Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør : Direktør Svein Flesland
Fagredakt ø rer: Roy Tellefse n Haakon Hal s
Redaksjonssekretær: Ame W Wi s th
Redak sjon og abonnementsavde lin g: Hoffsbakken 1, Sk øy en , 0277 Oslo.
Tlf.: (02) 50 40 80
Abonnement kr. 350 , - pr. år fritt tilsendt.
Annonsesjef: Bente B Amund se n
Annonsemateriell se ndes: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 O s lo
Tlf.: (02) 73 17 10
Telefaks (02) 7 3 16 90.
Besøksadre sse : Gregers Gram s vei 2 E, 0382 O s lo
Lay-out og grafisk produk sjon: FagMedia a.s, Oslo
ISSN 0005-4062
Redaksjonen avsluttet: 5. august 1992
Foto forside: Tor-Herman
Vi er klare tll å ta fatt
Landsmøtet i Molde er historie. De fleste vedtak som ble fattet gjelder vår fremtid og i første rekke periodenfrem til neste landsmøte i 1994. Vedtakene som ble fattet, innebærer ingen revolusjon eller vesentlige kursendringer ut fra det som Landsforeningen tidligere har styrt etter. Enhver endring skjer langsomt og krever tid, og fremfor alt krever endringer grundige forberedelser
alle ledd i samfunnsmaskineriet, og det må vi ta hensyn til i vårt arbeide.
Landsforeningens sekretariat har i tiden fremover store oppgaver foran seg. Sekretariatet skal blant annet flytte til nye kontorlokaler. Det skal knyttes nye forbindelser med andre organisasjoner for å effektivisere
Organisasjoner er normalt ikke innstilt på de store endringer. Ved hvert skritt i ny retning har en alltid en fot fast plantet i bakken i den opprinnelige situasjon.
Slik er det også for bedriftene og medlemmene som danner organisasjonen. De fleste bedrifter har vanskeligheter med å gjøre de store og brå endringer. Alt tar tid både når det gjelder produksjon og mennesker. Hele vårt samfunn er i virkeligheten innstilt på at endringer må stadig foretas, men at det gjøres i passende omfang og i passende tempo. Det er en formfor naturlig treghet i
sekretariatets interne arbeide. Ny administrerende direktør er ansatt , og han vil også i stor grad prege organisasjonens arbeid fremover.
Et vesentlig mål for organisasjonen vil alltid være å skape størst mulig fordeler for våre medlemmer, og dessuten redusere mulige skadevirkninger og uheldige resultater som kan oppstå av forskjellige årsaker. Landsforeningens sekretariat er klar til å ta fatt på en ny landsmøteperiode hvor vi håper på et best mulig samarbeide med medlemmene til medlemmenes beste .
Svein :J[es[and
"'I
,
VM tr~ningslejr
Danmark s Konditorforening afholdt træningssamling Grundlovsdag på Danmarks Konditorfagskole i Ringsted for de norske og danske VM deltagere. Vi havde desværre fået afbud fra vore svenske kolleger.
Træning, mere træning , flid og dygtighed kombineret med stor interesse for konditorfaget, er kendetegnende for dagens elite blandt de unge konditorer i Norden. Deltagerne på Danmarks Konditorforeninges træningssamling leverede alle som en fuldgyldige beviser herpå. ...
Hvilket lover godt for det tilstundende VM arrangement i Lissabon
Dagens program var marcipanfigurer, isdessert og smagssammensætninger. Alt sammen dicipliner og enkeltheder der er medvirkende til de gode bedømmelsesresultater i konkurrancesammenheng. Som Bevis på den store intere sse havde deltagerne ydermere fremstillet adskillige blikfang. Præsentasjonen af opgaverne ved et VM er efterhånden også blevet en væsentlighed, der giver points i helhedsbedøm -
Mange ville gratulere
50-åringen
Det var hilsninger fra Sverige og Danmark og mange var mø tt opp da BKLF arrangerte en mottagelse i anledning TorHerman Næss s in 50-års dag.
En rekke gaver ble overrakt , og på bildet ser vi Reidar Helgesen overrekke en av dem til jubilanten .
meisen af den enkelte deltager. Som inspiratorer havde Danmarks Konditorforening alliert sig med vor gode svenske ven Calle Widell, Karl Hansen og Ole Jellev. Foruden grundige bedømmelser af de specifikke opgaver , blev der også øst ud af de tre fagmænds rige erfaringer omkring selve det at deltage i et VM. Der blev inspirered, der blev givet gode ideer og der blev rettet op på detaljer.
Fra Danmarks Konditorforenings side er vi meget benovede og imponerede af at de to norske VM deltagere Elin Andersen og Solveig Kristiansen havde taget den lange tur
til Ringsted for at deltage på lige fod med de danske kolleger. Men det vidner om stor interesse for faget og om et målrettet ønske om en god placering ved det tilstundende VM i Lissabon. Samtidigt vil vi fra dansk side også udtrykke vor tak for det samarbejde vi føler at have fået stablet på benene med jævnlige kontakter, løsning af praktiske opgaver og indførslen af nordisk mesterskap for unge konditorer.
Poul Gunnar Sørensen
Svenneprøve på Vidaråsen bakeri
Vidaråsen bakeri ligger i Andebu, indre Vestfold. Det drives etter "økologiske" prinsipper. Alle råvarene er dyrket etter biologisk-dynamiske dyrkningsmetoder (dvs. ingen kunstige sprøytemidler eller kunstgjødsel). Komet kjøpes inn som heikom og males på egen steinkvem i bakeriet. All bakst blir stekt i ovn som er oppvarmet med vedfyring. Det finnes få maskiner - kun eltemaskin til brødbakst - resten foregår for hånd. Under disse forhold gikk Dag Bringsli opp
finnden
Btil svenneprøve den 2. juni. Prøvenemnda i Vestfold sto for bedømmingen, og Dag begynte prøven klokken 12.00. Fem timer senere var alt ferdig Wienerbrødene ble rullet ut for hånd med 50 % smør og 50 % fett. 50 gjærbrød og 20 fullkom brød var bakt, hevet med surdeigskultur. 25 loff, 30 morgenbrød, 30 rundstykker og 30 kuvertbrød. Vi tror prøvenemnda var fornøyd med vårt håndverksmessige nivå, og til Dag Bringsli alles glede besto kandidaten prøven.
besteJU01er kakens utseende
løtkaker skal nødvendigvis ikke være runde, og se helt like ut. Det mener i hvert fall Helene Thorstensen som åpnet "Kakemakeriet " i Oslo for noen måneder siden Hun er utdannet kokk men heller sterkt til den søtere del av gastronomien. Når kundene kommer til henne, kommer de for å diskutere form farge og utsmykning på de kaker de bestiller. De villeste kakefantasier kommer fram, og Helene etterkommer ønskene , det være seg et sjakkbrett eller modell av et hus
Barna har også stor glede av "Kakemakeriet". Når de skal feire sine bursdager får de selv lov til å komme i konditoriet
Dekorative ur til konditoriet
På IEA-messen kunne en finne mange dekorative gjenstander som egner seg i et konditori. I det hele ser det ut som fler og fler tenker på hvordan en skal få en "hjemlig" stemning i utsalget. Disse urene for eksempel er nå nærmest et "must" i Europas konditorier. Her hjemme vet vi Inter-Koba importerer slike ur, og meldingen derfra er at de stadig vinner terreng, også her hjemme. De kan fås i utallige varianter.
Helene Thorstensen har hendene fulle i en nisje som hun har oppdaget midt i Oslo
og bestemme hvordan kaken skal se ut.
Da vi stakk innom var Helene i ferd med å lage en modell av en bygård som skulle innvies. Fordypet over de opprinnelige byggetegningene av bygården planla hun det hele fra grunnen av. Her var det mye marsipan som skulle til: - Og jeg bruker helst det beste innen marsipan, nemlig Liibecher, kommenterer hun. Bestillingslistene er lange, og får man ventetid serverer hun gjeme kaffe til de ventende, som kan slappe av i dype ørelappstoler.
Bakermester Johan Fuglår
VI 11 SKREDDERSYR 11
Referat fra Landsmøtet i Molde
Fredag 12. juni hadde representantskapet møte under ledelse av ordfører Kjell Thoen. Representantskapet tok for seg landsmøtets saksliste og gjorde sine kommentarer til de forskjellige saker. Representantskapet er et forberedende organ når det gjelder selve landsmøtets behandling, og representantskapets medlemmer er vanligvis godt oppdatert i sakene når disse kommer opp til behandling i landsmøtet.
Representantskapet hadde således satt seg grundig inn i NHO-saken og endringen av BKLFs lover.
Representantskapet diskuterte forslag til tid og sted for landsmøtet i 1994 hvor det foreligger to områdesammenslutninger som innbyr til arrangement av landsmøtet. Hedmark- og Oppland Bakersammenslutning inviterer til landsmøtet i Lillehammer, men da i september 1994. Hot ellene i Lillehammer er fullbooket i juni måned, og det skaper problemer for landsmøtet. No-BaKo har likeledes invitert til landsmøte i Tromsø i 1994 Representantskapet vedtok at representantskapets ordfører sammen med det nyvalgte s t yre skulle ta standpunkt til tid og sted for landsmøtet i 1994 . Representantskapets ordfører Kjell Thoen g ikk etter lovens bestemmelse av som ordfører ved avslutningen av dette representantskapsmøtet. Han takket styret og formannen for å ha lagt ned et stort arbeid i 2-års perioden. og han takket admin istrasjonen og representantskapet for en fin debatt Han ga avslutningsvis uttrykk for stor takknemlighet for at han hadde fått anledning til å være representantskapets ordfører i såvidt mange år. Det h ar vært en rik tid for ham personlig.
Landsmøtet ble åpnet lørdag 13. juni ved at formannen i fylkessammenslutningen i Møre og Romsdal, bakermester Tor Jan Sevaldsen ønsket landsmøtet velkommen til landsdelen Ordføreren i Molde , Rolf Myhre ønsket landsmøtedeltakerne
velkommen til byen , og se lve åpningsseremonien ble avsluttet med sang av Ingeborg Hugnes, en lok~kun~n er.
Landsmøtets formelle del ble åpnet ved at Landsforeningens formann og viseformann åpnet laden , tente lysene og satte frem Landsforeningens velkomst. Innledningsvis minnet han Landsforeningens mangeårige formann og æresmedlem Kaare Nordby Oslo , representantskapsmedlemmene
Walter Bredo Larsen og Ragnvald Trovik og tidligere styremedlem i Konditori- og finbakerigruppen John Møllhausen jr. som alle var gått bort 1 landsmøteperioden.
Fra landsmøtets saksliste vil vi nevne følgende:
Styrets beretning for 2-års perioden ble vedtatt enstemmig
BKLFs og Økonomitjenestens regnskap for 1990 og 1991 ble også vedtatt enstemmig. Under behandling av regnskapene ble det sterkt understreket at styret i kommende periode vil se på de totale kostnader som vedrører Landsforeningens sekretariat. En vil også forsøke å redusere kostnadene.
Budsjettforslag for 1993 og 1994
Budsjettforslaget for 19 93 og 1994 er lagt opp på grunnlag av den drift sekretariatet har idag Det vi l ikke bli noen kontingentøkninger. Styret vil så langt det er mulig søke å
redusere kostnadene som nevnt i punktet ovenfor. Landsmøtet godkjente på det grunnlag også budsjettforslagene.
Abonnementspris på Baker.Konditor for medlemmer og ikke-medlemmer Landsmøtet vedtok en mindre justering av abonnementsprisen.
Orientering om eventue ll endring av kontingentgrunnlaget for BKLF.
