Baker & Konditor 5. utg. 2012 111. Årgang

baKEr OcJ Konoltor

20

LANGT TIL HAVS, MEN IKKE HELT PÅ JORDET.. .

Loforen Og en ned lagr flyplass på Værøy. Der er selvsage "verdens mesr narurlige plass" for å erablere seg som sjokoladeprodusenr Der mener i alle fall Jeanerre Johansen som nå selger sjokolade over score deler av lander via sin nettbutikk.

6

GODT FOR GOMAN

- Der er hardt arbeid gjennom ei år som ligger bak, sier Torgeir Sveine i Goman som forklaring på selskapers glimrende resultater. Og nå har Goman åpnet et flunkende nytt bakeri i Tromsø

4

BAKER OG KONDITOR

8

DYRT FOR BAKERNE

- Det ble et dyre tariffoppgjør for bakerne Vi lever i et høykostland og eneste måten vi kan kompensere dette på er å heve prisene, sier Anders Vangen etter årets oppgjør.

14

KUNST SOM LEVEBRØD Franz Ziegler er kanskje verdens beste sjokoladekunstner Og verdens besce når dec gjelder å lage kreasjoner i marsipan. - Jeg ble birc av lidenskapen, sier Ziegler ei! Baker og Kondiror.

38

PORTRETTET

- Min far advarte meg faktisk på dec sterkeste med tanke på mye slir, nattarbeid og lange dager. Men i dag advarer jeg ikke min daccer hvis hun vil overta en dag, sier Bernt Lie-Nielsen

SOMMEREN er over oss. Selv om dec er ec scykke cil fellesferien begynner curiscene å ucgjøre en scadig vikcigere del av omsecningen. Og snare braker dec virkelig løs. Ekstra travelt er det for de som har bakerier på typiske sommersteder. I denne utgaven kan du lese om flere bedriften som nesten lever av sommeromsecningen. Det tyder på ac bransjen har noe å by til enhver anledning. Brødprodukter og lunsjmat, men også lekre godbiter som kanskje ikke står på lista over sunne produkter, men som er godbiter som gjør gode for kropp og sjel på en litt annen måte. Det er viktig å unne seg slike øyeblikk, ikke minst om sommeren.

SÅ SNART sommeren er over scarcer en travel og begivenhetsrik høst fo r bransjen med landsmøte på Sva lb ard og BAKO i slutten av okcober, begge vikcige møteplasser. Mellom disse norske høydepunktene kan du besøke IBA i Munchen der hele verden er samlet.

Inntil da, lad batteriene og ha en super sommer!

BAKER OG KONDITOR

NR 6 · 2012 · 111 ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E- POST firmapost@baker.no

FACEBOOK: Søk på baker og konditorbransjens landsforening

TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redakcør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Elbjørg Strædt (Låntmannen), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E POST post@vestvind.no

FACEBOOK: Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER: @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E-POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E·POST oddbjorn@vestvind.no

FORSIDEBILDE: Sable · Foto: Tom Haga

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no

ISSN 0803-253X - Trykk : Flisa Trykkeri AS

IFagpressen®

OPPLACSKONTWOUUT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2012

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement 1 årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1 årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. ekstra årsabonnement

PRIVATE 1. årsabonnement 1. årsabonnement

PRIVATE UTLAND

HONNØR/STUDENT PRØVEABONNEMENT inkl. i medlemskontingent kr695,kr 745,kr 350,kr 400,kr 445,kr 495,kr 350,- 1.

Torgeir Sve ine i Gaman kan glede seg over at konsernet går godt og har stor tro på at det nye bakeriet i Tromsø som åpnet 1 juni vil kunne oppnå like gode resultater som konsernet forøvr ig.

Godt for Gaman

TEKST THORA. NAG ELL

I 2001 hadde Goman en omsetning på 350 millioner kroner og et driftsresultat på

beskjedne 9 millioner. I fjor var tallene henholdsvis rundt 740 millioner og et resultat på hele 79 millioner. - Det er hardt arbeid gjennom ti år som er forklaringen, sier Torgeir Sveine.

1. juni åpnet Goman et nytt bakeri i Tromsø. På rundt 1500 kvadratmeter skal i underkant av 20 ansatte levere hele Goman-sortimentet til Coop-butikker i og rundt Tromsø. Sveine er sikker på at satsingen vil bli gunstig for konsernet og at han også her skal kunne oppnå gode driftsmarginer.

- Hva er årsaken til at Goman klarer det svært mange andre i bransjen ikke klarer - nemlig å oppnå slike gode marginer?

- Forklaringen er at vi har 500 flinke mennesker. Vi har dessuten et godt samarbeid med alle Coops butikker. samt ledelsen i Coop Norge Handel. Vi har de ti siste årene jobbet intenst med kostnadskutt og produktutvikling som har resultert i gode og attraktive produkter, samt et sortiment kundene vil ha, svarer administrerende direktør Torgeir Sveine.

- Det høres jo egentlig ganske enkelt ur. 1

- Ja, det kan du si, men det er snakk om hardt og systematisk arbeid.

- BKLF-leder Anders Vangen peker på at årets lønnsoppgjør ble dyrt for bransjen. Hvordan ser du på oppgjøret?

- Vi har ennå ikke avsluttet lokale forhandlinger slik at jeg ikke vil ha noen mening offisielt om det nå.

- Hva med det sentrale oppgjøret?

- Da får du samme svar også på det spørsmålet.

- I dag er det omtrent null lønnsomhet i mange bedrifter. Hva mener du er oppskriften for at bransjen generelt skal kunne oppnå bedre driftsmarginer og resultat?

- Svaret er at man må drive effektivt, kutte kostnader, ha en god produktutvik ling og et godt forhold til sine kunder. Det er en langsiktig jobb vi som nevnt har brukt ti år på, men da blir det jo også resultater, sier Torgeir Sveine

Her er fem store surdeigstanker hvor det produseres Aytende surdeig.

Verdens første surdeigfabrikk i Norge

TEKST THORA. NAG ELL

8. juni åpnet Idun en splitter ny surdeigfabrikk på Hvam. - Fortiden er blitt fremtiden - derfor har vi bygget verdens første surdeigfabrikk i Norge, sier marketingsjef Brit Bjørkl i som gleder seg over at de nå kan levere surdeig ti I kunder både i Norge og Sverige.

- Bakgrunnen for at vi satser på en egen fabrikk er at surdeig er en ny trend. Jeg pleier å si at det er fortiden som tar oss igjen og som er blitt fremtiden, sier Brit Bjørkli.

Idun har identifi sert norsk bakekultur, norske håndverkstradisjoner og smakspreferanser gjennom Aere år. Kunnskapen har Idun nå samlet i surdeigkonseptet "Identitet".

- Med dette konseptet skal bakeriene kunne styrke sin profil og identitet gjennom unike og smakful le brød I et konkurranseutsatt marked er det viktig å tilby forbrukerne en opplevelse av å spise noe bedre enn «standard industribrød» Erfaringer fra både norske og svenske marked viser økt betalingsvilje for brød bakt med surdeig. Det gir økt inntjening og salg, sier Brit Bjørkli.

Hun mener årsaken til at surdeig er stadig mer etterspurt er først og fremst smaken og at Aere forbrukere har fått øynene opp for surdeigsbrød.

- For industrien gir bruk av surdeig mange fordeler de kan glede seg over. Verdt å merke seg at surdeigen er Aytende og er tilpasset Aytende doseringsanlegg. Vi satser på store og mellomstore bakerier - i alle fall i første omgang. Og vi satser både i Norge og Sverige. Vi har selvsagt sondert markedet før vi tok beslutningen om å bygge fabrikken, og har allerede Aere kunder vi skal levere til.

lduns intensjon er at surdeigen de nå skal lage ved fabrikken er tilpasset norske forhold og norske ganer.

- Vi lager ikke surdeig sl ik tyskerne vil ha den i sine rugbrød. Vår surdeig er slik nordmenn vil ha og den er tilpasset norske tradisjoner, , , sier Brit Bjørkli. , '

I

- Fabrikken på Hvam har et areal , på rundt 500 kvadratmeter og har ' i første omgang en kapasitet på 1000 tonn i året. Kapasiteten kan senere enkelt utvides ved hjelp av , nye moduler. Produksjonen er ' svært automatisert, men vil allikevel I I involvere Aere årsverk knyttet til drif- ', ten. Da er det snakk om folk i produk- '' sjonen, men også folk som jobber med produktutvikling, kvalitet og logistikk, sier Bjørkli.

- Nå tar vi et skritt av gangen, men vi har lagt opp til muligheter for utvidelse; vi har i alle fall plass til det, sier hun.

Brit Bjørkli hos Idun

- Dette blir dyre Det er det ingen tvil om Grunnen til ac det ble ec dy r e op pgjør er først og fremst garantilønnsordningen, sier Anders Vangen

Et dyrt oppgjør for bakerne

TEKST THORA. NAGELL

- Dette ble et dyrt tariffoppgjør for bakerne. Det viser at vi lever i et høykostland og det kommer vi ikke utenom. Den eneste måten bakerne kan kompensere dette på er å heve prisene, sier BKLF-sjef Anders Vangen etter at årets tariffoppgjør er i havn.

Anders Vangen er skuffer over oppgjøret på vegne av bakerne. Han viser ril ar resultatet ble en lønnsheving på 8,50 kroner pr rime på minstelønnssatsene som innebærer en ny minste-timelønn på 152 kroner ril ufaglærte Fagbrevtillegger er 9,25 kroner

- Derre er den viktigste endringen i tillegg ril ar der nå er gjort avtaler om en rreskifrsordning. Der innebærer ar man betaler 20 prosent ekstra på andre-skifrer - som før - men 32 prosent tillegg på tredje-skifrer. Der er selvsagt avhengig av hva slags produksjon man har om denne ordningen kan benyttes i de enkelte bedriftene. Disse ro momentene er de viktigste endringene erter årets tariffoppgjør, sier Anders Vangen.

- Og hvordan slår der ur for bedriftene7

TINE DRAR OPP - Der blir dyrt Der er der ingen tvil om Grunnen ril ar der ble er dyrt oppgjør er først og fremst garantilønnsordningen. Den innebærer ar minstelønnen i bransjen skal være minst 85 prosent av marindustriens lønnsgjennomsnitt. Der nye nå er ar Tines lønnstall er blitt innlemmer i beregningsgrunnlaget for matindustrien, og Tine har er høyt lønnsnivå

I og med ar de trer inn, innebærer der en heving av gjennomsnittslønnen i matindustrien som da igjen gir seg utslag på vår bransje, sier Vangen. Han mener dessuten ar frontfagene - som styrer lønnsutviklingen i stor grad - er påvirker av nivåene i offshorevirksomhetene

- Konklusjonen er ganske enkelt ar årets tariffoppgjør viser igjen ar vi lever i er høykostland Der kommer vi bare ikke utenom. Og der betyr ar der blir dyrt for bakerne, sier Vangen.

- Og hvordan skal der kompenseres for derre 7

- Der er bare en måte å kompensere de økte kostnader på lønn, og der er å øke prisene ur. Der er selvsagt en utfordring for mange, men der er ganske enkelt - om enn så vanskelig - den eneste måren man kan få kompensert de økte kostnadene, understreker Anders Vangen

Idun Karbolett Original er spesielt utviklet til bakst med ekstremt lavt karbohydrat-innhold . Tilsett kun vann og margarin - og bak brød , rundstykker, knekkebrød, pizzabunn og foccacia av samme base.

Enklere blir det ikke!

Fit4Life ® Karbolett Original

Art.nr. Emballasje:

a 20 kg

L-ETeun4%karbohydrater

100% GROVHET

Kontakt produktsjef Trond Olsen eller din lokale salgsrepresentant dersom du ønsker oppskilter eller mer info om Idun Karbolett Original.

Knut Maroni gleder seg til å møte mange i bransjen under årets BAKOmesse i slutten av oktober. - Har du ennå ikke me ldt deg på har du fortsatt sjansen, sier han.

<<Alle>> på plass på BAKO

TEKST THORA: NAG ELL

- Alle bransjens kjente leverandører er på plass og i tillegg blir det nordisk landskamp for bakere og presentasjon av produkter og resultater i norgesmesterskapet i kakebaking hvor "Årets kake" skal kåres, sier Knut Maroni.

Maroni er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke og det han snakker om er årets BAKO-messe. Maroni er selvsagt hver gang like spent på oppslutningen rundt messen I år blir den avviklet på mellom 2100-2200 kvadratmeter utstillingsAate på Exporama i dagene 26. til 28. oktober.

- Alt ligger til rette for et vellykket bransjetreff i utstillingshallen. I forbindelse med messen vil det bli holdt to morgenseminarer der hovedtema blir bransjens utfordringer i forbindelse med lavkarbo Program for seminaret og informasjon om påmelding kommer rett over sommeren. Vi oppfordrer alle i bransjen allerede nå til å sette av tid til å besøke messen for å få nyttig informasjon fra utstillere og ha erfaringsutveksling med kolleger fra hele landet, sier Maroni.

Han forte ller videre at lørdag kve ld skal hele bransjen samles i Wa ll manns salonger, som etter Maronis mening er en enestående opplevelse ingen bør gå glipp av.

- Opplegget inkluderer et stort show av ypperste internasjonale klasse og en tre-retters middag. De som har deltatt på en slik kveld, enten i Oslo eller i andre land hvor Wallmanns er etablert, glemmer det aldri, sier Maroni begeistret. Han viser også til at det i forbindelse med arrangementet som vanlig vil bli utdeling av pris for beste stand og litt annen aktivitet i regi av bransjen

- Informasjon om påmelding er sendt ut til hele bransjen når dette leses, men det er selvsagt fortsatt mulighet for å melde seg på. Prisen er subsidiert av BAKO-Messen AS og er på 800 kroner pr. person når påmelding skjer før 1. ju li og 1.000 kroner etter 1. juli Påmelding skjer til Nina Skje lbred som treffes på epost: ns@nhomd.no, sier Maroni som gleder seg ti l å møte så mange som mu lig i bransjen i hyggelige omgivelser i lokalene til Exporama på Hellerudsletta 1

Norges største brødtorg i Spikersuppa fredag 12. oktober

NORGES STØRSTE BRØDTORG arrangeres i år igjen i Spikersuppa i Oslo sentrum fredag 12 oktober. Arrangementer er åpent for publikum fra kl.12 til kl.17. Bakeribedrifter får anledning til å vise frem sine spennende brødprodukter. Det anbefales å prior itere grove brød i år Alle brød skal selges for 30 kr/stk. All inntekten går til Redd Barna Arrangementet er et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Opplysningskontoret for brød og korn og Baker- og Konditorbransjens Landsforening.

KÅRING AV ÅRETS BRØD 2012 OG ÅRETS "GROVIS" 2012

Kl.15.30 kåres Årets brød 2012 og Årets "grovis" 2012. Av produktene innlevert til årets brød konkurransen, vil det også bli premiering av vinneren innen hver Brødskalakategori : Ekstra grovt, grovt, halvgrove og fint. Brød som skal delta i konkurransen må være innlevert på brødtorget før kl.71.30.

For nærmere opplysninger, ta kontakt med BKLF, Anders Vangen (957 03 354 / av@nhomd.no)

Invitasjon til HMS-konferansen 2012

NHO Mat og Drikke arrangerer HMS-konferanse i samarbeid med NHO Mat og Landbruk, FHL og NNN 28. og 29. august på Raddisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. Benytt anledningen til å få inspirasjon og faglig påfy l l, og i tillegg møte kollegaer i andre bedrifter og bygge nettverk.

Sentrale tema på konferansen vil være :

• Det psykososiale arbeidsmiljøet

• Sykefravær og inkluderende arbeidsliv

• Bedriftseksempler

Varighet: Tirsdag 28. august kl.09.30 til onsdag 29. august kl.73.00

Se utfyllende informasjon, program og påmelding på NHO Mat og Drikkes nettside: www.nhomatogdrikke.no eller ta kontakt med: Anne Brit Slettebø (tlf. 23 08 87 09/abs@nhomd.no)

Hvete sliter med væte

TEKST WENCHE AA LE HÆGERMARK, NOF IMA.NO

I år er det lite norsk hvete i vårt daglige brød. Fjorårets våte og ustabile vær har skylda.

Nå trenger vi hardføre og tilpasningsdyktige kornsorter.

Hvete er blant verdens mest dyrkede kornarrer, og svært viktig for verdens matvareforsyning. Hvete er viktig i kampen mot en global matvarekrise.

Framtidens klima kan potensielt sett være gunstig for den norske hveteproduksjon, men det vil kreve helt andre og mer robuste sorter i mer ustabilt klima. - Vi vet hva som skal til for å få god hvetekvalitet. Nå vil vi finne ut hvordan vi kan få frem sorter med god kvalitet - uansett vær, sier forsker Ellen Færgescad Mosleth ved matforskningsinstituttet Nofima. Hun har sammen med forskerkollegaene Anette Moldestad og Anne Kjersti Uhlen i lang tid forsket på kvalitet i hvete, i nært samarbeid med baker- og møllebransjen.

NORSK HVETE SOM IKKE FÅR BRØDET TIL Å HEVE

Hvete inneholder glucenproteiner og disse er viktige ved baking Glucenproteinene binder seg til hverandre og danner et nettverk som kan holde gassen innesluttet i deigen slik at produktet hever. Fuktighet og ustabil temperatur er kornåkerens fiende. Fjorårets regnfulle høst førte til mye groskade som gjorde hveten uegnet til baking. Mens vi i de senere årene har hatt 70-80 prosent norskdyrket hvete i matmelet, var det i 2011 bare 17 prosent norskdyrket korn i melblandingen.

Groskade oppstår når kornet begynner å spire allerede før innhøsting, og dermed brytes blant annet stivelse og proteiner ned, og kvaliteten blir borte I første rekke måles effekten av de enzymene som bryter ned stivelsen. Men i tillegg til groskadeproblemer har forskerne nå oppdaget et helt nytt fenomen som har store følger for hvetekvaliteten. Det handler om kvaliteten på glutenproteinene.

Anette Moldestad er prosjektleder for prosjektet FutureWheat. Hun har sammen med forskerkolleger undersøkt hvordan hveten og hveteproteinene utvikler seg gjennom vekst• sesongen .

- Vi vet at selv korn som har en normal utvikling under store deler av sesongen kan få betydelig redusert kvalitet hvis senhøsten blir regnfull. Det nye fenomenet vi har oppdaget nå berører spesielt gluten proteinene, sier Moldestad. Teamet har sett en nedbrytning av pro· teiner som ser ut til å skyldes spesifikke enzymer, men de har ikke sett noen tegn til enzymer som bryter ned stivelse med tanke på groskade. Like fullt har proteinene mistet bakeevnen.

Omfanget av denne nedbrytingen var veldig score i 2011, men fordi mye av hveten i tillegg hadde groskade ble ikke kornet avregnet som mathvete i utgangspunktet. Det er dog tankevekkende at vi, hvis kornet hadde vært uten groskade, ville hatt en norsk hveteavling som etter dagens prissystem hadde blitt avregnet som mathvete, men som var uten bakeevne. - Skal vi ha norsk hvetedyrking i framtiden må vi løse dette problemet, sier Anette Moldestad. Hun får støtte av Mosleth som legger til at de i etterkant ser at dette kan forklare variasjoner de har sett også i tidligere år.

- Disse variasjonene var til stede allerede da jeg sammen med Uhlen tok doktorgrad på hvetekvalitet i 1990 uten at vi da forsto hva dette var. Men det er først nå i den senere tid med mer utfordrende værforhold dette er blitt så fremtredende I 2007 så vi de samme problemene som i år, sier Mosleth.

Da var det mindre groskade slik at møllene i stor grad Akk norsk hvete med ødelagt glutenkvalitet. At 2007 var et veldig vanskelig år er laborato· riesjef Inge Sandveen Norgesmøllene og nordisk produktutvikler Augon Helkås ved Cerealia Landmannen enige i.

- I 2007 var store variasjoner innen sorteringsklassene Skal vi klare å sette sammen et mel med stabil kvalitet til bakerne er vi avhengig av å ha rå· varer med forutsigbar kvalitet, sier de

GENETISKE VARIASJONER KAN LØSE PROBLEMET

- Det er veldig interessant at en av høsthvetesortene i stor grad opprettholdt kvaliteten, mens alle andre sortene i de feltene som ble undersøkt hadde nedbrutt kvalitet. Det viser at det Annes genetisk variasjon som kan utnyttes, sier Uhlen

Professor Odd-Arne Olsen har forsket på grunnleggende forståelse av kornets utvikling, og arbeider nå på senter for integrert genetikk (Cl· GENE) ved UMB.

- Dette viser at vi har tilgjengelige gener for resistens for dette nyopp· dagede kvalitetsproblemet. Vi kan Anne molekylære markører som kan brukes i hveteforedlingsprogrammet, slik at vi kan utvikle sorter som er robuste i forhold til hvordan værforholdene påvirker glutenproteinenes egenskaper, sier Olsen.

Forsker Morten Lillemo, også han ved UMB, trekker fram at det også innen groskade Annes gener som gir mer robust karakter enn de sortene vi i dag dyrker i Norge. - Disse må hentes inn fra utlandet fordi det er begrenset variasjon i det norske materialet, sier Morten Lillemo. Han får støtte av forsker Jon-Arne Dieseth ved Graminor som er ansvarlig for hveteforedlingen i Norge

VI HAR SATSET FØR, KONTINUERLIG LAGT STEN PÅ STEN, OG

NÅ MÅ VI SATSE IGJEN

Fremover blir det viktig å tilpasse hvete og annen kornproduksjonen til de varslede klimaendringene. Stortinget har også sett betydning av dette. Stortingsmelding nummer 30 (2008-2009) trekker fram matsikkerhet under framtidens klimatiske forhold som et prioritert forskningsfelt.

Stortinget har dessuten, gjennom stortingsmelding nummer 9 (2011-2012) satt som mål å øke kornproduksjonen med 20 prosent på 20 år. I følge Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk skal dette skje både ved økt satsing på planteforedling, som utvikling av nye sorter og ved å øke arealet til kornproduksjon. For å utvikle mer tilpasningsdyktige kornsorter, øke produksjonen og bedre effektiviteten i produksjonen må det satses videre på forskning og foredling av nye sorter

Forskningen på hvetekvalitet startet i Norge på 1950-tallet. Den gang da kvaliteten av den norske hveten var på et absolutt lavmål, og knapt noe norsk hvete ble brukt til matproduksjon, satset hveteforedlerne i Norge ambisiøst på å forbedre bakekvaliteten Nye sorter ble utviklet og dyrkingsteknikkene forbedret. Det var professor Erling Strand og professor Kåre Ringlund ved Institutt for Plantekultur ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), nå UMB, som krysset norske sorter med utenlandske sorter og dermed hentet inn nye egenskaper. Både resistens for groskade og egenskaper for glutenproteiner ble forbedret, og la grunnlaget for den norske mathveteproduksjonen. Fra 1990-tallet ble det økt fokus på forskning på norsk hvetekvalitet gjennom flere doktorgrader finansiert av Norges Forskningsråd. En cerealgruppe ble etablert hos Nofima og både UMB og Bioforsk startet egne satsinger på hvetekvalitet. Framgangen vi har sett i norsk mathvetekvalitet baserte seg blant annet på kunnskap om hvilke gener og proteiner som er viktige for bakekvaliteten.

- Vi fant hvordan biologiske markører for byggesteinene var representert i det norske foredlingsmaterialet, altså genene til de gode glutenproteinene, samt hvordan dette påvirket kvaliteten både for norske bakeprodukter og ulike prosesser, forteller forskerne Uhlen, Mosleth og Ellen Merethe Magnus. Basert på dette har hveteforedlingen i Norge i lang tid systematisk lagt vekt på å få fram sorter som har gener som gir sterk gluten kvalitet. Samtidig har det vært utført forskning i nært samarbeid med hele verdikjeden

- Blant annet har mange bakerier tatt aktiv del i uttesting av ulike kvaliteter til ulike produkter, sier teknologisk ernæringsfysiolog Pernille Baardseth i Nofima. Hun ledet et stort nettverksprogram der mange bakerier deltok

Det har også blitt utviklet metoder for å måle egenskaper som er viktige for kvaliteten. I tillegg gjorde industrien nødvendige tiltak med sortering og kompetanseheving i bakerinæringen, og hveteprodusentene har i samarbeid med Bioforsk tilpasset dyrkningsteknikken

- Nå kjenner vi byggesteinene, det vil si genene for proteinene, men vi trenger å forstå mer av hvordan byggesteinene bygges opp og hvordan klimaet påvirker dette, og ikke minst hva som bryter dem ned ved dårlig vær, sier Mosleth.

Gjennom prosjektet FutureWheat har vi begynt å forstå hvordan temperaturen gjennom kornfyllingsfasen påvirker kvaliteten - Vi ser to ulike fenomener I første halvdel av kornfyllingsperioden syntetiseres glutenproteiner, og våre funn viser at en høyere temperatur i denne fasen gir en sterkere glutenkvalitet. Det andre fenomenet vi ser er veldig dramatisk. Vi ser at kvaliteten kan bryte helt sammen, men heldigvis er noen sorter mer stabile enn andre, sier Anne-Kjersti Uhlen.

Dette kan være nøkkelen til framgang, og nå er mulighetene til å få til genetisk framgang en helt annen enn det har vært tidligere. - Vi er inne i et paradigmeskifte I framtiden kan vi utvikle effektive metoder for å velge ut de riktige genene, forteller professor Odd-Arne Olsen

HVETEGENOMET ER FEM GANGER STØRRE ENN MENNESKEGENOMET

Forskergrupper rundt om på kloden deltar nå i kartlegging av hvetens arvestoff, og dette arbeidet er godt i gang. Målet for forskerne, som er tilknyttet gigantkonsortiet med navnet «The International Wheat Genome Sequencing Consortium», er å få frem en genomsekvens for mathvete, og denne skal være fritt tilgjengelig. Hvetegenomet er hele den arvemessige informasjonen til hveten som er kodet i hvetens DNA Det er fem ganger større enn menneskegenomet. I tillegg har hveten seksdoble sett med kromosomer. Så arbeidet er særdeles omfattende og komplekst. Datamengdene er så store at det er først nå teknikkene for sekvensering er blitt gode nok til å håndtere slike mengder.

Professor Olsen leder den norske forskergruppen De har ansvar for å kartlegge ett av kromosomene, kromosom 7B. Han forteller at kunnskap om arvestoffene er et godt utgangspunkt for å forstå hvilke gener som påvirker ulike egenskaper som bakekvalitet, motstandsdyktighet mot groskade og resistens mot plantesykdommer - Hvis vi kjenner gensekvensen i et genom kan vi utvikle redskaper for å plukke ut planter med de egenskapene vi ønsker å foredle. Til en viss grad har vi kunnet studere og utnytte kjente gener også tidligere. Men nå har vi mulighet til å gjøre dette langt mer effektivt og presist, sier Olsen Graminor har deltatt aktivt i kartleggingen av hvetegenomet. De er en liten bedrift som har tatt et stort ansvar i en internasjonal målestokk. - Denne satsingen skal følges opp med nytteverdi i form av nye og bedre sorter, sier forsker Muath Alsheikh som er molekylærgenetiker ved Gram inor, og direktør for Gram inor Idun Christie

BAKEKVALITET OG SYKDOMSRESISTENS

Målet er at fremtidens hvetesorter skal være hardføre og stabile sorter. De skal tåle klimaendringer, gi gode avlinger og ha god kvalitet.

- Når hele hvetegenomet er kartlagt er målet at resultatene skal brukes internasjonalt, sier Odd-Arne Olsen Han legger til at selv om genomsekvensen blir fritt tilgjengelig for alle, kan det tas patent på spesielle kombinasjoner, og også sorter i visse land.

Et eksempel er identifisering av gener som gir robust bakekvalitet. Disse vil ha stor kommersiell verdi, men da som markører som brukes til å identifisere visse gener i planteforedling. - I planteforedlingen i Europa vil dette bli brukt i vanlig planteforedlingsarbeid, ikke til genmodifiserte planter som mange er skeptiske til, påpeker forsker Valborg Kvakkestad ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF.

Kvakkestad er nylig ferdig med sin doktorgrad om hvordan ulike rammevilkår påvirker hva slags type genmodifiserte planter som blir utviklet og godkjent av myndighetene. Dagens hveteforedling hos Graminor skjer fremdeles ved krysning, det vil si gjennom å flytte pollen fra en hvetesort til arret på en annen hvetesort, slik det ble gjort da professor Erling Strand og professor Kåre Ringlund og teamet deres startet arbeidet med å forbedre kvalitetsegenskapene i norske hvetesorter. Fra slike krysninger oppformeres det tusenvis av avkom, som er genetisk forskjellige, og det nitidige arbeidet med å velge ut de beste kombinasjonene kan starte. I fremtiden kan vi utvikle effektive metoder for dette utvalgsarbeidet. - Vi vil vite hva vi ser etter, det vil si hvilke gener avkommet skal ha for å få den beste kombinasjonen, og allerede etter noen få generasjoner kan vi finne avkom med rett kombinasjon Tidligere måtte vi vente i 10-12 år på dette, sier Muath Alsheikh. - Det er dette som vil gi et helt nytt paradigmeskifte i planteforedlingen, avslutter Odd-Arne Olsen.

Når kunsten er levebrød

TEKS T THORA NAG ELL

Franz Ziegler er kanskje verdens beste sjokoladekunstner. Og verdens beste når det gjelder å lage kreasjoner i marsipan. Han sier det er ikke fordi han er eksepsjonelt flink, men fordi han ble bitt av lidenskapen. - Dermed fikk jeg også selvtillit, sier han til Baker og Konditor.

Franz Ziegler vokste opp i de sveitsiske alper i et lite bakeri / konditori og med en tilhørende restaurant - Jeg vokste opp med lukten av ferskt brød. Smaken av pai på fredager og sjokolade rundt påsketider ble en del av mitt «DNA », forteller han til Baker og Konditor. Ziegler forteller videre at der derfor ble helt naturlig å velge yrke:

ET SPØRSMÅL OM ENGASJEMENT - Det måtte bli ba ker - og konditor. Min far var min stør ste mentor og støttespiller etter at jeg var ferdig med læretiden. Han så hvor mine svakheter lå og han så hvor jeg var sterk faglig sett. Og han så ikke minst min entusiasme for yrket. Jeg oppholdt meg i lang tid på Richemont-skolen i Lucerne der jeg blant annet lærte kunsten å lage praliner og andre spe sialiteter. Jeg forts atte med å jobbe med dette hjemme. Det ble en liden skap og etterhvert vokste også selvtilliten; jeg så at jeg virkelig fikk til å lage mange spennende produkter, sier Ziegler som mener at sjokolade ikke nødvendigvis er en «bakers beste venn »:

- Jeg innså at hvis jeg ønsker å drive i dette feiret i bransjen måtte jeg bli virkelig profesjonell. Derfor jobber jeg hardere med mål om å bli bedre. Det er ikke utelukkende snakk om talent, men mye mer er spørsmål om engasjement 1

Dersom du ikke går inn for dette med iver, entusiasme og stort engasjement oppnår du heller ikke de resultatene du ønsker å oppnå, sier Ziegler

Etter ar han hadde ratt en mastergrad ble han tilbudt jobb hos Felchlin, en sjokolade-produsent som baserer sin produksjon på eksport. I fem år reiste han verden rundt og møtte de mest profesjonelle innen faget - og han lot seg inspirere. Idenne tiden begynte han å skrive sin første bok «Magisk sjokolade » Den ble en stor suksess og er oversatt til engelsk og fransk. Suk ses sen ga ham fr ihet til å starte for seg selv I hele 16 år har han drever på frilansbasis i tillegg til å undervise og skrive Aere bøker. Han har også vært coach for der sveitsiske bakerlandslager, blant annet.

- Hva inspirerer deg ril å være så kreativ som du er7

NORGE KAN Bli BEST - Insp irasjon finner jeg i reiser 1 Alt som er utenom der vanlige er av interesse. Det kan være kunst, skulpturer eller produkter andre kolleger fra hele verden lager, sier han .

Ziegler sier han ser på seg selv mer som kunstner i dag enn som håndverker.

- Hva er dine råd til konditorer i Norge7

- Norge har et lignende "problem" som Sveits . Vi er høykostland og dermed også de høye ste inntektene i verden . Det innebærer dessverre at mange ungdommer velger ikke å reise utenland s og utforske den profesjonelle verden i utlandet. For mange er hjemme best. Men det skandinavi ske kjøkken har hatt mange, gode år med en fantastisk utvikling og enestående resultater. Det samme burde kunne skje også for både bakere og de som satser på konfektsjokolade Jeg ser ingen grunn ril ar ikke nordmenn kan være blant de beste i vårt fag 1 I ethvert fag er det ikke nødvendigvis den mest talentfulle som er den mest vellykkede Det er den som er mest målbevisst i fager som når toppen Sjokolade og godt bakverk gir folk store gleder, og der er jo ikke en dårlig måte å skaffe seg et godt levebrød på , smiler Franz Ziegler.

(Se for øvrig også omtalen av hans siste bok «Chocolate Collection » i utgave av nr. 4 -2012 av Baker og Kond itor)

- Sjokolade og godt bakverk gir folk store gleder, og det er jo ikke en dårlig måte å skaffe seg et godt levebrød på, smiler Franz Ziegler

Sommer, sommer, sommer

TEKST THORA. AG ELL

«Rop på sommer'n, så kommer'n». Det er kanskje slagordet hos Bergshaven i Grimstad. - Hadde det ikke vært for sommeren hadde det neppe vært interessant å drive for oss. Vi lever av sommeren nesten hele året, sier Bjørn Bergshaven som nettopp har renovert huset der det har vært bakeridrift siden 1863.

- Vi er glade i tradisjoner her i Grimstad, og det er hele tre bakerier i kommunen. Vi er en spesiell by i så måte i og med at det ikke bor mer enn 4000-5000 mennesker i byen og 20 000 totalt i kommunen Vi bakere har et godt, kollegialt samkvem, sier daglig leder Bergshaven i Bergshaven. Han sier umiddelbart at hadde det ikke vært for sommeren så hadde han neppe overlevd som baker:

FOLKELIVET I GRIMSTAD - Vi øker omsetningen med to-tredeler i sommermånedene. Nå har vi nettopp pusset opp den gamle, ærverdige butikken og det er gjort i god, tradisjonell stil med gamle fotografier av min far og bestefar og dessuten de nåværende driverne, sier sjefen.

- Bergshaven ble etablert av min bestefar i 1907, men min oldefar var også baker og her i dette huset har det vært drevet bakeri så langt tilbake som i 1863 - det blir sannelig 150 år neste år Og Bergshaven er 105 i år. Om vinteren er det stille her. Veldig stille. Særlig her i gamle sentrum, men vi har etablert et utsalg i Oddensenteret på bryggekanten i Grimstad og der er det adskillig mer liv og røre vinterstid, men ingenting slår folkelivet i Grimstad om sommeren, mener Bjørn Bergshaven.

- Folk kommer gjerne hit til byen nettopp for å se gamle sentrum. Vi har ti årsverk i bakeriet, men om sommeren har vi selvsagt adskillige ekstrahjelper som vi enkelt rekrutterer blant ungdom og studenter De jobbene går gjerne i arv i familiene de er tilknyttet. Det er mange hytter rundt byen og Aere cam-

pingplasser der stadig Aere turister har langtidsopphold. I tillegg er det mye trafikk fra folk som har vært , eller skal til, Dyreparken i Kristiansand som bare ligger en halvtimes kjøring herfra. Alt dette genererer selvsagt trafikk til oss, sier Bergshaven som legger om produksjonen en smule hver sommer:

- Vi forsøker å holde på gamle tradisjoner og om sommeren må vi selvsagt ha Porke og Thebriks i hyllene. Porke er et hvetebrød med gul krem, rosiner og kokos. Danske Thebriks er populær turmat for mange som kommer innom

Bjørn Bergshaven er 58 år og har ingen planer om pensjonering. Han har to døtre som er medeiere i bedriften. Dessuten er det en baker og en konditor som også er med på eiersiden.

- Derfor er det ingen tvil om at vi er sikret at bakeriet skal drive i 700 år til. Minst' Vi er opptatt av tradisjoner og å holde dem i hevd. Det gjennomsyrer våre renoverte lokaler også nå, men det er klart at uten sommeren ville det ha blitt en helt annen dans.

Den Aotte fasaden viser at her er tradisjonene holdt i hevd.

Det er mye lekkert i hyllene hos Bergshaven i Grimstad.

Bergshaven har gjennomfør en opp-pussing av lokalene og bildene på veggene forteller forhistorien

oommEr

Femdoblet omsetning om sommeren

TEKS T THORA. NAG ELL

- På en vanlig hverdag har vi en omsetning på kanskje 7000-8000 kroner i utsalget vårt. Om sommeren øker den til 30 000-40 000 kroner. Da er det vel lett å skjønne at sommeren er alfa og omega for oss, sier Helge Sveen, eier og daglig leder av Stavelin AS i Risør.

I seks-syv ekstremt hektiske uker står Helge Sveen og kona Gunne, de fast ansatte og en rekke sommervikarer på hodet for å få unna varene til sultne sommerturister i Risør I bakeriet jobbes det fra klokken 21.00 om kve lden til klokken 17.00 på ettermiddagen - altså i 20 av døgnets 24 timer

Stavelin AS har eksistert siden 1927 og Helge Sveen , som er baker, kjøpte bakerier i 1996. Han har i dag 12-13 fast ansatte og eget utsalg i Risør. I tillegg leverer han ril dagligvare og kantiner.

- Men om sommeren skjer der store omveltninger i forhold ril hverdagen ellers i året 7

- Ja, der skal være sikkert og visst' Da kommer tur istene i hopetall. De legger grunnlaget for hele resten av årer. Omsetningsveksten i eget utsalg femdobles og kanskje enda mer enn der i forhold til en vanlig hverdag ellers i årer. Det sier jo sitt, smiler Sveen.

- Der innebærer ar dere er avhengige av mange sommervikarer7

- Ja , vi rar inn mange vikarer, men samtidig har vi god kapasitet på frys. Når sommeren kommer har vi er stort fryselager med rå vare som bidrar til at produksjonen går raskere enn hva den ellers ville gjort , sier Sveen som selv trår til som baker mens kona Gunne jobber på kontorer.

- Så når de seks-syv ukene er over er det tid for en sen sommerferie for deg?

- Vi holder på for fullt fra St Hans til første helg i august Da dabber det av, men da vil jo alle i bakeriet her ha ferie slik at vi selv gjerne venter med «sommerferien » t il en gang ut i september eller oktober, sier Helge Sveen i Stavelin i Risør.

- Når sommeren kom mer har vi et stort fryselager med rå vare som bidrar til at produksjonen går raskere enn hva den ellers ville gjort, sier Helge Sveen i Stavelin i Risør.

VINN tur for to til Belgia inkl. sjokoladekurs hos Callebaut

ÅRETS KAKE 2012

DET SKAL LAGES EN KAKE FOR 8 PERSONER I 2 LIKE EKSEMPLARER:

1 stk. til utstilling og 1 stk. tit bedømming.

Kandidaten velger selv utforming, høyde, innhold og oppsats.

Begge kakene skal presenteres på eget fat. I kaken skal det benyttes marsipan fra AS Pals, Tine KremAøte og sjokolade fra Callebaut. Ellers belønnes det for god fantasi og kreativitet.

KONKURRANSEN BLIR AVHOLD PÅ FØLGENDE

STEDER OG DATOER:

STED :

Godalen vgs.

Sandsli vgs.

Etterstad vgs.

Breivika vgs.

Ladejarlen vgs.

DELTAGERE:

DATO : 28. august 29. august 4. september 18. september 19. september

Personer ansatt i bakerier, konditorier, matproduserende bedrift er, hoteller, elever på videregående skoler og medlemmer på konditorlandslaget, inviteres til å delta i konkurransen Årets kake 2012.

PREMIERING :

Regionalt vil det kåres en 1. 2. og 3 plass Førsteplassen fra hver region blir med videre til finalen under BAKOmessen i oktober.

HOVEDPREMIEN

Er en tur for to til Belgia inkl. sjokoladekurs hos den anerkjente sjokoladeprodusenten Callebaut. 2 premie kr. 3000,- og 3 premie kr 1000,-

TIDSPLAN:

Deltagerne har 2 timer til å fullføre oppgaven. I utgangspunktet går konkurransen mellom 10.30 - 12.30. I tilfellet med Aere enn 6 deltagere, blir konkurransen delt i to omganger kl. 10 30 - 12 30 og kl. 13 00 - 15.00

Deltagerne får O.S time før konkurransestart for å sette opp utstyr og råvarer.

Kakene blir bedømt umiddelbart etter avsluttet konkurranse. Vinnerkaken i regionen går videre til finalen på BAKO-messen på Hellerudsletta lørdag 27. oktober. Vinneren blir kåret under banketten lørdag kveld. Vinnerkakeoppskriften fra hver region skal offentliggjøres

RÅVARER:

Alle råvarer medbringes av deltageren. Oppveiing av råvarer blir gjort før konkurransen. Ferdigstekte kakebunner kan medbringes til konkurransen. Alt fyll må produseres under konkurransen. Alle dekorasjoner må produseres under konkurransen. Ferdigkokt sukker og modelleringssjokolade kan medbringes, men må utformes under konkurransen. Enkelte ferdig tørkede pastillageformer kan medbringes, men må settes sammen og farges under konkurransen.

UTSTYR :

Utstyr som er tilgjengelig på konkurransen kommer i egen liste. Alt utstyr som ikke står på denne listen, må deltageren ta med selv.

UNIFORM :

Deltakere stiller i egen nyvasket og strøket kokkejakke, sorte arbeidsbukser og sorte arbeidssko.

DOMMERE:

Det oppnevnes 3 dommere, hvorav en fungerer som hoveddommer.

BEDØMMING :

Det vil bli lagt vekt på utseende, smak og kreativitet.

PÅMELDINGSFRIST: 1.JULI 2012

FOR MER INFORMASJON OG PÅMELDING: Arne Larsen hos T INE tlf 915 58 675 epost: arne.larsen@tine.no

Jostein Huglen hos Pals tlf. 918 76 414 epost: jostein.huglen@pals.no

Sjoloallde

holder ti pl" nedlaøt flyplass pl Varwy.

Langt til havs, men ikke helt på jordet

TEKST THORA. NAG ELL FOTO LOFOTEN SJOKOLADE AS

Lofoten. Og en nedlagt flyplass på Værøy. Det er selvsagt "verdens mest naturlige plass" for å etablere seg som sjokoladeprodusent... Det mener i alle fall Jeanette Johansen som nå selger sjokolade over store deler av landet via sin nettbutikk. - Da jeg

startet mente alle jeg hadde fått enda flere skruer løs, smiler hun.

- Jeg har siden jeg var 15 drømc om å lage verdens besce sjokolade, sier Jeanecce Johansen. Og da hun og mannen overcok Aycårnec og Ayplassen på Værøy var dec jo selvsage "hele nacurlig" å la også den drømmen bli cil virkelighec.

Jeanette Johansen er 39 år og i fjor ble hun kåret av Innovasjon Norge til Årets grunder. Så om hun er langt til havs er hun i alle fall ikke helt på jordec.

NETTBUTIKKEN VIKTIG - Jeg er født på Senja i Troms og jobbec som frisør i mange år. Men samtidig kom stadig drømmen om å lage sjokolade tilbake. Gang på gang. Så fikk vi muligheten til å overta her på Værøy, og vips; jeg kunne realisere drømmen, sier hun.

Lofoten Sjokolade AS ble etablert, men de første fire årene cok ikke Jeanette uc lønn i det hele catt:

- Jeg var så heldig ac jeg kunne leve på samboeren min Men vi gikk med overskudd, og ale overskudd har vi bruke cil nye invesceringer hele eiden. Men nå er jeg, i våre femte år, ansatt i eget firma og har lønn, smiler grunderen.

- De Aeste trodde nok jeg hadde fått enda Aere skruer løs da vi satset på dette her ute på Værøy Det er kanskje egentlig det siste sted i verden man kan forestille seg å ecablere en slik virksomhet, men det er bare å sacse så går dec meste an. Vi lever dessuten på 2000-tallet og teknikken er god å ha, sier

Jeanette. Og via nettstedet hennes - www. lofocensjoko lade. com - vil du finne de lekreste bilder av sjokolade som vil frisce enhver.

- Nettbucikken er selvsagt megec viktig for virksomhecen . Da jeg starcec var jeg i kontakc med en dessertkokk. Han sa jeg ikke hadde noen mulighec til å drive en slik virksomhet uten at jeg kunne kombinere det med ec utsalg. Men det går likevel. Nå har jeg kunder over score deler av landec i tillegg cil at alle hurtigrutene er kunder hos meg, sier sjokolademesteren .

MYE KONJAKK Hun har alcså kunder ikke bare på Trollhavna og i Kiosken på Værøy og i Joker-butikken på Røsc, men i Miscela kaffebar på Sortland, i Midc i Blinken i Svolvær, i Dragens Hule i Oslo, i Monica's Go d ceribucikk i Bodø og dessuten på forskjellige utsalg i Brønnøysund, på Å i Lofoten, på Hamarøy, Leknes, Scokmarknes, Inderøy, Mosjøen, Alca, Nesna og i Rana.

- Men hva slags forucsecninger har du for å kunne lage skikkelig sjokolade?

- Jeg har ingen formell utdannelse, men jeg har i alle år smake på eksklusive sjokolader, for eksempel fra Belgia. Jeg mener utenlandsk sjokolade ofr e er for søt. Jeg vil ha sjokolade som har en mer krafcig smak, sier Jeaneue.

- Alt jeg lager er skikkelige varer. Her er ingen konserveringsmidler, ingen essenser. Alkohol konserverer og konjakk bruker jeg mye av. Dessuten er det sjoko lade av beste kvalitet med ekte, rene smaker. Jeg kjøper mange av råvarene fra Condifa I tillegg bruker jeg en del frukc og bær, forceller Jeanette Johansen som kanskje er kjent for mange av leserne fra programmer «Der ingen skulle cru at nokon kunne bu». Det ble sende på NRK1 euer ar hun og mannen Ayuet til den nedlagte Ayplassen på Værøy.

Og der lages der nå alcså «verdens besce sjokolade ».

A Jeanette Johansen hadde ingen formell utdannelse da hun etablerte sitt chocolaterie på den nedlagte flyplassen på Værøy: - Mange trodde jeg hadde fått enda flere skruer løs da jeg startet, smiler hun.

Den glade baker i Nevlunghavn

TEKST THORA. NAG ELL

Velkommen til å bli venn av Nevlunghavn

- Vi elsker åta i mot folk til denne kystperlen vi bor i. Hos oss skal folk bli tatt i mot med åpne armer, og slagordet vårt er« kom som en gjest - reis som en venn», sier Erik Thorstein i Nevlunghavn Bakeri & Conditori.

Hver sommer blomstrer Nevlunghavn opp når sommergjestene strømmer til. Og da blomstrer det opp på bakeriet hos Erik Thorstein også.

Han har, med sitt blide åsyn, maktet å skape blest rundt bakeriet og kystidyllen som omkranser det. Og slik pr er virkelig god pr. Uten en god sommer blir ikke resten av året like bra heller.

SPILLER ROLLEN SOM «TURISTSJEF» - Nevlunghavn har alle ingredienser en sommergjest etterspør Her har vi to av Norges beste sandstrender, en lun og ko selig havn som har Aere serveringssteder, en iskremkiosk, en fiskebutikk med fer ske reker fra Skagerak, et fantastisk turterreng på Mølen med gravrøyser og masse rulle steiner. Dessuten er jo Nevlunghavn på Unescos liste over bevaring sverdige steder på kloden. Og i tillegg har vi «verdens beste bakst », reklamerer Thor stein Som fortsetter uten oppfordring:

- Vi ønsker å inkludere kundene. Her er det ingen hemmeligheter eller lukkede dører, sier Erik Thorstein som gjerne spiller rollen som «turistsjef » for den lille fiskelandsbyen

- Det er klart vi er svært sesongavhengige, og da gjelder det å bli lagt merke til slik at folk velger åta seg en tur til «byen » vår. Dette er et sted som ligger i enden av en fylke svei og dermed er det ikke et sted folk dropper innom i det de kjører forbi Hit kjører man for å komme nettopp hit, og da er det viktig at vi er et fr istende reisemål, sier Erik Thorstein som også poengterer at dersom de skal fri ste turistene er det særdeles viktig at de ikke reiser skuffet fra « byen ». Det ville være svært dårlig overfor nye, potensielle turister, sier Thorstein som ber oss skrive «byen » med anførselstegn siden Nevlunghavn vel egentlig ikke kan kalles en by.

ÅPENT ALLE DAGER - Det er ingen tvil om at en skuffet turist er dårl ig reklame Derfor sier vi «kom som en gjest - reis som en venn », sier Thorstein som heller ikke ligger på latsiden resten av året.

- Vi har åpent sju dager i uka året rundt. På lørdager er det masse folk her, og søndagene ve lger mange å legge søndagsturen hit. En god søndag er omsecningsmessig som to ukedager. For å trekke folk forsøker vi å lage masse aktiviteter. Det skal handle om at folk får gode opplevel ser og minner de tar med seg når de drar.

- Søndagsåpent ko ster penger7

- Ja, men håpet er at søndag såpent skaffer oss Aere «venner» i ukedagene Det er jo våre venner som er våre kunder Jeg kunne ikke drevet dette bakeriet dersom det bare var økonomisk gevinst som skulle være drivkraften Resultatet hos oss har vært negativt i mange år, men de siste årene har vi hatt en positiv utvikling Men hvis alle bare skulle tenke økonomisk gevinst og penger ville vi fått et dødt og kjedelig samfunn . Det er mer enn pengene som er drivkraften min for å holde liv i Nevlunghavn , sier en engasjert Erik Thorstein.

Men han kunne ikke dy seg da det viste seg at han pr. 31. mars i år kunne vise til en formidabel omsetningsøkning på 72 prosent hittil i år i egne butikker

- Da inviterte vi alle ansatte til skikkelig middag med hvite duker og høye servietter på Nevlunghavn Gjestgiveri, smiler Erik Thorstein

Vanligvis betaler bedrifter langt mer enn privatpersoner for sine mobilabonnementer.

Mobiloperatører i bedriftsmarkedet fokuserer på ekstra service og kompliserte tjenester. Dette for å kamuflere et høyt prisnivå, og for å gjøre sammenligning med andre operatører vanskeligere. Gjør du en prissammenligning for din bedrift vil du raskt oppdage at du betaler mer enn hva som er tilfelle for privatmarkedet.

Hos Talkmore gir vi like god service og lave priser til alle! Med Talkmore Bedrift kan du velge mellom en rekke abonnementer som passer svært godt for små, kostnadsbevisste bedrifter - til markedets beste priser, uten bindingstid!

• 279- PRISEKSEMPEL

' Talkmare Fastpris Tale

• 0 , - for samtaler til andre Talkmore-abonnenter

Hege Andersen Høgstø er ikke skuggeredd og sa derfor ja til å være med på konditorlandslaget - Jeg gleder meg veldig til konkurransen, sier hun (Foto: Hans Petter Skurdal)

L4N])5L4GEN"E 2012

Vi har presentere et medlem fra bakerlandslaget eller konditorlandslaget i de si ste utgavene. Hege Andersen Høgscø er neste ut.

KONDITORLANDSLAGET:

Knue Harald Sørdal

Hege Andersen Høgscø

BAKERLANDSLAGET:

Knut Hammeren

Thomas Valand

Øyvind S. Hansen

- Jeg er vel ikke «skuggeredd». Det er nok årsaken til at jeg sa ja til å bli med på landslaget . Og så må vi sørge for at konditoryrket blir satt mer i fokus, sier konditormester

Hege Andersen Høgstø.

Vi kjenner kanskje Hege bese fra da hun og « hennes jenter » på Vaaland Dampbakeri & Condicori tok både første-, andre- og tredjeplassen under Årets Kakekonkurranse i fjor Hege er eneste jente på de co landslagene som skal representere Norge til høsten . Tre menn dominerer bakerlandslaget og på konditorlandslaget stiller Hege opp - sammen med en mann.

Hege Andersen Høgscø {41) er veteranen blant deltagerne, men gleder seg likevel «som en unge » til å være med Hun fant tidlig ut at det var konditor hun skulle bli .

ALT FRA BUNNEN AV - Jeg vokste opp på Klepp på Jæren, men det var nok egentlig bare en tilfeldighet at det ble konditor jeg valgte å satse på Jeg er en litt rastløs person som liker å jobbe med hendene og å være kreativ. Dessuten har jeg allt id like å lage mat. Det var min far som ga meg ideen da han kom med forslaget om å satse på dette faget. Jeg tenkte: « Hvorfor ikke? », og kom inn på Godalen videregående skole i Stavanger der jeg gikk direkte inn på konditorfaget. Det var i 1987-88, forteller Hege. Og fortsetter:

- Vi hadde en «gammeldags » lærer - Ottar Larsen Han var en god inspirator og krevde at vi skulle lage ale fra bunnen av. Men vi fikk slippe cil 1 Og det var skikkelig lærerikt og Larsen - vi var ikke på fornavn - ga meg hele klare et meget gode grunnlag jeg kunne bygge videre på da jeg kom ut i arbeidslivet, sier Hege.

Hun gikk deretter i lære på Goman-bakeriec i Sandnes der hun tok svennebrev med beste karakter! - Jeg jobbet noen år der og ble konditormester etterhvert. Men så ble produksjonen mer og mer industrialisert og deigene ble større og større Jeg hadde ikke lyse til å foresette med dette

Derfor maste og maste jeg på Josef Ottesen på Vaaland Dampbakeri & Condicori i Stavanger, og til slutt ga han etter. Jeg fikk jobb og ble også der konditormester etterhvert, smiler Hege som ved siden av jobben har være med på en og annen konkurranse tidligere. Blant annet et NM der hun fikk en fjerdeplass hun den gangen var veldig fornøyd med

LAGSPILLER - Men det er klare at det at jentene mine og jeg tok alle de tre første plassene på Årets Kake i fjor var spesielt kjekt 1 - Og nå er det landslaget som celler7

- Ja, jeg er vel ikke «skuggeredd » så jeg sa ja til det. Jentene mine her har være med både i Ung Konditor og på NM Jeg er selv en lagspiller og mener det er veldig viktig på et landslag. Dessuten er jeg nok hele klare en fagidiot som er veldig, veldig glad i yrket. Jeg føler jeg aldri blir utlært. Her på Vaaland er vi ofte med i konkurranser lokale. Nå er vi såvidt begynt å trene til konkurransen i høst. Jeg håper vi kan bidra til å få konditoryrket frem og gleder meg veldig til konkurransen. Jeg er nok litt nervøs før start, men så går det bra når vi før st er i gang, sier Hege som også understreker at hun lærer masse på å være med i konkurranser.

- Dessuten er det kjempekjekc å være sammen med andre kolleger og jobbe med nye sammensetninger og smaker I tillegg treffer du mange, kjekke folk når du er med på dette, sier Hege Andersen Høgscø som er gift og har co barn - en på 12 ½ år og en på 14 som begge hele sikkert vil heie på mamma når alvoret setter inn i høst.

TEKST THORA NAGELL FO TO TOM HAGA

H EGE ANDERSEN HØGSTØ Konditormester hos Vaaland Dampbakeri & Conditori i Stavanger. Medlem av konditorlandslaget.

FOTO: Tom Haga

JORDBÆRSUPPE med limemousse og vaniijebavaroise

Denne oppskriften er til 4 personer. Først må rørene lages. Jeg laget dem i overheadsplastikk. Rull en passende størrelse og tape dem. Tape igjen den ene enden, for da renner ikke fyllet ut.

LIMEMOUSSE

50 g limejuice

50 g italiensk marengs

50 g halvpisket krem

1,5 pl gelatin

Smelt gelantinen i pureen, bland i italiensk marengs og til slutt kremen. Fryses i de tynneste rørene.

VANILJEBAVAROISE

40 g fløte

40 g melk

½ stk vaniljestang

25 g eggeplommer

20 g sukker

1,5 pl bløtlagt gelatin

90 g halvpisket krem

Kok opp fløte, melk og vaniljestang. Bland eggeplommer og sukker. Spe den varme melken i eggene og legeres 85°(, tilsett gelatinen og sil. Vend inn kremen ved 30°C. Fylles i 2 rør, og stapp i en frossen limemousse. Settes på frys.

Temperer hvit sjokolade på et grønt ark, og rull den frosne vaniljebavaroisen/limemoussen på arket. Settes på frys. Grønt ark er laget ved å bruke kakaofett og grønn sjokoladefarge, som strykes utover overheadsplastikken. Nå kan jordbærsuppen lages. Den tåler å stå et par dager på kjøl.

JORDBÆRSUPPE

400 gr modne og smaksrike jordbær

1 stk vaniljestang

1 stk kanel

1 stk anis

2 ss sukker

2,5 dl musserende vin av god kvalitet

Bland alt i en bolle som settes i kokende vannbad.

VIKTIG : Trekk 3 lag med klingfolie over bollen. Plastikken vil blåse seg opp som en ball pga varmen. Etter en time i vannbad siles suppen, IKKE press jordbærene, bare sil suppen. Avkjøles.

Nå kuttes jordbær som legges i bunnen av tallerkenen. Hell den avkjølte suppen over og kutt rørene i passe størrelse og legg oppi Du kan friske suppen opp med litt musserende vin før du heller suppen i tallerkenen, men det er valgfritt. Vaniljebavaroise/limemoussen må være tint når de legges i jordbærsuppen.

med rabar I LADEMOUSSE kompott

MANDELBUNN

125 g mandler

125 g melis

80 g eggehv ite

Pisk opp eggehviten Kjør mandler og meli s grovt i en foodprosessor. Bland og lag to tynne bunner som stekes på 180°( i 10 min utter.

VANILJEFLARN

50 g smør

50 g glykose

45 g sukker

50 g mel

25 g mandelmel

Alt blandes, kjevles ut til tynne bunner Stekes på 200°C i

6 minutter

RABARBRAKOMPOTT

300 g rabarbra

10 g sitronsaft

80 g sukker

3 g agar

5 g lakrispulver

Alt kokes til en kompott, men ikke kok den i stykker. Rabarbraen skal være mør, men fast. Helles i form og fryses

HVIT SJOKOLADEMOUSSE:

150 g melk

150 g fløte

20 g revet fris k ingefær

75 g eggeplomme

250 g sukker

200 g hvit sjokolade

50 g gelatinmasse

500 g halvpisket krem

Kok opp fløte, mel k, ingefær, su kker og eggeplommer til 85°C. Sil og hell blandingen over sjokoladen . Tilsett gelatinmassen Avkjøles til 30°C og tilsett kremen.

I disse formene legger du først i sjokolademou ssen , så rabarbrakompotten, vaniljeflam og til slutt mandelbunnen Fryses Tas ut og sprayes med kakaofett og hvit sjokolade. 50/50 blanding. Tilsett titandioksyd hvis du vil ha overflaten på kaken hvit.

Pyntes etter eget ønske Jeg har temperert sjokolade, strøket det over litt ro sa farge og kuttet den i firkanter. Oppå kaken er det lettkokt rabarbra og sitrontimian.

Denne oppskriften er til 2 kaker

ABLE

SABLEDEIG

250 g hvetemel

100 g melis

3 g salt

10 g bakepulver

Frø fra 1 stk vaniljestang

125 g meierismør

60 g eggeplommer

Kjør alt raskt sammen i en foodprosessor. Hvil en time på kjøl. Kjevles ut til 12 stk på 2,5 mm. Stekes på 2oo•c i 8 minutter eller til de er gyldne.

PASJONSKULER

1 dl pasjonspure

10 g sukker

1 ss maizena

Alt blandes og kokes opp Kok i 1 min, og frys i 12 små halvkuler.

sJonsm

PASJONSMOUSSE

Til 12 halvmåner

150 g italiensk marengs

150 g pasjonspure

150 g halvpisket krem

4 pl bløtlagt gelatin

Smelt gelatinen i pureen, bland i italiensk marengs og tilslutt kremen. Fylles i former og legg i pasjonskulen Pass på at halvkulen dekkes helt av pasjonspure. Settes på frys.

SJOKOLADEGANACHE

375 g Aøte

750 g sjokolade

Varm opp Aøten, hell den over finhakket sjokolade. Varm opp til 60°(, og kjøres i foodprosessor mens du sper i kald Aøte til passe konsistens.

Trekk pasjonsmoussen med sjokoladeganachen. Settes på en sable, og pyntes med friske bringebær rundt og sjokoladekrøller.

Vi vil inspirere

Rekrutteringen til fagene har i de senere årene blitt mer og mer viktig. En av utfordringene til landslaget er å være med på å inspirere og rekruttere fremtidens bakere og konditorer.

Mange har skjønt ar når man har potensielle lærlinger på besøk, så er det viktig å ta dem med på det som er inspirerende i bedriften. Det er Aorr å høre om elever som har vært utplassert på er bakeri og fått lov ril å være med på morsomme oppgaver. De har virkelig blitt rene til å fortsette i fager! Det er inspirerte folk som gjør den beste jobben.

Pedro Tarmod Thomasen fra Etterstad vgs var sammen med meg noen dager på prøvebakerier hos Lammannen. Han er i ferd med å velge faglig retning og jeg fikk lov å "så noen bakerfrø". Derre hadde jeg scor glede av, og Pedro var ivrig og lærevillig.

Jo mer jeg lærer meg, jo mer gira blir jeg på fager mitt. For meg er det som skjer i eiregryta mer fascinerende nå enn da jeg gikk på skolen.

Nå vet jeg hva som skjer og hvilke spillerom man har å jobbe med. Derre brenner jeg for å formidle til elever og lærlinger - fremtidens bakere 1

Det er så viktig å skjønne hva som skjer i deigen og hvilken påvirkning de forskjellige ingrediensene har på deig og ferdig bakverk. Hva skjer når man eirer deigen for lite eller for mye? Hvilke muligheter har man ved optimal deigføring? Derre var bare noen av temaene vi tok opp disse dagene.

Her har vi sett på hva som skjer med et brød når vi har i 50, 75 og 700 prosent sammalt hvete mellomgrov i deigen Som man ser blir brødet Aarere jo mer sammalt man har i. Naturligvis vil det bli Aarere, men når man visualiserer det er det lettere å forstå ar når det blir mer av det grovmalte meler blir det mindre av tilgjengelige proteiner til å lage gluten av.

Knut Hammeren, deltaker på Bakerlandslager.

Vi leverer alt innen servering og storltjøkken

- spør oss om komplette interiørløsninger

CAFINA ALPHA IS

Moderne design med integrert kakao løsning. Perfekt for melkebaserte drikker. Kakao lages direkte fra varm melk.

HIGHSPEED OVN

Høyteknologi og design kombinert med markedets raskeste steketid gir alltid perfekt resultat.

lskaffe i sommervarmen

TEKST THORA. NAG ELL

- Det er viktig at også bakeriutsalgene har en spennende og variert kaffemeny. Og nå når sommeren er her er det ikke minst viktig å kunne servere herlig iskaffe, sier produktsjef Lise Haavind hos Pals.

FRAPPE MOCHA

Ingredienser:

Dobbel shot Pa ls Espresso

45g (2 måleskjeer) Frappe Mochasjokolade

1 dl melk

160 g isbiter

Sugerør Jumbo

Beger

Lokk til beger

FREMGANGSMÅTE:

1400 g bringebær

100 g sitronpure

450 g sukker

350 g bringebærpure

10 stk gelatinblad

Bland isbiter, melk, frappepulver og dobbel shot espresso i en blender i 1015 sek.

Serveres i glass/beger med sugerør

TIPS. Lag Frappe Mocha/Banan: Tilsett en halv banan i blenderen.

Lise Haavind forteller at deres lansering av iskaffe i Aere varianter kommer som en respons blant annet på Starbucks inntreden i Norge

- Det vil bli stadig viktigere at bakeriutsalgene følger med i hva som skjer, og iskaffe er helt sikkert et voksende segment som også bakeriene vil kunne glede seg over, sier Lise Haavind. Hun kan friste både bakeriene og deres kunder med en rekke oppskrifter på forskjellige ryper iskaffe. I denne utgaven av Baker og Konditor presenterer vi et par av de mange mulighetene som finnes i dette segmentet.

- Vi mener det er viktig at alle som selge r kaffe i sine utsa lg følger med i tiden Med Starbucks på plass på Gardermoen er det ik ke minst viktig at alle henger med Fo lk blir mer og mer , , opptatt av kaffe og det setter ikke minst stad ig mer pri s ,' på god kaffe. Derfor mener vi at vi her kan gi mange en ' gylden anledning til å presentere en spennende kaffemeny t il sine kunder, sier produktsjefen som understreker at det er vesentlig at man også har en var iert , kaffemeny:

- Men yen skal være spennende og var iert. Hva med for eksempel å lansere en « Ukens kaffe » i utsalgene?Vi har an satt Runar Ørmen hos oss nå Han er kaffemester og har mange, gode ideer han gjerne formidler videre ril våre kunde r. Vi bidrar også eventuelt med plakater og annet materiell bakeriutsalgene måtte ønske å få Og Ørmen kommer med mange, spennende resepter, lover Lise Haavind og trekker frem er eksempel :

- Frappe er en ny rype iskaffe som kommer også hit til landet nå. Vi har vært ure i Europa og hentet i nn en rype som er veldig trendy og som vil slå godt an Frappe er en kremaktig og fyldig kaffe som nesten er et lite mellommåltid i seg selv og kommer med forskjellige smaker, forteller Lise Haavind i Pals

For de som ønsker en iskaffe med litt mer kaffesmak og fyldigere konsistens er dette den perfekte drikken

Du trenger : Dobbel shot Pals Espresso 1

FREMGANGSMÅTE:

Lag en dobbel shot espresso. Bland inn et rør med Pals sukkersricks. Bland kaffen med is og litt melk i en shaker Rist det hele godt og grundig til det blir en luftig og lett konsistens Dette rar ca 1015 sekunder. Serveres i et glass med isbiter

CAPPUCCINO ALFREDO

< Torunn Nordbø, daglig \eder.

Sommer, sol og piknik

Selv om sommerværet i Norge ikke er det mest forutsigbare og stabile, satser Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) også i år på en aktiv sommersesong. Brød og bakervarer er kanskje ikke det folk flest tenker på som sommermat, bortsett fra som akkompagnement til pølsa, hamburgeren eller salaten. Og det er helt fint at forbrukerne kjøper eller baker pølse- og hamburgerbrød eller loff til salaten Men, det er ingen grunn til at brød og bakervarer ikke skal ha langt flere bruksområder enn dette.

Piknik er en aktivitet OBK gjerne fremmer. Foruten å være en hyggelig og sosial setting, åpner piknik for utstrakt bruk av brød, bakervarer og andre kornprodukter. Og vi tror folk gjerne vil dra på piknik, om de ser hvor lettvint, morsomt og smakfullt det kan være. Og vi kan i alle fall hjelpe til å gjøre det lettvint og smakfullt.

Alt fra brød som egner seg som grunnlag for å lage gode pikniksandwicher, via å tilby focaccia og andre brødslag som egner seg som smakfulle brytebrød, tilby piknikkurver til salgs eller tilby komp lette kurver med innhold eventuell refill til allerede kjøpte kurver, er gode piknikideer for bakeriene og butikkene.

Og gi folk gode ideer til hvordan de kan få en suksessfull piknik OBK har masse ideer på våre egne pikniksider på nettet. Men oppslag og plakater i butikken eller bakeriet, fristende bilder, eksempler på hvordan det kan gjøres, annonser i avisen - ja alt som setter pikniklysten i gang, er tiltak dere kan ta i bruk

Sommersesongen er ofte en utfordring med ferieavvikling, folk reiser bort, litt «feriedød-stemning», men nettopp da er de bakeriene og butikkene som skiller seg ut med høyt aktivitets- og markedsføringsnivå som tjener på det.

Og selv om lavkarbo-hypen flater ut er det ingen grunn til å overlate sommersesongen helt til proteinkildene på grillen. Brød kan også med hell grilles. Vi i OBK kommer til å trykke på nå under sommeren med utspill til media og aktivitet på egne nettsider om piknik og grill. Vi kommer også her til å tenke sunnhet, og grove brød og kornprodukter skal med. Men kos og nytelse er viktig, og ingen moralske pekefingre, kun minst like gode grove varianter skal tilbys.

Trenger noen kreative ideer eller innspill til piknikkampanjer er det bare å ta kontakt med oss på OBK. Og finn gjerne inspirasjon på brodogkorn no/piknik.

Vi forbereder ellers høstsesongen med ny skolestartkampanje. Denne vil gi gode muligheter for bakerier og dagligvarebutikker til å slå et slag for sunn, grov og god skolemat når skolestarten nærmer seg. Men forhåpentligvis er det «lenge» til august, og i mellomtiden skal sommeren nytes, og den gode sommermaten serveres. Vi i OBK satser på pikniksuksess og håper dere er med på det.

Godsommer 1

«Kakedager>> er oppfølger til den populære

« The hummingbird bakery-kakeboken » som Baker og Konditor tidligere har omtalt.

Forsiden prydes av en cupcake og fargevalget er gjerne rosa, men innholdsmessig er boken ganske mer variert enn hva førsteinntrykket gir signaler om. Her er det over 100 inspirerende og lettlagede oppskrifter - fra cupcakes og lagkaker til muffins og cookies, makroner og ostekaker.

Forfatteren Tarek Malouf, som vokste opp i London og gikk på The American School i St John's Wood, har lagt vekt på å skulle vise at det går an å gjøre hver dag til en festdag. «Vi elsker feiringer », sier han innledningsvis og starter boken med oppskrifter på gode kaker til Va lentinsdagen.

Og her er kaker for hele året - til mors- og farsdager, påske, sommerettermiddager, fødselsdager og fest , regnfulle dager, halloween og julen Amerikanske kaker er gjerne veldig søte, og en del av oppskriftene i boken har helt klart et ganske stort innslag av sukker - mer enn kanskje mange, norske ganer er vant med. Men for den som liker søtt er det sikkert veldig bra For de av oss som ikke er like glad i det utpreget søte finnes det imidlertid alternativer

her, som for eksempel en herlig ostekake med blodappelsin eller muffins med erter, skinke og fetaost - som skal spises småvarm til frokost og er helt uten sukker

I det hele tatt er oppskriftene ikke lagt opp til for de som skal slanke seg .

Forfatteren har lagt vekt på oppskrifter der alt forklares trinnvis hvordan du skal gå frem for å oppnå det optimale resultatet. Boken er selvsagt illustrert med lekre bilder Bakerst er det også et tillegg der forskjellige teknikker og metoder beskrives i detalj.

Det første Hummingbird Bakery ble åpnet i Portobello Road i London i 2004 og ble en umiddelbar suksess og en av Londons favorittbakerier. Nå er det ytterligere tre bakerier i byen Bakeriets første bok er solgt i 550 000 eksemplarer på verdensbasis og i Norge er opplaget 17 000

Det var på The American School Tarek Malouf fikk smaken på amerikanske desserter og cupcakes Etter å ha studert ved universitet i London og Los Angeles jobbet han i London-avdelingen til ABC News i flere år. I 2002 bestemte han seg for å forlate journalistikken og begynte planleggingen av The Hummingbird Bakery.

"Uten bønder - ingen kake"

FRUSTRERTE BØNDER

Skal si bøndene har laget bruduljer i forbindelse med årets Jordbruksoppgjør. En : ting er sikkert. De har klare å gjøre seg synlige. Det er ingen som er i tvil om at de : var misfornøyd med årets tilbud fra Seaten. Det Ieee å forstå frustrasjonen. For- : vencningene var skrudd opp som ec resultat av landbruksmeldingen som kom i vår. Bøndene sliter, - og det gjør også bakerne. Noe er fundamentale feil. Det er ' ingen tvil at noe må gjøres. Jeg er likevel i tvil om aksjonen med blokkering av møller og oppkjøp av brød, var den mest fornuftige. Selv om jeg cross ale må tilstå, at den enorme synliggjøringen aksjonen skapte, gav meg et tankekors.

BRØD ER VIKTIG FOR FOLK

Grunnen til at BKLF var lite begeistret for at bakerbransjen ble trukket med i aksjonen, er som nevne; bakeriene sliter også . Det blir feil når aksjonen går uc over en annen utsatt gruppe i verdikjeden. Dessuten vet vi at bøndene kjenner bakerienes situasjon. Det har BKLF sage tydelig ifra om . Likevel ble boikott av brød og mel valgt. Reaksjonen uteble ikke. Men feil eller ikke feil, aksjonen beviste at brød er viktig for folk I Norge tror jeg brød faktisk er viktigere for folk flest enn i mange andre land. Det er mange årsaker til dette Jeg vil påstå at en årsak er det unike og mangfoldige brødspekteret vi har her i landet. Norske bakere har med kompetanse og kreativitet utviklet mange enestående brød og bakervarer. Undersøkelser viser at norske studenter i utlandet savner først og fremst norsk brød og gode norsk springvann.

BONDEPAROLEN "UTEN BØNDER- INGEN KAKE " STEMMER IKKE

Bøndene ville gjerne markere at hvis norsk mel forsvinner, så forsvinner alle de gode norske brødene og de gode norske kakene. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Det er riktig at norske bakere gjerne vil bake brød og bakervarer med norsk mel. Men norske bakere kan også bruke mel fra utlandet. I 2011 klarte norske kornbønder kun å levere 15 % av behovet for machvece. I 2010 var prosentandelen 59 og i tidsperioden 2006-2010 var snittet 53 %. Så det stemmer ikke det som stod på en av bøndenes paroler under aksjonen: "uten bønderingen kake". Faktum er at det bakes med utenlandsk mel og i tillegg importeres det flere og flere både brød og kaker fra utlandet.

BAKERNE ØNSKER KONKURRANSEDYKTIGE

RÅVARE-PRISER

Bakerbransjen sloss for så gode rammebetingelser at det foresatt skal være mulig å produsere brød og bakervarer i Norge. Og bakeriene vil gjerne kjøpe norsk mel. Men det norske melet må ha en pris som er konkurransedyktig. Uten konkurransedyktige priser overtar importen. Da caper også kornbøndene. Det er sannsynlig å anta at det alltid vil være en viss grad import av brød og bakervarer. Men for at den norske bakerbransjen skal bevare sitt produksjonsvolum, må det samtidig være gode rammebetingelser for eksport, og at det også produseres for eksport. Norge har et solid spekter av brød og bakervarer som sikkert ville kunne falle i smak i flere andre land. Selv om det per i dag ikke er mange eksempler på eksport i denne produkckacegorien, så finnes det noen. Mulighetene er der.

JAKTEN PÅ MULIGHETENE

Kreativiteten og gode utviklingsprosesser må startes for å finne de gode mulighetene. Her kan bakere og bønder jobbe sammen, og gjerne myndigheter og andre gode krefter. Det er ikke bra nok at hver enkelt kun "meler sin egen kake".

( le<ler i SKLF. Anders vangen,

pre:~~Ekllpp

Tradisjon. Innovasjon. Lidenskap. iba 2012 - verdens største gmesse i bakeribransjen.

SLF STØTTER ØKOLOGISK

KILDE KJØKKENSKRIVEREN

Statens Landbruksforvaltning (SLF) har gitt tilsagn om ca 30 millioner kroner til 50 økologiske utviklingsprosjekter så langt i 2012 Prosjekter i storhusholdning og som bidrar til å øke tilgjengelighet og salg av melk og kjøtt i dagligvarehandelen er prioritert i år. Storhusholdninger har hatt særlig prioritet de siste årene og det er rettet en ekstra innsats mot disse også i 2012.

ALT OM ALLERGIER

KILDE KJØKKENSKRIVEREN

Alt om allergier er nå bare et tastetrykk unna Utdaterte brosjyrer om kosthold ved ulike allergier er nå revidert og oppdatert av Norges Astma- og Allergiforbund på oppdrag fra Helsedirektoratet. Materialet er tilgjengelig på nettstedet allergi.no.

- Hovedmål med prosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om matallergi og annen matoverfølsomhet hos pasientene selv, pårørende, helsepersonell og matprodusenter, sier Helle Grøtturn, prosjektleder og fagsjef matallergi i NAA.

TYSKERNE INVADERER SVERIGE

KILDE BROD

- Premiumprodukter fra Tyskland bør tiltale svenske matinteresser, mener Bjbrn Dreiwitz ved Det tysk-svenske handelskammeret. Næringsmiddelprodusenter i Bayern vil nå inn på det svenske markedet med lokalproduserte premiumprodukter. Iden forbindelse arrangeres det en minimesse i Stockholm med 12 forskjellige utstillere som alle satser på matvarer som produseres på tradisjonelt vis og som har høy kvalitet. Og høy pris.

POPULÆRT MED LAKRIS

KILDE BROD

For ~erde år på rad ble Stockholms Lakritsfestival arrangert i apri l, og hele 7000 besøkende var innom i løpet av de to dagene festivalen ble avholdt. Folk sto i kø for å komme inn og besøke de 43 utstillerne som alle hadde fokus på lakris - det svarte gullet. Og besøkerne har lært; de vet i dag mye mer om lakris og er mer interessert i lakris enn hva tilfellet har vært tidligere år, mener fiere av utstillerne på festivalen

Alle får plass i Bodø

TEK ST THORA. NAG ELL

- Nei, vi har egentlig ikke noen problemer med å skaffe lærlingeplasser til alle som vil innen baker- og konditorfagene her hos oss. Og søknadsmassen er god. Neste år får vi full klasse, sier kontaktlærer John Martin Bjerkaker ved Bodø videregående skole. Elevene Ahmed Yousef og Fredrik Brattli er sikre på at de skal få seg jobb.

Roar Eriksen har ansvar for alle restaurant- og matfagklassene ved Bodø videregående skole John Martin Bjerkaker er en av skolens faglærere i praktiske fag ved skolen og begge lærerne føler de har en relativt god situasjon i byen med tanke på både rekruttering og mu ligheter for elevene.

- Neste år har vi full klasse, det vil si 14 elever. De Aeste har valgt baker og konditor og noen velger kjørr. I det hele tarr har vi god søkning til baker og konditor, sier Bjerkaker som er næringsmiddelteknolog med bakgrunn innen kjøtt og fisk Han er skolens eneste faglærer i praktiske fag. Utdanningsløpet er at elevene har spesialisering først på VG3 nivå, men de kan velge fordypning på VG2.

- Hvordan er det å få elevene ut i praksis?

- De har et par økter i uka her ved skolen. Så er de ure i bakeri eller konditori en dag i uka. I år har vi fem elever i disse fagene, og det har ikke vært noe problem å finne plass. Jeg håper vi får plass til alle også neste år, sier Bjerkaker som har to elever som har fått lærlingeplasser i år.

- Bakerne er interessert i å få lærlinger. Med en så liten klasse som i år går det greit, men neste år kan kanskje være litt problematisk. Får jeg bare bakere/konditorer er det noe mer tvilsomt om det er plass ril alle, sier kontaktlæreren og viser til at 14 lærlinger i Bodø by kan bli vel mye

17-åringene Ahmed Yousef skal henholdsvis bli baker og Fredrik Brarrli skal bli konditor.

- Det er artig å bake kaker og å lage søtsaker Jeg ble inspirert av mora mi som lager masse kaker da jeg var liten, sier Fredrik.

- Jeg synes det er artig å bake og å holde på med bakverk. Når du er interessert i det, og får det til, er det moro. Storebroren min jobber på Bodø Bakeri og han anbefalte meg å gå matfag, sier Ahmed som ikke er i tvil om at han har gode jobbmuligheter:

- Det tror jeg går veldig bra Jeg kunne tenkt meg å jobbe på Bodø Bakeri, jeg også Jeg rar fagbrev først og reiser så sørover. Da skal jeg t il Oslo og jobbe på bakeri der. Faren min skal starte bakeri i Syria der jeg kommer fra, og jeg regner med å dra dit og overta en dag, sier Ahmed. Fredrik har ikke så klare planer ennå:

- Jeg skal ta de to lærlingeårene først, så får vi se hva det blir til med tanke på jobb. Jeg tar nok sikte på å komme meg bore fra Bodø - det er planen, men jeg vet ikke hvor, sier han.

Ahmed Yousef (t v.) mener Fredrik Brattlis deig er absolutt godkjent.

Bernt Lie-Nielsen har alltid være glødende opptatt av faget og håndverket

Stolt tradisjonsbærer

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Det var slett ingen selvfølge at jeg skulle bli tredjegenerasjon i N. Lie Nielsen AS. Min far advarte meg faktisk på det sterkeste med tanke på mye slit, nattarbeid og lange dager. Men tilfeldighetene rår, og i dag advarer jeg på ingen måte min datter hvis hun vil overta en dag, sier Bernt Lie-Nielsen.

,RASKE

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

En bergensk Hvit dame med makron- eller nøccebunn, ' rørte jordbær og god marsipan. Eller en pasjonsmousse ' med interiør av bringebærgele

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Far leverte bergenske vannkringler over hele landet, og ' før levering i mai var hele huset fulle av kasser med vannkringler - inkludere hele rommet mitt!

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Grove brød eller rundstykker fra N. Lie Nielsen.

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Vilt 1

S. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

Grove, men også et gode, mindre grove surdeigsbrød med sprø skorpe.

N. Lie Nielsen AS i Bergen ble etablere så tidlig som i 1908 og er altså snare 105 år. Bernt Lie-Nielsen (65) er tredje generasjon. Så da skulle man tro det var ganske enkelt for ham å velge yrke i sin eid.

- Nei, det var ikke dec 1Jeg var innpodet med at jeg ikke måtte bli baker. Min far viste til mye slit, mye nattarbeid og advarte meg. Men så, da jeg kom hjem etter militærtjenesten, var det jo enkelt å bare gå ned i kjelleren i bakeriet. Og så ble jeg der, sier Bernt Lie-Nielsen med et smil. Smiler gjør han siden han ikke angret på det.

REDUSERT NATTARBEID - Jeg var egentlig mest interessere i konditoryrket, og tok mesterbrev i det faget først. Siden tok jeg mesterbrev som baker også. Jeg har hele eiden lage veke på at her hos oss skal ale - alt - gjøres fra bunnen av. Vi lager vår egen marsipan, kransekakemasse, syltetøy, konfekt, is - vi lager ale! Vi bruker heller ingen tilsetningsstoffer i noen av våre brød, kun i fordeiger/hever og har lange liggetider på deigene.

- Så da ble det vel som din fra sa; mye slit og lange netter?

Bernt Lie-Nielsen smiler nok en gang: - Ja, det ble det, men det er minst 20 år siden vi tok et valg og

kuttet ut all engroslevering til kantiner og andre som presset produksjonen og distribusjonen spesielt på natt og tidlig morgen. Siden har vi konsentrere oss om egne utsalg og dermed er faktisk nattarbeidet redusere ganske kraftig. Det meste av produksjonen nå foregår på dagtid hos oss.

- Du er 65 og det betyr at du nærmer deg en alder der de fleste pensjonerer seg. Har du advare din datter slik din far advarte deg?

MIN MEDSPILLER OG GODE VENN - Nei, det har jeg ikke 1 Min datter er ennå bare 22 år og studerer økonomi. Hun jobber litt her innimellom Men det er for tidlig for henne å ca en endelig avgjørelse om hun skal overta eller ei. Men nei, jeg advarer henne ikke på noen måte hvis hun skulle ønske å velge dette yrket. Vi har opparbeidet oss et gode rennomme, ikke bare i byen, men også i hele bransjen, tror jeg jeg kan si. Jeg legger selvsagt ikke press på datteren vår. Det er en tøff bransje med små marginer og du må ha «hands on» hele eiden. Jeg er lykkelig nå over at vi lever vårt eget liv - ikke minst i relasjon til all den uroen det har vært runde de score aktørene i bransjen den siste tiden. I dag har N. Lie Nielsen rundt 40 årsverk spredt på 70-75 ansatte inkludere en god del skoleungdom ute i bakeriutsalgene. Omsetningen i fjor var på 36,5 millioner og Lie-Nielsen antar den vil nærme seg 40 i år. Blanc de mange i bedriften er også Bernts kone Kari som er med 700 prosent.

- Ja, hun er ikke bare min kone, men også min gode venn og medspiller, understreker han. Og han understreker også nok en gang hvor viktig det er at i deres bakeri skal alt gjøres skikkelig. Veldig skikkelig:

ER DET IKKE FANTASTISK? - Ja, vi har veldig, veldig høy fokus på å gjøre ale annerledes enn hva som gjøres i industrien. Det koster, selvsagt. Det innebærer mer arbeid og dermed er det selvsagt mer personalkrevende. Men så har vi fantastiske kaker 1 Og vi legger hele sjela vår ned i produktene, i tillegg til all vår kunnskap i, og sterke ønsker om, at ale skal være av topp kvalitet og smake fantastisk bra, sier Bernt LieNie lsen som med glede kan se at bakeriet hans har en økende markedsandel i Bergen

- Det må bety at det faktisk foresatt går an å drive som dere gjør?

- Ja, nettopp' Og er ikke det fantastisk, sier en stolt tradisjonsbærer i Bergen.

- Men hva gjør du når du ikke jobber?

- Da jobber jeg 1 Det blir jo en hobby og livsstil, men jeg er veldig glad i å gå i fjellet både med og uten ski. Vi er en god del på Geilo i vintersesongen og trives utrolig gode på hytta vi har ved sjøen en halvtimes tur utenfor Bergen Dessuten prøver jeg å trene litt regelmessig og car meg gjerne noen løpeturer i løpet av uken, sier Bernt Lie-Nielsen.

Margarin

TEKST THORA NAGELL

Margarin er et spisefett beregnet til bruk på smørbrød og til matlaging, steking og baking. Margarin består først og fremst av naturlige oljer og fett fra planteriket.

Fettinnholdet varierer mellom 40 og 80 prosent avhengig av bruksområde Fettet og vannet i margarinen danner en emul sjon der vannet er finfordelt i oljen. De vegetabilske oljene bidrar til en høy andel umettet fett.

Margarin ble oppfunnet i 1869 av den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries Det skjedde etter at Napoleon Ill urlyste en konkurranse med pengepremie til den som kunne finne opp et alternativ til smør til den underernærte befolkningen i byene Fra begynnel sen ble margarin laget av talg fra storfe som ble blandet med melk og deretter til satt smak for å ligne smør Navnet "margarin" er avledet fra dec greske ordet for perle: "Margaron ". Den første margarinfabrikken i Norge ble grunnlage i 1876 Fra midten av 1880-tallet, da patentet for margarinproduksjon ble frigitt, ble dec raske etabler t mange flere margarinfabrikker runde om i landet. Til fors kjell fra meierismør, som alltid har cilnærmec samme feccprosent og femammensern ing, kan margarin skreddersys eccer hva den skal brukes til. Til marlaging, stek ing og baking bruke s både fa se og flytende margarin. De flytende inneholder hovedsakel ig rap solje og sols ikkeo lje, men soyaolje er også vanl ig De fa ste margarinene inneholder i tillegg cil flytende olj er også en andel med naturlig fast fett, slik som palmeolje eller ko kosolje.

Utenom vegetabilske oljer og fecc inneholder også mange margariner melk Melken er med på å gi margarinen smak i ei Ilegg til at den gjør at margarinen sk ifter farge, fra lys gul cil mørk brun, når den varmes opp i stekepannen Saltet i margarinen bidrar til smak, reduserer sprut under steking og fungerer også som konserveringsmiddel. All margarin blir beriket med A- og D-vicamin i henhold cil norsk lovgivning. En del av A-vicaminet er i form av becakarocen, ec rødaktig stoff som finnes naturlig i blant annet gulrøtter, som gir margarinen den gule fargen Lecicin er et naturlig stoff fra rapsfrø og soyabønner som fungerer som emulgator. Lecitinet gjør ac fettet og vannet/melken kan blande seg. I tillegg gjør lecitinet at det spruter mindre når man steker

Margarin sammenlignes ofte med meierismør Tradisjonelt inneholder margarin like mye fecc som smør, men siden margarin er basere på vegetabilske oljer har den en større andel umettet fett i forhold cil smør som har mest mettet fecc. Hele siden midten av 1990-tallec har norsk margarin bl itt produsere ucen innhold av cransfecc. Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd (2011) å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor fase margarin og smør I Norge spiste vi i gjennomsnicc 115 gram fett hver dag i 1975 Det callec har gradvis sunket cil under 90. Av dette utgjorde margarin hele 32 prosent i 1975, men s dec er redusere cil 18 prosent i dag. Altså er det en betydelig nedgang i margarinforbrukec.

(Kilder: wikipedia no, dagladec.no, snl.no, forskning.no, helsenecc.no)

BETALER MER FOR MINDRE

KILDE KJØKKENSKRIVEREN

Åtte av ti res ta ura ntgjes ter e r bek ymret over matavfallet nå r de spise r ute. Ann e nhver gjest e r vi lli g ti l å betale mer fo r res taurant- og kantin e mate n der kjø kke net ha r et bev iss t fo rh old ti l matsvinn. Un ile ve r Food Solutions ut vikl e r nå lø sninger for å redu se re matavfa ll et fra profesjo nell e kjø kke n og får støtte av TV- kok k We nche

And erse n

HELDIGGRISER I VESTBY

KILDE APrRITIF

Vest by vi deregående sko le sørge r for at eleve ne læ re r seg kjøttfaget fra gr unnen av.

Sam t id ig skaffer de seg en dype re fors tåelse for både d yre ve lfe rd og fo r hva som ska pe r den gode smaken Våren 2010 startet et grisego dt samarbeid mellom Restaurant- og ma t fag på Vest by vgs og Eng Gård i Vå le r i Østfo ld Tan ken ba k prosjektet er at ele vene skal få et levende inn blikk i hva begre pe t «fra bås til bord » innebærer ved at de får fø lge grisene gjennom de 15 ukene det ta r fra de kommer til Eng Gård til de kommer til slakte riet i Sarpsborg.

På familiejulebo rdet kunne elevene stolt se rvere rib be, mediste rkaker, medisterpølser og julesylte av ege n gris, pro d usert på ege t kjøkke n.

SATSER PA PERSONALET

KILDE BR0D

Bransje ns bu tik kpe rso nale e r e n bo rtgj em t gruppe, var ko nklu sjone n hos Bage rip roduk te r Samm e n med rek rut teri ngs firmae t Rubino har de nå val gt åta skj ee n i e n ann e n hånd Følel se for go d se rv ic e og omtanke overfor kundene er satt i foku s i ba keribedriften der de sat ser sterkt på å utdanne nettopp personalet i baker iutsal gene.

- Jeg fi kk o pp øy nen e fo r hvo r vi ktig de t er med mersalg fo r at min bed rif t skal få lø nnso mh et, sie r en av de so m har væ rt med på ku rset, There se Lin dq uist i Nic kes och Tuddes Cafe i Gøte bo rg.

KAMP OM ARBEIDSKRAFTEN

KILDE KJØKKENSKRIVEREN

Norge har kokke r og resta uranter i verd ensklasse, men reiselivsn æ ringen mang ler 1600 kokker. - Alle gode krefte r må derfor gå sam men o m e n na sjo na l d ug nad for å sikre rekrutteringen til reiseli vet i fremtiden, sie r Kristin Gyl de nskog, direktø r fo r kommunikasjo n og næri ngs po litikk i NHO Rei sel iv

Tilbakeblikk

NORSK BAGERTIDENDE NR. 6 , 1912

ET VARSKO

Den 7de juni refererede «Social-Demokraren •framøder ar dette igaar formiddag behandlede spørgsmaaler om forandringer i bagerloven Forrerningsudvalger havde foreslaaer, ar der gjen nem den social-demokrariske stortingsfrakrion skulde indgaaes ril Stortinger med henstilling om forandringer i loven sigrende ril forkortelse af arbeidstiden. Forretningsfører Nygaard dissenterede, idet ha n mente, ar disse forandringer burde fremmes gjennem rarifoverenskomsrerne. Vi faar tidsnok vide om der, men vaagn op, ko ll eger, før det kommer og er for sent (Refera, fra Norsk Baker- og Konditorforbund landsmøde, Trondhjem)

BAKERNE BEGYNNER PÅ HYDRO

Det sies ar det arbeider 20-30 tidligere bakere ved Eidanger Saltpererfabrikker Det er i grunnen ikke noe å si på. Hydro gir bedre betingelser enn det gir å bake brød og boller. Og bakermesteren sier ar avansene er så små at det ikke er mulig å ra opp konkurransen med de store bedriftene i distriktet. Bakeryrket avfolkes, og rekrutteringen er så godt som lik null. Utviklingens ytterste konsekvens blir ac husmødrene må sette i gang å bake på egen hånd - slik som igamle dager.

BAKER• KONDITOR NR. 6-7, 1987

UNIK KAKE

Konfirmant-kaken som Frode Rasmussen fikk ril sin konfirmasjon på Hafrs~ord Hotell må kunne sies å være unik På kaken var der et bilde av ham både som liten og som konfirmant i silketrykk. samt navn og gratulasjoner. Er silketrykk kanskje et salgsobjekt i bransjen?

BAKER• KONDITOR NR. 6-7, 2002

DIN BAKER OGSÅ I SPANIA

Utviklingen i Din Baker går med ekspressfart. 63 aksjonærer (73 bakerier) er medlemmer. og nylig undertegnet de en kontrakt med Forsvaret, Rikshospitalet og Der Norske Radiumhospitalet som innebærer salg av brødvarer for Aere titalls millioner kroner. - Det norske Bakeri SL, som ligger i Albir og drives av Tove Fosse, har bragt stolte norske brødtradisjoner ril den norske kolonien der nede i Spania, sier adm direktør Jørn Bertheussen i Din Baker.

NOR SH BAmm~m NORSK BAKERTIDENDE NR. 6, 1962

KYLLINGFILET MED VÅRLØK

På legg av kylling er både sunt og godt. Sørg for alltid å ha et alternativ av hvitt kjøtt på menyen, det setter gjestene dine pris på. Nå lanserer Prior et magert og rent kyllingpå legg med kun to prosent fett. På legget passer godt på buffet eller i påsmurt og wraps. Server gjerne med fruktig garnityr som jordbær og mango.

LEVERAND Ø R GILDE

Vi leverer alt innen etiketter og etiketteringsmaskiner

F- Pak merking , D-Pak merking

Pallmerking , Batchmerking

Bordskrivere , Hustrykkeri

Etiketter i alle farger og fasonger

I ndus triv e ie n 5 , 2050 J es s he im Te l : 63 94 6 1 00 www.act-gruppen.com

GILDE KRYDRET STORFEPÅLEGG

Internasjona lisering av ma rkedet gjør at etterspørselen etter på legg uten sv inekjøtt er økende. Gi lde lanserer nå en spennende på leggsnyhet av rent storfekjøtt med en smakfu ll og fargerik krydderkant av gulrot, pepper og paprika. Pålegget er magert med kun fire prosent fett. Bruk det ti l buffeter med spennende garnityr eller i påsmurtvarianter.

LE V ERAND Ø R GILDE

TINE ISTE SPARKLING

En sprudlende nyhet - iste med kullsyre for første gang i Norge. 7-Eleven var alene om produktet de siste to ukene i feb ruar, før det ble lansert i resten av KBS 1. mars . Nå kommer drikken endelig også i dagligvarehandelen 1. mai. To friske smaker: Peach og Guava

NOISY (400 ML)

Ny heten Noisy er en brusende drikk basert kun på naturlig fruktjuice og ku ll syrevann. Inneholder ca. 60 prosent fruktjuice og har verken tilsatt sukker eller kunstige smaksti lsetni nger. Kommer i tre forfriskende smaker: orange: apple og lemen. Tilsvarer 1 av 5 om dagen.

YT SPORTSDRIKK (0, S L)

Nå med forbedret effekt, bedre smak og ny Raske bedre tilpasset treningsøkten. Utviklet i samarbeid med Toppidremsenteret. To smaker: Sitrus og Appelsin.

LITAGO SUPER SHAKE (247 ML)

er en kosedrikk med mer bobler, smak og en konsistens du aldri opplevd tidligere. Kommer i to varianter: «Bærtur» (Jord bær/bringebær) og «KaraSjokk» (Sjoko lade/karame ll).

LEVERANDØR TIN E

Arrangeres ved Godalen vgs , Sandsli vgs , Etterstad vgs, Breivika vgs og Ladejarlen vgs www bakeri net

Gardermoen , Oslo

Longyearbyen , Svalbard Munchen , Tyskland

Spikersuppa , Oslo

Exporama, Hellerudsletta

Paris, Frankrike

Lillestrøm

Til salgs

BAKERI SELGES

Skjeberg Bakeri & Kon d itori A/S selges. Bakeriet ligger i Sarpsborg i Østfold. Det er et lite, men topp moderne og veldrevet baker i He r har kjøper store mu ligheter. Selges pga sykdom

KONTAKT Arne Petter på cif. 69 16 63 20.

Ønskes kjøpt

INNFRYNINGSROM / FRYSETUNNEL

lnnfryningsrom/frysecunnel ønskes kjøpe. Alt av interesse.

KONTAKT Mart in på te lefon 959 959 90.

FOR NÆ RMERE IN FORMASJO N se w ww .Bakeri . ne t under kjø p og sa lg.

Stillin9

På www .bakeri.net kan du annonsere etter personell til din bedrift. Annonsen koster l)()8 kr eks .mva og blir liggende i 2 måneder. Du kan også få annonsen på trykk i bladet Baker og Konditor. Det koster kr. 000 - i tillegg.

Send inn din annonse til : post @bakeri.net

IDYNATEC har i over tjue år utviklet transportørsystemer for bakerier og matindustrien forøvrig. Hygieniske modulbåndløsninger fra anerkjente SpanTech gir unike muligheter som horisontale og vertikale bend på samme kjede. Ta gjerne kontakt eller se mer på DYNATEC.no.

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy