Baker & Konditor 7. utg. 2011 110. Årgang

11-21

BKLF·LANDSMØTET: - MER ROCK'N ROLL

- Vågå satse - så vinner dere! Kom mer frem! Ta frem yrkesstoltheten deres 1 Tenk innovativt! Kom med nye konsepter Ta vare på kompetansen deres Dra frem ungdommen deres Det er de som skaper det som skjer nå, sa lrmelin Stølen, innkjøpssjef i Rema 1000

6

BRANNFAKKEL FRA HAUGE

- Hvis jeg hadde handlet hos Norgesmøllene hadde jeg jo vært med på å finansiere min egen død, sier en opprørt Geir Hauge. Ivar Hald og Roger Falch-Olsen i henholdsvis Norgesbakeriene Holding og Stormøllen tar kraftig til motmæle

4

25

TRIPPELSEIER FOR VAALAND

Nygifte Elisabeth Kåsen Paterson trakk det lengste strået og vant Årets Kake 2011 foran Hege Andersen Høgstø og Marita Mælealle fra Vaaland Dampbakeri & Conditori i Stavanger - Kval iteten øker for hvert eneste år, sier dommer David Sponheim

29

JORDBRUKSOPPGJØRET

- Bakerne kan bygge store fryserom og starte import fra utlandet. Da kan jo bøndene selv tenke seg hva konsekvensen blir for dem, sier Garman Bore som innrømmer at det er den reneste krigserklæring overfor bøndene i Norge

44

PORTRETTET

Bernt Ove Søvik er dobbeltarbeidende dobbeltdirektør og far til to aktive barn som også ska l ha sin tid . Et av hans beste barndomsminner var da han som åtte-åring nasket kokosboller til den store gullmedaljen på Stulens Bakeri der faren jobbet.

BAKER OG KONDITOR har de nn e gangen et innhold som er noe skarpere i kanten enn det bruker å være. Situasjonen i baker- og ko nditorbransjen tilspisser seg både når det gjelder økonomi og lønnsomhet og det man kan kalle strukturendringer og nye eierkonstellasjoner. Årets resultat av jordbruksforhandlingene har yt terligere bidratt til at mange i bransjen nå begynner å spisse budskapet. President Garman Bore kommer i dette bladet med en krigserklæring moe bøn dene og det er sjel den kose.

Alt dette ti l cross, man må ikke glemme ac baker- og ko nditor bransje n har fremtiden fo r seg hvis man ta r de rette grepe ne. Det va r innkjø pssjefene i dagligva re kjedende enige om da de talte til BKLF s landsmøte i Kristiansand nylig Det ble et nyttig og konstruktivt møte der de gjord e det klart at de ønsket en sterkt norsk bakeri bransj e Det er et godt utgangs punkt for å videreutvikle samarbeidet. De ønsker seg imidlertid en mer aktiv bransje som ligger i forkant Den utfordringen må bransjen ca.

ÅRETS KAKE 2011 ble arrangere i Kristiansand Det ble tredobbel seier til Vaalan d Dampbakeri & Conditori i Stavanger med Elisabeth Kåsen Pacerson øvers t på seiers pall en. Vi gra t ulerer både deltakerne og bedriften med Aocte prestasjoner'

BAKER OG KONDITOR

NR 7· 2011 · 110 . ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF ) v/ Anders Vangen , postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

BESØKSADRESSE M iddelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E-POST firmapo st @baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og kond i torbransjens landsforen ing

TWITTER: @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF) Anders Vangen (dagl ig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Baker i og Industri). Rolf Ulevik ( Norgesmøllene AS), Håkon Augestad (Etterstad vg skole), Wenche Aale Hægermark ( NofimaMat)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg 6530 Averøy

TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E-POST post@vestvind.no

FACEBOOK : Facebook.no/ bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E-POST fagblad@vestvind no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn@vestvind no

FORSIDEBILDE: El isabeth Kåsen Paterson med vinnerkaka i Årets ka ke 2011

FOTO: Stud io LL AS

GRAFISK DES IGN OG PRODUKSJON Vest Vind Med ia AS - vestvind no ISSN 0803-253X Tryl<lc GRØSETN

I Fagpressen®

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2011

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskont ingent

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 645,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 695 , -

BEDRIFTSKUNDER 1 ekstra årsabonnement kr 300,-

PRIVATE 1 årsabonnement kr 445, -

PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 495 , -

HONNØR / STUDENT 1 årsabonnement

"Hvis jeg hadde handlet hos Norgesmøllene hadde jeg jo vært med på å finansiere min egen død."

- Nå må bakerne våkne!

TEKST THORA. NAG ELL

- Nå må dere våkne! Hvis bakerne i Norge vil ha reell konkurranse på melprisene må de slutte å handle hos Norgesmøllene, sier en opprørt og bestemt Geir Hauge. Han hevder Norgesmøllene med sine oppkjøp er i ferd med å få full kontroll over hele melmarkedet i Norge.

- Norgesmøllene har med sine oppkjøp fått 68 prosent av melmarkedet i Norge Det er det reelle tallet selv om de selv sier de bare har rundt 60 prosent. Konsekvensen av at Norgesmøllene stadig spiser en større del av mel markedet blir at for eksempel Regal finner det ulønnsomt og uinteressant å operere her i landet. Det vil i så fall bety at Norgesmøllene snart kan bli totalt enerådende i markedet, sier en meget engasjert Geir Hauge i kjølvannet av prisøkningene etter jordbruksoppgjøret før sommeren Hauge er bakermester i sitt eget Naturbakst og dessuten formann i Vestlandske Bakerforbund.

TJENER ALTFOR GODT - Norgesmøllene har kjøpt seg opp i den ene bakeribedriften etter den andre. Over lang tid har de drevet denne strategien og det innebærer at de innarbeider seg i alt av styre og stell i bransjen Det er rett og slett skremmende det som skjer, sier Hauge og fortsetter:

- Årsaken til at de er i stand til å kjøpe seg inn i bransjen er at de tjener altfor godt på melet. Norgesmøllenes målsetting er å få en annen struktur på bakerbransjen, og det sies for øvrig rett ut i Felleskjøpets årsmelding.

- Det er ganske sterke påstander du kommer med?

- Ja, det er det. Nå har jeg hørt rykter om at Norgesmøllene har konkrete planer om å kjøpe 50 prosent av Nærbakst av Din Baker. Norgesmøllene har i dag 35 prosent av alt brødmarkedet her i landet takket være sine oppkjøp.

- Vi har et konkurransetilsyn i Norge. Mener du de burde gått inn og regulert markedet7

MER KO NKURRANSE - Jeg vet at Konkurransetilsynet flere ganger har vært i kontakt med Norgesmøllene, men politikerne gjør om de vedtakene de tar. Det gjelder ikke minst Senterpartiet. Felleskjøpet eier Norgesmøllene og Felles kjøpet er som kjent eid av bøndenes organisasjoner. Når Norgesmøllene nå i tillegg eier stadig større deler av bakerbransjen sier det seg selv at den negative utviklingen bare vil fortsette'

- Hva må til for at denne utviklingen skal stoppes, etter din mening7

- Vi må rett og slett og ganske enkelt få større konkurranse på møllesektoren Da må flere av bakerne kjøpe mel andre steder enn hos Norgesmøllene. Dessuten må Konkurransetilsynet se på saken en gang til, svarer Hauge som selv handler mel der han oppnår den beste prisen :

- Jeg har skiftet mel-leverandør flere ganger og handle r nå hos Regal. Hvis jeg hadde handlet hos Norgesmøllene hadde jeg jo vært med på å finansiere min egen død, sier Geir Hauge.

Ivar R. Hald i Norgesbakeriene Holding AS tilbakeviser påstandene fra Geir Hauge

Svar fra Stormøllen konsern

Intervjuet med Geir Hauge inneholder flere feilaktige påstander som vi ønsker å beriktige.

Norgesmøllene AS er ett av fire datterselskap til Stormøllen AS. De øvrige datterselskapene er Norgesbakeriene Holding AS, Stormøllen Industri AS og Mesterbakeren Holding AS. Det enkelte selskap har sin egen ledelse og egne resultatkrav.

Stormøllen AS er eid av Stiftelsen Fritt Ord med 34 % og Felleskjøpet Agri med 66 %. Det finnes ingen politiske føringer eller invo lveringer fra eierne, bare rent profesjonelle vurderinger som enhver eier skal og må ha i forhold til sine investeringer og eierinteresser

Det er Norgesbakeriene og ikke Norgesmøllene som har kjøpt eierposter i de enkelte bakeriene. Norgesbakeriene har blitt invitert inn som strategisk partner i noen bakerier. Det er bakerne selv som har kontaktet oss med spørsmål om vi kunne tenke oss å gå inn på eiersiden. Begrunnelsen har vært forskjellig fra bakeri til bakeri.

Samtlige investeringer har vært meldt til Konkurransetilsynet, som ikke har hatt noen innvendinger til Norgesbakeriene sine kjøp av eierposter i aktuelle bakerier

Stormøllen AS har en vesentlig del av sin inntjening fra annen virksomhet enn mølledrift. Hver investering skal ha en rentabel avkastning.

Det er naturlig for Stormøllen på lik linje med andre næringsmid-

delkonsern å utvikle forretningsvirksomheten i forlengelsen av den opprinnelige kjernevirksomheten

Stormøllen AS er et norsk selskap, med norske eiere og hovedkontor i Norge hvor beslutningene fattes. Vi er derfor noe forundret over Hauges store omsorg for vår svenskeide konkurrent, med omsetning på 36 milliarder SEK og et resultat på (2010 ebitda) på 2,6 m illiarder SEK, og som også eier bakeri med milliardomsetning.

Stormøllen AS kan naturlig nok ikke kommentere strategier og fremtidige planer, men vil også fremover vurdere forretningsmessige investeringer som naturlig faller inn i kjernevirksomheten til selskapet.

Svaret er undertegnet Roger Falch-Olsen, dir. informasjon i Stormøllen AS og adm dir. Ivar R. Hald i Norgesbakeriene Holding AS

Tor Jan Sevaldsen har inngått et tett samarbeid med Norgesbakerne som nå eier 49 prosent av firmaet hans - Uten Norgesbakeriene hadde vi ikke vært i stand til å gjøre de investeringene vi har gjort, sier Sevaldsen .

Venter på en rev1'5nrhnl,reftnlrn

- Fremtiden krever

I Ul UC:1\.1 C:l.:)C:

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

Anders Vangen og styret i BKLF har hatt møter med Ivar Hald i Norgesmøllene. Det var et fruktbart møte, ifølge Vangen. Han viser til at Hald gjerne vil legge frem en re-visorbekreftelse på at det ikke skjer over-føring av midler mellom de forskjellige nivåene i kjeden.

Anders Vangen har fått referert utspillet fra Geir Hauge som står i dagens utgave av Baker og Konditor.

- Hva er din kommentar til Hauges utspill , Anders Vangen?

- Vi er veldig bekymret for de økende markedsandelene den enkelte aktør i bransjen har skaffet seg. Vi ser at Felleskjøpet/Agri, som eier Stormøllen og Norgesmøllene/Norgesbakerne i tillegg til en del andre bakerier, er inne på veldig mange nivå i verdikjeden . Det er vi bekymret for siden det helt klart dreier seg om konkurransesituasjonen , sier Vangen som vise r til at Norgesmøllene har 60 prosent av mel-leveransene her i landet.

- Vi har hatt kontakt med Konkurranseti lsynet nettopp med tanke på situasjonen, og BKLF-styret har hatt møter med Ivar Ha ld. Det var et veldig ryddig møte der Hald understreket at det ikke skjer overføring av midler mellom de forskjellige nivå i kjeden Hald er åpen for at vi kan få en revisorbekreftelse på akkurat det, sier Vangen som videre understreker at BKLF ikke er ute etter "å ta noen ":

- Nei, på ingen måte1 Vi har et godt forhold til Ivar Hald og Norgesmøllene og vi synes han taklet problemstillingen meget posit ivt da vi i BKLF hadde møte med ham Det som nå skal skj e er at vi må følge opp den bekreftelsen Siden han kom med den opplysningen føler vi oss noe mer beroliget, sier Anders Vangen.

endiinger

TEKS T THORA. NAGELL FO TO VEST VIND MEDIA

- Jeg har gjort de grep som er nødvendige for at vi skal kunne møte fremtiden. Det er strukturendringer i bransjen og det vil det alltid være. Derfor må man alltid ta grep, sier Tor Jan Sevaldsen. Sevaldsen har de siste årene gjort kjempeinvesteringer i nye bakerier både i Kristiansund og i Ålesund - og det har skjedd i et tett samarbeid med Norgesbakeriene. Når vi konfronterer ham ned kr it ikken fra Geir Hauge sier Sevaldsen at han ikke ønsker å gå inn i en po lemi kk med Hauge Han understreker dessuten at folk må skille mellom Norgesbakeriene og Norgesmøllene.

- Vi har et tett, godt og totalt ukomplisert samarbeid med Norgesbakeriene Det samarbeidet har gjort det mulig for oss å gjøre de investeringene vi nå har gjort. Og de inve steringene har dessuten gjort det mulig for oss å kunne møte fremtiden på en betryggende og god måte, sier Tor Jan Sevaldsen

Norgesbakeriene eier 49 prosent av Sevaldsens bakeri mens Sevaldsen selv altså sitter med aksjemajoriteten på 51 prosent

- Norgesbakeriene legger seg ikke på noen måte opp i vår daglige drift, men uten dem hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Tor Jan Sevaldsen

- Geir Hauge får selvsagt mene hva han vil. Det jeg noterer meg er at det er en strukturendring i baker-Norge og fremtiden vil aldri bli slik fortiden har vært og sl ik nåtiden er. Derfor er vi glade for at vi har fått muligheten til å gjøre de strukturendringene som er nødvendige for at vi skal kunne møte fremtiden på en trygg og god måte, sier Tor Jan Sevaldsen

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og store bakerier. Vi er kjent for profesjonalitet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www.un ibak no

RENGJØRING MED DAMP

KILDE : BREAD & CAKES

Nisjebakeriet Heart of Sweden, som i hovedsak produserer vaniljehjerter i mørdeig som leveres ut som frysevare, har funnet ut at rengjøring med damp er den mest effektive måten å løse rengjøringsutfordringen på.

- A benytte masse vann under høytrykk eller sterke løsningsmidler var ikke noe alternativ for oss, sier Beatrice Ottfalk som imidlertid fikk demonstrert et dampvaskesystem på en messe:

- Dampen løser opp både fett og sukker på en svært effektiv måte, forteller hun.

Nordisk bakerlandskamp i Stockholm

Andre Løvaas, Thomas Valand og Knut Hammeren fra det norske Bakerlandslaget skal forsvare de norske fargene i bakerlandskamp 16. og 17. september. Det er en nordisk konkurranse. Både Sverige, Danmark, Finland og Norge stiller. Landskampen finner sted i Stockholm i forbindelse med Sveriges Bakeri- og Konditormesse.

Inger Marie fra Naustdal dampbakeri

deltar i VM for unge konditorer

Vinneren av NM ung konditor, Inger Marie Bråstad fra Naustdal dampbakeri i Førde, driver for tiden aktiv forberedelse til VM for unge konditorer. Konkurransen hun skal delta i, er en del av World Skills som arrangeres i London 5.-8. oktober. Under World Skills konkurreres det i en rekke yrkesfag. Norge stiller med deltakere i mange av dem. For konditorfaget er Pierre X. Chinniah, coach for det norske Konditorlandslaget, Norges ekspert og dommer

Garman Bore gjentok sin krigserklæring mot resultatet av jordbruksoppgjøret under åpningen av BKLFs landsmøte i Kristian sa nd

Subsidier via skatteseddelen

TEKST THORA. NAGELL FO T O : VEST VIND MEDIA

President Garman Bore innledet BKLFs landsmøte i Kristiansand med å presisere at han holder fast på sin krigserklæring mot årets jordbruksoppgjør (se side 29). Og Anders

Vangen la vekt på at BKLF må jobbe videre med blant annet rekruttering og diplomutdanning.

Garman Bore åpnet forhandlingene på tradisjonelt vis med å tenne lys. Deretter var det minnemarkering for to som var gått bort siden sist: - Jeg vil vi skal minnes Arne Lindås, bakermester i Haugesund og Torbjørn Ecklund - kjent leverandør for de fleste av dere. Og alle de omkomne fra Utøya, sa Bore og ba om ett minutts stillhet.

VIL HA JORDBRUK - Æresmedlemmer, leverandører som er våkne, og alle dere andre: Hjertelig velkomne til Kristiansand. Det er to år siden vi var i Lakselv og der var resultatgraden i bransjen det viktigste temaet . Det ble ropt et varsko. Det forsterket seg i Haugesund i fjor. Og jeg tror 2010 ble et tøft år for mange, og kanskje spesielt de som skal levere til dagligvare Det er den største kundegruppen vi har. Men det er med forundring jeg ser på jordbruksoppgjøret - med tanke på de mange utfordringene vi sliter med, sa Bore og fortsatte:

- Jeg begynner å lure på om bøndene er klar over at vi er deres største kunde? Vi i BKLF prøver hele tiden å påvirke. Vi vil ha et jordbruk i Norge. Men utgiftene må ikke komme på målpris 1 Det er enkelt å si at vi bare kan legge på prisene, men vi har nådd taket: Vi ser at importen øker, og hvis ikke våre kunder oppnår den prisen de mener de skal ha så kan de enkelte bare importere, sa han og viste til Baker og Konditors oppslag i denne utgaven av bladet der Bore går krystallklart ut med utsagnet: "Ja, dette er en krigserklæring".

Bore presiserte at det må bli et skille mellom de som tar vare på kulturlandskapet og de som driver med industrijordbruk.

- De store kornbøndene driver med det siste! Skal vi ha et subsidiert jordbruk må det skje via skatteseddelen!

Han pekte på at det er kostbart å produsere dag og natt og at det må bakerne ta seg betalt for.

- Vi må få opp resultatgraden dersom vi skal kunne utvikle oss i fremtiden, sa han innledningvis i Kristiansand .

Anders Vangen i BKLF presenterte regnskapet. Han viste til årsmeldingen der diplomutdanning var et sentralt tema . Samt fagutdanning og rekruttering:

- Vi skal lage en prosjektplan som skal godtas i BKLFs styre, men det er allerede vedtatt at vi skal få til en diplomutdanning. Vi skal jobbe videre med fagutdanning og rekruttering. Departementet har forstått at den veien man har gått til nå ikke er helt prima 1Jeg sitter i en arbeidsgruppe i NHO, og jeg håper vi skal få til dette etter hvert, men slikt tar tidl Vi må i tillegg legge press på medlemmene

Næringspolitisk arbeid er viktig 1 Vi driver allianser og påvirkningsarbeid. I høst skal vi ta kontakt med Statens Landbruksforvaltning, departementet, bondelaget og Felleskjøpet, og muligens med politikerne Det er viktig at disse kjenner vår situasjon, understreket Anders Vangen.

- Vågå satse - så vinner dere!

TEKST THORA. NAGELL FOTO: VEST VIND MEDIA

- Vi har en rå fokus på kunden. Det er det som teller - det er det som styrer alt vi gjør, sa lrmelin Stølen, innkjøpssjef i Rema 1000, til et lydhørt landsmøte. Hun kom deretter med en sterk oppfordring til bransjen: - Vågå satse - så vinner dere! Jeg er helt sikker på at dersom man er litt sta og har pågangsmot så vil man vinne. Man må bare legge hardt arbeid til.

I tillegg til lrmelin Stølen stilte også Johan Lindquist fra ICA og Oddvin Hansen i Norgesgruppen opp med egne innlegg på landsmøtet. Anders Vangen innledet ved å vise til at 64 prosent av det bakerne produserer går via dagligvarekjedene Derfor er selvsagt samarbeid og kontakt med kjedene veldig viktig. Johan Lindquist, innkjøpssjef i ICA, var først ute:

KOM MED LØSNINGENE - Vi er den minste avde fire, og jeg håper vi alle vil leve videre i fremtiden. Det at vi selger ut ICA Maxi er en konsekvens av at vi ikke driver tilstrekkelig bra. Det er en trist beslutning, men det må vi bare gjøre. Jeg har bodd i Norge i 15-16 år og for det meste jobbet med nettopp brød og bakervarer nesten hele tiden, sa Lindquist som opprinnelig er svensk

- Hva er så våre forventninger overfor bakerbransjen? Kunden er i fokus Det er et viktig punkt for oss. Vi har regionale, ikke noen nasjonale, leverandører. Det er viktig at dere følger med når det gjelder trender. Det er vi sammen som følger signalene Vi skal bli bedre på det vi er best på. Det gode håndverket er det dere står for, sa han og understreket viktigheten av å komme med nye varer.

- Men glem da ikke å ta bort de gamle! Det er det mange som glemmer. Det er viktig å ha brød hele dagen - det er det vi sliter med. Og der må dere hjelpe til 1 Ingen vil sitte igjen med svinn, men kom med løsningene! Vi må hele tiden tenke nytt. Vi har ikke samme målgruppe på Rimi som på ICA Maxi. Det reflekterer selvsagt også plassen vi har på brødhyllene. Vi i ICA vil gjerne ha et tettere samarbeid med dere - for i fellesskap å komme videre Vi har kontakt med omtrent halvparten av bakerne i BKLF

Lindquist poengterte videre at de ønsker leveringssikkerhet ut til butikken - at de ikke får brødene for sent.

- Det er lov å ta en telefon til butikken dersom man er for sen en dag, i stedet for at irritasjonen vokser når brødene ikke kommer som avtalt. Vi ønsker at bakerne forstår hva butikkene tenker Brød er en av de store grunnene til at folk går i butikken, og da er det viktig at det finnes brød i butikken . Også etter klokken 1630! Hvis ikke vet vi at kundene tar et annet butikkvalg! Hovedtyngden av brødkundene er morgen , lunsj, men aller viktigste etter 1530, sa Lindquist som ikke var avvisende til spørsmål fra salen om at hovedleveransen av brød blir midt på dagen - og at det også er brød til salgs for neste dag.

RIKE OG GLADE KJØPMENN lrmelin Stølen, innkjøpssjef i Rema 1000, innledet med å vise en filmsnute med colonialmajor Odd Reitan der "Hei sjef", var gjenomgangstonen. Men det var ikke Reitan som var sjefen, men kunden.

- Vi har en helt flat kultur, der kunden er på topp. Vi har en rå fokus på kunden. Det er det som teller - det er det som styrer alt vi gjør. Og vi har et løfte til kundene våre; vi skal være lavest på pris . Pris, pris, pris. Og vi har hatt en rå utvikling de siste årene. Ti prosent økning hvert år siden 2007. Da hadde vi gjort en del grep. I tillegg til pris skal vi ha rike og lykkelige kjøpmenn som generer vekst hos oss. Det gir lønnsomhet som kan investeres for fremtiden. Nå har vi satt veldig fokus på deres bransje, og ferskvare Dere står for det ferskeste. Da har vi vært nødt til å reposisjonere oss på kvalitet. Vi skal selvsagt være lavest i pris, men også best på kvalitet. Det må også deres bransje være fokusert på, sa lrmelin Stølen .

Artikkelen fortsetter på si de 14

Tre topper i dagligvare~jedene

kom med mange innspill på

BKLFs landsmøte Bak fr~ venstre Oddvin Hansen I

NorgesGruppen og Johan

Lindquist fra lea Foran lrmelm

Stølen fra Rema 1000 Coop var

også invitert, men unnlot å

stille opp

- Vågå satse - så vinner dere! Jeg er helt sikker på at dersom man er litt sta og har pågangsmot så vil man vinne Man må bare legge hardt arbeid til, oppfordret lrmelin Stølen i Rema 1000.

- Det at vi selger ut ICA Maxi er en konsekvens av at vi ikke driver t ilstrekkelig bra. Det er en trist beslutning, men det må vi bare gjøre, sa en åpenhjertig Johan Lindquist.

Deretter kom hun med oppfordringene:

- Markedsføring og PR er viktig Kom mer frem 1 Ta frem yrkesstoltheten deresl Tenk innovativt l Kom med nye konsepter. Ta vare på kompetansen deres. Dere har kontroll på distribusjon, ble det sagt her, men dere har jo kontroll på produksjonen også . Og dere må bli bedre selgere. Riktig og jevn kvalitet hver dag er vesentlig Dra frem ungdommen deres. Det er de som skaper det som skjer nå, men det er bedriftene som må komme på banen 1 Det må en kulturendring til. Får de som steker brød om natten nok kompetanse slik at de kan stoppe produksjonen dersom det ikke blir bra nok? Det er kundene vi lever av alle sammen 1 , sa hun entusiastisk. Og fortsatte i samme bane:

MANGEL PÅ ROCK ' N ROLL - Brød er ekstremt viktig hos oss. Jeg håper dere skjønner det 1 Vi har nå 27,4 prosent av brødandelen, en økning av totalen, men volumet faller Det må vi gjøre noe med Kundene bytter ut brødmåltid med andre varer Da må vi være helt klare på hva kundene vil ha 1 Dere må være mer fremoverlente og komme med nye produkter til oss 1 Etter at vi lanserte steinovnsbakt har vi økt volumet med ti prosent i Oslo. Nå lanserer vi Grovt og Godt-serien . Kundene er veldig opptatt av sunnhet, og her får vi det tydelig frem med nøkkelhull og brødskalaen. Vi har gjort mye sprell i Rema Det jeg savner hos dere er rock 'n roll. Det er masse muligheterl Dere styrer jo logistikken selv. Hvorfor skal svenske aktører ha monopol på en he l karegori7 Vi kan gjøre det selv. Og folk elsker å ha norske flagg på matvarene.

- Vågå satse - så vinner dere! Jeg er helt sikker på at dersom man er litt sta og har pågangsmot så vil man vinne. Man må bare legge hardt arbeid til, oppfordret lrmelin Stølen som på spørsmål fra salen sa at de nå har lengre åpningstider og at de derfor får levert hele Christiania-serien på ettermiddagen.

- Vi selger flere brød etter klokken 14.00 enn før Og vi vil ha leveranser tett opp til de tidene vi selger mest, sa hun.

- Men har dere litt fokus på vår bransje7 Dere er fokusert på pris, men et sted går

- En offensiv bakeribransje må til - alternativet er faktisk avvikling, sa Oddvin Hansen i NorgesGruppen

det en grense der vi risikerer å knekke ryggen, sa Axel Brun.

- Vi er ikke interessert i at bransjen deres knekker ryggen. Vi vil ha brød fra norske bakere, svarte lrmelin Stølen.

ALTERNATIVET ER AVVIKLING - Jeg begynte i jobben på torsdag, i dag er det lørdag, innledet Oddvin Hansen i NorgesGruppen sitt foredrag .

- "Forventninger og muligheter" - ikke krav - har NorgesGruppen fokus på Vi er det niende stø rste selskapet i Norge, og 30 000 ansatte er tilknyttet gruppen . Og vi satser på brød og bakervarer. Det er en konkurransekraft og en stor kategori på seks milliarder kroner i dagligvarehandelen. Brød fra den lokale bakeren vokser, mens industribakeren raper terreng. Brød er et viktig kriterium for hvor folk handler Men ferske brød er utsatt for et stadig press fra andre varer. Vi kan risikere at de forsvinner dersom vi ikke rar rak i dette i fellesskap, sa han Han mente økningen må komme i verdiutvikling, ikke i volumutvikling

- Vi ønsker å stimulere lokale variasjoner, men vi må ha bedre leverandører og ec bedre samarbeid med dem. Du må vite hva som er lønnsomt for deg se lv. Kvalitet og produktutvikling er viktige momenter for suksess En offensiv bakeribransje må til - alternativet er faktisk avvikling, sa Hansen

En i salen viste til at lokale butikksjefer aviser samarbeid med lokale bakere. Det fikk den helt ferske innkjøpssjefen Oddvin Hansen i NorgesGruppen , med glimt i øyet, til å lure på om det ikke var en av-knapp på mikrofonen ...

alan ni verdikjede "

- Dere bakere sitter fortsatt med distribusjonen Det ligger det makt i. Alle som har gitt fra seg distribusjonen sier de angrer på det Sørg for at dere beho lder den! Det er meget, meget viktig, understreket NN N•leder Jan Egil Pedersen

- Behold distribusjonen

TEKST

THORA. NAG ELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Bakerbransjen er en stor utfordring for oss i og med at det er en lav organisasjonsgrad der. Jeg tror det er den bransjen vi er dårligst organisert i, men jeg skal ikke si så mye om det nå, sa NNN-leder Jan Egil Pedersen som også har sittet i Matkjedeutvalget. Og det var det siste han skulle ha fokus på på landsmøtet.

- I ~or, i Haugesund, hadde vi et tema som gikk på Matkjedeutvalget. Det er greit å starte opp med det i år også, og Jan Egil Pedersen fra NNN var med i det utvalget. Vær så god, sa BKLF-president Garman Bore og ga ordet til Pedersen.

- Jeg er fagutdannet pølsemaker, men NNN dekker alt som har med mat og drikke . NNN har 30 000 medlemmer med tariffavtaler med 700 bedrifter Vi hadde 14 møter det året vi satt i Matkjedeutvalget. Vi fikk gjort mange intervjuer og har gjort maktanalyser. Det er snakk om store penger i matindustrien - det dreier seg om over 166 milliarder kroner i året! Det er en lang verdikjede for maten - fra bonden til forbruker; råvaremottak, foredling, distribusjon, innkjøp, grossist, distribusjon, butikk, sa Pedersen som ga honnør til dagligvarekjedene fordi de har vært dyktige til å bygge opp sin makt, men, det er et men også, mener han:

BEKYMRINGSFULLT - Det er kjedene som har hele regien på forhandlingene . Undersøkelser KPMG har gjort viser at det er et tøffere klima. Det er trusler om delisting av varer. Og prisene er høyere enn i våre naboland. Forklaringen er at vi har en landbrukspolitikk som koster penger. Det tas ut i høy råvarepris

Pedersen viste også til at konkurransen blant butikkjedene er konsentrert:

- Det er bekymringsfullt at lea Maxi nå selges ut og det blir sikkert kjøpt opp med større konsentrasjon som resultat. Rema og NorgesGruppen deler storhusholdningsmarkedet seg imellom Det er de små leverandørene og de svake merkevarene som sliter. De fire dagligvarekjedene sitter med stor make. Og utvalget mener det er uheldig om ytterligere makt skulle bli forskjøvet over til dem.

- Dere bakere er en av få som fortsatt sitter med distribusjonen Det ligger det makt i. Alle som har gitt fra seg distribusjonen sier de angrer på det. Sørg for at dere beholder distribusjonen! Det er meget, meget viktig.

Pedersen viste også til at Matkjedeutvalget ønsker at det opprettes et ombud for dagligvaresektoren som skal overvåke, veilede, håndheve, sanksjonere og være en klageadgang for tredjepart samt gi en ankeadgang til markedsrådet. Utvalget ber også om at det blir utredet om det bør innføres eierskapsbegrensinger. Høringsuttalelsene har frist til 1. desember

- Vi håper dere støtter opp om de forslagene fra utvalget som vi mener er veldig gode! Og så vil jeg gjerne skryte litt av bakerbransjen - med tanke på utvalg og priser. Det er veldig bra 1 , avsluttet Pedersen.

President Garman Bore (c v) og førsteamanuensis Per Ingvar Olsen

- Aksepter rollefordelingene , ,

TEKST THORA. NAGELL FO T O VEST VIND MED IA

- Det er en stor jobb å forandre seg. Og det er avhengig at alle aksepterer rollefordelingene, og det er ikke lett, sa førsteamanuensis Per Ingvar Olsen fra Handelshøyskolen Bl.

Olsen, som har vært på flere BKLF-landsmøter tidligere, skulle iår ta for seg temaet "Vinn-vinn-samarbeid mellom bakerne og dagligvare".

- Vinn-vinn forutsetter lønnsomhet for begge parter. Og mer lønnsomhet enn i dag, sa Olsen og viste så til verdikjeden i bransjen fra kornproduksjonen, via to kornmøller, de store industribakerne, de små og lokale bakerne til de fire dagligvarekonkurrentene.

- Det er svært vanskelig å oppnå en vinn-vinn-situasjon. Og det forutsetter at alle vinner, men i og med at det er lite transparens er det vanskelig å vite hva de enkelte

- Det er svært vanskelig å oppnå en vinn-vinn-situasjon. Og det forutsetter at al le vinner, men i og med at det er lite transparens er det vanskelig å vite hva de enkelte ledd kan få ut av situasjonen, sa Bl-økonomen som kom med følgende, krystallklare råd etter et spørsmål fra salen om han anbefalte at små går sammen med store:

- Du skal leve med den strategien du har Så hvis du ikke vil slå deg sammen med andre bakere, så ikke gjør detl

- OBK må være tilstede

- Budskapet er at OBK må være tilstede. Vi bruker en million av medlemmenes penger, --, ,, ogvi skal være opptatt av hva vi får igjen. Derfor er tilstedeværelse og at vi er konkrete \ i forhold til målene viktig, sa Garman Bore.

I I I \ Den kommentaren kom han med etter at Anders Vangen hadde ' orientert om en medlemsundersøkelse om Opplysningskontoret , for brød og korn (OBK).

- Vi vi l ha en konstruktiv dialog mel lom oss . 62 prosent er fornøyd med OBK, men det er ikke mange som har lagt merke til OBK i media. Det er nok et signa l om at OBK bør være mer med der. Det kan man helt sikkert gjøre bedre. Nesten 70 prosent kjenner ikke til "korncruise" - et signal om at det må gis mer info om dette . Og ganske mange kjenner ikke til påske- og julekampanjene Men i spørsmålet om bedriftene er positive til et samarbeid med OBK er over 90 prosent enige i at det skal de ha. Det er viktig, sa Vangen.

- Vi i styret i BKLF vil understreke at det må fokuseres mye på lavkarboproblematikken. Det må OBK sitte i førersetet for. Og sunnhet og ernæring samt kontakt med bedriftene er saker styret understreket på i vårt siste møte, sa Vangen.

- Jeg er glad for at vi har fått en undersøkelse. Selv om jeg skriver en fast spalte i Baker og Konditor er det folk i bransjen som ikke vet hvem vi er Vår visjon er sunnhet og helse. Nå er det en aktiv brødhøst som ligger foran oss. Vi må stå sammen. For oss er det viktig at alle eierne opplever at vi er nyttige . Vi skal avholde regionale møter i samarbeid med BKLF, sa Torunn Nordbø, daglig leder i OBK.

Idun Fersk hvetebakst gir

V unik saftig og myk krumme V meget god holdbarhet

Varenavn: Idun Fersk Hvetebakst

Varenummer: 12032

Beskrivelse: Bakehjelpemiddel for økt saftighet i hvetebakst, rundstykker og baguetter

Dosering: 0,8 - 1 % av melandelen

Forpakning: 20 kg sekk

Holdbarhet: Tørt og svalt i uåpnet emballasje - 12 måneder

Idun Fersk Hvetebakst er et ideelt bakehjelpemiddel for boller og søt hvetebakst.

Er også meget bra til rundstykker og baguetter.

Apenhjertig Din Baker-sjef

T EKS T THORA NAGELL FOTO : VEST VIND MEDIA

Administrerende direktør Vidar Skoglund i Din Baker var svært åpen da han holdt sitt innlegg under BKLF-landsmøtet. Han innrømmet at det har vært utført "mye dårlig håndverk" i firmaet og at det var satset feil på flere områder. Men nå skal det ryddes opp.

Vidar Skoglund begynte i jobben i mai og har ikke jobbet i denne bransjen tidligere :

- Vi har vært gjennom en tung periode med feil fokus der det er blitt brukt tid og ressurser på konsepter som ikke har noe med Din Baker å gjøre, innledet han og nevnte som eksempel Pure Norway og det å starte bakeriutsalg i Malaysia.

- Mye tyder på at det er blitt gjort mye dårlig håndverk Lærdommen er at dersom man satser for bredt blir fokuset dårlig og det hele begynner å rakne Dette har glitt oss mye tap og mye uro Men nå er det samling i bunn! Nå har vi full fokus på kjernevirksomheten vår. Og jeg opplever stor vilje hos medlemmene til å lykkes, sa Skoglund som også understreket at salget av Nærbakst-aksjer vil bidra positive.

- Vi har fire bein vi skal konsentrere oss om; innkjøpsfordeler, sentrale salgsavdelinger, støtte til bedre drift og lønnsomhet, samt effektiv administrasjon

- Din Baker er en unik bedrift; våre medlemmer er lokale, de er fagbedrifter som står for et av de eldste håndverkene som finnes og de har lange tradisjoner lokalt. Vi er selv en sentral støttefunksjon Vår filosofi er at vi skal sentralisere alt vi kan sentralisere, og desentralisere alt som kan desentraliseres.

- Dagligvare har høy prisfokus og er tøffe i forhandlinger Vi må svare med unike produkter og intern effektivisering. Dagligvare har en ekstrem prestasjonskultur - da skal vi bidra til å løfte kategorien til de vi samarbeider med Våre fortrinn er at vi har høy kvalitet, en god forbrukerposisjon, er gode på innovasjon og produktutvikling og, ikke minst, at vi

Ad minimerende direktør Vidar Skoglund i Din Baker var åpenhjertig i sitt har nærhet til markedet, sa Skoglund. innlegg under landsmøtet

-

Vi var sykt billige,

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Vi var sykt billige, og nå er vi sykt dyre. Og det er vi stolte av. Vi lever av å gi en god opplevelse hver dag. Vi har veldig fokus på at vi skal ha det trivelig på jobb. Det er det menneskelige jeg skal snakke om, ikke det faglige.

- Vi skal være verdens beste sted å værel Uttalelsene kommer fra Espen "Bager" Albert, daglig leder i Dampbageriet i Kristiansand

CHAMPAGNEFROKOST - Vi på Dampen har en litt spesiell kultur. Vi vant Kompetanseprisen i Vest-Agder - det er vi veldig stolte av. Vi solgte vårt industribakeri og det å gå fra å være store til å bli små var en stor overgang. Vi bestemte oss for at vi skulle bli best på frokost og lunsj. Det er hovedfokus, samt det å sette mennesket i sentrum. Vi har et felles verdigrunnlag og felles visjon. Og vi har Dampens lille røde. Det er en veldig hårete visjon å si at vi skal være verdens beste sted å være. Men det er ikke umuligl Alle må være innstilt på det. Og da er det mulig. Vi har hele tiden fokus på: "Hvordan skal vi være et enda bedre sted å være i morgen?". Vi blir aldri utlært, vi er stadig underveis, sa bageren og fortalte at de begynner alle møter med tre minutter med musikk.

- Og vi har morgentrim i butikken. Det er ikke et trimtiltak, men et trivselstiltak . Vi har champagnefrokost hver onsdag med kundene. Små tiltak som gjør store forskjeller. Når det blir jul nå skal hele staben en gang i blant springe opp til juletreet på Torget. Og synge en sang og gå rundt treet før vi begynner å jobbe om morgenen. Det er en utrolig kul ting! Mitt mål er bare ett: A være en motiverende tilrettelegger.

- Olav Thon sier det hele dreier seg om beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Skal du bygge bedriftskultur er det tre ting som teller: Trygghet, trygghet, trygghet, understreket Espen Albert.

Deigdeler SD 180 fra Glimek

Fleksibelt vektområde øyaktig og driftssikker kapasitet og lang levetid

Bransjen trenger lærlinger

TE KST THORA NAGELL FOTO VEST V IND MEDIA

- Kvalifiserte lærlinger er en nøkkel til suksess i fremtiden! Mottoet i dag er: Sats på bakeren, sa Anne Grethe Haugen som er prosjektleder for Feed - Matindustriens Kompetanseprosjekt.

- Matindustrien er en mangfoldig industri - som også er høyteknologisk. Automatiseringen overtar, men det er et stort spenn i oppgavene Vi har ale fra den hippe håndverksbakeren på Grunerløkka til industribakeren eller prosessoperatøren Jeg var på French Bakery, og der var det ikke mange folk å se Men roboter, blanc annet en robot som snittet i brødene. Det viser koblingen av håndverk og teknologi. Og det gir fantastiske produkter. Det industrien vil trenge er håndverk i bunn, men også mer teknisk kompetanse, mener Anne Grethe Haugen. Undersøkelser viser at mange bedrifter trenger mer kompetanse.

DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Hovedhensikten med kompetanseprosjektet er å styrke konkurranseevnen og rekrutteringsgrunnlaget. Det skal synliggjøres et system for etter- og videreutdann ingen. Referansegruppen består av 12 bedrifter fra matindustrien - et utvalg bedrifter som til sammen dekker et godt spekter av det vi alle har i kjøleskapet. Bakerne er godt representere - co av de 12 er Bakers og French Bakery.

- Hvilke kompetansebehov har matindustrien de neste årene? Vi har gjort en spørreundersøkelse, og der viser det seg at bakerbransjen er gode representere. Kartleggingen viser at industrien trenger lærlinger og fagarbeidere . Det er den største ucfordringen 1 52 prosent sier de trenger lærlinger, og mange viser til at fagarbeideren er viktig for å lykkes fremover. 48 prosent av bakerne sier det er en underdekning av fagarbeidere , fortalte Anne Grethe Haugen.

- Det er ikke Ieee å spå om fremtiden, men vi ser fire utviklingstrekk : Ifølge Utdanningsdirektoratet er det 281 kandidater til læreplasser innen hele matindustrien i dag. Hvis vi kan øke det taket med fem prosent årlig vil det gi

415 søkere i 2019, men dersom tendensen for de siste fire årene fremskrives vil tallet bli 170 søkere i 2019, sa hun.

- Det er score utfordringer med arbeidstiden. Nattarbeid er årsaken til at mange går ut av faget, poengterte Garman Bore som også viste til at det er svære mange kokker - og mye "søl" - som er lærere. Og altfor få bakere .. .

- 52 prosent sier de trenger lærlinger, og mange viser til at fagarbeideren er viktig for å lykkes fremover 48 prosent av bakerne sier det er en underdekning av fagarbeidere, fortalte Anne Grethe Haugen

Egen fagskole

- La oss få en egen fagskole, oppfordret Hans Martin Lang i Ivar Halvorsen AS på årets landsmøte.

- Jeg vil slå et slag for fagopplæringen Vi må ha godkjente skoler, godkjente lærere og godkjente lærebedrifter. Det er en forutsetning. Vi har 32 skoler - det er for mange i forhold til elevtallet, sa en engasjert Hans Martin Lang.

- "Hva er raskeskap? ", spurte en lærer i faget 1 Det handler om ressurser og økonomi, men vi har ikke råd til å la være. La oss få en bransjens egen fagskole slik det var før krigen. De klarte det den gang. Da må vi kunne klare å etablere det nå også. Jeg anbefaler på det varmeste at det dannes en arbeidsgruppe som skal komme med en modell for vår egen fagskole, sa Lang.

- Kurs deg nå!

TEKST THORA NAG ELL

Anne Brit Slettebø, advokat i NHO Mat og Drikke, tok for seg viktigheten av oppfølging av sykmeldte. Det kan eventuelt resultere i bøter dersom man ikke følger opp. Hun oppfordret alle om å ta et lovpålagt kurs om dette.

- Ta det nå 1 sa hun og viste til bedriftsinterne kurs, den årlige HMSkonferansen og kurs for verneombud .

- Og vi har en dagskonferanse for dere Det er en oppfølging av melstøvkonferansen vi tidligere hadde på Gardermoen Her skal vi fokusere på samarbeidet dere skal og må ha med bedriftshelsetjenesten! De kan gjøre mye for dere.

- I tillegg er det snakk om prosjekt 2011-2012. Vi har fått 1,S millioner kroner for et prosjekt der vi skal se på samarbeid, blant annet. Jeg tar gjerne et bedriftsbesøk hos dere - for å se på internkontrollsystemer, arbeidsreglement, sykefravær, inkluderende arbeidsliv og så videre. Bare ta kontakt, oppfordret Anne Brit Slettebø

- Ja, bruk disse fiotte fagfolkene vi har hos MHO Mat og Drikke, oppfordret Garman Bore

Garman Bore og Hans Martin Lang fane tone n om egen fagsko le i bransjen.

Anne Brie Sleccebø anbefaler kurs nå

Konkurranseregler for Arets brød 2011

Etablerte brødproduserende bedrifter inviteres til å delta i konkurransen Årets brød 2011.

Brødet skal være fremstilt etter kjente håndverkstradisjoner.

Det skal innleveres 4 stk av produktet. Minimumsvekt er 500 g (ferdig produkt)

RÅVARER SOM KAN INNGÅ I RESEPTEN:

Alle typer mel.

Alle typer frø, krydder og grønnsaker.

Andre ingredienser: Gjær, malt, fettstoff, salt, meieriprodukter, tørrmelk og nøtter.

Det må ikke benyttes blandinger og mix-produkter Bakehjelpemidler kan brukes, men det skal fremgå av oppskriften. Resept innleveres sammen med produktene.

BEDØMMINGEN:

Ved bedømmingen blir det lagt vekt på lukt, smak, skorpe, sprøhet, skjærefasthet, holdbarhet, rasjonell fremstilling og salgbarhet.

Kreativitet og nytenking vektlegges spesielt.

Personene som foretar bedømmingen skal ikke være kjent med hvem som har innlevert brød til konkurransen og kan heller ikke delta selv.

Ingen av produktene skal være dekorert med fimalogo, emblem med navn eller lignende reklame. Det vil i tilfelle medføre diskvalifikasjon.

Dommerene utpekes av BKLF.

PÅMELDING TIL KONKURRANSEN/PÅMELDINGSFRIST

1 OKTOBER 2011: Meld ifra til BKLF e-post: av@nhomd.no, tlf. 23 08 87 14 / 951 03 354 eller faks 23 08 87 10.

Oppgi: Navn • Kontaktperson • Bedrift• Telefon nr. • E-postadresse

Deltakernummer vil bli tilsendt. Det settes på produktet og resepten ved levering 14. oktober.

Konkurranseregler for Arets "grovis"

Etablerte brød- og kakeproduserende bedrifter inviteres til å delta i konkurransen

"Grovisen" skal være et ekstra grovt, velsmakende og spennende kornprodukt. "Grovisen" skal være fremstilt etter kjente håndverkstradisjoner. Produktets størrelse og form er valgfri, men man tenker seg en størrelse tilsvarende rundstykke/muffin.

Det skal innleveres minst 6 stk. av produktet.

RÅVARER SOM KAN INNGÅ I RESEPTEN:

Det må ikke benyttes blandinger og mix-produkter. Bakehjelpemidler kan brukes, men det skal fremgå av oppskriften Resept innleveres sammen med produktene.

SPESIELLE KRAV

Sammalt mel, hele korn og kli skal utgjøre minst 75 % av den totale tørrvekten av hele korn, mel og kli. Produktet skal kunne plasseres under ekstra grovt produkt på Brødskala'n.

BEDØMMINGEN:

Ved bedømmingen blir det lagt vekt på grovhet (i %), lukt, smak, utseende, holdbarhet, rasjonell fremstilling og salgbarhet.

Når det gjelder "grovis"-produktet vil kreativitet og nytenking vektlegges spesielt.

Personene som foretar bedømmingen skal ikke være kjent med hvem som har innlevert brød til konkurransen og kan heller ikke delta selv.

Ingen av produktene skal være dekorert med fimalogo, emblem med navn eller lignende reklame Det vil i tilfelle medføre diskvalifikasjon.

Dommerene utpekes av Landbruks- og matdepartementet.

PÅMELDING TIL KONKURRANSEN / PÅMELDINGSFRIST

1. OKTOBER 2011 : Meld ifra til BKLF e-post: av@nhomd .no, tlf. 2308 87 14 / 95 10 33 54 eller faks 23 08 87 10.

Oppgi: Navn • Kontaktperson • Bedrift• Telefon nr. • E-postadresse

Norges største brødtorg i Spikersuppa 14. oktober

I år arrangeres Norges største brødtorg i Spikersuppa i Oslo sentrum. Vanligvis har arrangementet vært lagt til Verdens Brøddag som er 16. oktober. 16. oktober faller i år på en søndag, derfor er fredag 14. oktober valgt. Bakerbedrifter får anledning til å vise frem sitt mangfold av brød og bakervarer. Arrangementet er åpent for publikum fra kl.72 til 17. I mange år har arrangementet vært plassert på Youngstorget. Besøket har vært meget bra. Spikersuppa er enda mer sentralt og det forventes at enda fiere stikker innom og kjøper med brød til helga De som ønsker å leie stand på Norges største brødtorg kan ta kontakt med BKLF.

Konkurransene Årets brød 2011 og Årets "grovis" 2011 arrangeres samme dag. Brødene leveres inn før kl.7130 på konkurransedagen 14. oktober. Kåringen foretas kl.7630. Se for øvrig konkurransereglene under De som ønsker å delta i konkurransen kan kontakte BKLF for nærmere opplysninger.

Kontakt BKLF:

Anders Vangen - tlf. 95 10 33 54 - e-post-adresse: av@nhomd.no

Sandra Johansson vant første plassen i Årets Brød 2010. Her sammen med Oran Kamelgarn og Manuel Chovin som tok henholdsvis 2 og 3 plass.

Suksess for Skolestartkampanje

TORUNN NORDBØ, OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

I uke 33 og 34 har Opplysningskontoret for brød og korn kjørt en Skolestartkampanje. På responsen vi har fått må vi i all beskjedenhet kunne si at kampanjen har vært vellykket. Skolestartkampanjen har hatt som målsetting å få positiv oppmerksomhet rundt matpakken. Vi har ønsket å vise hvordan matpakken ikke bare inneholder næringsrik mat, men også morsom og spennende mat.

Skolestarekampanjen har omfattet fiere ulike virkemidler. Vi har sammen med fiere bakerier hatt matpakkestand i Oslo Dette har være stands der vi har vise konkret hvordan gode og spennende matpakker kan lages, arrangere Brødskala-tester og delt ut informasjon og mellomleggspapir med matpakketips. Vi har vært i media , God morgen , Norge på TV2 og i aviser og blader. Til slutt har vi bruke websidene våre og sosiale medier for å spre det gode budskapet.

Hvorfor gjør vi så dette? Først og fremst fordi de nye offentlige ernæringsrådene er veldig klare på at økt inntak av grove brød og kornprodukter er sunt, og at matpakken er både for unge og voksne en vikt ig kilde til inntak av brød og kornprodukter. Vi har da også brukt grove brødsorter når vi har demonstrert matpakkelaging, ikke bare fordi det er sunt, men også for å vise at grove brødtyper kan være minst like godt som loff. For det andre kommer det stadig mer forskning som viser viktigheten av god ernæring for å sikre god læring. Matpakken er fortsatt den viktigste kilden til ernæring på skolen , og selv om gode politiske intensjoner om skolekantiner finnes, er det langt i fra at disse intensjonene er realisert. Da er det viktig at matpakkene blir så gode, spennende og ernæringsmessig korrekt sammensatt at de blir spist og bidrar til bedre læring. For det tredje er det bra for salgsutvikling av brød og kornprodukter at matpakken fornyes og øker attraktiviteten

Så Skolematkampanjen er et kinderegg . Vi får tre ting på en gang. God ernæring, god læring og øke salg.

Det som nå er viktig er oppfølgingen Matpakken er utsatt for sterk konkurranse fra fast-food og sweet-food Det er opp til bransjen å sørge for at den holder seg attraktiv og i vinden.

Selv om skolestart nå er over er matpakken aktuell hele året. Ikke bare i forhold til skolen, men som jobbmat, curmac osv

Bakerier og dagligvareforretninger kan ta fatt i ideen om matpakkestands, der en synliggjør hvor lett det er å lage gode, ernæringsr ike matpakker For mange er det en utfordring å komme på nye ideer til hvordan komponere matpakken. Det blir Ieee leverpostei og ose på kneipp. Ikke et vondt ord om verken leverpostei, ose eller kneipp, men etter noen uker kan det være gode med fornying

Når det finnes et utall av nettbaserte tilbud på hvordan komponere middag, er det et klare behov for å gi folk inspirasjon til hvordan bruke mer brød også Og slike stands vil både skape interesse og øke salget, og det beste av ale : det støtter en god sak, bedre ernæring.

TEKST

Trippelseier for Vaaland

TEKST THORA NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA/ STUDIO LL

Nygifte Elisabeth Kåsen Paterson trakk det aller lengste strået og vant Årets Kake 2011 foran Hege Andersen Høgstø og Marita Mæle - alle fra Vaaland Dampbakeri & Conditori i Stavanger. - Kvaliteten hos deltagerne øker for hvert eneste år, sier hoveddommer David Sponheim.

da Caroline Janby i full konsentrasjon under den to timer lange rnnlc11rr::an~Pn.

Det var en lykkelig Elisabeth Kåsen Pacerson som vane førsteprem ien Det var en enstemmig avgjørelse blanc alle de tre dommerne i panelet.

Elisabeth er så nygift at pikenavnet hennes sto på diplomet hun mottok

- Og nå bl ir det bryllupsreise for de 10 000 kronene som var førstepremien?

- Det vet jeg ikke, men jeg tror nok jeg vil spare dem til en reise, ja, smiler hun Hun har deltatt i fiere andre konkurranser tidligere og har en andreplass fra NM i konditorkunst. I år la hun vekt på å skape en kake med frisk smak og valgte blant annet ananas som en komponent i den fiotte kaken

- Det er utrolig moro å vinne og ikke minst er det kjempeartig at alle vi tre fra Vaaland tok de tre første plassene, smiler Elisabeth . Fjerdeplassen gikk til Ida Caroline Janby fra Ba ker Klausen i Drammen etterfulgt av Christer Johnsen fra Lille Bageri i Kristiansand. Han var den eneste gutten i konkurransen. Marie Arnesen fra Lie Nielsen Bakeri og Konditori tok sjetteplassen

David Sponheim er klokkeklar å på at nivået i konkurransen øker for hvert år Det er også meddommerne Per Kullerud og Leif Seilskjær enige om.

- Det er utrolig fiinke deltagere alle sammen og i år fikk de virkelig prøvd seg ekstra i og med ac de hadde bare to timer på seg. Og i tillegg fikk vi score problemer med sjokkfryseren Det medførte at fiere måtte endre på de opprinnelige planene de hadde på pynt, blant annet, sier Sponheim som forteller at det er fiere kriterier som legges til grunn: Smak, konsistens, utseende, kreativitet, same arbeidsteknikker inkludere ryddighet.

- Og vi var som nevne alle enige om ac Elisabeths kake var den beste Den var pen, dekorativ og hadde en herlig, frisk smak som klare ga uttrykk for temaet som var sommer, sier han .

Deltakere Årets kake 2011. Fra venstre: Marie Fløisbonn Arnesen (Lie Nielsen Bakeri, Bergen), Christer Johnsen (Lille Bageri, Kristiansand), Ida Caroline Janby (Baker Klausen, Drammen), Elisabeth Kåsen Paterson (Vaaland Dampbakeri & Conditori, Stavanger), Marita Mæle (Vaaland Dampbakeri & Conditori, Stavanger} og Hege Andersen Høgstø (Vaaland Dampbakeri & Conditori, Stavanger).

Kakene ble voket av sine respektive eiere på en ikke helt lovlig måte på Fra venstre hoveddommer David Sponheim (fra venstre) og meddommerene Leif Sei!skjær og Per Kullerud.

vøi til 11tctillingøn

- Ja, dette er en krigserklæring

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Jeg har, som president i BKLF, lyst til å si til bakerne at de ikke må fortsette å bygge opp mer kapasitet, men heller bygge store fryserom og starte import fra utlandet. Da kan jo bøndene selv tenke seg hva konsekvensen blir for dem, sier Garman Bore. Og innrømmer at det er den reneste krigserklæring overfor bøndene i Norge.

- Ja, dette er en krigserklæring, sier han. Og han legger til at han er skikkelig oppbrakt etter årets landbruksoppgjør.

- Hør her, sier en meget engasjert BKLF-president.

SKUBBER I TAKET - Jeg er rett og slett bekymret for bakernes fremtid her i landet. Og jeg er eitrende oppgitt over utfallet av jordbruksoppgjøret. Hvis vi skal ha et subsidiert landbruk - og det tror jeg de fleste er enige om at vi skal ha - så må det skje over skatteseddelen. Ikke med økte målpriser. Det siste er diskriminerende overfor småbarnsfamilier i tillegg til at det er ytterst skadelig for vår bransje, sier Bore og fortsetter:

- Det regjeringen og myndighetene oppnår ved å la subsidiene skje slik det skjedde i år er økt grensehandel og økt import. Vi skal alle være opptatt av bøndene, men de må se på sin egen situasjon også Kornbøndene er i høyeste grad avhengig av bakerne, men det er helt klart at bakerne ikke kan ta ut hele merkostnaden med økte priser.

- De som er uenig med deg der sier at det er nettopp det bakerne må gjøre?

- Det finnes et tak i forhold til import og grensehandel, og vi skubber oppe i det taket for lengst. Selv mange store bakerier tjener heller ikke penger. Vi må ha konkurransevilkår som gjør at vi bakere også kan overleve på lik linje med bønder og redere 1

- Det kan høres ut som om du virkelig er på jakt etter på ta knekken på bøndene i Norge?

- Jeg vil absolutt ikke småskalabøndene til livs . De store kornbøndene og de store industribøndene skubber de små foran seg. De har vist til at pr isene internasjonalt har gått opp, men nå er russerne i ferd med å åpne for eksport igjen, og da kan plutselig prisene gå ned i land som gjerne vil bake for oss og som har et helt

annet kostnadsbilde enn det vi har. Derfor er det kortsiktig tankegang å vise til prisene internasjonalt, sier Garman Bore før han avslutter med følgende:

- Vi er i en meget utsatt og tøff bransje der kostnadene er svært, svært høye. Derfor er det ikke mer å gå på Vi kan rett og slett ikke ta ut ytterligere økning i driftskostnadene i form av høyere priser, sier Garman Bore.

Garman Bore er forbannet etter landbruksoppgjøret i år og oppfordrer bøndene om å skjønne at bakerbransjen ikke er i stand til åta ut økte kostnader Han mener subsidieringen av bøndene må skje over skatteseddelen

- Jeg ønsker en sterk baker- og konditorbransje

TEKST: THORA. NAGELL

- Jeg ønsker en sterk baker- og konditorbransje i Norge, både industribakere og håndverksbakere. Je2 re2istrerer at hos man2e forbrukere er betalin2svilien tilstede for ferske...,

, brødprodukter med spesielle kvaliteter. Dette har bakerbransjen svart på med en kraftfull satsing på produktutvikling. Forbrukernes utvalg i dag er et helt annet og mye større enn for en del år siden.

Det sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) til Baker og Konditor

Han gir altså bransjen ros for omstillingsevnen på dette området. Og han innrømmer at vedtaket om å øke prisnedskrivingstilskuddet og redusere matkorntilskuddet, sammen med målprisendringen på matkorn, vil kunne føre til en mer utfordrende konkurransesituasjon for bakerbransjen

- Men utslaget for eksempel på brødprisen bør bl i relativt moderat, legger han til.

MER UTFORDRENDE KONKURRANSESITUASJON

- Hjemmemarkedsandelen for bransjen er fortsatt over 80 prosent Andelen er riktignok litt nedadgående, men bare med noen få prosentpoeng de senere år

- Mener du det er rimelig at bakerne fortsatt skal holdes utenfor reguleringer av for eksempel melprisene samtidig med at andre ledd i matvareproduksjonen får kraftige subsidier?

- Prisen på mel påvirkes selvsagt av virkemidlene på jordbruksavtalen . Dette gjelder målprisen på matkorn, prisnedskrivingstilskudd på korn og matkorntilskudd Tilskuddene bidrar til å senke prisene på korn som råvare til melindustrien Under jordbruksoppgjøret må det foretas en rekke avveininger mellom kryssende hensyn, sier statsråden og fortsetter:

- Som en del av en samlet prioritering ble det under årets oppgjør vedtatt å øke prisnedskrivingstilskuddet og redusere matkorntilskuddet. Disse endringene, sammen med målprisendringen på matkorn, vil kunne føre til en noe mer utfordrende konkurranses ituasjon for bakerbransjen, men utslaget for eksempel på brødprisen bør bli relativt moderat. Med en utmalingsgrad for matkorn på omkring 75 prosent og med en halv kilo mel pr brød, vil endringene utgjøre rundt 20 øre pr brød

Lars Peder Brekk mener at et meget sentralt spørsmål under jordbruksoppgjøret er hvor mye av inntektsrammen til bøndene som skal finansieres ved økning i målprisene og hvor mye som skal komme ved tilskudd over statsbudsjettet.

MEGET OPPMERKSOMME - Midler over statsbudsjettet har alternative anvendelser utenom jordbrukssektoren og budsjettandelen av inntektsrammen er resultatet av en samlet vurdering av en rekke kryssende hensyn Under årets jordbruksoppgjør valgte regjeringen å legge avvikling av matproduksjonsavgiften fra 2012 som en premiss for forhandlingene. Med det har matindustrien, som baker- og konditorbransjen er en viktig del av, fått et av sine viktigste krav overfor myndighetene oppfylt. Over 600 millioner kroner i avgifter trenger ikke betales. Brekk viser videre til at bakerbransjen har et importvern for sine produkter:

- Tollen på matmel som inngår i importvarer er 1,96 kroner pr. kilo Tollen ved import av rent matmel er den samme Ved at matmel har samme toll som matmel som inngår i importerte ferdigvarer, er det i prinsippet ingen råvareprisulempe for norske bakere i tollvernet, sier Brekk som mener det i dag er liten import av matmel, bare noen få prosent av forbruket.

- Det illustrerer at bakerne får kjøpt norsk matmel til pris som vurderes som konkurransedyktig sammenlignet med import av mel.

- Men mel prisen ute kan raskt falle. Russland åpner for eksport igjen etter krisen de opplevde i fjor?

- Vi er meget oppmerksomme på at bransjen er konkurranseutsatt, og følger derfor nøye med på prisutviklingen og den faktiske importen , svarer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Lars Peder Brekk sier han er klar over at mel prisene ure kan falle og hvilke konsekvenser det kan få for norske bakere: - Vi er meget oppmerksomme på at bransjen er konkurranseutsatt , og følger derfor nøye med på prisutviklingen og den faktiske importen , sier han

, ... j orobrukooppgjørEt.

- Min tanke er at kjedenes makt kanskje har hatt større påvirkning i næringens utvikling enn av de statlige rammebetingelsene for mel, sier Terje Aasland , leder i Næringskomiteen på Stortinget Nå vil han ta opp problemstillingen med næringen

Vil ta saken opp med bakerne

TEKST THORA. NAGELL FOTO STORTINGSARKIVET

- Dersom konsekvensene av avtalen kan medføre negativ utvikling burde partene vært tilstede på høringen. Jeg vil derfor ta et initiativ til møte med representanter fra næringen, sier Terje Aasland (Ap), leder i Stortingets næringskomite.

Terje Aasland lover, etter at Baker og Konditor tok opp saken med ham, at han i høst vil ta opp problemstillingene rundt kornpriser og rammebetingelser for bakerne med bransjen selv.

- Dette er et tema som er svært interessant og som jeg vil følge opp, sier Aasland til Baker og Konditor selv om han ikke er sikker på om det er jordbruksavtalen som er årsaken til problemer i næringen "selv om det ble gjort disponeringer inneværende år som kan være omdiskuterte", som han sier det.

- Mener du det er rimel ig at bakerne fortsatt skal holdes utenfor reguleringer av for eksempel melprisene samtidig med at andre ledd i matvareproduksjonen får kraftige subsidier?

SKAL HA STERKT TOLLVERN - Norsk landbruk er avhengig av støtteogså bakeriene nyter godt av at det skjer Det er nøye vurderinger som ligger bak de støtteordninger vi har for norsk landbruk, og mange av ordningene er forhandlet frem i de årlige jordbruksoppgjørene mellom staten og landbrukets organisasjoner

- Ville det ikke være mer rime lig og fornuftig at man i jordbruksoppgjøret ga mer direkte støtte til bøndene i seedet for at det skal skje ved økte melpriser?

- Jordbruksoppgjøret er som kjent forhandlet fram me llom Norges Bondelag og seaten. Jeg mener imidlertid det er bra vi har en balanse mellom økte inntektsmuligheter i økte målpriser som gir mulighet for åta ut økte priser i markedet, og overføringer over statsbudsjettet. Vi forsøker gjennom våre prioriteringer å underbygge den aktive bonden. Dette er et forhold vi vil komme tilbake til i forbindelse med landbruksmeldinga

- Det er et tollvern på mel, men med økte priser i det norske markedet blir bakerbransjen ytterligere presset og må heve prisene på sine varer for å dekke

økte kostnader, med økt import som resultat. Vil du som leder i Stortingets næringskomite foreta deg noe som kan bidra ti l å gi bransjen lettere konkurransevilkår?

- Vi har som mål å opprettholde en så høy kornproduksjon som mulig her i landet, og tollvernet er viktig for å nå dette målet. Arbeiderpartiet mener det skal være et sterkt tollvern, men vi er samtidig opptatt av å legge tilrette for hele verdikjeden innenfor matproduksjonen. Dette innebærer at vi vurderer tollvernet særskilt nøye i hvert enkelt tilfelle

KJEDENES MAKT - Synes du det er en hyggelig utvikling at det blir stadig færre håndverksbakere i Norge? Og at det blir flere industribakere og mer import? Og at mange arbeidsplasser forsvinner innenfor en så tradisjonsrik bransje som baker- og konditorbransjen?

- Nei, vi er veldig opptatt av å ha et mangfold av produkter å tilby norske forbrukere Dessverre er trenden om flere industribakere forsterket over lang tid Dette er en problemstilling vi vil drøfte mer i tiden som kommer, svarer Aasland og fortsetter :

- Vi ønsker å legge til rette for håndverksbakere og registrerer at produkter fra slike bakere er noe markedet etterspør Som kjent har regjeringen fått utarbeidet en offentlig utredning som vurderer maktforholdene i matverdikjeden Min tanke er at kjedenes makt kanskje har hatt større påvirkning i næringens utvikling enn av de statlige rammebetingelsene for mel. Dette er allikevel en problemstilling jeg må gå dypere inn i og jeg vil derfor i løpet av høsten forsøke å avholde møter på bakgrunn av denne prob lemstillingen, sier Næringskomiteens leder

På spørsmålet om han mener det er uhe ldig at Aere håndverksbakere forsv inner svarer John Arne Ulvan , adm inistrerende direktør i Felleskjøpet, at dersom vi i fremtiden skal ha en effektiv bakerivirksomhet må det skje strukturendringe r i bransjen

- Må forvente strukturendringer

T EKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Med det betydelige prispresset som er i bransjen, må vi også ha en effektiv bakerivirksomhet. Da må vi forvente strukturendringer i bakerbransjen, sier administrerende direktør John Arne Ulvan i Felleskjøpet.

Han legger imidlertid til at også Felleskjøpet ønsker gode rammevilkår for bakerbransjen.

- Mener du det er rimelig at bakerne fortsatt skal holdes utenfor reguleringer av for eksempel melprisene samtidig med at andre ledd i matvareproduksjonen får kraftige subsidier7

STØTTE GJENNOM PRISER - Hele verdikjeden har nytte av de reguleringene og ordningene vi har på korn- og melsiden. Uten norsk kornproduksjon og lønnsomhet i denne vil grunnlaget for melproduksjon og bakervirksomhet bli vesentlig svekket. Vi ønsker gode rammevilkår for bakervirksomheten Men dette er imidlertid en konkurranseutsatt bransje - og da særlig på halvfabrikata, svarer Ulvan som er tilhenger av produksjonsstøtten til norsk kornproduksjon

- Men ville det ikke være mer rimelig og fornuftig at man i jordbruksoppgjøret ga mer direkte støtte til bøndene i stedet for at det skal skje ved økte melpriser7

- Vi er enige i at det er ønskelig med stor grad av produksjonsstøtte til norsk kornproduksjon , og den kraftige reduksjonen av matkorntilskuddet er uheldig. Det er betydelige tilskudd til kornproduksjonen som ikke er knyttet opp mot selve produksjonen. Vi mener vi totalt sett er best tjent med at inntektene til kornprodusentene i størst mulig grad kommer i form av produktpriser for å stimulere til effektiv produksjon og god kvalitet hos bonden

Mest mulig av disse bør være pristilskudd som ikke tas igjen i markedet, sier Ulvan.

- Det er et tollvern på mel , men med økte priser i det norske markedet blir bakerbransjen ytterligere presset og må heve prisene på sine varer for å dekke økte kostnader, med økt import som resultat. Vil du i som sjef i Felleskjøpet foreta deg noe som kan bidra til å gi bransjen lettere konkurransevilkår7

MÅ VÆRE EFFEKTIVE - Økte melpriser vil øke importpresset, og det er uheldig. Vi må nok ha med oss at tilskuddsreduksjonen til en viss grad er gjort med økende internasjonale kornpriser som bakgrunn Hvordan verdensmarkedsprisene vil utvikle seg er vanskel ig å si, men den vil sannsynligvis var iere mer enn t idligere. Vi øver påvirkning gjennom våre ulike kanaler for å hindre at import tar markedsandeler i Norge.

- Synes du det er en hyggelig utvikling at det blir stadig færre håndverksbakere i Norge 7 Og at det blir flere industribakere og mer import7 Og at mange arbeidsplasser forsvinner innenfor en så tradisjonsrik bransje som baker- og konditorbransjen7

- Fra vårt ståsted er vi opptatt av å danne grunnlag for en størst mulig verdiskapning med basis i norsk kornproduksjon Da er en struktur med ulike typer bakerivirksomheter ønskelig. Med det betydelige prispresset som er i bransjen, må vi imidlertid også ha en effektiv bakerivirksomhet. Da må vi forvente strukturendringer, svarer Felleskjøpets John Arne Ulvan.

Nils Bjørke

- Bidrar gjerne for bedre vilkår for bakerne i Norge

TEKST THORA. NAG ELL FOTO VEST VIND MEDIA

'' ... ,, - Bakerbransjen er en viktig avtager av norsk korn. Jeg bidrar gjerne sammen med '', dere i jobbing opp mot myndighetene for å lette konkurransevilkårene. Samti-

BEHANDLES LIKT - Mener du det er rimelig at bakerne fortsatt skal holdes utenfor reguleringer av for eksempel melprisene samtidig med at andre ledd i matvareproduksjonen får kraftige subsidier?

- Bønder får subsidier i Norge ikke bare fordi matproduksjonen skal dekke det ernæringsmessige behovet, men fordi matproduksjon gir også produksjon av fellesgoder. Slike fellesgoder kan være kulturlandskap, bosetting, levende bygdesamfunn og matvaresikkerhet og beredskap Disse fellesgodene finnes det ikke noe marked for, og det er samfunnet som kollektivt må finansiere kostnaden ved å opprettholde disse godene Dette gjøres gjennom ulike tilskuddsordninger Det er kun et aktivt landbruk som kan ivareta disse godene, svarer bondelagslederen. Etter hans mening behandles bakerbransjen på samme måte som foredlingsleddet i andre matproduksjoner, som kjøtt, melk og grønt

- At råvarekostnadene nødvendigvis må bli noe høyere i Norge enn i konkurrerende land skyldes blant annet klimatiske og aronderingsmessige forhold, samt det generelle høye pris- og kostnadsnivået i Norge drevet opp av oljeøkonomien. La meg dessuten minne om at bønder i Norge ligger inntektsmessig svært lavt, og er av de yrkesgrupper som ligger lavest i inntekt i Norge. Innen bondestanden viser regnskapstall at kornprodusenter ligger i nedre del inntektsmessig.

IKKE HYGGELIG UTVIKLING - Norges Bondelag har arbeidet mye med å øke budsjettstøtten Vi sliter imidlertid med å få politikerne til å øke den vesentlig Viljen er større til å øke prisene Det må også sies at skal en få opp volumet av matproduksjon i Norge, må det stimuleres til volumproduksjon gjennom pris Vår holdning er også at kostnadsveksten må dekkes opp gjennom prisøkninger, en holdning jeg antar også bakerbransjen deler.

' \ dig for-Jenter jeg at bakerne har forståelse for at også bonden må få bedre \ betalt for jobben sin, og trenger et importvern for å kunne produsere korn, sier Nils Bjørke, leder i Norges Bondelag. , , Bjørke understreker overfor Baker og Kon' ditor at han mener norske bakere er en vik' eig avtager og kunde for matkorn som nor' , ske bønder produserer. - Vi trenger derfor dyktige bakere som er konkurransedyktige både på kvalitet og pris I likhet med bakerbransjen er jeg også bekymret over importutviklingen på såkalte RÅK-produkter. At norsk bakerindustri caper markedsandeler i konkurransen med importvarer, handler imidlertid om mye mer enn råvarekostnadene som norsk korn representerer. La meg ta et eksempel: I dag får bonden betalt ca 2,50 kroner pr kilo matkorn. I et brød går det ca et halvt kilo. Det vil si at bondens andel av kostnaden til et brød er ca 1,25 kroner pr brød, sier Bjørke

- Det er et tollvern på mel, men med økte priser i det norske markedet blir bakerbransjen ytterligere presset og må heve prisene på sine varer for å dekke økte kostnader, med økt import som resultat. Vil du i din posisjon foreta deg noe som kan bidra til å gi bransjen lettere konkurransevilkår7

- Jeg bidrar gjerne sammen med dere i jobbing opp mot myndighetene for å lette konkurransevilkårene, svarer Bjørke som ikke synes det er en hyggelig utvikling at det blir stadig færre håndverksbakere i Norge og at det blir flere industribakere og mer import.

- Nei , dette er selvsagt ingen hyggelig utvikling, på samme måte som bondelaget synes det er uheldig med den høye nedleggingstakten i landbruket. Jeg tror imidlertid at bakerne i Norge kan konkurrere på kvalitet, og ikke nødvendigvis bare på pris. Mitt inntrykk er at en produserer gode produkter, og at den norske forbruker foretrekker gode norske brød og bakervarer. Jeg hadde imidlertid gjerne sett at en tok opp konkurransen med de store internasjonale leverandørene av halvstekte rundstykker, deiger, kjeks og andre bakervarer, sier Nils Bjørke i Norges Bondelag.

-

Alle er tapere

TEKST: ODDBJØRN ROKSVAAG , EVA HOLTE, THORA NAGELL FOTO: VEST VIND MEDIA

- Alle er tapere når jordbruksoppgjørets resultater blir som i år. Bakeren taper i og med dyrere brød. Det betyr at importen øker og dermed taper bøndene. Møllene i Norge taper siden importen går opp. Dessuten taper i tillegg både dagligvarehandelen og forbrukerne!

- Derfor er det ganske en kelt sørgelig at vi får slike resultater når bøndene skal få nye avtaler, sier en bestemt Anders Vangen i BKLF. Anders Vangen er, som Garman Bore, svært bekymret over utfallet etter årets jordbruksoppgjør.

VI MÅ SAMTALE - Det vi har sett i årets forhandlinger er at bøndene rett og slett ikke har tatt hensyn til bakerne og deres situasjon. Det som skjer når utfallet blir slik som i år er at bøndene skyver kostnadene over på bakerne - som er deres egne kunder! Når målprisene stiger st iger selvsagt også kostnaden for bakeren, og det skjer i en situasjon der bransjen allerede er meget sterkt presset, sier Vangen som nå ønsker å ta kontakt med en rekke aktører i bransjen sammen med Garman Bore.

- Vi er nødt til å få i stand samtaler både med bondelagene og med Felleskjøpet slik at vi kan finne løsninger som er til det beste for alle parter i bransjen Verken møllene eller bøndene er tjent med færre bakere i dette landet. Det vil bare bety økt import!

Det vil være en trist utvikling for alle ledd i bransjen, også for forbrukerne som vil oppleve mindre av god, norsk produksjon , sier Vangen som ikke kan få understreket nok at her er det bare tapere i alle ledd dersom jordbruksoppgjørene skal fortsette i det sporet slik det var i år :

- Ja, alle taper på dette; bøndene taper siden konsekvensen blir færre bakere og mer import, bakerne taper siden kostnadene øker. Resultatet av det blir en redusert mulighet for en sterk bakerbransje i fremtiden. Møllene taper siden importen vil øke og dermed vil også deres kundegrunnlag - bakerne - bli færre . Derfor må alle ledd i bransjen komme sammen og finne frem til mer fruktbare løsninger fremover enn det vi så i årets jordbruksoppgjør, sier en bestemt Anders Vangen i BKLF

Anders Vangen i BKLF er ikke i tvil om at slik jordbruksoppgjøret var i år resulterer det bare i at alle ledd - bakerne, bøndene, møllene og forbrukerne - vil tape på resultatet av forhandlingene.

Bedre rekruttering i år enn i fjor:

- Ser lyst på fremtiden

TEKST THORA. NAGELL

Celina Krumsvik og Vebjørn Kvelland ser lyst på fremtiden oger ikke bekymret for å få seg jobber når de er ferdige som henholdsvis konditor og baker. Elevene ved Godalen videregående skole i Stavanger har valgt sine fag først og fremst av interesse - ikke for å tjene seg rike.

Vebjørn og Celina er andreårselever ved skolen og tar fatt på det nye skoleåret med stor tro på fremtiden og muligheter for spennende jobber når de er ferdige

- Det er konditor jeg vil bli, sier en bestemt Celina som ble inspirert til å velge faget av sin fire år eldre søster som gikk på samme linje.

NM-DELTAKER? - Jeg liker å bake kaker og har bakt mye hjemme sammen med søsteren min Her på skolen får vi vite at det er mange bedriher som søker etter lærlinger Derfor tror jeg ikke det skal bli noe problem å få noe å gjøre. Jeg er fra Jørpeland og der er det vel kanskje små jobbmuligheter med det første Det blir nok til at jeg vil jobbe her i byen først, sier Celina som ikke er bekymret for verken arbeidstid eller inntektsnivå:

- Nei, bare jeg kommer meg opp om morgenen er det greit å starte tidlig. Lønna er vel ikke så veldig god, men det viktigste er å ha det gøy på jobben, sier hun og legger til at hun håper hun selv kan starte egen virksomhet en dag

- Ja, det hadde vært gøy Dessuten har jeg som mål å kunne delta på NM i Konditor en gang Marita Mæle fra Tau vant en andreplass der og hun har vært på skolen. Det ga inspirasjon, sier Celina.

EGET BAKERI Vebjørn Kvelland ser også for seg at han en dag skal kunne starte egen virksomhet: - Jeg har alltid liktå holde på med mat og særlig baking. Jeg tror det er gode jobbmuligheter og mange skal ha lærlinger Derfor ser jeg lyst på fremtiden, sier han. Heller ikke han er bekymret for å måtte stå tidlig opp om morgenen.

- Nei, jeg liker faktisk å stå opp tidlig og dessuten betyr tidlig jobbstart at du også er ferdig tidlig på dagen Det er en grei arbeidstid for meg, sier han. Vebjørn har en onkel som er konditor og som jobber på Madla Handelslag.

- Han har hele tiden vært en insp irator for meg, forteller Vebjørn som har sjekket ut lønnsnivået for bakere og er ikke så veldig imponert over akkurat det:

- Det er en lønn du kan leve av, så slik sett ser det jo bra ut, men drømmejobben er å starte eget bakeri en dag. Det er det jeg satser på på lang sikt, sier Vebjørn Kvelland.

Sigve Eie er lærer for Celina og Vebjørn. Han er både konditor- og bakermester og har vært lærer i 76 år.

- Rekrutteringen til faget går i bølgedaler, men det vi ser nå er heldigvis at vi er på vei opp av en bunn Det er bedre rekruttering nå enn i fjor, men likevel har vi en jobb å gjøre med hensyn til markedsføring av fagene. Dersom vi i tillegg kunne fått fristet med et noe høyere lønnsnivå etter hvert er jeg ikke bekymret for fremtidig rekruttering, sier Eie

Celina Krumsvik og Ve bjørn Kve lland er begge 17 år og ser lyst på fremtiden som henholdsvis konditor og baker Men begge drømmer dessuten om å starte egen virksomhet en dag

Sommerfuglbrød

Fremtidens skolebrød er kåret

TEKS T THORA. NAGELL FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN/JON ANDERS SKAU

Det kom inn over 200 oppskrifter fra hele landet. Landslagsbakerne valgte hvert sitt bidrag som de har fulgt opp foran og under konkurransen . Verdig vinner er Cathrine Lillekroken fra Folldal skole.

Sunne skolebrød med bær er kåret til Fremtidens skolebrød 2011. Produktet er smakfullt og skåret høyest på smak både hos elevpanelet og av juryen . Med utgangspunkt i det klassiske skolebrødet er det både enkelt å lage og enkelt å fortelle om. Og det ser virkelig fristende ut.

Bake - og oppskriftskonkurransen Fremtidens skolebrød er for alle landets elever fra 5. til 10. trinn og arrangeres for tredje gang. Selve konkurransen har vært på Tangen videregående skole i Kristiansand torsdag 1. september Det er første gang i år at elevene bak finalebidragene sammen med landslagsbakerne bakte produktene sine som dommerpanelet juryerte.

- Her er alle vinnere, sa juryleder Kari Wulf fra Norgesmøllene Det er imponerende at alle lagene har fått til så gode produkter, og vi i juryen fikk en van skelig oppgave. Energimessig var de alle svært like.

SUNNE SKOLEBRØD MED BÆR

Sunne skolebrød med bær - en god og sunn variant av det allerede eksisterende skolebrødet - veldig god ide og meget smakfull

Sunne skolebrød med bær er formet som et klassisk skolebrød med fyll i midten Cathrine (nå 10 klasse) hadde prøvd ut sin oppskrift 8 ganger hjemme Hun fikk tilbakemelding fra sine om at skolebrød må ha kokos, og det ble det.

Andre valgte bidraget fordi han likte at formen var beholdt og så muligheter i oppskriften. Sunne skolebrød er med blåbær, derfor har Andre endret bidraget litt ved å legge et tynt lag med eggekrem under bærene. Dette for at saften fra bærene ikke skal trekke inn i deigen . Til slutt ble det strødd litt sukker over bærene.

Cathrine Lillekroken fra Folldal ungdomsskole bakte sammen med landslagsbaker Andre Løvaas

SOMMERFUGLBRØD

Sommerfug/brød - air i ett! Veldig god på smak. Veldig god ide å få alle ingrediensene inn i produkter: enkel å ha som skolemat!

Sommerfuglbrød er et salt alternat iv med soltørkede tomater, fersk basilikum og pepperoni.

Laget hadde prøvd seg frem med Aere forskjellige ingred ienser på skolen og hjemme De hadde jobbet mye med smakene. Etter å ha testet ut produktet på medelever valgte de å ha hovedvekt på pepperoni i sitt produkt. Thomas valgte denne oppskriften fordi det var et smaksrikt produkt. Han forsterket produktet ved å riste frøene for å få frem smaken ytterl igere, og grovhakket ingrediensene (bidraget var originalt med ingred iensene kjørt i foodprocessor)

Franziska Skogsholm, Mal in Bolstad og Hedda Snekkersveen Hagen (nå i 7. klasse) fra Rena barneskole bakte sammen med landslagsbaker Thomas Valand

SKOLEMUFFINS

Skolemuffins fikk gode skår på smak, uvanlig og veldig god kombinasjon med sjokolade og banan. Sunt og enkelt. Skolemuffins er ekstra grove muffins smaksatt med frukt og mørk sjokolade. Laget er meget tydelige på at dette ikke bare er en turmuffins, men også et helt måltid.

Deres bidrag ble valgt av Knut. Han begrunnet sitt valg med at bidraget var sunt med sitt islag av frukt og at sjokoladen gir den ekstra energ ien som trengs i en lang skolehverdag

Marita Valmo Olsen, Karen Tyldum , Marius Hjellsand Kjøglum og Lene Robert sen (nå 10. klasse) fra Høylandet barne - og ungdomsskole sammen med landslagsbaker Knut Harfimeren.

Elevpanelet besto av 6 elever fra Kristiansand som kom med viktige innspill til dommerpanelet på hva de mente om utseende, smak og hvilket de selv ville valgt. Fra 6. klasse på Tordenskjoldsgate skole kom Angelica , Arnt Åge og Karmel. Fra 9 klasse på Oddemarka skole kom Jens, Markus og Tale. Årets jury besto av Espen Albert fra Dampbageriet i Krist iansand , Kari Wulf fra Norgesmøllene og Torunn Nordbø fra Opplysningskontoret for brød og korn. Alle oppskriftene kan hentes på www.brodogkorn .no

Skolefuffins

Sunne skolebrød med bær

olebrød

INGREDIENSER

100 g smør

2 ½ dl lettmelk

25 g gjær

½ es sale

1 ss sukker

1 es male kardemomme

300 g sammalt hvete, grov

200 g hvetemel

Fyll:

1 dl ferdig vaniljekrem

400 g blåbær

2 ½ ss sukker

100 g smør til pensling

1 pose kokosmasse

SLIK GJØR DU

De som øns ker å sette dette i produksjon blir med i trekn ingen om å få landslagsbaker Andre Løvaas en dag i bakeriet for å tilrettelegge. Hvis det blir mange deltakere blir det vurdert å invitere til et eget kurs .

med bær

1. Varm melken til den er fingervarm , ca 37 °C.

2 Rør ut gjæren i den lunkne melken og ha dette sammen med kardemomme, sale, sukker og mel i en bakebolle.

3. Ele deigen gode for hånd eller på laveste hastighet med kjøkkenmaskin. Smelt smøret, og cilsecc dette moe slutten av eireprosessen Ele deigen ti l den er smidig og slipper bake bol len.

5 Dekk bakebollen med plast og la den heve på et lune seed til dobbel størrelse, ca 40 minutter.

6. Ha deigen ut på et melet bakebord. Fordel deigen i 10 like score emner, og trill rund boller. Sett bollene på en stekeplate dekket med bakepapir og trykk dem litt ned på midten. Sett dem t il heving i ca. 30 - 40 minutter.

7. Lag et hull i midten av hver bolle og legg på 1 ss med vaniljekrem . Dryss over ca 2 ss med fr iske bær og litt sukker. Stek dem midt i ovnen ved 250 °C i ca. 10-12 min. Avkjøl på rise.

8. Smør på litt sme ltet smør, og d ryss over kokos.

TIPS:

Nyscøcc kardemomme gir en ekstra go d smak.

Denne oppskrifcen er beregner for forbrukere. Dere ei/passe denne ei/ egen produksjon.

VINNER AV KONKURRANSEN

Cathrine Lillekroken fra Folldal skole står bak denne oppskriften som vane finalen i konkurransen om å lage "Fremtidens skolebrød 2011". Her sammen med lærer Grete Morken og landslagsbaker Andre Løvaas.

( TorunnNordbø, daglig~

Brødkampanje på gang

I forbindelse med Verdens brøddag har Opplysningskontoret for brød og korn tatt initiativet til en Brødkampanje. Formålet er å fokusere på brød og samtidig skaffe midler til tiltak i land og områder hvor "det daglige brød" ikke er et selvforklart uttrykk

Brødkampanjen under slagordet "Gi ditt brødbidrag i dag1" går av stabelen i uke 41. Vi har innledet samarbeid med to av de score brødleverandørene til dagligvarehandelen som gjennom egne markedsføringstiltak og -materiell vil markedsføre brød, og samtidig gi et økonomisk bidrag per solgte brød i perioden. Pengene som kommer inn vil gå til prosjekter Redd Barna har i sving for å bekjempe sult og fattigdom i nødstilte områder.

Verdens brøddag har sitt utspring i Verdens matvaredag den 16. oktober. Dagen markerer etableringen av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i 1945. Menneskerettserklæringen fra 1948 anerkjenner også retten til mat som en klar menneskerettighet. Likevel finnes det i dag over 900 millioner mennesker som ikke får nok mat. Grunnen til at så mange sulter er sammensatt, men krig og konflikter, naturkatastrofer og avlingssvikt utgjør mye av forklaringen.

Når vi markerer Verdens brøddag her hjemme er det viktig å ha med seg denne bakgrunnen. For norske forbrukere er ikke brødmangel et tema, vi har et utvalg og et mangfold av brød som har blitt meget bra. A sette fokus på brød gjennom en brødkampanje vil øke oppmerksomheten rundt brød og øke salget. Brød med grovt mel er også av de produkter som forbrukerne gjerne kan spise mer av. De nye offentlige kostholdsrådene blir grove brød og kornprodukter fremhevet som matvarer det er ønskelig at vi spiser mye av.

Det er laget en ny logo for Verdens brøddag som vil bli brukt av alle som deltar i kampanjen. OBK ser for seg at denne kampanje n kan kjøres flere år, det er derfor viktig å bygge opp en gjen kjennelseseffekt hos forbrukeren, noe en felles logo vil bidra til.

I tillegg til materiell som vil bli brukt i dagligvarebutikken vil OBK kjøre en egen kommunikasjonsinnsats i forbindelse med Brødkampanjen. En mediemiks av presse og etermedier samt web og sosiale medier vil sørge for god oppmerksomhet rundt kampanjen .

Brødkampanjen er selvsagt ikke bare forbeholdt dagligvarekjedene. Bakerier og andre som selger/produserer brød må gjerne ta kontakt med OBK om de ønsker å kjøre en brødkampanje. Økt deltakelse gir økt oppmerksomhet, mer brødsalg og mer midler til å støtte gode tiltak for mennesker som ikke er like heldig som oss.

Vi håper flest mulig uansett bruker anledningen til å kjøre litt ekstra markedsføring og gi ekstra oppmerksomhet til brødet i forbindelse med Brødkampanjen. Det er en god anledning til å få fram brødets gode egenskaper til alle måltider.

Konditor

Patrick Dufaud

Norgesmester i Konditorkunst 2011. Konditormester ved Kaffebakeriet i Oslo.

Kjempefornøyd!

- Alt av kjol,frys og rask i mitt bakeri er fra KOMA Produktene har innfridd alle mine krav om kvalitet. Jeg er kort og godt kjempefornøyd og anbefaler KOMA på det varmeste!

Den perfekte partner!

Med suveren kvalitet har KOMA på få år blitt en ledende leverandør av rask, frysrask og sjokkfrys i Norge. Samlet gir dette alle muligheter for å sikre en høy produktkvalitet.

For deg betyr det et en mer effektiv og sikker prosess. Kort og godt et optimalt resultat - hver gang. Det gir jevnere kvalitet på dine produkter og fornøyde kunder. I de aller fleste tilfeller reduserer også KOMA gjærforbruket med sin optimale raske og fuktighetskontroll.

En gang KOMA - alltid KOMA!

kers, Mesterbakeren, Kjelstad Bakeri-Skreia, Kjelstad Bakeri-Lena, Bakeriet Mo, W.B Sam n, Sol kehuset Nord Norge, Kaffebakeriet og Baker Hansen.

Dobbeltarbeidende dobbeltdirektør

Ove Søvik er dobbeltarbeidende dobbeltdirektør og sykler milevis hver dag når han ikke spiller trompet eller følger opp barn og familien - Rimelig hektisk hverdag. ja, innrømmer han

Bernt

TEKST THORA. NAGELL FOTO TOM RIIS

Bernt Ove Søvik er dobbeltdirektør og utvilsomt også dobbeltarbeidende både med to direktørjobber å håndtere, samt to aktive barn som også skal ha sin tid. Et av hans beste barndomsminner var da han som åtte-åring nasket kokosboller til den store gullmedaljen på Stulens Bakeri der faren hans jobbet.

Bernt Ove Søvik er blitt 39 år, men han bor fortsatt i Skien der han omtrent alltid har bodd.

- Ja, jeg vokste opp i Skien der jeg startet min yrkeskarriere allerede som 12-åring. Jeg begynte å jobbe i en dagligvareforretning der min eldre søster var butikksjef. Siden den gangen har jeg omtrent jobbet hele tiden, også parallelt med de årene jeg gikk på ungdomsskolen, på videregående og tre år på Bl , forteller Søvik som likevel altså maktet å ta utdannelsen som diplomøkonom.

Med papirene fra Handelshøyskolen Bl i lomma fikk han straks jobb som produktsjef på Trio Bryggeri i Skien.

NORDISK TOUCH - Siden Trio tappet Pepsi hadde bryggeriet et tett samarbeid med Pepsi Cola Norge, og etter en stund ble det til at jeg jobbet både i Skien og Oslo - to dager i uka for Pepsi i Oslo og tre dager som produktsjef for Trio. Det gjorde jeg i to år.

- Men siden gikk du fra drikkevarer til bakervarer Hva skjedde 7

- En dag traff jeg Stefan Kristiansen som drev Hovenga Bakeri

som han så solgte til Bakehuset i 1999. De hadde produksjonslinjer for donuts, og det var grunnlaget for Millba, forteller Bernt Ove Søvik.

Som altså i dag er administrerende direktør både for Millba i Skien og for Bakeverket i Porsgrunn :

- United Bakeries ble partner med oss i 2007. De ønsket å utvikle mer grove utgaver av bakeoff og Bakeverket ble derfor etablert som en bakeoff-bedrift med mer nordisk touch Etter hvert ble jeg også administrerende direktør der. Vi har et morselskap - Nordbake - som eier begge firmaene der jeg sitter som administrerende. Derfor har jeg altså den funksjonen begge steder, forklarer Søvik

Nordbake har i dag 80 ansatte og vil nå en omsetning neste år på 150 millioner kroner, håper sjefen.

- Det betyr at du har en ganske travel arbeidsdag7 Hvordan arter den seg?

SYKLIST OG TROMPETIST - Jo, den er nok rimelig hektisk, ja. Jeg har jo blant annet oppfølging av salget både i inn- og utland. Mill ba eksporterer i dag til 15 land - fra Sverige til Saudi-Arabia. Vi sender muffins med båt fra Larvik via Bremerhaven hele veien til Saudi-Arabia.

- Hvordan har dere klart å få saudiene til å spise muffins?

- Vi har bygget opp et meget rasjonelt produksjonsanlegg som produserer 12 000 muffins i timen Og det er virkelige kvalitetsprodukt basert på ekte blåbær, ekte sjokolade og ferske egg. Det finnes ikke den araber som ikke faller for fristelsen , smiler Søvik. Når 39-åringen ikke er på jobb spiller han masse trompet i storband. Det går i blues

- Jeg er gift og har to barn som skal følges opp. Spillingen opptar meg mye og er min hobby nr. 1. Dessuten forsøker jeg å holde meg fysisk aktiv. Jeg sykler to-tre mil hver dag. Og går på ski om vinteren. Vi har kjempeforhold også til det her i Skien, sier Bernt Ove Søvik .

RASKE

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

Selvbakt 1

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Kokosboller som jeg nok må innrømme jeg nasket fra jeg var omkr ing åtte år. Det skjedde på Stulens Bakeri der faren min jobbet.

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Akkurat nå har jeg spist en omelett og det smaker bestandig godt til lunsj

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Blåskjell! I sommer var jeg i Italia i tre uker der jeg koste meg med masse blåskjell - og hvitvin

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT? Grovt.

Alle oppskriftene i "Cupcakes - lag dem selv" er hentet fra forfatterens eget cupcakefirma, Hancock Cupcakes, som skreddersyr de små, søte kakene til alle slags selskaper, kunder og spesielle arrangementer.

Med boken kan du la deg inspirere til å lage herlige appelsin-, sjokolade - eller bringebær-cupcakes. Du kan prøve deg på en vaniljevariant inspirert av berømte Magnolia Bakery i New York, eller bake deg frem til din helt personlige kakesignatur. Boken er illustrert med Aotte fotografier av Marte Garmann og den er allerede trykket i et imponerende opplag på 19 000 eksemplarer. Det viser hvor populært det er å lage cupcakes blant nettopp "vanlige folk".

Noen og enhver kan bli kakedesigner med inspirasjon og oppskrifter hentet fra "Cupcakes - lag dem selv!", ifølge vaskeseddelen fra forlaget.

Cupcakes har helt klart blitt den nye trenden på kakefronten, slik Baker og Konditor har vist gjennom reportasjen om Manuela Keijlen i forrige nummer av bladet. Hun bruker sin blogg passion4baking com som kanal for å nå ut til nye kakebakermestere.

NY MARKEDSMULIGHET

KILDE: (TT) TID & TENDENSER

Produktplassering i danske tv-ser ier og programmer er - med visse restriksjoner - blitt lovlig fra 1. januar 2011. TID & tendenser har bedt reklameekspert Ole E. Andersen fortelle om de hjemlige spilleregler hvis man ønsker sine merker plassert i danske tv-serier eller spillefilmer.

- La meg så det fast med det samme: Produktplassering er ikke en sikker redningsplanke for markedsføreren i den stigende reklame- og mediestøy. Det er kun en ny mulighet i promocerings-miksen, sier Andersen.

FRA IQ TIL EQ

KILDE: (TT) TID & TENDENSER

Før i eiden mente man ac høye karakterer var en sikker vei til en suksessrik karriere . Slik er det ikke lenger - nå kan tvert i mot en høy IQ bli oppfaccet som en sosial belastning. Tidsånden setter i stedet fokus på EQ, altså emosjonell intelligens Bedriftene etterspør i stigende grad folk med empatiske evner som har intuisjon, selvinnsikt og sosiale ferdigheter.

Her i denne boken presenteres nærmere 50 cupcake-oppskrifter og du får vist hvordan du skal få dine egne hjemmelagde cupcakes like lekre og innbydende. Med inspirasjon fra "Cupcakeslag dem selv!" kan du, ifølge forlaget, bli en personlig og proff kakebaker til alle anledninger; i jenteklubben, til barnedåpen, til et middagsselskap, på piknik eller til skoleavslutninger Boken inneholder enkle trinn-for-trinn-beskrivelser, tips og hemmeligheter fra cupcake-eksperren, samt oversikt over nyttig utstyr og hvor dette er å få tak i.

Ingrid Hancock Bjerknes holder også kurs i cupcakepynting. For mer informasjon om det kan du sjekke ut nettstedet www.hancockcupcakes.no og Hancock Cupcakes på Facebook.

FAZER KJØPER GATEAU

KILDE: BROD

Fazer-konsernec har overrace Stockholms-basene Gaceau. Begrunnelsen Fazer gir cil oppkjøpet er ac de ønsker å møte den økende eccerspørselen eccer håndverksproduserte, dagferske surdeigsbrød og konditorvarer av høy kvalitet. Gaceau skal foresette sin virksomhet som selvstendig foretak og med eget varemerke i konsernet og kompleccere Fazers øvrige brødutvalg i Sverige.

Gateau håper på sin side at Fazer skal gi dem muligheter til å kunne omsette på for dem nye markeder der Fazer allerede er inne, som for eksemspel i storbyene Se. Petersburg og Moskva der Fazer allerede har score markedsandeler på henholdsvis 40 og 12 prosent i bakervaresegmentet.

BAKERI TIL SALGS

Re nnesø y Bakeri & Konditori AS ble startet i 1988 og er lokalisert i Vikevåg på Re nne søy med totalt 8 å rs ve rk Vi er en lokal totalleverandør av alle typer bak er - og konditor vare r. Våre kunder er ulike butikk-kj ed e r, ferjer, hotell er og b edriftskantiner

Int eres sert e kan ta kontakt med Eirik mob: 913 18 847 Re nnes øy r,n e- post : ehaavars@c2i.net _... B a ke ri & Konditori A/S

Verdiskapning gjennom innovasjon:

Kakegave og Bøttedeig

TEKST THORA. NAG ELL

På Cerealfagdagen 2011 ble ti konkrete forslag til innovasjon presentert. Baker og Konditor og prosjektleder Camilla Grefsli ved Nofima Mat presenterer alle de ti i en serie artikler i dette og følgende nummer. Her er ideene om Kakegave og Bøttedeig.

KAKEGAVEN

Kakegaven er en flott gaveeske med mange ferske, små smaksopplevelser som blir en like selvfølgelig gave som konfekt, vin og blomster. For der trengs alternativer ril blomster, konfekt og vin . Mange har behov for å gi bort noe som ser pent ur, som de kan stole på er godt og som de vet mottakeren vil like.

In nsikter som støtter opp om denne ideen er blant annet:

• Ingen kjøper gave hos bakeren.

• Bakeriutsalg - en servicebedrift7

DEN STRATEGISKE FORANKRINGEN TIL IDEEN ER:

• Skaper produkter tilpasser anledninger i konkurranse med blomsterbutikken og vinmonopoler.

Plattform: Løsninger, ikke produkter - forbrukeren har er behov som skal dekkes

BØTTEDEIG

Bøttedeig er en basisdeig ril sør gjærbakst eller grov gjærbakst som bare skal trilles ur eller formes og settes i ovnen Der er mulighet for egen topping eller annet personlig preg. Forbrukerne vil ha gleden av å bake selv, kjenne bakeduft i huser og få helt ferskt brød, men mange som ønsker å bake egne brød har sjelden rid ril å starte fra bunnen av. Eiring av deigen er tungt og er noe mange godt vil slippe å gjøre selv. Likevel er der mulighet å sette sitt personlige preg på baksten.

Innsiktene som støtter opp om denne ideen er blant annet:

• Jeg vil sette kronen på verker selv.

• Lukten av nybakt går ril værs

DEN STRATEGISKE FORANKRINGEN TIL IDEEN ER:

• Ny kategori som konkurrerer både med brød/bollemikser og hjemmebakst.

• Bakeren deler sin kompetanse med kundene.

Plattform: Selvgjort er velgjort - forbrukerne vil legge siste hånd på verker selv.

Rapporter fra prosjekter ligger på Nofimas nettsider.

Ta kontakt med camilla.grefsli@nofima.no

Camilla Grefsli ved Nofima Mat

Lavkarboutfordringen

Lavkarbobølgen ser ikke ut til å ha lage seg. Hver dag i kantina i NHO, legger jeg merke til at mine kolleger spiser salater, grønnsaker og varmmat til lunsj. Det er vel og bra. Mitt inntrykk er at mange overraskende velger bore brødet. Sist jeg tittet på en slik liste, var det 5 ulike eitler som handlet om lavkarbo og slanking. Andre som jeg er i kontakt med, bekrefter at dette er en snakkis i flere miljøer.

Jeg har lure litt på hvorfor så mange velger bore brødet. Man velger altså en svensk modell, varmmat til lunsj I mange år var den svenske bakerbransjen misunnelig på Norge. Nordmenn spiste brød til lunsj. Nå gjør vi som svenskene. Noen har nevne at det kanskje er en enklere og mer lønnsom måte å drive en kantine på7 Jeg har tenke at det kan være fordi det i Norge er, etter hvert, mange svensker i kantiner, kafeer og restauranter. Eller har kantinene et aktive ønske om å redusere brødinntaket? Jeg skal vokte meg vel for å bli paranoid Men fakta er at mange velger bore brødet, selv om det er variere tilbud med gode brød og pålegg. I hvert fall er det slik i NHOs kantine.

Det må i denne forbindelse nevnes at bransjen har også lavkarboprodukcer. Bakere jeg snakker med forteller at de selger mange lavkarbobrød daglig. Det er nok et bevis på at bransjen snur seg raskt og møter trendene.

Bransjen møter trenden, men samtidig må lavkarbodebatten møtes med kloke argumenter. Informasjonen må bygge på nyansere og solid fundert fagkunnskap. Det er positivt å registrere at Norgesmøllene har ansatt en ernæringsekspert. I tillegg finnes Statens ernæringsråd og flere andre ernæringseksperter med et balansert syn. Disse må bransjen benytte. Samtidig er det viktig å benytte kommunikasjonsrådgivere, slik at man ikke bidrar til å akselerere en negativ prosess. Det er naturlig at Opplysningskontoret for brød og korn tar en sentral rolle i dette informasjonsarbeidet. En undersøkelse blanc BKLFs medlemmer gir klart uttrykk for at det forventes. Men jeg tror at hver enkelt av oss, som ønsker bakerbransjen ale vel, skolerer oss og kommer med kloke velfunderte argumenter i ulike faglige og sosiale diskusjoner. Jeg antar dette kan bli et langsiktig arbeid, men et viktig arbeid, for jeg er redd for at lavkarbobølgen vil rulle og gå i mange år freLavkarbo har igjen fått et oppsving. Spørsmålet for bakerbransjen er hvordan vi skal håndtere det på en klok måte. Lavkarbobølgen har rullet jevnt i over ti år. Helt fra år 2000 har vi måttet forholde oss til diskusjonene rundt glykemisk indeks, blodsukker og lavkarbo. Alle kjenner navnene Atkins, Lindberg, Viljen Polezynski og Svihus. Debatten har gått høyt i perioder. Det er en bølge som mover

::::·å gå sk,Mken og wogt ;oo ; deo fagl;ge debatteo, v;J jeg

likevel si at jeg selv er overbevist at alt brød er sum, men spesielt , grovt brød. Brød har fiber. Statens ernæringsråd foreslår grovt brød som en viktig fiberkilde. Sannheten er at den norske befolkningen har for lavt inntak av fiber, i forhold til det som anbefales. Dessuten inneholder brød sunne mineraler. Og så trenger vi energi. Det finnes i karbohydrater. Trim og fysisk aktivitet har en udiskutabel positiv verdi. Da trenger man energiholdig næring. Også tror jeg på variert kosthold, og er skeptisk til ensidig selvpålagt diete.

( Anders Vangen, leder i Sl<Lf

Det er de kjølige stenene som gjør det. Regal

Steinmalt mel bl ir malt med kvernsteiner etter den gode , gamle metoden Fordi kornet blir malt ved lavere temperatur, beholdes aromaen i kornet.

Regal Steinmalt er et sammalt mel som inneholder 100 prosent av korn et , og som derfor egner seg til

Lantma

··nnen Lantmannen Cerealia, Sandakerveien 62 Postboks 4349 Nydalen, 0477 Oslo, Cerealia Kundeservice: 22 89 34 95, www.regal.no/bakeri

innblanding i grove brødprodukter og brødvarer. Steinmalt mel er mer grynete og har bedre vannappsug enn valsemalte meltyper Dette g ir saftige brød med god holdbarhet og fin krumme. Og de smake r enda bedre enn de lukter!

- Bestill Regal Steinmalt mel i dag!

Valmue

TEKST THORA. NAG ELL

Valmuefamilien (Papaveraceae) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter ca. 200 arter fordelt på 23 planteslekter. Slekten Papaver er den absolutt mest utbredte med ca. 100 arter. Mange arter i familien dyrkes som hageblomster.

Plantene har omfattende karsystemer, og nesten alle artene produserer en hvit, melkeaktig, oransje eller gul lateks (plantesaft). Fra opiumsvalmue (Papaver somniferum) utvinnes rusmiddelet opium Bladene er ofte enkle og motstilte. Blomstene er ofte åpne, lett klokkeformede og har mange frøbærere Frøene er ofte innsatt i kapsler. Noen arter har en piggete frukt.

Va lmuen er ett- eller flerår ige urter der blomsten har to begerblad som fa ll er av tidlig, og fire gule, oransje, hvite eller røde kronblad. Knoppene henger, men re iser seg opp når blomsten åpner seg. Arret er stråleformet og kapselen åpner seg med små hull.

I Norge er to svært variable arter viltvoksende i fjellet, koiavalmue (P lapponicum) og fjell-valmue, begge med flere underarter. De har stor plantegeografisk og utviklingshistorisk interesse

En del arter dyrkes som prydplanter, blant annet sibirvalmue, orientvalmue (P. orientale), tulipanvalmue (P. glaucum) og opiumsvalmue, den siste med kultivarer som ikke har stor konsentrasjon av giftige alkaloider. Som ugress opptrer blant andre kornvalmue og brakkvalmue, men kornvalmuen blir også dyrket som prydplante

Frøene - valmuefrø - inneholder opptil 47 prosent olje, hvorav hele 75 prosent er ernæringsmessig verdifull linolsyre. Valmuefrø har en nøtteaktig smak og brukes som pynt på bakverk, i pastaretter og i marinader

En betingelse for dyrking som oljevekst er at morfininnholdet er lavt. Det finnes nå sorter med så lave morfininnhold ac dyrking tillates I Norge er valmue ikke aktuell som oljevekst.

(Kilder: wikipedia org, store norske leksikon.no, kvalitetssikrer av Nofima Mat)

AKTIVITETSKALENDER 2011 / 2012

MESSER

15. - 18. september

2

8

Sver iges Bakeri & Kond corimåssa Elintarvikeceollisuus 2011

Food og Hocel Vietnam

All Th ings Baking Anuga Modern Bakery

Siidback

Svensk bakeri- og ko n d itorimesse

Fagmesse for matvareind ust rien

Nasjonal matvare og hotellmesse

Internasjonal bakerimesse

Verdens største internasjonale matvaremesse

Russisk bakeri - og konditorimesse

Tysk bakeri- og konditorimesse

Internasjonal bakeri- og cateringmesse

Stockholm, Sverige Tammersfors Finland Saigon, Vietnam Ch icago, USA Køln, Tyskland Moskva, Russland Stuttgart,Tyskland

elintarviketeollisuus.fi

foodnhotelvietnam com

al1thingsbaking2011 com

messen de

Tilbakeblikk på bransjen

NORSK BACERTIDENDE

Baaena. Condit~ as ~def'abrii.e

NORSK BAGERTIDENDE NR. 7, 1911 BETINGELSER VED MELSALG

I vort blads første nummer iaar meddelte vi. at den ene procent ekst rarabat for fiks betaling var sløifet. I tilslutning hertil udtalte vi haabet om, at vi bagere snarest maatte blive stillet paa lige fod med det øvrige land saaledes at vi ogsaa fik kjøbe paa betingelsen "med sæk pr 30 dage minus 2 %".

Vi vil derfor paany udtale haabet om, at melgrossisterne og møllerne snarest gaar over t il disse betingelser

BAKER KONDITOR NR 7, 1986 BILLIGPIZZA UT-

KVALITET INN

Spørsmålet om hel sefar li g radioaktivitet i mat- og fo rvekster er kommet i søkelyset etter uly kken i Tsj ernobyl. Økte opptak av isotoper som strontium 90 og cesium 137 har vært registrert i grønnsaker og forvekster dyrket i visse deler av Sverige og i Trøndelag.

Når det gjelder korn til mat og for, er det ingen bet enkeligheter med la gret vare, men det kan stille seg annerledes med årets av li ng. og undersøkelser over dette er a llerede igang

NORSK BAKERTIDENDE NR . 7, 1961 BAKERIET 11970-ÅRENE

Det ligger nær i vår tid med den raske utvikling å se fremover. og spekulasjoner omkr ing bakeryrkets fremtid er meget alminnelige 1970 -årene ligger oss ennu fjernt, tilsynelatende men er egentlig 10-15 år fremover så svært lenge til?

Når 1970-årene ringes inn, må man gå ut fra at femdagersuken er gjennomført overalt, også i bakeriene Kan hende er arbeidsuken til den tid blitt ennu kortere.

BK BAKER KONDITOR NR. 7, 2001

ÅRSMØTE I VESTLANDSKE

Norsk Fiskeriværmuseum på A i Lofoten var før sommerferien i ferd med å misæ en av sine største attraksjoner, nemlig bakeriet. Årsaken har vært at fylkesskattesjefen vil innføre moms på bakervarer. I skrivende stund vet vi ikke resultatet, men hvis moms på 24 prosent kommer på disse bakervarene er ikke bakeriet driwerdig.

Ved bakeriet som bare er i drift to måneder om sommeren er det ungdommer, lokale kvinner og administrasjonen ved museet som trer t il for å få hjulene til å gå rundt.

FULLKORN I FOKUS

KILDE: BROD

Der blåser en fullkornsvind over Danmark. Der viser ikke minst tendensen blant utstillerne på Scandinavian Bakery Fair der mange av dem hadde fokus nettopp på fullkornprodukter.

Årsaken er ar danske myndigheter har satser meget sterkt på kost og helse der nettopp inntak av fullkorn har vært en viktig faktor.

INNOVASJON, INNOVASJON, INNOVASJON

1(11 ni:- l'I IRnPl'AN RAl(l'R

Innovasjon var der altoverveiende stikkordet da der britiske fagblader European Baker sammen med Novozymes arrangerte Euro Summit i der spektakulære "vridde torso-bygger" i Malmo før sommerferien.

Øvrige stikkord som ble sterkt fremhever i en und ersøkelse arrangørene hadde fått gjort var, i tillegg ril evnen ril innovasjon, gjennomført kvalitet i bakervarene og råvarepriser

MIDDELSTORE MEST LØNNSOM

KILDE :BROD

Der er de middelstore konditoriene som har de beste økonomiske resultatene i Sverige Der viser lønnsomhersundersøkelsen for 2009 der nesten 600 konditorier sammenlignes erter en oppdeling i størrelse Forøvrig viser rallene en økning i antall konditorier i Sverige, noe som bunner i ar konditoryrker har fått større status og ar der derfor også er blitt mer populært å etablere nye virksomheter

DYPFRYST ØKER FORTSATT

KILDE: KJØKKE SKRIVEREN

Dypfrosne matvarer fortsetter å øke sine markedsandeler av matvarer i Sverige, slik situasjonen har vært de siste årene. Nye rall viser en økning i volum på 1,9 prosent i fjor. Der betyr at hver svenske spiser 52,5 kilo frysevarer hvert år.

Den største økningen i fjor var på nettopp bakervarer. Økningen var på hele 5,8 prosent fra årer før Bær hadde nest størst økning mens grønnsaker hadde mindre omsetning i frossen tilstand enn i 2009

INTERNASJONAL KAKEDAG

20 juli gikk feiringen av den internasjonale kakedagen av stabelen i "Kingdom of Love·. Denne søte sommerferiedagen er dedikert til vennskap og fred mellom mennesker, land og nasjoner Mottoet er "I cake you·. Ideen er å fremme tanker om fred på planeten gjennom kultur

Internasjonale helligdager forener mennesker, heter det på nettstedet icakeyou com Meningen med dagen er at alle kan være med uavhengig av bosted i hele verden.

BAKERI TIL SALGS

Veldrevet familiebakeri med 2 bakeriutsalg selges Bakeriet er etablert i 1939 og holder til i Siljan Bakeriet blir i dag drevet av 3 gen e ra sjon

Bed riften bescår av bakeri og2 bake riutsa lg, i i Siljan og i i Skie n

Produktene er godt innarbeidet og bl ir distr ibuert som nisjeprodukter i deler av dagligvarebransjen i Telemar k/Vestfold Bedr iften har til sammen

15 ansatte fordelt på hel- og deltid

Ytterligere opplysninger gis ved henvendelse til :

Til salgs

ETABLERT KAFE/KONDITORI I SKIEN TIL SALGS

Konditorier er toralrenoverr i 2006.

KONTAKT Niels på cif +45 52 40 58 52 eller 35 60 18 90 Espen 902 19 131 eller espen@morz no.

BAKERI UTSTYR TIL SALGS

Svein G Madsen • Tlf.: 35 52 47 68 sve i n @a sd a ta- serv ice .no markE.O~DIQ~K>E.n

Oversikr over ursryrer som er ril salgs finner du på Bakeri ner eller ca konrakr med Espen for mer info på cif 902 191 31 eller espen@mocz.no

BAKERI TIL SALGS

Rennesøy Bakeri & Konditori AS ble srarrer i 1988 og er lokalisere i Vikevåg på Rennesøy med torait 8 årsverk.

KONTAKT Eirik på mob 913 18 847 eller ehaavars@c2i neL

BAKERI TIL SALGS

Veldrever familiebaker i med 2 bakeriursalg selges Bakeriet er etablert i 1939 og holder til i Siljan KONTAKT Svein G. Madsen på cif.: 35 52 47 68 eller svein@asdara -service no FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net under kjøp og salg

. .bakeri- konditori innredning i 30 år

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy