Baker & Konditor 7. utg. 2017 116. Årgang

NAYERE KVALITET

- samtidig som du sparer penger?

Med Biostar sin metode for 3 produsere naturlig surdeig basert p5 hvetemel, lilfarer du produktene dine mange anskede egenskaper:

- akt vannopptak

- reduksjon i glutentilsetning

- redusert gjaerforbruk

- redusert behov for enkelte bakehjelpemidler

- lettere 5 oppnS en "clean label" deklarasjon som stSr sterkt hos forbrukerne i dag.

Biostar sin hvetesurdeig er enkel 5 hSndtere grunnet en unik sammensetning av melkesyrebakterier. Dette vil bedre din okonomi samt gi deg fortrinn hos kunder som ansker en mer naturlig sammensatt bakeprosess. Vi har Norske kunder som har brukt dette kommersielt i 1 5r n5, med meget gode resultater bSde okonomisk og produktmessig. Biostar har anlegg fra sm6 enkelttanker til de storste prosessanlegg beregnet for store ind ustribakerier.

VIL DU VITE MER?

Kontakt oss p5 22 OB 7O 70 eller post@foodtech.no

B ,, ol7o7o

GH foodtech no

E Foodtech Bakeri og lndustri

@ @fooatechnorge | #foodtechnorge

Dynatec feiret sine farste 30 dr med helgrillet svin, god drikke og mye underholdning, for sine ansatte og inviterte giester

En pop-up restuarant, eller midlertidig butikk, kommer ofte til for A finne ut av kundens respons pA varer eller produkter.

NABONYTT Nyheter fra Europa...

BKLF TEDEREN Gode rammebetingelser

BRANSJEFORENINGER

Norden motes i Bergen

NORDIC 2OI7

BKL i hardtrening for konkurransen...........l-2 REPORTASJE

hjemlevering

Tre grilndere har etablert felles firma for d satse pd utvikling av kling, eller lefse, som ska/ se/ges over hele landet.

Hvorfor blir ikke skolematordning prioritert, nAr retningslinjene allerede er pA plass, spar Eilin Lundekvam By iOBK.

Ta med brod hjem etter jobb Mersalg for bakerier

Il{T IILEJEllEELIEHET

EIR MERSHLE

Begrepet distribusjon har blitt mer omfattende, Mens vi en lang periode hadde egne utsalg og dagligvare som de eneste kanalene, har det kommet til mange flere de siste 6rene, Timingen er vel egentlig god Det skjer mer eller mindre samtidig med at dora til dagligvaren er lukket for de fleste, For enten er du inne eller sA er du ute 0g veldig mange har vert og er nettopp ute, Dagligvarebransjen har tatt kontroll pe dete selv, enten gJennom eierskap av bakerier (Norgesgruppen/Bakehuset 0g Co0p/G0man) eller tett samarbeid (Rema1 000/Mesterbakeren), lVen sd ser v[nf, at det mykes litt opp 0g at flere kjeder og enkeltbutikker slipper til supplerende leverandorer fordi kundene vil ha kortreiste og lokale varer, Onsket om lokale og kortreiste varer fra kunden kommer til A bli enda tydeligere fremover, 0g her vil de som har gode produkter 0g gode forhandlingsevner kunne fi godt betalt for sine produkter, selv hos de store aktorene,

0g si er det alle de andre mulighetene som har Apnet seg de siste 6rene, mye pa bakgrunn av storre interesse for mat og rene produkter 0g for lokale bedrifter som har skapt seg et godt omd0mme,

Her er det nesten alle muligheter; fra egen netthandel, pa-d0ra-leveringer til pop-up'butikker

0g mange fler Jeg var nylig med A kjore brod sammen med Grete Salthammer som kjorer brodruter for Petter Nervik i Verdal, Det var fasinerende A se hvor positivt de ble mottatt og kundens begeistring da Grete banket pA dora eller tutet utenfor huset, En av pensjonistene vi besokte sa at han husket brodbilen i gamle dager og var glad for at den var tilbake.

Vir branqe er velsignet med produkter som inngfir i flere daglige mAltider i de fleste familier 0g sA er det som familien Lysell Dolvik i 0slo sier; Nflr de fAr ferskt brod levert pA dora sA spiser de mer brod, For meg sier det noe om at n5r vAr bransle leverer pA sitt beste og oker tilgjengeligheten sfl gir det en positiv effekt i form av mer forbruk og da en storre produksl0n Blir vi enda bedre og oker tilgjengeligheten i takt med det markedet onsker, sfl vil det gi en positiv effekt bAde for bedriftene som leverer, men ogsd for omd0mmet for hele baker og konditorbransjen,

[t 0n ry

Abonnement i Baker og Konditor

PRISER 2017

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

1. Srsabonnement

1. 6rsabonnement

1. irsabonnement

1. ekstra irsabonnement

1. ekstra Arsabonnement

1, Arsabonnement

L Arsabonnement

1. flrsabonnement

Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent kll195,kr 1245,kr 850,-

kr 1050,kr 850,, kr 900,kr 850,Gratis

Besoksadresse: lVl

Telefon: 23 08 87 C nroms.torusnAo:

Telefaks

REDAKSJON/ANNONSESALG:

Telefon:71 51 34 70 post@v€

Bedaktor: Oddbjorn Boksvaag I'

Grafisk design og produksion: Forsidefotograf: Jon-Are Berg". Facebook: Facebook. no/bakerio

I)ANMARK:

vltHJELPE KREFTRAMMEDE BARIT

For andre Aret pd rad drar bakermester Thomas Brogaard Grisell i gang en veldedighetskampanje for bransien.

fekst: Hanne Maria Westeren

o

rets kampanje har fttt navnet uStot med hjertetr, og formilet er i samle inn penger til barnekreftforeningen i Danmark. Initiativtakeren, som dl daglig er bakermester i Brogaards Bageri i Tinglev, hiper hele bransjen vil engasjere seg i ir.

- Dette er en viktig kampanje. Sykdommen kan ramme alle, si vi kan alle fi bruk for den hjelp som barnekreftforeningen gir. Gjennom denne kampanjen kan alle glore en forskjell, og i tillegg engasjere kundene sine, sier han til det

danske fagbladet Bager og Konditor.

Bakermesteren er opptatt av at det skal vare enkelt for bedriftene i ta del i kampanjen. De kan kjope en ferdig kampanjepakke med alt som trengs, deriblant plakater og noen oppskrifter, dersom man vil lage spesielle produkter for anledningen.

- Man kjoper kampanjepakken, og deretter setter man et flagg i et snsket produkt som man si tar tre kroner ekstra for. Det kan ikke bli lettere, sier Brogaard Grisell.

FRANKRIKB: BAGUETTEN UNDER PRESS

De siste irene har ettersporselen etter tradisjonelle baguetter gitt ned i Frankrike.

En av irsakene er rett og slett at antall tradisjonelle bakerier har blitt redusert fra rundt 50 000 pi 1950-tallet til rundt 30 000 i dag, skriver magasinet Baker & Biscuit. Andre irsaker er okt pris, samt okt konkurranse fra andre spesialbrod som pitabrod, naan, tortillas og bagels.

Som i mange andre vestlige land, har det generelle brodkonsumet ogsi gitt ned i Frankrike de siste irene. Tidlig pi 2000-tallet spiste en franskmann i snitt 55 kilo brod i iret, mens han ni spiser i snitt 44L<io. Men selv om baguetten altsi er under press fra flere hold, har den fortsatt en veldig sterk posisjon i sitt hjemland. Det selges fortsatt ti milliarder baguetter i Frankrike hvert ir, og baguett-salget utgjor 70 prosent av det totale brodsalget i landet.

LONNSOMT MEDLEM

MEDLEMMER ! BRANSJEFORENINGEN FAR:

. Gratis bruk av merkeordningen uBradskala'n, Gratis bransjeblad Baker og Konditor

. Tilgang til spennende og nyttige bedriftsnettverk

Gode betingelser pi innkjop

BKLF JOBBER MED:

Styrke grunnutdanningen i baker- og konditorfaget

Oppfolging av lerebedrifter

. PSvirkning av rammebetingelser for bransjen

Omdommebygging/bransjeinformasjon

. lnternasjonalt nettverk

Skape faglig arena for sosiale bransjetreff

Bidra til A g1arc bransieforeningen sterkere ved 5 melde deg inn

Les mer pi www.bakerkonditor.no

el ler konta kt G u n na r Ba kke gunnar@bakerkonditor.no I

SMA. NYTT

DOBLET SALGET UNDER I-ANDSSKYTTERSTEVNET

Naustdal Dampbakeri og resren av handelsstanden i Forde gjorde god butikk under Landsskyttersrevnet i juli/august. Mellom ti og tolv tusen mennesker yq samlet i Forde til Landsskytterstevne og der er godt nytt for handelsstanden.

- Vi har dobla, og enkelte dagar ogsi tredobla salstala pi brod ved utsalsstadene vire, seier Anne Sofie Berntsen i Naustdal Dambakeri dl NRK.

NORD SATSER PA HJEMLEVERTNG

PR]DEISTOCKHOLM

Bransjeforeningen Stockholms Bagare & Konditorer deltok i irets Pride-parade i Stockholm lordag5. august. uVi 1r inga surdegar,, var det glade budskapet som g.iengen i regnbuefargede kokkeluer spredte i paraden. Pi Facebook-siden Stockholms Bagare & Konditorer pi Pride2017 begrunnet foreningen deltakelsen sin slik:

- Vi vil gjore det synlig at alle ryper mennesker er velkomne i vir bransje. Derfor toger vi sammen i irets Pride-parade!

Det okologiske bakeriet Nord har inngitt et samarbeid med Morgenlevering og er ni, sammen med mange andre bakerier, en del av det populare tilbudet med brod rett pi dora hjemme hos forbruker. - Det i kunne levere fersk bakst rett fra bakeriet til si mange potensielle kunder pi hele Ostlandet er jo noe vi er utelukkende er glade for, sier daglig leder Joakim Strand.

STEINSOVNSBAKERI PA SETRA

Budeie Ingebjorg Hivardsrud har investert i et steinovnsbakeri til en halv million kroner, melder Rjukan Arbeiderblad.

-Jeg har onsket meg et bakeri lenge, men ikke fltt det til for i ir. Jeg fant ut at jeg kunne soke om penger til det, og si har vi gjort dt s.iol. Vi startet etter sesongen i for, og det sto ferdig til piske, forteller Hivardsrud til avisen.

KREMARFORDIPLOM-IS

Diplom-Is solgte iskrem og dessert for nrr 6n milliard kroner i for, og resultatet for skatt endte pi 68,6 millioner kroner for morselskapet. Det er det desidert hoyeste siden rekordi rer 20 7 4.

- Vi er godt fornoyd med salget for 20l6.Yire medarbeidere har lagt ned en stor innsats, skriver administrerende direktor futa Kristin Broch, i en eposr til Dagens Nrringsliv.

3OOO TONN FLERE POLARBROD

Svenske Polarbrrid investerer 155 millioner svenske kroner i nytt rivarelager og en ny produks.ionslinje ved bakeriet i AIvsbyn, skriver Dagligvarehandelen. Den nye produksjonslinjen skal erstarte to eldre Iinjer og samtidig gi bakeriet okt kapasitet pi rundt 3000 tonn brod i iret. I tilleggskal bide kvaliteten pi brodene og arbeidsmiljoet bli bedre. Den nye produks.ionslinjen skal etter planen vare i drift i slutten av 2019.

FRANKRIKE MOTER FINNMARK

I sommer har Norges nordligste by endelig fi.tt et eget bakeri igjen. Magda Filonowicz ogAbdoulaye Bah stir bak etableringen av Honni Bakes i Honningsvig. I tillegg til i vrre et franskinspirert hindverksbakeri, er Honni Bakes ogsi konditori og pannekakehus.

BoDo uen rArr reru-sAxERr

Rustikk i Bodo gikk konkurs tidligere i ir, og boet ble kjopt opp av Bakeriet AS, som har sitt hovedkontor i Mo i Rana. 1. august ipnet den nye Nord Cafe i Rustikks gamle lokaler. - Dette blir ni et kafe-bakeri - et konsept byen ikke har per i dag. Jeg er svrrt spent, sa Thomas Demaure til Avisa Nordland rctt fsr ipningen. Sammen med kona Arlene skal han ha ansvaret for driften av Nord Cafe.

NYTT UANOWLSBAKERT I SANDEFJORD

Franskmennene Thomas Fred6ric Boud-Grabot og Jose Mateu Garcia stir bak det nye hindverlsbakeriet Maison Grabot i Sandeford. Konseptet er et ipent bakeri der kundene kan se hva som foregir og hvordan bakerne jobber. Fra 3-4-tiden om natta er det aktivitet i lokalene med vindu ut mot gata.

MER NATURLIGE RAVARER I ISKREMEN

Hennig-Olsen Is har oppgradert flere av sine kuleisvarianter med naturlige rivarer. For eksempel vil pistasjis heretter kun inneholde ekte pistasj. Dermed er bide farge og smak blitt annerledes, skriver selskapet i en pressemelding.

Bortfall av nspiseisforskriften, gjor at bestemmelsene i den europeiske bransjestandarden Euroglaces Code for Edible Ices ni er gjeldende i Norge. Bestemmelsene innebarer blant annet at produktene ikke kan inneholde ukunstige aromaer) dersom produktet skal betegnes som for eksempel uvanilje floteisr. Brukes det kunstig aroma, for eksempel vanillin, mi produktet benevnes ufsteis med vaniljesmak,.

NY SALGSDIREKTOR I NORGESMOLLENE

Elisabeth Viken Klokkervold (52) er ansatt som salgsdirektor for Bakeri & Industri i Norgesmollene etter Rolf Ulevik, som har begynt hos Norgesmollenes kunde, Goman-bakeriene.

Klokkevold har jobbet i Norgesmollene de siste fire irene, forst som markedssjef for storhusholdning og deretter som salgsdirektor for Industri & Storhusholdning.

- Gjennom sine 25 ir i bransjen har hun opparbeidet et bredt netwerk og god kunnskap innenfor bide industri, bakeri og storhusholdning, sier Norgesmollenes viseadministrerende direktor, Jan Erik Eikeland.

EN MILLION N,IATBNA LAGE VANILJEIS

Karl Melby fra Tonsberg har gitt ut boken uEn million miter i lage vaniljeis,. Han begynte i lage vaniljeis til sine barn for 1 7 ir siden, og har siden vert Iidenskapelig og systematisk opptatt av vaniljeis.

SMOREFRIETRALLEHJUL

Unibak lanserer nye trallehjul som tiler hoy varme og ruller lett. De nye hjulene er laget av en helt spesiell gummiblanding som er meget stillegiende og triller lett. De tiler temperaturer opp til 300"C, er vulket pi kjernen og kan derfor ikke vrenges av felgen. Hjulene passer til standard gafler og selges i pakker d 4 stk med bolt og hylse.

VIL SENDE PIKEKYSS TIL ALLE

RXLANSERERKRYDDER

Santa Maria relanserer denne hosten hele sitt kryddersortiment for storhusholdningsmarkedet. Det bestir av hele 172 ulike krydddersorter.

- Vi har gitt gjennom og forbedret samtlige av vire produkter med fokus pi bide smak og helse. Med mindre salt, mindre sukker og farre tilsetningsstofFer vil vi inspirere vire kunder til i lage enda bedre og enda sunnere mat til sine gjester, sier G6ran lWidler i en pressemelding.

Det begynte med at Linda Olsen kalte kafeen sin piRodoya i Nordland for Pikekyss. Si fikk hun en sot og litt spro idd om i ha faktiske pikekyss som et diskprodukt, og siden har besdllingene bare str@mmet inn. Olsen leverer allerede Pikekyss til l7 utsalgssteder mellom Salten og Nord-Tiondelag, men ni vil hun sende dem ut i hele landet, skriver Avisa Nordland.

- De gode tilbakemeldingene fra kundene gjor megtrygg pa at produktet kan sli an i et storre marked, sier Olsen.

KARL MELBY

Gode rarn rnebeti ngelser er viktig for bransjens fremtid!

Gode rammebetingelser kommer ikke av seg selv. VAr konkurranseutsatte bransje merker sterk konkurranse hver eneste dag, ikke minst fra import, sernorske avgifter og reguleringer. Derfor er det viktig A ha en bransjeforening som jobber daglig med n@ringspolitikken for bransjen, slik at rammevilkArene gir lznnsomme bedrifter,

Godt utdanningstilbud er avgjorende

Den nye yrkesfaglige tilbudsstrukturen har vrrt gjennom en omfattende prosess og er ni ute pi horing fra Kunnskapsdepartementet. BKLF har gjennom sin deltakelse i Faglig Rid for Mat- og Restaurantfag, jobbet for at yrkesutdannelsen Baker- og konditorfag, skal endres slik at man fir en tidligere spesialisering ved i opprette VG2Baker- og Konditor fremfor et VG2 Matfag som i dag. Dette er ikke en seh{olge, og forslaget har mott motstand fra utdanningssektoren, men der ser ni ut til i vere pi plass, ikke minst etter sterkt onske fra egen bransje. Hvis deme blir vedtatt, vil det vare en viktig seier for utdanningen innen baker- og konditorfaget.

Norske saravgifter skaper konkurransevridning

Bedrifter i Norge har mange saravgifter som vire naboland og land i Europa ikke har. BKLF har gjennom arbeidsgrupper og i direkte dialog med myndighetene, jobbet for i seme et nedre grense for sjokolade- og sukkervareavgiften. Denne avgiften pilegger bedriftene et unodvendig stort byrikrati med minedlige utfylling av skjema, separat lagerhold og ekstraarbeid. Saravgiften er konkurransevridende i forhold til import. Ved i sette en avgiftsfri grense pi et forbruk av 3 conn i iret, kunne myndighetene ferner denne byrilratiske og unodvendige seravgiften for en hel bransje. Det er viktig i fremdeles arbeide med i tilfore kunnskap om konsekvensen av denne srravgiften til politikerne.

Markedsregulering pi korn og Importen av

ferdig- eller fryste bakervarer har hatt en enorm okning siden 1990. I dag utgjor dette nrrmere 3O o/o av alle baker- og kondirorvarer som selges. En av grunnene til denne okningen er at det er sv€rt lav toll pi ferdigproduserte bakervarer fra utlandet. Den viktigste og storste rivaren bakeriene bruker er mel. Prisen pi mel fastsettes som kjent gjennom Landbruksforhandlingene og er i snitt ca 3 ganger dyrere enn mel ivire naboland. Avgiftssystemet ved egenimport av mel fra utlandet gjor det lite attraktivt i importere mel direkte. Her oppstir en stor konkurransevridning for norske bakeri.

Pi.legg om regionale verneombud

For tre ir siden fikk noen av vire medlemsbedrifter pilegg om i knytte seg til ordningen med Regionale Verneombud (RVO). Denne ordningen ble etablert i 1 98 I for bygg- og anleggsbransjen, en bransje med en rekke spesielle utfordringer nir det gjelder arbeidsmiljo, blant annet risiko for helseskader og ulykker, samt mange midlertidige og mindre arbeidsplasser som oker risikoen for sosial dumping. I2011 ble ordningen uwidet til i gjelde hotell, restaurant og renhold for i skape mer ordnede forhold i virksomheter hvor det er mange arbeidsinnvandrere og utenlandske arbeidstakere. Fondet for regionale verneombud sokte om ytterligere uwidelse av ordningen til i gjelde alle som driver med servering, dermed ble ogsi bakericafeer tatt med. Bakeribedriftene ble bedt om i betale 0,65 %o av brutto lonnsutgifter for ordningen. De aktuelle bedriftene klaget saken inn

Gunnar Bakke

Daglig leder t Baker og konditorbranqens Lands/orenrirc

for Arbeidstilsynet uten i fi gehor. De tok deretter saken opp med BKLF som sammen med NHO Mat og Drikke har jobbet med problemstillingen direkte opp mot politiske myndigheter. Regionale Verneombud har vart en proveordning, og myndighetene lyttet til vire argumenter. Etter en prosess direkte mot politisk ledelse iArbeids- og Sosialdepartementet er forskriftene ni endret. Dermed gir vir bransje fri av denne ordningen nir hovedaktiviteten er registrert i rett naringskode.

BKLF har dermed direkte bidratt til at bakeriene unngir I'tterligere pilegg, reguleringer og ikke minst kostnader ved deltakelse i denne ordningen.

Tienger medlemmer for i ha en sterk bransjeforening

A arbeide for bedre rammebetingelser er et viktig fokusomride for BKLF. Det er imidlertid ikke alltid dette arbeidet er like synlig ute blant medlemmene, men arbeidet er svrrt viktig og det bidrar til i skape rammebetingelser for bedriftene slik at det kan drives lonnsomt. Et medlemskap i bransjeforeningen kan derfor gi direkte okonomiske fordeler. Det bidrar til et storre felleskap, og en bransjeforening som har en sterkere stilling i arbeidet opp mot myndigheter. Derfor trenger vi hele tiden nye medlemmer som onsker i stotte opp om det arbeidet som bransjeforeningen arbeider med. Vi jobber hver dag for i bedre rammevilkirene for bakeri- og konditoribrans.ien i Norge.

For at vi skal kunne levere f0rsteklasses varer, trenger vi det beste utstyret.

Derfor er WP Haton et selvf@lgelig valg. -----a,tl

Sander Ter Huurne

Mesterbakere n, Oslo

*fn.ron har i over 55 6r vert en viktig samarbeidspartner for kvalitetsbeviste bakere over hele verden. Kvalitet, presisjon og skinsomhet er selve grunnlaget. WP Haton - The dough friendly company.

Kontakt oss idag pe telefon 67 07 30 00 eller www.unibak.no

ANBEFALT

UNIBAK - tedende teverandor tiI Bakeribransjen i Norge +++ ***

ilo 3i A 'fr u h l.r

NORDEN MOTES I BERGEN

I dr er det BKLF som er vertskap for det Arlige motet mellom de fem bransjeforeningene i Norden.

Telstr Hanne MariaWesteren I Foto: BKLF f) aker- og konditorbransjens foreninger i

Dfl:*;:itli:": jff ):'r:;'ff:"

til felles og stir overfor mange av de samme utfordringene. Derfor har det blitt en tradisjon at representanter fra hver av foreningene motes en gang i iret.

17 personer samles

- Dette begynte de med for rundt 25 ir siden, si tradisjonen er lang, forteller daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Selv var han med for forste gang i f or. Da var det den finske foreningen som var vertskap, og motet ble holdt i Porvoo i Finland. I ir er det

BKIF sin tur til i vare vertskap, og motet vil derfor finne sted i Norge - n&rmere bestemt i Bergen.

- Vi blir i ak 17 srykker som skal samles i Bergen fra27. trl29. september. Det er sryreledere, presidenter og administrerende direktorer i de respektive foreningene som kommer, forteller Bakke.

Diskuterer samarbeid

Selve motet starter vanligvis med at foreningene gir hverandre en statusoppdatering pi hvordan det gir og hva de jobber med for tiden.

- Deretter pleier vi i se pi om det er ting vi kan og bor samarbeide om. Vi har blant

annet snakket om et mulig messesamarbeid i Norden og droftet opprettelsen av et nordisk kompetansesenter for baker- og konditorfagene.

Nordic Bakery & Pastry Cup er et konkret samarbeid som er blitt ril erter en slik diskusjon, sier Bakke.

Han skal ogsi vise sine nordiske gjester rundt i Bergen by, og ta dem med til noen uwalgte bedrifter.

- Vi skal pi bedriftsbesok til Norgesmollene, Baker Brun og Bakstehuset piAsk, forteller Bakke.

Fjoritrets mste ble avholdt i Porvoo, Finland. Bildet er tatt i forbindelse med et bedriftsbesok hos bakeriet Leipomo Primula Oy i Jdruenpd\

Dynatecgrunder, Josef Filtvedt, mimret om tidlige dager iteknologibedriften fra scenen foran de mange gjestene.

fyller 30 Ar og feiret dagen i Askim i juni sammen med ansatte og andre gjester.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Til den store dagen var det invitert I 30 gjester til storslitt fest i partyteltet utenfor Dynatecs lokaler i Askim. Alle ble personlig onsket velkommen av griinder Josef Filwedt. Helgrillet svin, drikke i alle varianter, samt underholdning og taler, stod pi programmet. Si. selv om det regnet og var beskjedne 1 2 grader, dampet det fra parryteltet i Askim denne forsommerskvelden.

Sjefen sjol, Josef Filwed, mimret om de fsrste

30 ir med fokus pi tekniske losninger for blant annet bakeribransjen. Han fortalte gjestene om den forste leveransen i 1987, en ovn til Buers Lompebakeri. Prisen var awalt til 800 000 kroner, men nir regnskapets time kom, hadde Josef og kompanjongen Johan Heggelund svidd av I 430 000 kroner. Et nettotap pi630 000 var en tung start for Dynatec.

Men kompanjongene brettet opp ermene og jobbet videre. Hard jobbing og stilvilje har posisjonert Askim-bedriften blant de fremste maskinleverandorene i bakeribrans.ien. Men de er ogsi. rydelig tilstede i andre bransjer.

Silisium

Dynatec er blant annet godt i gang med et stort prosjekt for i uwikle teknologi for i kunne produsere hoyrent silisium til solceller. Ut av dette prosjektet er det ogsi etablert en helt ny bedrift. Nacamed skal levere partikler til kreftbehandling og kreftmedikamenter. De har ogsi ansatt en professor II og en doktor i frsikk. For i konkurrere mi kompetansen v&re pi plass

32O0O lomper i timen

Josef Filwedt har hele dden ledet selskapet, men i 2010 overlot han det daglige ansvaret til

Henning Solberg. Filwed er ni teknisk sjef og bruker tiden sin mest til problemlosing.

Pi sporsmil om den heftigste leveransen, svarer Filwedt at det var en lompevender.

- Sett i lys av kompleksitet og tidsbruk vil jeg nok holde en knapp pi en lompevender. Den plukker opp og snur 32 000lomper i timen og legger den pent tilbake pi bindet. Det oppdraget klarte vi i lose pi 12 dager, fra de forste tegninger til montering pi fabrikk. Venderen ble levert i 1996 og gir fortsatt for full maskin pi lompefabrikken pi Tlippestad i Askim, sa Filwed tidligere til Smaalenenes Avis.

OM DYNATEC

Dynatec lager losninger for et spekter av bransier og blant kundene til teknologibedriften finner vi blant annet Orkla, Nortura, Fatland, Rockvoll, Elkem, Glava og fukshospitalet. Bedriften har per i dag 83 ansatte og omsetter for rett under 300 millioner kroner. Hovedkontoret ligger i Askim og storste aksjonrr er griinder Josef Filwedt.

Pd menyen stod helgrillet svin med diverse tilbehor. Det ble ogsd serverl god drikke.

TERPER FORGT]LL

Baker- og Konditorlandslaget er i gang med innspurten i forberedelsene til Nordic Bakery & Pastry Cup i Stockholm. Atled andre ord er utoverne i gang med d "terpe, terpe, terpe".

Tekst: Hanne Mria \(/esteren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Det blir alltid litt travelt i innspurten, men vi er i rute, fo rsikrer landslagstrener Andr6 Lsvaas.

Han forteller at oppkjoringen til irets Nordic har vrrt god - helt fra det fsrste kreative id6arbeidet i vinter. I lopet av viren fikk laget meislet ut en konkret plan for hva de skal gjore, og dette trente de pi hver for seg i sommer. Da de mottes til fellessamling igjen i slutten av august, gjaldt det i fi sydd alt sammen til et lagarbeid.

- Hvem gjor hva hvot hvem hjelper hvem ni.r og si videre. Vi mitte samkjore oss. Og etter at vi kom inn i september mined og er i gang med den siste innspurten, handler det om i ha si mange gjennomkjoringer som mulig og bare terpe, terpe, terPe.

- Huilhe ambisjoner har d.ere i dr?

-Ambisjonen er som alltid gull. Vi sikter like hoyt som i f or. Hadde ikke gull vrrt ambisjonsniviet virt, hadde vi nok heller ikke holdt pi med dette. Jeg tror ogsi at sjansene vire er gode i bide Bakery og Pastry Cup. De siste irene har vi vunnet i flere kategorier, og det er veldig bra, for da vet vi hva som skal til for i ni toppen. Hovedutfordringen er i lykkes i alle kategorier samtidig, i fh alle til i prestere pi topp nir det gjelder. Men det er jo dette som gjor konkurranser si spennende. Man mi levere der og da.

Kunnskapsoverforing

Det siste iret har det vert en del utskiftinger i Baker- og Konditorlandslaget, noe laguttaket

til Nordic ogsi brrer preg av. Flere av utoverne som skal i ilden er nye pi laget, uten noe sarlig konkurranseerfaring, mens andre har vert med i mange ir, og er vant til i konkurrere.

- Dette er et ledd i en naturlig utskifting med kunnskapsoverforing fraringrevene til de til helt ferske utgverne, sier Lovaas.

I Pastry Cup skal Norges beste konditor, Tonje Holtungen, ha ansvar for showpiece og is, mens Vilde Nistad Strandos skal ta seg av dessert og kake. Vibeke Loseth, som vant i kategorien iskake under f orirets Nordic i Oslo, skal i ir delta som dommer.

I Bakery Cup skal Tlude Beate Brendehaug ha ansvar for sotbakst, Fredrik Lonne for brod og Ivar Bakke for showpiece. Tiener Andr6 Lovaas skal delta som dommer. Han roser de norske utoverne for i ha trent godt og mye pi egenhind gjennom iLret.

- Folk har virkelig gitt gass og trent mye i ir. Dette er folk som har familie og jobber eller driver egne bedrifter, men likevel har de lagt ned ekstreme mengder med tid. Det i lage en showpiece for eksempel, det tar fort itte timer. Altsi en hel arbeidsdag, sier Lovaas.

Satser pi i ta gullet

Ivar Bakke, som skal lage bakernes showpiece, regner med at han vil ha satt opp hele skulpturen mellom l0 og I 5 ganger for selve konkurransedagen. Utover dette har han ogsi lagt ned mange timer i trening pi enkeltdeler. Og selv om han akkurat har startet eget firma pi Flisa, har Bakke klart i finne tid til i trene pi

fulltid i hele september.

- En annen baker har ni hovedansvaret for i drive Ivar the Cakemaker slik at jeg kan konsentrere meg 100 prosent om i bli klar dl irets Nordic, forteller Bakke.

Fjorirets Nordic Bakery Cup i Oslo endte med andreplass for det norske laget etter at uhellet inntraffog showpiecen knakk sammen.

- Det var si nare i !or, si det var veldig surt at sjansen glapp. Vi satser pi i ta gullet i ir, sier Bakke.

NORDIC BAKERY OG PASTRY CUP 2017

Arets vertsnasjon er Sverige, giennom bransjeforeningen Sveriges bagare og konditorer (sBt$

Konkunansen vil bliavholdt pA Kistmdssan Stockholm lredag 22 (Pastry) og lardag 23. September (Bakery) Her avholdes ogsa Sveriges Bageri & Konditormtissa disse dagene

Film er temaet for ereb konkurranse

VEDFYRT STEINOVN

Om lag 30 prosent av omsetntngen i Tollboden kommer frapizza.

Bakerisjef Thomas Valand og fetteren Jonathan Burt, baker i Tollboden, klargjor pizzadeig.

Tidligere landslagsbaker Thomas Valand fulgte drammen og startet opp bakeri i fadebyen Flekkefjord.

Kakestykker og ferdigsm u rte smorbrod er lekkert dandert i kioledisken.

Dii*$*$g-iffi

av en bygning fra 1848, lokalisert i hjertet av sorlandsperlen Flekkef ord.

- Da dlbudet om i overtaTollboden kom, var jeg aldri i wil. Jeg har alltid hatt lyst i starte for meg selv og jeg ville flytte hjem, sier Thomas Valand.

Tollboden i Flekkeford hadde pi dette tidspunktet vart kontorlokaler og hadde behov for en omfattende ombygging for i fungere som bakeri og serveringssted.

Faren til Thomas, Asbjorn Valand, er en neveny'ttig mann og sammen har far og sonn, samt andre i familien gjort 90 prosent av arbeidet som mitte til for at Tollboden kunne ipne dorene. Og dorene ipnet i mai 2016.

- Min far er vaktmester pi huset, men han er ogsi min forretningspartner i Tollboden Bakeri. Jeg kunne ikke gjort dette pi egen hind og det passet fint at min far onsket i vrre med pi dette prosjektet. Det er jo en familiebedrift, min mor er ogsi involvert og min fetter jobber her som baker, sier Thomas.

Mye jobb, mindre stress

Thomas flyttet fra en tilvrrelse hvor jobben krevde at han reiste mye. Godt Brodhar 17 utsalg over hele landet fra Tiondheim og sorover som Thomas jevnlig mitte besoke. Og var han ikke pi jobb, si var han pi landslagssamling med BKL.

- Ni har jeg det roligere pi en mite, selv om jeg si klart jobber utrolig mye. For var det trokk og farting mandag til fredag, si var det landslaget annenhver helg. Det varjo goy det, men jeg ble ogsi ganske sliten. Ni er jeg her mesteparren av tiden og det foles godt.

Vil uwide tilbudet etter hvert

I dag er konseptet pi Tollboden bakeridrift og utsalg fra kl. 09. Da selges det boller, brod, ferdigsmurt og andre bakervarer. Mange kommer innom for i ta en kaffe ogsi. Kl 12 starter pizzaservering. Thomas har kjopt inn en ved$,rt italiensk pizzaovn og tilbudet er populart.

- Om lag 30 prosent av omsetningen er pizza. Vi er noye med rivarene og tilbakemeldingene er at vi lager veldigbra pizza. Italiensk pizza er greia her, men vi har jo fornorsket den i noe grad, forteller Thomas.

- Har dere annen mat ?d menyen?

- Av varme retter har vi bare pizza, men vi ser for oss en uwidelse etter hvert. Jeg vurderer i ansette en kokk og lage et fullverdig restauranttilbud. Vi har full skjenkebevilling og har ipent til kl 18, men vi har ogsi mange arrangementer utover kvelden som konserter

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Pizza er populert blant bdde turister og lokale som er innom Tollboden. Pizzasalget starler opp kl 12 hver dag.

og bedriftsarrangementer, spesielt pi sommeren. Vi har fitt god resPons pi dette og vi vurderer i uwide bide ipningstider og mattilbudet. Det bor om lag 9 000 mennesker i Flekkeford og jeg tror et slikt tilbud ville blitt satt pris pi og brukt. Og som bedrift mi vi kunne spille pi flere strenger for i ha et greit driftsgrunnlag, sier Thomas.

Ikke bare turister

Som sorlandsby har Flekke!ord sin del med turister om sommeren. Tollboden ligger pent til nede pi brygg og mange tilreisende drar naturlig nok innom.

- Det er klart turismen spiller en vesendig rolle for driften, men mindre enn vi trodde til i begynne

med. Mange som bor i Flekkef ord har savnet et slikt tilbud som vi tilbyr og omsetningen utenfor sommersesongen er over all forventning. Vi gikk faktisk i pluss forste driftsiLr. Det hadde vi ikke forventet og det viser at folk setter pris pi oss i Flekke$ord.

-Vi bruker ogsi mye varer som har lokal forankring. Det vi frr tak i som er produsert i naromradet, det bruker vi. For eksempel olet vi selger er produsert i Kvinesdal og p5. pizzaen bruker vi spekemat som er produsert her i Flekkeford. Vi vurderer i starte i brenne vir egen kaffe ogsi. Bide turister og lokalbefolkningen er opptatt av lokalmat.

Sotbaksten er presentert pd smd trefjoler pd hoveddisken. Alle varianter selger godt.

Okologisk

Thomas er noye med rivarene og det brukes kun okologisk mel og alle brod bakes med surdeig.

- Innenfor bakervarer er alt okologisk, resten av rivarene er okologiske pi det vi Itr tak i. Vi

seg grore.

Thomas har tatt med seg smorediskkonsepret fra Godr Brod, det beryr at kunden kan kjope en ferdiglaget sandwich hvis de har det travelt eller de kan {l en nysmurt med valgfritt innhold rett fra disken, hvis de har bedre tid.

- 70 prosent av gjestene spiser her og resten tar med seg. Smoredisken er populrr,

kunden fi.r akkurat de onsker pi sandwichen, forteller Thomas.

Fremover

- Huordan tor du utuihlingen blir fo r To ll b o drn Ba k eri fre m ou e r?

- Jeg tror og hiper at vi skal bli en solid bedrift i Flekkeford. Vi har overgitt egne forventninger etter ett irs drift og vi ser at fekkefordingene setter pris pi tilbudet vi tilbyr. Si langti2017 ligger vi foran budsjett ogvi gjor det ganske bra utenom sesong. Hittil er vi meget godt fornoyd, avslutter Thomas Valand.

Familien Lysell Dalvik er ivrige brukere av Brodboksen. Nesten hver dag f6r de varer leverl pA dora.

Praktiskog ti$engelig

st og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

amilien har benyttet hjemleveringstjenesten Brodboksen helt siden det ble tilgjengelig i deres nabolag i Oslo.

- ViLrt hovedargument er at vi slipper i gi i butikken hver dag. Vi som andre smS.barnsfamilier mi ha melk og brod hver eneste dag og det er blitt utrolig enkelt og praktisk i skaffe fersk brod med denne tjenesten, forteller Siw Lys6ll Dolvik.

Brodboksen er en av flere tjenester som tilbyr ferske bakervarer levert pi dora til kunden om morgenen. Prisen er som regel den samme som i et utsalg eller i butikk, og dette brukes i markedsforingen som en stor fordel for kunden som slipper i dra i butikken i en hektisk hverdag.

- For var vi i butikken hver dag, entenjeg eller Siw mitte innom pi vei hjem fra jobb. Ofte kjopte vi flere ekstra brod som vi fryste ned, slik at vi skulle slippe i gi i butikken neste dag. Men vi glemte som regel i tine disse, slik at vi mitte vi i butikken likevel. Ni er gode, ferske brod si utrolig lett tilgjengelig. Vi bestiller brod nir vi legger oss om kvelden, siL stiLr det klart utenfor doren neste morgen, sier Asbjorn Lys6ll Dolvik.

Kaster mindre og spiser mer brod

Familien i Oslo kastet tidligere en del brod, det ble tort hvis ikke hele ble spist opp til ett miltid. Ni bestiller de akkurat det de trenger av brodvarer og kaster mindre og samddig har konsumet okt.

- Nir vi var i butikken hele tiden, kjopte vi ofte andre ting enn melk og brod, si for oss er det billigere il<1ope akkurat det vi skal ha hos Brodboksen. Tidligere gikk det en del frokostblandinger og korn her hjemme, men nir som brodet er ferskt hver dag si spiser vi generelt mer av det. Vi kaster ogsi mindre brod ni som vi fir det helt ferskt hver dag, forteller Siw Lysdll Dolvik.

- Denne tjenesten dekker et behov vi ikke visste vi hadde. Ni bestiller vi de brodene vi liker best og da blir det til at vi totalt sett spiser mer brod enn for. Dessuten er ferske brod mye bedre enn opptinte brod, sier Asb.iorn Lys6ll Dolvik.

Mange som bestiller hjem

I nabolaget til familien Lys6ll Dolvik bruker de aller fleste en eller annen hjemleveringstjeneste.

- Vi ser boksene fra Brodboksen utenfor veldig mange dorer her i nabolaget og de fleste av vennene vire bruker en eller annen tieneste hvor de far levert varer ph, dora. Mange i dette nabolaget er smibarnsfamilier og har travle hverdager. Da passer det veldig godt i fi levert frokosten og maten til nista pi dora, forteller Siw Lys6llDolvik.

Det er fere tjenester som tilbyr hjemlevering av brod og bakervarer. Kolonihagen, brodboksen, dyrket.no og morgenlevering er de starste.

I naromrddet familien bor i, bruker de aller fleste en eller annen leveringstjeneste. Familien Lysell Dolvik bruker Brodboksen.

Lavrans Lys1il Dolvik er glad i brod, og med ferskt brod pA dara spiser han mer enn tidligere.

6,r

Mero mer hJemleverin

Mange bedrifter i baker- og konditorbransjen har inngiltt samarbeid med firmaer som Bradboksen og hlorgenlevering. Bakeriet AS hari stedet valgt A sfarfe sin egen hjemleveringstjeneste, [Vlorgenbrod.

Tekst: Hmne Maria W'esteren

J mars i ir lanserte Bakeriet A.S ! med hovedkontor i Mo i Rana I hjemleveringstjenesten Morgenbrod.no.

- Vi ser pi direktelevering av brod- og bakervarer til private husholdninger som en moderne form for bakeriutsalg. Og for i fl en god posisjon i dette markedet her i nord, onsket vi i komme i gang tidlig, forteller markedssjef i Bakeriet AS, Tina Ostrem.

Bakeriet AS leverer mye til dagligvaremarkedet, og ettersom dette markedet er blitt mer og mer usikkert de siste irene, onsket de i gi selskapet noen fere ben i sti pi.

- Vi vurderte utsalg, men besluttet altsi heller i gi for direktelevering til private husholdninger fordi vi tror dette er mer fremtidsrettet. Folk vil jo ha det mer og mer letwint, sier Ostrem.

Vil tilby fast levering

I forste omgang er Morgenbrod.no lansert i byene Bodo og Mo i Rana. Ostrem forteller ar den nye tjenesten har falt i smak og at de har fitt mange positive tilbakemeldinger.

- Det forste halviret har egentlig gitt som forventet. Selv om det har gitt bra, har det gitt sakte. Dette er noe som mi bygges litt over tid, og vi jobber med i uwikle tjenesten videre, sier Ostrem.

I underkant av 2000 personer har si langr vart inne pi. morgenbrod.no og bestilt ferskt brod eller andre bakervarer. Kundene bestiller innen k-l 20:59, ogsi leveres varene pi doren

20 | :aker :' i<...rr lt.-/

tidlig neste morgen. Ostrem forteller at Bakeriet jobber med i fr pi plass en abonnementslosning i tillegg.

- Det er hoyt oppe pi prioriteringslisten vir ni. Vi tror nemlig at vi mister en del kunder pi ikke i ha det. Mange sier at de er veldig fornoyd med Morgenbrod, men at de synes det er litt tungvint i legge inn en bestilling for hver gang, forklarer Ostrem.

Ser et stort potensiale

Morgenbrod leverer mandag til og med lordag, og lordag er den desidert mest populare dagen.

- Vi fir ogsi mange bestillinger til mandag morgen, for da trenger folk gjerne litt pifyll etter i ha vrrt bortreist i helgen. Forelopig leverer vi ikke pi sondager fordi bakeriene vire ikke produserer til sondag.

- Huem er det som bruker Morgenbrod s,i langt?

- Vi har en god blanding av kunder. Pi lordager er det nok en liten overvekt av godt etablerte med tykk lommebok. Ellers er det mange barnefamilier i tidsklemma som ser nytten av i bruke oss, for eksempel nir de kommer pi at de har glemt il<1ope brod til neste morgen.

- Huordan uil det gi med Morgenbrod dersom store akttrer som Brodbohsen og Morgenleuering ogsd etablerer seg i Nordhnd?

- Vi er i aller hoyeste grad forberedt pi at det

kan skje, og da hiper vi at konseptet virt er godt nok til at det stir seg.

- Bakeriet AS tjener uel ihke sd mye penger pd Morgenbrod ennd?

- Nei, forelopig er ikke dette noen god butikk. Ni er vi en startfase, hvor vi holder pi i bygge et marked, men potensialet er stort. Det er ofte sinn det er nir man starter noe nytt. Man mi ha litt is i magen og tile i sti litt i det over tid. Det vi mi jobbe mer med fremover ni, er i fi flere folk til i prove tjenesten, for vi ser at de som forst har bestilt en gang, ofte gjor der igjen, sier 0strem.

Disse firmaene driver med

levering av ferske baker- og konditovarer rett pa dsren:

Bradboksen

- grunnlagt i 2074 av Arnulf Refsnes, Thom Berre, Stian Krogstad og Torstein Greni.

- selskapet er i dag verdsatr til 160 millioner kroner leverer til hele Oslo og omegn, samt Stavanger og Sandnes. Bakervarene leveres pi doren i spesielle termobokser. Samarbeider med blant andre Nrrbakst, Baker Hansen, Ap.ret Bakeri og Daglig Brsd har cirka 33 000 kunder fordelt pi cirka 135 000 husstander. Regner med i omsette for 147 millioner kroner i ir og har budsjettert med et driftsunderskudd pi 46 millioner for 2017 etter planen skal driftsresultatet fi positivt fortegn fra og med 2018.

Cake it easy

- er en landsdekkende tjeneste for kakebestilling som ble startet av de to bakersonnene Marius Sevaldsen og Haakon Hals i 2012. - samarbeider med uwalgte bakerier og konditorier over hele landet, hvorav de feste tilbyr hjemlevering av kaker bestilt via Cake it easy retter seg i stor grad inn mot gavemarkedet, hvor levering pi doren er uhelt essensieltr, ifolge Sevaldsen.

Dyrket.no

- er en nystartet tjeneste som onsker i gi nordmenn ude beste, reneste og ferskeste mawarene fra lokale produsenter i omridet der de bor,.

- henter varene direkte hos produsenten pi morgenen og leverer pi kundens dor pi ettermiddagen. Leverer forelopig i Oslo, Asker og Brrum og samarbeider med fere okologiske bakerier pi Ostlandet, deriblant Rent Mel og Den Gode Baker, og har som mil i bli den foretrukne leverandoren av brod pi doren dl middag og kveldsmat.

Kolonihagen

- bestir av to restauranter, et bryggeri og et bakeri i Oslo. Har holdt pi med hjemlevering av mawarer i ti ir allerede. Leverer okologiske matkasser og bakervarer til de fleste deler av Ostlandet. Leveringen til privatmarkedet skjer pi mandager mellom klokken 17 og22.

Kolonial. no,

N/arked. no og Handleriet.no

- dagligvarekjeder pi nett som ogsi. leverer ferske bakervarer gjennom samarbeid med bakerier.

N/orgen!evenng

- er uwiklet i samarbeid med Schibsted Norge, Amedia og Bakken & Beck, og eid av Distribution Innovation.

- dekker 65 o/o av alle husstander i Norge ved i levere pi hele Ostlandet, Hordaland, Stavanger og Sor-Rogaland, Sunnmore og Tiondheim.

- samarbeider med bakerier som Narbakst, Brodbakerne, Baker Brun og Handwerk. Tilbyr bide enkeltbestilling og fast levering, samt muligheten til i sende en Morgenlevering i gave.

- leverer i dllegg til ferske brod og bakervarer ogsi aviser, magasiner, kaffe, pilegg og drikkevarer i april 2017 hadde rundt 70 000 benyttet seg av tjenesten.

I staften hadde Hilde Ai$ad og Perniile Aistad Nilsen salgsvognen sin stiiende hjemme pd gdrden.

DROMMEN BLE VIRKELIG MED EN SALGSYOGN

I en spesialdesignet salgsvogn har konditor Hilde Aistad og datteren Pernille Oistad N/sen startet bakeri- og cateringselskapet Eventyrlig Godt

Tekst: Hanne Maria Westeren Foto: Anita Hoiby Gotehus' Osdendingen Da Hilde @ixad og datteren Pernille Oistad daglig leder i Business on'Wheels, Paal Lidi. Nilsen for noen ir siden fyttet fra Oslo til Tienden med salgsvogner i moderne tid Hernes i Elverum kommune, bestemte de kommer fra USA, hvor dette ni er den f erde seg for at det var pi dde i realisere Hildes stsrste vekstnrringen. barndomsdrom.

- En av de store fordelene med salgsvognet er - Moren min er utdannet konditor, og hun at det er ganske billig i starte opp en slik butikk. har alltid dromt om i starte noe eger, forteller I hvert fall sammenlignet med i starte opp en Pernille til Baker og Konditor. tradisjonell butikk. Og dersom det ikke gir De begynte i lete etter egnede lokaler til et si bra med salget, er det ganske lett i avslutte bakeri- og cateringselskap i Elverum. forretningen ogsiL. Salgsvognen kan bare selges

- Men det var vanskelig i finne noe som videre, sier Lidi. passet. Enten var det for dyrt eller si var det ikke De feste vognene fra Business on tW'heels rett beliggenhet for denne rypen virksomhet. selges som godkjente salgsvogner, men man kan Etter en stund var det noen som tipset oss om i ogsi fl vogner som er godkjent for produksjon i vurdere en salgsvogn, og den id6en likte vi. tillegg.

- Produksjonsvogner krever gjerne litt mer Stor interesse for salgsvogner plass. Dermed blir de litt storre og vanskeligere Mor og datter rok kontakt med Business on i flytte rundt. For mat-salgsvogner anbefaler lWheels i Kristiansand. Dette er en bedrift vi en modell hvor noe av produktet er laget pi som bygger spesialdesignede salgsvogner pi forhind. Vi har for eksempel solgt 20 vogner til bestilling. Pizzabakeren i Rogaland, og de lager bunnene pi

- Vi startet opp for fire ir siden, og de to siste forhind i et vanlig bakeri, forteller han. irene har ettersporselen ratt helr av, forteller

PRODUKSJONS. LOKALE PA GARDEN

Hilde Oistad og Pernille Oistad Nilsen har valgt i ha hoveddelen av produksjonen hjemme pi girden sin.

- Der har vi satt sammen tre brakker som vi har innredet dl en bakeridel, en konditoridel, et vaskerom, en pakkedel og en kjokkendel, forteller Pernille.

Det er i all hovedsak Hilde som stir for produksjonen, mens Pernille tar seg av salget fra vogna. I starten hadde de ogsi vogna steende hjemme pi girden, men ni har den fitt fast plass utenfor Kiwi i Elverum.

- Vi onsket i komme oss litt nrrmere sentrum og lunsjkundene. Kiwi likte vogna vir, og ville gjerne ha oss der, forklarer Pernille.

SMARRODLINJEN GERTO PAN SOM VI KOMilIERTIL A PRODUSERE PAY DERETTEd KVING I RASKESKAP'FRA icecoor, oc sfExug ! HEUFT .'TERMOOLJEOVN. I TILI-EGG'VISER VI

INNOM, OPPLEVE OG VARIERT SORTIMENT BAKERIMASKINER. VELKOMMEN! \ WP

Populrert o poppe opp I

En midlertidig butikk har mange fordeler

Defior er pop-up-handel kommet for A bli,

Tekse Hanne Mria \Testeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Mlfd*{+jil::

egentlig ikke et nytt fenomen, men den siste tiden har dette fenomenet fitt et berydelig oppsving i store deler av verden. Stadig oftere ser vi utsalg som popper opp og forsvinner igjerr etter en kort periode - ogsi her hjemme i Norge. Eksempelvis har Talor Brown ogJorgen Hansrud, som stir bak Fryd, flere ganger det siste iret dukket opp pa ulike steder i hovedstaden - med kaffe og hundrevis av hjemmelagde donuts, som alle har blitt solgt i lopet av dn time. Si nir de ipner sitt uordentlige, utsalg i Oslo sentrum senere denne hosten, har Fryd allerede mange faste kunder.

God respons

Ogsi Flying Cakery i Bergen satser piL pop-up utsalg frem til et ordinert utsalg er pi plass en gang i fremdden.

- Planen var i etablere et utsalg med faste ipningstider ni i host, men siden det fremdeles er litt uavklart i forhold til lokale, velger vi i fortsette med pop-up shops en stund til. Vi har fitt si god respons pi det konseptet, forteller konditormester Kate Kippersund. Hun jobbet tidligere i Australia, og fikk id6en til i prove pop-up utsalg av australske kolleger.

- Jeg ble veldig giret da jeg horte om deres erfaring med popup shops, og bestemte meg for i prove. Det ble en stor suksess fra 24l?erer I Kr.; t.rr

forste dag, som var for cirka to ir siden. Vi ble selv overrasket over den gode responsen og det faktum at kundene vil sti i ko for i kjope produktene vire. Vi annonserer at det kan bli tomr, slik at det blir populert i komme tidlig for i sikre seg det vi har for salg. Jeg tror vi skaper litt forventning og at folk synes dette er en ny, kul greie, sier Kippersund.

Maks effekt

En pop-up shop kan brukes til alt fra i teste ut nye produkter og konsepter til i bygge relasjoner med kunder.

- Det er en fin mite i ni ut til lojale kunder som folger oss i sosiale medier og vare tilgjengelige for dem. For oss beryr det mersalg, og fordi varene selges si raskt, oppnirvi maks effekt. Samtidig tilegner vi oss nyttig kunnskap om det i drive et utsalg, sier Kippersund.

Nofima festef i 2011 ut et prosjekt hvor ansatte kunne kjape med ferske brad fra arbeidsplassen.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen I forbindelse med et innovasj onsprosj ekt for cerealbransjen, ville forskerne i No6ma finne ut om det fantes et markedspotensid for i selge brod pi norske arbeidsplasser. Ideen var at et bakeri leverte brod hver dag til en arbeidsplass og de ansatte tegnet seg opp for et abonnement og tok med ::?f^U. brsd nir arbeidsdagen var

Praktiske utfordringer

- Vi testet uBrod rett fra jobben, pi egen arbeidsplass her i Nofima og hadde et samarbeid med Ride Bakeri. Siden dette var et eksperiment onsket vi i lrre mest mulig om hvordan en slik salgskanal kunne fungere i praksis, og hvordan kundeopplevelsen ville bli. Resultatet var veldig fornoyde brodkunder som kom med gode tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. Vi fant ogsi ut at det ble relativt krevende i hindtere en slik kundegruppe for leverandsren og siden betalingslosningen gikk

via bedriftens okonomiavdeling, ble det ogsi en del administrering for arbeidsgiver. Vi tror vi kunne funnet en losning pi de praktiske utfordringene om flere bakerier hadde sett markedspotensialet i en slik leveringsform, sier seniorridgiver Stine Alm Hersleth i Nofima.

Burde vere et markedspotensial Prosjektet kom ikke lengre enn til Nofima, men Hersleth mener fremdeles at ideen er god og at det burde vere en fin mulighet for noen bakerier.

-Jeg tror pi ideen og dette kan v&re en god mulighet for smi og mellomstore bakerier som ikke har awaler med dagligvarekjedene' Systemet mi selvfolgelig justeres slik at leveranser og administreringgir sL lett som mulig. I dag finnes mange digitale losninger, som helt sikker kunne tilpasses dette behovet. Jeg mener at et slikt system er attraktivt for mange forbrukere, som slipper i dra innom butikken pi vei hjem fra jobb, sier Hersleth.

Hos Fryd Oslo blt det alltid lang ko. I det salget stafter

F38"fi SERYSFHffiHffiY

i-#ffi'E(ffiffi

lngenting overlates til tilfeldighetene hos Torben pi Kanelsnurren.

"Pain Paillasse har ieg har bakt med i 12 dr og det er et fantastisk hdndverkskonsept" Bakermester Torben Dam Krarup Kanelsnurren.

Ancrirtno

Flere bakerier

Bdde m iIIioner tiI hje m leveri n gstje nester i Rent Mel Bakeri og Trygve Offesen i Vaalandser mange fordeler med denne type leveranser.

Telst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen -f Taaland Damobakeri startet a levere \ / Urt.*rr., i i., Brodboksen ipnet Y sine f-orste ruter i Stavanger og Sandnesomridet i november 2016. - Vi begynte med i levere ett surdeigsbrod og ni leverer vi ni produkter. Vi regner med i levere varer for tre-fire millioner til Brodbolseni20lT av en totalomsetning pi. 21 millioner. Si langt er vi meget godt fornoyd, sier daglig leder i Vaaland Dampbakeri, Trygve Ottesen.

Enkel logistikk

Stavangerbakeriet selger produkter via Brodbolaen som allerede er i produlsjon, da har de bedre kontroll over de varene som ikke blir solgt til

Brodbolaen og disse kan lett selges i egne utsalg. - Logistikkmessig fungerer dette veldig godt for vir del, vi produserer og pakker i kasser som igjen blir hentet av budene til Brodboksen. De pakker selv alt i kassene som skal ut til kundene, sier Ottesen.

- Har dere ehstrafolkfor n ta anna bestillingene fa Brodbohsen?

- Ja, vi har per i dag en ekstra person pi deltid som jobber kveld, men hvis veksten fortsetter mi vi nok ansette noen flere for i ta unna.

Mersalg

- Er dette er mersalg eller spiser Brodbohsensalget

fra utsalgene drres?

- For oss er dette mersalg. Vi har rett og slett uwidet kundekretsen vir. Ni er det folk som ikke naturlig ville handlet hos oss grunnet geografi, som vet hvem vi er og som kjoper vlre produkter. Vi blir markedsfort i hele Stavangerog Sandnes-omridet av Brodboksen. Enni stir det flere ruter igjen i ipne, si vi tror vi kan oke salget y'tterligere, sier Ottesen.

Vaaland Dampbakeri ftr ogsi i storre grad foresporsler fra kunder i omrider som faller utenfor det naturlige nedslagsfeltet for utsalgene, - Ni flr vi foresporsler fra folk i hele omridet om bestilling av kaker og lignende. Dette skjedde ikke tidligere, si det er ingen wil om at

Brodboksen har gjort Vaaland Dampbakeri mer kjent og tilgjengelig, forteller Ottesen.

Hjemlevering vil bli en viktig faktor

- Hua tenher du en distribusjonsform som drtte han betyfor baherier fiemouer?

- Jeg tror det kan bery mye, jeg tror tienesten vil bli mye storre enn den er i dag. Nir alle kunder har mulighet til i fi ferske bakervarer levert hjem pi dora hver dag, uten at det koster noe ekstra, si vil veldig mange benytte seg av dette. Og det vil jo gavne de bakeriene som distribuerer pi denne miten, sier Ottesen.

Ottesen synes ogsir at selve tilbudet er veldig bra for kundene. De kjoper bakervarene til

samme pris som i utsalget, og flr alt levert rett pi dgra rett etter at produktene er stekt.

- I dag er jo situasjonen slik at vi mi jobbe hardt for i fh kundene til i ta turen innom er utsalg for il<1ope ferske bakervarer, da ervi i konkurranse med kjopesenrer og supermarkeder. Med hjemlevering blir det si mye enklere for kundene uten at de mi betale mer, jeg tror potensialet for Brodboksen og lignende tjenester og dermed bakerier, er meger srorr.

- Brodboksen har pi kort tid rukker i bli en viktig del av vir omsetning og vi tror den skal bli storre i tiden fremover, sier Ottesen.

Bakeriet Rent Mel i 0slo leverer til bdde Brodboksen og Dyrket.no og de ser ingen tegn til at dette samarbeidet har gitt ut over salget i eget utsalg.

- Nir det gjelder levering til Brodboksen og Dyrket.no, si synes vi det fungerer veldig 6nt. Fra Brodboksen flr et estimat om hva vi skal bake to dager for levering og alle produktene lages pi kveldsskiftet den dagen varene hentes. Budene henter varene hos oss og de pakker alt selv. Vi har egne folk som tar seg av produksjonen til bide Dyrket.no og Brodbolaen, forteller Hector Guardia, daglig leder i Rent Mel.

Si langt har Rent Mel elleve produkter til salgs via Dyrket.no og tre produkter via Brodboksen.

- Akkurat ni er itte prosent av omsetningen vir fra Dyrket.no og Brodboksen. Vi tror at vi nir ut til enda flere kunder med dette samarbeidet. Det er nok fere som handler fra Brodboksen som ikke har hort om oss tidligere, si vi ser pi dette som en 6n mulighet til i fi fere nye kunder og fi. promoterr Renr Mel, sier Guardia.

Det er de samme allerede selger via . tilbys via Brodboksen.

som bakeriet som ogsd

I Vaaland Dampbakeri er det egne folk som jobber med produksjonen for Brodboksen.

Budet fra Brodboksen henter varene hos Vaaland og pakker alt selv, for det fraktes til kundene.

Hector Guardia er fornoyd med samarbeidet og synes logistikken veldig greit.

SagssrJksoss o a fi rehj u

De eldste i Nord-Trsndelag husker bradbilen som en gang kjorte fra dsr til dar. Nd er den tilbake. Petter Neruik AS i Verdalharsuksess med sine bradruter som ne gir bedre dagsomsetning enn flere av utsalgene.

Telst og foto: Oddbjorn Rolsvaag

\ lrmorcrTrond Kistad i bakeriutsalget

I / hos Petter Nervik i Verdal. Han har Y jobbet i bedriften siden han var 16 i.r. De siste irene har han drevet bakeriet for eieren og i f or tok han over bakeriet med rundt 20 ansatte og bygningene.

Ni er han herre i eget hus og bestemmer selv veien videre. Ved hans side stiLr kona Renate. Vi blir med Kistad ut pi brodrute. Denne dagen kjorer han ikke selv, men skal ta oss med til brodbilen som kjorer fra dor til dor i nabobygda denne dagen. Pi vei utover kimer telefonen jevnt og trutt. Og jeg skjonner godt at kunden lar seg sjarmere av vennligheten og den trivelige og joviale skapningen som han er.

(Telefonen ringer ogTirond warer)

- Det skal vi ordne vet du. Vil du ha fullkorn eller gulrotbrod da? Vil du ha mange da? Er det hjemmebakt du vil ha av vanlig brod?

- Kan legge dem hos naboen din. Det ordner seg vet du. Er det noe annet du vil ha da? Har mye godsaker til deg da vet du.

- Eplekake, vaniljedrom, gulrotkake.....

- Eplekake?

- Mente du $rrstekake?

- Greit det. Jeg leverer til naboen din jeg, si treffes vi neste gang. Det ordner seg.

- Vil du ha blotkake kanskje?

- Nir drar du til Melhus?

- Nir er bursdagen da?

- Drar du pi lordag?

- Ok. Det kan vi gjore.

- Hvilken blotkake vil du ha da?

- Den er god den.

- Si kan du jo tenke pi om du vil ha bilde pi kaka og noe skrift kanskje?

- Du kan sende det pi telefon eller pi epost.

- Da horer jeg fra deg pi onsdag.

- Ha en fin dag! Hei, heil SiL er telefonsamtalen over og jeg mi bare kommentere:

- Du er kremmer du!

-Ja, der ser du. Ni ble det sju brod og en

blotkake og en vaniljedrom. Vi har aldri markedsfort blotkake for, men vi har begynt med det ni det siste halviret.

- Du liker dette selv ogsi. Jeg horer det!

- Jo, det blir jo som om du kjenner dem. Nar jeg ankommer helsetunet kommer det 30 damer. Alle vil ha en prat. Jo lengre unna jeg kommer hjemkommunen jo mer annerledes blir det. Nir jeg passer brua her siL er det merkbart forskjell pi folket. Alle girdene rundt her, ja hele Fosen, er veldig vennlige.

- I byene har de si mange butikker og blir litt

Denne Vitoen pakkes hver dag full av varer som Trond Kitstad og Grete Salthammer kjarer ut til verdens mest takknemlige kunder i omratdene rundt Verdal.

Grete Salthammer har tidligere jobbet som ufaglert kokk, men har funnet drammejobben i d levere brod og bakervarer til husstandene i Nord-Trondelag.

bortskjemte. De vi besoker er veldig takknemlige for at vi kommer. De S.ller kort og godt opp fryseren.

Bakekonsulent og vaktmester

- Nir jeg kjorer brodbilen ftr jeg masse sporsmil og blir en slags konsulent for hobbybakeren. De forteller om hva som gikk galt med baksten sin og jeg gir dem gode tips. Det skaper relasjoner og gode kundeforhold.

-Jeg tar meg tid til i snakke med dem selv om det tar litt lengre tid. Jeg har hengt opp klokker pi vegger, biret inn tepper og hjulpet dem med alt mulig. Til slum mitte jeg si litt nei til den rype ting, men jeg ser at vi har tjent pi det i ettertid. Jeg har fitt venner for livet. Og si synger jeg litt for dem. Det er moro iL gi noe tilbake. Nir jeg kjorer ruta i Leksvika si ringer jeg jeg bare pi et par dorklokker. Resten stir og venter nir jeg kommer.

Et rullende bakeriutsalg

En Mercedes Vito lang utgave frlles hver dag opp til randen. I bilen er det plass til rundt 600 brod, 40 wienerbrod, 30 skolebrod, 30 kanelsnurrer, 50- 1 00 formkaker, potetkaker, landganger og mye mer. Til sammen er det rundt I 000 enheter i varebilen. Som regel er bilen tom nir den kommer tilbake. Alt etter produktsammensetningen gir en salgsdag pi veien en omsetning pi I 5 000 rll22 000 kroner.

- Er da billigere d distribuere pd denne mriten enn ,i ha et baheriutsalg?

- Vi har bedre dagsomsetning pi bilen enn i vire utsalg. Og utgiftene er lavere enn i. ha et eget utsalg, si jeg betrakter bil som mer lonnsomt enn et utsalg.

Selger pi kvalitet

- Kunder vi oppsoker hjemme pi landsbygda er veldig takknemlige. Si lenge varene er bedre enn det de kjoper i dagligvarebutikken, si er det himmel. Vi har ogsi et potensiale i i uwikle oss, men har bedre produkter enn det de fir i dagligvaren. Og det sier vi ikke selv. Det er det kundene som sier. Jeg tror ikke vi kunne kommet og solgt samme varen som dagligvaren selger. Det tror jeg ikke hadde gitt.

Kjoper ikke bare ett brod

- Og kunden kjoper ikke bare ett produkt. De kjoper mange og noen kjoper for bide slekt og venner. Vi kan selge 20brsd til 6n kunde.

- Hua gjor d.ere med betaling?

- Vi tar kontant, kort, vipps og faktura. Mest vanlig er kontant og kort. Det er veldig mange single eldre som knapt vet hva en telefon er, og da fir du dem ikke til iL laste ned en app pi telefonen. Jeg tror det blir mest kontant og bankkort en god stund fremovet sier Tiond Kistad.

Trond Kttstad har tatt over Petter Nentik og tenker kreativt for d oke omsetningen i bedriften.

YI HA FLERE RUTER

Petter Nervik har funnet et godt konsept rundt salg pi dora, men har hatt utfordringer i i rekruttere personer som trives pi veien, er gode selgere og som representerer bedriften pi beste mite. I dag har de seks brodruter, men mener potensialet er I 5-20 ruter.

- Ni har vi kommet godt i gang med vire seks ruter og har en fantastisk ansatt som gjor denne jobben pi beste mite, si ni er vi klare til i gi videre. A kjore rundt pi denne miten er god markedsforing og gir oss kunnskap om grunnlaget for eventuelle nye bakeriutsalg. Bilen med Petter Nervik pi har blitt godt kjent og mange kaller meg ni Pettet smiler Tiond som bruker Facebook aktivt for i fortelle nir de kommer. Hver rute har ni fttt I sin egen Facebook-side og bestillingene I hagler inn.

har tre av fylkets driftige bakstegrilndere gdtt sammen for se/ge ei htndverksbakt lefse til store deler av Norge.

Telst: Wenche AaIe Hagermark

e ue griinderne, som i dag driver hver sin bakstebedrift, har ogsi etablert et felles selskap for i satse stsrre. De er Gro Hommo med kga, Ane Underberg med Heimebakeriet og Inger Marie Bakas med Skreppa.

Viktig i verne om tradisjonene og hindverket Bakstegriinderne har jobbet sammen for i enes om en variant som representerer dem alle. Det er mange tradisjoner og erfaringer i ta hensyn i denne uffiklingsprosessen. Samtidig vil de fortsette i bake egen kling hver for seg. - Den storste udordringen med hindverlsbakt klingbakst er at det er tungt og arbeidskrevende, for det er mange trinn i produks.ionsprosessen. Ett av de tungvinte

trinnene er i blote klingen forsiktig etter at den er stekt, forteller Gro Hommo i Lega. Det er hun som har tatt initiativet til produktuwiklingssamarbeidet.

De tre griinderne har derfor tatt turen til As for i treffe NofimabakerAndr6 Lovaas, og sammen med han se om de kan finne miter i forenkle produksjonsprosessen uten at det gir pi bekostning av verken smak, konsistens eller utseende.

Den ferske smaken erviktig

En annen utfordring er i bevare den ferske smaken. Det i fl klingen til holde seg og smake som fersk selv om den har blitt lagret en stund. - Tiadisjonelt har kling blitt torket og lagret.

Ni er det vanligere i fryse klingen, men det vil vare bedre om den kan lagres pi kjol fremfor i fryses, forteller Inger Marie Bakis.

Utvikling pigir... i Nofima-bakeriet

Det lages mange ulike deigvarianter. Det kjevles, stekes, strekkes, studeres og smakes i bakeriet hos Nofima. Det blir liksom ikke helt riktig. Klingen er enten for rorr, for smaklos eller for seig. Bakstegriinderne er nodt til ijustere og teste enda f ere deigkombinasj oner.

Forskjellige rivarer settes til for i undersoke hvordan de pivirker deigen.

Hua shjer ndr ui tilsetterfor ehsempel ekstra sukher eller egg eller hohte semulegryn?

- Vi fir med dette en helt annen forstielse for hvordan de ulike rivarene pivirker si vel bakeegenskaper som smak, konsistens og utseende. Det i se og forsti hva de ulike ingrediensene beryr, gir oss en vekker. Dette besoket hos Nofima er utrolig lererikt og interessant, det er rett og slett gull verdt, sier Gro Hommo.

Provingen og feilingen gir dessuten resultater for nir vi n€rmer oss slutten av dagen brer smilene seg. Endelig kjenner de at de virkelig er pi sporet av en god deig, en deig som er smidig i jobbe med og der bade smaken, konsistensen og utseendet oppfrller forvenrningene.

Gro Hommo, lnger Marie Bakds, Ane Underberg og Andr6 Lovaas har jobbet sammen for d peieksjonere produksjo n sprosessen av Telemarkskling.

Vi fAr med dette en helt annen

forst6relse

for hvordan de ulike r6varene pAvirker sA vel bakeegenskaper som smak, konsistens og utseende.

Konslstens pd deigen er essensielt for et v elly kket kl in gp ro d ukt.

Veien videre

- Det er stor tro pi oss og dette prosjektet i Telemark, og Vest-Telemark Naringshage hjelper oss med i komme videre i uwiklingsarbeidet. Siden Nofima-besoket har vi fortsatt arbeidet med i uwikle resepten, og vi foler virkelig at vi er pi rett vei, forteller Gro Hommo.

Besoksordning for lokalmatprodusenter

Dagene pi As er en del av Besoksordningen som lokale matprodusenter kan beny'tte seg av. Bessksordningen er et unikt tilbud der fagperson og lokalmatprodusent kan.iobbe entil-en for i lose en konlret problemstilling. Ofte er det vanskelig for smi lokalmatbedrifter i finne gode losninger nir man jobber alene og ikke har all spisskompetanse selv.

- Gjennom besoksordningen kan ogsi smi bedrifter fi en folelse av i jobbe i et team med fokus pi problemlosning eller produktuwikling. Besoksordningen fir veldig gode dlbakemeldinger pi grunn av muligheten for skreddersom, noe som igjen moriverer produsentene dl i sske hjelp og stotte hos fagmiljoer i sin videre uwikling, forteller Stine AIm Hersleth i No6ma. Hun er prosjektleder for Kompetansenetwerket Lokalmat region Ost.

KOMPETANSE.

NETTVERKET FOR LOKALMAT

Lokalmatprodusenter kan fi tilbud om hjelp for d lykkes med videreutvikling og verdiskaping. Fem Kompetansenettverk dekker hele Norge, og utarbeider tilbud om kurs, seminarer, nettverk, studieturer, hospitering og besoksordning som er tilpasset bedriftenes behov. Du kan lese mer om komPetansenettverket Pi www.nofima.n0

Gro Hommo

IArheidstakers fortrinnsrett

Dersom din virksomhet nylig har gjennomfoft en nedbemanning, me du som arbeidsgiver kjenne til rettighetene de oppsagte arbeidstakerne kan ha i etterkant av oppsigelsene. Oppsagte arbeidstakere kan blant annet ha en fortrinnsrett til ledige stillinger som /yses ut i virksomheten i tiden etter en nedbemanningsprosess.

ITffi x ::S rux l ;f.T [",T i;..,.,, I H jemmelen er arbeidsmiljoloven S l4-2.

redegjorelse av deltidsansattes fortrinnsrett vil publiseres i neste utgave av "Baker og Konditor"

Hva betyr fortrinnsrett etter arbeidsmiljoloven S l4-2?

Fortrinnsrett innebarer at en arbeidstaker som tidligere har blitt sagt opp pi grunn av virksomhetens forhold (rypisk ved en nedbemanning), kan ha fortrinnsrett til en ledig stilling som lyses ut i virksomheten. Dersom den oppsagte arbeidstakeren opp$,ller vilkirene for i ha en fortrinnsrett, vil vedkommende kunne fortrenge andre personer som har sokt pi stillingen. Fortrinnsretten innebarer si.ledes en begrensning i arbeidsgivers rett til i fritt velge hvem som skal ansettes i stillingen.

Vilkirene ved forrinnsrett

Det er fere vilkir som foreligger for i ha en fortrinnsrett, og alle mi vere oppfylt.

Ooosiselsen av arbeidstakeren mi ha vart besrunnet i "virksomhetens forhold"

For at en arbeidstaker skal kunne ha en fortrinnsrett, mi oppsigelsen ha vrrt begrunnet i virksomhetens forhold. Eksempler pi nedbemanningsbehov er dersom virksomheten fir redusert oppdragsmengde eller taper en kontrakt.

Oppsigelse som folge av forhold hos arbeidstakeren, for eksempel at arbeidstakeren har uwist mangelfulle arbeidsprestasjoner, gir ikke en fortrinnsrett. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren selv har sagt opp sin stilling.

Det mi vare snakk om en "ny ansettelse" i virksomheten

For at fortrinnsretten skal utloses, mi virksomheten foreta en ny ansettelse. Utgangspunktet mi vare at interne omplasseringer ikke gir fortrinnsrett. I slike tilfeller vil ikke virksomheten ha et behov for i lyse ut stillingen eksternt. At virlaomheten har et udekket arbeidskraftsbehov, vil heller ikke

Tekst: Advokat Trine Lise Elmholt, NHO Mat og Drikke

Tekst: Advokat Tiine Lise

Elmholt, NHO Mat og Drikke

utlose fortrinnsrett. I disse tilfellene mi det vrre opp til virksomheten i vurdere om et udekket arbeidskraftsbehov mi tas tak i gjennom nyansettelser.

Den nye stillineen mi vare "i samme virksomhet"

Fortrinnsretten gjelder i den samme virksomheten. Som hovedregel vil begrepet virksomhet vere sammenfallende med det rettssubjektet som arbeidstakeren tidligere hadde sitt ansettelsesforhold hos, for eksempel et AS.

Arbeidstakeren mi vrre "kvali6sert"

Det er ogsi et vilkir at arbeidstakeren mi vare kvalifisert for stillingen. Ved vurderingen av om en arbeidstaker er kvalifisert, kan virksomheten hensynta bide faglige og personlige egenskaper.

Fortrinnsretten er tidsbegrenset

Fortrinnsretten gjelder kun for en tidsbegrenser periode. Fortrinnsrerren starter i. gjelde fra oppsigelsestidspunktet og i ett ir regnet fra oppsigelsesfristenes utlop. Oppsigelsestidspunktet vil si nir selve oppsigelsen har kommet frem til arbeidstakeren. Oppsigelsesfristens utlop vil si nir arbeidstakerens oppsigelsestid er ferdig. Er den ansatte i en midlertidig sdlling, er reglene noe annerledes. Som oftest fratrer den midlertidige ansatte sin stilling automarisk ner varigheten angitt i arbeidsavtalen er oppnidd (altsi uten at arbeidsgiver pi forhind har meddelt vedkommende en oppsigelse). For den midlertidige ansatte vil fortrinnsretten pi ett ir gjelde fra selve fratredelsestidspunktet. Dersom den ansatte har vart i en midlertidig stilling i mer enn ett ir, har vedkommende krav pi

skriftlig varsel fra arbeidsgiver om tidspunktet for fratreden senest 6n mined for selve fratredelsestidspunktet. I slike tilfeller regnes fortrinnsretten fra tidspunktet for mottatt varsel og i ett ir regnet fra varselsfristens utlop.

Arbeidstakeren mi ha hatt en tidsmessie tilknvtnins til bedrifren

For i kunne ha en fortrinnsrert, mi den oppsagte arbeidstakeren ha vrrt ansart i bedriften i til sammen minst 12 mineder i de siste to irene.

Det er ikke noe krav om at arbeidstakeren har jobbet 12 mineder sammenhengende.

Fortrinnsrett til "oassende stillins"

Virlsomheten skal tilby arbeidstakeren ansettelse i passende stilling. Kravene til hva som skal anses som passende sdlling skal ikke settes for ho1t. Dette innebrrer blant annet at fortrinnsretten ikke nodvendigvis gir krav om ny ansettelse i samme yrke eller arbeidsomride som tidligere, eller at det nye arbeidet er like godt lonnet.

Bortfall av fortrinnsrett

Dersom arbeidstakeren ikke aksepterer virksomhetens tilbud om passende stilling innen 14 dager etter at dlbudet ble mottatt, faller fortrinnsretten bort. Dette beryr at arbeidstakeren ikke lenger vil ha en fortrinnsrett til nye stillinger som senere skulle oppsti.

Hvilke arbeidstakere fortrinnsretten

gjelder for I tillegg til arbeidstakere som hadde faste stillinger da oppsigelsene ble gitt, gjelder fortrinnsretten ogsi for arbeidstakere som var ansatt i midlertidige stillinger, og som ikke fikk fortsatt ansettelse pi grunn av virksomhetens forhold. Unntatt er likevel arbeidstakere som var midlertidig ansatt som var vikarer, disse har altsi ikke en fortrinnsrett.

Fortrinnsretten gjelder ogsi for de arbeidstakerne som i nedbemanningsprosessen aksepterte en redusert stillingsprosent som er alternativ til en oppsigelse fra arbeidsgiveren. Fortrinnsretten vil for disse arbeidstakerne omhandle en rerr ril i fi uwidet sin stillingsprosent.

Flere fortrinnsberettigede arbeidstakere

Dersom flere arbeidstakere har fortrinnsrett, mi arbeidsgiver beslutte hvem av disse som skal tilbys den nye stillingen.

I forbindelse med en nedbemanning, skal virksomheten benytte seg av saklige kriterier (uwelgelseskriterier) ved uwelgelsen av hvilke ansatte som skal sies opp. Eksempler pi kriterier som ofte brukes er kompetanse, egnether, ansiennitet og sosiale forhold.

Ved avgjorelsen av hvem av de fortrinnsberettigede arbeidstakerne som skal tilbys den nye stillingen, skal arbeidsgiver bruke de samme kriteriene som virksomheten benyttet seg av ved den forutgiende nedbemanningsprosessen. Det er likevel slik at det er forholdene/behovet pi tidspunktet for nyansettelsen, som skal legges til grunn ved vurderingen av hvem av de fortrinnsberettigede arbeidstakerne som skal bli prioritert, noe som kan innebare en annen vekting av kriteriene ved nyansettelsen.

Virkninger av brudd pi fortrinnsrettsb estemmelsen

Dersom virksomheten bry'ter med fortrinnsrettsbestemmelsen, slik at den fortrinnsberettigede arbeidstakeren blir forbigitt, kan vedkommende ft dom for ansettelse i stillingen. Dersom domstolene mener at et slikt resultat vil vare urimelig, kan imidlertid kravet om tiltredelse i stillingen awises.

Arbeidstakeren kan i tillegg eller i stedet kreve erstatning.

Tarifibundne virksomheter

Virksomheter som er bundet av tarifhvtale mi vare oppmerksom pa at tariffavtalene kan ha egne bestemmelser om fortrinnsrett. I tillegg til arbeidsmiljoloven S l4-2 mivirksomheten hensynta bestemmelsene i tariffavtalene. Et eksempel pi en tarifFavtale som regulerer arbeidstakerens fortrinnsrett er Hovedavtalen LO-NHO S 1o-4.

Dronningkaken: Kaken ble kreerl sammen med slottet og er baserl pd kaken Tonje Holtungen vant Nltl med. Foto: Andrd Lovaas

Stormediainteresse

BKL ga H.M. Dronning Sonja en flott kakegave til 80-Ars jubileet tidligere i sommer. Oppmerksomheten som fulgte var stor

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

J nteressen for bide BKL og kaken, var stor I i klolevannet av den TV-sendte bursdagen

I tiI Dronningen hvor kaken 6kk plass. Bide riksmedier og lokalmedier, TV og aviser viste interesse. Mange ville ha en bit av de involverte profilene pi landslaget og fi historien rundt Dronningkaken. Milet var i oke synligheten, kjennskapet og bygge godt omdomme for BKL og ogsi i fremme yrkesfag.

- Kaker og bursdager henger naturlig sammen, men det at kaken ble servert av Baker og Konditorlandslaget med det Norske flagget pi brystet og medTonje rom A..t, konditor, fikk en tilleggsverdi, forteller Grete Brekke Klingberg, kommunikasjonskoordinator i BKLF.

Viste frem faget

Kongeparet har tidligere vist interesse for yrkesfag og med en kakegave ipnet det seg en god mulighet for i koble en hyggelig gest med framsnakking av baker- og konditorfaget.

- Baker og Konditorlandslaget onsket i glore noe hyggelig for Kongeparet, og nir Kongeparet har vist engasjement for i fremme yrkesfag, ble dette en naturlig og fin kobling. Det var en fantastisk mulighet for synliggjoring av faget og Baker og Konditorlandslaget, og ikke minst fl frem stoltheten og den genuine gleden og lidenskapen vi har faget. Dette er viktig bide for fremtidens rekruttering til baker og konditorfaget og for bransjen, forteller Brekke Klingberg.

Viktigsynlighet

Gunnar Bakke, daglig leder i BKLF, sier det er

Vibeke Loseth og Tonje Holtungen var pd slottet den 4. Juli og presenterte kaken og BKL. Foto: Grete Brekke Klingberg

vanskelig i mile effekten av oppmerksomheten rundt Dronningkaken si tidlig, men at berydningen er viktig.

- Oppmerksomheten viser jo at vi har et landslag med finke deltagere, som igjen oker interessen for faget. Vi driver jo omdommebygging og vil inspirere ungdommer til i velge virt fag, og slik oppmerksomhet som dette bidrar til at flere flr oynene opp for bakerog konditorfaget, sier Bakke.

- Vi har merket okt mediainteresse rundt landslaget helt siden Nordic i2016, da vi vant beste sotbakst. Vi ser ogsi at sponsorinteressen oker nir vi flr plass i media, og gjor vi en god konkurranse i Nordic ni i september, erjeg sikker pi at vi vil fi enda flere interesserte sponsorer, sier Bakke.

Thendy

Brekke Klingberg forteller ogsi at trenden de siste irene har vist en okende bake og kake- interesse, hvor vi har sett mye av "hobbybakerne" bide piTV og i sosiale medier.

- Dette har bidratt til i oke synlighet, kunnskap og interesse for faget blant store deler av befolkningen. Dette gir BKL en god mulighet til synliggjoring av" ekspertise-posisjonen" fra Baker og Konditorlandslaget, sier hun.

Her fikk BLK eksponering i forbindelse med Dronningkaken for eller etter 4. juli: TV 2 direktesendt TV

NRK direktesendr TV

P4's radiofrokost

Eikernytt

Tidens krav

Drammens Tidende

Dagbladet

NRK More og Romsdal

Bakeri.net

Eikerbladet

Varingen

Ostlandssendinga punkt 9, 1.38 ut i sendinga NRK Sommeripent fra Vestfossen 16. august

NRK sommerdpent var iVestfossen i sommer og Tonie Holtungen var invitert for d fortelle om Dronningkaken.

SkolemAltidet har ogsi i Ar stfltt pd politikernes valgkampsaksibte. Det er retningslinjer pe pbss. Norge er et av verdens rikeste land. Hvorfor skjer det ingenting?

Tekst og foto: Opplysningskontoret for brod og kom

Siste handlekraft fra myndigherene var i gi ansvaret til foreldrene i 1963, jfr. Sigdalfrokosten. Ni er tiden moden for en ny skolematordning som fremmer helse og laring for alle barn.

Skolemar mi ikke v&re varmmar, det er en blindgate i debatten om mattilbud i skolen. Tenk heller matpakke-losninger der bide staten og matbransjen bidrar. Varm skolemat hver dag er verken ernrringsmessig nodvendig eller spesielt barekraftig. Det vil ogsi kreve mye ressurser, bygging av nye kjokken og ansettelse av kokker for i nevne noen.

Matpakke = norsk matkultur

Og brodskiven er en senrral del. Ifolge Opplysningskontoret for brod og korn sin undersokelse mener 9 av l0 at brodskiven er 36 | llali+r &

viktig i barnas kosthold.T av l0 synes barn skal spise brod til lunsj.

Nok og rett naring er grunnleggende for vekst og laring. Grovbrod som basis i matpakken gir et godt grunnlag for barns kosthold. Det gir jevnt blodsukker og metter lenge, noe som er avgjorende nir barna skal konsentrere seg pi skolen. Dessuten er barn aktive og vokser, og trenger derfor mye karbohydrater. I tillegg er fiber bra for fordoyelsen og bidrar til i forebygge livsstilsykdommer senere i livet. Brodskiven kombinert med pi.legg og gront gir enkelt og raskt et fullverdig miltid.

Det enkle er ofte det beste

Barn trenger ikke srjerneformer agurk og byggesett som matpakker for god helse, trivsel og lrring. Undersokelser viser at rundt

halvparten av norske skolebarn har under 20 minutter spisetid og lrrere rapporterer om barn som ikke rekker i montere og spise forseggjorte matpakker.

Brodskive er sunn fast food. Den egner seg ogsir for take away om barna mi spise pe gangen eller har 15 minutter ved pulten for de mi ut. Ja, slik er skolemiltidet rundt om i landet..

Losning i praksis:

Skolebrod, -melk og -frukt til alle. En subsidiert matpakke vil kosre, men er berydelig enklere enn varmmat og er en lonnsom investering for folkehelsen. Mette barn larer best. Ordning og logistikk kan kopieres fra skolefrukt og -melk; de eldste elevene smorer brodskiver pi rundgang.

Abonnement betalt av foreldrene har vist seg mindre effektivt. Dagens abonnemenrslosning

pri frukt og gront nir kun l0 o/o av elevene, hvor fertallet er fra familier med hoy sosioskonomisk bakgrunn. De irene staten betalte skolefrukten okte andelen som spiste frukt og gront pi skolen fra 30 til 80 7o, uavhengig av sosial bakgrunn. For i fr dette til, mi vi inngi noen kompromiss. Matbransjen kan bidra med transport og utsryr. Dette kan vrre samarbeid mellom nrringen og myndighetene i praksis. Skal nrringen v&re en del av norske barn sin matpakke mi de folge kostholdsridene og fremme folkehelse.

I skolen krysser to departement, kunnskap og helse. Noen larere opplever skolematordninger som utfordrende, det krever for mye av undervisningstiden. Vi argumenrerer for at det er tid for livets viktigste lare, matkomperanse. For ovrig sier norsk lov at alle elever har rett til et

Nok og rett ernering er essensielt for vekst og lering. Vi har skolemelk og skolefrukt, hvorfor ikke skolebrod?

Eilin Lundekvam By. Opplysningskontoret for brod og korn.

frsisk og psykososialt skolemiljo som fremmer helse, trivsel og lrring (Opplaringsloven S9a-l)

En offentlig matpakke kan jevne ut sosiale helseforskjeller

Mellom 16 og23 o/o av norske barn og ungdom er overvektige. Samtidig oker opplevd kroppspress og spisevegringer. Da kostholdsundersokelsen UNGKOST kom ut viren 2016 lod overskriftene; barn spiser mer sukker enn fiskl Kanskje ikke si rart at 1 av 5 barn og unge veier for mye? Andre utfordringer ved barns kosthold er for lire grovt og gront, og for mye salt og mettet fett. Studien viste ogsi at 97 og70 o/o av henholdsvis 4. og8. klassingene har med seg matpakke pi skolen. Hoy sosiookonomisk status var imidlertid overrepresentert. Barn fra familier lav sosiookonomisk status har oftere ikke med seg matpakke eller med seg den minst sunne. fu ngvirkningene er dirligere laringsutbytte og opprettholdelse av sosiale forskjeller. En offentlig matpakke vil jevne ut sosiale helseforskjeller ved i sikre alle skolebarn god kring og ernering.

MATPAKKETIPS:

r: Velg grovt og ekstra grovt brod med finmalt korn. Mange barn er ikke si glad i helkorn og fro.

:, Frukt og gront gir liv til matboksen og hjelper kroppen i nyttiggjore mineralene i korn. Velg de som ikke inneholder masse vann, da blir det blor matpakke.

l Varier matpakken enkelt ved i bytte mellom enkle og doble brsdskiver - hele eller delt i2 eller 4, rundstykker, bagetter og bagels.

, Ha ferskt, oppskiret brod i fryseren og ta ut skivene nir matpakken skal smores. Da vil brodet vere tint og ferskt nir matpakken skal spises, og den holdes kald lenger.

Forbered kvelden for. Snakk med barna om hva som skal i matboksen, velg brod, vask frukt og gront og lag eventuelt eget pilegg.

uTeRlJt 7-lgtz

BNHERTIDEMDE OG BNHER-

mEqTREmEq 0RGnm[qflqJ0m

Med nervarende numer begynder vi ifolge Landsmotets beslutning at utsende bladet gratis til en flerhet av bakemestre, som endnu ikke staar tilsluttet Bakemestrenes Landsforening. Hensigten hermed er at utbrede kjendskapet til Landsorganisationens organisation og formaal i endnu videre kredse blant de bakeridrivende utover landet. Naar kundskapen om Landsforeningen virksomhet forst er vakt, maa jo enhver bakeridrivende klart indse, at han maa slutte sig til den organisation, som alene har til formaal at tjene hans egne interesser og stotte hans forretning i kampen paa de mange fronter.

Norsk bakertidende

Jaren Fellesbakeri skal fordoble kapasiteten

Jreren Fellesbakeri fuL, som er en sammenslutning av 7 forbruksforeninger i Sandnes og pA Jeren tor ovrig og som startet 1. februar i ar i et nytt og moderne bakeribygg pA Brueland, har nA bestilt en tunnelovn fra Sverige. Kostnaden blir om lag 400 000 kroner og den nye ovnen vil bli montert ferdig i lopet av hosten.

Norsk havre til USA

Statkorn har eksportert 50 000 tonn havre til USA. Det for A regulere markedet pA grunn av overproduksjon av f6rkorn i 1990 og 1991 Kornlandet USA er verdens desidert storste importor av havre og i praksis eneste aktuelle kjaper av norsk havre. Den skandinaviske havren foretrekkes i USA av kvalitetsmessige grunner.

Aytale om vikartjenester

PA bakgrunn av mangelen pA arbeidskraft i baker- og konditorbransjen i Norge de senere Ar, vurderer BKLF a inng6 avtale med Adecco om bemanningstjenester for sine medlemmer. Adecco har med stor suksess hentet arbeidskraft fra andre land i Europa innen flere fagomrAder. Mest kjent er de nok for bygg og industri hvor de siden 2001 har hentet over 3000 polske medarbeidere. Adecco arrangerer tur til Slovakia for alle medlemmer i BKLF fra 1 1 .-13. september. Her kan man mote potensielle bakere og konditorer som onsker 5 jobbe i Norge.

Baker & Konditor

Baker Konditor

fin snen

fis snen

VISSTtr DTIAT

Du kan enkelt og trygt handle med ldun, BaKo og lVy Bakery - n6r pi dognet det passer degl

Vi stiller hoye krav til mattrygghet kvalitet ialle ledd. Vi skal vere bransjen pa nettop dette. Kvalitet merkesl

Vi har en meget hoy servicegrad og leverer over hele landet primert med egend sl ribuslon.

Vi han unik spisskompetanse innen alle fagomrAder og v6re ekspenter bnennen for 6 hjelpe deg som kunde med gode og verdiskapende losninger

Alt du trenger av ingnediensen, emballasje, pynt/dekor", utstyr og bakeoff til bakeri- og kond itoribransjen.

Kunnskap og utvikling er viktig for" oss. Derfor har vi etablert ldun Akademiet, som i dag bestAr av KonditorSkolen og BakerSkolen. Flere fagomr6der er under utvikling.

Topp moderne bakeri og konditoni tilknyttet f leksible motefasiliteter for arrangementer opptil 100 personer.

siktet

rugsur bakst

Returadresse: Vest Vind lVedia AS, Averoyveien 34, 6530 Averoy

Mollerens AKologiske

Okologiske matvarer har 120 % de siste fem irene.. Ta din del av veksten!