Landsforeningens nåværende kontingentgrunnlag er modent for endring. En nedsatt komite har derfor arbeidet med å finne frem til mulige alternativer til dagens kontingent/avgiftssystem. Komiteen har gje nnomført en rekke beregninger for å se på virkninger av forskjellige systemer. Komiteen er av den oppfatning at et nytt kontingentsystem bør tilfredsstille følgende krav:
I. Være uavhengig av bedriftens selskaps- e ll er organisasjonsform.
2. Være knyttet til den belastning bedriften representerer for BKLF.
3 Være enkelt.
4. Være kontrollerbart.
5. Være slik at alle vet hva som skal betales. m .a.o. ikke noen skjult kontingent.
Landsmøtets deltakere diskuterte saken , og ga uttrykk for forskjellige synspunkter. Fra Industribakerigruppens side er det gitt klart uttrykk for at kontingentbelastningen til Landsforeningen og Brø dfakta må ses som en e nh et , og må reduseres.
Der nyrnlgre styre i Landsforeningen for perioden /992-/994 Vi ser_ji-a l'enstre Christian Hal\'Orsen. Gunnar Blaalid. Ulf Sandherg. KarlPeuer Nordby - preside nt. Reidar Helgesen - risepresidenr. Morren Sam.1 on. Roar Hoel.
Landsmøtet konkluderte med å pålegge det nye styret å foreta en totalgjennomgang av organisering av kontingentavgiftsbelastning og systemet for innkreving av kontingenter og avgifter. Landsmøtet ber styret legge frem resultatet av sitt arbeid for representantskapet i 1993 med sikte på at representantskapet legger frem en anbefaling for land smøtet i 1994.
Neste sak var BKLFs forhold til NHO Behandlingen av denne sak er grundig beskrevet i forrige nummer av Baker.Konditor. Landsmøtet vedtok enstemmig å oversende en skarp uttalelse til NHO saken. Uttalelsen er gjengitt BK nr. 6/7 - 199 2.
Endring av BKLFs lover
Endring av BKLFs lover var neste s tore sak under landsmøtet.
Til § 2 - Medlemmer, pkt. I a) ble følgende bestemt: Som medlemmer kan opptas:
I. baker- og/eller konditorbedrifter.
2. morbedrift til bakerog/eller konditorbedrift, med mindre denne morbedrift hører
naturlig inn i en annen landssammenslutning i NHO.
3. datterbedrift som drives som en naturlig forlengelse av baker- og/eller konditorbedrift.
Når det gjaldt spørsmålet om gjensidighet mellom laug, områdesammenslutning og landsforening. ble dette forkastet av landsm ø tet. Nåværende lovs paragraf ble opprettholdt.
§ 14-
Representantskapet
Landsmøtet bestemte at representantskapet skal bestå av:
I representant fra hvert fylke Områdets formann representerer sitt fylke. Der hvor områdesammenslutningen dekker mer enn et fylke , ve lg es I representant fra hvert fylke. For hver representant velges I vararepresentant.
Det ble likeledes bestemt at Bergen by skal oppnevne I representant og at av Trøndelagfylkenes 2 repre se ntanter oppnevnter Trondhjemslauget den ene.
De viktigste endringer i den nye loven er følgende:
Baker- og Konditormestrenes Landsforenings navn er endret til Baker- og Konditorbransjens Landsforening. Dett e betyr at en kan beholde de tidligere initialer BKLF. I daglig bruk , ved telefonbruk , trykksaker o.l. brukes kortversjonen " Bakerbransjen ", eventuelt med undertittel med små bok-
staver det offisielle navn der dette passer.
Landsforeningens formann og visefonnann har fått ny e titler , nemlig president og visepresident.
Etter den nye loven vil presidenten kunne gjenvelges , s lik at han kan sitte sammenhengende 6 år. Styremedlemmene vil også kunne gjenvelges slik som tidli gere, 3 x 2 år, men med den endring at visepresident betraktes som styremedlem. Han s funk sjonst id so m eventuelt styremedlem og visepresident kan maksimalt vare sammenhengende 6 å r. Etter denne ordning begrense s samlet teoretisk funksjonstid i for-
skjellige verv i s tyret til sammenhengende 12 år.
Landsmøtets voteringsorden ble endret.
Representantskapet holder møte en gang i åre t uavh e ngig av landsm ø tene. Formannsmøtene er avskaffet. Repre se ntantene er ikke lenger valgt for 2 år (landsmøteperioden) , men velges i sine områder i forbindelse med de ordinære valg i områdesammenslutningen.
En rekke mindre endringer ble gjort , men dette er mer av kosmetisk art.
Landsmøtet ble avsluttet med valg.
Valget ble ledet av bakermester Asle Skoglund.
Valget ga følgende styresammensetning gjeldende for perioden 1992-1994 :
Styremedlemmer: Adm direktør Roar Hoel (Industribakerigruppen) , Oslo Konditormester Christian
Bakermester Tor Jan Sevaldsen.formann i Møre og Romsdal f;·lkessammenslwning Ønsker , elkommen 1il /andsm øtedeltagerne.
Represenlantskapsm øtenes høydepunkt. Awroppende ordfører Kjell Thoen mwrekka klubben fil p åtroppe nde orc(fører Otto Geheh.
Halvorsen ( Konditori- og finbakerigruppen) , Sarpsborg
Bakermester Ulf Sandberg , Hamm erfest
B akermester Gunnar Blaalid, Stryn
Dispon ent Morten Samson, Oslo
Varamenn:
Disponent Harald Hauge (Industribakerigruppen), Haugesund
Siv.øk. Morten Hals (Konditori- og finbakerigruppen) , Oslo
Bakennester Terje Kristiansen, Moelv
Konditormester Ole Erichsen , Trondheim
Fru Gyda Valaker , Syvikgrend
Følgende tildelt Landsforeningens hederstegn:
Christian Halvorsen , Sarpsborg
Arvid Raaholdt , Dokka
Asle Skoglund, Sarpsborg
Olli Kuhta, Finland
Car sten Wickmann, Danmark
Hovedarrang ø r en personligMagnus Lar sen har æren m· et prikkfriu landsm øtearrangement.
For/selte/se s ide 27
Rolf Thune er blitt pensjonist
Isommer gikk fagsjef på Bjølsen Valsemølle over i pensjonistenes rekker. Han er født i 1925 og etter middelskole tok han svenne- og me sterbrev i både baker og konditorfaget. Han har en allsidig praksis som fagmann og konsu lent innen bakerbransjen Han hadde store utstillingsarbeider i forbindelse med vinterolympiaden i 1952 og har hatt oppdrag for den amerikanske ambassade. Etter å ha jobbet som konditormester hos Sim. Solberg , Oslo , som konsulent i Bakerimaskiner a/ s og Oslo Kjemiske Industrier kom han til Bjølsen Valsemølle. Der har han arbeidet med produktfor-
ståelse, eksperimenter og produktutvikling. Det er vel ikke en eneste baker i dette landet
som ikke har vært i kontakt med Thune i hans virke. Stadig er han frampå i undervisning på skoler , høyskoler og universitet samt i TV-kjøkkenet.
Ved en tilstelning på Møllesentra len ble hans avgang markert den 30 juni. Ved anled -
Det mr en lan g rekke ai· hilsnin g er og gal'em·errekk e lser. Vi lar han her seil' ta et kort overblikkfra en omfattende karriere til garn for bakerbransjen.
Der vinteren er so0101er
Kiwifrukten kom opprinnelig fra Kina, og ble med rette kalt kinesiske stikkelsbær. Tidlig på 1900-tallet ble den bragt til New Zealand, som bød på perfekte dyrkningsforhold. Varme somre, behagelige høsttemperaturer og kjølige vintre frembringer den beste smaken. Landets bønder har systematisk arbeidet for å utvikle såvel produksjonsmetoder som kvaliteten på frukten. Ja kiwifrukt er New Zealandske bønders stolthet. Deres utvikling av frukten gjør det vanskelig for andre å kopiere kvaliteten.
I dag betraktes ikke kiwifrukten lenger som en eksotisk frukt blant norske forbrukere . Den er blitt vanlig på norske frokostbord, og er en uov ertruffen kilde til nødvendige næringsstoffer. Blant annet inneholder den mer kalium enn
bananer, like mye naturlige fibre som stangselleri, mer E
Ingrid Espelid Horig mente hun hadde lært m_w a, · Rolf Thune i årene ele hadde samarbeidet.
ningen var møtt fram mange av hans kolleger og venner gjennom hans lange karriere i bransjen - nesten 50 år!!! Ingrid Espelid Hovig hyllet ham som den mest sprudlende og kunnskapsrikeste hun hadde hatt med i sine TV -programmer. Det var en lang rekke talere som gjeme ville hylle denne hedersmannen. som vil bli dypt s avnet.Forre s ten vil han nok ikke helt forsvinne fra bakerbransjen. Selv har han stilt seg til disposisjon hvor det måtte trenges. Og mange vil nok benytte seg av det på grunn av alle de kunnskaper han sitter inne med og som ennå i lang tid vil være til gavn for bransjen.
På side 21 gir Thune oss et innblikk i s ine egne inntrykk fra sin yrkeskarriere.
Arne W. Wisth
I konditoriet er den blitt populær. Mange fruktkaker domineres nå av kiwi på grunn av dens anvendelighet og smak.
Også som drikke gir den uanede muligheter. Prøv for ek s empel denne:
Kiwifrukt punsj
3 dl aprikosnektar (tropisk nektar)
3 dl jordbær
3 dl knust is
2 store Kiwifrukt
Nektar, lime, jordbær og is blandes i hurtigmikser. Tilsett Kiwifrukt og bland drikken til den får en fløteaktig konsistens NB! Ikke kjør hurtigmikseren for lenge etter at Kiwifrukten er tilsatt. Pyntes med Kiwifrukt og jordbær og serveres i store glass. Denne oppskriften gir fire porsjoner.
