Baker & Konditor 6. utg. 2015 114. Årgang

EPDnr Produktnavn

504025 Norgesmel siktet - sekk, 25 kg

514025 Norgesmel sammalt hvete 0 - sekk, 25 kg

514125 Norgesmel sammalt hvete 15 - sekk, 25 kg

530225 Norgesmel Rugmel siktet - sekk, 25 kg

LANDSMØTE

Landsmøtet i Stavanger i september kan bli et a v de mest spennende pfi lenge.

HANDWERK

Grunderne bak det nye økologiske surdeigsbakeriet i Oslo satser pfi Mndverk

MOT TRONSKIFTE 1

Gunnar Clifford i Unibak planlegger sin avgang og har utpekt sin etterfø lger.

"NITT" BKLF

Det fores/fis betydelige endringer for hvordan landsforeningen skal drives fremover.

Spe nnende fo randring

Forandring kan være både skummelt og spe nnende For det er forandring det handler om når det på landsmøtet i Stavang er legges frem ny strategi for bransj efor eningen Det er jobbet på bred front for å gå landsforeningen i sømmene og hvord an den best skal møte utfordringene den står ove rfor i årene som kommer. Jeg har selv fått strategien presentert og her er mye veld ig riktig tenkt.

En av for andringene som står på dagsorden er å end re hvo rdan beregningen av kont ing enten gjøres I mine år som redaktør har jeg snakket med mange eiere av mindre bedr ifter so m har valgt å ikke melde seg inn i land sforeningen , mye på grunn av kostn ad ene. Et nytt system for beregning vil forhåp entlig vis gjøre det mer attraktivt å bli medl em De siste årene har antall med lem me r gått ned , mest på grunn av at bedri fter har blitt kjøpt opp og slått sammen , men og så at noen har sluttet. Tilgangen av nye har væ rt for dårlig , og det til tross for at det etable res mange små nisjebakerier

som burde vært med i det gode selskap

Det er viktig at de som velger å etablere virksomhet i bransjen ser fordelene av å bli medlem, og at kostnaden ikke er høyere enn at de vurderer det som riktig og nyttig. BKLF trenger mangfoldet. Det er med på å sikre god og viktig kunnskapsoverføring bedriftene i mellom og nettverksbygging som vil være et positivt bidrag for å utvikle bransjen i årene som kommer.

Strategidokumentet har mye mer spennende å by på Du kan lese mer om det i denne utgaven av Baker og Konditor Og så oppfordres medlemsbedriftene til å komme på landsmøte t og delta i debatten om BKLFs fremtid

Inntil vi møtes i Stavanger i august: God sommer til alle!

Oddbjørn Roksvaag Redaktør

Ab onneme nt i Baker og Konditor

Prø veabonnement 3 utgaver gratis!

PRIS ER 201 5

BKLF MEDLEMME R

BEDRIF TSKUN DER

BEDR IFT SK UNDER UTLAND

BEDRI FTSKUND ER

BEDRI FTSKUNDE RUTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONN ØR/S TUDENT

PRØV EABONNEM ENT

FOR BE STIL LING

1 årsabonnement

1. årsabon nement

1 årsabonnement

l ekstra årsabon nemen t

1 ekstra årsabonnement

l årsabonnement

l årsabonnement

1 årsabonnement

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent kr 995,kr 1045 ,kr 650 ,kr 700 ,kr 745 ,kr 795 ,kr 650 ,Gratis

~ftKfR ~ KOnDITOR

Nr. 6 · 2015 · 114. årgang - Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) vi Gunnar Bakke, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

Besøksadresse : Middelthunsg t 27, 0368 Oslo

Telefon : 23 08 87 00 I Telefaks : 23 08 87 10 I firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD : Axel Brun (president BKLF), Gunnar Bakke, (da glig leder BKLF), Od dbj ørn Roksvaag (redaktør), Dag Horn i (Horn i Baketeknikk), Jostein Hug len (Pals AS), Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG : Vest "1nd Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vesMnd.no

Redaktør: Oddbjørn Roksvaag 1906 221581 oddbjorn@vestvind.no

Grafisk de sign og produksjon : Vestl.1nd Media AS - www.vesMnd.no

Forsidefotograf: Ewoud Ybema - Ybema Studio

Facebook: Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter : @bakerogkonditor

ISSN 0803-253X

Trykk : Flisa Trykkeri AS

ITALIENSK AGENTUR TIL CO ND IFA

Condifa har nylig inngått en avtale om salg av produksjonsmaskiner fra italienske Cattabriga. - I løpet av nærmeste fremtid vil vi installere et godt urvalg av disse maskinene i vårt prøvebakeri i Drammen. Her vil maskinene være i bruk og etter avtale kan vi tilby både demonstrasjon og kurs, sier daglig leder i Condifa, Olaf Silsand.

FEIRER TJUEFEM VELLYKKEDE ÅR PÅ TORVET

4. juni var det jubileum i Tønsberg- Nøtterø Bakeri feirer 25 år med bakeriutsalg og kafe på Torvet.

I dag har Nøtterø Bakeri fire egne butikker med kafeer, men fem om sommeren. De leverer også baker- og konditorvarer til dagligvarebutikker Vestfold rundt.

FIKK TRAMPEKLAPP

Under KulØren på Kyrksæterøra fikk bakermester Harald Lund trampeklapp. En fullsatt sal i det splitter nye amfiet i kulturhuset fikk oppleve et program med et vidt spekter. Et av innslagene var konfransierens samtale med kommunens egen bakermester, Harald Lund hos Lund Bakeri & Conditori som viste frem en film om hvordan de berømte bakverkene på deres bakeri blir til. Det ga trampeklapp fra et begeistret publikum.

MARSIPAN-NYHETER

Gry Nilsen i BaKo forteller om marsipan-nyheter de lanserer i disse tider. Det er snakk om nye blader som kommer i en samleeske med store blader i to ulike grønnfarger. Her kan man mikse og sette sammen akkurat som man selv ønsker. - Vi lanserer også en blå 6 grams marsipanrose. Det betyr at vi har røde, hvite og blå roser som man kan bruke til fine flaggkombinasjoner og passer dermed perfekt til jubileumskaker, sier produktdirektøren.

VIL IKKE PÅ DAGSENTER

Det pågår en hard kamp i Halden for tiden, hvor grilnderne bak Erlandse n s Conditori risikerer å bli plassert på dagsenter, mot sin vilje De tre psykisk urviklingshemmede vennene Malin Groth Pettersen, Daniel Harbo og Kim Robin Johansen som driver konditoriet, ønsker ikke å tilbringe dagene på et dagsenter - de vi l jobbe. Konditoriet trues med nedleggelse fordi kommunen nekter å lønne en brukerstyrt personlig assistent (BPA). Saken er klaget inn til fylkesmannen.

REGIONAL FAGKONFERANSE I BERGEN

BKLF gjennomførte 2. juni den tredje av totalt fem regionkonferanser, hvor landsforeningen presenterte hva de jobber med for tiden. Det var totalt 10 fremmøtte fra 6 bedrifter. Det er viktig for BKLF å komme nærmere medlemmene rundt i regionene for å kunne fortelle om det arbeidet som BKLF arbeider med, og for å vise de fordelene det er å være med i bransjeforeningen, avsluttet en fornøyd Gunnar Bakke på regionkonferansen.

48 000 KRONER

En forhøyelse av arbeidsgiveravgiften for unge a rbeidstagere i Sverige vil medføre en økning i utgifter til lønn på i gjennomsnitt 13 prosent hos landets matvareprodusenter. Det viser beregninger presentert i Livsmedelforetagens siste konjunkturrapport.

Matvareindustrien i Sverige har en forholdsvis større andel yngre arbeidstagere. Hver femte arbeidstager i denne delen av industrien - eller 7 500 ansatte - er under 26 år

FULLKORN ER LIVET

En po rsjo n fullkorn om dagen gjør at du reduserer risikoen for å d ø av hjerte- og karsykdommer ned ni prosent. Der viser en studie gjort på prestisjetunge Harvard University i Mas sach usetts i USA. Forskerne har fulgt ikke mindre enn 100 000 personer helt siden 1986 og de er ove rbeviste om at du reduserer risiko en for slike sykdommer bare du spiser grovt nok.

ET EKTE PIZZAMEL

Nå lanserer Møllerens Pizzamel tipo O- et spesialmel basert på utvalgte kornsorter og malingsgrad etter italienske kriterier, som gjør deres pizzamel velegnet til baking og forming av pizzabunn.

Hjemmelaget pizza er en trend i tiden. Stadig flere lager hjemmelaget pizza og siden år 2000 har forbruket økt med 25 prosent Hjemmelaget pizza er nå større enn frossenpizza.

4 000 000 BRØD

Frank Roberts & Sans er en brødgigant i Storbritannia som har hatt 11 år med volumøkning på rad. I fjor hadde bakerier 3 , 2 prosent av markedet på de britiske øyer - en økning fra 2,9 prosent året før. Nå åpner Roberts en ny "mangemillioner-pund " -fabrikk på 3000 kvadratmeter (byggekostnaden er foreløpig ikke offisiell). Her bakes der utelukkende brød - anslagvis tre-fire millioner hver uke. Bakeriet er høyautomatisert og det jobber bare ti mennesker på hvert skift, skriver British Baker.

VELDUFTENDEIÅRDAL

NYLNSSTIL MED

RUGBRØD

LHL- klinikkene

Rø ros bruker mat som m ed isin , skriver bladet

Kjø kkenskriveren som har vært på treningskjøkkenet der an sa tte far opplæring i hvordan de skal skape en ny li vs stil med mat og trivsel som hjelpemidler. O g h va er vel da mer naturlig ennå ha et skikkelig grovt og sunt rugbrød på menyen. "Bargmannens rugbrød " er en se ntral komponent i opplegget der altså mat i seg selv er d efi nert som "medisin".

KAKEMIKSER

Møllerens ønsker å inspirere og bidra til bakeglede og lanserer Møllerens saftige fylte muffins med vaniljekrem.

Det har ikke vært bakeri der siden 1990-tallet. Men nå skal sommerstedet Øvre Årdal endelig fa kjenne lukta av ekte håndverk igjen, mens strupen fuktes av en leskende øl fra mikrobryggeriet vegg-i-vegg , og øynene glipper mot Årdalsvam.

Tya Bakeri AS er et nystartet selskap som er godt i gang med å utvikle et tradisjonelt håndverksbakeri, bokstavelig talt på terskelen til Jotunheimen. Dato for oppstart er ikke klart ennå, men Jan Rasmussen i Tya Bakeri AS sier at deskalfa med seg sommersesongen. Konseptet er enkelt og smakfullt - gode oppskrifter og gode råvarer.

NY KATEGORI- OG UTVIKLINGSSJEF

Henriette Thomsen (35) er ansatt som

kategori- og utviklingssjef, Bakeri i Norgesmøllene. I tillegg til å være teamleder skal hun fokusere på de strategiske og konseptuelle sidene av Norgesmøllenes innovasjonsarbeid Thomsen har flere års erfaring innen dagligvare fra markedsavdelingene i Rieber og Søn ASA og Orkla Foods

Norge AS Pakken inneholder alt man trenger til enkelt å lage 12 muffins med vaniljekrem; muffinsformer, kakemiks og vaniljekrem . Man trenger kun å tilsette vann og olje .

Vær med å bestemme hvor veien går videre

De store oppgave handler om å øke synligheten, heve kompetansen og påvirke rammebetingelsene.

Strategiprosessen

Styret i BKLF har siden i fjor h øst jobbet med ny mål- og strategiplan for bransjeforeningen. Baker- og konditorbransjen har de siste årene vært under stor strukturell omstilling, både gjennom oppkjøp og kjededannelser. Endringer i konkurransesituasjonen , etterspørsel etter kvalifiserte fagfo lk , økt import av baker- og konditorvarer og endrede forbrukstrender gjør det enda mer aktuelt å ha en bransjeforening som har et overordnet blikk for å påse at bransjen har optimale betingelser. Styret vedtok i styremøte den 15. november 2014 å starte en strategiprosess for å gjennomgå virkemiddelapparatet, men tanke på å gjøre BKLF sin rolle enda tydeligere i fremtiden.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Styret og regionlederne har deltatt på Aere strategisamlinger og jobbet med analyser, veivalg og strategier. Hva skal vi gjøre mer av? E ll er ka nskje mindre? Hva skal være vårt samfunnsoppdrag, h va skal være vå r visjon for fremtiden, og hvordan kommer vi dit? Styrets innstilling synes å være klar og saken legges nå frem for det øverste beslutningsorganet i

bransjeforeningen, La nd smøtet, som skal bestemme hvor veien går v id ere

V ær med å bestemme

Årets Landsmøte blir et svært viktig veikryss for BKLF sin videre utvikling. Styret inviterer ei ! bred debatt om den strategiske retningen. Styret h ar høye ambisjoner om BKLF sin fremtid og trenger derfor tilslutning fra medlemmene for å sette disse ambisjo n ene ut i livet. Det vil bli en grund ig og bred presentasjon om BKLF sin strategi og prosjekter på det kommende Landsmøtet.

Vi skal heve bransjen

Dec å ta posisjonen som den som skal samle og h eve bransjen og skape de beste forutsetninger for lønnsom drift er ambisiøst, men fullt oppnåelig BKLF arbeider med mange spennende og positive prosjekt som kommer til å bygge omdømme for bransjen i lange tider fremover.

Stolt og lønnsom bransje i vekst

Styret foreslår som ny visjon; Stolt og lønnsom bransje i vekst. Stolt fordi vi har grunn til å

være det, lønnsom fordi vi trenger det, og med de to forutsetningene på plass, får vi vekst.

Velkommen på Landsmøte

Nå trenger vi godt oppmøte og gode diskusjon er om bransjeforeningens strategiske retning videre på Landsmøte I tillegg til å fa en utrolig spennende helg spekket med fagl ig innh o ld , konkurranser og sosial bransjeaktivitet kan du være med å beslutte hvor vi skal gå med bransjeforeningen i fremtiden.

Gunnar Bakke , Daglig leder BKLF

Wach tel har laget kvalitetsovner i over 90 år. Siden oppstarten i 1923, har kundenes ønsker og krav vært drivkraften for Wacht el. Som et resultat av dette kan Wachtel tilby et komplett sortiment

Hos Taverna Brilla i Stockholm gir nytt bakeri nye muligheter. I dag er det 10 ansatte i bakeriet som omsetter for 15 millioner kroner. Neste år skal de passere 25 millioner kroner, fortsatt med samme bemanning. Målet er å omsette for 70 millioner med samme antall ansatte.

Tekst: Oddbjørn Roksvaag I Foto: Vest Vind/Anders Thessing

Iutgave nr. 4 - 2015 av Baker og

Konditor kunne du lese om den sve nske verdensmesteren Håkan Johansson og hans tanker rundt trender og markedsmessige endringer. I dette nummeret kan du lese mer om det nye bakeriet som h an og resten av staben har tatt i bruk. Bakeri et ble opprinnelig etab lert for å bake brød og andre produkter ti l restaurantene so m eier baker iet, men så har d e t utviklet seg litt m e r enn d et. . .

Fra å ha et kjellerlokal e p å 30 kvadratmeter, so m gjorde at kun tre personer kunne jobbe i produksjonen samtidig , e r bakeriet nå fl y ttet til et lokale på 45 0 kvadratmeter i Tollbod 1 i Skeppsgatan, midt mellom «gam la stan » og

sentrum i den svenske hovedstaden. I bakeri et ska l de fortsatt jobbe med h åndverker. Her e r kun to eltemaskiner, tre trall eov ner og en kjevlem askin. Og god kjøle- og frysekapasitet.

Det gam le bakeriet h adde kun plass til fire tr aller på frys, mens i det nye fryserommet er det plas s til 30 trall er.

- I det gam le bakeriet var det så trangt at det n este n var umulig å jobbe der Nå har vi fatt m ye bedre plass og kan jobbe p å en h elt annen måte Det gir oss andre muligheter, sier Johansson.

Skal vokse med samme besetning

I det lille bakeriet i det trange kje ll erlokalet und er restauranthuset Taverna Brillo på Srureplan

er der skapt verdier for 15 millioner kroner i året. Og da er en stor del av omsetning engros. Utsalgsve rdien på varene er betydelig høyere. Men nå var grensen nådd for hva som var mulig Det nye, lyse og trivelige lokaler på kaikanten er 15 gan ger større og har fatt plass til både bake ri og konditori , i tillegg ril god plass både ril is- og sjo koladeproduksjon. I tilknytning ril der nye bake riet åpnes et nytt utsalg som neste år alen e skal selge for sju millioner kroner. Totalt skal bake riet neste år omsette for 25 millioner kron er, 10 millioner mer enn i år Og der skal gjøre s me d akkurat samme bemanning som i år, sju bakere og tre konditorer.

Men veksten skal slett ikke stoppe der. Joh ansso n forventer en jevn og sterk vekst de neste åre ne.

- I de tte bakeriet kan vi omsette for 70 milli one r kroner og der med like mange ansatte som vi har nå. Jeg har tro på ar vi innenfor fem år skal nå denne omsetningen.

- H vorda n er det mulig med samme antall ansatte som i år omsetter for 15 millioner?

- Før må tte vi gjøre en ting av gangen fordi det ikke var plass. Nå kan vi gjøre mange ring sam tidig og derigjennom få en mye bedre effe k t iv itet. Kombinert med mangedobler kjøl e- og frysekapasitet gir der oss helt andre muli ghe ter både ril selve produksjonen, men ogs å ril å videreurvikle vårt konsept. Og så har døg net 24 rimer og her vil der være folk i pro duks jonen hele døgnet.

Økonomistyring

Som en del av restaurantkjeden som eier bakerier er d e vant ril å jobbe med knallhard økono mistyring. På bunnlinjen ril bakeriet skal der stå 10-15 prosent. Aldri under 10 prosent. På en mobiltelefon med knust glass viser Joh anss on oss sine meldinger fra ad minis trasjonen. Daglig får han og andre ansatte en SMS som viser hva de skal omsette for i da g og hva de omsatte for i går i forhold til op psa tt budsjett. Det gir kontroll og muligheter fo r å ti lpasse driften på er tidlig stadium . Vaktlisten settes opp ur fra budsjettert om se tning

- Jeg setter opp vaktlisten for ett år av gangen. Ur fra omsetningen vet vi hva vi skal lage for å omse tte for budsjettert beløp. Da vet vi også hvor ma nge bakere vi må ha på jobb. Jeg har også b udsjetter for råvarekjøp og lønn På den måren har vi kontroll hele tiden, sier Johansson.

Utvider sortimentet

Med der nye bakeriutsalget urvides bakeriets sortiment. I dag har Taverna Brillo bakeri rundt 100 artikler, 60 bakeriprodukter og 40 konditoriprodukter.

- Nå skal vi opp i 200-250. Der gjelder innenfor alle segmenter. Vi skal ha mer urvalg av air. I dag har vi 15 brød. Vi skal opp i 30-40 brød. Og vi skal produsere ulike brød de ulike dagene.

- Mye av det vi lager er allerede øko logi sk, men i løpet av tre år skal hele vår produksjon være økologisk, sier verdensmesteren

Lidenskap

Ar Håkan Johansson er lidenskapelig opptatt av fager, kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. Johan Sømberg, som etter Johanssons oppfatn ing er en av verdens beste bakere, har vært hans læremester. Johansson har en sterk indre drivkraft i å jobbe mor der perfekte. Og hele tiden perfeksjonere. Det er slik han han blitt verdensmester og svensk mester i fager. Der har ikke kommer av seg selv Å finne den riktige oppskriften på croissanter er er godt eksempel på Johanssons målbevissthet og lidenskap.

- Noe av det vanskeligste man kan lage er croissant. Jeg vet ikke hvor mange timer og dager jeg har brukt på å lage croissanter. Jeg elsker å jobbe med å lage det perfekte. Der må air stemme for ar du skal lykkes. Det er veldig viktig med riktig vekt på alle ingredienser og temperaturene må være helt nøyaktige. - Da vi skulle urvikle vå r egen croissant,

starrer jeg med 80 resepter og bakte alle, for å evaluere den beste. Da jeg hadde valgt den ene resepten var jobben å perfeksjonere måten den ble lager på. I dag er der slik jeg jobber. Jeg urvikler produktet og lar mine medarbeidere bake dem og produsere dem i etterkant.

- Hvordan er det å være perfeksjonist og vite at andre skal lage dine produkter. De blir vel aldri helt Like som du lager dem selv?

- Der har vært veldig vanskelig. Det har tatt meg mange år å gi fra meg kontrollen. Så store vi har blitt nå, er der helt umulig ar jeg skal delta i air selv. Da må man stole på sine ansatte

Rekruttering

Mens norske håndverksbakerier og bakerier generelt strever med å få norske fagfolk, opplever Håkan Johansson noe annet. Og nesten alle er svenske, men to unntak.

- Vi har en baker fra Kasakhstan og så har vi Nikolai Meling fra Norge. I Sverige har der blitt kult å bli baker. Håndverksyrkene i Sverige opplever nedgang, med ett unntak; bakeryrker. Der er bare bakeri som går opp. Mange TVprogrammer om baking har bidratt til der. Den store økningen i interessen er medieskapt. Jeg vant VM, bakerlandslager gjør der bra og kokkelandslaget gjør der bra.

- Hva så om du ikke hadde blitt verdensmester. Hadde du stått der du er i dag?

- Ja, jeg hadde nok det, men med en veldig stor forskjell: Jeg hadde ikke hatt så mange flinke folk i staben Nå får jeg ukentlig henvendelser fra flinke og engasjerte bakere som vil jobbe hos meg. Det var jo på den måten Nikolai Meling også kom hit.

- Og så er det ikke sikkert jeg ville hatt jobben jeg har i dag. Jeg jobber med produkturvikling og så har jeg tegnet og planlagt der nye bakerier, uten noe innblanding fra eierne De blander seg ikke inn i denne delen av virksomheten så lenge jeg leverer kvalitet og økonomiske resultater. Her er det jeg som bestemmer. Er vi uenige, er det jeg som bestemmer til slutt. Det er veldig flott og noe av fortjenesten av seieren i VM. De stoler på meg og der jeg står for. Her har jeg frie hender, sier Håkan Johansson som har mål om å starte sitt eget bakeri i Stockholm, kanskje innenfor er femårs perspektiv.

Med deg på

E ers må du stå 11

Er du blant dem som sitter og " teller på knappene " om du skal melde deg på på Diplombakerutdanne/sen til høsten? Da bør du ikke nøle lenge. Det er nemlig store sjanser for at utdannelsestilbudet nå blir fulltegnet. Og her gjelder prinsippet om " først til mølla "

Tekst: Thor A. Nagell

BKLF-leder Gunnar Bakke kan fortelle at interessen og påmeldingen til høsten diplombaker-utdannelse - som avsluttes neste år - er større enn noen gang tidligere. Han tror grunnen er at det er stadig Aere som får øynene opp for verdien av en slik utdannelse. Han minner om at de som begynner på utdannelsen til høsten kan velge å ta eksamen på universitetsnivå. Det legges opp til en eksamen på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås.

En tilleggsutdannelse

- Jeg må bare innrømme det; vi er ganske stolte over at det er mulig å få en utdannelse som gir universitetskompetanse, sier Gunnar Bakke. Diplombakerutdannelsen er en tilleggsutdannelse for d e som allerede har fagbrev og opplegget er utviklet i samarbeid mellom

BKLF og NMBU Det er et basiskurs med Aere samlinger som starter i høst. Det avsluttes med et prosjektarbeid. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet st å r bak og etter at kurs er gjennomført kan de som vil gå opp til en egen universitetseksamen etter siste samling:

Et dypdykk i faget

- Det er frivillig om du vil gå opp til denne eksamenen eller ikke , men de som velger dette må gå opp på NMBU der bestått eksamen gir universitetspoeng; fem studiepoeng. Det er fantastisk Aoct at vi har få tt bakerfaget opp på universitetsnivå . Her gå r man dypere inn i Aere fagområder, blanc annet er det fokus på funksjonelle egenskaper i mel, produktkvalitet , innovasjonsprosesser og større forståelse for råvarer, blanc annet. Dette kurset skal resultere i at du rar bruke kunnskapen og dermed kunne

bidra til å øke kompetansen på din egen arbeidsplass og i bransjen generelt , sier Bakke som forteller at det veldig gode tilbakemeldin ge r fra de som allerede har vært med på Diplombakerutdannelsen.

Stipend fra Oslo-lauget

- Jeg tror det denne gangen blir et enda bed re opplegg enn tidligere og det ser ut til at det i år blir fulltegnet. Det er mange som allerede har meldt seg på. Oslo-lauget har som kjent besluttet å komme med et raust vedtak om å sponse med stipend som dekker nesten hele oppholdet for folk som jobber i bedrifter bl ant Oslo-laugets medlemmer. Det er klart dett e bidrar til økt interesse og at Aere melder seg p å, sier Bakke.

9tu9itnsjGn

Årets Ung Baker 2015

Fred ag 11 . september, Matstreif, Oslo

I l øp et av 5 time r [+ 1 ti me s forber ed e l se ] ska l du lage:

• 15 stk. Klassiske baguetter

• 15 stk. Fr eestyle baguetter

• 40 stk. K uvertbrød/porsjonsbr ød

• 30 stk . av søt hvetedeig m/ fyllning

• 10 s tk. brø d. Fint eller halvgrovt

Delt agere n må være under 23 å r, og u nder utdanning i bak e rfaget elle r ha sve nn e brev/ fagbr ev i bak erfage t

Søk naden [m e d bilde o g rese pt på brød] sen des ti l B K LF v/Gunnar Bakk e inn e n 1. au gust. E- pos t:gb@bkl f. n o

Mer info finne r du på bakeri.ne!

Fra 12. til 17 9 2015 samles nasjonale og internasjonale bransjeeksperter på iba 2015 Det mangfoldige produktspekteret på iba blir til et pulserende bransjetreff, og ved siden av temaområdene bakerier og konditorier presenteres også aktuelle temaer som snacks og kaffe. Den ledende messen globalt viser frem de nyeste innovasjonene samt tekniske utviklinger, og gjør de h å ndgripelige ved live- 1 presentasjoner

Foresår «nytt» BKLF

Med bakgrunn i den nye strategiplanen vil styret fremme forslag til Landsmøte om nye vedtekter og ny måte å organisere BKLF på. I tillegg vil styret komme med forslag til endring av kontingentberegningen for å gjøre denne billigere og enklere for små bedrifter å bli medlem.

Tekst: Oddbjørn Roksvaag

Dette er noen av hovedkonklusjonene ette~ en omfattende strategiprosess som har pågått siden november.

Bakgrunn for strategiprosessen

Baker- og konditorbransjen har de siste årene vært under store omstillinger av strukturell karakter, både gjennom oppkjøp og kjededannelser. Endringer i konkurransesituasjonen, etterspørsel etter kvalifiserte fagfolk, økt import av baker- og konditorvarer og endrede forbrukstrender gjør det aktuelt å ha en bransjeforening som har et overordnet blikk , for å kunne påse at bransjen har optimale betingelser. BKLF har trengt en evaluering av egne oppgaver for å være relevant og kunne tilfredsstille medlemmene sine interesser og behov for fremtiden Konklusjoner som fremkom i "Bransjestrategien" fra 2006 bekrefter dette. Følgende sto om bransjeforeningen:

"Som en del av arbeidet med bransjestrategi vil det være naturlig at BKLF kritisk ser på sin rolle og funksjon Det overordnede måler om å gjøre hverdagen lett ere for medl emsbedriftene står fast. Dette kan bety nye aktiviteter og servicefunksjoner. På et senere tidspunkt forslås det en systematisk prosess for gjennomgang av BKLFs rolle, med utgangspunkt i en medlemsundersøkelse ".

I et brev fra områdesammenslutningene datert 17. 01.0 7 ble BKLF også bedt om å "se på oppgavefordeling mellom sammenslutningene BKLF, NHO Mat og

Drikke , Opplysningskontoret og Landslaget. Målet var at man skulle bli tydeligere på å tilby relevant og interessant støtte og tjeneste ril medlemmene slik at flere så behovet og nytten av å delta i felleskaper "

Med bakgrunn i dette , endr inger i landsforeningen i NHO Mat og Drikke, ny ledelse og et fragmentert aktørbilde blant virkemiddelapparatet, så styret det naturlig å starte en strategiprosess for å gjennomgå hele virkemiddelapparatet i bransjen , med tanke på å gjøre BKLF sin rolle tydeligere i fremtiden

''Som en del av arbeidet med bransjestrategi vil det være naturlig at BKLF kritisk ser på sin rolle og funksjon.

Styret BKLF

Fem faser

Styret i BKLF gjorde sitt vedtak i styremøtet 15.11.2014. Vedtaket har følgende ordlyd: " BKLF ber administrasjonen tilrettelegge for en strategiprosess for styret i BKLF hvor mål og strategi kan gjennomgås. Det tas sikte på at strategiplanen kan bli endelig vedtatt på

landsmøte i 2015 " BKLF valgte Engasjert Byrå AS som prosesspartner. Strategiprosessen har vært gjennomført i fem faser.

Fase 1 og 2: Det ble gjennomført en kvantit ativ spørreundersøkelse og kvalitative dybdeintervju med mange nøkkelpersoner. Også bedrifter som ikke var medlem av BKLF ble intervjue t. Eksisterende data og statistikk fra bransjen bl e også analysert.

Fase 3, 4 og 5: Styret har gjennomført resultate r, analyser, gjort egenvurdering av sterke og svake sider, sett på muligheter og trusler og gjennomgått BKLFs identitet, funnet hvor organisasjonen står og pekt på mål og strategi for fremtiden. I tillegg til styret har regionledere og tidligere president i BKLF blitt invitert på noen av samlingene. Prosessen har hatt stor egenverdi i seg selv, da styret og regionledern e har kunne gjennomgå samme faktabakgrunn, belyse felles utfordringer, fått eierskap ril prosessen og samlet seg om noen overordnede mål for bransjeforeningen.

Resultatet

Styret har kommet frem til en identitetsplattform for BKLF etter en grundig og omfattende prosess. Her er resultatet i noe stikkordsmessig form.

Visjon: Sto lt og lønnsom bransje i vekst.

Vtirt samfunnsoppdrag: Vi hever bransjen

gjen no m å bygge omdømme, påvirke rammebeti nge lsene og sørge for god faglig utvikling og god t samarbeid for bakere og konditorer.

Vtire verdier: Stolt, modig og inkluderende.

Kundeløfte: Vi skaper de beste forutsetninger for lø nnsom drift.

l-årukntitetlposisjon; Vi samler og hever bransjen.

Ønsket personlighet

• Ser iøs og trygg

• Innovativ og offensiv

• Tydelig og synlig

Strategi

I BKLF sitt strategihus finnes det følgende

VISJON:

Stolt og lønnsom bransje i vekst

VERDIER: St o lt , modig og inkluderende

SAMFUNNSOPPDRAG : Vi h ever b ra nsj en

fire fokusområder som har fått sine respektive strategiske mål:

Fokusområde 1: Næringspolitikk/ myndighetskontakt.

Strategisk mål: "BKLF forenkler, effektiviser og tilrettelegger for lønnsom drift for medlemmene ".

Fokusområde 2: Fagutdanning/ kompetansebygging.

Strategisk mål: "BKLF hever kompetansen" - sikrer bransjen tilgang på kvalifisert faglært arbeidskraft. Sikre at folk blir og utvikler seg i bransjen. Skape fagstolthet , identitet og kompetanse.

Fokusområde 3 : Profilering/kommunikasjon

Strategisk mål: "BKLF er synlig, tydelig og attraktiv" - på relevante arenaer.

Fokusområde 4: Organisasjon

Strategisk mål: "BKLF er en effektiv organisasjon".

Styret vil på bakgrunn av overordnede mål og strategier som ligger i planen utarbeide tidsbestemte handlingsplaner med konkrete aktiviteter/tiltak som tydeliggjør hvordan man skal nå målene og hvem som er ansvarlig for tiltakene.

Strategien legges frem på landsmøtet den siste helga i august og daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke, håper på en god debatt og stor oppslutning rundt den nye strategien.

Vie/,, B g (t v.) og Kristin Enger er to av Nofimas ti sensoriske dommer"

De har tes t ulike typer grat for a kunne si noe om hvem som metter be, t

Det vist seg at grøt laget pa havremel metter mer enn havregrynsgrot

Kornets sunne næringstoffer

H os ma tfo rs knin g sin s tituttet Nofim a pågår fl ere forsknin gspro sj ekter de r m ålet er å utnyt te d e sun ne kompo n entene i komet p å best mulig m å te

Tekst: Aale Hægermark I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

To slike prosjekter er Optifiber og OatMet. Nofimaforskerne Svein Halvor Knutsen og Anne Rieder studerer to ulike aspekter ved kostfiber, og da spesielt betaglukan i prosjektet Optifiber. Sammen med Stefan Sahlstrøm og Ann Katrin Holtekjølen jobber de med byggkorn og møllefraksjoner. De undersøker hva som skjer med betaglukanfibrene under prosessering og sammen med baker Andre Løvaas ser de på hva som skjer med brødet når betaglukaninnholdet øker.

- I prosjektet OatMet undersøker vi hvilke komponenter som gjør at vi føler oss mette når

vi spiser havre, sier seniorforsker og prosjektets leder Bente Kirkhus i Nofima. Aktuelle komponenter er, i tillegg til fiber, fenoliske syrer og galaktolipider (fettstoffer).

Mer kunnskap om kostfiber

Kostholdsrådene anbefaler at vi spiser grove kornprodukter hver dag, og velger produkter med et høyt innhold av fiber og fullkorn. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike typer fiber. I tillegg påvirkes fibrene i råvarene ulikt under prosessering. Det er ikke sikkert at fibrene som fantes i begynnelsen er intakte og har beholdt sine spesielle helseegenskaper

etter for eksempel baking. Dette gjelder spesiel t betaglukaner.

Erstattes hvete med bygg i en brødoppskrifr minsker brødets volum fordi krummestrukture n endrer seg og blir mer kompakt. Mange forbrukere opplever dermed at brødet får en dårligere kval itet.

- Vi har undersøkt hvor stor andel bygg som kan inngå i et brød, når vi ikke tilsetter ekstra gluten. Våre modellbrød viser at det er mulig å bruke opptil 40 prosent bygg og beholde et akseptabelt brødvolum og krummestruktur. Målet er å kunne bake et optimalt brød med så mye som mulig av betaglukanenes helseeffekter intakt. I forlengelsen håper vi å kunne fremstill e andre produkter med sikre effekter, sier Anne Rieder.

Utfordrende enzymer

Under heving begynner enzymer som finnes naturlig i korn å bryte ned lengre betaglukankjeder til kortere kjeder. Det er et problem, for jo større betaglukanmolekylene er, desto bedre effekter har de. Derfor forsøker forskerne, gjennom ulike former for varmebehandling, å inaktiverer disse enzymene

Varmeb ehandlingen har en viss effekt, men det er fort satt enzymaktivitet etter lang tid. Surdeig og lan ge li ggetider, sarr_ir _innblanding av malt gir også h øy enzymakt1v1tet.

Ann e Rieder har sammen med forskerkollega Simon Ballance utviklet en verifisert metode for å mål e mo lekylstørrelse. - Metoden bruker vi til å måle hva som skjer med betaglukanene ved heving og baking, forteller Anne Rieder. Fo rske rn e tar prøver av ulike deler av deigen under hev ing og baking, ser på molekylstørrelsen og kan de rmed se hvor mye beraglukanene påvir kes av de ulike prosesseringssregene.

Binde r kolesterol og påvirker viskositet Neste ste g etter å ha funnet ut hvordan man kan beho lde store beraglukanmolekyler gjen nom heving og baking er å undersøke hvordan beraglukanene virker i

potensielt kan påvirke metthetsfølelse og dermed kan påvirke vårt matinntak og måltidsmønster. Gjennom å kombinere dem på riktige måte kan det være mulig å skreddersy matvarer med ekstra metthetseffekt. Det er mye som ryder på at det ikke bare er en bestanddel som påvirker metthet, men at det er et samspill mellom flere faktorer, der prosessering er viktig , så vel som innhold av både fiber, galaktolipider og fenoliske syrer.

- I prosjektet OatMet undersøker vi hvilke komponenter som gjør at vi kjenner oss mer mette når vi spiser havre, sier seniorforsker Bente Kirkhus i Nofima I prosjektet studerer forskerne havrens evne til å forebygge metabolsk syndrom , det fokuseres derfor også på komponenter i havre som potensielt kan regulere blodsukker og redusere blodtrykk. I en pilotstudie noterte forskerne at krop pe n Beraglukanene påvirker viskosite ten, alts å hvor treg tflyt ende mage- og rynntar minn holdet er, og binder kol estero lrike gallesafter

som ko mmer ut i rynntarm en slik at disse ikke tas opp igjen like raskt og i like stor grad.

- De t er beraglukanenes stør rels e, løselighet

Målet er å kunne bake et optimalt brød.

forsøkspersoner kjente seg mettere etter å ha spist grøt lagd på havremel enn på havregryn . - Vi tror det skyldes at grøten gjort på mel er mer tregrflytende (høyere viskositet) gjennom fordøyelseskanalen fordi en større andel av bera-

glukanene blir tilgjengelig. og b iot ilgjengelighet

Anne Rieder

som avgjør hvor gode de er som viskositetspåvirkere og kol este rolhindere , sier Svein Halvor Knutsen. For å kunne måle på biotilgjengeligheten bruker forskerne p å Nofima en modell for mu nn, mage og rynntarm, og tar prøver av hvord an ulike komponenter i maten påvirkes av for døyelsen for å se på biotilgjenglighet. Fo rske rne har også utviklet en annen tarm modell som simulerer rykktarmen. Her stu dere s hvordan fiber brytes ned og utnyttes av tar m floraen.

- Ne dbrytningen av betaglukaner skjer i ty kkta rmen, og i vår modell kan vi studere hvordan betaglukanene brytes ned av ta rm floraen , sier Svein Halvor Knutsen.

Hav re mot metabolsk syndrom H avre inneholder flere komponenter som

I tillegg frigjøres trolig lipider og fenoliske syrer bedre i melet enn i grynene, sier Bente Kirkhus.

Skanner magesekken

Neste steg i studien er at forskere ved Institute of Food Research (i Storbritannia) undersøker med hjelp av MRI (Magnetic Resonance !maging) hva som skjer i kroppen når forsøkspersoner spiser to grøter med likt næringsinnhold , men ulik struktur, der den ene grøten gjøres på havremel og den andre på havregryn.

- Hensikten er å få et bilde av hvordan magesekken tømmes, og korrelere dette til metthetsfølelse og nivå av metthershormon e r i blod. Fordi hver enkelt person skal reste begge de to grøtvariantene håper vi på å få et relevant bilde av forskjellene, avslutter Bente Kirkhus

IFENOLSKE 7 SYRER

Fenoliske syrer er en type antioksidancer som har helsefremmende og krefthemmende egenskaper

Proses seringsmetoden har stor betydning for mengden tilgjengelige fenoliske syrer. Fermentering med melkesyrebakterier øker innholdet av fenoliske syrer betrakte! ig.

L J IMETABOLSK 7 SYNDROM

Metabolsk syndrom rammer ca. 30% av den norske befolkningen . Syndromet kjennetegnes ved bukfedme og minst to av følgende ; dyslipidemi, insulinresistens , betennelse (inflammasjon) og høye blodtrykk Metabo lsk syndrom er i seg selv ingen sykdom, men øker risikoen for de store folkehelsesykdommene som hjerte-karsykdom og rype 2 diabetes

Man vet ikke hvordan metabolsk syndrom oppstår, men både arv og miljø spiller inn. På dette området gjenstå r det mye forskning , og økningen i antallet personer med metabolsk syndrom viser at det haster med å finne ut mer.

Re's med ko eger t' IBA-messen

Årets utgave av /BA-messen er i Munchen fra 12. til 17. september. BKLF arrangerer fellestur for medlemmer og mener dette vil bli en flott opplevelse både sosialt og faglig sett.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: GHM

Iskrivende stund er der stor påmelding. De som skal reise har tre muligheter: Helgen før IBA starrer er der NM i baking på Marsrreifi Oslo. Så er er NM i konditor - derre skjer fredag og lørd ag og så er det avreise til Munchen på søndag for første pulje eller de som vil være på IBA hele eiden.

Bli med på IBA

BKLF inviterer i samarbeid med Experr Reiser ril felles fagreise ril IBA Munchen. Der er tilbud om ulike rurer. Tur en går i dagene 13. - 15. september, tur ro går 15. - 17. september og på rur tre vil du få med deg hele messen fra perioden 13. til 17. september. 16. og 17. september vil Konditorlandslaget konkurrere på IBA Cup 2015 og BKLF håper mange norske bakere og konditorer blir med og heier dem til finale. Og skulle der skje vil der jo være ekstra moro om der er mange nordmenn tilstede som kan heie dem frem til en hedersplass.

Messepakkepriser

Med IBA er mye mer enn konkurranse. Her finner du nesten ale du kan renke deg, både når det gjelder råvarer og maskiner. Sammen med land smøtet er IBA der viktigste bransjetreffet i år. Ta kontakt med Linda M. Eide i Experr Reiser som t ilb yr messepakkepriser. Du kan også sende e-posr ril linda@experrreiser.no

Verdensledende

IBA er, ifølge messearrangøren selv, verdens ledende messe for bakeri , konditori og snacks. Den finner sted hvert tredje år på Messe Munchen. Messen omfatter alle produkter og teknologi som er relevant i den daglige driften for bakere og konditorer uansett størrelse på bedriften. Messen retter seg også mor restauratører og beslutningstakere fra dagligvarehandelen.

På messen finnes et enormt utvalg innen air fra råvarer, ingredienser, bakehjelpemidler og halvferdige produkter. Her får du innblikk

i der nyeste innen produksjonsteknologi, prosessoptimalisering, små og score maskiner og datasystemer for bakerier og konditorier. Det er ikke bare utstilt maskiner, men også interiør for bakeriutsalg, kafeer og konditorier.

Over 1200 utstillere

Der var rundt 70 000 besøkende fra mer enn 160 land p å besøk på IBA 2012. Samler sei lt e over 1200 selskap fra 58 land på rekken av stands på messen. Besøkende ril årets IBA kan bruke der nye IBA-nerrsreder for å forberede seg og orientere seg om kanskje bransjens viktigste arrangementer; www.iba.de

Blant de mange kommer også verdens beste bakere som skal konkurrere om gullmedalje i IBA- UIBC-CUP. Der er bakere fra Peru , Frankrike, Nederland , USA, Kina , Ungarn, Spania, Kroatia, Russland , Danmark, Japan og Tyskland som vil delta i konkurransen som holdes hvert tredje år.

oken ellykket

Din Baker- tur

Ru ndt 120 bakere og leverandø rer dro til Cann es i Frankrike den si ste helgen av april.

Et spesielt godt tilbud på det fantastiske hotellet Maj estic Barriere gjorde det mulig med fire Rotte dager i hjertet av Cannes

D e aller Beste av kjedens medlemmer deltok på d enne å rvisse samlingen, sammen med alle de vikt igste leverandørene i bransjen . No rgesmø llene , Idun, Bako , Pals, Tine , Coca Col a, Dip lo m-Is , Nor Engros , Unibak og Horni Baketekni kk stilte alle mann-/kvinnesterke opp på samlinge n for å treffe mange av sine kunder.

Gunnar Bakke var også med og redegjorde for arbeidet i BKLF.

Et komprimert faglig program lørdag og søndag formiddag gjorde det mulig også å nyte området i fulle drag, bygge relasjoner og sosialisere med god mat og drikke. Fredag kveld var det velkomstmiddag på stranden nedenfor hotellet, lørdag kveld tok leverandørene med kundene på egne utvalgte restauranter i mindre grupper, og avslutningsmiddagen søndag ble

VI S D U VIRKELIG VIL HA VERDI OR P ENGENE ER DET MIXER DYN~TEC SOM GJELDER

gjennomført i Grasse på en Michelin-restaurant. Her ble det også anledning til å takke av Arne Larsen for en lang karriere i Tine.

På søndag ble medlemmene presentert for et nytt glutenfritt konsept urviklet av PU-gruppa (produkrurviklingsgruppa) i Din Baker Konseptet som blir lansert i starten av juni heter «godt uten gluten » og blir en spennende nysatsning for medlemmene i Din Baker.

De spiller hasard med egen forretning

Utsagnet kommer fra generalsekretæren i Norsk Cøliakiforening. Det han henviser til er de i bakerbransjen som mer eller mindre "gir blaffen" i at det er 850 000 nordmenn som etterspør glutenfrie produkter. - Det er et stort og stadig voksende marked, sier Knut Peterson.

Tekst: Thor A. Nagell

Vi har bedr Knue Peterson i Norsk Cøliakiforening si hvordan han og foreningen oppfatter bakerbransjens håndtering av glurenproblemarikken - Store deler av bakerbransjen rar den ganske enkelt ikke på a lvor. Der er altfor få som har et alrernariv ril tradisjonelle bakervarer. Jeg må si jeg er veldig overrasker over der siden der er mange, mange flere som spiser glutenfritt av forskjellige årsaker. Norsk institutt for samfunnsforskning (NIFO) sier ar i 2013 var der 850 000 nordmenn. Hvorfor tar man ikke rak i denne gruppen? I dagligvarebransjen kjemper de med sror iver for å få flest mulig glutenfrie produkter.

Glutenfritt er den sterkest voksende varegruppen i dagligvare Da er det rare ikke bakerne henger seg på!, sier Knue Peterson. Han mener grunnen ril den, etter hans mening, manglende interessen hos bakerne er mangel på kunnskap.

Kan ta ut i pris

- Ja, det er mangel på kunnskap. Men en om legging ril g lut enfri produksjon krever også ar der gjøres forberedelser, Der vi ser er ar der er veldig mange som klarer omleggingen veldig bra. Vi har heldigvis sett en god utvikling med tanke på øke produksjon og bedre tilbud, ikke minst der

siste årer. Mange leverer ferske bakervarer i butikkene. Ti lbud et er ikke så a ll er verst , m en der er er stort etterslep på ferske varer; brød , rundstykker og boller, sier generalsekretæren.

- Det er en dyrere produksjon for den som satser g lu tenfritt Kan bakerne forvente åta det ut i bedre priser, slik du ser det?

- Ja, det er jo situasjonen allerede. Det er en høyere pris på glutenfritt, og det er forståelig Jeg kjenner ikke til om ingrediensene er dyrere, men der er vel en mer omfattende produksjon og mindre vo lum . Men vi ser ar hos de som satser er ikke prisforskjellen så , d stor som den en gang var. Den er i ferd me a flate ur. Det er nok en fordel om man har mer

20 I

kunnskap og gjør der mer rikcig.

- Derre er et ledelsesfenomen. Hvis ledel sen mener det er interessant å produsere glut e nfritt så må de kunne ta grep sammen med de ansatte. Jeg synes det er overraskende at ikke flere henger seg på. Se på Baker H anse n som slo til og leverer ferske brød og runds tykker hver dag til sine 30 utsalg i Oslo-reg ionen. Og n å kommer Bakers m ed ferske brød hver eneste dag . Og det er go de produkter. Jeg kjenner ikke ril selve ba ke rutinene, men det jeg ser er ar det er stor ap eti tt på glutenfritt og det er et stort marked \ D e so m baker glutenfritt nå klarer ikke å le vere nok.

''Glutenfritt er den sterkest voksende varegruppen i dagligvare. Da er det rart ikke bakerne henger seg på.

Knut Peterson , daglig leder Norsk Cøliakiforening

Flere vil se mulighetene

Peterson tror ikke det er grunn til å "frykte " at det skal bli enda screngere krav og regler for de som vil satse på glutenfritt fremover:

- Nei, det tror jeg ikke. Kravene er strenge allerede i dag og skal du kunne betegne et produkt som glutenfritt har EU satt høye krav til det. Det er satt krav om at det skal være under 20 mg gluten pr kilo. Det kravet gjelder alle ryper glutenfrie produkter. Det man ikke har fått klare restriksjoner på er hvordan man går frem. Det blir opp ril den enkelte produsent om hvordan man dekker opp svevestøv og vasker ned, for eksempel. Men noe strengere krav enn det som er nå blir det ikke, mener Peterson.

- Tror du det er flere bakere som ser muligheter i dette markedet om fem år?

- Ja. absolutt! Jeg er hele overbevist om det.

Da jeg snakket med en forsker på SIFO nylig spurte jeg om dette er et blaff, men det er det ikke. Folk er mer og mer opptatt av det de spiser. Flere velger bort gluten fordi de føler de blir bedre av det. Matvarebransjen må derfor komme med alternativer. Alle bør dessuten være klar over at dersom man har en i familien som trenger glutenfritt så kjøper kunden også andre bakervarer når vedkommende er i bakeriutsalget for å kjøpe det glutenfrie produktet. Omsetningsdelen av dette er berydelig.

- Hva sier du til de som har en hoUning om at dette bare er et motefenomen?

- Jeg sier at da spiller de hasard med sin egen forretning - dersom de bare neglisjerer en slik, stor kundegruppe, sier Knut Peterson i Norsk Cøliakiforening.

Cøliakiforening

Det antas at mellom 7-8 prosent av befolkningen i Norge har en eller annen form for gluceninrolleresanse. En liren del av denne gruppen, ca. 1-2 prosent av befolkningen, har cøliaki.

Cøliaki er en sykdom som sky ldes en overfølsomhet ovenfor gluten, som

fører til en svekket evne ril å absorbere næringstoffer.

Per soner med diagnosen cøliaki må unngå å få i seg gluten resten av livet, og sykdommen er delvis arvelig. Det anslås at ca. 10 prosent av slektningene ril en cøliaker har cøliaki.

Klare regler for glutenfrie matvarer

- Mattilsynet har ganske klare regler for krav til det som skal kunne kalles glutenfrie matvarer. Det viktigste er kanskje at en matvare skal kun inneholde en svært begrenset mengde gluten og det er ganske enkelt å måle .

Tekst: Th or A. Nagel l

Det sier seniorinspektør Hanne Martinussen i Mattilsynet. Hun viser til at definisjoner og krav for sammensetning og merking av glutenfrie matvarer gis i regelverket.

- En glutenfri matvare skal inneholde en svært begrenset mengde gluten. Innholdet av gluten kan enkelt analyseres. Glutenfrie produkter er beregnet til personer med glutenintoleranse, og det kan være produkter som er laget spesielt til personer som ikke tåler gluten , eller vanlige næringsmidler som egner seg til denne gruppen. Det er laget et eget regelverk som regulerer sammensetningen og merkingen av glutenfrie produkter, sier Hanne Martinussen Hun viser til nettsidene hos Mattilsynet der du finner informasjon om regelverket for denne gruppen av produkter.

- Hva med regler for merking?

- Regelverket for merking, hygiene og internkontroll gjelder for glutenfrie produkter som for andre matvarer. Glutenfrie produkter som er klassifisert som næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov skal meldes til Mattilsynet. Et bakeri som produserer produktene har ansvar for å følge regelverket, mens Mattilsynet fører tilsyn med

ar regelverket overholdes. Benevnelsene «glutenfri » og «meget lavt gluteninnhold » skal stå i nær tilknytning til varebetegnelsen. Regelverket tillater bruk av «renset » (glutenfri) havre i produktene. Disse kan merkes glutenfritt. Regelverket om glutenfrie produkter

''Det er nettopp fordi folk med glutenintoleranse kan bli så syke at det er slike strenge regler for mer-Wng av matvarer.

Hanne Martiniussen

gjelder for alle næringsmidler unntatt morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, forklarer seniorinspektøren.

- Gluten er et protein som finnes i alle våre vanligste kornslag; i hvete (spelt), rug og bygg og alle varianter og hybrider av disse kornsortene som durumhvete , spelt, emmer, enkom, tritikale og kamut. Havre inneholder ikke gluten i seg

Seniorinspektør H anne Martinussen i Mattilsynet viser til at det er klare regler for matvarer som er glutenfrie - det gjelder også merking av slike matvarer.

selv, men kan likevel inneholde gluten på grunn av produksjonsprosessen. Havre som ikke er spesialp rodusert inneholder stort sett noe g lut en som kommer i form av utilsiktet overføring av hvete både fra åkrene og møllene. Den kan derfor ikke merkes glutenfri, sier Hanne Martinussen.

- Og hva er egentlig cøliaki?

- Cøliaki er en tarmsykdom som gjør at inntak av gluten for folk som har denne sykdommen får betennelse i tynntarmsslimhinnen Evnen til å oppta næringsstoffer reduseres, og det kan oppstå mangel på v it aminer og mineraler. Vanlige symptomer på cøliaki er diare , oppblåst mage, magesmerter, jernmangel, trøtthet, vekststagnasjon hos barn og vekttap hos voksn e. - Det er nettopp fordi folk med glutenintoleranse kan bli så syke at det er slike strenge regler for merking av matvarer, sier Hanne Marthinussen i Mattilsynet. Hun forteller videre at matvarer som kan merkes "glutenfri" skal inneholde mindre enn 20 mg gluten pr kilo. Matvarer som kan merkes med "meget lavt gluteninnhold" skal inneholde mindre enn 100 mg gluten pr kilo, sier Hanne Martinussen i Mattilsynet.

Enklere med eparat produksjon

- Jeg vet ikke hvordan de gjør det de som satser på å produsere glute nfritt i samme lokaler som der de har tradisjonelt bakeri, men vi fant ut at da vi ville satse så skulle vi ha helt separat produksjon, sier Morten Hals i Baker Hansen.

- D a vi startet valgte vi å gå for helt separat produksjon av glutenfritt. Vi har til og med egne folk som bare baker der og som ikke baker tr adis jonelt, sier Hals som mener det er liten tvil o m at det er store fordeler å ha separat produksjon, men avviser ikke muligheten for å h a ko mbinert produksjon:

- Dersom man satser på det siste så stiller det selvsagt meget store krav. Melstøv i lufta kan fo r eksempel være et stort problem dersom det fo regå r produksjon av begge typer bakervarer i sam me lokaler. Vi baker helt adskilt, sørger for å h o lde alle råvarer separat og selv når vi kjører vare ne ut er de glutenfrie pakket slik at det ikke skal være mulig å få "spredning" fra andre bake rvarer, sier Hals som likevel presiserer at n år varene er ferdig stekt er "smittefaren" mye

mindre enn under selve bakeprosessen.

Morten Hals forteller at de har fått foretatt målinger av gluten i deres produkter, og de målingene gir ingen utslag i det hele tatt:

- Vi har hyret inn firmaet Eurosins som et helt uavhengig organ for å foreta målingene for oss. De gangene de har sjekket om det er gluten i våre produkter registrerer de null utslag. Da noteres det at det er under syv mg gluten pr. kilo. Kravet er at der skal være under 20. Slike målinger er veldig ok å få gj~rt siden der da viser at vi holder oss godt innenfor marginene, sier Hals som gleder seg over at de solgte 25 glutenfrie 17. mai-kaker i år.

- Tjener dere penger på dette? Morten Hals smiler.

Nf PACK

Yem ag Deigdelere gir nøyaktig og sk ån som porsjonering av alle typer deiger, HELT UTEN bruk av olje i prosessen!

- Jeg tror at dersom du vil satse på å bake glut enfritt så må det gjøres i stor skala - slik vi gjør Det er for eksempel meget krevende å drive et lire glutenfritt bakeri sammen med tradisjonell baking. Da blir det fort for mange varianter og dyr produksjon med små volumer. Vi leverer jo ut til alle våre 30 butikker rundt i Oslo. Med et såpass stort volum og ganske gode priser kan vi tjene penger på der selv om det representerer både mye håndarbeid og dyrere råvarer, sier Morten Hals.

Hos Baker Hansen bakes det glutenfritt I helt egne lokaler varene sendes ut til bakeriets 30 utsalg i stor-Oslo. Her ser Magnus Hals (t.v.) og Michael Birkbak Gythri i svin "glutenfri-avdelinge

1i1&0llIA•D11

WWW BROD()GKORN NO

Langt mer enn vakker natur

Norge er et fantastisk ferieland og «alle » er klar over den varierte , men likevel særegne og alltid storslåtte naturen Norge kan by på.

Tekst: Toru n n Nordbø

Hvert år reiser svært mange nordmenn på ferie i eget land, over halvparten av alle nordmenn i følge en undersøkelse Innovasjon Norge gjorde i 2014. I år er det trolig ennå flere på grunn av at den norske kronen ikke er like sterk lenger og det gjør det dyrere å feriere utenlands. I tillegg ferierer hvert år over 4 millioner utenlandske turister her Selv om naturen blir tiljublet har vel ikke den norske maten fatt den samme positive oppmerksomheten. Ofte blir det sagt at den er for dyr eller for dårlig, og gjerne både dyr og dårlig. Men mye positivt har skjedd de siste årene, både i forhold til tilbudet i restauranter og kafeer og at det finnes mer lokal , kortreist mat å få tak i.

Det som burde fått langt mer oppmerksomhet er imidlertid alle de fantastiske bakeriene som li gger spredt over hele landet.

Bakeri som reisemål Opplysningskontoret for brød og korn (OBK), tok derfor i fjor initiativet til at matbladet Maison Mat & Vin sku ll e fokusere på nettopp dette fenomenet. Med reportasjer fra Kristiansand, Stavanger og nå snart Bergen , har vi begynt på en bakeriturne for å få alle matskattene fram i lyset.

Vi i OBK tror at alle disse fantastiske bakeriene både kan bli reisemål i seg selv og

bidra til å gjøre geografiske reisemål ennå mer attraktive.

Høres det usannsynlig ut synes du? Vel, Schakendas bakeri i Lom bekrefter vel at dette er mulig. Lom er e n li ten kommune som riktignok får mange turister i sommermånedene, enten på vei øst - vest ell er for å vandre i fjellet. Men etter

''Reisende googler i dag om alt som finnes på det stedet de skal reise til. Er mange ikke aktive på sosiale medier er det lett å bli oversett.

Torunn Nordbø

at Bakeriet i Lom kom stopper langt flere i Lom, det har blitt et reisemål i seg selv.

Og i Lom og hos andre bakerier h ar en begynt å lage enten bakverk som er stedegne ell er som baserer seg på lokale råvarer i tillegg til de produktene all e forventer å finne Dette gjør det enda mer attraktivt og spenne nd e å stoppe på slike steder.

At et godt bakeri virker positivt for

reiselivsnæringen er vel egentlig udi skutabe lt. Vi nordmenn elsker jo å gå til den lokal e bakeren n år vi er på ferie i Frankrike og Italia. Har vi mulighet til å få lik e gode og ferske bakervarer på ferie i eget land er d et naturlig at vi også bruker det tilbudet.

Vær aktiv b åde online og offline

Det som er synd er at ikke det gode bakeritilbudet blir løfret mer frem og gjort mer kjent. Vår oppfordri n g er at bakeriene selv kontakter den lokal e turistinformasjonen og ber om å få lov å sette opp plakater der, og gjerne sette igjen en kurv med ferske bakervarer i høysesongen. I tillegg bør alle væ re tydelig eksponert via egne nettsider.

Reisende goog ler i dag om alt som finnes på det stedet de skal reise til. Er man ge ikke aktive på sosiale medier er d et lett å bli oversett.

Og det skader ikke å være aktiv overfor destinasjonsselskapet som har ansvar for det området man ligger i.

God mat er en viktig og naturlig del av en god reiseopplevelse. Og alle de gode bakeriene rundt om kring i vårt langstrakte la nd fortjener m er oppmerksomhet.

Godsommer!

Skalbli etavde este

Ambisjonene er skyhøye hos det nystartede økologiske surdeigsbakeriet Handwerk i hovedstaden. Målet er å bli et av de kuleste bakeriene i Norge.

Tekst: Odd bj ørn Roksvaag I Foto : Vest Vind/ Ybema Studio

Det nyåpnede bakeriet i Maridalsveien, visa vis Scandic Vulkan, har så vidt kommet seg i gang. Foresatt mangler det noe utstyr, men målsetningen er likevel krystallklar; å bli et bakeri som er så kult er folk er villige til å dra litt lengre for å komme dir. Å produsere middels kvalitet inspirerer ikke Pontus Sven Blomberg.

-Å produsere midt-på-treet-produkter hver dag Hvor spennende er der? Spør Blomberg og fortsetter : For oss er ikke midt på treet bra nok. Det er mange bakerier i Oslo og mange av de er store. Vi er veldig små og skal være der. Det gir oss mulighet til å være veldig nisjere. Vi må hele tiden streve etter å bli best. Selv om

ting er bra, kan noe alltid bli bedre. Vi jobber for å gjøre ting bedre hele tiden. Vi må pushe både oss selv og bakeriet, sier svensken med ekre overbevisning.

Surdeig

I bakeriet finnes det ikke gjær og det er et bevisst valg . På Handwerk produseres både brød og hvetebakst med surdeig.

- Brød blir fremseile som et farlig produkt. Ett eller annet har skjedd med m å ten vi produserer brød på de de siste 60 årene. Hos oss vil vi gjøre det på den måren brød var lager før og som håndverksbakeri var det helt selvsagt å satse på surdeig og at vi kan gi brødet tiden det trenger.

Selv søtbaksten hos Handwerk er basert på surdeig. Men det krever lange hevetider. Brødene ligger til heving i 40 timer. Da utvikl er det også mye smak. Det gjør at de trenger en del plass på kjøl. For å bruke lange heve- og hviletider handler først og fremst om lo gistikk, understreker Blomberg. Deigen de setter i dag på tirsdag skal stekes på torsdag. Ved at de jobber på denne måren slipper de også å bake brød p å natta. Deres førstevakt starter fra tre til fem og handler da om å steke brød. De andre kommer fra klokken seks ril ti om morgenen.

- Vi setter også deig i løpet av dagen, så det er litt som skjer da også. Det finnes etter hvert en rekke åpne bakerier der kundene kan se inn i produksjonen, men hvor mange bakere er de t der på dagen n å r kunden handler? Her kan de se oss jobbe hele dagen og i tillegg treffer de oss bak kassa. Vi har ikke ansatt egne fo lk ril kassa ford i vi gjerne vil at kunden skal kunne snakke med bakeren

Økologisk

Like naturlig som å satse på surdeig var det også at de skulle produsere økologiske produkter

Vi jo bber for å gjøre ting bedre hele tiden.

pontus Sven Blomberg, da glig /ed er Handwerk

Re tt innenfor bakeriet står det en pall med økolo gisk mel fra Skånemollan, en av svært mange økologiske møller i vårt naboland. Melet fo rha ndles av Holli Mølle.

- V i kjøper alt vårt mel fra Holli Mølle. Og mele t fra Skånemollan er en miks av dansk, svens k og norsk økologisk mel , sier Blomberg so m e tter hvert skal begynne å produsere med mel fra enkom, bygg og spelt, men først skal p ro duksjonen finjusteres.

I bakeriets sortiment er det fem brødtyper, tre kake typer og tre produkter innenfor hvetebakst. U tvalget skal økes etter hvert , samtidig med at seso ngprodukter gir variasjon i utvalget.

Ikke bakere

På spørsmålet om hvor mange bakere som er i Handwerk, får vi svaret to, men med forbehold

Fo r ingen er egentlig bakere. De er kokker som h ar lært seg å bake.

Pontus Sven Blomberg har jobbet som kokk i ni å r, men begynte å interessere seg for baking for tre år siden. Da begynte han å bake på Strandhuset hvor de har et lite bakeri. Han har også jobbet i bakeriet Brød og Vann i Halden

i ett år. Opprinnelig kommer kan fra bygda Dalhult ved Helsingborg i Sverige.

Han kom til Norge for det han kaller «snabba cash ». Han var borte i tre måneder, men ville tilbake. I denne tiden jobbet han mye, men stortrivdes med det og siden har han blitt her. Nå har han større vennekrets her enn i hjemlandet.

Godrespons

- Responsen har vært god med gode tilbakemeldinger fra mange kunder. Likefullt ser vi at nivået går litt opp og ned. Det jobber vi med og vi blir stadig bedre. Vi har hatt en ro lig start og er takknemlig for det. Det har gitt oss mulighet til å jobbe med både produksjonen og produktene.

- Vi ser at det tar tid å komme i gang og få en stabil produksjon Vi regner med at det tar et halvt år før vi er der vi bør være, sier Blom berg.

~ deen var resturant- t 1H,r

Bak Handwerk står Pontus

Sven Blomberg sammen med restaurantgri.inderne Odd Stian F loer , Anders Braathen og Tom Victor Gausdal som fra før av e ier en rekke restauranter, blant annet Strandhuset i Bærum og Oslo-restaurantene Hicchhiker og Smalhans. Den opprinnelige ideen var å etablere et bakeri som l ager produkter for egne restauranter, men så va lgte de også å etablere et utsalg i tilknytning til bakeriet. Med sin plassering på Vu lk an ved Mathallen er det få andre bakerier like i nærheten . Bakeriet har en flate på 7 5 kvadratmeter. Da er også det lille utsalget medregnet. Siden det meste gjøres for hånd er ikke bakeriet fulle av utstyr, annet enn sreinovn , eltemaskin I ~g kjølerom. Utstyret er levert av

L nibak.

Tidenes mest spennende landsmøte?

Teks t: Thor A. NagelJ

Ny strategiplan. Flere konkurranser og 325 år med Stavangerlauget. Daglig leder Gunnar Bakke i BKLF håper og tror at årets landsmøte i Stavanger kan bli tidenes landsmøte. Han oppmoder alle om å delta, ikke minst siden BKLFs nye strategiplan skal legges på møtet i år.

Den virkelig store saken under årets landsmøte i Stavanger blir den nye strategiplanen. Nectopp av denne grunn håper daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke, på at medlemmer over hele landet strømmer til Stavanger i dagene 28. til 30 august. - Vi omtaler strategiplanen et annet sted i bladet, men hvilke andre saker står på dagsorden som du mener gjør dette landsmøtet verdt et besøk, Gunnar Bakke?

Faglærerkonferanse

- Programmet begynner på fredagen med en fagskolelærerkonferanse. Alle fagskolelærere i hele landet er invitert til en egen konferanse på landsmøtet. Faglærerne er viktige aktører i utdanningsløpet for bakerne. Og det er store endringer på gang i utdanningen. Derfor inviterer vi Utdanningsdirektorater som skal snakke litt om ulike undervisningsmodeller og

dagens regelverk. Dagens læreplaner og reformer her er viktig. Dette vil gi stort handlingsrom i de forskjellige skolene. Så skal Faglig råd informere om det arbeidet som gjøres der. I tillegg skal vi snakke om nasjonalt opplæringsråd som skal ta ansvar for alle som er i en læresituasjon rundt i landet. Jeg håper på mange spørsmål og god diskusjon og debatt, sier BKLF-sjefen. Han fo rcsetrer:

- Fredag er det Årets Kake-konkurranse. Her har vi lykkes i å få Sverre Sætre som hoveddommer. Konkurransen pågår på Godalen videregående skole, men avsluttes på hotellet der det er godt tilrettelagt for publikum. Her vil det bli innspurt på fredagen. Etter det er det et get-togerher-parcy Stavanger-lauget har ansvaret for. Og slik jeg forstår der skal det også bli en begivenhet å ta med seg!

På lørdag er det tid for selve landsmøtekonferansen som vil ta par timers rid. Så er der regional konferanse der Bakke håper å få presentert diplombakerutdannelsen:

- Jeg håper vi skal få ril at noen som har tatt den tidligere står frem og forteller om de erfaringene han eller hun har høstet der. Dette er en flott utdannelse vi har stor tro på.

- Dessuten vil vi ha fokus på Merkeforskrift en med fokus på helse og ernæring som det jo også er mye omtale om i media for tiden. I tillegg skal muligens en representant for Innovasjon Norge snakke om bakerbransjen og det vil dessuten forhåpentligvis bli et innslag om ny hjemmeside for bransjen. Disse to punktene er det noe usikkerhet runde foreløpig. I tillegg kommer Rogalands-mesterskapet for både baker og konditor og de avslutter konkurran se n også på ho celler på lørdag med premieutdelin g Mellom klokken 15 og 18 er det sosialt program og deretter festmiddag om kvelden. Det blir ikke kjedelig et eneste øyeblikk , smiler en entusiastisk Gunnar Bakke.

- Du mener det er spesielt viktig atfolk møter opp i år? - Ja, absolutt. Landsmøtet er våre viktigste, besluttende organ. Her velges styret, her blir overordnet strategi lagt og når der nå er snakk om å få en diskusjon om hvilken plass vi skal ha i bransjeforeningen er der viktig at mange deltar. Men først og fremst er dette alltid et hyggelig bransjetreff som gir sosialt og faglig påfyll. Je g håper og tror at alle reiser hjem med noe nytt i bagasjen, sier Gunnar Bakke.

s ammen for et go dt arbeidsmiljø"

"Sam m en for et godt arbeidsmiljø » er et verktøy du kan bruke ute i din virksomhet for.§ utvikle et godt samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og verneombudene

Teks t: Camilla Sc h rader Roander. Direktør/advokat NHO Mat og Drikke

Hver bedrift må lage sitt eget opplegg basere på blanc annet størrelse, risikonivå mv., og bedriften må selv velge hvilke deler av verktøykassen man vil benyt te seg av. Arbeidet med å forbedre sam arbe idet i bedriften må ikke ses på som et pro sje kt. Målet er å få til en varig endring i sam ar beidsmodellen i bedriften. Den nye sam arbe idskulturen skal «sitte i veggene » og ikke være pe rsonavhengig. Bedriften må etablere faste struk t urer og må ikke gi opp underveis selv om det kan ta lang tid å få i stand en ønsket endring. Et godt samarbeid skaper et godt arbeidsmiljø , et lavere sy kefravær og økt lønnsomhet.

Trinn for trinn

Verktøyet består av fire deler. Innledningsvis beskrives rollene til leder, tillitsvalgt og vern eo mbud. Her presenteres også nøkkel faktorer for å få til et gode samarbeid. I del 2 deler tillitsvalgte, verneombud og ledere sin e erfa ringer fra arbeidet med å etablere et god t ar beidsmiljø.

H ove ddelen av verktøyet er en «Trinn for trinn bes krivelse » som ender ut i en samarbeidsmodell. På hve n av de 7 trinnene beskrives det arbeidet som må gjøres i virksomheten ved bruk av akt ue ll e maler og hjelpemidler.

Maler for ro ll e beskrivelser

Del 3 inneholder blant annet en spørreundersøkelse der bedriften kan måle hvordan samarbeidet er før det jobbes videre med forbedring. Delen inneholder også en veiledning om hvordan bedriften kan arbeide med spørreundersøkelsen , analysere resulcacene og komme fram til prioriterte områder bedriften skal jobbe videre med. Ved bruk av disse verktøyene kan bedriften finne ut hvilke mål som bør settes for samarbeidet.

Spørreundersøkelsen er enkel å ta i bruk og gir en god visualisering av hvordan samarbeidet er før forbedringsarbeidet starrer. Den kan også benyttes ved eventuell evaluering av hvordan samarbeidet har blitt etter forbedringsarbeidet. Videre inneholder denne delen konkrete maler bedriften kan benytte seg av i arbeidet med å forbedre samarbeidet, for eksempel maler for rollebeskrivelser og kompetansematriser. Lenker til andre aktuelle sider finnes avslutningsvis.

Støtte fra NHO Verktøyet «Sammen for et gode arbeidsmiljø » finner du ved å gå innpå www.nhomaroglandbruk.

no under Arbeidsrett og HMS. Prosjektet, som har ledet frem til verktøyet, har fått støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond. I prosjektgruppen har representanter for alle de tre rollene være representere.

Etablere samarbeldsmod:J

Evaluere og måle

Gjennomføre løsnlngsutvikllns

Analysere resultat og prioritere

Gjennomføre undersøkelse

lnformasjonogopplær lng

Unibak ser fremover sammen med Loyd Keppe

Maskinleverandøren Unibak feirer i år sitt 25 års jubileum. Grunder og daglig leder Gunnar Clifford har på sikt planlagt sin avgang, og har inngått en intensjonsavtale med Lloyd Kleppe om å føre bedriften videre.

Tekst: Oddbjørn Roksvaag I Foto: Vest Vind

Selv begynte Clifford som ingeniør i bransjen i 1984 og jobber i firmaer Loftheim i seks år. Seks år senere startet han Unibak. Han fikk med seg en del agenturer de hadde i Loftheim - agenturer de fortsatt har.

Påvirkning

- Jeg har hatt den filosofien at skal vi greie å ha topp service ril kunder må vi ha fabrikker som vi kjenner og stoler på. Når der har kommer nye trender har vi heller prøvd å påvirke våre produsenter ril å komme med nye produkter i stedet for å finne nye agenturer. Der har gjort

ar vi har fått gode tilbakemeldinger og en god sranding hos dem.

- Hva har dere konkret jatt ut av denne påvirkningen?

- Der finnes det mange eksempler på. Rondo har er konsept som heter Smartline. Denne har vi bidratt sterkt ril å utvikle og den første maskinen stod ril testing på Hjemmebakeriet på Jessheim. Maskinen ble en suksess og er nå solgt i mange hundre eksemplarer verden over. Et annet eksempel er Rondo Bakerline som er utvikler i Norge og som deretter er solgt i tusenvis av eksemplarer verden over. Det har vært en fin måte å jobbe på for oss. Når du jobber slik f"ar du også bra er godt rennomme hos produsentene I tillegg har der vært spennende å få være med å bidra på denne måten.

Ikke mulig å være billigst

- For oss har kvalitet og stabilitet vært fokus fra dag en. Alle våre leverandører er produsenter nord for Alpene. Da sier der seg selv ar vi ikke kan være billigst. Vår formening er at nordeuropeiske produkter generelt varer mye lengre enn produkter fra andre steder i verden. Vi

Ku nde n kjøper ikke bare maskine r, men også trygghet og tillit.

Lloyd Kleppe, sa lg sdirektør Un iba k AS

leverer fo rtsatt reservedeler til 50 å r gamle · eltemas kiner og 40 år gamle tunnelovner. Ingen av disse investeringene var nødvendigvis de bill igs te da de ble kjøpt, men viser seg å ha vært lønn so me over tid. Man vet først hva en maskin ko s ter når den ryker og må byttes.

Forutsigbarhet

- Vi er et agenturfirma og derfor er det spesielt vik tig fo r oss , våre kunder og våre leverandører å skape forutsigbarhet. Det gjelder også hvordan Un ibak skal se ut i fremtiden. Jeg begynner å n ærme meg pensjonsalderen og jeg har ingen barn so m er interessert i å gå inn i virksomheten. D erfor var det naturlig at Lloyd Kleppe fører fir mae t videre når jeg etter hvert gir meg.

å rasjonalisere og effektivis e re - og i tillegg beholde faget , for d e t er viktig for meg! Vå r største oppgave som mas kinleverandør er og hele tiden å li gge litt i forkant med tanke p å trender og teknologi.

- Hva skjer med Unibak med deg ved roret?

- Vi skal fortsatt ha samme visjon og de samme verdiene Og vi skal fortsette med agenturene vi har og det vi tror p å Jeg tror også at det vil være viktigere i å rene fremover å ha et så godt serviceapparat som mulig. Kunden kjøper ikke bare maskiner, men ogs å trygghet og tillit. Vi skal levere til de små og mellomstore sl ik vi alltid har gjort. I tillegg vi l det være naturli g at vi styrker oss ytterligere inn mot industrien. Vi har inngå tt en intensjonsavtale om hvo rdan dette skal foregå I løp et av et fem å rs perspektiv

- Jeg har ambisjoner om å vokse vår po sisjon i markedet - og dette gjøres kun via langsiktig og skal Ll oyd inn på eiersiden strategisk riktige investeringer. i bedr iften . - Ll oyd har vært en dri vkra ft i bransjen i mange å r. Vi savnet

h am så le nge han var i A u s tralia. Ett av in sita mentene for å få

h am t ilb ake var å få ham p å ei ersid e n p å sikt. Løsningen

''\11 er et agenturfirma og derfor er det spesie~ viktig for oss, våre kunder og våre leverandører å skape forutsigbarhet.

Gunnar Clifford har b litt godt mottatt av vå re levera ndører som er avhengige av å ha en represe ntant som gir t ill it begge ve ier og som kan op prettholde et marked , sier Clifford

Ambisj oner

Ll o y d Kl e ppe er glad over tilliten og har kl are a mbisjoner for bedriften han har jo bbe t for i 17 å r.

- Jeg h a r ingen problemer m ed å konfrontere m eg sel v med de produktene jeg selger. Kv alitet og langs iktige investeringer pass e r godt til der jeg st å r for. Det å investere i maskiner og Uts tyr vil bare bli viktigere og viktigere i årene som ko mmer. D e t er jo dette vi jobber med;

Fokus vi l primært være bakerbransjen slik den er i dag , sier Kleppe.

Lang erfaring Selv er Kleppe både

utdannet baker, konditor og næringsmiddelteknikker. Han har gått i konditorl ære hos Geheb , gått i bakerlære hos Chr Olsen eftf. i Farsund.

Der lærte han fag et med å lage alt fra grunnen. Deretter jobbet han i en rekke restauranter for deretter å ta n æringsmiddelteknisk fagskole i to år Det ble en tur innom både Storms og Condifa, før Gunnar C li fford e n dag i 1998 tok kontakt og spurte om han kunn e tenke seg å jobbe i Unibak. Han sa ja og jobbet der til 2011 da han takket ja til en jobb hos en maskinl everandør i Australia med kunder over store deler av verden. Der var han i to og et halvt år inntil Gunnar Clifford ringte og hadde en plan. Da flyttet han hjem sammen med familien og har nå igjen blitt varm i trøya på Skytta

kontorer, lager og verksted på Skytta

Bedriften er eiet 50 % av Gunnar Clifford og 50 % av firma Frederik Christiansen som er en av Danmarks største leverandører på maskiner innen bakerbransjen De to selskapene har hatt et tett og godt samarbeid opp gjennom årene. Begge selger og representerer de samme produsentene av maskiner, og har felles innkjøp og innkjøpsavtaler Unibak har i dag ti ansatte

Mange av agenturene har Unibak hatt siden starten. Totalt representerer bedriften i dag over 20 produsenter For en del av dem er de eneforhandler i Norge

De største merkene hos Unibak er: Sveba Dahlen , Sverige

Wodschow / Bjørn, Danmark Jeros, Danmark

WP, Tyskland

D'osna , Tyskland

JWachtel , Tyskland ondo , Sveits !Regnskapstall Unibak AS 7

Regn&kapstaJI

Sum d~nntekter

Driftsresultat

Res ultat før skatt

Års res ultat

~enkapitalandel i %

Tall oppgitt i tusen kroner.

Din Baker har etablert en gruppe som skal jobbe med produktutvikling for kjedens medlemmer.

- Hver for seg er det vanskelig for et lite bakeri, men sammen kan vi klare det, sier Vidar Skoglund i Din Baker.

Tekst: Oddb jørn Roksvaag

Din Baker har vært gjennom en stor intern opprydning de siste årene, men er nå kommet seg på beina og er klare ril å skape større merverdi for sine medlemsbedrifter. PU-gruppa ble opprettet for et par måneder siden og er en blanding av bakerier fra nord til sør, og av ulik størrelse. I gruppa sitter Vidar Wiik fra Tromsø Bakeri, Bene-Ivar Amundsen fra Baker Nilsen, Frode Knutsen fra Rosenborg Bakeri, Rune Vindsermo fra Edgars Bakeri og Petter Lund fra Moss Finbakeri.

Må ha fokus

- Jeg tror der er viktig for de små og mellomstore bakerne å sette fokus på denne typen utviklingsarbeid. Hver for seg har mange av de små bakerne for lite ressurser for å kjøre et slikt prosjekt. Resultatet er at det er kun de store bakeriene, som allerede er dominerende , som utvikler seg. Hvis de små og mellomstore skal være med fremover, må de de ha fokus på produktutvikling.

- Vå r PV-gruppe består av personer som er opptatt av innovasjon og opptatt av å gjøre

dette sammen med andre. Skal man delta i den slik gruppe må man være villige til å dele sin kunnskap. Og så må vi ha med oss leverandørene. Der kan være utfordrende å få leverandører til å sette av så score ressurser til et prosjekt.

Håndverkspreg

- Hva er drivkraften til satsingen?

- Styrking av det lokale bakeriets posisjon skal være toneangivende og å fronre det enkelte lokale bakeriet. Som kjede er en av våre viktigste oppgaver å gjøre våre medlemmer mer lønnsomme. Det mest åpenbare er å samarbeide om felles innkjøp, men vi kan også gjøre andre ting for våre medlemmer. Produktutvikling og innovasjon er et slikt eksempel, men som ikke kommer av seg selv, sier administrerende direktør Vidar Skoglund i Din Baker. Hva det jobbes med vil Skoglund si mindre om , annet enn at det er Aere konkrete produkter som vil bli lansert i tiden fremover. Samtidig understreker han at gruppa kun ble etablert

for ro måneder siden og at det vil ta noe tid før resultatene kommer. Selv om han ikke vil si noe om produktene, er han klar på at det vil være en fordel å få frem en større håndverkspreg i bransjen generelt og på produktene spesielt. Gjennom lansering av nye produkter skal den lokale bakeren styrke sin identitet i lokal markedet.

Spennende

PV-gruppa er allerede godt i gang med et prosjekt sammen med Norgesmøllene og var nylig samlet i deres prøvebakeri i Rådhusgat a i Oslo.

- Dette har vært et spennende prosjekt så langt og vi synes det er Rott at Din Baker trekker med leverandørene i sine utviklingsprosjekter. Samtidig er det er trend at vi involveres i stadig mer produktutvikling sammen med våre kunder og vi jobber alltid konfidensielt i slike prosjekt er. Og det er slett ikke bare de srore som kan ra del i vår kunnskap. Den deler vi gjerne med alle kunder, uansett størrelse, sier RolfVlevik , salgsdirektør bakeri i Norgesmøllene.

Lecl ige ~stillinger

Søk er baker med økologisk bakeglede

Vi tilb y r en spennende jobb som baker i Hurdal ved Kjøkke nhagen økologiske bakeri. Kontak t: Ellen via e-post elsoensr@online.no eller rlf. 950 60 094 eller An n Kristin via e-post ann.kristin@mairri.no eller tlf. 9 08 74 147.

Hå ndverksbaker

Tya Ba keri AS i Øvre Årdal er er nystartet selskap og trenger en sel vste ndig fagutdannet håndeverksbaker.

Kontak t : Linda Borlaug via epost lindaborlaug@icloud.com eller rin g rl f: 416 83 548.

Sø ker flinke bakere

Godt Brød søker flinke bakere ril Bergen og Trondheim. Les m er på deres nettside: www.godrbrod.no/Jobb

Rykende ferskt til deg : varme trende ~ fra hele ve rden .

• . internas1onale trender. engasjerer bransjen id

Attrakti vt lokale i Tønsberg

Se nt ralt og nyoppusset cafelokale i Tøn sberg sentrum ril leie. H jø rnelokale på 165 m 2 som vender ur m or kjøpesenteret Farmandsrreder. Ko ntakt: Kurr på rlf. 970 22 200 eller e- po sr kurr@boligurleie24 .no

Kjøp inngangsbillett online nå og spar opptil 44 % : www.anuga.com/tickets

Sen d forespørsel til post@bakeri.net

Tekst: 1hor A. Nage U

år. Det er grensen som sier at Arne Larsen må gi seg som ansatt i Tine . Dermed skulle man tro en lang karriere i br an sjen er over, men den er ikke hele slutt enn å Han har planer om å danne sitt eget, lill e konsulentfirma og har allerede fåcc fores pørsler fra mulige, fremtidige kunder. Me n la oss begynne med begynnelsen.

Kall meg fagkonsulent

Ar ne Larse n er føde og oppvokst på Nesodden.

Ec cer en sommerjobb i Pers Konditori sammen m ed en god læremester i Per Løkke, valgte han å sa tse på konditorfaget.

- Per var formann i friidreccsgruppen på Nes odden og jeg var et ivri g medlem der.

H an ble nesten som et fars-substitucc for meg.

D e rfor var det ikke så rart at jeg naturlig valgte fag et , forte ll er Ame som derfor først satset på k o nditorfaget og deretter på bakerfaget. Han rok fag brev i begge fag i Pers Konditori. Her jobbet han frem til 1972 da han valgte å orientere seg in n i pengeverdenen også. Han tok Treiders H andelsskole i Oslo. Det skjedde etter ac Pers Konditori slo seg sammen med Nylenda bakeri på Nesodden og danner Follo Bakeri - som så gi kk konkurs.

Eccer endt skolegang fikk han jobb som k ontormedarbeider i Søren lsvalds Eftf. - Jeg jobbet med salg og annet arbeid der i til sammen ni år før jeg fikk jobb hos Per Andersen. Der følte jeg meg ikke helt hjemme i og med at det ble veldig teknisk . Derfor valgte jeg Pals i 1980 der jeg var i seks år før det ble Halvorsen & Larsen - nå Foodtech - fra 1986 til 1990. Derfra dro jeg videre til Gunnar C lifford i Unibak der jeg var frem ril 1993 og så ble der Tine. Og der har jeg vært hele tiden siden, smiler Arne Larsen.

- Hva gjorde du hos Tine i alle disse årene?

- Kall meg fagkonsulent , svarer Arne.

- Vi hadde flere salgssjefer ute i felten og jeg bisto dem. Dessuten jobbet vi en del med prøvebaking og de siste tre årene har jeg vært salgskonsulent i Tine lngredients, sier den nybakte pensjonisten som aldri i hele sitt liv har gruet seg for å gå på jobb.

- Nei, der har jeg ikke gjort, sier han.

Vil savne bransjen

Arne Larsen har, som de fleste av leserne av

decce bladet vet utmerket gode, være aktivt med i BKLF og er en kjent mann tvers gjennom hele bransjen.

- Jeg var så heldig å få jobbe i flere år sammen med Anders Vangen i BKLF. Der hadde vi blanc annet fokus på å etablere Årets Kake. Ec arbeid vi gjorde gjennom seks- å cce år sammen med Pals. Jeg har vært cil seede på utallige samlinger og møter i regi av BKLF og Din Baker og i mange, andre sammenhenger.

- Hvordan blir det å bli pensjonist? Han ler. Og tenker seg om :

- Ja, si det. .. Jeg tror jeg har fått tak på det allerede, men jeg har jo noen planer. Jeg har fått noen henvendelser og skal etab lere eget firma der jeg kan drive licc konsulentvirksomhet. Jeg er jo heldigvis frisk og rask og har masse ar beids lyst. Jeg vil komme til å savne hel e bransjen, hele miljøet og alle kundene - som er blitt mine gode venner, sier Arne ettertenksomt og med overbevisning.

- Jeg skal i alle fal l ikke gå med handlevogna til kona på super ' n hver lørdag, ler han. Arne er altså gift med Anne-Grethe Det har de være i 26 å r nå. Arne har ro døtre fra tidligere ekteskap mens Anne-Grethe har en sønn. Arnes døtre er henholdsvis 45 og 43 år og han har ro barnebarn, ei jente og en gutt. De har allerede rukket å bli 21 og 18 år - så kanskje han snare også blir oldefar?

- Du vet de har det ikke så travelt i dag. De vi l gjerne ha utdannelsen på plass før det blir snakk om barn , sier Arne og mener nok det er en god ting, cross ale. Derfor car det sikkert noen år før han blir oldefar, tror han. Arne Larsen har gjennom en lang yrkeskarriere gjort seg opp oppfatninger om hvordan utviklingen har være- og er- i bransjen. Han innrømmer at han ikke akkurat applauderer ale som skjer:

Jeg håper

- Tidligere hadde vi mange, selvstendige bakerier sprede over hele lander. I dag er det vel store sett bare tre-fire eiere igjen. Det er mange som «eier hverandre » Men, heldigvis, jeg har merket meg at der er en tendens nå som går mocsacc - at det er rom for de mindre. Noen får gå utenom og levere til kjedene. Det er positive. Denne utviklingen vi l jeg tro også er en av grunnene ei! at BAKO-messen ikke er liv laga lenger; det er jo bare tre-fire som sitter der og bestemmer hva som skal kjøpes inn. Der er

ikke akkurat behov for store messer da.

- Du har en viss optimisme på bransjens vegne?

- Hva skal jeg si. Jeg tror - eller jeg håperdet går den veien at der er plass ril de mindre bakeriene. At de kan få levere ril dagligvare.

- Til en pris de kan leve av ?

- Ja , nettopp. Jeg håper dagligvarekjedene ser at også de vil være tjene med at små bedrifter kan levere kvalitetsvarer ei! priser det kan gå an å leve av. Pris er ikke ale kundene etterspør i dag. Det virker som om folk er mer villige ril å betale for god kvalitet nå enn hva tilfellet har være på lenge. Det gir grunn ril optimisme så, ja, jeg velger å være optimist på bransjens vegne . Jeg tror vi har nådd bunnen og dersom det er riktig, går det da som alle vet bare en vei- oppover, smiler Arne Larsen som når han nå blir pensjonist, og sannsynligv is får noe bedre tid til å gjøre andre ting enn bare å jobbe, skal gjøre nettopp det - altså andre ting: - Ja, jeg har melde meg inn i Den norske turistforeningen og jeg var på Galdhøpiggen i fjor. I år skal jeg gå Besseggen og har planer om å gå i Rondane. Dessuten har Anne-Grethe og jeg ro hytter. En ligger i Råde i Østfo ld - ved sjøen. Den andre ligger på Vangsåsen i Brumunddal - med andre ord har de ro hyttene litt av hvert å by på. Dessuten har vi et hus som skal holdes vedlike og jeg har så vide tatt opp igjen golfen. Jeg har mange, gode venner i bransjen som ikke skal bli kvicc meg med det første, smiler Arne Larsen og legger til: -Andre har jo klare å bli pensjonist, så da klarer vel jeg det ogs å .

UTGAUf 6 - 1915

Lønner det seg å bake hjemme?

Det er et evig tilbakevendende spørsmål, som husmorbladene aldri blir ferdig med Det drøftes i husmorforeninger, og det tas opp i dagspressen fra tid til annen Det lønner seg heller ikke å kjøpe supper i blokker, surkål i boks eller ertestuing i pakker Det fremgår at hun ved baking av et grovbrød på 1150 gram kan spare nesten en krone pr kilo.

Tilførslene til det hjemlige marked er meget smaa.

Der foreligger meget faa offerter for rug fra Amerika. Beholdningerne svinder ind, og priserne viser derfor tendens til at strammes. Fra Amerika lyder meldingerne om utsigter for den nye høst fremdeles i det store og hele lovende undtagen for Kansas, hvor hvedehøsten er betydelig skadet af tørk e og insekter. Imidlertid kan vi ikke faa korn af den nye høst før sidste del af september. Forstofmarkedet er roligt med jevn avsætning.

Årets søteste mesterskap

- Jeg er stolt av å være innehaver av håndverksbrev. Jeg føler stolthet og er imponert når jeg her ser hva som er utført, og jeg skjønner at dommerne har hatt et vanskelig valg for å kåre vinneren når man ser alt det lekre dere har laget. Dette sa stortingspresident Jo Benkow da han delte ut premiene i Idun prøvebakeris lokaler. Premievinnere var Juliana Våga , Tone Øistad og Elisabeth Skredlund

Konditori uten utsalg

Alt Kakemons selger er etter forhåndsbestilling fra Internett eller over telefon Ved større bestillinger, for eksemp el av bryllupskaker, kommer kunden gjerne på besøk i konditoriet. - Dette er drømmearbe id for en konditor, sier Patrick Myrland , dagl ig leder ved Kakemons i Bodø - For å bli bedre må konditorene tørre, og få lov til , å bruke bedre råvarer, mener han.

~emper mot svekke se av fagmi~øet

Ele ver og lærere ved Goda/en videregående skole kje mp er en hard kamp mot nedleggelsen av restaurantog m atfaglinja. Allerede neste måned blir linjas skjebne avklart, og i verste fall for skolen kan det bli en realitet allere de fra høsten av.

''Da de begynte med å planegge ny skole på Bryne for noen år siden ble det usikkert om var plass til alle tre.

Sigve Eie ,

fagansvalig , Goda/en videregående skole

Tekst: Ingvild Dyrnes Storeng

Restaurant- og matfaglinja på Godalen har vært en viktig aktør for bransjen i 34 år, og h ar utda nn et mange kjente og ve llykkede personligheter innenfor faget. N å har Frp , Høyre og KrF stemt, med flertall i op plæ ringsutvalget, for å legge ned linja og flyere lærere og elever over til Jåttå og Bryne. Dette kan bli et fakt um allerede fra høsten av, dersom for slaget går igjennom i fy lkestinget neste måned. I fy lkestinget har de tre partiene også flertall, dermed kan det cyde på at over tredve år med kompetanse innen restaurant- og matfag i verste fall blir svekket. Fagansvarlig h os Godalen vid eregående skole, Sigve Eie , forte ll er at de kl am rer seg til håpet om at de lik evel får beholde lin je n.

- Vi syns det er synd hvis vi må legge ned. Vi h ar score og gode lokaler og et gode samarbeid

med leverandører og et godt innarbeidet fagmi lj ø.

- Det skal opp i fylkestinget neste måned, så vi klamrer oss til håpet , sier Eie på telefonen.

Ikke en kamp mellom skolene

Hvor lenge har nedleggelsen av linja ligget i kortene?

- Når den nye skolereformen kom fikk vi matfag på alle tre sko lene. Da de begynte å planlegge ny sko le på Bryne for noen år siden ble det usikkert om det var plass til alle sier Eie , og forte ll er at sko len på Jåttå er veld ig populær blanc ungdom og mange ønsker å gå der generelt.

Dersom det blir vedtatt at linj a legges ned , får elever som har søke seg inn på restaurant- og matfag ved Godalen tilbud om å velge nytt. Alle

lærere blir også flyttet sammen m ed elevene over til Jåttå og Bryne.

- Vi er e n sentrums n ær skole, så for mange vi l det bli lengre reisevei. Men vi har tre sko ler innenfor en radius på tre mil, så ska l all e fortsette må søkertall et opp. Her har vi all e en jobb å gjøre når det gje ld er rekruttering.

NHO Mat og Drikke skal sende et brev til fy lk et om at Godalen ska l få beholde fagmi lj øet på sko len, forteller læreren. Stemningen blant lærerne på sko len er preget av situasjo n en og elevene er tydelig på at de ikke ønsker å bytte skole Sigve Eie understreker forøvrig at de har et godt samarbeid med de to andre sko lene.

- Det er viktig for meg å få frem at dette er en kamp for å beholde fagmiljøet , og ikke en kamp mellom skolene. Vi har et gode samarbeid, sier han

Har den permitterte rett ti dagpenger?

Arbeidstaker blir ved permittering midlertidig helt eller delvis løst fra sin arbeidsplikt.

Camilla Schrader Roander. Direktør/ advokat NHO Mat

og

PDrikke.

ermitteringen fritar arbeidsgiver, etter arbeidsgiverperioden, for den lønnsp likt arbeidsgiver har overfor arbeidstaker i h enhold ril arbeidskontrakten

En permittert arbeidstaker kan ha rett til dagpenger dersom v ilkårene i fo lketrygdloven kap. 4 er oppfylc. I tillegg til de alminnelige vilkårene for rett til dagpenger, må vilkår i fo lk etrygdloven§ 4 -7 også være oppfylc. Her fremgår det at dagpenger kan yres ril medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid ell er andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke

I 2011 skjerpet NAV sin praksis for tildeling av dagpenger. I mars 2014 slo Høyesterett fast at den nye praksisen fra NAV bygger på en uriktig forståelse av loven. Høyesterett

kom frem ril at det ikke kunne stilles krav om at permitteringssiruasjonen skulle være uforutsigbar, ekstraordinær og uventet. Permittering grun n et alminnelig markedsrisiko skulle kunne kvalifisere til dagpenger. Høyesterettsavgjørelsen førte til end rin ger både i forskrift og NAVrundskriv. I fo rskrift om dagpenger under arbei d sløshet § 6-1 sies det n å at" det som hovedregel [skal] legges til grunn at vi lkåre n e etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbe id staker om at grunn laget for permittering foreligger og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unn gå permittering og at årsaken li gger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Unntaksvis kan det være tvi l om vilkårene i fo lk etrygdloven§ 4- 7 er oppfylt , selv om sl ik en ighet er dokumentert. I slik e tilfeller kan det innhentes ytterligere opplysninger om grun nl aget for permitteringen for å vurdere om vi lkårene i § 4- 7 er oppfy lt. Når det ikke foreligger slik enighet som nevnt i annet ledd , v urd eres vi lkårene om midlertidighet og om mangel p å arbeid eller andre for hold som

arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf.§ 4-7. "

Skal permitterte ha rett til dagpenger, er det bl.a nødvendig å dokumentere at arbeidsgiver og arbeidstaker/ti llit svalgte er enige om:

• at det er saklig grunn for permitteringen

• at permitteringen skyldes mangel på arbeid e ll er andre forho ld som arbeidsgiver ikke kan påvirke

• at arbeidsgiver har gjort d et som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen

Selv om partene har dokumentert enighet , kan NAV all ikevel være i tvi l om vilkårene i folketrygdloven (ftr l. )§ 4-7 er oppfylt. NAV foretar da en konkret helhetsvurdering til tross for enigheten lokale.

Har du spørsmål ril artikkelen eller andre arbeidsrettslige problemstillinger kan du som medlem i NHO Mat og Drikke kontakte våre advokater og advokatfullm ektiger og få hjelp. Du finner oss på våre hjemmesider www. nhomatogdrikke.no og www.nhomatoglandbru k.no.

"BKLf GIJHHfiR BAKKE.

POSTBOKS S47"2 MFUORS1UEH

fJ:3fJS OSLO

Returadresse Vest Vind Media AS Bruhage n Sentrumsbygg N - 6530 Averøy