Baker & Konditor 8. utg. 2014 113. Årgang

MERK DEG NAUNENE

Mattlr ltyiuik. Vildr Nist,ul Snndos. Annetta M/tre

Tjom. Stutniua Nergircl M/tru'. Donitik Zyngiel.

SMANYIT FRA BRANSJEN

SmAnyheter, presseklipp

BKLF-LEDEREN

Takkforgodedrl

HVA VIL VI MED REGIONENE?

En utfordring til BKLF-qefen

TEMA MARKED

N/ange muligheter i bransjen

PRIS INTET TEMA

Nd er det kvaliteten som teller

GODT BROD TJENER PENGER

Fire nyetableringer pA gang

SNART JUL!

Planlegging av juleaktiviteter har allerede veri pA gang i bakerbransjen og Opplysni ngskontoret.

24-dring baker i Paris leverer gylne baguetter til presidenten hver dag.

TRADIS.'ON

Terje Lien i Rsrosbaker'n funt sin mors oppskriftsbok og bestemte seg for A starte bakei.

OVER 1OO ARS TRADISJONER

Gamle oppskrifter bedre enn nye

SEKS NAVN

Arets unge NM konditor-deltagere

TILBAKEBLIKK

Hva skjedde?

PORTRETTET

N/ed Anders fra topp til topp

JURIDISK

Beregning av arbeidstiden

FREMTIDSRETTET

Gullbygg er navnet

LITTERATUR

"Love, love, 10ve,,.,,,

BK-BLADET

Populafiiskolen,,,,

Gullbygg-serien til Coop bestir av syv ulike produkter ved Ian se rin g

ktet.

BESTE BAKER I PARIS

"Hoff leverandor, til presidenten

Mango nnu igheter

e siste Arene har ddrlige okonomiske resultater i bransjen qitt qrobunn for at mange snakker negativt om egen bransje og om fremtidsmulighetene lkke minst har flere av leverandorene til dagligvare hatt store utfordringer med for lave priser pil sine produkter, men nd det er sagt sA finnes det ogsA mange muligheter i bransjen Da jeg snakket med N/orten Hals i Baker Hansen forleden var det ikke problemer og utfordringer som var fokuset, men alle mulighetene som er der ute Hals for egen del ser store muligheter for bransjen i 6rene fremover og snakker dpenhjertig ut om faktorer som har bidratt til at de har lyktes - faktorer som kan vare viktige for at ogs8 andre skal lykkes Hvis bedriftene kan by pA b6de gode produkter og opplevelser, sA er vi langt pA vei

Betalingsviljen for v6re produkter er okende, Pris er ikke lenger det viktigste kiopskriteriet, heller ikke for dagligvarekjedene ndr de skal

forhandle med hdndverksbakerne.

Det stAr nok noe lengre opp pA listen n6r de forhandler med hovedleverandorene av brod og bakervarer, Men muligheter er det ogsA der, Neste 6r er framsnakking av brod et storttema, Samtidig bor vi alle vare bevisst pA A framsnakke branslen. Noe annet vil vare odeleggende for fremtidig rekruttering og interesse for faget.

I redaksjonen gleder vi oss stort over evalueringen fra BKLF som viser at skolene som mottar Baker og Konditor bruker det aktivt i undervisningen og er viktig kilde for informasjon om faget BKLF gikk inn og dekket kostnadene knyttet til abonnement til utvalgte skoler Det ser ut til 6 ha vart en god investering som vi h6per styret i BKLF vil fortsette med i 6rene fremover.

Oddbjorn Roksvaag Redaktar

Abonner-nent i Baker og Kcnditor

Proveabonnement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF N/EDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

Telelon 7t 5i 40 05 | fagblad@vestvind.no

1. flrsabonnement

1. Srsabonnement

1. flrsabonnement

1. ekstra 6rsabonnement

L ekstra irsabonnement

.1. flrsabonnement

f. irsabonnement

'1. flrsabonnement

Proveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550,-

kr 600,-

kr 645,-

kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

Nr, B 201 4 1 1 3 ergang lvagasinet gis ut Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS I.ANDSFORENING (BKLR

v/ Gunnar Bakke, Postboks 5472, lvajorstuen, 0305 0sl0

Besoksadresse: lviddelthunsgt 27, 0368 Oslo

Telefon: 23 08 87 00 I Telefaks: 23 08 87 1 0 fkmapost@bakerno

nfonxsJotrtSRAO: Axei Brun (president BKLR Anders Vangen (daglig leder BKLD Oddbtorn Rokvaag (redaktor), Dag Horni (Horni Baketeknikk), Thomas Lagefius (Nortura Eggprodukter) Heidi Beck (Borgund vg. skole), WencheAale Hegerma* (Nofima)

REDAKSJoI'I/ANNoNSESALG: VestVind lVediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averoy

Telefon:71 51 34 70 lpos@vestvind,no

Redaktor:Oddbj@rn Boksvaag 906 22 1 58 | 0ddbjorn@vestvind.no

Grafisk design 0g produksion: Ve$Vind l/ediaAS - wvw vestvind.no

Forsidelotograf Kyrre Lien

Facebook Facebook.no/bakerogk0nditor I Twitter: @bakerogkonditor

ISSN 0803,253X

Trykk Flisa Trykkeri AS

SKREVETAV

'lhor A. Nagell

GRESKYOGHURT

Tine lanserer Norges forste greske yoghurt posisjonert pi kaloriinnhold og helt uten iilsatt sukker. Mange forbrukere er opprarr av kropp og helse, og det er en skende interesse for kalorier og naringsinnhold i maten. Dsn er fettfri, proteinrik og inneholder ikke annet sukker enn det som naturlig folger med melken og frukten. Resultatet er en fyldig og smakfull yoghurt.

SUNNTVA PREMIUM EPLE FRA HARDANGER

Sunniva Premium Eple fri Hardanger er juice presser av sesongens Aroma-, Grayenstein-, og Summer-eple, som er dyrket i det unike klimaet mellom ford og fell i valae Hardanger. Produktet er kun tilgjengelig i en begrenset periode. Medio september og ut februar, eller siL lenge vi har tilgang til ferske Hardangerepler fra irets sesong.

SKICKA'IARTA.SE

De er et tilsvarende selskap som Cake it easy i Norge. Ni er det stadig flere svensker som oppdager at de kan kjope ferske kaker via nettet. I juni i ir var omsetningen 110 prosent hoyere enn i samme mined ifor.

- Jeg tror stadig fere ni skjonner at de har denne muligheten, sier en fornoyd Magnus ling i selskapet til Bread & Cakes.

SKALALLERGIMERKES

Ni skal all mat som serveres i kantiner og restauranter merkes for allergikere. Reglene gjelder fra 13. desember, og det skal informeres om 14 allergener. Nye EU-forskrifter skal sikre at matallergikere vet hva de spiser i kantiner og andre spisesteder.

- Derre vil vrre til stor hjelp for allergikere som tidligere ikke har turt i spise ute. Mange har vrrt nsdt til i ha med seg matpakke fordi maten i kantina ikke har vart merket, sier fagsjef Helle Stordrange Grottum i Norges Astma- og Allergiforbund, NAAL

EMBALT-A.SJE

BaKo har samlet sine bestselgere pi emballasje til salat og servering i en ny brosjyre. Der finner du ifolge leverandoren smart og delikat emballasje til salat, sandwich & smivarer og baguette. Milet var i lage en oversiktlig brosjyre som gjor det enkelt for kundene i finne de produktene de trenger og onsker.

BaKo har sendt ut varep toyer ay de produktene du finner i brosjyren til 150 kunder. Grunnen til dette er at kundene skal fr se og kjenne pi, og ikke minst prove produktene.

LIDLOKERKONKURRANSEN

Lidl uwider stadig i Storbritannia og har ni over 600 butikker. I tillegg uwides salget og satsingen pi' brod og bakervarer. Ni er samtlige Lidlutsalg utsryrt med brede uwalg av kaker og brod og flere av dem ansetter egne bakerisjefer. Ogsi i innevarende ir okes antallet utsalg med 20 nye etter investeringer pa 220 millioner pund, sftriver British Baker.

SMoREMYK PORSJONSPAKKE

Smoremyk porsjonstube fra Tine er en forlengelse av Smoremyk-serien. Disse porsjonstubene passer perfekt til matpakken. Smoremyk er enklere i bruk, sitter pi brodskiva og har alltid en mild og fersk smak.

MATSVINN

Tb tredjedeler av matsvinnet i restauranten kastes fra spisegjestens tallerken.

-Det viser oss at det er porsjonskontroll som er det store problemet, sier Unilevers Mark McCarthy til bladet Kjokkenslrriveren.

-Vil du kaste hundrelapper i sopla? Ikke? Hvorfor kaster du mat da?, spor McCarthy retorisk.

I,ERLTNGEN ER FREMTIDEN

Ovenstiende er en helsides tittel i British Baker: uBakery apprentices: the way forward,, stir det i bladet. Og si vises det til ar Craft Bakers Association (CBA), som kan sammenlignes med norske BKLF, oppfordrer medlemsbedriftene til i sorge for at bakerelever ft.r nhands onr-erfaringaltsi praktisk erfaring i bedriftene. CBA er svart opptatt av i bidra til at ungdommer som forst har (snust pi) bakerbransjen forblir interessert. Og da er det viktig at bedriften legger til rerte for at de som har frtt fagbrev fhr oppgaver som gjor at de fortsetter i faget, slriver British Baker. Larlingene er nemlig fremtiden ogsi pi de britiske o)rer, Wdeligvis.

BUTIKKNR.IsOO

Subway har ipnet sitt utsalg nummer 1800 i Storbritannia, slriver British Baker. I januar i ir umalte kjedeledelsen at de hadde intensjoner om i doble antall utsalg i lopet av seks ir. I for ble I 50 nye Subway-utsalg ipnet, og fere skal det altsi bli i2014.

EKTEHVITGEITOS

Norske forbrukere har i lengre tid etterspurt mer smak pi ostene sine og geit blir bare mer og mer populart. Likevel er det mange som vegrer seg for i gi ut av komfortsonen. Tine lanserer ni Ekte Hvit Geitost, en fast hvit geitost med delikat og fin smak. Osten er firkantet og har samme bruksomri.de som annen hvitost, men har det lille ekstra for deg som onsker litt mer smak.

KJOTT FAVORISERES

En ny rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at kjott er den dominerende produktgruppen i TV-reklame og kundeaviser. I rapporten heter det at miljoargumenter brukes i liten grad nir det gjelder kjott. Kjedens kundeaviser fokuserer pi billig kjott, at det horer dl familiemiddagen og er noe man bor ha nir noe skal feires.

Spesielt i reklamen for storfe og sau fokuseres det ofte pi at kjottet er produsert i et naturlig miljo i Norge og i trid med norske tradisjoner og verdier. Fisk, frukt og grolr.ffu ikke den samme oppmerksomheten, skriver Handelsbladet.

TENKPASUPPER

KREMOST CHILI & LIME

Forbrukerne etterspor ifolge Tine stadig nye og fristende smaker, noe kombinasjonen chili & lime leverer pi. Passe frisk og litt hot. Passer like godt pi brodskiven som til kveldskosen. Eller kanskje en Thai-inspirert suppe?

"Hosten narmer seg og da er det pi tide i tenke pi at man bor servere noe varmt nir kulda setter inn. Hva er vel bedre enn supper?", spor Bronya Smolen i Brirish Baker. Og det sporsmilet kan sikkert mange bakeriutsalgsdrivere i Norge refektere litt over ogsi?

KTakk for gode Ar i BKLF og bakeribransjen. I hvert fall har det vart gode Ar for meg. Sd fAr jeg h\pe at det ogsd har vart bra for BKLE men det er opp tit andre A vurdere

Tekst: Anders Vangen

Variertjobb

Jeg har sjelden hatt en si variert jobb. BKLF har vart et bredt spekter av gjoremil. Oppgavene har strukket seg helt fra kontakt med starsrider, embedsmenn og politikere, helt ned til i kjope stearinlys som skal settes i lysestakene pi. landsmotet. I mellom disse ytterpunktene kan nevnes: en rekke moter med fl,lkesskolesjefer for i.prove i {t orden pi Kunnskapslofter, en rekke moter med mollene, kornbonder og andre i verdikjeden for i bidra til gode rammebetingelser for bakeriene, kontakt med journalister og mediefolk, skriving av pressemeldinger, rapporrer og horingsuttalelser, innlegg i BK-bladet, arrangering av diverse fagkonkurranser som NM ung bakerikonditor, NM i konditorkunst, A,rets brod og A".tr kake, samarbeid og oppfolging av Opplysningskontoret for brod og korn, arrangering av landsmote, besok av medlemsbedrifter, samt en rekke andre mindre og storre oppgaver og gjoremil. For meg som liker variasjon, som liker teoretisk arbeid og sysrem, som liker aktivt arbeid og som liker i ha kontakt med folk, har dette vrrt en perfekt jobb.

Tiravelt

Det har vrrt mye i ta tak i. Periodevis har det vrrt travelt. Jeg har ikke alltid vart like flink til i estimere omfanget av arbeidsoppgaver og prosjekter. Men det meste har likevel vrrt

utfordrende, artig, spennende og inspirerende, og har generert energi.

Thkk for godt samarbeid

Jeg har fltt mye inspirasjonen gjennom samarbeid med ulike miljoer og grupperinger. For i ta det forste forst, har kontakten med bakeriene og de ansatte der, vart hyggelig og faglig nyttig. Jeg vil takke for god mottakelse bide pi besok i enkeltbakerier og deltakelse i regionsmoter. Den ipne og konstruktive dialogen har vart med i. danne basisen for mitt arbeid. Droftingene og vedtakene i BKLF sitt sryre hatt gitt arbeidet innhold og retning. Det har vrrt mange larerike diskusjoner.

I sryresammenheng har jeg hatt gleden av 6L jobbe med tre presidenter. Er ikke det fantastisk?

Morten Samson, Garman Bore ogAxel Brun har med sin faglige dyktighet og engasjement, vrrt helt nodvendige samtalepartnere og nyttige sparringpartnere i den daglige driften.

En gruppering som jeg har mye i takke for, er bakeribransjens leverandorer. De har deltatt i droftinger og ideuweftslinget gim okonomisk og praktisk stotte, gitt med i samarbeid og arbeidsoppgaver. Det er mye som ikke ville blitt en realitet, hvis ikke leverandorene hadde stilt seg si positive som de har gjort. Som eksempel kan nevnes Bakerlandslaget og Konditorlandslaget. Si vil jeg rette takk til samarbeidet i

Opplysningskontoret for brod og korn, og til sryret der, og til redalajonen i BK-bladet og nettsiden, Oddbjorn, Olav og Thor og til alle pi landslagene med coachene BernhardAzinger og Knut Hammeren i spissen. I tillegg er det en rekke andre som jeg gjennom 12 ar i BKLF har hatt gleden av i ha kontakt med, og hatt samarbeid med. Thkk til alle.

Til slutt i min takkehilsen: Thkk til gode kolleger i NHO Mat og Drikke, for faglig stotte og mye godt sosialt samvrr. Ikke minst takk til min sjef Knut Maroni, srrilende kar, den beste sjefen jeg noen gang har hatt.

Lykke til videre i bakeribransjen og i BKLFIJeg vil folge med dere - fra sidelinjen.

U ema idenet

Det er fremdeles en stund til jul, men planlegging av juleaktiviteter har allerede veft pe gang lenge i bakerbransjen og Opplysningskontoret for brsd og korn.

Tekst: Torunn Nordbo

Julen er den mest tradisjonstunge hoytiden av alle, og ogsi bakehoytid nr. 1. Tiadisjoner er det 6nt i ha, men de kan ogsi virke begrensende.

- Vi gjor det vi har gjort for. I iLr legger OBK slagordet uDe gode.iulemi,ltidene, til grunn for julesatsingen, og vi har som milsetting i gjore noe med tradisjonene.

.De gode julemiltidene, inneholder mye mer enn de tradisjonelle sju slagene. Vi onsker i sette brsdet solid plassert pi alle bord og til alle miltider, ikke bare smikakene og de engelske fruktkakene. OBK har ogsi ved tidligere juler markert brodet med oSju slag brod,. Men denne gangen tar vi den helt ut, og vil lansere nye brodkonsepter og nye miter i kombinere brod og tradisjonell julemat piL.

Julen begynner allerede i november. Da tar vi med oss noen matbloggere pi lefsebakekurs. Det er ikke bakingen i seg selv som er det viktigste, men bloggernes netwerk. Sosiale mediervil denne julen overta for de tradisjonelle.

Facebook og Instagram vil vare kanalene for visuell kommunikasjon sammen med websiden vir, gjennom filmer og bilder, til i lare av og til i bli inspirert av. Lykkes vi i ft til den gode samhandlingen med gamle og nye brukere vil vi

Iykkes med i ft spredt det gode budskapet om at brod har en sentral plass i de gode julemi'ltidene.

Det er pi sosiale medier bakerbransjen har fltt de hardeste slagene i forhold til i dra ned brod. Og det er pi de sosiale mediene vi mi mote det negative budskapet med informasjon, tips, inspirasjon, fakta og matglede.

Sosiale medier vil denne julen overta for de tradisjonelle.

Torunn Nordbs

Men vi vil selvsagt ogsi' dele de nusunne, og Iivsbejaende bakverkene med vire brukere. OBK sli'r derfor et slag for de overdidig dekorerte og smakfulle festkakene til jul, kaker som sjelden

ses her til lands, uten gjennom de mange matbloggene. Og vi har ogsi med bide gamle og gode julekaket og nye spennende julekaker fra vir julekakekonkurranse for to iLr siden.

Uten i vrre komplette i virt tilbud nir vi ikke igjennom med framsnakkingstilbudet virt. Da blir vi valgtvekk d fordel for sider ogblogger som gir brukerne akkurat det de vil ha. OBK mi vere en toulleverandor av bakebudskapeu det sunne, det hverdagslige, det gode, det q.ndige og det praktiske. Det er lrevende, men vil ha effekt pi sikt.

Vi hiper selvsagt at flest mulig av bransjens aktorer blir med pi en gedigen julesatsing for brod og julebakverk. Og fra tidligere julervet vi at mange er pi hugget, men det er rom for enda mer. I tider da de alle feste ikke har noen udekkede behov som vanlige gaver kan frlle, bor muligheten til i gi bakverk som gaver kunne umymes langt mer.

Med trender som gir pi mer naturlig, kortreist, masse smak, eksotisk, sunt og der pris ikke lenger spiller hovedrollen bor grove brod og andre smakfulle og grove kornprodukter ogsi kunne ta sin del av julen, uten i fortrenge de tradisjonelle julekakene.

Hans Kristian Engen, regionleder Ostlandet, er klar i sin tale til Baker og Konditor. Han sender i realiteten ut en brannfakkel som sikkert vil vekke debatt. Han viser til den ekstreme arbeidshverdagen mange i bransjen opplever. Han kommer ogsiL med klar oppfordring eller kanskje utfordring til BKLFs nye leder Gunnar Bakke.

Hans Kristian Engen jobber som oPerations manager hos Mesterbakeren, avdeling Stange. Han skriver til oss etter at vi sendte ut en e-post til alle regionlederne med sporsmil om hvordan de forskjellige foler situas;'onen er for dem nettopp som regionledere.

Det Hans Kristian Engen sier burde vrre innspill til ettertanke:

- Pi vegne av Region Ostlandet mi jeg bare innromme at det ikke skier noe som helst. Tid er en primarirsak for at det ikke er noen fremdrift i Region Ostlandet. Bransjen i seg selv har blitt ekstremt krevende og jeg er overbevist om at mange av medlemsbedriftene har nok med i fokusere pi sine daglige utfordringer med kunder, ansatte, butikker, kvalitet, salg m.m., skriver Engen. Han fortsetter:

-Jeg tror kanskje det mi legges andre foringer fra sentralt hold hvis vi som ledere skal lykkes med oppgaver for fremtiden. Formilet med regionforeningen skal vare i ivareta medlemsbedriftenes faglige n teresse og vere en horingsinstans for Baker og Konditorbransjens Landsforening. Hvis det skal bli en realitet mi vi tenke nytt og legge en strategi for fremtiden - eller kanskje det ikke er behov for

,trF ,s .a-

regionforeninger?

- Gunnar Bakkes oppgaver mi vare i ivareta BKLF for fremtiden. Selv om Gunnar har bakgrunn som baket i tillegg til i. ha en politisk bakgrunn, tror jeg det er viktig at han fir tid nok til i bli kjent med hvilke utfordringer han sti.r overfor. Mye har skjedd de siste ti irene og dden er inne for i glore noen grep med uwiklingen i bransjen.

- Jeg har ikke svar pi. hva som er mest viktig for oss regionledere. Det hjelper ikke i vrre regionleder uten foringer. Derfor mi min viktigste oppgave v€re i pivirke og gjennomfore strategier og planer for fremtiden sammen med andre regioner. Er det mulig i sli i sammen flere regioner?

- Jeg prover si langt det er mulig i vare en god representant for bransjen. Jeg har jobbet i bakeribransjen siden 1979 oghar ikke angret pi de valgene jeg gjorde den gangen. Og jeg er overbevist om jeg blir her resten av mitt yrkesaktive liv, skriver Hans Kristian Engen.

FREIVSNAKKING OG UTDANNING

Vi stilte tre sporsmil til regionlederne og fikk svar fra fire av de seks. Frode Knutsen ogTerese Hansen er kanskje ikke si pessimistiske som kollega Hans Kristian Engen. Forste sporsmil var: nPi landsmotet i Tiondheim var usosiale medier, tema. Hvordan vil du og din region eventuelt jobbe for i bidra til at bedriftene i din region kan bli flinkere her?,

Frode Knutsen, regionsleder i Midt-Norge, svarte folgende:

- Her er det opp til hvert enkelt firma i sette seg inn i mulighetene, og ikke minst i forstS. ny.tteverdien i i bruke sosiale medier!

Terese Hansen, regionsleder i NoBaKo, sier de i nord har ingen store planer for opplegg rundt sosiale medier:

- Men jeg vet det er flere i vir region som er finke pi Facebook, legger hun til.

- Gunnar Bakke skal snart overta etter Anders Vangen som BKLF-sjef. Har du noen innspill til ham? Hva mener du han bor ha stsrst fokus pi i tiden som kommer?

- Han mi legge vekt pt i vere synlig i media og debatter. Det i framsnakke brod blir viktig. Det mi skje pi en god og folkelig mite, slik at det blir lett i forsti ar brod og brodprodukter er en viktig og riktig nrringskilde for alle. Brodet har fitt nok juling, svarer Frode Knutsen.

- Utdanning, utdanning, utdanning og utdanning er viktig! Deretter sukkeravgiften og et opplegg rundt bakeit eller favour, understreker Terese Hansen.

- Hua mener du er den uihtigste o??gauen du som regionleder kan tafax i?

- Vi mi ha fere regionsmoter hvor vi kan diskutere utfordringer og muligheter sammen, sier Knutsen, mens Terese Hansen er opptatt av at det er viktig i holde i gang et netwerk blant bide bakere og ledere ni som det stadig blir farre bedrifter.

- Bransjen trenger i fornye seg. Pi. sosiale medier kan man lett folge med pi hva som skjer i markedet og lett ni rett inn i riktige milgrupper. I regionen bor det holdes inspirerende krrr, -.rr., ALki Lidi, som er leder i region Sorlandet, avdeling Agder.

Hun mener det me vare fokus pi utdannelse og lrrlinger, der nettopp sporsme{et om ir snu den negarive sirkelen er den viktigste utfordringen.

- Og regionbderens houedappgaue?

-Jeg mener regionlederne bor ha fokus pi det samme, avslutter Alki Lidi.

omstillingsevne

- Dette er gode og viktige innspillfra regionlederne, sier pdtroppende BKLF-leder Gunnar Bakke. - Det enesfe som er sikkert er at vi stadig vil bli i forandring, og at bransjen vil kreve omstillinger og tilpasninger Sd nskkelordet er omstillingsevne, sier han.

i ba Gunnar Bakke om kommentarer fra de tre regionlederne, og kanskje sarlig da utspillet fra Hans Kristian Engen, regionleder Ostlandet som etterlyser andre foringer fra sentralt hold hvis regionlederne skal lykkes med oppgaver for fremtiden. Engen spor om det kanskje ikke er behov for regionforeninger.

- Denne bransjen er som andre bransjer i stadig endring. Den har endret seg mye de siste ti irene, men mange utfordringer ligger ogsi foran oss. Dette gjelder ogsi for bransjeforeningen. BKIFs rolle har endret seg opp gjennom tidene, svarer Bakke og viser til at det har vrrt nye kjededannelser og samarbeidsgrupperinger og endringer i organiseringen i NHO Mat og Drikke, samt opprettet felles opplysningskontor.

- Alt dette gjor at noen av de oppgaver BKLF hadde tidligere er fordelt pi flere aktorer i dag. Endringer skjer raskere, vi kommuniserer pi en annen mite, avstander foles kortere og de ulike strukturene endres. Dette stiller krav til at bransjeforeningen hele tiden tilpasser seg medlemmenes nye behov, sier BKLF-sjefen. Han viser videre til bransjestrategien uJakten pi muligheteo som ble utarbeidet i2005. Der ble det pekt pi at det ville vare naturlig at BKIFs rolle ble gjennomgitt og vurdert.

- Hua er hensihten med en slih gjennomgang?

- Det overordnede milet mivxre i glore hverdagen lettere for medlemsbedriftene. Det kan bery nye og endrede aktiviteter og servicefunksjoner for BKLF. Det kan derfor vrre relevant i stille seg sporsmilet om hvilken rolle BKLF skal spille i irene som kommer. Kanskje er det nodvendig i gjennomgi hele virkemiddelapparatet bransjen har for i ty deliggj o r e ro ll efo rdeli n g, formil o g m andat. I denne forbindelse kan man ogsi se pi dagens strukturer og oppgaver for regionene. Dette er jeg sikker pi at det nye styret i BKLF vil ta fatt i. Jeg onsker personlig en slik strategiprosess velkommen, sier Bakke og fortsetter:

- De ytre utfordringene ligger der. Som bransjeforening blir vi milt pi vir evne til i mote fremtidige ufordringer piL en offensiv og positiv mite til beste for bransjen. Baker- og konditorbransjen er en utrolig spennende og positiv bransje i arbeide for. Mat vil alltid vare attraktiw i produsere og vi representerer er svart tradisjonsrikt hindverksfag, si her er mange muligheter, sier en entusiastisk, pitroppende BKLF-leder.

Itlorten Hals i Baker Hansen ser en lysende fremtid for bakeriene i Norge og mener bransien har mange muligheter for d lykkes i markedet fremover. - ft/lan trenger ikke dra lengre enn hovedstedene i rundt oss for 6 finne masse inspirasjon, sier Hals.

