Baker & Konditor 9. utg. 1997 96. Årgang

Endelllø mullløhe1er for samarbelld med Danmark om lærllln9eplassert

4.desember 1995 skrev BKLF

brev til Det Kongelige kirke-, utdannings og forskningsdepartementet med spørsmål om det var noen praktiske hindringer i veien for at norske lærlinger i baker- og konditorfag kunne få sin opplæring i Danmark.

Svaret mottok vi 2. september 1997!

Bakgrunnen for henvendelsen var at vi registrerte at det i Norge dessverre var (og fortsatt er) mangel på lærlingeplasser, mens det i Danmark var (og fortsatt er) mangel på lærlinger.

Interessen i Danmark var stor for prosjektet og skuffelsen økte i takt med manglende tilbakemelding fra departementet. Til tross for flere møter med byråkratene, utallige telefonhenvendelser, flere purrebrev, også til statsråden , tok det altså nokså nøyaktig 21 måneder å besvare vår henvendelse! Dette til tross for at det er et skrikende behov for lærlingeplasser, spesielt for konditorer, i Norge.

Svaret

fra departementet er både positivt og stort sett forståelig og jeg synes derfor det er riktig å sitere et utdrag:

«Departementet kan ikke se formelle hindringer for at en fylkeskommune kan formidle lær-

linger til læreplass i et annet land. Det må imidlertid her forutsettes at lærlingen er villig. Fylket kan ikke forlange, med trussel om tap av rettighet, at eleven skal ta imot tilbud om læreplass i annet land, i dette tilfelle Danmark. Departementet forutsetter at fylkeskommunen her kommer til enighet om eventuelle støtteordninger. Spørsmål overfor Statens lånekasse for studerende ungdom må avklares.

Dersom

lærlingen aksepterer læreplass i utlandet og fylkeskommunen finansierer dette ved hjelp av basistilskuddet, forbruker lærlingen av sin opplærlingsrett:

Dersom

lærlingen ønsker det, kan lærlingen følge opplæringen i henhold til de utenlandske regler, i dette tilfellet de danske Lærlingen går da opp til svenneprøve i Danmark etter de regler som gjelder der. Norsk svennebrev kan ikke utstedes på grunnlag av en slik prøve. Godkjenningen av dansk svennebrev følger de generelle reglene for godkjenningen av utenlandsk utdanning Norske myndigheter, i dette tilfelle Statens Utdanningskontor i lærlingens hjemfylke, kan godkjenne dansk fagutdanning som baker og kondi-

tor som likeverdig med tilsvarende norske svennebrev, jfr. Ifa § 19, 7 ledd Danske svenneprøver i baker- og konditorfagene , vil i overensstemmelse med tidligere avgjørelser, godkjennes med sikte på å gi norsk fagkompetanse.

Hvis lærlingen ønsker åta norsk svennebrev, må fylket forutsette at bedriften i utlandet kan godkjennes som opplæringsbedrift med faglig kvalifisert personell , og at den norske læreplanen følges for opplæringen

Lærlingen må da avlegge avsluttende prøve for prøvenemd oppnevnt av norsk yrkesopplæringsnemd og med prøve avviklet etter norske regler for å få norsk svennebrev.

Vi ønsker lykke til med samarbeidet og ber om tilbakemelding om erfaringene fra dette utvekslingssamarbeidet »

BKLF vil sende ut nærmere informasjon om denne muligheten etter at vi har drøftet saken med våre kolleger i Danmark og avklart enkelte praktiske spørsmål, blant annet mulighetene for å få lån i Statens lånekasse

Dette har vært en lang prosess , som endelig ser ut til å finne sin praktiske løsning!

CD UTEN KONSERVERINGSMIDLER æ HELSEMESSIG BETYDNING

Produkter av DOKUMENTERT

a, 4I) Norgesmøl/ene Frisk satsing av BAKERI I NORD HAR FÅTT MELDEPLIKT

æ En KJÆR DANSK MEDARBEIDER OG VENN

CD En «BAKEMESTER» er bått bort er ikke en «BAKERMESTER»

æ FOLK BØR OPPLYSES OM E-STOFFENE som gjør produktene bedre

a> Hva med bakervarer på vekt?

æ Våre deltagere er klare for EM i «UNG BAKER»

Syltetøy

Norengros-enlandsdekkende samarbeidspartner med lokal forankring

Norengros er en landsdekkende ltjede som består av 15 frittstående grossister som samarbeider for å kunne tilby et optimalt sortiment til riktige priser.

Varespekteret er bredt nok til å gi deg et stort utvalg, men ikke større enn at vi har oversikt og spesialkunnskaper om hver enkelt varegruppe.

Vi tror på verdien av et fellesskap mellom leverandører, grossister og kunder for å oppnå god økonomi gjennom rasjonelle innltjøp og en effektivdistribusjon.

Alt du trenger innen: Emballasje Storhusholdning

Kontakt din lokale servicegrossist!

BERGEN

K.J. Brusdal AS

Tlf: 55 24 45 00

Fax: 55 24 44 10

BODØ

ButikkMateriell AS

Tlf: 75 52 73 00

Fax: 75 52 20 77

DRAMMEN

KS Drammen Papir Engros

Tlf: 32 81 14 50

Fax: 32 81 17 06

GJØVIK

Johs Olsen AS

Tlf: 61 17 82 00

Fax: 6118 06 65

KRISTIANSAND

Gustav Pedersen AS

Tlf: 38 09 25 14

Fax: 38 09 53 54

LILLEHAMMER

P.P. Papir

Tlf: 6125 47 06

Fax: 6125 98 09

NARVIK TRONDHEIM

NB Engros AS Norpapp Industri Tlf: 76 94 40 15 Tlf: 73 94 15 10 Fax: 76 94 77 95 Fax: 73 93 78 68

OSLO TØNSBERG

Jan Brusdal AS Olafsen Engros Tlf: 22 72 18 10 Tlf: 33 31 53 40 Fax: 22 72 18 15 Fax: 33 3196 25

SANDNES ÅLESUND

Karl J<josavik AS Ødegaard Engros AS Tlf: 516635 10 Tlf: 70 12 28 36

Fax: 51 66 26 64 Fax: 70121713

SKIEN KJED EKONTOR

Erik Tanche Nilssen AS Norengros AS Tlf: 35 59 54 66 Tlf: 67 14 01 71 Fax: 35 59 90 44 Fax: 67 14 03 09

STAVANGER

Emballasje Vest AS

Tlf: 51 84 35 00

Fax: 5184 35 10

Bakeriet - ccEn smule bedre ASn

sine wirksomheter til Bakehuset Holdina AS

Bakehuset Holding AS holder kursen for som de sier å utvikle selskapet til å bli bransjens ledende merkeleverandør, samt være en aktiv aktør i forbindelse med den pågående strukturering av bakervarebransjen. Til nå har de gjennom samarbeidsavtaler med 8 bakeribedrifter i indre Østland og på Vestlandet styrket sin markedsdekning.

På bakgrunn av at Bakeriet - En Smule Bedre AS har funnet ut at det er vanskelig å tilfredstille de nye krav som stilles til dem som bakervareleverandør uten å være tilsluttet et stort riksdekkende kjede/leverandørsystem overdrar de fra I september 1997 sin virksomhet til Bakehuset Holding AS. Effekten er at arbeidsplassene sikres, ny teknologi blir

tilført bedriftene og planer, som skal gi bakeriene økt volum, kan realiseres i nær fremtid. Som en følge av overdragelsen, vil bedriftene skifte navn til Bakehuset En Smule Bedre. Samtidig overtar Bakehuset Holding AS ansvaret for alle ansatte i Bakeriet En Smule Bedre AS.

S1orhusholdninø '98 med NN for kondiiorer

I perioden 3 - 7 mars arrangeres «Storhusholdning '98» i Sjølystsenteret i Oslo. Dette blir den 13. i rekken, og denne gang kan en feire at det i 40 år har vært møteplass for bransjen . Og endelig kan en si at den-

Bakere

ne gang er også bakerne og konditorene med for fullt I tillegg til at det skal arrangeres Nor9isk kokkemesterskap, uttakning til Bocuse d'Or og at Opplæringsrådet for Kokk-, Servitør- og Resepsjonsfag skal ha uttakning til yrkes-OL for

ungdom i Montreal 1999 er det for første gang bygget opp et lite bakeri på messen. Og der skal NM for konditorer går av stabelen i regi av Bakerog Konditorbransjens Landsforening under messen 3. mars

i Arendal er foraraec på

helsemyndiahetene

Baker Svein Skimten hos

Jørgensen & Co i Arendal uttaler at et brød fra dem inneholder fem gram salt, og det utgjør ingen helsefare.

Helsesjef Anne Sofie Syvertsen forteller til Agderposten at de har gjort en henvendelse til byens bakere bare for å finne

ut om salt i brødet er et problem. De ønsker å minske saltmengden, men det blir ikke noe pålegg om å gjøre det Seksjonsleder i Statens næringsmiddeltilsyn, Åse Fulke, sier at bakeriene er pliktig til å oppgi saltmengden i brødet dersom det går for å være

saltfattig. Ellers er det ingen forskrifter for hvor mye salt det kan være i brød, opplyser hun til NTB

Det skulle vel berolige de mange bakerne i Arendal som har vært noe forarget over helsemyndighetenes henvendelse .

I oktober skal den jyske centralforeningen i tett samarbeid med en av bransjens store leverandører sette i gang en storstilt kampanje. Forbrukere fra Skagen ned til den tyske grensen skal bli opplyst om at det er hos den lokale bakeren man finner det ernæringsriktige, sunne og beste brødet. Samtlige regionale TV-stasjo-

ner i Jylland under TV2 skal med i prosjektet

De som har gått i bresjen for dette tiltaket er Vendsyssel Bagerlaug. De har hatt gode erfaringer med TV-kampanjer på Nord-Jylland, og på et tidspunkt innledet de et samarbeide med Ålborg og Omegns Bagermesterforening. Siden TV-reklame er en effektiv,

men meget kostbar form for markedsføring har den jyske centralforening besluttet å stå for finansieringen av kampanjen, som skal kjøres både på TV Nord, TV Syd, TV Østjylland og TV Midt/Vest. Dermed dekkes samtlige regioner i Jylland.

Na1forsynina oa kornordnina

FRA STATENS KORNFORRETNINGS ÅRSRAPPORT 1996 HAR VI HENTET DETTE, INTERVJUET MED DEPARTEMENTSRÅD PER HARALD GRUE.

Vi er inne i en litt roligere periode i verdenssamfunnet. De store katastrofene og store krigene der flere nasjoner og folk er innblandet, synes å være langt unna .

Men krig og sult er det. Stadig er det noen som mangler mat. Stadig er matvaresituasjonen tema i internasjonale fora, sist i Roma sommeren I 996. En av utsendingene der var departementsråd Per Harald Grue i Landbruksdepartementet, og slik vurderer han matvaresituasjonen nasjonalt og globalt:

Asulv Edland

- Ja, vi kan vel s i at den norske matvaresikkerheten er god. Hvis vi ser det historisk, tror jeg det er dekning for å si at vi ikke har harr bedre matvaresituasjon ogsikkerhet i Norge siden bronsealderen. Hoved å rsaken ril der er at vi i till egg ti l at vi h ar et sterkt landbruk, også h ar en stor produksjon av fisk. FAO har laget noen oversikter som rangerer de ulike land errer styr ken av mat-

Departementsråd

Per Harald Grue.

vareprod u ksjonen. Den viser for det første a t Norge er av de landene som er nerroeksportør av mat, enten en måler derre p å kalo rib asis ell er verdibasis, og vi er i den fjerdedelen av land i verden som har den beste matforsyningen i for h o ld til eget forbruk

- Betyr derre ar vi n å er selvforsynte med mat - det er v i ve l ikke?

- V i er ikke selvforsynte

Men hvis du ser rent tallmessig p å det, så er det ra land som er selvforsynte i den forstand. Men hvis du ser på det vi må eksportere fordi vi produserer for mye og det vi må importere , så er vi ikke en ubetydelig nerroeks portør. Det er ikke mange land i verden som er i d en situasjonen. Det som det har væ rt mest fokusert på i Norge, er at vi har vært en betydelig importør av jord-

bruksvarer og da særlig av korn og sukker. Når der gjelder sukker , er vi og kommer vi ril å bli n ettoimportør. På kornsiden har det skjedd en veldig styrking av den norske produksjonen i løpet av de siste 20 år. Vi har økt vår matvareproduksjon fra d en var nesten ubetydelig for 20 år siden og til vi nå i normale år er på n este n 50% selvforsyning. Så sent som på 70 -rall e t importe rte vi store d eler av kornet , mens vi nå er i n ær heten av å være selvforsynte.

- Er der e t mål ar vi skal være helt se lvforsyn te?

- Det h ar vært er mål at vi sk ull e styrke selvforsyningene , og sæ rlig vår korndyrking Det har vi i høy grad rarr til. Vi har økt area lene og i større grad øk t avlingsnivået. No rske bønder er blirr meget dyktige kornprodusenter , både kvalitativt og kvantitativt.

