ser dec, burde være arrangere om våren.

Men på årets messe fikk Hansen også vise ac Sigurd Ecklund AS "er nummer 7" på sicc fele.

- Dec er en spennende eid akkurac nå i kjølvannet av all den uroen som har vært i forbindelse med Bakers og eierskifcer i bransjen. Vi satser imidlercid for fullt på nye produkcer og vi er veldig oppcacc av å få nordmenn til å skjønne ac marsipan er gode også inne i produkcer - ikke bare oppå. Så har vi en fantascisk makronmasse fra Martin Baum i år Dessucen lanserer vi co nye sylcecøy - jordbær og bringebær - med adskillig mindre sukker. Bare 18 prosent! Og til slucc må du få med de engelske bryllupskakescacivene De er herlige, sier Geir Hansen entusiascisk.

Grethe Johansen og Geir Hansen i Sigurd Ecklund AS

UNIBAK

Bakerne er håndverkere

- Bakerne er håndverkere som liker å kjenne på en maskin før de kjøper den, smiler Gunnar Clifford i Unibak som synes det sosiale på BAKO er svært, svært viktig.

Unibak AS på Skytta er leverandør av maskiner og utstyr til bakerier i alle størrelser. På messen holdt de fokus på en rekke produkter: Brødoppslag, eltemaskiner, piskemaskiner, ovner, raskeskap, brødskjærere, grovoppvask-vaskemaskiner, kjevlemaskiner, surdeigstank, vekter, vannblandere, doseringsmaskiner, kremblåsere, gelesprøyter, kjøleskap/fryseskap, hornvikler og Cool Rising.

Unibak hadde BAKOs største stand og vane også prisen for beste stand Gunnar Clifford er stadig opptatt med kunder de mange gangene vi forsøker å få et innpass for et intervju

- BAKO er en svært viktig arena for oss for å treffe bakerne Dette er et sosialt sted, og det er svært viktig at vi har slike arenaer. Det er selvsagt begrenset hva vi kan vise i og med at det er plasskrevende utstyr vi selger, sier Clifford som mener det egentlig er opp til bakerne om de vil ha BAKO e ll er ikke.

- Blir det færre og færre besøkende sier det seg selv at da kan ikke messen fortsette Jeg håper derfor bakerne ser sin besøkelsestid og at de møter opp her også neste gang, sier Clifford som håper virkelig det blir en neste gang.

TEIGEN PROGRAMVARE 70 BAKERE SOM KUNDER

Hele 70 bakerbedrifter bruker Teigen Programvare. I tillegg er det en del ekstra kunder som bruker bare deler av tilbudet Anders Teigen kan friste med. Teigen Programvare AS fra Bergen lager dataprogrammer for resepter, kalkulasjon og produktdokumentasjon. Teigen utvikler også dataprogrammer for ordrebehandling, produksjonsplanlegging, lagerstyring, distribusjon og fakturering. På messen var det fokus på datasystemene P-kalk og F/82.

- Årsaken til at en bakeribedrift skal velge mine tjenester fremfor andres er at jeg ha den desidert beste løsningen for bakere, smiler Teigen ubeskjedent. Og det det dreier seg om er både ordreprogram, program for produksjon, distribusjon og fakturer ing Dessuten har han utviklet program for kalkyler og resepter - På hovedsystemet mitt dreier det seg om 70. I tillegg har jeg en del som bare bruker kalkyleprogrammet, sier Anders Teigen.

- Det å klappe på en ovn er en go d følelse og ofte avgjørende for a t e n baker slår ti l for å kjø pe, sie r G unnar Clifford i Unibak.

- På messen her viser vi et vidt spekter av det vi leverer. Bakerne er håndverkere og håndverkere liker å kjenne på det produktet de skal kjøpe. Det å klappe på en ovn er en god følelse og ofte avgjørende for at en baker slår til for å kjøpe, smiler Clifford som har god forståelse for at bakerne føler det slik.

PRIMULATOR

ISKAFFE ER SISTE NYTT

- Den nye trenden nå er iskaffe, og vi har det beste av det som finnes av iskaffemaskiner, sier salgssjef Lasse Løøv-Olsen hos Primulator. Primulators produktspekter representerer verdens ledende produsenter innen kaffemaskiner, espressomaskiner, mikrobølgeovner, isbitmaskiner og softismaskiner.

På BAKO var det WMF helautomatiske kaffemaskiner, Faema espressomaskiner & Merrychef Highspeedovner som var i sentrum på Primulacors stand.

- Vi pleier å være på BAKO for å treffe sluttbrukerne av våre produkter - altså bakere som har utsalg og som kjøper våre iskaffe-, kaffe- og bakemaskiner Dessuten er det veldig ok å treffe folk fra kjedene som også er her, sier salgssjefen. Det nye nå er iskaffemaskiner

- Ja , det er en ny trend og vi har hele spekteret av maskiner som passer fra de minste til de største. Dessuten er det viktig å være her og formidle at vi har et landsdekkende servicesystem slik at ingen behøver å bekymre seg for service når de handler hos oss, understreker Lasse Løøv-Olsen.

IREKS

lreks eneste utlending

lreks var eneste utenlandske firma tilstede på BAKO. Danske Klaus Inge Pedersen har jobbet hos den tyske bakemiddelprodusenten mange år og er fast gjest på Exporama.

Tyske lreks GmbH er produsent av bakemiddel, samt malt. På BAKO viste de frem brød og franskinspirerte produkter.

- lreks er et familie-eid firma som ble etablert i en mindre by nord for Munchen så langt tilbake som i 1856. Vi er en av verdens største bakemiddelprodusenter og opererer i 80 land. Nå i år er vi også inne i Kina, og skulle vi få bare en eneste prosent av den kinesiske befolkningen til å begynne å spise brød trengte vi ikke bekymre oss for resten av verden, smiler Pedersen. lreks produserer også store mengder malt som ikke minst brukes i tysk øl. - Hvorfor er dere her1 0

- Tyskerne har ikke tra disjon for å s pise brød med bygg, men vårt nye byggeprodukt fa ller i smak - også her i Norge, sier danske Klaus Inge Pedersen i tyske lreks.

- Vi er den eneste utenlandske leverandøren som besøker bakerbedrifter i Norge Vår jobb er å reise ut til dem, selv om vi har tre store forhandlere i Norge, nem lig Idun. Stangeland og Maco. Vi er 1 tre selgere som drar ut til bakerne for å vise frem nye produkter, og da er det klart det er viktig for oss å være på BAKO. Vi har vært med i flere år, sier Pedersen som særlig har tre produkter han mer enn gjerne viser frem i år:

- Vi har et byggprodukt. Bygg i brød er nytt i Tyskland. Dette produktet faller imidlertid i smak også der og kan benyttes i brød, knekkebrød, rugbrød og i softbakst. Dessuten har vi Kveldsbrød - et karboredusert brød du kan spise med god samvittighet om kvelden. Det tredje vi fokuserer på her er franskinspirert søtbakst, forteller Klaus Inge Pedersen.

RINGSAKER KOMMUNE

<<Baker søkes>>

Rett in nenfor døra på BAKO st o tre blide representanter fra Ringsaker kommune med st ore oppslag om "Baker søkes!". Og elgen på veggen smiler nesten den også.

- Vi er så innmari i beit for en baker. Derfor satser vi stort, sier rådmann Jørn Strand som står her sammen med sivilarkitekt Solveig Egedal og Heidi Strandvik som er leder i utbyggingsavdelingen i kommunen.

- Vi satser stort i Brumunddal for å vise at vi vil ruste opp byen og bygda. Det det dreier seg om er å skape et trekkplaster. Vi trenger en skikkelig håndverksbaker som kan sørge for herlige dufter, sier rådmannen som legger humoristisk til at det er Solveig Egedal som har teg-

net standen mens Heidi Strandvik har bygget den - og han har skaffet pengene.

- Detce er et element for å skape en bedre by, ler Heidi Strandvik.

- Dere bruker ganske mye ressurser bare for å skaffe en baker til bygda 1

- Siden det er første gang vi er her har vi fokus på bredden av vårt sortiment, sier key account manager Ole Jørgen Ringsby i Maske. Han er positivt overrasket over responsen de har hatt på BAKO.

Maske Gruppen er en «Non-Food Grossist». De leverer forbruksmateriell cil offentlig virksomhet og privat næringsliv. På BAKO viste de frem forskjellige former for emballasje, profilvarer og relevante produkter relatert cil baker/konditor-bransjen. Maske Gruppen har kontorer i Oslo og Trondheim.

Brumunddals etterlysning av en baker, med Solveig Egeland (t.v ), Jørn Strand og Heidi Strandvik i front , skapte stor interesse

- Ja, men bakeren er viktig• Dessuten går dette selvsagt på å bygge omdømme. Det er god markedsføring for merkevaren Ringsaker/ Brumunddal. Vi må våge å stikke hodet frem, sier Jørn Strand. Alle tre er svært fornøyde over mottagelsen på BAKO :

- Vi har fått så mange positive tilbakemeldinger1 Vi har truffet så mange hyggelige, kloke og erfarne folk, sier rådmannen som føler seg ganske sikker på at stuntet også skal resultere i at de får tak i en god baker. Det er mange som har vært her og forhørt seg om reglene for konkurransen om plassen vi har. Det er bare å ca kontakt for alle som leser om dette i bladet, understreker rådmann Jørn Strand.

- Vi har satset på å vise bredden av vårt utvalg - alt fra renhold til emballasje, brødposer og kake-esker, sier Ole Jørgen Ringsby. Han sier Maske er i scartgropen på å sacse mer på nettopp bakerbransjen.

- VI var selvsagt spente på hva vi kunne oppnå her Vi er faktisk veldig gode fornøyde og har møtt mange, interessante kunder vi skal jobbe videre med når messen nå er over, sier Ringsby.

STRØMBERG PLAST

Smart med smartphone

- Vi har utviklet dette sammen med en samarbeidspartner. Det innebærer at kunden kan foreta en enkel mottakskontroll av varer med tanke på riktig temperatur, for eksempel. Det skjer via en smartphone og uten å måtte investere i ny, dyr teknologi.

Det sier markedssjef Knut Rinden i Strømbergs Plast AS.

Firmaet på Rælingen ble etablert i 1996, men firmaets eiere har røtter innenfor plastproduksjon tilbake til 1946 De ønsker å fremstå som et moderne selskap med en bevisst holdning til miljøet og fokus på kostnadseffektive og praktiske løsninger. På BAKO viste de frem blant annet plastbeholdere, plastkasser, plastpaller, termoutstyr og temperatursporingssystem.

På BAKO var markedssjef Rinden og daglig leder Svein H. Strømberg særlig ivrige etter å få demonstrert den nyutviklede teknologien som gir en større mulighet for produktkontroll.

Tore Meiningen i Runex har godt utbytte av BAKO og hå per m essen vil fortsette som nå - Selv om den er liten er det her vi treffer de vi vil treffe, sier han

STANGELAND MØLLE

- EN EVENTYRLIG RESPONS

- Vi har hatt en helt eventyrlig respons her på messen, smiler Øyvind Aareskjold. Han er eier av Stangeland Mølle og var travelt opptatt av kundene sine på BAKO.

Stangeland Mølle Handel AS i Sandnes er leverandør til bakerbransjen på alt fra mel/spesialblandinger, frøvarer til remoncer og sjokolade. De stilte opp med brødbaser, ferskholdere og remoncer På standen ble

- Vi har termoskapløsninger der kundene enkelt kan kontrollere at alt er i orden bare v ia en vanlig smartphone. Kunden vil få beskjed via et grønt eller rødt lys om alt er i orden eller ikke. Det kan for eksempel dreie seg om et skap med påsmurte varer der temperatur er meget viktig, sier Knut Rinden.

Knut Rinden (t.v ) og Svein H. Strømberg med den nye Svein H Strømberg setter stor teknol ogien sma rtphone sikre r matvare ne i skapet pris på at de kan delta på BAKO og han hadde gjerne sett at oppslutningen var mye større enn det den er:

- Dette er en svært viktig møteplass for bakersektoren. Mye av det som hender i bransjen kan du få med deg bare ved å være her Jeg skulle gjerne sett at BAKO utviklet seg til å bli enda større enn den er nå. Her er det noe for alle i bransjen, og er du ikke med følger du jo heller ikke med i utviklingen, sier Strømberg

RUNEX - STORT UTBYTTE

- Jeg føler vi har stort utbytte av å være her. Det er her vi får vist frem våre varer overfor våre kunder, sier salgsansvarlig i Runex, Tore Meiningen.

Runex AS fra Flisa er leverandør av bakeriutstyr og viste diverse produksjonsutstyr til bakerier på BAKO. Daglig leder Tore Meiningen er godt fornøyd mot slutten av andre dag på messen

- Vi her vært her før og føler det er her vi må være for å få vis t oss frem , sier han og fortsetter: Dette er møteplassen for bransjen selv om messen er liten Det er en viktig messe for oss Vi var ikke med på Smak sist, men dersom det hele blir flyttet dit vil vi vel følge etter Men dersom det skjer håper jeg Smak vil være en messe som er preget av bakerbransjen, sier Tore Meiningen som også har signert en og annen kontrakt på BAKO 2012 .

det dessuten bakt tyrkiske flatbrød, baguetter, ciabatta, småbrød og e-fritt brød Stangeland Mølle viste litt av sortimentet de leverer til dagligvare som 1-kilos havregryn og komleblanding - Vi er her for å vise oss frem og for å få kunnskap' Vi var her sist og jeg håper virkelig det blir en ny BAKO også neste gang. Vi har mest fokus på Stangelandprodukter, men vi viser dessuten produkter vi lanserer i samarbeid med våre leverandører i Sverige, Tyskland og Østerrike Det dreier seg om alt fra kvartbolle til brødbaser, sier en entusiastisk Øyvind Aareskjold (t.h)

DYNATEC

Har tro på BAKO

- Vi håper virkelig det blir et nytt BAKO. Det er viktig for oss i relasjon til alle våre kunder, men timingen i år er dårlig. Da tenker jeg på at lba ble arrangert tidligere i høst, sier salgs- og markedssjef Knut Pedersen i Dynatec.

Askim-baserte Dynarec AS driver utvikling og salg av maskiner ril bakeribransjen. På deres stand kunne publikum se maskiner og annet ursryr

- Der fine med BAKO er ar her treffer vi ikke bare de score, men også de mellomscore og små. Og d e er også viktige kunder for oss Dessuten få r vi her rid ril å prate med fo lk. På l ba blir der all tid altfor hektisk, sier Pedersen

Han viser ril ar Dynarec satser score på å stille opp med produksjonsutstyr på BAKO. - Vi har for eksempel en scor Heuft rermo-olje-ovn med srenplare som er beregnet for småprodukter. Så har vi en Konig Artisan som egner seg for ciabatra, briks og alt av småprodukter. Vi stiller også med en Hartmann skjæremaskin og bagger Den er forresten solgt her på messen og skal leveres allerede på mandag til kunden, forteller Pedersen som ser at det kan være fornuftig å innlemme BAKO i Smak, men:

Salgs - og marke dssjef Kn ut Pederse n i Dyna tec synes det vil være svært tris t om BAKO forsvinner.

- Vi synes det vil være synd om BAKO forsvinner, understreker han.

PELIAS NORSK SKADEDYRKONTROLL FOREBYGGING ER ALFA OG OMEGA

- Forebygging er alfa og omega. Det må du få med - med flere streker under, sier fagansvarlig Anstein Berntsen i Pe lias Norsk Skadedyrkontroll.

Pelias Norsk Skadedyrkontroll på Elverum driver utførelse av skadedyrkontroll, hygiene- og matsikkerhetstjenester.

- Er bakerbransjen Aink til å skJønne viktigheten av dette 7

Anstein Berntsen i Pelias understreker viktigheten av fore bygging

TINE INGREDIENTS

Midt i blinken

- BAKO er midt i blinken for oss. Dette er et viktig treffpunkt for Tine lngredients som vi ikke vil være foruten, sier Erik Lie og Georg E. Johnsen.

Lie og Johnsen er henholdsvis administrerende direktør og key account manager i Tine lngredients som er Norges største leverandør av meieriba-serte ingredienser i næringsmiddelindustrien. Her arbeider de med næringsmiddelprodusenter innen mange typer bearbeidede matvarer, som blant annet baker- og kondicorvarer, pizza, iskrem, sjoko lade, kjøtt, fisk, margari n, su pper, sauser, dressinger, salater, helsekostprodukter og forskjellige ryper ferdigmat. På BAKO viste T ine l ngredients blant an ner fruktterte eller safran polenta, beg-

ge med vaniljekrem, take away cupcake med kremost og smør og snurr med Tine Bakefast Ostesaus.

- Dette er et helt naturlig sted å være for oss. Det er naturlig å være der bakerne er i og med at de er en viktig kundegruppe. Dette er er supert treffpunkt der vi møter nettopp dem, sier Erik Lie.

Erik Lie (t v.) og Georg E Johnsen i Ti ne lngredients va r svæ rt fornøyde med res ponsen

- Det som er i tiden her nå er kremostbaser og ostesauser, foreksempel. Vi har laget oppskrifter der våre produkter inngår i andre kaker tilpasset sesongvariasjonene. Og det har vært scor interesse for disse produktene her på messen, poengterer Georg E. Johnsen som understreker at Tine ønsker å lære bakerne ril å bruke mer av Tines ingredienser.

- På hygiene og renhold er bransjen veldig oppdatert og gjør en meget god jobb, men det varierer med hensyn ril hva forskjellige firma mener er viktig og nødvendig, svarer Berntsen som ikke kan få understreker mange nok ganger hvor viktig forebygging er.

- Vi hjelper kundene med å ivareta de produktene kundene våre lager. Vi bidrar til at maren er trygg å spise. Og da er forebygging veldig, veldig viktig. Vårt mål er å få kundene - alle kundene - til å skJønne ar man må være på copp med hensyn til renhold, rutiner og matsikkerhet. I det rottene er i hus, slik vår lille demonstrasjon viser, har du fått et virkelig problem.

- Det er enklere dersom du hindrer at slike skadedyr i det hele tatt kommer seg inn i produksjonslokaler og andre steder, sier Berntsen

FREMO NORGE

Kvalitet selger

- Når kundene kommer til oss er det ikke på impuls. Det er tross alt ofte snakk om en større investering, og da skal de vite at de får kvalitetsvarer, sier Knut Haraldsen i Fremo.

Fremo Norge AS, som har kontorer på Skallestad i Asker, prosjekterer og leverer skreddersydde innredningsløsninger til bakeri, konditori, kaffebarer og kafeer. På BAKO-messen var det fokus på belysning, innredning, møbler, kjøl og frys.

- Vi er gjengangere her på messen og jeg håper BAKO vil bestå i mange år fremover. Vi har være med fra starren og føler vi har stort urbycre av BAKO, sier Knut Haraldsen.

I år har han fokus på den komplette løsn ingen for baker iutsalg/kafe og viser disken der det er bakervarer i utstilling i en seksjon , salatbar i den neste og selvbetjening i den tredje.

- Berjeningsvennlighet er meget vikt ig, sier Haraldsen som ikke har registrert noen svingninger med ranke på investeringsvill ighet i norsk bakerbransje - Nei, der har være stab ilt hele tiden, sier han.

- Hvor mye handler en gjennomsnittskunde for hos Fremo1

- Der har jeg faktisk ikke regner på, men dec er klart dec her ikke er snakk om noe impulskjøp Når folk handler disker eller kjøl her er der en betydelig investering:

Vi har aldri hatt fokus på ar vi skal være billigst mulig For oss er kvalitet viktigst, og ar det lønner seg skjønner kundene Derfor skal vi selvsagt foresatt ha hovedfokus på kvalitet slik at kundene Knut Haraldsen i Fremo satser på fornøyde slipper å bli lei av å måtte ha kjøle- kunder og derfor også på kvalitetsvarer - Desmontører på stadige besøk siden det suten skal betjeningsvennlighet være i fokus, sier han stadig må utbedres feil. Vi skal ha fornøyde kunder. Diskene er av topp tysk kvalitet og skap, benker, kjøl og frys leveres av Gram som er en høykvalitetsprodusent som dessuten har ec landsdekkende servicenett, sier Haraldsen

HORNI BAKETEKNIKK

OPPLEVER STOR INTERESSE

- Vi opplever stor interesse for våre maskiner på BAKO og jeg er sikker på at særlig de mindre bakeriene har stort utbytte av messen, sier Dag Horni

Horni Baketeknikk AS på Høvik leverer air av maskiner og produksjonsutstyr ril bakerog konditorbransjen På BAKO kunne besøkende på Hornis stand se siloanlegg, eltemaskiner, frys/raskerom, tralleovner, brødskjæremaskiner, piskemaskiner, kakemaskiner, Aøteblåsere, kjevlemaskiner og kjøle/arbeidsbord

Dag Horni synes det vil være trist om BAKO-messen forsvinner

- Vi stiller her med dusinet fulle - 12 mann Og der viser jo med all mulig tydelighet ac vi mener messen er viktig. Der vil være trise hvis decce var siste gang med BAKO, men dec er jo få og score kjeder nå, og de har ressurser cil å sende folk runde på fabrikkene Det har ikke de mindre bed ri feene For dem er det derfor ekstra vik eig ac BAKO består, sier Horni.

- De vikcigsce maskinene - og som der har vært mest interesse for her i år - er score og små utgaver av maskiner fra Revene, Lillnord og Girnek, sier Horn i-sjefen.

Revent ta r stor plass hos Dag Horn i og Horn i Baketeknikk på BAKO.

IDUN INDUSTRI OG BAKO

Push-up-cupcakes med Red Velvet ...

- Push-up-cupcakes med Red Velvet kakemiks er det nyeste, hotte fra Idun Industri sier produksjonssjef på konditor i Idun, Nina Myrheim Mathisen. Sammen med Knut Harald Sørdal og en stor stab ellers bemannet hun lduns store stand på BAKO.

Idun Industri AS på Skjetten er totalleverandør av ingredienser til bakeri- og konditoribransjen. På messen presenterte firmaet sin egenproduserte surdeig, et bredt utvalg av bakehjelpemidler (blant annet e-frie) og nyheter innen margarin uten palmeolje.

Nina Myrheim Mathisen og Knut Harald Sørdal viser frem det hotteste hotte på !duns stand , neml ig Push-up-cupcakes med Red Velvet kakemiks.

BWLMASKIN STORT POTENSIAL

- Vi er her for første gang med vår maskin, men den selger godt i Europa og vi mener derfor den har et stort potensial i Norge også, sier produktansvarlig Frode Høybråten i BWL Maskin.

BWL Maskin AS driver med salg av maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien. De stilte ut blant annet en deigdeler med sjekkveier på messen.

Frode Høybråten konsentrerte seg om å vise frem deigdeleren som har en prislapp på 900 000-950 000 kroner, men da er hele linjen inkludert. - Det er nytt for oss å satse på bakeribransjen, men siden denne maskinen har solgt veldig godt i bakerbransjen i Europa regner vi også med at den vil kunne gjøre det i Norge.

Maskinen håndterer nemlig alt fra løse kakedeiger med krem til den seigeste rugbrøddeigen du kan tenke deg. Og alt uten at det er behov for olje av noe slag, sier Frode Høybråten.

BaKo AS, som holder til på Rolvsøy, var også innlemmet i lduns stand og er leverandør av emballasje, utstyr og kakepynt til bakerimarkedet i Norge På BAKO stilte BaKo ut et bredt utvalg og spennende nyheter av kakepynt og emballasje til bakeri og konditori.

Manitoba er et av lduns nye konsepter og er basert på et mel fra et område i Canada som etter lduns utsendtes mening gir baksten en fantastisk smak og struktur.

På konditori-området stilte Idun med nyheter innen rørte bær, fyllinger, marsipan, sjokolade, kakemikser og et par nye konsepter som er på full fart inn på det norske markedet, nemlig Red Veltet og Push-upcupcakes

Vi traff Nina Myrheim Mathisen sammen med Knut Harald Sørdal som er fagkonsulent og ikke ukjent deltager på Konditorlandslaget.

- Vi startet som kjent ny surdeigfabrikk på Hvam i år og surdeig er in. Her på BAKO har vi stor fokus på nyheter på konditorsiden , sier hun

- Og på emballasje, pynt og utstyr, supplerer Knut Harald Sørdal. De setter begge pris på å møte mange mennesker i bransjen og Sørdal kunne med stor glede registrere at lduns konditorskole ble omtrent fulltegnet ved lanseringen på messen.

- Skolen starter over nyttår i fire moduler over ett år. Vi har en rekke, meget dyktige fagfolk som kursholdere, sier han

Men er du rask kan du kanskje sikre deg en plass likevel.

Frode Høybråten med den nye deigdeleren som håndterer alle typer seige og løse deiger uten at det må tilsettes olje.

ANTICIMEX

<< Tar rotta>> på rottene

- Høsten og vinteren er tider på året da rotter og mus trekker innendørs, og bakerier er absolutt fristende steder for slike dyr. Vi i Anticimex har lansert et nytt konsept innen bekjempelse av rotter som må være meget interessant for bakerisektoren i Norge

Der er salgssjef Seig Seljeserh i Anricimex som forceller derre. To nye produkrer lanserer firmaer i år og begge ble behørig presenrerr på BAKO:

- Konseprer besrår av produkrene WiseTrap og WiseBox. Derre er moderne og avansene roerefeller som kommuniserer med sms og e-posr. Og der er selvsage i drifr <løgner runde og årer runde, forceller Seljeserh. Han forrserrer:

- WiseTrap er en felle som skal plasseres i avløpssysremer. Den hindrer ar roerer kommer inn ril for eksempel er bakeri og danner samfunn under produksjonslokalene. WiseBox er en felle vi plasserer oppå

- Denne Aow-pack-maskinen « produserer » ikke tomme poser, men venter til produktet kommer Og den justerer automatisk posens lengde etter produktets lengde, sier Jan Jensen

NORENGROS

EMBALLASJE FOR BAKEREN

- Emballasje er vårt aller største produkt, men vi lager en rekke andre produkter også, sier selgerne Magne Hovde og Hans Jacob Ziegler i NorEngros.

Norengros AS er Norges srørsre leverandør av forbruksvarer ril privar og offenrlig sekror med er brede sorrimenr innen emballasje, konrorog dararekvisira, scorhusholdning, medisinske forbruksvarer og konrormøbler. Norengros, som holder hus på Errersrad i Oslo, delrok på BAKO for å presenrere nyherer og generelle emballasjeløsninger over-

bakken eller inne i produksjonslokaler. Her går roeren inn i fellen, blir fanger, drepe og lagr i en beholder i boksen, slik ar fellen er klar for nesre roere. Begge produkrene er gifrfrie alrernariver og høyakruelle produkrer for baker- og kondirorbransjen , reklamerer salgssjefen i Anricimex.

Seljeserh viser ril ar skadedyr i bakerbransjen kan skape score innrekrsrap i rillegg ril ar der heller ikke er noe gode markedsføringsmiddel dersom der viser seg ar bakerier har roerer på besøk. - Og nå går vi inn i en rid på årer

Stig Seljeseth med moderne midler for å bekjempe skadedyr ikke minst i bakerier i Norge. - Vi går inn i en årstid der rotter kan representere store tap for et bakeri dersom de ikke stoppes i tide, sier han

da problemer kan være økende dersom man ikke er gode forberede, sier Seig Seljeserh

SCAN-PACK HJELPER BAKERNE

- Vi er her for å selge maskiner og for å hjelpe bakerne, smiler Jan Jensen i Scan-Pack . I år hadde han særlig fokus på nye flow-packmaskiner.

Scan-Pack Norge AS fra Råholr leverer pakkemaskiner og emballasje. På messen viste de vinkelsveisere, emballasje, flow-pack-maskiner og multivekter.

Daglig leder Jan Jensen i Scan -Pack var spesielt opptatt av å vise frem nye flow-packmaskiner - Dette er et helt nyre konsept der maskinen ikke «produserer » romme poser, men venrer til produktet kommer. Og den justerer auromatisk posen etter produktets lengde, forklarer han. Han har opplevd scor inreresse hos bakerne rundt derre produktet og regner med at Scan-Pack vil selge flere slike maskiner i eiden som kommer errer messen.

for bakerinæringen.

- Her på BAKO får vi vist kunden hele produktspekteret våre, sier Hans Jacob Ziegler - Og det er score! Vi produserer ale fra emballasje til kjemikalier til konrorrekvisita og roalettpapir, supplerer Magne Hovde.

- Men vi er størst på emballasje og det er et voksende marked for oss, ikke minst overfor bakerbransjen , sier Hans Jacob Ziegler. De ro vil gjerne fremheve særlig ro produkter i år. Det ene er en 2-pack kakeboks som er egenurviklec same egenproduserte kakebokser

ALIMENTA

Vært gaselle flere ganger

Alimenta AS har vært Gaselle-bedrift flere ganger, og etter snart ti år er omsetningen i år på 130 millioner med totalt 16 ansatte. - Vi blir nok ikke gaselle i år, smiler produktsjef Steinar Volden.

Alimenta AS driver med salg av ingredienser til næringsmiddelindustrien og stilte ut diverse bakevarer og ingredienser til bakeindustrien. Firmaet ho lder til på Hagan ved Skillebekk like utenfor Oslo.

Steinar Volden var på stand sammen med i alt seks personer på salg innen flere kategorier varer.

- Vi representerer hele markedet. Vi er inne på bakerimarkedet allerede og har solgt til bransjen de to siste årene Nå er vi her for første gang for å presentere det sortimentet vi har og for å vise oss frem i markedet, sier Volden som mener deres bedrift kan skreddersy produkter for bransjen:

- Vi er svært fleksible og lager spesialblandinger til bakerier etter deres egne resepter Vi er en liten organisasjon som kan hive seg rundt og sørge for at kundene får akkurat det de vil ha, sier han

NORREK DYPFRYS

Store forventninger

Norrek Dypfrys AS i Larvik driver handel med fryste grønnsaker, frukt, bær, poteter, sopp og stapper/pureer På messen var det frukt og bær som var i fokus i tillegg til demonstrasjoner av smoothies Her fikk folk god anledning til å prøvesmake produktene.

- Det er første gang vi er her og vi har stor tro på at vi skal kunne nå flere kunder i bakerbransjen, sier key account manager Erik Wellerop som stiller opp med lekre bær og frukter som kan friste hvem-som-helst.

- Ja, vi er virkelig kjempespente på hva vi kan oppnå. Vi selger jo en del varer til bransjen allerede blant annet via Pals og Idun

- Vi regner ikke med å selge direkte til mindre bakerier selv om vi har noen direktekunder som for eksempel Valakers Bakeri på Sunnmøre, sier salgssjef Hege Skoli Svendsen som nok likevel helst ser at deres salg går via grossist.

Og Alimenta har altså flere ganger fått Dagens Næringslivs ettertraktede pris, men den forutsetter blant annet at omsetningen dobles fra året før.

