Baker & Konditor 8. utg. 1994 93. Årgang

Suksessen fortsetter: Oiabatta !

Dette litt flate, melstrødde og særdeles vel- med lett og luftig «innmat». Den har en nydelig smakende brødet kommer opprinnelig fra smak med lett anstrøk av salt. Aktuelt fyll er Lombardia i Nord-Italia, men er nå hele Italias pepperoni, spekeskinke eller forskjellige skarpe favoritt. Ciabatta betyr egentlig tøffel, navnet har oster. Husk litt lekkert garnityr, det er det den fått pga sitt karakteristiske utseende . appetittvekkende utseendet som selger Tidligere ble Ciabatta bakt av overliggende deig produktet! tilsatt litt vann og med rikelig mel på bakste- Ciabatta er også utmerket som kuvertbrød og bordet. Og fortsatt er det olivenolje pluss den som tilbehør til supper og salater. lange hviletiden som gir Ciabatta den ft karakteristiske smak og luftighet. n Ciabatta leveres som dypfryst Ciabatta har en knasende sprø skorpe ~---~ halvfabrikat.

BAKER•KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Redaktør: Adm.dir. Knut Maroni

Redaksjonssekretær: Arne W Wisth

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Postboks 5472 Majorstuen, 0305 Oslo

Telefon: 22 96 50 I 0

Telefaks: 22 96 50 99

Besøksadresse: Essendropsgate 6, 0368 Oslo

Abonnement kr. 400,- pr. år fritt tilsendt.

Annonser:

FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.

Telefon: 22 73 17 I 0

Telefaks: 22 73 16 90 Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo

Lay-out og grafisk produksjon : FagMedia a.s, Oslo

0005-4062

THE ORIGINAL BRITISH

• cones er et tradisjonelt • ~ ·· britisk bakverk som • opprinnelig kommer fra • Skottland. • - '

- 1/ Det er en mellomting mellom kake og brød. En kanskje bedre beskrivelse av .se er at den smaker som en riktig god hjemmelaget ' : , '·• ,.,

bolle.

• • • b lanttlnger, h~r •fØrt til ·

• Tradisjonelt er scones blitt spist med smør og • at scones nå er et populært • syitetøv sammen med ettermiddagsteen /-kaffen. • produkt som spises hele døgnet. Tilby dine kunder Den fine smaken, den tette strukturen og variasjons- en ekte spesialitet. Tegralscone gir deg muligheten •

• mulighetene med f. eks. rosiner eller andre frukt- til å bake en original scone av beste kvalitet. ·

• • Spør din Idun konsulent om tllhørende reklamematerlell.

Videre fremover

BKLF s 51. landsmøte er gått over i historien. 260 deltagere med tilknytning til baker- og konditorbransjen sitter igjen med bare gode minner fra dagene 17. - 20. juni i Nord-Norge. Oppholdet som blant annet førte oss til en sameleir like under Lyngsalpene og en flytur til Longyearbyen på Svalbard var store høydepunkter. Midnattsol hver eneste dag som gjorde oss "søringer" døgnville var et annet uforglemmelig minne. Rammen rundt vårt 3. landsmøte i Tromsø kunne ikke blitt bedre. Takk skal dere ha, formann i arrangementskomiteen, Asbjørn Hansen og formann i NO-BA-KO , Karl Otto Nielsen

Selve

landsmøteforhandlingene gikk usedvanlig raskt og greit for seg. De saker som kanskje kunne skape noe debatt var så grundig diskutert i våre områdesammenslutninger og laug at det var vanskelig å komme frem med noen nye momenter under selve landsmøtet. Enkelte følte vel kanskje at det gikkfor raskt, men jeg håper virkelig ikke at noen "brant inne med" synspunkter som burde komme frem under saksbehandlingen

Det sittende styrets ( 1992-1994) tanker var at landsmøtet skulle være med på å trekke opp de mer langsiktige planer gjennom vårt strategidokument og langtidsbudsjett. Samtidig skal vårt nyorganiserte representantskap, som nå møtes hvert år i februar/mars, være et rettledende og rådgivende forum for det sittende styret Dette vil utvilsomt gi en smidigere ordning dersom det er nødvendig med kursendringer i Løpet av en to års periode.

Min oppfordring til alle medlemmene er : Bruk representantskapsmedlemmene (og styremedlemmene selvsagt) hvis dere vil ha innflytelse i beslutningsprosessen.

eg vil igjen takke dere for den tillit som dere har vist meg med et enstemmig gjenvalg som leder av styret og presidentfor BKLF for de neste to år. Jeg kan forsikre dere om at det nyvalgte styret og administrasjonen vet at vi står foran en spennende og utfordrende tid. Vi er beredt til å gjøre vårt beste for alle typer bedrifter over hele landet som er medlemmer av vår forening.

]:

Dans Østby, 70 år

5. juli fylte Han s Østby 70 år. Selv er han ikke baker, men sammen med broren Knut drev han bakerbedriften "E rling Østby" fra 1967 inntil Bakers overtok for noen å r siden. Han har vært s tyremedlem og

oldermann i Oslo Baker- og Konditorl a ug og sittet som representant i Baker- og Konditorbransjens Landsforening. Vi kan nevne at Hans Østby var aktiv motstandsmann under krigen, og at han

den gang fikk en varig skade i benet. Av den grunn er han innehaver av deltagermedaljen . I sin pensjonisttilværelse dyrker han reiselivet sammen med sin kone Gyda, og har mange aktiviteter på gang.

Blant annet s piller han gjeme golf så ofte han har anledning Vi gratu lerer.

«Rigets Status»

Av BKLPs president, Karl-Petter Nordby

Æresmedlemmer - Rolf Holm, Håkon Hals, Roy Tellefsen og Kjeld Poulsen! Ordfører!

Kolleger fra Danmark, Finland og Sverige! Representanter!

Leverandører, øvrige gjester og deltagere!

På vegne av Baker- og Konditorbransjens Landsforening og BKLFs Økonomitjeneste har jeg gleden av å ønske dere alle hjertelig velkommen til landsmøteforhandlinger her i Tromsø

Det er tredje gangen landsmøtet blir arrangert i Tromsø. Første gangen var i 1966. Forrige gang var i 1978. De to tidligere arrangementene var meget vellykkede. Det var derfor ikke vanskelig for styret å si ja takk til invitasjonen fra NO-BA-KO om å legge landsmøtet nok en gang til "Nordens Paris" - Tromsø. Det er også usedvanlig gledelig at så mange har funnet veien hit til Tromsø, ca. 250 stk . Administrasjonen har hatt en utfordrende oppgave med å skaffe tak over hodet til alle som har meldt seg på! Den oppgaven er nå forhåpentligvis løst på en tilfredsstillende måte for alle.

Det har vært to begivenhetsrike år siden vi sist var samlet til landsmøte i Molde. Det vil føre for langt å komme inn på alle de sakene som Landsforeningen har arbeidet med i perioden, men en del av de viktigste begivenhetene vil jeg nevne i min åpningstale

Forøvrig viser jeg til den utsendte årsberetningen og regnskapene som skal behandles senere i dag

NHO

Hovedsaken på landsmøtet i Molde og utover høsten 1992 var BKLFs forhold til NHO. Kraby-saken og andre negative forhold i NHO-kulturen var en stor belastning for vår tillit til NHO som hovedorganisasjon

Landsmøtet i Molde vedtok å sende en uttalelse til NHOs

hovedstyre og generalforsamling hvor blant annet følgende var anført:

"Dersom Landsforeningens styre ikke blir overbevist om at NHOs hovedstyre og generalforsamling har evne og vilje til å rydde opp og foreta de nødvendige handlinger, pålegges det BKLFs styre å innkalle til ekstraordinært landsmøte senest i november måned 1992, der BKLFs eventuelle utmeldelse av NHO må stå på dagsorden."

I uttalelsen var det også anført 9 punkter, som landsmøtet mente at NHOs tillitsvalgte måtte gjennomføre i opprydningsprosessen.

Styret i BKLF vurderte forholdet til NHO på sitt møte 27. oktober 1992 og konkluderte med at man var rimelig tilfreds med det arbeid som NHOs tillitsvalgte hadde gjort for å rydde opp i uheldige forhold, herunder Krabysaken.

Jeg vil i den forbindelse gi en honnør til Otto Geheb som ledet ett av de tre utvalgene som ble nedsatt for å rydde opp i NHO-systemet.

Geheb-utvalget utarbeidet klare retningslinjer for at det skulle være full åpenhet omkring lønns- og arbeidsvilkår i NHOs administrasjon.

En del bedrifter meldte seg ut av NHO og BKLF i denne perioden. Det var forståelig. En del av disse bedriftene har imidlertid meldt seg inn igjen. Det er gledelig. Jeg tror at den "kulturrevolusjonen" NHO har vært igjennom var nødvendig og har vært en forutsetning for et nærmere og bedre samarbeid mellom NHO, BKLF og den enkelte bedrift.

Fortsatt er det nok mange bedrifter som føler at de har for

liten direkte nytte av NHO, men for oss som står hovedorganisasjonen noe nærmere enn de fleste , kan vi si at utviklingen går i riktig retning.

BKLF har i perioden fremmet forslag i NHOs hovedstyre om at bedrifter med inntil 3 årsverk uten tariffavtale skal kunne være medlem i en landsforening uten å betale kontingent til NHO. Forslaget ble bare støttet av Bilbransjeforbundet. Nåværende bestemmelse om at bedrifter med inntil ett årsverk skal slippe medlemskontingenten til NHO blir nok stående en tid fremover, de s sverre

Det er en realitet at NHO har en betydelig innflytelse på samfunnsutviklingen og derigjennom de rammevilkårene som også vår bransje arbeider innenfor. Jeg kan nevne flere positive sider.

Reduksjon av arbeidsgiveravgiften med 2,4 % poeng, bortfall av el-avgiften, fortløpende arbeid for å redusere bedriftsbeskatningen, påvirket at myndighetene nedsatte et Næringslovutvalg som skal vurdere virkningen av lover og forskrifter for mindre bedrifter. Prosjektet NHO til 1000 som hadde som mål å sette de mindre bedrifters sak på dagsorden innen NHO sentralt. Dette er nå avsluttet , men et nytt prosjekt NHO til I 0.000 skal være en oppfølging av dette. Dette ledes av Steinar Opstad (en tidligere Håndverkerforbundets mann) som kjenner småbedriftenes styrke og svakheter.

Jeg vil også nevne at det foreligger forslag om at kontingenten til NHO skal reduseres ytterligere og den blir sannsynligvis redusert fra 2.4 promille i 1994 til 2 promille 1995.

Medlemsutvikling

Medlemstallet har gått noe tilbake i perioden. Fra 409 pr. 31. 12. 1991 til 353 pr. 31.12 1993. Tilsammen 56 stk Dette skyldes i hovedsak fire forhold:

- Nedleggelser.

- Konkurser. Utmeldelse på grunn av misnøye med NHO.

- Strøket som medlem på grunn av manglende betaling av kontingenter og avgifter til NHO og BKLF.

På grunn av den negativitet som har vært forbundet med NHO har vervearbeidet i perioden vært vanskelig

Potensialet for å får nye medlemmer er imidlertid absolutt tilstede. Her har vi alle en oppgave i tiden fremover. Jo flere medlemmer som slutter opp om BKLF , jo sterkere står vi i vårt arbeid for å fremme saker av felles interesse.

Konkurransen i bransjen

Konkurransen i bransjen har vært usedvanlig hard de to siste årene. Dette har blant annet sin årsak i dagligvare-kjedenes sterke markedsposisjon og forhandlingsstyrke vis a vis også vår bransje. Det fokuseres i meget stor grad på pris. I den senere tid virker det som stadig flere forbrukere har oppdaget hvilket utrolig vareutvalg bransjen egentlig har . De er også villig til å betale litt ekstra for nye brødsorter og andre kvalitetsprodukter. Dette er en positiv utvikling som vi må sørge for videreføres, slik at både bakeren, konditoren og dagligvarehandelen kan tjene på produkter fra vår bransje. Konkurransen mellom små , mellomstore og store bakerier er også hard mange steder i landet. BKLFs holdning til dette er at alle må søke å finne sin nisje i markedet. Som interesseorganisasjon kan vi ikke ta parti for eller imot enkeltbedrifter.