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR fffl K. TRIBER t ..IJ
Tralleovner , hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaski ner
Wienerbrødlinjer
Ol j e- / innfettingsmas k iner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5 , 0988 Oslo 9
Tlf. (02 ) 21 50 91 Fa x (02) 21 42 90
aUNIBAKAIS
- s ilo / sur- og gjæranlegg
- elte / piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- b rødskjæremaskiner
Brobekkvn 104 B , 0583 Oslo
Tlf (02 ) 72 14 14 , Fa x (02 ) 72 13 13
J /, //J__,/'O MACHI NEPROD UCTS A.S
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kaieinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler , møbler
- Kjøl , frys , bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Postboks 7589 Moa , 6022 Ålesund
Tlf 071-43 412 Fa x. 071-44 7 19
u:=J DYNATEC A.S
A l TO\IA I I SER!\(~ t.:o , s1 L r. , 1T.n-:,t-:sn : ~
- Eltemaskiner/eltesystemer/piskemaskiner
- Tralleovner/tunn e lovner/ spesialovner
- Deigdelere /rundvirkere /utlangere
- Lompe- / lefselinjer/ spesialanlegg
- Ekspedisjonsanlegg / interntransport
- Robot for fylling /tø mming av tral ler
- Kjølebaner/ raske- / frysespiraler
- Traller/ plater/fo rmer
1820 SPYDEBERG
tlf.: (09) 83 8010 - Fax : (09) 83 89 88
Søren lsvald's
EFTFA /S
- Piskemas ki ne r , kjevlem ask ine r
- Kranse kakesp rø yter for try kkluft kompressorer
- Håndverktøy og rekv isita
- Dekora rtik ler , emb a llasje
- Marsipanprodu kte r, kransekakemasse
- Råvarer
Ensjøve ien 12 B - 0655 Oslo
Tlf (02 ) 67 42 81 Fa x (02 ) 67 72 83
lt1LI J. LOFTHElt'I 1-ys
- Bollemaskiner alle størrelser
- Eltemaskiner og p iskemaskiner
- T ralleovner og bake-off ovner
- Kjevlemaskiner , wienerbrødlinjer
- Deigdelere , oppslagsmaskiner
- Frys , kjøl , ras k/ skjæremaskiner
- Siloanlegg , surdeigstanker
- Reservedeler & 241. servicevakt
Frysjavn 23 , N-0883 Oslo 8
Tlf. (02 ) 23 78 80. Fa x (02 ) 95 23 81
HE-TEKNIKK A.S
- Brødoppslagsutstyr
- Tunnelovner
- Eltemask i ner
- Kjevleutstyr
- Interiør
- Bake r iautomasjon
- Transportører/ kjøle- / fryse spiraler
- Plater/ former/ traller
Fjellbu , 1820 Spydeberg
Tlf (09 ) 83 85 10. Fa x (09 ) 83 89 83
K. HOVDEN & CO A/S
Alt i former - formsett
Bakeplater perforerte - glatte , med og uten gummisilicon
Ovnstraller - transport-traller
Platetraller - containertraller
Kurvtraller - rustfrie bord - benker
Hylleinnredning - oppveiesystemer
Vekter - arbeidsredskaper
Boks 22 , Klemetsrud , 1212 Oslo 12
Tlf. (02 ) 61 28 10 , Fa x. (02 ) 75 08 00
Spes ialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler
- Tyske og danske innr edn i nger
- Stort utvalg i møbler
- Dekorasjoner og kurver
- Sk i lter og andre hjelpem idler
- Planlegging og utforming av totalkonsept
Enebakkveien 110 , 0677 Oslo 6
Tlf. (02) 68 72 50 - Fa x. (02 ) 67 00 36
Komplette brødanlegg , piskemaskiner , brødskjærere , frys / rask , ovner , oppvaskmaskiner , platepussere , hornviklere , smultringmaskiner , plater , former , traller , rekvisita , siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere
Prof Bi rkelandsv 24C 1081 Oslo 10 Tlf. (02 ) 30 77 18 - Fa x. (02 ) 30 09 06
Bakeri-innredninger
Bake off avdelinger
Konditori-innredninger
Bord - Stoler
Bakermannen
Uthengskringla
Kurver m m
Lø kke åsv e ien 22A , Skall es tad 31 35 Torød Tlf. 033-87 420 Fa x. 033-8 7 421
AKE~K~~~;;~rMEll
- Tunnel- , tralle - og bake-off ovner
- Brødoppslagsmaskiner
- Eltemask i ner , p iskemaskiner
- Kjevlemaskiner , bollemaskiner
- Oppvaskmaskiner , platepussere
- Avsettere for tunnel- og tralleovner
- Formanlegg , kurvanlegg
- W ienerbrød- , pizza- og kakelinjer
Storgt. 51 , 0182 Oslo 1
Tlf. (02 ) 20 50 40 , Fa x. (02 ) 36 23 69
Grovt brød - vår viktigste brødtype og en nisje på eksporbnarkedet
Det er ingen ting som savnes mer intenst etter et opphold i utlandet enn norsk, grovt brød.
Hvorfor erobrer vi ikke verden med vårt grove brød, slik franskmennene har gjort med sine baguetter? Har vi så liten tro på vår egen brødkultur og våre norske brødtyper ? Mens fiberbølgen har skyllet over oss i årevis og gitt innpass for de underligste grove og fiberrike produkter , har vi ikke benyttet denne enestående muligheten til å markedsføre våre grove , velsmakende brødtyper som finnes i nærmere 300 ulike varianter.
Når det snakkes om cerealprodukter innen " Konkurransestrategier for norsk mat " (''Ren mat") , er det nettopp det grove brødet som trekkes fram . Det kan være ett av de produktene Norge kan lykkes med i utlandet, so m ferdigstekt brød til de nære regioner, e ll er som halvstekte produkter eller melblandinger til land lenger unna. Hvis nor s ke bakere vil satse, kan vårt grove brød bli et nisjeprodukt på det europeiske markedet.
Det finnes mange grove brødtyper med en høy andel sammalt mel, både av hvete og rug. I de senere årene er det også blitt vanlig å tilsette både havre og bygg. Produktene av havre og bygg tilsvarer sammalt mel med hensyn til f.eks. ko s tfiberinnhold. Men hvorfor opplyses det så sje ld en om brødets innhold av sammalt mel? Et av argumentene til mange hjemmebakere for å lage brød selv, er nettopp at bakerens brød ikke er grovt nok. Melstatistikken viser imidlertid at bakerne bruker mer grovt mel enn det som går til husholdningsbruk. Men bakeren er profesjonell og kan han få brødet til å se luftig ut selv med høy andel sammalt mel , noe man sjelden lykkes med hjemme. Innholdet av samma lt mel i " kjøpebrødet" vil derfor være
nyttig informasjon til forbrukeren Dessuten er det god reklame - grovt og ferskt er blant de beste salgsargumentene.
Kostfiber i brød
Vi hører ofte at vi ska l spise mer kostfiber. Brød og grove kornprodukter er de beste kildene for kostfiber. I Norge spiser vi omkring 18 gram kostfiber pr. person pr. dag , og ca . 55 prosent av dette kommer fra kornvarer. Det totale kostfiberinntaket har ikke endret seg vesentlig siden 1975, til tross for mye opplysning , men andelen kostfiber fra kornprodukter er økt fra 50 til 56 prosent. Dette henger bl.a. sammen med det stadig større utvalget av grove brødtyper.
Det anbefalte inntaket av ko s tfiber er 25 til 30 gram om dagen For å klare å øke fiberinntaket opp til dette nivået, vil den beste måten være å spise mer grove kornprodukter , ettersom de andre fiberkildene, som frukt , grønnsaker og poteter inneholder betydelig mindre kostfiber. Økningen i kostfiber fra kornprodukter gir også et mål for økning av mineraler og vitaminer ettersom disse næringsstoffene finnes sammen med kostfiber i de ytre delene av komet. Å tilsette den samme mengden med i solerte fiberkomponenter til brødet, vil derfor ikke gi den samme økte næringsverdien som å øke andele n av sammalt mel. Berikning av matvarer er på den annen side heller ikke tillatt i Norge , og isolerte kostfiberkomponenter kan derfor ikke tilsettes ut fra argumentet om å øke den emæringsmessige verdien av f.eks. brød. Kostfiberkomponenter k a n bare tilsettes i begrenset mengde for å utnytte deres funksjonelle effekter, som økt holdbarhet og saftighet.
Utvalget av brød er ikke standardisert i Norge, og innholdet av sammalt mel varierer betydelig for en og samme brødtype. En undersøkelse som ble foretatt i 1985 , viste f.eks. en variasjon i innhold av sam-
malt mel i kneippbrød fra 20 til 65 prosent, med et gjennomsnitt på 45 prosent. I tillegg har mange bakere en fiber-kneippvariant , som so m regel har en høyere andel sammalt mel enn den "vanlige" kneippen fra samme baker. Fiber-kneipp v iste seg å ha et innhold av sammalt mel opp mot I 00 prosent, men for de fleste lå denne s pesielle varianten i samme området som den "vanlige ' ' kneippen.
Disse forholdene gjør at det er vanskelig for forbrukeren å orientere seg om hvilke produkter som inneholder ønsket mengde sammalt mel. De fleste bakerne har i tillegg gjeme flere spesia lbrød av den grove typen som kan inneholde opp mot I 00 prosent sammalt mel. Ofte er også brø dene tilsatt kli noe som gjør at fiberinnholdet er høyere enn det som tilsvarer 100 prosent sammalt mel. Når det ikke informeres om dette. tror gjeme forbrukeren at bakerens brød er mindre grovt enn det er. Der det gis informasjon om innhold av sammalt mel , oppfattes dette derfor svært positivt av mange forbrukere.
Standard-kneipp?
I et tidligere nummer av BK fores lo byveterinær Ivar Berg et standardisert kostfiberinnhold på 9 - I O prosent p å tørrstoffbasis som et rimelig nivå i kneippbrø d. Dette tilsvarer et innhold av sammalt mel på 75 prosent. en økning på 30
prosent i forhold til total melmengde fra dagens nivå. Det tilsvarer 70 prosent økning av det samme melet. En slik ø kning kan være vanskelig for flere bakerier. ettersom det kan kreve omlegging av produksjonen. En så stor generell økning av sammalt mel kan også bety problemer med hensyn til forbrukerens aksept og preferanser på kort s ikt og eventuelt gi et redusert forbruk av grove brødtyper totalt sett. Fra et ernæringsmessig synspunkt er det ønskelig å ø ke innholdet av sa mmalt mel , men jeg tror det er nødvendig med en bredere variasjon enn det Berg ønsker for å få med alle forbrukere. D e t er mange som ø nsker et grovere brød med " bare" 50 prosent sammalt mel. På den annen side er det også forbrukere som ønsker et grovt brød opp mot I 00 prosent sammalt. Det er viktig at alle ønsker imøtekommes om vi ønsker e t ø kt brødforbruk. I første omgang ville en økning i sammalt mel i kneippbrød til mellom 50 og 75 prosent være ønskelig. Dette tilsvarer et kostfiberinnhold på 6 - 10 prosent på tørrstoffbasis. Det finnes også et stort utvalg av andre brødtyper i dette området. Et krav om 10 prosent kostfiber i kneippbrød vil i verste fall kunne resultere i et mindre utvalg av grove brødtyper. Og det er jo akkurat den store bredden i utvalget av brødtyper som gjør brød så spe nnende
Kjære bakere , kan dere ikke deklarere mengde sammalt mel. Det vil gjøre det lettere for forbrukerne å velge, og vil kunne bidra til å øke forbrukernes bevisshet om brød generelt og om brød til ulike form å l. Det vil være en vesentlig forutsetning for å øke salget av brød totalt sett. Markedsføringsargumentene ligger i resepten , det er bare å ta dem i bruk
Wenche Frølich
Sett riktig smak på
ditt bakverk
Aromatics aromaer er spesielt tilpasset konditoriprodukter. Et bredt og velutviklet sortiment der 50 års erfaring og tradisjon kombineres med det siste innen moderne aromateknologi. Produktene er utviklet for å møte bakeribransjens høye krav til både varme- og frysestabilitet, og aromaene egner seg spesielt bra for tradisjonell bakeri- og konditorivirksomhet.
Aromaene har en konsentasjon som gjør doseringen sikker og lett. Takket være konsentrasjonsgraden holder det som oftest med doseringsmengder fra 5 - 10 gram pr. kg, hvilket gjør produktene drøye og dermed også økonomiske i bruk.
Aromaenes sammensetning er
utviklet slik at de ikke negativt påvirker konsistens eller volum i fløte og andre følsomme fyllinger. Deres fine og smidige konsistens gjør aromaene
letthåndterlige uansett anvendelsesområde. Konsistens og garanterte homogene blandinger bidrar også til en god fordeling og en jevn smakssetting. Aromaene er fettog vannløselige og fungerer derfor utmerket i al le typer brød og bakverk.
Råvarer av høyeste kvalitet er Alfa og Omega for førsteklasses produkter.
Aromatic importerer varene fra hele verden og utsetter dem for krevende kvalitetskontroller. Alt for at du skal få det beste sluttresultatet.
Aromatic Aromaer - riktig smak for dine beste bakverk.
Moderne bakeri under Polarsirkelen
Vitaminbrød er helgelendingenes favoritt. I alle fall dersom en kan bruke produksjonen til Helgeland Bakeri som målestokk. Der bakes det hver eneste dag over 4000 brød i et av de nyeste bakerier i Norge.
For to og et halvt år siden brant bakeriet ned til grunnen. Etter bare to måneders driftsstans, var bakeriet på plass i provisoriske produksjonslokaler og produksjonen gikk for fullt.
-Av drøye 100 kunder, mistet vi bare en på grunn av driftsstansen. Sporty bakerkolleger fra hele Helgeland stilte opp og delte markedet mellom seg, så det var greit å komme tilbake til markedet igjen , kan bakermester Jan Vikestad fortelle.
Sommeren 1990 var H e lge land Bakeri på plass i nye lokaler på s in gam le tomt. Rana kommune hadde hel s t sett at bakeriet ble pl assert en a nnen pla ss , men det var ikke ledelsen ved bakeriet det minste interessert i.
- Vi har en perfekt beliggenhet nært se ntrum , masse
parkeringsplasser og god plass til vareutlevering og lo ss ing av råvarer , sier Vikestad. I d ag teller stabe n ved Helgeland Bakeri 20 personer.
- Vi satser p å et høyt kvalitets- og servicenivå. Staben er utrolig dyktig og s tabil. Det bidrar til lave driftskostnader og og så til lavt sy kefravær. Dette er faktorer som sikrer
arbeidsplassen , sier Vikestad og forteller videre at bakeriet har innført en produksjonspremie :- Alle i produksjonen , pakkeriet og ekspedisjonen får denne premien, som har variert mellom seks kroner og syv kroner og femti øre i timen. Alle har noe igjen for å legge en ekstra inn sa ts for dagen, både de ansatte og bedriften, sier Vikestad.
Økt omsetning
Tydeligvis legges det ned en ekstra innsats ved bakeriet. I fjor økte produksjonen ved bakeriet , og dermed gikk omsetningen opp med 33 prosent sammenlignet med å ret før.
- D e t er vi selvsagt svært godt fornøyd med Vi satser fortsatt på å ivareta våre markedsandeler , og vi arbeider med å finne nye nisjer i markedet. Blant annet vurderer vi et fremstøt på frossenvare-sida , sier Vikestad og tenker mer på lokal produksjon av rundstykker for salg fra frysedisk.
Halvparten av staben ved
Helgeland Bakeri. Fra venstre. Geir Arne Karls en (hakerlær/ing) , Espen Karlsen (haker). Marina Svartvassmo (konditor/ær/ing) , Sissel Danielsen ( ordrekontor / l ø nn) , Si g ne Lorent:en (ekspedisjon), Inger Solhaug ( e kspedisjon) , Gunnar Karlstad (haker), Kirsti Baadstrand (haker). Kjeld Hansen (konditor) og bakermester Jan Vikestad.
Siden slutten av januar har bakeriet også satset p å baking på lørdager med noe begrenset vareutvalg.
Firmakaker
Hel ge land Bakeri varter vanligvis opp med flere hundre forskjellige baker- og konditorartikler.
- Vi lager 50 forskjellige slags brødsorter, og men s vitaminbrødet er den helt klare favoritten , vinner bondebrødet
Fortsettelse side 17
Piskemaskin RE22
med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
D 3 verktøy til hver kjelestørrelse
D automatisk gryteløfter
D 3 hastigheter
D grytevogn
D uttak for hjelpeapparater
D lavt støynivå
Pris kun kr. 23.500,(ekskl. m.v.a.)
TINiMAT
Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.
Forbløffende enkel i b ruk
Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor . Eventuelt leverer vi ny kompressor
Leveres med trykkluftsregulator .
Kapasitet ca 2 ,5 kg deig
VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter :
stadig større terreng , smi ler Vikestad Han kan også fortelle at omsetningen av firmakaker også stadig øker. - Denne nisjen i markedet har hatt en eksplosjonsartet utvikling. Det blir mer og mer populært å gi bort kaker med firmalogo i for eksempel julegave, sier bakermesteren som virkelig har sansen for dette. Ikke bare fordi det bringer penger inn i kassa, men som han sier: - Hvem er ikke lei av å få en bråte kallendre og syvende sanser. som en hiver i skrivebordskuffa eller rett i papirkorga?
Bare grossist
Helgeland Bakeri har in gen egne utsalg og opererer kun som grossist i markedet.Det er ikke befolkningsgrunnlag nok til at vi ska l gi oss til å konkurrere med våre egne kunder , slår Vikestad fast. For å bedre tilbudene til kundene i de enkelte butikker. har man nå begynt å sette opp se lvbetjente
kake- og kjøledisker. og erfaringene med det synes gode God erfaring har de også med at det kjøpes ikke inn noen eksterne administrative tjenester. De mener det er sikrest åta hånd om det meste selv
- Vi le ier inn fem biler som tar seg av distribusjonen av varene våre. Dette gjør vi fordi det er mest økonomisk med innleid transport, sier bakermesteren
Spent på fremtiden
Vikestad er optimistisk med tanke på fremtiden, og håper at
bakeriet fortsatt vil klare å ivareta sine markedsandeler og få en jevn markedsutvikling.
- I fjor hadde vi en omsetning på 12 millioner kroner og et resultat på 15 prosent, opplyser han. Optimisme og omsetningsøkning til tross , Vikestad er også en smule spent på hvordan Norges tilknytningsform til resten av Europa vil på virke bakeriarbeidsplassene i byen under Polarsirkelen.
- Vi vet jo for eksempel ikke hva som vil skje med melprisene, sier Vikestad. Ikke så
Jan \likestad foran Norges nveste hakeri på 1600 hadratmeter
rart at han er opptatt av akkurat det. På årsbasis går det nemlig med rundt 500 tonn mel til å lage vitaminbrød , bondebrød og alle de andre forskjellige baker- og konditorvarene ved Helgeland Bakeri - et av Nord-Norges mest moderne bakerier.
Marit Ulriksen Foto: Øyvind Bratt
DEIGDELER B.8411
Enkelt kammer deigdeler med vektområde fra 50 - 950 g. Uten ekstra bearbeiding!
Bakverk tll eøliakere
Mange bakere synes ikke det er bryet verdt å bake spesialbrød til for eksempel cøliakere.
Bakermester Hans Holme ved Moss Finbakeri startet med fire brød i uka, fordi en kunde ba han gjøre det, og Holme syntes det var verdt "bryet". I dag baker han over hundre spesialbrød i uka og kundekretsen har økt på grunn av at "jungeltelegrafen" har gått. Cøliakere har nemlig mange venner.
Ragnhild Røhme har i mange år vært tormann 1 Norsk Cøhak1forening. For hennes vedkommende begynte det med at en av hennes sønner fikk sykdommen. Med forskrekkelse så hun hvor mye uvitenhet som hersket rundt behandling av sykdommen og riktig kosthold som er av aller høyeste viktigh et når det gjelder cøliaki.
- Ja til og med enke lt e leger vet ikke hva cøliaki er. kan hun fortelle.
Uvitenhet - eller kanskje man kan si manglende vitenskape li ge data, finner en også i Cø li ak iforeningen. På e t informasjonsmøte om cøliaki og baking hvor Rag nh i ld Røhme. Mona Svensson fra MediFood. Hans Holme og Ove Berger Roger Melbøe og Tom Elvrum fra Idun Industri a/s
var til s t ede kunne Mona Svensson opplyse at i Sverige kunne e n rapport opp lyse at en av tohundre led av cøliaki i en eller an nen form. I Norge har man prøvd å få frem en annen rapport. og i dens opplysninger kommer det fram at en av tusen har sykdommen Mye tyder her på at det er en langt bedre gjennomført rapport som ligger til grunn i Sverige og at det er '"mørke " t all som fremkommer i Norge.
Hans Holm e berettet om at da han startet med de fire brødene, så måtte han gjøre det på en spesiell ?ag i uka , (dette gjør han også 1 dag). Arsaken er rengjøring , og blandingen må ikke være i kontakt med hvetemel.
- Det er ikke så lett å stå i et bakeri for å lage i slike små mengder, forteller HolmeNoe annet er det for eksempe l i England h vor de har bakerier som baker opptil 25.000 brød i uka til cøliakere. Dessuten måtte jeg skaffe meg in formasjon om emnet og søke rådblant annet h os Idun Heldigvis
vis te det seg at til tross for at Idun kan skje hovedsaklig tenker stort , så fattet de også interesse for denne nisjen, og hjalp til på alle mulige måter.
- På bakgrunn av det som skjer rundt i verden visste vi at småbakerne nok etter hvert ville oppdage at dette ikke er noe lite marked , skyter Tom Elvrum inn. Siste året viser at denne tendensen er klar. Vi har nemlig økt mix-salget med over 50 prosent.
- I Moss Finbakeri oppdaget vi at vi fikk fler kunder. Ikk e bare på g ru n n av disse spesia lp roduktene, men familie og ve nn er av cøliakere kom til oss for å handle. sier Holme.
- Det Holme sier er ganske typisk , kommer det fra Ragnhild R øhme. I begynnelsen gjorde også jeg det som de fleste gjør, nem li g baker selv det som trengs. Da vi oppdage t en baker som visite int eresse for vårt problem, så gikk vi dit. Der kjøpte vi a lt av bakervarer. Etter hvert v i ss te ikke bare vår familie om bakeren. ·Jungeltelegrafen·· h adde gått s lik a t fle-
Baker H ans Holme, Moss Finhakeri. Mona Svensson Meclifood !Semper. Ragnhild R øhme og Tom Elvrumfra Idu n kunne presentere er rikholdig tilhud a i· haki-erk som passer inn i en cøliakers kosthold.
re av våre venner h andlet der og flere og flere cøliakere kom også til. Dermed oppsto flere "familieringvirkninger". Våre medl e mm er er effektive på det området.
H o lm e bare nikker bifallende: - D e t er nettopp det som har skjedd også hos oss.
- Men blir ikke dette dyre bakverk?
- Når det gje lder brød så tar jeg 20 kroner pr. stk. kunne Holm e opplyse. På dette punkt ble det litt mumling rundt bordet, og det kom fram at brødprisene på brød til cø li akere varierer rund t i landet på mellom 20 og 50 kroner.
D e t er et utrolig spekter av bakervarer som n å kan leveres til cø li akere. Alt fra oblater til nattverd ti I de lekres te kaker. Både Idun. Semper/ Medifood og andre fø l ger n øye med i denne utviklingen. Semper/Medifood se lger for eksempel 11.000 tonn glu t enfri varer i åre t , og ekspor terer 75 prosent av dette og Idun er e t av firmaene som viderese lger dette her i la nd et.
Et utall m · ··mixer" kan i dag lei·eres.
li.aper ringvirkninger
MediFood har i samarbeide med Idun utgitt et hefte som heter "Att Baka Glutenfritt " en informasjonsfolder for bakerier. Her får en opplyst fakta om cøliaki og kost, bestemmelser og anbefalinger, markedsføring og salg, informasjon om mixene, bakeinstruksjoner, oppskrifter og adresser til kontaktpersoner.
Forunderlig er det å vite at legevitenskapen ennå ikke har oppdaget årsaken til menneskers reaksjon på gluten. Eneste medisin som hjelper er livslang glutenfri kost.
- Derfor er bakeren som har litt greie på cøliaki, og er behjelpelig med å bake glutenfrie varer for cøliakere en slags lege eller farmasøyt for oss , sier Ragnhild Røhme.
Etter denne informasjonen er vi overbevist om at det trengs flere "leger" av denne kategori, i en nisje som kan komme bakeren til gode.
Nyttig informasjon
Barnelege Johan Ek og spesiallege Olav Fausa har med støtte av Sosialdepartementet utgitt heftet "Hva du bør vite om cøliaki".
Der står det at Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Slimhinnen i tynntarmen har utallige små fingerlignende utløpere som kalles tarmtotter.
De som lider av cøliaki , og ennå ikke har fått behandling , har ødelagte tarmtotter. Normale tarmtotter er dekket av tallrike høyt spesialiserte epitelceller, som bidrar til at næringsstoffene i føden brytes
ned og deretter suges opp i kroppen. Ved cøliaki skades disse spesialiserte cellefunksjoner, og evnen til å suge opp næringsstoffer nedsettes. Karbohydrater, proteiner og fett suges derfor opp dårligere enn normalt, og det kan oppstå mangel på vitaminer , jern og kalsium.
