Baker & Konditor 5. utg. 2014 113. Årgang

bfll(f C I I a

Glem ordtaket "Kunnskap e[ fl-r&kt,, Erstatt det heller med

"Deft kunnskap er makt>.

Tomm Erichsen

Mollerens er et naturlig leverand6rvalg, og tilbyr en rekke kvalitetsprodukter som dekker a!!e behov i bakeriet. Kvalitet og okonomi har topp prioritet.

2,4 KG HVETEMEL

4OO G SUKKER

4OO G MARGARIN

50 G oPUS z3o

20 G SALT

150 G GJIER

TOOO G VANN

2,3 KG HVETEMEL

4oo G SUKKER

2OO G RAPSOLJE

t5o G oPUS +o

20 G SALT

150 G GJtrR

1OOO G VANN ) I

Forssksbakeriet hos

matfo rs kn ingsin stitu ttet Nofim a er blitt oppgndert.

Hvorfor i all verdens land og rike

skal vi ha eplekake hele dret?

Det er jo helt meningslost.

BKLF-LEDEREN

Bladetuttil sk0lene.,,,,,,,.,,,,,

NEI, NEI, NEI BLE JA

N/arie Elise Brendefur ga seg ikke

NY TID

Hf,ndverksregisteret

DET GAR AN

Eksporterer tonnevis av vafler.

FIBER

Godt for hjertet, diabetes og overvekt

AREFULLT

Ny pA landslaget

ROSABLOGGERE

Vi lar oss fascienere, men.. ,

FAGUTDANNING

Kunnskapsloftet var ikke et loft

FACEBOOK

SPAR MEG...

Vi leser uttalelser som at norske bakere og konditorer lager ddrlige produke4 og at de ikke bryr seg om det de lager.

Mesterbakeren har Apnet nytt bakeri Oslo og stdr klar til A levere 20 000

Ekstremt m6lrettet markedsf oring

TA FAGET TILBAKE

Stoil anske fra konditoren,,., ,......

SESONG

Eg vil retta ein pegefinger

RESEPTER

Sesongteirer.

PILOTANLEGG

Nytt utstyr - bedre utnyttelse

DUM SOM ET BROD?

Brodskala til besvar.,,,,,,,,.,,.,,.,,,,,,..,

DIN BAKER-TUR

I optimismens tegn

Kurrnskap

Forst vil ieg takke for muligheten vi har fatt au Ba(er og Konditor. A vare en del av redaksjonen i denne utgaven synes vi var veldig spennende Vi har valgt kunnskap som tema,

Jeg driver et lite hdndverksbakeri

Stavanger, Pi et tidspunkt gikk vi fra i vare et basebasert bakeri til A lage alt fra bunnen, Forste og storste utfordring var mangel pd kunnskap, Vi hadde dyktige hdndverkere med stor lidenskap for faget, men vi manglet grunnleggende kunnskap om rivarer og produksjonsteknikker Basene hadde fratatt oss behovet for 6 tenke Reisen frem til i dag har vart spennende, larerik og frustrerende, Kunnskap i vdr bransje er informasjon kombinert med erfaring, kontekst fortolkning og reflekslon A dele har vart en naturlig del av vdr menneskelige varem6te til alle tider Det er pi denne m6ten yngre generasjoner har overtatt eldre generasjoners viten og ferdigheter Det er slik hAndverk er holdt i hevd gjennom drhundrer, Det burde vi huske p&

Jeg var heldig som fikk tatt min utdannelse pd Godalen videregdende skole Jeg hadde engasjerte larere som var oppriktig glad i faget Jeg har mye 6 takke trioen Sigve, Marit og Johannes for, men ni mdtte vi til bokene igjen. Vi mAtte finne de gamle baketeknikkene og tilpasse dem et moderne

marked. Nettet ble saumfart etter seriose sider om brodbaking Amazon.com sendte en periode kontinuerlig boker til meg Det har vart utrolig larerikt Vi har provet og feilet i drevis og gjor det fremdeles lt/en det gjor hverdagen ogs6 mer spennende, Vi kan bruke ny kunnskap til 6 vare kreative Vi kan lose kunders behov og vi kan skape behov, Vi kan utforske smaker og teknikker lkke misforstd Det er mye kunnskap bransjen Mange kan mye, men vi snakker ikke sammen. Alle har sine tips og triks som kan gi deg fantastiske a-ha-opplevelser,

Hvorfor deler vi ikke mer? Hvorfor sitte p6 hver sin haug og tviholde pA det lille vi vet, ndr vi sammen vet mye? Glem ordtaket "Kunnskap er makt,. Erstatt det heller med "Delt kunnskap er makt,, Er vi egentlig konkurrenter? Eller er det Prixen pA hjornet eller bensinstasjonen som er v6re egentlige konkunenter? Hvorfor skal kunden komme til oss hvis vi ikke kan tilby noe spesielt noe ekte? HSndverk som er laget for 6 smake godt, ikke for A vare billig. Det krever kunnskap, og den bor vi dele med hverandre.

Trygve Ottesen

Daglig leder, Vaaland Dampbakeri & Conditori

Abcnnernent i Eaker cg Konditor

Proveabonnement 3 utgaver for kun 10b,-

PRISER 2014

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

FOR BESTILLING

Ielefon 7l 5l 40 05 | fagblad@vestvind.no

1. lrsabonnement

1. flrsabonnement

1. frsabonnement

L ekstra Srsabonnement '1. ekstra 6rsabonnement

1. Srsabonnemenl

f. irsabonnement '1, Arsabonnement

Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550,-

kr 600,kr 645,-

kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

Nr 5. 201 4. 1 1 3, argang Magasinet gs ut i Norge

IIIGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS I.ANDSFORENING (BKLD v/AndersVangen, Postboks 5472, Majorsluen, 0305 oslo.

Besoksadresse: lviddelthunsgt. 27

Telelon: 23 08 87 00 Telefaks: 23 08 87 10 firmapos@baker,no

nfOnXS.tOHSnAD: Axel Brun (president BK[F), Anders Vangen (daglig leder BKLF) Oddbjom Roksvaag (redaktoo, PerErjk Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Thomas Lagerhus (Nortura Eggpr0duKer), Heidi Beck (Borgund vg. skole),WencheAale Hagermark (Nofima)

REDAKSJoN/ANNoNSESALG: VestVind MediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530Averoy

Telefon:71 51 34 70 | post@vestvind.no

Bedakt0r: Oddblorn Boksvaag I 906 22 1 58 | oddblorn@vestvind no

Gralisk design 0g produks.ion: VestVind lvedia AS - w\,\iwvestvlnd,no

Forsadefotograf : Mike l\.4edby, Yayimages

Facebook Facebook.no/bakerogkondilor Twitter: @bakerogkonditor

ISSN OBO3 253X

Trykk: FLisa Trykker AS

SKREVETAV

'lhor A. Neecll

TEU.JA

European Food Safery Authority (EFSA) har avgitt positiv uttalelse om bruk av bakegjer beriket medvitamin D2ibrodog rundsrykker, fi nere bakverk og kosttilskudd.

Dr. Christel Lamberg-Allardt, professor i ernaring og leder av Institutt for mat- og miljovitenskap ved Universiteret i Helsinki, er sentral i arbeidet med i utarbeide europeisk ernaringspolirikk. Han mener D-vitaminberiking av brod og bakervarer kan vere er godt tiltak da <minst en tredjedel av europeerne har D-vitaminmangelr, heter der i en pressemelding fra bakerikjeden Lallemand. t a

l"rflF=E

DYREST

BROD I MOSKVA

Moskva har verdens dyreste brod mens Mumbai i India har verdens billigste, ifolge Economist Intelligence Unit (EIU). I Moskva kosrer en kilo brod 85,60 kroner mens rilsvarende mengde i Indias storby koster 5,80 kroner. I Oslo viser EIUs tall at en kilo brod koster 37,81 kroner. Norge kommer dermed pi en niendeplass. Bide Seoul, Paris, New York Ciry Buenos Aires, Zirich, Helsingfors og Osaka er dyrere enn Oslo.

Tallene er hentet inn i 724 byer over hele verden i september i $or. I mange relativt fattige land er brodprisen altsi ikke langt fra den norske. IArgentinas hovedstad koster en kilo brod 41,50 ogi fattige Mexico Ciry koster det samme 35,61 I Stockholm er prisen 25,90.

(Pisene er omregnet fra britiske pund til norske kroner pr medio april. Da undersokelsen ble gjorl var den norske valutaen sterkere og dermed er sannsynligvis prisen i Norge relativt sett lavere ne. Red. anm.)

TERMOMETER MED ROTERENDE DISPLAY

TempGst I og 2 termometer har er srorr og lettlesr digitalt display som roterer 360 grader i 90 graders trinn som gjor instrumenrer ideelt for bide hoyre- og venstrehendte brukere.

Uansett hvilken vei du holder insrrumenter vil alltid displayet vise tallene riktig vei. TempTest gir, ifolge leverandoren, en noyaktig temperaturavlesning i omridet -49.9 il +299.9.C og en noyaktighet pi r 0.4'C. Termometerhuset er vaskbarr og ei " Biomaster"-behandlet for i hindre bakterieveksr.

Gummipakningen minimaliserer s.jansen for inntrengning av vann, stov og marrester. I rillegg til i vare vanntett, er

TempGst det termometeret pi markedet med raskest responsrid

Instrumentet stabiliserer seg fort og kan avlese temperatur pi 3 sekunder.

VARLDENS BASTA CROISSANTBAGARE

uVi sdger ett srorr, storr grattis till Hikan Johansson som efter en bragartad insats vann VM-guld i kategorin sritt brcid ndr BakeriVM avgjordes under missan Europain i Paris 8- l 2 mars. Tjugof,ra bagare frin hela vlrlden gjorde upp om virldsmisrertitlarna i kategorierna skidebr<id, sott brcid och matbrodr, skriver det svenske fagbladet Bread & Cakes.

SIOKOI-q.DENIN{ETER

--Vi uwider virt pynte-sortiment med fem nye, florte varianter pynten er laget av ekte belgisk sjokolade, er veldig god pi smak og,r. r.g godt ut pi kaker, desserter og is, sier produkt- og m-arkedssief GrY E. Nilsen i Bako.

Det dreier seg om sjokoladepynten Dots, Flow Dark, Flamme, Velvet egg og mini sjokoladebar mork. Dette er pen, og ikke minst god pynt, som vil bli lagt merke til, sier markedssjefen.

cOSUNNIVA

Ni lanserer Sunniva Drikker Sunniva Presset Appelsiner fra Valencia og Sunniva Presset Pink Lady Epler, begge pi flasker a 300 ml. Sunniva Presset er lansert med tanke pi salg i kafeer, bakerier og kantiner. Det er en ren juice med fruktkjott, og ikke fra konsentrat.

Gode Greier smoothies er en annen nylansering og har, ifolge produsenten, en frisk smak sammensarr av frukt, brer og gronnsaker. Denne serien har en fyldig konsistens, ikke ulik hjemmelaget smoothies, pi grunn avhoyr innhold av mosr frukt og brr. Det girhoyt fiberinnhold og bidrar til en metthetsfolelse som varer.

KNALLHARD KONKURRANSE

- Vi har tross alt kjopt et stort bakeri, og da er der naturlig at vi vil prioritere produktene fra Bakers, sier Kine Soyland i Norgesgruppen. Hindverksbaker Tom Christensen forteller til Fredriksstad Blad at han bare fir levere to sorter brod og har mittet finne seg mange andre ben i sti. pi for I overleve. For de lokale bakerne er dette en rrist situasjon. Norgesgruppen oppfordrer imidlertid kundene til i melde i fra dersom det er noen lokale spesialiteter som savnes i brodhyllene.

EFFEKTIVT, RASKT INTELLIGENT

European Baker har en spalte kalt (Expert View, der eksperter innen spesifikke omrider kommer med sine innspill. Nylig var det Roger teacher, som er uConveying Product Manager, i selskapet tna. Tittelen ville pi norsk vrrt folgende (fritt oversatt): Tiansportbi.nd-direktor. Han kommer med folgende ursagn - som kanskje kan vere ngull verdt, for noen:

- Dersom du vil maksimere produksjonsoverskuddet, kvaliteten og verdiskapingen mi du sorge for at produksjonslinjene er si effektive som mulig. Tiansportbind og distribusjonssysremene spiller den avgjorende rollen dersom du vil oppni disse milene. Det dreier seg om i flytte produktene fra stadium til stadium gjennom produksjonsprosessen si effektivt, raskt, intelligenr og auromarisk som mulig - og samtidig gjore det med ekstrem forsiktighet,, sier han.

I\TYT{ETERFRAGTLDE

Gilde lanserer flere nyheter i disse tider, blant annet Gilde hamburger som er 63 gram. Den passer derfor som barneburger, som et lite mellommiltid eller ril pausemat. Den inneholder 93 prosent norsk storfiekjott og er mildt krydret, opplyser produsenten. Hamburgeren leveres i 4,8 kilos, frosne forpakninger.

KAFFEBRENNERIETER

DEFINITTVI BRANSJEN

I siste nummer av BK refererte vi en sak fra Aftenposten om ndet beste piske-eggetr. Der sto det at Pascal og !7. B. Samson mitte se seg slatr av (en aktor utenfor bransjen, da avisen skulle kire irets piske-egg. Denne aktoren var altsi KafFebrenneriet, men Kaffebrennerier er jo pi ingen mite urenfor bransjen, snarere wert i mot. Vi beklager at vi ikke var oppmerksomme nok med tanke pi Aftenposrens referat. Kaffebakerier lager varene til Kaffebrenneriet og det dreier seg som kienr om absolutt alt av brod, kaker konditorvarer, is og sjokolade som er laget hek fra bunnen av og bedriften er derfor definirivt ninnenfor bransjenrl

LAKTOSEFRI KESAM

Tine laktosefri mager kesam egner seg for personer med laktoseintoleranse. Kesam passer godt som tilbehor til ulike retter som smakshever i kalde sauser og dipper. Dette er en ferskosr med lire fetr, men rik pi proteiner. Tine lanserer ogsi flere andre kesamprodukter denne viren.

