Baker & Konditor 8. utg. 2015 114. Årgang

Det er alltid hygg elig med vekst

14 . PÅ BESØK HOS HOBBYBAKERNE 1

Norsk kakeutstilling hadde fem ganger flere deltakere enn bransjekonkurransen «Årets kake». Vi besøkte hobbybakernes høyborg og viser deg kakene.

24

SATSER PÅ TOTEN

50 arbeidsplasser er sikret i det som nå b lir Gaman Kje/stad på To ten etter at Gomanbakeren ruster seg til 300 millioner mer i omsetning.

16

LEVERING PÅ DØRA

Hjemlevering av dagligvarer har hatt en eksplosiv vekst de siste årene med flere nye aktører. Paul Grønseth har satset på levering av brød på døra.

INTERNASJONAL

START PÅ IBA

Sirkus var tema da det norske konditor/aget konkurrerte i Munchen. Medalje ble det ikke, men det var en fin gjennomkjøring til fremtidige konkurranser.

muligheter ag bransjeansvar

Fle re i bransjen må starte jakten på mulighetene for sin egen bedrift. Et krevende dagligvaremarked, kontrollert av noen få aktører, har gitt store utf ordri nge r for en del aktører i vår bransje For noen har det gitt nye mul igheter, me ns det for andre betyr be tydelig tap i omsetning. Sa mtidig kommer det opp alt erna tive distribusjonskanale r som kan være spennende for de som passer inn i de nye konsepte ne, som for eksempel matkas semarkedet som har vokst eksplosiv t de siste årene.

Gratule rer for vel gjenno mfø rt i kon di to rVM til Ca thrine Nilsen og Hege Ande rsen Høgstøl Det ble sisteplass, men deltakelsen er likeve l vik tig for å se hvo r vi står og hvor vi må hv is vi vil konkurrere med de be ste på internasjonal t nivå. Det er et godt stykke opp til medalje ne, men det er ikke umulig Det handler i veldig sto r gr ad om ressurse r Derfor er det et godt

tegn når Norgesmøllene går inn som ny hovedsponsor, men flere av levera ndørene (o g aktørene i bransjen) må på banen. Ikke bare med å låne ut maski ner, utstyr og råvarer, men i form av økonomisk støtte som · gjør at lagene kan få et øko nomisk sterkere fundament med bedre forutsigbarhet

Det blir som det norske ski landslaget som kommer med en semi trailer og et stort smøreteam, mens andre land ko mmer med et skipar i hendene og en bag på ryggen. I baker- og kondi torsammenheng er det ikke vi som stiller med semitrailer og et stort team. Dette er uansett et strategisk valg. Bransjen må ta et valg hva de vil. Baker- og ko ndito rl andslaget har vokst seg modne og er nå klare for å ta steget ut i den store verden. Men det greier de ikke alene. Det er et fel les bransjeansvar.

Oddbjørn Roksvaag Redaktør

Ab onnement i Baker og Konditor

PRISER 2015

BKLF MEDLEMMER

BEDR IFTSKUNDER

BEDR IFTSKUNDER UTLAND

BEDR IFTSKUNDER

BEDR IFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HON NØR / STUDENT

PRØV EABONNEMENT

FOR BESTILLING • I I,;•

1 årsab onn ement

1 årsabonnement

1. årsabonnement

1 ekstra årsab onnement

1. ek stra årsabonnement

1. årsabonnem ent

1 årsabonn ement

1. årsabonnement

Prøveabonnem ent 3 utga ve r

inkl. i medl emskontingent kr 995 ,kr 1045 ,kr 650 ,kr 700 ,kr 745 ,kr 795 ,kr 650 ,Grat is

SMNYTT

MESTERBAKEREN FIKK NED SYKEFRAVÆRET

Etter at Mesterbakeren i Bergen begynte å samarbeide med fysioterapeuter har sykefraværet i bedriften gått ned, melder nettstedet fysioterapeuten.no. Bakeriansatte får ofte belastningsskader på grunn av mye ensformig arbeid, og Mesterbakeren ville prøve å forebygge slike skader.

Gummimatter å stå på er et enkelt tiltak som fysioterapeutene har innført i bakeriet. De ansatte er også blitt rådet til å stå på kasser eller lignende for å få en mer riktig arbeidshøyde og unngå unødvendig belastning for skuldrene.

BAKKE I GANG MED BEDRIFTSBESØK

Daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke , planlegger å reise på mange bedriftsbesøk denne høsten, opplyser BKLF på nettsiden sin. I slutten av forrige måned starten han med å besøke potensielle nye medlemmer i Vestfold og Telemark.

- M ålet er ikke bare å skaffe nye medlemmer, men også å finne ut hva vi som bransjeorganisasjon kan gjøre mer eller mindre av ovenfor våre medlemmer, uttaler Bakke.

POPUIÆR SVENSK HAVREDRIKK

Det svenske selskapet Oatly, som selger drikker og matvarer basert på havre, har de siste årene opplevd en betydelig økning i omsetningen. Oatlys visjon er å tilby produkter som både er sunne for mennesker og miljø. Ideen til Oady oppsto ved Lund universitet, hvor en gruppe forskere på slutten av 1980-tallet ønsket å finne et alternativ til kumelk. De oppdaget at naturlige enzymer kan omdanne næringsrik havre til flytende føde, perfekt for mennesker. I dag selges Oatlys produkter i over 20 land, og selskapet omsetter for rundt 200 millioner svenske kroner per år.

VÅLERENGA-BRØDET I NY DRAKT

Vålerenga-brødet, som produseres av Bakers, er lansert i ny pose. Det melder Vålerenga Fotball på sin nettside

- Lokale brød er viktig for oss. Vi er glad for at vi sammen med Vålerenga har kommet frem til et nytt og tydeligere design på Vålerenga-brødet. Nå blir det enklere for forbrukerne å finne det i hyllene. Brødet er et grovt, formstekt brød som også smaker veldig godt, sier markedssjef i Bakers, Gry Merete Thomsen

AMERIKANERE SPISER MER FULLKORN

Siden 2005 har amerikanske myndigheter oppfordret befolkningen til å spise minst 50 prosent fullkorn. En ny undersøkelse fra Whole Grains Consumer viser at amerikanerne har tatt oppfordringen på alvor. Nesten to av rre amerikanere sier at de nå sørger for å spise fullkorn. 64 prosent av de spurte sier at de har økt sitt inntak av fullkorn «noe » ell er «mye » i løpet av de fem siste årene. 31 prosent sier nå at de nesten alltid velger fullkorn. For fem år siden var det bare fire prosent som sa det samme.

NY LØSNING FORALLERGIMERKING

En ny EU-re gel påla fra 13.12.14 norske kaminer og resta uranter å allergimerke maten. Bransjen har imi dlertid vært skeptisk ril det n ye pålegget. NHO Service har argumentert med at dette regelverket vil gjøre se rveringsstedene d å rligere fordi det blir for komp lisert og tidkrevende å bytte ut retter i me nyene

Firm aet Buysec AS har nå lansert sin løsning: - På nettside n a llergimerking.no er det superenkelt å lage kort so m kan merkes med aktuelle allergener, pris er og produktnavn. Kortene er på størrelse med et bankko rt De har en profesjonell layout og lang hol dbarhe t , skriver Buysec i en pressemelding.

POPUIÆREPANNEKAKER

TINE har analysert nordmenn s vaner knyttet til middags- og oppskriftssøk, skriver selskapet på sin egen nettside , tine no. Konklusjonen e r at pann ekaken e r den sco re folkeoppskriften. Hver m å ned gjør nordmenn tus envis av søk etter pannekakeoppskrifter. Dette bekreftes av Googles oversikt, so m viser at pannekaker er det m es t søkte oppskrifcsordet i Norge hittil i å r.

KUNSTVERK PÅ KAKER

Maria A. Aristidou kaller seg selv kaffekunstner, illustratør og kakedesigner. Hittil har hun vært mest kjent for å male med kaffe , men i sitt nyeste kunstprosjekt maler hun kjente kunstverk på kaker. Hun samarbeider med et konditori på Kypros om prosjektet «kunst på kaker », som har fått mye oppmerksomhet i sosial e medier. Munchs «S krik» er et av flere mesterverk som nå finnes i kakeform.

:,:, ge fekt g år. ert de. t er t, v cre ,s ent eller

HAGA UTE MED BOK OM BRØDBAKING

For fatter og kommunikasjonsr ådgiver Sverre Gunnar Haga (f. 1968) er aktuell med en ny bok om brødbaking. Boken het er «Men n so m baker brød » og er utgitt p å Kagge forlag.

- Brødb aking er noe alle menn kan få ril. Det er umulig å mi sse, bare du tar deg litt tid, sier Haga til avisen Tidens Krav.

Han har se lv ingen bake r- eller ernæringsfaglig bakgrunn, og derfor har han samarbeidet med landslagsbaker Øyvind Sko gsho lm Hansen om innholdet i boken

NYTT, RIKSDEKKENDE GAVEKORT

Sveriges bagare & konditorer (S BK) har lansert et n ytt , riksdekkende gavekort for bransjen , som har fått nav net «Kondiskortet » Det skriver SBKs fagblad , Brod

- Gavekortet bidrar til å skaffe flere kunder. Når en bedrift s kal gi bort noe til kunder eller ansatte, er Kondiskortet den perfekte gaven, sier administrerende direktør i SBK, Martin Lundell til Brod

Mottakere av Kondiskorrer kan bruke der på alle bakerier og konditorer som er tilsluttet SBK.

FEIRET KUNDE NUMMER 10.000

Kakemesteren.no er en di g ital bes tillingsl øs ning for å h ente kaker i landets Men y- butikker Den ble lansert i 2014, og nylig kunn e kakekunde nummer 10.000 feires. D e r skjedd e på Meny Grønland Torg i Oslo, hvor en inte t anend e Sanna Aziz kom for å hente kaken hun h add e be s tilt til en 43-årsdag. Hun ble overrasker med gratis kake og blomste r fra Kakemesteren.

Bedre rykte på brød!

Brød har fått et ufortjent dårlig rykte de siste årene. Det er det på tide å gjøre noe med.

Hva spiste du til frokost i dag?

Sannsynligheten for at det var en grov brødskive er stor. Ikke fordi dette er et blad for bakerbransjen, men fordi vi i dette landet spiser ekstremt mye brød. Så hvordan har det seg at brød har fått et så dårlig rykte?

Negativ brødsnakk

Det norske folk er oppvokst med brød. Ja, innerst inne elsker vi brød. Men noe har skjedd. Brødet er sak~e, men sikkert blitt offer for heftig baksnakking. De som uttaler seg er ofte uvitende synsere som påstår å vite sannheten om brød og brødspising. Hvor lenge skal de få fortsette med det?

Ny kampanje for å motsi mytene

Noen som har bestemt seg for å gjøre noe med det er Bakerhuset/Bakers. De har gjennom det de kaller en stor brødoffensiv, begynt åta et oppgjør med mytene, og samtidig spre kunnskap og fakta om brød. Måten de løser det på er å tilby flere grovere brødvarianter i sortimentet og sørge for en tydeligere merking. Jeg mener dette er et godt eksempel til etterfølgelse for andre.

V ær ærlig med kun d en

Ingen ønsker et dårlig rykte, og aller minst ønsker man å bli minnet på hvordan det

oppsto. Ord som: Brøddoping, matsminke, tilsetningsstoffer og enzymer er stadig hyppigere brukt i mediene. Det er på tide åta et oppgjør med dette og fortelle nøyaktig hva det er vi holder på med. Som bransje må vi være aktive ut mot media og ta til orde for det vi vet; at daglig inntak av brød og andre kornvarer er en viktig del av norsk kosthold. At brødspising bidrar med en fjerdepart av energien, nesten halvparten av kostfibrene, at det tilfører kroppen jern og vitamin B 1. Så må vi fortelle om tradisjonene, om hvordan vi baker våre brød, hva vi putter i dem og hvorfor.

Ta glutende b atten på alvor

Glutensensitivitet og cøliaki er gjenstand for debatt. Debatten må tas på alvor. Vi som bransje må diskutere på saklig måte og møte argumentene med fakta. På den måten vil vi oppnå troverdighet, og kunne stoppe synsingen.

Glem ikke brødkjærligheten

Helsedirektoratet anbefaler grove kornprodukter hver dag. De grove kornproduktene bør tilsammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Dette behovet dekkes ved å spise fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskalaen. Det er å fremsnakke brød, men taler det til hjertet? For å formidle den «glemte »

kjærligheten må vi også snakke om duften av nybakt brød, om smaken av ei fersk skive med godt smør, et turminne fra barndommen hvor brødskivene smakte bedre en godteri. Det er med å vekke gode, varme følelser for brødet.

