Baker & Konditor 5. utg. 2012 111. Årgang

18

- KRYDDER OG SPENNENDE FARGER ER « IN»

- Krydder og liee skarpe, spennende farger som skiller seg ue er «in » i sjokolade og kaker i Europa nå Og vi følger opp her hos oss, sier Beaea Golebiewska i Maliere i Bergen.

6

- INGEN « WALK IN THE PARK»

- Jeg ser frem eil å komme eil en bedrifc som går inn i en ny eid med ny eier og en foroverlenc organisasjon i Bakers, sier Øysee in Halvorsen, snare ny coppsjef i Bakers.

4

23

INTERNASJONALE TRENDER

- Uanseee hvordan ueviklingen blir - hvordan erendene uevikler seg - så vil smaken være vikeig Nordmenn er oppeacc av god smak, og dee er bra, sier markeeingsjefBrie Bjørkli i Idun lnduscr i.

31

KOKK, KONDITOR OG BAKER Knue Harald Sørdal er hele fersk på landslagee, men absoluee ikke fersk i bransjen 28-åringen har ikke bare fagbre v som baker, kondicor og kokk, men også meseerbrev i de co sisee fagene

42

PORTRETTET

Ivar Hald har være gifc i over 33 år (ikke eakkee være ham) og - når han ikke jobber - elsker erkebergenseren raske båeer, borcoverski og modelljernbane. Han elsker også kjøcckaker og scuee kål.

NORGE er en brødnasjon og bakerbransjen her ril lands er i verdenstoppen. Vi kan gjerne snakke om trender og om hvordan vi påvirkes av produkter fra andre land. Likefullt skal vi ikke glemme ar innenfor brødsegmenter er vi selv trendsettere og med all sannsynlighet blir der tydeligere i årene som kommer. Der stadig sterkere fokuser på sunnhet og helse vil gjør ar mange andre land fremover vil «look ro Norway» når der gjelder brød og brødprodukter.

Like innovative er vi kanskje ikke på konditorsiden, men vi er på rerr vei. Den erkenorske marsipankaka raper terreng og blir erstatter av mer kontinentale produkter. Der har den norske bransjen rart konsekvensen av og ti lpasser sortimenter etter de trendene vi ser ure og som kommer ril Norge.

ØKENDE interesse og rekruttering ril våre fag vi l være med å bidra ril denne utviklingen i årene som kommer. Bransjen har blitt Ainkere ril å vise seg frem, men må foresatt bli enda Ainkere. De nye landslagene har ambisjoner om å øke synligheten. Konkurranser er en viktig del av satsingen. De har ambisjoner om å ra gull på nordisk mesterskap under BAKO-messen i høst. Der er den riktige holdningen for å lykkes

BAKER OG KONDITOR

NR 5 · 2012 · 111. ÅRGANG Magasiner gis ur i Norge

UTGIVER Baker og Kondirorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFA K S 23 08 87 10 • E- POST firmapost@baker.no

FACEBOO K: Søk på baker og kondirorbransjens landsforening

TWITTER: @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF). Anders Vangen (daglig leder BKLF). Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Elbjørg 5trædt (Låntmannen), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy TELEFON 71 51 34 70 , TELEFA X 71 51 34 73 • E- POS T post@vestvind.no

FACEBOOK: Facebook.no/bakerogkondiror

TWITTER: @bake rogkondiror

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E- POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn@vestvind.no

FORSIDEBILDE: Mont Blanc • Foto: Synnøve Dreyer

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no

ISSN 0803-253X - Trykk : Flisa Trykkeri AS

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2012

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 695,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 745.-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 350,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. ekstra årsabonnement kr 400,PRIVATE 1 årsabonnement kr 445,PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 495.-

HONNØR / STUDENT 1 årsabonnement kr 350,PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

IKKE AKKURAT «a walk in the park»

MÅ BESKYTTES

25 ÅR I MATINDUSTRIEN

Dynarec Jubilerer

BAKO

Øystein Halvorsen er mannen som skal lede Bakers videre. Senest 1. juli overtar han som administrerende direktør i selskapet. - Jeg g leder meg til å komme ti lbake i denne bransjen. Jeg gleder meg til å oppleve pulsen igjen, sier han.

- Ikke akkurat

«a walk in the park»

TEKS T THORA. NAGEL L

- Jeg ser frem til å komme til en bedrift som nå går inn i en ny tid med ny eier og en organisasjon som ser fremover. Det er en foroverlent organisasjon i Bakers, sier Øystein Halvorsen (48) som senest 1. juli skal være på plass som ny administrerende direktør i Bakers.

Halvorsen kommer fra stillingen som nordisk salgs- og markedsdirektør i transport- og logistikkselskapet CargoNet AS, men han har før det ti års fartstid fra næringsmiddelindustrien og bakerbransjen. I 2000 ble han ansatt i Bakehuset Norge AS som direktør for produksjon, logistikk, innkjøp og produktutvikling. Han ble med videre da Bakers kjøpte Bakehuset Norge i mars 2004 og var konstituert som administrerende direktør i Bakehuset frem til fusjonen med Bakers i 2005. I Bakers har Øystein Halvorsen hatt ansvar for fiere fagområder. I tillegg til produksjon, logistikk og innkjøp, har han også hatt ansvaret for Human Resources og Informasjon.

- Du går nå inn i en bedrift som har opplevd ganske turbulente tider. Hvordan ser du på det7

HAR SAVNET PULSEN - Bakers er en bedrift som nå har fått ny eier og vi går inn i en ny tid, sier Halvorsen som ikke er bekymret for at det skal bli tøffe tak i bedriften i årene som kommer:

-Å levere til dagligvare er uansett en ganske tøffbusiness. Det dreier seg om små marginer Vi må alle stå på for at hjulene skal gå runde. Da er det viktig at vi leverer gode varer ut til markedet. Å drive i denne bransjen er ikke akkurat «a walk in the park » Vi må drive godt.

- Du har vært lenge i bakerbransjen tidligere Er det en fordel for deg når du nå skal inn i denne jobben 7

- Ja. Det skjer fort endringer i bransjen og det er alltid et høyt tempo Du sitter gjerne med nye, blanke ark hver dag og nye ordre tikker inn som du så skal effektueres Det er moro' Det er det jeg har savnet de årene jeg har vært borte fra bransjen.

- Min motivasjon for å gå inn i denne jobben ligger først og fremst i savnet av pulsen og dynamikken som preger det å være en god leverandør til dagligvarebransjen

- Å få muligheten til å ha totalansvaret i en bedrift det stilles høye krav til, finner jeg svært inspirerende. Med NorgesGruppen som ny eier, og sammen med dyktige medarbeidere i Bakers, ser jeg frem til å utvikle selskapet videre, sier Øystein Halvorsen.

Og han kan videre fortelle at det er gode baker-aner i fam ilien hans: - Ja, min farfar drev bakeri i Arendal og min farmor overtok og drev en del år etter at han døde. Min far gikk i bakerlære i Kristiansand og jobbet i bransjen da jeg var liten. Jeg husker godt den tiden selv om far skiftet beite etter hvert, forteller Øystein Halvorsen

Tidligere har Halvorsen erfaring fra lederstillinger i både handelsbedrifter og prosjektorganisasjoner, blant annet som vareforsyningsdirektør i Løvenskiold Handel AS Halvorsen er økonomi- og logistikkutdannet fra Høyskolen i Molde og markedsutdannet fra Norges Markedshøyskole.

- Vi er glade for at Øystein Halvorsen har takket ja til den utfordrende jobben som direktør for Bakers Vi er sikre på at hans brede ledererfaring vil bidra til at Bakers fortsetter å være den ledende norske bakerivirksomheten, sier styreleder i Bakers, Øyvind Andersen. Øystein Halvorsen vil tiltre stillingen senest 1.juli 2012.

Hans Martin Lang (t.v.) - har sett seg lei på at begrepet « bakeri» blir misbrukt, ikke bare av Esso men også i dagligvarehandelen.

Han mener både tittelen « baker» og begrepet « bakeri» må beskyttes og sier dette er en sak for Garman Bore og landsmøtet i BKLF.

- Bakeri-navnet må beskyttes

TEK ST THORA. NAGELL FO T O VEST VIND MED IA AS

- Vi må verne om faget vårt. Det tar fire år å utdanne en baker, mens alle kan steke bakeoff på en bensinstasjon. Jeg mener hele bransjen må reise seg i en unison protest mot det som skjer, sier Hans Martin Lang ved Ivar Halvorsen AS i Sandefjord. Han mener bransjen nå må stå sammen om et krav om beskyttelse av begrep som baker og bakeri.

I forbindelse med at Esso Norge AS har gått ut og markedsført noen av sine bensinstasjoner som « 100 prosent søndagsbakeri» har vi bedt Esso om en forklaring. Etter Aere henvendelser til Aere personer i Esso fikk vi til slutt nedenstående e-postmelding fra Ei rik Hauge i informasjonsavdelingen i Esso Norge:

« 100 % SØNDAGSBAKERI » « Kristin Kragseth har oversendt din e-post for besvarelse. Jeg har vært bortreist i et par uker og har derfor ikke kunnet komme tilbake til deg før nå. Esso Norge startet i 2009 konseptet "100 % Veimat" på endel Esso-stasjoner ifm fornyelse og oppgradering av mattilbudet på stasjonene. Dette skjedde i nært samarbeid med leverandører i matvarebransjen. For to år siden etablerte vi et tilleggskonsept i samarbeid med en av disse leverandørene, bakeribedriften Lammannen Unibake, som fikk navnet "100 % søndagsbakeri". I dette samarbeidskonseptet baker Lammannen boller og brød som leveres Essostasjonene for steking og salg til stasjonenes kunder. Såvidt jeg forstår er slike samarbeidskonsepter mellom produsent og utsalgssted vanlige i bakerbransjen», skriver Eirik Hauge i Esso

Anders Vangen I BKLF mener det kan oppfattes som en provokasjon når Esso kaller sine utsalg for "bakeri":

- Det blir helt feilåskulle kalle det et bakeri. Esso må gjerne selge bakervarer, men kall det ikke for et bakeri. På bakerier bakes det, og det skjer ikke på Essos bensinstasjo ner, sier en indignert Anders Va ngen

Han ber oss snakke med Ha ns Martin Lang i Sandefjord som har engasjert seg sterkt i denne problematikken . Og Lang tar mer enn gjerne« bladet fra munnen »:

EN UNISON PROTEST - De kaller det et« 100 prosents søndagsbakeri »1 Det er helt uhørt, sier bakermester Hans Martin Lang i Ivar Halvorsen AS i Sandefjord. Han er mildt sagt opprørt over at Essostasjonene kan finne på å kalle et enkelt bakeoff-utsalg for« bakeri >>.

- Vi må verne om faget vårt. Det tar fire år å utdanne en baker, mens alle kan steke bakeoff på en bensinstasjon. Et bakeri er et sted der fagarbeidere produserer og har produktutvikling av bakervarer. Bakeriutsalg er de stedene som er så heldige å forhandle bakervarer utvik let av fagarbeidere med yrkessto lthet.Jeg mener hele bransjen må reise seg i en unison protest mot det som skjer. Jeg går med på at Esso kaller dette et bakeri-utsalg, men et bakeri er det ikke, sier en meget engasjert Han s Martin Lang.

- Ifølge Esso var det etter inngåelsen av et samarbeid med Lantmannen Unibake de ble enige om å kalle det et søndagsbakeri7

- ja, og dette skjer jo overalt. Det er ikke bare på bensinstasjonene de bruker navnet bakeri. Det skjer i dagligvarehandelen også. Vi i vårt bakeri hadde tidligere fire utsalg i Sandefjord, men vi kalte dem selvsagt ikke bakerier. Vi kalte dem bakeriutsalg, og det er noe ganske annet, sier Hans Martin Lang som mener det ikke bare er i bakerbransjen man omgår kvalifikasjonskravene alle burde etterstrebe.

TAR SAKEN OPP PÅ LANDSMØTET - I restaurantbransjen kan hvemsomhelst starte opp i dag uten at de har fagbrev. Igamle dager var det slik at dersom mesteren var syk på en lørdag måtte bakeriet

søke om tillatelse til at en svenn kunne stå for bakingen denne dagen. Jeg mener vi som bransje må ta affære . En elektriker og en rørlegger har sert ifikate r. Vi har ikke vært flinke nok i vår bransje til å beskytte fag- og mesterbrevene våre Et annet viktig moment er at det også handler om å gi forbrukerne mattrygghec. Det handler om å kvalitetsikre maten gjennom god hygienepraksis, HACCP og sporbarhet.

- Du mener fag- og mesterbrev bør være beskyttet og gi en sertifisering på linje med det en elektriker har?

- Ja Vi må først få en sert ifisering av bakertittelen, og deretter få en beskyttelse av bakeriet som betegnelse slik at ikke alle kan late som om de er bakerier slik

Esso nå later som om de er. Faget, bransjen og titlene må beskyttes, sier hans Martin Lang.

- Er dette en oppgave BKLF har?

- Ja, det er det nok, men samtidig skal BKLF ivareta interessene til flere enn bare bakerne. Derfor sitter nok BKLF delvis i glasshus her, men jeg akter å ta saken opp på landsmøtet på Svalbard i september, sier en meget bestemt Hans Martin Lang i Ivar Halvorsen AS i Sandefjord

Hans Martin Lang- har sett seg lei på at begrepet « bakeri» blir misbrukt, ikke bare av Esso men også i dagligvarehandelen. Han mener både tittelen « baker» og begrepet « bakeri» må beskyttes og sier dette er en sak for landsmøtet i BKLF.

ledertrio består i dag av salgs- og markedsdirektør Kurt Pedersen {tv), teknisk sjef Josef Filtvedt og daglig leder Henning Solberg.

25 år i matindustrien

T EKS T TONE BING LARSEN FOTO BING DESIGN/DYNATEC

Den største industrisektoren i Norge sysselsetter omlag 48 000 mennesker, og flere tu, sen bedrifter er tilknyttet matindustrien. En av dem er automasjonsbedriften Dynatec.

I et kvart århundre har de utviklet og produsert løsninger som har bidratt t il mer rasjonelle produksjonsprosesser - Det har vært utfordrende og spennende år, forteller Josef Fi ltvedt, grunder og nå teknisk sjef for Dynatec AS. - Vi startet opp på et gunstig tidspun kt. Automatiseringen var ikke kommet lange der ute, så vi kunne utvikle oss parallelt og i samspill med kundene våre Det gjør vi faktisk fortsatt , sier han Det hele startet i 1987, og målgruppen var spesialbakerier.

TAPTE PENGER SÅ DET SUSTE - Man skulle tro ri sikovilligheten er moderat i en oppstartfase, men vi gikk rett på utvikling av store og kompliserte maskiner. Vår aller første leveranse, en tunnelovn for høytemperaturbaking, holdt faktisk på å bli den siste. I Danmark hadde man forsøkt og feilet med en liknende ovn noen år t idligere, men vi gikk på med ale vi hadde - og tapte penger så det suste' Ovnen fungerte t il slutt teknisk , og ovnstypen er fortsatt i daglig drift 25 år senere, forteller Josef Filcvedt.

En annen nyvinning var en 18-takkers karusellovn for lompe- og lefsebakerier. Aulie best ilte den første prototypen i 1988, og ovnen er fremdele s i dagl ig drift. Karusellovnen har vært en be st selger i alle disse årene I 1991 var Dynatee igjen først ute med en robot løsning for tra ll eovnsbakerier.

Prinsippet gjorde det mulig å fylle eller tømme plater/former og sette dem tilbake i trallen i en og samme operasjon.

Tidligere ble dette gjort i Aere trinn. Nyvinningen har senere blitt kopiert av andre leverandører Ved siden av en jevne voksende kundekrets har arbeidsfilosofien gjennom årene resultere i 20 patenter.

TVERRFAGLIG SAMARBEID - Vår forretningside handler om å skape framtidsrettede og effektive løsninger som øker våre kunders lønnsomhet. Det forplikter, og er ikke alltid like bra for egen lønnsomhet, smiler Filtvedt.

- I dag er automatiseringsgraden høy så det handler ofte om å sy sammen komplette produksjonslinjer på enda smartere måter. Men det er fremdeles poten sial å hente ut hos mange produksjonsbedrifter. Vi ser det ofte når en keltmaskiner eller deler av produksjonslinjer skal er statte s med noe nytt. Da blir vi gjerne utfordret til å komme med forslag som løfter helheten og gir konkrete resultatforbedringer, sier Dynatec-grunderen

- Noen ganger blir vi invitere inn fra starten av et byggeprosjekt og arbeider sammen med både arkitekt, oppdragsgiver og andre leverandører Kje ldscad Bakeri på Lena er et gode eksempel, sier Filcvedc. - Før Kjeldstad i 2010 kunne åpne sitt nye bakeri hadde vi en tett prosess der alle byggtekn iske installasjoner ble utviklet i samarbe id

Dynatecs

Resulratet ble Norges mest moderne og effektive tralleovnsbakeri der det produseres alt fra steinbakr brød til hvete- og konditorivarer.

LANGSIKTIG INVESTERING - I dag besrår Dynarec av 60 ansatte fordelt på fire virksomherer i Norge og Sverige, forteller daglig leder Henning Solberg. Kjernevirksom heren er utvikling av produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra enkeltmask iner til komplette linjer for råvarehåndtering, matproduksjon, produkrkontroll, pakking og ekspedisjon.

- Våre selskaper representerer alt fra mekanisk produksjon ril engineering. Der er mye spennende på gang Dynarec Engineering arbeider for eksempel med en helr ny reknologi som vil kunne redusere energiforbrukewt dramarisk ved produksjon av silisium, forklarer Solberg

Matematiske modeller og 3D-simulering legges ofte ril grunn for tesring av transportanlegg og akkumuleringssystemer i marindustrien.

- Der er mange flinke folk i Østfold, og vi legger stor vekt på å være en interessant arbeidsplass for realister med bakgrunn fra eksempelvis NTNU Kampen om talentene er hard, så vi er stolte over fagmiljøet vi har lykkes å skape i Dynatec, sier Solberg.

- Vi har en god miks av folk med lang erfaring og prakrisk knowhow og nyutdanner teknisk spesialisrkompetanse. Dynatec anser et kvart århundre i markeder som en solid start. - Langsiktighet er et viktig begrep både for oss og kundene våre Vi arbeider hver dag for å befeste vår posisjon som toralleverandører av komplette løsninger fra ferdig produkt ril pall, og vi skaper løsninger kunden selv vanskelig finner fram til. Vårt mål er å identifisere muligherene, og gjøre det vi kan for at leveransene er gode, ikke bare i dagens siruasjon, men også på lengre sikt. Dynatee er på ingen måre «mett» selv etter 25 år i matindustrien, smiler Henning Solberg.

God interesse for årets BAKO-messe

TEKST: THORA. NAGELL

- Påmeldingene fra utstillere til BAKOmessen 26. - 28. oktober på Exporama på Hellerudsletta strømmer inn. I midten av april var det solgt ca. 2000 kvadratmeter, forteller Knut Maroni, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

- Fristen for å melde seg på som ursriller var 76. mai Erfaringsmessig kommer det også noen errernølere etter den rid, sier Maroni som videre forreller at interessen for messen er stor også i år

- Men flere av de større utstillerne har redusert utstillingsarealet noe sammenliknet med 2008, legger han til.

I I I forbindelse med BAKO-messen vil det bli arrangert to morgenseminarer fredag 26. oktober og lør- 1 dag 27. oktober. Tema her er urfordringene knyttet : til det store mediefokuset på lavkarbo og behovet 1 for kunnskap hos bakerbransjen.

I I I , ,

- Vi ser frem ti l å samle hele bransjen ril festaften på Wallmanns Salonger lørdag kveld. Da kan vi by på show av ; ,, ; ypperste klasse, middag og hyggelig sosialr samvær, lover Knut Maroni.

- Men for oss er det vikrigsre argumentet hensynet til brødets holdbarhet, sier han.

HMS-fokus gir resultater

TEKS T THORA. NAGEL L FOTO VEST VIND MEDIA AS

- Bakers har høyt fokus på HMS og har redusert antall skader og sykefravær vesentlig de siste år. Bedrifter i omstilling erfarer normalt en vesentlig økning i sykefravær.

Utviklingen i Bakers viser en reduksjon fra ni prosent i 2008 til i underkant av fem prosent første kvartal i år, sier HR-sjef Eirun Hovde i Bakers.

Hun legger ikke skjul på ar hun og bedriften er svært fornøyde med utviklingen:

- Sammenligner med bransjen som ligger på rundt syv prosent er dette en utrolig bra utvikling for Bakers rart i betraktning den situasjonen vi har vært inne i. Bakers er preger av fysisk krevende og rutinepregede arbeidsoppgaver. Sykefraværet har ligger høyt over mange år, men har blitt redusert betraktelig de siste par årene, sier Eirun Hovde.

- Og hva er forklaringen , erter din mening7

IA -BEDRIFT - Der er Aere grunner ril reduksjonen. Arbeidslederne har blitt Flinkere ril å se hver enkelt og tilrettelegge når de ser ansatte slirer, medarbeiderskaper har økt i den forstand at ansatte har blitt Flinkere ril å si fra når de trenger tilrettelegging eller eventuelt komme med forslag på hvordan arbeidsoppgavene kan håndteres Der har også vært økt bruk av gradert sykemelding, svarer HR-sjefen.

Bakers er en IA-bedrift og samarbeider med Nav og ansattes lege er blitt mye nærmere, samt ar de ansatte blir rart tidligere inn i prosessen enn før. Bakers har Hjelp 24 som bedriftshelsetjeneste. De har vært proakrive og harr møre med bakeriene hver måned der ansatte som er sykemeldt eller i ferd med å bli sykemeldte er sart i fokus.

- Nav og Hjelp 24 har sammen med mellomleder, vernetjenesten og ansatte kartlagt arbeidsprosesser som er belastende og kommer med nye tiltak for å redusere slitasjene på arbeider. Nav har vært med og dekket hjelpemidler, funksjonsvurderinger samt kommer med innspill på hva andre har fått ri l, sier Hovde.

Ansatte har blitt mer involvert i arbeidsprosessene og fått et annet eieforhold til arbeidsoppgavene, noe som har gitt økt trivsel, motivasjon og muligheten til å se alternativer ved belastninger, sier Eirun Hovde (i midten), HR-sjef i Bakers.

Bakers gjennomførte en medarbeiderundersøkelse høsten 2070 der involvering og informasjon , samt kompetan sehevende tiltak ble tatt ut som fokusområder.

- På bakgrunn av dette har vi satt i gang Aere tiltak for økt opplæring, Aere lærlinger, praksiskandidater, mellomlederopplæring og jobbrotasjon Ansatte har blitt mer involvert i arbeidsprosessene og fått et annet eieforho ld til arbeidsoppgavene, noe som har gitt økt trivsel, motivasjon og muligheten til å se alternativer ved belas tninger, mener Eirun Hovde og viser til konkrete tall:

- Vi har gått fra 27 skader med sykefravær i 2008 til en skade hittil i år. 1 2077 hadde vi fire skader med fravær. Det er utført meget bra innsats også fra lokal bakeriledelse, sier HR-sjef Eirun Hovde i Bakers.

Vi leverer alt innen etiketter og etiketteringsmaskiner

• F-Pak merking, D-Pak merking

• Pallmerking, Batchmerking

• Etiketter i alle farger og fasonger ACT Gruppen er totalleverandør av industrielle merke-, kontroll-

Fullkorn og fiber - den nye vinen

TEKST WENCHE AALE HÆGERMARK. NOFIMA FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

Makroner har skjøvet cupcakes ned fra trendtronens kaketopp, brødet skal være grovt, ferskt og smake godt. Fullkorn gjør sitt inntog i stadig flere produkter og grøt vil forbli populært også fremover.

I følge analyseselskapet Global lndustry Analyses vil veksten av fullkornsprodukter øke markant i årene fremover. Det vil være nye, innovative og delikate fullkornsprodukter som, sammen med økt helsebevissthet blant forbrukerne, sørger for denne veksten. Både matvareprodusenter og drikkevareprodusenter vil innlemme fullkorn i produktrevitaliseringsstracegiene sine

Forskere i matforskningsinstituttet Nofima ønsker denne utviklingen velkommen.

- Kartlegginger av kornproduksjon og -forbruk både i Norge, Norden og EU viser et stort behov for Aere og nye typer grove kornprodukter - fortrinnsvis basert på bygg, havre og rug, sier Stefan Sahlstrøm, seniorforsker i Nofima og ansvarlig for kartleggingene. Eksempel på nye grove og sunne kornprodukter kan være byggris, rug- og byggpasta, brød med en større andel sammalt mel fra bygg, rug og havre og mer bruk av surdeig for å produsere brød uten hvetemel. Utvikling av slike produkter krever tettere samarbeid langs hele verdikjeden; mellom forskningsmiljøer, produsenter av korn, møller, bakere og forbrukere.

SUNN OG SMAKFULL, NATURLIGHET OG TRADISJONER

Som en del av innovasjonsprosjektet for norsk kornbransje ble det gjennomført en trendanalyse. Ansvarlige for analysen var strategi- og analysesjef Hilde Skocland Morcvedt og seniorforsker Astrid Nilsson, begge i Nofima. Det finnes en rekke trender som er aktuelle for hele matbransjen, og de kan deles opp i:

- Forbrukertrender

- Industritrender

- Etiske trender

- Politiske trender

Forbrukertrendene handler om hva folk vil ha, og de vil ha ting enkelt og mat de kan spise på stående fot. De ønsker hele måltidsløsninger, og er opptatt av at maten smaker godt, er trygg, sunn, naturlig og ekte I tillegg ønsker de verdi for pengene.

Industrien på sin side vil fremover vektlegge merkevarebygging og design, de vil ta i bruk ny teknologi blant annet for å forenkle og masseprodusere. I tillegg vil de få et mye mer bevisst forhold til om enkelte arbeidsoppgaver bør oucsources eller ei og om de har en optimal distribusjon

De etiske trendene er miljø og klima, dyrevelferd, sikkerhet og sporbarhet, samt fairtrade. Mens de nordiske politikerne vil være opptatt av sunnhet til folket, geografi og det nordiske kjøkken, etikk, moral, klima og miljø.

-Det kom tydelig frem under analysearbeidets gang var at sunnhet er på vei til å bli noe langt mer enn bare de sunneste produktene. Det er nytelse, velvære, ekte og naturlig som er fremtidens sunnhet. Helsebegrepet omhandler ikke lenger bare fokus på fysisk velvære, men også mental velvære, ro og balanse i livet, sier Hilde Skocland Mortvedt.

RASK VEKST FOR FOOD SERVICE

Travle dager gjør at mange tyr til hurtigmat, og hurtigmat som ikke er usunn er morgendagens vinnerkonsept. Vi vil ha ferske, gode, naturlige og sunne måltider og stadig Aere shop-in-shops, f.eks. med bakerier eller kafeer i dagligvarebutikker

Det faktum at smak og ferskhet er viktige kriterier for kjøp av bakervarer, gjør at veksten i salget av bake-off-produkter, og spesielt sunne sådanne, vil foresette

Det vil komme mange nye produktlanseringer - eller revitalisering - der fullkorn og fiber blir viktige ingredienser.

Grøt har også tatt veien inn i food service, og er populært både som et lite mellommåltid og et mat-i-farta-produkt. Den engelske hurtigmatkjeden Pret A Manger selger 50.000 porsjoner i uka. I Skottland finnes verdens første mobile grøtbar, i Tony Stoat's Porrigde bar kan du velge mellom økologisk havregrynsgrøt i åtte ulike smaker, for eksempel eple, banan, rosiner, blåbær og kanel. Stjernekokken og Bocuse d'Or-vinner Rasmus Kofoed serverer grøt på sin restaurant Geranium i København.

DRØMMEN OM GAMLE DAGER

- Ønsket om ekte og naturlig mat, gjerne laget av lokale råvarer, er også et ønske om på å bevare gamle mattradisjoner. Men det er snakk om gammeldags mat på en ny måte. Forbrukerne vil gjerne sette kronen på verket, men ønsker ikke nødvendigvis å gjøre hele jobben selv, sier Skotland Mortvedt.

Dette er også noe av grunnen til suksessen til kake-, bolle- og brødmikser. Segmentet har vokst betraktelig de seneste årene, og det kommer stadig nye varianter. Knekkebrødmiks er for eksempel et produkt som har solgt veldig godt.

Drømmen om gamle dager har også satt sitt preg på emballasje i bakerbransjen

- Det handler om røtter og nostalgi i modern e innpakninger, avslutter Skotland Mortvedt

Egne baker-

tradisjoner i en global verden

TEKST ANDRI: LØVAAS FOTO SYNØVE DREYER

De gamle bakertradisjonene og det grunnleggende håndverket står ennå sterkt i Europa. I dag ser vi at disse holdes i hevd over hele kontinentet, og man blander gjerne egne, tradisjonelle produkter og ikke minst baketeknikker, med produkter og teknikker fra andre himmelstrøk.

Dette var også noe vi kunne observere på Europain-messen i Paris i år

Jeg tror det er essensielt for både møllebransjen og bakerbransjen at vi oppdaterer oss i forhold til disse strømningene i Europa og på denne måten opprettholder et høyt faglig nivå . Vi må hele tiden være sultne på ny kunnskap og bruke vår kreativitet for å skape innovasjon og vekst.

I dag ser man fort eksempler på disse tendensene også i vår hverdag her hjemme Eksempler som pitabrød, tacos, pidebrød og dansk rugbrød - eller franske og norske baguett-typer. Dessuten ser vi ofte at norske klassikere med grovere mel og f.eks musliingredienser blir fremstilt etter tradisjonelle metoder fra andre land. For meg er dette Aotte eksemp ler på hvordan man kan utnytte den samme råvaren på; melet 1

At vi blir Ainkere til å bruke et vidt spekter av prosesser når vi baker er essensielt. Bare på den måten får vi utnyttet melets uendelige muligheter når det gjelder å komme frem til unike sluttprodukter. Hvis vi behandler alt melet likt og bare bytter navn på innpakningen, vil vi ikke bli Ainkere som fagfolk, og produktene vi lager vil ikke nå opp i en konkurransesituasjon hvor vi ser at importen av bakervarer fremdeles øker.

Idenne prosessen, der man tar elementer fra forskjellige tradisjoner, trekker ut det man ønsker av dem og kombinerer disse til lokale produkter, vil enkelte tradisjoner stå sterkere enn andre.

Jeg kjenner en fransk baker jeg har lyst ti l å sitere: "Vi franskmenn har aldri fun-

net opp noe som helst. Vi kopierer fra andre, og så gjør vi det mye bedre på egen hånd etterpå".

Dette er en fantastisk måte å jobbe på . Se og lær og gi ditt eget uttrykk ut i fra din nyervervede kunnskap. Sammen med ny kunnskap og den vi har fra før av kan vi skape nye ting Det er viktig også å ta et skritt tilbake å se på de norske tradisjonene og hvordan vi selv har gjort det i generasjoner Vi har mange baketeknikker i Norge vi har lagt på hylla i moderniseringens og effektivitetens navn De gamle bakerne her hjemme brukte hev, surdeiger og skoldinger

Dette er teknikker vi kan og skal dra nytte av sammen med de nye påvirkningene som kommer fra utlandet. Dette vil gjøre vårt uttrykk som norske matprodusenter unikt og spennende.

Og hvorfor skal ikke vi sette trenden7 Det er vi som har grovbrødkulturen, det er vi som er brødnasjonen i Europa og det er vi som har høyest utmalingsgrad på hvetemelet. Kari og Ola ligger øverst på listen som den nasjonen i Europa som spiser mest brød Vi ser nå at Europa følger oss på disse trendene, franskmennene har begynt å dytte finformalt hvete inn i baguettene sine og danskene lanserer fullkornsprodukter. Dette skal vi være stolte av 1 Og husk at vi samtidig kan være både litt "franske" eller litt "tyrkiske". Se, lær og gjør det bedre

Andre Løvaas, teknisk key account manager, Lantmannen Cerealia AS

Bosvik AS i Risør har installert et nytt anlegg for biobrense1 som brenner bddef!_is og pel/ets

Bedriften valgte biobrensel fremfo r å utvide dagens oljefyr Den totale investeringskostnaden var på 3 568 925 kroner

Enova støttet prosjektet med 950 000 krone r.

Det forventes at industribeari.ften reduserer innkjøpskostnadene til energi med 280 000 kroner i året som f ølge av oppgraderingen.

950000

Enova gjør fornybar varme lønnsomt

Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av investeringskostnadene til industribedrifter som går over til fornybar energi for produksjon og oppvarming.

Varmesentral Industri er et støtteprogram for industribedrifter som ønsker å gå over til fornybar energi for produksjon og oppvarming. Enova støtter omlegging til bioenergi eller varmepumpe. De u li ke tiltakene har forutbestemte støttesatser og det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på Enovas hjemmeside. M ed fornybar varme blir innkjøpskostnadene ti l energi både lavere og mer forutsigbare.

Vil d u være forbe red t når st røm pr isene stiger neste gang?

Fyll inn søknad nå på enova .n o

Krydder og spennende farger er <<in>>

TEKST THORA. NAGELL FOTO THOR BRØDRESKIFT

- Krydder og litt skarpe, spennende farger som skiller seg ut er «in» i sjokolade og kaker i Europa nå. Og vi følger opp her hos oss, sier Beata Golebiewska i Moliere i Bergen.

Fanrastiske Moliere ligger like ved Den Nationale Scene og her jobber Beata med sine sjokoladekunstnerier hver eneste dag. Men innimellom er hun ute i den store verden for å henre inspirasjone r Og for å se hva som etter hvert også vil krype inn over kongeriket og over fjellene til Bergen.

Siden Beata er tidlig ute kommer kanskje de store inrernasjonale trendene først til syne nettopp her - i alle fall innen kategoriene konfekt, sjokolade og lekre kaker.

IKKE BAROKK - TVERT I MOT - Det jeg tenker først på når du spør om trender inrernasjonalt er at det i sjokolade nå satses mer på mer spennende smaker. Lakris, for eksempel. Og krydder. I kategorien kaker er det å bruke en sterk farge svært fremtredende Det skal ikke være prangende eller « barokk » - tvert i mot. Det skal være en liten signalfarge som fanger blikket og samtidig enkelt og lekkert, sier Beata. Hun viser også til at pastellfarger er populært å bruke

- Tidligere var det vanlig å bruke frukt t il pynr på kaker. Nå er det sjokolade som overtar. Og som sagt gjerne i sterke farger som rødt. Det skal være et

blikkfang og ha et preg av en kun stn erisk touch Men alt så ikke dominerende - snarere tvert i mot, understreker Beata Golebiewska I

- Hvordan er det i eget utsalg - hva er , tendensene der? ,

- Vi har bestselgerne «alle » skal ha : Men når jeg lanserer nye produkter er 1 det også svært populært. Jeg jobber jo , alene i produksjonen her så det hender jeg ikke har alle sorter inne. Men det er

faktisk ikke vanskelig å få folk til å ville ', prøve noe nytt, og det synes jeg selv sagt er ' morsomt og inspirerende, sier Beata Golebiewska i Moliere i Bergen

Beata Golebiewska i Moliere i Bergen reiser mye ut for å se internasjonale trender. Hun ser at skarpe farger og krydder er svært populært ute nå og regner derfor med at det også blir po p ulært her hjem m e om ikke altfor le nge

Når du koser deg gir det god mental helse

TEKST HORA r-.JAGELL

- Forbrukerne er mer opptatt av kosthold og trening enn tidligere, både for å opprettholde en god helse, men også på grunn av utseende. Vi ser også en fin vekst i kakesegmentet - det betyr at forbrukerne også er opptatt av å kose seg, og kall det gjerne mental helse, sier utviklingsdirektør Kari Wulf i Norgesmøllene.

Hun sier Norgesmøllene regisrrerer en klar økning i salg av grove brødvarianter og spesialvarianter med for eksempel spelr. Der rnlker hun som ar folk er mer oppran av helse enn ridligere. Men helse er alrså også mental helse, og derfor øker kakesalger siden folk gjerne vil kose seg og ikke bare spise grove og sunt.

- Men Brødskala'n går sin seiersgang7

- Undersøkelser viser ar forbrukerne er glade for Brødskala'n. Der rar rid å innarbeide slike merkeordninger, men nå begynner der å bli synlig på de aller Aesre brødposer. Myndigherenes koserådsanbefalinger om "Fire grove om dagen" er også er vikrig signal som underbygger ar der å spise grove kornprodukrer er bra, sier Kari Wulf. Folks holdninger ril E-srnffer er imidlenid ikke entydig negarive:

- - - - - - E-srnffer er fremdeles noe forbrukerne er opprane av. Noen er me',, ger opprarre av og skeprisk ril E-srnffer - andre er lin mer like', gyldige og smier på ar myndigherene har kontroll på der.

' \ \ - Hva med gen-modifisere mar7

\ I

1 URKORN PÅ VEI - Vi har ikke gen-modifisene produkrer i Norge, så dene er på en måre er "ikke-rema' ' . Min , oppfatning er ar der ikke er noen spesielle holdninger ril ' der, men skulle der bli er rema uor jeg mange vil være ' meger skepriske. Kanskje uren grunn.

- Vi ser utrolig mange gode høykvalitets brødprodukter i salg både i bakeriutsalgene og i dagligvarebutikkene Betalingsvilligheten har endret seg vesentlig de siste ti årene, sier utviklingsdirektør Kari Wulf.

- Er folk mer villig ril å berale mer for kvalirersbrød nå enn ridligere7

- Ja, absolun. Vi ser urrolig mange gode høykvalirers brødprodukrer i salg både i bakeriutsalgene og i dagligvarebutikkene. Betalingsvilligheten har endret seg vesentlig de siste ti årene, sier urviklingsdirekrøren som mener rnppen runde lavkarbofokus er nådd:

- Ja, lavkarbobølgen hadde en rnpp sisre halvdel av fjorårer og sranen på derre. Toppen er nådd, men der har føn ril ar der er øke fokus hos Aere på å velge er lavkarbokosrhold. Målgruppen er alrså U[vider. Der er derfor vi krig ar der ril bys produkrer som rilfredssriller denne gruppen, enten der gjelder brød eller småbrød, sier Kari Wulf som også regisuerer ar folk nå er veldig opparr av, og har mye fokus på, lang heverid og surdeigsbrød:

- Forbrukeren har fån øynene opp for den gode smaken og herlige, sprø skorpen på disse fantasriske brødprodukrene. Fra utlander ser vi at der er kommer brødprodukrer med urkorn som Amarant og Quinoa på markeder, gjerne med Aere urkorn i samme produkr. Der har ikke ran hele av her hjemme ennå, sier Kari Wulf.

BAKEROGKONDITOR

Marsipankaken på vei ut

TEK ST THORA. NAGELL

- Cupcakes er in og det samme er friske, freshe farger. Emballasjen blir mer viktig. Marsipankaken er nok på vei ut - den er der stort sett for å tilfredsstille bestemor, sier salgssjef Geir Hansen i Sigurd Ecklund AS.

Det er travle tider hos Ecklund når konfirmasjonstiden er på topp, men den tradisjonelle konfirmasjonskaken er erstattet med en ny med bilde av konfirmanten preget på kaken.

- Bryllupskaken skal være renere enn tidligere - altså med mindre pynt og gjerne med «icing », samt at det kan være ekte blomster til den både rundt stativ og selve kaken , sier Hansen.

--- ---- LEKKER EMBALLASJE SELGER Han registrerer også at fruktkaker med eksotiske frukter og smaker er mer populært enn tidligere -gjerne i kombinasjon med kaffe, og da selvsagt , kaffelatte eller espresso og ikke «vanlig norsk trakte\ kaffe ».

' - Akkurat den trenden har vi jo hatt en stund nå.

1 Jeg gleder meg imidlertid til årets !BA-messe der vi , vil få gode indikasjoner på hva vi har i vente her ' hjemme i tiden som kommer. Det som helt klart er ' en trend er at emballasjen blir stadig viktigere Den skal være frisk og crispy Da selger også produktene

Geir Hansen i Sigurd Ecklund AS registrerer at fruktkaker og sjokolademousse har overtatt for den tradisjonelle marsipankaken

bedre - det er det ingen tvil om. Kundene er mye mer opptatt av presentasjon i dag enn for få år siden , sier Hansen som også forteller at de hos Ecklund har utviklet Aere typer syltetøy med mer bær.

- Det gir kortere holdbarhet og et dyrere produkt, men kundene er villige til å betale for det. De betaler gjerne for mer frukt og mindre sukker En annen klar tendens nå er at de rene konditoriene legger mer vekt på sjokolade - det gjelder i konfekt , men ikke minst i sjokolademousser. Noe av årsaken kan nok være at folk Aest har skjønt at sjokolade - mørk sjokoladefaktisk ikke er usunt i det hele tatt.

- Og marsipankaken?

- Den er nok på vei ut, dessverre . Den kjøpes mest for bestemors skyld . Fruktaker og mousse er mer in i dag enn marsipankakene, sier Geir Hansen

"Future Wheat"

TEKST THORA NAGELL

"FutureWheat" er kortnavnet på prosjektet med tittelen "Effekt av varierende klima på bakekvalitet i hvete - tilpasning av norsk hveteproduksjon for fremtiden".

Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og ledes av matforskingsinstituttet Nofima i nært samarbeid med 1PM UMB og Bioforsk Øst, skriver Nofima på sine nettsider. Vi gjengir hva Nofima skriver videre om prosjektet:

Industriaktører som er med i prosjektet er Norgesmøllene, Lammannen Cerealia, Felleskjøpet Agri, Graminor, Bakers, Unikorn/Norgesf6r, Stabburet og Nærbakst.

Andelen av norskdyrket hvete i mel har i løpet av en 30-års periode økt fra ubetydelig til 70-80 prosent Den store utfordringen i dag er at norsk hvete ofte har kvalitetsvariasjoner på grunn av klimatiske svingninger Vi er langt unna å forstå hvordan klimaet påvirker glutenproteinenes struktur, og dermed melets bakekvalitet.

Hovedmålet for dette fireårige prosjektet er å tilpasse norsk hveteproduksjon for framtiden for å sikre riktig og stab il kvalitet i et skiftende klima. Dette prosjektet skal fremskaffe kunnskap om hvordan varierende klimaforhold kan påvirke syntese av glutenproteiner, oppbygging av disse gjennom kornfyllingsfasen , og konsekvenser for glutenproteinenes struktur og funksjonalitet i modent korn, mel og deig. Med andre ord skal vi jobbe med å forstå hvorfor et varierende klima fører t i l variasjon i bakekvaliteten

Et omfattende arbeid har blitt gjort for å kart legge denne variasjonen i Norge, og analyser for å koble dette til klimaparametere pågår allerede I FutureWheat skal vi gå dypere i korn som er dyrket under ulike miljøbetingelser for å studere hvordan glutenproteinene blir påvirket. Klimaeffekter vil bli undersøkt under kontrollerte betingelser i klimakammer og i plasttuneller, samt i feltforsøk Prosjektet ledes av Nofima Mat i nært samarbeid med Institutt for plante - og miljøvitenskap, UMB og Bioforsk Øst Apelsvoll.

Smaksprøver på Kakedagen i regi av BKLF.

Smaken vil alltid være viktig

TE KST THORA. NAG ELL

- Uansett hvordan utviklingen blir - hvordan trendene utvikler seg - så vil smaken

være viktig. Nordmenn er opptatt av god smak, og det er bra, sier marketingsjef Brit Bjørkli i Idun Industri.

Brit Bjørkli viser ril helsefokuser når vi ber henne komme med sine refieksjoner over tendenser og trender i baker- og konditorbransjen :

- Ja, helse, sunnhet og "E-fri" - altså minst mulig E-stoffer i brøder - har vært i fokus lenge, og er der fortsatt. Mange ønsker seg « E-frie » brød og kaker. Dessuten ser vi ar der er en tendens i retning av økt bruk av surdeig. Der har lenge vært spesielt populært i Sverige og nå kommer vi sterkt erter her i lander, sier Brit Bjørkli.

- Hva med all fokus på lavkarbo7

SUNNHET, GROVHET OG FIBERRIKT - Det er ikke borte og det er fortsatt mange som etterspør lavkarboalternarive produkter, men der er dog et nisjeprodukt. De allmenne kravene går på god holdbarhet og da er surdeig selvsagt en viktig komponent for å oppnå der.

- Hvilke trender ser du på konditorsiden 7

- Cupcakes er populært, og jeg tror ikke den utviklingen har lander helt ennå Vi ser en økende etterspørsel etter småkaker og porsjonspakker med mindre enheter Flere vil ha to-pack og fire-pack

- Hvordan ser du på fremtiden 7 - Da antar jeg at fokuset på lavkarbo vil dabbe av. Slike trender går alltid opp og ned Jeg tror vi har nådd toppen der og ar det nå vil fiare ur. Sunnhet, grovhet og fiberrikt blir enda mer viktig fremover.

I Danmark er man stolte av at man nå ser økt etterspørsel etter brødtyper med sju prosent fiber - der ligger Norge langt foran 1 Men det som kanskje er enda viktigere er at brøder smaker godt, sier Brit Bjørkli og mener at akkurat der ikke vil være er forbrukerkrav som vil svinge opp og ned:

- Nei, smak er viktig og krav til god smak vil aldri forsvinne. Etterspørselen etter gode , brød vil alltid være på topp, sier marker- , ingsjefen i Idun som likevel ser ac nord- ,' menn velger litt forskjellig i uka i forhold ,' til i helgene:

- Ja, i uka er holdbarhet mer viktig, mens man i helgene «skeier litt ur » og ' vektlegger enda mer den gode smaken enn holdbarheten, sier Brit Bjørkli '

Marketingsjef Brie Bjørkli i Idun fremhever at smaken er alltid en viktig faktor nordmenn fokuserer på, og det er en tendens som ikke vil forsvinne, mener hun

Kvalitet og fokus på totalløsninger

T EKST THORA. NAG ELL

- Vi opplever en tendens i retning av at bakeriene vil sette et særpreg på sine utsalg. Bakerne er mer opptatt av utsalgene nå enn tidligere, og siden vi har samarbeid med et tysk firma som leverer skreddersydd er vi veldig glade for den utviklingen, sier salgs- og markedsdirektør Raymond Wiig i AE Foodtech.

Wiig sier likevel at noe av det som preger bakeriutsalgene er at kundene hans er opptatte av å få en skikkelig totalløsning:

- Du kan gjerne også si at tendensen er at det går litt mot« kos og hygge» - altså at et utsalg skal være tiltalende og lekkert. Kvalitet er et stikkord og at utsalget fremstår som ordentlig. Bransjen er dessuten flinkere til å kjøpe kjøledisker nå og det har resultert i færre pålegg fra Mattilsynet.

- Hva med materialvalg?

- Valg av materialer er også tydeligvis viktig. Her kan det være snakk om å bruke mer stein og mer helere. Ja, vi har kunder som faktisk vil ha utsalg der vi bruker gamle trematerialer for å få frem et rustikt preg, sier Wiig som likevel fremhever at det i og for seg ikke er en enhetlig trend ved valg av interiør til utsalgene nå .

- Nei, det er heller en ganske stor bredde. Noen vil ha recro-stil, noen er opptatt av at det skal være stilrent og andre går for det rustikke . Det er med andre ord ikke en typisk, enhetlig trend i øyeblikket. Men dette med at den enkelte vil ha sitt særpreg er viktig, og det synes selvsagt vi er hyggelig.

- Men en ting er nok felles og det er at de fleste er opptatt av å få et fleksibelt utsalg. Nå skal man gjerne ha både ett-plans og flerplans disker. God belysning og god eksponering av varene er viktig og en tendens er at flere går for eksponering i disk og mindre på bakvegg, sier Raymond Wiig og legger til:

- Det virker på meg som om bakerne er blitt mer selvsikre i valg av utstyr i utsalgene De vet hva de vi l ha og det legges mer vekt på helhet enn tidligere Folk er opptatt av at når de fornyer seg nå skal de ha et utsalg som skal vare lenge, sier Raymond Wiig .

BAKEROGKONDITOR

Raymond Wi ig i AE Foodtech ser at bakerne nå er mer selvsikre når de skal velge ny innredning i sine utsalg - De vet mer hva de vil ha og det legges mer vekt på he lhet enn tidligere, sier han

Dette bildet er fra Mathallen i København som Raymond Wiig har besøkt

Lekker kombinasjon av treverk , glass og metall.

Flott eksponering av varene i Mathallen i København

Her er tegning fra Mach ine Products Holding av et utsalg som er basert brukt på senter. Arealet er bare 36 kvadatmeter og inneho lder selvbetjent og betjent avdeling, bakvegg med produksjon, lokale med lager og oppvask

Store gevinster ved selvbetjening

TEKST THORA. NAG ELL

- Husleie og lønnskostnader er de to største utgiftspostene for de fleste bakeribedrifter. Dersom du satser mer på selvbetjening er det store rasjonaliseringsgevinster å 0 hente, sier Kjell Korsnes i Machine Products Holding i Alesund.

Kjell Korsnes har levere utallige løsninger for selvbetjening av bakervarer til dagligvarebransjen. Han opplevde at det også i den bransjen var scor skepsis til å gå fra ekspedering via disk til å la kundene selv gå runde og plukke sine egne varer fra selvbecjeningshyller Nå mener Korsnes også bakerbransjen bør få øynene opp for de mange fordelene det er ved å satse på selvbecjeningsløsning også i bakeriutsalgene.

- Vi leverer slike løsninger til både Rema , Coop og Bunnpris-kjeden Vi har være lenge på bakerbransjen for å få endring der også, men det er ikke hele enkelt å overbevise bakerne, sier Korsnes som har reise Aere seeder runde i verden for å se hvilke løsninger man har falt ned på der.

«SPERRER » TIL FORANDRING - Selv i Thailand har man Aere steder valgt å satse på selvbetjening. Med en slik løsning kan du kutte store lønnskostnader siden du i prinsippet kan sitte tilbake med bare beho v for en person i kassen i tillegg til at du selvsagt må ha noen til å etterfylle, sier Korsnes

- Men hvorfor satser ikke norske bakere på slike løsninger7

- Jeg opplevde en del «sperrer » til forandring også i dagligvare da vi lanserte selvbetjeningsløsninger der Så våknet dagligvarebransjen , men i bakerbransjen er det fortsatt mye skepsis til denne løsningen

- Og hva er grunnen til det7

- En grunn kan nok være at de ønsker å skille seg ut fra dagligvarebransjen. Men den frykten er ubegrunnet; folk som går inn i et bakeriutsalg er mer på jakt ener kvalitetsvarer. Og de er villige til å betale for det. Det er ingen grunn til å tro at de oppfatter brød i en selvbecjeningshylle som mindre kvalitetsmessig god enn om de får varen over disk I en eid da mange sliter i bransjen er det i alle fall en ting som er hele sikkert, og det er at det er mye rasjonaliseringsge-

vinster å hente dersom man går over til selvbetjening, sier Korsnes.

BAGETT OG PÅLEGG HVER FOR SEG Han legger raske til at dersom du skal velge en slik løsning er det viktig å snakke med folk som har erfaring innen denne t ypen utsalg:

- Det er en lang rekke detaljer du må ha med i planleggingen. Vi har lang erfaring og stiller mer enn gjerne opp med den erfaringen Her er det små detaljer som kan gi score gevinster for bakeren , sier Korsnes som legger til at de nettopp i di sse eider lanserer en ny ., ., måte å selge bagetter på :

- Vi legger opp til et salg med bager- ,' eer og på legg lage opp hver for seg. Det betyr at betjeningen må bruke 1 ei sekunder på å legge pålegget 1 over i bagetten . Det innebærer ek- '. sera ferskhet for varen i tillegg til \ lange mindre svinn når salgsdagen er over, sier Kjell Korsnes i Machine Producc s Holding. ., , , ' A - Det er ingen grunn til å tro at de oppfatter brød i en selvbetjeningshylle som mindre kvalitetsmessig god enn om de får varen over disk, sier Kjell Korsnes i Machine Produccs.

Kvalitet og håndverk

TEKST THORA. NAG ELL

- Bakerbransjen er nok en litt konservativ bransje når det gjelder innredning, men det er ingen tvil om at bransjen vil at innredningen skal gjenspeile kvalitet og håndverk. Selvbetjeningsmuligheter er noe flere legger vekt på nå.

Det sier Knut Haraldsen i Fremo Norge AS.

- Hva er «in » når folk skal fornye sine utsalg i dag7

- Det første som slår meg når du st iller spørsmålet er at folk er opptatt av kvalitet og håndverk. Innredningene skal se skikkelige ut, og diskene skal på en måte gjenspeile varene, sier Haraldsen . Han sier videre det er en helt klar tendens mot at flere vil at kundene kan være mer selvbetjente.

EN TOM DISK SELGER DÅRLIG - Ja , helt klart. Stadig flere vil at kundene skal ha mul igheter til å gå rundt og velge varer selv Årsaken er nok todelt; det ene er at dette er mer rasjonelt, men det andre er dessuten at det vi l kunne gi kundene en større opplevelse. Og dermed kanskje også øke salget.

- Hva med materialvalg i innredningene7

- Der ser vi en utvikling mot helt andre typer tre i diskene

- Ikke mye furu, med andre ord?

- Nei' Det er en rekke tretyper på markedet nå som kanskje er fremmede for de fleste av oss. Jeg tenker på akasie og akasietobakk-tre, for eksempel. På laminatfronten har det dessuten skjedd masse spennende de siste årene og her har man utrolige valgmuligheter med en rekke typer spennende tresorter'

Knut Haraldsen ser videre at mange har stor fokus på eksponeringsmuligheten når de skal ominnrede

- Eksponering er svært viktig i tillegg til gode betjeningsmuligheter. Der er en-etasjes-disk suveren. Den krever mer etterfylling, men fordelen er at den vil kunne fremstå som full også sent på dagen uten at du behøver å ha enorme mengder varer i disken . En lang, tre-etasjer vil kreve det ,' motsatte og alle vet at en nesten tom disk selger dårlig, , sier selger Haraldsen i Fremo

- Bruker bransjen mer penger på innredning nå, eller er det motsatt tendens; at innredning er noe man har mindre fokus på og dermed også er mindre villig til å bruke penger på?

- Vi har opplevd at situasjonen har vært stabil de siste årene, men vi har merket noen svingninger som følge av tøffe tider for mange Det kan være en og annen bedrift som gjerne skulle satse, men som kanskje ikke får finansiering. Men vår omsetning har stort sett vært som den skal være, og derfor føler vi at vi er optimister for fremtiden, sier Knut Haraldsen i Fremo Norge .

NYHET I NORGE

Suk rin er he lt naturli g, søt ere enn sukker, kalorifri og tannvennlig. I ~or høst ble salg av søtni ngsmiddelet Scevia tillatt i EU Nå kan du også få kjøpe det i Norge. Scevia er en plante som opprinnelig vokser vilt i Paraguay, men som nå dyrkes mange steder i verden. Den har være et svære populære alternativ til sukker i de områdene den har blitt dyrket i lange tid er.

Funksjonell Mat har brukt Stevia for å videreutvikle produktet Sukrin.

Når Scevia smeltes inn i Sukrin op pnår vi en positiv synergieffekt. I Sukrin+ fremheves det beste fra de to søtningsmidlene, og vi får et nytt produkt med en ren, konsentrere sukkersmak, og med konsistens som strøsukker. Sukrin+ er dobbelt så søt som sukker og brukes i halv m engde. Sukrin+ er velegnet til baki ng, desserter, i kaffe/te, og alle steder du ønsker søtsm ak

LEVERANDØR SUK RIN

KUVERTPÅLEGG - ENKELT OG EFFEKTIVT

Nå kommer Gilde med kuvertpakninger på kjøttpålegg To av markedets desiderte bestselgere; Gilde Kokt skinke og Gilde Salami. Kuvercpakninger passer til kantiner og små kjøkken.

TID FOR TAPASPØLSE

Tapas er i vinden som aldri før. Disse lekre smårettene er enkle å spise - og å dele med alle runde bordet. Gilde serverer deg to nye smakfulle pølser med inspirasjon fra internasjonalt kjøkken.

LEVERANDØR NORTURA

LITAGO BROWNIES (0,5 L)

Litago kommer nå med en ny variant med smak av nybakt brownie. Nyhete n ble ska pt gje nnom en lek, «Litago Ku-rur», høsten 2011. Gjeterne som var med på vi nnerkua/smaken får profil bildet si t t på kartonge n

TINE YOGHURT SOMMERFRISK (8X150 G)

Som m ere ns score slage r med fire friske smake r: Fersken, Jordbær & Lime, Raba rb ra & Bri ngebær og Appelsi n & Pasjonsfrukt. Kommer med O L-desig n. Avløser Tine Yoghurt Vårfrisk 4. juni.

TINE MAGER COTTAGE CHEESE (300 G)

Popul ær favoritt bl anc kremoscene, tilpasset sesongen vi går inn i, med grilling og god sommermat.

LEVERANDØR TINE

AKTIVITETSKALENDER 2012

DATO ARRANGEMENT BESKRIVELSE

13 -15 mai Modem Bakery Internasjo nal messe for bakeri og konditor i

7 - 10 september BKLF Lan d smøte Landsmøte

16 - 21 september lba Internasjonal bakerimesse

26 - 28 oktober Bako Norsk baker imesse

21. - 25 oktober Sial Internasjonal matmesse

31 okt - 2 nov. NM ung konditor/ ung baker Norgesmesterskap på Norges Varemesse

My Ba kery ønsker å bidra til en enklere hverdag for sine kunder og har derfor nylig lans ere en ny og smakfull nettside. - Vi håper vår nye nercside vil forsyne våre kunder med nyttig og inspirerende informasjon, sier markedskoordinator AnnKrist in Rauncun.

STED

Moskva, Russland Longyea rbyen , Svalbard Munchen , Tyskland Exporama , Hellerudsletta Paris, Frankrike Lillestrøm

Det er økende interesse for å sp ise mer havre. Ikke bare fordi havre er velsmakende , men også fordi havre har alt: Karbohydrater, protein , vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dessuten er havre gunstig for mage, hjerte og kolesterol.

Vi i Regal ønsker å bidra til at det utvikles flere produkter basert på havre. Regal havre er faktisk regnet blant verdens beste, visste du det? Det er fordi havre trives best i et nordisk, kjølig og fukt ige klima.

Lantmannen Cerealia

Lantman nen Cerealia, Sandakerveien 62 Post boks 4349 Nydalen, 0477 Os lo, Kundeservice: 22 89 34 95, www regal.no/bakeri

Vanligvis betaler bedrifter langt mer enn privatpersoner for sine mobilabonnementer.

Mobiloperatører i bedriftsmarkedet fokuserer på ekstra service og kompliserte tjenester. Dette for å kamuflere et høyt prisnivå, og for å gjøre sammenligning med andre operatører vanskeligere. Gjør du en prissammenligning for din bedrift vil du raskt oppdage at du betaler mer enn hva som er tilfelle for privatmarkedet.

Hos Talkmore gir vi like god service og lave priser til alle! Med Talkmore Bedrift kan du velge mellom en rekke abonnementer som passer svært godt for små, kostnadsbevisste bedrifter - til markedets beste priser, uten bindingstid!

• 279 - PRISEKSEMPEL

' Talkmore Fastpris Tale

• 0,- for samtaler til andre Talkmore-abonnenter

L4N])5L4GEJ./E

2012

Vi presenterer et medlem fra bakerlandslaget eller konditorlandslaget i kommende utgaver.

KONDITORLANDSLAGET:

Knut Harald Sørdal

Hege Andersen Høgstø

BAKERLANDSLAGET:

Knut Hammeren

Thomas Valand

Øyvind S. Hansen

Knut Harald Sørdal er fersking på landslaget, men uten tvil faglig sett meget godt forberedt, med tre fagbrev og to mesterbrev på cv'en

Både kokk, konditor og baker

TEKST THORA NAG ELL FOTO SYN ØVE DREYER

Knut Harald Sørdal er helt fersk på landslaget, men absolutt ikke fersk i bransjen. 28-åringen som skal delta på Konditorlandslaget har ikke bare fagbrev som baker, konditor og kokk, men dessuten mesterbrev i de to siste fagene. Nå er han fagkonsulent hos Idun når han ikke forbereder seg på landslagsdebuten.

Knut Harald Sørdal vokste opp like utenfor Kristiansand og fant tidlig ut at han ville jobbe med et eller annet fag der han kunne skape noe med egne hender.

- Saken er at jeg alltid har vært glad i å lage mat. Så, for rundt 11 år siden, begynte jeg på Grim Bakeri & Konditori i Kristiansand . Der var jeg først bakerlærling og deretter gikk jeg i lære som konditor, sier Knut Harald som var i bakeriet i hjembyen i nærmere tre år til 2004.

- Men så ble det kokkefaget også?

- Ja, jeg begynte på Caledonien, og tenkte vel at jeg skulle satse på en karriere enten til sjøs eller på plattform. Men så en dag fikk jeg tilbud om jobb hos Idun, og det var en jobb jeg absolutt ikke kunne si nei til. sier "multifagbrevmannen" som dermed til slutt endte opp som ekspert innen konditorfaget.

- Jeg begynte hos Idun for fire år siden som fagkonsulent innen konditori. Det innebærer at jeg reiser masse rundt i landet og besøker kunder og holder kurs. Jeg jobber mest mot konditori, men også mot bakeri og dagligvarebransjen. Det er en spennende, givende og variert jobb, sier Knut Harald Sørdal som imidlertid har liten konkurranseerfaring.

- Jeg har vært med i Ung baker og en i kokkekonkurranse hvor jeg fikk en tredjeplass, men på landslaget er jeg helt fersk. Jeg ble med fra nyttår, og vi har ikke hatt så veldig mye forberedelser ennå. Vi hadde en helgesamling i april der vi jobbet med sjokolade.

Det er veldig spennende, inspirerende og lærerikt å være med i det miljøet som er rundt landslagene. sier mesterkonditoren som håper den erfaringen han nå høster vil bidra ytterligere til å heve hans faglige kunnskaper.

- Ja, jeg håper jo dette skal gjøre at jeg kan bli mer dyktig enn før jeg ble med

- Får du tid til å trene opp mor det som skal skje på landslaget?

- Det blir litt i helgene og ellers må det bli på fritiden. På jobb har jeg mer enn nok å gjøre og da blir det neppe mye tid til trening Dessuten er vi jo helt i begynnerfasen nå, så jeg regner med at det blir mer fokus på trening etter hvert. Vi får nok prøve oss litt frem. Når han ikke jobber med faget er Knut Harald gjerne å se på en sykkel eller i en kajakk

- På fritiden er jeg sammen med venner, men jeg er veldig glad i både å sykle og å være på sjøen. Det siste blir det jo ikke så mye av her i Oslo som det det var da jeg bodde på Sørlandet, sier Knut Harald Sørdal.

MON0BL11.NC

SITRONKESELLA/KESAMMOUSSE

320 g eggeplommer

640 g sukker

200 g vann

2000 g Kesella/cyrkisk youghurc/kesam

2300 g fløte (lettpiskec)

750 g sicronpure

15 sek gelatinblad

Pisk eggep lommer på fu ll fare i maskinen.

Kok opp sukker og vann til 121 grader og slå det over eggeplommene i en cynn stråle.

Senk hastigheten til middels fare.

Bland sicronpure og kesella.

Tilsett gelatinblader i eggeplommene, deretter kesella og til slute vendes fløten i.

MANDELANSLAG DUCHESSE

7,5 liter egg

200 g eggeplommer

7000 g sukker

200 g mandelmel

875 g hvetemel

Pisk opp egg, eggeplommmer og sukker.

Sikt melet.

Vend mel og mandelmel i eggene.

Fyll ringene ¾ opp og stek bunnene på 180 grader i ca 30 minutter.

BÆR KOMPOTT

1400 g bringebær

100 g sitronpure

450 g sukker

350 g bringebærpure

10 stk gelatinblad

Kok opp sukker med litt vann, tilsett bringebær og kok opp igjen.

Ha i gelatinen og til slutt de tinte pureene.

Støp innlegg som er 2 cm mindre i diameter enn kaken, settes på frys.

ITALIENSK MARENGS

500 g eggehvite

850 g sukker

2 dl vann

Kok opp sukker og vann til 121 grader.

Når sukkeret når temperaturen 115 grader piskes eggehvitene på full fart. Slå i sukkeret i en tynn stråle på lav hastighet, visp deretter marengsen fast og kald på middels hastighet.

MONTERING

Legg plastbånd i kakeringene, deretter en duchesse bunn som er dele i tre. Legg i en bærkompott, fyll opp med mousse til 4 cm og legg på den siste bunnen. Sete kaken på frys. Ta uc kaken og stryk et tynt lag bringebærsyltetøy på toppen. Sprøyt så på italiensk marengs som du brenner av med en gassbrenner.

KNUT HARALD SØRDAL

Fagkonsulent Konditori hos Idun industri AS.

Medlem av kond itorlandslaget.

FOTO: Synøve Dreyer.

BUNN (BUTTERDEIGSBUNN)

7000 g mel

10 g salt

100 g smør

5 stk eggeplommer

525 g vann

900 g usaltet smør, eller rullemargarin

Bland deigen og la den stå å hvile 4 timer på kjøl.

Bank ut smøret (10-72 grader). Når smøret ha r rett temperatur, kjevles deigen ut og smøret brettes inn Deigen kjevles deretter 2x3 først dag , neste morgen kjevles deigen på nytt 2x3 og deretter 2x3 før du går hjem . Neste dag kjevles deigen ned til 7,7 mm , stipples og bakes av på 200 grader.

ANDRE INGREDIENSER

Eplesyltetøy

Bringebærsyltetøy

Vaniljekrem

Fondant

Fløte

FREMGANGSMÅTE

Vend en bunn opp ned og stryk på med et tynt lag bringebærsyltetøy. Varm opp fondant , og smør dette opp på bringebærsyltetøyet, så det blir litt rosa Settes ti l siden Ta en ny bunn og stryk på eplesyltetøy ca 3- 4 mm . Legg på neste bunn og stryk på vani ljekrem 7- 8 mm og deretter pisket Aøte 1,5 cm . Legg på bunnen med fondant og kutt opp i passelige stykker/kaker Pyntes.

MØRK SJOKOLADE - MOUSSE:

165 g Belcolade mørk

50 g melk

130 g Aøte

25 g sukker

210 g lettpisket Aøte

FREMGANGSMÅTE

Melk, Aøte og sukker kokes opp, helles over sjokoladen og røres glatt. Etter avkjøling vendes den lett piskede Aøten i.

MELKESJOKOLADE - MOUSSE

75 g melk

115 g Belcolade melkesjokolade

35 g Puratos Bavarois Neucral

250 g lettpisket Aøte

FREMGANGSMÅTE

Melken kokes opp og helles over sjokoladen, blend massen med en stavblender til massen er homogen Til slutt blendes Puratos Bavarois Neutral i. Etter avkjøling vendes den lett piskede Aøte i

HVIT SJOKOLADE-MOUSSE

100 g melk

115 g Belcolade hvit

60 g Puratos Bavarois Neutral

350 g lettpisket Aøte

FREMGANGSMÅTE

Melken kokes opp og helles over sjokoladen , blend massen med en stavmikser t il massen er homogen Til slutt blendes Puratos Bavarois Neutral i. Etter avkjøling vendes den lett piskede Aøten i.

De tre forskjellige sjokolademoussene fordele s jevnt i en sjokoladering som du lager med temperert belcolade mørk, eller de kan kjøpes ferdige .

På toppen har vi et tynt lag med glasage noir og pynter med et blåbær og sjokoladepynt .

Noen av elevene ved

Byåsen videregående

skole: Sunniva

Lilleberg Holm (t.v), som skal i Forsvaret neste år, Gøran Kvam

som er aktuell lærling på Rosenborg Bakeri og Eirin Wilmann som skal ta allmenn påbygging neste år.

Kaster stein i glasshus

TEKST THORA. NAGE LL

- Jeg synes en del i bransjen kaster stein i glasshus når de klager over manglende rekruttering i faget, sier faglærer Tor Haugan ved Byåsen videregående skole i Trondheim. Han sikter til de som sier rekrutteringen er dårlig, mens de selv ikke tilbyr lærlingeplasser. Haugans elever på skolen sliter ofte med å få en lærlingeplass.

Vi treffer to av Haugans elever på skolen for å ta en prat med dem om hvordan de ser på fremtiden. Eirin Wilmann (17 ) og Gøran Kvam (20) skal begge bl i bakere og begge har tro på en fremtid i faget, men læreren dere s er ikke generelt optimistisk med tanke på nettopp det med lærlingeplasser - Her hos oss har vi i tillegg til Eirin og Gøran en til som skal bli baker og som skal i Forsvaret neste år. Vi har tre som skal bli konditorer og akkurat nå er de utplassert på Britannia og Bakers. Gøran er aktuell som lærling på Rosenborg Bakeri og Eirin skal ta allmenn påbygging neste år, forteller Tor Haugan - Hvorfor valgte dere som dere gjorde 7

JOBBENE LIGGER I KJØTT - Jeg valgte dette fordi jeg ser på det å bake som det artigste faget og det jeg trives best i Jeg vet det kan være vanskelig å få lærlingeplass, men valgte å satse likevel, sier Eirin som ikke har noen i nærmeste familie som er bakere, men hun er i familie med de som drev og eide Byåsen Bakeri

- Det å være baker ser jeg på som et spennende yrke. Jeg har alltid ønsket å bli baker og det er ganske enkelt blitt en lidenskap Og læreren min , Tor, har nok vært en inspirasjon og gjort sitt til å fenge oppmerksomheten min mot faget, sier Gøran som gikk kokk/servitør i fjor, men skiftet over i år

- Hvordan ser dere på jobbmul ighetene?

- Får du en utplassering på et bakeri går det på hvilket inntrykk du gjør der Og er det inntrykket bra er det nok ikke vanskelig å få jobb, men det er kanskje ikke mye å velge mellom, sier Gøran. Og her kan ikke lærer Tor Haugan dy seg:

- I Midt-Norge er det alt for få lærlingeplasser Alle de små er jo borte - det er bare de store igjen . Det er veldig synd, spør du meg 1 Det tas inn altfor få lærlinger. De burde ta inn nye hvert år, men det gjør de ikke Jeg har vært lærer på grunnkurs også, og der sier jeg det som det er - at jobbene ligger i kjøtt og ikke i baker. Gøran har hatt Aaks som sannsynligvi s får plass på Rosenborg

Bakeri, sier han og fortsetter:

- Velger du industrielt er det lærlingeplasser, men vi sliter med å få nok plasser. Det fine i år er at holdningene er gode i hele klassen Derfor har også alle fått tilbud Jeg har en sjelden god årgang i år

- Det er jo en fin referanse å ta med seg videre i karrieren? Eirin og Gøran smiler. Begge vil uansett hva Haugan sier anbefale andre å velge som de har gjort.

- Ja, hvis du synes det er moro å bake så ja, selv om det kan være vanskelig å få lærlingeplass, sier Eirin.

- Ja, er du glad i å stå tidlig opp og blid om morran anbefaler jeg det sterkt. Nei , uansett anbefaler jeg det. Det er et artig yrke. Du begynner tidlig, men du slutter jo også tidlig og har hele ettermiddagen fri, sier Gøran

- Mange i bransjen sier det er for dårlig rekruttering i faget, men samtidig etterlyser du Aere lærlingeplasser Mener du det er noen her som "kaster stein i glasshus", Tor Haugan 7

- Ja! Mine elever prøver å rekruttere niende- og tiendeklassinger. Vi er innom alle fag , blanc annet desserter, konditori og brød Men bakeriene og konditorene er ikke Ainke til å rekruttere. Det finnes unntak, men det er ikke mange De kommer ikke til oss på sko len og sier: "Kom t il oss!" Ingen gjør det bortsett fra industrien . Håndverksbedriftene trenger det kanskje ikke i og med at det er alltid noen som vil bli konditor eller baker, men vi mener det er et problem Kanskje det burde innføres en ordning der bakerbedriftene var nødt til å stille opp med lærlingeplasser? Eventuelt at det ble gjort endringer slik at de fikk tilskudd 7 Jeg synes absolutt at det er noen der som kaster stein i glasshus, ja 1 , sier Tor Haugan.

Ny Skolestartkampanje fra OBK

Selv om det bare er vår, er Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) i gang med å planlegge høstens Skolestartskampanje. Med det fokus vi har valgt for 2012 er det naturlig at den heter «Grove til skolestart ». Rett ernæring er svære viktig for både helse og læring, og vi som bransje må ca ansvar for at skoleelever og deres foreldre både får informasjon og tilbud som dekker behovet.

Målgruppen for skolescarckonsepcec er skoleelever og deres foreldre, og indirekte skolens lærekrefter knyttet til macfagec. Skal vi lykkes i å få til en velfungerende kampanje, trenger vi bakernes samarbeid og fellessatsing

Våre budskap går på hvordan sikre et ernæringsmessig rett kosthold for skolebarna Vi vil fortelle om hva det er viktig at skolematen inneholder, smøretips for å lage en velsmakende matpakke, hvorfor fiber er så bra og hvilke andre stoffer i grove kornprodukter som gjør disse så sunne. Brødskalaen vil få masse oppmerksomhet. Videre vil vi tilby oppskrifter og gode baketips til de som ønsker å bake selv

OBK vil lage materiell som bakerier og butikker får tilbud om å kjøpe og bruke for sin egen del. Mange har ale tatt i bruk «Grove sage »- folderen, og mellomleggspapiret til matpakker med gode matpakketips på har være kjempepopulære. Nå kommer vi også med engangsmacpakkeposer med ernæringsinformasjon og matpakketips på. Vi vil og tilby design for plakater dere kan bruke i utsa lg og butikker som forteller om det «grove » budskapet.

Men vi trenger deres hjelp for å få tyngde og oppmerksomhet nok. En slik kampanje er også en glimrende anledning til egen profilering. Skap oppmerksomhet gjennom å bruke det materiellet vi utvikler og kombinere med egne tiltak.

VÅRE FORSLAG TIL EGNE AKTIVITETER I BAKERI OG BUTIKK ER:

- presentere matpakketips med praktisk demonstrasjon

- tilbud på grove og/eller ekstra grove matpakkebrød

- t ilbud om «Matpakkeabonnement » - for travle foreldre

- arrangere Brødskalatese

www BRol)()GKORN NO

( Torunn Nordbø, daglig leder.

Og det finnes hele sikkert mange andre gode aktiviteter dere se lv har ideer om Trenger dere bistand til ideutvik ling og markedsføringstiltak for kampanjeakcivicecer bistår vi gjerne. Dette er en glimrende anledning ti l å øke eksponering og salg gjennom en god sak

OBK vil lage et eget opplegg for nasjonal presse og medier ellers. Vi vil selvsagt også eksponere kampanjen på våre nettsider

PALEGGSFAVORITTER

NYHET! - NÅ I KUVERTPAKNING

Nå kommer endelig kuvertpakninger på kjøttpålegg. Vi har valgt ut 2 av våre desiderte bestselgere:

Gilde Kokt skinke og Gilde Salami. Kuvertpakninger er perfekt til kantiner og små kjøkken!

Gilde Kokt skinke 25 g kuvertpakning Gilde Salami 25 g kuvertpakning Fersk Fersk

Varenr.474213

EPD-nt2548683

gilde.no/storkjokken

Varenr.477273

EPD-ni2553048

( \eder i BKLF. Anders Vangen,

Kompetanse og kvalitet er suksessfaktorer

HVORDAN BLE ÅRETS OPPGJØR?

Når du leser dette, er både årets tariffoppgjør og årets Jordbruksoppgjør avsluttet. Det betyr at bransjen har fått nye prisøkninger å stri med. Som kjent var gjennomsnittlige inntektsmarginer i bakerbransjen totalt -0,5 % i 2010. Dårligere kan det knapt bli . Iskrivende stund er ikke noen av overnevnte oppgjør avsluttet. Etter det jeg vet så langt om tariffoppgjøret, blir det et stort hopp i minstelønnssatsene. Når det gjelder Jordbruksoppgjøret, håper jeg fortsatt på et fornuftig resultat, uten ekstra kostnader for bakerbransjen. Det er "von i hangande snøre". Næringskomiteen i Stortinget har i hver fall meldt klart ifra til departementet at man må ta hensyn til bakerbransjens vanskelig situasjon.

KOMPETANSE OG KVALITET

Uansett hva som har skjedd ved årets oppgjør, vil bransjen i overskuelig fremtid ha store utfordringer. Rammebetingelsene er sentrale utfordringer. Men kanskje det viktigste er kompetanse og kvalitet. Solid fagkunnskap er grunnlaget for produktutvikling og produktkvalitet. Kvalitetsprodukter er nødvendig for ac kundene skal komme tilbake. Kundene er som kjent utro. De kommer ikke tilbake kun av gammel vane. De kommer tilbake fordi de likte produktene og servicen. Det krever kompetanse både på fag, markedsføring, kundebehandling, service osv Derfor er skole, fagkunnskap og rekruttering sentrale satsingsområder for BKLF.

SAMLE BAKER- OG KONDITORELEVENE PÅ VG2

I løpet av vinteren er det gjennomført regionale møter i hele landet med fagutdanning på sakslista. Fylkesskolemyndigheter og faglærere har deltatt. BKLFs forslag er, som etter hvert mange kjenner til, å samle elevene som velger baker- og konditorfag på Vg2 på en, toppen to videregående skoler i fylket. Disse skolene må ha tilfredsstillende utstyr og kvalifiserte lærere. Kvalifisere lærer betyr lærer med baker- og konditorutdanning. Fredag 20. april ble det gjennomføre møte i Bergen for alle bakeribedriftene på Vestlandet. I Hordaland fylke er man i ferd

med å bygge opp en struktur som er i tråd med BKLFs forslag Baker- og konditorelvene på Vg2 samlet på Sandsli videregående skole. Flere andre fylker er i ferd med å få til tilsvarende system . Men foresatt er det utfordringer. Fortsatt må vi fra bransjens side jobbe aktive for å få til optimal fagutdanning over hele landet.

BEDRIFTENE MÅ TA INN LÆRLINGER

Bransjen må selv vise vilje til å ca inn lærlinger for at man med troverdighet skal kunne seil le krav til en god fagutdanning på skolene. BKLF arbeider med en fylkesvis oversikt over antatt årlig lærlingeinntak de kommende 5 årene. Bedrifter som ikke har melde inn sin intensjon om lærlingeinntak allerede, oppfordres om å gjøre dette. Slike fylkesvise intensjonserklæringer, vil være en viktig "brekkstang" i BKLFs videre arbeid med å få til en god fagutdanning. Dessuten må bedriftene gi en god oppfølging av egne lærlinger. Positive (evt. negative) signaler fra allerede eksisterende lærlinger, sprer seg raske i disse digitale medie-eider. Positive utsagn om vår bransje, har god rekrutteringseffekt.

PRØVENEMNDENE MÅ LEGGE TIL RETTE FOR GODE SVENNEPRØVER Avsluttende svenneprøver må vise at lærlingene har oppnådd et tilfredsstillende faglig nivå. Det er utarbeidet og utsende til prøvenemndene svenneprøvemaler både for konditorfaget og bakerfag. Prøvenemndene oppfordres til å benytte disse Enhetlige svenneprøver over hele landet vil bidra til ac alle bakersvenner og konditorsvenner holder et bra faglig nivå .

Det er ingen tvil at det er med kompetanse, faglig dyktighet og kvalitet at man kan vinne kampen om kundene.

BKLFs landsmøte

2012 blir

på Svalbard

I år arrangeres BKLFs landsmøce 7.-10. sepcember i Longyearbyen på Svalbard. Dec blir landsmøceforhandlinger, fagkonferanse, sosiale samvær og spekcakulære ucflukcer.

Programmet er som følger:

FREDAG 7. SEPTEMBER

Ankomst Svalbard kl. 14.00

Velkomstdrink og foredrag kl. 16.00

Villmarksafcen i Olderdalen (fellestur) kl. 20 00

LØRDAG 8 . SEPTEMBER

Program:

Kl.08.30-10.30: Landsmøceforhandlinger

Kl.10.45-15.00: Fagkonferanse Hovedtema: Lønnsomhec og kompecanse

SØNDAG 9. SEPTEMBER

Kl. 09.00-18.00: Båttur til Barentsburg (fellescur)

MA NDAG 10 . SEPTEMBER

Mulighet for ulike gruppeturer Hjemreise (flyavgang kl. 14.45)

Nyhetsbrev fra landslagene

Baker og Kondicor fikk dette nyhetsbrevet fra landslagene like før bladet gikk i crykken:

"Nå har lagene fått en del nye ansikter. Det var en veldig mociverc og engasjere gjeng som møttes i Lammannens lokaler fredag 20. april. Dagens cema var kommu nika sjon og sosiale media. Landslaget ønsker å bli mer synlig. Et naturlig sted å begynne for oss da, er å bevisscgjøre og scyrke vårt forhold til netcopp dette temaec.

Et av de mest brukce mediene er Facebook Vi kommer til å benytte decte mye mer fremover.

Følg med på vår oppdaterce facebookside. Der får dere innblikk i hva vi holder på med for tiden. Vi skal også bli flinkere cil å informere media om hva vi skal og hva vi har gjort for å synliggjøre oss både innad og ucad i bransjen.

Landslagene har opprettet en fast spalte i Baker og Kondicor. Med den spalcen håper vi å bidra med mange gode smaker, samt nyttige tips og kreative ideer.

Rekrutcering til fagene er ecc av kjerneområdene cil lagene. Ett av tiltakene vi er med på sammen med Idun lndusui, Lammannen Cerealia og Norgesmøllene, er å holde minikonkurranser på skolene rundt om i landec. Decte vil være med på å øke interessen for fagene og elevene vil strekke seg litt lengre for å cilegne seg mer kunnskap. Elevene vil med dette også gjøre seg mer interessante for bedrifter som ønsker å ca inn lærlinger.

Vi håper flere får lov å oppleve den gleden og nytten en deltagelse i en konkurranse gir. Dec å være med i et mesterskap, enten det gjelder NM eller VM, gir erfaringer og ikke minsc kontakter i fagmiljøec man har scor nycce av

Lagene har valgc å sacse mer på konkurranser, og allerede i høst under BAKO-messen skal vi i dyst mot våre nordiske bakerkolleger

Følg med! Vær kreativl Vi sees snare igjen!'

Knue Hammeren, Coach Bakerlandslaget

KLASSIKERE OG NYHETER

Elsker raske båterog bortoverski ...

TEKST THORA. NAG ELL FOTO VEST VIND MEDIA

Ivar Hald er av den gamle skole. Han er 57 år, har vært gift i over 33 år (ikke takket være ham) og - når han ikke jobber - elsker han raske båter og bortoverski . Det siste skjer ved hytta på fjellet - det første naturlig nok i egen båt ved hytta ved sjøen. Og han har bodd i Bergen i hele sitt liv bortsett fra et forferdelig år i Trondheim ...

1. HVILKEN KAKE VELGER DU

PÅ BURSDAGEN DIN?

Sjokoladekake.

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Jeg ble foret på prøvebrød fra møllen der far jobbet og grovbrød fra Baker Hansen i Steinsland er det opt imale barndomsminnet.

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

100 prosent grovt brød

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

På hver eneste fødselsdag de siste 30-40 årene har det vært det samme; kjøttkaker og stuet kål 1

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

Gro vt.

Det at året var forferdelig i Trondheim har han aldri sagt - det er intervjuerens kunstneriske frihet som et øyeblikk har tatt overhånd. Men du kan neppe bli mer bergenser enn bergenseren Ivar Hald Han elsker (i tilfeldig rekkefølge) byen , sin kone, sine sønner, bortoverski, båt, hytte ved fjell og hytte ved sjø, modelljernbaner - og er dessuten arbeidsnarkoman . Det har han vært hele livet helt siden han jobbet fulltid på møllen mens han var student på NHH - Norges Handelshøyskole - også det på heltid.

Da er det jo ganske imponerende at han fortsatt er gift, men , det er jo som han sier ikke hans skyld (vi vet ikke om vi helt nkk lov å sitere ham på det heller, men gjør det likevel)

De Aeste i bransjen kjenner bergenser Hald som en meget sentral personlighet i Norgesmøllene i mange år. Nå er han gått over til Norgesbakeriene der han er administrerende direktør

Det er den offis ielle tittelen, selv om han selv mener det kan holde med daglig leder

INGEN FORETAKSØKONOMER I DAG - Jeg er født i Bergen, har vokst opp i Bergen, har studert i Bergen, jobbet i Bergen og bodd i Bergen hele mitt liv. Bortsett fra ett år da jeg gikk i møllelære i Trondheim på det som er det nåværende anlegget til Norgesmøllene i Buvika, forteller Hald . Etter utlendigheten valgte han å satse på en mer formell utdannelse

- Jeg ble foreta ksøkonom ved Handelshøyskolen Bare det viser hvor gammel jeg begynner å bli . Det er jo ingen fortaksøkonomer som utdannes i dag!, nlosoferer 57-åringen.

Mens han studerte var det ikke nok med studier I tillegg jobbet han altså i full jobb ved siden av på Hæggernes Valsemølle

- A gjøre det jeg der gjorde var jo veldig asosialt, sier han. Men han var på valsemølla til den fusjonerte med Vaksdal Mølle i 1987. På Hæggernes var han i Aere lederstillinger i administrasjonen og da fusjonen kom ble han leder for det nye selskapets anlegg i Bergen.

- Så ble det en ny fusjon igjen med Stormøllen i 1992 . Da ble jeg ansvarlig for matmeldivisjonen der og dermed kom jeg enda mer i kontakt med bakerne. 11. august 1995 etablerte vi Norgesmøllene og jeg ble salgs- og markedsdirektør frem til jeg sluttet den 15. august i fjor.

- Du satt i den funksjonen i ganske nøyaktig 76 år. Det må ha vært litt vemodig å endre beite?

ALTFOR GLAD I BRØD OG KAKER - Neida, på ingen måte. Det er bare gøy! Nå får jeg sluttet ringen fra ansvar for mølle til salg til det å være med å bygge opp og ta hånd om det siste selskapet i Stormøllenparaplyen. Det er kjempemoro, men mye jobbing!

- Har du noen baker-aner i familien?

- Nei

- Men du baker kanskje på fritiden 7

- Hvis jeg sier at jeg kan bake blir jeg «hengt » Men jeg skjønner jo mye av prosessene bakerne har å forholde seg til hver dag.

- Men du er glad i brød og kaker?

- Ja! Ja , jeg er altfor glad i slikt. Kunsten er nok å begrense seg der, sier Ivar Hald som altså er gift og det har han vært i 33 år Resultatet er blant annet to sønne r på henholdsvis 30 og 27 år

- Vi som har vært gift så lenge er vel på en måte en slags utdøende rase, nlosoferer han igjen.

- Når du ikke jobber - hva da?

- Jeg elsker fjellet og sjøen og har hytte begge steder. Og en ganske rask båt har vi ved hytta ved sjøen Jeg elsker bortoverski og raske båter, skjønner du , sier han i fortrolighet og fo rtsetter:

- Dessuten skal jeg bygge opp igjen modelljernbanen min Det var en stor lidenskap i mange år da jeg var yngre, men det har dessverre ikke blitt for mye tid til det . Men nå skal det satses . Og Marklin må det selvsagt være, sier Ivar Hald - og det han sikter ti l (for de av dere som aldri har hatt modelltog) er selvsagt merket på toget :

- Ingenting annet enn Marklin gjelder, understreker modelltogentusiast Ivar Hald

Tradisjon. Innovasjon. Lidenskap. iba 2012 - verdens største fagmesse i bakeribransjen.

opprlnnEloEn

Smør

TEKST THORA. NAG ELL I I

Smør er produsert av fløte. Smørtilberedning var opprinnelig en konserveringsmetode og er kjent i alle kulturer. Det eldste smøret registrert i Norge er omkring 1600 år gammelt. Det ble funnet i en butt av bjørk og lå i en myr på Madla ved Stavanger. Smør var en periode et vanlig betalingsmiddel.

Den største produksjonen av smør ble i gamle tider gjort på setrene i sommermånedene. Det var en lang prosess fra beiting i setermarka til smøret kunne serveres som smørøye i grøten. Når melken var vel i hus måtte fløten skilles fra resten. Før separatoren ble vanlig på 1890-tallet ble melken satt i et flatt melkefat eller en melkeringe Så la fløten seg på toppen og kunne skummes av - derfor heter melk der fløten er fjernet skummetmelk. Fløten var så utgangsmaterialet for kinningen. Fløten, som eventuelt var syrnet, ble helt i en kjerne (derav ordet kinne). Ved kinningen dannes små smørklumper som går videre i prosessen , mens kjernemelken, som er et fettfattig biprodukt, siles fra.

Ferdig kjernet smør ble viderebehandlet i en smørpresse eller en butt. Her ble vann , luft og de siste rester av kjernemelk presset ut av smøret samtidig som det fikk en homogen konsistens Smør til selskapsbruk ble pyntet ved å bli trykket ned i rikt utskårne former som ble låst med trepinne. Før smøret kom på bordet ble pinnen fjernet og formens sider brettet ned. I dag er slike smørformer prydgjenstander.

Etter hvert kom separatoren som utnytter sentrifugalkraften. Melken ble satt i rotasjon og skummetmelken ble drevet ut. Under separeringen ble dermed fetcet - fløten - skilt fra melken. Av skummetmelken ble det laget gammelost og pultost. Disse ostene har lange tradisjoner og er sannsynligvis blitt produsert så lenge folk har hatt husdyr her i landet. Restene ener kinningen het saup - det vi i dag kaller kjernemelk eller buttermilk på engelsk. Saup var både god leskedrikk om sommeren og brukt i matstellet til grøt, bakst og annet.

Noen smørprodukter er tilsatt melkesyrekultur, salt og beriket med vitamin D. Produktgruppen smør er i dag underlagt offentlige forskrifter som setter krav til fett- og vanninnhold. Normalt saltet smør - det vi forbinder med «ekte meierismør» - skal inneholde 7,5 prosent salt, ekstra saltet smør (setersmør) 2,5 prosent og usaltet meierismør, syrnet før kjerning, er ikke tilsatt salt. Det er heller ikke, i motsetning til de to andre typene, beriket med vitamin D

Smør blir i dag produsert av høypasteurisert fløte som er varmet opp til 95-98 grader. Dette gjøres for å fjerne bakterier, motvirke fempalting og harskning I tillegg skjer det en temperaturbehandling av fløten for å få riktig konsistens/fasthet på det ferdige smørproduktet.

(Kilder: tine.no, wikipedia.no, nrk no, sollia.net)

IDYNATEC tilbyr kjøle- og frysespiraler fra Tecnopool med driftssikker direktedrift av båndet. Leveres komplett som en frysespiral eller kun med bånd- og drivsystem. Høy grad av fleksibilitet muliggjør effektiv tilpasning til eksisterende linjer eller ved endrede krav til produksjonen. Les mer på DYNATEC.no eller kontakt oss gjeme.

Tilbakeblikk

NORSK BACERTIDENDE

NORSK BAGERTIDENDE NR. 5, 1912

KRISTIANIA BAGERMESTRES FORENING

har med nedenscaaende fabriker fornyer for er aar de pr 1sre ds. udløbne kontrakter for leverance af smør ril foreningens medlemmer: Drammens Smørfabriker Ltd.,

A/S Haldens Smørfabrik og Tønsberg Smørfabrik.

I den anledning vil vi opfordre de bageridrivende ril ar kjøbe sir forbrug fra disse fabriker, som leverer er produkc, der scaar fuldc på høide med hvilkensomhelsc førsterangs fabrik.

NORSK BAKERTIDENDE NR. 5, 1962

VERDENSKONSERNENE RYKKER INN

Omtrent samtidig som vi leste nyheten om sammenslutningen Nestle-Findus, ser vi i det svenske fagblad «Kondicorn » at ett av de mektigste verdenskonserner på næringsmiddelområdet er rykket inn på svensk område og car konkurransen opp med det innenlandske når det gjelder iskremproduksjon. Man er nu spene på hvordan den videre utvikling vil bli, om for eksempel «meierisiden», som hittil har hatt flere konkurrerende enkeltforetagender, vil gå til sammenslutning.

BAKER• KONDITOR NR 5, 1987

URENT MEL I POSEN?

Husmødre som driver med hjemmebakst nordpå har i vimer fått mang en negativ overraskelse når de har tatt brødet ut av ovnen. Brødene har bare være et hylster med rå deig inni. Nordlandsposten fikk en rekke telefonhenvendelser fra fortvilte lesere. Kunne det være meler? - Vi mener det ble mest hysteri uc av det hele, uccaler Knue Dahlfesc ved Mellagerec i Bodø. - Vi har ec eksempel fra et annet seed sørpå hvor man hadde en del liknende resultater. Der viste det seg å være gjæren som var årsaken. Sannsynligheten for at det er det samme i dene tilfellet ligger det nærliggende å tro.

BAKER• KONDITOR NR. 5, 2002

TREKKER SEG UT AV NORD,NORGE

Bakehuset Norge AS har tapt penger på sin satsing i NordNorge. De klarte aldri å få til god butikk av produksjonsstedene i Bodø og på Finnsnes. Nå overtar Helgeland Bakeri i Bodø, mens Bakehuser AS i Tromsø overtok på Finnsnes fra 1. mai. Daglig leder av Bakehuset AS i Tromsø, Kjetil E. Olsen, sier til Troms Folkeblad at det å snu bakeriet på Finnsnes til pluss er ikke gjort med en tryllestav.

NM ung baker og NM ung konditor

Det inviteres til Norgesmesterskap for unge bakere og unge konditorer på Norges Varemesse på Lillestrøm 31. oktober til 2. november 2012. Hvilken dag den enkelte konkurransen skal gjennomføres, er ikke endelig bestemt.

Unge skoleelever, lærlinger og fagarbeidere er velkomne til å delta. Aldersgrense for deltakelse er under 23 år Deltakere må være født etter 31.12.1990.

Reise og oppho ld i forbindelse med konkurransene dekkes.

Påmelding snarest, for å kunne planlegge best mulig, samt gi god medieomta le av deltakerne

Siste frist 1. oktober 2012

Ved påmelding oppgis: Navn, tlf.nr og e-post-adresse. Send med CV, samt beskrivelse og bilder av produkter du har laget selv.

Påmelding sendes til BKLF, Postboks 5472 Majorstuen, 0305 Oslo e-post-adresse: av@nhomd.no / fax.: 23 08 87 10

TEMA:HØST

Oppgave NM ung konditor

1. DESSERTKAKE

TEMA: HØST

2012

2 sek. dessertkake til 6 personer 1 til utstilling på buffet og 1 til dommerri_e for smak og bedømming

2. SMÅKAKER/ PETIT FOURS

Kandidaten skal lage 3 forskjellige småkaker/Petit Fours med valgfri smak og utforming.

8 sek. av hver sort.

5 stk. av hver til utstilling på buffet og 3 stk. til av hver til dommerne for smak og bedømming.

3. SJOKOLADEKONFEKT /PRALINER

Det skal tempereres sjokolade og lages konfekt med fyll.

2 forskjellige, 8 sek. av hver Utforming og innho ld etter deltagerens eget valg

3 stk. av hver konfekt til dommerne for smak og bedømming 5 stk av hver konfekt til utstilling på buffet

4 MARSIPAN FIGURER

2 ryper marsipan figurer, "håndmodellert ", fri fantasi.

5. SHOWPIECE

Det skal lages og medbringes en utstillingsfigur ut i fra tema. Denne blir tatt med i bedømming på buffet. Showpiecen lages i sjokolade eller sukkerarbeid.

Settes på base 60 x 40 cm

ANNET:

• Oppveiing av råvarer kan gjøres før konkurransen starter

• Håndverktøy må deltagerne selv medbringe

, Deltagerne bestemmer selv hvilke rekkefølge de vil utføre oppgavene

• Deltagerne avslutter sitt arbeid med å rydde og vaske sin arbeidsplass og stille ut sine arbeider. Utstillingstiden kommer utenom arbeidstiden på 6 timer.

BESTEMMELSER FOR KONKURRANSEARBEIDENE :

• Alle dekorasjoner må produseres på seedet. Unntatt showpiecen.

• Alt fyll må produseres på seedet. Petit Fours kan medbringes klart for trekking.

• Kakebunner kan medbringes

BOLLEDEIG

- 2 ryper bolledeig

- 2 ryper utførelser

- Minimum 20 av hver

- Fylte min 80 g etter steking

- Ufylce min 60 g etter steking

- Utforming erter eget ønske

RUNDSTYKKER:

- 2 ryper utførelse

- Minimum 20 av hver

- Vekt 50 g etter steking

- Utforming etter eget ønske

WIENERBRØD:

- 2 typer utførelse

- Minimum 20 av hver

- Vekt min 100 g etter steking og pynting

- Utforming etter eget ønske

BRØD :

- Brøddeig på min 5 kg mel

- Minimum 2 forskjellige utførelser

- Deigvekt 650 g -1000 g etter steking

- Utforming etter eget ønske

Stilling ledig

FAGLÆRT KONDITOR ELLER KOKK

Condelica AS i Drammen søker faglært konditor eller kokk med relevant praks is

KONTAKT Morten Carlson på telefon 32 83 53 89 eller e -post: morten @condelica no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under "Stilling ledig"

På www bakeri.net kan du annonsere etter personell til din bedrift. Annonsen koster • kr eks.mva og blir liggende i 2 måneder Du kan også få annonsen på trykk i bladet Baker og Konditor. Det kos t er kr • - i tillegg

Send inn din annonse til: post @bakeri.net

Til salgs

BAKERI SELGES

Skjeberg Bakeri & Konditori A/S er til salgs Bakeriet ligger i Sarpsborg i Østfold Det er et lite, men topp moderne og veldrevet bakeri Her har kjøper store muligheter

Selges pga sykdom

KONTAKT Arne Petter på tlf 69 16 63 20

Ønskes kjøpt

INNFRYNINGSROM / FRYSETUNNEL

lnnfryningsrom/frysetunnel ønskes kjøpt Alt av interesse.

KO NTAKT Martin på telefon 959 959 90

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under kjøp og salg

Her finner du:

Produktkatalog

Datablader standardprodukter

Aktuelle saker og nyttige tips

Smøreoppskrifter

STEINOVNSBAKT SANDWICHBAGUETTE

Vi feirer våre nye ne ttsider og gir deg 20 % på våre fantastiske steinovns b akte sandwichbaguetter. Tilb ud et gjelder i mai og j u ni .