Hviletid : 25 min - Hviletid etter rundvirking 45 min
Baguettene snittes etter fullrasking med parallelle snitt som overlapper hverandre med 1 /3, slik:
BAKER· KONDITOR
NR 6f7 · 1990 · 89 ÅRGANG
Utgitt av Baker- og Konditonnestg:nes Landsforening
Redaktør :
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen
Haakon Hals
Redaksjonssekretær: Arne Wisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakk.en I , Skøyen, 0277Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 300,fritt tilsendt
Annonsesjef: Heribert Kink
Tlf. (066) 52 264
Annonsemateriell sendes:
Soelberg Trykk A/S
Fagpresseavdelingen
Øvre Slotts gt. 12, 0157 Oslo I
Tlf. (02) 42 96 50
Lay-out/repro/trykk:
Soelberg Trykk A/S, Oslo
0005-4062
Hofseth s 0 nytt bakeri i Alesund
HOFSETH As
Andrew Almås i Hofseth A/S har bygget nytt bakeri i Spjelkavik rett utenfor Ålesund Bakerilokalet er blitt topp moderne i sin utforming - lett å arbeide i, og romslige lyse lokaler. Det nye bakeriet til Angell Hofseth A/S føyer seg inn i en lang rekke av nye bakerier som er bygget i landet i de siste I O årene.
Bildet viser det nye Hofseth bakeri utenfra. Vi ser inngangspartiet med melsilo ved siden av . Bakeriet har romslige parkeringsplasser og blir en utmerket arbeidsplass for alle som arbeider i bakeriet.
Bilde nr . 2 viser et blikk inne
i bakeriet. Alt er lyst og vennlig og lett å holde rent. Baker· Konditor gratulerer Andrew Almås og hans medarbeidere for å ha skapt et fint nytt bakeri som gir arbeidslyst og grunnlag for de beste produkter.
Svein Flesland
A bake -A Skrive
Jeg siner her i kontoret og skal skrive en leder til Baker· Konditor. Oppgaven min er å skape et produkt hvor dere som leser nikker og sier: Deue var et godt produkt! Jeg finner oppgaven særdeles vanskelig, men tanken slår meg at det å skape mill produkt er den samme situasjonen som dere som bakere er i hver eneste da,g. Dere skal skape et produkt som forbrukerne liker og som forbrukerne ønsker å kjøpe igjen dag eller dag. Dere skal oppfylle mange krav, bl.a.: Produktene skal være pene og se på,-farger og utforming Produktene skal smake godt og produktet skal helst være sunt. Min oppgave er i
konkurranser imponerte meg spesielt. De unge konditorene som gjennom 12 timer produserte de lekreste produkter ga meg en bedre forståelse for mulighetene innenfor deue faget enn jeg har hau tidligere. Konditorens muligheter er virkelig ubegrenset. Form,farge, smak og utseende begrenses bare av fantasien hos den enkelte. De kunstneriske muligheter er utrolige på ethvert område innenfor det faget. Bakerens muligheter til å vise kunstneriske evner synes kanskje noe mer begrenset, men likevel- også innenfor bakerproduksjon er der muligheter for å bruke fantasien på en særdeles positiv måte. virkeligheten noe tilsvarende. Lederen
skal være tiltalende å se på i utforming ,;.--
og ortografi. Den skal helst være interessant og dagsaktuell, og om mulig bør den også peke på løsningen av et problem eller en sak som bransjen er opptall av.
I løpet av våren har vi i sekretariatet gjennomført to konkurranser. En for «Ung Baker-90» og en for «Ung Konditor- 90 ». Jeg har fulgt disse konkurransene og er like imponert hver gang hvor flinke de unge deltakerne er til å gripe tak i de oppgaver som skal løses. De viser et pågangsmot og en vilje til å bake som er like imponerende hver gang. Ut av en klump deigformes de lekreste produkter , og det er en fryd for øyet å følge utviklingen fra den enkle deigklump til ferdig produkt. Jeg må vel kunne si at konditor-
En ting er imidlertid sikkert: Ideer får en ved å reise. Reise innenfor vårt eget land eller til det store utland. Ideer og kunnskap fås ved å besøke kollegaer innenfor begge fag.
I virkeligheten er min situasjon på mange måter lik bakerens og konditorens. Impulser og ideer skapes bl.a. ved å oppleve hvordan andre i samme situasjon løser sine oppgaver. Muligheten min til å skrive en god lederartikkel skapes ved å kjenne våre to fag-produktene og de rammevilkår som dere arbeider innenfor. Deue seu i sammenheng med det som gjelder i samfunnetfor øvrig, gir meg mulighetfor å skrive artikler som kan være av verdi for dere. Måne jeg bare lykkes i det
En god sommer ønskes dere alle!
direktør
HUSK ALASKA EXPRESS
TIL SOMMER BLØTKAKENE
GJØR KREM OG FROMASJ STABIL I VARMEN 13 SMAKSVARIANTER, PRØV EN NY!
Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, _ Tlf. (02) 20 42 63
En lille, mørk og glohed bagerkælder på Strandvejen i Hellerop blev den 1. m~j for præcis 100 år siden starten til Karen Volfs kage-eventyr, som ville have fået H.C. Andersen til at slikke sig om monden.
I dag spiser hver dansker i gennemsnit et kilo af Karen Volfs småkager årligt, eller sagt på en anden måde: Det årlige danske forbrug af Karen Volf småkager er ca. en milliard og kan ligge side om side i en fin , ubrudt vanillekrans på godt 40.000 kilometer omkring hele jordens ækvator.
På alle danske kaffeborde
Når Karen Volf A/S nu fejrer sit l 00 års jubilæum, kan den gamle dame i den anledning løfte sit milde hoved, rette på knolden i nakken og gennem de stærke briller skue tilbage på en udvikling, der har gjort virksomheden til både Danmarks ældste og største småkage-producent med en omsætning alene i Danmark på 100 millioner kroner årligt og en total medarbejderstab på over 200 mennesker.
Hver tredje småkage på de danske kaffeborde er fra Karen Volf, og en nylig AIM -undersøgelse har vist, at 84 procent af landets husmødre kender den elskelige dame og hendes uforlignelige bagværk , som ikke blot omfatter småkager men også Franske Vafler, lagkagebunde, rugkiks og meget andet, der øjensynligt stadig lever op til de danske lækkermundes forventninger og mottoet: Karen Volf - smager af mere.
gamle dame har ikke slidt forgæves i 100 år: Barnebarn og sognepræst i Vordingborg, Kristen Holm , lader sig her friste af Karen Volfs berømte bagværk sammen med salgschef i de sidste 25 år.Jens Vodstrup, og adm. direktør John Dalgaard
Hva forelskelse kan føretll
Karen og Christian Volf var nyforlovede , gudsfrygtige , flittige - og måske netop derfor heldige Med kun 800 kroner som startkapital, en syv dages arbejdsuge på mere end 100 timer og en indtjening på to øre for et pot skummetmælk, var der ingen slinger i dejen i den lille bagerforretning i 1890.
Det skulle da lige være på grund af den yndige bagerjomfru, som i lang tid passede butikken om dagen og i fritiden ligeså nidkært passede kæresten, det Kgl. Teater, de fine restauranter og den hastigt voksende garderobe - alt sammen finansieret af bageriets kasse. Det havde nær lukket butikken, men pigen fik syndsforladelse, andet arbejde og trods mange andre forhindringer lykkedes det æl-
lingen på Strandvejen at blive til en smuk svane.
Så smuk var forretningen blevet med nye lokaler , produktionsmetoder og opskrifter , at store dele af landets bagerstand valfartede til kagemes Mekka på Strandvejen i Hellerup. Selv Kong Fredrik den Ottende Jod sig lokke ind i de velduftende omgivelser, og han blev medd det samme beundrer, ven og fast kunde lige til sine dages ende.
Den
BKLF's 49. Landsmøte ble avholdt på Rica Hote), Sandvika siste helg. På grunn av trykkningstid rekker vi kun å komme med en billedreportasje fra møtet. Vi skal senere komme tilbake med nærmere referat.
Vi kan bare konstatere at det ble innholdsrike dager med båt-tur på fjorden i praktfullt vær, interessante debatter, særlig på grunn av at presidenten for EFs bakere og konditorer Jos Van Schap med frue var tilstede. Banketten ble en stilig forestilling med tale og skål for kong Olav av veteranen, 84årige Kåre Nordby, utdeling av medaljer og utmerkelser og hilsener og taler.
Det mest imponerende talen holdt Jos Van Schap. Med manuskript klarte han å tale på flytende norsk, ennå dette var hans første besøk overhodet i vårt land. Fantastisk, - og han fikk da også velfortjent applaus for prestasjonen
Vi viser ellers til bildene.
Fra banketten fant vi direktør i Statens Kornforretning Ove Fløtaker sammen med Bente og Svein Flesland.
limt
BKLF' s sekretariat fikk blomster og lovord. Fra venstre Tor Hermann Næss, Jorun Ayling, Svein Flesland , Otto Geheb, Nina Skjelbred og den som ser ut til å juble mest over rosen er advokat Dag Kjetil Øyna
Kjeld Paulsen, Danmark og Ulf Goran, Liljebladh, Sverige følger alltid oppmerksomt med. -
Fortjent fikk disse landsforeningens høyeste utmerkelse.
,andsmøtet
Man koste seg ombord på båtene «Vollan » og «Jomfruen » ute i Oslofjorden, selv om kanskje noen mente turen ble for langvarig . --
Veteranen Kaare Nordby holdt en tale for kongen og skålte med forsamlingen med ø ns ket om god bedring for Kong Olav.
«Overraskelsen » var at Harald Heide Sten jr. dukket opp og sto for en drøy halvtimes underholdning.
Fra åpningen --
Arne W. Wisth
To generasjoner fra nord.
Kjeld Paulsen fra Danmarkfikk overrakt landsforeningens høyeste utmerkelse av Kjell Thoen.
Et godt år for Din Baker als
Din Baker A/S, - samarbeidet mellom selvstendige kvalitetsbakerier har nettopp avholdt sin generalforsamling på Grand Hotell i Oslo. Av selskapets 38 aksjonærer var hele 32 aksjonærer tilstede.
Styrets årsberetning forteller at året 1989 ga sterk vekst i samarbeidet; 13 nye bakeribedrifter kom til som aksjonærer. Økonomien snudde til det positive , slik at det også kunne deles ut kr. 175.000 i kjøpeutbytte av de bonuser som går sentralt til Din Baker. Den samlede årsomsetning for aksjonærene i Din Baker A/S utgjør nå ca. 500 millioner kroner. Kjeden er dermed den største bakerikjeden i Norge. Det nevnes at det også i 1990 kommer flere aksjonærer , enda er det områder som ikke er dekket. Kjedens målsetning er å bli riksdekkende.
Selv om aksjonærene i Din Baker opplever den intense konkurransen som pågår i bransjen , ser selskapet optimistisk på fremtiden , og har tro på at behovet for et samarbeide nå kanskje er sterkere enn noensinne
Til nytt styre ble valgt: Nils Erik Eggum (formann) , Ame Magnussen, Bjørn Kr. Nilsen og Tore Sigemes som styremedlemmer. Selskapets daglige leder er Arvid Fjære
FOR SMØRBRØD /KAKER FOR DAGLIGVARE /EGNE BUTIKKER BENSINSTASJONER/Kl OSKER
FOR MAKSIMAL UTNYTTELSE AV LITEN PLASS
Fra venstre: Arvid Fjære, Tore Sigernes , Nils Erik Eggum Arne Magnussen og Bjørn Kr. Nilsen.
Vårens sunneste norgesinesterskap
Norgesmesterskapet for «Ung Baker -90» ble arrangert 27. og 28. april 1990. Sogn Videregående skole, Oslo, var arena. Unge bakersvenner og lærlinger som ikke var eldre enn 22 år, kjempet en drabelig dyst i brød- og kakebaking. Det ble bakt brød, hvetesmåbrød, boller, kuvertbrød av forskjellige slag, wienerbrød, flettet bakverk, bløtkake eller dekorasjonsbrød.
Følgende ble vinnere av konkurransen:
1. Vidar Salte fra finna Arne Johannessen NS, Sandnes
2. Åse Lilleland - også fra Arne Johannessen A/S, Sandnes
3. Helge Briskemyr fra Nøtterøy Bakeri & Konditori, Borgheim Nummer 1 og 2 fra Norgesmesterskapet vil delta i den Europeiske konkurranse for «Unge Baker -90» som arrangeres i
Vidar Salte begynner å få stor erfaring i konkurransesammenheng . Han er blitt en ener.
Svein Flesland
Brussel i månedsskiftet september/oktoer 1990.
Deltakerne i Norgesmesterskapet kom fra hele landet, og deltakelsen i år var større enn noen gang tidligere. I alt ti deltagere var påmeldt konkurransen.
Den store deltakelse tar vi som et tegn på at «Ung Baker»konkurransen nå har hatt sitt gjennombrudd i bransjen Vi tror deltakerantallet neste år blir så stort at vi må holde lokale uttakningskonkurranser for å begrense deltakerantallet i Norgesmesterskapet.
At konkurransen har sin store verdi, viser resultatene tydelig fra den første konkurransen i 1987, og den konkurransen som ble gjennomført i 1990. Totalt sett kan vi trygt si at nivået er høyere idag. Det vises en større grad av faglig dyktighet både når det gjelder brød i de forskjellige varianter - og kaker. Bransjen har også fått meget god PR ved hjelp av disse konkurranser. At den norske bakerog konditorbransjen også er kommet med i det internasjonale baker- og konditormiljø er også av den aller største betydning for oss.
Arrangører , leverandører og dommere fortjener blomster og ære for slike arrangementer.
Høysesong for noenferieavvikling for andre
Konditorproduksjon er tidkrevende og arbeid skost utgjør ofte en stor del av den totale produksjonskalkyle.
Vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasitet og lønnsomhet , bør du vurdere FERDIGE FROSNE PRODUKTER!
Det finnes mange grunner:
• Kan du selge mer i ferietiden?
• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?
• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieavikling og sykefravær?
• Selger du lite kond itorvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål , bør du svare
JA også til ferdig frosne produkter.
Bruk heller ferdige, frosne
PALS har utvalget :
produkter!
D Ferdig forede mørdeigsformer , D Cookies deiger, lys og mørk runde - ovale
D Ferdig forede fyrstekakeformer
D Rosinsnegler
D Berlinerboller
D Ferdig forede butterdeigsformer D Baguette, fine og grove
D Butterdeig i stykker
D Napoleonsbunner
D Wienerbrød
D Wienerstenger
D Croissanter
D Kuvertbrød Petit Pain fine og grove
D Terter-kiwi og kirsebær
D Hvetestenger - kanel og pistasie
D Frosne bær- jordbær, bringebær, D Masariner rips , bjørnebær
D Tebirks lettstekte
D Havrebirks lettstekte
D Vaniljekrem, kokt, frossen
D Flere fors lag- jfr . prislisten
Brød, ost og leirgryte i Alsace
opp satt deigen til lunsjbrødet. Litt skuffende, synes Johansen. Det er alltid bare hvitt brød av baguette-typen, godt men .. . Her er det nok heller madame som imponerer, en flott og sterk kvinne av den typen som ikke Jar en regjeringskrise eller en verdenskrig forstyrre seg synlig. Og hun tar vår interesserte venn med på dagens osterunde.
Tekst: Wenche Tømt
Vår pensjonerte bakervenn Johansen har vært på reise høyt oppe i fjellene i det nordøstre hjørnet av Frankrike. Her ligger byen Mtinster. I området rundt finnes et utall sjarmerende, små gårder der man lager den berømte dessertosten som bærer byens navn. Et stykke utenfor byen ligger det yndigste lille vertshus, i et skogbryn 1200 meter over havet. Her bodde Johansen og hans følge, vakkert som i et prospektkort, med myke fjell og bølgende åser rundt.
Baguetter-og ost
Verten her er også baker, og madame Jager osten . Det er morgen i det lille restaurantkjøkkenet og monsieur har nett-
- Jeg varmer opp melken til 32 grader, den må være helt fersk, forklarer hun. Så tilsettes osteløpe. Da har vi tid til åta oss en kaffepause, ca 10 minutter. Når vi kommer tilbake har massen ystet seg og alt legges over i trebøtter med hull i bunnen . Væsken renner vekk og massen synker. Etter fire dager og litt salt, har man små flate oster som skal lagres minst tre uker i kjelleren. Ostene vaskes hver dag og dekkes til med linhåndklær slik at fluene ikke kan legge egg i dem. - Men man skal være mer enn alminnelig glad i lagret ost for å oppholde seg i den kjelleren , skyter Johansen inn. Det var som å stikke hele hodet i en overmoden Stilton!
Den gode gryte-fra bakerovnen
Johansen liker aller best å spise sen feriefrokost. Til lyden av vertshusets melkekyr koser han seg i solskinnet. Med nysprø baguette, salt smør, mtinsterost med karve til, og gjeme et glass
hvit Pinot Blanc fra dalen under vertshuset. Lett, fruktig og litt krydret. Det hele er som behagelig gymnastikk for smaksløkene, før man skal delta i ettermiddagens prøvesmaking i vingården
Madame forteller også historien om de gamle bakerovner i Alsace Bakerne i distriktet startet (som Johansen i Oslo) arbeidet ved tre-tiden om morgenen, for å levere brød til godtfolks frokost. Når brødet var ferdig, stod ovnene varme og tomme i flere timer til ingen nytte. Kvinnene i distriktet slepte tøy ned til elven for å vaske flere morgener i uken, og hadde dermed problemer med å få lunsjen ferdig i rett tid. Løsningen er like genial som den er enkel, smiler Johansen, og det var en baker som fant på den. Husmødrene fikk stille sine leirgryter med lokk i bakerovnene på vei til elven, og hente dem igjen på vei hjem til lunsj. Da varmaten klar og kunne serveres direkte fra leirgryten. Vår glade baker har notert seg madames arveoppskrift til slik god grytemat - og serverer oss den med stolthet :
Alsacs vakre leirgryter med den duftende rettenfra de lokale bakerovner-fristende!
Baeckeoff (4 pers)
250 g benfri svinebog, 250 g benfri lammebog, 500 grent oksekjøtt, 2 løk , l hvitløkbåt, I laurbærblad, noen persillekvaster, 1/2 ts hvit pepper, 3 dl tørr hvitvin eller eider, 1/2 kg poteter, l/4 kg smuler fra gårsdagens baguette. Dessuten: 13 dl hvetemel og 5 dl vann.
Skjær alt kjøttet i jevne terninger. Skjær løk og hvitløk i tynne skiver. Bind sammen laurbærblad og persille med bomullstråd. Ha alt i en bolle Hell på vin og strø over hvit pepper. Skal stå l time.
Skrell poteter, skjær i skiver. Legg et lag poteter og loffsmuler i bunnen av en leirgryte/ildfast form med lokk. Sil marinaden. Ha et Jag kjøtt og så et lag løk i gryten. Strø på salt og legg lagene en gang til. Hell på marinaden. Still ovnen på 200 grader, hvis du ikke har en varm bakerovn ledig!
Bland mel og vann til en deig. Trill den til en lang pØlse som legges rundt kanten av gryten Den skal bli «helt tett». La gryten stå på bunnen av ovnen (med lokk) l l/2-2 timer.
All bakst ble lagt i kurver med blårutete bomullsduker.
Serveres direkte fra gryten Gjeme med grønn salat, baguette og hvit(!) Alsacevin til.
-Jeg er stolt over å være innehaver av håndverksbrev. Jeg føler stolthet og er imponert når jeg her ser hva dere har utført, og jeg skjønner at dommerne har hatt et vanskelig valg for å kåre vinneren når man ser på alt det lekre dere har laget. Dette sa stortingspresident Jo Benkow da han delte ut premiene i Idun prøvebakeris lokaler.
Det ble to harde dager for de ti deltagerne som var i aksjon.
Tilretteleggelsen var tilnærmet det perfekte bortsett fra at kanskje arbeidsplassene for de konkurrerende var noe forskjellig. Imponerende var det at deltagerne uten å ha vært med i konkurranser av denne art fort fant seg til rette. Erfaringene herfra kommer sikkert godt med når vinnerne senere i år skal konkurrere i VM i Baden i Østerrike.
Det burde blandt annet på forhånd vært sterkere poengtert at bistand fra egen instruktør ikke måtte forekomme i større grad.
Alle deltagerne skal ha ære av innsatsen. Her var det bare
de små, små detaljer som avgjorde. Av den grunn hadde den utmerkede dommerkomiteen under ledelse av Chr. Halvorsen en vanskelig oppgave . Så vanskelig var avgjørelsen at stortingspresident Jo Benkow måtte vente mange minutter før han kunne foreta den høytidelige overrekkelsen av medaljer og diplomer.
- Jeg flytter meg et steg til venstre, en side jeg ikke liker å gå til for å gjøre plass til dere som kommer her opp for å få medaljer, sa han med et smil og det hele var i gang.
Han ga uttrykk for at han var imponert av den fantasi og utforming han hadde fått se utfoldet på konkurransebordene.
Så ble vinnerne lest opp og vi merket at det skalv i munnvikene på Tone Michelle Øistad da hun som sist oppleste sto som vinner av konkurransen.
- Dette var for mye av det gode , sa hun da hun ble overdynget med blomster , gullmedalje og diplom
Nummer to ble Julianna Våga fra Håverstein & Voll i Stavanger, og nummer tre Elisabeth Skredlund fra Breivika Videregående skole i Tromsø Alle de andre fikk 4. premier. Vi kan legge til at lduns administrerende direktør Sverre Leiro var på et kort besøk før konkurransen ble avsluttet.
Premievinnerne: Fra venstre uliana Våga , Tone Øistad og Elisabeth Skredlund.
-Jeg velger kransekaken din, sa stortingspresidenten til Tone.
Over en kaffekopp foreslo han at Idun skulle yte et reisestipend på kr. 15.000 til vinnerne Et generøst tilbud som skapte begeistring blant arrangørene og de tilstedeværende.
Om innsatsen var imponerende av deltagerne så vil vi berømme lduns stab som la forholdene til rette i prøvebakeriet og som sto på hele tiden for å få dette i havn. De gjorde en uvurderlig innsats. Særlig var vi imponert over Tor Hammer som hele tiden var høyt og lavt og ordnet opp.
Nå går altså ferden til verdensmesterskapet for Ung Konditor -90 for Tone og Julianne I mesterskapet som skal foregå i Baden i Østerrike i høst tror vi at man har funnet fram til to verdige deltakere som vil møte «skarpskodd» til konkurransen.
Det ble snakket i korridorene under mesterskapet om at nå var det på tide at også konditorene i Norge fikk samme oppmerksomhet i mediaene slik som kokkene har fått det de siste årene. Vi tror det er noe på gang på det området siden både TV og mange aviser var til stede.
Om ikke de norske deltagerne går til topps i VM så tror vi grunnlaget er lagt for at Konditoryrket kommer sterkt i fokus. For som Jo Benkow sa i sin tale til detagerne : - Jeg er selv stolt av å inneha et håndverksbrev. Dere har vist fram noe av denne stoltheten i et yrke som er på fremmarsj. Jeg er imponert over hva dere har utført og som gjør at man har tro på fremtiden i yrket.
Arne W. Wisth
Dommerne hadde en vanskelig oppgai·e.
Imponerende var mange av konkurrentenes «verk »
Sigernes nye miljøperle
Vollen Bakeri og Kafe Oscar er en ny , men likevel tradisjonsrik «miljøperle » i Asker. Den offisielle åpningen av bakeriet fant sted onsdag 9. mai 1990. Eier av denne nye «miljøperle » er den meget kjente konditormester Tore Sigemes, Asker.
Vollen er et tettsted i Asker som ligger helt ut til fjorden Sommerstid er Vollen et yndet feriested med mye båtfolk.
Tore Sigemes har her kjøpt et gammelt gårdstun med flere eldre hus. I ett av disse husene har han nå bygget et nytt lite bakeri med utsalg i etasjen over. Bakeriet er virkelig verdt et besøk. Fliskledde vegger og gulv Overlys og utsikt til fjorden. Bakeriet er utstyr med alt det siste mest moderne utstyr som kan fås , og er meget praktisk innredet.
Tore Sigemes har ansatt en
ung dansk bakersvenn til å lede bakeriet.
Tore Sigemes har overfor Baker- og Konditor gitt yttrykk
for ønske om å se mange bakere som vil se bakeriet og utsalget. Alle er derfor hjertelig velkommen til et besøk, sier han.
Kornblanding for hvetemel
Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne. Omkring 85% av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høstvete regnet en med å bruke ca. 115.000 tonn. Importhveten som i dag brukes i kornblandingene , kommer særlig fra Canada, Sverige og SaudiArabia.
For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i produksjonen av siktet hvetemel.
40 % Norsk hvete
30 % Svensk hvete
20 % Canada Western Red Spring/Northern Spring
10 % Saudi-Arabisk hvete
Svein Flesland
Vår ære og vår bakst
Vi finner i avisen de usannsynligste tilbud på bakervarer. Hva er det vi gjør galt? Hvorfor er det fremdeles noen som betrakter brødet som et nødvendig onde? Hvorfor blir det brukt til å gis bort for å lokke kunder til butikken for å kjøpe andre varer?
En kjøpmann forteller at hans strategi er å legge ut brød på billigsalg en dag. Publikum strømmer til og bærer seg skakke og fyller opp sine frysere. Et par dager senere blir det billigsalg på kjøtt, og her er det virkelig penger å spare Men nå er fryseren imidlertid fullstappet Det spiller allikevel ingen rolle. Ut med brødet! Det ble kjøpt for en slikk og ingenting. Det går rett i bøtten og fryseren fylles opp med kjøtt. Eller hva med kjøpmannen som fornøyd forteller at han har brukt 50.000 kroner til subsidiering av brød.
Vi setter vår ære i å kunne fremskaffe bakervarer som smaker godt, ser lekkert ut, er holdbart og er ferskest mulig i utgangspunktet. Vi lager miljøtiltalende utsalg eller brødavdelinger. Vi er vokst opp med ærefrykt for matvarer. Vi kaster ikke mat. Ernæringsekspertene støtter fullt opp om hvor viktig brødvarene er for oss.
Hva er det da som får enkelte kremmere til først og fremst å betrakte bakervarene som et middel til å få penger i kassen? Kval itet, ferskhet, utseende og smak spiller tilsynelatende ingen som helst rolle så lenge det kan betegnes som brød.
Jeg synes bransjen nå bør være med på å bringe brødet tilbake på den plass det fortjener som et av våre viktigste og beste
H. Hals
næringsmidler. Vi må få kjøpmennene til å få forståelse av hvilket fint og høyverdig produkt det er, som ikke fortjener å bli lagt ut som billigtilbud på denne måten.
Det kan da ikke være så interessant å spy ut en mengde varer som skal å billigsalg selv om kjøpmannen selv subsidierer salget. Jeg ville helle ikke like å se mitt firmanavn nevnt i en slik sammenheng
Jeg vil oppfordre den del av bransjen som er leverandører til dette marked å ta opp problemet og få kjøpmennene til å se med nye øyne på våre produkter. Vi burde ha et sterkt utgangspunkt i kvalitets- og ferskhetskravene. Våre varer er ferskvarer som daglig, og helst flere ganger om dagen skal ut til kundene.
Ikke til forkleinelse av industridagligvarer som vaskepulver, toalettpapir, bleier, stearinlys osv. Men slike varer blir masseprodusert, pakket og lagret med en nærmest uendelig holdbarhet. Slike varer egner seg meget bedre til å selges på tilbud. Dette må kunne diskuteres i samarbeid med Brødfakta
Bal~e off_ _proclul~ter fra FORMA
Erma kan tilby deg et stort utvalg fryste deigemner, som er tilpasset norsk smak og baketradisjon.
Plukk noen godbiter fra vårt utvalg som en nyttig og lønnsom "reserve" ved ekstrabestillinger, sykefravær og ferieavvikling. Eller når du vil utvide sortimentet ditt uten å ta på deg flere faste kostnader. @EQ~M~
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. Tlf. 02/20 20 30.
Raskt og riktig Norge rundt.
Norsk-Russisk forbrød(r )ing
Noe forsinket bringer vi bilde fra en begivenhet hjemme hos vår skistjerne Trude Dybendal i vinter.
Dagen etter Holmenkollrennet var hele det russiske kvinnelandslaget i langrenn på besøk i hennes hjem. Der ble det servert brød fra Brødfakta. Noe de tydeligvis satte pris på. Bak fra venstre: Lazzdina, Tickonova, Egorova og Smetanina Foran: Nageikina, Kasjrinskinkova
Harde tarifforhandlinger
Årets tarifforhandlinger var ikke så enkle og greie som bildet kan antyde. Vi ser fra venstre K. P. Nordby , BKLF, Dag Kjetil Øyna, BKLF, Morten Hals , BKLF, Thorleif Hot, BKLF , Roar Hoel, BKLF, Otto Geheb , BKLF , Marit Solber, NNN , Hans Johan Dahl, NNN, Jan Tjomsland , NNN, Svein Erik Simonsen, NSNN, Magne Petter Nilsen, NNN, Rolf Svestad, NNN. Svein Flesland sto bak kameraet.
Gammel
Et nylig feiret 300-års jubileum i Stavangerlauget viste at bransjen vår har rike tradisjoner i denne landsdelen. Og trass i en veldig omstrukturering med tap av utallige bedrifter, er det fremdeles mange igjen som kan føre sine aner langt tilbake.
En av de eldste er Fredriksens Bakeri, som ble startet i 1899 av Alfred D. Fredriksen sammen med kona Sara. Oppstartingen fant sted i Thormannsgate 38, hvor de senere har holdt til i alle år. De ble en typisk familiebedrift hvor det var tradisjon at alle skulle ha svennebrev og hvor sønn overtok når den tid kom I midten av 30-årene overtok sønnen Alf bedriften. Det var i en vanskelilg tid for fagene , men han og kona Ellen maktet å drive frem firmaet til et velkjent og velansett konditori i byen.
Nytenkning
Fredriksen var en fremsynt mann som alltid var villig til å gå nye veier og prøve nytt. Han var således en av de første til å anskaffe gjennomløp s ovn. Den kom ferdigbygd og var så lang at den skapte det helt store trafikk-kaos i gatene. Samtidig fikk han både fryserom og siloanlegg , hvilket var uvanlig den gang.
Ved hans død overtok så sønnene - Alfred som bakermester og Åge som konditormester - driften. Etter en tid ble firmaet organisert som familieaksjeselskap under navnet Fredriks A/S, og med Alfred som daglig leder. Han trakk seg senere av helbredshensyn, men oppretthold tilknytningen til bransjen ettersom han i mange år undeiviste i cerealer ved den Næringsmiddeltekniske Skolen i byen.
Nå er det Åge som sammen
men livsfrisk
med sin bedre halvdel fører firmaet videre. Tradisjonen tro er allerede fjerde generasjon sønner i lære.
Selvfølgelig har også Fredriks følt pris- og rabattkrigen på kroppen. Familien fant imidlertid snart ut at dette ikke var deres gate. Etter nøye oveiveielser valgte de å omstille driften mens de ennå hadde handlefrihet. De kuttet ut dagligvaremarkedet og de andre områder hvor konkurransen var hardest. I stedet satset de på å finne sin nisje som spesialbedrift med varer utenom det vanlige - og rettet mot det marked hvor de visste de var konkurransedyktige, som spesialforretninger, kafeteriaer, kafeer, og ikke og forglemme - egne utsalg.
Resultatet har vist seg i lavere lønns- og generelle kostnader, mindre mas og stress og heller mere penger, samtidig som en føler tryggheten ved en bedrift som har funnet sin plass og er i jevn og god fremgang Fredriksens er fornøyde og har all grunn til å være stolte over den snuoperasjon de har gjennomført. Kanskje kan det også være et tankekors for andre.
•Brumlebassen»
Familien har i alle år vært interessert i våre organisasjoner. Åges farfar deltok således i landsmøtet i Stavanger i 1900, og både far og bror har vært formenn i lauget. Selv har han aldri fått denne store ære. Det kan synes merkelig for de av oss som har inntrykk av å møte Åge i hver eneste dør i lauget. I hvert fall har han stadig fremstått som en frittalende kritiker av Land sforeningen og videreført sikre Stavangertradisjoner.
Men tro for alle del ikke at Åge er sur. Tvertimot! Som de fleste brumlebasser har han et smittende humør som avvæpner alle. Og en kaffepause med fru Fredriksen og Åge blir garantert en hyggestund, hvor smilet og latteren stadig ligger på lur. Men når det gjelder yrket, kommer alvoret lett fram og avslører at han har bestemte meninger på dette felt. Han har stor tro på fagenes fremtid og mener at det fortsatt vil være plass for de små og mellomstore bedrifter.
Fredriksens store spesialitet er Slottskaken som er verdenskjent vidt omkring. B·K har
Åge Fredriksen vil alltid være der ting skjer Faget og familietradisjonene setter ham høyt Hans smittende humør er kjent i store deler av landet.
bragt oppskriften tidligere, men vi tar den inn en gang til med en anbefaling fra oss som en hyggelig hilsen fra Åge.
Slottskaken
Marengs bunn
Ekte citronfromasj (dette fryses)
Jordbærsyltetøy Fløtekrem oppå Roy Tellefsen
B·K
BESTILLINGSFRIST 9 / 90 15. AUGUST
Ønskes kjøpt Nyere brukt deigdeler kjøpes. Tlf. (061) 13 559
Til salgs. Dobbelt «Revent» tralleovn , 1987 modell , ubetydelig brukt. Forøvrig komplett bakeriutstyr av former, rørere , deigdeler, oppskjærmaskin, flatdeigmaskin samt bollemaskin. Henvendelse: tlf. (062) 96 089.
Kjøp. Brukt liten eltemaskin, elektrisk konditorovn og annet brukt utstyr til bakeri, ønskes kjøpt. Tlf. (067) 32 480
Konditor søker jobb
Nyutdannet konditor Uente) ønsker jobb, alt av interesse. Bill. merk «Konditor»
Til salgs. En Dahlen raskebane 2,5 x 21 m selges rimelig. Henv. Hansen & Ness A/S, v/Fred Willy Aass, tlf. (034) 87 400
Rimelig utstyr
I forbindelse med sammenslåing av produksjonen mellom Ritz og Baker Hansen, har vi en del utstyr som selges rimelig : Eltemaskin m/2 gry1er Scledensi (Bakerimaskiner), - Bjørn Piskemaskin, bordmodell, - Platepusser - Eggeskallknuser , FortschrittTralleovn 4-trallers Revent (Bakerimaskiner) - Påsmøringsmaskin , Catering Equipment Avamore - Div. Stålbord - Div. arbeidsbenker med stålplater - Kontorpulter.
• 30 år på det norske marked og mer enn 400 maskiner levert
• fransk design og betjeningskomfort
• robust utførelse i rustfritt stål og støpejern
• plassert på ben for enklere renhold
• prisgunstig
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
WNDCHOINI IAKEIIAGENTUI AIS
Prof. Birkelandsv 24 c. 1081 Oslo 10. Tlf. 02 - 30 77 18. Fax. 02 - 30 09 06
Bømlo Fellesbakeri
Bømlo Konditori A/S slår seg sammen
I Bømlo kommune har det de siste 4--5 år vært 2 bakerier. Økt konkurranse på brødmarkedet har gjort at ledelsen i de to bakeriene ser det som mest hensiktsmessig å gå sammen. All produksjon vil frajuni/juli skje i produksjonslokalene til Bømlo Fellesbakeri A/S. De viktigste grunnene for sammenslåingen er:
- Sikre eksisterende arbeidsplasser
- Bedre arbeidsmiljø
- Stå sterkere mot konkurranse fra Stord og Haugesund
- Bedre økonomisk drift
- Bedre kvalitet på produktene
For forbruker vil samrnenslåin-
gen ikke få noen stor betydning. En vil fremdeles få de populære brødsorter fra Bømlo Fellesbakeri og Bømlo Konditori. Brødprisene vil også i fremtiden være konkurransedyktige, da en vil oppnå en betydelig mer rasjonell drift.
Det er bestemt at produksjonslokalene på Finnås skal rustes opp for ca. 0,5 mill. kr. Mens dette arbeidet pågår vil all produksjon skje i Bømlo Konditoris produksjonslokaler
Sam ' s Senter.
Grundig informasjon er gitt til alle ansatte og til kunder av de to bakeriene
Ved sammenslåingen vil ingen av de ansatte miste jobben.
1 Belshaw DR 42, smultringmaskin , komplett , demokjørt
1 stk. Salva bake-off ovner m / steam. Beregnet for platestørrelse 47 x 63 cm.
1 stk. Salva bake-off raskerom. Beregnet for platestørrelse 47 x 63.
Merking av bakervarer
Kontakt med bakere landet over har vist at mange har problemer med å merke produktene sine riktig. Det bærer også deklarasjoner på brødposer og annen emballasje preg av. Det er Statens næringsmiddeltilsyn som forvalter regelverket om merking og deklarasjon. I dag gjelder «Generell forskrift for merking m.v. av ferdigpakkede næringsmidler» som ble gitt av Helsedirektoratet med virkning fra 1.1.1987. Det stedlige kommunale næringsmiddeltilsynet fører kontroll med at regelverket blir fulgt, og kan også veilede den enkelte bedriften.
MA TTFORSK har ikke noe direkte ansvar på dette området, men kan selvfølgelig også gi råd og utføre analyser på næringsinnholdet i produktet dersom det er ønskelig å deklarere innholdet av næringsstoffer. Merkeforskriftene gjelder alle ferdigpakkede næringsmidler, dvs. også bakervarer som delvis hadde dispensasjon fram til 1989 Merking er nå pliktig selv om brødet selges i åpne poser. Det er bare ved salg av uemballerte varer at det ikke er merkeplikt.
Forbrukernes behov
Hensikten med å deklarere matvarer er å tilfredsstille forbrukernes behov for informasjon om hva varen inneholder. Forbrukeren trenger informasjon for å få et inntrykk av næringsverdien i produktet, for å kunne sammenligne forskjellige produkter, eller på grunn av overfølsomhet overfor vise stoffer. Et kommunalt næringsmiddeltilsyn har gjort en undersøkelse som viser at svært få bakervarer i deres område var korrekt merket. På mange produkter mangler merkingen helt, eller det var vesentlige feil. Det ble også funnet bruk av stoffer som ikke er godkjente i Norge, og stoffer som ikke er godkjente i bakervarer.
Hovedregler
I henhold til forskriftene skal
merkingen gi følgende opplysninger:
1. Varebetegnelse
2. Sammensetning (ingredienser i fallende orden)
3. Mengde/vekt
4. Holdbarhet (unntatt fersk gjærbakst)
5. Produsentens navn , adresse og produksjonsland
6. Næringsinnhold, dersom det framsettes påstander som refererer seg til næringsverdien.
Det er mange eksempler på at det er punkt 2, produktets sammensetning, som volder størst problemer. Her gjengis et tilfeldig valgt eksempel på en deklarasjon av kneippbrød: Hvetemel, vann, sammalt hvetemel, gjær, bakefett, salt, rustikk, brødvolum. Marinert fett, emulgator, vegetabilsk fett. E471, E472c, E330, E202, E472, E300.
Hovedprinsippet er at alle ingredienser, inkludert vann og tilsetningsstoffer, skal angis i fallende orden etter vekt i det ferdige produktet. Det skal brukes vanlige standard betegnelser som forbrukeren ikke kan misforstå Tilsetningsstoffene skal angis med klassebetegnelse i henhold til den viktigste funksjonen det har i produktet, og med spesifikt navn eller kode-
FIBERKOlt.~ BRØD
nummer (E-nummer). De nevnes vanligvis blant de øvrige ingrediensene, men kan også settes opp i en egen rubrikk for tilsetningsstoffer I sammensatte produkter som fylte kaker, kan deklarasjonen gjeme deles opp i f.eks. kakebunn, fyll og krem.
Noen råd
- Riktig betegnelse på de ulike meltypene.
- Fett skal deklareres enten som marint (ikke marinert) eller vegetabilsk fett pluss de aktuelle tilsetningsstoffer som finnes i bakefettet, eller som margarin. I brød er mengden fett så liten at det ikke er nødvendig å ta med tilsetningsstoffene i margarin. I kaker bør derimot også tilsetningsstoffer i margarin nevnes.
- Vann skal nevnes på korrekt plass i ingredienslisten i henhold til mengde ferdig produkt.
- Tilsetningsstoffene må oppgis korrekt, både med klassebetegnelse og spesifikt navn eller E-nummer. Vanligvis kan en holde seg til de klassebetegnelsene leverandørene anfører. Dersom det er brukt flere tilsetningsstoffer innen samme klasse,
skal disse nevnes samlet etter klassebetegnelsen. Ordet godkjent skal ikke brukes fordi alle tilsetningsstoffene jo skal være godkjent. Slik ordbruk kan gi forbrukeren inntrykk av at andre bruker stoffer som ikke er godkjent. Det er som kjent heller ikke tillatt å opplyse hva produktet ikke inneholder.
Kneippbrød
Ut i fra dette vil en korrekt deklarasjon av det nevnte kneippbrødet se slik ut: Hvetemel, vann, sammalt hvete, gjær, marint og vegetabilsk fett, gluten, sukker, salt. (Gluten og sukker må med fordi det finnes i de bakehjelpemidlene som er tatt med i eksempelet.) Modningsstoff E-300, surhetsregulerende middel E-330, konserveringsmiddel E-202, emulgator E-471, E-472c og E-472e, enzym amylase.
I tillegg kommer selvfølgelig vekt og produsentens navn og adresse.
Hvis en ønsker å bruke utsagn som refererer seg til den emæringsmessige verdien i produktet, f.eks. fiberrikt, må merkingen også inneholde opplysninger om innholdet av næringsstoffer, bl.a. fiberinnholdet, i produktet.
I Holdbarhet
Fersk gjærbakst er unntatt fra holdbarhetsmerking. Kaker, lomper, langtidsholdbart brød og halvstekte produkter skal merkes med enten holdbarhetsdato eller produksjonsdato sammen med angivelse av holdbarhetstid. En generell angivelse av produktets holdbarhet ved ulike temperaturer uten samtidig å opplyse om produksjonsdato, har ingen hensikt.
Er du i tvil om hvordan du skal merke dine produkter, kan du ta kontakt med ditt lokale næringsmiddeltilsyn.
Imponerende j
Stavangerlauget feiret nylig sitt 300 års jubileum med brask og bram. Her var det ingen tegn som tydet på at alderen tynget.
Med pågangsmot og innsatsvilje hadde arrangørene leiet en stor sal i Forumsenteret og lagt opp til et omfattende program.
Det begynte tidlig på lørdag formiddag med åpent hus og gratis kaffe og smaksprøver.
Laugets medlemmer hadde sine stands hvor de hemnigsløst kunne reklamere for sine varer. De både pratet, demonstrerte, delte ut smaksprøver og handlet selvfølgelig. Og alle hadde tydeligvis lagt sin sjel i å presentere varer som stod for enhver kritikk Det var dessuten brukt både oppfinnsomhet og fantasi Og selvfølgelig fantes «Vikingbrød» med egne poser og spillernes navnetrekk.
Ved siden av dette presenterte Yrkesskolen assistert av Iduns representanter et gedigent kake- og marsipanbord som det vel nesten ikke er sett maken til i dette land Iduns Tor Hamre
kunne da heller ikke få fullrost elevene for deres dyktighet og interesse.
Samtidig demonstrerte elevene sine ferdigheter sammen med «Ung Baker»-vinnere. Det var et særdeles populært innslag
Ellers var det diverse underholdning, som ble ledet av en meget talefør og slagferdig programleder. Han ble bekreftelsen på det noen har ant at når Stavangerne setter «smella» igang er det ikke lett å stoppe dem
De to store i Stavanger. Stavanger by's ordfører og formannen i Stavanger og Omegn Baker- og Konditorlaug Kjell Finnestad i interessant samtale under banketten som avsluttet 300-års jubileet.
Lauget fikk også lønn for strevet. Istedet for et forventet besøkstall på maksimalt 2.000 , var det over 10.000 publikummere innom. Det ble således en markedsføring som oversteg alle forventinger.
Banketten om kvelden samlet over 200 gjester med byens ordfører og Landsforeningens formann i spissen og med mange tilreisende.
Formannen Kjell Finnestad ønsket alle velkommen og ga en oversikt over laugets historie og dagens situasjon. Han berøm-
Til et jubileum hører det kaker. Bildet viser et lite utsnitt av de meget vakre kaker som var laget i anledning jubileet.
~bileums eiring
met medlemmene for den innsats de hadde gjort i forbindelse med jubileet og mente det h adde styrket samarbeidet i lauget.
Senere kom talene og gaveoverrekkelsene på løpende bånd med ordføreren og Landsforeningens formann først ut. Det er ingen overdrivelse å si at jubilanten ble rikelig «begavet».
En sprudlende opplagt toastmaser hadde fra første stund hele forsamlingen i sin hule hånd og sørget suverent for at det hele gikk uten dødpunkter.
Og så var det dans etterpå og ettersom alle hygget seg stort, varte den til langt ut i de små timer.
Ellers hører det med i bildet at det også var utarbeidet et jubileumsskrift. Det var blitt en delikat trykksak med både historikk og dagsaktuelt stoff. Boken bør kunne være interessant for alle som er knyttet til fagene.
Summa Sumarium: Et jubileums-arrangement som var en 300-åring verdig.
Roy Tellefsen
Jubilanten ble behørig belønnet med gaver. Her er det Bergens Baker- og Konditor/aug v!oldermann
Gunnar Alsaker som overrekker gave tiljubilanten ved Kjell Finnestad. Gavenfra Bergen kan kanskje være et bevis for at Stavanger og Omegn Baker- og Konditor/aug er eldre enn 300 år.
