Baker & Konditor 5. utg. 2016 115. Årgang

BY PA BAKERVARER

MED HAVREFIBER

Havre er godt for hjertet fordi det innehotder betagtukaner - et naturlig fiber som bidrar tit e redusere kotesterolinnhotdet i btodet.

LEDER BKLF

Fagkonkurranser lof tes frem

RAPPORTERING

Mange gjetter pi tall

KAMPANJEN IGANG Oystein Halvorsen er fornoyd..

RAD LEYERT Faglig rdd ferdtg med arbeidet

OKOLOGISK

Mollerens med okologtske r6varer 19

et n SUPERKOST- 21 FIBERET

Forskerne i Nofima har pravebakt for A se om det er mulig A beholde molekylstorrelsen inntakt i beta-glukanet fra bygg. Da fAr man starst helseeffekt.

BKLF MENER

Mattilsynet er unyanserte

MIKROBAKERIER

Kan vi lere noe av dem? SKANDINAVIA

E'J,'II"

Samfunnet kan nyte godt av at baker- og konditorvarer se/ges t/ redusert pris. Atlatvett fo rklarer ressu rs pyram den.

19 TAEh?GISKE

Kundene til Mollerens har etterspurt okologiske rAvarer og rAvareleverandaren falger opp med en rekke nye produkter.

SATSER PA OL OG BROD

Tya Bryggeri i Ardat ligger vegg i vegg med Tya Bakeri. Slikt kan det bli synergier av og dagen etter brygging lages det albrod.

TILBAKEBLIKK

Aktuett for 100, 50, 25, og 10 Ar siden......30

EllEHSJERTE BIIRNESUIERE

I dette nummeret har vi sAkalt uteredaksjon

I O.t uit si at vi gir stafettpinnen til et bakeri I nAr det gjelder innspill til redaksjonelt innhold. Denne gang fikk Tromso Bakeri utfordringen, De har delt sine tanker og utfordringer som har vart utgangspunkt for en del av sakene du kan lese i denne utgaven, De onsker seg blant annet en toffere bransjeorganisasjon og vil ha fjernet kakediagrammet pd brodemballasjen Bransjen har blitt mistenkeliggjort som en folge av den grove inndelingen av kakediagrapmet. Kritikken er im@tekommet med 6 trykke pA prosentandelen i tillegg, men kakediagrammet er fortsatt en av kildene til mistenkeliggjoring av branslen. Derfor har Wiik et godt poeng nf,r han sier at han onsker dette fjernet

Framsnakkingskampanjen er nA endelig gang etter en litt trang fodsel Det er viktig 6 ha en stemme i det Apne rom Alle med meninger har sA langt fAt kommet uimotsagt til orde N/ed en tydelig bransjestemme kan vi delta i debatten, men bide Vidar Wiik og forsker Runar Doving har gode poenger

viktigheten av hva som skal kommuniseres, Begge er samstemte i at innholdsopplysning stAr sentralt

Doving mener bransjen bekymrer seg unodvendig for bloggere og andre meningsbarere som snakker v&re produkter ned. Det er spennende A hore hans betraktninger sett litt fra sidelinjen lkke minst det som handler om bransjens troverdighet sett fra hans stisted men i sum er dette svart positive betraktninger fra forskerhold. Vi har ikke lidd samme skjebne som melk og potet Vi holder fortsatt stand i vArt kosthold, selv om vi ser konturene av en endring Sd langt har den ikke vart dramatisk sett i et stort perspektiv Samtidig mA ikke det bli en sovepute, Jobben med A kommunisere gode budskap fra bransjen er ikke noe skippertak Det er et evigvarende arbeid som har sin spede begynnelse i framsnakkingsprosjektet

Ha en fin og framsnakkende v6rl

1rrhr,il

Abonnement i Baker og Konditor

PRISER 2016

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

Proveabonnement 3 u t-gave r .qiratis ! FOR BESTILLING

Telefon: 414 54 520 | bk@vestvind.no

l. flrsabonnement

1. flrsabonnement

1. flrsabonnement

l. ekstra Arsabonnement

1. ekstra Srsabonnement

1. flrsabonnement

f. irsabonnement

1. Srsabonnement

Prgveabonnement 3 ulgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 1095,-

kr 1145,-

kr 750,-

kr 800,-

kr 845,-

kr 895,-

kr 750,-

Gratis

bfll(tpool(ollDl@

ll 5 2lr]6.II5 irL.tafll tu,rll.lsnc1qsut No!e

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF)

rl LiifrrJ B:rnke PrrslDolis 5,1 r 2 [,4,] orstuen 03115 0sl0

Besoksadresse : N/ d.le ru rslrt 2 / 1.1:l6rq 0sl0

Telefon: 2:r C8 9' ']il Telefaks: 23 08 8; 0 1 rfraDost@lrker.fo

RfOnfSLOtttSRAO: qre Etif (ll r,'srlleft tsKLFr Grnrnr Blklie idag r! leder BKI F) 0dLlD 0tir B0ks,ra.r!ireLlalil0r).Di!HorfilHorr Eaketekr[k] JosteirrHLrglef(PasAS) HeclitseckiBorlund skc."l v'vefaheAir e HE(]ermarL iN01 ma) REDAKSJoN/ANN0NSESALG: Vesl Vircl lt/DLi r AS Atr(r o\ri'eten .i4 6530 Aie oy

Telefon: i I arl 3rl Ll i Lrosl@ldstilfd f0

Redaktor: OLiLlblor n Boksvaa! 906 22 :rE oddlljonr@ie-stv rd nc

Gralisk design og produksjon: VestV f d Me00 AS,,4,,r'^^/ r.st\, fd n0

Forsidelotogral: Jon Are Be ! Jacotlsel

Facebook: Frc.rb0rr[ rr)'halier0![0frl t0 I Twitter: @l]aker0gkOfdilo

s:rN 091-r.l 253X

Trykk:F ilTrykker AS

Italienskfoe a

Gled deg til markedets

beste focqcc

Bakt med kjarlighet og de beste rduarene . Hdndlaget . Mel fra italiensk mslle

Art. nr.

500685

500686

Navn

Focaccia med salt og rosmarin,l 500 g

Focaccia med lok og nosmarin,l 500 g

Emballasje

Kartong d 3 stk

Kartong d 3 stk

Fryseuare. Tines 2 timer i romtemperatur. Kan stekes au pd 200 "C i 2'3 minutter.

SMA NYTT

SKREVETAV

Jon-Are Berg-Jacobsen

LILLASUPERBROD

De siste irene har hvitt brod blitt kritisert for ivxre usunt og fore til overvekt. Dette "problemet" snsket professor ved Universitetet i Singapore, Zhou Weibiao, i lose fordi mange mennesker liker i. spise lyst og lett fordoyeligbrod. Matforskerens "losning" ble i tilsette antocyaniner, som er naturlige pigmenter fra planteriket, i vanlig hvitt brsd. Resultatet er et lillafarget og antioksidantrikt brod som fordoyes langsommere enn tradisjonelt hvitt brod. nMuligens bakeverdens forste supermatD, skriver cnn.com.

Foto: Jenny Marsch/cnn

4.4r

HANDWERKBESTITEST

Aftenposten testet nylig surdeigsbrod fra itte Oslobakerier, og vinneren ble Handwerk. Testpanelet ga Handwerks surdeigsbrod pluss for utseende, lukt, smak, konsistens, ettersmak og balanse. Konklusjonen lod: nlkke noe i trekke for. Et vellykket surdeigsbrod. Best i test,.

FIREAVTIVILSPISE

MINDRE KIOTT

I en fersk undersokelse svarer hele 4 1,2 prosent at de vil redusere kjottforbruket sitt i irene som kommer for i ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljo, skriver Dagbladet. Undersokelsen er gjennomfort av InFact pi vegne av organisasjonen Framtiden i vire hender.

GIR BORT SURDEIGSSTARTERI]

Meyers Bageri i V/illiamsburg er et av New Yorks mest populrre steder i spisc brod. Men ingenting slir hjemmelaget brod, mener innehaveren Claus Meyer.. Han har derfor begynt i dele ut gratis surdeigsstartere til bakeriets kunder hr.rr lardag, skriver nymag.com. Claus Me1,cr er ellers mest kjenr for t ha vrrt med pi i starte stiernerestauranten Noma i Kobenhavn.

ELEKTROKJEMISK BRODMUGG

Forskere ved universitetet Dundee i Skotdand har funnet en sjelden organisme i mugg fra brod, skriver abc.net. Oqganismen har elektro-kjemiske egenskaper som gjor at den blant annet kan brukes dl i lade batterier. Dermed har gammelt brod fltt enda et bruksomride.

FLERTALLET FORNOYD MED MATPRISENE

54 prosent av norske forbrukere mener at mawareprisene er akkurat passe hoye. Det viser en undersskelse som Sentio har gjennomfort pi oppdrag fra Narionen. Ni prosent mener at prisene er for lave, mens 35 prosent eller rundt dn av tre nordmenn synes prisene er for hoye.

FRYDER SEG OVER

KAKEBOKSALG

Elisabeth Holm, som vant Kakekrigen pi Kanal Fem i201.3, opplever ni suksess som forfatter. Ifolge sarpsborg24.no ble det solgt 4 000 eksemplarer av Holms debutbok, uKakefryd,, i lopet av kun 14 dager, og ni er opplag nummer to pi vei til butikkene.

- Jeg er overveldet, sier Holm til nettstedet.

?

I{YE

NYTT BAKERIUTSALG I SANDYIKA

Rert for piske ipnet Baker OstbyAS det nye bakeriutsalget uKanel steinovnsbakeri, pi Sandvika Storsenter. Fra for driver Baker Ostby AS ogsi. uKanel Cafe, i Sandvika. Daglig leder i Baker OstbyAS, Hans Christopher Ostby, er tippoldebarnet til Gustav Hagbart Ostby, som etablerte nSandvika elektriske Bakeri og Conditori, pi 192O-tallet.