COCA STORRE \

ENNPEPSI

Coca-Cola 1 oker sine markedsandeler i Storbritannia. Den gjennomsnitrlige omsetningsveksten for mineralvann var 2 prosent i f or mens Coca Cola okte salget med 3,4 prosent. Dermed er CocaCola storre enn Pepsi i Storbritannia. Ifolge British Baker er tendensen den samme over hele verden, nemlig at Coca oker sine markedsandeler. Forklaringen er i folge bladet en omfattende okning i markedsforingen av drikken. Totalt solgte Coca-Cola for 1,9 milliarder pund i UK i 2013 (12 milliarder kroner) mens det totale brussa.lget var rundt ti milliarder ( I 0 I milliarder NOK).

E I

MERKEFORVIRRINGI

UK

Det er ikke bare Brodskalaen som (angivelig) skaper forvirring. I Storbritannia er det stor forvirring nir det gjelder merking av en lang rekke mawarer, viser en undersokelse utfort av YouGov and the Chartered Instirute for Marketing. Bare ni (!) prosent av britiske konsumenter mener informasjonen pi mawarene er veldig enkle i oppfatre, skriver British Baker, og det som kanskje er verre: 37 prosent mener merkingen er gjort dirlig med overlegg. De mener altsi at bedriftene lager inflormasjon som er uforsrieligmed hensikt! Det er vel neppe god markedsforing hvis man ser pi det pi lang sikt.

HVORERKURSLEDEREN?

Olga lVidniewska er avdelingsleder pi Norsk Fiskevarsmuseum piA i Lofoten - som er en del av Museum Nord. Hun forteller at Fiskevarsmuseeet pi A i Lofoten driver et gammelt bakeri i sommerstid. Bakeriet og vedovnen ble bygget i 2.del av 18O0-tallet og videreforer gamle mattradisjoner i Nordland.

- V.i.snsker informasjon om en dyktig kursleder som kunne hjelpe oss i etablere bedre rutiner i tradisjonell surdeigsbaksr. Kurset skal iroides i uke 23. Vi skal vare rakknemlig for rips om hvem vi kunne ta konrakt med og !"ol *y: et oppsrarrkurs skulle koste, skriver hun dl Baker og Kondiror. Og kanskje noen av leserne vire kan hjelpe henne?

?RES

rg@ L , lsKaffe lt?

ISKAFFEBARISTA

Tine lanserer ni en ny iskaffe med skikkelig kaffesmak og helt uten tilsatt sukker eller sotstoff. Milgruppen er de som liker kaffe, men synes dagens iskaffe er for sot ogleller onsker et sunnere alternativ de kan drikke hver dag. Tine lanserer ogsa en ny iste - Ekte - om ifolge produsenten er den eneste isteen i Norge som ikke er uwikler pi tekonsentrat, men pi re trukket direkte i produksjonen. Dette skal gjore underverker for smaken. Ekte inneholder 40 prosent mindre sukker enn original iste, og har kun 20 kcal per 100 ml.

SYKEFRAV,ERET G&TT NED

- Egendig tror jeg dette er tilfeldigheter, men jeg hiper jo at det er en vedvarende tendens, sier BKLF-leder Anders Vangen om at sykefraveret i bransjen sank itte prosent i ferde kvartal i for.

SOKTSPORBARHET

Da selskapet Puratos, som leverer tortvarer til britisk bakeriindustri, hadde behov for i kunne dokumentere bedre sporbarhet for sine varer, henvendte selskapet seg til Alle Coding system for i fi hjelp. Dette selskapet har uwiklet en helt spesiell kode-slriver - den si.kalte 53XL80 thermal transfer printer, skriver European Baker.

NHO & MAT OG DRIKKC

MELDDEGPAKURS!

Aftenposten brakte nylig en stor artikkel om ansatte i Mandal kommune selv fhr bestemme hvor lenge og hvor mye de skal vare sykemeldte. Denne friheten har fsrt til redusert sykefravrr i kommunene.

- AIle tiltak som virker, bor proves. Bedriftene

mi bry seg, de mi sorge for engasjerte jobber og godt arbeidsmiljo. Det er utrolig viktig i fl ned sykefravrret, sier Vangen, og peker pi at Mandal kommune ogsi hadde tett oppfolging av de sykemeldte.

VILOGSAGI HUNGERSNOD

Alle arbeidsgivere og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten er forpliktet til i ta grunnopplaring i helse-, miljo- og sikkerhetsarbeid. NHO Mat og Drikke arrangerer kurs for ledere, mellomledere og HR 4. juni i Neringslivets Hus, Middelthunsgare 27, Oslo. Det koster 2500 per person for NHO-medlemmer. Ikke-medlemmer skal betale 4500 kroner per person. Kursavgiften inkluderer lunsj og kursmareriell. Det er bindende pimelding innen 19. mai. Gi inn pi www.evenr.no eller kontakt advokat og kursholder Anne Brit Slertebo, abspnhomd.no.

SOMMERVIKAR KONDITOR

I flere tiir har sult ofte vart forirsaket av mangel pi utsryr og kunnskap til i produsere og selge mat. Na truer ogsi klimaendringene verdens matproduksjon. Alle land mi endre sin matproduksjon til i tile effekter av klimaendringer. Dette kom fram pt FAOs sywende Forum For landbruk, skriver Landbruks- og matdepartementet. ' Klimaendringer gir pi wers av flere prioriterte omrider som i stoppe sult, stotte en barekraftig uwikling, redusere fattigdom i rurale strok og i forbedre matmarkedene. I flere tiir har sult ofte vart forirsaket av mangel pi utsryr og kunnskap til i produsere og selge mat. Klimaendringer vil gi sult som folge av en global mangel pi forsyninger. Verdens fattigste er de mest ursarre. Ikke bare har de fi muligherer til i endre sin matproduksjon, de bor som regel ogsi allerede i produksjonsmessig marginale omrider.

Harstadbotn Bakeri & Konditori i Harstad soker en dyktig konditor som kan jobbe selvstendig i 5-6 uker. Tiltredelse ca. l. juli. Lonn etter avtale. Vi kan vare behjelpelig med i skaffe plass i bo.

Sporsmil om stillingen kan rettes til Kristin Blomso pi tlf. 988 40 032 ellerTT 06 43 09. Bonus i Sommer-Harstad: Lyst hele dognet med midnattssol, fotte naturomgivelser, kulturhus, Tiondenes historiske senter, grottebadet + mye mer spennende.

Soknad med CV sendes snaresr ril: ole.blomsopbakerringen-nord.no eller Harstadbotn Bakeri & Kondirori AS, PB 38. 9481 Harstad. Merh sohnaden: Sommeruihar honditor

ladot til 34

vidorog ndo skoler

BKLF sender Baker- og Konditorbladet dl 34 videregiende skoler i Norge. Ordningen ble srartet i vir. 5 blader sendes ril hver skole. Medlemsbedriftene i BKLF finansierer dette som en spleiseordning. Tidligere srottet enkelrbedrifter enkelte videregiende skoler med BK-bladet. Ni bidrar alle bedriftene. Kostnadene fordeles. Begrunnelsen er infospredning og rekrutrering. BKLF vil gi skoler og skoleelever godt kjennskap til bakerbransjen og hva bakeriene og BKLF er opprarr av.

Fagbladet gir bred informasjon om hva som rorer seg i bransjen. Mange relevante sporsmil berores. Det kommer l0 numre hvert ir. De fleste har et spesialtema. | 2014 blir folgene spesialrema berort: Utdanning, ernering, allergener, teknologi, marked, landsmotet og okonomi. Noen numre er temafrie. Hvert nummer har nyheter og aktuelle saker. Resepter har en sentral plass. Det er alt dette vi vil at lrrere og elever skal lese om. Bladene sendes ur med sterk oppfordring om at de brukes aktivt i undervisningen. Plasseres bladene ryddig i kassetter, og slik at de er lett tilgjengelig bide for larere og elever, kan de vere pauselekryre i tillegg til undervisningsmateriell. Mye av stoffet er fagrelatert og er uren "best for"-dato og vil kunne vere til nytte og glede i mange ir fremover.

Spesielt piYg2 vil det vrre naturlig i benytte bladene i baker- og konditorutdanningen. Hvis $,lkene folger BKLFs anbefaling og samler baker- og konditorelevene piYg2 pi en skole i hvert $rlke, vil det bli enklere i benytte bladene i undervisningen. Som flere allerede vet, er BKLFs grunnstandpunkt at elvene som vil bli bakere og konditorer samles i en basisgruppe pa en videregiende skole i fylket pi Vg2. Slik skapes gode baker/konditor-miljoer. Det betinger at elevene mi bestemme seg for fordypningsfaget allerede pi viren i Vgl. Det klarer de. Jeg har sror rillir til ungdom.

Bladet mi ogsi brukes i undervisningen pi Vgl Restaurant og matfag. De fleste skoler har Vgl-elever som onsker i bli bakere eller

konditorer. Mange har bestemt seg for de begynre pi videregiende, men vi onsker ogsi i ni de som ikke har bestemt seg. Bladene gir innsikt i den store faglige variasjonsbredden som finnes. BKLF onsker selvsagt i pivirke unge personer til i velge vire fag. Utsending av BK til videregiende skole et rekrurteringsfremsror. Bransjen trenger dyktige fagarbeidere. Sokningen er for lav.

Elever og lerere oppfordres dessuten til i melde tilbake hvordan bladene benyttes i undervisningen. Vi er opptatt av alle gode ideer. De beste ideene vil naturligvis bli belonnet med spakeplass. Bedrifter som driver aktiv rekrutteringsarbeid, er vi ogsi meger inreresserr i a fi vire om. BKLF vil bidra til i spre alle de gode ideer til hele landet. Ideene skal inspirere alle som onsker i bidra i det viktige arbeidet med i fh gode videregiende skoler, god fagutdanning, engasjerte lrrlinger og en solid bakerbransje.

En annen relevant sak i denne forbindelse: Bedriftene mi selvsagt ra inn larlinger, for hvis det ryktes at det er vanskelig i ft larlingeplass som baker ogleller konditor etter endt videregiende skole, vil farre unge mennesker velge de fagene.

Andres Vangen, Leder i BKLF

Er^r ny baker t frstre Aker

Mesterbakeren har epnet nytt bakeri Oslo og stir klar til A levere 20 000 brsd, hver dag, til sultne Oslo-borgere.

tkst: Thor A. Nagell

Det er med stor stfiei at Mesterbakeren ipnet sine splitter nye lokaler langs Ostre Aker Vei. Ordforer Fabian Smng var pi plass for i klippe snoren, eller rettere sagt kutte brodet.

- Vi er utrolig fornoyde med det vi har fttt til, sierGrjeJenslokken som er salgs- og markedsansvarlig for Mesterbakeren.

- Det er ikke hver dag det ipner et nytt bakeri som gir 50 nye arbeidsplasser i Oslo. Bakeriet virt er fylt med det siste innen baketeknologi, slik at vi skal kunne levere ferskr brod til alle de 5 1 Rema- 1 000 butikkene i Oslo to ganger om dagen. Brod fra oss er jo i bunn og grunn kortreist mat, sierJenslokken.

trGingler og julekaker

Det sier seg selv at nir hele Oslo skal ha brod, blir produksjonen sror. Mesterbakeren baker over 25 ryper brod i dllegg til rundsrykkec knekkebrod, boller og annet smibakverk.

- Sett alt dette sammen og vi ender opp med er forbruk pi i overkant av 3000 ronn mel i i.ret, sierJenslokken. Han rror svart ft tenker over den logistikken som ligger bak det brodet du kjoper i butikken.

- De forskjellige brodene skal eltes, formes, heves, srekes, kjoles og transporteres ril riktig butikk og dette skal skje to ganger om dagen, da vi som kundeiforventer nybakt brod, sierJenslokken.

Tall fra Opplysningskontoret for brod og korn viser a rheleT6 prosent av nordmenn spiser hovedsakelig brodmat til frokosr, og 67 prosent spiser hovedsakelig brodmat til tunsi. 30 prosenr oppglr de spiser mindre brod ni sammenlignet med tidligere ir.

^Det er riktig ar brodsalger har stagnert noe, men rrenden vi har sett med lavkarbo er t terd med i gi seg, sierJenslokken.

^ - Vi ser at folk flest kjoper grovere brod og der siste er en lraftig vekst i knekkebrod. \'rove og fiberrike knekkebrod er ypperlig i spise til frokost. Det er sunr og gir god metthet som varer, sier Terle Je nslokken.

E*opprinneligebakeren...

Der bor en baker i Ostre Aker.

Han baker kringler og julekaker.

Han baker store, han baker smA, han baker noen med sukker pa.

Og i hans vindu stAr rare saker, tenk hester, griser og pepperkaker.

Og har du penger, sA kan du fA, og har du ikke, sA kan du gA.

I Uxi"nt forfatter)

lVesterbakeren AS |- BEnskapshll 2012

Sum dnfbtnnteKer 869 1 12

Drilbresultat 22/82

Resultat for skatt 18 834

Sum eiendeler 319 581

Eoenkapitalandel i 7o 4t 8

Tiill oppgir i nucn hroner. (KiAe: awu'.pureltelp.no)

(Nei , ne nOl ) I

(.JAI )

Maria Elise Brendefur gir seg ikke sA lett. 2?-Aringen som ville bli baker/ konditor oppdaget at hun var for gammel! Alle dorer syntes stengte, men se sendte hun en e-posf tilLom.

