Baker & Konditor8. utg. 2013 112. Årgang

20

HISTORISK BRØDLANSERING

Bakers og NorgesGruppen har lansert et nytt brødkonsept helt uten tilsatt gjær og hvetemel. Brødene er utviklet i tett samarbeid mellom Idun, Lammannen og Bakers. - Dette er starten på en helt ny måte å jobbe på for oss, sier Mia Bergmann i Bakers. Robert Fjeld i Meny-Ultra nyter duften av brødet.

DU ER UTE

- Det er adgangen til butikkhyllene som er avgjørende, sier Per Ingvar Olsen Han er helt klar på at dagligvarekjedene har en dominerende posisjonen overfor bakerbransjen

16

... MEN DISSE ER IKKE ENIGE

- Vi kjenner oss overhodet ikke igjen i beskrivelsen, sier Bjørn

Takle Friis i ICA Norge Ledelsen i de andre score - Coop, Norgesgruppen og Rema 1000applauderer heller ikke Olsen.

24

SJOKOLADESKOLEN

Hege Andersen Høgstø tar deg med inn i sjokoladeverdenen og viser hvordan du kan lage showpiece. Det er helt opp til deg om den skal være ganske enkel eller skikkelig kjempeoverdådig.

30

PORTRETTET

Roger Amundsen er på rypejakt, men også på andre, nye jaktmarker: Grunderen bak både Heba og Fattigmann gir seg ikke. Nå etablerer 68-åringen flunkende nytt bakeri i Brumunddal.

BRANSJEN er i ferd med å finne form eccer noen curbulence år. Og døra inn ci l dagligvaremarkedec er i ferd med å lukkes. Encen er man inne eller så er man uce. For de som er uce eller på vei uc, er dec vikcigere enn noen gang å skape sin egen idencicec og differensiere seg fra dagligvarehandelen. Som bakeri må du ci lby noe annec enn dec man finner i bucikken sammen med melk og frukc. Den som vil overleve må cilby noe spesielc - en oppleve lse. Den som sover i eimen nå vil ikke overleve på sike.

Dec becyr også ac brikkene kommer på plass og ac dec blir scørre forucsigbarhec for akcørene. I nesce nummer presencerer vi regnskapscall fra bransjen. Der er dec flere eksempel på ac dec går an å drive med god lønnsomhec i ec cøfc marked. Samtidig ser vi at mange slicer, spesie lc gjelder dec en del bedrifcer som leverer cil dagligvare.

Da blir dec veldig creffende når Roger Amundsen i porcreccet i denne ucgaven sier at han ikke har råd til å levere til dagligvare og ac ingen av hans brød noensinne skal se innsiden av en brødbil.

BAKER OG KONDITOR

NR 8 · 2013 · 112. ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Kondirnrbransjens Land sforening (BKLF) v/ Anders Vangen, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E-POST firmapost@baker.no

FACEBOOK: Søk på baker og kondirnrbransjens landsforening

TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Axel Brun (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Elbjørg Strædt ( l ammannen), Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy TELEFON 71 51 34 70 • E-POST post@vestvind.no

FACEBOOK : Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkondirnr

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E- POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn@vestvind.no

FORSIDEBILDE: Juuce - lsrnck

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind. no

ISSN 0803-253X - Trykk: Flisa Trykkeri AS I Fagpressen® OPft.ACSkONTIIOllUT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2013

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1 årsabonnement kr 745, -

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 795,BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 400,BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. ekstra årsabonnement kr 450,PRIVATE 1. årsabonnement kr 495,PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 545,HONNØR/STUDENT 1. årsabonnement kr 400,PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

SMÅNYTT FRA BRANSJEN

Smånyhecer, presseklipp, nycc om navn

20-ÅRS-JUBILEUM

ldun s ldemesse scadig mer omsvermet _______

ADGANG

Sissel Flesland har callene

fi:a6ranjea

ADVARSEL TIL BAKERNE

« Vi skal ha saltreduksjoner fortsatt helt til vi når målet», er advarselen fra professor Graham MacGregor til britiske bakere. MacGregor er formann i CASH - Consensus Action on Salt and Health.

MacGregor sier til British Baker at selv om den offentlige politikken for å få med saltforbruket fungerer, og selv om bakerne kan være stolte av det de allerede har oppnådd, er det fortsatt et behov for en ytterligere reduksjon i saltinnholdet i britiske bakeprodukter.

KAKE-WORKSHOP

Pals arrangerte to vellykkede workshops i Bergen i september

Deltagerne var både fra storhusholdning og bakeri/konditori.

Temaet var rasjonell fremstilling av kaker og dessertkaker

Arrangøren ønsker alle deltagere lykke til med produksjonen videre.

På bildet er fra venstre Jola Futureska (Thon Bergen Airport) , Thangthong Tathamdee (Thon Bergen Airport), Tommy Borlaug (Clarion Admiral Bergen), Maria Haugen (Bellevue Logistikk) , Malene Spissøy (Bellevue Logistikk), Mette Birkenes (A & JC Matgleder), Vibeke Løseth (Pals) , Anette Hauge (A & JC Matgleder) og Yulia (A & JC Matgleder).

EN KJØLIG NYHET

« Kjøling av bakervarer er en avgjørende faktor for å beholde kvaliteten og uansett produkt er riktig temperatur ofte « a make or break » i produksjonslinjen, skriver European Baker

INGUNN SVIGGUM SLUTTER

Mangeårig salgsdirektør i B2B, Ingunn Sviggum, slutter i Lantmannen Cerealia « Ingunn Sviggum har valgt å avslutte sitt arbeidsforhold som salgsdirektør for B2B i Lantmannen Cerealia AS. Ingunn startet i selskapet i 2008 og hadde sin siste arbeidsdag i Lantmannen Cerealia den 24. september

Vi benytter anledningen til å ønske Ingunn lykke til med nye utfordringer i fremtiden og takker for hennes gode innsats i bransjen», heter det i en pressemelding signert Martin Thilander, Nordic Commercial Director i Lammannen.

Øyvind Westberg Carlsen, som frem til nå har vært key account manager, har trådt inn i stillingen som salgsdirektør for B2B i Norge etter at Sviggum sluttet.

Bladet peker på at moderne, industrielle baker ier over hele verden nå går over t i l produksjonsutstyr som gir en optimal output i brødproduksjonen. Kapasiteter på 8000 brød i timen er ikke uvanlig i dag Og med en slik produksjon er rask kjøling avgjørende, derfor gir bladet en omtale av det nye Caprack Cooling-systemet.

ENZYM-TEKNOLOGI

Å holde en kake fersk lenge er alltid en utfordring for enhver baker Ved bruk av innovativ enzym-teknologi og eksperttesterpanel har Zeelandia nå utviklet en meget effektiv løsning på utfordringen , skriver European Baker.

Xfresh-teknologien forlenger ferskheten hos en « hyllekake » og gir dessuten høyere kvalitetsopplevelser for forbrukeren, skriver bladet.

MUFFINS UTEN HVETEMEL

Nå lanserer Funksjonell Mat sunnere matmuffins med smak av biff, løk og tomat Disse matmuffinsene er enkle å lage, og er ifølge produsenten perfekte å servere til lunsj, ta med ut på tur, eller å spise som et smart og godt mellommåltid.

Du kan tilsette egne ingredienser for å gjøre dem enda mer spennende; ost, kjøtt, grønnsaker eller urter. Muffinsmiksen er laget med sesam-mel og er glutenfri. I tillegg er den rik på både protein og fiber. Dette gjør Funksjonell Mats matmuffins sunnere ifølge produsenten; de er uten hvete og gluten, har hele 20 prosent protein og kun 4 prosent karbohydrater.

BRUDD PÅ EUS REGELVERK?

- Jeg tror ikke på Faimade. Faimade er for å kjøpe god samvittighet, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp) i Stortingets finanskomite. Han vil ifølge Nationen at norske kommuner kommer seg ut av Fairtrade-samarbeid.

For å bli sertifisert som Fairtrade-kommune må kommunen tilby Faimade-merket kaffe og te til kommunens sentraladministrasjon og i politiske møter. 31 kommuner er sertifisert så langt. Men ifølge EUs innkjøpsregelverk er favorisering av bestemte etiske sertifiseringsordninger ulovlig. Tybring-Gjedde mener også at dette er forskjellsbehandling.

SJOKOLADEGURU I NORGE

Den italienske sjokoladeguruen Riccardo Magni har i september vært i Drammen for å holde kurs sammen med Condifa Riccardo Magni er en velkjent master chocolatier, og er ofte å finne i italienske fagblader. Han har ansvaret for research, utvikling, utdanning og teknisk assistanse for proffmarkedet hos sjokoladeprodusenten lcam, som distribueres av Condifa i Norge. I tillegg blir han brukt som kursholder og konsulent av flere italienske produsenter.

Magni har vært aktiv som profesjonell chocolatier siden 1989, og har holdt flere kurs i Norge med Condifa tidligere.

0 VI MA VISE OSS

FRAM

- Det nytter ikke å sitte her i kroken og vente på kunder, sier Bernt Ove Søvik i Millba. 5.-7. oktober hadde Millba igjen stand på Anuga-messen i Koln. I år er det 13. året de er med på denne messen.

- Anuga er en flott arena å treffe nye og eksisterende kunder på. Mange av dem vi jobber med i utlandet i dag har vi truffet på denne messen som altså er en effektiv møteplass. Vi har eksportert våre produkter i 13 år - akkurat like lenge som vi har vært med på messen, sier Bernt Ove Søvik.

NY MARKETINGSJEF

ACT Logimark AS, som inngår i ACT Gruppen, ansatte den 1. september

Anne Tove Håveødegård i stillingen som marketingsjef, og styrker med dette sin organisasjon. Håveødegård er utdannet typograf/grafisk formgiver med videreutdanning innen markedsføring og økonomi. Hun vil tre inn i rollen som marketingsjef og produktansvarlig i ACT Logimark AS. Hun vil være ansvarlig for ACTs markedsføring i Norge og Danmark, og samarbeide med lokal marketingsjef i ACT Logimark Sverige.

Anne Tove Håveødegård, som her blir ønsket velkommen av daglig leder Morten Mathisen, kommer fra Bong Norge AS hvor hun siden 2004 har arbeidet med salg, markedsføring og kundeog leverandørkontakt.

CRONUT-MANI

Det begynte, som det ofte gjør, i « Unaiten » - altså i USA. Og nå har det spredd seg til Storbritannia. Det neste blir kanskje Norge?

Det det dreier seg om er det som på engelsk har fått navnet «Cronut mania» . «Cronut» er en crossover eller blanding av en croissant og doughnuts (smultring) som ble lansert i mai i år av en bakermester i New York Det spredte seg umiddelbart en farsott over hele byen og deretter over USA og nå London og resten av de britiske øyer, melder bladet British Baker Hvem blir den første som lanserer nyheten i Norge, mon tro?

lfa /Jrflll/iea

STARBUCKS SATSER

Alle gode ting er foreløpig tre for Starbucks. I mai åpnet de sin første kaffebar i Oslo City, nå følger Bogstadveien og snart kan travle togpendlere slappe av med kjedens kaffe på Oslo S Kaffebaren på Oslo S blir på 160 kvadratmeter og med 60 sitteplasser, skriver kjeden i en pressemelding.

