Baker & Konditor 8. utg. 2009 108. Årgang

baKEr og Konolcor

13-19

EMBALLASJE

- Jeg mente der var viktig å ha fin design på emballas1en og da var der spesielt arrig ar de som står bak tildelingen av Merker for God Des ign falt for hva vi har sarset på, sier Trygve Nesje hos Holl i Mølle.

4

IBA 2009

ISA-mess en trakk fulle hus Aere dager ril ende i Dusseldorf og der var ikke my e som minner om en finanskrise i Europa og ar arbeidsledigheten preger kontinenter langt mer enn her hjemme.

8

- ANLEGG FOR FREMTIDEN

160 millioner kroner er investert i French Bakery sin nye produksjonsanlegg I Lier. - Den srørsre inv esteringen i bakerbransjen på 30 år, sier daglig leder Gjermund H. Østby.

20-23

RESEPTER

Profilerte Lars Lian fra bl a Jordbærpikene i Trondheim serverer resepter på konditorvarer, mens Tore Belgum fra LarsToreMat i Os lo serverer resepter på spennende påsmurt.

28

OSLO CUP

I september ble Oslo Cup for konditorlærlinger i Os lo og Akershus arrangert av Oslo Baker og Konditorlaug og Lærlingekompanier. Line Tonerud Johansen stakk av med seieren

UTVIKLINGEN i baker og konditorbransJen har vært rivende de siste årene. In vesteringslysten har vært stor, både i maskiner og utsty r Mange uts alg har fått en ve ll ykket ansiktsløfting. I ti ll egg har Ae re nye spe n nende bake r ier dukket opp etter at aktører som Åpent Bakeri og Godt Brød har banet vei. En del har også satset stort og lyktes med det.

Mange har dessuten fokusert på at innpakningen av produktene skal se delikat og innbydende ur. Emballasje blir en stadig viktigere markedsføringskanal. Her har mange fulgt med og fått til en viktig ansiktsheving D et er med på å skape et godt bilde av bransjen t il fo rbrukeren

Veldig mye har i det hele tatt vært positivt for bransjen. Det er imidlertid ett unntak og det er lønnsomhet. Vi presenterte nedslående tall i Baker og Konditor i fjor. I neste nummer skal vi igjen analysere bransjens lønnsomhet. Vi er redd den ikke har bedret seg. En av hovedårsakene er at bransjen presses knallhardt av dagligvarekjeder som skviser ut lokale merkevarer til fordel for si ne egne. Vår bransje har ikke vært Aink ti l å bygge nasjonale merkevarer som stå r imot dette presser. H vis merkevarene forsvinner, så har ikke bake ri ene ann et å konkurrere om enn laveste produksjonspris.

Denne utviklingen ser vi i mange land og bakeriaktører på kryss av landegrensene ønsker nå å sette fokus på problem stillingen. Det er nødvendig for løooillmh eceo og , om, ,ekke braosieo og acbe, ~:

BAKER OG KONDITOR

NR 8 · 2009 · 108 . ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Kondicorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

BESØKSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E- POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig le der BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per- Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og In dustri), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Me[[e Risbråthe (Nofima Mat)

REDAKSJON / ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

TELEFON 71 Sl 34 70 • TELEFA X 71 Sl 34 73 • E- POST post @vvm no

ABONNEMENT

TELEFON 71 Sl 40 OS · E- POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag TE LEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn@vvm.no

FORS IDEB ILDE Smakfullt grovbrød. FO TO Dag G. Nordsveen. GRAF ISK DESIGN OG PRODUKSJON Hatlehols AS · www.hatlehols.no 09 11 84-10

ISSN 0803-2S3X

I Fagpressen®

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2009

OPPLAGSKONTll:OlllRT

BKLF M ED LEMM ER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDR IFTSKUN D ER 1. årsabonnement kr 595,-

BED RI FTSKUNDER UTLAND 1. årsabo nnement kr 650,-

BEDR IFTSKUN D ER 1. ekstra årsabonnement kr 250,PR IVATE 1. årsabonnement kr 395,PR IVATE UTL AND 1. årsabonnement kr 450,HONNØ R/ STUDE NT 1. årsabonnement kr 250,-

PRØVEA BONNEM ENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

ET ANLEGG FOR FREMTIDEN

EMBALLASJE

Markedsføringen er død - lenge leve emba llasjen

RESEPTER KONDITORI

PÅSMURT

ORGANISASJONS

KORN CRUISE

Premie for mat- og helselærere

FORSØK UNDER KONTROLLERTE OMGIVELSER

MARKEDSPLASSEN

Til

IBA en messe verdt

IBA--messen trakk fulle hus flere dager til ende i Dussel -dorf og det var ikke mye som minnet om en finanskrise i Europa og at arbeidsledigheten preger kontinentet langt mer enn her hjemme.

Nescen 80 000 mennesker var innom IBA 2009 i okwber. Dec mener ledelsen var en klar markering av messens vikcighec - og en hyggelig markering av ac dec i år er 60 år siden dec hele scarcec. De besøkende kunne komme innom hele 1059 u[S[illere fra 55 land. Tallene gjør messen ci l den scørsce innen denne bransjen.

- Før messescarc var dec en del cegn som cydec på noen mørke skyer, men slumesulcacec har være over alle våre forvenrninger både med hensyn cil kvamicec og kvalicec. Årecs messe har ucvilsomc være med å sene en ny scandard. Dessucen har vi regisuerc ac dec er både evne og vilje til å sacse på finansiering i bransjen i en eid som ellers er pregec av finanskrisen, sier Pecer Becker, presidem i Zemralverband des Deucschen Backerhand.

Nå mener IBA-arrangørene ac folk har fån inspirasjon for innovasjon i årene frem cil nesce IBA som skal være i Mi.inchen i månedsskifrec sepcember/okwber 2012.

oppsjefene i tysk baker-bransje Eberhard Grobel (tv) og Peter Becker ankom ammen til IBA, her i følge med Claudia Weidner.

- RENHET MER ETTERTRAKTET

- Backer er en spennende bedrift i og med at de leverer rene surdeigprodukter. Og vi tror renhet vil bli enda mer viktig for bakerne i fremtiden. Tilsetningsstoffer blir det mindre av - derfor er dette et voksende marked, sier Jostein Huglen i Pals.

Vi treffer Gunnar Ragnarsson, fagkonsulent i Pals, og salgssjef Jostein Huglen i ivrig samtale med Peter Stolz, ansatt i Backer. Stolz er den eneste i hele verden som har doktorgrad i surdeig 1 Og det han ikke vet om surdeig er det sannsynligvis ikke verdt å vite. Han forsøker å overbevise Ragnarsson og Huglen om Backers fomeffelige startkulturer.

- I år er det bare oss fra Pal s her, men vi er

A Gunnar Ragnarsso n (t.v. ) og Jostein Huglen I Pals lar seg overbevise av Peter Stolz som har doktorgrad , surdeig og Jobber fo rtyske Backersom ogsa er spes1al 1ster på nenopp surdeig

på IBA hver gang det arrangeres, forteller Hu glen

- Vi er her for å finne nyheter og for å være med kundene våre Vi vil høre deres tilbakemeldinger Vi handler ikke noe spesie lt. Backer er en spennende bedrift i og med at de leverer rene surdeigprodukter. Og vi tror renhet vil bli enda mer viktig for bakerne i fremtiden. Tilsetningsstoffer blir det mindre av - derfor er derte et voksende marked, mener Huglen

- I Tyskland har de en begrensning med hensyn til surhetsgraden i surdeigen.

I Norge snakker vi om surhetsgrader på 120 til 150, men her i Tysk land har de ren og slett ikke lov å kalle det en surdei g, sie r Hugl en før han og kollega Ragnarsson farter videre på neste stand på IBA.

MØTEPLASS FOR GODE KUNDER

.... "idhg søndag morgen traff v1 en blid gjeng fra Go'man i Fredrikstad. På bildet er ra venstre Atle Hansen, Trond Andersen, Knut Berg. Lasse Johansen og Jon ngsmyr Andersen hadde vært her tidligere, men for de andre var IBA et nytt •ekjentskap Samtlige var imponert over dimensjonene.

Salgs - og markedsdirektør Ivar R. Hald og markedssjef for bakeri- og industriavdelingen ved Norgesmøllene, Rolf Ulevik, var på IBA først og fremst for å møte gode kunder fra hjemlandet.

Hald har vært på IBA Aere ganger: A Rolf Ulev,k \t.v.) og Ivar R. Ha ld fra "lo rgesmøllene se r det som aller vikngst ved å delta på IBA at de får

- Vi er her for å være mest mulig sammen med våre kunder som også er her. Og så er vi her for å få med oss alt av det som måtte møte folk i bransjen. Her er de , 1v ng være av nyheter i bransjen. Men det viktig- sam tale med Pe r-Enk Elle fsen, ste er nok det sosiale. I går hadde vi for Foodcech. eksempel hele Din Bakers delegasjon på middag, i kveld er det Go 'man og andre kunder og i morgen er det blant andre Mesterbakeren, forteller han.

- Da er dere er gode og mette når dere drar herfra 7

- Ja, det kan du si, sm iler begge to.

- Vi blir mette på alle måter, også på inntrykk. Vi er her i tre dager, og da er det nok, men samt idig må vi ha så pa ss god tid. Den første dagen bruker vi til å orientere oss, og siden kan vi være mer målbevisste på hva vi vi l se nærmere på for å få med oss detaljene, sier Ivar R. Hald

.... 9-årige Valentin levrard og Deborah Otr (18) fra Frankrike er vinnerne av 3A-Cup 2009.

MYE A HENTE PA LOGISTIKKEN

- Når en baker skal gjøre en investering i en deigdeler så vet han hva han er på jakt etter. Men nar det gjelder investeringer i logistikk-løsninger, derimot... Per-Erik Ellefsen bruker mye energi på å få bakere til å skjønne at god logistikk er en god investering

Ellefsen er daglig leder i Foodtech Bakeri- og Industri og administrerende direktør i Foodtech-gruppen. Men det er på bakeri han bruker mest tid, sier han.

Han er på IBA hvert tredje år.

A_ Pål Triber (t v.) og Ulf Grove fra Foodcech av la Kobes stand et besok Foo dtech henter 111n mye utstyr he rfra so m gå r ut til norske ba kere landet runde.

- I baker ibransjen har det ikke skjedd noe innen logistikk på 100 år 1 Produksjonsutstyr utvikles hele tiden - og det kjøper bakerne. Men når det gjelder fordelingen og måten å pakke varene på har det omtrent ikke skjedd noe siden tidenes morgen' Inntil dette kom for ti år siden. Vi har brukt utrolig mye ressurser på å overb evise bakerne om hva dette kan bety for hver enke lt. Men de er så skeptiske. Når bakeren ser på en deigdeler til en million kroner har han full kontroll og vet hva det dreier seg om, men når det gjelder logistikk

Men Ellefsen ser at det langsomt går opp for mange bakere hva logistikksystemer dreier seg om.

- Når man investerer i slikt utstyr som dette er investeringen spart inn i løpet av kort tid. Kjøper du en ny deigdeler tjener du ikke særlig mye, se lv om du drifter bedre. Men her tjener du penger fra dag en ved mye mer systematisk jobbing - enten du driver stort eller lite, sier han.

- Her har vi akkurat nå norske kunder som sitter og diskuterer logistikk-løsninger i sin bedrift, forteller han.

- Dette er den store happeningen i bransien. Det er ikke en messe bare for bakerne i Norge, det er like mye en messe for leverandører. Og her kan man finne agenturer og å få med seg hva som skier Vi er her før kundene vå re kommer og de første dagene bruker vi tiden på ålete etter Per- Erik Ellefsen fora n andre agenturer. Vi sitter og vurde rer om d et er noe å satse pcdacas stand på IB A. Ska l vi cro Ellefsen er på, og så gjelder det se lvsagt å ta vare på kundene våre, sier det mye penger å Ellefsen når vi møter ham på standen for pcdata. hente pa en invester ing 1 log1scikk -verkcoy.

- Vi har levert dette systemet til en lang rekke kunder allerede. Det er utrolig mye penger å hente i en god logi stikkløsning. Det går blant annet på pakking og fordeling ut til kunder. Der bruke s det mye ressurser i d ag, og med en god logistikk-løsning kan man spare enormt i enhver bedrift enten den er liten eller stor. Det dreier seg om 30-40 prosent spart i kostnader til fordeling på hvert bakeri, sier en entusiastisk Ell efsen

- Men er bakerne like entusiastiske som deg7 Han smiler

- INGEN TEGN TIL KRISE

- Vi er her for å se om vi finner noe nytt til dagligvarebransjen, sier markedsdirektør Frode Olsen i Din Baker. - Om vi gjør det? Mmmnei, vi gJør vel ikke det, men her er det mye stål og maskiner, smiler han . Olsen så ingen tegn til noen finanskrise på IBA i år.

Pål Triber og Ulf Grove fra Foodtech Jobber begge med salg i Foodtech, og for dem var et besøk på Kobes stand et must i og med at Kobe er en av leverandørene de res. De har begge vært på IBA tidligere.

- Jeg er imponert over hvor mye de forskjellige utstillerne har lagt ned i sine respektive stands. Det er ingenting her som tyder på at Europa og Tyskland er inne i en finanskrise. Det virker som de satser i nedgangst ide r, og det er jo bra, sier Pål Triber.

- Vi kjøper inn mye fra Koba som leverer frys, rask, kabinetter og sjokkfrysere. Det er snak k om dyrt utstyr til god kvalitet. Vi føler den norske bakeren er villig til å kjøpe godt utstyr, sier de to.

< Frode O lsen I Din Baker hadde med seg « e n liten de legasi o n» fra firmaet sitt og var på pkt e ccer ny heter på IBA. men fane ingenting ha n me ner er revolusionerende - Men vi e r her jo også fo r å ca vare på egne fo lk på en må te v1 ellers ikke har mu ligheter til hjemme , sie r han

- Det er viktig for oss å være her for å se om det er noen produkter vi kan bruke til daglig vares iden, men sl ik sett er nok Anugamessen mer interessant, mener Olsen som selv ikke hadde anledning til å dra dit. Men Din Baker er selvsagt representert også der. Olsen føler ikke det er noen tegn til noen finanskrise på IBA. Han har vært på messen også tidligere, og mener det ikke er noenting som tyder på at tyskerne er særlig preget av den økonomiske situasjonen i verden.

- Men det er lite av produktnyheter å finne i år, synes jeg. Det er selvsagt alltid varianter av tidligere produkt, men noen virke lig revolusjonerende nyheter har jeg ikke funnet ennå, sier Olsen so m st ill er sammen med en liten delegasjon fra Din Baker.

- Vi er på en «Din Baker»-tur og har med en del av våre aksjonærer i tillegg til ansatte. Så tar vi vare på dem og på oss selv på en måte du ikke har muligheter til å gJøre i hverdagen hjemme i Norge, sier Olsen.

TAR EN TITT PA MASKINER

Tom Christensen i Christensens Bakeri & Konditori i Fredrikstad dro på IBA sammen med baker Tormod Petersen. Gutta fra Østfold koste seg, selv om det er slitsomt å skulle få med seg «alt» på et slikt enormt messeareal.

- Jeg var i Munchen i ~or og har være på en del messer, men derre er virkelig score. De r skal li[[ ril før du får oversikren, sier Chrisrensen som er tredje-generasjon i familiebedrifren. Han er ikke baker selv, men både han og Perersen har scor nyere av er slike besøk.

- Det er klart det er mye vi ikke har bruk for å se nærmere på, men det er moro å se seg omkring likevel. Og vi får gode ideer vi kan ta med oss hJem, sier Christensen som ikke hadde noen intens1oner om å handle på selve messen.

- Men det er en del ting vi er spesielt interessert i å se nærmere på - særlig bollemaskiner og brødutlangere. Den store fordelen ved å være her er at vi kan få se[[ nærmere på produktene - og ikke bare se dem for eksempel i en brosjyre. Det gir et bedre perspektiv på hvordan produktene ser ut og fungerer.

Bakeriet i Fredr ikstad ble etablert av Tom Christensens bestefar i 1923 på Rolvsøy og ble senere Ay[[et til Gressvik og har utvidet en rekke ganger, siste gang for to år siden. Der er 47 ansatte fordelt på runde 30 årsverk og omserningen ligger runde 33 millioner. De har tre lokale utsalg.

Det er jeg stolt av. Det viser at våre folk står inne for de produktene de selger. Den som selger trivsel, føler trivs-el. Så enkelt

er det

Gunna r Cl iff ~ ag li g lede r,

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og mellomstore bakerier. Vi er kjent for profesjonalitet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www uni bak .n o

A

Tormod Petersen (t.v.) og Tom Chr;stiansen fra Christiansens Bakeri & Konditori kunne ta en pust I bakken på en restaurant høyt hevet over messeområdet.

- Et anlegg for fremtiden

TEKST l 11 lR A I\\, f I

- Ja, dette er en investering for fremtiden. Produksjonsanlegget vil bli stående i mange ti-år, sier daglig leder Gjermund H. Østby ved French Bakery. 160 millioner kroner er investert og Østby håper han vil se at omsetningen passerer 300 millioner kroner totalt neste år.

- Jeg vil ama derre er den srørsre invesreringen som er gjorr i bransjen noensinne, sier en fornøyd Øsrby euer ar runde 70 prosent av produk sjonen allerede er overføre fra Oslo r il Li er.

- Der hele srarrer med ar vi leide er bygg på 6400 kvadrarmerer her i Lier. Der gjorde vi for snare rre år siden. Dereuer jobber vi med prosjekrering og air der arbeider var sluuførr 31. desember i fjor. Den 2. Januar kunne der fysiske arbeider med prosjekre r srar re er re r ar vi had de henter inn entrep rise r, sie r Øs rby. Han forcel ler ar der er erab lerr ro produksjonslinjer i der nye anlegger :

KONKURRERE MOT IMPORT - Den ene linjen er for småprodukrer fra 60 gram ri l 500 -6 00 gram. Så har vi en kjev lelin je og en rermoo lJefyrr sre inovn Den gir en hele spesiell kvalirer på produkrene i og med ar den nærmesr «forsegler» produkrer på samme måre som når man sreker en biff på meger srerk varme. Der girsror safrigher og egn er seg spesielr gode ri l bakeoff, sier Øsrby og foresetrer:

- Så har vi er raskesysr em som gir en raskerid på rre rimer. Derre er ypperlig for briks, ciabaua, små baguetrer og lignende. Vi har sror rro på porsjonsmarkeder og ar der vil øke i årene som kommer, sier Øsrby som forceller videre ar anlegger i Lier også har en prod uksionslinje for brød innti l en ki lo.

- Vi har en oppslagslinje for veldig løse deiger. Der er en spesie ll linje levere av Kbnig Ceres og er er spesialkonsepr for produkrer som i dag srorr setr bare imporreres ril Norge, force ller han.

- Og nerrop p der å ra op p konk ur ransen med imp or rerre va re r er noe av id een med denne sarsingen7

- Ja, der er hovedpoenger med der vi gJør nå. Vi har ikke hau u[S[yr ril å produsere den spesielle kvalireren de gjør nede i Europa. Og der ar vi kan gjøre der hj emme er spesielt aktue lt i tiden - med fokus på korereist, for eksempel.

- Der er en voldsom investering dere har gjorr7

300 MILLIONER - Ja, t ota lt dreier d et seg om rundt 160 mil lioner kroner og så vidt jeg vet må d et være den største investeringen i bakerbransjen noengang. Vi har satser slik at vi på derre anlegger kan p rodusere mange forskJellige bakverk, sier French Bake ry-sjefen.

Produksionen ved anlegget startet så vidt opp i Juni og bakingen er, ifølge Østby, ennå på utviklingsstadier.

- Bakeriet i Oslo er fortsatt i gang, men vi har vel til nå lagr om mellom 60 og 70 prosent av produksjonen derfra ril Lier. Vi skal fortsatt produsere i Oslo der vi nå skal rette oss inn mor srorhusholdninger i samarbeid med Kristiania Brød.

- Hva slags omsetning regne r du med French Bakery vi l få euer denne investeringen 7

- Vi antar vi kommer opp i 230 millioner kroner i år - så håper Jeg ar vi skal se 300-ral ler nesre år, sier dagl ig leder Gjermund H Østb y i Frenc h Bakery.. -Il'

A

Det er etablert to produksionslmier ved det nye an legget. Frenc h Bakery har s tor tro på porsionsma rkedet i arene som kommer

ery håper å se 300 -millioner-tallet i ier.

Her er det investert utrolige 160 rnill,oner kroner - den storste investeringen I brans1en noensinne

ISOFLAVONER I BRØD?

Det europeiske patentkontoret (EPO) har besluttet å gi endelig klarsignal til et patent for bruk av isoAavoner i matvarer.

lsoAavoner er østrogen fra planter som kan virke som krop· pens eget østrogen. Det betyr ac isoAavonene kan bidra c,I å styrke menneskers benbygning og til å holde ko lescerolec i sjakk.

Det er det israelske firmaer Frurarom, som er spesialist på å produsere der som skal være helse-

fremmende ingredienser i matvarer, som har lisensen på patentet Der dreier seg om isoAavoner ' fra soya - det såkalte SoyL1fe. Det er forsknings1nscicuccec Novogen Research som har utviklet produktet for Frucarom.

KJØLT ARBEIDSBORD

Kjøle arbeidsbord for konditori hvor hele , topp -p laten er kjøle fra 2-8 gr Derre vil g, en ' positiv effekt på produksjon av kremkaker o.l. , da arbeidsplaten bidrar til å holde produktene nede på en lav temperatur.

, LEVERANDØR Machine Products

EN COOL NYHET

Frurarom.

«Kvinnershelse, og spesielt behandling av menopause-symptomer, er området det vil være mest naturlig å bruke matvarer cilsacc isoAavoner». sier David Hare, produktsjef ved Soylife i , Unibak mener Cool Rising fra Wachcel Scamm er en nyhet av virkelig betydning, spesielt for mindre baker ier Unibak forteller ar der nå er utvikler en teknikk og er system som gjør ac man kan ca ut produkter av et raskeskap over en tidsperiode på opptil 20 eimer. Og ar det kan være forskjellige ryper produkter i samme skap. Og når da tilsvarende skap kan fylles ove r en tidsperiode på 4 - S rimer åpner der seg mange muligheter:

• Man kan steke av produkter erter behov, hele tiden ferskt på morgen og

Patentet ble endelig godkjent nå nylig av EPO og der skjedde eccer mange års« motstandskamp» formiddag. fra Aere hold i Europa eccer ac patentet ble lansere i 2004. Allerede i 1992 scarcec Novogen '

Research arbeidet med å utvik le 1s0Aavon-ekscrakter og året eccer tok de ut sin første søknad om parene. 17 år skulle det gå fra søkn aden forelå før den endelig ble godkjent.

• Man kan bake og slå opp produkter for neste dag på ettermiddagen Konseptet har fått betegnelsen Cool Rising. Prosessen medfører en langsom rask, som gir god smak og kvalitet på produktene, ifølge importør Unibak.

Prosessen går kore uc på at man skyver varene på raskeskap med temperatur Så spørs det hvi lken anvendelse ,so Aavoner fra soya kan ha - for eksempel i norske bakervarer. ' ca 4 grader Når skapet er fulle går temperaturen automatisk over til ca 20 , grader i ca 2-3 eimer Skapet kjøres langsomt og gradv is ned til 3 grader i løpet

Frucarom mener ac isoAavoner er gunstige ikke bare for kvinner I overgangsalderen, men også for ; av en 6 timers periode. Det cilsecces hele eiden fuktighet Og varene lagres å forebygge be nskjørh et , h1erce l ide lser og kogn1c1ve funks1oner som for eksempel synet hos I ferdig rasket på 3 grader, klar for steking i en periode opptil 48 eimer. mennesker.

LEVERANDØR Un ibak

Fnuggi©

Fnuggi Rugbrød er et ekte dansk rugbrød, bakt slik danske bakere har gjort i årtier.

Brødet passer godt inn på det norske frokostbordet, og egner seg fortreffelig til så vel matpakken som middagstilbehør.

Brødet har et lavt fettinnhold og har stor andel sammalt rug i tillegg til mais.

Q) _y_ m _y_ 0 C 0

MONO kakemas k in lager a l t du kan drømme om av kaker og litt til ... F ra formkaker til julebakst - a v lange og runde , store og små - a v både løse masser og faste deiger. Kun fantasien setter grenser!

Dette er maskinen med stor kapasitet for den effektive og kreative baker. Den er enkel å programmere og resultatet blir alltid perfekt.

Spar b å de t i d og penger! Ta konta k t med oss i dag for et godt tilbud. L es mer på:

Hvorfor lukter det bedre av brød bakt med steinmalt mel?

Det er de kjølige stenene som gjør det. Regal Steinmalt mel blir malt med kvernsteiner etter den gode , gamle metoden Fordi kornet blir malt ved lavere temperatur, beholdes aromaen i kornet.

Regal Steinmalt eret sammalt mel som inneholder 100 prosent av kornet , og som derfor egner seg til

innb landing i gro ve brødpro dukter og brød va rer Steinmalt mel er mer grynete , og har bedre vannappsug, enn valsem alte melt yper Dette gir saftige brød med god holdbarhet og fin krumme. Og de smaker enda bedre enn de lukter!

- Bestill Steinmalt mel hos Lantmannen i dag!

Markedsføringen er ø - lenge leve emballasjen.

TEKST THORA NAGELL

« You never get a second chance to make a first impression ». Førsteinntrykket er og blir det første inntrykket vi har - også av et brød. Derfor er emballasjen viktig fordi den er det aller første inntrykket forbrukerne får når de skal kjøpe et produkt.

Analyciker og prosjekcleder i PEJ-gruppen i Danmark, Louise Byg Kongsholm , har lansert er nyrr slagord ifølge blader (re ) - Tid & Tendenser: «Markedsføringen er død, lenge leve emballasjen 1» Hun viser ril ar forbrukerens oppmerksomhet og interesse for et produkt skal fanges i løper av sekunder. Og nettopp derfor må emballasjen sørge for at interessen fanges lenge nok til ar kunden identifiserer seg med budskapet emballasjen sender ut. Og at dette er i seil med kundens livsstil og følelser. Nettopp emballasjen mer enn noe annet skal få forbrukeren til å velge akkurac din produkt.

(te) skriver at det er sju forskjellige embal lasjetendenser i dagens marked - der de tre første av dem er ekstra viktige i en eid preger av økonomisk krise:

1. INTELLIGENS Denne emballasjen er «aktiv og intelligent» og kan forlenge produktets levetid. Emballasjen gir opplysninger om varens kvalitet og friskhet og gir informasjon til kunden og gir derfor også en følelse av forbrukersikkerhet.

2. GJENNOMSIKTIGHET Forbrukeren vil ikke bli lurt - vi vil se hva som er inne i emballasjen. Moderne emballasje skal signalisere gjennomsiktighet, ærlighet og trygghet.

3. NY VITEN Emballasjen er en pedagogisk budbringer som gir praktiske opplysninger, veiledning og inspirasjon. Denne trenden bygger opp under fenomen som fedmeforebygging , sunn mat, mosjon og røykekute.

4 OBJEKTET Emballasjen kan ha en egenverdi - den kan både være kunst, dekoraciv og nyttig. Kreativt designet emballasje behøver ikke nødvendigvis ha direkte sammenheng med produktet, men kan være skulpturel le former eller materialer. Men i krisetider gir denne emballasjen feil signal; kunden ønsker da heller fokus på selve innholdet.

5. FRESHNESS Her skal emballasjen ha fokus på å bevare pro d uktets friskhet og holdbarhet i størst mu lig grad. I kriset ider ska l det spares - også på emballasje, men det handler ikke om miljøbevissthet - det handler om å kommunisere at her får du valuta for pengene.

6. MINDRE ER BEDRE I kommunikasjonssamfunnet vil vi spare eid, kjøpe velvære og ha oversikt - jo mindre desto bedre. Derfor skal emballasjen forenkle Denne cendensen er sterk i en eid der folk søker raske og enkle løsninger på hverdagens problemer og utfordringer.

7 MILJØ OG ETIKK Her er det fokus på fremseilingen av selve emballasjen; forbrukerne har fokus på miljøet. Men i krisetider scår denne tendensen svake siden få er villige ril å betale særlig mye mer for en miljømessig positiv emballasje

- Vær så snill åta meg med hjem ...

TEKST ' l A ', \l , l FOTO , ',I\ "<J1\\f''I\A, JUR\IA\ \L1'01\

- Jeg jobbet i Lego og min mor var sååå fornøyd. Da jeg sa jeg hadde skiftet jobb for å jobbe med emballasje sa hun: « Nei, men Erik - jeg kan da ikke fortelle mine venninner det!». Innpakning er så kjedelig- eller er det det? La innpakningen snakke til forbrukeren! La den få sjel! La den si: «Vær så snill åta meg med hjem!».

Der er danske Erik Dyhr Thomsen som sier derre. Han har cidligere være urviklingsdirekrør i Smurfir Kappa Dansk Krafcemballage og arbeider i dag som kreariv urviklingskonsulenr og foredragsholder i konsulenrfirmaer never21are. Her gir han gode råd ril blanc anner emballasjeindusuien. Han er kanskje den fremsre eksperren i Skandinavia på hvilke budskap emballasje kan gi.

- Der kan være veldig vanskelig å ve lge en emballasje ril er produkr hvis man ikke forsrår hvilken berydning embal lasjen har. Emba ll asjen arbeider på der unde rb evissr e pla n, der vil si ar vi ikke er klar over ar vi mona r ko m m u nikasjo n fra emba ll asjen, sier Dy h r T homsen r il Baker og Kond iror.

- Mener du ar emballasje kan «snakke» 7

VI SELGER OPPLEVELSER - Ja, der kan den - og de r d en forceller påvirker vår underbevissrher. Vi kan både se, føle, høre, smake og lukre. Derre førsre sanser er som regel de vikrigsre når der dreier seg om embal lasje. Når man selger kaker og brød må man også cilføye lukresansen - i alle de siruasjoner hvor man har en dufr av nybakr brød.

- La emba llasjen undersrreke hva som er spesielr ved produkrer. I virkeligheren selger vi sjelden produkrer - vi selger opplevelser' Ja, man kan ril og med si ar der vikrigsre er å gi kundene våre «gåsehud» - der vil si å gi dem en opplevelse så de små hår reiser seg. Knyn gjerne en hisrorie ril produkrer. Forrell om der spesielle kornkaken er bake av - eller hvorfor der er noe hele unike man har kjøpe, sier eksperren og forrsener:

- Emballasje er våre besre markedsføringsredskap - og så er der graris - der vil si ar der kosrer ikke noe eksrra å rrykke der rikrige budskap på emballasjen. Emballasjen er ofre der som markanr skiller ro like produkrer 1 Mange resrer har vise ar man kan få en høyere pris for er produkr som har en god emballasje - uren ar der kosrer noe mer enn om emballasjen er mindre god.

A

- La innpakn ingen få Sje l - få den r, I å snakke til forbrukeren, sier danske Erik Dyhr Thomsen, kanskje en av Skandinavias fremste eksperte r pa emba llasjens «sprak» ti l forbrukerne

Erik Dyhr Thomsen pleier å si ac emballasjen er «den elegante måten å forføre kundene på».

- Husk at emballasjen betrakt es som en del av produkter. Så hvis du har en emballasje som gir dårlige vibrasjoner hos kunden, betyr det ac også produkter oppfartes som dårlig

- For de fleste mennesker er emballasje noe kjedelig og unødvendig, men for oss som har arbeider med emballasje i mange år, er det tydelig ar denne oppfatningen er helt feil. Emballasje skal ras alvorlig, for der kan være hele forskjellen på suksess og fiasko. Så gå ut og gjør noe hele nytt med din emballasje. Prøv noe ingen andre har prøvd - så får du der mange ganger igJen, oppfordrer Erik Dyhr Thomsen.

IKKE VÆR FIRKANTET - Der der hele dre ier seg om er å ikke være «firkanter»

- verken i hoder eller i emballasjen, forrserrer han og minner oss på ar vi alle en eller annen gang har setr forbrukeren som har bestemt seg for produkter han skal kjøpe - og så velger han den esken som ligger under den øverste

- Han gjør ikke det fordi han tror innholdet er annerledes, men fordi han mener den pakken er finere Undersøk elser viser klare ac god, pen og tiltrekkende emballasje gjør ar folk rror kvaliteten er bedre - selv om bare tre prosent hevder de mener emballasje betyr noe 1 Men underbevisstheten

Jobber' Den Jobber enormt, smiler Dyhr Thomsen

- Og derfor er det så vi krig å la emballasjen snakke 1 Åla den få sjel 1

Han viser til et eksempel med en eske med tomater. «Tomater» sto de r på esken. Så gJorde man en liten genistrek: Man kalte nå nøyaktig samme produkt «Katrine og Alfreds håndplukkede tomater» og u(S(yrre pakken med et bilde av d e to hyggelige, eldre menne skene« Katrine» og «Alfred» som kunn e forte ll e at tomatene var håndplukker. Og vips - salget økte raskt med 4S prosent. Uten fem øre i markedsføring' Årsaken var ar folk nå mente tomatene smakte så mye bedre. Folk bare måtte ha« Katrine og Alfreds hånd pl ukkede tomater».

- Her er der marke d sandeler å hente for den som er kreativ og kjenner sirt publikum, sier Erik Dyhr Thomsen .(,

>

Rosa og sort er «avsenderfargene » for roremba llasje

>

- Dette har vært en abso lutt fornuftig investe ring de r vi skal satse videre, sie r Rik ke Ky ll e nstjerna, produktsjef hos Bake rs, ett år eccer nysatsing på emba ll asie-

God mottagelse for ny emballasje

TEKST TH1 f NAC

I fjor satset Bakers kraftig på en helt ny emballasje-serie for konditorproduktene Og ett å r senere er konklusjonen k l ar : - Emballasjen v å r er svært godt mottatt og det er i ngen tvil om at emballasje er svært, svært viktig , sier produktsjef Rikke Kyllenstjerna.

- Bakgrunnen for at vi satset på ny emballasje i fjor var at vi mente det var viktig med den visuelle siden av emballasjen når du skal selge kaker. Og det var viktig at denne emballasjen kan scå alene - ac den skiller seg uc fra brødproduktene. I ei Ilegg må[[e vi ca hensyn til ac vi har firma med lange og gode tradisjoner i sine distrikt med en sterk, lokal tilknytning Det var viktig ac vi kunne be vare tradisjonene hos dem sammen med endringene, sier produktsjefen. Hun mener de lyktes på alle måter

- Vi utviklet en egen logo for alle elementer og vi valgte sort og rosa som «avsenderfarge r ». Det gjelder ale fra score kartonger til små co-packs-esker. Også bescillingsverkcøyec ble gjort gjenkjennelig på sa mme måte. Poenget var - og er - at folk skal kunne bestille festkaker i nærbutikken.

- Hvordan ble hele omleggingen moccacc 7

Sverger til papir

TEKST TH, '" A N.'\C,f I

- Vi har bruke papirposer - og bare det - fra dag 7. Skulle vi bruke plastposer på våre brød vill e det gicc seige og kompakte brød uten sprø skorpe i det hele can, sier Øyvind Lo fthus, daglig leder i Åpene Bakeri.

- Våre brød, som ikke er tilsatt fete eller olje, holder seg desidere bese i papirposer, i en brødboks eller i tøy. De blir «gummi» ganske raske dersom de puttes i plast og ikke får luft. Da blir de seige og kompakte og absolutt ikke særlig gode, understreker Lofthus som altså sverger til papir og ikke plast. - Vi bruker egen emballasje - brødposer i papir - og i tillegg får kundene våre papir-bæreposer også dersom de ønsker det. Hele gratis. Det bidrar til at brødvarene de kjøper hos oss holder seg gode og lenge. Et byggbrød kan du pakke i plast som puster, men ikke brød med andre kornsorter. Miljømessig sete er det vel heller ikke noe handikap at vi bruker papir i seedet for p last, mener Lofthus. -w

> Øyvind Lofthus i Apene Bakeri sverger til pap,rbrodposer. Kundene få r også bæreposer , pap ir - og der med sikres d e at b rødene ho lder seg godt - med sprø skorpe - i lang tid.

- Den ble veldig gode moccacc - både hos kjede og i konditoriene. Samtidig med oppgraderingen av embal lasjen har vi også gåte på produktene. Dette har være en absolutt fornuftig investering der vi skal satse videre, sier Rikke Kyllenscj erna. Hun er ikke i tvil om hva konklusjonen er e[[er de erfaringene de har gjort:

- Konklusjonen er at emballasje er viktig. Veldig viktig' Men det er vesentlig at det ikke bare dreier seg om utseende - funksjonalitet er også vesentlig. Det er ikke noen god løsning dersom lokket faller av kakeboksen når kunden er på ve i hjem, smiler produktsjef Kyl lenstjerna hos Bakers.

Plast for brød hvorfor ikke?

TEKST H llR A NAGfl L ,A.

- Vi har gjort en rekke forsøk med bruk av ulike plastmaterialer som emballasje pa forskjellige ma t varer, sier Rådgive r Emballasje, Kjersti Trømborg ved Nofima Mat. Hun er ikke av den oppfa t ning at plast utelukkende er « fy-fy» som brødemballasje.

- Vi har blanc annec jobber med plasc emba ll asje for frukc og grøne. Frukc og grøne er «levende» macvarer som puscer. Da blir dec ve ldig vikc ig å sørge fo r ac vi får C0 2 uc og oksygen inn i emballasjen. For andre macvarer kan dec være hele mocsacc, der man ønsker å beholde C0 2 inne i pakningen og unngå ac oksygenec slipper inn. For å bevare mackvalicecen bese mulig og unngå for eksempe l harskning, er val g av rikcig barriere i emballasjemacerialec vikcig, sier Trømborg.

- Hva med brød og kaker7

- For ferske brød og kaker er fukcighec den score ucfordringen. Her gjelder dec ac emballasjen slipper uc noe av fukcighecen uren ac brøder cørker hele inn. Dec gjelder å bevare den sprøe skorpen. Decce er ec omfaccende fele der dec ikke nødvendigvis er ec enkelc svar.

- Mange sverger cil papir og ser på plasc som «fy-fy» når dec gjelder brød7

Papir med vindu

TEKST c .\ '-.Ile .e 1

- Dec absolun opcimale valg er papirposer med vindu, sier Pacrik Berggren i Scenqvisc AS. Scenqvisc er dominerende på emballasje for brødvarer i Norge, og undersøkelser de har gjorc viser ac folk Aesc vil se produkcec de kjøper. - Vi har sammen med TNS Gallup forecan en forbrukerundersøkelse i dagligvarehandelen i Oslo-områder. Den vise r ac både papirposer med vindu og perforerce plascposer signaliserer ifølge forbrukerne høy kvalic ec og høy pris. Folk mener videre ac slike poser er moderne, innovacive og crendy. Folks holdninger cil papirposer er ac de mener de dårligsc car vare på brødecs ferskhec, men cil gjengjeld beholder de brødecs sprø skorpe - og dec elsker nordmenn 1 , sier Berggren. Forbruker en vil i fremciden se ulike ryper emballasjesløsninger, både med hensyn cil variasjon og scørrelse. Videre mener folk ac dec er vikcig ac dec er crykkec en innholdsforcegn el se på emballasjen.

< Pamk Berggren I Stenqv1st AS har registrert a t nordmenn helst v il ha pap irposer med v indu når de s ka l velge brød. - Det e r viktig for fo lk å kun ne se p roduktet de kjøper, s ier han

Kjersti Trømborg er prosjektleder for emballasje på Nofi ma Mat og me ner de t at mange sverger til papirposer for brød vel så mye kan være et spø rsmål om psyko logi.

- Tradisjonelc har papir blin benynec cil fer ske brød og plascmacerialer cil de mer langridsholdbare brødene. Noe av decce henger nok lier igjen. Dec finnes mange plascmacer ialer med ulik grad av perforering, som gir like god b rødkvalicer som papirposen. En av ulempene med plasc er ac brøder må være nedkjøle før pakking. Dessucen er dec flere og flere som benyccer kombinasjon av plasr og papir, for ac forbrukere skal se brøder i bucikken. I cillegg har du miljøaspekcec; folk mener papir, som er ec fornybare maceriale, er mer miljøvennlig enn pla sc som er produsere av ikke-fornybare råscoffer som olje. På den ann en side, forcsener Trømborg, vi l brød i en papirpose ofre bli pakker om hjemme på kjøkkenbenken, noe som gir en dobbelcembal\ering.

- Dec du sier er ac her er dec kanskje mye psykologi ure og går7

- Ja, jeg rror dec. Ec brød i en plascpose må selvsage få mu lighec ei\ å slippe uc fukcigher, men dersom posen er perforere vi l fukcighec slipp e uc, sier Kjersci Trømborg. --13'

lser Stenqv 1st har gjort v iser at fo lks holdninge r ni pa pirposer er at de me ner de då rligst ta r va re på brødets ferskhet, men til gJengJeld b eholder de brødets s prø s korpe

- Kvinner er mer oppcan av miljøaspekcec enn menn, men folk flesr er villige cil å becal e noe mer for emba llasje som er 700 prosenr nedbrycbar og som er lager av resirkulere maceriale, forceller Berggren som er viseadminiscrerende direkcør i Scenqvisc. Han er opprinnelig svensk, men har bodd i Norge i årce år og har merker seg ac nordmenn gjerne er lin annerledes enn svensker.

- Dec er sv ære vi kcig for norske kunder ac de kan se produkrec. Perforere plasc er eccer vå r erfaring den besce måren å oppbevare brøder på og dec er bedre enn papir, men miljøspørsmålec er vikcig for mange og papir oppfanes som mer miljøvennlig enn p\asc, sier Berggren. -\3'

,A.

Undersøke

Mikromølle med makrosuksess

TEKST I lR \ NAC,ll,

- Jeg ville lære meg et nytt håndverk, men det var ikke lett, sier Trygve Nesje som nå er daglig leder i Holli Mølle. Eks,bonden har ikke bare fått sansen for det å male mel

- han skjønte også at « god innpakning meler møllerens kake». Nylig fikk han Mer, ket for God Design 2009.

- Det var runde år 2000 jeg begynte å legge om til økologisk drift på gården her i Indre Østfo ld, fortel ler Nesje.

Bonde Trygve Nesje hadde ikke peiling på hvordan man skulle lage mel av kornet han selv produserte Men Spydeberg-bonden kjøpte en lieen mølle - og dermed ble han «hekta»:

- Ta nken var ac jeg også ønsket å videreforedle produktene mine, men Jeg hadde jo ikke peiling på hvordan mel ble laget Først kjøpte jeg en liten mølle som klarte å mele 18-20 kilo i eimen. Ener erfaringene fra det bescemce jeg meg; jeg vi lle lære meg ec nyte håndverk', forceller Østfold-bonden.

So m sage, så gjort

PRØVING OG FEILING Han rev uc ale som var av hescebåser og annet utstyr i den gam le låven på gården. Dereccer invescerce han tre millioner kroner i en mass e, nødvendig ucscyr.

- Etter det ble det investere yccerlige re noen m il lione r kroner Dec å læ re å lage mel på gamlemåten var ikke hele enkelt Dec er jo ikke mange som kan dec fagec i dag, men jeg allierte meg med en som hadde jobbet i mange år på gamle Ise Mølle, og sammen med ham reiste jeg flere ganger cil Danmark. Dec ble mye prøving og fe iling. Anlegget sco ferdig i 2007 og nå har vi funnet løsninge r på de flest e problemene. Nå er vi inne i bransjen og produserer omkring 500 conn økologisk mel i året, smiler Nesje.

- Vi jobber med økologisk, sceinmalc mel, med veke på gamle kornsorter som spelt, emmer, enkom, nakenbygg, svedJerug og ølandshvece i tillegg cil de mod-

erne sortene. Ale melet våre er dyrket av bønder i Øse-Norge og melet spores tilbake cil den gården der kornet ble dyrket Vi leverer i dag cil en god del bakerier i Øsclandsområdec i tillegg cil scorkjøkken/restaurant, faghandel og scår nå på trappene cil å velge dagligvarekjede.

I dag samarbeider han med fire-fem tilsvarende møller i Danmark , Sverige og i Norge. Han har cre ansacce som jobber heleid i ti llegg cil ham selv.

VIKTIG MED DESIGN - Ho lli Mø lle er en av de nye «mikromøllene» som ener hvert vokser opp som en underskog cil de score induscrimøllene, sier NesJe og forcsener:

- Jeg mente dec var viktig å ha fin design på emballasjen og da var dec spesielt artig ac de som scår bak tildelingen av Merket for God Design falc for hva vi har sacsec på Vi fikk prisen nå i år, sier NesJe som sier ac dec ikke bare var artig, inspirerende og motiverende å vinne den prisen:

- Vel så viktig var dec ac dec er svære mange som har lage merke cil ac vi vant prisen. Den har gicc oss gunstig markedsføringsverdi Vi har fåcc masse oppmerksomhet runde oss i 2009 ener ac vi vant design-prisen Vi slipper en serie nye produkter i høst og vil få en del oppmerksomhet runde det også, håper Trygve Nesje i Holli Mølle. %

>

Trygve Nesie ønsket å gJøre noe helt annet enn a fortsette utelukkende som bonde. Derfor startet han Holli Mølle - uten, utgangspunktet å ha noe greie pa hvordan korn skulle males.

dflff/ll/EMEL AV GAMLE 08/CINAlE KORNSORTER

JJf/!BEVARER lHINCSTOFFENE OG

SMAKEN

Biscotti

<

Biscmci er gode. .. allcid 1 Med dec mener jeg dec er gode kun cil en god kopp kaffe eller eil ee liee glass V ino Sanw. I begge cilfellene d ypper du bisco[( ien em en i kaffen ell er i vinen, men som sage, bisco[(i smaker deilig også som den er 1

500 g hveeemel

500 g sukker

1 es bakepulver

1 es vaniljesukke r

1 sicron, revee skall og safe

300 g piseasjer

300 g cørkede aprikoser, mango, ananas eec.

5 egg

½ dl Amare[(o eller Grappa

Grovhakk de cørkeee frukeene og bland sammen med pisea sjene. Hell på Amareno og la dec hele scå å crekke i en eime.

Tilsen rescen av ingrediensene og bland gode sammen for hånd. Juscer evemuelc massen med mer mel eller e[( egg om massen er for cørr / bløc. Deigen skal være akkurac så cørr ac den ikke fescer seg cil en melec bakebenk.

De l deigen i seks bieer og ru ll uc cil pø lser i bakeplacens lengde. Trykk pølsen Ieee så den blir lin Aac på coppen , ca co cm cykke, 5-6 cm bred.

Scek så på 180 ' C i 15-20 minueeer cil lysgyllen. De skal ha en noe sprø overAace. Påse ac de er gjennomscekce, men noe myke. Skjær seengene på skrå i ca 2 cm cykke skiver, snu skivene med snieeAaeen opp. Scek disse på 140' C i ca 15-20 m inuccer. Oppbevares i boks eller glass med lokk.

NAVN LA RSLIAN YRKE KONDITORMESTER

Lars Lian er 45 år gammel og bosacc , Trondheim. Lian har ucdannelsen sin fra læreci d i Eriks en Cafe og Kondicori i Tron dheim. Ha n har e[[erucdannec seg , Danmark , Øscerrike, Sve, cs og Fr ank ri ke. I Trond heim ha r han arbe, d ec på Eriksen Cafe og Kondicori og på hoce llene Royal Garden og Bman111a. Utenlan d s har han blam annet et len gre ar bei d sopphold , Wien , Østerrike Siden år 2000 har drift og ucv1k l1ng av kafeer og sp,ses cede r vært hovedbesk1efllge lsen (Jordbærpik ene, Choco Bocho, Tulla Fisher ) På 1990 -cal lec var Lars me d på kok ke land slaget. Der fikk han med seg en rekke premier fra kokkeolymp,ader og han har også være med på å vinne co nordiske mescerskap. Også som kond,cor har han fåtc med seg en rekke uc mer kelser. V, har også få[[ mø ce Lars som en god amba ss adør for fagec v, a TV , prog rammene Sommeråpem , NRK og Brim, & Lian I TV2

FOTO LARS LI AN

L/) I , :J 0 l I

Nesren li ke enkel r so m va Aer 1 Der er ve l få ka ke r som kan hamle op p med nysrekr e vaAer, men øns ker du å prøve en av de fra nske kl assike re, Clafo uries, så er jeg sikker på ar en ny rra d isjon er skapr 1 Dess erren pa sser all er bes r i bæ rses ongen , og d enne seso ng en va re r ve l ril fr ys ere n er rømr for hagebær. I kaken på bild er er de r ki rsebær, blåb ær, more ll er og brin ge bær.

Ikke bruk sro re me ngd er Jor db ær i Cla fo urie s da d e slipper mye væske når de bakes i ovnen.

T il en form , 8 per s.

3 egg

80 g sukker

1 sirron (ska ll og safr)

200 g hverem el 2,5 dl kre mA øre

1 r s vani ljesukker

35 0 g fri ske bær

2 ss sukker

1 ss me lis

< Deue er en meger enkel og god oppskrifr på bakre rerrer. Her har jeg valgr å bruke burrerdeig i bunnen av renen

Opp skrifren rekker ril 15 personer.

6 epler

5 plarer buuerdeig (1 pakke)

200 g smør

200 g sukker

200 g mandler

4 egg

4 ss hveremel

4 ss rosiner

Legg burrerdeigsplarene fra hverandre på benken slik ar de riner. Legg dem så sammen o g kj evle ril deigen er så sror ar den dekker en smurr bakeplare, deigen skal gå lirr opp på kanrene av pl are n

Bland så sammen romrempererr smør, sukker, mandler og egg i en foodprose ss or. Når derre er kjøn sammen ril en glau rø re rilseuer du hveremel , skaller og safren fr a sirronen og blander sammen på nyu.

Hell røren på burrerdeigen og fordel den slik ar

Ha bærene i en il dfa sr fo r m og d ryss ove r 2 ss suk ke r. Ha egg og sukk er i en bolle og pisk b land inge n i ro minuu er.

T ils eu vek selvis hvere me l og Aøre og rør r il b land inge n er glarL Bl and in n rever sirronska ll , sirro nsafr, og vani lj esukk er.

He ll røren over bære ne så d en dekker der me sre av bærene Ikke rø r sa m men bær og rø re , en del av bæ rene ska l sr ikke o pp fra rør en.

Srekes i forvarmer ovn på 200 ° C i ca 30 minurre r Nå r kaken er ferdi g skal den væ re gy ll en og den skal « ære » når du rrykker på den.

La kak en srå o g avkj ø le i rom re mp erarur ril den er lu n. Se rver me d leupis ker Aø re ell er vaniljeis. Eksrra go dr bl ir de r o m du se rverer røne bæ r ell er bærsa us ri l.

den dekker he le plaren. Dry ss på rosiner. Rensk eplene for skall og kje rner, del dem 1 r ynne skiver so m legges i rekke r på rø ren. Dr yss på godr med sukker og kanel.

Srek kaken i m idre n på en fo rvarmer ovn på 210° C i ca 20 minuuer ril kaken er gyllen brun. For å være sikker på ar kaken er ferdig srekr så påse ar den er srekr på un derside n før du rar den ur av ovnen Serveres med lerr pisker krem ell er blør, hjemmelager vani lj eis.

Bærsandwich, eller «Summer pudding » som den kalles i England, er en vikrig del av den engel sk e puddingrradisjonen og en fm måre å bruke opp gammelr brød på.

400 g frossen el ler fersk skogsbærblanding, bruk der du har av bær

(skogsbærblanding er en blanding av r y [[ebær, bjørnebær, blåbær, rips og bringebær)

100 g ferske bær ril pym

Daggammel loff uren skorpe, skårer i fingerrykke skiver, eller brioche

3 plarer gelar in, blørlagr i kaldr va nn ca 150 g sukker

Tore Belgum er utdanner baker og kokk. Han starter som bakerlærling hos Klausen & Sønn I Krokstadelva og 1obber der 1 8 år

Deretter dro Belgum til Oslo og tok fagbrev som kokk. Etter en runde på blanc annet restaurantene Kasran1en, Julius Fritzner, Solsiden, Bar og Restaurant , Fogo og noen år som fnlanser, reiste han t il solkysten I Spania. Her Jobber han 14 år og var med på å bygge opp en restaurant. å Jobber Tore med K1ellToresMar som holde r til I M unk edamsveien 1Oslo. Her holder de matkurs og selskaper og lager alle forberedelsene ti l store og små cateringer

Reseptene og bildene er fra Tores siste bok «Sjekk de brø'a 1». Boka kan bestilles fra Incernett på adressen: www.ricocacering.no eller k1øpes hos de Aesce bokhandlere.

FOTO IVAR GREFTEGREFF

Bruk en vid kjele og spre alle bærene urover. D ryss på sukker Vari er sukkermengden e[[er hvor syrlige bærene er. Smak deg frem.

Se[[ kjelen på komfyren på middels v arme. Varm forsikrig opp ril sukkerer har smelrer. K lem vanner ur av den blørlagre gelarinen og bland den inn i bærblandingen Bru k en slikkepmr. Vær forsikrig så du ikke knu ser bærene fo r m ye når du blander inn gelar in en.

Skyll brødformen med li[[ vann. Ikke rørk den; der er le[[ere å form e plasrfolien errer brødformen når formen er li[[ fukrig. La folien henge godr over kamen på formen.

D ekk bunnen i brødformen med loffskiver Spre

lirr av bærsafren uro ver brøder og legg p å er lag med bær. Forrse[[ med en ny runde med loff og så videre ril formen er full. Avslun med er lag loff og dynk godr med bær safren.

Dekk roppen med plasrfolie og se[[ en annen brødform eller noe anner med li [[ vekr på roppen slik ar bærsandwi c hen srår i le[[ press narren over. Server en skive av bærsandwichen med srivpisker creme fra1che som er rilsa[[ li[[ sukker og margen av ekre vanilje.

M arge n rar du ur ved å spli[[e vanilj esrangen på langs og skrap ur de svarre små frøene. Vaniljesaus eller bærcoulis laget på bærene i puddingen passer også godr.

NAVN TORE BELGUM

< Skagenreker er en dansk delikatesse.

7 skive formloff

100 grensede reker

1 es finhakket dill

7 es finhakket gressløk

1 ss majones

1 ss creme fraiche

Sale og grovkvernec svare pepper

15 g løyrom eller ørrecrogn

Salat, bruk din favoricc

Smør

Grovhakk rekene og ha dem i en bolle. Tilsecc majones, creme fraiche og finhakket dill.

Smak cil med sale og pepper og bland gode.

Scek brødet i smør cil dec er gyllem på begge sider.

Legg noen blader med salac på skiven og rekeblandingen på coppen.

Pym med en god skje løyrom og dryss licc gressløk over.

BLT

BLT scår for bacon, leccuce and comaco, alcså bacon, salac og comac - ingrediensene i en av verdens mesc populære sandwicher.

2 skiver formloff eller ec annet brød du liker

2 comacer

Licc salac, for eksempel lollo rossa

2 løkskiver

3 skiver bacon

Smør

Sale og grovkvernec svare pepper

Rise brødskivene i en brødriscer eller scek dem gylne under grillen i stekeovnen. Smør licc smør på skivene og dekk den ene skiven med salac, comacskiver og sprøsteke bacon. Smak cil med sale og grovkvernec svare pepper. Legg den andre skiven på coppen og del sandwichen i co på skrå.

AKTIVITETSKALENDER 2009

MESSER

ARRANGEMENT

Scanpack 2009

Seoul lntrenati o nal Bakery Fair

Foodexpo

ISM

Europain

GastroNord, Vinordic & Nordic Bakery

Siab

Sial

AB Tech Expo

KONFERANSER / KONKURANSER / MØTER

4. november KURS :

januar

6 -7 februar

Årecs beste kake

Juleinspi r asjon

Grunnkurs sjokolade

Pynting av br yllup skaker

HAACP

Salgskurs

Videregående sjokoladekurs

Grunnkurs sukker

BESKRIVELSE

Skandinavisk messe for embal ageindustrien

Intern asjonal bakeri- og konditorimesse

Internasjonal matmesse

Int ernasjo nal sø r va reme sse

Internasjonal matmesse

Nordi sk fagmesse for bl.a res tauranr , sto rkjøkken , bakeri og konditori

Internasjonal messe for bakeri, konditori fersk pa sta og pizza

Internasjonal matmesse

Internasjonal messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Norgesmesterskap i regi av TV2 og BKlF

Dagskurset gir tip s og ideer til fristende godbiter med jul som tema

Grunnleggende teknikker innen sjokolade, bl.a temperere og støpe Kurs i pynting av bryllupskaker med forskjellige teknikker lære om det ny e hygieneregelverket , HAACP prin si ppene.

Salgskurs for butikkansatte i bakeriutsalg ved Tommy Strandlund fra Stoc kholm

lære ulike teknikker med sjo kolade , samt det å lage s kulpturer

Grunnleggende kurs med bl.a. lærer å dra og blåse suk ker

STED

Gøte b org, Sve rig e Seoul. Ko rea

Hernin g, Danmark Køln, Tyskland Paris, Frankrike Stockholm, Sverige Verona, Italia Paris , Frankrike Milano, It alia

Oslo

Idun og Odense Marsipan Fredrikstad Fredrikst ad Etter avtale Etter avtale

Fredrikstad Fredrikstad

KO NTAKT

www.scanpack.se www.siba-expo.com

www.foodexpo.dk www.tradefairs com www.europain.com www.gastronord.com www.siabweb.com www.sial.fr www.abtechexpo.com

BKLF

www.idun.no

He n skjo ld Henskjold BKLF BKLF

Hen skjold Hen skjold

bakeri- konditori innr edning i 30 år

Eneste norske på Anuga

TEKST H '" A NAl fl l FOTO ~I IN I >RNAl IONAl PRESS

- Jeg synes det er synd. Det sies at det satses på næringsmiddelindustri i Norge, men det er en illusjon. Vi var de eneste fra Norge med stand på Anuga - blant 1194 utstillere! Norge burde hatt et stort marked som nisjeprodusent utenfor landegrensene, sier Bernt Ove Søvik i bilen på vei hjem fra Koln. Med kanskje fem-seks kontrakter i kofferten.

"' Millba var eneste norske utstiller på Anuba. Her fra standen med eksportsjef Magnus Edstrøm (t v.), Millbas agent på Malta Charles Abela som selger en m 1ll1on muffins i året , grunder og prosjektleder Stefan Kristiansen og adm inistrerende d irektør Bernt Ove Søvik

- Nå har vi fått veldig mye å jobbe med, sier administrerende direktør Søvik på en dårlig mobiltelefonlinje på motorveien i Tyskland. Han skal rekke ferge sent på natten.

- Det var jo først IBA og så Anuga like etterpå. I fjor fikk vi på plass kontrakter med Portugal, Malta, Finland og Sverige og jeg regner med at vi får i stand like mange kontrakter i år. Men det er foreløpig for tidlig å si eksakt hva der vil ende opp med. Vi har vært i kontakt med en del kunder som vi nå skal treffe igJen i dagene som kommer. Vi har fått veldig god respons selv om jeg ikke kan være helt konkret ennå. Det vil snart vise seg om der holder stikk at vi oppnår like gode resultater, men jeg har en meget god magefølelse om at dette skal gå i boks, sier Søvik.

NYE KONTRAKTER Mil lba stilte på Anuga med en stand på rundt 30 kva d ratmeter - det var middels størrelse for denne kategorien produsenter.

- Dere halte i land en del kontrakter i fjor og håper på nye nå. Hvor mye kan der d reie seg om rent oms erningsmessig7

- I fJor utgjorde kontraktene åtte-ri millioner kroner totalt. Med alle mulige forbehold regner Jeg med ar der skal være muligheter for noe lignende nå.

- Dere er eneste norske firma med stand. Hvilke refleksjoner gjør du deg over det 7

- Jeg synes det er utrolig synd 1 Der sies at der satses i næringsmiddelindustrien i Norge, men der er bare rerr og slett tull. Jeg mener Norge har mye, svært mye, å tilføre i form av diverse nisJeprodukrer. Det er synd vi er de eneste, men vi fortsetter å kJøre på selv om det hadde vært morsommere om også andre fra Norge hadde gjort noe lignende, sier Søvik på telefon i bilen på full fart vei hjem til Norge for å få i boks nye, store kontrakter.

PENE TALL Anuga FoodTec i Koln ble avsluttet fredag den 13. oktober «med strålende resultater», ifølge ledelsen. Messen hadde 34 000 besøkende fra 714 forskjellige land 43 prosent av de besøkende kom fra utlandet.

- Detre er strålende rall både for utstillere og besøkende og en klar beskjed om at alle i d enne industrien må møre dagens utfordringer ved å komme opp med innovative løsninger, sier Gerald Base, administrerende direktør for Koelnmesse. Han viser til at messen er verdens eneste som dekker alt innen produksJon, pakk ing, oppbevaring og distribusjon for air av mat- og drikkevarer i tillegg til hygieniske løsninger.

- Vi stilte med i alt fire personer. Vi hadde ikke bare møter med potensielle nye kunder, men vel så viktig er det se lvsagt at vi treffer eksisterende kunder og får utvekslet erfaringer og inntrykk sammen med dem, sier MillbaSJefen. Han forteller videre at det er i kategorien «amerikanske kaker» de satser på på en messe som dette. Det dreier seg om muffins i seks størrelser fra 35 gram og opp til 760 - og i all e smaker. I tillegg er det snakk om doughnuts og cookies.

Ti lsammen var det 1194 bedrifter fra 39 land på årets ut gave av Anuga mor 1178 bedrifter fra 40 land i 2006. Messeområdet utgjorde 115 000 kva d ratmeter. 663 av utstillerne var fra utlande t. %

Pepperkaker og pepperkakebak i ng står i fokus for j uleforberedelsene til Opplysningskontoret for brød og korn også i år. Vi organiserer konkurranse og utstilling i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. På brodogkorn. no v i l det være en egen kampan j es ide hvor man kan la seg i nspirere til både å se, kjøpe, bake, lukte, smake og skape sin ege n pepperkakejul. I t i llegg t il konkurranseregler vil man finne baketips, oppskrifter, tegn i nger og elektronisk invitasJonskort til pepperkakebaking.

I Aere byer rundt om i Norge er det blitt en tradisJon med pepperkakehuskonkurranser hvor både store og små , proffe og amatører, kan delta. Flere steder samles pepperkakehus til store pepperkakebyutstillinger Mange av

dere bakere er involvert i disse prosjektene V i ønsker at dere tipser oss om lokale pepperkakeaktiv iteter slik at v i kan bidra til å få de mer profilert. Nasjonalmuseet - Arkitektur viser i høst en utstilling av Jan Pappelbaum , en av Europas ledende scenografer innen samtidsteater. Årets tema for pepperkake- , huskonkurransen i Oslo er derfor: Scenerom. Konkurransens målsetting er å skape oppmerksomhet rundt arkitektur og bakeglede. Den er åpen for alle, men sikter særlig inn på barn og unge i skolealder. Deltakere i konkurransen velger en scene fra et teaterstykke, en film eller et eventyr som visualiseres i en pepperkakemodell. I år er konkurransen forbeholdt hjemmebakere, mens deltakerne på Konditorlandslaget er invitert til å samarbeide med hver sin arkitekt for å lage profesjonelle bidrag til utstillingen. Konditorlagets coach, Pierre Xavier Chinniah, skal også bistå med gode råd og tips for de som ønsker å delta på ark i tekturmuseets familiesøndag 8. november. Opplysningskontoret tror at denne type aktiviteter vil bidra til å profilere bakeryrket på en positiv måte. Nærkontakt og dialog mellom baker/konditor og skoleelever v il også kunne st imulere rekrutteringen t il yrket.

Salt i brød

Salt har Aere funksJoner i brød. Salt gir smak og forsterker smaken av de øvrige ingrediensene. I tillegg fungerer salt som bakehjelpemiddel ved at det forsterker glutennettverket slik at deigen blir elastisk og bidrar til at deigen hever seg Jevnt. Brød får også en fin skorpe og forlenget holdbarhet. Men fra et ernæringsfag lig ståsted er det ønskelig å redusere saltinntaket. Brødvarer står i gjennomsnitt for 25 prosent av daglig energiinntak i Norge og blir ansett som en betydelig kilde til salt i kosten. Industribakt brød inneholder ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød. Rundt 75 prosent av saltet får vi fra industribearbeidede matvarer, hvor kjøttprodukter og brødvarer bidrar mest.

Nordmenn har i dag et gjennomsnittlig saltinntak på 70 g/dag. Dette er dobbelt så høyt som anbefa lt. Høyt inntak av salt er sett på som en alvorlig ernæringsrelatert trussel. Saltinntaket varierer stort fra person til person. Det er særlig personer med høyt blodtrykk eller hjerte - karsykdommer som bør redusere inntaket.

REDUSER SALTET Anbefalt saltinntak i Norge er maks 5 g / dag for voksne, for barn ligger det enda lavere. Ett av målene for helsemyndighetene er at matvareindustrien skal minske salttilsetningen i sine produkter. Nøkkelhulls-

Torunn Nordbø

merket ble lansert tidligere i år og er myndighetene s merkeordning for sunnere matvarer. For å kunne få nøkkelhullsmerket må brød ha et maks innhold av natrium på 0,5 g per 700 g. Maks saltinnhold finner en ved å gange mengden natrium med 2,5. Myndighetene ønsker på sikt å gjøre saltkriteriene for Aere av matvarene i nøkkelhullsordningen strengere.

Finland har i lang tid jobbet for å få ned saltinntaket i befolkningen, og har konkrete regler for saltinnhold og deklarasJon av salt på matvarer. Myndighetene i Sverige startet i 2007 et saltprogram hvor målet er å komme ned på et saltinntak på 5-6 g/dag Over en femårsperiode er det lagt opp til en gradvis senking av saltinntaket på 0,5 g hvert år. En gradvis nedtrapping av salt i brød og bakevarer vil trolig medføre at salt reduserte produkter lettere vil falle i smak hos forbrukerne.

Ved å redusere saltinnholdet i brød og bakevarer bidrar dere positivt til å få ned saltinntaket i befolkningen.

Ragnhild Kolvereid

V Ikke tilsatt fett

V Lite salt

V Meget holdbart

V Velegnet til frys

V Godt og saftig

Gl DINE KUNDER ET LETTERE ALTERNATIV!

Det unike med Lettbrød Solsikke er at en større andel mel er erstattet med naturlig fiber.

Dette gjør Lettbrød Solsikke til et lettere og sunnere alternativ med et høyt fiberinnhold

Ta kontakt med din lokale Idun-representant eller kundeservice hvis du ønsker informasjon eller materiell for eksponering av Idun Lettbrød Solsikke.

Idun Lettbrod Solsikke , 40 °o base

Varenr. 12222

Emballasje Sekk a 20 kg

Dekor : Store Ha vregryn

Brodpose

Varenr · 48052

Emballasje Krt a 1 000 poser

Vant konditorbronse i Russland

Bernhard Azinger rok en scerk uedjeplass under lncernacional Kremlin Culinary Cup i Russland nylig. lncernacional Kremlin Cul inary Cup er en sror internasjonal konkurranse for kokker og kondirorer.

Tocalc var dec 250 delcakere fra hele verd en . Dec ble konkurrere i live konkurranse, U[S[illing, showpiece, kake, desserc med showpiece, frukc carving og brøddeig. Azinger delrok i konkurransen dessen med showpiec e. Førsce og andreplassen gikk cil Russland, mens Azinger rok en scerk bronseplass i klassen der dec var ei delcakere.

- Dec varecoverraskende høye nivå og konkurransen var knal lhard , sier Azinger som har uene harde i dec sisce for å være fulle skJerpec cil konkurransen. Konkurranseforholdene gjorde konkurransen enda cøffere

- For holdene va r dårlige for oss som konkurrerce. Her hadde de ikke høre HACCP eller andre regler knynec til mac i den vesclige verden Konkurransen var i Russland og dec sa seg lite selv ac som delcakere ville vi ikke få dec besce

11 unge på Oslo Cup

umyrec. Vi fikk vel egentlig ingenting. Dec gjorde dene enda tøffere, medgir Az inger som likevel se r på konkurransen som en spennende og positiv opplevelse.

- Jeg meldce meg på i februar. Fra da og frem til sommeren uerne jeg en dag hver fjorcende dag. Ene r sommeren har dec være mye uening og i september har det vært trening på heltid. Dec har cil eider ikke vært mye tid til Jobb, sier Azinger og rener en cakk cil sin arbeidsgiver Tine for velvi llighecen.

- I cillegg cil se lve ueningen, har det være mye jobb knynec til rollmyndigheter, frakc og cransport. Dec har være veldig spesielt og cacc mye eid.

- Ale i ale er Jeg veldig gode fornøyd med resulmec, sier Azinger cil Baker og Kondiror. 1~

I september ble Oslo Cup for konditorlærlinger i Oslo og Akershus arrangert av Oslo Baker og Konditorlaug og Lærlingekompaniet. For første gang var konditorene invit, ert til å delta på cup'en.

Konkurransen gikk over ro dager der seks gikk videre cil finale. På finalen besrod konkurransen av ei sjokoladekonfekt, pynting av marsipankake med håndlagede marsipanroser og åne vannbakkels med fyll. Deltagerne hadde fire timer på å gjøre jobben.

- Vi sen dce ut invicasjon til alle lærlingene i Oslo og Akershus, og 11 meldte seg på , forceller Michael Birkbak og Håkon Augescad i arrangemencskomiceen. Disse var med: Jannicke Olsen (BakerBrun ), Cindy Hodnekvam (W. B. Samson ),

Chriscer Johnsen (Sebascian Bruno), Sigrid Fjærscad og Ann Karin Kjærscad fra Baker Hansen , Line Tonerud Johansen (Theacercafeen), Tonene Løkkebø (BakerBrun), Heidi Chrisropersen (Lysebu), Kaja Sofie Holli (Kristin es Franske Fr istelser), Ellen Øyan (Soria Moria) og Inger Marie Bråscad fra W.B. Samson. De seks sistnevnte gikk til finalen og Line Tonerud Johansen vane med Heidi Chrisropersen på andreplass og Inger Marie Bråscad på tredje. De fikk blanc annet penger og sjokoladekurs med David Sponheim i premie.

A S1okoladekonfekt vannbakels og håndlagde marsipanpynt var noen av oppgavene.

HÅKON AUGESTAD HAR ET LITE HJERTESUKK - Dec er skuffende å oppleve ac ec slike arrangement ikke blir besøke av representanter fra de forskjellige kondiroriene. Sror cakk de cil få de som scilce og oppmuncrec sine lærl inger. Fo r senere anledninger håper vi som var cil seede og opplevde den Aone innsacsen ac bransjen mener noe med å være cil seede og scøne unge og ivrige kommende kondirorer, sier han. -~

<

Arrangorer og vinnere fra Oslo Cup 2009. Fra venstre He1d1 Chmtopersen som vant andreplass, lærer Håkon Augestad. Line Tonerud Johansen som vant forste premie , Mats-Erland Jensen, Inger Mane Brastad som vant tredje premie og Annemari Erlbeck.

SVERIGE ER MATLANDET

KILDE BHAD & CAKES

I ~or presenterte den svenske regjeringen en visjon om «Sverige - det nya matlander». Hensikten var ar man skulle satse på det lander er god på etter egen oppfatning, nemlig «mat och uppleve lser».

Nå har regIeringen lagt 160 millioner svenske kroner på bordet og den svenske landbruksministeren Eskil Erlandsson har presentert en hand lingsplan med fokus på fem satsingsområder. Utdannelse I mathåndverk er ett av satsingsområdene søta bror nå vil fokusere på.

EAT NR 100

KILDE fli TISH bA, R

Til tross for røffe rider satser sandwich-kjeden EAT fri skt på stadige nyetableringer. Målet er at i løpet av tre ril fem år skal antallet utsalg dobles. Nylig åpner EAT rre nye utsalg - ert på Glasgow lufthavn og to i London. Den siste var utsa lg nr 98, og kjeden regner med at nummer 100 er like om hjørnet.

FORETREKKER KORTREIST

KILDE ,f 01 SH BA~ ER

Det er ikke bare nordmenn som blir stadig mer opptatt av å spise kortreist. En ny undersøkelse I England viser at 52 prosent av forbrukerne sier de forerrekker lokalt eller regionalt produsert mat fremfor langreist mat. Men årsakene er forskIellig :

65 prosent av de som foretrekker kortreist mat gjør der fordi de b la nt annet ønsker å større den lokale økonomien. 53 prosent si er de gjør der fordi de forerrekker mar fra små-produsenter fremfor indusmelr produsen mat og 51 prosent sier fersk her er en viktig faktor når de ve lger korrreisr.

SKILSMISSE I DANMARK

KILDE R& KON[ TC.,R

I Danmark er ekteskap av korr varighet - og når noen skilles blir det gjerne raske, nye gifrermål. «Ekteskapet» mellom GuldBagerne og KonditorBager varte i fem år.

Alt var bare fryd og gammen da Danmarks tre kjeder Bavinchi, GuldBagerne og KonditorBager i oktober 2004 annonserte ar de hadde inngått ekteskap. Men allerede et år senere ble trioen en duo da Bavinchi trakk seg ut av samarbeidet mens de andre to skulle foresette, ble det sage. Men nå er også der ekteskaper oppløst. GuldBagerne og KonditorBager har besluttet å avslutte sirt samarbeide.

- Det er ingen sure miner mellom oss, underscreker imidlertid Uffe Gertz i Gu ldB agerne.

Om 100 år er allting gle mt

Det heter seg at om 100 år er allting glemt. Det er det absolutt ikke Historien har vi med oss. Og den er viktig. Ikke bare som kuriositet og artig informasjon om situasjonen for 100 år siden , men også bekreftelser på at verden går videre. Samtidig kan v i se at utviklingen på andre områder har gått overraskende langsomt. Men uansett kan det v ære m ye som sk j edde for 100 år siden som kan være lærerikt og tankevekkende. Derfor er det v iktig å ha historien med, titte inn i det gamle og la det v ære et bakteppe for det vi driver med i dag.

To nestorer i bakerbransjen, Hans Helge Raae Olsen og Arne Sørensen, har tatt aktivt tak i deler av bakerbransjens historie. Resepter, oppskrifter, bilder og diverse bakerbøker har blitt samlet. I juni i år ble materialet utstilt på Åker gård ved Hamar og var en del av Kokebokens dag S. og 6. juni. Der var det for øvrig bakekurs for barn , ølsem inar, utstillinger som «Melange gjennom 90 år», norske konditorimestere og vaffeljern , samtidig som de gode gamle husmorfi lmene bød på nostalg i og inspirasjon. Det var utstillinger som omhandlet de gode, gamle konditormestrene Rolf Bj erke og Hans Sickel. Historien var i

hovedsetet. Fortsatt finnes store deler av bakerutstillingen på Åker gård og kan besøkes hvis man er interessert. Informasjon finnes på: www.aakergaard.no. Selv om baker- og konditorbransjen nå har samlet viktig materiale på Åker gård og tidligere har samlet diverse utst y r, maskiner og verktø y på Lillehammer, vil jeg mene det er på sin plass å vurdere ytterligere innhenting og systematiser ing av bransj ens histor ie. Det k rever innsats BKLFs st y re v il ta opp dette spørsmålet..

Historien var også på agendaen da BK-bladet hadde sin årlige redaksjonsrådssamling i september. Baker og Konditorbladet har vært en realitet helt siden beg y nnelsen av forrige århundre. Oppmerksomme lesere har registre r t at det på forsiden av bladet står « 108 årgang » oppe til høyre. Det betyr at det er samlet masse historie i alle bladene i alle disse årene. Drøftingen på rådsmøtet inspirerte meg til å besøke BKLF s arkiv og oppspore samlingen av gamle blader Allerede året 1898 da BKLF ble stiftet, ble det gitt to numre av det som den gangen het « Norsk Baker- og Konditortidende »

Som eksempel fra innholdet kan nevnes en konflikt mellom bakersvennene og bakermestrene om m inste lønnen som v ar fores lått he vet fra 20 til 24 kr. pr uke. I den samme reportasjen ble det vist til en annen konflikt i 189 7, da det hadde vært kra v angående « middagshvilen » Nå var mestrene lei av sv ennetyranniet - nå måtte det markeres med et klart nei. Man kunne ikke tolerer e slik oppførsel fra svennenes side.

Et leserinnlegg anmodet til større bruk av kvinner i faget og sier: « Der er mange Haandværk som særlig ligger for kvinder, og blant disse skulle en tro, at Bagerfaget som en Gren af Madlavingen ikke maatte ligge altfor fJernt »

Et annet leserinnlegg hadde overskriften «Det sosialistiske tyranni». Innlederen mente at det v ar for galt at svennene skulle bestemme hvor mange læregutter en mester kunne ha, og avslutter med: « Ingen bør i vor Tid v ære i Tv ivl om hvilket Standpunkt man bør indtage i den paagaaende Str id , - den er en Frihedskamp paa Haand værkets Omraade » Engasjementet v ar stort og diskusjonen gikk høyt.

Redaksjonsrådet bestemte i sitt møte i september, at man skal presentere enkelte av de artige og tankevekkende artiklene og opplysningene som finnes i de gamle bladene. Planen er å gjøre det til en fast spalte i dagens BK. Jeg er sikker på at dette kan være interessant for mange lesere. For historien må være med.

Det er ingen grunn til at det som skjedde for 100 år siden skal glemmes, nærmere t vert imot. .-ø,

Rekrutteringsfremstøt

de siste 2 årene

BKLF gjennomførte i vår en spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene om rekrutteringsaktiviteter de to siste årene. Bedriftene skulle først svare på om de hadde

arbeidet med rekruttering og hva de hadde gjort og hvilke skoler de hadde hatt kontakt med. Følgende spørsmål skulle besvares:

1: Har be d riften eller representante r fra bedriften gjort rekrutteringsfremstøt de 2 siste årenel

2A: Har bedriften/ representanter fra bedriften gitt orientering om bakerbransjen de 2 siste årene 7

2B: Har bedriften hatt sko leel ever utplassert i bedriften1

2C: Har bedriften hatt lærere utplassert i bedriften de 2 siste årene1

2D: H ar bed r iften deltatt på yrkesorienteri n gsm esser1

2E: Nevn andre rekrutteringsaktiviteter bedriften / repres entanter fra bedriften har gjort de siste årene

46 bedrifter svarte på spørreundersøkelsen. 35 av disse svarte at de hadde gjennomført rekrutteringsakt iviteter de siste 2 årene. Disse var:

• Nøtterø Baker i & Konditori A / S

• Bakermester Klausen A / S

• Høibakk Konditori AS

• Ivar Halvorsen A/S

• H .A.Brun AS

• Trygve Thorsen A/S

• Maja's Bake r i AS

• Kringla Konditori og Bakeri A/S

• MillbaAS

• Bakers AS, Avd. Økern

• Mesterbakeren AS, Avd. Gudesen Fredrikstad

• Baker Nilsen AS

• Ch r iste n sen AS Bakeri og Konditori

• Westres Bakeri A / S

• N. Lie-Nielsen A / S

• Sam Berg AS

• Bakers AS, Avd. Haugesund

• Solbrød Bakeri og Konditori AS

• H augli Bak eri Pro d uksjon AS

• Rosenborg Bakeri A / S

• Tor Sevaldsen Produksjon A / S

• Ryfylke Bake ri og Ko ndito ri A S

• Jæ rbaker'n Klepp Konditori as

• Mesterbakeren AS

• Me rsmak AS

• Le irvik D ampbakeri AS

• Jørgensen & Co ANS

• Reisa Ba ker i og Ko nd itori A S

• Dampbag eri et A / S

• 0. C. Roxman AS

• Liern e Baker i AS

• H arry Bang Bakeri & Con d itori

• Bakers AS, Avd. Trøndelag

• H agavik Hjem m eb akeri AS

• H amsta d Ba keri AS

D et spørsmålet som fikk Ae st kryss v ar Sp.: 2B om « skol eeleve r u tp lassert i b edrifte n».

Resultatet er tilfredsstillende, men det bør det også være. Bet ydningen av rekrutteringsarbeid er viktigere en no en gang. D et er behov for fa gfolk til b ransjen.

Derfor oppfordres alle bakerbedr i fter til å gjøre en innsa t s på rekrutteringsområdet.

D ette er et arbeid som må gjøres lokalt. Til orientering har BKLF utarbe idet en rekrutterings-CD som inneholder 2 videofilmer, fakta-ark og en Power- Point-presentasjon. Materie l let kan fås ved henvendelse til BKLF el ler hentes direkte fr a bake r i nec.

--------------:--- , serHn

Reg\o nmøte

.nmøteiSer-

\ I eres felles reg10 essen Østlandsregionen arrangdt forbruker- og mattn d k Sakerforbund og ·1konsentrere seg run vestlan s 010 Møtet VI lin 1s .-17 . januar 2 a dette er den ab so· Woche ». f a Berlin selv, d å ,::\I BKLI::. «Grune fl billetter til og r elder man seg p p t1I at hvert firma k1øpe~:n har k1øpt f\yb1\lette:t :ulig samlet

- Vi legger op • n å reise på t:tter at d) slik at v1 kan bo me fl n\asser i \utt billigste mateed "otell (nmelig og go t:' In fra flere yt' v1 m , , dlfekte t1I Ber i Da ordner Luft:hansa flyr on h gelig rweg1an, Air Berlin og t1I kr 1000 , - dr pr. pers \~ver allerede nå et yg slår - Både SAS, N~an fmne pnser he~t n~: og sosialt program , me~espekuve regionen som Norge, og man k med nærmere ag i g Axel Brun i sine V1 kommer u\ba e sier Geir Hauge o \1: d1sn1k1:smø1:e, 60 land deltar og sosia d n 1926, hvor ed ·altene sammen med nad1s1on s1 e bla Din Baker er m

Pl r verdens v1ktigs1:e m~t:m~:~e har egen stand h:r~~n ~ed kulinariske øyne «Grune Woche>~ e og 600 ooo besøk:n e.du får se swre deler av v ed 1 700 stan s er å bake pa, og m ,_ ske mat: Det: blir vist: e soD og gane.

påmelding sendes en <l Anders Vang , 23 08 87 10 BKlf ve d no/ fax nr v@nhom e-posc a mber 2009 innen 6.nove

Opus 250 er en ny brødforbedr er myntet på spe lt brød Lengr e hol dbar het og saftighet helt ut en hve teg lu ten og sukk er.

Korncruise for mat og helselærere

TEKST OG FOTO NT "t f " '""

Opplysningskonrorer for brød og korn arrangerre i slurren av augusr er Korncruise for lærere i grunn skol en. Korncruiser var premie for mar- og helselærere som hadde engasjere elevene sine i konkurransen Fremridens skolebrød. Lærerne kom fra Berlevåg i nord ril Gaupne i vesr.

Korncruiser srarrer hos kornbonde Svein Srubberud i Vesrby. Srubberud driver roralr 16 gårder, dyrker hvere, bygg og havre, og er kornbonde på heirid. Nesre sropp var Kambo kornmonak i Moss hvor siloleder Bjørn Srokman blam anner demonsuerre hvordan fallrall måles. Korns1ef Øivind Juel i Felle skjøper Agri var med på bussen og gav supplerende kornfakra og -rall.

Hos Lammannen Cerealia, avd. Bjølsen, srod avdelingsleder Terje Lund sbakken for omvisningen på mølla. Lærerne fikk også en kjapp visin innom Knue Hammeren i prøvebakerier. Hammeren delrok akrivr i urvelging, baking og jusrering av finaleoppskrifrene i Fremridens skolebrød.

I produksjonslokalene ril Baker Samson gav Per Chrisrian Samson, 5. generasjon baker, omvisning i familiebedrifren. I rillegg ril å presemere bakeryrker og drifren delre Samson nynige erfaringer som hjemmebaker. Kondirorsjef hos Samson, Pierre X. Chinniah, forralre om bedrifrens kondirori.

Endesropp for Korncruiser var hos Opplysningskonrorer for brød og korn sine lokaler i Borggara hvor cruisedelrakerne fikk sisre oppdareringer på brødfakra.

BRØD OG KORN TIL ALLE MÅLTIDER Under Korncruiser fikk lærerne servere Fremridens skolebrød ril lunsj, Kornsmoorhie og Cindy Maries grove muffins som mellommålrider, brødbolle med fiskesuppe ril middag og kondirorens kake ril desserr. Dene hele i rråd med Opplysningskomorers visjon «Sunn marglede med brød og korn ril alle målrider».

Se oppskrifrer og Aere bilder fra korncruiser på www.brodogkorn.no.

A Fra venstre: Marie Røvang, Per Christian Samson Tora 5 Norum, Marie Sendstad, Ragnhild Sviggum og Bente Bakke under omvisningen hos Baker Samson.

ALT TIL KRANSEKAKEN!

Vi har alt du trenger til å lage, pynte og oppbevare kakene dine;

• Kransekakemasse

• Pals spray formfett

• Melis

• Eggehvite

• Sprøyteposer

• Norske flagg

• Helårsknall assortert

• Kransekakeesker 18 ringers

• Kransekakeesker 9 ringers

Hva kan bakeriet på Nofima Mat gjøre for deg?

På Nofima Mat kan du gjøre forsøk under kontrollerte omgivelser sammen med fagpersoner. Vi har alt som finnes i et bakeri, og i tillegg har vi mulighet for flere analyser som gir en bedre forståelse for hva som skjer i de ulike fasene i bakeprosessen.

Du trenger ikke stoppe egen produksjon og slipper å drive forsøksbaking e[[er end[ arbeids[id med de ulemper de[ medfører. Svært kompe[ente fagfolk og forskerne kan bidra [il å « verifisere» resul[a[ene.

BAKERI MED UTSTYR På Nofima Ma[ har vie[ full[ u[S[yr[ prøvebakeri med mulighe[ for både maskinell bearbeiding og for håndverk. I [illegg [il U[S[yr som finnes i van lige bakerier i dag, så har bakerie[ ved Nofima Ma[ insuumenter som analyserer og gir en bedre fors[åelse for hvorfor vi får de ulike bakeresul[a[ene. Farinograf er en kjent metode for å bes[emme hvordan mele[ bør el[es og hvor mye vann som bør [ilse[[es mele[ for å få e[ op[imal[ produk[, og en Kiefer rig mekker deigen for å [es[e glu[ene[s egenskaper under baking. I [illegg har vi instrumem som tar bilder og analyserer porestørrelse og fordeling i et tverrsnitt av et brød. Vi regisuerer volum av produk[er ved hjelp av laser, og måler tekstur ved hjelp av en teksturmåler.

FAGPERSONER TIL TJENESTE Nofima Mat har en rekke personer med bred bakgrunn i cerealbransjen. De første som bør presenteres i en slik sammenheng er våre bakere / konditorer; Kent Svensson og Hans Helge Raae Olsen. Begge er kjente navn i bransjen. Hans Helge er både konditor- og bakermester og har en variert faglig bakgrunn og allsidig erfaring innen produktutvikling, produksjon av baker- og kondimrvarer og undervisning. Hans Helge har også gi[t U[ to fagbøker. Kent er konditormester og har jobbet med produkt-

utvikling og salg hos store aktører i bakeribransjen. Han er norges-

<

Hans Helge Raae Olsen og Kent Svensson arbeider bl.a. med produktutviklingsprosjekte r for bransjen

mester i konditorkunst, har vær[ dommer i flere konkurranser og er sensor i konditorprøvenemda i Oslo.

Flere av forskerne ved Nofima Mat har hatt mange prosjekter knyttet til bakeriet. Her trekker vi fram m av dem: Anette Moldes[ad arbeider mye med hvete relatert til bake[ekniske egenskaper. Anette er Nofimas fremste ekspert på glutenproteiner og deres funksjonelle egenskaper, og studerer blant annet sammenhengen mellom glutenkvalitet og varierende klima. Anette arbeider tett med bakerne på forsøksbakeriet for å løse bake[ekniske problemstillinger. Stefan Sahlsuøm har ansvar for forskningen på stivelsesdelen av kornet og hvordan denne påvirker kvaliteten på brød. Stefan jobber også en del med helserelaterte studier av stivelse og løselige fibre, spesielt betaglukan.

HVA GJØR VI ? Fagfolkene ved Nofima Mat har bred erfaring innen produktutvikling mot bakeri og kondimri, men også beslek[ede fagfelt. Vi har gode metoder på innovasjonsprosesser og kan gå inn som fagkompetanse hvis man ønsker å utvikle helt nye konsepter eller en hel serie av produkter. Vi på bakeriet har bred erfaring med prosessoptimalisering og feilsøking, og kan også bidra med hjelp i forhold til kvalitet og HACCP. Bakeriet på Nofima har vært brukt som en nøytral aktør for sammenligning av produkter på markedet. Mange har fått hjelp til beregning av næringsinnhold og råd om næringsdeklarasjoner. Ved Nofima Mat er det ernæringsfysiologer som kan hjelpe til hvis man ønsker å innføre nøkkelhullsmerking, GDA eller brødskalaen.

Ønsker du hjelp fra Nofima Mat har du også mulighet til offentlig støtte, se «offentlig program» under www.nofima.no / mat. Tredje sesong av nettverket «Jakten på mulighetene for bakeribransjen » har du også snart mulighet til å melde deg på. Følg med' %

Camilla Grefs l,. rådgiver, Nofima Mat.

Ønskes kjøpt/ til salgs

DIVERSE BAKERI UTSTYR ØNSKES KJØPT

Håndv e rksutstyr, former, kakeringer, brødoppskjærsmaskin , sm ul ekoker og sjokoladebad spesie lt interessant. Kontorutstyr og emballasje også aktuelt.

KONTAKT Bjørn p å te lefon 95 8 38 489, E- p osc: bj o rn @kulcurbakeriet.no.

GRATIS HERTOVN

6 x 3 plater= 18 sek pl ate r, 47 x 63 cm, ve d kjøp av 3 sek. nye styr ingsp ane ler, til sa mm e n kr. 10 000, - + m va. Di v. traller, plat e r, kranskakesprøyte (stor) mm.

KONTAKT Svei n Tor e Pedersen Tlf.: 22 52 15 6 0 E- posc : Bondens @ lnfo n o.

SELGER SIGDAL BAKERI

Sigdal Bak er i er lagt ut for salg. Bedriften hadd e i fjor 8,7 millioner kroner i omsetning.

KONTAKT Thor Ingvar Bjerke tel efo n 950 71 864.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og sa lg.

Stilling ledig

BAKER

Gol b a keri søke r baker so m er rutinert, målrettet med god sa marbeid svilje.

HENVENDELSE Hans Gjengedal. Gol Baker i Te lefo n 901 01 904. E- post : h a ns @golbakeri.no

Sti lling ledig

BAKER/BAKERLÆRLING

Vi søker ette r baker, eventue lt b a ke r lær ling , til våre b akeri på Tyssebotn e n , Ost e røy.

HENVENDELSE Jann e Jæger Erik sen, t lf: 479 23 142 , E-po s t : janne@hj e ll e bakeri n o.

Hjell e Tøsse Bakeri AS, Tys seb o tn en.

PRODUKSJONSLEDER

Utfo rdrende stilling for re tt kandida t. Vi l være se ntral p e r son under planlegging av bygging av nytt bakeri Person e n vil få totalansvaret for produksjon i dagens bedrift.

HENVENDELSE Th or Egil Sla atsvee n tlf. 93 22 18 30, E-post : thor.egil.slaatsveen@mescerbakeren.no.

Mesterbakeren AS avd. Nordre Øst land , Brumunddal.

BAKER - KONDITOR

Vår faglærer ( konditor ) s ka l h a p er misjon ut s ko leåret, og vi er på jakt e tt e r en engasjert fagperson som kan t enke seg n ye og utfordrende op pga ver e n periode ve d Ørskog vgs.

HENVENDELSE Ø rskog vgs. , 6240 Ørskog ved rektor Yngve Omen ås.

E- p ost: yngve.o mena as@mr fylk e.no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under ledige stillinger

Gunnar Clifford Daglig leder, Unibak

Kun det beste er godt nok for de i g !

Deig er en mekti g m otstander. Du må h a både p resisjon og k ra f t for å form e den sl i k du v i l. Vi h å ndplukk er ma ski n e r s om h ar d isse kv al i t ete n e

0/i ø~slzeJL deg o~t godt !

W.P Haton er en ledende leverandør av oppslagsutstyr.

Presisjon i kombinasjon med robust konstruksjo n Ut styr som e r spesia l ti l passet det no r ske marked gjenom mange år. Det er det vi k aller ··knowhow ·. Holla ndsk k val itet i særklasse.

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og mellom st ore bakerier. Vi er kj en t for profe sjonali t et og god servi ce. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www.unibak no