Baker & Konditor 8. utg. 2000 99. Årgang

<< Utrolig enkelt og spennende>>

Clausen

er en fargespra kende apptitittvekker for barn og unge. Kaken e er et friskt til sku dd i ditt utsalg, gir spennende eksponering og mersalg. Idun tilbyr en bred

e amerikanske kaker som gir muligheter i et n y tt marked. Ka ken e h ar utgangspunkt i ferdige baser, so m si krer en kel be ar beiding og stabi l kvalitet. Kjapt, enkelt og svært lønnsomt.

Nysgjerrig? Vi demonstrerer gjerne vår serie amerikans ke kaker.

Kont akt din salgs-/fagkonsulent e ll e r Idun direkte p å telefon 22 22 12 50.

Alexander

,,Kampen om rekru11ene,,

Detgjelder rekrutte- muligheten for å velge og med de dyktigste eleve- teringen allerede på ringen, igjen. Joda, vrake blant lærlingeplas- ne. Faglærer Marit grunnkursnivået. Inviter det har blitt en kjepp- ser, fremfor å gå rundt å Grayston tok det opp i til at elever utplasseres hest. Men det er en tigge seg til en plass, eller Loen og foredraget hen- allerede nå. Det gjør at svært så viktig sak, for fortsette på VK2, på de nes står i BK nr 6/7. de som har en alt for det er vel innlysende for skoler hvor det finnes. Elevene møter lærere rosa oppfatning av yrkede fleste at man ikke får som er kokkeutdannet ne, får kaldt vann i blodet bakt særlig mye om man

BKLF har laget en re- på grunnkurset. Klart at og sjansen til å velge et ble stående alene i pro- krutteringsfilm som de kan snakke med entu- annet fag, til beste både duksjanslokalene? ble prøvevist på lands- siasme om faget sitt. for seg selv og oss. Men møtet i Loen. Et glimren- Elevene møter også kok- aller viktigst er at vi får r•

ec det så ;nnlysende de arbeide - flott film - kefaget i media. TV pre- sjansen til å presentere forresten? Man skulle fine og positive ungdom- senterer flere kokker B/K-fagene som moderke tro det når en ser mer som presenterer to hver eneste uke, mens ne, utfordrende fag med hvor lite vekt en del fag som virkelig gjør seg det er langt imellom hver rike og spennende muligmestere legger på å re- på film. Det er et formi- gang vi ser en baker/kon- heter. Det gir også «kokkruttere folk til fagene . dabelt våpen vi har fått i ditor der. kerekruttene» en sjanse Jeg har tidligere skrevet «kampen om rekrutte- til å oppfatte at ikke alt om mangelen på lær- ne». Men dette er helt

Deter vi selv som må er kunst og utfordring lingeplasser og håper at sikkert ikke nok.Vi vet at markedsføre yrket hos kokkene heller. noen har både lest, for- mange som ønsker seg til vårt Vi kan begynne med Hverdagen er en annen stått og gjort noe med B/K-fagene ikke kommer å sørge for at B/K-yrket enn det man ser på TV, problemet. inn på det riktige grunn- presenteres skikkelig på og tro om ikke hverdaForhåpentligvis er du en kurset. Det er en politisk grunnkurset. gen som baker eller konav dem som ikke nå fikk oppgave å sørge for nok Rekrutteringsfilmen er et ditor kan by på like mye et akutt anfall av dårlig plasser her. En oppgave ypperlig utgangspunkt. kunst og utfordring som samvittighet. (Og om du for BKLF og regionene De mest utadvendte og kokkens hverdag.Vi må gjorde det, så ta kontakt Man skal bare merke seg entusiastiske av oss må bare ut og fortelle om med Opplæringskontoret at dersom det ikke er stille opp. Om nødvendig det! i fylket ditt ) lærlingeplasser nok i be- må det hentes inn folk driftene, så skjærer fylke- fra andre deler av landet KOM DOKK PÅ

Detmå selvfølgelig bli ne ned antall plasser på Bakeriene må være åpne BANEN! en hovedoppgave grunnkurset, eller i for besøk fra grunnkurfor alle seriøse baker- og hvertfall på VK I set, med elevene i små konditormestre å sørge eller store porsjoner. for at alle som vil utdan- på grunnkursplanet Nei, forresten, bakeriene ne seg til baker og/eller møter vi i baker/kon- må ikke bare være åpne konditor virkelig får sjan- ditorfagene et nytt pro- for besøk. De må invitesen til det. De burde ha blem; Kokkene stikker av re til besøk. Sikre rekrut-

0

VIKTIG Å PRESENTERE BIK-FAGENE

«HØSTJAKT»

som moderne, utfordrene fag til ungdommen med næringsrike brød

KONDITORISJOKOLADEKURS på Sogn BLØTLEGGING ERSTATTER tilsetningsstoffer

BAKER HANSEN I OSLO

BAKERIET PÅ SVALBARD

går grundig til verks når det gjelder IK-Mat øker arbeidsstokken

([) Finner vi GULL PÅ INTERNETT?

æ Bakerier inn i SUPERMARKEDENE

BKLFS HOVEDSTYREMØTE arrangeres i år til sjøs

En «utenforstående» er valgt som STYREFORMANN I DIN BAKER

- et selskap t Food 7ecb Gruppen

Tlf +47 22 08 70 80 Fax +47 22 08 70 90 kontor@he-teknikk.no

Elte- og piskemaskiner

Maskiner med stor jlellsibiUtet og anvendelighet.

Produktspekter fra piskemaskiner ttl Industrielle eltesystemer.

-fra en av verdens største produsenter m«l wjq rlng i generasjoner.

~~•iolo§I med stor driftssikkerhet. ir}tr . . tl'jlggbet om topp kvaUtet.

inter•koba

- et selskap i Food Tecb Gruppen

Tif. +4 7 22 08 70 60 Fax +47 22 08 70 70 kontor@inter-koba.no

Skap, bocd og benker

ssorskap, kjølearbeidsbord og funksjononomisk tilp su/tert med topp kvalitet til gunstige priser.

Dette bekreftes av en stor og fornøyd kundegruppe. Ta kontakt - vi bar mange valgmuligheter.

Se også de mange fordelaktige tilbud i våre Bruktmarkeder

H&E-Teknikk, Inter-Koba og Bakeriautomasjon er samlet under navnet Food Tecb Gruppen, hvor gruppens medlemmer bar spisskompetanse på ulike områder.

Vår målsetting er å ligge i forkant av utviklingen , og i tett dialog med deg som kunde finne frem til den optimale løsningen

Skal n1els1øY1il1ak kos1e

oss I • i Rlilliarder1

Direktoratet for

Arbeidstilsynet foreslår i et høringsbrev at den administrative norm for melstøv i arbeidsatmosfæren skal reduseres fra dagens 5 mg/m3, til I mg/m3. I NBLs høringssvar, slås det fast at dette vil koste bakeriene og øvrig melbearbeidende industri nærmere 1,3 milliarder kroner. Høringssvaret er skrevet i samarbeide med BKLF, møllene, maskinleverandørene m fl.

Allergi på grunn av melstøv er et alvorlig problem som både NBL og BKLF er opptatt av å gjøre noe med. I samarbeid med Haukeland Sykehus, og med midler fra NHOs Arbeidsmiljøfond, er det igangsatt et større forskningsprosjekt i bakerbransjen, der fase I nylig er gjennomført. Øvrig melarbeidende industri vurderer også løpende tiltak og investeringer. Noen investeringer er allerede gjennomført, noen er planlagt. For nesten alle be-

drifter er i dag situasjonen at man strever med å komme under nåværende norm på 5 mg/m3 ved enhver arbeidsoperasjon. Deler av bedriftene ligger under normen, men som regel mellom 2 og 5 mg/m3. Målingene hittil har stort sett vært totalstøvmålinger. I høringssvaret står det bl.a.: Det er praktisk mulig å gjennomføre en rekke tiltak i bedriftene, som endrede rengjøringsrutiner (unngå trykkluft) og vedlikeholdsrutiner for filtre, bruk av verneutstyr, og investeringer i diverse nytt utstyr og nye maskiner.

Bedriftene i den melarbeidende industri, inkludert møllene, har imidlertid ikke finansiell styrke til på kort tid å gjennomføre de investeringer som er nødvendig for å kunne komme under en grense på I mg/m3. Dersom høringsbrevets konklusjon blir resultatet, spår vi en rekke nedleggelser,

eller at bedriftene ikke overholder normen. For bakerbransjen vil kostnadene ligge i størrelsesorden I0--30% av en årsomsetning.

Industrien har internasjonal konkurranse i Norge. Tapte markedsandeler hjemme må kompenseres med markedsandeler ute. Det er derfor viktig at ikke industrien i Norge får pålegg og rammebetingelser som avviker vesentlig fra våre konkurrentland. NBL ber derfor prinsipalt at normen harmoniseres med EU, eller i mangel av en EU-standard, harmoniseres med våre viktigste handelspartnere.

NBL foreslår subsidiært at den nye normen settes til 3 mg/m3, med en overgangsordning over 5 år, og med en grense på IO mg/m3 i maksimalt 15 minutter, men da under bruk av tilfredstillende verneutstyr.

U~plasserina aw lærlinser i Tyskland

Sogn videregående skole i Oslo har et godt samarbeide med Handwerkskammer

Ostwestfalen-Lippe zu Bielfeld i Tyskland. På bakgrunn av dette samarbeidet kan nå Sogn videregående skole tilby utplassering av 6 lærlinger innen baker- og konditorfag i 14 dager i Bielefeld/Hannover høsten 2000. Det er tyskerne som er ansvarlig for den praktiske or-

ganiseringen og det faglige innholdet. I løpet av utplasseringen vil lærlingene få et besøk på EXPO 2000 i Hannover, og de vil bli utplassert i bedrift. Tidsrommet for utplasseringen er 15. - 27. oktober 2000. Utplasseringen koster kr. 13.900 pr. lærling. En pris som dekker kost, losji, inngangsbillett til EXPO 2000 samt flyreise tur-retur Hannover. I skri-

I bakerbransjen er det et stort problem at brødkurvert-kasser forsvinner. Verditapet er meget stort. Konkurransetilsynet har gitt landsforeningen tillatelse til å anbefale bedriftene å innføre en panteordning, og å anbefale en pantepris. BKLFs styre har

vedtatt å anbefale en pantepris på kr. 40,- pr. kurv/kasse.

vende stund vet vi ikke om det er fulltegnet. Men hvis du vil vite mer anbefaler vi å ringe Nina Skjelbred i BKLF på telefon 23 08 87 04. Eller direkte til Sogn videregående skole, telefon 23 26 57 23 og snakke med rektor Kjell R.Andersen eller avdelingsleder Knut Ole Rosted.

fleksibl11tet, sikrer deg at din forr · utbygges _· etter behov. Dfskserien er oppbygget som enl~81te frltlsti · kan settes sammen helt etter eget ønske.

Modulene leveres I 900, 1350 og 1800 mm. Hjø Innvendig og utvendig.

· kun 800 mm dybde, er Innredning av salv de Dlsidinjen er oppbygget med 3 hylleplan, hylleplan er belysningen Integrert i diskens alumln irn1:11tnntl11n 11ttldlln ,

Alt glass i disken er av rengjøringshensyn til åta ':'JGavl og frontg · glass og toppglass er 8 mm. Frontglass er herdet .J. leveres I rett eller

Diskens underdel er oppbygget av vannfaste sponp'1ater, varmtimet slagfast 0,9 mm høytrykkslaminat, som spesielle laminater som kan matche buti ·

Kjøledisken er konstruert med uttrekkbar fnn'IJ11mnAl"i oppsku service I diskens underdel, komplett med ajon. (Ved større Installasjoner anbefales

Et rikt utvalg av tilbehør og dekor, som bakvegg med brødhyller m.m. gjør mu til lage et helt Individuelt preg på ditt utsalg.

Skallestad, 3135 lbrød elefax: 33 38 74 21 .no

Konditor/sjokoladekurs på Soøn

videreøående skole

Over 30 deltagere fra hele landet var samlet I 7. juni for å gjennomgå dette ettertraktede kurset. Konditordelen ble instruert av konditormester

Nikolaus Gosselk fra Martin Braun, mens Sverre Sæther fra Jacobs Mat var sjokoladeinstruktør.

Arne W Wisth

Knditordelen la spesiell ekt på bruk av det nye roduktet Hefequick, forskjellige fyllinger, bruk av gele, noen dessertprodukter og Alaska Ekspress-produkter.

Sjokoladedelen la vekt på co-

verturesjokolade, temperering, støping og overtrekk.

Vi la merke til fra del tagerlisten at flere hotell og restaurant-

konditorer var påmeldt og at det kom deltagere helt fra Tromsø og andre langveisfarende til kurset.

Dessverre for arrangøren, Sigurd Ecklund AS, var det mange påmeldte som ikke møtte opp. Noe som var synd fordi kurset var fulltegnet, og mange sto på venteliste og kunne vært med hvis de som ikke møtte opp hadde meldt avbud tidligere.

Når en vet at kurset ble holdt av to instruktører i verdensklasse, at de ikke tok mer enn 250 kroner i kursavgift - og kursavgiften inkluderte lunsj, skjønner en den store interessen. Det var i hvertfall tydelig at deltagerne hadde fått en lærerik dag, og håpet på en fortsettelse.

- Men det kan bli en stund

til, fortalte Torbjørn Ecklund da vi snakket med han etter at kurset var ferdig. - Dette kurset har det tatt nesten et år å forberede.

Vi er veldig glad for den store oppslutningen, noe som gjør at vi selvsagt om ikke lenge skal gi oss i kast med planene om et nytt kurs, avslutter Ecl<lund.

Sverre Sæther stilte også ut sine sjokoladefigurer.

IK-Mat sikrer matvare k

Jeg er på besøk hos Baker Hansen på Valkyrien, Majorstua i Oslo. Her i det mer enn I00 år gamle bygget ligger ett av se/skapets 26 utsalg foruten selve bakeriet og øvrig administrasjon. Sett i aldersperspektivet til bygningsmassen stilles det krav til renhold og overvåkning. Krav til kvaliteten på varene som skal selges over disk og ikke minst i forhold til det regelverk som gjelder for næringsmiddelvirksomhet. La meg med en gang slå fast at butikklokalet i første etasje er innbydende og topp modernisert, og de øvrige lokaliteter er utstyrt slik et aktivt bakeri vil være, - med varierende produksjons verktøy og maskiner og moderne ovner. Hvorfor jeg er her? For å snakke om IK-Mat med dir.Arnt Hals.

Tekst/foto: Jon S. Vttngsøy

Sp: Arnt Hals, hva er IK-Mat kontroll, eller sagt på en annen måte, hvilken hensikt har det å innføre IK-Mat i bedriften?

co AH: IK-Mat er pr. definisjon en 2 lovbestemt måte å sikre matvai5 rekvaliteten på. Næringsmiddel z 9 kontrollen vil at den enkelte beffi drift skal utøve større selvkon"' ;'!i troll, hvor deres rolle er rettledning når forhold avdekkes som ikke er helt iht. forskriftene. Vi for vår del ønsker å ha kontroll på de bakervarer vi sender ut ril våre utsalgssteder. Kontrollen innebærer for eksempel at de skal ha et utseende som skal være appetittvekkende og «selgende».

Selvfølgelig skal de også ha en kvalitet som går på smak og innhold. Det er faktisk slik at om vi får kommentarer fra kundene, går det ofrere på utseende enn andre forhold. I og med at vi selger varene fra en disk kan kundene selv se varene i kjøpsøyeblikket og foreta den siste kvalitetskontroll.

SP: Du sier kontroll, men kontroll i forhold ril hva, og hvordan gjennomføres denne kontrollen?

AH: Som du vet reguleres vår virksomhet av bl.a. regler for hygieneforhold og håndtering av varene vi produserer. Både lokaliteter og personell i produksjonen skal opptre i forhold til dette regelverket fremsatt av Næringsmiddeltilsynet. Dette

har vi håndtert etter evne i mange år, med jevnlige møter med betjeningen, ved utsalgsstedene og med de ansatte i produksjonen. Dette gjør vi fortsatt,

men over rid har vi innsett at revisjon på måten vi gjør tingene på er påkrevet. Vi vet eksempelvis at kundene er veldig bevisste på at det er rent og pent og dagens IK-Mat rutiner fanger opp hvordan vi skal innfri forventningen hos publikum bedre enn tidligere rutiner.

SP: Dette høres bra ut, men her beskriver du ytre forhold ved lokalitetene, men de er vel ikke det vesentligste ved IK-Mat?

AH: Nei, ikke alene, men det er en side av kontrollkravene vi prøver å tilstrebe IK-Mat systemet skal først og fremst avdekke forhold ved behandlingen av matvarer og hjelpe ril med årette opp rutinene med innspill til hvordan ting kan gjøres annerledes og bedre. Du kan si at avvik fra standarder skal rettes opp og tilsynet gir innspill om hvordan vi kan gjøre det. Reglene som gjelder i dag har ikke forandret seg over tid, men fortolkningen er blitt strengere Her er min oppfatning at subjektive innspill fra kontrollørene og det enkelte kommunale tilsyn varierer, og det skaper noen ganger litt besvær. Dette er ikke holdbart for dem som selger næringsmidler i konkurranse med andre. En tidligere kollega av meg omtalte et bakeri i en annen by som «Hadde der ligget i Oslo hadde

Våre egne folk er etterhvert blitt gode til å etterholde IK-Mat rutinene, sier Arnt Hals.

aliteten

det vært stengt av næringsmiddeltilsynet». Vi må også ha samme praktiseringen av regelverket som de land vi importerer næringsmidler fra.

SP: Hvem har ansvaret for at rutinene ved IK-Mat etterleves?

AH: Det er den enkelte butikksjef som har ansvaret. Vedkommende må sørge for at de ansatte far innføring i IK-Mat systemet. En slags grunnleggende innføring i næringsmiddelhygiene. Heldigvis er dagens system enkelt å håndtere med minimalt med skrivearbeid. Det sparer oss for tid og det er viktig. Her kommer forresten samarbeidet med selskapet Amicimex til sin rett, fordi deres folk har bred erfaring. De råd vi far derfra bidrar til at rutiner forenkles. Det er også Amicimex som gjennomfører hygienekontrollen ute på utsalgsstedene og i bakeriet, og deres tilbakemeldinger gir oss oversikt over tilstanden.

SP: Dere er i en ferskvarebransje, med mye deilig kakefyll og lignende. Hvordan håndterer dere

er den siste kvalitetskontrollen.

transporten av bakervarene ut til alle utsalgsstedene - for dette er vel en kritisk faktor når det gjelder matvarehåndtering?

AH: Ja, det er det. Kort fortalt holder vi kurs for sjåførene slik at de skal skjønne alvoret i matvarehåndteringen og i tillegg motivere dem til å gjøre de riktige tingene. Vi har dessuten kjøleplater i bilene som vi benytter, hvor eksempelvis de ekstra sarte tingene plasseres.

SP: Du nevnte Anticimex. Hvordan kom dere i kontakt med det firmaet?

AH: Vi tilhører innkjøpskjeden Din Baker og gjennom denne kjeden har vi en avtale med Anticimex, som er et selskap som bl.a. har gode kunnskaper om hygienekontroll. Selskapets folk og deres tilbud til oss med opplæring til de ansatte og rutiner for bakteriologiske produktprøver med tilbakemeldingsrutiner, vurderte vi som positivt. Vi har samarbeidet i vel to år nå og sammen har vi forbedret og utviklet rutiner i IK-Mat. Et for-

hold vi setter pris på er at om vi skulle fa «påpakk» av Næringsmiddelkontrollen kontrollører iht. en eller annen forskrift, er Anticimex en ressurs å forholde seg til i den videre dialogen med tilsynet. Det er faktisk slik at enkelte pålegg ikke kan kreves ut fra forskrifter, og da trenger vi kompetanse for å finne akseptable løsninger.

SP: Hvor ofte trekker dere inn folk fra Anticimex?

AH: Selskapet har en årlig revisjon av våre rutiner, og gjennomfører hygienekomroller i samtlige utsalgssteder og på utsatte steder i produksjonslokalene. Dette føler vi er tilstrekkelig, fordi våre egne folk etterhvert er gode på å etterleve IK-Mat rutinene. Men, det er godt å vite at om forhold skulle dukke opp, så kan vi raskt trekke inn Anticimex' ekspertise.

Arnt Hals, dette var en grei gjennomgang av IK-Mat. Nå kunne jeg tenke meg en rundtur i bygget å fa god bakelukt i nesen. Forresten, takk for intervjuet. 8

Kundene som ser varene i kjøpsøyeblikk.et

Er kravet til hygiene større i Oslo enn andre steder?

Flins dei øull på lnier11

© Frode R.Helgesen (2000)

Tenk å ha vært en gullgraver fra gullrushet i California på 1800 tallet - vært en «49' er ». På tross av forholdsvis lite utbygd kommunikasjon, spredde nyheten seg som ild i tørt gress. Gull! Hadde du noen få dollar til hakke, så var stedet Sutter's Mill. Her kunne hvem som helst bli millionær

Vi kjenner historien: Mange ønsket å bli rike og en strøm av mennesker sto for en økonomisk oppsving som forandrer California til noe helt annet enn det hadde vært. Når det nå var så lett å bli rik fant noen 49ere ut at de slett ikke behøvde å satse sine egne penger på dette. Det var tusenvis av mennesker der hjemme som var villige til å finansiere dem. De ønsket jo også å bli rike over natten.

Mange av skjerperne hadde ingen ide om hva de bega seg ut på Langt mindre hadde de en gjennomtenkt plan. Men utrolig nok spilte det ingen rolle: Så lenge de hadde «et eller annet », var det mange som var villige til å støtte med kapital. Man fikk etterhvert en ny type skjerpere: De var ikke lenger på jakt etter gullet i bakken, men gullet i lommene til investorene

Ville du vært en 50er?

Sannsynligvis ikke, hvem husker vel en 50er? Det var jo ingenmen hva skjedde? Selv om noen var heldige og ble rike , var det

slett ikke slik for alle. Mange dro skuffet hjem, mens andre ble igjen og holdt på landområdene i den tro at de en dag ville bli

verd noe

Husker du 99erne? Du har helt sikkert lest om dem. De var noen få som dro ut i «Internettland » og ble rike. Og hva skjedde? Mange millioner ville det samme og noen av dem lyktes , men flertallet - det store flertallet - fant ikke gull i Internettland Akkurat som i '49 var det en stor gjeng som hadde mer eller mindre gode planer om å fin-

ne Internett-gullet , og vi fikk en ny runde med gullfeber

Siden ' 99 har vi sett det hele roe seg ned. Nå har de aller fleste et mye sunnere forhold til Internett. De færreste av oss tror det er den store gullgruven, men hva kan vi bruke det til? Det er etterhvert ganske mange bakere og konditorer på Internett:. Bruker vi firmasøk på Kva sir (www.kvasir.no) finner vi 22 norske og 41 skandinaviske oppføringer under bakerier

Elin V. Nilsen skrev i si tt innlegg i BK 6-7/00 at « de fleste

etablerte bedrifrer på internert ikke har noen tanker utover nettopp det å være på nettet. » Jeg tror hun har rett. Som med alle andre ting vi bruker penger på, må vi ha en hensikt med å satse på nettet.

For å kunne få litt gull ut av Internett-gruva må vi i hvert fall ha en ting på plass: Et definert, oppnåelig mål for nettstedet. Vi trenger en klar oppfatning av hvorfor vi vil på Internett. Hva vil vi oppnå med å bygge nettstedet? Hva slags inntrykk ønsker vi at nettstedet skal gi av bakeriet vårt? Vi må blant annet stille oss spørsmålene:

- Hva er bakeriets målsetning?

Det er ikke sikkert at en målsetning eller en misjon er formulert med ord tidligere. Kanskje det er på tide? Vil nettbakeriet ha samme målsetning? Kan det tenkes at nettbakeriet har en helt annen målsetning enn det fysiske bakeriet?

- Hva er de kortsiktige målene med nettbakeriet?

«Å være på nettet » er et OK kortsiktig mål, men vi må tenke litt lengre enn det.

- Hva er de langsiktige målene?

Selge produkter eller tjenester? Gi kundene bedre service? Holde kundene informert om nye og eksisterende produkter? La kundene ta kontakt med oss via e-post? Gi kundene produktinformasjon og -priser? Verktøy

for salgsfremmende kampanjer?

- Hvem ønsker vi skal besøke nettbakeriet?

Svære mange som bygger nettsteder tenker ikke over dette i det hele tatt, men bruker vi lite eid på det kan vi bygge en tjeneste som er m ye mer målrettet. Ec av mange eksempler på dette er Brigham Young University (www.byu edu) i USA, der de besøkende kan forcelle hvem de er: Student ved skolen, fremtidig student , ansatt eller tidligere student. Kanskje kan våre besøkende deles inn i grupper? Hvem velger vi å prioritere? Igjen må vi se på målet våre for å avgjøre.

- Hvorfor skulle noen komme til nettbakeriet?

Selger vi noe? Kan vi tilby en unik tjeneste? Hvorfor vil noen komme til neccbakeriec første gang? Hvorfor vil de komme tilbake?

Etter å ha jobbet med disse spørsmålene burde vi ha en rimelig klar oppfatning av hva vi vil oppnå med nettbakeriet. Vi samler disse målene på et stykke papir og er klare til å jobbe videre med å skissere nettbakeriet våre.

Mange av skjerperne som sikret seg eiendom i California

Utsnitt av nettsiden Kvasir (www.kvasir.no).

midt på 1800-callec, ble etterhvert rikelig belønnet - men ikke så raske som de hadde forventet - da de oppdaget at eiendommene de hadde var verdifulle i seg selv Ale de måtte gjøre var å bruke dem til noe. Slik er det med nettstedet våre også.

f C-~llebaut k lader ra ' Origin-SJO O den 1850. ' e forskjellige 00,, ~~ob,ooeo " h k,

rigin Select : Fir h mmelighetene til den n gyldne fruktene inn , u ø de rike e fra disse ·rert av C "'"'"' ha, "'"" d o prnktloUe ,m_o < rn, CaUeb,m< '"'P' , , ha, ,; '''''" , '" s.,~<sorumffi , " " co,=bos ' rtes<ffi l 50. ' o,adec. Foc ,årt hOl oye Ortg dage,seo " ~~oboo oe AccU,a (hCl), " ,,,.,,,~, sok ·ooOsert "' ,Oko,,d,. opp k nge """ fm sjoko,,dec. d 70% den historiske oppn 7 En serie på fire fors Ie I Sao Thome (mørk me C ortez. Resultatet. d 60% kakao) og k kaobønnen, som og ( ørk me • nt av a '"' (m,,. ), G•~d, m dosert " ert '''""'"' "'" rnorns<ec fra de fje, bærer med seg omaer som kakao) Hver enkelt er pro /finerte aromaen av krydder og

den rike ra i verden ar neste strøkene ke kreasjo- " 1 e kulinaris lar deg skape fortr:~e ~!r, inspirerte desserter de fio 5 <qoo'

ner... de kakedeiger.

fremragen

Noraes s1ørs1e bakeri i supermarked1

Lignende bakerier har etterhvert dukket opp i supermarkeder og utsalg andre steder i Norge. Men noe større enn hva Ultra på Bryn i Oslo har innstallert tror vi ikke vi har sett. De har til og med et komplett 3-KUBIK siloanlegg som ruver i tilknytning til bakeriet.

Arne W. Wisth

Forruten si loanlegget finnes en komplett Glimek

Brødoppslagslinje, m/eltemaskin og gryteløfter, Glimek bollemask.in, Sinmag kjevlemask.in, Daub brødskj æremask.in, frys/raskerom fra Lillnord, 2

Danbake tralleovner, I Borås herteovn , I Schmidt vannblander, Bjørn piskemask.in, Belshaw smultringmask.in, plater, former, arbeidsbord, etc

Horni

På prøvebakingen stilte Sølvi Jørgensen, Ove Ødegård og Bjørn Ronny Kristiansen fra Regal, bakerne Dan Alex Karlsen, og Magne Petter Nilsen, samt Dag

verandøren Horni BaketeknikkAS.

I taket er det innstallert et Svenema luftreseanlegg som holder melstøvet unna . Da vi tilfeldigvis ko m forbi var det prøvebak.ing , med pro-

<lukter fra Idun og Regal som skal stå som råvareleverandører. Til å ta seg av det faglige med

fra

kommer fr a Willys Konditori på Lillestrøm.

brødbakingen har Ultra ansatt Magne Petter Nilsen og Dan Alex Karlsen Førstnevnte har i mange år vært ansatt hos Mills men s Dan Alex kommer fra et lite bakeri i Troms, Charles Birkelids Bakeri , Balsfjord. Åpningsdagen var det stappfullt med kunder som formelig kastet seg over produktene. Her skal bake rne få nok å gjøre i tiden fremover.

Til høsten blir det enda større aktiviteter. Da åpner de nemlig å pent konditori. Til åta seg av det har de ansatt den dyktige konditoren Idun Jonassen, som

Sølvi Jørgensen betjente rundvirkeren under utprøvningen.

PS

Det er Centra-gruppen som står bak Ultra. Ledelsen bestemte i april at et slikt bakeri skulle igangsettes.

Nederlendere tegnet det slik det skulle bli, og allerede i juni var alt ferdig! Vi har en sterk følelse av at vi i tiden fremover vil se flere bakerier av denne type i drift.

Horni

maskinle-

Dag

er utdannet både baker og konditor i tillegg til å lede sin leverandørbedrift. Derfor ligger det mye faglig dyktighet bak når han tester Belshaw smultringemaskin.

Dei skal være reni mel i posen!

MUGGENT MEL - SVIKTET INFORMASJONEN OG OPPFØLGINGEN FRA NORGESMØLLENE?

Reidar Helgesen

N orgesmøllenes uhell med å sende ut muggent mel i slutten av mai då. m edførte en god del mediaomtale. En omtale både Norgesmøllene og bakerne helst hadde vært foruten. NRK 1 Tekst-TV omtalte saken og kunne fortelle at Næringsmiddeltilsynet i Sunnfjord ba folk la være å spise brødet. NRK Pl Sogn og Fjordane fulgte opp, men her var påstanden at «brødet kan gi en ubehagelig lukt og smak , men er ikke helsefarlig ».

Påstanden kom fra møllehold Det var direktøren i Vaksdal Mølle , Trul s Hauge som sto bak den. Han hevdet ogs å at informasjonen fra Norgesmøllen var god nok : «Vi forholder oss til våre kunder, som er bakerne. De ble informert med en gang vi var klar over situasjonen», sa han. Intervjueren spør deretter om bakerne i Sogn og Fjordane brukte melet samtidig som de visste at melet var dårlig, og far til svar at «det vet jeg ikke, da må du spørre bakerne Vi kjenner ikke til det.» Petter Tunold (Tunold Bakeri NS) var lite fornøyd med denne forklaringen.

Han hadde fatt beskjed om at dersom det ikke luktet av melet, så var det bare å bake av det. Norgesmøllene burde kunne lese

Fra vårt anlegg på Vaksdal ble det levert ut noen bulklass med bakerne! som luktet dårlig (mugg). Disse partiene ble levert ut 23. og 24. mai, melet representerte ingen helserisiko. Årsaken til den dårlige lukten skyldes at deler av et parti norsk matkorn har vært beskadiget.

Norgesmøllene hentet tilbake det dårlige melet og erstattet med ny vare. Beklageligvis

av på veiesedlene hvilken tank melet kommer fra og derved forst ått at det m elet vi fikk var bedervet, hevdet han.

Sunnmørsposten omtaler saken og kan fortelle at Tunold Bakeri nå har tømt alle siloer og fatt nytt m el, og viktigst av alt: de plasserer ansvaret der det hører hjemme, hos Norgesmøllene

Like etterpå kan NRK P 1 Hordaland fortelle at det ogs å er levert dårlig mel til en rekke butikker. Både i Hordaland, Sogn og Fjordane og på Sørlandet er det solgt ubrukelig posemel. Det som tidligere ble omtalt som 70 tonn mel, har nå blitt til 80 Samtidig kommer forklaringen: det er fukt som har ødelagt melet. Fuktig kom fra en norsk leverandør, blir nevnt som hovedårsaken til fadesen. Direktør Hauge lover full økonomisk erstatning til alle som har lidd tap pga det dårlige melet. (NRK P 1 Sogn og Fjordane). Ved møllen er siloer og utstyr tømt og renset, og muggmelet er fjernet fra butikkene D e som har kjøpt d årlig mel kan kjenne det på lukten, og bare returnere varen.

Så langt så godt (?) Ovenfor posemeiskundene har Norgesmøllene kanskje håndtert saken tilfredsstillende når først galt var skjedd. Men hva med bakerne?

Tunhovd Bakeri har vi nevnt.

De manglet informasjon - tidsnok til å unngå å bake av melet. Det samme mener Lefi Bakst i Jølster. Det tok fem dager fra levering av melet til de fikk beskjed om at noe var galt. Da var melet allerede tatt i bruk. Den sene meldingen førte til at bakeriet måtte ringe alle kundene og be dem fjerne de dårlige produktene. Dessuten måtte flere tusen kilo halvfabrikata dumpes og produseres om igjen Oddne Fimland ved Lefi Bakst NS er misfornøyd med Norgesmøllenes informasjon.Vi kunne godt fatt melding før. Jeg håper dette ikke har skadet omdømmet vårt - uttaler han. Produksjonsdirektør Olav Jarl Bru vik i Vaksdal Mølle sier at det var helt umulig å kontakte alle bakeriene og hente alt melet samtidig «Vi har jobbet dag og natt, og dette tok tid. Vi håpet at bakerne selv kunne kjenne om det var lukt,» sier han. (Og hva skulle bakerne da ha gjort - bakt uten mel?). Også dir. Truls Haug i samme mølle virker fornøyd. Fades en ble oppdaget tirsdag og «onsdag var vi på plass hos kundene og tok tilbake melet som ble levert i tankbil til åtte bakerikunder i to fylker », sier han

Det er noe som ikke stemmer her. BK har bedt Norgesmøllene om en kommentar, og slik lyder den:

ble noe av det dårlige melet brukt i produksjonen hos noen av de 8 bakeriene som ble berørt. Dette var svært uheldig og er noe bakeriene ikke lastes for. De tiltak som ble gjort i samarbeid mellom bakeriene og Norgesmøllene gjorde at skadeomfanget ble begrenset. Det kom også noe mel ut i dagligvarehandelen, men det meste ble stoppet i butikk eller på lager hos grossist.

Overensstemmende med våre rutiner ble det foretatt en total gjennomgang av produksjonsanlegget og våre øvrige kontroller, uten at det her ble avdekket feil eller mangler.

Vaksdal, 7. juli 2000 Ivar R. Hald, markedsdirektør

Blåbær

Ifølge et gammelt sagn er blåbær en gave til gjetergutter fra jomfru Maria. Fra gammelt av ble faktisk blåbær noen steder kalt jomfrubær og mariabær. Blåbær har blitt brukt av mennesker gjennom lang tid, men først og fremst som medisin. Til mat ble de ikke allment brukt før ved forrige århundreskiftet.At forbruket økte da, skyldes blant annet at sukkerprisene falt og sukker ble mer tilgjengelig. I naturmedisinen ble blåbær brukt mot mageproblemer, spesielt er avkok av tørkede bær et godt bindemiddel mot diare. Men blåbær ble også brukt mot diabetes, urinveisinfeksjoner og for å bedre nattsynet.

Hans Helge Raae Olsen , Reidun Fjell Høines* og Grete Skrede, Matforsk

Nyere forskning bekrefter mye av den gamle naturmedisinbruken. I dag er det blåbærenes innhold av flavonoider som interesserer mest. Flavonoider er en stoffgruppe som virker som antioksidanter i kroppen. Antioksidantene virker ved åreduseres mengde frie radikaler. Alle frukt og grønnsaker er rike på flavonoider, men blåbær kommer i en særstilling med sitt høye innhold. En av funksjonene til flavonoidene i plantene er å gi dem farge og beskytte mot farlige miljøfaktorer som UV-lys. I kroppen beskytter flavonoidene mot hjerte- og kars ykdommer og det er også indikasjoner på at de virker forebyggende for ulike kreftformer. Fra forskningsmiljøer både i Japan , USA og Europa kommer det videre signaler om at flavonoider kan utsette aldringsprosessen, hjelpe mot dia-

- en kilde til 11ode prod1J

betes og bedre hukommelsen.

Blåbær får sin kraftige farge fra anthocyaninene.

Anthocyaninene er en undergruppe av flavonoidene. Dette er naturlige fargestoffer som finnes i plantemateriale. Fargen varierer fra orange/rød til blå. Anthocyaninene er opphav til stort sett all rød og blå farge i naturen og i kosten er frukt, bær og grønnsaker de beste kildene Bær med mørk farge er spesielt rike på anthocyaniner. Jordbær og bringebær har en lys farge og inneholder henholdvis 150 og 300 mg per kilo, mens blåbær og bjørnebær inneholder fra 1.200 til 4.000 mg anthocyaniner per kilo bær. De store amerikanske hageblåbærene som etter hvert også dyrkes i Norge, inneholder ca 1.000 mg per kilo eller ca en fjerdedel av hva de norske skogsblåbærene inneholder. Til sammenligning kan det nevnes at rødvin som etter hvert har fått ord på seg for å være sunt, inneholder ca 300 mg av de sammen anthocyaniner per liter. Litt rundt regnet vil det si at blåbær inneholder rundt 10 ganger så mye av disse sunne stoffene som rødvin. Sagt på en annen måte: en spiseskje blåbær, eller en ferdig pyntet kake inneholder like mye anthocyaniner som et lite glass rødvin (I dl).

I tillegg til at blåbær smaker godt og har mange bruksområder, er det således dokumentert

at blåbær har gunstig effekt på helse. Likevel blir bare en svært liten del av blåbærene i skog og mark plukket og benyttet til mat. Skogsblåbær er vanskelige å lagre ferske, men de sunne stoffene holder seg under frysing og bærene kan derfor benyttes året rundt. Noe hageblåbær (amerikanske blåbær) dyrkes imidlertid også i Norge og disse bærene har svært god holdbarhet samtidig som de har et dekorativt utseende. Disse er derfor enklere å utnytte i fersk tilstand for eksempel som pynt til kaker Men både skogsblåbær og hageblåbær burde i langt større grad enn tilfellet er i dag, finne sin plass i norsk matlaging og kanskje spesielt i forskjellige typer bakverk.

BAKVERK OG KAKER

MED BLÅBÆR

Blåbær kan brukes i mange ulike typer bakverk, for eksempd hvetebakst , bløtkaker, paier og muffins osv. Den fine fargen gjør at blåbær er dekorative. Vi kan bruke blåbær på samme måte som jordbær og bringebær til gelekaker med ovemekksgel,~ Hageblåbær er betydelig større enn skogsblåbær, de har et vakkert utseende med en overflate som kan sammenlignes med små blå druer. Saften i bærene er godt bundet og de er derfor meget godt egnet til å legge på alle slags kaker som dekor. Tilgjengelighet av norske blå-

bær er naturligvis begrenset til høsten Hageblåbær er holdbare og tilgjengelig til ut i november. Blåbær av samme type som hageblåbær importeres fra utlandet og er således å få tak i hele året. Her må du undersøke med nærmeste fruktgrossist.

Frosne blåbær får du hele året og de kan brukes til de fleste typer bakverk. Saften i frosne blåbær er løst bundet og man må derfor ta hensyn til dette når de brukes i allfall til dekor. Saften i frosne blåbær kan til en viss grad bindes med saftbinder - 50 g Kabi saftbinder (Martin Braun) pr kg blåbær. Den kraftige fargen i skogsblåbær kan være et problem i enkelte typer bakverk. Et eksempel på dette er når frosne blåbær blandes inn i en muffinsmasse. Innblandingen må skje meget forsiktig og massen må doseres ut i formene med en gang. Best er det kanskje å fylle formen i to tempi og strø bær i formen mellom de to fyllingene.

Blåbær i hvetebakst gir et spennende utseende og en «ny» smak. Blåbærene, ferske el. frosne, strøes i som rosiner. Det er lettvint å lage en hvetebakstvariant med blåbær. Du kan for eksempel lage hvetestenger eller skillingsboller etter din vanlige resept eller hvetestenger. Enkelt og greit.

Blåbær kan også brukes til finere kaker som blåbærpai, -terte, -skåler, -mousse, osv.

Blåbær. Ville og spartan. Foto: Finn Måge.

eer oa mye an1ioksidan1er

HVETESTANG OG

SKILLINGSBOLLER

Hvetedeig lages med 400 g sukker og margarin samt 100 g melkepulver pr. I.

Mandelremons og eggekrem er et godt fyll sammen med blåbær. Mandelremonsen strykes tynt ut på hvetedeigen før blåbærene strøs oppå.

MANDELREMONS

1.250 g kranse XX

2.500 g margarin

2.500 g sukker

Massen kjøres sammen med grind. Tilsett vann til strykbar konsistens.

BLÅBÆRMUFFINS

2.500 g hvetemel

900 g farin

115 g bakepulver

50 g salt

1.475 g melk

575 g olje

480 g egg

1.250 g blåbær

Massen blandes sammen til homogen blanding, skal ikke røres/kremes. Mel, sukker, bakepulver og salt blandes godt sammen , melk, olje og egg tilsettes. Blåbærene vendes forsiktig inn i massen Blåbærne kan alternativt legges oppå massen eller has i halvfull form som etterfylles når bærne er lagt i. Formene, Nordia muffinsformer art. 615 001, fylles med 70 gr masse. Ovnstemp. l 90°C , steketid. 20 mm.

PAIER

Til paier, terter, skåler og lignende kan det brukes forskjellige mørdeigslignende deiger**. Valget avhenger av hvilken kreasjon man vil lage. Det er en generell oppfatning blant mange at smaken av smør borger for god kvalitet. Man skal imidlertid være oppmerksom på at endel konsumenter, særlig de yngre generasjoner ikke er så begeistret for smaken av smør. Men når det første er nevnt er det klart at hvis man skal bruke smør noe sted , så må det være i mørdeiger.

Smør kan med fordel blandes inn som en liten del den totale fettmengde i deigen slik at den

Hvetestang og skillingsboller.

er med til å gi god smak uten at det ferdige bakverk far en utpreget smørsmak Til kjeksdeig som er nøytral i smaken og veldig

sprø, bruker vi vegetabilsk matfett Valget av fett og deigtype til disse bakverkene blir en smakssak.

PORSJONSPAI

En liten rund folieform (12 cm Ø) fores med kjeksdeig (2,5 millimeter tykk). I bunnen legges rester av kakebunn eller oppmalt hvetebrød, fylles med blåbær (ca. 25 g blåbær). Sprøyte en spiral av eggekrem blandet med røm-

me (40 g) oppå blåbærene. Lokk av kjeksdeig legges på toppen. Stekes l 80°C 20 min.

BLÅBÆRTERTE

En mørdeigsbunn med kam smøres med aprikossyltetøy. Legg en løvtynn kakebunn oppå syltetøyet. Fylle et tynt lag med romkrem. Legg tett med hageblåbær og pynt med gele avhengig av hvor fine bærene er.

BLÅBÆRSKÅLER

Mørdeigsskåler stekes i samme form som til porsjonspai. Skålene fylles med ostekrem som belegges med blåbær. Ostekremen lages av Kremostbase 1.200 g kremfløte 500 g gelatin 10 blader.

Dette er noen forslag til forskjellige bakverk med blåbær. Bruker du fantasien er det mange flere bakverk og kaker hvor blåbær kan brukes.

Blåbærmuffins.

Paier.

Så slå et slag for blåbær, helse og godt bakverk nå som sesongen er der.

*Reidun Fjell Høines er fra Høgskolen i Akershus og tok s in hovedoppgave med tittel «Flavonoider i norske blåbæreffekt av prosess og lagring på flavonoidinnholdet i blåbærsaft» ved Matforsk 1999/2000.Underviser nå ved avdeling for yrkesfaglærerutdannelsen IHHH, Stabekk

**De ulike reseptene på mørdeiger kan fås ved henvendelse til MATFORSK, tlf. 64 97 0 I 00, faks 64 97 03 33, epost 'lT hans.helge.raae.olsen@mat-

forsk no.

Terte. (Alle foto denne side, Kjell J. Merok.)

BRØD TIL EN GOD MAVE

CULT -1

Et helt nytt brød for voksne forbrukere. I treformer med deigvekt på 400g.

Smaker godt, aktiverer d gode bakteriene i maven Medvirker til å holde maven i gang. Bakt av råvarer av naturlig opprinnelse.

OMFATTENDE

Plakater

Forbrukerinformasio• Poser

Pressemeldinger

Voksne forbrukere er OPF tatt av velvære. En "god mave" gir økt velvære.

Cult - 1 - et nytt brød i gruppen "functional food".

DU VITE MER -T)

Ynast blant veteraner

På landsmøtet i Loen het yngste deltager Oda - 6 måneder. Hun kom sammen med sine foreldre Raymond og Trude Wiig Her ser vi henne sammen med sin mamma. I Loen møtte også

æresmedlemmene Haakon Hals

og Roy Tellefsen Og Odd

Hovden koste seg med Ruth Holm fra Tromsø. Enke etter avdøde æresmedlem Rolf Holm.

Høstjakt - skolestart9ode nærin9srike brød

Brød er et viktig næringsmiddel for god helse, men det må også smake godt. Vi velger denne gang en brødtype med ca. 5 0% rug og mye f,ber, og en finere brødtype.

Natthev er en mulighet for å oppnå et meget godt resultat. Ved å sette natthev vil en få en bedre aroma, større vannoppsuging (ferskholding) og vi sikrer oss mot trådtrekk. I

Landbrødet har vi tilsatt syrnet bakemelk i nattheven, og i heven til det italienske brødet har vi tilsatt litt hvetesur (naturlig surdeig i pulverform). Disse tilsetningene gjør at det utvikles en god avstemt syrlig aroma. Det er ikke mye ekstra arbeid som kreves for å sette natthev, men det gir mye igjen når det gjelder god kvalitet. Husk, det er viktig å steke disse brødene godt, mye av smaken sitter i skorpen. Brødene er også velegnet som lettstekte.

LANDBRØD MED NATTHEV

Dag 1: Natthev: 3.000 g vann, 1 000 g rug heikorn, 2.000 g sammalt rug, fin, 100 g Idun syrnet bakemelk og 40 g gjær. Arbeides godt sammen, dekkes til og står natten over. Deigtemp. ca. 20°c

Dag 2: Natthev pluss tilslag:

3.000 g vann, 150 g salt, 150 g olivenolje, 120 g sammalt ekstra, 100 g gjær, 150 g Malzyrol, 800 g sammalt rug, fin og ca 4.000 g hvetemel.

Eltetid: 10 pluss 2 min. Deigtemp: 27-28°C

Hviletid: 30 min.

Deigvekt: 850 g. Slås opp som runde kaker. Formstekt eller vanlig rundstekt. Dekor etter ønske, og snittes etter rask. Stekes i ca. 45 min. ved 210°c

ITALIENSK BRØD MED NATTHEV

Dag 1. Natthev: 2.000 g vann, 400 g siktet rug, 2.600 g hvetemel, 60 g hvetesur og 40 g gjær. Arbeides godt sammen, dekkes til og står natten over. Deigtemp. Ca. 20°C

Dag 2. Natthev pluss tilslag: 3.000 g vann, 150 g salt, 150 g

Odd Cederkvist.

olivenolje, 150 g Krossat rågmalt, 100 g Olympial super, 100 g gjær og ca. 5.500 g hvetemel Eltetid: 2 pluss 5 min. Deigtemp: 26-27°C

Hviletid: 30 min.

Slås opp som rundstekt eller runde kaker, og dekoreres med siktet rugmel eller durumhvete. Egner seg selvfølgelig også til baguette eller spesialrundstykker. Bør stekes godt for å få en tykkere skorpe - ca. 40 min.

RUNEX

RUNEXAS

www.runex.com

Tlf.: 67 07 30 07 - Faks: 67 07 30 08 norvay@runex com

Temamøte på Quality Airport Hotel, Stavanger, 19. og 20. oktober 2000

Praktisk renhold

TKVDN (Teknisk komite for norsk overenskomst om vaske og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien) arrangerer hvert år temamøter for å belyse og diskutere forhold rundt vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien Komiteens viktigste oppgaver er å spre kunnskap om riktig bruk av vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien gjennom temamøter og skriftlig informasj on.

Programmet for første dag omhandler HMS-forskriften og implementering av denne, betydningen av hygiene for næringsmidler og et todelt valgfritt program om vått og tørt renhold

Dagen avsluttes med et underholdende innlegg om hermetikketikettens historie før fellesmiddagen.

Annen dag tar for seg kontroll av renholdet og hvordan man kvalitetsikrer dette. Det blir bla innlegg av representanter for forskjellige næringsmiddelbedrifter om hvordan man i industrien kvalitetsikrer kontroll av renholdet.

Målgruppe

Ledelse, produksjons- og kvalitetsansvarlig i næringsmiddel-produksjonsbedrifter, renholdsansvarlige, renholdsbransjer og offentlige tilsyn som arbeider med hygiene, spesielt renhold og renholdskontroll.

Tid: 19. og 20. oktober 2000

Sted: Quality Airport Hotel , Stavanger

Pris: kr. 4.500,- inklusive hotellopphold kr. 4.000 , - for ikke boende

Påmeldingsfrist: 15. september 2000.

Påmelding: Ellen Gylseth Larssen, TKVDN, c/o MATFORSK, tlf.: 64 97 01 44, fax : 64 97 03 33, e-post: ellen.larssen@matforsk.no.

Creme C ake

Creme Cake er ea kakemiks til produksjon av maffins, formkaker 91 pannebakst. ,

En miks, mange mulighete1

Dawn foods er USAs største råstoffleverandør til bakenbransjen, og har laget kakemikser siden 1920. De tilbyr mikser av høy kvalitet til å produsere alle de store amerikanske spesialitetene som donuts, muffins, carrot cake, cookies og brownies. Fra starten av har Dawn jobbet med å kunne tilby sine kunder variasjonsmuligheter.

Dette gjør de ved å tilby såkalte Spin-offresepter, som tar utgangspunkt i en gnumresept, og legger til andre spennende ingredienser for å skape nydelige variasjoner over et lrjent tema. Nedenfor finner du eksempler på varianter innenfor Creme Cake miksen.

... forsøk en av disse:

Creme Cake røre

Pulverkaffe

Stonns Mandelessens 237

Stonm Brandyessens Fransk 211

Creme Cake røre

Epler skåret i terninger

Storms Karamellpasta

1000 gr

15 gr etter smak (ca.5 -7 gr) etter smak (ca.5 - 7 gr)

1000 gr

50 gr

etter smak (ca.10-15 gr)

Interessert ? Ring 0. Johanssea Bakery AS på tlf: 67 15 01 97 og fl gratis tilsendt prøve på Creme Cake oe Spin-off brosjyre på Creme Cake!

Qhla:flpppswlm

Siryn

I juni åpnet islendingen Odinn Valsson sitt bakeriutsalg i Tonningsgata. Der er det nå blitt bakeri og kafe - «Odinns lille brødstue» med 20 sitteplasser, og i sommer er det plassert bord ute på fortauet.

Asker

-

Øko-salget har ikke tatt av som forventet, sier bakermester Tore Sigernes til Asker og Bærums Budstikke. For syv år siden kjøpte han egen kornmølle og lanserte sitt økologiske brød, og i dag må han bare innse at brødet bare er for spesielt interesserte. I dag baker han bare det økologiske brødet til utsalget sitt i Vollen i Asker. Det lønner seg ikke å masseprodusere.

Aurland

Grethe Sørheim (22) fra Aurland avla i sommer fagprøve i bakerfaget ved Sarapeta Bakeri med meget godt resultat. Nå håper hun å fortsette i

bakeriet, mens ny lærling allerede er på vei inn i bakeriet

Yaksdal

Grenlandsaksjonen avd. Nordhordaland er involvert i flere hjelpeprosjekter, og har hatt et aktivt år første halvdelen av år 2000. Til nå har de sendt fem-seks trailere med hjelp til folk i fattige Moldova. Hjelpen har hovedsaklig bestått av klær, mat og en mengde utstyr til en blindeskole i Balti i Moldova. 17 mai hadde de også med seg 40 paller med bakebasis fra Norgesmøllene i Vaksdal. Tidligere har de sendtt IO paller av samme produktet, som har vært godt mottatt. Norgesmøllene har i tillegg sponset 25.000 kroner for å finansiere frakten.

Tinn

PatrikAndersson avla i juni fagprøve i bakerfaget etter 18 måneders læretid ved Austbygde Bakeri AS. Fra før av er han utdannet konditor.

Eplet faller ikke lanat fra stam11nen

Bruktutstyr. Blandt et stort og innholdsrikt utvalg i bruktmaskiner nevner vi følgende: Månedens go 'b it 250 kg Dicona spira/elter m/2 Løse gryter

Bollema s kiner

Piskemaskiner

Eltemaskiner

Baguetteutlanger

Hurtighakker

Tralle Ovner

Raskeskap

Kjevlemaskiner

Homviklere

Industriutlanger

Oppvaskmaskiner

Bakeoff ovner

Hertt ovner

Kjøl-Fryserom

Kjøl arbeidsbord WP 4 rader bolleautomat

Aluhyller for kjøle/fryserom

Nytt utstyr: Elte maskiner fra 7 til 250 kg. deig

Piskemaskiner R 24 priser fra Kr.47 500 ,Nye konditordisker til meget rimelige priser eks

1 l/2 m. kjøledisk 24 100,-. Små verktøy, kjølebenker.

Vi har alt i storkjøkken og cateringutstyr.

Vi fører rimelige kniver til din brødskjærer

Kjøper enkeltmaskiner eller komplette Bakerier. Kontakt oss for en hyggelig og lønnsom prat du helt sikkert ikke kommer til å angre på.

4. juli i år avla Lars Utseth (21) svenneprøve i bakerfaget med resultatet: «Bestått meget godt»

Lars er sønn av Nils Utseth, konditor ved Gomanbakei-iet i Trondheim og medlem av konditorprøvenemnda i SørTrøndelag. Prøven ble tatt ved Melhus Bakeri hvor Lars har gått læretiden. Bildet viser Lars,

& u

flankert av sine stolte foreldre , Nils og Kristin etter at prøven var gjennomført.

OSLC) KOMMUNE OVERFORMYNDERIET

Blikkenslagermester

Oluf C. Johanssen og hustrus legat

Legatporsjoner kan deles ut til (i prioritert rekkefølge):

1 Barn av håndverkere i Oslo til utdanning i praktisk eller teoretisk retning (søkeren og den av foreldrene som er håndverker må ha botid i Oslo de siste 3 år.).

2 Barn og ungdom til utdanning eller vi dereutdanning i håndverksfaglig retning Botid i Oslo de siste 3 år.

Med håndverk menes i denne sammenheng et fag under mesterbrevordningen.

Søknadsfrist: 27. september 2000 (senest poststemplet denne dato).

Søknadsskjemaer kan fåes ved å sende inn denne annonse i utfylt stand. Skjemaer kan ogs å hentes hos Oslo overformynderi i Torggt. 9 (vÆldorado ki no) mellom kl 10.00 og 14 30. Vennligst unngå telefonihenvendelser da vi har et lite sentralbord. Skjema bes sendt til : (Bruk blokkbokstaver)

Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

Annonsen sendes: Oslo overfo rmynderi, Postboks 8773 Youngstorget , 0028 Oslo

Ung konditor søker nytt virkeområde i lite/mellomstort bakeri/konditori. Erfaring fra inn- og utland. Bill.mrk. BK8/00-1

FRA BØMLO BAKERI SELGES:

Seewer og Rollfix kjevlemaskiner gulvmodeller

Kavringskjærer 2 stk., Revent Tipe 4x4 tralleovn

Revent kjøl/rask, Lillnor raskerom

Kemper combi oppslagsanlegg, Dahlens 2 etg. tunnelovn

2 E raskebane 2 etg., 2 stk. Fallpac + heis Nordkronen

Jeros vaskemaskin type 5120, Jeros platepusser Fryserom 3x4, Oase hurtigeiter fast gryte m/tømmimg

2 E vannblander digital

2 Kemper pluss elter m/5 gryter rustfri

Kemper spl 125 m/fast gryte, Bernier deigdeler B 84 D

Kemper bolleavbrekker halvautomat 2 stk.

Kemper deigdeler m/transportbånd, Gryteløfter høy modell

Diverse piskemaskiner, Mono brødskjæremaskin ind.mod.

Van Dijk industri utlanger, Rundvirker Haton, Gelesprøyte

Diverse annet utstyr.

Kontakt:

Leirvik Dampbakeri A/S v/Garman tlf.: 53 41 55 70

UNIONPACK 400 TIL SALGS

Pent brukt flowpack-maskin. Nytt moderne styresystem. Fotocelle for fortrykt film. Reseptstyrt produkthåndtering

Henv.: Prosessteknikk AS, Tlf.: 74 08 44 17/91122427

MASKINER SELGES BILLIG! (v/avhenting)

Jeros oppvaskmaskin, stor 1986 modell 10.000,Maren F-65 piskemaskin 1962 modell 5.000,Cobi eltemaskin 90L 25,000,Konditorovn 4 x 3 plater 10.000,Strekkodemaskin 5.000,Fryserom 24 kvadratmeter 15.000,Kjølebord 4,5 m 8.000,Henvendelse: Tellefsens Bakeri tlf. 35 98 20 69 - mobil 952 35 309 - fax 35 98 85 20.

Kraaerø

Millba AS har vært i virksomhet i over et år i Sannidal Næringspark i Kragerø. Der satser de stort på produksjon av amerikanske kaker, og har investert 15 millioner kroner i produksjonsanlegget. De har også stor produksjon av pølseog hamburgerbrød 40 er ansatt i produksjonen, mange av dem sesongarbeidere. Målet er imidlertid at de skal ha 40 ansatte på heltid hele året. I butikkene markedsføres kakene under navnet «Aunt Mabel's».

lkoloaiske nyheter fra Haffina

Til nå kunne en få Møllehjul, Landboller, Mesterstykker og Grove Rundstykker fra Hatting. Siste tilskudd er

Økologiske Møllehjul (Kaiser Semler) og Økologiske Blandede rundstykker

Økologiske Møllehjul erstatter Møllehjulene som Hatting har produsert i mange år. Økologiske Blandede rundstykker inneholder 4 forskjellige varianter. 2 grove og 2 fine.

Kvalitetsvekter fra 2.890,-. Mange modeller å velge mellom.

Stort utvalg i nøytrale termoetiketter fra 3 øre pr. stk. Nøytrale etiketter med farge på lager fra 8 øre pr. stk. Etikettprintere m/program fra 5.990,Frittstående etikettprintere fra 17.490,-

Matforsks tidsskrift

InforMAT nr 2/2000 har en artikkel med overskriften «ENZYMER - nyttige hjelpemidler?»

Matforsk har undersøkt effekten av å bruke enzymtilsetning i deigen kontra bløtlegging. I artikkelen kommer konklusjonen først: «Foreløpige resultater tyder på at enzymtilsetning ikke nødvendigvis gir det beste resultatet for deiger med sammalt fint mel eller kli som grov fraksjon. For sammalt grov ser det faktisk ut til at bløtlegging har største effekt på bakeresultatet» (utheving gjort av BK).

Resultatet av forsøkene må tolkes dit hen at det blir opp til forbruker og bakeri å avgjøre hvilken metode som bør nyttes, hevder forskerne. Matforsk lover mer utførlige resultater ved en senere anledning.

Enzymene som tilsettes deigen, er naturlige stoffer som oftest finnes i deigen i små meng-

der fra før. Moderne forskning har gitt oss renere enzymer som derved er mer eller mindre frie fra uheldige bivirkninger i deigen. Enzympreparatene gjør at vannopptaksevnen i deigen øker, brødvolumet øker, brødet flir en mykere krumme og aldringsprosessen utsettes.

Enzymtilsetningen kan gjøre deigen klissete dersom mengden blir for stor. Man må derfor bestemme nøyaktig hvor mye man skal bruke i deigen. De forskjellige enzymene gir forskjellig resultat i deigen. Det er derfor ikke likegyldig hvilket preparat man velger å bruke.

FORBRUKEREN OG BAKEREN

Tilsetning av (ekstra) enzymer skal deklareres, enten ved bruk av navnet eller E-nummer og klasse. Vi vet at mange forbrukere reagerer negativt når de ser at varen er tilsatt noe med E-nr,

og verken «enzymer» elleir f.eks. «xylanase» virker særlig beroligende, selv om stoffet er aldri så mye godkjent som hjelpemiddel i en deig. Forbrukeren vil nok foretrekke at bakeren bløtlegger det grove.

Men bløtlegging skremmer ofte bakerne. Vi ser for os:s en ekstra operasjoner, flere gryter, søl og økt tidsbruk. Vanskelig er det å beregne hvor mye en skal legge i bløt, for dette må skje før neste dags ordrer er kommet inn. Det er trøst å Bi: Forskerne på Matforsk har nemlig fonnet ut at en bløtleggingstid på 10-20 minutter er tilstrekkelig. Dersom man altså legger om rutinene en smule og lar det grove melet og deigvæsken ra godgjøre seg i 10-20 minutter før man veier på resten, så kan det oppveie enzymbruken. Enzympreparatene er dyre og bløtlegging skal ikke deklareres og har heller ikke noe E-nummer.

Det er kanskje lønnsomt å bruke «naturmetoden»?

Den som vil vite mer om enzymenes virkning og virkemåte bør lese artikkelen i InforMAT.

Nyansettelse på Svalbard

Arbeidsmengden har hatt en jevn økning hos Aksels Arktiske Brød i Longyearbyen. Aksel Slørdal se lv, hans kone Sriwan Pengma og Tommy Bull, som utgjør arbeidsstokken, har merket det økende arbeispresset mer og mer - og bestemte seg for å søke etter en fagutdannet baker /ko nditor. Og nå kan det virkelig bli danske wienerbrø d å få, for den n yansa tte kommer fra København , heter Ronny Pedersen og er 22 år gammel. Han startet i jobben 1. juli

Vi traff Aksel Slørdal og Sriwan da de var på gjenn omreise i Os lo: - Vi trives på Svalbard. Selv Sriwan som kommer fra Thailand og er vane til lange andre temperaturer har funnet seg til rette Og Tommy, som jo er Oslo-gutt, har allerede væ rt der over co å r og liker seg bedre og bedre, så da håper vi på at også en danske vil kunne finne seg til rette, sier Aksel.

Bildet viser Aksel og Sriwan

Aksel Slørdal og hans kone Sirwan Pengma.

som var glade over å både få ansatt en kvalifisert dansk baker, og en uke fri for å være tilsted e i

Aksels brors bryllup i Telemark

PS

Etter at Aksel Slørdal kom tilbake til Svalbard etter bryllupet

var han med på en av sine fritidssysler, nemlig paragliding

Det gikk ikke bedre enn at han under ett av svevene havnet noe forkjært i ei steinrøys, brakk et par ribbein og skamslo seg ganske kraftig i sammenstøtet. Noe som ikke stoppet

ham fra like etterpå å gjøre tre nye svev for å komme seg etter sjokket. Det ble sykemelding ut av dette, men etter det vi har hørt har det ikke forhindret ham fra å være på jobben hver dag Det ser ut til at Svalbard fortsatt avler hardhauser!

Plastemballasje i alle varianter eksponerer varene dine på en lekker måte.

Bestill på telefon 22 6 7 42 81, eller hos din nærmeste Idun-agent.

Teorikurs for § 2Okandidater i bakerfaaet

i Hamar 01 Rinasaker Kommune

AlfNielsen

Kursansvarlig har vært studieinspektør Tor Nyberget ved Folkeuniversitetet i Hedmark , lærere under kurset har vært faglærer Jan Aas fra Sentrum videregående skole, Kongsvinger og Alf Nielsen Kurset ble holdt i Hebas velutstyrte møterom og kantine to lørdager i måneden med til sammen 21 undervisningsdager a 6 timer. Dette er relativt få timer til et ganske stort og krevende pensum Forutset ningene for et slikt komprimert kurs er at kandidatene er motivert og at det arbeides m ye hjemme De fleste deltagerne har lang bakeripraksis og det var derfor ikke så vanskelig å få forståelse for teorien, det manglet heller ikke på interesse og motivasjon .

Kurset, med 14 deltagere , startet i september 99 og ble avsluttet 3. juni i år, med skriftlig eksamen fredag 9. juni. De som består eksamen har dermed klart den teoretiske delen av svenneprøven.

Kandidatene kom fra fire ulike bakeribedrifter i Hamar og Ringsaker kommuner og representerte Bakers Heba (Brumunddal) , Kringla Ridabu (Hamar), Bakehuset Næscad og Mesterbakern (Brumunddal).

Forutsetningene til de enkelte var noe forskjellig Ikke alle hadde vært bort e i alt det som skal til for å avlegge den praktiske delen av svenneprøven Derfor var det lærerike og nyttig at en undervisningsdag ble lagt til Sentrum videregående skoles bakeri der faglærer Jan Aas lot alle få lov å lage hver sin porsjon

med wienerbrød, butterdeig formkaker etter likeverdighetsresept, sukkerbrød og bløtkake med marsipanlokk. Dette tiltaket var meget populært og gav inspirasjon til den enkelte til å trene videre inntil praksisprøven skal avlegges.

Det ble gitt uttrykk for at flere av kursd eltagerne hadd e fått en mer meningsfylt arbei ds dag i bakeriet da de nå har større forståelse for hva som skjer under bakeprosessen. Dette har særlig vært knyttet til råvarekunnskap , melkvalitet , eireprosess, bruk av tilsetningsstoffer og surdeig. Det ble også lagt vekt på h ygiene , IK-mat , kalkulasjon og ko mponering av brødresepter

Eksamensresultate t vil vise hvor vellykket dette har vert, og det er ikke tvil om at kandidatene er tilført faglig kompetanse ,

Howeds1yre111ø1e 1il sjøs

BKLFs hovedstyremøte skal i år arrangeres 17. september ombord på MS Kronprins Harald på sin ferd mellom Oslo og Kiel. Båten går fra Hjortneskaia i Oslo denne søndagen klokken 13.3 0 og hovedstyremøtet star-

Nesser

ter en halv time etter. Et møte som ventes å vare til klokken

19.00 Etterp å blir det middag med sosialt sa mvær.

Mandag I 8. september får de som deltar formiddagen på egen hånd i Kiel inntil bå ten returne-

ISA. Internasjonal bakeri fagmesse

Munchen : 29 . sept. - 5. oktober Baker & Konditormesse.

§ Bern: 21. - 25. januar 200 I

Internasjonal «Fancy food & Confection»

a'. 2 San Francisco: 21. - 23 januar. show i5 ISM, internasjonal søtvaremesse. z 8 Køln: 28. januar - I. februar, 200 I ffi Confectionery China, Sweets Buiscuits "" g; Chocolate, lee

Shanghai 05 09 - 08 09.2000

lba, Weltmarket des Bakers/lnt BackereiFachauss

Munchen 29.09 - OS. I0.2000

Food 2000, International Food Fair

Helsingfors 12.10 - I5.10 2000

Bako-Sudwest-Schau

Frankfurt: 15 10 - 17 10.2000

rer klokken 14.00 En eime etter avgang fortsetter hovedstyremøtet , og det varer til klokken 19.00.

Tirsdag 19 september ankommer b åten Oslo klokken 9.30

Pekarnia Perm 2000, lnt Bakers & Confectioners Exh

Perm : 00 1I - 00.1 1.2000

IPA/GIA/MATIC/SIEL

Paris: 20.1 I - 24 . 11.2000

SIGEP, lnt lce-Cream Production & Confectionery Exh

Rimini: 00 0 I - 00.01.200 I

FBK- Bakery & ConfectioneryTrade Fair

Bern: 21.0 I - 25 01.200 I

International Fancy Food & Confection Show

San Francisco: 21.0 I - 23 01 200 I ISM, lnternationale Susswaren Messe

Koln : 28 0 I - 01 02 .2 00 I

IKF/lnter-Kondi-Ca, lnt Konditoren Fachmesse

Stuttgart: 00.02 - 00.02.200 I lnternorga lnternationale Fachausst1ellung

Hamburg: 09 .03 - 14.03 .200 I

Norbag 2001

Herning: 21 04 - 25 04 200 I

og at det generelt har vært behov for kurset

Nå står det bare igjen å se hvor mange som melder seg opp til den praktiske prøven.

Dessverre er det slik at mange bakerier i dag er spesialis e rte og de som ønsker å gå opp til svenneprøven etter § 20 får noe mangelfull praksis Gis di sse en mulighet til at de kan trene på de disipliner de mangler burde dette kunne gå

Folkeuniversitetet finne s stort sett over hele landet og det burde være mulig å arrangere liknende kurs andre steder.

Sveba-Dahlens tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjonell produksjon, høyeste kvalitet og pålitelighet.

Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn

Du er hjertlig velkommen til å ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller en demonstrasjon av Sveba-Dahlens ovner.

Unibak A I S , Postboks 134, Skytta , 1483 Skytta.

Tlf: 67 07 30 00 Fax: 67 07 30 01 www.unibak.no

Tralleovnene i nye V-serien er bygget for å leve opp til virkelighetens harde krav.

Ny1enkninø i Din Baker

For første gang i Din Bakers historie ble en «utenforstående» av bransjen valgt inn som styreformann da Din Baker avholdt sin ordinære genera/forsamling den 26. mai i år. Men advokat OddEinar Christophersen fra advokatff rmaet Selmer DA er ikke helt ukjent med bransjen. Han har blant annet vært Din Bakers advokat i flere år.

- Vi står foran tøffere utfordringer, så vi mente at en objektiv utenforstående person av Christophersens kaliber ville være det rette å velge denne gangen. Her var det enstemmighet blant våre 56 medlemmer. Christophersen sitter i en rekke styrer og blant annet kan han

Daglig leder Gunnar Schive.

dette med kjeder, sier daglig leder i Din Baker, Gunnar Schive . Egil Næss , Nøtterø Bakeri og Konditori AS gikk av som styreformann etter 8 år i styret. 3 av årene som styremedlem og 5 år som formann. Vi merker oss at også Arvid Fjære nå er helt ute

Ny lærebok i hy9iene for 9runnkurs hotell· 09

nærin9smiddelfa9

Den nye, godkjente læreboken er en ny og helt omarbeidet utgave. Etter brukernes ønske innledes med temaet personlig hygiene . Deretter følger stoff om hygiene og renholdets betydning for helsa, og hvordan en kan forebygge smi tte og renhold. I tilknytning til stoffet er det laget oppgaver og forsøk hvor eleven bl.a. skal vurdere sin egen adferd i produksjonslokalet. Boken er også modernisert og ajourført med hensyn til lover og forskrifter samtidig som språket har blitt enklere og skrifttypene større.

Bokens tittel: Hygiene og mikrobiologi for grunnkurs hotellog næringsmiddelfag.

Forfattere : Else Liv Hagesæther og Karin Ljostveit

Utgiver :Yrkeslitteratur as, Oslo

av styret. Noe som er naturlig siden han nå er pensjonist. Styre t s sammensetning ble: Formann, Odd-Einar Ch ristoph ersen, advokatfirmaet

Selmer DA Styremedlemmer: Axel Brun , H. A. Brun AS, Arne Lesto, Lefi Bakst AS, Unni

Christensen, Christensen Bakeri & Konditori AS og Jan Vikestad , Helgeland Bakeri AS Neste møte blir Din Bakers ekstraordinære generalforsamling i november. Da er det neste års budsjett som er på programmet.

Ener9iledel se skaper trivsel 09 reduserer kostnader

Økt fokus på energilede/se og energioppfølging har gitt resultater hos French Bakery Co AS (Frebaco), som ble etablert i 1985 i Oslo. Siden 199 7 har bakeriet redusert spesifikk energibruk med over 40 prosent. Bedrift.en er i dag medlem av Bransjenettverk for energibruk i norsk industri, et nettverk for bakeri-og konditorbransjen med et overordnet mål å redusere kostnadene i bakeriprosessene.

Thor Henning Gulbrandsen, Bransjenettverk for energibruk i norsk industri

Nordmenn reiser mer enn før, og bringer med seg andre lands matvaner hjem Etterspørselen eccer utenlandske produkter er økende, også for bakeriprodukter på fransk maner. Bedriftens ledelse så tidlig behovet for å finne et nisjemarked innenfor bakeribransjen

De som har opplevd disse produktene i sin spesielle franske atmosfære , vet hva vi snakker om. «Boulangerie » er et begrep i Frankrike , en institusjon hvor mennesker treffes , snakker sammen og hygger seg med de unike

bakeriproduktene dette landet er kjent for Hva var vel mer naturlig enn å forsøke å bringe disse produktene ril norske forbrukere gjennom etablering av er «fransk bakeri » i Norge.

Ideen var føde og bakerier

Frebaco ble etablere i Oslo På grunn av bedriftens bevisste satsing på nisjeprodukter av kontinental opprinnelse, og av miljømessige og kulturelle hensyn, har bedriften valgt å satse på franske bakere, håndplukker fra franske lærlingeinscitusjoner og bakerier i Frankrike. I dag har Frebaco 13 bakere og konditorer i sving for å produsere over 900 tonn brød og andre bake- og konditorvarer pr år.

SPESIFIKK ENERGIBRUK

Energi- og produksjonsdataene som kommer frem gjennom den årlige innrapporteringen ril

Bransjenettverket har gire bedriften god oversikt over utviklingen i spesifikk energibruk. De co siste å rene er bakeriets spesifikke energibruk redusere fra 2,095 kWh/kg (199 7) ril 1,209 kWh/kg (1999). Decce representerer en reduksjon på over 40%

ENERGILEDELSE SOM VERKTØY FOR KOSTNADSREDUKSJONER

Frebaco fremstår i dag som en veldrevet bedrift med en bevisst holdning ril moderne ledelsesverkeøy. Energiledelse er etc av de verktøy som er race i bruk for rasjonell drift og reduksjon av

ccNorseskassa,,

Navnet er kanskje noe misvisende når en vet at dette prtoduktet kommer fra Nederland Men HE-Teknikk, som leverer produktet her i landet, syntes at dette var et produkt for norske forhold, så dermed navnet. Bakers på Bryn, Oslo og i Bergen har det vært i bruk en tid Ca 40 000 kasser er levert

og interessen for produktet ser ut til å være økende.

FORDELER

Kassen har en bøyle slik at den kan stables i tre stillinger, samt skråstilles .

Under transport kan den stables med 45 mm innvendig avstand mellom kassene. 25

kostnader Energiledelsen omfatter ulike parametere for karclegging av energibruk, målseccing, handlingsprogram , styringsverktøy og revisjon

For karclegging og datainnsamling av ressursbruk har Frebaco anskaffer er PC-basere energioppfølgingssystem, 3R, som mottar og bearbeider ressursforbruksdata. Dataene danner grunnlag for den videre prosess i energiledelsen. Energiledelse påfører ikke bedriften ekstra kostnader, men medfører at en del rutiner må innarbeides og ar de ansatte ha r for ståelse for målseccingen med arbeider.

ENERGI OG MILJØ SiOM TRIVSELSFAKTOREIR

Frebaco har satser på kunnskap , motivasjon og trivsel. I ba.keriecs lokaler er energien bruke ril å skape et miljø som gir trivsel. D e romslige produksjonslokalene med glassvinduer i raker gir gode lys og frisk luft i arbeidshø yden N y installerte ventilasjonsanlegg sørger for god luftsirkulasjon og et eget anlegg med varmegjenvinning sørger for avtrekk fra bakerovnene. Det rene miljøet gir en følelse av trivsel for ansatte og besøkende. - Det er netto pp derre vi oppfatter som energiøkonomisering; kontrollere bruk av energi for optimal drift av tekniske anlegg.

OFFENTLIG STØTTE TIL ENØKTILTAK

Frebaco har være medlem av

Bransjenettverket siden 1992

Hele tiden har det være en god dialog om energispørsmål mellom bedriften og

Bransjenettverket , noe som har føre til diskusjoner og bistand i energispørsmål som bakeriet har hatt god nytte av.

Bakeriet har fått økonomisk støtte gjennom

Bransjenettverkets rådgivingstjeneste for å etablere energiledelse, og tilsagn om støtte til innkjøp av utstyr i forbindelse med energioppfølging. Oslo Energi Enøk har støttet en foranalyse for kartlegging av energibruk i bakeriet. Av tiltakene som ble anbefalt , har bedriften hittil etablere energioppfølgingss ystem (EOS).

Frebaco vurderer også å installere lastkoneroll. Dette gir mulighet for å koble ur prioriterte effekclascer slik ar effekttoppene reduseres. Tiltaket er forventet å ha en tilbakebetalingstid på mellom etc og co år Reduksjon av effekttopper i bakerier er cilcak med sikker sparegevinst og kore tilbakebetalingstid.

Frebaco har en klar strategi for fremtiden ved systematisk å arbeide for å nå sine mål. Bedriften ønsker å fremstå som et bakeri som produserer de beste franske bakevarene i et godt arbeidsmiljø og ved minimum innsats av råvarer og energi

kasser utgjør kun 155 cm. Den er ideell for transport av forskjellige typer bakervare r av samme størrelse, med mer enn nok plass for alle brødtyper.

Den kan skråstilles på transportvognen og dermed blir den en virkelig sjokkselger i butikkens brødavdeling.

Innbakt suksess med TINE Bakefast ostesaus

Fylt bakverk med TIN Es ostesaus oppleves av forbrukerne som svært godt, og velegnet som fingermat for folk i farta. Forbrukertester viser at kjøpssannsynligheten for bakverk med ostesaus er stor.

TINE Bakefast Ostesaus:

• kan bl.a. benyttes i croissant- eller hvetedeiger i f.eks. ostebaguetter og ostesnegler

• kan varieres med forskjellige krydder-, kjøtt- og grønnsaksblandinger Her er det kun fantasien som setter grensene.

TINE Bakefast Ostesaus:

• er holdbar i inntil 6 mnd. ved O - 4 °(

• leveres i pakninger på 2 x 4 kg

• kan benyttes både i manuelt og automatisk doseringsutstyr

For mer produk6nformasjon og oppskrifter ta kontakt på telefon 22 93 89 71

TINE Ingredienser

Italiensk blanding

Italiensk blanding er en base til å lage et stort utvalg av smakfulle italienske brødvarianter.

Indisk blanding

Indisk blanding er en base hvor du med enkle variasjonsmuligheter kan bake gode indiske brød , fulle av smaksopplevelser.

Mexicansk blanding

Mexicansk blanding er en base for baking av brød med sterk og god kryddersmak, velegnet til retter fra det mexicanske kjøkken.