Baker & Konditor 9. utg. 2008 107. Årgang

11

REGNSKAPSTALL 2007

Lammannen Unibake har snudd minus 5,6 millioner i 2006 ti l p lu ss 25,9 millioner i 2007. Vi presenterer regnskapstall.

22 24 26 36

RAPPORT OM BRØDVANER HVETE

RESEPTER VERDENS BRØDDAG

Opplysningskontoret for brød Hvete er blant de eldste kultur- Elin Erdal lJåstad, Stig Magne På Verdens Brøddag i Oslo kunne og korn har fått utarbeidet en vekstene vi kjenner. Kornarren Torve og Geir Olsen serverer oss fo lk få nærmere kjennskap t il rappo r t som forteller om det ble dyrket allerede i de første sine spennende resepter på blant brød i all e var iante r Årets Grovis norske fo l ks brødvane r. Resulta- jordbrukskulturene som utvik let annet Ju lebrød og juledessert til og Årets Brød ble også kåret tet er glede lig lesning seg for ca 11 000 år siden. inspirasjon i disse førju lst ider. un der tilstellingen.

DENNE GANG presenterer vi regn skap stall fra baker- og kondi tor br ansien for 2007. Det gjør vi ikk e for å tilfr edssti ll e fo lks nysgjerrighet, men for ac det ska l være mulig å se egne ta ll og prescasion er i forho ld til sammenl ignbare bedr ift e r. Det har vi tenkt å gjøre hver høst. Vi håper dere alle ser nytteverdien og bruker det akt ivt.

Tal len e v ise r et sto rt spenn i både omsetning og resultat. Vår b ra nsje bestå r av et stort spe k ter av både små og store aktører so m ut fy lle r hveran d re i et vokse nde marked. Brød og bakervarer er høyt verdsatt ho s forbrukeren. I norsk ko sthold er vår bransje s produkter en vikti g ba sis og står lange ned på kutt li sten når forbrukerne nå må stra mme inn livreima. Det gjør vår br ansje mindre ut sa tt enn mange andre bransier.

Dene er definitivt en god trøst når finanskri sen gjør sitt soli de innto g og som nok en gang bek refter ac utry kket «sikkert som bank en» har gått ut på dato.

BAKER OG KONDITOR

NR 9 · 2008 · 107 ÅRGANG Maga sin et gis ut i Norg e

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbrans1ens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472. Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Sørkedalsveien 6

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E- POST lirm aposc@ baker.no

REDAKSJONSRÅD Garma n Bore (president BKLF), Ander s Vangen (daglig leder BK LF ), Od db1ørn Roksvaag (redaktø r). Per-Er i k El lefse n (Foodcech Bake ri og Industri), Grethe Johanse n (Si gurd Eck lund AS), Håkon Au gesca d (E ccerscad vg. sko le), Marie Hau gdahl (Nolima Mat)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vesc V i nd Media AS, Or igosen cere c Kårvåg, 653 0 Ave røy. TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 7 1 51 34 73 • E- POST posc @vvm .no

ABONNEMENT

TELEFON 71 514005 • E- POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn@vvm.no

FORSIDEBILDE Alf Bør1esson

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON H ac le hols AS · www.haclehols.no 081 750-11

ISSN 0803-253X

I Fagpressen$

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2008

OPPL AG i KON TROllERT

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement in k l i med lemskoncingenc

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonneme nt kr 59S,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabon n ement kr 650,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 199,-

PRIVATE 1. årsabonnement kr 395,-

PRIVATE UTLAND

HONNØR/STUDENT

PRØVEABO NNEMEN T 1. årsabonnement 1. årsabonnement Prøveabonnement 3 u t gaver

kr 450.kr 250.kr 100,-

lnnholo

FINANSKRISEN

En u tfo rdring for alle

REKRUTTERING

Gode forslag ti l ø kt rekrutter ing. 6

REGNSKAPSTALL

Hv a er si tuasjonen for bakeri- og konditoribransjen 7 17 - 79

RAPPORT OM BRØDVANER

Opplysningskontoret har utarbe idet rapport om våre brødvaner 22

RESEPTER KONDITORI

Eli n Erda l Ljås t ad hos Nobel Cater ing og Cond itor i i Os lo 26

RESEPTER BAKERI

St ig Magne Torve hos Bakericafee n på Støren

RESEPTER PÅSMURT

Ge ir Olsen ho s Id un Industri

ANBEFALT LITTERATUR

Vi presenterer boka Fi nt brød 32

OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

Stab ile brød og kornvan er, men Aere utfordringer 34

SNART KLART FOR NM I KONDITORKUNST

Ole Jo h n Be rn tse n i b resi en 35

VERDENS BRØDDAG

Br a pub lis ite t und e r Årets brøddag 2008

ÅRETS BRØD/ ÅRETS GROVIS

Verdige vinnere

MARKEDSPLASSEN

Kjøp og salg - sti llin gsanno nser

Flnan~Krl~E.n - En ut.Fororlng For allE.

TEKST KNUT MARONI

Finanskrisen påvirker også bakerbransjen og ikke minst maskinleverandørene til bransjen. Det vil forundre meg meget om ikke de opplever at lysten til å investere i nye maskiner og utstyr har gått ned sammenliknet med tidligere år.

Jeg er også spent på hvordan omsetningen av brød i det øverste segmentet av markedet vil utv ik le seg. Vil forbrukerne i tiden fremover forerrekke de rimeligste brødtypene 7 Forhåpentligvis vil virkningene av den globale finanskrisen i Norge bli mer moderate enn i de Aeste andre land, men jeg er ikke i tvil om ac vi all e vil merke den i økende grad i eiden fremover.

NHO har ny li g gj en n omført en spørreundersøkelse hvor 2 200 bedrifcer d elwk 51 % har svart at de h ar avlyst ell er utsatt investeringsbes l utn inger Noe sky lde s at det er vanskeligere å få lån. Mye sky ldes nok også at bedrifcene er usikre på hvordan f inanskrisen vi l ramme egen bedrifc.

Når dene leses har forhåpent ligvi s den vedtane finansieringspakken på 350 milliarder kroner til norsk bankvesen begynt åvirke. Spørsmålet er om det er tilsrrekkelig til å få orden på kredimituasjonen.

NHO har ved gJentane anledninger gitt umykk for ac yner ligere tilcak er nød vend ig for å oppreccholde konkurransekrafcen ei! norske bedrifcer. NHO mener ac m ynd ighecene bør garantere for alle innskudd i norske banker - ikke la dene være begrensec cil 2 millioner kroner. En slik garanti vi l øke ci ll ic en ei ! norsk ban k vesen

NHO mener også ac dec er svæ r e uhe ld ig ac Norge, som cro li g dec enesce land i verden på nåværende cidspunkc, crekker penger uc av bedrifcene i scedec for å legge forholdene cil rene for !enere og bedre cilgang på kapical. For slagene fra regjeringen ei! scacsbudsjen for 2009 om endringer av formueskanen ved

generasJonsskifce, og forslagec om en økning på over 60 % av avgifcen ti l scace n på ikke -a lkoholholdige drikker, er eksemp ler på cilcak som capper bedrifcene for kapical. Disse cilcakene ble hele sikkerc innarbeidec i scacsbudsienec før finanskrisen oppswd. Den nye sicuasjonen ci lsier ac forslagene nå bør uekkes ci lbake. I forho ld ei! bakerbransjen er forslagec om end ring av formueskaccen ved generasj onsskifce spesielt uhe ldig for mange fami li ebedr i fcer hvor decce er en akcue ll sicua sjo n

NHO mener også ac dec er nødvendig å scimulere enerspørse len i samfunnec ved å foreca en reduksjon i personbeskatningen. Dene er ec enkelc, men virkningsfulle cilcak som vil være med på å sikre bedrifcenes konkurransekrafc og oppreccholde sysse lseningen.

NHO Mac og Drikke scøne r de fores låne cilcakene fra NHO som v i mener er av avgjørende becydn ing for alle våre medlem sbe drifcer i tiden fremover. NHO Mat og Drikke har i all e sine møter med sw rtingsrepresenranter, finan skomite en og myndighet ene argumentert for d isse endringene

I den grad du som leser har mu lighet for å ta fors lagene opp med dine politiske kontakter, vil dene være viktig for å få Regjeringen og Swrcinget til å foreta nødvendig e justeringer.

'6 '

Bollerina fra Idun er et unikt bakverk uten gjær og er en mellomting av brød og kake. Bollerina er saftig og har en god, frisk smak av vanilje.

Unik melmiks for produksJon av Bollerina-produkter.

Varenr: 12480

Forpakning: Sekk a 15 kg

Holdbarhet: 12 måneder - tørt og romtemperer t

Flytende bakehjelpemiddel spesielt egnet til Bollerina, formkaker etc.

Varenr: 12485

Forpakning: Kann e a 9,2 kg

Holdbarhet: 6 måneder i romtemperatur

Eget bånd til produksjon av Bollerina. Bollerina kan også bakes i Easy-bake kakeformer

Varenr: 350010

Forpakning: Krt a 1 000 stk

Størrelse: 49x4 cm

Fremgangsmåte min å sakte fart. Ingrediensene blandes i cae~ o tiisettes mot slutten Rosinene bløtlegges 1 t;~ St;kes i 4o-55 minutter av eltetiden. Ingen ras edi ~ør og dyppes i sukker. ved 1ao 0 c. Pensles me s

rE.Krut.t.E.rlng~loE.E.r

TEKST ANDERS VANGEN FOTO TORE RØYNELAND, IMAGE PHOTO A S

Behovet for effektiv innsats for å rekruttere til baker- og konditorfagene erkjennes av hele bransjen. En rekke gode rekrutteringsfremstøt har vært gjennomført mange steder i mange år på en positiv måte. Dette har vært meget verdifullt. Nå er vi , en situasjon der dette arbeidet må komme ytterligere i fokus.

Rekrutteringsspørsmålet har siste tiden vært drøftet i BKLFs hovedstyre og på flere regionssamlinger. Drøftingene har resultert i en rekke gode forslag. I tillegg til positive profileringstiltak som gjøres sentra lt, som for eksempel Verdens brøddag, Kakedagen og aktiv it eter fra Bakerlandslaget og Konditorlandslaget, er det bred enighet om at den mest effektive rekrutteringsinnsatsen gjøres lokalt i direkte kontakt mellom skole, elever og bedrifter. Nedenfor presenteres forslag som har kommet frem igjennom brainstormingsprosessene på de regionale møtene.

OPPGAVE

Lokale kakedager/konkurranser

Oppfølging av ungdomsskolene

Markedsføre yrkene i 9. klasse

Utplasseringsplan for elever

Omtale i media

Skolere rådgivere

Bakerienes dag

Opprette Aere læreplasser i bedriftene

Opplæring for faglærerne i videregående skoler

Kvalitetssikre bedriftenes lærlingoppfølging

Elevabonnement av fagbladet Baker og Konditor

I forrige nummer av Baker og Konditor ble ideen med studieabonnement til elever på videregående sko ler presentert. Et studieabonnement for ett år koster kr 250,-. BKLFs hovedstyre ser studieabonnement som positivt, men må i tilfelle kombineres med en større rekrutteringspakke. Derfor er det å håpe at forslagene nedenfor inspirerer bedrifter og regioner til å lage plan for den lokale rekrutteringsinnsatsen, en plan der studieabonnement kan være et element.

BESKRIVELSE

Arrangere lokale kakedager for å profilere faget og bedriftene.

Gjerne tilrettelegge konku rranser: Områdets kake. Satse på pressedekning.

Bakere lokalt la ger plan for besøk av sko lene. Samarbeide med rådgivere

Kontakte ungdomssko lene. Lage trendy stunts. Samarbeide med opp læringskontoret.

Vurdere fadderordninger for lærere og elever.

Utarbeide lokalt en plan for når og hvor ungdomsskoleelever kan utplasseres i bedrifter.

Besøksplan.

Omtale k1ente bakere og konditorer for å øke statusen.

Benytt e store arrangementer: Kakedagen, Verdens Brøddag, Tinestafetten.

Rådgivere i ungdomsskolen får an ledning til å være en dag i et bakeri.

Bakeriene i en region lager en fe ll es dag. Satse på pressedekning.

Bedriftene anmodes om åta inn lærlinger.

Tilby kurs og utplassering for lærere Samarbeide med leverandører.

Lage en bedre velkomstprosedyre for lærlinger. Gi bedre lærlingoppfølging.

Lage intern opplæringsplan.

Bedrifter lokalt, gJerne i samarbeid med leverandører, spanderer abonnement av fagbladet Baker og Konditor til elever i Matfag på den videregående skolen i nærheten.

Bedrifter og regioner som gjør rekrutteringsfremstøt oppfordres til å meddele dette t il BKLF og/eller redaksjonen i Bakeri.nec/ fagbladet Baker og Konditor hos Vest Vind Media AS slik at de gode eksempler kan spres ti l in spirasJon for andre. %

Anders Vangen, daglig leder i BKLF

VI SKIFTER BARE NAVN

FOODTECH G r uppen

®

FOODTECH Interiør og Storkjøkken

®

FOODTECH Bakeri og Industri

®

FOODTECH service

Vi har lenge følt behov for å synliggjøre våre selskaper og det faktum at vi leverer utstyr fra "mel til munn". Med andre ord ingen store endringer, men en enklere hverdag for våre kunder og oss. Ett selskap som kan bistå med hele prosessen fra siloanlegg, via produksjon til salgskanalen som kan være dagligvare, bakeriutsalg, kaffebar osv.

Begrepet total-leverandør har vi aldri tidligere benyttet , men det er fristende å kalle seg det nå. Ta en titt på vår nye nettside www.foodtech.no og se at vi er den vi var, men også mye mer.

BAKERSEKTOREN TILGODESEES I SVERIGE

KILDE BROD

Bakerbransjen i Sverige Jubler over at regjeringen har lagt frem et treårig innovasjonsprogram. Programmet har ifølge bladet Brbd lenge vært etterlengtet av næringsmiddelindustrien.

Programmet, som finansieres med 50 prosent fra staten, har som formål å styrke den svenske næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Programmet ska l drives som et prosjekt i samarbeid mellom næringsaktører og et institutt for næringsmiddelforskning i Gateborg. Målet er at forskingsresuilatene skal munne ut i praktiske forbedringer for forskjellige næringsmiddelbedrifter i Sverige.

MUSIKK FOR KUNDENS ØRER

KILDE BR(ll>

Kundene blir lengre i konditorutsalget dersom musikken de hører er langsom og behagelig. Det viser engelsk forskning, skriver Brbd. Bladet peker på at mange utsalg legger mye penger i innredning og profil. men at man ikke tenker særlig over hva slags lydbi lde kundene eksponeres for. Nå viser altså forskning at et lydbilde som treffer folk Aest kan bety større omsetning. Men punk og rock er sannsynligvis ikke det riktige musikkvalget'

VI ER FOR EVOLUSJON - IKKE REVOLUSJON

KILDE BRITISH BAU R

«Vi reagerer på hva markedet ønsker og tilpasser oss til det. Du kan ikke bare rive vekk 700 års historie og gå ut i fra at kundene vil forstå det. Vi er for evolusjon, ikke revolusjon». Det sier Andy Clegg som er direktør i britiske Morrisons. Han nekter å legge seg Aat overfor det nye EU-direktivet 2007/45/EC som har nye regler om at brød skal være av bestemte størrelser. Direktivet trer i kraft 11. april neste år.

Også i dag er det, «teknisk sett», skriver British Bakery, ulovlig å selge «ikkestandardiserte brød», men ingen blir rettsforfulgt dersom de bryter reglene man har i Storbritannia i dag. Men når det nye direktivet innføres blir det «andre boller». Derfor har da også direktivet skapt stor irritasjon blant britiske bakere. Men fra april neste år må også de følge reglene. At enkelte parlamentsmedlemmer har jobbet hardt mot direktivet hjelper ikke lenger.

0 STARTER GARDSBAKERI

KILDE LOFOl'ml IN

Gammel mattradisjon blir holdt i hevd på Vestvågøy Det kunne Marita fra Reinhaugen og Lill-Gunn fra Ostad dokumentere da de bakte rømmelefse og Aatbrød etter gode, gammeldagse oppskrifter under Matfestivalen på Leknes nylig. Etter suksessen på festivalen skal Lill-Gunn fra Ostad starte eget gårdsbakeri.

Bruk av heikorn i brød har i lange tradisjoner.

Bløtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og fører til medarbeid. Det er likevel nødvendig for å unngå harde korn i brødet.

Nå kan dette gjøres på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen, uten bløtlegging!

Marsipan

Henskjold har kommet med 2 nye typer marsipan 20\80 overtrekk marsipan og 50\50 figurmarsipan.

Ta kontakt med Henskjold for prøve

Varenummer :

03308 Overtrekkmarsipan 6x2,5 kg

03310 Figurmarsipan 6x2,5 kg

~

BAKERIARTIKLER

H.I.Henskjolds Eftf. AS

FagblOOEt KommEr ut, l~KOIEnE

TE KST ( li llJ llJv)RN ROKW;\/\C FOTO I IAf..UN J\llC.f: S I /\Il/ Vl S I \1 11\11 l M l I l it\ 1\\

Tor Sevaldsen i Kristiansund og H.A. Brun i Oslo sponser abonnement til matfagelever på sine nærliggende yrkesskoler. De oppfordrer andre bakerier til å gjøre det samme.

Elevene på de videregående skolene på Etterstad, Sørumsand og Kristiansund kan nå glede seg over å få Baker og Konditor tilsendt hver måned.

- Vi føler at vi har god kontakt med skolen fra før. At vi nå velger å spo nse abonnement på Baker og Konditor til elevene ved skolen, kommer som et tillegg. Som eneste bakeribedrift i Kristiansund føler vi et visst ansvar å være med å informere ungdom om bransjen og selvsagt om vår bedrift. Vi vil fremstå som en se riøs og attraktiv bedrift overfor både skole og elever. Vi tror et abonnement på bladet til alle elever vil være med å gi elevene mer kunnskap om bransjen. Til syvende og sist er håpet at de beste velger baker og konditor på bekostning av kokkefaget.

- Jeg sy ne s muligheten for å sponse abonnement er en veldig god ide, så god at jeg gjerne beta ler de 10 000 kronene det koster vår bedrift å sø rge for at de 40 matfagelevene skal få bedre informa sion om oss og om faget. Bladet har også fått en kvalitet som er bakerbransjen verdig. Bladet er en god informasjonskanal for bransjen, sier Tor Jan Sevaldsen.

Også Axel Brun i H.A. Brun har te nt på ideen. Han har nylig sø rget for at elever på de videregående sko lene på Etter stad og i Sørumsand hver har fått 10 abonnement av H.A. Brun.

- Dette gJør vi for å nærme oss elevene og for å gjøre oss mer attraktive. Bladet er en god markedsfører for bransjen og det er viktig at både lærere og elever bruker det aktivt. Fagbladet har blitt mye mer inspirerende og et helt annet produkt enn tidligere. Å betale 250 kroner pr. elev for 10 utgaver i året er ikke mye penger. Jeg oppfordrer alle bakerbedrifter t il å gjøre det samme.

- Elevene satt so m tente lys da jeg var på Etterstad Med finan suroen begynner det å bli moro å selge et yrke so m alle har bruk for. Det er ikke så kult å være aksjemeg ler lenger. Bakerbransjen har blitt lettere å selge. Det må vi bruke for alt det er verdt, sier Axel Brun.

Håkon Augestad er faglærer på Re staurant og Matfag på Etter st ad vgs og er ikke i tvil om at sponsing av studieabonnement er et godt tiltak.

- Vi synes det er kjempeflott at bransjen vil gjøre seg mer synlig. Vi er veldig takknemlig for at vi nå får klassesett av Baker og Konditor ved vå r skole I vår hverdag bruker vi bøker og de blir fort gamle. Fagblader ho lder både lærere og elever oppdatere på det so m skjer. I bladet kan vi hente inspirasion i form av re se pter og få nyttig informasjon. Dessuten vet elevene hvor bladene kommer fra. Det gir kjennskap til det som kan bli en fremtidig arbeidsplass.

- Bladet har fått et solid løft og har blitt et mye mer nyttig verktøy for oss i skolen. Dette er noe flere bedrifter bør benytte seg av.

Nytteverdien er sto r for både elever og lærere, sier Håkon Augestad. %'

Tor Ja n Se valdsen s ponser 40 rnatfagelever ved Kristian s und v id eregående sko le med abonnement p å fagbladet.

A Ele ver ved Etterstad videregående s kole har fått abonnement pa fa g bladet Baker og

Konditor s ponset av H.A. Brun.

BAKrn

~ørgEllg rEgn~Kap~t,all

FO( bran~jEn l 200?