- Vi er glade for at vi har sikret oss de gode lokalene i Bogstadveien og vi gleder oss til å kunne tilby kvalitetskaffe til alle Oslos togreisende fra kaffebaren i sentralbanehallen. Begge plasseringene er, i likhet med Oslo City, travle knutepunkter hvor mange passerer hver dag, sier Joan nis Vendrig i Starbucks

NYE BRIKS PA REMA 1000

Nye smaksrike briks har inntatt landets Rema 1000-butikker. Briksene er produsert av French Bakery.

De finnes i tre varianter: Økologisk fine, Ekstra grove og Solsikkebriks. BaKo AS har fått oppdraget med å levere emballasjen. Her er det brukt et laminat som ivaretar baksten på en god måte i fryseren såvel som under opptining

Bakstens rustikke og røffe overflate krever en folie som tåler tøff behandling under emballering, transport og lagring. Den valgte foliekombinasjonen tilfredsstiller disse kravene Siste teknologi innen flexotrykk ivaretar designet på en god måte. 0

GAR TIL FILMEN

Bakerlandslaget er å finne som en del av en ny, nasjonal reklamefilm Reklamefilmen er laget for Norsk Resirk som har hatt flere prisbelønte reklamefilmer om panting de siste årene. Litt av ideen med den nye kampanjen er å vise frem ulike yrkesgrupper. Bakeryrket er en gruppe og det betyr flott synlighet for bransjen. Det begynte med at Knut Hammeren fikk en henvendelse

- Og vi sa selvsagt ja Panting er et flott tiltak , sier Knut Hammeren og Thomas Valand. Opptakene er gjort på Regals prøvebakeri Her har landslagsbakerne både sunget og bakt. Filmen vil bli å finne både på TV, kino- og nett Lanseringen er like rundt hjørnet

"HJEMMELAGET" FRA GOMAN

Stadig flere tyr til knekkebrød for å gå ned i vekt. Coop lanserer nå to nye grove knekkebrød som i smak og utseende illuderer hjemmebakst. Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn spiser 15 prosent av alle nordmenn knekkebrød el ler liknende brød hver dag.

- Du finner en pakke knekkebrød i de fleste hjem. I motsetning til brød blir det ikke gammelt og uspiselig. Du kan når som helst hente frem knekkebrødet fra skapet og smøre deg et godt mellommåltid, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør i Synergi helse

De nye « Coop Smak forskjellen»-knekkebrødene kommer i variantene 7-korn, havre og rug Knekkebrødene bakes på Goman

SKAL KUTTE 750

MILLIONER

Tine iverksetter et nytt forbedringsprogram for å styrke konkurransekraften De utelukker ikke at flere ansatte kan miste jobben Målet er å kutte kostnadene med 750 millioner kroner innen utgangen av 2015, heter det i en pressemelding hvor konsernsjef Hanne Refsholt uttaler :

- Vi har lagt ned mer enn 80 meierier siden 1990 og samtidig gjennomført betydelige organisatoriske endringer. Nå tar vi nye grep for å styrke Tines posisjon som ledende merkevareleverandør innen melke- og meieriprodukter overfor norske forbrukere og handelen. Dette vil også skape en mer robust arbeidsplass og bidra positivt til eiernes økonomi i framtiden.

I første fase vil det bli satt i verk t i ltak innen drift, industristruktur og distribusjon. Hele Tines virksomhet skal analyseres for mulige forbedringstiltak.

- Det foreligger i dag ingen konkrete planer om nedbemanning, men vi kan ikke utelukke at dette vil kunne bli utfallet av dette arbeidet, sier Refsholt videre. (Foto: Kaia Means )

Verdig Idun ldemesse

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO VEST V IND MEDIA

Messa så dagens lys i en hall på Torshov. 20 år etter har messa blitt en nasjonal møteplass for baker• 0 bransJen. Arets suksess ble nok en gang solid og arrangøren lover allerede nå ny messe i 2016.

Administrerende direktør Jone Voll og marketingsjef Brit Bjørkli strålte om kapp med sola og var storfornøyd med arrangementet. Idun ldemesse har blitt et merkenavn siden den spede starten i 1993. Over 600 hadde tatt t uren til messa de to septemberdagene

- Messa var egentlig tiltenkt som et engangsarrangemenc, men etter at vi hadde arrangere vår første messe så ble tankene om å gjøre det igjen svære aktuelle på grunn av tilbakemeldingene fra bransjen . Og så har vi bare foresatt. Iår har messa 20-års jubileum og er den 8 i rekken, sier Voll og Bjørkli.

I dag har messa definitivt funnet sin form og har fått plass i 2. etasjen hos Idun etter tidligere å ha hatt tilhold ulike seeder, blant annet i messetelt i ldun s bakgård Med seg på laget hadde Idun en rekke av sine underleverandører og partnere som Odense, Sonneveld , Credin , Purato s, Nic, Dobla og Bæchs. Represente re var også BaKo, Regal , Foodcech, Horn i Baketeknikk og Valmar.

Årets tema for messa var « Inspirert av eiden » der en rekke undertema var presentert, blanc annet surdeig, fremtidige bakehjelpemidler, konsepter, søtt og godt , is og konseptet « My Bakery ».

Nytt av året er en sterk satsing på is . Fra fø r har Id u n-Gruppen en kansk je noe ukjent iskremsuksess i Skandinavia og England på «samvittigheten » Gjennom selskapet Nic omsettes det nå iskremtilbehør for 300 millioner. Nå satses det i Norge med det som bes krive s som et komplett sortiment fra ismaskin fra Valmar til råvare r, pynt og tilbehør.

- Vi tror vår iskremsatsing er på rett tidspunkt . Vi er inne i en tid der bakerier og konditorier må være mer inno vati ve og ca sine valg for hva de skal være De må bli mer nisjete og differensiere seg i større grad fra dagligvaren. For en del utsalg er is en av mange løsninger for å oppnå det.

- Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på me ssa også denne gangen og kan love allerede her og nå at vi trår til igjen i 2016, sier Voll.

Administrerende direktør Jone Voll og marketingsjef Brit Bjørkli er storfornøyd med årets Idun ldemesse

Suksess med My Bakery

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO VEST VIND MED IA

My Bakery-konseptet til Idun har hatt en utrolig utvikling de siste årene fra den spede begynnelsen til at de i fjor omsatte for 165 millioner kroner.

Gjennom et stadig større sortiment av kaker og brødbaserte produkter har de blitt en viktig leverandør for stadig flere bakerier. 80 prosent av sortimentet produseres i uclandec, det resterende produseres i Norge. Strategien er å produsere mer innenlands.

Ikke minst har de hatt knallsuksess med sine fryste kaker det siste året. Kakene lages på Odense-eide Bæchs i Danmark. Dette er en tradisjonsrik kakefabrikk som har laget kaker i generasjoner og som de siste årene har hatt en sterk vekst. « Kakefabrikken» har nå 100 ansatte.

- Vi har hatt scor interesse for våre produkter her på messa, i hovedsak av bakeribedrifter, men vi opplever også en økende interesse fra våre kunders kunder - horeca og dagligvare, sier Øyvind Øverdal og Alexander Clausen

Spennende emballasje-løsninger

TEKS T ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO VEST VIND MEDIA

BaKo har satset sterkt på emballasje og viste stolt frem rustikkpreget emballasje med avistrykk på messa. Dette er for de som ikke ønsker eget trykk, men som ønsker egen identitet.

- I tillegg har vi hatt et score fokus på jul Dette er en sesong der det finne s score muligheter. Mange bakerier og konditorier utnytter ikke denne høytiden gode nok . Vi lanserer en ny serie som er kaie «smaken av jul » som har fått en kjempemottakelse - Vi har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger fra de som har være innom oss Det er tydelig at de kom hie for å bli inspirere, sier Gro Jacobsen i BaKo.

Øyvind Øverdal og Alexander Clausen viste frem et stort spekter av produkter fra My Bakery.

- Rustikk emballasje med avistrykk er veldig «in », sier Gro Jacobsen i BaKo

Presenterte kakemaskin

Horni Baketeknikk presenterte sin kakemaskin og smultringmaskin under messa.

- Vi fikk kjempegod respons på maskinene som begge har store muligheter nå som det nærmer seg jul. Mono kakemaskin kan brukes både til produksjon av Aatbrød, makroner, julebakst og cookies. Smultringmaskinen vår fra Belshaw er et typisk sesongprodukt som vi selger en del av nå før jul. Maskinen kan også brukes til gjær-donuts og berlinerboller, muligheter som ikke alle bakere er like Ainke til å utnytte, sier Dag Horni

Bjølsen spesial

På standen til Regal var det fokus på deres meltyper Bjølsen spesial og fransk landmel.

Bjølsen er to typer fullkornsmel, begge laget av utvalgte sterke hvetesorter. De er lansert for å møte trenden om ikke tilsatt gluten. Produktet ble lansert for en tid tilbake og opplever økende interesse.

Fransk landmel er laget av, som navnet tilsier, fransk korn som er formalt på Regals mølle i Danmark.

- Vi har hatt stor interesse for våre produkter og nå skal vi ut og prøvebake hos kundene, sier fagkonsulent Aage Berge i Regal.

Viste frem fyllemaskin

Foodtech Bakeri og Industri viste frem sin

Unifiller, en maskin for fylling av kremer og syltetøy.

- Denne går på kun ren luft, er rustfri og nedvaskbar Og viktigst av alt, den erstatter sprøyteposen som mange bruker i timesvis hver dag. Denne maskinen gjør jobben veldig enkelt og effektivt, samtidig som den bidrar til å redusere slitasje for de som jobber på konditoriet En slik maskin er nyttig både for både små og store virksomheter, sier Per Morten Johansen .

En glad gjeng på Regal sin stand. Fra venstre Øyvind W. Carlsen, Jan Rode, Aage Berge, Andre Løvaas, Eldbjørg Stræth og Augon Hell kås.

Frode Bakk og Dag Horni viste frem kakemaskin på Idun ldemesse

Per Morten Johansen fra Foodtech Bakeri og Industri talte varmt for sin fyllemaskin.

NYHET!

PÅLEGGSFAVORITTER

NÅ I KUVERTPAKNING

Nå kommer endelig kuvertpakninger på kjøttpålegg. Vi har valgt ut 2 av våre desiderte bestselgere: Gilde Kokt skinke og Gilde Salami. Kuvertpakninger er perfekt til kantiner og små kjøkken!

Gilde Kokt skinke 25 gkuvertpakning Fersk

Varenr.474213

EPD-nr. 2548683

Gilde Salami 25 gkuvertpakning Fersk

Varenr. 477273

EPD-nr. 2553048

- Den som ikke er I 0 inne na, er ute ...

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Nei, det er ikke nødvendigvis « penga som rår». Det er adgangen til butikkhyllene som er avgjørende, sier Per Ingvar Olsen.

Per Ingvar Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen Bl. Vi har bedt ham reAektere over situasjonen i dagligvarehandelen og konsekvensene maktfordelingen i denne bransjen har for bakerbransjen

I dag er det som kjent fire store i dagligvare. Norgesgruppen eier kjeder som Kiwi, Joker, Spar og Ultra - og nå også Bakers Rema 7000 samarbeider med Mesterbakeren som eies av Felleskjøpet som også eier Norgesmøllene og Norgesbakeriene Coop eier Goman. Enn så lenge samarbeider ICA med Norgesbakeriene som også leverer noe til Rema via Mesterbakeren.

- Hva vil du si vil bli konsekvensene for bakerbransjen at Norgesgruppen nå har overtatt Bakers, Per Ingvar Olsen?

BALLENE PÅ PLASS - Konsekvensen av kjøpet og integrasjonen av ICA i Norgesgruppen er at vi nå står igjen med en industribakerstruktur der to kjeder eier hver sine industribakerier og Rema 7000 har en som kun jobber for dem.

- Rommet for andre bakerier med hensyn til å levere til dagligvare er dermed begrenset. Det eneste det er snakk om nå er at lokale bakerier kan levere lokalbakte varer i tillegg . Det er også kjedene interessert i skal skje fordi det kan legge konkurransetrykk på egne industribakerier. Det konkurranse-

trykket er de interessert i å ha selv om de selv eier bakeriene Det virker nemlig skjerpende på egne bakerier og dessuten kan kjedene gi signaler til sine egne om at «hvis dere ikke skjerper dere kan vi kjøpe lokalt», sier Olsen som legger til at nå synes «alle baller å ha falt ned» i dagligvarestrukturen.

- Det dette betyr i realiteten er at «den som ikke er inne nå, er ute»?

- Ja, som nummer 7-leverandør er situasjonen blitt slik Men lokale bakerier kan fortsatt bli nummer 2- eller nummer 3-leverandører, svarer økonomen.

- Det ligger i spillets natur at de store dagligvarekjedene har som mål å bli enda større?

ENKELTBA KERIENE SKVISES - Ja, det gJør det alltid. I Sverige er det en annen struktur enn i Norge der du har leverandører - for eksempel Pågens - som leverer «på tvers» - altså til mange dagligvarekjeder Slik er det ikke i Norge, selv om det er noen som forsøker seg. Da tenker jeg på French Bakery, for eksempel. Men det er svært, svært krevende å skulle klare å komme inn «på tvers»

- Situasjonen er at enkeltbakeriene blir skviset i kampen mot industribakeriene?

- Ja, men så har de jo egne utsalg. I tillegg kan de altså ha et rom som nummer 2- eller 3-leverandør lokalt, men muligheten til å få levere til en hel kjede er over.

- Styrken for de små er at de kan levere lokale varer lokalt, men jo dyktigere industribakeriene blir på å kopiere lokal bakst, desto tøffere kan situasjonen bli for de små også her. Og industrien går mot mer automatisert produksjon av produkter med «håndverkskvalitet» slik at rommet for de små dermed kan bli mindre, sier Per Ingvar Olsen

Per Ingvar Olsen sier dagligvarekjedene har en stadig mer dominerende stilling og de har full kontroll over industribakerne som de enten selv eier eller som er eneleverandører til dem. - løpet er kjørt for de som vil bli nummer 1-leverandør til kjedene, men du kan fortsatt levere lokalt, sier han.

'' I forbindelse med ICA nå er det, etter min men ing , kommet til veis ende.

- Vi har et konkurransetilsyn i Norge . Har det utspilt sin rolle i og med at maktkonsentrasjonen i dagligvare er blitt stadig mer dominerende7

ET AVHENG I GHETSFORHOLD - Konkurransetilsynet har vært positive til dagligvarekjedene med den begrunnel sen at tilsynet mener de har hatt en sunn konkurranse seg imellom . Men i forbindelse med ICA nå er det, etter min mening, kommet til veis ende. Hvis du for eksempel ser på prisforskjellene mellom matvarer i Norge og EU -land , er det jo merkelig at forskjellen er like stor på norskproduserte varer som på importerte varer uten høyt tollvern. Importerte oliven koster for eksempel mye, mye mer i Norge enn i Sverige, selv om det er snakk om eksakt samme vare.

- Hva med situasjonen innenfor distribusjon?

- Asko-systemet har en ekstremt dominerende rolle på distribusjon av matvarer her i landet. Det at det er liten konkurranse og svært dominante aktører i store deler av daglig-markedssystemet er nå også erkjent i Konkurransetilsynet. Asko eies av Norgesgruppen. På enkelte områder, så som frukt og grønt, samarbeider Norgesgruppen og Rema gjennom det felles eide Barna, som koordineres tett med Askos distribusjonssystem. Gartnerhallen er underleverandør til Barna, sier Olsen og forklarer videre om hvordan distribusjonssystemet ellers er bygget opp:

- Rema har sitt eget distribusjonssystem , og Coop har sitt. ICA har i stor grad nå fusjonert sitt distribusjonssystem med Asko/Norgesgruppen. Andre engrosdistributører finnes etterhvert i svært liten grad. Det er da snakk om små nisje-

områder og brød og bakervarer fra små leverandører Ringnes/Coca Cola har for eksempel ikke lenger egen distribusjon til dagligvare i Norge . Unntaket er Tine, som fortsatt distribuerer egne varer til kjedene - og til storhusholdning. Gilde/ Nortura ga opp sin egen-distribusjon for noen år tilbake. Tines distribusjon er under vedvarende press fra dagligvare-kjedene som ønsker å overta denne funksjonen, sier Olsen

- I ditt foredrag på BKLF-landsmøtet på Stord nå i høst sa du at bakerier aldri vil få mer enn ti prosent over bunnlinjen dersom de leverer til dagligvarekjedene. «Tjener du mer enn ti prosent tar de det fra deg », sa du 7

- Ja Årsaken er at bakeriene her kommer i et avhengighetsforhold. Kjedene er interesserte i at du skal kunne tjene tilstrekkelig til at du har penger til å investere i utstyr og endre produktiviteten over tid , men ikke mer enn det. Kjedene vet nøyaktig hvilke kostnader bakeriene har og «tillater» rett og slett ikke at bakeriene skal kunne ta ut mer overskudd, sier Olsen uten å nøle

- Så da er det med andre ord «penga som rår »7

- Nei, jeg vil ikke si det. Det er adgangen til butikkhyllene som er avgjørende. Adgangen til markedet.

- Hvis du ser i glasskula - hvordan er situasjonen om ei år for norske bakere 7 - Jeg tror vi vil se en enda mer rasjonalisert industribakeristruktur. Så blir det spennende å se hvordan det går med butikkstrukturen i Norge - det er foresatt mange småbutikker her i landet.

- Vil det fortsatt være mulig å være håndverksbaker?

- Ja, det ser slik ut. Og det er positive, men dersom du skal overleve må du være veldig fokusert på den rollen du har Og du må være god på det du er god på, sier førsteamanuensis Per Ingvar Olsen

Ikke enige med Olsen

TEKST THORA. NAG ELL

- Vi kjenner oss overhodet ikke igjen i den beskrivelsen, sier Bjørn Takle Friis i ICA Norge. - I Coop har vi en fornuftig lønnsomhet i alle leddene tilknyttet vår bakerivirksomhet, sier Kristin Paus. - Innfallsvinkelen her blir feil og det er ikke i den enden vi har fokus, sier Leif Petter Tunold i Norgesgruppen ASA og Mette Fossum Beyer i Rema 1000 svarer at det er rom for både industribakerier og lokale bakerier.

Etter at vi gjorde intervjuet med Bl-økonom Per Ingvar Olsen har Baker og Konditor konfrontert ledelsen i de fire score med uttalelsene fra ham. Reksjonene fra de fire er noe forskjellig , men ingen av dem applauderer Olsens beskrivelse av virkeligheten.

Vi sendte en e-post til kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i ICA Norge, Leif Petter Tunold i Norgesgruppen ASA, Mette Fossum Beyer i Rema 1000 og konstituert informasjonsdirektør Kristin Paus i Coop Norge.

Vi viste til at Per Ingvar Olsen sa at « Konsekvensen av kjøpet og integrasjonen av ICA i Norgesgruppen er at vi nå står igjen med en industribakerstruktur der co kjeder eier hver sine industribakerier og Rema 1000 har en som kun jobber for dem. Rommet for andre bakerier med hensyn til å levere ti l dagligvare er dermed begrenset. Det eneste det er snakk om nå er at lokale bakerier kan levere lokalbakte varer i ti llegg. Vårt spørsmål til de fire var om de er enige med Olsen i det utsagnet.

FORSTÅR IKKE KOBLINGEN - Situasjonen som beskrives er slik den har vært de siste 15 år der Bakers har vært hovedleverandør til ICA og NorgesGruppen, Mesterbakeren til Rema og Goman ti l Coop. Andre frittstående bakerier har vært lokale leverandører i tillegg. Derfor er det lenge siden rommet til mindre bakerier ble begrenset, svarer Leif Petter Tunold i Norgesgruppen ASA og fortsetter:

- På denne bakgrunn forstår jeg ikke koblingen mellom beskrivelsen i bakeribransjen og et innkjøpssamarbeid mellom NG og ICA spes ielt når en vet at ferske bakervarer ikke er del av dette samarbeidet. Den største endringen de siste co-tre årene er forøvrig at mange av de mindre frittstående bakeriene har blitt delv is kjøpt opp av Norgesmøllene (den ene av de co møllene i Norge)

som også eier Mesterbakeren. Jeg regner med at Norgesmøllene da har vurdert det slik at det vil være et godt grunnlag for disse bakeriene også i fremtiden , sier administrerende direktør Tunold.

- Hva menes med kjøpet? Avtalen mellom NorgesGruppen og ICA handler om deler av distribusjonen og deler av innkjøp, svarer Bjørn Takle Fr iis på det samme spørsmålet og fortsetter:

- ICA beholder selv innkjøp av ferskvarer, frukt og grønt, EMV, diverse lokale varer, fersk fisk og sjømat og brød og bakervarer Det siste innebærer at Olsen tar feil. Vi fortsetter altså med Norgesbakeriet og French Bakery. Dette er en bevisst strategi for å differensiere oss og i tillegg beholde de små lokale bakerne som vi anser som viktige i lokalsatsingen. Det er også et stort pluss at French Bakery baker sine brød i Norge og ikke i ØstEuropa og andre steder slik konkurrentene gjør, mener Friis .

Kristin Paus i Coop Norge viser til at antallet Gaman-bakerier har ikke blitt redusert de siste årene, snarere tvert i mot:

- Vi har eid vår egen bakeri-kjede, Goman , siden 7964.1 perioden har antall bakerier økt jevnt, og produktsort imentet har utviklet seg i takt med etterspørselen i markedet, svarer hun.

- Generelt sett mener vi i Rema 1000 at samarbeidet Norgesgruppen/lCA vil skade konkurransen i markedet - også innenfor bakerisektoren. Rema ønsker mangfold på leverandørsiden, og tror det er rom for industribakerier og lokale aktører, sier Mette Fossum Meyer i Rema 7000.

- Vi har et godt og sunt forhold til våre leverandører i Norgesbakeriet og French Bakery, svarer kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i ICA Norge AS

- Rema 1000 er opptatt av at kundene får lavest mulig pris, samtidig er vi opptatt av effektivitet i verdikjeden, og av at leverandørene har evne til å utvikle seg , sier Mette Fossum Meyer.

- Situasjonen som beskrives er slik den har vært de siste 15 år Det er lenge siden rommet til mindre bakerier ble begrenset, svarer Leif Petter Tunold i Norgesgruppen ASA.

I vårt andre spørsmål til de fire viste vi til at Olsen mener bakerier aldri vil få mer enn ti prosent over bunnlinjen dersom de leverer til dagligvarekjedene. Han svarer i dagens intervju at bakeriene her kommer i et avhengighet sforhold og at kjedene er interesserte i at bakeriene skal kunne tjene tilstrekkelig til at de har penger til å investere i utstyr og endre produktiviteten over tid, men ikke mer enn det. « Kjedene vet nøyaktig hvilke kostnader bakeriene har og « til later» rett og slett ikke at bakeriene skal kunne ta ut mer overskudd », sa O lsen uten å nøle Vi ba de fire om en kommentar til det.

LØNNSOMHET I ALLE LEDD - Vi i er opptatt av leverandører som gir sine kunder konkurransekraft og skaper lønnsomhet og vekst for sine kunder Vi er også opptatt av å ha bærekraftige leverandører med sunn og god økonomi som har mulighet for å investere i effektivisering og videreutvikling av bakeriene, samt i produktutvikling og innovasjon for å utvikle kategorien videre. De Aeste av våre aller største leverandører er gode bevis på at dette samspillet fungerer godt. Så innfallsvinke len her blir feil og det er ikke i den enden vi har fokus, svarer Tunold i NorgesGruppen.

- Vi kjenner oss overhodet ikke igjen i denne beskrivelsen, men har et godt og sunt forhold til våre leverandører i Norgesbakeriene og French Bakery, svarer kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i ICA Norge AS. Kristin Paus i Coop Norge kjenner seg heller ikke igjen i Olsens beskrivelse. Hun svarer følgende: - I Coop har vi en fornuftig lønnsomhet i alle leddene tilknyttet vår bakerivirksomhet. Vi har god økonomi i butikkleddet, i produksjonsleddet og ikke minst har vi konkurransedyktige priser ut til kundene.

Mette Fossum Meyer i Rema 1000 mener konkurransen i markedet er med på å bestemme prisene her:

- Rema 1000 er opptatt av at kundene får lavest mulig pris, samt idig er vi opptatt av effektivitet i verdikjeden , og av at leverandørene har evne til å utvikle seg, understreker hun.

- I Coop har vi en fornuftig lønnsomhet i alle leddene tilknyttet vår bakerivirksomhet , er kommentaren fra Kristin Paus i Idun til Per Ingvar Olsens utsagn.

Fordeling av omsetningen av bakervarer innen dagligvare

Total omsetning av bakervarer i 2011 innen dagligvare : ca 7 000 000 000 , - kr

NorgesGruppen 38.S %

Coop2 3, 3 %

Re ma 1000 22, 2 %

ICA No rge 12, 3 %

Bunnpris + andr e frittst ående butikker 3,7 %

Sissel Flesland i Sissel Flesland

Markedsinformasjoner samler tall som viser markedsfordelingen i norsk dagligvarebransje

Kjøper inn for 7 000 000 000 kroner

TE KS T THORA. NAG ELL

Sissel Flesland Markedsinformasjoner AS har gitt oss tall for hvor mye som kjøpes inn av bakervarer av dagligvarebutikkene. I følge Nielsen-tall er Norgesgruppen størst med nesten 40 prosent av markedet.

NorgesGruppen har 38,S prosent av dagligvaremarkedet i Norge. Det innebærer at de i 2011 var nesten dobbe lt så store som de to nærmeste konkurrentene. Cooper nummer 2. med 23,3 prosent tett fulgt av Rema med 22,2 prosent. lCA Norge har 12,3 prosent mens den øvrige markedsande len på 3,7 prosent ligger hos Bunnpris (som distribueres av Reitangruppen) samt de øvrige, frittstående butikkene i landet.

Dagligvaregruppenes prosentvise salg av bakervarer følger stort sett tallene de har innen totalandelen i dagligvaremarkedet.

Sissel Flesland Markedsinformasjoner lager hvert år en rapport som viser hvor mye bakervarene utgjør av dagligvarebransjens omsetning. Årets rapport for 2012 er ikke klar, men tallene fra 2011 viser at det da ble kjøpt inn bakervarer for nesten syv milliarder kroner (6 970 436 000 kroner) Dette utgjør 62,S prosent av tota lverdien for bakervarer i Norge Resten, altså snaut 40 prosent omsettes gjennom bakeriutsa lg (23 prosent), storhusholdningsmarkedet (12 prosent) og kiosker og bens instasjoner ca. tre prosent.

Fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner får vi opplyst at de antar det i årets rapport vil være en økning på rundt regnet fire prosent i innkjøpet av bakervarer for dagligvarehandelen Årsaken til økningen er ifølge Sissel Flesland at det har vært prisendringer og endringer i produktmix

Bakeoff-andelen av innkjøp til dagligvarehandelen var i 2011 nesten 630 millioner kroner eller drøye ni prosent av det totale innkjøpet.

IMPORTEN FLATER UT - Importen av brød og bakervarer økte i Dor Verdien av importerte brød- og bakervarer i 2012 var 1148 millioner kroner, men i første halvår i år økte importen med bare en prosent Verdien av importerte brød- og bakervarer i 1. halvår 2013 var 573 millioner kroner i forhold til 589 millioner kroner 1. halvår i 2012, altså en nedgang på tre prosent, sier Anders Vangen i BKLF.

- Vo lumet var i Dor nesten 69 000 tonn Av deiger og kakemiks var den prosentvise importøkningen enda større. Her utgjorde nå volumet 11 579 tonn som er

en økning på 17 prosent i forhold til i 2011, sier Vangen. Men det gledelige er at importøkningen av brød og bakervarer 1. halvår i år er bare en prosent. For deiger/kakemikser var imidlertid økningen 12 prosent

- Det er interessant å se at importøkningen er m indre enn på mange år En av årsakene er sannsynligvis høy kornpri s på verdensmarkedet den siste perioden Igjen ser man sammenheng mellom kornpris og importvekst. Hvis det blir stabil melpris i Norge, samtidig som kornprisen på verdensmarkedet forblir høy, kan det være en berettiget håp om at denne trenden fortsetter. Ingen ting ville være bedre for norske bakerier enn at importen av brød og bakervarer går ned, og at produksjonen i Norge øker, sier Vangen .

Bransjefordeling av omsetning innen bakervarer i 2011

Total omsetning av bakervarer 2011: ca 9 625 000 000

Da gli gvare 62 % Sto rhu sho ldn ing 12 % Baker iu tsal g 23 % Kiosker/ Bens inst asj on er 3 %

Den perfekte partner!

Med høy kvalitet og driftssikkerhet har ALIT fått en sterk posisjon i det norske markedet. En viss kjøletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte produkter.

Med ALITs minimale energiforbruk, høye driftssikkerhet og meget lave støynivå er dette et trygt og godt valg av transportløsning.

Driftssjef

Ben Kristiansen

Bakeverket AS

Kjempefornøyd!

Vi har hatt AUT kjølespiral siden 2008 Vi har nylig utvidet spiralen og fått økt kjølekapasitet.

Spiralene går 20 timer i døgnet og vi har gjort et godt og solid valg. Bakeverket kan trygt anbefale AUT.

Kategoriansvar lig Robert Fjeld i Profi lhuset Meny-Ult ra og markeds- og innovasjonsdirektør Mia S. ~ergmann i Ba kers.

Historisk brødlansering

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FO T O VESTV IND MEDIA

Neste generasjon brød har sett dagens lys i sju utvalgte butikker i Oslo. Bakers og NorgesGruppen har lansert et nytt, innovativt brødkonsept helt uten tilsatt gjær og hvetemel.

Brødene er utviklet i tett samarbeid mellom Idun, Lammannen og Bakers.

- Dette er starten på en he lt ny måte å jobbe på for oss, sier Mia Bergmann som er markeds- og innovasjonsdirektør i Bakers.

Mange klødde seg i hodet da NorgesGruppen kom til Bakers med bestillingen. De skul le ha et konsept som gjorde de andre kjedekonseptene i NorgesGruppen misunnelige.

- Ja, vi utfordret nok veld ig med denne bestillingen , men trodde det var mulig, sier kategoriansvarlig Robert Fjeld i Profilhuset Meny-Ultra .

- Denne oppgaven har utfordret Bakers til å tenke helt nytt. Hva er neste generasjon brød 7 Hva ønsker de bevisste forbrukerne 7 Hva er det forbrukerne ikke finner i dagligvarehandelen eller i bakeriutsalget7 Dette var en krevende og spennende bestilling for oss . Vi skulle ha langt mer enn bare noen enkeltstående nye brød, et he lt nytt, innovativt konsept, sier Mia Bergmann Gode diskusjoner med NorgesGruppen tidlig i konseptet dannet grunn laget for prosjektet.

- Kundene i Ultra, Centra og Jacobs er svært bevisste forbrukere og de er opptatt av helse. Vi vet at en økende andel av våre kunde r ønsker brød uten gjær og hvetemel, gjerne basert på at mange er ømfintlige i forhold til disse ingrediensene. Samtidig ser vi også et stort potensia l i å selge høykvalitetsprodukter som dette i våre butikker uten at kundene trenger å gå til bakeren, sier Robert Fjeld Produksjon av produktene setter store krav til Bakers og skiller seg vesentlig fra prosessen på deres øvrige produksjon Faktisk tar bakeprosessen hele 96 timer (fire dager) og er innom ikke mindre enn åtte prosesser på vei til ferdig produkt. Mange av disse prosessene er manuelle.

- Ja, dette utfordrer oss på logistikkplanlegging. Samtidig tror vi det er starten på en ny måte å tenke på i bakeribransjen Utvikling av brødene og bakeprosessen har vært et spennende samspil l mellom Bakers og Idun som leverandører og utvikler av aktiv sur. Veldig mange har bidratt til at vi faktisk har kommet frem til produkter vi er stolte av, sier Mia Bergmann

Det nye surdeigs-konseptet består av fire ulike brød; speltbrød fin, speltbrød mellomgrov, landbrød og grovbrød Alle brødene er uten tilsatt gjær og hvetemel. Som en del av konseptet innføres en merkeordning for hvor kraftig surdeigssmaken er i produktet. Gjennom merking med «mild», «medium» og «kraftig» vil de hjelpe forbrukeren til å velge riktig produkt. Dette er kunnskap forbrukere i Aere av våre naboland besitter, men som så langt er noe mangelfull her hjemme

- Vi har savnet å ha en skikkelig murstein i vårt brødsortiment, men det har vi gjennom det nye grovbrødet i denne serien, sier Bergmann. Fjeld hos Meny-Ultra synes konseptet er veldig bra og kjeden har et langt perspektiv og stor tålmodighet for å innarbeide produktet i butikkene

- Vi skal være troverdige på surdeig Brødposen har et informativt, nøkternt design som taler for seg selv med en ny «brødskala» for surdeigsbrød Vi har på mange måter tatt på oss å lære opp forbrukerne her. Vi ser hvor godt brødskalaen fungerer og hjelper forbrukerne i valg av brød. På samme måte vil vi at denne skalaen skal veilede når det gjelder surdeigsbrød.

- Foreløpig blir det et Oslo-fenomen . Vi tror ikke det blir et landsfenomen, men mer et tilbud i våre største butikker i de største byene Ambisjonene fremover er å ta det beste ut av det vi nå har startet og ta det ut i en enda større skala. Vi kjører opplegget i syv butikker frem til jul og evaluerer etter det, men vi vil gi dette god tid. Vi har ambisjoner om at dette brødsegmentet skal stå for ti prosent av brødverdien omsatt på Ultra. Iantall brød vil det si 3000 brød i uka, sier Fjeld.

- For oss i Bakers har det vært en spennende oppgave å utvikle et konsept for Ultra, Centra og Jacobs spesielt. Det gir oss muligheten til å være langt mer nytenkende. Mange av våre selgere og bakere vil være ute i butikkene for å promotere konseptet i tiden fremover. Det gir oss også verdifull kontakt med sluttkunden, avslutter Bergmann.

Suksess med surdeig

TEKST THORA. NAG EL L

- Vi var forsiktige i begynnelsen, men nå øker vi produksjonskapasiteten på surdeig. Først startet vi med inaktiv surdeig, men nå selger vi også aktiv surdeig.

Det sier en entusiastisk og begeistret markedssjef Brit Bjørkli hos Idun.

- Men markedet er vel ikke enormt innenfor et slikt nisjeprodukt7

- Nei, det er det ikke Det er tidkrevende å bake uten gjær, men jeg synes det er virkelig moro at et sli kt produkt likevel oppnår en så stor interesse og entusiasme i markedet. Det er et begrenset marked, men jeg tror vi er i startgropen og at det vil øke på

etterhvert, sier Bjørkli som sier at Idun ellers ikke «brer seg ut » med stadig nye produkter.

- I England skyter interessen for glutenfritt i været, og vår erfaring er at når noe skjer der borte varer det ikke lenge før bølgen kommer innover oss her i landet også. Jeg er sikker på at vi vil se en økning i etterspørselen etter glutenfrie produkter. Dessuten er selvsagt produkter fri for palmeolje i skuddet som aldri før, sier markedssjef Brit Bjørkli.

Eventyret Sigdal Bakeri

TEKST THO RA NAG EL L

Markedssjef Brit Bjørkli i Idun smiler bredt etter at hun og Idun har registrert en stor interesse og entusiasme for glutenfritt

«Hvorfor ikke starte med knekkebrød etter egne oppskrifter?», tenkte damene på Sigdal Bakeri da bedriften slet med store, økonomiske problemer. Som sagt så gjort. Nå leverer Sigdal - med god hjelp fra United Bakeries - knekkebrød til 1500 butikker over hele landet.

- ja, det er et lite eventyr, smiler Kristina Hagensen Steinset. Hun er ansvarlig for kategorien knekkebrød i United Bakeries.

- Hele eventyret begynte med at Sigdal Bakeri slet økonomisk og så kom ideen fra damene i bakeriet om å lansere knekkebrød etter egne oppskrifter. De bakte for hånd og leverte ut til nærområdet. Og suksessen lot ikke vente på seg. Alt ble solgt ut umiddelbart, forteller Kristina Hagensen Steinset.

Etter det kom United Bakeries inn på eiersiden. Det bidro til å sikre økonomien i Sigdal og ga også mer armslag for utviklingen av produkt og produksjon. Det ga dessuten store muligheter i et mye større marked.

- Vi så jo at dersom vi skulle kunne øke markedet var vi nødt til å komme inn med visse industrielle komponenter i produksjonen, men fortsatt er det håndverk i knekkebrødene fra Sigdal. Nå leverer Sigdal til hele landet. Ti l 7500 butikker fra Kirkenes til Kristiansand. Den muligheten var det United som ga bakeribedriften i Sigdal. I dag gjør de det de er best på i Sigdal - nemlig å lage helsprø

knekkebrød - mens vi tar oss av salg og distribusjon. Den aller viktigste jobben er nok den som utføres i bakeriet hvor folk står på og gjør en fantastisk jobb hver eneste dag Dette er en god løsning for alle, mener Kristina Hagensen Steinset i United Bakeries.

- I dag gjør de det de er best på i Sigdal - nemlig å lage helsprø knekkebrød - mens vi tar oss av salg og distribusjon , sier Kristina Hagensen Steinset i United Bakeries

Stort forskningsprosjekt på hvete er avsluttet

TEKST ANNE KJERSTI UH LEN OG ANETTE MOLDESTAD, NOFIMA FOTO NOFIMA

"FutureWheat" er kortnavnet på prosjektet med tittelen "Effekt av varierende klima på bakekvalitet i hvete - tilpasning av norsk hveteproduksjon for fremtiden".

Prosjektet ble planlagt i 2008 etter en periode med høy norsk hveteproduksjon og høye andeler av norsk hvete i melet. Men den norske hveten varierte mye i glurenkvalitet, og glurenkvalireten var svakere og mer varierende i kjølige sesonger Måler for prosjektet har derfor vært å forstå hvordan klimaer påvireker glurenproreinenes struktur, og dermed melers bakekvalitet.

HVILKE FORSKNINGSAKTIVITETER HAR VÆRT GJORT?

Der var viktig å finne ur hvilke miljøfaktorer som skaper stor variasjon i glutenkvalitet. Flere undersøkelser har vist ar temperaturen i kornfyllingsperioden kan være viktig Der var bakgrunnen for ar vi valgte å gjøre forsøk i klimaveksthus med forskjellig temperatur i kornfyllingsperioden I disse forsøkene har vi fulgt kornets utvikling med mikroskopi , og med analyser av glurenproteinenes sammensetning Glutenkvaliteten ble målt i modent korn med reologisk metode

Det ble også blitt gjort forsøk i veksttunnel. I disse forsøkene ble plantene sådd på vanlig måte i felt, og det ble bygd en 40 meter lang tunnel over feltet ved aksskyting som var åpen i en ende. Derre ga økende temperatur fra åpningen og til den lukkede enden av tunnelen på 1,5-2 °C , samtidig som naturlige variasjoner i både temperatur og lys gjennom døgnet ble beholdt. Virkninger av økt temperatur ble dermed rester under forhold som er nær praktisk dyrking. Der er også gjort ordinære forsøk i feir ved ulike lokaliteter. I noen av disse er norske sorter sammenligner med sorter med sterk glutenkvalitet av type HRS (Hard Red Spring) fra Minnesota, og forsøkene er utført både i Norge og i Minnesota Disse forsøkene har gitt god informasjon om potensialer for bakekvalitet i norske sorter.

HVA ER DE VIKTIGSTE FUNNENE?

Forsøkene i klimakamrene viser effekter av dyrkingstemperaturen på sammensetning av glutenproteinene i kornet. Men forskjellene var moderate, for også hvetekorn som ble utsatt for svært lav temperatur (13 °C) gjennom kornfyllingen ga hvete med sterkt gluten. Glurenkvalireren i disse lavremperaturprøvene var sterkere enn for mange av prøvene fra feltforsøkene Derre er er overraskende og viktig resultat, for ur fra forsøkene i klimakamrene ser det ikke ur til ar lav temperatur isolert sett er avgjørende for glurenkvaliteten Hensikten med forsøkene i veksttunnel var å teste hvorvidt resultatene fra klimakamrene ville være de samme under forhold som er mer like forholdene under praktisk dyrking. Resu ltatene fra disse forsøkene viste en større

effekt av dyrkingsremperarur på glurenkvalirer, og økt temperatur ga sterkere gluten Feltforsøkene som ble utført både i Norge og i Minnesota viste ar enkelte av de norske vårhvetesortene hadde glutensryrke som er fullt på høyde med, og ril og med litt bedre, enn HRSsorrer fra Minnesota Resultatene viser ar vi har norske sorter som har er svært bra generisk potensiale for å g i sterk glurenkvalirer, og som har en god kombinasjon av gener for glurenproteiner Disse er et godt grunnlag for videre foredling av norske sorter med god bakekvalitet.

ER FUSARIUM DEN STORE SYNDEREN?

Sesongene 2009-2012 har vært svært utfordrende for norsk hveteproduksjon , og andelen norsk hvete i meler sank betydelig i disse sesongene. De var preger av kjølig vær og mye nedbør. Prøver fra feltforsøk har hatt svært varierende glurenkvalirer I dyrkingssesongen 2011 ble der i Aere feltforsøk funnet prøver med ekstremt svak glurenkvalitet. Glurenproreinene fra disse prøvene ble karakterisert, og resultatene tyder på tilstedeværelse av proreolyriske enzymer (proreaser) som bryter glutenproteinene ned. Årsaken er ikke kjent, men det er sannsynlig ar Fusarium-sopp (eller andre sopper som finnes på korner) kan produsere proreaser som kan degradere glurenproteiner

I dette prosjekter har vi dermed kommer på sporer av en annen årsak ril varierende glurenkvalirer i norsk hvete, og som potensielt kan gi store kvalitetsskader. I de årene vi har sett stor variasjon i glurenkvalirer i norsk hvete har vi også hatt sterke angrep av Fusarium og av andre sopper Tidligere har vi konsentrert forskningen på hvetekvalitet om faktorer som kan påvirke syntesen av gluten proteiner og deres oppbygning gjennom kornfyllingsfasen til svært store proteiner Der er disse største glutenproteinene som gjør glurennerrverker elastisk og som derfor spiller en avgjørende rolle for bakekvaliteten. Resultatene fra derre prosjektet viser ar også faktorer som kan bidra til å bryte glurenproreinene ned, som tilstedeværelse av eksogene proreaser, må få økt oppmerksomhet for å forstå variasjoner i gluten-kvalitet i norsk hvete.

Dersom årsaken er knyttet til angrep av visse sopper, kan dette åpne for å treffe effektive tiltak for å sikre en god og stabil kvali av norsk hvete, er en av konklusjonene i prosjektet.

VEIEN VIDERE

Det er svært viktig å undersøke hvilke faktorer som kan gi aktivitet av proteaser som kan bryte ned glutenproteiner, og i hvilken frekvens dette fenomenet forekommer i norsk mathvete. Resultatene tyder på at det er knyttet til sesonger med mye nedbør og kjøligere temperaturer. Dersom årsaken er knyttet til angrep av visse sopper, kan dette åpne for å treffe effektive tiltak for å sikre en god og stabil kvalitet av norsk hvete. Vanskeli9 å

Prosjektet har blitt ledet av Nofima i nært samarbeid med 1PM UMB og Bioforsk Øst Apelsvoll. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Jordbruksavtalen og industriaktører har stått for finansieringen og følgende industriaktører har deltatt: Norgesmøllene, Lammannen Cerealia, Felleskjøpet Agri , Graminor, Bakers, StrandUnikorn, Stabburet og Nærbakst.

