Baker & Konditor 5 . utg. 2017 116. Årgang

bfll(rp C

Vi solglte ,nasset,is ttt: btvcl 0!, ter,kte at clet u(rr en llod icl( fi bake disse lttwclene sefu.

, Mollerens NYE Havremolle i Skien

tilbyr et stort utvalg av havreprodukter med unik smak og h0y kvalitgtl

Solid kompetanse med l(orn kombinert med norske, sunne og naturlige rSvarer er det beste utgangspunkt for mange spennende og velsmakende br/d- og bal<ervarer, i tillegg til gr/t og musliprodukter.

Ta kontakt med oss for 3 hore mer om vAre havreprodukterl

Les mer og last ned brosjyre pi m o llerens.no/bakeri

NABONYTT

Nyheter fra vAre naboland

SMANYTT

SmA nyheter fra bransjen 5

LEDER BKLF

Dugnad for bedre kosthold .B

BODO BAKERI

Satser tungt pd Helgeland. 9

BOKSUKSESS

Norsk surdeigsmetode ut i verden............ 10

FORKLARER SU KSESSE N

Stipendiat Sveinung Grimstad i Nofima har undersskt hvordan norsk knekkebrsd ble en eksportsuksess.

Casper Andrd Lugg og Mlartin lvar Hveem

Field ga i 201 5 ut boken "Surdeig". Ne er den oversatt til fem sprAk og sotgt tit sju land.

PA Cerealfagdagen presenterte Sofie

Astergaard i Norgesmallene spennende funn fra et forskningsprosjekt som skal resultere i ny brademballasje.

FREMTIDENS LUNSJ

Bltr sunnere og qronnere ................................14

BEDRE INNPAKNING

Forskere vil revolusj onere brodposen 16

TRENDY RAVARER

Kan bakes tnn i tradis.loneile produkter....18

NORSK KNEKKEBROD

Bakgrunnen for eksportsuksessen..... .......20

ROTGRONNSAKSBROD

Fazers svar pA vegetartrenden.................... 22

DOMINIOUE ANSET

Kdret til verdens beste konditor.................. 23

BACHETOROPPGAVE

Om bakernes nye glutenfrie hverdag......24

NORD HAR BLITT STOR

Ny bakerikjede med rask vekst ...................26

Fd dlsse signaturingrediensene inn i noe som er kjent. De unge onsker seg dette, sier erneringsfysiolog i Bama, Gunn Helene Aarsky.

JURIDISK

Verneombudets rolle 5Z

FHEIHE o F[R EFH

Det er flott at Cerealfagdagen har qenoppstitt sOm arena der brOd- og kornbransjen kan motes 0g dele bade kunnskap 0g tanker 0m fremtiden, Arets arrangement hadde gode foredragsholdere der deltakerne fikk et meget godt innblikk hva som rorer seg i det gronne skiftet 0g vegetartrenden sOm er over Oss, Det var imidlertid skutfende at kun qu bakerier valgte i prioritere en dag der de fikk presentert mange fremtidige produktmuligheter og spennende forbrukerinnsikt, AltsA kun sju av BKLFs rundt 150 medlemsbedrifter 0g kun sju av landets rundt 400 bakerier Bakehuset var der med ikke mindre enn 10 deltakere og er slik et eksempel til etterfolgelse

Det s(er store endringer i folks matvaner og spesielt de unges matvaner, Brod kan bli valgt bort dersom ikke bransjen folger med i timen A hore om Fazers gronnsaksbr0d som ikke ble lagt i brodhylla, men i gronnsaksdisken, var spennende, Det samme var Bama sitt foredrag om produkter som opplever en sterkt okende interesse i markedet, Mange av disse kan innlemmes i vire produkter, N/ed enkle grep

kan flere av bransjens produkter fremsti med storre "sex000001, til unge forbrukere, Her var det mange gode tips til produktutvikling, men, som sagt, bare sju bakerier fikk det med seg Totalt deltok 70 personer p6 fagdagen

[/en fra skuffelse til glede Det er utrolig kult at Fredrikstad-guttene Casper Andrd Lugg og lMartin Hveem Fjeld har laget en surdeisbok som nA eksporteres til flere land, deriblant til ltalia og Frankrike, Det oversettes mange bake- og kokeboker til norsk, men det er svart sjelden at det 96r den andre veien, Derfor er det narmest en sensasjon nir en norsk bakebok eksporteres, Det er med pd 6 sette Norge pi bakekartet En del av suksessen skyldes ikke minst at de mestrer sosiale medier og slik har fitt mange tilhengere verden over

Det er bare f, ta av seg hattenl

Gratulererl

Ahonnement i Baker og Konditor

PRISER 2017

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

1. flrsabonnement

'1. flrsabonnement

.1. flrsabonnemenl

1. ekstra Arsabonnement

1. ekstra flrsabonnement

1. irsabonnement

.1. irsabonnement

.1. irsabonnement

Prgveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 1195,-

kr 1245,-

kr 850,-

kr 1050,-

kr 850,-

kr 900,-

kr 850,Gratis

Postboks 5472 N/alorsluen, 0305 Oslo

Besoksadresse: lviddelthunsgt. 27, 0368 Oslo

Telefon: 23 08 87 00 Telefaks: 23 08 87 1 0 firmapost@baker n0

REDAKSJoNSRAD:A,xelBrun(presidentBKLD,GunnarBakke,(daglglederBKLF) Oddbt0 Roksvaag (edaktor) Henning S0 berg (Dynatec), M0rten Andersen (Alimenta) Heidi Beck (Borgund vg skole), WencheAale Hagermark (Nofima)

REDAKSJoN/ANNoNSESALG: Vest Vind il/edia AS, Averoyveien 34, 6530 Averoy

Telefon: /1 51 34 70 lpos@vestuind ro

Redaktor:Oddbjorn Boksvaag 90622 l58 | oddblorn@vestvind n0

Grafisk design 0g produksjon: Vest Vind N/edia AS vwwv vestvind n0

Forsidefotograf : Jon Are Bero-Jacobsen

Faceb0ok: Faceb0ok.no/bakerogkonditor Twifter: @bakerogkonditor

ISSN OBO3 253X

Trykk: FlisaTrykker AS

FUIIT FOKUS PA EUTLKORIT

Brddinstitutet er i gang med andre runde av kampanien "Bread The Future"

Tekt: Hmne Mriawesteren

- I ir lanserer vi ubakteriemackanr, forteller talsperson for Brtidinstitutet og prosjektleder for Bread The Future, Maria Sitell til magasinet Brrid.

Fjorirets kampanie 6kk massiv oppmerksomhet i mange kanaler, blant annet pi grunn av den oppsiktsvekkende ninsektsmackanr. Tanken er at arets bakteriebrod skal ha den samme nekkelhetseffektenr.

Men mens forirets kampan.ie hadde brodets positive effekter for klimaet i fokus, vil irets kampanje handle mer om brodets, og sarlig fullkornsbrodets, positive effekter for tarmen.

- Oppmerksomheten rundt god tarmhelse har okt de siste irene, og fullkorn er perfekt mat for de gode bakteriene i tarmen. Derfor er virt budskap; spis mer fullkorn, si flr du bedre tarmhelse, og dermed bedre helse totalt settl

Ni av ti svensker spiser i dag for lite fullkorn, si Brridinstitutet har mange i pivirke. Fordi forirets Bread The Future ble kiret til verdens mest effektive kampanje, er forventningene til irets runde sv€rt hoye, skriver Br<id.

DANMARK:

HARDY CHRISTENSEN ER DOD

Formannen i Bager- og Konditormestre i Danmark (BKD), Hardy Christensen, dode plutselig natt til 6. april. Han ble 62 ir gammel.

Christensen hadde vart formann i BKD siden 2009. Han dode bare to uker fsr han skulle gjenvelges uten motkandidat for enda en ny fireirsperiode.

Christensen drev selv bakeri i 37 ir. Han kom inn i bransjens foreningsliv gjennom et verv som sryremedlem i BKD.

I et minneord pi BKDs nettsider beskrives Hardy Christensen som en *dyktig bakermester, men ogsi en politisk begavelse". Han hadde alltid klare holdninger om bransjen og dens fremtid. Hele den danske baker- og konditorbransjen kommer til i savne ham og hans engasjement.

Maskinen har bade innsetting eller uten Compact 2000 kan bygges i mulig 6 tilpasse tit ditt bakeri. Kontakt oss fcf,

COMPACT ADO GIR FLEBE FORDELER:

Hoyere kapasitet med servodrift

Kompakt utforelse, vesentlig mindre plassbehov

Rengioringsvennlig konstruksjon

Utstrakt bruk av rustfrie materialer

Moderne styring med trykkfslsomt operatorpanel

Modulbasert oppbygging, rask og enkel montering

Trallemagasin med plass for fire traller

Leveres med eller uten dekorenhet

OYNABAKE TRALLEOVNER HAR: 1, 2 og 4 trallers ovner med elektrisk, olie eller gassfyring

Brukervennlig datastyring

Stiv og robust konstruksjon

Godt dimensionert dampsystem tallerken masse i ovnen gir stabil

driftstemperatur

Hoy etfekt gir rask oppvarming

Mulighet for trinnlos justerbar vilte

Styreskapet kan monteres pa hoyre eller venstre

evt. hoyre eller venstre bak

DYilATEC SERVICE

SMA. NYTT

STARBUCKS NUMMER2O

I sommer ipner Starbucks sin 20. kaffebar i Norge - i nye Kvartal 32 midt i Kristiansand sentrum. Starbucks har over 25 000 butikker i75 land og er en av verdens fremste forhandlere av kaffe. Det er L]moe Restaurants som har ansvaret for drift og uwikling av Starbucks pi det norske (og det svenske) markedet.

FAZER II{\'ESTERER I TIAYRE

Fazer-konsernet har kiopt det finske selskapet Bioferme Oy, som er ekspert pi fermenterte havreprodukter. Oppkjopet markerer starten pi deres nye satsingsomride nFazer Lifesryle Foodsr. Det nye forretningsomridet skal fokusere pi produkter som kan erstatte vanlige melkeprodukter, vegetabilske miltider, samt mat og drikke som kan ny.tes i farta. Fazer ser store vekstmuligheter i nsupermaten havre som er ettertraktet jorden rundtr.

DilTBut'lis

GLUTENFRITT KAN GI

DIABETES 2

En ny Harvard-studie antyder at et kosthold bestiende av lite eller ingen gluten kan gi okt risiko for diabetes rype 2, melder Science Daily. Mawanene til over 200 000 personer er undersokt regelmessig gjennom 30 ir.

GI-A.D FOR DANSK UTDANNING

HANDLINGSPLANFOR BEDREKOSTHOLD

7. mars lanserte 6re statsrider en ny handlingsplan for bedre kosthold. Planen gjelder for perioden 2017 til 2021 oginneholder tiltak for i fremme miltidsglede, sunt kosthold og brrekraft.

SJoKoIADEPTZZA

Dr. Oetker har lansert en sjokoladepizza i Tyskland, skriver Dagbladet Mat. Den nye sjokoladepizzaenhar sjokolade i alle ledd: Sjokolade-pizzabunnen er dekket med sjokoladesaus og toppingen er biter av hvit, mork og lys sjokolade.

- Den stekes som en pizza, og legger du ved en kule vaniljeis er det helt topp, sier Even Brandeggen, som er produktsjef for Dr. Oetker i Norge, til Dagbladet.

Forelopig vet han ikke om sjokoladepizzaen kommer til i bli lansert pi det norske markedet.

KONDITORI &MUSIKKBAR

Det er over 20 ir siden Hanne Hansen begynte som hrling hos Hagavik Hjemmebakeri, hvor hun i dag jobber som konditormester og produksjonssjef, Og ni var tiden inne for i prove noe nytt, skriver midtsiden.no. Sammen med ektemannen og en kamerat planlegger Hansen i ipne Hannes Konditori & Musikkbar i sentrum av Os i starten av mai.

Vilde Nistad Srrandos (24) forteller i et intervju med avisen Hallingdolen at det til tider var wfr i, flytte til Danmark som 17-iring. Hun flyttet for i gi pi ZBC-skolen i fungsted, hvor hun spesialiserte seg i konditorfaget i fire i'r.

- Det var skummelt i flytte til Danmark som 17-iring, og til tider var det toft, men i ettertid har jeg aldri angret piL det. De er mye flinkere i Danmark. Jeg hadde ikke kommer dit jeg er ni om jeg ikke hadde rart der valger.

I{YKRONE.IS

Krone-is Peanott er en av vi.rens nyheter fra Hennig-Olsen Is. Dette er en vaffelkjeks fylt med peanotr-is, salre peanotter og salt fotekaramellsaustoppet med sjokolade.

- Vi har gledet oss lenge til lanseringen av Krone-is Peanotr, fordi vi vet at mange elsker kombinasjonen av sott og salt. Denne er en av vire absolutt storste produktnyheter denne viren, og jeg gleder meg til i se hvordan den blir mottatt. Det er alltid spennende nir man drister seg til i forandre en gammel klassiker, sier administrerende direkror, Paal Hennig-Olsen, i en pressemelding.

NORGES MEST B,€REKRAFTIGE

VAREMERKE

Sustainable Brand Index" er en i'rlig ,raremerke,rttdersokelse om barekraft I irets undersokelse rangerte 32 000 respondenter 7 50 av de

,,rrr,. rr"t...r.rkene i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Tine ble rangert som det mest b€rekraftige varemerket i Norge, ifolge norske forbrukere. Undersokelsen viser at det nordmenn setter rnest pris pi ved Tine, er kortreiste, norske meieriprodukter.

4OARI BAKERBILEN

I nrrmere 40 irhar Dag0verlie (60) kjort rundt i Kongsberg med boller, brod og andre bakverk, skriver Laagendalsposten.

Han startet sin karriere hos Brsd og Kaker i Numedalsveien. Men bakeriet ble etter hvert kiopt opp av Bakers og flyttet ut av Kongsberg.

- Da ringte Martinsen meg og spurte om jeg ikke var interessert i i kjore for Lampeland bakeri. uJo da, jeg kan vel prove det,, svarte jeg. Og siden har jeg vart her, forteller han til lokalavisen.

BAKKEOGHORNEERETPAR

Det er Se og Hor som melder at barne-, likesdllings- og inkluderingsminister

Solveig Horne (Frp) har fiunnet lykken med daglig leder i Baker- og konditorbransjens landsforening, Gunnar Bakke.

Til Bakeri.net sier Bakke at det foles naturlig og riktig for dem i fortelle ipent om forholdet.

STIGENDESTATUS

En ny undersokelse som er utfort av Norstat for Rorentreprenorene Norge viser at folks holdninger til praktiske og yrkesrettede fag har blitt mer positiv det siste iret.35 prosent svarer at de opplever at yrkesfagene har fitt okt status, mens bare 1 I prosent mener fagenes status har falt. Sammenlignet med tallene fra en tilsvarende undersokelse i 2015 er det rydelig at yrkesfagenes status er pi vei oppover, melder NTB.

NM I HAVR-EDYRIflNG

Hvem dyrker havre med mest overskudd? Det vil Norsk Havreforening finne ut ved i arrangere Apent Norsk Havremesterskap 2017.

- Mi.let med konkurransen er i oke produlajonen av norsk mathavre til havregryn og i bedre kvaliteten piL havre bide til mat og f6r. Konkurransen viser hvordan ulike valg slir ut i forhold til ver og vekstforhold, og den gir kornbonder og andre fagfolk gode muligheter til i diskutere havredyrking, sier leder av Norsk Havreforening, Karstein Brondbo, til avisen Nationen.

VEKST I TOFF KONKURRANSE

I 2016 hadde Norgesgruppens butikker en vekst pi 5,7 prosent, mens dagligvaremarkedet vokste med 3,1 prosent. Men konkurransen er toffogsi fra aktorer utenfor dagligvarehandelen, skriver E24. Konsernsjef Runar Hollevik viser til at flere og flere legger igjen matbudsjettet pi sikalt umat i farta, eller velger i gi ut og spise. I rillegg tilbyr faghandelskjeder, som Nille og Ikea, rorre grad tradisjonelle dagligvarer. Og sist, men ikke minst, kommer konkurransen fra netthandelsaktorene.

FLEREVILBLI KOKK

Nedgangen i antall sokere til restaurant- og matfag fortsetter. I ir sokte 1797 segtil restaurantog matfag mot 1994 i 2016, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Men tallene viser ogsi at det er en oppgang i antall elever som onsker i bli faglart kokk. 614 elever sokte seg dl laretid i kokkefaget i2017. Det er 58 fere enn iretfor, skriver NHO Reiseliv i en pressemelding.

Sarnrnen for et bedre kosthold

Sunnere mat og drikke kan gare stor forskjell for folkehelsen. NA har dere muligheten til a bli med pa en felles dugnad for et bedre kosthold ved a signere tilknytningsavtale med Helsedepartementet som en oppfolging av den inngAtte intensjonsavtalen med NHO tVat og Drikke.

I 7

Tilrettelegging for et sunnere kosthold I desember i f or signerte mar- og drikkenaringen og myndighetene intensjonsavtalen om tilrettelegging av et sunnere kosthold i befolkningen. Avtalen etablerte en gjensidig forpliktelse om konkrete milsettinger for bedre folkehelse.

Intensjonsavtalen er det mest omfattende samarbeidet pi dette omriLde mellom myndigheter og naringsliv noen gang. Bakeribedrifter som onsker i bidra i arbeidet for et sunnere kosthold kan ni. signere en tilslutningsavtale direkte med myndighetene Bedriftene forplikter seg da til i legge til rette for et sunnere kosthold i befolkningen gjennom produktinnovasjon, porsjonsog pakningsenheter, samt utvikling av nye produkter som fremmer sunnere alternativer og valgmuligheter som understotter intensjonsavralens milserringer.

Forbrukeradferd

Forbrukernes adferd er stadig i endring og fere gnsker storre utvalg av sunnere produkter. Analyser viser ar salget av grove brodtyper oker og forbruket flyttes mot dyrere produkter. Forbruket av grove brod i dagligvarehandelen har okt med 2 prosent i

gjennomsnitt fra 20 I 5 ril 20 I 6. Forbruket flytter seg ogsi mot nye varegrupper som frokostblandinger, musli, knekkebrod etc. Salget pivirkes av nye matvaner hvor den tradisjonelle frokost og kveldsmaten spises andre steder. Flere miltider spises i farten, i kantiner eller pi kafe. Brans.ien mi derfor stadig i tilpasse seg nye forbruksvaner ved i tilby nye produkter og konsepter.

Brsdskala'n fir forbruker til i velge grovere brod

Undersokelser viser at 83 prosent av Norges befolkning kjenner Brodskala n og minst halvparten av forbrukerne bruker denne daglig nir de velger hvilke brod de kjoper. Kjennskapet til Brodskala n har okt med 14 prosent siden 20 13. Brodskalamerket og forbrukerinformasjon blir et viktig bidrag fra bransjen for i fi flere forbrukere til i velge et sunnere og grovere alternativ. En forbedret utgave med rydeligere forbrukerkommunikasjon vil bli lansert i lopet av iret og sammen med alternative nye produkter blir dette et viktig bidrag fra vir bransie. Brodskalamerket blir enda viktigere for i informere og hjelpe forbrukere som onsker sunnere kosthold.

Gunnar Bakke Daglig leder i Baker- og konditorbransjens Landsforening

"Brodvirker"

Bakerbransjens har nylig gjennomfort en omfattende felles framsnakkingskampanje. Kampanjen "Brod virker" har som formil i oke forbrukeroppfatningen om den positive effekten kroppen har ved i spise grove brod. Kampanjen har hatt en milsetting om i ske omsetningen av grove og ekstra grove brod med 3 prosent fra 2015 til 2018. Kampanjen startet tidlig i 2016. Samlet har alle aktivitetene fra bransjen i denne perioden medfort en dreining fra negativ til positiv omtale av brodvarer i bide tradisjonelle og sosiale media.

Sammen for sunnere folkehelse med grovt brod Bransjen er ni. invitert med pi en felles dugnad for et sunnere kosthold og for i bedre folkehelsen gjennom okt inntak av grove kornprodukter, sjomat, frukt, ber og gronnsaker. I tillegg skal det jobbes med konkrete brans.jemil for reduksjon av salt, sukker og mettet fett. Prosjektet "sammen for et sunnere kosthold " bor vxre en gavepakke til bakerbransjen. Bli med pi dugnaden, tegn intensjonsavtale og bidra til et bedre kosthold.

Les mer pi www.bakerkonditor.no

Tre nye utsalg pfl tre dager

Bjarne Mosds og resten av giengen bak Bodo Bakeri satser tungt PA Helgeland og dpnet nylig ett bakeri og te bakeriutsalg pA tre dager.

Tekst; Jon-Are Berg-Jacobsen

- Dette har vrrt veldig morsomt og det har gitt over alle forventninger, forteller Bjarne Mosis om den heftige rekken med nyipninger pi Helgeland.

Milsetningen til griindergjengen er i doble omsetningen og antall ansatte i hele systemet.

Vi har som mil i omsette for 80 millioner koner og ha I 30 ansatte innen utgangen av 20 I 8, forteller Mosaas.

Myefolk

I uken etter pi.ske var det klart for ipning av splitter nye Helgeland Bakeri, som er lokalisert i Mosjoen. Her er det ogsi ett utslag og omtrent

samtidig iLpnet det ett nytt utsalg i Mo i Rana og ett i Sandness;'oen. Bakeriet i Mosjoen skal serve de tre utsalgene.

- Apningene har gitt utrolig bra, i Mosjoen hadde vi ko ut av dora. Problemet var ikke at det var for mye folk, men at vi ikke klarte i produsere nok varer i forhold til ettersporselen,

forteller N4osis

Satser videre

Tidligere i ir ipnet Bodo Bakeri ogsi en ny cafe i Bodo og det skal ipne ett nytt utsalg i Bodo til hosten. Det skal ogsi startes enda et nytt utsalg i Mosjoen pi sensommeren.

TINE INGREDIENS Vi btander oss i det meste @

TINE Meierismor

TINE meierismor er et rent naturprodukt kjernet av fersk f Lote. TINE meierismor btir brukt av bakere og konditorer p5 grunn avsin gode smak og evne tit 5 tofte fram andre smaker. I bakverk bidrar TINE meierismor med god smorsmak, saftighet og i noen titfel.Ler fin stekefarge og gtans.

TINE meierismor produseres ivariantene sa[tet, usattet, sYrnet og usyrnet.

TINE meierismsr lofter frem de gode smakene!

Casper Andr6 Lugg og lr/artin lvar Hveem Fjeld har skrevet boka Surdeig, som nA er oversatt til fem spr6k og solgt til sju land.

B*i'ro1.*?r*-*,"t*

og god surdeigsmetodikk forklart uten hokus pokus, samt oppskrifter pi sunne og gode brod. Fredrikstadgurtene Martin og Casper begynte i eksperimenrere med surdeig i2OlO. De bruker norsk okologisk mel, urkorn og gamle landsorter malt pi stein. Sorter som gir mer smak og nrringsinnhold enn industrimel.

Etter proving og feiling kom gutta frem til en basismetode pi surdeig som de onsket i dele med interesserte. Boken Surdeig ble utgitt i 201 5 og har snart solgt ut forsteopplaget pi 2000 boker. Hele tiden har kamerarene delt hva de har holdt pi med pi Instagram og opparbeidet seg en solid folgerbase pi 25 000 mennesker fra hele verden. Ettersporsel fra folgerne om oversettelse til andre sprik, gjorde at forlaget si muligheten for i selge boken ut i verden.

Nervepirrende

- Huordan er det d lage en bahebok som shal selges i hnd som tradisjoneb sett er lengrefremme i bakehunsten enn i Norge?

- Det er litt nervepirrende. Frankrike og Italia er jo store brodnasjoner, si det blir veldig spennende i se responsen vi fir derfra. Boka skal trykkes opp i 20 000 eksemplarer i utlander til sammen og kanskje vi selger til flere land erter hvert. Det er veldig spennende og morsomr ar si mange er interessert i vir surdeigsmetode, forteller Martin Ivar Hveem Fjeld, som ogsi driver mikrobakeriet Ille brod surdeigsbakeri.

- Huorfor erfolh sd interessert i huordan dere baher med surdeig?

- Jeg rror generelt at stadig flere blir inreresserr i i bake hjemme uten tilsetning. Vir metode forklares pi en enkel mite, samridig som vi har provd i la si lite som mulig vrre usagt. Det 6nnes masse informasjon pi nett om surdeig

og hundrevis av miter i,gjore det pi, men det er vanskelig i finne en fullstendig og enkel forklaring. Veldig mange forstir ikke hvorfor de ikke flr til surdeigen. Vi har Iirnnet en metode som funker og da ville vi dele dette med alle som er interessert.

- Vi har fhtt mange gode tilbakemeldinger pi at vi snakker rydelig og enkelt om er rema som, for mange, er litt mystisk. Surdeig er ikke vanskelig, men man mi ha litt basiskunnskap for i fl det til.

Sosiale medierviktig

Ille brod (pillebrod) som Instagramkontoen til Martin og Casper heter, er sror og generer mye trafikk. Det er mange som deler bilder om baking og man mi skille seg ut for i vrre interessant.

- Det som er bra med Instagram er at det er en folkelig kanal hvor folgerne er genuint interesserre i baking.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen I Foto; Simen Grytoyr

- Hua er det som shiller ut dtre i mengdrn?

- Kombinasjonen av uttrykksfulle brod og stort fokus pi rivarer, tror jeg er grunnen til sipass mye respons. Brodene mi se bra ut, men vi er ogsi opptatt av at det skal vare ekte brod som smaker godt. Det skal vrre lekent og ikke for flinkis. For bokas del, har samarbeidet med Simen Grltoyr, vir dyktige fotograf og designer, ogsi bidratt til oppmerksomheten.

Clean label og helse

- Kan huem som helst bahe med surfuig?

- Ja, absolutt, og vi anbefaler alle i gjore det. Blant annet fordi man kan velge rivarer selv, og det har alt i si for best mulig resultat. Vi anbefaler i bruke okologisk, steinmalt mel fra smiskalaprodusenter. Dessuten har ekte surdeigsbrod flere helsefordeler. Men, det er noen ulemper med surdeig ogsi; det er vanskeligere i bake enn konvensjonelle brod med industrigjrr og det kan vrre litt mer

uforutsigbart. De som baker med surdeig mi nok vrre litt mer runde i kantene og akseptere at ikke alle brsd blir nperfekter. For oss er forovrig et perfekt brod et brsd med karakter, ikke noe som ser samlebi'ndsprodusert ut.

- De som prover det fir ofte en ipenbaring nil de smaker og ser resultatet. Det blir noe helt annet enn butikkbrod. Her ligger nok mye av interessen hos folk, tror jeg.

- Kan storre baherier implementere slik surfuigsbahing i sine prosesser?

-Ja, det tror jeg absolutt. Med lange hevetider kan man for eksempel bake mens det man produserte dagen for ligger i ovnen. Det beryr ogsi at man kan starte senere pi morgenen, noe som sikker ville vart populart hos mange bakere, sier Martin.

MIKROBAKERI

Martin driver per i dag mikrobakeriet llle brod surdeigsbakeri pi Bygdoy, hvor fonetningsideen er mel, vann og salt.

Til hosten tar han og samarbeidspartnerne det hele et skritt videre og ipner et storre bakeri i Oslo sentrum, som for tiden er under oppforing. Det nye bakeriet skal hete det samme og konseptet blir likt som ni, men ni ogsi med utsalg.

Surdeig er en naturlig gjeret blanding av mel og vann som brukes for i heve en deig, helt uten bruk av ekstra gjar. Det er viktig i bruke okologisk og steinmalt mel slik at flest mulig mikroorganismer blir bevart i prosessen. Slikt mel mangler ofte bakeegenskapene som industrimel har, og resultatene kan derfor variere.

LUNSJEN BLIRGWNNERE

Her er trendene som vil forme fremtidens lunsjvaner.

Tekst: Hmne Maria Westeren -Vi nordmenn elsker fortsatt matpakka, sier Annechen Bugge, som forsker pi nordmenns mawaner ved Statens institutt for forbruksforskning, Sifo.

Over halvpaten av befolkningen spiser fortsatt medbrakt matpakke til lunsj hver dag, og det tror Bugge vi kommer til i fortsette med i mange ir.

- Miltidene stir sterkt her i landet, og vi er ganske konservative, sier hun.

De siste irene har vi imidlertid endret litt pi innholdet i matpakka, som ni inneholder mer grove brod og kornprodukter enn tidligere. Fremover tror Bugge at nordmenn ogsi vil inkludere mer gront i lunsjmaten sin.

- I fremtiden tror jeg vi kommer til i se mer gronnsaker og salat til lunsj, sier hun.

Fra trend til hverdag

Det er noe vi vil ha til felles med svenskene, ifolge Fazer s lunsjrapport for 20 77, hvor lunsj bransjens fremtid kartlegges.

Fazer er et internasjonalt nrringsmiddelselskap som blant annet produserer bakervarer og kantinemat. I nlunchrapporren 2077"har Fazer kartlagt hvilke trender som kommer til i forme fremtidens lunsjvaner, og der peker nettopp vegetarisk mar seg ur som 6n av fem hovedtrender. Vegetarmat er en trend i dag, som kommer ril i fortsette som hverdagsmat i fremtiden, skriver Fazer. Rapportens innhold baserer seg pi research, dybdeintervjuer og en storre sporreundersokelse utfort av YouGov. 34 prosent av svenskene oppgir at de skal bli sunnere ved i spise mer vegerarmat i ir, og nesten hver ferde svenske mellom 18 og34 ir oppgir at de som oftest spiser vegetarisk til lunsi

Sunnere i farta

Mange svensker dropper i spise lunsj 6n eller flere ganger i uka pi grunn av tidsmangel, viser Fazers undersokelse. Lunsjen erstarres da gjerne med fere mindre mellommiltider gjennom dagen. Det har gitt okt ettersporsel etrer sunne og miljovennlige "mat i farta-produkrer".

- Nordmenn er ogs6. veldig opprarr av sunnhet, helse og miljo for tiden. Mange "mat i farta-produkter" er fortsatt veldig usunne, men her tror jeg vi kommer til i se en endring fremover. Jeg tror det vil komme mange sunnere og mer mil.jovennlige alternativer da dette er noe bide forbrukere og myndigheter onsker, sier Annechen Bugge.

Droner og roboter

Mye ryder pi at vi i fremtiden vil stille hoyere og hoyere krav til matens funksjon - utover det faktum at den skal smake godt, merre og gi energi. Eksempelvis vil man kanskje vere opptatt av i spise oppkvikkende og avstressende mat til lunsj. Mye matbestilling vil sannsynligvis gjores via apper, og mye av maten vil sannsynligvis bli produsert av roboter, spir Fazer. I trendrapporten beskrives hjemlevering som en ny (en ny normr. A knekke distribusjonskoden blir avgjorende for i lykkes i fremtidens marbransje. Droner kan bli det nye pizzabudet.

Samtidig som bide nordmenn og svensker har fltt stadig mer internasjonale mawaner, har vi ogsi blitt mer og mer opptarr av vire egne

nasjonale og lokale mattradisjoner. Fazer spir at vi fremover kommer til i blande sammen det nasjonale med det internasjonale i storre grad, og kaller denne trenden for un)fusionr.

SATATBAREN ER KOMMET FOR A ELI

Oppussing og salatbar ga Bakeriet AS okt salg

Bakeriet AS bestir av tre bakerier som ligger i Bronnoysund, Bodo og Mo i Rana. Hovedkontoret ligger pi Mo i Rana, og her har Bakeriet AS ogsi sitt eneste bakeriutsalg. I forbindelse med totaloppussing av dette utsalget tidligere i ir, ble det satt inn en ny salatbar i butikken.

- Lunsjvarer er det vi selger aller mest av der, og vi onsker selvfolgelig i gi folk det de vil ha. Ni for dden er det mange som vil ha salat til lunsj, sier markedssjef i Bakeriet AS, Tina Ostrem.

Etter gjenipningen med nyoppusser lokale og salatbar har salget okt med 15 prosent, forteller hun.

- Salatbaren er kommet for i bli. Den bidrar dl okt salg i seg selv, men ogsi indirekte fordi den pynrer opp i butikken, sier Ostrem.

Gronnsaken vil i fremtiden vrre hovedsaken i et miltid, tror Fazer.

55 Brodpoaen laoldu ofre ilclee luegw enro til skjmunaslsinue i butilckuo.

Sofie Ostergaard. Senior lndustridesigner i Cernova AS

Yilrevolu$onere hrodemballasjen

Et forskningsprosjekt som tar for seg brsdemballasje, har giort mange spennende funn om nordmenns bradvaner Dette danner grunnlaget for A komme frem til en ny og revolusjonerende bradembal lasT'e som kan motvi rke matkasti ng.

Tekst Oddbjorn Roksvaag

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

ros.jektet Breadpack har samlet all relevant informasjon om matsvinn relatert til ferske bakervarer i Norge. Det er utfort forbrukerundersokelse pi et uwalg norske konsumenter og det er utfort baketester og tester av elsisterende emballasjematerialer, for i kunne uwikle eventuelle forbedringer. Man har ogsi sett pi livssyklusen til brod og emballasje, og det er utfort laboratoriestudier for i uwikle nye emballasj ematerialer.

Forbrukerne tar feil

Produksjon av mat stir for 30 prosent av klimagassutslippene. 40-50 prosent av all mat nir aldri en menneskemage.95 prosent av forbrukerne tror det er verre i kaste emballasje enn mat.

- Her tar 95 prosent av forbrukerne feil siden emballasje kun stir for 10 prosent av utslipp i livssyklusen til en maware, sier Sofie Astergaard, Senior Industridesigner i Cernova AS.. Svinnet av spiselig mat i Norge fordeler seg slik:

ll 60 000 tonn mat kastes hos matindustrien il 68 000 tonn mat kastes hos butikkene r: 231 000 tonn mat kastes hos deg og meg

Folk bytter emballasje

Bakeriene bruker irlig berydelige belop pi brodposer. De kan vrre viktige i kjopstidspunktet, men varer ikke lenge.

Undersskelsen viser at hele 97 prosent av de som er spurt oppgir at de endrer emballasje pi brod. - Dette indikerer at dagens brodpose ikke fungerer optimalt. Brodposen, slik den er i dag, leverer ikke pi forbrukerens krav eller pi i faktisk bevare brodet ferskt lenge nok, men har narmest utelukkende en funksjon som barriere fra produksjonssted og ut i butikk. Brodposen holder ofte ikke lenger enn til skjaremaskinen i butikken. Der velger mange iL ha en plastpose pi brodet, sier Ostgaard.

Ferskhet viktigst

For de spurte er ferskhet langt viktigere enn pris. 26 prosent av forbrukerne i undersokelsen er opptatt av lang holdbarhet.

De viktigste emballasjefaktorene er i kunne se brodet. 78 prosent synes det er meget viktig eller vikdg. Deretter er 60 prosent opptatt av i bevare ferskheten. 40 prosent mener det er viktig med milj ovennlig emballasje/resirkulerbar emballasje.

- I prosjektet har vi lrrt mye om materialegenskapene til stort sett all emballasje brod emballeres med i dag. Vi har lart mye om forbrukerens adferd knyttet til vaner rundt brod. Dette har gitt oss nptig informasjon som danner grunnlaget for i finne nye emballasjetyper, sier Astgaard,som ikke kan rope hvilke materialer det ni jobbes med, men bekrefter at de har identifisert nye og lovende materialer for emballering av brod.

Ut it,

brbrukere er ute etter de hippe rdvarene. Ved d bruke dem ionelle produkter kan du tiltrekke deg de unge kundene.

il #:i:::fl','iJ.;:'.L.. lI.,;*,,"grrrr,"r.g og hr,. ;obb., -.d kostridgivning, foredrag og veiledning i fere ir. Hun jobber i dag som ernerings$rsiolog i Bamagruppen og ser pi nrrt hold hvilke rivarer som er populrre blant unge konsumenter.

Tiiggerprodukter for de unge

Hun tok deltakerne pi Cerealfagdagen med pi en reise i de mest populere rivarene som kan gi bransjen nye muligheter rettet mot de unge forbrukerne. Mange i denne gruppen er opptatt av sunne enkeltrivarer og ved i ta disse inn i tradisjonelle produkter kan man ni de unge

kundegruppene.

Og hjertevennlige svovelstoffer. Den er ogsi fiberrik og gir mulighet for i merke varen med helsepistander.

Eksempel pi bruk er hele biter av gronnkil i knekkebrod. Det 6nnes ogsi eksempler pi brod med urhvete, ost og gronnkil.

Sotpotet

For 10 ir siden kunne man nesten ikke oppdrive denne gronnsaken i Norge. Ettersporselen srartet i det smi, men plutselig fikk produktet en kjempeboost i julen for tre ir siden. Bama hadde besluttet i lansere sotpotet i forbindelse med en ukom i formr-kampanje i januar. De ville ha sotpotet dlgjengelig i dagligvarebutikkene og ha gode tilbud pi den unye, gronnsaken. De hadde

forberedt seg godt og - D.;g. handler For bransien gielder det 6 plantagt tilgjengelig[eten. mer og mer pi nett. For bransjen gjelder det i 6nne triggerprodukter som gjor at unge personer kommer inn i bakeriet for i handle.

De er pi jakt etter disse spesielle ingrediensene og derfor er det viktig

fi nne triggeproduKer som gtpr atunge personer kommer inn i bakeriet for A handle.

Gunn Helene Arsky iL ha dette for i trekke dem dl bakeriutsalgene. Tbnk litt nyrr og annerledes. Fi disse signaturingrediensene inn i noe som er kjent. De unge onsker seg dette, sier Arsky. Her er rivarene du bor vurdere i bruke for i ni de unge kundene:

Grsnnkil

Dette er en god gammel norsk plante som har reddet oss gjennom mang en kald vinter i tidligere tider. Gronnkil er det man har valgt i kalle en supermaware ur fra dens store innhold av ulike nrringsstoffer. Den er fuIl av naringsstoffer som vitaminer og mineraler, Den inneholder ogsi mer kalsium enn melk.

Men ingen hadde forutsett effekten av at Lise Finckenhagen stod frem og viste frem sotpotet pi TV si gikk folk mann av huse. I lopet av noen uker i januar hadde lille Norge tomt Europa for sotpotet. Siden er importen av sotpotet mangedoblet. Man ser ni pi muligheten for i dyrke denne i Norge. Det finnes i dag for eksempel sotpotetrundsrykker i markedet.

Bal

Norge ligger pi Europatoppen i bruk av bar per forbruker. Et av de mest populare er blibrr. Tilgangen til brr utenfor den norske sesongen har blitt veldig mye bedre de siste irene. Hageblibrrene er hvite inni, men har akkurat samme nrringsinnhold som ville ber. Blibar inneholder antoryaniner og en god del fiber.

Gunn Helene Arsky i Bama-gruppen tror matprodusenter md se etter triggerprodukter for d nd de unge forbrukerne.

Edamame-bonner

Dette er soyabsnner. I Norge er disse si langt kun mulig i {h kjopt som frossenvare. Det jobbes med i se om det er mulig i dyrke edame-bonner i Norge. De er veldig naringsrike og har et stort innhold av proteiner og aminosyrer. Dette er et veldig interessant produkt [or vegetarianere og veganere. Disse kan ogsi bakes med og has i deig. De er i dag blant annet brukt i kjeks.

Chiafro

Kommer fra mynthe-familien og dyrkes i Andesfellene. De inneholder mye proteiner og er veldig jernrike, samt har et stort innhold av fiber og omega3. Chiafro loses opp under fordoyelsen og lar kroppen ta opp alle naringsstoffer i froet uten i rygge dem. Frsene er gelerende og kan suge opp veske inntil I 1 ganger sin egen vekt. Det hoye niviet av omega3 og fiber har gjort at EU har en grense pi anbefalt maksimalinntak av chiafro pi 15 gram per dag. Chriafro brukes i dag i mange ryper brod, bide grove og fine.

Ii*st: Oddbiorn Roksvaag I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, YAY Images

KNE,KKE,BROD - EIV AIOR.SK (ST<SPORDSUKSESS

Pd to dr har den norske eksporten av knekkebrsd mer enn tredoblet seg, fra i underkant av 20 millioner i 2014 til ca. 65 millioner i 2016. Det kan forventes en ytterligere dobling i 2017.

Telst Wenche Aale Hegermark, Nofima Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Stipendiat Sveinung Grimsby i No6ma holdt foredrag pi Cerealfagd agen 20 17 om innovasjon i norsk cerealbransje hvor han har sett narmere pi hva som er bakgrunnen til eksportsuksessen med knekkebrod.

Salget av norske knekkebrsd har okt beuaktelig ogsi i Norge, og det er de mer pi,Lkostede eksklusive variantene som har opplevd okt ettersporsel. Det er verdt i merke seg at verdiskapingen for denne rypen knekkebrod er hoyere enn for ordinere knekkebrod. Mens verdien i det norske knekkebrodsalget er doblet har volumet bare okt med en f erdedel. - Okt betalingsvillighet for en vare, samt eksport av et norsk landbruksprodukt er gode indikatorer for innovasjon, sier Sveinung Grimsby.

Nesten ingenting i butikken Fsr 2012 var det nesten ingen norske knekkebrod i butikk. Det er interessant i se hva som ligger bak denne suksessen. Det er sikkert flere grunner, men like fulk er det verdt i ha i minnet at det for 2012 ikke ble produsert knekkebrod i industriell skala i Norge. Enkelte hi.ndverksbakerier solgte varianter av den nye rypen knekkebrod og det var mange diskusjoner i sosiale medier med private oppskrifter i langpanne, ogsi i 201 l. 20ll var ogsi iret prosjektet'Apen

Innovasjon Cereal" ble avsluttet. Hensikten med prosjektet var i komme opp med ny innsikt, nye ideer og i utforske bransjens muligheter. 17 ideer ble presentert for bransjen. En av dem var sprobrod - en luksurios utgave av knekkebrodet. Ni seks ir etter at resultatene ble delt, ser vi at fere av ideene har blitt til produktkategorier der knekkebrodet er den desidert starste.

Hua shal tilfor lyhhes med dpen innouasjon?

- Jeg har sett pi om det finnes noen monstre for hvordan bedrifter uwikler nye produkter og tjenester. Om det finnes noen sammenheng mellom suksess og hvor ipne og samhandlingsorienterte bedriftene er i sine innovasjonsprosesset forteller Sveinung Grimsby.

Grimsbys forskning viser at bedriftene samhandler og er mer ipne i praksis enn de ofte er klar over selv, og dette er positivt for innovasjonen. Det er likevel noen faktorer som mi vrre pi plass for i fi bedriftene til i ipne opp: Selskapene mi ha gjensidig tillit til hverandre og bedriftene bor vrre omtrent like store. Det er ogsi. en klar fordel at de ikke konkurrerer om de samme kundene.

Sunt knekkebrod som ikke smuler

Et annet funn fra forskning er at io nermere bedriftene kommer lansering av nye produkter

Zkt betalingsvillighet for en vare, samt eksport av et norsk landbruksprodukt er gode indikatorer for innovasjon.

Sveinung Grimsby. Forsker Nofima

eller forretningsmodeller, desto mer lukket blir innovasjonen. Dette er naturlig, for et viktig mil med innovasjon er i oppni konkurransefordeler, og med produkter som er relativt enkle iL kopiere, er det viktig i vare tidlig ute.

Innsikten om knekkebrsd, som hele bransjen fikk tilgang rili2012, var at knekkebrod ikke spises i bilen fordi det blir ubehagelig med smuler i setet og at okt helsefokus kan gi knekkebrod en fordel som et mellommiltid. Basert pi dette har flere produsenter lykkes med i ta frem knekkebrod som verken smuler og som er et sunt smakfullt alternativ i kategorien mellommiltider.

- Lardommen er altsi at man fir til bedre innovasjon gjennom ipenhet og samhandlingen, og det vil vere viktig for hele matnaringen i lrre hvordan de kan organisere innovas.jon mer effektivt i fremtiden, avslutter Sveinung Grimsby.

APTN INNOVASJON I

NORSK CEREALBRANSJEN

Prosjektet, som pagikk fra 201 0-201 1 , ble finansieft av fondet for forskningsavgift pi landbruksprodukter. Deltakerne kom fra hele verdikjeden for korn, samt fra myndighetene. Nofima var prosjektleder.

Forsker Sveinung Grimsby har studeft om det finnes noen monstre for hvordan bedrifter utvikler nye produkter og tjenester

Gronne brod

Det finske neringsmiddelselskapet Fazer lanserte i 2016 grsnnsaksbrad med stor suksess i markedet.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen T-t azer morer tbrbrukertrendene som ! u.g.,rri".,isme og produkter med hoyere I mengde gronnsaker med fire varianter av rotgronnsaksbrod.

Brodet ble uwiklet hos Fazer Sverige og selges i dagligvarebutikker der, samt i Finland, siden hosten 2016. Brodene, som inneholder 34 prosent rotgronnsaker, ble fra starten en salgssuksess, og det skal lanseres to nye varianter varen2}l7

Brod i gronnsaksdisken

For Fazer er barekraft og sporbarhet er stikkord, og det "gronne" brodet er et av produktene som brukes som spydspisser i dette arbeidet.

Da Fazer kartla markedet i uwiklingsfasen, fant de at en gruppe konsumenter hadde helt slumet i spise brod av forskjellige irsaker. Gronnsaksbrodene er derfor beregnet pi disse forbrukerne, og brodet er derfor plassert sammen med gronnsaker i butikkene og ikke i den konvensjonelle brodvarehyllen.

Dette viste seg i vare et godt trekk, da mange forbrukere oppgir at de sammenligner brodene mer med gronnsaker enn vanlig brsd, noen som passer for denne gruppen.

Tirenden skal volise

tenden med vegetarianisme er vokst relativt stor og de feste markedskjennere tror den skal vokse videre. Fazer bruker denne informasjonen sammen med andre tidstrender nir de velger i legge trykk pi livsstil og barekraft fremover.

- Vi er opptatt av hvordan forbruksmonstre og livsstil er i endring og vi mi mote dette med produkter folk vil ha, sier Sanna Maria Hongisto, seniorrigiver helse i Fazer Group.

En gronnere forbruker

Fazer og Hongisto, vor 2017 vilpreges av et onske om gronnere mat som samtidig er barekraftig, sporbar, okologisk og helst lokal.

- I Fazer har vi egne kokker som uwikler slike produkter som ogsi mi smake godt. Vi bruker sikalt "green nudging" i markedsforingen, som beryr i gi et lite dytt. Det vil si at vi onsker i gi forbrukerne et lite dytt i retning mer gronn mat, sier Hongisto.

Det er enni ikke klart nir rotgronnsaksbrodene blir tilgjengelig i Norge.

TARTET SOM KONDITORI

Fazer er et betydelig selskap i den finske naringsmiddelindustrien. Grunnlagt av Karl Fazer i 1 891, som et "fransk-russisk" konditori i Helsinki.

Sysselsetter over ti tusen mennesker i Finland, Sverige, Norge, Danmark, Baltikum, Storbritannia og Russland.

Fazer Group er delt inn ifire hovedomrider:

FazerAmica, en kjede av kantiner.

Fazer bakerier, produsere ulike typer brod. Candyking, smagodtkonsept i losvekt, godt kjent i Norge.

Fazers Caf6, en kjede av kafeer.

Spesielt kjent for Fazer Blf,, en klassisk melkesjokolade som er et symbol for hele produktlinjen.

Anna lvlaria Hongisto, seniorrdgiver helse i Fazer Group med sa/gssuksessen brod med 34 prosent gronnsaker.

Verdensheste konditor 2Ol7

Dominique Ansel er den besfe konditoren i verden akkurat nA, ifolge The World's 50 Best Restaurants.

Tekt: Hanne Muia Westeren I Foto: Thomas Schauer et britiske magasinet Restaurant stir bak den prestisjefrlte kiringen The \Torldt 50 Best Restaurants. Listen lages ved hjelp av et internasjonalt panel med kokker og restaurantkritikere fra hele verden. De siste irene har The World's 50 best Restaurants ogsi kiret The'\7orld s Best Pastry Chef, og i ir ble denne gjeve tittelen tildelt cronutens far, DominiqueAnsel.

Startet i oppvasken

Dominique Ansel (fodt 1978) vokste opp under fattige kir i den franske byen Beauvais, og kom inn i konditorbransjen via oppvasken. Som 20-iring flyttet Ansel til Paris, der han jobbet seg helt til topps hos legendariske Fauchon. Deretter ble han headhuntet til jobben som sjefskonditor hos Daniel Boulud i NewYork, og her bidro Ansel sterkt til at restauranten fikk tre stjerner i Michelin-guiden og en rekke andre utmerkelser.

Ko hver morgen

I 201 1 ipnet Ansel sitt eget bakeri, Dominique Ansel Bakery i New York, og her lanserte

han bakverket Cronut' i mai 2013. Den nye hybriden mellom croissant og donut ble raskt en megahit i sosiale medie r, og Ansel har klart mestersrykket i holde interessen for cronuten oppe gjennom flere ir. Fortsatt stir folk i ks for i sikre seg en fersk cronut nir bakeriet hans ipner pi morgenen. Noen andre av Ansels mest kjente innovasjoner er Frozen S'More (vaniljeis pakket inn i salt sjokolade og honning-marshmallow som settes $,r pi ved servering) og The Cookie Shot, som er en varm sjokoladecookie formet som et shotglass frlt med kald vaniljemelk.

Ny svevende kake

Og Ansels seneste oppfinnelse er intet mindre et svevende bakverk.. .TheZero Gravity Chiffon Cake ble lansert i forbindelse med ipningen av det andre Dominique Ansel-bakeriet i Tolcyo forrige mined. Nylig kunng.iorde Dominique Ansel ogsi at han kommer til i ipne en nfull servicer-avdeling med bide restaurant og bakeri i Los Angeles i lopet av iret. I for ipnet Ansel sitt forste bakeri i Europa, i London.

Bakere savner kunnskap glutenfritt om

Hvordan har glutenfri-trenden p|virket bakernes hverdag? Det forsaker Ragnhild Toto Mamen A svare pd i sin bacheloroppgave.

Tekst: Hanne Maria Westeren

a yrkesfaglrrerstudent ved Hogskolen i Oslo ogAkershus (HiOA) Ragnhild Toto Mamen skulle skrive bacheloroppgaven sin valgte hun folgende problemstilling: uPi hvilken mite pivirker ettersporselen av glutenfrie produkter yrkesutovelsen til bakere?>

Datainnsamlingen til undersskelsen startet allerede hosten 20 I 5 da yrkesfaglarerstudentene ved Hogskolen i Oslo var med pi arbeidet med datainnsamling til rapporten nYrkesutovelse i restaurant- og matfagene - Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskielleD. Her ble blant annet bakere spurt om hvorvidt de deltar i arbeidet med uwikling av reseprer for ulike allergi- og matintoleranseprodukter.

I forbindelse med bacheloroppgaven sin har Mamen i tillegg gjennomfort individuelle intervjuer bygget opp etter Kvale 6c Brinkmannt (201 5) mal med syv stadier. Fire bakere pi Vestlandet er intervjuet. To av dem jobber i hindverksbakerier og to av dem jobber i industribakerier. Respondentene har fra tre til 2 1 irs ansiennitet og god spredning i alder.

Mamen fant at yrkesutovelsen til bakerne i undersokelsen "i berydelig grad, ble pivirket av trenden med i spise glutenfritt.

Her er noen fere av de viktigste funnene: ;, lfolge bakerne med lang ansiennitet var det pi slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet nesten ingen ettersporsel etter glutenfrie produkter. I dag opplever alle respondentene at ettersporselen etter glutenfritt er stor og okende.

ir Flere bakerier kjoper inn glutenfrie varer fra andre bakerier som har spesialisert seg pi glutenfri bakst. Slike spesialbakerier opplever for tiden sterk vekst.

l) Flere av bakeriene i undersokelsen produserer ogsi glutenfrie produkter selv. Bakerne forteller at de da er sv&rt noye med hygienen og tar spesielle hensyn. Hyppigheten av glutenfri produksjon er i snitt et par ganger i uken.

Bakerne forteller at de bruker mer tid pi

produksjon av glutenfrie produkter enn pi produksjon av normale glutenholdige produkter. Dette fordi mye av bakingen mi gjores for hind, og fordi produksjonslokalet og alt utstyr mi vrre rengjort for de begynner produksjonen, men ogsi fordi de mi tilegne seg en del ny kunnskap pi egenhind.

lr A begynne med glutenfri bakst kan ifolge noen av respondentene sammenlignes med i lare seg 6. bake pi nytt. Blant annet fordi det er en rort masse, og ikke en eltet deig.

rt Mange bakerier bruker ferdige glutenfrie melblandinger fordi det forenkler arbeidet og gor der billigere.

)) I mange bakerier er det lite kunnskap om, og erfaring med, glutenfrie melsorter.

Samtlige bakere i undersokelsen spiser selv glutenholdige bakervarer, og de er opptatt av at dette sikrer dem viktige naringsstoffer som fiber, jern, folat og B-vitaminer.

)i Bakerne med kortest ansiennitet skulle onske det var mer kunnskap om glutenfrie produkter i bakerbransjen. De onsker ogsiL mer fokus pi glutenfrie produkter og glutenfri baking i utdanningen.

)) Noen av bakerne mener ar den okte ettersporselen etter glutenfrie produkter handler mer om at det er nhipt og populart,, enn at forbrukerne virkelig trenger glutenfrie

produkter. Det er srrlig de som har lang erfaring i yrket som mener derre.

it Bakerne med kortest ansiennitet mener pi sin side at det alltid har vart stor errersporsel etter glutenfritt. De mener bakere generelt har for liten kunnskap om alt fra i lage egne glutenfrie melblandinger til hvorfor stadig fere onsker i spise glutenfritt.

,r Ingen av bakerne i undersokelsen opplever at tilbudet av glutenfrie produkter hemmer salget av glutenholdige produkter.

Pi bakgrunn av funnene sine, trekker Mamen folgende konklusjoner:

:,r Det ser ut til i vare et avvik mellom den kunnskapen om glutenfri bakst som bakere fir gjennom utdanningen og den kunnskapen som kreves for i imotekomme den store, og stadig okende, ettersporselen etrer glutenfrie bakervarer.

Larerkreftene i den videregiende skolen mi klare i folge med pi denne trenden. Det er viktig at fremtidens bakere fir vitenskapelig basert og nyansert kunnskap pi omridet.

,i Det kan vare grunnlag for i se pi om alle tiltakene som settes inn for i bake glutenfritt er nodvendige. A produsere bakervarer som er totalr glutenfri og kan spises av coliakiere krever mye mer enn i produsere varer med redusert gluten.

nor

Nord er et bakeri og kaffekonsept som vokser raskt i Oslo. P5 kort tid har de etablert elleve utsalg, en restaurant, samt bygget nytt bakeri og kaffebrenneri.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

a Nords nye bakeri ipnet i august 2016,var det ferde gangJoakim Strand har bygget et nytr bakeri, siden han enrrer matbransjen iA010.

- Hele dette prosjektet er en organisk greie. Vi skal nokvokse mer, men ikke si mye at vi gir pi kompromiss med produktkvaliteten, sier daglig leder, Joakim Strand.

Pizzabudet

Strand er Oslogutt og begynte karrieren i Peppes

Pizza som I 8-iring. For den driftige Strand, var veien kort fra pizzabrd til andre arbeidsoppgaver og han ble raskt flyttet oppover i systemet til ansvarlig for nyetableringer av Peppes i Norge,

si videre til jobben som daglig leder for en av de storste Peppes-restaurantene i Norge.

-Tiden i Peppes var utrolig larerik og spennende, men etter itte ir ville jeg prove i skape noe selv. I 2010 ipnet jeg og to kompiser restauranten "Mat og mer" pi Bjolsen som ogsi hadde et utsalg med spennende norske mawarer. Vi reiste rundt og besokte mange av disse smiprodusentene vi solgte varer fra og 6kk et godt kontaktnett over hele landet.

Pi "Mat og mer" solgte de ogsi brod fra Apent Bakeri i utsalget og la fort merke til mengdene som gikk.

- Vi solgte massevis av brod og tenkte at det var en god id6 i bake disse brodene selv. Vi kom i kontakt med en flink baker og vi kaster oss rundt, forteller Strand.

En brukt ovn blir kjopt og fraktet nordover fra Tyskland, og et nytt bakeri ser dagens lys i bakrommet pi restauranten. I mellomtiden var ogsi en ny caf6, etablert i nrrheten av restauranten. Milet med bakeriet var i. kunne levere kvalitetsbrod til egen restauranr og utsalgsstedene.

Idealisten

Grunntanken i restauranten var i bruke norske rivarer, si ogsi med baksten. "Vi skal vare Norges beste bakeri for norsk bakst med lokale rivarer, og vi skal fremme norske produkter si vidt og bredt vi klarer", er mortoet. Holli Molle blir den ideelle partner for bittelille Bjolsen Bakeri.

- Den dagen vi ipnet Bjolsen Bakeri ble vi utsolgt for bakervarer klokken I 0 pi formiddagen. Vi mipte! Til den neste dagen dobletvi produlajonen. Altvarvekkkl. I 1. Ni forstir vi at det er er srorr onske og behov for slike produkter vi kunne tilby. En veldig pangstart pi bakeridriften, var det. Etter et halv irs drift, blir presset pi Bjolsen for stort. De klarer ikke produsere nok bakervarer i forhold til emersporselen. Kameratene er ivrige og bygger enda et bakeri. Denne gangen litt lengre sor i byen. Griinerlokka Bakeri blir et mye storre bakeri med fere bakere ansatt.

- Vi var ivrige, selvsikre og alt si lyst ut. Vi overskred budsjettet pi det nye bakeriet med en million, samddig bygget vi et kafFebrenneri i kjelleren for i serve alle stedene vi.re med kvalitetskaffe. Vi starter ut ganske dirlig, og dirlig ble raskt til verre. Plutselig hadde vi overkapasitet og vi jobbet pi spreng for iL finne nye eksterne kunder. Fra suksessen pi Bjolsen var vi plutselig i motsatt siruasjon pi

4^ a (lz-r< ;\g €e ffi

Om noro

Nord best6r i dag av elleve bakeriutsalg/ kaffebarer hvor v"areutvalget er basert "pd nonske og nordiske ravare[ med unntak av kaffe. Samt ett bakeri og ett kaffebrenneri.

Nord og Natt, restauranten pa Toyen er skilt ut som eget selskap, men de har avtale om levering av kaffe og bakervarer fna Nord,

Cirka 20 000 enheter 96r ut fra bakeriet hver uke Bare bakeri- og kaffedelen vil omsette for om lag 60 millioner i 2017 og Nord og Natt om lag 25 millioner. Alt i alt er det 110 ansatte,

1: Lekre brod er det forste kundene moter ndr de kommer inn daren pd Nords nyeste utsalg pd Helsfyr iOslo.

2: Kaffe er etter hveft blitt er stort produld for Joakim Strand. Han seruer alle egne utsalg med kaffe og se/ger ogsii kaffe til andre kaffebarer.

3: Totalt 1 1 0 ansatte jobber nd i Nord konsernet. Veksten har v@ft rask siste dr og forventet omsetning i2017 er 85 millioner kroner.

4: Joakim reiser selv til Kenya for d finne kaffe med hoy kvalitet. All kaffe brennes pd Nord nye brenneri pd Tveita iOslo.

Griinerlokka. Da vi li helt pi randen av hva vi tilte okonomisk og det si alt annet enn lyst ut, 6kk vi en leveringsavtale med en stor kaffebarkjede. Dette reddet oss og driften ble etter hvert stabilisert. Vi kunne puste ut, og fikk med oss nyttig lrrdom.

Si blir gutta spurt om i starte et nytt bakeri og utsalg pi Forskningsparken nar Universitetet i Oslo.

- Da bygger vi virt tredje bakeri pi kort tid. Dette blir et Hte steinovnsbakeri med gode bakervarer og kvalitetskaffe. Forskningsparken er et griindermiljo hvor det jobber 2500 mennesker som onsket et sted med god kaffe og lunsj. Det gir si det griner helt fra starten og vi har en suksess pi linje med B.iolsen.

Forretningsmannen

Da driften i Forskningsparken er godt i gang i 2013, blir kameratene kontaktet av DNB om de vil starte opp enda et bakeri i et lokale banken har tilgjengelig i Oslo sentrum.

- Lokalet var for lite til i bygge eget bakeri, men vi ville gjerne starte et utsalg der. Vi hadde kommet til et punkt i forretningsdriften hvor vi si at det var vanskelig i kun bruke norske rivarer hele veien, og vi ville vare erlig med kundene vi.re. Da dukket navnet Nord opp. Vi endret konseptet til i gjelde rivarer fra Norden, med unntak av kaffen si klart. Nord var fodt og vi $rlte diskene vire med varer som ga navnet innhold.

- Konseptet er god mat og drikke laget pi norske og nordiske revarer. Utsalgene og resrauranten har blirt til litt tilfeldig, vi har blitt spurt om i ipne noen steder og aktiv jaktet etter lokaler andre steder. Drivkraften er at vi synes mat og drikke er en utrolig spennende bransje, sier griinderen.

Tiden gir fremover sammen med forretningsdriften. Restauranten "Mat og mer" selges. Et nytt utsalg etableres pi Toyen, og her leker gutta med konseptet og etablerer bar pi kveldstid. Nord piToyen er smekkfullt fra

tidlig morgen til sen kveld. Si blir et nabolokale ledig. Det leies, en kjokkensjef med sans for det nordiske konseptet dukker opp, og den kritikerroste restauranten Nord og Natt blir til.

Kaffedelen av virksomheten har ogsl fitt hoy fart og er i vekst. Selskapet har tjent penger siden de ipnet i sentrum og de har friere toyler.

Sluttproduktet i sentrum

- Da restauranten pe Toyen var etablert og driften stabil. lant jeg og mine to partnere i selskapet ut at vi onsket i gi i forskjellige retninger. Vi ble enige om at de tok over restauranten og jeg tok over resten av selskapet. Ni begynte vi i bli sipass store at det var behov for i bygge nytt bakeri og kaffebrenneri for i serve alle utsalgene.

Joakim bygger si sitt lerde bakeri, kombinert med et nytt kaffebrenneri.

- Med erfaringsgrunnlaget jeg hadde, kunne jeg ni bygge det perfekte bakeri skreddersydd

Konseptet er god mat og drikke laget pA norske og nordiske revarer.

Joakim Strand Grunder

for vire behov. Mye kjoleplass ble prioritert siden vi.re deiger ligger lenge til modning, og to store prosesskap fikk vi ogsi plass til. Det er sluttproduktet som ster i sentrum, si bakeriet er bygget for iL optimalisere dette, forteller Strand' Midt oppe i alt dette kjoperJoakim den svenske kaffebarkjeden'Wayne' s Coffees utsalg i Oslo og reetablerer dem som Nord. Ni er pizzabudet fra Sagene sjeffor et selskap som setter et markant avtrykk i Oslos serveringsbransje.

Joakim Strand vil forsette d dpne bakeriutsalg og kaffebarer der han foler det er riktig. Krteriet er at alle stedene skal ligge i Oslo og at utsalgene skal fungere som lokale motesteder.

- Hua er pknene med Nordfremouer?

- Vi skal fremdeles v&re et bakeri som bruker gamle oppskrifter og nordiske rivarer for i lage de beste bakervarene vi kan. Vi produserer ogsi noe bakervarer for andre restauranter og dette skal vi fortsette med og optimalisere. Vi kommer dl i uwikle bruken av surdeig i storre grad i varene vire og vi skal ogsi bli enda storre pi kaffe enn vi er i dag.

- Vil du etablere flere utsalg? -Ja, utsalg skal etableres der det er riktig. Utsalgene vire skal ligge i Oslo og vi skal vrre lokale moteplasser. Dette er en viktig del av driften vir. Det er mennesket som skal sti i sentrum i virt selskap. Der lokale aspektet former bide mar og folk, tror vi. Men det er ikke noe mil i seg selv i vokse, jeg fir jo en rekke henvendelser hver uke med tilbud om lokaler og onske om at vi etablerer oss, men vi skal vokse rolig og kontrollert.

- Hua blir din uihtigste jobbfemouer?

- Det er i optimalisere kvaliteten i alle ledd. Ni skal selskapet finne hverdagen igjen pi en god mite etter flytting, nytt bakeri og brenneri og mange nye utsdg pi kort tid. Mitt personlige mil er i skape fantastiske produkter som blir levert i tide av lykkelige folk, avslutter Joakim Strand.

VERNEOTVI BUDETS ROLLE

Her belyser vi verneombudets rolle og viktigheten av et godt samarbeid mellom ledelse og verneombud.

Tekst: Anne Brit Slettebo enne artikkelen omhandler ikke J<ravet til nir en bedrift skal ha verneombud og selve valget dl verneombud.

Artikkelen tar for seg hovedpunktene i verneombudets oppgaver og hvilket samarbeid som bor og skal vrre mellom ledelsen og verneombudet i den enkelte bedrift. Videre belyser jeg ogsi kort verneombudets samarbeid med eventuelle tillitsvalgte i bedriften. Det kan vare fere verneombud i en bedrift dersom det arbeides skift og/eller det er store adskilte avdelinger/prosesser. I de tilfellene skal det velges et hovedverneombud blant verneombudene. Fremstillingen nedenfor vil derfor ogsi kunne gjelde hovedverneombudet.

l. Rolle og oppgaver

Etter Aml. S 6-2 skal nVerneombudet ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angir arbeidsmiljoet. Verneombudet skal se til at bedriften er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir utfort pi en slik mite at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lovr.

Verneombudet skal representere alle arbeidstakerne i bedriften. Det er forhold som omhandler det frsiske og psykososiale arbeidsmiljoet, helse-miljo- og sikkerhet, hvor verneombudet skal bisti de ansatte og samarbeide med ledelsen. Nevnte bestemmelse oppstiller flere konkrete oppgaver/omrider hvor verneombudet skal involveres og ha en nkontrollerende/overvi.kende, rolle.

2. Vernerunder/ arbeidsmiljoundersokelset Verneombudet skal vare med nir det foretas vernerunder i bedriften eller den avdelingen vedkommende er verneombud for. Videre bor verneombudet vere med i utarbeide de sporsmilene som skal benyttes ved en vernerunde eller ved arbeidsmilj oundersokelser.

3. Samarbeid med ledelsen

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at arbeidsmiljoet i bedriften er i henhold til arbeidsmiljoloven og dens forskrifter. For i oppni det mi arbeidsgiver samarbeide med blant annet verneombudet.

Arbeidsgiver og verneombudet bor ha jevnlig moter. Vi anbefaler tre til fire ganger i i.ret med fastlagte tidspunkter. Det kan vrre forhold som for eksempel nedbemanninger ogleller omorganiseringer e.1., som tilsier noe hyppigere moter i en periode.

Agenda/faste punkter for slike moter kan vere for eksempel:

- Verneutsryr

- Opplering av ansatte

- Skader/ulykker

- Sykefravar

- Bemanningssituasjon i forhold dl HMS

- Arbeidstid i forhold dl HMS

- Ombygginger

Dette er omrider som er nevnt i Aml. S 6-2 uVerneombudets oppgaver).

Verneombudet skal tas med nir bedriften

innforer og eventuelt justerer/endrer det systematisk helse-miljo- og sikkerhetsarbeid (internkontrollsystem) i bedriften. Det vil si at verneombudet blant annet skal vare med nir det foretas risikovurderinger og lages handlingsplan med eventuelle tiltak.

Verneombudet skal vare tilstede ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i bedriften. For de tilfelle hvor fubeidstilsynet har varslet et tilsyn og det viser seg at verneombudet ikke er pi arbeid pi' det tidspunktet, anbefaler vi at arbeidsgiver ber om en ny dato for tilsyn.

5. Varsle

Dersom verneombudet selv ser eller blir kjent med forhold som kan medfore ulykke- eller helsefare (nesten ulykke eller farlige forhold), skal verneombudet umiddelbart varsle den eller de arbeidstakerne som er utsatt for nevnte

forhold. Verneombudet skal straks, dersom det er mulig, a\.verge faren. Er ikke dette mulig skal arbeidsgiver varsles om forholdet.

6. Opplering og tid til Vo-arbeid

Arbeidsgiver er pliktig til i sorge for at verneombudet flr den nodvendige opplrringen for i kunne utove sitt verv pi en forsvarlig mite. Opplaringens varighet skal vrre minst 40 timer. Det er arbeidsgiver som skal betale for denne opplrringen. Arbeidsmiljoloven stiller ogsi krav til at arbeidsgiver skal ha opplaring i HMS. Det er viktig at verneombudet fir nodvendig tid til i utove sirr verv. Det vil danne grunnlaget for et godt samarbeid med ledelsen og gi verneombudet god opplevelse og inspirasjon til i utove vervet. I enkelte tilfeller kan det vare nodvendig i tilrettelegge verneombudets ovrige arbeid/oppgaver for at vedkommende

skal ha mulighet til i gjore oppgavene som verneombud. Det samme kan gjelde arbeidstid, som for eksempel at vedkommende miL gi over til vanlig dagtid istedenfor i arbeide skift. Vi anbefaler at arbeidsgiver og verneombudet blir enige om hvilke arbeidsoppgaveq omrider og moter verneombudet skal involveres i bedriftens HMS-arbeid, se punkt 1,2 og3 foran. Pi den miten vil begge partene ser hvor mye tid som er nodvendig og danne grunnlaget for at verneombudet flr bide riktig og nok tid til sitt verv. Denne forutsigbarheten vil vrre med pi i bidra til et godt samarbeid.

7. Samarbeid mellom verneombudet og tillitsvalgte

Verneombudet og tillitsvalgte har forskjellige funksjoner/roller i en bedrift. Dette kommer klart frem gjennom arbeidsmilj oloven.

Verneombudet skal, som nevnt foran, representere alle ansatte i saker som omhandler bedriftens arbeidsmiljo. Mens de(n) tillitsvalgte kun representerer de ansatte som er organiserte og i saker som relaterer seg til de individuelle arbeidsrettslige- og tarifforhold.

Det er viktig at disse rollene og deres oppgaver ikke blandes.

Imidlertid skal de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljoloven vaere med i innforingen og videre uwiklingen av bedriftens internkontrollsystem. Arbeidsgiver bor legge til rette for at verneombudet og de tillitsvalgte samarbeider i dette arbeidet og foretar eventuelle avklaringer pi hvem som gor hva.

Tilbakeblikk:

UIERrc 5-ISIZ

I Stockholm har man i lengre tid maattet undv@re al slags luksusbrzd. En mengde av dem, som tidligere var vandt til at at spise hvetebrod, taalte ikke forandringen, og i et antall av ca. 500 har de nu skaffet sig legeattest fot at de maa ha hvetebrod. Det er derfor truffet en ordning, ved hvilken hvetebrod kan kjopes mot serskilte stempler paa brodkortene. Efter hva de svenske aviser meddeler, oversvommes dette brodkontoret med dispensationandragender.

Amerikanske Kakefabrikk har gitt konkurs!

I New York times har det stett en artikkel som viser at man behover ikke A vere pA den sikre siden fordi man driver stort. Det er en liten sensasjon, at tre kjempefabrikker nesten samtidig har mAttet gi opp, og tross rikelig kapital har de vist seg like s6rbare som de mindre. Som hovedArsaker anfores kostbart salgssystem, tor haye omkostninger, og under disse omstendigheter fristelsen til A gA ned pA rAvarekvaliteten - noe som alltid er farlig i et samfunn med sterk konkurranse.

Mer brgdkrig

Baker Age Helleland i Vik i Sogn mener at han i sitt 63. Ar ikke har noe & tape pA legge ned sin bakeribedrift. tvlen det har derimot beboerne i Vik hvis de blir uten bakeri. Helleland synes brodkrigen med Voss Fellesbakeri er en kjedelig sak, hvor de selger brod pA torget i Vik til bunnpris, blant annet. Til avisene forteller han at det kunne kanskje smakt med ferie snad. Noe han ikke har hatt siden han startet opp i 1982..

fin slnen

Baker & Konditor

Nytt bolleeventyr pi vei

To godbiter som gir mye vann i munnen pA Ola og Kari Nordmann blir nA eltet sammen til en ny superkombinasjon: Hveteboller pluss melkesjokolade blir til sjokoladeboller. I lopet av mai kommer en ny godbit som skal fA nordmenn til A flokke seg rundt bakevarerdiskene pA bensinstasjonene. Bak den sote innovasjonen star gigantene Statoil og Freia melkesjokolade.

- Boller har i lopet av de siste Aret blitt en soleklar bestselger pA vAr bensinstasjoner n6r det gtelder bakevarer, og det er vel ingen tvil om v6r alles kjere melkesjokolade i en Arrekke har vart en folkefavoritt.

Baker Konditor

ANBEFALT

UNIBAK

Jeg trengte en maskin som kunne skjere alle typer brod med den tykkelse mine kunder

Onsket, raskt og effektivt dag etter dag.

Treif skjeremaskiner kan varmt anbefales.

Torben Krorup

Kanelsnurren AS, Stavanger

TREIF er markedsledende innen skjeremaskiner, og ble etablert allerede i 1948. HOy kvalitet og lang levetid pi bide maskin og skjereblad er hva som kjen netegner Treif.

Maskiner med valgfri skivetykkkelse - helt uten bruk av olje. Tysk kvalitet!

Kontakt

Returadresse: Vest Vind tMedia AS, Averoweien 34, 653

VISSTtr DT]AT

J' at -J (,*Lfrt k

Vi stiller hoye knav til mattrygghet og kvalitet i alle ledd. Vi skal vere best i bransjen pa nettop defte. Kvalitet skal me rkes

3-rrr t!0,8W +-- - l)ass*t"

Vi har en meget hoy servicegrad og leverer over hele landet primart med egendistnibuslon.

Vi har unik spisskompetanse innen al e fagomrAder og vire eksperten brennen for i hjelpe deg som kunde ned gode og vendiskapende losninger

,. (4,^n/tkq4,*ul

Kunnskap og utvikling er viktig for oss- Derfor har vi etablert ldun Akademiet, som i dag bestAr av KonditorSkolen og BakerSkolen. Flere fagomrAder" er under uwikling.