Baker & Konditor 6. utg. 2014 113. Årgang

BKLF-LEDEREN

Framsnakking av brgd

OPPGJOR IL A LEVE MED

Jordbruksoppgjoret og tariffoppqoret

UNITED OG APENT FUSJONE

Rendyrket dagligvareleverand@r,

IKKE pA mrsrorru

Landslagene klare til dyst

START I DET SMA

Gode r6d for forbedringer

REAKSJON

Kommentar fra Anne Brith Davidsen

pA Hege Andersen Hogstss artikkel

"Spar meg rosabloggere,.

FUSJON

Rendyrker United Bakeries som en daglivareleverandar.

MUSEUM

Bnnsjen har mulighet til A stille ut histoiske klenodier iegne utsalg.

TRONDHEIM NESTE

Gjor deg klar for landsmotet

MADLA

Store ambisjoner

JURIDISK

0m midlertidige ansettelser,

UNIK SAMLING

Hans Helge Raae 0lsen med gode tilbud

OPPLYSNIN GSKO NTORET

IVer framsnakking

STORE EKPORTM U LIGH ETER

Hvordan oppni nye markeder,

Anrrs KAKE

4 "fitforfight,

RESEPTER

Brodets st0ut.,,,,.....

LANDSMOTE

I Ar skjer det pd Clarion Hotel & Congress iTrondheim.

REAKSJON FRA EN BLOGGER

Hva med 6 samarbeide?

MELSTOV

Forlsatt et problem

tog oller sor-nr-r-torl n

Sommeren st&r atter for doren, Det betyr ferie, men det betYr ogsA en av 6rets mest hektiske perioder. Flere bakerier har hovedvekten av sin omsetning i lopet av sommermdnedene. Spesielt er det bakerier 0g utsalg pA typiske feriesteder som opplever det reneste *Klondyke, i ferietiden de fleste merker en ekstra "boosb, ferietiden

Det forteller i klartekst at produktene fra baker- og konditorbransjen er attraktive og utgjor en viktig ingrediens av det A vere pd ferie. De er en viktig del av feriekosen, 0g veldig mange av kundene er villige til A betale for kvalitet Det gir muligheter for A tenke utenfor boksen og tilfore noe mer enn det kunden forventer, I alle fall kan de smA bakerrene tenke s6nn. For rndustribakerne blir det litt annerledes selv om vi ogs6 der ser at kvalitet har fdtt et helt annet fokus Det er ikke bare pris som teller lenger 00 heldigvis for detl

Nd som det har blitt varmere i lufta, skal kanskje du ogsd en del pd farten fremover?

I sd fall kan du glede deg over i ha tilgang t I nyheter og annet fra bakerbransjen uansett hvor du m6tte befinne deg. Det har du hatt tidligere ogsA men helt nytt er det at du fAr dem tilpasset mobil og nettbrett. Bakeri.net har nemlig kommet ny og mobiltilpasset versjon, 0g vi har ikke stoppet der Vi har ogsA lansert nettstedet

Bakst no med resepter og inspirasjon for de profesjonelle Sammen h6per vi at disse to nettstedene skai skape merverdr for de som jobber i bransjen

Men ogsd mer har blitt digitalt Baker og Konditor finnes ni i digital utgave (buyandread com) dersom du skulle foretrekke det. Selvsagt kan du ogsd lese det som du alltid har gjort pA papir lt/en nd kan du velge og valget er ditt

Ha en god sommer, enten digitalt eller analogtl

Oddbjorn Roksvaag Redaktor

Abcnner-nent i Eaker og Kcnditor

Proveabonnement 3 utgaver for kun I00,-

PRISER 2014

BKLF [/EDLEIMIVIER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

Telefon 71 5t 40 05 | fagbtad@vestvind.no

1, flrsabonnement

1. Arsabonnement .1. lrsabonnement

l. ekstra fl rsabonnement

1. ekstra flrsabonnement '1, firsabonnement

1, Srsabonnement

1. Arsabonnement Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550 -

kr 600,-

kr 645,-

kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

Nr 6' 2014. 1 1 3 argang N/agasnet gis ut i Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LA'{DSFORENING (8KLR v/AndersVangen, Poslboks 5472 Malorstuen, 0305 Oslo

Besoksadresse: Midde thunsgt. 27

Telefon: 23 0B 87 00 I Telefaks: 23 0B 87 10 I firmapos@baker.no

REOAKS,IOruSRAO: A.xe Brun (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLfl Oddblorn Boksvaag (redaktor), PerErk Ellefsen (Foodtech Baker 0g ndustri) Thomas Lagerhus (Nodura Eggprodukteo, Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche tule Hagermark (Nolima)

REOAKSJON/ANN0NSESALG: VestVind tMed aAS Bruhagen Sentrumsbygg, 6530Averoy

Telefon:71 51 34 70 I post@vestvind.no

Redaktor:Oddbjorn Roksvaag 906 22 1 58 oddbjorn@vestvind.n0

Grafisk design 0g produksjon: VestVind MediaAS www.vestvind n0

Forsidefotograf: Natalia K enova Photography, Yayinages

Facebook Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter: @bakerogkonditor

ISSN OBO3 253X

Trykk FllMTrykkeriAS

rna

SKRE}'ETAV

ThorA. Nagell

SKALEFFEKTTVISERES

Mattilsynet har planer om i effektivisere driften. Det kommer frem i et florslag dl omorganisering av organisas.ionen der man vil gi fra tre til to organisasjonsnivi. Antallet regioner skal ogsi reduseres fra itte til fem, dersom forlaget blir realisert.

- Forslaget legger opp til at det skal brukes mer tid og ressurser pi flere tilsyn og at det uwikles mer effektive tilsynsmetoder samt mer tid til veiledning og uwikling av regelverket, sier administrerende direktor Harald Gjein i Mattilsynet.

BEGYNNMED

A-MELDINGEN NA!

Al[e som betaler ut lonn, mt levere A-melding fra 201 5. For i rekke den forste flristen bor du starte forberedelsene ni. Ogsi smi virksomheter blir berort av endringene i rapportering til NAV Skatteetaten og Statistisk sentralbyri.

Nir den forste A-meldingen skal sendes inn forjanuar 201 5, mi du nemlig ha alle opplysninger klare og vire hvordan du skal sende inn meldingen. A-meldingen er en felles rapporrering til NAV Skatteetaten og Statistisk sentralbyri om ansatre, lonn og yrelser. Det enkleste er i sende fra lonnssystem. Enten ved at du som arbeidsgiver sender inn selv, eller at regnskapsforer gjor det pi vegne av deg. Hvis du mangler lonnssystem og ikke har mer enn fem-sels ansatte, kan det vare en god losning i registrere meldingen manuelt i Altinn.

MER ENN DOBBEII SA DYR

Melk i Norge koster I l0 prosent mer enn gjennomsnittet i EUlandene. Det er to grunner til dette:

For det forste bidrar imporwernet for landbruksprodukrer til hoyere priser, for det andre har Norge et generelt hoyt kostnadsnivi. Ogsiost og kjott ligger langt over EU-priser skriver Dagligvarehandelen.

I5O OOO PASIAL

Fra I 9. til 23. oktober i ir blir Parc des Expositions de Paris arena for verdens viktigste matmesse 6000 utstillere og 150 000 hoyprofilerte besokende deltar pi SIAL 2014, skriver arrangoren i en pressemelding.

20 l4 blir et helt spesielt ir med rekorddeltakelse bide av utstillere og besokende fra rundt 200 land. Dessuten uwider SIAL med tre nye utstillingssektorer, nemlig utsryr, teknologi og tjenester. Messen dekker dermed hele spekteret fra fabrikk til ferdig produkt, markedsforing og salg. Slik vil en samlet mawareindustri 6nne sitt naturlige motepunkt i Paris.

BLI MED PA<\$7EBINAR,

British Bakers uwebinar, har fitt en enorm oppslutning etter etableringen nylig. Her er det hundrevis av profesjonelle i bransjen som er inne pi online-diskusjonsplattformen. Her presenteres ogsi analysen Bakery Market Report 2Ol4 som er en forskningsrapport som omfatter 75 av Storbritannias bakeriutsalg.

Er du interessert i a v€re med eller bare se kan du logge deg inn her: www. bakeryinfo. co. uk.

KURSING ER GOD BUTTKK

Engelskmenn er i stadig stigende grad interessert i i lare seg i bake hindverkspregede brod, og det har flere bakerier setr pe som en mulighet. Det siste bakeriet i London som har rac pi seg i arrangere bakekurs for vanlige mennesker er Bread Ahead. Ni holder de kurs hver eneste virkedag, og der aller mest populrre kurset er et tre-dagers opplegg der Folk lerer ri bake med surdeig. Deltakerne ustir i ko, og betaler gladelig 500 pund (nesten 3000 kroner) for i vare med pi kurset og de som er med er folk med vidt forskjellig bakgrunn, skriver British Baker.

STABILIMPORT

Forste kvartal i 2014har ingen okning i importen av brod og brodvarer. Thllene er 17 316 tonn i 2014 mot 17 257 ronn i 2013. Dessuten har deiger/kakemiks okt med 7 prosent. Verdien av importerte brod- og brodvarer 1. kvartal i2014 erkr 317 358955 kroner og var til sammenligning kr 285 915 308 1. kvartal i 2013, melder BKLF-,

I{YE B,ERI(VOTER I GJ,€RE

VELDIG,VELDIGLETMEG

- Dette er en av de svarteste dagene i mitt liv, sier lefsebakeri-griinder John Helge Inderdahl i en kommentar til at Orkla Foods AS ni har besluttet i flytte hele lefseproduksjonen til Stranda. OgsiL de ansatte er bitre. De sier til Tionder-Avisa at de sitter igjen med en folelse av at Orkla ikke €ngang har provd i skape overskudd i bedriften. Avgjorelsen om i flytte hele lefseprodulsjonen beryr ogsi at Orkla vil renske fabrikken for alt av utsryr. Det vil med andre ord ikke vrre mulig for noen andre i starte opp en lignende produftsjon i fabrikklokalene.

KUNDEN HARALITID RETT

uHar gjesten noe i klage pi har vedkommende hatt en ubehagelig opplevelse hos oss. Da innleder vi ingen diskusjon om hvem som har rett. Fos oss har kunden rett. AlltidD.

Det er mesterkokkTiond Moi i Bolgen og Moi som sier dette til bladet Kjokkenskriveren. nVi lever av i selge, siL kunden og markedet har siste ordetr, sier han.

Det produseres ikke si mye jordbrr og bringebrr her i landet til industriFormi.l som myndighetene onsker. Brrkvotene foreslis derfor endret. Forslaget til forskriftsendring innebrrer en endring av et vedlegg der det er fastsatt tollfrie imporrkvoter flor jordbrr, bringeber, kirsebrr og solbrr. Norsk produksjon av brr til industriformil, i forste rekke jordbrr og bringebrr, har vart lavere enn hva som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av barkvocene i 201 1 og kvotene foreslis derfor endret, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Trannsnakki ng

av brod

Tekst: Arders Vmgen, leder i BKLF Fersk brod har fitt urettferdig mye negariv omtale de siste irene. For oss som er glad i brod, som spiser brod hver dag og som er overbevist ar brod er sunr, er det viktig i fl frem de positive argumenrene for brodkonsum. Bildet er mye mer nyanserr enn det mange medieoppslag kan gi inntrykk av. Vi mi starte en kampanje for i framsnakke brod.

Nedgang i konsumet av fersk brod Fleslandrapporten viser en nedgang pi 9 o/o i tidsperioden 2009 til 2012. Logisk sett skulle brodkonsumet gitt gradvis oppover som er resultat av befolkningsveksren. Det er mange grunner til at ferskt brod taper terreng. Ulike negative oppslag har kommet .ievnlig og bidratt til i snakke brodet ned. Medienes makt er sror. G.ienras et budskap ofte nok, si blir det en sannher, selv om det er aldri si galt. Noe er sant og mi respekteres, tas hensyn til, og motes pi en klok mite. Det er en realitet at enkelte plages med glutenintoleranse. Bakerbransjen viser at de tar dette problemet pi det storsre alvor. Si langt jeg vet, kan man fi glutenfrie brod i de fleste bakeriutsalg i Norge. En bekjent med glutenallergi berommer norske bakere for i ha godt uwalg av glutenfrie produkter. Lavkarbobolgen var nok en utfordring. Ogsi den klarte bransjen i mote piL en god mire. Mange lavkarboprodukter kom pi markedet. Salget av disse ble til og med meget godt.

BKLFs styre stotter framsnakking av brod

Skal trenden snus og salget av ferske brod okes, er det ikke tilstrekkelig bare i mote angrepene. Det er nodvendig med en offensiv holdning. Brodets positive elemenrer mi fram. Framsnakking av brod har allrid vart pi BKLFs og opplysningskonrorers dagorden. Likevel gav kollega Oystein Halvorsen i Bakers en eksrra solid inspirasjon i sitt notat: "Negativ fokus pi brod i ulike media gir bransjen en utfordring. Thr vi denne utfordringen?" BKLFs sryre hadde full tenning. Det var bred enighet om at brod skal snakkes opp. Alle god krefter mi mobiliseres.

Hvordan framsnakke brod?

Forst og fremst mi bakeriene og alle ansarre nytte anledningen ril i prate positivt om brod og sunnhet i alle relevante sammenhenger. Det

er jo slik at hver av oss har venner og familie og opptrer jevnlig i sosiale settinger. Mat er et trendy samtaleemne. Brod er ikke noe unntak. Om hver av oss benytter alle relevante anledninger til i omtale brod positivt, og i tillegg benyrter Facebook og Twitter og andre sosiale medier til framsnakking, kan det totalr bli mye positiv markedsforing. Ogsi alle ansarre i moller, bakerbransjens leverandorer og kornbonder mi vrre med pi dette. Jeg vil anta ar det heller ikke vil bli si vanskelig i inspirere ansarre i dagligvarebutikker til i bli med. Det mi bli en bred, milretret kampanje.

Thoverdig faktainformasjon

Det mi sendes ut jevnlig informasjon om brodets positive egenskaper. Helsedirektorarets ernrringsrid er pi vir side. Ernaringsridgivere som stotter konsum av grovr brod, mi oppfordres til i bli med i kampanjen. Forskningsrappomer mi benyttes. Nofima og Universitetet pi As mi bli med. Opplysningskonroret for brod og korn vil etter min menig ha en naturlig koordineringsrolle.

Vurdering og koordinering

Effektiv framsnakking av brod-kampanjer krever vurdering og koordinering: Er det vi har gjort bra nok? Kan vi gjore ting annerledes? Hvordan fi budskapet enda bedre fram? Hvilke metoder skal vi bruke? Hvem gjor hva? Problemstillinger mi droftes. Langsiktige og kortsiktige planer mi utarbeides. Ansvar mi fordeles og plasseres. Og som sagt, alle mi delta. Da har jeg tro pi at tilliten ril ferskt brod igjen vil oke.

Andres Vangen, Leder i BKLF

N/instel annssatsen pe 1ffi kroner

- Det er kanskje ikke sA viktig hva jeg mener om oppgjoret - det er io medlemsbedriftene vere som filr merke resultatene etter Arets tariffoppgjar, sier Carl E. Ranneberg i NHO A/lat og Drikke. hlinstelsnnssafsen er ne pe nesten 163 kroner.

Tekt: Thor A. Nagell

NNN og NHO Mat og Drikke kom errerhvert frem til en forhandlingslosning pi overenskomsten for Mat- og Drikkevareindustrien. Hovedpunktene fra oppgjoret er som folger:

Det gis et generelt tillegg til alle p5. 0,75 kroner pr. time. Minstelonnssatsen heves med 5,85 til 162,85 kroner inkludert der generelle tillegget. Fagbrevtillegget okes med 1,50 til 9,50 kroner. Ansiennitetstillegget okes med 0,50 etter tre ir og ytterligere 0,50 kroner etter 5 iLr. Ansiennitetstilleggene skal ha sikalt utgiende effekt.

Dette tariffomridet omfatter bedrifter innenfor blant annet konserves, hermetikk, fiskemat, salat, potetindustri og fatbrodfabrikker. Resultatet ble enstemmig anbefalt av forhandlingsutvalget.

Forhandlingsutvalget har bestitt av Tore Nielsen, Kari Nebell, Roy Thorbjornsen, Eivind Fossum, May-Britt Hogberg, Arnt

Hatten, Robert Kollevig, Tore \W'ernberg og Ingve Solvik- Olsen. Fra forbundet deltok Stein Hagala og Grete Tioset Salberg.

- Det er en lonnsvekst ikke bare i matindustrien, men i landbruk og i hele NHO-systemet. Satsene oker jevnt og trutt og for vir del betyr dette resultatet at minstelonnssatsen altsi ni er pi 162,85 ett.er at den gikk opp fra 157 kroner. For mange av vire medlemmer vil dette gi et stort utslag, sier Carl E. Ronneberg, men han ser ikke nhelsvart, pi utfallet:

- Totalbildet er nok heller at dette er et oppgjor til i leve med. Si flr vi ta det derfra. Vi skal ni ha moter med de to andre - altsi NHO Mat og Landbruk, samt Fiskeri- og Havbruksnrringens Landsforening. Denne overenskomsten vi ni har fitt gjelder alle tre, sier Carl E. Ronneberg.

i-)L i Tromso ",,',)

Folk i Nord-Norge er ofte optimister, og det gjelder ikke minst bakere. Og kanskje sarlig Vidar Sfiik i Tiomso Bakeri. Derfor har han og bakeriet allerede annonsert OL i Nordens Paris. Men det er ikke snakk om Vinter-Ol en gang om (@rten> ir. Neida; allerede ni i august dette ir skal det, ifolge de nye brodposene for "Sjakk Havrebrod,, vrre OL i Tiomso i dagene l. til 14. august. Si da er det kanskie bare i besrille bide flybilletter og billetrer til OLarrangementene. Hvor man fir tak i dem, skriver Vidar'Wiik riktignok ingenting om...

Oppgj ar til & leve med

- Dette oppgjoret er absolutt til i leve med, sier Anders Vangen om irets jordbruksoppgjor. Det sier han med forbehold om at Stortinget vedtar oppglorer i midten av,iuni.

- Det som er bakernes bekymring rundt jordbruksoppgjaret er om det vil gi utslag pi kornprisen. Men si lenge prisen er uforandret er bakerne er fornoyd, og det er det det ser ut som ni, sier BKLF-sjefen.

- Vi kan jo ikke forvente at prisene pi korn gir ned, si nir det er i null, si er det til i leve med. Vi opplever derfor ni at myndighetene og politikerne har skjont bakernes situasjon og derfor er vi fornoyd med dette, sier Anders Vangen.

?

ZE

- Rendyrket dag vareleverandar tig-

Apent Bakeri og united Bakeries Consept AS har fusjonert med virkning fra 1. mai: - Strategien er A rendyrke United Bakeries som en dagligvareleverandar, sier daglig leder Hans Thorne i UB.

Tekst: Thor A. Nagell

J-l rter at det ble kjent ar de to H markerte bedrifte ne velger a I-l fusjonere har der vart en del spekulasjoner om hva hensikten med firsjonen egendig er. Det som ni er klart er at bakeriutsalgene til United Bakeries omproEleres.

- United Bakeries har i flere ir hart eierinteresser i Apent Bakeri, og strategien er ni i rendyrke United Bakeries som en dagligvareleverand,or. Det nye selskapet vil fortsette i jobbe pi samme mite som tidligere, hvor alt bakes for hind syw dager i uken av viLre dyktige bakere i Maridalsveien og i Persveien, sier Hans Thorne. Han

presiserer at fokuset har alltid vart og skal fortsatt vrre nnaturlige rivarer og ropp kvalitet,.

@yvind Lofthus i Apent Bakeri ber oss kontakte Remi Goulignac i United Bakeries nir vi ber om en kommentar. Og Goulignac henviser igjen til Hans Thorne som altsi ni er daglig leder i United og ogsi vil vrre det i det fusjonerte selskaper. Felles rivareinnkjop skal ifolge Dagens Naringsliv vare en av grunnene ril sammensliingen av bakerikjedene. For fusjonen eide United Bakeries 44,5 prosent av aksjene i Apent Bakeri - en aksjeposr de har hatt siden 2007.

["r"

felles utsalg

United Bakeries har en rekke utsalg i Oslo-omridet; CC Vest Express, Paleet, Adamsruen, Skillebekk, Bislett, Vinderen Torv og Frydenlund. Apent Bakeri har i dag fire utsalg; Inkognito Terrasse, Aseng"rr, Damplassen og i tillegg Blings.

United Bakeries er et franskinspirerr hindverksbakeri og filosofien er at nVire brod er bakt etter tradisjonelle, franske oppskrifter med surdeigskultur, og har lang hevetid. Vi har bakverk i fere varianrer, fra de klassiske franske croissantene, til de rradisjonsrike norske hvetebollene., Apent bakeris filosofi: nDet er ikke noe revolusjonerende med brod fra Apent Bakeri. Kanskje er det tvert imot. Vi I bruker Frrre maskiner, mer menneskelig arbeidskraft og I I lange liggetider." I ll

- Vi ftr doblet portefoljen av utsalg i Oslo, samtidig som vi f,ar tilfort menneskelige ressurser, umalte Oyvind tofthus iApent Bakeri ddligere i ir. Han er som kjenr en av griinderne i Apent Bakeri og sier han har stor tro pi uwidelsen. Lofthus understreker at de fortsatr vil drive som de alltid har gjorr.

i Apent Bakeri i Damplassen.

SM,WM o

Pose med kortongbunn

Kartong a 1000

Art. nr.' 354213 I EPD nr 4036950

Papirpose til prismurt

210xl25mm I Kartong a1000 Art. nr: 353550 I EPD nr:2691145

PlostDoks tortillo urops

Kartong d 600

Art. nr: 316115 I EPD nr: 4036182

Plostboks Nibble box

Kartong a 200

Att.nrt 354475 I EPD nr:4043394

B.,'g uettep o se med bander ole

Kartong d 1000 Art. nr; 354209 I EPD nr: 4036968

Suart bunn til salotboks Woue

1000 ml I Kartong d 400

Ant. nr: 354543 | EPD nr:4093589

Klort lokk til solatboks Waue

Kartong d 400 Art. nri 354540 | EPD nr: 4093605

llegg i plast til Nibble box

Kartong d 200 Art. nr: 354474 I EPD nr: 4043402

Se flere emballasjelasninger for baguetter, salot og smdua?e? pd bako.no

llegg klar plast til salatboks Woue

Kartong d 1200 Art. nr.' 354539 I EPD nr 4093613

Bakerlandslaget lader opp i sommer med "oppmann" Amund Skrutvold fra French Bakery (t.v.), Thomas Valand (Godt Brod), Knut Hammeren (coach/Lantmdnnen), (,commis" Nicolai lvleling (Bakeriet i Lom), Elend Loken Volden W.B. Samson) og Ayuind Skogsholm Hansen (Melkerampa, Tine).

Landslagene lader opp

Begge landslagene ligger i hardtrening ne fsr sommeren og det blir intet latmannsliv iferien. Amund Skrutvold pd

Bakerlandslaget og Bernhard Azinger pA Konditorl andslaget har begge hoye ambisjoner for sine respektive lag.

fekst:'Ihor A. Nagell

Knut Hammeren i Bakerlandslaget var utsatt for en sykkelulykke i mai og det innebarer at han uligger nede, i kanskje tre mineder, men humoret er likevel pi topp nir vi snakker med ham fra sykesenga:

- Det kunne gitt adskillig verre enn det gjorde. Jeg har fltt to brister i ryggen, men alt skal gi bra, sier han, men legger til at det er best vi snakker med Amund Skrurvold som ni er (oppmann), for laget.

- Vi har hatt veldig sterk fokus pi trening hele viren og vi stir foran nordisk mesterskap i tmpere i oktober. Alle andre nordiske land har tatt gull, si ni er det vir tur. Det legger vi alle krefter inn pi i klare, sier Amund Skrutvold og

ropet at opplegget deres ni er anderledes enn tidligere:

- Jeg foler vi ligger skikkelig godt i rute. I ir mi det bli bra!, sier han. Han forteller at Thomas Vaaland har vart i England og at Erlend Loken Volden er et godt, nytt tilskudd.

- Dessuten har vi fatt en ny (commisr, nemlig Nicolai Meling som nettopp har avlagt svenneproven hos Morten Schakenda og er et naturtalent, smiler Amund Skrutvold. Han er ikke bekymret for Knut Hammerens situasjon og er sikker pi at han er utilbake i ringen, i god tid til konkurransestart.

Bernhard Azinger er ikke mindre optimistisk med tanke pi Konditorlandslaget. Han viser til at flere av deltagerne ni har vart utenlands og at det lades opp for fullt ogsi for dem for konkurransen i Finland.

- Det er forste gang Norge som land deltar i denne konkurransen, sier Bernhard som videre roper atdet ser ut som de fitt et nytt tilskudd pi laget, men at han forelopig ikke vil si hvem det er snakk om.

- Ni skal vi ha fere samlinger fremover og vi gleder oss stort over det som skal skje i tiden som kommer. Jeg er stolt av det vi har fitt til si langt, og det blir ikke tid til i ligge pi latsiden i sommer, forsikrer han.

Stor, ngorI I

start i det sma

NAr store forbedringer me il\, sd starf med de sme. I bakerier mA oppmerksomheten som regelrettes inn mot samspillet giennom hete verdikieden fra leverandsrer via ordremottak og produksion ilt kunder Ofte kan gode gevinster komme ut av noe se enkelt som e samle medarbeidere til Apen idddugnad om hva som kan gjores.

Detre er erfaringer konsulentselskapet Karabin har gjort seg etter de siste irene i ha jobbet med i forbedre prosessene i flere storre bakerier for i sryrke konkurransekraft og lonnsomhet. Karabin har valgt prosessforbedringer som kjernefelt. En prosess inkluderer fere enkelthandlinger som til sammen forer frem til et resultat. Akkurat slik hverdagen og arbeidsoppgavene er i bakerier.

- I store bakerier med stor omsetning oghoye kostnader kan det vare mye i gripe fatt i. Men smi bedrifter har minst like mye i vinne pi i jobbe med prosessene sine. En sror feil i en liten bedrift kan bli si' tung i bere at virksomheten mi awikles, sierJohnny Dahl i Karabin. Han er spesialist i operasjonell forbedring og daglig leder ved Karabins Oslo-virksomhet.

Konkurransesituasjonen i baker- og konditorbransjen uwikler seg hele tiden. Derfor mener Dahl det er viktig i jobbe med fortlopende uwiklingsarbeid. Lean er et begrep som er mye fremme i forbindelse med dette. Et skippertak mi kanskje til dersom bakeriet er blitt hengende efter, men deretter gielder det i jobbe systematisk og kontinuerlig med fornyelse.

- Vi er vel dle vant dl i hore at det ikke finnes noen "quick fix". Men egentlig er det feil. Vir erfaring er at det gir an i gjore mange og kanskje mindre endringer som raskt gir stor uttelling. Ved i sette i gang mange smi forbedringer, kan bakerier oppni at summen blir radikale, langsiktige forbedringer, sier han.

Noen tar imot ordre fra kunder. Andre bestiller fra leverandorer. Andre igjen stir i produla,jonen og noen har ansvar for logistikken. I bakerier er det en risiko for ar oppgavene og avdelingene kommer mer i fokus enn selve produksjonsprosessen, hvor god samhandling er helt avgjorende.

- Som bakerimedarbeider mi du tenke pi wers av avdelinger. Det hores si selvsagt ut, men nir det kommer til praksis er det ikke si selvsagt likevel. Det er viktig med forstielse for at feil du gjor og losninger du finner kan innvirke pi andre sin hverdag. Dette er like vikdg for IT:ansvarlige som for sjiforer og bakere, sier Dahl, InnenFor kremmerskap moter nok bakere flest sine overmenn hos kundene; kjopmennene. Mange bakerier mi gi kundene full returrett pi usolgte varer og da kan det bli fristende for kjopmannen i legge inn ordre med solid slingringsmonn.

- I knapt noen annen bransje gjelder regelen mer om i kjenne kunden sin godt. Det gjelder i produsere optimalt pi ordre, prognoser og trender. Dessuten gjelder det i ha oversikt over kundens kampan.ier slik at erterbestillinger ikke kommer overraskende og mi kompenseres med ekstraarbeid og kostbar overtid, sier Dahl, og legger til:

- Involver kundene i samtaler om forbedringer. Spor! GiL utenfor den vanlige salgsdialogen, ff okt innsikt i kundenes situasjon og skap forstielse for bakeriers egne muligheter og begrensninger. Etter mange ir kan man i alle bransjer bli lin for godt vanr med kunder og glemme at de faktisk ikke bare m6. kjzles med, men ogsi stilles krav til. Et eksempel kan vare i sette krav til ar etterbestillinger skal komme innen et gitt klokkeslett som sikrer god planlegging for bakeriet.

I I tr L

II

over

Z gode rAd

1- Tenk helhetlig. Gjor produksjonsprosessene bedre, tenk 0-feilprinsipper og samhandling pi tvers av avdelinger og funksjoner. Inkluder ogsi leverandorer og kunder.

2- Skap kultur for kontinuerlig forbedring. Kanskje mi et skippertak til for i avverge en negativ utvikling. Men deretter er det Lean - kontinuerlig forbedringsarbeid som gjelder.

3- Quick wins er mulig. Samle bakere, selgere, pakker, sjiforer og alle andre til samtaler for i tenke hoyt om hva som kan g.iores bedre i bedriften.

4- Svinn og slosing er evige utfordringer. Hold pi milet om i gjore mer ut av de samme ressursene. Smi skritt kan vrre veien til mil.

5- Kjenn kunden. Marginene blir lett svekket av returer. Jobb med optimalisering i forhold til ordre, prognoser og trender.

6- Kundene er kjopmenn og kremmere. Jo bedre de kjenner bakeriet, desto flere id6er fir man sammen.

7- Mi du produsere alt? Mange bakerier produserer veldig mange varianter. Kan andre, mindre lonnsomme produkter kjopes inn fra leverandorer?

Tekst: Christian Somnle

Det gjelder d produsere optimalt pd ordre, prognoser og trender. Dessuten gjelder det A ha oversikt

kundens kampanier.

B a ke r- o g K o n d i to rb ra n sj e n s Landsfo re mngs 65. stir for darcn. I Ar skjer det pA Clarion Hotel & Congress i Trondheim i dagene fra fredag 29. august til sondag 31. august.

Tekst: Thor A, Nagell

A rransementet i ir er et samarbeid

A -.ll"o- Region Midt-Norge og BKLF. I \H.r er hovedpunktene i programmet: Fredag starter det hele med foredrag av Eddi Eidsvig og samling pi Rockheim. Lordag morgen starter landsmotet og de n faglige konferansen. Pi ettermiddagen er det sosialt program arrangert av Region Midt-Norge og kvelden starter med en aperitiff og pifolgende festmiddag pi Clarion Hotel & Congress. Pi sondag er det muligheter for regionmoter. BKLF minner om pimeldingsfrist som er l juli. Idun Industrier og Tine Ingrediens sponser Get-together-samlingen pi Rockheim pi fredagen pi landsmoter. Anders Vangen leder

landsmoteforhandlingene pi lordag fsr han gir stafettpinnen videre til president i BKLF, Axel Brun, som skal ipne selve fagkonferansen. Her er det to tema, nemlig uSosiale medier, og uBKLFs utfordringer,. Knut Maroni, administrerende direktor i NHO Mat og Drikke tar for seg .BKLF: Fortid, nitid og fremtidr, mens nSentrale arbeidsrettslige utfordringer i bakeriene. Hvilken hjelp kan bakeriene fi?, er remaer

Bernt Jorgen Stray i NHO Mat og Drikke skal forelese om. Seniorridgiver Erik Lundeby i NHO skal si en del om nSosiale medier: Hva finnes? Muligheter innen, markedsforing, salg og profilering,.

Etter lunsj er det sosial medier som stir i fokus videre. Her skal forst bedriftseksempler fra Rema 1000, Baker Hansen og Cake it easy berores for Eli Vatnar Nilsen tar for seg temaet uSosiale medier: Marblogger,. Etrer en pause blir det et innlegg ved administrerende direktor i Hamstad Bakeri, Oystein Hamstad som skal fortelle om hvordan de gjor det i hans bedrift. Deretter blir det gruppearbeid der Anders Vangen utfordrer deltakerne til i drofte: uHva er bakeribedriftenes utfordringer, og hva bor BKLF folge opp?,. Etter at gruppene er ferdige skal temaet droftes i plenum for Axel Brun tar en oppsummering og avslutning av dagen.

Deretter er det sosialt program som altsi

Du kan la deg rocke

pd Rockheim og nyte utsikten fra hotel Ibaren. Og fd med deg

masse inspirasjon fra matene,"

Speldakulere Rockheim blir en av flere arenaer under BKLF-landsmotet i Trondheim i dr.

starter allerede klokken 15.30 for det er middag klokken 19.00.

Priser for i delta er selvsagt avhengig av om du velger dobbelteller enkeltrom. Du kan ogsi velge i kjope dagpakker uten overnarring og eventuelr begrense oppholdet med bare en overnatting. Med ufull pakke, fir du overnatting ro netter inkludert frokost, lunsj lordag med kaffe og te, tri kaffe og te med buffet helc dagen, morgen- og ettermiddagsbuffet med kake. brod, Frukr og gronr og rreretters festmiddag med drikke. lkkeboende fir lunsj lordag med kaffe og

te og fri kaffe og te-buffet hele dagen

Pimeldingsfrist 1. juli 2014

Pimeldingsskjemaet 6nner du pi bakeri.net ved i klikke pi knappen for "Pimelding ril landsmotet i Tiondheim".

Henvendelser vedrorende Landsmotet/arrangementet kan gjores til BKLFs sekretariat ved Anders Vangen, rlf.: 23 08 87 t4 I 951 03 354, e-post: av@nhomd.no eller BKLF region

Midt-Norge kontakrperson: Frode Knursen, df. 913 78 7031 e-mail: frode. knutsenprosenborgbakeri. no

de -liondhe

Trondheim - eller Nidaros vil mange mene byen egentlig burde hete - kan friste med Munkholmen, Nidarosdomen og Rockheim - og i ir BKLFs landsmste. Dette blir sikkert en uforglemmelig opplevelse for de fleste.

Hotellet det hele skjer pi er Clarion Hotel og Congress Trondheim som ligger pi Brattorkaia I 1. Dette er ett av Skandinavias storste kongresshotell. Med sine 400 rom, 18 morerom, konferanseomride pi til sammen 3000 kvadratmeter er dette et hotell som virkelig kan arrangere store tilstelninger, ifolge BKLFs invitasjon. Hotellet har bar og flott takterrasse med spektakular fjordutsikt.

Etter foredraget fredag av Eddie Eidsvig pi hotellet blir dcr felles gange til Rockheim. Rockheim er det nasjonale museum for populrrmusikk. Her serveres aperitiff i foajeen hvor Ganges Nordal underholder med god musikk. Etterpi er det mulighet til i oppleve museet pi egenhind og her mi du merke det Tidstunellen som er lagt opp som en reise i musikken fra 1950-tallet. Utstillingen er interaktiv. Her er ogsi mulighet for i spille gitar med virtuelle Ronni Le Tekro eller jamme med forskjellige instru menter.

Administrerende direktor Oystein Hamstad i Hamstad Bakeri skal fortelle hvordan de gjor det iegen bedrift,

Atladla Handelslag har hatt eget bakeri i over 100 Ar Uansett hva de foretar seg sd er ambisjonene alltid skyhoye. Slik er det med bakeriet ogsd. Det er alt annet enn tilfeldig at de er landets nest starsfe supermarked.

Tekst: Oddbiorn Roksvaag I Foto: Vest Vind Reklamebyrii

MiliitiEil;1il*#,ry;f

bygget og da ipnet den nye butikken med Mega, blomsterbutikk, 7-dagersbutikk, kafe og krambu. Da ble det ogsi plass til en storre satsing pi bide bakeri og konditori. Til sammen er de Norges nest storste supermarked med en irlig omsetnin g pi 433 millioner kroner. Denne posisjonen har de hatt i fire ir. Bedriften har lagt stein pi stein og vokser fortsatt. Fra ledelsen er det lagt opp til en irlig vekst pi 3 o/o. De fsrste minedene i 5.r var veksten 4 o/o og det til tross for at Coop pi landsbasis de siste irene har gitt litt tilbake.

Sterk merkevare

Opp gjennom mange generasjoner har mange fitt et forhold til Madla Handelslag. Det beste eksempelet pi akkurat dette er at bedriften kom pi 2. plass i en omdommeundersokelse i SorRogaland. De ble faktisk kun slitt at Statoil. De slo ut giganter som bide Aker Solution og Lyse Energi. Det sier vel egentlig alt.

Tiadisjon

- Bakeriet er en tradisjon vi har hatt med oss opp gjennom irene. Hele tiden har vi hatt tro pi at det et pluss for virksomheten og totalkonseptet virt. Vi kunne jo valgt i kjope varene fra Goman slik andre butikker i Coop $or. Og det er ikke til i skjule at det har vart diskutert, flere ganger. Det har nok i hovedsak vart tema i perioder der driften av bakeriet ikke har gitt et positivt bidrag til bunnlin.jen. Selv om bakeriet er med i bidra til i heve totalopplevelsen av i besoke oss, mi likevel bakeriet levere resultater, sier budkksjef Bjorn Steira nir vi moter ham pi kontoret. Og han er like klar som sine forgjengere pi at bakeriet igjen kommer opp til vurdering dersom det ikke lever opp til forventningene. Likefullt er ledelsen alltid klare for i satse nir det trengs. Si lenge bakeriet er inne i varmen (og det har det jo vert i over 100 ir!) er det tilgjengelige

midler til ridighet for i vare konkurransedyktig i markedet.

- Vi skal alltid investere for fremtiden og satse der det er naturlig og riktig, sier Ste ira med en stemme som glor at vi ikke er i det minste wil om akkurat det.

Glutenfri satsing

Etter sommeren starter de med produksjon av ferske glutenfrie brod. I den forbindelse bygger de om for i skille denne produksjon fra sin ovrige produksjon.

- Vi tror at det er et voksende marked for glutenfritt. Det er fh som dlbyr ferske glutenfrie varer, sier den smilende budkksjefen. Som alltid er det kort vei fra en id6 blir skapt til den settes ut i livet hos Madla Handelslag. Da Baker og Konditor var pi besok var det forste glutenfrie brsdet stekt. Snart rulles de ut i storre kvanta. Og som alltid er ambisjonene skyhoye nir

V skalalltid investere for fremtiden og satse der det er naturlig og riktig.

Bjorn Steira

Madla satser. Skal det satses, si skal det gjores skikkelig, Her er det ingen mellomlosninger. Satsingen pi egenproduserte glutenfrie produkter passer godt inn i deres store satsing som Coop har kalt umat UTEN,. Coop Mega Madla har satt seg mil om i bli best i Norge pi "mat UTEN"produkter. En stadig okende kundegruppe med intoleranse etterspor bide glutenfrie produkter, laktosefrie produkter og soyaprodukter.

- Vi har fere ansatte med stor interesse

for mat uten. Det oker vir kompetanse, ds1 i forsti problemstillingene og iveren etter I finne losninger. Vi har et enormr urvalg av slike varer.'Ib ganger i iret har vi stands i butikken med smaksprover og leverandorer av glutenfrie produkter rilstede. Vi inviterer vire kunder til i etterlyse varer de savner. Slike henvendelser blim tatt pi storste alvor hos oss og det forplikter.

- Ni starer vi med glutenfrie brod og si kommer andre produkrer litt etter hvert. Vi starter lir i det smi og tar ikke de store investeringene for vi er sikre pi at vi har gjort det rette. Blir det en suksess, si investerer vi det som er nodvendig.

- Er det ahtueb d leuere glutenfrie produhter til andre, f eks. innenfor Goman+ystemet?

- Det er en ipen diskusjon og noe vi ikke utelukker. Rent logistikkmessig vil leveranser ut av huset bery storre utfordringer. Og si har vi det med at vi onsker i vrre unike i oss selv og der er bakeriet en viktig del av det.

Bakeriet gir fl eksibilitet

Bakeriet har et tradisjonelt sortiment der en del av variantene er de samme som Goman leverer. I tillegg har de sine spesialiteter pi brodsiden som blant annet gourmetloff, skalldyrbrad, foccaciabrod og barnas brod. Av smiprodukter er bide skillingsbollen og ugrove stykkeo populrre. For i sryrke sin egen identitet uwikler de i disse dager mye brodposer i papir som oser av historie og nostalgi. De er sin historie bevisst og ert opptatt av i ta vare pi det tradisionelle, men samtidig vare flinke til i finne nye og sPennende produkter. De folger med pi trendene, bide her hjemme og det som skjer andre deler i verden som pivirker oss. Og det er kultur for iprove'

- Hua betyr det d ha eget baheri for daglig uarebutihken?

- Det beryr forst og fremst feksibilitet'-Vr .r s.l,rforsynt med ali av bakervarer og hat hele verdikjeden her i huset.

Vi har tatt et valg om i ha eget bakeri.

Godt utvalg med bakeNarer hos Coop Mega Madla, nd stafter de med

produksion av glutenfrie brod.

Der g,1or at vi ma vere nyvinnende, samtidig er vi tradisionsrike. Suksessen er i ta vare pi historien og samtidig har vi et sterkt onske om i vere foregangs pi det meste vi foretar oss. Bakeridelen av ver virksomhet er den som er desidert mest krevende. Vi har foredling i delikatesseavdelingen ogsa, men ikke det pi niviet som foregir i bakeriet og konditoriet.

Ni har de investert i ny berlinerkoker etter i ha vart uten en stund. Helga for fastelavn relanserte de sin egen berlinerbolle og gjorde samtidig endringer bide pi deig og innhold. Det var en kjempesuksess. Det ga mersmak og ni eksperimenterer de med produksjon av donuts for i skape flere sesonger og utnytte investeringen bedre.

Satser videre

- Hua er den storste utfordringen med d driue bakeri?

- Det er nok det e fi tak i kvalifisert og stabil arbeidskraft. Vir region er preget av oljeokonomien som har presset opp lonningene, ogsi i andre bransjer. Det er utfordring, men ikke verre enn at den er hindterbar. Men den er for eksempel et mye storre problem enn rivareprisene som mange klager pi. Vir nye glutenfrie produksjon er ressurskrevende og vi regner med at et brod vil ligge noe under prisniviet pi tilsvarende konkurrerende produkter, men vil kunne fis ferskt og ikke frossent som er vanlig i dag, sier Steira. Av omsetningen pi Mega Madla pe 43 millioner kroner er 9 o/o av omsetningen baker- og konditorvarer. Madla Handelslag hadde i 2013 sitt besce resultat noensinne med en resultatgrad pA7,5 o/o. Der ga 27 millioner kroner pi bunnlinja for kjopeutbytte. Bakeriet alene bidro med et overskudd pi 660.000 kroner. Det er en resultatgrad pi 3,7 o/o. Totalt omsatte Madla Handelslag i $or for 473 millionr-r kroner. Bakeriet har eget regnskap, mens konditoriet ligger under Mega, men som en egen avdeling.

- Bakeriet har behov for en viss ras.ionalisering. Det er fortsatt noe i hente pi hvordan vi sryrer produksjonen og vi soker alltid i optimalisere uten i 96. pi. akkord med kvaliteten. I tillegg ser vi ni pi en ombygging av konditoriutsalget der vi har mil om i ta noen radikale grep. Vi er helt i startgropa for dette arbeidet. Resultatet vil bli ny diskrekke med kjol. Forhipentligvis vil den vrre pi plass i oktober. Milet er at konditoriet skal vare klart i god tid for julehandelen.

Best i landet

Madla vil vare best i Norge, uansett hva det er. Det er i alle fall alltid ambisjonene nir de engasjerer seg i et konsept. Blant annet skal de vrre best i Norge pi kundemotet i kassa. Ved hver kasse er det et nettbrett der kunden kan gi sin tilbakemelding pi hvor fornoyd de var med Madlas representant i kassen. Undersokelsene blir knyttet direkte opp mor personen som sitter i kassa. Det vil si at alle kassaansette blir milt.

- Hua sier de ansatte om dette?

- De er som alldd med pi laget. Denne satsingen er nedfelt i vir strategiplan, sier butikksjefen som ogsi legger til at de skal vrre best i Norge pi handleopplevelse.

FAKTA OIV MADLA

Bakeriet:18 mill 17 ansatte

Konditoriet: 1 2 mill 21 ansatte

Mega lVadla: 421 nill,180 ansatte

Regnskapstall fra tuladla Handelslag SA - Belop i

Driftsinntekter

Drif['esultat

Arsresultat for skatt

Kildt: uuu.profino

9

Madla er baker -og konditorvarer.

V\r unlke serie av melprodukter ,* med hett spesielle ege nskaper og bruksomrider

Fremstilt av krafttge hvetesorter som gir hog delgstabititet, skt volum og oktvannopptak. Bidrar til 5 redus ere bruken av gluten og bakehjelpenidler. Brukes hver for seg etler samm en fu optimalt resultat.

runder 70

Jens Raanaas erPals personlig. 22 mai i Ar fylte hedersmannen 70 Ar og han er "still going strcng". Pals er en solid, gammel familiebedift hvor Jens Raanaas har vart daglig leder i en Arrckke.

Tekst: Thor A. Nagell

For en tid siden fikk Raanaas BKLFs hederstegn (som et synlig bevis pi hvilken innsats han har gjort for baker- og konditorbransjen i Norge,, som Anders Vangen i BKLF sa under utdelingen.

Pi Billingstad i Asker ligger familiebedriften Pals der det er bide margarinprodulajon, marsipanfabrikk og kaffebrenneri under ett og samme tak.

Kaffe sto egenrlig ikke pi menyen da familiebedriften ble etablert i 1936. Selskapet ble startet som margarinfabrikk av Jens B. Raanaas' far og i mange ir har Jens, som andregenerasjon, drevet firmaet videre. Ni er hans datter Lise Raanaas Haavind inne i ledelsen.

Den opprinnelige margarinfabrikken li ved Bislett i Oslo. Bedriften flyttet til Billingstad hvor rundt 65 personer jobber i dag. I alt er det cirka 100 ansatte i Pals over hele landet.

I begynnelsen ble margarin solgt pi dorene hos folk, men da konkurrenten ogsi kunne ta med kaffe i sine leveranser, skjonte de at dette var noe ogsi de burde ha med i sortimentet. Siden det ikke var mulig i finne noen som kunne brenne kaffen for Pals startet Raanaas likegodt eget kaffebrenneri - et rypisk eksempel pi Pals kreativitet og sti-pi-evne.

Vi her i Baker og Konditor gratulerer Jens Raanaas med dagen!

BAKO utsatt

Den tradisjonsrike BAKO-messen - som skulle vert arrangert om et Ar fra nd, i april 2015 - er nt utsatt til ubestemt tid.

Etter den forrige messen i 2012 utalte BKLFJeder Anders Vangen at uirets messe var vellykket pi alle omrider unntatt ett: Det var altfior lite folk,

Det eneste som er sikkert er at messen er utsatt.

I 2012 stilte leverandorer og utstillere opp med flotte stands. i,rets Kake ble en suksess. D.t ur-. ogri .,o.disl bakerlandskamp pa BAKO - et spennende og stort pluss, skrev bakeri.net efter messeslutt.

- Det hele var interessant, hyggelig og sosialt - slik en god messe skal i vrre, sa Vangen. l Men oppslutningen om messen var imidlertid ikke si god: ., I - Ni mi vi sette oss ned og diskutere om messen har utspilt sin rolle'1 sier han.

I 221 Vangen sier ni til Baker og Konditor at det er uvisst hva som skjer videre med messen.

I dag henviser han til administrerende direktsr i NHO Mat og Drikke, Knut Maroni, som er komitdleder for messearrangerflenter' lyktes ikke i fl tak i Maroni like for bladers deadline.

Vt

Litt or-r-l r-l I ig ar-tsettelso

Tekt: Line Solhaug' Anne Brits

Det er arbeidsgive r som mi bevise at virksomheten har et midlertidig, og ikke et varig behov for arbeidskraft. Reglene om midlertidige ,nr.tt.lr.t hindheves strengt av domstolene' som avsier dom om fast ansertelse dersom kravene til midlertidig ansettelse ikke er oppfylt.

Etter arbeidsmiljoloven S l4-9 forste ledd skal arbeidstaker som hovedregel ansettes fast. Arbeidstakeren er ved fast ansettelse ansatt til arbeidsavtalen blir sagt opp av enten arbeidstaker selv eller arbeidsgiver'

Samme bestemmelse ipner for midlertidig ansettelse i enkelte tilfeller. Arbeidstakeren ansettes da for et bestemt tidsrom. Slik midlertidig ansettelse opphorer uten oppsigelse ved utlopet av det avtalte tidsrommet eller nir arbeidet er avsluttet, jf. arbeidsmil.ioloven S l4-9 femte ledd.

Arbeidsmil.joloven krever at bide fast og midlertidig ansettelse avtales skrifrlig. NHO har laget en standard arbeidsavtale som bide dekker fast og midlertidig ansettelse, se http://goo.gll7VYphF. Tilkallingshjelp/ekstrahjelp/ringevikar er et eksempel pi midlertidig ansettelse som skiller fra andre typer midlertidige ansettelser slik at det er fornuftig med en noe annen arbeidsavtale, se kortlenken http://goo.gl/TVYphF

Det vil vanligvis vare tillatt i ansette midlertidig i folgende tilfeller: o Ved sesongarbeid og markerte, avgrensede arbeids-topper.

o Nir der er et klart tidsbegrenset preg over arbeidsoppgavene.

o Nir det i en periode skal utfores arbeid av en annen art enn det som normalt utfores i bedriften.

o Nir der dreier seg om et vikariat for en konkret Person som er syk, i permisjon eller lignende.

En midlertidig ansatt kan ha krav pi fast ansettelse dersom:

o Det stadig har skjedd forlengelser og fornyelser av ulike midlertidige kontrakter.

o Det rent faktisk foreligger sysselsettingsmuligheter for arbeidstaker etter at det midlertidige ansettelsesforholdet er avsluttet.

o Virksomhetens behov for arbeidskraft anses i vere jevnt og stabilt.

Etter fire irs sammenhengende midlertidig ansettelse anses vedkommende som fast ansatt. Var oppmerksom pi at det ikke innebarer at arbeidsgiver er pi trygg grunn si lenge man holder seg under maksgrensen pi fire ir - slike tilfeller mi vurderes etter de alminnelige reglene om midlertidig ansettelser. Virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser skal for ovrig droftes med de tillitsvalgte minst en gang per ir.

Line Solhaug, Advokat ,rtlNA, NHO lvlat og Drikke.

lbyr Lrnike glonstandott uts|lling

Hans Helge Raae Olsen, en nestor i bransjen, jobbet intenst for A realisere planene om museum og samlinger fra baker - og konditorfagene pA Maihaugen ved Lillehammer. Han fikk til slutt avslag. Derfor h\per han nA bransjen ser gleden og nytten av A kunne stille ut historiske klenodier i egne utsalg.

Teksr: Thor A. Nagell I Foto: Kjell.f Merok

T J ans Helge Raae Olsen viser til arbeidet med i f} plassert l-l bransiens historiske samlinger siden det hele startet i2009. I- J. - Det var sarlig samlinger pi Sogn videregiLende skole, og spesielt samlingene erter faglarer Hans Sickel, som dannet grunnlaget for i etablere et museum, men ogsi interessen en samlet bransje ved BKI-Fs sryre viste, sier Raae Olsen og viser til Aker gird med erablering av et senter for Mat, Miltid og Opplevelser.

Skulle tas vare pi

- Det var en minneutstilling pi Aker gird i Hamar om konditormester Rolf Bjerke og Hans Sickel. Vi onsket i etablere et museum med samlinger og fagsenter for baker- og konditorfagene pi Maihaugen. Alternativ har vrrt Landbruksmuseet pi Ar og.t privat museum pi Fornebu, sier Hans Helge Raae Olsen som har vrrt i kontakt med brans.jens representanter i de ulike regioner samt Gunnar Alsaker i Bergen. I 2012 var det en presentasjon av prosjektet for ledelse og ansatte pi Maihaugen, BKLFs sryre og Oslo Baker- og Konditorlaug.

- Hele tanken bak er i fi samlet historisk dokumentasjon og gjenstander knyttet til baker- og konditorbransjen etter nedleggelsen av Sogn videregiende skole. Der befant det seg mye dokumentasjon. Dette skulle tas vare pi, forteller Hans Helge Raae Olsen som er svert opptatt av historie. Han tok derfor kontakr bide med Riksarkivet, Folkemuseet og Oslo Bymuseum, men uten srrlige gjennombrudd.

- Det var da vi si muligheten pi Aker gird. Arbeidet begynte med planer og forprosjekter i samarbeid med Kunnskapsparken Hedmark AS og Ole Kristian Tilset. En minneutstilling om Bjerke og Sickel ble forste aktivitet. Faglig Matrid arrangerte utdeling av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Dette, sammen med en stor historisk samling av kokeboker og beslektet litteratur (i alt 6000 bind), var rammen som vekket tanken om i lage et faglig/ historisk senter sammen med andre matfag pi Aker gird. Det var mange moter og mye omtale og skriverier, men fi resultat.

- Men du ga ikke opp?

- Nei. Vi tok kontakt med Maihaugen pi Lillehammer. Det ble gjort

med tanke pi i bygge videre piL det bakerimuseum som allerede er der. Thnken var i fh en egen avdeling med bibliotek, arkiv for trykksaker og fotografier samt i lage miljoer rundt baker- og konditorfaget i tillegg til de gamle laug i hele landet. Det dreier seg om historien fra slutten av 1S00-tallet. Alle omrideledere i hele landet stilte seg bak prosjektet, forteller Hans Helge Raae Olsen som underveis samarbeidet tett med konditormester Arne Sorensen og Anders Vangen i BKLF.

Miljoskaper

- Det var etter dette vi hadde en stor presentasjon pi Maihaugen. Det hele ble tilsynelatende positivt mottatt og vi hadde etter det mye kontakt og moter, men uten i fi gjennomslag. Endelig avslag kom i mai i ir.

- Hua gjor dere uidere?

- Ni vil samlingen av boker og dokumenter bli plassert sammen med kokeboksamlingen pi Hedmarksmuseet, Domkirkeodden pi Hamar. Museet vil overta eierskapet til alt og det blir siledes gjort tilgjengelig. Jeg tenker da ikke minst pi at elever, studenter og stipendiater vil fl mulighet til i studere historien, sier Hans Helge Raae Olsen som ni ogsi onsker i tilby bransjen i line gjenstander de kan bruke i sine bakeri- og konditorutsalg:

- Ja. Maskiner som var restaurert si fint vil ni tilbys bransjen og BKLFs medlemmer til utstilling i butikker, kafeer eller andre steder publikum kan se dem. Det vil bli satt opp avtaler med dem som vil forvalte disse gamle tingene, sier Hans Helge Raae Olsen som hiper pi en noe varmere mottagelse her enn den han til slutt 6kk pi Maihaugen.

Det mest pitrengende for Hans Helge Raae Olsen ni er i fi plassert maskinene som stir pi Idun, siden de ikke vil lagre dem lengre.

- Maskinene stilles til disposisjon for bransjen til utstilling i utsalg eller som fagmiljoskapende elementer i et interior. Vi ser for oss at maskinene presenteres med plakett og litt historie, sier Hans Helge Raae Olsen.

Helge Raae O/sen, som blant annet for Nofima, kan friste med mange, historiske gjenstander fra gamle en

iA

fatt

i eget utsalg?

Errk hssten

Tekst: Torunn Nordbo

En av de store kampan jene i 2014 fra Opplysningskontore t for brod og korn (OBK) sin side er uMatpakkekampanjen,, som srarrer nir skolen begynner etter hostferien. Milet med kampanjen er veldig enkelt: Fi fram grov brodmat som et sunt og godt grunnlag for matpakken, og i oke forbruket av grovt brod.

OBK har sendt ut den forste informasjonen til bakerne og mawarekjedene om kampanjen. For det er ganske enkelt slik at skal vi lykkes med i fl fram grov brodmats positive og sunne verdier, mi vi som bransje jobbe sammen om dette. OBK har ingen mulighet til i lykkes med dette alene. Heldigvis ser vi at mange har interesse og engasjement for saken og vi har alt mottatt bestillinger pi materiell som vi har fitt laget til i fremme budskapet i kampanjen: nGrow brod holder deg aktiv lenger, Vi tilbyr enten ferdige plakater og hyllekort som kan brukes i butikk/utsalg - eller filer med ferdige plakater og elementer av grafisk umrykk som dere selv kan slrive ut

o S ))

eller benytte i deres eget materiell.

skepsisen til brodmat stiger. Hovedgrunnene oppgir respondenrene er helse og slanking.

Si det er tydelig ar det finnes erneringsfaglige og kommunikasjonsfaglige utfordringer for brodmat. Det er spesielr karbohydratene som fir g.iennomgi. Og der er en urfordring i lykkes i kommunikasjon der en skal skille med ngode, og ndirlige, karbohydrarer. Eneste miten i fi det til pi er ipenher, arligher og samarbeid om i framheve grove bakervare og ko rnprodukters faktiske fortreffeligher. Men det ikke bare karbohydratene som er utfordringen. Bide fett, sdr og gluten er temaer som diskuteres jevnlig i vanlige medier og som heftig diskuteres i ulike organisasjoner, fagmiljo og sosiale medier. Utfordringen med sosiale medier er ar der er alle (eksperter). Det kreves ingen fagligher for i bli blogger eller ha sterke meninger pi nettet. Og bransjen og bransjens talsorganisasjoner vil ofte bli diskreditert

^ pga. at de oppfartes i drive ensidig markedsforing Det er rCIdvendis a ?:: ilfi."i'3ffi: iJ'ff::3'1,,-,:fffi?J':; Engasiereviasosialemedie

(Afekampanjef fOf A faglighet eksrra hoy dersom vi skal ha s.ianse Kampanjen vi legger opp til baserer seg pi i fr framheVe bfAdmat SOm ril i komme igjennom med vire budskap. engasjert milgruppene, detvil si 10-I4-iringer, deres fo..lj..ogl*..r.i-"tfrg.

SUnt Og gOdt. Verdens brcddag2ot4

Skal en lykkes med i ni disse ulike milgruppene mi Utover hosten vil der ellers bli flere gode anledninger vi treffe dem med et budskap de likea og i kanJer som de Torunn Nordbo for bransjen i markere brod og bakervar-er. Norges storste bruker. Derforsatservistortpiibrukesosialemediersom brodtorg vil ogsi i ir bli arrangerr i Oslo med OBK som YouTirbe for i ni l0-l4-iringene; Facebook og Instagram for i arrangon 16. oktober markeres FNs mawaredag og bransjen bor ni foreldrene og nettsiden vir for i ni larerne. I tillegg jobber vi ogsi da markere Verdens broddag over hele landet. med tradisjonell mediedekning.

Dette kan gjores av alle aktorer, uavhengig av geografisk plassering Men dette vil ogsi It mye storre effekt dersom ogsi utsalgsstedene eller tilknytning, fordi i gripe slike anledninger gir oss som bransje for brod barer fram budskapet via plakater og at dere bruker deres ypperligemarkedsforingsfaterforkornogbrodsviktigerolleogpositive egne Facebook- og nettsider for i markedsfore kampanjen. egenskaper.

Vi i OBK bidrar gjerne med materiell, ideer og innspill dersom dere Behov for i framsnakke brod onsker det. Si start planleggingen av hosrens muligheter nil Og at det er nodvendig i.lqore kampanjer for i framheve brodmat som sunt og godt er helt sikkert. I vir egen undersokelse om folks holdninger til og bruk av brod som vi gjor pi sraten av hvert fu, ser vi i ir helt klart at

ilaa,

Vi kaster 190 000 brad hver dag: er godt matvett

- A/latvett.no, som drives av For[Vlat-prosiektet, skal vare en side for alle som onsker A bidra med tankeL ideer og handlinger til hvordan vi kommer matsvinnet til livs. Brad er sarlig utsatt med tanke pA alt det vi kaster av mat, sier Anne A/larie Schrader.

Tekst: Thor A. Nagell

ForMat er en forkortelse for uForebygging av matsvinnr.

- Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen ogsi kaster mat, er det forbrukerne som stir for det storste volumet. Hver femte handlepose du kommer hjem med gir faktisk rett i sopla! Det tilsvarer 46,3 l<ilo per person i iret. Og det som kanskje er mest interessant er at vi sier at vi kaster mye mindre enn vi faktisk gjor, sierAnne Marie Schroder som er kommunikasjonsansvarlig for prosjektet.

- Hua erforhlaringen pi det?

- Kanskje det er fordi vi ikke er bevisst handlingene vire, eller fordi vi synes det er faut at vi sloser og bruker opp ressurser som er nyttbare? Eller er det rett og slett fordi vi ikke vet nok om hva vi skal gjore med mat som vi har til overs eller som har gitt ur pi dato?, svarer hun.

Pi Mawetts sider flr du all den informasjon du trenger for i bli flinkere dl i kaste mindre mat. Her fir du rid og tips om holdbarhet for ulike ri'varer, forskjell pi nbest for, og usiste forbruksdag,, hvordan du skal planlegge innkjop og miltider. fuktig oppbevaring av ulike ryper rivarer og mye godt stoffom hvordan man kan tilberede restemar, enten fra rivarer du har til overs, ferdige retter som trenger en ny vri eller rester av tilbehor som ris, pasta, poteter og saus.

Du fhr ogsi fakta om matsvinn - hva kaster vi og hvorfor. Du kan laste ned rapporter og lese hva pressen skriver om matsvinn.

- Men hua er egentlig ForMat-protjehtet?

- ForMat er et prosjekt som skal bidra til ri redusere matsvinnet i Norge med 25 prosenr innen utloper av 2015. Prosjektet er et samarbeid mellom NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk, Dagligvareleverandorenes forening, Dagligvarehandelens Milloforum, Nofima og Osfoldforskning. Prosjektet stottes okonomisk ogsi av Milloverndeparremenret, Landbruks- og Matdepartementet, samt flere andre departcmenter. Prosjekter er pr. l. janrnr 2012 organisert i Mawett AS som er et nonprofit selskap og som nir prosjektperioden til ForMat fases ut i 201 5 skal overta arbeidet med i forebygge matsvinn i verdikjeden. Anne-Grete Haugen er daglig leder og Ole Jorgen Hanssen er faglig ansvarlig, fortellerAnne Marie Schroder.

Gode matvettregler

Er du en av dem som kaster mat som kan spises? Tror du maten er dirlig fordi den ikke er helt fersk lenger? Her er enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare pi maten og spare bide penger og miljoet.

I PlanlegS innkjopene dine og bruk handleliste' Rydd i kjoleskapet, si du vet hva du har.

o Oppbevar maten din riktig. Husk at kjoleskaper skal holde mellom 2-4 grader.

o Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gitt ut pi dato for du har sjekket om maten fremdeles er bra.

o Avkiol maren raskt og frys eller legg i kjoleskapet det du har til overs.

. Oppbevar rester i tette bokser.

o Frys brod som ikke skal spises neste dag.

o La torsdag vare urestetorsdagr. Bruk opp rester av rivarer og av ferdige retter for du handler ny mat til helgen.

o Flere rid og gode oppskrifter 6nner du pi matvett.no eller i boka uRestekjrrlighet, som du fir kjopt i bokhandelen

(Kilde : www. m atvett. no)

Knekkebrad knekker koden

Drammer du om A starTe produksjon av varer for eksport? Da er du ikke alene. Og du behsver s/effes ikke "finne opp kruttet" en geng til. Det er masse hjelp A fA helt gratis. Vi har sett narmere pA tre institusjoner du helt sikkert vil ha glede og nytte av dersom du vilsafse pd eksportmarkedet.

Tekst: Thor A. Nagell

f denne artikkelen har vi gitt gjennom hjemmesidene til Innovasjon I Norge og Enterprise Europe Network Norge. Grir du inn pi Innovasjon I Norges side er det Iinker til den neste ogsi. I tillegg har vi sett pi hvilke muligheter du kan benytte deg av dersom du tar kontakt med Statens Landbruksforvaltning (SLF). Visste du at det faktisk er hele 20 bedrifter ni som fhr en minedlig, okonomisk ststte fra SLF fordi de har satset pi eksport av baker- eller konditorvarer?

Pi hjemmesidene til Innovasjon Norge og Enterprise Europe Nenvork Norge er det narmest en uuttommelig mengde informasjon om akkurat det du er pi jakt etter. Vi antar du her vil fl svar pi nesten alle sporsmil du mitte ha dersom du vil etablere en eksporwirksomhet. Og hvis du ikke flr svarene pi nettsidene er det bare i ta kontakt direkte til begge institusjonene. Og det beste av alt: Det er helt gratis!

Nedenfor har vi sakset bare orlite av det du 6nner pi sidene:

Innovasjon Norge

Vi gir lokale ideer globale muligheter. Vi bidrar til nyskaping i neringslivet, uwikling i distriktene og uwikling av konkurransedyktige norske bedrifrer. Innovasjon Norge er en global organisasjon representert i over 30 land. IN har kontorer i alle frlkene i landet.

Innovasjon Norge eies av Nrrings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og frlkeskommunene (49).Yi forvalter i tillegg midler fra Kommunalog moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og frlkesmennene.

Formilet til Innovasjon Norge er at vi ved hlelp av innovasjon, internasjonalisering og profilering skal bidra til i skape lonnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn.

Vi skal "gi lokale ideer globale muligheter" - et uttrykk for vir fremste ambisjon.

Virt formil er i. realisere okt verdiskaping i norsk naringsliv. Skal vi lykkes, mi bedriftene oppleve at vi er relevante. Varige konkurransefortrinn skapes niLr bedriften er okonomisk barekraftig og samddig tar ansvar for virksomhetens pivirkning pi mennesker, samfunn og miljo.

Vire daglige moter med norske bedrifter ute og hjemme gir oss en unik innsikt i naringslivets utfordringer og behov.

Innovasjon Norge skal vrre utlosende. Vi kompletterer og er et korrektiv til markedet - ikke en konkurrent til de private aktorene. Vi velger de griinderne, bedriftene og naringsmiljoene med storst potensial pi sine omrider eller i sin region, der vir innsats utgjor en forskjell. Vi er pidrivere for okt verdiskaping nir vi etterlever vire verdier; koblende, ansvarlig og nytenkende.

Enterprise Europe Network Norge Pi Innovasjon Norges hjemmeside finner du ogsi link til Enterprise Europe Network (EEN). Det er verdens storste EU-ridgivningsnettverk for

bedrifter. EEN hjelper deg med i 6nne markedsmuligheter, teknologiel, prosjekter og partnere i utlandet. Vire ridgivere fra Innovasjon Norge, Iri5, Norut og No6ma star klare til i hjelpe din bedrift - helt gratis.

Enterprise Europe Nerwork ble etablert av Europakommisjonen i 2008 og bestir av mer enn 600 partnerorganisasjoner i mer enn 50 medlemsland. Leter du etter nye forretningsmuligheter, produkter, prosjekter eller teknologier i utlandet? Gjennom EENs store netwerk av rtdgivere kan vi hjelpe deg i jakren pi riktig samarbeidspartner.

Enterprise Europe Network er en enkel og gratis mite i soke utenlandske samarbeidspartnere pi. Med en profil i vir felles database kan du tilby eller soke etter teknologier, tjenester og partnere. Profilen vil ni ut til vire kolleger ved mer enn 600 kontorer i hele verden, som hv€r har sitt eget netwerk med bedriftskontakter. Vi kan hjelpe deg i soke etter for eksempel agenter eller distributorer, prosjektpartnere, teknologioverforing, partnere til lisensavtaler, leverandorer, forhandlere.

tenger du kommersielle partnere, ny teknologi, kunder eller samarbeidspartnere pe et EU-finansiert prosjekt? Soker du etter en agent, en ny distributor eller logistikkpartnere? Har du behov for samarbeid pi andre omrider - langsiktig eller kortsiktig?

I samarbeid med deg produserer din lokale EU-ridgiver en partnersoksprofil hvor dine samarbeidsbehov beskrives. Denne legger EEN ut i en stor database som EU-ridgivere i hele virt europeiske netwerk har adgang til. Databasen inneholder i dag mer enn 20 000 bedriftsprofiler. Nir en europeisk bedrift soker etter din kompetanse, teknologi eller produksjonskapasitet i databasen, vil du fh videreformidlet henvendelsen g.iennom oss. Pi samme mite kan vi $ore sok for din bedrift i databasen. Tjenesten koster deg ingenting og alle former for langsikdg samarbeid og partnerskap er aktuelle.

Onsker du i soke EU om finansiering av et prosjekt, men mangler partnere? Vil du delta pi at allerede eksisterende prosjekt, men vet ikke hvordan du tar kontakt? Vi kan hjelpe deg i finne frem til de riktige kontaktene.

Enterprise Europe Network arrangerer lopende matchmakingarrangementer i bide Norge og andre europeiske land i samarbeid med norske og utenlandske samarbeidspartnere.

Gir du degvill i EUs regelverkjungel? Vire ridgivere er spesialister pi regler og politikk fra EU og vet hvilke regler som gjelder for din bedrift. Kontakt oss for hjelp. Onsker du i delta i et EU-finansiert samarbeidsprosjekt? Vi veileder bedrifter i hvilke muligheter og utlysninger som finnes, og hjelper deg i 6nne europeiske partnere.

Gode ststtemuligheter

Det er rundt 20 bedrifter ni som fir en minedlig, okonomisk stotte fra

Statens landbruksforvaltning (SLF) fordi de har satset pi eksport av baker- eller konditorvarer. Det flr de etter reglene i uForskrift om rivareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer,.

- Denne forskriften tridte i krafr 1. januar 2010, forteller Ingeborg \Veel Johannessen som er ridgiver ved SLF.

- Forste paragraf i forskriften sier at formilet med rivareprisutievningen er i kompensere for prisforskjeller pi jordbruksrivarer mellom Norge og utlandet. Det innebarer at nrringsmiddelindustrien i Norge kan produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert pi norskproduserte

))

omsettes i dagligvaremarked eller spesialmarked.

- Som dagligvaremarked regnes marked for salg til detaliister, grossister, storhusholdningskunder, skoler, insrirusjoner og lignende, sier hun.

For det kan sokes om tilskudd skal foretakets resepter pi ferdigvarer vere godkjent av Statens landbruksforvaltning. Reseptene skal angi forbruk av jordbruksrivarer og andre ingredienser i ferdigvaren. Forbruket skal oppgis som kilogram innsatt rivare pr. 100 kilogram produsert ferdigvare,

- Huordan skal en bedrirt g,i frem for ,i

PTANLEGGER EKSPORTN/OTE

- Norge har en fantastisk mengde flotte, gode bakerog konditorvarer og derfor burde mer av verden bli kjent med det. Derfor hiper jeg vi kan stable et eksportmote pi beina slik at de som vil kan fi hjelp til i komme i gang med eventuell eksport av noen av sine produkter.

Det sier Anders Vangen i BKLF. Han brenner for at fere bakere kan fi et ekstra bein i sti pi ved at de starter eksport av bransjens mange, fotte bakevarer.

- Jeg har tenkt i f5 initiert dette for jeg gir meg i denne jobben, sier Anders Vangen som skal gi av med pensjon den l. november.

kan det pi minedsbasis sokes om tilskudd for solgte mengder. Statens landbruksforvaltning kan kreve prognoser over forventet omsetning i eksport-, dagligvare- og spesialmarkedet, sier \iZeel Johannessen.

i Innovasjon Norges hjemmesider er det mange, nyttige tips: www. innovasj onnorge. no Ogsi pi hjemmesiden hos Network Enterprise Europe Norway kan det vere mange, gode tips i hente for den som vil satse pi eksportmarkedet.

iordbruksrivarer, E^lan,iaa E, ,nm Nlz nnnni denne stotten? forre,er Enterprise Europe Nehruok ""_'-'ior"i oppna ridgiveren. ef en enkel Og gfatis rem ril tilskudd L)et er en m&te A sake utenlandske mi foretaket lang rekke varer SamafbeidSpaftnefe pA, sende soknad som omfattes av med resepter forskriFten. Vi ramser Eh.^,^ri66 E,,, ^a for godkienning opp en del av dem som Entorprise Europe ti I S t a te ns k:rn vere aktuelle for vir landbruksforvaltning. bransje: Marsipanmasse, Nir reseptene er godkjente, karameller, sjokolademasse, sj okolade med og uten f,ll, andre neringsmidler ned innhold av kakao, s.jokoladepilegg og pulver til sjokoladedrikk, kakemikser, blandinger og deiger til fremstilling av bakverk, andre kakeeller bakerimiks i torr form, glutenfri diettmat og laktosereduserr diettmat, iskremblandinger, knekkebrod, sote kleks og smikaker, vafer og vaffelkjeks, Pizza og pizzabunner, andre kaker, wienerbrod, fatbrsd, brod og paier og annet bakverk.

Ingeborg \7eel Johannesen forteller at forutsetningen for i fi dlskudd er ar der brukes norske rivarer og ar ferdigvaren

- Det hadde vart si flott om fere kunne fl til i starte eksport. Det er en del som $or deg og da er det ganske sannsynlig at fere andre ogsi kan. Derfor kunne jeg tenke meg at vi drofter dette pi BKLFs neste sryremote som er i slutten av november - altse etter at jeg har sluttet. Det i oke volumet for norske bakervarer er svart viktig ogsi i relasjon til importen, sier Vangen som skisserer kurset slik:

- Jeg ser for meg at vi fir til en bred drofting der kanskje noen av de gode elaempler pi at det gir an kommer med sine erfaringer. I tillegg kan vi invitere folk fra for eksempel Innovasjon Norge som kan Fortelle oss om hvordan man rent praktisk kan gi frem for i starte slik virksomhet. Jeg mener det ikke er noe poeng i udytte p6., folk at de skal eksportere. Poenget er i gi folk hjelp til i komme i gang - de som har lyst og overskudd til i gjore det, sier Anders Vangen.

EKSPORTOVERSIKT

1

19

19,01 Narlngsm, av mel, stlvelse eller maltekstr,

19 04 9090 Neeringsm. av korn eller kornprodukter m'19.04 Nerlngsm. av korn eller kornprodukter

1905 3100 Sote 6eks og smakaker

1 I 05 3200 Vafler og vafelKieks

19 05 9022 P izzabu n ner

19 05 9031 Andre kaker

19 05 9032 F latbrzd

1 I 05 9033 Wienerbrzd o,l

I05.9091

I 0s 9092

Brod og br@dvarer

Brod og bradvarer, unntatt pasmurte, med innhold av hoyst 20o/o $ort

I 05 9098 E I

1) Det gjores oppmerksom pA at varebetegnelsene ikke er helt identiske med varebetegnelsene i tolltariffen.

VI SKI LLER

SS UT

- French Bakery har klart d finne produkter og produksjonsprosesser som skiller seg uf. Vi opererer i et nisjemarked i Sverige og Finland ved siden av de store, sier fersk daglig leder Tor Erik Aag i French Bakery.

42-iringen Aag fra Tiondelag er helt ny i stolen som daglig leder i French Bakery men han er pi ingen mite noen novise med tanke pi markedsforingserfaring - noe som jo kommer godt med dersom du skal lykkes pi elaportmarkedet. Han kommer fra stillingen som salgsdirektor i Grilstad og for det var han innkjopsdirektor i seks ar i Rema. Ikke nok med det; han har ogsi vart markedsdirektor i Tine.

- Men jeg er ingen baker, innrommer han.

- French Bakery har hlart det hunststyhhet defarreste hlarer nemlig d produsere for ehsport. Hua er hemmeligheten?

- Eksportproduktene er rene, naturlige produkter der vi ikke tilsetter kunstig fr.g., smak eller konserveringsmidler. Vi bruker dessuten skikkelig surdeig og brodene er kvalitetsmessig si nart handverk du kommer i et moderne industribakeri, sier A^5. French Bakery eksporterer matbrod til vire naboer i ost.

- Huor stort uolum er det snakh om?

- Der kan jeg nok ikke gi ut med si mye informasjon. Vi produserer mye for private label-markedet og da er det i si fall vire kunder selv som mi svare pi slikc sporsmil...

- Dere har sikhert giort lix prouing og feiling? Kan du fortelle litt om drt?

- Jeg er jo helt ny her si den delen av prosessen har ikke jeg vxrt mye involvert i, men vi har samarbeidet med kjente navn som Lantminnen og Vaasan. Det er gjerne markedet som er den storste utfordringen nir du skal inn pi et helt nytt omride som det jo er snakk om nir man skal starte eksport. Vi har vart avhengige av samarbeidspartnere for at vire produkter skulle bli kjent for kundene.

- Swtens Landbruksforualtning gir direkte srotte til enkebe som ehsporterer ferdige matuarer basert pd norske jordbruhsuarer. Benytter dere dere au den ordningen?

- Det vet jeg fakrisk ikke. Jeg kjenner ikke til den ordningen si jeg kan rett og slett ikle svare pi det sporsmilet, sier Aag, som derfor med glede skal lese om akkurar disse ordningene i akkurar dette bladet du ni sitter og leser.

French Bakery Company as ble etablert i Oslo i 1985 av Christer Higglund. Da var milsetningen for bakeriet i produsere og levere kvalitetsprodukter til restaurant- og hotellbransjen i Oslo; brod og baguetter bakt etter klassiske franske metoder.

Etter hvert begynte French Bakery (FBC) ifolge egen hjemmeside i levere til dagligvarebutikker, og man begynte i bake halvstekte produkter som butikkene kunne steke selv. I 2004 kom Gjermund Ostby inn pi eiersiden, og FBC ble hovedleverandsr av halvstekre brod til Ica Norge. Dette forte til omsetningsvekst og nye investeringer i bakeriet.

I 2009 ble de daverende lokalene i Sagveien i Oslo for smi, og et nytt, moderne bakeri sto klart i Lier utenfor Drammen. Bakeriet i Lier kombinerer ultramoderne teknologi med tradisjonelle franske bakemetoder. Da kapasiteten ble okt ved flyttingen til Lier kunne FBC utvide produktsortimentet. Ni produseres bake-off produkter som smibrod, baguetter og brod, deigemner boller og konsumentpakkede fryste produkter. Sortimentet spenner fra tradisjonelle hverdagsvarer til eksklusive premiumprodukter. FBCs produkter er i dag i finne pi det norske, svenske og finske markedet. FBC har rundt 55 ansatte, derav 40 i bakeriet. Det er etablert eget salgsapparat i Norge og Sverige.

Tilbakeblikk: 100 flr siden

norsk bakeritidende

UTORIJI 6-PE

TtOHNDEBRVDERE

il0flsl(BAeffiTmil0t

I et socialistblad lreses folgende "smagfulde" notis, som vif bor komme til vore laseres kundskab, idet vi udelader navn paa byen og de fremdragne personer.

I N. N. arbeider som blokadebrydere en del individet som vr egen opforsel har fastslaaet, at de ikke kan ernrere sig i fagr rerlig vis. Og det er nesten utroligt, at der i N, N. virkeligt fin mennesker, som kan bekvemme sig tilat spise de produkte som disse individer fremstiller.

Enhver haederlig arbeider bor vise foragt for disse klasseforredere. 6

I stn paa )S

Iorsk

Utenlandske varehus

Den kjensgjerning at den kjente svenske varehuskiede EPA har etablert seq her

let markerer med all onskelig tydelighet i nu er med i et storre europeisk marked

Verdensnyhet

En verdensnyhet innen lompe og lefseindustri proves i disse dager ut i Bakk lefsebakeri pA Frosta i Nord-Trandelag. Nyheten er en helt spesiell maskin som lager deig, kjevler den til, og ruller ut ferdig lompe eller lefse klar til steking. lVlaskinen

Mesterbrevet viktig

iser at

En fersk OpinionsmAling nve mestere mener utdar i forhold til jobben de har. Mestermerk som varemerke er den viKigste Arsakt at hAndverkere tar mesterbrevet. - De helt i trAd med Mesterbrevnemndas el vurdering av utdannelsen, og tallene e svart hyggelige, men ikke overrasken sier fagsjef i lVesterbrevnemndas sekr Astrid Sund.

og at vAr samfunnsform - og da i serlig grad varehandelen - mA tilpasse seg endringer dette vil medfore. I et moderne samfunn er det naturlig med en eller flere varehus-kjeder. Om den er privat, kooperat norsk eller utenlandsk - det spor ikke forbrukerne om. er

Direktor Knut Qessing - formann iOslo Kjopmannsforening.

n forste og eneste i sitt slag og er rsert i Tvskland av firmaet Karl Sct ldeen til maskinen er derimot norsk, det er lefsebakeriets eier, Karl Bakken, som selv har kommet fram til konstruksionen.

Baker Konditor

Baker & Konditor

S T I

\,IMERVIKAR KONDITOR

adbotn Bakeri & Konditori i Harstad soker en dyktig konditor som rbbe selvstendig i 5-6 uker.

delse ca. l. juli. Lonn etter avtale. Vi kan vare behjelpelig med i skaffe

ldun lndustri AS er en del av 0rkla Food lngredients (0Fl). Vi er en betydelig aktor innen bakeri- og iskremingredienser. ldun lndustri AS har seks datterselskap i Norge, Sverige, Danmark og England, og har en samlet omsetning pa rundt NOK 1 milliard. ldun Industri AS har sitt hovedkontor p5 Hvam nord for 0slo, og har tre produksjonsanlegg i Norge.

il om stillingen kan rettes til Kristin Blomso pi tlf. 988 40 032 eller Vi oker vir satsing i Rogalandsdistriktet og vi er pi jakt etter en sulten

3 09.

Sommer-Harstad:

e dognet med midnattssol, flotte naturomgivelser, kulturhus nes historiske senter, rdet + mye mer spennende.

d med CV sendes snarest til: rmso@bakerringen-nord.no eller Harstadbotn Bakeri & Konditori \ 38.9481Harstad. s hnaden : Sommerui har h ondi tor

selger som er dyktig p5 6 bygge nye kunderelasjoner. Du mi enten bo i

Rogaland eller vare villig til 6 flytte pi deg.

Fagbrev som baker (og/eller konditoQ er en forutsetning. Stillingen har konkurransedyktige betingelser inkludert bilordning. Noe reising m6 piregnes

Viktigste arbeidsoppgaver: oppsokende salg mot nye og eksisterende kunder

. Utnytte salgsmulighetene som ligger i markedet Pleie og folge opp eksisterende kunder

. Bistir virre kunder med utviklingen av nye konsepter og bakervarer Bista vare kunder med faglig support

Ssknad sendes innen 15. juli til nina.setre@idun.no For f ullstendig annonse: www.finn.no/jobb

produsent gryteloftere, elteanlegg, og avansert for MixeG

DrOC z,ts

Pi min forrige arbeidsplass, Sundytunet, var tunets mikrobryggeri den rode triden i bakeriet, restauranten og delikatessebutikken. Vi eksperimenterte med mye ol-relatert bakst, og ubrodets stout) som jeg har bakt her, er en videreutvikling av et av disse produktene. Dette er et brod hvor milet er i fi ut maksimalt av maltsmaken fra ol-verdenen inn i et brod.

Ol har veldig fyktige aromaer, og skal du sitte igjen med noe mer enn bare et lite streif i duften, bor du enten redusere (koke ned) ol og bruke det som vaske (dyrt om du ikke brygger selv), eller bruke den rene, ubrukte malten rett i brodet.

I dette brodet er det rugmalt som gjelder. Crystal rye har en skarp, brent maltsmak jeg synes passer godt inn i et tungt rugbrod. I brygging brukes den for i spisse smaken i morke ale-typer som juleol, porter, stout osv. Du kan ikke bruke mye rug i ol da mesken fir en altfor grotete konsistens, pi grunn av et tynnere skall-lag og stivelse som suger opp mye vann. Men av samme grunn som rug er upraktisk i olbrygging, er rug desto mer velegnet i baksr. Crystal rye har en kraftig smak, og du kan gi opp og ned pi doseringen etter hvor kraftig smak du vil ha. Her har jeg gitt ned til ca tre f erdedeler av mengde helkorn, men jeg har ogsi brukt kun malten tidligere.

Dette brodet er 100 prosent rug. Derfor er en sipass stor andel av melmengden tilsatt gjennom surdeig slik at forklisrringen er sikrct. Balansert med sirup og kulturmelk Fir du et smakrikt, alternativi rugbrod. Det kan serveres med en kraftig ost og noe sott, eller en grov, ovnsbakt leverpostei og sylteagu.k.

Til 12brad, i gram:

Blotlegging dag 1:

2000 skummet kulturmelk

1400 vann

1890 Crystal Rye Malt, hel

630 rug helkorn

7 20 rostede gresskarkj erner

7 20 r ostede solsikkefro

720linfro

180 salt

Dag2:

Pislag:

3600 ferdig matet rugsur, 50/50 vann/steinmalt svedjerug sam fin

720 siktet rugmel, steinmalt

720 steinmalt svedjerug sam fin

I l0 bli gjrr

210 mork sirup

960 vann

Hold igjen vannet i pislaget. Elt blotlegging og pislag sammen pi lav hasdghet i ca. l2 min. Th deigtemperaturen. Du onsker ca.27 grader. Juster deigtemperaturen med vannpislaget, elt det inn pi lav hastighet, avslutt med ett minutt pi andre gir.

(Merk Du kan lage rugsuren losere, men da mister du muligheten til i justere deigtemperaturen med vannpislaget.)

Modning: 45-60 min.

Brodene veies pi 1000 g, vendes i en blanding av valset rug helkorn og sesamfro og has i skutebrodformer.

Langtidshevingpikjol under hette til neste dag anbefales. Da vil malten og sirupen sammen gi en fantastisk karamellisering i skorpen. Kan ogsi torr-raskes direkte.

Skywes pi 240 grader 2 sekunder damp Sett ned til 190 grader, stekes i 70-80 min.

Erlend Loken Volden, Medlem av bakerlandslaget og bakefaglig opplaringsansvarlig W. B. Samson AS

l\J f o KAKE or ht" ! J o

cFire ungdommer med visjoner og en kjempesterk tro pA fremtiden - ikke bare for seg se/v, men ogse for konditoryrket. Mst Stine Mari, Monica, Aneta og Vincent - og la deg smitte av ungdommelig pAgangsmot!

Tekst: Thor,4- Nagell

et er fire ungdommer som stir tilbake og som skal kjempe om Arets Kake-tittelen. Vi har bedt alle 6re fortelle litt om seg selv, om hvorfor de er med pi konkurransen og hva de mener er baker- og konditorbransjens storste utfordring i irene som kommer.

-M vinner p,i lrvditet

Stine Mari Antonsen (23) har fagbrev som kokk og er for oyeblikket konditorlerling ved Naustdal Dampbakeri i Forde. Hun er den yngste delcakeren av de fire:

-Jeg tok konditorutdanningen pi litt utradisjonelt vis ved forst i reise og jobbe sammen med en ungarsk konditormester, som jeg ble kjent med da jeg var kokkelarling ved Dr. Holms Hotel pi Geilo. Jeg jobbet blant annet pi Operkiillaren i Stockholm og i Srilden i Osterrike. Deretter var det ett irs laretid her i Norge, forteller Stine Mari som er fra Kvinnherad - uen flott kommune midt mellom Haugesund og Bergen, - som hun sier det selv.

- Og huorfor er du med pd denne honhurransen?

- Jeg ble oppfordret av en meget dyktig konditor pi jobb. Utsagnet var dette: "Hvis jeg sier at bakeriet skal delta pi Arets Kake-konkurransen i ir, er du klar da?". Jeg tok utfordringa pi strak arm, med andre ord, og

angrer heldigvis ikke, svarer Kvinnherads-jenta som ogsi har en klar oppfatning om bransjens fremtid:

- Etter min mening er baker- og konditorbransjens storste utfordring i Norge i dag i henge med alt som skjer ute i den vide verden. Det er si mye spennende innen faget som bare venter pi i bli oppdaget av oss her hjemme. Vi kan ikke konkurrere prismessig, men det er klart vi kan det nir det dreier seg om kvalitet!

- Dette brenner jeg for Monica Smehagen Enebakk er 32 ir gammel, gift, har tre jenter og bor pi Sveberg rett nord fortondheim. Hun gikk baker- og konditorlinien pi Ladejarlen videregiende skolei 199912000 og var krling hos Aksels Arkriske Brod pi Svalbard i fire mineder for hun fullforte utdanningen pi VK2 i Tlondheim. Det skoleiret deltok hun ogsi i NM for ung konditor.

- Etter det begynte jeg i jobbe for Holm Bakeri, og var der flrem dl de begjerte oppbud. Deremer har min konditorkarriere vart hos Bakers i trondheim. Jeg jobbet litt av og pi som vikar fra 2003 ril2005'De: var utfordrend.lgsa da i fi r.ffrs jobb innen yrket, siL iegvalgte,h. ukonvertere, til butikkbransjen. Jeg var med pi oppstarten av Lidt t Norge og jobbet for Rema 1000 da de kjopte Lidl. Etter noen ir her

startet jeg opp egen butikk pi et nytt senter i Malvik. Dette var innen tekstil og tilbehor, forteller hun.

Men det var ingen lett oppgave. Som liten og ukjent i markedet ble det for toft og hun begjarte oppbud selv etter et droyt halvir.

- Si gikk det noen fi mineder og Bakers tok kontakt med meg. Konditoriet i tondheim hadde vrrt stengt en stund og de onsket ni i gjenipne. Jeg kjente jeg savnet bransjen, var trygg pi Bakers og visste hva jeg gikk til. Konditoriet ble gjenipnet hosten 201 l. Siden har jeg vart her og fungerer som avdelingsleder for konditoriet, forteller Monica som ni ogsi er godt i gang med mesterbrevutdanningen og har som mil i vrre helt ferdig med denne i januar 2015.

- Jeg elsker utfordringer, er / faglig veldig sulten og har et over gjennomsnittet konkurranseinsrinkt.

Derfor er jeg med. Jeg ser pi deffe som en unik mulighet til i fr tilegnet meg ekstra kunnskaper. Som konditor i et industribakeri er det lett i stagnere, si du mi selv brenne litt elatra for i videreuwikle deg innen selve faget. Jeg har vart si heldig at jeg har fltt jobbet en del med produktuwikling i Bakers, og var med pi i lage det nye sorrimenrer

vi lanserte i oktober 2013. Dette er noe jeg virkelig brenner for og elsker i jobbe med. Vir konfektkake er for ekempel basert pi fiorirets bidrag til A,rets kake, fortellei hun. Og hun har ogsi sterke meninger om bransjens srorsre ufordring i i\orge idag:

.,* Det er uten wil skolesysremet og rekrutteringen ttl taget. Jeg kan illustrere der ganske enkelt med

folgende Nir en slakter skal lare deg i bake eller en baker skal lare deg i sloye fisk si blir selvsagt kvaliteten pi spirene fra stammen derefter...!

Bedre pris, bedre lonn

Aneta Gutterch er like gammel som Monica, nemlig 32 Lr lung. Hun kommer opprinnelig fra Polen, men har bodd i Norge i ni ir.

- Jeg jobbet forst som konditor hos

Mesterbakeren og ble med PerArvidAartun da han stafiet opp Stavanger Conditori. Jeg fikk tilbud om .iobben som sjef i konditoriet, foneller Aneta som elsker utfordringer:

- I^, jrg elsker utfordringene med i lage nye ting og i prove ut nye smaker. Det i lere er en utlosende irsak til at jeg ble med i konkurransen.

Jeg vet jeg vil lere mye nytt underveis i den perioden som star foran oss ni, sier Aneta.

- Hua mener du er de storste utfordringene bransjen har i tid.en som hommer?

- Det er et vanskelig sporsmil, men jeg mener det mi vare i fi bedret prisniviet for bransjen slik at lonnsniviet kan bli bedre. Det vil igjen bery at det blir mer attraktivt i velge bakerog konditorurdanning, sier Aneta Gutterch.

Veteran pi 26

- Jeg startet i dette fabelaktige yrket i en alder

av 15 og har ni jobbet som konditor i I I ir, sier Vincent Beylier (26). Han kommer fra Frankrike.

- Mitt forste mote med faget var da jeg som barn gikk sammen med mine foreldre og tittet inn i de franske konditoriene. Alle de vidunderlige fargene og formene i vinduet glitret mot meg, og det fascinerte meg hvor fristende alt si ut, forteller han

Si i en alder av l5 bestemte han seg for i starte som larling i faget, og etter tre ir var han ferdig konditor. Siden han onsket i uwikle seg innenfor fagfeltet jobbet han ett ir for et ganske stort selskap i Frankrike der han fikk jobbe sammen med en verdensmester i konditorfaget.

- Etter denne erfaringen bestemte jeg meg for i reise og se hva andre land kunne by pi av utfordringer. Jeg reiste til Canada der jeg jobbet som leder av et bakeri i Quebec i to ir. Det at jeg si havnet i dette flotte landet var egentlig litt av en tilfeldighet. Jeg kom for i erstatte en venn av meg som jobbet ved Kaffebakeriet, og fant fort ur at her var det rom for i uwikle meg videre. Jeg er virkelig glad for i vare her!, sier Vincent. Grunnen til at han meldte seg pi konkurransen er at han liker utfordringer.

- Det er givende bide taglig og personlig. Det i skulle presentere og utmerke seg under stress gir meg adrenalin og hjelper meg i uwikle meg som konditot sier han. Og om fremtiden sier han folgende:

- Jeg foler konditoryrket i Norge har en spennende tid foran seg. Bide interessen for faget og det faglige mil.joet er voksende. Vi bor i et land der konditoryrket er i uwikling, og det synes jeg er en meget spennende prosess i ta del i!

IH

Jeg synes konditorer og bakere skalApne anrene og invitere oss ufagl@rte inn pA deres &refla,,

Du seot onr-l v tenkersr-nak

kor-rsister-ts og kvaltet

Jeg ble nokse overrasket da jeg seil pe kvelden 3. juni fikk en SMS om at jeg var avbildet pd en helside i Baker- og Konditor-bladet. Bare minutter etter denne sms fikk jeg en snap via snapchat med et bilde tatt fra aftikkelen. lngen av de to som hadde lest artikkelen forsto hva budskapet var og hvorfor jeg var med i artikkelen.

Anne Brith Davidsen

T1 ;rffi$inffiil:13;;lh';

i;ru :'N:i i?'-T :;, : l "' "

Ni skal det sies at navnet mitt ikke var nevnt, men nir overskriften lyder: uSpar meg rosabloggerne, og et bilde av meg er brukt blir det lctt trukket assosiasjoner til meg ettersom jeg driver en av Norges storste kakeblogger. Jeg var overrasket fordi jeg rett og slett aldri har blitt oppringt av dere og aldri fitt sporsmil om i komme med en eneste kommentar pi innholdet.

Rosablogger

Forst mi jeg nesten fortelle hva en rosablogger er. Thomas Moen beskriver dette noksi fott: nEn jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til i fortelle verden hva hun har pi seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun detre og ingenting annet,. Vi som blogger om kaker som tilfeldigvis har en rosa blogg er ikke rosabloggere!

uFlere rosabloggere har rettet kritikk mot bransjen for lite kreativitet,. Det er mulig det kommer kritikk ril tider, men i en slik artikkel hvor mange bloggere blir avbildet synes jeg du burde tatt deg tid til i beskrive kritikken vi skulle ha kommet med. Hva har vi sagt - eventuelr hva har vi skrevet - som glor at dere foler dere kritisert?

Personlig er jegkritisk d den kone opplaringstiden en konditor har. Personlig er jeg kritisk til mangelen pi opplaring i salg og markedsforing og personlig er jeg laitisk til bruk av hah{abrikata. Og jeg tror at nir du tenker deg om si finnes det en del konditorer i Norges land som reft og slett ikke duger! Men slik er det i alle yrkesgrupper. Noen briljerer og blir tatt ut pi landslaget, mens andre sliter og tenker at si lenge lonnen blir utbetalt den 20. hver mined sa er det greit.

Hva 6nnes pi bloggene?

Sitat: uJeg vet ikke hva som er piL disse sidene av og til,. Du har tydeligvis ikke fulgr noen bloggere. La meg dele litt informasjon fra en rosablogger kalt .Kakepiken.no,. Kakepiken forklarer her hvordan fudge lages og derte er en liten del av hennes forklaring: ul denne fasen er det viktig i rore i massen kontinuerlig ril fargen gir fra den glinsende karamellfargen ril den matte ludgelargen som vi er ute etter. Derte tar tra l5 - 20 min. Pass pi i rore gjennom alt om

og om igjen. Du skal stoppe i rsre nir massen sividt renner tilbake og fhr en jevn overfate. Det du gjor er i kontrollere krystalliseringen av sukkermolekylene med roringen slik at alt krystalliseres pi likt og ikke kun her og der. Sukkermolekylene som ble brutt ned i kokefasen vil ni finne sammen igjen og da fir vi fudgekonsistensen. Fugde er fysikk!,

Det er mange bloggere som faktisk har blitt nerder n6.r det kommer til forklaringer og oppskrifter. Det finnes mange flotte, informative blogger hvor oppskrifter beskrives veldig tydelig og konkret og hvor man gir i dybden og faktisk er pi samme nivi pi forklarin ger som fagfolk!

Du spor om vi tenker smak, konsistens og kvalitet? Jeg kan kun snakke for meg selv og jeg kan svare klart og tydelig uJal, pi alle disse sporsmilene. Hvis du ogsi leser en av mine oppskrifter si vil du se at ordet smak og konsistens ofte er brukt. Jeg tor nesten pisti at jeg er mer opptatt av smak og konsistens ni enn jeg var for fem ir siden for jeg startet og blogge og det er faktisk det bloggingen har gitt meg. Fokus pi smak.

Jeg mi sporre dere tilbake da: Hva er best? Egg fra bonden som ble klekket for en natt siden slik jeg personlig bruker eller egg fra konditorleverandoren pi kanner d fem liter? Vaniljekrem laget fra bunnen eller ferdig vaniljekrem i pose rett fra leverandor? Jeg kan fortsette i det uendelige og de lerde og ulrrde vil nok alltid strides. Det bor vi og du ha respekt for. Artikkelen generelt synes jeg er preget av at du ikke har satt deg inn i innholdet pi. bloggene. For meg var bloggingen en start. Ja, jeg startet i bake hjemme og tok fancy bilder. Jeg fikk mange folgere. Derfor ble jeg sponset ogsi, men det beryr ikke at jeg ikke har interessen og tenker pi fagkunnskapen.

Hva om vi snakket positivt...

I de irene jeg har blogget har jeg lest alle fagboker jeg har kommet over. Jeg har fordypet meg i flere hundre sider om marengs, samtidig som jeg har villet lare meg faget. I dag, fem ir senere, driver jeg Villa Perlesukker As, baker pi et godk.ient og delvis sponset kjokken. Jeg blogger fremdeles innimellom, men nir jeg i dag ser tilbake pi mitt forste driftsir med et lite konditori har det vrrt

toft. Det har ikke v&rt en rosa sky, ei heller dager hvor jeg har kunnet bruke itte timer pi 6n rype cupcakes. Ogjeg har heller ikke drevct svart.

" Jeg er stolt au at jegfaktisk i lopet au de siste ti mdnedene har solgt ouer 25 000 cupcakes.

Hver eneste er laget fra bunnen, med smaksbaser laget av sitroner som igjen alltid blir kokt for i fi en deilig smak pi det som igjen raspes av. Jeg pensler hver enkelt cupcake med en sitronlake eller annen smakslake og pynter dem med frosting pi basis av hvitsaus og til slutt pyntes de med egenstanset pynt. Mine franske makroner ser ikke ut som Pascals, men vi har solgt nesten 30 000 av disse i lopet av de forste ti minedene og tilbakemeldingene vi fir er at de holder hoy standard. Faghrt eller ei si er jeg stolt av det!

Jeg er alenemor til fire barn, driver et AS, tar ikke ut lonn og jobber ca 12 timer hver eneste dag, ogsi helger. Livet mitt er langt Fra livet til en rosablogger. Jeg synes konditorer og bakere skal ipne armene og invitere oss ufaglrrte inn pi deres arena. Ver glade for all bakeglede og fokus piL kaker som spres. Fortell oss der vi kanskje ikke vet, i stedet for i snakke nedlatende om oss.

Da kan det hende at dere far et innblikk og vil lrre av oss hvordan vi faktisk har klart i fl vire fere tusen folgere. Per i dag har Villa Perlesukker ca 40 000 folgere pi Instagram og Facebook. Kanskje fere bakerier og konditorier hadde hatt nytte av opplaring i sosiale medier? 90 prosent av vir omsetning kommer nemlig fra sosiale medier. Sykt, men santl

Jeg husker veldig godt da jeg for noen uker siden fant ut at Lars Lian, som jeg ser umitelig opp til, var kommet pi Instagram. Jeg ble si glad at jeg i min entusiasme postet et av hans bilder og fortalte mine 24 000 folgerc at de mitte folge ham fordi han er den flinkeste jeg vet om. Resulratet lot ikke vente pi seg og han fikk den dagen over 1000 nye folgere.

Hva om vi snakket positivt om hverandre og hjalp hverandre i stedet for i finne feil og mangler hos hverandre? Det er noe jeg tror vi alle hadde vunnet pil

,,ROSABLOGGER"

Sd /eif at du foler deg personlig angrepet, men nA er det jo sflnn at er en i rampelyset blir det nok brukt litt bilder som er tilgjengelige. Du er kjent fra fjernsynet, blogging og et bilde eller to i et blad. Dere som er avbildet er nok valgt ut fordi dere er mest kjent.

Tekst: Hege Hogsto Andersen

l r/'ranskie du ikke er en rosablogger, .N;r,J::.r tH:iff ffi ;lJ":;

venner at det er et navn som brukes fordi dere blogger. En rosablogger er for meg en blogger som fremstiller alt si enkelt, lett og rosenrodt, med andre ord vellykket. Artikkelen min var ikke et personlig angrep, men en generell tankevekker til brans.jen. Du har si rett, dere bloggere kan virkelig bruke sosiale medier. Brans.ien min prover, men lykkes ikke si godt. Personlig er jrg enig med d.g om opplrringstiden en konditor og baker har. Den diskusjonen er ogsi i bransjen, vi onsker forbedringer der. Si kjrre politikere: Ni er ogsi en blogger pi vir side.

Hva 6nnes si pi disse bloggsidene som jeg er si kritisk til, og dette er min personlige mening!

Det som er bra: Nir en ipner en bloggside som er fott presentert fir en lyst til i lese bloggendu fi'r lyst til i bake og du fir storre interesse for faget. Her er flott presentasjon, fine bilder og gode forklaringer. Noen viser ogsi bilder av fremgangsmetoden. Det er veldig bra og alt ser lekkert ut.

Hva er ikke si bra: A sammenligne det i vare blogger og der i vere i bransjen blir ikke riktig. Vi mi ha kompetanse om alt fra ovner til rivarer, hvordan produktet oppforer seg i disken/butikken og pi kjollfrys. Vi jobber i to forskjellige verdener. Vi mi tenke pi hva kunden er villig til i betale; her er smertegrense. Det er urealistiske krav til bransjen dersom

vi skal bruke like lang tid pi en kake som en blogger; vi har hele tiden kunder som kommer med kaker fra bloggsidene.

Din side er kjempeflott. Du er flink! Du fir unnskylde at jeg ikke har provd oppskriftene dine, men tiden strakk ikke til. Jeg er imponert over prisene du tar for produktene dine. Jeg vet det 6nns mange som er kjempefinke til i bake hjemme, og som ikke er flaglarte. Min egen mormor bakte verdens beste fingerkremkjeks med en myk og kremete $,11. Bestemor laget kjempegode potetlomper, som jeg ikke fir til.

Du skriver si fint om egget fra bonden. Vi bruker eggfralokal leverandor, men de mi ikke vere for ferske. Nir egget er for ferskt, mister vi nemlig mange av de baketekniske egenskapene som trengs til kakebunner, marengs, italiensk marengs osv. Vi lager all vaniljekrem fra bunnen av, men supplerer med eggeplomme fra kanne. Det kjennes ikke pi smaken eller kvaliteten, men det er ogsi et skonomisk sporsmil. Mange bedrifter burde kanskje vrre mer kvalitetsbevisste, det er sikkert og visst. Si er det denne okonomien da, hva er kunden villig til i betale for? Du skriver si fint at du jobber mye og tar ikke ut lonn. Flott du har rid til det, men lever du av sponsormidler? Flotr, da trenger du ikke tenke pi rivarekostnader.

Vi er mange i bransjen som er kvalitetsbevisste, men det finnes ogsi det motsatte. Her er det dyktigheten hos fagfolk og okonomi som spiller inn. Vi pi Vaaland baker vi alt fra bunnen av, og er stolte av det. Vi mi tenke pi effektive

produksjonsmetoder, hvor lenge kan produktet sti i disk osv. Til sine tider dukker det opp flere sporsmil enn svar.

Har jeg respekt for dere? Ja! For mange, men ikke alle. Kan vi lare av dere? Ja, selvfolgelig. Vi kan lare av alle som driver med sosiale medier' Det handler bare om i gjore det til sitt eget.

Forskjellen pi oss og dere er at vi er en bedrift som mi forholde oss til IK-mat, HMS, lonn, pensjonsordninger, arbeidsgiveravgift, kjoler og fryser som mi fikses, og ikke minst rivarer sofl ikke er sponset. Jeg er stolt av i vare konditor' Nei, jeg har aldri lest side opp og ned orn marengs. Men vi bruker de metodene vi trenger' og -ili lare noe nytt, si gjor vi det. Du blir aldri utlart i dette faget.

Det er si fott med engasjerte mennesker, oB du er nok en av dem. Lykke til med bloggingen din, for det er du god pi. Si fir vi bransiefolk a oss i nakken og bli enda bedre.

\r.

t BRANSJEN

Bakeri.net har kommet i ny og mobilpasset utgave. I tillegg er nettstedet Bakst.no lansert med resepter og PC. Det beryr at brukeropplevelsen vil bli god uansett fra hvilken enhet du besoker nettstedet, sier redaktor Oddbjorn Roksvaag.

nettsider i dag leses bide pi datamaskinen, pi nettbrett og pi telefonen. Tiafikken til nettsreder fra mobile enherer har eksplodert der sisre iret.

- Derfor var tiden inne for i ta et loft pi Bakeri.net som er en viktig kommunikasjonskanal i bakerog konditorbransjen. Det er ni tre ir siden vi foretok endringer pi nettsiden og tre ir er veldig tang tid i denne verdenen. Bakeri.net har ni fltr storre bilder og et moderne design. I tillegg er nettsiden oprimalisert for bide mobil, nettbrett et skje r en rivende uwikling pi nett. Det setter nye krav til at nettsider skal vare ftrnksjonelle. Dette gjelder ikke minst at

- I tillegg har vi lansert Bakst.no - en reseptside for bransjen. Vi har hatt en rekke resepter pi Bakeri.net tidligere. Disse er ni flyttet over pi en rendyrket nettside med resepter og litt rid og tips. Vi hiper nettstedet vil vare til nytte og inspirasjon. Dette nettstedet vil fungere sammen med inspirasjonsmagasinet Bakst som ble lansert for noen mineder siden og som skal komme ut to ganger i iret.

- I lopet av et halvt ir ni har vi fornyet alle

kommunikasjonskanalene i bransjen, bide pi papir og nett. Det har vert krevende ressursmessig, men vi foler vi har fitt hevet kvaliteten i alle kanaler og det var viktig for at vi fortsatt skal vere attraktive for bide lesere og annonsorer, sier Oddb.iorn Roksvaag som hiper pi et fortsatt godt samarbeid med alle deler av bransjen.

Stoffog tips sendes po*Ebaheri.net

Molsta; fortsatt et problern

- Vi har fortsatt problemer med hoye melstsveksponeringer. Hoy eksponering gir helseplager og sykdom

Det er mulig A redusere eksponeringen. Det er de tre hovedkonklusjonene vi trekker, sier Anne Britt Slettebs i NHO Mat og Drikke.

Tekst:

Thor A. Nagell

A nne Britt Slettebo, som er advokar

A ", fagsfef, Helse Miljo og Sikkerhet I \HMS) i NHo MD har, sammen med overlege Torgeir Storaas ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, trukket konklusjonene etter det omfattende Melstovprosjektet.

- Det vi ser er at det er forbedringer, men det er fortsatt et godt stykke igjen for vi er der vi skal vrre, sier Slettebo som kommer med noen helt konkrete rid til bransjen:

- Det er ganske enkelt fortsatt de gode arbeidsrutinene det dreier seg om. Det er noe si banalt som at man gir et skritt unna, ikke rister poser, samt er n@ye med renhold. Eksponering for melstov bor ingen utsettes for, sier Sletrebo.

Store variasjoner

Tema som ble tatt opp i pros jektet var sammenhenger mellom luftveissykdom og arbeid i bakeri, irsaker til at folk skiftet arbeid, sykemelding og uforhet hos tidligere bakeriansatte. Tekniske losninger og arbeidsmetoder som pivirker eksponeringsgraden, samt karakterisering av melstov var ogsi sentrale tema.

Etter i ha sett pi' flere bakerier som har vart med pi undersokelsen viser det seg at hos noen er det markante forbedringer - altsi langt mindre eksponering for melstov enn tidligere. Men hos andre er det skjedd relativt lite i lopet av de irene prosjektet har tatr analyser og milinger.

- Vi har bakerier med reduksjon i eksponering pi 38 prosent og der vi kan si det er en signifikant forskjell i eksponeringsnivi. I dette bakeriet er eltemaskinene byttet ut, en med og en uten stovlokk. Piskemaskinen som brukes leveres forelopig ikke med stovlokk. Det er forbud mot bruk av trykkluft. Kun stovsuging og kost og vann brukes ved reng.joring. Innkjop av utstyr er tilpasset enkel rengjoring. Her er det ikke maskinelt utsryr. Bakeriet har sluttet i bruke stovete tilsetningsstoffer og bruker ingen tilsetningsstoffer. De har innfort bedre rutiner for, og mer bevisstgjoring rundt, stovreduserende adferd ved manuell hindtering av mel, forteller Anne Britt Slettebo og viser til en presentasjon av undersokelsen som Torgeir Storaas har utarbeidet.

- Men det er baherier som ihhe scorer sd bra?

- Ja, dessverre er det det. Et annet bakeri har hatt en okning av eksponeringen i lopet av den samme tiden pi 47 prosent. Undersokelsene vire viser her at ventilasjonsanlegget ikke fungerer optimalt. Under kartleggingen var det lekkasje i siloanlegget, men dette er ni ordnet. Ved rengjoring brukes det sentralstovsuger, men ogsi trykkluft og kost og vann. I dette bakerier var det lite endring i produksjonsvolum, forteller HMSfagsjefen.

Stovniviet gir ned

- Huilhe honklusjoner trehker der ut ifra dette?

- Ansatte i stillingskategori nBaker, har i fire av s1w bakerier en gjennomsnittlig eksponering

for inhalerbart melstov under tiltaksverdien, tre av syv har verdier over. Det g.jennomsnittlige eksponeringsniviet for totalstov i bakeriene som deltok i undersskelsene 1999-2002 er redusert i lopet av ti ir, men bakeriene strever fremdeles med i ni tiltaksverdiene som er sat av Arbeidstilsynet.

- Det er ihhe sarlig opplofiende?

- Det kunne vrrt bedre, ja, men tendensen er heldigvis at stovniviet er pi vei ned, sier Slettebs som viser til ar bakeriene ikke har gjennomfort alle tiltakene de hadde som mi.lsetting siden forrige undersokelse i 1999-2002.

- Det er sarlig mye i vinne pi ucbedring av ventilasjon, lukket overforing av mel til eltekar, og bedre rutiner for rengjoring, understreker hun.

Men hun kan ogsi vise til at tre av bakeriene som var med i 1999-2002 har en sikker redukjon i eksponeringsniviene i 2012.

- Disse bakeriene har hatt okt fokus pi stovgenererende arbeidsoppgaver og bevisstgjoring rundt arbeidsmetoder soln medforer mindre stoveksponering. De har byttet ut gamle eltemaskiner med nye som har tette lokk-og avtrekk over, de hr, ..irr.rt bt'k av stovende tilsetningsstoffer og de har mindre bruk av trykkluft ved rengjoring, bedre rutiner for renhold, bruk av mer vann og kost, sier Anne Britt Slettebo.

o

a J&tta

Elevene pA VG 2 htlatfag ved JAttA videregAende skole som har valgt baker eller konditor i prosiekt tilfordypning, hadde torsdag 8. og fredag 9. mai bakekurs med IREKS.

Det var Jesper Olesen som instruerte elevene gjennom to svrrt spennende oe innholdsrike dager. De 6kk provd seg pi mange forskiellige og smakfulle piodukter. De 6kk en innforing i produksjon av ulike typer brod, smibrod og Fargerike franske makroner. Det ble ogsi vist varianter av miter i bake pi, litt risloffirre og ulike oppslag, bide til lqol og direkte oppslag. Det ble gitt en rekke tips for produks.ion og videreuwikling av spennende og lekre produkter. Bide elever og lerer storkoste seg disse dagene. Det er utrolig kjekt i fa besok av dyktige fagfolk som gir inspirasjon til faget virt og pi denne miten bidrar til skt rekruttering i faget. Tusen takk til IREKS og Jesper Olesen for to lrrerike dager piJitti, skriver Ellen Lendengen piJi'tti videregiende skole dl Baker og Konditor.

"

Bdde elever og larer pd VG 2 Matfag ved Jdttd videreg€Lende skole sforkosfe seg d/sse dagene.

Arets hflatpakkekampanj e

15. august braker Arets Matpakkekampanje los. Opplysningskontoret for brod og korn (OBK) har utviktet og koordinerer kampanjen, som har som mdlA skape oppmerksomhet om rett ernering, viktigheten av A lage god og sunn nistemat og A ake salget av grove brad.

Tekst Torunn Nordbo I Nadin Mrtinuzzi, Opplysningskontoret for brod og korn

-Aspise mer grovt brod er bide anbefalt ogonskelig ut i fra et sunnhetsperspektiv. Dessverre opplever vi at brod trekkes fram i media som usunr og noe vi bor spise mindre av. For i uframsnakke, brod rrenger vi ni at hele bransjen gir sammen om informasjon og kampanjer som fir fram grovt brods sunne og viktige egenskaper i hverdagen. Virt budskap er: Grovt brod holder deg aktiv lenger, sier Torunn Nordbo i OBK.

Milgruppen for kampanjen er barn og ungdom (lO-14 ir), foreldre til disse og matfaglrrer i skolen. Virkemidlene som ras i bruk er egen grafisk profil brukt pi forskjellige materiell som plakarer, fronting av kampanjen i bakeri/butikkutsalg og lokale/regionale media og kampanjer med nytt materiell pi OBKs nerrsider og sosiale medier (Facebook, Twitter og Insragram).

- OBK har firr laget eget materiell med plakater og hylleskilt som bakere/ butikker kan bruke. Disse vil bli trykket opp av OBK og distribuerr mot dekning til produks.ion og distribus.ionskost til bakerier og butikker som onsker det. Materieller mi bestilles via telefon eller e-post til OBK for fredag 13. juni, sier OBK-sjefen som hi'per pi kjempeoppslutning rundt kampanjen.

- Vi stiller ogsi det grafiske uttrykket som er lager til gratis disposisjon

Ivia epost for de som onsker i lage sirr eget materiell, men vil integrere kampanjebudskaper og -uttrykket. Bruk gjerne eget materiell, men husk at effekten av kampanjen er srorsr dersom alle bruker de samme grafiske virkemidlene og uttrykketl, sier Torunn Nordbo.

Praveordning med praksisbrev

- Jeg onsker at flere skal fullfarc og bestd videregAende skole. Noen elever lercr bedre gjennom praksis enn teori. Dertor vil jeg nA A prave ut en ordning med praksisbrev innenfor fagene restaurant- og matfag og sentice og samferdsel, sier Anniken Hauglie.

Anniken Hauglie represenrerer Hoyre i hovedstaden og er byrid for kunnskap og utdanning. Hun sier byridet ni vil ipne for en ny opplaringsvei ril yrkeskompetanse i Oslo. Det er en kjent sak ar mange unge faller fra pi videregiende skole. Ungdommer med lire motivasjon for ordinrr, teoritung skole kan fi en alternativ vei til yrkeskompetanse gjennom delkompetanse errer to ir og deretter mulighet for fullt Fagbrev

innen normert rid. Et slikr opplegg vil antagelig ikke bare gavne den enkelte elev, men det vil ogsi kunne gi bedre rekruttering til de respektive bransjene utdanningsveien er rettet mot.

Byridet i Oslo soker derfor ni Utdanningsdirektoraret om godkjenning av forsok med praksisbrev for inntil ri elever ved Etrerstad videregiende skole for skoleiret 2014115 - 20151 16. Dette gjelder Urdanningsprogram for restaurant- og matfag og Utdanningsprogram [or service og samferdsel. Opplrringen skal hovedsakelig skje i bedrift og praksisbrevet utgjor et delmil pi

veien mot fullr fagbrev. - For noen elever vil lrring gjennom praksis i bedrift v&re mer motiverende enn gjennom teori pe skolebenken. Ordningen kommer i tillegg til de andre tiltakene mot frafall i Oslo-skolen, herunder ulike former for opplaring med tidlig oppstart i bedrift, sier Anniken Hauglie.

Hensikten med forsoket er blant annet i hoste erfaringer ogla,re mer om hvordan alternative ordninger kan bidra til at flere ungdommer oppnir yrkeskompetanse og ikke minst fullforer og bestir et opplaringslop.

Arets matpakkekampanje er tike rundt hjornet og vil du ha hjelp stdr Torunn Nordbo i OBK klar med materiell og gode forstag.

Konditor Patrick Dufaud

IVorgesntes ter i Kondi torhurust 201 l. Konditonnester ued Kaffehaheriet i Oslo.

Kjempefornoyd!

- Ab au hjol,frys og rash i mitt baheri erfra KOMA. Produ kte n e h ar in nfri dd alle mine hrau om kualitet. Jeg er kort og godt hjempefornayd og anbefaler KOMA pd det uarmeste!

Den perfekte partner!

Med suveren kvalitet har KOMA p6 fi 6r blitt en ledende leverandor av rask, frysrask og sjokkfrys i Norge. Samlet gir dette alle muligheter for 5 sikre en hoy produktkvalitet.

For deg betyr det et en mer effektiv og sikker prosess. Kort og godt et optimalt resultat - hver gang. Det gir jevnere kvalitet pi dine produkter og fornoyde kunder. I de aller fleste tilfeller reduserer ogsd KOMA gjerforbruket med sin optimale raske og fuktighetskontroll.

En gang KOMA - alltid KOMA!

BAKERI

Surdeig fornorske ganer!

Velg blant 7 ulike surdeigsprofiler fra udrt standard sortiment. Vi utuikler ogsd unike surdeiger basert pd din egen oppskrtft!

Surdeig gir mersmok!

Bruk au surdeig gir en okt rduorekost pd kun ca 4 %. Et brod bakt med surdeig heuer bdde smak og kuatitet. Dette er forbrukere uilllge til d betale for. Tatl fra bdde Norge og Suerige ulser ot prisen pd surdeigsbrod tdler en pris longt hoyere enn trodisJonelt brsd uten surdeig.

Sontiment av f lytende inaktiv og aktiv surdeig: Hvetesur // Speltsun // Aktiv Rugsur // Rugsur

ir'Hj:ts#Hg.rs

Kontakt produktsjef Irond Olsen eller din lokole solgsrepresentont dersom du snsker uateprouer eller ytterligere informasjon om ldentitet surdeig.

Speltsur og Aktiu Rugsur