- Og å få til det blir selvsagt stadig vanskeligere i og med at vi er kommet opp i en så stor omsetning som vi er i nå, sier Steinar Volden

Hege Skol i Svendsen og Erik Wellerop i Norrek selger bær og frukt og smoothies primært via grossister, men hadde store forventn inger om å nå nye kunder på BAKO

Vi skreddersyr produktene våre kunder vil ha, sier produktsjef

-

Steinar Volden i Alimenta

Glittrende svenneprøve

Lærling Kristine Marie Veland avla nylig svenneprøve i konditorfaget på Ryfylke bakeri & konditori. Svenneprøven er den 1S. i rekken av svenneprøver i baker- og konditorfaget som er avlagt på Ryfylke bakeri siden 1996, så rekrutteringen i Ryfylkebyen er det ikke noe å utsette på

scorpion 1000 VBL Utstyrt med automatisk justering av poselengden til hvert enkelt produkt.

OBK - med Torunn

Nordbø og Lars Fredrik Stuve i spissen - sto som ar rangør av de to seminarene på BAKO

Kostråd, sunt kosthold og lavkarbo

TEKST THORA : NAGELL FOTO : VEST VIND MEDIA

Nøkkelhull. Salt. Lavkarbo. Kosthold. Kostråd. Dette var en del av stikkordene på det første av to seminar i regi av Opplysningskontoret for Brød og Korn {OBK) på BAKO.

Ordstyrer Lars Fredrik Stuve håper seminarene kan bli en tradisjon.

- Vi har kjøre en grundig prosess i OBK og kommet til en ny visjon - vi skal skape macglede 1 Det skal vi strekke oss etter. Vi arbeider for øke interesse for brød og korn, innledet Lars Fredrik Stuve under seminaret på fredagen på BAKO. Stuve er styreleder i OBK og var ordstyrer under dette seminaret. Han innledet med et håp om at Lammannen ville komme tilbake som støttespiller for OBK etterhvert.

VIKTIGST I HELE VERDEN « Nye koseråd - angår det bakerne7», var utfordringen fra Guro Berge Smedshaug fra Helsedirektoratet. Hun fokuserte på spørsmålet om hvordan og hvorfor bakerne bør engasjere seg runde de nye koserådene. Guro Berge Smedshaug er seniorrådgiver i direktoratet og var også prosjektleder for Kosehåndboken som kom ut tidligere i år.

- Jeg har fått et enkelt spørsmål: Hvorfor engasjere seg7 Fordi brød er sum! Vi i Helsedirektorat har en visjon om «God helse» og « Det gode liv». Vi er et fagorgan med god kontakt med Mattilsynet og Folkehelseinscicuccec, sa Guro Berge Smedshaug.

- Alle må tenke mer forebygging og helse i ale vi gjør! Men det er dere som iverk setter helse- og omsorgspolitikken! De nye

kostrådene car det for gitt at folk spiser nok. Derfor er det nå mer fokus på de helsemessige sidene ved maten. Kostrådene er ikke tatt rett ut av luften. De er basere på systematisk arbeid og en lang, omfattende prosess. Det har vært en eksplosjon i det du kan søke på nettet om kosthold og helse - særlig de siste 20 årene. Røyking, aktivitet og kosthold er de tre viktigste faktorene for å redusere hjerte- og karsykdommer - opptil 80 prosent - og kreft - opptil 50 prosenc 1

- Av de 11 kostholdsrådene er det et som går på grove kornprodukter Bruk rådene for det de er verdt. Da blir vi glade. Bakerne bør engasjere seg fordi korn er den viktigste basisvaren i hele verden. De er den viktigste energikilden og viktigste kilden til fiber i kosten Dessuten er korn viktig med tanke på B-vicaminer og ancioksidancer. Grove brød reduserer risikoen for overvekt og fedme, sa Guro Berge Smedshaug som pekte videre på dokumentasjon som viser at befolkningen er klar over at grove er sunt.

- Men folk blir forvirret av alle medieoppslagene om hva som er sunt eller ikke Derfor er det viktig at vi har Nøkkelhull og bakerne bør lage flere Nøkkelhullprodukter Brødskalaen er kjempebra, men Nøkkelhullet dekker mer enn skalaen, sa Guro Berge Smedshaug.

ER DET MULIG? Lise von Krogh, som er ernæringsfysiolog, forfatter og bidragsyter til bramac.no representerte eget firma på seminaret, nemlig von Krogh

Ernæring Ltd. Hun stilte spørsmålet: « Brød i er sunt kosthold, er det mulig7 ».

- Brød er popis 1 innledet Lise von Krogh og viste til hvor populært det er på mange fronter, ikke minst på netter.

- Det har vært mye lavkarbosrøy, men brødet bescår1 Det vi ser er en liten endring mot det sunnere brødet. Men hva er egentlig sunn mar7 Hva er sunt7 Det sunne redefineres hele tiden. Men for noen er maten sunn bare den er naturlig. Så lenge det er naturlig spiller det ingen rolle hva maten inneholder. Folk velger heller fint økologisk brød enn grovt ikke-økologisk 1 Og nå er det slik ar dersom det inneholder en mikroskopisk mengde palmeolje så vips, er der usunt 1 Så hva er egentlig sunt 7 For noen er der lite karbohydrater og derfor er lavkarbobrød sunt For mange er brød usunt fordi det inneholder stivelse, men brød er jo mye mer enn stivelse Fiber, blant annet 1 Vitaminer, jern og mineraler! Men brød bør ikke være for sale. Spis grove. Hele korner. Det er dessuten vektreduserende. Spiser du grovt spiser du kvaliteten av korner og du får i deg det du trenger!

- Derre er som musikk i våre ører, var en av kommentarene i salen.

MINDRE FETT= MER KARBO « Hvordan må bransjen forholde seg til lavkarbo - og hvorfor?», var spørsmålet Andreas Eenfeldt fra Kostholdsdoktorn.se stilte seg overfor publikum på BAKO. Eenfeldt er lege med stor interesse for hvordan mat kan redusere pasienters behov for medisiner.

- Dette er er herr tema som er veldig relevant for bakerbransjen, innledet Eenfeldt som viste plansjen som viser menneskers utvikling fra apesradiet - med en avsluttende tegning der mennesker er blitt fetere og fetere de siste 20-30 årene.

- Dersom du spiser mindre fett spiser du gjerne mer karbohydrater. Og mindre fett leder etter hvert til mer fedme, sa han og viste en illustrasjon av den skremmende fedmeurviklingen i USA - en utvikling som nå er på vei til Sverige og Norge. Eenfeldt mente derfor også ar et kosthold med mye fett vil gi mer metthetsfølelse som leder til ar man spiser mindre - et syn som ikke akkurat alle i bransjen er helt enig i, noe også en del innspill fra salen klart ga uttrykk for

- Fremtidig forskning vil vel uansett kunne gi oss sikrere svar på dette, avsluttet

Andreas Eenfeldt som, som de andre foredragsholderne, fikk en matboks av ordstyrer Lars Fredrik Stuve som kom med følgende:

- Her har også du en matboks du kan putre hva du vil oppi 1

SMÅ GREP GJØR DET LETTERE Linn Anne Bjelland Brunborg, fra Rieber & Søn, fokuserte på salt og lavkarbo under foredraget « Lavkarbo er en ting - salt er verre?». Hun jobber blant annet med Tora-produkter.

- Seks av ti er opptatt av å spise sunt, men der er ikke slik ar alle de seks klarer å spise sunt 1 Hvis vi gjør små grep slik ar vi kan gjøre det lettere for forbrukerne å velge sunnere produkter har vi nådd lange, sa hun og tok opp den voldsomme lavkarbofokusen i fjor

- Jeg skulle snakke om salt og viktigheten av ar vi begrenser inntak av produkter med mye salt. Vi ønsker at både menn og kvinner spiser maksimalt fem gram salt hver dag. I England har de enda mer hårete mål om kun tre gram 1 Men hvorfor slik fokus på salt? Høye saltinntak øker sjansen for høyt blodtrykk, sa Brunborg som mener vi må gå gradvis ned på saltinnholdet. Det er bedre for forbrukernes vaner enn om vi skulle redusere inntaket drastisk over narren.

- Brød inneholder ikke mye sa lt, men siden vi spiser så mye brød her i Norge får vi i oss for mye salt likevel. Vi i Tora har jobbet med saltreduksjon i mange år, sa Brunborg som også trakk frem at Nøkkelhull er en god måte å merke varer på

- Alle suppene våre ligger godt under kravene ril Nøkkelhu ll er. Vi skal gjøre vårt til å bidra til ar norsk kosthold blir sunnere, understreket ernæringsfysiologen fra Bergen.

Guro Berge Smedshaug Lise Von Krogh Green

Andreas Enfeldt

linn Anne Bjelland Brunborg

Unik - og sårbar

TEKST T HORA: NAGE LL FOTO : VES T V IND MEDIA

- I dag vil ikke folk fortelles hva de skal gjøre, men de vil involveres. Derfor har generisk markedsføring, slik vi og OBK driver, utrolig høy troverdighet i forhold til fakta. I dagens medieanarki er opplysningsvirksomheten posisjonert som en fasit for god mat. Der er vi i en unik posisjon! Men vi er også i en sårbar posisjon. Vi må ikke avnøytralisere oss eller kommersialiseres. Hvis vi gjør det er vi ferdige! Etterrettelighet er avgjørende, mener Anne Mari Halsan fra matprat.no.

- I dag skal vi fokusere på trender og kundeinnsikt, og det er i alle fall jeg opptatt av, sa Espen Albert, nestleder i styret i Opplysningskontoret for brød og korn (OBK), som var ordstyrer på det andre kostholdsseminaret på BAKO. Det var ikke mer enn 14- 15 fremmøtte denne "tidlige" lørdags morgen.

- Vi må lære å forstå de nye kundene. Det er ikke lett bestandig, men Kari Wulf har greie på slikt, innledet Albert.

Det var tre foredragsholdere denne dagen og Kari Wulf fra Norgesmøllene var først ut. Hun tok for seg temaet trender og kundeinnsikt med fokus på« Hvilke produkter bør bakeriene satse på i årene som kommer?», et tema hun også hadde fokus på på BKLF-landsmøtet på Svalbard tidligere i høst.

ÅTTE SENTRALE STIKKORD - Hva er status - hva er salget ute i dagligvarebutikkene 7 Det er en fiat salgsutvikling på brød. 75 prosent av alt brød selges i dagligvare.

De grove selger best. Spesialvariantene kommer også høyt opp.

Det er en økning i verdien, men en ørliten nedgang i volum i salget i år, sa Wulf som også viste at Mesterbakerens grove brød nå er på

topp. Hun la frem diverse salgsstatistikker med ferske tall fra ut august i år. Tallene viser at knekkebrød og havregrøt er i skuddet som aldri før og Kari Wulf mente det kunne være en god ide å satse på utvikling av eget, godt knekkebrød. Hun viste også tall som viser viktigheten av Brødskalaen .

- Den betyr mye og den har hjulpet forbrukerne til å skjønne hvor viktig grovt er, sa Kari Wulf som understreket at det samtidig er viktig å ikke glemme at velvære også gir sunnhet.

Fullkorn, grove brød, håndverk, naturlig, mindre salt, ikke palmeolje, mindre porsjoner og mer tilgjengelighet var hennes åtte sentrale stikkord for økt salg og etterspørsel.

TROVERDIGHET Anne Mari Halsan har ledet prosessen med å slå sammen Opplysningskontorene for henholdsvis kjøtt og egg og hvitt kjøtt til et felles opplysningskontor. Hun representerer også Matprat.no som har 700 000 unike brukere hver måned På seminaret tok hun for seg problemstillingen « Hva er generisk opplysningsvirksomhet?".

- Dette blir jo en en-til-en-samtale, innledet hun med henblikk på de få fremmøtte. Hun fortalte om matprat.no som har over 20 ansatte:

- Generisk opplysningsvirksomhet - eller markedsføring - innebærer at vi er merkeuavhengige og produsentavhengige. Dessuten er vi "ikke-kommersielle". Vi selger gode holdninger. Generisk markedsføring i landbruket skjer i tråd med offisiell kostholdspolitikk. Matprat.no forsøker ikke å pushe usunne produkter ut i markedet1 , sa Halsan som mente at reklamen er inne i det hun kalte et paradigmeskifte:

- I dag vil ikke folk fortelles hva de skal gjøre, men de vil involveres. Derfor har generisk markedsføring utrolig høy troverdighet i forhold til fakta. OBK er avhengig av å være tydelig som avsender for å nå frem - det samme har vi! Vi når forbrukerne når de danner seg gode holdninger. I dagens medieanarki er opplysningsvirksomheten posisjonert som en fasit for god mat. Mange lener seg til oss for å få svar på "hva er egentlig riktig?''. Der er vi i en unik posisjon! Men vi er også i en sårbar posisjon Vi må ikke avnøycralisere oss eller kommersialiseres. Hvis vi gjør det er vi ferdige 1 Etterrettelighet er avgjørende Vi må ha forbrukerinnsikt og vi må ha en god formidlingskompetanse, sa hun og trakk frem slagordet "if it doesn't spread, it's dead!".

- Det er utrolig bra sagt, sa Anne Mari Halsan som kunne vise til at folk fiest stoler mye mer på matprat.no enn på industriens informasjon, og det "til tross for" at mange ikke vet at matprat.no er synonymt med Opplysningskontoret for egg og kjøtt:

- Vi valgte i undersøkelsen bevisst å bare henvise til matprat.no siden alle assosierer et "opplysningskontor" som et organ som kommer med sannheter, sa Halsan som poengterte at redaksjonell omtale gir tre ganger større verdi enn en annonse gjør.

- Årsaken er at troverdigheten da er mye, mye større, sa hun

COMMUNICARE « Hvordan kommunisere godt om brød ogkornmat, helse og

slanking?» var Torunn Nordbøs tema. Hun er som kjent sjef for OBK som hadde arrangert begge seminarene på BAKO.

- Jeg har valgt å ta frem begrepet "communicare" Kommunikasjon er det viktigste virkemiddel vi har og god kommunikasjon betyr respekt for den vi skal kommunisere med. Kommunikasjon er et omfattende begrep Markedsføring og betalt reklame er en form for kommunikasjon. PR er noe annet - det jobber vi mye med. Kommunikasjon er også lobbyvirksomhet som vi driver mindre med og det er aktørkontakt - dialoger med aktører som Landbruksdepartementet og andre, sa Nordbø som poengterte at kommunikasjon må bygge på kunnskap.

- I dag har vi et ekstremt fokus på helse og det er en stor utfordring. All fokus på enkeltindividet er også en utfordring. I dag gjør alle sin egen risikovurdering og vi er alle våre egne eksperter. Bare en av ti stoler på myndighetens kostråd. Vi stoler mer på egen magefølelse. Det er et paradoks at vi likevel lever lenger enn noen gang Og vi har bedre helse. Men hadde vi fulgt kostholdsrådene hadde vi kanskje vært et annet sted, sa Torunn Nordbø og indikerte at vi da kanskje hadde vært enda sunnere og levd enda lenger enn vi gjør nå.

- Vi kan ikke lykkes i kommunikasjon hvis vi ikke innser at det finnes mange meninger og at folk "tror det de vil". For å lykkes må vi ha evne til å lytte, ha respekt for andres mening, jobbe langsiktig og basere oss på dokumenterbar kunnskapsforskning. Vi må tåle kritiske spørsmål. Matindustrien kan ikke ha urent mel i posen 1 Vi må ikke forsøke å fremstå som noe annet enn det vi er1

Torunn Nord bø, Espen Albert, Anne Mari Halsan og Kari Wulf var på podiet vedrørende trender og kundeinnsikt.

BAKE:R SØKE:S

tll nl,,le=i Brumunddal torg

FIRE ARS UTDANNELSE

KILDE BROD

I Sør-Sverige blir det nå gjennomføre et forsøk med fire-år ig bakerutdannelse Den svenske regjer ingen har gitt signaler om ar den ønsker en kortere utdannelse enn dagens som normale er på co år. Stefan Friczdorf, som er ordforande i SBK (t ilsvarende vår president i BKLF) er kritisk til en slik nedkorting: «A tro ar der holder med en co-årig utdannelse for å skulle kunne bl i en dyktig baker er hele feilaktig», sier han 0

KAKEMENY PA FACEBOOK

KILDE BAKERI.NET

Bodø Bakeri har gått ur på Facebook med ny kakemeny og konkurranse Premien er selvfølge lig en kake fra den nye menyen som er en hele ny vri. På den nye kakemenyen står nemlig også glutenfrie, lakcosefrie og eggefrie kaker «Allergikerne er veldig glade for at vi kommer med noe for dem Det var på eide med noe nyre. Er bakeri må jo variere utvalget sitt», sier Bjarne Mosås.

SHAPE- NYTT LAVKARBOBRØD

KILDE BREAD & CAKES

Norlander Zeelandia lanserer Shape, en base for lav-karbo-brød med mellom 50 og 70 prosent mindre karbohydrater enn i tradisjonelle brød. Shape Original har smak av male og solsikkefrø. Det finnes også en alternativ resept av Shape Surdeg, Shape Krydd og Shape Frukt. Alle skal gi brød med mindre enn fem gram karbohydrater i en skive. Den nye basen inneholder fullkornmel, hvetekli , hvecefiber og har dessuten en høy andel frø.

Er du lei av å loggføre temperaturer hver dag?

Webax Temp loggfører automatisk temperaturer og varsler deg ved eventuelle avvik .

Kontakt oss på tlf. 815 48 250 eller les mer på www.anticimex.no

Har du tanker om å etablere ditt eget bakeri? Velkommen til Ringsaker og Brumunddal torg!

For info, kontakt Ringsaker kommune v /Monica Olsen, tlf.: 99566406 /monica.olsen@ringsaker.kommune.no

REGJERING PA VILLSPOR

KILDE BAKERI.NET

« Hvor er troen på norske produkter? », spør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke. Han er skuffet over regjeringen og hevder den er på villspor.

« Regjeringen har ikke tillit ril norske forbrukere. Man tror ar hv is forbruker får valget vil de alltid velge utenlandsk, derfor nektes de va lgmu lighetene », sier Gulbrandsen. Han mener mat- og drikkeprodusentene i Norge ønsker velkommen konkurransen fra uclandec.

«Vi har tro på oss selv og våre produkter, vi skal være konkurransedyktige. Øker gapet mellom norske og internasjonale råvarepriser, svekkes konkurransekraften vår. Resultatet vil bli det motsatte av det Slagsvold Vedum ønsker Der vil bli mer import, men norske mat- og drikkeprodusenter får ikke lov til å konkurrere på like vilkår. Dette rammer ril slutt bonden sel v På kore sikt vil det kanskje føre ril en liren økonomisk gevinst for bonden , men på litt lengre sike vil dette ca fra ham levebrødet », sie r Gulbrandsen

BRØD TREKKER KUNDER

KILDE BROD

- Bakervarer er en av de viktigste salgsvarene i svensk dagligvarehandel. Årsaken er ikke bare at bakervarene har scor økonomisk verdi i seg selv, men vel så mye all den kundetilstrømmingen bakervarene skaper Brød som ferskvare medfører nesten daglige innkjøp for svære mange kunder og det gir mersalg av andre varer Påstanden ble fremsatt av Bo Engstrom ved GfK (Growth for Knowledge), verdens ~erde største selskap innen markedsundersøke lser, på et foredrag han holde på et bakermøte i Stockholm nyl ig

WiseBox - miljøvennlig rottefelle

Ny unik felle som tar rotter og mus helt uten bruk av gift. Fellen varsler på sms og e-post ved fangst slik at du hele tiden har kontroll

Kontakt oss på tlf. 815 48 250 eller les mer på www.anticimex . no

Den perfekte partner!

Med høy kvalitet og driftssikkerhet har AUT fått en sterk posisjon i det norske markedet. En viss kjøletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte produkter.

Med ALITs minimale energiforbruk, høye driftssikkerhet og meget lave støynivå er dette et trygt og godt valg av transportløsning.

Ben Kristiansen

Bakeverket AS

Kjempefornøyd!

Vi har hatt ALIT kjølespiral siden 2008. Vi har nylig utvidet spiralen og jatt økt kjølekapasitet. Spiralene går 20 timer i døgnet og vi har gjort et godt og solid valg. Bakeverket kan trygt anbefale ALIT

2011 tall for leverandører i bransjen

Nav n Salgsinntekt Ordinært resultat før skattekostnad

A EFOODTECH HOLDING AS 141155

ALIMENTAAS 103095

BAKOAS 74904

CONDIFAAS 11736

DIPLOM - IS AS 901357

DYNATECAS 90220

DYNATEC HOLDING AS 114654

FOODTECH BAKERI OG INDUSTRI AS 78202

FOODTECH INTERIØR OG STORKJØKKEN AS 115335

FREMONORGE 5094

GASTRONAUT AS 28041

HORNI BAKETEKNIKK AS 36983

IDUN INDUSTRI AS 721338

KARTONAGE AS 22055

KJELDSBERG KAFFEBRENNERI AS 12409S

LANTMÅNNEN CEREALIA AS 826074

MACHINE PRODUCTS STORKJØKKEN AS 31649

N ESJARAS 262

NESJARAS 2170

NORDI( SUPPLY SYSTEM AS 25544

NORENGRO5 AS 99657

NORGESMØL LENE AS 1007592

PAL5AS 276344

PRIMULATOR AS 91443

PROFILERING5SØM AS 3172

RLINEXAS 6992

SCAN-PACK NORGE AS 12276

SELECT FLAVOURAS 17536

SE LVIG AS 15456

SIGURD ECKLLIND AS 29741

STANGELAND MØLLE HANDEL AS 79271

STENQVIST AS 321482

TEIGEN PROGRAMVARE AS 904

TRAL LEFABRIKKEN AS 22506

UNIBAKA5 39342

Tall oppgitt i 1 000 kr.

La ned millionsluk

TEKST TH ORA. NAG ELL

Med et rødglødende minusresultat på nesten 15 millioner valgte Norgesgruppen å legge ned Osøyro Bakeri med virkning fra 1. januar i år.

Tidligere direktør i Osøyro Bakeri, Torbjørn Myhr, har full forståelse for at Norgesgruppen valgte å legge ned_ - Da de kjøpte Bakers var det ikke lenger grunnlag for å opprettholde Osøyro, sier han

Og med slike tall var det vel neppe særlig lønnsomt å drive virksomheten uansett. Tallene nå viser at Osøyro hadde en kraftig omsetningsvekst i 2011, men resultatet økte enda mer - med minus foran tallene.

I 2070 var omsetningen vel 25 ,3 millioner og resultatet minus 6,7. I fjor hadde tallene steget til nesten 44 millioner i omsetning og nesten 15 millioner i minus.

det er ikke et møtende tog: - Nei , vi øker omsetningen med ti prosent i år og ska l ha driften i ba lanse i 2012, forsikrer han.

Øker 10 % i år

Rosenborg Bakeri har gått med underskudd flere år på rad, og resultat før skatt gikk fra minus 921 000 i 2010 til minus 2,3 millioner i fjor. - I år har vi økt omsetningen med ti prosent uten å øke bemanningen. Så i år skal vi gå i balanse, sier daglig leder Magnus Helgesen.

- Årsaken til at vi heller ikke i fjor kom i pluss var at vi har oppgradert fire av utsalgene våre. Dessuten har vi fått et par store ekstraordinære utgifter, blant annet en vannregning til kommunen på 600 000 kroner, men nå er utviklingen positiv, sier Helgesen.

Omsetningen i Rosenborg Bakeri har de siste årene ligget stabilt på vel 60 millioner kroner. Årsaken til pen utvikling nå er ifølge Helgesen at de har hatt knallsuksess med etableringen av et utsalg i kjøpesenteret Sirkus på Strindheim.

- Vi har lagt ned to av våre dårligste utsalg og hatt en omsetning på Sirkus som overgår alle forventninger. Dette skjer uten at vi har hatt behov for å øke bemanningen . Strindheim-utsalget blir nok det beste av alle de 12 utsalgene vi har, sier sjefen som dermed nå ser, som han sier, «et stort lys i tunnelen ». Og det er intet møtende tog som kommer:

- Nei, tvert i mot, sier Helgesen.

- Vi har i år også fått to nye, større kunder, så vi går helt klart mot bedre tider, sier Rosenborg-sjefen som totalt, «med smått og stort», har nærmere 700 mennesker på lønningslista.

Magnus Helgesen i Rosenborg Bakeri ser nå lys i enden av tunnelen - og

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST V IND MEDIA

Hilmar Kl eppe er bedriftsrådgiver innenfor

områdene strategi og ledelse Han har gi tt

råd til konkurranseutsatte bedrifter i over

20 år Hilmar er ingen iør og økonom Han er ansatt og medeier i rådg ivingsselskapet

Triangel Consulting AS

Vekst med svakere marginer

TEKST HILMAR KLEPPE , TRIANGEL CONSULT ING AS Bransjen opplever vekst i totalmarkedet, men marginene reduseres. Marginene reduseres fordi bransjen har svakere konkurransekraft målt opp mot dyktige leverandører og store kunder. Forbrukernes ønske om «billige brød» er en del av dette bildet. I tillegg har bransjen klart høyere lønnskostnader, sammenlignet med andre nærliggende land.

FORTSATT VEKST I BRANSJEN

Salgsinntektene har økt fra 9,9 milliarder i 2070 til 70,4 milliarder i 2011 målt i nominelle kroner. Fantastisk at forbruket fremdeles vokser i en periode hvor konkurrerende næringsmidler bokstavelig talt står i kø for å overta hylleplassen til bakervarene. Se r vi på salget de siste fem årene har den nominelle veksten vært på 23 % Offensiv produktutvikl ing har sannsynligvis vært en viktig årsak til salgsveksten, og er nok fortsatt nødvendig for å møte konkurransen fra andre næringsmidler

Dagligvarekjedene er offensive og konkurrerer på brød. De har helt klart bidratt til denne veksten gjennom økt hylleplass, større sortiment og bedre eksponering av bransjens produkter. Dagligvarehandelen står nå for omtrent 62 % av bransj n s salgsinn ek t r (Kild e: Si~sel Flesland)

VAREFORBRUKET HAR ØKT OG BRUTTOFORTJENESTEN ER REDUSERT

Bransjen kjøpte varer for 4,3 mil liarder i Dor - en økning på 319 millioner sammen li gnet med 2010. Vareforbruket utgjør 40 % av driftsinntektene, noe opp fra i Dor. Tilsvarende gjelder en reduksjon i bruttofortjeneste i 2011. Med andre ord, forskjellen mellom det vi kjøper råvarer for og det vi selger for er redusert med 7 % i 2011.

LØNNSKOSTNADENE GÅR FORTSATT NED, MEN IKKE RASKT NOK

Lønnsutgiftene var i 2010 var på 3,1 milliarder og utgjør 28 % av driftsinntektene. En nominell reduksjon på 1 % tyder på at effektivisering og automatiseringen av bransjen fortsetter, men fremdeles går det sakte for bransjen som helhet. Ser vi fem år tilbake var lønnprosenten 29 %, noe som understreker at automatiseringen ikke går raskt nok. De mest effektive i bransjen er under 20 % allerede

Klarer bransjen å redusere lønnsande len samtidig med at norske lønninger stiger? Automatisering og bruk av roboter blir helt avgjørende fremover. Heldigvis er prisen på slik teknologi betydelig redusert de siste årene

ÅRSRESULTATENE ER SVAKERE

Bransjen hadde et samlet ordinært resultat før skatt på 263 millioner i 2011. En reduksjon på 74 millioner fra Doråret. Resultatmarginen er på 2 % - en nedgang sammenlignet med i Dor. Her er det store variasjoner mellom bedriftene.

HVILKE RESULTATER HAR ANDRE LEVERANDØRER?

Dagligvaren er den største kundegruppen til bransjen i dag Hvilke resultater har andre leverandører til dagligvaren? Er de bedre eller dårligere en vår bransje? Orkla er årets vinner blant leverandørene. Seks av de syv mest lønnsomme leverandørene er eid av Orkla H er er det resultatmarginer på rundt 20 % (Kilde: Finansavisen). Sterke merkevarer og internasjonalt fokus er kjennetegn på disse aktørene. Et annet kjennetegn er at de leverer produkter som forbrukeren ikke først og fremst kjøper for å spise seg mett, men som primært dekke r andre behov

Tine og Nortura er de største leverandørene til dagligvaren. Resultatmarginene er på henholdsvis 5,6 % og 1,4 %. Hvis vi ser på dagligvareleverandørene samlet ser det ut som de store har bedre marginer enn de små, og at leverandører med sterke merkevarer gjør det best, eksempe lvis Nidar med 7,2 milliarder i omsetning og resultatmargin på 19 %. Noe å strekke seg ette r?

- Marginene skal være små

i Din Baker. Vår målsetning er å drifte effektivt, gjøre gode innkjøp for med lemmene og gi best mulig medlemsnytte, sier Vida r Skog lund I Din Baker

Redusert omsetning i DinBaker

TEKST TH ORA. NAGELL FOTO VES T VIND MEDIA

I 2009 omsatte Din baker for nesten 679 millioner. I 2010 sank tallet til 661 og i fjor til 532 millioner. Administrerende direktør Vidar Skoglund har forklaringen og sier Din Baker-medlemmene har fått mer igjen takket være lavere kjededriftskostnader og høyere bonuser.

- Hva er forklaringen på at omsetningen i Din Baker synker år etter år, Vidar Skoglund7

- Jeg husker ikke hvorfor omsetningen falt fra 2009 til 2010, men det er gode forklaringer på hvorfor det er reduksjon fra 2010 til 2011. Fra 1. juli 2011 har vi gradvis gått over til at leverandørene fakturerer medlemmene direkte, og ikke ved fakturering gjennom Din Baker.

Dette skyldes blant annet et ønske om å gi medlemmene bedre likviditet gJennom lengre kreditt-tid i stedet for at pengene ligger på "lager" hos Din Baker, sier Skoglund og legger til at det også har vært et ønske om å redusere kostnadene knyttet til selve faktureringen.

- Innkjøpet i Din Baker var "all time high" i 2011, men på grunn av omleggingen vises ikke dette i omsetningstallene. Det viktigste for medlemmene er uansett selvfølgelig at man fikk mer for pengene i 2011 enn i 2009 og 2010, gjennom lavere kostnad til drift av kjeden, samt større bonusutbetaling, sier sjefen.

- I ~or er det bokført et nettoresultat på nesten 850 000 kroner mens det har vært null de foregående år. Hva er forklaringen 7

- Din Baker skal gå i null fordi overskuddet i Din Baker utbetales som bonus til medlemmene. Årsaken til at det for 2011 var et lite overskudd er rent regnskapsteknisk i forhold til krav om egenkapital-andel i forbindelse med blant annet kjøp og sletting av egne aksjer

- Driftsmarginene er svært små - minus en million på en halv milliard i omsetning. Hva vil dere gjøre med det 7

- Marginene skal være små i Din Baker. Vår målsetning er å drifte effektivt, gjøre gode innkjøp for medlemmene og gi best mulig medlemsnytte Vi er ikke et tradisjonelt «profit-senter» siden overskuddet skal tilbake til medlemmene igjen, sier Vidar Skoglund.

Knallresultat takket være salg til Rieber

TEKST THORA. NAG ELL

Lierne Bakeri AS fikk et formidabelt driftsresultat i fjor med 44,2 millioner i pluss mot beskjedne en million året før. Årsaken var at aksjonærene solgte « rubbel og bit av innmaten» til Rieber & Søn ASA. Og neste år er Rieber en del av Orkla ...

Driftsinntektene i Lierne har ligget stabilt på rundt 90 millioner kroner de tre siste årene. Resultatet har ligget jevnt på rundt en million, men i fjor steg det altså til 44 millioner

- Vi solgte « innmaten » til Rieber og Lierne er nå bare et bakeriselskap. Rieber har kjøpt alle materielle og immaterielle verdier og rettigheter av de tidligere aksjonærene, forteller tidligere Leierne-sjef John Helge lnderdahl som ikke v il ut med salgssummen :

- Med de stabile resultatene tidligere år så er det kanskje ikke

urimelig å anta at salget lå på rundt 40 millioner?- Jeg vil ikke si noe om summen , svarer lnderdahl som midlertid sier 2011 ble et godt år også driftsmessig.

- Rieber overtok jo 1 jul i slik at driftsåret ble fordelt mellom Rieber og oss, sier han

- Og snart er ikke Rieber eget selskap lenger, heller?

- Nei , det skjer store omveltninger i bransjen, sier John Helge lnderdahl som

fortsatt er engasjert i Lierne, men nå ansatt av Rieber i Bergen Snart er han da antagelig ansatt av Riebers nye eier, nemlig Orkla ASA , som forøvrig hadde en omsetning på drøye 61 milliarder - 61 000 millioner - i fjor.

Stor eier med null omsetning

TEKST THORA. NAGELL

- Norgesbakeriene Holding AS er, som navnet sier, et holdingselskap. Som sådan har vi ingen omsetning, sier dagiig ieder Ivar Haid. Men Norgesbakeriene, som har hovedkontor i Bergen, har store eierinteresser i stadig flere selskap.

Nå i høst ble det kjent at Solbrød Bakeri og Konditori AS og Baker Brun AS slår seg sammen Det nye selskapet skal hete Bergensbakeriene. Her vil Baker Brun eie 51 prosent av aksjene mens Norgesbakeriene har de resterende 49 prosentene

- Dette er en helt naturlig utvikling og riktig prosess, sa Ivar Hald i Norgesbakeriene Holding AS til bakerinec.no rett etter at fusjonen ble kjent

- Hva er forklaringen på at Norgesbakeriene Holding står oppført med null i inntekt i fjor, Ivar Hald7

- Forklaringen er ganske enkelt at vi ikke har noen omsetning siden vi er et holdingselskap for sy v bakerier, sier han.

Norgesbakeriene Holding eier store aksjeposter i følgende selskap: Bakehuset NordNorge, Bakst i Mo i Rana, Tor Sevaldsen Produksjon i Kristiansund og Ålesund og Nærbakst. Norgesbakeriene eier også 49 prosent av det nyfusjonerte Bergensbakeriene De eier dessuten de to Kjelstad-bakeriene på Toren som nå er klare for fusjon:

- Kjelstad Bakeri på Skreia og W. Kjelstad Bakeri og Konditori på Billitt vil fusjonere. De vil likevel foresatt fremstå som to selskap og det er en del formaliteter som gjenstår før fusjonen er en realitet, sier Ivar Hald

Norgesbakeriene Holding AS har hovedkontor i Bergen der det er to Ivar Hald, Norgesbakeriene ansatte i tillegg til Hald - en key account manager og en forretningsutvikler og med Ivar Hald som daglig leder.

Jo hn Helge lnderdahl, Lierne Bake ri.

Sikter mot pluss i år

TEKST THORA. NAG ELL

Bakers' omsetning har gått dramatisk ned med over 450 millioner fra 2009 til 2011. I 2010 var underskuddet på formidable 219 millioner. I fjor var det fortsatt stygge tall med 74,2 millioner i minus. - Vi sikter mot økt omsetning og resultat i pluss i år, sier Øystein Halvorsen.

Halvorsen er relativt fersk i stolen som administrerende direktør og kan således ikke «klandres» for stygge tall i 2010 og 2011.

- Hvordan skal dere klare å snu negative tall til positive7

- Kort og godt ved å få bedre drift og økt volum. Vi er helt klart avhengige av volumet, og det blir bedre i år, sier han.

- I årene 2009 til 2011 var det ikke akkurat volumøkning, men heller det stikk motsatte7

- Ja, og forklaringen på det er at vi mistet en del av vår portefølje, men den nedgangen er snudd nå og vi sikter på en helt motsatt utvikling i år, sier Halvorsen

Godt, nytt år for Gaman

TEKST THORA. NAG ELL

Øystein Ha lvorsen tror han og Bakers nå har klart å s nu negativ utv ikling til det motsatte.

Goman gjorde et godt, nytt år i fjor med en meget pen utvikling fra 48,6 millioner i driftsresultat i 2010 til hele 75,2 i fjor. - 2012 blir også et godt år, sier Torgeir Sveine '',, som imidlertid innrømmer at det nye bakeriet i Tromsø ikke vil komme i pluss i ' ', 2012.

' ' \ \ Hele fire av de ti beste baker-bedriftene var Gaman-bakerier 1 1 i fior. Og Gomanbakeren Holding AS økte omsetningen fra 1 682 millioner i 2010 til nesten 737 i fior.

, - Forklaringen på de gode resultatene er et godt samarbeid mellom Goman som leverandør på den ene siden og S-lag, ' Coop-butikkene og Coop Norge Handel med tanke på inn-

Go man-sjefTo rgeir Sveine kan glede seg over nok et godt å r i fjor og mener d en gode utviklinge n fo r tsetter også i 2012.

kjøp på den andre siden. Og dessuten selvfølgelig at folk liker våre produkter, sier administrerende direktør Torgeir Sveine.

- Men dere sliter i Tromsø?

- Det er alltid tungt å starte et nytt bakeri og vi regner ikke med overskudd der det første året, men driften er vi svært godt fornøyd med. Den går utmerket, sier Sveine som ikke vil gi oss noen konkrete tall for 2012 siden Goman er en datterbedrift i Coop-systemet.

- Det jeg kan si om 2012 er at vi er inne i en fortsatt god utvikling, sier Sveine.

Det var nok en « strek i regningen» for Tor Sevaldsen at bakeriet hans skulle miste en betydelig del av omsetningen i forbindelse med Norgesgruppens oppkjøp av Bakers. - Det skal ikke legges skjul på at vi virkelig har behov for å brette opp ermene og ca et tak i eiden fremover, sier han.

Investerte tungt og mistet 25 prosent

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

Tor Sevaldsen Produksjon AS i Kristiansund satset friskt og investerte i to nye bakerier med håp om fortsatt leveranser til Norgesgruppen. Men så kjøpte de opp Bakers og Sevaldsen mistet 25 prosent av omsetningen. - Dette var selvfølgelig ikke bra, sier Tor Sevaldsen.

- Du hadde tro på Norgesgruppen og bygde to nye bakerier. Så kjøper de opp Bakers og det resulterer i at du må si opp folk. Hvordan føles det?

- Dessverre ble ikke vår avtale med Norgesgruppen så langsiktig som vi ønsket. Med virkning fra 1. september i år mistet vi omkring 25 prosent av vår omsetning og dette er selvfølgelig ikke bra når vi har investert i to nye bakerier, sier Sevaldsen som likevel har stor tro på at bakeridriften skal gå bedre etter hvert

- Vi har allerede lage nye planer for øke omsetning. Samtidig skal det ikke legges skjul på at vi virkelig har behov for å brette opp ermene og ca et tak i tiden fremover. Siden vi har så mange Aotte og Ainke folk i bedriften vil det gå bra. I vår bransje må vi være forberedt på at det i perioder kan være både oppturer og nedturer. Spesielt har dette vært tilfelle i en svære urolig tid for bransjen de siste tre-fire årene, sier Sevaldsen.

Bedriften hadde vel 105 millioner i driftsinntekter i fjor mot 66 millioner året før. Resultatet var minus begge år, men redusert fra vel fire millioner i 2010 til snaue tre i 2011.

- Hva var grunnen til den kraftige omsetningsveksten i fjor?

- Baker Kjersem og Tor Sevaldsen Produksjon fusjonerte til et selskap i juni 2011 og derfor inkluderer omsetningstallene i siste halvår begge bakeriene I tillegg hadde vi en pen økning hos samtlige av våre kunder gjennom hele 2011.

- Resultatene er foresatt i minus - hvordan skal dere endre dem?

- Vi har de to-tre siste årene bygd to nye bakerier som vi har brukt mye eid på å trimme til god lønnsomhet og dette har tatt lengre tid enn først antatt. Vi jobber daglig med både kostnadsog inntektssiden for at dette skal snu og vi var på god vei inntil vi fikk svikten i omsetning 1. september Som sage må vi nå bare stå på og siden vi har en så Aocc stab er jeg sikker på at vi sammen skal klare den krevende omstillingen dette innebærer, sier Sevaldsen

- Som en f Iod bølge

TEKST THORA. NAGELL

- Når du er vant med en omsetning på rundt 50 millioner i måneden og den plutselig reduseres med 20 millioner er det som hele tiden å ha en flodbølge bak deg. Men med en dyktig stab og fokus på å generere nye inntekter har det ikke vært et problem, sier en optimistisk daglig leder Kristian Raaum i Nærbakst.

Nærbakst var en av dem som ble sterkt berørt av strukturendringene i bakerbransjen det siste året Nærbakst hadde meget store leveranser til Norgesgruppen som de som kjent mistet da Norgesgruppen kjøpte Bakers.

KAN IKKE TENKE FØLELSER - Vi hadde bygget opp stor kapasitet siden vi hadde forventninger om et langsiktig samarbeid med Norgesgruppen. I fjor høst fikk vi vite at det samarbeidet ville opphøre 1. januar i år Vi hadde en økning i omsetningen i 2011 nettopp på grunn av Norgesgruppen, mens resultatet var negativt grunnet de store investeringene vi hadde gjort for å bygge opp kapasitet, forklarer Raaum

- H vordan føles det å komme i en slik situasjon 7

- Når du mister 40 prosent av omsetningen på kort tid har du ikke tid til å tenke følelser. Vi måtte ha full fokus på det som måtte gjøres, svarer han

- Hva med tiden som kommer nå?

- Vi har jobbet, og jobber, med andre kundegrupper Vi må søke de mulighetene som er der og tilpasse bakeristrukturen deretter Vi har gjort en god del grep.

- Har dere planer om eventuelt å legge ned virksomheter?

- Nei Vi hadde noen planer om å Aytte virksomheter, men så fikk vi mer å gjøre Det var for eksempel snakk om å legge ned et produksjonssted på Gardermoen, men det blir ikke aktuelt. Vi har fått en avtale med lea som begynte å løpe for fullt fra 1. oktober. - Den har vært «et plaster på såret » etter at Norgesgruppen forsvant som kunde 7 - Ja, i kroner utgjør dette omtrent like mye som det vi hadde tidligere

- Det er tøffe tider i bransjen Føler du det er ekstra tøft for Nærbakst 7

- Nei, jeg føler det alltid har vært slik Dette er en tøff bransje, og det er k lar t det merkes når man b lir «kastet på dør» Det har også skjedd tidligere at vi har mistet kunder, men det blir vanske ligere å etablere nye når kjedene setter seg på eiersiden, sier Kristian Raaum som foreløpig ikke kan si hvordan resultat blir for 2012:

- Det er for tidlig å si noe om nå Januar og februar ble relativt tøffe måneder for oss i år. Vi ble jo sittende igjen med løpende utgifter vi måtte kutte ned på og vi fikk nok ikke satt bremsene på tidlig nok. Vi måtte bygge oss ned, men nå bygger vi oss opp igjen i og med avtalen med lea. Det er klart det er litt av en overgang når du har en omsetning på 50 millioner i måneden og den reduseres med 20 millioner Da blir det som om du har en flodbølge bak deg, men det har ikke vært noe problem siden vi har en dyktig stab og v i har fokus på å generere nye inntekter, sier Kristian Raaum i Nærbakst.

Driftsinntektene har steget jevnt og trutt i Nærbakst fra snaue 340 millioner i 2009, til vel 432 i 2010 og til nesten 522 i fjor. Resultat før skatt har variert fra 13 millioner i 2009 til minus 9,6 i 2010 og pluss 1,4 i fjor.

Bakers vant Arets brød 201 2

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO : VEST VIND MEDIA

Bakers med Jan Viggo Nygaard vant førsteplassen i Årets Brød 2012 med Baksthuset og Håndverksbakeriet på de neste plassene.

Et virkelig godt brød skal etter juryens vurdering ha en rik brødsmak, god aroma og sprø skorpe Brødet skal også ha godt hold i kramme slik at det ikke smuler Et slikt produkt kommer ikke av seg selv. Bare godt håndverk klarer å trylle frem gromfølelsen . En god baker vet å balansere de forskjellige ingrediensene sammen med smak og aromaens følgesvenn Mr Tid. Bare tid kan hente frem de naturlige gode aromaene og smakene i de igen , og t id ser vi at kandidaten har lagt ned i disse produktene, både i å utvikle resepten og bake frem herlighetene. Årets vinner har lagt vekt nettopp på disse kriteriene . Spennende valg av råvarer som macadamiakjerner, chiefnøtrer, cashewnøtter og fantasifullt utseende - Vi kom på tredjeplass i fior og i år tok vi serien. Det er veldig moro at vi som industribaker kan gå til topps i denne konkurransen, sier en glad vinner Jan Viggo Nygaard som jobber som produktutvikler hos Bakers.

Selv hadde han god tro på brødet som han har brukt mange uker på å utvikle og teste . - Ja, jeg hadde trua på dette brødet, men jeg visste ikke hvordan juryens medlemmer ville vurdere det, sa en glad vinner like etter overrekkelsen.

Resu Itatl ista

1: Bakers 5: HA Brun

2: Baksthuset, Sundbyrunet 7: With brød og kaffe

3: Håndverksbakeriet 8: French bakery

4: Mesterbakeren 9: Mesterbakeren

5: W.B.Samson 10: French bakery

Vinnere i Årets brød 2012 Jan Viggo Nygaard fra Bakers

Vinnere i Årets brød 2012 Jan Viggo Nygaard fra Bakers i midten Aankert av andreplassvinner Erlend Volden{t v) fra Baksthuset og Oran Kamelgarn fra Håndverksbakeriet

ue:roe:no brø ooag

United Bakeries

vant arets <<grovis>>

United Bakeries vant « årets grovis». I tillegg fikk de hederlig omtale i« nytt av daggammelt».