Henning Kvitnes synger: - Evig eies kun et dårlig rykte. Det mener jeg bestemt vi kan gjøre noe med!

Gunnar Bakke, Daglig leder BKLF

I over 65 år har Rondo utviklet og produsert høykvalitetsmaskiner og anlegg for bakerier og konditorier. Som et sveitsisk selskap, er de klar over hvor viktig kvalitet, innovasjon og pålitlighet er. "Dough-how" er betegnelsen Rondo har for sin unike kunnskap og erfaring.

GEHEQ

Tekst: Oddbjørn Roksvaag I Foto: Thomas Plettenberg, IBA

Her var det mye inspirasjon å hente innenfor nye produkter, produksjonsteknologi , pakking, logistikk, råvarer, energi, hygiene, butikkløsninger, snacks, kaffe og spennende konsepter. For først e gang hadde messa ulike temaområder. «Snacktrends », «coffeworld » og «packaging area » var en positiv opplevelse . Messearrangøren har hatt sin egen spørreundersøkelse der over 80 prosent responderte positivt på temaomr ådene.

Surdeig

«Back to basic » var en tydelig trend på årets messe. Det dreier seg om naturlige råvarer uten

tilsetningsstoffer og ikke minst bruk av surdeig. Det nærmest oset surdeig i messehallene. Her var flere av de store aktørene på plass, ikke minst med en industriell tilnærming til bruk av surdeig, som nå kommer med full tyngde

Bakery snack

I Tyskland har «bakery snack» blitt en så stor trend at de på årets !BA-messe hadde en egen hall som presenterte «Snacktrends ». I Norge har vi gjennom flere år vært vitne til at andre bransjer bokstavelig talt spiser seg inn i våre markeder. I Tyskland har bakeriutsalgene sammen med et utvalg råvareleverandører tatt tak i lignende utfordringer der og utarbeidet

konsepter for å ta tilbake markedsandeler. Trenden kalles «Bakery snack» og består av små , ferske måltider som er tilpasset alle døgnets tider, alt basert på produkter som er forankret innen bakeri.

- Konseptet er helhetlig og inneholder all e elementer som m å på plass for å få en vell ykket relansering; ferske råvarer og brød, fristende retter tilpasset tid på døgnet, butikkdesign, spesialemballasje tilpasset produktene som selges, frontbaking, varme og kalde drikker, kaffemaskiner, teknisk utstyr og ikke minstriktig opplæring av personell , sier Raymond Wiig i Foodtech Interiør og Storkjøkken som ønsker å hjelpe bransjen med å se de samm e mulighetene her hjemme.

Godtbesøk

Årets Iba, som er den 23. i rekken, hadde totalt 77500 besøkende. Det er en økning på 10 prosent sammenlignet med 2012. Messen hadde 1309 ut stillere fra 57 land. Utstillerne har rapportert om en ordretilgang på messa på 1, 6 milliarder euro. 87,4 prosent av utstillerne har gitt tilbakeme lding om at messa har vært su ks essfull.

Rekordmange nordmenn

Aldri før h ar det vært flere nordmenn på en stor int ernasjonal bakerimesse i utlandet, kanskje med unntak av Herningsmessas glansdager der norske bransjefolk valfartet til Danmark.

Årets Iba samlet hele 540 nordmenn. Det er økning på 20 prosent i forhold til 2012. Alle de store aktørene i norsk bakerbransje var so lid representert, i tillegg til mange mindre. At BKLF sammen med Expertreiser laget messetur bidro også til godt norsk besøk.

INFRARØD STEKING

Infrarød strålevarme kan oppfattes som varme fra solen, varme fra et bål eller varmen fra en halogen pære

INFRARØD STEKING

Wachtel forbedrer sin ICR -teknolog i.

Wachtel har i 8 år levert herre- og tralleovn er med såkalt ICT (infrarød baketeknologi). Nå har de jobbet videre med selve strålevarmeoverføringen på sine ovner som nå er behandlet med en helt spesiell overflat e (coating) i ovnskammeret. Denne behandlin gen gjør at strålevarmen blir vesentlig høyere i e nn i en tradisjonell tralle- eller herreovn Noen av fordelene er 20-30 prosent mindre energiforb ruk i stekeprosessen (reel energibesparelse ) , 20 prosent kortere steketid og bedre løft i produ k tet enn i en normal tralleovn. Kortere baketid før er til saftigere produkt.

- Jeg har stor tro på produktet og teknologien, og tror det vi l bli å finne i norske bakerier innen kort tid, sier Lloyd Kleppe i Unibak, som representerer Wachtel i Norge.

lnnovasjonspris for hygieneløsning

Den østerrikske maskinprodusenten Konig fikk /bas innovasjonspris for sitt hygiene-design på sin småbrødlinje /Rex-AW KGV-H.

Tekst og foto: Oddbjørn Roksvaag

Her kan alle deler av maskinen ras ut og vaskes

Maskinen er utviklet av Konig sammen med leden de amerikanske bakerier, som et resultat av svært strenge hygienekrav i USA

På vei ett er

- Jeg tror det er et tidsspørsmål før de strenge hygienekravene til bakerier i USA også kommer til Europa og Norge Sakte, men sikkert vil det komme krav til mer vaskbart utstyr. USA går foran, men vi kommer etter. Her hjemme har kjøtt og fisk langt høyere hygienefokus. Det er en forsmak på det som etter hvert vil møte bransjen Det vil gjøre denne maskinen mer interessant p å sikt.

D yrere

-Å lage alt slik at det er demonterbart er en dyrere måte å produsere maskinen på, og det gjenspeiler seg også i pris Denne er 40 prosent dyrere enn samme maskin uten denne muligheten. Alt er designet p å nytt for at alt skal være demonterbart på en lett m åte, sier ThorleifSchirmer i Dynatec, som representerer Konig i Norge

En tirader har en kapasitet på 50 000 enheter i timen. Prislappen er på 1,4 millioner euro. Det b etyr at det er ikke plass til mange slike maskiner i No rge, men mulighetene i Sverige betegnes av Dynatec som noe større.

, ( , I

SATSER MER PÅ SURDEIG

Norgesmøllene satser sterkere på surdeig sammen med det østerrikske selskapet Backaldrin.

BNy tunnelovn til Norge

Kornfeil tunnelovner er et av de nye merkene som nå kommer til Norge gjennom Horni Baketeknikk.

et er et resultat av et tett samarbeid mellom den svenske tralleovnsprodusenten Revene og den tsj ekkiske tunnelovnprodusenten Kornfeil. Si stnevnte produserer tunnelovner der 70 pro sent er eksport.

Selskapet omsatte i 2014 for 14 millioner euro og vil i år passere 18 millioner euro. Revene på sin side leverte i fjor rundt 1500 tralleovner på verdensbasis. I Norge ble det i fjor solgt 39 Revene tralleovner, mens salget så langt i år ligger p å rundt 20.

Horni (midter,, Q1t Jt , <;eq t,t <;amarbeidet mcrJ l\ornfi ,,, representert ved eisr' e l\tfar•na c 1 h ~re' Kor, 1Fa ,,

Grundig forarbeid

- Vi har testet produktet og hatt opplæring en stund for å kunne gå inn i dette markedet. Vi har tatt oss god tid og er nå klare for å tilby tunnelovner. I tillegg er vi i samtaler om flere nye agenturer. Det er en del av vår strategi for å bli bredere i vårt sortiment. Vi skal foresatt være gode på de små og mellomstore bakeriene, men vi ønsker å jobbe mer mot industrien enn det vi har gjort, sier Dag Horn i.

ackaldrin er et familieselskap drevet av fjerde generasjon. I Norge er kanskje produktet Kornspitz så langt det mest kjente. På Iba hadde Backaldrin en enorm stand og viste styrke til bakeriaktørene i hele verden.

Stor kunnskap

- Dette selskapet, med mer enn 100 års kunnskap om surdeig, er en viktig del av vår surdeigsatsing i Norge. Vi ønsker å få en enda bredere portefølje innenfor bakeri og et fremtidig konditormarked. Vi har startet et godt samarbeid med Backaldrin og allerede jobbet frem flere produkter sammen med dem

Viktig

- Surdeig er et viktig satsingsområde for oss fremover. Vi ønsker å utvikle mangfoldet som finnes på feltet i Norge. Surdeig er også viktig som smaksetter på produktene ved salereduksjon som gjør det ekstra aktuelt fremover, sier salgsdirektør RolfU levik i Norgesmøllene.

"Første spiralovn i Norge Olll to til tre år"

Alit-tecnopol presenterte en ny oljefyrt spiralovn med 280 grader konstant steketemperatur. Dette er en teknologi som har vært i bruk lenge på kjøtt, og som er videreutviklet til bakerisektoren. Spiralovnen trenger en flate på 1Ox10 meter. Dette tilsvarer en tunnelovn på 3x45 meter.

- Gulvflate er noe av det dyreste et bakeri investerer i. Spiralovnen er plasseffektiv og bygger heller i høyden, hvor de fleste bakerier har nok av plass. For de som bygger nytt kan

redusert behov for Bate gi betydelige besparelser. I tillegg er ovnen vesenclig billigere i anskaffelse enn en tunnelovn. Sett med våre øyne var dette en av de største nyhetene på årets !ba-messe. - Jeg tror vi har den første spiralovnen på plass i Norge i løpet av to eller tre år. Den har definitivt sin berettigelse i markedet, men samtidig er det norske markedet svært begrenset. Det blir ikke mange slike ovner her i landet, sier Per-Erik Ellefsen i Foodtech.

Dciq

Andre bo er for bakeren

Peder Sjo Slettebø (29) tar en pause fra bakeryrket for å være ordfører i Kvinnherad kommune.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Hord alan d Fylkeskommune

Høyre mistet mange ordførere etter høstens kommunevalg, men i Kvinnherad gikk partiet mot strømmen. Der ble partiet klart størst med 34,9 prosent av stemmene. Ekstra bra gikk det på Halsnøy, hvor hele 56,7 prosent stemte Høyre. På Halsnøy ligger nemlig bakeriet til den ferske Kvinnheradordføreren, Peder Sjo Slettebø, også kjent som Peder Bakar.

Reddet gode barndomsminner

Slettebø er oppvokst i Sæbøvik på Halsnøy, hvor han hver dag gikk forbi bakeriet Toftes på vei til og fra skolen.

- Hver dag kjente jeg den gode duften av nybakte boller sive ut av bakeriet. Det var kanskje slik ønsket om å bli baker ble plantet i underbevisstheten min , sier Slettebø . Han tok fagbrev som baker i 2010, etter å ha gått i lære hos Naturbakst i Haugesund. Der fortsatte han å jobbe til året etter.

- Da fikk jeg høre at Toftes bakeri sto i fare for å bli lagt ned, og jeg bestemte meg for å flytte hjem og redde bedriften

Toftes bakeri fikk nå navnet Peder Bakar AS - Han som drev det før Tofte het, i likhet med meg, Peder. Derfor var navnet Peder Bakar allerede godt innarbeidet i bygda, forklarer den «nye » Peder Bakar.

Nytt utsalgssted på Stord

Han har modernisert bakeriet en del , men samtidig vært bevisst på å videreføre mye av det gamle

- Vi har faset ut nattarbeidet ved å innføre et kjølerask-opplegg, og vi h a r begynt å selge

kaffe latte og sånn. Men vi produserer det meste for hånd, og vi benytter noen hundre år gamle oppskrifter på boller og grovbrød, forteller han.

Samtidig med at Slettebø tok over Toftes bakeri i Sæbøvik, åpnet han også et nytt bakeri i Rosendal , som er administrasjonssenteret i Kvinnherad.

- Jeg måtte investere i mye nytt utstyr, så de første årene gikk bedriften med tap. Det er først de to siste årene at vi har oppnådd noenlunde balanse i regnskapet, fortelier han.

Slettebø er uansett godt fornøyd med at Peder Bakar AS har omsatt for mellom fire og fem millioner kroner i året siden 2012.

- Det er utfordrende å drive små bakeri, spesielt i områder som dette, hvor avstandene er store og bebyggelsen er spredt. Turistsesongen betyr mye for oss , mens det er litt lavsesong resten av året. Nå skal vi imidlertid snart åpne et tredje utsalg på Stord. Der er trafikken jevnere hele året, og det vil nok gjøre bedriften mer solid, sier han.

Vil for b edre infrastrukturen

Peder Bakar AS har utviklet seg til å bli en familiebedrift, og når Peder nå skal sitte i ordførerstolen, er det moren og broren hans som skal ta over det meste av bakeridriften.

- Jeg har imidlertid sagt at jeg kan jobbe noen helger i bakeriet samt kjøre bakerbilen innimellom, forteller Slettebø.

Etter hvert håper han at kjøreturen mellom de tre utsalgsstedene til Peder Bakar vil ta kortere tid.

- Som ordfører vil jeg jobbe for å forbedre infrastrukturen i kommunen . Det er et problem for alt næringsliv i kommunen at veiene her er så

dårlige. Vi bruker lenger tid enn nødvendig på transport av varer, sier han.

Slettebø meldte seg inn i Unge Høyre som 17-åring, og han gikk inn i lokalpolitikken da han flyttet hjem til Kvinnherad i 2011. Samme år fikk han også plass i kommunes tyre t. Og nå avanserer altså den unge bakeren til ordførervervet.

- Det har nok ikke sunket helt inn enn å, fo r det har gått i ett siden valget. Men jeg syne s de t er stas, og jeg føler meg klar for nye utfordrin ger. Samtidig må jeg si at jeg har trivdes veldig go dt i bakeryrket. Det har vært kjempespennend e og lærerikt å starte en egen bakeribedrift. Jeg h ar vært nødt til å ta mange tøffe valg , noe jeg h el t sikkert også må gjøre som ordfører. Sånn sett er jeg litt forberedt.

Peder Sjo Slettebo er ny ordforer i Kvinnherad.

D en perfekte partner!

Me d AQUAMIX fra VMI får deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for å dekke alle deiger fra en løs chiabatta-deig til en fast wie nerdeig Når vannet er riktig tatt opp unngår man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat.

Ma skinen har trinnløs hastighet og programvalg for optimal behandling av alle typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver ga ng. Det beste valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier.

Ta kontakt for et referansebesøk!

Tor Egil Slaatsveen og Hans Kristian Engen Mesterbakeren avd. Stange.

Kjempefornøyd!

Vi har benyttet Foodtech på prosjektering og levering av utstyr til vårt nye bakeri og VM/ eltemaskiner.

Det har vist seg som et meget godt valg for oss!

Høytnivå

KONDITOR-VM

Taiwan og Sør-Korea synliggjorde et imponerende nivå under konditor-VM i Munchen

SE RESEPTER I

MAGASINET

BAKST 2-2015

Starten på noe stort

Norge endte på fjerde og sisteplass i konditor-VM under /ba i Munchen , men coach Bernhard Azinger er likevel fornøyd - Det handler ikke om hva vi har prestert, men om hva vi har lært, sier Azinger om det som er startskuddet på en fremtidig internasjonal konditor-deltakelse.

Tekst og foto: Od d bj ørn Roksvaag

Norge endte sist av fire deltakende nasjoner. Taiwan tok førsteplassen, mens de neste plassene ble besatt av Sør-Korea, Tyskland og Norge. På til sammen 13 timer laget det norske laget (Cathrine Nilsen og Hege Andersen Høgstø) tre ulike konfekter (bringebær/appelsin, salt-karamell/appelsin og pasjonsfrukt/mango/ kokos), kake bestående av sjokolade, sitron, vanilje, bringebær og blåbær, tre ryper petit four (hvit mascarpone/bringebær/basalmico, hvit sjokolade/ ingefær/sitron og vanilje/sjokolade/estragon).

Må åpne øynene

- Dette er helt i tråd med våre ambisjoner. Målet var å gjennomføre og det har Hege og Cathrine

gjort på en fin måte. Nivået var skyhøyt og da jeg snakket med vinneren etter konkurransen fortalte han at han hadde trent til dette i to år på heltid, uten å hatt noen annen jobb i tillegg. Det er de vi konkurrerer mot. Vi sier ikke at vi skal trene i to år på heltid, men vi og bransjen må å pne opp øynene for hva vi gjør og hva andre gjør, sier Azinger.

Ikke nederlag

- Husk at dette er et VM og at Norge har deltatt første gang som et lag. Det er ikke World Skills. Vi snakker om personer som er har drevet 2025 år i bransjen. Dette er seriøse folk. Jeg tar det ikke som et nederlag , tvert imot. Jeg synes vi har prestert bra og at det er en seier å ha gjennomført

slik vi gjorde. Vi har startet på noe. Rom ble ikke bygget på en dag. Derfor ser jeg dette som et viktig skritt på en lengre reise. Husk at dette er første gang vi deltar som et lag og ikke som individuelle deltakere. Bare det er en stor forskjell som krever samhandling og koordinering.

- Jeg vet hva som har gått galt, men alt i air gjorde vi en god jobb og fikk bedømming på jobben vi gjorde. Vi fikk full score på våre marsipanfigurer, gode tilbakemeldinger på konfekten og gode tilbakemeldinger på smaken. Resten må vi ra med oss videre Først og fremst er dette lærdom som vi som lag må ta med oss videre. Det vil vi ha stor nytte av i andre konkurranser. Nå må vi reise oss og gå videre. Hele bransjen har grunn til å være stolt av gjennomføringen, sier Azinger.

Må satses

- Er det en lang vei opp til det nivået som spesielt Taiwan og Sør-Korea representerer?

- Ja, det er det, men der handler først og fremt om ressurser. Det høres kanskje ikke norsk ut, men vi må ha penger. Cash! Vi setter pris på sponsing fra leverandørene, men vi trenger penger for å delta i slike konkurranser. Konditorlandslaget eier for eksempel ikke noe utsryr. Vi låner alt hos prøvekjøkkenet ril Tine og det går greit, men er ikke en optimal løsning på sikt. Bransjen må sette seg ned og finne ut hvordan de ønsker denne satsingen skal være og hvor ambisjonene skal ligge , sier Azinger.

Betydde mye

- Vi satt veldig pris på at så mange norske bakere

og konditorer kom innom og så hva Norge gjorde. Det berydde veldig mye for oss. Der er første gang at bransjen er i uclandet og ser hva vi gjør. Som regel har det vært bare oss som har deltatt. Nå var mange fra bransjen tilstede og det blir vi utrolig glade for. Det var flott og gå rundt og se Axel Brun, Gunnar Bakke, bakere , konditorer, leverandører og mange andre fulgte med på det vi gjorde. Og så var det norske flagg og Axel Brun ble intervjuet på ryskTV. Rammen rundt dette var utrolig flott og inspirerende. Vi kan ikke be om noe mer.

- Vi har lært og vi tar med oss lærdommen videre. Jeg vet ikke hva som skjer om tre år, men jeg vet at det finnes et lag fra Norge som skal del ra i konditor-VM på Iba, sier Azinger.

OPT IMALE BAKERESULTATER

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Cerealforskere i Nofima har i Aere år sett nærmere på byggkorn og dens helsefremmende egenskaper. Bygg er den kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men den brukes lire til mat og bør få en ny renessanse, for bygg er en god og nyttig bestanddel både i brød og andre matprodukter.

Stor nytteverdi

Byggkorn har er stort potensial med mange mulige bruksområder. Man kan bruke der ril brødbakst , men der er også egnet i pasta, som erstatning til middagsris, som ingrediens i salater og ikke minst til sørbakst.

- Der dyrkes Aere forskjellige byggsorter i Norge og dette gir mangfold. Derre kan utnyttes bedre. Vi ser store variasjoner i næringsverdi , bakeegenskaper og smak, sier forsker i Nofima, Ann Katrin Holrekjølen

Bygg inneholder en rekke viktige næringsstoffer som er med på å sikre en god og variert kost og forebygge sykdom. Den inneholder mye fiber, spesielt beta-glukan, er rik på anti-oksidamer og bidrar med viktige mineraler og vitaminer.

- Måler med den intensive forskningen vi har drevet på bygg de siste årene, er å karakterisere sorter, sikre god næringsverdi og teknologiske kvalitetsegenskaper for å øke andelen av byggmel i det norske kostholdet. Bygg inneholder næringsstoffer som er bra for oss, sier Ann Katrin Haltekjølen.

Bør sorteres

Forskningen viser store forskjeller på sorter av bygg, og bakeren kan oppleve store variasjoner under baking med bygg. Da er det ikke lett å levere stabil kvalitet. For å utnytte mangfoldet

og mulighetene best mulig og sikre en mer stabil råvare, bør byggsortene sorteres bedre p å mølla. Da kan bakeren få større muligheter for produktvariasjon, få høyere kvalitet på sluttproduktet og næringsverdien øker.

- Det er ikke lett å holde lovet kvalitet og innhold av næringsstoffer når man ikke vet hvilke sorter som finnes i melet. Byggmel burde sorteres bedre slik at bakerne vet nøyaktig hva de har å jobbe med, hvilken smaksegenskap og hvilke n æringsstoffer sluttprodukter innehar, sier Ann Katrin Holrekjølen.

Prosessoptimalisering

Bygg som er produsert i Norge er av forskjellige ryper. Noen mister agnene under tresking (nakensorter), men mesteparten er dekkede sorter (med skall), og dette skaller fjernes før byggkornene kan spises. Utfordringen er å fjern e

Baker, Not1n 2 4r Jru Lov-,, 'f prod1 ,.,eru hror.J , tu1, C'KSbc>kt-r,et f'I Nof•rr,

skaller i mølleprosessen ute n å fjerne de ytterste del ene av kornet hvor en del helsekomponenter sitte r.

På Nofima forskes det med møller, sikreutstyr og prosesseri n gs urstyr. Med dette utstyret kan fo rs kerne finne ut nøyaktig hvor i kornet de gode helsekomponentene sitter, og hvordan ko rnet skal males, sikres og fored les for å beholde di ss e komponentene. Der arbeides også med produktutvikling, produktoptimalisering, og det for skes på bakeegenskaper i forsøksbakeriet. Bygget inneholder mye fiber og fiber suger til seg mye vann. Melet kan derfor oppleves som van skelig å bake med om man ikke har erfaring med å optimalisere bakeprosessen.

- Helseeffekten er der ingen tvi l om, men bygg har dårligere baketeknologiske egenskaper enn hvete. Det er likevel fullt mulig å bake brød m ed høy andel byggmel, som både ser bra ut

Bygg inneholder næringsstoffer som er bra for oss.

Ann Katrin Holtekjølen, Nofima-forsker

og smaker godt, så lenge man er klar over at bakeprosessen må optimaliseres i forhold ril de forskjellige byggsortene. De forskjellige sortene kan under en ellers helt lik bakeprosess, gi store utslag i sluttresultatet, sier Holrekjølen.

Bløte deiger

Utfordringen og bonusen med bygg er at den inneholder mye vannløselige fiber, beta-glukan, som er bra for helsen, men vanskelig å bake med. Nøkkelen her er vannprosenten i deigen. Bygg trekker mer vann enn man tror og dette skjer litt over tid, gjerne mens deigen ligger og hviler. Det kan derfor være lurt og gå opp på vannmengden i deigen eller lage en fordeig av byggmelet slik at melet far det vannet der trenger og får lov til å utvikle seg.

- Ikke vær redd for bløte deiger, de setter seg. Stivelsen i byggmelet forklistrer veldig godt og man bør derfor ikke være redd for at brødet blir rått etter baking. Du kan som en tommelfingerregel fint bruke opp mot 30-40 % byggmel på melmengden i en deig, sier baker i Nofima, Andre Løvaas.

Trend og tradisjon

I flere århundrer fram til første halvdel av 1900-tallet, brukte nordmenn bygg i den daglige kost. En rett basert på bygg, som ble konsumert i store mengder var vassgraut. Dette var dagligkost over store deler av landet for bare 100 år siden. Flatbrød er også et byggprodukt som nå opplever økt popularitet i norske og europeiske husstander.

- Bygg er trend og tradisjon. Det er viktig å bevare tradisjonssorter som bygg og det at vi også kan profilere helseeffekten, som er viktig for folk, setter bygg i en særklasse blant korn, sier Ann Katrin Holtekjølen.

AKTA OM BYGG

Bygg inneholder mange naturlige, potensielt nyttige byggesteiner.

Innholdet av fiber er høyt (inneholder både løselig og uløselig kostfiber), spesielt beta-glukan, mens fettinnholdet er lavt. I tillegg inneholder bygg mye antioksidanter og viktige vitaminer og mineraler.

Komponentene ovenfor har positive helseeffekter og påvirker både næringsverdien og de funksjonelle egenskapene til produkter med bygg.

Komponentene er fordelt i hele kornet, så utmalingsgraden er viktig. Bygg kan reduserer kolesterolnivået i blodet, som igjen kan redusere hjerte- og karsykdommer. Det kan kontrollere og redusere glukosenivået i blodet og det kan bedre reguleringen av tarmfunksjonen. I ~et høye fiberinnholdet metter lengre, og I L an bidra til å kontrollere vekten.

Bakeland

SMAK2017

Sk issen er des ignet av utstillingsarkitekt Nicolai Hjell e i Norges Varemesse

S01akebit på enny01esse

Slik kan det bli seende ut dersom Baka-messen går inn i Smak-messen.

Tekst: Hanne Maria Westeren

Skal bransjemessen Baka bli en del av fagmessen Smak? Det er et spørsmål som er oppe til diskusjon , blant annet i BKLF-styret. Nå er det også blitt laget en skisse til hvordan et eget messeområde for baker- og konditorbransjen kan se ut på Smak 2017.

-Arbeidstittelen er Bakeland. Tanken er å presentere hele bransjen under en felles paraply p å rundt 1000 kvadratmeter, forteller daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Bakeland skal ha rom for leverandører, produsenter og medlemmer. I tillegg vil det være mulig å møte kunder i Bakeland, for Smak er en fagmesse som er åpen for publikum.

- Jeg tror et sl ikt opplegg kan bli veldig spen nende, sier Bakke , som unders treker at ingenting er sikkert ennå. 24 I Baker & K, lnditor

- Fortsatt gjenstår konkrete diskusjoner med Norges Varemesse om betingelser og vi lkår. Men styret har sagt ja til å jobbe med dette, og Norges Varemesse er veldig interessert i å få oss med. Så det er grunn til å tro at vi får det til. Ønsket om å få til en ny bakemesse i Norge bunner i at oppslutningen rundt Baka-messen er blitt for lav. Den ble sist arrangert i 2012. - I dag er veien til større messer i Europa mye kortere enn da Baka-messen b le startet, og mye kan tyde på at grunnlaget for Baka-messen er blitt borte. Jeg har imidlertid tro på at mange i baker- og konditorbransjen vil være interessert i å møtes på et bakerelatert område tilknyttet Smak, sier Bakke

''Jeg tror et slikt opplegg kan bli veldig spennende .

BAKO-MESSEN AS

,) Startet av tre bakere i Østfo ld på slutten av 1970-tallet

Arrangert hvert tredje år, den første tiden i Sarpsborghallen

Organisert som et aksjeselskap fra 1995 , med BKLF, maskinleverandørforeningen og råvareleverandørene som aksjonærer

Sist arrangert i Exporama-senteret på Hellerudsletta i 2012

)) Kan bli en del av Smakmessen på Norges Varemesse i Lillestrøm fra 2017

Gunnar B akke

od forbruker• erv1ceog rofilering

«Brødska/aen» er en kjempefin merkeordning. Den formidler på en enkel og god måte relevant informasjon til brødkjøperne.

Tekst: Torunn Nordbo

Med det fokus som er på mat og helse, er det viktig å kunne gi forbrukeren god service og enkel informasjonstilgang. En merkeordning vil alltid ha behov for å u tv ikle seg, og bruk av en prosentsats for faktisk prosentinnhold av grovt mel er en fin tilleggsinformasjon for de som er ekstra interessert. Og etter hvert blir flere og flere fo r brukere interessert i slik informasjon, og flere o g flere bruker «Brødskalaen».

God framsnakking

Med det pågående Framsnakkingsprosjektet er d e t viktig å bygge videre også på de alt etablerte tiltakene som «Brødskalaen » Med varierende styrke stilles det spørsmål ved kornbaserte ma tvarer fra ulikt hold , for eksempe l om ka rbohydraters plass i kosten og om gluten og eve ntuell negativ helsebetydning. God og rett me rking vil da kunne danne grunnlaget for kampanjer og informasjonstiltak som far de grove ko rnproduktenes positive egenskaper godt og tydelig fram.

For grove kornprodukter som brød er sunt fo r folk Rest. Å gjøre det enkelt å velge sunt ril hverdags slik «Brødskalaen » gjør er rett vei å gå.

Sett farge på tilværelsen

For å legge enda bedre ril rette for et sum valg er det mulig å fargekode brødposene, ja hele brøddisplayet som setter rammen rundt brødtilbudet i butikk. Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) fikk laget skisser på en slik lø sning i en tidlig utviklingsfase av

''En annen måte å selge mer grove brød på er å skape engasjement og informere om fordeler med å spise grove brød.

Torunn Nordbø

Framsnakkingsprosjektet og vi ser til vår glede at enkelte produsenter nå tenker seg å gjennomføre et slikt opplegg.

Fargekoding av brød ut i fra grovhet, og gjerne i kombinasjon med fargekode for fravær av andre ingredienser som noen forbrukere kan være allergiske mot som laktose, vil både kunne gjøre

brøddisplayer mer innbydende og selgende, og sikre god forbrukerservice.

Vi ser fram til å følge utviklingen her. Der å legge til rette for god forbrukerservice som samtidig far fram gode kvaliteter ved bakervarer må være en vinnerstrategi.

Grovt - gode og sunne kvardagsbrød

En annen måte å selge mer grove brød på er å skape engasjement og informere om fordeler med å spise grove brød. Derfor utgir OBKi samarbeid med Samlaget en bok om grov brødbakst. I boken far forbrukeren baketips og oppskrifter, kombinert med kunnskap om rett ernæring og hvor godt grove brød passer inn i et sunt kosthold.

Vi tror at det å fremme bakeglede direkre er med på å øke salget av brød og andre kornprodukter. Der ser dessverre ur til at det blir færre og færre som baker selv, det kombinert med nedadgående brødsalg er en farlig utvikling for bransjen. Så en bakebok som skaper brødengasjement tror vi også skaper økt salg av brød i butikk og hos baker.

Ønsker noen å selge den nye boken over disk vil selvsagr OBK bistå med det. Og alle midler som kommer inn til OBK fra bakeboken går til å arbeide med vår felles målsetting om å bygge brødets omdømme og øke salget.

For oss hadde det gått bra uansett, men det er alltid hyggelig med vekst, sier daglig leder i Gomanbakeren Holding AS, Torgeir Svei ne.

Gomanbakeren Holding AS er Norges nest største bakerikjede , bestående av ti Gomanbakerier. Kjeden er en del av Coop Norge Industri, som igjen eies av Coop Norge, og Goman-bakeriene er hovedleverandør av bakerog konditorvarer til Coop-butikkene i Norge. Konsernet omsatte i fjor for 841 millioner kroner og endte med et resultat før skatt på 78 millioner kroner.

Da Konkurransetilsynet godkjente Coops oppkjøp av lea Norge AS i mars år, sikret det Gomanbakeren økt omserning på rundt 300 millioner kroner i året. Sveine forteller at det å øke produksjonen tilsvarende er en utfordring Goman vil klare

- Vi har hatt noe ledig kapasitet ved bakeriene våre, så vi vil kunne øke omsetningen med rundt 200 millioner kroner uten de store utvidelsene. Unntaket er bakeriet i Fredrikstad, som leverer ril Oslo-området , hvor lea var spesielt store.

Der vil vi trenge noen nye ansatte og noen nye maskiner. Resten av økningen på cirka 100 millioner kroner har vi løst ved å kjøpe opp Kjelstad-bakeriet på Lena med rundt 50 årsverk , forklarer han.

- Hvoifor valgte dere å kjøpe akkurat Kjelstadbakeriet på Lena?

- Vi analyserte hvor vi hadde behov, og fant ut at vi manglet et bakeri i den nordlige delen av Østlandet. Kjelstad-bakeriet på Lena er nytt og moderne med god kompetanse, sier Sveine.

Fra fusjon til fisjon

Da Baker og Konditor besøker det nye og moderne Kjelstad-bakeriet på Lena en onsdags morgen, serverer driftsleder Arne Kjelstad store kakestykker. Han har grunn til å feire.

- Her er vi alle vinnere, smiler han.

Bakeriet ble startet av Arne Kjelstads bestefar, Jens Kjelstad, i 1937. I 1954 startet Jens og sønnen Filip et nytt bakeri på Skreia, mens Arne Kjelstads far, Willy, fortsatte driften av bakeriet på Lena. Kjelstad Skreia bygde nytt bakeri på Krabyskogen i 1982, og i 2010 bygde Kjelstad

Lena nytt bakeri på Bilitt. De to Kjelstadbakeriene ble drevet som konkurrerende virksomheter frem ril 2012.

- Da bestemte vi oss for en sammenslåing. Målet var å få stordriftsfordeler, forteller Arne Kjelstad.

Ekteskapet ble imidlertid ikke langvarig.

- Økonomien ble fort stram , selv med veldig god likviditetsbeholdning i slutten av 2012. Jeg tror vi ble straffet for å bli en stor aktør. Noen bl e nok litt redde, og kjørte oss hardere. Samtidig mistet vi mange store kunder. I løpet av 13 måneder mistet vi omsetning på 160 millioner kroner på varer som bakeriene var bygd for å produsere. Dermed ble fundamentet borte , forteller han

Fusjonsårene ble preget av mye omstruktureringer.- Vi måtte omstille oss raskt. Nye ideer, nye produkter og nye kunder Noe som kjennetegner begge Kjelstad-bakeriene, er at vi aldri gir opp, sier han.

Men så ble det kjent at Coop planla å kjøpe op p lea , og plutselig sto Kjelstad-bakeriet i fare for å miste en leveranse på 35 millioner kroner.

- Hvis det hadde skjedd p å dette tidspunktet,

Tekst: Hann e Mari a W e steren I Foto: Jon -Are Berg -Jacob sen

må tte vi i verste fall ha sagt opp 50 ansatte og stengt ett bakeri. Det hadde vært veldig kjedelig . Vi har en lan g historie , og vi har investert så mye her. Derfor ligger det også mye følelser i bakeriet.

Om l egging og omby gging

Det som ble redningen; å selge Kjelstad-bakeriet på Lena til Goman, er en vinn-vinn-siruasjon for alle parter.

- Vi er vinnere fordi dette sikrer alle ar beidsplassene våre og bakeriets videre drift. Go man er vinnere fordi de som en følge av leaop pkjøpet trengte å øke produksjonen sin i dette o mrådet og bakeriet på Krabyskogen er vinnere fo rdi de nå kan foresette som før, sier Kjelstad, og tar seg en bit egenprodusert Verdens Beste. Sammen med broren Svein eier han fortsatt 49, 9 prosent av bakeriet på Lena , men G omanbakeren Holding er nå majoritetseier me d 50, 1 prosent av aksjene.

- Det nye navnet vårt er Goman Kjelstad AS. Vi skal foresatt produsere rundt 20 prosent Kj elstad-produkter, som også skal selges i Co op-butikker. Resten av produksjonen blir re ne Goman-produkter. Nå er vi i gang med

Coops oppkjøp av lea Norge

I november 2014 varslet Coop Konkurranseti lsynet om oppkjøp av lea Norge, som besto av cirka 550 dagligvarebutikker.

FAKTA OM SELSKAPENE

Gomanbakeren Holding

Selskapet er en del av Coop Norge ,, Industri, som eies av Coop Norge.

Norges nest største bakerikjede, bestående av ti bakerier som datterselskaper. Det siste i rekken er Goman Kjelstad AS fra 1 september i år.

Konsernet omsatte i fjor for 841 millioner kroner og endte med et resultat før skatt på 78 millioner kroner.

Kjelstad Bakeri

Jens Kjelstad etab lerte Kjelstad Bakeri på Lena i 1937. I 1954 startet han et bakeri på Skreia, som sønnen Filip rok over. Dette ble en konkurrent til den opprinnelige bedriften på Lena, som ble drevet videre av sønnen Filip.

Kjelstad Skreia bygde nytt bakeri på Krabyskogen i 1982. Kjelstad Lena flyttet i 2010 inn i nye lokaler på Bilitt

Høsten 2012 slo de ro Kjelstad-bakeriene seg sammen til ett selskap. I år ble de splittet opp igjen til to selskaper. Gomanbakeren Holding AS eier nå 50, 1 prosent av bakeriet på Bilitt, mens driftsleder Arne Kjelstad og broren hans, Svein Kjelstad, eier de resterende 49,9 prosent.

Toten Holding fortsetter som eier av bakeriet på Krabyskogen.

Nærbakst AS Bakerikjede med hovedkontor på Hvalstad i Asker.

Konkurranseti lsynet godkjente oppkjøpet i mars i år - under forutsetn i ng av at Coop solgte 93 butikker i 90 lokale markeder. Bunnpris fikk kjøpe 43 butikker og Norgesgruppen 50

Majoritetseier i selskapene Dagens Brød, Arne Johannesen Bakeri , Baker Thorstensen, Byåsen Bakeri, Hjemmebakeriet, Vollen Bakeri, Aasmundsen Bakeri, Råde Bakeri og Nærbakst Handel. Eier 50 prosent av Kvelde Mel. Minoritetseier i Sam Berg og Christensen Bakeri.

Konsernet omsatte i fjor for 502 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 15,2 millioner kroner.

Mistet leveranser for me ll om 150 og 200 millioner kroner som følge av leaoppkjøpet.

Daglig leder er Kristian Raaum. Styreformann er Morten Fjære. Raaum og Fjære AS eier 51 prosent av aksjene i Nærbakst AS, mens Norgesbakeriene Holding AS eier de resterende 49.

Norgesbakeriene Holding AS Er et datterselskap av Cernova AS (tidligere Stormøllen AS).

Har eierinteresser i seks bakeriselskaper, deriblant Nærbakst AS (49 prosent) og Kjelstad Bakeri AS på Krabyskogen. Sistnevnte gjennom eierskap i Toten Holding AS, som eier Kjelstad Bakeri AS.

Har levert baker- og konditorvarer til lea Norge AS gjennom merkevaren Norgesbakeriet. Denne avtalen, som var på mellom 300 og 400 millioner kroner, mistet Norgesbakeriene n å r Coop kjøpte opp lea

omlegging og ombygging for å få det ril, og vi regner med å være i full drift som Goman-bakeri rundt jul, forteller driftslederen.

Han viser vei ned i selve bakeriet, hvor det er like mye byggeaktivitet som bakeaktivitet. En del nye maskiner skal på plass, og i denne fasen er 14 av de ansatte helt eller delvis permittert.

- Vi gjør investeringer på rundt syv millioner kroner i år og åtte millioner kroner i neste år, opplyser Kjelstad.

Han peker på et stort og tomt nedfelt område i midten av bakeriet, og forklarer at der skal en nietasjes sreinovn fra lcalia inn. Deretter skal aktiv surdeig inn i sceinovnen.

- Goman har faktisk veldig mange spennende produkter, sier Kjelstad.

Ser lyst på fremtiden Bakerne hans begynte å trene på de nye Goman-

28 I Baker & Kondrtor

reseptene i sommer - og det med glede.

- Det er bare positivt med nye utfordringer. Jeg tror det blir veldig bra med Gomanproduktene, og så er jeg jo sikrer jobben og alt, sier Geir Ove Borgli.

Han setter en deig til Gomans middelhavsloff med kollega og produksjonsleder Odd Sørvik.

- Det har vært interessant å gå i gang med nye produkter, og nå er det bare å øke produksjonen her, sier Sørvik, som har vært ansatt ved bakeriet hele siden 1987.

- Og jeg ser ingen grunn til å hoppe av nå, smiler han.

Kjelstad er enig i at fremtiden for bakeriet på Lena ser spennende ut. I neste år regner han med å omsette for 95 millioner kroner, og på sike regner han med vekst.

- Vi skal levere ril et geografisk spennende område med scor befolkningsøkning flere steder, forklarer han.

Kjelstad lister opp Hamar, Lillestrøm, Jessheim, Bjørkelangen, Kongsvinger og Nittedal.

-Å bli en del av Goman-systemet, er som å bli med i Norges beste bakeriklubb, synes han.

- Du er ikke bekymretfor at Coop eller Goman skal bli kjøpt opp i neste runde?

- Jeg tror ikke vi er ferdig med omstrukturering i bransjen. Men nå skal i hvert fall vi gjøre vårt for ar Goman-produktene blir så bra at folk velger Coop som sin dagligvarebutikk.

Vurderer mer egenproduksjon

På Hvalstad i Asker sitter daglig leder i Nærbakst, Kristian Raaum, og planlegger for en hverdag uten leveranser til lea og Rimi. Gjennom eieren Norgesbakeriene leverte

Byggeplass

GOMAN KJELSTAD AS

Noe ombygging må til for at Kjelstad-bakeriet på Lena skal kunne produsere de nye Gaman-produktene .

Nærbaks t-bakeriene bakervarer for mellom 150 og 20 0 millioner kroner i året til lea Norge. Denne avtalen mistet de altså til Gomanbakeren da Kon kurransetilsynet godkjente Coops opp kjøp av lea.

Raa um forteller at Nærbakst er inne i en tilpas ningsprosess Foreløpig er det ikke klart hvor mange ansatte som mister jobben på grunn av lea-o ppkjøpet.

- Dette er en pågåe nde prosess, og vi har en løpe nde dialog med de ansatte om hva som skjer. En del har mistet jobben, men noen av dem kan også bli tatt inn igjen . Om noen m åneder vet vi me r.

- Hvordan er det å være i en slik situasjon?

- Tris t og kjedelig Dette har jo skjedd oss tidlige re også. Vi hadde store leveranser til No rgesgruppen da de kjøpte Bakers, og vi hadde

leveranser til Lid! , som ble kjøpt opp av Rema.

- Kom lea-oppkjøpet overraskende p å dere ?

- Både ja og nei. Vi visste jo at det kunne skje. Men vi jobbet hele tiden for å gjøre lea sterk. Det var dumt at lea ga opp i Norge . Jeg tror imicllertid ikke at det var vår skyld.

Raaum forteller at fokuset nå er rettet mot andre kunder og nye muligheter.

- Produksjonsvolumet vårt går jo ned n år vi ikke skal levere til lea lenger. Det er ikke bare negativt, for det gjør at vi får mer plass , noe som igjen muliggjør nye ting. Så egendig er vi ganske positive.

Som leverandør til lea lønte det seg for Nærbakst å kjøpe inn en del ferdigproduserte varer.

- lea hadde sine kvalitetsstandarder, og vi kjøpte for eksempel inn ferdige wienerbrød fra Danmark. Andre kunder har andre preferanser,

og nå vurderer vi å lage flere produkter selv. Vi synes at vi har mange flinke bakere, sier Raaum. Han ser imidlertid ingen grunn til å gi opp dagligvare heft.

- Vi leverer varer til den som vil ha Det er ikke så mange akkurat n å, men det kan endre seg. Mot alle odds kan det til og med hende at Coop vil kjøpe noen varer av oss.

-Hvorfor?

- Fordi det ikke er gitt at dagligvarekjedene på sikt er tjent med kun en leverandør av bakerog konditorvarer hver. All erfaring tilsier at konkurranse gir vekst. Derfor er det mulig at de vil åpne opp for litt mer konkurranse igjen etter hvert.

.

Doblet salget aVbake-oH

Den norske krona har hatt en svak utvikling de siste årene og importvarer, deriblant bake-off produkter, blir dyrere. Dette kan være en god mulighet for norske bake-off-produsenter.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobs e n mporterte bake-off-produkter har steget i pris de siste årene i rakt med svakere kronekurs, og norske produsenter nyrer godt av dette.

- Vi har dobler salget av bake-off-produkter siste ro år og økt antall ansatte fra syv i 2014 ril 17 i 2015, sier Ettore Lo Monaco hos Italiensk bakeri på Lierskogen.

Lo Monaco forteller at bake-off-markedet har økt de siste årene og at det alene er grunnen til ar Italiensk bakeri øker i omsetning og antall ansatte. Han cror der vil være gode tider for bakerier i Norge som ønsker å konkurrere mot de importerte produktene.

- Jeg tror mulighetene er store for bakerier som ønsker å satse på bake-off. Man må lage de riktige og gode produktene og prise slik at forbruker kjøper. Hvis kvaliteten ikke holder, hjelper der ikke med lav pris, sier Lo Monaco.

Satser på norskprodusert

- I Rema 1000 er over 70 prosent av produktene

som stekes i butikk norskprodusert. Vi ønsker å bruke norske råvarer så langt der er mulig og import skjer hovedsakelig på wienerprodukter, grunner tilgjengelighet. Av fryste rundstykker er air norskprodusert, sier Amalie Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Rema 1000. Norgesgruppen mener ar svak kronekurs ikke påvirker pris på kort sikr, da konkurransesituasjonen i markeder styrer sluttprisen.

- Svakere kronekurs kan imidlertid gi utslag på pris over rid, sier kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen Ingrid Solberg Gundersen.

- Importdelen har vært synkende de siste årene og dette har ikke noe med valuta å gjøre, men at våre leverandører har utvikler flere norskproduserte varianter. Antall solgte butikkbakte brød varierer fra 60 prosent av totalt brødsalg i Meny, til under 20 prosent i Spar. I dette rallet inngår butikkstekte brød produsert i Norge, som utgjør en stor andel, sier hun.

Flere ansatte

ØKER VOLUMET

Ettore Lo Monaco i Italiensk Bakeri har økt antall ansat te fra syv til 17 på ett år grunnet en stor øking i etterspørse l etter bake-off-varer

FAKTA OM BAKE-OFF

I Norge selges der cirka 62 000 tonn bake-off (inkl. forbrukerpakket, gasspakket og fryste brødvarer) i året.

Importen av brød og brødvarer var i 2014 på48.042 mot49.155 tonn i 2013, en nedgang på ro prosent.

Importen av deig og deigemner økte noe og til sammen ble det importert 56.247 tonn bake-off-produkter i 2014 , en nedgang på 45 tonn fra 2013. Samtidig har importprisen økt siste ro år.

Kilde: Sissel Flesland i Flesland Markedsinformasjoner.

Ferdigstekt ribbe

gjør

det enklere for deg i en travel førjulstid

• Grillstekt

• Rutet svor

• Ferdig porsjonert

• Kort tilberedningstid

• Leveres i aluminiumsform som kan settes rett i ovnen

• Naturlig kvalitetsprodukt

• Ikke sprøytet med salt

• Enkelt å få sprø svor. Følg instruksjonen på kartongen!

Plass til brød i matkassene?

Stadig færre baker- og konditorbedrifter får innpass i dagligvaremarkedet. Derfor oppfordrer BKLF til jakt på alternative distribusjonskanaler.

Tekst: Hanne Maria Westeren Foto: Sesilie Bjordal/Adams Matkasse AS , Char Beck

an må ikke fornekte at dagligvareporten er på vei ned. For dem som ikke allerede er innenfor, tror jeg det er på tide å tenke alternativt, sier daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Under landsmøtet i Stavanger i august ble drive-in bakeri, mobilt bakeri og festivalbakeri nevnt som mulige alternative distribusjonskanaler for bakerbransjen. Men hva med matkassemarkedet?

Adam åpen for brød

Stadig flere nordmenn velger å få en kasse med råvarer og oppskrifter ril ukens middager levert 32 I

på døren. Adams Matkasse AS, som er en av de største aktørene i dette markedet, økte sine driftsinntekter med hele 95 prosent i fjor.

- Vi ønsker etter hvert å utvide kassene våre til å gjelde flere måltider enn bare middagen, og da er brød veldig aktuelt, forteller informasjonsansvarlig i Adams Matkasse, Kim Arne Hammerstad ril Baker og Konditor.

Han har stor tro på at det finnes en interesse i markedet for å få brød levert hjem.

- Derfor er det absolutt plass ril bakere i matkassemarkedet, slår Hammerstad fast. Adams Matkasse foretrekker å samarbeide med småskalaprodusenter, blant annet for å bidra ril lokal verdiskaping.

- Det gjelder for alle produktene våre, og kommer også til å gjelde for eventuelle brødprodukter. Vi har et stort ønske om å gå inn i dette segmentet, og vi er veldig giret på å få det til, sier han.

Tror på hjemlevering av nisjebrød Foreløpig er Kolonihagen den eneste aktøren i matkassemarkedet som leverer brød i tillegg til middagsmat. Kolonihagen har sitt eget bakeri, og har holdt på med hjemlevering av matkasser med brød i ti år allerede.

- Mange av dem som bestiller middagskasser av oss, ønsker også åra brød levert. Brødene våre er økologiske, og det kan være vanskelig å ra rak i

Det er absolutt plass til bakere i matkassemarkede t.

Kim Arne Hammerstad , informa sjonsansvarlig i Adams Matkasse

økologiske brød i vanlige butikker, forklarer daglig leder i Kolonihagen bakeri, Jon-Frede Engdahl.

- Tror du det er et større markedfor hjemlevering av brød i Norge?

- J eg tror absolutt at det er et marked for h je mlevering av nisjeprodukter. Men jeg tror ikke så mange vil være interessert i å få et billig industribrød levert på døren. Det kan man like gje rne kjøpe på butikken. De fleste er uansett in nom en dagligvarebutikk flere ganger i løpet av uken .

Kjører elbil til kundene

Pa ul Grønseth i det nystartede firmaet Daglig Brø d tenker på samme måte.

- Vi satser på økologiske surdeigsbrød som er laget for hånd - med mye kjærlighet og ingen t ilsetningsstoffer. Jeg opplever at det er en interesse blant folk for å få slike kvalitetsbrød levere hjem på døren, forteller han.

Grønseth beskriver firmaet sitt som «Norges fø rs te surdeigsbakeri på hjul » Selve bakeriet

ligger imidlertid på Abildsø gård , men derfra kjøres brødene hjem til folk - med elbil. Foreløpig leverer Daglig Brød kun til bydelene Østensjø og Ekeberg i Oslo. Levering skjer en til tre ganger i uke n , avhengig av kundens ønske. Gri.inderen forte ll er at han og kona Kjersti fikk id een til Daglig Brød gjennom et selvopplevd behov.

- Før vi fikk barn, bodde vi i Oslo sentrum. Så flyttet vi til Ekeberg, og der fant vi ut at tilgangen til ferske kvalitetsbrød var mye dårligere. Men det stemte ikke overens med smaksbevisstheten til folk som bor i området. De ønsker ikke bare butikkbrød.

I mai i år gjennomførte Grønserh og kona et prøveprosjekt med levering ril venner og bekjente, og nå i høst ble nettsiden dagligbrod. no lansert. Etter bare tre uker har de fått mellom 20 og 30 faste kunder.

- Hvorfor har dere valgt å satse på hjemlevering?

- Vi ønsker å forenkle hverdagen til fo lk i tidsklemma. Mange småbarnsfamilier har veldig dårlig tid, men mange har også en høy kvalitetsbevissthet når det gjelder mat. I tillegg har vi lyst til å være i nærkontakt med kunden selv. Vi drømmer oss tilbake ril den tiden da man kjente bakeren personlig, og derfor ønsker vi færrest mulig ledd mellom produksjon og kunde , forteller Grønseth.

~ KTEN PÅ MULIGHETENE

Prosjektet er en del av den nye strategiprosessen til BKLF.

Første trinn er en situasjonsrapport og markedsmulighetsanalyse for baker- og konditorbransjen i Norge. Konsulentselskapet Menon ut arbeider rapporten og analysen, og BKLF har fått støtte fra Innovasjon Norge til å dekke kostnaden på rundt 200.000 kroner.

Resultater skal inspirere til u tviklingsprosesser og samarbeid for å styrke innovasjonsevne, konkurransekrafr og lønnsomhet samt bidra til produktutvikling og avklaring av alternative distribusjonskanaler for bransjen.

Andre og tredje trinn i prosjektet blir å få i gang konkrete utviklingsprosesser i og mellom bedriftene - primært ved bruk av bedriftsnettverk. 10-12 bedrifter som ønsker å satse på andre I ~istribusjonskanaler enn dagligvare skal L amles i et eget nettverksamarbeid.

Muligheter

I DAGLIGVAREHANDELEN

Dagligvarehandelen er tøff å komme inn i, men mulighetene er der for bakeriene som har det lille ekstra å by på .

Lokalbakerier inn i dagligvare

For bakerier som har skapt seg et navn lokalt, kan det være gode muligheter for å øke omsetning og resultat ved å komme seg inn i dagligvarehandelen.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Selv om dagligvaremarkedet teoreti sk er stengt, er det muligheter for innpass for bakerier som kan levere høy kvalitet. Både Norgesgruppen og Rema 1000 åpner for åta inn leverandører lokalt, som kan tilby produkter som har en lokal forankring og høy kvalitet.

Sterk merkevare

Nøtterø Bakeri & Konditori har seks egne bakeriutsalg og leverer samtidig til en rekke dagligvarebutikker i Vestfold.

Bakeriet har lenge hatt et sterkt merkevarenavn i regionen og hadde egne utsalg utenfor kasse i enkelte Menybutikker rundt om i Vestfold. Etter noen år ønsket Norgesgruppen å forandre konseptet sitt, og bakeriet fikk tilbud

Gc1Baku, og

Konditori akte bade omsetning og resultat 1 regnskapsaret 2014

_ Vi stiller strenge krav til våre leverandører. De må blant annet kunne levere etter våre krav t il miljø, ansvar og matsikkerhet.

Ro nny Repvik, reg ionsdirektør for Rema 1000 i Trom s og Finnmark

om å væ re med inn i butikkene.

_ Vi ble invitert med inn da Meny la om ko n septet sitt og tok bakevarene inn i bu tikke ne. Dermed la vi ned utsalgene våre og fl ytte t produktene innenfor kassa, og det har væ rt veldig fint for vår del. Prisen vi får fra Norges gruppen er ok, og begge parter er fornøyd med d e n, sier daglig leder i Nøtterø Bakeri & Konditori , Terje Næss.

Butikk.bakte brød er bra butikk Nøtte røbedriften selger jevnt og trutt fra hele varelinja , men det er om lag 15 brødslag og 15 kon di torvarer som er grunnsteinene i butikksalget. Sam ti dig har inntoget av butikkbakt gitt bakeriet enda e t positivt løft. Butikkbakt brød har styrke t bakeriets posisjon siden de kan justere produksjonstider med bakst på dagtid, som er bra for både bunnlinja ril bedriften og den enkelte ansa tte som slipper mye nattarbeid.

- Omdømmet til bakeriet vårt er bygget stein på stein og vi har vært veldig heldige med flinke an sa tte i bakeriet. Kvalitet er utrolig viktig for os s, og det er det som gjør at vi har varer som er ett e rspurt i dagligvare , sier Næss.

Fo reløpig leverer bedriften varer til midt- og de n nordlige delen av Vestfold, men de vil gjerne ku n ne levere varer i hele fy lket.

- Vi tar det rolig og har ikke dårlig tid. Vi er fornøyd med situasjonen i dag , og selv om vi øns ker å tilby våre produkter i hele fylker, så m å veksten komme naturlig , sier Næss.

Geografien er viktig

På Gol driver Ole og Hans Gjengedal Gol Bakeri & Konditori AS , som er blitt hovedleverandør av Bakers' produkter. De leverer fullsortiment til Norgesgruppens butikker i Hallingdal og Valdres på tredje året.

- Vi var andreleverandør til Bakehuset i flere år, før vi fikk tilbud om å overta hele leveringen. De r ønsker vi og nå har vi nylig utvidet med 1000 kvadratmeter og vi tenker langsiktig, sier daglig leder, Ole Gjengedal.

Bakeriet opplever gode dager med leveranse av nasjonalt sortiment og lokale spesialiteter. H allingbrødet er et eksempel på lokalproduktene

som selger godt i dagligvare. Disse grovbrødene har blitt en lokal merkevare og de tripler seg i salg når turistene strømmer til i feriene.

- Vi er nok valgt som leverandør for Bakers her i Hallingdal på grunn av vår beliggenhet. Nærmeste Bakersbakeri er i Oslo, så vi tror v i skal holde på vår posisjon en god stund framover. Så har vi også tillit i lokalbefolkningen. Folk i området her vil ha kortreist mat , og de vil gjerne kjøpe de produktene vi tilbyr og det leverer vi til butikkene de handler i, sier Gjengedal.

Kjedene ønsker lokale leverandører I Norgesgruppen er det et ønske om å få inn lokale leverandører som kan bidra med produktbredde og kvalitet.

- Norgesgruppen er oppratr av å ha et bredest mulig sortiment for å dekke forbrukerbehovet. Vi er positive til varer som tilfører sottimen tet vårt noe ekstra utover det vi har fra før, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Solberg Gundersen.

Østlyngens Bakeri & Konditori AS fikk i 2014 en forespørsel om å levere sine populære brød ti l de tre Rema I 000-butikkene i Alta.

- Vi brukte nesten ett år fra vi ble kontaktet til første brød var i hyllene. Dette fordi vi har vært usikre på om det var strategisk riktig for oss å gå tyngre inn i dagligvarehandelen. Etter at vi nå har bestemt oss for å s i ja til dette , håper vi det er starten på noe spennende , og når vi tatt steget skal vi gi alt for at dette blir et ve ll ykket prosjekt , sa Jarl Erik Aas fra Østlyngens Bakeri & Konditori til bakeri.ner for en tid tilbake.

Vil tilby håndverksbakst

- Vi opplever at kundene setter pris på å kunne handle produkter fra lokale aktører som de kjenner fra før. I tillegg skaper dette øke konkurranse i markedet ved at vi bidrar til å opprettholde flere håndverksbakerier. De (Østlyngen) er dyktige i dag og vi har vært klar på at de ikke må bli avhengige av oss. Hva fremtiden bringer vet man aldri, men vi er veldig fornøyd med det vi har gjort og ser positivt framover på dette samarbeidet , sier regionsdirektør for Rema 1000 i Troms og Finnmark, Ronny Repvik.

- Hva skal tilfor et frittstående bakeri å komme inn i Rema 1000?

- Vi sti ll er strenge krav t il vå re leverandører. De må blant annet kunne levere etter våre krav til miljø , ansvar og matsikkerhet. Det er for eksempel ikke tillatt med palmeolje i produktene bakeriene leverer. I nord har vi hatt en mulighet ril å engasjere lokale bakerier til å levere brødvarer til våre butikker. Behovet og mulighet for dette kan variere fra region ril region.

~ ØTTERØ BAKERI KONDITORI AS 7

Regnskapstall

Drifts inntekter

Resultat før skatt

Daglig leder: Styreleder: Antall ansatt 2014:

Terje Anders Næss Eigil Næss

~ vedkontor· Skallestad, Vestfold _J

~ OL BAKERI KONDITORI AS 7

Regnskapstall

Driftsinntekter

Resu ltat før skatt

Daglig lederStyreleder: Antall ansatt 2014: ~ ved kontor·

Ole Gjengedal Jan Svella

Buskerud

_J 7 S BAKE

Regnskapstall

Driftsinntekter

Resu ltat før skatt

Daglig leder: Styreleder: Antall ansatt 2014: ~ ved kontor·

Tnl/ oppgitt i tusen kroner.

Kjell Åge Østiyngen

Kjell Østlyngen 45

Alta, Finnmark

SMNYTT

Q

Fremskrittspartiet

BAKKE INNVALGT I FYLKESTINGET

Daglig leder i Baker- og konditorbransjens Landsforening, Gunnar Bakke , er innvalgt i Fylkestinget i Hordaland. Han representerer Fremskrittspartiet, som får syv mandater i Fylkestinget i Hordaland etter høstens valg. Bakke sto oppført som nummer seks på listen for Frp i Hordaland.

PANGSTART FOR NYTT BAKERI

Samboerparet Linda Borlaug og Jan Rasmussen åpnetTya bakeri i Øvre Årdal 26. juni i år. Og uten noen særlig markedsføring av det nye bakeriet, strømmet kundene til. - Det må ha vært jungeltelegrafen som hjalp oss, og det er vi veldig takknemlige for. I sommer gikk det virkelig unna her. På en god dag kunne vi selge 300 brød og 1000 boller, forteller paret til porten.no.

BRØDENE KRYMPER

Hver eneste dag kastes det 190 .000 brød i Norge. For å bid ra til å redusere matsvinnet, har flere butikker nå lansert mindre brødtyper. Kiwi lanserer i disse dager «Våre minste brød », som er en produktserie med brød på 450-500 gram.

De vanlige brødene som Kiwi selger veier til sammenligning rundt 750 gram. Det er Bakers som produs ere r brødene. Coop har allerede hatt små brød på 500 gram tilgjengelig for salg i en periode, og etterspørselen skal være stor.

NYESMAKERFRABONAQUA

Coca-Cola-merkevaren Bonaqua kommer i høst med to nye smaksvarianter: Bonaqua+ med Blåbær & Honning og Fersken & Aloe vera. Tidligere i år ble Bonaqua+ med jordbær & kiwi og Bonaqua med eple lansert. Disse produktene ble godt mottatt i det norske markedet, og derfor vil merkevaren nå forsterke satsingen på smak ytterligere. De nye Bonaqua-variancene er utviklet i samarbeid med Norgesgruppen, og vil derfor først bli å finne i Norgesgruppens utsalgssteder. Deretter lanseres nyhetene trinnvis i KBS og dagligvare.

HEDRER PAVEN MED EGEN COOKIE

Bakeriet Arcuso Pastry i New York selger for tiden cookies med bilde av pave Frans på , melder Voa News. Anledningen er at paven besøkte byen i slutten av september. Bakeriet lagde tilsvarende pave-cookies i 2008 da pave Benedict var i New York. Bildet er trykt med spiselig blekk på spiselig papir, og deretter festet på en van li g cookie med vaniljeglasur. Prisen for en pave-cookie er tre dollar, og der er mange kjøpere, forteller bakeriets innehaver, Natalia Corridori.

Det er imidlertid ikke alle katolikker som ønsker å «spise » paven. - En del katolikker er redde for å spise cookien. De renker at det vil være en synd, og derfor velger de heller å fryse den ned eller ramme den inn , sier Corridori.

TRAVELT FOR RØDE KORS-BAKERI

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Røde Kors har drevet et bakeri i Bujanovac i Serbia siden 2002. Med den pågående flyktningkrisen i Europa, har bakeriet nå mer å gjøre enn noensinne. 21 Røde Kors-ansane og 7 0 trenede frivillige jobber for tiden i bakeriet, og til sammen produserer de rundt 7000 brød i døgnet. Mye tyder på at aktiviteten ved bakeriet vil være minst like høy i flere måneder fremover, skriver Røde Kors på sin internasjonale nettside.