- Vi velger sjøveien!

Vi hjelper deg å finne frem til de beste løsninger for deg og din bedrift

Skreddersydde dør til dør shortsea-løsninger fra Europa 3 ganger i uken fra kontinentet. 2 ganger i uken fra UK

Konta kt oss på shortsea@d f ds com

SHOW PIECE

TEKST OG FOTO HEGE ANDERSEN HØGSTØ, KONDITORLANDSLAGET

En showpiece lages i sukker, sjokolade eller sukkerpasta. Hvordan den skal se ut er det du som bestemmer; den kan være helt enkel eller kjempeoverdådig. Du kan lage alt hva du vil. Vi skal vise/tipse hvordan du med enkle midler kan lage en sjokoladeshowpiece. Mange av ideene kan også brukes på sukker og sukkerpasta.

NOEN PUNKTER FØR DU STARTER:

1. Tegn først showpiece-ideen din.

2. Bygg den i papir eller et annet materiale for å finne ut hvordan elementene skal være Det er mye lettere - og lurt - å vite hvor stort/ lite alt skal være før du lager den i sjokolade.

3. Finn ut om du skal støpe deler av showpiecen eller forme den, temperere sjokolade osv

4. Gjør klar former, farging og alt du trenger. Du kan støpe/forme i silikonformer (lage dine egne), i glass, plast eller stål. Bare husk å tenke på hvordan sluttproduktet skal bli 1

5. Skal du lage store elementer kan det være lurt å bruke klikkmetoden; hvis du for eksempel vil ha en stor søyle ned i en kule, er det lurt å lage hullet til søylen i kulen først. Så settes søylen nedi hullet når showpiecen skal settes sammen. Du kan bruke litt sjokolade til å lime og dermed står den veldig stødig.

Bruk hansker når du tar på temperert sjokolade ellers får du fingermerker på den Showpiecen som er avbildet i bladet har vi brukt litt forskjellige teknikker på. Vi har temperert og støpt sjokoladen til kulene, de store elementene og stråene. Til blomsten og bladene har vi kjørt sjokoladen i foodprocessor, og deretter formet dem Denne metoden kan også brukes på de store elementene vi her har støpt. De må ikke støpes; de kan eventuelt formes (foodprocessorteknikken).

De store elementene er blitt sprayet med sjokolade/kakaofett før jeg satte på kuler, blomst og blader. Hvis du setter sjokoladeprodukter på frys og sprayer med kakaofett/ sjokoladeblanding når de er skikkelig kalde vil du få en fløyelseffekt på sjokoladen. Det kan være ganske kult. Her er sjokolade/kakaofett-blandingen 50/50.

Sjokoladefarger selges hos flere av de norske leverandørene som Ecklund, Condifa og Gastronaut. De kan også kjøpes på nettet. Her får du også kakaofett. De blå bladene og lilla formene er kjøpt på en amerikansk side: www chicagomoldschool. com Formene kulene er støpt i er kjøpt på en messe, men flere leverandører og nettstedet har også slike former.

Her er noe av det utstyret jeg brukte for å lage showpie cen.

Blomsten

Blomsten er laget av hvit sjokolade som er farget gul med sjokoladefarge Sjokoladen ble kjørt i foodprocessor til den samlet seg. Deretter ble den kjevlet ut til passende tykkelse mellom co plast-ark. Vi har stukket ut ringer i ønskede størrelser og satt dem sammen til en blomst. Start med små ringer, og så større og større ringer. Bruk smeltet, farget sjokolade til å sette blomsten sammen og spray med isspray, så den stivner fort.

Samme teknikk er brukt til bladene. Hvit sjokolade er kjørt med grønnfarge i foodprocessoren til den samlet seg. Etterpå trykket vi sjokoladen ut i de blå blomsterformene, og formet bladene.

Plastsprøyteposer ble brukt på den score blomsten for å få den ønskede størrelsen på bladene Vi har også brukt kuler. Klipp ut plast-former. Lag dem akk urat slik du vil. Dette er bare en ide. Forbered alt; temperer sjokoladen, stryk den utover plasten og form den i skåler til du får den formen du ønsker. Sett blomsten sammen med smeltet sjokolade og isspray.

Husk dette er ikke fasiten på hva du kan gjøre, men en liten starthjelp. Prøv selv! Det er gøy å lage showpiece Har du spørsmål, så send dem til oss

Et lite tips til slutt: Ikke lag showpiece om sommeren Sommer og showpiece er ingen god kombinasjon!

Rosa blomst

Rosa blomst med grønne blader har vi laget på en helt annen måte. Her ble ekte blader og ekte blomst brukt. Først ble sjokoladen temperert og farget. Deretter ble blader og blomst dyppet i den tempererte sjokoladen og satt til stiving. Etterpå dro vi av blomstene og bladene og hadde bare sjokoladeskallet igjen. Det er en tidkrevende jobb!

for sist!

Vel overstått Idun ldemesse 2013!

Totalt 700 bransjefolk tok turen innom Idun ldemesse 20. og 21. september! Tusen takk til alle kunder og samarbeidspartnere som bidro til en fin messehelg!

Ønsker du uareprøuer eller info om uåre produkter som ble presentert på Idun ldemesse?

Ta kontakt med din lokale representant eller les mer om produktene på våre nettsteder.

( leder i BKLf. Anders vangen.

Dugnad

Den norske bakerbransjen har alltid hatt, og har fortsatt, stor nytte av en god dugnadsånd.

KONKURRANSER ENGASJERER . Jeg googlet ordet dugnad og fant følgende forklaring på Wikipedia: «Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan».

Dugnadsbegrepet er typisk norsk. I fortsettelsen stod det: «Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram («Typisk norsk»), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig»».

BRANSJEN TRENGER DUGNADSÅND. Etter min mening er dugnad og dugnadsånd meget positivt. At det benevnes som typisk norsk kan vi, etter mitt syn, være stolte av Mange av de aktiviteter som igangsettes i bakerbransjen bærer preg av dugnadsånd. Selv om ikke alt er ulønnet, og man kanskje heller burde bruke ordet spleiselag, har bransjen mange aktiviteter og tiltak som baserer seg på positiv, felles innsats for fellesskapet. Det er mye som ikke får den effekten det fortjener, uten at alle bidrar. Jeg tenker eksempelvis på rekruttering, Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og Bakerlandslaget/Konditorlandslaget.

REKRUTTERING. For to-tre år siden innhentet BKLF en oversikt over lokale rekrutteringsaktiviteter Det viste seg at 30-40 bedrifter hadde bidratt i rekrutteringsarbeidet i sitt nærmiljø, enten ved å besøke skoler, gi skoleelever praksis i bedriften eller ved å spandere BK-blad-abonnement til elever på den videregående skolen. Bransjen sliter med rekrutteringen og er avhengig av bedriftenes innsats. Dugnad er nødvendig.

STØTT OPP OM OBK. BKLFs medlemsbedrifter betaler en årsavgift for å drifte OBK sammen med møllene og bøndene. Det er et spleiselag. Effekten av arbeidet blir dårlig hvis ikke bakeribedriftene bidrar aktivt inn og deltar i de kampanjer og de aktiviteter som kontoret igangsetter. Det kreves dugnadsånd. Det er viktig at bedriftene vurderer hvordan de kan bidra for å gjøre Grovt-nyttår-kampanjen effektiv, øke rekrutteringen og oppfølgingen av Fremtidens skolebrød og bidra i Matpakkekampanjen Grovt til skolestart. Felles innsats vil kunne resultere i felles nytte og glede gjennom synliggjøring av bransjen, økt tillit til våre produkter og ikke minst økt salg. Det er grunn til å sitere utsagnet: «Ingen kan gjøre ale, men alle kan gjøre noe».

BRUK LANDSLAGENE . For tiden er det syv engasjerte unge mennesker på de to lagene: Bakerlandslaget og Konditorlandslaget. De deltar i konkurranser, bistår bedrifter med aktiviteter, gjør profileringsoppdrag og holder kurs på skoler og for andre som vil ha faglig påfyll. Synliggjøring er stikkordet. For å få til økt synliggjøring, må det til øke aktivitet. Det er viktig at bakerier og leverandører car initiativ til kreative oppdrag der landslagene inviteres.

Det er ingen tvil om at en typisk norsk dugnad er nyttig og nødvendig for bakerbransjen

KAMPANJEPRISER

ØDKASSE 40x60 27 Ltr NORMA RØD stablet 45mm - sparer masse plass! Art.nr : NF6415RS (212 stk/pall)

SSE 40x60 49 Ltr HØY NORMA RØD t 85mm - sparer masse plass! 6430RS (104 stk/pall)

+ Bedre - Bedriftsprofilering med både bilde og tekst

+ Fleksibelt - Budskapet kan endres ved behov Bruk brødkassen som din budbringer og reklameskaper. Klistremerker med 4-fargers trykk av høy kvalitet og med gode heftegenskaper.

På rypejakt og andre jaktmarker

- Jeg er på rypejakt, svarer Roger Amundsen når vi får tak i ham på telefonen. Og den superaktive 68-åringen er stadig på nye jaktmarker. Suksess-grunderen har ingen planer om å pensjonere seg - snarere tvert i mot.

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

Bløt bløtkake.

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Nei!

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Akkurat i dag var det Real turma t på 7700 meters høyde med en selvskutt rype i sekken!

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Tiur på julemiddagen.

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

Definitivt grovt.

TEKST TH ORA. NAGEL L FOTO VES T VIND M EDI A

Roger Amundsen er en suk sess-h istorie i norsk ba kerbransje og han er he lt sikker på at det går an å drive bakeri i Norge i 2013. Derfor starter han opp selv nok en gang. Ikke for å tjene penger på det, men heller ikke for å tape penger : - Nei, nei , nei , selvsagt skal jeg ikke tape penger, sier han . 68-åringen ble født på Strømmen der han også vokste opp og gikk i konditorlære for mange år siden. Han ble mester i faget og senere en mester i bransjen

HEBA OG FATTIGMANN - Jeg jobbet på Stormøl len som konsulent og så begynte jeg å tenke. Jeg tenkte det kunne være en ide å starte noe nytt, sier han Og det nye ble etter hvert ikke bare tanker i hodet på unge Amundsen, men i aller høyeste grad realisert. Som firmaet Heba. Det er i dag en de l av ikke ukjente Bakers . - Jeg var på Stormø llen og plana Heba fra A til Å Så startet vi og jeg var der i en 70-72 år før jeg solgte, forteller han.

Vi vet ikke hvor mye han satt igjen med etter det, men han hadde i alle fall et grunnlag for å gå videre . Og neste skritt gjorde han heller ikke til noen fattigmann da han etablerte den nye sukses shistorien med nettopp navnet - kanskje litt misvisende

- Fattigmann Han drev Fat ti gmann også «i en 70-72 års tid », som han sier det, før han også solgte denne suksessbedriften.

- Det må ha gitt deg en anseelig egenkapital 7

- Joda.

- Kan du si litt om hvor mye det dreier seg om?

- Nei , det er da d et samme det. Men jeg har 6000 mål skog her oppe i Østerda len

- Og der er det mye ryper?

- Nja, jeg skal ve l mer på storfugljakt, sier Roger Amundsen som, når han kommer ut av skogen igjen , skal fortsette sitt nye prosjekt hjemme i Brumunddal.

- Du gir deg ik ke? Du starter nok en ga ng fra bunnen av i en alder da de Aeste pensjonerer seg?

ER DU GÆREN? - Ja , Ringsaker kommune bygger huset og vi leier. Ovnene kommer nå i oktober. Det blir et steika bra bakeri - «back to basic » Vi har et klart konsept ferdig. Og jeg har fått tak i de beste folkene du kan tenke deg og de skal jobbe med de beste råvarene som finnes. Noe har jeg da lært på 68 år

- De Aeste pensjonerer seg i den alderen, men ikke du?

- Nei , nei , nei! Det det dreier seg om er bare å «skifte noen deler » innimellom og så går det så bra Jeg føler jeg har noe å bidra med Nå vil jeg lage et bakeri jeg kan være stolt av. Jeg gjør ikke dette for å tjene penger.

- Du gjør det vel ikke for å tape penger, heller7

- Nei , er du gærenl Bakeri er økonomi , det! Jeg har arbeidet i en rekke st yrer i en rekke bransje r - det er sikkert 76-7 7 bransjer jeg har vært innom i styresammenheng. Og bakerbransjen er ikke annerledes enn andre bransjer. Det det handler om er ledelse, sier Amundsen meget bestemt.

- Blir det leveranser til dagligvare?

- Nei 1 For all del, nei 1 Sååå mye penger har jeg ikke. Nei, ingen av mine brød skal noensinne se innsiden av en brødb il ! Å satse på engros i dag ville være galematias, sier Roger Amundsen.

Det nye håndverksbakeriet i Brumunddal som Ringsaker ko mmune bygger og Roger Amun dsen leier

Brød skal frysemerkes

Etter et VG-oppslag om at bake-off-brød fra utlandet kan ha vært sjokkfrosset et år i forveien vil kjedene begynne å merke brødene med at de har vært frosset.

- Det er kun praktiske årsaker til at vi ikke har hatt slik merking i Coop Mega. I disse dager går vi over fra å benytte forhåndstrykte etiketter ti l å benytte etiketter som skrives ur i butikk I forbindelse med dette vil informasjon om frysing bli påført etiketten på våre bake-off-brød, sier Kristin Paus i Coop Norge til VG Også NorgesGruppen vil endre merkingen av de butikkstekte brødene sine.

- Det vil fremkomme på de brødene det gjelder at de har vært frosset, selv om det kun er halvfabrikata og ikke sluttproduktet som har vært frosset, sier Gundersen fra NorgesGruppen. lea sier de ikke er opptatt av å skjule noe som he lse, og mener der ikke er noen hemmelighet at brødene har vært frosset.

- Vi ser likevel at informasjon om at brødene har vært frosset kan komme klarere frem for forbrukeren. Vi vil derfor gjøre tiltak for å informere tydeligere om dette, sier Bjørnar Miekelson i lea Norge Ifølge Mattilsynet behøver ikke frosset brød merkes spesielt med mindre det har ført til vesentlig dårligere kvalitet enn tilsvarende ferskvare

Tørrisrengjøring

Tørrisrengjøring er en rask, effektiv og skånsom rengjør ingsmerode. Tørrispellets er komprime rt tørris på størrelse med riskorn. Ved blåsing med lufttrykk får du en effektiv rengjøring Tørrisrengjøring sørger for at overAarer blir helt rene uren bruk av vann og kjemikaler.

- Bruksområder for tørrisrengjøring er for eksempel bakerier og andre næringsmiddelindustrier, industrimaskiner, industrilokaler, produksjonsutstyr og elektriske komponenter. Med tørris kan du skånsomt fjerne o lje, fett, maling og sot. Ved slik rengjøring b lir ikke overAarer skadet eller slipt. Tørrispellets har ikke direkte kontakt med overAaren. Også ømfint lige overAater kan derfor rengjøres uren problemer og metoden etterlater ikke fukt eller kjemikalier, forteller Knue Velo i For Blast It AS som markedsfører metoden i Norge.

Anders Vangen i BKLF reagerer på dette:

- Jeg har stor forståelse for at enkelte forbrukere kan føle seg lurt av at det ikke opplyses om at brødene har vært frosset, sier Vangen. Han synes det er Aott at VG har tatt opp denne saken:

- Vi er opptatt av å produsere brød i Norge Ferske brød er alltid godt. Men mye av det som er frosset er ikke nødvendigvis dårlig. Det kan være en smakforringelse som følge av en slik behandling, men den er i så fall minimal. Import fra utlandet kan være inspirerende for mangfoldet, men for at vår bransje skal k lare seg er vi nødt til å ha de samme rammebetingelsene som våre utenlandske kolleger. Kravene ril oss er ar vi må ha kompetanse og kunnskap - og det har v i' Hva kundene liker, må de selv bestemme

I

Norge har vi et Bakerlandslag og et Konditorlandslag. De gjør ulike oppdrag for positiv profilering av baker- og konditorbransjen. Eksempelvis kan nevnes messer, events, kurs , konkurranser, rekrutteringsoppdrag på skoler, fremstøt overfor media , blader, radio og TV.

BK-landslagenes overordnede mål er å bidra til profilering og synliggjøring av b ransjen for å øke salget av baker- og konditorvarer, styrke fagidentiteten og fagstoltheten samt bedre rekrutteringen.

Landslagene trenger nye medlemmer. Er du interessert, ta kontakt med: BKLF v/Anders Vangen, epost: av@nhomd.no , telefon: 95 10 33 54 Søknadsfrist 1 november 2013.

Det forventes at du som landslagsmedlem ha r fagbrev, god faglig basis og praksis , og er positiv til å delta i aktiviteter, profileringsoppdrag og konkurranser

Alt innen bakeriemballasje

- Høy leveringspresisjon og trykkvalitet

Vi har egen designavdeling som sørger for at din emballasje får den lille ekstra oppmerksomheten for å bli valgt i butikkhyllen. Våre kvalitetsprodukter handler du hos oss eller en av våre grossister.

Brødposer

Produseres i flere materialkvaliteter og tykkelser. Beregnet for bruk i "high speed"-pakkemaskiner

Poser til pølse og hamburgerbrød

Skreddersydd til å møte krav om trykkvalitet, pakkeegenskaper og materialgjenvinning.

Foringssekker

Til brødkasser, brødkurver og kartonger. Sekkene leveres i flere kvaliteter, hvit, klar eller blåtonet plast.

Bakerisekker og pallehetter

Beskytter produktene i brødkassene og brødvognenene under transport og levering til butikk.

< Torunn Nordbø, daglig \eder.

OBK satser på skolen

Skolen er et viktig satsingsområde for Opplysningskontoret for brød og korn (OBK). Den åpenbare grunnen er selvsagt alle barna og ungdommene vi når direkte gjennom skoleverket. Men kanskje like viktig er den indirekte kontakten vi får med foresatte og undervisningspersonell.

Gode og sunne matvaner blir etablere tidlig, og blir med oss videre gjennom livet. Og få kommunisere at korn- og bakervarer er både sunt og gode, og må være et viktig innslag i kostholdet, er det viktigste målet med å engasjere seg i skolen. Men vi som OBK har kun «øyeblikks-kontakt» eller i beste fall «kortere eid-kontakt» direkte med elevene. Foresatte og undervisningspersonell har derimot omfattende og langvarig kontakt, og er derfor viktige for oss

MATPAKK EKAMPANJEN «Gode og Grove» var starten på høstens skolesatsing.

I et samarbeid med Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen har vi satt søkelys på matpakken som det gode og sunne alternativet for å sikre at elevene får nok og rett kose i en krevende skolehverdag.

Opplegget har bestått av en grunnleggende teoridel og en praktisk «lagemacpakke»-del. Kampanjen har være tilbudt skoler over hele Norge, men siden det er krevende personalmessig og ressursmessig å kjøre slike kampanjer har det vært et begrenset antall skoler som har fått besøk.

NETTBASERT SKOLETILBUD Imidlertid har vi jobbet parallelt med å utvikle et nettbasert skoletilbud, der tilrettelagt undervisningsmateriell for både lærere og elever blir gjort tilgjengelig via nettet. Vår storesøster i Opplysningsverdenen, Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), har i høst lansere sitt eget læreverk for matfaget i skolen, en satsing som nok ville sluke hele OBKs budsjett alene om vi skulle våget oss på noe sånt. OBK hverken kan eller vil kopiere OEK, så våre opplegg vil bli mye mer avgrenset, men vi tror det vil bli like bra Matpakken vil selvsagt stå sentralt i dette tilbudet også.

FREMTIDENS SKO LEBRØD er et annet viktig tiltak mot barn og ungdom og skolen. Årets konkurranse har fått svære mange spennende bidrag og det er nå tid for finale. Vi tror at å engasjere barn og ungdom til selv å ca ansvar for et gode og sunt kosthold kanskje er den beste måten å få forståelse for hvor viktig grove korn- og bakeriprodukter er i kostholdet.

SAMHANDLING VIKTIG Skal vi imidlertid lykkes i å få barn og ungdom engasjerte i et sunt kosthold med grove korn- og bakeriprodukter som viktig innslag, må vi få til en enda bedre samhandling mellom bedriftene og OBK. En måte å gjøre dette på er markedsføre OBKs skolemateriell i bakerier og utsalg, gjerne sammen med grove brød som er godt egnet til matpakkesmøring.

Også markedsføringen av konkurransen «Fremtidens skolebrød» gjennom bakerier og utsalg ville økt interessen for konkurransen og gitt bakeriene og utsalgene muligheten til egen markedsføring knyttet til konkurransen.

Vi i OBK er ellers åpne for andre forslag til hvordan vi kan styrke samhandlingen. Det må vi nemlig lykkes i for å holde de grove kornproduktene og den grove brødmatens posisjon i det norske kostholdet.

Faksimile fra oppslag i Raumnes Blad 21. september.

"''-----~"""'

Vi skreddersyr de beste løsningene

F0ODTECH har bistått kunder i snart 20 år med å lage bakeriutsalg og kaffebarer. Vi vet hva som skal til for å lage løsninger med god stoppeffekt og god logistikk for kunde og ansatt. Vi jobber med alle typer materialer, stilarter og prisklasser.

Vi er dedikerte - og vår målsetning er å bistå kunder med velfungerende løsninger, produsert i holdbare materialer og med teknikk som tilfredsstiller alle gjeldende lover og regler - rett og slett optimalt levert.

FOODTECH bistår ikke bare med tegning, prosjektering og levering av innredning. Vi har også alt innen interiør, møbler og belysning og dekker alle behov innen bakeriproduksjon, steinovner, tralleovner, raskeskap samt alt innen storkjøkkenutstyr og oppvask. Vi er tidlig ute med det siste innen trender og nyheter og jobber nå mye med high speed ovner og kaffemaskiner.

Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale på 22 08 70 60

oen referanser:

osenborg • WB samson

Baker Hansen

United Bakeries

Fattigmann affebrenneriet

Solbrød

Lie Nielsen

Garcon

Mathallen

NEDBEMANNING

TEKST

Bedrift fikk ikke medhold i avvik fra ansiennitetsprinsippet ved nedbemanning

Heggen og Frøland tingrett avsa i mai 2013 en dom som gjaldt spørsmålet om utvelgelsen av fem arbeidstakere i forbindelse med nedbemanning var saklig. Den sentrale problemstillingen var om bedriften hadde saklig grunn til å fravike tariffestet ansiennitetsprinsipp Utvelgelsen hadde skjedd i samarbeid med tillitsvalgte Tingretten uttalte at bedriften kunne legge avgjørende vekt på anvendelighet, Aeksibilitet og personlig egnethet/dyktighet, men at dette krevde klare forskjeller mellom arbeidstakerne.

I saken hadde de tre oppsagte arbeidstakerne en tjenestetid i bedriften på 17 og 13 år, mens ansienniteten for Aere av assistentene som fikk beholde jobben var langt kortere, ned til bare 1 år Tingretten fane det ikke tilstrekkelig dokumentert at de oppsagte arbeidstakerne var mindre anvendelige og mindre egnet enn assistenter med betydelig kortere ansiennitet. Før oppsigelsen skjedde hadde det vært tett dialog mellom bedriften og de tillitsvalgte. Det ble fremlagt referat fra ni møter mellom bedr iften og klubben i denne perioden .

Dommen viser at det er viktig at det ut fra referatene er klart hvilke utvelgelseskriterier det var enighet om mellom bedriften og de tillitsvalgte. I saken fremkom det bare av referatene at bedriften ønsket at kompetanse skulle veie tungt, mens klubben ønsket at prins ippet om ansiennitet skulle gjelde i hele

bedriften. Verken foreløpig liste fra bedriften eller endelig liste omforent med klubben inneholdt opplysninger om den enkeltes kompetanse og praksis, kun ansiennitet. Det forelå ingen protokoller fra drøftingsmøtene med de oppsagte Det fremkom heller ikke noe under bevisførselen for retten som kastet lys over hva som kom frem under drøftingsmøtene, herunder om utvelgelsen der var tema

Manglende sannsynliggjøring av klare forskjeller i anvendelighet og dyktighet blanc assistentene, sammenholdt med fraværet av dokumentasjon/bevisføring av hvorledes sammenlignende vurderinger og alder, sosiale hensyn og mulighetene for å skaffe annet arbeid var hensyntatt, førte til at det ikke ble ansett sannsynliggjort for retten at alle forhold av betydning for utvelgelsen var fremme og kjent for bedriften før oppsigelsene fant sted .

Retten bemerket også at det var lagt vekt på manglende Aeksibilitet hos de oppsagte, uten at de oppsagte var blitt forespurt om sitt syn på en endret arbeidsavtale hvor en større grad av Aeksibilitet var innebygget. Den formelle prosessen med innkalling til drøftingsmøte, gjennomføring av drøftingsmøte og oppsigelse gikk nærmest i "i ett " på samme dag, slik at det ble lagt opp til et meget begrenset rom for den enkelte til å gi innspill. Prosessen etterlot dermed et klart inntrykk av at oppsigelsene var forutbestemt, og at interesseavveiningen mellom bedriftens behov og ulempene oppsigelsen medfører for de oppsagte som arbeidsmiljøloven § 15 -7 (2) gir anvisning på, ikke var foretatt på en forsvarlig måte. Retten kom etter dette til at oppsigelsene ikke var saklig begrunnet, og måtte settes til side som ugyldige

Skifter beite

Andre Løvaas går fra Lammannen til Nofima etter bare vel 1,5 år. - Da jeg fikk sjansen til denne jobben måtte jeg bare ta den, sier han.

- Jeg trivdes veldig godt hos Lammannen og det er bare tilfeldig at jeg slutter etter såpass kort tid. Da jeg så at denne jobben hos Nofima var ledig måtte jeg bare søke. Og så fikk jeg jobben, smiler Andre Løvaas akkurat i det han er i ferd med å begynne i den nye jobben den 1. oktober. Hos Nofima skal han være prøvebaker, samt fremstille bakervarer til forskjellige forskningsprosjekt. Han skal dessuten drive kurs og formidling, noe han er vane til fra tidligere

- Dette er en «nøytral» jobb der jeg skal representere Nofima overfor hele bransjen Jeg gleder meg til å være med på mange kule prosjekt sammen med hele bransjen, sier Løvaas.

- Du overtar en jobb der «legenden» Hans Helge Raae Olsen har satt sitt preg på stillingen. Hvordan blir det7

- Jeg har hatt gleden av å treffe ham og jeg stiller med et åpene sinn og har mye å lære. Det innebærer jo også at jeg har noe å strekke meg etter, og jeg håper jeg får treffe Hans Helge Raae Olsen igjen. Nofima er en kunnskapspark som vil gi meg muligheter til å lære hele tiden. Da er det viktig å være åpen og åta inn impulser. Det lærte jeg da jeg var på Åpene Bakeri og jeg vil gjerne få gi en honnør til folkene i Åpene Bakeri fordi de ga meg muligheten til å lære nettopp det, sier Andre Løvaas .

LINE SOLHAUG , ADVOKAT MNA NHO MAT OG DRIKKE

Line Solhaug, advokat MNA NHO Mat og Dr ikke

NORSK BAGERTIOENDE NORSK BAGERTIDENDE NR. 8, 1913

BERGOS SIGNAL-UHR

Her konditor Bergo, Hellerup, Danmark, har opfunde t et signal-uhr, hvis formaal skal være ved en kore ringn ing at minde om, at en i ovnen hensat vare er færdigbagc. Uhret, der en de l ligner vore barometre, er let at betjene, idet det lader sig indstil le fra ½ minut til 1 time Det synes som om denne opfindelse vi l kunde faa stor betydning, og skjærpe ansvaret for dem, der skal passe ovnen

NORSH BRmmm~ NORSK BAKERTIDENDE NR 8, 1963

PRISENE FALLER

Prise ne fa ll er på melk, margari n, ost, mel og brød Prise n på melk settes ned med 10 øre pr liter, prisen på ost går ned med kr 1,50 pr. kg og mel prisen går ned (ytterligere) 40 øre pr. kg. Det var pris- og lønnsminister La rs

Trasti som fortalte dette un der debatten om prissubsidie ne - Vi legger veke på at prisne dslage ne kommer på varer som betyr særlig meget for de lavtlønte grupper, sa han

AKTIVITETSKALENDER

DATO

19.-22 oktobe r 24.-27. oktober

17.-26 januar

18 -22 januar

26 .-29 januar

12 -15 febru a r

8 -12 mars

14.-19. mars

18.-2 0 september

19 -23 oktober

KURS

19.-2 0 o ktober

BAKER• KONDITOR NR. 9, 1988

BAKAR'N PÅ ANDØYA

Etter andre verdenskrig var det seks bakerier spredt rundt på øya Inntil for seks år siden var det co. Nå er det bare Ju l. Nilsen Eftf tilbake I bakeriutsalget til Astrid og Jan Nilsen er det alltid travel aktivitet og de vil nok i lang tid fremover sørge for at duften av nybakt vi l henge ove r Andøya. De to trivelige damene Tone Vikholt og Bjørg Sannes hadde det travelt da bladet var på besøk

BAKER• KONDITOR NR. 8, 2003

MILLION UTBYTTE

Årsresu ltater. Eierne av Mesterbakeren i Stavanger, far Kjell og sønn Kjell Jan Finnestad tok ut 25 millioner kroner i utbytte for 2002 Resultat før skatt var vel 29 millioner, av en omsetning på over en kvart milliard. Kjell Klausen, eneeier av Klausen & Sønn i Krokstadel va, tok ut fem millioner, det samme som året fø r. Årsresultatet var på 7,1 millioner, av en om setning på 43,3 mill ioner

ARRANGEMENT

Sudbac k Salon du Chocolat

Gr ii ne Woche

Sigep Internasjonal ISM

BioFach

Eu ropa in lnternorga

SBK

Sial

« back to basic »

BESKRIVELSE

Nasjonal ba ker i- og konditor imesse

Sjoko lad e messe med Sjo ko lade -VM « World Chocol a te Mas t ers».

Dagligvaremesse for konsumenter.

Internasjonal messe for bakeri, konditori , konfekt og is

Internasjonal søtvaremesse

Verdens størs te spesialme sse for øk o logiske mat vareprodu kt er

Internasjonal bakeri- og konditorimesse

Internasjonal messe for bake r i, konditori , cate ri ng, re tau ra nt

Sve riges Bageri & Konditorim as sa Internasjonal matvaremes se

Kurs med bakerlandslagets Knut Hammeren

STED

Stu ttga rt , Tysk land

Par is, Frankri ke

Berlin , Tyskland

Rimini , It alia

Køln , Tys kland

Nurnberg, Tyskland

Pa r is, Frankrike Hamburg, Tys kland

Stoc kholm , Sve r ige

Par is, Fr an krike

www.s uedback.d e

www.salon -du -chocolat co m

ww w gruene woche d e

www.sigep.it

ww w.i sm ~co logne com

www biofach de w ww europain.com

www.i nte rnorga.com

w ww bager i. se www. sialparis .com

www bake ri. net

Stilling ledig

VERDENS MEST AMBISIØSE?

Fo r hver dag som gå r ø ker pres set på den globale matvareforsyningen. Derfor oppfordrer Unilever Food Solution s industrien ti l å stå sam men i kampen for en mer bæ rekraftig matvareproduk sjon. Samtidig lanserer sel s ka pet et nytt , globalt mål om å kjøpe inn 100 pro sent av al le virk somheten s landbruksråvare r fra bærekraftige kilder innen 2020.

Planen er å doble Un ilevers omsetning innen 2020 og samt idig halve re virksomhet e ns mi ljømessige påv irk ning. Unilever Food So lut ion s alene le verer ingred ienser til me r enn 100 m illioner måltider hver da g. Sa mmen med sine kunder har se ls kapet en rekk e muligheter for å arbeide me r bærekraft ig, med større foku s på ingredien se r av god kv a litet , sunnere målti d er o g redu sert mats vi nn og kostnadene forb u nnet med dette.

REGIONSJEF

Mesterbake ren søke r regionsjef i region Sø rves t.

KONTAKT Vis indi ved Rådgiver St ig Fin neru d, t lf913 39 600 el ler Researcher Siv To ne

Hilde- Larsen , t l f 915 56 109.

DRIFSLEDER

Bakehuse t Nord- Norge søker dr ifts lede r t il sitt ba keri i Lofoten

KONTAKT Kje ll Vidar Jensen, telefon 913 12 801 , e-post: kje llv@b akehusetas.no.

HAUGLI BAKERI, HAUGESUND SØKER BAKERISJEF

Til sitt nye bakeri i Haugesund søker Haugli Bakeri bakeri sjef.

KONTAKT Stein O lse n, dag lig leder fo r Haugli Bakeri Produksjon på t lf. 406 17 267 for nærmere info rmasjon.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net under "Stilling ledig ".

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS

Bru hagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy