QUICKFILLER
Fyllemaskinen for
• remons
• masarinmasse
• glasur
• kakekrem
• fondant
• borgermestermasse
• makronmasse
• Kort sagt, alt du hittil har sprøytet ut med sprøytepose
Modell SOLO for 1 beholder • modell DUO for 2
• modell TRIO for 3
Vestlandet
Hans G Fristad
BAKER· KONDITOR
Utgitt av Hovedlaugsmøte i Trondheim
og Kond itormestrenes
Direktør Svein Flesland
Redaksjonssekretær:
1, Skøyen,
0277Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr . 250.- pr. år
Heribert Kink
Tlf. (066) 52 264
Annonsemateriell sendes:
Soelberg Trykk A/8
Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1
Tlf. (02) 42 96 50
Lay-out/repro/trykk :
Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Opplands
Chr. Halvorsens Bakeri og Konditori i Sarpsborg er et lite stykke norsk bakehistorie.
Etter 100 år vet vi litt om wienerbrød
«Jeg er tredje generasjon i denne bedriften. I 1960 overtok jeg en tradisjonsrik og veldrevet forretning. Den gangen hadde vi plass til 22 kunder i konditoriet I dag kan 200 mennesker nyte våre konditorvarer i moderne omgivelser. Nå er vi 25 medarbeidere med stort og smått
Vi produserer kun til egen forretning. Håndverk og kvalitet i alle ledd tror jeg er nøkkelen til vår suksess.
Nå lager vi 10 forskjellige wienerprodukter. Vi har prøvet alt
Den nye vegetabilske rullemargarinen til IDUN er suveren. Smidig å arbeide med. Og bakervarene blir høye, luftige, ser tiltalende ut og smaker godt IDUN vegetabilske rullemargarin har meget gode kjøle- og fryseegenskaper.
Her er min oppskrift på Englender:
11 melk
8 egg
150 g smør
150 g sukker
150 g gjær salt, kardemomme
2 kg mel
2 kg vegetabilsk rullemargarin fra IDUN.
_ Rullemargarin -"" - Lykke til
Chr. Halvorsen tit -
2E dekker det moderne bakeri's behov
2E modulmelsilo-anlegg er et fleksibelt anlegg som kan byggs ut fra 1 til det antall siloer der er behov for, over en eller flere vektsystemer etter behov.
Siloene leveres for utendørs og innendørs monter,ing etter ønske. De finnes i både runde og firkantete utførelser, firkantet silo er kun for innendørs montering.
Vi leverer siloer til alle typer mel - sukker - salt og granulater. Mel-siloene er utført i sjøvannsbestandig aluminium, kvalitet 57 S. Bl.a. er de montert med fluidiseringsbunn som gir en perfekt gjennomluftning og utmatning av melet. Siloene leveres med tomog fullmelder. Transportsystemet av mel fra silo til vekt fåes enten som vacumsystem eller trykksystem.
Vi har mange forskjellige vektsystemer . Fra enkle skyvelodsvekter, viserhodevekter og elektroniske vekter, til avanserte reseptvekter med styring av tørrstoffer og vannpåslag. Vektbeholderne er utført i rustfritt stål, og leveres enten fast montert eller på kjøreskinne til betjening av flere eltemaskiner.
Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data
BAKERI TEKNIKK A/;\...._
E. FRIID-OLSEN
POSTBOKS 81 - 5064 STRAUMSGREND - BERGEN
TLF. (05) 12 03 06 - MOBILTLF. 090 65 294
MOBI LTLF. 090 53 653 - Telefax (05) 12 50 33
Vår organisasjon mot år 2000
Baker- og konditormestrenes landsmøte skal lørdag 11. juni 1988 diskutere bakerbransjen frem mot år 2000. En gruppe forstå-seg-påere har analysert utviklingen på sentrale felter i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt. Kanskje vil det under det faglige programmet bli løftet en liten flik av den ukjente fremtid vi går inn i.
Mange vil sikkert si: ccJeg vil betale mye idag for å få vite hvordan min bedrift vil se ut i år 2000». Andre ville si: ccNei, heldigvis la oss ikke få vite mer om fremtiden enn det som hver dag byr oss av nye og gamle utfordringer».
Det eneste som er sikkert, er at det vi kan si om fremtiden blir mer eller mindre en form for gjetning.
Vi kan samtidig stille spørsmålet: Hvordan vil bakerbransjens organi-
sasjon være ved år 2000? Hvilke krav vil det bli stillet til organisasjonen I årene frem mot år 2000? Er bakerbransjen villig til å gi sin organisasjon den mulighet som skal til for å utvikle seg i takt med bransjen forøvrig? Som daglig leder av denne organisasjonen tror jeg det er viktig at vi ser disse 2 forhold i nær tilknytning til hverandre. På samme vis som baker- og konditorbedriften må forberede seg på å møte morgendagens krav, er det viktig at organisasjonen settes istand til å utvikle seg på samme måte. Helst bør organisasjonen ligge et hestehode foran og være i stand til å fornemme de krav som vil bli stillet til bedriftene, helst før kravene er en realitet. Organisasjonen bør således ha følehorn ute i forskjellige retninger og på en måte være ccfortropp» for bransjen
som kommer baketter.
Som det ligger i ordet, er ccfortroppen» det som går foran en hovedstyrke og sikrer at hovedstyrken ikke skal bli overrasket og rent ned av uventede forhold.
Vi vet at det i den nærmeste fremtid vil bli stilt større krav til landsforeningens organisasjon. Landsmøtet skal bl.a. behandle saker av dette slag. Det er å håpe at Landsmøtet gjør de nødvendige vedtak som skal til for å sette Landsforeningens organisasjon i stand til å møte de økte krav som etterhvert vil bli stillet til organisasjonen. Vel møtt til landsmøteforhandlingene!
Svein Flesland
Også skolen b fra internasjonaler
Etter invitasjon fra Rosenborg Dampbakeri fikk undervisningsinspektør Nils Kristian Rynning ved Trondheim Kokkog Stuertskole anledning til å besøke den 9. internssjosle Bakeri- og konditormessen i Paris i dagene 20. til 25. februar i år. Møtet med det ypperste som finnes både av fagfolk og utstyr har gitt ny giv i undervisningen her ved skolen, sier Rynning som slår et slag for et bedre og nærere samarbeide mellom skolen og industrien for framtiden.
Av Berit Øyen
Etterutdanningsbehovet blant lærere i bakeri- og konditorfaget er stort og mangelfullt, fastslår undervisningsinspektør Nils Kristian Rynning ved Trondheim Kokk- og StuertskoleMen som vel alle vet sliter landets undervisningsinstitusjoner med dårlig råd Resultatet blir at vi som har ansvaret for å lære opp framtidens bakere og konditorer ofte befinner oss i en bakevje . Utviklingen innen faget går raskt, ikke minst på utstyrssiden Skal vi klare å følge med i utviklingen, må vi ut og treffe fagfolk i deres miljøer , og se hva slags utstyr som finnes på markedet. - Besøket på Paris-messen var i så måte en enorm opplevelse, forklarer Rynning - I løpet av et par dager klarte jeg å knytte flere viktige kontakter for skolen. Jeg traff leverandører som har lovet å besøke skolen og demonstrere siste nytt i bakeriutstyr for oss.
To kunstverk fra en konkurranse
rmye å hente
esser og utstillinger
- Dere som jobber i skolen blir ofte beskyldt for å lukke dere inne fra resten av omverdenen . Hva er det som nå får dere til å endre holdning?
- Det er mulig at noen har opplevd oss slik. Jeg har forsøkt å holde kontakten mellom vår skole og de lokale bedriftene så langt det har vært mulig. Vi har felles mål, nemlig å skape best mulig fagfolk til næringen . Det er en oppgave skolen og bedriftene må løse sammen. For meg er det viktig å bedre samarbeidet. Finne nye veier. Slik som dette initiativet som Magnus Helgesen ved Rosenborg Dampbakeri nå har tatt. Jeg håper ikke dette blir en engangsforeteelse. Kanskje er det en ide for andre også? sier Rynning.
God investering I framtiden
Bakgrunnen min for å invitere en representant for Kokk- og Stuertskolen med til Paris-messen var at jeg ønsker at undervisningen ved skolen skal bli bedre, forklarer Magnus Helgesen, daglig leder av Rosenborg Dampbakeri. Vi rekrutterer fagfolk fra denne skolen, og det er derfor i vår interesse at disse folkene har en best mulig utdannelse når de kommer til oss Dersom vi kan bidra til å bedre lærerpersonalets kompetanse, blir det mindre arbeid på oss som skal sette elevene i arbeid Vi er klar over at skolen sliter med dårlig økonomi. Ja, de bruker jo lærerbøker som er 20 år gamle og utstyr som forlengst er kassert ute i bedriftene. Vårt bidrag på noen få tusen kroner til reise og opphold for en person i Paris er beskjedent, men likevel en god investering i framtiden, sier Helgesen som fikk ideen til tiltaket etter at datteren hans hadde vært elev ved skolen Nå vil Helgesen foreslå for Trondheim Baker- og konditorlaug at de følger opp hans ide og bevilger en sum for 1989 til Trondheim Kokk og stuertskole for videreutdanning av en av skolens lærere.
Selv er Helgesen svært opptatt av å videreutvikle sine egne fagfolk I forbindelse med Bake-Off-messa i Danmark i april leide han et Busy Bee fly for å transportere 16 av sine ansatte ned til messa. - Det er viktig å følge med i utviklingen. Men det er ikke nok
Slik begynte eventyret fh. Magnus Helgesen og Nils Kr. Rynning
at bare sjefen sjøl drar på messer, mener Helgesen. De ansatte må også få bli med. Min erfaring er at folk legger mer elsk i arbeidet når de får anledning til å komme seg ut av og til, sier Helgesen.
Råndel Kandis
Fra Martin Braun KG Krokanen som aldri klumper Uovertruffen til Sott-ice
Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63
TRENNAKTIV B 100 for alle BRØDFORMER
Dette er et rimelig smøremiddel fremstillet vesentlig for toastbrød og grovbrød - Det er fremstillet av rene planteprodukter , er vannfr it t , smaksnøytralt , (ryker og oser ikke). - Det er også fremstillet med tanke på å brukes i sprøyteanlegg , og har de egenskaper man krever av et godt smøremiddel.
Leveres i 20 liters kanner 200 liters fat 1•••1 s~ro1= FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.IRIBERt
3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå
ENEFORHANDLER I NORGE
Hovedlangsmøte i Trondheims Baker- og Konditorlaug
Tirsdag 22. mars kl 18.00 ble det arrangert hovedlaugsmøte i Trondhjems Baker- og konditor/aug. Tradisjonen tro, ble hovedlaugsmøtet gjennomført i Britannia Hote/.
Hovedlaugsmøtet behandlet de vanlige poster som beretning, regnskap, valg, kontingent, referatsaker. Av beretningen fremgår det at medlemsstokken pr 31/12-1987 utgjorde 7 aktive medlemmer og 8 passive. Det er avholdt 2 medlemsmøter i perioden
Beretningen gir forøvrig et godt bilde av de spørsmål lauget har vært opptatt av i året. Beretningen konkluderer med at bransjens resultater for å ret, må s ies å være tilfredsstillende likeså tilgangen på oppgaver har vært normal. Tilgangen på lærlinger til f agene ser ut til å være jevn etter opprettelsen av baker- og konditorlinjen ved Kokk- og stuert skolen i Trondheim, men det er ennå mangel på fagfolk.
Laugets forskjellige medlemmer er engasjert i forskjellige styrer og komiteer innenfor Landsforeningen Ved valget fikk styret følgende sammensetning:
Oldermann: O le Erichsen (gjenvalgt)
Nestoldermann: Magnus Helgesen (gjenvalt)
Bisittere : Torleif Hoff og Magnus
Helgesen (gjenvalgt)
Varamenn : Karl Otto Køhler (gjenvalgt)
Det ble forøvrig også gjenvalg på revisor : Ørvar Helgesen , skattmester : Reidar Helgesen, laugsskriver : Karl Otto Køhler, festkomite : Torleif Hoff (gjenvalgt).
Fra Landsforeningens side var Landsforeningens formann , konditormester Otto Geheb og direktør Flesland tilstede. Disse to ref erer te fra viktige saker Landsforening en a rbeider med Spesielt va r tilsluttni n gen t i l Næringslivets Hovedorganis a sjon et tema som ble grundig duskut e rt.
Hovedlaugsmøtet ble so m vanlig avsluttet med en meget god m iddag kl. 20 00 Da var også samtlige fr uer tilstede
Svein Fles land
Trender i Vest-Tyskland og USA
Tilbudet av rundstykker i Vest-Tyskland er stort, ca. 80 forskjellige sorter. Dette har hatt til følge at forbruket av rundstykker og annen småbrødbskst konllnuerlig hsr steget de senere år, og ligger i dag på es. 10 kg. pr. capita. Hver vest-tysker spiser hver uke vel fire rundstykker og Det tyske Brødinstituttet kan også glede seg over at de mørkere (grovere) rundstykkene øker i omsetning.
Det viktigste innkjøpssted er bakeributikken , hvor ca 77 % av befolkningen kjøper sitt bakverk. I supermarkedenes forskjellige typer av ferskvareavdelinger for bakervarer,
Baker & Kand itor 6- 7 /88
blant annet bake off , kjøper ca. 17 % sine rundstykker mens bare 5 % av befolkningen kjøper ferdigpakkede I denne sammenheng er det også interessant å se på forholdene på den andre siden av Atlanterhavet. I følge amerikanske fagfolk finnes det omtrent i hvert annet supermarked et «husbakeri » som hovedsakelig ste-
ker av frosn e deige m ner På grun n av den økende etterspør s el blir det nå tilbudt et meget sto rt spekter av halvfabrikata.
Den yngste variant er småkake r/ kaffebrød i tallrike t y per
Bakervarer totalt står for ca 3 ,5 % av gjennomsnittlig omsetning i butikkene , a l tså noe mindre enn i Norge hvor vi har c a 5 ,2 % av omsetni n ge n på dagsbakst
Bransjen regner med en totalomsetning pr. år på ca. 7,4 millioner dollar
Grunnet en ster k opprustning på produktsiden har bakerbransjen i Amerika hatt en god utvikling de senere år Bare på croissants regnes det med et marked på ca 700 milli oner dollar.
Supermarkeder med en omsetning av 75 000 stk. croissanter eller mer pr uke , er ingen sjeldenhet.
Amerika er fortsatt de store talls land
Brød er ypperlig
Først og fremst fordi brød er godt, fordi brød passer til all annen grillmat og fordi brød er lettvint-mat. Brød trenger egentlig ikke grilles i det hele tatt, om det er ferskt, men man kan gi det en ekstra "Piff» ved å varme det opp på grillen.
Da kan man bruke alle brødsorter og lage toast av. Skjær brødet i min 10 mm tykke skiver . Det kan gjøres hjemme eller man kan kjøpe fedigskåret brød Legg brødskiver på grillristen som om det var biff Vent ikke for lenge med å snu brødskivenden blir fort brent. (Det sies at brent brød gir vakker sangstemme , andre sier at brent brød gir vakre barnverdt forsøket?)
Mange prøver å grille rundstykker - og blir skuffet. Rundstykker , hamburgerbrød og pølsebrød skal kun varmes Størst sjanse for å lykkes for en om en setter grillristen på øverste hakk (lengst fra varmen) og snur brødene ofte. En annen mulighet er å dele brødet i to og grille/varme hver del for seg Enklest er det likevel å bruke ferskt brød som tillegg til grillmaten - noe å tygge på mens gr i llen blir skikkelig varm (oppvarmsingstiden er forøvrig den beste tiden å varme opp brød på) . Brød er billig «eksperimentvare » for gr i lling Ungene kan grille brød selv, på spidd e ller på grillristen Og «selvsvidd » brød bruker å gå ned på høykant. De mere avanserte kan prøve seg på å lage krydret brød : Smør , en brødskive med smør eller margarin og dryss på litt oregano , timian , persille, papriika eller annet krydder Legg sk iven på grillen med smørsiden opp Når undersiden har fått passende farge snus skiven og grilles på smørsiden Man kan også ganske enkelt smøre en skive med kryddersmør (hvitløksmør!) å grille denne Det er kanskje enklere enn å bruke kryddersmør til kjøttet eller fiskenskjønt det ene trenger ikke utelukke det andre
Et tips til : Prøv å lag ostesmørbrød på grillen Bruk f.eks fiskeristen (men vaske den først) smør to skiver med smør , legg ost imellom ( + det tilbehøret du liker til ostesmørbrød) til sandwich , legg risten over og grill det til osten smelter Dessert kan man også lage på samme måten Smør skivene med smør , legg banan (og kanskje en klatt bringebærsyltetøy) på den ene Den andre skiven (med smørsiden ned) på toppen og klem
rillmat
det fast i risten Grilles til passende farge . Når så grillingen omsider er over og alle er mette og fornøyde (det er forøvrig nå grillen er varm nok ) da setter man ned risten på laveste hakk og setter kaffekjelen oppå (eller kjelen rett i glohaugen) Kort tid etter er kaffen klar , og nå er det bakeren anbefaler at du på forhånd har kjøpt en bløtkake En perfekt avslutning P S bløtkaken skal ikke grilles.
Baker & Konditor 6- 7/88
Grilling av brød
1 Ferd igstekt brød egner seg best (ikke halvstekt)
2 Bruk lav varme. Grillristen lengst vekk fra glørne, «grill » brød i oppvarmingsfasen Brød skal bare sprøvarmes .
3 Frossent brød bør tines helt fø r b ruk
4 Grill brødsk iver Det er lettest å ha med å gjøre (og lettest å variere selv)
5 Tykkere brød må holdes lengst unna varme for å bli gjennomvarme uten at de blir svidde.
6 Vend brødet (skivene) ofte hvis de er tykke Normalt tykke brødskiver (10 mm-15 mm) (kan) bør grilles ferdig uten mer en en snuing.
7. Bruk ferskt , godt brød som «ventebrød » mens den øvrige grillmaten koser s eg på grillen.
8. Bruk en brødbit som «tørkerul l» for å få opp den gode grillsausen fra tallerkenen
9 Baguetter, pariserloff (forsiktig oppvarmet) SKAL BRYTES!
10. Smør brødskiver med krydret smør, før de ristes
11 . Ferskt brød kan spises slik det er - uten å oppta plass til grill -r isten.
12 av 10 grillkokker serverer brød til grillmaten. De to andre fikk ikke fyr på grillen og serverer brød uten annen grillmat.
BRØD - SELVSKREVEN GRILLMAT!
Mens grillen blir varm og unger og gjester maser på mat : SERVER BRØD - FERSKT , GODT OG SUNT.
Når kjøttet er blitt svidd og fisken går i oppløsning : SERVER BRØD .
Når du har glemt grillkull , fyrstikker , tennvæske: SERVER BRØD
Når regnet høljer ned og slukker grillen: SERVER BRØD.
Når gjestene har spist opp grillmaten og «k okken » fremdeles er sulten: SPIS BRØD
Når du (eller din bedre halvdel selvfølgelig) har glemt papptallerkner : BRUK BRØDSKIVE
Når «det beste » ligger igjen på tallerkenen (kraft, grillsaus osv! : BRUK BRØD
BRØD : GRILLMATEN SOM IKKE MISLYKKES (OM DU HOLDER BRØDET VEKK FRA GRILLEN).
BRØD: GRILLMAT SOM FORETREKKES AV MENNESKER OG DYR , OG SOM IKKE FORURENSER NATUREN
Regler for Grillkonkurranser
1;. Formålet med konkurransene er å fremme krØativitet og· oppfinnsomhet i en sosial og vennlig atmosfære . Øke kunnskapene om grillingen generelt og stimulere alle former 1.fqr grillkunstens gleder . ,. · , ·
2. Lagene som skal konkurrere består av 3-5 personer og møter til konkurransene med eget utstyr . Utstyret må være på plass og monterrminst,30 minutter før konkurransen tar til.
· 3 . ½agene:- velger selv hvilke råstoffer de vil b ~uke. De kan vlge kjøtt/ pølsevarer, fisk eller andre av havets delikatesser, frukt og g~ønt I .',
Norgesmesterskapet i Grilling
Grillkonkurransen får i år langt flere deltagere enn noensinne. Fra Grillhovedkvarteret meldes om stor interesse fra organisasjoner, messearrangører , butikksentra og andre.
Det er bare ressurser og kapasitet som begrenser omfanget.
Men i år konkurreres det i Tromsø, Harstad , Trondheim , Kristiansund N ., Lillehammer , Bergen , Moss, Halden , Larvik og i Nittedal , Hallingdal og flere andre steder
og både brød og andre k>akervarer
4 Def er også full anledning til å stille med hele menyer bestående av samtlige råstoffvarianter
5 Mengden målt i kilo eller porsjoner bestemmer lamme s~lv Men man skal da huske på at mengden må strekke til minst tre smakprøver til dommeravgjørelsene .
6. Det vises samtidig til eget dommerskjema som fo rteller om hvil ~ ke kriterier det legges ve'kt på.
7 Alkoholgrensen i slike konkurranser er fastsatt til Lettøk Drikkevarer med alkohoHnrihold , over denne grensØn aksepteres ikke;
Tande Pirrer
Grillsportens venner
Grillsportforbundet og Dagbladet vil i år ha sommerturne fra Kristiansund til Halden. Distriktsmesterskap og konkurranser fra Tromsø til Kristiansand.
Også i år blir det grillgøy med Tande P rundt om i sommer - Norge Eller rettere sagt: Det blir sommer-dill og Gøy med grill.
I tillegg til å være godt tilbehør til maten , så kan dill være sprø rekorder Grilltroppen fra Grillsportsforbundet og Dagb ladet - med Tande P. i spissen - inviterer til sprø rekordforsøk For eksempel hurtig spising av rå løk, hvem sluker en agurk fortest? Løpe 60 meteren med vann i støvlene? Eller fiskestabling?
forøvrig ;er godt hµrnør e.,n fordel. ' 8. · Lagehe:må iak(ta: vaolige sikker- · · hetsregler og p.r.esent~re en god
· hygienisk standard ·
9 . De beste lagene i distrikskonkurransene inviteres til NM-finalen :
10, , A1I~ lag skaLetter reglene .få sine pres,tasjorier vurdert og bød';!mt av nøytrale dommere oppnevnt av Gril~sportforbundet. De tre
• beste får diplomer/medaljer.
11. A'nia~ I ·1a:~f son, :g~r videre til NM- .' finalen avgjøres i hvert enk~lt til- • ·: felle. · ·
12. : Domrnernes ~vgjørel~e: er el"ide- · lig. : ·\; :· . : , - :;-< ,, J'. .
Konkurransesteder
Dagblad-turneen besøker
Kristiansund N 20 .-21. juni
Molde 20 -21. juni
Lillehammer 25 . juni
Halden 27. juni
Moss 28 juni
Drøbak 29 juni
Hallingsmarked , Nesbyen 30 juni3. juli
Helgeroa/Larvik 1 juli
Sørlandet 4 -6 juli
Tintanofestival, Krødsherad 20. juli
& Kand itor 6- 7/88
Tenker De på å anskaffe nytt datautstyreller ny programvare? (IBM-KOMPATIBEL)
Vi har hatt fornøyelsen av å levere dataløsninger til mer enn 20 bakeribedrifter i Norge
Vi leverer PC - og AT - maskiner av anerkjent merke sammen med våre egenutviklede programpakker. Programvaren er utviklet etter råd og ønsker fra bakerne selv
Komplett faktureringssystem som omfatter
Ordreregistre rin g med :
Utskrivning av pakksedler/etterbestillinger og krediteringer
Produksjonsordre/lastelister
Månedsfaktura/ 14-dagers faktura.
Kunde - /vare-/prisavtaleregister
Fastordreregister pr. kunde pr. ukedag.
Kunde - /varesalgsstatistikk
Prisliste med automatisk priskalkulasjon
Varedeklarasjon uten/eller med EANkode.
155 HELGESENS
HELGESENS BAKERI & CONDITORI A/S • TRONDHEIM WIENERBRØD
Fremstilt av hvetemel, ma rqarin, vann su kk er, mandler, nøtter, ep l er , eqo , qjær, rortvkninqsmid de l, E412, E4 10, E4 01 E45 0A, E44bA, mbdifisert stiv~lse El414, s yre E330 , ant io ks ydant E341A, E211 ·
Komplett lønnssystem.
Komplett regnskapssystem:
Kunde- og leverandørreskontro.
Purring og renteberegning.
Alle rapporter inkl. næringsoppgave og årsregnskap . mm
Landsdekkende service-garanti.
Ta en uforpliktende kontakt for å bli bedre orientert om vårt enestående tilbud.
System-Produkt A/S
Bynesveien 9
7018 TRONDHEIM
TLF : 07 510338
Tilbud!
Spesielt til brød- og kjøttproduksjon!
Moderne brukte maskiner, nyoverhalte! Til salgs!
Vi er Storbritannias ledende eksportør av utstyr og maskiner til brød- og kjøttproduksjon, og kan levere en hvilken som helst maskin, eller et helt anlegg.
På lager har vi f eks. :
Godtkjøp til brødfabrikk/bakeri
Forskjellige typer ovner, maskiner som deler og former deig, blandeanlegg, spiral- og Artofex miksere og mye annet av interesse
Spesialutstyr tll kjøttproduksjon
Vi har alle slags pølsemaskiner , kjøttkverner til ferskt og frosset kjøtt , båndsager , røykovner , vakuummaskiner , termoformere, injektorer , maskiner til å lage hamburgere eller knuse kjøttblokker og bein, for bare å nevne noen
Hundrevis av maskiner! Ta kontakt i dag og gjør en god handel!
Vi kjøper gjerne brukte maskiner og anlegg.
KONTAKT : JOHN MILLWARD
J H. FOOD MACHINERY LIMITED ARNOS CASTLE TRADING ESTATE BRISLINGTON, BRISTOL BS4 3JP ENGLAND
Tlf .: 095 44 272 721691
TELEX : 449440 TELEFAX : 095 44 272 71 5918.
Vår bakeriemballasje føres av de fleste grossister.
Salt - en av de fire smakssansene
'
En av de fire gru~nsmakene vi opplever med våre smakssanser i munnen , er salt . Smaken salt kan nesten alle mennesker identifisere, men hvor mye som trengs for at den salte smaken skal fremtre og oppleves varierer fra menneske til menneske Delvis kan dette komme av vanen av hvor mye salt det er i den maten vi spiser. Man kan også lett tro at saltsmaken minsker ved alder Altså jo eldre man blir, jo mer salt trenger man Slik er det ikke Ved uttagning av prøvesmakere ved konsumenttester ved ICA ' s prøvekjøkken i Sverige, får personer i ulike aldre gjennomgå en test av grunnsmakene. Her har 20-30-åringer like lett eller vanskelig for å kjenne igjen salt smak ved lav konsentrasjon som 60- 70-åringer. Derimot er 13-19åringene sikrere og klarer bedre å ta ut den salte smaken
Det er imidlertid ikke ten-åringene som lager maten og bestemmer hvor salt smak den skal ha Det har skjedd en forandring. Dette kan komme av informasjon gjennom aviser, TV og radio. Folk flest vil ikke ha for salt mat idag Dette kommer også tydelig frem i gjennom konsumenttester. Produkter som er for salte oppfattes negativt. Næringsmiddelindustrien har også suksessivt minsket på saltet i sine produkter.
Mineralsalt eller vanlig salt?
Vi vil ha mindre salt smak i maten , men har det noen betydning om vi bruker vanlig salt (NaC1) eller et natriumredusert salt. Det har det til en viss del. I oppskriftene er mengden salt angitt i teskje eller f eks. desiliter. Vanlig salt er tyngre og veier mer enn f eks et natriumredusert salt. Tar man derfor 1 teskje av dette saltet i en matrett , smaker den derfor mindre Skal man derimot bake brød og veie dette saltet, kan det bli et problem. Gjennom å måle volumet salt, ikke veie, får man en svakere saltløsning. Men veies saltet, vil man faktisk trenge mer Verdens Helseorganisasjon anbefaler at vi i år 2000 har et forbruk på 5 gr . salt pr. dag. Å senke det totale saltforbruk , er et arbeide på lang sikt. Det er mulig letere å endre sammensetning på det forbrukte saltet Blant de kvalitetsegenskaper som kunder og matgjester oppfatter som viktig, er også smak og konsistens Natriumredusert salt med kalium og magnesium smaker ikke riktig som kokesalt. Små endringer av salt og krydder i resepter gir av likevel en smak som ikke er merkbart forskjellig Salt består av natrium og klorid , og det er natriuminntaket vi bør redusere. I den senere tid er det markedsført salterstatninger hvor en del av natriumet er erstattet med kalium og mag-
nesium En del undersøkelser t yder på at det kan være helsemessig gunstig å erstatte natrium med kalium slik at forholdet mellom kalium og natrium i kosten økes Statens Ernæringsråd mener imidlertid at kunnskapen om de helsemessige effektene av slike forandringer , ikke er tilstrekkelig til at en ønsker å anbefale at vanlig salt byttes ut mot natrium -, kaliumog magnesiumholdige saltblandinger. På den annen side ønsker man heller ikke å fraråde bruken av denne typen salterstatninger I Finland har man brukt disse saltene siden slutten av 70-årene uten at en har registrert noen uheldige effekter Hø y kaliumtilførsel kan være uheldig for visse pasientgrupper . Eventuell bruk av kaliumholdig salterstatning innen industriell matvareproduksjon , bør derfor skje på forsøksbasis og i et begrenset omfang til å begynne med De varegrupper som i første omgang kan være aktuelle, er brød- og kjøttfarsevarer En annen forutsetn i ng er at man på egnet måte opplyser om at varen er tilsatt kalium og magnesium
Kvaefri skille- og glldeolje for delgdelere og brødskjæremaskiner.
SG-oljen er en høyverdig planteolje fremstillet for smøring og glideeffekt. Dette er et rent ernæringsmiddel, og kan anvendes med største trygghet.
Den er fullstendig lukt- og smaksnøytral.
Leveringsembalasje : 10 liters kanner 200 liters fat.
Skogveien 2, 1470 Lørenskog Tlf. (02) 70 15 05
Cerealforskningen lagt til Norsk j
Av informasjonssjef
Hel/mut Russwurm jr.
En ny dimensjon er tillagt forskningen ved Norsk institutt for næringsmiddelforskning. Styret i Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd vedtok høsten 1987 å legge den melbesrbeidende del av ceres/forskningen til NINF.
Som det sikkert er kjent for mange, har Statens teknologiske institutt nedlagt sin virksomhet i cerealforskning ved sin avdeling Norsk cerealinstitutt. Etter at flere utvalg og komiteer har avgitt sine undersøkelser, kom NLVFs styre til det ovenstående vedtak.
Vedtaket ble satt i kraft fra nyttår i år, og allerede nå kan vi berette at et prøvebakeri er satt opp og i instituttets eksisterende forsøkshall. Der vil man kunne drive cerealforskning og utvikling inntil videre. En utvidelse og eksisterende instituttbygg er allerede under planlegging , og det er allerede fattet vedtak og skaffet midler til veie for utbyggingen. I dette tilbygget vil cerealforskningen få sin nye plass, og vil kunne flytte inn der sent 1989 eller tidlig 1990.
Det tas sikte på å bygge opp en cerealgruppe ved instituttet på omlag ti ansatte i løpet av en to- til trårsperiode Aktiviteten vil bli finansiert over budsjettet til Statens kornforretning Virksomheten er i sin spede begynnelse, men er nå i gang med de tre ansatte som fulgte med over fra Norsk cerealinstitutt : Frank Kristoffersen, Normann Dahlen og Bente Ruud I løpet av mai håper vi at det er ansatt en leder for gruppen.
Et rådgivende utvalg for cerealforskningen ved instituttet er oppnevnt av Selskapets styre med Otto Geheb som formann Utvalget skal være rådgivende i planlegging av forsknings-, utviklings- og informasjonsprogrammer, og skal være med å evaluere de resultater som disse
programmene gir . Det skal ha sitt første møte i juni Det er allerede en del virksomhet i gang Det er utført flere oppdrag for bakeindustrien Et prosjekt i regi av Nordisk industrifond om frysing av gjærdeiger avsluttes i år, og vi vil komme tilbake til resultater fra dette Umiddelbart over påske startet et prosjekt om «lettstekte produkter ». Formålet er å optimalisere prosesser med hensyn på steketiders/temperaturer og emballering .
Det planlegges kurs i hygiene , og det planlegges også en «åpen dag » på instituttet. Der vil bransjens folk bli invitert , både for å bli presentert for instituttet og hva dette kan gjøre for deg Det vil bli invitert foredragsholdere for å diskutere et faglig aktuelt tema. I skrivende stund er ikke temaet fastlagt enda.
Jeg tror at cerealforskningen vil ha stort utbytte av å komme under et tak som rommer mye kunnskap og kompetanse , som riktignok går mot andre bransjer, men som er tverrfaglig i sin karakter , og derfor kan nyttiggjøres av cerealbransjen Derfor presenteres Norsk institutt for næringsmiddelforskning i det følgende
Organisasjon og finansiering
Selskapet for landbrukets næringsmiddelforskning (SLNF) er en privat stiftelse Selskapet ble stiftet etter initiativ av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, og startet sin virksomhet 1971. Selskapets viktigste oppgave er å drive Norsk institutt for næringsmiddelforskning.
Selskapet finansieres primært av en avgift som er pålagtvisse landbruksprodukter, ved lov av 26. juni 1970. Avgiften er for tiden 0,3 % av verdien av norskprodusert og importert kjøtt, flesk, egg , grønnsaker , poteter, frukt og bær, som kjøpes inn for ervervsmessig bearbeiding . Primærprodusentene bidrar med midler til selskapet gjennom årlige bevilgninger over jordbruksavtalen. Avgiften og bevilgninger over jordbruksavtalen forvaltes av et Fondsstyre oppnevnt av Landbruksdepartementet. Selskapet søker dette Fondet (Fondet for forskningsavgift på visse landbruksprodukter) om årlige overføringer til sin virksomhet. Disse midler dekker ca. 80 % av Selskapets budsjett; i tillegg finansieres driften gjennom inntekter fra industrioppdrag og prosjektmidler fra forskningsråd o.l
Budsjettet fra 988 uten0.m cerealforskningen er 35,5 mill. kr .,·og antall ansatte ca 100 I løpet av de to nærmeste år vil dette tallet trolig øke til 110 ansatte.
Norsk institutt for næringsmiddelforskning er organisert i to forskningsavdelinger, en informasjons- og en administrasjonsavdeling Forskningsavdelingene, som er ledet av hver sin forskningssjef, er delt opp i faggrupper med hver sin forskningsleder Gruppene er strategiske enheter, med sine faolige og økonomiske mål, og med art eidsoppgaver som er trukket opp i fo ·sknings- og utviklingsprogrammer ved siden av disse skal de ha en viss inntjening i form av
"stitutt for næringsmiddelforskning
oppdrag, og være med som fagressurser i de kurs og seminar som instituttet holder
Faglige aktiviteter
Her beskrives en del av de kunnskaper som gruppene har, og hva de arbeider med. Vi tror at i disse gruppene ligger det mye fagkunnskap som cerealbransjen vil ha nytte av Det er et viktig poeng at dette er fagkunnskap som allerede foreligger ved instituttet, og som dermed ikke behøver å bygges opp i en egen cerealgruppe
For nærmere beskrivelse av gruppene utover det følgende henvises til vår årsmelding for 1987 , og annet informasjonsmateriell fra instituttet. ·
Gruppe for biokjemi
Gruppen har spesielle fagkunnskaper i fargemålinger, i å male og bedømme konsistens , ernæringsmessige egenskaper og forholdet til kvalitetsegenskaper. Den arbeider med å utvikle hurtiganalyser for industrien. Alt dette er også relevant for cerealbransjen
Gruppe for bioteknikk og hygiene
Gruppen har spesiell kompetanse i mikrobiologi , både når det gjelder bakterier som gir matforgiftninger , og til mikroorganismer som gir kvalitetsreduksjoner i produktene (eksempelvis muggsopper) Bedriftshygiene, vask og desinfeksjon er aktiviteter med en stor oppdragsmengde Gruppen forsker også på starterkulturer, spesielt med melkesyrebakterier
Gruppe for emballasje
Denne gruppen er det ledende emballasjemiljø for norsk næringsmiddelindustri , og er et naturlig bindeledd mellom denne industrien, emballasjeleverandørene og myndighetene. Gruppen arbeider sentralt med helsemessig sikker emballasje i nært samarbeid med helsemyndigheter, bl.a med migrasjon (vandring av stoffer fra emballasje til næringsmiddel)
Emballasjekonvensjonen - en frivillig overenskomst mellom leverandører og brukere av plastemballasje i næringsmiddelindustrien - har sitt faglige sekretariat på instituttet. Gruppen arbeider ellers med undersøkelse av gassgjennomgang gjennom emballasje (barriereegenskaper) og emballasjens lysbeskyttende effekt. Emballasjestyrke undersøkes ved
forskjellige tester, fra sveisestyrke i plast til pallestyrke og plastkasser. Gruppen har eget glasslaboratorium , og samarbeider med glassindustrien om utvikling av industriglass
· Gruppen liker å hevde at det viktigste er å se på totalkonseptet emballasje , og at de kan assistere med å vurdere dette Det vil si å finne den optimale emballasje under hensyn til styrke, barriere , pakkeegenskaper i maskinlinjer og pris
Gruppe for kjøtteknologi
Gruppen arbeider spesielt overfor kjøttbransjen, både overfor slakterier og de rene kjøttbearbeidende bedriftene. Kvalitetsproblemer knyttet til stress av slaktedyr, kjøling/frysing av kjøtt, sa lteteknologi , farseproduksjon og analyser er noen av kompetansefeltene.
I en tid hvor «k ombinasjonsprodukter » blir mer aktuelt , kan man se tilnærming av arbeidsområder mellom en kjøttgruppe og cerealgruppen.
Gruppe for kvalitetsanalyse og -styring
Kvalitet er et meget vanskelig begrep å beskrive Instituttet har lagt mye arbeid i å finne objektive kriterier for å beskrive de enkelte produkters kvalitet.
Gruppen har i dag et moderne sensorisk laboratorium og en fast ansatt stab (panel) av dommere Sensoriske analyser (analyser som innbefatter lukt , smak, farge og konsistens) utføres for de fleste forskningsprosjekter i instituttet, og som oppdrag for eksterne brukere. Gruppen utvikler også metoder for hurtiganalyser v.h.a. instrumentelle målinger , f eks med n;:Br infrarød spektrometri
Samtlige av de ovenstående analyser krever en høy grad av statistiske metoder Instituttet har høy kompetanse innen dataanlyse, og er internasjonalt kjent for metodeutvikling på dette felt.
Integrert kvalitetsstyring er en organisasjons- og ledelsesmetode som har slått kraftig gjennom i USA etter at disse lærte konseptet av japanerne Insti t uttet har i samarbeid med et svensk forlag utarbeidet et opplæringsprogram for industrien, basert på kombinasjonen lærehefter/video. Gruppen arbeider på konsulentbasis med innføring av kvalitetsstyring i en rekke norske bedrifter .
Fra i år starter arbeid med å kartlegge behov og systemer for beredskapsplanlegging i næringsmiddelindustrien.
Informasjon
I tillegg har instituttet en stor informasjonsavdeling Det vil trolig bli knyttet en egen konsulent til denne avdeling som skal arbeide spesielt for cerealbransjen Informasjonsavdelingens oppgave er å bringe instituttets «produkter », forsknings- og utviklingsresultater , ut til brukerne av instituttet. Vi skal også bringe viten fra den store verden frem til de som har behov for det , og det tror vi er hele industrien. Vi skal videre kunne formidle industriens behov tilbake til instituttet , og dermed være et bindeledd (ett av flere) mellom instituttet og brukeren .
åre virkemidler er alle former for møter , seminar , kongresser og temadager som vi arrangerer på instituttet eller andre steder i landet. Vi har et eget tidsskrift, og annet skriftlig i form av rapporter og korte informasjonsblad , artikler i bransjeblad og andre fagblad etc
Vi holder gjerne foredrag i bransjefora, arrangerer interne bedriftskurs o s v. Vi satser gjerne på den muntlige informasjon, munn til munn metoden , som vi tror er den mest effektive for å bringe et budskap frem
Blant våre kurstilbud tilhører opplæringsprogram , video og opplæ- " ringshefter i Næringsmiddelhygiene, Vask og desinfeksjon, Sensorisk analyse og i Kvalitetsstyring. I fjor hadde vi ni forskjellige kurs, og vi arrangerte også noen bedriftsinterne kurs på oppdrag fra enkeltbedrifter.
Instituttet har også et lite , men utmerket spesialbibliotek , hvor brukerne kan få service om emner de vil ha litteratur på , utlån av bøker og tidsskrifter etc. Vi har også god kompetanse i å søke i de store internasjonale databasene , hvor man finner det meste som er skrevet om de enkelte fagemner
Til slutt, etter forhåpentligvis å ha presentert Matforsk, Norsk institutt for næringsmiddelforskning på en forståelig måte , vil jeg få fremheve at vi ønsker å være et institutt som kan yte god service, og være til nytte for våre brukere. , Vi gleder oss til et godt samarbeid med bransjen
23-26 september
Den forsta egna fackmassan!
Maskiner • Utrustning • Råvaror
Tillverkare • Serviceforetag
For ytterligare information kontakta garna projektledare Hannelore Carlander på telefon 08-96 00 60.
SOLLENTUNA-ÅSSAN
P.O. Box 174 , S-19123 Sollentuna, Sweden, Street: Malmvagen 2 Phone +46 8 96 00 60 · Fax +46 8 92 97 74 · Telex 12955 Sofair S
TØMMES MED ET FINGERTRYKK --OASE
\l\_ SPIRAL ELTEMASKIN I 200- OG 240 KG.
Med mange viktige fordeler:
1. Frigjør plass i bakeriet.
2 Sparer investering av løfteutstyr
3. Sparer kostbar tid.
4 . Lettere betjening .
5 Vedlikeholdsvennlig.
6. Førsteklasseselteegenskaper.
7. Kraftig og robust konstruksjon.
8. Lettvinn rengjøring.
Kontakt oss for flere opplysninger.
Norsk importør :
Finere bakervarer i Europa i utvikling med tiden
(Utdrag av artikkel i tids s kriftet «Getreide , Mehl und Brot » 41 ,1987 av H. Huber , lngelheim am Rhein
Det rikholdige utvalg av finere bakervarer i Europa og den v id e re trend )
Menneskenes næringsgrunnlag e r et resultat av mangesidig påvirkning Til å begynne med fantes ingen andre valgmuligheter enn den plante - og dyreverden som var for hånden Omfanget av nyttbare råstoffkilder ble etterhvert større og mangeartet. Kul t urelle og religiøse faktorer bl e tradisjon. Sosial status og innkomstforhold fører med seg betydelige forandringer . I generasjonsutvikling blir i tiltagende grad biologiske faktorer merkbare Idag er det i første rekke nytelsesverdien og stadig mer ass osiasjonen til helse og sunnhet som påvirker ernæirngsforholdene . Påvirkningen i massemedia og produsentenes nyskapninger utløser helt nye trender D i sse igjen skapes først og fremst ut fra gitte og nye problemsituasjoner. De faktorer som for tiden er avgjørende for ernæringen er o verernæring , høyere levestandard , gode og hurtige trafikkforbindelser , reisebølgen, nostalgi og sunnhetsbestrebelser Idag er heller ikke så mange oppskrifter regionalt forankert. De vandrer så og si tollfritt fra land til land Dette gir igjen motiver til å se seg om i Europa og til å studere de forskjellige lands egne spesialiteter For ens egen kreativitet og produktutvikling er også tydelig trender av stor betydning .
Følgende informasjoner , medde lelser og iakttagelser er et resyme av reiser , praktisk arbeid og beretniner fra statlige institusjoner samt uttalelser fra bransje- og næringsorganisasjoner innen baker- og konditorfaget i de respektive land Statistisk materiale om disse forhold finns det ikke i noe land
Flnnland
Utvalget av finere bakervarer tenderer i retning mot kalorifattige produkter Endringene viser de samme tendenser som i Forbundsrepubl i kken Tyskland Regionale spesialiteter fra småbakerier vinner stadig i popularitet. For øvrig har tradisjonelle oppskrifter nå som før en grunnfestet stilling
Baker & Konditor 6-7 /88
Nå som før er det wienerbrø ddeigen s o m er popu lært her i landet Det som det er mangel på er fi nere ba k ervarer med høyt fruk ti n nhold
Sverige
Sortimentet er o g blir stort s ett uforandret. Ka ker og di s ke k ake r e r fo rtsatt ettertrakte t. Frukt o g kre m v is er økende tenden s. Mar k ed et fo r søte og pikante sna c ks voks e r «Fast Food » er «in » i Sveri g e
Norge
Omsetningen av finere bak e rvarer med høyt fett - og su k kerinnhold går tilbake Kaker og bisquitvarer , særlig med lette fy llinger , v iser st igende tendens Terte - og wienerbrødde iger med relativt høyt fettinnhold er n å som før populære Finere bake rv arer med høyt fruktinnhold finns det lite av, derimot finbakst med mandler , sukker o g eggehvite
Danmark
Wienerbrød har som før ledelsen. Trenden mot kalorifattigere , finere bakverk er minimal. Frukt - og fiber-
ho ldige ingredienser viser stigende tendens Forbrukerne er tradisjonelt s te rkt k on servati ve Ny e produkter tar det lang t id å innarbeide .
Storbritannia
Kal o ribe v isstheten er stigende Plantef e tt blir stadig mer populært. Finere bakervarer fremstilt av sammalt mel eller liknende produkter finner fotfeste på markedet. Ellers har tebakst, paier av terte - eller mørdeig gode mulighete r på markedet. Tradisjoner som er d y pt foran k ret i spisevanene bestemmer o ppdelingen av markedet. Særlig er ungdommen mottakelig for nye produkter
Irland
Det er en tydelig trend mot kalorifattige oppskrifter og bruk av sammalt mel. Fi nere bakervarer i forbindelse
Itmed helse og sunnhet vinner interesse. Ellers er det lite mobilitet i sortimentet. Liknende spisevaner som i England bestemmer utvalget av sorter.
Nederland
Det kan registreres en høyere andel av frukt i oppskriftene Trenden mot kalorifattige, finere bakervarer er ikke utpreget og heller ikke ensartet for landet. Derimot finns det en endring til søte og pikante bakervarer Typisk for denne utvikling er etableringen av «Croissanterier», hvor man kan nyte eller ta med varme franske horn (croissants) med skinke eller ost .
Belgia
Kalori- og helsebevisstheten påvirker i økende grad markedet. Bakverk med smørkrem går tilbake. Tradisjonelt blir det brukt meget frukt. Det tilbys mange «lette» bakervarer som fruktkaker, vannbakkels og oppskrifter fra det tradisjonelle område i lette variasjoner.
Tunge og kraftige råstoffer erstatttes med kaloriffatigere varer. Det skjer ved nye fremstillingsprosesser «Croissanterier» skyter opp som paddehatter. Wienerbrød, «Pains au chocolat» osv bakes i butikkene.
Frankrike
En endring i forbruket av finere bakervarer skjer langsomt og over et lengere tidsrom Bløtkaken er en betydelig nyhet, som i vesentlig grad har avløst smørkremskaken. Nye produkter finns særlig når det gjelder spesialiteter med is og eksotiske frukter. Nye produkter på finbakstområdet finns det mer i retning av pikante kombinasjonsvarer Spesialbedrifter som «Croissanterier» og «Sandwicherier» tilbyr i stigende grad spiseferdige, finere bakervarer med søt eller kraftig smakskarakter. De amerikanske spisevanene blir stadig mer populær blandt ungdommen. Kaloribevisstheten er mere utpreget hos eldre.
Luxembourg
Det finns bare minimale endringer i ernæringsforholdet ved kalorifattigere, finere bakervarer Nyheter har vanskelig for i lengden å slå igjennom. Oppskrifter, som har vært brukt årevis, har en usedvanlig sterk stilling . Tilsettingen av sukker- og fett blir redusert i noen oppskrifter, mens fruktog eggtilsetninger økes, slik at volumet av finere bakervarer er stigende. For forbrukeren i Luxembourg er tradisjon viktigere enn helse.
Spania og Portugal
Innflytelsen av arabiske spisevaner i syden og den århundrelange isolasjon i narden er tydelig på den iberiske halvøy Oppskriftene for finere bakervarer går i søt, yppig og kaloririk retning. Det brukes kraftige tilsetninger som honning, marispan og fett. Men også mange lette marengsspesialiteter er utbredt. Først og fremst gjennom turiststrømmen gjør en svak, regional trend seg gjeldende i retning av letter oppskrifter.
Sveits
Bruken av finere bakervarer viser stigende tendens Flettebakverk og alle andre bakervarer, som er godt egnet til fryselagring, blir konsumert i økende grad. Hva angår smør, så blir i oppskrifter for gjærbakverk kvalitetsbegrepet vurdert høyere enn kalorispørsmålet. I forhold til tidligere blir det brukt mere fett i bakeriproduktene. Derimot blir konditorprodukter i stigende utstrekning fremstilt med mindre kalorier. På konditorområdet går trenden i stadig mer retning av «lett», «fruktig» og «lettfordøyelig».
Italia
Forbrukeren viser en tydelig økende forkjærlighet for finbakst og konditorprodukter med mindre kalorier, dvs med større andel av frukt eller ved volumøking med lavere spesifikk vekt. På den andre siden kan det registreres en påtakelig økning av saltbakverk. For kombinasjonen bakverk/fastfood viser det seg at markedet er stigende I Italia blir produkter med høyt sukker- og fettinnhold gradert som helsefarlig ved for høyt forbruk.
Østerrike
Tilveksten av finere bakervarer er særlig tydelig for gjærbakst. De klassiske tradisjonelle spesialiteter som «Sachertorte», «Linzertorte», «Malakofftorte» og «Strudel» har beholdt sin ufravikelige plass Større fruktmengder i fyllinger er ikke lenger sesongavhengig, men er å få hele året. Fett, sukker, glasurer og overtrekksmasser er vanligvis mindre etterspurt. Baking i butikken av wienerbrøddeig, tertedeig og snackspesialiteter med kjøtt, ost og løk finner i økende grad tilslag hos ungdommen. Bakverk av sammalt mel og finbakst er stadig mer å se i de ledende bedrifter. Nye produkter er som regel et resultat av samarbeid med leveraøndørbedriftene.
Jugoslavia
Ernæringsforholdene er gjenstand for forandring. Det skjer imidlertid meget langsomt. Kalorifattige, finere bakervarer blir foretrukket. På landet anvendes fortsatt de tradisjonsrike fettholdige oppskrifter (og i republikkens sydlige del går det i søtere smak). I Slovenia og Kroatia blir mere kalorifattige, finere bakervarer foretrukket. Her gjør innflytelsen fra nabolandene seg merkbar når det gjelder spisevaner.
Ungarn
I Ungarn er det få endringer i forbrukernes ernæringsforhold. Tendensen går i retning av fiberrike og kalorifattige næringsmidler. En utvikling som skjer langsomt. Ved fremstillingen av finere bakervarer anvendes nye fruktprodukter og erstatningsråstoffer som t.eks hvetekim i stedet for finhakkede nøtter. Forbruket går tilbake på grunn av prisstigningen (i løpet av de siste fem år 10 til 12 % minskning). Tradisjonelle oppskrifter og nyheter oppveier hverandre.
Grekenland
Finere bakervarer oppnår økende popularitet. Den greske forbrukeren bryr seg lite om kalorier. Det lille bløtkakestykke er alltid aktuelt. Særlig når det skal festes - og grekeren som sydlending finner ofte anledning til det. Det høye sukkerinnslag har i mange år vært foretrukket. Det stammer fra tiden da det ikke fantes kjøleskap. Derfor har finere bakervarer fremdeles den tradisjonelle, søte smaken Tradisjonen er honning- og sirupsholdige spesialiteter. Det skjer en langsom utvikling for bakervarer med frukt, men som sannsynligvis ikke vil få noe fotfeste i den nærmeste tid på det greske marked, da Grekenland som Europas fruktparadis, ikke er «hungrig» på frukt. Detfinns imidlertid en økende mellomeuropeisk innflytelse på utformingen av resepturer, først og fremst fra leverandørfirmaer
Tsjekkoslovaklet (CSSR)
Det har i mange år vært en trend mot reduksjon av kaloriinnholdet i finere bakervarer . Fett- og sukkerinnholdet ligger idag gjennomsnittlig 20 % lavere enn før. Det er en følge av uttalelser og publikasjoner fra leger og ernæringspsykologer, og det har funnet stor gjenklang i mediene
Polen
Forbrukerne foretrekker stadig mer produkter med lavere kaloriinnhold, Særlig legges det vekt på at fettinn-
Baker & Konditor 6-7 /88
holdet ikke er høyt. Mer enn 80 % av sortimentet omfattes av denne trend Frukt og fruktprodukter samt melk og melkeprodukter øker sin råstoffandel.
Den tyske demokratiske republikk (DDR)
I DDR skjer det forandringer I de senere år blir stadig mer kalorifattige finbakst- og konditoNarer foretrukket. Det betyr først og fremst en økt anvendelse av frukt , særlig epler , samt Quark (melkeprodukt). Bløtkaker har i betydelig grad avløst de tradisjonelle smørkremkaker
Forbundsrepublikken Tyskland
Nå som før konkurrerer i Forbundsrepublikken Tyskland et konseNativt konditori , som baserer seg på tradisjonsbundne oppskrifter , med det nyhetspregede finbakeri Mens førstnevnte hevder at det sjelden er tale om kalorier og at heller ikke kunder, som går inn for slanking, vil gi avkall på krembløtkaker og lekre kaker av gammel type, så satser de andre på kalorifattige spesialiteter, som ernæ-
ringspsykologisk kan anbefales , med kjennemerkene «lett », «fruktig », «saftig » og «lettfordøyelig». Utvalget av finere bakervare hva angår kalorier henholdsvis Jouleinnhold er meget bredt. Det begynner med fruktfyllinger med 300 til 500 kJ og går videre til kaloririke fyllinger med kakao, mandler , nøtter osv med over 3000 kJ. Volumiøse masser , som t.eks energifattige sukkerbrødbunnmasser , er de kalorifattigste av det som bakes. Ofte ligger kaloriinnholdet meget lavere enn hva som kan foNentes Sistnevnte varegruppe blir sterkt preget av nye produkter. Ungdommen , som er kaloribevisst i sine spisevaner, foretrekker slike nye produkter I alminnelighet går tendensen mot mindre stykkenheter, som igjen kan nytes oftere. Større økning viser snadder og kombinasjonsvarer av bakverkk/fast food
Andre land
Det forel igger ingen beretninger fra de øvrige land i Europa som Albania , Romania, Bulgaria, Tyrkia og Sovjetunionen. Etter egen erfaring har det i
s
rene val' fåtallige
: Eigil Næss fra Nøttsrø hadd~ : Representant tll B~L F's represen/ dsn nos tvllsomn,11. «g/sds» ·'i, •. tantskap ~Je valgt E1g_11 ,: Næss med ønslce bare 7inø.dlemsbsddf- ,henhol~sv1sHans Martin ~ng og Pål ; tsr velkommen , tll4rsts gene- , Ha~v~d!~nå~~~de~~r:i.;;;~0 ~:1?~9 .var, .ra/forsamling p' Park Hote/ I '· BKLF representert ved ri Petter ,Sandefjord, lørdag 12. mars.· Nordby som tok fo_r seg den 'i. ye orga· nisasjonsp!an. · \ · ·Ve~tfoldforeningen · har 25 medlem- Generalforsamlingen ble ' e.tterfulgt ' mer hvorav 5 er B-medlemmer. Sam- • med sel•s'kapelig samvær med baker,-menslutningen har , 2- ·æresmedlem- fruene som er ien viktig støtte og med ~ mer:· På denne bakgrunn synes for- arbeider i den daglige dri,ft mannen ·at det var, dårlig oppslutning · • Det rnest positive i Ve sttold er at •·· OFD arets generalforsarhling. Det .v,ser · den ·har hær 100 % medlemstilknyt~ · seg også vanskelig å · samle med- ning i ·sin forening, men er det barelemr:nene til spesielle arrånge~ent · her det er dårlig frammøte av medsom- burde interessere alle Hva som lemmer ? · skal gjøres for å motivere medlemma- En løsning til bedre oppslutning · ne blir en vanskelig oppgave for det har vist seg å arrangere møter mednyvalgte styret dg den gjenvalgte '.for- emner som svenner og mestere kan mannen; Eigil Næss. · hafelles interesse i. Vi håper på bedre ·Med seg i , styret har hari: Hans frammøte ~i inneværende- arbeidsår. · Martin Lang , sekretær, Stein Sæther, Velkommen «me$te re» mens ' styremedlem, 01hdre · Thorstensen, · det enda .er en forenihg! , styremedlem, Pål H.alvorsen, kasser,er Arild Thorstein, t. ,varamann, Magnå Sell, 2. var-amant( , r · .": ;.,_,
Baker & Konditor 6- 7/88
løpet av de senere tiår ikke kommet noen vesentlige forandringer
Konklusjon
Tilbudet av finere bakeNarer er i de fleste land i Europa gjenstand for forandringer. Endringene skjer alltid ut fra nye problemstillinger og er ofte resultatet av produktutvikling og ny teknologi. Det høyere fettinnhold I Norden og den søtere smak i Syden er symptomatisk Tendensen mot kalorifattigere oppskrifter i land med høy levestandard er karakteristisk. Dette skjer dog over lengere tid Det gjelder også for ikke-europeiske land som Japan og De forente stater. Prinsippet «Nytelse uten anger » vil tilhøre fremtiden for kalorifattige men høyverdige og smaksmessig gode, finere bakervarer
Forfatterens adresse : Dr. H Huber, Fordergesellschaft fur lnternationale Backtechnologie mbH , 0-6507 , lngelheim am Rhein, Vest Tyskland
Sverdrup Askvik til minne
Tidligere disponent i A/S Bakerimaskiner, Sverdrup Askvik , er gått bort i en alder av 75 år
Askvik kom til A/S Bakerimaskiner som ung mann i 1935 , og ble der i hele sitt yrkesaktive liv, til han gikk av med pensjon i 1982 Han var en energisk og dyktig forretningsmann og la ned et stort og viktig arbeid i vårt firma - under meget skiftende - og spesielt under krigsårene , vanskelige forhold. Senere etter krigen i en periode av sterk utvikling i bransjen var han alltid godt orientert om alt det nye som ble presentert.
Askvik fikk gjennom årene stor kunnskap og erfaring innenfor sitt spesialområde Dessuten var han initiativrik og dertil meget samvittighetsfull i alt han foretok seg
Jeg hadde i Askvik en usedvanlig god medarbeider og verdifull medspiller gjennom alle år . Det var et stort savn da han trakk seg tilbake, og det er vedmodig at han nå ikke lenger er blant oss
Jeg lyser fred over hans minne. Ole Jacob Johnsen
uttrekkbart
LEVENTI OVNER OG RASKESKAP TIL BAKE OFF
kraftig motor
rikelig belysning
avtrekk
5 pl. 47x63crn overs iktl ig kontrollpanel
stort kontroll vindu
Den ekstra store glassdøren gir dine kunder muligheten til å følge bake-prosessen Dette gjør igjen, at LEVENTI BAKERMAT COM PACT , er ekstr a kundevennlig
Du har selvfølgelig mulighet for å velge mellom forskjellige standardfarger på ovnen , som i sin helhet er laget av rustfritt stål.
HL-Gruppen A/S interiøravdeling står til deres disposisjon.bare ring oss på telefon (09) 83 85 10
Årsmøte i Hedmark og Opplands bakersammenslutning
Årsmøtet ble arrangert i Hotell Hedemarken 6. april 1988. Formannen, bakermester Arvid Raaholdt ledet årsmøtet og behandlet herunder årsmelding, regnskap, valg.
Av beretningen fremgår det at det i perioden er holdt 4 styremøter Det har vært produktdemonstrasjoner , og Sammenslutningen har hatt 2 medlemsmøter 9. november 1987 var det stormøte på Biri Travbane. Emne denne gang var: Hvordan kan du være med å sikre arbeidsplassen din? Ialt 94 personer fant veien dit til et meget inspirerende møte og en spennende trekning av reisesjekk
Lørdag 23 januar og søndag 24. januar hadde lauget samling på Lillehammer Hotell for bakermestere og ektefeller. Her ble kalkyleprogram for data presentert Videre ble merking av varer omtalt. På det første møtet på Biri Travbane var også ansatte i bedriften med. Det har vist seg å være en stor suksess når en tar ansatte med til møtene. Områdesammenslutningen vil fortsette med det.
Regnskapene ble godkjent og kontigenten ble forhøyet. Områdesammenslutningen er sterkt opptatt av å skape en større grad av aktivitet og mener at grunnlaget for det er bedre økonomi i Sammenslutningen.
Ved valget fikk styret følgende sammensetning:
Formann : Bakermester Ellen Akre , bakermester Nils Erik Eggum , bakermester Aage Tømte , bakermester Arvid Raaholdt, bakermester Arne Sandbæk.
1. varamann: bakermester Terje Kristiansen
2 varamann: bakermester Kjell Johansen
Fra Landsforeningen var formannen, konditormester Otto Geheb og direktør Flesland tilstede .
Baker & Konditor 6-7 /88
Bildet viser bakermester Ellen Akre som overtar formannsklubben fra avtroppende formann bakermester Arvid Raaholdt Landsforeningens formann Otto Geheb ser på overleveringen av formanns vervet til den fø rste kvinnelige områdeformann i Landsforeningens historie Det er å håpe at vi i tiden fremover får flere kvinner inn i det arbeidet som våre tillitsmenn utfører.
Lyrisk formann
Ellen Akre hilste sitt styre på denne måten da hun ti/trådde som formann i Bakersammenslutningen Hedmark-Oppland.
Det ble orientert om tilsluttningen til Næringslivets Hovedorganisasjon , lønnssituasjonen pr. 1/4 og landsmøte-arrangementene 10 -13 juni Arbeidet med opplæring og utdannelse ble kommentert og videre den nye cerealavde l ing som er etablert ved NINF i Ås-området Landsforeningens økonomi analyse som starter til høsten ble også omtalt.
Årsmøtet ble avsluttet med middag
På årsmøte 88 det hendte , tenk formann det ble en jente Noe så uhørt har aldri hendt , men kjære karer - bare vent. Vårt første møte vi i mai daterer , vår , la det gi o ss gode manerer Skudd og knopper springer ut , la det for lauget være vår salut. Tilskudd og ideer , ja , det var å håpe, at samarbeidsviljen i lauget må råde. For bakerstanden vi sammen vil kjempe , det skal i hvert fall ingen få dempe Med disse ord er første møte satt, jeg vil nok vise både mot og kraft.
Adonis Bakeripakke er vår viktigste redskap
«Adonis Bakeripakke har gitt oss en langt med rasjonell og lønnsom drift Takket være innføringen av moderne EDB-rutiner har vi også bedret servicen overfor våre kunder og forhandlere Som pilotkunde for Adonis bakeripakke kan vi trygt anbefale systemet for store og små bakerier . Dette er bransjens mest fleksible program »
Garman Bore, daglig leder Lervik Dampbakeri, Stord Sunnhordlands største bakeri
Adonis Bakeripakke inneholder bl.a følgende funksjoner :
Ordreregistrering * Faste ordrer * Retur * Lager- ordre * Vareregister * Inntil 6 priser pr . vare * Tilbudsvarer * Produksjonslister * Pakksedler * Pakklister * Etiketter * Statistikk * Reskontro * Fakturering
*Integrasjonmot regnskap
Kontakt oss for nærmere informasjon og tilbud
Hovedkontor : 5465 Matre g 054-79 577 Avd. Telemark : 3810 Gvarv g 03-95 59 50
HALVORSEN &LARSEN
Automatisk oppstart med 1 / 2 strømeffekt Automatisk avtrekksystem HL-Gruppen A/S
INNREDNING OG MASKINELT UTSTYR FOR BAKERIER. KONDITORIER OG KAFEER ·HL-Gruppen A/S
LØVSTAD INDUSTRIFELT 1820 SPYDEBERG TELEFON 09 - 83 8510
Det norske kokkelandslaget kan bli en sensasjon
ArneW.Wisfh
Foran kokkenes olympiade som holdes i Frankfurt i høst har det norske kokkelandslaget i lengere tid ligget i hardtrening. Som kjent har laget med konditormester Hans Robert Bruun fra Hotell Continental i Oslo på laget. Pressen fikk i forrige måned anledning til å prøvesmake og ta i nærmere øyesyn noen av de retter som landslaget skal stille opp med når det store mesterskapet avholdes.
La det være sagt med engang, - VI VAR IMPONERT. Her kunne man finne «sjakkbrett med brikker» og tro at · det var konditorprodukt, inntil man ble fortalt at det var laget av Fasan og Rype. Dessertene var utrolige i smak, fantasi og farger og konditormester Brun hadde hovedansvaret for en praktfull stavkirke som hovedsaklig var laget av kransekakedeig
Fortsetter utviklingen på samme måte fram mot «Olympiaden» tror vi at Norge kan nå høyt opp i konkurransen.
Vi lar bildene fortelle resten.
denne stavkirkem
Vi trodde dette var konditorvare inntil vi fikk vite at det var laget av Fasan og Rype
Man spiser seg gjennom et bakverk. Så en karamellnetting før man kommer til en fromasj. Innerst inne ligger et sjokoladeegg fylt med is og likør. Aldri har vi opplevd maken.
Vestlandsk Bakerforbund
50 år
Vestlandsk Bakerforbund markerte sitt 50 års jubileum ved en rekke tilstelninger i Bergen. Omlag 200 medlemmer og gjester deltok i festlighetene.
En minimesse for bakeriutstyr , emballasje og råvarer ble avviklet som del av jublieumsmarkeringen og det ble lansert en ny spesialtype brød som ble kalt Vestlandsbrødet. Både messen og det nye brødet ble møtt med stor interesse fra publikum Fredag kveld ble det arrangert bakertreff der bakere , leverandører og andre med tilknytning til bransjen møttes i mer uformelle former. Representanter for Baker- og Konditormestrenes Landsforbund var også med fra starten av. Lørdag kveld var det festmiddag i Handelens og Sjøfartens Hus , et stilfullt arrangement i den store festsalen med tilstøtende salonger Blant gjestene var Bergens ordfører Arne Næss, som i en anslående tale erklærte sin kjærlighet til norsk brød og roste vestlandsbakerne for fint samhold trass i konkurransen. I egenskap av tidligere smed følte han seg overbevist om at det blir de gamle håndverksfagene som bærer samfunnet videre. Oljen og alt den fører med seg er bare et blaff i det store perspektivet.
Det ble overrakt hi Isner og gaver fra landsforeningen, fra lokallag i nord og sør og fra flere av leverandørene , som blant annet forærte et par stipendier til forbundet.
Til jubileet hadde styret utgitt en bok med beretning fra Vestlandsk Bakerforbunds utvikling og tilbakeblikk på etableringen av de mange bygdebakeriene rundt om på Vest-
Vestlandsk Bakerforbund fikk egen logo til Jubileet T-skjorter med logo gikk unna som «varmt hvetebrød» vi ser Ragnar Berentsen og Agnar Olsen selge skjorter til Kjell Sinnerud.
landet fra midten av forrige århundre og utover. Et utvalg av æresmedlemmer hadde tilrettelagt stoffet som var ført i pennen av Odd Strand. For-
mann i jubileumsåret er Gunnar Blaalid, Stryn Han ledet festlighetene sammen med Gunnar Alsaker
Os i Hordaland
Bakermester Torleif Bakke har eksperimentert seg fram til et brød som man tenker seg å lansere som et eget «Os -brød» Brødet er grovt, sunnt og holdbart. Han mener det er mange kunder som ønsker et grovere brød enn kneipbrød og den foreløpige interessen tyder på det. Brødet blir nå solgt gjennom Drageset-butikkene.
Skien
Da hele Norges Hjallis fylte 65 år i vinter var det konditormester Anne Marie Lauritzen i Stulens bakeri som sto for fødselsdagskaka. Den var ni meter lang og veide to og et halvt tonn
Stryn
På Hellesylt skal det nå startes opp med bakeri. I nybygget til N 0. Stokke Eftf. er det tegnet inn ca. 100 kvadratmeter til det nye bakeriet I skrivende stund har vi ikke lått navnet på bakeren som skal gå i gang
Narvik
I april bakte Arne Dahl sitt siste brød ved bakeriet til Narvik Samvirkelag. Da avsluttet han sitt virke som baker i 45 år og gikk over i pensjonsistenes rekker. Han startet i bakerlære hos Petter Heidenstrøm i 1943 og var der inntil Narvik Samvirkelag overtok. Der ble han etterhvert produksjonsformann og har ledet virksomheten til idag I Bakeriforeningen har han vært tillitsmann i mange år og har vært politisk engasjert i kommunestyret. Sang har alltid vært en av hans hobbyer helt fra Narvik Guttekor til Operakoret hvor han har sunget siden 1951. Der har han også vært solist bland! annet i operetten «Den glade enke». På fotballbanen herjet han også som verst for en tid tilbake. Blandt annet nord-norsk cupmester på Nor og deltager på det nord-norske landslaget. I sommer blir hans sangstemme å høres på Voss, Ullensvang og Odda siden Operakoret skal dit på turne. Vi ønsker lykke til i den sannsynligvis aktive pensjonisttilværelsen
Oslo
Fra 1. juli vil Statens Kornforretning starte med å betale norsk hvete etter kva litet. Med det mener man etter proteininnhold. Bakgrunnen for nytt prissystem kommer av at norsk hveteproduksjon øker sterkt, men for lite av kornet har høyt nok proteininnhold til å brukes som matmel.
Kornarealene, særlig når det gjelder hvete er nå de største som noensinne er registrert
Av den grunn frykter Kornforretningene at mye av den norske hveteproduksjon skal måtte gå til dyrefor.
Karamellkake til dåp av «Karamaran»
Vå r redaksjons sekre tær Arne W. Wisth driver ved s iden av sitt virke med vårt blad også med ungdomsarbeide I regi av Vassbonn Fritidsklubb på Kolbotn har han fått laget verdens første «Karamaran ». Det vil si en farkost bestående av fire samme nsatte badekar. Forleden var det stor dåpsfestiva s av farkosten som ble døpt «Vasskaret » Skuespilleren Sverre Ho lm døpte den i KARattelvin og for anledningen hadde Konditormester Duller på Halvorsens Konditori i Oslo lag et en fantastisk KARamellkake
Kaken var trukket med gele og marsipan og motivet var et synkende badekar, stoppskilt etc. etc. I løpet av noen minutter var den fortært av de fremmøtte tilskuerne som var tilstede ved stabelavløpningen.
Nå skal «Karamaranen» utprøves med motor og seil og repre -
Oslo
Sjåførene i Møllhausen har problemer med fremkommeligheten i Oslo Sentrum Stadig må de bryte parkeringsbestemmelsene for overhodet å få leveringene unna Enkelte sjåfører har ymtet frampå at de også må komme inn under de samme vilkår som gjelder for kollektivtrafikken
Stord
Innen juli regner man med at det blir slutt på all produksjon av baker og konditorvarer ved Bakeriet Frugård på Stord Produksjonen her beg ynte allerede i 1920-åra De siste fire år har bakeriet trappet ned og daglig leder av bakeriet , Jens Erik Frugård uttaler til avisene at det ikke nytter lengere å drive et såpass lite bakeri.
Ennå vil det være kafedrift på kveldstid så det blir fortsatt sysselsetting for de fleste av de 23 ansatte Åtte av dem har imidlertid fått oppsigelse fra 4. juli
Moskenes
Det er nærmest en umulighet å få kjøpt ferskt brød i Flakstad og Moskenes De tre kvinnene Åshild Halstensen, Rigmor Utne og Wenche Naustvik har planer om å rette på de forholdene i og med at de tenker å starte et bakeri i området. De har jobbet aktivt i nesten to år med planene og Åshild Halslensen har siste året jobbet i Lofoten Fellesbakeri i Svolvær Bakeriet der har sett velvillig på planene og har hjulpet til med oppskrifter etc
Foreløbig strander det hele på økonomisk støtte. Både kommunen, Distriktenes utbyggingfond og bankene har vært negative til å gi lån. Dette stopper ikke de pågående damene som bestemt mener at dette skal de få igang i nær fremtid
se ntere på «Bade karets dag» som 19 juni arrangeres på Mjøsa (Også et av vår redaksjonssekretærs «sinnsvake» påfunn). Han fant nemlig ut at i år er verdens e ldste badekar som står i Knos -
Skien
Bakermester Olaf A Lindvig på Frogner er død nesten 74 år gammel. Dermed er en av de eldre og mest velrenommerte bakerne i Skien borte Han begynte sin bakerlære i Porsgrunn og s tartet siden sitt eget bakeri på Frogner. I flere år var han formann i det lokale Konditor og Bakerlauget. Lindvig var alltid en omgjenge li g og hyggelig kar som vi l b li svær t sav net blandt kollegaer og venne r
Bergen
I forbindelse med at Vestlandets Bakerforbund i år feirer sitt 50-års jubileum skal man lansere en ny Brød-kreasjon. De 85 medlemmene i lauget har lagt hodene i bløtt som det heter for å lage en brødtype av publikumsvennlig art. Brødet inneholder 70% grove, sammalte korn og emballert i en god gammeldags brødpose
Bryne
Sentra lbakeriet på Bryne er s tolt av s ine to nyskapninger. På to måneder ble det so lgt 120 .000 av bakeriets nye «Dagsbrød». På to uker solgte de det nylanserte «Bi rkebeinerbrød» Ideen med «Dagsbrødet » var å lage et billig brød som er like næringsrikt som hjemmebakt. Saltinnholdet er redusert og de bruker 65% sammalt mel slik at det blir fiberholdig. «Birkebeinerbrødet» er også fiberholdig og saltfattig Vi minner om at samme brødtype har vært Bakersgruppens største salgssuksess på Østlandet Sentralbakeriet Bryne er som kjent Rogalands største bakeribedrift med en omsetning på 46 millioner kroner og 73 ansa tte.
Kongsberg
Lampeland Bakeri har i mars åpnet filial på Lilletorvet. Dermed har bakeriet fem filialer
Baker & Konditor 6-7 /88
~
sos på Kreta 3600 år og at det a ltså må fe ir es. I juli er det planen å se ile farko sten over NordsIøen Kar det så kar det. Karnskje må vi se oss om etter en ny redaksjon sse kretæ r?
Kragerø
Etter at dansken Leo Skaa rup ove rt ok Tellefsens Bakeri har han in ves tert stor beløp Han har ikke bare modernisert bakeriet men også utsalgene er blitt svært så delikate. En egen bakerovn i utsalget e r også på plass for at kundene alltid skal få varme rundstykker og wienerbrød. Virksomheten har id ag 17 ansa tte
Beiarn
Birgit Furumo og Albertine har planer om å opprette et lefsebakeri i Beiarn Fra Hovedutvalget for næringsutvikling har de fått bevilget et tilskudd på 15.000 kroner til etableringen. Det nye lefse - og flatbrødbakeriet satser på å få hele Sa lten som marked.
Måløy
Victor Egeberg rakk bare å bli 44 år gammel da han døde i mars Han var utdannet baker og konditor og glede t mange i tillegg med s in e kunstneriske evner. B landt annet var han tryllekunstner , buktal er og underholder De fleste vil nok huske han som underholderen «Fakiro». Under det navnet opptrådde han på store messer og s how, samt på institusjoner Baker og konditoryrket praktiser te han i Bergen, Florø, Måløy og Nordfjordeid inntil han ble syk i november siste år.
Namsos
Prebens Bakeri har gjennomgått en sto r ansiktsløftning. Preben Skov som opprinnelig er fra Danmark har skiftet ut alt gammelt utstyr, utvidet lokalene og skapt en trivelig atmosfære. Han har fått stoler og bord inn i lokalet slik at kundene nå kan kose seg med katte og ferske bakervarer
Av Ole Jellev
Historisk sett kan man ikke bevise hvor sorbet stammer fra, men sannsynligvis kommer den fra Persien med det persiske ord Sharbate.
Sharbate, Scherbett , Sorbeth Sorbet, ikke bare kun ordet har forandret seg igjennom tidene også innholdet er forandret fra de første recepter vi har kjennskap til. Opprinnelig var en isdrikk man serverte i orienten Den var sammensatt av fruksaft eller sirup med knust råis, ofte med fruktstykker I lang tid fikk man den som en forfriskning innen hovedretten. I løpet av dette århundret har sorbeten forvandlet seg til en mer søt, lett kremet is, som også brukes til etterrett.
