Baker & Konditor 6-7. utg. 1987, 86. Årgang

Page 1


VI INVITERER PÅ GODE NYHETER

Idun Fabrikker NS er markedsleder. Det forplikter. Derfor arbeider vi meget systematisk med å finne frem til nye produkter.

Nå lanserer vi Tysk Bondebrød for

dagens nytelse. Dansk Rugbrød til ost og sild, samt Wienerbrød, dansk type. Bildet viser Tysk Bondebrød. Bakt etter original resept

Nyhetene blir støttet av en massiv kampanje med lekkert butikkmateriell Plakater, prismarkører for disk og brødposer spesielt designet Stor konkurranse. Utnytt butikkmateriellet Finn på noe ekstra selv.

Ta bilder av din utstilling og send inn til Idun Fabrikker NS . En fagjury vil gå systematisk gjennom alle bidrag Vinneren vil få en ukes opphold i Tyskland. Med vinsmaking og b esø k i koselige kroer samt fabrikkbesøk hos vår e samarbeidspartnere. Lykke til med nyhetene.

Guten apetit!

Fabrikker

BAKER· KONDITOR

NR 6- 7 · 1987 · 86 ÅRGANG

NR 5 - MAI 1987 86 .ÅR GANG

Utgitt av Baker- og Konditormestrenes La nds fo rening

Redak tør:

Di rektø r Svein Flesland

Fagred a ktører:

Ro y Te lle fsen

Haako n Hals

Redak sjo nssekretær :

A rn eW ist h

Re dak s j on og

A b onn em entsavdeling :

Hoffsb akk en 1, Skøyen , 0277 O slo 2

Tlf (02) 50 40 80

A b onn em ent kr 250 - pr år fr itt tilse n dt

Vanlig op plag 1700 eks pl.

A nnons eavdeling:

So elbe rg Trykk A/S

Fagpre ss eavdelingen

Øvre S lo ttsgt. 12 , 0157 Oslo 1 Tlf (02) 42 96 50

A n non se priser (pr 1/1 1987) so rt/h vit

1/ 1 si de kr . 3 .250 , -

3/ 4 si de kr. 2 660 , -

2/ 3 si de kr 2.460 ,-

1/2 si de kr 1 740 ,-

1/3 si de kr 1 500 , -

1/4 si de kr 1 020 , -

1/8 si de kr 580 , -

He rtil ko mmer satsomkostninger Re pro etter regning

Lay-o ut/ repro/trykk :

So elb e rg Trykk A/S , Oslo

IS SN 00 05-4062

Nye Brødtyper

Leder

Norge på Grilltoppen

Tillitsmannen på Vinstra Årets Vestfoldbedrift

Kremkake takk, -men

Henrik er blitt pensjonist

Generalforsamling i OBKL

Enkel Kakevariant

«Mel-testern»

Mel støvproblemene

Børsen

Smånytt

Bakern ombord

Kryssord

per

Fo r en del år siden hadde Idun Fa brikker als i gang sin vellykk ede " Mazarin-kampanje». En kamp anje som gjorde at bakern e fikk en betydelig omsetning på et godt og forholdsvis nytt produkt her i lan det.

N å er Idun igang igjen med sin "Brød-kampanje». Selvsag t gjør firmaet dette også i egen i nteresse men også for at bakere n skal selge mere brø d.

I de n anle dning har Idun fabrikker als lans ert to brødtyper, samt Wienerbrø d , - Dansk Type

Brø dtype ne er Tysk Bondebrød og Da ns k Rugbrø d Brød har alltid vært de t store in nen bakernæringen , selv om brødf orbruket hadde en nedgan gsperio de fra krigens dager inntil for 7 -8 år siden

Id ag ser det ut som at bakeren ove rtar fo r husmora når det gjelder brø dbaki ng Brød begynner å bli god forr etning. Idun mener det kunne vært gjo rt mer for å opplyse konsumeren og g i bre der e tilbud

Innen le delsen i Idun sier man halvt sp økeful lt at deres Tyske Bondebrød er d eres sv ar på Kneipbrødet som jo

Dansk Rugbrød passer til ost og er bests elg eren på landsbasis Brø - sild. de t har væ rt testet fra Gran til Moss og slått svært godt an.

For å fø lge opp i lanseringen av de ny e brø dty pene har Idun Fabrikker lag t opp til en konkurranse om den b~ st e ut stil lin gen . Her må man bruke min st et av de nye brødproduktene Pre mien er en ukes opphold ved M_os el. Her får en oppleve tysk vin -fest Pa sitt be ste og man kan besøke ba kerier og konditorier arrangert av ldu ns sam arbeidspartner i Tyskland , - firmaet Bøhringer

Vi l du være med så er det bare åta et fa rge bil de av utstillingen og send det til Id un Fabrikker innen 15 august.

Totalleverandør til bransjen

ØNSKER DE ET RØKFRITT MILJØ

Vi leverer bl. annet:

Industribygg

Butikkinnredninger

Bakerimaskiner og utstyr

Ovner

Kafe og

konditorinnredninger

Sensasjonell løsning med elektronisk luftrensing

od sommer

S vein Flesland

Førs te ha lvår av 1987 går mot slutten Inne nfor bakerbransjen har det skje d d ganske mange ting som jeg ikke skal ti llegge noen spesiell karakter som godt eller dårlig , men nevnes må at næ ringsmiddelkontrollen rundt i vårt vid st rakte land følger våre produkt er sp esielt på kakesiden , med argu søyn er .

Næring smiddelkontrollen er fortsatt ikke ti lfreds med den hygieniske stan d ard, og jeg tror det er riktig at ?ran sjens utøvere legger stor vekt på a he ve de t hygieniske nivå Vi produsere r mat, tildels av meget ømf intlig kara kter , o g hvor grobunnen for bakterie r er særdeles god Våre anstrengels er for å unngå infeksjon må selvsagt ta he nsyn til denne ømfintlighet. Ar beids tilsynet er også blitt meget aktiv e ov erfor våre bedrifter Det forlang es bl. a. at arbeidsbord skal være regu lerbar e , kartonger/sekker med vekt ove r 25 kg bør helst ikke foreko~ me , d et forlanges at det monteres he1s anor d ninger der hvor det forekom mer tu nge løft

La ndsforeningen har overfor Statens Korn forretning anbefalt at mel i ~ 8 kk er ikk e skal veie over 25 kg Dered vil vI k unne unngå kostbare heis~nor dning er Vi synes det må være ~~tig ere ~t arbeidstilsynet legger sitt til ~e id , nar det gjelder vektproblemer , eve ra ndørene som leverer råvaren~ Disse bør pålegges å bruke pakning er som er akseptable for vanlig ~n ue lt løft Arbeidstilsynet har også en se nere tid tatt opp spørsmålet

om å innføre bedriftshelsetjeneste i våre bedrifter Hensikten må selvsagt være at en bedriftshelsetjeneste skal redusere sykefraværet.

Baker- og Konditormestrenes Landsforenings representanter har tatt opp med Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Håndverkerforbund spørsmålet om å få istand en bedre dialog med de offentlige «vesener » som stadig pålegger oss nye oppgaver og byrder Vi mener det må kunne føres en dialog både om måten disse vesener opptrer på når de besøker bedriftene, og også om de krav som pålegges bedriftene Det hele bør settes inn i en sammenheng hvor bedriftens økonomi og øvrige muligheter sees i sammenheng med kravene. Det er helt klart at de offentlige pålegg kan sette bedriftens fremtid i fare og dermed også fjerne arbeidsplasser som eksisterer.

Det synes som om våre leverandørbedrifter i større utstrekning enn tidligere ønsker å engasjere seg i våre produksjonsbedrifter . Begrunnelsen for en slik vertikal integrering kan være forskjellig. Det er imidlertid naturlig i den anledning å peke på at den samme utvikling tidligere har skjedd i både Sverige og Danmark Bransjen bør følge denne utviklingen med et våkent blikk Argumenter både for og imot en slik utvikling, er lett å trekke frem , men det viktigste er selvsagt at den enkelte bedrift gjør seg opp tanker omkring en slik utvikling Importen av utenlandsk bakverk til

Norge , er etterhvert kommet opp i anseelige beløp på årsbasis Import av bakervarer utgjør i 1986 ca 330 millioner kroner. Dette er et stort beløp , og bransjens bedrifter bør i fremtiden mer effektivt greie å møte denne importen med egen pro d uksjon . Bakerbransjens bedrifter har i 1986 overtatt relativt store prosentandeler av den hjemmebakst som gjennom årene har utviklet seg . Vi bør i tiden fremover også kunne forsyne oss av det som importeres.

Ellers er der mange meget positive tegn for bakerbransjens bedrifter. Det etableres stadig nye bedrifter , ungdom ser fremtid i bransje og starter egen bedrift Rekrutteringen til våre fag har økt vesentlig. Bransjens bedrifter bør imidlertid i tiden fremover øke sin rekruttering av lærlinger 90-årene nærmer seg raskt og med små ungdomskull.

Bakeribedriftene moderniseres . Det bygges nye produksjonslokaler g det etableres nye bakeriutsalg Alt dette er uttrykk for en positiv optimisme blant bransjens bedriftsledere Til slutt i denne lille oversikt det er gledelig å se medlemmenes oppslutning om organisasjonens forskjellige tilbud Sjelden har det vært lettere å arrangere kurs , faglige møter og fagreiser. Vi synes det er positivt , og vi er takknemmelig for det.

Baker Konditor ønsker alle bransjens utøvere en riktig god sommer Vi ser frem til et positivt annet halvår 1987.

Bakeri Teknikk A/S er blandt annet eneforhandler for disse produktene:

raskeska p Å

«Koma» deig - kondltlonerlngssystemer Å

«Ken» vaskemaskiner ,.- 2E platepusser

FN Aerotherm tralleovner: 111

2E Maren røremaskin

2E vannblander

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

BAKERI TEKNIKK Al

E. FRIID-OLSEN

POSTBOKS81 - 5064STRAUMSGREND - BERGEN

TLF (05 ) 12 03 06- MOBILTLF090 65 294-TLX 4070 2 BATEK N

e på grilltoppen

Ilø pe t av sommeren 1986 deltok 60 % av alle nordmenn i ett eller flere grillsels kap De aller fleste gri lle t selv Disse tallene plasserer Norg e på grilltoppen i verdensbild et o g gr i llinteressen øker j evnt og sik kert

De gl e deligste trekkene i denne utv ik ling e n er allikevel at grillen benyttes ofte re og grillsesongen forlenges. Tak ket være de nye modellene av gas s o g elektriske griller , er det snart ikke le nger snakk om noen grillseso ng. Vi kan grille hele året , og vi anv end er i sterkere grad andre råstoffer enn kjø tt og kjøttprodukter

Fo r et par år siden , var det bare ca s % so m f eks grillet fisk. Dette tallet økt e ett er en sesong til 17 %, og var i fjor nåd d 47 %. I praksis halvparten av de som i fjor benyttet grillen , grillet ogs å fis k og andre havets delikatesser

Samt idi g merker vi også at flere og fler e gri lle r både frukt og grønnsaker I fjo r had de hele 13 % grillet frukt og grø nns ak er Men hva med brød og kak er ? Her finnes ingen tall , men san nsyn li gheten for at folk har hatt brø d og kaker på grillen , er ganske stor Vi øn sker imidlertid at dette tallet i år s kal ø kes vesentlig, og Brødfakta har d erf or tatt et samarbeid med A/S Pal s for å legge forholdene til rette Ypp erlig e grillprodukter eller «oppvar ming p å grillprodukter » er f eks. alle type r kaker i aluminiumsformer Hus k og så at ferskt godt brød egner seg som «ventebrød », mens den øvrige g rillm at en koser seg på grillen

So mme re n 1986 - et merkeår

Fjor året bl e på mange måter et merkeå r De n første landsomfattende grill konk ur ransen ble awiklet med i alt _ 7 dist rik tsmesterskap og N M-finale I Helg er oa 20 september. The Gril-

lers , Stabburets fagskole , ble historiens første Norgesmestre i hard konkurranse med 10 andre lag fra hele landet.

17 mai konkurrerte for første gang et norsk grill-landslag internasjonalt , og var ikke snauere enn at de tok hjem 4 plassen i konkurransens Showmanship

« Gøy med grill » og Dagblad-turneen besøkte feriestedene , og møtte personlig ca 100 000 feriegjester i løpet av sommeren 1986.

Også sommeren 1987 vil «Gøy med grill » ha arrangementer over store deler av landet. I tillegg kommer distriktsmesterskapene og endelig Norgesmester-finalen på Lillehammer i september.

Da Lillehammers søknad om vin -

Produkter i alle aluminiumsformer egner seg utmerket i Grillselskaper.

terolympiade ikke førte frem , tok Lillehammers ordfører Arild Bakken med glede imot Grillsportforbundets forslag at Lillehammer skulle bli «Grillehammer », og arrangør av historiens første Grill-olympiade i 1990 Nettopp derfor er også Lillehammer valgt som finalearena i årets norske grillmesterskap. Søndag 6. september er finaledagen og forberedelsene både til denne generalprøven og neste års prøveolympiade , er allerede i full gang En mannssterk delegasjon reiste 9 mai til grillsportens metropol , Memphis , USA , for å sørge for bred internasjonal deltakelse.

25 05 Trondheim

• I itsmannen

instra

Vi sitteri Ola Ødegaardens koselige stue på Vinstra med utsikt over Lågen som ennu ligger islagt og opp mot Feforkampens karakteristiske silhuett i sydvest

H Hals

Jeg hadde tatt meg ned fra Golå på vårbløte veier for å avlegge en visitt hes Ola Ødegaarden på vegne av Baker Konditor

Ola var en av våre tillitsmenn som var med ved stiftelsen av Gudbrandsdalens Baker og Konditor Laug for ca 10 år s iden

Ola Ødegaarden ble tidlig fascinert av fagene , og begynte hos sin senere svigerfar Bakermester Berg på Vinstra i begynnelsen av 40 - årene. I 1943 ble Berg sendt til Grini så Ola ledet bakeriet mer eller mindre til han i 1950 fikk tilbud om å leie et eget bakeri på Kvam . Dette strandet imidlertid , og Ola fikk isteden lyst til å dra en tur til sjøs og reiste til Oslo. Under oppholdet i Oslo fikk han vite at det var en stilling ledig hos A. Hansen. Han ble anbefalt å søke denne jobben Den fikk han og ble der i et par år til han skulle ut i det militære Lysten til å drive selvstendig var fremdeles tilstede og da han i 1953 fikk tilbud på en tomt i Kvam, slo han til og bygget bakeri der , som han drev i 19 år Så bar det tilbake til svigerfarens bedrift på Vinstra , hvor han etterhvert overtok driften Et moderne tilbygg har vokst opp og han har skaffet seg en effektiv maskinpark

Ola ser lyst på fremtiden og har liggende en tomt klar i industriområdet på Vinstra for fremtidig utbygging Akkurat nu gjør de høye renteomkostningene han litt tilbakeholden med nybygging , men planene er klare . Sønnen Rune er med i bedriften og fru Ødegaarden støtter opp om den dagl ige driften

Ødegaarden selger sine varer fra butikken på Vinstra og kjører til kolonialkunder 3 mil sørover og 3 mil nordover i dalen Han leverer også varer til alle de største hotellene og turistbedriftene i området.

Han er overbevist om at det lønner seg å selge kvalitetsvarer til normalpriser og er ikke plaget av at det selges billigbrød i n1bobutikken Dette kommer fra en fjerntliggende bedrift. Han undret seg derimot over at de selger billigvarer selv i høysesonger som i påsken og i turistsesongen , hvor det knapt kan skaffes varer nok Under samtalen kommer vi inn på BKLF ' s betydning for baker og konditorfagets utøvere . Han sier seg tilfreds med at vi har denne, men ser gjerne at fagbladet blir ennu bedre . Dette er en viktig informasjonskilde for alle bedriftene ute i distriktene. Vi kommer også inn på Håndverkerforbundet og Arbeidsgiverforeningen , men disse har de liten kontakt med . Etterhvert som det er blitt færre

Ola Ødegaarden og butkkken ha ns er et særtrekk på Vinstra.

bedrifter i Gudbrandsdalen , de nærmeste er på Fåvang og Otta, er la ugets betydning for området redus ert Avstandene er lange , så den nødv endige kontakt foregår over telefo nen når det er nødvendig

Ola er litt av en skuespiller og er meget populær i dalen Han un de rholder stadig på tilstelninger og e r et utømmelig oppkomme av histor ier. Han har sin egen figur som han ka ller Ola Dalbotten som bor på et lite bruk oppe i lia over Vinstra , som han o p ptrer med. I Peer Gynt-uken på Vins tra har han en sentral skikkelse som s elveste Peer Gynt. Under Kongebe søket i Gudbrandsdalen i fjor opptrå dte han som Peer Gynt for Kongefamili en, på en underholdningsaften på Wadahl Hotell, og hilste på Harald og Sonja der

NYI I SAMARBEID:

Leventi og Halvorsen og Larsen A/S

KVALITET OG DESIGN

Nye butikksovner og raskerom til Bake - off & milj ø Ideer og milj ø eksempler medfø lger

Kontakt vår salgsavdel ing

Tlf. : (02) 25 81 90 - (02) 88 85 10

ide & informasjon

H&L

gruppen

H & L interiøravdeling står til Deres disposisjon, bakeriavd. b are ring oss på telefon (02) 88 85 10

MED ET FINGERTRYKK

fimkUiiL-OASE

\l\,. SPIRAL ELTEMASKIN

200- OG 240 KG.

Med mange viktige fordeler :

1 Frigj ø r plass i bakeriet.

2 Sparer investering av løfteutstyr

3 Sparer kostbar t id

4. Lettere bet j ening.

5 . Vedlikeholdsvennlig .

6 Fø rsteklasseselteegenskaper

7 Kraftig og robust konstruksjon

8 Lettv i nn rengj ø r i ng

Kontakt oss for flere opplysninger

Norsk i mp o r tør :

Arets Vestfoldbedrift '8 6

Da Baker Karl Johannes Ekeli den 22 august 1913 satte igang med Sæther Bakeri på Åmodt i Modum var det kun baking i det små som var i hans tanker. Sammen med kona Anna Marie flyttet de senere til Sem hvor de overtok et kjellerbakeri I dag er det tredje generasjon som har overtatt , og bed riften er inne i en rivende utvikl i ng som har gjort at firmaet Johs E Sæther als ble kåret til «Årets Vestfoldbedrift » av Vestfold Industriforening.

I statuttene for å oppnå denne prisen sakser vi følgende : - Formålet er å fremheve og påskjønne særlig betydningsfull innsats innen industriell vi rksomhet og samtidig skape økt interesse og oppmerksomhet i samfunnet for denne nær ing

- Hvordan kan en Håndverkerbedrift i løpet av så kort tid bli en industribedrift av denne størrelse?

Vi stilte spørsmålet til disponent Erik Sæther som i dag er tredje generasjon etter grunnleggeren Karl Johan Ekeli

- Pizza er vel nøkkelordet. Selv kom jeg inn i ledelsen av firmaet i 1978 og sammen med min bror Stein og min far Oddvar har v i alltid vært på utkikk etter nye ideer. I 1984 begynte vi med pizza-produksjon for hånd Med engang så vi at her var det et

stort marked og at det ikke ville holde med de omlag 1000 pizza-bunnene vi lagde hver dag Fra januar 1985 hadde vi omstilt oss t i l maskinell produksjon og dermed solgte vi 1,2 millioner pizzaer som da utgjorde en omsetning på 14 ,5 millioner kroner . Fjoråret gav en fordobling av produksjonen og omsetning 27 5 millioner kroner bare på pizza Dermed ble vi den nest største pizza-produsenten i Norge etter Nora fabrikker .

- Hva med de andre baker iproduktene?

- Der har det også vært en økning , men det er klart at når pizza selges for 27 ,5 millioner av en totalomsetning på 52 millioner , så føler vi at det er mest å hente økonomisk på pizza Det er der den vesentlige økningen har skjedd En ekspansjon vi ikke hadde ventet da vi startet Vi regner med utvidelser på den sektoren og satser på nyheter for våre kunder I disse dager lanserer vi for eksempel «Lørdags-Pizza » til grillen De kommer i spesielle pakninger som kan grilles direkte

- Hva er årsaken til denne rivende utvikl i ngen?

- Pizza er det dagligvareproduktet som har hatt størst vekst de senere år Vi har forsøkt å profilere oss på en

Brødrene S te i n ( til venstre) og Erik Sæther stå r bak en bedrift som forsyner 16, 8 % av hele landets pizzamarked

norsk pizza - bunn , Lørdags - Pizza , og siden vi har et rasjonelt an legg og flinke folk i produksjonen så tror vi at det er der årsaken til suksessen ligge r.

- Hvor mange ansatte har Der e?

- 115 i alt , det vil si en fordob li ng av arbeidsstokken etter pizza-epo ken startet

- Hva med fremtiden?

- Siden dette året startet har vi ligget på en dagsproduksjon av rundt 15 000 pizzaer pr . dag . Vi står p å 22 t imer i døgnet og regner med å øke produksjonen noe fra 1 oktober Utsiktene for i år er dermed ennå b ed re enn i fjor og vi regner med å pas se re en omsetning for hele bedriften i år på rundt 70 millioner kroner Vi sy s ler med utvidelsespla ner også utove r de vel 3000 m 2 vi har i dag~ men de t er noe som ikke kommer med det al ler første I første omgang skal vi fors øke å etterkomme våre kunders ønsk er I dag har vi leveranser fra Bodø i nord til langt nede på Sørlandet og det ser ut som om interessen for våre pr odukter bare øker og øker. •

Kremkake takk - men uten bakterier!

Næringsmiddelkontrollen på forskjellige steder i landet har til stadighet påpekt at antallet bakterier i kremkaker er for høyt og kan representere en helsefare Kontrollen har normer å rette seg etter Det totale antall bakterier pr. gram må ikke overskride 100 000 , og coliforme bakter ier og fekale streptokokker må være under 100 pr gram Dersom kontrollen finner høyt bakterietall, får bedriften pålegg om å gjennomgå alle sider ved virksomheten som kan ha betydning for produktenes bakteriologiske kvalitet , så som råvarer , produksjonshygiene , person lig hyg iene , kjølerut i ner etc

Hvor skal bedriften begynne å søke etter årsaken til stor bakterievekst hvis det viser seg at normene er overskredet?

Det er først og fremst om sommeren at de høye bakter ietallene blir påvist Av forståelige grunner kan det på den årstiden by på vanskeligheter å holde temperaturen hele tideen på et så lavt nivå at mikroorganismene ikke får anledning til å utvikle seg Bedriften bør derfor i første rekke sjekke sine kjølerutiner .

Kjølerutinene

Hva sier forskriftene? I Hygieneforskrift for produksjon og frambud m v av næringsmidler av 8 jul i 1983 står det at « Lett bedervelige næringsmidler skal lagres ved temperaturer på -1 °C til + 4°C Med mindre annet er bestemt skal en kjølekjede på - 1°C til + 4°C opprettholdes gjennom samtlige ledd fra råvare gjennom produksjon og ut i omsetningsleddene Ved manuelt betjent frambud av lett bedervelige bakervarer og konditorvarer fra spesialavdeling for s l ike varer skal temperaturen aldri overstige 7 °C ».

For å oppfylle disse kravene , må fløteblåseren , !-,;remen og øvrige ingredienser oppbevares i kjøleskap I praksis får ofte nøtter og syltetøy som brukes til fyll , stå fremme i åpne bakker. Dette må unngås Kakene skal

avkjøles straks etter fremstillingen og må være riktig gjennomkjølt før transporten , hvis den skjer i bil uten kjøling Kjølevogner er ikke påbudt for transport av kremkaker , men man må sørge for at kremkaker i kke fraktes sammen med varme bakverk uten tilfredsstillende isolasjon Da kan temperaturen i kaken lett overskride maks i mum som altså er 7°C

Noen bakerier har for transporten fått laget isoporbokser som rommer 5-6 kremkaker og har gode erfaringer med temperaturstabiliteten . Et bakeri har fått konstruert en kjøleconta i ner av aluminium foret med isopor. Containeren som er ca. 70 cm bred , 170 cm lang og 120 cm høy , oppbevares på kjølerom og kjøres direkte inn i transportbilen . Kakene er plassert i aluminiumkasser som vaskes hver dag Det er plass til ca 20 kasser i containeren.

Ved ankomst til utsalget må kak e ne straks settes i kjø leskap/ -disk Ma n bør ikke fylle opp kjøledisken , me n arrangere et pent utvalg og sette resten på kjølerommet som vanl ig vis har større kapasitet.

Hygienisk produksjon

Kjøling dreper i kke mikroorganis mene , bare hemmer deres vekst og utvikling En god kjøling kan ikke ers tatte manglende produksjonshygien e Hvor finnes så de svake punkt en e i produksjonshygienen?

Som regel er råvarene (syltetø ye t, nøttene , fløten) i orden ved anko mst til produksjonslokalene I den sen er e tid har vi hatt noen sørgelige ekse mpler på forurenede importerte råva rer, men vanligvis skjer forureningen under produksjon en p .g .a. feila kt ig behandl i ng , dårlig rengjort utstyr og manglende personl ig hygiene og

Bake r & Konditor6 -7 / 87

N æringsmiddelkontrollen fin-

- ner til stadighet for høyt antall b akterier i kremkaker. Hvor s kal bedriften begynne å søke

Bedriften har egen oppvaskmaskin for kasser, bakker og lignende utstyr. Utstyret vaskes hver dag.

etter årsaken hvis det viser seg at næringsmiddelkontrollens normer er overskredet?

Stativ med msgnetli~t for kniver og annet redskap. Stativet er flyttbart hvilket underletter desinfiseringen Alt må være skikkelig rengjort før desinfiseringen.

ord en . Det kan være god grunn til å sjek ke o ppvaskrutinene. Utstyret skal reng jøre s snarest etter bruk og se~es t inne n engangskluter. Det er dårlig orden å lagre råvarer, produsere lettb ederv elige kremkaker og samtidig ha p akking, oppvask, spiserom , gar derob e etc i samme rom

Til go d personlig hygiene hører rent arb eidstøy og hyppig vask av hen dene, alltid før man begynner arbeid et , etter pauser , etter toalettbesøk , ett er tilsøling og når man har Vært ute nfor produksjonslokalene Er ~an syk, kan smittestoff føres videre via hend ene Derfor må syke menneske r ikk e arbeide i næringsmiddelpro duks jon . Det er viktig å være klar O~e r at hendene ved berøring med 9Jen sta nder som dørhåndtak , håndklæ r, så pestykker m.v kan formidle sm ittest offer

Bak er & Konditor 6- 7/87

Bedriftens ledelse er ansvarlig for hygienen, men alle må arbeide sammen for å skape god bedriftshygiene og dermed bli i stand til å levere tiltalende og holdbare produkter som ikke vil gi forbrukerne ubehag eller sykdom. Ledelsen må legge forhol-

Fra fremstilling av kremkaker i en større bedrift. Bordet vaskes og desinfiseres hver dag.

Hold hendene borte fra munn, nese, ører og hår ved håndtering av m~tvsrer!

dene til rette for at et skikkelig renhold skal kunne gjennomføres ved blant annet å :

1. Utarbeide renholdsprogram i samarbeide med de ansatte

2 Utpeke daglig ansvarlig leder for renhold

3 . Gjøre bruk av seriøs leverandør av rengjøringsmidler som gir anbud på egnede produkter til alle formål. Unngå småkjøp fra mange produsenter.

4 Skaffe og vedlike.holde nødvendig utstyr

5 Sørge for opp læring av dem som skal stå for rengjøringen .

6 . Avsette nok tid til renhold.

Så er det opp til den enkelte me~arbeider -å gjøre sitt til at bedriften far en god hygienisk standard

enr1

Det er vel ikke den kjøkkensjef eller bakermester i dette land som ikke kjenner Henrik - Scharff. 11 juni fylte han 67 år, Arne W. Wisth og 30. juni går han over i pen1-- sjonistenes rekker. Den som

Kjærlighet til ei norsk jente og til bakeryrket gjorde at Hanriks bestefar slo seg ned her i landet i slutten av 1880. årene . Baker i- bedriften Brødrene Scharff ble et kjent trekk i Oslos bybilde Henrik hadde i grunnen andre planer ennå ende opp i bakerfaget. Han begynte med bedriftsøkonomiske studier og jus like før andre verdenskrig

Som så mange andre studenter hang trusselen om tvangsarbeide for tyskerne over han Men hvis man kunne dokumentere livsviktig arbeide slapp man tjenste for tyskerne . Av den grunn skrev han læreguttkontrakt med sin far i 1941 og mester ble han i 1948 Han fortsatte som baker til 1951 , da han ble ansatt som inspektør i daværende Margarincentralen. MC utvidet og 1 januar 1970 ble Scharff firmaets salgssjef for baker - og konditorseksjonen hvor han i tillegg hadde ansvaret for storhusho ldningsavdelingen og Formas demonstrasjonsbakeri .

I denne jobben fartet han land og strand rundt og lærte omtrent hver eneste avkrok i dette land å kjenne Hans åpne , vinnende vesen gjorde inntrykk , og han ble kjent med omtrent alt av kokker og kjøkkensjefer , bakere og konditorer. Personer som allt id er på n ik k med ham om de møtes på gata Scharff var med og stiftet en god del Kokkelaug både i nord og sy d , og blir alltid i nvi tert til landsmøter og seminarer hvor han også er en ettertraktet foredragsholder Stadig er han i ferd med å starte nye kampanjer

- Etter en slik aktiv karriere blir det vel vanskelig for deg å bli en passiv pen sj nist ?

- Ja jeg tror i kke det er til å unngå at jeg fortsatt vil være med å følge utviklingen innen bakerfaget og delta der jeg er ønsket.

- Følte du at bakeryrket var tilbakelagt for deg dengang du begynte i Margarincentralen ?

- A nei Fortsatt ynder jeg å få tilbringe mye tid i prøvebakeriet. Selv har jeg fortsatt mye å lære innen faget , og jeg føler glede ved å formidle lærdom til andre Alltid har jeg hatt gode venner blant kjøkkensjefer og bakere og stadig har vi utvekslet erfaringer . I disse dager sender vi ut temahefter til alle landets bakere

- Det er jo blitt færre bakere etter hvert?

- Det var nok bakerne som først merket den store saneringen som kom I femtiårene husker jeg vi sendte ut omlag 2500 prislister til landets bakerier . I dag er det bare rundt 800 igjen Idag ser det ut som om denne utviklingen er stanset. Baker ' n idag ser ut til å ha livets rett , og det vil nok alltid finnes bakere i fremtidens samfunn Samfølelsen burde vært enda sterkere i bakerbransjen enn den er idag Dette for å motstå farene utenfra

- Hvilke farer tenker du på?

- I første rekke all importen Hvem

kjenner ham tipper at han fo rtbatt vil være aktiv som pensjonist, og i mange år framover vil sette "farge» på vår bransje.

vet ; kanskje kan det om noen år lages brød med lang holdbarhet , som ka n lages andre steder i verden og sel g es på våre markeder. En slik utvikling vi l være ugunstig Med større samh ol d kunne vi kanskje forhindre slikt. Nylig leste jeg i et dansk bakerbl ad at en baker ble spurt om hva han v ill e gjøre hvis det store varehuset rett over gata satte ut en Bake-off l ik e utenfor butikken hans Bakeren sva rt e noe slikt som at hvis så skjedde , så ville han gå utenfor sin egen but i kk og studere hva som var feil i hans eg e n lansering av bakervarene Dette mener jeg er gal innstilling , for har de t kommet så langt er det allerede fo r sent.

- Er bakerbransjen fremtidsret te t idag?

- Bransjen burde kanskje se litt på hvordan for eksempel kjøkkens jefer og deres kollegaer ivaretar si ne laug Der driver de med mer fagli g e opplegg. Faglige aftener osv. o sv.

• • ens ODIS

Ba kern e har ikke vært like flinke til å be lønn e de unge som restaurantbr ansje n har gjort Vi har 10 yrkesskole r so m utdanner bakere Restaurantbr ansje n har ove r det dobbelte Vi er in ne i e n positiv utvik l i n g når det gjelde r fo rn yelser av utsty r og produkte r, men so m jeg har væ rt i n ne på tidligere bur de vi stå mer samlet om om-

Henrik har alltid vært til stede der de t skjer no,e innen bakerbransjen. He r e t historisk bilde fra et landsmøte i Tromsø i 1975. Fra venstre Per Samson, Oslo, Ørvar Helgesen, Tron dh eim, Bjarne Landvig, Notodden, Håkon Hals, Oslo, Frithjof Martens, Bergen, Rolf Holm, Tromsø og Henrik Scharff.

Baker & Kond itor 6 -7/ 87

råder som kan være et problem i vår branjse For eksempel burde vi tenke mer på butikkpersonalet når det gjelder utdannelse. Idag er det a lt for stor gjenomtrekk på denne sektoren.

- Kommer ikke det av at bakeryrket er et lavtlønnt-yrke?

- Da jeg var liten var det gul lsmeder , buntmakere og konditorer som hadde de høyeste lønningene blant håndtverkerne Bakerne lå ikke så svært langt ette r. Idag er det synd at bakerne er i den såkalte lavtlønnsgruppa. Bakerne burde beskytte s itt fag bedre , særlig på disse områdene Det vil sikre de n rekrutteringe n som trengs .

- Gode minner har du vel fra din yrkeskarriere?

Det er vel i denne stillingen folk flest husker meg, er Henriks egen kommentar til dette bildet Alltid har han vært ivrig til å formidle nye ideer og til å lære bort sine kunnskaper.

- Mange , mange . Gode ver.ner har jeg fått land og strand rundt hele landet. Et særtrekk med bakere synes jeg er at de er lette å komme i kontakt med Som kjøkkensjefene er de meget fagstolte , og setter sin ære i å alltid gjøre -sitt beste . Vi er sikre pa at alle innen bransjen vil si det samme om Scharff

SANOMAT- FAVORIT

Verdens minste kremautomat.

plassbesparende energibesparende, men likevel kjempesterk.

Enkel og rask rengjøring.

MINI BAKO

En kremautomat som i konstruksjon og kvalitet er blant de ledende på verdenstoppen.

Ytelse ca 240 liter krem pr. time.

Kremblåseren for Bakeri og konditori

rasjonell enkel praktisk hygienisk

BE OM VÅRT FULLSTENDIGE KREMBLÅSERPROGRAM

SCHLOTTERBECK MASKIN A/S

Maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien salg - service - reparasjon

Vasker bedre, raskere og mer økonomisk

Postadr .: Boks 44, 1445 Heer

Verksted : Sagavn 13, 1440 Drøbak

ROTARY JET er:

• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge

• konstruert i rustfritt stål for lang levetid

• enkel i bruk

• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr.

ROTARY JET leveres

standard med:

• separate, roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat

• helautomatiske vaske- og skylleprosesser •trinnløsinnstilling av vaske- og skylletid

• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt

• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet

• ventilasjonsvifte

- og vare servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.

Generalforsamling i OBKL

Valg

Ge neralforsamlingen ble holdt i Ho lmenkollen Restaurant , Oldermannen ønsket velkommen til laugets æresmedlemmer og laugets øvrige medlemmer 11 stemmeberettigede bedrifter var tilstede I alt 23 medlemmer deltok i generalforsamlingen.

År sberetning for perioden 15 / 4-1986 til 28/4-1987

Older mannen gikk gjennom beretnin gen punkt for punkt. Det ble gitt ko mmentarer til forskjellige saker Oldermannen kommenterte laugets medlemstall som er økt med 4 medlemmer Videre nevnte han mø tevirksomheten At generalforsamlingen i 1986 samtidig var 285- års jubileum, og at dette ble feire t med utdeling av gullmedalje og diplom til et stort antall laugsme dlemmer , og at «Den gyldne Kri ngle » likeledes hadde oppnevnt ny riddere til ordenen Han nevnte sommera rrangementet so m går til Bergen 11 og 12 mai , og likeledes at julearrangementet arrangeres i år i Caroline , Continental. Han kom inn på Røde Kors -kaken som lauget skal produs ere og selge , og han nevnte lik eledes at styret vurderer å slå sa mmen to av laugets legater Årsberetningen ble vedtatt enste mmig

Følgende ble valgt :

Styret for OBKL:

Oldermann : Siv.i ng Arnt Hals

Konditormest~r Marit Nordby, Di sponent Morten Samson , Konditormester Tore Sigernes , Konditormester Knut Gustav Østby , Kond itormester Ferdinand Johansen

Varamenn : Bakermester Arild Berg , bakermester Axel Brun , disponent Ulf Andersen

Den formelle del av generalforsaml ingen var derved over Oldermannen gav ordet til Disponent Karl Petter Nordby som orienterte om arbeidet med å skape et nytt institutt til erstatning for Norsk Cerealinstitutt som faller bort i løpet av 1988 Det nye inst itutt vil sannsynligv i s b li lagt ti l Norges Landbrukshøyskole eller til Norsk

Institutt for nær ingsmiddelforskning (NINF) beliggende også på As

Direktør Flesland orienterte om Landsforeningens arbeid med å løse tilknyttningen til Norsk Arbeidsgiverforening på en bedre måte

Bakermester Halvor Brun ble tildelt gullmedlaje og diplom for 40 - års virke i baker - og konditorbransjen Kåre Haug , Cato Berg og Bjørn Sig Bratsberg ble tildelt gradsmerker i forbindelse med r idderskapet i «Den Gyld ne !<ringle ». e

Haakon Hals deler ut gradsmerker til Cato Berg, Kåre Haug og Bjørn Bratsberg.

Halvor Brun blir overrakt medalje og diplom for 40 års virke av Oldermann Arnt Hals.

H.H. Raae Olsen:

Kakene strykes pent opp og dekoreres med enkel marsipanblomst og sprøytegele.

Ettersom dette er en frysekake, forutsettes det at pen vlnduseske brukes til oppbevaring og eksponering i buYkkens fryse~

De fleste konditorer opplever sikkert at hverdagen er fylt med kompromisser.

En stor del av produktene i dag e ns konditori blir produsert, lagre t o g transportert etter prinsipper so m med fordel kunne gjen nomføres an ner ledes På grunn av arbeidspr ess og til dels manglende kva lifisert ar bei dskraft , kostnadskrevende dist rib usjon , kunders krav til leveringstid sp unkt, konkurranse på markedet et c., b lir man tvunget til å finne på nye og pr aktiske løsninger.

I nye løsninger kan det ligge mye positi vt For håndverkere er det ikke uvanl ig å finne sine vikt igste referansepu nkter i fortiden, men nye løsninger handler om fremtiden og nye probl em er

Bløt kaker i fryseren

Krem produkter fryses som hel - eller halvf abrikata med vekslende hell. En bløtk ake bearbeidet med tanke på fry se lagring og som emballeres og ti nes opp riktig , vil neppe tape seg kvalit etsmessig , men alle kremprod ukt er er likevel ikke egnet for frysing. En al minnel ig bløtkake , som det ikke Bake r & Konditor 6 - 7 /87

er lagt n o en spesie ll pro se ss i, vil under opp tining og den etter p å følgende lagring tape seg utseendemessig

Frysing av kaker med marsipan er forbundet med spesielle problemer . Kondensdannelse kan løse opp marsipanen

Liten kake for frysing

Etablerte og anerkjente bløtkakevarianter k an ikke uten videre erstattes av nye Men man bør allt id være åpen for nye ide e r, lansere dem og se om de får kundens aksept.

Bløtkaken som beskr ives nedenfor egner seg svært godt til frysing. Det lønner seg å lage s må kaker, på ca 20 cm i diameter , ettersom den anbefalte bunn er porøs og lett går i stykker Kakene legges sammen med pisket krem tilsatt gelatin , Alaska ekspress eller Døhler fond Kakene pyntes enkelt som vist på foto

Oppskrift

Kaken legges sammen av tre bunner Første bunnen er vanlig kakebunn , de to øvrige bunner er porøs mandelbunn.

Mandelbunnene lages etter følgende oppskrift :

Eggehvite

Sukker

Finrevn e mandler Hvetem e l

18 dl 1600g 1200g 150g

Eggehvit e og sukker piskes til fast masse M el/mand ler b landes og røres forsiktig inn i m arengsen St rykes opp med sjablon på siliconpap ir og stekes på 160-180° i tralleovn

Mandelbunnen egner seg godt for lagring og skal lagres tørt

Kremen , som brukes til å legge kake:1e sammen med , må tilsettes et gelatinprodukt. Hvis det er blåst mye luft i kremen må det tilsettes gelatin i litt størr e mengde Er det b låst mye luft inn i kremen under pisking , vil kaken falle sammen t i lsvarende under opptining. Følg leverandørenes oppskrift . Ønskes smaktilsetting i kremen kan en jo bruke fanta s ien fritt , men til disse bunne r er båd e nøttesmak og sjokoladesmak velegnet. Det skal ikke syltetøy i denne kaken

Kanskje akkurat denne kaken faller i dine kunders smak - gi denne enkle kakevariant og kundene en sjanse - kanskje du her har en ny bestselger Lykke til! •

Eva Dyran - Cereall-laboratoriet

etesteren

Cerea/1-laboratoriet som Statens Kornforretning driver har nylig flyttet inn i nye lokaler i Oslo sentrum.

Laboratoriet har vist seg sin berettigelse og laboratorietekniker Eva Dyran har hatt sin arbeidsplass her de siste 7 år. Hennes hovedoppgave har hele tiden vært å sørge for kvalitetskontroller av mel.

- Hvordan havnet du her?

- Det var innen kjemi jeg utdan ne t meg da Statens Kornforretning i sin tid utlyste stillingen som lab. teknik er Jeg fikk jobben og synes det har v ært en lærerik og interessant tid.

- Hva er din hovedoppgave?

- Det er to av oss og vår hove doppgave er å foreta kvalitetskont ro ll av mel. Av den grunn baker vi fra d e forskjellige melsorter vi får til testi ng Den hyppigste prøvebakingen gjør vi med Handelsmelet. Handelsme let består av en blanding av sterke og svake hvetetyper av både norsk og importert vare Vår oppgave blir d a å finne fram til en melblanding som g ir en jevn og god kvalitet.

- Hvem sender inn disse prøv ene?

- Hver måned sender våre 10 Handelsmøller inn prøver av sitt mel. Basert på våre prøver sender vi anbefalinger til Møllene om hvord an sammensetningene skal være Års aken til at vi tar såpass ofte prøver er at kvaliteten særlig på importert va re varierer fra gang til gang Med jev ne mellomrom tar vi også kvalitetsko ntroll av vår beredskapshvete som er

lag re t i forskjellige lagre rundt i landet i t il fell e en krisesituasjon.

Nå r kvaliteten på melet i disse lagr ene blir for dårlig fjernes de

- En del av våre Forsøksgårder so m d river forskning på korndyrkning se nd e r også prøver I den anledning ka n jeg nevne at Apelsvoll Forsøksgå rd p å Toten de siste tre år har dreve t fo rsøk med gjødsling med Nitroge n. Dette for å få opp proteininnho lde t i norsk hvete Det melet vi har motta tt for prøvebaking viser tydelig at bak eevnen er større enn for vanlig hv ete mel.

- Hva går i hovedtrekk en prøveba kin g ut på?

- For hver prøve fyller vi ut et Arbe ids ark-bedømmelse . Først tar vi for os s d eigen hvor vi måler Optimalpu nkt, Toleranse og deigutbytte

Så måler vi gjæringsegenskapene De rett er tar vi for oss brødvolumet på tre fo rskjellige brød og får et gjenno ms ni tt. Vi beregner også brødets f st and, poring , hull i krummen , snittlate og skorpe .

I en test omfatter også måling av va nnp rosent , deigutbytte , Gassprodu ks jo n osv osv

- B lir det forskjell på brød som er

Forskjellen på et hånde/tet og mask/ne/tet brød kommer her klart fram.

eltet for hånd og de som eltes i maskin?

- A, ja. Eva løper bort og kommer tilbake med to brød som hvor det ene er eltet med hånd mens det andre er maskineltet. Det håndeltede brødet er langt fastere i konsistens og har mindre volum

- Hva med produktutvikling her på laboratoriet?

- Noe av det har vi som for eksempel utprøving av nye meltyper og oppskrifter.

- Hva med fremtidige oppgaver?

- Det arbeidet vi nå utfører er noe som må gjøres hele året igjennom langt inn i uoverskuelig framtid.

En utredning er på gang angående at man skal etablere et organ på landbrukshøyskolen på As som skal arbeide med baketekniske spørsmål. Dette vil forsterke det norske cerealmiljøet hvis det bl i r et samarbeide med Kornforretningen Et slikt samarbeide vil vel gjøre sitt til at vi får mere å gjøre her på laboratoriet , - noe som jo bare er moro og interessant.

Hvordan ødelegge din forening:

Gå aldri på møtene

Påta deg aldri noe oppdrag, for det er lettere å sitte uansvarlig i bakgrunnen og kritisere dem som gjør det.

Om noen vil høre din mening i en sak før den avgjøres, så svar at du har intet å si Men glem ikke å kritisere beslutningen etterpå og fremhold med viktig mine hvordan man egentlig burde ha gjort det.

Utrett ikke mer for (laget) foreningen enn det som du ikke kan komme fra, og når «de andre» så tvinges til å utføre l:,ovedparten av arbeidet, så kan du skumle over k/Jkkvesenet innen (laget) foreningen.

Betal aldri kontingenten før du blir krevet minst tre ganger.

Forsøk aldri å skaffe nye medlemmer til (laget) foreningen, det kan «de andre » gjøre

Heldigvis er ikke BKJF's medlemmer av denne type Men jeg synes oppsettet er tankevekkende og skremmende La oss håpe at vi aldri får en slik medlemsmasse

Modell "Selecta-K"

Valsepar : Kapas it et : Ve kt o mr åd e : Egne t f o r brød lengd er :

• INDUSTRIUTLANGER

'11' En «tungvekter» for de{i)g

Passer dette for deg kan vi , i li khet med NCI / STI anbefale KEMPER " Selecta - K u

Det samme g jør bakeren på He istad , etter først å ha prøvd seg på de fleste andre utlangere

D Trøndelag og Nord - Norge

Roar Hoff Magnusdengodesgt 1 7000 Trondheim

(07) 52 78 04

Esker

Kake- og pizzabrett for Baker Konditor

Catering

Esker med klemmefeste.

Esker som er lette og hurtige å sette sammen

Esker som er stødige og solide

Fir matrykk og design etter ønske.

Spesialutførelse i små og store kvanta.

Vær individuell og fremhev ditt særpreg

Vi trykker dekor og f ir mamerke på eskelokk og kakebrett.

Ta kontakt med vår emballasjekonsulent , og la oss ; høre om dine ønsker og behov

Vi selger direkte , med hurtig og sikker levering til avtalt tid

• som er kresen på oppslaget

• som ønsker at mask inen ikke stopper selv om det kommer noen dobbeltemner

• som vi l slippe å eksper imentere med begrensn ingsstykker o g et uttall av innstillinger

Hans G. Fristad V. Torgg t. 16 5000 Bergen

Honningsvåg

Utviklingsmuligheter i solid bedrift

Moll a Honning s våg er det eneste bakeri på Mageroya og i Honningsvåg Bakeriet er nylig modernisert og ha r en maski n p a rk som gjor det til en lettvint og triv e lig a rb e idsplass Bakeri et ha r et nært sam a rbeid me d Hå k o's ste dlig e avd e ling

Vi saker en ba ke r og / eller kond it or , og k a n tilby et vari e rt arbeid i trivelig e o mgivels e r For e n dyktig m ed a rb e id e r m ed god faglig ba kgrunn vil d et være god e muligh e te r fo r ava n s em e nt.

For nærm e r e o pply s ning e r ring gj e rn e avd s je f Iv e r se n , tlf (083) 82 040 , ell e r Pett e r He lm e r And e r se n , tlf. (02) 44 13 20 Sakn a d se nd es A/ L Ha ka , Bo k s 596 , 9 001 Trom so

elstøvproblemet kan elimineres

Som så mange andre bakere har disponent Arne Magnussen I Hardanger Bakeri og Konditori Innsett at melstøv kan være et av de store miljøp ro blemene.

Bakeriet var et av de første he r I landet til å Installere et Ne d ermsn Fl/terbox svsugeran/e gg for å få kontroll med me l støvet.

- Ik ke rent få bakere har utviklet alle rgi og allergisk astma som følge av rn els tøv , forteller Arne Magnussen.

- De som har problemet , beskytte r s eg med pustemasker o.l. Det som det er helt uråd å beskytte seg helt

mot er det fine melstøvet som henger i luften

- Vi ser på installasjonen av Filterbox 'en som et forebyggende tiltak Hos oss har vi for eksempel vært forskånet for allergiproblemer I tillegg har vi et meget godt arbeidsmiljø og oppnår at renholdet i bakeriet kan utføres raskere og med mindre problemer enn før anlegget ble installert. For eksempel har vi ikke lengre mel på alle oppadrettede flater . Vi sparer penger på sykelønn og renhold .

I løpet av året gjenvinner vi også mel for ca. 1500 kroner og det kommer på pluss -siden i regnestykket.

Et Filterbox-anlegg av den typen som er installert i Hardanger Bakeri og Kond it ori består av selve boksen tilkoblet to såkalte støvslukere, eller fleksible slanger med sugetrakter Støvslukerne er festet på veggen og kan svinges rundt for i alt å dekke fire

Disponent Arne Magnussen ved deiggrytene og FIiterboksaniegget.

arbeidssteder Filteret i boksen stanser godt over 99 % av støvet , og den rensede luften slippes ut.

- Er Filterboksen en støyfaktor?

- Ingen hører Filterboxen går, svarer Magnussen . - De øvrige maskiner overdøver den svake støyen fra viften i Filterboksen . En mekanisme samler opp me!støvet i et spann under Filterboksen

- Ferdig siktet mel som går rett tilbake til deiggrytene , sier en fornøyd Magnussen til slutt. Han kommer -også med et ønske at alle landets bakerier skal få opp øynene for de miljøforbedringer Filterboxen kan gi.•

NYHET I NORGE

ANERKJENT OG GJENNOMPRØVD

FRYSE RASKER OM

Vi har nå solgt de første fryseraskerom fra vår partner Smeva i Holland.

I praksis betyr dette:

En stor del av nattarbeidet kan forskyves til dagtid

Du kan enklere levere et større utvalg - tidligere avkjølt og oppdelt , selv om arbeidet ble påbegynt senere Flere fordeler følger - ta kontakt med vår salgsavdeling Tlf .: (02) 88 85 10 og snakk med våre fagfolk

OBS!

Husk at vi løpende avholder fryseraske-seminar i vårt bakeri på Spydeberg Der vil du få klart bevis.

INNREDNING OG MASKINELT UTSTYR FOR BAKERIER. KONDITORIER OG KAFEER

HALVORSEN & LARSEN A.S. SALG & SERVICE 1820SPYDEBERG LØVSTAD INDUSTRIFELT TLF .: 02-88 8510

«Børsen»

Kjø led is k og t ørr kakedis k (Ladenbau Ma ier ) Pe nt bru k t , selg es r ime li g Tlf. 02 -95 07 30

Vi øns ker å kjøpe brukt Kringleutlanger ve nnli gst ta kontakt med Tysnes Dampbakeri & Konditori , Vå ge 5680 Tysnes - 054-31 201

øn sk es kjøpt

Re x b ollemaskin helautomatisk / Kremper eltemaskin str 150 typ e SPA. Christensen , Storv 123 Gressvik , tlf 032 -28 100

Til sa lgs : 1 stk Record bollemask i n , 1 stk 30 liters Piskemaskin , 1 stk li ten Eltemaskin (70 kg deig )

He nv. : Bakermester Malvin Valaker , telet : 071-12 344.

Jagu ar Flowpackmaskin m / fotocellestrying selges : Henv. : JanSolbergtlf (02) 381117

Ri me lig til salgs snarest. Enkel tralleoven Type : Reven t 1984 - modell kan fraktes hel. Elek t rodahlen 1982-modell.

Beg ge ovner er elektr iske Endel traller fpes med på kj øpet. Henv. : Kåre Gotenborg , Våler i Sol ø r , tlf .: (064) 20 278

Frys eskap for 30 - 40 plater ønskes kjøpt.

Henv .: Baker Hage , 7340 Oppdal , tlf (074) 21 002 eller 20 342

Søk er en faglært person som kan overta ansvaret for ett mindre b ak eri så eieren kan få en uke/14 dagers ferie , i sommer eller til hø sten Telefon (073) 12 244 , etter kl. 1600 - 12 413

Kake d isk m / kj øling , samt disk for kafeutstyr selges Begge d iskene er 2,50 m, 4 år gamle , meget pent brukt. Rimel ig t il salgs Henv Kr ist ian Tømt e A / S, 2820 Biri , tlf 061-85 363.

So ne tt piskemas ki n 60 + 30 liter Grind , r i s og kroker Tr innl øs hast i ghet. 1976 modell , lite bru k t. Hen v Sørensen , t lf 07 - 817292

Ho ba rt Mixer mod SE 401 selges ri mel ig Tl f. (03 ) 74 41 38 et t er kl. 18 00

BAKERE SE HER - SPAR PENGER

Vi leverer reklameskilt , v ikler og r eparerer alle typer elektr iske motorer (snekkemotorer ) Rimelig

MA-TRON Lysreklame Tlf. 02-87 29 79

ONSULENTTJENESTER

Vi vurderer tekniske løsninger, investeringer, markedsføring og drift.

Til salgs

1 MONO Pø lsebrødskj ører

1 Kavr i ngskjærer

1 Pakkemask i n med krympetunnel (Borden ).

1 St i mkjele P A R A T Halvorsen A / S

15 K.W ., som ny

Gol Bakeri & Konditori A/S

E Gjengeda l 3550 Go l Telt 067 / 74 072

Vår bakeriemballasje føres av de fleste grossister.

BE OM PRISKATALOG!

A/S KARTONAGE

Havnelager , b , Pir li - 7000 Trondheim - Tlf 07 - 52 37 50 - 52 08 19

Mangeårig erfaring fra drift og ledelse av bakeri.

PRODUKTIVITETSKONSULT A/S

Bekkevollveien 11 B , 1087 Oslo 10 Tlf (02) 16 49 35

Fra ...

barvi notert at:

Kri st ian sand

De t er innledet et sammarbeid me llom Søren Kristensen Bakeri og Ba gehuset, Ivar Føreland a s Sø ren Kristensens engros produ ks jo n skal flyttes fra dagens sp reng te lokaler til Bagehuset hvor d et vil bli foretatt utvidelser av såvel by gning som ovner o.l. Søre n Kristensen Bakeri har i dag vanskelige trafikkforhold ved ba keri et. Lokalene er blitt for små , og er he ller ikke så godt egenet til de t pro duksjonsutstyret som i dag be nytt es i moderne bakerier Bage hus et har nye lokaler på stor to mt. Der er meget gode muligheter for utvidelse av bygn i ngen Fo rdel e n med et samarbeid mello m d e to bakeriene har derfor i la ng tid vært innlysende I for bi ndelse med dette samar -

Be rl e vå g

Me d s i ne knapt 23 år må vel Eirik Sc hul st ad fra Tromsø/Berlevåg ku nne k alles en av landets yngste ba keri- eiere Fra han var liten reiste han alltid i feriene fra Tromsø til b e stef aren i Berlevåg som drev ba keri et der Bestefaren Henry Sc hul st ad stengte forretningen for no en år s iden og gik over i pensjon is ten es rekker , og siden har det ik ke vært baker i i Berlevåg. Side n folkeskolen har Eirik vært fa s ine rt av bakeryrket , og han b este mte seg tidlig for å gå i beste fars fo tspor Nylig ble han ferdig utdann et i faget , og satte igang med å pu sse opp de gamle l okalene og maskinene til sin bestefar 4 mai gjenåpnet han bedriften og B e rlev ågs befolkning er storfornø yd. Eirik håper også på leveranse rtil fis keflåten , og setter stor pris På at o gså hans bestefar har hjulpe t til i starten

Brumunddal

Mange vil ha det til at denne Tek aken har sin opprinnelse i Trønd e lag. Derfor kaller man den pop ulært for Trøndersk Te-kake Im idle rtid har k ak esorten alltid

Namsos

Baker J an C Ram s tad i Losjebygget nedlegger i disse dager sitt vel renommerte baker i. I femt ito år har han drevet i faget , og siden 1956 har han drevet i de lokale ne han nå flytter ut av Ramstad tilbød sine ansatte å overta , men av forskjellige årsaker kunne de i kke. På spørsmål om hva han nå skal bedrive tiden med svarer han at han skal ta seg en lang , lang ferie - Det har je g ikke hatt på mange år , sier han med et smi l. For mange vil nok dette kjente trekk i bybildet bli savnet.

Hafrsfjord

be i det har familien Kristensen og familien Føreland overtatt eierandeler i hverandres bakerier

Ved dette samarbeidet skulle grunnlaget for å gå til anskaffelse av en del nytt bakeriutstyr være lagt. Med større produks j on er det bedre muligheter for å gå til investeringer i rasjonelt og driftssikkert utstyr. Dette vil holde omkostningene nede Vi vil bestrebe oss på å holde moderate priser

Det er meningen at hele ledelsen i begge bakeriene skal fortsette

V i har tro på at samarbeidet som nå er innledet skal komme ansatte , forhandlere og forbrukere til gode Det kommer i alle fall så vel ansatte som ledelse t il å arbeide for

vært kanskje den mest populære kakesorten i Nord - Norge Senere har det vist seg at hvor den enn lanseres andre steder oppnår den raskt stor popularitet Nå har også Hedmarkingene fått nyte godt av det siden Kjendlies eftf i Brumunddal har startet produksjon av kaken Derfra meldes det at kakesorten allerede er blitt en favoritt formange

Rørvik

Mathuset als i Rørvik har opprettet « Bake-off avdeling » Med det tilbyr de s i ne kunder ferske brødvarer hele dagen igjennom Fra før er det bare en dagl igvareforretn i ng i Namdalen som tilbyr samme tjeneste

Fiskå

1 ,5 mill ioner kroner har Trond Barstad og Edel Kristin Ruud satset på det nye bakeriet i kjelleren til S-laget på Fiskå Trond skal ta seg av bak i nga mens Edel blir ansvarlig for konditor -v arene Med det moderne utstyret de har startet med regner de blant annet med en brødproduksjon på 500-600 brød pr dag

Konfirmant -k aken som Frode Rasmussen fikk til sin konfirmasjon nyl i g på Hafrsfjord Hotell må kunne sies å være un i k På kaken var det bilde av ham både som liten og som konfirmant i silketrykk , samt navn og gratulasjon. Er silketrykk kanskje et salgsobjekt i bransjen ?

Oslo

Nancy heter stedet og er oppkalt etter Frank Sinatras datter I lokalene til en tidligere Te - salong i Bogstadveien har man opprettet et nytt konditori som er blitt meget populært Spesielt med konditoriet er at de holder åpent på søndager.

Frosta

Ved nyttårstider stengte det trad isjonsr ik e bakeriet på Arnstad for å foreta en omfattende restaurer i ng og modernisering I april åpnet « Nyskapningen » igjen for sine trofaste kunder Det er i nstallert helautomatiske ovner , kjølEuom, helautomatiske varmeskap med dampanlegg for heving. Her er deigeitermaskiner, nye brødkuttermaskiner, - ja i det hele en omfattende nyinvestering.

Bedriften som startet i 1921 av Aksel og Alfhild Arntzen som opprinnelig kom fra Hommelvik drives i dag av tredje generasjon Arntzen Kjetil Arntzen heter han og han lover sine kunder ennå bedre varer og service etter den mest omfattende restaurer i ng bedriften noens i nne har gjort

Stord

I apri l åpnet Toftes Bakeri på Sæbøv i k sitt nye kond itori. Lyse lokaler og hyggelig bet jeni ng gjør at folk allerede stortr ives i lokalene

Drammen

Bragernes Hjemmebakeri er blitt et yndet tilholdssted for skoleungdom i området. Her kan man kjøpe småpakninger med rundstykker med osteskiver og syltetøy samt ¼ liter melk til en pris noe i over kant av ti kroner

Hos Gustav Bøhm & Søn als selger man også mye rundstykker og Baguetter til lunch Siden man der ikke har melkeutsalg drikker

ungdommen me st Cola til br ødv arene

Andre konditorier har merket samme etterspørsel etter finbakte varer t il lunch-måltidet.

Karmøy

Statens prist i lsyn har foretatt en undersøkelse i alle dagligvare - og spesialforretninger for matvarer i kommunene Karmøy og Strand og deler av Stavanger Undersøkelsene ble foretatt i ukene 10, 11 og 12 hos 117 firmaer Av dem 13 bakerforretninger

Det viser seg at brød og ferske bakervarer har en særdeles lav standard i forholdet til k rav om prismerk in g generelt sett i matvareutsalg. Spesielt i l le var det i bakeriutsalgene Av de 13 ko ntrollerte forretningene var det bare 3 , eller 22 %, som hadde tilfredsstillende merking

Prismynd ighetene ser alvorlig på at de næringsdrivende i så liten grad overholder pr islove ns bestemme l ser om prisopplysn i ngsplikten Mynd ighetene har tatt kontakt med bransjeorgan is asjonene , som er bedt om å innskjerpe overfor sine medlemmer pl i kten ti l å merke varene med pr is

Årnes

Bygningssjefen har med delegert myndighet gitt bygningsrådets tillatelse til at E N Nikolaisens bakeri als får oppføre et påbygg på en del av bestående baker i til 2 etasje i tilknytning til nybygget som er under oppføring i Arnes sentrum Påbygget blir på 90 kvadratmeter

Oslo

Brød!akta t il byr i disse dager s i ne spesielle T- skjorter. De leverer to typer Den ene med logoer for 6 styrkekrevende idretter mens den andre har tekst på 15 forskjell ige språk fra Samisk t il russ isk Hvis noen er interessert så er det bare å kontakte Brødfakta hvor vi får opplyst at pr i sen er kr. 50 00 pr T - skjorte

Skjold

Bakermester Leif Nordbø har startet Fana-bakeriet på Skjold Bakeriet produserer omlag 800 brød , 200 tebrød , 500 boller og 500 rundst yk ker pr. dag Hovedleveransene går t i l Sagak je den og Superland

Brødfaktas prismarkører

Finnes i 3 forskjellige utgaver : Priser : Kr. 10 ,00 , Kr 4 ,00 og Kr. 2 ,50 inkludert moms Send deres best illi ng til Brødfakta

PIZZAOVN TYPE PZ

PIZZAOVN MINI TYPE PM

Svebas pizzaovn PZ den riktige pizzaovnen som er tilpasset dagens krav

SPESIALFIRMA FOR BAKERIER OG KONDITORIER

ENEFORHANDLER:

Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn

D uttak for hjelpeapparater lavt støynivå

ENEFORHANDLER I NORGE : Pris: kun kr. 17.480,(ekskl. m.v.a.)

Søren lsvald' s Eftf. ajs

Gladengvn 14, 0661 Oslo 6 - Tlf (02) 67 99 42 _ 67 42 81

Åre ts stor e skisesong avsluttet

Sk arv er en net , turrennet i høyfjellet I samarbeid med Avis har Brødme ll om Fi nse og Ustaoset marker- fakta en matstasjon midt inne på te avslut ningen på skisesongen fjellet. Også Geilo Bakeri hjelper Me r enn 6500 deltakere var på - til. Over 5500 «boller » ble bakt til me ld t. glupske løpere

Turen ka n for mange bli svært Det er annet år Brødfakta tar del slit som I tillegg til å bære sekk i dette arrangementet , og det er me d nø dvendi g ekstra tøy , går tydel ig at deltakerne setter pris på løy petrase en i godt over 1000 initiativet. m.o h hele veien •

No rsk vann i Danmark

Danske bakere får sin egen Innkjøpsforening

For kort tid siden stiftet baker - skulle arbeides ekstra hardt for å mestre fra hele Danmark egen sikre en fri og uavhengig baker1nnk1øpsforening ifølge det dans - stand i fremtiden ke fagbladet. I Norge vil dette sikkert vekke Foreningens formal er å skape interesse. Også her foregår det bedre forhold både for bransjen store endr inger på leverandørsiog det enkelte medlem. den , og mange frykter vel at nettBransiens sto re leverandører opp bakerne vil bli den tapende hadde på forhånd gitt tilsagn om part i det lange løp støtte til foreningen , men trakk seg Muligens føler våre danske kali siste øyebl ik k Dette førte til stor leger den samme frykt og at det 1mtas1on blant de fremmøtte bake - er bakgrunnen for deres utspill. re , og var sterkt medvirkende til en Det skal bli spennende å følge fantastisk oppslutning om fore - den videre utvikling La oss i denningen Fra hele forsamlingen ble ne omgang bare ønske lykke til. det gitt tydelig uttrykk for at det nå •

Generalforsamling I Haugesund og Omegn Baker og Konditormesterlaug

Aret som gikk var preget av hard konkurranse mellom medlemmene Dette preget vel også arbeidet i foreningen

På landsmøtet i BKLF i Trondheim klarte foreningen å få lagt landsmøtet i 1988 til Haugesund På styremøte senere er det vedtatt at styret skal fungere som l andsmøtekomite.

gjøres i Vestlandske Bakerlaug

Styret er av den mening at det nye styret bør vurdere medlemskap der, når Vestlandske Bakerlaugs lover tillater det.

Fra BKLFs Alders og Sykefond ble det uttdelt kr 1 500 .- til fire tidligere medlemmer eller deres etterlatte

En av de danske møller skal i mpo rte re vann fra Norge, og danske bak ere sk al selge det norske naturp rodu kt «Viking Spring W ater » på fl aske eller pappkartong. Den danske formann sier han finn er det helt naturlig at håndverksbakeren selger friskt vann sammen med ferskt brød Vannet skal tappes i Sauda og skal være «krystallklart kildevann ».

Tar vi mye feil hvis vi tipper at uttrettel ige Einar Eidsvåg er krumtappen i dette tiltaket?

R EX AUTOMAT

Se lv sagt for mindre bakerier (B ilde t viser en REX AUTOMAT i enkl este utførelse for håndavset ning)

Plassbesparen de Arbei d sbespare nde Personalbespar e nde Betjeningsvennlig Rengjøri ngsvennl ig Optimalt oppslag

Se lv sagt for store bakerier

I sta ndardutførelse med / uten lan gruller og med automatisk av setnin g på plater

Se lv sagt for industribakerier i in dustriutførelse for store timekap asiteter i de forskjelligste utførelser

RE X AUTOMA T er i dag uovertr uffen

BE OM TILBUD!

Det ble forsøkt å arrangere to kurs sammen med Stavangerlauget/Norsk Cerealinstitutt her i Haugesund Disse måtte imidlertid avlyses p g a manglende oppslutning

Formannen har med stor interesse fulgt med i arbeidet som

Styret fikk v/valget følgende sammensettning:

Einar Eidsvåg formann, Harald Hauge , Geir Hauge, L Langeland , Ivar Bjordal

Fra BKLF var dir Flesland tilstede og orienterte om arbeidet innenfor organisasjonen

Vil du ha rene og hygieniske bakerik~r?

Fr e drik so n s k as s e va s ke r fj e rn e r e ff e ktivt a ll e typ e r ma tr es t e r ,

trafikkfilm , s t ø v og smu ss.

Til s mu sse d e b a k e rik asse r s k a p e r g robunn for b a kt e ri eve k s t!.

Fr e drik son s k assevas ke r e r s p es ia lkon s tru e rt for b a k e ri e r me d h øye kr av til hygi e ne, drift sø kon o mi og ras jon e ll a rb e id s g a ng . K asse vas k e r e n e limin e r e r b a kt e ri e ve ks t og ø k e r ho ldb a rh e t e n p å din e produkt e r. D e rm e d tilfr e d ss till e r du også N æ rin gs midd e lkontroll e ns s tr e nge kra v til h yg ie n e.

S a lge t p åv irk es dir e kt e a v hv o rd a n din e produkt e r pr ese nt e r es .

R e n e k asse r gir g od e k s pon e rin g o g muligh e t e r for ø kt sa lg.

K as se va s k e re n k a n a nv e nd es b å d e til pla s tk asse r , tr å dkurv e r o g m as kind e le r. D e n ka n ut s tyr es m e d vend e ban e s lik at inn - o g utm a tin g s kj e r p å sa mm e s t e d V as ker e n e r utfø rt i ru s tfritt s t å l og d e n s p es ie ll e kon s truk sjonen gj ø r a t d e n t a r me get lit e n pl ass .

Vi ka n n æ ring s midd e lh yg ie n e - t a ko ntakt , så f å r du vit e h vord a n du få r h yg ie ni s k r e n e b a k e rik a se r! ~----------------------------,

Jeg vil ha rene og hygieniske kasser. Send meg mer informasjon om Fredriksons kassevasker.

Firm a : K o nt a ktp e r s on:

Adr.: Po s tnr.: Ste d:

Baker'n ombord

Av Arne W. Wisth

Jørg en Echwald drev for en tid side n sine bakeriforretninger i As/b org, Danmark.

Etter tyve års drift av disse solg te han alt og dro til sjøs. I dag b efinner han seg ombord på D FDSs båt Dana Regina i fart m ellom Oslo og Køben-: ha vn som en av skipets to bakere.

- Det er som dag og natt i forskjell fra det å være baker i land eller til sjøs lkl: e p å det faglige i større grad , men hvil ken baker i land kan jobbe 16 dag er i et strekk og deretter ta seg 8 ~ag ~r fr i, sier Echwald når vi besøker an I h ans ganske rommelige bakeri om bor d

b - Det er vel ikke alle skip som har ak er o mbord?

- Nei, det er det ikke , - i tillegg ha~ vi egen konditor , noe som gjør at vi ti l all e tider har ferske bakervarer for Pas sa sj erene

- Hva innebærer det?

- Blant annet at vi har t i forskjell ige sorter ferske morgenbrød på bordet til frokost. Vi varierer med 6- 7 forskjellige wienerbrød på samme bord , noe som i hvert fall danskene vet å sette pris på Nordmennene har etter hvert også fattet interesse for at det også hører wienerbrød med til frokosten

- Hvor mye av dette går med til hver frokost?

- Vi baker tyve-tredve brød av hvert slag hver dag . Hvis vi regner et gjennomsnitt av 700 passasjerer hver tur , lager vi omlag 1400 rundstykker og 600 wienerbrød.

- Og konditorvarer?

- Hvis man ser på dessertbordet så oppdager man et 20-30 talls desserter og kaker som konditoren har ansvaret for. Ved spesielle arrangementer lager vi kaker av alle slag etter ønsker eller eget oppsett. Populært er det også for passasjerene å oppdage at de til middagen og koldtbordet får rykende ferskt brød som de ' selv kan skjære opp.

- Hvordan er arbe idsforholdene?

- Det å jobbe 16 dager og deretter ha 8 dager fri er som himmelen for en baker Det g i r inspirasjon t i l nye økter

I bakeriet har vi kanskje noe for gammelt elektrisk utstyr , som v i vel etter hvert vil ha skiftet ut. Vi har plass nok , så stort sett kan vi ikke ha det bedre . - Danske bakere har jo et verdensry og her ombord er dere bare dansker som j obber i bakeriet. Er det vi rkelig slik ~om det på bransjehold fortelles om at norske bakere ikke kan bake for eksempel wienerbrød?

Eckwald tenker seg lenge om Smiler litt før han svarer:

- Jeg tror nok norske bakere er flinke, men jeg må innrømme at jeg gremmes noe når jeg vandrer rundt i Oslo og kikker inn i vinduene til bakeriene. Særlig når det gjelder wienerbrød er det stor forskjell på norske og danske forhold I grunnen har jeg ikke forstått hvorfor, men det virker som om at norske bakere ikke kan bake wienerbrød slik de skal være Kanskje har jeg ikke sett så alt for mye , men det jeg har sett er ikke så bra.

De har jo noe i tillegg , noe som aldri kunne gått an i Danmark , nemlig fr i i helgene Men det er jo noe jeg heller ikke kan klage på i dag , så mye fritid som vi har her ombord

Så dette vil du fortsette med?

- Det tror jeg absolutt. Jeg storkoser meQ her ombord .

KRYSSORD

Vannrett.

1 Bruker Konditoren

8 Vokaler

9 Alfa og

10 Avfall

12 . Vekt betegnelse (fk)

13 Tvile

16 Matvare

18 Tidsbetegnelse

19 Kost.

20 Puster.

22 Gud.

23 . Eksisterer .

24 Blomsten.

Ta en pause i bakingen og prøv deg på denne Den er forholdsvis lett , men hvis dere synes om det å bringe kryssord , så håper vi å høre fra dere . Da vil det i så fall bli premiering, noe det desverre i kke blir denne gang Lykke til.

Loddrett

1 Signal

2 Bruker bakeren

3. Bakverk

4. Distansebetegnelse (fork)

5 Slagsted

6. Hva blir Pannekaker uten det?

7. Konditorvare

11 Arne Alf Karlsen

14 Lars Ringnes.

15 Gud

16 Sedvane

17 Stedsnavn i Buskerud

21 Stillhet. FRYSJAVEIEN

Vi representerer bl. a :

BOKU

MASCHINENFABRI K Stuttgart / Tyskland (eltemaskiner piskemaskiner og gryteløftere)

SEEWERAG

Maschinenfabrik Bu rgdorf/Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons-anlegg)

DIPL.ING . HELMUT KON IG

Mas chinenfabrik Graz / Osterrike (kont bollemaskiner og -anlegg)

DIER KS & SOHNE

Maschinenfabrik Osnabruck / Tysklan d ( eltemaskiner gryte/oftere)

BENIER 8 V. Mc}sch inenfabrik S-Hertogenbosch

Holland ( brodoppslagsaggrega te r)

DIETRICH REIMELT KG

Masch inen u. An lagen bau Rodermark / Tyskland (silo anlegg)

EUROFO UR S Gommeg nies/ Frankrike (butikkovne r og raskeskap )

HERMANN SMITH

Lunen/Vest-Tyskland (kjøleanlegg, formbrødanlegg og -maski ner)

Nå kan du slippe å åpne fløtekartong etter fløtekartong etter fløtekartong hver gang du skal piske en ski.ld{elig porsjon krem .

For nå kan du bare sette en 10 liters «bag-in-box» i dertil egnet stativ , åpne kranen og la fløten strømme fritt .

«Bag-in-box» sparer deg for arbeid , for søl , for svinn og for tidstap - samtidig som den reduserer problemene med _tomemballasje til et mmnnum.

Nærmere opplysninger om «bag-in-box» får du ved henvendelse til ditt vanlige meieri.

NORSKE MEIERIER Storhusholdningssektoren

• DEIGKONTROLLER

Ideelt til langtidsoppbevaring av gjærdeiger (0-10 dager)

Kan brukes som buffer loe et eller flere fryseraskerom Gir mulighet for »5 dagers uke «.

PG-ANLEGG

Gjør ethvert bestående raskerom til et effektivt klimaanlegg med nøyaktig styring av tempra · turen og fuktigheten

LILLNORD computer inngår i deigkontroller og fryseraskerom Stor fleksibillitet til enhver produksjonsform 10 forprogrammerete programmer + 10 etter eget valg Konstant overvåkning av luftfuktighet og tempratur

KJØLE/RASKE ROM

Har et effektivt varme- og befuktningsanlegg , som gir en ensartet tempratur og ~elativ fuktighet.

Tempraturområde : 0-49 ° C

Oppbevaring av mindere gjærdeiger over 12 -18 timer

LUNDCHORNI IAKERIAGENTUR AIS

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.