Baker & Konditor 7. utg. 2009 108. Årgang

baKEr og Konoltor

18

RESEPTER

Konditor Beata Goleb1ewska fra Maliere I Bergen, Opplysningskontorets skolebrødvinnere, samt t1ps til bruk av surdeig som hevrnngsm1ddel I brødbakst fra Nofima, er hva vI kan tilby av resepter I denne utgaven av Baker og Kond1tor

4

INSPIRASJON PA LAGER

- Uformell relas1onsbygging og et nøkternt bilde av bransjen 1 dag. Det var målsernngen for arrangørene Horn 1, Fremo og Idun under «Inspirasjon på lager».

8 PA GO -FOT MED GOMAN

Ekteparet Liv Valaker Røren og Alf Røren fra Valaker Bakeri 1 Haram på Sunnmøre mener ekteskapet med Goman har bidratt til kvalitetsheving i alle ledd.

12-1?

KORTREIST MAT

- Det finnes ikke et enkelt fasitsvar på om kortreist mat er mer miliøvennlig totalt sett enn langreist, sier energirådgiver Tone Knudsen I Bellona.

2?

LANDSMØTE I LAKSELV

Landsmøte med faglige innlegg, minimesse, sjørafring, vinsmaking, Samet1nget og Samelandsenteret. Et av de beste landsmøtene g1ennom t1dene.

HØSTEN er over oss. For baker- og konditorbransjen blir det en travel høst. Verdens brøddag, kåring av Årets beste brød og Årets grovis, verdens største bakerimesse i Dusseldorf og konkurransen Årets beste kake som skal gå på TV2.

Sistnevnte er knallgod profilering av konditorfaget i beste sendetid når TVkanalen lager en serie om spesiel le norgesmesterskap. Slik plass i TV-ruta skulle vi gjerne sett mer av. Det er bare å fastslå at kokkene har vært mer interessante for mediene enn bakerne og konditorene.

La oss håpe at dette er begynnelsen på en mer likeverdig interesse fra mediene sin side, men da må også vår bransje gjøre seg interessant. Den synligheten er viktig for at ungdom skal velge våre fag.

KORTREIST mat har vært og er fortsatt i vinden. Få bransjer, om noen, kan vise t il så kort vei fra pro d uksjon til sluttbruker. Det er et argument som vil være godt å ta med seg i årene fremover der miljø og bærekraft kommer til å bli sterkt dominerende, også innenfor matproduksjon.

BAKER OG KONDITOR

NR 7 · 200 9 · 108. ÅRG A NG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbrans1ens Land sfore ning (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

BESØK SADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TEL EFA KS 23 08 87 10 • E-POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSR ÅD Gar man Bore {president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Rok svaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Indu stri) , Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Augestad {Etterstad vg. skole), Mette Risbråthe {Nofim aMa t)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy. TELEFON 71 Sl 34 70 • T ELEFA X 71 Sl 34 73 • E-POST post@vvm.no

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E-POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag TELEFON 906 22 158 • E-POS T oddbjorn@vvm.no

FORS IDEBIL DE Rød rubin, konfekt av Beata Golebiewska. FOTO Thor Brødreskift GRAF ISK DES IGN OG PRO DUKSJON Hatlehols AS · www.hatlehols.no 091011-09

ISSN 0803-253X

I Fagpressen®

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2009

OPPLAGSKONTROLLERT

BK LF MED LEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent BEDR IFTSKUNDER 1 årsabonnement kr 595,BED RIFT SKUNDER UTL A ND 1 årsabonnement kr 650,BED RI FTS KUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 250,-

PR IVATE 1 årsabonnement kr 395,-

PR IVATE UTLAND 1 årsabonnement kr 450,HONNØR / STUDENT 1 årsabonnement kr 250,-

PRØVE AB ONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

INSPIRASJON PÅ LAGER

Flott møteplass, insp irerende og verdiful lt 4

BODØ BAKERI

Bjarne Mosås i Bodø satser friskt 6

VALAKER BAKERI

På go'fot med Gaman

KORTREIST MAT Vi ser nærmere på kortreist mat...

RESEPTER KONDITORI 8 Beata Go lebiewska fra Ma liere i Bergen 18

RESEPTER BAKERI

Fremtidens sko lebrød, konkurransev innerne 20

RESEPTER SURDEIG

Surdeig som hevningsmiddel i brødbakst, tips fra Nofima Mat 22

SVINN-FORSVINN

Strøm linJeformet produksion 24

LANDSMØTE 2009

Blandt tidenes beste

SKOLEKJØKKEN

Betenkelig utvikling av fagutdanningen

BRØDTORG

Tredje året på rad

AKTIVITETSKALEN DER

Hva skjer

NORGES BESTE KAKE 2009

TV2 sin programse r ie om spesie lle NM

MARKEDSPLASSEN

Til salgs - sti llingsannonser

Et bilde av bransjen

TEKST THORA. NAGELL FOTO V EST V IND MED IA AS

- Vi inviterer kunder og forretningsforbindelser for å vise dem et nøkternt bilde av bransjen i dag, sier Dag Horni. - Dette er en uformell måte å møte kundene på, supplerer Trond Werner. - Og det er en fin måte å beholde relasjonene til eksisterende kunder, poengterer Knut Haraldsen i Fremo.

De tre slo i år sammen ressursene fra sine respektive bedrifter og inviterte bransjen til treff på lageret hos Horn i Baketeknikk på Høvik utenfor Oslo. Her skulle bransjens folk finne inspirasjon - « Insp ir asjon på lager».

- På denne måten kan vi vise frem et nøkternt bilde av bransjen i dag og for fremtiden Ut e i det daglige liv i bedriftene er det nesten allti d stress og mas. H er kan vi alle sene oss ned i ro og mak og prate sammen. I tillegg er det for oss tre en fin anledning til å samarbeide, sier Dag Horni på spørsmål om hva det er de tre vi l oppnå med et slikt arrangement.

- Dette er en helt uformell måte å treffe kundene på - på en lagermesse, smiler Trond W erner i Idun.

- Vi kan vise kundene våre hva vi driver med. For oss er dette et viktig treffpunkt i og med at vi ikke drar så mye ut til kundene - derfor er det spesielt viktig å få kundene til å komme til oss, legger Knut Haraldsen i Fr emo til.

- « Inspirasjon på lager » er en arena der vi kan få vist kundene våre hva vi dri ver med. D et er ikke en salgsmesse, men en messe der vi kan presentere

nyheter. Vi kan komme med forslag til hva bakerne bør satse på og vi kan presentere våre produkter på en skikkelig måte, mener Werner.

Og nyheter var det både på produktsiden og på utstyr Her ble det vist frem effektive herteovner, det var demonstrasjoner av Mono kakemask iner og en ti meter lang Fortuna bollemaskin med lad er som står i vinkel og en komplett Glimek-linje. Is og kremer produsert på en ita liensk iskremmaskin som både koker, kjøler og fryser ble prøvesmakt. Fremo kunne vise frem en del nye produktsammensetninger og Idun lot folk få prøvesmake «Verdens groveste brød» og « Baltazar » (se egen sak). På ettermiddagen fredag var det besøk på Kanel Bakeri i Sandvika der seks franskmenn har satset for fullt og om kvelden var det sosialt samvær med grillparty. %

A Salgsdirektør Trond Werner I Idun (f v.) , daglig leder Dag Horn, 1 Horn, Baketeknikk og daglig l eder Knut Haraldsen i Fremo samlet kreftene og dermed mange interesserte under årets arrangement av « Inspirasjon pa lager » på Høvik

A Etter første dag på« Inspirasjon på lager » dro deltakerne på besøk hos Kanel bakeri i Sandvika

A

O dd Cederkv isc er en ve teran og tungvekter i faget og kunne p resentere to spen nende brødnyheter pa lnsp,rasion pa lager, nemlig Ba ltazar (til vens tre) og Ve rdens Groveste.

- Flott møteplass

TEKST THORA NAG ELL FOTO VEST V IND MEDIA AS

Fire av de mange hundre fremmøtte vi tok kontakt med var enstemmig enige om at « Inspirasjon på lager» ikke bare var inspirerende med tanke på å se og oppleve produktnyheter. Det å møte kolleger er også svært inspirerende og verdifullt.

Baker og Kondimr tok en prat med Rune Vindsetmo, Gunvor Fiskå , Hege Andersen Høgstø og Vidar Wiik. Gunvor Fiskå er baker og konditor ved Ryfylke Bakeri og Kondimr i på Jørpeland v ed Stavanger. - Jeg har allerede kjøpt et nytt fryseskap her. Jeg har vært med på « In spirasjon på lager » også tidligere, og det å møte folk og se på nyheter er vikt ig for meg, sier hun.

Hege Andersen H øgstø er kondimrmester ved Vaaland Dampbakeri og Conditori i Stavanger. Også hun var interessert i både produkter og kolleger:

- Jeg er her for å sjekke ut nye kjøledisker - og for å hente inspirasjon. Det siste får jeg ikke mye tid til i hverdagen. Jeg vil gjerne her og nå benytte anledningen og gi ros til leverandørene som lager et slikt arrangement. Det er Aott , sier hun og understreker også at det å møte kolleger er viktig.

Det samm e mener Rune V ind set mo som er baker- og kondimrmester ve d Edgars Bakeri i Mandal.

- Det er alltid interessant å se på nyheter på maskinsiden og å treffe kolleger i bransjen. Det er prisverdig at noen gidder å sette i gang med et slik t arrangement som dette, sier han.

- Verdens Groveste og verdens mest saftige?

TEKST THOR A NAG ELL FOTO V EST V IND M EDIA AS

Odd Cederkvist, en av bransjens «grand old men» og en tungvekter i faget - på alle måter - kunne presentere to av lduns store brødnyheter på« Inspirasjon på lager».

- Den kanskje aller viktigste nyheten er Verdens Groveste Brød. Det er et brød med kun sammalte melryper uten tilsetning av gluten, sier han. Og meisorrene kommer fra både hvete, rug, bygg og havre.

- Det er et sunt brød, det har masse vitaminer, mineraler og har et høyt fiberinnhold. Og v i har fått veldig mange positive ti lb ake meldin ger på brødet - både på at det smaker godt og på at det har lang holdbarhet. Det pussige er at det er spesielt middelaldrende kvinner som er spesielt positive - og middelealdrende kvinner skal man lytte til, smiler Cederkvist med glimt i øyet.

- Og så har du en polsk nyhet 7

- Ja, Baltazar er et polsk brød med en spesiell krydderblanding og er faktisk Polens mest populære barnebrød. Det er godt og ikke minst utrolig sa ftig. Årsaken til det er nok at deigen er faktisk helt Aytende, sier Odd Cederk vist.

- Dette er et uhøytidelig arrangement og det er gøy at Horni Baketeknikk, som er vår hovedleverandør, tar skrittet og gjør dette. Det er et Aott initiativ, supp lerer Vidar Wiik.

Gunvor Fiskå setter pris på å treffe så mange kolleger samlet på et sted i slike omgivelser som dette og Rune Vindsetmo legger til at han liker at det netmpp er så uhøytide li g. Han mener det ikke er nødvendig med slik høytidelig ramme rundt en møtepla ss for folk i denne bransj en som det er under BAKO -messe n i Oslo.

- Jeg er enig i det og det er kanskje noe arrangørene av BAKO kunne notere seg; vi trenger et uhøytidelig «m ingleområde» på BAKO slik v i har det her, sier Vidar Wiik.

var alle en ige o m var av stor verd, under e t slikt arra ngement.

A

Humøret var på topp hos Ru ne V indsetmo (f.v.), Gunvor Fiskå, Hege Andersen Høgstø og Vidar Wiik da de va r på « Ins pirasjon på lage r » Det å mø te ko lleger

>

Bodø Bakeri har hatt en knallstart siden oppstarten tidligere i år og har fått kontrakter med dagligvare , har to utsalg allerede, samt driver cateringvirksomhet i ti llegg.

<<Alt førr ongan>>

TEKST THORA NAG ELL

Bjarne Mosås i Bodø satser friskt. 14. mai åpnet han Bodø Bakeri - allerede nå har han 18 ansatte og to utsalg- og flere skal det bli. Leveranser til NorgesGruppen og lea Rimi er i boks. Og det samme har han med flere barnehager. Derfor lanseres nå spesialbrødet « Alt førr ongan ».

Selv er Mosås ikke baker - han er utdannet innen hotellfag. Men etter ni år i den bransjen gikk han over i bakerbransjen og jobbet som daglig leder i Aga-Mat - Bodøs eldste håndverksbakeri.

- Så fikk jeg lyse til å begynne for meg selv. sier Mosås. Og 14. mai åp net han altså dørene i nye Bodø Bakeri.

HELE PAKKEN Allerede nå har han et utsalg i forbindelse med bakeriet som ligger ved Hurtigrutekaia i nordlandsbyen. I tillegg har han utsalg i kjøpesenteret Koch midt i byen

- Nå jobber vi med å få på plass et par utsalg til. Vi produserer til oss selv, men så produserer vi også for en rekke barnehager og derfor lanserer vi brødet « Alt førr ongan » - det er et helt nytt brød rettet mot barn. Brødet er utviklet i samarbeid med barnehager og barn. Ideen ble sådd i Misvær barnehage, og derfra har ballen rullet videre. Brødet ble lansert med full brødfest i Misvær barnehage. Allerede nå leverer vi til ca 20 forskjellige barnehager, og flere står på vene, sier Mosås og foresetter:

< Daglig leder Bjarne Mosås har hatt en eventyr lig start i Bodø Bakeri.

- Vi har fått leveranser til dagligvare og leverer allerede til NorgesGruppen. Og kontrakt er skre vet med lea Rimi som v i også snart skal levere til. I t i llegg kan jeg jo si at vi i dag ha r begynt levering av påsmurte bakevarer til en del av byens dagligvarebutikker, sier Mosås før han foresetter - nesten uten å trekke pusten:

- Vi har konditori i tillegg til baker i Konditoriet produserer kaker på best ill ing, samt til egne utsalg, og en scor del av produksjonen fremover vil rettes mot byens kafeer og spisesteder. Dessuten har vi etablert catering v irksomhet der v i har leveranser til flere bedr i fter og kaminer Vi le verer al t av påsmurt, salater, capas - ja, hele pakken!

HÅNDPLUKKET - Hvem er egentlig Bjarne Mosås1

- Jeg er 33 år og har altså jobbet i hotellb r ans j en i ni år og i bakeri i fem , men har ingen bakeriutdannelse. Det kompenserer jeg ved å satse på håndplukkede og dyktige folk. Og dem har vi fått tak i - og dem er det mange av i bedrifcen 1

- Du satser jo nå - midt i finanskrisen?

- Den krisen har jeg ikke merket så mye til. Folk skal jo ha mat! Dessuten er Bodø kanskje litt spesiell i og med at v i til nå bare har hatt ett score bakeri her, svarer Mosås

- Du har hatt en voldsom ekspansjon på kort tid - er du ikke redd det skal gå for fore?

- Nei , jeg har dyktige medarbe idere - d y kt ige folk som har erfaring og kunnskap og som vet hv a som må til for at v i ska l få dette til, sier Bjarne Mosås.

Bodø bakeri har sju private eiere Daglig leder Bjarne Mosås er hovedeier, tett etterfulgt av Ingunn Korsaksel ( kontor- og ordreansvarlig) og produksjonssjef Odd-Are Mølleskaret. De fire andre jobber ikke ved bedriften, men har mange års erfaring fra bakerivirksomhet. -f>

'\~GR01,, -;,.

V Ikke tilsatt fett

V L ite salt

V Meget ho ldbart

V Velegnet til frys

V Godt og saftig

Gl DINE KUNDER ET LETTERE ALTERNATIV!

Det unike med Lettbrø d Solsikke e r at en stør re andel m el e r e rsta tt et med naturl ig fiber.

Dette gjør Lettbrød Solsikke til et lettere og sunnere alt e rna t iv me d et hø yt f iberinnhold .

Ta kontakt med din lokale Idun - representant eller kundeservice hvis du ø nsker informasjon eller materiell for eksponering av Idun Lettbrød Solsikke.

Idun Lettbrød Solsikke , 40 % base

Va renr .: 12222

Embal lasje : Sekk a 20 kg

Dekor : Store Ha v regr y n

Brødpose

Varenr. : 4 8052

Emba llas je : Krt a 1 000 p o se r

På go'fot med Gaman

TEKST THORA NAG[L 1 FOTO VfS V ND 'v\EDIA AS

Valaker Bakeri i Haram på Sunnmøre ble 1. januar i år en del av Goman-konsernet.

Ekteparet Liv Valaker Røren og Alf Røren er svært fornøyde med resultatet. De mener ekteskapet med Goman har bidratt til kvalitetsheving i alle ledd.

Valaker Bakeri feirer 50-års-jubileum i fjor Der var Livs far som srarrer opp og drev sammen med kona i mange år som en «bakkant-butikk», forteller Liv Va laker Røren.

- Det var stadig utvidelser og etterhvert fikk der mer et industripreg. Men det var ofte bare ett-årsavtaler hele veien, legger hun til.

« ET SKUDD I MØRKET» Selv hadde hun ikke tenkr å gå inn i familiebedriften. I stedet tok hun utdannelse innenfor fiskeri - og det var der hun traff Alf Røren so m hadde satset på samme bransje.

- Men så startet vi opp i bakeriet likevel. Et halvt år etter at vi overtok på begynnelsen av 1990-ta llet mistet vi flere av våre fastavtaler - Rimi, blant andre. Og der sto vi - med leveranser til sporadiske butikker ute p å øye ne her. Det var ikke et sæ rlig stort problem i og med at det h ar aldri vært gjeld i bedriften. Men vi besluttet at vi ville begynne med egne butikker: Vi startet med en og da åpnet det seg en helt ny verd en. I løpet av fire-fem år hadde vi seks butikker. Og så fikk vi etablert oss også på kjøpesenteret på Moa som er er av landers største og ligger rett utenfor Ålesund. Vi fikk se lge de varene vi ville ril de prisene vi bestemre selv, forreller Li v Valaker Røren.

For rundt ri år siden så ekteparet at dersom de skulle bli enda større og få de fordeler der bringer med seg av innkjøpsavtaler, blant annet, måtte de inn i samarbeid med en større operatør De banket på døren til Coop Møre som da var stor i regionen med mange butikker.

- Det var «et skudd i mørker», men akkurar da var de interesserr i å få en annen leverandør, sier Liv.

- På der ridspunkrer var der er helr usrrukrurerc marked, supplerer Alf Røren.

Valaker fikk en avrale med innkjøp og Coop kjøpre seg dessuren inn med 15 prosent i bakerier. Der skulle sikre felles sama rbeid om produkrurvikling. Der berød ar de kunne jobbe noe roligere Og dermed bygger de også ur bakerier og maskinparken. Dette skjedde i 2004.

EKSTREMT FRUKTBART

- Vi holdt på med Coop - samarbeide r i tre-fire år. Så begynte sammenslåingene der Co op Møre skul le inn i Coop Orkla. Og da begynte vi å prare om vi ikke skulle benytte oss av Gomans innkjøpsruriner. Der ble ril ar de kjøpre seg inn i bakerier, sier Liv.

- Vi delre selskaper i en produksjonsdel og en burikkdel og Goman kjøpre seg inn i produksjonsdelen med 50,9 prosent, sier Alf.

"' Alf Røren sjekker steinovnen. - Denne klarer 300 brød i timen, men produksjonen er sprengt. Vi må snart få en ovn ti l, sier han

A

Ekteparet Liv Va laker Røren og Alf Røren drive r Valaker Baken i dag , men med klart adski lte ansvarsområder. Januar i år ble bakeriet en del av Gaman-kjeden.

- Og hvordan har det vært7

- Det har vært over all forventning og ekstremt fruktbart for oss i den forstand at vi er kommet inn under en veldig profesjonell paraply som uten tvil vil føre mye godt med seg for oss. Gaman jobber på en helt annen måte enn det vi har gjort. De er selvsagt mer profesjonelle enn det vi som familiebedrift har vært. Derfor har vi mye å lære derfra, men Jeg tror også at vi kan tilføre Goman en del, sier Alf Røren.

- Det har vært tradisJon i bakerbransjen at alle sitter på hver sin rue og holder på hemmelighetene sine. Hos Gaman møtes alle driftssjefene en gang i måneden og forteller alle «hemmelighetene» til hverandre slik at alle kan bli bedre. Det har vært gull verdt, sier Liv Valaker Røren.

HELT « SYKT»

- Ja, vi har fått tilført ekstremt mye kompetanse fra Gaman etter at vi ble med. Jeg kjenner det aller meste som rører seg av bakere og maskinleverandører, og jeg ser at innenfor Gaman-systemet er det mange utrolig flinke folk, sier Røren.

- For oss er det store muligheter i nye markeder. Både sør- og nordover. Gaman har en stor internproduksJon der ett enkelt bakeri produserer en varelinje til resten. Hos de fleste bakeriene er det omtrent helkontinuerlig drift. Og slik er det hos oss nå. De første starter ved 22.00-tiden om kvelden og vi holder på til klokken 18.00 neste dag. Vi har sju-åtte bakere og like mange i ekspedisjonen, samt fire-fem konditorer. Pluss mange ute i butikkene Totalt har vi rundt 50 ansatte og vi nærmer oss 50 millioner i omsetning, legger han til.

- Hva med fremtiden 7

- Den ser vi veldig lyst på Vi har utvidelsesplaner og vil sannsynligvis starte bygging av nytt bakeri allerede i år Vi har tomt og et bygg som enkelt lar seg utvide, sier Liv Valaker Røren. Arkeologer avsluttet sine utgrav inger nå på sensommeren på tomta rett bak bakeriet. Og kommunen har gitt klarsignal for utvidelsen Hun forteller videre at Valaker Bakeri alltid har tjent penger - og det gjør de fortsatt.

- Vi har en utrolig stab og ha r et sykefravær på under en prosent. Det er jo he lt «sykt», smiler hun. --'5'

Brødforbedrer for spelt

- uten sukker og hvetegluten

Opus 250 er en ny brødforbedrer myntet på speltbrød. Lengre holdbarhet og saftighet helt uten hveteg luten og sukker.

For informasjon og bestilling , kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon

NEDBRYTBAR PP-FILM

Munksjb lnpak satser nå mer på bio logisk nedbrytbar e filmer. Nå har nrma et to PP-filmer i porteføljen

Det dre ier seg om en Cast PP og en Biaxal-orientert PP (også kalt OPP). PP-filmene har de vanlige egenskap en e som C PP- og O PP- fi l me r normalt har, og ska l ha, i hele sin levetid. Filmene b l ir brutt ned av oksygen, varme og UV i et første st eg, og siden absorbert av mi k ro -organismer som finnes naturlig i jor d en. Filmen e ender alle opp som b iomasse, i en ufarlig ne d brytningsprosess, i løpe t av en 12-måneders periode, skriver firmaet i en m eld i ng

Filmene har garant ert levetid på seks mån ed er under norma l lagring De lar seg konver t ere som en vanlig PP- film, og det finn es Aer e var ianter i porteføljen: Transp arente, sveisbare, ikke sveisbare, metall iserte, hvite og med anti d uggegenskaper.

Munksjb lnpak tar sikte på at filmene kan brukes av kunder som utvikler og selger blader (magasin er), for non -food artikler, som vindusfilm ti l p apir p oser, i van lige brødposer og i grønnsaksemballasje. Pr isn iv ået er halvert siden lanseringen av PE-filmen for et år sid en.

Vel bakt

i Paris

Glade bakere i Paris fikk med seg litt av selve sje l en i den franske hovedstaden Her er de utenfor berømte Ecole de Bou langerie et de Pamserie.

Under Bako-messen i 2008 arranger[e Pals en konkurranse i samarbeid med Delifrance Prem ien var en bakefaglig wr cil Par is. De ue vinnerne besøkce Paris i sommer.

V innerne var Frode Hå vars[ein hos Romsøe produksJon , Kåre Sørdal hos M ersmak Cond icori og Arne Johansen hos Johansen Bakeri A / S.

I sommer kunne de inma berømce Ecole de Boulangerie e[ de Pa[isserie - el ler Bak ing Academ y - der de fikk opplæring i fransk bakerkunsL De[ dreide seg ikke mins[ om blanc annec ru lling av den or iginale croissam en.

Regal Hvit Hvete

Nå kan du bake hvitt med 100% fullkorn

Regal Hvit Hvete er et finmal t , sammalt mel m ed en m ild sma k Det gir deg mulighet til å p rodu se re sunn e og gro ve bake varer som også er lyse og le tt selgelige !

Hvit hvete har lysere ska ll enn vanl ig hvete , og gir et lys t , nest en g yllent bakv erk Me le t ha r ikke den gressaktig e bi tterh eten du fi nne r i van lig rød hvet e. Derfor vil hvit hvet e op p fatte s som "søtere" - ute n at de n ege ntlig er det.

Sunt og fiberrikt

Lys og gyllen farge

Mild uten bittersmak

Lantmannen Cerealia , Sandak erveien 78 c

Pos t bo ks 434 9 Nyd alen , 0402 O slo,

Kundes ervice: 22 89 34 95, www.regal.no

QBaguetter med hvit hvete

Vann

Regal hv it hvet e Sam fin sekk

Regal hvetemel Bakeri bulk

Fersk gjær orginal bl å

Rapsolje

Combisur Pluss

FREMGANGSM Å TE

Deigtempratur

Rasketid

Rasketempratur

° c 6+4 min 15 min + 15 min rundv irket

Fuktighet 20 min + 10 min i bakeriet 36° c

Dampetid

Steketempratur

Skyves ved

Avbakningstempratur

Steketid

Former/ Annet

c

c 15 min

Snittes etter rask

Ultra-kortreist

TEKST I HOR,\ \J,\Cl LL FOTO Vl S , \JD \\f D 4 •\S

- Ultra legger stor vekt på å ha lokale matvarer og « kortreist mat» i sine butikker.

Denne satsingen gjenspeiler seg blant annet i samarbeidsavtalen NorgesGruppen har med KSL Matmerk, sier informasjonsrådgiver Tormod Sandstø i NorgesGruppen.

Også NorgersGruppen har fokus på kortreist mat.

På spørsmål om Ulna legger veke på å ha er varespekr er av «komeisr mar» i sin vareurvalg er dermed Sandsrø ganske klar:

- Svarer her er er emydig Ja Samarbeidsavralen vi har med KSL Marmerk gjør ar vi ska l Jobbe for å ha flesr mulig av lokale spesia lirerer i våre burikker. Ulna er en av kjedene som har flesr slike varer, presiserer Sandsrø.

- Hvo rdan er deres holdning ril lokale bakere - er der en sarsing her også hos Ulcra7

100 MILLIONER - Svarer på derre er også ja. I alle våre kieder over hele lander sarses der på lokale bakerier som le vera ndører på brød- og bakervarer. Men Ulna-burikkene har sine egne bakerier og bakere, dermed får de færre leveranser fra andre loka le bakere, men der kan jo ikke bli mer lokale enn når der bakes i burikken 1

- Hvor scor omserning av baker- og kondirorvarer har Ulrra 7

- Omserningen av brød, kondiror- og bakervarer i Ulrra vil anslagsvis bl i på runde 100 millioner kroner i år, forceller informasjonsrådgi ver Tormod Sandsrø. Han >

- V, , NorgesGruppen er svært opptatt av at vi skal ha kortreiste produkter, vart vareutvalg, flest mulig av våre butikker over he le landet, sier Tormod Sandsto i NorgesGruppen.

viser videre ril ar gjennom NorgesGr uppens samarbeidsavrale med KSL Marmerk forplikrer de seg cil å ca inn lokalprodusene macvarer over hele lander.

- Der ser vi på som svære vikrig, sier informasjonsrådgiveren.

KSL Marmerk håndrerer mye av marvaremerkingen i Norge og er ikke minsr kJem via den nye marmerkingen «Nye Norge» som nylig er lansere. NorgesGruppen har inngårr en rerr samarbeidsavrale med KSL Marmerk og nor den vil være gunsrig både for burikkene i NorgesGruppen og for kundene.

- Vi mener der er svære vikrig - og rikcig - ar burikkene våre selger lokalproduserre marvarer. Derfor car vi inn i srørsr mulig grad air av lokalproduserre, komeisre produkrer i våre burikker over hele lander. Noen av disse varene blir produsere flere seeder i Norge, mens andre er hele spesielle produkrer som lages på kanskje bare en seed og selges også da bare i lokale bueikker like i nærheren av produksjon SS(eder. Uansecr er vi i NorgesGru ppen svære oppran av ar vi skal ha slike produkrer i våre vareucvalg. Alle burikkene våre over hele lander srår frin ril å ra inn slike varer - og vi oppfordrer dem ril å gjøre der, sier Sandsrø.

- Er folk villige ril å berale mer for komeisre produkrer7

- Der vi ver er ar folk er oppr an av å få rak i norsk mar og ac der er vikrig for folk flesc å vire hvor maren er produsere. Lokale marspesialicerer er også noe mange mennesker gJerne vil ha rak i, sier Tormod Sandsrø.

> Ultra, som er en del av NorgesGruppen. omsetter brod, konditor- og bakervarer for anslagsvis 100 millioner kroner, år. Her representert ved Vibeke Loseth hos Ultra Stovner

Kortre:lot mat

>

- Sp rsmålet om miljø er ikke. etter min mening. bare t spørsmål om hvor mye CO man slipper ut. sier seniorforsker ved SIFO, Virginie Amilien.

- <<Jo kortere - desto bedre>>

TEKS T THORA. NAGELL

- Jeg skal ikke si sikkert om kortreist mat generelt er mer miljøvennlig enn mat importert fra utlandet, for eksempel, men kulturelt sett er kortreist mat- lokalprodusert mat - vennlig for lokalmiljøet. Det sier seniorforsker Virginie Amilien ved SIFO.

Virginie Amilien har jobbet i mange år med problematikken og tematikken lokal mat ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) .

- Når jeg sier jeg har jobbet med lokal mat er ikke det helt det samme som kortreist mat. Vi har mer konsentrert oss om aspektet lokal kultur - altså mer om kultur enn natur, for å si det på den måten, sier hun.

- Generelt sett kan vi tro - i et miljømessig aspekt - at «jo kortere - desto bedre». Men det gjelder absolutt ikke alt 1 Det gjelder selvsagt i eksempelet der det er snakk om å kjøpe et brød bakt av den lokale bakeren versus det å kjøpe et som er importert fra for eksempel Sverige . Men spørsmålet om miljø er ikke, etter min men ing, bare et spørsmål om hvor mye C0 2 man slipper ut. Miljø bør sees som en helhet, og da er miljøet også i aller høyeste grad avhengig av kultur. Når du baker et brød lokalt bidrar det også til å skape et positivt miljø, sier Virginie Amilien

{j,J pre:O!)E:kf PP

SUKSESS MED STENOVNSBAKT

KI LDE BREAD & CAKES

Bakery & Sp ice i Smckholm har på kore eid hacr scor suksess med sine scenovnsbakce produkter base rt på økolog iske og biodynamiske råvarer Etter co måneders produksjon av d isse nye produk• eene fikk bakerier også kontrakt for å levere brød til Panini - brød som skal brukes ril de populære «smorgåsar » kjeden selger i Sverige.

- For meg er dec viktig at sama rbe ider med Panini føles riktig og at vi har samme bedr iftsfilosofi , sier daglig leder Gustav Piersch i Bakery & Sp ice Han forteller ar han hadde en viss bekymring med ranke på kapasitet:

- Kvaliteten skal ikke legges ti l side bare for ac vi skal kunne øke produ ksjone n, sier han

- Da er vel kanskje vedovnsbakte brød bakt lokalt det absolutt optimale med tanke på miljøet?

- Akkurat i Norge er kanskje ikke vedovnsbakte brød mer miljøvennlige enn brød bakt med energi fra norsk vannkraft. Vedovnsbakt brød er i utgangspunktet en større miljøbelastning enn brød bakt i el-ovner Nettopp det eksempelet viser at det er en rekke faktorer som spiller inn i miljøspørsmålet ; det er ikke automatisk slik at kortreist mat er det mest miljøvennlige alternativet, sier Amilien og legger til:

- Men kulturelt - og dermed miljømessig sett i det perspektivet - er svaret enklere: Der er korereist svært spennende, positivt og identitetskapende, understreker seniorforskeren

STORE FORVENTNINGER

KIL DE SRI I ISH BAKEK

Publikum har score forventninger t il organisk produserte matvarer I 1991 var det totale markedet for slike matvarer i Smrbrirannia på omkring 100 millioner pund. I dag er derre er marked verdt co milliarder pund 1

Derre skriver Jo Fairle y. Hun er mede ie r i Judges organic bakery og var med på etabler in gen av Green & Black sjokola defabr ikk. Hun sier ar kundene nå har klare forventinger om ar organisk produserte matvarer er bedre enn cradisjo• nelle. og hun forventer en yrrerllgere økn ing i ecrerspørselen etter slik e mat· varer i årene som kommer.

Kortreist er intet fasitsvar

TEKS T H(1R NAC.EL

- Det finnes ikke et enkelt fasitsvar på om kortreist mat er mer miljøvennlig totalt sett enn langreist, sier energirådgiver Tone Knudsen i Bellona. Hun mener det vesentligste er at mat produseres med minst mulig utslipp totalt sett.

- Det som slår meg når jeg tenker på begrepet kortreist mat er at det dreier seg om en transportbegrensning, og i og med at transport er en av de største klimautfordringene vi har kan kortreist i utgangspunktet lett synes å være den mest miljøvennlige måren vi kan få tilgang ril matvarer på, sier Tone Knudsen.

- Men hvis vi ser på hele bilder med ranke på klimavennig matproduksjon så er der viktigste ar varene produseres med minst mulig klimautslipp. Noen ganger representerer selvsagt transporten en stor andel av de totale klimautslippene ved er produkt, mens andre ganger er der selve produksjonen som er den største trusselen overfor miljøer, sier Tone Knudsen som igjen understreker ar der dermed ikke er noe enkelt ja - eller nei-svar på om kortreist mat er mindre miljøvennl ig enn langre ist.

- Der er også er viktig spørsmål hvordan råvarene ril matvarene produseres. Da renker jeg på innsatsfaktorer som gjødsel og utslipp av metangasser, for eksempel. Totalt setr er derre derfor er ganske komplise r t spørsmål. Men, se lvsagt, der transporten utgjør en klart stor del av tota lutslipp ene for en matvare så er langreist mat ikke er miljøvennlig valg.

- Representerer importerte brødvarer med lang reisevei ril norske markeder - for eksempel baguerter fra Frankrike - en kl imatrussel, etter Bel lonas mening 7

- Som jeg sier er der de totale utslippene som er interessante. Derfor er der vanskelig å gi er enkelt svar på spørsmålet. Fokuser må være på hvordan man produserer matvaren og ar derre skjer med minst mulig utslipp. For oss er dessuten transportpolitikken svært viktig.

- Hva legger du i der 7

- Vi ønsker en omlegging av transportpolitikken. Vi ønsker en avgiftspolitikk som fremmer bruk av bedre og mer mi lj øvennlig teknologi, ar vi får gods over fra vei ril bane og ar vi får innføring av biodrivsroff, for eksempel. Slike virkemidler er svært viktige også med tanke på transport av matvarer. Og den dagen vi har fått ril en sl ik omlegging av transporten betyr der selvsagt ikke så mye lenger om maren er korr- eller langreist, sier Tone Knudsen i Bellona. ,,,-

A - De r er de totale uts lippene som er interessante. Derfor er det vanske lig å g, et enke lt svar pa sporsmå let. sier Tone Knudsen, Bel lona

Har alltid satset på kortreist

TEKST Tf '" \ AGE. I

- Vi har alltid satset på kortreist her hos oss - vi har aldri latt oss friste til å satse på billige importvarer. Slikt tar vi inn minst mulig av, sier daglig leder Trond Kåstad i Petter Nervik Bakeri AS i Verdal.

- Vi vil rett og sien ikke være med på utviklingen i retning av at varene skal være fryktelig billig importvare, sier Kåstad som legger til at den beslutningen kan de leve godt med.

- Ja, vi lever JO fortsatt 1 Mye av det som kommer inn fra utlandet er billig, men vi håper og tror at det absolutt er et marked for gode, norske, kortreiste produkter også, sier han.

Petter Nervik AS har i dag rundt 40 ansatte og alle produktene lages på bakeriet i Verdal. En av spesialitetene er landgang - og da aller helst ostelandgang eller «osteloff», som det heter lokalt.

- Landgangen har alltid vært populær i Nord-Trøndelag og den er det fortsatt. Av en eller annen grunn har ikke denne brødtypen slått an i andre deler av landet. I Oslo er det jo baguetter det går i - og ofte baguener importert fra utlandet. Landgangen må vi lage selv, og bra er det , smiler Trond Kåstad.

- Har dere satset på andre «nisjeprodukt» i bedriften 7 - Ja, vi har en del nisjer vi satser på. Nå går det mye i formkaker som er svært populære. Petter Nervik AS er en bedrift med lange og gode tradisJoner her i Verdal og slik skal det også fortsatt være, men noen nisjer må vi selvsagt prøve ut innimellom, sier Trond Kåstad som altså velger å ikke la importerte produkter være en av nisjene - snarere tvert i mot. %

> -

Mye av det som kommer inn fra utlandet er billig, men v1 håper og tror at det absolutt er et marked for gode. no rske, kortreiste produkter ogsa, sier Trond Kåstad i Petter Nerv ik Baker i AS i Verda l.

>

- Ferskhet er suksessfaktoren for enhver baker og for ethvert bakeriprodukt, sier salgssief Jan Grevstad , Rognaldsen Baken , Bergen.

Rykende ferskt selger seg selv

TEK ST I Q

- Når brødene kommer rykende ferske inn i butikken selger de seg selv. Ferskhet - og dermed kortreist - er verdens beste salgsargument, sier salgssjef Jan Grevstad i Rognaldsen Bakeri i Bergen.

Rognaldsen Bakeri leverer rykende ferske bakervarer cil alle Coop-butikkene i stor-Bergen-området.

- Det er snakk om dagferske varer, selvsagt, og cil de største butikkene sender vi ut varer to ganger om dagen. Alle butikkene ligger maksimalt en times avstand fra bakeriet bortsett fra at vi også leverer varer til Voss for Coop, sier Grevstad.

- Dermed er det i aller høyeste grad snakk om kortreise mat cil kundene, og for kundene er det selvsagt viktig at de vet at

varene er ferske. Og for at de skal være ferske må de være kortreiste. Så enkelt er det, understreker salgssjefen som ikke er i tvil om at Rognaldsen og Coop dermed har det beste salgsargument de kan komme med.

- Ferskhet er suksessfaktoren for enhver baker og for eth vert bakeriprodukt. Blir avstanden for lang til butikkene er va rene pr definisjon ikke ferske lenger, og folk vil selvsagt ha dagferske brød når de er ute og handler. Brødene ska l helse være varme og når de er det, så selger de seg helt av seg selv, smiler Jan Grevstad. -13'

Kortreist et glimrende salgsargument

TEKST ,~ •

- Begrepet« kortreist» er et glimrende salgsargument - kanskje det beste vi har. Og vår bransje har ikke vært flink nok til å utnytte det argumentet, sier Frode Olsen i Din Baker.

Olsen pleier å bruke nettopp «kortreist»-begrepet når han ska l reklamere for egen bedrift.

- Jeg pleier si at Din Baker er den eneste landsdekkende bedriften i vår bransje som er kortreist - over hele landet. De aller fleste steder trenger våre varer ikke mer enn to timers re isetid for å nå frem til kundene våre - eller omvendt. Bakeriene våre er der folk bor, sier Frode Olsen.

Han fremhever at alle bakervarene de produserer er lokalt produsert og derfor pr definisjon også kortreist mat.

- Og en rekke av de produkcene vi lager eksisterte lenge før begrepet kortreist ble lansert - lenge før det ble funnec opp 1

- Så det becyr ar «kortreist» for deg er et godt salgsargument 7

- Ja, definitivt. Vi lever av å se lge ferskvarer og da er kortreist det beste salgsargumentet som finnes. Om folk er villige ti l å beta le særlig mye ekstra fordi de vet at det dreier seg om et produkt i kategorien kortreist vet jeg ikke, men at det er et god t salgs-

argument er det ingen tvil om, sier Olsen og trekker frem hvordan det ofte er i annen næringsmiddelindustri:

- Kyrne fraktes i timesvis til slakteriet. Deretter fraktes kjørevarene ur over hele landet fra de enkelte slakteriene. Da snakker v i om det motsatte av kortreist mat. For mange mennesker er det derimot en selvfølge at brødet ska l være bakt loka lt.

- Vi har ikke vært flinke nok til å bruke dette begrepet i markedsføringen av våre produkter. Kanskje det å marked sføre våre va re r som kortreiste er enda viktige re i dag når kundene får stadig større tilgang A - Vi lever av å selge ferskvarer og da er til bakervarer som absolutt ikke er av den kortreist det beste salgsargumentet kortreiste sorten , sier Frode Olsen. -13' som finnes , sier Frode Olsen i Di n Bake r

Bergemonde

- sjoko ladekake m/b ringebær co ulis og crispibunn

Resept til 2 kaker, 20 cm i diameter

SJOKOLADEBUNN

700 g eggeplommer

50 g egg

30 g sukker

120 g eggehvite

50 g sukker

50 g mel

40 g kakao

25 g smør

Pisk opp eggeplommer, egg og sukker. Pisk eggehvite med sukker til marengs.

Vend marengs inn i eggedosisen, sikt over mel og kakao og vend inn smeltet smør.

Stekes ved 780 grader i ca. 20 minutter i en ring (18 cm i diameter).

HASSELNØTTS DACQUISE

700 g eggehvite

30 g sukker

200 g revne hasselnøtter

Pisk opp eggehvite med sukker til marengs.

Vend inn revne hasselnøtter.

Lag ringer (18 cm i diameter) og stekes ved

170 grader i ca. 15 minutter.

MANDEL CRISP

100 g smør

100 g sukker

80 g revne mandel

2 g salt

1/2 st vaniljestang

25 g mel

Bland smør med vanilje. Rør inn sukker, mandel, salt og mel. Stekes i ringer (18 cm i diameter) ved 760 grader i ca 18 minutter

BRINGEBÆRCOULIS

150 g bringebærpun~

25 g limesaft

20 g glukose

25 g sukker

3 g pektin

Bland sukker og pektin Vend inn i pure. Kok opp alt og la det koke i 1 minutt.

Sil.

GRAND CRU SJOKOLADEKREM

150 g melk

150 g Aøte

60 g eggeplommer

150 g mørk sjokolade

Bland melk, Aøte og eggep lommer og v arm opp til 85 grader.

Sil over sjokoladen og bland til en jevn krem.

MELKESJOKOLADEMOUSSE

120 g melk

120 g Aøte

50 g eggeplommer

600 g melkesjokolade

500 g pisket krem

Bland melk, Aøte og eggeplommer og v arm opp til

85 grader

Sil over sjokoladen og bland vel. Vend inn den piskede kremen.

SJOKOLADEGLASUR

200 g vann

150 g sukker

40 g glukose

70 g kakao

30 g mørk Sjokolade

150 g Aøte

8 g gelatinblad

Bløtlegg gelatin i kaldt vann. Kok opp vann, sukker og glukose. Tilsett kakao, sjokolade og Aøte. Kok opp til 703 grader. Tilsett gelatinblad. Sil og avkjøl.

MONTERING

Legg en tynn sjokoladebunn i en ring (18 cm i diameter)

Fyll på med bringebærcou li s.

Legg en tynn sjokoladebunn ovenpå. Fyll med Grand Cru sjokoladekrem og av slutte med ha sselnøttsdacquoise.

Settes på frys.

Ta fram en ring 20 cm i diameter med plastrem se rundt ringen.

Legg mandelcrisp i bunn, fyll litt med melkesjokolademousse. Ta ut interiør fra frysen og legg i med hasselnømdacquoise nederst. Fy ll opp formen med melkesjokolademousse. Settes på fr ys

Fjern kakeringen og plastremsen. Trekk kaka med sjokolade gla sur.

C: ro E ro

A

Ca 40 stk.

40 g Aøte

60 g brin gebærp un~ 15 g inv ertsukker (ev. glukose)

200 g melkesj o kolade

30 g smø r

Mø rk sjoko lad e til fo r mene

Tø rke de bringebær ev innlagde br ingebær.

Tem pe rer mørk Sjokolade. Støp konfekt i form er. La st iv ne.

Dypp tørk ede br ingebær i hvi t Sjokolad e. La tø rke

Ko k opp Aøte, b ringebærp u rre og inverts ukke r (ev. glu kose).

Sil over melkesjokola d en, bland vel. Tilsett smør og bland ti l en homo ge n ganache.

AvkJø l.

Fyll for men e t il 7/3 del me d ga nache. Legg i b ri ngeb ær Fyll o pp med ganache.

A vkjøl

Trek k t emperert sjok o lade over formene. La det stivne.

DOBBEL NOUGAT

Hass elnømgianduJa

700 g rø stede has se lnøtter

60 g mel is

700 g m elk esjokolad e

20 g kakaosmør

V NAVN BEATA GOLEBIEWSKA YRKE KOND ITOR

Bea t a kommer op prinnel ig fra Pole n Hu n har tidligere arbe idet i Østerrike, Sver ige og Jap an før hun ft yccet t il Bergen Hun eier og d riv er i dag Moliere Chocolateri. Kond itormesteren ha r delc acc i ftere nordiske mesterskap og høstet mye anerkjennelse gjennom sicc arbeid.

PROFESSIO NAL ERFARING

1990 -1992 : Konditor på Hote l Imper ial, Wi en , Østerr ike

1992-1997: Konditor Fahlmans Kond itori , Hels ingborg, Sverige

1997-1999: Konditor på Sigma Co. Ltd Tokyo, Japan

199 9-2004: Ko nd ito r på Vete-Ka cc en Ko nd itor i Stockholm , Sver ige

2004-2006 : Che f ko ndi to r hos Lie -Ni lsen Kond i tori , Bergen, 2006 - eier og driver M ol iere Chocola t er ie, Bergen

UTMERKE LSER OG MEDALJE R

1994 : )ubilæumscup i Ringst ed - Søl vmedal je

1995: Talangcupen i M almø

- Sølvme dalje

1996: Skå nec upen i Malmø

- Gullmedalje

1997: Tema 9 7 in Be il a Center

Københav n - Gullmeda lj e

2000 : Sa int Honore M edaljen i Stockho lm - Bronsjemedalj e

2001 : Nordisk M ar si panmesters kap i Stockholm - Gu llm eda lj e

20 09 : WCM Danmar k - Finale

FOTO TH OR BRØD RESKI FT

M iks røstede hasselnøtter i en Robot Coupe, tilsett m elis og miks til massen blir 70 grader varm.

Blan d me d melk es jo ko lad e og kakaosmø r.

Temperer masse n Fyll en form (ca 20 mm H) ti l 7/ 2 del m ed gianduJa

MANDELPRALINE

40 g vann

80 g sukker

1/ 2 st vaniljest ang

720 g skålde de og røs t ede mand ler 700 g m elke sjokolad e 10 g kakaosm ør

Kok vann, sukker og vanilj estang til 11 5 gra d er. Tils ett skåldede og røst ed e m and ler og rø r til man d lene karam elli se rer seg Legg ut på papir. Avkjøl.

Miks mand el i en Ro bot Coupe til en Ayt ende m asse (70 grader varm )

Ti lsett melk esj o kolade og kakao smør Bl an d vel. Temp erer pralin ema sse og fy ll inn i en form med ha sse lnømgia nd uja. La det stivne.

Ta bort form en. Stryk med ut emperert Sjokolade og d el i firkanter 20 mm x 75 mm. Siden me d 75 mm skal være hø yd en.

Trekk konfekt med t em perert mør k sjo kolade.

bakUErk

> Prøveba ker Kn ut H ammeren fr a Lammannen Ce real1a har prøveb ak t alle finaleoppskriftene. Hamm eren har tilpasset de fir e vinneroppskriftene både til forbruker og til produ k s1on I bakerier

E evenes sko ebrød

Vinneroppskriftene i konkurransen

« Fremtidens skolebrød» til bakeriproduksjon

TEKST RAG N HILD KOLV EREID FOTO OPPLYSNINGSKO NT ORET FOR BRØD OG KORN / NAD IN M ART INUZZ I

Opplysningskonroret for brød og korn inviterte i v inter alle landets mellomtrinnselever i mat og helse til å utvikle skolebrød som egner seg som matpakkebrød. Konkurransen er knytt et opp til modulen om produktutvikling i opplysningskontorets nye skolemateriell. Flere hundre elever har jobbet med prosjektet, som resulterte i 83 innsendte bidrag fra 20 skoler.

Et ungdomspanel fra Kastellet skole i Oslo smakte seg gjennom finalebidragene og ga innspil l til Juryen før kåringen. Juryen besrod av Torunn Nordbø (Opplysningskontoret for brød og korn), Christian Urne (Goman bakeriet / COOP), Camilla Grefsli ( Nofima mat), Ing v ild Jensen ( Helsedirekroratet) og Anne Gaarder Amland (faglærer i mat og helse ved Løkeberg skole )

Opplysningskonroret håper bakerne lar seg inspirere av vinnerbrødene til å utvikle Aere grove bakevarer som egner seg for skolemat.

3roV Snurr <

Vann 7000 g

OIJe 50 g

Melkepulver 700 g

Gjær 60g

Sukker 20 g

Kardemomme 20 g

Vani ljesukker 10 g

Kanel 5 g

Siktet hvetemel 550 g

Sammalt hvete grov 900 g

Total mengde mel og korn 7450 g

ELTETID 3+6 min

DEIGTEMPERATUR 25 - 26 °C

HVILETID 30 min

RASKETID 30-45

STEKETID 2- 15 min

Lages som skillingsboller med jordbærsyltetøy.

Marit, Ådne, Erle Amalie og Elin fra Røn skule står bak dette søte vinnerbidraget.

na.chOst brød

Vann 470 g

Kefir 470 g

Olje 150 g

Salt 20 g

Ost 400 g

Gjær 60 g

Linfrø 80 g

Samm alt hvete grov 500 g

Samm alt rug fin 250 g

Hvetemel 650 g

Total mengde mel og korn 1400 g

ELTETID 3+6 min

DEIGTEMPERATUR 26-27 °C

HVILETID 30 min

RASKETID 30-45

STEKETID 12 -15 min

Ost i terninger blande s inn til slut t.

Na c host chips og Aaksalt strøs ov e r før steking

Ma ria og Susanne fra Gaupne skule har lager det salt e vinnerbidraget.

I PRODUKSJON Baker Laila Særr e haug har latt seg inspirere av elevene og baker Nachosrbrøder for salg fr a bakerier på Pyramiden kjøpe sente r i Gaupne.

Vann 1000 g

Salt 15 g

Sukker 15 g

Olje 100 g

Gjær 70 g

Byggryn (bløtlegges dagen før ) 130 g

Sammalt hvete grov 430 g

Havrekli 300 g

Samma lt bygg fin 70 g

Hvetemel 550 g

Total mengde mel og korn 1480 g

ELTETID

DEIGTEMPERATUR

HVILETID

RASKETID

STEKETID

4 +4 min

24-25 °C

15 min

30 - 45 15 min

Lages som skolebrød me d eples yltetøy (syltetøyet blandes med litt kanel og sitron )

Obs 1 Her e r det mye havre, så hold temperaturen nede for å hindre at deigen råmer.

TIPS Erstatt gjern e byggrynene med økt mengde byggmel. Sammalt hvete grov kan byttes ur med hvetemel og kli for et luftigere resultat.

Stine, Oda og Magnus fra Røn skule står bak dette ekstra grove vinnerbidraget.

Vann 1000 g

Melkepulver 95 g

Gulrot 220 g

Skinke 100 g

Salt 20 g

Sukker 30 g

Olje 130 g

Gjær 60 g

Sammalt ru g grov 60 g

Sammalt hvete grov 720 g

Hvetemel 740 g

total mengde mel og korn 1520 g

ELTETID 3+6 min

DEIGTEMPERATUR 26-2 7 °C

HVILETID 30 min

RASKETID 30-45

STEKETID 12-1 5 min

Skink e og gulrot bland es inn til slutt. Deigen kjevles ur ca 2 cm rykk , stikkes ur med hjerteform og dyppes i sesamfrø.

Guro og Anja fra Slidre skule står bak dette vinnerbidraget.

Surdeig som hevningsmiddel i brødbakst

TEKST HANS HELG E RAA E OLSEN OG K EN T SVENSSON , NOFIMA MAT

FOTO DØLA FOTO OG NOF IMA MAT

På Nofima Mat får vi stadig henvendelser om baking av brød uten gjær. Henvendelsene gjelder som regel ett av to ønsker: Å bake bare med surdeig eller å bake uten eller med litt gjær. Begge deler er mulig.

Her er vår besce oppskrifc på surdeig. Vi forecrekker å bruke licc gjær for å fremme vikcige bakter iekulcurer.

Surdeig benyttes stadig oftere av norske bakere, og omcales nå mer enn på mange år. Surde iger inneholder på en eller annen måte scoffer som senker pH og gir smak. En godt fungerende surdeig gir i tillegg bakekraft. Spontansur, stillsur, starterkultur, cørrsur og cørre surde igspreparacer er kjente begreper.

Spontansur er en deig der man dyrker frem og vedlikeholder mikroAoraen som naturlig finnes i melet. En slik surdeig kan holdes gående over mange år. Vedlikeholdet av surdeigen krever at man er ytterst nø yaktig og jobber på surdeigens prem isser. En surde ig er en deig som blant annet inneholder levende melkesyrebakterier (laccobaciller). Melkesyrebakterier bryter ned karbohydrater og danner blant annet melkesyre, eddiks yre, etanol og karbondioks yd. Det er sistne vnte som er gjæringsgass og hever de igen.

I resepten nedenfor har vi benyttet denne type surdeig som hevningsmiddel.

STARTE SPONTANSUR PÅ RUG Sl ik går du frem når du vil starte en spontansur på samma lt rug.

1. DAG

Sammalc rug fin

Vann

Pressgjær

Det hele blandes 2 000 g 2 00 0 g Sg - deigcemperatur 30 °C.

Secces på et lunt sted 30 °C - dek kes ti l.

2. DAG

24 t imer etter tas suren fram og rø re s opp , ko nt rol lerer at temperaturen ligge r ru ndt 30 °C. Sectes cilbake på sted med 30 °C.

3. DAG

Suren fr is ke s o pp , dec vi l si t ilsecces :

Samma lt rug fin 2 000 g

Vann 2 000 g

Røres sammen på nytt. Hold cemperaturen på 30 °C

4.DAG

Suren friskes opp siste gang:

Sammalt rug fin 4 000 g

Vann 4 000 g

Framgangsmåcen den samme som for d ag 3. Pass på at temperacuren hol der seg rundt 30 °C.

S.DAG

Suren er klar t il bruk.

Dersom man skal få full bakek rafc er dec vik t ig at surde ige n ca s akkurat når den er på copp. Det vi l si at surde igen ikke har begynt å synke tilbake i bøtten Timingen her er viktig og tilpasses med temperatur og tid fra siste oppfriskning til brukstidspunkcet.

BLANDINGSBRØD MED SURDEIG Sce iking i herco vn og sceinovnsbakc brød er crendy for t iden og decce brødet er so m skapt for den prosessen.

Vann

Salt

Hvetemel

Sammalt hvete grov

Sammalt rug

Rug sur

Appelsin juice

3 000 ( 2850 *) g

90 g

2 700 g 2 000 g

600 g 1 750 g (150 *) g

DEIGTEMPERATUR 28-30 'C

ELTETID

LIGGETID

RASKETID

STEIKETID

3+5 minutter 2 timer 1,5 - 2 timer 40-45 minutter

*) hvis økologiske råvarer

Deigen skal være varm og så løs det er mulig - det gir ønsket bakeresultat. En kald og stiv deig har ingen muligheter til å utvikle seg med denne resepten. Deigemnene raskes på plater, fjøler eller duker. Denne deigen egner seg godt for rasking i kurver, men kan også bare rundvirkes. Steikes på herrer eller plater i tralleovnen.

Behandling av deigen med oppslag osv. vil kreve gode håndverk. Rundvirkingen og oppslag er er viktig for resultatet. Denne cype deig egner seg neppe for å kjøre i anlegget. Derfor er dene en brødtype for dem som vil legger lin ekstra prosess i fremstillingen. Resepten passer gode for en daglig produksjon på 30-50 brød.

Svinn - forsvinn

TEKST THORA "IAGELL

- Dette er et prosjekt der vi engasjerer alle ansatte i hele bedriften slik at vi får til en så strømlinjeformet produksjon som mulig. I alle ledd, sier produksjonsansvarlig Anette Dingtorp i Råde Bakeri. Nå skal de få svinnet til å forsvinne.

Prosjektet Råde Bakeri er med på skjer i samarbeid med VRI Østfold og prosjektleder Frode Ramstad Johansen i Østfoldforskning.

- Vi gjennomfører et prosjekt for svinnreduksjon. Råde Bakeri har valgt å gjøre dette med bred medvirkning fra de ansatte, hvor fokus er lagt på bruk av de ansattes kunnskap og erfaringer, for å avdekke svinn og komme frem til en bedre «Ayt» i prosessen, sier Johansen.

- Prosessen i denne sammenheng omfatter alt fra råvareinnkjøp via produksjon og distribusjon til utsalgene. I første fase vil prosjektgruppen fysisk gå gjennom hele prosessen for å kartlegge problemområdene, deretter vil alle ansatte delta i en

>

- Vi ser på hvordan hver enkelt Jobber, hvilke fallgruver som kan dukke opp og hvordan v, skal kunne produsere opt imale I absolutt alle ledd , sier Anette D1ngcorp ved Råde Bakeri.

A Prosjektgruppen besto av Aleksander Bjørkå Roos (cil venme foran) og Pål Koppegode. Bak fra venstre er Svein R1chvoldsen, Ase Revhaug, Bent Anderda l og Gunnar Andersson Prosjektleder Frode Ramstad Johansen og Tone Øiscad Skåksrud var ikke med da bi lder ble tatt

prosess for å utvikle og prioritere tiltak, og til sist implementere tiltakene. Tidligere har Råde Bakeri bygd nytt bakeri etter samme metode - med medvirkning fra de ansatte, forteller forskeren. Han fortsetter:

- Deltakelsen fra de ansatte følger opp ideene bak den norske samarbeidsmodellen hvor samarbeid mellom partene i arbeidslivet og bred medvirkning fra de ansatte er bærende elementer. Forskere fra Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold deltar i prosjektet og vil evaluere prosjektet til slutt, sier Frode Ramstad Johansen.

- Poenget er at alt vi produserer skal skje på en riktig og rasjonell måte. Vi går gjennom hver eneste produksjonsstasjon , for å si det sånn Vi tar for oss kunden først og så går vi bakover i prosessen - vi ser på utsalget, på transporten og på alle ledd i produksjonsprosessen inne i bakeriet. Vi ser på hvordan hver enkelt jobber, hvilke fallgruver som kan dukke opp og hvo rdan vi skal kunne produsere optimalt i absolutt alle ledd, sier Anette Dingtorp. -6>

PACKAGING MACHINERY

ILAPAK har en rekke nyheter på både horisontal og vertikal Flowpack Carrera , Delta , Vegatronic og Alfa vises alle fram med nye styringer og produktmuligheter Hall 12 , Stand D27/E28.

HE UFr

THE THERMO-OEL PEOPLE

Thermo-Roll fra HEUFT leveres over hele Europaogså i Norge Thermo-oljens suverene bakeegenskaper har medført en voldsom suksess for HEUFT som bl.a v iser bå de Therm o-R o l l og Herto v ner med Thermoolje oppvarming Hall 17, Stand 814.

IDYNATEC er totalleverandør av automasjon til bakeri-og næringsmiddelsindustrien, og under ISA-messen møter du oss på stand med noen av våre samarbeidspartnere. Velkommen innom for å se nyheter og nye muligheter.

121?0LI N

P0LIN viser alt fra Kakemaskiner, Bake-Off ovner til Tunnelovner MIXER presenterer både Spiraleltere og Robotelteløsninger. P0LIN og MIXER stiller ut sitt store maskinspekter i Hall 16, Stand E35/37 og F30/36.

TECN0P00L har utviklet en revolusjonerende ny spiral ; T-Worth , som krever 40 % mindre energi for å driftes og ikke trenger smøring Hall 16, Stand E48.

GEORG HARTMANN - Maschinenbau GmbH er markedsledende på det å pakke brød , skåret og uskåret , boller, rundstykker og pølsebrød i både papir og plastposer Et bredt spekter av skjære og pakkemaskiner vises i Hall 10, Stand A11/812.

K0NIG vil på IBA-messen produsere og bake brød og småvarer på både Artisan- , Ceres- og Menesmaskiner. K0NIGs nye brødoppslag gir mulighet til å heve brødkvaliteten ytterligere. Hall 17, Stand A30/31 og B32

Ta gjerne direkte kontakt med DYNATECs representanter på ISA-messen:

Josef Filtvedt , daglig leder, tlf 90 18 40 18 John Egil Filtvedt , salgsingeniør, tlf 90 53 13 03. Thorleif Schirmer, salgsingeniør, tlf 91 85 40 33. Kurt Pedersen , salgsingeniør, tlf 48 23 65 62.

2009 er det offisielle Kulturminneåret - et år som skal markere både konkrete kulturminner og abstrakte kulturminner med fokus på dagliglivet. Mat er en sentral del av vårt kulturliv, vår kulturhiscorie og vårt dagligliv. Dessverre gjør vi ofte en litt feilaktig nedvurdering av vår matkultur. Den blir sett på som kjedelig og grå. Men det er slettes ikke tilfelle - i hvertfall ikke når det gjelder tradisjonell brød- og kornmat. Den er både spennende, mangfoldig, interessant, og ikke minst: Sunn 1

Det er på tide å hente frem igjen gode gamle norske mamadisioner som grøt, flatbrød og lefse, kavringer, grove brød med mer. Dette er i høyeste grad også kulturminner, og levende hverdagseksempler på god sunn mat som vi bør spise mer av. Ved et sunt kosthold med slike produkter kan vi forebygge sykdommer og forlenge levealder for mange. Det er derfor viktig å synliggjøre og eksemplifisere vår kulturhistorie med norsk matkultur på denne måten.

Kornet, melets og brødets universelle betydning finner vi også igjen i tradisjonelle ord og uttrykk. Å brødfø betyr å skaffe mat til. Å ha et levebrød er ensbetydende med å ha en jobb. Deler du brød med noen tilbyr du vennskap.

Hveteallergi

Matvareallergier kommer av at kroppen reagerer på enkelte av proteinene i maten. Proteinforbindelsen gluten i korn og mel kan gi ulike typer reaksjoner, alt fra en forbigående incoleranse, til sykdommen cøliaki. En kan få allergisk reaksjon av hvetestøv når en baker, uten å reagere på hvete i maten. Det er en betydelig kryssreaktivitet mellom hvete og rug, og noe med bygg. Alle disse kornartene inneholder gluten

CØLIAKI Norsk Cøliakiforening har i dag ca 70 000 medlemmer, men det anslås at det er rundt 40 000 udiagnostiserte tilfeller. Cøliaki er en sykdom i tynntarmen som fremkalles av gluten. Glutenproteinet fører til en skadelig immunreaksjon i tarmens slimhinne, som igjen medfører nedsatt fordøyelse og opptak av enkelte næringsscoffer. Grunnlaget for cøliaki er tilstede fra fødselen. Nyoppdagede

Skal du skille klinten fra hveten står du som regel overfor et dilemma. Har du rent mel i posen er du ingen juksemaker.

I kulturminneåret er brødkultur et naturlig tema for, årets markering av Verdens brøddag 76. okcober. Sammen med BKLF og Landbruks- og matdepartementet inviterer vi på nytt til Norges stø r ste brødcorg på Youngstorget i Oslo I tillegg til et mangfold av brød skal Norges beste brød og Å rets grovis kåres.

Jeg oppfordrer alle landets bakere til å markere årets brøddag. La deg inspirere til å finne frem gamle brødtradisjoner fra ditt lokalmiljø. Og send gjerne historier, oppskrifter og bilder til Opplysningskoncoret slik at vi kan videreformidle disse gjennom våre nettsider og andre informasjonskanaler.

Torunn Nordbø

cøliakere kan ha problemer med lakcosespalting, og dermed også ha en forbigående lakcoseintoleranse. Dermatitis herpetiformis er en hudsykdom som bryter ut ved glutenholdig kost, og behandles på samme måte som cøliaki.

BEHANDLING OG KOSTRÅD De fleste som reagerer på hvete reagerer også på rug. Havre og bygg kan tåles. Spelt har en annen proteinstruktur enn hvete, og kan for enkelte oppleves bedre. Har en derimot cøliaki tåler en ikke hvete, rug, bygg, spelt eller vanlige havreprodukter. Ved påvist cøliaki består behandlingen i å Derne gluten fra kosten. Glutenfrie produkter er basert på hvetestivelse der gluten proteinet er Dernet. Mais, ris, bokhvete og hirse er gode erstatningsprodukter, i tillegg til rene produkter fra andre matvaregrupper. Havre erstattes av glutenfri havre. Varedeklarasjonen vil gi opplysning om industriproduserte matvarer inneholder glutenholdig korn eller mel. Forbrukerne setter ekstra scor pris på de som har et et godt utvalg av glutenfrie produkter. Det er stadig ny produktutvikling for å i møtekomme cøliakere, men det er en utfordring og finne gode, ferske og spennende brød og bakevarer.

Ragnhild Kolvereid

Marginene går ned

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA AS

President Garman Bore startet sitt foredrag under BKLF-landsmøtet i Laksev med et ganske dystert budskap: - Marginene går ned. Når vi snakker med politikerne så sier vi rett og slett at det ikke er penger å hente i markedet for vår bransje. Får vi ikke

bedre rammebetingelser vil det bli lite investeringer, sa han.

Aller først innledet Garman Bore med å minne de fire i foreningen som er gått bort det siste året med et minutts stillhet.

Deretter viste han til at det er en stadig tøffere konkurranse fra utlandet.

- Nå får vi grovt brød ove r grensen fra Sver ige Det er en situasjon vi ska l ta på alvor1, sa Bore og fortsatte :

REKRUTTERING - Vi har ar veavgiften, dyrere energi og det skremmer meg at pensjon sa lderen er blitt så lav1Nå lekker det i begge ender 1Det er masse ungdom som ikke kommer ut i arbeid. Og da er vi over på neste tema; rekruttering. Det å rekruttere folk i våre bedrifter blir vesent lig i tiden som kommer. Det blir flere og flere utlendinger - vi har en kjempeutfordring med tanke på å få norsk ungdom inn i vå r bransj e!

Fra sa len ble det sti lt spør smål om det ikke var fornuftig å bru ke mer penger på rekruttering i stedet for at pengene ble stå ende på en bank-konto. Anders Vangen va r enig, men mente det ble bruke penger på rekruttering. Han etterlyste imidle rt id flere forslag og så skul le han gjerne bruke mer penger ti l dette :

- Vi har budsjettere med 270 000 i under sk udd i år, men det er en god økonomi i

BKLF så det er ingen grunn til bekymring. Rekruttering er et område vi er veldig opptatt av og får vi gode inn spill på det så ska l vi gjerne bruke penger på det. Men det må før st behandles i styret, sa Vangen

Fra sa len ble det foreslått, i forbindelse med gjennomg angen av årsmøteprotokollen, at man ikke ska l ha «fraværsprosent » i fokus, men i seedet «tilstedeværelse »:

- Det lyder bedre at en person er 87 prosent tilstede enn at vedkommende har et sykefravæ r på 13 prosent 1 Forslaget ble møtt med applaus.

Og et annet innslag fra salen:

VELDIG GODE PÅ INFO - Det er ve ldig bra info på den nye nettsiden www.bakeri. net - den bruker jeg hver dag 1Det er imponerende hvor flinke de er til å informere Og Anders (Vangen) er også ve ld ig fl in k til å informere medlemmene. Det må dere få med 1

Anders Va ngen gikk gjennom hva som var prioritert i styret siste år; kontakt med polit ike re og næringsli v va r viktig. Det har væ rt møter med flere politikere, blant andre Ola Borten Moe (Sp), leder i Stortingets næringskomite

- Bran sjen er i en tøff situasjon og derfor er det viktig å fortelle politi kerne om hvilken si tuasjon vi er i, understreket han flere ganger.

- Vi har hatt fokus på jordbruksoppgjøret, slik vi alltid har. Vi har strateginettve rket sa mmen med Nofi ma Mat og det blir et nytt nett verk over nyttår.

Garman Bore viste tall som gjør det klart at det er stabil sysselsetting i næringen - også antallet bedrifter er stabilt. Og siste året er det flere, nyetablerte småbedrifter.

VI TAPER TERRENG - Det er nå 18 ansatte i gjennomsnitt i hver bedrift - også det er et st abilt tall. Og det er en pen økning i egenproduksjon og pr is en på bakerva rer har steget mer enn andre varer i samfunnet. Vi har med andre ord klart å få ut en bedre pris - og det er bra ! 67 prosent av varene våre selges gjennom dagligvare. Men driftsmarg inen har gått jevnt nedover siden 2002. Årsaken er at vi klarer ikke å ta igjen kostnadsøkningene hos kundene våre . Vi har et regulert landbruk, men liten konkurranse på vå re viktigste råva rer Og i tillegg en veldig tøff konkurranse oss ba kere imellom 1 Og hve rt fjerde brød solgt i ,.._ Norge nå kommer fra utlandeci President Garman Bo re tegnet et dystert bilde av situasjonen for Det viser at våre rammebetingelser ikke er slik de skulle være1 Vi taper terreng. Det må vi stoppe, sa Bore bransjen , men kunne også vise til stabilitet og at det har vært mange nyetableringer det siste året.

Han viste videre til at rå va reko stna den er stadig økende:

- Når kineserne beg ynner å spise korn i stedet for soya og ris har vi en kjempeutfordring, sa han og viste til hva det vil kunn e bety med tanke på prisvekst på korn.

- Jeg sier ikke at vi skal bøndene til li vs - ikke møllene heller - men vi må sammen få rammebetingelser vi alle kan leve med 1 , sa han og viste til at påslaget norske møller tar er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige

-

To prosent er altfor dårlig

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA AS

- Jeg er bekymret for resultatutviklingen. Dette er noe det må gjøres noe med. Det er for svakt! Men det er ikke så enkelt å si at det bare er råvarene som er dyre - det kan likegodt være at du har solgt varene dine for billig! To prosent på bunnlinjen! Det er altfor dårlig!

Det var Hilmar Kleppe, bedriftsrådgiver i Triangel AS, som sa dette i sitt foredrag på BKLF-landsmøtet i Lakselv.

Kleppe har skrevet en del artikler i Baker og Konditor Triangel er det største bedriftsrådgivningsselskapet i Møre og Romsdal. Kleppe er blant annet også styreformann i Tor Sevaldsen Bakeri i Kristiansund.

- Er du fornøyd med omsetningsutviklingen siste året7, spurte han og ba folk rekke hendene i værer. Under halvparten rakte en hånd i værer.

- Er du fornøyd med resultatutviklingen de siste tre årene7

Enda færre hender i været.

Kleppe gikk deretter gjennom en undersøkelse han selv har gjort. Han gikk gjennom 700 regnskap i 2006 og 2007 - kjøpt inn av Baker og Konditor Han tok for seg 20 tilfeldige regnskap Progno sene for bakervareomsetningen i Norge i 2008 er på 8,8 milliarder kroner - en pen utvikling de tre siste årene. Men vareforbruket har steget markant i samme periode. Lønnskostnadene har ikke hatt den samme veksten i 2008. Lønningene gikk opp fra 30 prosent av totalkostnadene til 34 prosent fra 2006 til 2007, men i 2008 gikk det ned igjen til 33.

- Etter at alt er betalt var samlet ordinært resultat 300 millioner kroner for bransjen i 2006 - det var da på fire prosent. Nå er det nede på bare to prosent av omsetningen Og det er altfor d å rlig , skremmende dårlig, konkluderte Hilmar Kleppe

Ligner djævelsk!

TEKST THORA . NAG ELL FO T O VEST VIND MEDIA AS

- Det er kanskje ikke lov å si at dette landsmøtet er de t beste noen gang - men det lign er «djævelsk », va r NoBaKo -formann Ulf Tore Lars ens innledning på hans årsmøte .

Hovedtema ellers under møtet var fagutdanningen - og de utfordringene som ligger der.

- Det er altfor dårlig at vi for eksempel bare har en skole i Finnmark, understreket formannen.

Det var en klar oppfordring til styret om å ta fatt i den problemstillingen i året som kommer. Det ble vedtatt en vedtektsendring der antallet styremedlemmer settes ned fra seks til fire. Dermed var det klart at alle de fire som ikke var på valg fortsetter. -\j'

- Etter at alt er betalt - bortsett fra skatten - var samlet ordinært resultat 300 millioner kroner i 2006 - det var da på fire prosent Det sank til 200 millioner i 2007 og prognosen ser ut som om det ikke blir bedre i 2008. Og det tilsvarer bare to prosent av omsetningen Og det er altfor dårlig, skremmende dårlig, konkluderte Hilmar Kleppe. -\j'

A Siden det ble besluttet å redusere anta ll et styremedlemmer i NoBaKo fra seks til fir e ble de fire som ikke var på va lg sittende. Det er forma n n Ul f Tore Larsen (f.v.), nestformann Therese Hansen og styremedlem Bjarne Mosås Thomas Nordby var ikke tilsted e.

> Femtegenerasjon i familiebedriften Samson , Carl Fredrik Samson.

Daglig tilbakemelding

TEKST TH O R A. NA G ELL FOTO V EST V IN D M EDI A AS

Carl Fredrik Samson er femtegenerasjon i familiebedriften Samson. Han har vært med i bransjenettverket og er utdannet økonom.

Da han kom inn i bedrifren tok han for seg en rekke lønnsomhetskriterier - og forbedret dem. Med gode resultater på bunnlinjen Samson Bakeri ble opprettet i 1814, har 180 ansatte i dag og omsetter for 210 millioner kroner.

- Hva skaper lønnsomhet7, var Carl Fredrik Samsons stikkord. Han startet i familiebedrift en i 2007 - i en periode med generasjonsskifte og store forandringer

SOM Å TETTE EN SIL - Mange gi kk av med pensjon og de tok med seg mye lærdom ut. De senere årene har vært utfordrende - med økte råvarepriser, lønnsveks t, vanskelig rekrutteringssituasjon , og vi har vært for forsiktige med åta ut økt avkastning i form av hø yere priser

- 200 7 og 2008 var tøffe år - og vi er ikke et praktek semplar av en møn sterbedrift. Vi var ikke forberedt på den van skel ige situasjonen Med tanke på rekruttering i en situasjon der det var store ut sk iftinger av nøkkelpersonell. Og vi hadde dyre inve steringer som skulle dekkes inn.

- Det va r som å tet te en si l da jeg startet Vi måtte ha foku s på verd iskapende akt ivi tet er - al t som gi r økt verd i for kunden Hvis ikke ak t ivi teten vi gjør br inger varene nærmere kunden er det ikke noe poeng i å gjøre de t vi gjør 1 Varep lasser ing og kundebehandling er stikkord Lagerhold eller teknisk service har ingen verdi for kunden. Alt vi ikke har bruk for må vi fjerne 1 Hvis vi ikke får ut mer i pr is ved å pro d use re en vare i buti kken har det ingen hen si kt i å produsere va rene - dyr t - i bu ti kken Hva gjø r ma n i et ut sa lg nå r man har ineffekti v, pålagt åpningst id7 Ra sk opp følging av sy kefra vær er vi kti g - også med t an ke på lønnsomhet 1 sa

Sam son og forta lte at de la ned driften på tre avdelinger, solgte og fjernet alt av utst yr de ikke hadde bruk for - Mitt mål er daglig t ilbakemeld ing på lønnsprosent i forho ld til sa lget, estimere daglig bruttofortjeneste og reell oversikt over bruttofortJenesten hver uke. Jo mer man vet, jo kjappere er det å ta en beslutning1 Da jeg registrerte at bruttofortjenesten gikk ned kunne jeg raskt gå inn og se hva som skjedde Vi kunne da vurdere tiltakene raskt. Kutter du en time i et utsa lg der det jobbes t i timer hver dag blir det fort kroner av det, sa Samson som viste en kur ve som dokumenterte hvordan lønnsutgiftene har gått ned i bedriften det siste året etter at han innførte den dagl ige t ilbakemeldinge n

- Vi innførte ansette lsestopp og ga tilbud om at folk kunne ta fr i i per ioder. Og vi har o ppnådd en stor forbedr ing av lønnspro senten, sa han Han viste også t il at t ilta k man kan gjø re er å sti lle kra v om lavere råvarepriser og øke prisene ut.

- Men det er klart det er en mer langsiktig Jobb å kunne få lavere rå varepri ser. Kval itet ssik ring og gode rut iner er det lettere å gjøre noe med, sa Carl Fredri k Samson

Fornøyde deltakere - flott program

TEKST TH O R A. NA G EL L FOTO V EST V IN D M EDI A A S

Det var en utrolig pos iti v stemning under årets avvikling av BKL F-landsmøtet i Lak sel v i Finnmark Den ene etter den andre understreket at dette er det beste land smøtet de har vært på. Vi tok en prat med tre av dem: Sol veig og Harry Pettersen og Agvald Vinkenes. Ekteparet Pettersen driver Saltdal Bakeri og Agvald Vinkenes er nå pensjonist, men har jobbet i Aga Mat i Bodø og er fortsatt mede ier

- Vi har hatt det så tri velig og det har vært så fordelaktig å snakke med kolleger. Selve arrangementet har vært helt topp 1 si er Harry Pettersen

- Jeg synes den faglige delen av dette landsmøtet var svært interessant og lærerikt. Det er første gang jeg er med på et landsmøte, og det faglige utb yttet er kjempestort, supplerer Sol veig

- Det er alltid trivel ig å treffe kol leger på denne måten , sier Agvald Vinkene s som

har drevet i bransjen siden 1958

Al le tre vil abso lutt vurdere å være med på landsmøtet også neste gang.

Også det sosiale programmet var inte res sant for deltakerne, ikke minst besøket på Sametinget i A Karasjok Og festl ig sam vær var det selvsagt - med festmiddagen om lørdagskvelden som det største

Tre fornøyde deltakere på BKLF-landsmøtet i Lakselv, Harry Pettersen (tv) , So lveig Pettersen og Agvald Vinkenes hø ydepunk t et. ~

2 år skolekjøkken

Jeg husker med blandede følelser cilbake på skolekjøk keneimene på folkeskolen. Men vi lærce cross alt enkelte grunnleggende triks i generell matlaging. Noen har kommec gode med senere i liv ec. En cing er sikkerc: Dec jeg lærce der vi lle hacc svære licen fag lig verdi hvi s jeg skulle can jobb i mac indusuie n Avscanden mellom å lage boller på skolekJøkkenec og å jobbe profesjonelc i ec håndverksbakeri eller ec induscribakeri , er megec srnr Derfor er det svære becenkelig og megec uheldig ac fagucdanningen for bakere og kond irnrer på videregående sko le likne r mer og mer på våre gam le skolek jøkken.

Under Kunnskapsløfcec er alle rescauranc- og macfagene samlet i en Vgl. Dec er generell maclag ing , alcså noe en kan sammenligne med skolek jøkkenec i gamle dage r På Vg2 M acfag, er al le kjøccfagene, begge f iskefagene, baker, kond irnr og indusu iell næringsmiddelproduksjon samlec. Hvis man på dene trinnec i løpec av dec ene årec skal være innom alle disse, så blir også andre skoleårec cilnærmec lik generel l maclag ing , alcså sko lekjøkken Resulmec bl ir 2 år sko lekjøkken , for å sene saken på spissen. Med andre ord blir dec en U[danning med svære lice yrkesforberedende verdi. Macfag er heller ikke en fag. Man kan ikke ca svennebrev i macfag. Macfag er ec samlebegrep. Skal en elev lære alle fagene under macfag på så kore eid, så ender han / hun opp med å kunne licc om ale og dess verre ingen cing ordenclig I ale er dec 9 ulike fag (pølsemaker, kjømkjærer, baker, sjømachandler osv). Hven av disse skal føre frem cil ec fag- eller svennebrev. Dec becyr ac hverc må læres ordenclig

Hvis fagucdanningen innen våre fag bl ir slik jeg lin nedsenende kaller «skolekjøkken », så bl ir dec som en elev sa : «Vi får ikke lære noe ordenclig». Da er dec len forscåelig ac elever miscer mocivasjonen og dropper uc. Og vi vec ac frafallec er srnrc i videregående skole. Jeg tror moti vasjon og engasjemencec ligger i å kunne mesue ec fag gode. Yrk essrnlchecen li gger i grundig kunnskap. Dessucen vil bedrifcene vegre seg moe å ca inn elever som har ec alcfor svake faglig nivå Da kan bedriften like gode ca inn ufaglærc arbeidskrafc. Enkelce gjør dec. Andre får inn lærlinger fra uclandec. Norske lærl inger caper På sike caper også bedrifcene. Dec blir vanskeligere å skaffe cilsuekkelig

faglære arbeidskrafc. , Nedgraderingen av faglighec i de videre- , gående skolene har re- , sulcerc i ac dec ikke se illes krav om svennebre v hos , lærerne. Kraver cil U(S[yr vil trolig bli redusere. 1 Avslunende prø ver bl ir 1 mer genere lle Lærerne som skal være sensorer blir 1 san til å bedømme prøver innen fag de ikke har kompecanse i. For eksempe l ha r 1 jeg høre ac en bakerlærer har 1 blin sact til å bedømme pølsemakerarbeid

Men bildec er ikke helt svare. Innenfo r rammene av Kunnskapsløfcec er dec mul ighecer for å skape en bra fagucdann ing. Dec kre ver god vil j e og gode samarbeide innen hven fylke. For slik syscemec er nå, så er det fylkesucdanningsmyndighetene sammen med rekrnrene på de videregående skolene i fylkec som cilreccelegger. For å velge baker- og kondirnrfagene som eksempel , er dec en løsn ing å samle alle elevene som ve lger baker- og kondirnrfag som fordypn ing på Vg2, på noen bestemce skoler i fylkec. For dec førsce vil ele vene få alle eimene i «prosjekc til fordypning» i baker- og kondirnrfag I cillegg vil man i «fellesfagene» og «felles programfag » kunne velge eksempler fra bakerbransjen , slik ac ceor ien blir mer rele vanc, prakcis k relacerc og fagnære.

Ucstyrec på skolen må tilfredsstille bestemce minimumskrav. Lærerne på Vg2 må ha svennebrev og praksis både i bakerfagec og kondirnrfagec. Skolene får på denne måcen bygget opp fagmiljø. En skole kan ha fiskefag, en annen kjønfag og en tredje baker- og kondirnrfag. Skolene innen fylkec må da avl evere ele ver cil hverandre på Vg2. Dec kre ver samarbe id. Jeg har srnr tro på ac resu lcacet blir posicivt for alle, både skoler og elever. Og vi som represencerer næringslivet, vil bli svære fornøyd og vil gjerne samarbeide med skolene for å gjøre en slik ordning best mulig . Jeg håper alle fylkene er med på en slik ordning. Fordi for baker- og kondirnrbransjen er ikke 2 år «skolekjøkken » cilfredsscillende. %

< r Anders vangen, dag '1 leder i SKLF.

Norges største brødtorg

For tredje året på rad arrangeres « Norges største brødtorg » i et stort telt p å Youngstorget i Oslo på Verdens Brøddag fredag 16 oktober 2009.

Telter er åpent for pub likum: kl.11.00- 17 00

Målseningen er å v ise der store mangfoldet av brød og de lange trad isj oner som finnes i v år bransje. Brød ska l selges. Der blir mulig å smøre seg brødsk iv er med pålegg. Der vi l også bl i sa lg av suppe, kaffe og mineralvann.

Innte ktene fra air salg går til Redd Ba rna.

Ho vedslagordet i år i kulturminneåret , er « Brød er kultu r» Der satses på å vi se frem det rike brødspe k reret som fi nnes i o rge i dag , men også få frem de r ike tradisjonene som fi n nes innen brødbakst. Derfor oppfordres bedr i ftene ril å ta med både dagens pro du kte r, men også gode, tradisjonsrike brødtyper. Arrangementet er et samarbe id mellom BKLF, Landbruks- og Matdepartementet, N OFIMA M at , Oppl ysn ingskontoret for brød og korn , møllene og Norges Bondelag

INVITASJON Etab lerte brødproduserende bedrifter inviteres t il å delta i konkur ransene o rges be st e brød 2009 og Årets «gro vi s» 2009 Konku r ranseproduktene skal in nleveres brødteltet på Youngstorget i Oslo på Verdens Brøddag 16 oktober før k l.11.00.

Kåringen foretas i teltet ,,.._ samme dag kl. 16.00. Juryen under arbeid med bedomming av Norges beste brød , 2008.

Konkurr anseregler og p åmeldingsskjem a fo r N orges be ste brød 2009 og Årets «gro v is » fås ved hen vendelse t il BKLF ved Ander s Vangen , (tlf. 23 08 87 14 / 951 03 354 / e-post: av@nhomd no) eller det kan lastes ned fra Bakeri ner.

Påmeldin gsfr i st : 2 oktober

Fnuggi©

Fnuggi Rugbrød er et ekte dansk rugbrød, bakt slik danske bakere har gjort i årtier.

Brødet passer godt inn på det norske frokostbordet, og egner seg fortreffelig til så vel matpakken som middagstilbehør.

Brødet har et lavt fettinnhold og har stor andel sammalt rug i tillegg til mais.

AKTIVITETSKALENDER 2009

DATO

MESSER

25 • 26 september

3.· 9 oktober

10 • 14 oktober

20 - 23 oktober

29 okt .• 1 november

2010

24 - 27 januar

31 jan .• 3 februar

6 • 10 mars

20 • 23 april

22 - 26 mai

17. - 2 1 oktobe r

23 - 27. oktobe r

ARRANGEMENT

Malmø Bageri & Kond itor imas sa lba 2009

Anuga

Scanpack 2009

Seou l lntrenational Bakery Fair

Foodexpo ISM

Europain

GascroNord, Vinordic & Nordic Bakery Siab Sial

AB Tech Expo

KONFERANSER/KONKURANSER / MØTER

7 oktober

16 oktober

4 november

KURS :

29 sept og utove r

Dato etter avtale

Dato etter avtale

Økologifagdagen 2009 Verdens Brøddag Årets beste kake

Juleinspi ra sjon HAACP Salgskurs

pre:::>::>Ekllpp / nl,lhEt.Er

SKAP

BESKRIVELSE

Bakeri - og konditorimesse

Internasjonal bakerimesse

Internasjonal matmesse

Skandinavisk messe for embalageindustrien

Internasjona l bakeri- og konditorimesse

Internasjonal matmesse

Internasjonal søtvaremesse

Internasjonal matmesse

Nordisk fagmesse for bl.a restaurant, storkjøkken, bakeri og konditori

Internasjona l messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Internasjonal matme sse

Internasjonal messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Ulike tema vedr økologi : Øko -filosofering, Trender, økolog isk skolemat mm

Verdens Brøddag markeres

Norgesmesterskap i regi av TV2 og BKLF

Dagskurset gi r tips og ideer til fristende godbi ter med jul som tema lære om det nye hygieneregelverket , HAACP prinsippene Salgskur s for butikkansatte i bakeriutsalg ved Tommy Strandlund fra Stockholm

SINNSRO FOR KUNDEN

KILDE li :;; 'DE\iSlR

«Tenk i kke , mer. men , bedre I h elhed og mening. For mening går aldri av mode». skriver Liselotte Lyngsø og Anne-Skare Ni elsen. De h ar begge titlene ,<future navigator» som kansk1e kan overs ett es med « fremt1dsve1leder». Det de to er opptatt av er at du må produsere en vare som skiller seg ut. som er autentisk. ekte og original. Et produkt som g,r kunden følelse av sinnsro. D e viser til Kina som et eksempel. Der er god e ko mmunikasJoner en knapp ressu rs. men ik ke ti d Tid har folk nok av der. Her i Vesten er det omvendt. Derfor er nettopp det å skap e produkter som g,r kunden en følelse av at de har tid en v iktig suksessfaktor for vareprodusentene i fr emtiden:

«M ange store. gamle v1 rksomheder har fuldstænd1gt glemt kunderne og h ar in tet begr eb om. hvil ken verdi de skaber - eller rettere overser at skabe». skriver fremtidsveil ed erne.

FROSSENVARER ØKER MEST

KILDE • 1r SH B k.EP

Dypfryste desserter o g kaker ø ke r mer enn fersk e varer i Storbritan n ia. Run d t 16 p rosent av al le briter har gått ov er t il frosne desserter fo r å spare på matbu d sj ettene. ,følge Mintel som har foretatt undersøkelsen.

Og Anus Allan, s1 ef for l ndulgence Pat,sserie. kan med til fredshet notere at deres frosne desserter og k ake r har hatt en økning på 20 prosent I salget hvert år d e siste årene. Og som resultat av det har se lskapet nå fått langt Aer e kjedeforhand le re ov er hele øygruppe n. Nå satser de p å eks po rt ik ke bare til fastl and s-E u ro pa me n o gs å til Au st ra l ia'

Marsipanskilt 5 cm 100 stk

STED

Malmø , Sverige 0U sseldorf, Tyskland Køln , Tyskland

Gøtebo rg, Sverige Seou l, Korea

Herning, Danmark Køln Tyskland Paris, Frankrike Stockholm. Sverige Verona, Italia Paris, Frankrike Mi lano, Ita lia

NofimaMat Oslo O slo

Idun og Odense Marsipan Etter avtale Etter avtale Marsipanskilt 9,5 cm 300 stk

KONTAKT

www.iba.de

www anuga com

www.scanpack .se

www.siba -expo com

www foodexpo dk www tradefair s. co m

www.europain com

www.gastronord com

www.siabweb com

www.sial. fr www abcechexpo com

www.nofima

Marsipanskilt

TOFTES BAKERI I SÆBØVIK VANT "DEN

STORE KAFFETESTEN"

Kvinnheringen avis i Hordaland offentliggjør i en artikkel av 31/7 då. en kaffetest på ulike steder i omegnen.

Testen ble gjort sammen med Einar Holthe, som er norsk mester i baristakunst og daglig leder for den kjente kaffebarkjeden Stockfleth.

Av 18 bakerier og kaffebarer gir han Toftes Bakeri's traktekaffe, basert på Pals Selskapskaffe, beste karakter med 5 av 6 mulige poeng. Her er hans kommentar til kaffen; "Lukter syrlig av bær. Behagelig og rund i munnen. Smaker søtlig og litt karamell og hasselnøtt God blanding. Balansert, med god ettersmak. Inntrykk: Trivelig og genuint bakerimiljø'~

Testen er en hyggelig anerkjennelse, både for bakeriet og Pals Selskapskaffe, fra en fagmann som vet hva han snakker omog vi gratulerer Toftes bakeri!

NY SALGSDIREKTØR

NORTURA STORKJØKKEN OG SERVICEHANDEL

JØRN-GUNNAR JACOBSEN (50) er fra 15. juni ansatt som ny salgsdirektør i Nortura BA. Noen av hans oppgaver blir å videreutvikle salgsorganisasjonen hvor et tett samarbeid med sentrale kunder innen konsept- og produktutvikling blir viktige elementer.

NY NASJONAL SALGSSJEF

NORTURA SERVICEHANDEL

CHRISTIAN HOEL (40) ble fra 1. desember 2008 ansatt som ny nasjonal salgssjef i Norcura BA. Hoel er utdannet siviløkonom fra USA og har ledererfaring med strategi- og endringsprosesser, samt salg og markedsføring fra både konsulene- og industrisiden. Christian Hoel er ansvarlig for servicehandel med bl.a. konseptutvikling som et satsningsområde.

NY SELGER HOS MUNKSJO INPAK

TONY LARSSON er ansatt som ny selger hos Munksjii lnpak. Han skal arbeide ut fra Munksjo lnpak sin nye filial i Sunne, Sverige.

Norges beste kake 2009

TEKST THORA. NAG ELL

Norges beste kake 2009 arrangeres i november. Konkurransen blir en del av TV2 sin programserie om spesielle norgesmesterskap.

BKLF har blitt kontaktet av TV 2 som har vist interesse for konkurransen Årets kake TV 2 ønsker å lage en programserie som viser spesielle norgesmesterskap. Det er i denne forbindelse Årets kake kommer inn. Opptak skal

gjennomføres i høst. Siden Årets kake allerede er gjennomført i år, er det bestemt å arrangere en ny konkurranse for å oppnå profilering av konditorfaget. Konkurransen kalles: Norges beste kake 2009

pre:ooe:~ILPP

« BAGUETTE-IMPERIUM»

KILDE BRITISH BAKER

Det er ikke alle som ser mørke på nedgangstidene - noen utnytter kanskje situasjonen når andre strever. Nå skal kjeden Baguette Express - som i dag har 55 franchise-rakere i Storbritannia - øke antallet utsalgssteder og komme opp i hele 300 innen 2013. Baguette Express' uttalte målsetting er å bli et« baguetteimperium ». I dag slåss de om derte markedet med rivalen Subway and Greggs.

Baguette Express selger i tillegg til baguetter også paninis, wraps, sandwicher, salater og bakte poteter Målgruppen er unge arbeidstakere, studenter og kontoransatte primært i byer runde på øygruppen. Slagordet går på at «frisk, fersk og sunn mat gir god valuta for pengene».

A Elin Erdal Ljåstad vant Årets kake 2009 under konkurransen på Kakedagen i vår. I november skal No rges beste kake kåres i en konkurranse som en del av TV2 sin programserie om spesielle norges mesterskap

TV 2 vil følge kåringen. I tillegg vil de følge forberedelsene og kakeproduksjonen hos noen av de kandidatene som er plukket ut til finaleomgangen og som skal levere kake til bedømming 4. november.

Interesserte bedrifter/konditorer kan melde seg på. Påmeldingsfristen er 25. september.

Se bakeri.nec / konkurranser / Årets kake vedr. konkurranseregler, utfyllende kommentarer og påmeldingsskjema.

Kontaktperson

Anders Vangen, tlf. 23 08 87 14

Mail: av@nhomd no

Til salgs

GRATIS HERTOVN

6 x 3 plater= 18 stk plater, 47 x 63 cm , ved kjøp av 3 stk. nye styringspaneler, til sa mmen kr. 10 000 ,- + mva.Div. Trall e r, plater, kranskakesprøyte (stor ) mm.

KONTAKT Svein To re Pedersen Tlf.: 22 52 1560 E- post: Bond e ns @lnfo.no.

GRUNNET NEDTRAPPING AV PRODUKSJONEN, SELGES FØLGENDEBRUKTEUTSTY~

Elektrisk konditorovn , 4 -tra llers oljefyrt tralleovn, Gli mek gryte løfter, Unidos fyllemaskin , Universal RE 22, Kavring skjærer, Dieseltank , Kak e bunnringer, Pyramide kran se kakeesker 18 r., Pyramide kransekakeesk e r 12 r. , Muffinsformer i papir, bretta 24 st k" Cel lofanposer Kransekake -snadder.

KONTAKT Eg gums Bakeri a / s, Fagern es i Va ldr es. Tlf 61 35 97 9 7 / Mob. 916 99 895. E-post: kake @e ggum.no.

HITRA FRØYABAKST SELGES

Gjelder forretnings- og produksjon s lokaler, samt driftssel ska p.

KONTAKT Kje ll Faxvaag, tlf.: 404 14 238. E-post: kjel l@fa xvaag.co m.

SELGER SIGDAL BAKERI

Sigda l Bakeri er lagt ut for slag. Bedrift en hadd e i ~or 8,7 m illioner kroner i omsetning.

KONTAK T Thor In gvar Bjerke telefon 950 71 864.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Ba ke ri n et und er kj ø p og sa lg

Stilling ledig

BAKER - KONDITOR

Vår fa glæ rer ( konditor) skal ha permisjon ut skoleåret, og vi er på jakt etter e n engasjert fagperson som kan tenke seg nye og utfordrende oppgaver en periode ved Ørskog vgs.

HENVENDELSE Ørskog vgs., 6240 Ørskog ved rektor Yngve Omenås.

E-po st : yngve .o menaas @mrf ylk e.no.

KONDITOR TIL BRØNNØYSUND

Bak eriet Mo i Ra n a søker rutinert, kvalitetsbevist konditor med yrkessto lth et.

HENVENDELSE Gunnar Kaistad , Bakeri et Mo i Rana

Tlf.: 75 12 93 17/4 04 14 312 E-post: gk @bakeriet .as.

PRODUKSJONSSJEF I BODØ

Vi er ut e e tter en rutinert , kvalitetsbevisst baker eller konditor so m liker å ar beide selvstendig til vårt bakeri sentra lt i Bodø

HENVENDELSE Gunnar Kaistad , Bakeriet Mo i Rana

Tlf. : 75 12 93 17 / 404 14 31 2. E- post: gk @bakeriet.a s.

BAKERLÆRLING

Vi søke r bakerlærling.

HENVENDELSE As le Svartv e it , Haugli Bakeri i Hauge sund. Tlf.: 990 91 68 7. E-post: monica hausken @haugli.no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.n e t under le di ge stillin ge r

bakeri- konditori innredning 30 ar Bakeri- konditori innredninger Disker med en til fire hylleplan

SIDEN 1866 4'1'S

RETURADRESSE

Vesr Vind Media AS Bruhagen Senrrumsbygg N _ 6530 Averøy