9002 199 12 Wescho
Backerei
En hyllest til Magnus
Ved årsmøtet for Sammenslutningen av Baker og Konditorbedrifter i Møre og Romsdal ble Magnus Larsen behørig hyllet for sin innsats. Vi bringer her talen som ble holdt for han i den anledning.
Det kom litt brått på at du ikke stilte til gjenvalg i styret, og vi var derfor dårlig forberedt på å takke deg for din store innsats i sammenslutningen.
Først har vi lyst til å nevne noe av ditt store arbeide både for sammenslutningen og på sentralt hold.
Du har vært med i styret i sammenslutningen av B&K og M&R fra 1969 til 1984. Styremedlem i Baker & Konditormestrenes Landsforening i perioden 1984 til 1988, vært med i B.K.L.F.'s representantskap i perioden 1978 til 1984 og i fra 1988 til 1990.
gått et ti-år sikkert vil sette det norske n~ringsliv p~store prøver.
~er enn gang ~å vi så~se på å utnytte våre re§Surser best mulig. I denne sammenh~ng er det klart at lederskap og . istrasj~ blir vikt~S~ fakSå ko111plisert so111 vårt såmfunn er blitt, må de som leder disse funksjoner få et stort a,qsvar for utvikling amover.
Også bedrifter i vår bransje vil møte presset og mange vil si,tkert bli tyµnget til å r bruke ~~dre tid ijJ produksj!h og mer på ledelse og administrasjon. Endel (flere enn en skulle bar allerede lagt om. pe har
L~cfet'skap
noe hjelp i produksjonen og bruker mer av sin tid på de andre gjøremål. Alle hevdet at dette har vært direkte Iøruisomt.
Noen har qgså arbeidet endel med salget, og mener at de har 'B~.stort ut~?'!te, også ~fonomisk, av å besøke sine k.under. De hevder ellers at det nå er lettere å selge kaker til dagligvareh;pidelen ennJidligere.
1',får det gjelder ledelsesopplæring ligger bransjen relativt tynt an: De fleste må bare stole på sin erfaring og hva de tilfeldigvis har fanget opp etterhvert.
Følgende huskeliste · over noen elementære punkter kan muligens være til litt nytte .
fram tillederstil og samarbeidsformer som gir god kontakt med 1t1iljøet og menn~~~ene. Å \~ære på <~lgelengde med medarbeiderne er alltid et godt utgangspunkt.
Legg stor vekt på å finne 111~arbeider~ ~om har f9~tsetninger for å utvikles i jobgen og fungere i miljøet.
Kunne motivere andre
Allerede fra ansettelsen trekke opp retningslinjer som i grove trekk viser hvordan arbeidet er tenkt.
Orienteringer og ordrer som gis må ha en helt klar form så mistforståelser unngås.
Så har du vært medlem av baker og konditorbransjens opplæringsråd i perioden 1984 til 1989, og i perioden I 984 til 1988, styremedlem i Norsk Cerealinstitutt/STI hvor du var formann i perioden 1986 til 1988. I 1982 ble du formann i et utvalg som skulle etablere yrkesskole for baker- og konditorfagene i Trondheim, som ble startet opp ved Trondheim Kokk- og stuertskole i 1984. Hvor du har vært med i yrkesutvalget for skolen i perioden 1984 til dags dato.
Du ble tildelt Landsforeningens hederstegn under landsmøtet i Haugesund 1988.
Sammenslutningen av Bakerog Konditorbedrifter i M&R har en stor ressursperson i deg, Magnus, noe vi håper å dra nytte av i årene fremover. Og som et varig bevis på din innsats, vil Sammenslutningen overrekke deg et veggur.
Hilsenfra
Sammenslutningen av Bakerog Konditorbedrifter i Møre og Romsdal
delegere <ansvar og / myndighet er en viktig del av lederfunksjoner ogJ:,ør nyttes i langt s!~~e utstre~g enn d~t gjøres t Det sparer lederen f9r mye mas og virker stimulerende på medarbeiderne samtidig som a!l§yarsfølelseog selvtillitøkes. Det krevefimidlertid aFlederen følger opp på alle plan og gir sine kommentarer. Hvor v~omheten .. er spredt < over flere steder er dette særdeles viktig. Vær raus med rosen og forsiktig med kritikk. Å såre noen unødig, tjener ingen hensikt.
Gyda Valaker overrakte til Magnus et veggur fra Sammenslutningen.
Mo/nes Coditori:
Alesundsfirma i nye lokaler
I løpet av 1988-89 ble produksjonskapasiteten ved bedriften betydelig styrket, da nye moderne lokaler på ca. 200 kvm ble tatt i bruk som konditoriavdeling med fryserom, dobbel tralleovn. antiraskerom, sanitæranlegg og ekspedisjonsavdeling med dobbel garasje for varebiler. I tillegg til bakeriets opprinnelige lokaliteter dekker nå produksjonslokalene i bedriften et areal på omlag 300 kvm. Det er 5 bakere og konditorer ansatt i bedriften og de er for det meste beskjeftiget med produksjon av typiske konditorvarer.
Bedriften har i dag 2 egne utsalg. Hovedforretningen ligger som før ved bakeriet i Borgundveien. Det andre og nyeste lokalet ble åpnet den 2 november -89 i den nyrestaurerte Hoffmannsgården, som da hadde vært gjennom en byggeperiode på 21 måneder og stod frem som en moderne forretningsgård i den nye gågata som ble offisielt åpnet samme dag. Innredningen i det nye bakeri- og konditoriutsalget kommer i all hovedsak fra Ber-
ner Ladenbau i Tyskland. Lokalet rommer 5 bord med tilhørende 20 stoler hvor kundene kan få sette seg ned og velge blant et mangfold av baker- og konditorvarer.
Det er benyttet mye furu og lyse farger i utsmykningen av disker, møbler og innredning. Lokalet har en meget sentral beliggenhet midt i den nye gågata med bortimot 10 fasade-
meter med vindu inn mot gata. Baker- og konditormester Kåre Molnes som er eneinnehaver av firmaet venter seg nå mye av det nye butikklokalet i gågata, og er overbevist om tiltagende interesse og oppblomstring av det gamle bysentrum i Ålesund som er så rik på sin spesielle «jugend»-stilart, ettersom det nå er anlagt en permanent gågate i «Skansen»,
som er det lokale tilnavnet på bydelen.
Dette er også bakgrunnen for den store satsingen på dette nye spesialutsalg for kaker, brød og iskrem. «Vår profil er helt klar når det gjelder markedsføring. Vi etterstreber best mulig kvalitet og mangfold i vareutvalg etter de beste tradisjoner innen dette vårt håndverksfag,» uttaler Kåre Molnes.
Bergen
I april fylte Rolf Frøysland 60 år. Læretiden tok han hos Martens i Bergen hvor han jobbet senere som fagutdannet konditor.
Frøysland har hatt mange tillitsverv. Blant annet leder i Baker- og Konditorarbeiderforeningen i Bergen, tillitsverv i Samorg og Representantskapet i Bergen Arbeiderparti. I det internasjonale samarbeidet er han styremedlem i Internasjonal Union av NNN og Hote!- og Restaurantarbeiderforbundet. Vi gratulerer.
Bykle
«Helt villt -,» mente man det var da Torvald Gautland og Stein Øyna for nesten ti år siden startet opp med sitt lille bakeri Setesdalsbakeriet. Hardt arbeide og pågangsmot har bevist det motsatte. Hyttefolk og hotellene setter stor pris på brødene fra bakeriet og påskesesongen er det helt store.
Hareid
Den ene driver bakeri og forretning på Indre Hareid. Den andre i samme bransje på Ytre Hareid. Begge har vært bakere i omlag 45 år. De er brødre men har nesten aldri arbeidet i samme bedrift. «Kiss» eller Konrad som er rette navnet, driver i Indre Hareid, - broren Thor i Ytre Hareid. De liker å konkurrere, men er gode venner og aldri har de tenkt tanken på å gå sammen til en bedrift
Hokksund
- Det er ingen lønnsom geskjeft å bake 20 glutenfrie brød i uken, sier Runar Kruke i Hokksund Allikevel gjør han det for å tilfreØstille cøliakerkundene. Kunder som er overlykkelige over dette gode tilbudet fra sin lokale baker.
Sogn og Fjordane
Næringsmiddelkontrollen har påvist bare 15 prosent bakterieinnhold i deres siste test av kremkaker fra Sogn og Fjordane. Ingen av prøvene påviste matforgiftningsbakterier.
Vestfold
På Vestfold Flatbrødfabrikk er det utviklet et brød med hele 45 prosent havrekli.
Hadeland
Konditormester Pål Haugsbakken ved Ringdahl's H 0. eftf steker fortsatt brød i en ovn som har vært i drift siden 1868.
- Vi kommer ikke til å svikte år faste kundekrets som liker brødene stekt direkte på stein, forteller Haugsbakken til avisene. I dag fyrer ·han ovnen med olje og ikke med ved som i gamle dager da Hans Ringdahl startet opp.
Haugsbakken overtok bakeriet i 1975 sammen med faren Torgeir Haugsbakken og stortrives i yrket.
Han tenker «moderne» og frykter de store bakerier, men mener at de små bakerier allikevel alltid vil klare seg. I disse tankebaner utelukker han ikke medlemskap i kjeden «Din Baker» for å ruste seg i kampen mot de store.
Rjukan
Ved «Solfesten» på Rjukan 31. mars ble «Rjukan-brødet» lansert «Far» til brødet er baker Tor Jan Sevaldsen fra Kristiansund, som også står bak det populære «KFK-brødet»
Fagernes
I begynnelsen av april åpnet Finstad Heimebakeri. Det er ekteparet Svein og Inger Finstad som nå har fått en gammel drøm til å gå i oppfyllelse. Heimebakeriet startet opp i Rogne for syv år siden med «drøm» om et eget utsalgsted i Fagernes i tankene.
Finnsnes
Finnsnesbedriften Bakeriet a/s har kjøpt den konkursrammede Mølla Bakeri a/s i Harstad Dermed er bakeriet på Finnsnes størst på baker-markedet Nord-Norge.
***
John ens Bakeri a/s nnsnes har fått et tilskud U på 96.000 kroner til et kompetansehevingsprogram.
Os
En «organisasjon» som kaller seg «Vestlandslefsas Høye Beskyttere», har blåst til kamp mot Toro Storkjøkken og Rieber & Søn a/s i Bergen-Norge
De mener nå at navnet Vestlandslefsa er vandalisert i og med at de nevne bedrifter har lansert tradisjonrik Vestlandslefse, ferdig smurt med sukker og kanel. De føler seg oppspist av Bergen, - Stor-Bergen i dette tilfellet, og mener at folk kanskje nå vil forveksle dette edle produktet med en simpel suppepose.
De mener det er et grovt overtramp mot dem som vokste opp som gode bygdefolk og som trodde at Vestlandslefsa fra det stolte og tradisjonsrike firma Bøe Lefsebakeri var selve grunnpilaren i Os-bygdas stolte historie. Nå er alt dette tradisjonsrike borte fra reklameoppslagene. Nå vil de starte en underskriftskampanje til støtte for den virkelige originale Vestlandslefsa.
Bergen
Tidligere direktør for Noras bakeribedrifter i Bergen, Lars Jørgensen krever nå 40 millioner kroner i erstatning av Nora for usakelig oppsigelse av han og for salget av tre bakerier til Nora høsten 1987. Det har vært forhandlinger mellom partene om kompensasjon og et forlik var også undertegnet, men dette forliket ble senere forkastet av Jørgensen.
Søndre Land
Vi kom i et tidligere nummer i skade til å lansere en annen kvinne som den første kvinnelige konditormester i området. Nå kan vi stadfeste at Klara Vesterås ble landets første kvinnelige konditormester i 1934 etter avlagt prøve hos Andersens Bakeri i Drammen, hvor hun gikk i lære.
I dag er hun blitt 85 år og minnes at hun ble i Drammen i 22 år før hun vendte hjem til Vårtun i 1952 og startet opp bakeri sammen med søsteren Lovise.
6n-1990
Gausdal
Fire kvinnelige blad Bårdseng gikk i mai ifjor sammen med bakermester Bjarne Skogbakken og overtok Trygve Bårdsengs bakeri. De forandret navnet til Gausdal Bakeri og gir idag arbeide til 6 personer i hel stilling og en på deltid. I dag leverer de til nesten hele Gausdal kommune og litt går også til Gjøvik-traktene.
Farsund
Tone Lundetræ er ei ung dame som i mange år har hatt en drøm om å starte eget konditori i Farsund. Hun håper nå at den drømmen realiseres allerede nå før sommerferien. Navnet blir «Tones konditori» og grunnlaget skulle være bra siden Tone har svennebrevet både i konditori- og bakerfaget.
Øygarden
Øygarden Bakeri og Konditori vant kampen om leveranse av brød og konditorvarer til Forsvarets Forsyningskommando for Vestlandet. Andre som var med i bildet var Martens, Jørgensen og Kvalitetsbakeriet. Avtalen innebærer leveranser av brød og konditorvarer til Haakonsvern, Sjøkrigsskolen og Ulven leir i try år I tillegg leveranser til Bergen Hus og Bergen Lufthavn ved øvelser. Dette er en millionavtale som gjør at bakeriet utvider stabenmed to personer slik at det nå blir 14 ansatte ved bakeriet.
Nye svenner
Tom Dericham Gundersen i Kragerø tok i april sin svenneprøve ved Vidars Bakeri Odd Ame Larsen fra Kristiansund har tatt svenneprøen som baker. Han jobber daglig på Sibas
Frode Helland Fitjar tok ·i mars svenneprøven i konditorfaget. Prøven var avholdt ved Fitjar Bakeri & Konditori der han har gått læretida hos Knut Henriksen.
Som far så sø~ :På Oppdal har nemlig Terje Håge avlagt sin prøve som bakef§5,:enn etter tre års læretid i sin far Sverres bakeri. Nå står konditorfaget for tur.
HL-Gruppen A/S inn i 90 - åra ! ! !
HL-Gruppen A/S
Som total-leverandør til bakeribransjen, består vi av: HL-Gruppen NS, som er et rent markeds- og salgsselskap , HL-Teknikk NS bedriver egen produksjon av ovner, raskerom, fryserom og transportører med videre .
Som egne avdelinger har vi produksjon, service og delelager. Disse er i sin helhet administrert av HL-Teknikk NS.
For å kunne utprøve ny teknologi på maskiner og produkter har HL-Gruppen NS eier-interesser i Spydeberg Bakeri.
VI representerer Idag Europas mest høyteknologiske maskin-leverandører.
Vårt produktspekter spenner seg fra små enkeHmaskiner og helt frem til hel-automatiske fabrikker med prosesstyring og prosesskontroll på EDB
Våre prospekter kan tilpasses den enkelte bedrift ved innføring av ny teknologi på flere plan
Kravet til vår bransje øker i forhold til produktkvalitet, produktivitet og lønnsomhet.
Vi ønsker derfor å være et sterkt bransjeledd som til enhver tid søker ny teknologi.
Hl,-GNppen NS kan tilby:
- Bygging av spesialutstyr på ordre
- Enkeltmaskiner
- Interiør
- Industrianlegg
- EDB prosesstyring
- Service-avtaler
- Delelager
- Overhaling av bruktmaskiner
- Konsulent-tjenester økonomi I prosess I prosjekt
