Kardinal E og Naver Y er spesialfett for produksjon av brød uten E-nr. De er basert på henholdsvis Kardinal og Super Y Combi, men de deklarasjonspliktige emulgatorene er erstattet med enzymer. Likevel har Kardinal E og Naver Y beholdt bakefettenes egenskaper og fordeler.
- Med yoghurtpulver og enzymer
- Lav dosering - lav råvarekostnad pr. brød.
- Tolerant m.h.t. modningstid.
- Meget anvendelig i alle typer brød.
- Smidig deig i deiggryte og utlanger.
- Meget saftige og holdbare brød.
Kardinal E
- Høyt fettinnhold og enzymer.
- Lav dosering - lav rå varekost pr. brød
- Til direkte kjøring eller modningsti
- Smidig deig.
- Saftig og holdbart brød.
BAKER•KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Redaktør:
Adm.dir. Knut Maroni
Redaksjonssekretær: Arne W. Wisth
Redaksjon og abonnementsavde lin g: Postboks 5472 Majorstuen, 0305 Oslo
Lay -o ut og grafisk produksjon: FagMedia a.s , O s lo
-
DKor11U1onopolet tll beste for hvem?
en forventede prisnedgangen på mel fra 1. juli uteble. Til tross for at andelen norsk korn i matmel var så lavt som 32% 1. halvår 1993, det laveste på mange år, valgte Statkorn ikke å senke prisene! Begrunnelsen var at det forventes en meget god norsk kornhøst i 1993. Dette fører som kjent til at innblandingen av norsk korn i matmelet vil øke kraftig. Resultatet blir etterhvert prisstigning på melet.
BKLF har reagert kraftig på denne formenfor prisregulering som utøves av Statkorn. Vi mener at det hadde vært riktig å sette prisen på mel ned fra 1. juli.
BKLF mener at prisene på mel skal være markedsorienterte. Ikke kunstig regulert av Statkorn. Dette synet er gjort klart skriftlig og muntlig gjentatte gangerfor ledelsen i Statkorn. På bakgrunn av den manglende prisreduksjonen pr. 1. juli har BKLF skriftlig og i møte med landbruksdepartementets politiske og administrative ledelse presisert BKLFs syn.
Det er grunn til å understreke at selv små endringer av melprisen har betydning.
Med et samlet forbruk på 170.000 tonn mel pr. år betyr en reduskjon i melprisen på 10 øre pr. kg 17 millioner kroner lavere råvarekostnaderfor vår bransje regnet på årsbasis. En bakeribedrift med et årsforbruk på 200 tonn mel får redusert sine kostnader med kr. 20.000 pr.
år. 1 slik sammenheng håper jeg at medlemmene forstår hvor viktig det er at BKLF kontinuerlig arbeiderfor at melprisene til enhver tid skal være så lave som mulig.
BKLF har som mål at bakere, industri og grossister skal betale det samme for melet. Dagens ordning med en lavere pris til grossistene kan vi ikke akseptere. Melet skal leveres til samme pris i hele landet, men de som har investert i et kostbart siloanlegg hør få melet levert i bulk til en noe lavere pris enn prisen på mel i sekk. Justering av melprisene hør skje etterforutgående drøftelser hvor BKLF deltar. Dagens ordning med at overskudd hos Statkorn ove,føres til statskassen kan ikke aksepteres. Eventuelle overskudd er først og fremst et resultat av at Statkorns kunder har betalt for høy pris for produktene. Overskudd må de,for tilbakeføres kundene direkte eller indirekte i form av lavere priser, markedsføringstilskudd, bistand til produktutvikling eller annen virksomhet som kundene kan ha nytte av. BKLF er også opptatt av å diskutere muligheten av å fastlegge en øvre grense for innblanding av norsk korn i matmelet. Bakgrunnen for dette er at prisen på norsk korn er vesentlig høyere enn for importert korn av tilsvarende kvalitet. Dersom prisen på norsk korn kan reduseres til internasjonalt nivå har vi selvsagt ikke noe imot at innblandingen av norskprodusert korn i matmelet er høy.
~-'Pette,z, PRESIDENT
Norsk mel er ikke farlig!
Innslaget i NRK dagsrevyen onsdag 11. august om høyt kadmiuminnhold i norsk hvete kan reise spørsmål om norske melprodukter er helsefarlige. SNT kan med bakgrunn i egne undersøkelser tilbakevise at norsk mel er helsefarlig. Analyser viser at kadmiuminnholdet i sammalt hvetemel
tilsvarer ca. 50% av den foreslåtte nordiske grenseverdien.
SNT har jevnlig undersøkt hvetemel fra norske møller gjennom de fire siste årene. Analyseresultatene har vist at samtlige prøver ligger godt under de akseptable grenseverdiene.
Hvete er det kornslaget som lettest tar opp kadmium. De andre kornsortene vårebygg, rug og havre - tar opp mindre karmium fra jorden enn hvete. Når innholdet av kadmium er høyt i noe av den hveten som dyrkes i deler av det indre Østlandsområdet, kommer det av at kadmium
finnes i jordsmonn som inneholder alunskifer. I likhet med andre tungmetaller opptas og lagres kadmium i organismen. Ved for stort inntak av kadmium over tid, kan det oppstå skader på nyrene.
Konditoriets historie begJ
Konditoriets fødsel starter i tidenes morgen. Og det er slik at naturen skapte "desserten" før mennesket gjorde det, gjennom sine frukter, bær og honningen. I følge bibelen var det slangen som åpenbarte for mennesket den første dessert. Udiskutabelt er det at eplet som slangen gav til Eva hadde for henne en utsøkt smak.
Men desserten i vår betydning av ordet ble antagelig født i Kina for tusener av år siden. Kineserne brukte nok søte kaker lenge før Kr.f.. selv om det ikke finnes skriftlige opptegnelser om dette. Imidlertid har vi mye informasjon om matvanene i det nære Østen. I kongegravene og gravene til artistokrater ble det lagt matvarer for den siste lange reisen. Her kunne man finne en velling av fiken og friske kirsebær. Sannsynligvis historiens første fruktkompott! I Egypt kjente man til 16 forskjellige brødsorter og kaker - 2000 år før Kr.f. !
Kaker uten sukker
Brød og kaker spilte en viktig rolle i religiøse sermonier. Hva menneskene likte å spise. var også godt for Gudene. Kong Ramses den 3. som virket i det 12. århundre før Kr.f. ofret i sine templer gjennom 30 års regjeringstid omlag 6 ,5 millioner brød og 300.000 kaker. En kake som ble kalt QAMH ser ut til å ha vært spesielt høyt verdsatt. Etter hvert ble egypterne mestre i kunsten å dekorere sine kaker med frukter og pynt laget av deig. Det fantes også "kakefabrikker•·. Disse var i kongelig eller fyrstelig eie. En stentavle fra ca. 1200 år før Kr.f. viser oss et av disse hoffbakeriene. I et
relief får vi hele produksjonsprosessen , fra masse til ferdige brød og kaker. I denne perioden oppsto skillet mellom bakere og '"kakere"
Behovene til de fyrstelige var enorme. Nevnes kan en reise, der det blant mange fødevarer også skulle tilberedes 4000 kaker beregnet på natt-etappene. I betraktningen må en nevne at datidens kaker og brød var adskillig mindre enn dagens. Skal vi tro det skrevne ord vil nok magene knyte seg når vi hører historien om en 110 år gammel filosof som satte til livs 500 brød og kaker pluss et okselår og 100 glass øl. Om dette ikke er helt sant så viser det litt av deres holdning til mat og drikke
På den tiden kjente man ikke til sukker. Til å søte matvarer brukte man honning , dadler og fiken Bindasura , en konge av et indisk dynasti, skrev til grekerne og ba om å få kjøpe fiken , druesaft og en filosof. Interessen for fiken skyldtes den gode kvaliteten på de greske. Han ble på høflig maner informert om at fiken og druesaft kunne leveres uten problemer, men at foretningsmessige transaksjoner med filosofer var forbudt. De fyrstelige i Mesopotamia har nok vært veldig glade i søtsaker. Notatene til kokken Mari avslører at mengden kaker og andre søtsaker fortært av de fyrstelige kunne sammenlignes med mengden av brød , som på den tiden var en av de viktigste matvarene.
Konditormestere var ettertraktet
La oss vende tilbake til vårt eget kontinent - til romerne og grekerne. Deres første spesialist innenfor det kulinariske ble kalt for PISTOR. Han var både baker. kokk og konditor. Det raffinerte hellenske kjøkken medvirket til en oppdeling av arbeidsoppgavene, og derved oppsto konditoren. Romer-· ne tok etter hellerne , deriblant skikkene med fest-måltider. Kjøkkenbrigaden ble håndplukket- og oppdratt nesten fra
fødselen av til sitt virke. Enkelte rike familier kunne ofre astronomiske summer for å få en konditormester til sitt hus. En viss Caton beklaget seg over at en god konditor kostet han mer penger enn en god ridehest. Den latinske dikteren Marcial gjør i et av sine epigrammer narr av en viss Pittacus som fulgte den romerske
hær hvor enn den beleiret byer. Hensikten var å få røve til seg noen kokker og bakere. Det gjaldt å imponere sine gjester når man stelte istand til de gigantiske middagsfester. Med pomp og prakt ble de utroligste retter servert. Den ene mer fantasifullt dekorert enn den andre. Oppskriftsboken til kokken Apicius avslut-
ner før 111enneskets
TORIS PLACENTARII, som er de som lager kaker. Til å lage Placenta, e ller kaker etter en 2000 år gammel oppskrift. trenger man noen pund med mel og honning samt 14 pund geitost. En blanding av mel og aromatiske krydder kalt "pastillum" ble spist etter måltidene for å ta bort den dårlige ånden forårsaket av osten. Fruktkaker var på mote. Dette har sammenheng med god tilgang på frukt. Plinio Ancinio (23- 79 åre. Kr.) nevner 36 forskjellige epleslag og 41 pæreslag, kvede (en art av rosefamilien med ve lsmakende frukter egnet for sylting), fiken, plommer og morbær.
tet med disse ordene: - Når du setter tallerkenen på bordet skal ingen ane hva de får mellom tennene. Ofte ble både fugl og fisk tilsatt honning. Frukter ble også syltet med honning, for siden å bli brukt til dekorasjon og smak i forskjellige retter. Grekenland var konditorenes paradis. Berømmelsen til en konditor som
behersket til det fullkomne sin kunst, kunne konkurrere 1 berømmelse med de mest fremstående i landet.
Konditorkunsten
brer seg nordover
Romerne lærte seg tidlig å arbeide metodisk. De har etterlatt seg forskjellige oppskrifter. En av disse refererer til PIS-
I året 312 e.Kr. fantes det 245 statlige konditorier og et ukjent antall private. Romerne eksporterte sine spesialiteter nord for a lp ene , til sine nordlige provinser. Disse nordlige folkeslag var mer opptatt av drikkevarer en n mat, og det tok tid før de ble "kaketilhengere". I år 98 e.Kr. beskrev Tacito germanernes matvaner på denne måten: "De er nøysomme , og er tilfredse med sine viltvoksende bær og frukter, sitt vilt og sin ost. Et keltisk brød med morbær er ansett for å være den første nord-europeiske fruktkake Nordboerne brukte også brød og kaker i forbindelse med religiøse sermonier. I forbindelse med ofring av bjørner ble det først gitt en kake som hadde form som en bjørnelabb. Denne symbolske bjørnelabben har figurert helt opp til våre dager innen det nord-europeiske konditori. Allerede 1400 år f.Kr. ga man offergaver i form av en eller annen deigmasse. For å få opp produksjonen av voks til vokslys støttet man birøkterne. Dette førte til større tilgang på honning, som igjen tillot utviklingen av et mer raffinert og søtt konditori. Framveksten av byer i det 13. århundre muliggjorde, og falt sammen med utviklingen av bakekunsten og bakerlaugene. Etter hvert utviklet laugene i
de store byene seg til to adskilte laug. Det ene bakte store bakverk , det andre små. Konditorer i vår betydning eksisterte ikke ennå. Derimot fantes det håndverkere som spesialiserte seg på f.eks oblater , terter, " smultringer" og ALAJU , en kake bestående av mandler, honning og krydder. Alaju-kakene ble populære De ble laget framfor alt i N iirnberg. Vi vet at ved en anledning bespiste Federico den 3 omlag 4000 barn med denne kaken. Mange "slikkerier" ble betraktet som legemidler, og ble av den grunn so lgt gjennom apotek. Slik oppsto konfekten innenfor apotekene etter hvert. Dette illustreres godt i en trykksak som ble publisert i Frankfurt , med følgende tittel: "Oppskrifter på konfekt og farmasi til hjemmebruk". Apotekene forsøkte å holde på retten til sukkeret da dette kom på markedet. Sukkerrøret, opprinnelig fra sørøst-asia, ble først kultivert av kineserne og inderne. Araberne importerte det til sin halvøy før det i sin tur ble adoptert og tatt i bruk av egypterne.
Den arabiske ekspansjonen nordover i Europa medvirket også til dets utbredelse. Først som et forsøk på Sicilia og i Sør-Spania ettersom araberne, som jo elsket søte kaker, ønsket å bli uavhengige av import fra moderlandet.
Man konkurrerte i konditorkunst
En oppskrift på en kirsebærkake ble publisert i 1474. Der omtaler de også sukker: "Ta ut stenene av kirsebærene og knus dem i en morter sammen med kronblad fra roser. Tilsett litt revet ost, litt pepper og en klype ingefær, og til sist fire piskede egg. Blandes og has i en gryte smurt med fett. Bakes over svak varme. Etter bakingen dynkes kaken med sukker oppløst i rosenvann. Kanskje umaken verdt å prøve?
Så kommer tiden for de store middelalderbankettene, hvor fyrster og berømtheter konkur-
rerte om å arrangere de mest eventyrlige og fantastiske matretter. Det var stor prestisje å arrangere et selskap som det ble s nakket lenge om. Kokkene og konditorene konkurrerte seg imellom , og dessertene ble ett e r hvert til reneste kunstverk Ved en bankett holdt av hertug Chartres den 24. januar 1529 ble det på bordet plasert et stor tre utført kun i karamell. Treet var påhengt konvolutter påført navn på hver og en av gjestene. Verten foretok så utlodning av gullarmb å nd. anheng , brosjer og som hovedpremie et gedigent gullkjede som var verdt en liten formue. Toppen av hovmod tilfaller romeren Augustin Chigi som befalte å kaste i elva Tiber alt bordservice , inklusive bestikk av gull og sø lv , framfor øynene på de forferdede eller begei strede gjestene Hva gjestene ikke visste var at den smarte vert hadde lagt ut fiskegarn som gjorde at etterpå kunne han håve alt utstyret inn igjen.
Gullalderen for det Italienske Konditori fant sted under hemningsløs luksus. Bordene ble pyntet med borger og slott utført i marsipan. Denne tradisjonen vedvarte utover i tiden. og Careme , en av de fremste kokkene i det 18 århundre , organiserte en lunch for greven av Valette , der det hele utviklet seg som et skuespill hvor man avsluttet med desserter som var de rene kunststykker. For å få dette til begrenset han seg ikke til hva hans egen fantasi kunne frembringe , men knyttet til seg berømte arkitekter. Til forskjell fra arkitektene skulle den talentfulle kokkens kunstverk utføres i karamell , og ikke i marmor og sten Hans byggverk i sukker var så oppsiktsvekkende og godt utført at han ved en anledning fikk i oppdrag å stå for byggingen av et ordentlig hus i Paris. Dette var noe som skapte misunnelse i de parisiske salonger , og det ble s ladret om at denne gale kokk og konditor kom til å kle hele byen i sukker og kanel. Til og med en offisiell klage ble innlevert på hans store byggverk. Man følte bekymring for sikkerheten het det. Svaret fra den store mester var kort og konsist: '" Herr Careme
vet å konstruere like godt med s tein som med marsipan og karamell".
Marsipanen gjør sitt inntog
De store bankettene var lukrative for kokker og konditorer. Men ikke for bakeren Veit Grundingen fra Habsburg da han skulle gifte bort sin datter. 720 gjester feiret bryllup i åtte hele dager - utend ø rs. 70 bord med 12 gjester ved hvert a v dem Selv om ikke hi s torien fo11eller det så kan v i bare ane hva dette kostet den arme bakeren Kanskje serverte han denne kaken fra det 14. århundre: Hakk fikener. druer og epler. Disse dynkes med vin , og man tilsetter en smule løk surret i olje. Tilsett litt safran , kanel , ingefær og anis. Klargj ø r to bunner. Den ene f y lle s med den blandede ma ss en , dekk helt til med den andre og stek den godt i ovnen. Luksusen framfor alle var en masse bestående av mandler. sukker og rosenvann - marsipan! Allerede for over tusen år siden var marsipan blant de mest ettertraktede søt s aker. Dens opprinnelse er da ogs å skjult bak en legendarisk aura. Ved en anledning var en middelalderby beleiret. Innbyggerne befant seg i en sparesitua sjon , og det var ikke mye igjen til å bake av. Folk sto i kø foran de tomme bakeriene. Da var det en fantasifull konditor som ville stille sulten til s ine kunder. Han tok s å sukker og noen mandler som hadde blitt liggende , malte denne blandingen , tilsatte rosenvann og lagde små marsipanbrø d! Disse ble godt mottatt, og berømmet av alle som smakte på dem. Det fortelles at forsvarerne av byen også gjenvant motet og kamplysten omgående.
Legender er gjerne mer be s krivende enn objektive referater. Det som er klart er at vi har arvet marsipanen fr a det fjerne østen. De kjente også til den ved kalifens hoff. Poeten Al Muttanabbi (9 I 5-965) har overlevert oss et dikt spesielt tilegnet en masse bestående av mandler og sukker nedlagt i honning bad. Etter hvert kom marsipanen
til Italia og Spania. Først var det apotekerne som tok i bruk massen til å blande i sine bitre medisiner. Etterhvert ble marsipan kjent og populær ved hoffene, og tilsi s t ute blant befolkningen. Flere spesialiteter har vi arvet fra østennærmere bestemt fra Israel , og som har vært holdt fast på fram til i dag. Man bakte hebraiske bokstaver i kakemasse som ble stekt. Disse ble påsmurt honning , og gitt til barna. Derfra våre bokstavkjek s
Konditoren sto for iskremen
Gjennom det 15. og I 6 århundre erobret konditorkunsten alle sosiale lag. Den førte med seg større variasjoner, og påvirket matvanene. I 1536 ga kardinal Lorenzo Campeggjo av Bologna en bankett til ære for kong Carlo s den 5 En av rettene som ble servert var skiver av stekt stør krydret med karamelliserte Pistasjnøtter. Konditoren var også den som sto for å lage iskrem. I det 16. århundre ble dette umåtelig populært med iskrem i Italia og Frankrike. I begynnelsen var det noen konditorer i Venecia som i 1680 åpnet de første kafeene. De serverte kaffe , kaker , likører og iskrem. Gjennom århundrene utvandret og spredde disse sentral-europas dyktige konditorer seg over hele verden, og førte sine kunnskaper videre fram til i dag hvor man ennå betrakter det europeiske (Frankrike, Spania, Italia ) konditori som det fremste i verden. Det wienske konditori utviklet sin egen berømmelse , og sto ikke tilbake for det venecianske . Dette ry har de ennå den dag i dag. Det wienske konditori er kjent for sin kreativitet , selv om en av de mest kjente spesialiteter er noe så enkelt som den berømte Sacher-terte. Det var i 1832 at Franz Sacher som stedfortredende kj ø kkensjef hos fyrst Metternich ergret seg stort over fyrstens stadige ønsker om å få noe nytt servert. Dermed rørte han sammen en enkel masse uten dikkedarier , smurte det hele med sjokolade og dermed var den skapt. I dag er den kjent over hele verden , og kaken bærer
hans navn. Kaken ble senere gjenstand for en 7 år lang rettstvist mellom konditoriet Demel og Hote! Sacher. Demel hadde sist på 18. hundretallet fått retten til å bruke betegnelsen " Sacher-terte" ' Denne langvarige prosessen endte med seier til hotellet. En noe unødvendig rettstvist siden begge rivalene sender sine Sacher-terter over hele verden , og begge er udiskutabelt den ekte Sacher-terte. Til tross for at folks smak har forandret s eg gjennom årene har denne kaken holdt stand mot alle forandringer.
Utvalget har etter hver blitt større , og produksjonsmåter endret.
Men ingen grunn til å klage - konditorkunsten er ennå intakt med sine delikate og fantasifulle godsaker. Om man ikke ser det så tydelig her i landet , så kan man ta en titt på utlandet.
Nevnes bør også de siste tiårs utvikling av halvfabrikata som har innvadert vårt konditori. Utvilsomt vil denne utviklingen finne sin plass i vår lange historie.
Karl E. Mårli
Telemark med etterlysning
Anne Lise Andersen startet opp for litt over et år siden med gammeldags hjemmebakeri med steinfyrt vedovn ved Løveid Sluser på Telemarkskanalen. Huset hun holder til i er fra 1860, den gang kanalen ble bygget, og salget har gått strykende. Til tross for dårlig vær i sommer har det vært omlag 1.000 mennesker hver søndag i sommer. Hun har nemlig også søndagsåpent! Hun har bare et stort problem og det er at hun etterlyser en eltekrok til Reinschau bakerimaskin (20 I) Denne gikk nemlig ut av produksjon for 30 år siden, og til nå har hun ikke klart å oppdrive den. Har du en på lager? I så fall er telefonnummeret 35538074
En «ambassadør» fra Østerrike
For å produsere og eksportere den orginale Sacher Torte trengs det 800.000 egg, 50 tonn sjokolade og 40 tonn sukker hve rt år. O g denne ettertraktede kaken har vært til sto r g lede for mange i over 160 år. Det hele startet i 1838 da Prin s Mettemich ventet celebre gjester til m iddag og ville overraske dem med en fantastisk dessert. Beklageligvis var kjøkkensjefen syk denne dagen og hans stedfortred e r Franz Sacher ble bedt om å redde arrangementet. Franz var ba re 16 å r , men full av ideer og g ikk i gang med å skape en full s tendig ny kake kompon er t med sjokolade, egg og aprikosmarmelade En komposisjon som fikk navnet " Sach e r tart " . Gjestene var overbegeistret og slik har begei strin ge n s iden vært vedlikeholdt i 160 år av alle som i milliontall se tt er pris på denne velsmakende kaken. Forres ten sitter vi her og lurer på hvordan det g ikk med kj ø kkensjefen so m var sy k. Fikk
UtIdun
Idun Industri A.S
Idun Industri A S er organisert i Noras Industridivisjon. Bedriften produserer foruten gjær en rekke innsatsvarer til bakeri, konditori· og iskrem-industrien. Bedriften har ca 130 ansatte og en årso msetning på 210 mill. kr.
VI SØKER FOR SNARLIG TILTREDELSE
DISTRIKTSSJEF BAKERI/KONDITORI
VESTFOLD, AUST- OG VEST -AGDER OG DELER AV TELEMARK
Idun Industri A.s ønsker å ansette en utadvendt og serviceinnstilt person til sin salgsorganisasjon med ansvar for sa lget i Vestfold, Aust· og Vest -Agder samt deler av Telemark
Arbeidet vil foruten ordinært salgs arbeid også omfatte prøvebaking, produktdemo nstrasjoner og kunderådgi ving. Vi legger vekt på å være en problem løser for våre kunder og søker derfor en person med faglig bakgrunn fra bakeri og/eller konditori.
Stillingen krever en del reisevirksomhet og evne til selvstendig planlegging.
Vi tilbyr utfordrende og interessante oppgaver i en brans je med hyggelige kunder og et godt internmilj ø.
Ytterligere opplysninger om stillingen kan fås ved henvende lse til
Odd Cederkvist, tlf 22 22 I 2 50.
Skriftlig søknad sendes:
Postadresse: Idun Industri A.S Postboks 4214 Torshov 040 1 Oslo
lntttNbffrfflttid
Kontoradresse:
Idun Industr i A S Treschowsgt. I Tlf.: 22 22 12 50
han jobben tilbake? Eller ble det Sacher som overtok?
UtIdun
Idun Industri A.S er organisert i Noras Ind ustridivisjon. Bed riften produserer foruten gjær en rekke innsatsvarer til bakeri, konditori· og iskrem-industrien. Bedriften har ca 130 ansatte og en årsomsetning på 210 mill. kr
VI SØKER FOR SNARLIG TILTREDELSE
DISTRIKTSSJEF
BAKERI/KONDITORI
TRØNDELAG OG NORD-NORGE
Id un Industri A s ønsker å ansette en utadvendt og serviceinnstilt person til sin salgsorganisasjon med ansvar for sa lget i Trønde lag og Nord-Norge.
Arbeidet vil foruten ordinært salgsarbeid også omfatte prøvebaking, produktdemonstrasj oner og kunderådgiving. Vi legger vekt på å være en problemløser for våre kunder og søker derfor en person med faglig bakgrunn fra bakeri og/eller konditori.
Stillingen krever en del reisevirksomhet og evne til selvstendig planlegging
Vi tilbyr utfordrende og interessante oppgaver i en bransje med hyggelige kunder og et godt internmiljø.
Bosted i Trondheim-distriktet vil være en fordel.
Ytterligere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Odd Cederkvist, tlf 22 22 12 50.
Skriftlig søknad sendes:
Postadresse: Idun Industri A S Postboks 4214 Torshov 0401 Oslo
Kontoradresse: !dun Industri A S Treschowsgt. 1 Tlf.: 22 22 12 50
Idun Industri A.S
Inntrykk fra nordisk eereal
Den 25. Nordiske Cerealistkongress ble arrangert i Helsinki
6. - 9. juni i år. Vel 130 deltagere fra Sverige, Danmark, Finland, Norge deltok. Av disse kom 16 fra Norge. Kongressen avholdes hvert 3. år. I 1996 vil den bli arrangert i Norge med Kjell Fjell fra Statkorn som hovedansvarlig.
Hovedtemaet for kongressen var "Nordisk cerealindustri i et integrert Europa " I denne forbindelse var det også invitert deltagere fra de baltiske stater. Kongressen kom likevel i hovedsak til å dreie seg om det forsknings- og utviklingsarbei-
det som for tiden drives i de nordiske land.
Nordisk
cerealindustri i et integrert
Europa
I motsetning til Danmark , som har vært medlem av EF siden 1973, har Finland, Sverige og Norge vært svært godt beskyttet fra konkurranse utenfra. Det ble derfor understreket at vi kan ha mye å lære av danskene om hvordan man tilpasser seg konkurransen fra Europa i et eventuelt utvidet marked.
Konklusjonene fra gjennomgangen av hvilke endringer en vil stå overfor i nærmeste framtid, både innen korndyrking, mølleindustri og annen prosessindustri og innen bakerisektoren , var imidlertid relativt positive. Men kravet til effektiv utnyttelse av tilgjengelig produksjonskapasitet ble sterkt understreket.
RØD-CONTAINER
MED HENGSLEDE KURVER
- for lettere pakking, rasjonell distribusjon 1/4 sideB optimal eksponering!
K.Hovden
Hver kurv rommer 30 brød (totalt pr. container 120 stående brød). Solid stålkonstruksjon med 4 hjul, hvorav 2 med brems.
Mål: Utvendig høyde 1680 mm x bredde 860 mm x dybde 680 mm.
Be om brosjyre og pristilbud.
Stefan Sahlstr ø m fra Matforsk presenterte en poster om sitt arbeid med en:::vmtilsetning 1·ed hakin g m· loff
Rapportene fra de baltiske landene viste hvilke problemer disse landene har både med å skaffe såkorn , med dyrking og ikke minst med å få avlingen i hus. Det var imidlertid tydelig at gjestene satt stor pris på å få komme til et vestlig land og delta i det faglige programmet. Det ble arrangert en tur til Tallin etter kongressen Skal en dømme etter deltagelsen på denne turen , er det mange som ser muligheten for et utvidet samarbeid med disse landene etter hvert.
Prosessteknologi
Mye av det faglige programmet omhandlet prosessteknologi. Dette omfattet så forskjellige områder som varme- og enzymbehandling av cerealer til for , utvikling av nedbrytbar plast fra stivelse , mølleteknolo-
gi og havreteknologi
Men det ble også tatt opp problemstillinger som har direkte tilknytning til bakerbransjen, f eks baking med surdeig og bruk av enzymer som bakehjelpemiddel.
Surdeig
Ut fra de innleggene som ble presentert , er det er tydelig at det er stor interesse for spørsmål i forbindelse med bruk av surdeig. Forsøk som ble referert, omfattet både havre, bygg og hvete i tillegg til den tradisjonelle rugen. I Danmark er det i dag mange både større og mindre bakerier som anvender surdeig til hvetebakst med godt resultat. Det er vist at surdeig påvirker deigkonsistensen, gir kraftigere smak og bedre holdbarhet på brødet. Det ble presentert forsøk som viste at resultatet påvirkes både av melkvaliteten, bl a fiberinnholdet, og av type surdeigskultur. Det er derfor fortsatt mange spørsmål som trenger nærmere utprøving på dette området.
Forsker
,tkougress i Finland
Enzymer
Enzymer er etter hvert blitt en vanlig tilsetning under bakeprosessen. Det brukes mest amylaser som bryter ned stivelse slik at karbohydratene blir lettere tilgjengelig for gjæren. Enzymer inngår i dag i mange bakefett på det norske markedet.
Matforsk presenterte i denne sammenheng en poster der effekten av tilsatt alfa-amylase til loff ble undersøkt. Resultatene viste tydelig at enzymtilsetning gav loff med økt volum, mykere krumme og mørkere skorpefarge enn loff bakt uten enzymtilsetning. Ulike enzympreparater gav noe varierende effekt.
Som enzymtilsetning kan det
feks ved kjeksproduksjon også benyttes proteaser. Disse virker på proteinene og bidrar bl a til økt elastisitet i deigen. Ved brødbaking kan det være aktuelt å bruke proteaser dersom proteininnholdet i melet er høyere enn ønskelig. Faren er imidlertid at deigen blir klisset og vanskelig å behandle. Omfattende proteinnedbrytning kan også gi bakverk med mindre volum.
Mel består av mange ulike komponenter. Under baking framstår det imidlertid som en enhet, og det kan være vanskelig å vurdere hvilke bidrag de enkelte komponentene gir til melets totale bakeevne. I den sammenheng ble det presentert en interessant studie fra Finland. Her ønsket en å se på
hvilken betydning karbohydratene pentosan og beta-glukan har på bakeevnen til rugmel.
Enzymtilsetning i rugbrød
Under bakingen ble det tilsatt enzymer (xylanase, betaglukanse) som bryter ned polysakkarider (komplekse karbohydrater, f eks kostfiberkomponenter). Resultatene viste tydelig at enzymnedbrytningen påvirket melets bakeegenskaper. Vannopptaket avtok og deigen utviklet seg hurtigere, mens brødet hadde større porer og delvis også mykere krumme enn tilsvarende rugbrød bakt uten enzymtilsetning. Brødene fikk imidlertid en skrukket og lys overflate.
Norge vertsland neste gang
Under kongressen var det også tid til å stifte bekjentskap både med norske og utenlandske deltagere. Forskjellene mellom de nordiske land er ikke større enn at det gir rikt utbytte å utveksle erfaringer. Når kongressen neste gang skal arrangeres i Norge, anbefales flere representanter fra den norske bakerbransjen å delta. Møte gir en god oversikt over hva som skjer innen ceralområdet , og muligheter for nye kontakter over landegrensene.
Slipp ''fettspiserne'' løsdet gir ''vårløsning'' i utslagsvasken
I år slippes et produkt på markedet som så absolutt må være aktuelt for norske restauranter hvor oppsamling av fett i rør og avløp ofte er et stort problem. "The Greaseater" har allerede vært i bruk i USA i lang tid, og har vist at det gir store besparelser i vedlikeholdsutgifter. Systemet er rett og slett en rekke poser som gjennom en måneds periode skal oppløses i vann og slippes ut i utslagsvasken eller andre avløp. Innholdet i pose-
ne er rett og slett et utall av mikrober som aktiviseres når de kommer i vannet , og deretter legger ut på sin "livs" oppgave , nemlig å spise opp alt fett som kommer i dens vei.
Selv er vi blitt forsikret av produsentens agent i Norge at vi skal ikke frykte at disse vokser seg til monstre og går til angrep når du sitter på "potta". Mikrobene ferd gjør at de spiser seg ihjel på det fettet som de finner i vannlås og rør. Deretter skylles de
bare videre som "vanndråper" ut i havet. Miljøvennlig som bare det!! Allerede er "fettspi-
seme" i arbeid ved en rekke spisesteder og hoteller i Norge.
Grete Skrede
70 bedrifter har fått besøk:
En foreløpig oppsummering av BKLFs internkontrollprosjekt viser at alle medlemsbedriftene har mottatt BKLFs materiell for innføring av internkontroll. Nænnere 50 bedrifter har kjøpt lov- og forskriftsamlingen (den bør alle ha!), mens 70 bedrifter har hatt gratis dagsbesøk av bedriftsrådgiver Ole Johan Berg fra vår samarbeidspartner, Norsk Internkontroll AS. I tillegg har det vært arrangert en rekke lokale kurs om temaet i tillegg til orienteringer på laugsmøter og ved bedriftsbesøk.
Samarbeidsavtalen med Norsk Internkontroll AS gikk ut 30. juni og jeg vil benytte anledningen til å rette en hjertelig takk til finnaet generelt
og Ole Johan Berg spesielt for en solid, faglig innsats.
Internkontrollprosjektet er imidlertid på langt nær avsluttet og bedrifter som ønsker gratis besøk for gjennomgang
Gunders Bakeri A!S får besøk av Ole Johan Berg som orienterer Johan Gundersen , Steinar Nyborg og Kjetil Risbråten.
av rutiner og opplegg for internkontroll , kan henvende seg til BKLFs sekretariat v/Nina Skjelbred. I fremtiden er det advokat Dag Kjetil Øyna og adm. direktør Knut Maroni som vil følge opp prosjektet vis a vis den enkelte bedrift.
Ole Johan Berg gir gode råd til Finn Skaugerud , Skaugeruds Bakeri & Konditori A!S.
Skaugerud Bakeri på Jaren.
Knut Maroni
M e ldin ge n v i se r n y e veier i foreb ygge nd e arb e id p å hittil lavt pri o rit e rt e fe lt e r. En tredj edel av m e ldin ge n e r v ie t arbeid for b e dre e rn æ rin g - Regj erin ge n v il s ty rk e St a ten s ernærin gs r åd s a rb e id m e d å forbedre folks k os tv a n e r for å foreby gg e sykdom o g helseskader.
Det e r vi meg e t gl a de for. Det er uttrykk for e n ø kend e be v iss h e t b å d e bl a nt politikere
o g h o s fo lk fl es t o m at rikti g mat g ir b e dre h e ls e Dessuten
er d e t e n an e rkj e nnel se a v vå rt a rb e id og d e res ult a t e r Staten s ern æ rin gs rå d hittil har oppn å dd. si e r le d e r for Statens ern æ ring s r å d profes sor dr. med. Ka a re R. Norum. - V å r
jobb e r lik e v e l ikk e å v ære formynd e re. m e n oppl y sere og kon s ul e nt e r. Folk skal gj ø re sin e eg n e va lg p å e t fornufti g grunnl ag. D e s k a l v ite h v a d e gj ø r. utfr a g runnlegg e nd e
kunn ska p o m mat og o m hv a
k ro pp e n tre n ge r for å h o ld e se g
fri s k s ie r No rum.
