Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: AmeWisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken l, Skøyen, 0277 Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 300,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef: Heribert Kink
Tlf. (066) 52 264
Annonsemateriell sendes:
Soelberg Trykk A/S
Fagpresseavdelingen
Øvre Slotts gt. 12 , 0157 Oslo I
Tlf. (02) 42 96 50
Lay-out/repro/trykk:
Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Hvetekimkonsentrat gir brødet bedre egenskaper:
- LENGRE FERSKHET - STØRRE VOLUM - BEDRE SMAK
Foruten disse fordelene, gir BIOGERM Hvetekimkonsentrat bedre bakeri-økonomi.
BIOGERM Hvetekimkonsentrat, produsert av Multiforsa (Sveits), er nytt i Norge, og finnes i en rekke varianter og til forskjellig anvendelse. BIOGERM microfin 1055 er spesielt egnet til lyse brødsorter som loff, baguette, balege, rundstykker, hom, croissanter.
BIOGERM Hvetekimkonsentrat er behandlet etter BRM-metoden, som bevarer alle de 70 aktive og viktige næringsstoffene som finnes i hvetekim. BIOGERM Hvetekimkonsentrat er fri for uønskede enzymer, stabilisatorer og konserveringsmiddel.
Ta kontakt med produktansvarlig Ole Martin Rudi, for nærmere informasjon og BIOGERM prøver!
Tarijjoppgjøret
Det å forhandle er en prosess der partene finner en løsning ved gradvis å nå erkjennelsen av hva som må gis for at man kan få
Dersom begge parter går fra forhandlingene med glede og lettelse men også med smerte, da er antagelig resultatet riktig.
Tariffoppgjøret 1990 ble tidlig av administrerende direktør i NHO, Egil Myklebust erklært som «vårens ikke vakreste eventyr». Det er det heller ikke blitt, men resultatet for industrien som helhet, og ikke minst for landet, må sies å være tilfredstil/ende Inklusive de lokale forhandlingene ser oppgjøret ut til å ha havnet på ca . 4 %, eller muligens litt i underkant. For Bakerog Konditoroverenskomsen er resultatet noe høyere, men under 4,5 %
Da får vi heller akseptere smerten vi følte , ved å ha måttet svelge noen kanskje ikke kameler-men i hvert fall noen ponnier, for å komme frem til et resultat.
Det har vært arbeidskrevende å komme frem til resultatet.Allerede på NHO' s policy-konferanse i fjor høst, begynte forberedelsene, og landsforeningene var samlet til første
deise fant løsninger i siste time.
Noen har vært sinte på telefonen og sagt at det var utrolig at vi gikk med på løsningen Den er «altfor dyr » Ville en streik vært bedre?
Med resultatet på litt avstand tror jeg de aller fleste vil være enige med meg om at konflikt ville vært en dårlig løsning.
Baker- og konditorbransjen var et tema i meglingen. NHO tok konsekvensen av dette ved å utvide delegasjonen med undertegede. NHO' s forhandlingsledelse skal ha all ære av den måte de behandlet vår bransje på. Vi ble lyttet til hele vegen, og det ble tatt hensyn til våre synspunkter så langt det var mulig uten at helheten ble ødelagt.
For en som deltar sentralt er det åpenbart at vår bransje ville hatt det svært, svært vanskelig uten fellesskapet i NHO . Vi må ble mer bevisst på at NHO er VÅR organisasjon, en organisasjon som er en forutsetning for at vi skal kunne ha rammebetingelser som er til å leve med En service-organisasjon som blir
Ndr begge parter føler smerte er antagelig resulta- slik VI vil ha den. Til dem som sier at NHO er en ortet riktig.
strategi-møte i begynnelsen av desember . Forberedelsene både i NHO-regi og i BKLF har vært omfattende og grundige, og har vært en betingelse for de resultater som er oppnådd og den positive medie-dekning arbeidsgiversiden har fått.
Både mars, april og mai gikk med ti/forhandlinger, men så trodde og håpet vi at det skulle være slutt.
Den gang ei.
LO stemte nei, 50,08 % av de avgitte stemmer var nei-stemmer Megling var et faktum. En megling hverken vi eller LO' s ledelse i utgangspunktet hadde ønsket oss . Noen lett megling ble det likevel ikke. Kl. 04 om morgenen den 3. juli var flere av oss overbevist om at konflikt ikke var til å unngå En dyktig forhandling sle-
ganisasjon bare for de store vil jeg si: d ere skulle ha vært til stede under meglingen og fått høre i hvilken grad bransjer med småbedrifter ble lyttet til og tatt hensyn til. Nei, NHO er kanskje først og fremst for de små og mellomstore bedrftenes organisasjon!
Denne organisasjonen slapp BKLF til ved meglingsmannens bord. Fordi vi var et tema. Fordi våre synspunkter skulle høres og tas hensyn til.
Så måtte kanskje også vi svelge løsninger som vi kunne ønsket annerledes -javel men alternativet ?
1 ettertankenes time synes denne forhandler at resultatet ble godt , - og smerten - er nesten borte?
Dag Kjetil Øyna
DINE KONTAKTPERSONER
I UNIBAKAIS
VI REPRESENTERER:
SEEWER RONDO Kjevlemaskiner WP-HA TON Oppslagsutstyr
EUROFOURS Butikkbakeovner
FAMALOY Skjæremaskiner
DIOSNA JEROS KALMEIJER TECNOMAC med mere.
Arne Larsen Salgsrepresentant
Salgssekretær
Eltemaskiner Vask- og pussemaskiner Kakemaskiner Frys-kjøl-rask
Otto van Vuuren Salgsrepresentant
Arild Danielsen Salgsrepresentant
1
Gunnar Clifford Daglig leder
Per Johansen Reparatør
Johanna Moen
Fagopplæringsdagene
23. mai 1990 var det 10 år siden Lov om fagopplæring i arbeidslivet ble vedtatt av Stortinget. I
den anledning ble 10 års jubileet markert med en tre dagers messe på Rådhusplassen i Oslo.
På messeplassen var det en flott presentasjon av omlag 60 ulike fag og bakerne var selvfølgelig blant dem, - flott representert med Baker Axel Brun, Brød-
Ti-tusener passerte bakernes stand i løpet av de tre dagene. De fleste var spørrelysten ungdom.
fakta og en god del lærlinger. Mang en ungdom var innom bakerstandsene, smakte på varene og stilte spørsmål. Interessen blandt ungdommen viste at baker og konditoryrket er ettertraktet.
Ved siste dag på fagopplæringsdagene var det utdeling av fagbrev i Oslo Rådhus.Det var første gang Rådhuset var benyttet i en slik sammenheng, hittil er bare de tradisjonelle svennebrev i håndverksfagene blitt utdelt der. 200 unge fikk sine fagbrev i denne vakre vårkvelden - en sermoni ordfører Albert Nordengen lovet å bli en tradisjon.
Baker-lærlingene var selv godt representert på Standsen.
Arne W. Wisth
e rer
Veteraner og nye delegater er enige: - 1
Fra fjern og nær kommer de. Mange er «gjengangere» fra år til år. Noen er her for første gang: Forventningsfullt stiller de opp. Får delegatene det forventede utbyttet ved et slikt møte? Vi foretok en rundspørring ved siste landsmøte i Sandvika.
Kaare Nordby er Laugets nestor fra Oslo. Med sine 84 år er han blitt den eldste som trofast møter opp. - Faktisk kan jeg ikke huske når jeg møtte første gang, ler han. Men det følger mange gode minner med alle de gangene jeg har møtt opp. For meg er det godt å se at nye generasjoner vokser opp og er flinke til å ivareta våre interesser. Jeg er litt stolt over at det var vårt eget laug som denne
gang fikk arrangere landsmøtet og vist at vi også kan. Bare så synd at beina svikt e r noe , men jeg håper at jeg kan stille opp neste gang i Molde
Magne Seil fra Stavern er en av de yngste og stiller opp for første gang: - Jeg fikk ikke tid til båt-turen , men syntes alt det andre jeg har vært med på var interessant. Man får et større begrep om hva som skjer i Landsforeningen og man fanger opp meninger fra medlemmer fra hele landet. Det sosiale samværet syntes jeg også var svært positivt. Noe jeg synes de fleste fikk stort utbytte av .
Asbjørn Hansen fra Tromsø: - Jeg har fått med meg 10-12 LANDSMØTER. I tråd med de andre landsmøtene
Asbjørn Hansen.
har det vært litt kamp og kniving som alltid ender godt. Vi vil ha fram meninger og det fikk vi. Vi fikk inn den mann vi ønsket i styret, - Ulf Sandberg så det var vi godt fornøyd med. Båt-turen var fin, men den var nok et par timer for lang Flott møte, men kanskje var det litt skuffende at vi ikke ble ønsket velkommen på hotellet og fikk den første informasjon der slik som vi er vant til fra andre steder.
Axel Brun Oslo. - Dette er mitt første landsmøte. Jeg meldte meg ut på grunn av lørdagsfriordningen som i sin tid ble inngått over hodene på oss bakere. Jeg synes det har vært passende greie debatter som jeg har hatt utbytte av. Dessuten er dette et familievennlig opplegg slik at jeg hele tiden har kunnet ta hele familien med Nå regner jeg meg som et varig medlem som ser fram til neste møte hvis jeg får tid
Ole Erichsen, Trondheim. - Landsmøtene er alltid noe å se fram til. Ordningen med at de arrangeres annet hvert år synes jeg er finl. Delte er 12. gangen jeg er med og jeg synes det er klaff med alt.
Lørdagsfri-opplegget som i sin tid ble inngått synes jeg var en skandale. Godt å vite at man nå har tatt fornuften fangen Det å snakke med andre på slike dager er svært positivt og mange av de faglige programmene har vært interesante.
Paul Hildonen Vadsø.Jeg har vært med siden slutten av sekstitallet og synes dette landsmøtet har vært meget vellykket. Det har skjedd en hyggelig utvikling gjennom generasjonsskiftet, og jeg synes det er blitt mer hyggelig at stadig fler mindre bakerier sender representanter.
- Konditorutstillingen her på hotellet var fantastisk. Den
Kåre Nordby
ndsmøtet
r1ds01øtet gir positive erfaringer
skulle det vært fokusert mer på. Det er vel første gang i Norge at det har vært en slik utstilling av de fremste konditorer vi har. Man kan kanskje skylde på journalist -streik , men den hadde fortjent stor, stor oppmerksomhet. Jeg stusset også litt over at det var ingen som ø nsket oss velkommen her på hotell et.
Arne
W. Wisth
Magne Seil.
Paul Hi/donen.
Axel Brun.
Helseklibrødet:
Grete Waitz' <<hemmelige våpen>>
- Helseklibrødet er på mange måter mitt hemmelige våpen! Allerede for 15- I 6 år siden var det en nødvendig del av mitt kosthold, forteller Grete Waitz. Uansettt hvor jeg måtte befinne meg i verden, helseklibrød og bananer må jeg ha for hånden. Spesielt når jeg flyr, flymaten er ikke akkurat det som får fart på maven. Ved siden av at brødet virker maveregulerende, gir det oss som driver aktiv idrett masser av næring Men fiber i kosten er viktig for alle, ikke bare idrettsfolk! Piller kan på ingen måte erstatte et fiberrikt kosthold.
GG helseklibrød stiftet jeg først bekjentskap med for 10 år siden, og senere har dette blitt «mitt helseklibrød!» Går jeg tom for dette i New York eller California, er det heldigvis helsekostforretninger som fører produktet, forteller en entusiastisk Grete.
- For det første, spis ikke bare helseklibrødet alene. La det være et supplement både under frokosten, lunsjen og kveldsmåltidet. Og med geitost og jordbærsyltetøy er det bare helt topp! Hvis jeg er litt småsulten mellom måltidene smører jeg en skive med dette, og så blir maven mett
Riktig kosthold er folk heldigvis opptatt av om dagen. Men når det gjelder løpsidrett og kosthold har det også skjedd svært mye de siste årene, forteller Grete Waitz. Tidligere var det ikke uvanlig å innta en bedre biffmiddag kvelden før for å holde løpet ut. I dag vet man bedre. De aller fleste sørger for å få i seg kost som er rik på karbohydrater som f.eks. spaghetti, lasagne og noe brødmat. Om morgenen før et løp blir det lite spising for mitt vedkommende, kun litt toast eller banan og XL-blanding
- Når det gjelder planer for 1990 er de ikke spesielt konkrete. Tar sikte på 3 mindre løp, skal være side-kommentator under Boston Marathon og kan hende deltar jeg i Stockholms
Marathon. New York Marathon er jeg mer usikker på. Ellers er jeg engasjert av NIF og sosialdepartementet med prosjektet, «Folk i form til OL», som er et opplegg som går ut på å få folk til å mosjonere mer. Over 2 mill. nordmenn er
ikke i fysisk aktivitet, og trenger å stim uleres Dette er et opplegg som er rettet mot skoler, barn og ungdom. Dette vil jeg forøvrig egne enda mer tid til når jeg trapper ned i 91.
Får du folk til å mosjonere er mye gjort og de blir automatisk
Grete Waitz sverger til helseklibrød.
mer opptatt av kosthold, og dermed fiber, sier Grete Waitz avslutningsvis.
Embal SJe
Ul bakervarer
Kurs på MATFORSK 2.-3. oktober 1990
Selv om brød og kaker i stor grad selges uemballert som ferskvare, er emballasjen viktig ved lagring, distribusjon og salg av en rekke bakevarer. Det gjelder både for den hygeniske holdbarheten og for å kunne bevare utseende og den gode smaken.
Ulike varer trenger ulik type emballasje. Derfor er det viktig både å ha kunnskap om produktene som skal emballeres, og om de forskjellige imballasje-
materialenes egenskaper. Det er også behov for kunnskap om emballasjen i forhold til produktansvar og de helsemessige kravene som stilles til materialene . Med utgangspunkt i de kritiske punktene i behandling av bakevarer, spesielt med tanke på holdbarhet, vil kurset gi en innføring i de forskjellige emballasjematerialer og -teknikker som er aktuelle for bakerbransjen. Dette vil belyses gjennom foredrag, diskusjoner, oppgaver og laboratoriedemonstrasjoner. Det vil bli lagt vekt på å få fram
informasjon som er praktisk nyttig både i mindre og i større bakerier.
Målgruppe
for kurset de som har ansvaret for emballasje/distribusjon i bakeriene.
Påmelding
er mandag JO september. Deltakerantallet er begrenset til 25 personer.
Kursavgiften er kr. 1.500,-. Påmelding kan skje til Informasjonsavdelingen ved Ragnhild Norang på telefon
(09) 97 01 00 eller telefax (09) 97 03 33 .
Invitasjon med program for kurset vil bli sendt ut etter vårt kunderegister i august.
Kurset vil bli arrangert i MATFORSKs lokaler på Ås, og det er reservert rom for tilreisende på Ås Hote!. Der vil det også bli arrangert en kursmiddag tirsdag 2. oktober.
Nærmere opplysninger kan fås hos informasjonskonsulent Anne Ditlefsen eller sekretær Ragnhild Norang.
28. september - 1. oktober
Vi har den glede å kunne informere om den svenske bakeri & konditori messen som finner sted i Sollentuna uten{or Stockholm.
Messen vil i år omfatte 2 store haller, og man vil få se et bredere spekter enn noensinne. Vi vil presentere våre siste nyheter på stand nr. 57 i hall 1. Vi ønsher alle gamle og nye kunder hjertelig velkommen!
Vår bedrift leverer alle typer emballasjefilmer og laminater for emballering av bakervarer.
Kontakt:
Eikerv. 12
(03) 83 69 90
(03) 89 51 27
VINDUSESKE
Vi kan nå levere raskebaneduk i engelsk toppkvalitet
• helvevet med jarekanter, også med lås
• bomull/polyester 87,5 / 12,5%
• stabil - gjennomprøvet for våre forhold
• rimelig pris
Fagopplæring en sikker utdanning
TIitak for å sikre unge fullstendig fagopplæring
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet ser med bekymring på at mange unge ikke får mulighet til å fullføre fagopplæringen på grunn av arbeidsløshet og stagnasjon i flere bransjer.
Rådet er spesielt bekymret for de unge som er i læreforhold og som p.g.a. arbeidsmarkedssituasjonen, er blitt permittert eller sagt opp. Rådet finner også situasjonen vanskelig for de som har påbegynt fagopplæring i skolen, og som ikke har fått avsluttet sin utdanning gjennom et læreforhold
RFA vil be om at Utdannings- og forskningsdepartementets politiske ledelse tar kontakt med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Næringsdepartementet for å løse problemet for unge som får avbrutt fagopplæringen Dette er et rekrutterings- og et kom-
Det generelle tillegg pr l.04.90 ple kr l,25JForutsatt at opp'gjøret vedta$). I tillegg kommer en forskudtering av lavlønnstillegget med Iµ. 0,30 Tillegg må ikke utbetales før oppgjøret er ,vedtatt.
' Under forutsetning av vedtagelse gjelderfølgende lønnssatser:
petanseproblem for næringslivet, for industri og håndverk.
Norsk næringsliv vil i stadig økende grad bli stilt overfor krav om kvalitetsøkning og kvalitetssikring på sine produkter. Men det vil også bli stilt krav om utdanningsnivået og kvalifikasjonene til den som produserer. I mange bransjer vil en bli stilt overfor et øket krav om faglært arbeidskraft.
RF A har nedsatt en gruppe som skal arbeide med problemene og vil engasjere en medarbeider som skal utrede forslag til tiltak.
Som strakstiltak før dette er nærmere utredet, vil RFA foreslå:
- At det blir tatt initiativ til å frigjøre midler på tvers av departementale grenser for å løse problemene for unge som får avbrutt sin utdanning; lærlinger som permitters eller blir sagt opp og unge som ikke får læreplass etter avsluttet skolegang i faget.
- At de fylkesvise ekstratiltak til yrkesopplæringsnemndene videreføres i 1990. Yrkesopplæringsnemndene tilføres ekstra ressurser slik at de kan aktivt gå ut og markedsføre fagopplæring til bedriftene , og at de kan fortsette arbeidet med å utarbeide supplerendeordninger på tvers av etatsgrensene lokalt.
- Å gjenninnføre etableringstilskudd for opplærngsringer og øke driftstilskudd for opplæringsringer og opplæringskontorer.
- Utbygging av VK I. Utvikling av nye VK Il-tilbud avgjøres i samarbeid med fagets parter og i RF A etter vedtak fattet i rådet.
- At det bevilges statlige tilskudd til oppretting av konsentrerte lærlingeskoletilbud til permitterte eller oppsagte lærlinger som ikke er ferdige med sin fagopplæring.
- At midler settes inn for å få i
gang aktivitet, at planlagte prosjekter igangsettes
Målet må være å sikre jevn sysselsetting og ikke kortsiktige lønsinger. Midler til arbeidsløse, som dagpenger, praksisplasser, AMO:midler, og tiltak generelt må følgelig brukes aktivt til kompetansegivende tiltak.
- At offentlige erkjenner sitt ansvar for å ta inn lærlinger. Inntaket av lærlinger i kommunal og fylkeskommunal virksomhet økes også ved at staten fullfinansierer lønnog administrasjonsutgifter.
- At det ved innhenting av anbud til større offentlige bygg- og anlegg må opplyses om av entreprenørene hvor mange lærlinger det er aktuelt å · benytte. Utbyggingskontraktene må inneholde plikt til å benytte et visst antall lærlinger. Offentlig planlagte prosjekter må framskyndes.
Svenner Minstelønnfor svenner med avlagt fagbrev
3 år•ansiennitet i bransjen med avlagt fagbrev
6. år ansiennitet i bransjen med avlagt fagbrev
kr. 2.317.S0pr uke
kr. 2.417,63 pr. uke
kr. 2.433,50 pr. uke
kr. 2.533,63 pr. uke
kr. 2.553,50 pr uke
kr. 2.653,63 pr. uke
Vi skal senere bringe de fullstendige tall foralle grupper.
Jµ. 61,80 pr. time
kr. 64,47 pr time
kr. 64,90 pr time
kr. 67,56 pr. time
kr. 68, 10 pr. time
kr. 70,76 pr time
Lønnsplikt under permittering
Av advokat Dag Kjetil Øyna
Lov om lønnsplikt under permittering trådte i kraft 1 juli
Loven betyr at bedriften må betale lønn første tre dager av permitteringen, samt etter 12 ukers permittering. Loven gjelder permitteringer etter 1. juli
Forhistorien
Som de fleste kjenner til, har det vært lange diskusjoner om innføringen av en lov om lønns
plikt under permittering. Det første forslaget som forelå, innebar bl.a en arbeidsgiverperiode på 2 uker , samt at arbeidsgiver måtte begynne å betale lønn igjen etter 12 ukers permittering.
Begrunnelsen for å innføre en slik lov er todelt: for det første ønsker man å komme til livs eventuelt misbruk av ordningen, ved at folk som burde vært sagt opp, blir permittert i stedet. Dernest er det et politisk mål å øke mobiliteten, og man er av den oppfatning at folk som er oppsagt, raskere søke r annet arbeid enn dem som permitteres.
Mot dette er det argumentert for behovet hos bedriftene for å
kunne ta vare på sin kompetense, også i en forbigående nedgangsperiode I tillegg ble det fremholdt at iverksettelse av det opprinnelige lovforslag kunne medføre en øket arbeidsledighet.
Lovens ikrafttreden er derfor utsatt flere ganger, og loven ble omarbeidet før den nå ble vedtatt på nytt
Den «Lov om lønnsplikt under permittering» som nå er vedtatt med virkning fra 1. juli 1990, ser en del annerledes ut enn den første loven, og vi er
delvis permittering blir som følger :
Ved mer enn 60 % reduksjon av arbeidstiden: 1 uke.
Ved 40-60 % reduksjon av arbeidstiden : 2 uker.
Ved mindre enn 40 % reduksjon av arbeidstiden: 3 uker.
En arbeidstaker kan ikke permitteres mer enn 12 uk er i løpet av en 12 måneders periode.
Permittering som følge av arbeidskamp regnes ikke med i disse 12 ukene . Utbetalingen ved hel permit tering skal utgjøre en gjennom-
Dette betyr:
Ingen permittering vil kunne vare mer enn 12 uker.
Dersom permittering vurderes, må det tas i betraktning at først er det en varseisperiode på 2 uker, deretter en arbeidsgiverperiode på 3 dager. Situasjonen som er årsaken til permitteringen bør altså vare en god del mer enn 3 uker fra varsel gis, dersom det skal være noen vits i å gå til permittering.
Etter 12 uker uten lønn må oppsigelse gis.
adskillig mer fornøyd med den løsning som nå er valgt.
Vi kunne selvsagt ha ønsket oss noe annet, men er av den oppfatning at loven er en bra avveining av de kryssende hensyn som foreligger.
Lovens innhold
Det forslag som nå er sanksjonert av Regjeringen inneholder bl.a. følgende tidsrammer og begrensninger:
Når en arbeidstaker blir permittert, skal bedriften betale lønn de første 3 arbeidsdagene av permitteringstiden. Altså blir det en 3 dagers arbeidsgiverperiode ved full permittering Arbeidsgiverperioden ved
snittlig lønn for en arbeidsdag. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidstimer arbeidstakeren skulle hatt den enkelte dag . Etter 12 ukers permittering uten lønn har arbeidstakeren altså krav på lønn igjen
Overgangsbestemmelsene
Loven har ikke tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at loven kun gjelder permitteringer iverksatt etter I. juli.
I de tilfeller en permittering er iverksatt før 1. juli, gjelder en overgangsperiode frem til I . oktober før perioden på 12 uker begynner å løpe.
«Tautrekking » og utsettelser har det vært mange av
Husk også at du har lønnsplikt i oppsigelsestiden, selv om du ikke har arbeid å tilby arbeidstakeren.
Siste:
I det bladet går i trykken er det kommet beskjed fra kommunaldepartementet om at ikrafttredelsen er utsatt til 1. oktober etter felles henstilling fra LO og NHO.
Det er på det rene at LO tok initiativet til denne henvedelse, til tross for at LO har vært for innføringen av loven.
Lars Lian vant konditorkonkurransen
I forbindelse med landsmøtet var det utlyst en konkurranse blandt våre fremste konditorer. På grunn av jomalist-streik fikk ikke den den fortjente oppmerksomhet den burde hatt, for her fikk man se konditorkunst av høy klasse. Vi viser her bilder av produktene til de tre fremste premievinnerne.
Øverst «Tordenskjold» utført i sjokolade av Konditormester
Lars Lian, Trondheim.
2. Brit Marit Harkestad, Drøbak med sine imponerende kaker hvor sommerfugler, fugler og dyr dominerer dekorasjonene.
3. Sven Skeiseid, Haugesund tok tredjepremien med denne imponerende ryteren til hest.
Brit Marit Harkestad, har opparbeidet en imponerende teknikk.
Svein Skeiseid er kunstner vi nok vil høre mer fra.
«Tordenskjold», Lars Lian.
PresidentITiøte i København
Noen av presidentene i EF' s Salari, Italia , Mi/let, Frankrike , Bakerorga nisasjon fotografert Orbjørn , Sverige, Van de Val/, foran «den lille havfrue » på H o lland, Geheb, Norge og Lan ge linje, København. Vi ser foran Paulsen , Danmark , og fra venstre, Marinoni, Italia , Santos-Campano, Spania.
Det blir ingen suksess uten riktige råvarer. FORMA har det største utvalget av margarin og bakefett til konditorier og bakerier. I alt mer enn 20 varianter som er nøye kvalitetskontrollert. Det viktigste er at baksten din blir best mulig. Lykke til!
Vegetabilsk rullemargarin
hakemargarin
Bjørg Moe Laeskogen: SMB-gjennomslag i NHO
Dir. Bjørg Moe Laeskogen ved Sundvollen Hotell har som leder av NHOs fagutvalg for Små og Mellomstore Bedrifter, vært disse medlemmers fremste talskvinne overfor NHO-systemet. Etter ca. ett og et halvt års virke opplever hun idag helt andre og positive holdninger til SMB-området enn i starten.
99 % av alle foretak i Norge er små eller mellomstore bedrifter (SMB) med færre enn 100 ansatte. Også 93 % av NHOs medlemsbedrifter er SMB. Det kan da synes merkelig at disse bedriftene tidligere ble sett på som noe litt smått og rart som måtte særbehandles, som stort sett opererte på beskyttede hjemmemarkeder og ikke klarte seg for egen trekk-kraft i konkurranse med andre.
5MB mer enn små og rare hjemmebedrifter
- Selvom det er satt noe på spissen, var det faktisk slik i starten at SMB ble identifiserte med de aller minste bedriftene; og at disse hadde liten betydning for verdiskapningen, eksporten og sysse lsettingen; sier Moe Lae skogen. Nå var imidlertid NHOs ledelse helt fra starte n bedre orientert. Det ga blant annet som resultat at SMB ble ett av de tunge satsingsområder for NHO i 1989 og at NHOs store og meget vellykkede markeringsarrangement høsten 1989 ble viet disse bedrifters situasjon og betydning for samfunnet. Her ble det lagt frem grundig bearbeidet dokumentasjo n for SMBs betydning i det norske samfunn.
- Det er klart at det både vekker oppmerksomhet utad, og gir klare sig naler innad, når NHOs adm.dir. Egil Myklebust
på SMB-dagen uttaler at nødvendig vekst i økonomi og sysselsetting forutsetter ny giv og vekst innenfor SMB-sektoren.
Di sse uttalelser ble fulgt opp av NHOs president Ragnar Halvorsen på generalforsamlingen i november. SMB-prosjektet og pre sentasjonen av det var starten på en ny tidsregning for arbeidet for små og mellomstore bedrifter, hevder Moe Lae skoge n Hun legger også spesiell vekt på at SMB valgte riktig strategi for å få SMinteresser og sy nspunkter belyst og tatt hensyn til.
- Vi skjønte raskt at vi måtte behandle SMB-spørsmål i forhold til områdets dimensjoner, og at det måtte til holdningsendringer på ulike nivåer SMB utgjør så stor andel av norske bedrifter, sysselsetter så stor del av yrkesbefolkningen, står for så mye av verdiskapningen og eksporten, skaper så stor del av de nye arbeidsplassene, er så viktig for distrikts- og boset-
I I Det blir forandringer i kapital og eierstrukturen.
ningspolitikken ; at all næringspolitisk vurdering i Norge må sees i lys av betydningen for SMB. I stedet for spesiell isolasjon av SMB-saker har vi derfor arbeidet for SMH-vurdering av alle s tore saker.
Det er også viktig å huske at nesten alle norske bedrifter blir små i internasjonal sammenheng
SMB-vurdering av mangestore saksområder
NHO både tar opp selv, og gir høringsuttalelser , til mange store og tunge næringspolitiske temaer. I tidligere tider ble hovedbehandlingen av temaene gjort ut fra de store bedriftene s si tua sjon SMB kom som regel med oppfølgende særuttalelser, ofte i form av protester mot de forslag og uttalelser andre var blitt enige om.
- Nå kommer NHO med fors lag , og gir uttalelser, der SMBs vurderinger er med helt fra star-
ten og styrer konklusjonen. Lederen for SMB-fagutvalget gir e n rekke eksempler på saker hvor det har vært tilfellet:
0 Satsing på ny næring spolitisk utvikling for å møte tjenestesektorens behov.
0 Forenkling av det lo v-, regelog skjemavelde som styrer næringslivet.
0 Kapitalsituasjonen og eierstrukturen i norsk næringsliv.
0 Omlegging av skattesystemet både for bedrifter og personer.
0 Bedre tilbud til næringslivsledere både fra det offentlige og fra private konsulenter når det gjelder kompetanseutvikling.
Bjøm Moe Laeskogen trekker til slutt frem behovet for å få til en større nærhet mellom SMBledere og organisasjonsapparatet.
- Det er nødvendig å få til toveis kommunikasjon. P å den ene side må organisasjonen bli flinkere til å lytte. P å den andre siden må den bli flinkere til å fortelle om alt det bra arbeid som gjøres til beste for medlemmene. Både landsforeningene og NHOs fylkeskontorer har en viktig rolle i arbeidet med å skape større nærhet.
Alle var der- nesten
Med nestorene Kaare Nordby og Rolf Holm og deres respektive i spissen inntok bakere fra fjern og nær Sandvika. De fleste av «gjengangerne» kom. Bare enkelte glimtet med sitt fravær. Vi savnet dem.
Men vi kunne glede oss over nye og unge medlemmer som sikkert vil bli viktige brikker i bransjens fremtid. Og trofast som alltid var se lvfølgelig den svenske formann Boris Orbjorn med frue og den danske Kjeld Poulsen møtt frem
Allerede ved middagstider fredag begynte representantskapet sitt møte og så gikk alt slag i s lag den hele weekend til ende.
Fjordturen
Så fort møtet var over ble alle lastet inn i skonnertene «Jomfruen » og «Vollan». De var gode gammeldagse skute r med seil og det hele, og uten plast og annet juks Vår herre hadde dessuten velsignet oss med nydelig fint og stille vær, så seilene ble til ingen nytte. Motorene var god erstatning.
Oslofjorden viste seg fra sin beste side hvor vi fikk se en skjærgård som vel ingen av oss hadde drømt om at hovedstaden hadde. I tillegg fikk vi se starten av Færder-seilasen. Over 1000 seilbåter samlet på fjorden er ikke hverdagskost i Norge. Og om disse hvite sei l ikke har dratt oss veldig mye ære og makt, så
var det ihvertfall ett imponerende syn vi kunne glede oss over. Og så kom rekene. Tonnevis (romslig sagt) med store ferske reker og alle kunne spise så mye og så lenge de orket. Alt som en ellers bare drømmer om Det var heller ingen vansker med å slukke den tørsten som fulgte.
Tre ruvende nordiske formenn . Fra venstre bakermester Kjeld Pouls en, Den Danske Bagerstands Fællesorganisation , konditormester Otto Geheb, BKLF, Greta Orbjorn og bakermester Boris Orbjorn, Sveriges Bageriforbund. Bildet er tat( på vei ut fra Sandvika i skonnerten «Vollan».
Den kulturelle delen sto Morten Hals for med sitt trekkspill. Han dro opp alle de kjente melodiene og dermed var idyllen fullstendig. At vi til slu tt fikk ekte sjømannskost som ertesuppe til nattmat, gjorde bildet komplett.
Landsmøtet
Åpningen ble så stilig og verdig som vi kjenner den fra før. Og møtet forløp uten de store kontroverser. Bare laden s lokk som umotivert falt ned med et brak under formannens tale , skapte litt liv og røre. En skuffende overraskelse for mange var det
Skonnerten «Jo mfruen » med landsmøtedeltakere passerer like foran fronten av de deltakende seilbåter i Færder-seilasen.
nvel at vi heller ikke denne gang fikk en jente inn i styret. Våre damer er nå en så viktig ressurs i bedriftene at det er meningsløst ikke å utnytte dem også i styresammenheng. Vi får håpe på større klokskap på neste landsmøte.
Hyggeligere var det at neste landsmøte ble lagt til Molde. Da vet vi at det er i gode hender. Magnus Larsen er allerede så han spruter for å komme i gang. Vær sikre; Vi har noe å glede oss til.
Hederstegn
Gledelig var også styrets beslutning om å tildele noen av våre mest trofaste og interesserte tillitsmenn hederstegnet. Det var en vel fortjent ære. Særdeles hyggelig var det også at representantskapet invoterte DDBF's formann Kjeld Poulsen som æresmedlem. Den hjelp og støtte Kjeld og hans organisasjon på forskjellig vis har ytet den norske bakerbransjen kan vanskelig overvurderes. Samtidig har han også vært drivkraften i det nordiske samarbeid som nå betyr så mye for oss alle. Vi skal være glade for å ha
et slikt æresmedlem og slike venner.
Banketten
Det ble en festlig aften. Elegant ledet av en spirituell og slagferdig Trygve Hanæs. Når man så også hadde sikret seg Harald Heide Steen jr. til å underholde, er det klart at stemningen måtte gå rett til topps. Han gjøglet på mange kjente og enda flere ukjente språk til alle måtte gi seg ende over.
Sightseeing
Søndagens sightseeing med besøk på Akershus Slott og i Hjemmefrontmuseet med påfølgende visitt innom Aker Brygge og omvisning på Folkemuseet på Bygdøy, ble meget interessant. Det ga oss en påminndelse om viktige epoker i norsk historie som vi ikke må glemme. Og så middagen på restauranten ut i Bygdøy-skogen med stavkirken som nærmeste nabo, ble et godt minne. Trass i at vi nærmest var midt i storbyen, åndet alt av fred og ro. Bare flyduren minnet oss om hvor vi var. Men så fikk vi rømmegrøt med saft og spekemat med øl og hardingfele attåt,
tet
Bankettens høydepunkt. Representantskapets ordfører, konditormester Kjell Thon tildeler bakermester Kjeld Paulsen, Danmark, æresmedlemsskap i Landsforeningen. Landsforeningens øvrige æresmedlemmer bivåner og garanterer denne utmerkelse Vi ser Kaare Nordby, Oslo, Rolf Holm, Tromsø, Haakon Hals, Oslo, Roy Tellefsen, Kragerø og Landsforeningens formann, Otto Geheb.
Avtroppende styremedlemmer i BKLF. Til venstre Tore Sam Berg og til høyre Asbjørn Hansen takkes av Landsforeningens formann Otto Geheb.
så vi beholdt noe av illusjonen.
Konklusjon: Et helt igjennom vellykket arrangement som Oslo-lauget har all ære av. Tusen takk!
P.S.
Etter å ha fått deltatt i et arrangement som dette, må vi bare beklage at det egentlig er alt for
få som er med. Ca. 70 bedrifter av 410, er for lite. Problemet er ikke nytt, men kanskje burde vi igjen se på om noe kan gjøres for å samle flere og fortrinnsvis yngre til disse møtene. Spørsmålet er av såvidt stor betydning at alle gode krefter bør mobiliseres for å finne en løsning. D.s.
nRenholdet i næringsmiddelindustrien er et tidkrevende arbeid. Det stilles store krav til renhet, men lokaler, utstyr og særlig maskiner kan være lite vaskevennlige.
Det er anslått at 55-70 % av renholdsutgiftene er arbeidsomkostninger. Det er derfor store muligheter for innsparing dersom renholdet kan effektiviseres. Gode og detaljerte renholdsplaner og gjennomtenkte utforminger av lokaler, utstyr og maskiner kan derfor være en lønnsom investering Godt kvalifisert vaskepersonale, som kjenner til de hygienisk kritiske stedene, vil sikre at renholdet blir økonomisk og hygienisk forsvarlig.
Vaskemiddelkostnadene er satt til 3-5 % av utgiftene til renhold. Det er derfor liten grunn til å skifte ut vaskemidler man er fornøyd med. Veltalende selgere og usikkerhet hos kjøperen kan føre til at det finnes langt flere vaskemidler i en bedrift enn det som er nødvendig. Dette er neppe lønnsomt. Vanligvis skulle det være tilstrekkelig med tre til fire vaskemidler og to forskjellige desinfeksjonsmidler.
Seriøse vaskemiddelleverandører kan gi gode råd om hvordan midlene kan nyttes for å løse de spesielle rengjøringsoppgaver bedriftene har. De bør også kunne dokumentere effekten av midlene. Dette betyr at de skal kunne gi riktig informasjon om bruksområde, egenskaper og sammensetning Bruksanvisningene må være utførlige og entydige. Rengjøringsmidlene inneholder ofte sterke kjemikalier, som kan representere en sikkerhetsrisiko for brukeren. Dette gjelder ikke bare akutt risiko, men også langtidsvirkninger. Selgeren bør derfor
kunne gi informasjon om hvordan brukeren kan sikre seg mot dette. Det finnes veiledende grenseverdier for industriavløp. Disse er fastsatt for å ta hensyn til holdbarhet av ledningsnett, anlegg og drift. Midler som bør inaktiveres eller nøytraliseres før bruk, må derfor ha opplysninger om dette.
Det finnes ingen offentlig godkjenningsordning i Norge for rengjøringsmidler til næringsmiddelindustrien Men det finnes en frivillig overenskomst mellom næringsmiddelindustrien og produsenter/ distributører av vaske- og desinfeksjonsmidler (VID-midler). Formålet med overenskomsten er å sikre at vlD-midlene tilfredsstiller fastatte krav til kvalitet, merking og informasjon . Avtalen kalles «Norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien». Den administreres av en teknisk komite på 5 medlemmer, 3 fra næringsmiddelindustrien og 2 fra VID-middelsektoren. Komiteen kalles «Teknisk komite for Norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien», som forkortes TKVDN. MATFORSK - Norsk institutt for næringsmiddelforskning fungerer som sekretariat.
De VID-midler som er tilsluttet overenskomsten har erklæring om dette på en egen utformet brukerinformasjon for de forskjellige produkter. Den kommer i tillegg til produktdatabladet, som ofte virker svært teknisk. Brukerinformasjonen er ment som en hjelp til kunden og vil være med på å sikre riktig, og derfor økonomisk, bruk av VID-midlene. Den skal være kortfattet og oversiktig, men den skal samtidig inneholde til-
velg
strekkelig informasjon om produkttype, sammensetning, bruksområde, bruksanvisning, egenskaper, lagringsbetingelser, holdbarhet, pakning, miljøog sikkerhetsforhold i tillegg til produsentenes eller importørens navn , adresse og telefonnummer. Brukerinformasjonen gir verdifull informasjon når den er utformet etter TKVDN's retningslinjer. Informasjonen dekker de viktigste områdene som er aktuelle. Opplysningene gis i en bestemt rekkefølge både på etikettene og brukerinformasjonen, men etikettene inneholder selvfølgelig mindre informasjon. Det blir lett å sammenligne de forskjellige midlene.
På bakgrunn av opplysninger som er gitt i produktdatabladet, brukerinformasjonen og etikettene utarbeidet Teknisk komite i 1988 en oversikt over tilmeldte produkter. Produktene er inndelt etter:
I produktkategori Il smusstyper de er egnet for, Ill bruksmåte, IV innvirkning på materialer, og V yrkeshygieniske faktorer
Oversikten ble kalt «Produktguide». Dessverre mangler det en del opplysninger og nye er kommet til. Det er også tilmeldt nye produkter Produktguiden vil derfor bli revidert i 1990.
Før man bestemmer leverandør og V/zd-midler, lønner det seg å lese brukerinformasjonen nøye. Sammenlign gjeme med informasjon for andre produkter Dessverre har det vist seg at brukerinformasjonen ikke alltid inneholder all den informasjon som er angitt i reglene. I slike tilfelle bør selgeren kontaktes, slik at også disse opplysninger kan komme fram.
Nedenfor har jeg gitt en over-
sikt over informasjon som en kan vente å finne på brukerinformasjonen når den er utformet etter TKVDN's regler.
Produkttype
Vaskemidlene deles inn etter pH(surhetsgrad) i konsentratet. Dette har stor betydning for bruksområdet. Ifølge reglene skal det også komme fram om midlet er flytende eller fast og om det er rengjørings- og/eller des infeksjonsmiddel.
Sammensetning
Hovedkomponentene i VIDmidlet skal oppgis etter bestemte regler. Det er lettere å velge VID-middel dersom man har noe kjennskap til vaskemiddelkjemi og samtidig vet hvilke komponenter midlet består av. Problemene som fosfater har skapt i våre sjøer og elver har ført til at forbruket av fosfat må reduseres . Det er derfor kommet mange fosfatfrie midler på markedet. Disse vil imidlertid ofte inneholde organiske kompleksdannere, som f.eks. etylendiamintetraacetat (EDA T). Stoffet danner stabile komplekser med bl.a. magnesium og kalsium i alkaliske løsninger, slik at det ikke felles ut uløselige belegg under vaskeprosessen. Det er imidlertid ikke et ideelt tilsetningsstoff ut fra miljøhensyn, fordi det nedbrytes langsomt og vil kunne løse opp tungmetaller i naturen.
En del av de importerte fosfatfrie vaskemidlene er tilsatt nitriloztrieddiksyre (NT A). I likhet med EDTA er det ingen begrensninger til NTA i Norge idag. Men Sveits, som også har fosfatbegrensninger for vaskemidler, har satt en øvre grense på 5 %. Vi kjenner lite til langtidsvirkningene av EDT A og NTA.
vaskem
De fleste vaskemidler inneholder tensider som virker befuktende , og som derfor er med på å gi god vaskeeffekt. Det finnes en rekke forskjellige tensider. De må være biologisk nedbrytbare. Visse uladede (nonioniske) tensider kan være tungt nedbrytbare, eller gi nedbrytningsprodukter som er mere giftige enn stoffet selv , slik som f.eks. nonylfenol.
For å kunne bruke desinfeksjonsmidlene riktig, er det også viktig å vite hvilke komponenter som gir desinfeksjonsvirkning. I næringsmiddelindustrien nyttes det mest midler som baseres på klor (hypokloritt og organiske klorforbindelser), jodoforer, peroksider, amfotære tensider (TEGO) og kvartære ammoniumsforbindelser. Desinfeksjonsmidler som er tilsluttet TKVDN er basert på disse komponentene . Det finnes en rekke andre desinfeksjonsmidler til bruk for å bekjempe smitte i sykehus, dyreoppdrett eller fiskerianlegg Slike midler burde det være unødvendig å nytte ved framstilling av mat.
Bruksområde
Det skal angis hvilke smusstyper eller kategorier næringsmiddelindustrimidlet er egnet for. Det skal også angis hvilke materialer (metaller, maling/ lakk, glass, plast, linoleum og gummi) midlet er egnet for. Dessverre er ikke slike opplysninger alltid oppgitt, men selgeren skal kunne svare på dette. Disse opplysnngene må være tilgjengelige for å unngå unødvendig skade på utstyr og maskiner . Pass godt på at det finnes midler til alle arbeidsoppgavene. På grunn av fare for korrosjon og slitasje er det ikke lønnsomt å nytte sterkere middel enn det som er nødvendig.
Bruksanvisning
Det må sørges for at bruksanvisningen er entydig og at konsentrasjonen er angitt, slik at brukeren ikke kan ta feil. Ifølge TKVDNs regler skal doseringen angis i dl pr 10 l vann, men dette er ikke alltid praktisk. Såkalte kombinmidler er ofte klorholdige. Innholdet av hypokloritt sørger for ypperlig vaske- og blekevirkning på proteinholdig smuss. Det har imidlertid lite desinifiserende virkning utover det et sterkt alkalisk vaskemiddel har. Dersom desinfeksjonseffekten skal bli optimal , må klorholdige midler nyttes på rengjorte overflater Dette bør komme klart fram i en seriøs bruksanvisning. Virkningen av alle desinfeksjonsmidler blir betydelig redusert i nærvær av organisk materiale. Det er derfor ikke lett å forstå grunnen til at det finnes såkalte kombinerte desinfeksjonsmidler som er basert på kvartære ammoniumsforbindelser og nonioniske tensider. Desinfeksjonsvirkningen er også avhengig av konsentrasjonen , virketiden og temperaturen. Veiledende virketid og temperatur bør derfor være oppgitt sammen med konsentrasjonen.
Egenskaper
Under denne overskriften angis pH i konsentratet og bruksløsningen, skumevne, oppløslighet og viskositet (pumpbarhet). VID-midlene er ofte virksomme kjemikalier, og det kan forekomme uheldige reaksjoner om de blandes med andre kjemikaler, og det kan forekomme uheldige reaksjoner om de blandes med andre kjemikalier eller VID-midler. Som eksempel kan nevnes at desinfeksjonsvirkningen av kvartære ammoniumfor-
bindelser reduseres dersom det sitter igjen anioniske tensider. Alle overflater som skal desinfiseres med slike midler må derfor være godt skylt på forhånd. Et annet eksempel er hypokloritt som selges i alkalisk løsning. Dersom det tilsettes syre, slik at pH kommer under 5 , vil det utvikles en farlig klorgass.
Vaske- og desinfeksjonseffekten, samt korrosjnsegenskaper, skal være angitt Disse bør kunne dokumenteres.
Lagringsbetingelser, hofdbarhet og parkning
Dette er også forhold en må kjenne til. Spesielt er det viktig at problemer som kan oppstå ved samlagring med andre produkter eller kjemikalier oppgis. Bruksløsninger kan ha kort holdbarhet. Dette kan skyldes lavere stabilitet av de aktive komponenter i fortynnede løsninger , eller at løsningene er blitt forurenset med bakterier som kan leve i oppløsningene.
MIijøforhoid
Det finnes veiledende grenseverdier for industriavløp. Avløpsvannet skal overholde de begrensninger som er angitt i utslippstillatelsen for den enkelte industribedrift når det gjelder pH og fremmedstoffer. Teknisk komite ønsker at det i brukerinformasjonen gjøres oppmerksom på stoffer med spesielle miljøforhold (utslippsforhold) som er av interesse for brukeren, herunder også f.eks. korrosjon av avløpsrør, m.m.
Sikkerhetsforhold
Vi er blitt mer oppmerksom på helse- og miljørisiko ved kjemiske stoffer For å forebygge skadevirkninger er det utarbeidet et kontrollsystem fra myn-
dighetene. Dette omfatter bl.a. forskrifter om merking, omsetning m. v. av kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare Teknisk komite følger opp arbeidet for å forebygge helseproblemer. Reglene for brukerinformasjon krever derfor at tilstrekkelig verneutstyr og vernetiltak skal angis. Produktdatabladet skal gi opplysning om helserisiko, vernetiltak og førstehjelp dersom noen får stoffet i eller på seg. Det referes derfor ofte til produktdatablad under sikkerhetsforhold
Det er lettere å vurdere opplysningene når en har kunnskap om rengjøring og vaskemiddelkjemi Teknisk komite arrangerer derfor temadager, der det blit tatt opp aktuelle emner innefor vask og desinfeksjon. Temadagen 1988 ble kalt «Vaskemidler, produktansvar og miljø». I tillegg til foredrag om vaskemidler ble det i 1988 lagt vekt på å informere om ytre rammebetingelser som var gitt gjennom eksisterende forskrifter og den kommende lov om produktansvar. Foredragene ble samlet og er til salgs. Det planlegges en ny temadag 14. juni 1990, der temaet blir renhold og økonomi.
MATFORSK arrangerer i tillegg kurset «Næringsmiddelhygiene for alle», et kurs om vask og desinfeksjon. Tidligere har MATFORSK utgitt læreboka «Vask og desinfeksjon» av P.E. Granum, samt en undervisningsvideo, «Vask og desinfeksjon næringsmiddelindustrien» . I stedet for ref 1 kan det lages et fargerikt «kakediagram» over tabell 24 i Granums bok.
Av Gunhild Sundheim
Sukkerkunst på Torgersen-Treff
Tusener interesserte valfartet til lnforma-senteret I Sandvika under årets Torgersen-Treff. Allerede ved inngangen kunne man imponeres ved å beskue Oslo Plaza's Sjefkonditor Pascal Dupuy's kunstverk. Det var en komposisjon bestående av telefon, lysestake, blekkhus, penn samt brevark fra det 19. århundre. Det hele var laget av en sukkermasse kalt «Pastillage». Blomstene, bladene og sløyfene var laget av en annen masse kalt «Sucre Tire» og det hele var farget med konditorfarger.
Hotellene satser på konditorer
Stadig fler hoteller ansetter egne konditorer. En av dem er 24 årige Solveig Hansen fra Oslo. Da Hote! Royal Christiania siste året sto ferdig etter ombygging og restaurering ble hun ansatt til egen og gjestenes glede. Solveig har gått i lære hos Adolf Hatland hos Ritz i Oslo. Hun har også et kortere opphold hos Halvorsens Konditori før hun begynte på Grand Hote! hvor hun var i to og et halvt år.
I dag finner man altså henne hver dag i ferd med å skape fantasifulle desserter og kaker i hotellets hektiske internasjonale miljø.
Arne W. Wisth
Joseph Van Schap:
<< Vi vil trives sa0101en i Fellesskapet>>
« Vi følger nøye med i norske forhold, og ser fram til å samarbeide innen EF i framtiden. Dette uttalte presidenten i EFs bakerforbund Joseph Van Schap, da han i sommer var til stede på landsmøtet.
Den som kanskje lyttet mest og overvar alle debattene og aktivitetene på landsmøtet var nok Joseph Van Schap
- Jeg forsto det meste, siden man her fikk god sim ulantoversettelse under møtene
- Og så holdt du jo selv en glimrende tale på norsk under banketten.
- Takk for det, men glimrende var den nok ikke. Jeg måtte jo lese hvert ord fra manuskript som jeg hadde fått hjelp til. Men, men, blir det mange norgesbesøk så lærer jeg meg kanskje språket. Dette var mitt første besøk her i dette vakre landet. Et besøk som frister til gjentakelse både når det gjelder faglig utnyttelse og feriebesøk.
- Hvor viktig er det for EF s bakere å holde kontakten med den norske bakerstand?
- Den er viktig allerede idag og langt viktigere de nærmeste år. Heldigvis har vi oppdaget at dere har fremsynte ledere som vi de senere år har hatt regelmessig kontakt med. Vi har vært svært så glad for samarbeidet med BKLF og gjennom der har direktør Svein Flesland blitt en god venn. Et vennskap som er styrket ved dette norgesoppholdet for mitt vedkommende
- Du tror på et norsk medlemskap i EF?
- Tror og håper. Men dette er jo opp til de som styrer med dette i Norge. En ting er i hvert
fall sikkert og det er at både bakerne i Norge og resten av europa trenger dette samarbeidet. Forarbeidet som allerede er gjort på disse områdene vil
gjøre at en overgang til fellesskape t vil gå lett og skape fordeler til begge partene. Jeg ønsker dere i hvert fall hjertlig velkomme n når dette
skjer. Og som sag t, jeg gleder meg til å komme tilbake.
Arne W. Wisth
Søtsaker i Inoderne
Redusert brødforbruk gi,r mulighet for kjeks og sjoko
I Europa er ernæringsriktigere chips og søtsnacks, snack stenger og sjokolade på vei inn i markedet. Resten av verden er i ferd med å følge raskt etter.
Den følgende artikkel gir en detaljert oversikt over ernæring og tekniske aspekter.
Endringer i som inneholder hovedsakelig spisevaner sukker og stivelse. Dette stemFolks stigende interesse for mer dårlig overens med diettidiett, økende kjeks og søtstoff kerens anbefalte mål med et forforbruk , gjør bruken av ube- hold av 15 % proteinkalorier til handlet kornprodukters råstoff- mak s umum av 25 % fettkalorier materiale , so m inneholder grovt med 60 % karbohydratkalorier. heimel, hvetekim og kli for Alle næringsmidler som har industriell fremstilling av slike til svare nde basis-innhold som produkter, mer og mer virktig. dette målet vil sikkert bli mer
Ernæringsunderskuddet for vellykket i de neste ti år, fordi ungdom i 13/14 års alderen er det gir større ernæringsfordel beskrevet i Tysk diettrapport av for forbukerne. For eksempel 1983: kjeks, som inkluderer grove 38 % for lite kalsium,+ 33 % helmelprodukter ligner nå slike jern og + 25 % for lite vitamin produkter. B 1, er som følge av de endrede spisevaner. Kalsium underskud- Brødforbruk
i Sveits
det som følge av for lite melk , fra 1920 til 1980 under skudd på jern og vitaminene B 1 og 86, skyldes fortrinnsvis for lite bruk av grovt heimel og grovt heimeis brød. Diettrapport fra Vest Tyskland viser klart trenden, særlig for ungdom
Endringer i kaloriinntak fra 1880 til 1980, i% av totaff kaloriinntak
Tabell I viser endringer i kaloriinntak i løpet av siste 100 år. I 1880 oppnådde menneskene bare 26 % av det daglige kaloriinntak fra fett og 15 % fra protein. Med disse fett/proteinforhold , kom 59 % av kaloriene fra karbohydrater. I dag er 40--45 % av våre kalorier opptatt fra fett, 8-10 % fra protein og derfor bare 47 % fra karbohydrater ,
Det reduserte brødforbruk er en av de største grunner for ernæring s undersk uddet i både ernæring og fiber i vårt daglige inntak
Tabell 2 viser forholdene i Sveits hvor de hadde ca.
I 00-130 g brødforbruk pr. dag i 1980. Dette kvanta er ne ste n like høyt som sjokoladeforbruket i S vei ts Det økende forbruk av kjeks og søtstoffer i dag kunne også bli vist i denne tabell. Frokostblandinger og økende mtisliforbruk spiller se lvfølgelig en viktig rolle for den daglige karbohydratbalansen
Hvi s folk s piste 150 g grovt heimel brød pr. dag, som det pleide å gjøre før i tiden, kunne jern og vitamin B 1 mangelen bygge s opp som nevnt ovenfor.
Tabell I. Endringer i k<3!oriinntak__}_}! pet av siste
år
Tabell 2: Brødforbruket i Sveits , ihht BIGA
Karbohydratforbruk idag
Diagrammet for det økende sukkerforbruk og redusert karbohydratforbruk indikerer nødvendigheten av riktig karbohydrater i produksjon av kjeks og konfektprodukter.
Forbedring av ernæringsverdiene i kjeks~ sjokoladespesialiteter med Biogerm hvetekim og kli produkter. Prinsipielle komponenter av hvetekorn
Tabell 3: Karbohydratforbruket i dag
Av tabellen fremgår at i lengre tid har det vært lagt for mye vekt på bruken av rent sukker og ren stivelse, p.g.a. misforståelser av deres relative viktighet. Hvetekorn som innbefatter hvetekim, stivelse og andel av fiberkomponenter gir mange nye muligheter i dag.
Biologisk høy proteinverdi i hvetekim produkter
De n teknologiske prosess innen rammen av Biogerm system (BRM System) (Biogerm er det regi s trerte navn fra Multiforsa AG) viser høyt vitamin E-innhold og særskilt god stabilitet for hvetekim. Den store mengde av essensielle aminosyrer, som finnes i hovedproduktet gjør hvetekim sæ rskilt biologisk verdifull.
Tabell 4 viser bl.a det høye lysin innhold i heimel og også at de essensielle aminosyrer lett kan tilfredstille det normale daglige behov.
Til sammenligning med grovt heimel , inneholder hvetekim -produkter 8 av de 10 essensielle aminosyrer i til-
·næring
"!industri
strekkelig kvantum for å møte det daglige behov. Det gjelder også for hvetekim produkter i pulver-, granulat- og flakeform, så vel som det nye ekstruderte hvetekimcrisp.
Flberinnholdet av Biogerm hvetekim•, helmel-og klispesialiteter
Man bør vurdere fiberinnholdet av råstoffer brukt i lyst brød, grovt heimel brød, miisli og kavring og sammenligne dem.
All Biogerm hvetekim og klispesialiteter har et høyt fiberinnhold i forhold til det vanlig kjente og sammenligningsverdige råvarer som hvetekim, grovt heimel, hvetemel og andre kliråstoffer brukt i dag.
Hovedkomponenter av hvetekim er maksimum 28 % protein, 26 % naturlig sukker som inneholder I 0 % sukkrose, 12 % hvetestivelse og 15 % totalt diettfiber i form av klifiber. Hvetekim inneholder sær-
lig ernærende protein som har et høyt Iysininnhold, stort kvanta av mineraler og hvetekim olje med et høyt vitamin E innhold, så vel som hele gruppen av B vitaminer I tillegg, inneholder kvetekim et høyt kvantum av sporeelementer for riktig diett.
Tabell 4: Biologisk høy proteinverdi i Biogerm hvetekim produkter
Tabell 5: Fiberinnhold (Elchazly og Thomas metode).
Produkt
Lyst brød
Grovt helmel brØd
Miisli
Kli miisli
Grovt helmelkavring
BIOGERM hvetekim flak
BIOGERM hvetekim granulat
BIOGERM kli crisp
BIOGERM hvetekim crisp
BIOGERM grov helmel crisp
Tabell 6: Biogerm ekstrusjon
Helmelblanding før ekstrusjon
Helmelcrisp ekstrudert
Beholdt%
Tabell 7: Bevarin g av vitaminer i Bio germ ekstrusjon.
Vitamininnhold i mg pr. 100 g tørrprodukt
Hvetekim miks
Hvetekim crisps (Ekstrudert)
Beholdt%
Grovt helmel hvetemix 3,8
Grovt helmel hvete- 2,8 crisp (Ekstrudert)
Beholdt% 73%
Biogerm-ekstrusjon.
En prosess for bevaring av hvetekims ernæringsverdi.
Det følgende avsnitt beskriver ekstrudering som er en del av Biogerm systemet. (BRM System )
Bevarinp av Lysin i ekstrusJon av Biogerm (BRM System)
Biogerm er en ekstrusjonsprosess for produksjon av heimel crisp vs::d en temperatur på 120-130° C slik at dens biologiske høye emæringsverdi er bevart. Dette påvises i tabell 6
hvor man kan se at 95 % av tilgjengelig Iysin er bevart
Bevaring av vitaminer i Biogerm ekstrusjon (BRM system)
Et viktig punkt for brukeren av nye ingredienser/råvarer er vurdering av holdbarheten for emæringsverdien. Biogerm kan garantere at hvetekim , grovt heimel og kli vil forbli frisk og beholde dens hvetesmak i 6 måneder eller lengre hvis de er oppbevart etter forskriftene. (Anbefalt lagring: max.temp 20° C, tørt.)
For å bekrefte dette har vi testet vitaminstabiliteten.
Diagram 1 : Tverrsnitt av hvetekorn.
Diagram 2: Sammensetning av hvetekim .
...
Tabell 7 viser tall for Biogenn hvetekim crisps før og etter ekstrusjon så vel som grov heimel hveteblanding og grov heimel hvetecrisps før og etter ekstrusjon. 68-73 % vitamin E og 71-90 % vitamin Bl og B2 var bevart og vi er av den oppfatning av prosessen var meget interessant og at en stor prosentsats av emæringsverdi er beholdt i Biogenn.
Kort utdrag og sammenligning av ernæringsverdier av utsøkte Biogerm hvetekim og kli spesialiteter med andre kornprodukter
Det ble lagt mer og mer vekt på emæringsverdien av ingrediensene/råvarene brukt i tilvirkningen av matvarer, i forhold til endringene i spisevanene
Tabell 8 viser en sammenligning av emæringsverdi i de nye Biogenn produkter.
I utviklingen av disse nye ektruderte produktene er en spesiell oppmerksomhet gitt til proteininnhold (12-15 %) og fiber innhold (12-20 %). Energiinnholdet er særskilt lavt av disse grunner.
Hovedsakelig fordelaktige forbedringer av ernæringsverdiene i kjeks.,. sjokolade spesialiteter med Biogerm produkter.
- En balansert sammensetning av emæringsverdi
- Protein med en høy biologisk verdi og lavt energiinnhold
- Høy fiberinnhold
- Meget god smak
- Lett å tilvirke
- Biogenn produkter kan produseres i forskjellige smakssorter
- Lys farge
- Tørt og sprøtt
- Lett aksepterte smaksstoffer
Teknoløpiske og økonomiske aspekter ved bruk av Biogerm spesialiteter i kjeks- og sjokolade industri.
Økende verdi av hvetemel med et Biogenn produkt - Et praktisk eksempel.
Bruken av Biogenn viser flere vellykkede resultater i kjeksproduksjon, Melmiks er generelt økt i verdi i de fleste tilfeller med 5-10 % Biogenn.
Tabell 8 : Sammensetningen av ernæringsverdiene av de nye Biogerm hetekom og hvetekli crispes. Protein
Mineraler
Fiber
Energi (totalt)
K Joule
KCAL
Tabell 9 : Ved å blande lyst mel med JO% Biogerm, kan ernæringskvaliteten av melet oppgraderes. 1 sammensetningsuttrykk har denne blandingen alle karakteristikker av den nye grad av mel, men den er ly sere i fargen og har en meget god og sunn smak.
100 g innhold
Protein Fett
* Disse numrene henviser til Tysk standard for hvetemel.
Tabell 10: Fordeling av energiinnhold av nye Biogerm crisps.
K Joule
Kcal. hvetekim crisps
Protein Fett
Karbohydrater
Fiber i 100 g diettfiber
g
Med disse fakta fra praksis vises at positive endringer kan oppnås i næringsmidler. F.eks. oppnås reduksjon av fett og sukkerinnhold i kjeks og sjokolade ved bruk av 10--15 % av disse crisps spesialiteter for å tilfredstille forbrukernes økende forståelse av energibehovet.
Absorpsion Isoterm. AbsorpSJOn
Isoterm forBi~erm hvetek1m mel
Tabell 11: Absorpsjon isoterm med Biogerm hvetekim mel.
hvetekim kom eler hvetekim flakes for kjeksprodukter. 310 % er vanlig tilsetning til melblanding. 2-10 % mer vann er anbefalt for tilberedning av deigen avhengig av den basis i kjeks-blandingen.
En hel rekke av vellykede produkter som har vært fullt akseptert av forbrukerne i Sveits og andre land, er laget av kombinasjoner av tørr frukt og hvetekim flakes eler hvetekim granulat i standard kjeksblandinger.
Potensiale for reduksion av fett og sukkerinnhold i kjeks og sjokoladespesialiteter.
Hvetemel type 1200
Biogerm hvetekim naturlig fin aw vannaktivitet
Absorpsjon Isoterm for hvetekim crisp og hvetekli crips.
Tabell 12: Absorpsjon isoterm for hvetekim crisp og hvetekli crisp.
Fordeling av energiinnhold av de nye ekstruderte produkter er mye nærmere tallene gitt i begynnelsen av artikkelen (tabell I) enn råvarene som har vært brukt i disse industrier tidligere.
Anbefalte tilsetninger for sjokoladestenger
Produksjon av sjokoladestenger med 5-10 % hvetekim eller helmel minicrisps gir nye mulighe-ter for å lage crisp sjokolade. Mengder av Biogenn kan justeres fra 130--180 g pr. liter i henhold til produsentenes tekniske krav. Det kan derfor bli tilknyttet til den individuelle produksjonsprosess og operasjon.
Hvetemel type 1200
Biogerm hvetekim chrisp aw vannaktivitet.
Anbefalte tilsetninger for kjeks
Det er ingen alvorlige tekniske problemer i tilvirkningen av
Hvetekim maxi crisp er store ekstruderte flake (ca. størrelse 10 x 20 mm). De er særlig egnet for lagring av sjokoladestenger og nye crisp med sjokolade overtrekk. materialets overflate er meget godt dekket med stivelse p.g.a. stivelseinnholdet som gjør det mulig å produsere et godt sjokolade overtrekk. Artikkelen er hentet fra Food Marketing & Technology No. 4/1987.
Tysk konditorkunst
Enkel og dekorativ i utformingen. Lufti,g og smakfullt, er kjennetegnetfor tysk konditorkunst
Tyskland er konditorland med Stor K. En av de fremste tyske konditorer er Konditormester Otto Giinter fra Hanau/Main. Han har vunnet omtrent det som kan vinnes i nasjonale og internasjonale konkurranser. Kremkaker er en av hans spesialiteter, som vi her bringer to bilder av.
K o ndito rm es t er Otto Gunter
2 millioner kroner til funksjonshemmede innen fagopplæringen
Det er avsatt 2 mill. kr til tiltak for funksjonshemmede innen fagopplæringen for 1990. midlene er stilt til rådighet for Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Bedrifter som tar inn lærlinger som har behov for ekstra hjelpetiltak i form av ekstra undervisning og/eller veiledning, fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen , spesielt tilrette-
lagte fag-/svenneprøver e.l. kan nå søke om tilskudd.
Funksjonshemmedes stilling innenfor fagopplæringen, har vært eta". RFAs satningsområder innen FOU-arbeid. RFA har arbeidet med å bedre den reelle muligheten for funksjonshemmede til å ta en fagopplæring. Tilskudd til fagopplæring i arbeidslivet/lærlingordningen er et av områdene som får økte
økonomiske ressurser gjennom Handlingsplanen for funksjonshemmede 1990-93. For personer som har begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eler psykiske funksjonshemninger kan RFA samtykke i at det fastsettes avvikende kontraktsvilkår.
Søknader om ekstra tilskudd skal gå til Rådet fr fagopplæring i arbeidslivet, via yrkesopplæ-
ringsnemnda i fylket.
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet gir oss flere opplysninger.
Rådet for fagopplæring arbeidslivet, Sommerogt. 17, (inngang Frognerv.)
P b. 8170 Dep. 0134 Oslo 1 Tlf (02) 44 58 20
Landsforeningen som vertskap
Landsforeningen var vertskap for rundt 45 europei s ke bakermestere med fruer. Vi ser fra middagen i Rica Holmenkollen Hote/ Det er EF' s Bakerorganisasjons generalsekretær Josep Van Sc hap som snakker Til høyre for han, kveldens vert, Landsforeningens formann , Otto G eheb.
Averøy
Tor Jan Sevaldsen har innstallert seg i ABC-centeret med konditori og «Bake-off-anlegg». Navnet på tilveksten er Pariser'n Averøy a/s og har tre ansatte.
Stjørdal
Gustav Johnsen startet opp sin bakervirksomhet i året 1900. Han kom fra Svolvær til baker Alstad i Trondheim i 1895, hvor han gikk i bakerlære.
Den første tiden han startet opp i Stjørdal holdt han til i Larsen-Gaarden men flyttet i 1912 inn i nr. 12 hvor lokalene siden har vært.
I 1942 overlot Gustav bakeriet til sine to sønner, Harald og Asbjørn. Bare Harald fikk etterkommere, - alle døtre. En av dem Hjørdis falt for Vidar Helberg som gikk i lære hos hennes far og nå er det disse to som har drevet bedriften de siste 15 år. De har åtte ansatte og feiret sitt 90-års jubileum med brask og bram tidligere i vår. Vi bringer en forsinket gratulasjon og gleder oss til 100 års feiringen.
Sarpsborg
Asle Skoglund ble i vår valgt som formann i Sarpsborg Handelstand.
Han har litt av hvert å feire i inneværende år. Selv er han blitt 50 år i år og hans firma Asbjørn M. Skoglund a/s feirer sitt 60 års jubileum også dette året.
Asle var bare 15 år gammel da han begynte i bakeriet og idag er han leder for et firma med 32 ansatte som leverer brød og kaker i store deler av Østfold.
I sin allsidighet har han også konkurrert på racerbanen. Både med motorsykkel og bil. Med sin interesse for motor-kjøretøyer skal han i sommer vise fram en David Brown 1947modell traktor som han har restaurert.
Sarpsborg Handelstand har fått en allsidig formann.
Molde
Molde Bakeri har tatt i bruk sitt nybygg i sentrum. Nybygget har fått en fasade som glir fint inn i bygningsmiljøet i sentrum.
F orljente blomster
Kari Nordby fra Oslo er en av de mest aktive kvinner vi har innenfor vår bakerstand. Aktivt tar hun del i driften av sin mann Karl Petter Nordbyes forretningsdrift og er det møter inne-
Tingvoll
Friidrettstalentet Bjørn Engen fra Opdal som har tider som 1.54.28 på 800 meter og 3.53.69 på 1500 meter, samt gode resultater på maraton og de andre lange distansene samt lengde har tenkt å etablere seg på Tingvoll som baker.
De kommunale etatene er positive til planene og man kan skreddersy bakerilokaler i det gamle bankbygget i Tingvollvågen.
Bergen
Martens i Bergen driver kanskje med kombinert prevensjon og brødproduksjon. Dette trodde i hvert fall Liv Haug på Sandsli da hun fant en svær gummispiral i loffen hun skulle skjære opp.
Hun lagde i den anledning et dikt: Martens er kommet med et nytt patent.
Jenter stopp opp og ikke vent, Nå får du brød med innebygd spiral, Da gjø'kke det noe om du er vital.
Farsund
Nye svenner: Magnus Larsen, Lyngdal og Tone Lundetræ, Farsund.
Hattfjelldal
I sommer mistet Hattfjeldal sin eneste bakermester. Da forlot Ståle Moheim stedet. Han har drevet bakeriet i syv år og bosetter seg nå på vestlandet sammen med sin familie.
Bedriften overtas nå av de fire ansatte kvinnene som skal sørge for at innbyggerne i Hattfjelldal fortsatt får ferske bakervarer.
Stjørdal
for organisasjonen møter hun alltid trofast opp. For sitt virke fikk hun også derfor fortjente blomster under årets landsmøte i Sandvika.
Sunndalsøra
Ny bakersvenn. Nils Johansen har gått i lære hos sin far, Jon Egil Johansen. I mai ble han ferdig med læretiden og kan titulere seg som bakersvenn. Hans bror Ame går også for tiden i lære hos sin far så der kan en trygt si at tradisjonene føres videre.
Sverige
Brødrene Linstrand i Alinggsås i Sverige har i sitt eie et vørterbrød som ble bakt for 116 år Brødet ble i sin tid gjemt etter en prøvebakst i forbindelse med et bakeri som åpnet i Gøteborg. * * * *
Svenske brødvarer er dyrere enn de norske. Et grovbrød i Lycksele koster for eksempel i norske kroner 18.42. Tilsvarende på vår side av grensen koster kr. 11.45.
Fjellhamar
Mia og Arne Sørensen startet opp 2. juni 1980 med bakeri og konditori på Fjellhamar. Etter ti års drift har firmaet utviklet seg til en fin bedrift med flere filialer rundt i dist:iktet. l 0-års jubileet ble markert med at man solgte bakervarer for den pris man tok i oppstartingsåret.
Innehaverne av Holm Bakeri, Turid og Emil Sæther har kjøpt seg inn i et eksisterende bakeri på ferieøya Gran Canaria. Behovet er stort for brødhungrige nordmenn på ferie i syden så de ser bokstavelig talt lyst på fremtidsutsiktene.
Sykkylven
Kulseth Bakeri a/s feirer i år 25 år. På dagen etter at bakeriet åpnet for første gang flyttet de inn i sitt nye bygg som er 280 kvadratmeter stort. Der har man investert i to store bakerovner som til sammen kan steke 680 brød i halvtimen i tillegg til mye nytt utstyr.
Nye svenner
Svein A. Bergjord, Haugesund. Frode Eike, Haugesund. Mariann Hansen, Vormedal. Ivar Haga Johnsen, Førdesfjorden. Geir Magne Lie, Haugesund, Frode H. Steinsland, Kopervik, Paul Magne Sørensen, Haugesund. Ulf-Tore Larsen, Sørreisa. Leif G. Arnesen, Finnsnes.
80år
Baker Karl Tørring, Steinkjer fyllte 80 år den 17. mai Han er født i Bergen og begynte i bakerlære hos Einar Svarte i Beitstad som 16. åring.
Moi Rana
Ganske mange fotball-lag har i samarbeide med bakerier lansert sine fotballbrød siste år. Nå har også Helgeland Bakeri og IL Stålkameratene lansert et brød i fellesskap. Fotballklubben får her som alle andre steder en krone av hvert brød som selges.
Støv- og vannsuger på sitt beste
Winnenden, mai 1990. - Karcher , rengjøringsspesialisten, har nå introdusert en ny type støv- og vannsuger - NT 301 - som suger støv , skitt og vann. Med en robust motor, korrosjonsbestandig, kompakt og attraktiv d,esign, er dette en maskin som egner seg for et bredt spekter av rengjøringsoppgaver innen handel og industri.
Dekselet er laget kun av støtsikker plast av høyeste kvalitet , og den romslige beholderen (32 liter) tåler kjemikalier. Med fem lett bevegelige trinsehjul er maskinen enkel å manøvrere Et ergonomisk godt designet topp-håndtak gjør maskinen lett å frakte opp trapper og over andre hindringer. Takket være en 7 ,5 m lang kabel og en 2,5 m lang slange som ikke tvinner seg er Karcher NT 301 svært brukervennlig
God sugeevne sikres gjennom en motor på 1050 watt , luftmengde på 65 I/sek. og støvsuger på 150 mbar.
Det innebyggede tlotørsystemet stenger automatisk sugerturbinen når maksimum væskenivå er nådd. Således er man sikret mot oversvømmelse i beholderen når ma s kinen brukes til å suge opp væske.
Andre finesser man bør merke seg er at topplokket på støvsugeren lett lar seg fjerne uten at man behøver å koble fra slangen. Alt tilbehør er praktisk anbragt på maskinen. Støvsugerens elektriske utstyr er sprutsikkert .
Hovedfilteret (filterpatronen) tåler både støv og vann Det anbefales at man bruker filterposer av papir hvis maskinen kun brukes til oppsuging av tørre partikler for å unngå støvutvikling ved tømming.
Standard tilbehør for Karcher NT 301 inkluderer :
- s uge s lange 2,5 m
- forlengelsesrør i metall
- filterpatron
- fugemunnstykke
-rørbøy
- våtsugemunnstykke
-kabel 7,5 m
Det finnes også et rikholdig utvalg av tidsbesparende tilleggsutstyr.
Kiir cher' s nye NT 301 s tø v - og vannsuger egn e r seg for et bredt spekter a v rengjøringsoppgaver innen handel og indus tri E n 1050 watt m o t o r , luftmengde på 65 I/sek. og støvsuger på 160 mhar sørger for optimal sugeevne VÅRE KUNDER
Messer i utlandet
ØBA WELSE, ØSTERRIKE. Fagmesse for baker og konditq7 rier i Wels, Østerrike den 1.-9. september
SOLLENTUNA. Svensk bageri och konditorimassa i Sollentuna den 28. september til 1. oktober 1990.
ITALIA. SIAB 90, intematioc nal messe for maskiner, utrustning og råvarer til bakerier og konditorier i Verona i Italia den 30. september- 7. oktober 1990.
FRANKRIKE. INTERSUC,International søtvaremesse i Paris den 16.-30 januar 1991.
Ønskes solgt
SVERIGE. GASTRONORD, Restaurant-, bakeri og konditormesse i Stockholm den 4.-7. mars 1991.
DANMARK. NORDBAG 91, fagmesse for bakerier og konditorier i Heming i Danmark den 13.-17. april 1991.
ENGLAND. BAKE 91, Internasjonal bakerimesse i London den2.-5.juni 1991.
TYSKLAND. IBA-92, . Internasjonal bakerimesse i Berlin den 9.-17. mai 1992.
1 stk. dem brukt spiraleiter DIOSNA SP 80 D
1 stk. brukt FAMALOY brødskiærer 9 mm.
1 stk. brukt HAGESANA kremblåser 2-1 0 1.
1 stk. RONDIN horviklemaskin.
Gunstige priser. Vi kan også tilby div. andre brukte og overhalte maskiner på forespørsel.
Ring (02) 23 78 80 - J. Loftheim A/S
BK-kryss
14. På stedet hvil 17. Nøste
Dyrene
Loddrett : 1. Driver idrett
2. Måler 3. Farge 4. Det virker 5. Like
Belegg
9. Skulle vært ugjort
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
WND&HOINI IAICEIIAGENTUI AIS
Prof. Birkelandsv. 24 c , 1081 Oslo 10, Tlf. 02 - 30 77 18, Fax 02 - 30 09 06
KONDITOR/BAKER
Søkes til vårt bakeri. Lønn etter avtale og kvalifikasjoner. Møblert leilighet kan skaffes. Henv Pia Talseth/Hans Chr. Talseth Tlf. 086-40 140/43 555
Landsforenings 49. landsmøte er avsluttet. 9. juni var dagen og stedet var Rica Hote! Oslofjord, Sandvika Landsforeningens formann konditormester Otto Geheb og Landsforeningens viseformann disponent Karl Petter Nordby markerte åpningen av landsmøtet ved å åpne Landsforeningens lade.
Oldermannen i Oslo Bakerog Konditorlaug disponent Morten Samson ønsket landsmøtedeltakerne velkommen fra laugets side. Han avsluttet sin hilsen med å overrekke Landsforeningen en gave som bestod av 2 lyseslukkere i sølv.
Ordfører Gunnar Fravdahl hilste fra Bærum kommune. Deretter fulgte et musikalsk innslag ved pianisten Wolfgang Plagge som spilte et potpuri over norske melodier
NHO
Adm. direktør Egil Myklebust fra NHO snakket om de oppgaver denne organisasjon har arbeidet med i de første I 1/2 år som organisasjonen har eksistert. Av viktige saker som NHO arbeider med, så er det skattespØrsmål som plager næringslivet mest, norsk utdannelsesnivå må bli høyere. NHO har derfor engasjert seg sterkt i en bedre videreutdannelse av fagfolk. EF-spørsmålet er også viktig sak for NHO. NHO mener at norsk næringsliv er helt avhengig av en best mulig EF-tilslutning. NHO går derfor inn for fullt EF-medlemskap.
Videre kom han inn på transportproblemer i vårt vidstrakte land. Spesielt nevnte han Oslo som et viktig knutepunkt hvor det er store problemer innenfor transportområdet. Tariff- og lønnsoppgjør er et av NHO's viktigste handelspartnere har ikke vært god. Kostnader og herunder lønn , er et av de viktigste ingredienser for å bedre konkurranseprofilen. Næringslivets Hovedorganisasjon er derfor meget opptatt av å bedre bedriftenes konkurranse-evne
BKLF
Landsforeningens formann, Otto Geheb ønsket deretter medlemmene velkommen til landsmøtet. Han hilste æresmedlemmer, utenlandske og norske gjester velkommen. Formannen kom i sin hilsningstale til landsmøtet, inn på EF-spørsmålet hvor han ga uttrykk for et sterkt sammenfallende syn med NHO's synspunkter. Vi må forberede oss på store endringer på leverandør-siden. Våre nåværende monopoler kan bli endret og vår konkurransesituasjon kan bli vanskeligere. Formannen ga uttrykk for at vi ønsker å være med å påvirke den utvikling som er på gang i Europa. Og han understreket at NHO vil være en viktig samtalepartner for oss i denne utviklingen.
Formannen kom også inn på den nye arbeidsgiverdel som er etablert innenfor Landsforeningens organisasjon Han ga uttrykk for at denne har gjort en god jobb i de forhandlinger vi
De respektive gruppeavgifter blir:
Tonn avgift avgift mel 1991 1992
Gruppe 1- 0--100 2.400,- 2.760,-
Gruppe2- 100--250 5.700 , - 6.560,-
Gruppe3- 250--500 6.700, - 7.700,-
Gruppe4- 500--1000 8.500,- 9.770,-
Gruppe5- over 1000 10.400 , - 11 .960,-
har hatt med vår motparter, og han mente det er en vesentlig styrking av Landsforeningens organisasjon.
Formannen kom inn på den mentalitetsendring som etterhvert må komme innenfor norsk næringsliv og også bakerbransjen. Vi må se i øynene at Bakerloven oppheves og at Arbeidsmiljøloven overtar. Landsforeningen arbeider for å få best mulige rammevilkår arbeidet inn i arbeidsmiljøloven, spesielt beregnet for bakerog konditorbransjen Han avsluttet med å ønske Matforsk velkommen som en viktig samarbeidspartner innenfor vår bransje. Han ga uttrykk for håpet om at Matforsk må tilføre bakerbransjen mange nye ting og at bakerne også etterhvert finner veien til Matforsk med sine spørsmål.
Sakslisten ble deretter fulgt. Ved navnopprop var 65 stemmeberettige medlemmer tilstede.
Formannen minnet Landsforeningens mangeårige formann og æresmedlem, Victor H. Holte, Sandefjord. Videre tidligere styremedlemmer, Harald Henriksen, Fitjar og Erik 0. Hauge, Haugesund. Han minnet likeledes de øvrige av Landsfor-
eningens medlemmer som hadde gått bort med I minutts stillhet.
Styrets beretning for tiden 1/5-1988 til 1/5-1990 var denne gang tatt inn som en del av mai-nummeret av fagbladet Baker.Konditor. Beretningen er sendt alle medlemmer og den ble vedtatt enstemmig Landsforeningens og Økonomitjenestens regnskaper for 1988 og 1989 ble deretter behandlet. Under behandlingen av regnskapene fremkom det ønske om at Landsforeningens regnskaper må modemiseres. Det fremkom også ønske om at det utarbeides et konsernregnskap bygget på Landsforeningens forskjellige regnskaper. Landsforeningens styre skal i nær fremtid ansette ny statusaut. revisor og i forbindelse med denne nyansettelse vil regnskapene bli omarbeidet i den retning som landsmøte ønsker det.
Neste post var budsjettforslag for 1991 og 1992 Budsjettene for Landsforeningen og Økonomitjenesten ble vedtatt. Når det gjaldt spørsmålet om fastsettelse av avgift til Økonomitjenesten ble styrets opprinnelige forslag til fast grunnavgift for 1991 og 1992 trukket tilbake. Istedet la styret frem et
Konditormestrenes 'ands,nøte
nytt forslag til fast grunnavgift for 1991 og 1992. Dette ble vedtatt. Til Brødfakta ble det vedtatt at avgiften for 199 l og 1992 skal være uendret.
For Baker. Konditor ble følgende vedtatt: Medlemmer betaler kr. 120,- pr. år for fagbladet og ikke-medlemmer betaler kr. 350,- pr. år.
Landsforeningens Særfond foreslår styret nedlegges Styret foreslår at Fondets kapital føres over til BKLF's kapitalkonto. Landsmøtet vedtok styretsforslag.
BKLF's samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Disponent Karl Petter Nordby ga i sin oversikt uttrykk for at Baker- og Konditormestrenes Landsforening har kommet bra ut når det gjaldt representasjon i Hovedstyret og komiteer.
Han ga en oversikt over organisasjonenes næringspolitiske arbeidsoppgaver og understreket at små og mellomstore bedrifter er godt representert og at organisasjonen arbeider med de viktigste oppgaver. I tyngre saker som f.eks skatt, lover som skal bort ,så var også organisasjonenes arbeid tilfredsstil-
lende. NHO's informasjonsvirksomhet gjennom skriv og sirkulærer til bransjens medlemmer , er rimelig god, og organisasjonen holder god kontakt med sine landsforeninger.
Han konkluderte med at Baker- og Konditormestrenes
Landsforening som idag er en fullverdig landsforening med bl.a. egen arbeidsgiverseksjon , trenger å ha NHO i ryggen. Vi står overfor store arbeidsoppgaver på forskjellige områder. Han nevnte bl.a. Statens Kornforretning , EF, OECD, GA TT
o.s.v. Et BKLF uten NHO ville bli en fattig forening, BKLF hører hjemme i NHO-familien.
Bakerlov kontra
Arbeidsmiljølov
Advokat Dag Kjetil Øyna orienterte om utviklingen når det gjaldt Bakerlov kontra Arbeidsmiljølov. Bakerloven er blant de 30 lover som Justisdepartementet ønsker å fjerne. Bakerog Konditormestrenes Landsforening har overfor departementet gitt uttrykk for vårt syn og hvilke betingelser som må oppfylles før Bakerloven fjernes.
Departementet arbeider med saken som vil bli sendt ut til høring . En endelig avgjørelse
vil først kunne foreligge enten våren eller høsten 199 l. I debatten som fulgte etter orienteringene ble det når det gjaldt NHO, pekt på de problemer gjensidighetsbestemmelsen vil kunne medføre spesielt for mindre bakeribedrifter. En vil kunne risikere at enkelte melder seg ut. Det ble også stilt spørsmål om muligheten for å innføre en felles kontingent slik at en unngår innkreving av kontigent til mange forskjellige organisasjoner.
Landsmøtet ble avsluttet med valg. Valget ble ledet av bakermestre Kaare Albert jr. og valget ga følgende styresammensetning gjeldende for perioden 1990 til 1992:
Formann: Konditormester Otto Geheb , Kristiansand, Pers varamann: Bakermester Per Fredriksen, Råde
Viseformann: Disponent Karl Petter Nordby, Oslo Pers varamann: Bakermester Torleif Hoff, Trondheim.
1. styremedlem: Adm. direktør Roar Hoel, Bærum
Pers. varamann: Disponent Harald Hauge, Haugesund
2. styremedlem: Konditormester Christian Halvorsen , Sarpsborg
Fra venstre adm direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon , Egil Myklebust. I midten Landsforeningens formann, konditormester Otto Gheb, og til høyre Ordfører Gunnar Gravdahl i Bærum kommune.
Under valg av styret ble det pekt på følgende momenter: Alle styremedlemmer står likt. Styremedlemmene bør derfor ikke nummeres. Det ble nevnt at formannens funksjonstid bør reduseres fra 6 til 4 år. De øvrige styremedlemmer kan fortsatt sitte i 6 år Det ble anbefalt å spre tillitsvervene når styret skal velge komiteer og utvalg. De som velges må være oppmerksom på at de representerer bransjen og ikke distriktene
Dermed var den formelle del av landsmøtet avsluttet.
Under landsmøtets bankett lørdag kveld, ble formann i Den Danske Bagerstands Fællesorganisation, Kjeld Poulsen utnevnt som æresmedlem i Baker- og Konditormestrenes Landsforening.
BKLF's hederstegn ble tildelt følgende medlemmer: Bakermester Walter Bredo Larsen. Lyngdal, Konditormester Tore Sam Berg , Grimstad. Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim. Konditormester Tore Sigernes, Asker. Landsmøtet i 1992 vil bli lagt til Molde med Sammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal som vertskap
Landsmøte-arrangementet i Molde blir det 50. landsmøte i Landsforeningens historie. Vi gleder oss allerede nå til å komme til Molde og vi håper at mange av bransjens utøvere finner veien dit.
Svein Flesland
Torvald Valland om slwttereform:
NHO opptatt av de personlige firlllaene
Det er klart at Norge trenger en skattereform. Den må omfatte både bedrifter og personer. Jo mindre avstand det er mellom bedriftsskattesats og marginal personskattesats, jo mindre behov vil det bli for vanskelige modeller for deling av næringsdrivendes inntekt. Dette vil være av spesiell betydning for de små og mellomstore bedriftene. Svært mange av de mindre bedriftene er personlig eide firmaer.
NHO vil spesielt overvåke disses situasjon i forhold til forslagene om et nytt skattesystem.
Det foreligger nå en stortingsmelding om bedriftsbeskatning. Den følger i hovedtrekk opp innstillingen fra det såkalte «Aarbakkeutvalget». Regjeringen forutsetter at den samlede beskatning ikke skal øke.
- Erfaringene fra tidligere skattereformer har vist at disse kan føre til skatteskjerpelser til tross for forsikringer om at dette ikke skulle skje. NHO har derfor pekt på viktigheten av at den politiske behandlingen nå blir langt mer forpliktende enn tidligere, sier visepresident Torvald Valland. Han ser positivt på at det legges opp til en klar reduksjon både av progresjonen i personbeskatningen og satsen for bedriftsbeskatning. Valland er spesielt opptatt av de mindre bedriftenes og håndverksbedriftenes situasjon.
- En fornuftig omlegging av
skattesystemet vil være en fordel for SMH-området, sier Valland. Det vil gi økt effektivitet og avkastning i næringslivet generelt, og spesielt for de bedriftene som har hatt minst forutsetninger for nitid skatteplanlegging innenfor de tidligere reglers mange , men kompliserte muligheter. Valland påpeker at langt de fleste bedriftene innenfor f.eks. håndverksog tjenstesektoren fortsatt er personlige firmaer. Dette gjelder også i stor grad mindre bedrifter innenfor andre sektorer.
- NHO vil spesielt følge opp disse bedrifters situasjon i den videre behandling av forsla-
NHO vil øke effektivitet og avkastning.
get til skattereform, forsikrer NHOs visepresident. Ett skritt i riktig retning er å forsere reformene i personbeskatning. Regjeringen bør benytte dagens økonomiske situasjon med ledig kapasitet og uten press i arbeidsmarkedene til en betydelig reduksjon av marginalskattesatsene allerede i budsjettet for 1991. Det vil etter NHOs medning minke behovet for å utvikle vanskelige modeller for deling av næringsdrivendes inntekt.
Valland peker på at NHOs oppmerksomhet rundt de mindre bedriftenes situasjon er betraktelig skjerpet etter gjennomføringen av SMB-prosjektet i 1989.
- Denne skjerpede oppmerksomheten kommer til uttrykk på alle saksområder NHO arbeider med. Det er jo ikke mer enn naturlig når 99 % av norske foretak er SMB og 93 % av NHOs medlemsmasse også er innenfor dette området. Vi må bare huske på at dette igjen sjelden fører til at vi har spesielle SMB-saker. Det må imidlertid være bedre at SMBvurderinger alltid blir bragt inn enn at vi kunstig forsøker å isolere SMB-problemer.
Torvald Va/land.
SUKSESS FRA IDUN A/S GJÆRKONTROLL
Spesialprodukt for kjøl og frys
I samarbeid med Boehringer Ingelheim har det lykkes oss å komme frem til et produkt som hjelper Dem hvis De har problemer ved baking av gjærdeiger for kjøl og frys.
Erfaringsmessig vet vi at det ofte oppstår kvalitetsproblemer med gjærdeiger som skal oppbevares på kjøl/frys, særlig over helgen.
Gjærkontroll brukes i flere norske bakerier med meget gode resultater. Idun A.S presentere~ her nok et kvalitetsprodukt.
Ønsker De nærmere opplysninger om produktet, ta kontakt med oss, og vi stiller gjerne opp hos Dem eller De er også hjertelig velkommen til et besøk i vårt prøvebakeri.
