Baker & Konditor 8 . utg. 2017 116. Årgang

GULLVINNB

Mollerens har et bredt utvalq surdeiq bide i tgrr og flytende form og med ulik syregrad. Alle vire varianter er inaktive, men aktiveres kontrollert i deigen si snart man tilsetter en liten mengde gjar og vann. Surdeigene er 100 o/o naturlige, de inneholder ingen tilsetnings- eller andre fyllstoffer.

Mpllerens surdeiger er konsentrerte, dvs. det er ingen transport av vann eller luft, altsi miljOvennlig og effektivt. Surdeigene kan oppbevares i romtemperatur, det gir et jevnt og godt resultat pi baksten bide sommer som vinter. De er enkle 5 bruke, de doseres rett i deigen og ikke minst er de kostnadseffektive i bruk.

MOLLERENS TILBYR ET BREDT SORTIMENT AV SURDEIG, BADE TORR OG FLYTENDE

845015 Mollerens flytende rugsur 12 kg

845075 MOllerens flytende rugsur 640 kg

s80364 Mollerens torket rugsur

Mollerens 0kologisk torket rugsur 25 kg ta* rr r20kg :t Mdllerens flytende hvetesur : 15 kg

5803s8 M6llerens flytende hvetesur r 640 kg

580361 M6llerens torket hvetesur

845051 M6llerens 0kologisk tOrket hvetesur ! 20 k9

Har du sp0rsm5l om valg av riktig type surdeig, surhetsgrad, t0rr eller flytene, riktig dosering eller gode rid for 3 oppni det /nskede sluttresultat, har vi dyktige konsulenter som mer enn gjerne hjelper deg.

Smahsrih og saftig bahst

r u *, FREMTTDENS " +*li UTDANNING

Diplombaker Erlend Laken Volden mener fagskolen mA tilbake, og nd tyder alt pd at baker- og konditor-fag vil bli skilt ut som en egen linje pA Vg2.

qD fr BA BRANSJEN t)1, sKAMME sEG

Nestleder i Faglig RAd for restaurant- og matfag, Espen Lynghaug, mener bakerog konditorbransjen fortsatt tar inn for fA larlinger.

NABONYTT

Nyheter fra vAre naboland......

BKtF.tEDEREN

Toft med stadig omstilling.......

NORDIC BAKERY CUP 2OI7

Historisk norsk gull.

NORDIC PASTRY CUP 2OI7

Vant alle smakskategorier

!NSPIRERENDE

Om tillit, innovasjon og kaffe

NORGESGRUPPEN

Svak vekst i brodsalget

DEN VIKTIGE TILTITEN

Pd Mallerens lnspirasjonsdag 2017 fortalte Agnieszka Grygier fra Mintel hvordan selskaper kan gjenvinne forbrukernes tillit.

REKRUTTERING Ny lerling-kritikk til bransjen

NORDIC BAKING

Lansert som nytt begrep

HANDWERK

Lar detgen ligge leeeenge....

EULLRUS

Jeg st6r midt blant stoler, bord og festkledde folk, PA scenen blir ett og ett lag ropt opp fra de som deltok i Nordic Pastry Cup. 0g sa begynner prisutdelingene, Fgrst de individuelle prisene, Det er to kOnferansierer som skal lese opp vinnerne 0g se starter de, Beste showpiece gir til Finlandl Beste dessert gf,r til . , Norgel Beste siokoladekake 96r til ,.,,,Norgel Beste iskake gar til , ,,,,Norgel Jeg stAr der og kjenner gullrusen stige. Dette lukter det edelt metall av. 0g konferansieren gar over til sammenlagtmedaljene, Bronsemedaljen gar ill , , ..Norge, Det var litt rafi ner du har vunnet tre av fire kategorier, men jeg skal ikke dvele mer over det her Uansett en utrolig stor prestasjon 6 vinne alt som handler om smak,

Deretter blir deltakerne i Nordic Bakery Cup ropt opp pa scenenb0g konferansierene tar ogsa denne gangen de individuelle prisene forst, Beste brod og baguette ger fil ,, ,,,,Norgel Beste sotbakst gar ill , ,, ,,Norgel Beste showpiece gar ill .,,,,Danmarkl 0g sd gir konferansieren over til 6 dele ut sammenlagtmedaljene, Bronsemedaljen 96rtil,,,,,Sverigel Solvmedaljen gAr til , ,,Danmarkl 0g da begynner det 6 gA opp for flere hva som er i gjerde Jeg ser Erlend Loken Volden boye seg fram der han sitter p6 en stol i salen og tar hendene til ansiktet Spenningen er til f, ta og fole pi Dette mA bli norsk gull SA sier konferansieren Og vinneren av Nordic Bakery Cup 2017 er ,,,,,,,Norge!

Sfl blir det svart, for meg og for mange andre, Det er nordmenn over alt, Det klemmes og terene er i fritt fall hos mange, Etter at alle vi som er nordmenn har klemt hverandre 0g det verste "sjokket,, har lagt seg, gAr vi ut for A prate mer med gullvinnerne, Jeg sier til Andre Lovaas at 1eg ikke husker om jeg hatt gitt ham en klem, Jo, svarer Andre, To ganger! 0g jeg husker ingen av dem, Det er slik magiske oyeblikk skal varel

Begge de norske lagene leverte maksimalt og tok hjem alle kategoriseirene med unntak av to pA showpiece, Ellers vant vi rubb og rakel Det er en fantastisk sterk prestasjonl lVen det har ikke kommet av seg selv. En bevisst satsing over flere 6r begynner i betale seg Og da jeg fikk se et bilde av Norges vinnerbord i Nordic Bakery Cup i 2012 og sammenligner med det som ble presentert nA sA har vi kommet i en helt annen divisjon.

Jeg hAper dette bare er starten pA et eventyr som varer i mange, mange Arl

Gratulererl

Ahonnement i Baker og Konditor

PRISER 2017

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

L Srsabonnement

1, Srsabonnement

1, flrsabonnement

L ekstra irsabonnement

1. ekstra flrsabonnement

L irsabonnement

1. irsabonnement

1. irsabonnement

Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent kr 1195,kr 1245,kr 850,kr 1050,kr 850,kr 900,kr 850,Gratis

Nr 8 201i. ll6 iugang [4a0asrretgisut Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORERANSJENS LANDSFORENING (BKLF) !/GlLrnlar Bakke Posllloks ),1/2 N/al0rsluef 0305 0sl0

Besoksadresse: f,4iddeithufsgl 2i 0368 0sl0

Telefon: 2il 08 87 00 Telefaks: 23 08 8/ I 0 f nraDost@)baket tir

REOAKSJ0TSRAO: Rxel Bl1]n ipr es de|l BK F-i Llull|ar Bakkc idalr g lilrler

lloksvaall (re{lakt0r HenrrLng Solllerg (Dyn1ecl. tleir Johlr

(B0rgurd vg skO O WefcheAc e H.e0ermark (No1 mc)

BEDAKSJoN/ANN0NSESALG: Vest Vind l/ledia AS A\/er0yvel.r ,14 65:10 Aler0y

Telefon: /1 5l 34 l0 post@rest\/ nd.ro

Redaktor: Oddlrlor n noksrraarr 906 22 1 rg 1 oddl]lor f@lestrr rd fo Grafisk design 0g produksion: Vesl Vild N/eLl a AS wvir,lr !esl\rni-] no

Forsidelotograf: J0f Ac B0rg Jariobse|

Facebook: Faceb00k no/l.rakcrirl0tfel i Twitter: @baker0(lkoIdrl0r

rssN 0803 253X

Trykk: Flrsc T ykker All L

0n 0f, M.

SYERIGES BESTE PI7,ZA

ItrTisam Gharzoul fraYezzo Bar e Ristorante i Ostersund vant irets Pizza-SM.

Tekst: Hmne Muiawesteren I Foto: Arders Deros

Det svenske pizza-mesterskapet ble i ir arrangert pi messen Fastfood & Cafe i Gciteborg. Seieren gikk til Wisam Gharzoul, som til daglig jobber forYezzo Bar e fustorante i Ostersund.

- Vi har jobbet med i uwikle denne pizzaen i et helt ir, forteller den lykkelige vinneren i en Pressemelding.

Inspirert av hosten

Vinnerpizzaen heter Allevatore Allevatore og er inspirert av hosten med ingredienser som gresskarkrem, mozzarella, gronnkil, ristede mandler, lavtemperert rokt kjott og syltet

gresskar. Bunnen var en kaldhevet surdeig bakt med italienske melsorter.

Juryen begrunnet valget av irets beste pizza slik "En fin bunn med fyldig og personlig smak. Denne pizzaenhar noye uwalgte rivarer i sesong med god balanse og smak. En opplevelse som vokser for hver bit".

- Det skal kjennes godt for bide magen og sjelen i spise pizza, mener vinneren, som er opptatt av at frllet skal ha en fin balanse av sodme, syrlighet og saltsmak.

DAl\

ARK:

EN HALV MILLION SEERE

Det danske tv-programmet Sukkertoppen, hvor profesjonelle konditorier konkurrerte mot hverandre, hadde rundt 500 000 seere per episode.

Konkurransen ble vunnet av konditorkollegene Helle Thrige Nielsen og Nadia Mailind Groth, som ril daglig jobber sammen pi. Rungstedgaard.

Det er enni ikke klart om TV2 vil sende en ny sesong med Sukkertoppen i neste ir, skriver fagbladet Bager og Konditor.

TINE INGREDIENS

Vi btander oss i det meste @

TINE SMOR SPESIAL

TINE lngrediens lanserer nE TINE Smor Spesiat, en ny smorvariant for enktere produksjon av [aminerte deiger [croissanter, wiener- og butterdeig). TINE Smor Spesial. gir produktene perfekt tagdeting, sprohet og ikke minst den gode smorsmaken.

TINE Smor Spesiat skitter seg fra vSre eksisterende TINE Smor varianter ved at fettinnhotdet er litt hoyere. Dette i kombinasjon med en noe endret prosess gir et smor som er enktere 3 hindtere ute i bakeriet.

I en tid med stort fokus p5 satt har vi vatgt 5 Lanserer dette smoret uten titsatt satt. Det gir deg mutigheten tit 5 titsette akkurat den mengden som skaI tit i ditt produkt.

Ta kontakt med oss iTINE lngrediens for mer informasjon www.tineingrediens. no

SMA. NYTT

POPUIIERNABO

Boligutbyggeren Skanska har undersokt hva svensker pi jakt etter ny leilighet verdsetter mest. Hele 47 prosentav de spurte svarte at et bakeri eller en kafe pi gateplan i samme bygg beryr mest for hvor de velger i flytte.

GLUTENFRIE \

FOTBALLPUB I KONDITORIET

Hannes Konditori & Musikkbar, som ble ipnet pi Osoyro i slutten av april i ir, har {ltt en svart god start og ni kliner de til med fotballpub ogsi, skriver Os & Fusaposten.

Hannes drives av konditor Hanne Hansen og ektemannen hennes, Bjorn uBosse, Sigurjonsson.

LEGGERNED BAKERIET

Kjetil Hansen er klar pi at det er vemodig i legge ned Ernst Hansens bakeri eftf. pi Leknes, som hans far startet pi 195O-tallet.

- Det er vemodig, men pa grunn av helsa kan jeg ikke lenger drive som baker. Derfor var det ingen vei utenom og ni.r bestemmelsen forst var tatt si foltes der helt rett, sier han til Lofotposten.

NYGLUTENFRI SERIE

- Nir du smaker vire nye glutenfrie produkter er det virt mil at du skal tenke at disse er si gode at det er utrolig at de er glutenfri, sier viseadministrerende direktor i Norgesmollene, Jan Erik Eikeland, som mener at alle har rett pi smaksrike bakervarer, uavhengig av eventuelle allergier.

- Nir noen i familien onsker eller mi spise glutenfritt er det en stor fordel at hele familien kan spise og like de glutenfrie alternativene, sier han.

Produktene i den nye Mollerens Glutenfrieserien er: Mollerens Boller Glutenfrie, Mollerens Muffi ns Glutenfrie, Mollerens Pizzabunn Glutenfri, Mollerens Grove Rundsrykker Glutenfri, Mollerens Fiberbrod med solsikkekjerner, Glutenfritt og Mollerens Grovbrod med Havre, Glutenfritt.

VANT IS FOR RESTENAVLTVET

I sommer lanserte Hennig-Olsen Is en kampanje hvor 6n heldig vinner kunne vinne is for resten av livet. Deltakere mitte ta et bilde med en smiis fra Hennig-Olsen og merke bildet med #smiiskonge pi Instagram eller Facebook. Vinneren av konkurransen ble til slutt CamillaTjobekk fra Kongsvinger. Hennig-Olsen Is har definert begrepet (resren av livet, som forventet levealder for kvinner og menn i Norge fratrukket vinnerens alder. Premien er et gratis normalforbruk av smiis og har en verdi pi 3055 kroner per ir, presiserer Hennig-Olsen Is i en pressemelding.

GOMAN LEGGER NED PA DOMBAS

Gomanbakeriene legger ned sitt bakeri pi Dombis og fytter produksjonen til Toten, melder lokalavisen Vigga. Endringen skjer fra nytter og itte irsverk berores ved avdelingen pi Dombis. Utsryret som er i bakeriet vil bli brukt videre i andre Goman-bakerier. Bygget skal legges ut for salg.

MANGLERENBAKER

Bakeriet pi Andenes har i dag 6n ansatt konditor og 6n ansatt baker. Ni hiper Frida Bergenholtz ogJens Madsen pi i fi en kollega til, som kan bake brod sammen med dem. Som lokalavisen Andoyposten skriver: Bakeriet pi Andenes mangler en baker.

NYKLENNINGFRALIERNE

nBerthas takkestekte hvetelefser med smorkrem, er en ny klenning som Baxt Lierne AS produserer ved anlegget pi Sorli som selskapet overtok etter at Drommebakeriet gikk konkurs. Administrerende direktor Lars Molbach i Baxt AS har store forventninger dl den nye klenningen.

- Vi tror og hiper det skal bli det storste produktet virt. I samarbeid med ansatte i Lierne har vi laget et produkt som vi synes er fantastisk godt, sier han til Namdalsavisa.

LEMPER PA UTSEENDE.KRAV

De populzre norske eplene fikk en toffstart i ir med blant annet en frostnatt da trcrne stod i blomst og en generelt vit og kald vir videre. Derfor har mange av irets epler {ltt noen skjonnhesflekker som kalles kork. Men de er like gode og like holdbare som andre epler, og for i fh flest mulig av sesongens norske epler ut i butikk som nspiseepler, har dagligvarehandelen og produsentene inngitt et samarbeid om i lempe litt pi kravet til eplenes utseende denne hosten, melder Opplysningskontoret for frukt og gront (oFG).

Foto: OFG

I{YTT PASCAL-PROGRAM

Kjendis-konditor Pascal Dupuy er i gang med innspillingen av en ny w-serie som skal vises pi TV3 i neste ir. Det melder Dupuy selv pi Instagram, @pascalkond itori.

MUSIKKNEKT PA KONDITORIET

SLUTT FO R KVITSOY-BAKERJ

3 1. august stengte innehaver og baker Ina Krasteva "Sott mote" i Melinggarden pi Kvitsoy for siste gang. Hun ipnet bakeriet i september i f or.

- Kvitsoy er en for liten plass, og det er for fi kunder her, forklarer Krasteva til Bygdebladet.

Pi sporsmil fra Godt.no om hva han horer pi nir han lager kaker, svarer konditor Sverre Srtre: Ingenting.Jeg har musikknekt pi konditoriet, for det skal vrre fullt fokus nir kakene ferdigstilles. -rrni!l*a' , ik.t o--.c{ i rlll-

8c,,he)rqet

BAKEHUSET SAMARBEIDER MED DNT

Naturlig Sunt er en serie med fire sunne og grove brod fra Bakehuset i samarbeid med Den NorskeTirristforening (DNT)

- Et sunt kosthold med god og nrringsrik mat og $,sisk aktivitet gir hind i hind, derfor samarbeider vi ni med DNT og Mollerens om brodserien Naturlig Sunt til det turglade norske folk, sier markedsdirektor Gry Thomsen i Bakehuset.

LAKTOSEFRIE TINE-NYHETER

I Norge har to til fem prosent av befolkningen fltt diagnosen laktoseintoleranse, det vil si nedsatt evne til Lfordoye melkesukker. Ifolge Tine har salget av laktosefrie produkter okt med 34 prosent i volum de siste 12 minedene. Ni lansererTine to nye laktosefrie produkter som et svar pi forbrukernes onsker: Laktosefritt meierismsr og laktosefri Crdme Fraiche.

NORDENS BESTEISKAKE

Hennig-Olsen Is har i host lansert nyheten Nordens beste iskake, som er uwiklet i samarbeid med Baker- og konditorlandslaget. Nordens beste iskake er inspirert av iskaken som Monica Smehagen Enebakk ogVibeke Loseth vant med i f orirets Nordic Pastry Cup i Oslo. Den bestir av bringebzr- og ripssorbet, vanil.ieis med browniesbiter og en kjerne av mangosorbet.

Laktosefri

crbme fraiche

En laff b T tansJ e stadig ornsti lling

Norsk bakerbransje er en bransje i stadig endring. [r/ange opplever bransjen bAde som spennende og toff. Jeg har stor respekt for de smA bedrifter som klarer A bygge verdier og bliv@rende i bransjen, og BKLF onsker A hjelpe til at det blir flest mulig.

Krevende produksjon

Det er mange I'tre faktorer som gir rammer for hvordan bakeriene i bransjen kan drive sin virksomhet. Det er fr andre bransjer hvor produlajon og logistikk av ferskvare har en slik intensitet som produksjon av det daglig brod. Produktene skal produseres fra grunnen av med mange varierende parameter som varierende rivarekvalitetet temperaturer og teknisk utsryr i produksjonsprosessen. Dette krever stor faglig kompetanse for i. skape stabilitet og jevnhet pi produktene. Nil anleggene gir nattestid er det svart tidskritisk om det oppstir tekniske produlsjonsproblemer eller andre forsinkelser. Varene mi ut dl riktig tid, for kundene venter i butikken og forventer at de Iir ferske brod hver dag, hele iret.

Konkurranse fra mange kanter

Mange bakerier moter sterk konkurranse fra mange kanter. Import av bakervarer har skt berydelig siden 90-tallet og kan oppleves som en trussel for norske bakeri si. lenge importerte ferdigforedlede bakervarer har si lav toll. Nye eierstrukturer i bakerimarkedene har ogsi

medfort at store deler av produksjonen i Norge fordeles pi fi aktorer. Dette har gjort det vanskelig for de frie og uavhengige bakeriene. I cafe- og servicemarkedet moter en ogsi sterk konkurranse fra utenlandske kjeder som raskt slir seg opp i Norge med mange utsalgssteder, og der mange bakeriprodukter er produsert i utlandet.

Rivarebetingelser

Milprisen av den viktigste rivaren i bakeriene fastsettes i Landbruksforhandlingene. Prisen pi mel ril bakeriene varierer, men er betydelig dyrere enn vire naboland. Uwikling i rivarepriser viser ogsi at flere og fere av de mindre frie bakeriene mi betale forholdsvis mye for rivarene fordi aktsrer i verdikjeden naturligvis prioriterer etter storrelse og plassering i verdikjeden. Dette gjor at de smi. bakeriene ogsi her har det krevende.

Byrikratiet for smi bedrifter

Mange mindre bedrifter opplever et voksende skjemavelde og byrikrati fra det offentlige. SSB sender ut irlig mange skjema som skal besvares.

Gunnar Bakke

Daglig leder Baker og konditorbransjens Landsforening

Uten i besvare trues det med boter. I dllegg kommer alle kravene man skal kunne for i drive virksomhet. Matloven alene har ca. 1000 forskrifter som en bedriftsleder skal forholde seg til for i kunne produsere mat. I tillegg er ovrige lourerk som Arbeidsmilj oloven, skatteloven etc. med pi i stille mange krav. Det er ikke vanskelig i forsti at det krever svrrt mye av smi bedrifter med {t ansatte i holde seg ajour hele tiden. Det viktigste fokuset blir ofte forst i fl varene ut i butikk og til kundene om morgen.

Bransjeforeningen er der for deg

Jeg har den dypeste respekt for deg som driver et lite uavhengige bakeri. Det kan v&re sv;rrt krevende. Bransjeforeningen bide kan og onsker i bidra som ditt faglige netwerk. Virt netwerk kan bidra til at smi og mellomstore bedrifter

Er den hjelp de trenger nir de trenger det. Les derfor mer om vire medlemsfordeler pi www. bakerkonditor.no

ANBEFALT

UNIBAK - [edende leverandor tiI Bakeribransjen i Norge +++ ***

Riktig elting er avgj@rende for et godt sluttprodukt. Diosna leverer alltid og er et selvfOlgelig valg for meg.

Diosna har vert en ledende leveran dtr av eltemaskiner i over 100 5r. Eltekrokene er hSndsmidde til hver gryte for maksimal tilpassning. @nsker du suksess - er Diosne en meget god start. Tysk kvalitet p6 sitt beste!

Kontakt oss idag pe telefon

ENDELIG BLE DET GULL!

Etter en drelang kamp om det edleste metallet i Norden, ble det full klaff i Nordic Bakery Cup 2017. - Pokalen er ver og den skal bli i vilr eie lenge, sa en svart glad Andre Lsvaas like etter p re m ieutdel in gen.

Tekst: Oddbjom Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen et norske laget besto av Ivar Bakke, Fredrik Lonne og Tiude Beate Brendehaug. Alle tre har jobbet knallhardt med trening det siste halviret og denne gangen holdt det til seier og nordisk gull. Arets tema var 6lm og det norske laget hadde valgt James Bond.

Det kokte da Norge ble ropt opp som gullvinnere i Nordic Bakery Cup 2017. Det var folelser og tirer hos bide utovere, stotteapparatet og flere norske publikummere. De norske deltakerne og trenerne nektet i gi ned fra scena og fotograferte hverandre med den store pokalen i tur og orden. Dette smakte si inderlig godt etter at Norge i en irrekke har vrrt Nordens grossist i solvmedaljer.

Gull, gull oggull

Forst ble det delt ut kategoripriser. Her vant det norske laget bide kategorien brod/baguette og sotbakst. Danmark vant kategorien showpiece. For Norge holdt det sammenlagt til den gjeveste medaljen og stemningen var elektrisk etter at Norge ble ropt opp som vinnere.

Sammenlagt ble resultatlisten slik i Nordic Bakery Cup 2017:

1. Norge

2. Danmark

3. Sverige

Island og Finland deltok ogsi.

Foruten en fott pokal, 6kk ogsi det norske laget en invitasjon til i delta i IBA-cup i 2018.

Andre Lovaas, Fredrik Lsnne, Tride Beate Brendehaug og lvar Bakke jublet over det historiske gullet i No;rdic Bakery Cup 201 7.

GuIl: Sotbalist

Tiude Beate Brendehaug var ansvarlig for sotbaksten som stod til gull. Hun har jobbet knallhardt siden i vinter for i perfeksjonere bide smak og utseende. Hun har jobbet mye med smakene og funnet frem dl spennende kombinasjoner som skulle skille de norske fra de andre lagene.

- Jeg laget blant annet en bolle med pasjonsfruktganache og pasjonsfruktgele. Det er .io ikke helt tradisjonelle smaker, sa Brendehaug etter at konkurransen var ferdig. Og smakene falt helt rydelig i smak hos dommerpanelet. Ogsi Erlend Loken Volden vant kategorien sorbaksr under Nordic Bakery Cup i 2016, si ni begynner vi i bygge erfaring.

GuIl: Brsd

Fredrik Lonne er et ubeskrevet blad i konkurransesammenheng, men giorde rent bord. Hans brod vant kategorien. Etter at konkurransen var ferdig var det en rolig Lonne vi motte som hadde storkost seg g.iennom hele dagen. Den storste utfordringen fikk han i oppgaven umystery bread, der alle lagene fikk utdelt ingredienser de skulle lage brod av. Norge fikk utdelt fullkornemmer og chiafro.

- Jeg tenkte i forste omgang at dette var en vanvittig oppgave. Jeg skulle bare bruke disse ingrediensene og.ieg hadde aldri brukt det melet for, men brodet si. veldig bra ut og dommerne likte det rydeligvis, sier Lonne.

Showpiecen

Fjorirets uhell med brodskulpturen har de fleste i minnet, men det er ingen som har hatt denne opplevelsen friskere i minnet enn Ivar Bakke. Og uhellet har brent seg fast.

- Derfor stod jeg med tirer i oynene da jeg satte pi den siste biten av showpiecen. Det var veldig godt i se at den stod. Jeg foler at jeg har safet meg inn og har ikke tatt noen sjanser. Men i neste Nordic Bakery Cup kommer vi til i ta mer sjanser, sier Bakke som har laget ikke mindre enn 1l like showpiecer i sin trening frem til konkurransen.

Drsmmen i oppfrllelse

Det var en rort og glad gjeng som motte Baker og Konditor etter premieutdelingen. Etter fem-seks solv pi rad ble fikk Norge endelig tak i det edleste metallet og den storste pokalen.

-Vi har tenkt pi dette i flere ir. Det er drommen om gullet i Nordic som har drevet oss, Det er det som har trigget oss, sa er rort og glad Ivar Bakke.

-Vi hadde en veldig fin fyt og god folelse nir vi jobbet i dag. Alt gikk si bra og da ble det bra. Vi hadde en veldig god dag alle sarnmen, sa Fredrik Lonne.

-Jeg tenker bare: Endelig ftr vi lonn for strevet. Jeg vet hvor lenge dette gullet har vrrt etterlengtet. Det er utrolig stoft a vere den som ster pa toppen og flar vare med pi i ta gullet. Det er helt sprottl, sa en gladTlude Beate Brendehaug.

Viktig for bransjen

Da Norge ble utropt som vinner, kokte det i salen der nordmennene satt. De var i ekstase. Blant de overlykkelige var bide daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke og BKlF-presidentAxel Brun. Begge har mott litt motbor for satsingen pi konkurranser. Derfor smakte nok seieren ekstra godt.

- Hua betyr dexefor bransjen, Axel Brun?

- Dette beryr veldig mye for i lofte bransjen og for anerkjennelsen til bransjen. Det beryr motivering for unge mennesker som kan se at det nytter, at det gir an. Det lofter ungdommen Det er fantastisk. Dette skal vi vare stolte over, sa Brun.

- Dette beryr alt, egendig. Dette viser at vi er der vi skal vrre. Dette viser at vi har en bredde og at vi har lyktes med i overfore kompetanse til nye folk. Det er det samme lederteamet, men det er nye deltakere som er med i konkurranse for forste gang og tar gullet. Det er si stort. Det betyr si mye for troen pe at vi er piL topp i Norden. Det inspirer helt enormt. Det gir nye muligheter for laget dl i stake ut kursen videre og komme oss dl VM, sa en strilende glad Bakke etter prisutdelingen.

SOTBAKST

K/assrbke store og smd brioche.

K/assisk crorissant og pain au chocolat. Wienerbrsd med syrlig bringebergeld og lemon curd. Boller med jaconde-dekor, hvit sjokoladeog pasjonsfruktganache, og sylig pasjonsfruktgele. Pistasj pe bppen.

BRODSKUTPTUREN (130 CM H0Y):

Bakt pd B forskjellige deiger, deriblandt en base av rugbrod, flettebrod av fin hvetedeig.

Oscaffiguren er laget av hirsefro og eggehvite bakt i aluminiumsfolie.

Delene som utgjor fasongen og de mer spektakulare bitene er laget av en deig med rostet rugmel og sukkerlake, farget med kull, kaffe, paprika og gurkemeie.

Hele skulpturen mdtte bakes i lopet av konkunansetiden som er 9 timer. lngen biter kunne tas med ferdig.

I dr valgte vi James Bond og kinoopplevelse som tema. Hovedelementene var derfor en James Bond siluett, popcornbotte, saltstang, filmrull med hdndmalt Bonddekor.

BROD/BAGUETTE:

25o/o ruQ:

Det ble laget to formet en av lang og et rundt. Disse brodene ble spesielle med spiret svedjerug og whiskey. Ble hevet med surdeig og gjar.

Surdeigsbrodet:

Som en del av tema inneholdt dette brodet oliven og sjablonger som gjenspeiler Bond pd casino og hans signaturdrink. Dette brsdet ble kun hevet med surdeig.

Overraskelsesbrodet:

Fredrik Lonne ville lage en 2-flette til dette brodet. Utfordringen kom i 12 tiden pd fredag da han trakk fullkornsemmer og chiafro! Bakeren fikk beskjed om kun d bruke dette. Men det gikk jammen fint.

Baguette/kuvert:

Det ble brukt en enkel hvetedeig til dette formdlet. Lonne blandet meltyper for forskjellig egenskaper og mer smak til et ellers ganske plain produkt. 4 kuveft form er, kl assisk b ag u ette og fantasi - bag u ette.

Trener Vibeke Loseth, Vilde /Vistad Strandos og Tonje Holtungen strdler av lykke etter at det norske laget vant alle smakskategorier i

et norske laget bestod avTonje Holtungen og Vilde Nistad Strandos.

Begge har de lagt ned en imponerende jobb med trening det siste halviret og i tiden for konkurransen vart usamboere, for i optimalisere samtrening. Og de leverte virkelig i konkurransen med i vinne tre av fire kategorier. Tema for konkurransen var 6lm og det norske laget hadde valgt Charlie og Sjokoladefabrikken. Premieseremonien ble ipnet med i dele ut utmerkelsene i Nordic Pastry Cup. Og Norge vant nesten alt som var i vinne. De fikk gull for beste dessert, beste sjokoladekake og beste iskake. Den eneste kategorien de ikke vant var showpiece som gikk til Finland. Den imponerende prestasjonen fra det norske laget gjorde at forventningene til det sammenlagte resultatet steg noen hakk. Derfor var det nok mange som ble litt overrasket over at det kun ble tredjeplass nir de hadde vunnet alle kategorier med unntak av 6n.

Rekkefolgen ble slik i Nordic Pastry Cup

2017:

l: Sverige

2: Danmark

3: Norge

- Jentene leverte maks! Det er rett og slett knallbra! De har jobbet beinhardt og de gjorde ingen store feil i konkurransen. Smakene satt som bare det og alt var pi stell. Det er en stor prestasjon i ta gull i de tre kategoriene der smaken teller. Vi tar iskake-kategorien for andre ir pi rad. Og her konkurrerer vi mot land som deltar i Coupe du Monde de la Pitisserie. De har storre konditorlag enn oss og de har storre budsjetter, men likevel siL greier vi i ta alle smalskategoriene. Det er rett og slett ritt, sier konditortrener Vibeke Loseth.

Bestpismak

Holtungen og Nistad Strandos har jobbet mye med i perfeksjonere smaker og teksturer.

-Vi har jobbet mye med smak og det mener vi at vi har blitt gode pi. Det dreier seg om bide i 6nne de rette smakene og i fl dem til i sitte sarnmen. Her har vi hatt med hele laget som har jobbet med smak sammen med oss. Vi har ogsi hatt andre innom og hjulpet oss litt, sier de to. Det mest spesielle pi smalafronten til der norske laget, var desserten. Den var si bra at hoveddommer Paul Kelly ga "high five, til Holtungen etter at han hadde smakt.

- Det er ikke si mange som er vant til i spise

si mye gresskar generelt i Norge, bortsett fra i suppe. Vi har vist at gresskar fungerer bra til mye annet ogsi. Id6en kom med Charlie og Sjokoladefabrikken. Her skulle vi jo ha med gresskar i showpiecen, si slik sett passet det veldig fint for i fl en rod trid.

Fornoyd med tema

Holtungen og Nistad Strandos er fornoyd med hvordan de utnyttet temaet i sitt arbeid.

- Noen ting gjenspeilet smakene mens andre ting gjenspeilte utseende. Det var en liten prosess i finne ut hva vi skulle lage ut fra temaet som var film. Vi vurderte fere id6er og si pi hvordan vi kunne fi smak til i funke sammen ulike tema. Pi den veien forkastet vi flere id6er som hadde blitt en bra showpiece, men der vi slet med i finne smakene som en del av helheten. SIik endte vi med Charlie og Sjokoladefabrikken. Vi var fornoyd med valget og synes det var goy at det var litt lekent. Her fikk vi bruke litt farger og gjorde det litt annerledes, sier Tonje Holtungen og Vilde Nistad Strandos.

Kake: Massarinbunn med salte pistasjnotter, lakrisskum, kirseberkompott, biscuitbunn, hvtt sjokolademousse med lakris og glaze. Pynt i sjokolade.

lskaken: Matchate bunn, brunet smsris med havrecrunch, sitron- og melkesorbet med sitroncurd, bldber og sitrontimian is med romme. Pynt: ltaliensk marengs og sjokolade.

Gresskarbunn, crdme br1lee, salt karamell

og melkesjokoladernousse som er sprayet med sjokolade. Youghurtcrumble, gresskarpuree, gresskar/isomalt chips, gresskarchips, gresskar mikrosponge, kanel- og gresskarls.

In nkjopsd irektar Ayvi nd Andersen i Norgesgru ppen synes bakerbransien har vart, og foftsatt er, altfor ddrlig pA fremsnakking av brod.

Teksc Hmne

MiliaSfesteren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen ot slutten av sin presentasjon pe Mollerens Inspirasjonsdag i Oslo 14. septembet rettet konserndirektor for innkjop og kategoriuwikling i Norgesgruppen, Oyvind Andersen, pekefinger mot en samlet bakerbransje. Han mener det er bransjens egen skyld at den store veksten i salg av brod og bakervarer uteblir.

Uutnyttet potensial

-Jeg synes at bakerbransjen, i hele verdikjeden fra msllene til butikkene, er altfor dirlig pi i fremsnakke brod. I debatter der det rettes kritikk mot brod, er det ingen som klarer i forsvare brodet ved i fremme de positive egenskapene til dette produktet. Egentlig burde vi hatt

skikkelig vekst i hele markedet ni, for vi har myndighetenes kostholdsrid med oss og itte av ti nordmenn er opptatt av i spise grovt brod. Her ligger det et stort uutnyttet potensial for bakerbransjen, utdyper Andersen overfor Baker og Konditor.

For tiden kan det se ut som om det totale brodsalget i Norge er i ferd med i flate ut og stabilisere seg etter mange ir med nedgang. De nyeste tallene fra Nielsen viser at det ble solgt brod for 4,9 milliarder kroner i norske dagligvarebutikker i lopet av de siste 52 ukene (fra juli 2016 tll juli 2017). Det er nesten noyaktigsamme verdi som foregiende ir (fra juli 2015 til juli 2016). Men fat verdiuwikling tilsier normalt volumnedgang, som administrerende

direktor @ystein Halvorsen i Bakehuset har pipekt overfor Bakeri.net.

Kj edespesifi kt sortiment

Norgesgruppen har selv klart i' oke volumet pa sitt brodsalg med 0,5 prosent det siste iret.

- Det er fere grunner til denne okningen. Jeg tror Bakehusets fremsnakkingskampanje har hatt en positiv effekt. I tillegg har nok arbeidet virt med sortiment og vareuwalg i butikkene bidratt, sier Andersen.

Norgesgruppen bestir av rundt I 800 dagligvarebutikker fordelt pi kjedene Kiwi, Spar, Joker og Meny. Den siste tiden har de ulike kjedekonseptene blitt enda mer spisset, og butikkene har ni kjedespesifikt sortiment.

- Brod og bakervarer trekker kunder til oss. Derfor er vi veldig opptatt av denne varegruppen i Norgesgruppen, fortalte kon sernd rektor fo r n n kjop og kategori utv ikl n o, Ayvind Andersen, pd lt/lollerens lnspirasjonsdag 201 7.

- Det ser vi at forbrukerne liker, og pi sikt onsker vi i ha et enda mer treffsikkerr sysrem. Drommen er butikkspesifikke sortiment og planprogrammer, forteller Andersen.

Han beskriver Norgesgruppens eget bakeri, Bakehuset, som (et uuolig viktig ve rktoy, - Bakehuset fokuserer nipiiiglore butikkene vire best mulig. Brod og bakervarer er i stor grad med pi i trekke kundene til oss, si derfor er dette en varegruppe vi er veldig opptatt av. 51 prosent av alle brod og bakervarer som blir solgt i Norgesgruppens butikker, kommer fra nettopp Bakehuset. Ellers stir Unired Bakeries for 1 3 prosent av totalsalget ogovrige for 36 prosent.

Jeg synes at bakerbransjen, i hele verdikjeden fra mollene til butikkene, er altfor dArlig pA A fremsnakke brad.

Oyvind Andersen

In n kjop sd ire l<to r N o rg e sg ruppe n

Konkurranse fra flere

Andersen forteller at ferskt brod og bakervarer moter stadig mer konkurranse gjennom hele miltidsdognet.

- Mange spiser knekkebrod til frokost, og som mellommiltid er yoghurt og energibarer populart. Til luns.i er salatbarer blitt en sterk konkurrent til den tradisjonelle matpakken med brodskiver, og si spiser folk middag senere og senere pi kvelden, noe som igjen har fort til at flere og fere dropper kveldsmaten. Pi den positive siden er det flere og fere som spiser brod sammen med middagen. l9 prosent av alle norske middager spises faktisk med brod dll

For Norgesgruppen er det ogsi en utfordring at stadig flere aktorer vil ha en bit av brodmarkedet.

- Vi opplever en del lekkasje til andre og nye kanaler som Brodboksen, Deli de Luca og KafFebrenneriet, forteller Andersen.

Felles anwar

Han synes at andre bransjer, som kjott og meieri og frukt og gront er mye bedre enn bakerbransjen pi i samles om store kampanjer som skaper salgsvekst.

- Vi provde i ft hele bakerbransjen til i samles om en felles fremsnakkingskampanje, men der nyttetjo ikke.

Andersen understreker at han ikke er ure etter i legge skylden pi noen spesielle, for den mener han hele bransjen mi ta i fellesskap.

-Jeg synes jo at Opplysningskontoret for brod og korn er veldig usynlig, og det handler sikkert om ressurser, si dette er ingen kritikk spesielt rettet mot dem. Mitt poeng er at vi alle, i en eller annen form, mi begynne i fremsnakke brod og bakervarer mer.

IDet er riktig

Opplysningskontoret

POSITIV VIRKNING

- Jeg er enig i at det er vanskelig i samle bransjen til felles markedstiltak, sier daglig leder i Opplysningskontoret for brod og korn (0BK), Torunn Nordbo.

- Det er ogsi riktig at Opplysningskontoret for brod og korn har veldig lite ressurser i bruke, legger hun til.

Nordbo pipeker imidlertid at da bransjen samlet seg om fremsnakkingsprosjektet Brod Virker i 2016, samtidig som Bakehuset i tillegg kjorte en egen fremsnakkingskampanje, si ga det gode resultater.

- Resultatet av denne samlede innsatsen er mindre medietrykk pi negativ omtale av brodrelaterte temaer og okt salg av grove kornprodukter, sier hun. I ir gjenbruker OBK materiell fra Brod Virker.

- Dette for i kapitalisere pi investeringene i 2016, forklarer Nordbo.

-

at

for brod og korn har veldig lite ressurser d bruke, sier daglig leder Torunn Nordbo.

Vinn tilliten tilbake!

Forbrukernes tillit til matprodusenter har aldri vert lavere. Her er noen gode rAd for A vinne den tilbake.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Falske nyheter, skiulte ingredienser og informas.jonsoverflod har fort samfunnet inn i en tillitsl.nise. Pi

Mollerens Inspirasjonsdag fortalte Richard Cope ogAgnieszka Grygier fra forsknings- og analyseselskapet Mintel hvordan selskaper kan vinne forbrukernes tillit dlbake.

-Tillit vil bare bli viktigere og viktigere fremover, understreket G rygier.

- Dagens forbrukere onsker merkevarer de kan stole pi, slo Cope fast.

Lokal og liten

Mintels undersskelser viser at folk flest stoler mest pi mat som er laget i hjemlandet.

- Derfor lonner det seg i vare lokal og liten. Spesielt unge forbrukere er opptatt av i velge lokale produkter, fortalte Grygier.

Det kan vere lurt iL fremheve det lokale aspektet pi pakningene, for eksempel med informasjon om hvilken gard rivarene kommer fra eller en liten biografi om personen som har tilberedt maten.

Da den amerikanske pizzal<1eden Domino's skulle etablere seg pi det vanskelige italienske markedet i20l5,var det ikke uten grunn at de valgte i bruke lokale ansatte og lokale rivarer. Dette skapte tillit og bidro til at den utfordrende etableringen ble en suksess.

- Stadig flere forbrukere vil ogsiL betale mer for etiske produkter, si det i sponse etiske prosjekter kan vere en god id6 for i bygge tillit, tipset Cope.

Apen og a.lig

Han slo fast at det dagens forbrukere onsker mer enn noe annet, er i vite sannheten. Det har allerede fort til storre grad av ipenhet og arlighet i mange selskaper. Et godt eksempel pi det er McDonalds, som har sluttet helt med i bruke 6lter pi sine Instagram-bilder.'Waitrose har plassert kameraer for live streaming pi kuer som gresset og en britisk pizzarestaurant live srreamer fra kjokkenet sitt, slik at gjestene hele tiden kan folge med pi hva som foregir i produksjonen.

Agnieszka Grygier fra lvlintel fortalte pd Mollerens lnspirasjonsdag 2017 at dagens forbrukere har mest tillit til smd og lokale matprodusenter

- Sosiale medier winger pi mange miter selskaper til i vere ipne og erlige, forklarte Grygier.

Sarlig unge forbrukere ser ofte etter anbefalinger i sosiale medier, og undersokelser viser at de stoler mer pi merker som er tilstede i sosiale medier enn de som ikke er det.

- Smak kan ikke ikke formidles i sosiale medier, men hvis produktet ser bra ut, kan det fi god spredning i disse kanalene, sa Grygier. For selskaper og merkevarer som onsker ibygge tillit, er det hensiktsmessig i bruke nettopp sosiale medier fordi det er disse kanalene folk fest bruker dl i snakke med venner og familie og fortelle sine historier. Eksempelvis kan Snapchat stories brukes til i fortelle hele historien om hvordan et brod blir til - fra kornet i ikeren til det ligger i butikkhyllen.

- Si unnskyld!

Si er det jo slik at alle gjor feilav og til - ogsi selskaper. Og i stedet for i prove i skjule det eller bortforklare det, bor selskaper innromme at feilen har skjedd og be sine kunder om unnskyldning, lod ridet fra Mintel. Halvparten av alle briter sier nemlig at de er villig til i tilgi et selskap som raskt glor opp for seg.

- Dagens helter er de som viser at de er sirbare og larer av sine Feil, sa Grygier.

- Dagens forbrukere onsker merkevarer de kan stole pd, sa Richard Cope fra lvlintel pd lttlollerens lnspiasjonsdag 201 7.

Tenk annodedos innovasjon! td

lnnovasjon er ikke bare nye produkter og produktforbedringer. Det er andre felter som kan gi de mest lsn nsom me in novasjonene.

fekst: Oddbjorn Roksvmg I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

et sa seniorridgiver i Opinion, Hilde S. Morwedt, da hun motte et lydhort publikum under Mollerens Inspirasjonsdag. Forsamlingen lot seg rydelig inspirere av hennes understreking av viktigheten av i jobbe med innsikt for i finne de beste losningene.

Se etter andre muligheter

De fleste som jobber med innovasjon jobber med innovasjon relatert til nye produkter eller forbedringer av produkter. Morwedt var klar pi at de mest lonnsomme innovasjonene finnes pi andre felter. Hun viste til en amerikansk studie som hadde med 2000 bedrifter. Der kom der rydelig frem at de mest lonnsomme innovasjonene var de som innoverte andre ting enn produktene alene og som fokuserte pi kundeopplevelse, nye netwerk og nye inntektsmodeller.

Lar avParma!

- Mest effekt oppnis dersom

du greier i innovere flere ting samtidig. Se pi Parma. De har skapt et kjempegodt produkt, men de har ogsi gitt sa-mmen i netwerk. Og de har innovert netwerker. For hver eneste Parma-stempel pi et produkt gi.r en euro til netwerket for i bygge merkevaren Parma. Slike miter i innovere pi skaper en innovasjon som er unik og som er vanskeligere i angripe for konkurrentene, sa Morwedt. Morwedt tegner et bilde av at mange starter kreative prosesser uten i ha gjort arbeid med innsikt i forkant. Hun anbefalte konferansedeltakerne til i gi ut i observere. Se hva forbruk erne gjor og i snakke med dem for i vite mer om hvordan de tenker og handler.

- Mange bruker skjema og har kundeundersskelser, men det er ofte forskjell pi hva folk sier og hva de gor. Slike undersokelser kan medfore risiko for at du innoverer etter fortiden. Observasjoner ute i felten gir i en helt annen kunnskap til i forsti dagens og fremridens kundebehov, sa Morwedt.

Seniorrddgiver i Opinion, Hilde S. Moftvedt ga deltakerne gode tips til bedre innsikt i kundens onsker og behov.

Kaffe

lidenskap

Tim Wendelboe er lidenskapelig opptatt av kaffe. Pd Msllerens lnspirasjonsdag fortalte han sin historie.

Telst: Oddbjorn Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen 'f 7affe er en viktig del i de medier for i fortelle historien om V fleste bakeriutsalgene og selv og produktene.

l\1*:;r;i.Tj;ffi1"'k L,d",,.k n lidenskap for kaffe. Den lidenskapen Og det dreier seg om det samme pi har gjort ham til en storrelse kaffe som pi alle andre felt. Man mi innenfor kaffe, bide nasjonalt og ha en lidenskap for det man driver internasjonalt. Det er kvalitet som med. Det gir bedre produkter og gjelderog derigjoretingannerledes. resulrarer.

Blant annet flr du ikke en americano Det begynte da han skulle ta et pi hans kaffebar fordi det er det pauseir fra videregiende. Han fikk si mange andre som tilbyr. Det er jobb pi en kafFebar. Det den genuine interessen for iglore ledet til at han deltok i ting pi sin egen mite som har gitt kafFekonkurranser. I srarten ble det Vendelboe den identiteten han har noen sure andreplasser som sramet

i dag.

Det har gitt bedre rivarer og bedre kaffe som koster mer i produsere, men som folk er villige til i betale ekstra for dersom de {ir vite historien bak. Det har Wendelboe jobbet mye med. Han har blant annet skrevet boker, og bruker i tillegg sosiale

prosess med i finne ut hvor seieren glapp. Han begynte i reise og lrre av andre og si ganske fort at veldig mye ogsi dreide seg om rivaren. Der var starten pi en stor prosess der alle deler ble perfeksjonert; fra plukking, til sortering, til vasking, torking - ja alle deler av prosessen.

En av bakerbransjens storste inspiratorer, l\1often Schakenda, ble tildelt tvlollerens lnspirasjonspris 2017. Her sammen med konferansier Ayv ind lvl u nd.

Ydmyk og stolt for rnsprrasJonspnsen

f\/lorten Schakendafikk tVlallerens lnspirasjonsprls 2017. Selv er inspiratoren og mannen bak Bakeriet i Lom ydmyk og stolt for A bli satt pris pA.

Mollerens Inspirasjonspris er en hederspris til personer, organisasjoner eller selskap som over tid har fremstitt som fremragende ambassadorer i bruken av korn- og melbaserte produkter. Det er i i.r forste gang prisen deles ut. Vinneren blir tildelt et kunswerk, en sjekk pi25 000 kroner, og blir invitert til i bli en del av Mollerens kornog bakeekspertteam, for felles videre inspirasjon og videreuwikling.

Kuppet tildelingen

Juryen for Mollerens Inspirasjonspris er werrfaglig, og har bestitt av Sverre Srtre, Morten Schakenda, Peder Prestmarken, Elisabeth Klokkervold og Vidar Haugsdal. Og ja du leste riktig. Morten Schakenda satt i aret jury men juryen ukuppet, hele tildelingen og ble enige (uten Schakenda) om i gi prisen til nettopp den store inspiratoren ved Bakeriet i Lom.

Da Elisabeth Klokkervold begynte i lese opp juryens begrunnelse begynte det i gi opp for

jurymedlemmet at det var nettopp ham som ble prisvinneren.

Skjonte etter hvert

- I starten av prisutdelingen satt jeg der rimelig avslappet, men si ble det fere og fere ting som stemte med meg. Rundt halweis begynte det i demre om at dette kan vrre meg, sier Morten Schakenda noen dager etter prisutdelingen.

- Hua tenhte du da du shjonte at dtt uar du som shullefiprisen?

-Jeg syntes det var litt rart siden jeg satt i juryen og si skulle jeg sitte der og fi. en pris. Men si forsto jeg etter hvert at den juryenjeg hadde sittet i bare var laget i stand for at jeg skulle vcre i Oslo under utdelingen. Jeg er egentlig ikke si fink til i stille pi slike arrangementer.

- Derre var selvfolgelig en veldig hyggelig oppmerksomhet. Jeg kan jo forsti det pi en mite at jeg fikk prisen, men samtidig er det si mange finke der ute som har gjort mye i mange iLr. Derfor er jeg ydmyk og stolt over i bli tildelt

prisen. Og selvfolgelig synes jeg det er stas. Og si gledet det ekstra at han som stod overst pi min kandidadiste, Emmanuel Rang, fikk hedersprisen fra BKLF. Det var svart velfortjent.

En delingskultur fra kokkebransjen

- Du har stdttfor en delingskuhur. Shulle bransjen uartflinhere til d deb slih du har gjort?

- Jeg kommer fra kokkebransjen, der vi er kjente for i dele. Der er det helt normalt. Mange har kanskje reagert pi at unge kokker er to mineder ett sted, et halvir et annet sted og si to i'r pi et tredje sted. Det har vart kokkens mite i tilegne seg kunnskap pi i stedet for i sti 20 ir pi et sted. For meg har det vrrt naturlig at vi pi bakeriet har hatt iLpne dorer for folk som vil komme i jobbe 6re dageq to uker eller en mi.ned. Hos oss er det ingen hemmeligheter i forhold til resepter eller miten vi jobber pi.

10-15 hvert ir

- Pi disse l4 irene som vi har holdt pi har vi

Tekst og foto: Oddbjorn Roksvmg

\NSP \R AS JONS PR\S

hvert ir hatt I 0- I 5 srykker som har jobbet hos oss i kortere eller lengre perioder. Det tror jeg har vart en veldig god ting for oss ogsi. Disse personene har i etrertid blirt veldig gode ambassadorer for bakeriet i Lom.

- Og selv om folk kommer og jobber gratis, si har de jo brukt penger pi i ta seg fri fra jobb og i betale for mat og overnatting mens de er her. Det koster kanskje 1 0 000 kroner for en uke i slike utgifter. Har de jobbet her lengre perioder har vi ogsi hjulpet en del med et sted i bo.

- Etter at jeg fikk kreft jobber jeg ikke si mye pi natta lengre. Da mi de som jobber i bakeriet fi bestemme om hvor mange vi skal si ja til, men allerede neste uke kommer en jente som skal vrre her i en mined og deretter kommer det to jenter som skal vare en uke hver. Og vi har nettopp hatt en mann her som vurderer i slutte som ingenior og begynne som voksenlrrling som oss. Han har vrrt her i tre uker.

- Hos oss er det irpent hus, men vi prover i sryre unna de travleste periodene. Det er viktig at

ogsi vi har tid til de som kommer og vil lrre. Vi mi ta oss tid til i vise dem og det tar tid. De to forste dagene blir det liten produks.jon, men de som er her noen uker er jo med i vir produksjon gratis og bidrar etrer hvert posirivt.

Morten er ogsi selv av og til med og tar for eksempel et par timer med boller.

- Som regel si klarer de seg uten meg. Jeg er bare innom og sparker litt i vognene, sier han med latter i stemmen.

Givende

- Hua har denne dpenheten og allefolhene innom gin dtgsom person?

- Jeg synes det er givende. Jeg er en sinn ultrasosial person. Jeg har litt problem i. snakke etter at jeg 6kk kreft. Det gir litt senere med praten, men jeg synes fortsatt det er flott i jobbe sammen med nye personer pi denne miten.

- Det var selvsagt enklere da jeg var pi jobb hele natta, men vi har en policy som fortsatt gjelder: Hvis det er lys i vinduet, si er det ipent.

Kommer du klokken to om natra og det er behov for en kaffe, si skal det vrre mulig. Hvis ikke kan du ringe til meg, si skal jeg stramme dem opp litt.

- For meg og bakeriet tror jeg dette har vart veldig vikdg. For de som har vart ansarr hos oss siden starten, si kan de uansett hvor de drar i Norge, stikke innom noen som driver et serveringssted eller et bakeri og som har vaert her hos oss, sier Schakenda som har blitt imponert over hva Edgars Bakeri har gjort den siste tiden.

- For meg ser et bakeri som Edgars Bakeri i Mandal superspennende ut. Kanskje kan vi {t til samarbeid pi flere felter. Rune Vindsetmo i Edgars var positiv til i se pi uweksling av larlinger, si vi ftr se hva vi kan fl til, avslutter prisvinneren som fortsetter med i inspirere.

$kap nfi au eksisterende l

PA Lantmdnnen, Tine og lduns fagdag fikk kunder se eksempler pd hvordan de kan bruke eksisterende revarer til A skape nye og rnferessante produktvarianter, samt foredrag om innovasjon og hvordan man lager ost.

Nn;;ffi :li::T J'"i*:""":'1i"' u

En annen, og kanskje den storste nyheten fra Idun var softdeig. Et alternativ til hvetedeig, som holder bedre pi ferskheten. Deigen er fleksibel og kan brukes i det meste fra brioche til polse- og hamburgerbrod.

- Ellers vil vi gi oppmerlaomhet til frlninger av hoy kvalitet i ir. Fylningene er ikke nyheter i seg selv, men vi viser frem nye miter i bruke de pi. Slik kan vi hjelpe vire kunde i vare innovative og skille seg ut fra mengden ved i variere mer pi produktene, sier Brit Bjorkli, marketing manager i Idun.

brod - tin og server.

Kransekakebiter - lekre, smd godbiter som er enkle d selge over disk.

@librsd

En annen nyhet Idun viste frem pi messen var ol i konsentrert form til bruk i sl-brod. Cirka 5 prosent maltsl brukes i resepten, sammen med surdeig, Prosedura og Manitobamel. Resultatet er et smakfullt brod med autentisk aroma av ol. Det er ventet at produktet vil bli populart, ol er jo pi alles lepper i Norge om dagen.

Odense marsipan viste ogsi frem hvordan man kan tenke nytt med eksisterende rivarer.

Tekst og foto; Jon-Are Berg-Jacobsen

Brit Bjorkli ildun med noen av produ ktnyhetene pd drets m ini messe, glutenfrie

Det ble vist frem nye miter i tenke lransekake pi, med lekre, smi godbiter, dandert slik en klassisk kransekake ville blitt presentert. Perfekt for restauranter og hoteller som vil gi litt elstra til sine kunder.

Smibitene kan ogsi serveres i smi pakker med onsket antall, som kanskje passer bedre for konditorutsalg.

Innovasjon og hindverkskonsept

Samarrangorer av fagdagen, Tine og Lantmlnnen, hadde ogsi sine egne bolker pi messen.

TinesJon Nordbo holdt foredrag om innovasjon og snakket blant annet om hvorfor innovasjon er viktig; som at markeder endrer seg, teknologien endrer seg, kundebehov endrer seg, konkurransen endrer seg. Med innovasjon kan man finne nye bruksomrider for kundene, bedre inn{ening til eiere, og mer innovative produkter.

Lantminnen holdt demonstras.jon av sitt nye hiLndverkskonsept Pain Paillasse, som ble introdusert pi SMAK-messen i februar. Jan Rode i Lantmd.nnen karakteriserer lanseringen

Nye mdter it tenke kransekake pd, porsjonsbiter dandei slik eri k/assrsk kransekake viIle bl itt presentert.

som en suksess, det er allerede 13 bakerier som er sertifisert for salg av konseptet og mange i pipeline.

Fir mote kundene

Cirka 85 personer ble busset til Hvam og Idun

Ier et av

med en betydelig smak og aroma.

Industrier denne fredagen til minimessen og foredragene. Det ble ogsi arrangert et miniolkurs og ol-smaking. Pi kvelden ble holdt gettogether-fest i narheten.

For Idun er det viktig i mote kundene ansikt til ansikt.

- Det er veldig kjekt i treffe kunder her hos oss. Vi reiser jo mye rundt til bakerier og konditorier, men det er ekstra hyggelig i kunne invitere hit, da fir vi vist frem et srorre uwalg av hva vi har i tilby, sier Brit Bjorkli.

Aktiv havresur

lduns nye produkter. tr,4ild surhetsgrad,

Alt tyder pd at baker- og konditorfaget igjen blir en egen linje pA Vg2. Det endelige vedtaket blir sannsynligvis fattet i lapet av forste halvdr i 2018.

Telist: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen T fnder BLKFs fagkonferanse i Oslo | | lordag I6. september fikk bransjen en V ,,rturoppdatering pi arbeidet med i endre den yrkesfaglige tilbudsstrukturen i videregiende skole. Espen Lynghaug, som er nestleder i Faglig Rid for restaurant- og matfag, fortalte at det med stor sannsynlighet gir mot en splitting avYg2 mafag og at baker- og konditorfag igjen vil bli en egen linje.

- Dette er i trid med baker- og konditorbransjens eget onske, og er derfor gledelig for dere, sa Lynghaug.

Negativ sokerutvikling

Prosessen med i fi endret den yrkesfaglige tilbudsstrukturen begynte allerede i 2012, da man konkluderte med at opplrringen ikke firngerte godt nok pi Vg2 marfag.

26l'-t:t..e' ,\ l' ;- -,'. -,

Hovedproblemet er at 6n lerer har ansvar for elever som onsker i fordype seg i alt fra slakterfag til konditorfag.Ma{agYg2 har hatt en negativ sokeruwikling de siste irene, og det samme har antall inngitte lrrekontrakter i disse fagene.

I likhet med bransjen selv, har ogsiL Kunnskapsdepartementet foreslitt i gi tilbake til en egen utdanning for bakere og konditorer piY92. Horingsfristen for forslaget gikk ut 4. september, og da var det kommet inn over 1000 innspill. Ni skal departementet bestemme seg pi bakgrunn av det som er kommet frem.

- Fra departementet er det kommet signaler om at vedtaket skal vere fattet i lopet av 2077, men det tror jeg ikke noe pi. Jeg tror det er mer sannsynlig ar derre blir endelig bestemt i loper av vinteren eller vi.ren til neste ir, sa Lynghaug.

For meg er det ubegripelig at matfag har feft bv til a eksistere sa lenge som det har, sa diplombaker oo medtem i svennenemnda, Erlend Loken Volden. i sit foredrag pd BKLFs fagkonferanss.

7 rF yE??'

Vil ha fagskolen tilbake

Mange i bransjen, deriblant diplombaker Erlend L. Volden, ser frem til splittingen av matfag.

- For meg er det ubegripelig at matfag har fhtt lov til i eksistere si lenge som det har. Matfag er ikke fag, det er et vedtak, sa han i sitt foredrag pi fagkonferansen.

Volden snakket om hvilke ferdigheter og kunnskaper nyutdannede bakere i Norge bor ha i fremtiden.

- Fremtidens norske bakere trenger solid fagkunnskap. Forste bud er i fl fagskolen tilbake, og deretter mi den fylles med faglig innhold. Teori og praksis mi gi hind i hind. Elevene mi lrre bakingens frsikk og kjemi for i forsti hvorfor resultatet blir som det blir. De mi ha kjennskap til enzymer og bakerens prosent. De mi ogsi ha god kjennskap til rivarer, smak,

Konditor og medlem i svennmemnda i Oslo og Akershus, Bernhard Azinger; fortalte hva frem-UdeQs. norske konditorer bor kunne etter endt utdanning.

tilsetningsstoffer og reseptoppbygging.

Volden er medlem i svennenemnda i Oslo og Akershus, og han fortalte at nemnda ni har bestemt at kravene for i besti proven i bakerfaget skal okes.

- Det skal ikke lenger vrre lov i bruke tilsetningsstofFer og ferdigbaser. Alle deiger mi lages fra bunnen av, og det blir krav om bruk av indirekte deigforing. Etter hvert mener vi ar elevene ogsi mi lage alle lrllmasser fra bunnen av, ha kunnskap om fermenreringsprosesser og full utnyttelse av to arbeidsdager.

Hensyn til allergier

Konditor Bernhard Azinger, som ogsi er medlem i svennenemnda, fortalte pi sin side hva fremtidens norske konditorer bor kunne etter endt utdanning.

- De farreste av dagens elever kan produsere marsipanfiguerer, og nir det kommer til temperering av sjokolade, er det helt krise. Jeg synes ogsi det er trist at fagprovene ser forskjellig

ut i ulike deler av landet. I Tiondelag har ikke provene endret seg noe serlig siden 1 98O-tallet, dessverre. I Al<ershus har vi fornyet oss litt pi omrider som vi mener er viktige i ha fokus pi fremover. For eksempel mi elevene n5. sortere restavfall og matavfall. De mi ogsi utarbeide varedeklarasjoner til alle produkter og kunne ta hensyn til ulike allergier.

Fare for miniklasser

Nir baker- og konditorfag igjen blir en egen linje i den videregiende skolen, er faren at klassene kan bli veldig smi.

- Dersom vi ikke fir opp sokertallene, kan det bli si It som ro elever i hver klasse, innrommer Espen Lynghaug i Faglig Rid.

- Men vi mitte ta et valg, og vi landet pi at denne losningen vil gi best resultat totalt sett. Vi tror og hiper at dette blir en utdanning som ungdom forstir og onsker i ta, la han til.

De ferreste av dagens elever kan produsere marsipanfiguerer, og nAr det kommer til temperering av sjokolade, er det helt krise.

Bernhard Azinger

UTDANNINGEN

Bide baker- og konditoryrket krever fire irs videregiende utdanning

I dag starter elevene pi Vg 1 Restaurant- og matfag. Si tar de Vg2 Matfag, for to irs lrretid ute i bedrift.

Etter endt laretid avlegges en svenneprove, og man fir sitt svennebrev som baker.

Innholdet i svenneproven varierer fra fylke til fylke, men det er bred enighet om at det er nodvendig i uwikle en nasjonal standard.

To ir etter svenneproven kan man bli bakermester eller konditormester ved i ta videreutdanning med kurs i ledelse, okonomi, markeds[ori ng og yrkesteori.

Espen Lynghaug seNefte baker- og konditorbransjen en gledelig nyhet pd BKLFs fagkonferanse: Baker- og konditorfag vil igjen bli en egen linje pd Vg2.

Mat

fikk baker- og konditorbransien isien kritikk for A

Tekst: Hanne Maria rJ(/esteren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen ff ekruttering til bransien var rema pa r(B u: i:f; [: i:; [ ffi :::,]: :,H' flere av foredragsholderne kritikk mot bransjens egen innsats og vilje til i ta inn lrrlinger. Nestleder i Faglig Rid for resrauranr- og matfag, Espen Lynghaug, var klarest i sin tale:

- Denne bransjen er ipenbart ikke fink nok til i ta inn larlinger. Dette har jeg sagt til dere i mange ir, uten at jeg har sett noen bedringl Dere burde skamme dere litt! Vi har riktignok en del ungdom med spesielt mye fravar og lignende, men det er mange av dem som ikke frr lareplass, som burde ha frtt det.

Lynghaug viste til at der i 5.r var s1w elever som

2SlBaker&Kondllor

sokte om lrreplass i bakerfaget og I 3 som sokte om lareplass i konditorfaget i Akershus.

- Men dere tok bare inn 6n fra bakerfag og tre fra konditorfag. Da lurer jeg pi om dere virkelig har snakket med og vurdert alle disse ungdommene piL en ordentlig mite. Husk at det handler om rekruttering til en hel bransje, ikke bare til egen bedrift, sa han.

- Th anwar selv

Terje Tidemann, som er daglig leder i Opplrringskontoret for reiseliv, restauranrog mafag i Vestfold og Buskerud, oppfordret bransjen i engasjere seg mer i relrutteringsarbeid.

- Den enkelte bransje mi nesten ta ansvar selv.

Denne bransjen er Apenbart ikke flink nok til A ta inn lerlinger.

Espen Lynghaug

Nestleder i Faglig Rdd for restaurantog matfag..

Fylkeskommunen har et generelt ansvar for alle bransjer, og dere kan ikke stole pi at den sorger for god nok rekruttering til akkurar baker- og konditorbrans.jen.

Tidemann presenterte en RekrutteringsABC for bransjen, hvor forste bud lod: Th inn Irrlinger, de 6nnes faktisk der utel Videre ridet han bedriftene til i tegne medlemskap i et oppleringskontor og vere aktive medlemmer.

- Dere burde skamme dere litt, $ nestleder i Faglig Rdd, Espen LynghauS

I- I noen frlker opplever oppleringskonrorene liten interesse fra bakerbransjen. Erfaringsmessig handler rekruttering om hardt arbeid og mye dugnad. Jeg tror kanskje at kokkelauget er litt bedre enn dere pi. akkurar dette.

Tidemann minnet ogsi om at der kommer nye elever hvert ir, og at det derfor ikke nytter med skippertak i rekrutreringsarbeid. Det behover imidlertid ikke vrre si komplisert, for:

- Det viktigste er i formidle faget pi en positiv mite.

Kan velge ogvrake

President i BKLF, Axel Brun, pipekte ar mange elever ikke flr lareplass rett og slett fordi de ikke kan nok.

- I kokkebransjen tar de inn alle larlinger de kan fl, rubbel og bit. Det burde kanskje dere ogsi gjore, svarte Tidemann.

Ferre skoler med sterkere fagmiljoer og storre klasser, samt en egen eliteskole for bakerog konditorfag ble ogsi diskuterr. Mange i bransjen tror deme vil gi bedriftene flinkere og mer motiverte larlinger. Men Tidemann og flere andre advarte mot i kurte i de mange lokale skoletilbudene:

- Dagens norske ungdom kan velge og vrake. Mi. de reise en time lenger med buss til skolen, velger de bare noe anner. Der er den virkeligheten vi mi forholde oss til.

l,areplass-garanti

Hvert iLr begynner rundt 20 000 elever pi videregiende skole i Akershus, men der er ikke flere enn rundt 6re som tar svenneproven i bakerfaget i dette frlket i iret. Det opplyste ridgiver i Akershus fylkeskommune, Tiond Pettersen, i sitt foredrag. Han var klar pi at $.lkeskommunen har ansvar for rekruttering til bakerbransjen, men understreket at ansvaret er delt mellom flere parter.

- Dette er et samfunnsansvar, hvor utdanningsmyndighetene samarbeider med partene i arbeidslivet.

Pettersen fortalte videre litt om hva Akershus $,lkeskommune gjor for i fh flere elever dl i soke yrkesfag. Et nytt tiltak som har frtt sokertallene litt opp, er lereplass-garanti.

- Vi startet med byggfag. Der fikk vi med oss bransjen pi i stille en lrreplass-garanti, noe som har farr til at pilen peker oppover for sokere til byggf"g. I ettertid har vi fitt pi plass lareplass-garanti i ni fag til, slik at vi ni kan tilby lereplass-garanti i totalt ri fag i Akershus. Jeg vil derfor benytte anledningen til i utfordre dere til i vurdere om baker- og konditorbransjen ogsi har mulighet til i garantere lareplass enda rydeligere? Kan det vare noe i tenke pi?

REKRUTTERI NG OGSA I LERETIDEN

- Rekruttering inn er egentlig ikke noe problem, men vi ma klare 6 ffl dem ut i andre enden ogsa, sa Heidi Bech i en paneldebatt pi BKLFs fagkonferanse.

Bech er utdannet konditor ogjobber som faglerer ved Borgund vidaregiande skole i Alesund. Hun mener at relruttering skjer i tre faser.

- Forste steg er i fl elevene inn pi resraurantog matfag. Neste steg er i {h dem til i ville bli baker eller konditor. Si mi bedriftene, nir elevene er ute i lrre,vxre med pi i motivere dem til iL tenke at udette er noe jeg virkelig har lyst til i fortsette medr. En del elever opplever dessverre at baker- og konditoryrket blir snakket ned pi arbeidsplassen, sa hun.

Mette Klever, som er faglarer ved Sorumsand videregi.ende skole, understreket ogsi viktigheten av i fremheve de positive sidene ved baker- og konditoryrket.

-Vi mi ikke mste ungdommen med utsagn og holdninger som at ndette er kjipt,, ndu tjener lite> og udu mi jobbe pi natta,, sa hun

Magnus Histein fra Larlingekompaniet minnet om at dagens ungdom ikke kommer med lua i hinden.

- De vil ogsi se hva du som arbeidsgiver har i tilby dem. Arbeidsmiljo er veldig viktig, at alle pi jobben har det bra. Utplasseringselevene merker fort hvor der er hyggelig i vare.

Hvol'( iBL

Yilframsnakke norskkornog (I\ordicBaking"

Andre Lovaas mener bransjen mA vri fokuset bort fra utfordringer til muligheter nAr det gjelder bruk av mer norsk mel. Og han vil skape en ny identitet gjennom "Nordic Baking ".

Tekst: Oddbjorn Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen ff aker Lovaas i Nofima hadde et

Dr:;:rnt'J*?:-T.[1n5ff , fagkonferanse.

Vri fokuset fra utfordringer til muligheter

- Bransjen sier at det er for di.rlig kvalitet, det er for varierende kvalitet, for lite protein, for dirlig glutenkvalitet og for dyrt. Er vi stolte av vir egen rivare? Hadde vi vart stolte av vir egen rivare hadde vi heller snakket om norsk mel pi denne miten: Melet er annerledes, er faglig spennende, identitetsskapende, gjor faget levende og er merket Nyt Norge.

- Hva som er god kvalitet er et

definisjonssporsmil. Det dreier seg om proteinmengde, proteinkvalitet (gliadin/ glutenin), stivelseskvalitet (intakt stivelse/ skadd stivelse). Falltall (amylaseakdvitet) og utmalingsgrad (hvor mye av kornet er tatt med i melet/fiberinnhold). Vi vet at rivaren varierer. Det er glutenmengde og kvalitet som avgjor.

Fullt mulig

Det er fullt mulig i bruke mer norsk mel med produkttilpasninger, mener Lovaas, som understreket at det mi tenkes annerledes nir det

gjelder:

l Valg av mel ut fra hva man skal lage ,, Valg av prosess ut fra melegenskaper

Valg av baketeknikker ut fra onsket resultat Valg av andre ingredienser

Mange av losningene ligger i gamle teknikker som poolish, hev, biga, skollinger, autolyse og surdeig. Disse kan langt pi vei erstatte glutentilsetning, bakehjelpemidler og sterke melryper.

Bakefaglig kompetanse

Nokkelen til i lykkes med dette er bakefaglig kompetanse, bide med hindverkskunnskap (vite hvordan man skal glore der og i vare i stand til i utfore det) og fagkunnskap (i vite om, se mulighetene og i skjonne konsekvensen av det man gor) Lovaas understreket ogsi

I

-..f,

berydningen av at vi flr mer fagkunnskap pi norske hender enn hva som er tilfellet i dag.

Mi ta ansvar

- Vi blir avhengige av videreuwiklingen av den norske hveten og vi blir avhengige av kunnskapsdeling og metodeuwikling. I tillegg mi vi fh pi plass samarbeid pi wers av fagene, et samarbeid mellom bonde, moller, baker og akademia. Her mi bakeren vare mororen. Bonden, mollene og forskningsmiljoene kan vrre katalysatorene.

Han stiller sporsmilet: Mi vi tenke som i dag?

Og han folger opp med konkrete sporsmil om bide rivaren og faget:

,) Kan vi ha en annen utmalingsgrad pi norsk hvete?

i: Kan vi utnytte et lavere falltall?

rt Kan vi bygge merkevaren nnorsk mel, pi nye miter?

:: Kan vi utnytte rivarene pi en annen mite?

;l Kan man jobbe annerledes med elteteknikkene og prosessene?

:, Skal eltemaskinen stoppe pi energitilforsel eller motstand, og ikke pi tid?

)i Kan man ha et annet krav til volum og fokusere annerledes pi smak, tekstur og konsistenser?

Her mA bakeren vare motoren. Bonden, mollene og forskningsmiljoene kan vere katalysatorene.

Andre Lsvaas Baker Nofima

et begrep bransjen kan jobbe med fremover for i skape en sterkere identitet for norske produkter fra baker- og konditorbransjen. President i BKLF, Axel Brun, lovet i ta begrepet videre til de andre nordiske bransjeorganisasjonene.

Lovaas lanserte begrepet nNordic Baking, som

Nofima baker Andre Lovaas stilte svart mange relevante sporsmdl under sitt engasjerende innlegg under BKLF fagkonferanse.

Matmerk inviterer til tettere dialog med baker- og konditorbransjen for A synliggjore bransjens produkter med merkene "Nyt Norge, og "Spesialitet".

Tekst: Oddbjom Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen J sitr innlegg pi BKIFs fagkonferanse

I fortalte Tom Roterud i Matmerk om I forbrukernes kiennskap til merkene "Nyr I Norg., og uspesialitet,. uNyt Norge' er et av landets kjente matmerker, kun slitt av nskkelhull-merket. Undersokelsen viser at halvparten av forbrukerne er villige dl i betale ekstra for norske produkter.

Lite kornprodukter

Si langt har deres merkeordninger fitt lite tilslutning fra baker- og konditorbransjen. 3400 produkter er merket med uNyt Norger. Av disse er kun 40 kornprodukter! Og det til tross for at mange av bransjens produkter vil kunne komme inn under merket.

Dette kreves av produktet: il Norsk rivare

1) Inntil 25o/o av imponerr rivare kan tillates i sammensarre produkter

2) l$ott, egg og melk mi alltid vrre av norsk opprinnelse

Rivarene mi vare fra girdsbruk som folger norske lover/regler (KSL)

Foredlet og pakket i Norge

Matmerk har ogsi merket nSpesialitet, som har 450 produkter tilsluttet og Roterud mener flere produkter i baker- og konditorbransjen kan ha nytte av i beskytte sine merker med en slik merking.

Onsker samarbeid

Roterud onsker en lopende dialog med kornbransjen. Han anbefaler ogsi at det legges opp en produktserie/utsalg basert pi norsk korn, slik at kornbondene kan prioritere I 00 prosent norske blandinger til formilet. Han oppfordret ogsiL til i ettersporre norsk mel slik at fokuset blir enda storre hos bonden, ridgivingstjenesten (NLR), kornfordeler, kornkjoperne og matmelmollene.

- Vi hiper i fl til et grunnlag for i fh til et samarbeid med mil om i synliggjore norske bakverk, sier Roterud.

Tom Roterud i lvlatmerk kan tilby merkeordninger med okende forbrukerkjennskap og inviterer baker- og konditorbransjen til samarbeid for d fd inn flere kornprodukter.

KREVENDE, MEN MULIG

Blomberg vil gjerne ha mer norsk mel. Det krever mye av bakeren, men det er ogsd det som gjor det spennende, sier han.

tiggetiderpfl 21-6 ltimer

Pontus Blomberg i hAndverksbakeriet Handwerk har sett bakover nAr han har planlagt fremtiden. Lange liggetider utvikler unik smak.

Tekst: Oddbiorn Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen f.) lomberg snakket til en lydhor sal pi

D'iJ,ff l..:ffm: ;;lx?,*. 0,,* glemt og det vil vi gjerne endre. Mye har skjedd med brodproduksjonen de siste hundre irene. Hva har gitt galt? I vir produksjon har vi gitt

I 00- 1 50 ir tilbake i dd. Det beryr at vi bruker tid. Et hvetemel kan bli ekstremt spennende med innbladet spelt, emmer og rug. Vi bruker tid pi i uwikle deigene, sa han.

24-64trmer

- Vi baker brod pi en klonete mite. Det tar minsr24 timer fra vi blander deigen til den

gir i ovnen. I en del dlfeller gi.r det 64 rimer. Resultatet av si lang liggetid er et brod som ikke er si luftig og stort lenger, men det er en eksplosjon av smak. I tillegg holder det seg kjempesaftig i mange dager. Lang holdbarhet er med pi i redusere matsvinn.

- Selvsagt kan man heve et brodph.4-7 rimer. Det kommer til i. vare luftig, men det smaker lite i forhold til et brod som har stirr i 24 timer.

- For i jobbe pi denne miten mi man skjonne prosessen. Og si mi man interessere seg for hvorfor det gir galt nir det gir galt. Siden starten har vi provet og feilet, og fortsatt er det mye som mangler, sa en ipen og erlig Blomberg.

IKKE SOM ANDRE

ll Handwerk ble etablert i 2015 u Selskapet omsatte for Z5 millioner i 20r6

Ikke som andre brod

- Vire brod er ikke som alle andre brod. Og skal man tilby nye produkter si tar det tid, men vi har ni begynt i fi inn kunder som har en storre forstielse for vire produkter, sier Blomberg.

Grovere n2021

Forbruket av grove kornprodukter skal skes med 20 prosent innen 2021. Det er mAlsettingen i Nasjonal handlingsptan for bedre kosthotd og en gavepakke til bakerbransjen.

Tekst: Oddbjorn Roksvmg I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

et overordnede kostridet er i ha et variert kosthold med mye gronnsaker, frukt og ber, grove kornprodukter og fisk. Det anbefales et begrenset inntak av bearbeidet kjott og rodt kjott i tillegg til mindre salt og mindre sukker. Dette er det ikke mange som klarer. Det pivirker uwiklingen i folkehelsen negativt og forventet levealder gir nedl

B ekymringsfi rll utvikling

Den belqymringsfulle uwiklingen man har sett de siste irene er bakgrunnen for at det er etablert et samarbeid mellom helsemyndigheter, mat- og drikkebransje og handel for i bedre folkehelsen. AIle parter har signert pi en intensjonsavtale og jobber for i ni konkrete mil om mindre salt, sukker og mettet fett, samr mer frukt og gronnsaker, mer sjomat og ikke minst mer grove kornprodukter inn i kostholdet. Samarbeidet er unikt i verdenssammenheng og gjenspeiler en ansvarlig norsk mawarebrans.je. Det jobbes dessuten bredt med pivirkning av forbrukeradferd for i bidra til bevissthet rundt helse og kosthold.

Flere aktorer i bakerbransjen har forpliktet seg til redulajon av saltinnholdet i sine produkter gjennom Saltpartnerskaper. Ni onskes bakerbransjen med pi en felles dugnad for i oke inntaket av grove kornprodukter. Kanskje ogsi redusere noe pi sukker og mettet fett?

Prosjektkoordinator fra NHO Mat og Drikke, Vibeke Bugge, jobber med i rekruttere flere medlemsbedrifter til i signere pi tilslutningsavtalen til intensjonsavtalen. I tilslutningsavtalen velger man innsatsomrider det er relevant for bedriften i jobbe med. Jo flere som er med pi denne "dugnaden', jo raskere vil vi kunne ni milet om 20 prosent okt inntak av grove kornprodukter. For bare litt sunnere mat og

drikke kan gjore stor forskjell for folkehelsen.

Hvordan jobbe for i ni. milene?

Informasjon og kommunikasjon

Merking og pistander

Emballasje og naringsdeklarasjon

Storrelse pi enheter

Produktforbedring av folkefavoritter

Produktutvikling

Utnytte trender (glutenfritt, proteinrikt, hindverk, knekkebrod, miljo og vegetar)

Med en signert tilslutningsavtale ipner det seg fere muligheter:

- Samarbeid pi tvers av bransje/sektorer

- !7'orkshop for i dele erfaringer og fi kunnskap eller inspirasjon

- Pivirke retning pi forskning og utvikling

kosjektkoordinator i NHO A,4at og Drikke, Vibeke Bugge, orienterte om tiltak og mdl under BKLFs fagkonferanse.

Clnsker flere fra bakerbransjen

Den potensielle gevinsten av i ha en friskere befolkning som folger kostridene er beregnet til i vme 154 milliarder kroner per irl

Si langt har 49 medlemsbedrifter i NHO

Mat og Drikke signert tilslutningsavtalen til intens.ionsavtalen matbransjen har inngitt med Helse- og omsorgsdepartemenret om tilrettelegging for sunnere kosthold.

- Vi onsker oss fere med fra bakerbransjen. Det er kansky'e i deres bransje milene er lettest i ni, sa Bugge som understreket at det er i hverdagskosten

,, gger til 6, gore endringer som

Utsatte ny beregnlng av k0nt

ngent I

BKLFs landsmste vedtok d ufsetfe ny beregning av kontingent for d iobbe mer med alternative muligheter. Landsmstet endret ogsd tidtigere vedtak om d ha en friere stilling iforhold til NHO Atlat og Drikke.

i irets landsmote som var en kombinasjon av landsmote og ekstraordinrr generalforsamling morte 2l bedrifter med til sammen 33 stemmer.

Vil bruke mer tid

Tekst: Oddbiom Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen og Oddbjorn Roksvaag av disse utfordringene har sryret kommet med forslag om i legge til grunn omsetning: Det betales dn promille av omsetning opp til 10 millioner kroner og0,75 promille for omsetningen som er over l0 millioner kroner. Det settes en minimumskontingent pi 4000 og en maksimumskontingent pi 400 000 kroner. - Landsmotet vil bruke tiden frem til neste ordinere generalforsamlingen og ba administrasjonen jobbe videre med ulike

BKLF har en tid jobbet med en ny modell for kontingentberegning. Saken var oppe til behandling pi generalforsamlingen i vir der den ble onsket tatt opp pi nytt under landsmotet. Onsket er i se pi en kontingentberegning, blant annet ut fra mel- og rivarebruk.

- Vi har jobbet en del med i fi inn statistikk som danner grunnlaget for mel og andre rivarer som ett av parameterne for i beregne kontingenten. Men vi har slitt med i fi disse opplysningene fra leverandorene og vi ser at det er krevende i holde orden pi dette. Vi er oPptatt av at vi mi ha et beregningsgrunnlag som er korrekt. Nir man sliter med i fi statistikken, si blir det veldig vanskelig. Vi er imidlertid ikke ferdig med i se pi dette, men piL bakgrunn

Emmanuel Rang fikk BKLFs hederstegn. Det gjorde ogsd Sverre Setre og Pascal Dupuy. Det ble ogsd gitt tre 40-drs-medalier. Disse gikk til Arne Sigbjorn Langeland, Jan Viggo Nygdrd og Per Fredriksen.

Vi er opptatt av at vi mA ha et beregningsgrunnlag som er korrekt

Gunnar Bakke

modeller. Vi fikk ogsi mange innspill pi landsmotet som vi tar med oss videre, sier Gunnar Bakke.

Gjensidig medlemskap

Mange medlemmer i BKLF har reagert pi at det ikke finnes et formelt gjensidig medlemskap mellom NHO Mat og Drikke og bransjeforeningen. Krav til medlemskap i hverandres organisasjoner gjelder kun fra BKLF til NHO Mat og Drikke og ikke morsarr vei. Dette var irsaken til at generalforsamlingen

fattet endringsvedtak om justerte vedtekter pi. generalforsamlingen tidligere i vir.

- BKLFs endrede vedtekter har skapt diskusjoner i NHO-fellesskapet og har vrrt droftet bide i sryret og adminisrrasjonen i NHO Mat og Drikke. Si lenge BKLF er en integrert del av NHO Mat og Drikke konkluderte Iandsmotet med at det vil vrre klokt i opprettholde den formuleringen som ovrige bransjeforeninger har i NHO Mat og Drikke og dermed gi tilbake til den opprinnelige teksten i vedtektene som var for generalforsamlingen.

BKLF har laget en eget pin for diplombakerne. Gunnar Bakke i BKLF dette ut denne til diplombakerne som var pd landsmotet: Geir Johan Brekke, Gunnar Sotberg, Fobert Stords, Thomas Angel, Arild Meltemsater, Moften Hol, Mette Klever og Erlend Loken Volden.

- Hvis BKLF onsker en storre selvstendighet si mi konsekvensen av dette utredes grundigere. Derfor er det klokt i ta et skritt tilbake. Vi gir oss ni tid til i gi gjennom bide fordeler og ulemper rundt vi.rt samarbeid med NHO Mat og Drikke, sier Bakke.

STADFEST!NG AV VEDTAK OM KAPITAL. FORHOYETSE

Landsmotet fattet formelt et nytt vedtak pt kapitalforhoyelsen i BKLF AS. Saken var oppe p6. generalforsamlingen i vir, men ved en inkurie ble protokollen innsendt til Bronnoysundregistrene noen dager for sent, noe som gjorde at det var behov for en ekstraordinar generalforsamling for i stadfeste vedtaker. Kapitalforhoyelsen er pi I ,l millioner kroner fra morselskapet Baker og Konditorbransjens Landsforening til datterselskapet BKLF AS for i holde aksjekapitalen intakt.

Landsmotet gikk ogsi gjennom regnskapet pr. 31.08.2017. Derte viser et overskudd pi 1,5 millioner kroner. Budsjettert overskudd for samme periode er 800 000 kroner.

norsk kosthold

Helsemyndighetene har mal & Kornproou rcer, fft)Kt, grannsil

Tekst og foto: Opplysningskontoret for brod og korn or i ni milet samles myndighetene, matprodusentene og handelen for samarbeid gjennom en i ntensjonsavtale. Bakerbransjen er selvsagt med, og i mai20l7 signerte fere bedrifter pi at de vil glore detenklere for forbruker i ta sunne mawalg. Intensjonsavtalens formil er i tilrettelegge for et sunnere kosthold. Samarbeidet vil innebrre felles gjennomgang og analyse av hva som sryrer forbrukernes valg og hvordan kommunikasjon om kosthold virker. Videre vil bransjene bide i fellesskap og sektorvis utarbeide tiltak som kan bidra til i ni det ambisiose milet. Barn og unge er valgt ut som serskilt milgruppe. Inntaket av grovt, gront og sjomat er spesielt lavt hos disse. Arbeidet for #mergrovrgrontogblitt er allerede i gang.

OBKermed

Det forste konkrete resultatet av samarbeidet for et sunnere kosthold kommer fra Opplysningskontoret for brod og korn, Opplysningskontoret for frukt og gronnsaker og Norsk sjomatrid. De tre kontorene viste aktorene i landbruket og sjomat hvor enkelt og ikke minst godt det er i spise mer grovt, gront og blitt iloper av umiltidsdognet, pi den forste workshopen i mai.

- Vir rolle for i ni mi.let om 20 o/o mer er opplysning og inspirasjon. Vi viser forbruker hvordan spise litt mer grow, gront og sjomat til de ulike miltidene, samtidig som det smaker godt og ikke krever for mye. Mat og mildder skal vare en balanse av god smak, glede og sosialt samvar samt bidra til god helse, sier Torunn Nordbs, daglig leder ved OBK.

Kontorene stiller seg positive til fere samarbeid for nfelles loft for et sunnere kosthold, i fremtiden, og er allerede i gang med i planlegge nye tiltak.

Hvorfor ske inntaket?

Kun I av 4 nordmenn fir i seg nok fiber og fullkorn! Grove kornprodukter er en viktig kilde til energi, fiber og jern i norsk kosthold. Det mettet gir stabilt blodsukker, holder tarmen og hjertet friskt. Et okt inntak kan forebygge diabetes type 2, overvekt, enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdom mer.

Sjomat er en god kilde til omega 3, protein, selen, jod, og vitamin D. Akt inntak av sjomat kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, og er viktig for hjernens funksjon. Bare20-25 o/o nordmenn spiser den anbefalte mengden fet fisk

Her er en spennende og utfordrende mulighet for aktarer i landbruk og sjomat A samles om et felles kostholdsmAl.

Eilin Lundekvam By. Opplysningskontoret for brod og korn.

Fpi minst 200 gram i uken.

Frukt og gront har lav energitetthet og er stappfullt av vitaminer, mineraler og antioksidanter som er bra for god hjertehelse og gir redusert risiko for kreft. Vi anbefales i spise 500 gram frukt og gront hver eneste dag, men bare droy.t 20 7o voksne fir i seg denne mengden hver dag. Gjennomsnittlig daglig inntak hos barn og unge er i underkant av 200 gram. Et okt inntak av disse mawaregruppene har alle overbevisende eller sannsynlig dokumenterr helsefremmende effekt.

Slik kan inntaket okes

Til frokost er kjoleskapsgrot et ypperlig alternativ. Den lager seg selv over natten og gir enkelt en naringsrik og god start pi dagen. Havre gir kroppen energi som varer og

hjertevennlig fiber og fett. Ber pi roppen hjelper kroppen i ny'ttiggjore seg mineralene i korn.

Velger du grovbrod som basis for lunsjen fir kroppen flere antioksidanter og fiber som er godt for magen, metter lenge og holder konsentrasjonen pi topp ut arbeidsdagen. Sjomat som pilegg er en letwint og fin mite i oke inntaket pi, og gir pifrll av proteiner, kroppens byggeklosser, og mineralene jod og selen.

fuktig snacks er viktig, bide for motivasjon og helse. Velger du frukt og notter til mellommiltid frr kroppen pi$,ll av energi, sunt fett og vitaminer.

Prov siste trend fra Hawaii: Pok6 med marinert laks, gronnsaker og byggris til middag. Smaker nydelig og er si lett i lage. Ved i bytte ut vanlig raffinert ris med byggris fir kroppen mer naring og et ievnt blodsukker. Pok6 gir et fullverdig miltid med sunne proteiner, fett og karbohydrater. Og vi anbefales i spise 2-3 fiskemiddager i uken blant annet for i {t tilstrekkelig omega 3 fetrsyrer.

Avslutt dagen med noe friskt og godt for kroppen skal roe ned for natten. Med en gronn havresmoothie til kveldskos fir lroppen siste vitamininnsproy,tning for dagen. Smoothie er en lett mite i oke inntaket av frukt og gront pi. Neste workshop for #mergrovtgrontogblitt arrangeres 26. oktober. Hovedtema blir matrelaterte aktiviteter og tilbud til barn og unge som allerede elsisterer eller er under etablering.

Maltidsd@gnet med #mergrovtgrontogblAtt pd en enkel, rask, trendy og smakfull mdte:

-&.6 -, W=.6d,

Middag - Pok6 med byggris og laks

Hveldsmat - Gronn smoothie-bolle

Oppskriftene finner du pd brodogkorn.no

Frokost - Hjoleskapsgr@t med bar

Lunsj - Grov fiskekakeblings

tVidlert ige ansettelser og innl

Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakere skalanseffes fast. Det finnes likevel unntaksregler som gir arbeidsgiver muligheten til 6 ansette midlertidig eller leie inn arbeidskraft.

Tekst: Advokat CarolineW Heide, NHO Mat og Drikke

I denne artikkelen vil jeg innledningsvis helt kort se pi de vanligste typene av midlertidig ansettelse. Deretter vil jeg ta for meg hvor lenge en bedrift lovlig kan ansefte en person midlertidig. Reglene om bedriftenes mulighet til i benytte innleide arbeidstakere, og hvor lenge det er tillatt 5. leie inn arbeidskraft, omtales helt dl slutt i artikkelen.

l. Midlertidig ansettelse

De tre vanligste typetilfellene av midlertidig ansettelse er:

Ni'r arbeidet er av midlertidig karakter

Arbeid av midlertidig karakter er gjerne sesongarbeid eller andre topper i arbeidsmengde, som for eksempel eksempelvis i turistnrringen eller naringsmiddelindustrien, eller ved et hotell som uventet flr stor pigang av gjester. Enkeltstiende oppdrag eller et tidsbegrenset prosjektarbeid som ikke er en del av virksomhetens fmte eller lopende oppgaver, er andre elsempler pi arbeid av midlertidig karakter. Vikariat

En vikar er en midlertidig ansatt som utforer arbeid i stedet for en annen eller andre. Det er ikke et vilkar at vikaren $,ller stillingen til 6n navngitt person, og vikar kan derfor benyttes ogsi dersom det er udekkede oppgaver som kan knyttes til en eller flere personer, for elsempel ved behov for vikarer i ferietiden.

Midlerridis ansettelse oi senerelt srunnlas

Bedriften kan ansette midlerridig for inntil

40 |Balier l, lir,'-,Jtl-r

12 mineder uten at bedriften mi oppfylle sarskilte vilkir. Oppgavene som utfores kan vare tidsbegrensede eller varige. Ordningen er underlagt enkelte begrensninger i tid og omfang. Jeg gar ikke nrrmere inn pi dette her.

2. Hvor lenge kan bedriften lovlig ansette noen midlertidig?

Hovedregelen er at et midlertidig arbeidsforhold avsluues ved den artalte ddsperiodens udop. Dersom arbeidsforholdet fortsetter utover avtalens udop kan dette ryde pi at arbeidet ikke lenger er av midlertidig art slik loven lrever. I si fall vil arbeidstaker kunne ha krav pi fast ansettelse.

Midlertidig ansettelse begrunnet i for elsempel sesongsvingninger og tilkallingshjelp hindheves strengt i domstolene, og domstolene foretar en konkret vurdering i hver enkelt sak. Dersom en bedrift har sesongarbeid som strekker seg over store deler av iret, kan domstolene komme til at bedriften mi dekke behovet for arbeidskraft ved i ansette arbeidstakere fast. Jo storre deler av iret sesongen varet desto mer skal det til for midlertidig ansettelse kan anses nodvendig. I en dom fia 2014 fikk tre arbeidstakere som var ansatt midlenidig ved en golfuane, medhold i at de hadde krav pi fast ansemelse. I dommen ble en driftssesong pi ni mi.neder ansem som for lenge til i gi grunnlag for lovlig midlertidig ansemelse. Domstolen undte at ni mineder burde gi arbeidsgiver rimelige muligheter til i organisere arbeidet og arbeidsforholdet

slik at arets resterende ue mineder dekkes av arbeidsforholdet. Avgjorelsen er konlcet begrunnet. Nir det gjelder vikarer, vil en arbeidstaker som er ansatt som vikar for en som er i for elsempel foreldrepermisjon, lovlig kunne vare midlertidig ansatt si. lenge permisjonen varer. Dersom vikariatet stadig blir forlenget, og det etter avslutningen fortsatt er samme sysselsettingsmuligheter for arbeidstakeren i bedriften, taler det imidlertid for at ansettelsesforholdet mi anses som fast, og ikke midlertidig. I slike tilfeller kan arbeidstaker reise soksmil og kreve seg fast ansatt.

I noen tilfeller mi bedriften oke sin faste grunnbemanning istedenfor i ansette vikarer (grunnbemanningslaren). Dette gjelder spesielt for store bedrifter med en stabil fravrrsprosent som til enhver tid har behov for fere faste ansatte til i erstatte de som er fravarende. Det er altsi ikke lenger et midlertidig behov, men et konstant og forutsigbart behov for flere fast ansatte Brunnet en stabil fravarsprosent.

3. Absolutte grenser pi 3 eller 4 ir Arbeidsmiljoloven oppstiller absolutte grenser pi3 og4 ir for hvor lenge en bedrift lovlig kan ansette en person midlerddig.

Huem han hreue segfast ansan efier 4 ir? ri Arbeidstaker som har vrrt midlertidig ansatt for i utfore arbeid av midlertidig

karakter (sesongtopper, prosjektarbeid el.) har krav pi fast ansettelse etter mer enn fire irs sammenhengende ansettelse.

Huem han hreue segfast ansatt etter i dr?

Arbeidstaker som har vrrt ansatt i et vikariat eller pi generelt grunnlag.

Arbeidstaker som har vart ansatt i vikariat i kombinasjon med ansettelse pi generelt grunnlag.

Arbeidstaker som har vert ansatt for i utfsre arbeid av midlertidig karakter (eks: sesong eller prosjekt) i kombinasjon med enten vikariat, generelt grunnlag eller et annet grunnlag. Eks: En person som har vert midlertidig ansatt i en bedrift sammenhengende i 3 ir fordi han eller hun forst har vart vikar, og deretter arbeidet sesong eller prosjekt, kan kreve seg fast ansatt.

4. Krav om sammenhengende ansettelse og beregning av ansettelsestid

Det er et krav om at den midlertidige ansetrelsen mi ha vart sammenhengende. Dette innebarer at ansettelsesforholdet skal vare uavbrutt. Det er likevel ikke slik at ethvert mindre avbrudd medforer at kravet om sarnmenhengende ansettelse ikke er oppfylt. Et avbrudd pi mindre enn I 4 dager vil antakelig ikke vare nok for i anse ansettelsesforholdet som avbrum. Ved beregning av ansettelsestid skal det ikke gjores fradrag for arbeidstakers fraver.

5. Krav om varsel om tidspunkt for fratreden

Arbeidstaker som har vart midlertidig ansatt i mer enn ett ir, har krav pi skrifilig varsel om tidspunktet for fratreden senesr en mined for

fratredelsestidspunktet. Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer for en mined etter at varsel er gim.

6. lnnleie

Innleie av arbeidstaker fra bemanningsbyri, er tillatt i samme utstrekning som det er tillatt i ansette midlertidig, med unntak av at det ikke er tillatt i leie inn pi generelt grunnlag. Reglene om at arbeidstaker kan kreve seg fast ansatt etter en viss tid eller etter 3 eller 4 ir gjelder ogsi tilsvarende. Dette beryr at en person som har vart innleid i en bedrift i mer enn 4 ir fordi bedriften har et midlertidig behov, kan kreve fast ansemelse hos innleiebedriften.

Tilbakeblikk: 100 f,r siden

uTo0lJt 0- l9l/

POTETEqTiltqMTMIMGEM

Tilt BR@DET

fin snsn Norsk bakertidende

Norsk bakeritidende

Jeg kan ikke si at vi har sA veldig godt brod i Haugesund n6. Det er altfor tungt, fast og seigt. Det er ganske merkelig at de har mer velsmakende brod pA landsbygden. Hva kommer det av? Er det ikke mulig A fA et mer porost, mer luftig brod slik at vi slipper A slite med tung konsistens? Et godt brad skal smake omtrent like godt som en god kake. Det skal ikke vere noe man strever seg igjennom. I de forste krigsdagene bodde jeg en mils vei fra Haugesund. Skyldtes den gode smaken en gammeldags stekem6te?

Mange tegn tyder paa, at tilsetning af potetesmel bli nodvendig, naar hvete- og rugbeholdningerne snar blir utilstrekkelige. Under et nylig avholdt mote Landsforeningens hovedstyre har saaledes dette medlem hr, N. N/artens hat en del konferencer med sakkyndige teknikere om dette sparsmaal. Det kan ogsaa ha sin interesse for vore lesere at se, hva fabrikinspektor fru Kjelsberg nylig har uttalt om denne viktige sak til T.T; fruen uttaler: Allerede ijuni maaned gikk vi til forsok med at bake brzd tilsat med poteter. Praverne er foretat hos baker Aug. Olsen og ved Statens lererindeskole i husstellforuten et par andre steder.

0konomisk brsdfremstilling pi den naturlige miten

I Danmark har Chr. Hansens's Lab. a,/s utviklet et system til profesjonell hvetebrodfremstilling, hvor grunnideen er fremstilling av en kulturdeig av vann og mel, en FloraPan brodkultur, samt gjer. Qarforbruket reduseres med inntil 40 prosent og det kan deklareres at brodet er fremstillet uten E-nummererte bakehjelpemidler. Kulturdeigsystemet anvendes allerede i flere land.

fiR stren Baker & Konditor

Svenneprove med hendoppslag Apent Bakeri har uteksaminert sin farste larling. Kristian Skogstad avla svenneproven uten bruk av andre maskiner enn en eltemaskin. Bakeryarene ble stekt i steinovn.

- Om han er den farste som avlegger svenneproven for hAnd, de senere Ar, kan jeg ikke si sikkerl. Men jeg tror ikke mange andre har gjort det samme siden maskinenes lnntog i bakeriene, sier Andr6 Lovaas, faglig leder og ansvarlig for lrerlinger i Apent Bakeri.

Baker Konditor

BT*fl SERTfiFHSHR?

TC&,IKffiR

lngentihg overlates til tilfeldighetene hos Torben pa Kanelsnurren.

"Pain Paillasse har jeg har bakt med i 12 dr og det er et fantastisk hdndverkskonsept" Bakermester Torben Dam Krarup Kanelsnurren.

for lm i deigen, blir deigen formet til en kontinuerlig deigstreng. Roterende deigmating sorger for en homogen deigstreng hvor deigstykker med hoy vektnoyaktighet kan prod useres. Certo Pan M kan behandle opptil 600 kg Oeig &?time, og er spesielt egnet for rektangulere og runde rundstykke6 samt for ulike Middelhavsprodukte4 for eksempel ciabatta.

I-REX CO\\/IPACT AW *

lndustri Rex Compact AW gir ideell ballanse mellom vekt noyaktighet og skAnsom deigbehandling. Dekker vektomrAder fra 28 til 3509 i en maskin! Den kompakt designede maskinen kommer i breddene 420mm, 560mm og 700mm og er tilgjengelig med opptil 10 rader og timekapasitet pA opptil 30 000 stykker. Delingssystemet garanterer hoyeste vektnoyaktighet selv med ulike deigkvaliteter

Returadresse: Vest Vind Media AS, Averoyveien 34, 6530 Avero,

www.dynatec.no

Cgto Pan M - Den kompakte med full utnyttelse deigen og hoy

KONIG SFC - KOMPAKT OG PBISGUNSI/G Konig SFC sin styrke er et kreativt mangfold av produ kter gjennom fo rskje IIige, u ts kiftbare stem pl e lverktoy.