Gildas Meuel er sammen med et knippe andre bakere hos United Bakeries storfornøyd med å vinne både «året s grovi s» og «nytt av daggammelt »

Grov isen var et fyrver ker i av smak bestående av ikke mindre enn åtte ul ike frø og frukter Sammen med 100 % sammalt og yoghurt ga dette en flott

fylde

- Vinneren hadde en fin balanse mellom de ulike ingrediensene, sa hovedommer Knut Hammeren på Bakerland slaget. I «nytt av daggammelt hadde United Bakeries en suppebolle laget av daggammelt rundt brød I denne kategorien ble det også hederlig omtale av W.B Samson og Idun Industri

Beste brøddagen I noensinne

T EKST THORA: NAGELL FOTO: VEST VIND MEDIA

- Dette tror jeg må være den beste brøddagen noen sinne, sa en godt fornøyd Anders Vangen etter arrangementet i Spikersuppa i Oslo.

- Vi har lyktes godt med mediebiten både i forkant og etterkant. En rekke medier har gitt oss gode oppslag om brøddagen og det er veldig gledelig Torunn Nordbø i opplysningskontoret var på God Morgen Norge og det er kjempeflott.

- Så er det ikke minst gledelig at vi fikk inn hele 175.000 kroner til Redd Barnas viktige arbeid Rema 1000 bidro alene med 87 000 fra sitt brødsalg, sier Vangen.

- Veldig flott å se at bakerne bestreber seg på å delta på brøddagen. Og ikke minst moro at industribakerne gjør det så bra, sa president Axel Brun etter premieutdelingen.

Gildas Meuel og andre gode kolleger i United Bakeries t ok seieren i å rets "grovis".

President Axel Brun (t v ) og Anders Vangen var synlig godt fornøyd med Verdens Brøddag anno 2012

IJNNJ sROOOGKORN NO

< Torunn Nordbø, daglig leder.

Økt interesse for helseriktig kosthold

Spisefakta er en undersøkelse som lpsos MMI gjør annethvert år basert på et omfattende grunnlag. 4000 respondenter gir svar på en rekke spørsmål knyttet til den norske befolkningens vaner og holdninger til maten. Også korn- og bakerbransjen kan hente mye nyttig informasjon fra slike kartlegginger Med spørsmål som gjentas over tid kan en se utvikling av trender og gjøre tiltak for å motvirke eller medvirke på trendene

Undersøkelsen fra 2012 er svært interessant når det gjelder helse og ernæring. Interessen for helseriktig kosthold fortsetter nemlig bare å øke. I 2003 var det 43 % som svarte at de var meget eller ganske interessert i helseriktig kosthold Siden den gang har interessen steget jevnt I 2011 svarer 58 % at de er meget eller ganske interessert i et helseriktig kosthold. Det er en økning på 15 prosentpoeng på 8 år. Dette er en megatrend

Da er det er selvsagt gledelig for oss i Opplysningskontoret for brød og korn at vi i år har kjørt kampanjer for grovt og sunt brød; «Grovt sagt» og «Grovt til skolestart ». Og vi har tenkt å fortsette med denne satsingen .

Men er bransjen flinke nok til å benytte de mu lighetene som en slik trend gir?

Det er ikke lenge siden det kom anklager om at Brødskalaen ble «utnyttet » av bransjen gjennom at brød som ble markedsført som grove, så vidt hadde i seg nok grovt mel til å komme over 50 % kravet.

OBK har hatt tanker om at en skulle utvide Brødskalaen slik at det ble en sirkel til på ska laen for at en lettere kunne synliggjøre hvor grovt brødet fakt isk er. Men bransjen jukser ikke, kravene i merkeordning følges og innholdet av grovt mel deklareres korrekt. Og det er bra

Men vårt poeng er, hvor gode er vi til å skape nye brød og markedsføre disse ennå tydeligere som sunne, gode og nødvendige innslag i det norske kostholdet? Grovt brød og grove kornprodukters positive helseegenskaper og gode smaksegenskaper er vel dokumentert. Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet som kom i fjor om å spise grove kornprodukter hver dag støtter opp om dette . Man får i seg den anbefalte mengden med grovt mel ved å spise fire brødskiver merket grove eller

ekstra grove etter Brødskalaen, en tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornbrød , en tallerken havregrøt og en porsjon fullkorn-pasta/ fullkorn-ris eller to tallerkener havregrøt.

Det er ikke tvil om at helse og ernæring har blitt et viktig tema for norske forbrukere og blir stadig viktigere. Da er det viktig at næringen har et mangfold av gode produkter markedsført godt for å dekke opp forbrukernes ønske r.

Spisefakta 2012 viser også andre tall knyttet til brød . Andelen som oppgir at de baker hjemme har sunket fra 89 % i 2001 til 66 % i 2011. Også annen hjemmebakst faller og også bruk av ferdigkakemiks.

I seg selv er dette uproblematisk for bransjen om det totale volumet av brød og bakervarer holder seg oppe Men det uttrykkes også en bekymring for brød i Spisefakta-undersøkelsen. Det er en generell økt bekymring for å spise for mye av det. Det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at «Lavkarbo » tok av i 2011. Men som før sagt, at det er fokus på karbohydrater og helse bør ikke et problem for bransjen, men en mulighet.

Den bør vi utnytte gjennom flere grove brød- og bakervarer, tydelige merket og markedsført som sunne alternativ. Men det finnes klart noen skjær i sjøen for eksempel knyttet til gluteninnhold i svært grove kornprodukter. Men igjen handler det om kommunikasjon og merking, og om produktutvikling

Bakerbransjen har ingen grunn til å komme i en defensiv posisjon, gitt den høye kvalitet, gode smak og for grove produkter sin del , svært positive helsegenskaper produktene har

Amund Skrutvold har lang og bred erfaring før han nå går inn som medlem av Bakerlandslaget. Og han vet veldig godt hva han vil oppnå der, nemlig blant annet å løfte bransjens anseelse samt bidra til bedre rekrutter ing til bakerbransjen

L4N1>5L4GEIIE 2012

KONDITORLANDSLAGET:

Knut Harald Sørdal

Hege Andersen Høgstø

BAKERLANDSLAGET:

Knut Hammeren

Amund Skruevold

Thomas Valand

Øyvind S. Hansen

Vi skal vise verden ...

TE KS T THORA. NAGELL FOTO SYNØVE DREYER - Vi skal vise verden ekte, norsk bakerglede! Det skal vi gjøre med glimt i øyet. Jeg håper vi kan være med og løfte bransjens anseelse hos forbrukerne og skape glød og interesse hos norsk ungdom slik at vi kan rekruttere flere til bakerbransjen, sier en entusiastisk Amund Skrutvold.

Amund Skruevold er 44 år og dermed nesten en ringrev i faget, og regionsjefen i Freneh Bakery har en allsidig bakgrunn - Jeg er født og oppvokst i Hønefoss der jeg gikk på det som den gangen het yrkesskole. Det var ikke innen matfag, men på et fag kalt teknisk tegning. Deretter jobbet jeg et år i et ingeniørfirma og tok siden teknisk fagskole og ble ingeniør. Men da jeg var ferdig utdannet lå hele byggebransjen nærmest med brukket rygg, og jobbmarkedet var svært begrenset, forteller Amund som dermed også avslører at norsk byggebransje sannsynligvis gikk glipp at et stort talent - til fordel for norsk bakerbransje.

ÆREFULLT OG ARTIG Han fikk nemlig en "midlertidig" jobb hos Baker Narum i Hønefoss Etter hvert ble det til at han ble der lenger enn planlagt, og derfor tok han svennebrev i 1994. Amund dro så til Gomanbakeriet i hjembyen der han senere tok mesterbrev i 1996. - I 2000 gikk jeg over til Norgesmøllene som prøvebaker, produktutvikler og salgskonsulent. Der var jeg i syv år til jeg fikk tilbud om jobb som kvalitetsansvarlig i Freneh Bakery i Oslo. Der var jeg bare i to år. Da dro jeg til Din Baker-kjeden og ble ansatt som fagsjef, men allerede i april i år var jeg igjen tilbake til Freneh Bakery - nå som regionsjef med såkalt KAM-ansvar Det innebærer at jeg er med og setter opp sortimentet vi selger til lea Norge Jeg deltar i prisforhandlinger og kampanjer særlig rettet mot lea Supermarked, forteller 44-åringen.

Freneh Bakery holder hus på Lierstranda ved Drammen, men Amund er stadig på farten rundt i kongeriket.

- Og nå skal du alstå representere Bakerlandslaget7

- Ja, det var virkelig ærefullt og artig å bli spurt om jeg ville være med. Det skal bli inspirerende og interessant å profilere bransjen og ikke minst være med og være en inspirator overfor ungdommen Det håper jeg vi skal bli! Vi trenger nemlig en bredere og bedre rekruttering enn det vi har i dag, svarer han

GLIMT I ØYET Bakerlandslagets første opptreden blir på BAKOmessen (dette intervjuet ble gjort noen dager før)

- Du har aldri vært med i noen konkurranser tidligere7

- Nei, jeg har ikke det. Nå har vi hatt en del treningssamlinger og det er et meget solid team jeg skal arbeide sammen med. Hva som skjer etter BAKO vet jeg ikke ennå, men Knut Hammeren skal kartlegge hvilke konkurranser vi kan være med på. Vårt må l er rett og slett at vi skal vise verden norsk bakerglede - med glimt i øyet. Og det gleder jeg meg til, sier Amund Skruevold.

AMUND SKRUTVOLD

er utdannet baker og tok mesterbrev i 1996. Han er i dag regionssjef i French Bakery, samt medlem av bakerlandslager.

FOTO: Synøve Dreyer

ørket frukt og nøtter

Rikelig med rosiner og aprikos, i tillegg til valnøtter og hasselnøtter

Brødet inneholder honning og litt kanel. Dette brødet passer spesielt godt til oster med mye smak, og da også gjerne "god, norsk brunost".

BRØD

1,000 I

1500 g

300 g

150 g

150 g

100 g

100 g

100 g

50 g

35 g

35 g

400 g

200 g

Vann

Hvetemel

Rug, sammalt fin Surdeig av hvete

Honning

Sirup, mørk

Valnøtter (hakkede)

Hasselnøtter (hakkede)

Fersk gjær

Salt

Kanel (malt)

Rosiner (tilsettes på slutten av eltingen)

Aprikos (skjæres i terninger, tilsettes på slutten av eltingen)

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene, bortsett fra rosinene og aprikos - som tilsettes på slutten av eltingen.

Eiretid: 6 + 4 minutter (avhengig av type maskin).

Rosiner og aprikos kjøres inn i deigen på lav hastighet til slutt.

Deigtemperatur: 25 - 26°C

Hviletid: 30 - 40 minutter

Oppslag: Formsrekes

Rasketid: Ca 60 minutter

Dekor : Rug, sammalt fin - og snittes før steking.

Damp : Ca 10 sekunder

Steketemperatur: 250 / 190°C

Steketid: 35 - 40 minutter

GROVT BRØD med gresskarkjerner, maltede hveteflak og karve

Brødet er 56 % grove (da er ikke hveceAakene regnet med). Gresskarkjerner gir litt "nøcceakcig smak", og sammen med maltede hveceAak og karve gir dette et brød mye smak. Honningen gir en liten aning sødme i smaken . Dette brødet passer spesielt gode til gode kjøttpålegg (som feks roastbiff) eller grov leverpostei.

BRØD

1,000 I

700 g

500 g

400 g

150 g

200 g

100 g

100 g

40 g

35 g

Sg

Vann

Hvetemel

Hvete, sammalt grov

Rug, sammalt fin

Surdeig av hvete

Gresskarkjerner

Maltede hveteflak

Honning

Fersk gjær

Salt

Karve

FREMGANGSMÅTE

Bløtlegg hvete, sammalt grov og rug, sammalt fin i vannet. La det ligge i min. 20 minutter, før resten av ingrediensene blandes i.

Eltetid:

Deigtemperatur:

Hviletid:

Oppslag:

Dekor:

Rasketid:

6 + 4 minutter (avhengig av type maskin)

2s - 26°c

30 - 40 minutter

Rundstekt

Toppes med hakkede gresskarkjerner

Ca 60 minutter

Snittes etter rask, før steking

Damp: Ca 10 sekunder

Steketemperatur: 250 / 190°C

Steketid : 30 - 35 minutter

"BERGER BRØD" amburgerbrød med karve

Et halvgrovt hamburgerbrød (26 % grovt) med karvefrø. Passer veldig godt til hamburger av godt storfekjøtt eller viltkjøtt. Og med et glass gode øl ...

BRØD

1,0001

1400 g

500 g

200 g

200 g

150 g

60g

30 g

10 g

Vann

Hvetemel

Hvete, sammalt grov

Bakemargarin (alt Smør)

Sukker

Surdeig av hvete

Fersk gjær

Salt

Karve

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene.

Eiretid: 6 + 4 minutter (avhengig av type maskin)

Deigcemp.: 25 - 26°C

Hviletid: 30 - 40 minutter

Oppslag: Som rundstykker

Settes 12 sek . pr. plate (deigvekt 100 gram)

Rasketid 1: Ca 30 minutter

Klemmes Aace, som hamburgerbrød

Dryss noen karvefrø på som topping

Rasketid 2: Ca 30 minutter

Damp: Ca 10 sekunder

Steketemperatur: 250 / 210°C

Steketid: 8-9 minutter

Melkesyrebakterier gjør bygg og havre sunnere

TEKST WENCHE AALE HÆGERMARK. NOFIMA FOTO ION-ARE BERG-JACOBSEN

Fenoliske syrer er en type antioksidanter som har helsefremmende og krefthemmende egenskaper. Stipendiat Anastasia Hole i matforskningsinstituttet Nofima har rettet søkelyset mot fenoliske syrer i bygg og havre.

- Prosesseringsmeroden har stor betydning for mengden tilgjengelige fenoliske syrer. For eksempel er resultatene av å fermentere korn med melkesyrebakterier rett og slett oppsiktsvekkende gode, sier Anastasia Hole.

Fiber fra korn, og spesielt fra bygg og havre har fått mye oppmerksomhet de siste årene, men kornet har fiere helsekomponenter enn som så Antioksidanter, og da spesielt fenoliske syrer, er en av dem. Dette til tross; det har til nå vært lite oppmerksomhet rundt de fenoliske syrene i korn.

- Jeg håper mitt doktorgradsarbeid vil bidra til økt bevissthet rundt helseeffektene av fenoliske syrer i bygg og havre, og at bransjen tar vare på mulighetene til å utvikle nye sunne produkter, sier Anastasia Hole.

FROKOSTCEREALER ER GODE KILDER T IL FENOLISKE SYRER

Hole har gjort analyser av ulike varianter bygg og havre. Hun har undersøkt prosessert og ikke-prosessert korn, samt korn fermentert med melkesyrebakterier. Resultatene fra analysene er veldig interessante.

Når bygg og havre kun blir avskallet, som for eksempel ved havregryn, reduseres innholdet av fenoliske syrer. Ved ekstrudering av avskallet bygg og havre øker derimot innholdet av de frie fenoliske syrene betraktelig, med 72 prosent for bygg og 74 prosent for havre. Eksempler på ekstruderte byggprodukter er ekstrudert bygg som del av musli eller frokostblandinger. Havre inneholder en annerledes type stivelse enn bygg, hvete og rug. Dette gjør at ekstrudert havre alene er vanskelig til å få som et pent produkt. Havre blir derfor ekstrudert i blanding med andre cerealer med rett type stivelse for så å kunne brukes i frokostcerealer.

MELKESYREFERMENTERING ER RENE VIDUNDERKUREN

- For å få et enda høyere innhold av fenoliske syrer er løsningen å fermentere bygg og havre med melkesyrebakterier. Dette gir en økning i de frie fenoliske syrene på hele 2000 prosent, og det er et høyere innhold enn i bær og frukt, forteller Anastasia Hole.

Ulike drikker og grøter kan utvikles gjennom å fermentere bygg og havre ved hjelp av melkesyrebakterier. Dette åpner for en ny type produkter med helsefremmende egenskaper - i et marked som har hatt en solid vekst de seneste årene

TESTET PÅ IMMUNFORSVARSPROTEINER OG GRIS

Anastasia Hole gjorde først sine analyser ved å undersøke effektene og innholdet av fenoliske syrer gjennom immunforsvarproteiner av typen Nuclear Factor kappa B(NF-kB). Deretter brukte hun gris som modellsystem, fordi grisens anatomi er veldig - - - -lik menneskets. Resultatene fra griseforsøkene viste , '' også de at biotilgjengeligheten til fenoliske syrer ' økte når grisene spiste for som inneholdt , ekstruderert bygg og havre, sammenliknet ,' med for som inneholdt bygg og havre som ,' ikke var ekstrudert. Biotilgjengelighet sier 1 noe om hvor mye av et gitt stoff som når frem til virkestedet.

UTDYPENDE INFORMASJON

"Fenoliske syrer i bygg og havre: Biologisk aktivitet og effekt av prosessering og bakteriell fermentering på biotilgjengeligheten av fenoliske sy' ' rer" er tittelen på doktorgradavhandlingen til Anastasia

Hole fra Drammen . Hun disputerer ved UMB, og disputasen finner sted hos Nofima på As. Veiledere har vært professor Judith Narvhus, IKBM (hovedveileder), seniorforsker Stefan Sahlstrøm, forsker Stine Grimmer og forskningssjef Kristine Naterstad, alle Nofima . Forskningen har vært finansiert av industrien, Tine og Lantmannen Cerealia, Norges Forskningsråd og fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

FAKTA OM EKSTRUDERING

Ekstrudering er en prosess der et mel eller blandinger av ulike typer mel først blandes og deretter varmes opp til temperaturer over 1oo•c samtidig som det eltes og til slutt presses gjennom en dyse som er designet til å forme/ekspandere produktet. En ekstruder kan visualiseres som en maskin som med høy temperatur 120 - 140°( og under kort tid 20-40 sekunder omvandler en råvare til ferdig produkt. Eksempler på ferdig produkter er frokostcerealer og ostepop.

Hei alle glade bakere!

Først, takk for tilliten! Det er en ære og glede å bli valgt til president. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med flere av dere, og ser frem til å kunne jobbe for dere. Tittelen president liker jeg egentlig dårlig. Tillitsmann hadde vært bedre, det er det jeg helst vil være.

Min første jobb hadde jeg over to dager i redaksjonsrådet til Baker og Konditor. Vi er velsignet med et fantastisk fagblad, og en meget dyktig redaksjon. Jeg vil sterkt oppfordre alle våre medlemmer til å gi alle ansatte et abonnement levert hjem på døren, kanskje som julegave? Det hever de ansattes innsikt i bransjen og øker deres tilhørighet.

BKLFs oppgaver og prioriteringen av disse har dere bestemt. Rekruttering og kompetanseoppbygging står øverst på lista. Her er det mye å ta fatt i Jeg tror mye av den importen som tar av vår omsetning kunne vært unngått om vi hadde hatt større faglig kompetanse. Men importen har også løftet prisnivået og gitt økt fokus på brød generelt.

Jeg mener det er viktig nå å starte med enkle grep slik at vi kan bedre rekrutteringen til yrket og få flere, gode lærlinger. På lengre sikt må vi få bedre verktøy, det vil si bedre skoler. Det første vi bør gjøre er å motivere lærerne rundt i skolene. Vi må få en god dialog med dem og gi dem innspill om hva vi ønsker og hva vi vil at våre lærlinger skal ha fokus på når de kommer ut i bedriftene. Blir ikke elevene tatt skikkelig i mot ved første møte er det første og siste gangen de setter sin fot i en bakeribedrift. Vi må ikke sette dem i oppvasken eller la dem seile sin egen sjø. Vi må bruke den lille tiden som trengs på å gi dem skikkelig rettledning. Dette er kortsiktige, men svært effektive tiltak som ikke koster all verden.

Vi må være klare overfor myndighetene på hva vi egentlig trenger. Vi trenger ikke utdanne flere folk enn det vi behøver, men vi må ha læreplass til de fleste som kommer ut av skolen. De skolene som ikke har skikkelige lokaler og flinke lærere, gjør elevene en bjørnetjeneste ved å prøve å lære dem fagene våre. Opplæringen må konsentreres på de skolene som har godt utstyr og flinke folk. Vi kan ikke begynne fra bunnen av med elever som er blitt opplært av en kokk på et skolekjøkken. Vi kan selvsagt hente inn folk fra både Sverige, Danmark og Øst-Europa Men det beste er at vi greier å rekruttere i eget land.

Nå har vi Diplombaker-brevet på trappene. Det er svært positivt siden det gir anledning for noen til å utvikle seg ytterligere. Kommer det Diplombaker kommer det sikkert Diplomkonditor også. Dette er veldig gode tiltak som viser ungdommen at de får noe å strekke seg etter. Vi er alle avhengige av flinke fagfolk, små og store bedrifter, og ikke minst våre leverandører. Jeg vil avslutningsvis anbefale alle å tilknytte seg et opplæringskontor, slik at opplæringen blir satt i system og fulgt opp på en skikkelig måte. Ha travle tider med julebakst og kransekaker til frys Slaget står i desember!

Med vennlig hilsen

Axel Brun, president i BKLF

!xel Brun, president i SKLf.

Godt oppmøte på

Karbohydratdagen hosNofima

Syndige karbohydrater

TEKST WENCHE AALE HÆGERMARK, NORFIMA FOTO JON-ARE BERG-JACO BSEN, NORFIMA

Karbohydrater har vært ute i hardt vær de siste årene. Nå ser det dog ut til at ekstreme

lavkarbodietter er på retur. Brødet er ikke lenger like bannlyst. Bildet har blitt mer nyansert. Bevisstheten rundt karbohydrater har økt.

Folk er mer bev isste på forskjellene mellom ulike karbohydrater, og mer interes sert i de ulike karbohydratgruppenes effekter Fullkorn og fiber blir synonyme med sunnhet, mens sukker og hvit mel forblir på syndelisten

Spørsmålet er om sukkererstatninger blir løsningen . Det ser i så fall ut til at de må være naturlige, for skepsisen moe kunstige søcningsscoffer har økt. Dette har i sin tur ført til kraftig vekst i bruken av Scevia i matvarer Scevia ble godkjent i Norge 18 . juni i år, og nå forventes en sterk økning av bruken også her til lands Men det trengs Aere inncaksberegninger etterhvert som bruken av Scevia øker

Enkelte grupper i befolkningen kan få i seg for mye Scevia enn hva som er anbefalt daglig inntak (ADi). Først og fremst fordi brus og drikkevarer er den største ki lden til Scevia, og Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av brus og drikkevarer. Den score Karbohydratdagen hos matforskningsinstituttet Nofima ga et innblikk i blanc annet hva vi spiser og hva matprodusenter kan gjøre for folkehelsa

85 prosent spiser for lite grønnsaker

- Vi vet nå at av kaloriene nordmenn får i seg kommer i gjennomsnitt 43-44 prosent fra karbohydrater. Av disse er 7 prosent tilsatt sukker, forteller Lena Frost Andersen Hun er professor ved UiO og leder for Norkostundersøkelsen , der tallene er hentet fra - Kun 15 prosent får i seg nok grønnsaker og heller ikke fiberinntaket er så høyt som kostholdsrådene anbefaler. Dessuten spiser vi for mye mettet fett, men de som er opptatt av kostholdet spiser sunnere; mindre sukker og mer fiber, foresetter Lene Frost Andersen .

Matprodusentenes muligheter og ansvar

Et for høye glukosenivå forstyrrer blodsukkerreguleringen og er skadelig Marianne Hauge Lunde samarbeidet med Idun i sitt doktorgradsarbeid , der hun

undersøkte hvilken effe kt fiber har på glukoseinnholdec. Samarbe idet førte til scor respekt for deres ønske om å produsere sunnere mat.

- Matprodusenter kan gjøre mye for folkehelsa . Her ligger både ansvar og mange muligheter. I mine studier har det handlet om å sørge for det ikke kommer for mye glukose inn i blodet, sier Marianne Hauge Lunde. Hun så blanc annet at brød med tilsatt fiber både holdt glukoseinnholdec lavere og ga en lengre metthetsfølelse enn brød med tre «grovhetskaker » på Brødskalaen

De positive helseeffektene av fiber er mange og veldokumenterte . Antallet matvarer med tilsatt fiber viser da også en solid økning, og Aere forskningsprosjekter er satt i gang.

- For EU -prosjektet FibeBiocics er målet å utvikle ingredienser for funksjonell mat og drikke, basert på polysakkarider som becaglukan, fortalte seniorforsker Svein Knutsen i Nofima Han leder den delen av prosjektet som definerer og analyserer de ulike fiberingrediensene, og som undersøker hvordan d isse eventuelt endres under prosessering og under fordøyelse og nedbrytning i tarmkanalen ..

Stor interesse for forskning på fiber også i Norge

Norske bedrifter er også interessere i å sette i gang nasjonale fiberforskningsprosjekt, for eksempel har medlemmene i NTP Food for Life sendt inn en søknad om et forskningsprosjekt der målet er å få økt kunnskap om fibers innvirkning på kvaliteten av maten og hvordan det påvirker helsa .

Den score Karbohydratdagen ble arrangert av Nofima i samarbeid med NHO Mat og Drikke og den nasjonale teknologiplattformen ; NTP Food for Life

Arets julegave til ansatte

bakEr og konoltor til bakEr og kon~~t,or bakEr og konoltor ,,,,,_

Henvendelse på e , post: fagblad@vestvind.no eller telefon: 71 51 34 70

PRISER ABONEMENT 2012

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

1. årsabonnement kr 695, -

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 745,-

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNØR/STUDENT

1. ekstra årsabonnement kr 350,-

1. ekstra årsabonnement kr 400, -

1. årsabonnement kr 445,-

1. årsabonnement kr 495, -

1. årsabonnem ent kr 350, -

PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Følg med det som skjer i bransjen!

Ingrid Hestnes Sørensen ( t.h.) og Sofie Bugten Larsen skal bli konditorer. Her sammen med lærer Kim Larsen ved Vestby videregående skole

- Bedre samarbeid må til

TEKST THORA. NAGELL

- Vi må få til et mye bedre samarbeid med bedriftene for å få flere lærlingeplasser. I Oslo og Akershus er det 40 000 elever som slåss om få plasser, sier Kim Larsen, faglærer i matfag ved Vestby vgs. Konditor-elevene Ingrid og Sofie har stor tro på at de skal få jobb etterhvert.

Ved Vestby videregående skole er de fieste av de 12 elevene på matfag elever som satser på å bli enten baker eller konditor. Vi har snakket med Ingrid Hestnes Sørensen (16) og Sofie Bugren Larsen (17). Begge skal bli konditorer.

- Jeg har hele tiden visst at det var konditor jeg ville bli. Det er ingen i familien som har jobbet i bransjen, så hvor jeg har fått ideen fra vet jeg egentlig ikke. Jeg kjente heller ingen som skulle velge som meg, men jeg angrer absolutt ikke på valget, forteller Sofie som er fra Ås i Akershus.

STORE FORVENTNINGER Ingrid er også fra Ås og valgte faget fordi hun alltid har vært glad i å lage mat og særlig kaker:

- Jeg har drømt om å skulle kunne jobbe med matfag så derfor er jeg veldig glad jeg er her nå, sier Ingrid som heller ikke har noen i familien med aner innen bransjen. - Hvordan ser dere på mulighetene for å få jobb7

- Jeg er egentlig veldig usikker, men med fagbrev skal det vel gå greit å få jobb etterhvert, håper Sofie som har fått utplasseringsplass akkurat nå på Theatercafeen i Oslo.

- Der har jeg det veldig fint og jeg har store forventninger til hva jeg kan lære der. Jeg håper jeg skal kunne lære masse, sier hun

Ingrid har også fått utplasseringsplass i Oslo og også hun har store forventninger til det: - Jeg har nettopp begynt på Kristi nes Franske Fristelser og trives veldig bra, sier hun. Begge jentene vil mer enn gjerne anbefale andre å velge konditor, men ikke dersom de ikke virkelig er interessert og engasjert i faget.

- Hvis du er engasjert vil jeg absolutt anbefale andre å begynne, men dersom du skal velge dette må du være innstilt på å jobbe. Det kreves en innsats for at du skal kunne få et godt resultat. Innsats og engasjement er viktig, sier Sofie og

Ingrid er helt enig.

- Helt klart. Og har du det i tillegg til det interesse for faget er jeg sikker på at mange vil kunne ha mye glede av å velge dette faget, sier hun

FLINKERE Til Å SAMARBEIDE Kim Larsen er læreren deres. Han kom til Norge fra Danmark i 1985 og har jobbet på Vestby videregående skole siden 1995. Han har "solid bagasje" med seg som lærer med hele fire fagbrev. Han er kokk, konditor, baker og har dessuten et fagbrev innen matkonkurranse Larsen mener det er viktig å kunne faget skikkelig dersom du skal satse på å bli en god lærer

- Hvordan står det til med rekrutteringen i Akershus, etter din mening?

- Til skolen her er det bra. De fieste av våre 12 elever velger enten baker eller konditor. Det setter vi pris på. Vi har utplasseringsbedrifter vi kan velge blant, men ikke alle er bakeri eller konditori. Mange er enten hoteller eller restauranter. Sofie og Ingrid har gode utsikter til å kunne få en lærlingeplass og det er noen bedrifter her i fylket som engasjerer seg for å tilby det, sier Larsen og føyer til:

- Men det er 20 000 elever i Akershus som er på jakt etter lærlingeplass Og bare 750 bedrifter som er med på ordningen . I Østfold har de vært fiinkere; der har de 10 000 elever, men hele 1400 bedrifter. Våre elever søker seg gjerne til Oslo der det er ytterligere 20 000 elever som slåss om plass. Med andre ord er det totalt 40 000 som jakter på slike plasser i Oslo og Akershus

- Da er det virkelig kamp om plassene?

- Jal Løsningen er, tror jeg, at bedriftene må bli mye fiinkere til å samarbeide med skolene. Den enkelte bedrift må ha en faglig ansvarlig og det er selvsagt en utfordring for mange, men alle bedriftene er avhengige av god rekruttering, og det får de ikke dersom vi ikke kan få til et bedre samarbeid, sier Kim Larsen.

THORA. NAG ELL FOTO TORE RØYN ELAND, IMAGE PHOTO

Avtroppet BKLF-president Garman Bore er klar for trekantsamband: - Nå skal jeg ta opp igjen spillingen i Trekantsambandet. Der spiller jeg tangenter, sier han. Dessuten vil han bruke mer tid på egne bedrifter. Han skal ikke bli noen syvende far i huset, men kommer likevel gjerne med et par råd til etterfølger Axel Brun.

RA

S

KE

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

Hvit dame med bringebær og vanilje

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

Til ET BAKVERK ELLER KAKER?

Jeg vokste jo opp i en bakerbedrift og har mange, gode minner, men opptrapp ingen mot jul med julebaksten er vel det mest spes ielle

3 HVA SPISER DU Til LUNSJ?

Grove brød med ost.

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Jeg er ganske tøff - det er faktisk sushi!

5 HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

Grovest mu lig

- Jeg er føde og oppvokst i en bakerbedrift på Stord. Der jobbet jeg i helger, i sommerferier og fra tidenes morgen, sier Garman Bore som etter hele 14 år i styret i BKLF overlot presidentklubba til Axel Brun på Svalbard i høst.

- Jeg skal ikke bli noen syvende far i huset, men dersom jeg skal gi A xel noen råd må det være at han og styret jobber med politiske rammevilkår og car fatt i rekrutteringsproblemacikken , sier han .

49-åringen Garman startet som daglig leder i fam iliefirmaet Le irvik Dampbakeri og Konditori allerede i en alder av bare 26 år.

VIKTIG MED NYE KREFTER - I den perioden og fremover drev vi med mange forskjell ige prosjekt. På 1980-callec var det mye cater ing i forbindelse med byggingen av alle plattformene på Stord Vi har drevet med kafedrift , kond itori , bakeri og en del med eiendomsutvikling gjennom firmaet Stord Holding, sier Garman

I fjor hadde Le irvik Dampbaker i og Konditor i en netto ormet-

ning på 35 millioner kroner og 24 ansatte. Bakeriet leverer t il egne utsalg, til dagligvare og storhusholdning

- Nå har du gitt deg som medlem av styret i BKLF - etter åtte år som pres ident?

- Ja, jeg satt hele seks år i styret før jeg ble valgt til president, og jeg mener at på et gitt tidspunkt er det veldig viktig for enhver organisasjon å slippe t il nye krefter Det er et viktig prinsipp, og jeg vil ikke bli noen syvende far i huset. Derfor har jeg trukket meg helt ut av styret nå, sier Garman som likevel på ingen som helst måte har tenkt å pensjonere seg:

YOUNG OG DYLAN - Nei, snarere tvert i mot. Det at jeg går ut av styret betyr at jeg har mer tid til bedriftene jeg leder I tillegg sitter jeg i en del andre styrer og det car også tid Dessuten har jeg allerede etter at jeg kom tilbake fra Svalbard tatt opp igjen min gamle hobby og spiller i band - i Trekantsambandet. Det er utrolig moro, sier han og røper at dersom du er interessert er det bare å gå inn på Facebook så vil du med noen søk finne et par videoer av bandet, men ikke med Garman . Men snare er han sikkert der også .

- Vi spiller en blanding av country og rock Jeg spiller piano og hammondorgel, og det er helt sikkert musikk de Aesce setter pris på - det dreier seg for eksempel om Nei I Young og Bob Dylan Helt topp, reklamerer han

Garman Bore har samboer med barn, men selv har han ingen arvtager :

- Men vi har en utpreget familiebedr ift og er tre søsken som har hver vår eierandel sammen med vår mor. Vi har meget ryddige forhold og klare avtaler og er i det hele tatt veldig gode organisert, understreker Garman som mener nettopp det er viktig ikke minst i en familiebedrift.

- Du sier du ik ke vil bli en syvende far i BKLF-huset, men du har kanskje likevel et råd å gi påtroppende president Axel Brun 7

- ja, da ville jeg si at jeg ville tatt fatt i det polit iske arbeidet Og utfordringene rundt rekruttering Spørsmålet om hvordan vi skal kunne utvikle bransjen t il å bli en bransje med pos it ive og gode driftsresultater er også viktig, sier Garman Bore som nå vil konsentrere seg om egne virksomheter

På frit iden blir det mer rid til hus, hjem og familie Og Trekantsambandet.

Ikke ett fett

TEKST KARI WULF, NORGESMØLLENE FO T O : ISTOCK PHOTO

Mediene har hatt et høyt fokus på usunt fett de siste årene. - Det er likevel mye forvirring rundt sunt og usunt fett fremdeles, sier Marlene Heldal i Norgesmøllene.

- Vi merker ar norske forbrukere har fokus på hva de spiser, og er av de viktigste områdene handler om fett. Antall henvendelser som handler om rransfett, vegetabilsk fett og palmeolje øker i omfang, sier ernæringsfysiolog Marlene Heidal i Norgesmøllene.

Leverandøren faser i sommer ut palmeolje av sine melbaser til bakeri.

- Forbrukerfokuser har vært høyt rundt palmeolje, og vi har sett ar oljen har problematiske sider, både helse- og miljømessig. Vi er fornøyde med ar vi nå har kunnet erstatte palmeoljen med gode alternativer uren ar det går ut over holdbarhet og kvalitet.

KREVER FETT FOR Å FUNGERE

Det krever innsats å navigere rundt i jungelen av fettstoffer og å forstå den viktige betydning fettstoffene har for kroppen. Om fettet får en positiv eller negativ effekt handler enklest sett om kvaliteten på fertet vi spiser, mengden og ikke minst sammensetningen .

- Cellene vil ikke fungere optimalt dersom man ikke får i seg nok av de gode flerumettede fettsyrene. Kroppens organer, immunforsvar, hormon- og nervesystem fungerer ikke optimalt uren ar vi sp iser både merrer fett og umettet fett, sier Heidal, og legger ril:

- Det er derfor viktig å slå fast ar vi har bruk for fett hver eneste dag!

SUNT OG USUNT

Mange av de livsnødvendige fettsyrene er følsomme mot lys, oksygen og varme Fett som har vært igjennom forarbeidingsprosesser, som feks . harde smør- og margarinryper, kategoriseres gjerne som dårlig fettkvalitet og dermed fett som vi bør begrense, mens fett som er mer "ren( som f.eks raps og olivenolje, kan bidra til er sunt kosthold.

- Fett er er vikt ig næringsstoff for kroppen, og bidrar til å opprettholde mange livsnødvendige funksjoner Det handler i praksis om å ha er inntak med en fin balanse mellom merrer og umettet fett. Her har myndighetene utarbeidet klare anbefalinger, sier Heidal. Den viktigste bestanddelen av fettstoffene er fettsyrene ,

som inndeles i to kategorier; mettede fettsyrer og umettede fettsyrer, hvor mettede fettsyrer gjerne defineres som "usunt fett". Typiske kilder til mettet fett er animalske fettkilder som feks. fløte, smør og ost. - Umettede fettsyrer omfatter både enkelturnerrede fettsyrer, som feks. raps- og olivenolje, og flerumettede fettsyrer, der blant annet solsikke- og soyaolje er gode kilder.

FETTKILDER I NORSK KOSTHOLD

Norge er et brødelskende folkeslag. Vi spiser gjerne brød til både frokost, lunsj og kveldsmat. I en undersøkelse gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, fremgår der ar brød alene bidrar med 21 prosent av energien i det norske kostholdet. - I tillegg viser undersøkelsen også at brød bidrar med en stor andel av det flerumettede fettet i det norske kostholdet. Dette skyldes ar frø og korn i brødvarer er gode kilder ril å få i seg "der sunne fettet". Så der er god grunn ril fortsatt å se etter de grove variantene i brødhyllen når man handler brød, sier Heidal i Norgesmøllene.

Der anbefales ar kostens fettinnhold ligger mellom 25-35 prosent av det totale energiinntaker. I Norge bidrar fett totalt i gjennomsnitt med cirka 35 prosent av energien. Anbefalingen er videre ar merrer fett skal utgjøre maksimalt 10 prosent av energiinntaker og rransfett ikke bør overst ige 1 prosent. - I Norge bidrar mettet fett med cirka 15 prosent, mens inntaker av transfett følger anbefal ingen på en prosent.

PROBLEMAT ISK TRANSFETT

Transferrsyrer dannes ved industriell herding av plante- og fiskeoljer, samt i vommen på drøvtyggere. Transferrsyrer er umettede fettsyrer, som er blitt metter ved en prosess som kalles hydrogenering, en prosess som også er kjent som delvis herding.

Marlene Heidal

I maMreindustrien var de t tidl' ingen av m nøe forskjellige rna Gjennom herdingsprosessen konsistens og bedre holdbarh Aytende planteoljer, forteller

ge margari ner med en fast ikke harskne t like fort som I.

Forskning har vist at der er en st ng mellom inntak av transfemyrer og helse. - Det finnes e vitenska mentasjon for at inntak av matvarer er og tra nsfettsyrer, øker kolesterolnivå erved ø for åre forkalkning og hjerteinfarkt, si ak av tra har også vist seg å øke risikoen fo pe 2-diab vekt og noen typer kreft, blant annet i ty m og prost

IKKE ET PROBLEM I NORGE

Tidlig på 90-tallet inngikk myndighetene og ma~repr~nr.ene et samarbeid for å redusere transfett i industriel t ~tilte matvaN!t Resultatet er at nordmenns gjennomsnittlige innta i dag er redusert betydelig, og ligger under 1 prosent av det totale energiinnta Dette stammer stort sett fra kjøtt og meieriprodukter.

- Dette er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og det tyder på at inntak av transfetc ikke lenger representerer et folkehelseproblem i Norge. Det er nesten uten unntak faset ut av industrien, sier Marlene Heidal.

I matvareindustrien er transfett og herdet fett primære blitt erscaccer med palmefett - noe som fører med seg nye utfordringer både for helsen og miljøer.

PALMEOLJE OG PALMEFETT

Palmeolje utvinnes av frukten av oljepalmen I motsetning til mange andre planteoljer, inneholder palmeoljen en stor andel mettet fett .

- Hele 45 prosent av fettsyre ne i palmeoljen er såkalte palmitinsyrer, som anses å være en av de mest kolesteroløkende mettede fettsyrene vi har. Til sammenligning in neholder soyaolje cirka 10-11 prosent palmitinsyrer og sols ikkeolje cirk.i 6 prosent. Palmeoljen er en av de mest brukte planteoljer sis og brukes i stor grad i matvareindustrien. P høye innhold av metæi; fett gir oljen en temperatur, noe so oljen

RIVENDE PRODUKTUTVIKLING

Utfordringen for industrien har vært at andre planteoljer som i utgangspunktet har kunnet erstatte palmeolje, er Aytende ved romtemperatur og harskner lett.

- Her har det imidlertid foregått en rivende produktutvikling den senere tiden, og vi ser at palmeolje nå er i full fart ut av bakerbransjen, si er Heidal. Nye og sunn ere alternativer nå på plass, noe som gjøres både ved å erstatte oljen i eksisterende ukter og utvikling av nylanseringer uten palmeolj e.

- fi os oss i Norgesmølle blitt gjort et godt stykke arb eid med dette Vi er veldig gode fornø;qmi•at melbasene våre nå er fri for palmeolje, og ere al r, sier Heidal.

f.ALMEOLJE: RKEPllKTIG FRA 2016:

AJ har nå vedtatt å innføre nye regler tnli.,.,Prl(ing av matvarer. De nye kravene betyr at palmeolje ikke le nger merkes som "vegetabilsk olje/ fett"

- Som produsent er man pliktig til å sikre tilstrekkelig informasjon når det gjelder matvares are, sa mmensetning og egenskaper. Så lange har man i følge Fo rskrift om merking av næringsmidler§ 29 kunnet bruke samlebetegnelser ved angivelse av noen typer ingredienser, heriblant raffinerte oljer utenom soyaolje, si er Marlene He ida l i Norgesmøllene.

Regelendri ngen som nå er på trappene betyr palmeolje eller palmefert må spesifiseres på ingredienslisten, og ikke deklareres som vegetabilsk olje/fett. Reglene for ventes å tre i kraft i 2016.

Fremo Norge AS - Løkkeåsveien 22a , 3138 Skallestad Tlf : 33 38 74 20 - post@fremo.no - www fremo.no

Tilbakeblikk

NORSK BACERTIDENDE

NORSK BAGERTIDENDE NR. 9, 1912

USÆDELIGE KONDITORSAGER

40 berl inske konditorer er af statsa dvokaten blevet anklaget for « udbredelsen af usædelige skrifter», fordi de i sine butiker har solgt kager, som havde tvetydige vers til indskrift.

At selve indskriften bestaar af sukker, vil neppe fritage de ulykkelige for lovens strengeste seraf.

NORSK BAKERTIDENDE NR. 9, 1962

LODNE BARN

Dagbladet inneholder den 22. september en melding om at det finnes cirka 5000 lodne, apekattlignende barn i Tyrkia, og disse barna skal ha blitt slik etter at de hadde spist brød bakt av mel fra kjemisk behandlet hvete. Saken er lagt frem på en internasjonal legekongress i Washington hvor den har vakt oppsikt, ikke minst på grunn av den thalidomidtragedie som nylig rystet verden.

BAKER• KONDITOR NR.9, 1987

EN PIONER I BRANSJEN

Vi har lenge hatt behov for en frivillig og samarbeidende kjede innen baker- og kon ditorbransjen. Dette til hjelp både for bakere, kon d ito rer og ko nsumenter. Nå har vi den - nemlig Din Baker AS med sekretariat i Oslo. Formann i Din Baker, Torstein Hoff, mener kjeden er kommet for å bli.

BAKER• KONDITOR NR.9, 2002

KVÆFJORDKAKA - NORGES NASJONALKAKE

Det var kanskje ikke mange som spådde utfallet da Nitimen nylig utfordret lyccerne til å kåre Norges nasjonalkake. De Aeste ville kanskje i første rekke tenke på kransekake og marsipankake.

Ordføreren Asbjørn Olavsen i Kvæfjord uttalte imidlertid cil avisene at dette slett ikke var noen overraskelse. Andre vi har møet har sage: - Har du først smakt den blir du hekta!

Stilling ledig

BAKESJEF - GODT BRØD NORGE

Vår bakesjef blir hele Norges baker - med fagansvar for ca 30 dyktige

bakere KONTAKT Richard Muller, telefon 915 79 790 eller e -post: richard @godtbrod.no (Merke -posten « bakesjef »)

BAKEKYNDIG ARBEIDSLEDER

Asker Produkt har nå ledig 100 % svangerskapsvikariat for person med fagbrev som baker, konditor eller kokk

KONTAKT Tonje Solstad p å telefon 66 76 14 80 eller e -post : post @askerprodukt.no

KONDITORIMEDARBEIDER SØKES.

Nobel Catering & Conditori AS søker konditorimedarbeider i 100 % stilling med sna rlig tiltredelse. Fagbrev er en fordel , men ingen betingelse

SØKNAD OG CV sendes på e -post : elin @nobelcatering no

BAKER/ KONDITOR

Fattigmann sø ker baker/ konditor med nestleder-ansvar til Kremmertorget i Elverum

KONTAKT Gunn -Mette Bergersen , tlf: 997 73 318. Se mer informasjon på www fatt igmann no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under stilling ledig.

Stilling ledig

ERFAREN BAKER MED SVENNEBREV SØKES

Baker Trygve Thorsen AS søker baker til sitt bakeri på Skedsmokorset

KONTAKT Baker Trygve Thorsen AS. Spørsmål om stillingen og søknad sendes på mail til baktrth @online no eller til baker Trygve Thorsen AS Husebyveien 2, 2020 Skedsmokorset

Til salgs

BAKERI OG KONDITORI TIL SALGS PÅ GJØVIK

Etablert i 1968. 3 km fra sentrum. Omsetning på 3,5 millioner+ mva Bygning selges ogs å om ønskelig

KONTAKT Ellen Beate på mobil 995 59 650.

RUNDVIRKER/UTLANGER

Kemper Combi rundvirker/utlanger selges Maskinen er i meget god stand, velholdt og med tilnærmet inntakt filt Pris: 30 000,-.

KONTAKT Peder Sjo Slettebø, 53 47 61 26 / 907 40 595.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri net under kjøp og salg.

To kontokt med dm lokC1le reµresenwnt eller Bm B;ork/1 pCl 1J1c11/: bnt.b;ork/1 a ,dun.no eller 1J1obi/ 934 159 26. Se