Tekst: Thor A. Nagell

Maria Elise gikk videregiende skole med dans i fokus. Si fant hun ut at hun ville bli baker/konditor, noe hun hadde hatt lyst til i bli det siden hun var liten.

- Jeg tok kontakt med skolene forst, men der var beskjeden klar: nDu er for gammel,! Jeg motte opp hos ridgiver pi skolen. Jeg gikk til rektor. Ingenting hjalp.

- Hvordan foles det i vare ufor gammel, som 2O-iring?

- Det foltes helt sprott! Deretter ringte jeg rundt til diverse bakerier for i hore om jeg kunne fi larlingeplass. Men, nei. Det var svaret. Gang pi gang, forteller 20-iringen som si fulgte et rid fra sin mor:

nSend en e-post til Morten Schakendar, sa hun. Som sagt, si gjort. uBare kom, dur, var svaret fra Schakenda. Jeg er i himmelen! Den siste i verden jeg trodde jeg skulle fi plass hos sa ja, smiler Maria Elise Brendefu r fra ore r7l ore.

Opplrering i skole og bedrift

Videregilende opplaring har gjennom Kunnskapslsftet fAtt en struktur med brede tilbud det forste Aret, noe smalere lop pA Vg2 og en endelig spesra/iserng pdVg3.

Tekst: Thor A. Nagell

De fleste yrkesfaglige tilbudene piYg3 gis som opplaring i bedrift kombinert med verdiskaping, slik at laeretiden strekker seg over to ir. Det vil si to ir i skole og to i ir i bedrift (2+2 modellen). I Kunnskapsloftet er videregiLende opplrring delt inn i l2 utdanningsprogrammer, tre av disse er studieforberedende, mens ni er yrkesfaglige utdanningsprogram.

De tre studieforberedende utdanningsprogrammene er idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering (allmennfag).

De ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg og anleggsteknikk, design og hindverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon.

Elever i alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan etter to ir velge Vg3 pibygging til generell studiekompetanse og pi den miten ffi studiekompetanse i stedet for en yrkesutdanning.

(Kilde: YS)

Maria Hise Brendefur ga aldri opp og det lonte seg. Nd skal hun i lere hos Morten Schakenda pA Bakeriet iLom.

ndvorksrogisteret i en r-ly ti lnn

V I ffi :,J:T,:''.i"'ffi ,,1*, ;fr :y.'*T "I:;ll';I; urovere innen tradisjonelt hindverk. De fsrste irene ble registeret publisert i form av en katalog. I dag bestir Hindverksregisreret av hele 2800 hindverkere. Et slikt register er unikt bide nasjonalt og internasjonalt, og registeret er i dag selvsagt rilgjengelig og sokbart pi web.

Det er flere gode grunner for i stiL oppfort i registerer over hi.ndverkere. Forst og fremst er det en god (og dessuten gratis!) markedsforingskanal for hindverkere. Der kan hindverkere synliggjore seg og sin virksomhet overfor kunder, enten det er mureren, bunadstilvirkeren, t@mreren, hindveveren eller duodjiutoveren. Gjennom registerer kan hindverkeren markedsfore seg som bide produsent og kursholder. Slik blir registeret viktig for formidling av kontakt mellom mulige oppdragsgivere og hindverkere. I kulturminnevernet vil det vare viktig med et slikt oppslagsverk nir det for eksempel er behov for en gjortler eller en stukkator.

Registeret bidrar til en bedre oversikt over fagmiljoene. Gjennom i ta registerer i bruk vil hindverkere kunne skaffe seg oversikt over fagmiljoet lokalt og nasjonalt. Det kan for eksempel vare glasshindverkeren eller skomakeren som vil orientere seg i sirt fagmiljo, eller p5. wers av faglige skotr.

For Norsk hindverksinstiturt er registeret et viktig verktoy. Instituttet tar registeret i bruk nir vi skal finne frem til hindverkere til vire ulike prosjekter, og det er en vikrig kilde nir den levende kunnskapen skal fores videre ril en ny generasjon hindverkere.

Som kulturhistorisk kilde er hindverksregisreret en skartkiste. Registeret kan fortelle oss hvor den levende hindverkskunnskapen finnes, og hvor den har eksistert tidligere. Registeret har dermed ogsi en historisk funksjon der kunnskap om eldre hindverkere, referansepersoner og referansearbeider inngir. Slik sett er registeret ogsi et en vikrig kulrurhistorisk kilde for etterriden, for den som soker kunnskap og kildemateriale.

I registeret finnes ogsi Informasjon om larebedrifter i smi

hindverksfag. Opplaringsbedriftene er en forutsetning for arbeidet med i fore videre fagene som regnes som smi og verneverdige. I dag er det 42 fagpi listen. Fagene kjennetegnes av ar det er fl urovere, men at det likevel mi legges til rette for at de fores videre gjennom at det avlegges svenneprove, som for elsempel kurvmaker eller trebitbygger. Registeret er her en viktig kilde til oversikt over godkjenre larebedrifter.

Det er viktig at nye, dyktige hindverkere, fores inn i registeret, slik at det hele dden er oppdatert. I dette arbeidet trenger Norsk hindverksinstitutt ogsi hjelp fra samarbeidsparrnere og organisasjoner som arbeider med hindverk eller innen kulturminnevernet. En kontinuerlig oppdatering bidrar til i gi registeret tyngde over tid. Det er bra bide for registeret, hindverkerne som stir oppfort, og fagmiljoene.

Det gir status i sti i registeret. Mange hindverkere viser i ulike sammenhenger til at de er oppfort i ndet nasjonale registeret over hindverkerer. Der er de i det beste selskap. Ny'tt av iret er at de som stir i registeret fir tilsendt et nyhetsbrev som gir en god oppdatering pi hva som rorer seg i hindverks-Norge.

[-* r* n Un or" rks i n st itutt

Norsk hindverksinstitutt ble opprettet i 1987 pioppdrag fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De arbeider med i dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt hindverk som kunnskap, kultur og yrke samt oke samfunnets kjennskap til og respekt for hindverkstradisjoner, i trid med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Skjema for registering i Hindverksregisteret 6nner du pi www.handverksinstituttet. no

Tekst: Eivind Falk, Direktor i Norsk Hindverksinstitutt

Eksporterer

tonnevis avvafler

Tro det eller ei; det gilr an A eksportere ferdige vafler baseft pd norske rAvarer til Sverige, Danmark og Finland. Det har Nortura gjort i 20 Ar. Mellom 50 og 70 tonn .belgisk vaffel" har nabolandene kjopt - laget pd norske egg og norsk mel.

Thor A. Nagell I Foto: TINE Mediehank

f-t abrikksjef Thomas Lagarhus svarer ja, det stemmer det. fi Nortrlr, eggprodukter AS i Revetal ligger i Re kommune I i Vesrfold og er selskapets fabrikk for foredling av egg. Fabrikken fremstiller en rekke eggprodukter som selges til neringsmiddelindustri-, storkjokken- og dagligvaremarked. Og bedriften har altsi ogsi en omfattende eksport.

Der har de klart i glore det ingen skulle tro var mulig' A. .tt.. ir produseres vafler i hoykostlandet Norge som si eksporteres ril utlandet.

- Huordan i all uerdzn er det mulig?

- Det startet ved at vi 6kk innpass via et nordisk samarbeid for mange ir siden. Og siden da har vi solgt et sted mellom 50 oB 70 tonn ferdigproduserte belgiske vafer.

- Som er heb norshe?

- Som er helt norske, ja. De er laget pi norske eggog norskmel. Og det er en stor del av forklaringen, forklarer Lagarhus. Og utdyper:

- Selvsagt lager vi et topp produkt med gjennomgiende super kvalitet. Hele tiden. Og vire mottakere opplever ar der er nettopp kvalitet de kjoper og flr. I tillegg fir vi veldig god hjelp av

Tekst:

))

Selv om vi er smA i den store verden blant konkurrentene i utlandet har vi rammebetingelser som gjsr at vi er konkurransedyktige.

Thomas Lagarhus

Thomas Lagarhus ved Nortura Eggprodukter mener ogsdt norske bakere kan skaffe seg et marked i utlandet takket vere gode ordninger gjennom Statens Landbruksfontaltning.

Statens landbrulaforvalming. Det er snakk om prisnedskriving og elsponresdnrsjon. Dette er stotteordninger fra SLF som gjor at vi blir mer konkurransedy4<dge, men forutsetningen for at vi skal ft denne stomen er neftopp at vi bnrker norske rivarer, og bare det, 5is1 I qgrrhus.

- I dllegg blir Norge oppfattet som pro[esjonelt i det internasjonale markedet. Selv om vi er smi i den store verden blant konkurrenrene i utlandet har vi rammebetingelser som gor at vi er konkurransedykdge. Viersmi, men vi haren mulighet, sier I ,g:rhr.rs som helr klan mener mange, norske bakere bor ta konakr med landbruksforvaltningen:

- Ja, de bor seme seg inn i de ordningene SLF kan bidra med. ]eg er garuke overbevist om at bakere ogsa kan eksponere produkter takket urre de ordningene vi har via SLF, sier Thomas lagarhus.

Nortura SA er et resultat av en mangslungen vei siden den spede begynnelse i 1896, til dagens selskap med 5600 ansatte, ca. 18 000 eiere og virksomhet i 29 kommuner spredt rundt i hele landet. Nortura SA er et resultat av fusjonen mellom Gilde Norsk Kjort BA og Prior Norge BA, og er organiserr som et samvirke eid avca. l8 000 egg- og kjottprodusenter som leverer sine rivarer og er aktive eiere med rettigheter.

Selskapet har en irsomsetning pi ca 20,6 milliarder kroner, med industrivirksomher i 29 kommuner fordelt pi 13 fylker og har ca 5 600 medarbeidere.

Forbrukerne vil fortsatt mote de sterke merkevarene Gilde og Prior i budkken, sammen med de andre merkevarene konsernet eier.

- Finn en nisje

- En nisje er stikkordet dersom du skal satse pi eksportmarkedet, sier seniorridgiver i Innovasjon Norge, Bjarne Oygard,. Han understreker ar det er mange utfordringer for den i bransjen som vil satse pi eksporr.

- Jeg tror helt sikkert at ordet nisje er et viktig stikkord. Det store brodmarkedet vil kreve volum og dessuten vil du da mitte konkurrere med storre produksjonskosrnader enn det konkurrentene der ute har. Nir Nortura lykkes med eksport av en vaffelrore er jo nettopp detre med nisjen en avgjorende faktot mener Bjarne Aygard.

- Huilke andre faktorer uil uare uihtig dersom en baher uil satse p,i ehsport?

- Da bor man tenke pir at man starter med noe som er nspesielt norsk, eller i alle fall skandinavisk. Produktet mi vare eksklusivt - det eksklusive i seg selv vil vare attraktivt.

- Bisk Bakeri i Alzsund har lyhtes med,i ebsportere glutenfrie baheruarer?

- Ja. Det er et eksempel pi dette med nisjeprodukt, sier Aygard.

[., ELP A TA

Innovasjon Norge tilbyr tjenester innen 6nansiering, ridgivning/kompetanse og pi feltet nettverk/profi lering. Selskapet tilbyr lin, tilskudd, garanrier og egenkapital. Her kan du ogsi fi ridgivning og kurs for i heve egen kompetanse og dessuten hjelp til i ni de riktige kontaktene du trenger samr hjelp til profileringsarbeid av egen bedrift.

Vil du ut i verden har Innovasjon Norge er program kalt Fram Marked der de stiller opp med nettverk, kompetanse og kontorer i hele verden. nFram Marked er et program for deg som leder eller har en nokkelrolle i en norsk smb, uansett naring. Du lrrer i oke bedriftens konkurransekraft og inntjening, gjennom strategi- og lonnsomhetsutvikling,, heter det pi www.

I innovasjonnorge.no.

Iiabotos

ht- Slik viforstAr det, er fiber fra kornvarer, blandinger av fullkorn og kli, fullkorn og kostfiber, hver for seg assosierf med gunstige effekter iforhold til risiko for flere sykdommef sier Steinar Haie i forbindelse med NHO Mat og Drikkes horingsuttalelse til ny Nokkelhullsforskrift.

))

Kli omfatter aleuronlaget. PA denne bakgrunn mener vi bruk av kli bar anbefales.

Steinar Hsie, Fagsjef Matpolitikk NHO Mat og Drikke.

Tekst: Thor A. Nagell

J den forbindelse har NHO Mat og Drikke sendt horingsuttalelse I til forslager av Nokl<elhullsforskriften, - Det foreligger er forslag til I endring av .f615Lr16 om merking med Nokkelhulletr, sier Steinar .L Hoie i NHO Mar og Drikke.

- I horingssvaret er der forst og fremst to avsnitt som angir bakerbransjen. Det dreier seg om kostfiber, frukt, bar, gronnsaker og grove kornprodukter, sier Hoie.

Mattilsynet skriver: "Det er rrolig en kombinasjon av fullkornets ulike innholdsstoffea og ikke bare innholdet av kostfiber som gir minsker sykdomsrisiko. Myndighetene onsker derfor i. stimulere ril okt bruk av fullkorn, i stedet for tilsetning av isolerte kostfiber i brod og andre kornprodukter."

- Fiber fra kornvarer, blandinger av fullkorn og kli, fullkorn og kostfiber, er assosiert med gunstige effekter i forhold til risiko for sykdommer. Forelopig ser det ut til i v€re mer dokumentasjon pi helseeffekter av kostens totale innhold av fiber fra kornprodukter og blandinger av fullkorn og kli, enn det man har om helseeffekter av fullkorn. Derte pipeker vi i vir horingsucalelse, sier Hoie.

Han viser videre til at det er vanskelig for forskerne i skille ut hva det er i fullkorn, kli og grove kornprodukter som gir de gunstige helseeffektene.

- Man forsker ni pi effektene av ulike komponenter i kornet, og det virker som om det er okende interesse for effektene av deuronlaget. Kli omfatter aleuronlaget. Pi denne bakgrunn mener vi bruk av kli bor anbefales. I dag er det vanlig i brodproduksjon i bruke kli som ingrediens og for eksempel bruke rugkli og siktet hveremel. Utfra helsemessige betraktninger mener vi det er argumenter for i kunne betrakte rugkli pluss siktet rugmel og rugkli pluss sikret hvetemel som likeverdige. Dere kunne vart reflektert i kravene til fullkorn i brod, sier Steinar Hoie. Nokkelhullet er som kjent en nordisk ordning. Norge, Sverige, Danmark og Island er med. Forslag dl ny forskrift har derfor vxrr pi horing i alle disse landene. Alle horingsuttalelsene skal gjennomgis. Vl er kjent med at det er kommet vesentlige innvendinger til forslaget. Vi er spent pi hvordan florskriften vil se ut dlslum, sier Steinar Hoie.

Mattilsynet sier at forskriften kan fastsettes ddligst mot slutten av iret. Det blir overgangstider, slik at bedriftene flr rid til endringer.

Kl ar for landslaget

Erlend Lsken volden er sisfe skudd pa landslagsstammen i iakerlandslaget. - Jeg gleder meg og giett om det er larerikt!, sier 34-dringen fra Lorenskog.

Telst: Thor A. Nagell I Foto: chris Erlbeck / opplysningskontoret for brod og korn

Erlend Loken Volden legger ikke skjul pi at han satte pris pi den anerkjennelsen det er i bli sPurt om i vrre med pi laget.

- Jeg vokste oPp pe Lorenskog, men bor pi Aurskog i dag med kone og to barn, forteller Erlend Loken Volden. Han begynte karrieren sin pi \Tillys Conditori pi Lillestrom og gikk lrretiden hos Baker Thorsen pi Skedsmokorset. Siden har han .iobbet i Tiondheim hos Baker Michalsen Pi Tyholt og som bakerileder pi Ultra Lorenskog. Deretter var han innom Baker Brun i Oslo og pi Sundbytunet pi Jessheim der kortreist, lokal olbrygging og hindverksbakst var stikkordene. Ni er han hos 'W. B. Samson i Oslo som baker med ansvar for butikkopplaring, samt produktutvikling. Han gleder seg over at Samson er, som han sier, en utrolig givende arbeidsplass : - Jeg har aldri opplevd slik fokus

pi kvalitetsmessig utvikling noe sted tidligere. Det er veldig morsomt i vare med pi, sier han. Han sier han ble svrrt glad og ydmyk da Knut Hammeren spurte om han ville vare med Pi bakerlandslaget.

- Det er et arefullt oppdrag der jeg skal jobbe med svart dyktige folk. Jeg har alltid vrrt opptatt av faget og rekruttering til det. Ni er det full fokus pi Nordisk mesterskap i Finland til hosten. Vi terper og terPer og jeg har lart mer innen enkelte omrider Pi et par samlinger enn det jeg har krt pi ti ir ellers, smiler Erlend Loken Volden som ikke kan rope noe om hva produktene bestir av.

- Men det.ieg kan si er at det vi holder pi med er en sv&rt morsom prosess. Jeg jobber med Norges beste bakere og det gir ikke minst meg selv et stort, faglig utbytte, sier Erlend Loken Volden.

Elend Loken Votden er siste skudd pA bakerlandslaget og gleder seg til 6 jobbe med Norges beste b akere som har store ambisioner pd Norges vegne itiden som kommer.

Tusen TAKK rosabloggere, for at dere er sd mye fremme pd sosra/e medier og setter fokus pd yrket vdrt!

Tekst Hege Andersen Hogsto I Foto: TV3, TV Norge

ffi er n6r vi ser p& de norske ;T#fteoroorammene en forst&r at ffirweJkunnskap for & BAKE.

I Hege Andersen Hogstu

\ Te har det endelig blitt kjempepopulart i bake igjen og ikke I \ I br.. i kokkelere. Her mi nok bransjen ta av seg hatten, for I \ dere er mye bedre piL sosiale medier enn oss. Se flirrk. der. er; legger ut flofte kakebilder, blogger om hvor lett alt er og profilerer former og pynt. Ja, jeg vet ikke hva som er pi' disse sidene av og til. Skulle bare onske dere ogsi var arlige. Stakkars de som kikker pi sidene deres eller ser pi bilder og tror det er enkelt i smelle sammen en smashing kake.

Tenker dere smak, konsistens, kvalitet? Og hva med hygiene og rett pris? Stadig kommer det kunder innom og vil ha en nydelig kake de har funnet pi en eller annen blogg. Nir vi forteller prisen, kan de ikke skjonne hvorfor kaken skal koste si mye. Skal jeg ta samme pris for en kake jeg bruker 30 minutter pi som jeg bruker 5 timer pi? Nei, det kalles dirlig okonomi. Da velger jeg heller i si: Beklager, men jeg kan ikke lage akkurat den kaken, men hva med en enklere. Joda, noen syns det er ok, men ikke alle.

Vi leser uttalelser som at norske bakere og konditorer lager dirlige produkter, og at de ikke bryr seg om det de lager. Sorry, jeg kjenner meg ikke igjen i den. Jeg er like engasjert som deg kjrre blogger, men jobber ikke svart. Vi er mange fagfolk som elsker yrket virt og er stolte. Dere baker hjemme eller i kjelleren. Er dere flinke? Kan det kalles et hindverk?

Det stanses ut pi blomster, figurer og lignende i silikonformer, det kan jo alle gjore.Er det bare utseende som teller? Vel, ikke i Norge, for vi vil gjerne ha gode smaker ogsi. Og hva er dessuten feil med norske kaker? Her i Rogaland er marsipankaken den store festkaken, og den er virkelig favoritten her. Tenker dere over at kaken skal fraktes, lages pi en hygienisk mite og se like pen ut fra a til i? Hvordan kan dere lage bakeprodukter h,iemme, har dere kontroll pi hygienen? Gudene skd vite at Mattilsynet passer godt pi oss, si man kan jo lure.

Vi ser pi Kakekrigen og horer pi nedlatende dommerblogger som kommer med rare uttalelser som: Jeg ville ikke hatt lilla smarties eller si mye av dem og lilla pynt pi denne miten.... Hallo, det burde vart kommentarer som: Denne bunnen er litt kompakt, kanskje to egg dl i massen hadde hjulpet pi eller en sinn bunn kan det vere greit i dynke. Thkk for den andre fagdommeren som redder det hele i land. Han er i hvert fall saklig.

Joda, vi lar oss fascinere av Kakekrigen, Hele Norge Baker, Cakeboss, Sjokolademestere... Ja, jeg vet ikke hva som ikke vises pi fiernsynet og bloggsidene. AIt skal vere si fantastisk og gjores pi 10 min. Det er nir vi ser pi de norske bakeprogrammene en forstir at det kreves kunnskap for i BAKE. Det gjores banale feil, amatorbakeren har kort dd pi i lage produktene sine av og til. Hvem som helst kunne blitt stressa av det, men med fagkunnskaper er ting lettere.

Kjare dere som baker hjemme til familien eller en kake til en konfirmasjon, det er dere som mi fortsette med det dere gjor. Lag familien sin beste favorittkake, hva det enn er. Bak med barn og barnebarn, ta med hjemmebakt i barnehagen eller pi turnen. Dere er xrligeogg)or deres beste, og sprer bakeglede. Spar meg for rosabloggere som jobber svart, bruker en dag pi en sort cupcake med utstanset pynt der formen og det meste er sponset. Det er vi som er i brans.ien som har kunnskapen, er det ikke?

amlderfor Hele Norge baker. Her >nt Bakei-gr1nder Ayvind Lofthus

Ag Knutsen, Aina Goa fra "Hele Noroe baker"

Monica Csango er blogger og meddommer i.Kakekrigen" pd Fem.

Ogsd i Sverige herjer bakefeberen. Josephine Palm deltok i Hele Sverige Baker og er en affiiv matblogger.

-

-Ykesrettingen er borte

- Kanskje styrer akonomien hvor mye praksis elevene fdr pA skolen?, spor Trygve Ottesen. Han reiser mange sporsmel til hvordan fagutdanningen er for de som satser pe e bfi baker eller konditor.

ttesen mener mer praktisk opplaring ville gitt elevene bedre kjennskap til ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring og kunnskap om arbeidslivet. Ottesen mener det ville vart et bedre utgangspunkt for ungdommene nir de skal velge yrke' Omfanget av obligatoriske felles allmenne fag okte med Reform 94 (R94), men yrkesretting av allmennfagene stir i lereplanen. I R94 var det et skille mellom arbeidsteknikk, praksis og yrkesteori. Det ble forutsatt at teorien skulle yrkesrettes bide i forhold til innhold og lrreprosesser. Dette skulle gjore opplaringen mer relevant, sier Tiygve Ottesen i Vaaland Dampbakeri & Conditori og legger til:

- I ettertid rirte d.t ,.g rt y.kesretiinge" i R94 ikke var god nok. I 20 ir har man si forsokt i etablere en felles standard for yrkesopplaring i videregiende med to ir i skole og to ir i lere. Men bare rundt halvparten av elevene pi yrkesfag soker seg videre til lrre det tredje iret.

- Men s,i hom Kunnskapslofi* i 2006?

- J", og her er de samme obligatoriske felles allmenne fagene som i R94, men med enda fere timer. Yrkesrettingen av allmennfagene er borte. Det beryr at allmennfagene ikke tilpasses de ulike ferdighetene som behoves i bakerfaget. Man

Tekst: Thor A. Nagell I Foto; Wavebreak Media, Yayimages

Yrkesrettingen av allmennfagene er bofte. Det betyr at allmennfagene ikke tilpasses de ulike ferdighetene som behoves i bakerfaget.

Trygve Ottesen

- Mye av lereplanmdlene er ikke relevante for yrket elevene harvalgt. Selve ordet "yrkesretting" s7 76tt Ltt av lereplanen, sd fokus pd dette kan ha blitt mindre, mener Trygve Otlesen.

larer ikke i regne om oppskrifter i matematikk eller i overseme overskrifter i engelsk-faget, sier Ottesen. Han viser videre til at opplaringen bidc i skole og bedrift skal ni utgjore et sammenhengende lop. Det er et mil at programfagene skal utfrlle hverandre og ha en sammenheng. Tidligere var det slik at en mester lerre en svenn faget, i dag skal dette ivaretas av en blanding av teori og praksis.

- I dag er det slik at man forst gir vgl restauranr- og matfag. Her har man felles yrkesfag uanserr om man vil bli servitor eller baker. Pi vg2 velger man marfag om man vil bli baker og konditor, og her har man de samme fagene som for eksempel slaktere. Det betyr at mange av lareplanmilene ikke er relevante for yrket du har valgt. Selve ordet nyrkesretting,) er tatt ut av lereplanen, si fokus pi dette kan ha blitt mindre. Man har ogsi $ernet ordet uarbeidsreknikk, og det har gjort at det praktiske arbeider har blitt mer usynlig, sier Ottesen som lurer pi om dette gir en mer teorirung praksis.

- Kompetansemilene i lareplanen sier

hva elevene skal kunne, men ikke noe om hvordan de skal fi kunnskapen. Det betyr at opplrringen kan vzre ulik fra fylke til f.lke. Kanskje styrer okonomi hvor mye praksis elevene fir pi skolen?, spor Vaaland-sjefen. Han mener ogsi det er grunn til i tro at de forskjellige skolene kan ha et ulikt syn pi hvordan lrreplanene skal tolkes.

- Huordan han man da sikre en tammenhengende utdanning?

- Opphringen ute i bedrift er ikke bare viktig for eleven som mestrer skolen, men ogsi viktig for bedriftene fordi det sikrer framtidig arbeidskraft. Mer praktisk opplrring pi vgl hadde gitt elevene bedre kjennskap til ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring og kunnskap om arbeidslivet. Da hadde de hatt et bedre utgangspunkt for i ta begrunnende valg for framtidig yrke. En praktisk hverdag er ogsi en god strategi for i fi flere til i ni kompetansemilene og fullfore utdanningen, mener Tiygve Ottesen.

Ver orakl sk uncervsninq

- KunnskapsloFtet har ikke vrrt noe loft for vire fag, sier faglarer/baker/konditor Sigve Eie ved Godalen videregiende skole. Han onsker seg tilbake til en skole med mer praktisk undervisning. Dermed bekrefter Eie nettopp det Tiygve Ottesen tar opp:

- For vire fag har reformen vart negativ. Vi har mindre tid til de praktiske sidene ved faget og det er blitt spesialundervisning spredt over flere fag. Etter R94 opplevde vi et loft, men Kunnskapsloftet var ironisk nok det stik-k motsarre, sier Sigve Eie. Han forteller at for Kunnskapsloftet hadde han to kolleger ved skolen og lrrerstaben besto altsi av rre bakere/konditorer.

- Ni er jeg alene her, og jeg mi dessuten ta en del timer ved Jitti videregiende skole som ligger et srykke unna. Kunnskapsloftet har pi ingen mite vrrt et loft...

- Hua m,i til for at fagene uirhelig skal fi et hfi?

- Da mi vi rett og slett gi et skritt tilbake Vi mi 6 mer praktisk undervisning og skolene mi bli mer oyrkesskoler,, sier Sigve Eie.

I--__l tl

I To pluss to = en bro?

- Med R-94 endret man skolelopet slik at alle skulle gi ro ir pi skole og to ir i lare. Slik er fortsatt normen. Man mente at denne miten i organisere urdanningen pi (2+2) ville skape en bro mellom oppleringen i skole og opplaringen i bedrift. Men faktum er de naringene yrkesutdanningene faktisk retter seg mot, rekrutterer flest lrrlinger blant de som ikke har fullfort videregiende skole. Nir den storste gruppen yrkesfagelever i dag ikke gjennomforer normallopet, men likevel er en arbeidskraftressurs dagens arbeidsliv ipenbart ikke ville klart seg uten, si betyr det at kanskje at det i folge normallopet med 2+2 ikke er det onskelige I for bransjen?. spor Trygve Ortesen i I Vaaland Dampbakeri.

Eodrift o SATSO or^lo [r-l a o vidoroutdannln9

aHvortor det? Er vi ikke ferdige med utdannelsen nAr vi har tatt svennebrevet? Nei, heldigvis ikke! Videreutdanningen ifaget md skes fordi en aldri blir utlert.

Tekst: Erik M. Stangelmd, Hege Andersen Hogsto

T 7 i har vart heldige og fitt litt flere videreutdannings\ I tilbud innen b"[.r- og konditorbransjen de siste aren!.

V Fagkunnskapen i bra-isjen har btm smalere enn onskelig'

Y Noe skyldes Reform 94 da faget virt ble slitt sammen med andre fag og det ble mere irrellevant teori. Ellers har bransjen stolt mye pi leverandorene, og tatt inn mye basebaserte rivarer. Utdanningsmuligheten har vart kursing med baser fra leverandorene. Dette forenkler arbeidet, men fagkunnskapen gled mer og mer ut, sarrrnen med stoltheten over faget og produktkvaliteten.

I dag er folk mye mer bevisste pi hva de spiser og drikker, og stiller hoyere krav til det de kjoper. Det er si utrolig viktig at vi blir mer bevisste pi hva vi produserer og )) pikvaliteten.HvalagesviLreprodukteravoghva -__r ___r ,-._^.^: rundesavmedeksamen. gjor at detblir en bra kvalitei?

videreutdannelse skapes det en storre interesse for arbeidsdagen og ikke minst interesse for hva som produseres? Si sats pi oss som vil! Dere frr si mye igjen for det som kalles kvalitet og stolthet over det vi glorl Diplombaker og konditorskolen er noen av tilbudene som har kommet de siste irene. Diplombaker er et fantastisk dlbud hvor man gir tilbake pi skolebenken og provebakingen, og ser hva man egentlig holder pi' med. Man gir inn i yrkesteorien man hadde pi skolen og dykker videre ned i alt fra bestanddeler, naringsinnhold og bakeegenskaper i korn, hjelpemidler og diverse ingredienser. Pi det praktiske blir vi utfordret med provebaking, analyser, baketeknikker, hospiteringer, kurs og prosjektoppgave. Det hele

FagklnnSt<apen i pi konditorskolen har vi fire samlinger

Vi synes der er mye kjekkere i vire hva man bfanSjen haf bljtt Smalefe med dyktige fagfolk, som lurer oss alt holderp,i med, hvorfor deigen oppforer som den "'- '-':^^ -: -^; fra sjokoladens hemmeligheter, effektiv gjor, hva ml vi $ore hvis en sjokolademousse enn Onskelig' proaut r;o.,, smiL og ,,or. ,ipr, mange gode holder pi i skille seg? Ikke bare gi pi jobb, blande smaker og kaker og pynteteknikker. Men ikke .ro.., d.ig., og masser og si gi hjem igjen, uten i ha Erik M. Stangeland, minst er det ogsi spennende i prate med andre visst elleitenkt ove r hva en jo..'Ikk L at en ver ak, Hogo Ande6en HogsE konditorer, hore hva de $or, lare noen triks og for det er langr fra virkeligheten. Siden vi begge har valgt dele kunnskap. i videreutdanne oss, og rruffet mange bransjefolk har vi sett Etter slik pifylling av kunnskaper gir det oss glede og hvor mange finke som jobber rundt omkring. Ikke minst er de like inspirasjon i hverdagen til i utforske og Prove ut nye produktet srore fagidioter som oss, og elsker yrker virt. At vi bakere og konditorer sammensetninger og teknikker. Dette igjen forer til okt kvalitet, uwekslerkunnskapogerfaringer,gyoratvifaktiskblirflinkere.Yigor bedre forstielse av yrket virt. Vi onsker jo i lage gode smaker pi vir egen arbeidshverdag mer spennende og urfordrende. Det er mange produktene, og ikke minst en god kvalitet. Da blir vi ogsi stolte over som oss som er sugne etter kunnskap, har lyst dl i prove ut teorier og det vi produserer. videreuwikle kunnskapen. Hvorfor ikke satse pi oss? Vet dere sjefer Si kjere arbeidsgivere, stott oss i videreutdanning, som Tiygve pi hvor mange flinke dere har ansarr hos dere, har dere forstitt at med Vaaland g.jor. Dere har like mye ig.ien for det som vi.

Tjuvholmen

ook

!E elutremt fn6lrettet markedilsring I

- PA Facebook kan du fd mye ut av 100 koner iannonsekostnader og du bestemmer presisf hvem som ska/ se annonsen din. Det er ikke rart Facebook nA har en eksepsjonelt raskt veksf som reklamekanal, forteller Espen Gimmert. ))

Har du en kundeliste pA e-post kan du laste opp denne til Facebook.

Espen Grimmert, Strategisk rddgiver, iProspect.

Ti:Lsc Thor,{. Nagell

f-l spen Grimmert er strategisk ridgiver i digitalbyriet ff iPtotp.ct der han sammen med 40 kolleger i Norge og L-J over 2000 internasjonalt jobber for i hjelpe bedrifter i i lykkes hos Google og Facebook.

- I ir antar vi Facebook passere r en milliard i annonseomsetning i Norge. Gjort riktig kan markedsforingen her vare ekstremt effektiv, forteller Grimmert.

Pi Facebook kan du raskt sette opp annonser. 63 prosent av Norges befolkning er ni innom Facebook daglig - hoyere tall cnn bide NRKI TV 2 og VG nett. Ogsi lokalt vinner Facebook kempen; du kan ni fere i din kommune via Facebook enn via lo&elavisen, Her er Espen Grimmerts tips:

1 2 3

Lag en Facebook-side. Den blir avsender av annonsene dine. Det er gratis og enkelt i lage en side.

La siden ha et godt profilbilde, gjerne bedriftens logo. Dette blir synlig pi alle annonsene.

Nlr siden deler en statusoppdatering pi Facebook nir dette noen av de som liker siden din. Men du ni'r stadig farre

gratis. De fleste sider nir ni mindre enn 10 prosent av sine tilhengere, du mi altsi betale for i ni godt ut.

4

Gode statusoppdateringer som engasjerer nir fere gratis. Disse er mest eSnet som annonser,

E D" kan enten betale hver gang d "nnonr.n din blir vist eller hver gang den blir klikket piL. Prisene vil g.ierne ligge rundt 4 @re pt visning. For 100 kroner kan du altsi fi 2500 visninger. Kanskje nettopp de som er milgruppen til et lokalt bakeri.

6

Pi Facebook er det svart gode muligheter for i milrette annonsene - i forhold til geografi, alder, sivilstatus, utdannelse og kjonn. Du kan altsi annonsere bryllupskaker kun til kvinner mellom 28 og30 ir som bor i Kristiansand og er forlovet.

J Annonser kan ogsi milrettes i f forhold til alle interessene vi har oppgitt pi Facebook. Svert rfl^nge p-a-F...book gir uttrykk for hva de iik.. ",, rn", og drikke, interesse for

Facebook gir nye muligheterf

muligheterforl.Urfrre din bedrift.

I 65-1 00 Ar 118-24 6r

r 25-35 Ar

135-44 Ar

Aldersfo rdelingen for Facebook-brukerne pr. oktober 2013. Kilde: Soc/a/bakers

Det sosiale medielandskapet blir stadig storre og mer komplisert.

Her er noen nokkelfakta til sosiale netwerk.

Facebook ipnet dorer for deling. Kanalen er en effektiv annonseplattform. Den legger til rette for kostnadsbesparende kampanjer. Minedlig er det nesten 1,2 milliarder aktive brukere pi Facebook hvorav 2,2 millioner nordmenn.

Linkedln er et nettverk for profesjonelle aktorer. Med en bedriftsside kan du bryte ned barrierer i rekrutteringcn 259 millioner bruker Linkedln og nesren en million er nordmenn. Pi Instagram kan man dele bilder med verden. Instagram er stappfull av muligheter for kreative bedrifter. Twitter er en moreplass for korte beskjeder. Det witres 500 millioner ganger hver dag. I Norge er det ca 825 000 registrerte profiler. Google er Internetts storsre verktoykasse, og Google+ er er eget sosialt netwerk Pi YouTi.rbe sees 6 milliarder videoer hver dag. Kil* : wtaw. m etlo net. no ,

Espen Grimmerl i iProspect tror at Facebook passerer en milliard i annonseomsetning i Norge i dr.

matlaging etc. Dette kan urnytres som et segmenteringsgrunnlag for annonser.

I hf ' ;';i.T:I'#'T;:*::: kan rettes kun mot de som har besokt nettsiden din den siste riden, eller kanskje bare til de som har sett pi side n med dine cateringtilbud. Har du en kundeliste pi e-post kan du laste oPp denne til Facebook. Da finner

Facebook gjerne 70-80 prosent av de du har pi din e-postliste og du kan rette annonser kun mot disse. Dette kan gjores med lisrer ned ril kun 100 personer. Milrettet og effektiv mikromarkedsforing er altsi muligl

I 3,:, :S:tJ ?:,,:J LT:;J[:j rundstykker om morgenen pi lordager. Aktualitet vinner pi Facebook.

1 0 n,::"r'#,,,I'T: o'*io'",11 venner enn fra bedrifter. Gi de ansatte grunnleggende opplaring i Facebook-bruk og hjelp dem til i bli gode ambassadorer for bedriften din.

t'T FUNKER

- Facebook er en ypperlig markedsforingskanal. Den virker! Det rar ikke lang tid for vi har lagt ut en nyhet for kundene er i burikken, smiler daglig leder Bjarne Mosis i Bodo Bakeri.

Pi bakeriem nettside sti'r det linker ikke bare til Facebook, men ogsi til bide Twitter og Linkedln.

- Vi er ikke skikkelig oppe og gir pi Linkedln enni., men pi. Facebook har vi over 3700 folgerc pi hovedsiden vfu. Det er et pent tall som det ikke er si veldig mange bedrifter som oss som har maken til. Det betyr at like mange mennesker kan ft informasjonen ren hjem nir vi lanserer et nytt produkt, forteller Mosis som ikke er i wil om at nfesboka, fungerer.

- Det gjor den. Det er det absolurt ingen wil om, sicr Mosis.

Vil ha fa tilbake! get

Vel, det er ingen hemmelighet at etter 26 dr i bransjen at jeg er en fagidiot, og elsker yrket mitt, Jeg er faktisk stolt av A kalle meg konditormester. SA derfor lurer jeg pd hva pokker som skjer!!!

Tekst Hege Hogsto Andersen

Kjopekaker i bstter og spann i frysedisken i butikkene fra det store utland. Halllo, vi er jo bedre enn de, eller hva? Folk blogger og selger kaker pi nettet, har annonser i avisen og selger billige kransekaker.

nAlle, er si mye bedre enn oss fagfolk..... Snart tror jeg at alle er mye bedre enn oss og at vi er en utdoende rase. Alle baker og kjoper utsryr til den store gullmedaljen. Alle, hvem er det? Tja, dere ser de over alt YouTirbe, Facebook, pi blogger, i blader og i magasiner. Hvor ofte er det fagfolk som er frempi i bladene?

Jeg bare spor.

Har vi det si travelt at vi ikke klarer i ta vare pi faget virt?

Kokkene har tatt faget virt eller rettere sagt; vi har vel gitt det fra oss, eller hva sier dere bransjefolk? Hvem er det som promoterer kaker, bakervarer, s.jokolade, is og desserter.,..stemmer kokkene. De er flinke, men det burde vart oss!

Kokkelarlingene har for eksempel vannbakkels og butterdeig pi oppleringsplanen sin. Mens lerlingene vire velger vekk butterdeig og sjokoladetemperinger fra svennebrevet for det er si vanskelig....hallllooo! Si hva gjor vi? Godtar det meste, krangler om smikroner, lager dirlige produkter, pakker varene inn som amatorer, legger ned hindverksbedrifter, godtar franskmenn som belrrer oss om hvor dirlige vi er som fagfolk i Norge.

Hei, jeg er stolt av yrket mitt og trives i jobben min. Jeg vil ha riktig pris for produktet, jeg vil at kunden skal fi gode opplevelser av meg, konditoren, for det er jeg som har kunnskapen. Dessuten, hva er galt med norske tradisjoner, og nye ideer? Kan de ikke kombineres? Jeg lager g.ierne en god sjokolademoussekake, men smorer gjerne opp den store festkaken i Norge som er marsipankake. Ja, i hvert fall i Rogaland.

Kjare fagfolk, la oss ta vare pi norske tradisjoner kombinert med nye ideer. Kunden skal velge oss, den flinke konditoren og bakeren!

refl

Eg vi I retta oi pegefi nger ti adle

Konditormester Hege Andersen Hagsto sier det - lantskie (?) - med et glimt ioyet: - Nei, eg vil det! Eg vil retta ein pegefinger til adle i bransien, sier kakesiefen ved Vaaland Dampbakeri & Conditori.

Tekst: Thor A. Nagell

T T.g. har bide svennebrev og mesterbrev

Ia;T, J,,:i' ::; T:: i1'.' L|:fi 'L'j::

resultater i konkurranser. Hun er et svrrt engasjert bransjemenneske, og det hun her brenner for er sesonger. At vi alle utnytter sesongmulighetene mye, mye mer enn hva vi g'yor i dag.lkke minst her i Norge har vi enorme muligheter for i kunne gi kundene en variert og spennende kakemeny hele iret gjennom. En nkakemeny, som derved vil bli mye mer preget av de sesongvarierte varene som bare er der for i plukkes akkurat der og da.

- Det er 100 000 svar og sporsmil som surrer i hodet pi meg nirjeg tenker ordet usesong,, svarer konditormesteren nir vi ber om en forklaring pi hva hun legger i begrepet. Vi er blitt enige om at hun skal si masse i dette intervjuet. Fordi hun har masse i si, men det er ikke like lett nir en pigiende journalist (puster henne i nakkenr:

Eplekake hele iret...?

- Det det dreier seg om er at vi i bransjen - bide konditorer og bakere - ikke er flinke nok til i benytte de mulighetene sesongene gir oss. Hvorfor i all verdens land og rike skal vi ha eplekake hele iret? Det er jo i bunn og grunn helt

meningslost, sier hun si det gnistrer i oynene.

- Eplekake er da godt. ?

- Seh4olgelig er eplekake godt. Men den vil smake mye, mye bedre dersom kundene hadde skjont at de flr eplekake bare i neplekakesesongen,. Den sesongen er her nir eplene er modne pi trcrnel Vi mi fr kundene og forbrukerne til i venne seg til - og bli klar over - at eplekake, ja det er noe man spiser bare en begrenset tid av aret. Da vil folk stromme til og spise mye mere eplekake enn det folk gjor ni. Hva er stasen med eplekake ijanuar??? Hun stiller et sporsmil, men dec er ingen tvil om at hun ogsi har svaret klart. Det er selvfolgelig helt meningslost i spise eplekake i januar. Sinn egendig...

- Sahen er at det er mle mer spennende for forbruherne - for hahenytere - dersom de uet at det bare er et begrentet.tidsrom i ,iret de far eplehake hos konditoren... Ihhe sant?

Hun tenker seg om en smule for hun fortsetter.

- Jeg skal ikke si vi er verdensmestere. Det er vi pi ingen mite. Vi kan ogsi bli mye finkere her og mye mer konsekvente. Men det jeg vil er i lufte ideen. Se pi kokkene, sier hun.

- Kokhene?

- Ja. Kokkene. De er mye, mye mer finke enn

oss til i' vite at sesonger selger. Og at maten smaker mye bedre dersom du velger rivarer ut i fra hva sesongen har i tilby akkurat en begrenset periode av iret. Alle kan fi tak i jordbrr i januar ni. Men er det noen mening med jordbrr i januar? Nei. Det er egentlig totalt meningslost. Jordbrr horer ikke hjemme i Norge i januar. Da skal vi spise helt andre kaker med helt andre rivarer enn jordbrr. Eller epler. Eller bringebar.

Thadisjon? Fantasi?

- Hua salgs haher shal ui spise da?

- Da skal vi spise kaker som passer til morketiden. Til kulda og klimaet. Da skal vi lage nydelige sjokoladekake r. Brownies' Eller karamell. Det er vinter-rivarer i kalde og morke Norge det. Ikke epler eller jordbrr, slir Hege Andersen Hogsto bestemt fast'

- Huorfor tror du hohhene er flinhere enn konditorene til ,i tenke rduarer som Killhorer') sesongen?

- Hm--. Ja, hvorfor det? Tladisjon? Bedre fantasi? Men ieg nekter i akseptere at kokker skal ha bedre fanrasi enn oss. Vi mi bruke fantasien vi ogsi! Det at kokkene bruker sopp om hosten og vilt i iaktsesongen er io selvsagt en kjempefordet. Tenk pi de som spiser lutehsl('

thar tatt opp. Det er jo genialt. Ingen spiser lutefisk ved St. Hans-bilet om sommeren. Lutefisk hsrer den morke forjulsvinteren ril. Og bare da. Og slik kan vi makte i gjore det med kaker ogsi. Uten wil. Der er bare i sette seg ned og bruke fantasien og deretrer sette i gang med en god markedsforing av det hele. En genial ide, glitrer Hege og smiler fra ore til ore.

- Men huorfor har ui ikhe hlart d lage en stih nelsh igjen,-kampanje i honditorbransjen?

-Vi er nok mye, mye mer tradisjonelle enn det kokkene har vert. Hos oss ved Vaaland har vi sesong for for eksempel berlinerboller. Vi selger slike bare fra januar til piske. Punktum. Etter det er det ingen som fir berlinerboller hos oss, sie r Hege og innrommer at innimellom er det selvsagt noen som lurer piL nvorfor de ikke har berlinerboller ogsi andre deler av iret:

<Berlinerbollekundeo

- Men saken er den at nir kundene

vire vet at i januar - ja da, da kommer berlinerbollene. Da kommer ogsi nberlinerbollerkundene,. Si enkelt er der. Det vi gjor er i skape en lengsel errer et produkt. En lengsel og forventning om at ni, ni er det endelig snarr berlinerbollesesong igjen! Det er jeg overbevist om gir mersalg totalt setr. Vi glor det samme med smultringer. De lager vi bare i desember mined. Da har vi et formidabelt salg av smultringer. Jeg tror til og med folk synes smultringene smaker mye bedre ogsi bare fordi de kan spise dem en begrenset tid av iret.

- Og drt wl gjeldz andre produhter ogs,i? - Ja, helt klarr. Tenk d.g en jordberkake. Tenk d.g det at kundene dine ver at den fir de nir sesongen er der. Og bare da. Da mi de jo bare sorge for i komme ril ditt konditori akkurat i jordbarsesongen. Og da kjoper de jordberkake. Masse .iordbarkake. Slik de ogsi vil spise smultringer i desember.

- Verre er det ikke, smiler Hege Andersen Hogsto.

HEGE ANDERSEN HOGSTO

ulidenskapelig dedikasjon til yrket? Det er Hege Andersen Hogsto i Vaaland Dampbakeri & Conditori, det! Hun er lykkelig over i ha frie toyler pi det hun sier er verdens beste arbeidsplass. Og dermed kan hun ufolde seg i alle sine konditorkunster. Konkurranseinstinktet hennes gjor at hun ni mi forberede seg ril Smak i februar,, skrev Baker og Konditor i et portrettintervju med Hege i desember 2010.

nMannen min mi nok legge inn soknad nir han skal trefFe megr, sa hun den gangen. Engasjementet for faget har ikke endret seg.

Hege Andersen Hogsto er fra Klepp, bosatt i Sandnes og jobber i Stavanger. Hun har vert i faget i over 25 ir. ,,Jeg er nok helt klarr det de fleste vil kalle en fagidiot,, sier hun. Derfor tar hun heller ingen nletwinte, veier nir han skal lage kaker:

- Vi driver ingen triksing og fiksing. Tvert i mor. Jeg blir aldri utlart. Det erjo utrolig inspirerende!, sier konditormesteren hos Vaaland i Stavanger.

Sosongterter

Her er den samme formen brukt pA alle produffief det er bare innholdet som skrftes ut og folger sesongen.

Tekst og foto: Hege Andersen Hogsto

Om vinteren lager jeg fyrstekaker og karamellterter. VAr mA vi lage rabarbraterter. Sommer blir det terter med jordber, bringeber og rips med vaniljekrem. Sensommer eller tidlig host lager vi bl&barterter med vaniljekrem. Om hosten er det epleterter med vaniljekrem og plommekompott.

Her er en basicoppskrift pi mordeig/linsedeig der 200 g av melet kan ersrattes med mandelmel, hvis onskelig.

740 g hvetemel

480 g meierismor (smaker utrolig mye bedre nir du bruker meierismor!)

360 g melis

200 gegg

Bland melis og smor, tilsett egg og dlslutr hveremelet. Sti pi kfol til neste dag, tiler 14 dager pi kjol.

Jeg ruller den ut pi 2 mm pi virs kjevlemaskin, men bare husk i ikke lage bunnen for rykk.

Crumble:

160 g brunt sukker

200 g meierismor

240 g hvetemel

140 g enten hakkede mandler, valnotter, pisrasjnotter, hasselnotter (Du bestemmer).

Bland sukker, hvetemel og eventuelt norrer errer smak godt sammen

Bland si i kaldt meierismor til en grovkornet masse. Srros over for steking.

Kan ogsiL tilsette fro fra I vaniljesrang eller 5 g kanel hvis du onsker mer smak. I bertertene har jeg forst pensler med hvit sjokolade for jeg har sproytet kokr vaniljekrem i. Du kan selvfolgelig bruke den vaniljekremen du onsker, men ingen ring slir den ekte kokte.

Ekte vaniljekrem:

400 g H-melk

150 g flote

I 10 g sukker

I stkvaniljestang og fro

Blandes og kokes opp

NAr jeg lager rabarbra og plommekompott har jeg kun det med crumble p& toppen. I alle tertene er det ogsA en linse/ mordeigsbunn, som kan gjores mer spennende med & erstatte noe av melet med mandelmel.

100 g H-melk

60 g eggeplommer

40 gmaizena

Blandes og gis et oppkok, avkjoles og er klar til bruk.

Rabarbrakompott:

1000 g rabarbra, kuttes i I cm biter

40 g sitronjuice

Yz dlvann

400 g sukker (mi kanskje justeres litr etter rabarbraen)

Frs fra 2 stk vaniljestenger

20 g maizena, rores ut i vannet

Alt blandes og kokes til rabarbraen er mot med lim ryggemotstand.

Plommekompott lages pi samme mire, men ra ur steinene, og juster sukkermengden etter plommesorten.

Karamell til terter:

500 g sukker, smeltes til lysebrunr

180 g meierismor

1000 g fote

50 g glukose

Flote og glukose kokes opp og tilsettes karamellen.

Kokes i ca 10 minurrer.

Helles over 600 g melkesjokolade i 2 omganger og rores forsikdg sammen. Tilslutt tilsett 150 g grovr hakkede risrede valnotrer. Pi toppen av karamellterten kan du lage en sjokoladeganache eller ha hovlet s.ioklolade over.

NW l;tstyr bodro Lrtnftelso av kor-not

Som en del av infrastrukturprosiektet "Pilotanlegg for matforskning' st' forsaksbakeriet hos matforskningsrnstifuttet Nofima blitt oppgradert. Dette gir bransjen helt nye muligheter for uttesting og utvikling av korn-/bakeruarer.

Jar

Vijobber ut fra hypotesen om at ulike fraksjoner i korn inneholder bestemte helsekomponente

Stefan Sahlstr6m, Senioiorsker iNofima.

Telst: Wenche Aale Hegemark I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen ,-ff il forsoksbakeriet er det kjopt inn nye I moller, slkteutsryr og prosesseringsutsryr I for korn. De nye mollene komplementerer eksisterende moller pi Nofima, og med disse kan det gjennomfores maleforsok av korn i smiskala. De ulike molleprinsipper som finnes tilgjengelig i smiskala er to valsemoller, Brabender Quadromat Senior (provestorrelse I -2 kg) og Lab. Micromill (provestorrelse 5-10 g) som simulerer produksjon av siktet mel, f. eks. hvetemel. For i oke utmalingsgraden, og fi samme utmalingsgrad som i en storskala valsemolle, er det investert i en nBran finisher,. Andre molleprinsipper som ni ogsi er tilgjengelig hos No6ma, og som er viktige ved smiskala maleforsok er:

o Hammermolle (Retsch 2M200)

o Pinnmolle (Hosokawa 100 UPZ)

o Kulemolle (Retsch MM), denne kan ogsi male prover i fytende nitrogen

o Slipemolle eller uabrasion mill, (Retsch Twister mill)

o Sreinmslle (Medow Mills Inc, N.C. USA)

Jakter pi helsekomponenter

Med disse ulike molleteknologiene og kombinasjonen med avskalling og sikting, er det mulig i skille de ulike delene av kornet fra hverandre og samtidig anrike helsekomponentene i kornet Sikteumyr (RetschAS 200 je$.

- Neste steg er i bruke de ulike delene av kornet eller de anrikede helsekomponentene sammen med andre meltyper eller alene, for i lage nye eller forbedrede produkter, sier seniorforsker Stefan Sahlstrom i Nofima.

Et eksempel: No6ma har ni, ved i kombinere nytt og allerede eksisterende utsryr, muligheten til i lage flakede produkter som for eksempel havregryn, byggfak og rugfak der en storre andel av de sunne helsekomponenter blir bevart.

For med det nye molle- og sikteutstyret kan Stefan og hans forskerkolleger finne ut eksakt hvor i kornet de gode helsekomponentene sitter, og hvordan kornet skal males og siktes for i beholde disse komponentene.

- Vi jobber ut fra hypotesen om at ulike fraksjoner i korn inneholder bestemte

helsekomponenter, for eksempel vet vi at i bygg er det mye beta-glukan i celleveggene og at enkelte byggkornsorter inneholder mer beta-glukan enn andre, sier Stefan Kostfiber som beta-glukan er bare en av komponentene forskerne er interessert i i kartlegge, ogsi protein og stivelse stir hoyt oppe pi onskelista. I forste omgang er det aktuelt i uwikle sunne og attraktive produkter av bygg, havre og hvete med riktig innehold ",, h.lt.ko-ponln,.r. Forskerne onsker i 6nne ut hvilke sorter innen de forskjellige kornartene som har storst potensiale for den kombinerte molle- og sikteteknologien' Det er ogsi viktig i kartlegge hvordan produsenter best kan bevare effekten av helsekomPonentene under ulike typer av prosesseringsbetingelser f. eks. baking, koking og ekstrudering.

Skal utvikle nytt mollekonsept Nofima leder et EU-prosiektet med korrnavnet uBarleyBoost,,. Her iobbes det med i uwikle n/e mawarer som inneholder sunne komponentef

Kullemalle, Retsch Ball Mill lvlM

fra byggkorn. I dette prosjekter vil det nye utsryret vere til stor nytte.

I korthet gir prosjektet ut pi i uwikle et nytt mollekonsept for i kunne produsere byggkorn eller deler av byggkorn med et hoyere nivi av helsekomponenrer enn i byggkorn fra tradisjonelle moller. Dette vil ipne nye markeder for kornbransjen, o-ke mollekapasiteren, redusere svinnet og skape konkurransefortrinn fordi det blii mulig i differensiere bide produksjonen og produktene langr mer enn i dag. Med seg tra Norge har No6ma, Stangeland Molle og Ride Bakeri.

Akkurat niL stir det, i den ene korridoren i Nofimas undererasie, arskillige sekker med byggkorn sendr fra Stanqeland Molle. Noen sekker er sendr videre tiiR"d. Bakeri, andre skal sendes ril Finland og Frankrike, mens det mesre korner skal utforskes med det nye molleutstyret hos Nofi ma.

. I Finland er det forskningsinsritutter V\rI t.hni.al Research Senter som skal

teste kornet fra Stangeland Molle, og i Frankrike er det forskningsinstituttet INRA (National Institute og Agricultural Research).

BadeyBoost

BarleyBoost er et roirig prosjekr med tre overordnede mi.l:

1. A uwikle milesysremer for analyser og kontroll av molleprosessen, samr for analyser av melkvalireten og den endelige produktkvaliteten.

2. A uwikle en innovariv molleprosess for byggkorn som gjor det mulig i skille ut delene av kornet med de onskede helsekomponentene.

3. A utvikle nye marvarer ved i bruke fraksjoner med anerkjente helsepisrander.

BarleyBoost

BarleyBoost er et forskningsprosjekt for smi og mellomstore bedrifter i EUs 7. rarnmeprogram:

o Budsiettramme: 1,5 millioneuro

o Foruten Nofima deltar forskningsinstituttene VTT (Finland) og INRA (Frankrike)

o Deltakende bedrifter: Srangeland Molle og Ride Bakeri og Konditori (Norge), samt The Perten In struments Group (Sverige), MacPhie of Glenbervie Ltd (Storbritannia) og PATS (Estland).

o Koordinatorteam: Sveinung Grimsby, Anne Ris brithe og Stefan Sahlstrom, Nofima

lVatpilotanlegget

Det nye matpilotanlegget pi Campus As bestir av bygging av helt ny patogen prosesshall, oppgradering av NoGmas prosesshaller (bakeri, kjotrhall, pakkehall, vegetabilhall og fiskehall) samt oppgradering av meieriet pi NMBU. Denne infrastrukrursatsingen er hovedsakelig finansiert av Norges forskningsrid, og er en nasjonal fasiliret. I den patogene prosesshallen kan livsfarlige matbirne bakterier studeres i et realistisk produksjonsmiljo. Hallen er den eneste i sitt slag i Europa.

Sikteutstyr , Retsch AS 200 jet. Valsemolle, Brabender Quadromat senior.

Slipemolle, Retsch Twister mill.

Hammer molle. Retsch ZM 200.

Dur-l sonn of brod

Tomm Erichsen i Kristiansand er en ihuga brodspiser, men er han ogsd "dum som et brod"? Det er ikke vi som stiller sparsmdlet, men han selv.

lT"b,, th"' A' Nagcll t [f f istorien begynner med at Erichsen titter nrrmere pi en brodpose. Det i H skulle han kanskje ikke ha gjort. Senere sender han en e-posr til Anders ,I I Vangen i BKIF. Det gjor han etter at han har skrevet et blogginnlegg pi itommetanker.com. Vi sakser litt derfra forst: I ulurt igien. Min enkle godtroende sorlandssrll gor meg av og til blind. Eller fuanske ofre egentlig. Og min enkle "ikke gidd i gi i dybden"-innstilling glor at ljeg blir lurt som et fiols. Denne gang av melets herskere - brodbakerne. At ting lcr enkelr er bra og opplysning mi til slik at vi forbrukere kan gjore de rette valg. [D..f"r til.iublet jeg bakerlaugenes innforsel av "brodskala..," - grorh.tshjuler som ini pryder de fleste brodposene,, skriver Erichsen og fortserter: uDet lille syrnbolet gjorde at jeg ikke lenger trengte i 6n-myse pi brodets ,minimale ingrediensskrift. ]eg liker grovt brod og loffharjeg ikke spist siden sist vi ,hadde reker. I brodhyllagir jegener 314 eller 414 hjul. Aldri mindre. Da ftr jeg kjeft av Silje, niesa mi. Men si var der at illus.ionene brast nok en gang. Et brod jeg liker oghloper ofte har 314 gradering. Altsi innenfor min del av skalaen. Men si gjorde jeg den fatale tabben i lese teksten. I liten skrift stir det Grovhe t 52o/o. Hr! Logoen iser 75 o/o, fakta sier 52 o/o. Greit med slingringsmonn, men gudd. Lurt igjen. Jeg mi nok fortsatt lese teksten. Bakeribransjen har sitt pi det torre, siden de opplyser om dette, men det er noe som gjrrer. .r. Skrev altsi Tomm Erichsen. For han sendre en e-post til Anders Vangen:

.oHei. Jeg har, som enfoldig forbruker, fulgt brodskalaen. ]eg liker grovt brod og ble glad da skalaen kom og jeg slapp i lese gjennom ingrediensene pa brodposen. Men nir noe er definert som 52 o/o grovt oger merket som 3/t er detnoe som skurrer. Hadde det ikke vart bedre i retr og slett bruke prosent-tall? Hilsen Tomm Erichsen, IGistiansand.,

oHei Tomm Erichsenr, innlederAnders Vangen sirr svar:

_ nDu har pi mange mirer rett. Derfor har Baker- og Konditorbransjens landsforening og melkeeier NHO Mat og Drikke b.rt.-irr prosentsarsen skal sti rett over eller retr under selve merket. Da vil du raskt ft info om i hvilken {uPPering brodets grovhet er plassert: I sektor skraverr: 0-25 o/o fint, 2 sektorer slqavert: 25-50 o/o halvgrovt, 3 sektorer skrav ert: 50-75 o/o grovt,4 sektorer skravert: 75-100 o/o eksrra g.ourl Og i tillegg fir du selve prosenrsatsen presenrert. Vi hiper og tror der skal gi god og nyttig informasjonen ril forbrukerni. For ri er klar over nvor vanskelig det er i se pi brodet hvor grovt det er. Det er derfor vi har laget herkeordningen. Til lykke med brodvalgeriMed vennlig hilsen, Anders Vangen,.

Og da skulle vel sorlendingen v€re fornoyd? Han svarer:

uHei. Thkk for svar, men det er jo fortsatt forvirrende med i vise et symbol for 75 o/o nir det faktiske kan vere 51 o/o. Hvorfor ikke skippe symbolet og fremheve prosenren. Den lyver jo ikke og er elsakt.

Det er altsi. bare I o/o som for eksempel visuelt skiller mellom grovt og ekstra grovt. Informasjon er bra si lenge den ikke forvirrer. Hilsen Tomm Erichsenr.

AndersVangen warer:

uHei. Ett sted mi grensen gi. Ett brod som har 5l o/o sammalt mel og hele korn er grovt oget bradsomharT4 %o sammalr mel oghele korn er grovt, derfor kommer de to i samme grovhetskategori. Et brod som har 76 o/o sammalt mel og hele korn er ekstra grovt. Det er derfor prosentsatsen skal vare med. Forbedringen vi nylig har gjort, er at prosentsatsen skal sti rett over eller rett under merket. Da mener vi beskjeden er klar. Vi synes ikke det er tilstrekkelig med bare prosenrsarsen. Med vennlig hilsen Anders Vangenr.

Tomm Erichsen:

uHei igjen. Skjonner ar grensen mi gi et sted. Synd at den er si veldig bred. Hilsen Tomm,.

Hr Erichsen fra det blide Sorlandet er nok ikke helt blid likevel, men han er i alle fall blim pi fornavn med Hr Vangen. Som sender folgende e-post til Steinar Hoie, fagsjef matpolirikk i NHO Mar og Drikke:

nHei Steinar. Tior du det kunne vare lurr i presenrere denne epost-dialogen i BK-bladet? Anders,.

Steinar Hoie svarer: nJa, hvorfor ikke? Steinar,,. Og derfor sender Anders Vangen oss foresporselen:

uHei. Kan det vare aktuelt i presentere denne epost-dialogen i bladet? Anders,.

Og BK-redaksjonen sier: ,,Ja, hvorfor ikke

Tilbakeblikk: .100 ir siden

UTORUT 4-PE

GEMERATgTREIHEM

Til forbundets afdelingerl

., Naar denne i vorl land enestaaende arbeidsnedleggelse skal iverksettes, er det vort sikre haab og vor tro, at ikke en eneste af vore fagfeller vil svigte organisationens beslutning, men, at alle mand staar solidarisk og ikke gjenoptager arbeidet for meddelelse herom er modtaget fra forbundet. I haab om vor organisations fortsatte fremgang sendes vor solidariske broderhilsen.

Pr. Norsk bager- og konditorforbunds forretningsudvalg Johan Nygaard. Adolf Schou.

Ditlef Martens A/S. Bergen

Bedriften har besluttet A sette igang bygging av nytt fabrikkanlegg ved elvebakken pA Minde.

Byggeprosjektet bestAr av et fabrikkbygg pA ca. 10.000 m2, i to etasjer. De nyeste prinsipper for elementbygg vil bli benyltet, og takkonstruksjonen betegner noe helt nytt pA omrAdet, idet de overliggende dragerne med overlys imellom samtidig gir rom for ventilasjonsanlegg, kanaler osv. ... Et eget fyrhus skal levere damp og oppvarmning i bAde fabrikk- og kontorbygg. Det blir bensinstasjon for bedriftens egne biler.

Ditlef Martens A/S har i dag ca. 420 ansatte, hvorav ca. 290 vil fA nytt arbeidssted pA Minde.

Dirlige tider krever omstilling

Norge er nermest i okonomisk krise. Itulassevis av konkurser og ledighetstall pA over 100.000 taler sitt tydelige sprAk om det lntet indikerer heller at dette blir en kortvarig situasjon. ... lngen kan lenger regne med at omsetning og priser bare automatisk vil oke og oke. Tvertom vil hverdagen for de fleste bli en beinhard kamp for A beholde omsetningen i et trangt marked med sviktende priser, samtidig som de systematisk mA arbeide for 6 fA kostnadene ned.

Sparer penger pi butikkdata

Som det forste bakeriet blant Din Bakers medlemmer har Westre Bakeri pA Orsta tatt i bruk nytt butikkdatasystem. Planen er at samtlige butikker innen kjeden skal ha systemet innen utgangen av neste 5r. lnvesteringen pA vel 400 000 kroner er vel anvendte penger, mener Eldar Westre, innehaver og daglig leder ved bakeriet. N@ av bakgrunnen for investeringen var en uheldig episode med utro medarbeidere, som kostet bedriften en del penger.

Baker Konditor I )

Norsk bakertidende

Sor-nr-nod<onsopter ibakeriet

Ibkst:'forunn Nordbo

Med viren p,i plass og forhipentligvis en lang og 6n sommer som folger, ipner det seg nye muligheter for bakerbransjen. Grillsesongen stir for doren!

Selv om der radisjonelt stort sett har vrrt fisk og kjom som har fttt ogrilloppmerksomhet, trenger det ikke vere slik. For grill egner seg nemlig ypperlig bide i bake i og ha brodmat til.

Der har vart gode anslag fra bransjen sin side ddligere, med for eksempel ugrillfoccacia,, men fremdeles er det mange ubrukre muligheter til i sryrke salget av bakervarer i sommersesongen.

Vi i Opplysningskonrorer for brod og korn har tenkt i markedsfore bide grill og piknik som gode bakervarekonsepter utover sommeren. For elsempel kan bide pizza og piroger godt ))

Gjor klar for piknik

Piknik bor kunne vere er anner storr satsingsomride i sommersesongen. Med virt klima er det selvsagt begrenset hvor mange dager man kan nyte pi piknikpleddet med hoye stettglass over en bugnende piknikkurv, men noen slike anledninger byr det seg nok ogsi. Men er vi flinke nok dl i selge inn piknikkonseptet til forbrukerne?

Noen bakere har hatt ferdig piknikkurver dlgjengelig lenge. Men kanskje slike losninger er for ambisiose for folk fest. Enklere konsepter med en rimelig kurv med noen frisrende bagetter eller kuvertbrod sammen med tips dl hva som ellers skal legges oppi kan kanskie firngere bedre. Alr som rrengs er jo bare litt spekemat, et srykke ost, godt smor, salat og en faske eplesaft eller hviwin - samt en kurv jordber til dessert. Forbrukerne onsker slike nidelosninger, som de kan bruke.

Alternativet kan vere en piknikkurv med noen nydelige piknikblingser. Smorloff, fransk landbrod eller norsk

stekes pi grill, gjerne med utgangspunkt i frossen porsjonsdeig. Hvorfor ikke rilby florbrukerne slike porsjonslosninger, som kan kjopes i bakeriet eller butikken, spesialrilpasset grillen? oPull-apart bread, eller kanskje urivebrod, pi norsk - er en annen god grillmuligher. Her brukes lr/en erviflinke noktil a selge inn pilcrikkonseptet tilforbrukerne? et egnet ferdig brod som utgangspunkt for i lage en r^rr^- r,^rl, grovbrod med skinke, osr og romar - eller reker, avokado og ny matoppl.r.lse. Brodet qp.f.t.. -.d torn"rl urter, Torunn Nodbs dr"uer. Og du har verdens U.rt."pit nit -ar dlgjengelig. ! pepperoni, ost eller hva man har lyst pi - og stekes eller Og der rrenger jo heller ikke vare solskinn for i ha piknik. grilles - og med ec blir det brodet, og iLke kf ott eller fisk, som For god L", ,-"kJ. enni bedre pi rur. Og det er hyggelig a nyte .n ethovedmiltidetpigrillen. god en lit nikbting, errer en l"ng,ua og -.j.-i b"rnLr,-iik. g..r,. ^ Utover slike tilbud kan halvstekte grillbrod av ulike typer, i r..., gi i hagen e]ler ril .,*r-.Ir. p"rli. Og pikniklosninge, ,ori'ikk. feldigs.tekte brod og brodpinner eller brodieiver som bare flriskes opp er si vrravhengige har er srorre salgspotensial, om kundene blir gjorr Pa,Erlllen kunne selge bra. Og selvsagt bagetter og porsjonsbrod av oppmerksompimulighereneogtilbudtdegodepikniklosningene. urlKe ryPer og grovheter for i vare godt folge til andre hovedretrer. Haengodogsmakfullsommer,grillogpikniksesong!

a I me VreTE tk

A;I.?il:;i'T:1't' i*,1":":

1fl sler clet er vlK,g ror DaKere a I \ rrr. med pi turer som den Din Baker arrangerer. - De er flinke til i arrangere turene sine og det er flott at Din Baker igjen er si til de grader pi banen, sier han.

Din Baker har arrangert turer for sine samarbeidspartnere flere ganger tidligere, men de siste irene har det vart nlitt stille, ogsi med tanke pi de spennende turene folk er blitt invitert med pi. Men ni har altsi godt over 100 bakere med folge vrrr i Sevilla i Spania.

- Det er alltid hyggelig i vere sammen med bakere pi tur. Og i prate bide formelt og uformelt med folk. Det er viktig for meg bide som president og som baker, sier Axel Brun som skryter av hele oppholdet:

- Vi bodde pi et veldig bra hotell og Sevilla er et fantastisk interessant sted rent historisk. Visste du at byen har Europas forste tobakksfabrikk?, spor presidenten som ogsi understreker at det faglige innholdet var interessant og givende.

- Jeg synes det er veldig flott at Din Baker

f--, tid i Din Baker

- Vi har gitt fra et negativt driftsresultat i konsernet pi minus 2l millioner kroner i 2010 til 8,4 millioner i pluss i 2013. Egenkapitalen er kraftig forbedret og all ekstern gjeld er nedbetalt, kunne administrerende direktor Vidar Skoglund informere de reisende for de forlot Gardermoen.

- Din Baker gjennomforte irets generalforsamling pi Gardermoen forut

igjen kan arrangere slike turer og invitere folk i systemet med. Vi hadde totalt sett et veldig fott opphold, sierAxel Brun.

Sevilla er hovedstaden i Andalucia og et viktig historisk, kulturelt, kunstnerisk, politisk og sosialt senter. Klimaet, folk og en rik historie gjor Sevilla til et svart populart sted i besoke. Byen har vart bosatt av fonikere og grekere fsr romerne tok over. Senere kom ogsi goterne og i 712 ble byen invadert av muslimer. De satte sitt preg ikke minst pi' arkitekturen.

Sevilla sies i vere flamencoens fodeby, hvor landets ryrefektere moter et krevende og entusiastisk publikum. Til tross for over 700 000 innbyggere virker ikke Sevillas historiske bydeler srrlig storbyaktige. Her er det trange brosteinsbelagte labyrinter av smigater, torg og smug. Der vrimler av smi tapasbarer og cervecerias i en salig miks med gotiske palasser og rekker med appelsintrar. For 500 ir siden var Sevilla en av Europas aller rikeste byer, og dette ser du fortsatt rydelige spor etter i arkitekturen og de mange overdidige bygningsfasadene.

for avreisen til Sevilla. Bide Din Baker og Din Baker Holding leverte positive resultater i 2013, og spesielt den okonomisk situasjonen i Din Baker Holding er kraftig forbedret de siste to-tre irene.

Vidar Skoglund kunne dermed erklrre slutt pi ryddeprosessen i selskapene.

- Ni blir det fokus pi drift og videreuwikling fremover, sier han. Er tur optimismens

tDa Din Bakers reise startet i mars var det tien rekken. Denne gangen var det en tur i optimi tegn.

Et charterfy fraktet 130 forventningsfulle del direkte ned til den flotte byen Sevilla som lig6 mil nord for Gibralrar. Totalt 14 leverandorer sammen med medlemmer og ledsagere i Din

Det faglige programmet gikk over to dager n status fra Din Baker og datterselskaper, infor og status fra BKLF, og innlegg fra leverandsl

Det ble ogsi arrangert en faglig workshop so ettermiddag pi en tradisjonell spansk gird liJ utenfor Sevilla. Her ble deltakerne delt opp i seks grupper som 6kk faglig pafrll rundt lok spesialiteter som vin, ost og skinke.

Hoydepunktet for de fleste var nok Pata Neg skinken, normalt ansett som verdens beste sl' Denne skinken kommer fra sorte griser med klauver, som beiter ute i det fri hele livet, og dietten i stor grad bestir av eikenotter.

Det ble ogsi rikelig med tid for deltakerne ti motes i uformelle omgivelser for uweksling z informasjon og erfaringer, samt bygge de vik sosiale relasjonene som allerede er svert sterl denne gruppen. Lordag kveld var det leveran som inviterte til hyggelig middag rundt oml pi de mange meget gode restaurantene i bye avslutningsmiddagen ble avholdt pi Abanas En fott og moderne restaurant med fantastir utsikte over elven og byen. Kvelden ble avslu med et forrykende 40 minutters Flamenco-s stor begeistring for deltakerne.

Kere .15 eltok rker. .slon talt lorene ing ,og 'rianas )w til

Din Baker har giennomopptatt sin ste*e tradisjon med utenlandsturer for sine medlemmer. Godt over 100 bakere fikk en flott opplevelse iden spanske byen Sevilla.

NTJENING MED RE KAPASITET

Den nye'Compact p000 fra DYNATEC er tor trallebakerier o'g har vesentlig storre konkurrerende losninger.

utviklet spesielt kapasitet enn

Automaten har bAde avsetter og tommer-i srirtore'hygieniske utforelse, og leveres med eller uten dekoieihet. ^\ Compact f000 kan arbeide med en tralle mens den ardre trallen byttes ut. Heisen kgn programmeres for traller med forskjellige delinger.$

C.ompact 2000 kan bygges i mange ulike konfiqurasjoner glor det ylfO 6 tilOassg losningen til bakeriets Lnike behr

COMPAOT2OOO GIR FLERE FORDELER

Hoyerdkapasitet med'servodrift

Kompakt utforelse, vesenilig miitdre plassbehov

RengjoringsvennligJ<onstruhiotl

r Utstrakt bruk av rustfrie materialeJ. ' '

Moderne styring med trykkfolsbmt operatorpanel

. Modulbasert oppbygging, rask'o$ enkel montering

Trallemagasin med plass forfh€ trallef

Leveres med eller uten dekorenhet ' l

Se Compact her

okende or-nsotning

- Dette er et nettbasert kakebesf//tngssystem vi ikke hadde tidligere, og det er ingen tvilom at det gir mersalg, sier kontorleder Stian Ese pd ordrekontoret for Bakehuset NordNorge iTromss. Nd i dlsse konfirmasionstider er det mange som fer "egendesignede" kaker fra Bakehuset via Cake it easy-systemet

Iekst: Thor A. Nagell

h akehuset Nord-Norge er en av Cake it easy-kundene, ]{", flere av bakeriene i bakehuskjeden kan beny'tte seg LJ au nettstedet og bestillinger kundene kan gore via dem. Forst ut er bakeriene i Tiomso, Finnsnes, Lofoten og Svalbard. Bakehuset Nord-Norge har hovedkontor i Tiomso og det er srrlig Tiomso og bakeriet pi Finnsnes som har den storste andelen salg over Cake it easy. I tillegg er det ogsi' en okning i Svolvar, men der er avstandene storre slik at det skaper en barriere for mange kunder i og med at opplegget, ialle fall ni, er at kundene mi komme til bakeriet og hente den ferdige kaken'

- Vi hadde en form for neitbestilling ogsi For .vi gikk inn i Cake it easy, men nyvinningen er adskillig L.dr. .nn det opplegget vi hadde tidligere, sier Eie'

- Hua er fordelen for kundene?

- Den er at de kan sitte hjemme foran egen pc-o9 komponere sin egen kake akkurat slik de selv vil ha den' Det kan kunden gjore i ro og mak samtidig sorn at vedkommende hele tiden ser hva k"k..t .tt.r"hvert vil koste. Personlig preg og kundens kreativitet er io kanskje ogsi en viktig faktor for mange kakespisere, sier tssc'

Det er ingen tvil om at det gir mersalg.

Stian Ese, Bakehuset Nord-Norge.

Stlan Ese i Bakehuset Nord-Norge gleder seg over okt ettersporsel etfer spes ialkaker som folge av Cake it easy-ordningen.

- Og hua erfordelenfor dere?

- Den er at detre er en effektiv og smidig mite vi kan tilfredsstille kundene vire pi. M har hatt en jevnt stigende ettersporsel etter kaker bestilt via systemer, og jeg regner med at den stigningen vil fortsette. Det er ingen wil om at deme gir oss okt omsetning, sier konrorleder Stian Ese i Bakehuset "Nord-Norge i Tiomso.

*, I diye tider stdr honf rmasjonen for aoren Jor mange. Er det ogs,i en ,hoytid" lor nettbestillinger?

- Ja, der er svzrr mange som besriller egendesignede konfirmasjonskaker hos oss ni. Pi Cake ir easy kan jo kundene enkelt komponerc sin Lelr spesielle kake. Det glelder bide design og innhold. Onske r kon6rmanten" .n spesiell sjokoladekake er det srore muligherer tor at mor eller far kan finne akkurar

den kaken konfirmanten vil ha bare ved i sette seg ned foran pc'en eller i'paden. Stian Ese er overbevist om at det at folk kan bestille kaker pi denne miten gjor terskelen lavere for i bestille. Mange ser en klar fordel i opplegget. Det i gjore valgene i en ustresser, rilbakelent situasjon hjemme gjor ar mange velger den losningen.

-Jeger ganske overbevist om at dette er en fremtidsrettet mire i betjene kunder pi. I alle fall viser uwiklingen at det blir stadig mer popularr, sier Ese.

- Ni er det altsi konfirmasionstid. Men netrbestilling egner seg selvsagt ogsi meget godt til alle andre hoytider og anledninger, siL som bryllup og begravelser. Og sesongbetonte kaker. Her er det bare fantasien som setter grenser, mener Bakehusers mann i Tiomso.

- Vi har holdt pi i to ir og har bygget opp kunnskap om hva bakerne onsker. I loper av tiden siden oppstarten har vi fttt masse informasjon. Det resulterer i en helt ny og langt bedre portal for Cake it easy, sier Marius Sevaldsen i Touchlab AS. Sevaldsen er daglig leder og en av grtnderne for nettportalen Cake it easy. Pi nivarende h.jemmeside markedsforer han tjenesten med at: nKakebesrilling har aldri vart enklerel,

- Cake it easy er en landsdekkende tjeneste som skal gjore det enklere for kundene i bestille kake fra sin lokale baker. Vi har ni 200 bakeriutsalg rundt i Norge som er tilknytret tjenesten. Kunden tilpasser kaker etter eget onske med fyll, srsrrelse og ulike ryper pynt. Du kan ogsi lage kake med bilde eller logo ved i laste opp fra telefonen eller nettbutikken, forklarer Sevaldsen.

- Ni lanserer vi snart en ny portal der kundene lettere skal kunne gi dlbakemeldinger til konditoriet og dermed vil konrakten mellom kunde og bakeri bli tettere, sier Marius Sevaldsen.

Driftsinntekter

Driftsresultat

Arsresultat for skatt

Regnskapstall Torrchlab AS Ki lde: uuu,.purehelp. no

t^I Disse er med

2012 1 1340m

Cake it easy fir stadig flere medlemmer over hele landet. Nir en kunde nermesr hvor-som-helst i landet fir lyst p:i en kake med spesielle spesifikasjoner kan vedkommende gi inn pi nettsiden og bestille fra bakeriet som geografisk ligger nrrmest. Disse stir ni pi lisren - og som dermed ogsi haker inn kunder via nettstedet: Baker Brun, Nobel Conditori, Rosenborg Bakeri, Ride Bakeri, Bakehuset Nord-Norge, Tor Sevaldsen, Kneippen Molde, Baker Klausen, Jaerbakeren, Solbrod, Haugli Bakeri, Hancock Cupcakes, Valaker Bakeri, Braud & bollua Baker J@rgensen, Dampbageriet, Notrero Bakeri, Mersmak Conditori, Bakerier AS, Baker Halvorsen, , Kringla, Sam Berg, Bakehuser Svalbard, Ryfylke Bakeri, I Gol Bakeri og Nevlunghavn Bakeri.

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 5530 Averoy

Den nye rustikke emballasjeserien fra BaKo k av totalt 7 artikler. tVotivet pA produktene er I fra Adresseavisen 1967, og denne rustikke passer godt inn i mange norske bakeriutsalg