Baker & Konditor 6 . utg. 2017 116. Årgang

a5

Vi har lykkes i A skaPe et behov i markedet etter vAre kaker.

lngrid Hancock Bjerknes Side 30

Med lang erfaring og hay kompetanse innen teknisk utstyr til bakeri og annen matindustri, kan vi veilede og hjelpe deg som kunde slik at du tar kloke valg.

Om du er p5 jakt etter en enkeltmaskin eller hjelp til komplekse tekniske lasninger har vi den kompetansen du trenger.

Vi er spesielt opptatt av 5 Si deg som kunde merverdi ved investeringer i tekniske losninger. Med god prosjektering og effektiv gjennomfaring skaper vi sammen bedre resultater.

Hennig O/sen /s skal hjelpe Baker- og Konditorlandslaget med A komme til VM.

INNEHOLDER ANTIOKSIDANTER

Fullkorn er en underuurdert kilde tit anil oksi danter, skrive r Opplysn n gskontoret for brsd og korn.

SJEFENS AYSKJEDSTALE

NABONYTT

Nyheter

UTDANNINGEN

SmA bakerier kan delta L2

VEDTEKTSENDR!NGER Vedtatt av BKLFs generalforsamling..........

Anrrs LANDSMOTE

Vil vare rent faglig... ................20

INSPIRASJONSDAGEN

Arrangeres igjen av Norgesmollene..........21

DIN BAKER PA TUR 159 medtemmer til Budapest 22

LEDERSKIFTE

Vtdar Skogland ga fra seg roret..... ..............24

MESTERBAKEREN

SOMMERPRODUKTER

Noen av sesongens nyheter

Fdr tidligere spesialisering. ANTIOKSIDANTER

Vidar Skoglund tok farvel med Din Bakergjengen i Budapest.

flLLE E[[E

TIIE ER TRE

Sommeren er snart over oss, For noen betyr det ferie, for andre betyr det knallhard jobbing i det som er 6rets travleste mdneder, De typiske feriestedene settes pd hodet av tilreisende sommerminedene og det gir god omsetning kassa for bakeriene og bakeriutsalgene,

Det 6 nyte god mat og drikke pA et bakeriutsalg er ikke utgitt pi dato Det er heller ikke vdre varer, Skremselspropagandaen mot brod og karbohydrater, er pA vei tilbake Kostholdsrddene fra norske myndigheter forsterker fokuset pA vflre produkter i Arene fremover 0g bransjen tretfer pA vegetarbolgen, Det er, sammen med en forh6pentligvis god sommer, mye A glede seg til fremover, Vflr bransje har sjelden hatt sA mange muligheter, Det sier jeg med frykt for 6 initere bakerier som sliter med levering til dagligvare eller lonnsomheten i leveransene til samme kundegruppe, Der er det mange som har hatt og fortsatt har utfordringer, men det jobbes godt med omstilling og tilpasning

Nir sommeren er over 0g de fleste har ffltt bAde ladet batteriene og kommet godt i gang igjen, er det duket for tre inspirerende bransjedager i Oslo-

omridet, I ir arrangeres tre store arrangementer pi tre pAfolgende dager, Det starter med IVollerens lnspirasjonsdag, Det fortsetter med fagdag hos ldun og deres samarbeidspartnere Tine og Lantmannen Cerealia, 0g det avsluttes med BKLF irlige landsmote pA lordag 16, september, der rekruttering stir pA dagsorden, Selveste kunnskapsministeren er invitert til fl innlede Det ville vart en glimrende Apning pi et svart viktig tema,

Bransjedagene blir i sum Arets viktigste begivenhet i bransjen, Samlingen av arrangementene er en ny modell med mAl om 6 gjore det enklere for de tilreisende som kan ff, alt komprimert over fA dager pA samme sted, Det er 6 hipe at bransjen kjenner sin besgkelsestid og stotter opp om de tre arrangementene,

Hdper 6 se deg under bransjedagene i Oslo 14,16. september,

God sommerl

Abonnement i Baker og Konditor

PRISER 2017

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

1, irsabonnement

1. &rsabonnement

1. irsabonnement

L ekstra 6rsabonnement

1. ekstra fl rsabonnemenl

1. flrsabonnement

f. irsabonnement

.1. flrsabonnement

Proveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr'1'195,-

kr 1245,-

kr 850,-

kr 1050,-

kr 850,-

kr 900,-

kr 850,Gratis

Nr 6

/

- l\.4agasinet gis

N0rge UTGIVER BAKEB OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) v/ Gunnar Bakke Postboks 5472, lvajorstuen 0305 0sl0

Besoksadresse: [,4 ddelthunsgt. 27 0368 0sl0

Telefon: 23 0B BZ 00 Telefaks: 23 0B 87 1 0 f rmapost@baker.no

REDAKSJoNSRAD: Axel Brun (president BKLR, Gunnar Bakke (dagl g.leder BKLD Oddlriorn Roksvaag (redaktor), Henning Solllerg (Dynatec), N/0rtenAndersen (Alimenta), Heidi Beck (Borgund vg sko e) Wenche Aa e Heegermark (Nof ma)

REDAKSJ0N/ANN0NSESALG: Vest V nd IMedia AS Averoyve en 34, 6530 Averoy

Telelon:71 51 34 70 post@vestvind no

Redaktor: Oddblorn Roksvaag 906 22 1 5B i oddblorn@vestvind.n0

Grarisk design 0g produksjon: VestVlnd N/ediaAS www vestvind.no

fu rsidefotograf Jon -Are Berg -Jac0bsen

Facebook: Facebook. no/bakerogkondlt0r I Twitter: @bakerogkondltor

ISSN OBO3 253X

Trykk: Fllsa Trykkeri AS

TOPPMODERNE

Danske konditorelever fer boltre seg i landets mesf moderne konditori.

Tekst: Hanne Mria Westeren

l-f BC i Ringsted har i mange ir vart , kjent som Danmark ledende

Y;';,?:; f l: i. ro *se,,e i sirte i forersetet var vi nodt til i investere i en oppgradering av fasilitetene vire, sier undervisningsdirektor Glenny Hansen til fagbladet Bager og Konditor.

Og skolen har ikke noyd seg med en vanlig renovering, men virkelig slitt pi stortrommen. Resultatet er et helt ny'tt tilbygg som huser Danmarls to mest moderne konditorier per i dag, skriver bladet.

Digitale konditorier

Vi hadde en veldig stor ambisjon om i skape verdens mest moderne undervisningskjokken.

Det var viktig for oss i skape et transparent bygg, hvor hindverket kan vare i fokus. Men vi onsket ogsi at rommene skulle vere digitale. Det er derfor satt inn skjermer og kameraer som gor det mulig for elevene i vare i kontakt med omverden - for eksempel ved i fi en ekspert inn pi direkten eller ved livestreaming. I tillegg kan temperatur, lysnivi og fuktighet i lokalene styres digitalt, forteller Hansen.

Viktig

for bransjen

Danmarks ukronede konditordronning, Mette Blomsterberg, var tilstede under ipningen av de nye toppmoderne konditoriene i Ringsted.

Ps116 er en stor dag, men ogsi en manifesterende viktig dag for dansk konditorbransje, uttalte hun.

SYERIGB:

TUNNBRODEIS DAG

Lordag 13. mai ble det tradisjonelle <tunnbrtidet> feiret i Sverige.

Det er Tunnbrodsakademin som stir bak det nye arrangementet Tirnnbrcidets dag. Tirnnbrodsakademin har utropt den andre lordagen i mai til Tirnnbrcidets dag, og i ir var det premiere pi den nye markeringen. Pi programmet sto blant annet ipne bakerier med kurs i tunnbrcidsbaking og foredrag om tunnbrcidets historie. Flere bakerier lanserte tunnbrod bakt med nye oppskrifter og mange kafeer serverte delikate sandwicher av tunnbrod.

Tirnnbrridsakademin har som mil i ta vare pi den svenske tunnbrridtradisjonen Det finnes fere ulike varianter av svensk tunnbrod, som bide kan vrre mykt og hardt. Tirnnbr<idsakademins egen definisjon er som folger: uEt kjevlet rynt brod som er bakt pi stein.,

n/-DYilATEG SERVICE

NYTT

N,ER HALVERT LoFFSALG pAu An Nordmenn er ikke lenger pi loffen, skriver Dagbladet, som sikter til at salget av fersk loff i Norge gikk ned med 46 prosent i perioden 2005 til 2015.lfolge Sissel Flesland i Sissel Flesland Markedsinformasjoner AS ble det solgr2T 550 tonn fersk loffi 2005, mens det bare ble solgt 14 813 tonn i2015.

FORSTE GRANDIOSA MED NAOUC

Orkla lanserer nyheten Grandiosa Nybakt - den forste Grandiosaen med rideig. Grandiosa Nybakt kommer i to varianter; skinke og pepperoni. Den lages og toppes med fyll for den fryses rett ned i ri tilstand. Ni.r den si stekes hjemme hos forbruker vil bunnen heve i ovnen og resultatet blir en luftig, saftig og spro pizza.

,KINKE

ARRESTERT FOR A BAKE MED GAMMELT MEL

La Farine er en bakerikjede i Shanghai som har vrrt veldig populrr de siste irene. Kjeden er kjent for i bruke importert kvalitetsmel fra Frankrike. Derfor vakte det stor oppsikt da en varsler, som selv var ansatt i La Farine, denne vinteren rapporterte om at bakerne brukte mel som var utgitt pi dato i produktene sine. Alle La Farines avdelinger ble umiddelbart srengt av det lokale mattilsynet, og nylig ble fire ansatte i La Farine arrestert i forbindelse med skandalen.

NYTREND: (UNICORN FOOD)

Unicorn Food, eller Enhjorning-mat er en ny stor trend som tar av i sosiale medier, skriver The New York Times. Ser du en kake eller en milkshake som er uvanlig fargerik, gjerne i pasteller, og glitrende med horn og vinger - ja, si er den trolig inspirert av denne trenden.

BAKST MED I DET NORSKE UATTIO

Det Norske Miltid er en irlig kiring av de beste mat- og drikkeprodusentene i Norge. I sitt tiende ir har Det Norske Miltid endelig valgt i ta med bakst som en egen kategori, melder Bakeri.net.Veldig bra, dette er omdommebygging som vil bidra dl at bakerbransjen blir mer synlig, kommenrerer daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

KONTROLLMED I{YAPP

Baker Brun i Bergen er blant de forste i Norge som digitaliserer papirrotet og skjemaveldet, og samler alle kontroll- og rutineoppgaver i en ny aop, skiver Bakeri.net.

Arr.n .r. uwiklet av N EV i samarbeid 'nj T.l.no.. Den heter KontroU, og er en skybasert losning som kobler sammen mobil, ringenes internett og web-baserte losninger for adiinistrasjon, dokumentasjon og analyse.

MONIKAS KAKER I MO I RANA

Monika Karkut, opprinnelig fra Polen, stir bak det nyetablerte enkeltmannsforetaket Monikas kaker i Mo i Rana. Etter nesten syv i'r som kokk ved Scandic Meyergirden sa hun opp jobben, og satser ni for fullt pi kreative kaker, melder Rana Blad.

NYTT PASCAL.PRODUKT

Konditor Pascal Dupuy har begynt i selge hjemmelaget softis i sine konditorier i Oslo. Han lanserte det nye produktet 4. mai ved i dele ut gratis smaksp rover fra avdelingen i Ullevilsveien. Pascals softis er laget av vanilje fra Madagaskar og serveres med tsrket macaronstro, karamellsaus med havsalt og lakris fra Sicilia, samt en hel macaron pi toppen.Si goy det er i jobbe med virt nye produkt, softis, skriver Pascal pi Facebook.

r{YTTKAKEFIRMA

Konditormester Kate Kippersund, som tidligere drev firmaet The Flying Cake i Bergen, har ni startet firmaet Flying Cakery sammen med Elisabeth Vikoren. De to lanserte sitt nye kakefirma 15. mai, som er begges bursdag. Kippersund ogVikoren er tilfeldigvis ogsi fodt samme iLr og pi samme sted - med kun to timers mellomrom... Les mer pi flyingcakery.no

FEIRER SKILSMISSER MED KAKE

Vi markerer gjerne store milepaler i livet med kaker. Kjente eksempler er dipskake, konfirmasjonskake og bryllupskake, og ni er det mange som velger i g.iore det samme ved skilsmisse. Tienden er spesielt stor i USA, der bakeriene melder om stadig flere skilsmissekakebestillinger, slriver Food & Wine.

KNEIPPBRODET REIANSERT

I 1895 var Baker Hansen det forste bakeriet i Norge som 6kk lisens til i bake og selge kneippbrod pi den ryske legen Sebastian Kneipps oppskrift. Kneippbrod var den gang en av de sentrale elementene i Oslo-frokosten, som ble servert alle skolebarn i Oslo-omridet fra 1935. Ni er kneippbrodet igjen til salgs i Baker Hansens butikker.

I{YHETER FRA BAMA STO RKJO KKEN

Denne sommeren har Bama Storkjokken lansert us)'v nyheter som tar grillmiltidet til nye hoyder - raskt og helt enkelt,. Det er altsi snakk om dlbehor som passer spesielt godt til grillmat og er lett i tilberede. De nye produktene heter Pommes Frites ri, Potet Bistro m/skall sous vide, Sotpotet Frites ri, Sotpotet Bistro, Fersk Coleslaw, Quinoa Gylden sous vide og Fersk Guacamole.

Hva kan vrere ditt bidrag for esikre rekrut[eri ng ti I bransjen?

Et gjennomg&ende tema innen baker- og konditorbransjen er sviktende rekruttering av kvalifiserte fagfolk. [VIen hvem er til syvende og sist ansvarlig for at det blir rekruttert nok dyktige fagfolk til bransjen?

Frafall og manglende motivasjon

Vir bransje stir foran utfordringer med rekruttering pi lengre sikt. Yrkesfagenes fremtid blir stadig debattert, og selv om de er viktige, er det spesielt mangel pi kreplasser i bedriftene, tidligere spesialisering i utdanningslopet og hoyt frafall i videregiende skole som er tema. I Norge har vi et frafall pi ca 50 prosent pi yrkesfag.

Studier av FA-FO gjort pi restaurant- og matfag viser at elevene blir mindre og mindre motivert utover i utdanningslopet og skirer dirligere enn andre utdanningsprogrammer nir det gjelder motivasion i larebedriften. Dette bor vrre et tankekors.

Tidligere er bra! Nok lerlingeplasser?

Antall nye larekontrakter i baker- og konditorfaget har hatt en tilbakegang de senere ir. Nye lrrekontrakter i bakerfaget har alene en tilbakegang fra 1998 og frem til i dag pi hele 60 prosent og konditorfaget har hatt en tilbakegang pi nye lrrlingkontrakter pi 30 prosent i samme periode.

Kunnskapsdepartementet har ni sendt ut pi horing forslag til endringer i tilbudsstrukturen for baker- og konditorfag der forslaget er i splitteVG2 Matfag til et egetVG2 bakerog konditorfag. BKLF er svarr fornoyd med departementets forslag og mener dette kan bidra til ddligere spesialisering og hoyere faglig

kompetanse av de elevene som kommer ut av videregiende skole.

En hovedutfordring er likevel at det er flere som onsker hreplass i baker- og konditorfaget enn de som faktisk fir lerlingkontrakt. Mange skoler og opplrringskontor sliter med i 6nne nok lrrlingplasser hos bedriftene til de elevene som onsker i starte som larling. Her har alle lerebedriftene et ansvar.

Hoyere faglige krav i lereplaner og svennebrev Med ny utdanningsstruktur kreves nye lereplaner for baker- og konditorfager. Derre kan gi et bedre grunnlag og mer kompetente elever for man starter i lare. Det trengs ogsi fagskolelrrere med bakgrunn fra baker- og konditorbransjen som kan inspirere og overfore viktig kompetanse i skolen. BKLF onsker ogsi. at kriteriene og lravene til bestitte svennestykker skal bli hevet. Muligheten for en gjennomgang av disse i kjolvannet av nye lareplaner foles naturlig.

I-erlingeordningen

Fagopplaring i Norge har lange tradisjoner. Dette er en god og viktig ordning for at naringslivet skal ft den yrkeskompetanse som lreves. Godkjente larebedrifter som satser pi lerlinger fir tilfort viktig kompetanse om utdanningssystemet og mi holde seg faglig ajour med kompetansekrav innen faget.

Gunnar Bakke

Daglig leder t Baker og konditorbransjens Lanclsforening

Lrrlingeordningen sikrer bedriften ny kunnskap, bide fra larlingen selv og gjennom kurs som instruktorene og faglige ledere i bedriften mi ta. Dermed gir lrrlingeordningen kontinuerlig faglig fornyelse av bedriften. Vi trenger flere lrrebedrifter og flere som kan bidra i denne utdanning.

Virt felles

De unge tar sine selvstendige studie- og yrkesvalg, men pivirkes av foreldre, ridgivere og venner. Vi som bransje mi inspirere de unge slik at de motiveres til i velge vire yrkesfag. Konkurranser og den innsatsen Baker- og Konditorlandslaget gjor i denne forbindelse er uvurderlig. Bedriftene vil vare helt avhengig av i ha tilgang pi kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Selvom det er f.lkeskommunene som har det formelle ansvaret for i relruttere larlinger er det absolutt et felles ansvar for hele bransjen i pise at det utdannes og rekrutteres nok kvalifiserte utdannede med svennebrev. Opplaringskontorene (som eies av bedriftene selv) har en viktig ridgivende rolle i overgangen fra skole til bedrift og som stottespiller for lerebedriftene slik at det kan holdes et hoyt faglig nivi i opplaringen. Det skjer mye positivt med utdannelsen i baker- og konditorfaget i disse dager. La oss sammen holde trykket oppe for i Ii mange flinke og inspirerte fagarbeidere i fremtiden.

^1_ ?

Kontakt oss

Knut Hommeren

ANBEFALT

UNIBAK - ledende leverandor tiI Bakeribransjen i Norge +++ t**

Riktig elting er avgjorende for et godt sluttprodukt. Diosna leverer alltid og er et selvfOlgelig valg for meg.

Diosna har vert en ledende leveran d^r av eltemaskiner i over L00 5r. Eltekrokene er hindsmidde til hver gryte for maksimal tilpassning. Onsker du suksess - er Diosna en meget god start. Tysk kvalitet pi sitt beste!

6a,tt,,,r'* SJ

Baker- ogr konditorfaget / v I I

I

Et forslag til endring av tilbudsstrukturen i yrkesfaglig opplaring er nd pd horing. Forslaget hensyntar bransjens forslag om tidligere spesialisering av baker- og konditorutdannelsen.

Telst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet inneberer at baker- og konditorutdanningen skilles ut som eget fag i VG2.

- Dette ser vi pir som en seier for baker- og konditorbransjen. Vi har fitt gjennomslag for en splitt av matfag og ni skal spesialisering begynne pi VG2. Vi i BKLF er meget fornoyd med dette forslaget som ni er pi horing, sier daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Tok ikke med alle rid

Bakke er medlem i faglig rid som ga sine forslag om hvordan endringene burde bli til Utdanningsdirektoratet i april 20 1 6. Forslaget som ni kommer fra departementer er noe jusrert fra Faglig Rids versjon.

- Kunnskapsdepartementet har ikke tatt med seg alle rid vi ga, men hvis vi ser isolert pi forslaget, si er vi jo meget fornoyd pi vir bransjes vegne, sier Bakke. Departementet errerspor tilbakemeldinger og vil ha debatt rundt forslaget, selv om det er Iiten grunn til i tro at det vil komme ytterligere endringer for baker- og konditorutdanningen.

Ferre skoler

Det ligger ogsi i kortene at jo flere spesialutdanninger, dess mindre linjer og mer troblete for fylkeskommunene i opprettholde tilbud pi alle skoler.

- Vi ser at det vil bli farre skoler som vil tilby baker- og konditorutdanning hvis endringene gir igjennom, men dette er onsket fra vir side. Farre skoler, storre fagmiljo, bedre lererkrefter og bedre utsryr vil rotalt gi dyktigere elever som skal ut i lrretid i bedrift, sier Bakke.

- Det viktigste for oss er at elevene larer mer pi skolen og har en storre kunnskap nir de skal ut i lrra. I dag er det dessverre for liten kunnskap om faget nir elevene er ferdig med VG2, sier Bakke.

Vi har nedsatt et utvalg

BKIF som na arbeider med ny l@replan og nytt lreremateriell for et nytt utdanningslop,

Gunnar

Bakke

Flinkere fagfolk fremover

- Huis forslaget blir uedtatt, hua uil det bety for bransjen?

- Tidligere spesialisering vil bery f inkere fagfolk. Jeg tror ogsi ar det vil bery at flere som virkelig

vil inn i bransjen, soker seg til utdanningen. Spesialiseringen vil tiltrekke de som vet hva de ansker.

- Men dette stiller ogsi krav til oss som bransje. Vi mi informere om mulighetene pi et tidligere tidspunkt enn i dag. Vi tror at informasjon om yrkesfagene bor inn i grunnskolen i storre grad enn i dag. Gjerne i form av samarbeid mellom videregiende skoler og grunnskolen. Og dette vil vi gjerne bidra til, sier Bakke.

Tidligst

2019

Horingsfristen er 4. septemb er 2017 og det er ingenting som ni ryder pi at forslaget vil kastes.

- Blir dette vedtatt tror vi at det vil bli implementert ddligst ved skolestart 2019.Yi har nedsatt et uwalg i BKLF som ni arbeider med ny lareplan og nytt leremateriell for et nytt utdanningslop.

- Det vil ogsi bli veldig viktig at bedriftene i bransjen ni blir finkere til i ta inn larlinger. Vi tror at kullene som kommer ut av utdanningslopet fremover skal ha mer fagkunnskap og kunne bli dyktige arbeidere, men vi trenger i jobbe sammen i hele bransjen, sier Bakke.

MOllerens NYE l'lavremOlle i Skien

tilbyr et stort utvalg av havreprodukter med unik smak og h0Y kvalitetl

Solid kompetanse med korn kombinert med norsl(e, sunne og naturlige revarer er det beste utgangspunkt for mange spennende og velsmal(ende brod- og bal<ervarer, i tillegg til grflt og miisliProdukter.

Ta kontakt med oss for 5 hore mer om vere havreProdukter!

Les mer og last ned brosjYre Pi m ollerens.no/bakeri

bakerler kan delta

SrnA i kompetansenetverket

Kompetansenettverket for lokalmat er hovedsakelig rettet mot primarprodusenter Likevel kan ogsd smi bakerie4 med inntitti ansatte som benytter seg av lokalproduserte rdvarer, delta.

Telist: Jon-Are Berg-Jacobsen

Programmet er finansiert av Innovasjon Norge og er en del av Uwiklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert veksr og verdiskapin g. | @st- og Sor-Norge er det Nofima som er prosjektledere for kompetansenerwerket. I programmet kan lokalmatprodusenter fl hjelp til i lykkes med verdiskaping og uwikling av neringen. Som deltaker i kompetansenetwerket flr man tilbud om i delta pi kurs, seminarer, hospitering, besoksording, alt tilpasset bedriftens behov.

Ment for primarprodusenter, men utvidet Programmet gjelder ogsi for mindre naringsmiddelbedrifter og ikke bare primerprodusenrer. En forutsetning er da at det ligger til grunn et forpliktende samarbeid mellom en ri.vareprodusent av lokale rivarer og en liten nrringsmiddelbedrift

- Vi synes det er fornuftig at for eksempel et lite bakeri som benytter lokalr produsert korn eller mel, skal kunne delra i kompetanseaktivitetene og dlbudene i programmet, sier Stine Alm Hersleth, seniorridgiver i Nofima.

- Det vil vare samme behov for kunnskap om hvordan man kan utnyrre egenskapene til de lokale rivarene best mulig om man er et lite bakeri eller driver eget girdsbakeri, og i mange tilfeller oppfordrer vi til samarbeid mellom

melprodusent og bakerier eller serveringssted for i uwide mulighetsomridet og skape vekst. Tilbudet er en del av uwiklingsprogrammet for landbrula- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping og formilet er iL oke verdiskapingen innen lokalmat og fungere som en tilleggsnering i landbruket.

Fem nettverk

Det finnes et netwerk for hver region; No6ma er ansvarlig for Ast- og Sor-Norge, Sogn Jord og Hagebruksskule for region Vest, Mrre Landbrukshogskole for region Midt og Nibio er ansvarlig for region Nord. Th kontakt med ansvarlig prosjektleder i din region hvis du onsker mer informasjon. Kontakrinformasjon kan du finne pi www.innovasjonnorge.no/ matfagligkompetasne

Verdifrrll bistand

- Vi i Nofima har solid kompetanse innen korn og baking, og kan tilby bedriftene verdifull hjelp og tilfore nodvendig kunnskap for i lykkes, fortellerAlm Hersleth. Er du i milgruppen for kompetansenetwerket kan du i tillegg delta i deres lavterskel tilbud om kurs eller besoksordning.

Hos Nofima kan deltagere i programmet I1 bistand innen rivarekunnskap, prosess- og produktuwikling, testproduksjon, emballering,

Vi i Nofima har solid kompetanse innen korn og baking, og kan tilby bedriftene verdifull hjelp og tilfore nodvendig kunnskap for 6 lykkes.

Stine Alm Hersleth

HACCB holdbarhet og hygiene, regelverkskrav og kundekrav, mm. I tillegg kan netwerket tilby hjelp fra Matmerk innen markedsomridet med blant annet markedsforing, merkevarebygging, forhandlinger, distribusjon og prising som temaer-

Kankoble

Er man usikker pi om man er i milgruppen som kan fb hjelp fra programmet, si sjekk med kontaktpersonen i netwerket i din region.

- Bare ta kontakt si kan vi sjekke om vi kan hjelpe via programmer eller om vi kan henvise til andre steder som eventuell kan hjelpe. Og er det et mindre bakeri som onsker i satse pi lokalmat si kan vi si klart hjelpe med kontakt til produsenter av lokale rivarer. Bruker man lokale rivarer si er man ofte kvalifisert for i delra i netwerket, forteller Alm Hersleth.

Kompetansenettverket for lokalmat er lnnovaslon

Norges satsing p6 lokalmat og gront reiseliv, Programmet er driftet av forskjellige aktorer

Innen naringsmiddelforskning og utdanning Primarprodusenter og naringsmiddelbedrifter med m6l om 6 utvikle, foredle og selge mat basert pA lokale rdvarer og reiselivsbedrifter som samarbeider med lokalmatprodusenter, er mAlgruppen til netlverket Bedriftene ma vare smd med inntilti ansatte

Flere vedtektsendringer i BKLF

BKLFs generalforsamling har vedtatt flere vedtektsendringer som skal gjore det mer attraktivt 6 vere medlem i bransjeforeningen.

Pit landsmotet i 2016 tok l\lorten Samson opp det han mener er en urettferdig kontingentberegning i BKLE Saken ble utsatt i BKLFs generalforsamling og kommer til behandling p€t landsmotet ne i september.

Tekst: Oddbjorn Roksvmg /^ eneralForsamlingen vedrok flere

Lr;:*i."il :"Hfi i U:::.: I ; attraktirt, bide i bli medlem og fortsatt vere medlem i bransjeforeningen.

Ikke kollektivt medlemskap i NHO

Opp gjennom irene har det vrrt en del debatt om det kollektive medlemskapet i NHO. Flere har snsket i. vrre medlem i BKLE men har ikke onsket ivrre medlem i NHO. Med de nye vedtektene blir man ikke lenger kollektivt medlem i NHO.

I de gamle vedtektene stir det: (Foreningens og dens medlemmer stir tilsluttet Naringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Mat og Drikke. Med generalforsamlingens enstemmige vedtak betyr det en friere rolle for BKLF i forhold til NHO. I de nye vedtakene heter det ni: nForeningen stir tilsluttet NHO Mat og Drikke,. Vedtektene har altsi ingen formuleringer eller formelle bindinger som medforer at medlemmene skal ha dlhorighet til andre enn BKLF.

Ny kontingentberegning

Morten Samson tokopp onsket om en ny kontingentberegning pi forrige landsmote. President Axel Brun lovde i ta saken videre. Det har styret ni gjort. Styret anbefalte generalforsamlingen i beregne medlemskontingent ut fra melforbruk og ikke ut fra lonnsutgifter som ni.

Generalforsamlingen utsatte saken til landsmotet slik at administrasjonen kunne fremlegge flere alternativer for kontingentberegning.

- Saken ble utsatt til landsmotet slik at det kan jobbes mer med modellene. Det er viktig for medlemmene i finne frem til en

Det er viktig for medlemmene 6 finne frem til en mer rettferdig kontingentberegning,

mer rettferdig kontingentberegning. Spesielt kommer virksomheter med mange utsalg oghoye lonnskostnader uheldig ut i dagens modell. Derfor vil vi fremover jobbe for i lage ulike modeller basert pi rivareforbruk som kan fremlegges pi landsmotet i september, sier daglig leder i BKLE Gunnar Bakke.

Generalforsamlingen ga BKLF fullmakt dl i hente inn oversikt over medlemmenes rivareforbruk hos leverandorene.

Enklere utmelding skal gi fere innmeldinger

De gamle vedtektene hadde en forholdsvis lang utmeldingsperiode i forhold til andre foreninger i NHO-fellesskapet. Sryret mener at dette kan ha vrrt en begrensning for at flere medlemmer melder seg inn i bransjeforeningen og har derfor onsket i endre dette i trid med det som er mer vanlig pra&sis i NHO-fellesskapet. I de nye vedtektene gir utmelding innen 30. september virkning fra 30. juni i pifolgende ir. Det blir da beregnet halv kontingent for iret man gir ut av foreningen.

Storrelse gir innfytelse

De storre bedriftene i BKLF har tatt opp problemstillingen med at alle kun har 6n stemme pi landsmotet uavhengig av hva man betaler i kontingent. Generalforsamlingen har derfor vedtatt samme modell som brukes for NHO Mat og Drikke.

Hver medlemsbedrift har ni stemmerett etter folgende lriterier:

l l-100 ansatte: I stemmc

il l0l-300 ansatte: 3 stemmer

rr 301-500 ansatte: 5 stemmer

rl 501-700 ansatte: 7 stemmer

lt Over 701 ansatte: 9 stemmer

Alle vedtektsendringer ble enstemmig vedtatt.

Gunnar Bakke

Skeptisk til dagens modell

Generalforsamlingen i BKLF er skeptisk til A fortsette samarbeidet med opplysningskontoret etter dagens modell. Samtidig sefter de krav til at flere md bidra til finansieringen.

lbkt: Oddbiorn Roksvaag

BKLFs forhold til Opplysningskontoret for brod og korn (OBK) har vart til diskusjon mange ganger siden opplysningskontoret ble etablert i 2007. Utmeldingen av BKLFs storste medlem, Bakehuset, i oktober 2016 medforer et berydelig borfall av inntekter for BKLF fra 2018. Dette har aktualisert diskusjonen om hvordan BKLF disponerer sine ressurser.

Skeptisk til dagens modell

I det enstemmige vedtaket heter det: Generalforsamlingen i BKLF er skeptisk til i fortsette et samarbeid med opplysningskontoret etter dagens modell. Generalforsamlingen i

BKLF stiller som en forutsetning for videre samarbeid at finansieringsmodellen til opplysningskontoret mi endres fra 2018 slik at hele verdikjeden bidrar som forutsatt og slik at det finansielle bidraget fra BKLF stir mer i forhold til den medlemsmassen BKLF representerer.

Stor belastning

- Engasjementet i OBK har blitt en for stor belastning for BKLF. Si mye som en tredledel av medlemspengene i BKLF gir til OBK. Her skulle fere vrrt med pi i bidra, men det har endt med at BKLF har sittet igjen med

regningen, sier daglig leder i BKLF, Cunnar Bakke.

Onsker annen losning

- Det er to ir siden vi fattet et vedtak om at vi onsket en samlokalisering med OBK. Det har vi fitt nei til. Fra BKLF er det i vedtaket ni et klart signal om at vi onsker en annen finansiell losning pi OBK. Vi mi vi se pi alternative losninger som ivaretar bransjens interesse for i informere om fordelene med i spise vire produkter.

Etter BKLFs vedtak har det blitt kjent at OBK har dialog med de store industribakeriene med miLl om et fremtidig samarbeid.

btander oss i det meste

TINE Mererismor

TINE meierismor er et rent naturprodukt kjernet av fersk ftote. TINE meierismsr bLir brukt av bakere og konditorer pi grunn av sin gode smak og evne ti[5 lgfte f ram andre smaker. I bakverk bidrar TINE meierismor med god smorsmak, saftighet og i noen tiLfetter fin stekefarge og gtans.

TINE meierismor produseres ivariantene sattet, usattet, syrnet og usyrnet.

TINE meierismor lsfter frem de gode smakenel

NY SPONSOR AV LANDSLAGET

Hennig-Olsen ls har nylig signeri en tredrig sponsoravtale med Baker- og Ko nd ito rland slaget.

Produkt- og konseptsjef i Hennig-Olsen ls, Trond Leonard Woien, tror det nye samarbeidet med Bakerog Konditorlandslaget vil kunne lofte begge pafter.

Tekst: Hmne MariaWesteren Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

N/l

onica Smehagen Enebakk og Vibeke Loseth vant i for kategorien iskake under Nordic Bakery & Pastry Cup i Oslo. Dermed fikk Hennig-Olsen Is oynene opp for Baker- og Konditorlandslaget (BKL). Og ni er iskremprodusenten blitt ny grunnsponsor av BKL. Partene har nylig blitt enige om en treirig sponsorkontrakt og er allerede litt i gang med samarbeidet.

- Det vil blant annet vise seg i form av nye produkter som kommer i markedet om kort tid, forteller Tiond Leonard \Woien, som er produktog konseptsjef i Hennig-Olsen Is.

Kvalitetsstempel

Han tror at samarbeidet mellom landslaget og iskremprodusenten vil lofte begge parter.

- For vir del er hovedhensikten i dra ny'rte av landslagets kunnskap, slik at vi kan bli bedre pi detvi g1or. Vi er allerede kient for vir gode kvalitet, men onsker alltid i forbedre oss ytterligere. Hennig-Olsen er en sterk merkevare, og jeg rror det er positivt hvis vi kan vrre med pi i dra Baker- og Konditorlandslaget i en mer kommersiell retning, som igjen vil gi laget okt oppmerksomhet.

Salgssjefen ser for seg at Hennig-Olsen Is og BKL kan uwikle fere nye produkter sammen.

- Pi disse produktene vil det sti at de er uwiklet i samarbeid med Baker- og Konditorlandslaget, noe som helr klart vil vare et kvalitetsstempel, sier han.

Det opprinnelige

Som en del av samarbeidet vil det bli arrangert 16 | Ba<er & Kondtor

workshops mellom representanter fra HennigOlsen Is og utovere pi Konditorlandslaget.

- Vi tror landslagsutoverne kan komme med nyttige n nspill pi smalssam mensetninger, trender i markedet og hvordan bakverk kan brukes sammen med iskrem, sier'Woien.

Som grunnsponsor vil Hennig-Olsen Is stotte BKL med et fast kronebelop i iret. I tillegg vil en del av inntektene fra salget av samarbeidsprodukter tilfalle landslaget. 'Woien i Hennig-Olsen Is hiper at samarbeidet ogsi vil gi oppmerksomhet rundt hvor godt iskrem og bakverk passer sammen.

- Iskrem kommer jo opprinnelig fra konditorbransjen, og dagens forbrukere er veldig opptatt av det gamle og det autentiske. Derfor passer det bra i se seg lirr tilbake, mener han.

FLERE INTERESSERTE

Baker- og Konditorlandslagets store ambisjon er i komme til VM. Det krever mye trening, som igjen krever mye tid og ressurser.

- Derfor er vi takknemlig for alle sponsorer vi fir, understreker daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Han opplever at det den siste tiden er blitt lettere i skaffe sponsorer til BKL.

- Det er flere som tar kontakt og er interesserte i et samarbeid. Jeg tror der kommer av at landslaget har oppnidd en del resultater og vert mer synlig i media den siste tiden, sier Bakke.

Tolr en stor bit av kakemikstnarkedet

Da Catherine Buggy oppdaget et udekket hull i vareutvalget for hjemmebakere, bestemte hun seg for 3 satse. Tre Ar senere har gourmet-kakemiksene hennes fast p/ass hos alle de store dagligvarekjedene i lrland.

ANUGAHOTBEVERAGES

J

rske Catherine Buggy elsker I a U*., og hun har bakt hele I livet. I 2013 fikkhun en god I- idi, som ni er blitt hennes nye levebrod, skriver Independent.

- Jeg oppdaget at det ikke hadde vrrt noen sarlig uwikling i markedet for hjemmebakere pi flere ir, forteller Buggy om bakgrunnen for forretningsid€en sin: Hoykvalitets-kakemikser - Iaget av de beste ingredienser uten kunstige tilsetningsstofFer.

Stort eksport-potensiale Buggy begynte ir produsere mikser som hun solgte pi markeder i helgene, og etter tre mineder fikk hun en telefon fra dagligvarekjeden Tbsco.

- DaTesco viste interesse for kakemiksene mine, visste jeg at det var verdt i satse videre. Jeg sa derfor opp jobben min og satset for fullt Pi mitt eget selskap, Boutique Bake, forteller hun.

I dag er kakemilsene fra Boutique Bake i finne i alle de store

dagligvarekjedene i Irland. I tillegg er Buggy igang med elsport til andre land.

- Fordi produktene mine er torre, er det et stort potensiale for eksport, og det er veldig spennende. Vi er allerede tilstede i Franlaike, Tyskland og Sverige, forteller hun til Independent.

Personlig og tilgj engelig Buggy har valgt i ha et lite bilde av seg selv pi baksiden av kakemikspakningene. Der stir ogsi. hennes personlige mailadresse.

-Jeg konkurrerer mot noen gigantiske mawareselskap, og mi prove i differensiere meg. Dagens kunder er opptatt av ipenhet nir det gjelder mat. De vil vite hvor maten kommer fra og hvem som stir bak. Derfor legger jeg vekt pi i vare tilgjengelig og ipen, forklarer Buggy, som ogsi deler mye med sine folgere i sosiale medier.

- Det er en veldig morsom del av jobben min, sier hun til Independent.

ANUGA MEAT

ANUGA BREAD & BAKERY

ANUGA CHILTED & FRESH FOOD

Baker og konditorbransien benytter seg i liten grad av verdifulle merkeordninger som Spesialitet og Nyt Norge.

Telst: Hanne Maria Westeren

atmerk er en uavhengig stiftelse som ble opprettet av Landbruksog matdepartementet i2007 for i sryrke omdommet til norske marprodukter hos norske forbrukere. Som navnet tilsier, handler Matmerks arbeid om merking av mat. Matmerk har ansvaret for en rekke merkeordninger og sertifiseringer, deriblant Nyt Norge og Spesialitet.

Kun fire brsd

Nyt Norge er Norges offisielle opprinnelsesmerke for mat. Det garanterer at maten kommer fra norske girder som folger norske regler, samt at maten er foredlet, pakket og distribuert i Norge.

Hele 9l prosent av norske forbrukere er kjent med Nyt Norge-merket, viser en ny undersokelse som Compete utforte for Matmerk i mars i ir. I den samme undersokelsen sa 62 prosent at de alltid velger norske mawarer nir det er mulig.

-Ifolge siste opptelling er det ni3250 mawarer som har Nyt Norge-merket, sier Greta Hardal, som er fagsjef for Nyt Norge. Kjott er den storste kategorien, mens frukt og gronr er nesr srorsr. De feste baker- og konditorvarer havner under kategorien korn, som er en av de minste i Nyt Norge-systemet.

- Per i dag er det cirka 50 produkter i kategorien korn. De feste av disse er havregryn og andre rene kornblandinger. Vi skulle gjerne hatt flere bakervarer med. For eksempel er det bare 6re brod som bruker Nyt Norge-merket, sier Hardal.

Hun forklarer at noe av udordringen med i fr flere bakervarer med i Nyt Norge er kravet om minimum 75 prosent norske rivarer i sammensarte produkter.

-Jeg vet at det er utfordrende i fr tak i nok norsk korn, men vi skulle veldig gjerne hatt flere brod med, sier Hardal.

Stort potensiale

Marit Strand, som er fagsjef for merkeordningen Spesialitet, savner ogsi flere bakervarer i sin oversikt over godkjente produkter.

-Jeg skulle for eksempel gjerne hatt Spesialitet-merket norsk knekkebrod. Men vi har ikke ham veldig stor interesse fra bakerog konditorbransjen. Produsentene ser kanskje ikke pi sine produkter som aktuelle

lVed Spesialitet-merket er det blitt mye lettere A fA dagligvarebutikker og andre butikker til 6 ta inn vAre produkter.

Ase Torvik Mosboen gdrd

for Spesialitet-merket, selv om det er mange bakervarer som kan kvalifisere, sier hun. Spesialitet er et merke som skal vise vei til unike smaksopplevelser. Ogsi for dette merket er bruk av norske rivarer et krav.

- Men det kan gjores unntak for rivarer som ikke er kommersielt tilgjengelige i Norge, slik som for eksempel kakao og sukker. Likevel er det nok mange baker- og konditorvarer som inneholder for mye av nettopp kakao og sukker til i fr Spesialitet-merket, innrommer Strand.

Hun mener likevel det er et stort potensiale for at mange flere baker- og konditorvarer kan fi kalle seg Spesialitet.

- Serlig hvis man klarer i bruke mer norske rivaret slik som for eksempel norsk honning og norske ber. Dette er jo uansett noe som norske forbrukere onsker.

Verdifrrll utnevnelse

Flatbrod er en kategori som har fere Spesialitet-produkter, deriblant f atbrod med ramslok og flatbrod med rosmarin fra Mosboen gird.

- Det i fl bruke Spesialitet-merket er en verdifull utnevnelse som beryr mye for oss, forteller Ase Torvik, som sammen med ektemannen Anders Overas startet bakeridrift pigirden i20ll.

- Vi sokte om i fi bruke merket fordi vi onsket mer PR og oppmerksomhet rundt produktene vire. Med Spesialitet-merket er det blitt mye lettere i fh dagligvarebutikker og andre butikker til i. ta inn vire produkter, sier Torvik.

Hun synes ogsi det er positivt at Spesialitetmerket har gitt dem et netwerk av andre matprodusenter i stotte seg til:

- Vi hjelper hverandre frem.

NYTNORGE er Norges offisielle opprinnelsesmerke for mat er kjent for 91 prosent av norske forbrukere brukes pi. 3250 matvarcr

Kravene til merket er:

., Bruk av norske rivarer som skal vare produsert pi girdsbruk som folger et bestemt kvalitetssystem' Det mest brukte internkontrollsystemet er KSL (Kvalitetssystem i landbruket)

:: Produktene skal vare laget av bedrifter som er lokalisert i Norge r, For kjott, melk og egg gjelder 100 o/o norsk opprinnelse ), For sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25 o/o lkke-norske ingredienser, som f.eks salt, ris og sukker

SPESIALITET

er en merkeordning som skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom i fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper

Kravene til merket er: at produktet skal ha kvaliteter utover standardprodukter i samme kategori at produktet skal gi en unik smaksopplevelse (dette vurderes av Spesialitets uavhengige fagjury)

bruk av en spesiell rivare, en unik oppskrift eller at det er brukt en unik produksjonsprosess ingredienser med norsk opprinnelse og videreforedlet i Norge

For landbruksbaserte produkter skal girdsbruket som har levert rivaren ha etablert Kvalitetssystem for Landbruket (KSL). Merket blir dldelt for tre ir av gangen, deretter sokes om fornyelse.

Noen baker- og konditorprodukter som er godkjent Spesialitet:

Roroslemse fra Rorosbaker'n Erterbrod fra Holmen Crisp Flatbrod med rosmarin fra Mosboen gird

Tjukkmjolkis med blibar fra Galivolden gird

Roroskake fra Galivolden gird

Okologisk speltmel fra Kvelde Molle Gangstad iskake fra Gangstad Girdsysteri

BKLF Landsmote 20L7

I Ar arrangerer BKLF et rent landsmste med faglig innhold, da generalforsamlingen ble avholdt i april. Sett av datoen 16. september!

Telst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Programmer er enni. ikke klart, men landsmotet vil foregi pi Mory Hotell Exporama pi Hellerudsletta.

- I forhold til tematikk vil det bli variert. Vi skal for eksempel diskutere hvordan baker- og konditorfaget kan oke sin status og hvordan vi kan rekruttere fere til bransjen. I forbindelse med dette inviterer vi svennenemndene og faglarerne for i skape en god debatt, forteller daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Sunnhetsawale

Bakke prover i fl pi plass representanter fra regjeringen for i. diskutere avtalen "Felles lsft for et sunnere kosthold".

- Vi skal ogsi snakke om den unike avtalen neringslivet og myndighetene har etablert for i ni konkrete mil om en bedre folkehelse. Avtalen innebarer at innen 2021 skal befolkningen spise 20 prosent mer grove kornprodukter, frukt/ber, gronnsaker

INVITERER TIL

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen ldun arrangerer, som vanlig, fagdag pA Hvam 15. september.

og sjomat. Dette er unikt i europeisk sammenheng, sier Gunnar Bakke.

Landbrukspolitikk

- Et annet og viktig rema som skal diskuteres pi landsmotet, er lokalmat, kornareal og vilkir for produsenter i primernaringen. Regjeringen onsker i ske arealet til dyrket korn og vi prover i fr inn en representant fra departementet som kan gi innspill om politikken til vir bransje, forteller Bakke.

Det skal ogsi snakkes om eksportmuligheter

Gunnar Bakke og BKLF onsker velkommen til landsmote 2017 pd Hellerudsletta utenfor Oslo 16. september

for norske brod- og bakervarer, og det jobbes med i hente inn ressurspersoner som kan fortelle landsmstedeltakerne mer detalj ert om dette.

Fullstendig program publiseres pi' bakerkonditor.no og pi Bakeri.net i lopet av sommeren.

ldun, med samarbeidspartneme line og Lantmdnnen Cerealia, legger opp til en spekketfagdag fredag 1 5. septembel pi lduns kompetansesenterfra kl 13. Alle i baker- og konditorbransjen er velkommen og elever fra yrkesskolene er ogs6 Invitert.

Detaljene i programmet er i skrivende stund ikke klart, men det bliren kombinasjon av

foredrag, teori og prakisk gjenn0mgang. Fullstendig program legges ut p5 Bakeri.net lopetavsommeren.

ldun st6r ogsS som arrangor av "get together party" p6 fredag kveld. Sted erenn6 ikke bestemt, mer informasjon kommer.

Skaper en felles m ateplass for matbransjen

N orgesmal lenes i nspi rasjonsdag arrangeres fo r tredje gang 14. september. Smak blir drets grunnleggende tema og mange spennende foredragsholdere er plt blokka.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

l\z[:ffi:1":'mn:3mffilr'

1Y I - Denne dagen vil bli nyrtig pi wers av bransjene og vi har tatt med oss alle gode innspill og dlbakemeldinger fra 2016, og i iLr skal vi presentere matnyttig innhold, inspirasjon, netwerking og bakeglede, for alle som jobber med mel og korn i bakeri, dagligvare, industri og storhusholdning, sier Elisabeth Viken Klokkervold, salgsdirektor Industri & Storhusholdning i Norgesmollene.

Usikt over Oslo

Ar.t, ".r"rrg.-ent

skal avholdes pi Stratos pi Youngstorget i Oslo, hvor det vil bli, foruten interessante foredrag, god utsikt over byen, middag og muligheten til i mingle med bransjefolk.

- Ar.m fokus vil bli pi smak, og fere av foredragsholderne skal innom dette temaet. Vi skal gi gjestene vire et innblikk i nasjonale og internasjonale trender i matbransjen, altsi vi lofter blikket utover baker- og kondirorbransjen for i bli inspirert. Vi onsker i vise hva som rorer seg pi wers av bransjene og tror at vi alle har noe i lere av hverandre, forteller Viken Kokkervold.

Spennende navn

Si langt er Mintel, det London-basert markedsundersokelsesfirmaet, med kontorer over hele verden, booket for i snakke om internasjonale mattrender.

Tim'W'endelboe, verdensmester i baristakunst, skal ogsi holde foredrag om uwiklingen innen kaffe og hva kaffebransjen gjor for ivrre innovative og mote kunder med hoye krav.

Verdensmester i baristakunst, Tim Wendelboe er en av foredragsholderne pd Norgesmollenes inspirasjonsdag 2017.

Oyvind Andersen, konserndirektor Innkjop og kategoriuwikling Norgesgruppen, er ogsi. klar i programmet.

De ovrige foredragsholderne vil presenteres i lopet sommeren pi mollerens.no og pi Bakeri.net.

- Ambisjonen for irets arrangement, som alle tidligere ir, er selvsagt i igjen toppe programmet bide pi relevans og faglig innhold, sier Viken Klokkervold.

Sosialtogfaglig iBud"pest

Arets Din Baker-tur gikk tit vakre Budapest. For reisefslget pd 7 59 ble det en kombinasion av fag, sos/a/t samv@r og severdigheter. Og sd ble det siste l<veld med giengen for Vidar Skoglund og f@rste motet med glade bakere og konditorer for Georg Husebak,

Telst og foto: Oddbjorn Roksvaag

lf{u.en gikk over lire dager. Pa

programmet stod faglig samling

ungarske bake- og mattradisjoner, ikke minst langos. Representanter fra den ungarske bakerorganisasjonen viste frem hvordan det ble bakt og det ble smalaprover i ulike varianter.

Reisefolget fikk ogsi dd til i utforske byen pi egenhind, blant fere perler var Caf6 Gerbeaud - et av Europas mest kjente og tradisjonelle konditorier.

Forstereisgutt

Kjeden har de siste irene fitt flere nye medlemmet bide enkelwis og ved at Bakergruppen gikk inn i Din Baker. Blant de nye medlemmene er FiskiL Bakeri med Rune Valestrand i spissen. Han er ingen nybegynner hverken i bakerbransjen eller ute i den store verden, men i Din Baker-sammenheng er han forstereisgutt. Han ble medlem i Din Baker l. januar i ir og var pi sin forste tur sammen med andre medlemmer.

- Jeg fant ut at jeg 6kk bedre betingelser pi mine innkjop gjennom medlemskapet. Det var den storste motivasjonsfaktoren sammen med det sosiale fellesskapet. Jeg liker i vere med pi dng og er opptatt av det som skjer i bransjen. ]o mer du er med pi, jo mer oversikt f5.r du, sier Valesuand.

- Det er jo ikke si' mange treffpunkt i iret. Det er jo i hovedsak landsmotet og ni fir jeg et ekstra

treffpunkt med en felles tur en gang i iret. Her er det et godt faglig program i tillegg til at vi fir god tid til i snakke med hverandre og det er veldig verdifullt.

- Huordan ltar denne turen uart?

- Det har vert en veldig fin tur. Alt har vrrt veldig bra. Vi har fitt sett litt av byen Budapest. Vi hadde en vanvittig dyktig guide som ga oss god innsikt i byens historie. Selv er jeg interessert i bide ungarsk og mellomeuropeisk historie. Ogsl de faglige motene og kveldsarrangementene har vart veldig bra, si dette frister absolutt til gjentakelse, sier forstereisgutten.

Avskjeden

Gallamiddagen lordag kveld var i en restaurantbit pi vakre Donau med flotte lyssatte bygninger som kveldens kulisser. Det ble den offisielle avskjeden med administrerende direktor Vidar Skoglund som ni har gitt over som administrerende direktor i rorleggerkjeden Comfort. En rort avtroppende leder ble hedret av sine egne for sin innsats i kjeden.

- Avskjeden har vart rorende og den har varmet. Det i lede en kjede er ofte en ensom jobb der man i det daglige horer lite fra medlemmene. Og det er kanskje niL pi slutten at jeg ser hvor oppskattet jeg var. For meg var turen til Budapest en eneste stor avskiedstur. Det er veldig vemodig i forlate alle disse flotte menneskene. Her er det mange jeg kommer til i savne, sier Skoglund som ogsi gleder seg over

den nylig utforte medlemsundersokelsen.

- Det er gledelig nir medlemmene si massivt melder tilbake tilfredshet pi miten vi har styrt og ledet kjeden pi i disse irene, avslutter Skoglund.

RIKE TRADISJONER

Din Baker har rike tradisjoner med sine utenlandsturer som gang pf, gang viser seg i skape stor interesse. Fjorirets tur til Verona hadde rekordpimelding med hele 168 personer og i er til Budapest har nesten samme pf, melding.

- Tirrene i Din Baker er ekstremt viktige. Vi har klart i skape et sosialt miljo der medlemmene gleder seg til i delta. Her blir de kjent med mange andre i kjeden og fir uwidet sitt sosiale fellesskap. Vi har valgt i reise dl litt spesielle steder som ikke er blant de veldig tradisjonelle reisemilene og vi har lagt lista hoyt nir det gjelder kvalitet hele turen. I sum har vi funnet en modell som medlemmene trives med og turene har blitt en viktig arena bide for det faglige og for det sosiale. Tilrene er noe av det som har bundet kjeden sammen, sier Vidar Skoglund.

rigget stand

Vidar Skoglund har gitt fra seg roret i Din Baker til Georg Husebek. Etter en stormfull og noe lang seilas pd de sju hav, fremstdr kjeden i dag som en fullrigget seilskute i smult farvann. Det er et godt grunnlag til en am b isia s safs/ng fre m ove r.

Tekst og foto: Oddbjorn Roksvaag

A I god har e-ee.nkapitalen i selskapet blitt.

S;f r:,il 11ffi'.: ;i1ff# :,iJ"'

Iy pa. r,er er noen ar srden der har varr tema. Selskapets okonomi er altsi igjen pi beina og gir et godt fundament til neste seilas med ny skipper pi skuta.

Aktivt ir

Skoglund oppsummerte f oriret pi Din Bakers fagkonferanse som ble avholdt i Budapest. I loper av 2016 har selskapet blant annet fitt ny styreleder (Halvor Bjerke), de har laget ny strategiplan, gjennomfort medlemsundersokelse, oppdatert vedtektene og nermest sluttfort fusjonen mellom Din Baker og Din Baker

Holding. I tillegg har selskapet satset mer pi produktuwikling. De har ogsi hatt seminarer med tema bygg og rug, fagsamling for bakere og konditorer, butikksamling og seminar om baking med smor og melk. De har ogsi uryiklet en ny kransekakeeske for kjedemedlemmene.

Preget av fusjonen

Arsregnskapet for 2016 preges av fusjonen. Pi konferansen refererte Skoglund til noen nokkeltall. Selskapet har hatt en omsetningsvekst pi2,2 millioner kroner og et forbedret resultat med3,4 millioner kroner. Din Baker HoldingAS hadde for 2016 et minusresultat pi to millioner kroner.

Din Baker AS har ingen ekstern gjeld og en

egenkapital pi4,75 millioner kroner og har slik et solid fundament for videre drift.

Produktutvikling for fr

Din Baker har ogsi hatt en berydelig satsing pi produktuwikling det siste iret. Fra talerstolen tok Vidar Skoglund frem eksempelet med kransekakekurven som ikke ble tatt i bruk av si mange, mens Moss Finbakeri kunne vise til 2000 solgte enheter for jul.

Skoglund kunne ikke helt holde frustrasjonen tilbake over at Din Baker-medlemmene ikke beny'rter de mulighetene som blir uwiklet gjennom felles produktuwikling.

- Fagfolka forstir ikke alltid hva markedet vil ha og ofte er dere si inne i tingene selv at

dere ikke nodvendigvis tenker som forbrukere. Varsko, varsko, sa Skoglund. Skoglund kunne samtidig glede seg over en medlemsundersokelse som fortalte at medlemmene er svarr fornoyd med status i kjeden og hvordan den har uwiklet seg. Din Baker har det siste iret fhtt tre nye medlemmer Disse er Kanelsnurren, Fiski Bakeri og Drommeplassen.

Nye tider

Mens Vidar Skoglund endte som ryddegutt i Din Baker, har pitroppende daglig leder Georg Husebak et helt anner utgangspunkt for i lede kjeden videre. Han overrar et ordnet bo der fokuset ni blir i se fremover. Georg Husebrk

Som kjede har vi store muligheter for A ta noen posisjoner fremover.

Georg Husebek

Daglig leder

motte sine kjedemedlemmer for forste gang under Din Bakers konferanse i Budapest.

- Gjennom fokus pi lokal tilhorighet,hoy faglig kvalitet og gode innkjop skal vi skape lsnnsomhet for medlemmene lokalt, sa Georg Husebek som ser store muligheter fremover for i ta noen posisjoner for kjeden.

Finpusset fundament for kjeden Han loste medlemmer og andre konferansedeltakere gjennom kjedens nye visjon, nye verdier og nye forretningsid6. Det overordnede milet for kjeden er ni i opprettholde og forsterke posisjonen som Norges storste innkjopskjede for lokalt eide bakerier. Den nye visjonen er uKilde til bedre lonnsomhetr.

- For meg er visjonen en rerresnor for hva jeg skal gjare oghva jeg ikke skal gjore. Vi skal alltid stille sporsmalet om dette skaper bedre lsnnsomhet for medlemmene, sa Husebrk.

- Hovedmilet er 6. skape grunnlag for lokal verdiskapning ute hos medlemmene. Vi mi samle all den kraft som ligger ute hos medlemmene til en felles sryrke, sa han.

Skal vokse

- Som kjede har vi store muligheter for i ta noen posisjoner fremover. Det er hipt med lokal mat. Den posisjonen som medlemmene i Din Baker har, er en unik plattform for i ta et lokalt marked.

Den nye daglige lederen var ogsi innom vegetarbolgen og mulighetene som ligger der for bakerbransjen. Husebak beskrev retningen for kjeden fremover med de fire ordene; hindverksprodukter, kvalitet, lokalt og historiefortelling.

- Det er ikke nok i dlfredssdlle kunden, kunden mi imponeres, sa Husebrk som lover en offensiv kjede fremover som bide skal volse og bli en enda viktigere aktor i baker-Norge.

I sin avslutningstale under gallamiddagen oppsummerte Vidar Skoglund sin reise med Din Baker.

Han si frem til i vzre med i uwikle et kjedekonsepr, men ganske snart dukket det opp okonomiske overraskelser av en slik dimensjon at fokuset ble i redde selskapet og pi sikt bygge okonomien opp igjen. Den jobben skulle ta hele seks ir. Mange andre hadde nok takket for seg langt tidligere i lopet. Skoglund har vist en imponerende stayerevne.

Skoglund fortalte om sovnlose netrer og store utfordringer. Det har ikke vart lett i sti oppreist i de stormene som har vart. Under avskjedsmiddagen ble han han takket for sin innsats, bide fra sryreleder og samarbeidspartnere. Og det var en rorr Skoglund som bide holdt talen og som tok imot ros og gaver.

Georg Husebek motte for forste gang sine medlemmer under Din Baker-turen i Budapest.

llerking og moter skrpel

En hedre arheidshverdag

htlesterbakeren er en av bedriftene som er med i SamBa-prosjektet, et prosjekt som skal bedre samarbeidet intern i bedriftene og ruste dem til 6 mote konkurranse utenfra.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen ilet med SamBa-prosjektet (Samarbeid i bakeribedrifter) er i uwikle gode samarbeidsrelasjoner mellom partene i bedriftene, effektivisere driften og bedre Ionnsomheten for medlemsbedriftene.

BKLF og NNN fikk i 201 5 midler fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak til prosjektet og ti medlemsbedrifter har vert med i prosjektet. Ledelse og tillitsvalgte har vert pi kurs og Iltt opplrring i Lean-metoden. Lean er en samling verktoy, teknikker og metoder som brukes nir en bedrift skal uwikle seg og er uwiklet hos Toyota.

- Vi startet prosjektarbeidet i Mesterbakeren med det som ga raske resultater, nemlig 5-S, som handler om sortering, standardisering, skinne, systematisering og silring, forteller Stein Are Johansen, regionsjef i Mesterbakeren Oslo.

Alt pi sin plass

Et av tiltakene Mesterbakeren har satt i gang er merking av alt i hele bakeriet. Ikke bare rivarer, men borster og skraper og alt annet som har en fast plass.

- Tidligere var ikke ri.varer merket og det kunne vere vanskelig i finne frem riktig rivarer raskt. Ni er absolutt alt i Mesterbakeren merket. Det gir en bedre arbeidsflt, enklere jobb og en bedre hverdag. - Merking er alfa og omega for at arbeidsoppgavene skal bli enklere, forteller lagersjef i Mesterbakeren, Thomas Halle.

- Det er mye bedre nir alt ligger der de skal ligge. Ni 6nner jeg borsten eller skrapen nir jeg

(algRDu(5€ o<: krrttlvO l{vre Ca. aw9aw:rtl ,-s*..-....-

$akerens Eeglonssjffi Ard E'nsen bruker tavlemote, jevn c:g god informasj

renger den, istedenfor i starte dagen med i lete etter ting, forteller baker Ferdinand Cruz.

Mer strukturerte moter

- Vi har ogsi etablert tavlemoter som moteform i Mesterbakeren. Jeg har moter med skiftlederne hver dag, og skiftlederne har moter med operatorene. Her formidler de informasjon videre og de fir tilbakemeldinger om utfordringer de ansatte vil bringe opp i systemet. Dette fungerer veldig godt og vi fir dlbakemelding fra de ansatte om at dette er en moteform de setter pris pi og at de fsler seg godt

informert fra ledelsen, sier Johansen. Tidligere ble moter avholdt ved behov og det var lite struktur. Ni som motene er faste gir informasjonsflyten mye bedre og alle vet hva de skal gjore og det er alltid en anledning til i snakke.

- Hvis et mote mi kuttes, si blir det raskt ettersporsel. De ansatte forstir at det er vikdg i holde seg informert, sier Johansen.

- Milet virt med i uwikle samhandling internt, er i' skape en bedre arbeidsplass for de ansatte og da vil vi automatisk fr bedre flyt og effektivitet. Men metodene mi vere forankret

.,_l ttr i,: I ') Huon s t ti'Tut tt53l( {lt\rh lTcrrS 7 I !'I I

For lagersjef Thontas Halle er merking viktig for en nter effektiv ailce id sflyt.

OM SAMBA

SamBa er et kompetansehevingstiltak som tilbys virksomheter i Baker- og Konditorbransjens Landsforening. Bedriftene har vart representert av ledelse og tillitsvalgt.

Konseptet bygger pi oppluring i Lean verktoy ogmetoder, og ledelsens rolle for i bygge en "infrastruktur" i bedriften som skaper en god og varig endringskultur. Flere represenranter fra ulike bedrifter kan delta pi samme kurs, samling eller workshop. Det gir grunnlag for netwerksbygging, samhandling og lrring pi rvers av virksomheter og organisasjoner. I tillegg fhr bedriftene spesifi kk ridgivningsbistand i forbindelse med implementering av Lean verktoy og metoder i egen virksomhet.

SamBa bestir av fire moduler:

Modul l: En dags grunnkurs pi Lean Lab Norge AS samt 1 dags opplering av nokkelpersoneriT+l sloserier og 5S, ogsi pi Lean Lab.

Modul 2: Samling i hver deltakerbedrift med ledelse og tillitsvalgte. Milet er i definere hvordan man pi best mulig mite innforer Lean i den enkelte bedrift.

Modul 3: 3 dagers kurs pi Lean Lab. Opplrring av nokkelpersoner i i skape god fyt i prosessene, samt milstyring.

bide hos ledelsen og de ansatte. AIle mi vare enig i at dette er en mite i jobbe piL som er bedre for alle i bedriften, forteller Johansen.

langsiktig prosess

Mesterbakeren vil fortsette det gode arbeidet som er startet gjennom SamBa-prosjeket.

- Vi vil viderefore arbeidet som er godt i gang og ny ledelse i bedriften sier de vil satse pi denne rype samhandling fremover. Arbeidet er langsiktig og vi mi vare tilmodig for i se resultatene vi onsker oss. Mye av det vi har gjort er smi grep, men de gir store bedringer i

MAlet vArt med A utvikle samhandling internt, er A skape en bedre arbeidsplass for de ansatte og da vil vi automatisk fA bedre flyt og effektivitet.

Stein Are Johansen.

Regionsjef i Mesterbakeren Oslo

arbeidshverdagen, sier Johansen.

Cecilie Hlnninen, seniorri.dgiver i NHO Mat og Drikke, synes Mesterbakeren har fi.tt til mye i lopet av prosjektperioden.

- Det er rydelig at Mesterbakeren har fhtt til mye med relativt smi grep. Dette er kontinuerlige prosesser og langsiktig tankegang som er nodvendig for i gjore endringene om til varige strukturer, sie r Hinninen.

Hlnninen mener at man mi lage en god kultur for bra samhandling i bedriftene.

- Samhandling er et viktig premiss for i videreuwikle bedriftene, sier Hdnninen.

Modul 4: Brukerforum for deltakerbedriftene, en felles arena for deltakerbedriftene.

5-S systemet:

Sortere - Gi gjennom det administrative utstyret. Skaffoversikt og fern det som ikke trengs.

Systematiser - Hvordan skal vi ha det? Plasser ting der hvor det brukes. Spesifiser ansvar og metoder.

Skinner - Vedlikehold systemene. Var tro mot det som er besluttet. Skap et positivt forhold til det.

Standardiser - Standardiser for i holde fast pi de forste 3 S'er. Sorg for at det er noe som viser hva standarden er. For eksempel ved i ta bilder av hvordan det skal vere.

Sikre - Hold fokusl Ver rro mor standardiseringen og se etter kontinuerlig forbedringer og ta det opp pi forbedringsmoter.

a a o 4, 4, I a

Mange bakerier har lansert nye produkter til sommersesongen. Her er noen smakspraver.

The nye sommer&ommer

Drommeplassen har i ir lansert tre sommernyheter i sine tre avdelinger i Kristiansand, Mandal ogArendal.

-Vi har to nye kaker pi menyen vi.r i sommer. Den ene er en key lime pie, og den andre er en colakake bestiende av nottebunn, karamellkrem og vanlig krem, fortellerAkki Lidi. I tillegg har en ny vaniljebolle med friske bringebar fitt plass pi Drommeplassens meny denne sommeren.

- Vi pleier i lansere noen nye produkter hver sesong, cirka to ganger i iret, sier Lidi.

Samsons sommernyheter

\(B. Samson har blant anner lanserr et nytt rekesm srbrsdtil i.rets sommersesong.

^ - Vi smorer det pi speltbrod og bruker store, smaksrike reker tra Lyngenforden. I tillegg har vi valgt i utfordre den klassiske presentasjonen litt, forteller Espen Nersveen, som er ansvarlig for sortiment og kommunikasjon hos Samson.

, Videre har bakerikjeden lanserr en ny kald Gazpacho med krutonger av focaccia og en sommersalat med fersk fiken, fetaost, granateplekjernet romanosalat, pekannotter og honningvinaigrette.

Samson har ogsi noen sote sommernyheter: I forste omgang en sitron- og marengsterre. Og nir de norske jordberene er modne, lanseres en ny jordbarterte.

- Vi krysser fingrene for at dette vil falle i smak hos kundene vire, sier Nersveen.

Mesterbakerens sommersuksess

- Sommerloffvar en suksess i f oa og vi folger opp i ir, forteller marketingsjef i Mesterbakeren, Terje Jenslokken.

A"ets nye sommerloffpasser godt til bide sjomat og grillmat. Den leveres fersk hver dag til alle landets Rema 10OO-butikker.

Focaccia er ogsi populart tilbehor til sommermat, og Mesterbakeren har lansert to ryper denne sommeren: En focaccia med havsalt og rosmarin og en focaccia med oliven, lok og romat.

Bakehuset sprer sommerglede

I starten av mai lanserte Bakehuset sommersesongens nye produkter under konseptet nBakehuset sprer sommergleder.

- Vi har samler irets sommerprodukter i et overordnet konsept med lette, lyse farger og frisk stil. Vi onsker i bygge opp om den gode stemningen, bide til hverdags og fest, og spre sommerglede hver dag i minedene fremover, sier konseptansvarlig Linn Hermansen i Bakehuset.

Hun beskriver sommerkonsepret som ulett i like, og sier der passer alle. Det gir pi wers av varegruppene, og inneholder alt fra brod til middag, brod som tilbehor til hvetebakst og til sote fristelser til kaffen.

SfiNI,IERLAFF

ALLE VIL HA DESII GINI IKAIKEIR

Hancock har verl en knallsuksess srden oppstarten i 2010 og sosiale medier brukes aktivt i markedsfaringen.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen I Foto: Hancock

Tnsrid Hancock Bierknes er markedsforeren I ,* ble grunoer I konottorDransren. Igdt.., blgyn,. a rulle da hun la merke til at cupcakes ikke var pi markedet i Norge. Slik ble Ingrid en av de aller forste kommersielle aktorene pi det'norske markedet med cupcakes.

Har lert underveis

Hancock Cupcakes ble en umiddelbar sulaess og Ingrid skrev to boker; nCupcakes- lag dem selv, og uCookies - lag dem selv, (CappelenDamm), som begge vant irets dessertbok i Norge i den internasjonale konkurransen nGourmand

Internationalr. Den ene boken er solgt internasjonalt, og totalt har det vart solgt cirka 45000boker. Ikke ille for en som ikke hadde noe bakgrunn fra konditorbransjen. Hun har lrrt faget underveis fra flinke konditorer.

av cupcakes outsourcet til Nobel Catering & Conditori, men Hancock har ni egne ansatte. Produksjon av Cakes by Hancock, :I::j*n'o*ten i firmaet seg av, mer om det

Synlig i sosiale medier

Cupkakesbusinessen gir bra ogi2015 kommer Ingrid i kontakt med Lily W'atson; en canadier med sans for det sote i livet.

Lily er utdannet "kakedesigner" fra Canada og startet datterselskap med Ingrid. Cakes by Hancock er et firma som spesialiserer seg pi designkaker til bryllup, dip og jubileer.

V har lojale kunder som gjerne starter med t<ake til bryllupet, sA kommer det bestillinger til bamedAp og barnebursdager i arene etter

lngrid Hancock Bierknes

- Det viktigste er i finne et produkt som kan selge og jeg valgte cupcakes. Litt fordi det ikke var pi markedet i Norge og litt fordi jeg kunne levere produktet skreddersydd til bide privat- og bedriftsmarkedet anledningsbasert, forteller Ingrid.

Ingrid fikk bruk for markedsforingsutdannelsen med entreprenorskapsbakgrunnen gjennom studiene pi BI og Berkeley. Konseptet rundt Cupcakes fikk i 20 1 0 en del drahjelp fra "sex og singelliv"serien, hvor cupcakes er mye eksponert. I oppstartsfasen var selve produksjonen

30 | 3a<e, I l'iJr-a

- Kakene vire er moderne og elegante og gir kundene bide noe pent e se pi, i tillegg til noe godt i spise. Vi har lyktes i i skape et behov i markedet etrer vire kaker, i flere miljoer er Cakes by Hancock et "must" nir man skal gifte seg eller feire noe viktig, sier Ingrid.

Markedsjobben i det nye firmaet gir ogsi i stor grad via sosiale medier. Kunder kjoper kaker og tagger "By Hancock', og slik blir merkevaren spredd.

Vokser

Ettersporselen er storre enn det de klarer i levere og Ingrid og Lily vurdere i disse dager hvordan og om de skal vokse.

-Vi er i tenkeboksen. Skal vi utvide? Vi vet ikke enni, men vi har en drom om iL ipne et lite utsalg en dag.

- Vi har levert kaker til fere kjente

personligheter som Tone Damli, Sandra Lyng og "fotballfrue" Caroline Berg Eriksen, som har Norges mest leste blogg. Det er klart at dette har hatt mye i si for synligheten av produktene vire, forteller Ingrid.

- Det vi vet er at hele sommersesongen er fullpakket og vi kan ikke ta fere bestillinger, si vi vet at produktene vire har en plass i markedet, forteller Lily W'atson.

- Virt produkt er ikke noe hverdagsprodukt, det er for spesielle anledninger. Og i det markedet er det kontinuitet, folk gifter seg hele tiden og de fi'r barn hele tiden. Vi har lojale kunder som gjerne starter med kake til bryllupet, si kommer det bestillinger til barnedip og barnebursdager i irene etter. Det er alltid noe i feire, forteller Ingrid.

0m Hancock

Hancock Cupcakes, startet i 201 0 og eiet 100 o/o av Ingrid Hancock Bjerknes. Regner med i omsettefor 2,4 millioner kroner i 2017.

Cakes by Hancock, startet i 201 5 og eies av Ingrid og LilytWatson. Spesialiserer seg pi designkaker til bryllup, barnedip og anledninger der man trenger en flott kake'

Forventet omsetning for 2017 er 1,3 millioner kroner, og damene tror de skal omsette for enda mer i 20 1 8.

Se uwalget av kaker og cupcakes pi www.byhancock.no og www. hancockcupcakes. no

Designkaker

I VINDEN

Flere onsker forseggjorte kaker til spesielte anledninger.

Hancock cupkakes og Cakes by Hancock

bestdr av f.v: Sylwia

Kowalska, lngrid

Hancock Bjerknes og Lily Watson.

Blant wlenerbrcd fl0che og scones

Tekst og foto: Wenche Aale Hagermark

kurset i midten av mai var de okologiske rivarene i sentrum, og bakeriet var fylt opp av engasjerte og lrrevillige produsenter. Kurset som inngir i Okologiprogrammet hadde sotbalat pi programmet.

- Baking er en verden av produkter der man ved i velge ulike veier fram til milet fir ulike produkter. Nil det kommer til baking med okologisk mel si er det mange produs€nter som fokuserer pi brod og boller. Pi dette kurset ansket vi i vise at det er en hel verden av sote bakervarer man kan lage, og da er det godt i kunne grunnprinsippene for disse, sier Nofimas baker Andr6 Lovaas.

Deltakerne, og blant dem er det flere som har vrrt pi kurs hos Andr6 tidligere, har store forventinger. En av dem er Ingrid uNinni, Mjelde Gran. - Forventningene er hoye til kurs med Andr6 og han innfrir alltid. Det er lererikt og han er en svart god formidler, sier hun. Hun forteller videre at iveren etter i uwikle nye produkter oker med okt innsikt og kunnskapsdeling.

- Det gir trygghet i prove.A k.r.ttt. forsikre seg om og i lare at det ikke er si farlig i prove er viktig. Ikke alt gir som planlagt og da erfarer vi og hrer vi noe av det, pipeker Ninni.

Ulike deiger av samme ingredienser Kursdeltakerne 6kk testet fere ulike deiger; klassisk hvetedeig, dansk wiener, fransk wiener, scones og brioche-deig.

- De ulike deigene har grovt sett de samme ingrediensene, men ved i bruke ingrediensene pi ulike miter og ved i utsette dem for ulike prosesset kan vi oppni store variasjoner av smaker og konsistenser, forteller Andr6. Han legger til at de ogsi si pi ulike frllinger og hvordan de kunne lage spennende varianter av kremer, kandisert appelsin og makronfrll.

Grunnleggende bakeforstielse er sentralt Milet med kurset er i gi deltakerne grunnleggende forstielse i bakeprosessene og teknikkene som ligger til grunn for sote deiger.

Det ble nok et fulltegnet kurs hos Nofima der akolog iske rdv arer stod i sentrum. Ku rsdeltakerne var lokalmatprodusenter og bakerier.

- Rivarekunnskap er essensielt innenfor matlaging og nir man hiLndterer kunnskapen og mulige variasjoner i rivarene blir det ferdige bakverket fantastisk, pipeker Andr6.

I tillegg har okologiske rivarer litt andre kvaliteter enn de konvensjonelle, dermed er dette et naturlig tema pi kurset.

- Kvalitetsforskjellene pi konvensjonelt og okologisk mel handler ikke om hva som er bra eller dirlig, men hva man som baker mi

Det er nudvendig A se ting praksis. Det gir svar pa mange av sporsmalene mine.

lngrid "Ninni" Mjelde Gran

vrre klar over for i lykkes med den okologiske baksten, forteller Andr6.

Ninni, som er i oppstartsfasen med et girdsbakeri og -kafe er bevisst pi ar hun ftr god bruk for det hun har lrrt pi kurset.

- Det er nodvendig i ft se ting i praksis. Det gir svar pi mange av sporsmilene mine. Slike som er knyttet til temperaturer, hvilke kornslag som egner seg til hvilken rype bakst, hvorfor okologisk egner seg bedre til noen ryper bakverk enn andre ryper. A se pi ursryt sporre andre kursdeltakere om hva de har og hva som er funksjonelt, og i bygge nerwerk med andre i samme bransje, er ogsi veldig nyttig, sier Ninni.

AKIIUITETS.

Alltid frrlltegnet

- De okologiske bakekursene er veldig populare og blir alltid fulltegnet. For at alle skal fi. maksimalt ut av kurset og anledning til selv i vere med i bake, er det fullt nir det er mellom I 0 og 1 2 deltakere, noe det ogsi var pi. dette kurset, forteller Ida Synnove Grini som er fagansvarlig for kursene i Okologiprogrammer. Okologiprogrammet er finansiert av Landbruksdirektoratet og administrert av NoEma.

Milgruppen for fagkursene er foredlingsbedrifter og virksomheter innen storhusholdningssektoren som har vedratt

Kursdeltakerne fulgte noye med ndr Andre Lsvaas viste ulike deiger og teknikker.

omlegging eller har konkrete planer om i starte eller oke okologisk produksjon. Etablering, markedsforing og gjennom foring av fagkursene er i tett samarbeid med blant annet Debio, samt at kursene annonseres i fagtidsskrifter. - Vi gjennomforer kursene ogsi i andre deler av landet. Et eksempel fra i f or er at Andrd holdt kurs for kokkene pi Hi.konsvern. Til hssten er det surdeigkurs, si folg med pi Nofima sine hj emmesider, avslutter Ida Synnove.

elles for mawaregruppene fullkorn, frukt, brr og gronnsaker er at de alle har dokumenterte helseeffekter. Med et plantebasert kosthold reduseres blant annet risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type2 ogrykktarmskreft. En del av forklaringen pi det, er trolig innholdet av fitokjemikalier.

Bes\ytter kroppens celler

Det er identifisert over 100 000 ulike fytokjemikalier i maten vir, og et plantebasert miltid gir omtrent25 000 forskjellige. nKjemikalier, hores muligens farlig ut, men fertallet av disse stoffene er trolig svrrt helsebringende. Pi gresk beryr ufyto, plante, og fytokjemikalier er en samlebetegnelse for bioaktive stoffer i plantemat. I menneskekroppen kan frtokiemikalier

talltuaiQttfttt

pivirke cellene via ulike mekanismer og beslcytte mot inflammasjon, diabetes og kreft. Flere fitokjemikalier har ogsi vist seg i ha antioksidant-egenskaper. Det vil si at de reduserer de potensielt skadelige effektene av oksidasjon i cellene. Av den grunn har det lenge vert foreslitt at antioksidanter fra kostholdet kan beskytte kroppen fra frie radikalet stoffer som kan oksidere og odelegge celler i kroppen, fra miljoet, kroppens metabolisme og mat, men det er utilstrekkelig demonstrert i forskningen. Tiolig er mekanismene mer omfattende enn evnen til i redusere oksidasjoner i celler. Per i dag er det fortsatt uavklart hvilke stoffer eller mekanismer som forklarer de positive helseeffektene observert ved et regelmessig inntak av plantemat. Derfor er det ingen offisielle kostholdsanbefalinger for inntak av antioksidanter man anbefales bare ui hamstre

fra frukt- og grontavdelingen,.

Hvorfor nevnes ikke frrllkorn?

Ved i spise det daglige anbefalte inntaket av grovt brod- og fullkornsprodukter, fir du i deg fere neringsstoffer som fiber, B- og E-vitaminer, folat, jern og selen. Men fullkorn bidrar ogsi med en rekke $nokjemikalier og antioksidante! hvorav enkelte kun finnes i korn, som aventraminer i havre.

Sikalte uantineringstofferr, som kan hemme/forsryrre opptaket av mineraler, som for eksempel fytinsyre i korn og belgvekster er ogsi en fytokjemikal. Fytinsyre har primrrt fitt negativ oppmerksomhet, men har trolig antioksidant-egenskaper som potensielt kan redusere kreft fremkallende stoffer.

Tidligere har innholdet av frtokjemikalier i fullkorn blitt underrapportert. En utfordring

Telist og foto: Opplysningskontoret for brod og korn

har vart mangel pi en standardisert merode for i kvantifisere bide antiolsidantinnholdet og -aktiviteten. Forskjellige analyser gir forskjellige svar, og sammenligninger blir vanskelig. En annen faktor er at innholdet av $,tokjemikalier fra naturens side varierer stort. Ne viser studier med forbedret metodikk at fullkorn ikke bare er en god kilde til antioksidanter, men ogsi kan vare pi nivi med flere populare frukter og gronnsaker.

Antioksidantene kommer med fiberet I soken etter i forsti helsefremmende mekanismer av fullkorn har man observerr at majoriteten av firtokiemikaliene i fullkorn er uuloselige, og bundet dl fiberet i korn. Dermed blir de med pi reisen ned til rykktarmen, hvor de kan utove sine helsebringende funksjoner. Gratispassas.ierene i 6beret og fullkorn

Fullkorn inneholder rikelig med flrtokjemikalier, sAkalte antioksidanter, som kan beskytte kroppen mot bAde oksidativt stress, inflammasjon, kreft og diabetes,

Eilin Lundekvam By. Opplysningskontoret for brod og korn.

kan bidra til i forklare hvorfor mennesker som regelmessig inntar fiberrike og grove fullkornsprodukter har en lavere risiko for kreft i rykk- og endetarm. Det er med andre ord enda mer grunn til i spise fullkorn regelmessigl

futikkelen er basert pi Daniel Bieniek sin mastergrad i samfunnsernrring, en systematisk oversiktsartikkel over de mest vanlige fytokf emikaliene i fullkorn og mulige $.siologiske mekanismer. Oversiktsartikkelen blir publisert i juni-utgaven av NorskTidsskrift For Ernering.

FAKTA

, Fytokjemikalier er en samlebetegnelse for alle sekundare stoffer med biologiske funksjoner i plantemat. Spesielt interessant for helse er polyfenoler og undergruppene fenoliske syrer og flavenoider.

,r Antioksidanter er en gruppe stoffer med bestemte egenskaper, blant annet redusere oksidering i celler. Flere fytokjemikalier har hoy antioksidantaktivitet.

', Fytokjemikalier reduserer trolig risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes.

:, Daglig inntak av polyfenoler varierer stort mellom land, mest i Danmark (1706 mg) og minst i Hellas (664 mg). Fullkorn bidrar med rundt 7 %o av polyfenolene, utvalgte frukt og gronnsaker hhv. l2 o/o og2 o/o ogkaffe 40 o/o.

,, En porsjon havre (40 gram) gir 60-75 mg polyfenoler.

r: Det er uvisst hvilke fytokjemikalier og hvor mye som gir helsegevinst, men et regelmessig inntak av grove kornprodukter bidrar stort til det daglige inntaket.

Kilde: brodogkorn.no

Hva skal ti I og hva er konsekvensene?

Hva skal titfor at en virksomhet blir tariffbundet og hva er konsekvensene av d bti omfattet av en tariffavtale? Hvorfor man er bundet, hvordan man blir det og hva det kan innebare er ikke like godt kient for alle.

Tekst: Nikolai Astrup Westlie, Forhandlings- og orgmisasjonsdirektsr

NHO Mat og Drikke har om lag 1500 nytelsesmiddelforbund (NNN), som si kontakter medlemsbedriftcr og 40 000 ansatte fordelt pi NHO med krav om opprettelse av avtale. Vi tar vire ulike bransjer. En rekke av disse bedriftene si kontakt med den aktuelle bedrift for i hore er bundet av en eller fere av vire 77 tariffawaler, om vilkirene for i opprette tariffavtale er til stede men det finnes ogsi bedrifter som ikke er og om bedriften generelt har informasjon om omfattet. forholdet, innvendinger mot kravet mv. Dersom si ikke er tilfellet vil avtalen gjores gjeldende i Hvordan blirvirlsomheten bundet bedriften fra det tidspunkt kravet er mottatt. av tariffavtale? Et grunnleggende vilkar for at bedriften skal En Thriffavtale er en kollektiv avtale om lonns- kunne bli bundet er at den fagforening som og arbeidsforhold inngitt mellom en fagforening krever tariffawale har organiserte arbeidstakere pi den ene siden og en arbeidsgiverforening i bedriften. Minst l0 prosent av arbeidstakerne eller en arbeidsgiver pi' den andre. En slik awale innenfor det aktuelle artaleomridet mi vrre er i Norge ikke automatisk forpliktende, men organisert. Dette kravet gjelder imidlertid ikke mi gjores aktivt gjeldende for at man skal vare dersom det er farre enn 25 ansatte i bedriften, bundet. I enkelte andre land, f,,eks. Sverige, hvilketjo er tilfelle for en rekke av bedriftene. er det ikke uvanlig at bedriftene blir bundet Er det under 25 ansatte er det i utgangspunktet av tariffartalen si snart de blir medlem av en tilstrekkelig at 6n av de ansatte er organisert. Som arbeidsgiverforening. regel vil partene folge l0 prosent-kravet uansett Thriffbinding, altsi at bedriften blir omfattet av antall ansatte. Det vises i denne forbindelse til en tarifhwde, kan komme i stand piL flere miter' Hovedavtalens S 3-7 om nye tariffavtaler' ogsi Den vanligste miren en tariffavtale blir gjort i bedrifter som ikke er organisert, eller ikke gjeldende i bedriften er errer krav fra organiserte omfattet av hovedavtalen, er det kun krav om 6n ansatte. Ofte tas et slikt initiativ fordi det har organisert. vrrr en situasjon hvor de ansatte ser at det vil Noen ganger kommer tarif[awale pi plass etter vrre en fordel med en avtale som regulerer de initiativ fra bedriften. Dette er imidlertid ikke si forhold som har vart diskutert, rypisk lonn og vanlig, men det forekommer og er altsi mulig. arbeidstid. Afternatiw har LO og forbundene Motivet som anfores i slike tilfeller er ofte at man vert i kontakt med sine medlemmer og ridet de onsker ordnede forhold. Noen tar imidlertid et ansarte til pi generelt grunnlag til i fremme krav slikt initiativ for i fl bukt med lokalt etablerte om tariffavtale. dyre ordninger. Thriffbinding i seg selv medforer Standard prosedyre for opprettelse er at de imidlertid ikke at tidligere etablerte lokale avtaler ansarte pi en bedrift kontakter sitt forbund, automatisk bortfaller. i viLre bransjer rypisk da Norsk Narings- og

Thriffavtaler kan ogsi komme pi plass i de

tilfeller hvor det skjer en virksomhetsoverdragelse. Thriffavtalene folger som hovedregel med over i den overtagende virksomhet, som ikke nodvendigvis har vrrt omfattet av noen avtale tidligere, dersom det ikke tas forbehold om dette. Dette folger av arbeidsmiljolovens $ 162 nr 2 som sier at det senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet si mi den nye arbeidsgiveren skriftlig erklrre overfor fagforeningen at det ikke er onskelig i bli bundet. Et relatiw vanlig scenario i mange bedrifter er at det formelt sett ikke foreligger en binding, men partene har lokalt blic enige om i folge tariffavtalen, eller deler av denne pi frivillig basis. Partene agerer overfor hverandre som om de var bundet, men eventuelle awik eller brudd pi bestemmelsene vil i disse tilfelle ikke fi de samme tariffrettslige konsekvenser.

Et krav om tariffawale blir fra tid til annen awist av bedriftene. Begrunnelsene kan vare mange og mer eller mindre kreative, men ofte blir det argumentert med at eksisterende vilki.r er bedre enn det som folger av tarifFavtalen det er fremmet krav om. Til tross for at si skulle vare tilfellet er de ansatte i sinn rett til i kreve awale. Bedriften kan velge i. si nei, og dersom man ikke kommer til enighet vil en runde hos meklingsmannen og en eventuell streik for i fi avtalen gjort gjeldende kunne vrre neste slritt.

Tariffavtale, hva ni?

Konsekvensene av at en tariffavtale blir gjort gjeldende er ipenbart at man er forpliktet til i folge de bestemmelser avtalen inneholder.

De vanligste forhold som er gjenstand for diskusjon, og som reguleres i tariffawalene er de klassiske temaene som lonn, arbeidstid og ferie. Nrrmere bestemt minstelonnssatser, hva som er normal arbeidstid, skiftordninger, ferieawikling, velferdspermisjoner og andre remigheter. Det kan vare greit i minne om at det ved innforing av tariffartale medforer en arbeidstid pi 37,5 timer pr uke mot de 40 timene som arbeidsmiljoloven hjemler. Mdere er det ogsi gjennom tariffawale at den femte ferieuken kommer. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ogsa underlagt et mer felaibelt regime dersom man har tariffartale. Pt fere omri.der har lovgiver delegen anwar til tariffartalepanene, hvilket jo gjor muligheten for pivirkning og tilpasning bedre. Nir det gjelder lonn er det mange forskjellige modeller i de ulike tariffartalene. De fleste av vire opererer imidlertid med en minstelonn og med tillegg for ansiennitet. En bestemmelse som finnes i de fleste avtalene er den om lokale forhandlinger. Thriffawalens system innebarer at lonnsdannelsen skjer gjennom senrrale forhandlinger NHO og LO systemet, herunder mellom NHO Mat og Drikke og NNN, Fellesforbundet, Fagforbundet osv. Nir man er ferdig sentralt skal det altsi forhandles lokalt. Disse forhandlingene skal fores pi grunnlag av situasjonene i den enkelte bedrift, erter rurdering av de si.Lkalte fire kriteriene, som er bedriftens okonomiske situasjon, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter. Det er verdt i merke seg at der ikke er streikerett knyrtet til lokale forhandlinger. Forhold som omhandler partsforhold, organisasj onsrett, fredsplikt, forhandlingsrett,

tillitsvalgte, informas.jon, samarbeid og medbestemmelse er det nok ikke alltid like stor bevissthet rundt. Disse tingene er regulert i Hovedavtalen som inngir som del I av alle tariffavtaler.

Artalen medforer siledes prosedyrebestemmelser for hvorledes partene lokalt, og sentralt for den sals slcyld, skal forholde seg ved feks. en uenighet om forstielsen av en bestemmelse i tarif[avalen. Den har bestemmelser om at det ikke kan streikes si lenge det er fredsplikt, altsi si lenge den awalen man er bundet av ikke er sagt opp. I relasjon til dette kan vi ogsi i minne om at en konsekvens av tariffbindingen vil vare at man kan bli omfattet av en eventuell streik og alt dette kan medfore, dersom det etter en sentral tarifforhandling pi det aktuelle avtaleomridet ikke oppnis enighet.

Ved innforing av tariffawale si kan arbeidsgiver kreve at det skal velges tillitsvalgte for de organiserte arbeidstakerne. Det er et viktig at dette gjores, slik at det etableres et godt partsforhold lokalt pi bedriften. En av de viktigste konsekvensene som folger av tariffbinding er Hovedavtales bestemmelser om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Milsettingen med disse bestemmelsene er ganske enkelt i skape et godt samarbeidsklima, og da ikke minst gjennom medinnflytelse. De ansatte gjennom sine tillitsvalgte skal gis informasjon om relevanre forhold si tidlig som mulig slik at de kan komme med sine betraktninger omkring siruasjonen for endelig beslutning treffes.

Awalefestet pensjon, sikaltAIP, er ogsi en forpliktelse/rettighet som folger med ved

innforing av tarifFavtalen. Kostnaden knyttet til AFP er en premie for arbeidsgiver som utgjor i 2,5 prosent av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbelop. Premien beregnes pi bafgrunn av tall fra foregiende ir.

Noen bedrifter soker i unngi de omtalte konsekvenser en tariffiavtale medforer ved i enten ikke bli medlem i en arbeidsgiverforening, eller i melde seg ut. Dette vil vere et grep som kan spare bedriften for kostnaden en medlemsskapskontingent inneberer, men er ingen garanti for i slippe tarifFar,tale. Det er fullt mulig for de ansatte og organiserte i kreve avtale direkte med bedriften. Slike avtaler er ogsi gjenstand for revisjon og mulig mekling og streik. Bedrifter som ikke er organisert vil imidlertid ikke fi noen bistand pi arbeidsgiversporsmil, ei eller ha noen pivirking pi forhandlingsresultat og avtaleuwikling.

For en del bedrifter og ansatte vil en tarifFawale kunne medfore en rekke endringer i lonnsog arbeidsforholdene. I slike tilfeller hjemler Hovedawalen en plikt til i gjennomfore forhandlinger om overgangsordninger. Det er ikke slik at man flu beholde alt man har for si i legge det tariffavtalen bringer til torgs pi toppen. Til tross for at konsekvensene ved i bli tariffbundet kan fremsti som negative for enkelte er det var oppfaming at fordelene ved et organisert arbeidsliv, ikke minst gjennom et konstruktivt partssamarbeid, er i foretrekke. Dette avhenger selvsagt av at man pi sikt evner i uwikle tariffavtalene som et fornuftig og relevant verktoy for begge parter.

Bananas etter

Sa/get av banan mel vokser krafti g internasjo nalt.

Tekst: Hmne Mriawesteren

T\ et australske selskaoet Natural Evolution l-rlprod,rr.rer mel ,,, g.r.,.r. bananer, og ettersporselen etter dette melet er ni i ferd med i gi helt bananas, skriver Courier Mail.

Natural Evolution ble startet av de australske bananbondene Krista og Rob W'atkins for bare fem ir siden.

-Vi har gjennomgitt en enorm uwikling pi kort tid. Derhar vart som i gi fra hest og kjerre til romskip pi bare fem ir, forteller ekteparet til Tiopic Now.

Prestisjefrlt pris

Bananbondene har selv uwiklet en ny teknologi som kan gore en gronn banan om til pulver pi 25 minutter. Teknologien heter Nutrilock, og for denne innovasjonen 6kk ekteparet Watkins tidligere i ir en gullmedalje i Edison Awards, som er en prestisjefrlt internasjonal innovasjonskiring oppkalt etter oppfi nneren Thomas Edison.

I starten produserte Krista og Rob Watkins 350 kilo bananmel i uka. Ni er produksjonen

n I

Baker- og Konditorbransjens Landsforening

oppe i ett tonn per arbeidsskift pi i.tte timer. - Ettersporselen oker veldig raskt. Noen av distributorene vire i Europa melder om 80 prosents okning pi 6n mined, forteller lGista 'Watkins.

Glutenfritt dternativ

Natural Evolution er det forste selskapet i verden som produserer mel laget av gronne bananer for kommersielt salg. Historisk har bananmel blitr brukt i Afrika ogJamaica som et billigere alternativ til hvetemel. Bananmel har gode bakeegenskaper, og mange mener det er sunnere enn tradisjonelt mel fordi det inneholder sikalt resistent stivelse. Den voldsomme okningen i bananmelsalget for tiden, kan sannsynligvis ogsi. tilskrives trenden med i spise glutenfritt.

DET ER LONNSOMT AvnRE MEDLEM

MEDLEMMER I BRANSJEFORENINGEN FAR:

. Gratis bruk av merkeordningen <Brodskala'n>

. Gratis bransjeblad Baker og Konditor

Tilgang til spennende og nyttige bedriftsnettverk

Gode betingelser p6 innkjop

BKLF JOBBER MED:

. Styrke grunnutdanningen i baker- og konditorfaget

. Oppfolging av lerebedrifter

PSvirkning av rammebetingelser for bransjen

Omdzmmebygging/bransjeinformasjon

. lnternasjonalt nettverk

. Skape faglig arena for sosiale bransjetreff

Bidra til A gjore bransieforeningen sterkere ved 5 melde deg inn

Les mer p3 rrwvw.bakerkonditor.no

el ler konta kt G un nar Ba kke gunnar@bakerkonditor.no

BRANSJEDAGER I OSLO 2017

Da gir Mgllerens Inspirasjonsdag av stabelen pE Stratos i Oslo

Norgesm0llene innbyr alle som jobber med mel og korn i bakeri, dagligvare, industri og storhusholdning til en felles faglig arena for inspirasjon, kunnskap og kommunikasjon. Konferansens tema er ogst i 3r h/yst aktuell: "Smak - hvordan preferanser dannes og hva vi kan gj6re for 6 m/te morgendagens krav til smak fra kunder og forbrukere".

Vi er i full gang med planleggingen av det faglige programmet og invitasjoner blir snart sendt ut. Ambisjonen for Srets arrangement, er selvsagt 5 toppe fjorEret bEde pE relevans og faglig innhold!

For oppdatering av informasjon om dagen f0lg oss p3 m6llerens.no.

Vi gleder oss til nok en spennende dag sammen med dere!

FREDAG 15. SEPTEMBER KL 13.00

Vi inviterertilfaglig pifyll hos ldun lndustriAS sine lokaler pA Hvam

Her vil det bli mye spennende som demo, foredrag og kurs. Rett etter fagdagen g5r ferden videre til et uformelt <get togetherD arrangement. Narmere info om program og pSmelding kommer!

VELKOMMEN - vi gleder oss til 5 se dere! Hilsen Tine, Lantmdnnen Cerealia og ldun

LORDAG 16. SEPTEMBER KL 1O.OO

Vi inviterer til landsm ate og fagkonferanse 2017

BKLF inviterer til landsmote og deretter fagkonferanse med faglige og hyggelige opplevelser. Hovedtema vil vere rekruttering til bransjen og Kunnskapsministeren er invitert til 6 innlede. I tillegg vil det bli tema om prosjekter som kan gi storre muligheter for norske r6varer i bakerbransjen, samarbeidsprosjekt om sunnere kosthold og det vil ogsA bli presentert bedrifter som har gjort god suksess. Lardagen vil bli avsluttet med en hyggelig Landsmatemiddag med alt som horer til. Nermere info om program og pimelding vil senere bli lagt ut p6 www.bakerkonditor.no

VELKOMMEN - vi gleder oss til 5 se dere! H ilsen Baker- og Konditorbransjens Landsforen ing