Baker & Konditor 9. utg. 2007 106. Årgang

Baker & Konditor

American Bakery er lduns nye ame r ikanske kakekonsept. Den amerikanske kaketradisjonen står sterkt. Kakemonser som har smakt ekte amerikanske kaker drømmer seg stad ig tilbake til den spesielle smaksopplevelsen .

Amerikanske kaker er kjent for sin saftighet og naturlige smak , samt størrelse Våre varianter har alt dette!

Enkelt for deg!

• Leveres fryste og tines på kjøl - alltid tilgjengelig!

• Ferdig kuttet i 14 kakestykker

• Porsjonsemballasje med gaffel

• Stickers til hver kakevariant

Cheese Heaven Varenr. 500520

Carrot Paradise Varenr. 500510

Choco Dream Varenr. 500515

Aktuelt 5-6 Portrettet: Torunn Nordbø 22-23

Silo Bakery 8-9

Ansvarlig utgiver: Baker· og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Os l o Besøksadresse: Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10 E-post: firmapost@baker no

Redaksjonsråd:

Garman Bore, President BKLF Anders Vangen, daglig leder, BKLF Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk Ove Hansrud, ansvarlig redak· tør, Magasinpartner Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon:

Magasinpartner AS Oterveien 11 2211 Kongsvinger

Besøksadresse: Kongsvinger Kunnskapspark Oterveien 11

2211 Kongsvinger

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks : 62 81 07 71

E·post: firmapost@vanebo.no

Layout:

Vanebo Fagpresse AS Abonnement:

Telefon: 62 94 67 oo E·post: abo.service@vanebo.no

Redaktør: Geir Nøsterud

Mobil: +47 922 58 431

Telefaks: 62 81 07 71

E-post: geir@vanebo.no

Annonsesalg: Media Team AS

Annonsesjef: Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 20

Telefaks: 22 09 69 39

Mobil: 90 82 06 63

E·post: ellinor@media-team.rro

Trykk: Stens Trykkeri

ISSN 0005-4062 • .[

Organisasjonsnytt: - Østlandsmøte

Steinovn på Mære 10-11 - Nordisk møte - Fagkonferanse

Minimesser 12-15

Varm drikke på kalde dager 16-17

Økologisk suksesskonsept 18-19

Kakedagen 20-21

Fortsett slik!

Idenne utgaven av Baker & Konditor kan du lese om både Kakedag, minimesser og den nye led eren for informasjonskontoret for brød og korn, blant annet. Etter en travel høst for ka• keinteresserte, med både det første senior-NM på lenge og Kakedag på Hard Rock Cafe, kan vi ikke tro annet enn at arrangementene er kommet for å bli. Hele 44 bidrag var levert inn til bedømming i konkurransen Årets kake på Kakedagen. Aldri tidligere har så mange flotte kaker vært sam let på et sted i Norge, som denne torsdagen på Hard Rock Cafe. Ros til arrangørene for vel gjennomført arrangement. Og ros til BKLF for å åpne konkurransen for andre enn bare medlemmer av landsforeningen. Denne åpningen var den vesentligste årsake n til at så mange bidrag deltok i konkurransen. Tre fjerdedeler kom fra bedrifter som ikk e er medlem, hovedsaklig hoteller. På kort sikt kan det kanskje skape litt irritasjon og misnøye blant medlemmer om BKLF arbeider for å fremme bedrifter som

ikke er medlem i foreningen

Men på lengre sikt tror jeg at arbeid med å fremme fagene er til det beste for BKLF, uavhengig av om det er medlemsbedrifter eller ikke som løftes fram i arbeidet. For en ting må vi a lle være en ige om: Det er faget som er viktig, og det er de gode innovative og hardt arbeidende som må løftes fram som det gode eksempel. Kanskje det til og med går an å verve noen flere medlemmer gjennom en slik måte å arbeide på?

Min oppfordring til BKLF er klar: Fortsett slik ! Store toneangivende le verandører i bransjen har slått seg sammen i to leire, og arrangert minimesser på henholdsvis Hvam og Furuset. Helt klart budskap fra begge steder var en forsterket satsing på økologiske produkter. Ved å begynne i den rette enden, hos leverandørene, ser det ut til at det ikke er bakerbransjen det skal stå på når fasiten vises den dagen målet om 15 i 15 ska l evalueres.

Min oppfordri n g til leverandørene er klar: Fortsett slik!

Det n ye opplysningskontoret

for brød og korn er kommet i gang. Torunn Nordbø er ansatt som leder av kontoret Med hennes bakgrunn fra både ernæring og media kunne valget av daglig led er knapt blitt bedre. Denne høsten bruker hun til å gjøre seg kjent med bransjen, til å etablere en informativ webside og til å bidra på arrangement, for eksempel Verdens Brøddag. Samtidig er styret inne i en strategifase, der de store linjene for arbeidet med opplysningskontoret fastsettes. Strategien skal være klar til nyttår. Det samme skal Torunns nye kontor i fellesskap med de andre informasjonskontorene være. Og da er et sårt savnet opplysningskontor for bakerbransjen fullt operativt igjen

Som du sikkert skjønner, min oppfordring er klar igjen: Fortsett slik!

Vennlig hilsen

Geir Nøsterud

TILRETTELEGGER AV GODE SMAKSØPPLEVELSE

Inter-Koba med sitt unike nettverkstår til din rådighet i alt fra . enkeltprodukter til levering av totale løsninger.

ETT LITE UTVALG AV VÅRE SISTE, PROSJEKTER

PRODUKTG RUPPER;

- Bake-off ovner - Dekor/kurver -Møbler

- Storkjøkken- - Innredning - Plexiglassmontre

- Bardisker

- Kjøl- og fryseutstyr . - Steinovner

- Belysning - Kjølemontre - Vann eksponering

- Brødskjærere

- Kjølt eksponering , -Buffet

Inte ressen for lokalprodusert laget, sier Aina Bartmann, no rsk mat øker kraftig Ni av ti leder for prosjektet Bondens ku nd er sier at de fortrekker å marked. kjø pe maten direkte fra bon- Bondens marked er et torg der den fr emfor i butikk, viser ny folk kan kjøpe mat direkte fra un d ersøkelse. produsenten. I fire år har - Fol k liker den direkte handle- Norsk Landbrukssam v irke op plevelsen. De får prate med satset på Bondens marked, bo nd en som har laget maten der lokale produsenter av ost, og ka n spørre om hvor den kjøtt og frukt møter kundene ko mmer fra og hvordan den er ansikt til ansikt.

