Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: Ame Wisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken I, Skøyen, 0277 Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef:
Bente Amundsen
Annonsemateriell sendes:
FagMedia a/s
Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo 3
Tlf. (02) 73 17 10
Fax. (02) 73 16 90
Besøksadresse : Gregers Grams vei 2E 0382 Oslo 3
Lay-out/repro/trykk: FagMedia a/s, Oslo
ISSN 0005-4062
Problemer med fugler? 7
Styret i Brussel- lærte vi noe? 8
Ola « lyver » sammen med Peer y 11
To be or not to be ...
Disse ordene kommer oss i hu når vi i dette bladet ser en baker som med liv og lyst deltar som skuespiller på sin fritid.
Det gleder oss virkelig at bransjens folk tar seg tid til annet ennå gå helt og fullt opp i jobben sin. Misforstå oss ikke Vi beundrer også alle som uttaler at de ikke har noen fritid.
Men som Ola Øde- -
gaarden på Vinstra .., "
sa; - det går nå mest på å utvide arbeidstiden noe. Han henter inspirasjon ved å holde på med noe annet som styrker han i sitt daglige virke.
Vi traff en annen baker nylig som sa at han ikke hadde hatt en fridag eller ferie på 8 år . Vi vet det finnes mange andre i samme situasjon.
Er dette nødvendig? Er vi for opphengt i å klare de daglige krav, ved kun å tenke jobb? Heldigvis vet vi at bakere og konditorere stor sett er allsidige. De er medlemmer av kor, musikkforeninger, går i fjellet, driver hang-gliding, flyr eller samler frimerker. Når vi en sjelden gang reiser omkring blir vi ofte imponert over allsidigheten. Desverre når vi ikke alle som driver med aktiviteter på fritiden som vi gjerne skulle vite mere om. Derfor vil vi være glad om vi kunne få tips om
slike Vær ikke beskjeden og tie om hva du eller noen du kjenner driver med som kan være av interesse for våre lesere. Det kan bli bidrag som gjør bladet mer interessant.
Når vi er inne på dette med blad-drift så kan vi ikke unnlate å nevne det nye bladet «Baker' n» som omtales i BK. De hevder at de skal holde en kritisk holdning til det de omtaler. Vi betrakter det vi foreløpig har sett som en hevnaksjon ovenfor en leverandør.
Når det gjelder allsidighet må vi også rette blikket ut over våre landegrenser
Det er en av grunnene til at vi kaller inn til seminaret «Baker & Konditorbransjen mot år 2000».
Vi håper på stor oppslutning, og at bakerne selv kan komme med argumenter som kan styrke bransjen i diskusjon om hvordan vår fremtid skal bli. Det blir et spørsmål om «To be or not to be » Kanskje kan du allerede nå begynne å planlegge om du i fremtiden fortsatt vi/jobbe årevis utenferie, eller ta deg tid ti/fritidsaktiviteter.
Valget er ditt!
Nyttblad: Blir dette bakerbransjens «Se og Dør»?
Et nytt blad, eller rettere sagt en avis er ankommete i de fleste bakeres postkasser. Der står det at i publikasjonen vil de bringe nyheter til alle som har sitt virke i bransjen Oppsettet virker noe «Se og Hør aktig » siden man der truer å brette ut alt om alle ,mest av negativ karakter. Hovedoppslaget er det mest graverende hvor man har som overskrift ; «Har Bjørn Ellefsen og Josef Filtvedt i fellesskap slaktet HL-Teknikk a/s?» DE anklage s for å ha tatt inn i regnskapet til under selvkost firehundre og førti tusen kroner ved maskiner og driftstilbehør samt varelager , som ble overdratt til
Dynatec a/s ved Josef Filtvedt for ca 122 000 kroner. Filtvedt motregner for flytting etc. for ca 114 000 kroner. Dermed er verdiene som er tilført selskapet ca 700 000 kroner.
BAKER 'N SOM PUBLIKASJONEN HETER MENER
DERMED AT SELSKAPET
DERMED ER TØMT PÅ EN SMART MÅTE
- Vi har ventet på dette, og dette betegner også personen
Kjell Hagen som står som redaktør for publikasjonen, sier Josef Filtvedt.
- Hagen var selv en av dem som var interessert i å overta boet etter HL-Teknikk a/s. Da
det ikke gikk uttalte han; - Jeg skal sørge for å henge deg ut for hele Norge Vi visste ikke hvor og når , men her er det altså . Er ikke dette injurier som må følges opp ?
- Bare to timer etter at dette forelå hos oss hadde vi to advokater på saken, så dette skal vi forfølge. Her kan man snakke om å lage en hel hønsegård uten å ha en eneste fjær. Dette er en ren hevnaksjon og vi håper at de fleste kjenner Hagens bakgrunn og av den grunn ikke kan ta hans påstander alvorlig
Over de fire sidene som publikasjonen omfatter er det ikke mye positivt å hente. Filtvedt
PAIS strekker uti Sverige
Gjennom firmaet AB Norbakels i Sverige skal nå a/s Pals distribuere mandelbaserte produkter over hele Sverige.
Dette medfører at Pals dermed overtar alt som tidligere ble levert av Odenses produkter. For det meste blir det store industrikunder som vil få leve-
ransene av Pals marsipan. Den forventede omsetnins blir dermed for Pals vedkommende på omlag 7-8 millioner kroner.
Dette medfører en dobling av eksporten i kroner for firmaets vedkommende.
Pals har utviklet spesialprodukter spesielt for Sverige.
Disse varene vil også komme det norske markedet til gode. I første rekke er det tre stjerners bakerbasse (industrimasse), Te-brød-masse, Overtrekksmarsipan, figurmarsipan og konfektmasse.
Varene blir levert i Gøteborg hvor AB Norbakkels overtar
Innredning for Konditori og
NY-MO-LINE ble etablert i 1988 av Steen Nyby, i Støvring, Danmark. Bedriften fikk en god start og man valgte derfor å satse kraftig på utvikling av et produktspekter som skulle kunne måle seg med det beste på markedet hva design og materialtekni sk kvalitet angår. I tillegg skulle prisen være interessant. Resultatet etter 3 år med frisk satsing , er det ingen grunn til å skamme seg over.
ØKO-LINE: En enkel og rimelig innredning i 95 cm modul.
COMBI-LINE: Design, kvalitet og fleksibilitet er dekkende begreper for dette konseptet. Prisen skremmer ikke.
LUX-LINE: Eksklusiv «skredder-søm» etter tysk mønster. I tillegg kommer hylleseksjo-
ner i en rekke utførelser, himlinger, vindusbroer med eller uten kjøling, kurver og diverse rekvisita.
angripes også i en omtale som leder av Halvorsen og Larsen A/S tekniske avdeling, så det kan tyde på at Filtvedts bemerkning om en hevnaksjon er til stede.
De fleste bakere vi har snakket med og som har mottatt publikasjonen har hatt en samlet oppfatning ; - Dette er noe som går rett i bøtta!
Selv skjønner vi ikke at dette kan være noe for noen innen bransjen . Det mest positive var kanskje en annonse for en gruppe Forretningsadvokater.
Vi tror Kjell Hagen kan trenge dem alle hvis dette skal fortsette
den videre distribusjonen.
Det var i januar diskusjonene og samarbeidet startet og samarbeidsavtalen ble underskrevet i juli. Firmaene det gjelder har tidligere samarbeidet når det gjelder andre produkter.
Bake-off
NY-MO-LINE INNVENT AR AS framstår i dag som en sterkt eksportorientert produksjonsbedrift med store ambisjoner på det Europeiske marked. Steen Nyby, som dro det hele i gang er selskapets direktør. NY-MO-LINE NORGE AS eies av HN Innredninger as v/Harald Nilsen. Asbjørn Heien er ansatt som daglig leder og salgsansvarlig for NY-MOLINE i Norge. De har begge solid erfaring fra innredningsbransjen
Steen Nyb y og Asbjørn Heien
Problemer medfugler i næringsmiddelbedrifter
Sats på forebyggende tiltak
Fugler i næringsmiddelbedrifter forårsaker betydelige hygieniske problemer og kan også medføre helsefarlige produkter. Det er oftest gråspurven som etablerer seg i lokalene. Enkelte kan være svært stasjonære og leve i årevis på samme sted. De spiser av næringsmidlene og legger fra seg ekskrementer rundt om i lokalene. Dette kan medføre en betydelig smitterisiko, særlig i produksjonslokaler og i rom der næringsmidler oppbevares.
Smittestoffene finner vi først og fremst i ekskrementene som etterlates. Avføring fra en fugl kan være nok til å starte en større epidemi. Et eksempel på dette kan være Salmonella-epidemien fra sjokolade vinteren 1987.
Det har vært registret salmonelloser (smitte med Salmonella-bakterier) hos småfugl med periodiske svigninger i ca. 20 år. De fleste tilfellene forekommer om vinteren fra januar til april. Dette har sammenheng med den store ansamling av fugler som finner sted ved foring på fuglebrett og andre foringsplasser. Når fuglene spres på vårparten, opphører salmonellosen hos småfugl.
Salmonella-bakteriene omfatter et utall forskjellige typer og stammer (serotyper). Etter påvisning av identiske stammer av Salmonella-bakterier fra småfugl og ved matbårne salmonelloser hos folk, er det aktuelt å understreke betyd-
ningen av å intensivere tiltak med sikte på å begrense og fjerne fugler i næringsmiddelbedrifter.
Forebyggende tiltak
I mange næringsmiddelbedrifter har fugler lett adgang til lokalene gjennom store porter for varetransport som til stadighet står åpne. Det kan ofte være vanskelig å få personalet til å holde portene lukket. Vinduer og lufteluker som kan åpnes, må ha netting. Dører som ikke benyttes, må alltid være lukket. Forskjellige slusesystemer er innstallert i mange virksomheter og har gitt gode resultater. Likevel vil det ofte være nesten umulig å unngå at enkelte fugler forviller seg inn i lokalene. Lufteventiler, hyller og teknisk utstyr som henger under taket, må derfor sjekkes med jevne mellomrom for å fjerne eventuelle reder.
Montering av plaststrimler i døråpningene er ikke effektivt for å holde fuglene ute. Årsaken til dette er at spesielt spurv som verken er kjent eller stamfugl i anlegget, nesten uten unntak hopper inn gjennom dørene. De beveger seg ikke i luften, men langs gulvet hvor plaststrimlene ofte har glipper eller ikke slutter tett inntil.
Bygging av sluser med dobbelte dører for inn- og utlasting er langt mer effektivt, men også relativt kostbart. Ved nybygg bør imidlertid slike løsninger vurderes, spesielt større
bedrifter hvor inn- og utlasting pågår store deler av dagen.
God tilgang på mat og vann medvirker til å øke fuglebestanden. Godt renhold på alle ramper rundt anlegget og lukkede containere må være klare forutsetninger for å redusere næringstilgangen, både til fugler og andre skadedyr (rotter og mus).
Metoder for fjerning avfugler
Først må alle reder og alle fugler som har fast oppholdssted i lokalene fjernes. Dersom forholdene gjør det mulig, kan avskyting forsøkes.
Periodevis bruk av skytevåpen er den mest brukte metoden, men har en rekke sikkerhetsmessige begrensninger. Man må huske å ta hensyn til bestemmmelsene i Dyrevernloven og Viltloven. Felling under jakt kan bare skje ved våpen ladet med krutt, dvs. vanlig jaktgevær. Dette betyr at luftgevær og gassdrevet gevær m.v. ikke er tillatt. Gode luftgeværer kan være velegnet, særlig av hensyn til sikkerhet og minre risiko for skader på innredning og utstyr. Det kan søkes dispensasjon fra forskriftene hos Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 Trondheim. Flere bakerier har fått innvilget slik dispensasjon.
Giftåte har vært forsøkt uten vellykket resultat. Forsøk utført av et velrenomert firma innen skadedyrbekjempelse, viste at
Fortjente blo01stertil lilara
I forrige nummer hadde vi en omtale om Klara Outzen da Sammenslutningen av Baker og Konditorbedriftene i Møre og Romsdal feiret sitt 40 års jubileum. Det vi ikke fikk omtalt og vist var all den oppmerksomhet som ble henne til del da hun selv feiret at hun var blitt 80 år. Konditoriet så ut som en blomsterbutikk på grunn av alle som ville gratulere og feire henne.
giften alfakloralose utlagt på forskjellige steder i bedriften bare drepte 7 av I 00 fugler i løpet av ett døgn.
Zoologer anbefaler at fugler fanges ved hjelp av nett. Bruk av fangstnett, såkalte «miss-nett», er den mest effektive og sikreste metoden i dag. Den kan medføre etiske og dyrevernsmesige problemer, og det stilles derfor en rekke krav til både utstyr og personell. Slike nett lages ikke i Norge. Man må dokumentere spesielle behov og kvalifikasjoner for å få importtilatelse. Søknad må sendes Direktoratet for naturforvaltning. Landbruksdepartementet vil også stille krav til bruksrutinene. Zoologisk museum har kontakt med kyndige folk som driver ringmerking av fugler. Dersom man kan få hjelp fra slikt personell, er dette en stor fordel.
Konklusjon
Å forebygge problemer er alltid bedre og oftest billigere enn å løse problemer. Dette gjelder også problemet med fugler i næringsmiddelbedrifter. I tillegg bør man tillegge etiske og dyrevernmessige hensyn stor vekt. Alle de omtalte metodene for fjerning av fugler har klare ulemper og vil alltid kunne påføre fuglene lidelse.
Bakgrunnstoff til denne artikkelen er for en stor del hentet fra NÆR-kontakt (Statens næringsmiddeltilsyn) og Go'mørning (Norges Slakterilaboratorium).
Styret i Briissel - I«
Et sjokk, viktig lærdom, beroligende lærdom, interessante bedriftsbesøk og nye kontakter. Styrets besøk i Brussel i et nøtteskall. EFs enorme felles marked vil berøre oss - enten vi liker det eller ikke. Og vi bør helst vite mest mulig om hvilke virkninger det indre marked vil ha på oss, enten Norge blir medlem eller ikke. Dette var bakgrunnen for styrets besøk i NHO's kontorer og i Den norske delegasjonen i EF.
EØS eller EF-medlemskapvi vil alle bli påvirket av det som skjer i Europa. Vissheten om dette , og at landsforeningen har et ansvar for å være oppdatert på alt som vil påvirke våre medlemmer, har medført at styret og administrasjonen i lang tid har forsøkt å være oppdatert, både om den generelle utvikling i EF, og om det som spesielt angår vår bransje . Dette er også bakgrunnen for at landsforeningen i samarbeid med Norsk eksportråd arrangerer seminaret « Parat -92» for våre medlemmer, der den enkelte bedrift lærer hva dette vil bety, og med faglig bistand utarbeider sin egen plan for hvordan de endrede forhold skal møtes.
For endrede rammebetingelser vil det bli, og alle vil merke forandringene, selv om man ligger langt fra EF og aldri kommer til å eksportere. Som vår formann, Otto Geheb skrev i lederen i juni - nummeret: « De store forandringene vil skje i våre rammebetingelser. De norske bakeriene har hatt en helt spesiell situasjon på grunn av norsk lovgivning og tollbeskyttelse når det gjelder våre viktigste råvarer.»
For virkelig å kunne forstå tankegangen bak det hurtigtoget som nå raskt nærmer seg målet : et samlet indre Europeisk marked, dro vi til Brussel for å få en så bred orientering som mulig. Vi ønsket å vite hva EØs er for noe, hva det indre marked vil si, hvordan NHO ' s Brussel-kontor arbeider og hva de gjør og kan gjøre for oss . Vi ønsket å v ite hvordan bedrifter i Belgia arbeider , hvilke erfaringer og fremtidsvyer den belgiske bakerorganisasjonen har, og hvordan en stor leverandør (Puratos) ser på sin og vår - situasjon i det kommende indre marked.
Vi fikk med oss en mengde fakta og kunnskaper tilbake, kunnskaper det enten ikke ville være mulig å lese seg til , eller som det ville tatt svært lang tid å lese seg til. Det vil gå alt for langt i denne artikkel å gjengi alt . Men i «rammene» til denne artikkel har vi forsøkt å gjengi noen viktige fakta om EF og EØS.
Europa stopper ved Danmark?
En av de første opplevelsene ved å ankomme Brussel , var at EF-borgere allerede nå gikk raskere igjennom passkontrollen enn oss andre fra «den gemene hop » utenfor. Noe av det viktigste ved det indre marked som skal være etablert innen 1 januar 1993, er jo at det landene imellom skal være helt fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. For å få dette til , må en rekke skranker av forskjellig art fjernes. Og mange av disse skrankene er allerede borte. Neste sjokk var å få se flere store kart over Europa Nord for Danmark befant det seg ingen ting Norge var rett og slett ikke en del av Europa på disse kartene . Og vi snakket med folk som lurte på hvordan det var å «bo utenfor Europa». Det slo oss hvor isolasjonsistisk vår holdning til EF hittil har vært. Og spørsmålet om Det Europeiske Økonomiske Samarbeids-
område (EØS) er tilstrekkelig ble stilt av flere.
NHO's Brussel-kontor konkluderte med nei : Skal vi ha noen reell innflydelse på den utvikling som også vil bety mye for oss, må vi bli medlem av EF . Dessuten er det en rekke områder som ikke kommer inn i en EØS-avtale. Det er store forskjeller på en EØS-avtale og medlemskap (Se egen ramme)
Bedrifter i EF like usikre
Bedriftsbesøke ne var beroligende . Bedriftene vi besøkte var like usikre som oss på hva det indre marked vil bety. Men de endringer bedriftene i EF vil oppleve er nok likevel færre og mindre enn det vi vil få Bakerier og konditorier i EF har tross alt lenge levet med en helt annen råvaresituasjon enn vi har. Vår råvaresituasjon har vært preget av monopoler , mens det i EF har vært full konkurranse
Om bedriftene kan man dessuten si at de i hvert fall ikke er kommet noe lenger enn våre , men de tjente penger , og konditoriet vi besøkte, «Wittamer» var meget imponerende. Det var preget av et meget stort marked med en helt annen kultur enn vår. I Brussel er det f.eks. vanlig å gå innom konditoriet og kjøpe
en kunstferdig dekorert kake som man tar med seg til dem man skal besøke.
ccDet norske marked er lite og vanskelig,,
Ja det fikk vi høre fra den store leverandøren «Puratos». «Dere har større muligheter for å eksportere til EF-land enn bedrifter her har for å eksportere til Skandinavi a. Vi kan sjelden noen av de skandinaviske språk , mens dere alltid kan minst ett av våre språk. Og deres marked er lite i forhold til den nødvendige innsats , mens våre markeder er store , med større befolkningstetthet. Vi må etablere oss i det skandinaviske marked gjennom selskaper som allerede er inne i området. Dere har ett stort problem: dere er dårlige selgere. Dere sitter og venter på bestillingene, i stedet for aktivt å selge deres varer. Men begynner dere aktivt salg, har dere alle muligheter.»
Uttalelsen fra Puratos ble styrket av andre. Vi har lite å frykte på import-siden, mens noen vil få økede eksportmuligheter. De største endringer vi vil få , er råvaretilgangen og øket konkurranse mellom våre leverandører.
Spørsmålet om vi fritt og til konkurrerende priser kan importere mel, påvirkes ikke av
-te vi noe?
de små bedriftene er like utenfor og innenfor EF. Tyskland er det land i felleskapet som i dag satser mest overfor EMB Og EF har flere programmer for at de små skal bli levedyktige. Erkjennelsen av at det er i de små bedrifter arbeidsplasser skapes , er sterk. Og etter at vedtaket om gjennomføringen av det indre marked ble fattet, er antall arbeidsplasser i EF øket enormt.
Et av de fineste konditoriene i Brussel.
en EØS-avtale . Det reguleres av GATT-avtalen , og der må vi vente på resultatet av de forhandlingene. I tilfelle EF-medlemskap vil det imidlertid være fri konkurranse på mel også inn i Norge. I den norske EF-delegasjonen fikk vi bl.a. en grundig orientering om prissetting av landbruksvarer på verdensmarkedet og i EF, og hvordan råvarepris-kompensasjonen virker. Mel importert til Norge, skal i prinsippet bli like dyrt som mel kjøpt i Norge.
SMB prioritert i EF
Små og mellomstore bedrifter er prioritert innen EF. Problemstillingene om hva som gagner
oøs:oøs:
Det er åpenbart at et eventuelt medlemskap også ville komme våre små og mellomstore bedrifter til gode. F.eks. kan nevnes at den anvendte forskning og utvikling innenfor næringsmidler som finner sted i EF er mangedoblet i forhold til hva vi bruker i Norge . Også andre programmer er direkte rettet mot SMB. Bl.a. kan nevnes det såkalte «BC-net» som går ut på å etablere kontakt mellom bedrifter som kan utfylle hverandre, eller samarbeide med øket inntjening for begge parter som resultat.
Et EF-medlemskap vil forøvrig bety mye for dem som søker utdannelse i et EF-land. Innen EF er det fri tilgang til alle utdanningsinstitusjoner på lik linje med landets egne borgere.
Vil vi være europeere?
Det å oppleve den sterke dynamikken i EF, å se den på nært hold, og bli orientert på stedet, er en meget spesiell opplevelse Det gir en følelse som enten er
totalt skremmende, med konklusjon: dette må vi bekjempe, eller en følelse av at dette er noe virkelig bra, dette må vi bekjempe, eller en følelse av at dette er noe vikrelig bra, som vi virkelig må bli en dal av.
En ting er sikkert : det er umulig å forholde seg passiv til det indre marked og det Europeiske fellesskap. Vi vil kjenne konsekvensene av 1992 på kroppen.
Vi bør helst vite hva vi møter.
EØS forskjellig fra EF-medlemskap fordi:
I Ingen overnasjonalitet av betydning.
2 Ikke landbrukspolitikk.
3 Ikke harmonisering av skatter og avgifter.
4 Ikke med i økonomisk og monetær union.
5 Ikke deltagelse i EF's utenrikspolitikk.
6 Ikke tilgang til EF's virkemidler og visse begrensninger i EF's ulike programmer.
7 Bare delvis reginalpolitikk.
8 Begrenset del av fiskeripolitikken.
9 Bare elementer inne av energipolitikken.
10 Ikke helse- og sosialpolitikk. (Nasjonens egen prioritering bestemmer i EF også.)
Velkommen til seminaret Parat -92, som du senere vil få invitasjon til.
Dag Kjetil Øyna
EØS f's struktur
Ministerrådet : Øverste besluttende organ. Består av 12 fagstatsråder på det fagfelt som behandles.
(De 12 landbruksministre i landbruksspørsmål de 12 finansministre i økonomiske spørsmål etc )
Vedtak fattes ved flertallsvotering (fra I 987).
Kommisjonen : EF' s sekretariat og utøvende organ . Kollegium på 17 medlemmer.
Ca. 15 000 ansatte (1/3-del av Oslo Kommune) fordelt på 23 departementer (generaldirektorater).
Parlamentet : Uttaler seg om lover. 518 representanter. Møtene holdes i Strasbourg, mens administrasjonen ligger i Brussel.
Hvert 5. år foretas det direkte valg til parlamentet.
Domstoler:
EF's «høyesterett»
Fatter avgjørelser med bindende virkning for medlemslandene om tolkning av EF's direktiver (lover).
En Uten løsning på arheidsledjgheten"l
Utløste baguette-krlse
Colmar (NTB-DPA): En bakor IOlll har satcl, i varet~ i ICb m.uieder har udast en rcaulacc i den IDle frauke landsbyesa Saløtc-Croilt-cnPlainc nzt Colmar. Ni har ·lllnbyøeme $IDllet iml 600 lllldcrskrif&er mod krav om øudlenidil
lalatelse av deo40Ar pmle bakcruicstercn, IOllle'tdenella&Cpiltedct. Han er allklqcl lor 'ha voldWt to mindretrise jenter. - Hvorfor skal 'ban sitte erkeslel i fCIIIICI, dr det er skrikende bebov for ham i bakeriet, oualer baDs kone.
Forbud m.ot pris- og anbudssaniarbeid
Prisdirektoratet erfarer stadig at næringsdrivende ikke har tilstrekkelig kunnskap om forbud og påbud i prislovgivningen. Konsekvensen er at bestemmelsene brytes og at næringsdrivende pådrar seg straffeansvar. Prisdirektoratet har satt seg som mål å øke kunnskapen i næringslivet om prisloven og forskriftene i tiden framover. Nedenfor gjengis hovedtrekkene i noen av de viktigste forbudsbestemmelsene i konkurransereguleringsforskriftene.
Forbudet mot prissamarbeid
Alle fonner for samarbeid om priser, avanser, rabatter m.v. ved salg av varer og tjenester, er forbudt ifølge prislovgivningen. Forbudet gjelder enten samarbeidet bygger på skriftlig eller muntlig avtale eller forståelse mellom næringsdrivende. Forbudet er fastsatt i konkurransereguleringsforkriftene av 1. juli 1960 som er gitt med hjemmel i prisloven.
Fastsatt plikt, f.eks. gjennom vedtak i en forening, til å melde inn priser, rabatter m.v. til et felles organ er eksempel på forhold som rammes av forbudet. Forbudet gjeldet også samarbeid av veiledende art, f.eks. uforpliktende prissamarbeid.
Forbudet gjelder ifølge forskriftene ikke samarbeid om kontantrabatt. En prosentsats på over 3 % anses imidlertid ikke som vanlig kontantrabatt Samarbeid om høyere prosentsats er derfor forbudt.
Forbud mot påvirkning Sammenslutninger av næringsdrivende f.eks. bransjeforeninger har ikke adgang til å påvirke medlemmer eller andre til å
regne høyere priser, avanser m.v. enn de selv finner grunn til. Det er forbudt å påvirke noen ved å nekte medlemskap, ilegge bøter eller bruke tvangsmidler og trusler. Også henstillinger til noen om å øke sine priser eller avanser faller inn under forbudet i prislovgivnngen.
Unntak fra forbudet
Enkelte deler av næringslivet er unntatt fra forbudet. Forbudet gjelder ikke: eksport, førstehåndsomsetning av jordbruks-, skogbruks- og fiskeriprodukter, salg eller levering fra et felles salgsorgan som er godkjent som reelt salgsorgan av Prisdirektoratet.
Avtaler om fellesytelser ved konkrete prosjekter om anbud på bygge- og anleggsarbeid, utlån av penger, garantistilles for fulltegning av obligasjonslån eller aksje- eller andelskapital samt koassuranse i livsforsikring er også, unntatt fra forbudet, forutsatt at det dreier seg om bestemte prosjekter og ikke generelt samarbeid om felles ytelser.
Forbudet mot anbudssamarbeid
Ideen med anbudskonkurranser er at deltakerne skal konkurrere fritt, slik at byggherren etter en samlet vurdering av pris og kvalitet kan velge det gunstigste bud. Samarbeid mellom næringsdrivende om anbud er forbudt i henhold til konkurransereguleringsforskriftene av I. juli 1960.
Forbudet gjelder samarbeid om anbudspriser og vilkår, enten det gjelder salg av varer eller tjenester. Grupper av næringsdrivende kan heller ikke lovlig bestemme at noen skal avstå fra å gi anbud eller opprettholde noen andre konkurransereguleringer for anbud.
De samme deler av næringslivet som nevnt ovenfor er imidlertid unntatt fra forbudet om anbudssamarbeid.
Anbud innen bygg og anlegg Anbudssamarbeid om et
bestemt prosjekt innen byggeog anleggssektoren er f.eks. unntatt fra forbudet. Begrunnelsen er at samarbeid om felles ytelser ved anbud på bestemte prosjekter i visse tilfeller kan ha positive virkninger på konkurransen. Det er nå antall tilbydere øker, ved at mindre bedrifter går sammen for å bli istand til å delta i større prosjekter. Med et bestemt prosjekt menes et enkeltstående oppdrag Unntaket gjelder ikke generelt samarbeid av mer varig karakter. Arbeidsfellesskapet skal opphøre etter at det aktuelle prosjektet er fullført . Det er en forutsetning at alle som er med i samarbeidet deltar i utførelsen av oppdraget.
De som deltar i anbudskonkurranse og er med i et samarbeid, skal alltid gi anbudsinnbyder opplysning om at det foreligger anbudssamarbeid og om innholdet i samarbeidet. (Prislovens § 39 og forskrifter om konkurransereguleringer av priser og avanser av I juli 1960 § 5 .)
Ta kontakt med Prisdirektoratet eller Statens pristilsyn dersom det er tvil om et arbeidsoppdrag er å anse som et bestemt prosjekt. Prisdirektoratet har utgitt en brosjyre om forbudet mot anbudssamarbeid
Dispensasjon
Prisdirektoratet kan gi dispensasjon fra forbudene mot prissamarbeid og anbudssamarbeid. Samarbeid som Prisdirektoratet har innvilget dispensasjon for , er lovlig. Prisdirektoratet kan som hovedregel gi dispensasjon dersom samarbeidet er nødvendig for å oppnå reduserte kostnader, bedre produkter, rasjonalisering som er samfunnsmessig ønskelig eller dersom særlig hensyn tilsier det.
Det legges vekt på om et samarbeid har klart positive virkninger, slik at konkurransen i markedet totalt økes.
Kjeder og grupper
En del kjeder og grupper har fått dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid. Samarbeid om
priser innen kjeder og grupper kan under visse forutsetninger virke positivt på konkurransen i et marked. Prisdirektoratet mener dette kan skje ved at en kjede eller gruppe konkurrere med større foretak eller andre kjeder og grupper.
Grupper som ønsker dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid, må sende en begrunnet søknad til Prisdirektoratet. Det må fremgå hvordan kjeden er organisert f.eks om at det er en kjede bare bestående av detaljister, en franchisekjede, eller om en leverandør deltar i samarbeidet. Videre må det gis opplysninger om betingelsene for deltakelse i gruppen . En oversikt over gruppens deltakere og avtalen som binder dem til gruppen må vedlegges søknaden.
Meldeplikt
Alle konkurranseregulerende avtaler og sammenslutninger som skal hovedregel meldes til Prisdirektoratet. Avtaler om prissamarbeid og anbudssamarbeid som i utgangspunktet er forbudt, men som direktoratet har gitt dispensasjon for, er meldepliktige til Prisdirektoratets register over konkurransereguleringer og storbedrifter. Melding skal gis på eget skjema, som fås ved henveldelse til direktoratet.
Anbudssamarbeid om bestemte prosjekter innen byggeog anleggsvirksomhet som er unntatt fra forbudet mot anbudssamarbeid, er også unntatt fra meldeplikt.
Det er forbudt å gjennomføre meldepliktige konkurransereguleringer før de er meldt til Prisdirektoratet. Reguleringene er ikke bindende for partene før dette er skjedd. (Prislovens § 36.)
Av kontorsjef Ellen Aas
Mellom bakar og _fjell på Vinstra
Ola «lyver» s en med Peer
Peer Gynt stevnet på Vinstra er en årlig og populær attraksjon. Første uka i august samles 50-60 skuespillere og statister for å fremføre det enormt populære skuespillet Peer Gynt i Peers hjemtrakter, Vinstra. Ola Ødegaarden som driver bakeriet på Vinstra har i mange år hatt mange viktige roller i denne oppsettingen.
- Nei det må du ikke skrive at jeg har viktige roller. Jeg er bare amatør og har småroller, uttaler han da vi oppsøkte han i sommer i full gang med forberedelsene.
- Men du har da vært aktivt med i alle disse årene?
- Speiel har vært oppført i 18 år , men selv har jeg vel bare vært aktivt med de s iste 8-9 år?
- I roller som ... ?
- Det har vært mange, som begravelsen, auksjonen og i år som far til brudgommen og «Det største hofftroll ».
- Det krever vel sitt av forberedelser?
- Jeg har jo ikke mange replikker og etter hvert blir jo noe av dette rutine Men vi øver en god del ,j a
- Som går ut over driften av bakeriet?
Ola ler; - Tja kanskje, men det går nå mest ut på å utvide arbeidstiden noe
- Hvordan ble du interessert i denne, - skal man kalle det hobbyen?
- Faktisk er jeg oppvokst på Hågå som jo omtales som Peer Gynt gården. Men det var vel ikke før jeg begynte å spille i Peer Gynt at jeg for alvor begynte å lese Henrik Ib se n Interessen har vokst med årene
- Men bakeryrket var bevisst satsing?
- Tja, - kommer det noe nølende. - Karl Johan Stålberg startet opp med bakeri her på Vinstra i 1916 Han kuttet ut Stål i etternavnet og hans sønn Karl Johan Berg overtok. Det var hos han jeg begynte i læra og siden jeg hadde et godt øye til hans datter Kjellaug som jeg ble gift med så ble jeg værende.
- Så rekrutteringen er i orden?
- Jeg ville nå aldri presse mine barn inn i yrket. Men jeg ble glad da min sønn Rune etter millitærtjensten kom og spurte om han kunne få begynne i bakeriet. Han tok senere konditorlinjen på Sogn Videregående og svennebrevet i 1983 og ser ut til å trives i yrket. Jeg har også en datter som hjelper til med driften.
- Hva med omsetningen?
- Den må jeg vel si er bra. Ved pinsetider la vi nytt gulvbelegg i hele bakeriet som gjør det eks-
Sønnen Rune trives i yrket.
Skuespilleren i fullt utstyr foran bakeriet
tra lett å holde rent. Maskinparken er bra og omsetningen er stigende Blandt annet har vi nå levering til et ti-talls hoteller. Årets Peer Gynt oppsetting ble en festforestilling av de store. Tusener overvar det hele i praktfull sommersol og med Per Tofte fra Sør-Fron i hovedrollen som Peer , Ruth Tellefsen so m «Mor Åse», Pia Tellefsen (hennes datter) so m «Den grønnkledde» og Lars Andreas Larsen som «Knappestøperen ». Midt oppe i alt dette sto Ola Ødegaarden og fremførte scenevant sine replikker. Ikke å undres over at han er blitt tildelt Kommunens kulturpris for sin innsats. Han har ikke bare bakt seg inn i folks hjerter på Vinstra. På spørsmål om hvor lenge han skal holde på med dette er svaret: - Jeg vet ikke. Jeg trives i begge rollene som baker og som deltager i Peer Gynt. Hvis de vil ha meg på scenen så stiller jeg vel opp neste år også .
Arne W. Wisth
Stor i ..., Hans~
Baker· Konditor har hatt anledning til å besøke Hansen & Næss bakeri i Larvik. Bedriftens daglige leder, direktør Alf Einar Pettersen, forteller her om bedriftens utvikling frem til idag.
BK: Gi en beskrivelse av hvordan dette industrieventyret innen bakerbran sjen startet!
Pettersen: Bedriften Hansen & Næss er en forholdvis ung bedrift bestående av flere «gam le » bakerier. Den største «biten » i selskapet er imidlertid Baker næss som ble startet i 1934 som et lite håndverksbakeri på Tjøllingvollen, et lite tettsted ca. 7 km utenfor Larvik. Det var Reidar Ame Næss som startet bakeriet sammen med svogere n. Etter noen år fant svogeren ut at han ville dra til sjøs, og Næ ss fortsatte å drive bakeriet alene. Etterhvert kom sønner inn i bildet. Fremst i rekken var Svein Ame Næss. I 1957 bygget familien Næss nytt bakeri på Gloppeskogen som ligger like utenfor se ntrum av Larvik. Bakeriet på Gloppeskogen ble på- eller ombygget ialt 18 ganger. I 1974 flyttet bakeriet inn i den tomme fabrikkbygningen hvor Norsk Soya produserte margarin et par år. Norsk Soya var eid av Nils Jacob Østberg, og sam tidig som bakeriet ble flyttet til de nye produksjonslokalene kom Østberg inn som kompanjong.
Etter at bedriften flyttet hit til Strandgaten ekspanderte bedriften voldsomt. Bakeriet var ikke lenger bare bakeri for Larvik , men bedriften fikk kunder over store deler av Vestfold og Telemark. Samtidig gikk utviklingen dit at bedriften sa tset på endel andre områder: kaker , pizzabunner og diverse industriproduksjon.
Den første utvidelse i Strandgaten kom i 1983 Da ble det bygget på et tilb ygg på 1000 kvadratmeter i to etasjer, altså
Vi ser utviklin gen fra det første lille bakeri på Tjøllingvollen til bakeriet på Gloppeskogen og til det nåværende bakeri i Strandgaten. Utviklingen spenner over en periode på knapt 60 år. Bakeribedriften Hansen & Næss ruver god t i Larvik sbildet og ligger fantastisk fint til ved havnebassenget.
2000 kvadratmeter total gulvflate. Det ble lager i første etasje og kakefabrikk i annen etasje. Neste utbygnin g skje dde i 1986, da overtok bakeriet bygnin gen etter et mekanisk verksted som lå som nærmeste nabo. I den siste delen som ble overtatt ble det innstallert en stor formbrødlinje i annen etasje. I første e tasje ble det lagerp lass , konditori og en stor håndverksavdeling. Totalt i dag har bakeriet en gulvflate på ca. 8000 kvadratmeter.
BK : Hvordan er produksjonen idag sa mmensatt av forskje llige produkter ?
Pettersen : Bas isen er ferske bakervarer til dagligvarebransje n .Ved side n av dette produse re r vi kaker markedsført i Norge under et merke som heter « Kakemesteren ». «Kakemesteren» markedsføres av et firma som heter Scandia Kaker og e r en datterbedrift av Dan Cake i Danmark. Vi produserer grillmel som se lge s til industri.
Dette produktet brukes til panering og innblanding i kjøtt og fisk. Endel går også til et firma som heter Compact beliggende i Bergen, og som komprimerer dette og lager blant annet stridsrasjoner og nødproviant. Vi produserer pizzabunner og vi har en håndverksavdeling hvor vi produserer konditorpro-
r<lukter. Vi lager bløtkaker bare beregnet for kafeteriaer og eventuelle bakeriavdelinger og bake-off i dagligvaren. Vi dri-
Svein Arne Næss er den som har ført bedriftenfrem til det den er i dag. Han sitter nå på «sidelinjen » og følger nøye med i den videre utvikling av bedriften.
&. Næss bakeri
ver ikke med et man kan kalle gammel konditorproduksjon med pynting og bryllupskaker. Det mener vi at håndverksbakeriene bør produsere . I mai 1988 i forbindelse med Ceralias oppkjøp av Paaskebrød i Danmark, fant vi ut at det måtte være behov for en spesialfabrikk i Norge for pølsebrød og hamburgerbrød som var 100 % norskeid. Vi bygget derfor ny fabrikk en kilometer fra Strandgaten. Den fabrikken er på ca. 2000 kvadratmeter , og vi produserer småbrød, pølsebrød, hamburgerbrød og rundstykker. Vi har et samarbeid med Påls brød i Gøteborg som markedsfører våre pølsebrød og hamburgerbrød i Sverige . I Norge selger vi via spesialgrossister.
BK : Hvordan se r du på spørsmålet kvalitet?
Pettersen: Spørsmålet om kvalitet er mangesidig. Vårt helt klare mål er å ligge fremst når det gjelder kvalitet. Firmaet satser derfor meget sterkt på internkontroll og kvalitetskontroll. Vi har s trenge krav til renhold og hygiene Vi produserer på gammeldags måte med surdeig unntatt i loff. Vi fører en stadig sterkere kontroll med de råvarer vi tar inn Bedriften har etablert et laboratorium hvor det tas stadige prøver. Vi er med andre ord alltid på jakt etter å gjøre en bedre jobb for å
høyne kvaliteten. Jeg er også overbevist om at kvalitet vil bli et avgjørende sa lg smoment for bakervarer i fremtiden
BK : Hvilke «gam le » bakerier består Hansen & Næss av?
Pettersen: Foruten tidligere omtalte Baker Næss, ble H.M.
Han se n & Sønn i Sandefjord innfusjonert i bedriften her den 1 januar 1988. Firmaet fikk da det nye navnet: Hansen & Næss A/S Samtidig ble Heistad Bakeri i Grenland kjøpt. Bakeriet i Sandefjord ble nedlagt og produksjonen overflyttet til Larvik Bakeriet på Heistad er fortsatt i full virksomhet. I forbindelse med dette ønsket daværende eier og hovedaksjonær i Baker Næss, Svein Ame Næss, å tre tilbake Hans kompanjong gjennom mange år, Nils Jacob Østberg, ble hovedaksjonær i det nye selskapet Hansen & Næ ss, samtidig som familien Holte i Sandefjord ble aksjonærer.
Siste del av 1988 overtok vi også aksjemajoriteten i Baker Pedersens bedrift i Arendal. Fra Fellesbakeriet i Arendal kjøpte vi engrosvirksomheten som ble flyttet over til baker Pedersen.
BK: Hvilket salgsområde regner Hansen & Næss som sitt naturlige område i dag?
Pettersen : Vi regner det for å være i øst mot fylkesgrensen til Buskerud og helt ned til Mandal
i vest. Vestfold, Telemark og Agderfylkene regner vi derfor so m vårt hjemmemarked.
BK: Hvilke planer har dere for fremtiden ?
Pettersen: Vi vil arbeide for å styrke oss på ferskvaresektoren. Vi ønsker å være et ferskvarebakeri med industriproduk sjon av ferske brød og kaker. Dagligvaren skal være vårt primærmarked. Det skje r forøvrig en s terk endring i forbrukernes handlemønster. Innkjøp av dagligvarer går mer i retning av innkjøp ettermiddag og kveld Det er et tidspunkt på dagen hvor det stort sett befinner seg brød med aktskillige timers aldringstid i butikkene. Vi må snu på det og sørge for at det er
varme, ferske brød ute i butikken både ettermiddag og kveld. Det medfører at brød i s tørre grad enn hittil må produseres og distribueres utover dagen Det store problemet her blir distribusjonskostnadene. Vi har også startet planleggingen med å tilegne oss nye bakerilokaler. Dette da for å samle det meste av virksomheten under et « tak ». Forts side 24
Svein Flesland
Direktør Alf Einar Petters en er den som ida g leder bedriften. Han har også på en måte vokst opp sammen med den
Sverige: Finnebacks AB - Box 26, S-67106 Edane Telefon 0570-50 500 - Telefax 0570-50 190
Danmark: Brødrene Gram AS - DK-6500 Vojens Telefon 74 54 14 21- Telefax 74 59 01 81
Tyskland: APEXA Handelsgesellschaft GmbH, Carlen hof 4, D-4 787 Gese ke Telefon 02942-50810 - Telefax 02942-508 35
Brøderier
Hurra for fedrelandet Norge! Som med sol,luft og badetemperatur slo « kontra» og sa takk for sist til alle andre «ferietilbud».
Med drivende gode og lange dager, kom varmmaten i skyggen, og brødmat og kaker fant bokstavelig talt frem i lyset.
Npr omgivelsene vet at man jobber på «brødsiden » blir man med og mot sin vilje konfrontert med bakerlivets pluss- og minus varianter.
Nei, det er ikke bare treningsleder - og illsinte bollekritikker Christine som har uttalt seg, men også folk flest i nær- og fjernmiljø
Oppsummering
La oss derfor med freidig mot ta frem noe av det folk snakker om.
Dårlig st ut kommer fortsatt brødtilbudet i hotell , storkjøkken og institusjoner. Når man på syke- og eldresentre blir ser-
vert lite innbydende smø rbrød med tørt og svett pålegg, kan man ikke legge skylden på bakerne alene Det ser ut som bakere først og fremst tilbyr billige bakervarer, istedenfor å være konsulenter på sitt eget spesialområde Jeg vil reise et spørsmål om ikke CerealieNorge i all sin bredde bør ruske opp i forholdet. brød er og blir uansett pris, det beste og billigste vi kan tilby syke og friske mennesker.
Bløtkaker
Bestilling skaker er fremdeles aktuelt ved anledningeri bedrifts- og institusjonsliv. Ved et eldresenter i Bærum og et større internasjonalt firma i Oslo , ble det med korte mellomrom levert bløtkaker og andre kaker fra de faste brød leverandører. Mens sjokoladekaker m m fikk bra karakter, ble bløtkakene på begge s teder" nærme st slaktet. kakene kom
Grossistene lagerfører
AUSTRALSKE SULTANAS
De rene, lyse, og saftige ROSINENE som egner seg så godt i bakverk.
Spør etter AUSTRALSKE neste gang De bestiller ROSINER
BmtLAUSSEN:
Agenter for ADFB , Melbourne , Australia
andre boller 1
fra to ulike bakerier, men hadd e til felles at prisen var høy i forhold til kvalitet.
Er det virkelig så dårlig?
Smaker sukkerbrødet tørt og kunstig, kommer kremen fra «jernkua » og mangler frukt , skikkelig syltetøy og eventuellt nøtter og kransekakebiter dyppet i likør? Hv or blir det av et lag med makronb unn?
Nei, nå er jeg så «bl øtekakedeppa » at jeg ser frem til en bakerinvitasjon på bløtekake og kaffe som smaker. Jeg vil så gjeme ha noe positivt og velsmake nde å skrive om.
Priser
Mitt inntrykk er at kundegruppen i alderen 50-70 år , søker billigste brødtilbud, men en voksende gruppe i 30-årene er oppta tt av kvalitet , ernæring, helse og miljø. Noen har reagert på at man f.eks i Stavangerområdet har betalt kr. 12- I 6 for et Spesialbrød, mens et tilsvarende brød kan koste kr. 18-22 i Oslo-området. Følgende kraftsalve er overhørt : « Det er å gjøre narr av oss, vi kjenner melprisen og kan da bake selv ».
Bollerier og andre gleder
Sa fant da Christine tilbake til sine barndoms ferieboller. Sør-
landet vartet ikke bare opp med sol og gode badetemperaturer, men som det står i den kjente sangen: Sørlandet eier e n hemmelighet, det er bakv erk med kjærlighet ». Men, det er kanskje på plass med litt faglig malurt i bolleeventyret. Det gamle trikset at man ved steking på tralleovner setter bollene te tt i tett på platen (for å nærme seg bolleidealet) har en bakside , det vil si en underside. Boller og sko lebrød med hvit og fuktig « bånn » (underside) blir en ganske klissen affære om oppskriften tillegg er fet og god.
Norskbrød i Danmark?
Dansk turistreklame har tydligvis nådd frem til oss nordmenn. Aldri har så mange nordmenn befolk et de lange bade strendene Billi g kjøtt, øl og miniratvann har gledet mange, men det oppskrytte dansk bakverk falt langt ned på listen etter 14 dagers forbruk enten var det stort, tungt og surt eller smakløs t og kjempe dyrt
Alt støpt over samme lest. Hvor var e nk elt bakeriene s eg ne brødtyper? Vi var ni stykker på samme hytte, men ingen hadde regnet med at norske kneipbrød sk ull e bli et savn.
Eller som en norsk røst sa: «Vi vil ha Ola og Karibrød ikke «Karin brød » .»
Rolf Thune
STO RM S C HEM LA BORAT O RIUM A / S
POSTB O KS 44 1313VØ YENEN GA
TELEF O N (021 13 73 00
TELEFA X (02) 13 76 11
POSTGIRO 0807 5 135 298
SIBAS. - Kristiansund N. Styrer gjenno111
~;:e::~, v:::k~~:e;tu;~ r O
brødkrig i Kristiansund ,
N. det siste året. A/S SIBAS er en av bakeribedriftene som har seilt rolig gjennom «turbulensen». Bakermester Odd Jan Thingnæs ser lyst på fremtiden.
- Det skjer nemlig så mye positivt rundt oss i disse dager , kan han fortelle. I vår nærhet skal det nå bygges en boreplattform til 17 milliarder kroner , hvor man får over fem hundre arbeidsplasser. Shell driver i den anledning med bygging av stort administrasjonsbygg. Sunndal Verk skal utvides Des s uten har vi fått «Atlanterhavsveien » og s nart har vi fullstendig fastlandsforbindelse . Bakeribedriften leverer til alle s tore matvarekjedene i nabolaget. Thingnæs er fornøyd med utviklingen i et matvaresenter hvor han har et eget konditori med jevnt godt besøk - Noe av det morsomste er Kakebua, legger han til. - Vi leier pla ss på torvet og der er Kakebua blitt mektig populær.
Kakebua kan vi med selvsyn konstantere er flittig besøkt. Det er en vanlig mobil campingvogn hvor det ser ut som om kundene se r det som like naturlig å ha ndle brød og wienerbrød der som å ta med seg pers illekva s ter og poteter i nabobo-
dene. Stadig er det leveranser av ferske varer.
- Vi har måttet omstille oss noe når det gjelder leveranser til m atvarekjedene . Kjedene holder vanligvis lenge åpent så derfor har vi blandt annet to leveranser av brø d om dagen
Den siste utkjøringen er i firefem tiden om ettermiddagen De forlanger ferske varer. Tilsa mmen produserer vi for eksempel 4--5 tusen brød om dagen
- Hvordan administrere s a lt dette?
- Vi har en effektiv stab og jeg kan legge til at vi var de første som allerede i 1981 gikk til anskaffelse av Data-anlegg. Noe som har fungert utmerket.
Det finnes bare to kjek sfabrikker her i landet og det er S æ tre og SIBAS
- Kan det være lønnsomt her på Nord-Vest landet ?
- Kjeksfabrikken er et eget se ls kap og vi må si oss ganske fornøyd Vi har til og med eksport til Sverige og USA. Vi er litt stolte av at vi selv har utarbeidet det meste av produksjonsuts tyret.
Utrolig! Fra denne bua e r d e t sto r trafikk og omsetnin g h ele da ge n
lens» 111ed opti111isn1e
••1
- Er det ingen mørke skyer i horisonten?
- Vi er blitt vant til å takle også vanskelige situasjoner og selvsagt dukker det opp noen i ny og ne Men vi tror vi skal kunne takle det meste også i
fremtiden. Hvis det skulle være noe jeg kunne pirke på i så må det være BKLFs forhold til EFsaken og NHO. De sakene har jeg inntrykk av skapt opprør på grasrota.
Odd Jan Tingnæs ser fremover og mener «o ljealderen » vil skape en rivende utvikling i Kristiansund
/ Hovedutsalget til AS SIBAS 0 Thingnæs med Odd Jan Thingnæs foran.
I forretningssenteret FUTURA har SI BAS innredet et iøyenfallende konditori.
«li.idnapping » i Oslo
Intetanende ankom Per Hamre sitt kontor i Idun Industrier like før ferien Det var en av de siste dagene før han ble pensjonert etter 53 års tjeneste i firmaet. På kontoret ble han omringet av ansatte og beskjed om at han var «kidnappet » for reste av helga. Bare det aller nødvendigste fikk han ta med seg innen han ble ført til Oslo Sentralbanestasjon og satt på Bergenstoget. Som «fang evoktere » fikk han med seg noen og tyve ansatte fra Idun og «fengs let » han ble ført til var firmaets hytte på Geilo. At han og hans «voktere» ikke levde på vann og brød den helga skal være sikkert. Etter rapportene vi har fått ble det sunget sanger og sagt mange godord om den avtroppende sa lgssjefen. Med på turen var også eget orkester og stemningen var høy.
Lørdag kveld ble han sluppet «fri» med et markant minne og en påminnelse om at han har i
alle årene hatt kollegaer som har satt stor pris på hans nærvær.
Bildet viser den «kidnappede» (med caps) foran omringet av sine «fangevoktere».
Arne W. W ist h
«Liten i Larvik» Stortu
Utviklingen i Schrøder Jensens Conditori er også et eventyr, men i litt mindre format. Konditoriet ble startet i 1925 i Prinsegaten 12 i boligen til konditormester Christian Schrøder Jensen.
Lokalene ble snart for trange, og konditoriet ble flyttet til Kongegaten 23 i 1940. Kristian Schrøder Jensen drev konditoriet frem til 1977. Da overtok sønnen Per som allerede i mange år hadde arbeidet i bedriften sammen med faren. Per og konen Ann Helen (Tupsi) fortsatte bedriften. Produksjonsforholdene ble etterhvvert uholdbare og muligheten for å skape bedre lokaler oppsto da de fikk anledning til å kjøpe en nabobygning.
Ekteparet Schrøder Jen sen sa tte igang med modemisering , og resultatet idag er blitt en topp moderne håndverksbedrift. Like bak konditorutsalget har bedriften fått et ly st og pent koldtkjøkken hvor en produserer påsmurte varer og salater. Selve produksjonslokalene er blitt knyttet til utsalget ved hjelp av moderne heis.
Produksjonslokalene ligger i annen etasje. Disse er lyse , pene og lette å holde rene. Det er respatexplater i tak og på vegger, og gulvet er flisebelagt.
Bakeriutstyret som disponeres er moderne og tildels nytt Bedriften har også fått eget sosialrom til de ansatte.
Ialt disponerer bedriften 1300-1400 kvadratmeter. Her er da inkludert 3 mindre leiligheter og endel kontorrom Leilighetene skal selges og kontorrommene leies ut.
Bedriften disponerer selv 900 kvadratmeter.
BK : Hvilke filosofi har dere for denne bedriften dere nå har skapt?
i kose)
eiendommen begynte vi å tegne. Vi tok umiddelbart kontakt med Næringsmiddelkontrollen i Larvik. De har vært med hele tiden fra første stund, og Næringsmiddelkontrollen er kjempefornøyd med resultatet. Jeg kan ikke nok rose samarbeidet og den hjelp de har gitt oss ved å skape det nye Bedriften har fått mange fine råd og det hele fungerer meget godt. Det er lett og holde rent og iorden
BK: Hvilket produktspekter satser dere på?
Fasaden og inngangspartiet på Jensens Conditori har blitt meget delikat med karnapper og markiser.
Tupsi Jensen : Målet er å ha alt så strøkent som mulig Det skal selges mest mulig over disk, og bedriften vil egentlig ikke prøve å bli noe særlig større med engrossalg eller filialer.
Det kan imidlertid være ønskelig å få et utsalg til i Larvik Larvik har idag ikke mange utsalg eller serveringssteder. En stund var faktisk Jensens Conditori alene i sentrum, men i den senere tid har det begynt å komme flere spisesteder.
BK: Hvordan grep dere an dette store moderniseringsarbeidet?
Tupsi Jensen : Så snart det var klart at vi kunne få kjøpe nabo-
Spisedelen g ir også et me ge t hyggelig inntrykk lyse, varme farger, åpene lyse kroner , malerier , blomster og gode stoler og bord.
Tupsi Jensen: Vi prøver først og fremst å ha et stort utvalg av kaker. I tillegg produserer vi også alt brød som selges og vi forsøker også legge spesiell profil på vårt brødutvalg. I tillegg legger vi an på gode lunsjtilbud og salater av forskjellige slag. Vi satser selvsagt på å ha ferske varer og god kvalitet. Det er derfor folk kommer hit. Vi prøver også å være koselige og greie mot folk slik at de synes det er godt å komme inn hit og helst sette seg ned med en kopp kaffe og en kake. Av den grunn har vi også lagt an på å lage lokalet her hyggelig med varme, gode farger , blomster , lys og det hele.
BK: Hvilke aktiviteter gjennomfører dere for å trekke folk til konditoriet?
Tupsi Jensen: Utover det som jeg har nevnt tidligere har vi ikke de store aktiviteter. Jeg må imidlertid nevne at handelsstanden i Larvik er ganske aktiv De er bestandig med, og det er tilbud og aktiviteter i sentrum, og det kommer selvsagt oss tilgode. I so mmer var det så ledes <<nattby ». Det var åpent fra kl. 09.00-20.00. Vi har også forsøkt med å ha det åpent til kl. 24.00. I sommersesongen er det selvsagt veldig mye mennesker i Larvik og omegn og vi forsøker å trekke mest mulig forretning ut av denne korte høysesongen. Men det er likevel på det jevne utover hele året vi skal leve .
BK : Har dere registrert en
Det er lett for kunden i plukke ut brødhrene av kassen, også når de står · ·-stablet Displaykasserim stables medde øvrige plastkassene i vårt program. Dette sammen med stor stablestyrke gjør distribusjonen enkel og rasjonelt
Tekniske data:
Høy displaykasse for brødvarer
Denne kassen har på kort tid blitt en stor salgssuksess.
Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordelene med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler Også her er det mulig å eksponere :firmanavn og logo.
Utv.høydemm. Vektkg Std. farge
Solid konstruksjon
Kassene er spesielt utviklet for bakeri- og konditorbransjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.
Tekniske data:
Lett å ren.giøre
Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring.
Kassene er lette å rengøre De er fremstilt i sprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra - 40° C til + 00°c.
Letter arbeidet.
rengjøring av bakerikasser.
Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere. Tåler en belastning på opptil ett tonn.
POLYE1YLEN FIIM
OG POSER
Velegnet for bakeriprodukter. Leveres også med ønsket dekor.
CARPIGIANI KREMBIÅSERE
1 liter fløte gir opptil 3 liter krem. Hygienisk og driftsikker.
VIKANBØRSfER
OG SVABERE
Et bredt utvalg speiselt utviklet for næringsmiddelindustrien.
LT-VASKER'N
Robust og rimelig høytrykksvasker. 90, 120 eller 150 bar arbeidstrykk.
ENGANGSKIÆR
Luer, forklær, hansker, m.m. for næringsmiddelindustrien.
Vi har levert rekvisita, utstyr og maskiner til næringsmiddelindustrien siden 1947. Årlig omsetter vi for ca. 400 millioner kroner.
Produktspekteret dekker alt fra komplette prosesslinjer
'f'li,LANDTEKNIKK
til rekvisita og forbruksmateriell.
Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kunder over hele landet
Ring ett av våre kontorer og la oss fortelle deg mer om hva vi har å tilby bakeribransjen.
omgivelser
sterk økning etter ombygningen av konditoriet?
Tupsi Jensen: Ja, med en gang var det en veldig økning, men idag har det jevnet seg noe ut. For øyeblikket foregår det en sterk modemisering i Larvik sentrum og dette hindrer tildels den store tilstrømmming av kunder. Det vil imidlertid raskt bli veldig pent, og jeg mener at salget fremover vil bli meget godt. Vi tror at modemiseringen vil ha den største betydning for bedriften i årene fremover for ikke å snakke om den økte trivsel som vi har fått ved hjelp av denne modemisering. Vi gleder oss til å gå på jobben alle hver eneste dag.
Arbeidsforholdene har blitt så gode og dette smitter over på innsatsen hos de ansatte Vi ser derfor meget lyst på fremtiden.
BK: Det må være et meget tungt økonomisk løft for en såvidt liten bedrift å gjøre denne totale nybygging
Tupsi Jensen: Ja, det har vært meget spennende hvordan dette skulle gå Idag ser vi imidlertid lyst på situasjonen. Vi skal greie det, det er det ingen tvil om. Det er tøft, det krever hele tiden at vi prøver å knipe inn. Er det noe jeg kan ta inn, så gjør jeg det, og det samme gjelder Per i produksjonen. Det blir noen tøffe tak i årene fremover, men det er verdt det. Under ombygningen hadde vi ikke stengt en eneste dag , og det har gått utrolig bra. Kundene våre har vært utrolig positive og fulgt med i utviklingen med stor interesse.
BK: Denne bedriften har blitt en mønsterbedrift som flest mulig innen bransjen bør få
anledning til å se. Tar dere imot besøkende?
Tupsi Jensen : Ja , med stor glede Vi har allerede hatt mange som ønsket å se hvordan vi har fått det og vi tar svært gjeme imot alle som ønsker å se hvordan vi har grepet an denne nybygningen. Alle er hjertelig velkommen.
Baker.Konditor ønsker Per og Tupsi Schrøder Jensen hjertelig til lykke med den flotte
er Schrøder Jensen i sitt produksjonslokale. Tak , vegger, gulv og alt er lyst og lett å holde rent Det er mye lys inne i lokalet gjenom vinduer. Bedriften har også/ått eget siloanlegg
bedriften de har skapt, og ønsker de mange gode år fremover.
Svein Flesland
Eksport med assistanse fra Norges Eksportråd
Start din egen eksport
Det finnes mange konsulentselskaper som kan hjelpe deg med en vurdering av ditt selskaps muligheter for eksport. Jeg representerer ett av dem. Imidlertid skal jeg fortelle hvordan du kan benytte Norges Eksportråd som din partner.
I juli måned utga Norges Eksportråd brosjyren «Eksporter med Norges Eksportråd-partner for eksport og internasjonalisering ». Interesserte kan få brosjyren hos BKLF. Brosj yren beskriver de tjenester Eksportrådet tilbyr: - Markedsvurderinger - Introduksjonstjenster
Hvilke muligheter hardu?
Altså mange viktige oppgaver for den som driver eksport. Men hva med deg som i dag ikke
eksporterer, men ønsker å vurdere mulighetene? Det er ikke alltid like enkelt å få tak i rett person i en stor organisasjon. Kommer du galt ut i frasparket kan opplevelsen bli frustrerende. Eksportrådet er klar over denne faren og gjør hva de kan for å hjelpe. Hyggelig og hjelpsomme damer på sentralbordet gjør hva de kan for å rettlede. En person er også øremerket for denne oppgaven - ring 02437700 og spør etter Jan Enger.
Eksportørveiledning
I tillegg kan jeg anbefale avdelingen for eksportørveiledning. Avdelingen har fordelt landet etter fylker på denne måten: Ame Folkestad: Finnmark, Troms, Nordland, Østfold, Oslo og Akershus.
Geir Hjelle: Sogn og Fjordane, Hordaland, Bergen, Telemark , Vestfold og Buskerud
Søren Tybring Haug: Møre og Romsdal , Rogaland,
Oppland og Hedmark.
Inger Marie Jensen: Nord- og Sør-Trøndelag, Vestog Aust-Agder.
Avdelingen for Eksportørveiledning har også i disse dager gitt ut en brosjyre som heter SMB-E programmet. BKLF har brosjyren for distribusjon. Mitt råd til deg som vurderer eksport, er at du stiller deg selv følgende spørsmål:
- Kan du få en tilfredsstillende utvikling i omsetning og inntjening i ditt eksisterende marked? Dersom svaret er «ja» - hvorfor skal du da eksportere?
- Er du villig til å ta den ekstra økonomiske belastning eksporten medfører? Hvor mye kan du belaste selskapet med kostnader uten fare for eksistens?
Etablering i et eksportmarked har en tendens til å koste mer og ta lengre tid enn du har regnet med.
- Har du kunnskaper, eller er
du villig til å tilegne deg de kunnskaper du må ha for å drive eksport?
Lykke til.
Presentasjon av forfatteren
Ulf Chr. Ombustvedt er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen B.I. og er Master of Business Administration (MBA) fra University of Wisconsin, Madison, U.S.A. Hans spesialområder er økonomisk styring, strategisk ledelse og markedsføring. · Han har vært markedsansvarlig i større norske selskaper og administrerende direktør for det norske datterselskap av det svenske Duni-Bilå AB.
Ut 1992 er han engasjert av Norges Eksportråd som daglig leder for PARAT 92, EF-programmet som BKLF arrangert for Industrigruppen den 5.og 6. juni.
Karl Sigernes A/S, Avd Aker Brygge Oslo
H. A. Brun A/S, Klingenberggt " Oslo
H. A. Brun A/S, Brugata. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S , Roald Amundsensgt.. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/ S , Parkvn Oslo
Baker Hansen A/S , Bogstadvn 54. Oslc, Baker Hansen A/S avd CC Vest. O slo
Baker Hansen A/S, avd. Grense Svingen Oslo
Baker Hansen A/S, Avd Bekkestua. Oslo
Baker Hansen A/S , Avd Ringen. Oslo
Baker Hansen A/S , Birkelunden Thorvald Meyersgt. 33. Oslo
Baker Hansen A/S, Valkyriegt.. Oslo
Baker Hansen A/S , avd. Storo Senter. Oslo
Baker Hansen A/S , avd. NAF Huset Oslo
W. B. Samson A/S, Arendalsgt.. Oslo
W. B Samson A/S , Carl Berner. Oslo
W. B. Samson A/S, Avd Oppsal. Oslo
W. B. Samson A/S , Avd. Frognervn Oslo
W. B. Samson A/S, Avd Egertorvet. Oslo
Karl P. Nordby, Tveita Senter. Oslo
Karl P. Nordby, Youngstorget 3. Oslo
Karl P. Nordby, Akersgt. 18 Oslo
Martin Nordby A/S , avd Bogerud. Oslo
Martin Nordby A/S , avd CC Majorstua. Oslo
H.K. Fashion , Hauge rud Senteret. Oslo Kneipen og Loffen Trondhe1msvn Oslo
Karl Sigernes A/S, Cafe Marie, Østerås
Carl Sigernes A/S, Nye Holmensenteret. Nesbru Lille Kringle, Nittedal
A. Hamslad Bakeri & Konditori , Avd. ABC senteret. Namsos
A. Hamstad Bakeri & Konditori, avd. Remasenteret. Namsos
Domus Varehus , Mo i Rana
Domus Varehus , Finnsnes
Johnsens Bakeri A/S, Finnsnes
Johnsens Bakeri A / S. Avd Domus. Finnsnes
Sørreisa Bakeri & Konditori. Andselv
Helse-miljø-sikkerhetsarbeidet: Internkontroll gjelder for liten og stor
- Det blir en formiddabel oppgave å få innført internkontroll i alle landets virksomheter. Til nå har vi ikke lykkes med å få topplederne i arbeidslivet til sterkt nok å vektlegge helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. Vi ser det av ulykkestatistikk, av høyt sykefravær og av manglende sikring av naturmiljøet mot forurensninger. Dette koster samfunnet milliarder av kroner årlig og er årsak til mye lidelser og skader som ikke kan måles i kroner, sier kommunalminister Kjell Borgen.
- Hva vil myndighetene nå gjøre for å rette på disse forholdene?
- Med den nye forskriften om internkontroll setter vi mye inn på å få bedriftene - og offentlige virksomheter - til å forstå at de selv må ta ansvar for systematisk og målbevisst arbeid på dette området. Det nytter ikke for myndighetene å kontrollere hver enkelt virksomhet.
Bedriftene må ta ansvar
- Så nå skal altså ikke myndighetene drive noen kontroll?
- Jo, det vil fortsatt være nødvendig med kontroll fra myndighetene. Men den skal først og fremst gjennomføres ved at man forlanger av virksomhetene at de skal kunne legge «bevis» på bordet for at de har gjennomført nødvendige tiltak. Den tidligere detaljkontrollen vil bli nedtonet til fordel for en mer helhetlig vurdering av om innsatsen er god nok.
- Hvem har ansvaret for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet?
- Det er et klart topplederansvar. Men dette arbeidet må naturligvis inngå som en naturlig del av det daglige arbeid for hver enkelt. Internkontrollforskriften forutsetter da også at arbeidstakerne skal være delak-
Kommunalminister Kjell Borgen satser på flere tiltak i høst.
tige i utformingen av systemene og oppfølgingen av tiltakene.
Enkle løsninger mulig
- Hvilke bedrifter må ha et internkontrollsystem?
- Alle, uten unntak. Men det er klart at den lille bedrift med et par ansatte kan greie seg med en svært enkel løsning. Det dreier seg om å være klar over hvilke lover og forskrifter som gjelder denne bedriften og hva som må gjøres av forebyggende tiltak. Når dette er satt ned på papiret gjelder det å finne ut hvorledes man kan oppfylle kravene og vise overfor de berørte myndigheter at tiltakene er gjennomført og at dette har skjedd i samarbeid med de ansatte.
- Er nå alle bedrifter klar over kravet om internkontroll?
- Nei, det tror jeg ikke. Informasjonsbehovet er stort og må løses over litt tid. Særlig vanskelig blir det å nå fram til små bedrifter. Til høsten skal det gjennomføres flere tiltak som bringer oss et stykke på vei. Deretter må de berørte myndigheter drive løpende informasjon i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner.
- Hva slags informasjonstiltak kommer utover høsten?
- Først og fremst vil det bli laget eksempler på hvordan en bedrift kan etterleve forskriften. Dette materialet vil bli gitt en bred distribusjon. Dessuten planlegges korte innslag til NRK-TV, og materiell til bruk i det direkte informasjons- og påvirkningsarbeidet skal også lages. Dessuten vil vi prøve å inspirere til at det blir skapt bred interesse omkring helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet. Dette er så viktige saker at de virkelig fortjener oppmerksomhet fra topplederne i de store konsern såvel som fra den «lille» bedriftsleder og fra de ansatte. Og ikke å forglemme fra politikerne og opinionen, slutter Borgen.
Sydpolekspedisjonnted spesialbrød
Sydpolekspedisjonen ~li + gjenQf!flfØrt .~~a oktober 1990 til februar 1991 av Ralph Høibakk, H~rman Mehren, Carl F;~il Pet~~sen, SJer Mørdre, Simen Mørdre og Halgrim Ødegaard. En viktig del av energig~ifpnlaget •/ . ekspedi~j~nen hadde ·med var et spesialbrød utviklet ved Cereallaboratoriet ved Sjiitkorn (~ittens KQ~P';.
forretning). Laboratoriet ~!o også (~r baking av brødet. Jrødopp.: skriften tok sikte på å gi et energirikt og velsmakende næripgsmiddel for deltakerne /Under de ekstreme fysiske og psykiske påkjenningene. Samt!dig var J\et viktig at brødet var tørt, slik at det var lett å bære med seg og lett å i sterk kulde:
Foruten siktet hvetemel ble det brukt en stor andel sammalt hvete, rug og havregryp i deigen. Det ble tilsatt fire ganger så mye margarin som vanlig ved brødbaking og dessuten avskallet sols~yfrø. Tilsamipen gav dette myefett og et konsentrert kaloriinnhold samtidig som brødene fikk gode tyggeegenskaper. Det ble bakt i alt 200 brød. Dis ~y ble skåret; opp og tørket ned til l O % vanninnhold før pakking. Det lave vanninnholdet bidro til at brødene ikke ble stive ikulden, men bevarte sprøh~[µnder heieluten.
I sin rapport etter turen opp1y~er Sjur Mør.dre at brødpf~iapten var vellykket og etJgodt alternativ til kjeks som ofte var brukt i likende ekspedisjoner. Det store fettinnholdet var en v~tig energ~lde uten a~ ; brødene føltes «fete» å ·spise. Mørdre mente at fiber fra kom har en meget positiv effekt på f()rdøyelsen ()gså under <•· ~like yijstreme forij9ld, kanskjyi p:ier enn det man har vært klat' 0ver tidligere.
IDUN SYtlETØI GODSMAM
Sukkerkunst i Slagelse
Den internationalt anerkjendte schweiziske sukkerkunstner Ewald
Notter kommer til Slagelse i september for at undervise danske hagere, konditorer og køkkenchefer.
Det er Teknisk Skole i Slagelse der i disse dager står bak kunstneren og mesterens eneste kursus i Skandinavien. Deltagere er bagere, konditorer og køkkenchefer fra hele det nordiske område, der ønsker at anvende sukkerdekorationer i et større omfang end i dag.
Mens borgerne i Mellem- og Sydeuropa nyder og pryder deres kager med flotte sukkerdekorationer, må vi nordboer stadig nøjes med pyntekirsebær eller anden simpel dekoration. Der er endnu ikke i Danmark startet en egentlig nicheproduktion på området, men det ventes at ske snart.
- Det er ikke hver dag levnedsmiddelbrancjen byder på
nyheder og tilbyder sig med nye produktområder, så derfor venter jeg, at et af resultateme af vort kursus helt sikkert bliver, at nagle tager initiativ til at starte en egentlig produktion, - siger inspektør John Kristensen fra skolens levnedsmiddelafdeling.
Han mener iøvrigt at anvendelsesmulighedeme er uendelige og tror, at sukkerfigureme om nogle år vil afskaffe brugen af papir- og papfigurer.
- Om nogle år er brudeparret på toppen af den traditionelle kranskekage ikke af papir, men kunstnerisk udformet i sukker, og så tror jeg, at sukkedekorationer iøvrigt i de første år specielt vil blive anvendt af firmaer i forbindelse med receptioner og jubilæer, - fortsætter han.
Han forventer iøvrigt, at skolens samarbejde med Ewald Notter resulterer i en fast aftale om afvikling af kunstnerens skandinaviske kurser på skolen i årene fremover.
Stor i Larvik. ..
Forts.fra side 13
BK: Veien til Danmark er ikke lang herfra. Frykter du danske, ferske brød i Larvikområdet?
Pettersen: Det ser jeg ikke på som farlig. Vi regner med at det vil komme endel langtidsholdbare brød både fra Sverige, Danmark og Tyskland, men det vil ta tid å endre det norske folks spisevaner, så dette vil neppe bli noe stort problem i overskuelig fremtid. Det er selvsagt heller ikke langt fra Larvik til Danmark. Våre muligheter der er selvsagt de samme, så det tar vi med stor ro. Vi driver primært med ferskvarer, og ferskvarer krever en utstrakt grad av service. Brød skal være ferskt og vi vil bestrebe oss på å levere det ikke bare en gang pr. dag, men kanskje to eller tre.
BK: Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden for små og store bakerier?
Pettersen: Det er vanskelig å spå om fremtiden. Det vil ganske sikkert skje en strukturering i
vår bransje. Det snakkes mye om utenlandske firmaer som vil komme inn på det norske markedet og kjøpe opp både møller og bakerier. Jeg tror imidlertid at et nærmere samarbeid må til blant endel industribakerier som idag står mer eller mindre helt alene. Ikke minst av hensyn til dagligvarekjedene og deres utvikling. Det blir etterhvert nødvendig å måtte gi tilbud over større områder enn det som i dag er lokalmarkedet til industribakeriene. Det vil kreve et samarbeid i en eller annen form med andre bakerier fra fjernere regioner. Når det gjelder industribakeri og håndverksbakeri tror jeg at skillet blir større i fremtiden. Industribakerne blir avhengige av å strukturere seg ved både sortimentssanering og tildels kundesanering. De mindre bakeribedrifter som vil overleve må finne sin nisje og drive lokalt. De må ha lokalt særpreg på sine produkter, drive konditorproduksjon osv. Disse produsentene vil da dekke et spesielt behov i markedet. Det vil utvilsomt være plass til både indu-
stribakere og håndverksbakere i fremtidens Norge.
BK: Hvor mange mennesker beskjeftiger firmaet Hansen & Nmæss idag?
Pettersen: Vi beskjeftiger totalt ca. 190 mennesker ved våre 4 produksjonssteder. Vi har en felles administrasjon for alle 4 produksjonsstedene med avdelingsledere på de 3 som ligger utenfor hovedadministrasjonen her i Larvik. Bedriftens totale forbruk i 1990 var ca. 11.000 tonn mel, og vi hadde en omsetning i 1990 på ca. netto 150 millioner kroner totalt.
BK: Et siste spørsmål, Pettersen. Hvordan har det seg at du har denne jobben i dag som direktør i sannsynligvis landets største enkeltstående bakeribedrift?
Pettersen: Jeg vokste opp som en nær nabo til bakeriet ute på Gloppeskogen. I 1964 begynte jeg som ryddegutt og jobbet i skoleferier i bakeriet og også som sjåfør. Etter endt utdannelse innen markedsføring begynte jeg i et Oslofirma og drev med sjokolade, sukkerva-
Vi er her i kakefabrikken som produserer skjærekaker, formkaker, fyrstekaker og kakebunner.
rer osv. i 5 år. Da Svein Ame Næss hadde bruk for en salgssjef ble jeg den som fikk jobben fra 1. mars 1980. Etter at Hansen & Næss var et faktum januar 1988, ble jeg markedssjef i det nye firmaet og var det frem til utgangen i I 989. Fra 1. januar 1990 ble jeg daglig leder av bedriften. Jeg er idag 37 år, har vært gift i 15 år og har 2 barn på henholdsvis 11 og 14 år.
HUSK FARSDAGEN!
SANCASSIANO
SPIRALELTERE /KARUSELLER/ DOBBELTSPIRALER
Piskemaskin RE22
3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå ENEFORHANDLER I
Det er samspillet mellom fett og sukker Fett i Brød
Det finnes trolig like mange meninger om fettilsetninger i gjærdeiger som det finnes bakere. Noen sverger til rent fett, andre til margariner og blandinger med emulgator i Felles er at alle ønsker å opnå et best mulig produkt.
Kriteriene for hva som er et bra brød, er mange og forskjellige. Felles for dem er allikevel at brdødet skal være pent og ha en fin farge. Det skal ha myk og spenstig krumme, gode smak, passe sprø skorpe og god holdbarhet.
Tilsetning av små mengder rent fett til en deig vil bidra til å tilfredstille mange av disse kriteriene. Her vil vi gi en kort oversikt over hvordan rent fett og noen vanlige emulgatorer virker i brød.
Fett som brukes til brødbaking, består ofte av en blanding av marint og vegetabilsk fett. Denne blandingen inneholder fett med varierende smeltepunkt. Fettet med høyt smeltepunkt er herdet og har et smeltepunkt som er høyere enn rasketemperaturen. Fettet med lavt smeltepunkt er flytende
i \
Gjermund Vogt er forsker i cerealgruppen. Han arbeider spesielt med spørsmål i tilknytning til fett i cerealer Han er først og fremst opptatt av fettet i kornet og hvilken teknologisk betydning dette har. Han er i full gang med er prosjekt som går ut på å bestemme og beskrive fett ihavre og den betydningen det kan ha i bakeprosessen. Han svarer gjerne på spørsmål i forbindelse med fett og baking - det er bare å ringe 09 - 97 01 03197 01 00.
under elteprosessen. Hensikten med det myke fettet er å få blandingen til lett å fordele seg i deigen under elteprosessen. Det harde fettet har mest innvirkning på deigstrukturen og det ferdige produkt.
Mange teorier
Det har vært lansert mange teorier om hvordan fett virker i brød. Det har bl.a vært hevdet at fett kan ha innvirkning på glutennettverket som et slags smøremiddel som gjør glutennettverket tettere og mer elastisk. Det resulterer i at deigen holder bedre på gassen. En annen teori går ut på at fettet bindes til stivelsen Fettperler legger seg utenpå stivelseskornene. Dette vil føre til en sammenklistring av stivelse og fett som bidrar til å holde gassen tilbake i deigen.
Forsøk har vist at dagens teorier for hvordan fett virker i en gjærdeig, har sine svakheter. Det ser imidlertid ut som det er enighet om at både stivelse, gluten og melets eget fett samvirker med det fettet som tilsettes. Fettet bindes i liten grad fast til deigkomponentee, men ligger mer løst fordelt i deigen.
Krummens volum og tekstur
Volumøkningen er et av resultatene som oppnås ved å tilsette fett. Imidlertid er det viktig at fettet har tilpassende temperatur i forhold til deigen. Er det tilsatte fetter for kaldt slik at det er for stivt i den første elteperioden, blir detikke fullstending blandet inn i deigen.
Selv om volumet blir større med en viss tilsetning av fett, blir krummen likevel tett og har et j e vnt og pent porebilde. på grunn av jevnt porebilde vil krummen tilsynelatende virke hvitere fordi det blir mindre skyggevirkning. krummen blir myk, saftig og spenstig, uten å virke svampete.
Brød som ikke er tilsatt fett, blir fort gammelt fordi stivelsen
utkrystalliseres under lagring. Slik utkrystalliseringkalles retrogradering og gir seg uttrykk i seig skorpe og uttørket krumme. Brød som er tilsatt fett, vil kunne holde seg mykt og saftig lengre fordi fettet danner et kompleks som hindrer utkrystallisering av stivelse.
Økt bruning og bedre skorpetekstur
Tilsatt fett forsterker bruningsreaksjonen under steking og gir raskere og jevnere farge på brødet. Dette fører til at brød med fett ikke trenger å steke like lenge for å få samme farge som brød uten tilsatt fett. Skorpen vil dessuten få en mere aromatisk smak.
Fett bidrar også til å gi en skorpe som er sprø uten å være hard og seig. Skorpen virker kortere (gir små bruddstyrker) og gir en jevnere krakelering, noe som igjen gir et penere brød å se på.
Fetter også et godt hjelpemiddel for deig som skal kjølelagres før steking. Fett hindrer at skorpen tørker ut i kjøl/fryserom I tillegg vil det være hensiktsmessig å tilsette en emulgatorer, f.eks. diacetylvinsyreester, som bidrar til at vannet i deigen binder seg til fettet i en emusjon slik at det ikke fordamper.
Dosering av fett
Som med andre ingredienser i et bakeverk, er det viktig å tilsette fett i riktig mengde. Fettmengden som skal tilsettes, er avhengig av hvor sterkt melet er og hva slags bakeverk som skal lages. Det er også viktig å bruke riktig mengde fett. Brukes det for mye fett, for f.eks å prøve å oppnå større saftighet, kan det føre til mindre volum fordi gjæren ikke kan utvikle seg i fettholdig miljø. Dette skyldes at fettet innkapsler gjærcellene slik at de ikke kommer i kontakt med næring og luft. Større gjærtilsetninger vil ikke bidra til
noen synlig bedre effekt i dette tilfellet. Til deiger med mye fett og sukker bør det derfor ages en fordeig som gjæren kan formere seg i Hvis det tilsettes for lite fett, vil ikke fettet ha noen effekt og resultatet skiller seg lite fra en tilsvarende deig uten fett.
Optimal mengde fett for vanlig norsk handelsmel til brødbakst ligger på ca. 50 gram pr. liter deigveske, eller ca 2 prosent av total deigvekt.
Søte deiger som julekake o.l. blir ikke saftige bare ved å tilsette fett. Det er samspillet mellom fett og sukker som gjør resultatet saftig og holdbart.
Fettilsetning til wienerbrød grunndeig har liten virkning. Dette skyldes at denne type deig eltes svært lite og ikke gir god nok fordeling av fettet til at det kan ha noen virkning. Imidlertid vil fettilsetning (opp til 10 %) ha god virkning på butterdeig som blir eltet lengre enn en wienerdeig
Emulgatorer
Emulgatorer brukes for å forsterke effekten av fettet. De mest vanlige emulgatorene er diacetylvinsyreestere av monoog diglyserider (DATA) og
gjør resultatet saftig og holdbart>>
mono- og diglyserider av fettsyrer.
Diacetylvinsyreestere av
mono- og diglyserider virker inn på glutenet og styrker dette. Deigen blir mer tolerant overfor
elting, hard behandling og hviletid. Siden disse estrene styrker glutenet, får man økt volum og et pent porebilde.
Mono- og diglyserider av fettsyrer binder seg til stivelsen. De danner også en forbindelse mellom stivelsen og fettet dersom det er fett til stede Dette bidrar til et økt volum fordi det har betydning for deigens elastisitet, og det øker holdbarheten ved å hindre retrogradering Det er spesielt monoglyseridene som er de virksomme komponentene
Riktig bruk gir godt resultat
En riktig kombinasjon av fett og emulgatorer gir derfor det beste brødet både etter bakernes og forbrukerens normer. Det finnes i dag produkter på markedet som skulle tilfredstille de fleste
«Ben mat>> eller <<Renere møt»
ønsker når det gjelder fett og emulgatorer i blanding. Som i så mange andre sammenhenger, er resultatet avhengig av produktets sammensetning, dosering, temperatur og bevisst bruk av hjelpemidlene. Produsentene har ansvar for sammensetning, deklarasjon og ikke minst en god brukerveiledning til bakerne. Bakerne på sin side har et ansvar for riktig bruk og dosering av bakehjelpemidlene slik at de ferdige produktene tilfredstiller forbrukernes behov og ønsker.
Av Gjermund Vogt
Oppklaring fra.MA.'rmRSK
KØFF-bladet nr. 5-91 bringer en s~ørre repql,jasje unqyr tittelen «Vi må få matvarer med mindre gift.» I reportasjen referes dj!t bl.a. til~TFOR$K, og det er nødvengjg å konupe med noen presiseringer.
Utgangspunktet for oppslaget er [P press~~<>nferanss \ arrangert av Idun Vital ved lansering av produktserien «Renere mat». Informasjonssj~f Hellm~t Russwurm deltok på pressteJs.onferanseri med et innlegg om konseptet «Ren mat» , et konsept i som er p1ye vidf}e enn lduns nye produktserie: Det er viktig å ikke ·•• blande sammen begrepet «Ren mat» med prodajg§erien «R~t1ere mat:t «Ren mat»~konseptet befinner seg fortsatt på utredningsstadiet og gir først og fremst uttrykk for etfide for hvordan norsk næringsmiddelindustri
kan møte økt konkurranse ved et åpnere J;uropa. «~en mat» [!l ikke bli tillatt som betegnelse på produkter eller merkeordninger.
Det ville innebære at man uten denne betegnelsen ; er «uren}i, hvilket den selvfølgelig ikke er. All mat som er tillatt å selge i ~orge, tilfre'18 stille v\§§1! minimumskrav til bl.a. hygienisk standard og innhold av uønskede stoffer. <~Ren mat»)(onseptet er foreløpig ikke kortkretisert, hverken når det gjelder spesifikasjoner eller kontroll-/godkjenningsrutiner.
En skatha god kjennskaptil hvem som har ansvar for hva, for å få et korrekt inntrykk av i,nnholde.t i reJ)9rtasjen
·j
KØFF-blådet. Hellmut Russwurm er sitert korrekt, men det er svært vanskelig å se hvpr hans uttålelser begynner, l)g ikke minst hvor de slutter. Hans
uttålelser blir på en uheldig måtl;') Jcoblet s~en m~ opplysninger uten referanse i pressekonferansen, og framstår på deo måten som hans. Hellmut Russwurm har åldri gått/inn for «økologiske» produkter · i den forstand og er ikke enig formulering~r som : t> Vi f<>fgiftes langsomt av mat dyrket med kunstgjødsel, o.l. Reportasjen gir inntrykk av at dette er RusswuITQs mening; spesielt /fordi det kombineres med et bilde fra MATFORSKs prøvebakeri med bildeJekst: D~f .skal satff!S på økologiske dyrkede matvarer fra det nye prøvebakeriet på MATFORSK. Det stemmer ikke og tyger på at.journalistyil ikke har forstått MATFORSKs rolle hverken på pressekonferansen eller i vår daglige virksomhet. Til slutt forsterkes denne.forvirringen av at det brukes MAT-
FORSKs egne bilder uten fotoangivelse, og fajcsimile av vår transparent «Ren mat» uten egen figurforklaring. For MATFORSK er det viktig å stimulere til qytenking >i næringsmiddelindustrien. «Ren mat» kan være en spore til det. Men det (;r yiktig å ~~re presi§j omtalen slik at det ikke spres forvirring om hensikter og mål for arbeidet. MATFORSK deltok på Id~Vitals p~ssekonfet;,. anse for å gi perspektiv på utviklingen for norsk næringsmiddelindustri. Idun Vital har lånsert sin nye produktserie for egen regning. Navnene ligner og mye av tankegangen bak er !?:ok parajiell. For >øvrig hi!-f «Ren mat» ingenting med «Renere mat» å gjøre.
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR
ILTRIBER t
Tralleovner, hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje- I innfettingsmaskiner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf. (02) 21 50 91, Fax (02) 21 42 90
Q
:
UNIBAKA/S
- silo/ sur- og gjæranlegg
- elte/ piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Solheimsvn. 91, 1473 SKÅRER
Tlf (02) 97 36 10, Fax (02) 97 36 12
MACHINE PRODUCTS AS
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler, møbler
- Kjøl, frys, bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Endelig godt brød i Oslo Baker søker jobb i Oslo-området med 7 års erfaring Personalia: alder 30 år, kjempeallsidig, blid også om morgenen. Henv.: Reidar K. Pettersen, Gaupeveien 13" 5500 Haugesund, tlf.: (04) 73 57 10 / 72 24 38.
TIisaigs
1 stk. Brukt GLIMEK Utlanger type LR 56.
1 stk Brukt GLIMEK Deigdeler type SD 21
1 stk. Brukt Esmach Kjeglerundvirker type AC/1.
1 stk. Brukt BJØRN Piskemaskin type R 100, med 2 gryter og 2 sett røreverktøy. Maskinen er 1 år gammel og god som ny.
Har du en historie fra krigens dager, eller en god historie fra gamle dager i yrket, så hører vi gjerne fra deg. Her kommer en historie om en baker og hans arbeidsdag 9. april 1940.
Tyskerne beslagla wienerbrødene
Baker Walter Scott Jensen er idag en sprek mann på 82 år som bor i Oppegård kommune. Han minnes vel sitt første møte med tyskerne under krigen. Den gang brukte man ennå hester til transport av brødvarer, ja ytterst få hadde bil. Baker Jensen hadde både svennebrev og førerkort for bil. Ved tre tiden om morgenen den 9. april 1940 hadde han vært ute på isen ved Nesset og fisket. Ikke et ord eller pip hadde han hørt om krigen og invasjonen som var på gang. Jo litt underlig syntes han det var at han så et fly ble skutt ned over Nesodden og at nor ske jagerfly pepret kuler utover den tykke fjordisen. Det var en gartner på Nesodden som til slutt vinket Jensen i land og fortalte om hva som var på gang.
Han kastet seg på sykkelen og kom seg på jobb til Baker Nordberg på Solbråtan. Der fikk han beskjed om å levere bakervarer på Nesodden og han
fylte opp bilen med wienerbrød, loff og brød og kjørte av sted. Ved Gjersjøen ble han stoppet av en tysk patrulje, og en tysk offiser pekte på han med en pistol. Jensen måtte ut av bilen for å åp ne sidedøren der bakervarene lå. Ved synet av de ferske bakervarene smilte offiseren av henrykkelse og grep et av brettene med wienerbrød og bar det bort til en lastebil hvor det satt en del tyske soldater. Etter at alt var fortært kastet han brettet ut i Gjersjøen, og Jensen fikk lov til å dra videre. Ved Nesoddbakkene møtte han en del nordmenn som hadde tenkt seg til Enebakk. Blant dem var det forfrosne kvinner, barn og eldre uten mat og penger. Noe av bakervarene ble etterlatt også her. Det var ikke akkurat mye penger han kom tilbake med til Baker Nordberg senere på dagen. Men dagen var jo spesiell og de fikk alle langt andre ting å tenke på i dager og årene som fulgte.
Til salgs:
Van-Dijk rundvirker (mangler el. motor) kr. 2 000,-
Van-Dijk aweier kr. 5 000,-
Unikum utlanger kr. 5 000,-
3 stk kemper gryter 300 kg. for enarmet elter, 5 000,- pr. stk.
Gom Kjevlemaskin automat ny kr. 90 000.-
Kemper hvilebane 5-10 min. kr. 10 000,-
Maren piskemaskin kr. 10 000,-
Kemper rundvirker kr. 5 000,-
1 Nordkronen silo 5 tonn m skrue+fludisering kr 10 000,-
2 Nordkronen silo 10 tonn m kr 15 000,- pr. stk.
1 Nordkronen silo 20 tonn m kr 20 000,-
Henv. Sørtandsbageren, tlf. 043n5 203
~i.\) LEJ\rs
Kakebunner 18-20-22-24-27-30 cm
Kakebunner kapsel 57x25 cm
Bløtkakestammer 18 og 24 cm
Napoleonskaker.
Smultringer uten konserveringsmiddel
Stulens Kaker A / S Luksefjellvn 217 N-3721 Skien
Tlf: (03) 59 05 11
Fax : (03) 59 06 50
Deres kontakt: Bjarne Gulløy
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
WNDIHOINI
IAICEIIAGENTUI AIS
Følgende maskiner selges brukt med garanti fra vårt lager i Oslo
1 stk. HL 2 trailers ovn, elektrisk.
1 stk. HL 2 trailers ovn , oljefyrt.
1 stk BAGO 1 trailers , elektrisk.
1 stk. WP langruller
1 stk Kemper Combi.
1 stk. Merand Baguettutlanger
1 stk Glimek deigdeler
1 stk Mussana kremmaskin
1 stk Rondo Automat kjevlemaskin
1 stk Diosna SP 120 eltemaskin
1 stk ltalos kjevlemaskin.
1 stk. Diosna HK gryteløfter
1 stk WP rundvirker
2 stk. Bakebord i bøk.
Henvendelse til : UNI BAK A/S Tlf. 02 97 3610 Fax. 02 97 36 12
Larvik
Direktør Poul Hoffmann i Scandia Kaker a/s i Larvik fylte 50 år den I 0. juli. Han er født og oppvokst i Holstebro på Jylland i Danmark og han tok sin utdannelse som baker- og konditor i Århus. I 1964 kom han til Norge og i seks år var han ansatt som konditor ved Caravellen på Fornebu. Deretter var han 11 år ved Vejle Margarinfabrikk inntil han ble ansatt i Dan Cake Norge a/s I 1987 overtok han 50 % av firmaet som ble omdøpt til Scandia Kaker a/s. Firmaet har utviklet seg betydelig med 13 ansatte og omsetning på 70 millioner kroner. Hoffmann stortrives i Larvik, hvor han har vunnet seg mange venner.
Danmark
For halvannet år siden startet man i Danmark en «Elefantbrødskampanje » hvor man for hvert solgte brød ga 25 øre ubeskåret til beskyttelse av den afrikanske elefant. Det var firmaet Credin som sammen med World Wilflife Fund tok iniativet til kampanjen. På denne tiden har man solgt over 600.000 Elefantbrød og det innbrakte 150.000 kroner til WWF På bildet ser man representanten fra «Håndværksbageren», oldermann for København Bagerlaug, bagermester Leif G. Hansen som overrekker WWF's sekretær Lene Witte en sjekk på 100.000 kroner som var restbeløpet som ble overlevert.
Valldal
Storfjord Bakeri a/s har åpnet nytt bakeri og konditori i de gamle bakeri- og telefonstasjonslokalene i Eidsdal i sommer. I tillegg til bakeriet driver man også utleie av rom hvor man kan tilby gjestene frokost i det nye konditoriet.
Hasvik
Hasviks eneste bakeri skal nå modemiseres. Bakeriet startet opp i 1964 og sysselsetter to familier. I år skal det investeres 80.000 kroner i nytt utstyr og Hasvik kommune vedtok i sommer å gi 40 000 kroner i tilskudd til bakeriet.
Oslo
Anders George Evje fra Blommenholm har fått Oslo Bakerog Konditorlaugs stipend på 2000 kroner for sin positive holdning i klassen . Han har fullført videregående kurs 2 på bakerlinjen på Sogn Yrkeskole. For tiden er han lærling hos Baker Hansen i Oslo.
Sogn
Baker Olav Hovland har fått kontrakt med Rema I 000 om brødlevering . Kontrakten medfører at staben på 6--7 personer må utvides med 2 personer og bakeriet må modemiseres. Kontrakten medfører dobling av produksjonen.
Oslo
Er havren oppskrytt? En omfattende undersøkelse som tre leger har gjort ved Bærum sykehus viser at havrerik kost ikke senker kole sterolinnholdet i blodet så mye som det hevdes. Etter tre til fem uker på havrerik kost fikk 71 friske sykehusansatte og 74 friske industriansatte bare redusert sitt totalkolesterol med 2,5-5 %. Dette er mindre enn det utenlandske undersøkelser er kommet fram til. Undersøkelsen er omtalt i Tidskrift for Den norske lægeforening
Selbak
Tre konditorer fra Gudesens bakeri i Selbak fikk i sommer i oppdrag å lage en kake til Norges Bank i Oslo. Anledningen var bankens 175 års jubileum. I O timer gikk det med for å lage kjempekaken som var en modell av Norges Banks byg-
ning, samt 80 «gullbarrer». Til produksjonen gikk det med 19 kilo mel, like mye sukker, 13,5 kilo marsipan, 75 egg, 3,5 kilo gele og 18 liter krem for å få laget «gullbarrene».
Til selve bankbygget brukte man 54 liter krem , 10 kilo marsipan, 270 egg, 68 kilo mel og 68 kilo sukker.
Vi håper bakeriet fikk en ekte gullbarre som honorar for innsatsen.
Sauda
Brødrene Tom og Audun Munthe skal om alt går etter planene overta Sauda Bakeri etter Einar Eidsvåg. Brødrene er fra Torvastad på Karmøy og
Liv Døsen mener hygienen svikter enkelte steder og at flere bakerier har for dårlig kjølekapasitet.
Kabelvåg
I forbindel se med nvmgen av Steen-gården i sentrum av Kabelvåg ble det aktuelt å rive den kompakte murklumpen av en bakeriovn som sto der Det er å håpe at Lofotmuseet får anledning til å overta dette klenodiet.
Ytre Arna
8. juni feiret Tøsse Mølle på Osterøy 125-års jubileum. I alle disse årene har mølla vært en støttepilar i Tysse- samfunnet. Grunnleggeren av Tøsse Mølle var Wollert Ludvig Hille og det samme navnet har dagens disponent. Han er fjerde generasjon som sitter med ansvaret for mølla.
Notodden
driver for tiden Odda Felle sbakeri Tom (26) er utdannet baker og konditor, mens Audun har utdanning innen salg og makredsføring. De har søkt om lån og håper på svar i løpet av august.
Brummundal
Bakers HEBA a/s er det før ste industribakeriet i Norge som har satt produksjon av baguetter i system. Daglig kjøres det I 0000 baguetter i bakerovnen. Dette mener man skal fordobles neste år.
Sarpsborg
Byvererinær Liv Døsen i Sarpsborg er ikke fornøyd med bakterieinnholdet i kremkakene som selges i distriktet. Bare 60 % av de ni bakteriene hvor det ble tatt prøver i sommer fikk status som tilfredstillende ut fra næringsmiddelkontrollens bestemmelser.
Bakerne Totto Pedersen og Gunnar Landvik valgte å slå seg sammen i stedet for å konkurrere på brød og bollemarkedet på Notodden. En av grunnene var som de uttalte at dette var for å stå bedre ru stet mot gigant-bakeriene. De har i fellesskap kjøpt et industribugg og de regner med å opprettholde den samme arbiedsstokken som er på rundt 20 personer tilsammen
Kiberg
Hundseth-gården i Kiberg har i mange år vært fredet og står foran en større restaurering. Bygget ble reist omkring 1895 og inneholdt et bakeri Bakeriet var i drift et stykke ut i 30årene. Tyskerne brukte bakeriet under krigen og fyrte i den gigantiske ovnen i flere år . Da selve bygget raste sammen i slutten av 70-årene begravde den bakerovnen. Nå har man altså gravd fram det hele igjen og bygger alt opp igjen bit for bit. Hovedopgaven er å restaurere selve bakeriet , et prosjekt som vil gå over flere år.
Nye svenner
Stjørdal
Vigdis Hellberg Steinvik i Stjørdal er fjerde generasjon i «Bakerfamilien» Johnsen. I sommer tok hun svennebrevet. Til lokalavisene kan hun fortelle at hun er « vokst» opp i bakeriet og har jobbet der i ni år før hun bestemte seg til å ta prøven i konditorfaget. Egentlig utdannet hun seg som dekoratør men valgte etter en tid å videreføre familiens tradisjoner som i s in tid ble grunnlagt av hennes oldefar Gustav.
Bildet: Vigdis angrer ikke at hun viderefører familiens tradisjoner.
Farsund
Kim Åge Larsen (19) avla i sommer svenneprøven i bakerfaget. Han fikk poengsum 120 «be stått meget tilfredstillende , men var bare «hakket» fra å oppnå maks poeng. 1 juli var han på plass hos Rudolf Nilsen i Kvinesdal. Denne gang for ytterligere to år i lære med tanke på konditorprøven.
Norheimsund
Terje Torvund (19) avla i juni fagbrevet i bakerfaget. Bak seg har han tre års læretid ved Hard-
, anger Bakeri og Konditori i Steinsdalen. Bakeriet er nå godt forsynt med fagfolk og det innebærer at alle som deltar i produksjonen i dag har fagbrev
Alta
Solveig Halvorsen (24) tok i sommer fagprøven i konditorfaget. Hun har brukt tre år på skolebenken og de siste 9 månedene har hun vært ved Østlyngens Bakeri og Konditori under kyndig veiledning av konditor
Erling Andreassen. Hun planlegger å fortsette hos Østlyngen som hun mener er en alle tiders arbeidsplass.
Stjørdal
Rune Johansen tok i juni fagprøven som konditor. Han kom til Holm Bakeri på Sutterø som praksiselev i 1986 og året etter begynte han som lærling. Rune har også tatt teoriundervisning ved kokk- og stuertskolen i Trondheim.
Tysnes
Hans Birger Røyksund fra Moster på Bømlo greide fagprøven i bakerfaget med glans da han avla prøven i sommer. Han kom til Uggdal Dampbakeri for tre år siden. Svenneprøvenemnda i Sunnhordaland var representert ved Karl J Bore (formann), Peder Bakkedal og Knut Henriksen.
Årdal
May Brit Alme er den første lærling som har tatt fagbrevet i bakerfaget i Årdal. Hun avla prøven i juni og har hele tiden vært i virksomhet ved Domusbakeriet i Årdal.
Sogn og Fjordane
Ivar Magnus Tjugum har avlagt fagprøve i konditorfaget. Fagprøvenemnda ga han særs rosende omtale. Han har tidligere avlagt prøven i bakerfaget. Kåre Aarskog uttalte til avisene at det ikke var helt vanlig med fagbrev med fagprøve i begge fagene men hos dem har alle tre som jobber i bakeriet hans nå begge fagprøvene, noe som borger for et bakeri med kvalitet.
Den glade baker på Gello
Reidar Bakkegaard som driver Geilo Bakeri har alltid hatt et godt forhold til sine kunder. Spesielt er hotellene på Geilo glad for hans innstilling til god service Bakkegaard Apartement er en av dem. De som driver hotell og restaurantdriften der er overhodet ikke i slekt med bakeren slik som navnet tilsier, men at de har et intimt samarbeide skal være sikkert. De fleste som bor på Bakkegaard Appartement har egne kjøkkener hvor de selv kan tilberede maten sin. Og som overalt ellers setter de pris på ferske bakervarer. Hver kveld kan de i hotellet s resepsjon levere inn bestillinger på brød og wienerbrød t il neste dags frokost. Og
allerede før klokken syv er Reidar Bakegaard der med sine rykende ferske leveranser.Jeg synes det er en kjærkommen variasjon i arbeidsrutinene etter nattens arbeide, småler Reidar. Varene har vi ferdig priset og siden vi synes dette er en naturlig serivce tar vi ikke noe for transporten. Sirlig sortert henger brødposene i resepsjonen hvor gjestene betaler. Som en stamgjest ved hotellet uttalte: - De ferske brødvarene fra Bakkegaard er en av hovedgrunnene til at jeg stadig bor på Bakkegaard Appartement. Bilder viser Reidar Bakekgaard på vei inn med sine varer klokken 6.30 på en av sommerens varme dager.
Bakerimessen «Bake 91» i London
En liten men «eksklusiv» gruppe reiste BKLF's regi for å besøke Englands største bakerimesse.
La det med en gang være sagt at de som besøkte messen opplevde ikke de store nyhetene. Det er imidlertid alltid morsomt å besøke engelske bakerimesser, for de konsentrerer seg om andre enkeltheter enn IBA og Nordbag.
Kaker i fokus
Kaker må være en stor ting i England. Maken til kakeemballasje skal man lete lenge etter. Likeså kake-emballasje beregnet for gaver burde vi kanskje se nærmere på
England er et «søtt»-spisende land og det ble til fulle vist på en rekke stands. Cookies' svært søte småkaker og sjokoladeprodukter hadde en bred plass.
•••••~·~ .
Brødfor storprodusenter
Fast-food er alltid interessant. I land med større befolkning enn vår, betyr dette produktsepekteret svært meget for en rekke
bakere. Også her ble det presentert ideer og utstyr, men beregnet for et helt annet antall pr. dag enn det som er mulig i Norge. Allikevel var det ideer å ta med hjem til et «noe» mindre marked.
Ikke de helt store nyheter. Allikevel fantes det nyheter som kan komme oss til gode.
Brødsiden var viet industrien. Maskiner for behandling av større antall enheter var i flertall. Engelsk brød er ikke som norsk- selv om næringsaspektet var viet en del oppmerksomhet, er det langt frem til norsk standard.
Selv om messebesøket var det viktigste, ble det også tid til teaterbesøk og sight-seeing. Besøk på en ekte engelsk pub fikk også de fleste lagt inn i programmet.
Brevtil bladet
Hva skjer med bakerbransjen?
Vi har nettopp lest rapporten i augustutgaven av BK, som gir noen synspunkter på bakerbransjens fremtid i et mer åpent Europa.
Reportasjen fremmer interessante, men sterkt tendensiøse synspunkter.
Noe av det vi reagerer sterkest på er at reportasjen inneholder flere faktiske feil, som vi vil tillate oss å komme tilbake
til i neste utgave av BK. Imidlertid vil vi gjeme påpeke at Cerealia på si n vei mot store interessante markeder i Europa også har gjort oppkjøp i Tyskland. Dessuten er ikke bakerbransjen omgitt av monopoler for leveranser av fett og gjær, det finnes faktisk flere alternativer.
Vi finner det også underlig at Møllecentralen kan nevne overkapasitet i bakerbransjen som et problem, når 30 % av melpro-
duksjonen går til hjemmebaking - utenfor bakeriene. På den annen side har jo møllene nedlagt betydelige ressurser i kampanjer for å øke hjemmebakingen.
I løpet av august og september vil vi treffe representanter for de fleste norske bakeribedrifter. Vi er imponert over det mangfold og alle særtrekk som finnes blant bakeriene. Det er galt å påstå at den eneste utvei er forflating og uniformering
gjennom salg til møllecentralen og Nora. Særtrekk, servicegrad, nærhet til markedet, ferske varer, høy kvalitet, lokale produkter, lokal tilknytning osv, er bransjens sterkeste konkurransemidler. Sentralisering og standardisering kan utenlandske storbakere gjøre minst like godt, men Møllecentralen har kansskje ikke imot melleveranser til søsterselskaper?
Med vennlig hilsen for A IS Pals
Smarte bal~ere
har deig_på lur.
Forma har flest sorter å b~på.
En ting er sikkert: Med våre
fryste deigemner på lager sparer du tid og bekymringer
På kort tid kan du varte opp med nye sorter når salget topper seg . Eller du kan utvide sortimentet, selv om du ikke
har tid til å bake mer selv. Fryste deigemner er også " en venn i nøden" ved sykefravær og ferieavvikling.
Dukker det opp behov for ekstra bakst, tar du bare ut deigen og lar den tine i romtemperatur eller natten over i kjølerom Deretter plasseres deigen på plater og brett.
Så bearbeider du de forskjellige sortene akkurat som du gjør med ditt eget
bakverk For våre fryste deigemner må ikke forveksles med halvstekte produkter som bare skal "varmes opp ''. Dette er ekte bakervarer
Når nøden er størst, er Bal~e Off nærmest.
Våre fryste deigemner er et utmerket supplement til det
du rekker å bake selv La oss få demonstrere hvor enkelt det er å
benytte dem Helt uforpliktende tar vi med en prøvepakning med forskjellige sorter. Dermed får du prøve produktene i ditt eget
bakeri I vår nye brosjyre kan du lese mer om hvilke sorter vi har
å by på.
Postboks 6779 St Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. 02/20 20 30.
Rasl~t og rildig Norge rundt.
«Mat for folket» i Vestfold Vellykket saniarbeid om grovt brød
Kjøpmenn, bakere skoleklasser og lærere, barnehager, sanitetsforening, Helselag og helsepersonell satset i fellesskap for å få flere til å spise mer grovt brød under BRØDUKA i Vestfold.
Bakere og kjøpmenn sørget for fristende bakeravdelinger og foreninger, skole og helsestasjoner hadde BRØD på dagsorden denne uka. I Tønsberg var det stand på torget med utdeling av smaksprøver og gode råd fra bakere, frivillige organisasjoner og fylkes-legens personell.
I Sandefjord delte lærere og elever ved bakerlinjen på yrkesskolen ut grovt brød til skolens elever og oppfordret til å spise brød til skolematen.
I dagligvareforretninger ga helsepersonell gode råd om mat og helse.
Vestfold er pilotfylke
Høsten 1990 startet MAT FOR FOLKET pilotprosjektet i Vestfold. Erfaringer fra et års arbeid kommer resten av landet til gode. De øvrige fylkene fikk prosjektet presentert i februar 1991 og er i gang med planlegging og opplæring med sikte på aktiviteter i bygd og by fra 1992.
Målet er bedre helse
Målet med prosjektet MAT FOR FOLKET er å bidra til bedre kostvaner og bedre helse sier prosjektleder Merete Moe i MAT FOR FOLKET, vi ønsker å samarbeide med offentlige etater og frivillige organisasjoner og andre som har med mat og helse å gjøre!
I 1992 har vi valgt dagligva-
rehandelen som satsingsområde fordi vi ønsker å samarbeide om tiltak som stimulerer folk til helsefremmende matinnkjøp sier Merete Moe videre.
Barn og ungdom og eldre
MAT FOR FOLKET er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Den norske lægeforening, Den Norske Kreftforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver, Statens ernæringsråd og Statens Helseundersøkelser og varer frem til 1994.
Skoleåret 1992/93 er satsingsområdet barn og ungdom og i 1993 er de eldres kosthold i fokus. Men i hele perioden er det de lokale ressurser og kreativitet som skal «styre» aktivitetene.
MAT FOR FOLKET's samarbeidspartnere under BRØDuka som ble gjennomført i Vestfold. Fra venstre:- Leder for fylkeskomiteen for helsefremmende oppgaver, fylkessekretær Wenche Johansen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, prosjektleder i MAT FOR FOLKET, Merete Moe, fylkeslege Asbjørn Haugsbø, leder i Vestfold Baker- og Konditormestersammenslutning, bakermester Stein Sæther, leder i Vestfold Kjøpmannsforening, kjøpmann Knut Børge Knutsen, sekretaritsleder Norunn Hanem Jakobsen hos fylkeslegen, Krestleder i Norske Kvinners Sanitetsforening Anne Marie Mikkelsen og fylkesskolesjefen i Vestfolds representant Terje Pettersen.
Lars Lian er allerede i gang Juleforberedelsene starter om sommeren
Når Lars Lian ikke er ute på reise enten med Kokkelandslaget eller deltar med ære i konkurranser i inn og utland nærmest «bor» han i kjelleren hos E. Erichens Konditori i Trondheim. For han er ikke en arbeidsdag på 20 timer uvanlig.
kongebesøket velfartet av interesserte. Ofte var det tilløp til store kødannelser utenfor vinduene.
Men kongebe sø ket er en tilbakelagt epoke. Midt i varmeste ferietiden fant vi Lars Lian i full gang med juleforberedelsene
fI sommer imponerte han kongefamilien på signingsferden med en imponerende kake av slottet. Et lignende «byggverk» lagde han i sin tid til Kong Olavs 85 års dag Allerede før de kongeli-
ge ankom Trondheim hadde Lars fått tips om hva slags sjokoladegodbiter de kongelige satte mest pris på. Kakeutstillingen til E. Erichens Konditori ble før og etter
- Ja for i august er vi igang med produksjonen av de håndlagede marsipanfigurene. Mens andre synes 800 kg marsipan er mye til en sådann produksjon så bruker vi flere tonn. Vi får skoleklasser og andre interesserte på besøk når vi ruller ut figurer. Da er det stor s tåhei her i lokalene, sier Lars med et stort smil. Diskret tar han fram snusdåsen For snus er noe Lars liker å nyte i rolige stunder.
- Hva liker du best , - å farte
MACHJNs
MEDLEMAV
LEVERANDØRFORRENINGEN
land og strand rundt og høste ære og impuler , eller åjobbe her i hjemlige farvann?
- Faktisk er jeg mange ganger inne på tanken å kutte ut Kokkelandslaget. Det tar veldig mye tid, men det gir også mye. Siden min hovedoppgave er å være her i konditoriet så må jeg aller helst tenke i bedriftens ve og vel. Men jeg må innrømme at jeg føler at jeg har mye å lære ennå,og da spesielt i utlandet. jeg går og håper at jeg skal få anledning til å studere mer innen faget , men desverre så er jeg nok så fastlåst med alt det vi har å gjøre her. Men for all del, jeg liker det. Trondheim er stedet for meg hvor jeg trives. Det hender til og med at jeg en gang imellom får tid til å jakte på laksen i elvene ute på Fosenhalvøya
Vi forlater Lars og ser han vandre ned i kjelleren til konditoriet: - Lars bor der, sier ei av ekspeditrisene i Konditoriet.
Kvalitet
Diosna er kjent for sin kvalitet. Alle maskiner er grundig gjennomtenkt og i solid utførelse. Vi gir to års garanti på alle Diosnamaskiner.
Service
Diosna har en utmerket deleleveranse og god dokumentasjon på sine maskiner. Vi garanterer leveranse av reservedeler på maskiner opp til 20 år. Som regel vil vi kunne serve Diosnamaskiner uansett alder.
Teknologi
Diosna har gjennom alle år vært kjent for sin elteteknologi. Spesiallaget elteverktøy medfører optimal elteprosess fra den minste til den største deig. Skånsom elteprosess uten stuk av deigen
Utvalg
Diosna eltemaskiner og heiser leveres i flere utgaver og størrelser, spesialtilpasset ditt behov. Be om nærmere informasjon.
Vi er blitt eneforhandler av de tyske Diosna eltemaskiner og løftere i Norge