En sorbet er ikke kun variabel i sammensetningen av den frossne ismasse, men også på den måten som man anretter den på. Selv grønnsaker som agurk og tomater blir av mange anvendt i det nye konditori . Man kan komponere dem med forskjellige sauser, likører med friske bær og frukter Også konsistensen kan varieres fra en halvflytende is i glass, til en fast porsjon på en tallerken eller i en skål.
Granites eller Gramolata , Spooms og Punch er varianter av sorbeten Granitesis har grove, rett store iskrystaller og er derfor mere kald og forfriskende, motsatt er Spooms den skum-
Appe/sinsorbet med frisk appelsinjuice. rikeste og søteste variant.
Grunnsukkerlake
Til sorbet kan følgende grunnsukkerlake anvendes :
1 liter vann
600 g sukker
(475 g sukker + 125 g druesukker)
Denne porsjon svarer til ca 22 graders sukkerlake målt med Baume sukker-aerometer.
I sorbet, fruktis og limonadeis kan det oppstå problemet med utkrystalliseringen på overflaten, såfremt sukkerinnholdet er høyt. Denne feil kan unngås såfremt man anvender en del druesukker (dexdrose) til 4-5 deler sukker.
Sukkermengden gir også anledning til en senkning av frysepunktet i en isblanding De forskjellige kullhydrater kan senke frysepunktet således: Druesukker 0,110 grader pr. 100 g vann
Sukker 0 ,060 grad pr 100 g vann
Glykosesirup 0,049 grad pr. 100 g vann
Sorbet med frukt
8 dl. grunnsukkerlake saften av 2 sitroner ca 8 dl fruktsaft xx g stabilator for fruktis
Den avkjølte grunnsukkerlake fortynnes med sitronsaft og fruktsaft inntil sukkerlaken er redusert til 15 Be grader .
Her kan nesten alle typer av fruktsafter anvendes, her vil jeg foreslå å bruke sesongens frukter, evnt. reklamere overfor publikum at De anvender frukt fra den lokale frukthandler eller gartneri.
Fryses i maskin, og like før den er ferdig frosset, tilsettes den marengsmasse av 1 eggehvite og 50 g sukker .
Dette er den tradisjonelle oppskrift til en appelsinsorbet, men vi kan også anvende de gode kvaliteter av drikkeklare appelsinjuicer til framstilling av sorbet. Sukkerinnholdet kan variere litt fra de forskjellige merker, for å oppnå et tilfredsstillende sukkerinnhold på ca. 15 Be grader, eller 26 Brix grader må man prøve seg litt frem, som regel skal det brukes: 175 - 225 g sukker til 1 L appelsinjuice litt sitronsyre xx g isstabilisator for fruktis
Behandles som den tradisjonelle sorbet.
Oppkules og serveres i forkjølede glass, overhelles med frukt f.eks kiwi, jordbær, appelsiner, røde rips, mandariner osv Likeledes kan man parfymere sorbeten med vin, spiritus så som Grand Marnier, Rom, Curaqao, Cointreau. Serverer vi sorbet som en tradisjonelt isdrink får vi en perlende virkning ved anvendelse av mineralvann som fylles i sorbeten.
Sommertiden er den tid hvor vi kan hente ny inspirasjon og ideer til forretningene så vi kan være på forkanten med hensyn til, nye smaksretninger som vil tilfredsstille kundenes ønsker.
Her hvor vi nu er midt i den beste sommertid med masser av deilig solskinn vil jeg ønske alle Norske kolleger en god sommer. Jeg håper De vil prøve å smake de forskjellige istyper som De møter i sommerens løp.
Grunnsukkerlaken redusere! med fruktsaft til 15 Be. grader.
Børsen
Ønskes kjøpt: B ruk t smu ltringk o k er. Næstad Baker i A/S, tlf. 064/ 10 666.
BAKER
Ledig stilling som baker v/llte håndverksbakeri på Kongsberg. Kan du arb selvs tendig, har du «gå på» - humø r og l iker ditt håndverk? Skriv til Konditormester Øyv ind M a rtinsen
Lampe land Baker i og Konditori , 3600 Kongsberg T lf 03/73 3 1 45. Lønn e. avtale. Hus til disposisjon.
Vipresenterervårnye«ALBERT»
1. Pakkemaskin i arbeidshøyde. 6. Påfylling nytt magasin (300 poser) 3 sekund.
2 Magasin for 300 poser. 7 Meget driftsikker.
3 Løse ekstra magasin. 8. Lagerfor poser - «kassetter».
4. Pakker like godt plast som papir. 9. Kan leveres med rundbord Ø 1200 mm, 6 m pr min
5. Pakker 300 brød uten etterfylling av poser. 10. Passer for tralleovner og tunnelovner.
Vi er leverandør av: Glaseringsmaskiner, Carpigiani Pastocrema, Brødpakkeanlegg, «ALBERT» Posepakker , lnma Bakeri-innredning, som er blitt levert i et antall av 12 stk. i 1986.
Å Ta første« Vlgrafly» for besiktige/se
Overnevnte produkter kan bes1kt1ges hos kunder I le sund og omegn. VI henter og bringer Dem til og fra flyplassen etter nærmere avtale:
NYHET
Regnskapsanalysen for medlemmer av BKLF
Terje Gundersen
I 70-årene ble det gjennomført flere økonomianalyser i BKbransjene. Den siste ble gjennomført i 1980. BKLF's styre tror det kan være av stor verdi å få klarlagt hvordan de økonomiske problemene har endret seg i perioden fra 1980.
Hovedhensikten med analysen er å gi deltakerne et styringsverktøy i den daglige driften Analysen vil sammenligne din bedrifts regnskap med gjennomsnittstall for bransjen , og på denne måten avdekke sterke og sva ke sider ved driften. I tillegg vil firmaet Simen A Dæhli a/s kommentere hver bedrifts regnskapstall ut fra utvikling i egne tall og sammenlignet med gjennomsnittstall.
Gjennomsnittstal/ene som beregnes vil være relevante for din bedrift ! 1 ! Ettersom bransjen består av ulike typer bedrifter med hensyn til driftsform og størrelse , vil vi dele deltakerne inn i forskjellige grupper og utarbeide tall for disse.
De forskjellige gruppene er inndelt etter følgende kriterier:
Størrelse: (Grupperes etter årlig melforbruk)
Industribaker (over 1000 tonn mel)
Mellomstort bakeri (mellom 500 og 1000 tonn mel)
Lite bakeri (under 500 tonn mel)
Driftsform: (Grupperes etter andelen av engrossalg)
Leve ran se baker (mer enn 75 % engrossalg)
Blandingsbaker (mellom 25 % og 75 % engrossalg)
Filialbaker (mindre enn 25 % engrossalg)
I tillegg til disse seks hovedgrupper, vil det også bli utarbeidet tall for de forskjellige kombinasjoner av størrelse og driftsform
Dette betyr at SJanse ne vil være gode for at du v i l finne relevante gjennomsnittstall å sammenligne din bedrifts regnskapstall med.
Hvilke gjennomsnittstall vil bli utarbeidet?
Av mange tall kan vi nevne: bruttofortjenste lønnskostnader fordelt på avdelinger husleie transportkostander rentekostnader driftsresultat omsetning pr årsverk fordelt på avdelinger pris pr brød
Hvor ofte skal analysen gjennomføres?
Vi tar sikte på å gjennomføre analysen hvert halvår. Dette betyr at deltakerne må sende inn regnskapstall for 1. halvår samt årsregnskapet. Tall for 2. halvår vil da bli beregnet som differansen mellom årsregnskapet og regnskap 1. halvår
Deltakerene vil imidlertid selv velge om de vil delta 1 eller 2 ganger pr år.
Konfidentiell behandling av deltakerenes regnskapstall 1 ! 1 Vi garanterer at hver enkelt deltakers regnskapstall vil bli konfidentie\t behandlet. Tallene sendes direkte til Simen A Dæhli a.s. og vil ikke bli tilgjengelige for BKL eller andre.
Hver bedrift vil få tildelt et deltakernummer som vil være ukjent for andre enn bedriften og Simon A Dæhli a s
Vi skiller mellom to typer rapporter som vil bli sendt bedriften
Hvilke rapporter vil bli tilsendt? 1. Bedrifsrapport
Denne er beregnet bare for den enkelte bedrift og vil inneholde: egne regnskapstall sammenlignet med samme periode året før
egne regn skapsta ll sammenlignet med gjennomsnittstall for aktuell driftsform , størrelse og kombinasjon av driftsform/størrelse egne nøkkeltall sammenlignet med gjennomsnittstall for driftsform, størrelse og kombinasjon av driftsform/størrelse konsulentvurdering i form av et kort brev om forhold bedriften bør undersøke nærmere ut fra det tallene viser
2. Bransjerapport
Denne rapporten vil bli utarbeidet for forbundet og distribuert til alle deltakerne Rapporten vil belyse tendensene i de forskjellige grupperingene over tid. Det vil ikke være mulighet å identifisere den enkelte bedrift i denne rapporten. Rapporten vil også inneholde en kodet oversikt over alle deltakerenes lønnsomhet. Den enkelte deltaker vil kunne finne sin bedrift i denne rangeringen gjenom sitt eget deltakernummer.
Hva vil kreves av deltakerene?
I god tid foran hver kjøring , sender vi ut skjema hvor hver deltakerbedrift fører opp aktuelle tall fra regnskapet, og retunerer det utfylte skjema til Simon A Dæhli a s.
Dersom det er ønskelig, kan man la sitt regnskapskontor/revisor gjøre dette arbeidet.
Erfaringer fra tilsvarende undersøkelser for andre bransjer viser at man bruker mindre enn 30 minutter på å fylle ut spørreskjemaet.
Når må spørreskjemaet være utfylt og retunert til Simen A. Dæh/i A.S Ettersom den første regnskapsanalysen vil kjøres for 1. halvår 1988 i tillegg til året 1987, har vi satt en tidsfrist til 22. august 1988.
Hvor mye vil dette koste?
Avhengig om du vil levere inn tall 1 eller 2 ganger pr . år, er prisen satt til henholdsvis:
kr.1.200 pr deltager pr. år og kr. 1 760 pr. deltar pr. år.
Dersom du ønsker mer informasjon omkring regnskapsanalysen før du melder deg på, kan du ta kontakt med forbundet.
med masse
salgsmateriell
Til å hjelpe deg med salget har vi produsert lakater kundeinfo streamers o en delikat rø pose.
Havrebrød er et «spesialbrød som kan bakes og spises hver dag - sunt og godt.
Stadig flere får øynene opp for havrens fortreffelige ernæringsmessige egenskaper. Den er rik på flerumettet fett og mineraler, vitaminer og
Med Pals Havrebrødbase kan du bake et stort og pent brød med nesten 30 % havreinnhold.
bakverk, f.eks. Havrebirks .
Dette er en nyhet som du må være med på fra starten av!
Begynn nå - ta kontakt med din nærmeste Pals-representant eller direkte til vårt salgskontor.