Baker & Konditor 9. utg. 1999 98. Årgang

ccØkoloaiske brød,,

Detstod- være direkte helsefar- sel. Ja, for det er vel mengden av avling, «Økologiske lig . Det er vel neppe ikke dette moderne gjerne på verdensbabrød» - å lese på en slik at en korndyrker sølet som kua gir fra sis, blir det nok til alle plakat i et bakeriut- sprøyter bare for å seg når den silofores med økologisk mat elsalg. Godkjente av en sprøyte - som ren det gjødsles med, vel? ler er det bare vi i den eller annen institusjon sysselsetting. Simon Flem Devold rike og bortskjemte var de også, bakt av Sprøytingen, om den skriver i sine erin- delen av verden som økologisk dyrket korn foretas, er vel med en dringer fra sin barn- skal få den sunne rnasom de var. Det var klar hensikt? Kan det dom at han konse- ten? Det spiller kanda tanken slo ned i være ren profitt som kvent nektet å spise skje ingen rolle. «De meg. - Hva er i veien er tanken bak? Er det jordbær. Det var etter andre» lever vel ikke med de vanlige brøde- noe å tjene på å at han hadde bivånet så lenge at de tar skane? - Er det vanlige sprøyte? Større avling, at bestemoren gjøds- de av «normal» mat. kornet så sprøytet, mindre svinn, hva vet let jordbærplantene beiset og behandlet jeg? med innholdet i dos- Jeg spør igjen jeg: med kjemikalier at en tampen. HVA ER DET I ikke bør spise vanlige Nå vel, «økolo- Sånn sett er det EIEN MED VANLIGE brød? Hvor er i så fall gisk» er ikke kanskje en forbe- NORSKE BRØDET Statens bare manglende dring å bruke Hydros SOM GJØRATVI Næringsmiddeltilsyn, sprøyting. Det er å kunstgjødsel, utvunnet TRENGER ET ØKOErnæringsrådet og alle dyrke uten kunstgjød- av luft ved hjelp av LOGISK ALTERNAkontrollinstansene? sel også, med natur- elektrisitet. Det er slik TIV? gjødsel med andre Vår Herre gjødsler Det meldte det seg ord Men hva er så også, ved hjelp av lyandre snikende det? Vekselbruk, hvor net. Ingen har påstått

tanker også. Hvis kor- den ene planten gir at det er unaturlig. net ikke ble «behand- gunstige levekår til let», ville det da følge den neste, det er så, Det er vel også et all verdens uhumskhe- men det blir vel dyrt å spørsmål om vi ter i form av parasit- bare få kornavling an- vil kunne få nok og ter, sopp og sykdom- nenhvert år? Sånn kan bra nok korn om vi mer med kornet når en da ikke holde på? dyrker økologisk her det males til brødmel? Men naturgjødsel er til lands. Bra nok til I så fall kunne jo øko- også noe annet - god, brødbaking, mener logisk dyrket korn gammeldags dyregjød- jeg. Og hva med

0

HANDELSPRIS (D EN TRADISJOINSRIK BEDRIFT

til Tore Sigernes innen emballasje

Deltagerne i EM Ung Baker skal bruke KURS I FRUKTKAKER

NORSK HVETE SOM HOVEDINGREDIENS skapte enorm interesse

BAKERNE MOT STRØMMEN - Bakerihistorien er

ikke langt fra Saltstraumen MANGE TUSEN ÅR GAMMEL

TROPISK AROMA æ «KONGEMØTE>> på Stiklestad i mange varianter

4D BKLFs adm. dir. er blitt «VARM» I TRØYA

,(

· '

Til støtte for markedsføringen

av Cool-burger følger:

• Brødposer (papir eller plasV

• Matbokser

• Stempel som gir burgerbrødet et særpreget utseende

• Selgende forbrukerinfo

• Streamer

• Diskplakat, A4

• Gatebukkplakat, 50x70 cm

• Forkle og caps

• Annonser med plass til forhandlerlogo til lokal annonsering

Omega -Cool-ou . -·- -. . ;-:Og- ![emst.J>~.- - - Basen, som gir,:et:O]Xkt, V~SJ!1a1<encfif'cig ~ regnet på «matpakkesegmentet»·. Myk og - - sværf holdbart burgerJ;røtJ,..er: også godt-" ~ """'~ velsmakende, lett å variere med ·pal~gg og " egnet til andre typer myJæ sanftwiehbrød. med en morsom matboks til, blir den fort Omeg':1 Cool-burger tHhører segmentet en suksess blant de unge. «Funksjonal foods» - maLdeLer «luft å Men også for påsmøring på utsalgsste- spise - som er det området innen mat som det er Omega Cool-burger-glimrende. Fylt internasjonalt vokser raskest. ·. m~d velsmakende- pålegg blir dette nærmest uimotståelige kalde burgere. Og for- Kontakt oss, så hjelper tjenesten er merkbart høyere enn for vi deg i gang! rundstykker og hom. \ '9Jl'a

<i, BAKO messen

29. - 31. oktober 1999

lnto-Rama senteret

Åpningen av BAKO ' 99 nærmer seg med stormskritt

Fredag 29 oktober, kl I0 00 (kl 09 00 for spesielt inv iterte kunder og presse) , å pner dørene for den andre BAKO-messen i messesenteret lnfo-Rama i Sandvika.

Messen i år blir hittil den største bakeri- og konditorimesse i Norge Pr I september var 50 firmaer påmeldt som utstillere Totalt dekkes et areal på ca 5 000 m2 •

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til BAKO-messen.

MESSENS

ÅPNINGSTIDER ER:

Fredag 29 oktober, kl I0 .00-18 .00

De to var Centra på Høvik og

Varden spiseforretning i Asker

Eriksen-familien som eier

Centra har satt sitt preg på handelen siden 1960-tallet.

Sigernes-familien eier Varden

Spiseforretning , og i spissen for den står vår kjente Tore

Sigernes . I begrunnelsen for tildelelsen står det: - Varden

Lørdag 30 oktober, kl I0 00-17 00

Søndag 31. oktober I0 00-17 00

BAKO '99 er en lukket fagmesse , og man behøver adgangskort for å komme inn Disse kan få s ved henvendelse til en av utstillerne og/eller BKLF.

HOTELLROM

Vi hå per alle som har behov for overnatting i Oslo denne helgen allerede har bestilt Pr I september har vi fått beskjed om at sentrumshotellene er fullbooket . Som tidligere informert , så er det cupfinalen i fotball samme helg

REVYEN «SUGAR»

Ca 180 personer har til nå reservert billetter til revyen. Forestillingen har først premiere på Chateau Neuf i september. Noen smakebiter har vært vist på TV. I andre land har den

hatt stor suksess Vi har fortsatt noen billetter, men vær snar!

KVELDSARRANGEMENT

LØRDAG 30. OKTOBER

Vi inviterer utstillere og besøkende på BAKO ' 99 til et uformelt kveldsarrangement lørdag 30 oktober fra kl 1900. Arrangementet finner sted i Rainbow Hotel Oslofjord i Sandvika

Her vil det bli servert en spennende buffet. Det vil i løpet av kvelden bl i utdeling av p r iser, underholdning og dansemusikk . Antall plasser er begrenset , så vær snar med bestilling

For informasjon og bestillinger, ta kontakt med BKLFs sekretariat , v/Nina Skjelbred , tlf 23 08 87 04 eller Monica Ahlsen, tlf 23 08 87 12. Fax : 23 08 87 I0 Mail: firmapost@baker.no

Spiseforretning har en sentral plass i Asker sentrum . Her forenes forretningsdrift med eierens kulturskapende glede , og så kornet til mye Asker-identitet spres fra Varden Det ligger i navnet , en varde skal synes i seg selv.

Arbetsdomstolen i Sverige har tilkjent en baker 80 000 kroner fordi han ble urettmessig oppsagt. Saken er i korthet denne : Bakerens kolleger klaget til arbeidsgiveren på at han (bakeren) var spesielt urenslig. Skiftet ikke klær hyppig nok, vasket seg dårlig, luktet vondt og hadde dårlige hygieniske vaner Arbeidsgiveren tok dette opp med vedkommende som

lovet å forbedre seg Etter en tid klaget kollegene igjen , mannen hadde ikke forbedret seg.

N å tas saken opp med vedkommende på nytt, denne gang sammen med tillitsmannen som ikke har noe å bemerke til at bedriftsledelsen truer med oppsigelse dersom bakeren ikke forbedrer seg.

Bakeren gir tydeligvis blaffen . Kollegene klage r nok en-

gang N å hevder de at bakeren bl.a har slikket av en tyll på en vaniljekrempose Dessuten har han den vanen at han pirker seg i nesen - og spiser produktet

Ledelsen sier mannen opp med begrunnelse i det foran nevnte , hvoretter mannen anlegger sak OG VINN ER!

Iover ryve år har Hans Georg Ehrlinger fra Munchen tilbragt de fleste feriene i Norge. Og da aller helst på Veierland , s iden hans kone kommer fra Vestfold Hans Georg er utdannet baker- og konditormester og har i mange år vært faglærer ved «Berufsschule fiir Backer, Kondicoren und Backwarenverkk aufe rinnen » i Munchen. Han er også for tiden i ferd med å skrive en fagbok sammen med co andre kjente kondicorer i Tyskland.

På grunn av sitt nære forhold til Norge snakke r Georg også flytende norsk: - Men, som han sier, når jeg er p å ferie kobler jeg uc ale faglig. Da har jeg ferie med scor F, og bruker de 6 ukene til helt andre sysler.

Olaf Silsand har også sitt ferieparadis på Veierland, og en dag kom h a n ti lfeldigvis i prat med Hans Georgs kone, som i løpet av samta len kom inn på at neste år skulle på !BA-messen som jo som kjent arrangeres neste gang i Munchen.

- Deres mann skulle da ikke

tilfeldigvis være baker? spurte Olaf.

Dermed var det ingen vei utenom for H a ns Georg da de litt senere møtte s. Olaf klarte tilogmed å overtale ham til et besøk for å se p å driften hos Pals AS. Og der ble det gjensidig fagutvek s ling. Både Nils Frium og de andre så ut til å ha score utbytte av denne uventede sommervisitt e n Og hvis vi er heldige, vil kanskje reste n av dere få utbytte av dette siden Hans

Georg har lovet å sende fagartikler som han har skrevet i ryske aviser og fagblader. Selv cok han denne ekstra «fe riedagen » med godt humør. På bildene ser vi Frium, Ehrlinger og Silsand i gemyttelig samvær og Frium og Ehrlinger i faglig diskusjon over nors ke brødvarer. Kurser wed Na1forsk høs1en

Tre kurs ved Matforsk i oktober antar vi vil være av stor interesse for baker- og konditorbransjen. Kursene er - «Bakverk med frukt og bær, «Frosne deiger» og «Enkle knep for å utnytte melkvaliteten bedre».

2 - 3. november arrangeres kurset «Dekorasjon av tradisjonelle marsipankaker». Ring Matforsk på tlf 64 97 01 00 for flere opplysninger

Ekstra datautstyr air perfekte, spiseliøe bilder på kaker

senborg Bake r i N S, Trondh e im h a r lan se rt en y sp es ia lit e t : Ka ke r m ed b ild e r på.

D e t h e le e r i v irkeli g h ete n så re e nkelt , slik alle ge ni a le oppfinn el ser e r. I rea litet e n er d e t h el e va nlig d a t a utstyr av «hj e mm e-Ikonror-P C -typen » hvor ble kk et i bl e kkpatron en e r s kift e r ur med m atvare farger , og a rk e t

som erstatt e r p a pirer e r e n sukke rhinne p å e r plastund e rlag . Man tren ge r b a re en van li g pc , e n s kann e r og e n ble kks kr ive r som tar d e n s p esielle fargepatron e n , men so m ellers e r e n s t a nd a rd blekkskri ver av Cano n-fabrika t. Så tre n ger ma n e r prog ram , sel vfølg elig, og fa rgepat ron e r og su k k e rar k og d e rve d er sy st e mer «opp e og går».

D e t er så e nkelt å bruk e a r «hv e m-som - helst » kan b e t je ne

Apfel-S1rudel

- NACH WIENER ART 75 SERVERINGSPORSJONER Å 3 CM

STRUDELDEIG: ( 1.125 G)

700 g hvetemel, gjerne svakt

70 g vegetabilsk olje

Sg salt

350 g vann

Deigen skal «trekkes» ut for hånd til 225 cm x I00 cm om lag slik en gjør for pizza, bare mye, mye tynnere . «Hudtynn» sier ekspertene.

Børst godt av alt melet som brukes .

EPLEFYLL (4.200 G)

3 500 g eple i biter

250 g sukker

180 g valnøtthakk

200 g rosiner kanel , raspet sitronskall

600 g rømme eller Creme Fraiche blandes sammen

RØSTET STRØSSEL (770 G)

400 g paneringsmel

40 g sukker

EPLET ER SKAPT FOR Å SPISES!

BKLF gratulerer sitt æresmedlem, Haakon Hals, med , 75-års dagen 8 september

30 g vaniljesukker blandes sammen og røstes i

300 g smør Fordel strøsse let på 2/3 av deigflaten Eplemassen oppå der, og det hele rulles sammen som til rullade Stekes på ca 200°C. Pensles med smør 5 ganger (!) under stekingen.

DEKLARASJON:

Ingredienser: Epler, hvetemel, rømme (el. CF), paneringsmel, smør, sukker, rosiner, valnøtter, veg.olje, vaniljesukker, sitron, salt.

SERVERINGSTIPS:

Varm strudel drysses med florsukker, serveres klassisk

med lettpisket fløte smaksatt med vanilje Fløten skal være tyktflytende og ikke stiv.

Noen steder får man en god, tykk, ekte eggekrem til, men en god, myk vaniljeis er også et alternativ. Redaktørens egen favoritt er kane l-is som lages ved at halvsmeltet vaniljeis tilsettes kanel (forsiktig - ikke for mye) og fryses igjen En is tilsatt ekte rom eller en vaniljesaus med rom er også godt. Eller hvorfor ikke , et glass eggelikør?

PRODUKT-TIPS:

Aller best blir strudelen når den er fersk Likevel, den kan fryses både i stekt og rå tilstand med godt resultat Syrlige epler gir det mest aromatiske resultatet. Helst bør man også bruke epler som ikke så lett koker sund. Golden Delicious er et bra valg.

MAN LÆRER, MAN LÆRER ...

En ny1rend1

Brød og cerealier forventes å bli det nye sa tsningsområdet innen functional foods. Hittil har man sett mest produkter av yoghurttypen (f. e ks. Biola ) o g lignende. Imidlertid ser det ut som om brød og kornprodukter blir neste trend

M esse n «Battre Li v» i Malmo 14. - I 6. se ptemb e r vil denne gangen ha en egen avdeling for functional foods. Det er USA og Japan som er de led e nde nasjoner på området, m e n våre naboer i øst følger tett e tt e r. I Sverige har man tatt slik mat i bruk innen helse o msorgen , først og fremst i forebyggende hensikt og innen eldreomsorgen. Fra sykehushold rapporteres om lindrende effekt ved mage- og tarms y kdommer

Det skal lite til før en vare blir functional food ( f.f.) og d e t hersker derfor en viss uenigh e t om hvor man setter grenser mellom vanlig mar og f.f. Vi vet at

mye kli i et brød er godt for fordøyelsen , men e r et klibrød f.f.? Hva med jern b e riket mysost?

Biola hevdes å styrke immunforsvare t , havre er gunstig for blodsukk e rnivåer, jern er godt for blodet, vegetabilske oljer er stort sett godt for blodomløpet , soya er godt for det meste - enn så leng e . Hva syn es du så om sukkertø y tilsatt C-vitamin? Eller sukk e rtøy tilsatt mineraler? I T yskland er allerede nesten 7,5% av alt sukkertøyet «functional». I Australia kan du kjøpe brød med hormonlignende ingredienser som har en spesiell gunstig virkning for kvinner i overgangsalderen. Brød med soyamel og linolje er testet på sy kehus og resultatet er forbløffende bra. Det har vakt oppmerksomhet i Europa også. Men hvem skal selge slikt brød - apoteken e eller bakeren? Et gammelt tysk ordtak sier at du skal gå til apotekeren om du føler deg frisk, men til bakeren

om du føler deg dårlig. Kanskje blir dette ennå mer aktuelt i fremtiden.

I Norge ønsker regjeringen ikke å tillate jernberiket cornflakes og våre regler for å hevde at en matvare har helseeffekt er svært så strenge. Ennå har vi ikke sett den finske vidundermargarinen Benecol på det norske markedet. Det hevdes at det kan bevises at den har kolesterolsenkende effekt. Den koster sju ganger så mye som vanlig margarin. Man må tydeligvis betale for h e lsa.

Med genmodifisering er det nesten ikke grenser for hva man kan bygge inn i mat. Egg med omega-3 femyrer, brokkoli som forebygger kreft? Hvor skal man sette grenser - og trenger man grenser? Se NBLs posisjonspapir nr J /99 om genmodifisert mat.

SMAKAKEMASKIN

Småkakemaskinen fra DEIGHTON er en enkel, men svært effektiv maskin.

- Fordeler som manuell produksjon ikke gir

- Dine medarbeidere slipper det ensidige arbeidet som småkaker er

- Du får større kapasitet

- Mer strømlinjeformet produksjon

- Kan kjøre større serier

- Vekten på produksjonen blir lik og du sløser ikke med råvarer

Ring oss for en demonstrasjon eller prøve av bakerienes nye hjelpemann fra UN/BAK A/5

Telefon: 67 07 30 00 - Fax: 67 07 30 01 www.unibak.no

Hva med en Yiaara• kake i kake• disken1

I Taiwan har et bakeri introdusert en Viagra-kake. Bakverket er formet som en Viagra-pille, men inneholder ikke ingrediensene. Produsenten fastholder imidlertid at kaken har samme effekt som Viagra, siden den inneholder sunne urter og skaper humør.

For første gang skal det utelukkende brukes norsk mel i et europamesterskap i baking.

Norsk hvete blir en hovedingrediens i Europamesterskapet for unge bakere, sier N ina Skjelbred i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF)

Mesterskapet går på Sogn videregående skole i Os lo i dagene 9.12. oktober, og arrangeres i samarbeid med:

Idun Industri, Mills, Norgesmøllene , Tine, Pals, Regal Mølle, Brødfakta , Unibak, NNN, Sogn vg. skole og Stiftelsen Godt Norsk.

TO NORSKE

18 bakersvenner under 23 år fra Norge , Danmark , Finland, Frankrike, Nederlan d , Sveits, Sverige, Tysk.land og Østerrike deltar De er alle nummer en og

to i sine nasjonale mesterskap. Utøverne skal i løpet av 5 timer konkurrere om de beste wienerbrød, boller, rundstykker, brød og til slutt en av følgende va lgfrie oppgaver: flettet bakverk, dekorasjonsbrød eller p y ntet kake.

For Norge deltar Oslojenta Ann-Mari Hattmyr (22) fra Sørensens Bakeri på Fjellhamar, og Torbjørn Kristiansen (21) fra Bakehuset i Tromsø. Nordmenn har aldri tidli gere vunnet et baker-EM

- En gang må bli den første. Når jeg først del rar, sa tser jeg på å vinne, sier norgesmester AnnMari. Hun trener mye ett er arbeidstid , med god assistanse fra en kollega som tidligere har vært med i mesterskape t.

KNALLHARDT

Konkurransen er knallhard! Alle deltagerland stiller med et jurymedlem. Den ti-manns sterke juryen tildeler poeng etter arbeidsinnsats , ide , fantasi og kva-

liret på de ferdige bakevarene. Nivåer er veld ig høyt, og kan sammenl ignes med de internasjona le kokkemesterskapene , sier konditormester og jurypresident Otto Geheb fra Kristiansand. Geheb er representantskapsordfører i BKLF og visepresident i NHO. Han var også jurypresident sist mesterskapet ble avholdt i Norge i 1989

Mesterskap stimulerer rekrutteringen av ungdom til bransjen, ifølge Geheb. Det h a r også bidratt til å internasjona li sere baker- og konditorbransjen, med fransk- og italienskinspirerte bakervarer som croissant og ciabatta i Norge , og grove re brød p å kontinentet.

MEL AV NORSK HVETE

Egenskapene ril norsk h vete er blitt så gode ar det nå kan brukes til mel uten innblanding av utenlandsk kom

Der rene norske melet ble lansert for første gang i 199 7 etrer omfatte nd e utprøving ved

Våre deltagere: Ann-Mari Hattmyr og Torbjørn Kristiansen.

Foto: Jon Petter Reinertsen , Samfoto

Matforsk på Ås. I fjor ble de første helnorske brødene lansert i større m ålestokk på markedet. Ca. 30 bakerier benytter allerede derre melet til deler av sin brødproduksjon, og flere vil følge etter, sier in formasjonssjef Jan Egil Aase i Godt Norsk.

Bakerne mo1 s1rømmen

Knut R. Hoff

ens de fleste bakere

Mhelst baker der det er flest kunder å hente, har de to karene Knut Ole Brusletten fra Nesbyen i Hallingdal og Geir Bergquist fra øya Helligvær utenfor Bodø gått stikk motsatt ve i De har nemlig anlagt sitt bakeri i bygda Misvær som ligger noen mil sørøst av Bodø. Misværbygda er jo viden kjent for den berømte Misværosren - en ost som ikk e lages i Misvær lenger siden ysteriet forlengst er nedlagt. I dag produseres osten under Tines parap ly

Bygda har også bakercradisjoner, men da helse på det hjemlige plan. Av de spesia liteter misværfolket nyter kan nevnes, Møsbrømlefsa, kjøttlefsa, tyttebærlefsa, mm. I mange, ma n ge år var der en solid og dyktig baker som drev sitt bakeri på tettstedet Misvær. Han b le bare betegnet som «Hans Bakar », og få kunne vel trylle frem wienerbrød, boller og rundstykker som han. 1dag står det en sku lptur i full legemssrørrelse inne i Misvær, rett utenfor bakeriet ril bakerne Brusletten og Bergquisr. Den er støpt i b etong av den finske tusenkunstneren Matti Jannti.

De to bakerne åpne r bakeriutsalget i juni i å r, etter ar det hadde s t ått stengt en rid etter de tidlig ere eierne

I dag h ar de et jevnt renn av

skoleelever og andre som skal ha et eller annet ril kaffen, eller til livets opphold Hit dro alrså de to, og la Bodøs flydur bak seg. Nå nyrer de Misværs vakre natur, og medgir ar det også er mange vakre unge damer i bygda.

På spørsmå l om dette går bra , flirer de to erfarne bakerne, og sier a t det gjør der såvisst ikke, men at de har det gøy, og at de skal om li tt utvide vare utvalget ril bl.a bløtkaker. Begge er ungkarer og sier at de skal sloss for at bakeriet ska l overleve.

Tidligere hadde de solide jobber i Bodø. Den ene hos velrennomerte Gunnar Iversens Bakeri

og Konditori, den andre hos «En sm ul e bedre »

At de to er bakere mot strømmen kan nok mange mene , men det ser ur som ar de ak ter å bli i den vakre Misværbygda. De har tradisjoner å ivareta, og bygdefo lket setter pris på dem.

Bakerne Knut Ole Brusletten (t.v.) og Geir Bergquist med skulpturen av «Hans Bakar » mellom seg. Noe som viser at bygda har bakertradi sjoner.

SPESIALIST PÅ SJOKOLADE

EDELKUVERTUR FRA LUBECKER MARZIPANFABRIK

8 SORTER NON TEMPERSJOKOLADE FRA CARLETTI OG MARTIN BRAUN - SJOKORASP - SJOKOBLOSSOM SJOKOKRYMMEL - SJOKOPYNT - KONFEKTKULER SJOKOSKÅLERSTEKEFASTE SJOKODRÅPER-SJOKOKREM NOUGOTINNUSS NOUGATKREM - SJOKOLADEFYLL

Våren 1997 var det ingen vei tilbake. Ovnene i bakeriet til H.A. Brun AS i Oslo var modne for utskift.ing. I dag angrer ikke daglig leder Axel Brun på at de valgte det dyreste alternativet.

ArneWWisth

- Vi hadde en oljefyrt båndovn som hadde gått i 25 år. Med den hadde vi store reparasjons- og vedlikeholdsutgifter. Ovnen hadde være utsatt for to branner og flere eksplosjoner. Noe som skjer ved at olje blir sprøytet inn i kammeret, tenningen forsinket på samme tid som kammeret ble så varmt at gasser oppsto, og dermed eksplosjon. Vi hadde også en gammel hercovn. Den var veldig tungvint og gammeldags, og ble minst mulig brukt, sier Axel Brun.

- Var kostnader angående nyinvesteringer det første dere tenkte på?

- Vi er et bakeri som må skille oss ut på markedet. Vi må først og fremst satse på kvalitet. Selvsagt er pris et vektig argument. Men en investering må være lønnsom over tid, og det er ikke alltid tilfelle hvis en kjøper billig. Under planleggingen hadde vi fire aktuelle ovner til vurdering. En tralleovn, en ur/inn ovn lik den vi hadde, en gammeldags hercovn og en Termoroll fra Heufr. Den første fant vi ut at til tross for at den var rimelig og enkel å innstallere ville den ha kore levetid. Det ville oppstå svinn og den ville gi dårligere kvalitet på produkter, mere uttørring. Den andre ville gi rimelig god kvalitet på alle typer varer og den var rasjonell å arbeide med. Minuset var at den ville kreve veldig mye plass. Den ville være dyr i drift, lang opp-

varming og den magasinerte ikke varme osv

Den gammeldagse herrovnen ville gi topp kvalitet på alle produkter og var rimelig i drift. Minuset var at den krevde enda mer plass enn ut/inn ovn, lang monteringstid, tungvint å arbeide med, ingen programmeringsmulighet, umulig å justere og det ville bli mye svinn.

Dermed endte vi opp med Termoroll fra Heuft til tross for at minuset med den var høy pris. Den koster det dobbelte av det en tralleovn koster. Den har tidligere ikke være levert her i landet og dermed ingen referanser når det gjaldt bruken av den her hjemme.

At dette var topp kvalitet skjønte vi raskt. Vi prøvebakte i Tyskland, samme produkt, boller, brød og vørtebrød, på gammeldags herrovn og Termoroll. Det var ikke mulig å registrere avvik i kvaliteten.

Den opptok liten plass i bakeriet, omtrent halvparten av hva en tralleovn med samme kapasitet har behov for. Den har kort oppvarmingstid og magasi-

var Torleif Schirmer hos firmaet J. Loftheim A/S som først satte frem tanken om at Termoroll-ovnene ville bli et ypperlig referanseanlegg hvis de ble innstallert hos Baker Brun i Oslo. Axel Brun har bare godord om nyinvesteringen, som har vist seg å være midt i blinken for bedriften. Det fungerer med oppvarmet olje. Her er Axel foran de to ovnene.

nerer varme i oljemengden Fyringen er elektrisk og den er meget driftssikker. Ingen bevegelige deler. Det eneste er en oljepumpe med 5 års garanti. På ovnene er det 3 års garanti Her er det programmering og automatikk og det er ikke behov for justering Fabrikken garanterer et maksimalt avvik i temperatur på 4°C. Det er det ingen andre som gjør. Og på toppen av det hele blir det ikke svinn, svarer Brun.

- Hvordan er erfaringene etter et og et halvt års bruk?

- Dette har vært et referanseanlegg som har vakt stor interesse i bakeribransjen, og for oss har dette svart til forventningene. I dag kan vi vise til lønnsomheten i investeringen og mange praktiske fordeler som bedriften har gjort erfaring med. Tilsammen har vi brukr nesten 3 millioner kroner på hele oppleg-

get. Blant annet har vi laget et lukket kjølesystem. Noe vi tjener penger på i dag, siden vi nå selger og forsyner hele bygården med varme. Vi har fått frigitt 33 kvadratmeter, bedre arbeidsplass og ingen vedlikeholdskostnader.

- Kapasiteten - har den økt?

- Vi var ikke ute etter større kapasitet. Vi baker 1200 brød og mye småbakst hver dag i de to ovnene Hovedsak for oss er som nevnt kvalitet. Og den er vi glad over å kunne fortsette med, avslutter Axel Brun

Det

Ilrrufræ;rr= koba li Tropisk aro11

Markedslederen på alt innen Bake-off utstyr!

Fra rimelige og driftsikre 2 vifters ovner ...

Priseks. Arianna ovn m/2 vifter: Kun kr. 7. 990,... til computer/-pictogramstyrte

ovner fra europas ledende produsenter

Denne gang har vi laget en kake av den gode gammeldagse sorten. Vi som tidlig i vår oppvekst ble «kakemonser» har vel opplevd denne Det er en type kake som finnes i mange varianter. Denne resepten stammer fra vår eminente kontordame i Pals, nemlig fru Else Bakke. Den er laget med «hjemmebakt» utseende og ikke uten grunn. Mange kunder setter pris på det Kaken er bedre jo lenger

den får lov til å sette seg.

Ve/bekomme.

- Stort utvalg i tilbehør - Smøredisker og prosessorskap - Konseptutforming av brødmiljøer

- Eget prøvebakeri • . - Stort showroom

INGREDIENSER

115 g margarin, 250 g farin , I 00 g egg, 290 g hvetemel, 4 ts. bakepulver, 2 dl me lk, 3 g sa lt , l ts m u skat, I ts kane l , 2 ss kakaopu lv er.

Smør og sukker røres hvi tt. Eggene piske s lett sammen og tilsettes suksess ivt. Tørrstoffene siktes og til settes.

Fylles i rund form og avbakes ved ca. l 80°C i ca. 20 min.

SJOKOLADEKREM

60 g margarin, 5 dl flormelis , 1,5 ss kakaopulver, 2 ts vani lj esukke r, 4 ss sterk kaffe, 20 g St. James Rom.

Smør og sukker røres mykt og det øvrige tilsettes

Pyntes med fa rget krymmel.

PS . Min bror, Per, sto alltid opp om natten, når denne kaken var å finne i kjøleskapet. Smulene avslørte ham.

Olaf Silsand.

Det sa BKLFs nye adm. direktør Carl E. Rønneberg da vi besøkte ham på hans kontor: - Jeg vil etter beste evne videreføre det arbeide som Knut Maroni har gjort og beholde BKLF som en bransjeforening som til alle tider taler medlemmenes sak og vet hva medlemmene er opptatt av, la han til.

15. juni overtok han stillingen etter Knut Maroni.

- Har du rukket å bli varm i trøya?

- Om jeg ikke har blitt det til nå, så vil jeg ihvertfall bli det før året er omme . Tre hovedarrangementer står for tur - BAKOmessen, møte i Union de la Boulangerie og EM for Ung Baker I tiden fremover kommer jeg til å prioritere å møte bakerne og forstå de næringspolitiske spørs målene , sett fra bakersiden. Etter hvert håper jeg at medlemmene får et forhold til meg, og selv må jeg lære meg bransjens syn i de mange saker som etterhvert vil dukke frem, sier Rønneberg

- Da Knut Maroni ble ansatt skrev vi «Han skal føre BKLF inn i å r 2000 » Nå blir det altså deg som skal fullføre oppgaven?

- Jeg har ingen intensjon om å revolusjonere bakerbransjen. Som nevnt er en videreføring av det gode grunn laget som er lagt viktig - å levendegjøre for medlemmene at dette fortsatt ska l være en aktiv og oppegående organisasjon Jeg er sterkt opptatt av å gjøre en skikkelig jobb.

Det er klart at hvis jeg blir sittende her på kontoret, vil det ikke fungere. Jeg trenger mer nærhet til medlemmene, og den finner jeg helst ute hos dem. For meg vil det også virk e positivt om også bransjens folk oppretter kontakt med meg. Det er godt å vite at også Knut finnes her i huset når små og store saker skal løses. Spesie lt nå i begynnerfasen. Når vi er inne på år 2000 så vil jo Landsmøtet i Loen og tariffoppgjøret til våren bli spennende. Tariffmessig er bakerne veldig viktig for NBL , så dette blir en av våre viktigste tariffavtaler, svarer Carl.

I likhet med Knut er også Carl opptatt av idrett og å holde seg i form. 8 ganger har han med sin klubb Bærum blitt norgesmester i basketball og han har 7 landskamper.

- Ennå møtes v i gamle «stjerner » og spiller på lag for å ha det moro , men det morsomste for meg på det sportslige plan for tiden er nok at jeg er leder for kvinneavdelingen i Asker Skiklubb, som jo som kjent er norges beste fotballag på kvinnesiden for tiden, sier Carl.

- Hva har ditt tidligere forhold vært til bakere og deres bakst?

Carl ler: - Som forbruker har jeg alltid vært opptatt av kvalitet. I dag tror jeg at vi i europeisk målestokk ligger på toppen når det gjelder kvalitet på brød. Selv er jeg glad i matlaging og baker gjerne brød se lv. I tiden fremover vil jeg forhåpentligvis lære en god del ekstra om brødbaking på besøk ute hos medlemmene, avslutter Carl E. Rønneberg.

Currliculum Yli-&ae

PERSONALIA

Navn: Carl E. Rønneberg

Født: I8.05. 195 I

Sivil status: Gift med Bente M. Rønneberg.

Tre barn: en sønn (21 ), to døtre, 12 og 18 år.

UTDANNELSE

1970: Eksamen artium, engelsklinjen Eikeli Gymnas

1971: Studentfagkurs Oslo Handelsgymnas

1978: Juridisk embetseksamen, karakter 2.88

1979: Kurs i personaladministrasjon Bl

PRAKSIS

* 25 09.1978 - 31.12 1988 Norsk Arbeidsgiverforening, 2. forhandlingskontor/industriavd Lønns- og arbeidsvilkår, forhandlinger sentralt og lokalt, både arbeidere og funksjonærer. Foreleser på NAFs styreseminarer. Delvis knyttet til NAFs presse- og informasjonsavdeling

* August 1980 - juni 1981 . Praksis i SAS personalavdeling

* 01 01 1989 - 25.09.1993 Direktør, Møbel og Innredningsprodusentenes Landsforening.Ansvar for tariff, HMS og kompetanse .

* 26.09 . 1993. Direktør, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening.Ansvar for tariff, kompetanse og HMS.

* Deltatt på en rekke kurs innen lov og avtaleverk, forhandlinger, mediatrening, konflikthåndtering, o.l.

* Lang erfaring i gjennomføring av forhandlinger, megling og konflikt.

* Holdt kurs i forhandlinger, lover og avtaler og styrepresentasjon.

* Deltar jevnlig på europeiske møter

VERV

* Rådet for Fagopplæring i arbeidslivet: 1992-1997 leder/ nestleder, oppnevnt av NHO

* NHOs interne utvalg for etter- og videreutdanning: 1995-1996, leder

* NHOs utvalg som vurderte lønnsdannelsen i 90-årene: 1995-1996

* NHOs forhandlingsutvalg ved alle tariffoppgjør og Hovedavtalerevisjoner etter 1988.

* Tillitsvalgt i idrettslag, er p.t. leder av kvinneavdelingen i Asker Skiklubb, fotballgruppen

Brannskader!

Vi har alle brent oss en eller annen gang, og vet hvor vondt det kan være Vi vet også hvordan vi skal behandle brannsår. Eller ?

Marius H elgesen, offentlig godkjent sykepleier, produktsjef helse Julius Maske A/5

EN BRANNSKADE SKAL KJØLES NED SNAREST

Nedkjøling har to hensikter:

1. Der redus erer sme rte n

2 Der redu sere r skadens omfang Ved små brannskader (rødhet, små blemmer) bø r huden påføres noe som er kaldere enn 37,5°C. Vann på 15-20°C er ideelt og avkjølingen bør vare 20-30 minutter (!). Svært kalde gjenstan der anbefa les ikke. Heller ikke is-

vann. Etter avkjø ling kan overh uds skade (tidl. kalt førstegradsforbrenninger) lindres med salve elle r kjølende lot ion , men det må man a ldri bruke på blemmer e ller åpne

man «ikk e tid» t il å foreta avkjølingen lenge nok, e ll er det er for lange b ort ei! en passende vannkilde. Da er brannbandasje ideelt. Dec er en

BRANNSKADER:

Kontakt alltid lege ved:

Brannsår som er åpne sår, eller har brent, forkullet hud.

Brannsår som er større enn en halv håndflate når det er blemmer og blærer.

Rød hud på et område større enn en håndflate. sår.

I utsalg som har bake-off er det lett å brenne seg og ofte har

steri l vannbasert ge le. Denne geleen sørger for den viktige nedkjølingen.

Brannbandasjen legges p å brannsåret og gjør det samme som vann. D ess ut en beskytter den brannsåret mot infeksjoner og

lindr er smerten og ubehaget ved mindre brannsår.

Det finnes små og store bandasjer. De største så store som tepper. Siden det er om å gjøre å behandle brannsår raskt, anbefales det at man ved risikosteder (ovner, etc ) har en lir en mappe med noen fa variante r r il øyeblikkelig hjelp. En slik mappe kan h enges på veggen ved s id en av ovnen. De er ril salgs hos totalleverandører og bandasjister og e r en HMS anskaffelse a ll e

har råd ril, og ikke bare til utsalget. Selv erfarne bakere kan brenne

seg på ovner, plater og utsryr.

Tonje Bye, Holm Bakeri har sørget for at brannskadepakken henger på et godt synlig sted.

Brannbandasjer bør også finnes i bakeriet.

Et skilt som dette bør henges opp på et godt syn li g sted.

Her drøftes genmodifiseringens ulike aspekter, merkeregler, godkjenningsordning og virkninger for næringsmiddelindustrien . På siste side trekker man opp NBLs offisielle meninger om genmodifisert mat generelt og hvilke krav man stiller til re-

gelverket Dokumentet fåes gratis fra NBL, tlf.: 23 08 87 00 faks : 23 09 87 20 E-post: firmapost@nbl.no

Offisielt er ihvertfall en av disse to gått over i pensjonistenes rekker Men mangel på aktiviteter har ikke disse to -Arvid

Fjære (67) - eks. Din Baker og Per Aasmundsen (71) som fremdeles leder sin bakeribedrift i Flatdal i Telemark

Ved Møsvann fant vi begge på fisketur siste helgen i august. I strålende sommervær koste de seg på Aasmundsen

hytte som ligger like ved vannet. Dagens fangst var på 32 eksemplarer av fineste fjellrøye.

BERNER LADENBAU

Karconaae AS - med lans tradisjon innen emballasje

Muligheten er stor for at du har sett navnet tidligere. På undersiden av kakeesker kanskje, eller på kakebrettet?

Det var i 1925 at Herbert Larssen sr., ansatt ved Nidar Sjokoladefabrikk, fant ut at emballasje var noe en kanskje kunne leve av. Nidar brukte mye, og behovet var stort i andre bransjer også?

Som tenkt så gjort. Den første store investeringen var en trykkmaskin slik at den nystartede bedriften kunne by sine kunder esker med trykk - i farger til og med . Denne maskinen, hvor man kunne legge inn ark for ark med hånd, kan du i dag se i bedriftens resepsjon på Heggstadmoen i Trondheim. Nå begynte en travel tid for Larssen for bedriften fikk mange, og mange slags kunder. Alt fra fineste gullsmedesker til enklere skoesker ble produsert, sammensatt og bragt ut med sykkel til kundene Kanskje ikke

så ulikt et bakeri?

Familiebedrifter er heller ikke ukjent i vår profesjon og Kartonage AS ligner også her I 1966 overlot senior bedriften til junior Herbert Larssen jr., som igjen har overlatt driften til tredje generasjon. På kontoret finner vi Svein Larssen som daglig leder. Hans søster Heidi har ansvaret for markedsføring og salg, mens bror Frode har ansvaret for produksjonen.

I 1988 flyttet bedriften inn i sitt n ye fabrikkanlegg på Heggstadmoen. Her produseres

det emballasje ved hjelp av moderne maskiner og - prinsipper. Trykkmaskiner trykker opptil 5 farger samtidig, stansemaskiner stanser ut riktig format, vinduskleber sørger for vindu i esker som skal ha det og limmaskiner limer og bretter esker, brett og foldere. Produktspekteret er mangfoldig fra plakater til brett, esker og trau. Bakerier, konditorier og andre matprodusenter er blant de viktigste kundegruppene og Kartonage AS har bred erfaring og innsikt i de krav som stilles til emballasje i forhold til

mat. De vet også at det alltid haster med leveringen og at varene aller helst skulle vært levert i går. Derfor har de også 80 standardartikler på lager til enhver tid og kan levere hvor som helst i landet.

Forruten kvalitet i selve produksjonen og materialene, f.l.r kundene nyte godt av bedriftens erfarne medarbeidere når det gjelder teknisk design og dekor: - Bare fantasien begrenser produkter, sier Heidi Larssen.

Dette er en familiebedrift med stor F. Fra venstre: Svein Larssen, Herbert Larssen, Heidi Larssen og Frode Larssen.

Enorm kursin1eresse

Ame W Wisth

Ponthier er et familieselskap som ble grunnlagt i 1946 i et av Frankrikes beste frukt- og bær-distrikter. Etter hvert ble de spesialister på å tilrettelegge sine produkter etter bakere og kondicorers ønsker, og er med årene blitt berømt for sine frosne fruktblandinger, eplefyllinger, pureer og vakumpakkede nøtter. I dag eksporterer de sine produkter til over 40 land og siden storhusholdning av naturlige grunner har stor interesse for bruk av deres produkter har de nær tilknytning til mange av verdens største hotell-kjeder.

Den franske sjefs-konditoren Pascal Noppe har noen år jobbet for hotellkjeden Shangri-La som også er kunde av Ponthier. Noppe ble forespurt om han kunne engasjere seg for dem 2-3 måneder i året med kursvirksomhet og demonstrasjoner. I tillegg har han laget en rekke resepter for dem. Alt dette har ført

til at fra og med i år starter Ponthier opp en egen skole i Objat i Frankrike, med mulighet for å ta inn 20 studenter på hvert kurs. Skolens hovedemne

vil være bruk av frukt ved alle anledninger.

Adm. dir. Jens P. Raanaas hos Pals fikk vice om deres aktiviteter og forespurte om de var villige til å avholde kurs i Norge

Resultatet ble at tre kurs ble avviklet. To i Oslo og et i Bergen. Påmeldingen var overveldende etter våre forhold Tilsammen delrok 78 innen bransjen på de tre kursene. Og blanc deltagerne kunne en observere bransjefolk fra de mest erfarne til lærlinger. Og alle var enige om at Noppe og Ponthiers produkter var en lærerik opplevelse.

Demonstrasjonene foregikk i AS Pals' prøvebakeri hvor Noppe fikk meget god hjelp av «assistent» Olaf Silsand.

29 deltagere møtte opp til det første kurset i Oslo

Huns111 sjokolade

En smaksforsker i Indianapolis har laget kunstig sjokolade ved å varme opp en blanding av aminosyrer, sukker og smaksstoffer. Smaken hevdes å være naturtro, billigere enn kakaoekstrakt og forventes markedsført i år 2000.

Hy91ene11ps

Pascal Noppe turnerer over hele verden for å lære bort sine kunnskaper.

Ovnshansker og ovnsfiller kan være forurensningskilde. De bør vaskes rutinen:iessig og ofte, og inngå i IK-mat rutinene. Håndvask etter bruk må være obligatorisk.

ABTEK

SILOANLEGG

HOEFERT/HEFELE

BIG BAG STASJONER BOKU

ELTEMASKINER GRYTE LØFTERE KONIG

BOLLEMASKINER

ELTEMASKINER RASKESKAP MECATHERM

BAGUETT-ANLEGG BERTUETTI

CIABATTA-MASKINER HOBART

PISKEMASKINER

OPPVASKMASKINER HURTIGHAKKERE FOSTER

KJØLESKAP/BENKER FRYSESKAP/BENKER HAGESANA MUSSANA

KREM-MASKINER TECNOMAC

FRYS, KJØL & RASKESKAP HEUFT

THERMO-OLJE OVNER HERT-OVNER EUROFOURS

BAKE-OFF OVNER

[2,4,8, 10 PLATERS)

TRALLEOVNER HERTOVNER PUTZ

PLATEPUSSERE JONGERIUS

SKJÆREMASKINER SCHMIDT & LONEN

FORMBRØDANLEGG VULGANUS

KJØLE & RASKE SPIRALER FRYSE-SPIRALER RHEON

MASKIN FOR FYLTE PRODUKTER ISMAR

SURDEIG , FORDEIG [HEV). RESTBRØD

BLØTLEGGING IBONHART

BAGGER TROMP

SMÅKAKE MASKIN

BAK0'99

lnfo-Rama senteret 29. - 31. oktober

KVALITET

Vi viser et utvalg av våre maskiner på Baka-messen i oktober.

VELKOMMEN til vår stand !

J. Loftheim AS leverer alt fra Siloanlegg til pakkemaskiner. Vi legger vekt på kvalitet hele veien, og tør si at vårt produktspekter bes tår av topp kvalitet !

J. Loftheim AS, Nessetveien 75, Postboks 33, 1407 Vinterbro Telefon+ 47 64 97 69 40, Fax:+ 47 64 97 69 41

Spel1 - de1 sunnes1e korne1

Et kornslag som hjelper mot ~øvnløshet, hodepine og migrene, ryggsmerter, revmatisme, nervøsitet, stress, kretsløpforstyrrelser, pustebesvær og snorking

Men det skal ikke spises for å oppnå disse effektene - dessverre for bakerne. Ikke er det hvilket som helst kornslag det dreier seg om heller, men ur-hveten Spelt eller Dinkel som den også kalles. «Triticum spelta» heter den på latin. Den er kjent fra det gamle Egypt og man vet også at kelterne dyrket den. I Bibelen er den nevnt et par steder også.

I dag er den «gjenoppfunnet» og får stadig økende popularitet.

Hvordan den kan ha en slik fantastisk virkning uten å spises? Hold deg fast, den skal brukes som hodepute (hodepute, ja!).

En hodepute fylt med spelt! Innholdet i puten må være spelt som ikke er blandet med vanlig hvete. «Ukryssede» sorter som Oberkulmer og Ostro må det være.

Ikke for det at spelt/dinkel blir så mye dårligere om den spises. Ifølge naturmedisinerne inneholder spelt alle de vitaminene et menneske behøver, tilfører kroppen alle de viktige byggematerialene som skal til for å vedlikeholde muskler og blod. - «Spelt er

med sikkerhet det sunneste kornet som vokser på jorden. Det gir menneskene et lyst og muntert gemytt» - heter det. Fiberer i dinkel/spelt hevdes å være sunnere enn fiber fra andre kornslag på grunn av sin enestående struktur, mer av det er det også i hvert et korn.

Hvorfor er så ikke denne dinkel/ spelten vårt vanligste kornslag; den skal nemlig være utmerket til bakverk? Hovedårsaken ligger nok i at den er vanskelig å treske Kjernen ligger godt beskyttet. Til gjengjeld gjør dette at spelt ikke er særlig utsatt for angrep fra insekter eller sopp, sprøyting er derfor unødvendig. Spelt stiller bestemte krav til jordsmonnet, men liker ikke/trenger ikke kunstgjødsel for å trives. Den gir noe mindre utbytte pr. dekar enn moderne hvete. Til gjengjeld er det så mye protein i spelt at proteinmengde pr. dekar går i dens favør. Men det er jo noe man bare har beKakepynt med julestemning og esker til kransekaker i mange varianter. Bestill på telefon 22 6 7 42 81, eller hos din nærmeste Idun-agent.

gynt å måle de senere årene. Triticum spelta vinner terreng, mye på grunn av sin «sunnhet» og ikke minst sin gode, nøtteaktige smak. Det dyrkes økende mengder av den, spesielt i Sveits, Østerrike og SydTyskland. USA er også i ferd med å komme på banen Som spesialprodukt er den ikke billig. I Tyskland er prisen på dinkelmel DEM 4,20 pr. kg. Brød selges til en kilospris av DEM 4,70 og Dinkel-Sandkaker på 750g får du for DEM 8,50 om du stikker innom butikken i klosteret til «Waldbreitbacher Franziskanerinnen», hva du nå har der å gjøre. Leter du litt så finner du igjen spelt ikke bare i hodeputer, brød og kaker men også i pasta og som grunnlag for ølbrygging.

Du kan få kjøpt spelt i Norge også, om du henvender deg til en velassortert helsekostfor-retning. Helios Trondheim A/L opplyser at kilospris over disk er

i-den1

kr 34,30 for heikorn og kr 37,40 for sammalt mel (med io aug ust).

Ec spesiel t produkt av spelc er kanskje verd en spesialomtale: Gri.inkern (=grønne kjerner)

Det består av tidlig høstet korn, så det ennå er grøne. Etter innhøstingen blir det så røstet over bøke -ild Kornet får da en spesielt god smak og verdse cc es høye av gourmeter f.eks som cilsecning ei] brød , supper, kornblandinger og grytereccer.

En advarsel er det kanskje på sin plass gi: Gi ikke dinkel/spelc ei] noen som har cøliaki. Selv om enkelte hevder ac også disse personene tilsynelatende tåler spelc i begrensede mengder, så vet man ikke nok om langtidseffekten Selv om mange som er allergiske moe vanlig mel, tåler dinkel/spelc, betyr ikke det at cøliakerne tåler den!

Naturens under! ..

- er idegrunnlaget for vår nye

logo som forestiller kornaks fra åkeren og ild fra gruen.

I harmoni med hverandre symboliserer enkeltelementene helhet og handlekraft. -følg med i neste nummer.

Litt bakerihistorie

unsten å bake brød er gammel. Man antar med imelig sikkerhet at fast bosetting og korndyrking nøye henger sammen med visdommen om at kornet kunne bli ril brød. At grøt er forløp e ren er lett å godta, for brøddeigen ligner svært p å nettopp en grøt.

Man kan tenke seg at grøt som fikk stå for lenge p å grua, ville gi en pekepinn om at man fikk en ny, spiselig vare ved lengere tids oppvarming. Skulle man søle grøt på en varm stein, så ville man se en forløper til flatbrødet. «O ppfinnelsen» var ikke uten betydning Flatbrød er ferdigmat, kanskje verdens første sådanne. Brød kan man spise uten noen form for oppvarming og flatbrødet kan bakes lang tid i forveien. Som «turmat » er det ypperlig den dag i dag.

Gjæret brød kommer som en god nr 3 etter grøt og flatbrød Gjæret eller syrnet brød, det er om lag samme prosessen kjenner vi blant annet fra beretningen i

Det Gamle Testamente om jødenes flukt fra Egypt. I ørkenen og på flukt hadde de ikke tid ril å vente på gjæringsprosessen før de stekte brødet og ikke var der alltid så enkelt å tenne et bål heller. Løsningen ble «us y ret » brød, et flatbrød eller en kjeks som gjorde nytte som grei og lettvint «ørkenmat».

Man antar at brødbaking hørte med til de mange arbeidsoppgaver som ble utført på en gård eller i et familiehushold. Slik var d et i Norge frem mot moderne eid Vi har alle hørt , om omreisende bakstekoner som gikk fra gård til gård og bakte flatbrød og lefse. At det på gårdene også ble bakt hevet brød , hører man mindre om siden det neppe skjedde før det ble vanlig å bruke rugmel og hvetemel isteden eller sammen med bygg og havre.

Det var noe mystisk som skjedde med en grøt som ble stående for lenge uten å bli spist. Den begynte noen ganger å ese. Helt av seg se lv og uten menneskelig medvirkning. Samtidig hente det at grøten bl e sur også, slik som melk og fløte ble det.

La man slik deig på flatbrødtakka, som gjerne var en flat stein, fikk man et ganske velsmakende og tyggevennlig produkt.

Tilførte man så varme ovenfra, eller stekte brødet på begge sider, så fikk man et produkt som ikke er så helt ulikt vårt brød. Den sure deigen kunn e graves ned i grua og stekes der, og la man den i keramikk-krukker... D a er veien til formbakt brød av i dag, ikke lang.

De t var nok det mystiske ved hevingen/syrningen som var det forvirrende og vanskelige å forstå. Av og til gikk det fint.

Deigen hevet seg som den skulle og den hadde en god sursmak.

Til andre tider kunne deigen nekte å heve seg eller den smakte stikkende eddiksurt. Det vokste frem urallige kjerringråd som man kunne følge for å få vellykket heving Noen var ikke så hele dumme heller. Noen tørkete deigrester fra forrige baking i deigen , var et av rådene. At man skulle bruke et uvasket deigtraug eller et treredskap som var brukt til baking tidligere, et annet. Noen seeder ble porøse trekuler medtatt fra deig til deig, og det uten at de ble vasket i mellomtiden.

Det var selvfølgelig «å nden » i deigen so m gjemte seg i deigrestene, crauget eller hva det nå måtte være. I dag vet vi at det var de sy reproduserende bakteriene og villgjæren de fikk overført fra deig til deig på denne måten. Syrning og gj æring oppstår

ellers spontant fordi vi har de aktuelle mikroorganismene rundt oss i lufta. Kunsten er bare å få de riktige organismene til å formere seg i deigen.

Man oppdaget snart at passende varme rundt en deig, var gunstig for hevingen. Når så det å male korn og elte deig var en støvete prosess samtidig som bakerovnen var en kilde ei! brann, ble det ganske naturlig å legge virksomheten til et hus et stykke fra samfunnet/ gården ellers

Tanken må ha slått noen, her kunne det bakes til flere og så kunne man bytte til seg andres produkter mot brød. Tunge arbeide var der både å male og elte - var det ikke mannfolkarbeide ? Slik kan våre forfedre ha tenkt.

De første bakeriene er nok borte for lengst De eldste vi kjenner til i dag er bakeri ene fra det gamle Egypt. Om lag 3.000 år før vår tidsregning var det profesjonelle bakere her Kalkmalerier og friser i pyramidene og ruiner utenfor, forteller at brød til slavene som urførte byggearbeidet , det kunne væ re 10-cusener av dem, ble bakt av «spesialister» i åpne bakerier med bare et lett tak ril beskyttelse mot solen. Innføring av urhveten Emmer førte til at deigen dannet nettverk og lot seg heve og steke. Egypterne behersket den kunsten også, og stekte de hevede brødene i store leirkrukker.

Rundt år 400 f.Kr lærte grekerne denne kunsten fra egypterne Grekerne på sin side utviklet bedre teknikk til å male og sikte melet, og kunne derfor lage finere og hvitere mel. Denne nyskapningen førte også til at nye og sofistikerte brødsorter og -fasonger så dagens lys. Om lag år 170 f.Kr henter romerne hjem greske bakere for at dis se skal lære romerne å bake slike brød. Romerne hadde ril da vesentlig spist kornmat i form av grøt og velling. Romerne utvikler brødbakekunsten videre ved at de tar ei! å dyrke hvetesorten Spelt og Enkornhvece som egner seg spesielt gode til brødbaking. De forbedrer mølleteknikken ved å lage roterende steinmøller som kan drives av dyr.

Det var vanlig at baker og møller var et og samme yrke. Pompei-ruinene kan vi i dag se en bakeri/mølle-bedrift som var i produksjon i år 79 Den har både mølle og eltemaskin drevet av dyr eller slaver, og en murt bakerovn. En ovnstype som har holdt seg hele frem ei! vår tid. Etterhvert som Rom a ble større, ble også etterspørselen etter brød større. Mangel p å brød førte til at folk gjorde opprør, og staten og politikerne gjorde store a nstrengelser for å forhindre brødmangel. Profesjonen baker/ møller ble offisielt organisert i år 14 Romerne var flinke til å lære og til å lære bort Gallerne hadde nå lært å bake brød og de på sin side utviklet teknikken med å sikte melet ved hjelp av sikter laget av hestehår Gallerne var også kjent med ølbryggekunsten og fikk den gode ideen å tilsette ølgjær ril brøddeigen Det gav smak og et sikrere resultat. Likevel var ikke brødbaking noe alle kunne eller ville beskjeftige seg med Bygg og havre var de vanligste kornslagene Hvete var det lite av og det var dyrt Gjæret hvetebrød ble de bedreseil te klassenes mat. Det ble til å begynne med geisceligheten og overklassen som fikk startet bakerier. I første rekke for å skaffe seg selv brød , men etterhvert også for å hindre gjentagelsen av hungersnød og epidemier som

Bakeri ca. 2.500 år f.Kr.

rammet b efo lkn ingen i det 9. og l 0. århundre. Matsituasjone n i Frankrike b edre t seg vesentlig i det l I. årh u nd ret, takket være munkene og klostre n es bakerier som bak t e mengder av brød til pi legrimmer og de fattige.

Brødet var blitt «Guds Gave » I Norge er det poteten som er den store redderen fra hungersnød. Dyrking av korn var en usikker sak. Bygg og havre var det sikreste men lite egnet ei ! annet enn grøt og flatbrød. Hve t e og rug var importvare.

M ø lle/Bake ri Pomp e ii , ca. 7 0 år f Kr.

Flatbrød-baking, ja annen baking også, var kvinnearbeide. Erik Magnussons retterbo t av 1282 om handel og takster i Bergen nevner en mengde forskjellige håndverk, også bakerne er nevne - som bakstekone r.

Magnus Lagabøcers bylov inneholder bestemme lser om bakerovner, uten at man derved kan to lke det som om egne bakerier er et kjent fenomen.

Den første bakeren vi hører om i våre bevarte kildeskrifter, er Arnald baker i Oslo. Han nevnes i 1356 og får i 1378 kjø p e tomten Spaken ved Biskopsgaarden med rett ei! å oppføre ovn og bakerhus der.

Det er også i Oslo at man først hører om bakerne som egen stand i Norge. De er da i konflikt med skomakerne som hevder at bakerne snyter dem og derfor vil bake brød cil eget husbehov. Året er 1413. I det 15.århundrec hører vi om laug i både Oslo, Bergen og Trondhjem, men bakerier må vi ha hatt lenge

før. Blant erkebiskop O lav Engelbrektsons folk finner vi nevne både Claus b aker i Erkebispegården og Ande rs Ni lsson baker på Steinviksho l m. I Erkebispegården kan man den dag i dag se rester av dette bakeriet som tro lig er Norges eldste.

Bakeriutsalg fra middelald e re n.

• Gull elol<Serte profiler

• Nytt design på Betjente disl<er

Nytt design på l(afe disl<er

• Nytt I<jølesystem

Erl1n1 Nys1uen før11dspensjonerer sea

Gennom Forma/Mills har nok de fleste innen bakerbransjen de siste I 2 år hatt god kontakt med Erling Nystuen. Både på messer, bedri~s- og privatbesøk blant bransjens folk har hans omgjengelige vesen vært kjærkomment å holde kontakten med. Baker- og Konditorbransjens

Landsforening har fått brev fra ham som vi her gjengir i sin helhet.

Beste hilsen Erling N ys tuen

HEI ALLE SAMMEN!

Som kjent er det blitt slik at de fleste som kommer opp i gruppen «v i over 60 » kan benytte seg av en eller annen form for tidligpensjon. Da jeg (utrolig nok) har kommet opp i den klassen, så har jeg etter nøye og relativ lang overveielse tenke å benytte meg av denne muligheten. Med andre ord, jeg endrer min livssituasjon helt og holdent

fra 1. september d.å., noe jeg ser frem til med stor glede. Selvsagt er det også med en viss spent forventning jeg ser fremover, men siden min arbeidsgiver ha r lagt alt til rette for meg på absolutt beste måte, og siden jeg selv mener at jeg har planlagt ale, både hva jeg ikke skal - og skal gjøre, så bare gleder jeg meg til min nye tilværelse.

Eneste skår i gleden er at en mer eller mindre mister kontakten med alle hyggelige forret-

Hvor bakere var samlet, var alltid Erling tilstede. Her er han i hvit skjorte blant bakere under landsmøtet i Bergen.

nings-forbindelser, kunder og gode kollegaer. Mine tolv å r i Forma/Mills har gitt meg utrolig mye, både som representant for min arbeidsgiver, og som privatperson.

Jeg rakker dere alle for bare hygge og glede i de årene jeg har kjent dere , og spesielt de mange

Ny saløssjef i Runex AS

Steinar Bredesen er ansatt som ny salgssjef i Runex AS. Steinar er 36 år gammel og er bosatt i Nittedal. Han startet i sin nye stilling den 1. august. Steinar har en allsidig erfaring fra andre bransjer, og har blant annet vært ansatt i Tollpost som driver med transport og logistikk, og Valga som driver med salg og montering av svømmebasseng. Han har som sådan god erfaring innen salg og distribusjon. Steinar er en blid og utadvent person som det forventes mye av. Han har gjennom sommeren vært på en grundig opplæring på fabrikken Runex AB i Sverige, og fremstår allerede i dag som en kompetent person innen plate- og formsegmentet.

Det har den senere tid skjedd store endringer i RunexAS.

Selskapet er nå eiet 50%av

UnibakA/S og 50% av RunexAB i Sverige Selskapet har flyttet fra sin tidligere adresse på Ski til Skytta i Nittedal

hvor de har felles lager og kontorfellesskap med Unibak

A/S. Runex AS vil imidlertid bestå som et selvstendig sel-

svært hyggelige baker-turene i inn- og utland. Jeg nøler ikke med å si at bakerene og bakeribransjen er den mest sosiale og hyggeligste gruppen jeg har vært i kontakt med. Jeg ønsker hver enkelt av dere ale godt i fremtiden, både som privatmenneske og i arbeidslivet. Ettersom jeg fortsatt er rimelig rask og frisk (tror jeg selv da), og dessuten ganske nysgjerrig av meg, så ser jeg ikke bort fra at vi treffes igjen, bl.a. på Baka-messen i høst.

Jarle Dahl vil være den i Mills som overtar ansvaret for våre Bakeri & Industri kunder. Jarle har vært ansatt i Mills i 15 år, først som salgssjef dagligvare, og de siste tre årene som Key Account Manager Forøvrig vil også Geir Brekke fortsatt være en av våre kontaktpersoner til branSJen.

skap med et direkte salg av sine produkter til kunder innen bakeribransjen.

Runex A/S vil fortsatt hovedsakelig selge plater og former med belegg produsert av Runex AB i Sverige.Alle former og plater med belegg fra Runex er belagt med det kjente Rilonbelegg som har vist seg å ha en god slitestyrke og varighet. Runex driver også stort med rebehandling av plater og former til en hyggelig pris.

Vi ønsker Steinar Bredesen velkommen til bransjen

Non9sber1

Det er 32 år siden ansatte i Sørensens Bakeri & Konditori på Kongsberg har avlagt fagprøver. Lene Enger, opprinnelig fra Lillehammer, har gjort slutt på dette da hun i juli besto prøven i konditorfaget. Til avisene sier hun at hun kommer til å fortsette hos Sørensens, ihvertfall ett år fremover.

Steinkjer

Fredrik Gaustad ( 19) avla i sommer svenneprøve i bakerfaget. Han har to års videregående og to år i lære hos Hilmar Olsen , hvor han har vært under kyndig faglig opplæring av Roar Bulling

Bømlo

Einar Magnus Halleraker (20) besto svenneprøve i bakerfaget med glans i sommer ved Bømlo Bakeri. Han er den første ved bakeriet som har gått gjennom den nye fagprøva

Alta

Anniken Jonas ( 19) har avlagt svenneprøve i konditorfaget. Hun har to år skole og to år som lærling ved Skorpen Bakeri & Konditori i Bossekop Hun er den første som tar svennebrev etter at Skorpen inngikk et samarbeide med Opplæringskontoret for hotellog næringsfag .

Melhus

Lars Utseth (20) er arvelig belastet siden hans far er konditor I juni fulgte Lars i sin fars fotspor da han avla svenneprøve i konditorfaget. Daglig leder ved Melhus Bakeri AS sier til avisene at han er full av lovord om deres aller første konditorlærling.

Griseri!

Sommerens avisutklipp inneholder sjokkerende mange meldinger om «funn» i brød : Tegnestift, en brun plastbit og en sigarettsneip («Sneip i kneipp» var den lite morsomme overskriften) har gitt bakerne dårlig PR. Det der kan vi klare oss uten!

Ørsta I

Opprinnelig kommer Øistein

Moe fra Nordlia i Østre Toten. Tidlig bestemte han seg for å bli baker, men etter å være ferdig med hotell- og næringsmiddelfag på Raufoss videregående fikk han vanskeligheter med å få lærlingeplass i nærmiljøet . Heldig for ham fikk han lærlingeplass i Westre Bakeri, hvor han stortrives. I sommer tok han fagbrevet i bakerfaget etter endt læretid ved bakeriet, samt fikk fast jobb i bakeriet

Ørsta 2

Ørsta har fått sin første konditormester Annette Westre

Hjellen (32) avla fagbrevet som konditor for seks år siden, og har i mellomtiden lest seg gjennom ett to-årig økonomi- og lederstudium . Annette er fjerde generasjon baker i familien, og er beredt til å overta familietradisjonene når tiden kommer. Hennes oldefar.Anders Westre, var den første bakeren i slekta, men det var bestefaren Sverre som i 1964 startet opp Westre Bakeri AS på Vartdal. Under hennes far, Eldar Westre, har bedriften vokst til en mønsterbedrift med omlag 50 ansatte som deler på 28 årsverk og fem utsalg.

Underskudd i Bakehuset

Holdina AS

Selskapet hadde i 1998 et driftsunderskudd på I 1,7 mill med en omsetning på 476 mill. Årsaken er sterk ekspansjon Det forventes overskudd allerede inneværende år til tross for fortsatt ekspansjon. Bakehuset Holding består nå av 9 bakerier og er landsdekkende. Bakehuset har inngått en avtale om leveranse av bakervarer til Norgesgruppen, en kontrakt som deles med Bakers.

Danmark

Etter at Hattings Bageri har overtatt Jacob' s Pita Brød i Århus er de blitt den største produsenten av pitabrød i Europa.

0 Alesund

-Kneippen har fått et litt dårlig rykte, det er ingen tvil om det, uttaler bakermester Reidar Kjersem i Ålesund til Sunnmørsposten . Og han legger til: - Selv om det i utgangspunktet er et veldig godt og sunt brød , begynner mange unge å foretrekke nye brødtyper Importen av brødprodukter har økt med 30 prosent, viser tall fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening. Dette er et signal om at spisevaner endrer seg, og det må vi ta på alvor Ålesunderne blir mer interesserte i grove brødtype r og spesialbrød. Det er en god utvikling.

Oslo - Bærum

Westend Bakerier AS skal flytte fra Rodeløkka i Oslo til Rud i Bærum Der planlegger de et nytt industribygg til nærmere 50 millioner kroner som beregnes å stå ferdig før neste sommer. Bak prosjektet står familien Bruun, med bakermester Ove Bruun i spissen.Westend Bakerier AS har de siste årene konsentrert seg om produksjon av rå frosne bakeriprodukter, der hovedproduktet har vært pizza-bunner. Nybygget vil bli på nærmere 7 000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer og en kjeller

Lillehammer

Bakerimuseet på Maihaugen har i sommer vist sin berettigelse Roger Amundsen, som står bak «Fattigmann», fikk til drift av bakeriet - og salget av kaker og boller fra den gamle vedfyrte ovnen har vært til stor glede for turistene. Også brød av surdeig har vært en populær vare.

Hold på kundene!

Raymond Hofsøy ble ufrivillig innelåst på wc hos Baker Karl P. Nordby på Tøyensenteret i Oslo, melder VG 30/7 Betjeningen var gått hjem, lyset slukket og dørene låst, da han var ferdig med sitt do-besøk. En mobil-telefon, politiet og

Securitas reddet situasjonen Hofsøy forsynte seg ikke av bakeriets sortiment mens han «satt inne» Laber ekstraomsetning med andre ord.

Oslo I

I Oslo finnes det nå 952 bedrifter med skjenkebevilgning En av de siste som fikk det var Baker Hansen i Bogstadveien, som fra 2. juli fikk tillatelse til å skjenke øl og vin

Oslo 2

I august lanserte Helios «Jubileumsbrød». Dermed har Debios laget produkt nr. I000 i Norge. I løpet av halvannet år har brød blitt det største produktet i den økologiske kjeden.

Oslo i

To sommerkledde kvinner med stråhatt ranet 22/7. Samsons Bakeri på Egertorget i Oslo. Ekspeditøren ble truet med kniv, bundet og innestengt på kontoret før de to kvinnene (35-45 år) stakk av med kassaoppgjøret. Ranet skjedde ved 18-tiden om kvelden. Den kvinnelige ekspeditøren (20) slapp uskadd, men sjokkert fra opplevelsen. Kilde: Dagsavisen/Dagbladet

Noraes landbruks• høyskole

To studenter ved NLH, Camilla Mosseros og Anneli Rundgren, har i en hovedfagoppgave tatt for seg Stiftelsen Godt Norsks satsning på helnorske brød og bakervare~lnteresserte kan kontakte Stiftelsen på tlf. 22 3 I 74 I0, faks :22 31 74 20, E-post: stiftelsen @godtnorsk no

Ny is

Elliot Rudell i California har konstruert en ispinne med innebygget musikk og blinkende lys! Når man holder ispinnen i hånden og slikker på isen, sluttes en strømkrets som får «maskineriet» i gang.

BAKER·KONDITOR

Manusfrist I I /99: 13. OKTOBER

BKLFs landsmøte i år

t000

Vi ønsker medlemmene hjertelig velkommen til BKLFs landsmøte i Loen i tidsrommet 19.21 mai år 2000. Landsmøtet neste år får en litt tidligere dato enn vanlig, og vi ber medlemmene allerede nå å notere seg datoen Forberedelsene til arrangementet er godt igang, og vi tror og håper at det skal bli flotte opplevelser i tillegg til konstruktive diskusjoner på landsmøtet Mer informasjon kommer senere

Verdens lenaste jordbærbløtkaket

24. juli ble verdens lengste jordbærbløtkake laget i jordbærbygda Valldal. Til det gikk det med 1.000 egg, 70 kilo mel, 80 kilo sukker, 200 liter fløte og 200 kilo jordbær

Sjefsba keren Jarle Hoel hadde jobbet dag og natt i to døgn før det hele var over og lensmann og ordfører kunne kontrollmåle verdensrekorden til 60,49 meter!

2 STK. BOGOLINE BAKEROVNER fra bakeri i Drangedal , selges gunstig. Lite brukt. I tillegg selges stor eltemaskin ca 500 brød, langrullemaskin og kjøledisk.

Tlf. 77 64 24 44 (jobb), 77 65 07 44 (privat) v/Øystein

Vi løser de fleste driftsproblemene

Vi utfører:

- Renovering av produk sjo ns maski ne r

- Tilstands- og ve dlike ho ld srapporte r på hele tunnelovn s linj er

- Ka librerin g og ju sterin g av tempera tur-reg ul atorer

- Demo nter ing/monterin g/flytt in g av bakerimaskiner

Vi leverer:

- Komp lette raskerom og raskeba ner

- Reguleringsutstyr for tunn e lov ner, raskerom og raskebaner

- Vannkjølere og vannbland ere

- «Freonfrie» kjøleanle gg for raskerom, sa mt mindre kjøle- og fryserom

~I "f Nordisk Bageriteknik

ovedkontor

Det uttalte baker og Spar-kjøpmann Jon Myklebust i Byrkjelo nylig til «Fritt Kjøpmannskap». Sammen med sin kone , Åse, driver han, på 300 kvadratmeter, en mønsterbedrift med en årsomsetning på 12 millioner kroner. Åse styrer butikken, Jon bakeriet og sønnen Tor Åge er læregutt

Jons far, Torbjørn, startet på samme sted bakeri for femti år siden , og de gode håndverkstradisjonene i bakeryrket har Jon ført videre Bakervarene baker han fremdeles på den 40 år gamle steinovnen, og han understreker at det er nettopp på grunn av gode bakervarer at denne distriktsbutikken har profilert seg

Nesser

Sollentuna: 23. - 26. september 1999 . Bakeri og konditormesse

Hannover : 25. - 28. september Nordback, fagmesse for bakeri og konditori

Nurnberg : 3 - 5 oktober. Bake Bayern

Frankfurt: 17 - 19. oktober. Bako-Siidwest-Schau

Sandvika : 29 - 31 oktober Bake-messen

Dresden : 30 oktober til I november Fagmesse for bakeri og konditori

Seoul : 4 - 7 november 1999 SIBA 99 , internasjonal utstilling

Nizhny Novgorod: I0. - 13 . november. «Sweet 99», internasjonal messe

San Francisco : 23. - 25. januar 2000. Internasjonal «Fancy food & Confection show»

Køln: 30 januar til 3. februar 2000 ISM, internasjonal søtvaremesse, http://www koelnmesse.de/ism

Paris : 5 - 8 februar lntersuc , internasjonal sjokolademesse

Budapest: 27 februar til I. mars. UKBA , internasjonal handelsmesse for bakeri og konditori

Birningham : 19 - 22 mars 2000 « Food & Bake»

Amsterdam : 26. - 29 mars 2000. Internasjonal bakermesse

En hilsen 1il bakeren på Fiskå fra en fornøyd kunde

Ofte har jeg opplevd at brødet jeg kjøpte på supermarkedet i går, ligger som en haug med smuler på skjærefjøla etter et forsøk på å skjære noen skiver til frokost. Jeg lurer stundom på om hovedingrediensen i bakverket blir hentet fra bondens skog og ikke fra hans åker.

MEN SÅ:

Vi var på båttur i Ryfylkes flotte fjorder og stoppet i Ølesund for å proviantere. På butikken overhørte vi en kommentar om at «her har de gode brød».Vi fant frem til brødhylla og puttet tre forskjellige sorter i handlekorga. Brødene kom fra bakeriet på

Fiskå (en liten plass i Ryfylke). Båtturen medførte at brødposen ble liggende i solsteiken i flere timer før vi kom hjem Vel hjemme måtte vi jo smake brødet, og vi kunne bekrefte kommentaren vi hadde overhørt på butikken Dette var gammeldags, godt brød_ Neste dag var brødet like godt, og

dagen etter det, og etter det også Etter tre dager hadde vi spist opp alt, og det var «ferskt» til siste slutt.

Bakeren på Fiskå fortjener en bukett blomster!

Vennlig hilsen Ole Skartveit

LEVERANDØRFORENINGENS

HVEM - HVA - HVOR

.§i/Ævt1land Åft1iani~it1

• Spesialbygging av bakerimaskiner

• Tunelavsetter

• Dekorlinjer

• Reparasjon av alle bakerimaskiner

• Eltemaskiner/Piskemaskiner

• Automasjon PLS

• Konstruksjon Dak/Dap

• Stavanger ovner 1 og flere løp lengder og bredder etter ønske

Jærveien 321, 4300 Sandnes

Tlf 51 67 50 74 - Fax 51 67 33 99

UNIBAKA/S

- silo/sur- og gjæranlegg

- elte/piskemaskiner

- oppslags- og bollemaskiner

- tralleovner

- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg

- vaskemaskiner

- platepussere

- brødskjæremaskiner

Mastevn. 1, 1483 Skytta

Tlf 67 07 30 00, Fax. 67 07 30 01

/;-1.;

,o

MACHINE

.J PRODUCTS A.S

- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger

- Disker med og uten kjøling

- Brødreoler , møbler

- Kjøl, frys, bake off

Postboks 7589 Spjelkavik, 6022 Ålesund

Tlf. 70 14 34 12- Fax. 70 14 47 19

,.~ Løvestad Industrifelt

1820SPYDEBERG

Tlf. : 69 83 80 10

1 .:. '-: Fax: 69 83 68 88

- Eltemaskiner/ eltesystemer/ piskemaskiner

- Tralleovner/tunnelovner/ spesialovner

- Kjevle- og wienerbrødlinjer/ utlangere

- Lompe-/lefselinjer/spesialanlegg

- Ekspedisjonsanlegg/interntransport

- Robot for fylling/tømming av traller

- Kjølebaner/ raske-/frysespiraler

- Bolleanlegg/ siloanlegg

Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo Tlf. 22 08 68 80 Fax. 22 08 68 81

l;µ:.I J. lOFTHEIM lys

- Bollemaskiner alle størrelser

- Eltemaskiner og piskemaskiner

- Tralleovner og bake-off ovner

- Kjevlemaskiner , wienerbrødlinjer

- Deigdelere, oppslagsmaskiner

- Frys, kjøl, rask/skjæremaskiner

- Siloanlegg , surdeigstanker

- Reservedeler & service

Nesset, 1433 Vinterbro

Tlf. 64 97 69 40. Fax. 64 97 69 41

11

Cl HE-TEKNIKK A.S

Maskiner og utstyr for næringsmiddelindustrien

- lnter-Koba AS - 22 08 70 60 (Spesialfirma innredning og miljø)

- BakeriAutomasjon AS - 35 05 63 90

- Rep-Tech AS - 69 24 00 94 (Service og vedlikehold)

- Klean AS (Bakteriedestruksjon)

Postboks 2 Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 08 70 80 - Fax. 22 08 70 90

K. HOVDEN & CO A/S

Alt i former - formsett

Bakeplater perforerte - glatte , med og uten gummisilicon

Ovnstraller - transport-traller

Platetraller - containertraller

Kurvtraller - rustfrie bord - benker

Hylleinnredning - oppveiesystemer Vekter - arbeidsredskaper

Boks 22 , Klemetsrud, 1212 Oslo Tlf 22 61 28 10 , Fax. 22 75 08 00

BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANDØRORENING

POSTBOKS 4388 TORSHOV, 0402 OSLO TLF 22 22 00 50 - FAX 22 22 00 55

LUNDCHOINI IAICEIIAGENTUI AIS

Komplette brødanlegg, piskemaskiner, brødskjærere, frys/rask, ovner, oppvaskmaskiner, platepussere, hornviklere , smultringmaskiner, helautomatiske bollemaskiner, plater , former , traller , rekvisita og siloanlegg

Prof Birkelandsv. 24C 1081 Oslo Tlf. 23 14 20 60 - Fax. 22 30 09 06 1~61~

Din innredningsspesialist

- Innredninger

- Bord-stoler

- Selvbetjeningsutstyr

- Menytavler , ute-l innebukker

- Klebekringler

- Uthengskringla

- Kjøl-frys

- Kurver , nyseskjermer , m m.

Løkkeåsveien 22A, Skallestad 3135 Torød Tlf 33 38 74 20 - Fax. 33 38 74 21

AS BAKERl~MASKINER

- Tunnel- , tralle- og bake-off ovner

- Brødoppslagsmaskiner

- Eltemaskiner, piskemaskiner

- Kjevlemaskiner, bollemaskiner

- Oppvaskmaskiner, platepussere

- Avsettere for tunnel- og tralleovner

- Formanlegg , kurvanlegg

- Wienerbrød- , pizza- og kakelinjer

Postboks 4388 Torshov, 0402 Oslo Tlf 22 22 00 50 - Fax 22 22 00 55

ccKonøemøte,, på Stiklestad

1 er ikke så sikr e på at H ans Petter Nervik liker at vi omta le r ham som en «småkonge» i Verdal og Levangers b ake rv er den

Men skirt, mens «Olav den Hellig e» i sin tid var oppta tt med å vinne på Stiklestad , noe han jo so m kjent ikk e klarte, er Nervik alltid opptatt av nyvinning e r. Tid li gere i år fatter han intere sse for en spesialmaskin som gjengir spisel ige bilder på kaker da h a n var ril stede på Europ a in 99. For er par måneder si den fikk han maskinen til sin bedrift Pette r Nervik AS i Verda l, og fra første dag vakre d en stor interes se.

Ekstr a s tor inte resse ble d et da han gjenga «Olav den Hellig e» i Paul Ottar Hagas skikkelse p å motorsykkel, og dro ril Stiklestad og overrakte d e n til hovedroll e innehav e ren i åre ts Scikl esca d- spe l. Kaka ble sprettet etter pre mieren p å spelec og selv Haga m å tt e in nrømme at også

bildet av h a m se lv smakte fortreffelig. Sku ll e bare mangle forresten , n år bildet er laget av rispapi-r og fargene er vegetabilske!

De to «småkongene », Nervik og Haga, med kake og bilde av nåtidens Olaf den Hellige.

Sammen er vi sterke!

Fylte boller av bløtdei9

Vpresenterer en bløtdeig (grunndeig) av god dansk kvalitet. Med en god bløtdeig er mulighetene mange. Her velger vi å presentere «boller » med no ' godt i. Produkter man kan produsere av bløtdeig begrenses kun av fantasien.

BLØTDEIG (GRUNNDEIG).

500 g Odense Erler, 200 g gjær, I 00 g sukker, 300 g egg, 30 g Brødvolum ekstra, 1.500 g røremargarin og ca. 2.000 mel fra frys.

Råvarene veies opp og kjøres glatt ca. 5 min.

Husk: Deigen er lettere å arbeide med hvis melet settes på frys dagen før.

FREMGANGSMÅTE

Bløtdeigen rulles ned på ca. 3 mm. Deles opp til 1Ox10 cm.

Sprøytes på med alternative remonser. Deigemnene skal brettes sammen så det blir hel r tett.

Bollene settes med verken ned på platene. Strykes, raskes og stekes ved 230-240°C i ca 8- 9 min. Glaseres med glasur i forskjellige farger. Deigemnene er også velegnet til å fryse i rå tilstand. Brødvolum ekstra bør da erstattes med gjærkontroller.

Remonse: Favorit kanelremonse eller kardemommere-

monse. Hvis det ønskes en mildere smak så kan remonsene blandes 50/50 med ferdigpisket Sempett vaniljekrem.

Borgermestermasse: 1 kg Kranse xx, 1 kg sukker og I kg røremargarin

Kjøres ril en glatt m asse i piskemaskinen.

Borgermestermassen kan også blandes med Sempett vaniljekrem.

Odd Cederkvist.

bollemaskin

Twin Star 2 rader

Kjempeutvalg

av utstyr og maskiner ti I bakerier, konditorier og bake-off

Topp overhalte maskiner med garanti.

Kjøp og salg av komplette bakerier. Kontakt oss!

Det vil du ikke angre på.

NYE VEIER MED SKAARUP

Skaarups i Kragerø har startet et nytt og spennende konsept. I amerikanskinspirerte omgivelser tilbys varierte menyer og hurtig servering, noe som appelerer godt til unge mennesker. Konditorutsalget er kombinert med isbar og kaffebar, og produktene er selvfølgelig av topp kvalitet.

Møbler, innredning og dekorasjon, skaper en spennende amerikansk atmosfære i utsalget.

Løkkeåsveien 22 A, Skallestad, 3135 Torød Tlf.: 33 38 74 20 - Telefax: 33 38 74 21

Erik Skaarup , i sitt utsalg i T. H. Kittelsens vei, Kragerø .