Cøliaki fremkalles av gluten som er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug , havre og bygg. Når gluten kommer i tarmen, fører det til en skadelig reaksjon i slimhinnen hos en cøliaker og tarmtottene skades. Årsaken til at enkelte individer reagerer overfor gluten er ukjent.
Symptonene på cøliaki er vedvarende eller periodevis diare. Voksne har ofte diarepIager i mange år før diagnosen stilles. Imidlertid er det cøliakere som har fått stilt diagnosen cøliaki i voksen alder uten noen gang å ha hatt diareplager. Vantrivsel og manglende vektøkning , og endog vekttap , er vanlig hos spebarn og småbarn. Dårlig høydevekst er vanlig hos større barn. Vekttap sees ofte hos voksne. Kronisk blodmangel er vanlig som følge av jern- eller vitaminmangel. Anemibehandling vil være uten virkning, eller man får tilbakefall etter avsluttet behandling, inntil man får stilt korrekt diagnose og startet med glutenfri kost.
Hvordan behandle cøliaki
Cøliaki behandles med livslang glutenfri kost. Når for
Oppskrift på lavprotein formbrød
Til slutt en av de mange oppskrifter som finnes i dag:
Sem per Lavproteinmix l O kg.
Vann 9 liter (40 grader c.)
Matolje I liter
Gjær0,6 kg.
Rør ingrediensene i et halvt minutt på lav hastighet. Kjør deigen i 2 minutter på mellomhastighet. Deigtemperatur 37 grader c. Rasktid 20 minutter Ovnstemperatur 230 grader c. Baketid 20 - 25 minutter.
eksempel stoff som gluten fjernes helt fra kostholdet heles tynntarmslimhinnen fullstendig. Holder man streng diett, vil det ikke komme tilbakefall av sykdommen. Cøliakere bør ha ekstra tilskudd av jern , folsyre og de fettløselige vitaminene A og D, når det påvises mangel på disse næringsstoffer. I den første tiden er det også ønske li g med fettfattig kost.
Kostholdet
Veiledning og råd er nødvendig den første tiden. Veiledningen bør gis av kvalifisert dietisk rådgiver hvis mulig. I glutenfritt kosthold, skal matvarer som inneholder hvete. rug, havre og bygg, utelates. Alle andre sorter mel, kom, gryn og frø kan brukes. Likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper. Sammensatte matvarer som ikke har varedek larasjon , må
Øverst: Normal tarmslimhinne med totter.
Nederst: Ødelagte tarmtotter.
brukes med den største forsiktighet.
Norsk Coeliaci Forening
Foreningen har ca. 2000 medlemmer med lokalavdelinger i Bergen , Bodø , Jæren, Trøndelag, Østfold , Ålesund, Vest -Oppland , Telemark, Vestfold og Oslo og omegn De utgir et medlemsblad to ganger i året, og sprer praktiske råd og informasjon og informasjon fra medisinsk og dietisk hold De holder til i Bygdøy Alle 11, Oslo 2.
Arne W. Wisth
a NY RASKEBANEDUK?
Vi kan nå levere raskebaneduk i engelsk toppkvali tet
• helvevet med jarekanter, også med lås
• bomull/polyester 87,5/ 12,5 %
• stabil - gjennomprøvet for våre forhold
• rimelig pris
Be om tilbud og prøve !
Tilbakeblikk og fremtid
Mitt ytre fagliv er vel relativt kjent , men Svein Flesland har bedt meg skrive litt om personen bak "fagmasken".
Fantasi, opplevelser og innlevelser er naturlige følgesvenner og har vært mitt livs byrde, rikdom og glede Som guttunge satt jegpå WC og diktet lange historier med meg selv i alle helteroller. Dette var naturligvis en plage for alle som ventet på tur, men konsekvenser for meg selv ble det først da jeg skulle pugge tyske gloser og matematikk. Vips var mine tanker langt borte - og ble der.
Da min onkel Odd Wiborg Thune ønsket meg som bakerlærling, med en antydet mulighet om å overta en gang i fremtiden , slo jeg til. For en ungdom er det alltid et eventyr å skifte beite , komme til et nytt sted , men det kan også bety gjennomtenkning, modning og valg. I mitt barndomshjem hersket en liberalistisk, åpen og utfordrende tone . Min far var skreddermester, som min bestefar. Han var i mange år formann i Skreddermestrenes Landsforening Aldri glemmer jeg måltidene hjemme. Tre brødre , mor og far i engasjert, - og av og til vill samtale om alt i tiden. Vi fikk lov til å si vår mening rett ut, men måtte også finne oss i å bli knust av motargumenter. Her ble det lagt ned en spire til frimodig-
het og forståelse av at enkeltmennesket betyr noe
Tro og fag
I Kristiansand møtte jeg en for meg ukjent åndsmaktkristendommen Jeg var kritisk og nedlatende, men en dag skjedde noe som jeg ikke kan gi en forståelig forklaring på , men mitt liv fikk en ny dimensjon som medførte spenning, nederlag , glede og fremfor alt - nytt håp og frimodighet under hverdagens påkjenninger. Jeg beklager at ord og handling ikke har gjenspeile! troen og idealet.
I mitt fag har jeg fått anled-
ning til å utfordre gamle læreteser og bakemetoder. Gjennom serier av forsøk og bakstfeil har jeg fått et glimt inn i gjærbakstens forunderlige rikdom og liv. Denne inspirasjon har jeg ikke kunnet holde for meg selv. Gjennom kundebesøk, artikler og foredrag har jeg fått oppleve at bakstgleden smitter. Det er min faglige og personlige rikdom å oppleve bakstinteressenes fellesskap blant bakervenner i syd og nord. Jeg er en av de heldige som har opplevd et godt ekteskap og familieliv med barn og barnebarn. Idrett- og friluftsliv hørte med til oppdragelsen og
jeg har deltatt i konkurranser i fri-idrett, håndball, tennis og langrenn Denne interessen for friluftsliv og kroppsbruk deles heldigvis med familien. I fjellheimen er det nok langt yngre personer som blir forbigått av ekteparet Thune.
Sluttord
Om jeg skulle forme noen ord om faget og tiden, tar jeg utgangspunkt i dagens nedgangstider i økonomi og menneskelige kvaliteter. Tidligere tiders rollespill med troverdige fasader er revet bort. Tilbake står mange ensomme egoister opptatt av nederlag, makt og penger. Skal livet bli noe annet enn et kappkjør mot alderdommen, må man finne frem de verdier som er og blir rundt oss. Det å eie evne til å se, forme og skape. Ha mulighet til å lære , og kraft til å bære sammen med andre. Håndverkere er i denne sammenheng i en god utgangsposisjon Jeg har lært å kjenne en bakergenerasjon som med stor gjeld og lite penger til privatforbruk har levet med oppreist hode , stor glede og stolthet over hva de har fått utrettet!
Mitt ønske for nye generasjoner er at de må finne frem til verdier - under pengenes glitrende , men dog noe usikre overflate. Lykke til!
Rolf Thune
Råndel Kandis
Vil du spare tid
uten å fire på l~ravene?
Prøv fcy:ste deigemner fra Forma.
Bakerens eget verk er det som kjent vanskelig å kopiere. Så hvordan kan du spare tid uten at kundene merker forskjell?
Bruk Formas fryste deigemner. Da kan du stole på at resultatet alltid blir bra. Produktene er laget etter spesialresepter fra svært så erfarne bakermestere. Fra første ledd tJ ferdig deig er de høye kvalitetskravene fulgt nøye.
Rasking, dekorering og stel~ing gjør du som baker best selv. Da blir resultatet som du og dine kunder vJ ha det. Du tjener på at det smaker slik ekte bakverk skal gjøre.
"Olafs hjørne"
Dessert og dessertkaker
I vår bransje har vi sett i den senere tid at det utmerket godt kan selges forskjellige former for desserter i disken (gele med frukt, en-porsjons kaker med krem, frukter og gele samt diverse typer mousse). Dette er produkter som har god holdbarhet, og kan varieres i det uendelige.
Produktene kan godt stå i kjøledisken noen dager.
Da de er lett å variere , vi l kundene sette stor pris på disse ved stadig å oppdage noe nytt. Det kan være god butikk å tilby lokale spisesteder/hoteller en ferdig dessert.
Dessertkaker
200 g Alaska-express m/smak 250 g vann, 20 - 25 grader c. I000 g krem, pi ske t , usøtet Alaska-express løses opp 1 vann , blandes deretter i kremen.
Med denne kremen kan man fylle forskjellige en -p orsjons former. I bunnen legger man enten s ukk erbrød , sjoko ladee ll er nøttebunn. Av former kan nevnes plastform 7 cm , 6-kant form , ova l eller kuppelform.
Formene feites og s ikt es med melis. Til pynt brukes frukt og bær med gele (Fruttigel), krem, sjokoladepynt e ll er diverse strøsseler.
Dessertene må stå en time på kjøl , eller frys før de tømmes .
Geledessert.
Gele dessert
500 g Fruttigel
1000 g vann
1000 g frukt/bær
Fruttigel og vann kokes opp , fr ukt en blandes i.
Denne blanding helles varm i blanke plastbeger, eventue lt dessertglass.
Begrene beh øves ikke å fyl-
les h e lt med ge leb landi ngen, men toppe s med krem e ll er mousse. Kan fryses. Fruttigel finnes i nøytral, g ul og rød farge.
Mousse
l 000 g mousse
1250 g kald melk Bl andes og piskes med pi s-
Dessertkaker.
keris i 5 - JO minutter. Fylles i diverse former og pyntes. Spiseklar etter ca. 4 timer.
Holdbarhet: 3 - 4 døgn. Fruktmou ssene avru nde s i smaken med å bruke 1500 g. melk. Til pynt kan benyttes sjokolade , bær , frukt e ll er forskje lli ge st røsse ler.
Mousse.
Chr. Jørgensen fyller 80 år
Chr. Jørgensen ble født 17 september 1912. Han utdannet seg til baker- og konditormester , og tok videreutdannelse i K ø benhavn.
I 1937 overtok han og hans bror Kaare , farens bakeri og konditori. Han drev dette helt til slutten av 1977 da Fredrik og Per Jørgensen overtok driften I 12 år var Chr. Jørgensen styremedlem i Land sfo reningen i perioden 1958 til 1972. Han har også vært 6 år som styremedlem i Borgar Margarinfabrikker som representant for bakeriene
Han var med og startet Sørlandssammenslutningen og var i flere perioder formann i foreningen. I Arendal og
Omegn Baker- og Konditorforening var han formann sammenhengende i 18 år. Dette vervet overtok han etter sin bror Kaare som sa mmenhengende hadde sittet so m formann i 15 år. I 1978 ble denne formannsklubben overtatt av hans sønn, Fredrik J ø rgensen
Christ ian Jørgensen har flere hobbier, blant annet har han vært aktiv sanger i Arendal Handelstands Forenin g i bortimot 50 år. Som sportsmann var han med på Granes l. lag , og som skihopper deltok han blant annet i Holmenkollen i 1933.
Vi gra tul erer hjerteligst denne hedersmannen
, Hilsen fra Slottet
Det Kgl. Slott, Oslo 17. juni 1992
Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Direktør Svein Flesland
Hoffsbakken 1 0277 OSLO
DD.MM. Kongen og Dronningen har pålagt meg å takke medlemmene i Baker- og Konditormestrenes Landsforening for det vennlige telegram fra landsmøtet i Molde.
"P.fsen
M. Ka~i~~;tssekretær l l I
Landsmøtet i Molde sendte hilsen til H.M. Kong Harald fra landsmøtedeltageme Vi
gjengir her i faksimile svaret fra Slottet.
H. M. Kongens Kabinettssekretariat
VI FLYTTER!
UNIBAKA/S får ny adresse og nytt telefonnummer fra 1. august:
NY adresse: UN/BAK A/S
Brobekkvn 104 B 0583 Oslo
NY postadresse: UN/BAK A/S
Postboks 24, Risløkka 0516 Oslo
NYTT telefonnr.: 02 72 14 14
NYTT fax nr.: 02 72 13 13
Frukt pr. telefax
Utvalget av frukt og bær har hatt en eksplosiv utvikling de senere år. Behovet for friske bær og frukt er økende også hos e nk e lte konditorer. Gartnerhallen i Oslo har tatt konsekvensen av dette. For dem som ønsker det sender de to ganger hver uke ut en telefax med li ste over h va de h ar på lager til en h ver tid. Ut fra dette kan en planlegge hva som trengs i produksjonen , samt alltid være orientert om vareutva lget. Bestillingen som kunden faxer inn blir oversendt til din lokale Gartnerhall-avdeling. Litt avhengig om hvor du holder til, vil det gå fra I - 3 ukedager til en da får varene. Enkelte steder vi l det bare dreie seg om timer.
Sa lgssjef Jørg Otto Steh l i Gartnerhallen (bi ld et) uttaler at han er meget fornøyd med responsen blant kundene, og håper at også konditorene vi l benytte seg av ti lbud et.
Fortsettelse fra side I 0
Det nye representantskapet gjeldende fra juni 1992 holdt konstituerende møte søndag 14. juni fra kl. 08.30 til kl. 09.00. Også dette representantskapsmøtet ble ledet av den avtroppende ordfører Kjell Thoen Representantskapet valgte ordfører og viseordfører. Her ble henholdsvis Otto Geheb valgt som ordfører og Kaare Albert jr. som viseordfører, begge Kristiansand.
Som kontrollkomite ble følgende valgt:
Otto Geheb, Kristiansand , Kaare Albert jr., Kristiansand og Arne Magnussen, Norheimsund.
Som valgkomite ble følgende valgt:
Formann: Karl Johan Bore, Stord, Hans Olav Sørensen.
Kongressen hadde som tema "Økonomi og rammebetingelser - bakerbransjen i knipe".
Den faglige kongress tok sikte på å besvare best mulig bakerbransjens økonomiske situasjon, og innledningsvis ble det fra Simen Dæhli A/S og Otto Geheb presentert en regnskapsanalyse for BKLF gjeldende for året 1985 og 1991 . Det var innhentet regnskapstall
Fruene til de somji/.J.: hederstegn fi/.J.: blomster. \li serfi·a ,·enstre Astrid Raaholdt. Biffen Skoglund og Anne Margrethe Hafrorsen. De h11rdefått et hederstegn ele også. Det står en hinne hak enh,·er 1· e lly/.J.:et mann.
fra enkeltbakerier fordelt i 4 grupper. De 4 gruppene var industribakere , filialbakere , mellomstore bakere og håndverksbakere.
Ut fra regnskapene for 1985 og 1991 ble det beregnet gjennomsnittstall for hver gruppe fra hovedtallene i resultatregnskapet, det vil si gjennomsnittlige salgsinntekter i kroner, gjennomsnittlig vareforbruks-
H01·edakt ø re11e underfaglig kongress Fra 1·enstre Otto Geheh, Simen Dæhli, Arne \/igda!. Tore Sigernes. S, •ein Ribe Andersen. Erling Nystuen og Osrnld \lat/and.
gruppene, industribakere og mellomstore bakere må resultatene betraktes som meget tilfredsstillende ut fra generelle økonomiske nøkkeltall med en
prosent, gjennomsnittlig lønnsprosent inklusiv sosiale kostnader , gjennomsnittlig andel andre driftskostnader i prosent av salgsinntektene, gjennomsnittlig andel finanskostnader i prosent av salgsinntektene.
Regnskapsanalysen ga følgende hovedtall fra 1985 og 1991:
1 1985 hadde alle grupper positivt resultat. For to av
Land.1foreningens formann Otto Geheh holder sin hovedtale til landsmøtet.
resultatgrad på henholdsvis 6 ,0 og 6,6 %.
For filialbakerne er resultatet moderat , mens det for håndverksbakerne er tilnærmet 0.
Tallene for 1991 viser at de to gruppene som lå best an har opplevet et fall i resultatgrad. De mellomstore bakerne har
fortsatt akseptable tall med 3,7 % av omsetningen , mens industribakerne har falt til en resultatgrad på bare 1.2%.
De andre to gruppene har forbedret resultatgraden noe. spesielt håndverksbakerne , men i forhold til generelle økonomiske nøkkeltall er re s ultatgraden fortsatt relativt svak. spesielt for håndverksbakerne.
Omsetningsutviklingen er relativt jevn for 3 av gruppene, men filialbakerne har en sterkere omsetningsutvikling. Alle gruppene har vesentlig sterkere omsetningsutvikling enn konsumprisindeksen for mel, gryn og bakervarer.
Økningen i omsetning (målt i % av 1985-tallene ) er for industribakere 60.9 % , fi lialbakere 89 ,6 %, mellomstore bakere 55 % og håndverksbakere 64.4 %
Konsumprisindeksen for mel. gryn og bakervarer er 38,3 %
Ved hjelp av over-head ble de forskjellige tall presentert og kommentert.
Programsekretær Erling '!~ L ægre id , NRK ledet den faglige kongress. Etter at Simen Dæhli og Otto Geheb hadde presentert og kommentert regnskapsanalysen, overtok Svein Ribe Andersen. Han holdt et interessant foredrag om markedsorientering av bakerbransjen. Er det en floskel eller er det en nø dvendighet?
Ribe Andersen hadde klare synspunkter på bakerbransjens
.J.~
utvikling og fremtid , og etter hans foredrag ble det stilt en rekke spørsmål fra salen som klart viste at han hadde greid å engasjere tilh ø rerne.
Deretter overtok et panel bestående av Erling Nystuen , Forma, Osvald Vatland , NKL , Tore Sigernes, Din Baker. Arne Vigdal, M ø llesentralen
De sosiale arrangementer 1111der landsm ø tet startet med hc1tturfra Moldefredag k1 •eld ut mot Bj ø rnsund og Hustadrika. Det var 1·i11dstille og sjelden har en sett sjøen og harer i hedre l1111e. Under turen hie det senert Baccalao i Moldes mest moderne og 1·ellllstvrteferge.
Bildene 1iser en del a1· landsmøtedeltageme samlet rundt meget pene bord under banketten.
og Svein Ribe Andersen. Hver enkelt av paneldeltagerne ga uttrykk for sitt personlige syn på bransjen s situasjon på forskjellige områder.
Landsmøtearrangementene ble avsluttet med en busstur til Bud hvor en spiste et fantastisk lunsjbord basert på havets delikatesser. En bes å Bud Bakeri og videre et tysk festningsanlegg fra krigens dager. Landsmøtedeltagerne fikk også en flott biltur langs den kjente veistrekningen ''Atlanterhavsveien".
Svein Flesland
Har du hørt at... ':
Økonomisk brødfremstillingpå den naturlige måten
I Danmark har Chr. Hansen 's Lab. a/s utviklet et system til professjonell hvetebrødfremstilling, hvor grunnideen er fremstilling av en kulturdeig av vann og mel , en FloraPan brødkultur, samt gjær.
Gjærforbruket reduseres med inntil 40% og det kan
NHO får gjennomgå i avisene
Fra avisen Nordlys har vi sakset denne som tegneren
deklareres at brødet er fremstillet uten E-nummererte bakehjelpemidler.
Kulturdeigsystemet anvendes allerede nå i flere land.
Danmark
I Danmark importerer fler og fler dansker mel fra Tyskland. Mellomstore bakere sparer dermed rundt 20.000 kroner i året på denne direkteimporten.
Herb har laget. Det er nok lenge siden Otto Geheb har brukt kjevle på denne måten.
Emballasjeløsninger for "take away"
Omfanget av såkalte "take away" produkter øker. Emballasje-produsenten Plus Pack AS Haustrup Ekco på Holmlia ved Oslo har laget en " verktøymappe" med oppskrifter på let-
te "take away " retter, tilpasset emballasjeløsninger, materialer og ideforslag til markedsføring osv. Dette retter seg blant annet mot bakerne og kan kanskje være av interesse. Pakkeløsningen har fått navnet Menulet.
Prisforh•yelse på U1at111el
Statens kornforretning har fra og cmed l. juli 1992 hevet prisene på matmel .med kr. 0,33. Dette er en pri~ søkning på hele 9,2 %.
Bak~r- og,Konditorbr~sjens Landsforening vil med dette protestere på denne prisøkning.
Bakerbransjen er for tiden i en svært vanskelig situasjon. Generelt har våre bedrifter en meget lav inntjening, >og en rekke bedrifter går med underskudd. Analysen som det her vises til, viser 17 tilfeldige utvalgte bedrifters ·· regnskaper for I 990, og foretatt av Roger Amundsen als. Den viser at 7 av de 17 bedriftene gikk med underskudd r. SamJet ha,!,fde de 17 bedriftene et>resultat før ekstra~rdin,re pq~ter lj>å kun 1.47% av omsetning, og samlet overskudd på 0,31 %. Selv
overskuddsbedriftene hadde svært små marginer.
Det er i dagens markedssituasjon liten eller ingen mulighet til å ta inn igjen økte omkostninger gjennom økte priser.
Lønnsoppgjøret 1992 representerer for Baker- og Konditorbra,nsjen en økning på ca. 3,5%. Med en sterk råvareprisøkning, er det dermed alvorlig fare for flere konkurser og nedleggelser, med tapte arbeidsplasser og dårligere dekning for publikum som resultat.
Baker- og Konditorbransjens Landsforening ber derfor om at Landbruksdepartementet revurderer den planlagte prisøkning.
(Dette er utdrag og lettere omsfcrevet fra et brev som er stilet til Landbruksdepartementet.)
Har du hørt at... 'l
Norges største marsipanordre!
Ole Erichsens Conditori har foretatt store forandringer i den senere tid. Vi skal komme nærmere tilbake til det. I den anledning har de bestilt 30 tonn Liibecher-marsipan fra Sigurd E cklund i Oslo. Det er mer e nn en vanlig konditor bruker over en femårs-periode!
Namsos
Namsos fikk sin første gågate i juni. I den anledning lagde baker- og konditormester Øystein Ham stad og hans medhjelpere den største bløtkaken som noensinne er laget i byen Bl øtkaken ble fortært av de forbipasserende i gågata, som benyttet anledningen til å få seg en gra ti s smakebit.
Setermoen
Magne og Aud Olsen City Konditori feiret i juni at de h adde eksistert i ti år
Karasjok
Karasjok B akeri kom i gang med produksjonen i sommer. Da glig leder er Marit Guttorm og hun har med seg fire medarbeidere.
Foreløbig satser de på å levere bakervarer i Karasjok. Tidligere var folk i Karasjok henvist til brødleveranser fra Lakselv og Alta D e første brødposene har fått sitt særpreg med en "samisk kneipp "
Trondheim
l. juni overtok bergensfirmaet Ferd. Brun Eftf. og Arvid Høvik aksjene i Brødfabrikken i Trondheim. Arvid Høvik er daglig leder for bedriften Arvid H øvik kom til Ferd Brun- selskapet for ti år siden da firmaet var på konkursens rand. En grundig snuoperason ble foretatt og firmaet kom seg på fote igjen. Nå skal dette s uk sessopp legget overføres til driften av Brød fabrikken som de se nere år har gått med underskudd.
Herøyholmen
NOBAKO har tildelt baker Ivar Moe, Herøyholmen NOBAKO-blanketten som er
den høyeste utmerkelsen for bakerstanden i Nord-Norge. Ivar Moe har de siste 15 år drevet Moes Bakeri a/s, og bevist at det går an å drive et bakeri nesten som en liten fabrikk i forhold til de andre mer tradisjonelle bakerier.
Han har vist framsyn og ikke vært redd for å satse i et utkant strøk. Der har han opparbeidet et mønsterbakeri med fire heltid s ansatte og en deltidsansatt.
Stavanger
Nestformannen i Stavanger og omegn Baker- og Konditormesterlaug, Åge Fredriksen uttalte til avisene at det har vært en kraftig nedgang i antall bakere i Stavanger de senere årene. I dag er det bare fem tilbake, i motsetning til i gamle dager da det nærmest var en baker på hvert hjørne.
Stjørdal
Leveringen av bløtkaker til konfirmasjoner i vår ble nærmest en katastrofe for Holms Bakeri. Feilen lå hos Trøndelag Meieri hvor det hadde oppstått en programfeil i deres datastyrte system. Dermed ble en god del fløte skjemt. Konditor Asbjørn Sæther ved Holms bakeri uttalte i den anledning at der smakte de a lltid på fløten , som også denne gang virket OK. Men det viste seg at når den ble pisket og på plass i bløtkakene så ble den sur, eller som meieriet sa - råtten Sur ble også kundene, h vor mange mente de fikk ødelagt konfirmasjonsfeiringen, men de fleste av dem ble mildnet da de fikk forklaring på det inntrufne og kompensasjon for kjøpet. Meieriet har også erstattet sin del, noe som jo ikke er så rart siden Holms Bakeri er storkunde og kjøper 20 000 liter fløte i året hos dem.
Grimstad
Stig Morterud (25) tok fagprøven som konditor i mai Fra tidligere er han bakersvenn. Han er tredje generasjon i den tradisjonsrike forretningen i Løkkestredet i Grimstad Forretningen ble startet av Erling
Morterud i 1928 I 1972 overtok Stigs far Vidar Morterud. Nå er det klart for å drive tradisjone ne videre.
Tysvær
- Jeg tror folk er blitt leie av industribrødet og vil ha håndverksbrød igjen , uttalte bakermester Ivar Bjorda! til Haugesund Avis for kort tid siden . D e fire første månedene i år økte nemlig omsetningen ved Tysvær Bakeri & Konditori a/s med 26 prosent , sammenlignet med samme tidsrom året før'.
Finnsnes
Pet er ikke hvem som helst sort\ gir bort brød for 100.000 kroner. I mai gjorde Johnsens bakeri på Finnsnes nettopp det. 10.000 brød og omlag like mange rundstykker ble kjørt til Murmansk og gitt bort der. Det var "Aksjon Mumrnnsk" som henvendte seg til Morten Johnsen og siden det hadde hopet seg opp svært mye brød i fryseren så fant Johnsen like godt ut at dette kunne de gi bort Dermed ble til sammen 35 paller brød pakket inn i en trailer og på selveste 17. mai ble brødene overlevert. Brød av god kvalitet so m var nok til å mette I 0.000 innbyggere av Murmansk. Morten Johnsen uttaler at han ve t at forholdene i Murmansk er forferdelige , og føler de t godt å kunne hjelpe i en nødsituasjon. Men han legger til at dette er kun en dråpe i havet blant de sult n e russerne i
Bakerimuseeit på Lillehammer
Arbeidet med Bakerimuseet på Maihaugen på Lillehammer skyter fart. I disse dager er det
Murmansk Årsaken til at bakeriet hadde såpass mange brød på lager var at de hadde prøvekjørt et nytt anlegg.
Hedmark Oppland
Hedmark og Opp land Bakersammenslutning har på sitt årsmøte I Juni en s temmig bevilget kr. 10.000 til bakerimuseet på Mai-Haugen. De oppfordrer alle andre områdesammenslutninger til å bevilge til dette formål. På samme årsmøte behandlet de "Krabysaken". De sendte dermed ut en pressemelding hvor de uttalte at de var forskrekket av hvordan medlemspengene var benyttet. De ba om at hele arbeidsutvalget i NHO måtte skiftes ut, slik at det kunne bli en kraftig opprydding. De meddelte s in støtte til Otto Gehebs kandidatur som ny president i NHO. I sin omtale av ham la de fram at han har stor erfaring fra en liten organisasjon, s om har kjørt en svært moderat linje. Dermed stilte de et krav om at en eventuell ny president måtte komme fra en liten organisasjon.
Svalbard
I juli overlot Svalbard Samfunnsdrift driften av Bakeriet/Meieriet til Stig Hammer. Det nye navnet på bakeriet er Longyearbyen Bakeri a/s De to deltidsansatte utenom Hammer fortsetter i bedriften og i tillegg blir det ansa tt en konditor i full stilling.
hele under tak og innredningen tar til. Bildet som var tatt i juni viser hvor langt man var kommet da Nå venter vi spent på fullførelsen.
Passer som familiebedrift Bakeriet har vært i drift ca. 30 år, og er det fortsatt. Henv. : Johansen, tlf. 086 35 114.
BAKER/KONDITOR SØKES
Nordkapp Bakeri A/S er Honningsvåg's eneste bakeri og betjener Honningsvåg og omegn med det daglige brød H-våg ligger på Magerøya og har ca 4000 innb ., om sommeren har vi tilstrømming på 200000 turister. Bakeriet har 3 ansatte og kan betegnes som en solid bedrift Da vår baker skal begynne i en annen stilling, søker vi etter BAKER / KONDITOR Sentrale oppgaver for stillingen vil være: Daglig drift av bakeriet, produktutvikling , kvalitetssikring, markedsføring og salg
Til stillingen søker vi en person med relevant kompetanse og evne til å jobbe selvstendig. Vi tilbyr; interesante og utfordrende arbeidsoppgaver, gode betingelser og økonomisk utviklingsmulighet.
Henvendelser vedrørende stillingen kan rettes til styrets formann Lars-Helge Jensen 084 73500 eller daglig leder Roar Jørgensen 084 73633. Nordkapp Bakeri A/S, cio Nordkapp Regnskapsbyrå A/S, 9750 Honningsvåg .
Gateskilt - mange modeller
Ny design håndverksbaker-kringle m/firma-logo eller firmanavn. Kringle til cafe-konditorier m/kaffekanne i slihuett i 7 mm aluminium. Marker din forretning i gatebildet. Alle slikt er i dag montert med magnetfolie - utskifting av reklameemne skjer med et øyeblikk. Du er sikret mersalg når du velger å reklamere med IMPULSSKILTET.
Vi er det eneste spesial reklamefirma i Baker& Konditorbransjen.
Bakerkringler i meget forsterket utførelse, til oppheng i kjetting eller fast montering, alt er fremstilt i værbestandig materiale. Be om ytterligere opplysninger.
Reduser reklameomkostningene til et minimum og oppnå topp reklameeffekt.
IMPULS BAKER-5ALG5-5KILT
- En smakfull og fleksibel reklame -
Arv og gave skal ikk~~ føre til kapitaltapping
Eierskifte i bedrifter ved arv eller gave skal skje etter samme hovedretningslinjer i fremtiden som hittil, fremgår det av et Stortingsvedtak nylig. Dette gjelder ubetinget for personlig eid firma. For foretak som er organisert som ikke-børsnotert aksjeselskap er reglene blitt gunstigere på et punkt.
Fremgangsmåten for personlig eid bedrift blir fortsatt slik: Mottager skriver opp verdien til omsetningsverdi , dog ikke høyere enn arveverdien , erlegger arveavgift på grunnlag av omsetningsverdien og betaler ikke inntektsskatt av verdien. Avskrivninger skjer på basis av den oppskrevne verdi.
For virksomhet organisert som ikke-børsnotert aksjeselskap skal arveavgift nå beregnes på basis av 30 prosent av verdiene i selskapet. Dette er nytt. Tidligere ble avgiften i prinsippet beregnet av forsiktig ansatt omsetningsverdi.
Stortingsvedtaket bygger i prinsippet på å bevare ordningen med et skattemessig brudd ved eierskifte gjennom arv eller gave, såkalt diskontinuitet. Regjeringen foreslo at mottagere skulle gå inn i den skattemessige posisjon på tidspunktet for overdragelsen, såkalt kontinuitet. Stortinget
mente at sammen med fjorårets skattereform ville diskkontinuitetsprinsippet skape minst usikkerhet og innebære minst fare for å lede til økt verditapping av bedrifter ved generasjonsskifte.
I premissene ligger en klar vektlegging av hensynet til mindre familiebedrifter. Reglene for arv er særlig viktig for dem . Det ble sterkt fremhevet at slike bedrifter er spesielt viktige i distriktene og mindre byer. Der vil skadevirkningene ved kapitaltapping og eventuell etterfølgende nedleggelse være særlig alvorlige
Næringslivets Hovedorganisasjon la til grunn for sine anbefalinger at reglene ikke måtte føre til ytterligere uttapping av egenkapital i de mindre bedrifter. Endringen for ikke børs-notert aksjeselskap er en viktig forbedring i så henseende.
Stortingsvedtaket innebærer avvisning av påstandene om at adgangen til verdioppskrivning var skattegave til arvinger. Om dette skulle være riktig under "den gamle økonomien" med høy inflasjon, negativ realrente og høy marginalskatt sammenlignet med arvegiftssatsene, så gjelder dette ikke lenger. I dag er de økonomiske rammevilkår annerledes med bl.a. lav pris-
vekst og høy realrente. Det påpekes at kritikken om "skattegave" ikke er særlig godt fundert fordi konsekvensene jo vitterlig ikke er blitt høy egenkapital i bedriftslivet.
Vedtaket skaper behov for å justere fjorårets beslutning om uttaksbeskatning for å sikre at denne ikke rammer giver. Flertallet ber derfor om et raskt justeringsforslag fra departementet. Det mener også at kretsen av mottagere som fritar giver for uttaksbe s katning må utvides for å stemme overens med de sosiale forhold i samfunnet.
Personlig eidl firma
En håndverker vil overføre sin personlig eide virksomhet vederlagsfritt til sin sønn som arveforskudd Driftsmidlene består i all hovedsak av maskiner, redskap og inventar, som saldoavskrives med 20 % Kostprisen var 1, 2 millioner kroner. Driftsmidlene er nedskrevet til 400.000 kroner , men omsetningsverdien er 600.000 kroner. Marginalskatten er 51,7 %
Allerede første år gir oppskrivingen en skattereduksjon på 51,7 % X 20% X 200.000 kroner= 20.680 kroner.
Når oppskrivingen på 200 000 kroner er blitt helt
Walter er gått bort
3
2 år er gått siden bakerog konditormester Walter Bredo Larsen dro med hele sin familie fra Stavanger til Lyngdal og etablerte den etter hvert velkjente bedriften Walters bakeri. Tross sine den gang unge år, var det en håndverker av det solide gammeldagse slaget som startet opp. Han begynte som læregutt allerede i 14-års alderen i sin fars bakeri i hjembyen Kragerø Mesterbrevet var tuftet på utdannelsestid i bl.a Køben.._
havn. Holdningen til sitt yrke viste han også ved en aldri sviktende interesse for bakerorganisasjonen. Ja, for håndverksfagene i sin alminnelighet. Walter Bredo Larsen var en av de håndverksmestre i landsdelen som sterkest understreket viktigheten av å ha godt utbygde lærlingeordninger. Knapt hadde han kommet til Lyngdal, så ble han lyngdøl så god som noen. Han ble en av Lyngdal Handelsstand Forenings mest drivende medlem-
mer, og formannsårene hans i foreningen kan summeres i tosifret tal1. Samtidlig ga han et utall av timer av sin tid til forskjellige kulturtiltak i bygda.