- Hvordan er ve rd ens matvaresituasjon? E r der store nok lagre til at fo lk vi l overleve dersom det sku lle bli ei alvorlig krise?

- Tradisjonel t h ar vi i Norge diskutert matvaresituasjonen ut fra spørsmålet om produksjonsevnen er god nok. Jeg var med p å Matva rekonferanse n i Roma i 19 74 Det man gjorde akku rat i den perioden man fikk noen knapp e år, var å rett e hovedsøkelyset p å å øke produksjonen Det gjorde vi jo da i å rene ette r-

p å så sterkt ar produksjonen i verden økte mye st erkere e nn e tt erspørse le n Nøkke len til å løse s ultprobl emer og an dr e problemer i verden, det er å få balanse mellom produksjon og etterspørsel. Det er d en ne helheten vi nå fokuserer. Vi har ikke løst verdens su ltprobl emer med mindre d et blir en økonomisk vekst i de fattigste la ndene slik a t fo lk , for å si det enkelt, rar råd til å kjøpe mat. V i får h e ller ikke problemene løst me d mindre det igjen blir kombinert med en la ndbrukspo litikk, særlig i u-l an dene, d er det lø nner seg for b ønden e å produsere mat.

- Men hvis levestandarden i u-l anda ska l stige, vi l jo etterspørselen også stige kraftig? H vor mye trenger vi av ekstra korn hvis kineserne skal drikke like mye ø l so m folk i Veste n ?

- Det er disse is olerte perspektivene som Worldwatch In stit u te fo kus ere r på i diskusjonen Det at Wo rld watch In stitute isolerer perspektiver, er helt på siden av d er and re faginstanser fok us e rer på. Vi er n å inne i en utvikling d er kombinasjon e n av forbedret forskning og forsk nin gsresu ltater på den ene side n og mer fornuftig politikk p å den and re innebærer at vi nå h ar e n positiv og sta bil trend . Produ ksjo n e n øker mer en n b efo lknin gsveks ten, slik at produksjonen ligge r i overkant av

etterspørselen. Der er mulig ut fra FAOs og andre faginstansers vurderinger internasjonale å fa til en vesenclig forbedring fram moe år 2010. Vi kan greie å øke produksjonen og etterspørselen etter mat slik at antall mennesker som sulter kan halveres. Vi har nå mulighet til å løse problemene. Men det er viktig, ikke minst for oss innen landbrukssektoren, å understreke at nøkkelen til løsningen er like mye det som skjer i økonomien totalt som det som skjer i landbruket. Det må være en balanse mellom disse tingene. Det er satsing på forskning og økonomisk vekst og utvikling på landsbygda som er det sentrale.

- Men markedspolitikken er likevel avgjørende?

- Ja, dette har jo vært mye diskutert , særlig i tilknytnning til den nye WTO-avtalen i 1994. Det skjedde da en omlegging bl.a. av imporrsystemene. Totalt innebærer det som nå har skjedd, at alle land er blitt tvunget til å redusere omfanget av subsidieringen av eksporten. Dette medfører til at vi flir et riktigere nivå på prisene på verdensmarkedet. Den subsidieringen vi hadde tidligere, ødela landbruket og ikke minst landbrukets utvikling i u-landene. Totalt sett har det vist seg at dette har ført til et oppsving også i u-landene. Men noen land har kommet dårligere ut. De har ikke greid å føre en nasjonal politikk som har utviklet eget landbruk. Men kunstig lave priser på verdensmarkedet er noe av det verste som kan skje.

- Hvordan fungerer da markedsreglene her i landet? Det er jo Statens Kornforretning som står for mye av dette, i alle fall når det gjelder korn. Men Statens Kornforretning griper jo inn i andre sektorer også nå?

- Vi har i Norge en sterk markedsregulering på de viktigste varene, men vi har kombinert det med ønsket om å fa en sterkere markedsretning av landbruket. Det er noen som oppfatter dette som en overgang til en liberalisme. Det er veldig langt fra virkeligheten. Vi har fatt en ny markedsordning for korn og Statens Kornforretning er opp-

løst som monopolbedrift. I og med at vi oppløste et monopol som hadde fungert fra 1928 til 1994/95, altså i 67 år, er det klart at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon om hvordan ting fungerer. Men totalt sett føler vel jeg at overgangen fra en ren monopolsiruasjon og cil et noe friere marked har gått noe lettere enn det en skulle tro. Dette tror jeg bl.a. skyldes at de ansatte i Statens Kornforretning forberedte seg på en slik situasjon i den siste tid av monopolets levetid. De tilrettela for en fornuftig overgang.

- Hvordan fungerer markedsreguleringen mellom det norske komet, som stadig vokser i kvantitet, og det utenlandske importerte? Det er jo Statens Kornforretning som tar hånd om begge produktene.

- Statens Kornforretning har kjøpeplikt for det norske kornet og vi har opphevet monopolsiden for importen. For importen er det tollsatsene, samt aktørenes ansvarlighet i markedet som bestemmer utviklingen - og så langt har det fungert bra. Vi har en coil som er så høy at det norske kornet er litt billigere enn det utenlandske. Samtidig er det ikke større prisforskjeller, enn at det far liten berydning for kraftforet enten det er produsert på norsk eller utenlandsk korn. Vi er bare i starten på overgangen til en annen rype marked I denne overgangen har det vært nødvendig å ha en stadig kjøpeplikt som Statens Kornforretning har ansvaret for.

- Ja, for med full konkurranse ville vel ikke den norske kornproduksjonen klart seg?

- Nei, det som er nøkkelen for å fa til denne balansen, er

coil-fastsettelsen på det importerte komet - at den settes slik at kjøperne i markedet bruker det norske kornet før de importerer. Dette er ganske krevende å fli til i et land som Norge. Vi produserer 85% av det norske kornet i Øsclandsområdet, og vi transporterer også det norske kornet lange veier - ofte lenger enn når vi importerer utenlandsk korn Det har vært bevisst å holde den stadige kjøpeplikten for å sikre omsetningen av det norske kornet. Hvorvidt vi skal beholde denne ordningen vil vi selvsagt vurdere.

- Er coilen på utenlandsk korn nødvendig dersom norsk korn skal overleve i den nærmeste fremtid?

- Ja, coilen er nødvendig for at vi skal kunne ra den prisen på norsk korn som er fastsatt i jordbruksavtalen Det er ikke realistisk at verdensmarkedsprisene på korn vil komme opp på norske kornpriser, og vi har jo også adgang til å bruke slik coil etter WTO-avcalen

- Synes du forvaltningen av markedet fungerer bra etter omleggingen av Statens Kornforretning?

- Jeg synes overgangen har gått godt og bedre enn vi kunne forvente Det skyldes ikke minst at de som har jobbet med dette , både i Statens Kornforretning og ellers , har gjort en god jobb. Vi må samtidig erkjenne at vi er i startfasen, vi har ikke sett den langsiktige virkningen av en så scor forandring.

- Men tendensen er vel klar. De gamle monopolene forsvinner - melk, sprir og korn?

- Det er vel riktig at Norge var et av de siste land i verdens-

sammenhengen som avviklet kornmonopolet. Kornmonopolenes tid er forbi både nasjonale og internasjonalt. Men vi trenger de kunnskapene og den kompetansen som lå inne i monopolene for å ra der nye systemet ril å fungere

- Du er ikke redd for at det skal oppstå nye monopol ved sammenslåing, oppkjøp og organisering inne bransjen?

- Det er av de tingene vi er veldig opptatt av og det må myndighetene være opptatt av. Det er også en av grunnene til at vi ville skille ur den forretningsmessige delen av Statens Kornforretnings virksomhet og samordne den med Scormøllen som staten også eier. Vi gjorde det nettopp for å fa en sterk nasjonal aktør som kan bery konkurranse i det norske markedet både i forhold ril Orkla-konsernet på matmelsiden og i forhold ril Felleskjøpene på kraftforsiden. Det er min overbevisning at der å ha nasjonale eide stadige forretningsmessige aktører, er veldig viktig for å sikre at det ikke blir monopolliknende situasjoner.

- Skal Statens Kornforretning bli et stadig større forvaltningsorgan slik at Aere oppgaver blir overføre fra Landbruksdepartementet og hie?

- Statens Kornforretning har jo nå utelukkende forvaltningsoppgaver uten å være tradisjonell kjøper. Andelen forvaltning av andre ting enn korn har stadig økt. Det beryr at vi nå m å ta en diskusjon i de nærmeste årene om vi har en hensiktsmessig organisering av de forvaltningsoppgavene som Landbruksdepartementet har utenom selve departementet. Vi tror det er gevinster å hen te her. Dette kan ikke gjennomføres p å kore sike, og vil uansett bli lage fram for Stortinger. Det er ingen tvil om at de oppgavene som i dag ligget under Statens Kornforretning, vil fli øke veke og berydning framover. Etter de utflyttinger som er foretatt ei] Statens Kornforretning og andre organer har vi slanket Landbruksdepartementet med ei prosent. r-"' "' c,,. er: 0 f0 z g d:. LU "

D e n tid e n da d e t å se lge bak e rvarer i hov e d sak handl e t om god kund e pleie og godt kjøpm a nn s ka p e r d ess ve rr e forhi Hard e re konkurran se o g stadig ø k e nd e krav til inntj e nin g har gjort hv e rda g en h c t y<l <' li g tøffe r e, s pes ielt for s m å butikk e r. Avan se rt

data te kn o lo g i h a r i e n årr e kk e hjulp e t stor e be drift e r til å driv e m e r lønn somt. Nå

har v i i IBM gått samm e n m e d no e n av v{tr e dyktige partn e r e og gjort denne tekno-

logie n tilgj e n ge lig for e nhv e r forr e tnin g - uan se tt størr e lse .

E n P C -ka sse -l øs nin g e r e t elektroni s k ka ssaapparat o g e n a va n se rt P C i e n og

sa mm e ma s kin. Bokførin g, va rf'b cs tillin g, e ks pe di sjon og planl egg in g; m e d e n PC-

k asse -l øs nin g få r du utfort all e admini strati ve rutiner p å e n sys t e mati s k o g skikkeli g

m å t e . Hve r e n es t e var e du scl g<' r hlir automati s k re gi str e ,t i butikk e ns bokhold e ri .

Mo ms regn s kap e t le ve res m e d l'l ta st e tr y kk , og ve d hjelp av all e regis tre rt e data få r du

ra s kt e t klar e r e bild e av lønn somh e t e n. En PC-ka ss e-lø snin g kos t e r ikk e stmt m e r

e nn e t a va n se rt ka ss aapparat, m e n gj ø r ra s kt hv e rdag e n e nkl e r e gj e nnom spart tid o g

sp a rte k os tn a d e r. De n gj ø r h å ndt e rin ge n av d e da gli ge rutin e n e fl e k sibel , pri sgun sti g

o g e nk e l. På man ge m åte r blir d e t so m å få e n n y m e d a rb e id e r - ut e n ø kte person a l-

ko stn a d e r.

ROL F e r e t pro g r a m s pes ie lt utvikl e t for å ta seg a v admini strati ve opp gaver ho s d eg

so m driv e r forr e tning m e d e nk e lt st åe nd e P C e ll e r PC' e r i n e ttv e rk. Navn e t komm e r

fr a fø r st e bok stav e n i d e opp g av e n e pro g ramm e t i hov e d sak hj e lp e r d e g med:

R egn s kap , Ordr e, Lag e r o g Faktura.

E n s pes ialutga ve av ROLF e r s pes ie lt tilpa sse t d e probl e m e r/opp gav e r som skal

l øse s i n e ttopp bak e ri- / kondit o r- /eat e rin g-bran sj e n. Me d ROL F e r lag e r e t oppdat e rt

n å r sa lge t s lås inn p å ka ssa. Pro g ramm e t har funk sjon e r for var e t e llin g, vareinn g an g,

b es tillin gs for s la g , la ge rli st<'r, <' tik <' ttut s krift m e d str e kk o d e for o m se tnin gss tati stikk e r, kund e li st e r osv.

IBM linan s icn r ,dit • t ypt·r produktn og tj e ne ste r i for bind e lse m e d e n data - lo s nin g. IB M

Kunde Finan s s kn ·cldt·rs yr l'I Pks ihle og konkurran sed ykti ge l ea sin g- og lå n e a vta ler so m

o mfatt e r alt i t•n ko mpl e tt dat a- lo s nin g : ma s kin vare. pro gra m va r e, ve dlik e h o ld , tj e n c st t:'r og oppl æ rin g. Stand a rd l[11w av ta ln t:' r bas nt på m å n e dli ge av dra g, m e n vi ti lpa ss e r gje rne

he talin gs plarwn dtt'r virk somlw ten s be ho v.

Ekscn11wl I .

Data Partn e r R e gn s kap driver med utviklin g, a ss is tan se og salg a v å pn e, admini strativ e løsnin ge r for r e gn s kap , ordn·, la g t•r o g faktura.

Programm e t har en å pe n dat a ba se s truktur ba sert p[1 dBASE/FoxPro databa se r.

R.O .L.F. e r s p es iali se rt for bakeribran sjen med produk sjon/di stribu sjon smoduler, og e r hittil le ve rt til 4 0 stor e o g s m å bak e ri e r ov e r h e le la nd e t.

Nyes te programmodul e r P C -ka ss t, for konditorut salg m e d ka sse- og bes tillingsfunksjon.

Vil du vite mer kan du kontakte 1c r:j e Carl se n, daglig led er i Data Partner Regn s kap , på tcldcm 942 47 668, faks 67 56 50 92 , ell e r send inn kupongen nedenfor. Kontaktperson ho s IBM: Hc iki Strcngcl s rud.

1)4.p~ R~ Sandviksv e icn 87, 1322 HØVIK

DJa, jeg vil gjerne ha hj elp til å få en e nkl ere hverdag og bli en tøffere motstand e r for mine konkurr e nte r.

N avn

Stilling

Firma Adr es se

Po stnr/ ste d

tlf/fax

IBM PC-kasse-løsninger:

Enkl e rP hverdag for d e g, bedre service for kunden e dine.

Farwerik• i Alesund

Brødfaktas Tor-Herman

Næss og Britt Kåsin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt er fargerike personer i sitt daglige virke. Enda mer fargerik ble de under Matfestivalen i Ålesund, da Prior og Opplysningskontoret for egg og fjærfekjøtt arrangerte «Mexikansk tur » til en av øyene utenfor Ålesund og deltagerne ble kledd ut som indianere og meksikanere.

Og «ekte» musikere var importert fra Meksiko.

Favoritten Konditori , Mosjøen

«Proffene» velger originalen fra Europas største innredningsgruppe.

Kontinuerlig forskning gjør at Berner Ladenbau, med Werhahn-gruppen i ryggen, ligger langt foran i teknikk og materialvalg.

Hvorfor velge etterligninger, når originalen ikke koster mer?

Du handler trygt når du handler med eksperter.

Spesialfirma i innredninger , bake-off utstyr og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier , cateer ,

PASTERY FILLER

Gjør det enklere, raskere og billigere å fylle deres Berliner Boller

• Meget driftsikker maskin

• Lett rengjøring

• Konkuransedyktige priser

• Elektro/ mekanisk fylling

Is er e1 he111ema

Kremen Konditorklubb har i sommer avviklet et kurs, hvor temaet var is.

Miriam Sundquist

K;rsled er var Hege Wold, om tidligere har jobbet å Hotel Continental i Oslo. Der jobbet hun mye med is og alle de forskjellige smaker og metoder som kan brukes ved fremstilling av is. Kurset startet med grunnleggende teori om hvordan man lager is. Først og fremst tok v i for oss fløte-is. Det var den isen de fleste hadde en mening om, og det er vel også den isen som er mest brukt, og spist av de fleste. Vi fikk også informasjon om sorbeter og frukt- og bær-is. Om hvordan disse lages, og nå r de brukes. Det ble også gitt en demonstra-

Rogaland Konservefabrikk A.S har utviklet og patentsøkt en metode for fylling av syltetøy uten konserveringsmidler.

Bedriften hevder at med dette vil de være den første i Norge som kan tilby masseprodusert syltetøy av norsk kvalitet uten konserveringsmidler. Hele produksjonsmetoden er basert på oppvarming og nedkjøling av produktet

Hovedproblemet med å tappe syltetøy uten konserveringsmidler har til nå vært å oppnå

sjon av ismaskin. En ismaskin vi hadde fått lånt for anledningen. Den praktiske delen av kurset startet med å koke smeten. Dette er grunnbasen til isene. Deretter var d et bare å bland e alle de smaksorrer vi ønsket. Etterhvert ble det både sjokoladeis, likør-is, jordbær-is, sitronis, banan-is , osv. Her var det bare å sette fantasien i sving. Alle deltagern e fikk lage/komponere is helt fra grunnen av. Vi gjorde våre feil, og lærte hvorfor og hvordan feilen kan rettes opp til neste gang. Jo, dette var lærerikt. I tillegg ril dette ble det gitt en del informasjon om dekorering i forbindelse med is.

Kremen Konditorklubb sender en varm takk ril Pals som lot oss bruke et av deres lokaler, og til Steinar Volden for at han stilte opp for oss.

et produkt med hele bær og lite sukker. Noe som nå er løst ved å modifisere eksisterende produksjonsutstyr, samt å utvikle en ny og patentsøkt kjølemetode Dette har de gjort i samarbeide med Stavanger Stålindustri AS, Rexroth Meeman AS og Elopak AS.

Syltetøyet blir oppvarmet til 85 grader c i ca. 5 minutter før det blir fylt ved samme temperatur på lufttette kartonger Oppvarmingen skjer ved at syl-

tetøyet pumpes frem gjennom skrapevarmevekslere og deretter isolerte rør med liten diameter i en jevn strøm. Dette hindrer bærene å flyte opp, slikt som skjer dersom man varmer syltetøyet opp til denne temperaturen i store gryter. En fyllemaskin med spesiallagde fylledyser sørger for at hver kartong med syltetøy får like stor bærmengde. Dette fylles på lufttette kartonger med en temperatur på 85 grader c og deretter går det på

samlebånd ned i et kjølekar med kaldt vann I vannet blir kartongene rotert, slik at produktet kjøles ned til pektinens stivelsestemperatur på ca 35 grader c Rotasjonen sørger for at bærene er jevnt fordelt i kartongen når produktet stivner. Produsenten tilbyr nå 9 typer syltetøy og 3 typer påleggsgeleer uten konserveringsmidler.

N TRADISJON SOM

Kransekaker og marsipan skal lages av mandler. Dermed basta! Alt annet blir oppfattet som juks av det norske folk. Derfor gir vi deg en mandelgaranti på kransekakemasse

PALS KRANSEKAKEMASSE er laget etter en tradisjonell norsk resept med førsteklasses spanske mandler, sukker og eggehvite. Bakeevnen gir volum og gjør kaken høy og lekker - slik kunden

din vil ha den.

Kransekakene egner seg godt til dypfrysing i plastpose, slik at du kan produsere et ekstra lager til høytider. Når kaken tas ut av fryseren, åpner du plastposen, og kransekaken er like saftig og faktisk enda litt seigere enn da du frøs den.

Noen vil ha kransekaken hvit, noen brun - her er tradisjonen forskjellig fra sted til sted. Derfor tilbyr vi begge deler. Kransekakemassen kan også brukes til mandelmakroner, mandelbunner og kransekakefigurer. Uansett hva du lager av den, er det så raskt og enkelt, og produksjonskostnadene er så lave at økonomien ikke kan bli annet enn god.

og marsipan. Den garantien kan du gi videre til kundene dine. Og når de først har smakt bakverket ditt en gang, kommer de ganske sikkert igjen.

Og så var det marsipanen. PALS OVERTREKKSMARSIPAN

består av mandler og melis som gir den rene og gode smaken, samtidig som marsipanen blir seig og saftig å bite i. Vår nye vakuumeringsteknikk gjør marsipanen enda smidigere og mer strekkbar, slik at den blir enklest mulig å arbeide med. Vakuumeringen trekker også ut overflødig fuktighet og risikoen for svetting blir minimal. PALS

FIGURMARSIPAN

er i første rekke en spesialmarsipan for modellering. Den gir deg rike muligheter til å bruke marsipan i nye og spennende kombinasjoner. Dette er en meget eksklusiv marsipan hvor forholdet mellom mandler og sukker er 46/54, dvs. at det er 40% mandler i den ferdige marsipanen.

Høyt mandelinnhold gir marsipanen en fyldig og god mandelsmak, den kleber ikke, og er smidig og lett å forme.

VI KAN MER ...

Skap og innredning for selvbetjening av brød og kaker

Egner seg til bruk i dagligvarebutikker og bakeriutsalg.

Skapene er utstyrt med selvlukkende dører, belysning og poseholder.

• Smulefangere på nederste hylle

• Fult gjennomsyn

• Skillevegg i bunnplan

• Brikker i klar acryl, 2 pr. hylle

• Sider og rygg i herdet glass

• Dører i klar acryl

• Tredeler i lutet massiv furu

• Metalldeler lakkerte med bruntonet klarlakk

• Kan flyttes med pallevogn Uekketralle)

• Leveres også med kjøling ned til +2°C

FREMO NORGE%

Løkkeåsveien 22 A, Skallestad, 3135 Torød Tlf.: 33 38 74 20 - Telefax: 33 38 74 21

Kraw før1e 1il forbedrinaer

i delin9s111odellen!

Delin gs m o d ell en e r d e n

sake n som akt ive ei e re i

mindre b edri fte r har reage rt st e rkes t mot d e se n ere

å re ne. I Sm å tin ge t bl e de t fr e mm et ko nk re t e fo rslag fo r å fj e rn e di skrim i n e rin gen av akti ve eiere.

R egjeringe n har st å tt st eilt på ikke å endre reg le n e, m e n

H øy re , Kri st eli g Fo lk ep a rti o g

V e nstre m ed hjelp av Se nterparti et o g

Fre m sk ritts parti e r, h a r B.tt fl er-

tall i Storti nget fo r å se nke p e r-

son i nnt ekt staket til 16G , til svarend e 67 2.000 k ro n er. Dett e er

fort sa tt h øye re e nn N HO s krav

Sa m t id ig gjø re s en vikti g end r ing i «inde ntifi kas jo nsreg lene» , slik a t aktive eier e bare id e nti fise r es med sin egen hu s-

stand Vi d ere er d et b es t emt a t

lønn til akt ive e ie r e skal inngå i lønn sfra draget , sli k NHO h a r

k reve t. M ed di sse e ndrin ge n e e r vi n å ko mm et end a et skri tt nærm e re en delin gs m o d e ll so m ikke di sk rimin ere r akti ve ei ere.

Neldeplik1 for loraesmøllene

Konkurransetilsynet har pålagt Norgesmøllene DA meldeplikt frem til I. januar I 999, med umiddelbar virkning. Med dette tiltaket har tilsynet fulgt opp et vedtak i Administrasjonsdepartem entet

1 november 1995 inngikk Norgesmøllene DA en avtale med NKL om erverv av Nordkronen AS i Stavanger Konkurransetilsynet grep inn mot ervervet og påla Norgesmøllene å avhende den del av sin møllevirksomhet ved avdelingen i Stavanger som ble ervervet i tilknytning til oppkjøpet. Administrasjonsdepartemente

t omgjorde vedtaket og påla meldeplikt til Konkurransetilsynet frem til I januar 1999. Blant annet la de til grunn for sitt vedtak at de landbrukspolitiske mål innebærer at mølleindustrien innen relat ivt kort tid vil bli utsatt for importkonkurranse Det er imidlertid knyttet usikkerhet til tempoet i nedbyggingen av importvernet, og i en overgangsperiode vil Norgesmøllene ha en dominerende stilling i markedet, Konkurransetilsynet har nå pålagt Norgesmøllene DA meldeplikt med fø lgende innhold:

* Oppgi prisene for leveranser i bulk 30 april 1997 ti l de fem stø r ste kunder på Østlandet og de fem største

kunder på Vestlandet, samt hvem disse kundene er og hvor de holder til.

* Oppgi priser for leveringer i pose 30. april 1997 til de fem største kunder på landsbasis, samt angi kundenes navn og tilholdssted på disse

* Angi alle endringer i den nevnte kundemasse , samt hvilke priser som blir gjort gjeldende for kunder som rykker opp blant de fem største posekunder på landsbasis og de fem største bulkkunder, henholdsvis på Østlandet og på Vestlandet

* Oppgi alle prisendringer til de til enhver tid fem største posekunder på landsbasis og de fem største bulkkunder, henholdsv is på Østlandet og på Vestlandet, samt begrunnelse for alle innmeldte pr isendringer.

* Oppgi samtlige avtaler om samarbeid med og erverv av andre norske og utenlandske aktører med virksomhet relatert til mel- og matproduksjon

* Norgesmøllene DA pålegges avslutningsvis å umiddelbart gi en detaljert r edgjørelse for beregningsgrunnlaget for prisfastsettelsen for matme l pr. i dag, slik at det bl.a. fremgår hvilke andeler av markedsprisen på mel som er knyttet til forhold som råvarepris, faste og variable kostnader og fortjenestemargin. (Fra trykksaken «Kontakt» Informasjon fra Konkurransetilsynet.)

Temamø1e om 1o1alhy9iene i Beraen 2. 09 i. ok1ober

Teknisk komite for vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien (TKVDN) arrangerer hvert år temamøter i forbindelse med renhold og hygiene De siste årene har man gått inn for å arrangere møtene utenfor Oslo, slik at flere interesserte fra den aktuelle landsdelen kan delta.

Målgruppen for møtet er

personer med ansvar for oppfølging av hygiene i produksjonsbedrifter og personer fra bedrifter eller offentlig tilsyn som arbeider med hygiene, spesielt renhold og renholdskontroll. Fra programmet kan nevnes :

* Næringsmiddelhygiene i fortid , nåtid og fremtid

* Myndighetenes krav til kontrollopplegg , kontroll-

metoder og dokumentasjon i IK-Mat og Fiske r idirektoratets egenkontrollforskrift

* Bransjens egne erfaringer med planlegg ing , gjennomføring og styring av hygienen

* Hygienekontroll, statistiske metoder for hygienekontroll , totaldesinfeksjon

* Eksempler fra fiskeindustrien på at hygienearbeid gir resultater

* Vaske- og desinfeksjonsmidlers miljøp åvirkning

* Metoder for test av vaskeog desinfeksjonsmidler

* Hygienisk design av prosessutstyr, metoder for testing av desinfeksjonsmidler

* Hurtigmetoder i hygienearbeidet

Ansvaret for arrangementet ligger hos TKVDNs sekretariat ved Matforsk

- din beste investering i fremtiden

Vanskelig å velge i år?

Her er et enkelt valg for deg som tenker driftsikkerhet og lave driftsomkostninger i tillegg til perfekt bakeresultat.

En aastronomisk opplevelse i konditoriet1

Hvis du bruker Valrhona sjokolade i konditoriet kan det være vel verdt å prøve denne. Den er en smaksopplevelse av de store

SJOKOLADEMOUSSE GASTRONOMIE

250 g Valrhona Le Noir Gastronomie 61 %, 1 dl fløte, 6 eggehviter, 40 g sukker og 2 eggeplommer.

Hakk sjokoladen grovt, tøm den i en skål og smelt den i et

vannbad. Kok fløten opp i en kaserolle og hell den kokende fløten over den smeltede sjokoladen og pisk dette sammen. Eggehvitene piskes skummende i en skål. Tilsett sukker og pisk til det er stivt , men med bløt topp. De to eggeplommene helles i sjokolademassen og tilsett starks de piskede eggehviter i sjokoladen i to omganger. Hell sjokolademassen i porsjonsskåler eller i en stor skål Settes i kjøleskapet i minst 2 timer.

I«Læreplan for videregående opp læring» for bakerfaget, står det klart og tydelig i p kt. 1.4: «Yrkesbetegnelse baker.

Fagbetegnelse: bakerfaget. » Og takk for det!

Stadig dukker det opp de rene begrepsforvirringer og feilskrivinger når det gjelder dette

faget, ikke minst i bransjen selv. «Baker'n » er jo så mye hyggeligere enn «Bakeren »

«Bakern » derimot er et misfoster. Slik skriver man bare ikke (Tegnet i baker'n betyr at det mangler en bokstav )

Like ille er det å se at mange ikke vet forskjellen på «Bakevarer » og «Bakervarer ». Den lille r-en utgjør allverdens

forskjell , faktisk er det den forskjellen hele bakerfaget er basert på Bakevarer - er nemlig råvarene : mel, sukker, gjær, osv. Og Bakervarer er bakerens produkter: brød, boller, wienerbrød, osv

Når det så er slått uuykkelig fast at fagbetegnelsen er bakerfaget , kan man da håpe at man slipper å se betegnelsen «bakefa-

get »? Det aller verste er likevel å se betegnelsen «Bakemester » brukt på en «Bakermester»

Bakemesteren må være noe på linje med Verdensmesteren, Norgesmesteren eller noe sånt. Altså en person som har vunnet en bakekonkurranse.

«Bakermesteren » er derimot en person som har MESTERBREV I FAGET!

Reidar Helgesen

Ecostar

Kjevling har aldri vært enklere!

Manuell og computerstyrt kjevling utført av en og samme maskin

Ecostar er bakerens drøm som går i oppfyllelse. Kjør manuelt eller helautomatisk. Deigen kjevles raskt og effektivt. Et revolusjonerende maskinkonsept.

Manuell kontroll

For små og helt spesielle deiger. Nedtrappingen velges ved å vri på et ratt. Gangretningen styres av fotoceller. Arbeider raskere enn en konvensjonell maskin.

Computerkontroll

For de mest brukte kjevlemønstere , og for presis og lik deigbehandling. Symbolene på kontrollpanelet er lettfattelig og logiske Programmering og bruk er enkel , selv for førstegangs brukere .

Kombinert manuell/computer

Bruk maskinen som manuell. Maskinen husker siste kjevling , og lagrer den i programmet.

Tilleggsutstyr

Programmerbar melstrøer frigjør operatøren for andre oppgaver. Jevn og stabil strøing sparer mel og reduserer melstøvmengde i luften med opp til 70 %.

ccYi burde nok vært flinkere 1il

fortelle folk at E•stoffene 1iør produktene bedre ... ,,

Der uttalte adm. dir. Gaute Egeberg i Næringsmiddelbedrifre

nes Landsforening ril «Nat ionen» nylig. Bakgrunnen for hans innspill var en reportasje av isen hadde harr, hvor forfatterparet Hilde Tho rstensen Brekke og Øivind Brekke fremhever ar de hadde funnet en rekke ulovlige E-stoffer i den maren som i dag tilbys i butikkene. Blant annet hadde de funnet der forbudte fargestoffer cantaxantin (E- I 6 I g) i flere ryper brus , godterier, en bernaise-saus og en barnetannkrem. Er stoff som

kan skade netthinnen og misfarge huden ved store inntak.

Egeberg svarer i sitt motinnlegg ar man må spise uhorvelige mengder av disse varene, nesten hver eneste dag hvis de skal ha noen skadelige effekter. Han innrømmer ar slik e forbudte stoffer ikke ska l finnes på markeder, og ar der overrasker ham ar de gjør der. Forbrukerne som oppdager varer med forbudte Enumre bør melde fra ril produsent eller importør , mener han. Egeberg avviser ar næringsmiddelindustrien villeder forbrukerne med sin merking av E-stoffer,

slik e kteparet Brekke hevder og a r næringsmiddelindustrien er meget bevisst i sitt forhold cil di sse stoffene: - Vi burde nok være flinkere til å fortelle folk ar E-sroffene gjør produktene bedre , og bevarer dets opp rinn elige egenskaper. Uten slike stoffer ville matvarene bli sure, harske, se ige og trå , hevder Egeberg.

De1 ny11er å klaae

Etat for miljørettet helsevern og næringsmiddeltilsynet i Oslo sendte 29. april brev til Baker Brun . De viste til resultat av prøveuttak som var foretatt tre uker tidl igere. Der påpekte de en del «mangler» som de mente måtte rettes på innen 5 mai. 5 mai var samme dag som Axel Brun mottok brevet!

Selvsagt var det en håpløs situasjon å ramle opp i. Han ringte, og noen dager senere sendte han brev til etaten. Der nevnte han at han gjorde alt for å etterkomme kravene, men nødvendigvis ville dette ta noe tid. Blant annet måtte de stenge i to dager for sliping og lakkering Samt at innstallering av varmtvannsbeholder ville ta noe tid. Han påklagde i tillegg et par av vedtakene, og skrev blant annet i sitt svarbrev: - Som nevnt i mitt forrige brev og pr telefon, uttrykte jeg håp-

løsheten i situasjonen, da jeg mottok brevet samme dagen som pålegget skulle vært utført . Når vi da i tillegg får brev om det samme, begynner respekten for kommunale

Lyk ken e1~ en

etater å falle raskt. Vi er vant til å handle rimel ig raskt, men vi kan ikke mobilisere håndverkere og få arbeide gjort i løpet av en ettermiddag.

Og videre: - Så sent som 10.5 95 fikk virksomheten godkjent serveringsbevilgning. Det har ikke skjedd endringer etter dette Vi finner det forunderlig at det etter 2,5 år skal kreves endringer på det som er godkjent av faste innredninger. Det kan ikke være slik i etaten at pålegg og vedtak bestemmes og tolkes tilfeldig av den person som inspiserer.

Svaret kom 20 ma i:Vedtaket om flytting av oppvaskmaskin ble funnet urimelig, ettersom virksomheten ble godkjent med plassering av oppvaskmaskin under arbeidsbenk.

Næringsmiddeltilsynet frafaller kravet om flytting.

Vedtaket om personaltoalett

opprettholdes, men det gis dispensasjon til at virksomheten deler toalett med klesforretningen ved siden av.

Næringsmiddeltilsynet frafaller vedtaket som krever at virksomheten må forandre rutinene for søppelhåndtering Næringsmiddeltilsynet ønsker med dette å beklage at virksomheten ikke ble grundigere sjekket for hva som var godkjent tidligere. Dette er nå tatt til etterretning.

(Her kunne mye arbeide og frustrasjon vært unngått. Redaksjonens anmerkning.)

Axel Brun.

Espen til Co

Stilrent, fremtidsrettet, smakfullt - var dommernes dom da Espen

Vesterdal Larsen fra Erichsens Konditori i Trondheim vant NM i konditorkunst 1997

Arne W Wisth

Der var ril slurt bare fire finalister tilbake da konkurransen ble avvikler som en del av Marfesrivalen i Ålesund.

Sammen med NM i kokkekunst er denne konkurransen blirr der helt store trekkplaster under festivalen. Under den seks timers lange konkurransen var det flere hundre intere sserte som fulgte finalistene i deres arbeid. Tema for konkurransen var «Karneval », og med seg ril Ålesund hadde delt agerne en delvis fe rdig utstilling som ble montert i utstillingsmontre i forkant av konkurransedage n. Den praktiske prøven startet torsdag morgen og på 6 timer skulle delt a-

si A esun

kurranse overhodet, og dommerkommentarene var at her har vi en konditor med en lysende karriere foran seg Han begynte læretiden hos Kåre Molnes ved Anton Molnes Bakeri da han gikk i 9. klasse. I en alder av bare 22 år er han som nevnt ass. konditorsjef på Grand Hote!. Hans utstilling utmerket seg som mer fargerik enn de andres, og det lå tydelig i kortene at sukkerarbeide var noe han kunne til gagns. Vi er spent på fortsettelsen.

gerne lage 2 stk. dessertkaker, 1 garneringskake med tekst, 3 forskjellige slag praliner, 2 forskjellige slag petit fours og 3 forskjellige slags marsipanfigur er.

De som fulgte konkurransen kunne med en gang konstatere ar her var det spenning fra første stund Marginalene var små , og vi hadde medfølelse med Tonje Svendsen , som var noe indisponert på grunn av sykdom under konkurransen. På en «god » dag er vi sikre på at det kunne gått langt bedre. Det samme gjelder Øyvind Barø. Han kan så mye, men hver eneste gang han konkurrerer havner han i tidsnød og flir trekk av dommerne. Den dagen han klarer tidsmomentet tror vi han klatrer helt til topps.

Den største overraskelsen var kanskje Kenneth Aas, som ril daglig arbeider som ass. konditorsjef på Grand Hore! i Oslo Dette var hans aller første kon-

Dommerne; Nils Frium, AnnKristin Sigernes og Bernt LieNielsen.

Espen Vesterdal Larsen kan man med rette si ar slo ur i full blomst under dette mesterskapet. Alle har visst om hans kvaliteter, og i denne konkurransen var han hakker bedre enn sine konkurrenter. Mange mente at han var suveren i denne sammenheng, noe som igrunnen også er vår mening Det eneste vi som «ikke faglig » reagerte på i begynnelsen var ar temaet, «Karneval», ikke syntes like godt hos ham som hos de andre. Men førsteinntrykket av håndverket var førsteklasses, og etter hvert som man studerte verket, og så reaksjonene hos dommerne når det gjaldt smak skjønte en fort at dette var en verdig mester. Vi gratulerer!

Reulcadisten så til slutt ut slik: Nummer 1 og norgesmester: Konditor Espen Vesterdal Lars e n, 24 år, Erichsens Konditori Trondheim. Nr. 2: Konditor Kenneth Aas, Grand Hote! Oslo, Nr. 3: Tonje Svendsen, Bardøla Høyfjellshotell, Geilo og Nr. 4: Øyvind Barø, «De 3 stuer » Trondheim.

Vi retter en stor takk til assistentene som hjalp til under arrangementene De var elever ved VKl kokk ved Ørskog videregående skole. De var: Maria, Janita, Silje, Kariann og Gunn Cathrin.

Også en takk ril sponsorene: Sigurd Ecklund A/S, Flexo Emballasje, Matforsk, Mills, Idun Industri AS, Nordengros A/SNorgesmøllene, Pals, Regal Mølle, Tine Norske Meierier og Tybring-Gjedde AS.

Deltakerne i finalen fikk fortjent hyllest fra publikum og «Kikk.i »

Stilrent og smalfullt fra Espens hånd.

PRODUKTER

Tlf. 33 I I 66 55 - Fax 33 I I 51 90

- er en landsdekkende autorisert eggproduktfabrikk med beliggenhet i Larvik. Leverandør av eggprodukter til storkjøkken, bakere og næringsmiddelindustrien.

KOKTE SKRELLEDE EGG I LAKE

V arbeidsbesparende

V alltid riktig koketid

V svinnbesparende

V 75 egg per spann

V 4 ukers holdbarhet

V til smørbrød, snitter, salater, eggsalater, koldtbord, garnityr etc.

V KK-NR. 803718

Nai som medisin

Fra tidenes morgen kjenner en til betegnelsen «nei» og «ja-mat>> . Urter av forskjellige slag, samt korn, har som o~est befunnet seg i gruppen «ja-mat>>.

Næringsmiddelindustrien i Japan og delvis i USA har siden begynnelsen av 1980-årene tatt kostens helsemessige betydning opp i full bredde.

Helsemyndigheter forskningsinstitusjoner og næringsmiddelindustrien har gått sammen for å studere bruk og helsemessig betydning av ulike næringsmiddelingredien-

ser. De senere år har denne utviklingen også nådd Norge .

Arne W Wisth

Funccional Foods, mat med t ill eggsegenskaper, e r b li tt et begrep - ja rett og slett e n vitenskap I Norge ha r, for eksempel , Ti n e Norske Meierier i n vo lvere seg i et EU-pros jekt

for å studere h elseeffek t er i langt idsstudier på mennesker. Ec av prob lemene for forb ru klerne er at når det gjelder ma t er det ikke t ill att å marke d sføre noen effekt på he lse. De må se lv st u dere matdeklarasjonen for å finne ut om den maten de inntar har noe n helse m essig dok u me ntere betydning Ec eksempel er Bio la - «s u pecyoghuree n » fra T ine Bak utvikli ngen av d e tt e produkte t ligger d et lang t ids forskning, med vite n skapel ig d ok u mentasjon om h vordan de spesie lt utvalgte me lkesyrebak t eriene, Lactobaci ll us GG vir ke r på oss. Effek t en av produktene er også d okumentere h er i la n det gjenn om stud ier ved Riksh ospitale t i Os lo. De t e r vist at ved å ti lføre

Lactobac ill us GG regu leres fordø yelsen, det fremmer imm unforsvare t og kan ved l ikeholde og gjenopp rette balansen mellom g u nst ige og sykdo m sfremkalle nde bak t erie r i mage/ta r msys t emet. Ennå pågår forskni n g på om d isse bakterie n e kan motvirke forstoppelse, effekt på magesår og cykkcarmskrefr , osv.

Næri n gsmidde lin dustrie n h ar selvsagt skjønt at h er ligger et eno r me fremti d ig m a rked fo r an dem. Prio r har lansere sine Omega 3-egg og E -vicamin egg, mens Mi ll s har se n de uc sin Vita ma rgar in Flere lignende produkter ventes om kore eid. Og som nevne ka n d e fores a tt ti l cross for dokumentasjon om h elsemessige ti ll eggseffekte r ikke bruke d ette i mar ked sføringe n.

Men rykten e går om at st erke kre fte r allerede er igang me d å fora nd re regelve rket. Flere norske råvarer kan være aktuelle som F u nct ional Foods-pro du kter. Bl anc annet kan korn bi dra med kosefiber. P å d isse områdene kan bakeren og kond itoren bli en aktiv me d spi ll er. For d em er d et ingen sak å anvende f.eks. Bio la i sine pro d ukter og informere sin kundekrets om prod u kte ts egens kap er. Og p rogn ose n e b ør ra enhver prod u se nt t il å sp isse ørene. I USA forventes de t at i år 2000 vil marke d et for ma t m ed ci ll eggsegenskaper være økt t il en omse tn ing på ru nde 72 m ill iarder kro n er. Europa reg n er med ec marked på 24 mi llia rder kro n er og i Japa n om lag 35 m ill iarder kro n er!

Takk

Da jeg ikke treffer alle ved en annonse i våre lokale av iser , vil jeg her i vårt blad takke alle , kolleger , leverandører og and r e for all deltagelse ved m in kone Astr ids sykdom og bortgang

Aroid Raaholdt

Dette assorterte utvalget av tavler har vist seg i det siste å gå « hjem » hos mange bakeribedrifter Tavlene produseres i Brummundal for Fremo AS og her e r det lagt vekt på at de i t illegg til å være dekorative ogs å skal være praktiske til sitt bruk Det brukes for eksempel bare vannløselige farger slik at man ikke få r flekker på rammene eller «gråtoner» ved bruk av vanlig kritt

DYNATEC A.S

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere , gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift.

Skriv da navnene på eget ark

Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR , Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen , for kun kr. 400 , - pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/ sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt) 0

(bedriftens navn )

Kupongen sendes : Baker- Konditor , cio FagMedia a s , Boks 115 Røa , 0701 Oslo

Kjempeutvalg av utstyr og maskiner til bakerier, konditorier og bake-off

Topp overhalte maskiner med garanti.

Kjøp og salg av komplette bakerier.

Kontakt oss! Det vil du ikke angre på.

BAKERISERVICE

Tr al leov ner

H ertovne r Fry s/ Kjø l/ Rask

OVER 30 DANBAKE TRALLEOVNERSOLGTINORGE

(VI STARTET SALGET I MAI 1996)

Bildet er tatt av Terje Næss, Nøtterø Bakeri og Konditori A/S, Nøtterø. Brødrene Næss investerte i sin første DANBAKE tralleovn i mai 1996, og i 1997 investerte de i ytterligere 2 stk. DANBAKE 4 trallers ovner.

Frisk satsina Yed Straumen Bakeri

I 1983 startet Odd Nilsen opp med Straumen Bakeri - et lite tettsted nord for Fauske. Fauske Bakeri overtok i I 988, men etter bare to års dri~ ble bakeriet nedlagt. Dermed overtok Odd dri~en igjen i I 990, og han har klart å bygge bedri~en opp til et sikkert foretagende med utsalgsteder i Straumen og på Fauske.

Arne W Wisth

- I år har det vært spesielt hektisk. Salget har økt - noe som kanskje kommer av at vi har hatt en fin sommer, med ekstra mange turister, kan Odd fortelle.- En annen årsak ril økningen er kanskje at vi fant ut ved nyttårstider at vi skulle «fiffe » opp utsalget på Fauske. Vi fikk god hjelp av Sverre Holm i lnterKoba, som jo er smekkfull av ideer. Inventar og utstyr fikk vi direkte fra fabrikk i Sverige, og resultatet er både vi og kundene, tilsynelatende, godt fornøyd med Nå har vi 30 sitteplasser i utsalget «Korinten » på Fauske, og når det er ekstra hektisk har vi skoleungdom med som ekstrahjelp. I alt er vi i dag 10 ansatte, inkludert ekstrahjelp

- Har dere noen spesialiteter?

- Det går en god del kremkaker, og hvetebaksten er etterspurt Når det gjelder brød er det moro å merke at Pandabrød, Havrebrød, osv. er blitt noe folk spør etter. Dessuten baker vi med jevne mellomrom «Dansk Rugbrød », som nå har B.tt en stabil «tilhenger-gruppe »

Dessuten har vi et brød vi kaller «Hjembakt » som stadig fler spør etter.

Odd Nilsen startet sin karriere da han begynte læretiden sin ved Bardufoss Kondirori.

Fagprøven tok han ved Rana

Samvirkelags bakeri i Mo i

Rana. På den tiden traff han sin kone Karin, og siden hun kom fra en plass like ved Straumen

førte det til at de startet opp bakeriet i 1983. Selv er han født i Tysfjord, som ikke ligger så mange milene unna.

Foreldrene flyttet til Bardufoss, og der fattet han interesse for flyhistorie. Noe som resulterte i at da han flyttet ril Straumen ble han medlem av «Flyhistorisk forening» i Bodø, som samlet flyhistorisk materiale ril det som i dag er blitt Flymuseet i Bodø.

- Men det har jeg ikke rid ril i dag. Vi har ril og med lørdagsproduksjon, og kveldsåpent, og da må jeg være med i produksjonen.Tid til ferie blir det heller ikke mye av. Ifjor var Karin og jeg for første gang på flere år på I 4 dagers ferie ril Kreta. I år blir

Nesten hele staben fra begge utsalgsstedene i Straumen og «Korinten» samlet. Fra venstre: Maria Stenland, Åse Kjelland, Jørgi Andersen, Glen Kåre Hansen, Kristin Pedersen, Remi Helland og Synnøve Olsen. Foran sitter Odd Nilsen og Michelle Skjellhaug. Sistnevnte kom fra Australia for fem år siden og er ansvarlig for «Korinten». Hun stortrives i sitt nye hjemland sies det, og hun er meget populær hos kundene.

det kanskje tid til korte fiske- og jakt-turer. Men jeg skal ril NOBA-KO. Jeg synes det er veldig verdifullt å treffe kolleger ved slike anledninger, avslutter Odd.

Nyinnredningene har vært lønnsom for omsetningen. Ennå planlegger Odd og hans stab å satse mer på videre investeringer på det området.

Reidar H.

Det er dessverre ikke

lenge siden jeg i dette blader ba bakerne og konditorene om å forsvare både 20-ordn ingen og retten ti l å tegne lærekont rakt med akkurat den lærl i ngen bedrifte n ø n sker å tegne kontrakt med. DET VAR FOR SENT!

Bedriften har ikke lenge r rett ti l å ca inn lærlinge r «fra gata». Du kan ikke, som fø r, tegne læ rekontrakt med en u ngdom du kje n ner og som du tror kan være et komme n de talene i fage t ditt. Du kan ikke, som fø r , tegne kontrakt med ungdommen som har vært ferievikar i baker iet noen uker, som har vist lovende takter og er grei å omgåes med. Ikke kan du le n ger ca inn lærlinger bare fordi de er

Ha wa' de1 æ' sat

interessert i faget og ikke kan du ta de inn fordi du vet at både ungdommen og slek ta h ans er noen ordentlige arbei d sjern. DU KAN FAKTISK IKKE UTEN

VIDERE TILBY DIN EGEN

SØNN ELLER DATTER EN lÆRLINGEPLASS I DIN EGEN BEDRIFT!

Tull? Lange ifra. Nå skal jeg sitere for deg fra «Lær ep lan for videregående opplæring Studieretning for h o tell- og næringsmidde lfag. O pp læring i bedrift Bakerfaget». (Det står det samme i den som gje ld er kond itor - faget.) Denne p lanen som er merket «Reform '94 » i øverste venstre hjørne, er u tg itt i Oslo, oktober 1995 av Kirke-, utdannings- og forskn ingsdepartementet, og har fagko d e 8454 for de som ikke tror meg, eller vi l lese mere om lærepl a n ene (og

det burde dere all e!)

I innledningen under «Generell informasjon» står det i avsnitt 1.2: «Inntakskrav For å kunne inngå lærekontrakt i bakerfaget må søkeren normalt ha bestått videregående kurs 1 baker- og ko n d itorfag ell er ti lsvarende. Det vises ti l forskrift om inntak til videregående opplæring».

En kan henge seg opp i ordet «norma le », for di det vel antyd er at det går an å gjøre u n ntak.

Men det er og blir unntak - og altså ikke det normale. Det er mu lig at du kan få ta inn den lærlingen du ønsker, på et slags særvilkår, men hvordan stil ler det seg da m.h c. skolegang?

Opptak til grunnk u rs og VKl skjer.på grunnlag av grunnsko lekarakterer! Vi l mynd ighe t ene godta det «u normale» så lenge

som det står el eve r som er ferd ige med VK 1 og ikke har fått lærlingep lass?

I praksis betyr d et nok at du er nødt ti l å ta lærlingene som tilbys deg fra VK l , og det kan være fordeler med det. Noe må de jo ha fått med seg fra to års sko legang! De t betyr i hven fa ll at det må satses maksimalt for at sko lene skal b li så gode som mulig, at de har b est mu li g kontakt med nær ings li vet. La oss så håpe på at det ikke bare kommer teoret ikere fra VKI.

PS .

Jeg leste forleden en annonse hvor det sto: «Siste frise for inntak av lærlinger er 15. september!» Hva i all verden betyr det?

Godkjen1 praksis for å bli 111es1er

Denne forskriften er om vurdering av den praksis som godkjennes ved søknad om mes t erb r ev.

1. Med fag forstås et p røveområde som prøvekan d id ater av legge r fagprøve/ svenneprøve innenfor og som gir fagarbeidereller svennescarus.

2. Praksis opptjent på deleid kan godkjennes. Beregningsgrunnlaget må da være gjeldende uketimeta ll for bransjen/nær ingen fastsatt i ta r iffavtaler og overenskoms t er. Praksis som godkjen n es, bør som en hovedrege l være på 5 0 % ansettelse. Deltidsarb ei d k an godkjennes hvis omfanget har

Med en ny teknolog i har det tyske firmaet J. A. Henckels laget en ny knivserie som kalles « Tw insta r». Knivseggen er belagt med ke r amikk og en di a mantlege r ing Dette belegget bl ir t ilført bladet under prosessen med en temperatur

vært arbeidstid på mins t 30%.

Dette forutsetter at så lav andel er van lig i bransjen/nær ingen. Sammenhengende del eid på innti l 50% av praksisen b ør k u nne godkjennes.

3. Praksis før 20 år uten at det er opprettet lærekontrakt godkjennes ikke. De tt e gje lder ikke praksis opptjent e tt er 1. 1.94 og heller ikke relevant praksis fra avtjent førstegangstjeneste.

4. Praksis som lære r godkjennes ikke. En lærer som utplasseres i bedrift får imidlerti d godkjent dette som praksis t id hvis det utføres vanlig arbe id i faget.

5. Praksis utenom ordinært

r undt 2 000 grader c.

Laboratorieforsøk viser at på denne måten vil knivbladet forbli sk ar pt mer enn tusen ganger lenge r e enn vanlige kn ivblade r.

ansette lsesforhold godkjennes ikke bortsett fra praksis opparbeidet som selvstendig næringsdrivende. De n ne godkjen n es forutsatt at virksomheten er registrert om momsinnberettet. Se også pkc. 7.

6. Praksis som ingeniør, formann , arbeids leder , o.l. godkjennes normale ikke.

7. Praksis fra bedrift som ikke har godkjenning som opplæringsbedrift av Yrkesopp læri n gsnemn d a må dokumenteres spesie lt med arbeidets art, omfang, etc.

8. Praksis ut over normal arbeidstid betraktes ikke som ekstra praksistid

9. Praks is for å få mesterbrev i 2 eller flere fag må opptjenes separat. Opptjene praksis kan ikke benyttes fle r e ganger. Det vises forøvrig ti l fa genes overgangsreg ler i fo rbind else med fagbrev/ svennebrev.

10. Praksis fra AMO-kurs og a n dre voksenopp læringskurs godkjennes eime for eime forutsatt ac det dre ier seg om et perfeksjoneringskurs i søkerens fag og at kurset tas etter bestått fag/ svenneprøve 11. Mesterbrev n emnda kan, etter en totalv urd ering, nekte å godkjenne prak sis som er begrense t ri l helt sp esie ll e dele r av faget.

Ak1iYi1e1splan I 99 7-98

I aktivitetsplanen for BKLF, har vi tatt med arrangementer som er tidfestet og som vi mener at leserne av BK bør kjenne til Oversikten vil bli oppdatert i hver utgave. Det tas forbehold om justeringer.

SEPTEMBER

19. - 21. Vestlandsk Bakerforbund, distriktsmøte i Ulvik

OKTOBER

22. BKLFs styremøte

24. - 26 Konditori- og finbakergruppens årsmøte og studietur til Stockholm.

MARS

3. NM i Konditorkunst 1998

3. - 7. Storhusholdningsmessen på Sjølyst

13. - 15. Vestlandsk Bakerforbunds årsmøte i Loen

21. - 22 BKLFs representantskapsmøte, Oslo

MAI

31. - 2 nov. NM Ung Konditor på Glemmen vg. skole, Fredrikstad 9. - 12. Felles tur til IBA 98 i Dusseldorf

NOVEMBER JUNI

26. BKLFs styremøte

JANUAR 1998

10 - 11. NM Ung Baker 1998

5. - 7. oktober. BAKO. Baker- og konditormesse, Frankfurt

8. - 11. oktober. SIBA 97, internasjonal bakerimesse Seoul 11. - 15 oktober. Baker- og konditormesse, Stuttgart

25. - 28. oktober. «Nordback». Fagmesse for baker- og konditor, Hannover

31. oktober - 2. november. Fagmesse for baker & konditor, Dresden

26 - 28. november. «Bakery 97». Internasjonal bakerimesse, Kishinev

5 - 7. BKLFs landsmøte og 100-års jubileum

I. - 5. februar 1998. ISM Internasjonal søtvaremesse, Køln

7. - 10. februar. Intersuc. Internasjonal konditormesse, sjokolade, kjeks, Paris

18. - 21. februar. «Bakety Philippines 08», Manila

1. - 3. mars. UKBA. Internasjonal baker- og konditormesse, Budapest

J. LOFTHEIM

Vi leverer alt fra Siloanlegg til pakkemaskiner. Vi legger vekt på kvalitet hele veien og tør si at vårt produktspekter består av topp kvalitet. Du kjøper maskiner som vil stå i ditt bakeri lenge når du handler hos oss!

Konig ...

Med godt over 200 leverte anlegg i Norge siden 1974 kan vi trygt anbefale «vår» Rex Bollemaskin som en riktig investering. Godt oppslag, lang levetid, sikker drift, stort delelager i Norge og utallige anleggsvarianter er noen stikkord for å velge Rex Konig.

Vi har i dag tre medlemmer i Rex familien: Minirex (28-120 gram), Rex-Automat (30-85 eller 35-12 5 gram), Industri-Rex (30-85 eller 30-142 gram).

Vi leverer anlegg for produksjon av alt innen småbrød.

J. Loftheim AS, Frysjaveien 23, Postboks 1 70, Kjelsås, 0411 Oslo Telefon+ 47 22 23 78 80, Fax: +47 22 95 23 81

Naraarinen som reduserer koles~erolniYåe~

Vita er en ny og velsmakende

plantemargarin som egner seg til smørbrød, steking og baking.

Høyt kolesterol er en folkesvakhet i Norge. Statens Ernæringsråd mener at 2/3 av befolkningen har behov for å redusere sitt kolesterolnivå gjennom endret kosthold. Høyt blodkolesterol er regnet som et av de store faremomentene for hjerte/karsykdommer.

Forskning viser at redusert kolesterolnivå har svært positive effekter for de fleste aldersgrupper. For menn i 40-årsalderen kan 10% reduksjon i kolesterolnivået bety en halvering av risi-

Smører opp 1il

I .ooo brødskiwer i 1imen

En engelsk fabrikant har nå introdusert denne «smøremaskinen » Den er bare 450 mm lang x 420 mm bred og 230 mm høy og kan smøre 1.000 brødskiver i timen.

Produsenten hevder at ved å bruke maskinen kan en spare

opp til 80% i arbeids og materialkostnader, sammenlignet med manuelle operasjoner.

Fly-ende maraarin for s-ore 01 små

Særlig storforbrukere av fett finner det rasjonelt å bruke flytende margarin. Margarin Futura kan midlertid være anvendelig for små og store brukere siden den kommer i 10 1 dunk, 600 1 tank og 930 kg Fluid Bag. Råvaren utgjøres av rapsolje. En olje som er fordelaktig sett ut fra et næringssynspunkt gjennom sitt høye innhold av umettet fett og lave innhold av mettet fett.

I tillegg inneholder det praktisk talt ikke transfettsyrer.

en vanlig margarin som blant annet egner seg ypperlig til baking. Den er fremstilt av solsikke- og rapsolje - begge deler av meget høyt ernæringsmessig kvalitet. Den inneholder ikke soya, og saltinnholdet er lavt.

Vita Lett Plantemargarin er en lett variant av den førsrnevnte. Den er først og fremst beregnet til smørbrød.

Margarinen er urviklet av Mills i samarbeid med et forskerteam, og margarinen inngår i satsingen på produkter med sunnhets profil.

Populære skil1

koen for å dø av hjerte/karsykdommer.

Vita kommer i to utgaver. Den myke plantemargarinen er

Skilt av denne type har blitt svært så populære i Danmark. På Nordbag-messen i Herning kunne man se dem utstilt, og

mange norske bakere viste interesse for skiltet. I Norge vet vi at F remo Norge kan skreddersy det etter ditt ønske.

Eigild Nicolaisen har gått bort

KnutMaroni

Formannen for Bager- og Konditormestre i Danmark, bakermester

Eigild Nicolaisen , døde tirsdag I 9. august i en alder av 56 år. Langvarig sykdom tappet ham gradvis for krefter innti l ha n ti l slucc måcce gi opp

Eigild Nicolaisen fikk sin utdannelse i Ko lding og overtok i 1975 bakeriet etter sin far. Han engasjerte seg tidlig i organisatoriske spørsmål og ble i 1992 formann i de Danske Bagerstands Fællesorganisasjon. Han var en drivende kraft i en omscrukrurering av organisasjonen , som nå er blitt en arbeidsgiverorganisasjon under navnet Bager- og Konditormestre i Danmark. Han ble så sene som i mai 1997 gjenvalgt som formann for en n y to -års periode uten motkandidat. Det var også meningen at han skulle overta

Vi leverer de beste

som formann i Hån d verksrådet i Danmark , men valgte selv å trekke seg fra dette vervet fa dager før valget skulle finne seed. Han engasje rt e seg sterke i det nordiske samar beidet og var en av drivkreftene b ak oppreccelsen av Nordisk Baker- og Konditorråd Han h adde mange gode venner i Norge, som alle vil savne hans fag lige engasjement, hans gode h u mør og menneske lige om t an ke Eigi ld Nicolaisen satte med sin markante profil, og en utrolig arbeidsevne, d yp e spor etter seg både i Danmark og i det nordiske samarbeid et t il beste for baker- og kon d itorbransjens fremtid.

Wohl

Nicholas Wohl

LEVERANDØRFORENINGENS

HVEM - HVA - HVOR

li

K.TRIBERt

Tralleovner, hertovner

Oppslagsmaskiner

Kjevlemaskiner

Wienerbrødlinjer

Olje-/innfettingsmaskiner

Helautomatiske bollemaskiner

Siloanlegg

Nedre Rommen 5, 0988 Oslo

Tlf 22 21 50 91. Fax 22 21 42 90

,i, UNIBAKAIS

- silo/sur- og gjæranlegg

- elte / piskemaskiner

- oppslags- og bollemaskiner

- tralleovner

- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg

- vaskemaskiner

- platepussere

- brødskjæremaskiner

Brobekkvn 104 B, 0583 Oslo

Tlf. 22 72 1414, Fax. 22 72 13 13

//1,l'O MACHINE

(:~ J PRODUCTS A.S

- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger

- Disker med og uten kjøling

- Brødreoler, møbler

- Kjøl , frys , bake off

Postboks 7589 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf. 70 14 34 12- Fax. 70 14 47 19

- Eltemaskiner/ eltesystemer/ piskemaskiner

- Tralleovner/tunnelovner/ spesialovner

- Kjevle- og wienerbrødlinjer/utlangere

- Lompe- /lefselinjer/ spesialanlegg

- Eksped isjonsanlegg/i nterntransport

- Robot for fylling/tømming av traller

- Kjølebaner/raske-/ frysespiraler

- Bolleanlegg/siloanlegg

1820 SPYDEBERG

tlf.: 69 83 80 10 - Fax: 69 83 89 88

Pynt Utstyr Emballasje

BaKo Serviceprodukter A.S

Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo Tlf 22 67 42 81 Fax. 22 67 72 83

J~ LOFTHEIM A/s

- Bollemaskiner alle størrelser

- Eltemaskiner og piskemaskiner

- Tralleovner og bake-off ovner

- Kjevlemaskiner, wienerbrødlinjer

- Deigdelere, oppslagsmaskiner

- Frys, kjøl , rask/skjæremaskiner

- Siloanlegg , surdeigstanker

- Reservedeler & 24t. servicevakt

Frysjavn 23, N-0883 Oslo

Tlf. 22 23 78 80. Fax 22 95 23 81

H&E-TEKNIKK A.S

Maskiner og utstyr for næringsmiddelindustrien

- lnter-Koba AS - 22 08 70 60 (Spesialfirma innredning og miljø .)

- BakeriAutomasjon AS - 35 05 63 90

- Rep-Tech AS - 69 24 00 94 (Service og vedlikehold.)

- Klean AS (Bakterie destruksjon.)

Postboks 2 Manglerud , 0612 Oslo Tlf. 22 08 70 80- Fax. 22 08 70 90

K. HOVDEN & CO A/S

Alt i former - formsett

Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon

Ovnstraller - transport-traller

Platetraller - containertraller

Kurvtraller - rustfrie bord - benker

Hylleinnredning - oppveiesystemer

Vekter - arbeidsredskaper

Boks 22 , Klemetsrud , 1212 Oslo

Tlf 22 61 28 10 , Fax 22 75 08 00

AIS

Komplette brødanlegg , piskemaskiner , brødskjærere , frys/rask , ovner , oppvaskmaskiner, platepussere , hornviklere, smultringmaskiner, helautomatiske bollemaskiner , plater, former , traller, rekvisita og siloanlegg

Prof. Birkelandsv. 24C 1081 Oslo Tlf 22 30 77 18- Fax 22 30 09 06

FREMONORGE"/4

Din innredningsspesialist

- Innredninger

- Bord-stoler

- Selvbetjeningsutstyr

- Menytavler, ute-l innebukker

- Klebekringler

- Uthengskringla

- Kjøl-frys

- Kurver , nyseskjermer , m m

Løkkeåsveien 22A , Skallestad 3135 Torød Tlf 33 38 74 20 - Fax 33 38 74 21

AS BAKERl~MASKINER

- Tunnel-, tralle- og bake-off ovner

- Brødoppslagsmaskiner

- Eltemaskiner , piskemaskiner

- Kjevlemaskiner , bollemaskiner

- Oppvaskmaskiner, platepussere

- Avsettere for tunnel- og tralleovner

- Formanlegg , kurvanlegg

- Wienerbrød-, pizza- og kakelinjer

Postboks 4388 Torshov, 0402 Oslo

Tlf 22 22 00 50 - Fax. 22 22 00 55

5,000 tomme lærl1n1eplasser

- Reform '14

Vviser ril Karl Glads

utspill i Dagsrevyen 19. august og i oppslag i Arbeiderblader 20. august I 997. I et brev til statsråd reidar Sandal påpeker Glad at der i år blir overskudd på 5 000 lærlingeplasser i næringslivet. I dagene som kommer må vi vente sterke utspill fra Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet i forbindelse med at nye rall på inngåtte lærekontrakter blir presentert

NHO VIL HOLDE FAST VED FØLGENDE

HOVEDARGUMENTASJON :

• Mundighetenes informasjon til elevene er ikke god nok når der gjelder fag hvor utdanningstilbudet er godt , og hvor der senere vil være gode muligheter for jobb.

• Fylkeskommunene oppretter i for stor grad et skoletilbud ril passet elevenes ønsker og ikke næringslivets behov

• Resulterer blir en stor mistilpasning mellom skoletilbud og lærlingepla sser.

• NHO ber statsråden sørge for ar fylkesmyndighetene planlegger skoletilbudet og informerer elevene i henhold ril det store overskuddet av lærlingeplasser.

(U rdrag av brev ril fylkesforeningene og landsforeningene, skrevet av Tron Gerhardsen i NHO.)

Sendikke Lars Lian Cil Dec hYiCe hust

Bevare o ss vel. Lars ka n få r e ise hvo r han vil for vår de l.

Men det vi me nte å si, var at hvis han e nga ng ko mmer til presid e nte ns bo lig må han for all d e l ikke serve r e sjokol ad e . Fo r sjoko la de e r noe Bill Clinto n av står fra. Ha n vil al d ri ha sj o ko lade på sin me ny, me ldes d et fra Washi ngto n.

Dårli9 inneluft er en overbensende fare

INorge skyldes hvert tredje legebesøk inneluft som ikke holder mål. Som professor Kjell Aas, som er inneklimaekspert , sier: - Jeg betrakter hvert støvkorn som er glidefly lastet med søppel!»

Dette forårsaker såre øyne, forkjølelse, hodepine, hoste, tørr luft og tørre slimhinner. Der kan også gi synsforstyrrelser og arbeidstempo og produktivitet synker forurol igende

Moderne byggeskikk har mye av skylda for et dårlig innekl ima. Ennå har mange ikke lært ar byggene ikke skal være nærmest hermetisk tette og ar syntetiske materialer helst ikke skal benyttes. Selv varmeanlegg kan ikke kalles uskyldige. Oppvarmet luft stiger mot taket og sprer støvet. Tilogmed telefaksmaskinen og kopieringsmaskinen produserer støv.

Arbeidstilsynet hevder at mange virksomheter hvert år kan spare 10 000 kroner pr. arbeidsplass ved å investere 2.000 kroner.

Siden 1990 har Institutt for Innemiljø arbeider med standardisering av metodikk og måleparametre. De har utvikler en av Nordens best kvalitetssikrede kartleggingsmetoder. Både Sintef, NTH og Arbeidstilsynet har vært benyttet som veiledere og diskusjonspartnere Institutt for Innemiljø har i denne perioden utført oppdrag for både offentlige og private virksomheter. Blant annet for Statoil, Orkla, Norske Shell , Vegdirektoratet og Luftfartsverket. Institutt for innemiljø tilhører Euromiljø gruppen. Innenfor denne gruppen finnes firmaet Euromiljø AS, som gir assistanse for å finne

,fleksible løsninger for å oppnå bedre inneluft. De finner ofte fort fram til hva en bør gjøre med rensning, kjøling og kartleggingen av inneluften.

Grue

I august ble det startet produksjon av deigemner fra et spesialbakeri på Namnå i Grue kommune. Herfra skal det lages brød, wienerbrød, boller, rundstykker og skillingsboller i frosne deiger som skal sendes til kunder over hele landet. Bedriften JSK Bake-Off AS får 7 ansatte og har allerede kunder fra Svalbard i nord til Mandal i sør. Eget prøvebakeri er innredet og de nødvendige fagfolkene er på plass i en kommune som ser på dette som kjærkomne arbeidsplasser.

Yes1by

Oslofirmaet Benko A/S har etablert seg i de tidligere lokalene til Follo Bakeri. I august startet de opp med produksjon av Donuts som leveres til Skoga Brød i Langhus Disse to bedriftene har undertegnet en kontrakt på ti år for levering av de amerikanske kakene .

0

Arnes

I forrige nummer av BK meldte vi om dårlig salg av økologisk mel fra Årnes Kornsilo og Mølle, og at de satt med et r--- lager på nærmere 18 tonn Nå <Y'c: har de inngått avtale med ds 0:: Forbrukersamvirket NKL, som 0 f-- tidligere ikke ville selge melet i5

fordi det blant annet var pak-

ket i store poser. Begge parte-

ne melder nå at det er vilje for

utvikling av en type innpakning og pakningsstørrelser som er tilpasset Forbrukersamvirkets sortiment.

Bømlo

Arne Waage har avlagt svenneprøven i bakerfaget ved

Bømlo Bakeri. Han har tidligere fagbrevet i konditorfaget, som han tok i Bergen. Da han skulle opp til prøven var han inne til førstegangstjeneste på Evjemoen og måtte søke permisjon for å få fullført oppgaven

Meløy

Per Terje Jakobsen, opprinnelig fra Gjøvik, leste tidligere i år i BK at Meløybakeriet var til leie St. Hansaftenen i år var han i gang i Meløy. Han har tidligere jobbet IO år i Oslo, 15 år i Hallingdal og 10 år i Årdal som bakermester. Nå regner han med å slå seg ned for godt i Meløy.

Gol

Roger Alexander Sandvik (22) avla i sommer svenneprøve i konditorfaget. Han kommer opprinnelig fra Lødingen. Han har tidligere gått på Svolvær videregående skole og tatt svenneprøve i bakerfaget på Sortland. Siden dro han til Gol og ble lærling ved Gol Bakeri & Konditori i 16 måneder, hvor han har hatt Ole Gjengedal som læremester. Roger er den første som har avlagt svenneprøven i konditorfag i Hallingdal.

Jøls1er

LeFi Bakst AS har kjøpt to mål av kommunens industriareal på Hjellbrekke, og skal utvide sine produksjonslokaler.

Sandefjord

Det er ikke hverdagskost at tvillinger samtidig går opp og tar svennebrevet i konditorfaget. Det har 19 årige Helene og Marie Thorup Surlien fra

Sandefjord gjort ved

Sandefjord videregående skole. Nå søker de etter sigende jobb i Danmark.

Molde

Jazzfestivalen i Molde øker også omsetningen hos bakerne i betydelig grad. I år kunne

Svein H. Ranvik i Molde Bakeri fortelle om omsetning av rundt 30.000 kroner i bakervarer pr. dag.

SYæN 90d kYali1e1 på åre1s kornaYlinaer

Det gode været må vel få det meste av «skylda» for at treskingen kom usedvanlig tidlig i gang over hele landet. Og kornet viser seg i år å være av svært god kvalitet. Prognosene for årets kornavling er på 1 302.000 tonn Dette tilsvarer ca 97% av fjorårets avling, men er likevel I I% over normalårsavling. Av årets avling regner Statens Kornforretning med et innkjøp på ca. 250 000 tonn hvete, og det meste av dette vil være av matkvalitet Den gode kvaliteten innebærer at ca. 70% av melet vil bestå av norskprodusert hvete

No i Rana

Etter fem bedriftskamper i fotball ligger «Morrabrøan» fra Helgeland Bakeri meget godt an til å bli kåret til Norges dårligste fotball-lag Målforskjellen på de fem kampene var 3-69! Men tro ikke at de henger med hodet av den grunn. De har det kjempemoro, og bryr seg ikke engang om kommentarer fra sidelinja om at de er

best uten ball! Med unntak av keeper Kenneth Guldbjørnsen som stadig må plukke baller ut av nettet Ingen av spillerne har ambisjoner om å spille for Drillo. Lokalavisen Rana Blad skrev blant annet : - Hadde Drillo stått på sidelinja ville han nok kastet støvlene sine i Ranaelva i ren frustrasjon For her stiller laget for det meste i kompakt forsvarslinje, ispedd lange høye «Flo-pasninger» inn på motstanderenes banehalvdel. Pasninger som forresten aldri finner fram til medspillere Selv uttaler spillerne at de alltid har hatt et trivelig sosialt miljø på jobben, og at bedriftsfotballen bidrar til at det er blitt enda bedre. De ler av seg selv, og mener at de slutter med fotballen den dagen de begynner å ta bedriftsfotballen for seriøst: - Vi vinner ingen turneringer, men festen den vinner vi uansett - og «hjemmebaksten» vår er veldig god, hevder en av spillerne. «Beste» resultat de hadde i serien var 23--0!

Enaland

Signaturen Brøym i Aftenposten skrev i august følgende : - I England får man hvite skiver av cellulose. De er beregnet på toasting En hel dag vandret jeg rundt i vikingebyen York og for moro skyld trålet jeg byens bakerier. Jeg fant ikke et eneste brød. Trivelige mennesker bak disken hadde bare cellulosestivelse å tilby. Og videre: - I Frankrike spiser de sine baguetter hele tiden Grovbrød har ikke gode kår. Italia er ikke det grove brødets hjemland. I Danmark og Tyskland er bakeriene templer for appetitt. Og kommer man til kongeriket Norge, finnes det brød for folket For sikkerhets skyld er det veldig moderne med fransk baguette og italiensk Ciabatta her på berget også. Men britene får beholde cellulosen sin for seg selv.

B·K

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist I I /97: 13. OKT.

Vi løser de fleste driftsproblemene

Vi utfører:

- Re noveri ng av p roduksj o nsmaskine r

evt. i for b ind e lse med serv iceav ta le

- Demo nte rin gs - og monte rin gsarbe id av variere nd e slag

- Flytti ng av bake rim as kine r

Vi le verer :

- Ko mpl ette ras kero m o g raske bane r

- Regu le rin gs uts ty r fo r tunn e lov ner, ras ke ro m og ras keb ane r

- Va nnkj ø le re og vannblande re

- «Freo nfrie» kjø le anlegg for raskero m , samt mindre kjø le - og fryse rom

Nordisk !) Bageriteknik AS

BRUKT UTSTYR TIL SALGS/LEIE

1 stk. revent ovn 2 tralle 88 mod

1 stk revent ovn 4 tralle 90 mod

2 stk spiraleiter kemper 88/90 mod. 180 ke

1 stk rolfix kjevlemaskin 90 mod langebord.

1 stk glimek deigdeler 90 mod.

1 stk glimek utlanger 90 mod

1 stk. t unellovn/Akerselva m/avsetter 18 m + endel andre t ing

Telefon : 92 08 84 70 - Privat: 55 26 79 45

Din totalleverandør av:

PC-basert datalogger for temperatur/fukt til: - Utvikling - Lager - Prosess - Transport

* IR-termometer (kontaktløs) * Fuktighetsmåler

* lnnstikktermometer * Panelinstrumenter

Postboks 64 , 3530 Rø yse Tlf. 32 16 07 75- Fax 32 16 07 10

Tidsfrist for Internkontroll Mat 31. 12. 1997

RÅDGIVNING

Vi hjelper deg med å bygge opp et IK-MAT system, og utarbeider sammen med deg en konkret handlingsplan.

SERVICE

Vår service garanterer deg en bedre hygienestandard.

BIE -illE

PRODUKTER OG UTSTYR

Vi tilbyr-et komplett utvalg av produkter og utstyr - spesielt utviklet til bruk for storkjøkken

OPPLÆRING

Vi har et fullt dekkende program som tar sikte på å lære opp alle relevante medarbeidere og øke deres bevissthet om hygiene.

Er ditt system klart?

Lilleborgs Divisjon for Storforbrukere kan hjelpe deg!

Kontakt oss på Storkjøkken '97, stand 12 eller på telefon 22 89 50 00

Bakerwarer på wek11

Reidar H elgesen

Und er en biltur i utlandet stakk jeg for en eid siden innom en lokal

bake r for å handle licc gode ri l kaffen. Valget fair på noe wienerstang-lignende, det var forøvrig nesten ale han h adde i sommerrusher. Scor var min forundring da damen bak disken kom med en stang i full platelengde og spurte hvor mye jeg vill e h a. Jeg kunne bare velge selv , for a lt gikk p å veke. Det var som å handle i en osceb uc ikk, jeg fikk velge stykket og vekta fortalte hva jeg skulle betale Der var en grei ordning for meg. Jeg fikk et stykke som passet akkurat i størrelse og betalte ikke for mere enn jeg antok at vi kunne spise

Det var da ve l også en grei ordning for bakeren? Fylte svennen hans stangen lite for go dhj erta, så fikk han kompensert decce på vekta. Og var sve nnene h ans for gjerrige, så hadd e han ikke snycc meg (alt for mye). Dessutenjeg, som hadde se tt for meg en kvart stang, kom nok ur med lir t mere enn hva jeg hadde hacc i ranke ne fra først av. Det kom vel av at ekspeditrisen satte kniven mot et punkt noe over en kvart stang ider hun spørrende så opp på meg. Det slo meg a r decce måtte kunne brukes på langt flere bakervarer enn wienerstang og li gnende bakverk. Jeg ser for meg score fyrstekaker, tropisk aroma, sjoko ladekaker og formkaker hvor jeg kunne ra

kjøpe et stykke så stort som det passet meg. For den d e l kunn e vel også boller og småbakverk også selges slik. Og h ar man først vekt i butikken - kjekser , marengs, småkaker, osv.

Godterifolket har for lengs t sett at der å selge på veke kan være lønnsomt. Kjære baker- og konditormestere - ideen er gratis!

Vel, industribakeren rister vel på hoder. Jo, jeg innser a t boller og wienerbrød kan være et problem å selge på vekt - engros, p.g.a. kravet ril ferskhet og hurtighet. Men hva med formkaker, o.l.? Med passende vekt, etiketter og strekkode er det fu llt ut mulig. Ta bare en ticc på kjøcc-

Sykefraværet kraftia opp

Sykefraværet økte i gjennomsnitt med nesten en halv dag pr ansatt i I kvartal 1997

Dette fremgår av NHOs sykefraværsstatistikk. Noe av skylden får influensaepidemien i januar/februar i år som var kraftigere enn på lenge. Men den gir ikke hele forklaringen siden de siste tallene tyder på

at fraværet fortsatt øker Noe som bekymrer både LO og NHO

Sykefraværet for arbe idere steg med 14,5% sammenlignet med I . kvartal 1996 . For menn var økningen I 5 ,5% for kvinner var den I 1,5%

bran sjen. Der er det ikke mye som selges på stykkpris! Er det ikke en besnærende tanke at det ikke er så farlig om formkaken er licc for tung, du rar jo betalt for overvekten, og ikke snyter du kunden om du har for lecce varer heller. Kunden betaler for det han eller hun rar. Kanskje burde man la kakenes vekt variere slik at alle kunder kunne finne en passende størrelse? Er det e n prøve verdt?

PS

På ovennevnte biltur opp levd e jeg også å se brødskiver so lg t stykk.vis på veke. Slik kunne ensli ge gå hjem med en pose med 4 grove og 4 fine - og kanskje

dukket de opp igjen neste dag? Ferskt brød er nå best, da!

SANCASSIANO

- elteteknikk i særklasse

SANCASSIANO kan tilby forskjellige elteprinsipper og skreddersydde løsninger for hvert enkelt behov.

Vi søker: For nærmere informasjon - kontakt:

Idun Industri A.S

DYNATEC A.S

Orkla Foods har en årsomsetning på vel I 0 milliarder kroner med ca. 6000 ansatte. Selskapet er organisert i 5 virksomhetsområder: Stabburet Engros, Stabburet Ferskvare, Procordia Food, Abba Seafood og Industri. Orkla Foods har Norden so.m h;emmemarked med særlig sterke markedsposis;oner og omfattende produks;onsvirksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

Idun Industri A.S, som tilhører Industri-området, produserer foruten gjær, en rekke innsatsvarer til bakeri- og iskremindustrien. Bedriften har 130 ansatte, en årsomsetning på 350 mill kr, og har produks;onsanlegg i Oslo, Rakkestad (Østfold) og Kokstad (Bergen). Bedriften er serti~sert etter ISO-9001.

til vår salgsavdeling - Bakeri ved hovedkontoret i Oslo

Hovedarbeidsoppgaver:

• Faglig kundeoppfølging

• Deltakelse på laugsmøter og kundeseminarer

• Planlegge produktkampanjer

• Bidra til gjennomføring av demonstrasjoner og kurs Ønskede kvallftkasjoner og egenskaper:

• Fagbrev som baker

• Gjeme næringsmiddelteknisk bakgrunn

• Gjeme noe salgserfaring

• Gode samarbeidsegenskaper

• En positiv og utadvendt være måte

Vi kan tilby en stilling i et uformelt og hyggelig miljø. Spørsmål om stillingen kan rettes til salgssjef Trond Wenner eller markedssjef Odd Cederkvist, tlf. 22 22 12 50

Skriftlig søknad merket "Fagkonsulent" sendes Innen 3. september 1997 til:

Idun Industri A.S

Postboks 4214 Torshov 0401 OSLO

Islandsk rusbrød

(POTTBRAUD)

Odd Cederkvist

Iduns fagfolk var på en vellykket demonstrasjon for Islandske bakere tidligere i sommer. Vi traff 54 fagfolk fra 26 bakerier, og det ble utvekslet mange faglige ideer. Island og Norge er etter vår mening ganske like når det gjelder brød og kaker, men noen spesialiteter har Islendingene - som ikke vi har. En av disse spesialitetene er «Pottbraud».

«Pottbraud» har lange tradisjoner på Island, og opprinnelig ble brødene stekt i huler i bakken, med naturlig varme som finnes overalt på Island. I dag blir brødene stort sett bakt i tradisjonelle bakerier ved lav temperatur og 17-20 timer steketid.

Vi har bakt disse brødene i vårt prøvebakeri og resultatet ble et meget smakfullt, holdbart brød som skiller seg klart ifra det vanlige sortimentet. Brødene bør bakes i store former med lokk, og helst stekes på hertovn, men kan også stekes på tralleovn. Steketiden må tilpasses etter størrelsen, ovn, osv.

Vår fremgangsmåte er som følger:

Dag 1:

6.000 g vann, 6.000 g sammalt rug grov, 2.000 g brunt sukker, 210 g salt, 100 g Lynsur.

Bløtlegges: Vanntemperatur ca. 30 grader c.

Brunt sukker kan erstattes med 1.000 g vanlig sukker og 1.000 g mørk sirup.

Dag 2:

2.000 g sammalt rug fin og 150 g gJær.

Deigen eltes sakte, 20 min. i spiraleiter. Hviletid 30 min.

Brødene fylles i form, ca. 3/4 av formen. Settes inn i ovnen ved 150 grader c. Dampes i 30 sek. Senk deretter temperaturen til ca. 100 grader c. Stek brøde-

ne i ca. 17 timer. Tøm formene og la brødene stå til dagen etter før de skjæres. Vi bakte brødene i former som er spesiallaget for Pumpernickel (isolerte former som er kjøpt i Tyskland).

Deigvekt 2.500 g. Steketid i tralleovn ca. 17 timer ved 100 grader c.

Pottbraud smaker fortreffelig til sild, ost, m.m. og husk at rugbrød er godt for helsen.

PS

I mange år har Odd Cederkvists spalte vært fast inventar i BK, og jeg tipper at flere hundre brød er blitt bakt i denne perioden. Undertegnede har vært tilstede hver gang bakverkene har blitt produsert. Hovedsaklig for å ra bildene. Naturlig nok har det da også blitt servert smaksprøver. Av alle disse smaksprøvene kan jeg trygt si at Islandsk Rugbrød for mitt vedkommende har skilt seg ur. Til cross for ar air vi har testet fra Cederkvisrs hånd i denne perioden har vært meget bra, vil vi gi er særdeles ekstra pluss ril «Islandsk Rugbrød» Våre smakssanser tilsier at dette er det beste brød vi noensinne har smake!

Arne W. Wisth

Solide former.

Kundene

Yil ha mer

For noen å r siden va r en

islending inn om Sørensen

Bakeri på Lørenskog. Han savnet brød fra s itt hjemland og ved bakeriet tenkte de - hvorfor ikke , la oss prøve. Dette va r i 1993 Islendingen skaffet dem stålformer hvor en kan bake tre brød i hver form og de sa tte igang. Derre har resultert i at nå baker de brødtypen hver 14 d ag og kundekretsen er øke nde. Nå leverer d e ti logmed ril kantiner og butikk er i till egg ril sine egne utsalg. Siden dette er et «tu ngt » brød blir brøder skivet og pakker i pakninger med ri skiver i

hver. Brøder inneholder sikr er og samma lt rugmel, sa lt , sukk e r, vann og gjær, og det blir «kokr » i 14 rimer i steam/damp.

Som A. Sørensen sier:Dette tror vi er kommet for å bli. Selv synes vi der er morsomt å ha et slikt nisjebrød, og kundene ser ur ril å sette mer og mer pris p å vårt tilbud.

Brødets holdbarhet er gansk e enestående. Det holder seg mykt og friskt i inntil 7-10 dager , h vis der opp b eva res i kjøleskap i 0-4 grader c Og der egner seg ypperlig ril frysning.

Hos Arne Sørensen baker de «Islandsk kildebrød» ener en flere hundre år gammel originaloppskrift fra Island: - Og dette 100% naturproduktet kommer vi til å fortsette å produsere , sier Arne til BK.

KAAK FREMTIDENS FORMSETT

Kaak:

Kaak:

Kaak:

Kaak: Stanser ut hver form - ingen bretting og sveising om ønskelig

Bruker aluminium/alu.stål

Belegger og rengjør med robot Runder av hjørnene, enklere pakking

Disse punktene skaper et kvalitetsformsett du vil ha glede av i lang tid.

Brukes i dag av de fleste industribakerier.

Alle utgaver fra kaker til lett-stekt brød. Vi gratulerer NO-BA-Ko rned 50-års iubileurn1

Nlar1 for EN ccUna Baker,,

Europamesterskapet for unge bakere arrangeres ved Holstebro Tekniske

Skole i Danmark 12.I5. oktober 199 7.

Lena Idland fra Arne

Joh a nnesen NS i Sandnes og Terje Skaar fra «Der lille bakeri » i Bergen skal representere Norge i konkurranse med deltagere fra 10 andre land På treningssamlingene har Frank Skaiaa fra Kristiansand deltatt som reserve. I løper av konkurransens 5 rimer skal Lena og Terje gjøre følgende:

1. Fremstille brød av 6.000 g brø ddeig

2. Fremstille hvetesmåbrød (rundstykker , horn, o.l.) av 3.000 g deig 4 forskjellige slag.

3. Fremstille av 3.000 g sør gjærdeig (gjærbakst evt. kuvert-

brød) lage 4 forskjellige sorter.

4 Fremstille av en wienerdeig på maksimalt 3.500 g 4 forskjellige sl ags fylte wienerbrød , og ril slutt e n valgfri oppgave.

5. Fremstille flerrer bakverk, garne rt bløtkake/kake eller spiselig dekorasjonsbrød.

Lena og Terje har val gr henholdsvis dekorasjonsbrød og garnert bløtkake

Den norske troppen består dessuten av konditormester

Tore Sigernes fra Vollen Bakeri i

HOLSTEBRO

Asker som skal være dommer i konkurransen, Rune Valesrrand fra Regal Mølle og Nils Frium fra NS Pals som skal være faglige ledsagere og heiagjeng.

Vi ønsker våre deltagere lykke til i konkurransen!

Terje Skaar, Frank Skaiaa (reserve) og Lena Idland hadde i mai et 3-dagers opphold på Holstebro Tekniske skole i mai. Her deltok de i undervisningen.

Ikke bare i Norge har vi «problemet » med bakeoff på bensinstasjonene i tillegg ril alle andre tilbud en bensinstasjon kan yte i dag. I Tyskland har bakerne gått ril «motangrep » I tillegg ril et ove rdådig tilbud av ferske bakervarer har «Convenience Shops» som denne i Hamburg blitt veldig populære. Det vi helt sikkert ikke kan «vri» på er at her er det også et gode assortement av viner i tilbudet. Men ellers finnes det meste av kolonialvarer som en kunde trenger.

støvfilter filtrerer luften i to trinn, forfilter og finfilter, på en effektiv og energibesparende måte. En god løsning på problemet med allergier etc.!

AS BAKERI ~ MASKINER

Norges'Jnøllene og de norske bakerne har hatt suksess med Møllerens KvembusBlanding. Forbrukerne har forlengst oppdaget at brød bakt med KvemhusBlanding har gitt noe ekstra til brødmåltidet og at matpakken har fått "nytt" innhold.

Norgesmøllene ønsker i høst å rette oppmerksomheten på Møllerens KvembusBlanding, og vi tilbyr de norske bakemM et gratis resepthefte samt delikat plakatmateriell.

Vi har også lagt til rette for lekre brødposer som kan bestilles hos din poseleverandør.

Våre konsulenter og vår markedsavdeling står til t;eneste.