TEKST 111 1 ·\ ' ·\I! f 111'1'1

Noe har skjedd i 2007. Etter å ha gått gjennom et utvalg på syvhundre regnskaper for årene 2006 og 2007 er jeg overbevist om noe spesielt har skjedd i 2007. Marginen har til dels vært dårlig tidligere, men i 2007 forsvant den for mange.

SALGSINNTEKTENE HAR ØKT, MEN BRUTTOFORTJENESTE HAR STUPT Salgsinntektene har økt fra 7,9 milliarder i 2006 til 8,2 milliarder i 2007 målt i nominelle kroner. Ikke verst - hvis bare ikke vareforbruk hadde økt med over 400 millioner i samme periode. Bruttofortjenesten er redusert med 4 % i løpet av et år. Her snakker vi utelukkende om forskjel len på det vi kjøper inn varen for og det vi selger varen for. I 2007 er det kjøpt dyrt og solgt billig. Satt litt på spissen har bransjen «gitt vekk» hele salgsøkningen i 2007. Dette er naturligvis katastrofalt når det gjelder lønnsomhet.

Er det kundene som har fått for store rabatter, ell er er det leverandørene som tar kaka 1 Blir bransjen skviset mellom profesjonelle dag ligvarekjeder på den ene siden og store leverandører på den andre siden 1 Et spørsmå l i denne sammenhengen, er om bransJen er dyktig nok ti l å forhandle. Marginene er i alle fa ll betydelig redusert i 2007

Det neste spørsmålet er om endri ngene i bransjest rukturen går fort nok. Risikerer en at konk urra nsekraften bl ir va rig svekket fo rd i industrialiseringen går for seint1

INGEN LØNNS- ELLER UTBYTTEFEST I DENNE BRANSJEN

Løn nsutgiftene i 2007 va r på 2,5 m illi arder og ha r økt med knapt 5 % fra 2006. Eierne har tatt ut beskjedne 57 mi lli oner i 2007. Kanskje beskjedenhet fremdeles er en dyd 1 Jeg tror det henger mer sammen med de dårlige resultatene som vi skal se litt på nedenfor.

ÅRSRESULTATER Til Å Bli ALVORLIG BEKYMRET AV Utva lget hadde i 2006 et samlet årsresultat på 229 mi llioner. I 2007 var dette redusert til bare 746 m ill. Altså 8,2 m illiarder i salgsinntekter og bare 146 mi llioner i årsresu ltat i 2007. Sl ike resu ltater kan

natur li gv is ikke fortsette over t id. Under 2 % av salgs innte kten i års res ulta t forteller om for små marginer og sannsynligvis svak konkurransekraft. Den mest lønnsomme bedriften hadde 50 millioner i årsresu ltat i 2006. I 2007 var det beste resultatet redusert til 20 millioner.

EN BRANSJE MED MULIGHETER - de beste gjør det godt, også i de nn e br ansjen. Selv om 2007 var et dårlig år hvis vi ser bransjen under ett, blir bi ldet he lt annerledes hvis vi ser på de 25 bedriftene med de beste årsresultatene. Disse har nesten 6 % av salgsinntektene som årsresu ltat og gjø r det altså riktig bra. Salgsinntektene er på ve l 100 millioner i gjennomsnitt. De 25 mest lønnsomme i 2007 kjennetegnes også he lt klart av lavere lønnskostnade r og høye re vareforbr uk enn gjennomsnittet.

KAN VI LÆRE NOE AT REGNSKAPSHISTORIEN? Det er nesten utro li g at en bransje som produse rer mat til verdens rikeste mennesker skal st reve sånn med å skape en fornuftig inntjening. Tallene lyver antage lig ikke, men bekrefte r det utrolige. Kanskje raskere omstilling er det som skal til - en omstilling som medfører tydeligere forskje ller. På den ene siden få og sto re aktører med sto r grad av industrialisering, og på den andre siden små håndtverksbedrifter med egne utsalg. Den som lever får se 1 J,3,

Hilmar Kleppe er bedriftsrådgiver inn enfo r 0111dclene strategi og lede l se. Han har gitt råd til konkurranseutsatte bedrifter, over 70 å , Hilmar er ,ngenior og økonom. H,111 er ansatt og medeier i rådgivingsse l skapct Triange l AS.

KNALLRESULTAT FOR LANTMÅNNEN UNIBAKE

nl.J Kont.rakt. og ~klkkEllg opprl_Joolng

Lantmannen Unibake har snudd minus 5,6 millioner i 2006 til pluss 25,9 i fjor. Og inntektene økte fra 229 til hele 289 millioner. - En storkontrakt med Statoil, stasjonene, kjempesuksess med sjokobollen, økt effektivitet og mindre svinn er opp, skriften, sier en fornøyd administrerende direktør, Trond Aarø.

Aarø og sta ben hans på Lantmannen Unibake har all mu lig grunn ti l å smile. Røde ta ll er snudd ti l svært pen e plu ss-ta ll. Sjefen sier forklaringen er en lang rekk e m o m enter.

- Det første er at vi fikk en veldig fin kontrakt med Statoi l i 2007. Det bidro til

at tota lomsetn ingen g ikk opp og suksessen med sjokobo llen b idro på samme måte. Det er et produkt som v irkeli g har slått an. Og vi har økt bakeoff-produksionen, sier Aarø som likevel ikke har tenkt å hvile på laurbærene.

Lantmann en Unibake produ se r er 2 15 m illioner enheter i året. Effekt i vitet g i r derfor resultater, mener sjefen Trond Aarø.

Produk sjon slokaler ligger i Langhus like utenfor Os lo

- Vi se r at produksjonen av hamburgerbrød går ned i totalmark edet og det er et produkt vi lager en god del av her på Lan gh us. Men vi har likevel fått en bedre inntjening ved at vi har økt effektiviteten og har vesentlig mi nd re sv inn enn tidligere. Vi produs ere r 215 millioner enheter her og da sier det seg selv at økt effektivitet gir resultater. Og dessuten har vi vært veldig kostnadsbevisste og vi har strammet inn der vi har kunnet gjøre det. Vi har for eksempel ikke økt bemanningen etter at vi fikk storkontrakten med Statoil - og etter at vi faktisk har hatt e n produksjonsvekst tota lt på hele 25 prosent - uten flere ansatte, sier Aarø og fortsetter:

- Det viser kanskje at vi va r for mange i organisasjonen da vi overtok Stato ilkontr akte n.

Aarø tror ikke resultatet for 2008 blir lik e fantastisk.

- Nei, rå va reko stnadene har øk t, så det blir nok ikk e like bra re su ltat i år, sie r han.

- Det at dere had de et så sto rt minu sresultat i 2006 betød kanskje at dere måtte ta et krafttak 7

- Ja, resultatet i 2006 va r fra ting som hadd e skjedd tidligere. Vi måtte rydde opp i str ukturer og i kostnad sporteføljen. Det har væ rt en lang vei å gå før vi kom frem til dit vi e r nå. Årsaken til at vi er der, er resultatet av godt hå ndverk. Det er det jeg vil kalle det ; godt hå nd verk , sie r Trond Aarø .1,i,

MESTERBAKEREN AS

har FOt.t. En llol-EFFEkt.

- Vi ligger an til en totalomsetning på rundt 600 millioner kroner i år og det betyr en vekst på 15 prosent. Forklaringen ligger hos Rema 1000 og det vi kaller« Lidl-effekten », sier administrerende direktør Kjell Jan Finnestad i Mesterbakeren.

Mesterbakeren består av tre selskap - Mesterbakeren AS, Mesterbakeren Gudesen AS og Mesterbakeren Holding AS. Det siste er administrasjonsselskapet og har ingen salgsinntekter. Finnestad er sjef for alle selskapene som tota lt har rundt 450 ansatte nå.

A - Vi har offensive kunder og er offens ive se lv, så vi budsjetterer abso lw t med økende omsetning også i tiden som kommer, sier Kjell Jan Finnestad i Mesterbakeren

Mesterbakeren AS hadde salgsinntekter på 371,1 millioner i fjor. Det var en pen økning på nesten 50 mi llioner kroner i forhold til året før da inntektene var på snaut 322,6 millioner. Men ordinært resultat var bedre i 2006. Da satt man igjen med 25,8 millioner før skatt mot 17,7 millioner i 2007 - som jo

TOR SEVALDSEN KONDITORI AS

- Ja, vi hadde en pen pluss i resultatet, men det er mer en revisorsak, sier Tor Jan Sevaldsen i Tor Sevaldsen Konditori AS i Kristiansund.

Omsetn ingen gikk ned fra 33,S mi lli oner i 2006 til 29,3 i fjor, men resultatet før skatt økte fra 0,6 til pene 8,3 mil lioner.

- Begge deler er et resultat av mer teknisk karakter i forbindelse med at vi fikk nye medeiere og prosessen i forbindelse med det. Det går på verdier og splitting av

uansett også er et pent resultat. Lønnsutgifter var den posten med størst økning fra det ene året til det andre; fra 79 millioner i 2006 til drøye 95 millioner kroner i fjor.

-Årsaken til at vi har en så pen vekst hittil i år - på 15 prosent - er at det har vært en fin vekst hos Rema 1000 som er en meget viktig kunde for oss. Rema 1000 kjøpte som kjent opp Lidl og det ga også en vekst hos oss, sier Finnestad som forteller at han og selskapet har budsjettert med videre vekst fremover.

- Ja, vi har offensive kunder og er offensive selv, så vi budsjetterer absolutt med økende omsetning også i tiden som kommer, sier han. --'Jo

Tor J.1n Scvaldsen har pene ta ll fur f1oraret, men forklaringene henger mer sammen med bedriftsendri n g e, e n n reelt okt resultat.

selskapet - dette er egent lig noe du burde snakket med revisor om - det er så komplisert teknisk, sier Sevaldsen. Han mener omsetningen reelt sett ikke gikk ned siden tallene for i fjor gjelder ut september måned og at omsetningen begge år derfor var omtrent det samme. 'd'

DIN BAKER AS

Kort.rE.l~t. glr UE.K~t.

- Vi har god vekst både på HoReCa-markedet, i dagligvare og i egne utsalg. Vi har 84 produksjonsanlegg landet rundt og det betyr kortreist mat. Jeg tror det er en viktig del av forklaringen på veksten vi har nå, sier administrerende direktør Jørn Bertheussen i Din Baker.

Din Baker eies av 71 aksio nærer som stort sett er bakere over hele landet. Selskapet har en lang rekke datterse lskap som for ekse mpe l

Din Baker Ho lding og Din Baker Hande l. Morselskapet hadde en totalomsetning på 632 millioner i Dor. Ved utgan gen av september var Dorårets omsetning 463 millioner - i år var den på pene 540.

- Det gir en vekst innti l da i år på drøye 16 prosent, sier Be rtheussen.

- Hva er forklaringen på veksten 7

- Det v ikt igste, tror jeg, er at v i har satse t på lokal mat - på kortreist mat. Lokal mat er i tiden og vi tror det er en vesentlig grunn til at vi har en så pen utvikling. Dessuten har vi lansert en del

KJELDSTAD BAKERI AS

produkter som har hatt sto r suksess. Lettb rødet har tatt en pen markedsand el. Så har vi Skibrødet og, ikke minst, Redd Barna-brødet. ,,.._ Når folk kjøper det siste går en krone ti l Redd Jorn Bertheussen e r ove rbevist o ,n Barna. t1I sa rsingcn ho<, Din Baker pJ kon re ist ,n,1l e r e n vik t ig forklaring Akkurat nå har vi en delegasjon nede i Kam- p., den ste rke vekste n i se lsk .,per. bodsJa som inspiserer en skole bygget som fø lge av Redd Barna-brødet. Det er hygge li g det også, sier Jørn Bertheussen i Din Baker. -\l' 40

- Når du jobber godt med kundene og i tillegg har gode produkter så blir det en omsetn ing søkning av slikt, smi ler Arne Sa ndbæ k Jr i Kjeldsrad Bakeri på Skreia.

Kjeldsrad Bakeri økte o m setn ingen fra 59 milli oner i 2006 r il he le 99,8 mi llioner i 2007. Det er en økn ing på omtrent 40 m il lioner kroner. Også resultatet før skatt viser en fin økning fra 2,3 til hele 10 mi llioner kroner.

- Økn ingen i resu ltatet er nok reelt sett ikke så bra siden vi måtte ra rap erter er oppkjøp av er annet bakeri som ikke gikk så bra. Det ga seg utslag i tallene vi hadde for 2006. Reelt sett kan du si at vi hadde hatt et bedre resultat i 2006 hvis der ikke hadde vært for

dette, sier Sandbæk. Han mener derfor at resultatforbedringen «egent li g» ikke er så stor som den kan se ut på papiret.

- Men tallene dere har er pene uansett 7

- Ja, vi har jo økt inntektene med neste n 40 mi ll ione r - og det er jo pene ta ll, svarer Sandbæk.

- Du sier årsaken er at dere Jobber godt med kundene og har bra produkter, men kan du si litt mer konkret hva den virke lige årsa ke n er7

- Ja, halvparten av omsetn ingen vi hadde i Dor var i dag ligva re, mens den andre va r via Statoil-stasjoner. Når vi får en så stor økning og får en sl ik kontrakt sa mtidig, så har du forklaringen på de pene ta llene, sier Arne Sandbæk jr. 'i••

A ll e ra ll er o pp g itt i 7 000 kr. KILDE l lNIJl lill I I l CIS IOl'i 1\\

AIIAMSTADAS

AI A CA RTl PRODLJ K I LR Al A 1-lllDONEN BAKER I & KONDITORI Al A(,AMAf AS AKLRS BAKERI AS AKSll llAKLRIE I Al AN DlRSEN KOND I IORI AS ANN KAR IN S BAKI RI Al ANTONS NÆRBAKST AS AN IONI PRODUKSJON Al ARNI JOHANNESEN BAKERI Al ASIAVORII KO Nlll lORI AS I RI C HS CONDITORI Al RI. C AL KJEK S O C KAKFFABRIKK Al SU NDE BAKERI & KONDITORI

All1J0RN M IKOC.I IJN[) AS Al l ROSA AS ALIC. OLS LN Al AUI Il LOMPEBAK ERI AS Alll I llYCDf BAKI RI AS BACfDl AS f\A(,I RU I TANCVAll A'-1

BAK fH USET NOR D -NORGE AS

IIAKI R BR UN l'ROIJlJKSJON Al BAKI.R HANSEN AS

IIA KI R HJ ELLE Al

BAKL R HOFF AS BAKI R KJfRll M AS BAKLR KRISTIANSEN AS IIA KI Il NARUM AI BAKER NILSEN AS IIA KI R RVI AS

IJAK[R THOEN AS

IIAKI R THORI I FN II N NÆRBAKSl Al

BAKER TRYGVE THORSEN Al

IIAKI RfN VADSc-? AS BAKLR H USET Al

IIAKI RI BUA Al BAK ERI NOS TAL GI AS

BAKI RIi AS

BAKlRIET BRANDBU AS

IIAKl'R ll T MO I RANA AS BAKfRl[T SOLVEIG AS llAKl RIi f I TEIKf C.Of1T AS BAKfRIGÅRDEN A/ S

IIA KI RML S rrn 11 0 11 AS BAKERME STE R KLAUSEN AS ll/\KI RMEI HR NIKO I AI SFN AS BAKERS AS BAKS ri JØLA Al BER CS HAVEN AS Bl INGSAS

lllO M SØAS

IJ O l i l (OM PACNllT AS BROBEKK KANTINE! (V ERANSER Al IJRYGGL BAKERN Al BR ØD & KAKER AS

BR0D & SÅNN AS

BR Ø D BA KERN E AS

BR0DCALLER l[ T AS

BR ØDR LANG H AND A/S

IJRØNSTAD BAKLRI Al

BUD BAKERI AS IJU I IKKBAKERN NORC.f Al BUf TERFLY BAKERI OG KONDITORI A l BYLIAK FRf N AS BYÅSEN BAKERI AS 1111 RLJM l' IZZA Al BØRSET BAKERI AS

Cl WLX KONDITORlfR AS CHOCOLAT AS

C HRl l l [NSE N Al BAKI.RI OG KOND I !()R I DAHLS BAKERI & CO NDITORI Al l>AMPl3A G lR IF. I A~ DAN IELSEN S BAKERI Al Df N GODE BAKER AI DEN LILLE KOKOSBOLLE FAB

[) Il f KS KAFE OG CA i fR ING Al DIN BAK

200? tall FO( IEUE(anoøre:r l branoje:n

NYHETER FRA PALS

PALSXP

Pa ls XP er en ny brødforbedrer i pulverform til all e typer brød og finere bakverk Pals XP gir lang holdbarhet, en smidig tolerant deig og gir volum til brød/bakverket Gir safti g krumme og sprø skorp e.

MILLAC CAPPUCCINO MILK

Millac Cappuccino Milk er spesielt utv i klet for å gi en perfekt cappuccino og latte med en kontinental smak Stimes lett, gir silkemyke og vel smakende skum , kun 2 % fett, lang holdbarhet og trenger ikke å lagres kjølig

FORMKAKEMIKS

Nye resepter til Pals formkakemik s med smak av: Eple og vaniljekrem/banan og valnøtter/sjokolade/muslie el ler mandel.

KRANSEKAKEMIKS

Nye resepter til Pa ls kransekakemiks med smak av : appelsin / rosin, sjokolade med rom/ piscasje/ kirsebær med sjokolade/ mandel med sjokolade, karamell eller tranebær med hassel - nøtter

BRØDFORBEDRER

Amore hvetesur brødforbedrer fra Zeelandia gir sm idig deig, hemmer tråderekk, syregrad 180 - lavere dosering. For baking av brød med surdieg og ruscique brød

FORDEIG

Annelie - fordeig til surde igsbrød fra Zeeland ia God effekt av lang li gget id - 18 eimer gir; bedre aroma, lengre holdbarhet/saftig. Annelie bevarer skorpen sprø og gir stabi l deigføring - Ruscique brød lagd på alle type ovner

NYANSATTE

CAMILLA GREFSLI (36) er ny rå d give r for ba ker- og konditorbransjen ved No fim a Mat (tid ligere Matforsk ). Hu n er utdannet nær ings m iddelkandidat ved UM B på Å s (7996 ) og har jobbet d er i t il sammen 3 år med fo rskni ng inn en m ikrobiell gentekn o log i 11999 begynt e h un i Idun In d ust ri A S, hvor hun Jo b bet i ni år so m prod u ktutvikle r (ba ker i og isk remingr ediense r) og p rod u ks1on ss1ef ved fabrikk en i Rakkestad Cam ill a begynte ved No f,ma Mat 1. oktober i år. Her er hun rådgiver innen u t vikling og o pt ima li sering av bakerva rer og et vikti g bi nde ledd m ell om ind u st rien og fo rskn ingsverdenen.

ANJA STREITLIEN sta rtet i T IN E In gre d ie ns i augu st 200 8, og har ansva ret for å ca i moe generel le kundehenvendelser Hu n er og så an sva rl ig for faktur er ing, kred it eringer og avvi ksregi screr ing.

THORA NAGELL er an sat t i Ve st V ind Media AS so m ny jo urn alist i Bake r og Ko nditor o g Bake r i.nec. Thor har lang fartst id som jo u rn alist og reda kt ør i fra bl.a da gsp resse og fag tid sskri f te r Thor er å treffe på telefo n 950 65 49 7 ell er på e- posr: chor @vvm no

FLYTENDE HVETESURDEIG

Flytende hvetesurdeig brødforbedrer fra Bi:icker: Syregrad 25, gir sm id igere deig, uten E-nummer og hemmer tråderekk, lengre holdbarhet og god aroma

FLYTENDE RUGSURDEIG

Flytende rugsurdeig brødforbedrer fra Backer: Syregrad 25, smidigere seig, uten E-nummer og hemmer tråderekk, lengre ho ldbarhet og god aroma

SANDWICH

700g sandwich brød fra Delifrance: rustikke varianter, scenovnsbakt, surdeigsprodukt , saftig krumme, sprø skorpe ,

CROISSANT MED SJOKOLADE

Croissant med sjokolade fra Delifrance Fylt med sjokolade smak , forhever - t idsbesparende - rett i ovn og kan fryses etter stek.

CROISSANT MED OST OG SKINKE

Croissant med ose og skinke fra Delifrance Fylt med emmentalerosc og franske skinke, forhevet - tidsbesparende - rett i ovn og ypperlig til sa later og et li te varme måltid

CHAMPIGNONSUPPE

Champignon suppe fra Knorr God smak med spennende garnityr, serveringsklar, lite ka lorier og lagres som tørrvare som holder i 9 måneder.

>

Rapporten er utarbeidet av forskerne Kjersti Lillebø (t.v.), A nnechen Bahr Bugge og Randi Lavik i SIFO. Opp lysningskontoret for brød og korns daglige leder Toru n n Nordbø {t.h.) ha r vært oppd ragsgiver.

b(ØOEt otOr OtErKt

- Rapporten konkluderer med at brød og kornprodukter står meget sterkt i den norske befolkningen og 92 prosent av et representativt utvalg sier brød smaker godt, sier forsker Annechen Bahr Bugge i SIFO. Sammen med kollegene Randi Lavik og Kjersti Lillebø presenterte hun rapporten hos W.B. Samson i OperapassasJen i Oslo på Verdens Brøddag.

Og oppdragsgiver Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn hadde all mulig grunn til å smile fornøyd.

- Det har vært et spennende prosjekt og vi mener det var et overraskende resultat, sa Annechen Bahr Bugge da hun la frem den nesten 250 siders tykke SIFO-rapporten.

- Flere spiser grovere brød enn tidligere, var en av hennes bemerkninger.

Hennes råd til bakerne er kry stallklart:

- Bruk dette for alt det er verdt! Brød og korn har en lys fremtid Finn frem ril koseprodukter - kosemat som er grovere enn det vi har vært vant til til nå. Da vil dere nå et bredt publikum i fremtiden , sa hun. %

< Rapporte n og Verdens Brøddag fikk stor medieoppmerksomhet. H er inte r vjues Toru nn Nordbø i O p p l ysningsko nt o ret fo r b rø d og korn av NRK Pl s Nitimen.

Hvorfor lukter det bedre av brød bakt med steinmalt mel?

Det er de kjø li ge stene ne som gjør det. Rega l Steinmalt mel b li r ma lt med kvernsteiner etter den gode, gamle metoden. Fordi kornet blir ma lt ved lavere temperatur, beholdes aromaen i kornet.

Regal Stein malt er et sammalt me l som inneho lder 100 prosent av kornet, og som derfor egner seg til

innb land ing i g rove b rødproduk t er og brø d va rer Steinma lt mel er mer grynete, og har bedre va nnoppsug, enn valsemalte mel t yper Dett e g ir safti ge brød med god ho ldbarhet og fin krumme. Og d e smaker enda bedre enn de luk t er !

- Bestill Steinmalt mel hos Lantmanne n i d ag !

Lan trnannen Cerea lia , Sandakerveien 78 c

J1 ·t,.-- Postboks 4349 Nyda len, 0402 Os lo, Kundeserv ice: 22 89 34 95, www. lantrnannen corn

hUE.tE.

(HORDEUM VULGARE L.)

TEKST NJI I 11 /v\( l i I li\ l;\ll OC, ANNL kJLRS li U l li f N. Nll l IM1\ 1'v\A I. 11'.J\ llll ll I I CJl(l'IAN II (l(,MIIJC:WIHNSKAl',ll/v\ ll

FOTO h. JI 11 I M l IU1 1'

Hvete er blant de eldste kulturvekstene vi kjenner. Hvetearter ble dyrket allerede i de første jordbrukskulturene som utviklet seg for ca 11 000 år siden, langs elveslettene av Eufrat og Tigris.

Fra røving til selvberging Vikingene brakte en del hvete til Norge gjennom å røve korn som ofte ble oppbevart i kirkebygg etc Dette ble høyt verdsatt som matkorn, Så har vi lite data om utviklingen før det på 1800-tallet ble importert hvete og hvetemel til Norge. På den tiden var det bare overklassen som fikk nyte godt av varene Statens kornforretning ble opprettet i 1927, og dette førte t il mer forutsigbare forsyninger av hvete, som ble mer og mer utbredt i kosten, også i arbeiderklassen. Men det var fremdeles lite dyrking av hvete i Norge. 11970 var hvecearealec i Norge omtrent lik nu ll, Fra 1975 har hvecedyrkingen hau stor framgang. Grunnlaget for utviklingen var nye sorter som var bedre ti lpasset det norske klimaet, med bedre bakekvalicer. I ti ll egg var der scor politisk vilje til å øke selvforsyningsgraden av matkorn. Nye sorter ble fulgt opp med forbedrer dyrkingsteknikk, samt med kvalitetskontroll og sortering, I dag er omtrent 70 % av behovet for mathvete dekker av innenlandsk produksjon

Fra vill til kontrollert genteknologi

Brødhvete har en lang utviklingshistorie. For ca 500 000 år siden eksisterte der Aere nær beslektede ville arter. To av disse krysset seg med hverandre, og der ble danner en ny arr som hadde dobbelt sett med kromosomer. Dette ga opphav ril en plante med større aks med plass til Aere korn, og der var hovedsakelig ryper fra denne krysningen (ro-korn hvete) som ble dyrker av de første jordbrukerne. Fra denne gam le kornarten har vi senere urviklec durumhvere, som brukes til pasta. I åkrene skjedde der senere en ny artsk ry sning, mellom to-kornhvete og en vi ll hveteart som var et ugras i åkrene. Dette ga opphav r il vår vanlige hvete, Tr it icum aesrivum. Igjen skjedde det en kromosomfordobl in g, slik at brødhvete er heksaploid (har tre sen med kromosomer) Fra dette har brødhveten fått viktige gener for glurenproteiner, som gir bedre bakekvalirer. Den heksaploide hveten gav større planter og større aks. Både vanlig hvete og spelt er heksaploide ryper, men de er mest sannsynlig oppstått fra forskjellige krysninger for ca 10 000 år siden.

Fra de tidligste former for dyrking har menneskene hele tiden påvirket de generiske egenskapene ril plantene gjennom å velge ut planter som har hatt fortrinn, og ved åta frø til ny dyrking fra slike planter. Fra ca 1900 ble planteforedling utviklet som fag, og kontrollerte krysninger ble ener hvert vanlig. Derte har ført ril en lang rekke sorter som er tilpasser ulike klima og dyrkingssystemer, og som har kvalitetsegenskaper tilpasser ulike bruksområder og prosesser.

Egenskaper ved gjæret bakverk

Hvete er en av de mest brukte cerealer. I forhold ril bruk i hvetebakst er det tre faktorer som er viktig; falltall, hardhet og proteinbåde mengde og rype. Disse egenskapene må være på plass for å få et godt resultat.

Proteinkvalitet

En veldig vi kr ig egenskap til hvete, som gir hvete sin unike evne ril å lage brød med lufti g krumme, er dets innh o ld av glutenprotein er. I forhold ril baketekniske egenskaper har glurenprote inene den viktigste betydningen. Hvilke proteiner som er ril stede er avgjørende for resultater. Glutenproreiner består i all hovedsak av ro ryper proteiner. Disse har ulike egenskaper og sammen gjør de ar deigen er viskoelasrisk. Der vil si at deigen vil forme seg når du utøver en kraft på den, samtidig som den vil trekke seg noe tilbake når kraften opphører. Den beste måten å illustrere dette på er ved å kjevle ut en pizzadeig. Når du sropper å kjevle kryper deigen lin sammen igjen. Glurenproteinene er selve skjellenet i gjærdeigen. For å få et godt bakverk med mye grovt mel og hele korn, er det derfor viktig med sterk proteinkvalitet.

Stivelsekvalitet

Stivelsen i hvetemelet er viktig for å sette strukturen ril brøder under steking Når deigen stekes, denatureres proteinene og de sl ipper vann. Dette vanner vil st ive lsen ta opp, og vi sier at st iv elsen gjennomgår en fork li string. Når forkl istring er oppnådd er strukturen i brødet sau. Hvis man tar ut brøder før tiden vil brødet falle sammen ener steking. Det er viktig med en god stivelseskvalirer for å oppnå forklistring og struktur. Srivelseskvalireten blir dårlig dersom kornet starter spireprosessen før høsting pga. regn og fuktige værforhold som gir forsinker innhøsting. Når kornet spirer, produseres det nemlig enzymer (amylaser) som «klipper opp» stivelsen, og evnen stivelsen har til å binde vann under oppvarming endres. Dette kan resultere i ar bakeren ikke får stekt brøder. Når hvete ankommer kornmottak blir det foretatt en fallrallstesr for å sortere ut partier med høyt amy laseinnhold fra markorner. •'.l'

kje:noloprate:n

NAVN Ar ie 11,orsrein

YRKE Baker og kondiror

ALDER 31

SIVIL STATUS

Forcsan singel

BARN Ingen

FINT ELLER GROVT? Grovt

SØTT ELLER SALT? Søct

RUNDT ELLER FIRKANTET? Rundt

SPELT ELLER HVETE? Hvete

SJOKOLADE ELLER MARSIPAN?

Sjo kolade

SMØR ELLER MARGARIN? Smør

Når var du sist i et bakeri/konditori-utsalg, og hva kjøpte du?

Senesr i dag for å kjøpe brød.

Du går inn i et bakeri, og ser rader på rader med brød i utallige sorter.

Hvilket velger du?

Grove brød - gjerne Håndballbrødet fra eger bakeri.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Sjokoladekake.

Når bakte du sist?

Jeg baker på Jobb hver dag, men sjelden hjemme.

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker?

VaAer og pannekaker hj emm e hos morm or !

Hva spiser du til lunsj?

Der er sjelden jeg spiser lun sj, men når jeg gjør det tar jeg gjerne en varm suppe

Hva er favorittpålegget ditt?

Hapå og honning.

Hva er det beste du får?

Til middag er der en skikke lig biff av indretiler med bakt porer og grønnsaker til.

Hva er det verste du får?

Blodpudding.

VI HAR SKIFTET NAVN!

MultiChem Wallinco heter når IMCO Norway - ingredienser og hjelpestoffer

Besøk oss p å NEF-dagene , stand 805-21

IMCO No rw ay AS , Pos tbo ks 347 3 Bjølsen , 0406 O s lo Tlf 2 300 52 00 - fax 23 00 52 01 , info@imcd no

srein deltok ny lig i «Jakten på Kj ær-

Mu l r1Chem Wallinco

A NAVN ELIN ERDAL LJÅSTAD YRKE AVDELINGSLEDER PÅ NOBEL CATERING OG CONDITORI

Elin kommer fra Stryn og er 37 år Hun er ansatt som avdelingsleder på Nobel Catering og Conditori og har jobbet der i drøye 4 år nå.

Tidligere jobber er:

- Læretid som kokk og konditor på Eckbo Selskapslokaler.

- Kokk på Hos Thea

- Studieoppho ld City Hilton, Munchen

- Kokk og dessertkokk på De Fem Stuer, Holmenkollen Park Hotel

- Dessertkokk Annen Etage, Hotel Continental.

FOTO ALF BØRJESSON

DADDELISPARFAIT

SERVERT MED PEPPERKAKECHIPS

<

DADDELISPARFAIT

10 eggeplommer

100 g sukker

1 I pisket Aøte

300 g hakkede daddler

Litt cognac

Dadler legges i litt cognac.