GROTI{YHET HOS BAKER HANSEN

Baker Hansen har lansert uSteel Cut Speltgrot, i alle sine bakeriutsalg, meldes det pi kjedens nettside. Det nye grotproduktet beskrives som et ugodt og nrringsrikt lite miltid,. Groten lages i bakeriet etter en oppskrift fra Ousdal gird. I butikkene varmes den opp og toppes med Baker Hansens egen miisliblanding, samt syltetoy fra Markajentene.

FIKA-VANDRING I ALINGSAS

Alingsis i Vest-Sverige er kjent som selve 6ka-byen. Her ble det forste bakeriet startet opp allerede pi 170O-tallet. Et ny'tt tilbud i Alingsis dette iret er sikalte fika-vandringet informerer Visit Sweden. Pi en fikavandring i 6ka-byen fir man i lopet av halvannen time smake seg gjennom en rekke godsaker fra byens beste kafEer, og samtidig lere mer om den saregne 6kakulturen som Sverige er si kjent for.

HEFTIG DEIGDELERSALG

I{YE OVNER OG T{YTOMT

O.C. Roxman bakeri og konditori i Sirevig har nylig investert i tre nye ovner og en ettmels tomt, melder Jarbladet. Investeringen pi til sammen 2,5 millioner kroner har gitt bakeriet en kapasitetsokning pi hele 50 prosent, samt mulighet for utbygging senere.

- Ni ligger alt til rette for videre vekst, sier daglig leder John Roxman til avisen.

Horni Baketeknikk har hatt en god start pi salget av den oljefrie deigdeleren fra Artezen. De hat ni passert I 0 solgte enheter.

- Vanligvis selger vi 5- l0 deigdelere i iret. Fortsetter det slik det har startet kommer vi til i selge 20-25 Artezen deigdelere.

BRODBRANNIOSLO

Ifolge db.no mitte brannvesenet i Oslo andre piskedag rykke ut til en pipebrann forirsaket av brod.

uNoen har fyrt med brod, ikke veldig egnet som ved,, skrev Oslo brannvesen pi Twitter etter at brodbrannen var slukket.

FULLTEGNEDE KURS

kireftrammede Morten Schakenda, som driver Bakeriet i Lom, har ikke tatt ut sykemelding det siste iret, og ni er han i gang med kursvirksomhet igjen, melder Dagens Neringsliv. - Vi har startet opp med bakekurs ,,Si.n og har satt opp fire kurs denne viren, men de er ni fulltegnet. Milet er i fortsette med flere kurs til hosten, informerer Bakeriet i Lom pi nettsiden sin.

IKKEDREVETAVPENGER

Norges mest kjente konditor, Pascal Dupuy, sier til db.no at han forventer i gi ut av 2076 med et driftsresultat pi rundt l1 millioner kroner. Han forteller at han har tjent gode penger pi i drive sitt eget konditori, Pascal, i 21 ir. Samtidig understreker Dupuy at det ikke er pengene som driver ham: - Jeg lever godt, men det er ikke penger som glor megkit, sier han til db.no.

Gunnar

Bakke. Daglig leder i BKLF

Mange konkurranser under landsmotehelgen

Under landsmotehelgen i Bergen i juni gj ennomforer BKLF f ere konkurranser.

Ung Baker 2016 er en konkurranse for deltakere under 23 ir som har eller er under godkjent utdanning til svennebrev i bakerog konditorfaget. NM Arets Baker 2016 er en konkurranse for de over 23 hr med svennebrev i baker- eller konditorfaget. Det blir ogsi denne helgen gjennomfort en finale i skolekonkurransen "Grainfood is Brainfood" som Opplysningskontoret arrangerer.

Konkurranse har gitt oss internasjonale anerkjennelse

BKLF har ni. etablert en fast struktur pi de nasjonale fagkonkurranser for baker- og konditorbransjen for i sikre rekruttering og profilering av faget. Disse konkurransene er viktige for talentspeiding og rekruttering for nye kandidater til baker- og konditorlandslaget.

Vi er stolte over i ni ha et norsk baker- og konditorlandslag som konkurrerer internasjonalt og som i 2015 deltok i hele fem internasjonale konkurranser. Satsingen pi landslaget er bide riktig og viktig, og noe som kommer hele

bransjen til gode. Disse ambisjonene bidrar til i lsfte frem faget og kan vrre med pi i skape en stolt og lonnsom bransje i vekst.

Takknemlig for leverandorer som stiller opp A gjennomfore konkurranser krever bide okonomiske ressurser og menneskelig innsats.

Vi vet at dette til ni mye har vart basert pi frivillig innsats fra noen aktorer. Gjennomforing av nasjonale konkurranse med god kvalitet kan ikke baseres pi frivillighet. Det kan til tider vare krevende i bide skaffe midler, planlegge og arrangere si store arrangement alene for foreningens side. Konkurranser bidrar til i profilere og inspirere hele bransjen. For i gjennomfore konkurransene pi det niviet som kreves, trenger vi hjelp fra de ulike aktorene og leverandorene. Mange enkeltleverandorer og ansatte hos leverandorer har stilt villig opp for i hjelpe BKLF med arwikling av tidligere konkurranser. Det er vi veldig takknemlig for. Fremover er ambisjonene for bransjen og landslaget stigende og tiden er inne for i skape varige modeller for finansiering og drift av fremtidige fagkonkurranser for baker- og konditorbrans.jen i Norge.

Bako-messen AS kan fr en ny funksjon BKLF synes det er naturlig i invitere bide bakerbransj ens maskinleverandorforening og bakerbransj ens r6.vareleverandorforening til et tettere samarbeid om i gjennomfore disse arrangementet pi en hensiktsmessig mite i fremtiden. Det kan ogsi vere aktuelt i trekke inn andre bransjeaktorer med i dette arbeidet. De tre interesseorganisasjonene eier allerede selskapet Bako-messen AS sammen. Dette selskapet kan vrre velegnet i bruke som instrument for i gjennomfore de faglig arrangementene/konkurransene som bidrar til i samle bransjen og inspirere og profilere bakerog konditorfaget. BKLF vil ta initiativ til at dette droFtes med disse organ isasjonene.

Utfordrer hele verdikj eden

Jeg utfordrer derfor ulike aktorer i verdikjeden til i slutte opp om dette forslaget slik at vi sammen kan bygge en faglig sterkere bransje og inspirere de unge til i velge faget og ikke minst skape gode og lonnsomme baker- og konditorbedrifter til beste for hele bransjen.

a

areundersokelse for industrien, heter rapporten som bedriftene mi. sende inn irlig. Statistisk sentralbyri (SSB) etterspor opplysninger for i utarbeide offisiell statisdkk over vareomsetning og rivaretilgang for ulike naringer, deriblant bakeribransjen. Thllene danner grunnlag for planlegging og sryring, bide politisk og for nrringslivet og er nodvendig for nasjonalregnskapet og er ogsi et EOS-krav.

Gjetter pi trll

For bedrifter med 20 eller flere ansatte er deltagelse obligatorisk. En del bedrifter som ligger akkurat pi denne grenser og litt over finner denne rapporteringen bide rungvint og vanskelig i gjennomfore med noyaktighet. Det blir ogsi nevnt at graden av detaljer i rapporteringen oppleves som si stor, at mange tar sipass lett pi dette at de slikker fingeren og

stikker den i luften nir kolonnene skal $rlles ut. Kan man da stole pi datagrunnlaget til SSB nir man ver at flere bedrifter tar lett pa dette?

Prover i lette arbeidsbyrden

- Tidligere var det to rapporter i iret, ni har vi slitt sammen disse dl 6n, si vi mener vi er med pi i lette byrden for den enkelte bedrift. Vi er klar over at denne rapporten kan oppleves som krevende i gjennomfore, men den er en del av nasjonalregnskapet og rapporteringen er i trid med EOS-regelverket, sier seniorridgiver i SSB, Per Hellem

Huordan han datagrunnlaget bli trouerdig huis man er hlar ouer dt mange tar lett pd drnne oppgauen?

- Vel, at et bakeri gjetter pi hva de har produsert og brukt av rivarer i lopet av foregiende ir, er bedre enn at SSB gjetter pi det samme. Jeg vil

\ Per Hellem Seniorrddgiver iSSB

legge til at bakeribransjen er av de finkeste nir det gjelder denne type rapportering. Mange bransjer er mye dirligere.

Er det ikhe bedre at rduareleuerand.orene tar rduarerapp o rteri ngen s elu ?

- Nei, det kan de ikke, for de har ikke lov i opplyse om hvem de leverer ravarer til. Derfor mi den enkelte bedrift gjore deme selv. Dessuten er det ikke slik at bare noen bedrifter blir valgt ut til denne rapporteringen, alle med flere enn 20 ansafte i rapporteringsiret mi delta.

Kommer denne rapporteringen til,i best,i i n,iuarendeform i all tid?

- Vi prover hele tiden i forenkle rapporteringen til SSB. Vi har som sagt slitt sammen to til 6n, og vi synes selv at dette blir lettere og lettere. Det er blant annet bare store koder og vi jobber for at det skal bli enda lettere fremovet sier Hellem.

av sisfe dr. Det er ikke alltid

iekst: Jon-Are Berg-Jacobsen I Foto: Kristina Tagmatarchi Storeng / SSB

II I T I

Det er bedre d selge baker- og konditoruarer til redusert pris enn d gi dem boft gratis - ikke bare for bedriftenes akonomi, men ogse for resten av samfunnet.

Tekst:

Hmne Maria Westeren

aker- og konditorbransjens ressurspyramide (se bildet til hoyre) er et nytt verktoy uwiklet av Mawett og BKLF tidligere i ir.

- Pyramiden er laget ut i fra et bransjesynspunkt, men viser samridig hva som lonner seg mest for roraliteten, forklarer kommunikasjonsansvarlig i Mawett, Anne Marie Schroder.

Mawett er nrringslivets satsing pi i forebygge og redusere matsvinn. Baker- og konditorbransjen har lenge vrrt en bransje med hoyt matsvinn, blant annet pi grunn av strenge krav til produktenes ferskhet.

- Mange har nok vrrt redde for i selge baker-

og konditorvarer til redusert pris, av frykt for i. miste kunder som er villig til i betale full pris. Men ni er det helt klart en bevegelse i bransjen. Stadig flere oppdager at det ikke er si farlig i selge produktene til redusert pris likevel. Det kan nemlig gi helt nye kundegrupper som ellers ikke ville tatt seg rid til gode bakervarer, som for eksempel studenter, sier Schrsder.

Mest mulig verdiskaping

Den nye ressurspyramiden viser ogsi at det i selge baker- og konditorvarer til redusert pris gir storre total verdiskaping enn alternativene under: A donere bort maren til trengende mennesker, la maten gi til dyref6r, gjore den om

til biogass eller bare brenne den pi. vanlig mi.te. Aller storst verdiskaping oppnis nir varene selges til full pris der de er blitt produsert. - Samfunnet er tjent med i ha lonnsomme bedrifter. Mat som produseres for i bli solgt i en bedrift, bor ogsi bli solgt der fordi det er si ressurskrevende i produsere mat, sier Schrsder. Det er ogsi av respekt for faget og hi.ndverket at mest mulig verdiskaping og best mulig utny'ttelse av ressursene bor tilstrebes. A k"rt. et brod bare fordi bakeriet stenger for dagen, er pi mange miter respektlosr overfor faget og hindverket. Som regel har bakeren brukt mye av sin tid, kunnskap og gode rivarer pi i lage brodet, og et slikt kvalitetsprodukt bsr ha verdi

Baker- og konditorbransjens ressurspyramide

S Fullpris

o/o Redusert pris

t Donasjon

l} Dyref6r

E Kompost + biogass (l Forbrenning

utover 6n arbeidsdag.

- Derfor er det mye bedre i selge brodet til redusert pris enn ikke i selge det i det hele tatt. Men gir ikke det, er det altsi bedre i donere brodet gratis til trengende mennesker enn i la det gi til dyre{br, sier Schrsder, som viser til ressurspyramiden.

Har ft.tt med mange

Den nye app-tienest€n Too Good To Go, som lar folk kjope overskuddsmat fra serveringssteder via mobilen, folger ogsi baker- og konditorbransjens ressurspyramide i sitt arbeid.

- Dette er en brrekraftig forretningsmodell. Av respekt for faget skal brans.iens bedrifter fi

lt/ange har nok vert redde for A selge baker- og konditorvarer til redusert pris, men nA er det helt klart en bevegelse i bransjen.

Anne Marie Schroder

Kom munikasjonsansvarlig i lvlatvett

KASTER MYE MINDRE

Fem uker etter at French Bakerys avdeling N/athallen i Oslo tok i bruk Too Good To Gosystemet, er bedriftens matkasting mer enn halvert.

si mye som mulig igjen for varene sine. Det blir kastet store mengder baker- og konditorvarer i Norge, og derfor har vi et ekstra fokus pi i ft med nettopp baker- og konditorbedrifter ni i starten, fortalte daglig leder i Too Good To Go Norge, Sophie \Wiik, til Bakeri.net i vinrer. Det har lyktes, for i dag er en rekke bakerog konditorbedrifter registrerte i appen. Og tilbakemeldingene deres er, ifolge !7iik, svart gode.

- Ingen har onsket i kaste mat, men de har ofte manglet et system for i unngi det. Derfor er de aller feste veldig fornoyd med Too Good To Go-systemet, som vi har forsokt i gjore si enkelt som mulig, sier hun.

- Det foles veldig bra, for man vil jo egentlig ikke kaste noen ting, sier daglig leder Hanna Andersson. Mens hun tidligere kunne kaste to soppelsekker med bakervarer etter en dag med lite besok, kaster hun ni maks en halv sekk - og noen ganger ingenting. For ni selger bakeriet fem til seks forundringsposer gjennom Too Good To Go-appen hver dag. Kundene kommer og henter posen sin, som de pi forhind har betalt 45 krone r for, i bakeriet ti minutter etter stengetid. En slik forundringspose fra French Bakery inneholder bakervarer som opprinnelig kostet mellom 130 og 200 kroner.

- Si kundene sparer masse pi dette. Varene er jo ogsiL veldig freshe, for de har enten ligget i kjoleskapet eller under lokk hele dagen, forteller Andersson, og legger til:

- Too Good To Go er et kjempebra system, si vi kommer helt klart til i fortsette i bruke det.

FRAIVSNAKKI NGEN

ER I GANG

7. april gikk startskuddet for bransjens framsnakkingskampanje "Brod virker!". Mdlet er e bge en snakkis blant ungdommen og oppne spredning pA sosiale medieL

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

i myter om brod er utgangspunkt for mye av innholdet i kampan.ien, som bestir av tekster, 6lmer og annonser.

Kjoreplanen for hele kampanjen ser slik ut:

<Helse og sunnhet> kjores 7. april til 7. mai. Gluten, vekt, velbefi nnende.

<Konsentrasjon, kjores 18. mai til 17. jtni. Prestasjon og konsentrasjon sarlig opp mot eksamen for ungdom 13-19 ir.

<Barn og oppvekso kjores 10. august til 10. september.

Matpakka - sorge for riktig mat til skolebarna.

<Global berekrafo kjores I 1. oktober til ll.november.

Korn som vesentlig produksjon for ifs verden

Halvorsen glad for at kampanje er i gang

Mannen bak id6en om en bransjekampanje med fokus pi brodets helsemessige effekter, Ayxein

Halvorsen i Bakehuset, er fornoyd med at prosjektet endelig ser dagens lys.

Hua tenher du nd om at kampanjen endelig er i gang?

- Forst og fremst er jeg svart glad for at

bransjekampanjen omsider kommer i gangl Det har vrrt et sv&rt langt opplop, men sinn blir det vel ofte nir det er mange ulike <interessenter) som skal forenes om noe. Jeg kjenner ikke til at bondene (Felleskjopet), mollene, OBK, BKLF, enkelte bakeriaktorer og enkelte dagligvareaktorer har gitt sammen om et prosjekt som dette tidligere. Framsnakkingsprosjektet er i siL mite historisk! Den okonomiske rammen for Framsnakkingsprosjektet er begrenset og gir foringer i handlingsrommet. Det er da naturlig at det blir noen diskusjoner om innhold, kanalvalg og prioriteringer. Utsagnet ubedre sent enn aldri, gjelder definitivt her, sier Aystein Halvorsen.

Hua tror du hommer ut au hampanien? Vil det endrefolhs syn pd brod?

- Vi i Bakehuset har positiv erfaring fra vi.r egen uFramsnakkingskampanje, i f or host, og derfor fulgte vi opp denne pi nytt ni pi nyiret. Jeg tror at bransjens kampanje vil kunne bidra til en bedre forbrukeropplysning ved i fh rydeligere frem alle positive helseeffekter som folger av et kosthold der grove korn- og brodprodukter inngir. Det menes mye om kosthold om dagen, og uwikling av nye kommunikasjonskanaler gor derlett for mange i ytre seg, selv om ikke alltid innsikt og kunnskap ligger i bunn

for hva som skrives. Derfor er det si viktig at bransjen er pi banen og at (synserne, ikke fir ride grunnen alene. Jeg tror kampanjen kan endre folks syn pi brod i positiv retning, ikke minst fordi trenden med okt forbrukerfokus pi helse og miljo vil forsterke seg, og der har jo vi produkter som passer godt inn! Korn er noe av det mest energieffektive maten som produseres pi kloden, og som ogsi pi andre mi.ter belaster miljoet i liten grad sammenlignet med annen matproduksjon. Grovt brod inngir i helsemyndighetens rid for et sunt og naringsrikt kosthold. Men vi mi fortelle om detl Ofte, og med en rydelig stemme over tid! Det er avgjorende at bransjen evner i fortsette framsnakkingen i irene som kommerl

Tror du brodsalgetvil oke?

- Det viktigste har vart i fi stoppet en negativ uwikling i brodkonsumet. Ni kan det se ut som om at bunnen er nidd og at brodsalget si smitt tarseglittopp (ref. bakeri.net4. mars 2016). Det kan v€re mange irsaker til dette, men jeg har tro pi at kampanjen kan bidra til at enda fere forbrukere kommer ut av ulavkarbo- og gluten-tika, og oppdager alle positive helse- og miljoeffekter av i ha brod som basis i kostholdet, avslutter Aystein Halvorsen.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

=

innstilling

agligrid leverte sin innstilling til I L utdanningsdirektoratetfredag 15. aprilog ! J- konklusjonen var klar. Det foreslis i splitte I I marfag i opp i tre avdelinger pi Vg2 nivi. En del blir baker- og konditorfag med spesialisering pi hindverket. Neste avdeling foreslis i hete mat og prosess, en linje som utdanner prosessoperatorer hvor bide bakeri og matindustrien kan hente arbeidskraft fra. Siste avdeling blir kjottfag. Ni skal utdanningsdirektoratet vurdere forslagene fra bide faglig rid og yrkesfaglig uwalg og basen pi deae, lwere sin innstilling til departementet. Her blir den endelige beslutningen om justering av yrkesfaglig lop tatt ddligst hosten 2016.

Fornoyd

Gunnar Bakke, daglig leder i BKLF (Baker- og Konditorbransjens Landsforening), sitter i faglig rid som representant for bransjen og er fornoyd med konldusjonene ridet har diskutert seg frem ril.

-Jeg er meget fornoyd med vire forslag og jeg har fltt signaler fra bransjen om at dette forslaget er den beste losningen for baker- og konditorfaget inn i fremtiden.

Er deres konklusjoner i ouerensstemruelse med forskgene fra yrkesfaglig utualg som leuerte sin innstilling tidligere i iir?

- Ja, i stor grad. Noen forskleller er det, men

Bransjens eget faglige red er ne klare med forslag om hvordan fremti de ns yrkesutdan n ing innen matfagene bor se ut.

vi stir sammen om hovedlinjene som er i splitte matfaget og spesialisere mer i yrkesfagene enn i dag.

Tiror statsriden vil lytte

Tror du statsrddrn uil lyxe til r,id.ene?

- Jeg hiper at forslagene blir lyttet til av departementet fordi endringene vi foreslir er i trid med signaler regjeringen har sendt ut ddligere. Politikerne har sagt at skal en endring skje mi det vrre i samrid med nrringen. Det foler jeg definitiv forslagene vi har kommet frem til er, sier Bakke.

a5

Folk flest blAser i en ekspert sorn sier du blir feit av & spise brad De skal ha brad til frokost neste dag likevel Cg nistepakker Og kveldsnrat

Runar Doving Professor, Hoyskolen Kri stian a

HHR

BR[[BRHISJEl] o

IIEEI]TII]E H FRUI{TE

Bradbransjen i Norge er en av bransjene som er minst bersft av de siste

50 Ars endrede matvaner, mener professor Runar Doving.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

rsdhar gitt fra i vere en av de mest etablerte mawarene i det norske kosthold til i bli en av de mest omstridte. Noen elsperter, med rikelig plass i media, har n€rmest uimotsagt fttt snakke om brodets skadelige virkning i fere ir. Bransjen som selv har ikke hatS noen stor og mektig beskFter, har folt seg urettferdig behandlet og har fryktet for brsdets omdsmme og salg. Ni starter bransjen selv en kampanje for i balansere oppfatningen av brod. De onsker i selv fortelle forbrukeren at brsd er bra.

Professor ved Hoyskolen Kristiania, Runar Doving, med mer enn 25 irs erfaring som forsker pi forbrulavanet tror ikke en slik kampanje vil ha veldig stor effekt og ber bransjen om i ikke frykte for brodets fremtid i det norske kosthold.

Ikke ver redd

- Norsk brodbransje har ingenting i frykte. Folk spiser masse brod ni., akkurat som de har gjort hele tiden. Jeg vil si at brod star i en serposisjon blant mawarer i Norge.

Professoren mener effekten av skremselstaler om brodskivens ugunstige helseeffekter er betydelig overdrevet.

- Det er noen fh som fir veldig mye plass i media. Og kanskje l0 til 1 5 prosent lytter til hva disse sier. Folk flest bliser i en ekspert som sier du blir feit av i spise brod. De skal ha brod til frokost neste dag likevel. Og nistepakker. Og kveldsmat.

- De som snakker hoyt om ulempene ved brod er den skravlende klasses barn. De som er imot det etablerte, skeptiske til myndighetenes helserid og veldig mye annet. Men 80-90 prosent av norske frokoster bestir jo av brod, og det sier vel litt om hvor mange som bliser

i ridene fra skeptikerne. Det bor berolige bransjen, sier Doving.

Hua tenher du om dt bransjen selu shal ha en hampanje huor de snakher om brod.ets gunstige ffikt?

-Jeg tror ikke det vil bery si mye. Det kan til og med sli tilbake piL bransjen. Tenk deg nir produsenten selv forteller deg hvor bra et produkt egentlig er. Hvor rroverdig fremster det egentlig?

-Jeg tror heller bransjen burde satse pi innhdldsopplysning og differensiering. Med det mener jeg at de bor vrre noye med i fortelle forbrukeren hva brodet inneholder og hvilken effekt det grove brodet har og hvilken effekt loff har. Brod mi merkes veldig noye pi innhold for i trygge forbruker. Ikke for det, forbruker leser sjelden hva som stir der, men det er viktig i vite at informasjonen er tilgjengelig, sier Doving.

Brod ikke rammet av kostholdsendringer Det norske miltidet bestod i stor grad av potet, melk og brod. Av disse tre er melk og potet de store taperne i moderne tid og har mistet mye av sin dominans i kostholdet. Mens brod stadig konsumeres til tre miltider hver dag og er en viktig del av nordmenns kosthold.

- Potet og melk kan erstattes. Vi kan drikke juice til frokost og spise pasta og ris dl middag med regelen variasion. Men det er ingen naturlig erstatter for brod. Slik kan vi si at brod har beholdt sin sterke posisjon i Norge. Jeg tror ikke at brodet sinn plutselig skal miste denne statusen, og i hvert fall ikke pi grunn av en skeptiker som frr mediedekning.

Hua er det som endrer mataaner i Norge?

- Det er svart sjeldent at mawaner endres radikalt av trender. Selv om noen som har frtt

god plass i media sier at brod bor unngis, er det bare en liten gruppe i befolkningen som blir pivirket av slik tale. Det er andre faktorer som sryrer endringene i massene.

- Vi vet at nir en kvinne fir barn endres kostholdet mye i norske hjem. Ni skal barnet ha nrringsriktig mat og kvinnen leser, leter og spor om rid. I denne fasen av livet kan en familie gjennomgi store kostholdsendringer. Dette kan ogsi skje nir vi blir bevisst vir egen dodelighet, gjerne litt opp i irene. Da begynner vi ogsi i gjore justeringer i forhold til sunnhet. Man vil leve si lenge som mulig. Men svart sjelden gjor vi drastiske endringer, som for eksempel i kutte ut brod pi grunnlag av en ekspertuttalelse i media, sier professoren.

Brod ogkaffe

Et nyttig okonomisk og statistisk verktoy er elastitetsstudier. I et slikt studie ser man pi. hva folk vil bruke penger pi hvis for eksempel prisen pi en vare oker mens lonna minsker. Noe av det folk prioriterer i en slik situasjon er brod og kaffe. Har man brod, si har man mat. Har man kaffe, si kan man ta i mot g.jester. Brsd stir altsi meget sterkt i Norge.

- Jeg vil nesten si at brod stir i en unik posisjon i Norge. Det er fl andre mawarer som har like stor tilstedevarelse pi norske matbord. Husk at av 28 miltid i uka si bestir to tredjedeler av brod. Hadde jeg vrrt brodprodusent hadde jeg ikke vert spesielt nervos, sier Doving.

,lEdighet og,ipenhet

Huilhe r,id har du til bransjen som onsher tettere hommuni kasj o n medfo rbru her?

- De mi vrre helt arlige pi hva de selger. De mi merke produktene med noyaktig informasjon slik at forbrukeren kan velge hva de onsker i

55

Norsk brodbransje har ingenting A frvkte. Folk sPiser masse brad nA, akkural som de har gjort hele tiden. Jeg vil sr at brod st6r i en s@rposisjon blant matvarer i Norge.

Bunar Doving Professor, HoYskolen Kristiania

kjope. Jeg synes ogsi bransjen bor si unnskyld til forbrukere for at de farget loffen brun. Det var i lure forbruker til i uo at lofFen var grov. Si unnskyld, ft tilgivelse og var erlig neste gang. - Ellers synes jeg det er rarc at det ikke finnes en eneste nasjonal merkevare pi brod. De fleste andre matprodusenter har en eller flere merkevarer og dette burde jo de store produsentene av brsd ogsi ha. Da kan man fr enda mer lojale kunder som er glad i et produkt og en merkevare. Jeg tror det er en gal strategi i bytte navn og emballasje ustanselig. Smi. justeringer bide i innpakning og innhold er en langt bedre strategi. Mange nordmenn er ogsi betalingsdyktige, si det er dumt i gi pi akkord med kvaliteten. Jukser man med smak, konsistens og holdbarhet slir det tilbake pi bransjen selv.

Nei, jeg tror ikke brodbransjen har noe i frykte. Med unntak av Runar Doving da, hehe.

?

-Jeg vil jo avskaffe nistepakka. Det har vart noe jeg har kjempet for lenge for jeg synes folk fortjener varm og fersk mat til lunsj. Skulle jeg Iykkes i min nistepakkekamp, si vil jo brodsalget gi drastisk ned. Kanskje. Der kan jo vare at hvis kampen lykkes ogvi far kantiner overalt, ogsi. i skolen, si ender det bare med at man serverer brod der likevel. Men da blir det i hvert fall ferskt brod. Men det skal vel holde hardt at denne kampen lykkes, vi er et tradisjonsbundet folkeslag, sier nistepakkemotstanderen.

- Vi er jo et folk som liker i tro at vi spiser med kniv og gaffel, ikke sanr? Men faktum er at vi spiser en overveldende mengde mer brod enn noe annet. Tie av fire miltid om dagen er brod. Og spiser vi brsd med kniv og gaffel da? Nei da, vi er et folkeslag som spiser med henda.

VIL AT BRANSJEN SKAL BLI TOFFERE

Vidar Wiik iTromsa Bakeri ansker seg en mye taffere bransjeorganisasjon med en klar strategi pd hvordan brad igjen skal fremsti som sunn mat.

Iekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

i mi bli toffere. Vi mi som brans.je sti rakrygget i media og fortelle hvorfor brod er sunt. Skit i kritikerne og fortell om hvorfor kostfiber er bra. Med en slik strategi kan vi snu det dirlige ryktet brod har fatt, sier'!7iik. Wiik trekker fram arbeidet i Danmark som et eksempel. Danskene har vart flittige med undersokelser og informasjon rettet mot forbruker om at brod bestir av mange viktige helsekomponenter som kroppen nyter godt av.

Vil ha en ny strategi

- Jeg tror vi mangler sterke nok stemmer. Jeg mener vir egen organisasjon ikke har lykkes i sin strategi om i framsnakke brodet. Media fommer over av saker om hvor ille det er i spise brod, men fint lite om brodets gunstige effekt pi oss mennesker. Er det for lite sery i si at man blir slank av i spise brod i motsetning til iL si at man blir slank av iL kutte ut brod?

- Bransjen trenger en ny mediestrategi. Den bor la kritikerne seile sin egne sjo og fokusere pi enkeltkomponenter i brodet og hvorfor dette er bra for folk i spise. Si trenger vi pi organisasjonsnivi eksperter pi media. De som Iykkes i media har egne folk som kan dette. Der mi vi ogsi ha, sier en engasjert Wiik.

Fjern kakediagrammet

\Wiik er blant de som mener at informasjon og opplysning bor vxre si noyaktig som mulig.

- Forbrukeren som onsker et brod som

er si og si grovt, bor ha muligheten til i lese prosentandelen pi pakningen. Fjern kakediagrammet. Det bare forvirrer. Hvor mye grovt mel er det egentlig per kake igjen? Slike ting som dette diagrammet, som gjentatte ganger moter kritikk i media, er med i forvirre forbruker og de kan oppfatte at brans,ien jukser. Kan vi ikke bare skrive pi pakken hvor mye av hver melsort i prosent brodet inneholder da, spor Wiik.

Hua han den lohale baherne gjore for d opplyse folb selu?

- Klart vi som lokale bakere kan g.iore noe. Her i Tlomso Bakeri trykker vi informasjon pi pakken, vi har plakater i utsalgene og vi snakker med kunden. Men for i endre oppfatningen til massene mi vi tenke nasjonalt. Og vi mi tenke stort.

Nd starter jo den nye Framsnahkingshampanjen huis mdl er drtte. Hua tenher du om den?

- Jeg er usikker pi effekten. Jeg tror ikke det holder i si at grovbrod er sunt. Jeg tror vi mi inn pi hver enkel komponent i brodet og fortelle forbruker om hvor nyttig denne komponenten er i et helseaspekt. Si mi vi dundre los og ha kontinuitet. Vi kan ikke gi oss, dette mi vi holde pi med helt til folk fest har oppfatningen om at brod virkelig er sunt. For det er det jo. Helsemyndighetene sier jo at det er en viktig bestanddel i kostholdet virt. Hvorfor kan vi ikke vare med i pivirke dette si godt vi kan som bransje?, spor 1il7iik.

Jeg tror vi mangler sterke nok stemmer. Jeg mener var egen organisasjon ikke har lykkes i sin strategi om a framsnakke brodet

Vidar Wiik

BRODSALG

2OOO.2OI4

- Salget av dagsferske brod har i irene 20002014 gitt ned 8 prosent i volum.

- Hvis vi inkluderer knekkebrod, langtidsholdbare brod og bake-off, har salget okt med 5 prosent i volum i den samme perioden.

- Befolkningsveksten i denne perioden har vart pi 14 prosent, det vil si en reell nedgang i brodsalget per capita.

- Verdien av dagsferske brod har i samme periode okt med 45 prosent.

lendro matvaretabellen

En artikkel i Aftenposten tidligere idr slo fast at industribakt brod inneholder tre ganger sA mye salt som hjemmebakt brod. Tallene var basert pd Mattilsynets matvaretabell. Det tikk BKLF til A reagere.

'Iekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Fi lr-r scnotc Drev ur 1{ vattitsynet hvorde lJ rn.k., dokumentasjon pi hvordan industribakt brod kunne inneholde tre ganger mengden salt som hjemmebakt brod. Urimelig pistand, mente BKLF, all den tid et hjemmebakt brod kan variere enormt mye i saltinnhold avhengig av resept og noyaktighet hos den som lager brsdet. BKLF onsker at Mattilsynet gjennomgir mawaretabellen med et mer nyansert syn for ikke i forvirre forbrukerne.

Mattilsynet svarte at det er riktig at hjemmebakt brsd kan variere mye, og at det kan vere vanskelig i finne noyaktig informasjon om saltinnhold i brod fra industrien. De ytret snske om mer ipenhet fra bransjen om dette.

Har et ansvar

- Vi kommer til i folge opp Mattilsynet med et nytt brev

hvor vi ber om at de gjennomgir

mawaretabellen enni en gang og er mer nyanserte i forhold til hvordan de fremstiller saltinnholdet i industribakt brod. Vi kan heller ikke forsti at det skal vare vanskelig i ft ut informasjon fra bransjen om saltinnhold. Hadde Mattilsynet kontaktet BKLE hadde vi mer enn gjerne vart behjelpelige med dette, sier Gunnar Bakke i BKLF.

Huorforfolger dere dette sdpass ten opP?

- Fordi vi mener de er unyanserte, og det erkjenner jo Mattilsynet til en viss grad i svarbrevet. Vi mener Mattilsynet har et selvstendig ansvar for i kvalitetssjekke informasjon de legger ut til forbruker. Vi mi reagere nir vi mener den informasjonen er unyansert, sier Bakke.

ske Arer I I I

Mol Ie rens satser pe a kol og i ske rdvare r etter skt ettersporsel fra kundene.

I mai lanserer Mollerens en komplett serie med okologiske rivarer som de hiper skal treffe blink hos kundene. Rivareprodusenten har merket en okende interesse for helseriktig kosthold de siste ti irene og at forbrukerne blir mer bevisst egen helse og kosthold.

Sunnhet, helse og miljobevissthet

Mer informasjon om maten vi spiser og en soken etter rene, naturlige produkter, har vrrt en driver for at Mollerens lager denne serien. Men ogsi en oppfaming om miljo som pivirker forbrukers vilje til i velge okologisk mat, samt en okende betalingsvilje for okologisk,

kortreist mat, har ogsi vert viktig for Mollerens i produktuwiklingen. I verdi har salget av okologiske mawarer okt med 1 19,8 prosent de siste fem ir.

Variert serie

Mollerens satser pi en komplett serie med rivarer, som for eksempel - siktet hvetemel, sammalt hvete, rugsur, hvetesur, urkornmiks, samt en rekke andre varianter. Med detre okologiske sortimentet er forslag til bakst for eksempel; brod i alle grovhetsgrader, rundsrykker eller frokostbriks, knekkebrod, kavringer og fatbrod, boller og sot bakst som kringler, skolebrod, skillingsboller.

Erk,.r !, l,ir.cti-rr I 19

Petter Nome tror mikrobakerier kan bli like popu Ia re so m m ikro b ryg geri er.

:ITilil

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

et etableres mange nye smibakerier i Norge for tiden. Disse skal finne sitt marked og sin nisje og forhipentligvis etablere en god kundegruppe. Markedene ipner seg for de som har vilje og lyst til i fi til noe. Mange nyetablerte i bransjen har ikke bakgrunn fra bakeri, men gjerne som hjemmebaker og en stor interesse for faget.

Petter Nome er direktor for Bryggeri- og drikkevareforeningen og er overste leder for en rekke mikrobryggerier. Han tror det kan trekkes paralleller og synergier mellom smiLbakerier og mikrobryggerier.

Kraftigvekst

- Mikrobryggnaringen har hatt en voldsom vekst i Norge de senere ir og av vire 106 medlemmer er hele 98 klassifisert som mikrobryggerier. Jeg tror et lite bakeri har samme potensial som et mikrobryggeri, utfordringen for bakerne er i skape samme grad av oppmerlsomhet som produsenter av drikkevarer flr.

Hver dag publiseres det l0-15 artikler i norsk

20 | i:i.:i.er & i(i,,rrl jii,,i'

media om mikrool. Det er spennende lesestoff og avisene liker i slrrive om temaet.

-Alkohol er veldig spennende i Norge, vi flr nok litt gratis av media nir det gjelder omtale av produktene vire. Her er nok utfordringen storre for bakerinrringen, men mulighetene er likevel der. Tenk deg berydningen for et lokalsamfunn med et bakeri som lager kortreist mat, bruker lokale rivarer og fir med lokale nrringslivsfolk og lokalpolitikere til i' fronte sitt produkt. Mulighetene til i fi omtale, bli kjent og selge produktene sine til en god pris er absolutt til stede, sier Nome.

Tilstedeverelse

Mange butikker tar inn lokalt ol og det samme er mulig med bakervarer. Klarer man i skape en merkevare med en historie, si klarer man i selge produktene sine.

Huilke rdd har du til baherbransjenfor d oppnd samme suksess som mikrobryggnaringen?

- Jeg tror det handler om i vere kreativ og kompromisslos pi kvalitet. Lokale rivarer er viktig og man bor se seg rundt i samfunnet om

5a

Jeg tror det handler om a vare kreativ og kompromisslos pA kvalitet.

Petter Nome

Direktor for Bryggeri- og drikkevareforeningen

det finnes noen kan samarbeide med i forhold til sameksponering eller samproduksjon. Er det noen andre som kan ha interesse av i samarbeide med en som lager gode brod? Hva med alle som lager pilegg man legger oppi brodskiven for eksempel? Hva med lokale serveringssteder og bedrifter som skal traktere gjester? Hva med drikkevareprodusenter? Det kan vrre spesielt spennende i samarbeide med et mikrobryggeri. Mange av ri.varene er de samme og man kan lage fotte brsd pi restristoffet fra olproduksjon, sier Nome, og tilfoyer: - I Belgia og England har de ogsi begynt i bruke gammelt brod som rivare til olbryggingl

Ot OG BROD

Tya bryggeri i Ardat har Tya Bakerivegg i vegg. Gode naboer som driver med nesten det samme og som nyter godt av hverandres se/skap.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

rnt Erik Henjum er daglig leder og en av eierne av bryggeriet og de sameier bygningen med bakeriet, som er

Bryggeriet prover seg nasjonalt

I Ardal er bide bakervarene og olet blitt populare varer og Henjum forteller at de har mittet drive litt opplaring av sambygdinger nir det kommer til variasjon i korndrikken.

Tya-brodet, et olbrod produsert pit restestoff etter olb ryggingen. vegg i vegg. De har ogsi lokaler sammen som gjester kan sette seg ned og spise bakervarer og smake forskjellige olsorter, begge deler produsert pi huset.

Huorforfungerer ol og brod sammen?

- Det funker veldig bra sammen fordi det er samme rivarer og egentlig er det samme prosess pi mange miter. Vi flr veldig gode tilbakemeldinger fra besokende. De liker i kjope ol ogbrod samtidig, og vi har ogsi serveringslokaler hvor kundene kan serte seg ned og smake flere ol og spise bakervarer eller annen mat. Bakeriet selger ogsi brod produsert pi restri.stofffra bryggeprosessen og det er veldig populart. Dette kaller vi Tya-brodet og det er et olbrod vi kun selger dagen errer vi har brygget. Vi bruker mesken, som er saften avbryggetfor gjaringsprosessen serres i gang, som rivare til broder. Og si klarr alle kornrester som er igjen. Brodet har blitt veldig populart og selges ut raskt nir det er i produksjon, sier Henjum.

- For vi startet her, si drakk de aller feste pils. Ikke noe galt med pils, men der er jo kjekt i uwide horisonten litt. Vi startet olsmakinger for lokalbefolkninger her pi bryggeriet for i la folk fi smake litt andre sorrer enn standard pils. Det har funket og ni drikker Ardolene mer variert som IPA, Brown Ale og andre sorrer som de kanskje ikke engang hadde hort om tidligere.

Og ni vil olbryggerne prove seg nasjonalt. - Vi onsker i selge olet virt i hele landet. Vi mener selv at vi har produkter som kan konkurrere og vi prover i komme oss over frlkesgrensa. Bakeriet har ikke en slik mulighet, si de selger sine produkter lokalt, men de er til gjengjeld popukre i Ardal.

Huordan shal dere n,i oldrihheren i resten au kndet?

-Vi skal selge produkter med en god historie

Bakeriet selger ogsA brod produsert pa restrastoff fra bryggeprosessen og det er blitt veldig popul@n.

Arnt Erik Henjum Daglig leder Tya Bryggeri

som folk snsker i assosiere seg med. Dessuren er vi veldig opptatt av hvor vi er fra. Lokal tilknytning er viktig og vi bruker lokale rivarer si langt det lar seg gjore, bide i bakeriet og bryggeriet. Her i Ardal spiller vi for eksempel mye pi vannkvaliteten som en del av rivaren som kunder setter stor pris pi. Vi er ogsi opptatt av design og bruker ressurser pi fine flasker og etiketter, sier Henjum.

Tya Bryggeri har ambisjoner om d selge ol over hele Norge.

Bakemesse t Kobenhavn

22.-23. mai arrangeres Scandinavian Bakery Fair i Ksbenhavn og arrangoren melder om nesten ufso/gte utstillerplasser i begynnelsen av april.

ransjefolk fra hele Skandinavia ventes A stille opp pa messen som arrangeres for andre gang i regi av den Danske bransjeorganisasi0nen

Baker og Konditormestere i Danmark 0g leverandorforeningene LBI og UNIMA. - Dette er fremdragende. Vi mangler i leie ut noen fe stander for vi er utsolgt, som enda en gang beviser at dette konseptet er riktig; en milrettet bransjemesse med lave omkostninger for utstillerne. Det trekker utstillere til messen som igjen trekker besgkende, sier Hardy Christensen, formann i selskapet bak Scandinavian Bakery Fair.

-Vi mi erkjenne at vi lever i en helt annen verden enn for ti Ar siden. Det er ikke lengre plass og rad til de store stander og messer, som vi s& tidligere - i hvert fall ikke i Danmark. Derfor passer en messe som scandinavian Bakery Fair riktig godt inn itidsinden, sier Christensen til det Danske bransjemagasinet Bager og Konditor.

Med en unik lokalisering midt i Kobenhavn hiper arrangoren pi at det vil komme bransjefolk fra hele Skandinavia.

- Kgbenhavn i mai er et argument i seg selv for i ta turen, oppfordrer Hardy Christensen.

INTERESSEN FOR HJEMMEBAKST OTER I SYERIGE

Det svenske magasinet "Hembakat" oker i opplag i en tid hvor de fleste andre trykte publikasjoner 96r nedover. Bladet okte opplaget sitt med 22 prosent i 201 5. Sjefredaktor i "Hembakat" Eva Norlinder mener forklaringen er enkel, - folk blir glade av 6 bake og bruker det s0m en avkobling, skriver det svenske fagtidsskriftet Brod.

Nord-Svenske Polarbrod har investert 66 millioner kroner de siste tre irene og ligger an til i investere nye 28 millioner i 2016 og20 I 7. Pengene er investert i mer kapasitet, nytt lagerbygg,hoyere kvalitet pi arbeidsmiljoet og muligheten til i ansette flere.

Familiebedriften, som ni sryres av sostrene Karin Bodin ogAnna Borgeryd, har dessuten {lm pi plass ny pakkemaskin, nytt fryselager og en ny ovn. En rekke andre justeringer og forbedringer har pengene ogsiL gitt til.

Brrekraft er viktig for Polarbrrid, og mye av investeringene er oremerket til dette arbeidet. Selskapet har et langsiktig mil om at brodene deres skal mote egne mil om barekraft innen2022.

Polarbrod er Sveriges tredje storste produsent av matbrod med353 ansatte og hadde i2014 en omsetning ph789 millioner SEK. De bakte3T 000 tonn brod fordelt pi tre produksjonsanlegg.

ort o a rt

lrerebedrlft

Det d bli godkjent lerebedrift er mindre kompliseft og ger raskere enn mange tror.

5,!

eg trodde at bakeriet mitt var for lite og for spesielt til i bli larebedrift, men det viste seg i vrre helt uproblematisk i ft godk;'ennelsen, sier Siv Svolsbru, som driver bakeriet Ikke bare brod i Porsgrunn.

Hun startet bedrifteni2}L2, og to ar senere tok opphringskontoret i fylket kontakt med henne.

- De ville at Ikke bare brod skulle bli lerebedrift, noe som gjorde meg veldig stolt og glad, forteller Svolsbru.

God stotte underveis

For det hadde hun bare antatt at bakeriet ik.ke kunne ta inn lrrlinger, blant annet fordi hun selv ikke har svennebrev i bakerfaget, g1or det meste av arbeidet for hind og har mest fokus pi gamle kornsorter.

- Men dette var opplaringskontoret fullstendig klar over, og de mente at det jeg gjorde og kunne var mer enn bra nok. Selv om vi ikke selger wienerstang hos oss, vet jeg jo hvordan en wienersrang lages, sier Svolsbru, som er utdannet kokk, men har mange irs erfaring fra bakerbransjen.

Hennes forste lrrling besto nettopp fagproven med glans, og fra hosten av tar hun inn en ny.

- Det i ta inn larlinger er viktig for i sikre rekruttering til bakerfaget i fremtiden. Hun vi skal ta inn ni, drommer om i starte sitt eget bakeri og selv ta inn lrrlinger en dag. Det synes jeg er en god holdning.

- Er det tidkreuende eller pd andre m,iter uanshelig ,i ha larlinger i bedrifun?

- Det krever jo noe av deg, men det er ikke vanskelig - i hvert fall ikke nir man samarbeider med et opplrringskontor slik som jeg gjor. Det

har vrrt veldig godt i ha dem som en storre underveis. De ordnet ogsi alt det prakriske rundt godkjennelsen. Jeg mitte bare komme pi noen motet forteller Svolsbru.

Elevene stir i ks

Samme service og stotte tilbyr ogsi andre opplrringskontor, deriblant Larlingekompaniet i Oslo.

- Her i byen er det mange flere bedrifter som kunne vrrt lrrebedrifter innen baker- og konditorfaget. De er hjertelig velkomne til oss, si hjelper vi dem i gang. Der er en enkel og grei prosess, forteller daglig leder Laila Berge.

- Huor raskt gdr drt? Man rehher hanshje ikhe d bli godhjent i tidefor i ta inn larlinger denne hosten? -Jo, det rekker man 6nt. Det tar ikke mer enn to uker i bli en godkjent lrrebedrift, og mange motiverte elever stir ni i ko for en lereplass i baker- og konditorbransjen. Vi har hele 50 sokere, men kun mulighet til i ansette l5 bakerog konditorlarlinger til hosten, sier Berge.

- Gjor dere noefor,ififlere bedrifier innen baherog honditorbransjen til,i bli lerebedrijler?

- Ja, vi gyor alt vi kan, som i kontakte dem og besoke dem. Men det er ikke si lett, uten at jeg helt vet hva som er i.rsaken. Det virker som om tradisjonen for i ta inn lrrlinger ikke er like sterk i baker- og konditorbransjen, som for eksempel i kokkebransjen. Vi mi bruke lenger tid pi i overbevise baker- og konditorbedrifter om at dette er lurt, sier Berge.

Jeg trodde at bakeriet mitt var for lite og for spesielt til e bli lerebedrift.

Siv Svolsbru lkke bare brod

KRAV TIL Lf REBEDRIFT

1. Virksomheten mA ha relevante arbeidsoppgaver som muliggjor opplaring i kompetansemAlene i den aktuelle lereplanen.

2. Virksomheten mA ha en faglig ansvarlig (som enten har svennebrev eller seks Ars arbeidserfaring i faget) som ivaretar opplaringsansvaret i samsvar med opplaringsloven.

3. Mange tror at virksomheten mA vare av en viss storrelse, men ogsA de minste bedriftene, og tilog med sesongbedrifter, kan vare larebedrifter.

SLIK GAR DU FREM:

1. Ta kontakt med fagopplaringsenheten i fylkeskommunen eller narmeste opplaringskontor for A bli godkjent larebedrift.

2. Finn den larlingen du snsker. Oppleringskontoret og fylkeskommunen har lister over aktuelle kandidater, men du kan ogsA rekruttere pA andre mAter. lnngA larekontrakt og arbeidsavtale med lerlingen. Samarbeider bedriften din med et oppleringskontor, kan de vare behjelpelig med dette.

3. Opplaringskontorene tar ogsA ansvar for A melde larlinger opp til fagproven ved laretidens slutt. Velger din bedrift A vare selvstendig larebedrift, mA du melde opp larlingen til fagproven selv.

Beta-

Beta-glukan er pe mange meter et s/ags superkostfiber som blant annet reduserer kolesterolet, men bdde starrelsen angitt som molekylvekten og -konsentrasionen er avgiorende for helseeffekten.

Telst Wenche AaIe Hegemark

IN;*lft'g'fl,Hg*ffi

har testet flere forskjellige bakeprosesset uwiklet en metode for i mile beta-glukanenes storrelse og funnet frem til hvilken bakemetode som er best.

De samme forskerne har tidligere bakt seg frem til godt brod med opptil 40 prosent bygg. Brodet er bakt uten i tilsette ekstra gluten, og har samtidig beholdt akseptabelt brodvolum og krummestruktur. Normalt nir hvete erstattes med bygg minsker brodets volum og krummestrukturen blir mer kompakt. Det er denne brodoppskriften som er brukt i de ulike bakeprosessene.

Heving steller til med problemer

- Det som skjer under heving er at enzymer som 6nnes naturlig i korn begynner i bryte ned betaglukankjedene, slik at bide molekylvekten og derved de positive helseeffektene blir redusert. Vi har kortet ned pi kontakttiden mellom byggmel og vann, og samtidig hatt fokus pi god brodkvalitet, forteller forsker Anne fueder i Nofima.

Forskerne startet med i teste flere alternative

bakeprosesser. De varierte blant annet hevetiden og tidspunktet de tilsatte byggmelet. De testet ogsi efFektene av i bruke finmalt byggmel, sammalt byggmel eller byggflak.

Allerede for de startet forsokene visste forskerne at det hevingen var er kritisk punkt, og de testet derfor bakeprosesser bide med og

ute n heving, samt i tilsette byggmelet etter hevingen. Sammen med byggmelet tilsatte de ogsi noe torrgjx.r og resten ,,r,r"r-rr-rat. A

55

som ga best resultater, undersokte forskerne hvordan ulike kornmalingsvarianter pivirker beta-glukanenes molelcylvekt og broders kvalitet. Resultatene er rydelige. Jo storre byggkomponentene i melet er, desto hoyere er molekylvekten. Byggflak er kandidaten for i gi de beste helseeffektene i det ferdige brsdet.

- For i kunne bruke den godkjente helsepistanden for betaglukan- mi det vare en viss mengde av betaglukan. Vire forsok

forkorte kontakttiden Vi haf kOftet ned pa viser ar det vilvrre fullt mellom bvggmelog kOnta6tiden mellom mulig i bake byggbrod vann var avgjorende for i '" '* ":'-" med tilfredsstillende minimere,r-edbryti,,g.n byggmel Og Vann, Og betaglukaninnhold, av beta-glukanene. Samtidig hatt fOkUS pA oppsummerer

Finmart,sammaltelrer god brodkrlalitet' ;:,T:,1'ff:i::::flakmel Anne Rieder ogsi er prosjektleder for - A tilsette byggmel etter fo-rskningsprosjektet at hvetedel av deigen var Optifiber. - Vi lerdig hevet og glutenstrukturen ferdig uwiklet arbeider videre med i. finne ut om hvordan ga veldig gode resultater. Dette ser ut til i vrre ogsi kjedelengden kan bli en definert den beste miten for bide i bevare kjedelengden kvalitetsparameter nir mulige helseeffekter skal til beta-glukan og fl et brod med godt volum og vurderes, legger han til. god krummestruktur, sier Anne Rieder. Etter i ha funnet ut hvilken bakeprosess

VAre forsok viser at det vilvere fullt mulig A bake byggbrad med tilfredsstillende betaglukaninnhold.

Svein Halvor Knutsen Seniorforsker i Nofima

t-__l I OM FORSKNINGEN

Optifiber er et firei.rig forskningsprosjekt som skal bygge opp kompetanse (rype KPN) og er finansiert av Forskningsm idlene for jordbruk og matindustri (800/o) og fra naringsmiddelindustrien (20%o). I tillegg er vikdg kompetanse om kosrfiber uwiklet gjennom det strategiske forskningsprogrammet med tittelen Kostfiber og glykemiske karbohydrater. Det strategiske programmet er finansiert av Fondet for forskningsavgift pi landbruksprodukter.

HYORFOR ER BETA. GLUKAN SUNT?

Kostfiberet beta-glukan er en av sv€rt fi komponenter fra mat med godkjent helsepi.stand. Beta-glukan fra korn reduserer kolesterolet. Spesielt bygg og havre er gode kilder til Beta-glukan.

Beta-glukan er glukosemolekyler kjedet sammen til et digert langkfedet molekyl. Nettopp storrelsen er viktig. Hvor godt beta-glukan virker i kropper styres av molekylvekten og konsentrasjonen, fordi disse molekylene gir gjennom kroppen uten i. fordoyes og pi sin vei nedover gjennom tarmen nrenser, de bort blant annet kolesterol som finnes i fordoyelsessystemet.

Tl lkalllngsvlkar og tllkalllngshj el El'

IMange bedrifter opplever at det i enkelte perioder oppstir koftvarig og oyeblikkelig behov for arbeidskraft. Dette kan for eksempel gjelde ved uforutsette arbeidstopper eller ved kortere sykefravar hos grunnbemanningen. I slike tilfeller benytter flere arbeidsgivere seg av sflkalte tilkallingsvikarer eller tilkallingshjelpere.

Tekst: Trine Lise Elmholt f denne artikkelen vil det gis en t forklaring pi hva en tilkallingsvikar/ I tilkallingshielper er, nir dette er lovlig, L,-, kort om arbeidsavtalens form og innhold. Avslutningsvis vil det redegjores for hvilke konsekvenser "misbruk' av denne typen ansettelsesform kan medfore for arbeidsgiver.

Hua er en ti lh a llings ui har/ti lhallings hj e lp er?

En tilkallingsvikar/tilkallingshj elper arbeider kun ved arbeidsgivers behov og ansettes for begrenset tidsrom. Arbeidstakeren har verken faste arbeidsdager eller en fast stillingsprosent. Det som skiller en tilkallingsvikar/ rilkallingshjelper fra andre ansettelseshold, er at arbeidstakeren har anledning til i si nei til arbeid nir arbeidsgiver spor om vedkommende vil jobbe.

Ndr er det lou med tilkallingsuikar/tilkallingshjelp?

Tilkallingsvikarer og tilkallingshjelpere er midlertidig ansatte.

Hovedregelen etter arbeidsmiljoloven er at det skal ansettes fast (tidsubegrenset og med oppsigelsesvern). I arbeidsmiljoloven $ 149 forste ledd ipnes det imidlertid opp for at arbeidsgivere i enkelte tilfeller kan inngi midlertidige arbeidsavtaler. For hvilke dlfeller hvor arbeidsgiver har adgang til i ansette midlertidig, er angitt i bestemmelsens bolstav a) til0.

Et rypetilfelle hvor arbeidsgivere ofte benytter seg av en tilkallingsvikat er dersom en ansatt blir

borte fra arbeidet et par dager grunnet sykdom og arbeidsgiver har behov for at noen tar over arbeidet. Arbeidsgiver tilkaller da en vikar. Dette tilfellet vil falle inn under bestemmelsens bokstav b): "for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)".

Et eksempel der arbeidsgivers behov for en tilkallingshjelper kan oppsti, er dersom bedriften plutselig flr en stor kundebestilling til et arrangement, og bedriften ser at den ikke vil klare i levere produktene til kunden tidsnok uten ekstra bemanning. Her vil det vanligvis vare vilki.rene i bestemmelsens bokstav a) som mi vere oppfylt overfor tilkallingshjelperen: "nir arbeidet er av midlertidig karakter".

Hua slags arbeidsautale shal brukes?

For denne rypen ansettelser skal det egentlig inngis en midlertidig arbeidsavtale for hver eneste gang arbeidstakeren tilkalles til i utfore arbeid. Nir perioden med arbeid er over, opphorer ogsi arbeidsforholdet.

For at partene skal unngi i mitte utforme en ny midlertidig arbeidsavtale for hver tilkalling som finner sted, er det mange som inngir en generell arbeidsavtale, men hvor det i avtalen presiseres at arbeidsforholdet tiltres ved tilkallingens begynnelse og avsluttes uten forutgiende oppsigelse og uten oppsigelsesfrist etter endt tilkalling. Samtidig utarbeides det et vedlegg til arbeidsavtalen hvor arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, og for hver enkel tilkallingsperiode, $,ller ut i hvilke perioder

arbeidstakeren er i jobb. Vedlegget vil da vise nir arbeidsavtalen er gjeldende mellom partene. At arbeidstakeren har anledning til i si nei til arbeid, vil ogsi fremgi av den midlertidige arbeidsavtalen.

Hva kan skje ved arbeidsgivers "misbruk" av tilkallingsvikarer/tilkallingshj elpere ?

Dersom arbeidsforholdet er i strid med vilkirene for midlertidig ansettelse, vil arbeidstakeren kunne kreve fast ansettelse hos arbeidsgiveren (slik at det etableres et oppsigelsesvern). Det vil ogsi kunne kreves erstatning.

Videre viser blant annet rettspraksis at dersom en tilkallingsvikar/tilkallingshjelper benyrtes i et stort omfang og den ansatte dekker et fast og forutsigbart arbeidskraftsbehor vil ogsi dette kunne tale i retning av at arbeidstakeren har krav pi fast ansettelse. I slike tilfeller mener imidlertid Hoyesterett at den ansatte mi ha hatt en tilstrekkelig fast tilknytning til bedriften (at arbeidsforholdet har vart av en viss varighet) for i. kunne kreve fast ansettelse.

Det er derfor viktig at arbeidsgiver kun beny'tter seg av denne ansettelsesformen der det foreligger grunnlag for det.

Advokatene i NHO Mat og Drikke bistir medlemmer ved utforming av arbeidsavtaler og andre sporsmil som mitte oppsti i forbindelse med denne typen ansettelsesforhold. Th kontakt med oss dersom du skulle onske vire tips og rid!

Nasjonale konku rranser, i nspi rerende foredrag, smaksopplevelse r, ku ltu rarrangement, leverandsrmesse og sosiale aktiviteter vil vare noe av det du vil oppleve i Bergen denne helgen.

PAmeldingsfrist: 20. mai 201 6 www.bakerkonditor.no

PROGRflM:

Torsdagl6.juni: Finaleskolekonkurranse

Fredag 17.juni:

K|.10.30 -14.45

Kl. 09.00 - 15.00

Kl. 13.00 - 15.00

Kt. 't5.30't6.00

Kt. 17.00 - 24.00

Lordag 18.juni:

Kl. 09.00 -'t1.00

Kt. 09.00 - 11.15

Kt.11.00-15.30

Kt. 15.30 - 16.00

Kt. 17.00 - 18.30

Kt.19.30-20.00

Kt.20.00 -

Konferanse Faglerere

NM Ung baker 201 6

Arsmote Vestlandsk Bakerforbund

Premieutdeling NM Ung Baker 2016

Get together pafi Koengen, sentrum

Landsmoteforhand nger

NM Arets Baker 201 6

Fagkonferanse BKLF

Premieutdeling NM Arets Baker 2016

Sosialt kulturarrangement Troldhaugen

Aperitiff

Festmiddag

l{ RI RHISJEl]

SHMLET PH IEREHLFHEIfl EEII

Gunnar Bakke, lederen for Baker og konditorenes Landsforening, onsket velkommen, med d fortelle de over 70 deltakerne som deltok pd Cerealfagdagen hos Nofima pd As, at Opptysningskontoret for brod og korn nd lanserer kampanjen Brod virker.

Telst: Wenche AaIe Hagermark

ilet med kampan.ien er i formidle de positive helseefFektene med brod og korn. Dette fulgte forskerne opp med i fortelle hvorfor og hvordan korn er sunt

Korn i kroppen

I Norge kommer halvparten av fiberinntaket fra kornprodukter. Og selv om vi spiser mindre fiber enn anbefalingen for daglig inntak, spiser vi langt mer enn resten av Europa, og det skyldes trolig det hoye inntaket av grovt brod. Nofimaforsker Anne fueder ga forklaringen pi hvorfor kostfiber er sunt ved i vise hvordan kostfiberene oppforer seg piL sin vei gjennom tarmene.

Beta-glukan fra korn, superkostfiberet som finnes i bygg og havre, har hoy vannbindingsevne hvilket er noe av grunnen til at 6ber kan forbygge forstoppelse. I tillegg bidrar fiber til at fordoyelsen skjer langsommere og blodsukkerstigningen blir lavere. Beta-glukan reduserer ogsi blodkolesterolet, og hvis du som baker bruker en tilstrekkelig mengde i produktene kan du bruke helsepistanden om at beta-glukan reduserer kolesterolet.

Stefan Sahlstrom, ogsi han Nofima[orsker, fulgte opp med i fortelle om hvilke molleteknologier som kan brukes for i oke fi berinnholdet i kornprodukter.

Gluten er "in"

Knut A. Lundin, professor i medisin ved Oslo Universitetssykehus og en av Norges fremste forskere pi gluten, redegjorde for fakta om coliaki og glutensensitivitet. Han kunne fortelle at coliaki finnes alle steder der folk spiser hvete. Det skyldes rett og slett at mennesker ikke er like godt fysiologisk utrustet for i spise korn som det drovryggere er. Mennesker har vanskeligere for i bryte ned kornet og den manglende nedbrytingen er irsaken til glutenallergi. Derimot finnes den ingen beviser pi at okt gluteninnhold, ogsi oker risikoen for i uwikle glutensensitivitet eller coliaki. Det vi vet er at vi har en okning av alle immunsykdommer, ogsi coliaki, og et aktuelt sporsmil i stille seg er om

okningen av immunsykdommer kan vrre koblet til fedmebolgen.

Det er ikke bare coliaki og glutensensitivitet som gjor at oppmerksomheten rettes mot korn og brod. Ogsi irritabel tarm (IBS) kan vare koblet mot manglende nedbry.ting av naringsstoffer. FODMAP-reduserte dietter er pi full fart inn i manges kosthold, fordi det antas at mawarer som blant annet som er rike pi en spesiell gruppe karbohydrater, kan forverre symptomene. Bide hvete og rug inngir i denne gruppen. I FODMAP kutter man i tillegg til gluten ogsi ut visse typer fiber.

Anne Kjersti Uhlen, professorved NMBU og seniorforsker i Nofima, opplever ogsi, at FODMAP brer om seg, og hun er opprarr av at vi trenger mer kunnskap pi omridet. Akkurat som vi har bygd opp kunnskap om gluteninnholdet i hvete, og som gor atvi ni vet at det ikke finnes bevis for at det er hoyere gluteninnhold i moderne hvere enn i urhvete. Hun oppfordret bransjen til i bite seg merke i at brod og andre kornvarer er bide helsemessig fornuftig og barekraftig fornuftig, pi samme mite som frukt og grant. - Si sats pi nye produkter med andre plantebaserte ingredienser.

Glutenfri kost som en trend

I Ausrralia lever narmere ri prosent av befolkningen glutenfritt, og markedsvelsten er pe l5-20 prosent per ir. I New Zealand lever fem prosent av barna glutenfrirt. Seks prosenr av befolkningen i USA lever glutenfritt, og markedet pi 5- l0 milliarder dollar vokser

med 20 prosent per i.r. Det er forskjeller pi det glutenfrie markedet i Europa og USA. I Europa er litt under halvparten koblet til livsstil (resten skyldes coliaki eller mageplager) mens rundt 80 prosent skyldes livsstil i USA.

I 7 prosent av den norske befolkningen har provd glutenfri diett, og i aldersgruppen I 524 ir har hele 32 prosent testet en slik diett. Resultatet er at hveteforbruket gir ned.

Tiender var sentralt tema pi cerealfagdagen og flere foredragsholdere var hentet inn for i bidra. Bide seniorforsker Einar fusvik i Nofima og Kari \(ul[ fagdirektor for innovasjon i Norgesmollene, la vekt pi at de storste endringene de siste irene er knyttet til at verdivalgene vi.re i langt storre grad enn tidligere sryrer adferden vir. Helse og sunnhet, nytelse og convenience er fortsatt viktige trender, men disse mi ni ses sammen med verdivalgene vire.

Benytt mulighetene som finnes i vegantrenden

Vegantrenden som er klar og rydelig er for mange basert pi verdivalg, og det handler ikke om i bli veganer eller vegerarianer, men mange onsker i spise mindre kiott - og de er pi.iakt etter gode erstatningsprodukter.

- Kan ikke noen av dere her uwikle en god veganburger og hvorfor lager dere ikke gode pastaprodukter? Her 6nnes det store markedsmuligheter, oppfordret Einar Risvik.

En bransje med tre hoder

Erland Skogli fra Menon Business Economics har pi oppdrag av BKFL utarbeidet en status- og mulighetsanalyse for baker- og konditorbransjen. Fortsatt er det slik at importen av bide rivarer og ferdige bakervarer

Knut A. Lundin holdt foredrag om gluten og coliaki

studer jevnt, mens eksporten er stabilt svart lav. - Det handler om en bransje med tre hoder, bakeri, bevertning og butikk. Bakeriproduksjon utgjor ca. 50 prosent av bransjen, mens utsalg fra egen butikk og bevertning uglor 25 prosent hver. De storste aktorene stir for en veldig stor del av omsetningen 1 0 aktorer s tLr for 72 prosent av total omsetningen pi l2 mrd, men i Sverige og Danmark er bransjen er enda mer konsentrert, sier Erland Skogli.

Skogli presenterte 24 trender, og viste hvordan en av dem nEnten sunt eller Eksklusivt sott, pivirker de ulike sektorene i bransjen forskjellig. Tienden er langt viktigere for bakerier som bedriver bevertning enn for bakerier som baker for dagligvare eller selger gjennom eget utsalg.

Hele verdikjeden var samlet Etter en fagdagfylt med relevante forskningsresultater og tips til hvordan kunnskap om trender kan bidra i produktuwiklingen, var deltakerne, som representerte alle leddene i verdikjeden godt fornoyde. Fremtiden vil vise nir vi ser de fgrste norskproduserte bakervarene inspirert av vegantrenden.

Kari Wulf fra Norgesmollene snakket om de fire viktigste megatrendene i bransjen.

Kari Wulf fra Norgesmollene og Einar Risvik fra Nofima.

Tilbakeblikk: 100 6r siden

uT0RUt q-ph

MEtFIRMN D@MT FOR HOMTRRHTgTRUD

Bergens byret har den 2. mai afsagt dom i en sag angaaende annullering av melkontrakter. Firmaet [V.G. Risoen i Bergen sluttede i juni 19'14 kontrakt med socialdeparlementet om levering av forskjellige sorter mel og erter til sindssygeasylet i Boda. Kontrakten blev slutet til de dagjeldende priser. Da krigen brod ud, annullerede firmaet kontrakten, men tilbod mel til dagens priser. Asylet protesterte og har sagsogt firmaet til A betale prisdifferencen. Byretten domte i favar av asylet.

Ber staten om lysere rugmel

BKLF ber Statens Kornforretning om lysere rugmel for A kunne tilby publikum bedre brod. lVlan vil huske at det sAkalte blandede siktemel for krigen hadde en utmaling pA 67 prosent, eller vesentlig lysere enn det mel med 75 prosent utmaling som vi nu har hatt gjennem en lang rekke Ar. Saken var oppe til debatt i BKLF 19. april og man besluttet A henvende seg til Statens Kornforretning for A oppnA at et slikt mel blir tilgjengelig for naringen.

Surdeigsbrod ti! heder og verdighet igien

Surdeig kan ske holdbarheten pA brad og samtidig gi bedre smak og aroma bradet, Bruk av surdeig er nesten blitt helt borte i Norge, mens surdeigsbrod utgjor en vesentlig del av brodforbruket Danmark, Finland og Tyskland. For A bidra til at bakerbransjen i Norge lettere kan ta opp denne produksjonsteknikken igjen, har Itrlatforsk satt i gang forsok pA A finne frem til veldefinerte startkulturer som er tilpasset norske forhold og melsorter.

Videregiende med full fabrikklinje

Breivika videreg6ende skole i Tromso disponerer bakeriutrustning med full "fabrikklinje" som 99 av 100 hAndverksbakerier kan kaste misunnelige blikk etter. Skolen har ogsA en fullt utstyrt butikk som selger varene som produseres pA skolebakeriet og en restaurant med 130 sitteplasser. Elever pA baker- og konditorlinja er rekruttert fra hele Troms fylke og det er om lag 45 elever p& grunnkurs og pA VK.

Baker Konditor

Vi r6dgir

PRODUKTER ISERIEN: OKO siktet hvetemel

OKO

OKO

OKO

OKO

OKO

OKO

OKO

OKO

ZKO

Okologiske matvarer har akt med 120 % de siste fem 5rene.. Ta din del av veksten!

Horni Baketeknikk:

Fordeler:

" Oljefri

" VektomrAde: IOO-28OO gr

" Kapasitet: Opp til 3lOO biter pr. time

" 3 Ars garanti

" Lite rengjoring og vedlikehold

" Gunstig pris