Baker & Konditor 6. utg. 2004 103. Årgang

Baker & Konditor

~oft Qolls halvmiks

• 6afli8 08 myk ~-~,"""'L

• Bakt med Kan u es i

• God ho - kj øle- Iler

ufylt _

sette li alle anle

Dals har o8så et rikt utval8 i påleM. Et 8odt alternativ i påsmurtdisken din! Kontakt kundeservice eller din lokale sal8srepresentant 08 be om vareprøver.

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/Anders Vangen

Jr~ :.'18 9~ 1 ',:

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse : Essendropsgate 6

Telefon : 23 08 87 oo

Telefaks : 23 08 87 10

E-post : firmapost@baker.no

Redaksjonsråd: Morten Samson, president, BKLF

Anders Vangen, daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, No rgesmøllene Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk Ove Hansrud, ansvarlig redaktør Vane bo Fagpresse Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon, layout og abonnement:

Vanebo Fagpresse AS 2260 Kirkenær

Besøksadresse : Grøset herregård

Telefon : 62 94 10 oo

Telefaks : 62 94 10 10

E-post : firmapost@vanebo no

Redaktør: Geir Nøsterud

Direktetelefon : 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 10

E-post: geir@vanebo no

Layout:

Vanebo Fagpresse AS

Annonsesalg:

MediaTeam AS

Annonsesjef: Ell inor Kittilsen

Telefon : 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post : ellinor@media-team.no

Trykk: Stens Trykkeri

ISSN 0005-4062

Tema: Bedre

• Tipunkts huskeliste

• Baker Bruns butikker

Praksis 16-17

• Olafs hjørne

• Surdeigsbrød fra Pals

Bagergaarden 18-19

• Har en kjedegrUnder i magen

Organisasjonsnytt

• Mange vil bli bakermestere

•Turtil Dublin

• Brød i lange baner Begivenhetskalender

• Et sunnere Norge

Kampen om kundene

So m oppme rkso mme le se re Sa rtor se nter som er av det rundt deres egne utsa lg, som er h ar fått med seg, h ar a bso lutt yppe rste blant bake ri - vikt ig i kampen o m kundene. reda ktøra n sva ret for Baker & Konditar blitt ove rfø re fr a Odd Van ebo t il undertegned e. I praksis v il det ikke bli de st o re end ring en e. Vi skal begge bidra i lik e stor grad som før, men

O dd h a r signalisert at han ønske r mindre formelt ansvar, til fordel fo r å være mer p å land eve ien. Blant annet fo r å besø ke e nd a fl ere av dere . For min de l medfø rer red aktøransva re t tilgang til å skrive lederart ikler i bladet , og i fø rst e lede r so m redaktø r v il jeg gje rn e slå e t slag for bakernes egn e bakeriutsalg.

"Kampen om kundene er h ard", står det i en artikkel i bladet. Et utsagn som flere i bran sjen har bitre erfaringer med fr a den se nere tid, med trussel fra bl ant annet import og dag li gva rekjedene s pri sp res s.

Løs ningen for flere kan være å satse mer på egne bakeriuts a lg. Baker Brun i Bergen så utviklingen allerede for 20 år siden, og trakk seg ut av dagligvare for å satse på egne butikker. Med 20 års erfaring på området h ar de n å skapt en butikk i

utsa lg i No rge. Selvsagt skal man ikke kop ie re hverandre, men det gå r an å skjel e mo t a ndre i bransjen , som kan det de driver med , og kanskj e få in sp iras jo n og tips til hvordan eget ut sa lg kan forbedr es Da e r Baker Bruns ny e butikk e n god butikk å skjel e mot Ni ls Vi ll e moes fr a H andel sh øjsko len i Århu s er e n glitrend e foreleser so m er spes ielt e n gasje rt i bake rne s butikker i Danmark. På Nordbag kastet h an fr a seg t anker og ideer rundt hvordan et vellykket bakeriutsal g kan fr emst å, med den grunnlegge nde filosofien at det er kundene vi leve r av. Med b akgrunn i flere av hans ideer og t a nker h ar vi prøvd å lage en tipunkts huskeliste for hvord an dere so m bakere kan lage bedre butikker Se p å lista. Bruk den - e ller kast den. Gjør hva dere vil med den. Men selve huskelisten, med Baker Bruns butikk som påfølgende eksempel på hvordan et moderne bakeriutsa lg kan fremstå, håper jeg er med på å øke bevissthet en

Hu sk at n år det gjelder bak erva rer e r det in gen so m er bedre en n de re ! Det er dere so m h ar tillit h os kundene Og det er dere so m h ar a lle mulighet e r til å bl i den ledende lokale leverandø ren av a lt som har med brødv arer å gjøre. M ange av d ere er d et allerede, men d a gå r de t an i b li end a bedre! Tenk på hva kunden vi l h a : H an v il h a kvalitet. Han vil h a e n opp leve lse når han h andl e r Og h an vi l h a det lettvint. Pris er ikk e det viktigste kriteri e t lenge r. For å bli overbevist o m effekten av små tiltak kan dere prøve følg ende: Bak et spesielt brød. Sett en så høy pris på det at du nest en blir flau. Legg brødet le tt tilgjengelig for kunden og (NB !) skjær opp smaksprøver på brødet! Jeg er sikker på at de fle st e av dere vil oppleve a t brødet se lger kn a llgodt! Lykke til, og god sommer!

Vennlig hilsen

Geir Nøscerud

Mange bakere mener denne sekken inneholder verdens mest avanserte brødbase. Det er ikke hele sannheten Sammen med hvert produkt du kjøper fra Mills BakeMark, følger en solid porsjon fagkunnskap, tilgang til bransjens største internasjonale nettverk og en inspirerende samabeidspartner på utvikling av nye produkter. Vår oppgave er å bidra til at du , som vå r kunde, leverer de beste produktene , og har best mulig lønnsomhet. Ring 22 80 88 58 hvis vi skal bake litt sammen. Det beste er ikke det som blir sagt, men det som blir bakt.

Brødfakta besluttet nedlagt

Styret i Brødfakta har besluttet å legge ned Brødfaktas virksomhet fra 1. januar 2005. Grunnen er manglende finansiering. Nå jobbes det hektisk med å få finansiering på plass, for å få styret til å gjøre om vedtaket.

Tidligere har Felleskjøpet finansiert hele virksomheten. Nå har de imid· lertid sagt at de ikke er villig til å fortsette med dette alene, men vil ha bakerne og møllene på banen for å ta del i finansieringen. Ikke fordi Felleskjøpet ikke vil bidra i like stor grad lenger, men fordi de

vil at andre som også har nytte av Brødfaktas aktiviteter skal være med å dra lasset.

• Det er foreslått en halvdeling mellom Felleskjøpet og andre aktø· rer, hvor totalsummen er 8 millioner kroner. Det betyr at kanskje inntil fire millioner skal dekkes av bakerne gjennom kontingenten til BKLF. Det har ikke vi mulighet til, sier Anders Vangen. - Men det jobbes hektisk med å få på plass en løsning, for Brødfakta har helt klart en verdi for bransjen, sier han. Nå gjenstår det å se hvorvidt en løsning foreligger i løpet av den nærmeste fremtid, helst i løpet av de to neste månedene. Hvis finan· sieringskabalen ikke går opp, vil

Gull til Sveits

Vinnerbordet viste tydelig at de også kan andre ting enn å lage sjokolade og klokker i Sveits.

Sveits gikk av med seieren i Coupe d'Europe, europamesterskapet for bakere, som ble arrangert under Nordbag i Herning tidligere i år.

Bak Sveits på seierspallen fulgte henholdsvis Irland og Danmark. Dette var første gang Coupe d'Europe ble arrangert utenfor Frankrike eller Sveits, og formannen i Baker og Konditormestere i Danmark (BKD), Ole Thorup Nielsen, sa seg veldig fornøyd med at Danmark fikk lov til å prøve seg som arrangør av en stor internasjonal konkurranse.

Ni deltakerland stilte med hvert sitt lag med tre bakere i mester· skapet, hvor temaet var karneval. Vinnerlaget fra Sveits besto av tre kvinner: Arlette Picard, Carmen Schatt og Monika Birrer. De øvrige seks nasjonene som delte fjerdeplassen var: Nederland, Romania, Island, Polen, Luxemburg og Frankrike.

Tor-Herman Næss er selve Brødfakta. Nå står virksomheten i fare for å bli lagt ned

avgjørelsen fra Brødfaktas styremøte i mai stå ved lag, noe som betyr at Brødfaktas virksomhet blir lagt ned fra 1. januar 2005.

Sikre vinduer hos

Norgesmøllene

Dagligvarekjedene krever at næringsmiddelindustrien har sikre vinduer i produksjonslokalene.

I praksis er dette en sikkerhet for at glassbiter ikke kommer i matvarene ved knusing av ruter.

Som et ledd i å gjennomføre total kvalitetssikring av verdikjeden for matvarer, krever norske matvarekjeder at samtlige næringsmiddelprodusenter skal sørge for at alle vinduer av glass skal være beskyttet mot brekkasje. Dette er en modell av et tilsvarende britisk pålegg utgått fra British Retail Consortium (BRC), som skal sørge for at forbrukerne ikke får knust glass i maten. I henhold til pålegget skal samtlige glassflater i nærheten av et produksjonsbånd eller på fasadevegger sikres.

Norgesmøllene var tidlig ute med å tilpasse seg pålegget, og sikret nylig samtlige vinduer ved deres møller i Skien, Bergen, Trondheim og Stavanger med hjelp fra firmaet Finn Solvang AS.Alle ønsker selvsagt å minimere eventu· ell helserisiko forbundet med produksjonen, så et slikt pålegg er helt naturlig å følge, sier kvalitetssjef Kjell Skåret hos Norgesmøllene.

Streiken

Bakerbransjen ble ikke rammet like hardt av streiken som andre aktører innen produksjon av næringsmidler, men noen ble berørt, og salgsendringen hadde både negative og positive fortegn.

Negat ive utslag ble det for Lierne ba keri i Trøndelag som anslo omsetningstapet til omkring 700 ooo kroner hver uke streiken varte Problemer ble det ogs å hos Millba i Skien Der ble lagrene etter hvert så fulle at de måtte slutte å produsere, og dermed permittere tredve an satte Andre bakerier måtte ogs å permittere, blant annet Børset Bakeri i Surnadal som måtte gi et titall ansatte litt mer fritid enn de strengt tatt ønsket.

FINBAKST i Hammerfest har mai som en av sine absolutt travleste perioder, ved siden av jula. Årsaken er økningen i etterspørselen av mars i pankaker i høytidelige anledninger i vårm åneden , ifølge Finnmark Dagblad.

Bakermester Ben Klausen :Fol k har ikke fått med s eg at vi ikke blir tatt ut i streik

Hos Baker Klausen i Krokstadelva derimot førte streiken til økt produksjon, og mer salg. Der måtte de ansatte jobbe overtid for å ta unna den økte etterspørselen Grunnen er at kundene trodde transporten av bakervarene til Klausen også ble rammet av konflikten, og folk begynte derfor å hamstre. Men Klausen leverte varer som normalt, om enn i litt større skala

TROMSØ BAKERI er rammet av brann. Skadeomfanget ble begrenset, men beløper seg likevel til nesten en million kroner. Brannen oppsto trolig i det elektriske anlegget i taket over selve bakeriutsalget , melder Nordlys

NYMOENS BAKERI på Øksnes har snudd bakeriet fra å være konkurstruet, til å bli en bedrift med pluss i regnskapet. Snuoperasjonen er foretatt på under ett år, ifølge Vesterålen.

Daglig leder Jan Arild Vikestad ved Bakeriet i Mo i Rana har all grunn til å være fornøyd med utviklingen

BAKERIET i Mo i Rana hadde i 2003 en omsetningsøkning på 5,2 millioner til 47,4 millioner

Driftsresultatet økte fra 3, 2 til 3,8 millione r, melde r Finansavisen.

RØRA BAKERI produserte i fjor 16 tonn skjenning, det tynne søte flatbrødet som mange trøndere mener er helt uunnværlig til sodd, melder Trø nder-Avisa

WESTRE BAKERI mister millionkontrakt med Rimi.

- Resultatet kan bli at vi må permittere ansatte i brødprodu ksj onen, sier Eldar Westre til Møre -Nytt Verdien på avtalen

SALTDAL BAKERI mis- som forsvinner er tet ved årsskiftet mellom 4, 5 og fem leveransen av det millioner kroner meste av bakervarer til Rimi på Rognan. Nå har de i tillegg fått signaler om at Sambo i Saltda l ik k e sk al ha brød fra deres bakeri lenger. Til sammen har Rimi og Sambo stått for 75 prosent av bakeriets omsetning på cirka tre millioner kroner. Med de oppsagte avtalene spøker det nå for fremtiden til bakeriet, melder A visa Nordland

BAKEHUSET HAUGE-

SUND må si opp 18 av i alt 40 ansatte som et resultat av at de har mistet leveringer til Coop Haugalandet, skriver Haugesunds Avis

SANDNES BAKERI har overtatt Oalsgata kafe etter Randi Erga og Ingebjørg Skår som har drevet kafeen i 11 år, skriver Sandnesposten

JÆRBAKEREN ha r takket ja til å leie lokaler i Bryne Storsenter

Der åpner de mars neste år Rogalands største bakeriutsalg, med bakere i synlig produksjon , ifølge Stavanger Aftenblad

BAKER JØRGENSEN

satser nesten to millioner kroner på nytt fastfood konsept. - Vi satser på et konsept der vi integrerer de vanlige gatekjøkkenvarene med godteri , mineralvann og våre mer tradisjonelle produkter som påsmurte bagetter, brød og rundstykker, sier Per N Jørgensen til Agderposten Det nye utsalget blir lokalisert vis-å-vis Scandic Hotel i sentrum av Arendal.

BREVIKS BAKERI OG KONDITORI ha r hatt tegninger og malerier signert Morten Lauritz til utstilling i bakeriut salget. Kunstneren er rett så fornøyd med at han har fått solgt fire malerier og tegninger på grunn av utstillingen i butikken, skriver Porsgrunns Dagblad

HOVENGA BAKERI er historie. Det tidligere Bakehuset - og nå nylig Bakerseide bakeriet bakte sine siste brød til pinse. Grunnen til nedleggelsen er Bakers ønske om å samlokalisere bakeriet i Porsgrunn med bakeriet i Larvik. Nå er all virksomhet flyttet til Torstrand i Larvik Bemanningen er redusert fra 87 til 81

KJØLED

8 ,mak!

ketvarer med ekte micldelhavsmel

Det romantiske melet

Italienere elsker oftere enn nordmenn. Noen tror det skyldes sol og temperament. Men du skal ikke se bort fra at det skyldes melet! For elet er ikke til å komme forbi at brødvarene i syclen smaker mer sensuelt'

Regal Micldehavsmel er et nytt mel , som hovedsakelig består av durum , og som ikke bare ser

sydlandsk ut (gulere) , men også har de kvaliteter du kjenner fra bakervarer i middelhavslandene

Vi gir ingen garanti , men Regal Middelhavsmel vil trolig skafte deg mange særdeles fornøyde k,.mcler 1

Det er de fornøy ci_e k LLD den e du tjener penger på

Fornøyde kunder legger mer igjen i kassen, og de komme1 oftere tilbake. Gi kundene dine en ekstra god grunn til å bli fornøyd. Gi dem en ekstra god kaffe. Som en perfekt avslutning - eller hovedrett .

årsverk i de to bakeriene til sammen.

Hovenga Bakeri hadde i utgangspunktet 17 årsverk alene.

Bemanningsreduksjo har Nordens eldste nen skjer etter ansi- Bjørnen vispemaennitetsprinsippet, skin. Maskinen er fra skriver Varden. 1958, og fortsatt i daglig bruk, melder MESTERBAKST på Sandefjords Blad Nå Notodden har foretatt skal imidlertid en vellykket snuope- maskinen erstattes rasjon. Fjoråret kom- av en ny maskin, mer til å ende med en verd 130 ooo kroner, pluss på cirka 150 som sponses av leveooo kroner Det er randøren i bytte for reelt sett første gang det gamle klenodiet. på mange år bakeriet Men vispemaskinen går med overskudd er langt fra det eldTilsvarende tall fra kri- ste utstyret i bakeriseåret 2001 var et et, som blant annet underskudd på 2,7 har en eltemaskin millioner kroner, skri- som er 80 år gamver Telen. mel. Men så har da bakeriet også en BAKER JENSEN i lang historie å vise Larvik har levert til: Ivar Halvorsens emnet til det som skal Bakeri kan nemlig bli Republikken feire 125 -årsjubileum Langestrands eget i år! brød, ifølge ØstlandsPosten.

BAKER THORSTENSEN NÆRBAKST har IVAR HALVORSENS investert i moderne BAKERI i Sandefjord utstyr for nærmere

\ I , I / ('--.

Nytt om navn'\

sentere regionen i norgesmesterskapet for Ung Konditor i Ålesund i slutten av august.

Henriette Linnea Gissum har tatt over det som tidligere het Trine's Annemari Erlbeck Conditori i Storgata fra Lie-Nielsen i i Porsgrunn. Det Bergen er blitt nye navnet på stevestlandsmester det blir Lille Ung Konditor. Hun Linnea, etter inneskal dermed repre- haveren Med seg i

åtte millioner kroner i bakeriet på Ringshaug Det er helt nye ovner og to norskproduserte roboter som står for den største delen av investeringen, ifølge Tønsbergs Blad.

NYE KONGSVINGER-

BAKERN lagerisamarbeid med foreningen Byen Vår et eget jubileumsbrød i anledning Kongsvingers 150årsjubileum. Brødet bakes med speltmel, og en krone for hvert solgte brød tilfaller arrangementskomite-

en for byjubileet, skriver Glåmdalen.

KRINGLA BAKERI

er åpnet igjen etter fire måneder med oppussing Arbeidsmarkedsbedriften produserer dermed brød og kaker, og ikke minst deres egen kringle igjen, melder Hamar Dagblad.

"I utgangspunktet er det lite som taler for at en baker skal lykkes som komiker. Vi står så tidlig opp at vi stort sett er trøtte og sure hele dagen!"

Baker og standupkomiker Eivind Røysum til Sogn Avis.

det nye utsalget får

Gissum Anne Grete

Hegna, som har jobbet i utsalget i ti år, skriver Porsgrunns Dagblad.

Arshad Nisar, Koppangs alltid like entusiastiske baker, bakte en 100 meter lang bløtkake som ble servert til 800 mennesker i Storstua på

Koppang, skriver erfaring fra den Hamar norske bakeindusArbeiderblad. trien, og vil være en viktig støttespilTorbjørn Myhr er ler når det gjelder ansatt som ny fag - problem- og rasjokonsulent i Pals. nelle løsninger, Han har 25 års skriver bakeri net.

Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledelsen, gjør det til en regel å melde fra til Baker & Konditor Redaksjonen Postboks 130, 2260 Kirkenær (Husk å legge ved bilde ) Eller send meldingen (Word) og bilde Gpg- eller tif-format) som E-post til: ge ir@vanebo.no

Kampen om kundene er hard, og lettere blir det ikke i framtiden. Med hjelp fra Nils Villemoes, lektor ved Handelshøjskolen i Århus, prøver vi oss derfor med noen tips for hvordan bakeriutsalgene kan bli enda bedre rustet i kampen om kundene.

Foredrag med en engasjert lektor Nils Villemoes fra Handelshøjskolen i Århus sådde spiren til en tipunkts huskeliste for et bedre bakeriutsalg.

Villemoes utgangspunkt er konkurransesituasjonen i Danmark, hvor bakerienes egne utsalg skvises i konkurranse fra hele fire forskjellige retninger: Dagligvarebutikkene, servicehandelen, gourmetbakerne og det lokale hjemmebakeriet. En parallell situasjon kjenner vi også her hiemme.

Kampen mot dagligvare Dagligvarebutikkene gjør det enkelt for kundene å ta med seg brød når de først er i forretningen for å handle andre ting. For å møte denne konkurransen må bakeriutsalgene gi kundene en opplevelse i tillegg. Ikke i form av sirkus og ballonger til barna, men

for eksempel i form av en duft av nystekte brødvarer, innsyn for kunden til bakernes måte å arbeide, eller rett og slett smaksprøver på de gode varene. Altså: Gi kundene er opplevelse!

Kampen mot hjemmeog gourmetbakeren

Opplevelse kan kundene også få hos den lokale hjemmebakeren, eller gourmetbakeriet. Det disse derimot ikke alltid har lett for i tilby er raske produkter for det travle hverdagsmennesket. Dagens kunder bruker mindre og mindre tid på å tilberede maten selv. Dette må bakeriutsalgene ta til seg, ved å h a lett tilgjengelige butikker, og ved å tilby pro

Tipunkts huskeliste for et bedre bakeriutsalg

1: Kunden er selvsagt det viktigste i enhver butikk

2: Gi kundene en opplevelse. Bakeren må skille seg ut fra konkurrentene.

3: Kundene er i bevegelse og har knapp tid.

4: Spisevanene (og oppdragelsen) kommer ikke lenger fra hjemmet.

5: Gjem ikke varene bak disken: Kundene vet ikke hva de vil ha!

:lukter som forenkler kundenes werdag. For eksempe l i form av 'erdige måltidsløsninger. Med :lenn e knappheten på tid er det Jgså sånn at kundenes spiseva ner 1 mindre grad kommer fra hjemmet. Derfor er det også viktig å 'ange de trender som styre r kun:lenes spisevaner. Altså: Kundene har dårlig tid, og sp isevanene er i e ndrin g!

Kampen mot servicehandelen

Den toneangivende sa lg skana len Jå lettvinne måltidsløsninger er ;ervicehandelen, med blant mnet bensinstasjoner som se lger ba k e-off. Mangfoldet fra bakeren :lerimot kan ikke serv iceh andelen st ille opp mot. Men dette mangfo ldet må vises fram! Få varene fram så kund e ne ser dem, ;jerne foran disken. Å fronte varene ute i butikken i stedet for bak disken er en annerledes måte å tenk e på for norske bakeriutsalg, som kan gi resultater. Tenk etter: Hvilk e andre bran;jer selg er sine varer utelukkende :wer disk? Det er ikke mange igjen! Når kundene kommer inn i bakeributikken, vet de ofte ikke hva de skal h a Hjelp kun:len med valge t ved å vise fram produktene ordentlig. Samtidig vet vi at kundene er irrasjonelle Jg de handler gjerne mer med Zlynene og magen enn med floder. Lett tilgjengelige vare r vil :!erfor øke det viktige impul ssa l;et. Altså: Vis fram butikkens

6: Kundene er irrasjonelle og beslutter gjerne med magen.

7: Kunder er ikke lojale (men mennesker er likevel vanedyr).

8: Lag gode og spesielle produkter hele året. (Fastelavnsboller smaker godt hele tiden!)

9: Forandring fryder!

10: Se din egen butikk gjennom en kundes øyne.

mangfold, og gjør produktene lett tilgjengelig for kunden!

Kampen i egen butikk

Se lv om det er vikt ig å væ re et hestehode foran konkurrentene, opp n ås ikke suksess bare ved å sk jel e mot konkurrentene. Minst like viktig er det å skjele mot egen butikk. Ta gjerne på deg kundens rolle når du vurderer butikken din, se butikken gjenn om en kundes øyne og spø r deg selv hvord an kundene fortrekker a t butikken og so rtim entet fremstår. Kanskje vi l kunden ha Fast e lavnsb oller med seg på påsketur? Eller marsipan til sa nkth ans? Mye kan gjøres an nerledes og noen mønstre kan g1erne brytes. Husk også ordtaket om at forandring fryd er. Ikke ba re for forandringens sky ld, men endringer i butikken gjør a t butikken oppleves som levende, og le ve nd e butikker se lger! Vit også at selv om du lykk es med å få en ny kunde inn i din butikk, så er kundene ikke loj a le. En god kunde må derfor pleie s med den omsorgen h an fortjener. For selv o m h a n ikke er lojal, så er han likevel et vanedyr som vil komme tilbake og handle ho s deg, hvis han er fornøyd med den pleien han får. Og s ist men ikke minst: Vi må ikk e glemme a t det er kundene vi lever av!

0 GEIR NØSTERUD

Bakeri • Conditori • Kaffe 35 års bransjeerfaring

BCK interiør & innredninger as Solheimsveien 62 A, N-1473 Lørenskog Tlf.: +47 67 90 59 99

Fax:+ 47 67 90 59 98

Sverre Holm mobil: +47 90 5117 47

E-mail: post@bck.no www.bck.no

Vi gir spesialpris til de som bestemmer seg for ny innredning nå! Tilbudet gjelder til slutten av lduns ldemesse 27.-28. august.

Vareutvalg

som endres i løpet av dagen, menyer som er tilpasset kundenes spisevaner og nystekte brød når kundene vil ha det, er oppskriften for butikkonseptet til Baker Brun i Bergen. Og suppe i brød er blant spesialitetene på menyen.

e un - når de vil ha det

IUtsalget i Sartor senter er pilotprosjekt for de nye butikkene til Boker Brun.

utsalgene til Baker Brun jobbes det etter en produktklokke. Det vil si at de ska l ha riktig type ferske varer når kundene etterspør dem. De endrer derfor utvalget i disken fl ere ganger om dagen, og tilbyr for eksempel forskjellige typer ferdig mat på morgenen og etterm iddagen. Spesialiteten suppe i brød selges fra klokken 14 hver dag. Erfaringer tilsier at noe tidligere er det ikke noe poeng i å prøve seg. Før suppen er klar er det frokostmeny fram til klokken 11, og en annen litt tyngre meny for resten av dagen. Ferske brød stekes opp i større mengder når klokken begynner å nærme seg fire på ettermiddagen, det vil si arbe idsd agens slutt for mange av kundene, og akkurat det tidspunktet folk flest ønsker å handle ferske brød. En enkel salgsgimmick for brødene, i tillegg til den gode duften, er rett og slett smaksprøver som ligg e r framme p å disken. Smaksprøver selge r

Suppe i brød

Suppe i brød er en rett som har vært blant storse lgerne i USA og spesielt San Francisco i noen å r allerede. Ideen er både enk el og gen ial: Skjæ r topplokket av det store rundstykket, server med en varm og helst litt tykk suppe, med salat og pasta so m tilbehør. Selve brødet fungerer som en dyp tallerken - som kan spises! Så populær har retten vært i San Francis co at enk e lte steder har sup pe i brød vært det eneste innslaget på menyen, og nå har altså suppe i brød også funnet veien til norske lunsjgje sters m ager, i hvert fall de bergenske.

Produksjon i butikk

I Baker Bruns nye utsalg i Sartor se nter e r det installert både hertovn, og to varmluftsovne r, sånn at bakervarer kan stekes hele tiden. De h a r egen baker ansatt i utsalget, og

Hos Baker Brun i Sartor senter er det ansatt egen baker til å forestå den løpende produksjonen

Alle produktene

hos Baker Brun er brødrelaterte, også denne spesialiteten

- suppe i brød, som serveres hver dag fra klokken to.

Baker Brun AS

Type bedrift: Baker Bruns kjede av bakeriutsalg.

Lokalisering: Totalt 14 utsalg, hvor 12 er i Bergen og to i Stavanger.

Eier: Brun Holding AS, som igjen eies av brødrene Gunnar og Martin Alsaker.

Daglig leder: Inger Alsaker.

Søsterbedrift: Ferd Brun Eftf AS er søsterbedrift og virksomhetens produksjonsselskap, hvor også det tidligere Hardanger Bakeri er innlemmet fra i år (2004).

Omsetning, 2003: 48 697 624 (+ s 662 061 i franchise)

Varekostnad: 18 277 629 (37,5°/o)

Lønnskostnad: 14 621 269 (30,0%)

Driftsresultat: 2 443 994 (5,0%)

all produksjon foregår sånn at kundene 1ele tiden har innblikk i hva som foregår. )åde ovner og smøredisk for påsmurte varer :r plassert lett synlig for enhver. Et annet område det er jobbet spesielt med det nye utsalget er drikkevarene, hvor det or eksempel prioriteres å bruke ordentlig ,aristamaskin for å tilby kundene best mulig :affe. - Vi selger også te i forskjellige sorter ,g ferskpresset juice i tillegg til kaffe laget på ,aristamaskinen. Det er fordi vi skal selge de ,este drikkevarene til de beste bakervarene, miler daglig leder for Baker Bruns butikklrift Inger Alsaker. Utsalget i Sartor er prootypen på hvordan Baker Brun ser for seg at tile deres utsalg skal se ut etter hvert.

Går vekk fra spesialtilpassing

Tidligere har butikkene til Baker Brun vært spesialtilpasset til det enkelte lokale. Den nye innredningen består av mer standardiserte løsninger, hovedsakelig levert av tyske Bamer Ladenbau. I utviklingen har Baker Brun brukt en tysk designer som sparring partner. - Endelig fant vi en designer som ikke bare var god på design. Han var også veldig opptatt av at innredningen skulle være praktisk, med god arbeidsflyt, sier Alsaker.

I innredningen trekkes belysningen fra Baro fram som veldig bra. - Lyset deres koster litt ekstra, men er vel verdt pengene. Det lyseksponerer produktene veldig delikat, og helt riktig, forteller Alsaker.

Historie: Baker Bruns historie går så langt tilbake som til 1893 da bakermester Ferdinand Fagerlin Brun startet bakeri Fosswinckels gate 18 i Bergen. Han drev bakeriet fram til 1948, da han døde 81 år gammel, uten livsarvinger. Konditormester Asbjørn Tisthammer drev en periode virksomheten videre mens den ble annonsert for salg. Ingvald Bore kjøpte bakeriet i 1949, og flyttet fra Leirvik til Bergen sammen med sin kone Gunda, sin datter Inger Helene, og hennes mann Johannes Alsaker. Eierskapet var delt mellom Alsaker og Bore. Ingvald Bore trakk seg ut i 1956, og sønnen Johan Bore tok over farens eierandel. Med ham fulgte en periode med rehabilitering og oppussing av bakeriet. 1972 falt Johan Bore fra, og Johannes Alsaker tok over hele virksomheten alene. Han hadde en tung kamp mot prispresset i dagligvare, og måtte "kaste inn håndkleet" i 1981. Johannes sønner, Gunnar og Martin Alsaker, startet opp et nytt selskap under navnet Ferd Brun Eftf AS. Gunnar tok av seg det økonomiske og administrative, mens Martin tok seg av det som hadde med produksjon å gjøre. Brødrene valgte å trekke seg ut av dagligvare, for å satse på å selge alt gjennom egne utsalg. Det var starten på det Baker Brun vi kjenner i dag. Produksjonen ble flyttet fra Fosswinckels gate til Damsgård ved Pudderfjordsbroen i 1987, samtidig ble det dannet to selskap, et for produksjon og et for butikkdriften. Hardanger Bakeri ble kjøpt i 1996, og innlemmet som en del av selskapet Ferd Brun Eftf AS i 2004. I dag er Brun Holding morselskapet, med Ferd Brun Eftf AS og Baker Brun AS som datterselskap. Det ene for produksjon, det andre for butikkdrift.

Ovner & Småbrød-

AN LEGG

FRA REVENT

Nytt design. Ny konstruksjon på raskeskap Ny PC-basert computerstyring.

COMBI LINE Småbrødanlegg

FRA CELBA

Produserer boller, rundstykker, avlange rundstykker, skolebrød , pølsebrød, kaisersemmler og horn.

Produktet er den velkjente bollemaskinen som vi har levert over 200 av i Norge Hovedmaskinen er nå endret fra Kon i g i Østerrike og den «gamle » modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba Kan leveres i tre versjoner med hvileskap og forskjellig pregeutstyr og / eller trykkbrett.

Vi hjelper deg å finne riktig modell tilpasset ditt behov!

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næring sv eien 14, 18 20 Spy

Ge nialt og enke lt Sma ksprøver p å brø d gir garantert mer salg

Stor investering

I u t sa lge t i S a rt o r er d e t inv es t e rt fo r rundt t re mill io n e r, m e n e n d e l av d e t e r k os tn ad e r i fo rb indel se u tv iklinge n av d e t n ye kon sept e t O pp gra d e rin g og e t a bl e r in ge r av n ye ut sa lg se n e re v il koste mind re. I

Sa rt or e r d e t e n hu slei e på sju p rose nt av o msetninge n, sa mt e n og e n h a lv p rose nt m a rk ed sfø rin gsavgift I ti ll egg ko mmer fe lles ut g ift e r og kos tnad e r til ege n a nn o n se rin g. Med d e t li gge r fo rt 12 - 15 pro se nt av o mse tnin ge n i bu n n so m fas t e kos tn ad e r. D a er d e t go d t at de t e r re la ti v t h ygge li g brutt ofo rtj e n es t e å

h e nt e i eg n e ut sa lg: 62 p rose nt brutt o e r mål e t so m t il str e bes U t sa lget i Sa r t o r fo rve nt es å h a e n o mse tnin g på mello m tr e og fir e mi ll io n e r kro n e r de t fø rst e h e le drift så re t

Felles egenannonsering

Utsa lge n e til Ba ker

Brun h a r fe ll es m a rk ed sfø ri n g a v brød, bo ll e r og a ndre pro du k -

Belysning fra Biiro fremhever bakervaren p å en delikat og riktig måte

Inger Alsaker er daglig leder f o r bu ti kkdriften.

te r. Bl a nt a nn e t fo rtell es o m go d res p o n s på pri sredu se rt e br ød m a nd ag og t irsd ag , og " H e rli g h e lg" m ed spes ie ll e p rod ukte r t il uk es lutt De t e r e n ege n fo ku sgrupp e b la nt d e a n sa tt e i ut sa lgen e so m lage r ka mp a nj e n e. Da e r d e t ikk e ba re o m å gj ø re å finn e go d e pri se r på e n kel t e pro dukt e r, m e n d e t sk a l også lage s akti v it et e r e ll e r p ro fil e ring run dt sel ve k a mp a n je n Me n de t e r ikk e ba re i fo ku sg ruppa fo r k a m pa n je r d e a n sa tt e d e lt a r akti v t: - Vi e r også de l av mindre ERFA -g ru pper so m sa ml es fler e ga n ge r i å re t , h vor d e t fo r e kse mp el e r d e a n sa tt e i butikke n e so m d ra r på e rfa ri ngs u tve k slin g n å r de t e r se lve b utikk e n so m er te m a , fo rt e lle r In ge r A lsa k e r.

0 GEIR NØSTERUD

Mange bakere mener denne kannen inneholder verdens mest avanserte slippmiddel. Det er ikke hele sannheten. Sammen med hvert produkt du kjøper fra Mills BakeMark, følger en solid porsjon fagkunnskap, tilgang til bransjens største internasjonale nettverk og en inspirerende samabeidspartner på utv ikling av nye produkter. Vå r oppgave er å bidra til at du, som vå r kunde, leverer de beste produktene, og har best mulig lønnsomhet. Ring 22 80 88 58 hvis v i skal bake litt sammen. Det beste er ikke det som blir sagt, men det som blir bakt.

Mills BakeMark. Sofienberggt. 19. Po stboks 4644 Sofienberg, 0506 Oslo. Tlf.

Brød av surdeig

~et finnes flere fordeler ved bruk

1v surdeig i fremstilling av brød, 1vhengig av hva man er på jakt etter. ~engre holdbarhet, mer smak og '.gen aroma er noen av fordelene. iurdeigsbrød kan ha tre forskjellige .itgangspunkt: Spontansur, starterml t ur og tørrsur

,pontansur kan lage s både so m løs og fast !eig. Den base rer seg på melets bakterieflor a , )g kan derfor være vanskelig å ha full konroll med, da bakteriefl orae n varierer fr a mel il mel. Det viktigste er likevel å ha et sunt orhold mellom melk esy re- og eddiksyrebakerier, m ed e n fordeling på cirka 80/20. vlelke sy ren gir den fine runde smaken, men s :ddiksyren gir den mer sp isse og skarpe syremaken. Spontansur m å friskes opp hver dag ned mel og vann.

,tarterkultur er i utgangspunkt det samme om spontansur, m e n ved en starterkultur )egynner man fra grunnen hver dag . Det letyr at surdeigene startes dagen før baking~n, uten bruk av gamle rester. En starterkulur tilføre s hver dag den bakterieflora man msker, og ma n har dermed full kontroll på urdeigen.

rørrsur m a ngler litt på både smak og aro m a i orhold til de ferske surd e ige ne , men h a r ~Hers stort sett de sam m e ege nskapene

Fordelen med en tø rr sur er at man h garantert stab ilitet hv e r dag, og man trenger ikke å forberede surdeigen.

Hvilken type man ønsker å bruke er individuelt. Vi bringer her to opps krifter basert på t ørrsu r fra den tyske produsenten Backer.

Surdeigsbrød

3250 gram hvetemel

1000 " durumh vete

40

100 "

90

2750 "

Saf inst tørrgjæ r rød

( 150 gram pressgjær)

Backer tørke t rugsur

salt

vann

Eltetid : spiralelter: 4+6 minutter , alt etter elt ema skinen.

Deigtemperatur: 26-27 grader.

Liggetid: 20 minutter.

Deigvekt: 550 gram.

Rasketid : cirka 45 minutter.

Steketemp eratur: cirka 23 0-23 5 grader.

Damp: lit e o m man ønsker et ru stikt ut see nde.

Steketid: cirka 35 minutt er.

1400 gram hve temel

Elt etid: sp iraleit er: 3250" sammalt grov rug

25 Saf inst tørrgj ær rød ( 100 gram pressgjær)

280 " Backer tørke t rugsur

135 " salt

135 " Ekstra Ton e maltmel

100 " Grovaks

4350 " vann

12 minutter, første gi r, alt ett er eltemaskinen.

Deigtemperatur: 28 grader.

Liggetid: 20 minutter.

Deigvekt: 1000 gram

Rasketid: cirka 50-60 minutter

Steketemperatur: 180 grader.

Damp: 20 se kunder.

Steketid: cirka 60 minutter.

Fordi danskene

bare vil spise ferskbakt, går det masse halve brød i det lille danske landsbybakeriet på Bornholm.

5 0 f JJ f I p f b f 2-0 rJ

kj ø nt "d a nsk " , d e t e r e t se l vs t e ndi g lite øysa mfunn so m e r k o mm e t ø ko n omi sk i ba kl e ksa fo rdi liv sg runnl ag et tradi sjonelt e r base rt på prim æ rn æ rin gene. N å e r turi smen aller v ikti gs te n æ rin gsv ei, mer p res ist so mmerturi sme n : I lø pet av to so mme rm å neder tidobl es folk eta ll e t, fr a 40 0000 til 400 000. Da produ se res a lt hv a remmer og tøy kan holde også i b a ke ri e n e De n stedegne befo lknin gen, i likh e t med d a n ske r fl es t , forla n ger varmt, ferskt br ød til mo rge nm aden. H alvfersk import gut e res ikk e ! En skikk turist e ne - sel v ikke-bo rt skj e mt e n o rdm e nn - glad e li g ado pt e rer und e r fe ri eopph o ld e t. Det be gy nner å lyse i v induen e ved midnatt på Bagergaa rden i Ped e rske r, en lit e n hu skl yn ge i innl a ndet på Bo rnho lm. Inn e ha ver og bag erme ster Jen s R ø m e r h a r få tt go d skikk p å butikken, so m h a r fili a l i Åkirk e by, og for-

sy ner sto re d e le r av turi stmarked e t på øya med va rm e "m o rge n b rød " i utalli ge ut gave r De fle st e ka n med litt go dvilje kl ass ifi se res so m "v a rmt hv ed e br ød". Her er in ge n Fed o nfe be r. Sel v o m ru gbr ød e t står sentr a lt i d e t d a n sk e kos th o ld Sto rt so rtiment både av b ake rv a re r (fr a "hj e mmel a ve t knækk e br ød" til rugbrød i tre va ri a nter) og konditorv a re r (a ll e vanli ge d a n ske "k age r"). Pluss is , m e ie riv a re r og min e ra lv a nn ; ba ke riut salg er dan ske n es tradi sjo n e ll e con ve nienc e-shop - forl e n ge lse n a v kj ø les ka pe t og ko mfyren Bage rgaa rd e n profil e re r seg med "kun l kl s. va re r a n ve nd es". Ut stillingsv indu e t topp es med e t e n ve lfo rm e t pl a k a t som fort e ll e r a t inn e h ave re n, so m seg h ø r o g bø r, e r "Din h å ndv æ rk sbage r".

ODD H. VANEBO

Bakermester Jens Rømer: - Det er sommeren

Her er det full fart, en ekte håndverksbaker som kan sitt metier

Lillebror Bageren

Lillebror Bageren holder hus i en (BKD) betones også her "Din av de nobleste bygårdene på håndværksbager - Saft snus'me Store Torv i Rønne, innfallspor- dejligt". Logoen er kun lov å ten til Bornholm. Som hos man- bruke for organisasjonens ge andre medlemmer av Bager- medlemmer. og Konditormestre i Danmark

Conven ience-shop

Ved rundkjøringen inn til Hirtshals, konditori og convenience-shop. innfallsporten til Jylland for norske Her får både lokalbefolkningen og turister som kommer med ferge, turister kjøpt det nødtørftigste ligger et typisk dansk bakeriut- som selges av kiosker i Norgesalg, oppkalt etter nettopp rund- convenience-shop i internasjonal kjøringen: Det er kombinert med terminologi.

Fasade i sommerlig gulfar1 med plakat hvor det reklameres for "skotske scones

3rødomsetningen i dagligvare 2003

Verdien opp 200 millioner

Inder konferansen "Hvordan jøre Norge sunnere" i regi av Jæringsmiddelbedriftenes .andsforening på Matforsk, holdt :ari Wulf fra Norgesmøllene et -iteressant innlegg for 60 lydhøre eltakere. Utgangspunktet varsamrbeidet med Dr. Fedon Lindberg og tviklingen av produktene og basene il Dr. Lindbergs brød.

[ reprosesse n ve d p ro duktut v iklin gen va r b åd e int e ressa nt og g iv e nde, fortalt e Ka ri Wul f. Ett e r d e fø rste sjokk e ne fr a 1ørene m ed Lindb e rg, h a n se tter jo spør s1ålste gn ve d e rn æ rin gsve rdi e n av h ve t e m e l, le str a t eg ie n va lg t av N o rges m ø ll e n e; " If :::i u c a n ' t b ea t th e m, jo in th e m ". Det h a r d e ld ri a n g ret på.

I produktut v iklin gsfase n bl e det m ye åse r! seg inn i , og m a n ge n ye in gredien ser å foro ld e seg til. U t fo rdrin ge n e sto i k ø. En av 1gredi e n se n e; m a iss ti ve lse m e d et spe s ielt øy r kos tfib e rinnh o ld, m å tt e hent es fr a ,ust ra li a

Hist or ien er e ll e rs go dt kj e nt, og a ll e vet a t e t bl e m ye m edi es t yr i tilkn ytning til la n sengen a v b rø d e n e. De t bl e m ye om setnin g gså: 2 ,5 milli o n e r Dr Lind be rgs br ø d og 80 1illi o n e r gje nn o m kassaa pp a ra tene (tr e p ro!nt m a rk edsa n de l i dag li gva re )

visene elsker konflikter

la Lin d be rgs k a mp a nj e m o t karboh yd ra tm a!n st a rt e t , grep pr esse n stoffe t begj æ rlig og inkl e t dett e so m e t a n g re p mot den \dende e rn æ rin gs po litikken Det bl e h a ll e1jastemning i m edi a m ed TV-debatter, fø res ide op pslag og d obb elt s id e r med kri gs t ye r. Aldri h a r d e t n o rske fo lk få tt så m ye rnæ rin gs læ re på så ko rt t id

\ange er blitt forvirret

>e ssve rr e h a r de t v ist seg a t m a n ge h a r bli tt irvirret a v e rn æ rin gs d e b a tten. S o m Torle rm a n N æss red eg jo rd e fo r i Baker & ·onditor nr. 4 i å r, h a r fo lk e ndret b åde fo rruk og h o ldnin g. H o ldnin ge ne har endr e t :g m es t : 28 prose nt av b efo lkning e n h a r få tt y inform as jo n so m h a r e ndre t der es syn på

En engasjert Kari Wulf fra Norgesmøllene forteller om utviklingen a v brødomsetningen på dagligvaremarkedet etter introduksjon av Dr Lindbe rgs brød.

b rø d so m sunnh e t sfremm e r. 13 prose n t k v inn e r og sek s prosent m e nn e r bli tt tv ile nd e til o m brø d e r sun t e ll er ik ke. I e n tilsva re nd e unders ø kelse gje nn o mfø rt fo r TV2 sie r 44 p rose nt a t de spi se r mindre b rød e nn fø r U nd e rsø kel se r fr a A C N ie lse n v ise r a t

b rød sa lget gje nn o m dag li gva refo rr e tninge r va r 2 ,6 milli a rd e r kr one r i 2003 , med tiln æ rmet sa mm e vo lum so m i 2002. M e n o bs!: Verdi e n st eg m ed 8, 1 prose n t , o pp 20 0 millio ner i re n e k ro n e r, fo rt e ll e r Ka ri Wulf. D et er sp es ielt la n g tid sh o ldb a re br ødv a re r som står for vek st e n Æ res d e n so m æres bør, vi v et ikke rikti g h ve m Ant a kelig er d e t fo rbruk e re n, også ka lt ba ll e t s dronnin g i d ag li gv arekr e t se r, so m h a r kj øp t br ød for m ye m e r e nn tidli ge re. Og ra kk fo r de t Og h v is 44 pro sent spi se r mindr e brø d e nn fø r, så sp ise r de sa mm e 44 prose nt m ye d yre re b rø d e nn fø r.

Langsiktige virkninger?

Bakerbra n sje n ka n gled e seg o ver verdi øknin ge n. De t gje ld e r n å å h øs t e av den tr e nden som bl åse r o v e r la nd e t og som alltid h a r vært go d sko le h os a ll e e rn æ rin gs råd give re; jo gro vere, jo be dr e. S e rver og e kspo n e r gro ve br ødt yper. Fortell o m h øy sa mm a lt -prose nt. Ko m m ed n ye brø dt ype r. Bl a nd inn sp el t og a nn e t, og utn ytt tr e nd e n i re tnin g av sunnh e t. Se lg brødt yper so m h a r m ye f ibe r og m a n ge go d e ingredi e n se r og te n k so m NBL : "Vi sk a l gjøre Nor ge sunn e re!" Lag n yde li ge , gro ve b rø d og gjø r sa mtidi g e n go d gje rning m e ns ern æringsek spert e n e fø re r sin e tilbakevendend e disku sjo n e r o m pro t e in, k a rb o h ydr a t og fett

Full e ni gh e t o m m a t blir d e t ikk e p å den tiden v i e r p å jo rda. De t e r d e t en es te so m e r helt s ikkert

Mindre sukkerforbruk er alle enige om

Når poteter, bagetter og hvitt brød kommer på toppen av 40 kilo sukker inntatt i form av føde uten næringsverdi som slikkeri, brus, lakris, smågodt og sjokolade, blir belastningen på kroppens sukkerrensingsanlegg stor Det er alle ernæringseksperter enige om Men hvis vi hadde fjernet det unødvendige sukkeret, ville vi hatt mye større rom for mat, til og med den som har litt høy Gl (glykemisk indeks)

Dr Lindberg og Sosial- og Helsedire ktoratets Ernæringsråd er enige om de viktigste tingene; mer fisk, frukt og grønt og grovere brød, pluss overgang til sunnere fettyper. For å bekjempe fedmeepidemien vil kampen mot sukkeret måt-

te intensiveres. Den kampen kan alle delta i. Bakerbransjen vil sikkert også ofre noen wienerbrød og loff med den aller største glede, for å få Norge ned i vekt. Dessuten må folket komme i bevegelse igjen. Arbeidsdagen er blitt stillesittende og lite energikrevende for de aller fleste av oss. Og kaloriforb r uket st år på ingen måte i forhold til inntaket. Derfor har gjennomsnittsvekten på 40-årige menn økt med 9,1 kilo siden 1960-tallet. For kvinner er vektøkningen på bare 3,2 kilo Men at noen 40-årige kvinner også har lagt på seg mer, har vi sett med egne øyne

Vidar Sandberg

• erverings

Majas i Larvik driver

Majas

Bake-Off e r op prinnel se n til det - Det va r e n sto r inve stering, og et ab le rin ger ikke bare et bakeri med som i dag e r virksomheten til På l h a r vært tøff drift sme ss ig, men tr afikk h a r Takl o: Ett bakeri, og tr e eg ne det vært i kafeen hele tiden, og n å begynner eget utsalg. Selskapet består uts a lg. Dog vidt for skj e lli ge, m e n det er ser- d e t å b æ re frukter ø konomisk også , s ie r

også av en kafe med varme retter og skjenkebevilling, og et nystartet bakeriutsalg i tillegg. Og det er

påsmurte varer og servering som er satsingsområdet. På l flyttet fr a Nordfjord og to k ove r bakeriet i 1993. Etter h ve rt h a r også m a mm a og pappa ko mmet etter. Pa pp a, Kå re, s luttet til og med i trygg og god b a nkj ob b hjemme for å begynne i sønnens b edrift Nå h a r bedriften utviklet seg fra å h a å tte s ittep lasse r i ett trangt bakeriutsalg, til å b es t å av tre steder med til sammen 240 sto ler. O m se tningen har økt fra 1,85 millioner kron e r i st a rten, til dagens nivå, so m p asse re r 15 milli o n e r. I 2002 ble Majas Bak e ri såga r k å ret til å rets bedrift i Larvik . Krit e rien e so m legges til grunn ve d kå ringen e r : ut v iklin g, ve kst , m e rkev a rebygging, nytenknin g og renomme i markedet. O g bl a nt disse krit e ri e n e b le a lt så Majas Bakeri rangert so m best bl a nt bedriftene i Larvik

Skepsis til skamme

Ett av de tre steden e til Pål, Kafe M a jas, ble sta rtet for 2,5 år sid en, litt utenfor se ntrum av La rv ik. M a nge va r sk ep ti ske til e t se rv eringssted i et indu stri o mr åde ut e nfor bykjernen, men skepsisen bl e gjort til sk a mme:

Kun egne utsalg

ve rin g so m er det viktigste på a ll e tre ste- Ta kl o. dene. Påsmurte var e r og n at urlig tilbehør til Kafe M a jas h a r alle rettigheter. D e t e r ikk e en kaffekopp står for det a ll er meste av b a re e t bakeriutsa lg, men også et serveringso msetningen. st ed so m tilbyr va rm e småretter i till egg til Årets bedrift påsmurte bakervarer. Omsetn in gen i kafeen fo rd e le r seg med 20 prosent på a lk o h o l, 30 prosent va rmm a t , 20 prosent p å bak e rv a re n e og 30 prosent påsmurt.

I og m ed a t bakeriet selger alt gjennom eg n e ut sa lg sk ape r det e n god bruttofortjen este, ti l gjengjeld blir lø nn skos tnadene rel a tivt h ø ye - Men h øye lø nn sko stn ader er g reit så len ge v i har go d brutt ofo rtjen es te. Det betyr a t kund e n e får den se rvicen de fortjener. Dermed e r d e fo rh å p e ntlig fornøyd n å r d e gå ut døra, og kommer ti lbake ved en annen a nlednin g. Det er tross a lt kunden e v i leve r av , sie r Ta kl o

Det n es t e stege t for å ø ke o m se tnin g ytterli ge re h åpe r På l å ta gjen nom å ø ke me rsa lge i butikkene. Båd e ved å innfø re combomeny er, ka m pa nj e tilbud, og ved konkret kur sin g av de a n sa tte på mersalg. En brus til bo ll a?

Termooilovn

Spesialiteten til ba keriet er produkter av bløtdeig. - Det e r flere grunner til det, ikke min st fagfo lken e i bedriften og råvar e n e som

Det siste utsalget til Majas som ligger på gateplan Larviks nye Maxi-senter. Sannsynligvis ett av Norges lengste bakeriutsalg!

Fargerike konditorvarer er med på å friske opp diskene i butikken

• eriet

in vest erin gen

Produkt e n e blir be dre

o g k va lit eten st ab il , og vi se lge r derfo r m er, men e r På l.

Tid til utvikling

'orskjellig løsninger på innredning prøves ut for å :kope et eget konsept. Her er det hyller av pleksi1/as s opplyst a v punktbelysning som testes

1ruk es , m e n e n st o r d e l av æ re n m å også til -

a ll e t e rm oo ilovn e n vå r En termooil ov n jo b -

ie r m ed o lj eva rm e so m g ir e n lun og mild

, a rm e und e r steke p rosesse n R es ult ate t e r afti ge re vare r m ed min d re væs keutt ø rking )e t e r v iss tn o k b a re fe m -se ks a ndre so m h a r il sva re nd e o vn i N o rge Jeg leste om den ø rste so m ble mont e rt, og tenkte at en

å nn m å jeg h a ! N å st å r den her, og eg e r ve ldi g forn øyd, men den :os t e r skj o rt a Like vel n e n e r jeg den er verd

Softb age tt e n e e r pro d ukt e t d e e r all e r m est s to lt av Ba ge tt e n e lages med litt sukk e r i deigen. De kan derm ed stekes kortere , og holde

Maria Larsen er sjefskonditor hos Majas. Her med masse godsaker i anledning pdsken.

Det opprinnelige Majas Bakeri. Her ligger selve bakeriet med åpen løsning, og ett av de tre utsalgene Kåret til årets bedrift i Larvik 2002

seg sa fti ge og myk e le nge. Mange varmer dem le tt i ov n e n hj e mme også uten problemer.

Det so m h a r fungert go dt i bakeri e t h a r væ rt kombinasjonen av la nge li gget id e r og mode rn e ut st yr. - Med dagens ut st yr ka n v i la deigen m od n e, vi trenger ikke st resse m ed d e n, og h e ller bruke tiden på ut v iklin g, s ie r Pål. Muli gh e t e n for å bruke tid på produktut v iklin g h a r bl a nt a nnet skapt dere s ege n foccacia, so m e r blitt en slager hos kundene. - 1 foccaciaen brukes e t kr ydder vi h ar lagd se l v, so m sk ape r et sæ re ge nt produkt , for kl are r På l Tak lo

Majas

Type virksomhet: Bakeri og

utsalg i tre separate selskap : Majas Bakeri, Kafe Majas og Majas Sentrum.

Lokalisering: Larvik

Eier: Majas Bakeri : Pål Takla

61 prosent, Kåre Takla 38 prosent. Kafe Majas : Majas Bakeri 50 prosent, Paul Andersen 25 prosent, Pål Takla 19 prosent, Kåre Takla seks prosent. Majas Sentrum: Majas Bakeri 25 prosent, Kåre Takla 25 prosent, Pål Takla 50 prosent.

Daglig leder: Pål Takla.

Kjedetilknytning: Ingen

Marked: All produksjon fra bakeriet selges gjennom de tre

utsalgene. Servering og påsmurt står for en stor del av omsetningen. Skjenkebevilling i Kafe Majas.

Spesialitet: Alt i bløtdeig.

Ansatte: 19 årsverk, fordelt på 30 ansatte på alle tre stedene Omsetning, 2002: 12 280 ooo kroner. (Majas Sentrum var ikke åpnet)

Varekostnad: 4 156 ooo (33,8%).

Lønnskostnad: 4 708 ooo (38,3%).

Driftsresultat: 687 ooo (5,6%)

Historie: Pål Takla tok over det som het Majas Bake-Off i 1993 Bakeriet lå i trange loka-

ler med åtte si tteplasser. Omsetningen var under to millioner. Tre år senere flyttet han over gaten, fikk større bakeri og flere sitteplasser. I 1998 steg omsetningen med hele 70 prosent. Etter det har veksten ligget jevnt på rundt 15 prosent .- 2001 åpnet Majas serveringsstedet Kafe Majas, og i fjor åp net det tredje skuddet på stammen - bakeriutsalget Majas Sentrum I år kommer omsetningen for alle tre selskapene til å passere 15 millioner kroner

v Larvik. Stedet ha~ en har hatt god tro

Besøk en av verdens største matvarelllesser.

Det er forventet mer enn 4.000 utstillere fra over 35 land fordelt på

Over 150.000 besøkende fra 160 land. Les mer om messen

Fagbladene Horeca, Kjøpmann, Convenience & Fastfood og Baker & Konditor sammen med Norges Varemesse og ExpertReiser AS inviterer til fellesreise til SIAL.

Vi har satt sammen et spennende program med årets høydepunkt som er studieturen til den norske Cognacgården til Antoine Braastad syd for Paris.

Hot e llalt e rn a tiver:

HOTEL MERCURE RONCERAY OPERA 3*** 10, Boulevard Montmatre - 75009. Koselig ærverdig gammelt hotell med god standard sentralt i Paris.

HOTELL IBIS PARIS MONTMATRE 2** 5, rue Caulaincourt, 75018 Paris. www.ibishotel com Rimelig 2** hotel I km fra Operaen og Sacre Ceur

Bransjemiddag:

Søndag 17. arrangerer vi fellesmiddag på en enkel , men koselig og god fransk restaurant. Pris for 3 retters middag inkl. vin til maten er kr. 495,-.

Året store Begivenhet

- Eksklusiv studietur til Cognacgården til Antoine Braastad, som ligger 2 timer sør for Paris. Vi reiser fra Paris lørdag 16. oktober kl. 08 00 med hurtigtoget - toget som går opp mot 300 km i timen er en opplevelse i seg selv. Vi kan oppleve innhøsting, selve produksjonen , tappingen og lagringen med omvisning på gården og området.

Lunsj og Cognacsmaking inngår.

En helt unik mulighet og spesiell avtale vi har fått med grunnleggeren Antoine Braastad personlig Vi er tilbake i Paris kl. 20.00 samme kveld - Inviter med kunder og ansatte - dette blir interessant! Begrenset med plasser. Pris for hele opplevelsen er kr. 1.985,-

Prisen·inkluderer fly Oslo~ Paris-Oslo inkl. avgifter; , 3 eller 5 nj:tter på :hotell inkl. frokost, transport mellom flyplass og hotell,

reiseleder.

Rutetidene er satt opp som forslag, hvor vi reiser en hel gruppe samlet med felles busstransport osv. Men vi kan selvfølgelig skaffe billetter på alle andre avganger fra hele Norge. ae oss om tider som " -pa~ser ditt behov. Det tas forbehold om evt. endringer og .force majoure, nærmere informasjon vedr. ansvar og avbestillingsregler fås på forespørsel. -''

Ta kontakt med ExpertReiser og Kristin på tel.: 2319 4400, Fax: 2319 4399 eller E-post: kristin@expertreiser.no

Adresse I Østensjøveien 36, N-0667 Oslo Telefon I +47 23 19 44 00 Te l efax I +47 23 I 9 43 99 Interne t t I www.expertreiser.no E-mail I firmapost@expertreiser.no

Dobbelt Tillegg enk. rom /natt

En

Pål Taklo har ikke tatt steget helt ut enda. Men han er på god vei. I ferd med å bygge et konsept for en egen kjede, med bakervarer som det bærende element i butikker som skal servere god mat raskt.

• <e

Jeg ser at virksomheten går mer over mot servering. I tillegg til bakerva~ene selger v1 mer og mer av varmmat, pasmurt og sater. Kundene vil ha det allerede i dag, og fremtiden ser ut til å ha et enda større behov for ferdige småretter til travle kunder. Den karusellen skal jeg være med på, fastslår Pål Taklo.

Filosofien er å bygge merkevaren "Majas" som trendy steder, med en klar profil som skiller seg fra andre, hvor bakervarene skal være det bærende. Pål har tre utsalg i dag, med vidt forskjellig profil. Han ser det som et forsøksstadium for å bygge en felles profil, og et felles konsept for en fremtidig kjede. Konseptet skal være rendyrket før det videreføres til andre steder, gjeme med fr a nchisetagere. - Jeg har vært rundt og kikket en del, og skjeler mot flere som har attraktive konsept, med delikate, gode og til dels sunne produkter, sier Pål.

•• rur

Ikke minst ser han stordriftsfordelene et rendyrket konsept med flere like utsalg gir. Spesi elt er han opptatt av kampanjemulighetene, felles markedsføring for flere utsalg, gjenkjennelseseffekten med likt profilerte butikker, og felles morssel skap med administrasjonskostna der på ett sted. I tillegg vil han rendyrke profil for uniformering av de ansatte, reklameartikler, emballasje og alt annet som har med oppfattelsen av virksomheten å gjøre. - Restaurantbransjen har det litt trått for tiden, di må vi være på tå hev og skape gode og trend1 kafeer, før noen andre kommer og tar markedet som egentlig ligger klart for oss. Jo da, mulighetene er til stede, me ner Pål. Han er i det hele tatt en mulighetenes mann , og ser muligheter i my e , men må gjeme tygge litt på det før ideer se tte s ut i livet. Noe som ofte kan være et sunnhetstegn, for det er sikkert gjort mange feilslåtte investeringer i

• er 1 magen

brød som følge til god mat, og kokkene omvendt. Begge er interessert i det samme: Å lage best mulig måltider, tilpasset et stadig mer skiftende og krevende marked. Derfor mener jeg det er synd at ikke bakere og kokker samarbeider mer enn de gjør, sier han. På lærdommens veier kom også erkjennelsen av at det ikke greier seg bare å være flink baker for å bygge en god virksomhet. En Diplomgrad i utviklingsledelse ble derfor veien videre for tre år siden, en utdannelse han har avsluttet nå. Utdannelsen er et samarbeid mellom Ankerhus Management College i Danmark og Human Factors i Norge. Skolen er et utviklingsprogram for ledere og nøkkelpersoner med ansvar for omstillingsprosesser innen indu stri, servicenæring og offentlig virksomhet. Studiet fokuserer mye på menneskelige ressurser og egenskaper. Både i form av å utvikle deg selv som leder, og hvordan du bygger menneskene rundt deg til å bli gode medarbeidere. - Undervisningen dreide seg mye om prosesslæring, som jeg har tro på. Det var jo på den måten jeg ble god til å drive bedrift, sier Pål.

Pål Taklo

Aktuell: Landslagsbaker og visjonær bedriftseier.

Alder: 34.

Familie: Samboer med Elin som er konditor

Sammen har de sønnen Ruben på to år.

Bosted: Larvik.

Utdannelse: Svennebrev som baker, diplomgrad i utviklingsledelse

Praksis: Læretid og sju års bakepraksis hos Tunold Bakeri i Nordfjordeid. Drevet egen bedrift siden 1993.

Bli: BMW 520, 98 modell.

Favorittmat: Generelt er det fisk med rødvin som foretrekkes når det skal lages god mat. Høydepunktet er torsk midt i torskesesongen. Den skal da serveres kokt og lettsaltet, med lever og rogn Grønnsaker, kokte poteter og Sandefjordsmør er selvsagt tilbehør'

Verv: Med i prøvenemnda i Vestfold

Fritid: Har ombygd Harley Davidson, som han dessverre ikke har tid til å bruke lenger. Sykkelen er derfor lagt ut for salg, enten kontant eller i bytte mot båt. Glad i å fiske, og har planer om å bruke mer tid på sjøen fremover. Ørretrekord: 4,1 kilo 1 Aktiv på alpinski til han var 16 år, og ble kretsmester hele seks ganger før han ga seg.

artfasen av en ide, hvor mulighetene helt 1erskygger fallgruvene i rusen av den gode e.

)et er helt tilfeldig at Pål ble baker. Egentlig '.gynte han på kokkeskolen i Stryn. For øv5 i samme klasse som verdensmester Terje ess. Ved endt skolegang måtte derimot nærnrådets restaurantkjøkken vike plassen som ~rested til fordel for et bakeri. Tunold Bakeri \lordfjordeid var stedet han gikk læra, hvor m også fortsatte helt fram til 1993. Da duk'.t det plutselig opp annonse for bakeri som ulle selges i Larvik. - Jeg responderte mest ,m en impulshandling. Jeg reiste nedover til irvik, syntes bakeriet virket interessant, og e der, forteller Pål.

t han vinglet litt mellom kokk og baker i ·dannelsen synes han bare har vært positivt, ; han ser at fagene blir mer og mer integrert: Mange flinke bakere vil gjerne lage gode

En annen læring han også har tro på er å lære av andre i samme situasjon. Både ved benchmarking, og ved å snakke med andre bakere for å dele erfaringer: - En lærer mye av å fortelle andre, dermed får man noe tilbake ved å være raus med egen kunnskap. Man blir gjerne god selv ved å gjøre andre gode, sier han og understreker samtidig at han også har et godt nettverk rundt seg. Både av egne ansatte og leverandører som er flinke til å samarbeide. - Benchmarkingen kan også gjerne være mot andre serveringssteder for vår del, ikke nødvendigvis et bakeriutsalg, mener han. Benchmarking er rett og slett sammenlikning av bedrifter, vanligvis regnskapsmessig.

Som arbeidsgiver ser jeg problemet med å skaffe god norsk arbeidskraft. Et mål må være å løfte statusen til bakerne, sånn at det blir like kult å utdanne seg til baker som det er å utdanne seg til å bli kokk. Det er kanskje den viktigste årsaken til at jeg er med på landslaget. Samtidig føler jeg at jeg kan vokse på å være med, sier Pål. Som baker på landslaget har han blant annet vært med på utviklingen av landslagsbrødet, som snart er på plass i ut- ·· salgene til Din Baker. Imidlertid håper han på å få dispensasjon til å selge brødet_også hos ·,

Majas, selv om han ikke er en del av kjeden.Jeg både tror og håper at brødet vil bli en slager, som igjen vil bidra til å gi penger i kassa til landslaget. Laget er inne i et prøveår, i og med at det akkurat er etablert, og trenger derfor alt det kan få av inntekter. Jeg synes det skjer mye positivt rundt landslaget, og har stor tro på fremtiden for d Pål Taklo. Med gode visjonære idee ningssans og vellykket dri fremtiden se lys ut for M gjetter derfor påat vi i tiden fremover :

Mesterbrevet viktig for videre karriere

En fersk Opinionsmåling viser at åtte av ti nye mestere mener utdanningen er relevant i forhold til jobben de har. Mestermerket som varemerke er den viktigste årsaken til at håndverkere tar mesterbrevet.

De viktigste grunnene til at håndverkere tar mesterutdanning er for det første å få mesterbrevet og bruke det i sin m a rk eds føring. Åtte av ti mener rett e n til å bruke mestermerket er viktig. Deretter følger ønsket om lederopplæring, ønsket om å styrke bedriften i konkurranse med a ndre og mål om etablering av egen bedrift. - Dette er helt i tråd med Mesterbrevnemndas egen vu rdering av utdanningen, og tallene er svært hyggelige, men ikke overraskende, s ier fagsjef i Mesterbrevnemndas sekretariat, Astrid Sund.

Fornøyd bakermester

Morten Sevaldsen er helt fersk bakermester og en ig med flertallet av land ets nye mester e:

- Etter at jeg tok mesterbre vet ble jeg valgt inn i prøvenemnda, og får nå reise rundt hele Møre og Romsdal for å bedømme svenneprøver. J eg forstår også mye mer av økonomi, budsjett og kalkulasjon i bedriften jeg jobber. Jeg anbefaler alle som vil nå litt lengre å ta mesterbrevutdanningen, oppfordrer 26-åringen.

Han er ikke alene om erfaringene. Nesten 70 prosent av mesterne mener eksame n både i fellesfagene og yrkesteorien testet dem i relev a nte emner for jobben deres, og hele ni av ti er fornøyd med eksamensordningen.Vi er fornøyd med at eksamen og undervisningsopplegget treffer den realiteten mesterne møter ute i sin arbeidshverdag, sier en fornøyd fagsjef i Mesterbrevnemndas sekretariat.

I Opinionsundersøkelsen pekte mange også på praktiske årsaker rundt organiseringen av utdannelsen. Blant annet at de kan ta utdannelsen på kveldstid samtidig med jobb, og at utdanningen tar utgangspunkt i den enkeltes yrkeserfaring. Men det s kal ikke være, og e r ikke lett å bestå me sterprøve n:

- Det tar tid og det er en t øff oppgave, men det er så abso lutt ve rdt det , sier en fornøyd Morten Sevaldsen.

Kvalitetsbevis

- Mestermerket er et viktig kvalitetsbevis som kunder se r etter når de skal velge håndverkere. Mesterbrevnemnda jobber bevisst for at merkets kvalitet ikke skal vannes ut ved o mfattende markedsføring av merket, i tillegg til tilb ake trekking av merk et hvi s det blir misbrukt, forklarer Sund. Det er de med fag-/svennebrev som k a n toppe karrieren med et mesterbrev. Mestertittelen gis i 66 forskjellige håndverksfag og utdanningen tilbys i samarbeid med Folkeuniversitetet. Du kan ta utdanningen ved Folkeuniversitetets lok a lavdelinger over hele landet. Mestertittelen kan bare brukes av godkjente mestere so m har betalt å rsavg ift. Lov om mesterbrev i h å ndverk og a nnen næring fra 1986 bestemmer rammene for mesterbrevordningen. Mesterbrevnemnda er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet som styre for ordningen og et eget sekretari at står for det daglige a rbeidet.

Mange vil bli bakermestere

Det finnes 245 konditor- og bakermester i Norge. I 2003 kunne 11 nye bakermestere og fire nye konditormestere smykke seg med tittelen. - Det er helt klart behov for mesterutdanningen innen Baker- og konditorbransjen, mener daglig leder i Baker- og Konditorbransjen Landsforening (BKLf), Anders Vangen.

- Vi mener mestertittelen skaper bedre håndverkere, sier Jan T. Løkken, daglig leder for mesterbrevnemndas sekretariat

- Mesterutdanningen er primært en etablerer- og lederutdanning og retter seg både mot dem som vil starte egen bedrift og de som ønsker seg mellomlederstillinger. Utdanningen er nylig fornyet i samarbeid med bransjene og den har gjennom 17 år vist sin eksistensberettigelse. Gjennom et mer aktivt innsalg fra vår side har vi stor tro på at flere bakere og konditorer vil ta utdanningen, sier Jan T Løkken, daglig leder for Mesterbrevnemndas sekretariat.

Markedsføring viktig

De fleste baker og konditorbedrifter er små eller mellomstore og i de fleste tilfeller har daglig leder svennebrev som grunnutdanning. - Det er vesentlig for en som skal lede en bedrift å ha kunnskap om en rekke andre forhold enn den grunnutdanningen gir. Det er viktig å ha økonomiforståelse og innsikt i ledelse og markedsføring. Dette kan mesterutdanningen hjelpe til med, mener Vangen. Han legger særlig vekt på markedsføring og kundebehandling: - Bransjens folk er dyktige håndverkere og har tradisjonelt oppmerksomheten rettet mot produksjon og faget. Men hvis bedriftene skal overleve i en stadig sterkere konkurranse er det viktig å være kreativ, kunderettet og oppmerksom på nye trender, mener lederen i BKLF.

Internett, Ålesund eller Spania Folkeuniversitetet står for opplæringen og deres avdelinger tilbyr utdanningen over hele landet. I tillegg tilbys nå utdanningen via Internett kombinert med samlinger. Det er også mulig å reise til Spania og ta første del av utdanningen som et intensivkurs i Alfaz del Pi. - Vi er spente på hvor stor oppslutning Internett-alternativet får. Det er et økende krav fra studentene om fleksible tilbud som er tilpasset deres behov og vi prøver å følge opp, forklarer Jan T. Løkken.

Gudrun Kathle Lægreid, Mesterbrevnemnda.

Morten Sevoldsen er nyutdannet bakermester, og storveis fornøyd med mesterutdanne/sen.

Årsmøte og lrlandstur i Din Baker

Din Baker gjennomførte sitt årsmøte på Vika Atrium i Oslo lørdag 22. mai. Valget resulterte i små endringer i styret som nå vil bestå av : Styreleder Odd-Einar Christoffersen, Eldar Westre, Westre bakeri, Unni Christensen, Christensen Bakeri og Konditori, Morten Samson, W.B. Samson og Jan Vike stad, Bakeriet Mo i Rana.

I de påfølgende dagene forflyttet medlemmene av kjeden sammen med ledsagere, leverandører og andre gjester seg til Dublin, hvor Expert Reiser la til rette et meget vellykket arrangement. Det var et variert faglig program som ga en bred innsikt i Din Bakers målrettede arbeid for å bidra til at medlemsbedriftene blir enda mer offensive, kunderettet og lønnsomme.

Det sosiale programmet hadde enkelte felles poster samt perioder hv or tilbudene var lagt til rette på en slik måte at det var mulig for den enkelte å velge etter eget ønske Fast post var naturligvis whiskysmaking på Jameson. Tiden tatt i betraktning, fikk deltakerne en god oversikt over Dublin med omegn, og et innblikk i Irlands kultur og historie.

Administrerende direktør i Din Baker: Jørn Bertheussen.

Totalt et solid faglig og et godt sosialt program. Anders Vangen

Produkter

Orangina i ny flaske

Orangina er tilgjengelig på en miljøvennlig halvliters returflaske. Produktet er det samme, men emballasjen er større og bedre. Oranginas karakteristiske bulbedesign kan du fremdeles finne igjen på flaskehalsen. Orangina er basert på naturlige ingredienser som appelsinjuice og ekte fruktkjøtt I tillegg benyttes ekstrakt av appelsinskall for å forsterke farge og smak Drikken er den eneste appelsinbrusen på markedet med ekte fruktkjøtt. Orangina startet opp sin produksjon i 1936 og er en merkevare med sterke røtter og tradisjon. I dag er Orangina en del av Cadbury Scweppes

ly salat ·a Mills

lis Proff Partner lanrer salat med store ,er og hardkokt egg, ivhakket og rørt inn i lis majones. Andelen ,er er 30 % og andel egg er 20 %.

Twister Bowl

For å dekke behovet til forskjellige foodservice operatører, introduserer Huhtamaki en ny type salatskål som kalles Twister Bowl.

Skålen er enklere å åpne enn tradisjonelle salatskåler på grunn av sitt "snap-on-lokk", en skrulokk-mekanisme, kjent for alle fra flasker og syltetøy-

glass. Twister Bowl er tett, åpnes lett og lekker ikke når du tar den med deg I tillegg passer lokket perfekt under skålen

når den er åpnet, noe som gjør det enkelt å spise når det er begrenset bordplass.

Twister Bowl er også funksjonell og enkel sett fra operatø· renes side. Designet på skålen og lokket gjør det lett å lage salaten da skålens form gir stødig og bra fremstilling av produktet i disken Lokket kan spesiallages med egen embossi ng, eller med merkelapper

Nyheter fra Tine

Tine Storhusholdning har mange nyheter på menyen denne sommeren. Her følger noen som kan være interessante for bakere og konditorer rundt om.

j Ternet Jarlsberg

Sommertid er salattid. Derfor byr Tl NE Storhusholdning nå på osteterninger som frisker og piffer opp enhver salat. At osten kommer i ferdigoppkuttede terninger sparer deg for tid og penger (i form av mindre svinn), samt gjør det mye enklere å bruke ost i salaten. Osteterningene kan kombineres med kjøtt, skalldyr eller liknende Salatosten egner seg også godt i wraps, ovnsretter og som fyll i bakverk

MANA- et nytt og annerledes juicekonsept

Mana er rik på antioksidanter og inneholder verken sukker eller andre tilsetningsstoffer Mana er et sunt alternativ til brus og andre kunstige drikker. Antioksidanter er en god forsikring for god helse. Mana kommer i kartonger på 0,33 og 1 liter.

Beglvenltetskaleuder

08. - 11.08 ICTF, Internasjonal Parallelle messer for embal bakeri- og konditorimesse i lasje og produksjonsteknikl Sydney, Australia. innen næringsmiddelindustrien.

15. - 18 8. International Baking lndustry Exposition, Las Vegas, USA.

25 - 28.8. Matfestivalen i Ålesund, med blant annet norgesmesterskapet for Ung Konditor

27. - 28 8. Idun arrangerer "Idun ldemesse" i egne lokaler i Oslo.

27 - 29 8. Åpent hus hos Horni Baketeknikk i Horni s lokaler i Oslo. Arrangør: Horni, Pals og Machine Products.

4. - 7.10. The 10th International Trade Fair for Bakery Equipment & Food lngredients, Krasnaya Presnya, Moskva

17. - 21.10 SIAL 2004 i Paris, The Exh i bition (entre, Par isNord Villepinte. Stor internasjonal matmesse. www sial.fr

12. -15.10. PacTec - og ELKOmassan, Helsingfors

26. - 28.10. lnterfood ved Svenska Mas san i Gbteborg www.interfood se

22. - 26.01. 2005 The International Ex h i bition of artisan lee c ream , Confectionery and Bakery production, Rimini Fiera, Italia. www.sigep.it

19. - 23.02.2005 EuroShop The Global Retail Trade Fair, DUsseldorf, Tyskland. www.euroshop.de

16. - 20.04.2005 Europain, The Exhibition (entre, Paris Nord Villepinte. lnternasjon bakeri, konditori og caterin messe www.europain.com

29.09 - 02.10.2005 Bageri: Konditorimassan, Stocholmsmassan i Alvsjb. www.bagerimassan.se

21. - 23.10.2005 BAKO 200 Exporamasenteret Hellerudsletta.

Tine fløtemysost i skiver

Den typiske påleggso ten, Fløtemysost, kon mer nå endelig i skiv1 Den skivede osten få 1 du i en praktisk og br kervennlig emballasjt Ost i skiver gir mindn svinn.

Unifiller Spot fyllemaskin

H&E Teknikk er blit norsk forhandler a\ Unifiller Spat fyllemaskin Maskinen kan brukes til alt se man bruker sprøytE poser til i dag. Unifiller har fyllem, kiner for ethvert behov, samt en rekke maskiner for blant annet dekorering av kaker. Ta kontakt med H&E Teknikk for mer informasjon.

27. og 28. august:

To-dagers løpet

Vi gleder oss til å få besøk av deg!

Påmelding til Rigmor Bergum tlf: 22 09 48 21

t:5-BLAD

B-Economique til utlandet

• Over 2,5 mill. solgte brød i 2003

• NYHET: Havrebrød med spelt

Nå har du 3 varianter å velge mello

• Havrebrød med spelt er et lysere og anvendelig til alle anledninger

• Vær med på suk~essen, kontakt di konsulent for nye brosjyrer og v·

Dr Lindbergs brød er S j mmensatt av ut valgte , velsmakende råvarer som gir en riktig balanse m proteiner og karbohydrater, samt gunstig fett og mye fiber. E gli dt valg for et lav§'J y,i'e misk Jso sthol g J

Nesttun