BØRSET BAKERI LANSERER NORGESLEFSA

Børset Bakeri i Rindal har de siste årene lagt om produksjonen. Mens bakeriet tidligere hadde fire produksjonslinjer bestående av smurte lefser, formkaker, smu ltringer og poteclefser, satser det i dag kun på poteclefser. - Vi gjør det vi er gode på, sier daglig leder Ingunn Romundstad til Trollheimsposten. Hun ser lyst på fremtiden, og har nylig utvid et produksjonen med et nytt potetbasert lefseprodukt; Norgeslefsa.

ROBOT-PALLETERING

DAN-Palletiser har laget en flunkende ny fullautomatisk pallelaster, som de selv mener er markedets beste palleteringsroboc. Firmaet har regnet ut at virksomheter som har den slags behov, kan spare opptil en halv million danske kroner i året ved å leie den nye roboten.

NYE SMAKER AV FRIHET

BASISKOKEBOK OM BRØDSKIVA

Forfatter, lærer og foredragsholder Margit Vea er aktuell med boka «Brødskiva - Brød og pålegg fra eget kjøkken » Vea har i mange år jobbet for å fremme viktigheten av sunn og hjemmelaget mat ril barn. Budskaper i den nye boka er at der er enkelt å bake næringsrike brød og lage sunt pålegg hjemme på eget kjøkken. Vea mener blanc annet at mange kjøpebrød får for kort rid ril å heve. - Brød bør stå en dag å heve. Det var slik de bakte før. Jeg vil derfor heller bake fine brød til ungene mine som er hevet lenge, enn å kjøpe et grovt brød som er hevet kore, sier hun til Nettavisen.

OPPROP FORÅSTYRKE FAGOPPIÆRINGEN

De politiske ungdomsorganisasjonene har gåre sammen med LO og NHO om et felles opprop for å styrke fagopplæringen. - Vi er nødt til å satse på fagutdanning. Dette er viktig kunnskap som Norge trenger, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund i en pressemelding. NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene - Vi må bli like opptatt av mestere som av mastere , sier nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen.

Fria BrodAB, som er markedsleder i Sverige og Norge innen frossent glutenfri re brød, lanserer i høst et nyn produktkonsept. Det nye konseptet er å tilsene glutenfrie bakervarer ingredienser som gjør dem mer attraktive for alle. Fria Rundstykker med chia og Fria Gulrotbrød med nyper er co av nyhetene. - Gulrot, chia og nyper er ingredienser som gir disse produktene en ekstra sunnhetsverdi, sier Torill Wercebach, som er brand manager hos Frias norske distributør, Alma Norge AS.

BRITISKE BARN VET LITE OM BRØD

En av ti britiske barn i barneskolealder aner ikke hvor brød kommer fra, eller hvem som lager brød. Det viser en ny undersøkelse gjennomført for Crafc Baker's Week, skriver Bach Chronicle i sin nettutgave. Undersøkelsen viser også at mange britiske barn tror bakeren lager individuelle brødskiver, som senere legges sammen til et brød i en pose En av tyve barn tror at brød vokser under jorden eller lages av kuer på en gård.

C H IA FRALL A

e ie lral k med 11ytt1ga hoer so m gor gott. ms idan och knsp,qa pa uts1d an

1\ S,5% Fiber v 0s6tat ti Fårdiggråddat

a Kunstnerisk kokekonkurranse

Her er det høyt nivå på det tekniske og vi ser etter de som mestrer det kunstneriske, sier dommer i Norsk kakeutstilling, Kate Kippersund.

Te kst og foto: J o n -Are Be rg-J acob se n

Rett under 200 mennesker hadde tatt turen til Høyenhall skole i Oslo for å se på niv ået innen norsk kakekunst. 23 deltagere, med til sammen 28 bidrag ble bedømt av en kompetent dommertrio bestående av Neli Josefsen, Kate Kippersund og Heidi Bech.

- Vi har vært litt uheldige i forhold til at høstferien startet nå og vi fikk ikke like mange besøkende som vi hadde håpet på. Sist vi arrangerte kom det over 600 for å se på kakene, sier Elin Rajadurai fra Norsk kakeakademi, som arrangerer utstillingen.

Flåklypa kjørte fra Eden GutierrezArredondo fikk flest poeng av samtlige deltagere, dro i fra og ble hovedvinneren på Norsk kakeutstilling 2015. Arredondo vant med en Flåklypakreasjon som var påmeldt under temaet "Norge".

Jonas Krokfoss (15) fra Moss vant sin klasse med

kaken "sweet 16". Jonas satser hardt på fotball og trener mye, men finner likevel eid til å lage kaker. - Jeg laget min første kake for halvannet år siden, det var en bryllupskake til kusinen min. Både besteforeldre og foreldre gir meg innspill mens jeg lager kaker, men jeg kommer opp med ideer og lager alt selv, sier 15-åringen

Tidlig krøkes som god kakermaker skal bli

Leonard Brox Woods er bare fem år og utstillingens yngste deltager. Femåringen laget en kake formet med legoklosser og !egofigurer. - Jeg hadde h åpet at kaken skull e bli mye større enn dette, men jeg er fornøyd. Jeg valgte å lage denne kaken siden jeg ikke hadde noen andre former, men så liker jeg lego veldig godt da , sier Leonard, tydelig sto lt. Slik sett kan rekrutteringen til konditorfaget se god ut.

Bilder:

1 : Brunostjenta er laget av Silvia Ramsvik og var med i " Norge" segmentet i utsti ll ingen.

2: En bryllupskake i full større lse laget av "Hele norge baker"-kjendis Bjørn-Ali Abdullah.

3 : Leonard Brox Wood (5) var utsillingens yngste deltager og lagde en legokake.

4: Eden Gutierrez Arredondo fikk flest poeng av all e, og ble vinner av hele arrangemen t et.

5: Bunadsbroderi-kaken b le laget av Mariann Arnesen-Pocs, og kom på andre plass i "Norge" segmentet.

6: Flåklypakaken, kreert av Eden Gutierrez Arredondo, som vant Norsk kakeutstilling 2015.

BAKER SNAKS

- bakerens streetfood -

Baker Snaks er en trend som kommer fra Tyskland , trenden har vokst seg så stor at de på årets IBA messe prioriterte en egen hall viet "Bakery Snack "

Gikk du glipp av Foodtech's tema- og inspirasjonskve ld om Baker Snaks? Ønsker du å høre mer om denne trenden og få inspirasjon til dit t eget bakeriutsalg?

Ta kontakt med oss , så hjelper vi deg! Du kan også lese mer om trenden på v åre websider.

Cdf~,

UTGAUfB - 1915

9AØDPAl9fAnf

Betjen ingen på skolebenken

Horten og omegn baker- og konditormesterlaug skal i løpet av kort tid arrangere et kursus for betjeningen i bakerforretningene i Horten og Borre. Formålet med kurset er å gi ekspeditrisene en opplæring i praktiske og teoretiske «fag » som i første rekke skal komme kundene til gode. Kundene i Horten og Borre kan nu vente seg en bedre og mer effektiv service. Et fint tiltak som kan eliminere en del av kløften mellom selger og kjøper.

Brødprisen her i byen svinger mellem 31 og 36 øre pr. kg. for grislebrød og for grovbrød fra 26 til 28 øre pr kg.

I Trondhjem er prisen nedsat for finbrød fra 36 til 35 øre og for grovbrød fra 35 til 32 øre pr. kg.

I Stavanger er prisen paa grislebrød nedsat fra 37 til 35 øre og for grovbrød fra 33 til 30 øre pr. kg .

Safran - kake er årets nyhet

Safran-kake er den fargerike smaksnyheten som Idun Fabrikker A/S lanserer til årets julebakst. Den vakre, gyldne fargen og den spesielle smaken kommer fra det eksklusive krydderet safran.

- Safran er riktignok dyrt, men det trengs bare en ganske lav dosering for å få frem fargen og smaken i bakverket, sier lduns konditormester Thor Hammer.

Hvis safran-kakene virkelig faller i smak hos publikum, får man heller legge på prisen, mener han

Baker Hansen oppgraderer filialene

- Butikken på St. Hanshaugen er et pilotprosjekt som markerer det definitive farvel til barndommens tradisjonelle bakeri, med blondegardiner og respatexbord. Det forteller kjedesjef og prosjektleder

Jørn Andersen hos Baker Hansen Storhusholdningsleverandøren Norplan har levert disker og innredning til den nye butikken.

- Resultat er blitt en vågal blanding av lyse tresorter, glass og stål, som faktisk smelter godt sammen, sier Andersen.

kal få fart på NoBaKo

Kristian Wiik er ny leder i NoBaKo. Han vil ha mer aktivitet og flere medlemmer i den nordnorske regionforeningen.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Oddbjørn Roksvaag

- Min viktigste oppgave blir å få ting til å skj e, s ier Kristian Wiik, som til daglig er lo gis tikkansvarlig ved Tromsø Bakeri. Wii k ble valgt til ny leder i NoBaKo under fo re ningens å rsmøte i forrige måned. De siste årene har NoBaKo pleid å avholde årsmøte i forbi ndelse med landsmøtet i BKLF. Årets lands møte ble i stedet lagt til Vadsø helgen eccer lands møtet i Stavanger.

- Vi hadde lyse til å være for oss selv i år, og d et kommer vi nok til å fortsette med Målet er å øke oppslutningen rundt årsmøtet. Den har væ re lav de siste årene fordi få fra NoBaKo har giddet å dra på landsmøtet. I år var 11 bakerier re p resentert, noe som er økning fra foregående år, forteller Wiik.

Lover flere kurs

Han tror årsaken ril at så fa medlemmer fra NordNorge delcar på landsmøtet, er sammensatt.

- Noen ganger blir det licc langt å reise for enkelte. Mange føler nok også at landsmøtet blir licc for stort. I NoBaKo er det mye mindre forhold, så alle kjenner alle p å årsmøtet. Det er veldig hyggelig.

Vil ha nye medlemmer

Men selv om det er hyggelig med en liten forening, er målet å bli større.

- Jeg vil prøve å rekruttere Aere medlemmer til NoBaKo. Det er en del mindre bakerier som ikke er medlem ennå, men jeg skal overbevise dem om å bli der.

- Hvordan skal du klare det?

- De som står utenfor m å føle at de går glipp av mye. Den siste tiden har aktivitetsnivået i NoBaKo vært altfor lavt, men nå skal det opp. Vi skal blant annet arrangere flere kurs. Planen er å arrangere to til tre konditorkurs og to bakerkurs i løpet av neste år.

VIL SENKE KONKURRANSE-

Den nye NoBaKo-lederen tror at innledende k onkurranser i regionene kan øke deltakelsen i Årets Kake.

Tekst: Hanne Maria Westeren

Vi hadde lyst til å være for oss selv i år, og det kommer vi nok til å fortsette med.

Kristian Wiik

Nytt og spennende

- Hva tenker du om BKLFs nye strategiplan, som ble vedtatt på landsmøtet i Stavanger?

- Jeg synes den virker licc diffus. Men tanken er god, og man m å jo tørre å prøve. Uansett blir det nok ikke dårligere enn det er i dag. Nå er det viktig med en god plan for gjennomføringen.

- Har du selv planen klar for ditt nye lederverv i NoBaKo ?

- I første omgang er planen å sette meg mer inn i ting, for dette er foreløpig litt nycc for meg. Så blir det nok bra Det blir i hvert fall veldig spennende!

- Mange synes nok det er skummelt å delta i en nasjonal kakekonkurranse, men kanskje vil det føles tryggere om de hadde delcacc i en eller flere regionale konkurranser først, sier Kristian Wiik. I likhet med hovedstyret i BKLF mener han at det er behov for et bedre konkurransesystem i bransjen.

- Derre er noe vi i NoBaKo ønsker å jobbe med , men det m å skje i samarbeid med BKLF. Årets Kake er jo deres konkurranse, sier han.

Tidligere leder i NoBaKo og styremedlem i BKLF, Therese Hansen, forteller at det å gjeninnføre regionale innledende konkurranser til Årets Kake er noe so m diskuteres i hovedstyret.

- Vi m å ska pe en sterkere konkurransekultur i bransjen For å fa til det, m å vi først senke terskelen for å delta i konkurranser. Vi m å lære folk at det ikke er farlig å konkurrere , og det vil de lære ved å delta i regionale konkurranser. Disse oppleves som mye mindre skumle enn nasjonale konkurranser, sier hun.

Hansen peker på økonomi som en hovedutfordring for å gjennomføre flere regionale konkurranser i baker- og konditorfaget.

- Regionene har nok ikke råd til å finansi ere slike konkurranser selv. Derfor m å vi i hovedstyret lage et opplegg som leverandøren e vil være med på å sponse, sier hun

Tradisjonsrik virksomhet satser videre

Stangeland Mølle har nylig investert noen titalls millioner kroner i mølla og nytt pakkeutstyr, og satser videre som familiedrevet virksomhet i 4. og 5. generasjon.

Teks t og foto : Oddbjørn Roksvaag

Stangeland Mølle har en historie tilbake til 1846 og drives av fjerde og femte generasjon Aareskjold. Mølla, midt i Sandnes sentrum, har til alle tider vært en del av bybildet og en viktig leverandør av mel og melblandinger til bakerier på Jæren, men da Øyvind Aareskjold rok over i 1998 ble det et taktskifte . Egentlig kjøpte han mølla for å rive den og bygge leiligheter, men slik ble det ikke. Døtrene Marianne og Hege er begge aktivt med i driften. Marianne betegner faren som Jærens største optimist. Og det er kanskje sant. Optimismen ser i alle fall ut til å bære frukter.

To selskaper

Fra å være en liten lokal aktør har Stangeland Mølle blitt en nasjonal aktør som er delt i to selskaper. Stangeland Mølle AS er selve mølla som har åtte ansatte. Handelsdelen av virksomheten er samlet i Stangeland Mølle Handel AS som holder til i Gjesdal kommune. Her jobber det i dag 15 personer.

Det er handelsselskapet som selger varene ut til kundene. Bakeribransjen er den største kundegruppen, men dagligvare tar innpå.

Oppgradering og investeringer

Nå har de investert i oppgradering og vedlikehold av bygninger og utvidet silokapasitet. Likeså er maskiner og pakkeutstyr oppgradert og nyanskaffelser er foretatt. Tilsammen har de brukt noen titalls millioner kroner. Rundt ti millioner er brukt bare på pakkeutstyr. Foruten leveranser i Big Bag og sekk har de nå et moderne pakkeri som kan pakke alle varer fra fem kilo ned til den minste paknin g som i dag er på 65 gram.

- Forrige uke ble siste finish gjort i denne omgang og en viktig milepæl nådd. Nå begynn er

Nå vi er klare til å være med på leken.

Øyvind Aareskjold

der å b li slik drømmen var da vi besremre oss for å satse på å bygge opp møllevirksomheren, sier Øyv in d Aareskjold som er daglig leder. Nå er vi klare til å være med på leken, sier seni or, og får er bekreftende og smilende blikk fra d atteren Marianne, som for øvrig er Norges eneste kvinne med møllerutdanning.

Men de har ikke tenkt å gi seg der. En rive nde utvikling i Sandnes gjør at det kanskje ikke e r hensiktsmessig for hverken byen eller bed rift en å ligge der de ligger i dag. Økende salgsvo lm er i ferd med å sprenge kapasiteten på n åværende lager og behovet for økt lagerog va rehåndteringskapasitet er følbart Derfor kj øp te de for en tid tilbake en 16 mål tomt på ind us triområdet Skurve i Gjesdal kommune, like ve d E39. Her har de allerede fårr tegner bygge t de ser for seg, som vil samle både mølle og da gens pakkeri. Bedriften har planer om å bruke inntil 50 millioner på derre anlegget over rid I første omgang ser de for seg en byggestart fo r lagerdelen med kontorer og pakkeri innenfor et t t il to år.

Dagligvare

Fo r noen år siden fikk Stangeland Mølle en fo res pørsel fra Coop om et samarbeid. Det har vært en eventyrlig reise som har resultert i lev eranser til Coops produktserier "Smak fo rs kjellen" og "Gullbygg", samt " Northug Spo rtsmiisli ".

- Vår inntreden i dagligvarebransjen har båre t frukter. Ikke minst ble vi plutselig synlige og det medførte at flere fikk øynene opp for at d e t fantes en annen aktør i dette markedet. Nå i september lanserer Rema 1000 tre nye fro kostblandinger under navnet " God start" - Det er en ny milepæl for oss. Samtidig er vi bedt om å utvikle flere produkter sammen me d dagligvarehandelen og det gleder vi oss til. Synligheten har også gitt en betydelig inte resse med mulige oppdrag for øvrig næ ringsmiddelindustri.

Må strekke oss

- Som liten aktør må vi strekke oss litt le nger.

Hos oss kan kunden få vareforsendelser hver d ag I tillegg må vi være gode på service. Kvalitet sammen med service og leveringsdyktighet er viktigst for oss. Vi er dessuten fleksible på hva vi produserer og kan lage spesialblandinger for våre kunder. Vi jobber rett sammen med bakeriene og våre salgskonsulenter er erfarne bakere og konditorer slik at vi skal kunne jobbe tett sammen med våre kunder. Sammen med kundene kan vi utvikle konsepter, melblandinger, frøblandinger, ja det er ingen grenser for hva vi kan gjøre, reklames det over bordet.

- Derfor har vi satset på en maskinpark som også gjør det lett å ha nisjeproduksjon. For de store er det lite hensiktsmessig å sroppe opp sine maskiner for mindre produksjonsvolum av er produkt. Vi m å i det hele tatt prøve å skille oss litt ut. For i dette leverandørmarkedet er vi nok litt David mot Goliat. Jeg tror ogs å at der for bakeribransjen er bra med konkurranse mellom flere leverandører. Vi er garantisten for der , sier Aareskjold.

Optimismen rår

- Prisbildet for møllevarer i Norge er lave i dagens marked og møllene tjener for lire penger. Der er vi krig at også møllene har penger til å investere og utvikle seg videre.

- Tiltakene vi har gjennomføre ril nå har nok tynger regnskapene våre. Men der er kostnader og investeringer for fremtiden som gjør oss mer konkurransedyktige, gir øke fleksibilitet og kostnadseffektivitet og gjør ar vi nå kan øke produksjonskapasiteten vesendig Vi så en god omsetningsutvikling i 2014 og hirril i 2015 ligger vi over fjor året. Samlet sett h a r våre to selskaper klare seg tilfredsstillende økonomisk gjennom denne perioden med oppgraderinger og investeringer. Med rilfredssrill ende likvidirer og solidirer og grunnlag lagr for vekst og øke inntjening går vi n å videre med godt mor, avslutter Marianne og Øyvind Aareskjold Den jærske optimismen gjelder nok i fulle mon for både far og døtre

! KOMPLETT LEVERANDØ ~

Stangeland har hatt en betydelig vekst de siste årene og fremstår i dag som en komplett leverandør med sine selskaper.

Fra å være en ren havremølle har Stangeland Mølle utvikler seg ril å kunne bearbeide alle typer korn og leverer i dag spesialprodukter ril vide forskjellige forretningsområder. Mølleproduktene urgjør omtrent en tredjedel av omsemingen, mens handelsvarer står for resten Samleposten handelsvarer omfatter air fra krydderier ril oljer fra fjern og nær.

Stangeland Mølle forhandler frøvarer og leverer spesialvarer ril bakerier, blant annet brødbaser og frøblandinger etter bakerens eger ønske. Stangeland Mølle

r Debio-godkjent og produserer også orskjellige typer økologisk d y rket korn

JlsrANGELAND MØLLE AS

Reg~tall 2014 2013 Driftsnntekter 41 005 31 984

Driftsresultat -116 233

Årsresultat -407 -407

STANGELAND MØLLE HANDEL AS

Reg~taJI 2014 2013 Driftsnntekter 92689 76235

Driftsresultat 1 459 -840

Årsresultat 1 074 -1192

Medvirkning ved sykefravær

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakerens medvirkningsplikt ved arbeidstakers sykefravær.

Tekst: Trine Lise Elmho lt

Dersom en arbeidstaker blir hele eller delvis arbeidsufør å grunn av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende, fa r arbeidsgiver en rekke plikter for å fa arbeidstakeren raskest mulig ti lb ake i arbeid I denne artikkelen vil vi ta for oss arbeidsgivers cilrecceleggingsplikc.

Det er ikke bare arbeidsgiver som har plikter under arbei d stakers sykefravær; den sykemel dt e arbeidstakeren er f.eks. selv forpliktet til å medvirke til <\J: arbeidsgiver skal kunne oppfylle sine plikter etter regelverket. Arbeidstakerens medvirkningsplikt i sykefraværsarbeidec vil også behandles i det fø lgende.

Tilretteleggingsplikten

Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 4-6 at dersom en arbeids taker h ar face redusere sin ar b eidsevne (hele ell e r delvis) som fø lge av sykdom ell er lignende, skal arbeidsgiver iverksette tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet sitt ell er fa ec passende arbeid I cilrecceleggingsplikten ligger at arbeidstakeren fortr inn svis skal gis

an ledning til å kunne foresette i sitt vanli g arbeid, noe som innebærer at arbeidsgiver må forsøke å legge for h oldene til rette i den a n sattes oppri nneli ge st illin g.

Eksemple r på tilretteleggingstiltak vil være å endre på arbeidstakerens arbeidstid, arbeidstakerens arbeid, endringer i arbe id sutstyret og/e ll er endring av arbe idsp lassen Ti lretteleggingsar beid et vil komme til uttrykk i de skriftlige oppfølgingsplanene arbeidsgiver som utgangspunkt er forp liktet til å utarbeide.

Arbei d sgivers tilretteleggingsplikc er ikke abso lutt . Arbeidsgiver skal legge til rette "så langt det er mulig". Spørsmålet om hvor lan gt tilretteleggingsplikcen strekker seg, beror på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering d er relevante momenter blant annet vi l være den aktuelle virksom h etens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers for h o ld

Dersom det ikke er mulig å gjennomføre tilrettelegging i den ansattes sti ll ing, plikter arbeidsgiver å vurd ere omp lassering til annet arbeid Dersom det er eller blir en passende

ledig stilling i virksomheten, skal denne tilbys arbeidstakeren forutsatt at vedkommende er skikket. Plikten til å vurdere omp lassering anses som et sub sidiære tiltak og arbeidsg iver er ikke fo rpliktet til å opprette en ny stillin g.

Medvirkningsplikten

Arbeidstakerens medvirkningsplikt fremgår av arbeidsm ilj ø lo ve n § 2-3. Her skal en arbeidstaker som helt ell er delvis er fraværende fra arbeidet på grun n av sykdom ell er li gnende blanc annet medvirke ved utarbeiding og gjen n omføring av oppfø lgi ngsp laner for å raskest mulig komme tilbake til arbeidet.

En forutsetning for at arbeidsgiver skal kunn e oppfy ll e sin plikt til individuell tilrettelegging, er at arbeidstaker aktivt bidrar ved å opplyse om sin funksjonsevne og bidrar til hensiktsmessige tiltak. Arbeidstakers bidrag og samar b e id er altså en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha en reell effekt, og det stilles således krav til arbeidstakers medvirknin g i cilretteleggingsprosessen.

Nf PACK

Vemag Deigdelere gir nøyaktig og skånsom porsjonering av alle typer deiger, HELT UTEN bruk av olje i prosessen!

LWIGE fflWNGER

llDIGEmuJIIGIJ

llDIJl!DIIDIIOIII

Stålkurver og hjulgangere

Pene brukt 400 stålkurver og 10 hjulgangere Selges samlet kr. 39 000,Holder til på Øsclandet.

Kontakt Ellen Beate Skogli på telefon : 99 55 96 50.

Butikkbakeri selges

Lite butikkb eri selges sentralt på Øsclandet. TIL 464 45 345. ~ftKrRl .r1f r

ØNSKER

Send forespørsel til post @bake ri.n et

Lag kreative sesong produkter med Dawn Gingerbread Mix

Da wn Gingerbread Mix er perfekt til å lage smakfulle produkter som egner seg nå på høsten og i juletiden.

Nyt førjulstiden med kreative ideer so m Mini Spice Stollen og Gingerbread Muffns.

Ha vre er godt for hjertet fordi det inneholder betaglukaner - et naturlig fiber som bidrar til å redusere kolesterolinnholdet i blodet.

BY PA BAKERVARER MED HAVREFIBER

Lantmånnen C Lantmannen

Returadresse

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrum s by gg N - 65 30 Av erøy

BAKERI & KONDITORI

Q

Whole&Pure

Idun introduserer Whole and Pure! En unik og næringsrik miks, fri for tilsetningsstoffer, som gir et helt nytt og annerledes brød. Whole and Pure bakes uten mel og gjær

De naturlige ingrediensene gjør brødet næringsrikt og godt!

Varenr.: 12506

Varenaun: Whole & Pure

Forpakning: Sekk 10 kg

Holdbarhet: 6 måneder

1:.nlcelt, naturlig og godt!

Whole & Pure fordeler

• 100 % naturlig og uten tilsetningsstoffer

• Bakes uten mel og gjær

• Høyt innhold av fiber, protein, umettet og flerumettet fett

• Unik smak

• Enkel fremstilling

• Resultatet blir et fristende brød - naturlig utseende med syn li ge kjerner

• Enkelt, naturlig og godt!