Mat er medisin
- K os te n p å virk e r kan s kj e
m e r e nn n oe n a nnen milj ø fak-
t o r d et e nk e lt es individs o g
b e folknin ge n s helsetilstand het e r d e t i St o rtingsm e ldingen.
Kos t e n vå r inn e hold e r fr e mdeles fo r m ye fe tt , s ærli g m e tt e t fe tt se lv o m inntaket e r reduse rt fra 41 pro se nt til 34 prose n t fr a 1975 til i d a g Dess ute n bruk es fo r m y e sa lt. s ukk e r og a lk o h o l. m e n for lit e s ti v el-
se , k os tfib e r og enk e lt e n æ rin gss to ffe r. Dett e kan medv irk e til ut v iklin g a v hj e rte- og kar sy kd o mm e r. ov e r ve kt.
e nk e lt e fo rm e r for kre ft ben-
s kj ø rh e t. t a nnr å te , j e rnm a n ge l og di a b e tes. Di s se sy kdomm e -
ne ra mm e r uli ke d e ler av befo lknin ge n i ulik g rad Det
v il regJe nn ge n ta kon se k ve nse n av gj e nn o m e n politikk
so m bidrar til a t kostholdet for st ø rs t muli g g rupper, får e n
sa mm e n se tnin g som er i tr å d m e d a nbefaling e r fra St a te ns e rn æ rin gs r å d.
Regjeringen foreslår mange positive tiltak:
''' Rikti g m a t b ø r v ære billige re e nn u s unn mat. Pri s politi s ke tilt a k s kal v urd e res.
''' In ge n b ø r væ re i t v il o m
h v a e t s unt kos th o ld skal inn eh o ld e. De rfor skal informasjon e n trappe s b e t y delig opp D e tt e k a n fo regå gjennom ulik e ka n a le r so m h e l sestasj o n e r. legeko nt o re r, s k o ler , gj e nn o m da g li gva re forr e tninger , i s ama rb e id m e d m a t va rebran sj e r og o ppl ys nin gs k o nt o rene.
* No r ge b ø r s lutte seg til d e n g lo b a le m å lse tting om å fr e mm e a mming.
* D e n hj e mmebaserte e ldreo ms o rge n s t y rk e s , med ø kt vek tl egg in g p å sos ialt nett ve rk.
* Sk o le n blir et v ikti g s a ts in gso mr å d e ve d a t ernærin gsun de r v is nin ge n i eksist e re nd e re leva nt e fag m å st y rk es i
g runn s k o le n den v id e re gåe nd e s k o le og i l æ re rutd a nnin ge n
D e tt e e r e t godt grunnlag for d e t p ågåe nde reformarbeid i s k o leve rk e t.
''' All e e lev er i grunn s kol e n og i v id e regående skol e s kal ha e t tilfre d s till e nde skol e m å ltid
* N o r ge b ø r ha s in ege n utd a nnin g for klini s k e e rn ærin gs fys io loge r so m e r utd a nne t fo r å bruke ko s thold i be h a ndlin g av sy kd o mm e r.
* De t bev ilges fl e re midl e r til å kartl eg ge h v a Ola og K a ri fa kti s k s pis e r. Det e r n ø dv e ndi g å h a s olid oversikt dersom m a n skal se tte inn de rett e tilt a k.
Mat og miljø
- Rikti g kosthold e r for ø vri g go dt milj ø vern Der s om v i s pi se r m e r r ås toffe r s om k o rn p o t e te r. g r ø nns a ker o g fi s k. fr a mfor s te rkt raffin e rte o g b ea rb e id e de matvare r. sikre r vi oss e t g o dt kosthold s amtidi g so m vi ve rner om milj ø et og b e la st e r ressursen e mindre. D e tt e e r ikk e min s t viktig hvi s v i se r p å v e rden s om en saml e t h e lh e t. s ie r K a are R. N orum.
På denne årstiden er det selvsagt naturlig for mange å dra på blåbærtur igjen. Nesten alle liker blåbær, så årsaken til at den er lite brukt i konditoriene er det vanskelig å svare på.
Med moderne utst yr som er på markedet i dag, er det mulig å få distribuert blåbær hele å ret. Både friske bær til dekor. samt frossne bær som leveres s in g lefrosset. Blåbær er dessuten ypperlig sammen med andre bær i en skogsbærkake.
Blåbærkake: 3 stk
3 stk kakeringer Ø 24 cm
3 stk.nøttebunn Ø 24 cm
3 stk hvit , eventuelt Biscao sjoko ladebunn Ø 22
Blåb~r
Liten busk av l yngfami lien . Grenene er grønne og skarpt kantet. bladene er sagtakket og faller av om høsten. Grønnhvite blomster med rødlig skjær og blå duggete. saftfu lle bær som brukes til saft og sylte tøy. Tørrede bær brukes i medisinen. Blåbær er a lminneli g over hele landet særlig i skog. Den kan nå opp i høyfjellet i h øyder til omkring 1700 m over havet.
Dyrking av ame rikan ske storfruktede blåbærbusker er foretatt i Norge. Busker av denne sorten ble første gang tilbudt for salg i 1954 Det latin ske navnet er Vaccinium Myrtillus.
«Olt,fs l,jørne»
Krem
MB Alaska Exp. blåbær
500 g
Tine kremfløte 1.000 g (ferdig pisket)
Vann ca. 20°C 1.000 g
Dekor
Blåbær 1.000 g
MB Kabi saftbinder 120 g
Sukker 200 g
Gele
MB Universalgele 20 g
Sukker 200 g
Vann 1.000 g
Dette kokes opp.
Fremstillingsmåte
Plastringene oljes og meleres/strøs med melis. Legg nøttebunnene på en metallplate og sett plastringen over. Bland
MB Alaska blåbær og vann og tilsett den ferdig pisked e fløtekremen. Blandes godt. Fyll i kremen. Pass på å få kremen godt ut i kantene slik at luftlommer uteblir. Avslutt slik at s is te bunn kommer 1 - 2 cm under kanten av plastringen. Kjør sammen blåbær. Kabi og sukker og stryk dette over kaken. Bruk e n lang palett fo r å stryke massen plant med ringen. La det hele sette seg i I - 2 timer. Pensles med Universalge le før ringen løftes av.
Olaf Silsand
Populære sjokolade- og konditorkurs
\HOBART/
~
TER
i Norge siden 1922 i Norge siden 1962 FORHANDLERE OVER HELE LANDET
KJØL/FRYSESKAP OG BENKER MODULÆRE PROSESSROM
• Topp kvalitet til konkurransedyktige priser
• Stort utvalg
• Brukervennlig
• KFKFRI
Med Olaf Silsand og Sigurd Ecklund a/s som arrangører og Lars Lian som kursleder. har sjokolade og konditorkursene fått enorm respons. Fra
omtrent alle landsdeler har interesserte meldt seg. Bildene er fra Konditorkurset i sommer og detaljer fra hva som utføres i kursperioden.
0
AOGSAMED DESIGN
kvalitet - fleksible løsninger - punktlig leveringpersonlig service - er selvfølgelig noen av våre spesialiteter!
Lakselv Bakeri i ny drakt
Den 30. juli kunne endelig
Randi og Edvin Hansen invitere til åpning av Lakselv Bakeri etter gjenreisningen etter brannen for en tid tilbake. Bakerimaskiner a/s i Oslo har levert det meste av utstyret og var ved åpningen representert ved Per Andersen og Bente Ekmo.
Innredningen som er utført av Inter-Koba hadde også sin representant Sverre Holm tilstede. Ordføreren i Lakselv holdt den offisielle åpningstalen og Lakselvs innbyggere var høylig imponert over hvordan det nye bakeriet var blitt.
"Brønnen" er blitt et inventar som er hlitr populært. Her /.:an kundene samles på bar/.:ra/.:/.:er rundt det orginale horder.
er usedmnlig oversiktlige.
BliLFs styre i grønne
Styret møtes 6. - 7. ganger hvert år. Under effektiv ledelse av presidenten, Karl-Petter Nordby, gjennomføres møtene vanligvis i løpet av en dag. Siden ikke alle kjenner til hvem som sitter i styret, har BK "lurt" styremedlemmene ut for avfotografering i Frognerparken, nærmeste nabo til BKLFs sekretariat.
"Bruk" styremedlemmene - de setter pris på å bli kontaktet om spørsmål som bransjen er engasjert i.
Fra ,·enstre ser ,·i Morten Samson. Oslo, Roar Hoel, Oslo. U(f"Sandherg, Hamme,fest. Christian Halrnrsen. Sarpsborg. KarlPetrer Nordh, Oslo, Gunnar Blaalid, Stryn, Reidar Helgesen. Trondheim. Otto Geheh. ordfø rer i representantskapet, mr i/.:/.:e tilstede.
Knut Maroni
Diskene
Randi og Ed,·in Hansen har endelig kommet i gang igjen etler brannen.
Hva du enn skal steke -
vi har den ideelle ovn!
Tralleovner for 1, 2 og 4 traller
~VEBA)
DAHL1 N
Tunnelovner for industribakerier
~VEBA)
DAHL1 N
Konditorovner/Hertovner
Vemod og glede hører en skoleavslutning til
Med godt samhold, gode lærere og innsatsfulle elever var det naturlig at avslutningen på Baker- og Konditorlinjen ved Sogn Videregående var fyllt med blandede følelser, når de fleste nå drar hvert til sitt.
Og her så d e t ut som alle var forn øy de med sine eksame n sresultater. Ekstra heder og rosend e ord til mange. Og e leven sva rt e m ed å gi fantasifulle gaver til s in e læ rere. St ø rst heder fikk Astrid Haugen og Lisbeth Lill egård. De fikk årets
st ip e ndier a kr. 5 .000 overrakt av viseolderrnann i Oslo- lauget, Morten Hals. Reisestipend e r so m begge de overlykkeli -
ge jente ne so m mottok sjekkene bed y re t sk ull e gå for det mest e til studier - eventuelt i utlandet.
Morten Hals m e rrakte Lisbeth Lill egå r d e t s tip e nd p å 5.000kroner . H.H. Raae Olsen hadde også hare god t å s i om sin e le i·.
Astrid H a uge n j,kk også sitt stipend.
Vemodig å dra hi ·e r til s itt etter s k o l eåre ts slutt.
O gså læ rerne.fikk sine " utmerk e lse r· ·. He r h ol'e dlærer Sickel m ed s igne rt 1111derhukse fra sine e l e , er.
Hu mør har det a ldri man g le t blant e leve n e J"ed skole n
Arne W. Wisth
SQM MAN REDER, SA LIGGER MAN!
Nyheten er et gullegg for bakeribransjen navnet er P -Kalk og det er utviklet i samarbeid med ledende bransjefolk. Med P -Kalk b lir du istand til å tjene mer penger på det daglige brød. På noen sekunder kan du kalkulere både kostpris og nødvendig salgspris på alle varene dine. D u kan også vurdere dekningsbidraget på hver enkelt kunde, eller du kan sammenligne ulike tilbudskategorier og se hvilket dekningsbidrag disse gir bedriften din. P-Kalk er også et godt verktøy når du skal velge råstoff. Skulle det bli endringer i råvarepriser eller på transportkostnadene kan du justere disse med noen få tastetrykk. I tillegg til selve programsystemet, leveres P-Kalk med en mengde råvarepriser og ferdig definerte oppskrifter. O m du ikke har brukt data før, finner du lett frem ved hjelp av veiledning og hjelpefunksjonene på skjermen. Programmet kan kjøres på en vanlig PC . Kort sagt: P-Kalk gir deg flere muligheter.
PRIS 2.8S0,-
Send meg ytterligere opplysninger om P-Kalk
B edrift: -
Navn: - -
Adresse: - - -
P ostnr.: Sted:
D Kontakt meg på telefon:
Radio og brød:
Brit a Blomkvi s t inviterte Brø dfakta , sammen med fl e re andre opplysnin gs kontore r til hygge lig formidd ags prat p å pl e nen utenfor N RK , sø nd ag 20 juni. V å r re pr ese nt a nt , bak e rme s te r Morten Sam s on , s tilt e m e d s maksprøve r til forbipa ss erende fra ege t og ko ll ega T o re Si geme s b a k e ri En ov e rraskende og hy gg eli g invitasjon som ga oss en fin muli g he t til å profilere vå r bran sj e dire kte inn i de " tu sen hj e m " tidlig en sø ndag morge n
Bak e rm es t e r M o rt e n Sams o n p å dir e kt e n.' Kjekt
Det er ikk e rent få kilometer
Olaf Sil s and tilbakelegger med bil i lø pe t a v åre t. For firmaet Torbj ø rn Ec klund a/s er det n ød ve ndi g m e d e n " intim " kont a kt m e d kund e ne o ver hele landet , og Ol a f s till e r opp n å r
det m å tt e væ re for å demonstre re firm ae ts produkter. I somm e r g ikk firmaet til anskaffe lse a v de nne ""kj ø redoningen ", for å tilfredssti lle Olafs krav til kunde ser v ice og eg en ko mfort.
Sm a k spr øverji·a Si ge rn e s og Sam so n hake ri e r tidli g e n s ø nda g m o r gen.
Skolekru11paujen «Spis
Det skjer noe når det gjelder holdningskampanjer i Norge i disse dager. TineNorske Meierier har kastet seg inn i kampen mot giganten Coca Cola, med en kampanje som koster 70 millioner for å fremme melk og melkeprodukter. Spesielt er kampanjen rettet mot ungdom.
Brødfakta vil også være med, og i august lanserers deres hittil største satsing, hvor selvsagt brød står i forgrunnen.
Komiteen som har planlagt
høstaksjonen 1993 startet sitt arbeide for drøyt et år siden , og etter grundige vurderi n ger kom de fram til hovedmålgruppen - SKOLEUNGDOM
Grunnlaget for dette hovedmålet var at en undersøkelse viste at ca. 50.000 skolebarn i kke har med matpakke på skolen. Et tall som sannsy nli gvis er langt s tørre. Man merket seg at un gdom m en i mange tilfe ll er også s løyfet frokosten o g hell er løp til kiosken etter potetgull, sjokolade og co la i frikvarteret. Dette burde være a larme rende lesning for mange og Brødfakta fant grunn til å s lå alarm. Det er et millionprosjekt som nå ligger til gru nn for kampanjen. En in formasjonsavis e r ut formet t il lærerne med inns lag av professor dr. med. Kaare R. Norum fra Institutt for ernær in gsforskning ved Universitetet i Oslo. Tande P. skriver om "Vi må snakke ung-
domme n s ege t språk" og samme Tande-Pedagog som han omtaler seg se l v e r sammen med Mart in hovedpersonene i en video som ska l være ment so m undervisningsmiddel i skolen Her intervjuer h an og Martin id ea ler og kjendiser som Anette S tai , Simen Agdestein og Trude D y bend a hl om v ikt ighe te n av riktig kosthold. Og se lv sag t fremhever Tande P. og Martin s ine selvsmurte matpakker. D a v i se l v overvar den halvtimen det varte for at
videoen ble avspilt, m erket v i at også vi bl e fenget av det in struktive og hum ø rfylte som preget programmet. Tande P sier om sin egen med virkning i denne kampanjen: - Jeg trengte ikke betenkningstid til å medv irk e i denne kampanjen , som jeg ser på so m uhyre viktig Hvis min medvirkning kan medvirke til fremgang og forbedring av ungdommens kostho ld svaner, føler jeg at jeg har gjort noe virkelig n y tti g! Gjennom livet h ar jeg også s tun -
SØREN ISVALDS EFTF. A/S
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenumm er for at vårt ordrekon to r skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kj enner deg !
DENNE MANEDENS TILBUD:
Eplesyltetøy m/biter
Mandler malte
Havregryn
Havrekli
Toalettruller Linette myk-krepp (64 ruller)
Kontakt
domvis ikke hatt et bevisst fo~hold til det daglige inntak av mat. Noe som gjennom tidene også har gitt synbare utslag på kroppen. Også under innspillingen av programmet lærte nok både Martin og jeg en hel del om viktigheten av brød i det daglige kosthold, avslutter Tande Protein.
Plakat
Til opphenging i klasserommene er det også utarbeidet en fargerik plakat - "Spis med hodet " Her blir det presentert en rekke brød og gjærbakst på en delikat måte. En tegneserie kalt ''Skiver fra brødets historie " fyller det meste av plakaten. På en humørfyllt måte med tegninger og historiske opplysninger er dette virkelig belærende
Elevhefter
Tre elevhefter blir skolens viktigste arbeidsverktøy. De tre heftene har fått titlene"Hvordan kan du få penger til det du ønsker deg?", "Hvordan kan du være våken hele dagen? " og " Hva bør du spise for å holde deg i form?" I det første heftet uttaler sportskjendisene Espen Bredesen og
Susann Goksør om hvordan deres forhold til kosthold har vært og er i dag. Selveste redaktør Carsten 0. Five i bladet Dine Penger gir tips om hvordan en kan tjene litt ekstra. Her finnes også en del enkle oppskrifter på hvordan brød kan anvendes i kostholdet, samt utlysninger om konkurranser hvor premiene blir opptil 5.000 kroner. I hefte 2. har professor Norum, Tande p., Anette Stai og Simen Agdestein sine innslag og hvor det klart kommer fram at brød er en av de viktigste basismatvarene i norsk kosthold. I hefte 3. kommer det uttalelser fra Trude Dybendahl, Thomas Alsgaard og Astrid Lødemel blant annet. Her finner en også en artikkel om hvorfor kosten er så viktig for toppidrettsutøvere og også en innføring om hva som er viktig for ditt eget behov.
Kjempelansering av alle slag
18. august var det stor pressekonferanse i Oslo Rådhus. Byens ordfører ser viktigheten av kampanjen i en slik grad at hovedstadens "storstue" sti Iles gratis til disposisjon. Til dette
ble Andreas Lunnan valgt som programleder og deltagere var helseminister Werner Christie og Steinar Ofsdal som underholdt på fløyte. Dessuten en hel del innlegg og appeller fra emæringsfolk og autoriteter på området. Arrangementet var i samarbeide med Nasjonalforeningen for Folkehelsen og koordinert med "Matpakkeuka" 13 - 19. september.
I løpet av skoleåret vurderes det å kjøres to TV -spots hvor Brødfakta er på skjermen. Det
I lt:r.l'e1,:.,1,,,",, ,,,:ru ,,;,,i,,,tø, fal,,,",, JD,lt.
er også utarbeidet annonser i lærer/ fagbladene Norsk Skoleblad, Skoleforum og Skolen i fokus. Selvsagt i disse dager er det også at en egen pins hører med. Nå er altså en prøvepakke med alt materiell sendt ut til 1.200 skoler over hele landet. Der vil elevene bli oppfordret til å ta kontakt med en bakerbedrift, slik at de kan få praktisk veiledning i hvordan man arbeider og hvordan brødvarer og andre produkter blir til i et moderne bakeri . Håper ditt bakeri eller konditori tar vel mot henvendelsene. Dette er god reklame for yrket og fremtidig rekruttering! Skulle det være flere spørsmål angående kampanjen står BKLF og Tor-Hermann Næss i Brødfakta til tjeneste
Arne W. Wisth
Anette Stai er med.
Tande P. er en av ho,·edpersonene i kampanjen.
Nå starter den store
Nå er den her. Fiberbakst - 90-årenes største, norske melnyhet. Den sunneste og groveste melblandingen som er lansert til nå! Nå starter den virkelig store styrkeprøven. Har du bestemt deg for å være med fra starten av?
"Den store styrkeprøven" ligger bl.a. i at vi i løpet av de nærmeste månedene skal markere Fiberbakst som den mest slagkraftige merkevare blant melog bakervarer. Og sterke, norske merkevarer er en forutsetning for å lykkes i en konkurransesituasjon
som blir stadig tøffere og mer internasjonal. Gjennom omfattende kampanjer i landets bakerier og i dagligvarehandelen, vil forbrukerne nå i høst møte Fiberbakst, og bakervarer bakt av Fiberbakst. Fiberbakst lanseres i en omfattende media-kampanje med store annonser både i aviser og ukeblader. Hvis du vil være med i kampanjen, får du gratis butikkplakat - og klisjemateriell til 3 alternative brødposer. Alle spørsmål om Fiberbakst-kampanjen kan du rette til din melleverandør:
Fiberbakst introduseres i septemberdet er ennå ikke for
Tlf. 22 72 14 14
Fax. 22 72 13 13
Norsk Kornforedling
A/Snydirektør
Styret i Norsk Kornforedling A/S har tilsatt forsøksleder Magne Gullord som direktør. Gullord er innleid fra Statkorn med virkning fra I. juli med kontorplass på Aspevoll forskningsstasjon. Gullord er 50 år og tok avsluttende eksamen på NLH i I 967. Han ble tildelt dr. scient-graden i plantekultur ved samme institu sjon i 1971 og Ph D i planteforedling ved Michigan State University i 1974. Han har vært knyttet til In s titutt for plantekultur, Aspevoll forskningssta sjon og Statkorn. Siden 1975 har han vært leder for Det Norske Kornforedlingsprogrammet.
Drøbak
Bakermester Axel Brun er som kjent oldermann i Oslolauget. Selv er h a n bosatt i Drøbak, og levende interessert i alt som har med seiling å gjøre. Stadig deltar han selv i regattaer , og en regatta som opptar ham sterkt er " Færderseilasen " hvert år. For seks år siden var han idemakeren bak at seilerne som passerte Drøbak under "Færder'n" skulle få servert ferske boller i Drøbaks undet. Til og med kong Harald og hans mannskap har begynt å sette pris på denne ekstrapremien
Vi
merker oss
at Din Baker omsetter for 870 millioner kroner og at snart har de aksjonær nummer 50 i sine rekker. Videre kan vi fortelle at
Tore Sigernes elsker seil og gamle båter. Ryktet forteller nemlig at han er observert i en fasjonabel " Anker-båt " som er bygget i 191 7 på Oslo-fjorden En båt han nylig har anskaffet seg.
Ledersskifte i Ekeo Møllhausen
Med virkning fra 9/6 ble Edgar Karlsen utnevnt som konstituert adm direktør i EKCO Møllhausen Bakerier a/s Fra samme tidspunkt fratredde Mikkel Dobloug, for å gå over i stillingen som adm. dir. i Swix Sport på Lillehammer.
ring-Gjedde
0 ar.
30 juni var det 75 år siden Carl Tybring-Gjedde startet sin virk somhet med salg av ombygde skrivemaskiner fra USA og kontorrekvisita i Havnelageret i Oslo. I dag har firmaet vokst til 900 ansatte og en omsetning på 1.800 millioner kroner. Det er vel knapt noen baker eller konditor i Norge som ikke har vært eller er kunde hos Tybring-Gjedde. Enkelte har til og med i bruk TG-LINK , et elektronisk opplegg for bestilling , produkt- og tilbudsinformasjon, meldinger og statistikk. BKLF gratulerer med jubileet og ser frem til fortsatt godt samarbeid i årene fremover
Mindre fett i kosten
I en pressemelding opplyser Statens ernæringsråd at v åre matvaner gir oss stadig mindre fett i kosten. Fra midten av 70tallet og fram til 1992 er fettinntaket i gjennomsnitt gått ned med om lag 15 gram pr. person pr. dag. Noe som utgjør drøyt 5 kg i året. Statens ernæringsråds leder, professor dr. med Kaare R Norum sier de legger opp til en ytterligere reduksjon på i gjennomsnitt I 0 gram pr. dag, pr. person Han anbefaler mer bruk av poteter, frukt , grønnsaker og fisk av alle slag. Og fremfor alt brød og kornvarer. Forbruket av di sse matvarene er lavere enn ønsket, sier Norum .
Nordmenn spiser mestfiber
Til tross for at vi spiser ca. I 8 gram fiber hver dag, og selv om nordmenn får i seg mer fiber enn de fleste andre europeere , så mener ekspertene at vi med fordel kan øke dagsdosen til 20 - 25 gram fiber. Den viktigste fiberkilden er grovbrødet og her har heldigvi s bakerne gått foran for å tilby et godt og rikt assortement
Tildeling av stipend
Stipendier fra BKLFs Stipendiefond deles ut en gang i året , og denne gang fikk samtlige fem søkere nyte godt av stipendieordningen. De fem var: Reidar Korshavn , Dokka, kr. 3.000 , Svein Skeiseid , Haugesund , kr. 5 000, Sissel Holm, Longyearbyen , kr. 4.000 og Monica Tangen, Oslo, kr. 3.000.
Koffein har ingen "skadelig" virkning
Den ferskeste undersøkelsen fra Universitetet i Goteborg og Goteborg Universitetssykehus bekrefter at regelmessig koffein-inntak ikke har noen virkning på blodtrykket hos pasienter som blir behandlet for denne sykdommen Forskerne konkluderer slik: Alminnelig kaffedrikking har ingen innvirkning på hverken blodtrykkkurven eller på de kardiovaskulære hormonene hos pasienter som blir behandlet for forhøyet blodtrykk .
Vanillin til hele verden fra Sarpsborg
Vanillin er et molekyl som gir smak og lukt av vanilje. Fra Sarpsborg har en fabrikk som eies av EuroVanillin - som igjen eies på 50 - 50 basis av Borregaard og italienske EniChem Synthesis produ sert rundt 1250 tonn i året. Dette tilsvarer 12 - 13 prosent av verdens vanillinforbruk. I juni åpnet en ny fabrikk ved s iden av den gamle i Sarpsborg og som gjør at produksjonen nå er
fordoblet. På verdensmarkedet koster et kilo vanillin rundt I 00 kroner, og dette medfører at man ved fabrikken regner med å komme opp i en omsetning på 200 millioner kroner. 15 nye arbeidsplasser er opprettet i Østfolds stramme arbeidsmarked og dette blir den eneste produsent i verden som kan levere alle aktuelle typer vanillin. Tømmer har tidligere i første ledd vært råstoffet for den gamle vanillinfabrikken Den nye er basert på at olje er utgangspunktet. Så neste gang du spiser sjokolade eller vaniljesaus er det stor sjanse for at det inneholder vanillin fra Sarpsborg
"Solskinn"
fra Svalbard til Harstadværinger
Bakermester Stig Hammer fra Longyearbyen på Svalbard har fått ry på seg for sine "Solskinnsbrød ". Også folk i Harstad vil gjerne smake han s bakverk , så av den grunn fikk Stig arbeidsplas s ved Mølla Bakeri for å fremstille sine produkter et par dager i juni. Det ble en kjempesuk sess, hvor Stig Hammer kunne tilby fem typer Svalbardbrø d på torget. Som takk for lån av produksjon s utstyr og plass fikk Mølla Bakeri vederlagsfritt oppskriftene på Svalbard-brødene av Hammer.
fijedene bestemmer alt
- Det største problemet i bransjen i dag er det sterke presset fra kjedene. De bestemmer alt. Kjedenes makt går ut over arbeidsplassene og lønningene . Det er steintøft i bransjen i dag. Dette uttaler Unni Eid, kas serer i avd. 403 Trondheim Baker og Konditorsvennenes Forening og Svein Jensen, leder i avd. 40 I, Oslo Baker- og Konditorforening til bladet Næringsmiddelindustrien. Og de legger til: - Kjedene presser prisene så langt ned at fortjenesten ofte blir helt marginal. Men bedriftene lar seg presse , fordi å miste en kunde er ofte et være eller ikke være.
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR
K. TRI BER i
Tralleovner , hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje- / innfettingsmaskiner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5 , 0988 Oslo 9
Tlf 22 21 50 91 Fax 22 21 42 90
UNIBAKAIS
- silo / sur- og gjæranlegg
- elte / piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Brobekkvn 104 B , 0583 Oslo Tlf 22 72 14 14 , Fax 22 72 13 13
// 1. /1//
MACHINE PRODUCTS A.S
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri - og kafeinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler , møbler
- Kjøl , frys , bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Over 6.000 utstillere fra ca. 90 land vil være tilstede når Anuga-messen arrangeres fra 9. - 14. oktober i Køln. Av disse vil 17 av utstillerne være fra Norge.
lnternotiondolB
De fleste av utstillerne fra norsk side er fiskeleverandører, men også Norske Meierier er med Fra hele skand inavia vil det til sammen være 166 firmaer som stiller ut. Forrige gang messen ble arrangert ble det registrert mer enn 8.000 skandinaviske besøkende. Messearealet er på 260.000 kvadrat-
meter og messen er som kjent verdens største messe på ernæringssektoren. På de samme arealer arrangeres ISMInternasjonale søtvare-messen fra 30 januar til 3. februar neste år. En messe som kanskje vil være av enda større betydning for norske bakere og konditorer.
I a ll e fa ll er begge disse to messene verdt et besøk for a ll e
Opp/el' Kain under vinfestival en.
fagfo lk også innen vår bransje. Og i den anledning en liten tankeflukt; - i oktober er de ennå ikke ferdige med alle vinfestiva lene i området!!
Firma J. Loftheim A!S selger brukte maskiner fra Tyskland, Sverige og Danmark Vi kan tilby følgende maskiner fra vårt lager:
Reid-Are Pedersen fra Melbu besto i juni fagprøven i bakerfaget, med glans og på rekordtid. Hans prestasjon er innberettet til Håndverkforbundet, hvorfra det forventes en sølvmedalje for prestasjonen. Reid-Are har gått læretida i bakeriet til sin far, bakermester Reid Peder se n. Han ble berømmet av prøvenemnda for at han gjorde unna prøven på tre timer og et kvarter, med en fremragende arbeidsteknikk og ferdighet som var enestående.
- Perfekt på alle måter , var dommen fra prøvenemda.
Hvasser
Nøtterø Bakeri & Konditori a/s har kjøpt uterestauranten "Den blå brygge " i Sandøsund. Det medfølger her boligenhet og dagligvareforretning Dagligvareforretningen som leies ut skal bestå, men nå skal bakeriet opprette eget bakeriutsalg på tettstedet Hvasser.
Tysnes
Rune Aarskog tok i juli svenneprøven i bakerfaget på Tysnes Faren Sigmund kan være stolt over at begge hans sønner nå går i hans fotspor.
Kristiansund
Tre konditorlærlinger tok i juni svenneprøven på samme dag i Kri s tian s und. En så sjelden begivenhet at ingen av de fire sensorene i prøvenemnda har hørt at noe lignende har skjedd tidligere i Møre og Romsdal. Og alle tre var jenter!
Henny Frantsvåg (24) fra Smøla har tatt læretiden hos Odd Jan Thingnæs hos SIBAS, mens Britt Wenche Winje (23) fra Kri s tiansund og Helen Nygård (22) fra Midsund, har gått læretiden hos baker Tor Sevaldsen . Britt Wenche og Helen avslører til en Kristiansundavis at de har et mannlig forbilde innen konditoryrket, nemlig Lars Lian hos Erichsen i Trondheim
"Sukkerunge" i Trondheim
Når vi er inne på temaet
Lars Lian - og det er vi jo ofte, så kan vi nevne at i m å ned sskifte t august/september er det store ting i gjære i hans nærhet. Da blir han nemlig pappa! Etter sigende er han og han s samboer Marit Kvåle overlykkelige over den forestående begivenhet. Hvorom alle ting er så må jo dette kunne kalle s en "s ukkerunge ", siden både den vordende mor og Lars se lv for tiden jobber i Erichsen Conditori. Hun på kontoret, og han i midten av all marsipanproduksjonen. Hvis de ikke har bestemt navn ennå på "sukkerungen" kunne vi kanskje foreslå; Marcia, Odin (av Odense ), Sjokrates, Bolla , Geletine , Puratos , Praline , Sweetie, Confecta , Napoleon , Terta , Goro, Marengsa, Mareng s iu s, (Kake) Mons, LUbecka, Valhrona? Lykke til!
Hitra
Trond Wedø (21) fra Hestvika avla sve nneprøven i bakerfaget i juni . Han ble dermed den fjerde med svennebrev fra Hitrabak s t.
"Trippel" også i Ørsta
I juni ble det for første gang avlagt sve nneprøver i bakerog konditorfaget i Ørsta/Volda. Og attpåtil var det også her tre kandidater; Anette Westre Hjell e n (26) i konditorfaget og Egil Rii se (30) og Pål Andre Borgen (22) i bakerfaget. Pål Andre har hatt vanlig lærekontrakt med Westres Bakeri , men s Anette og Rolf Egil har gjennom se ks års praksis tatt teoridelen som privatister. Alle tre jobber hos Westre.
Nord-Odal
Hvem kunne drømme om at barkebrød, som var kjent som
overlevelse-mat i hine hårde dager s kulle bli salgsvare i dag Rune Weckhorst er kjøkkensjef av yrke, og i seks år har han forsket på et spesielt barkebrød hjemme i sitt eget kjøkken. Dette barkebrødet er blitt adskillig mer enn furubark som våre forfedre overlevde på Omlag I kg bark går med til I 00 br ød. Innholdet forøvrig er, bruselåge , tyttebær , blåbær , einerbær, krekling, honning, linfrø og solsikkefrø og selvsag t grovt mel. Over 20 ingredienser som gjør dette til et saftig brød Sunnhet og villmark i hvert tygg! Weckhorst innledet i første omgang et samarbeide med baker Hansen på Fåvang , og de leverte de første brød til Det Olympiske Spiskammer på Lillehammer , hvor det ble en suksess. Deretter ble det samarbeidet med Trygve Akre a/s i Nord-Odal, og der uttaler Ellen Akre til avisene at hun håper at både hoteller og restauranter vil overveie å få barkebrød av denne smakfulle typen på menyen. Lokalt håper man nå p å sa lg gjennom HK-kjeden og Gl åmdal Samvirkelag, og i mellomtiden har svenskene også begynt å vise sin interesse. En henvendelse derfra er så pass lovende at det kan bety eksport av mellom 1.000 og 2.000 brød i uka
Rekordbrød i Stavanger
I juni ble verdens lengste kneippbrød laget i Stavanger. Brødet ble laget av Bakehuset Kneippen som fylte 75 år i som mer. Brødet ble bakt inne i en tre-renne i bakeriet på Forus , og fraktet av NSB med et ekstra godstog inn til Stavanger. Her ble brødet delt opp i 5500 skiver og servert med s mør , brunost og gulost til de skuelystne. I løpet av et par timer var 500 kilo brød fortært. For å lage brødet gikk det med 350 kilo mel, 10 kilo gjær, 100 liter vann og I kilo salt. I tillegg stilte Rogalandsmeieriet opp med gratis melk, ost og smør. Dessverre kom ikke bakverket inn i Guinness Rekordbok. Årsaken er at rekordboken ikke skiller mellom brødso rter, og der er det allerede laget et enda lengere brød , nemlig en pariserloff.
Bergen
Janicke Larsen (22) fra Hjelteryggen tok i 1989 sitt konditorbrev , og mesterpapirer tidligere i år. I juli tok hun svenneprøve n i bakerfaget med toppkarakteren 6. Dette er det be s te resultat som er oppnådd i Bergen på over åtte år. Prøven avla hun på Haukeland sykehus som er hennes arbeidsplass og et sted hvor hun trives
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 10/93: 16. SEPTEMBER
Bergen Moss
Baker- og Konditormesterlauget i Bergen gjorde sannelig sitt til feiringen av Edvard Griegs 150- å rs dag den 15. juni . De spanderte nemlig 35.000 skillingsboller på grunn- og førskolebarn i byen. Tjue bakeribedrifter deltok i leveransene
Ålesund
Kenneth Aas (19) avla i juni svenneprøven i bakerfaget. Han har gått læretiden hos bakermester K åre Molnes . Kenneth vil nå fortsette hos Molnes for å fullføre også fagprøve n i konditorfaget.
Vestfold
" Mat for folket " sa tse r i samarbeid med bakerne i Vestfold på en ny brøduke/matpakkeuke med start 14 september. Blant annet skal det deles ut omlag 2 500 rundstykker til alle 6 klassinger i Vestfold.
Smutthullet er ti år
Landets ledende bakeri innenfor økologiske bakervarer , Smutthullet Hjemmebakeri har vært i drift i ti år. Bakeriet har 18 a nsa tte , og omsetningen er kommet opp i rundt 5 millioner kroner. De har stort vareutvalg, og leverer særlig til matvarebutikker og hoteller med høy kvalitetsprofil. Vi gratulerer den driftige bakeribedriften i Nittedal med ti-års jubileet.
I sommer lanserte Coate s Bakeri i Mos s s itt " Formbakt kneippbr ød med linfrø ".
Re sponsen fra publikum har vært overveldende go d.
Brødet inneholder ikke melk eller kunstige til se tningsstoffer.
Bakermester som ildsjel i Danmark
Vorbasse er til daglig en liten landsby på Jylland med bare 900 innbyggere. Tradisjonene forteller at allerede på I I 00-tallet var stedet en kjent markedsplass , og da særlig når det gjaldt handel med dyr. I år ble markedet a rra ng e rt for 266 gang i trekk uten avbrytelser, og i 28 år er det bakermester
Aage Schmidt so m har vært krumtappen i a rrangementet. St øttet av 800 frivillige landsbybeboere mottar man rundt 200.000 gjester so m overværer at 700 handel smenn og 300 smådyrshandlere med dere s hundehvalper, kattunger, høns , duer , kaniner , får , og geiter, fugler og he ster "invaderer" den lille land s bye n. På et par dager omsette s det her for rundt 50 millioner kroner! Planleggingen for neste års m a rked starter allerede ved juletider, og deretter er det fullt kj ør for bakerme steren i tillegg til sin daglige jobb i bakeriet. For dette arbeidet får han tele-
TILSALGS:
1 stk. Jeros platepusser type 5010-658 , 1987.
Pl.st. 1,5x630. (Lite brukt.)
1 stk. Bostin oppskjærmaskin.
1 stk. Elektronic ADS kassaregister type 37108, 8 varegr.
Bakeri vurderes leid ut - Bill.mrk. BK 8/93-Vestlandsby
Fransk konditorsjef , kreativ og med 17 års allsidig
erfaring, søker arbeid
Henv.: Yvonne , T: 32 89 14 11 (sikr. e. kl. 18)
Smultringmaskin og mixer min.10 I ø.kjøpt. Tlf. : 61 18 62 62 etter 18.00
2. KONDITORKURS 2. OG 3. OKTOBER
Her vises elementær framstilling av ulike bisquiter , kremer og glasurer. Bruk av friske bær og frukter blir stadig mer aktuelt i konditorfaget , så det blir vist en rekke eksempler på dette. Med dette kurset er hensikten å gi kursdeltagerne grunnleggende kunnskaper i produksjon uten halvfabrifata , så man selv i større grad kan kreere sine produkter.
1. SJOKOLADEKURS 30. OG 31. OKTOBER
Kurset vil vise at bruken av ren sjokolade har et langt større spekter enn kun produksjon av konfekt og blikkfang , men det vil selvfølgelig også bli vist eksempler på dette. Her vil man gjennomgå eksempler på produksjon av ulike bisquiter , kremer og glasurer
Dette vil gi deltagerne et nytt syn på bruken av sjokolade
Det vil også bli tatt med marsipan og "julegodt " på i dette kurset.
Arr.: Olaf Silsand og Sigurd Ecklund A.S, Oslo - tlf. 22 20 42 63. Kursholder: Konditormester Lars Lian. Kursavgift kr. 2.400.
fontilskudd og kilometerpenger til sin bil. Eller s er det frivillig ul ø nnet innsat s Men som han s ier : - Så lenge landsbyen nyter godt av dette , er dette et inspirerende og givende arbeide som kommer alle oss til gode på en eller a nnen måte.
Ferskt brød om ettermiddagen
Ferskt brød om ettermiddagen har vært vanlig i Osloområdet en tid Nå har også Gausdal Bakeri , som det første bakeri i Oppland startet med brødbaking om ettermiddagen
Responsen har vært overveldende og er et av momentene til at bakeribedriften seiler i medvind for tiden.
Vi leverer det meste for de fleste innen
MILANO - verdt et messebesøk':
Forventningene var store da undertegnede reiste til Milano i mai måned for å delta i diverse internasjonale møter i tilknytning til " MIPAN , International exhibition for machines & equipment for bakeries and confectionery "
Nytte verdien av møtene var omtrent so m forventet, men messen var for meg en stor
skuffe lse.Presentasjonen av bakerimaskiner var på størrelse med vå r utmerkede SAMBAKO - messe. Jeg hadde imidlertid forventet meg en vesentlig s tø rre bredde i utvalget på en internasjonal me sse i Milano. Årsaken til manglend e opps lu tning s kyldes , ifølge "s ikre kilder" , uoverensstemmelser mellom arrangørene av mes se n og en rekke av maskin-
og utstyrsleverandører. Slike konflikter må vi unngå i Norge!
For de so m er spesielt interessert i innpakning , konfektproduk sjon og sukkertøy var imidlertid utvalget enormt og
Mye sukkertøy sjoko lad e og lekre innpakninger på messer , men
Em.hallage -
Internasjonal Fagmesse for Emballasjeindustrien
Emballage 94 arrangeres hvert annet år, så neste gang den finner sted er i messeområdet Paris-Nord Villepinte den 12. til I 8 november 1994. Utstillingen ble opprettet i 1947 , og er siden blitt en av de viktigste fagmessene innen
emballasjeindustrien. I 1992 var det 2.500 utstillere og 122 000 fagfolk besøkte messen. Her vil du finne alt innen materialer, beholdere, innpakning , pakkemaskiner , trykking, dekorasjon , osv osv
Idemesse hos Idun i oktober
Den 22. og 23. oktober blir det arrangert "Idun ldemesse 1993 " i lokalene til råvarelagret ho s Idun. Messen er rettet mot bakerier , konditorier og storhusholdning. Innen Idun er man der selv forbauset over at det har dr øye t så lang tid med å få i gang en messe av dette slag Dette når man vet hvilke krefter som velvilligt slutter opp om dette arrangementet. Vi kan nevne; Aromatic, Chr. Han se n , Odense , Inter-Koba ,
Lit e utstyr , maskiner og grol'hrød.
s mak s prøve ne så fristende at jeg s løyfe t middagen den dagen! For de som har intere sser innen disse områ dene er absolutt messen verdt et besøk!
Knut Maroni
Italia
Den italienske messen for bakeri og konditori , SIAB vil bli avv iklet i Verona , Italia i perioden 29 mai til 5. juni 1994.
Messer
11. - 15. september. Fagmesse for bakeri/konditori, Stuttgart. 15. - 18. september. Bakeri og fagmesse i Sollentuna, Sverige. 26. - 28. september. " Bako Bayern ", Niirnberg , Tyskland.
I - 5. oktober. Internasjonal bakerimesse , Las Vegas , USA.
3 - 6. november. SIBA , internasjonal bakermesse i Seoul , Korea.
6 - 10. februar 1994. ISM, Internasjonal søtvaremesse , Køln. 12. - 17.februar I 994 . Europain, internasjonal messe , Paris. 16 - 20. april 1994. Nordbag, Herning, Danmark.
Hold rottene vekk med ultralyd
Idun Industri A.S
Boehringer , Norske Meierier , Norske Eggesentraler , Fibrex , OK! og Idun Industrier.
Fakti s k blir dette den eneste bakermessen i Oslo! Intimt, nyttig og med et koselig kafehjørne tror vi denne idemessen vil vekke s tor oppslutning
På SAM.BA.KO-messen var det s tor interesse for ultralyduts tyr til å holde rotter og mus borte Oslofirmaet B.N.M fikk mange henvendelser etterpå, og de som har hatt det i bruk kan melde at rotteplagen er så godt som borte
Tlf. 050 - 101 90
Grønn linje - Runex, Norge
Oversikt over en del viktige møter høsten
AUGUST
16 Styremøte konditori- og finbakerigruppen.
18. Brødfakta og "Mat for folket" i Oslo Rådhus.
23 - 24. NHO - landsforeningene møtes på Sundvollen
24. Brødfakta styremøte.
24. Brannsikringskurs i Hobbøl for medlemmer av BKLF.
25. Møte Romerike Baker- og Konditorlaug hos BKLF.
- I BKLF styremøte og strategikonferanse.
SEPTEMBER
7 - 8. NHO/landsforeningene felles seminar.
7. Laugsmøte i Oslo.
9. BKLF tariffkonferanse i Oslo
10. - 12. Årsmøte NO-BA-KO.
11. NM konditorkunst i Ålesund.
13. - 19. Matpakkeuken.
17. Matpakkedagen.
14. - 15. NHO- hovedstyre i Sandefjord.
15 BKLF tariffkonferanse i Trondheim.
16. BKLF tariffkonferanse i Bergen.
16. "Mølleteknisk " møte i Stavanger.
21. Oslolauget , styremøte
21. BKLF tariffkonferanse i Kristiansand.
21 . BKLFs FOU-utvalg.
23. - 26. Svensk bakerimesse i Sollentuna.
26. - 29. IBG-gruppens studiereise til Holland
OKTOBER
3 - 6. UIB møte Luxemburg.
12. BKLF styremøte.
15 - 17. Konditori- og finbakerigruppens å rsmøte på Lillehammer.
25. - 26. BKLF seminar om EØS-avtalen og eksport av bakervarer.
NOVEMBER
I. IBG årsmøte
2 IBG faglig konferanse på Matforsk.
2 Laugsmøte i Oslo
3 NHO hovedstyre
I 0. Brødfakta styremøte.
14. Farsdag
16. Oslolauget styremøte.
25. NHO generalforsamling/hovedstyremøte .
30 BKLF styremøte
DESEMBER
4 Julemiddag Oslolauget. Diverse møter
En ny dør i Norden åpnes: Bakerimaskiner -
Midt i sommerferien lø p det inn en melding om en ny og interessant konstellasjon på leverandørsiden . AS Bakerimaskiner , en av bransjens eldste og tyng ste leverand ø rer på maskinsiden , har knyttet et tettere samarbeid med svenske Sveba-Dahlen AB. Etter å ha forhandlet Sveba-Dahlens (tidligere Dahlen Internationals) velkjente tunnelovner , raskebaner og konditoro v ner i mange år , herav mer enn 100 tunnelovnsanlegg, har Bakerimaskiner nå tatt skrittet fullt ut og blitt eneforhandler for SvebaDahlen i Norge. Som kjent tidligere har AS Bakerimaskiner vært forhandler for TipeRevent på tralleovnsiden, og har også eierinteresser i Revent International AB Når vi nå
spør Bakerimaskiner om hvorfor de skifter leverandør etter å ha levert 600 tralleovner i Norge, så forteller de at det selvfølgelig ikke har vært en lett avgjørelse. Som Per Andersen sier : - Vi ble imponert og skremt av Dahlens raske utvikling for noen år siden hvor de hurtig tok innp å det forspranget som de " gamle " tralleovnprodusentene Tipe-Revent og Svenska Bakugnsfabriken hadde. Imidlertid ble det en liten stopp i utviklingen i forbindelse med sammenslåingen Sveba/Dahlen, hvor utviklingsavdelingen ble satt til å samordne to produsenters produkterog vi kunne puste lettet ut for en stund. Men så kom lokomotivet i gang igjen , og vi måtte erkjenne at Sveba-Dahlen med
Sveba-Dahlen
sin vilje til å satse både på utvikling og fornyelse, sin produktbredde og usedvanlige serviceorienterte og smidige ledelse samt solid økonomi , ville være den beste samarbeidspartner for både bakere og oss i Bakerimaskiner i årene fremover.
Det viktigste i dagens situasjon er tross alt ikke det som har skjedd tidligere , men hva som ligger av muligheter i fremtiden. Som kjent produserer Bakerimaskiner automatiseringsanlegg både som tralleovnsbakerier og tunnelovnsbakerier, og har gjennom mange år hatt et samarbeid med Sveba-Dahlen på eksportsiden. Blant annet ved levering av flere anlegg til McDonaldkjeden rundt om i verden Sveba-
Forhandleravtale mellom Revent
Dahlen AB er i dag en av verdens største produsenter av tralleovner. Fabrikken ligger i Fristad nær Borås, med kort av stand til det norske markedet. I og med det tette samarbeidet som har vært , fø les det nå riktig og naturlig å bli Sveba-Dahlens eneforhandler 1 Norge , og samtidig at SvebaDahlen går inn på eiersiden i AS Bakerimaskiner, med 38 % av aksjene. Vi ser med stor optimisme på fremtiden, med den styrke som dette vil medføre vårt firma, både i ledelse, produksjon og ikke minstden service som vi nå vil bli i stand til å yte våre kunder, avslutter Per Andersen.
International AB og Lund & Horni a/s
Revent International ABs opprinnelige navn var Tipe Elmeko og så dagens lys i 1952. Produksjonen den gang besto av varmtvannsberedere og mindre EL-ovner. I 1958 påbegynte Revent Int. AB kont,,.
struksjonsarbeidet og i 1959 var verdens første tralleovn en realitet. Denne ble levert til et bakeri i Stockholm. Etter denne tid er det blitt levert tusenvis av tralleovner over hele verden fra dette firmaet, og i
Populær nødløsning
Norge regner man med at verdens eldste tralleovnprodusent har levert ca. 600 tralleovner. Avtalen med Lund & Homi a/s kom i stand etter at SvebaDahlen AB sa opp sin samarbeidsavtale med firmaet og
Perstorp Plastie Systems vant tvistmot Dynoplast a/s
kjøpte seg inn i Bakerimaskiner a/s. I løpet av kort tid vil Lund & Horni a/s bygge opp et komplett delelager for Revents produkter , og fortsatt å yte den gode servicen som firmaet er kjent for hos sine kunder.
Dir. Arvid Braastad i Samson Bakerier og Giinter Peukertfra Berner Ladenhau f o ran det populære utsalgstedet.
Baker Samson i Oslo skulle i sommer pusse opp sitt bakeriutsalg på Majorstuen . En oppussing som varte 5 uker. De valgte å låne denne vognen fra Inter-Koba som gjennom sin tyske leverandør har en slik vogn som er komplett innredet som bakeriutsalg. Utsalget viste seg som meget populært for kundene.
Perstorp Plastic Systems , som inngår i Perstorpkon sernet, stevnet Dynoplast a/s i 1991 for inntrenging i mønsterbeskyttelse og brudd på markedsføringsloven. Stevningen gjaldt to typer plastkasser for materialhåndtering som Perstorp mente at Dynoplast hadde plagiert. Ved første rettsinstans tapte Perstorp , men de anket saken inn for Frostating lagmannsrett i Trondheim. Lagmannsretten omgjorde herredsrettens dom, noe som innebærer at svensk og norsk plastindustri har fått et praktisk eksempel vedrørende mønster-
beskyttelse og markedsføring. Wiking Henricsson, som er sjef for Perstorp Plastic Systems uttaler at avgjørelsen er av stor prinsipiell betydning. Ingen skal bevisst kunne stjele en produktide som allerede er lovlig beskyttet. Dette er spesielt viktig for mindre bedrifter som kanskje ikke har de ressurser vi har hatt for å drive denne prosessen igjennom to rettsinstanser. Perstorp ble også tilkjent en erstatning på kr. 500.000
53 :mistet jobben
Et av Østfolds største bakerier , Richvoldsen Bakeri a/s på Kråkerøy måtte dessverre stenge dørene i juli I og med konkursen måtte de 53 ansatte s ies opp .
Høst - skolestart: Grove, smakfulle og holdbare brødtyper
Høsten er en fin tid til å lansere grove spesialbrød. I 5korn-brød, Grovbrød med rug heikorn og Granary tilsetter vi Backaroma Sauer. Backaroma Sauer er en ferdig flytende sur som gir en fin smak og bedre ferskholdning. Når det gjelder kneippbrød , så har vi i denne oppskriften brukt natthev. Fordelene med natthev er. som de fleste kjenner til at vi får et brød med god, rund smak som følge av syredannelsen Nattheven bør legges stiv og forholdsvis kaldt. Kneippbrød med natthev krever noe merarbeid , men brødet kan bakes som f. eks. Forn1kn e ipp til en bedre pris.
5-korn-brød
1.000 g vann , 30 g salt, 50 g gjær , 50 g Idun matfett. 30 g Sammalt Ekstra , 400 g Sammmalt hvete. grov , 200 g ha vremarv , kuttet , I 00 g solsikkekjerner , 50 g linfrø, 30 Backaroma Sauer og ca. 1.500 g hvetemel.
Deigtemp: 26 - 27 grader celsius. Eltetid: 2 pluss 5 min. i spiraleiter. Hviletid : 25 - 30 minutter. Stekes som rundstekt eller sammenskj øv et. Til pynt kan brukes havreheikorn.
Grovbrød m/rug heikorn og Granary
1.000 g vann , 300 g rug heikorn , 400 g sammalt hvete , grov, 200 g sammalt rug , fin , 100 g Granary , ca. 600 g hvetemel , 50 g gjær , 30 g salt , 50 g Idun matfett, 30 g Idun Sammalt Ekstra, 30 g Back a roma Sauer.
Bløtle g ges i ca. 2 timer. Eltetid: 10 min. sakte i spiraleiter. Deigtemperatur: 2627 grader ce lsius. Hviletid : Ca 30 minutter Stekes i form eller panne og pyntes med val s ed e rugflak.
Kneipp med natthev
Natthev: 2 500 g vann, 25 g gjær , 3.750 g rugmel. Deigtemp: ca.
25 grader celsius. Eltes godt sammen, tildekkes og ligger til neste dag.
Påslag: 7.500 g vann, 300 g gjær, 250 - 300 g salt. 1 000 g sammalt rug , fin. 1.250 g sammalt hvete fin , 4.000 g Sammalt hvete, grov, ca 7.000 g hvetemel, 500 g Idun matfett, 300 g Idun sammalt Ekstra. Eltetid: I 0 minutter sakte i spiraleiter.
Deigtemperatur: 26 - 27 grader celsius. Hviletid: 25 - 30 minutter. Bør stekes i ca. 40 min. ved 220 grader cel s ius. Dette blir et holdbart og godt br ø d. Odd Cederkvist
Nostrauo Bakeoff-brød
2000 g vann , I 00 g gjær, 400 g Levit - Fementa Hebe l (tørr-hev), 40 g malt , 8 7 g glyko se. 8 0 g sa lt , 2800 g Grahammel ( blanding sammalt hvet e /hvete ?), I 00 g olje. Alle ingredienser unntatt olje blandes sammen. Etter 3/4 e lt etid ti lsettes oljen E lt godt. Liggetid 60 min. S låes opp i størrelser so m passer ti l forme-
,,,
ne Brødoverfla ten pensles med U lje Rask brødene 3/4 ferdig og fry s. Når de er frossne pakk es de i plast.
Bake-off
Platen tae s av. Ti nes på 60 min. i romtemperat ur. Stekes på 220 - 230 °C ca. 30 - 50 m in, alt etter formenes størrelse.
Sykefraværprosenten i
NHO s sykefraværstatist ikk for I. kv. I 993 viser en nedgang for arbeidere i identiske bedrifter på 5 % i forho ld til l .kv. 1992. Tilsvarende for funk sjon æ rer er 9 %. For arbeidere er nedgangen like stor som gjennomsnittet for 1992 Sykefrav æ ret for arbeidere ...
LO-NHO går fortsatt ned
(kv inner og menn) er red usert med 13 % i prosjektperioden 1990 - 92. Den fortsatte nedgangen viser at aktiviteter for å redusere sykefravære t har virkning også over lengre tid. Prosjektet er nå inne i sitt 3. og siste avtaleår. LO og NHO er enige om å fortsette arbeidet
me d å red u sere sykefraværet også etter at avta leperioden er over. Hvordan arbeidet skal videreføres , vil bli avtalt mellom partene høsten 1993. LO og NHO registrerer at Rikstrygdeverket øker sin innsat s i oppfølgingsarbeidet for å få ne d sykefraværet. R ikstrygde-
verket regner med at dett e , sa mmen med den drivkraft LONHOs Sykefraværspro sje kt utgj ø r. vil gi innsparin ge r i s tatsbudsjettet for 1993 p å vel 1.5 milliarder kroner.
Ny eksklusiv kaffe for bakeriutsalgene
En mild variant av sin Mesterkaffe har a/s Pa ls i disse da ge r introdusert på det norske markedet. Dette på bakgrunn av at tilbakemeldinger viste at no e n kunder sy nte s den normale Mesterkaffen var i sterkeste la ge t. Sammen se tningen er den sa mme , men den milde typen er lettere brent. Dette er en blanding av kaffe fra fem land og tre verdensdeler. Noe som bidrar til at kaffen blir eksk lusiv, er at den inneho lder gu l Santo s, bras iliansk råkaffe som har vært lagret i tre år. Fra Afrika kommer etiopisk mokka og Ke ny a Blue. Bidraget fra Asia er Java - kaffe fra Bali med en krafti g , aromatisk smak - Sid e n vi har et nært forhold til b ake riene som vi leverer mange andre produkter til, som margarin, marsipan, kakeog brødbaser , gjær og frysevarer så har vi forbeholdt Mesterkaffe i detaljhandelen for salg gjennom bakeriene. uttaler PerOtto Nedrelid hos Pals Bakeri-
er og konditorier som serverer kaffe kan også få Mesterkaffe i prakti s ke 90-grams poser. I I
og
for rask levering. M es te rkaffe Mild er en nyforn e m.frlcli g og aromatisk kaffe ji-a a l s Pal s.
at en kan
lok a le lagre fra Trondheim
sy dover gjør
sørge
Hvorfor?
l.und & Horni representerer allerede
Glimek og
L.illnord
Hva erda naturligere enn at Revent
i Norge utgjør et uslagbart skandinavisk team sammen med l.und & Horni, Glimek og L.illnord.
som forstår at det er der ute hos dere man gjør den største nytten og ikke ved å hvile baken på kontorstolen. Lund & Horni er anerkjent for sin viten og setter kvalitet i første rekke.
den ansvarsbevisste maskinprodusenten med det brede programmet.
med det velutviklede og velkjente fryse/kjøle/ raske programmet.
verdens første tralleovnsprodusent, alltid udiskuterbart i verdenstoppen, med over 600 TIPE REVENT ovner i Norge og som også produserer høykvalitet tunnelovner, herteovner og butikkovner.
