Il~I~e hare har vi størst
utvalg i fryste deigemner. Vi lærer deg_Qgså hvordan
du lyl~I~es med dem.
stang, Epletrel,ant eller Prinsesse b o ll er. Nå !,a n du friste
kundene dine med et større
utvalg nybahte brød og l,al,er enn
noen gang før På våre lister h ar vi et tyvetall s sor ter fryste deigemn er. Brotchen eller
T yro l erbrød - er det noe du savne r , !,an vi shaffe ytterligere 40-50 sorter fra vår leverandør, spesialbakeriet Bal,e
Off AB i Sverige. Der har erfarne bakermestere jobbet hardt f o r å lage deig som har høy og stabil l,valitet. Som tåler lan g lagringstid. Og som er tilpasset lrnndenes smak og din bal~etradisjon.
Deigemnene behandles p å samme måte som ditt eget bal~verl,. Men enl~elte
hnep l ønner det seg å kjenne til , for di re s ultatet kan variere fra s ted til sted.
Vi hommer gje rne på besøk og g ir råd og vinh om moderne bal,e off-teknil,]~.
Avtal møte med en av våre honsul en ter, så f år alle ansatte nødvendig .... informasj o n og opplæring. , Prøve~ ,"
kartong •~ "1tt ,.!
Bal~, smal~ og bli overbevist.
Våre fryste deigemner er et utmerket supplement til det
du rel,ke r å bake selv. La oss få demonstrere hvor enkelt det er å benytt e dem. Helt uforpliktende tar vi med en prøvekartong med
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. forsl, j e llige sorter. Dermed får du prøve produktene i ditt eget Tlf. 0 212 0 20 30.
bak e ri For vi er il,l,e fornø y d før du har lykkes med dem.
BAKER· KONDITOR
NR. 8 · 1991 · 90. ÅRGANG
Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: AmeWisth
Redaksjon og Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken I, Skøyen, 0277 Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt
«Den ukjente bedrift» som alle har vært i kontakt med
Annonsesjef: Bente Amundsen
Annonsemateriell sendes:
FagMedia a/s Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo 3
Tlf. (02) 73 17 10
Fax. (02) 73 16 90
Besøksadresse: Gregers Grams vei 2E 0382Oslo3
Lay-out/repro/trykk: FagMedia a/s, Oslo
0005-4062
Sandar Videregående på studietur
Skolding av mel, billigt og godt hjelpemiddel ..... 15
Takk, Per Hamre! 15
Europatoget klar til avgang. Hva skjer med bakerbransjen? 16 40 års jubileum i Kristiansund N , 20
Kontakt v6r salgsav eling. Vi leYerer praktiske og selgende kransekake-esker og g råd til hvordan du kan øke salget av kransekaker.s,ellk Y6rt mal taud p6 pynt oe lcal1111•.
HVIT KRANSEKAKEMASSE inneholder bare skAldete mandler.
BRUN KRANSEMAKEMASSE Inneholder 50% skAklete og 50% uskAldete mandler.
Fra sekretariatets aktivitetsoversikt vil jeg nevne kort endel saker vi arbeider med. I siste del av august vil den danske, svenske og norskeformannen møtes i Kristiansand. De tre formenn forsøker å finne frem til en koordinering av de nordiske lands arbeid i EF' s bakerorganisasjon , og likeledes prøver en å skape et koordinert arbeid når det gjelder internkontroll og kvalitetssikring. Landsforeningens sekretariat arbeider forøvrig med forslag til opplegg som medlemmene vil få tilsendt etterhvert
I slutten av september skal det være representantskapsmøte som arrangeres i Røros Representantskapsmøtet skal spesielt behandle organisasjonskomiteens innstilling hvor det foreslås en rekke endringer i Landsforeningen lover og organisasjon. Internkontroll og kvalitetssikring sammen med energisparingstiltak vil også være temaer under representantskapsmøtet. Adm dir. Karl Glad i Næringslivets Hovedorganisasjon vil være foredragsholder under møtet.
Medlemmene vil også få tilbud om å delta i kursParat-92 Kurset har som siktemål å forberede bransjens bedrifter på de utfordringer og trusler som bransjen vil stå overfor i forbindelse med det åpne marked som etableres fra 1.1.93. Landsforeningen planlegger også gjennomført et seminar vedrørende bransjens
AJNli
fremtid mot år 2000. Det er muli g at dette vil bli kombinert med arrangementet Parat -92.
Når det gjelder Landsforeningens områdesammenslutninger, vil disse til møtene utover høsten og vinteren bli tilbudt et i-dagskurs i energisparingstiltak. Kursdeltagerne vil bli informert om energibruk, og hvordan den enkelte bedrift bedre kan styre sine energikostnader Kurset skal gi tips om hvordan man kan spare energi, og hvordan man kan gjøre enkle overslagsberegninger av sparetiltak.
I dette nummer av Baker Konditor har vi også en artikkel av journalist Gunnar Moe Artikkelen tar opp temaet «bakerbransjen i Norden ». Han retter søkelyset mot bakerbransjens leverandører, og våre egne bedrifter. Landsforeningen forsøker på denne måte å gjøre medlemmene best på den utvikling som er igang, og om mulig også å legge frem noen tanker om denfremtid vi står overfor.
Jeg tror det er hevet over enhver tvil at baker- og konditorbransjen i Norden står ove,for store utfordringer La oss møte utfordringene med en positiv innstilling
Landsforeningen håper at medlemmene har hatt en god sommer og at høstens og vinterens aktiviteter skal gi grunnlag for en god utvikling
Honningkaken so01 har vært
Olaf Sørensen overtok i 1911 Eberh. Eriksens Eftf. på Heistadmoen. Et firma som var opprettet allerede i 1860. Da sønnen Olaf Kristian overtok tok han vel vare på de gamle «hemmelige» oppskriftene på Honningkake. I dag er det Kjell Olaf Sørensen som har overtatt driften. Han har sørget for omfattende modernisering og utvidelser av bakeriet. Til tross for all nytenkning vil også han sørge for at Honningkaken som hans far og bestefar startet med, fortsatt blir å finne som en attraksjon på Kongsberg.
- Min bestefar var forutseende og så allerede maskinalderen for seg den tiden han levde, sier Kjell. Han drev den første tiden på Heistadmoen før hele virksom heten ble flyttet til Kongsberg.
I 1940 overtok hans sønn Olaf Kristian driften sammen si n søster og først i fjor etter sammenhengende 50 år trakk han seg «litt» tilbake. Med litt menes det at han forsatt er å se noen timer hver dag i full job-
bing i bakeriet. Her må vi legge til at han på de femti årene aldri var borte fra jobben en eneste dag! Det må en vel kalle unikt og aspirere til Kongens fortjenestemedalje ?
Eldste bakeri
- Jeg synes yrket alltid har vært interessant, selv i harde tider, sier Olaf Kristian. Vi har bestandig hatt en familiær og hyggelig kundekrets og Kongsberg er jo verdens beste sted å bo.
I dag er bedriften det desidert eldste bakeriet i byen og gjennom tidene har de hatt flere utsalg steder og leveranser rundt i Buskerud.
- På tyvetallet anskaffet vi brødbil og kjørte brød langt opp i Numedalen til kunder. Jeg husker vi dro rundt tolvtiden om dagen og ofte var vi ikke hjemme før i syv-åtte tiden om kvelden, forteller Olaf Kristian.
- Og honningkaken var alltid på la sset?
- Bare hvis det var jul. Vår honningkake er helt spesiell. Honningen tas fra spesielle oppdrettere og aldri har det vært på tale å spe ut honningen på noen som hel st måte Oppskriften holder vi hemmelig men vi kan si så mye at i dag produserer vi den bare fordi den er en kurositet og tradisjon her på Kongsberg. Den er dyr å lage så det er ikke noe å tjene på den, men vi synes det er moro å opprettholde denne tradisjonen. Når vi
200 nye kvadratmeter har bedriften Økt med det siste året.
kjøper inn honning en ga ng om året passer vi på å bestille rikelig av varen. Blir det et dårlig honnin går vet vi at vi allikeve l kan tilfredstille våre kunder med vår lagervare Honning kan som kjent holde seg i tusener av år og allikevel s make like friskt. - Er e tt ers p ørselen alltid like stor?
Omfattende moderniseringer
- Det ser vi at når det er marknad så er noe av det første folk ser etter så er det honningkaken. Den hører med. Vi har til og med fått brev fra Kong sbergfo lk som har emigrert til USA, med bønn om forsendelser av kaken. Til jul vet vi at alt blir utsolgt. Kjell var ferdig med sin læretid i faget i 1973 Etter militærtjenesten drev han med langtransport i mange år og opprettet eget firma med to trailere som kjørte på oppdrag i inn og utland
- Det er noen som sier at hvis man har drevet med noe så lengter en tilbake til det , ler Kjell Olaf. Av den grunn driver
ertraktetitregenerasjoner
jeg med begge deler i dag. Nå er det for sent å angre
Etter at Kjell overtok har bedriften stadig foretatt moderniseringer og utvidelser. I disse dager står 200 nye kvadratmeter ferdig i produksjonslokalene
Bedriften har syv ansatte og topp moderne utstyr.
Fart - også i fritiden
Utsalgene leies bort og drives på selvstendig basis. - Vi synes det er en fordelaktig ordning for alle parter, kommenterer Kjell Olaf.
- Det blir vel lange dager når du skal ta deg av både bakeri/konditori og transportselskapet ?
- Det blir det, men dette er jo en livsstil som en etter hvert er blitt vant til. Litt tid blir det jo til hobbier også.. . som hva ?
- Motorsykler og roadracing har jeg syslet litt med. Blandt annet synes jeg det er moro å restaurere sykler. I dag har jeg tre store sykler.
Som stimulerer fart s behovet?
Olaf Kristian har holdt tradisj onen med honningkaken ved like til alles glede i disse årene.
vært over 260 km i timen, men det er jo ikke bare det som er vesentlig med sporten Miljøet er trivelig og det er et avvik fra dagliglivet som jeg synes stimulerer til nye oppgaver. Vi synes Kjell med god hjelp av sin mor og far og de ansatte har satt fart også på bakerivirksomheten. Sørensens Bakeri er et begrep bland! befolkningen, noe deres bakervarer har vært i 80 år.
Fra den første tiden på Heistadmoen Bildet viser Olaf Sørensen (hvit skjorte) og kjørekaren Ingvar Sagvolden foran bakeriet i 1914.
Arne W. Wisth
Kjell Olaf Sørensen er stolt over de gamle tradisjoner
-
- På bane i Sverige har jeg
Ny gnlneenglørhtgsauto111at
- en praktisk løsning for hittil problematiske gulvbelegg
Gulv med ujevn overflate, som f.eks sklisikre fliser, gummibelegg med knotter og naturstengulv er velkjente rengjøringsproblemer. Med den nye rengjøringsautomaten fra Karcher - Br 500- kan slike gulv nå rengjøres enkelt og grundig takket være en ny skrubbteknikk med to parallelle, roterende børstevalser.
Dette er den eneste manuelle gulvrengjøringsautomaten med doble valser som finnes på markedet i dag. De roterende børstevalsene sørger for å binde støv og løsne skitt. Børstetrykket kan varieres etter behov Vannet suges automatisk opp, selv med maskinen i revers, slik at gulvet kan gåes på straks etter rengjøring . Sugenalen kan heves når automatisk oppsuging ikke er ønsket - f.eks. i totrinns metoden.
I resirkuleringsmetoden passerer vannet gjennom et filter før det returneres til børstehodet. Resirkuleringsprosessen er
både vann- , såpe- og tidsbesparende. På spesielt skitne flater, eller steder hvor hygienekravene er særlig strikse, benyttes to-trinnsmetoden Rent og skittent vann holdes fra hverandre ved hjelp av en fullt utnyttet 30 I beholder med skillevegg, altså et membran-system.
Den er svært brukervennlig og det kreves minimalt av krefter for å håndtere maskinen Børstevalsen trekker maskinen forover slik at man nesten ikke behøver å skyve. På den ene siden stikker børste-suge-enheten 8 cm utover dekselet, slik at
Takket være en helt ny skrubbeteknikk med to parallelle roterende børsteva/ser kan den nye rengjøringsautomaten fra Kiircher BR 500, rengjøre gulvbelegg med ujevn ove,jlate som sklisikre fliser, gummibelegg med knotter og natursten uten vanskeligheter.
man kommer til helt inntil vegger og under lave hyller. Den kompakte konstruksjonen tillater rengjøring under vanlig bordhøyde. Takket være to trinsehjul med en svingradius på 85
cm bak på maskinen lar den seg lett manøvrere, til og med i trange korridorer og passasjer.
Vegetabilsk olje
Den nye 100 % vegetabilske oljen som kan brukes til det meste. Godt egnet for deigdelere, former og som skillemiddel. Oljen er helt koksfri. Caresse 1 har en tyngflytende konsistens. Aroil har en noe fyldigere konsistens. Oljen produseres av Aromatic AB og selges i Norge av Idun Industri A.S.
«Tilfeldigheten» som varte i 50 år
Det var en tilfeldighet som gjorde at Svein Tøshaug i 1941 kom til Martens i Bergen etter at han hadde gjort seg ferdig med middelskolen. Han hadde tenkt å ta et hvileår, men så ver det slik at tyskerne ville sende alle arbeidsledige på anleggsarbeid Bare de som skaffet seg arbeide i bedrifter som produserte livsviktige varer slapp unna. Tøshaug gikk derfor i lære og tok fagbrev og mesterbrev og i tillegg tok han teknisk utdannelse I sommer kunne har feire 50 år hos Martens hvor han i flere år har vært daglig leder , med hovedansvar for brød. Svein Tøshaug har et langt og variert organisasjonsarbeide bak seg. Han har vært older-
mann i Bergen Baker- og Konditorlaug i mange år. Likeledes har han vært med i BKLF/s representantskap fra 1979 og fram til idag Han har representert Industribakerigruppen i Landsforeningens styre. En tid var han også formann i Industribakerigruppen og han var med i Landsforeningens tariffforhandlingskomite BK ønsker Svein Tøshaug mange gode år som pensjonist.
Svein Flesland
Svein Tøshaug har i alle år vært en god støttespiller for bransjen. Foto: Tor Kristiansen
Karl Slgernes A/S, Avd Aker Brygge. Oslo
H. A. Brun A/S, Klingenberggt. Oslo
H. A. Brun A/S, Brugata. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S, Roald Amundsensgt Oslo
Baker Hansen A/S, avd CC Vest, Oslo
Baker Hansen A/S, avd. Grense Svingen. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S, Parkvn Oslo
Baker Hansen A/S, Avd. Bekkestua. Oslo
Baker Hansen A/S, Avd. Ringen. Oslo
Baker Hansen A/S, Birkelunden Thorvald Meyersgt 33 Oslo
Baker Hansen A/S, Valkyriegt Oslo
Baker Hansen A/S, avd. Storo Senter, Oslo
Baker Hansen A/S, avd NAF Huset. Oslo
W. B Samson A/S, Arendalsgt.. Oslo
W. B Samson A/S, Carl Berner. Oslo
W. B. Samson A/S, Avd. Oppsal. Oslo
W. B. Samson A/S, Avd. Frognervn Oslo
W. B. Samson A/S, Avd Egertorvet. Oslo
Karl P. Nordby, Youngstorget 3. Oslo
Karl P. Nordby, Akersgt. 18 Oslo
Martin Nordby A/S, avd Bogerud, Oslo
Martin Nordby A/S, avd. CC. Majorstua. Oslo
H.K. Fashion, Haugerud Senteret, Oslo Kneipen og Loffen , Trondhe1msvn Oslo
Karl Sigernes A/S, Cafe Marie. Østerås
Carl Sigernes A/S, Nye Holmensenteret. Nesbru
Lille Kringle, Nittedal
Baker Trygve Thorsen A/S, Avd Lillestrøm. Lillestrøm
Ekco Bakerier A/S, Avd. Løvenstad
Hjemmebakeriet A/S, Avd Eidsvoll. Eidsvoll
Næstad Bakeri , Elverum
Kjelstad Bakeri A/S, Lena
Ruuds Bakeri & Kondistori A/S, Avd. T-Pris. Fredrikstad
R Gravdals Bakeri & Kond. A/S
Avd Blixgt Drammen
R. Gravdals Bakeri & Kond. A/S, Avd Strøget. Drammen
Leif Thoen Brødfabrikk, Prof Smiths Alle 48. Drammen
Fjell Nærkjøp, Drammen
Høybakk~ Konditori, MIøndalen
Ivar Åsheim Bakeri & Konditori A/S, Geithus
0. Sørensen Jr., Kongsberg
0. Sørensen Jr., Nymoens Torg Kongsberg
0. Sørensen Jr " avd Storgt. Kongsberg
Kjell Narum A/S, Hønefoss
S. Thorstensen Bakeri & Kond. A/S, Avd Horten
E. Aaser Bakeriforretning, Horten
Nettere Bakeri. Avd. Borgheim. Nøtterøy Nøtterø Bakeri & Konditori A/S, avd Teie Torv. Nøtterøy
Nettere Bakeri & Konditori A/S, Avd. Øvregt. Tønsberg
Nettere Bakeri & Konditori A/S, Avd. Farmandstredet Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori. avd Torvet. Tønsberg
S Thorstensen Bakeri & Condltori A/S avd Farmandsveien Tønsberg
Jensens Condltori A/S, Larvik
Johs. E. Sather, Avd Borgen. Stokke
M. Marcussen& Eftf" Avd. Alles Lavpris. Stokke
Johs. E. Sather, Avd. Sande Dagligvare Holmestrand
Dallas Kro, Revetal
Dalhs Bakeri, Porsgrunn
New A/S, Down Town, Porsgrunn
Tellefsens Bakeri, Kragerø Knutsens Bakeri, Lillesand
Jørgensen & Co Bakeri & Kafe, Arendal
Sam Berg A/S , avd Arendal
Knut Mose id Bakeri, Mosby
Otto Geheb A/S, Avd. Markensgt. 41. Kristiansand
Otto Geheb A/S,avd Sørlandssentret. Kristiansand Oktanten Kafe, Sørlandsparken. Kristiansand
Mandal Aktiebakeri, Mandal Schmidts Dampbakeri, Avd. Øvrebyen. Mandal
Sørlandsbageren A/S , Sira
Haralds Konditori A/S, Stavanger
Sentralbakeri A/S, Goggen Kvadrat. Stavanger
'Finns Konditori A/S, Stavanger
Fredriks Bakeri & Konditori, Stavanger
Skagen Brygge Hotell, Stavanger
Goman-Bakeriet A/S, Økonom avd Stavanger Kneippen, Epa , Stavanger
Bakehuset Kneippen , Saheat , Arka~en. Stavanger
Mesterbageren A/S, Stavanger
Mesterbakeren A/S , Forus
Sentralbakeriet A/S , Bryne Sentrum Bry ne
Goman-Bakeriet A/S, Hommersåk Handelslag. Hommersåk
Sentralbakeriet A/S, Avd Det Kvide Hus Sandnes
Goman-Bakeriet A/S
Høyland forbruk. Sandnes
Ligo A/S, Vågen 33. Sandnes
Det Danske Bakeri , Vågen 33. Sandnes
Goman-Bakeriet A/S, Høyland forbruk, Kvernland
Klepp konditori, Avd Domus. Bryne
Klepp Konditroi , Avd Klepp Handelslag Klepp
Sola Konditori, ~oia Krossen Sola
Tolles Bakeri, Sæbøvik
Hjelles Bakeri A/S, Avd Voss Voss
Hjelles Bakeri, Vangen Autosenter. Voss
Hjelles Bakeri A/S, Avd. BekkIarv1k. BekkJarvik
Hjelles Bakeri A/S, Birkebeinergården. Bergen
Hjelles Bakeri A/S , Avd. Ulvedal torg Bergen
Trofe Lindås Senter A/S, Bergen
Appetitten Fast Food, Galleriet. Bergen
Martens Bake Off A/S, Åsane Senter Bergen
Solbrød A/S, De t Gode H1ør ne t. Berge n Ditlef Martens A/S , Kokstad. Bergen
Ferd. Bruun Eftf. A/S, Damsgårdsvn 109 Solhe im sviken
Ekko Flåten , Flåtensente r et Os
Vik Dampbakeri & Konditori, Vik i Sogn
Årdal S-lag, Øvre Årdal
Nye Nybø A/S, Florø
Olrud, Basarene. Hamar
Olrudsenteret, Hamar
Hedemark S-lag, Hamar
H.O. Rlngsals Eftf" Gran
Molde Bakeri A/S, Storgt Molde
R. Jordet, Berkåk
Goman-Bakerlet A/S, Avd. Orkla S-lag. Skei
Goman-Bakeriet A/S, avd. Domus Orkanger
Domus Varehus, Sunndalsøra
Sundal Supermarked , Sundalsøra
B. Jorfald A/S, Kristiansund N Lund Bakeri & Conditori A/S, Kyrkseterøra
Rosenborg Bakeri A/S, Avd Kakehuset, Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, Avd. City Syd. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, Bunnpris Skotten. Trondhe i m
Rosenborg Bakeri A/S, Bunnpris Flatåsen Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Bunnpris Nidarvoll Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, Avd. KBS. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, Avd Søndregt. Trondheim. Rosenborg Bakeri A/S, Avd. Kongensgt. , Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Rosenborggt Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, avd B Lund
Dagligvare. Tessemvei 2. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, avd Lykke. Tonstad Trondheim
Goman-Bakeriet A/S, Avd City Syd. Trondheim
Goman-Bakeriet A/S, Trondos avd 16. Trondheim
Goman-Bakeriet A/S, Trondos avd. 1. Trondheim
Goman-Bakeriet A/S, Avd Trondos Kolstad. Trondheim
Byåsen Bakeri, Avd Dronrnngensgt. Trondheim
Byåsen Bakeri, Avd Ø Rosten Trondheim
Byåsen Bakeri, Avd Heimdal Trondheim
Byåsen Bakeri , Rema Stormarked. Trondheim
Brødfabrikken A/S, Avd. Dronningensgt. Trondheim
E. Erichsens Conditori, Nordregi. Trondheim
Helgesens Bakeri & Conditori A/S, Citypassas1en. Trondheim
Goman-Bakeriet A/S, Avd Fosen S-lag. Brekstad
Goman - Bakeriet NS Avd. Domus Varehus
St1ørdal
Trio Bakeri & Konditori A/S, ÅfJord
Petter Nervik A/S, avd. Magneten. Levanger
Hilmar Olsen, Steinkjær
lnnherredsbakeriet A/S, Verdal
Hilmar Olsen, avd Prix, StemkIær
Ottos Bakeri A/S, avd. Domus. Ste1nkIær
A. Hamstad Bakeri & Konditori. Avd. ABC senteret. Namsos
A. Hamstad Bakeri & Konditori, avd Remasenteret Namsos
Domus Varehus, Mo i Rana
Domus Varehus, Finnsnes
Johnsens Bakeri A/S, Finnsnes
Johnsens Bakeri A/S , Avd Domus Finnsnes
Sørreisa Bakeri & Konditori. Andselv
Den «ukjente» bedrift som
I vårt blad ser vi av og til navnet Storms Chem. Laboratorium a/s annonsesammenheng.
Siden undertegnede overhodet ikke har noen faglige kvalifikasjoner innen bransjen har jeg lenge lurt på hvilken innflytelse et kjemisk firma har blant bakere og konditorer. I dag vet jeg det meste om det, og hvis ikke du vet det så kan jeg opplyse om at hver eneste norsk borger i løpet av sitt liv i en eller annen form har vært i kontakt med firmaets produkter.
Beskjeden start
Alf Storm ble født i 1857. Han utdannet seg som kjemiker og kom i gang med en mineralvannfabrikk i Oslo For å oppnå bedre kvaliteter begynte han selv å lage essensene til brusen. En produksjon han ble mer og mer opptatt av. Her var det mye upløyd mark og han fikk mer enn nok å henge fingrene i.
Siden dette var hans store interesse så var ikke valget vanskelig da han en dag måtte velge
mellom fortsatt drift av mineralvannfabrikken og essensfabrikasjon Firmaet ble grunnlagt I mars 1897 og han valgte å begynne smått og pent i Ebels gate 5 , hvor bedriften holdt til i 43 år. Bare et lite de s tillasjonsapparat sto til disposisjon den første tiden og omsetningen det første året var på 3 ,690 kroner. Storms essenser ble et begrep og etterspørselen stadig større. Grunnleggeren var nok ikke i utgangspunktet klar over hvilken ekspansiv bedrift han hadde skapt. Stadig måtte man foreta utvidelser. Sønnen Einar ble født i 1883 og faren trodde ikke så mye på sin egen bedrift at han rett og slett anbefalte sin egen sønn å finne seg et annet levebrød. Men Einar ville noe annet. Han ble cand real. med kjemi som hovedfag og i 1909 begynte han i laboratoriet, og i 1917 overtok han ledelsen da faren trakk seg tilbake. Einar la an på å forbedre varene Han uteksperimenterte aroma-stoffer og essenser av langt høyere kvalitet enn man tidligere hadde laget. Under første verdenskrig ble det en enorm rift etter essenser noe som igjen gjorde at produksjonen kom over «fantastiske » 250 000 kroner i 1917.
Hans bror Alf kom inn i bedriften i 19 I 4 og ble fabrikkbestyrer. Han var kjent for sin fantasi og inngående kjennskap
til stoffenes egenskaper og oppførsel og dermed kom det stadig nye suppleringer på varelistene Einars sønner, Alf født 1917 og Kaare (født 1920) ble ansvarlige medinnehavere I. januar I 941. Da hadde bedriften et år tidligere flyttet inn i Schubelers gate 7 hvor de holdt til inntil de ved påsketider i år flyttet til Ringeriksveien 187 hvor de fikk «tumleplass» på 2600 kvadratmeter.
Fremtidsrettet bedrift
Firmaet har alltid holdt takt med tiden , - til tider har de ligger langt foran. Fra jubileumsboken fra deres 50. års jubileum kan vi lese; Giftfrie farger for drops, konfekt. «Giftfrie farger for mineralvann, saft og øl». «Giftfrie farger for brennevin, likører og alkoholfrie kremer» osv. osv I dag er firmaets produk-
Stig Abelson er utdannet koditor og kjenner de fleste innen bransjen og firmaets produkter.
sjonsfilosofi den samme. Til og med en giftfri blåfarge fant vi var under uteksperimentering i laboratoriet. Kanskje kan det norske flagget få lovlig blåfarge på marsinpanlokket allerede neste år! I disse dager er et av de produktene som Storms leverer på full fart inn i de fleste norske bakerier. Produktet Fibrex er navnet og det er et naturprodukt uten E-nummer og fri for gluten. Tilsetter man Fibrex trekker det opp sin vekt inntil seks ganger og beholder vannet. Dette medfører bland! annet at brødvarer ikke tørker inn så fort som tidligere, og medfører mindre smuling. Produktet har et høyt fiberinnhold og innvirker ikke på de forskjellige resepter. Mange bakere har den siste tiden oppdaget fordelene med produktet.
Av nyvinninger er Storms levering av aromastoffer i pulverform enestående i Norge. De leverer i dag alt innen aromastoffer og farger. Ja man kan si at firmaet når det gjelder bakerne så leverer de til dem alt
fe har vært i kontakt med
To generasjoner Storm. Alf er her flankert av sønnene Einar og Rolf.
de trenger, unntatt sukker, mel og gjær.
Bakeriavdelingen har sin egen produksjon og innen Storms ansatte legges det ikke skjul på at baker/konditorfaget ligger deres hjerte nærmest. De ansatte har alle en bakgrunn innen faget enten som konditormestre eller bakermestre. Og når de først begynner der så blir de der lenge. To av dem har over 40 års ansenitet.
I dag er det 4. generasjon Storm som leder selskapet. I 1972 kom Einar og året etter begynte hans bror Rolf. Pappa Alf er fremdeles med i den daglige driften og han røber at han også jobber for moro skyld med en bok som skal beskrive firmaets historie når de fyller 100 år i 1997. Forsiktigheten som kjennega grunnleggeren av firmaet har i tillegg til nytenkning hele tiden ført til at firmaet har stått på solide ben.
Som for femti år siden har man fremdeles en arbeidsstokk på 20 personer og man har stadig nye produkter i støpeskjeen
I de nye lokalene på Vøyenenga er de i ferd med å lage et museum over firmaets historie. En historie som ikke bare passer for dem men også for baker/ konditor-bransjen. Her finner man destillasjonsapparater fra århundreskiftet, vekter og
utstyr. I forgrunnen glinser en nyopp-pusset viserguttsykkel. Vegg i vegg til disse nostalgiske gjenstandene ligger dagens moderne produksjonslokaler. Herfra strømmer det stadig produkter som vil komme oss til nytte i kanskje nye hundre år.
Arne W. Wisth
Firmaets historie kan gjenspeiles i «museet» som vil bli et blikkfang for besøkende. Fra venstre Rolf Ingebretsen, Einar Storm. Stig Abelson og Markedssjef Petter Marthinsen.
Markedssjef Marthinsen viste gjester rundt da J!,rmaet i sommer arrangerte «Apent hus».
Spisefakt•undersøkel~
Tor-Herman Næss i Brødfakta har gjort dramatiske funn i den siste Spisefakta-undersøkelsen fra Markeds og Mediainstituttet
Vi møter Tor-Herman Næss på hans kontor.
Han vifter sterkere med armene enn noensinne, ustoppelig glødende for bakere, brød og alle de andre hjertebarna.
- Har du lest den? Har du sett maken?
- Unnskyld!
- Undersøkelsen! Spisefakta!
Den går over alle grenser og samtlige støvleskaft. Vet du at folk har bortimot sluttet å spise?
Ingen spiser frokost, ingen vet hva en gaffel er. Det er aldeles utrolig . Men her har Brødfakta muligheter skjønner du (Næss argumenterer på inn- og
Modell "Selecta-K"
Valsepar : Kapasitet : Vektområde : Egnet for brødlengder : 4
stk / time
utpust. Begeistret og intenst legger han planer for hvordan folket skal ta rev i seilene og alle andre steder. Etter en tid får han roet seg ned og legger frem fakta
- Undersøkelsen avdekker at det er en svært turbulent tid vi lever i. Ingenting er som før, og etablerte mønstre rakner fortere enn strømper. Ta for eksempel det at man ikke spiser sammen lenger. Før var det jo slik at man samlet seg rundt frokostbordet, og iallfall middagsbordet. Der ble dagens små og store begivenheter gjennomgått. Man hadde suppe til forrett og serviettringer med navn på.
- Spiser man ikke frokost?
- Svaret er ja og nei.
For det første, man spiser iallfall ikke frokosten sammen. Far begynner på jobben halv åtte, mor klokka ni, for eksempel. Ungene går på forskjellige skole og starter hjemmefra på ulike tidspunkter. Det er blitt at
INDUSTRIUTLANGER
Passer dette for deg kan vi , i likhet med NCI / STI anbefale KEMPER «Selecta-K »
Det samme gjør bakeren på Heistad , etter først å ha prøvd seg på de fleste andre utlangere
• som er kresen på oppslaget
• som ønsker at maskinen ikke stopper selv om det kommer noen dobbeltemner
• som vil slippe å eksperimentere med begrensningsstykker og et uttall av innstillinger
må spore til innsats!
og det er da de gode - eller dårlige - spisevanene dannes. Det er grunn til å tro at disse skolebarna neppe vil spise frokost senere i livet heller.
Alle ernæringseksperter har forlengst fastslått at frokosten er dagens viktigste måltid Vi må ha noe å gå på gjennom en slitsom dag på skolen eller på jobben.
- Hva med de andre måltidene?
- Tallene viser at man spiser også middag hver for seg - i stor utstrekning. Det har noe med høyt aktivitetsnivå å gjøre Man kommer hjem til forskjellig tid - og s kal gjeme avgårde igjen på kurs, på trening , i klubb eller hva det kan være. Ikke særlig hyggelig, spør du meg. Jeg lurer på når familien snakker sammen? Muligens julaften Og når man først spiser, er det svært ofte direkte usunn og jeg holdt på å si mindreverdig kost.
enhver sørger for seg selv og spiser etter s in egen klokke - Ja, men alle spiser jo! Et eller annet! Hva er problemet? - Mange spiser slett ikkke ! Vet du hvor mange voksne menn i Oslo , for eksempel, som aldri spiser frokost? 50 % spiser aldri frokost! Helt utrolig, - Du tenker på tapt omsetning nå ?
Tre brødskiver ganger åtte tusen menn ganger 250 dager. . .
- Det er nå en ting, men jeg er like mye opptatt av helsen. Du vet, som seriøs bransjeorganisasjon har vi også et overordnet ansvar, slik føler vi det iallfall. Vi er nødt til å si klart ifra at en frokost bestående av tre sigaretter og fire kopper kaffe iblandet rock fra nærradioen er direkte helsefarlig Det går ut over hjertet , lunger og alt som er. For ikke å snakke om hørselen Rocken, mener jeg Og barna tar gjeme etter det voksne gjør. Undersøkelsen viser at 20 % av skolebarna heller ikke spiser frokost - aldri!
Det er enda mer bekymringsfullt, synes jeg. I voksenalderen er kostholdet særdeles viktig -
- Farlig påstand , det der. Har du dokumentasjon?
- Hva synes du om at mange av O s los tenåringer aldri har spist et eneste måltid med kniv og gaffel? Det forteller om hva slags mat de spiser: Pølser, hamburgere, pizza. Det er ikke noe galt med den type mat i og for seg, men svært mange ungdommer spiser ikke annet! Tenk deg selv:
Frokost: Ingenting
Lunsj : To pølser og en cola.
Middag: Pizza og cola.
Og blir man sulten utpå kvelden, er det jo greit med en hamburger og pommes frites fra gatekjøkkenet rundt hjørnet. Pluss en cola. Ja, ikke bare tenåringer, forresten. Det er ikke så lenge siden at en drosjesjåfør i Oslo ble lagt inn på sykehus for akutt vitaminmangel og underernæring Han hadde spist samtlige måltider på et gatekjøkken.
- Men runde, gode, trivelige mor, da - som sto trofast ved grytene og sørget for familiens ve og vel? Husmoræren - hvor er den?
- Forsvunnet. På den ene siden er det jo vel og bra at for-
dommer og kjønnsrollemønster fikk seg en knekk, slik at mor ikke lenger går rundt som kokke og rengjøringshjelp i eget hus. Men at matstandarden stupte, er et faktum vi må ta med på kjøpet. Det er jo nesten ingen som kan lage mat lenger! Mor kan ikke lære opp datteren, for hun kan ikke selv. Tenåringsgutten gidder ikke og far kan bare vri på TV-knappen. Ikke komfyrbryteren . Dessuten har jo teknologien tatt fra oss mye. Ja, den har naturligvis gitt en masse også , det er ikke det jeg mener, men innnen kokekunsten har nok teknologien gjort oss en bjømetjenste. Mikrobølgeovnen , for eksempel. Inn i butikken, ut igjen med ferdig-middag på plastbakke, 2 minutter i ovnen Spist på tre minutter. Ingen oppvask, greit og lettvint , takk for maten
(Tor-Herman Næss ryster nokså oppgitt på hodet. Bekymret for folk og land).
- Du svartmaler vel?
- På ingen måte Jeg refererer tallene fra Markeds og Mediainstituttet og legger til det enhver kan observere. Men jeg ser jo lyspunkter og muligheter for vår egen bransje
- Den enes død
- Du kan godt si det slik, men det var ikke det jeg mente. Det se r ut til at brød er et tidsriktig produkt. Det er lettvintdet er rimelig Passer for folk med dårlig tid, men som likevel har noe bevissthet igjen hva angår riktig kosthold og ernæring. Som jeg nevnte , vår oppgave går lenger enn bare å selge og bake brød . Vi har også som mål å få folk til å spise riktig Og brødets kvaliteter er det jo ingen som diskuterer. Vi må fortelle at du må starte dagen med en brødskive eller to, et glass melk og et eple. Du orker mer, du blir gladere og du blir morsommere å være sammen med Videre må vi understreke at har du ikke tid til å steke eller koke kjøtt eller fisk, koke poteter og lag,: saus, så unn deg iallfall grovt grovbrød med favoritt-pålegget. Og sitt ned mens du spiser! Brød er ingen
surrogat-middag, men et skikkelig måltid. Pølse i kiosken er helt greit. Det er ikke mange som er så glad i varme pølser so m jeg er, men ikke hver eneste dag to ganger om dagen! Det er det som er poenget.
- Det eneste måtte være pølse m/brød, kanskje?
- Jada, vi lever av å bake pølsebrød og hamburgerbrød også. Det er greit nok. Men vi vil helst selge det som er bra for folk. Da føler vi at vi gjør en samfunnsgagnlig innsats også.
- Hva har dere tenkt å gjøre med denne undersøkelsen?
- Vi vil gjeme rope et varsko - og sørge for at undersøkelsen når ut til pressen, til et bredere publikum enn leger og kostholdseksperter. Vi vil fortsette vårt viktige arbeid overfor skolene, hvor informasjon om kom og kornprodukter er en naturlig del av undervisningen Vi skat også igang med en ny kampanje som understeker brødets store betydning i et fornuftig ko s thold. Temaet denne gang er brød til middag for folk i ulike stiuasjoner. For eksempel hvis du vil gå ned i vekt, hvis du ska l trene i kveld , hvis du vil lage noe godt og lettvint fordi du vil ha tid til ungene og så videre. Det er nok åta av . For å få oppmerksomhet omkring dette, kunne vi tenke oss en TV -debatt , f.eks . i Antenne Ti eller liknende Det burde være noe å bite i!
- Bokstavelig talt (Tor-Herman Næss legger fram skisser og utkast, tanker og ideer. Hadde man tid, krefter og penger til å gjennomføre halvparten , ville Norge fremstått som en kjernesunn og glad nasjon.)
- Jamen , det skal vi greie! Avslutter Tor-Herman Næss.
Saudarvideregående på studietur
Sandar videregående skole, vkl og 3. kl lærlinger baker og konditor var på en meget vellykket studietur til Danmark og Tyskland.
Vi fikk god øko nomisk støtte fra Vestfold Baker og Konditorla ug, og elevene fikk også midler fra de bakerne de er utplas sert ho s. Fra en del råvareleverandører fikk vi råvarer som e lvene lagde kaker av etter s koletid, som igjen ble loddet ut. Vi vasket også ned et bakeri , noe som ga oss ekstra kroner i reisekassa.
Vi h adde bu ss fra Møller Reiser i Por sg runn de ordnet alt med overnattinger o l.
Fred ag den 12/4 rei s te vi ned til Danmark med Petter Wessel - og fra Fredrikshavn bar det rett til Nordbag messa. Der hadde elevene e n del arbeidsoppgaver so m s kulle løses. De skulle finne pri se r på maskiner og alt av småutstyr som de trengte til et bakeri de hadde tegnet og ut s tyrt tidligere. De sk ulle finne ut hva data kan brukes til i vår bransje , og de så etter nye produkter og dekorer som de skal prøve ut i praksistimene på s kolen. Videre var det å se efter nyheter innen råvarer og utstyr.
Elevene tok arbeidsoppgavene meget se ri øs t, og la ned mye arbeide i dem. Vi var på messa i to da ge r , men kunne trengt en dag til. Søndag kveld dro vi ned til Flensburg hvor vi overnattet til mandag hvor vi rei ste videre til Lubeck.
Det ble vi mottatt av formann i bakerlauget, so m ønsket oss velkommen og forklarte litt om bakebransjen, utdannelse m.m Vi fikk hver et nydelig glass med inn skr ip sjo n fra lauget.
Om ettermiddagen delte vi os s inn i grupper og besøkte ulike bake rier i byen. Elevene hadde på forhånd trent på en del spørsmål som skulle stilles til butikkpersonalet. Samtalene ble tatt opp på band, slik at de i tysktimene etter turen kan oversette svarene.
Butikkene var meget deli-
kate , varene var pent og lagt opp i ly se oversiktlige hyller eller di sker. Av brød var det heikom det gikk mest av , prisene lå på ca. 15 til 20 kroner. Det vanlig å ha et rikholdig utvalg av fast food, som smørbrød , paier , omeletter ol.l.
Butikkpersonalet må ha 3 åri g utdannelse , hvor de lærer varekunnskap, innpakning , plakt s krift , vindusdekor o l. På en av skole ne vi besøkte hadde d e en slik linje for butikkpersonell og der hadde de også timer på frisørlin ja for hårstell og hudpleie En lærer fortalte at det er ikke nok å lage kvalitetsprodukter, det må selges av folk som vet hva de selger og ikke min s t hvordan de skal selges
Tir sd ag morgen reiste vi til Ltib ecker marsipanfabrikk, hvor vi ble meget godt mottatt. V i fikk en grei orientering om fabrikken og produktene de produ se rte. Fabrikken var helt ny , de hadde flyttet inn uka før. Vi fulgte så produksjonen av råmasse og marsipan, fra sortering av mandlene til det ferdige
produkt. Det som var interessant der var den høye kvaliteten. Råma sse n besto kun av mandler , s ukker, væske og i noen produkter enzymet invertase , ingen fonn for tilsetningsstoffer. Etter mandelmassen var valset ble den varmet opp i store kobbergryter til 95 grader. Vi så også produksjonen av nugat , sjokolade og høvla mandler. Etter omvisningen var det servering og anledning til spørsmå l. Vi var alle enige om at dette var noe av det bedre innen bedrift sbe sø k vi hadde vært med på.
Etter besøket der , tok vi busse n via det tidligere Øst-Tyskland, til Travemtinde. Der besøkte vi et fagprøvesenter. Skolen hadde 700 elever fordelt på en del ulike fag Det var bak e r s kole og skole for butikkpersonell. Vi fikk se elevene i arbeide, de var inne på skolen to uker pr. år i læretiden. Svennebrevet tar de på skolen. Skolen la stor vekt på handarbeid. Og det var ikke mye hjelpestoffer e.l. so m de brukte.
Onsdag startet vi dagen med et bedriftsbesøk på et forhold svis stort bakeri/konditori Hele produksjonen var samlet i en stor hall, det var en rekke av s tore uttrekkbare hertovner forøvrig oljefyrt da det falt rimelig s t. I de fleste brødtyper ble det brukt surdeig De produserte 2200 brød pr. dag, fordelt på 25 ulike typer. De hadde og så 25 ulike s må hvetebakst.
For oss så det ut til å være lite automatisert og det var mange fagfolk i forhold til produksjonens størrelse. Etter bedriftsbesø ket var vi på en konditor s kole i Ltibeck, den lå i en meget fin og gammel bygning nesten midt i sentrum. Huset var den før s te yrkesskole og var bygget på 1700 tallet.
Foruten konditorskole var det også en skole for butikkpersonale. Vi var med elevene en time fra det kurset. De hadde om isparfait , lærte hvordan de ble laget og dekorert , og elevene måtte smake på de ulike ise ne for selv å vurdere smaken . Konditorskolen var ikke spes ielt godt utstyrt med maskiner , men du verden så fine varer de lagde . Det var lagt opp til at elevene sto med samme produkt alle sa mmen. Etter at de var ferdige ble produktene bedømt. Vi ble godt mottatt overalt, og vi fikk utrolig mye ut av de 6 dagene vi var borte. Det ble desverre ikke mye tid tilover s, s lik at alt det historiske som byen Ltibeck har å by på fikk vi ikke tid til å se. Men det kan jo komme en annen gang. Etter turen har eleven jobbet med å gjøre seg ferdige med alle arbeidsoppgaver og har levert mapper med mye godt faglig stoff.
Foruten undertegnede var det med e n lærer som underviser bakerene i matematikk og bedriftslære , og undervisning sinspektøren som har elvene i tysk Det var 13 elever med, og jeg må til slutt si det var en fornøyelse å reise sammen med en så fin gjeng med ungdommer.
Leif K. Børresen faglærer
Skolding av ~ 111el, et billig og godtbakehjelpe111iddel
Det er så mange som er opptatt av tilsetningsstoffer i brød, og spørsmålet om det er nødvendig, dukker stadi,g opp. Vi bruker fett med en rekke tilsetnjngsstoffer i. Mange av de stoffene finner vi også igjen i andr.e pulverprodukter som skal «hjelpe» oss med å lage et godt brød, brød med stort volum, holdbart, saftig, god smak, og ikke minst at vi kan redusere eller helt sløyfe liggetiden.
Men oppnår vi å få et godt velsmakende brød med gQd holbarhet?
På Sandar videregående skole har vi prøvd å bake kneipp på ulike måter og kommet fram til en metode som vi er fornøyd med , og et produkt som kundene liker godt.
Vi skolder en del av 11Jelet, og lar gjæringsproses sen få gå sin naturl ige gang , med 2 x 30 minutters liggetid.
H,ra er skolding, og hvordan gjøres det?
Til skolding koker vi opp 10 deler vann , og tilsetter 5 til 6 deler rugme l under omrøring. Vi lar det stå ute tildekket med plast til neste dag. Under skoldinga forklister melet seg, stivelsen suger opp vann og sveller opp. Det bindes maksimalt med vann til melet , som igjen gir brødet en god vannreserve. Som igjen gir et saftig brød .
Ved skolding ·er det fremdeles en del enzymaktivitet, stivelsen blir spaltet ned til maltsukker som gir gjæringa en ekstra «matreserve». Stivel sen blir også spaltet ned til dek striner som bidrar til saftigere brød, med myk kromme og god skorpe.
Det foregår mange ulike enzymatiske og kjemiske reaksjoner under skoldninga som bidrar til god smak og et brød som holder seg lenge ferskt, og som er godt egnettil frysing. Du kan jo selve prøve denne oppskrift, og bedømme selv:
vann lO 000 gram gjær 600 gram salt 250 gram matfett eller soyaolje 500 gram hvetemel I O000 gram sam hvete mellomgrov 6 500 gram
3 liter av vannet kokes opp tilsettes rugmelet og lar det stå natten over.
deigtemp: 26 grader
eltetid : 25 minutter
liggetid : 2 x 30 minutter
stekes i 250 grader, 50 sek, steem, senk temperaturen til 220 ... grader. De siste lO minuttene stekes med åpen trekk Lykke til.
Leif K. Børresen
Takk, Per Dauare:
Per Hamre slutter i Idun Industrier A/S etter 53 år. For 3 år siden ble Per Hamre tildelt H M. Kongens fortjenestemedalje for 50 års tjeneste i bedriften. Per Hamre ble først ansatt som assistent på kontoret. Han overtok Ordrekontoret for gjær i 1943 og reiste også som inspektør i en kort periode Fra 1959 overtok han stillingen som salgssjef.
I 1962 startet fabrikken med halvfabrikata til bakerier og konditorier, og for denne avdeling ble han salgssjef og her vært det frem til i dag. For baker- og konditorbedrifter har Per Hamre vært en sentral og kjent person gjennom mange år. Han har alltid vært positiv når landsforening eller bedrifter har bedt om hans hjelp , og utallige er de bakeri- og konditorbedrif-
ter som har hatt glede og nytte av Per Hamres besøk . Baker- og konditorbransjens bedrifter takker Per Hamre for hans innsats for bransjens produkter og bedrifter. Få har gjort seg bedre fortjent til H. M. Kongens fortjenestemedalje Baker & Konditor sammen med bransjens bedrifter ønsker Per Hamre mange gode år som pensjonist.
Svein Flesland.
Gå sammen - eller bli overkjørt. Bli lø1
Europa-toget gjøres klai bakerbransjen i Norden~
Uansett EF, EØS eller GA TT - det er kommet en skjebnetid for bakerbransjen og dens råvareleverandører.
Internasjonalisering. Det betyr internasjonal konkurranse. Det betyr økte krav til lønnsomhet - for å overleve. Eller å bli slukt.
Vi må begynne å tenke oss og innstille oss på en fremtid med et marked i full konkurranse, i alle ledd - istedet for reguleringer, som vi har idag.
Her er struktur og strategi blitt sentrale begreper. De store i melbransjen ruster seg til kamp om posisjoner og markedsandeler. Og pos1sJonene inntas nå - før Europa-toget går. Og det kan komme til å skje fort.
Innta plassene ...
Når markedet i årevis ikke har fått virke, på grunn av et beskyttet system med monopoler og manglende konkurranse på råvaresiden, skapes det strukturer som ikke er rasjonelle, og derfor heller ikke lønnsomme.
Den beinharde priskonkurransen som norske bakerier driver på hjemmemarkedet, utarmer bransjen og gjør den svakere - inklusive de norske råvareleverandørene.
Det er ikke noe ideelt utgangspunkt, når kampen om melmarkedet i Norden nå er i full gang, med sterke utenlandske operatører.
Vertikal integrasjon
Tendensen går klart i retning av at bl.a. møllene går inn som morselskaper på eiersiden i bakeribransjen , dvs vertikal integrasjon.
I Sverige har møllene overtatt 71 porsent av bakermarkedet. I Finland har møller og andre morselskap 70 prosent av bakeriomsetningen; i Norge 28 prosent. Til sammenligning eier møllene i England 85 prosent av bakermarkedet.
Motor'n i denne utviklingen i Norden er det svenske Cerealia-konsernet, som er en gigant i nordisk melbransje. Dei eier halvparten av svensk mølleomsetning, og 70 prosent av den danske. De eier 25 prosent av den svenske gjærfabrikken, og gjennom Skogaholmbakeriene har de nesten 30 prosent av den svenske brødomsetning.
Norden som hjemmemarked
I 1990-årsberetningen fra AB Cerealia fremlegges strategien usedvanlig klart og tydelig. Cerealias konsernsjef, Per Sorte, har ikke bare som mål å gjøre mel- og baker-Sverige større; han vil gjøre hele Norden til sitt hjemmemarked. Her er noen utdrag fra intervjuet med ham i årsberetningen:
«Når grensene rives , blir Norden Cerealias hjemmemarked»
« 15 prosent avkastning på egen kapital etter skatt er vårt mål»
« Vårt budsjett for 1991 er 6 milliarder kroner, som er en økning på 40 prosent og med et høyere resultat enn i 1990»
«Vår styrke er foretakskonseptet: Fra råvarer til ferdig produkt»
« Vi etablerer nå samme konsept i Danmark som har gjort oss fremgangsrike i Sverige
Hvordan skal v1 takle presset utenfra.
- der vi har møller, bakerier og grossistfunksjon»
« Vi kjøper trolig mer i Danmark. Vi trenger et rugbrødsbakeri for å være komplette»
Sier konsernsjef Per Sorte. Cerealia har fra før 48 prosent markedsandel av møllene i Sverige, og eier 29 prosent av bakerbransjen i landet.
I Danmark har Cerealia, som markedsleder, en eierandel på 70 prosent i danske møller, som i egenskap av morselskap har JO prosent av det danske bakermarkedet.
Svenskene kommer?
Hittil er det Danmark Cerealia har konsentrert seg om i utlandet. Spørsmålet mange stiller seg, er hva vil Cerealia i Norge?
I Norge har de foreløpig vært avventende. Cerealia-eide Pølsebrødbakern A/S på Ski og Lillestrøm avtar ca 2 prosent av det norske melforbruket.
Det antas at Cerealia neppe er interessert i å kjøpe bakerier i Norge, uten at de også har møller her først.
Blir det i så fall norsk eller svensk korn som males? Cerealias konsernsjef antyder i inter-
vjuet i årsberetningen hva han ser for seg:
«Jag tror at vi i ett EG-samarbete kommer att se leveranser av svenskt vårvete och havre til danska kvamar,» sier Per Sorte. Hvis norske kornbønder nå spør seg: Hvem skal da kjøpe vårt kom, så kan vi også spørre: Hvor skal da bakerne kjøpe sitt mel i fremtiden?
Må de kjøpe mel fra svensk korn som er malt i svensk-eide møller i Norge? Og hva blir konsekvensen av det?
Gå sammen - eller bli
overtatt
Alternativet til å bli kvernet ned av svenske stormøller, er horisontal intgrasjon i bakerbransjen på nasjonal basis , dvs at norske bakeribedrifter fusjonerer. Det innebærer også en kraftig strukturrasjonalisering, med øket krav til lønnsomhet.
Det må tas en beslutning i Norge, om hva slags struktur man vil ha i bransjen. Valget synes da å være gitt: Enten må bakerbransjen greie dette elv - eller bli overtatt av leverandører, norske og/eller utenlandske.
Spørsmålet blir da om det er svenske eller norske møller som kommer til å overta.
Finland har greid det med egne krefter. Her eier de finske møllene 70 prosent av bakermarkedet.
Blir Nora den norske baker-mora?
Nora har startet den vertikale integrasjonen i Norge, ved at selskapet eier Bakers, som har 28 prosent av bakermarkedet. Nora har flere interesser i den retningen . Ved siden av å bære hovedaksjonær i Møllesentralen, med 48 prosent markedsandel, er Nora i tillegg også selv
r,m eller bli slukt: il avgang. Hva skjer
en betydelig melkunde, som eier av Sætre Kjeks og Mors Flatbrød.
Spørsmålet er om den foreslåtte fusjonen mellom Nora og Orkla, som ble kjent den 24. juni iår, vil følge Cerealias stategi med videre vertikal integrasjon i bransjen i Norge Orkla-eide Stabburet er i ferd med å bygge pizzabrødfabrikk på Stranda.
Møllene er sårbare på volum
60 prosent av hele den norske
melproduksjonen går til bakerne. IOprosent går til industri, og 30 prosent til forbruk.
Typis for mølledrift er at man har ganske høye faste kostnader, på grunn av store investeringer i utstyr og maskiner, etc. Det betyr at man har en høy terskel for break even, og derfor er volum viktig . En mølle må ha en viss kapasitetsutnyttelse og markedsandel for å være lønnsom.
Vi har 10 handelsmøller i Norge, og de er idag konkurransedyktige. Men med en
svært varierende og til dels ganske lav kapasitetsutnyttelse - fra 15 til 80 prosent.
Det vil si at norske møller er sårbare for konkurranse som medfører at man mister volum.
Også på møllesiden foreligger det gode muligheter for strukturrasjonalisering. Og produksjonen må rustes opp.
Konsekvenser av internasjonalisering
GA TT vil føre til at melmonopolet forsvinner. Melprisen
Adm. direktør Vigdal i Møllesentralen:
-
reguleres da i forhold til verdensmarkedets priser.
EØS mefører at toll på gjær og fett . Våre egne landbruksprodukter berøres ikke av en EØS-avtale.
Ef-medlemsskap betyr at alle tollbarrierer mellom medlemslandene forsvinner. Det blir fri konkurranse på råvarer og ferdigvarer.
Av Gunnar Moe
Bakerne avgjør møllenes skjebne
- Vi er avhengig av at kundene våre er konkurransedyktige, sier adm. direktør Arne Holm Vigdal i Møllesentralen i/s.
Vi har spurt direktør Vigdal om det er sammenfallende interesser mellom bakerbransjen og møllerbransjen i den internasjonale konkurranse man nå vil møte.
Og hva mener han dette vil føre til?
Ville begge parter kunne ha fordel av et nærmere samarbeid eller eierforhold?
- Spørsmålet er om bakerne vil være konkurransedyktige. Hvis bakeriene svikter i konkurransen, da mister også møllene kunder. Her har vi et gjensidig avhengighetsforhold.
- Et viktig konkurranefortrinn for norske møller, er nærhet til markedet, samt at man legger vekt på å holde en høy service-grad, sier adm. direktør Ame Holm Vigdal i Møllesentralen i/s.
Og den norske møllebrasnjen må stilles likt med utenlandsk konkurranse, sier Vigdal.
Ødeleggende priskonkurranse
- Er møllenes kunder konkurransedyktige idag?
- Idag er det priskonkurranse. Jeg synes de er lite flinke
Selv en melprodusent må satse på merkevarer. Fra høsten av innfører Møllesentralen merkenavnet Regal på alle sine produkter
- Vi har 3 år på oss, sier adm. direktør Arne Holm Vigdal. Mener han 3 år til EF? Forts. side 19
HOW DO VOUR COLLEAGUES MANAGE TO STA V ON TOP WITH THEIR TOPPINGS?
(ly visiting the TRADE FAIR for lce-Cream, lfcjtisserie and Confectionery.
Iq .ecause ICJ; TOP '91:
: brings your ?tfttsmanshJp up to date wjth t state-of-the-art technology;
- shows you what is on the market and l~ts you make objective comparisons;
- offers a continuous flow of demonstrations and competitions by key international trendsetters;
- lets you meet your opposite numbers from more than 20 countries;
- is a trade-only exhibition;
- is on from Monday 7 October to Wednesday 9 October 1991, daily from 10.00 to 18.00 hours at the MECC, Maastricht (NL);
- is easy to reach by road, rail or air. Call for information and hotel reservations! Telephone: +31 /43 83 83 83 - -
Forum 100/ Postbus 1630, 6201 BP Maastricht (NL), tel. : +31 (0) 43 83 83 83, fax: +31 (0) 43 83 83 00
Forts.fra side 17
Bakerne avgjør ...
til å satse på andre konkurranseparametre enn pris. De er helt fokusert på pris. De må legge opp til å bli mer konkurransedyktige, ikke bare på pris. Jeg mener at norske bakere må satse på ferskhet , sier Vigdal.
(Hvor priselastiske er bakervarer?)
- Idag har vi ca 700 bakerier i Norge Det er stor overkapasitet i bransjen, dvs det er for mye stekeflate , og det trengs en kraftig rasjonalisering.
Manglende strukturrasjonalisering ødelegger prisnivået og lønnsomheten
Når konkurransen blir skarpere, vil de måtte utnytte bedre sine naturlige konkurransefortrio, som nærhet til markedet og kontroll med distribusjonen.
Og den farligste konkurrenten er uten tvil Sverige, mener Vigdal.
- Vi skal huske at ferdige bakervarer tåler bedre frakt enn hva mel gjør. Det er allerede endel import av ferdige bakervarer til Norge.
Eksport?
- Kunne ikke noe av overkapasiteten da rettes mot eksport av norske bakervarer?
- Eksport ville kreve en langt sterkere markedsorientering, sier Vigdal. - Bakerbransjen er typisk produksjonsorientert, og er preget av å være en hjemmemarkedsorientert og typisk håndverksbransje.
De store og spesialiserte bakebedriftene derimot er mer markedsorientert enn de små. De små, lokale bakeriene er på sin side heller ikke så utsatt for fare ved en øket internasjonal konkurranse.
Det er de mellomstore bakeriene, i byene, de som har et ben i hver leir , som er utsatt. Andre har gjort seg helt avhengig av dagligvaresektoren Der de leverer , er det sterke kjededannelser, og da står de små svak. Enkelte kjeder (bl.a. i Bergen) har også etablert sine egne bakerier.
Hva betyr råvarer og melpriser?
Bakerbransjen er som kjent omgitt av monopoler som leve-
randører på de fleste av sine råvarer, som mel, gjær, fett, meieriprodukter.
Det er en populær og utbredt oppfatning i bakeriene, at dersom man kunne importere mel til verdensmarkedspriser, så fikk man billigere råvarer, og så ble man mer konkurransedyktig
Vigdal fnyser litt av dette argumentet.
- Melet utgjør ca 50 prosent av bakerienes varekjøp. Så kan de regne ut hvor mye råvarekostnadene utgjør av varenes selvkost.
- Og hva er egentlig verdensmarkedet for kom og mel? Det er kom som er blitt overflødig i produsentlandet, dvs at det er overproduksjon som sendes til eksport
- Det ville ihvertfall være ganske ri s ikabelt å basere seg på verdensmarkedspriser , mener Vigdal, og gjør det klart at dersom vi fortsatt skal ha en norsk kornproduksjon, må det være norske møller som står for melproduksjonen.
Vi produserer ca 330.000 tonn matkorn her i landet , men det har aldri vært nok til å dekke behovet , så de må importeres endel. Innblandingsgraden er tildel s avhengig av kornprisene i Norge Tidligere har man innblandet ca 30-40 prosent. Men iår er man helt oppe i 65 prosent.
- Det sies ofte at vi har høye kornpriser i Norge Men det er kanskje likevel ikke så «dyrt», hever Vigdal. I Norden er det bare EF-landet Danmark som har lavere kornpriser enn Norge Og i Sveits f.eks. er kornprisen helt oppe i 9 kroner kiloet.
Møllene har en fordel ved at fraktkostnader teller endel, og frakten kan ofte være mer utslagsgivende enn differansen mellom norske melpriser og verdensmarkedspriser.
- Og la oss si at det var fri konkurranse på mel, tilføyer han . - En stor bakeribedrift ville da kunne forhandle seg til og oppnå lavere priser enn en liten bedrift.
I den grad melet betyr noe for koslandene og prisene på bakervarer, ville da slike forhold ha større betydning for konkurransevilkårene.
- Idag har bakeriene trygg- skulle bidra til å sikre en like het for at prisene er like for alle, konkurransevilkår i bakerbransamme hvor stor man er, sier sjen
Møllesentralens sjef.
Det er jo for så vidt et interes- Av Gunnar Moe sant paradoks, at monopoler
Mølle Kapasi- 1000 tonn Markeds- Eiere tetsutn. %
Bjølsen Valsemølle 80
Moss Aktiemøller 15
Skiens Aktiemølle 55
Fritzøe Møller 55
Christianssands
Møller 45
Sum Møllesentralen 55
Nordkronen NS
Tou Mølle Hæggemes
Valsemølle
Vaksdal Mølle
C. Piene & Søn
Sum Stormøllen 45?
Tilsammen
«Scenarier år 2000»: Råvaresituasjonen
- Statkom og Stormøllen fusjonerer
Driver etter TBK-modellen
- Møllesentralen blir dominerende i Sømorge
- Cerealia kommer på banen, enten ved oppkjøp eller direkte fra Sverige
- Norsk gjærproduksjon opphører. Svensk og dansk gjær konkurrerer via Cerealia og Nora
- Sterk konkurranse på fettog margarinsiden. Norsk og utenlandsk fett.
«Scenarier år 2000»:
Bakerimarkedet
Bakers ekspanderer videre. Minst en ny bakerikjede dukker opp i mrkedet. Eies av Cerealia/Skogaholms. Etableres ev. ved oppkjøp.
Antall storbakerier uten mølletilknytning reduseres radikalt. Storbakeriene overtar 70% av brødmarkedet. 40 produksjonsbedrifter er nok.
Antall småbakerier forblir omtrent det samme.
Seminaret Baker- og konditorbransjen motår2000
16. og 17. november 1991 må du reservere allerede nå til seminaret «Baker- og konditorbransjen mot år 2000». Seminaret arrangeres i Hote! Royal Christiania. En rekke foredragsholdere setter søkelyset på forskjellige sider ay baker- og konditorbransjen, muligheter og trusler. Det åpne marked pr. 1.1.93 vil være en del av semi -
naret. Alle medlemmer av Landsforeningen og bransjens leverandører vil bli invitert. Program og påmelding kommer senere.
Husk: noter helgen 16. og 17. november til seminaret Baker- og konditorbransjen mot år 2000.
Sa,nmenslutningen av Bake,-. og Konditorbedrift,er i Røre og Romsdal
40 års jubllCuJU i liristiausund S.
Det blev en fin fest, med 48 til et festpyntet bord i eget festlokale. Av de inviterte 40 års jubilanter var bare Romsdal og Nordmøre samt en i fra Sunnmøre tilstede. Andre inviterte kunne ikke komme av ulike grunner som helsesvikt andre arr. og sykdom.
Jostein Vold holdt tale for damene. Gyda S. Valaker leste opp hilsener fra 40 års jubilanter som ikke var tilstede, samt et lite innlegg til mannen Dag Kjetil Øyna holdt en god tale og hilsen fra BKLF. Magnus Larsen holdt en god festtale med innlagt historikk for Sammenslutningen. Representantskapet's formann Kjell Thoen takket for maten og holdt en godt forberedt tale til forsamlingen og da særlig til jubilantene som har vært 40 år i yrket, og overrakte gavesjekk fra BKLF på kr. 2000.00 til Sammenslutningen.
Etter middagen var det kaffe og flotte kaker fra Fa, Jordfall A/S og Sibas i Kristiansund, med utdeling av DiplomMedalje, blomster fra A/S Pals Orrefors Krysta! skål fra STORMØLLEN A/S og I 000 grams
Konfekteske fra Idun Industrier A/S noe jubilantene satte stor pris på , og som kom frem under takketalene fra Klara Outzen og William Lossius med flere. Kjell Thon orienterte om Organisasjonskomiteens utredning , som skal styre behandles på møte til høsten 91 på Røros, og svarte på spørsmål. Dag Kjetil Øyna hadde et lærerikt innlegg om tariff forhandlingene og det formelig skjøt ut spørsmål fra møtedeltagere om flere viktige emner i forbindelse med dette tema Vi kunne holdt på hele dagen, men flyet skulle gå. Alle 40 års jubilantene har nå fått sine utmerkelser. Med pri-
vate besøk og fint arr. med festmiddag på Rica Skansen Hote! i Ålesund 14. mai 91 for resten. Det var så populært at de ba om å bli invitert på julemøter for ettertid.
Styresammensettning
Styret har fra 4. juni denne sammensetning og oppgaver: Formann: Tor Jan Sevaldsen pers . vararepr: Magnor Garthe
Blomstergaver og gratulasjoner til jubilantene
Nestform: Odd Lysgård pers. vararepr: Einar Larsen
Kasserer: Lan Olav Løseth pers. vararepr: Agnar Kongshaug
Sekretær: Gyda S. Valaker pers. vararepr: Eldar Westre
Styremed!. Jostein Vold res .
vararepr: Lillian Vold
Styremed!. Kåre Walderhaug pers. vararepr: Andrew Almås
Første kTIUlle med fagbrev
Formann Kåre Walderhaug oppfordret Klara Outzen til å komme med et innlegg under jubileet. Klara er en viktig person innen den norske baker og konditor-historien. Med positivt fortegn vil vi kalle henne et «klenodium». I 55 år har hennes arbeidsplass hovedsaklig vært i bakeriet og konditoriet. Her er hennes innlegg på jubileumstreffet.
Dette er kanskje litt historie, men siden jeg var den første kvinne som har tatt svenne- og mesterbrev i begge fag, er det kanskje av litt interesse Neste år, i 1992, skal det være landsmøte i Baker- og Konditormestrenes Landsforening i Molde. Det var landsmøte i Molde i 1952 - det blir 50 år
siden. Da var jeg med, og som den første kvinne med fagbrev , var jeg gjenstand for stor stas. I festkomiteen dengang var direktør for BKLF Reidar Kjersem, Aalesund, og Klara Outzen.
Hvordan jeg kom til disse fagbrevene? Vi startet i 1931tok over et lite bakeri hvor min mann hadde arbeidet i 10 år. Vi var unge og hadde pågangsmot. I 1938 flyttet vi til et bakeri som hadde gått konkurs, det lå mer sentralt, og da ansatte vi kondi-
tor - med fagbrev. Han kom fra Eriksens konditori i Trondheim. Han var over alle måte dyktig, og ble hos oss i 39 år og var da pensjonist.
Jeg bestemte meg for å bli konditor, men hadde da 3 barn ved siden av. Men så kom krigen, og mulighetene var små. Men likevel , det var å stå på , og den 11 november 1946 fikk jeg svennebrev i konditorfaget.
Her var jo byen nedbrent , og vi hadde det vanskelig med lokaliteter, men alt måtte gå.
Klara er et naturlig midtpunkt.
Molde skulle reguleres, og det tok tid. Men i 1947 fikk vi klar tomt igjen. Så var det byggeløyve. Det tok tid Jeg var selv i Dep. for å få en klarhet i dette. Men i juli 1950 døde min mann Erling Outzen. Jeg fikk byggeløyve på høsten s.å. og satte igang med å bygge. Det gikk fint, og hus ble det. Men etter en liten tid fikk jeg beskjed om at jeg kunne drive bare ett år på hans fagbrev. Jeg hadde utdannelse også i bakerfaget, så det var bare å begynne forfra igjen. Jeg tok svennebrev i dette fag 24/10 1951 .Og jeg måtte ha mesterbrev i begge fag. Det gikk og jeg hadde pågangsmot og arbeidsglede og arbeidslyst, og ikke å forglemme energi. Jeg har vært i bakeriet og konditoriet i 55 år. Dagene har ofte vært lange, de blir det ofte i dette faget.
Hilsen Klara Outzen
Molde Bakeria/si ny drakt
Det veldrevne Molde Bakeri
lettstelt avdeling med meget A/S har nå modernisert sitt god kapasitet og det var nettopp hovedutsalg og serveringskon- dert vi ønsket oss sier han ditori i Storgaten 28 i Molde. videre.
Den 25 april i år kunne de
Re sultatene etter moderniseønske kundene velkommen i ringen har ikke latt vente på seg, sine delikate lokaler som fra å kundene er tydeligvis meget være 2 ad skilte avdelinger, ett godt fornøyd og omsetningen bakeriut salg og ett serverings- har steget raskt. Når vi fra tidkonditori, nå presenteres som Iigere visste at vi hadde en en stor avdeling meget sterk posisjon i markedet
Svein Håkon Ranvik i Molde ja da har vi all grunn til å være Bakeri A/ tok kontakt med fornøyd sier Ranvik som gleder Trond Haraldsen i Fremo Norge seg over resultatet sammen med og interiørfirmaet Sicon som sin kollega Einar Larsen. samarbeidet for en detaljløsning av Molde Bakeri A/S. Dette samarbeide ga oss et resultat vi er godt fornøyd med sier Ranvik, vi har fått en tiltalende,
Bilde viser de to innehaverne Svein Håkon Ranvik (til høyre) og Einar Larsen (til venstre)
Maskinleverandørforeningen stiftet
Maskinleverandørene til bakerbransjen har lenge følt behovet for å ha et samlende organ hvor ulike spør smål kan diskuteres. Maskinleverandørenes Forening er nå stiftet av følgende firmaer :
A/S Bakerimaskiner
Dynatec A/S
Fremo Norge A/S
K. Hovden & Co A/S
Søren Isvalds Eftf A/S lnter-Koba A/S
J. Loftheim A/S
Lund & Horni Bakeriagentur
A/S
Machine Products A/S
K Triber A/S
UNIBAKA/S
Brev til bladet
Styret i foreningen for1991er:
Gunnar Clifford , formann , Per Andersen, Odd Lund og Bente Ekmo er sekretær.
Bakeribransjens Maskinleverandørforening har adresse : A/S Bakerimaskiner Storgt. 51 0182 Oslo I Foreningens formål er blant annet å fremme medlemmenes interes ser i bransjen. Foreningen vil gjerne samarbeide med Baker · Konditor og skape et bedre fagblad, være medarrangør av messer i Norge og bedre koordineringen av deltakelsen på utenlandske messer. Fore-
\i
Bildet viser første formann Maskinleverandørforeningen, Gunnar Clifford
ningen vil også ta opp spørsmålet vedrørende leveringsbetingelser av maskiner, og betalingsrutiner og ajourhold. Foreningen vil være kontaktorgan mellom Landsforening og myndigheter i forbindelse med
forskrifter, pålegg o.l.
Maskinleverandørforeningen vil også være med å bidra til og høyne fagets status gjennom f eks. «Ung Baker» og «Ung Konditor », stipendiereiser m.m. Et viktig poeng for foreningen vil være å skape et best mulig samarbeid med Landsforeningen . Bakeribransjens Maskinleverandørforening ønskes hjertelig velkommen, og vi håper at den skal bli et verdifullt og positivt tilskudd til baker- og konditorbransjen
FiberiUUholdet i kneippbrød~t
Mange har sikkert lest det siste innlegget fra Ivar Berg i nr 5. Bergs anerkjennende ord om bakernes innsats for brødet som næringsmiddel var gledelig. Berg vil sikkert få full støtte i ønsket om å gjøre brødet enda bedre.
Vi er enige om målet, men neppe om midlene.
Våre fremste eksperter mener dagens tilbud dekker alle behov når det gjelder fiberinnhold i brød Dette fremgår jo også klart av Bergs egen oversikt.
Man kan sikkert pålegge bakerne å bruke mer fiber i brødet «for å bedre kvaliteten» som
Forbrukerne har gjennom alle tider vært bakernes arbeidsgivere. Gjennom sine daglige valg i en velfylt bakerdisk gir de oss de beste signaler om de forskjellige produkters kvalitet.
det så vakkert heter.
Det man derimot ikke kan gjøre, er å pålegge forbrukerne å kjøpe det statsdirigerte «folkebrødet» Det er stor fare for at forbrukerne som mister sitt yndtingsbrød, i stor utstrekning vil velge lysere brødtyper fritatt for statlig innblanding.
Produsenter 'åv Coni Flakes, Popcorn og lignende snadder vil sikkert motta forslaget om en
statsdirigert «kvalitetshevning» med glede Med et mindre variert brødutvalg kan deres produkter kanskje få orkesterplass på frokostbordet!
Det er et gammelt org som sier at ingen kjenner bedre hvor skoen trykker, enn den som har den på Og det er det kanskje noe i.
Halvor Brun
Svein Flesland
Baketester-nyttig hjelpemiddel
Ved bedømmelse av melkvalitet, i komforedlingsarbeide, ved testing og evaluering av bakeingredienser og tilsetningsstoffer til bakevarer, i kvalitetskontrollarbeid og ikke minst innen cerealforskning, trengs det metoder som kan gi tydelige svar på de spørsmålene som stilles. Standardisert baketest er en slik metode. En baketest utføres etter nøyaktig prosedyre og under kontrollerte betingelser og må ikke forveksles med mer tilfeldig utført prøvebaking. Det er likevel den metoden som mest direkte kan sammenlignes med den vanlige bakeprosessen, og samtidig kan den gi oss svar på hvordan de enkelte kvalitetsfaktorene virker på hverandre.
Hvaeren baketestmetode?
En baketest foregår under helt kontrollerte forhold, fra råvarene blandes til det ferdige produktet foreligger. Analysering og vurdering av råvarene, av deigen og av sluttproduktet er også viktige deler av baketesten. Den baketestmetoden MATFORSK bruker i sitt forsknings- og utviklingsarbeid , er et eksempel på en slik baketest.
Bare en variabel om gangen
For at baketesten skal kunne gi sikre svar, er det viktig å være klar over at det bare er en variabel som kan undersøkes i hvert forsøk. Det må gjøres egne tester for å se på betydningen av en enkelt ingrediens, f.eks . mengde salt, eller ett ledd i prosessen, f.eks. eltetid. Hvis vi forsøker å studere begge disse variablene i ett forsøk, vil vi ikke kunne vite om eventuelle variasjoner skyldes saltmengde eller forandringer i eltetiden I hver baketest skal det derfor alltid være med en standard som resultatene kan sammenlignes med.
Baketesten gjennomføres etter en nøyaktig oppsatt prosedyre. Alle temperaturer og tider må være faste. Små variasjoner om +/- 2° C i steketemperatur eller 2-3 minutter lenger steke-
tid , kan være nok til at resultatene ikke lenger er sammenlignbare. Det samme gjelder resepten. Nøyaktig oppveiing av ingrediensene er en forutsetning for at resultatene skal kunne sammenlignes.
Under vanlig baking åpnes f.eks. ofte dørene underveis i raske- eller stekeprosessen for å vurdere produktet. Det må ikke forekomme under en bakete st. Hvis dørene til raskeskapet eller ovnen åpnes, vil både temperatur og fuktighet endres. Det kan ta lang tid før ønsket temperatur og fuktighet er gjenopprettet , og sluttresultatet blir påvirket.
Bruksområde for baketester
Baketester er en nyttig og anvendelig metode i mange sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid Det kan bl.a. brukes ved:
- Bedømmelse av melkvalitet for mølle- og bakerbransjen Kval iteten på kornhøsten varierer fra år til år, og baketest er en velegnet metode til raskt å kunne fastslå kvaliteten slik av mølle- og bakerbransjen kan bli informert om endringer i kvalitet i forhold til året før. Dermed kan de legge forholdene til rette for endringer i prosessen, enten det gjelder maling av kom eller produksjon av bakevarer.
- Bedømmelse av egenskapene i foredlingsarbeid Ved foredling av kom , spesielt sorter som er tenkt brukt til baking, er testing av komets bakekvalitet helt nødvendig for videre arbeid . En baketest gir mye informasjon om komets bakekvalitet.
- Testing og evaluering av ingredienser og tilsetningsstoffer
Råvareleverandørene ønsker gjeme å ha et mål på hvilken effekt og funksjon de enkelte ingrediensene har i bakevarene.
I mange tilfeller vil det være interessant å sammenligne produkter fra forskjellige leverandører. En standardisert baketest er et viktig hjelpemiddel i slike vurderinger.
- Produktutvikling/reseptvalg Ved produktutvikling og for-
bedring av eksisterende produkter er det naturlig å bruke baketester som hjelpemiddel for å være sikker på å oppnå ønsket effekt av forandringer i re spten. Det er bare mulig hvis hele prosesser gjennomføres under kontrollerte betingelser. Ved sammenligning av forskjellige resepter er det viktig å huske på at kun en ingrediens må varieres i hvert forsøk.
- Kvalitetskontroll
Kvalitetskontroll blir et stadig viktigere område som bl.a omfatter kontroll av råvarer etter spesifikasjoner, av enkelte kritiske ledd under prosessen og av det ferdige produktet. Ved å ha kontroll med hele prosessen fra råvarene blandes til det ferdige produktet er klart for salg , vil eventuelle feil ved produksjonsutstyret eller råvarene kunne observeres raskt.
- F o rskning
Når det gjelder forskning og utviklingsarbeid, er det ofte svært små forskjeller som skal observeres. Det kan f.eks. være aktuelt å teste betydningen av variasjoner i melkvalitet, ulik innblanding av spesielle ingredienser, eller utprøving av effekten av forskjellige tilsetningsstoffer. Det er helt nødvendig at slike forsøk utføres nøyaktig likt fra gang til gang. En standardisert baketest under kontrollerte betingelser sikrer oss sammenlignbare resultater.
Flere metoder
Baketester kan utføres etter
mange metoder. Flere internasjonale komiteer har arbeidet med å prøve å finne fram til en standardmetode. Foreløpig har en ikke lyktes med det fordi ulike forskningslaboratorier har utviklet sine tester som de selvfølgelig anser for å være den beste. Flere metoder er imidlertid godkjent som referansemetoder og brukes ved forskjellige laboratorier når det er behov for å sammenligne resultater direkte. MATFORSK har tatt utgangspunkt i en av disse metodene ved utarbeidelsen av den prosedyren som brukes her. En baketest etter standardisert metode er mer arbeidskrevende enn en valig bakeprosedyre Imidlertid gir den mange verdifulle opplysninger som ikke er mulig å oppnå ved tradisjonell baking Noen baketestmetoder er selvfølgelig også mer omfattende enn andre Målet med en baketest er ikke åfå et så bra produkt som mulig, men å kunne sammenligne resultater fra ulike forsøk. Valg av metode må sees i sammenheng med de evalueringsmuligheter metoden gir, og det en ønsker å få svar på. Uansett metode, vil den alltid måtte tilpasses den/de meltyper, res e pter og produksjonsutstyr som skal benyttes i baketesten
Av Bente Nersten og Anne Ditlefsen
Farlig a spise skoletirøil?
Må man akte seg hvis man spiser skolebrød og skal kjøre bil?
Dette problemet fikk Harald Braaten fra Bjølsetgrenda i søndre Elverum forleden. Han satt og gomlet skolebrød da han kjørte inn i promillekontroll. Stor var hans forbauselse da alkoholmeteret gjorde utslag på gult. Dette mente han måtte være galt siden han ikke hadde drukket noe som helst av alkohol på flere dager. Heldigvis ga den hygelige politimannen han en ny sjanse fem minutter etter
og da viste alkoholmeteret grønt. Hans mistanke gikk til skolebrødet og Torbjørn Ecklund hos Sigurd Ecklund a/s i Oslo som blandt annet lager romessenser kunne bekrefte at man der bruker ekte jamaicarom med 72 prosent til å lager romessenser. Riktignok i en blanding en på 50. Dette blir fortyrujet ytter\igere i /. bakeriene. Moralen må være at man helst skal tygge skolebrød hjemrny eller i konditoriet
SANCASSIANO
SPIRALELTERE /KARUSELLER/ DOBBELTSPIRALER
AUTOMATISERING/ KONSULENTTJENSTER 1820 SPYDEBERG-TLF: (09) 83 80 10 - FAX: (09) 83 89 88
Spesialisten på
kakepynt
Alt i roser, blomster, blader, marsipanfigurer, gelefrukter, krymmel, sjokoladeovertrekk, krokan, plastfigurer, knall og bryllupspynt
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR
ILTRIBER t
Tralleovner , hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje- / innfettingsmaskiner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf. (02) 21 50 91, Fax (02) 21 42 90
A/S
- silo / sur- og gjæranlegg
- elte I piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Solheimsvn. 91 , 1473 SKÅRER
Tlf (02) 97 36 10, Fax (02) 97 36 12
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler, møbler
- Kjøl, frys , bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Postboks 7589 Moa, 6022 Ålesund Tlf. 071 - 43 412 Fax. 071 - 44 719
- Eltemaskiner/eltesystemer/piskemaskiner - Tralleovner/tunnelovner/spesialovner
- Deigdelere/rundvirkere/utlangere
- Lompe-/lefselinjer/spesialanlegg
- Ekspedisjonsanlegg/interntransport
- Robot for fylling/tømming av traller
- Kjølebaner/raske-/frysespiraler
- Traller/plater/former
tlf. : 09 83 80 10 - Fax : 09 83 89 88
IBAKER/BRANSJENS
MASKINLEVERANDØRFORENING
SEKRETAR/A T: STORGT. 51 0182OSLO
TLF. (02) 20 50 40 FAX (02) 36 23 69
SØREN ISVALDS EFTF A/S
- Piskemaskiner, kjevlemaskiner
- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer
- Håndverktøy og rekvisita
- Dekorartikler, emballasje
- Marsipanprodukter, kransekakemasse
- Råvarer
Gladengveien 14 - 0661 Oslo 6 Tlf (02) 67 42 81 Fax (02) 67 72 83
~s:,N~2f.!~.! s!!:!,N1~N
Silo-anlegg også computerstyrte Elteutstyr , gryteløftere , trakter Oppslagaggregater for brød Bollemaskiner også kontinuerlige Kjevlemaskiner og wienerbord Tralleovner , butikk-bakeovner Kompl. brød- og småbrød-linjer Alt tenkelig spesial-utstyr
Alt i former - formsett
Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon
Ovnstraller - transport-traller
Platetraller - containertraller
Kurvtraller - rustfrie bord - benker Hylleinnredning - oppveiesystemer Vekter - arbeidsredskaper
Boks 22, Klemetsrud, 1212 Oslo 12 Tlf (02) 61 28 10, Fax (02) 75 08 00
Spesialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler
- Tyske og danske innredninger
- Stort utvalg i møbler
- Dekorasjoner og kurver
- Skilter og andre hjelpemidler
- Planlegging og utforming av totalkonsept
LUND C HORNI
Komplette brødanlegg , piskemaskiner, brødskjærere , frys/rask, ovner oppvaskmaskiner, platepussere, hornviklere, smultringmaskiner, plater, former, traller, rekvisita , siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere
Prof Birkelandsv 24 C 1081 Oslo 10 Tlf (02) 30 77 18 Fax. (02) 30 09 06
Bakeriinnredninger
Bake off avdelinger
Konditorinredninger
Bord - Stoler
Bakermannen
Uthengskringla
Kurver m m
Løkkeåsveien 22 A, Skallestad 3135 Torød Tlf. 033 - 87 420 Fax. 033 - 87 421
- Tunnel-, tralle- og bake-off ovner
- Brødoppslagsmaski ner
- Eltemaskiner, piskemaskiner
- Kjevlemaskiner, bollemaskiner
- Oppvaskmaskiner, platepussere
- Formanlegg, kurvanlegg
- Wienerbrød-, pizza- og kakelinjer
AIS
- Avsettere for tunnel- og tralleovner
Storgt. 51, 0182 Oslo 1 Tlf (02) 20 50 40 , Fax. (02) 36 23 69
BAKER· KONDITOR
BESTILLINGSFRIST 10/91
12. SEPTEMBER
Salg av bakeri, utsalg og leilighet
Et tradisjonsri k t bakeri i Sk ien skal selges Eiendommen består av bakeribygning , kjeller , utsalg , kontorer o g romslig og pen leilighet over butikkdel. Bakeri og butikk drives i dag på grunnlag av kortsiktig leieavtale med eier
Det burde være mulighet for kjøp av noe eller fullstendig maskinutstyr , ovner etc Nåværende leietager disponerer mye av utstyret slik at avtale må treffes med ham om dette Eventuelt kan eiendommen leveres m e d lite eller ingen maskinell utrustn ing
Foran eiendommen er det asfaltert parkeringsplass Hage o g terrasse øker attraktiviteten til eiendommen Den ligger i hyggelig boligområde med nydelig panoramautsikt over Gjerpensdalen
Kjøper må belage seg på noe oppussing av bakeriet innvendig Butikk, kontorer og leilighet er ellers i bra eller meget bra stand.
Henvendelse Bjørn Lindvig , Habberstad A / S , telefon (02) 58 72 00 eller 50 83 81
Konditor søkes
Vårt Bakeri & Konditori holder til i byen Kongsberg , som ligger i Buskerud Fylke
Vi søker etter en ansvarsbevist faglært konditor for tiltredelse så snart som mulig eller etter avtale Skriftlig søknad sendes.
Stilling ønskes: Nå flytter også jeg fra vår nordligste landsdel! Kvalitetsbevist konditor 44 år , med kjennskap til Dansk og Spansk konditori gjennom praksis og fagkurs. Ønsker meg en profesjonell og kvalitetsbevisst arbeidsgiver for årene framover. Må kunne tilby faglig utvi kling ved at det gis mu l ighet til å arbeide på egen fritid. Område: Oslo og omegn. Tiltredelse sept. -91. Henv tlf. 081-22 280
Til salgs:
Revent midi bakerovn. Henv: 073-40 373 v/Holberg
Baumkuchenmaskin bredde 75 cm , Post Backtechnik selges. Henv. Chr Halvorsen, 1700 Sarpsborg Tlf 09-15 41 80
Brukt Stephanmaskin ønskes kjøpt. Henv. Chr Halvorsen, 1700 Sarpsborg Tlf. 09-15 41 80
Ledig stilling!
Søker herved etter baker i vår bedrift - bør ha god bakgrunn innenhåndværksbaking og må være stabil.
Lønn diskuteres nærmere med rette person
Tiltredelse snarest mulig. Søknad med papirer sendes til: W. Kjelstad kond & bakeri A/S, 2850 Lena Tlf. 061-60 450 v/Svein Kjelstad
Til salgs
1 stk Revent bakerovn m/2 kamme r, 1 stk Harnmaskin Erka, 1 Røremaskin m/40 I bolle, 1 Strømmen røremaskin 80/60, 1 accord kjøle arb bord 200 cm, 1 Eberhardt eltemaskin m/massiv alum ca 150 I, 1 Runskar eltemaskin m/3 traller og roller 250 I, 1 Favorit li langrulle, 1 bollevirker, 1 Deigvirker og deler, 1 Stephan un iversalhakker 40 I, 2 stk. lfi Pearo kjøledisk m/glasshyller, 1 kjevlemaskin (langrulle) WIC, 1 smultkoker.
Henv. 1.0 Eriksen, Kirkegt. 22 , Levanger Tlf. 07-81 014 el. 81 157.
Bakeri på ytre Nordmøre til salgs, evt leie Passer som familiebedrift Nytt bygg ca 6 år Bakeriet har vært i drift i 15 år
Henv.: Ansgar Kongshaug, tlf 073-12 544
BRUKTE MASKINER TIL SALGS
1 stk. GLOSE helautomatisk brødskjærer 11 mm
1 stk ROULETT M-60 kjevlemaskin
1 stk ELEKTROLUX bake off ovn , 6 plater
1 stk ELEKTROLUX raskeskap , 12 plater
1 stk PIETRO BERTO spiraleiter 200 kg , m 2 gryter
2 stk vinkelsveisere
1 stk krympetunnel
1 stk hamburgerbrød presse 47 x 63
1 stk C&D Kjøleskap m glassdør
3 stk. FORTUNA fløteblåsere
Ring K TRISER A/S, (02) 21 50 91
Ba k en & Kond it or , Nymoens torg , tlf. 73 10 26 3600 Kongsberg
Rollfix kjevlemaskin 1988 type 3 m/bordlengde 1,4 m hver side , og vari speed. Ny pris 66 000 , - eks moms. Maskinen er svært lite brukt og fremtrer som ny Selges for kr. 30.000 ,-. 1 stk mekanisk vannblander komplett selges kr 2.500 ,Henvendelse v / Kjell. Nymoens torg , tlf. 73 10 26 3600 Kon gs berg
helt uslåelig!
NY-MO-Line utvikler og produserer innredninger av høy kvalitet ved sin fabrikk i Danmark.
NY-MO-Line har på kort tid blitt en betydelig leverandør av konditoriog bakeri-utsalg, samt bake-off avdelinger i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland.
NY-MO-Line leveres i tre utførelser.
En enkel og rimelig innredning i 95 cm modul.
Design, fleksibilitet og kvalitet kjennetegner dette konseptet.
Prisen skremmer ikke.
Eksklusiv «skreddersøm» etter tysk mønster.
Johs. E. Sæther als valgte NY-MO-Line til sine butikker! «I utviklingen av vårt butikk-konsept var stor fleksibilitet kombinert med høy kval og lave priser en avgjørende faktor i valg av leverandør. NY-MO-Line kunne også forestå konsulent- og tegnetjenester og som totalleverandør levere en «nøkkelferdig» butikk. Helt uslåelig!» sier Roar Grimstad i Johs. E. Sæther als, her avbildet ved åpningen av firmaets nye butikk i Vikapassasjen i Oslo
Kontakt oss idag for en uforbindtlig prat eller send oss svarkupongen, så får du nærmere informasjon om våre tjenester og fremtidens nyeste disk-serie!
Brøderier
«Er dette en bolle,
En sprek «studine» med indignert stemme og sinte øyne plassert i et ellers pent ansikt svinger en brun klump under nesen min.
«Er dette en bolle?» Stemmen knekker, det er som hun har tapt en hel verden.
Jeg følger den brune klumpen med øynene og svarer forsiktig: «Det ser ut som en bolle ja».
«Men det er det ikke,» freser hun mot meg. «Det er papp, papp og atter papp.»
«Da jeg var barn, » fortsetter hun med en sår klang i stemmen , - « kan ikke være så altfor lenge side n ,» tenkte jeg -
«da fikk vi kjøpt boller som smeltet i munnen, brune , saftige med rosiner. Riktignok ble bollene tørrere jo nærmere vi kom Oslo , men vi fikk iallfall gode boller i ferien . Nå er det bare papp overalt.» Nå var stemmen trist og øynene triste , hun hadde gitt opp.
Jeg fikk smake på den brune klumpen Om det smakte mest av «Sarpsborg Papp» eller
« Rena Kartong » kan jeg ikke avgjøre, men jeg var enig med
henne . Bolle smakte det ikke . Den nor ske bakerstand forvalter vårt viktigste næringsmiddel : komet. Bakerne kan skape glede og fest med velsmakende brød og kaker. Møtet med den unge «s tudinen » viser at bakerne ved uaktsomhet kan pl ante negative oppfatninger inn i kommende barneoppdragelse og storkunder.
Er dette en bolle, -
eller?
Åtte år er gått , og studinen fra Idrettshøyskolen har stiftet familie Hun er barneoppdrager og trening s leder ved et idrettsmedi si nsk institutt. Som kursleder og foredragsholder har hun stor påvirkningsmulighet når det gjelder kosthold og helse. Christine slippes nå løs på Oslos og hele ferie-Norges bolle- og brødmarked. Som smaksog med-dommer virker hennes
« legeektemann», som spesialiserer seg i fysikalsk medisin.
Christines bolle-rier!
Utover hø ste n vil Christine komme tilbake med noen av s ine smaksopp levelser fra sommeren , men også leserne kan hjelpe oss?
Kjenner du en «go» baker med boller som smelter i munnen , eller en «papp»-baker som sprer ut , - så skriv til oss! Vi kunne sammen besøke noen av bakeriene gjennom « B K». Kanskje kan vi være til hjelp med å blankpusse valgsproget: Kvalitet lønner seg!
P S. Det er ikke først og fremst bolleoppskriftene det er noe galt med, med det slurves med « rask », damp og stek.
Rolf Thune
Møllesentralen A/S
HOLTKAMP, VAN-DIJK MASKINER
Sunndal
Johansen Bakeri i Sunndal har ved siden av kake og brødsalg hatt suksess med produksjon og salg av salat. Daglig lages 150 salatporsjoner og man har ansatt en person til å ta seg av denne produksjonen. Den største avtageren er Sunndal Verk hvor man i lang tid har satt pris på det populære tilbudet. I disse dager har man utvidet assortementet men en egenkomponert kyllingsalat.
København
Med de mange brødkriger her hjemme kan en minne på om at gjennomsnittsprisen på kneippbrød i København er femten kroner.
Lyngseidet
Sigmunds Bakeri er eneste bakeriet på Lyngseidet i Troms Sigmund Leiros tok allerede i 1977 sin baker/konditorutdannelse og allerede da hadde han en drøm om et bakeri på Lyngseidet. Etter hvert fikk han realisert planene og kom i gang I april I 989. I dag er det fire ansatte i bedriften og man er godt fornøyd med utviklingen Til nå er det investert rundt en million kroner i bakeriet og kundene får populære tilbud. En av spesialitetene er Lyngsalpebrød som er blitt svært så etterspurt.
Lillehammer
Baker Magnus Granum fra Fåberg og hans kone Bera har åpnet nytt Bakeri & Konditori i Storgata i Lillehammer. Konditoriet har 18 sitteplasser.
Evje
I høst fyller Evje Bakeri 70 år .
Det var Anders Pedersen som for 70 år siden pakket sammen sakene sine på Dampbakeriet i Kristiansand og flyttet til Evje sammen med sønnen Alf. Der overtok han et gammelt bakeri. Da resten av familien var på plas s ble det full fart i driften I 1954 overtok Alf Pedersen dri ften og da flyttet man inn i nye lokaler. Ti år senere ble det ytterligere utvidelser og i dag er det syv faste stillinger.
Tønsberg
« Brøduka » ble avholdt i Tønsberg i mai. Bakermester Terje Næs s overrakte fylkesordfører
Asbjørn Haugsbø en velfylt brødkurs ved åpningen. Overrekkelsen ble blant annet bivånet av prosjektlederen i « Mat for folket »-kampanjen - Merete Moe I « Brøduka » la man an på at folk skulle spise mere brød, - da aller helst grovt.
Gvarv
Verdens lengste kirkekake ble i mai servert i Nes Menighetshus
Det var Gvarv Bakeri som leverte kaka.
Langesund
I hele sommer har Andre Plocinsky ( 19) sørget for at ferierende har fått ferske brød og kaker levert til sine feriesteder.
Med speedbåt har han fartet fra øy til øy og når han har blåst i hornet har folk valfartet ned til bryggene for å sikre seg fer s k bakst. Samtidig har han også hatt « ferske » aviser med seg til stor glede for feriefolket.
Ølen
Et samarbeide mellom Saltne s Bakeri i Etne og Fatland Ølen i Ølen har medført et eksplosjonsartet salg av pølser/karbonader og brød pakket i en kombipakke.
Saltnes Bakeri kan melde at i s tarten var det snakk om 5000 pølse- og burgerbrød i uken. Nå baker man samme antall hver dag For å klare alt dette har man investert i nytt utstyr for noe over en halv million kroner.
N evlunghavn
Da Bakermester Arild Thorstein og hans kone Wenche gikk i gang med bakeriet i Nevlunghavn for fem år siden ble de dømt nord og ned av mange. De bygde nytt og erstattet det tidligere bakeriet som ble nedlagt i 1983 I dag har de filial i Larvik og 13 ansatte på hel og deltid. Om sommeren baker de opptil 3000 brød om dagen i tillegg til mange kakeslag. De har også leveranser til Stavern så det viser seg tross alt at de har funnet sitt marked i området.
Setermoen
Ved et jubileum i sommer lagde Bakermester Magne Olsen på Setermoen en kake som var 25 meter lang , 8 ,5 kvadratmeter og som ga 2300 kakestykker. Til det gikk det med 130 liter kremfløte , 45 kilo syltetøy og massevi s av kakebunn.
Tønsberg
Tøn s berg & Omegns Baker og Konditormestres laug ble stiftet 11 september 1897. På forsommeren i år bestemte man seg på
ekstraordinær generalforsamlin g at man skulle nedlegge lauget Laugets formannskjede, klubbe og en sølvkniv ble overrakt formannen i Vestfold Baker og Konditormestres sammenslutning , Stein Sæther, som gave
Havøysund
I Måsøy kommune har man utarbeidet et omfattende dokument som heter « Strategi s k næringsplan for 1991 til 1995. >) Der omtales det at det er lenge siden det har vært bakeri i Havøysund og at det blandt befolkningen er et sterkt ønske om at et slikt bakeri må komme. Nå undersøker man mulighetene for etablering og man håper på oppstart allerede i år.
Nye svenner
Kopervik
Bente Tjøsvoll fra Vedavågen har avlagt fagprøven i konditorfaget i bakeriet til Carl Lundberg & Søn a/s i Kopervik. Der har hun vært lærling siden 1988.
Mandal
Jacob Erstad, Mandal og Tina Margrethe Vigeland, Sør-Audnedal har avlagt svenneprøven i bakerfaget.
Søvika
Marlen Hildre (20) avla i mai sin s venneprøve i konditorfaget. I fjor tok hun svenneprøven i bakerfaget. Hun har gått læretida i Valakers Bakeri , og nå er en av hennes største drømmer å få komme ut i Nordsjøen for å bake for oljearbeiderne.
Ide-salg fra Odense Mareipaufabrik
Fristelse var en stor nyhet på Odenses s tang på Herning-messen Dette er en kombinasjon av Kranse XX og friske frukter. Det var mange variasjoner av disse kakene. En frisk sommernyhet var det smakfulle surfebrettet.
Odense har laget en flott kampanjepakke Bakerne får mulighet for øket salg ved å følge denne kampanjen.
Sukkerkurs hos Idun
Vi var 12 interesserte deltagere fra hele landet som deltok på dette kurset. Kurset ble holdt på Idun med konditormester Tor Hammer som medhjelper.
Den ypperlige lærer, konditormester Ole Jellev, gikk gjennom det teoretiske og praktiske ved karamellkoking. Det viktigste ved all sukkerkoking er at alt er rent, som kar, sukker og glukose, og at vi passer på å få vasket på innsiden av karet slik at ikke sukkerkrystallene blir sittende fast.
Vi Jagde alle en oppsats av støpt karamell med en svane på toppen. Mønsteret til denne oppsats fikk vi utlevert av Jellev.
Trukket karamell ble så laget til fremstilling av karamellkurv, roser og bånd og sløyfer i forskjellige farger.
I det hele tatt et meget interessant kurs om en del av vårt fag som ikke må dø ut. Det hadde vært ønskelig at også lærerne i vårt fag kunne være med på et slikt kurs.
Christian Halvorsen
Bjørg Osen fra Christiania Brødfabrikk var mester for dette ved avslutningen av kurset.
Deltagerne samlet
Forbudmot Ozonskadelige
Som kanskje en del av B&K's lesere har registrert, trådte et generelt forbud mot KFK-gasser (Klorfluorkarboner) og Halon-gasser i kraft den I. juli 1991. Dette fordi Norske myndigheter i henhold til «Montreal Protokollen» har sagt seg villige til treffe tiltak som vil redusere vårt utslipp av KFK/Haloner, som er skadelige for Ozonlaget i stratosfæren.
KFK-gassene har til nå vært mye benyttet, som kjølemedium i kuldemaskineriet på kjøleskap, kjølerom, kjøledisker, antiraskeskap og lignende.
Eksempler på noen av de stoffer som det er forbudt å innføre til Norge: Klorfluorkarboner: KFK 11 og KFK 12 (ofte kalt FREON 11 og FREON 12)
Haloner: Halon 1211 og 1301
Blandinger: KFK 500 og KFK 502
De fleste bakerier i Norge har i dag installert kuldemaskineri som bruker noen av disse stoffene (spesielt KFK 12). Dette byr foreløpig ikke på noen problemer, da det fortsatt er lov å bruke disse kjølemediene i allerede installerte anlegg. Imidlertid har reglene for
kjølentedier
etterfylling og tapping av slike stoffer blitt noe strengere. Derfor bør slikt arbeid skje i samråd med kjølefirmaer lokalt, som har det nødvendige utstyr og kunnskaper om dette.
Forbudet betyr heller ikke at importen av kuldemaskineri som bruker slike stoffer vil opphøre over natten. Selv om produsentene av kuldemaskineri arbeider med å ta i bruk alternative stoffer som f.eks. R 22, R 125 og R 134a, så foreligger ikke alle løsninger ennå. Derfor har norske importører muligheten til å søke om dis-
pensasjon fra forbudet, slik at de kan importere maskineri med de «gamle stoffene» i en overgangsfase.
For spesielt interesserte, opplyser vi om at gratis tilsendt eksemplar av forskriften kan bestilles fra Statens Forurensningstilsyn tlf. 02-57 35 94.
J. Loftheim A/S Kenneth Boldermo salgsingeniør
Firmaet hvor det alltid er noeigjære
Da firmaet Hjalmar A. Amundsen a/s besluttet seg til å nedlegge driften i 1977 bestemte Odd Lund og Tor Horni seg til å satse på eget firma i samme bransje. Kombinasjonen Lund og Horni var og er, en kombinasjon med stor faglig tyngde. Horni er baker/ konditormesterutdannet og Lund hadde lang erfaring fra den nedlagte bedriften Hjalmar A. Amundsen a/s på maskin og servicesiden.
I beskjedne lokaler på Nesbru i Asker startet de opp. Selskapets formål var handel, engros med maskiner, ovner og rekvisita tilbakeri- og konditorbransjen. Etter to år flyttet de til Oslo i leide lokaler. Kort tid etter inngikk de et samarbeide med Oslo Næringsselskap om å bygge egne lokaler og i juli 1984 var de innstallert i sine velegnende store og lyse lokaler i Groruddalen
Assorterte
Kvalitets-tilbud
Helt fra starten har de alltid vært på utkikk etter de beste agenturer som finnes på markedet. Raskt sikret de seg Belshaw; produsent av smultringmaski-
ner, Dahlen International; produsent av ovner, Glimåkra; produsent av maskiner for brødproduksjon, Wodschow; produsent av piskemaskinen BJØRN. I ettertid har de sikret seg en lang rekke andre agenturer.
- Man kan enkelt si at vi stadig er ute etter nyheter på markedet, uttaler Odd Lund. Vi har i tillegg alltid vært med for å videreutvikle produktene og for eksempel stekeplater med siliconbelegg produserer vi nå her i landet.
På området traller/plater er firmaet desidert størst på det norske markedet , og de har alltid et delelager hvor det er nedlagt kapital på langt over en halv million i tilfelle bakeribedrifter trenger rask service .
Dekker hele landet
- Vi har i grunnen helt fra starten gått inn for å holde best mulig service på ovner og maskiner som vi selger , kan Tor Horni fortelle. De fleste steder i landet kan en feil repareres på de steder bedriften befinner seg , men vi står alltid klar til å rykke ut hvis det er påkrevd. Odd vet feilene før han ankommer bruker vi å si, så i de fleste tilfeller kan man rettlede over telefon i stedet for å reise dit. Service er som kjent fryktelig dyrt.
Firmaet består i dag av fem personer. Odd og Tor har ansatt sine sønner Steinar og Dag og i tillegg har de Harald Baumgartner på servicesiden.
- Vårt store reservedellager gjør at hvis noen for eksempel fra Trondheim ringer i syv-åttetiden om morgenen kan de ha delene hos seg i ti-tiden.
- Vi er et team hvor alle gjør alt. Her gir ikke arbeidsdagen mange dødpunkter. Dette er gått oss i blodet om en kan si det slik, kommer det fra Odd Lund.
- Både Tor og jeg har hver for oss over 30 år i bransjen , en
Odd lund i delelageret h vor man alltid finner deler til langt over en halv million kroner på lager
Odd lund og Tor Horni har hver for seg over tretti års erfarin g med bransjen Mellom dem bilde av firmaets lokaler i Groruddalen.
bransje som vi liker og vi setter pris på å omgås med bakere fra nord til syd
Intim kontakt med bakerne
- Men er det ingen mørke skyer på himmelen?
- Alle har vel merket en stagnasjon de siste årene. Naturlig nok har de fleste bakere og konditorer vært forsiktig med investeringer. Men nå tror vi at bransjen er på gli i riktig retr.ing igjen Vi er også veldig glad for at vi er med i den nystiftede «Bakeribransjens Maskinleverandørforening». På den måten får vi en enda mer «intim» kontakt med bransjen samtidig at man samlet kan diskutere og følge med i det som beveger seg i tiden innen faget. På samme tid vil dette være med på å styrke bakernes og konditorenes interesser. Stimulere de unge og også være en god støtte til fagbladet Baker • Konditor.
Arne W. Wisth
~YLI
