Baker & Konditor 8. utg. 2001 100. Årgang

Hwor er faas1ol1he1en1

«Jeg har hatt håndver- har jeg ennå flere grunner. fikk klar beskjed om hvor «Kommer på tirsdag». kere i huset» - og der gikk Jeg lurer også på om jeg han kunne gjøre av reg- Torsdag var vi litt lei av å du i fella med en gang. skal slutte å være håndver- ninga på prisstigningen. vente, og ringte til vedTenkte du ikke; stakkars ker. kommende som lovte å fyr, nå? Sannheten er jo at

såhar jeg hatt den tvil- komme på mandag, «ble det har vært en håndver- Ifjor skulle jeg pusse opp somme fornøyelsen av litt forsinka, æ». Nå på tirsker i huset her siden jeg verandaene i en le iegård å pusse opp litt hjemme, dag, ett døgn ytterligere flytta inn, siden jeg er jeg eier, og fikk akseptabelt og opplevd en snekker forsinket, dukket han opp, håndverker selv. tilbud fra en malermester som måtte jobbe alene. satte boret sitt i taket og på forsommeren. Tilbudet «Umulig å få brukbare lær- dukket frem i etasjen over

Jo da, både bakeren og ble akseptert og arbeidet linger,» sa han , «selv om - i feil rom. «Dæv æ må konditoren er håndver- skulle settes i gang omgå- oppdragene står i kø og ha regna feil!» Det ble mye ere, men det er vel ikke ende - etter ferien. betalingen er bra». mobiltelefonering av dette først og fremst dem folk Snekkeren etterlot seg en også, men skaden skal uttenker på når de stønner om det var min eller svær haug med plank og bedres. Hvem som skal be«håndverkere». Det er malermesterens ferie rask, mens det fra amatør- tale for det? Ja, hvem tror bygghåndverkerne som får ble ikke nevnt. Midt i au- snekkeren (meg) som sne- du som må det, til syvende ta på seg skylda for den gust ble malermesteren kret inne, ble bare en liten og sist? badwill som mange føler purret og skulle «ta det eske med kapp. Bakeren i ovenfor håndverkere gene- før jakta, ja», men i slutten meg er kanskje mer gjen- Det er synd at mesterreit. Byggeskandalene har av september var intet bruksbevisst enn snekke- merket sitter så fast vært mange gjennom åre- gjort. Ny purring; - «skal ren er? Jeg måtte ha elek- på bilen hans, ellers skulle ne, og en må jo tvile på ta det i høst, om været triker også. Han hadde jeg revet det av i sinne og fagkunnskapene når en nå holder».Vi hadde tidenes lærling med seg, men lær- frustrasjon. Mestermerket, stadig opplever skoler i flotteste høst i Trondheim, lingen hadde problemer et tannhjul og tre hammeforfall, med skadelig inne- men maleren var opptatt med kjærlighetslivet og sto re, skulle jo borge for kvaklima, soppangrep, råteska- «mang nye kjøpesentra, for det meste i mobiltele- litet. Men gjør det det? der, osv Hadde det nå sjø». Nå i vår, nesten ett år fonen .Var jeg uforskammet Snart assosieres det mer bare vært de virkelig gamle etter den første kontak- som varslet elektrikerfir- med høy pris og masse skolene det gjaldt, men de ten, ble arbeidet utført En maet at jeg ikke betaler tull. synes å motstå tidens tann stolt malermester presen- for to mann? mye bedre enn de relativt terte arbeidet sitt med føl- Kanskje baker- og konnybygde Slik er det i hvert gende kommentar: «æ trur Etter at jeg hadde pluk- ditorbransjen burde fall her i Trondheim æ ska klar å hoill prisen fra ket opp ledningsstum- lage sitt eget mestermeri fjor». Han var helt ufor- per og nedfalt festemateri- ke? Bakermestere og

Jeg har tidligere fortalt at stående med min påstand ell etter elektrikeren, var Konditormestere er ikke jeg har sluttet å bruke om at prisen burde være det rørleggerens tur. Han som alle andre - er de vel? mestertittelen min, men lavere, som kompensasjon kom betryggende nok i - --<'\ ! ) det var først og fremst for ventetida. Enden på rørleggerbilen sin med \ _ __I fordi jeg måtte betale for å visa: han måtte nøye seg mestermerke og kvalitets- Q få lov til å bruke den Nå med «gammelprisen» og garanti-lovnad på.

0 NY TILBUDSSTRUKTUR <t> Brødfakta

0

0

for næringsmiddelfagene PÅ VILLE VEIER

STUDIETUR TIL Daglig blir 15 0 nordmenn

Ringsted Tekniske skole MATFORGIFTET

4D

Resultatene fra æ EMBALLASJEOPTIMERINGSARBEIDET i Frankrike (I)

VI HAR ENNÅ MYE Å LÆRE

Bakeren som er blitt en av Konditoren med et VERDENS FREMSTE KAFFEEKSPERTER KJÆRLIGHETSFORHOLD TIL YRKET 4I, HVA SKYLDES rekrutteringsproblemene?

Nå kan du bake ekte, fransk baguette!

Norgesmøllene har innledet et samarbeid med en av Frankrikes største møller - Grand Moulin de Paris (GMP) og deres merkevare Moul-bie. Gjennom samarbeidet har vi fått tilgang på kontraktsdyrket, fransk hvete som er spesielt godt egnet til å bake baguetter, - og det samme som benyttes av franske bakere.

I samarbeidet har vi knyttet til oss bakere fra GMP som er eksperter på den prosessen som skal til for å få frem de ekte, franske baguettene. Disse vil - sammen med Norgesmøllene - være med å tilpasse p10sesse11 i de-ali bakeriene. Dette sikrer en lettvint og rasjonell produksjon. Produktene er velegnet til frys/kjøl og lettstekt, gir den rette, tynne og sprø skorpen, en egen smak og aroma og har en god holdbarhet. Kort sagt en ffEkte fransk baguettew.

Vil du vite mer, kontakt din konsulent i Norgesmellene eller ring vårt sentralbord, telefon 55 22 49 00.

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) har fått nye internettsider på www.nbl.no Det er planer om egne medlemssider fra nyttår. Disse sidene vil bli tilgjengelig bare for medlemmene På sikt vil NBLnettsidene erstatte medlemssirkulærene man bruker i dag med elektronisk kommunikasjon.

T1 påmeld1e 1H NN for Un1 Kond11or 200 I

Onsdag 29. og torsdag 30 august arrangeres norgesmesterskapet for unge konditorer i Sunnmørshallen i Ålesund under Matfestivalen. Gledelig er det at ti «skarpskodde» konkurrenter stiller opp. De ti er: Vibeke Andersen, Råde Bakeri og Konditori AS, Råde,

Elisabeth Andreassen, Konditoriet Markedet, Haugesund, Ole John Berntsen, Naustdal Dampbakeri AS, Førde, Brit-Mette Dalsbotten , Gunnborgs Hjemmebakeri, Jørpeland, Marit Fjerdingen og Michelle Brandett Tokerud, Pascal Konditori, Oslo, Evy

Sung Husevåg, Baker Hansen AS, Oslo.Ann Jeanett Paterson, Håvardstein & Voll Konditorproduksjon, Stavanger, Monica Smehagen, Trondheim Kokk- og Stuertskole og Tonje Anita Stene, Sibas Bakeri AS, Kristiansund.

BKLFs reisestipend 2 00 I

Kenneth Aas, Baker Hansen

A/S, Oslo og Stig S. Baanerud, Halvorsens Conditori, Oslo har fått BKLFs reisestipend for 2001

Stipendet er på I0.000 kro-

ner og Kenneth Aas skal bruke sitt til kurs i Tyskland, mens Stig S Baanerud skal bruke sitt til hospitantopphold i Wien

Allerede 12. juni reiste han til Kur Konditorai Oberlaa i

Oberlaa, Østerrike hvor han skal være i fire måneder. Konditoriet er et av de største og mest anerkjente i Østerrike.

Forslaa 111 ny 1Hbodss1ruk1ur for nær1n1smiddelfa1a

M ålfrid Rønn evik

Opplæringsrådet for næringsmiddelfag har no teke ei avgjerd i forhold til VK I til bodet i den vidaregåande skulen

Rådet foreslår overfor Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet at VK I bakar og konditor, industriell næringsmiddelproduksjon , kjøttfag og fiskeindustr i skal heite VK I Matfag med dei valfrie fagretningane baker og konditor, industriell næringsmiddelproduksjon, kjøtt og fisk.

Vidare foreslår rådet at innan studieretningsfaga skal faga hygiene/mikrobiologi, kvalitetslære, HMS, sal/marknadslære og bransjelære vera felles. Medan faga råstofflære og pro-

duksjon-/prosesslære skal vera eigne fagområde for kvar av dei fire fagretningane

Fellesfaga skal vere på ca 6 timar Medan resten, det særeigne for kvart enkelt fagområde, skal vera ca. 16 timar. I tillegg skal ein ha I I timar allmenn fag, og 2 timar valfag,Til saman blir dette 35 veketimar, med hovudvekt på dei praktisk/teoretiske faga råstoff og produksjon-/prosesslære.

I arbeidet med å komme fram til ei løysing, som skal vera det beste for alle dei fire fagretningane, var fag identitet og bransjens behov for yrkesretta fagkompetanse forhold som ein måtte ivareta. Rådet meinar at dette så langt det lot seg gjere er oppnådd Modellen

som her er skissert gir stor fagleg breidde, samstundes beheld ein fag ident iteten med dei forskjellige fagretningane. I fylke med stor søking til bakar/konditor vil ein kunne opprette eigne klassar. Modellen g ir også moglegheiter i fylke der det er liten søking til næringsmiddelfaga. Her kan ein nå oppretta klassar som har allmenn fag og felles faga i saman , medan klassen blir delt i dei andre faga. Det vil da vera viktig at skulane og bransjen samarbeider tett i gjennomføringa at den praktiske undervisninga.

Endringane vil truleg ikkje tre i kraft før skuleåret 2003-2004.

Sve b a -Dahlens tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjone ll produksj on, høyeste kvalitet og pålitelighet

Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn.

Du er hjertlig velkommen til å ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller en demonstrasjon av Sveba-Dahlens ovner: Unibak AI S, Postboks 134, Skytta, 1483 Skytta Tlf- 67 07 30 00. Fax: 67 07 30 01 . www.unibak no

Tralleovnene i nye V-serien er bygget for å l e ve opp til virkelighetens h arde krav.

Tidl ig ble det bestemt av BKLFs styre at man sku ll e være tradisjonen tro og tilby en bryllupskake som gave, når Kronprins Håkon Magnus og Mett e Marit gifter

Orkla Food lngredients (OFI) som består av bedrifter fra Danmark, Sverige.Tsjekkia og Norge, er Skandinavias ledende leverandør av bakeingredienser til bakerier og næringsmiddelindustri. I år 2000 omsatte de for over 2, I milliarder kroner med sine 820 ansatte De bedrifter som ligger under denne «paraplyen» er Idun Industri, Jastbolaget, KåKå, Dragsbæk Margarinfabrikk, MaltCentralen, Odense Marcipan og Sedba Baking.

seg 25. august. Siste ga ng dette ble gjo rt var da Kong Harald og dronning Sonja giftet seg i 1968.

Ca rl Rø nneberg tok kontakt med Slottet so m var meget posi-

rive til den ve lsmakende gaven fra bransjen. Det ble o ppr ettet en prosjektgruppe b es t ående av Georg Franz Duller, Tore Sigernes, Morten Samson, Nils

Firkøveret som har utført hovedtyngden av arbeidet med bryllupsgaven &a BKLF: Produksjonslederen Georg Diiller flankert av Tone Nystuen (22) og Astrid Haugen (29). Bak, Bakermester Tore Sigemes.

keFredrik Frium og Carl R ø nn eberg. Konditormester

Georg Franz Duller, Hal vorsens

Conditori A/S i Oslo, ble prosjektleder og han tok også med seg to dyktige konditorer, Astrid Haugen og Tone Nystuen fra ege n stab.

Selve produksjonen h ar foregått for det meste hos bake rm ester Tore Sigernes i Vollen, Asker. Velvillig har Sigernes stilt både sine loka ler og seg selv til assistan se

Stort mer kan vi ikke røpe før etter brylluper, si den Slottet ikke vil ha offentliggjø rels e av den 7 etasjers kaken før selve bryllupsdagen. I tillegg blir der laget 420 kakestykker som gjestene skal fli smake. Apropos smak. Vi h ar smakt på prøvebaksten og d en smakte himmelsk!

Orkla Food lngrcd,ents

Flakes er den største nyheten i bakeribransjen på mange år. Tilsett flakes i siste del av eltingen. Med rene klare farger; og frisk smak av bringebær; kanel, appelsin eller banan, fordeler flakes'ene seg lekkert og jevnt i bakverket Resultatet er et helt nytt produkt. Et kunstverk.

Mester Flakes kan brukes i alle slags deiger; rører og masser. I wienerdeig og butterdeig kun som en de l av fyllmassen. Det er lettvint, det er enkelt og det blir lekkert. Glem problemet med brunfarget syltetøy som siger ned i deigen, eller kanel som misfarger bakverket fullstendig. Det er gammeldags. Mester Flakes er en revolusjon for deg som baker.

Be om vareprøver av hver smak! Ring din nærmeste bakerigrossist!

Mester-produktene distribueres av:

H l. Henskjolds Eftf AS : Tlf. 69 33 50 22. Fax 69 36 I O 55 (Østlandet)

Geir 's Bakeri Service AS: Tlf. 52 7 1 40 20. Fax 52 71 42 19 (Vestlandet I)

AS Maco: Tlf. 55 95 05 50. Fax 55 95 05 90 (Vest landet 11)

Ba keriserv ice Midt-Norge AS: Tlf. 74 08 55 60. Fax 74 08 55 66 (Midt-Norge)

Salconord Sa lg AS : Tlf. 77 63 97 77. Fax 77 63 95 33 (No r d-Norge)

Studietur til Rin9sted Tekniske skole i Danmark

Så er studieturen til Ringsted Tekniske skole tilbakelagt. En studietur som varte varte fra 26. - 30. april, og både elever og lærere sitter igjen med gode minner fra et lærerikt kurs.

Selve turen gikk med buss til København, og derfra videre med tog.

Kursets varighet var 4 dager. Heftige , men kunnskapsrike dager hvor vi starter undervisningen kl. 08.00 om morgenen og holdt på ril kl 16.00 hver av dagene.

Kursets program var nøye

planlagt p å forh å nd og inneholdt følgende emner, teoretisk/praktisk: Petit Fours , is ,wienerbrød, hvetedeig, karamell og marsipanmodellering.

Til lærernes sto lthet utførte motiverte elever de fineste produkter og flyerer grensene for prestasjoner et steg videre, noe kursbevisene bekrefter. «Der er dejlig å være norsk i Danmark».

Etter hjemkom sten har elevene fullført er isprosjekr m ed forskjellige isryper parfair, sorber og iskrem hvor dommerne va r henter inn fra andre avdelinger ved

vår skole for å kåre vinnerne erter utarbeidede skjemaer.

Begeistringen var scor da lokalpressens dekning var over hele midtsidene.

Igjen vil vi rakke Pals og Idun , sa mt ledelsen ved Glemmen videregående skole, som gjorde vår studietur mulig.

Hilsen 2BAA, Glemmen videregående skole, via lærer Ka W Svensen

Den ccblå,, a;æren har fått en konkurrent

Å være den eneste representanten av sitt slag på markedet, er en god følelse . Det er nettopp det den tradisjonelle gjæren i blått og hvitt papir har vært frem til nå. Nå har den derimot fått en betydelig sterkere fetter å konkurrere med, en fetter som dessuten konsentrerer seg om de søte deigene.

D r. philos Wenche Frølich, direktør - ernæring ~øve Fi nden A SA _ _

I1882 bl e den før ste norsk e gjæren produsert. Det ble e tter h vert e n svært popul æ r virksomhet og omsetningen ble sror. Den første produksjonen som st artet i Porsgrunn, fikk snart konkurranse fra AS Kristi a nia Presgjær og Spritfabrikk so m lå ved Ak e rse lva i Oslo. Det dukket opp s tadig fler e gj æ rfabrikker, men konkurranse bl e hardere Fabrikkeier ene innså s nart at dett e kunn e bli en a ll es krig mot alle, noe som førre til at alle fabrikkene gikk sa mm e n og dannet e n land sfo rening.

Men det ble nedl eg gelser og fu s joner. Ny t e knologisk urvikling har føn til at all gjærproduksjon er lagr ril Oslo, i de samme lokalene ved Akerselva som i 1883. Derre er iclage n~

Europas mest moderne gjærfabrikker, nemlig Idun Industri.

MED SUKKER SOM

«MAT»

Gjær er i dag et uunnværlig hjelpe middel for fremstilling av brød, øl og vin. Biologisk sett er gjær en sopp som med omsorgsfull behandling kan formere seg med en utrolig h as tighet. En liten gjæ rce ll e kan bli ril ca 200 tonn gjær på en uke!

Men hva vokser en slik celle p å? Faktisk ikke annet enn sukker, nærm ere bestemt mel asse, som er et biprodukt av sukkerproduksjonen. I tillegg tilsette s litt næring i form av nitrogen, fosfo r og oksygen , i tillegg til va nn.

FØRSTE

BIOTEKNOLOGISKE

PROSESSEN

Gjæ r omdanner s ukker ril alkohol og karbondioksid , to produkter so m gjør ar gjæren er ve leg n et for to så ulike produkter so m brød og alkoholholdige drikkevarer I brød er gassen det viktigs t e Etter hvert so m gassmengden øke r, h ever deigen seg. Der finnes også alkohol i brøddeigen , men den forsvinner n å r brødet stekes. Dette e r blanc de første bi otekno lo giske pros esse ne vi kjenner til.

H vordan brøddeigen h ever seg er avhengig av hvilke rype gjær som brukes , men ogs å av mengde s ukker, sukkerrype, temperatur og en rekke a ndre

pleks prosess som skal h a god styring for å oppnå best mulig resultat.

Frem ril nå h ar vi i Norge bare hatt en rype gjær som har vært brukt til alle ry per deiger, sø te e ller ikke.

EN GJÆRENDE INNOVASJON

Men nå har der kommet en helt ny gjær urvikler i Iduns egne laboratorier, noe som uten rvil kan karakteriseres som en meget scor nyhet på gjærens område, b åde nas jonalt og internasjon alt.

Denn e gjæren er spesielt velegnet for gjærdeiger som h a r et sukkerinnhold p å mer enn 4%

Gjærens enzymapparat er urviklec til å ta opp sukker raskere enn den tradisjonelle gjæren.

Det resulcerer i a t der d annes ras kere både gass og alkohol. Men betingelsen er at d et er sukker i gjærblandingen. Den egner seg følgelig ikke for ikke-søte gjærdeiger.

BEDRE BAKERESULTAT

PÅ KORTERE TID

Den «røde » gjæren er en ege n stam m e av Saccharomyces cerevisiae, som d y rkes so m d en vanli ge gjæren. Men selve dyrkningsprogr a mm et foregår i ferm e ntatorer som er annerledes.

Blanc annet tren ges der m e r nitrogen for ar d en skal fl bedre bakekraft. Det d a nnes også mer s prit , men den brukes opp før produksjonen er ferd ig.

Det er bedre hevekraft i den fa.lcrore r. Defer en mege rkom - - nye gjærryperr;-noc: som-resulre--

rer i a t man kan redu se re gjærforbruker m ed 30% og oppnå samme bakere s ultat. Dette be tyr at m a n kan unngå gj ærs mak i boller og kringler, noe som k a n skje ved overdo se ring med den tradisjonelle gjæren.

O ve rd os ering s kjer h os bakere som h ar utstyr som gir e n rasketid so m er for korr For å oppn å bedre h ev ing , overdoseres der fo r gJær

Ved bruk av den nye gjæren kan også raske tiden reduseres

Der som kommer til å bli en van lig bruk av den n ye gjæren , vil bli en kombinasjon av kort e re rasketid og mindre til se tning av gjær

D e n n ye gjæ ren ka n fryse s ur en a t heve ege nskap e ne ødelegges, men man s kal raske bruke gjæren , for raskeprosessen s tarrer med der sa mme gj æ ren kommer i romtemperatur.

Vi ønsker velkomm e n en innovasjon på et ell ers tr ad isjonelt område.

Wenche Frølich.

Tale til NBLs aeneralforsa111lina

NBLs nestformann Kar/Petter Nordby avslu ttet en 38-årig karriere i organisasjonsarbeid på NBLs genera/forsam li ng den 4. april. I den forb indelse takket han for m iddagen etter genera/forsamlingen. Vi synes talen gir et bilde av organ isasjonsutviklingen i løpet av disse nesten 40 år, og gjengir talen i sin helhet.

Sta tsråd

Formann NBL

Gjester og venner av NBL Kjære medlemmer

Det er viktig for meg i dag å trekke frem den utvikling som har skjedd på organisasjonsfronten siden undertegnede for første gang på våren 1963 ble valgt til varamann i styret i Oslo Baker- og Konditorlaug (det er 38 år siden) frem til i dag. Som de fleste vel kjenner til har jeg i alle år vært representant for verdens nest eldste yrke.

Min første oppgave var å være med på forhandlinger i Prisdirektoratet i Os lo om nye priser på bakervarer, som den gang hadde maksimalpriser. Forhandlingene var både harde og vanskelige som det alltid het er, og utva lget var passe fornøyd med resu ltatet. Det ble 2 øre på grovt brød og 4 øre på loffen . I oktober i fjor var styre t i NBL og hadde møte med ambassaden i Geneve om WTOfor h andlingene , dens status og strategien fremover for næringsmidler.

Stig Karlsen

7. ju n i arrangerte

Norgesmø ll ene seiltur me d 150 gjes ter ombord på Statsråd Lemku h l. Et typisk vestlandsvær m ed 7 grade r pl uss og regn la inge n dempe r på stemn ingen ombord A d minist reren d e direktør Truls Hauge ønsket vel -

Spennvi d den er påtagelig når det gjelder utvidelse av ansvar og interesseområde på disse årene. Men det som i dag kanskje ville interessere dere noe mer, er historien om dannelsen av NBL, vår organisasjon , fra starten i november 1996.

Påtrykket fra NHO var veldig klart. Hvis ikke baker- og konditorbransjen kunne innordne seg i fe ll esskapet med andre landsforeninger ville vår representasjonsrett i Hovedstyret falle bort. Åra ca. 300 bakeribedrifter fra hele landet ti l å gå i takt og samarbeide med næringsmiddel- industrien, som også er våre leverandører og konkurrenter, følte jeg var meget vanskelig . Vi var nok på meget tynn is en stund, men det gikk bra. Det ble heller ingen fusjon, men en ny landsforening, nemlig NBL.

Navnet var kanskje det vanskeligste for Knut G. Heje å svelge, som da var formann for NIL (Nær ingsm idde lindustriens Landsforening). Bakerne vi ll e ikke ha ordet; industri i navnetvi var jo håndverkere . Kompromisset ble navnet i dag; NæringsmiddelBEDRIFTENES Lands-forening. Lover og vedtekter gikk veldig greit, takket være god kjemi og godt arbeid fra administrasjonen i begge organisasjoner.

Jeg er derfor overbevist om at tiden arbeider for enda større sammens l utninger innen næringsmid ler uten å nevne navn her og nå

Fra mitt ståsted i dag gjorde vi det eneste riktige. NBL har vokst og lagt en godt alen til sin størrelse på disse 5 årene. Organisasjonen fungerer bra ut

fra de ressurser som er stillet til rådighet. Det er flere store utredninger på gang. Vi er høringsinstanser på en rekke felt. Våre medspillere i næringslivet samt våre forhandlingspartnere i tariffo r handlinger tror jeg respekterer våre synspunkter. Myndigheter og det offentlige vet hvor de har NBL i sine målsetninger og strategi. I det hele tatt bør vi kunne skryte litt av oss selv når vi leser årsberetningen, ser på våre strat egiske p laner for fremtiden og legger til grunn den oppslutning som vår generalforsamling har i dag.

Men så et tankekors og samtid ig et hjertesukk til våre politiker- og byråkratvenner. Generalisering og gjennomsnittberegning av alt og alle. Slagord som «NORGE går så det suser». Dette står til stadighet i fokus. Det er dessverre stor variasjon i denne påstand . Prognosene for i år viser at det vil bli et konkursras i antall bedrifter.

En mer edruelig holdning i innføringen av nye krav og pålegg som skal bæres av bedriften e er nødvendig.

Det er stor forskjell p å Orkla Foods og en «mann- og kone bedrift » et sted rundt i landet. Men begge to skal forholde seg til de samme lover og regler (med få unntak). Det virker tyngre og tyngre å holde driften i gang og er heller ikke noe særlig lokkende for neste generasjon hvis dette er en familiebedrift Fritid og mer tilstedeværelse med sin familie er nå noe en leder må innse at mulighetene blir mindre og mindre til.

Og så en liten pekefinger til sl utt. Til tillitsvalgte og adminis-

trasjon som skal fortsette i dette løpet. Husk at kundene deres ER våre medlemmer. Det er stor forskjell i størrelsen på våre bedrifter. De aller fleste er små. De må også føle seg tilfreds med NBL.

Her kommer medlemsservice som et stikkord. Utfordringene kan være forskjellige fra stor til liten bedrift Her må respekten for hverandre stå sterkt i samholdet. Pass på synspunkter fra flest mulig ho ld. Pass også på at ansvaret og betydningen av resultater blir tilnærmelsesvis riktig fordelt og at alle ser betydningen av å være under samme paraply, og at man rar n oe igjen for kontingenten. Det må ikke være en gruppe bedrifter som alltid føler seg som tapere i det store spillet. Igjen en t akk for en fin tid i NBLs styre i disse 5 år, en takk til administrasjonen med Knut Maroni i spissen, som jeg har arbeidet godt sammen med i nesten 10 år, først blant bakerne og nå i n æringsmiddelbransjen. Og så et fremtidsønske om en enda mer slagkraftig medlemsstyrt NBL til beste for dens med lemmer. NBL skal være en seriøs interesseorganisasjon som skal ha en fremtredende plass innen næringsmiddelbransjen.

Et kinesisk ordspråk på veien videre;

Store menn foler seg aldri store Små menn foler seg aldri små

Jeg vi l gjerne utbringe en skål for oss selv, og jeg retter skå len til formannen Håkon Mageli.

ko mm en og skipets kaptein takke t for pe n gestøtten «Statsråden» rar gjennom samar b ei d et me ll om Norgesmøllene og Berge n sbakerne ved salg av spleisebrødet. Over en million kroner kommer inn på denne må t en til drift av den ærverdige sei lskuta Markedsdirektør Ivar H ald informerte om

Norgesmøllenes nysatsing. Ekte fransk baguettmel til norske bakere. Under dekk var det dekket til havets festbord, og franske b akere hadde laget baguetter og andre franske brødtyper. Der var det mange bakere som hevet øyebrynene, og fikk ideer til nye prod ukter. Etterpå var det sosialt samvær med storband og

godt d r ikke. Kontakter ble knytte t og erfaringe r ble utvekslet. Det er jo det som er nytten ved sli k e sammenkomster.

Båten la til kai i Bergen sentrum ca. kl. 23. Gjestene gikk i land mette og fulle av inntrykk. En fin tur var avs luttet ti l tross for været.

Det er den umiskjennelige Callebaut smaken, selvfølgelig Med den rike, balanserte kakaosmaken ! Og så er det de utallige varianter av sjokolade for kulinariske utfoldelser. Det er den enestående, gjennomførte kvaliteten som gjør vår sjokolade så enkel å bruke i konditorprodukter; i utallige desserter og i de mest sofistikerte sjokoladekreasjoner. Vår iver etter perfeksjonisme har satt Callebaut i en unik posisjon som leverandør av sjokolade til profesjonelle over hele verden. TIi enhver tid, stoler kjøkkensjefer, konditorer og sjokoladeprodusenter, på den perfekte kvaliteten de forventer seg av Callebaut. Vi har produsert denne kvaliteten helt siden vi begynte å produsere sjokol ade, for nesten hundre år siden Det er på denne måten vi har skapt det gode omdømme for belgisk sjokolade.

Eks-baker 111ed sans for edle dråper

Jon Willassen likte ikke kaffe da han begynte i lære ved Fallets Conditor i i Fredrikstad for 20 år siden. I dag er han en av de 20 fremste eksperter på kaffe på verdensbasis .

Arne W Wisth

Etter å ha være innom et par bakerier utdannet han seg ei! næringsmiddelcekniker, og fikk sansen for sensorikk. Noe som ei! slucc føne han ei! firmaet So lberg & Hansen AS i Os lo. Ec firma som har drevet med gourmetkaffe siden 1879.

- Der var heldigvis min score læremester Per Scorebakken . Kjent som «Big Hill » på de internasjo n ale kaffemarkede r. Han lærte meg grunnsetninger som at her i firmae t kjøper vi ikke eccer pris Vi kjøper eccer smak. Dessverre har han etter 40 år pensjonere seg. Men vi er heldige som fremdeles kan nycce oss av hans tjenester. Fremdeles føler jeg at jeg lærer m ye av ham , sier Jon Willassen.

Da vi var innom firmaet fikk vi oppleve Jon og Per i full utfo ldelse med kaffesmak.ing, og vurdering av de forskjellige importerte kaffesortene. Der var det ikke mye som unngikk deres smaksorganer fra «sl u rp » ei! spycc ut.

Willasen er i dag stadig på reisefot. På diverse kaffebørser er han på utkikk eccer de mest fordelaktige innkjøp. Blanc mange hundre kaffeproduksjoner blir de frems t e k året i noe som kalles Exellenc Cup I 1999 kjøpte de 50% av vinnerlo cc en i Exellenc Cup og de er verdens største importør av Monsum Malabar.

- Det gjel d er å være obs ute på verdensmarkedet. Nylig ble kaffesorten Hawaii hauset opp som verdens beste. Vi har den, men kjøper den ikke. Vi ka ll er den for verd ens største bløff, komme nterer Wi ll asen.

Da Bill Clinton ved sitt Oslobesøk drakk koffeinfri kaffe hos Pascal økte eccerspørselen etter koffeinfri kaffe enorme.

- Nå har decce flatet uc, sier Willasen.

Firmaet satser på spesialbutikker og den senere eid bakeri- og konditori-utsalg.

- Det er jo litt trise å se gode bakere og konditorer som selger topp produkter fremdeles har den evindelige kolben på diske n , med etter hvert dvask smakløs kaffe. Bakeren burde vise faglig sco lchec også på det han serverer ei! bakervarene. Bakeren svarer ofte at det er slik kaffe kundene vil ha. Noe vi tror vil sn u seg n å r kundene far smake på alle variantene en god kaffebar kan ti lby.

- H er brukes kun d e b este råstoffer, sier Jo n Willasen.

Dette er noe vi jobber mye med Hos Solberg & Hansen fikk vi demonstrere noe av dette De hadde besøk av en kaffebar i Oslo som kaller seg «Kaffepikene » som startet opp for et par år siden Nylig å pnet de sitt andre utsalg. De car seg ofte eid ei] å bli oppdatere på området og en av dem uttalte seg slik: - Det er utrolig hvordan kunder i al le aldre nå trekker ei] kaffebarene. Sammen med gode bakervarer som vi far fra Pascal

og Kriscines Franske Fristelser selger vi kaffevarianter som aldri før. Hvorfor kan ikke også kondicoriene tenke i de baner i større grad?

- Ja, hvorfor kan de ikke det? Vi henvendte oss igjen ei] Jon Willassen.

- Som sage så jobber vi med dec. Når bakeren og kondicoren bemerker at vår kilopris ligger over andre setter vi opp et enkelt regnestykke for dem. Der vil de oppdage at kaffekoppen allikevel ikke vil ko ste dem score mer enn 10 øre mer i deres produksjon

Sacc opp moe kunder s krav til kvalitet vil det på sike bli ec positive regnestykke.

Hvorfor tror du at folk fra Bergen for eksempel i dag kjører derfra ei! Fl å i Hallingdalen for å drikke kaffe? De vet å secce pris på en vare som er høye skaccec. Hadde de fatt den i Bergen kunne de spare seg en lang kjøretur Det finnes 20-22 dommere i Cup of Exellence. Willassen er en av dem. Store deler av å re t er han på farten verden over. For å finne de beste kaffebønner. For å finne de bese fordelaktige innkjøp

I det vi forlater firmaet hører vi han og Per Scorebakken i høylydt diskusjon ved prøvebordet: - Det er ei dårlig bønne oppi her. Denne blir vanskelig å selge. Ute i resepsjonen treffer vi «Kaffepikene »: - Vi lært e også mye i dag. I det siste har vi for eksempel secc hvordan varianter av iskaffe slår an Og blanc de unge ser vi hvor kaffe mocca med sjokoladebønner er en fulltreffer. Her hos Solberg & Hansen hvor de fleste er perfeksoniscer lærer vi stadig noe nyre. Hvordan er det med derebakere og kondicorer. Har dere behov for å lære noe nyet?

Jon e r gl ad for at h ans lærem es t er, Pe r Sto re bakken, ennå stikker i nn o m og lærer b ort «s m åtriks».

Cerealfa9da9en 200 I på Nacforsk

Som annonsert var dette et matnyttig forum hvor fagfolk i cerealbransjen

møttes og ble utfordret på aktuelle problemstillinger

Arne W Wisth

Det var et omfattende program

som startet klokken 10 om morgenen den 13. juni og ble avsluttet etter klokken 16.00 om ettermiddagen.

Først på programmet var prosjektet «Mat 2001 » Deretter rok bakermester Tore Sigernes for seg «Hva norske bakere må gjøre for å kl a re seg i tiden fremover » Han rok for seg at bakerne måtte ta på seg en offensiv holdning og satse i stor grad på produktutvikling: - Vi må satse på allianser, kolleger og Matforsk, var noe av der han kom inn på. I den sammenheng berømmet han også Brødfakras strategiske plan

Bakeri

Konditori

som han oppfordret ril å studere.

Markedsdirektør Nils

Moesødegård i Spar Marked rok for seg «Norske bakeres evne til å selge sine produkter». Han understreket at vi kjøper mere brød og salg av grovt viser jevn stigning.Til stor munterhet i forsamlingen tok han opp at bakeren av og ril ikke helt ut forsto hvor viktig det er å spille på lag med dagligvarehandelen: -

Kjop - Salg - Innh~ tte - Brukt - '<~tt

Prosjektering -Taksering

Storkjøkken Utstyr als Service og reparasjoner

Tlf.: 71 57 25 25- Fax.: 71 57 25 20- l\loh.: 917 09 103/971 67 476

Pn s tadresse: P.B. 2256 6.50~ Kristiansund :'\ Norll'ay

Besok,adresse: Omagaten X-t 6517 Kri s tiansund :'\ Norn ay

Tekno kjevlemaskin Bordmodell. Flott design og kvalitet. Pris eks. mva. kr. 29.900,-

Vi har også gulvmodeller, både manuelle og automatiske fra samme produsent.

Sigma bollemaskin med vek tornråde 40 - 110 g. x 30 deler Justerbar virketid 0-60 sek. Maskinen gjør seg automatisk ferdig, mens du legger på neste brett. Et bevis på at kvalitet ikke alltid må være dyrt.

B.K.S. Utstyr A/S = det du trenger i ditt bakeri eller konditori av nytt eller brukt utstyr

Hvorfor satse på baking om natten! Er det ikke noen som kan forby narrbak.ing? Nå leverer de ril butikkene om morgenen Samme bakst selges som ferskt også om kvelden. Her utd ypet han videre at bake-off da ofte er en løsning for dagligvarehandelen

Adm.dir. Osvald Vatland, Goman Bakern Holding AS, hadde også et interessant innlegg

Tore Sigernes la vekt på at bakerne måtte satse påen offensiv holdning og satse på produktutvikling.

om «Fra ide ril produkt » og i gruppediskusjonene etterpå gikk disku sjonen friskt.

Siste innlegg denne dagen kom fra langrennsløperen Anita Moen. Hun understreket cerealers berydning for å bygge opp kroppen og holde formen vedlike gjennom en lang konkurransesesong. Og godt norsk brød var toppen!

Løs støvproblemene med luftrenser DA-2500

Anbefales av helsehensynforbedrer arbeidsmiljøet!

• 2.400 m3 luftgjennomstrømming pr. time

• Bedre varmefordeling

• Påvirker ikke eksisterende ventilasjonsanlegg

• Lave driftsutgifter

• Lettere renhold i bakeriet

Spør etter referanseliste

Rekru11erin9sproble111er

Reidar Helgesen

«Derfor siger de unge stop» - «Sagt om frafaldet» - Kulturklø~ mel/em mestre og /ærlinge».

Dette er et knippe overskrifter fra ett og samme nummer i danske Bager-Konditor. Samtidig ankom til redaktøren et brev fra en norsk lærling, nå sven n, som forteller om sine opplevelser som lærling fra bare noen ra år tilbake

Jeg skulle gjerne gjengit t brevet, men den nybakte svennen krydrer sitt språk med så mye banning at jeg lar det være. Det han imidlertid klager over, er manglende forståelse for at en lærling skal ra lov til å lære. Han klager over å fa kjeft istedenfor undervisning, han fikk aldri øve seg på selvstendige arbeidsstykker Ihvertfall ikke før rett før svenneprøven. Han har tydeligvis brukt det meste av sin læretid til å vaske, rydde, pusse plater og motta kjeft. Læretiden avsluttes med et fjorten dagers «intensivkurs » før svenneprøven.

Klager til lede lsen førre ikke frem, sier han. Han føler seg utnyttet, nedverdiget og verdiløs. «Hva slags opplæring er dette?», undrer han, « en opp læring hvor du må kjempe deg til kunnskap og øvelse mens du rar høre at du er et null og alltid vil forbli et?»

Har så dette noe å gjøre med forholdene i Danmark?

Prak~isk kakeeske

A/S Kartonage har kommet med en flott og praktisk kakeeske ; «Håndtakesken Symfoni» Håndtaket brettes opp fra plastvinduet og gir et sikkert og godt bæregrep Innmatingen av kaken skjer fra siden og man trenger derfor ikke tape eller hyssing for å kunne bære esken sikkert.

Det har kanskje det, for en undersøkelse der konkluderer bl.a. med at «der er problemer med kommunikationen mellom mestre og lærlinge » Det foresl ås å sende mestre på pedagogikkkurs for å gi mesterne større innblikk i lærlin gens forståelse av seg selv og deres situasjon.

Danskene er bekymret fordi det utdannes så alt for ra svenner i bakerfaget. Av de som begynner i lære/skole, er det alt for ra som fullfører. Det langt vanligste har blitt å hopp e av under veis.

Frafalle t er nå oppe i 68%. Man har intervjuet 140 bakermestere fra hele Danmark for å finne ut hva de mener er hovedårsakene:

• Tidlige møtetider og weekendarbeid gjør det vanskelig å oppretthold e et normalt sosialt liv. Venner, familie, og kjærester har en helt annen døgn - og arbeidsrytme.

• Arbeidet er fysisk hardt og omgangsformen passer ikke eleve n.

Bakerfaget har ikke den beste image og den høyeste prestisje.

• Lønnen er ikke høy nok til kompensere for ovenstående.

• Det er for m ye teori i de periodene elevene går på skole.

I telefonintervju fortalte mesterne om sin oppfatning av elevene og h oldningene deres.

Svarene var påfallende like , enten det var snakk om et stort eller et lite bakeri, eller det lå i Jylland eller København:

• De unge menneskene er ikke vant til å skulle utføre noe arbeide og mangler pliktfølelse.

• De har problemer med å komme seg opp om morgenen, og vil ikke arbeide i helgene og på helligdagene når kameratene deres har fri.

• Arbeidstempoet i bakeriene overrasker de unge.

• Mange andre utdannelser er mer attraktive Faget velges som 3. eller 4. mulighet.

• De unge er umodne og umotiverte, og kanskje en smule bortskjemte av samfunnet.

• Arbeidsmiljøet og omgangstonen ho s noen bakermestere virker avskrekkende.

• Noen av de unge tåler ikke å bli irettesatt og kan ikke arbeide under tidspress

Dette er altså danske bakermesteres oppfatning av både ungdomm ene og miljøet i bakeriene Hva lærlingene selv mener om de samme problemene , det sier ikke «Bager-Konditor» noe om. Man har kanskje ikke spurt dem? Det ville i så fall være ganske typisk - og likt forholdene i Norge.

Vi kan peke på Danmarks bakerier og bakermestere. Men vi bør vel huske på at når vi peker på noen så er det bare en av fingrene våre som peker på vedkommende og hele tre som peker tilbake på oss selv. Er det bedre læreforhold i Norge - eller har vi bare så mye tøffere ungdom?

Brødfakta på ville veier

Reidar Hel esen

Nå ja, så ville var de nå ikke. Det er vel ikke lenger så «vilt » å bile noen hundre meter under havoverflaten. Det er det man nå gjør dersom man vil besøke Hitra og Frøya. Hitra-Frøyabakst AS har satset på øyriket. «Øyregionens eget bakeri » er slagordet som bl.a pynter varebilene. Selve bakeriet med utsalg og servering holder ril på Fillan , og her er det konkurranse, ikke minst på brødsektoren. Bunnpris, Rema, Rimi og samvirkelaget ligger så tett at de kan kaste stein, for ikke å si brød, på hverandre. Folket på Fillan/Hitra har derfor nok å velge i, men Kjell Faxvaag i Hitra-Frøyabakst AS håper på at patriotismen blomstrer. «Dessuten lager vi bedre brød enn bybakaran», hevder han. Det er kanskje noe i det, for i det nyåpnede utsalget/kafeen var det fullt. Uteservering var under etablering og det var klart for innrykk av sommerturister. Ikke minst turistene og hyttefolket synes å være trofaste kunder. Det ligger kanskje et salgspotensiale i å fremheve det lokale, ferske og hyggelige? Nå satser ikke HitraFrøyabaksc AS utelukkende på turister. Det ville nok være alt for usikkert. Det gjelder å ha flere bein å stå på, sier Faxvaag. Med skole like i nærheten er «håndmat» viktig. Påsmurte ciabana og lignende går det mye av.

Vi har begynt å servere varmretter også. Det har blitt en suksess, men det var nødvendig å servere real, gammeldags hverdagsmat for å fa suksessen. Dermed har ikke Faxvaag rid ril å prate med oss lenger. «Må ned å kjøp torsk æ, no - når båtan kjæm inn » «Dagens» skulle være fisk og på Hitra lar man seg ikke avspise med hva som helst i den retningen. «Vi satser på kvalitet », nikker Faxvaag.

De ville veiene førre Brødfakta ril Surnadal via noen ferger og milevis med veiarbeid (vi vet hvor oljepengene blir av). I det srore urbane kjøpesenteret på Skei i Surnadal finner vi Magnor Gane i Surnadal

Bakeri. Kombinert butikk og servering også her. Vi merket oss at røykeavdelingen var minst like stor som ikkerøykernes rom , om ikke større. «Det e' mange som røyke , ja - og det er gode kunder også» , fremhever Gane. Til tross for at han selv går rundt med t-skjorte med reklame for KvernhusBrød viser han frem et stort urvalg brødsorter. Det er rydelig at det her satses på at kundene skal ha mange sorter å velge i. I disken finner vi også pizzaslicer, ikke noe uvanlig det. Men mer uvanlig er det vel at brettet ved siden av tilbyr «vafler med grøt » - en lokal spesialitet. Verdensvante som vi er, foreslår vi at det er smørgrøt som er fyllet i vaflene. Men den gang ei, Gane kan fortelle at det er Sunndalsøra det, som bruker

Stort brødutvalg i Surnadal. Magnor Garte og Tor-Herman Næss.

smørgrøt. I Surnadal brukes mølsgrøt og den er av egen produksjon. Faktisk selges den ril utflyttede sunndalsøringer via agent også. Oppskriften? Nei, spar deg, flirer Gane. Det er en bedriftshemmelighet.

Servering og utsalg - det satses stort på Hitra

Kjell Faxvaag viser Tor-Herman brødavdelingen.

BRØDFAKTA PÅ SOMMERSKISKOLE:

Skandinavisk Sommerskiskole på Meråker

Det er vel en kjent sak at Brødfakta gjerne er med når «skifolket» samles . Brød er hovedingrediensen i kostholdet for folk som driver kraft.krevende idrett. Så sentralt står brød, at man vanskelig kan se at det er mulig å bli en god idrettsutøver uten.

Imange år har Brødfakta vært med og understreket dette ovenfo r vordende skiløpere, men har altså nå tatt et skritt videre og gått tyngre inn i

Skandinavisk Sommerskiskole på Meråker i Nord-Trøndelag. Noe utstyr, noe reklame, noe kostholdsveiledning og ikke minst: noen stipendier til ungdom som trener hardt og riktig. Kanskje knyttes allerede nå kontakten med fremtidens verdensmestere.

www.sommerskiskole.com er verd en omtale i seg se lv I sommer ble 430 ungdommer kurses. Denne gangen kom de aller fleste fra Norge, med svensker som

Fra venstre: Frode Estil, Tor-Herman Næss og Hallgeir Martin Lundemo.

det "skandinaviske" innslaget.

I Meråker ligger forho ld ene til rette. «Lundemo-bygda » kan by på mer enn vakker natur i

skog og fjell. En ski-arena med avansert løypeutstyr vimer på sommers rid om stor aktivitet også resten av året. Fotball kan

spilles året rundt, for Meråker har innendørsbane med kunstgress i det nye idrettsanlegget hvor bysten av Magnar Lundemo har fått en fremtredende plass. Den kunne l ike gjerne stått på idrettsplassen utendørs, men ville vel da ha blitt «utkonkurrert » av den omli ggende naturen, for maken til omgivelser skal en lete lenge etter

I selve Meråker «sentrum » finner du Fonnfjell Hotell hvor skiskolen holder til. Her er det direkte forbindelse til rulleskiløypa for de aktive, og holder ikke det , blir den vordende skieliten tilbudt sykler, fjellturer og gocart. Sommerskiskole er ikke noe latm a nn sliv.

Da Brødfakta var der for å heng e opp banner, sjekke brødtilbudet med mer, var Frode Estil og Hallgeir Martin Lundemo på plass for å motta de unge. Oddvar Brå dukket opp i løpet av dagen og Johan Mi.ihlegg vi ll e ankomme til uka. Det må da inspirere?

For dårliø maihyøiene i Norae

Næringsmiddelteknolog Da hoper bakteriene seg opp. på kulden

næring for bakteriene og lettere

Geir Otto Kj_elstru/!_, Anticimex Ved «gu nstige » forhold kan en * Grønnsaker er smittebærere utsatt. fordobling av bakterier skje og skal ikke brukes ril pynt Proteinrik mat er: Daglig blir 150 nordmenn hven 7. minutt. Lett bedervelige eller i direkte konrakc med * Ale kjøtt, inklusive fugl 0 varer blir dermed helseskadelige. ferskvarer. * Varmebehandlede kjøccpro- matforgi~et. Arsaken er Dette betyr ikke at man dør * Mat skal ikke fryses co dukcer, sauser og buljonger o~e dårlig mathygiene i av å spise maten, men man kan ganger. * Melk, fløte og andre meieributikk, på restauranten el- bli svære dårlig. Matforgiftning * Oppvarming av mat skal hol- produkter ler bakeriet. Forbrukerne varer som regel i 1-7 dager. de over 60 grader og ikke stå * Kokte egg og produkter med bør være kritiske når de Kjennetegnet er magesmerter, lenger enn 2 eimer. egg som for eksempel diare, kvalme, oppkast og feber. * Redskaper og flater skal være maJones handler mat og sjekke Vanligvis bryter sykdommen uc rengjort . Personale som hånd- * Skalldyr, fisk og fiskematvarene og matvaresik- innen 36 eimer etter innrak av cerer ferskvarer ska l ha han- produkter kerheten i butikken. På besmittet mat. sker på hendene og ikke bære . Koke ris. den måten kan man bidra Bedervelig mat kan ofte ikke smykker. Meld fra dersom du tror du luktes eller sees Forbrukere bør . Ferskvarene skal beskyttes er matforgiftet - både ril legen til at kontrollrutiner over- derfor være kritiske når de hand- med plast og butikken På denne måten er holdes og potensiell mat- ler mat. Matvarene og matvare- * Fisk og skalldyr skal ligge hel det lettere å holde koneroll med forgi~ning unngås. sikke rheten i butikken, på res- på is, skinn moe skinn eller utsalgsstedene og det blir derved caurancen, bakeri-utsalget eller kjøtt moe kjøtt på grunn av enklere å korrigere feil ved bupå gatekjøkkenet bør sjekkes. På ulike bakterier. Fiskemat og tikken eller restauranten.

Omfattende kontroller av mat- den måten kan matforgiftning annen tilberede fiskemat holhygiene i butikker, restauranter, unngås. des adskilt.

DYRT FOR SAMFUNNET kiosker og bakerier v iser nedslå-

* Insekter er smittebærere og The Food Standards Agency i ende resulcarer ril cross for klare HVA BØR MAN GJØRE?

skal ikke forekomme i Storbritannia opplyser at matforIK-mat regler. En undersøkelse * Sjekk dacoscempel. Der er bucikklokalec. giftning koster omlag 800 krogjennomføre av Starens ikke cillacc å selge varer etter * Kremkakene, bagueccer og ner pr. tilfelle, race i betraktning Næringsmiddelti lsyn i fjor doku- at datoen for siste forbruks- annen smøremat skal ligge legebesøk og eid borre fra jobb. mentene at lett bedervelige mat- dag er passere. kjølig Matforgiftning koster det norske varer blir oppbevare på en uak- . Sjekk kjølevarene - dvs alle Dersom avvik oppdages - gi samfunn over 40 millioner krosepcabel måte og merkingen er meieriprodukter og fersk- beskjed ril lederen på seeder. ner i året i form av behandling altfor dårlig. Særlig små bedrifter varer. Kjølevarer skal ikke ha Butikk.leder eller eier er pålagt å og sykefravær. bryter kravet på marhygiene det varmere enn 4 grader. korrigere avvik. De Kommunale Kjølevarer skal ikke plasseres

PS Næringsmiddeltilsynene (KNT) utenfor disken.

LETT BEDERVELIG

MAT Ancicimex har utgitt en li ren gjennomfører i sommer en om- * Sjekk kjøletemperatur i fryse- Lett bedervelige produkter er «håndbok,, hvor momentene i fattende felles kampanje for å disken. Dersom ryccebær- spesielt følsomme for bakterie- ovenstående artikkel er nevne kontrollere mathygienen i !an- esken i frysedisken er myk er vekst. Problemet er at man kan pluss en hel del nyttige opplysdets butikker. Når sommeren det for varme. Sjekk over- ikke se eller lukte om produktet ninger som du sikkert kan ha kommer st iger varmen i burik- lasting - varene skal ikke er bedervelig eller ikke. Vær eks- bruk for når det gjelder machygiken, luftfuktigheten er større og dekke rød strek i frysedisken tra nøye med å sjekke kvaliteten ene. For nærmere opplysninger kjøling av mat verre å håndtere. ellers klarer de ikke å holde på proteinrik mat som er god kan du ringe 21 02 48 00.

æ Heder til Gerd 01 Hans

Nervik fra deres ansatte!

Trønder-Avisa deler jevnlig ut sin pris - TA-rosen . Kriteriene for å oppnå prisen er at det skal være hverdagsmennesker som sprer glede, lys og varme rundt seg. En ildsjel, en gledesspreder, et nært medmenneske, et omsorgsmenneske

Alt dette mente de 70 ansatte hos Petter Nervik Bakeri og Konditori i Verdal var betegnende for deres egne sjefer, Hans og Gerd Nervik Dermed vanket det blomster og stort oppslag i

avisa: - Svært så fortjent, sier de ansatte - Dette var rørende, og noe vi setter stor pris på.Vi har selv mye åtakke de ansatte for I dårlige og gode tider har de stått på for at vi på best mulig måte kan utvikle bedriften til en sikker og god arbeidsplass At de viser en slik omsorg for oss gir oss en utrolig varm følelse, og inspirasjon.Vi finner knapt ord for vår takknemlighet, sier Hans Nervik.

Vi søker et etablert firma

lansering av våre produkter i Norge

Ring oss gjerne for mer informasjon.

Kjøler, bordmodell. Kjølebenker i forskjellige utførelser

Revent kjenne t egnes ved følgende fordeler :

• Det unike dampsystemet g i r mye damp samt rask gj ennvinning av temperatur . ,,

• Lav lufthastig h et og oppadgående luftstrøm forh i ndre r uttør ri ng av produktene og gir en under var me t i lnæ r met hertstek

• Overlappe n de isolasjonsmateriale med høy tetthet hind r er i tillegg unødvendig varmetap.

Reven t leveres som en , to, og firetr ailer s ov n e r

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næri n gsveien 14, 18 20 Spydeberg

Te lefon : +47 69 83 80 10

Fax : +47 69 83 68 88

e-mail : dynatec @d ynatec.no

URL : http:// www dy n atec no

,,Njukba9uette 09

G01eborashve1edel9H

Vi presenterer denne gang to oppskrifter fra Sverige.

Mjukbaguerre er saftig og holdbar hele dagen, og er derfor godt egner for påsmøring.

Gøreborghveredeig, er en typisk svensk hvetedeig , og svenskene er som kjent store og dyktige på forskjellige ryper kaffebrød I begge produktene bruker vi klar sirup, Fibrex og gjær for søre deiger (rød gjær).

Klar sirup gir bedre ferskholdning. Fibrex gir bedre ferskholdning, (binder 3,5-4 ganger sin egen vekt med vann). Gjær for søre deiger er 25% mer effektiv i alle søre gjærdeiger i forhold til de gjærrypene som er på markedet i dag.

«MJUKBAGUETTE»

1.000 g vann, 80 g gjær (for søte deiger), 350 g klar sirup, 30 g Fibrex 595, 100 g Bakemargarin, I 00 g Idun Soft, 30 g salt og ca. 1.900 g hvetemel.

FREMGANGSMÅTE

Eiretid: 1 pluss 4 min. i spiraleiter

Deigtemp: 27°c

Hv il etid: 20 min

Deigvekt: 100g

Stekeremp: inngang 220°C steketemp 200°c

Damp: 15 sek., slipp ut dampen

Steketid: Ca. 18 min.

«GØTEBORGSHVETEDEIG »

1.700 g vann, 2 000 g hvetemel, 280 g klar sirup, 300 g gjær (søte deiger).

Kjøres godt sammen, deigtemp. ca. 28°C. Hviletid: 30 mm.

Tilslag: Ca 3.000 g hve t emel, 200 g Idun Soft, 1.400 g klar si-

Odd Ce de rkvist .

rup, 60 g Fibrex 595, 1.400 g bakemargarin, 80 g kardemomme og 30 g salt.

FREMGANGSMÅTE

Eiretid: I 0 min. sakte i spiraleiter.

D eigtemp: 28°C

Hv iletid: 30 m in

R asketid: 40/45 min

Steketemp: 210°C

Steketid: 16-18 min. for hvetestenger, hveter inge r etc.

Som remonse har vi brukt, Favorit kanel og van il jeremonse, og litt ferdig kokt vaniljekrem.

innredninger •

til kaffebarer

Solheimsveien 62 A 1473 Skårer

Tlf. +47 67 90 59 99

Fax +47 67 90 59 98

E-mail : interga@online.no

Komplette

Butterfly Bakeri, Grålum

Kaffehjørner • Butterfly Bakeri , Grålum, Sarpsborg

Alt

Her er bildet

Vi bragte i forrige nummer av BK gladmeldingen om det flotte resultatet Ingeborg Olsen hadde vist på fagprøven i konditorfaget da hun avla den hos Lie-Nielsen i Bergen. Dessverre fikk vi ikke bilde av den blide jenta og hennes produkter før bladet gikk i trykken. Men her er det - sent men godt!

Hønefoss

Per Erik Wikstrøm avla i slutten av mai fagprøve i bakerfaget hos Goman i Hønefoss. Wikstrøm har ett år på grunnkurs hotell- og næringsmiddelfag og ett år på VK I baker og konditor.To års læretid har han hatt ved Goman i Hønefoss.

Namsos

I pinsen flyttet A. Hamstad AS hele sin produksjonslinje fra Domus til nye lokaler i Alcaden i Østre Byområde i Namsos. Totalt er det der investert 16 millioner kroner i bygg og nytt utstyr.Av de totalt 50 ansatte i bedriften vil nå mellom 20 og 25 personer ha sitt daglige virke i Alcaden

11, mai-kaker til kon9efamilien

Haugesunderen Tom Munthe solgte for seks år siden konditoriet sitt i Haugesund Deretter giftet han seg med sin Nina og sammen har de opparbeidet seg et stort navn i Oslos bakerverden, med utsalg på Nordstrand og på Ullevål. 17. mai skulle kong Harald og dronning Sonja innta sin ettermiddagskaffe på Lambertseter Gård. Da var det nisjebakeriet på Nordstrand som fikk kakebestillingene. Det kan også nevnes at en viss person med navnet Kjell Inge Røkke har stor sans for bakervarene som kommer fra Tom og Nina.

Halden

Heidi Larsen (24) avla i begynnelsen av mai fagprøve i konditorfaget med godt resultat. Hun begynte som 17-åring som hjelp på lørdager hos Motz Konditori i Nedre Bankgate. Etter det fattet hun stor inter-

esse for faget og begynte i lære. Som en kuriositet kan nevnes at Heidi er den første jenta som har tatt fagbrev ved konditoriet siden Motz startet i 1933

Farsund

Silje Vintland ( 19) har gått sin læretid hos Magnus Larsen i firmaet Walters Eftf. I slutten av mai besto hun prøven i konditorfaget ved samme bakeri.

Momsen fører tjl at bakeriet på A sir i sti1

Norsk Fiskeværemuseum på Å i Lofoten var før sommerferien i ferd med å miste en av sine største attraksjoner, nemlig bakeriet Årsaken har vært at fylkesskattesjefen vil innføre moms på bakervarer I skrivende stund vet vi ikke resultatet, men hvis moms på 24 prosent kommer på disse bakervarene er ikke bakeriet drivverdig.Ved bakeriet som bare er i drift to måneder om sommeren er det ungdommer, lokale kvinner og administrasjonen ved museet som trer til for å få hjulene til å gå rundt. De driver på den gammeldagse måten for å videreformidle kunnskap om å bake på gammelt vis i steinovn, som de fyrer med bjørkeved , og ledelsen ved museet synes det er synd at de også skal komme inn under de nye momsbestemmelsene og har klaget inn saken til fylkesskattekontoret.

LOFF 09 ENERGI

For å fremstille I kg hveteloff trenger vi 20,7 MJ (Mega Joule)

energi. 19,4% av energien forbrukes av mølla Bakeriet bruker 64% til å fremstille loffen, og 3,7% går med til transport og lys og varme i butikklokalet.

Selve loffen inneholder I 1,5 MJ pr kg. Det går altså med dobbelt så mye energi til å produsere I kg loff enn det er i selve loffen.

Kilde: Klima og Kuldeteknikk: Energibruk i matproduksjon og Fiskeindustri.

Glutenfritt

Norgesmøllene er forhandler av SEM PER ABs glutenfrie spesial mixer.Av melblandingene kan man fremstille både fint og grovt matbrød, kakebunner, kjeks, vafler, muffins med mer til kunder med cøliaki og/eller glutenintoleranse. I utvalget inngår også glutenfri pasta, knekkebrød, havregryn og ferdige kjeks og kaker.

Semper AB har en fin reseptsamling (på svensk) Ring 73 51 00 87 eller mail til roald breistrand@arlafoods.com om den

er av interesse.

Du kan også ta en titt på www.semperab com eller www.semper.se

Idunmessen forberedes

Idun Industri kan melde at forberedelsene til lduns Ide-messe er allerede godt igang. Messen foregår 28. - 29. september 2001.

Vinstra

0. R. Ødegaarden Bakeri og Konditori på Vinstra har fått kommunens tillatelse til å skjenke øl og vin til sine kunder Rune Ødegaarden fikk ideen da han så hvordan de i Danmark gir service til fastboende og turister. Tanken er å servere øl og vin til dem som vil ha både inne i konditoriet og ute på en terrasse som er bygget mellom konditoriet og kommunehuset Det blir begrensede åpningstider mellom 9.00 og 20 00 fra mandag til lørdag. Ødegaarden mener at at dette skal være et godt tilbud rettet mot turister og et voksent publikum og at det vil være mest aktuelt sommerstid

Slik 9jør de det i Trondheim

Da Natalie Heiberg avla en meget god svenneprøve 26. juni mente ledelsen ved Rosenbord Bakeri A/S at hun fortjente en plass i urstillingsvinduet

BAKER·KONDITOR

Manusfrist I 0/0 I: 13. SEPTEMBER

Coop Gudbrandsdalen har følgende brukt utstyr til slags:

MECK Adams tralleovn , 4 traller , datastyrt 1996 mod

Kemperanlegg med gryteløfter

Bollemaskin Rekord , halvautomatisk 1982 mod.

Elektra Dahlen konditorovn , 4x3 plater.

Solid reol med hjul i rustfritt stål , 4 hyller.

Veiestasjon med elekt. vekt.

6 overdunker, 4 store dunker med hjul, + 17 dunker med lokk og hjul.

2 stk 400 I gryter på hjul i rustfritt stål.

Forespørsel om utstyret-l visning kan rettes til bakermester Gunnar Mælen , 2670 Otta , tlf 61 23 08 57

Skriftlig tilbud mrk. «bakeriutstyr» sendes til:

S:5:!?P

dalen

2640 Vinstra

TILSALGS

1 stk Classic Sveba Dahlen ovn 3 x 2 pl.

1 stk Prossorskap HE 13 pl. 47-63 , kjøl, sval, rask. Tellefsens Bakeri, tlf 35 98 20 69/35 98 95 95 v/Leo

BAKERI M/KAFE TIL SALGS/LEIE i Hafjell 16 km nord for Lillehammer Tlf. 61 27 63 20 - Knut Hage

NYE/BRUKTE MASKINER - fra lager - selges rimelig. Tlf 61 27 63 20 - Knut Hage

Sarepta Bakeri og Konditori vart etablert i 1986, ligg i Aurdal sentralt ved verdas lengste tunnel mellom Oslo og Bergen Bedrifta har i dag 6 ansatte og leverer baker- og konditorvarer til Sogndal, Arda/ og Lærdal. Vi er inne i en interessant og positiv utviklingsfase og har sunn økonomi.

Grunna stor auka kundemasse treng vi flere medarbeidere

Vi søker derfor etter 1 baker/konditor med fagbrev og 1 lærling.

Vi ønsker at du:

• Er kreativ og kvalitetsabevisst

• Har evne til å arbe ide selvstendig og målretta , men også evne til å arbeide i team

Gode utviklingsmuligheter for den rette

Tiltredelse sna rest. Lønn etter avtale

Skriftlig søknad med attester og referanser sendes:

Sarepta Bakeri A/S, 5745 Aurland

e-mail : ingolf.meisterplass@2ci.net

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til Ingolf Meisterplass på tlf. 57 63 36 92/918 48 801

FLOW-PACK MASKIN , Jaguar 82 mod ., nesten ubrukt. Kan brukes til gasspakking Selges billig - kr. 39 000.

Tlf . 934 44 161/7785 07 93 .

Du finner mye på

HAR DIN BEDRIFT:

• Pr o bl em e r med brødk va litete n ?

• D år l ig ø konomi ?

• Period er m ed lite fa g ko m pe t an se?

VI HAR KOMPETANSE PÅ:

• M e l og melk valiteter

• Bruk av tils etningsstoffe r, fett og fettprodukter

• Bakin g med sur og sk o llin g til bedre brødsmak

• O pp g raderin g av resept , bakep rose ss , = økt kvalit et på d et f e rdi ge produkt, lav ere pri s og bedre ø konomi

• Kalkul e rte resepter, IK - m at st y rin g av bakepros essen

B \I( CONSt:JtTIN G .ts

Ring i dag: 90 97 32 46 - 73 91 34 14

Vita hjertego' er et pumpbart bakefett som kan doseres automatisk. Med dette kan du utvikle din egen sunne brødvariant, og gi produktet din egen identitet.

Du kan skape ditt eget navn på produktet, eller bare merke det med Vita hjertego' stickers, som på bildet. I begge tilfellene markedsfører du et sunnere brød.

Vita hjertego' er et fordelaktig bakefett, også uten å skape et sunnhetskonsept. Det er ferdig tilsatt bakehjelpemidler; slik at bakeprosessen blir enklere

La oss foreta en kalkyle sammen. Det skal lønne seg å drive tidsmessig og effektivt.

Ring din nærmeste bakerigrossist :

H l. Henskjolds Eftf AS: Tlf 69 33 50 22 Fax 69 36 I O 55 (Østlandet)

Geir 's Bake ri Service AS : Tlf 52 71 40 20 Fax 52 71 4 2 19 (Vestlandet I)

AS Maco : Tlf 55 95 05 50. Fax 55 95 05 90 (Ves tlandet 11)

Baker iservice Midt-Norge AS: Tlf. 74 08 55 60 Fax 74 08 55 66 (Midt-Norge)

Salconord Salg AS : Tlf 77 63 97 77 Fax 77 63 95 33 (Nord-Norge)

Skal Yi tilbake til ,,Sam-Ba-Ho-messen,, i Sarpsbor91

Reidar Helgesen

«Roster har hojts for ert samarrangemang av massurbudet over granserna mellan Danmark, Sverige , Norge och Finland», skriver redaktør Magnus Magnusson i «Brød» (mai 01). Han viser ti l at ikke bare diskuterer man å forhindre at f.eks den norske og den svenske messen arrangeres med noen få ukers mellomrom, men a t man burde få en samordning av messetilb ud et i hele Norden

Utsti ll ernes kostnader har vis t en økende tendens , og for en leverandør som skal delta i bak e riog konditorimesser i sa mdige nordiske land, dreier det seg om en god slum p penger. Magnusson sier at på en måte er al le messer lokale/regionale En danske reiser ikke ril Sve ri ge for å kjøpe sine råvarer og maskiner, like li te som en svensk baker reiser den andre veien. Derte til tross for EU og frihandel. Det har med relasjoner å gjøre , hevder Magnusson Vi vil helst handle med folk vi kjenner.

Hva kan det da ha seg at norske bakere i stort antall besøker Herningmessa i Danmark, og handler der også. Mu li gens at danskene er «nordens kremmere », men kanskje like mye at norske leverandøre r og agenter også har satset på Herningmessa? Det er som oftest minst en nordmann på de større levera nd ørenes stand og enkelte norske flyr mellom agenturene sine og er len e å få i tal e.

Man kunne nok godt samordne de nordiske messene. Magnusson kan fortelle at h vert nordisk land har sin messe hvert tredje år. Det betyr at det h vert

år arrangeres en messe i et av de nordiske landene.

Synkroniseringen har ril nå vært dårlig. Den svenske og den norske messen kan godt arrangeres med bare noen uker imellom.

Magnusson fores lår at det arrangeres nordisk messe hvert an dre år. Et år for eksempel i København, to år erte r i

Stockho lm , to år deretter i Oslo og to år etterpå i Helsinki. En slik Nordisk Bakeri- og Konditorimesse kunne bli lirt av en begivenhet. Lagt opp erter mønster av Herningmessa ville den tro li g også blitt en suksess. tror undertegnede.

Det kan være et problem at disse messene kan bli for store og kostbare for enkelte mindre leverandører. Leverandører som kun henvender seg til sirt lokale ell er nasjonale marked. Kanskje er det lokale spesialite ter det er snakk om. Kanskje det er en liten Perter Smart som har gjort sin oppfinnelse og er i startfasen Det har også Magnusso n tenkt på. Han anbefaler at det arrangeres litt ambisiøse kundetreff og/eller mindre regionale messer.

Han viser i den forb indel se til Ornskoldsvik-messen 29. - 30. september i å r *). Den burde besøkes av midt-norske bakere, hevder han Alle de nordiske landene har også steder som kunne egne seg til litt utvidede regiona ltr eff på tvers av grensene. Det er ideer h er som er verd å diskutere. La oss høre fra dere, messebesøkende og utstillere!

*) Bageri & Konditorimassa, 29. - 30 september 200 I i Ornskoldsvik, www go to/baka.norr

(Mer om messediskusjonen på side 27.)

Kunsten å være vert er å få gjestene til å føle seg hjemme, selv når man skulle ønske at e var det.

OrsonWel/es

Europain 2002 - verdens største for de små a

Med henvisning til forannevnte artikkel er Europain interessant i denne sammenheng. Faktum er at 2-300 norske bakere og konditorer drar til denne messen hver gang den arrangeres. Er det Paris som lokker - eller er det det faglige utbyttet som frister?

Arne W Wisth

20. - 24 april 2002 arrangeres Europain igjen i Paris. Til cross for at mange norske fagfolk mener at messen er litt for mye fransk drar nordmenn i flokk til Frankrike hvert tredje år. Våren i Paris lokker nok de fleste i tillegg ril der faglige ucbyrter. Imponerende 80.000 besøkende kommer hver gang og av disse er 20% fra andre land enn Frankrike

25. - 26. juni i år var BK det

men at den til tider har vært for mye fransk. Kommunikasjonen har ikke alltid vært den beste på de respektive stands når messen pågår. Språkvanskeligheter har alltid vært et problem hvor fransk har dominert. Der har medført at enkelte lands representanter mener ar messen mister noe av det internasjonale inntrykket som den fortjener.

Mangeårig generalsekretær for Europain, Jean Poul Brourin,

Generalsekretær Jean Poul Broutin (med hevet glass) samlet journalister fra 11 land i idylliske St. Malo.

ril riktig å forstå forskjellen på Europain og de andre store messer i Europa. Husk at 80 prosent av bakerne i Frankrike består av små og mellomstore bakere. Vi er klart det eneste landet som har klart å fremheve de små bakerier. Og slik vil der nok også

være i fremtiden. Franske kunder slår ring om bakerhåndverket og vil bevare de gamle bakertradisjoner. De andre messene runde omkring satser mer på industribakeren. Her legger vi til rette forholdene først og fremst for småbakeren. Og dem har vi over 30.000 av i lander.

Til cross for at andre land i Europa har store og gode messer kommer også bakerstanden og leverandørene derfra til Europain. Fransk industri har et godt navn og når en vet at disse også har blikker rettet mot småbakeren er der alltid nyvinninger å se som har verdensomspennende interesse. Selvfølgelig skulle vi ønsket ar det ble enda større interesse for vår virksomhet i Skandinavia, men vi er glad for de forbindelser vi ser som har vært opprettet gjennom årene, mellom dere og oss. De senere årene har vi også sett betydningen av interessen fra landene i øse. Husk vi vil ikke pålegge bakeren å bake eller kjøpe fransk. Baking har tusenårige tradisjoner. Vi vil holde disse tradisjonene i hevd med å spre gode håndverk og effektive produksjonsmetoder over landegrensene - til beste for bakeren hvor enn han eller hun enn befinner seg.

Godt fransk håndverk og effektiv bakerindustri fikk journalistene fra de 11 europeiske landene oppleve ril fullt monn de to dagene i Bretagne . Spesielt kan en i disse områdene merke seg nisjebakeren og konditorens plass i turistbilder. Kunstverk i

eneste skandinaviske fagblader som var invitert sammen med journalister fra Tyskland, Belgia, Østerrike, Finland, Ungarn, Italia , Nederland, Polen, Spania og Portugal ril et besøk i Rennes og Se. Malo i Bretagne for orientering om Europain 2002 , same å besøke bakeribedrifter og maskinleverandører i områder. Der var interessant å registrere i diskusjoner mellom representantene fra de forskjellige land og ledelsen i Europain, at her var det m a nge felles synspunkter angående messen. De fleste så på me sse n som viktig,

Besøk hos Bridor, en av verdens største produsenter av frosne bakervarer.

Hos Merand-Mecapate i Rennes fikk vi demonstrert at franske bakerimaskiner er av ypperste kvalitet.

var med på turen til Bretagne , og d a vi kom inn på dette var han på mange måter enig. For som han sa: -Dette er er problem vi alltid har jobber med, og i dag synes jeg vi har nådd langt i så måte. Og bedre skal der bli. Er annet problem er å fli besøkende

nellomstore bakeriene

kake- og sjokolade er av de mest populære turistobjektene. Med et sukk tenkte vi på norske forhold Det må da kunne være marked for nisjeprodukter der også i turistsesongen Lokale spesialiteter Hvorfor ikke her lage figurer av isbjørn, ulv og havørn i sjokolade når de i St. Malo legger sjokolade formet som sardiner ned i sardinbokser og selger - mye?

Lokale bakverk i St. Malo.

Vi tror Jean Poul Brourin har rett. At vi kanskje ennå har mye å lære i Frankrike og hente inspirasjon derfra Og da bør vi kanskje fortsette å reise i flokk til Europain 2002. Vel møtt i april 2002.

Opplæring i renhold og hygiene

Samspillet mellom leverandører, brukere og fagmiljø

Temamøte på Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen, 4. og 5. oktober 2001

TKVDN (Teknisk komite for norsk overenskomst om vaske og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien) arrangerer hvert år temamøter for å belyse og diskutere forhold rundt vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien Komiteens viktigste oppgaver er å spre kunnskap om riktig bruk av vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien gjennom temamøter og skriftlig informasjon

Programmet første dag omhandler

:> Ledelsens holdninger til og synspunkter på opplæring i renhold og hygiene

:> Kartlegging av status for renholderne

Dagen avsluttes med underholdning ved "De Glade Gutter" - oktett fra Bergen. Annen dag tar for seg

:> Innspill fra opplæringsinstanser

:> Erfaringer med leverandører/produsenter av rengjøringsmidler

:> Spesielle nyheter som resistensproblematikk og interaktiv opplæring.

Målgruppe

Ledelse , produksjons- og kvalitetsansvarlig i næringsmiddelproduksjonsbedrifter, renholdsbransjer, renholdansvarlige , renholdere og offentlige tilsyn som arbeider med hygiene, spesielt renhold og renholdskontroll. Både næringsmiddelbedrifter og renholdsbedrifter bes spesielt om å melde på sine renholdere til dette møtet.

Tid: 4. og 5. oktober 2001, Quality Edvard Grieg Hote!, Bergen

Pris: kr 4.450 , - inklusive hotellopphold, kr 4.000 , - for ikke boende

Påmeldingsfrist: 15 september 2001 til Ellen Gylseth Larssen, TKVDN , cio MATFORSK, tel: 64970144 , fax 64970333

Fullstendig program med påmeldingsskjema finnes på internett under adressen http: //www.tkvdn.no.

Nyåpnina på tlanalerud

I mange år har Aksel Brun hatt er av sine utsalg på Manglerud kjøpesenter i Oslo For tiden bygges kjøpesenteret om for å ra større dimensjoner, noe også Bruns utsalg vil ra .

Planleggingen har pågått i lengere rid , med hjelp av Inter-Koba AS og nå i oktober står det hele ferdig. Som drabantby i Oslo kan en merke seg at Manglerud har et stort innslag av pensjonister Noe bakeriutsalget har følt de årene det har vært åpent siden dette har vært en populært «sittned » sted for pensjonistene. Gode og «moderne » bakervarer har også ført ril ar ungdommen har oppdaget stedet. Når en nå ser på utformingen av det nye bakeriutsalget ser en ryddig ar både Brun og leverandører har lagt vekt på et fremtidsrettet utsalg hvor nok både unge og gamle fortsatt vil sette pris på omgivelsene og bakervarene

Her blir det 2-plans disker med kjøl og for tørrvarer, spesialbelysning, sjokkselger på hjul, Corian benkmateriale, avansert bake-off ovn , m.m.

Norges

beste

bakere

har

slått seg sammen ;:.

Suksess for kurs li sukkerarbelider

I0 . og I I . juni arrang erte Opplær in gsko nt oret for Hotell- og

Næ rin gsm iddelfag, Østfold, kurs i sukkera rbe ider i /duns prøvebakeri i Oslo . Og når fagfolk hører at den som skal lede kurset hete r Jan Hedh - ja da er det garante rt at ku rset ful/tegnes i løpet av kort tid.

A rn e W Wis th

For noen å r sid e n skrev e n sven sk journ a li st a t d et alltid se r ut som at J an H edh har et kj æ rlighetsforhold til sitt y rk e. Noe det sannelig se r ut som når en ser han undervi se i det han kan aller m est - s ukkerkunst.

Kanskj e e r d e t ga lt å fremheve sukkerkun st so m han s fremste egenskap, n å r e n ve t a t h a n o gs å

e r e n av Europ as fremste kun stn ere n å r d et gjelder ko nditori o g d esse rt er.

M e n der er i sukkerkunsten en ka n skj e se r best hans kjærligh et til fa get. Varsomt og med elegan se fremstiller han produkt en e. M ed t alende bevegelser og innl evel se No e som gjør at han s el eve r blir rev er med. Her trenges d e t ikk e man ge ord. H e r for-

st å r a ll e h a n s sk å n ske språk. Om e nn d e e r fr a nsk eller østfo lding

J a, se lv und ert eg n ede uren enga n g er fa rin g i konditorfaget fikk lys t ril å væ re med i urform in ge n av d e t praktiske.

N å r så kunstverket er fer d ig e r d et m ed e n mors omsorg for d e n n yfø dt e h a n behandler det so m e r full fø rt.

2 6 va r sa ml e r i !duns prøve-

BAKERI (EJ MASKINER

1 1. jun i h adde st o rt utbytte av l ærdommen.

b ake ri til kursene di sse ro d agen e 14 d e n fø rste dagen og 12 d e n andr e. 4 av disse va r ko kke r - re sten va r konditorer D e nn e ga n g va r d et i regi av

Oppl æ ringskontorer for Hotellog N æ ringsmid d elfag i Østfold og Krem en Konditorklubb. Derm ed fikk en med også andr e konditore r fra andre steder rundt O slofj o rd e n .

Flinke lærlinaer i Østfold

Heidi Larsen i Motz Bakeri i Halden, gikk opp til svenneprøve 9. mai og fikk karakteren bestått. Heidi hadde på grunn av økt arbeidspress ikke fått trent så mye som hun ønsket, men prøven ble fint gjennomført , så Heidi selv var fornøyd med resultatet. Hun fortsetter vi dere i Motz Bakeri som konditor.

Sylvia Kjølstad.

Sylvia Kjølstad i Råde Bakeri og Konditori tok svenneprøven 13 juni med karakteren bestått , meget godt. Hun hadde trent mye foran svenneprøven, noe som sikkert gav utslag i den fine karakteren Ifølge sensorene hadde hun god fargesammensettning på kakene og en stødig hånd for pynting av kakene. Sylvia foresetter videre i Råde Bakeri som konditor.

Bemerkelsesverdig er det kanskje at de siste 4 lærlingene som har gått opp til svennebre v fra

Anne Svanberg, Prøvenemnda, Elisabeth B. Svendsen, Opplæringskontoret Østfold, Tone M. Øistad, Prøvenemnda, og Sylvia Kjølstad var alle fornøyde med prøven.

Råde Bakeri og Konditori har alle fått karakteren Bestått meget godt! De fire er Edvard Strand Nilsen (1998), Vibeke Skovly (1999), Bjørn Oskar Vedø, (2000) og Sylvia Michelle Kjølstad nå i juni.

BBB Tolerant+

Fett til å bli sprø av

Gyldenbrune, lette og velsmakende sprø Slike wienerbrød setter kundene pris på Din gevinst blir at de fyker ut fortere enn varmt hvetebrød.

BBB Tolerant + er en helt ny wienermargarin som gir stor toleranse i bearbeidingstemperatur Den er myk ved lave temperaturer og holder en tørr konsistens ved høye temperaturer. Det gir sikker og rasjonell produksjon under alle forhold.

I BBB Tolerant + finner du dessuten den overlegne smak og bakeevne som du kjenner fra Pals Wienermargariner. Det gir god lagdeling og god smak kombinert med maksimal toleranse.

Våre fagkonsulenter Benny Sørensen og Steinar Volden har tatt aktiv del i utviklingen av BBB Tolerant+. Nå har de fått en wienermargarin slik de vil ha den!

Sjekk vårt spennende introduksjonstilbud på BBB Tolerant+ nå!

Flytende Kardinal E

Alt er ikke like fett

Derfor er det viktig å velge riktig. Flytende Kardinal E har en ny unik fettsammensetning som overfører bakeegenskapene fra fast fett til fett i flytende form Resultatat blir skikkelige varer med en saftighet og kvalitet som kundene elsker. Og du kan bruke den i både brødvarer og hvetebakst.

Med flytende Kardinal E bruker du lavere dosering enn med margarin. Det er mulig fordi Flytende Kardinal E er helt uten vann - I 00% fett og et spesialutviklet enzymkompleks. Derfor kan du bruke Flytende Kardinal E uten andre bakehjelpemidler. Det gir god økonomi og rasjonell bruk

Flytende Kardinal E er uten E-nummer og transfettsyrer.

Kontakt oss for en prøvebaking i ditt bakeri!

Bildet: Benny Sørensen

Bildet: Benny Sørensen og Steinar Volden