Mel priser

Styret og sekretariatet har nedlagt et betydelig arbeid for å medvirke til at melprisene i Norge holdes på et lavest

mulig nivå. BKLF har medvirket til at prisen på mel til detaljist har økt mer enn prisen på mel til baker. Prisdifferensen på mel levert i bulk og sekk på 10 øre er også kommet istand etter ønske fra BKLF. Et prinsipp jeg vet er omdiskutert i bransjen, men som styret i BKLF mener er riktig. Det er rimeligere å levere i bulk enn i sekk - landet sett under ett. Derfor skal de som har investert i et siloanlegg nyte godt av dette. Når det gjelder Statkom og mølleindustriens fremtidige organisering vil vi komme tilbake til de spørsmålene under faglig kongress på søndag. Jeg vil imidlertid understreke at BKLFs styre ser det som positivt at Statkorns importmonopol oppheves og at møllene får en friere stilling i fremtiden, enten det blir som følge av en GATT-avtale eller et medlemskap i EU.

Tarifforhandlinger

Tariffoppgjøret i 1992 ble også omtalt på landsmøtet i Molde.

Dette oppgjøret er vi imidlertid enda ikke ferdig med, fordi NNN og BKLF er uenige om forståelsen av protokollen på to punkter:

I. BKLF mener at overtid på natt skal betales med I 00% tillegg - NNN mener at godtgjørelsen skal være på 200%.

2. BKLF mener at garantitillegget som ble gitt skulle regnes inn i minstelønnssatseneNNN mener at de skulle komme i tillegg. Saken har vært forsøkt forlikt, men dette har ikke ført frem. Saken skal avgjøres av Arbeidsretten 4. juli, og det er meget spennende hva arbeidsretten kommer frem til. Lønnsoppgjøret i 1993 var et såkalt mellomoppgjør som ga et generelt tillegg for både Baker- og konditoroverenskomsten og butikkoverenskomsten på kr. 0,60 pr. time. Det mest spesielle ved oppgjøret i 1993 var at man ved de lokale forhandlingene kunne forhandle tillegget på kr. 0,60 ned eller bort så sant arbeidstakerne fortsatt ble liggende på eller over tariffens minstelønn. De fleste bedriftene ga noe tillegg, mens enkelte forhandlet

det bort Årets forhandlinger vedrørende Baker- og konditoroverenskomsten er avsluttet etter at vi var igjennom en runde hos meglingsmannen som varte helt til klokken 04.30 søndag morgen for knappe 14 dager siden (4 l /2 time etter at streik skulle startet)

Den økonomiske rammen på kr. 1,80 for hele avtaleområdet var i overkant av hva vi ønsket oss, men likevel noe lavere enn hva den økonomiske rammen var i flere andre oppgjør inne næringsmiddelbransjen. Når det gjelder Butikkoverenskomsten, ble disse forhandlinger avsluttet sist onsdag kveld med enighet mellom partene. Resultatet ble 1 krone generelt fra I. mai, samt I krone på satsene fra I august i år. Dette for å få bort det %-vise ubekvemstillegget på 40 og I 00 % etter kl. 17.00 på hverdager, og 14.00 på lørdager. Det skal heretter være fast kr 19,- for hverdager etter kl. 18.00 og kr. 38,- på lørdager etter kl. 13.00. Et av re s u~i oppnådde var at det skal nedsettes en komite som s kal vurdere det statistikkgrunnlaget som legges til grunn for de årlige garantitillegg som gis 1.10 hvert år. Etter vår mening er det foreliggende tallmaterialet for lite,

faktisk et av de vanskeligste fagene å komme inn på ved mange videregående skoler. Årsakene til dette kan være mange, men det er klart at økt omtale av bransjens utøver i media har hatt en positiv effekt. I den forbindelse vil jeg rette en hjertelig takk til mange av bransjens leverandører som på forskjellig måte har gjort det mulig for BKLF å arrangere konkurranser for konditorer og også sende norske deltagere til nordiske og internasjonale konkurranser. Deltagerne er med på å profilere bransjen på en glimrende måte - noe vi alle har nytte og glede av Til nå har det først og fremst vært konditorene det har vært fokusert på I tiden fremover må vi i fellesskap satse på å få også bakerne mer frem i lyset.

Reform 94

statistikken er vanskelig å forstå og den er ikke kontrollerbar.

Internkontroll

Bistand i bedriftenes arbeid med innføring av internkontroll har vært en stor og viktig arbeidsoppgave for BKLF i perioden. Alle bedriftene har fått tilsendt en egen mappe med et skreddersydd opplegg for hvordan bedriftene i vår bransje kan innføre internkontroll. Bedriftene har også fått tilbud om gratis dagsbesøk av en konsulent eller ansatte i BKLFs sekretariat for å få hjelp i dette arbeidet. Pr. idag har 110 medlemsbedrifter benyttet seg av dette tilbudet. Yrkesskade-

forsikring

BKLF inngikk i januar 1993 en avtale med Samvirke forsikring om yrkesskadeforsikring. Pr. i dag har 57 bedrifter med 794 ansatte sluttet seg til ordningen som har medført betydelige økonomiske besparelser.

Rekruttering

BKLF har alltid vært opptatt av rekrutteringen til baker- og konditoryrket. For tiden er søkningen til våre fag - baker og konditor - meget god. Det er

Forberedelsene til Reform 94 har pågått fra høsten 1992 og BKLF har hatt hovedansvaret for å utforme innholdet i de nye læreplanene.

Selv om mange har medvirket i dette arbeidet, tror jeg ikke at noen blir fornærmet om jeg nevner Ulf Sandberg spesielt. Han har brukt utrolig mye tid på utformingen av de nye læreplanene som vi stort sett har fått fullt gjennomslag for i departementet. Takk skal du ha Ulf!

Vi har fått forståelse for at hovedmodellen skal være to år på skole og to år i bedrift før svenneprøven skal avlegges. I tarifforhandlingene i år ble vi enige med NNN om at de som ikke får læ 1 ingeplass og avlegger svennei:,røven etter tre år på skole, ikke skal ha ordinær begynnerlønn, men 80 % av denne det første året. Det innebærer en aksept også fra NNN om betydningen av at mye av opplæringen foregår i bedrift.

Brødfakta

Brødfakta ble som aller kjenner til omorganisert fra 1.1.1993. Statkorn og Statens ernæringsråd kom med i styret, og finansieringen ble sikret ved at det Brødfakta får 1,3 øre for hvert kilo mel som selges i Norge , med unntak av det Fortsettelse neste side.

melet som brukes i industriproduksjon av kjeks, flatbrød m. v. Dette sikrer Brødfakta en årlig inntekt på ca. 3,5 millioner kroner. Samarbeidet med Statkorn og Statens Ernæringsråd er inspirerende og godt og jeg vil påstå at Brødfakta gjennom omorganiseringen opplever en ny vår!

Arbeidet i representantskapet, råd og utvalg

Det er avviklet to vellykkede representantskapsmøter i perioden og en rekke møter i regi av konditori- og finbakerigruppen, industribakerigruppen og øvrige råd og utvalg som er nedsatt i BKLF. Mange av våre lokale laug og områdesammenslutninger har også hatt stor aktivitet av både faglig og sosial karakter. Det siste er i mange tilfelle nesten like viktig som det første for å ivareta bransjens interesser og tradisjoner på best mulig måte. Det er av stor viktighet at sentrale tillitsvalgte og administrasjon har en god kommunikasjonslinje til disse ledd i vår organisasjon. Årsmøter og andre viktige begivenheter vil vi forsøke å være tilstede på over det hele land Bare husk en ting, være tidlig ute med å varsle om møtedatoer!

Matforsk

Forventningene til Matforsk er og har alltid være store i vår bransje. Gjennom god kommunikasjon fra det Rådgivende utvalg for cerealier, hvor vi er godt representert har vi i Matforsk fått utviklet forskningsbasert kompetanse. Dette tar tid og koster selvsagt penger , men de tjenester som vi kan forvente på kort såvel som på lang sikt, vil være helt avgjørende faktorer i den videre utvikling for våre fag. På området tilsetnings- og hjelpestoffer i bakeprosessen er man kommet meget langt på vei. Man kan også tilby fagkompetanse innen områdene hygiene, mikrobiologi, ernæring, emballasje, melkvaliteter og kvalitetsstyring. Dette gjennom kurs på Matforsk eller i bedrift/laug

Nordisk og internasjonal kontakt

BKLF har i perioden hatt

god kontakt med våre kolleger i de øvrige nordiske land. Vi har også deltatt på enkelte møter i de internasjonale organisasjonene for bakere og konditorer. Dette arbeidet er viktig fordi vi i stadig større grad blir påvirket direkte og indirekte av det som skjer i vår bransje i andre land. Slikt arbeid koster både tid og en del penger, men det er absolutt nødvendig dersom vi skal være med å styre bransjens utvikling i riktig retning.

Samarbeid med leverandørene

Baker- og konditorbransjen er selv i norsk målestokk en forholdsvis liten bransje hvor det er et nært forhold ikke bare mellom bransjens utøvere, men også vis a vis leverandørene. Jeg vil gjerne her og nå rette en takk til våre leverandører for den innsatsen dere gjør sammen med oss for å styrke bransjens rennome og faglige standard i ordets videste betydning. Selv om vi i hverdagen ofte er opptatt av å diskutere priser og leveringsbetingelser, så er vi også klar over at vi arbeider sammen på et lag hvor det er viktig å forsvare felles interesser. Dette samarbeidet skal vi videreutvikle i årene fremover hvor konkurransen om forbrukernes kroner helt sikkert blir enda hardere enn idag.

Økonomi

BKLF har fått gjennomført en analyse av den økonomiske utviklingen til alle baker- og konditorbedrifter som er registret som aksjeselskaper i 1990, 1991 og 1992. Tallenes tale er klar:

Det er en gjennomgående tendens til en forbedring av de økonomiske resultatene til tross for skjerpet konkurranse for mange bedrifter. Det vitner om stor grad av kostnadsbevissthet og at mange bedrifter har etablert seg med forskjellige nisjeprodukter som det er mulig å tjene på. Regnskapstallene for 1993 foreligger med det aller første, og da vil vi sende dette tallmaterialet ut til samtlige medlemsbedrifter. Når det gjelder BKLFs økonomi vil vi komme tilbake til det under behandlingen av regn-

skapene. BKLFs styre er imidlertid av den oppfatning at økonomien er tilfredsstillende og at det ikke er noe mål i seg selv å bygge opp ytterligere økonomiske reserver.

DEN GENERELLE ØKONOMI tilsier en forholdsvis lav prisstigning på cirka 2 % på årsbasis. Det blir fremdeles høy arbeidsledighet (sett fra vårt lands side) med cirka 7 % selv om denne er svakt nedadgående og det blir en økning av privatforbruket opp mot 8 % som slår sterkest ut på kapitalvarer. (Bilsalg over 60 % mer enn i 1992 i I. kvartal i år.)

Rentenivået vil holde seg noenlunde stabilt. Det gledelige for bedriftene er at overskuddet har økt fra 1992 til 1993 med 50 %, i fra 2,1 % til 3,2 %. Dette er selvsagt alt for lavt, men det går den riktige vei.

Administrasjonen

BKLFs administrasjon har i perioden bestått av 5,8 årsverk. Administrasjonen selger forskjellige former for sekretariatstjenester til Brødfakta, Handelsmøllenes Felleskontor, Oslolauget og Opplæringsrådet. I tillegg blir en del av administrasjonens virksomhet finansiert ved bruk av midler fra Opplysnings- og utviklingsfondet og NHOs arbeidsmiljøfond. Totalt blir omlag 3.5 av 5.8 årsverk i administrasjonen finansiert ved bruk av "eksterne midler". De arbeidsoppgavene som utføres er imidlertid alle av stor betydning for bransjen og det er meget rasjonelt å samle de i ett sekretariat. Administrasjonen flyttet I .mars 1993 inn i nye lokaler i Essendropsgt. 6 på Majorstua. Lokalene har definitivt ikke samme gamle sjarm som Hoffsbakken 1, men er langt mer funksjonelle og man har stor nytte av den fysiske nærheten til andre landsforeninger innen næringsmiddelsektoren og NHO.

Fremtidsutsikter

Det har vært to spennende og begivenhetsrike år i BKLF vi nå kan se tilbake på. Fremtiden er ikke mindre spennende og utfordrende. Norge har skrevet under en GA TT-avtale

"I

som også omfatter jordbruksområdet og den får konsekvenser for oss alle i nær fremtid. Norge har søkt om medlemskap i EU og folkeavstemningen 28. november avgjør om det blir en realitet allerede i 1995. For tiden legges det ned et betydelig arbeid fra administrasjonens side for å sikre at baker- og konditorbransjen skal være best mulig forberedt på et eventuelt EU-medlemskap. Nærhet til markedet og forbrukernes krav om ferske baker- og konditorvarer gir store deler av vår bransje en naturlig beskyttelse mot konkurranse fra utlandet. BKLF har medvirket til at Regjeringen LO. juni foreslo at det bevilges inntil 200 mill. kroner nå øyeblikkelig og nesten 1,2 mill. kroner senere til investeringer og kompetanseoppbygging innen næringsmiddelindustrien. De prosjektene som settes igang med disse midlene vil bli gjennomført uavhengig om Norge blir medlem av EU eller ikke . Nå er det i stor grad opp til medlemsbedriftene om de vil benytte seg av de mulighetene disse midlene representerer for å styrke bedriftenes konkurranseevne. BKLF er også med på å utarbeide en investeringstøtteplan for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien for perioden 1995 - 1999 . I dette arbeidet har vi meget knappe tidsfrister å arbeide innenfor fordi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SNO) skal legge frem sitt forslag allerede 15. juli 1994 og vi er avhengig av konkrete innspill fra medlemsbedriftene. Uavhengig av EUspørsmålet, så vil strukturendringene i bransjen fortsette og det er mye som tyder på at forbrukernes ønsker om ferskhet og kvalitet vil gi bransjens små og store utøvere nye utfordringer og muligheter. La oss ta vare på mulighetene! Selv om mange av oss i det daglige er konkurrenter, glem ikke det verdifulle i et faglig og sosialt fellesskap lokalt og sentralt. La oss videreutvikle fellesskapet i BKLF til beste for deg, din bedrift og bransjen.

Takk for oppmerksomheten.

er eneforhandler i Norge

Telefon: 22721414

Telefax: 22 72 13 13

Besøksadresse: Brobekkveien 104 B, 0583 Oslo

Vision

Etter 2 års intenst utviklingsarbeid kan 2E nå tilby en computer med mange anvendelsesmuligheter, bl.a. med resepthukommelse, Opp til 50 forskjellige oppskriftsblandinger med hver 15 komponenter kan lagres i Vision 2000 og kalles frem ved et fingertrykk. Vision 2000 er helt uovertruffen i forbindelse med 2Es veiesystem og vannbvlandere, hvilket gir perfekte og like blandinger hver gang.

Veiesystemer

2E fremstiller et stort program i veiesystemer, både som skyvelodds-vekter, viserhovedvekter og elektroniske vekter i standardstørrelsene 60 kg, 100 kg, 150 kg, 250 kg og 500 kg . Andre formater fremstilles etter ønske,

Vannblandere

2E vannblandere B 47 og B 48 er resultatet av mer enn 20 års erfaring. De oppfyller de strengeste krav fra bakerier overalt til korrekt temperatur og mengde . Styres av mikroprosessor og garanterer den ønskete temperatur og mengde på vannblandingen,

Bakeriautomasjon AS eies i dag av de ansatte

Fra 1. 1. 1994 eies Bakeriautomasjon AS av 4 av de ansatte. De kjøpte bedriften av AS Bakerimaskiner , som har eiet denne spesie lle , men ve lkj ente produksjonsbedriften de senere år. De ansatte ønsket å eie sin egen arbeidsp lass og trives med det. BKs utsendte medarbeider besøkte bedriften en strå lend e sommerdag og bommet fullstendig med åpningsspørsmå let om det ikke Vrådal er et usentralt utgangspunkt for en produksjonsbedrift av bakerimaskiner? - Det er tre timer med bil til O s lo , 2 timer til Kristiansand, tre og en halv time til Stavanger og fem timer ti l Bergen! Finner du et sted som li gger mer se ntralt til, var svaret jeg fikk fra daglig leder Jan Thoralf Omtveit og Per Andersen.

Bedriften holder ti I i tri velige, lyse og rommelige lokal er hvor de produserer damphetter,

avsettere for tralle- og tunnelovner, avsetter for bollemaskin, formfy ll ere og andre nyttige hjelpemidler for bakeriene. Programvaren til maskinene er det Per Andersen som stort sett er hjernen bak , og den siste finjusteringen av dataprogrammene, skjer som regel etter at maskin e ne er installert. Det er

ofte først da bakeren har be s temt seg hvor hvordan han ønsker at maskinene ska l virke!

Bedriften har produsert bakerimaskiner i 20 år og vil i 1994 omsette for mellom tre og fire millioner kroner. Maskinene leveres ikk e bare i Norge, men du finner de også i

Mod erne produksjonslokale r i idylliske omgivelser!

Sverige, Island, Finland, Holland og Russland. Markedsføringen skjer gjennom samarbeidspartnere. Idag er det HETeknikk AS, som h ar hovedansva ret for denne de len av jobben

Bedriftens filosofi er enkel og grei: Det nytter ikke å produsere det andre produserer"sk reddersøm " må til i hvert enkelt bakeri for at kundene skal bli fornøyd. Kvalitet i produk sjonen og personlig se rvice er avgjørende for å lykk es både idag og i fremtiden, sier Per Andersen.

- Dessuten er det nødvendig med hardt arbeid og masser av godt humør!

Fra venstre ser vi Asle Fje ldstad, Per Morten Johns en, Morten Bre nn e, Jost e in Sandvik, Per Andersen og Jan Toralf Omtv e it.

Knut Maroni

Bakere og ~aJDer i Lyngen:

Fredag ettermiddag fyllte vi 5 busser med forventningsfulle bakere, ledsagere og leverandører.

Ialt 230 personer hadde kledd seg godt for en lengre utflukt til Lyngsalpenes fot, hvor vi fant frem til en nyetablert sameleir. I bussene sørget Forma for servering av "majones", "kaviar" og "remulade" - det smakte fortreffelig! I sameleiren var det folkedans,

mulighet for kanoturer , lassokasting , steking av brød i en lavo og servering av spekemat, rømmegrøt og finnebiff med tilbehør. Noen benyttet anledningen til å bli kjørt på sightseeing med hest og vogn, mens andre slo seg ned rundt sprakende bål ute eller inne. Litt kaldt var det, men i solen var temperaturen brukbar. Vi returnerte til Tromsø ved midnattstider i strålende solskinn! Svein Kjelstad i hyggelig selskap.

Norsk 111at på utstilling foJ

Norske matprodusenter satset friskt på markedsføring overfor det internasjonale markedet gjennom en storstilt utstilling i forbindelse med kokkenes verdenskongress - WACS 94 som foregikk i Stavanger i tiden 28. juni til 2. juli. Med ca 1000 kokker fra 42 land over hele verden som publikum, hadde de 88 utstillerne, som i hovedsak representerte norske bedrifter og organisasjoner, en god mulighet til å få profilert seg overfor både kjente og mer ukjente markeder. Brød og bakervarer

var det imidlertid ikke lett å få øye på under denne utstillingen. Bare to bakerier deltok på utstillingen, og de ruvet ikke stort i vrimelen av produsenter og leverandører av frukt og grønnsaker, poteter, kjøtt og fisk, meieriprodukter, iskrem og drikkevarer som fristet med smaksprøver til både konferansedeltakere og andre besøkende.

- Storkjøkkenmarkedet er viktig for oss, sier markedssjef Christoffer Magnus i Rogalandsmeieriet. Tine Norske Meierier deltok både med egen stand og på Godt Norsk-fellesstanden sammen med Stiftelse n Godt Norsk og opplys-

ningskontoren e i landbruket.

- Vi spiser etter hv ert færre og færre m å ltider hjemme I Norge utgjør storkjøkkenmarkedet nå omtrent 15 prosent , mens det er det dobbelte i USA. Det er viktig for oss å være her for å treffe norske kokk e r og videreutvikle denne kontakten. Det er først og fremst på storhusholdningsområdet både veksten - og konkurransen - vil komme i årene framover, mener Magnus.

- Like viktig er det imidlertid å treffe kokkene som nasjonale og internasjonale opinionsledere. Nye mattrender og matvaner etableres som regel via storhusholdningsmarkedet. I den internasjonaliseringsprosessen vi er inne i, satser vi derfor på å knytte kontakter med kokk e ne som ofte er både beslutningstakere og innkjøpsansvarlige, sier Cristoffer Magnus

Profilering av norsk mat overfor den interna sjonale kok-

Martin Alsaker hadde alliert seg med Jensen & Co. Storhusholdni, og fristet de besøkende med nyste te skillingsboller.

kebransjen sto sentralt både for utstillingen og for konferansen som helhet. De ca I 000 kokkene var da også stadig innom utstillingshallen, i det minste på sin vei for å betrakte deltakerne i juniorverdensmesterskapet for nasjonale kokkelag som pågikk parallelt , eller for å nyte det konkrete resulatet av konkurransen til lunsj. Men hva er vel norsk mat uten norsk brød?

SØREN ISVALDS EFTF. A/S

Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si dztt navn, og vi kjenner deg!

Marcia overtrekksmarsipan (ny type)

Mandler høvlede skållede hvite

Helmix Damco for kakebunner

24,20 69,50 22,25 24,60 35,55

(Med omega-3 fettsyre. Doseres 50g pr. liter deigveske. Fordyrer brødet med ca. 60 øre pr. brød. Bruk din egen oppskrift.)

Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om henteavtaler og rabatter. Henteadresse

~okk.ene

Hvor var bakeriene og hvor var Brødfakta? W ACS-utstillingen ble besøkt av ca I 0.000 personer i løpet av tre dager, de fleste representanter for det mer eller mindre lokale storhusholdningsmarkedet. Norske hotellers frokost- og lunsjbord bugner gjerne av kjøtt og fisk, oster og salater. Men brødet er likevel basis for de fleste gjester, uansett hva de foretrekker av pålegg. Brød som følge t il restaurantmiddagen blir heldigvis også mer og mer vanlig. Hvorfor var det da så lite brød å se på denne utstillingen? Er ikke kokker og storhusho ldningsmarkedet interessant for norske bakerier? Mener bakerne at kokkene skal bake brødet selv?

Skaga Brød og Baker Brun i Bergen mener neppe det. Disse to bedriftene som begge har spesialisert seg og satser bevisst på bl.a. storhusholdningsmarkedet, var de eneste bakeriberiftene som deltok på

W ACS-utstillingen. Skaga Brød hadde sin egen stand, mens Baker Brun i Bergen deltok på standen til Jensen & Co. Storhusholdning. Det gjorde godt med smak av brød og ski llin gsboller etter alle prøvene på spekeskinke, pølse og sild.

- Messer er en viktig form for markedsføring, mener Berit Martnes og Bjørn Johannesen i Skaga Brød. - Vi deltar for å treffe kunder og for å vise fram nye produkter. Først og fremst treffer vi nok de lokale kundene våre, og det er viktig å pleie kontakten med dem. Men det er jo gjester her fra hele landet , så det vi l vise seg om vi også kan knytte nye kontakter , sier Martnes og Johannesen et par timer etter at utstillingen åpnet første dag.

- For oss som har spesialisert oss bl a på dette markedet, er det klart at kokkene er en viktig målgruppe. De er gjerne beslutningstakere og derfor

viktige å ha kontakt med.

- Bryr kokkene seg om brød da, eller er det bare kvaliteten på kjøtt og fisk som teller?

- Nei da, kokkene er nok opptatt av brød også, mener Berit Martnes. - Når det gjelder de utenlandske kokkene, kommer vel de først og fremst innom for en hyggelig prat. Men de er imponert over kvaliteten på produktene, særlig over at de lettstekte produktene ikke inneholder konserveringsmidler, sier Martnes, stolt over f eks de sprø rundstykkene som egner seg ypperlig til hotellfrokosten.

Det var da også det eneste brødet som ble presentert på utsti Ilingen! Som sagt deltok også Baker Brun i Bergen og serverte nystekt og fristende bergensk småbakst rett fra ovnen, tydelig populært blant de besøkende. Men likevel ikke noe særlig å kombinere med sild og spekeskinke. Stabburet bakte flatbrød på takke til felespill utenfor et ordentlig stabbur og høstet mye opp-

merksamhet ved det. Og Forma presenterte lekkert opplysningsmateriell om sine bake off-produkter til storhusholdning.

Sentralt i utstillingen finner vi Godt Norsk der det ble servert både skinker, eggedosis, jordbær og ost og delt ut brosjyrer og oppskriftsbøker.Konkurransestrategiene for norsk mat har forsøkt å samle norsk landbruk til en fellesstand for å profilere norsk mat overfor et internasjonalt marked, forteller informasjonssjef Jan Egil Aase i Stiftelsen Godt Norsk. Standen ble bemannet i samarbeid av representanter fra Landbruksdepartementet og fra Opplysningskontoret for kjøtt, Opplysningskontoret for fruktog grønnsaker , Opplysningskontoret for egg og tJørfekjøtt, Tine Norske Meierier og Landbrukssamvirkets felleskontor. Kanskje Brødfakta burde vært der også?

Anne Ditlefsen

Jeros vaskemaskiner og platepussere

Utførelser i rustfritt stå I. Beste danske kvalitet. Ta kontakt for et pristilbud

Bak noe stort. Anstreng deg mindre.

Vil du trylle frem et bakverk utenom det vanlige? Og samtidig bruke mindre tid på prosessen? Da skal du kombinere to nyheter fra Forma.

Først resepten "Wienerdrøm", en utsøkt wienerbolle fylt med napoleonskrem og toppet med sprø mørdeig

Dernest WienerPlus, en vegetabilsk rullemargarin som leveres ferdig i flate pakker. Du sparer både tid og krefter. Og kvaliteten er meget god; WienerPlus er spesialutviklet i Danmark, wienerbrødenes hjemland.

Uansett bakst har vi alltid en rullemargarin å hjelpe deg med. Vi nevner Favoritkongen blant rullemargariner, Konditori - spesialmargarinen for butterdeig, og ikke minst Lux U:7,'ener - det vegetabilske alternativet.

Resepten til "Wienerdrøm" får du ved å kontakte oss. Vi gir deg også tips om hvordan du kan løfte wienerbakst til noe ekstra stort. Uten at du må anstrenge deg mer av den grunn.

Bi\KFR I l'ROl)UKHR

Postboks 6779 St. Olavs plsss, 0130 Oslo.

Tlf Hovedkontor: 22 20 20 30 Prøvebakeriet: 22 38 19 02. Ordrekontor {grønn linj e}: 800 33 540.

For bedre resultater.

Pai

Markedet for pizza, pai og a ndr e forskje lli ge fy lt e produkter ø ker. Det er mange bakerier so m produserer forskje lli ge var ianter av ovennevnte produkter. Vi ve lger denne gangen å komme med to typer pai, en me d fisk og en med kjøtt.

Pai-deig

1 000 g hvetemel, 600 g vegetabilsk rullemargarin, I 0 g salt, 150 g egg og 400 g vann

Kjøres forsikt ig sa mmen. Alle råvarene fra kjølerom. Deigen kan med fordel oppbevares på kjølerom , den blir da bedre å arbeide med. Rulles ut til ca. 3 mm tykkelse , og stikkes ut til ønsket større lse.

Fløte/egg-blanding

670 g kremfløte , 330 g Er le t (fløtestabilisator), 500 g egg.

Blandingen piskes til den begynner å stivne.

Forslag

til Pai 1

Røkelaks, hvitløk , løk, gressløk og basilikum.

Laksen skjæres i tynne strim ler. Bunnen av paien dekkes med et tynt lag. Hvitløk og løk finhakkes og st røs over laksen Fløte/eggblandingen helles over til 3/4 av formen er fylt opp , og på toppen strøs litt finklippet gressløk og reven ost. H vis ønskelig, kan paien også krydres med litt basilikum.

Forslag til Pai 2

Ungarsk pølse, rosiner (bløtlegges i rom) og rød paprika (finhakket).

Pølsene skjæ res i sk iver og bunnen av paien dekkes med et tynt lag . Paprika og rosiner strøs over pølseskivene Hvis ø nske li g så kan finhakket h vitløk tilsettes Fløte/eggbland in gen helles over til ca 3/4 av formen er fy lt opp, og på toppen strøs med reven ost. Paiene stekes ved ca. l 80°C. Steketiden avhenger av større lsen på

paien. Disse to pai ene virker noe spesielle, men er veldig gode Serveres gjerne sa mm en med en god sa lat.

in geniør ved /du ns prøvebakeri i mange år. Odd Cederkvis t overlot

tilberedningen av paiene til henne, og vi som smakte på pai e ne kan bare berømme

e rkvist.

Odd Cederkvist

/sabell Kristoffersen har vært lab

denne gang hele

hennes innsats Her sammen med Odd Ced

med nytt bollemaskinanlegg

Konig Maschinen GmbH i Graz

• Ingen kunder er for små • Ingen kunder er for store

Fremtidsrettet faglig kongress på landsmøtet

Energiøkonomisering

, melmonopolets opphør og hvordan danske bakere og konditorer opplever konkurransen mellom råvareleverandørene, var de aktuelle sakene som ble presentert og diskutert på BKLFs faglige kongress søndag 18. juni.

John Røsseland.

Teknisk leder John Røsseland fra Energimatic holdt et engasjert foredrag hvor han hevdet at mange bakerier har mulighet for å spare opp til 50% av dagens energikostnader. Fornuftige innkjøp og bevisst bruk av energi i produksjonsprosessen har redusert energikostnadene betydelig for de som har brukt en del tid og krefter på dette området. Når vi vet at energikostnadene utgjør 4-5 % av de totale produksjonskostnadene, er det lett å forstå at her er mulighetene store for å spare en del penger. En bedrift som har produksjonskostnader på 5 mill. kroner bruker altså ca. 250.000 kroner i energi pr. år. En besparelse på 20% representerer altså 50 000 kroner netto pr. å r. Det er liten tvil om at mange av de tilstedeværende bedriftene nå vil bruke mer tid på å vurdere bruken av energi i produksjonsprosessen - og det var nettopp hensikten med foredraget.

Direktør Agnar Moe, Han-

sannsynlighet en noe lavere pris på melet.

Dagens system for prissetting av mel inneholder en fraktutjevning som sikrer at bakerne mottar melet til samme pris uansett hvor virksomheten er plassert. Dette systemet kan videreføres under det nye GATT-regimet, men ikke ved et eventuelt EU-medlemskap. I EU er fraktutjevning som offentlig system sett på som konkurransevridende og således ikke tillatt.

Den påfølgende debatten

delsmøllenes Felleskontor, orienterte deltagerne om hvilke konsekvenser GA IT-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap vil få når det gjelder kjøp av mel.

En stor praktisk konsekvens av GA IT-avtalen er at Statkorns importmonopol opphører, sannsynligvis fra I. juli 1995. For møllene betyr dette at arbeidsavtalen med Statkorn om leieproduksjon og kommisjonsomsetningen av mel opphører. Konkret betyr dette at møllene selv må kjøpe sine råvarer , selv kan produsere meltyper og melkvaliteter ut ifra den aktuelle forsyningssituasjon og markedsbehov, samt omsette varene til de priser og vilkår som konkurransesituasjonen gir.

Hovedkonklusjonen for hva som vil skje med pris og kvalitet ved GA IT-avtalens ikrafttreden er at :

- med dagens kvalitetskrav til mel vil prisnivået ikke endres

- avhengigheten og sammenhengen mellom pris og kvalitet blir frigjort og dette vil skape dynamikk i melmarkedet. Mel med lavere proteininnhold og lavere baketek nisk kvalitet blir billigere enn mel med høyere proteininnhold og høyere kvalitet.

Konsekvensene ved et eventuelt EU medlemskap er tilnærmet identiske med konsekvensene ved en GATT-avtale. Tollsatsene på import av mel fra 3. land blir imidlertid trolig noe lavere, og vi får etter all

Nicolaisen.

viste at det fortsatt er mange uavklarte spørsmål for bransjen når det gjelder den fremti-

dige omsetningen av matmel i Norge, enten vi blir medlem av EU eller skal forholde oss til GATT-avtalen. Det som imidlertid er helt sikkert er at vi får en større prisdifferensiering på mel avhengig av kvalitet og uttatt volum. Møllene skal begynne å konkurrere og bakerne må forhandle pris og leveringsbetingelser direkte med den enkelte mølle Formann Eigild Nicolaisen og direktør Carsten Wickmann i organisasjonen Bager- og Konditormestre i Danmark, holdt i fellesskap et meget spennende foredrag om hvordan det er å være baker i Danmark De mente at norske bakere har lite å frykte ved et eventuelt EU-medlemskap Når det gjaldt effekten av fri konkurranse mellom møllene i Danmark har danske bakere bare positive erfaringer. Konkurransen har medvirket til at prisene p å mel av ulike kvaliteter holdes nede på et lavest mulig nivå , noe blant annet importen av mel fra Tyskland har medvirket til.

Alt i alt en vellykket faglig kongress , men dessverre ble tiden til spørsmål alt for knapp - det vil vi forsøke å rette på til neste landsmøte.

Agnar Moe.

Eigil

Vi satt som sild i en tønne:

Banketten åpnet med at BKLFs president , KarlPetter Nordby påkalte forsamlingens oppmerksomhet og vårt eldste æresmedlem , Rolf Holm ba forsamlingen om å reise seg og utbringe Kongens og Dronningens skål. Etter at Kongesangen var sunget overtok kveldens toastmaster, BKLFs direktør , Knut Maroni.

Landsmøtet hadde tidligere sendt følgende telegram:

Deres Kongelige Høyheter, Kong Harald og Dronning Sonja.

Baker- og Konditorbransjens landsmøte setter meget stor pris på den innsatsen som kongeparet gjør for hele det norske folk. Spesielt vil vi fremheve betydningen av de mange besøk dere har gjort til små og

store lokalsamfunn i vårt langstrakte land.

Landsmøtedeltagerne på

SAS Hotellet i 17. - 19. juni 1994 ønsker Kongen og Dronningen lykke til med fremtidige arbe idsopp gaver.

Med vennlig hilsen

Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Karl-Petter Nordby President

På banketten refererte Knut Maroni følgende svar fra Slottet:

Vi takker for vennlig telegram og sender alle tilstede ved landsmøtet våre beste hilsner.

Harald R Sonja

Samtlige tilstedeværende damer.fikk under banketten et vakkert smykke som en spesiell hilsenfra NO-BA-KO. "Kikki" Sigernes hadde alle med seg når hun takk et for gaven som var både en stor overraskelse og e t spesielt og hyggelig minne fra landsmøret i Tromsø. Bakere som ikke hadde med seg ledsagere har fått tilsendt smykket som en hyggelig hilsen etter landsmøtet.

Liv Jorunn Ayling fra BKLFs administrasjonen , Gunnar Blaalid, Roar Hoel og Ulf Sandberg bl e tildelt BKLFs hederstegn og diplom. mens Carsten Wickmann, direktør i Bager- og Konditormestre i Danmark, fikk overrakt hederstegnet og diplomet som han bl e tildelt på landsm øtet i Molde, men hvor han ikk e var tilstede. Samtlige har gjort en fremragende innsatsfor bran.1jen.

Bank ettdeltagerne fikk også hyggelige hilsningstaler fra våre utenlandske gjester Ei gild Nicolaisen, formann i Bager- og Konditormestre i Danmark, Kaj Bostrøm styremedlemfra Finlands Bageriførbund og Bengt Lindh, formann i Sveriges Bageriførbund. Bengt Lindh overrakte Karl-Petter Nordby Sveriges Bag e r(førbunds hederstegn - en utmerkelse som henger svært høyt.

Bank e tt e n ble avsluttet med kaffe av e c o g "BKLF-kaker " fra Bak e hu s et AS til Asbjørn Hans e n, dans og h y ggelige samvær til e n strålende midnattssol som flommet inn i lokal e t!

Strålende dager i Tromsø:

Strålende sol døgnet rundt skapte en fin ramme om BKLFs 51. land s møte 17 - 19. juni i Trom sø. Landsmøtedeltagerne fikk oppleve sameleir i Lyngen, et ryddig og s amstemt land s møte og en festlig bankett som varte til langt på natt i strålende solskinn. Den faglige kongressen hadde gode foredragsholdere fra innog utland som inviterte til debatt om bruk av energi i bakerier , avvikling av kornmonopolet og hvordan er det nå egentlig å være baker i EU-landet Danmark?

Det var dessuten ledsagerprogram hvor man reiste med gondolheis til Fjellstua, besøkte Planetariet og ble vi s t rundt i Ishavskatedralen med påfølgende kon sert. 130 deltagere var med på dette programmet. En hjertelig takk til Idun som gjorde det mulig for oss å

arrangere et så flott oppl e gg for ledsagerne.

De som ikke reiste hjem søndag formiddag tok byens "Ishavstog " til Polarmu seet og fortsatte med hyggelig samvær i den berømte "Ølh a llen " til Macks Bryggeri, hvor det ble

servert fiskesuppe, reker, loff og øl før turen gikk til Svalbard med fullt fly - 125 personer!

Selv om Svalbardoppholdet bare varte ca. 4 timer , fra kl.2400 - 0400 natt til m a ndag , ble oppholdet og sight se-

Besøk på «Ølhallen».

eingen en uforglemmelig opplevelse for alle som deltok. Vel tilbake til Tromsø mandag morgen var det en del som også rakk innom bakeriet til Asbjørn Hansen, før de enten tok morgenfly hjemover eller forlenget oppholdet i Tromsø for å få med seg kongebesøk og 200 års jubileumsfeiring mandag formiddag.

Dette var det tredje landsmøtet som er blitt arrangert i Tromsø, og hver gang har Rolf Holm garantert for godt vær! Takk for været og ditt ekte engasjement i bransjens ve og vel Rolf!

Glade fjes på «Ishavstoget »

Røykepauser og andre pauser

Flere bedrifter har henvendt seg til BKLF om røykepauser. I og med forbud mot røyking i produksjonslokalene, er det mange som tar flere pauser i løpet av dagen. Vi har gitt følgende orientering til noen bedrifter.

Det er selvsagt at det er røykeforbud i produksjonslokalet. Røykepauser er helt lik en hver annen pause. I Arbeidsmiljølovens J 46 defineres arbeidstid som "den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren". Fritid defineres som "den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren".

Når arbeidstaker går ut av lokalet for å røyke, står han/hun helt klart ikke til dis-

pos1sJon for arbeidsgiveren. Røykepausen er altså fritid, og går til fradrag i arbeidstiden. Der det er stemplingsur som registrerer arbeidstiden, skal det ved slik pause stemples ut. Neste spørsmål blir dermed praktisk gjennomføring Denne bør drøftes med tillitsvalgte representanter for de ansatte. De ansatte har krav på en pause på en halv time Det er imid-

lertid ikke noe i veien for å dele opp denne, eller utvide ti !stedetiden med f.eks. 20 min., til 8 timer og 20 min , og så ha to røykepauser daglig i tillegg til spisepausen. Ikke-røkerne vil vel ikke være like begeistret kanskje?!

20 minutter utgjør på årsbasis litt over 2 ukers fritid

De ansatte har ikke krav på noen "5-minutt pr. time", som var vanlig i den verste samlebåndstiden. Dette er såkalt "arbeidsfysiologisk pause", som kan innføres etter pålegg fra Arbeidstilsynet, der maskiner styrer tempoet, og arbeidstakeren har en fysisk veldig

monoton jobb (gjør de samme bevegelser om og om igjen hele dagen).

Røykepauser er m.a.o. fritid, og det skal det ikke betales for.

I "Arbeidsbilaget" til overenskomsten, som kom inn i overenskomsten ved arbeidstidsreduksjonen i 1987, står det i kap. C , pkt. 3 : " arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider m v. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte".

Advokat Dag Kjetil Øyna

«Apent Hus» uke 34

Du/dere er herved invitert til «Åpent Hus» i HEs nye lokaler i Oslo.

Våre leverandører vil stille med maskiner og representanter, i tillegg vil Elcon Finans, og lnter-Koba v/Sverre Holm være til stede.

Det vil bli enkel servering og muligheter for en hyggelig prat torsdag 25-08 til lørdag 27-08-94 fra kl. 10.00.

besøksadresse:

Nytt telefonnummer:

Bakere hviler ikke i sommervarmen

Røros er en turistby av de store her i landet. I år feirer de sitt 350-års jubileum, og turiststrømmen har vært større enn noensinne. I juli var det "Kappleikstevne" med over 5 000 deltagere på campingplassen og i de overfylte hotellene. Baker Helge Dahl regnet med at det ville bli

ekstra pågang på brødvarer under landskappleiken og forberedte seg grundig med å bake opp ekstra bakervarer. Vi fant denne "innsatsgjengen" i fullt arbeide da vi var på besøk Ved denne anledning hadde riktignok Helge Dahl beregnet noe feil. De camperende kjøpte nemlig ikke det

antall brød som beregnet , så Dahl & Co fikk det travelt i en periode med å fryse ned overskuddet. Men som h a n selv sier så gjør ikke slike "bo mmerter" så alt for mye. I løpet av kort tid var nemlig også ekstrabrødene solgt til andre kunder.

«superselgere»

Prisgunstige kjølemontere for kaker, smørbrød og salater. t-(& • Spør oss også om den nye serie møbler og innredninger ajlse4'

Helge Dahl har det travelt.

Arne W. Wisth

P-KALK 2.0 er klar!

Kalkulasjonsprogrammet P-KALK er videreutviklet og er et gullegg for bransjen. Med P-KALK 2.0 kan du bygge opp din reseptbok på PC med råvarer, pro duksjons-data, emb allasje og kommentarer med eltetid, steketid, osv. Du kan kalkulere kostnader pr produkt og kalkulere fortjeneste på en kunde eller en kundegruppe. Behandl e råvarer med priser, tellelister, beh oldning og lagerverdi. Skifter du leverandør, bytter P-KALK 2 .0 råvarene i opp skriftene dine og kalkulerer nye kostpriser automatisk

P -KALK 2. 0 er klar til åta imot prislister på diskett fra din råvare-leverandør.

O m du ikke har brukt data før, finner du lett frem ved hjelp av veiledning og hjelpefunksjonene på skjermen. Programmet kjører p å en vanlig P C Kort sagt: P-KALK 2.0 gir deg enda flere muligheter.

Pris 4.700,ekskt. mva.

0 Send meg ytterligere opplysninger om P-Kalk

Bedrift:

Navn:

Adresse:

Postnr.: ______ Sted:

D Kontakt meg på telefon: ______________

1t

«Bakermester-salat>>

Ved et par anledninger har jeg smakt salater med brødterninger stekt i smør. Etter hvert ble dette til en ide som jeg gjerne vil bringe videre.

Gammelt brød finnes det mye av i bakeriene. Brød som med fordel kan brukes i salater. Dessuten er det meget smakfullt når det stekes sammen med bacon og serveres med brød og dressing. Vi lagde denne salaten hos Tore Sigernes i Asker på bakeriet "Varden", og da var det naturlig å kalle salaten "Salat Varden"

Lollo salat, rød og grønn. Frisk sjampinjong, rød løk , ananas, tomat, agurk, stekt bacon i terninger, stekt brød i terninger og til pynt frisk basilikum, persille, purre eller løkstenger.

Investering i fremtiden

Pals har brukt sommeren til å starte moderniseringen av Norges største marsipanfabrikk. Firmaet har investert 6 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr i marsipanfabrikken, og hensikten er å posisjonere seg i forbindelse med økt konkurranse og et eventuelt EU-medlemskap. Adm. direktør Jens B. Raanaas opplyser at målsettin ge n i første rekke er å gjøre produksjonsprosessen mer rasjonell slik at bedriften står godt rustet til å møte nye, utenlandske konkurrenter i for-

bindelse med EØS-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap. Dessuten vil det nye produksjonsutstyret gjøre det mulig for Pals å intensivere produktutviklingen ytterligere. Moderniseringsprogrammet vil bli gjennomført i løpet av første kvartal 1995. Allerede nå er ny hurtighakke innstallert og den skal tas i bruk for å møte høy seso ngen for mandelmasser og marsipan utover høsten.

Raanaas opplyser videre at sterkere satsing på eksport

også er en viktig årsak til investeringen I dag har Pals ca. 50 % av markedet for marsipan og masser. Mulighetene for vekst e r derfor langt større på eksportmarkedene. I 1994 vil eksporten utgjøre hele 10 % av marsipanfabrikkens omsetning. Utviklingen i og tilbakemeldin gene fra Sør-Europa og Østen er så positive at man her ser store muligheter for økt salg.

- Vi er stolte over å kunne produsere så god og jevn kvalitet at vi er konkurransedyktige

Nøttedressing

1 del cream cheese, I del Creme Fraiche, 2-3 deler melk og 4% MB Hasselnøttpasta

Urtedressing:

Olivenolje, hvitvinseddik , vann , MB Kabi , saftbinder, friske urter , salt og pepper. Miks alt sammen i en food proc esso r. Til salaten serverte vi Crusta brød, et sveitsisk brød som passer svært godt til denne retten.

God appetitt!

Olaf Silsand

PS

Det er å håpe at kunden også vil spise dette hjemme slik at brødkonsumet øker!

på marsipan og mandelbaserte masser i Sør-Europa, hvor de faktisk produserer de viktigste råvarene - mandler. Og nå skal vi bli enda bedre, avslutter Raanaas.

Arne W. Wisth

Brødet skal synes

Denne form for ekspone rin g har mer og mer fått innpass, også i norske bakerier. På Nordbag '94 ble dette demon-

strert til fulle. Speil og sol id e trehyller skaper fristende inntrykk som kundene faller for.

Oversiktlig og delikat

Skolebrødvariant

Erfa rin gene til bakermester Madsen, som er formann i bakerlauget på J y ll and , er overstrømmende gode etter at han gjorde sin ansiktsløftn in g i konditoriet. På Nordbag '94 kunne også norske interesserte

konstantere at utstyret som lnventarcompagniet levererer v il være oppsiktsvekkende også i et hvert norsk konditori. Bildet er fra bakermester Madsens konditori i Thistedt.

Nedgang i melkeforbruket

De siste tallene for melk, viser en nedgang i forbruk . Samt id ig taper H-melken for tsatt terreng i forho ld til lettmelken . - Vi er fore løpig ikke bekymret for nedgangen i melkeforbruket. I gjennoms nitt drikker vi drøyt 160 lit er melk i året. De siste tallene vi har fra e n stor undersøkelse om kostholdet blant norske tenåringer, viser at guttene daglig drikker I lit er melk mens jentene drik-

ker om lag 6 desi lit er melk. Dessuten øker omsetningen av sko leme l k, noe vi er svært fornøyd med , sier Norum. Han understreker også den store betydningen overgangen til lettmelk har hatt i forho ld ti l utvikling i norsk kosthold. - I dag har lettmelk drøyt 50 % av markedet og skummetmelk 18 % Det er ønske li g at enda flere ve lger melk med mindre fett.

Av de mest popu lære bakverk er vel skolebrødet. På Herningmessen ble det vist en interessant variant. «Creme Rolls » er en Hollandsk variant som ser meget attraktiv ut.

Deigen er tilsatt tilsetningstoffet Sonplus Toast og det hele er Kaldmiks S. Dette medfører at det b lir en god kromming og lang holdbarhet. I Norge leveres dette av Storms.

Selvbetjente bakeridisker

MACHINE PRODUCTS A.S Postboks 7589, 6022 Ålesund Tlf: 70 14 34 12 - Fax: 70 14 47 19

Endringer i Matforsks ledelse Lærebok forVIi.1

I september fratrer adm. dir. Lars Aukrust sin stilling hos Matforsk og begynner som adm. direktør i Fjordland A/S. I overgangsperioden før ny adm. direktør ansettes ved Matforsk vil styreformann Knut Rønningen i samarbeid med markedsdirektør Peter Wesenberg og forskningsdirektør Erik Slinde fungere som adm direktør. Lars Aukrust har ledet Matforsk i 7 år og har markert seg sterkt både internt og eksternt i disse årene.

I. juli fratrådte informasjonssjef Hellmut Russwurm jr. sin stilling og han ble etterfulgt av Asbjørn Tandberg som skal fungere i stillingen resten av året. Russwurm fortsetter ved Matforsk med andre oppgaver.

BKLF har inngått en avtale med forlaget Yrkesopplæring ans om å utar~ beide en lærebok for VKl kurset. Læreboken skal foreligge til skoleåret 1995/1996 og vil bli laget med utgangspunkt i den nye læreplanen for VK l som departementet nå har godkjent. Faglærer Leif Børresen ved Sandar v.g. skole er engasjert som fagredaktør og Ulf Sandberg, Finbakst AS i Hammerfest, som har vært med på utarbeidelsen av læreplanen, vil også medvirke i produksjonen av denne læreboken. "Nøkkelpersoner" i bransjen vil selvsagt bli konsultert underveis og bli brukt som medforfattere på spesielle emner, slik at vi kan få en lærebok av høy kvalitet.

Lars Aukrust.

kjevlemaskiner

Saudar videregående skole på s1

Sandar videregående skole (Sandefjord), VK 1 baker og konditor, har vært på en meget vellykket studietur til Danmark og Tyskland.

Planleggingen a v turen startet allerede i januar 1993, på dette tidspunktet gikk elevene på grunnkurs. Som kjent arrangeres Nordbag messen hvert tredje år, og da passet det fint med en studietur dit våren 1994. Undertegnede arrangerte en lignende tur i 1991, og stort sett ble det samme konseptet brukt ved årets tur.

Ved å arrangere en studietur , er det økonomien som er den største utfordringen. Klassen ble enig i januar '93 at hver enkelt skulle spare kr. I 00 i måneden. Dette strakk selfølgelig ikke til en ukes studietur.

Vi sendte "tiggerbrev" til råvareleverandørene, om de kunne "sponse" oss med råvarer. Her fikk vi positivt svar fra alle. Råvarene fra leverandørene ble omgjort til ferdige varer etter skoletid og solgt i skolens bakeriutsalg. Samtidig fikk hver enkelt elev økonomisk støtte fra den bedriften de var utplassert hos Overraskende støttet også Vestfold Baker- og Kondi tormestersammensl utning opp med 5.000 kroner.

Vi reiste med buss fra Møllers Reiser, Porsgrunn, som vi også brukte ved forrige tur.

Fredag 14. april kl. 20.00 gikk vi ombord i Petter Wessel. Morgenen etter kjørte vi direkte til Herning og Nordbag messen Vi lå på Herning Hotell og dermed var det kort vei til messen Elevene hadde fått arbeidsoppgaver de skulle besvare. Disse gikk ut på å finne nyheter av maskiner, ovner, finne "nye" typer av dekor på kaker , miljøtiltak , hva en datamaskin kan brukes til i vår bransje, muligheter for etterutdannelse etc.

Vi hadde tre dager til disposisjon på messen. Søndag og

mandag gikk vi systematisk gjennom hele messen. Klassen ble delt i to grupper og de gikk sammen med hver sin faglærer. Dette var meget vellykket. Mandag ettermiddag gikk turen videre til Tyskland og Lubeck. Vi var fremme om kvelden og tok inn på Viktoria Hotell. Tirsdag kl. I0.00 hadde vi avtalt besøk på Uibecker Marzipan-Fabrik gjennom Sigurd Ecklund AS. Der ble vi vennlig mottatt av E. G. Heinemann. Vi fikk en meget bra orientering om fabrikken og produktene Deretter begynte omvisningen Vi startet på lageret. Der fikk vi en forklaring på deres fargekodemerking av produktene. Så kom vi til avdelingen for rensing av mandler. De ble omhyggelig kontrollert og siste kontroll ble gjort manuelt . Valg av mandler til de forskjellige produktene ble gjort med omhu. Til høvlede mandler ble det brukt store kaliforniske p.g.a. flak-størrelsen. Før de høvlede mandlene ble pakket , ble de renset for ødelagte flak etc Deretter kom vi til avdelingen for produksjon av marsipan Etter valsing ble massen varmet opp i store kobber-gryter til ca. 95 C. På grunn av denne produksjonsmåten ble ikke råmassen/marsipanen tilsatt noen form for tilsetningsstoffe r. Forøvrig

arbeidet de konstant med å forbedre kvaliteten. Til slutt fikk vi se produksjon av nougatmasse. Også nougatmassen ble konsjet i ca. I time da dette ga en bedre smak. Besøket ble avsluttet i kantinen , der vi fikk en meget god servering og vi kunne stille spørsmål. Vi berømmer herr Heinemann for hans gode engelskkunnskaper og for at han snakket tydelig og sakte. Fabrikkens oppbygning imponerte når det gjaldt system og renhold.

Onsdag morgen startet opp med en tur på elva i Lubeck med elvebåt. Dette var en meget bra tur , der vi fikk se byen på avstand , den store havnen og industri, samt de flotte kirkene.

Etter elveturen besøkte vi noen baker- og konditoriutsalg Her hadde elevene også fått utlevert arbeidsoppgaver som skulle besvares. De ble også her delt i to grupper som gikk rundt med hver sin faglærer.

Førsteinntrykket av besøkene var at dette var noe helt annet enn det de var vant med fra Norge. Det fantes ikke hvetebakst eller vå r kjente og kjære bløtkake Det bugnet imidlertid av alt annet godt , også mye godt innen brød. Prisen var omtrent som hjemme, kanskje noe dyrere. De fleste baker- og konditorutsalgene

Bård Ma g n e Brattvold, Andre Løvaas, Håvard Aarhus og Terje Lang e rød blir demonstrert 'falltall" og glut e nutvasking av mel på Herningmessen.

var kombinert med fast-food ! Om ettermiddagen gikk turen videre til København. Torsdag morgen hadde vi igjen et bedriftsbesøk. Det var hos Chr. Hansens Laboratorium, nærmere bestemt FloraPan. Her ble vi møtt av Lisbeth Garly og Claus H. Blomsterberg. Vi fikk servert en lett frokost samtidig som de informerte om bedriften og deres erfaringer med FloraPan kulturene i Norge. Elevene noterte flittig under informasjonen. På forhånd hadde vi gått gjennom kompendiet "Effekt av startkultur og andre syretilsetninger i brød" nr 8/93 utgitt av Matforsk og bakerne i klassen hadde bakt brød og loff av natthev, egenprodusert surdeig og bakteriekulturene til FloraPan. Deretter bar det til prøvebakeriet hvor vi ble tatt imot av Morten Glerup. Han er FloraPans prøvebaker. Alle elevene hadde med bakenøy , fordi vi skulle bake diverse brød- og loffprodukter sammen med M. Glerup . Mens produktene stod i rasken/ovnen fikk vi en omvisning i bedriften Vi var innom laboratoriet, dyrknings-

lietur tll Danlllark og Tyskland

Charlotte Riis og Ellen Osberg "studerer" rensing av mandler på liibecker Marzipanfabrik.

rommet til bakteriene etc. Etter lunsj gikk vi til konferanserommet hvor produktene ble presentert og prøvesmakt. Vår felles konklusjon på produktene var at de smakte godt og så delikate ut. Resten av dagen gikk med til å besøke flere av Københavns baker- og konditoriutsalg. Vi gjennomførte omtrent samme opplegg her som i Lubeck.

Fredag etter frokost satte vi turen mot Norge igjen, bussturen gikk gjennom Sverige.

Leif Børresen

- Computerstyrt (99 programmer)- Tar både løse og stive deiger- Wire-cutting leveres som standard- Markedets mest allsidige småkakemaskin -

Florvåg

Florvåg Bakeri og Konditori AS ble i mai kåret som "Årets Bedrift 1993". Lederen av bakeriet Hans Yddal uttalte til avisene at han mest av alt takket askøyværingene som hadde foretrukket Askøybrød til tross for konkurrenters inntog på markedet. I løpet av det seneste å ret har salget av brød økt kraftig. Utenfor bakeriet er det ofte vanskelig å finne parkeringsplass til kundene på grunn av stor påga ng De setter pris på den lokale baker.

Beste

fagprøve i

Vesterålen

Blant de over 60 som gikk opp til fagprøve i Vesterålen nylig var det en som gikk ut med absolutt toppkarakter. Og toppkarakteren kom i bakerfaget ved Reid Are Pedersen (21 ). Hele 141 poeng fikk han på sin eksamen, og fikk dermed karakteren " Bestått meget tilfredstillende". Bare to personer i Vesterålen har klart dette tidligere. Reid Are har gått i læ re hos sin far siden han var 16 år gammel.

Oslo

Økningen av bilavgiftene vil ramme mange småbedrifter, uttaler advokat Dag Kjetil Øyna i BKLF til avisen "Næringslivets ukeavis".Konditorene benytter stadig stasjonsvogn for å kjøre ut sine konditorvarer. Når en vet at et mindre bakeri gjerne fornyer bilparken i løpet av 4-5 år, så vil en ekstra kostnad merkes godt , uttaler advokat Øyna.

Melbu

Hanne Jørgensen Nygaard avla i mai svenneprøven i bakerfaget. Hun har 16 måneders læretid i Melbu og to års yrkesskole i Tromsø bak seg. Nå går hun på kokk og servitørlinjen på s tedets yrkesskole

Narvik

Det ser ut som om at bakerfaget er populært for vesterålinger. 19 årige Werner Sjursen fra Bø i Vesterålen har de siste tre årene vært lærling på Fellesbakeriet AS i Narvik. Og i slutten av mai gikk han opp til vellykket prøve.

Tyskland

1 1931 startet Martin Braun sitt firma med slagordet "Quality First". I dag distribuerer selskapet mer enn 300 produkter over hele verden. I mainummeret i deres egen avis skryter de av sin norske importør Sigurd Ecklund. De nevner de enorme avstander i landet hvor effektivt Ecklund leverer deres produkter. De nevner at Ecklund har s kapt nye trender i landet gjennom innføring av nye produkter. Spesielt fremhever de Alaska-express.

Danmark

- Etter Tyskland er Norge vårt viktigste eksportmarked, uttaler Glenn Wright , salgssjef for Norden i firmaet Hattings Bageri A/S , til avisen Dagens Næringsliv. Og da tenker han på produksjonen av rundstykker, baguetter i første rekke De har også spesialproduksjonen "Grove Norske" for det norske markedet. Tilsammen har Hatting i dag 14 produkter på det norske markedet. Ser en på helheten kan en se at import av bakervarer fra utlandet har vært jevnt økende de siste årene - ikke minst fra Hatting. Her står landets 640 små og store bakerier sammen med de 22 største industribakeribedriftene overfor nye og store utfordringer.

Trondheim

Etter int e ns ombygging og oppussing har " Nye " Erichsen Conditori i Trondheim åpnet dørene for publikum. - Når det nå blir bevilgning for øl og vin, blir det kveldsåpning både fredager og lørdager, uttaler Ole Erichsen. En av nyhetene er at gjestene på fredager underholdes av taffelmusikk fra innleid pianistinne.

Herøy

Et samarbeid med Oslo-firmaet Slott ska ke har resultert i at Moes Bakeri på Herøy på Helgelandskysten har økt arbeidsstokken med tre personer. Primært produserer bedriften pølse- og hamburgerbrød, og ser på dette som en kjærkommen tilvekst. Moes Bakeri har lange tradisjoner. I dag dri-

ves det av tredje generasjon ved Asbjørn og Jørn Moe.

Hægebostad

Odd Einar Iglebæk (31) har etter 15 år på Kullerud bakeri i Kristiansand og utdannelse både i baker- og konditorfaget bestemt seg for å drive eget bakeri Han fikk nemlig tilbud om å overta Røsstad bakeri i Hægebo s tad vederlagsfritt av den tidligere eieren Harry Røsstad som drev bakeriet i 30 år.

Lillehammer

Geir Svendsen hos baker Mæhlum avla i juni svennebrevet i konditori Fra før har Geir svennebrevet i bakerfaget. Geir har vært ansatt hos Mæhlum i seks å r, og blir den eneste i nåvæ rende stab med konditorfagbrev.

Oslo

Seks idealistiske unge konditorer , Elin Andersen, Kent Svensson , Gry Kirsti Skjønhaug, Stian Hjermstad, Idun Jonassen og Knut Johansen , har et ønske - de vil danne en juniorklubb med større bredde Hensikten er å skape et miljø for de som har stor interesse for å brin ge konditorfaget opp p å et mer spennende plan. De ønsker å gå ut over de grenser som de daglig jobber innenfor. De henviser til at det i de aller fleste europeiske konditormiljøer også er dannet grupper for unge konditorer. Nå oppfordrer de altså alle som vil være med i østlandsområdet om å melde seg Vi kan formidle den videre kontakten.

Fåvang

Etter at Baker Hansen i Fåvang nylig etablerte seg på Lillehammer har bakeribedriften nå fire utsalg. Baker Te1je Hansen uttaler til avisene at han ønsker seg fem, men at han ikke er interessert i å overta det konkursrammede Baker S a msøe på Øyer , til tross for at han se r p å Øyer som mest intere ssa nt.

I fjor omsatte Baker Hansen med tre utsalg for vel 12 ,5 milloner kroner.

Nevlunghavn

Erik Thorstein avla i juni svenneprøven i bakerfaget i sin

fars bakeri i Nevlunghavn. Karakteren ble Meget tilfredsstillende.

Til avisene uttaler Erik at han så absolutt ikke ble tvunget inn i yrket av sin far. Han synes nemlig at yrket er trivelig, og han vil nå satse på å ta konditorfagbrevet.

Sykkylven

Lindi s Glomset og brødrene Ståle og Jan Erik Soltvedt avla i løpet av en uke sine svennebrev ved Moritz Bakeri & Konditori i Straumgjerde. Dette er første gang bakeriet har hatt lærlinger som har gått opp til fagprøven, og da gjorde de det også til gagns med en "trippel ".

Sandane

I juni avla Leif Magnar Vereide svenneprøven i bakerfaget. Leif Magnar har gått læretiden i familiebakeriet, mens teorien har han tatt i Stavanger. Nå går han for fullt inn i familiebedriften S. J. Vereide.

Stokmarknes

Ved fotolinja på Stokmarknes videregående skole valgte Aina Merete Karijord (24) fra Romsdal en orginal vri. Oppgaven var reklame og hun ville lage reklame for brød. Hun begrunnet reklamevalget med: - Her i landet er brød vanlig p å frokostbordet, men Statens Ernæringsråd mener likevel at nordm e nn spiser for lite grov kost. Særlig gjelder det ungdommer.

Hun ville lage en reklame so m viste at brød er sunt og godt og hun samarbeidet med Pedersens Bakeri. Resultatet ble at hun lagde det beste hun noensinne hadde gjort i sin karriere, og bakeribedriften var så godt fornøyd at de inngikk en avtale om å bruke hennes bilder som reklame for butikken

Kristiansand

Erik Skaiaa gikk i juni opp til svenneprøven i bakerfaget. Fra før har han svenneprøven i konditorfaget. Han jobber i bedriften Hans Haugen dagligvare, som baker sine egne brød og kaker.

LEVERANDØRFORENINGENS

HVEM - HVA - HVOR

.iJ

K. TRIBER t

Tralleovner, hertovner

Oppslagsmaskiner

Kjevlemaskiner

Wienerbrødlinjer

Olje-/innfettingsmaskiner

Helautomatiske bollemaskiner

Siloanlegg

Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9

Tlf. 22 21 50 91. Fax. 22 21 42 90

UNIBAKA/S

- silo/sur- og gjæranlegg

- elte/piskemaskiner

- oppslags- og bollemaskiner

- tralleovner

- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg

- vaskemaskiner

- platepussere

- brødskjæremaskiner

Brobekkvn 104 B, 0583 Oslo

Tlf. 22 72 14 14 , Fax. 22 72 13 13 d}i~

MACHINE

PRODUCTS A.S

- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger

- Disker med og uten kjøling

- Brødreoler , møbler

- Kjøl, frys , bake off

Postboks 7589 Spjelkavik, 6022 Ålesund

Tlf 70 14 3412- Fax. 70 14 47 19

- Eltemaskiner/eltesystemer/piskemaskiner

- Tralleovner/tunnelovner/spesialovner

- Kjevle- og wienerbrødlinjer/utlangere

- Lompe-/lefselinjer/spesialanlegg

- Ekspedisjonsanlegg/interntransport

- Robot for fylling/tømming av traller

- Kjølebaner/raske-/frysespiraler

- Bolleanlegg/siloanlegg

1820 SPYDEBERG

tlf.: 69 838010 - Fax: 69 83 89 88

Søren lsvald's EFTFA/S

- Piskemaskiner , kjevlemaskiner

- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer

- Håndverktøy og rekvisita

- Dekorartikler, emballasje

- Marsipanprodukter, kransekakemasse

- Råvarer

Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo Tlf 22 67 42 81 Fax 22 67 72 83

J~ LOFTHEIM JYs

- Bollemaskiner alle størrelser

- Eltemaskiner og piskemaskiner

- Tralleovner og bake-off ovner

- Kjevlemaskiner, wienerbrødlinjer

- Deigdelere, oppslagsmaskiner

- Frys, kjøl, rask/skjæremaskiner

- Siloanlegg, surdeigstanker

- Reservedeler & 24t. servicevakt

Frysjavn 23 , N-0883 Oslo 8 Tlf 22 23 78 80 Fax 22 95 23 81

li

Cl

HE-TEKNIKK A.S

- Brødoppslagsutstyr

- Tunnelovner

- Eltemaskiner

- Kjevleutstyr

- Interiør

- Bakeriautomasjon

- Transportører/kjøle-/fryse spiraler

- Plater/former/traller

- Silo- og suranlegg

Postboks 2 Manglerud, 0612 Oslo

Tlf. 22 67 81 80 - Fax. 22 67 81 90

K. HOVDEN & CO A/S

Alt i former - formsett

Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon

Ovnstraller - transport-traller

Platetraller - containertraller

Kurvtraller - rustfrie bord - benker

Hylleinnredning - oppveiesystemer

Vekter - arbeidsredskaper

Boks 22, Klemetsrud, 1212 Oslo 12 Tlf 22 61 28 10, Fax 22 75 08 00

BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANOØRFORENING

iimifr~IE=koba @o§

Spesialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler

- Tyske og danske innredninger

- Stort utvalg i møbler

- Dekorasjoner og kurver

- Skilter og andre hjelpemidler

- Planlegging og utforming av totalkonsept

Enebakkveien 110, 0677 Oslo 6 Tlf 22 68 72 50 - Fax 22 67 00 36

Komplette brødanlegg, piskemaskiner, brødskjærere, frys/rask , ovner, oppvaskmaskiner, platepussere, hornviklere, smultringmaskiner , plater, former, traller, rekvisita, siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere

Prof Birkelandsv. 24C 1081 Oslo 10 Tlf. 22 30 77 18 - Fax. 22 30 09 06

Bakeri-innredninger

Bake off avdelinger

Konditori-innredninger

Bord - Stoler

Klebekringler

Klebetekster

Uthengskringla

Kurver m m

Løkkeåsveien 22A, Skallestad 3135 Torød Tlf. 33 38 74 20 - Fax. 33 38 74 21

AS BAKERIEMASKINER

- Tunnel-, tralle- og bake-off ovner

- Brødoppslagsmaskiner

- Eltemaskiner , piskemaskiner

- Kjevlemaskiner, bollemaskiner

- Oppvaskmaskiner, platepussere

- Avsettere for tunnel- og tralleovner

- Formanlegg, kurvanlegg

- Wienerbrød-, pizza- og kakelinjer

Postboks 4388 Torshov, 0402 Oslo

Tlf. 22 22 00 50 - Fax 22 22 00 55

B~K

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist 10/93: 16. september

Messer

London: "Sweetie 94", internasjonal messe 11. - 13. september.

Munchen: "!mega 94" . Internasjonal messe for restaurant, catering, bakeri, konditori i tiden 18. - 22 september 1994.

Dresden: "Sachsen-Back 94" Fagmesse for bakeri- og konditorhandverket i perioden 29. - 31 oktober.

København: "Tema 95". Fagmesse for hotell, restaurant, catering og konditori i Beila center, København den 8.11 januar 1995.

Køln: "ISM" Internasjonal søtvaremesse i perioden 29. januar til 2 . februar 1995.

Dtisseldorf: "IBA 95". Internasjonal bakerimesse i perioden 31. mars til 6. april 1995

Birningham: "Bake 95 " . Internasjonal bakerimesse I. - 4 oktober 1995.

Hvor mye er et kaffeforbruk?

Rundt 4 kopper kaffe om dagen blir av de fleste innen helsesektoren regnet for å være et moderat forbruk Eksperter mener at vi ut fra et helsemessig synspunkt trygt kan innta 500 til 600 mg koffein pr. dag.

Dette tilsvarer rundt 6 kopper sterk kaffe. Selvfølgelig spiller det inn hvor følsom du er for koffein Det er her som andre steder, noen tåler mer enn andre.

:Fra tobakk til frosne kaker?

I Tyskland har det vist seg at markedet for frosne kvalitetskaker har avansert kraftig den senere tid Ved A. Asbjørnsen Tobakksfabrikk AS la man merke til at dette skjedde i et land som ikke er s å vant til f rys-produkter som norske forbrukere. Ut av dette ble det til at tobakksfabrikken i februar

kunne tilby et kakesortiment for dagligvarehandel og storhusholdning. 18 forskjellige kakevarianter har A. Asbjørnsen tatt inn fra de tyske produsenter. Satsingern på kakeområdet er for at bedriften skal få en bredere plattform, meldes det fra bedriftsledelsen.

Utdeling av stipend

BKLFs styre delte 17. juni ut 11. stipend a kr. 3.000,-. De l ykkelige mottakere var Elin Andersen, Hjemmebakeriet, Jessheim, Solveig Klavenæs, Ivar Halvorsen AS, Sandefjord, Astrid Haugen, Halvorsens Conditori, Oslo, Sissel Holm, Svalbard Hotel, Vibeke Løseth , Jorfald Bakeri AS,

Kristiansund, Ellen Beate Jensen, Breivika v g. skole, Tromsø, Therese Karlsen. Prebens Conditori, Ås, Tone Michelle Øistad, Continental Hotel, Oslo, Kent Svensson, Karl Sigernes AS, Asker, Solfrid Hannasvik og Helen Nygård, Tor Sevaldsen Konditori AS i Kristiansund.

Konditor/ baker. Vi søker en dyktig faglært medarbeider til vårt produksjonsbakeri. Bolig kan skaffes.

Henv.: Hans Chv. Talseth - Tlf. 75 06 35 00 - 75 06 35 04

Allsidig baker/ konditor søkes snarest. Skriftlig søknad med referanser sendes: Bergshavens Konditori & Bakeri, 4890 Grimstad. Tlf: 37 04 04 46.

Sto;p-;.d;..

DEKURs miljøvennlige ultralydutstyr I beskytter dine lokaler effektivt uten gift I eller feller. Enkelt, driftssikkert I og økonomisk.

Klarer fra 150 til 20.000 m 2 • I

Ring eller skriv etter • :'11

produktinformasjon:

Bakers overtar bakerivirksomheten til Hansen & Næss

4. juli overtok Bakers AS bakerivirksomheten til Hansen & Næss AS.

I løpet av de siste årene har vi opplevd store strukturendringer som følge av kjededannelser i dagligvarebransjen. For å møte markedets krav i dag og i fremtiden er det derfor viktig at det bygges opp konkurransedyktige enheter også på leverandørsiden. Bakeriene i Larvik og Arendal (Bager Pedersen) vil forbli lokale bakeribedrifter med leveranser av ferske bakervarer til dagligvarebutikkene i sine markeds-

områder. For nåværende kunder av Hansen & Næss vil overdragelsen innebære et tilskudd av nye produkter og nye ideer, samtidig som det beste av dagens sortiment og tradisjoner vil bli bevart. Bakers merkevarer, som f.eks Birkebeinerbrød , vil også nå kunne tilbys forbrukerne i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Hansen & Næss handels/ engrosvirksomhet, bl.a. langtidsholdbare bakerprodukter, vil ikke bli omfattet av overdragelsen

Bedre matvaner gir resultater:

- Den positive utviklingen når det gjelder å endre matvaner i retning av mindre fett , ser ut til å ha stoppet noe opp. Samtidig som forbruket av korn, frukt og grønnsaker er inne i en god utvikling, går forbruket av friske poteter ned.

Vi spiser dessuten mer kjøtt Det sa Statens ernæringsråds leder prof.dr.med Kaare Norum, da han nylig presenterte de ferske tallene for utviklingen i norsk kosthold ved en pressekonferanse

JubileUut i Danmark

Danmarks Konditorfagskole i Ringsted holder 25 års jubileum i dagene 20. - 22. august 1994. Det vil feires med gjester fra inn- og utland, konkurranser for lærlinger og juniorer, forskjellige demonstrasjoner fra utenlandske konditormestre m v. Det forventes at utstillingen vil bli besøkt av 4-500 mennesker.

Bakermester S. Thorstensen er død

13. mai døde S. Thorstensen, Ringshaug etter en tids sykdom. Han drev sin bakerforretning på Ringshaug med stor dyktighet, og drev bedriften opp til å bli en av de store i distriktet. For noen år siden overlot han forretningen til sin sønn Thore. I mange år var han med i Vestfold Baker- og Konditormesteres laug , både som kasserer og formann. Også innen det lokale laug, Tønsberg og Omegn var han med

som kasserer og formann. Han var æresmedlem i begge laug . I mange år satt han i formannskapet som representant fra Høyre i tidligere Sem kommune. Han var kjent som en foregangsmann for å holde bakerne samlet.

Tone Miehelle Øistad var med og feiret

Ingrid Espelid Hovig

Jubileumsprogrammet om Ingrid Espelid Hovig skulle vært sendt 18. juni. Som kjent var det da streik i NRK så det ble utsatt på ubestemt tid. Men programmet er en "godbit" som sikkert blir vel mottatt uansett når det blir se ndt. Konditor Tone Michelle Øistad serverte under programmet desserten til Ingrid, og programlederen Vidar Lønn Arnesen

liunden

skal selv velge

Bladet Fritt Kjøpmannskap har besøkt kjøpmann Hans Haugen i Sørlandets største dagligvareforretning i Vågsbygd, og han kommer med følgende uttalelser: - I hele mitt kjøpmannskap har jeg forfektet at det skal være kunden selv som velger hva de vil kjøpe.

Min oppgave er å skaffe dem varene til riktig pris. Og han legger til: - Jeg har merket meg at mange kjeder har glemt dette grunnprinsippet for godt kjøpmannskap. Spørsmålet er hvem som skal bestemme sortimentet; butikk, kjedeledelse eller kundene I sin iver etter

rabatter og markedsandeler har kjedene glemt å sette forbrukerne i fokus. De har fått lavere priser - ja vel, men de har ikke få tt velge varene selv, sier Haugen Og han legger til:Før var det et bakeri som leverte bakervarer ti I nesten alle i området. Vi merket oss at folk

glemte å annonsere Tone som norgesmester i konditori. Da var Ingrid raskt ute og berettet selv hvor stor pris hun satte på Tones arbeider og fremhevet hennes kvaliteter i konkurransesammenheng. I garderoben traff vi også Sissel Kyrkjebø og Arve Tellefsen som medvirket i programmet, og som villig poserte sammen med Tone

ønsket seg ferske bakervarer. Derfor startet vi eget bakeri, hvor det i dag arbeider tre bakere. Alle bakervarer blir produsert her, og det har vist seg å være utrolig populært, sier Haugen som nå konstanterer at kapasiteten er sprengt. Handelsgyui

Lærer Kjell Holst ved Handelsgymnaset i Sandefjord har i et par år arbeidet med å skaffe elevene et frokosttilbud. Først var det en prøveperiode med frokost (rundstykkerpålegg og melk) før undervisningen startet.

Fra høsten '93 var opplegget noe annet. Timeplanen ble lagt om med et stort friminutt etter

I. time med salg av påsmurte rundstykker, melk og yoghurt.

Deretter to sammenhengende timer og nytt spisefriminutt med salg tilsvarende det første.

Her var baker Hans Martin Lang var velvillig til prosjektet. Derfra fikk skolen ekstra rimelige rundstykker. Lærer Holst uttaler at det ikke bare er den «riktige» maten det fokuseres på, men at også det sosiale samværet og ikke minst

omsorgsprofilen som er viktig i dette opplegget. Han viser til amerikansk forskning på slike tiltak hvor det dokumenteres det man mener man her oppnår.

Hvor ble det av debatten på landsmøtet?

BKLFs president, KarlPetter Nordby og visepresident Reidar Helgesen foretok den høytidelige åpningen av Laden, tok ut "Velkomsten" og tente lysene for en fullsatt møtesal.

Arrangementskomiteens formann, Asbjørn Hansen, ledet deretter åpningsseremonien med hilsningstaler av ordføreren i Tromsø, Erlend Rian, NO-BA-KOs formann, Karl Otto Nielsen, musikalsk innslag av lokale musikere og dagens hovedtale av BKLFs president, Karl-Petter Nordby. Talen om "Rikets tilstand" er gjengitt i sin helhet som egen artikkel.

Før landsmøteforhandlingene tok til, ble tidligere repre-

sentantskapsmedlem, Åge Fredriksen og andre medlemmer som har gått bort siden forrige landsmøte, minnet med ett minutts stillhet.

65 bedrifter deltok under landsmøteforhandlingene.Man ge bedrifter var representert med flere deltagere og vi observerte de aller fleste av

Kjente .fjes.

bransjens leverandører som interesserte ti Ihørere.

Beretning og regnskaper ble enstemmig godkjent. Det samme ble forslaget til nytt kontingent- og avgiftssystem - en sak som har vært grundig diskutert og forberedt av økono-

miutvalget under kyndig ledelse av Morten Samson. Det ble heller ingen debatt omkring de foreslåtte endringene av BKLFs lover og Økonomitjenestens vedtekter. Alle var enige om at det skal være representantskapet , ikke landsmøtet, som hvert år skal vurdere størrelsen på kontingenten til BKLF og avgiften til Økonomitjenesten.

Det ble fra flere representanter understreket at styret og representantskapet må følge opp virkningene av det nye kontingent- og avgiftssystemet, slik at uheldige og utilsiktede virkninger for enkeltbedrifter ikke oppstår.

Litt mere debatt ble det omkring forslaget til strategiplan for perioden 19941996 og langtidsbudsjettet for 1995 og 1996. De fremlagte forslagene ble enstemmig ved-

tatt, men det ble reist spørsmål om administrasjonen hadde den nødvendige bemanning for å løse alle arbeidsoppgavene på en tilfredstillende måte. Dette vil bli vurdert av det nye styret.

De som hadde ventet en frisk debatt omkring valgene - det er jo ikke direkte uvanelig på BKLFs landsmøter, ble skuffet! Valgkomiteens formann, Karl Johan Bore, la frem en enstemmig innstilling fra valgkomiteen og alle kandidater ble valgt med akklamasjon!

To timer før det oppsatte programmet kunne BKLFs gjenvalgte president, KarlPetter Nordby, takket forsamlingen og administrasjonen for et meget effektivt og raskt gjennomført landsmøte. Landsmøtets avslutning ble markert ved at presidenten og avtroppende visepresident, Reidar Helgesen, slukket lysene, la "Velkomsten" i laden som deretter ble lukket og låst.

Vi ser frem til neste landsmøte i 1996 i Bergen!

Nordiske kolleger på første rad

Knut Maroni

Styret og adm.dir.

Vannbakkels med sjokoladefføte

Vannbakkelsmasse (pate-a-choux)

240 g melk, 85 g smør, 15 g sukker , kokes opp. 175 g hvetemel tilsettes og røstes. 6 g salt, 240 g egg røres inn litt etter litt.

Sjokoladefløte

1.200 g fløte varmes til 40°C. 350 g Couverture, mørk , tilsettes og røres i 3 min. Settes til modning i kjøl over natten. Piskes før bruk.

Fremstilling

Ringformede vannbakkels sprøytes med stjernefyll nr. 8 (ca. 6 cm Ø) og stekes. Deles, fylles med sjokoladekrem. Topp legges på og puddersukker drysses over.

Reseptutbytte: 50 stk. Ca. fremstillingstid: 64 min.

~----AS BAKERI (EJ MASKINER----....

Helautomatiske bollemas~iner

Gunnar Schjelderups vei 9 P.b. 4388 Torshov, 0402 Oslo TLF 22 22 00 50 FAX 22 22 00 55

Stor trakt 80-120 kg

Avstengning av 5. rad for pølsebrød etc.

Bevegelige og stillbare spredebånd Blokkering av 1 eller 2 kammere

• Automatisk avsetter med spesialbygde trykkbrett for pølsebrød, baguetter etc kan også leveres

• For helkontinuerlig produksjon kan platemater og trallefyller leveres

BLAD

Svalbard neste:

Etter noen hyggelige timer i "lukket selskap" på Macks Ølhall i Storgaten, t'yllte vi tre busser med 125 spente og opplagte Svalbardfarere. Flere ville gjerne ha vært med, men flyet var dessverre fullt.

Det var med nød og neppe at vi fikk med oss alle deltagerne ombord i flyet. VM kampen

Norge - Mexico startet nemlig omtrent samtidig med vår flyavgang og de aller største fotballentusiastene måtte ha med seg avspark!

Ombord var det full servering og alle koste seg med mat, drikke og rapporter fra fotballkampen formidlet av flyets kaptein. Da vi nærmet oss Svaldbard meddelte kapteinen med alvorlig tonefall at han

hadde en god og en dårlig nyhet. Det ble dødsstille i flyet.

Den dårlige nyheten er at flyturen til Svalbard snart er slutt - den gode er at Norge leder I - 0 mot Mexico! Da brøt jubelen løs samtidig som det ble store sprekker i skydekket og vi fløy innover Svalbard i strålende solskinn.

Dyktige guider orienterte oss om Longyerbyens særtrekk og severdigheter. Butikkene, bakeriet, museet og kirken holdt nattåpent for oss, og naturen vartet opp med villrein og fjellrev og skiftende skydekke med solgløtt innimellom En fantastisk opplevelse som dessverre bare varte i fire timer før flyet tok oss tilbake til Tromsø.