Pisk krem.

Eggeplommer og sukker piskes først varmt og så kaldt.

Bland så dadlene i eggeplommene og vend inn kremen.

Fylles i former og fryses.

Blir ca til 18 personer.

PEPPERKAKECHIPS

150 g smeltet smør

135 g sukker

2 dl lys sirup

400 g mel

1 ts natron

1 ts kanel

1/2 ts ferskrevet ingefær 1/2 ts pepper

Bland alle ingrediensene og kjør sammen til en glatt deig.

La den ligge ei kjøleskapet natten over.

Kjevle deigen tynt ut og sk jær eller st ikk ut ønsket form.

Stek på 170 grader til de er gyllne.

JULEDESSERT SERVERT I GLASS

A VINGELE

6 dl hvic vin

70 0 g sukker (kan variere ecce r hvor søc vin en er)

6 blad ge lacin

20 g pecazeca (bruspulver med sjokolade)

Bruspulverec blandes i geleen når den begynner å scivne.

MARINERT KLEMENTIN OG APRIKOS

Kok en sukkerlake av 50/50 su kker og vann , li ct lan gpepper, nellik, kane l og va nilje Legg cørkec aprikos og skiver av klememin i den varme laken (s kal bare så vide dekke).

La de li gge cil neste dag.

KRYDDERKREM

0,51 H-melk

5 eggeplommer

80 g su kker

25 g maizenna

1/2 vani lj estang

5 nellik spike r

1 kanelstang

Kok opp melk, sukk er og krydder. Rør ut eggeplomme og maizenna i licc ka ld me lk . Helles i den kokende melken , og bringes cilbake på kokepunktet.

Når kremen er avkjølt, passeres den og blandes med liu piskec Aøte for å få en letce re kon siscens. Til ca 10 personer.

hvit

sjol<oJa_demou.sse/<CLl<e

MED MULTEGELE OG PRALINE KREM

A MANDELBUNN

3 d l egge hvite

25 g sukker

400 g hakkede mandler

375 g melis

PRALINE KREM

200 g vaniljekrem

Litt amaretto

700 g mandelpraline

150 g pisket Aøce

A lle ing red iense r bl andes. Støpes i en r in g som er 18 cm. Frys.

MULTEGELE

275 g mulcepure

75 g sukker

1/2 vaniljescang

2 pl gelatin

Litt sicron og lakka (mu lcelikør)

Va rm pure, va nilj e og sukke r Sma k ti l med sit ro n og lakka

Ha i ge lacin. Frys inn i ringer på 18 cm.

HVIT SJOKOLADEMOUSSE

3 egg

200 g sukker

200 g creme fra iche

1 kork lakka

400 g hvic Sjokolade

4 pl ge latin

0,85 dl pisket Aøce

Varm egg og sukker og pisk dec kaldt. Bland inn ge lat in og sme lc et sjoko lade so m er blandec med lunk en creme fraiche Vend in n Aøcen til sluct.

Legg pra li ne krem og multegele oppå mandelbunnen, og fy ll opp med mousse. Frys inn og spray med hvic sjokolade.

2 kaker a 24 cm.

< NAVN STIG MAGNE TORVE

Er 36 år, 1obbet i baker og kondito r fager i 18 år.

Sti g har harr forsk jelli ge type jobber - blant an net bakersvenn, daglig leder, selger, kva lirer/ PU-leder

Han har harr er ønske om å bruke er faringen fra disse ril å starte noe eger lenge. Muligheten dukker opp og den kunne han ikke la gå fra seg.

Bakericafeen på Støren har fokus på « Ferske

Tradis1oner»

Bruker, så langt det er mulig, naturlige rene råvarer ut en bruk av ti lsetningsstoffer eller ha lv fabrikata. Produktene skal ha et tydelig hånd rverk spr eg.

Ha r eget kondirori med kondirormesrer A nne

Ma Sveian. I t ill egg er frokosr/l unsjmat er vikt ig omr åde for Bake ricafeen der Guro Rogstad som er ko kk

FOTO FOTOGRAF EIDSMO AS

jUIE.brøo

A

1 000 g vann

2 300 g hvetemel

500 g sukker

500 g bakemargarin

100 g melkepulver

50 g

30 g salt

200 g gjær

12 g kardemomme

250 g egg

400 g rosiner

ELTETID

DEIGTEMPERATUR

HVILETID

OPPSLAG

DEKOR

RASKETID

STEKETEMPERATUR - TID

Bruttovekt pr. enhet (gram)

20 minutter

26 grader

30 minutter

Rundstekt

Snittes på sidene

Natten over på kjøl , raskes ferdig i skap

200 grader ca 30 minutter

Små : 600 Store: 1200

STEINBAKT LANDBRØD

TRINN 1

2 500 g vann

75 g gjær

1 500 g sik[e[ rug

2 000 g sik[e[ hve[emel

500 g surdeig

TRINN 2

7 500 g vann

200 g gj ær

300 g sal[

2 500 g samma l[ hve[e

2 500 g sik[e[ rug

500 g sirup

7 500 g hve[emel

ELTETID

DEIGTEMPERATUR HVILETID

OPPSLAG DEKOR

RASKETID

STEKETEMP/ - TID

20 minuuer sak[e

24

30 minuuer

Sam menskjøve[

Sik[ rugmel over og sniu 3 kryss

Nauen over på kjøl, raskes ferdig i skap

200 grader i ca 45 minU[[er

(S[einovn)

KOMMENTAR

Seu fordeigen, hvile 30 minuuer i rom[emperarnr.

Kjør deigen og slå opp d irek [e.

A SIRUPSKAKE

1 000 g vann

1 200 g hve[emel

800 g siktet rugmel

30 g salt

200 g sukker

100 g gjær

200 g sirup mørk

5 g kanel

5 g nellik

5 g kardemomme

150 g bakemargarin

500 g blødag[e rosiner

ELTETID DEIGTEMPERATUR HVILETID OPPSLAG

DEKOR RASKETID

STEKETEMP./- TID

20 minuuer

26 grader

30 minuuer

Rund

Sniues to snitt rund[ brødet

Nauen over på kjøl, raskes ferdig i skap

200 grader i 40 minuuer

(S[einovn)

Små

E.ggE.baguE.ttE.

INGREDIENSER

7 kokt egg

1 tomat (gjerne plommetomat med ekstra god smak)

½løk

Fersk basilikum

Olivenolje

FREMGANGSMETODE

Hakk tomat og løk Bland sammen med finhakket basilikum og litt olivenolje. Legg blandingen under skiver av ett egg. Pynt med basilikum.

TIPS!

Fersk basilikum gir en fristende og god lukt.

KORN STYKKE

MED RØ KELA KS OG EGGERØRE

Eggerøre (1 egg, 1 ss v ann og litt salt)

Røkelaks, 2 store ski ver Rød rogn Rucco la

FREMGANGSMETODE

Legg på en seng med ruc co la Ru ll eggerøren inn i ski ver med røkelaks Py nt gje rn e med li tt rød rogn for å få en fr isk fa rge

TIPS!

Bytt gjerne ut rød rogn med agurk og to ma t d ersom du ikke har rog n for hånden.

Pålegget passer perfekt ti l all e type r bakst - både gro v og fm .

SANDWICH-TARN < INGREDIENSER

Nede rst: En skive med lever poste i

I m idten: En skive med skivet baco no m el et t Øv erst: Cro issa nt f ylt med eggesalat, ky ll in g og hakked e tom ater

Den ne er kun me ne som et inn sp il l ti l hvord an bakerne kan pre sente re si ne var ianter. > NAVN GE IROLSEN

Geir Olsen (60) har arbeidec på Idun Industr i som fagsjef i 25 år. Geir har over 40 års erfaring fra bakerbransjen og har fagbrev som baker. Han er en glad guct (ma nn) som elsker de ig og dec å arbe ide med bakst og mac.

FOTO TOVE K BRE ISTEIN

ELSE "SPROSSA" RØNNEVIG

PRIS HOS BOKKILDEN 339,-

\V\\'Vv llOUJI [ i N Nl

SPRÅK NYNO R':,K

Brød er mer enn mat. Brød hand ler også om ku lturhistor ie, håndverkstradisjoner og «kjær leik mellom mennesker». I denne boka viser forfatteren måter å gJøre dette på, med god hjelp av andre kreative mennesker, som Finn Schøll, Elsa Lystad,

Arne Br im i, Tron d Moi og Toppen Bech. Forfatteren henter også in spirasjon fra litteratur, kunsthistorie og gammelt håndverk, og setter brødbaking inn i en stø rre sammenheng. Har litteraturliste. (Kilde: DnBB AS)

konditori innredninger

bakeri- konditori innredning i 30 år

~jokolaOE.KU(~

FO( t.u2

FOTO: CA RD \ Il \.<\N I l

Den 21. oktober holdt Olaf Kr. Silsand, Gard Silsand, Magne Flesjø og

David Sponheim fra Condifa AS sjokoladekurs for de ansatte i TV2 på Storaas Gjestegaard.

Deltagerne fikk en morsom og inspirerende innføring i sjokoladens magiske verden, og de fire kursholderne delte sine kunnskaper om grunnleggende teknikker innenfor temaene konfekt og praliner, desserter og kaker. Det var r ikeli g anledn ing til å smake på produksjonen underveis.

PA ØKO-KORN

KILDE DRA i'v\ M I N S I IDI N llt

Nå vil ti lokale grundere gjøre noe med ar godt over halvparten av alt økologisk korn og mel importeres.

I dag er bakeriene tvunget til å bruke importerte råvarer for å fylle butikkhyllene med økologiske brødvarer Åtte bønder i Sigdal, en i Modum og en i Skollenborg har nå etablert selskapet «Økologisk spesialkorn» og jobber for å knytte til seg andre lokale bønder som vil satse økologisk

Det er spesielt de opprinnelige kornsortene spelt, emmer og en korn grunderne vil satse på. Neste år regner de med å kunne levere 100 tonn speltkorn til mel.

Representanten for Koelnmesse i Norge: Norsk -Tysk Handelskammer

Drammensveien 111 b 0273 Oslo

A Mange kJente es da Co ndifa hold t sjokolad ek ur s for TV2-a n satte.

På oppdrag for Opplysningskontoret har Statens institutt for forbruksforskning (S IFO) studert nordmenns brød- og kornvaner. Rapporten forelå i midten av oktober og fi n nes på www.brodogkorn.no/fakta

"Jeg konstaterer at brød og kornvarer står høyt i kurs i Norge, at folk Aest er opptatt av både smak, kvalitet og ernæringsverdi, og at kostholdsdebattene har bidratt til Aere bevisste forbrukere.

Selv om tilstanden er bra, utfordres de norske brød- og kornvanene stadig vekk. Et stor nordisk forskningsprosjekt kalt «Whole grain food)) er igangsatt for å studere sammenhengen mellom inntak av fullkorn og forebygging av kreft. En av hypotesene er at fu l lkorn har enda større kreftforebyggende effekt enn frukt og grønt. Foreløpige resultater dokumenterer imidlertid en klar nedgang i inntak av fullkornsprodukter. Fullkorn er i ferd med å bli fortrengt av midde lhavsmat som pasta, ciabatta og bagetter i Aere nordiske land. Det nytter derfor ikke å hv ile på laurbærene.

I kjølvannet av den ferske SIFO-rapporten vil jeg gjerne benytte anledningen til å invitere landets bakere til å engasjere seg i oppfølgingen. I de neste månedene skal vi studere rapporten grundig. Rapporten, vil sammen med andre kunnskapskilde r som statistikk, markeds-analyser og annen relevant forskning, danne grunnlag for ulike opplysningsprosjekter i 2009 og de kommende årene.

Et tema jeg vet kommer til å stå høyt på Opplysningskontorets liste, er barn og unges brød og kornvaner. Vi vil i 2009 ta spesielt tak i de søte vanene. Vi trenger både produktutvikling, trendanalyser og aktiv markedsføring for å endre vaner. Utfordringen har også gått til de unge selv. I det nye skolemateriellet fra Opplysningskontoret som ble lansert i høst finnes det en egen produktutviklingsmodul som benytter « Fremtidens sko lebrød» som case.

Vennlig hilsen Torunn Nordbø

F18fl.-A

Frokostbrød

Unn deg en god start på dagen med ett saftig, velsmakende og ikke minst velduftende brød!

Fibra frokostbr ød inneholder prebiotiske fibre fra sikkorirot . Disse fibrene legger forholdene til rette for for en bedre fordøyelse.

FIBRA Frokostbrød gir en god start på dagen og holder magen i form.

Klart. For nm l Konolt.orKunot.

TEKST 11 ICl i(/\. NACF LL FO TO V I \ I V IN I 1,\\ 11 JIA ,\'.,

Akkurat i disse dager blir finalistene til NM i konditorkunst, som arrangeres under SMAK-messen i Oslo fredag 6. februar neste år, plukket ut. Førstepremien er 30 000 kroner og det vanker også pengepremier til andre- og tredjeplassen.

De fire dommerne vil legge vekt på sammensetning av smak/ harmoni, originalitet, vanskelighetsgrad og gjennomføring av tema. Ole John Berntsen står igjen i bresjen for arrangementer.

Årets tema er natur. De seks beste fors lagene blir nå p lukker ut og får de lta under selve NM. Dommerne v il ikke ha kjen n skap til identiteten av hvert forslag.

Konkurransen omfaner tre forskjellige hovedoppgaver, i tillegg til en show piece. Der skal lages en kake for ca 30-40 personer og en is som skal serveres sammen med kaken. Kandidaten velger selv utforming, høyde, innhold og oppsats. Det skal lages en restkake for smaksbedømming. Denne skal t il bredes og serveres på desserttallerke n sammen med isen, heter det i konkurransereglene. Men det ho lder ikke bare med det: Kandidatene må også lage ro forskjellige ryper sjokoladekon-

fekt etter eget valg. To ganger ro konfekter skal presenteres i en eske lager i spiselig materiale som for eksempel sjokolade, sukker, marsipan eller lignende. Denne skal også lages under konkurransen.

De som skal delta må ha fagbrev som konditor. Det skal utføres tre oppgaver over seks rimer. Hver deltaker får en elev ril å hjelpe seg med rydding og vasking. Oppveiing av råvarer og montering av showpiece blir gjort dagen før konkurransedagen. H er får deltakerne tre rimer r il disposisjon.

A O le John Berntsen står igje n i bresjen for N M -arrangementet i konditorkunst i februar

A l le dekorasjoner og air fyll må neste å r. f dis se dager p lukkes finalistene ut. produseres under konkurransen. Kakebunner og spesielle tilsetn inger kan medbringes. Ferdigkokt sukker og pastilage kan også medbringes, men må utformes under konkurransen.

Der skal lages tre forskjellige småkaker/petit fours etter kandidatens eget valg. Og det ska l lages og medbringes en utsti lli ngsfigur i sjoko lade, sukker eller pasti ll age ut fra tema. Denne blir tatt med i bedømming av utsti lli ng. --\9

"Hvorfor betale dyrt når du kan få Stil og Kvalitet til lav pris."

uEroEn~ brøooaq

)

Ungdom fra Redd Barna i full sving med .i bake deig til pinnebrod. Disse un gdommene her gar ved baker- og konditorlinjen pa Sørumsand videregående sko le

popula:.r y uE.roE.n~ brøooag

TEKST 11 IOP 1\ NAGl 11 FO T O V I \ I \/ lt,JI l M l f1l1\ 1\S

På Verdens Brøddag i Oslo kunne folk få nærmere kjennskap til brød i alle varianter og publikum strømmet til. Her fikk de smaksprøver fra 16 norske bakerier. I tillegg stilte fem bakere fra helt andre kulturer opp. Arrangementet ga god pressedekning i riksmedier og var en flott markering av bransjen.

Flere bedrifter og organisasjoner hadde også utstil li nger på Norges største brødtorg på Youngstorget i Os lo den 16. oktober. Brøddagen ga et overskudd på kr 50 000,- som gikk til Redd Barna

BRØD FOR FIFFEN Jon Micha lsen er driftssJef i Fredrikstad hos Mesterbakeren - en industr ibaker som leverer til hele landet.

- Brøddagen og arrangementet her passer oss veld ig godt i og med at vi akkurat nå har lansert et nytt kon se pt på Rema 1000, nemlig « Brød for fiffen».

Brødet settes med forde ig i 24 t imer. De ss uten er det en fin måte å få presentert vår bedri f t på overfor he lt va n li ge forbrukere, sier han. Han la spe sie lt vekt på å få fr em de n n ye grov hetsmerk ingen. - Å få frem sunnhetsgraden i brødet er det vi snakker mest om her Så er vi

opptatt av å p rese ntere steinbakt brød m ed god smak og lang holdbarhet. I ti ll egg har v i et nytt mus li brød vi har veld ig stor tro på.

Micha lsen synes brøddagen er vikt ig netropp for å treffe publikum og han sku lle gjerne sett flere slike arrangement i løpet av året.

- Folk kommer og snakker med oss, de spør og de er ny sgjerrige. Dette er en f in anledning t il å komme ut og vise vå re produkter og hva vi driver med, sier han.

NAN FRA TANOOR I den andre en den av te l tet t reffe r vi Davod Hashefi som er den rake motserningen ti l Mesterbak-

A Tone Ramnæs og venninnen Anne Noddeland dro på brøddagen fora lære mer og sy n es arrangememet var en svæn positiv opplevelse

A Jon M1Chalse11 og Cathrine Kemley fra Mesterbakeren benylt el anledningen t ila presentere et nylt brod til Rema 1000 - nem lig « Br ød for fiffen».

A

Davod I la shcf, presente rt e afg han ske brø d sorter på brøddagen - Vi br uk er g1ær , men brødet bakes like vel Aatl, sier han.

eren. Hashefi baker ikke bare brød, men også pizza og en lang rekke rener fra hele Asia på sin Tåsen Kaffebar. På Verdens Brøddag kon senrrerre han seg imidlerr id om brød bakr og srekr errer afghan ske oppskrifrer slik de gJør i lander han opprinnelig kommer fra

- Der er ve ldig spennende å være her og j eg blir bare posirivr morrarr. De brødene jeg baker, og lar fo lk smake på, er fra forskje ll ige reg ioner i Afghan isran, sier han.

- Hva er forskJe ll en på afghanske brød og norske 7

- Der er mange forskjel ler, men måren brøder bakes på er kanskje den srørsre. Vi baker nesren bare flare brød, vi hever ikke brøder. Vi bruker gjær og hever deigen, men dererrer lager vi der flarr. Tradi sjonelr srekes der i ranoor-ovn som vi kaller der - der er der samme som randori. En ranoor-ovn fyres opp med gri ll kull og dermed blir der også en he lr annen smak på brøder enn på norske brød, sier Davod Hashefi og forre ller ar der vi kal ler nan -brød begynner å bl i popu lære også blanr em iske nordmenn.

- Brød herer nan i Afghan isran, India og de ler av Russland. Nan må bakes på ranoor-ov n og når nordmenn får smake n på der kommer de igJen og kjøper mer hos meg, smiler Hashefi.

SATSER GROVT Venninnene Tone Ramnæs og Anne Noddeland svarer følgende på spørsmåler om hvorfor de er her denne dagen:

- Brød er ve ldig godr 1

- Jeg synes der er gøy å se hva de u li ke bakerie ne har å ri lby, sier Tone.

Anne er oppran av hva slags brød hun spiser, sier hun.

- Ja, og jeg er her for få noen impulser ri l air som har værr sagr om ar vi ska l spise mer grovr brød. Jeg er her som en srørreerklæring ril bakerne, smiler hun.

Tone Ramnæs sp isre ridligere mye, vanlig kne ippbrød.

- Nå sarser jeg heller på grovr og Ingers Rugbrød er ve ldig godr, sier hun. Begge er enige i en av konk lusjonene av rapporren som ble lagr frem denne dagen, nemlig ar kvinner er langr mer opprarr av hva slags brød de spiser enn menn

- Ja, men vi er også oppran av ar der smaker godr. Hjemme hos oss kjører vi ril bakeren for å kjøpe brød - godr brød, sier Anne Nod d eland besremr. JJ,

A Slowbaked - i morsecn,ng ril fastfood - syntes mange var et interessant alte rmti v.

ue:lolg hlJqqe:llg og

ln~plre:re:noe:

Prisen for Årets Grovis gikk til W.B. Samson for Cindy Maries grove muffins. Juryen hadde 16 kandidater å velge mellom. - Det var overraskende, veldig hyggelig og inspirerende, sier Bjørn Njåmo som mottok prisen.

Navnec Cindy Marie kommer fra de co grunnleggerne av kondicoriec på Frogner i Oslo, nemlig Inger Marie Bråscad og Cindy Marie Hodnekvam.

- Dec er de co som gjennom en lang periode med prøving og feiling som har utviklet produktet. Det var veldig hyggelig og overraskende at vi skulle vinne. Og det er utrolig inspirerende for oss, sier NJåmo.

Statssekretær Ola T Heggem i Landbruksdeparcemencec var formann i juryen for Årets Grovis. Han viste til regJeringens kostholdsog handlingsplan der det pekes på at det er ønskelig med tiltak som stimulerer til økt bruk av fiberholdige produkter og derfor støtter regjeringen utdelingen av Årets Grovis.

- I år siktet vi oss inn mot kaker og kondicorsekcoren, sa Heggem. Han sa videre ac den som ønsker grove kaker skal få det hos bakeren. Og Juryen var samstemte i valget av vinner selv om det var svært mange gode kandidater.

- Produktet var passe søtt, har god smak og forskjellige smaker som passer godt sammen og nøtter krydrer alltid et produkt. Det har scor grad av bygg og har en fin form og vi tror dec blir lett å selge. Vinneren er W.B. Samson med Cindy Maries Grove Muffins, sa Heggem, og deretter kunne en glad Bjørn NJåmo ta i moe prisen. Han har vært med på ucv,k lingen av produkter sammen med kollegene i bedriften. ,,,,

Ju 1ye n for Årets Grovis, statssekretæ r O l a r. Heggem, Torunn Nordbo i Opplysningskon toret for brod og korn og ernæringsfysio l og I Din Kost, Lise van Krogh.

Prisen fo r Aret s Grov i s gikk til W.B. Samson med Cindy M ,ine s Crove Mufli n s H er en g lad pnsvinnc, Bjorn Njåmo sa111111cn med jurymed l em Torunn Nordbo, Opplysn,ngskonto rct for brod og korn

> Jur yene hadde litt av en jobb - hele 31 forskJe l lige bak erva r er sk ul le d e smake seg gj ennom.

KjE.mPE.~t.olt.E. og KjE.mpE.glaoE.

- Vi er kjempestolte, glade og ydmyke, sa Remi Goulignac etter at han og teamet av bakere på United Bakeries vant konkurransen Årets Brød med sitt Alpebrød.

Det var Anders Va ngen i BK LF so m avs lørte v innerne fo r Årets

Brød. På første plass kom altså United Bakeries og Baker Hansen ble nummer 2, deretter fulgte Bakers, United Bakeries og Norgesmø ll ene på p lassene etter det.

Juryen hadde sp ist seg gJen n o m 31 brødvar ianter.

- Det er Derde gang BKLF arrangerer konkurransen Årets Brød og vi er veldig glade for at stadig Aere deltar, sa Vangen og ga deretter ordet til Andre Løvaas, leder i juryen og coach for Bakerlandslaget.

- Vi har ikke vekt lagt om brødet er fint el ler grovt, men lagt vekt på lukt og smak, skorpe, utseende, krummestruktur, antatt salgbarhet og nytenkning. Det har vært veldig mye spennende brød å smake på.Juryen peker på at vi «spiser» også med øynene. Brød skal være innbydende. Brødet som vinner er ve lbakt, fo lke lig godt og treffer all e fami liemed lemmene, det har vel ba lansert smak som bærer preg av at det er tatt hensyn til me let og bakeprosessen, det har en god krumme og struktur som smaker godt, sa Løvaas før premien ble delt ut. .,3,

fZ_ESULTATLISTE

1. United Bakeries

2 Baker Hansen

3 Baker s

4 United Bakeries

5. Norge smøllene

6 Bak er Narum

7. Dagens Brød Nærbakst

8 Dagens Brød Nærbak st

8 Korn

10 Korn

A Jury en for Arets Brocl bestod av Andre Lo vaas (tv ), In g rid Espelid Hovi g, Kari Wulf, rore Sig erne s og Ole Martin Alf,cn.

Pa ,ca l Go uli g nac h os United Bakeries gleder seg ove r at h an og de andre bakerne på laget han s vant førsteprise n med A lpebrod.

AKTIVITETSKALENDER

GrUne Woche FBK ISM Smak 09

easyFairs FASTFOOD & CAFE

Anuga FoodTec lba 200 Anuga

KONFERANSER/MØTER/KONKURRANSER

KURS : Dato etter

BESKRIVELSE

Messe for kostnadsbesparing og effektivisering

internasjonal matmesse

Internas jo nal fagmesse for bakeri og konditori i Sveits

Den internasjonale søtvaremessen

4 messer i ny drakt , mat ,d rikke, ut sty r, interiør/desig n Messe for fastfood- & cafl?brnsjen

Internasjona lt handelsshow for mat• og drikketeknologi

Internasjonal bakerimes se Internasjona l matmesse

Konkurranse fo r u nge bakere

Konkurranse for konditorer under SMAK 09

l ære om det nye hygienerege lverket, HAACP prinsippene.

Sørg for at matfag-elever på din nærmeste skole

får bladet Baker og Konditor fritt tilsendt!

Flere skoler ønsker også å bruke bladet i sin undervisning.

Dette er en flott mulighet til lokal rekruttering for din bedrift

Alle sponsede blader har påtrykt hvem som sponser abonnementet.

Studentabonnement koster kun kr. 250 pr. elev pr. år Da får eleven bladet i ett år.

Kontakt: VEST VIND MEDIA AS Tlf.: 71 51 34 70 Fax : 71 51 34 73 post@vvm no

STED

Pari s, Frank rike

Berlin , Tyskland Be rn Kø ln, Tysk land

Lillestrøm

Stockho lm

Chi cago, USA

DUsseldorf Tysk land Køln, Tysk land

Bern, Sve its Li ll estrøm

Etter avta le

KONTAKT

www ipa -web.co m

www koelnmesse@hadelskammer.no

www messe no /s mak

www easyfairs com/fastfoodstockholm

www anugafoodtec.com

www iba de

Enkel håndtering - smakfu llt resultat!

t.ll oalgo

BAKERI TIL SALGS I DRAMMENSDISTRIKTET

Bakeri og konditori i Drammensdistriktet vurderes solgt.

KONTAKT For mer informasjon ring 913 67 580

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og salg.

LARS LIAN ARETS KONDITOR 2007

Lars Lian er kåret ti l Årets Koncl,tor 2007 av Kremen Konditor kl ubb. Han får utmerkelsen for sin mangeårige innsats for fage r.

A Kremen Konditork lubb

har kåret Lars I ian t il

Årets Konditor 200 7.

Foto: Bendik Kvii le Lian

La rs 1ian e r kj e nt for ele fleste , ikke min st g1 e nn om TV- programmene « Brim i og Lian» der han sam men med Arne Brim i tryller frem ele lekrest e rette r for seerne. Han har vært, og er, en sto r inspirator bå de fo r ele d rev ne ko ndi to rene og fo r ho bbyko kkene.

ot.Llllng IEolg

BAKER HANSEN AS SØ KER BAKER TIL BAKERI I O SLO

Søker vi en baker med fagbrev evt. med kokkefagbrev. Vi har vari e rt arbeidstid som medfører nattarbeid men også dagarb e id. Det må ogs å p å beregnes lørdagsarbeid.

HENVENDELSE Driftsjef Fredrik Andresen (98 21 20 22) eller bakermester Gunnar Solberg (98 21 20 35)

BAKER/KONDITOR I VÅRT BAKERI/KONDITORI

Presteruds eftf. Bakeri og Konditori i Flekkefjord søker baker/konditor som må kunne like å arbeide i et til tider hektisk miljø og bør kunne å arbeide selvstendig.

HENVENDELSE Ann Britt på tlf: 9 18 55 534

NORGESMØLLENE SØKER SALGSKONSULENT

Salgskonsulenten skal dekke om rådet fra Rogaland ti l Møre & Romsdal. Hovedoppgaven vi l være salg - og markedsføring av Norgesmøllenes produkter t il bakerier i dette sa lgsdistriktet. Stillingen har kontor sted på Midtun utenfor Bergen.

HENVENDELSE Markedssjef bakeri Rolf Ul e vik evt. personaldirektør Roger Falch-Olsen, tlf. 55 22 49 00

MESTERBAKEREN SØKER DRIFTSDIREKTØR

Som driftsdirektør i Me st e rbakeren vi l du ha overordnet drift s- og resultatansvar for Mesterbakerens bakerier i Stavanger, Be rgen, Tønsberg, Brumunddal, Fredrikstad, Tromsø, Lillesand og Trondheim, med hovedsete/arbeidssted i Stavanger. Dine hov edoppgaver vil være å ana ly sere de ulike bakeriene, og etablere beste praksis i gruppen

HENVENDELSE Mercuri Urv a l ved Hilde Waage, tlf. 975 59 055 , eller Liv K. Braathen , tlf. 975 59 071

KREATIV OG ARBEIDSGLAD KONDITOR

Baker Trygve Thorsen A.S søker kreat iv og a rb e idsg lad konditor med svennebrev til vårt bakeri på Sked s mokorset.

Du må kunne jobbe se lvstendig, være ansvarsfu ll og vise god samarbeidsevne i et til tider hektisk, men muntert arbeidsmiljø. Søker må beherske norsk muntlig og sk rif telig.

HENVENDELSE Anne på tlf926 18 771

JORDBÆRPIKENE SØKER FRANCHISETAKERE

Vi søker deg med erfaring fra bransjen. Er du den rette med stabi l økonomi da det kreves noe finansiering for å kunne starte som franchisetaker i Jordbærpikene.

HENVENDELSE Siv Rønnevik / Choco As på telefon 922 57 466

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www .B akeri.net under ledige stillinger.

ALLE KAN BAKE

RUSTIKKE BRØD

- MED SÆRPREG

BRUK DEN OVNEN DU HAR!

Palt ha, ,laua,ene,

ANNELI • 10,clelø Ill t11,clel9tll,ocl

• stabil deigføring - libe brød hver gang

• redusert gjærforbrub •godaroma

• lengre holdbarhet/ saftig

• bevarer sborpen sprø

AMORE HVETESUR

• flplencle 111,oclfo,llecl,e,

• smidig deig

• hemmer trådtrebb

• lav dosering •godaroma

• bevarer sborpen sprø

PALS HJELPER DEG I GANG. TA KONTAKT FOR

RETURADRESSE

Vest Vind Medi a AS O ri gosenteret Kårvåg N - 6530 Ave røy

Br,e Omega-3

2 skiver av dette brødet dekker ca. 30 % av dagsbehovet for Omega - 3.

Brødet er bakt med en dokumentert riktig sammensetning av vegetabilsk og marint Omega-3 fett. Fettet er pulverform og kan oppbevares i romtemperatur ett helt år.

Brødet er i tillegg 52% grovt

Fibra Fullkornshveteme l.

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40.