En annen av Lyngdals foreninger som fikk glede over hans trofasthet og innsatsvilje var Lyngdal Rotaryklubb. Etter å ha vært med i klubbens virksomhet gjennom dens 30 år, var han utpekt til vervet som distriktsguvernør for Vestfold, Telemark og Agdeirfylkene.
Walter Bredo Larsen var
utgiftsført , gir dette en samlet skattelette med en nåverdi på ca. 76.000 kroner. Marginal arveavgiftssats på den del av arven som overstiger 400 000 er 20 % , og det betales arveavgift på 40.000 kroner av oppskrivingsbeløpet.
Skattelettelsen på 76 000 finansierer hele arveavgiften. Et fullstendig regnestykke må også ta med arveavgift av 400.000 kroner, som utgjør kun 24.000 kroner, og skattevirkningen av avskrivningene på 400.000 kroner, som gir en skattelette med en nåverdi på 152.000 kroner.
Ikke-børsnotert aksjeselskap
Aksjene i en håndverk s bedrift har en salgsverdi på 600.000 kroner. Den skattemessige formuesverdi er 400.000 kroner. Ved formuesligningen betales formueskatt på basis av 30 prosent av beløpet, dvs. av 120.000 kroner. Dette beløpet legges også til grunn for beregning av arveavgift , som utgjør 1.600 kroner. Aksjene er ikke avskrivbare for inntektsskatteligningen.
Harald Ramm, NHO
aktiv i Baker- og Konditormestrenes Landsforening. Spesielt Konditori- og finbakergruppen fikk stor oppmerksomhet. Han var aktiv i Opplæringsrådet for baker- og konditorfagene, og han var representantskapsmedlem i flere perioder.
Vi lyser fred over Walter Bredo Larsens minne.
Svein Flesland
Sto1·ms ~rhtner gull allerede f ø1· ol~rm1,iade11
Vi har tidligere skrevet om firmaet
Storms på Vøyenenga i Bærum. Der beskriver vi dem som et firma som driver i det stille, men som allikevel har en finger med i omtrent alt som heter næringsmidler her i landet. Nå har de ikke bare fingeren, men hele neven i en sak som om kort tid vil få hele verden til å rette øynene mot deres virksomhet. Og før det kan kanskje bakerne ta del i deres nye konsept.
Finnaet har i samarbeide med et reklamebyrå laget utkast som kan hjelpe konseptmarkedsføringen til de som skal ha ut et produkt. Og denne gang er blikkfanget vinterolympiaden på Lillehammer i 1994.
Som alle vet er logoer som benyttes i LOOCs offisielle lanseringer mønsterbeskyttet på alle bauger og kanter, og selges for millionbeløp til dem som benytter dem.
Storms har tatt for seg de olympiske ringer. " Olavsgutten " og "Kvitebjørn " og fått dem godkjent av LOOC i sin lansering.
- Vi vil ikke kalle det en logo. Dette er nærmest en reklamegimmick, rettet primært til næringsmiddelindustrien. sier area manager i Storms, Erik Raknerud.
Markedssjef Petter H. Marthinsen i Stonns har sin bakgrunn i bakerbransjen. - Det er klart at her har større råvareleverandører , eller en stor bakeribedrift sjansen til å markere seg. De kan i samarbeide med oss for eksempel utarbeide egne kakeesker, brødposer etc. på bakgrunn av de utkaste-
ne vi har. Det en kan merke seg er at bare en i hver bransje får være med. Det betyr at etterpå kan ikke andre enn den med enerett få benytte disse ettertraktede logoene. Og det er kun fram til og under olympiaden logoene kan benyttes.
- Men dette koster vel en god del?
- Pris er noe som skal diskuteres mellom partene. Men at det er millionbeløp kan slås fast.
- Men hvorfor er Storms så engasjert?
- Vi blir en råvareleverandør som kan tilby noe som ingen andre råvareleverandører kan. Gjennom vår deltagelse regner vi med en økt leveranse av våre produkter. Vi vil at "bakervennene" våre skal være med. Emballasjen som skal designes passer til emballasje for brød, kaker , muffinsproduksjon, pizza osv. Og vi leverer jo råvarer til alle disse produktene. 1 tillegg har man jo drikkevarer.
Det nå også om at utenlandske interesser er inne i bildet, deriblant USA. Det ligger an til " gulltider' · i Storms.
Ny teknologi
fPå et annet område har Storms utmerket seg i det siste. Storms og Sonneveld har fått Eurekastatus. De er denned de eneste råvareleverandører
Mange årsforskning når d e r gjelder en:::ymer harført til at Storms og Petter H. Marthinsen kan levere produkter uten E-stoffer.
Petter H. Marthinsen og Erik Raknerud med tre a1 • tegningene som kanskje i nærfremtid vil pryde kakebokser og brødposer.
Norden som har fått denne status, og dette er rettet mot bakerbransjen. De har utviklet en ny teknologi som gjør at en nå tilbyr tilsetningsstoffer uten E-nummer.
Enzymer er nøkkelordet, og i samarbeide med Storms kan bakerne utover landet nå sette seg inn i hva dette innebærer. Et konsept tilbys nå skoler og enkeltstående bakere i det å lære bruken av enzymer, ny bakerteknikk , økonomi og produktkjennskap.
- Vi har tenkt å tilby opplæring en uke av gangen, to ganger i året over en tre-års periode, kan Martinsen fortelle.
Bak dette ligger mange års forskning , og Matforsk er også inne i bildet.
- Jeg vil være glad over å kunne reise rundt til kunder og laugsmøter for å foredra om dette - dette er fremtiden, sier en entusiastisk Martinsen. I tillegg vil han tale varmt om det med å bake fettfritt. Når det gjelder bruk av enzymer er nær kontakt med bakerne et nøkkelord, siden det for mange bakere må tilpasses deres behov og produksjon
Hva er Eureka?
19 europeiske land gikk i 1985 sammen om "The EUREKA Iniative". Prosjektet har som formål å styrke produktivitet og konkurranseevnen innen industrien og den nasjonale økonomien på verdensmarkedet. For å oppnå EUREKA status må en oppfylle følgende kriterier: Samarbeid mellom deltagere i mer enn et europeisk land. Bruk av avansert teknologi. Målet er å sikre en markert teknologisk utvikling i produktet, utviklingen av dette og service forbundet med det.
Arne W. Wisth
vtfbestå av on og praktisk arbeid, spirasjon til følgende er:
.' '* Kaker med Easy Whip, trøffel.
·· •Kranse XX"En resept - flere varianter " . * Luksusmassariner med pecan , pistasje.
• Rullader:
Videre vil du under det praktiske arbeidet kunne ,få mange gode råd og fa~lige tips. Man vil fa utdelt en eksklusiv opps~riftsmappe.
ennenae og msptr ksjon og veiledning.
IDUN· ODENSE
KURSOVERSIKT: I
7. - 8. september
9. - 10. september
21. - 22. september
23. - 24. september
26. - 27. oktober
28. - 29. oktober
2. - 3. november
4. - 5. november
16. - 17. november
18. - 19. november
INTERNATIONAL ACADEMY OF BAKING
Kursavgiften , kr. 500,-, går i sin helhet til "UNG KONDITOR " .
Kurset er begrenset til 12 personer. Vær derfor rask med påmeldingen· . Overnatting samt reise må dekkes av kursdeltagerne.
KURSLEDERE:
Jens Andersen (Odense Marcipanfabrik A/S] og Thor Hammer (Idun IndustriA/S).
Sendes: Idun Industri A/S, Boks 4214 Torshov, 0401 Oslo. Att.: Ove Berfer
hadde års møte i Lillehammer i mai. De vanlige sa ker som reg n s kap beretning og valg ble beh a ndlet.
Før å rsmøtet var det orientering om siste års tariffopp gj ør i regi av advokat Dag Kjetil Øyna, BKLF.
Av beretningen fremgikk det at s tyret har hatt to s tyre m ø te r og e t telefonmøte. Det har vært av holdt et " Birim ø te •·. denne ga ng på Honne Det har vært holdt ska tteforedrag på Rud shøg da Kro Det ble lag t s pe s ielt vekt på den nye skatterefor-
Områdesamm e n s lutning e n forbereder seg til arrange mentet av landsmøtet i 1994
Styret fikk følgende sa mmen se tning : Formann og sekretæ r: Ellen Akre
K asse rer : Åge T ømte
Nes tformann : Nils-Erik Eggum
Styremedlemmer: Arvid Raaholdt og Terje Kri s ti a nse n Varamenn: Ol av Da hl og Svein Kjelstad.
Fra Land sfore nin ge n s id e ble det orientert om forskjellige sa ker Landsforeningen arbeider m ed. Områdesammenslutningen er blant a nnet o pptatt av b akeri mu see t som bygges p å Maih a uge n De t bl e besluttet å be vi lge kr. I 0 .000 , -
Områdets formann Ell e n Akre.
Fra å r smø t et V i ser hare kjente bakere rundt horder til bakerimu see t og ut fo rdre r de andre områdesammenslutningene til å gjøre det sa mm e. Som nevnt tidli gere ø nske r områdesammenslutningen å arrangere land s m ø tet i 19 94. Søknad om dette e r se ndt BKLF men avgjøre lse er ikke tatt Følgende arbeidskomite ble nedsatt: Jan Aas, formann , Ol av Dahl , Anne Berg Kri st ia n se n og Ellen Akre
Arsmøte i Romerike Baker- og Konditorlaug
rsmøtet behandl e t de va nlige poster, å rsberetnin g, regnskap og valg. Arne S ø rensen kom med et forslag om opprettelse av s tipendiefond i lauget. Forslaget om at det opprettes e t fond av laugets midler , ble beh andlet og vedtatt. Rent eavkas tnin ge n av fondet vil gi g runnlag for s tipendier.
Likel e des bl e det vedtatt at det for 1992 se tt es av kr. 30.000, - som s tartkapit a l. Fø r\..
s te ga n g det utdele s s tipend ska l være i januar 1993. Større lse n p å stipendiet begrenses til 90 prosent av å rli g av k as tning. Å rsmøtet vedtok også s tatutt er for utdannin gsfo nd e t.
Årsmøtet vedtok lik e lede s ny kontigent og m a rked sføring s bidrag for 1993 . Kontigenten ble fastsatt til kr. I 00 ,pr. medlem og marked sfø rin gsbidra ge t ble ø kt til kr. 1.900 ,.
Dette er en ø knin g p å kr. 1.000 , - fra forrige p e riod e.
Under m ø te t bl e det sa tt fram forslag o m e n form for ut ve k s ling av læ rlin ge r m e llom bedriftene. Denne sa ke n vedtok å rsmøtet å arbeide videre med.
Valget ga følgende resultat:
Formann : Edgar K arlse n
Viseformann: Oddv a r En gebret sen
Sekretær: Svein Andersen
St y remedlemmer : Odd Thor se n og In ge r Ha vn ås
Varamenn: Arne S ø ren se n og Dag 0 Engebretsen
Ka sse rer : Frank Sørensen
Revisorer : H a ns Ha ugan og Oddvar Hjerm s tad.
Fra Land sfo renin ge n s s ide ble det orientert om tariffoppgjøret. landsm ø tet i Molde og nytt konti ge ntgrunnl ag for medlemmene i BKLF
Svein Flesland
Svein Flesland
LYS FIBER
Sunt og godt brød med høyt fiberinnhold.
NATURKORNS BRØD
Velsmakende brød som balanserer mellom det fine og det grove
5 KORNS RUGBRØD
Lekkert rugbrød med saftig krumrne, inneholder bl.a. solsikkekjerner, kuttet havre, linfirø , valset rug og hvete.
Øvrige KARIN-produkter i sortimentet: -Alpebrød - Havreklibrød - 3 Kornsbrød
Karinbrød inneholder en rekke av naturens reneste råvarer i helt ideelle og gjennomprøvede blandingsforhold. Et l(arinbrød er en sprø og lekker opplevelse!