1'ckst: ()dtlbiorn Roksvaag I Foto: Kyrre Lien

Det er en kombinasjon av flaks og dyktighet.

l\/orten Hals

!| e merker ibrrsatr ar de llyttet i sommer, I I men nar Kommer godt pa plass r nye I I tokaler.

--- Her har vi det fantastisk, sier Morten Hals nir vi moter ham i det nye bakeriet i Grini Naringspark. Og flott har det i blitt. Bygget har de kjopt for 40 millioner kroner, bygget pi og kjopt maskiner og utstyr for rundt like mange millioner i dllegg. God og lonnsom drift over mange iLr har gjort at de knapt har lant penger til investeringen. Det gir et godt utgangspunkt for fremtiden. Etter advarsler fra banken lot de seg ikke friste til i kjope et storre bygg der deler kunne leies ut. Ikke fordi det okonomisk var umulig, men fordi det kunne ha endret fokus fra bakeri til udeie. Det ville banken at de skulle tenke grundig gjennom. Noe udeie ble det ikke. Det er kun bakeridrift som er i fokus. Slik det alltid harvart.

Oppskriften

Baker Hansen er kanskie landets beste skoleeksempel pi bakeridrift med bakeriutsalg. Mange har de siste irene sett med bide misunnelse og fascinasjon pi resultatene hos landets eldste bakeri som har drevet i Bogstadveien i Oslo siden I861.

Vi spor ham hva han mener er oppskriften pi lsnnsom og god drift i bakeri med bakeriutsalg?

- Forst og fremst mi du vare tilmodig og holde pi over 1 50 ir. ., sier Hals og ler. Slik er det hos dem, men ikke hos de fleste andre. Her har bakeriet gitt i arv i generas.jon etter generasjon. Men hva er grunnen til at bedriften er slik den er i dag? At dette har giLtt i arv i generasjoner. Pi den tiden da Baker Hansen startet var det mange bakerier og mange har blitt etablert i etterkant. Men hva er irsaken dl ar de har greid kunstsrykket i drive over si mange ir?

- Det er en kombinasjon av flaks og dyktighet. Det er tatt noen viktige beslutninger opp gjennom irene som har vert utslagsgivende for at vi er der vi er i dag. En av disse var da bakeriet pi I 970-tallet valgte i ikke posisjonere seg for dagligvarebransjen. De tok et klart valg. Det

var pi. det tidspunktet en toffbeslutning som resulterte i redusert omsetning. Der og da var det ikke lukrativt, men det gjorde bedriften mer bevisst pi hvor vi onsket i vere.

- I tillegg har vi hatt veldig mange mennesker i bedriften med brennende engasjement, bide i bakeri og butikk. De har Iitt lov til i ufolde seg og mange av dem har vrrt mye dyktigere enn meg selv. Det kan vare en av mine styrker; jeg synes det er goy i jobbe sammen med slike mennesker og i la de fi blomstre. Og si er vi en familiebedrift med sryrker og wakheter kny,net til det. Men familiebedriften gir langsiktighet. Og vi i familien som driver trives sarnmen. Sammen med de ansatte og driverne av butikkene og deres ansatte er vi et veldig godt team.

Nakkelen ligger i produl( og opplevelse,

Morten Hals

Tenkenkelt

- Det dreier seg om i tenke enkelt. Noen ganger har jeg ogsi tenkt for komplisert. Da hadde jeg en kontorsjef som sa til meg: uMen, Morten, det er vel ikke det du egentlig mener?, Og han hadde som oftest helt rettlVi har en fantastisk dyktig stab rundt oss og er vel det mange vil kalle en sulaessbedrift. Og slike bedrifter tiltrekker flinke folk. Monens bror Knut er daglig leder, Mortens datter Cathrine er kommet inn i bedriften som okonomisjefog sonnen KnutAnders er trainee.

Det gjor at Morten HaIs er sikker pi at bedriften blir viderefort i enda en generasjon.

Hua om barna haddt sagt nei til d engasjere seg? -Jeg foler et stort ansvar for i bringe dette videre. Hadde barna sagt nei, ville jeg nok provd i finne noen innenforslekten til i a over.

Med gode resulaterer det mange som laurne hatt et sterk snske om et annet liv enn i drive bakeri.

- Man kan ikke bli mer enn men. Jeg storrrives med dette. Jeg kunne levd pi Bali hele iret, men det gir meg ikke noen lykke. Jeg har det selvfolgelig bra, men higer ikke etter de flofiesre ringene. Jeg stortrives med i drive bakeri. Og det i trives med det man holder pi med er nokkelen. Slik er der jo ogsi i bedriften ellers. Noen slucer etter en liten stund, mens andre blir her hele livet. Noen passer inn her, mens andre ikke gor det.

- Mange sliter med lonnsomheten i bakerbrantjen. Hua er dine r,id?

- Det er mange dyktige fagfolk i bransjen som lager mange bra produkter. Mange har imidlertid latt seg friste av volum i stedet for kanskje i drive noe mindre og {l betalt for varene. Jeg er ikke i wil om at flere burde hoppet av fra dagligvare. Det ser kanskje greit ut i dag, men om noen ar kan verden vare en helt annen. Man har ikke kontroll pi dene markedet selv. Jeg er overbevist om at hvis vi ikke hadde kuttet ut dagligvaren, hadde det ikke vrrt noen Baker Hansen i dag.

Hent inspirasjon

- Dra til Oslo, Stockholm eller Ksbenhavn. Man trenger ikke dra lengre enn det. Her finnes det mange bakerier som er veldig flinke. Her er lett i' 6nne noe man kan bli skikkelig inspirert av. Bide nar det gjelder produkt og nar det g.ielder hvordan utsalgene ser ut. Det er veldig lett i glemme dene nar man kommer tilbake til sin egen butikk, men tenk om du kunne vare trendsetteren i ditt eget lokalmiljo! Og at de mest trendy kundene kom til akkurat deg.

- Noen kommer hit og spor oss hva vi gjor og hva vi anbefaler. Jeg har ogsi vart ute i en del

bedrifter. For enkelte har det vart det lille puffet som skulle til for at de endret kurs og har satt inn positive tiltak. Men si er det noe med det fra Peer Gynt: ,,Ja, tenke deu onske det; ville det med;men gjore det!, Man mi faktisk gjore noe med det.

- Og si er det enkelt for meg i sitte her og mene noe om det. Jeg skjonner at det er flere elementer i dette, blant annet penger. Men i stedet fo rlgope ny bil, bor de bruke pengene pi butikken sin.

Kjempefremtid

- Hva med fremtiden for de som driver bakeri med utsalg, hva tenker du om det?

- Jeg tror det er en kjempefremtid. Det er et skrikende behov for lokale virksomheter med kortreist mat som er produsert piL stedetdet er en kjempeverdi. Se bare pi hva Morten Schakenda har fltt til pi Lom. Fi andre enn nettopp han ville klart det. Han royklegger hele Lom med vedovnen sin. De som bor der hoster og harker av royken, men de er stolte over i ha et slikt bakeri i bygda. Og attpitil er han innfJ'tter.

- Hua med d uare nummer 2-leuerandor til dagliguaren. Er d.et en mulighet?

- I alle fall er det skummelt og man vil sitte

veldig utsatt til. Kanskje kan det vrre en du kjenner somgor at du kommer inn i sortimentet, men si slutter han og siL er du ute. Er du inne med store volumet sa kan det vare kroken pi.dora.

- Du uille ikhe latt degfriste om en dagliguareahtor kom innom?

Morten ser litr betenksomt pi meg og skjonner han har mott seg selv i dora.

-Jeg skal hviske det til deg: Vi leverer noen produkter til et par uwalgte Ultra-butikker, men det er smitt og representerer ikke mer enn en til to prosent av omsetningen.

- Men det er ikke bare enkelt i drive innenfor mat. Deler av samfunnet er ikke si vennligsinnet overfor oss matprodusenter. Vi har blant annet IK-mat, HACCA? og ikke minst Mattilsynet som skal ta deg. Jeg rynes vi av og til er helt prisgitt inspektorens humor den dagen hun eller han er pi besok. Det er ikke hyggelig. Det er bra at vi har et maftilsyn, men jeg kunne onsket meg en mer positiv og ydmyk tilnarmelse til oss enkelte ganger. Vi som driver i bransjen gjor en innsats for samfunnet vi ogsi, ikke minst ved at vi kan tilby arbeidsplasser.

Produkt og opplevelse

- Likevel n1'tter det ikke i slcylde pi andre. Vi mi gi i oss selv. Bakerbransjen er helt unik. Selv kunne vi hatt bakerier og utsalg bide i Bergen og Tiondheim, men det er ikke aktuelt. Vi vet at vi er gode til i drive i Oslo. Det er ikke sikkert vi er Iike gode andre steder. De lokale firmanavnene mi fh lov til i blomstre i sine lokalmiljo. Jeg tror det er dodfodt i danne en landsomfattende kiede med bakeriumalg. Jeg tror ikke det er det folk vil ha. Er du McDonalds si funker det, men ikke i bakeri.

- Nokkelen ligger i produkt og opplevelse. Og i opplevelse legger jeg kanskje aller mest vekt pl hvordan man blir mstt av betjeningen i butikken. Man mi bide vrre hyggelig og ha gode produkter for at kundene skd stoppe, parkere bilen, gi inn i utsalget, gi tilbake til bilen og fortsette turen. Det mi vrre verdt det, kontra det ikiope brod eller andre bakervarer nir du likevel er i dagligvarebutikken.

- I vire utsalg skal du bli mott av en selger som ser deg som kunde med en gang. Og si er det en fordel i ha en historie som kan vrre med pi i gi identitet. Ikke alle har vrrt i bybildet i over I 50 ir som oss, men det finnes andre muligheter.

Katrine Johansen (t.v) og Mona Handeland i konditoriet der det jobber 1 1 konditorer og tre lelinger.

Se hva Apent bakeri gjorde med hindverk og surdeig der kundene ser bakerne. Se pi Godt brsd som satser okologisk. Jeg er sikker pi. at mange kan finne og skape sin egen historie og identitet i sitt eget nelmilja.

Vig i kutte ut produkter

Men mange snahher om at drt er uarukelig d driue i brarcjen? Blir dzxe et seWrsterhendc ?rofeti?

-Jeg tror det finnes veldig mange andre bransjer det er vanskeligere i lykkes i enn i bakerbransjen. Man mi se pi hele verdikjeden sin, ikke minst hvordan man produserer. Kanskje kan man gjore driften mer effektiv og lonnsom ved i produsere og sette pe l<1o1. Eller sette pi langtidsheving til neste dag. Og i ikke ha for mange produkter. Kutt ut produkter som ikke selger nok. Man fhr alltid negative reaksjoner pi. i kutte ut produkter og mange er redd det skal gi negativ innvirkning, men milsetningen mi jo vere at de nye produktene som kommer inn skal selge bedre og bidra til en okning av omsetningen.

- Hva har Baker Hansen gjort med sine produkter, spor vi. Morten HaIs bruker ikke mye tid pi kalkulasjon og synes mange i bransjen bruker unodvendig mye tid pi nettopp det.

Vi tar det mest pi feelingen og si gjor vi det enkelt. Vi har kun to-tre priser pi brod. I vart sortiment er det 15 brod hvorav to av rypene produseres kun en gang i uka. I lopet av et ar kommer det til en til to brodryper og like mange gir ut av sortimentet. Det samme gjelder pi kaker. To-tre nye produkter lanseres hvert ir og like mange blir kuftet ut. I sortimentet har vi tre mufEnstyper, sela-itte smikaker og ti storre kaker. Kunden kan selvsagt II pi et bilde pi kaken, men ellers si holder vi oss til vart standardsortiment.

- Er det noen produkter som har uert med siden starten?

- Nei, det er det ikke. Nir det gjelder brod er de eldsre udoble helkorn, og nNordmarksbrod, De kom begge inn pi 1960-tallet. Kneipen lanserte vi i I 895 og vi bakte den ogsi I 00 ir

senere, men den forsvant etter det. Boller har vi imidlertid bakt i alle ir. Pi konditorsiden er linse og kransekake de produktene som har vert med lengst. Vi ville ikke lyktes i dag med produktene vi hadde i starten.

Mange muligheter

- Hua tenher du om baheriutsalgene i brarcjen i dag?

- Det finnes mye bra, men ogsi veldig mange som er preget av 50-,60- og 7O-tallet med kjedelige disker. Det ser kort og godt ikke fresht ut. Hvis man er siste generasjon og bedriften gir i graven med deg, si. er det kanskje en grei beslutning i ikke investere i butikken, men har man ambisjoner om at dette skal vare noen ir, si mi man satse.

- Hua med plassering? Huor uihtig er det?

- Mange tror det er siL enkelt i drive i Oslo der det bor si mange. Ja, det er mye folk, men det er ogsi mange dykdge aktorer som kjemper om kundene. Men det skjerper oss. Og det tror jeg ogsi er noe av nskkelen. P5. et mindre sted er du kanskie den eneste butikken og da er det fort gjort i sovne i timen. Man mi vare skjerpet hele tiden dersom man skal lykkes. Jeg tror at er man god nok si kan man drive hvor som helst. Det 6nnes mange mellomstore byer i Norge der det er marked for et bakeri med attraktive produkter. Jeg horer mange si det er vanskelig i fl tak i folk - og det er mulig. Det er mange eksempler pi at er man spennende nok trekker du til deg dyktige ftLgfolk. I min verden finnes det masse muligheter for i drive lonnsomt i bransjen.

- Shjonner du at det han prouosere noen som jobber dognet rundt og har rode tall i regnshapet?

-J^, jrgkan forsti det. Mange har mer deig pi hendene enn jeg har, selv om jeg ogsi har det innimellom. Men jeg stir for det jeg sier: Mulighetene er der. Noen er dyktige hindverkere, men de skulle innimellom hatt en knalltoffcoach som hengte over dem en dag i uka. Mange vil ikke nok. Jeg er selvsagt heldig

som har hatt suksess som gir meg trygghet

40 ansatte

Bakeriet har nylig flyttet fra trange lokaler over mange etasjer i Bogstadveien. I det nye bakeriet kommer rivarene inn i en side av bygget, flyter gjennom nye og effektive lokaler for de kommer ut som ferdigvarer pi varerampen pi den andre siden av bygget. Morten Hals folger tallene noye, men to mineders drift i nytt anlegg har ikke gitt seg utslag i mer penger pi bunnlinjen, i alle fall ikke si langt.

- Vi har hatt veldig gode ir som har gjort det mulig i investere i 3000 kvadratmeter. Greier vi i oppni noe i nrrheten av det vi har gjort de siste irene, si er vi veldig godt fornoyd.

I konditoriet jobber I 1 konditorer og tre larlinger. I bakeriet har de brodoppslagsmaskin, men har mange manuelle prosesser. For hadde de en robot som la deigen i formene, ni legges de i manuelt. Ogsi froene pi brodene legges pi manuelt.

-Alle brodene vire er det gjort noe manuelt med. Det er 40 ansatte i det nye bakeriet fordelt pi produksjon og administrasjon. I dag har de 30 budkker og det er et sted der de onsker i ligge. Noen vil komme til og noen ge ut, men antall butikker vil vare noenlunde det samme fremover. Men Baker Hansen har aldri hatt fere butikker enn de har ni. De eier kun en butikk selv, resten er drevet av franchisetakere. En gjennomsnittlig Baker Hansen-butikk omsetter for rundt seks millioner. I tillegg eier de fire Bagel &Juice-butikker. Bagel har blitt et suksessprodukt hos Baker Hansen som de ogsa selger til Pals for videre distribusjon landet over.

I Bogstadveien er over I 00 irs bakerihistorie definitivt over for Baker Hansen, men mye tyder pi at det kommer et Baker Hansen-utsalg pi gateplan om noen ir.

&rrt?fl/14l:fi\,

Morten Hals gleder seg over at neste generasjon er godt pd plass i bakeridriften. Sonnen Knut Andreas jobber som trainee. Datteren Cathrine er controller.

Under brodkrigen pA 197)-tallet valfartet folk til den butikken som so/gte den billigste billig-kneippen. Da var "Pris! Pris! Pris!" stikkordene for A lykkes - eller kanskie snarere oppskriften pA hvordan du mislyktes. NA bedyrer dagligvarekjedene at pris er narmest et ikke-tema ndr de tar inn brod fra hdndverksbakeriene...

Tekst: thor A. Nagell

T eif PerterTunold i NorgesCruppen ASA I sier ar de ikke trenger fem lorskiellige sorter I aareipp i hyllene deres. Men han presiserer at pris-sporsmilet er langt nede piL diskusjonslisten nir noen i hans dagligvarekjede lurderer i ta inn brod fra en handverksbaker:

- Nar vi flLr henvendelser fra en baker vurderer vi i hvert enkelttilfelle om vi skal gi inn i et samarbeid eller ikke. I dag har vi mellom 40 og 50 handverlsbakere som lsrerer til os. Da er det snakk om alt fraenkeltprodukter til en lang rekke produkter fra en og samme hindverksbakerbedrift , sier han.

- Hua er hriteriene dere gdr etter ndr dere shal uurd.ere en ny huerandor?

- Det mi vrre snakk om et produkt som rilforer virt sortiment noe nyn. Det miL ikke vrre et duplikat pi noe vi allerede har. I rillegg mi det vare et produkt

kunden etterspor. Det siste er selvsagt vanskelig i rurdere forvi har provet det ut.

- Er pris et henforhandlingstema melhm NorgesGruppen og dcn lohale baheren?

- Nei, det er veldig sjelden pris er et stort tema. Pris kommer faktisk langt ned pi listen nir det er snakk om i ta inn et nytt kvalitetsprodukt.

- Men dere har stammet inn? Det erfene leuerandorer til Kiwi n,i enn tidligere?

-Ja, det er det. For to ir siden hadde en vanlig Kiwi-butikk i sni:r.44varianter av brod. Det ble for stort. Ni ligger tallet pi rundt 30. Vi trenger ikke fem Kneipp-varianter, sier LeifPetter Tirnold.

Skapergoodwill

Pil Christian Sand i Rema 1000 Dyrlokkeveien i Drabak besluttet for rundt et irs tid siden i ta inn bakervarer fra Hindverl<sbakerier i byen. Selv om salget nikke har tatt helt av), som han sier det, si har det skapt andre, positive ringvirkninger. Og pris var heller ikke her et hett tema da han forhandlet awalen med lokalbakeriet:

- Nei, for meg er ikke prisen si viktig pi deme produktsegmentet. Her er det kvaliteten som er i hoysetet. Dessuten det at vi kan lansere noe nytt som gir oss et konkurransefortrinn fremfor de vi konkurrerer med, sier Sand som har tatt inn fire

forskjellige brodsorter fra Hindverksbakerier.

- Vi har tatt inn de fire bestselgerne. Vi vurderer ogsi i ta inn smibakst, men i og med at bakeriet har et utsalg ikke langt unna vir butikk vil vi ta en ny vurdering av det sporsmilet. Den store fordelen vi har vis-a-vis bakeriutsalget er .io selvsagt at vi har ipent til klokken 23.00.

Svert mangc kunder som kommer sent er veldig fornoyde over at de kan kjope slike kvalitetsprodukter hos oss sent pi dagen, sier Rema-sjefen.

- Dere har hax dexe oppbget et irs tid n,i. Huilhe erfaringer har dere hostet?

- Det er blitt en lokal usnakkis, i Drsbak. Nettopp det at vi som stor dagligvarekjede satser lokalt blir positiw mottatt. Det gir oss goodwill, og det er jo verdt en god del bare det, smiler Pil Chrisdan Sand.

Sverl mange kunder som kommer sent er veldig fornzyde over at de kan kjope slike kvalitetsprodukter hos oss sent pa dagen.

Pil Christian Sand

Tnsk un9 pu dom berteten

Godt Brod satse,: Og vinner, skalvitro prosiektleder for digital markedsfaring Daniel Andersson. Fire nyetableringer er pe gang bare i Ar.

Tekst: Thor A. Nagell

A ndersson sier begeistret at Godt Brod, A som ble .table.t'i Bergen i 1995, ni I \.r.n viril ungdom -idt i p.rbert.r.n. Men i motsetning til mange, slike ungdommer har Godt Brod klare mil og har dessuten helt k.lart funnet meningen med livet...

- Det er full fart her pi huset, sier Andersson. Svensken stortrives bide i Norge og hos Godt Brod.

- Vi har konseptet som slir an. Vi kaller oss okologiske bakerverksteder. Det innebrrer at vi har bi.de kafe, utsalg og bakeri pi samme sted. Det gir oss et konkurransefortrinn sammenlignet med de som har bakeri ett sted og utsalg et annet. Det siste gir ikke kunden folelsen av i vare i et bakeri, mener markedsforeren som forteller at det ni er 1 I Codt Brod bakeverksted i kongeriket.

- Etter en rolig start i I 995 - der vi var en ensom svale som okologisk bakeri i Bergenhar det blitt fere etrer hvert. Ni er vi ogsi i Oslo, Tiondheim og Stavanger. Vi etablerer oss i ir pi Fornebu pi verdens mest klimavennlige kjopesenter. Det skjer ni i okrober. Si starter vi pi Horisont kjopesenter i Asane ved Bergen i

november, og vi etablerer nytt i Marken ogsi ni i host. I tillegg blir det et nytt etablissement pi Bislett i Oslo.

- Hegnar.no kiorte en sak nylig med den poetiske tittelen: nsolgte brod for 90 mill.sitter ig.ien med smuler,?

- Hegnar opererer sikkert med helt andre

)) Fornoyde medarbeidere gir ogsa fornoyde kunder.

Daniel Andersson

driftsmarginer enn det som er vanlig i bakerbransjen. Virt mil er i ni ti prosents driftsmargin. Det er det vi jakter pi, men vi er ikke riktig der enni. Men vi tjener penger. Og

vi satser friskt videre. Vi skal ni 100 millioner i omsetning i ir, og 130 millioner i 2015, sier Andersson. Det innebrrer at Godt Brod blir en gigant i norsk, okologisk sammenheng.

- Og vi er kommet i puberteten nir det gjelder storelsen i norsk bakerbransje, leggerAndresson til. Han mener en av grunnene til at Godt Brod glor detbra er at de prioriterer fagkunnskap, service og utviklingsmuligheter for den enkelte medarbeider.

_ Lsnn er den storste utgiftsposten for oss i denne bransjen. Da mi vi vere smilende og effektive - kort og godt tiltrekke oss de beste. Med godt fart mot 100 sokere i snitt pi alle utlyste stillinger er vi langt pi vei. Lav turnover skiller oss ogsi fra mange av konkurrentene. Fornoyde medarbeidere gir ogsi fornoyde kunder. Vi bruker sosiale medier som Facebook. Vi annonserer og bygger opp merkenavnet virt. Dessuten gir vi god opplaring og har mindre gjennomtrekk enn de fleste, mener DanieI Andersson.

Daniel Andersson understreker at Godt Brod tiener penger - og sitter ikke bare igjen med smuler ndr det blir satt strek for drsoppgioret.

tradi I SJoner

Etter at Terje Lien i Rsrosbaker'n fant sin mors hilndskrevne oppskriftsbok bestemte han seg for d starie bakeri.

Fokus hos Rorosbaker'n har alltid vert i bevare kvaliteten piL produktene etter over 100 ir gamle tradisjonsrike oppsftrifter. Derfor var Terje Lien

kompromisslos nir det skulle investeres i ny produl<sjonslinje til det nye, hypermoderne bakeri som stod ferdig juni 2014. Kvaliteten pi produktene skulle vare den samme som den har vart i over 1 00 ir. Gjennom oppvelsten si Terje Lien sin mor levere litt bakst i neromridet pi Roros. Etter i ha trikket sine barnesko i den tradisjonsrike bygda fant han ut at ingen laget si gode lemser og flatbrod som mor og bestemor.

Terje si et potensiale, og etter at han kom over oppskriftsboka til sin mor var valget enkelt;

han etablerte Hjemmebakeren i l99l og var i gang. I hovedsak var det lemser og fatbrod som ble produsert. Alt pi gamlemiten med kjevling for hind og steking pi takke. Den gode, hjemmelagede smaken av de tradisjonsrike produktene sorget for stor ettersporsel. I 2005 ble Hjemmebakeren til Rorosbaker'n. Balsten etter de gamle oppslriftene fra mor fikk ni en forankring til sarnorske Roros, bygda som er selve bildet pi norsk nasjonalromantikk, kos og hygge. Til og med designet pi emballasjen oser av norsk tradisjon. Produktene fra Rorosbaker'n er ikledd monster hentet fra herrebunaden fra Roros. Selv om monsteret brukt pi pakningene er gammelt og norsk, er designet likevel tilpasset en moderne drakt med klare norske rstter.

Kompromisslos prosess

Ettersom ettersporselen okte begynte Grje Lien i 2007 e tenke tanken pi i uwide Rorosbaker'n. Det var mange hensyn i ta. Her kan nevnes riktige lokaler, hvordan de skulle bevare kvalitet ved i automatisere for i tilfredsstille ettersporselen, hvordan skulle produksjonslinjen vrre, hva med tomt, nye produkter?

For uwiklingen av produksjonslinjen ble Josef Filwedt i Dynatec kontaktet. De startet med i tegne en fabrikk med produksjonstekniske losninger som videre ble priset av en entrepren@r' Deretter skulle produlajonslinjen tegnes.

For prosessen var Terje Lien krystallklar: - Vi forandrer ikke pi oppstriften. Det utstyret som mi tilpasses,

Det ble mange ar med justering av tegninger frem og tilbake. Nye produkter skulle tas hensyn til. Da Innovasjon Norge kom pi banen var okonomien pi plass og Dynatec begynte uwiklingen av en l6 meter lang spesiallinje som ville bevare det hjemmebakte srrpreget Rorosbaker'n er kjent for. trje Lien var trygg pi at de hadde uwiklet det ideelle bakeriet da spaden ble satt i jorda 1. desember 2013.

Hypermoderne

Juni 2014 ipnet Rorosbaker'n dorene i sitt nye, moderne bakeri. Alt var tatt hensyn til. Her var egen glutenfri avdeling med eget rivarelager og atmosferisk overtrykk, Sentralstovsugeranlegg sorger for minimalt med melstov i bakeriet, og

SA lenge vi er tro mot oppskriftene og bruker norske ravarer vil vi alltid klare A levere smaken av norske tradisjoner.

Terje Lien

stort aircondition-anlegg gir konstant temperatur og luftfuktighet i bakeriet. Stort lager til emballasje og rivarer, samt ston fryserom er ogsi pi plass. Alt er tenkt igjennom flere ganger.

- Men huorfor disse store inuesteringene, Tirje Lien? -Jeg har nin gutta som vil ta over da, svarer Terje pi sin saregne dialekt, trygt forvisset om at familiebedriften blir drevet videre. Ni viser det seg at det er bide en nylansering og flere hemmeligheter pi trappene, noe som gjor arTerje Lien ser lyst pi fremtiden for Rorosbaker'n.

-Vi leverer fatbrod til de store kjedene Coop, NorgesGruppen, Rema og ICA og de vil ha flere av vire produkter, forteller Terie.

- Som eneste norske produsent produserer vi ni porsjonsflatbrsd for Horeca-markedet. Ni i host lanserer vi potetkake etter en meget vellykket provesmaking under Rennebumart'n. Vi solgte over 500 pakker pote*ake pi to dager og alle kom med samme dlbakemelding: uDe smaker akkurat som de mor eller bestemor bakte dem,, humrer han.

- SiL lenge vi er tro mot oppskriftene og bruker norske rivarer vil vi alltid klare i levere smaken av norske tradisjoner. Med det nye bakeriet er vi i stand til i spre vire produkter til et storre marked, sierTerje Lien.

Hemmelighetene rundt hva som kommer av nyheter vil han forelopig vente med i avslore, men si. lenge Terje fortsetter i bla i den hindskrevne oppskriftsboka etter mor kan vi vente oss gode smalatradisjoner ogsi i fremtiden fra Rorosbaker'n.

Rorosbaker'n har fdtt nye produksjonslinier og er blitt et hypermoderne bakeri,

Rorosbaker'n leverer flatbrod til de store kiedene Coop, Norgesgruppen, Rema 1000 og lCA.

Sarnorske Roros, bygda som er selve bildet pd norsk nasjonalromantikk, kos og hygge.

BrLl k [r]er' og havro ,ffi

Selv om vi i Norge trolig er de som har satt standarden for bruk av fullkorn i brsd, anbefaler jeg A bruke enda mef men tenke nytt. Sarlig bruken av bygg og havre. Drsse inneholder viktige loselige kostfibere, ogsd kjent som betaglukaner.

Vi MA rarre b bruke bygg og havre i "kneipp"-varianter og andre "alminnelige" brad og bakervarer,

Thomas Angel, D ip Io m baker og bakerm ester, Norgesmollene

Tekst: Thomm Angel -f Y elseeffekten av mer betaglukaner er H noe vi som baker og tiib-yr bakervarer I I rna ta pi alvor. Vi mi ta i bruk bygg og have i flere resepter enn i det typiske havreeller byggbrodet. Det typiske byggbrodet der de ulike bakeriene nrrmest har konkurrert om iL ha mest bygg, har dessverre nesten uten unntak gitt pi bekostning av smaken og gjenkjop.

Vi MA rorre i bruke bygg og havre i "kneipp"-varianter og andre "alminnelige" brod og bakervarer. Brodet mi forst og fremst vrre godt og da mi ikke mengden av bygg vare for hoy. Litt bygg i en bestselger vil tilfore noe nytt og nyttig! Da tilfsrer vi forbrukere og folkehelsen viktige essensielle byggeklosser oftere og kanskje hver dag, og ikke den sjeldne gangen kundene kjoper det tradisjonelle byggbrodet.

Nir det er sagt, finnes det gode byggbrod i fi tak i. Man kan enkelt doyve smaken pi bygg. Dette har fere gjort noe med. Det er bra! Prekokte byggkorn som Smartkorn Barlie og Haffie er eksempler pi produkter som gir det lille ekstra.

Om vi begynner i benytte litt bygg og havre i fere eksisterende resepter er vi inne pi et viktig spor.

I Norgesmollenes id6lab i Ridhusgaten i Oslo har vi forsokt iL tilsette bygg i en del eksisterende bestselgere som er i finne i dagligvarehandelen. 50-150 gram bygg per liter deigvaske gir spennende smak og da med positivt fortegn.

Alle de fire kornartene er dessuten en viktig kilde ril antioksidanter. Det mi vi bakere og produsenter ikke glemme. Bygg er srrlig rik

pi dette. Faktisk nesten samme mengde som i bliber, noe vi har hort og lrrt at er sunt fra vi var smi. Det mi det okes fokus pi.

Det viktigste for oss produsenter av mat er troverdighet. Ved i tenke nytt og oke bruken av bide bygg og havre fordelt pi fere produkter, mener jeg vil vare rett vei i gi. Videre anbefaler jeg bakeriene i spille mer ball med oss leverandorer.

Da kan vi lare og tilfore kunnskap til hverandre som igjen vil lofte troverdigheten for at brod og korn er sunt og ikke skal trues av store overskrifter i landsdekkende presse der vire produkter fremstilles som helseproblem.

C

Driftssjef

Ben Kristiansen

Bakeuerkt t ,45

Kjempefonoydt

Vi har hax ALIT hjolespiral siden 2008. Vi har nylig utuidet spiralen ogfatt oht kjolehapasitet. Spiralene g,ir 20 timer i dognet og ui har gjort et godt og solid ualg. Bakeuerhet han trygt anbefale ALIT

Den perfekte partner!

Med hoy kvalitet og driftssikkerhet har ALIT fitt en sterk posisjon i det norske markedet. En viss kjoletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte produkter.

Med ALITs minimale energiforbruk, hoye driftssikkerhet og meget lave stoynive er dette et trygt og godt valg av transportlosning.

NoEN AvvARE FoRNoyDE KUilDER: Bakers Nordfiordeid, Bakers Martens, Bakeverket, Bakers Martin Nordby, Tor Jan Seva Mesterbakeren Fredriktad, Solbrod Bakeri, Mesterbakeren Stange.

Scks p o \,1 M

Marthe Breivik. Vilde Nistad Strandos. Annette AtlyhreTiora. Sunniva NergArd Atlyhre. Dominik Zyngiel. Dette er navn du bsr notere deg. De er alle unge og har lyst til d giarc det veldig bra pA NM ung konditor den 29. oktober iTrondheim.

Jeg liker A vare kreativ, og meldte meg pA NN/ fordijeg syntes det hortes spennende ut

Madhe Breivik

Tekst: Thor A. Nagell

i har snakket med fire av de seks.

Marthe Breivik er 19 ir gammel og har gitt pi Thor Heyerdahl videregiende

Fra venstre: Dominik Zyngiel, Sunniva Negre Myhre, Vilde Nistad Strandos, Annette lvlyhre Tjora og Vibeke Thomassen. skole i lawik i to ar. Forste iret vgl restaurant og mafag og andre iret vg2 matfag.

- Jeg er veldig glad i faget, og ni trives jeg godt pi Nottero bakeri og konditori. Jeg liker i vere kreativ, og meldte meg pi NM fordi jeg ryntes det hortes spennende ut, og jeg ville lrre mer og fr mer kunnskap, sier Manhe.

Dominik Zyngiel er 16 ar gammel og opprinnelig flra Polen, men har bodd i Drammen i 1l ar.

- Etter skoletid .iobber jeg som den eneste konditoren pi kaf6en til mine foreldreFristelse Cafl - i Drammen. Nir jeg ikke er der gir jeg pi Assiden videregiende skole der jeg ni er pi andre ir i matfag, forteller Dominik. Begrunnelsen hans for i delta i konkurransen er folgende:

- Jeg hiper i lrre av mine konkurrenter, sarlig med tanke pi dekor og smaksblandinger. Det blir uansett moro i se hva de andre kommer med pi konkurransen. Jeg gleder megl, smiler Dominik Zyngiel.

Vibeke Thomassen kommer fra Stokke rett utenfor tnsberg. Hun fullforte videregiende pi Greveskogen vgs.

- I tiden jeg gikk pi skolen, jobbet jeg deltid

som bide baker og barista, noe jeg ogsi gjorde for videregiende. Jeg er ni lrrling pi Villa Sole i Lillestrom. Der har jeg nettopp startet pi mitt andre iLt forteller Vibeke. Hun fortsetter:

- Jeg vil delta pi NM ung konditor fordi jegfoler dette er noe som kan gi meg gode erfaringer, som er nytrig i forhold til uwikling i faget. Konkurranser krever mye trening, noe jeg synes er veldig spennende og utrolig lererikt. Jeg synes ogsi det er en god mite i fi vist hva man stir for, og jeg hiper konkurransen kan gi nye muligheter videre i min karriere.

Vilde Nistad Strandos er 2l ir ogfodt og oppvokst pi Gol. Hun gikk ett ir pi restaurant og mafag pi Gol vgs for hun reiste til Danmark for i ta grunnforlop som konditor peZBC Ringsted. Hun dro hjem til Norge og tok hele leretiden ved Naustdal Dampbakeri.

- Lrretiden totalt har vrrt nesten fire ir hvorav ett ir pi skole i Danmark. Denne viren tok jeg dansk fagbrev/svennebrev som konditor. Og skal snart ta norsk fagbres sier Vilde som altsi arbeider pi Naustdal Dampbakeri.

- Jeg hiper ogvet at jeg kommer til i. lare masse

nyrt for og under konkurransen. Det blir en god erfaring i vare med og i bli kjent med andre. Det blir larerikt i se hvordan andre loser oppgavene, sierVilde Nistad Strandos.

NM Ung Konditor 20 I 4 blir arrangen pi Suinda videregiende skole i Tiondheim 29. oktober. Konkurransedd er sela timer og premieutdeling skjer torsdag i Tiondheim Spekrum.

Deltagerne skal lage dessertkake, tre forskjellige smikaker/petit fours, s.iokoladekonfekt/praliner, to marsipanfi gurer som er hi.ndmodellert etter fri fantasi og en showpiece. Det skal lages og medbringes en utstillingsfigur ut i fra tema. Denne blir tatt med i bedomming pi buffet. Showpiecen lages i sj okolade eller sukkerarbeid.

Oppveiing av rivarer kan gjores for konkurransen starter. Hindverktoy mi deltagerne selv medbringe.

Deltagerne bestemmer selv hvilke rekkefolge de vil utfore oppgavene og den enkelte avslutter sitt arbeid med i rydde og vaske sin arbeidsplass og stille ut sine arbeider. Utstillingstiden kommer utenom arbeidstiden pi 6 timer.

Iilbakeblikk:

UTERUI 6. PE

HRIgTIAM[R tsRGERMESTRES

Kunden spor - De svarer

jroo er sunt - otN e( gool, Har Lle sefi oe otte annonsene i ukepressen for stane forbrul. w brad Si ti 'sjefen at han sorger for at dere ir se disse annonsene

AB foren ng har i anledning den lndtraadte panikiignende situation afholdt flere mader for at diskutere og varetage sine interesser ligeoverlor den maade bagerne er behandlet paa af melleveraadarerne under den paagaaende krise For at sikre sg mod at det store publikurn skal regge skylden over paa bagerne for de i de sidste dage reduserede bradvregter, har foreningen i et den 4 ds afholdt made besluttet at tilstille dagspressen saadan redegarelser

Baker Konditor

Lonner seg

N5 lanner det seg 6 ansette lrerlinger, I rundskiv F 53/89 dalert 24 mal '1989 er det gitt meiding om at det ordnlnaere tilskudd t larebedrifter er aK til kr, '1 O5O, pr m6ned pr lredng etter 1 md 1989 For fylkene Finnmark, Troms og Nordland er tilskuddet 1 150 Det oKe tilskuddet er

seinere gort geldende for de 13 nordligsk kommuner i Nord Trandelag

fin snen

En epoke er over

N6r ldun egger ned produkslonen i Oslo, v det norske markedet fA gjaer fra det svenske Jastbolaqet. - | samme innpakning, og av alitet s , marl.

&

Tratopp t Itopp

Anders Vangen gAr av etter 12 dr i BKLE De som kjenner BKLF-sjefen, g/edesspre deren, sange ren, dan seren, ti ndebesti geren og g itarspilleren Anders vet at han pd ingen mdte har tenkt A synge pd siste yersetDet er likevel underlig A tenke seg at man blir pensyonlsf, smiler han.

Ui*?'i,;-,ffi:,*

sunget viser sammen pi redaksjonsridsmoter i Baker og Konditor (ikke siiii ambisiost). Anders er en fantastisk, positiv mann og gledesspreder. Kunnskapsrik og belest. Og reflektert. Det var den sub.iektive vurderingen fra journalistens side. Her er et forsok pi en mer objekriv fremstilling:

Anders vokste opp i en liten bygd ved Hardangerf orden like ved Baroniet i Rosendal. - Jeg pleier i si jeg er derfra. Fra baroniet!

- Du er ihhe akhurat baron?

- Nei, jeg er nok mer leilending, ler han.

Larerskole

Han bodde i Lofthus og senere pi Notodden og videre pi Da.le mellom Bergen og Voss. A,rrk.n til familiens omflakkende virlaomhet var moren som var lrrer. Lerer ble Anders ogsi. Han dro til Lererskolen i Oslo etter i ha tatt rymnaset pi Stord og avtjent militartjeneste. Larerskolen li i Vergelandweien - der Litteraturhuset ligger i dag. -Jeg tok matematikk som spesialfag og deretter Statens lererskole i forming, forteller han. Her satset han pi tegning siden han egentlig hadde tenkt i bli arkirekt. Han kom inn pi skolen, men si var det en kvinne i hans liv som gjorde at det ble larerskole...

- Etter endt utdannelse startet jeg pi Ruselokka skole i en sikalt OBS-klasse. Der skulle jeg ta meg av de som ikke gikk helt inn i de faste rammene. Det var en toffstart for en ung og fersk larer, minnes Anders. Men det fungerte noverraskende brar, som han sier det selv.

Senere ble det undervisning i matematikk og f.sikk, tegning, keramikk og sloyd. Anders er en mann med mange evner. Han var lerer i I I ir og trivdes med det, men i 1983 ble han spurt om han kunne tenke seg en konsulent-stilling innen rusmiddelproblemadkk - en ANT-konsulent - hos skolesjefen i Oslo. Bokstavene stir for alkohol, narkotika og tobakk.

Tekse Thor A. Nagell I Fotor Chris Erlbeck

<Kom-pi-banen, -Jeg underviste de fleste lererne i Oslo kommune og ledet en mengde kurs. Det er utrolig viktig at elevene kommer seg ut av skolen med rak rygg. I dag skal det bare finregnes pi karakterer. Det hjelper ikke hvis du kommer ut av skolen med boyd nakke, sier Anders Vangen som gleder seg over at alkoholbruken blant ungdom er lavere i dag enn hva tilfellet har vart tidligere:

- Det er veldig bra. Det er synd nir ungdommen mi ruse seg for i fole seg sterk nok i kameratgjengen. Det er viktig at skolen gir ballast som gjor at de stir rakrygget, sier Anders som fortsatt brenner for dette.

Han har ogsi hele tiden vart opptatt av fagutdanning, ikke minst i sin tid som sjef for BKLF. Emer tre ir i konsulentstillingen sluttet han og 6kk jobb som ansvarlig for opplaring i Norges Hindverkerforbund. En dag traff han en bekjent pi byen som spurte om han ikke ville bli utdanningskonsulent i Norges Elektroentreprenorforbund (NELFO). Det kunne han tenke seg.

- Jeg jobbet med utdanningssporsmil der i ni ir. Det gikk pi elektrikere og montorer. Der drev vi en nKom pi banenr-kampanje som var veldig spennende. Johan Kaggestad (trener, kommenraror i TV2 og diplomokonom. Red. anm.) og jeg reiste land og strand rundt. Det var en spennende og artig jobb. I 1994 fikk jeg sporsmil om jeg ville soke jobb som markedssjef i Universitetsforlaget. Jeg begynte der, men var der bare et halvt ir. Der var et bomskudd, innrsmmer Anders. For forste gang i sitt liv kjedet han seg pi jobben:

En samarbeidets mann

- Jeg sa opp i provetiden og sokte flere jobber. Si ble det en programkoordinatorjobb for et bedriftsutviklingsprogram i kjottindustrien. Dermed var.ieg inne i naringsmiddelindustrien og kom inn i NHO-huset her i 1995. Jeg arbeidet for Kjottindustriens Fellesforening og jobbet 50/50 for NHO og LOI Det i gi inn i bedriftene og se hva som fungerer bra og hva som ikke gjor dervar veldig moro. Etter fem ir kom Carl Ronneberg, som jobber i Nrringsmiddelbedriftenes

Landsforening (NBL), og lurte pi om jeg ville begynne der. Det var i mars 2000. Jeg ble med i forhandlingsavdel ngen.

- Du er en utpreget samarbeidets mann?

- Jeg er opptatt av samarbeid pi alle nivi. At alle har mulighet til i bidra. Etter to ir hos Ronneberg folte jeg behov for i kunne mer om arbeidsrettsjus. Derfor begynte jeg som 53-iringpi universiterer. Det var toft! Det var utfordrende i vare student, innrommer Anders. - Faget var - og er - krevende. En dag kom Carl og spurte om jeg ville begynne i en deltidsstilling hos bakerne. Snart skulle bakerne ha mer hjelp fra BKLF. Leder i NBL Knut Marioni kom og lurte pi om jeg ville ha en full stilling i BKLF. Det var i2002.Jegtenkte: ,,Ja. Det blir spennende. Jeg hiver meg pi,, smiler Anders som altsi har vart der i 1 2 ir nir han ni slutter.

Det blir en underlig alfare

A slolle bli pensjonist, men jeg tror det sl<al bli artig.

Anders Vangen

Fantastiske mennesker

- Hua er det mest shielkettende du har oppleud i disse drene?

- Jeg har mott fantastisk mange hyggelige mennesker i bakerbransjen. Bakerne er en veldig ok gjeng, for i si det enkelt. Det er mange, mange flinke folk der. Men noen henger etter. Jeg har sett veldig mye pi produkruwikling i disse i.rene. Der har vi hatt en fantastisk uwikling! Men ogsi pi okonomi og marked henger noen etter. Det er ikke rart. Det er utrolig krevende i vare baker. Du skal ha varene ferdig tidlig pi morgenen etter

en slitsom natt. Da er det toft i skulle sette seg ned i syw-itte-ni-tiden om morgenen og tenke markedsforing. Da har folk selvsagt behov for i sove. Si det i vere kreativ pi det omridet er ikke enkelt, men det er likefullt et viktig moment mange bor ta tak i. Mange har en vei i gi der, men sinn er det jo i mange bransjer, legger Anders til ettertenksomt.

Anders er glad i i synge og i spille gitar. Han synger i NHO-koret og i ugammelmannskoret, i Guldberg akademiske.

- Jeg har sunget i kor i hele mitt liv. Jeg er veldig glad i i synge og i danse, smiler Anders som i det sivile liv er gift og har to barn fra tidligere forhold og kona har ogsi to barn. Han er dessuten bestefar.

Kilimanjaro

- Du reiser mye?

- J", og jeg skal reise mer ni, forsikrer han. Han har vart pi bide Kilimanjaro pi 5895 meter (hoyest i Afrika) og pi Elbrus i Kaukasus som er 5641 meter hoy't og hoyest i Europa. I november drar han til Etiopia pi nok en dndebestigning, men denne gangen er fellet ubare, 4600 meter hoyt... Dessuten har Anders hele tre hytter han snekrer pi. Og han er opptatt av barn og barnebarn.

-Jeg liker i vere sosial. Det blir en underlig affare i skulle bli pensjonist, men jeg tror det skal bli artig. Det blir nok noen hverdager der jeg kanskje vil sitte og lure pi hva jeg skal 6nne pi 5, gjare, men slike dager skal det ikke bli mange av. Jeg skal engasjere meg og tror jeg fhr nok i gjore, sier Anders Vangen.

-Jeg skal forresten til $ells i dag og i bryllup pi Storford hotell i Skodje i helgen. Men pi mandag er jeg pi jobb, si da kan vi jo snakkes mer om det er nodvendig, sier Anders. Med et herlig smil. Som alltid.

- God helg!

Karhc i raTene

sorn forsva

Vi i Mollerens har utviklet en serie Iavkarbobr0d for alle som elsker br6d, men som Onsker 5 begrense inntaket av karbohydrater uten 3 redusere innholdet av kostfiber. Dette er sunne og gode brdd som passer perfekt i et Iavkarbokosthold, men ogse for alle andre som bare 0nsker e prove nye og spennende brod.

Dr. Ferlon

Lindberg Fv I lkornbroEl

Dette brddet er utviklet i samarbeid med Dr. Fedon Lindberg. Dr. Lindberg har lang erfaring innen kostholdsveiledning for mennesker som trenger dietter pga. sykdom eller overvekt. Brodet er spesielt utviklet med tanke pl 3 vare en del av et balansert kosthold. Det har et h6yt proteininnhold og et lavt innhold av langsomme karbohydrater.

MallerenS Lavkarbobrad

Dette er et godt alternativ for de som dnsker brOd med redusert karbohydratinnhold og samtidig et h6yt kostfiberinnhold. Brddet smaker godt oq er saftig. Mollerens Lavkarbobrod er spesielt produksjonsvennlig for bakeren. Brpdet har et karbohydratinnhold pt 17,8 %o som er en reduksjon pl over 50 o/o i forhold til vanlig brrd. Kostfiberinnholdet er pi t3J o/o.

For mer informasjon og bestilling, ta kontakt med din M0llerens representant eller ordrekontoret p5 telefon 08855.

GJ EN NOTVSN ITTB ER EGN I NG

AVARBEIDSTI DEN

Gjennomsnittsberegning gir adgang til en annen fordeling av arbeidstiden, som innebarer at den enkelte arbeidstaker kan jobbe mer i perioder, mot tilsvarende kortere iandre periode4 jf. Arbeidsmiljaloven $$ 70-4 og 10-5.

Tekst: Anne Brit Slettebo, advokat Arbeidsrett og HMS, NHO Mat og Drikke

A rbeidstiden mi i gjennomsnitt ikke arbeidstiden kan vrre inndl 48 timer per syv A overstige lovens grenser for alminnelig dager, men ikke ut over lovens rammer for I I. arbeidstid. Ved gjennomsnittsberegning alminnelig ukendig arbeidstid i gjennomsnitt. vil altsi det i jobbe en lengre arbeidsdag bli direkte Daglig arbeidstid er maksimalt ni timer. kompensenved tilwarende fii en annen periode. fubeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan Fordi den totale alminnelige arbeidstiden ikke okes ved avtale en daglig arbeidstid pi l0 timer i lopet av gjennomsnimberegning er ikke regelverket om ovenid 24 :uker og 48 timer i lopet av syv dager. Perioden relevant. A-rbeidstiden oka i perioder hvor deterstor for gjennomsnittberegning kan ogsi for dette arbeidsmengde, uten at arbeidet anses som oveftid, mot tilfelle gjores over 52 uker. okfiitidiperiodermedmindreakivitet. Avtalen om gjennomsnittsberegning med Loven begrenser adgangen til i gjennomsnitts- de tillitsvalgte kan gjores gjeldende overfor beregne arbeidsrid. Begrunnelsen for dette er uorganiserte (faste, midlerddig ansatte og srrlig at det anses skadelig i arbeide for lange innleide) som arbeider pi det omrldet avtalen dager over for lang dd. gjelder dersom et flertall av de ansatte er bundet Arbeidsgiver og arbeidstaker kan for en periode av avtalen, jf. Arbeidsmiljoloven S 10-12(5). pi 52 uker inngi avtale om at den ukentlige Om tarifFavtalen kan gjores gjeldende overfor

arbeidstakere som ikke er bundet av tariffawalen avhenger ogsi av at arbeidsawalens ordlyd - at den ikke setter en begrensning for bedriftens sryringsrett hva gjelder valg av arbeidstidsordning. Dersom arbeidstakeren er sesongansatt (midlerridig ansatt) mi gjennomsnittsberegningen i sin helhet skje innenfor varigheten av ansettelsesforholdet.

Perioder med betalt ferie, og perioder med sykefravar medtas ikke eller er noytrale i forhold til beregningen av gjennomsnittet. Disse periodene trekkes altsi ut av gjennomsnittsberegningen eller settes som gjennomsnirtet, for eksempel 37,5 timer per uke.

rna

I.ARBRUNOSTEN BLI

Nordmenn som tar ferien utenlands reiser ikke lenger med mat i bagasjen, viser en ny undersokelse. Svart fi holder fast ved slike vaner.

- Ni lar vi fiskebollene , brunosten og kaviartuben bli igjen hjemme nir vi drar pi ferie til utlandet. Vi spiser ikke medbrakt lenger, sier Pia Buen, salgs- og markedsansvarlig for Novasol i Norge til Newswire. J Y I M

MOTSTROMMEN

Omsetningen i britiske "Coffe shops" oker og oker og fra 2012 ril 2013 er omsetningsveksten estimert til syv prosent, i motsetning til de feste andre bransjer, skriver British Baker. The Key Note Market Report, som stir bak tallene, mener irsaken er at stadig flere briter velger i ta offentlig kommunikasjon til og fra jobb. Dermed legger de ogsi grunnlaget for en oppblomstring i omsetningen til slike etablissementer.

aPILLE MOT GLUTENINTOLERANSE

-

Ifolge European Baker kommer det snart en pille for folk med glutenintoleranse. Pillen inneholder spesielle enzymer som bryter ned gluten slik at det blir ufarlig ogsi for folk som lider av glutenintoleranse. Pillen er enni ikke pi markedet, men forsok har vist meget lovende resultater som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Gastroenterology.

Kanskje kan dette bli losningen for mange mennesker og bakere etterhvert.

VELLYKKETNOSTALGI

Stinas Bageri pi Frejgatan i Stockholm follte 90 nylig og lanserte 1920-talls-uke i forbindelse med jubileet. En lang rekke kaker laget pi 90 ir gamle oppskrifter ble lansert si som Pariserviffior, Radiokaka, 'Wienerkammar, Brysselkex og Eclairs. Og interessen var upiklagelig.

"Det er moro i' friske opp de gamle reseptene som jeg mitte lare meg helt fra bunnen av. Resultatet ble veldig bra", saTomas Montenegro til Bread & Cakes.

INYBAKER

Erter 6re ir med skole og hardr arbeid best., Martin Olsen fra Godt Brod pi Eiganes i Stavanger svenneproven. Den ferske bakeron er allerede klar for nye urfordringer. Etter to ir pi skolebenken og to ir i lare var det denne dagen som gialdr. Fra ldokkenine om morgenen hadde han seks timer pi see for all balaten skulle vrre ferdig.

Den ridligere bakesvennen kan ni ritulere seg "baker Martin", og blir pi Godt Brod pi Eiganes ogsi fremover. Han har fitt flere arbeidsoppgaver, og skal blant annet ha ansvaret for julebaksten i ir.

GAMLE BLIRVIThLISERT

Gamle kornsorter kan kanskje oppleve en renessansese.

"Gamle kornsorter vil fi nytt liv siden forbrukerne stadig soker etter alternative losninger i ssken etter bedre helse", sier Jamila Bouanda til European Baker. Hun er salgssjef i Glanbia Nutritionals og legger til at hun mener dette vil bli en global tendens som da kanskje ogsi vil skje her i Norge etterhvert.

En av tre sier det er vanskelig i forsti merkingen av mat. "Vi trenger enkel og standardisert merking for i avg.iore hvor sunn maten vi kjoper faktisk er", mener Forbrukerrid.t. Ridet foreslir "trafikklys" pi. emballasjen; gront for sunt og rodrfor usunt, skriver bladet Kjokkenskriveren' JV

VANSKELIGEVALG

SKREVETAV .lhrr r\. Nrgcll

ot/tl/ J\attw

DU]ISTYRKER IEATUISOR.UESI

Knut Harald Sordal (31 ) vil fra 1. november starte som salgskonsulent team sor-vest i ldun og skal dekke omridetfra Risor sor til Stavanger i vest. Knut Harald er utdannet som bide baker og konditor og er itillegg Norges furste og eneste chocolatier. Han kommer fra stillingen som lagkonsulent konditori hos ldun hvor han har arbeidet siden 2008. Utover stillingen som salgskonsulent vil Knut Harald fortsette pi Kond itorlandslaget.

IIYREGIOI{SSJEF IDUI{ IUIIItT.lIORGE

Morten And16 Hot (40) startet 1. september som regionssjef for ldun Midt-Norge. Han tar over etter John Larsen som har gltt over i pensjonistenes rekker. Morten kommer fra Bakers Molde hvor han har arbeidet siden 19g3 med unntak av to ar. Disse to arene arbeidet Morten iManchester hos Martin's som fagbaker. Morten har mesterbrev som baker og har over 20 irs erfaring innen bakerbransjen.

I{YSALGSSJEF MY BAIGRY

Lars Finstad (26) startet

1. september som salgssjef i My Bakery. Han kommer f ra familiebedriften Hego AS, hvor han har arbeidet med bakeoff og nisjeprodukter innen bakeri. Tross sin unge alder har Lars god erfaring med bransien.

Nattbaker

Baker Nilsen ssker etter nattbaker. Arbeidsdd fra kl 03.00 - 11.00

Kontakt: Bent-Ivar pi mobil: 9l 8 50 095 eller e-post: biapbaker-nilsen.no

Leder konditori

Baker Nilsen soker etter ny leder for sitt konditori etter at nivrrende gir over i pensjonens rekker etter 36 ir i sdllingen. Stillingen innebarer personellansvar, bestilling, produksjon etc.

Kontakt: Bent-Ivar pi mobil: 918 50 095 eller biapbaker-nilsen.no

Bakere og flinke folk

Godt Brod ekspanderer og soker bakere og flinke folk til to nye bakeverksteder.

Kontakt: Stein Arve Bernes pi telefon 97 68 55 50. Eventuelt les mer pi www.godtbrod.no

Serviceteknikker / reisemontor

Er du lysten pi muligheten for i jobbe hos en maskinleverandor til bakerier med mange spennende utfordringer?

Kontakt: Dag Horni pi telefon 67 1016 00/918 08276, dag@horni-baketeknikk. no

Diverse produksjonsutstyr

Sj okoladeovertrekksmaskin, lransekakepresse og transportbind

Kontakt Per Christian Samson pi e-post: pc@samson.no

Bakeritraller selges

Komplett med plater. Stir pi Fenstad i Nes kommune (Akershus).

Kontakt: Thomas pi 959 95 990

ONSKER DU A ANNONSERE HER?

Send foresporsel til post@bakeri.net

Ledige stillinger

ldag ervi blitttotv kornbander i Zstfold som dyker Duga, navnet byggkornet harfAtt,

Katrine Kerr Gammelsrod

Hege T. Berg-Knutsen fra Coop Norge og Katrine Kerr

Gam melsrod, kon stituert daglig leder i Norsk Matbygg.

Frolntidsrettot bygg

Ndr Coop lanserer sin nye produktserie Gullbygg, basert pit en spesielltype byggkorn med gunstige helseeffekter, har Nofimas kornforskere vart viktige bidragsytere.

'I'ekst: Wenche Aale Hrgermark, NOFIMA I Foto: Coop f n urgammel kjenning gior ny entrd i I ds1 norske kostholdet. I irtusener har vi I overlevd pi kornsorten bygg. Mens vi lenge har produsert bygg til husdyrene vire, kommer ni nakenbygget for vire ganer og mager. Hovedingrediensen i de nye mawarene er et skall-lost byggkorn, uwiklet for bruk i mat. Arbeidet med den nye serien startet for tre ir siden, da fire kornbonder i Ostfold etablerte Norsk Matbygg, og sammen med marfbrskningsinstituttet Nofi ma tok initiativet til i ta frem til et byggkorn som egner seg til bruk i matlaging. For, til tross for at bygg er den mest dyrkede kornsorten i Norge, har hittil bare en forsvinnende liten del blitt brukt til mat.

- Det er viktig i fa frem produkter som inneholder bygg og som forbrukeren liker for i oke forbruket av bygg, sier seniorforsker Stefan Sahlstrom i Nofima.

Forventervekst

- I dag er vi blitt tolv kornbsnder i Ostfold som dyrker Duga, navnet byggkornet har fitt. Vi ser for oss at bide dyrkingsareal og antall dyrkere vil oke fremovet sier Katrine Kerr Gammelsrod, konstituert daglig leder i Norsk Matbygg. I motsetning til de feste andre byggsorter er Duga skall-lost, noe som gir det hoyere nrringsinnhold og bedre smak enn tradis.ionelt bygg med skall. Kornet bearbeides slik at man beholder viktige naringsstoffer. Bygger har en sotlig og god smak. l)et har et naturlig hoyt innhold av kost6beret beta-glukan, som har dokumentert positiv effekt pi kolesterolet. Et inntak pi tre gram betaglukan per dag vil ha sror betydning for i ni kostridene i Norge.

- Gullbygg-serien bestir av syv ulike produkter

ved lanseringstidspunktet, men vi har som mi,l t oke antallet produkter etter hvert, sier Hege

T. Berg-Knutsen, ansvarlig for egne merkevarer i Coop Norge.

Til Nofimas forsoksbakeri er det kjopt inn nye moller, sikteutsryr og prosesseringsutsryr. Med de nye mollene og sikteutstyret kan Stefan Sahlstrrim og hans forskerkolleger 6nne ut eksakt hvor i kornet de gode helsekomponentene sitter, og hvordan kornet skal males og siktes for i beholde disse komponentene. Kostfiber som beta-glukan er bare en av komponentene som forskerne er interessert i i kartlegge, ogsi protein og stivelse stir hoyt oppe pi onskelista.

Bygg er i tillegg til beta-glukan ogsi rikt pi antioksidanter og inneholder jern, sink, B- og E-vitaminer og andre verdifulle naringsstofFer.

Senker kolesterolet og blodsukkeret

Bygg bidrar blanr anner til i senke kolesterolet, og den nye kornsorten inneholder mer av kostfiberet beta-glukan enn vanlig byggkorn.

- Beta-glukan sorger for at kroppen bruker lengre tid pi neringsopptaket. Dermed stiger ikke blodsukkerniviet si raskt. Beta-glukan bidrar ogsi til lavere kolesterolnivi ved i hindre opptak av kolesterol og gallesyre, som kroppen selv lager av kolesterol i rynntarm, sier Anne fu eder, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima.

Beta-glukan er et gigantmolekyl virker effektiw som tarmens feiekost. Betaglukaner er lange forgreinede kjeder av sukkermolekyler, som ogsi omtales som komplekse karbohydrater eller stivelse. Fordi de er forgreinet pi en vanskelig mite, strever vire enzymer med i klippe dem opp til sukker som g.ior at de kan

brukes som energi. Derfor gir de gjennom tarmen som store feiekoster, og de sveller opp pi veien ved at de binder vann pi. samme mite som nir spagetti koker. I prosessen med svelling vil disse gigantmolekylene suge til seg mer enn bare vann som for eksempel kolesterol, reaktive radikaler og til og med noen bakterier. Dette er bra for oss, for feiekostfunks,ionen $or at farlige molekyler har storre sannsynlighet for i bli med ut av kroppen, enn i bli opptatt.

Fakta om prosjektet

Innovasjonsprosjektet er et samarbeid mellom Coop, Norsk Matbygg, matforskni ngsinst it uttet Nofi ma og er canadisk forskningsmiljo, 6nansiert av Norges forskningsrid.

Norsk Matbygg ble etablert i 201I som et resultat av et forprosjekt utfort av Det Kongelige Selskap lor Norges Vel, Nofima og Fylkesman nens Landbruksavdel ng i Ostfold. Milet var i 6nne frem til kulturplanter som ut fra blant annet tradisjon og klimatiske forhold kunne ske matproduksjonen og ha muligheter for utvikling av nye forretningsomrider.

I dae er det barende elementet for Norsk Matf,ygg i utvikle nye byggsorter, spesielt foredlet frem til menneskekonsum

100 I r-t n9or

satser friskt o

Storms AS overtar neringsmiddelavdelingen til Hans C/aussen AS. Det betyr starre softiment og en styrking av staben.

(-t torms pi Voyenenga, etablert i 1897, \ ou.rtar neringsmiddelavdelingen til Hans \..,f Claussen AS etablert i 1914, pi Stabekk. Storms fornyer dermed sitt sortiment med et spennende uwalg rivarer og sryrker staben med 6re nye medarbeidere og et avdelingskontor i Bergen. Begge selskapene er familiebedrifter som i dag ledes av 4. generasjon. Storms vil etter overtakelsen ha I4 irsverk.

Hans Claussen er en handelsbedrift som

distribuerer ri.varer innen nrringsmidler, kompositt og plast. Selskapet er i 2014 inne i sitt 100-irsjubileum og onsker fremover i rendyrke sin virksomhet innen kompositt, lim og plastristoff. Som et ledd i den nye satsningen overforer selskapet sin nrringsmiddelavdeling dl Storms, hvor de ogsi gir inn pi eiersiden. Storms vis.jon er i vrre Norges fremste og mest respekterte leverandor av smak og aroma. Bedriftens neringsmiddelvirksomhet

omfatter import, eksport, leieproduksjon og produksjon av egne varemerker. Selskapet har eget laboratorium og driver produktuwikling og innovasjon pi bedriftsinterne si vel som kundeinitierte prosjekter. Kjernekompetansen er skreddersydd smak. Storms har ogsi en omfattende distribusjonsvirksomhet som styrkes berydelig med overtakelsen av nrringsmiddelavdelingen til Hans Claussen.

Rolf Storm I Storms AS (t.v.) og Jonas C/aussen i Hans C/ausse AS llar funnet sammen.

\

i_ a

OPISffiIIIII - VAffitIINGi

Tittel: SPis & Lag

Forfatter: Paul Elnlyng Lawe

Foto: Krstln Bay Gyldendal forlag, 281 sider

Lovo

et undertegnede kobler til et Beatles-lit-refreng stir inne pi forste omslags5ids; nlove, love, love,. Og det er kjerlighet - til mat - som er noe av budskapet med Paul Lowes bok som lanseres ni pi Gyldendal i oktober. Spis & Lag har undertittelen oSjarmerende oppslaifter og vakre ting i lage,. I vaskeseddelen heter det at ndet finnes ikke en matsrylist i Norge med et storre navn enn Paul Lowe, derfor endte han opp i New York. Her er hans hilsen til sin egen mormor i boken som oser av lreativitet og herlig og enkel mat som ser vidunderlig ut. Boken kom ut i USA i april. Her er den norske versjonenr.

For itte ir siden fyttet Paul Lowe til New York og startet bloggen Sweet Paul. Paul har arbeidet med et ryvetalls boker pi Gyldendal, og i Spis & Lag viser han deg akkurat det han er best pi. Enkel mat som smaker og ser fantastisk ut sammen med enkle prosjekter som fhr ditt kjokken og hjem til i se enda mer fantastisk ut. Dette er en bok smekkfull av gode ideer og lekker mat!

Er-Llker

Ovenstdende var 6n av tilbakemeldingene Anders Vangen fikk da han sendte ut en foresparseltilflere videreg\ende skoler om hvordan bladet Baker og Konditor blir brukt i undervisningen.

Konklusjonen av undersokelsen er at elevene bruker Baker og Konditor bare de har anledning til det.

Vangen fikk svar fra fem av ti skoler han sendte sporreskjemaet til. Samtlige av disse svarte ja pi sporsmilet om de brukte bladet i undervisningen. Pi sporsmil om hvor stor interessen er for bladetpi en skala fra 1 -6 (der 6 er hoyeste karakter) - var karakterene 5 fra 6n skole, 4-5 fraEn og4 fra resten.

Men hvordan blir bladene benyttet?

Her varierer svarene noe. nElevene ser om det er saker som er nyttige i bruke som innledning til andre tema.

De ser pi oppskrifter og bildea flr id6er og tar ut fagstoffsom er viktig og passer innr, heter det fra Borgund videregiende skole. Pi Emerstad vgs nbenyttes bladet sammen med fagbokerllxreplanmil og som egne temaer i undervisningenr.

"Ja, jeg bruker bladene i pralsisundervisningen i bakeriet pi Glemmen vgs. Elevene i mafagVG 2 ser i bladene. Jeg har hatt elever

i ir som har vart veldig interessert i konditorfag, og det er hyggelig med bladet for relrutteringen til vire fag. En elev fikk ogsi 6 i eksamenskarakter. Vi bruker bladene flittig, og jeg synes det er en god id6 for bransjen i holde bladet,, slriver Faglareren ved Glemmen vgs. Pi Godalen vgs bruker de bladet for i nhente inspirasjon, finne resepter, bli kjent med bransjen, bransjens oppbygging (NHOBKLF),.

.Hvilket fagstoff vekker mest interesse hos elevene? Nevn de to emnene elevene synes er mest interessanter, var Anders Vangens siste sporsmil. Og her er noe av det man [a vekt pi i svarene: Bilder av flotte bakverk/kunswerk. Reportasjer fra andre skoler og hva de gjor. Oppskrift er innen forskjellige temaer. Bransje/bedriftsbeskrivelser. Om landslaget og aktiviteter. Resepter - Intervjuer med bakere eller konditorer. Utdanning. Fakta om bransjen. Nye produkter. Oppslrifter.

La baguotto du President

- Her er baguettene som ska/ /eyeres til presidentpalasset, sier Anthony Teixeira (24). Ut av stekeovnen kommer 35 gylne baguetter som han personlig leverer til president Franqo,s Hollande hver dag.

sTelst Ingjerd Grese Skaug Robin om vinner av den irlige baguettekonkurransen i regi av Paris kommune, har den unge bakeren mottatt en sjekk pi 30 000 lroner og fftt det rrefi.rlle oppdrag i levere baguetter til landets president i ett ir.

Presis klokken I 0.00 forlater Teixeira bakeriet Aux Delices du Palais med Elysde-palasset som destinasjon. Pi sporsmil om presidenten er en vanskelig kunde, smilerTeixeira awapnende og forteller at presidenten vil ha gylne baguetter, ikke for mye stekt og ikke for lite stekt.

- Si vil han ikke at jeg pynter med mel pi toppen, for det kan lett sole til den morke dressen hans. Derfor mi Anthony overvike stekingen noye.

I dag fir han hjelp av far og laremester Antonio Teixeira (48), som var den forste Anthony ringte da han fikk vite at han hadde vunnet irets konkurranse. Arven lever dermed videre, for far Teixeira vant baguettekonkurransen i 1998.

- Ni har vi bevist at vi fortsatt holder ypperste kvalitet, sier faren, som den gang forsynte den davarende presidenten Jaques Chirac med meget godt stekte baguetter.

- Selv stemmer jeg pi sosialistpartiet, men det var uproblematisk i levere baguetter til en konservativ presidenr. Han var jo presidenr for hele folket, sier farTeixeira. Derimot 6kk han foresporsler av sine kunder fra venstresiden om han ikke kunne blande litt arsenikk i baguettene' De ville bli kvitt den upopulere presidenten som var i sokelyset for alvorlige okonomisk mislighold.

En verdensarv

Det er to viktige grunner til at det blir arrangert baguette-konkurranser i Frankrike. For det

forste er det et snske om i sryrke bakeren i konkurransen med de store matkiedene som selger halvfabrikata, som blir regnet for i vare av dirligere kvalitet. Dernest onsker man i understreke at kvalitet er viktig, God mat er som er som kient vikdg for franskmenn. Det fsrste sporsmilet franskmenn stiller hverandre nir de kommer dlbake fra reise, er om maten var god. Vrret kommer i annen rekke.

For noen ir siden kom til og med det franske miltidet pi UNESCOs liste over sikalt immateriell verdensarv, og baguetten er en senrral del av franske spisevaner. Til frokost inntas den med smor og eventuelt syltetoy sarnmen med en espresso. Til den varme luns.ien kommer den som akkompagnement og benyttes deretter til i rense tallerken for saus, slik at ost og salat kan seryeres pi samme asjett. Si nyres bagetten med litt ost. Til det varme kveldsmiltidet servereb det ogsi baguette som tilbehor.

I gjennomsnitt spiser franskmenn en halv baguette om dagen, ifolge det franske statistiske sentralbyriet. Men i dag, med skonomiske nedgangstider og hoy arbeidsledighet, oker salget av baguetter fordi det er en rimelig maware. Om lag 10 kroner koster den hos AnthonyTexeira.

Minstepensjonisten Rosine, som bor i sosialboligene ved siden av, spiser tre bagetter daglig. Hun har vart fast kunde i alle ir og kommer ofte for iL sli av en prat. Hun blir mott med ipne armer og en god klem avAntonio Tbixeira. For henne og mange andre er bakeren ofte den eneste de snakker med i lopet av dagen. Samme varme velkomst fir den 91 ir gamle Norges-vennen Joseph.

- Hei og mange takk, sier han pi norsk og lofter pi striharren. Pi sporsmiLl om hvordan han har lrrt seg norsk forteller han at han har vart to ganger i Oslo pi 195O-tallet og udorsket byens natteliv. Han har bare godt i si om nordmenn. Srrlig den kvinnelige halvdelen.

En tilfeldighet

-Jeg ville i hvert fall ikke bli baker. Egentlig ville jeg bli vererinar, sier AnthonyTeixeira fra bakeriet i 60 Boulevard Brune. Blant de enorme

sekkene med hvetemel og hundrevis av baguetter til heving, forteller han at han fikk den siste plassen som elev ved en bakeri- og konditorskole i Paris da han ikke kom inn piveterinrrskolen. I dag er han glad for valget, serlig ni etter at han vant den prestisjetunge prisen.

- Vi har doblet salget etter at vi vant, sier han, og legger til at han selger 1000 baguetter om dagen. Nede i atelieret jobbes det pi spreng. Antony viser frem utsryret og forklarer forskjellen pi pariserloffen, og den mer sofistikerte rypen, baguette artisanale, som var gjenstand for konkurransen.

For i kunne kalles baguette artisanale mi visse krav tilfredsstilles. Disse er nedfelt i en forskrift fra 1993 som er undertegnet av statsministeren og tre ovrige ministere. Her stir det blant annet at man bare kan bruke mel, vann, salt og veldig lite gjar med basis i ol. Resten av gxren mi. bakeren uwikle selv gjennom i la mel og vann gjare i to dogn. Og det er herAnthonyTeixeira

Selv stemmer jeg pA sosialistpartiet, men det var uproblematisk A levere baguetter til en konservativ president,

har utmerket seg, for han har uwiklet en egen gjrrtype som gjor at baguetten flr en helt spesiell smak.

Langogslank

Det verserer mange teorier rundt baguecens form. Selve ordet pi fransk beryr en avlang gjenstand. En teori gir ut pi at det runde brodet fikk sin avlange form pi begynnelsen av 1S00-tallet, slik at Napoleons krigere lettere kunne frakte med seg mat ved i stikke en baguette i lomma langs liret. En annen teori gir ut pi at brodet fikk sin avlange form for i

forhindre knivstikking!

Under arbeidet av metroen i Paris pi 1800-tallet jobbet franskmenn fra forskf ellige regioner sammen. Selv om Frankrike tidlig var en sentralstyrt stat, sto den regionale identiteten sterkt i blant annet Bretagne og Auvergne, og det ble ofte slisskamp hvor brodkniven ble tatt i bruk. Sjefingenior Fulgence Bienveniie skal derfor ha henvendt seg til en baker og bedt ham i bake et brod som ikke nodvendiggjorde bruk av kniv.

En uedje teori gir ut pi at brodet fikk sin avlange form som folge av en forskrift som forbod franske bakere i begynne i jobbe for klokken fire om morgenen. Bakeren rakk derfor ikke i bake, heve og steke det store, runde tradisjonelle brodet for nmorgen-rushet,. Uansett opprinnelse har baguetten kommet for i bli. Sammen med Eiffeltirnet er den i dag det viktigste symbolet pi fransk identitet.

Antonio Teixeira

Anthony Teixeira er stolt av sine baguetter.

Hvor b o det av kavri ngen ,,?

"Where have allthe flowers gone?", heter det melankolsk i sangen. Ole-Johan Berg etterlyser ikke blomstene, men kavringen.

- Nir jeg gir inn i et utsalg og spor etter kavringer ser den hyggelige betjeningen pi meg med et stort sporsmilstegn, sier OleJohan Berg.

Berg er ikke baker, men jobbet i mange ir med internkontroll hos bakere over hele landet. Han har alltid kost seg med kavringer i kefir pi varme sommerdager. Men det var den gang det, og ikke ni:

- Pi Coop flr jeg tak i noen sukkerkavringer, men alt som finnes er si vidt jeg vet importert fra Sverige. Og de smaker ikke

slik kavringer skal smake. Pi 1990-tallet fikk du tak i bide grove og fine kavringer. Jeg har vart innom mange bakeriutsalg.

- S,i haordan shalman spise hauring?

- De.r skal spises med kefir med sukker og kanel p,i. Jeg vil utfordre norske bakere: Hvem blir den forste som starter produksjon her i landet av virkelig gode, gamle kavringen?, undres Ole-Johan Berg.

iTansberg

Haldis Christine Rabe (75) stdr i srn kaf6 i H\kon Gamles gate iTonsberg. Her drev hennes far; Christian Rabe, konditori og kaf6 i perioden 1918 til 1958.

Ni onsker Haldis Christine Rabe i skape nytt liv i den utrolig tradisjonsrike kafden.

Hun forteller dl ByavisaTonsberg athennes farkjopregirden i 1918 da han var 29 ir gammel. Han startet helt fra bunnen av og hadde etter hvert hele 26 mennesker i fast arbeid.

- Ga-mle kakeoppbevaringsbokser i ue, en gammel varmwannsbereder og en gammel komfrr skal pynte opp kaf6lokalene og lage en fin, sjarmerende og gammeldags stemning, forteller Haldis Christine Rabe. Hun har ogsi mange, flotte bilder som skal pynte opp veggene og hun er ni pi jakt etter en som kan tenke seg i drive kafE i de helt spesielle lokalene.

- Jeg er pi jakt etter en person som har sans for tradisjoner og som ser de lange linjene. I tillegg skal det selvsagt dufte ferskt og nylaget bakverk i lokalene her, smiler hun.

I flere mineder har Haldis jobbet med utformingen av kaf6en som

naturlig nok skal bli i en eleeent, eammeldags stil.

-Jeg [rar i tillegg til e n de] inventar ogs.l ftrnnet en flere bildcr fr'.r kor.rclitoriet og H:ikon Gamlts gate'

Disse bestilte jeg av Slottsf ellsmusfl og har si fitt trykket dem opP. De setter uwilsomt prikken over i-en, sier hun smilende til BYavisa Tonsberg.

Hun hadde i begynnelsen tenkt hun skulle sette i gang og drive kafeen selv, men etter i ha tenkt seg litt om har hun funnet ut at det er bedre i leie ut.

- Hikon Gamles gate I a er fremdeles i familien Rabes eie og je$

synes det er viktig at lokalet tbrblir ikke ig'1en1! de der. Det er sa mange hyggeligere blir det nir kaftcn afier ..,!"rn g"ap.,., dorene for Publ ikun' sier Haldis Christine Rabe'

5E KONIC'S NYHETER eA sUoeacr LA-aL. OKTOBER

BES0K

KfiNIG SIt{ STAi{D PA stioBAcK rB.-2r. oKT HALL 1 STAND H41

CERTO PAN M - SMABRODLINJE MED HOYERE

LENGRE LIGGETI

Et helt nytt produksjon er grunnlaget for Certo Pan M ogu h Roterende deigmating sorger for en n deigstreng nr$fdeig

Pan M behandle opptil 600 kg deig per time, og er spesielt egnet for rektangulere og for eksempel ciabatta.

produksjonsteknologien, setter vi en ny milepal med den nye Rex oppner ogsA et optimalt resultat med utskiftbare virkeplater sdmt attet frren Multi gglig i fire, fem eller seks rader og har en timebasert utgan gshastigtlet ogsaffigner a 2 og3 rader a 1 5o-350 g

"ER DU KLAR OVER DEN GUNSTIGE SERVICEAWALEN TIL DYNATEC?"

Som produsent med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandar for matindustrien, Vi leverer produksjonslosninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrift s investeringer for fremtiden. Serviceingenior Bent

Rex Futura Multi Bollemaskin med storrc

RETURADRESSE

Vesr Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averoy

KOMMER MED JULEPRODUKTER FRA BAKOI

344260

Cellofanposer, 100x70x200mm, eske d 1000 stk

353AtO

Marsipan julefigurer, 4 uarianter, eske d 24 stk

354183

Etikett "smaken au jul" 2013, rull ri 500 srk

354A31

Sjokoladepynt

Happy holidays mini, eske d 648 stk

354634

Sjokoladepynt Sonto Hat, eske d 218 stk

354tgg

SOS poser "smaken au jul" 2013, pk d 400 stk

354201

Eske "smaken au jul" 2013,14,5x12,5x5 cm, krt d 250 stk

35420A

Rytter "smaken au jul' 2013 til cellofanpose 344260, eske d 500 stk

354A30

Sjokoladepynt Galaxy dark, eske d 304 stk

354633

Sj o ko ladepy nt M ercy Chrisf mos ossorfment, eske d189 stk

BaKo har et sfort utualg au kakepynt og emballasje. Se flere juleprodukter pd

bako.no

35471A

Muffinsform

Elegant,43,5x37 mm eske d 3600 stk

354717

Muffinsform Elegant, 54x40 mm, eske d 4140 stk