Ølsalg hos bakeren

Lill ehammer Bryggeri ønsker å selge flaskeøl til lokalbefolkningen fra det opprinnelige bryg gerområdet. Bryggeribakeren som er et bake ri i et bryggeri, vil selge Lillehammer øl

på det lokale markedet. Siden det ikke kan ut øv es salg og skjenking i samme lokale og det i kke er matvareforretninger i området som kan selge ølet, kan bakeriet være en mulighet, si er t alsmann for Bryggeriet til Gudbrandsdøle n Dagningen Det er ikke gitt at bakeriet kan få lo v til å selge øl, men søknad om dispensasj on er oversendt til kommunen

-Antall byer som har Bonden s marked har økt fr a ni til 23, og det er stor påg ang fra byer, kjøpesentre og handelsforeninger som ønsker et lokalt Bondens marked, forteller Bartmann.

De som selger varene p å Bondens marked har selv høstet, fanget, syltet, bakt eller foredlet maten.

Regjeringens kokebok er farlig

Ernæringsekspert Fedon Lindberg mener at regjeringens kokebok kan gjøre folk alvorlig syke og er direkte farlig. Kokeboken det er snakk om ble lansert tidligere i sommer av hel-

seminister Sylvia Brustad, for å vise at det er enkelt for alle å lage sunn mat. Boken med tittelen "Kokebok for alle, fra boller til burritos " er full av oppskrifter som omhandler lettfordøyelige karbohydrater, mener Lindberg Han sier det er altfor mange barn og unge som er disponert for hjertesykdommer og diabetes. - Det er umulig å vite hvilke barn som vil utvikle dette og derfor bør man være føre var med et forebyggende kosthold, sier Lindberg til kana 124.

Lurer barna grovt

Tromsø bakeri vil ha barna til å spise mer grovbrød Derfor lanserer de brød bakt som bolle Mange barn og unge spiser ikke skolematen sin, og en teori om hvorfor, er at den ikke er spennende nok. Det vil Tromsø bakeri gjøre noe med, ved å lage grove boller. Trikset ligger i å bruke malt fullkornshvete til brødet. I motsetning til siktet hvetemel , er det ikke fjernet noe i dette ekstra finmalte sammaltmelet.

tørrstoffene i brødet og ti prosent er rug , oppnår men en grovhet på 60 prosent. Til sammenligning er bakeri-

- Når dette utgjør rundt 80 prosent av ets kneippbrød bare 38 prosent grovt. Brødet blir heller ikke for tungt og kompakt, men blir en luftig brødmat som vil appellere til de unge, håper daglig leder ved Tromsø Bakeri, Vidar Wiik.

To ganger på ei uke mottok Godt Brød heder for sin økologiske mat. Under matfestivalen i Ålesund ble Godt Brød kåret til Årets Økoleveran dør 2007, deretter fikk de Økopris en for Vestlandet. Grunnen til at Godt Brød stakk av med den gjeve

BAK ER& KONOITOR 9-2007

prisen er bedriftens spede begynnelse som vokste seg stor og fikk bakeverksteder rundt om i Norge Omsetningen er nå på 55 millioner, og den vokser stadig.

Økopris Vestlandet går til en bedrift som har gjort en stor innsats for å fremme økologisk landbruk, forbruk og utvikling ikke bare på vestlandet, men også nasjonalt. Bakeriet kan skilte med over en million besøk i året og er en av de største økologiske suksessene i landet.

BCK

Bakeri • Conditori • Kaffe

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & i nnredninger as, Solheimsve i en 62A, N-1473 Lørenskog

Telefon: +47 67 90 59 9 9, Fax: + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob : +47 9 0 5117 47, E-mail : post@bck no,www bck. no

Nye produkter fra Condifa

Kneipp i knipe

Brød er blitt stor business og hva slags brød du spiser, plasserer deg på den sosiale rangstigen.

Forsker på mat- og måltidsvaner ved SIFO , Statens institutt for forbruksforskning, Annechen Bugge sier til Dagbladet at vi er blitt feinschmeckere på brød De siste 20 årene har brødpreferansene

Foreldre har fiskefordommer

vå re endret seg mye. Økt velstand, nyere produkter og et rikere og mer varie rt utvalg er noen fellesnevnere

I tillegg har også antall hyllemeter til brød og mel økt betraktelig Ferske varer er viktig og nå har forbrukerne mulighet til å kjøpe ferske brød døgnet rundt

På fem å r har brødforbruket økt med 15 ooo tonn mens forbruket av kneippbrød har sunket med rundt 8000 tonn.

Seniorforsker innen forbrukerstudier Øydis Ueland ved Matforsk sier det er de nederst på rangstigen som handler kneipp.

- Folk m ed bedre råd og høyere utdanning har større muligheter til å variere i kostholdet. Dessuten må de ikke alltid kjøpe på tilbud. Kjennskap til og kjøp av visse brød gir også en sosial prestisje. Det er nok folk som ikke vil bli avslørt med kneipp i brødboksen, mener Ueland

Barn liker fisk, men foreldrene vet ikke om det. De overfører egne fordommer mot fisk til barna sine Det mener Line Kjelstrup i Eksportutvalget for fisk. Hun leder Sjømatprosjektet, som skal få barn og ungdom til å spise mer fisk - Det er foreldrene som bestemmer hva som settes på middagsbordet. Mange lar være å servere fisk fordi de tror at ungene ikke vil spise den, sier hun.

Kjelstrup mener sekkebegrepet fisk må ta mye av skylden for at det er så mange fordommer om barn og fisk.

- Spør du barn om de liker fisk, er svaret nei. Spør du om de liker fiskepudding eller laks, svarer de gjerne ja Barna blir ofte overrasket over hvor mange fiskeretter de egentlig liker, sier hun

Cond ifa har denne høsten gleden av å kunne presentere nye og spennende produkter fra Italia Det dreier seg om to sjokoladeserier fra lc am: Extremo og Magie di Cacao. I Extremo-serien inngår to grand cru-sjokolade r. De er laget på kakaobønner fra plantasjene Los Palmaritos og Los Vasquez i Den Dominikanske Republikk. Det dreier seg om kakaobønner "d.o.c.g."Denominazione di Origine Controllata e Garantita - en kvalitetsgaranti som blant annet brukes på viner i Italia Smaken på sjokoladene gjenspeiler i stor grad forholdene ved den enkelte plantasje

Bønnene fra plantasjen "Los Palmaritos" er sjeldne. De er dyrket i fjellet på karrig jord, men har likevel en god aroma. Lo s Palmaritos-bønnene har kraftig smak, og er rike på duft av lakris og urter.

Bønnene fra "Los Vasquez" er preget av denne plantasjens jordsmonn og skyggefulle områder. De har intens "body" og fruktig aroma med en fin syrlighet.

I Magie di Cacao-serien inngår de tre sjokoladene Ecuador, Madagaskar og Dominicana Med sitt høye kakaoinnhold - fra 70 til 75 prosent - er dette fyldige og gode sjokolader med lan g ettersmak.

Nyoppstartet øko-gårdsmølle

Holli mølle i Spydeberg er en av de 14 nye bedriftene som deltar i prosjekt Fellesløft for norsk økologisk matkorn Etter tre år med planlegging , er driften nå i gang Denne høsten har grunder Trygve Nesje som mål å male cirka 450 tonn med korn Omtrent halvparten av dette er spelt, og alt er økologisk. En del av kornet er dyrket bio-dynamisk. Trygve Nesje satser også på gamle sorter.

- Sorter som har en historie å fortelle, samtidig som de har en god bakeevne, forteller

han På sikt er målsetningen en produksjon på nærmere 3500 tonn per år. Sporbarhet og kortreist mat er stikkord i merkevarebyggingen for Trygve Nesje Han bruker foreløpig korn fra nærområdet i Østfold og Akershus. For å kunne øke volumet framover, må dette området kanskje utvides noe etter hvert. Gårdsnavnet hvor kornet er dyrket, finner du igjen på melposen. Og melet males i steinkværner. Fram til nå har han brukt 500 ooo kroner bare til design.

- Det har vært helt avgjørende

for å lykkes , slår Trygve Ne sj e fast.

I samarbeid med Matforsk jobber Nesje nå med utvikli ng av ulike bakeblandinger. Totalt har grUnderen invest ert 4, 5 millioner kroner i prosje k· tet Holli mølle.

NVE MITSUBISHI FUSO CANTER

UTEN TILSETNINGSSTOFFER OG MED HØYERE NYTTELAST!

Nå leveres Mitsubishi Fusa Canter med nyutviklete Commonrail dieselmotorer som, uten bruk av tilsetningsstoffer, tilfredsstiller EUR04 I tillegg har de partikkelfilter, med lavere drivstofforbruk og høyere dreimoment over et bredere turtallsregister samt lengre serviceintervaller. Høy brutto nyttelast, opp til 4,9 tonn! 5 år/100.000 km garanti - 200.000 km på drivverk.

TOTALVEKT 7,5 TONN (Kl. 1) 6,5 TONN NYHET! 3,49 TONN

Type avgiftsfri avgiftsfri varebil kl. II

Nyttelast 4,72-4, 95 tonn 4,0 tonn 0,85 - 1, 0 tonn

Akselavstand 3,35-4,20 m 3,35 m 2 , 95 m

Påbygg chassis chassis Std. m/lettplan/lettskap 7Cl5 6Cl5 3Cl3

Motor (3,0 / 145 HK / 362Nm) (3,0 / 145 HK / 362Nm) (3,0 / 125 HK / 294Nm)

NYHET: 7Cl8 (4 , 9 / 180 HK / 530Nm)

trømmen

I landet der luftig hvitt brød er normen stikker du deg ut om du lager fullkornsbrød. Det finnes heldigvis de som våger. E t t av dem er Silo Bakery i Canberra.

De hvite ferdig oppskjærte brødene er storse lgere, og opptar desidert mest hylleplass, både hos bakeributikker og dag ligvare. Stikk i strid med denne kulturen h ar ekteparet Leanne Gray och Graham H udson siden 1998 lært opp innbyggerne i C an berra i fullkorns- og surdeigsbrødkulture n. I starten bestemte de seg for å selge det de bakte til frokostkunder, i tillegg til at de lagde måltider til lunsj. Det var ikke mange i C an berra som viste noe særlig tro på prosjekte t deres.

- Vi fikk høre det, da vi flyttet hit fra Melbou rne, at Canberra slett ikke var noen frokos tby. Vi ble fortalt at fo lk bare ikke gikk ut fo r å spise frokost, sier Graham Hudson.

Treffsted

Bedreviterne tok feil. Si lo Bakery ble raskt et st ed der innbyggerne i Canberra flokket seg, både for å spise frokost, lunsj og for å ta ette rmiddagskaffen.

- Det vi rker nesten som kafeene er blitt de n ye pubene. Venner og kolleger treffes ofte k lo kken sju om morgenen og spiser farkost før de går til jobb

En favoritt blant kundene er stekt egg med søt chilisaus. Sausen koker de selv fra ferske grø nnsaker og krydder. I det hele tatt lager de så mye de kan fra grunnen av. De baker ikk e mer brød enn det som trengs, og på det v is et tar de vare på miljøet gjennom ikke å pro dusere for søp la.

- Vi forsøker også så godt vi kan å få tak i øko logisk mel, men ettersom Canberra har

vært rammet av tørke, får vi dessverre ikke tak i tilstrekkelige mengder økologisk mel. Da kan vi ikke selge økologiske bakervarer, selv om vi gjeme skulle gjort det, forklarer Graham.

På grunn av tørken har prisen på mel fordoblet seg det siste året og Graham tror at det ikke kommer til å drøye lenge før Australia får begynne å importere mel.

- Likevel har vi ikke lagt på prisen på brødene våre. Ikke ennå.

Jobber effektivt

Det er ikke bare ved å bake med surdeig at Si lo Bakery ski ll er seg fra andre tradisjonelle bakerier. De har også en helt annen måte å jobbe på. Mellom klokken tre og fire på morgenen kommer Leanne og hennes to bakere på jobb. Da springer de rundt i loka let. Det går virkelig unna. Den første kunden kommer klokka sju, og da ska l brødene være klare.

- Hos de tradisjonelle bakeriene i Australia begynner de å jobbe klaka ti om kvelden, og de går rundt som søvngjengere hele natten. Vi synes det er bedre å begynne senere, og heller arbeide raskere.

I Australia har ikke bakeryrket noe særlig status. Derfor er det vanske li g å få fo lk til å bli interessert i faget.

Grunnen er gjeme at bakere b lir melete og har vanskelige arbeidstider, mener Graham.

0 TEKST: ULRIKA ERIKSSON, FOTO: ULRIKA ERIKSSON, PETER RANYARD OG ALAN

BENSON Ferdig smurt er en bestis, også i Australia.

PåMære landbruksskole

i Nord-Trøndelag har skolens kjøkkensjef, Jan Kåre Johansen, gått i bresjen for å få bygd en egen steinovn i skolens stabbur.

Kolossen av en ovn er plassert i bunnetasjen på stabburet. Den er murt opp på skikkelig vis, etter de beste steinovntradisjoner. Steinene som er brukt innerst rundt brennkammeret er spesialstein fra Portugal. Den holder særskilt godt på varmen og er veldig godt egnet for steinovnen

- Steinen har jeg kjøpt av Edy Pigato i Brønnøysund. Han driver import av slik stein fra Portugal. Edy har også hjulpet til med å bygge opp ovnen, forteller Jan Kåre Varmemagasin

Når Jan Kåre bruker ovnen fyrer han først jevnt i fem-seks timer Deretter rakes den ren for glør og aske. Med en gang den er ren-

gjort og klar for bruk holder den en tempe ratur på rundt 400 grader, og en pizza går un n a på to minutter.

- Etter en halvtime er temperaturen 35 0 grader, da går bollestekinga unna på ti minutter, forteller Jan Kåre.

Etter tre timer holder ovnen fortsatt en temperatur på 220 grader, og ett døgn ett er at fyringen er startet holder ovnen faktisk e n innvendig temperatur på over 100 grader. Om Jan Kåre skal bake mye, så begynne r han kvelden i forveien med å fyre. Ovnen fyres opp klokken elleve, og brenner ut til morgenen etter. Klokka sju fyres ovnen op p igjen, og den er klar til baking rundt klokken ett. Deretter er det bare å bake mang e se!tinger med grovbrød utover dagen.

Da stabburet blir ferdig restaurert vil det huse rom for prøvesmaking i andre etasje og serveringslaka/er i tredje, i tillegg til det allerede ferdige bakelokale i første.

I tillegg bruker elevene på skolen lokalet en dag i uka. Det er egentlig ikke matutdannelse på skolen, som er en landbruksskole, men matfag er valgfag.

Skinker og lår

Den spesielle steinen er hovedårsaken til at ovnen holder så lenge på varmen, men i tillegg hjelper en blanding av sand og grovsal t rundt steinen i brennkammeret godt til.

- Grovsaltet hjelper ovnen å holde varme n lenger, gjennom at saltet slår varmen tilbake, forteller Jan Kåre

I tillegg er selve brennkammeret innsmurt med en blanding av sement og sukker, som også hjelper til.

Ov nen er godt fundamentert på bakken under stabburet, og hele kolossen er bygget i h enhold til dagens brannforskrifter. Egne skyvespader har Jan Kåre også fått laget til ov nen. Det er faktisk en egen kunst bare å h å ndtere dem

Ovne n har kostet skolen et sted mellom

Etasjen der steinovnen er plassert brukes som bakekurslokale.

40 000 og 50 000 kroner i materiellkostnader. I tillegg kommer arbeidet med å bygge den

Komplett bakelokale

Ovnen brukes til kursvirksomhet på Mære, der Jan Kåre stiller som matfagmann, og Edy Pigato stiller som fagmann på bygging av steinovn.

Grove og solide bakebenker satt opp i stabburet, sammen med ovnen, slik at kursing på baking i steinovn kan foregå fra begynnelse til slutt i de samme lokalene.

- Vi kjører kurs for eksterne i stabburet. Både kurs i baking i steinovn, og kurs for annen matlaging i steinovn, forteller Johansen.

I tillegg til at Jan Kåre har fått lov å boltre seg med en egen vedfyrt steinovn har han flere artige prosjekt i stabburet, en etasje over ovnen. Der blir stabburet brukt til det et stabbur er ment for. På rekke og rad henger velduftende fenalår og passe fete skinker til speking. To av skinkene er prøveskinker, som skal få lov å henge i to år, for å se hvilket utfall det gir i smak. Resten henger i et halvt år, da de forhåpentlig blir perfekt følge til lekre steinovnsbakte brød fra etasjen under.

Tre etasjer med nytelser

Stabburet er ikke helt ferdig innredet da vi er på besøk, men en gang i løpet av høsten har bakerlokalet i første etasje fått selskap av et rustikt smakeområde i andre, der spekeskinkene og fenalårene henger. Der får de som ønsker for eksempel oppleve smaken av ordentlig skinke, kombinert med en god akevitt. Stabburets tredje etasje vil bli serveringslokaler, for dem som vil ha et særegent miljø til arrangementet sitt, da med en hel sammensatt kveld med baking, smaking av spekemat og servering.

0 GEIR NØSTERUD

Populære minimesser

Både /dunsidemesse og Horni

Det var ikke bare vertskapene på respektive baketeknikks åpent hus trakk mange sted som hadde noe å vise fram. På begge gjester. Fra begge leire meldes om godt steder var både samarbeidende bedrifter og underleverandører representert. Hos Idun var Uni- besøk. Vi var selvsagt innom for å sjekke bak, Dynatec, Lantmannen og lnter-Koba represen· stemningen og lete etter nyheter. tert, sammen med vertskapets underleverandører.

Hos Idun hadde sågar Unibak montert opp et komplett bakeri på 200 kvadratmeter innerst i lokalet. Alt av brød som var presentert på utstillingen ble bakt på anlegget natta i forveien

Hos Horni på Furuset var det Fremo og Pals som samarbeidet om utstillingen, i tillegg til deres underleverandører.

På begge stedene hadde råvareleverandørene særskilt satsing på økologiske produkter, som ser ut til å få et enda sterkere søkelys

lduns bake-off

Sigvald Sætre viste fram !duns store utv alg av bake-off-produkter. Noe er importert, noe er norskprodusert. Blant nyhetene var chilistykker, flerkornsmiks med ost i deigen, steinovnsbakte bagetter og tre sorter steinovnsbakte brød.

Pals er opptatt av boller, og viste fram sjokoladeboller med Sweetex bakefett. Sweetex binder vannet slik at bollene holder seg saftige lenge.

Middelhavsbrød

Pals leverer en serie med melblandinger for produksjon av italienske brød fra danske Valsemøllen. Brødene er Nordic, Filone og en ciabattatype. Fra samme leverandør fører Pals også øvrige råvarer for middelhavsinspirert baking.

Nytt er også en serie på fire typer økologisk brød fra danskene: Økologisk yoghurtbrød, Fransk landbrød, Fullkorn rugbrød og Fullkorn grovbrød.

Effektiv surdeig

Puratos viste frem en flytende surdeig, samt surdeiger med forskjellige smaker Understreket budskap var at med surdeig fra Puratos kan du lage surdeigsbrød med god smak på kortere tid.

Gammel og god

"S ti ll going strong'': Den ne Fortuna bollemaski ne n, som Wolfgang Sch roder viser fram, har vært uforandret siden den b le utviklet på 50-tallet. Si de n den gang har levera nd øren solgt 12 ooo mas kiner.

Glade gutter

Munter stemning: Andre Løvaas var innleid surdeigsbake r hos Pals i anledning åpent hus hos Horn i.

Fremos siste

Hos Horn i viste Fremo fram sin sist solgte disk som skal settes opp i et av Valakers utsalg på Sunnmøre. All kjøl er i ett plan Løsningen krever ingen dører og gir dermed rask servering og knall eksponering

Komplett økologisk

Fire forskj ellige fylninger, og en remonse Populære produkter i Sverige, so m skal testes på det norske markedet. Pistasie, tranebær, mokka, kanel og mandel. BAK ER & KONDITOR 9 -2007

En hovedlansering hos Idun var deres komplette utvalg av økologiske produkter, som gir bakeren mulighet til å kjøpe alt av økologiske ingredienser til bakingen. Blant annet combisur for å stabilisere melkvaliteten, surdeig av rug, økologisk grovblanding av alle de fire kornsortene og dekorfrø, for å nevne noe.

Aktiv utstiller

Unibak var som alltid aktive på messa De kjørte demonstrasjoner på flere produksjonslinjer og maskiner. Blant annet viste Gunnar Clifford en automatisk kjevlemaskin med "touch screen" for styring av prosessen, Lloyd Kleppe viste en brødskjæremaskin for skjæring av tykke blingser, og i utkanten av maskinområdet viste Unibak fram en Bravo iskremmaskin for produksjon av både is og kremer

Polsk marsipanpynt

Representant fra Norimp, lduns polske leverandører av marsipanpynt. En egen konkurranse foregikk også på messen "Ex treme makeover" var en konditorkonkurranse der 16 deltakere hadde levert inn hver sin marsipanfigur Det beste bidraget skal serieproduseres av Norimp til påske neste år. Vinneren får en tur til Polen for to personer, der de blant annet får besøke produksjonsanlegget for marsipanpynt.

Kakepyn for barn

Kakepynt for barn i marsipan er et nytt innslag i lduns sortiment.

Iskremmaskin

Dag Horn i prøvesmaker parfaiten som er lag et på den utstilte iskremmaskinen fra "Corema Gelato Eqiupment"

Grov croissant

I Frankrike er grov croissant lansert med kjempesuksess Pals lanserer en variant i Norge fra Delifrance Fullkornsprodukt med linfrø Smørsmaken er ikke like fremtredende som i tradisjonell croissant.

Kakestammer Porsjonsemballas

Klar for pynting: mazarinbunn og mørdeigsstang. Porsjonsemballasje for kaker, tilpasset med plass for gaffel. Kake " on the go ".

Fransk frossen

Tre av ni

Prem is viste

fr am sin sjokola defondan t, som in ne holder blan t annet

2 0 prosent belg isk sjokolade. Leveres frossen t, klart til bruk.

"Dobla" sjokoladepynt med utvidet sortiment. Ni forskjellige ble vist fram på messa, tre av dem skal inn i !duns sortiment. Hvilke skal messeresponsen være med å avgjøre

Anlegg for gjærfløte

Dynatec viste • fram anlegg for lagring av gjærfløte

Frosne rustikke bagetter fra Delifrance, leveres av Pals.

Termostabilt fiber

Utlodning

Fibrex fra Danisco. Naturlig, glutenfritt og termostabil! fiber av sukkerroer Hjelper å bevare fuktighet ved både frysing og steking

På !duns messe var det utlodning av kurs i produksjon av bryllupskake hos leverandøren i Odense.

JEVN TEMPERATUR

Varm italiensk sjokoladedrikk, pyntet med krem og sjokoladedryss.

(Foto: Geir Nøsterud)

Hø s ten er innetid. Inne hos but ikker som selger mavefyll

0 g flytende munngodt.

B lir du best i byen på sj okoladedrikk får du mange hyggelige omsetningsdager.

He r kommer noen tips til hvo rdan.

Olav Ruud bringer tips til var me sjokoladedri kk er. (Foto : Geir Nøsterud)

Varm

Italiensk sjokoladedrikk

1 dl vann

6 dl melk

3 dl fløte

40 g sukker

1 vaniljestang

25 0 gr sj o kolade mørk regina ic am 62%

Fre mgangsmåte:

Va nn opp fløt e, melk , vaniljestang og eventuelt krydder Slå den varme melken ove r smeltet sjokolade under omrøring. Server den vanne sjokoladedrikken i glas s , og topp de n for ekse mpel med litt piske t fløte , som drysses med kakao. Sjokolade n ka n gje m e vannes opp med krydde r som ingefær, karde momme, chili elle r kane l.

Tips:

Vari er sjokoladedrikken ved bruk av ulike italienske kvalitetssjokolader. Bruk gjerne en Grand Cru fr a Ecuador, Madagaskar eller fra den Dominikanske republikk Ønsker du en ekstrem sjokoladed ri kk så er Ekstrema-serien fra lca m, Los Vasquez og Los Palmarit os verdt å prøve Hvis du bruker frukt elle r bær i

drikken , og smaksetter den med for eksempel Baileys, Cointreu, Amaretto så egner den seg faktisk som selvstendig dessert i det kalde høstmørket.

Du kan også garnere sjokoladedrikken med syltet kirsebær eller annen frukt ved siden av Dette gir spennende smak og te kstur.

Hva med et element av opplevelse, gjennom å lage din egen helt spesielle kakaokopp. Med noen ferske kakaofrukter og riktig fremgangsmåte blir du kakaokoppenes konge.

For fire år siden bestilte Olav Ruud ferske kakaofrukter fra Ecuador Han ville se hvordan de så ut i fris k tilstand Det gikk i kke an å lag e sjokolade av dem, derfor ble fruktene kopper for servering av ulik e sjokoladedr i kker i stedet. Les og lær

Fremgangsmåte:

Del kakaofru k ten i to deler. Skrap ut bønner og marg fra fruktskallet. Blansjer fruk ten fir e ganger i rik elig med vann. Bytt van net mellom hve r gang

Kok opp 300 gram sukker per liter vann. La kakaofruk ten koke i cirka 60 minu tter på sva k vanne. La den ligge i laken på kjø l i cirka tre dager

Ta fruk ten opp fra la ke n og tørk den i ovn en på rist i cirka 12 timer på 60 grader. La de n de rette r ligge i et tørt rom i cirka 14 dage r

Når fr ukten er tørr kan de n sprayes utvendig med sjokoladelakk.

Bruk de n gje m e som kopp for vann sjokoladedrikk eller du kan servere sjokoladetrøffler fra de n

Ikke like elastisk som det italienske, mener Per Brun. Han baker med norsk hvetemel for første gang

Bernhard Azingers produkter: Nesten for fine til å spises.

Som hoffleverandør av kaker til omgangskretsen er Torunn Nordbøs kallenavn KondiTorunn. Men kaker er bare en hobby. Fagene er ernæring og kommunikasjon. Opplysningskontoret kunne vanskelig fått en leder med bedre bakgrunn.

Isin nye rolle skal hun være brød- og kornvarers frontkjemper i kampen om oppmerksomhet rundt mat. Og det handler ikke bare om bakernes produkter, men derimot hele verdikjeden, fra bondens åke r, via møllene til ferdig korn og bakervarer i butikken.

- Det å fronte denne bransjen er noe jeg virkelig brenner for. Samtidig er muligheten for å kombinere ledelse, kommunikasjon og mat veldig attraktiv, synes hun.

- Visste du forresten at vikingenes tallerken av brød er forgjengeren til dagens pizza?, skyter hun inn, og legger til:

- Norsk tradisjonsmat av korn gene relt, ikke nødvendigvis bare bakervarer, er blant produktene som skal frontes gjennom det nye opplysn in gskontoret. For eksempel grøt, flatbrød, velling og andre tradisjonsretter.

Hun kommer også med en utfordring til bakerne:

- Fortell kundene hva som er fint og hv a som er grovt, slik at de lærer forskje ll. Det er jo faktisk slik at det som ser fint ut kan være grovt, og motsatt. Det var annerledes da jeg vokste opp med søndagsabonnement av loff på Nordstrand. Den gangen så en loff ut som en loff, og et grovbrød som grovbrød. På kort sikt skal opp lysn in gskontoret i løpet av høsten først gjennom en strategipro-

sess, som skal være klar til jul. Innen den t id skal opp lysningskontoret ha fått en midler tidig webside på plass Og oppfordringen fra Torunn er klar:

- Følg med på www.brødogkorn.no. Forh åpentlig har vi åpnet de digitale dørene der t il Verdens brøddag 16. oktober. I første omg ang ska l vi etablere informative nettsider. Deretter ska l vi utvikle dem til å bli et bærende element i vår kommunikasjon. For å få til det, må flere enn jeg være aktive på nettet Bakerne og brukerne av nettstedet må bidr a Et levende nettsted er avhengig av aktive brukere, understreker hun.

Torunn er eneste ansatte på opp lysning skontoret. Derfor er det ikke bare som aktiv e nettbrukere hun trenger hjelp fra bakerne Hun trenger flere å dra veksler på e ll ers også - Media må brukes aktivt i mitt arbeid. Jeg sk a l naturligvis ikke fronte bransjen a lene Bakerne og jeg ska l spi lle på lag. Nå sø ker jeg bakere som har lyst til å være med på å sk ap e større oppmerksomhet om brød og korn i media

Tre konkrete ting ramser hun opp, da jeg spør henne om hva hun brenner ekstra for: A fremme brød og korn som en naturlig del av et sunt kosthold, få matpakken mer attraktiv og å bidra til å løfte kvaliteten på hotellenes frokostbuffeer.

iTorunn

- Men du må få med at jeg brenner for brans jen, og mener jeg har fått drømmejobbe n nå.

Lokalene vi møtes i ose r av atmosfære, med duft av kaker og kaffe, og stedet Pascal i To llb ugaten er en av hennes favoritter i h ove dstaden. Den nye lederen av Opplysni ngs kontoret for brød og korn er nemlig svak for det søte.

Me n det er ikke bare kaker hun er opptatt av. Det er nemlig en som har hvisket meg n oen ord i ø ret om at damen er utdannet ba ke r. Stemmer det?

- Det stemmer at jeg gikk ett år på bakerog ko nditorlinjen ved Sogn videregående sk o le , men utdannet baker ble jeg aldri, forte lle r hun. Det var gøy å lese i Baker & Kondi to r om Hans Helge Raae Olsen og hans lære rkollegaer på Sogn. Jeg husker alle sammen fra året mitt der.

På gymnaset gikk hun med en drøm om å st art e et eget brød og vinhus. I stedet ble hun in sp irert til å utdanne seg til ernæringsfysiolog av husets mor i den familien hun var pra ktikant hos i Finland etter endt artium. Selv om drømmen ble endret litt, er det fortsa tt mat det dreier seg om. Og det er mat og ernæring som har preget hele Torunns karrier e så langt. I stø kurs mot utdannelse som ernæringsfysiolog tok hun først ex. phil. på Universitetet i Oslo. Det påfølgende året h adde hun bakeråret sitt på Sogn, før hun ret urnerte til Universitetet og startet på ernæringsutdannelsen

De n avsluttende oppgaven på ernæringsli n jen ga hun tittelen: "Rug og bygg fra råv are til m a tvare"

- Her fikk jeg kombinert interessen for bakevarer med kunnsk a pen om ernæring. Og det er også det jeg skal jobbe med nå, åsynli ggjøre verdikjeden fr a korn til brød, sier h un

Etter studiene på Universitet begynte hun i de t nyopprettede Statens næringsmiddeltilsyn , nå en del av Ma ttilsynet. Hun startet i jobben i 1988, og ble der i ti år.

- Og nesten med en gang begynte jeg å jobbe med informasjon, noe jeg faktisk har h o ldt på med siden, forteller hun

- Fersk i næringsmiddeltilsynet inviterte jeg alle damene på jobben hjem til meg for å lage petit fours. Det ble starten på "Søtt og sy ndig", en klubb som fortsatt eksisterer. Så stod La ndbruksdepartementet for tur.

Der var hun i tre år nestleder i inform as jonsenh eten

- Je g vikarierte som leder da munn- og klovsyken truet fra England Det var en hektisk periode, minnes hun.

I Landbruksdepartementet jobbet Torunn blant annet med markering av departementets 100-årsjubileum, og ble kjent med Norges Kokkemesteres Landsforening.

- Det bekjentskapet endte med at jeg tiltrådte som deres ansvarlige for kommunikasjon og samfunnskontakt. Der var en del av jobben å være redaktør for bladet Kjøkkensjefen. Ellers jobbet jeg også mye med profilering av kokkelandslaget og utvikling av foreningens internettilbud, forteller hun.

- Det var spennende år, med mye morsom jobbing Blant annet var vi veldige aktive i forkant av Singapore Culin a ry Challenge i 2002 Landslaget presenterte konkurransemenyen som et kokketeater på Det norske teateret, og på avreisedagen til Singapore; egen suksessrik demonstrasjon av asiatisk mat på Oslo S

Etter kokkejobben startet hun eget selskap som konsulent innen mat og kommun ikasjon Det siste hun jobbet med før hun begynte ved det nye opplysningskontoret for brød og korn, var Bondens marked, hvor hun var prosjektkoordinator.

Foreløpig har Torunn kontor i Felleskjøpets loka ler på Grønland, men snart står nytt kontor klart i Borggaten lA, et steinkast unna der hun holder til i dag.

- I Borggaten blir jeg samlokalisert med to av de andre opp lysningskontorene i landbruket, noe som er en klar fordel. Allerede samarbeider vi tverrfaglig om en "etterskoletid-mat-konkurranse" for 6. trinn, forteller Torunn Nordbø.

Konkurransen er den første i det som forhåpentlig skal bunne ut i en lang rekke aktiviteter fra det nye opplysningskontoret. Mye · avhenger av Torunns innsats, men med hennes brennende engasjement, og lange erfaring fra både profilering av k o kker og · håndtering av tøffe oppgaver i media er alle forutsetninger til stede for at Opply~nings- · kontoret for brød og korn blir en suksess · · Vi ønsker Torunn lykke til med alle tende utfordringer!

Torunn Nordbø

Aktuell: Nytilsatt daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Al der: 43

Sivil st atus: Gift, to døtre på 11 og 14. Bo sted: Nordstrand i Oslo.

Utdan ne lse: Utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo, har tilleggsutdannelse i informasjon og samfunnskontakt fra Norges markedshøyskole, samt utdannelse innen prosjektledelse fra Høyskolen i Oslo.

Arbeidspraksis: Informasjonsrådgiver i Statens næringsmiddeltilsyn, informasjonsrådgiver og nestleder i informasjonsenheten i Landbruksdepartementet, ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt hos Norges Kokkemesteres Landsforening, selvstendig næringsdrivende som konsulent og prosjektkoordinator for Bondens marked.

Fav orittmat: Vanskelig å velge en favoritt, men nybakt brød, med syltetøy som døtrene har laget, eller med en god skinke eller en god ost, er noe av det beste jeg vet.

Friti dsint eresser: Glad i å være sammen med familie og venner, koser seg gjerne med en god bok, holder seg i form med sykling, langrenn og litt løping.

0 GEIR NØSTERliO

Gode muligheter for lokal

tilpasning i fagutdanningen

Avdelingsdirektør Laila Fossum i

Utdanningsdirektoratet bekreftet i sitt innlegg pd BKLFs fagkonferanse, at det er store muligheter for lokal tilpasning i fagutdanningen etter Kunnskapsløftet.

En viktig målsetting i de nye læreplanene er et bredt samarbeid mellom bedrift og skole. Grunnlaget i undervisningen er målet i læreplanene og at det undervises både i fellesfag (norsk, matematikk, engelsk), felles programfag (hygiene osv) og prosjekt til fordypning (yrkesfagene). Fossum bekreftet at det er mulig å velge eksempler i fellesfagene og felles programfag fra det fagomr ådet det er mest naturlig Likevel skal det være mulig for en elev som har valgt fordypning innenfor ett av fagene i en periode i løpet av Vg1 og Vg2, å velge å bli lærling i et annet fag. Avslutningsvis understreket hun at det etter en utprøvingsperiode vil være rom for å gjøre mindre endringer på planene, der det viser seg å være behov for det og enighet om det.

Helge Forsmo fra Geheb Conditori i Kristiansand påpekte at bransjens sentrale forventning er gode fagarbeidere. Men først er det viktig å få ungdommen til å velge våre fag. Elevene må bli kjent med baker- og konditorfagene Det er viktig å starte rekrutteringsarbeidet allerede i grunnskolen. Det er mange ungdommer i dag som er glad i å lage mat og disse vil være mulig å få inn til baker- og konditorfagene. Det må fokuseres på alle de spennende

16 representanter fra baker- og konditorbransjen i de fem nordiske landene var samlet til møte pd Hurtigruten 23.-25. september.

mulighetene innen vår bransje Forsmo understreket også betydningen av kompetanseheving for instruktørene i bedriftene og at bedriftene gis økonomisk kompensasjon for opplæringsarbeidet.

Lærerne Johan Alexandersen fra Vest-Lofoten videregående skole og Sigve Eie fra Godalen videregående skole i Stavanger ga en oversikt over hvordan de på sine skoler tilrettelegger undervisningen innen baker- og konditorfagene. Det legges mye vekt på praksis. Prosjekter vektlegges. Teori og praksis koordineres. De ser mange muligheter i de t nye kunnskapsløftet og ønsker å benytte disse Den avsluttende paneldebatten, hvor også Espe n Lynghaug fra NBL/KIFF, deltok, i tillegg til innlederne, understreket igjen alle mulighetene. Kun nskapsløftet gir og det ble ytterligere presisert betydningen av godt samarbeid mellom skole o g næringsliv lokalt.

Fagkonferansen fant sted 28. september i Idun Industri sine lokaler på Skjetten

Nordisk møte på Hurtigruten

I de vakreste, naturskjønne omgivelser ble det tid til både kunnskaps- og erfaringsutveksling, spennende faglig debatt og hyggelig, sosialt samvær Presentasjonen viser at Sverige har lykkes meget godt med aktiv markedsføring av bransjen gjennom konkurranser og gode profileringstiltak som "Kanelbullens dag og "Prinsessetårtans dag" Synliggjøring av bransjen har øket søkningen til baker- og konditorfagene og rekrutteringsproblemene er praktisk talt fjernet.

Island satser også på bred profilering av bransjen. Det utarbeides plakater og brosjyrer Styreleder Johannes Felixson deltar aktivt i TV-program Importen er et problem For øvrig er man vitne til betydelig prisøkning på bakervarer. Strømprisene er økende. Danmark forteller om gode tider for bakerne selv om

de sliter med å få kvalifisert arbeidskraft. Det tas in n bakere fra Tyskland og Polen. Prisen på mel har øke t sterkt som resultat av verdensmarkedsprisen på korn. Danmark understreker betydningen av å arbeide aktivt mot EU for å fremme bransjens sta ndpunkt og anbefaler alle de nordiske land å være medlem av bakerorganisasjoner, CEBP

Finland påvirkes også av økning i råvareprisene

Bakerne presses av dagligvarekjedene og har pr o· blemer med å øke brødprisene for å kompensere fo r kostnadsøkningen.

Utdanning, fagkonkurranser og utveksling av fak ta· opplysninger ble drøftet spesielt. Flere land viste interesse for nordiske konkurranser for bakere o g konditorer En arbeidsgruppe følger opp dette spørsmålet.

smaken i sentrum på

Region Østlandets høstmøte

Ma nge Østlandsbakere hadde {un net veien til Gastronomisk ins titutt 12. september. Og det vis te seg å bli en samling med inn ovasjon, kreativitet og ikke minst smak i sentrum.

Th om as Nordby hadde første innlegg. Han pre senterte Gastronomisk Institutt og un de rstreket deres slagord: smaken av ko mpetanse Gastronomisk Institutt har tid lig ere hatt lite samarbeid med bakerbra nsjen, og ser absolutt stor muligheter for utvidet kontakt. Spesielt vil dette være mu li g m d Åpent bakeri som har bygget ny prod uksjon i tilstøtende lokale. Øyv i nd Lofthus som hadde neste innlegg, un d erstreket betydningen av et samarbeid me d Gastronomisk Institutt. For Åpent ba ke ri satser også på smak og kvalitet. De t nye anlegget gir muligheter til utvidet prod uksjon "Men det skal ikke gå på be ko stning av kvalitet", bemerker Lofthus.

Det er offensive planer for nye utsalgssteder i Oslo

Rekruttering av arbeidskraft har så langt ik k e vært noe

Tor Morten Myrseth fra French Bakery understreket i sitt innlegg viktigheten av kvalitet og smak

problem. Åpent bakeri samarbeider tett med United Bakeries.

Tor Morten Myrseth fra French Bakery understreket også i sitt innlegg viktigheten av kvalitet og smak French Bakery har valgt å være helt åpne med sine resepter

Selv har de ingen kopier Myrseth mener kopien aldri blir så bra som originalen. Det satses p å håndverk og kvalitet i alle ledd

Bedriften har av den grunn vektlagt opplæring av egne ansatte og gjennomført en serie fagkurs Myrseth og hans kolleger vil gjerne "formidle matglede" Smak og kvalitet var definitivt også til stede i den trerettersmiddagen som Gastronomisk Institutt serverte Østlandsbakere som en velsmakende finale på møtet.

"Baker energif

I andre del av BKLFs fagkonferanse satte Christian Drevon og Birger Svihus søkelyset på brød. Begge var klinkende klare i at norsk brød må bli sunnere.

Og det er ingen hvem som helst som uttaler seg. Drevon er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, mens Svi hus er forfatter og ernærings-professor ved Universitetet for miljøog biovitenskap. Begge ønsket fettinnholdet i norske brød ned Selv om de hadde et noe ulikt syn, var de samstemte i at det umettede fettet som blir brukt i brød, må bort.

I følge Drevon får nordmenn i seg 14 gram for mye fett hver dag Det resulterer i rundt 60 dødsfall årlig på grunn av hjerteog karsykdommer

Hvis vi hadde klart å redusere det mettede fettet med 14 gram per person per dag, hadde vi håndte r t fedmeproblemet i Norge, sa Drevon

Birger Svihus presenterte en oversikt som viser at brød har mye energi. "Dette er ikke noe problem for de fleste av oss".

Likevel er det slik at de som plages av et fedmeproblem, etter Svihus sin mening, med hell kunne redusere sitt brødinntak, eller energiinntak Han utfordret bakerne til å lage et energifattig brød. Et brød med halvert energiinnhold vil utgjøre en kroppsvektreduksjon på 7 3 kilo i året.

Begge innlederne var enige i at brød har mange viktige næringsstoffer og nevnte spesielt den helsemessige betydningen av fiber

Den nyansatte lederen for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø , ga i sitt innlegg bakerne tre oppfordringer: Bruk brødskalaen som bransjen har utviklet og som angir mengden sammalt mel og hele korn Gi innspill på hva som bør bli vårt nye "skolebrød". Spill inn til Opplysningskontoret forslag og ideer. E-postadressene er : torunn@brodogkorn.no

13. - 17.10 Anuga. Inte r- konditori i Tallinn mes se for hor eca- , na sjon al næringsmid - ww w.profexpo.ee / baker- og kondit o rb ra n delme sse i Kain foodfair sjen. Hamburg, Tyskwww.anuga.com land

2 6 - 30.01.2008 Sigep. www internorga. de 14. - 17.10 Kurs i sjako- Internasjonal iskrem-, ladeskulpturering hos konditor-, og ba ker-

Callebaut i Belgia. messe med konkurran- Europain. Intern asjo na l Arrangør: Pals. ser. Rimini i Italia. bakeri- og kondit oriwww.sigep.it messe i Paris.

15. - 18. 10 Modem www.europain.c om Bakery Internasjonal

2 3 - 27.02 2008 bakerimesse i Moskva. Euroshop Verdens 21.

www owp-tradefairs. største detaljhandels- tro Nord, med Sv en sk com messe, Dusseldorf, Bageri & KondiTyskland. torimassa i Stock ho lm

16 10 Verdens Brøddag. www.euroshop.de www gastronord. se Arrangement på

Youngstorget i Oslo. 02 - 05.03.2008 Nord"Årets brød" og "Årets bag. Nordisk bakeri og Grovis" kåres under konditorimesse i Herarrangementet. ning på Jylland. www.nordbag dk

02. - 04 11 Tallinn Food Fair. Næringsmiddel- 07. -12.03.2008 Intermess med bakeri og Norga. Internasjonal

Returadresse: Magasinpartner AS Postboks 130, 2261 Kirkenær 8-Economiqu e

Økt kostfiber og høyere grovhetsprosent med Møllerens Fibra

I Møllerens Fibra Fullkornshvetemel er 100% av kornet benyttet og finmalt. Fullkornshvetemelet er nøye sammensatt av de beste hvetesorter for å gi et mel med mye smak og god bakeevne. Melet kan brukes i alle oppskrifter hvor det brukes siktet hvetemel eller sammalt hvete Det kan brukes for å øke kostfiber i bakverket eller

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40.

for å øke grovhetsprosenten For hver 100 g du erstatter siktet hvetemel med Møllerens Fibra Fullkornshvetemel vil du øke fiberinnholdet med ca 8 g. Møllerens Fibra

Fullkornsvhetemel har et vannopptak som er ca 10 0/o høyere enn vanlig siktet hvetemel.