Baker & Konditor 5. utg. 2002 101. Årgang

Pappmoms!

Ja,jeg velger å kalle visst kunne jeg det, skulle gladelig gitt sen og at en politiker den det, den lave men senteret hadde noen kroner mer for fanget opp tanken: en momssatsen. Forleden formelt overtatt sto- en porselenstallerken utjevning av momsen. var jeg igjen innom en ler og bord slik at det og et glass med en Den lave momssatsen kaffebar i et kjøpesen- nå var en slags hvile- stålskje i, og ikke litt opp og den høye ter. Jeg hadde vært plass for alle besøken- pappbeger med plast- litt ned, slik at vi igjen der før, selv om det de, ikke bare kaffeba- rørepinne. Ville pris- fikk samme momssats var en tid siden. Der rens kunder. Kunne forskjellen virkelig på alle varer. hadde jeg smakt meg jeg likevel få «kaffelat- være til å ta og føle gjennom hele rekken ten» i glass som før, på?Ville den være Konsekvensen av av spennende kaffe- jeg liker ikke pappbe- skremmende på kun- toprismomssystedrikker; cappuccino, ger så veldig godt? dene? Mer skremmen- met er at det fører til espresso, americano, Men det gikk ikke, det de enn pappbeger og kvalitetsforringelse på cafe au lait og favorit- fantes ikke glass eller papirpose? de enkleste serveten: caffe latte. Som kopper i baren lenger. ringsstedene våre. Det sagt var det litt lenge Jeg kunne kanskje få

Jeg har forstått, etter var vel en utilsiktet efsiden og kanskje på sconen på en taller- hvert, at det er kon- fekt? Det er «Harry» tide å gjenoppfriske ken, men det måtte bli trollspørsmålet og to å handle i Sverige, sa «gamle synder». Jeg en papptallerken. Jeg priser på alle varer landbruksminister bestilte en caffe latte var forberedt på den. som er den store Sponheim. Jeg synes at med hasselnøttsirup bøygen. et system som gjør at og en scone til den. vel, så satt jeg der, folk må drikke sin, kafStor var overraskelsen da. Med så var det kanskje fe, caffe latte eller capover å få kaffen i Dagbladet, kaffelatte ikke så veldig puccino fra pappbeger pappbeger og sconen i (jeg nekter å skrive smart med denne lav- er mer «Harry».pose. Årsaken ble for- navnet annerledes når momsen på matvarer, «Mega-Harry». klart: slik kan vi holde den kommer i papp) så lenge mat og drikke lavmoms på alt vi sel- og en pose med en som nytes i kafe eller ' J ger. Det må liksom scone i. Jeg er kanskje restaurant ikke er g kunne tas med ut av gammeldags, konser- «lavmomsmatvarer «? butikken. Men her var vativ, inngrodd i gamle Jeg lurer på om ikke jo stoler og bord som vaner og en smule jå- en smart økonom kan før? Kunne jeg ikke lete, men jeg følte at regne seg frem til en sitte der nå da? Jo noe ikke stemte. Jeg middelsverdi av morn-

0

4I)

Bakehuset Norge AS Betraktninger

UT AV NORD-NORGE 5 ETTER EN PARISTUR

"ÅRETS BRØDCHEF" kåret Aktuelt med BRYLLUPSKAKER

UBRUTT KJØL- OG FRYSEKJEDE AUSTRALIAS ENESTE

- en stor utfordring baker- og konditorblad

4D En standard som skal æ Konditor som KJEMPER OM EN MILLION GARANTERE MATSIKKERHETEN KRONER! æ EUROPAIN 2002 - ffere norske bakere enn

Brød & Kaker AS noensinne besøkte messen MED SOLID FUNDAMENT

Bakehuset Norae AS trekker sea ut aY Nord-Norae

Bakehuset Norge AS har tapt

penger på sin satsing i NordNorge. De klarte aldri å få til god butikk av produksjonsstedene i Bodø og på Finnsnes.

Nå overtar Helgeland

Bakeri i Bodø, mens Bakehuset

AS i Tromsø overtok på Finnsnes fra I. mai.

Daglig leder av Bakehuset

AS i Tromsø, Kjetil E. Olsen, sier til Troms Folkeblad at det å snu bakeriet på Finnsnes til pluss er ikke gjort med en tryllestav. Det blir beintøft

Men faktum er at hans bedrift tidligere har vært

Bakehuset Norges største konkurrent i Midt-Troms og Tromsø-området, og at meddelelsen om overtakelsen er mottatt med stor glede av de ansatte.

Hva som vil skje videre med de ansatte og driften på Finnsnes er ennå noe uklart. Noe som kan skje er at det blir skilt ut i et eget selskap.

Når det gjelder arbeidsplassene sier Kjetil E. Olsen: - Det

er vanskelig å svare ja eller nei på et slikt spørsmål.Vi må først få oversikt, og så vurdere. Men vi har ingen planer om å bygge ned Finnsnes - da sier jeg heller tvert imot.

Vi kan legge til at det er 35 ansatte i dag ved produksjonsstedet Finnsnes.

Akrylan1id i brød1

Forskere fra Universitetet i Stockholm har skapt overskrifter med «krigstyper» i aviser og andre media den siste måneden. Gjennom en analysemetode (forsøk på rotter) har de fått en mistanke om at stivelse i poteter og brødkorn kan bli omdannet til det kreftfremkallende stoffet akrylamid ved høye temperaturer.

Forskerne mener at poteten står for 36 prosent av all akrylamiden vi får i oss. 16 prosent kommer fra brød, 5 % fra kaker. Det vil igjen si at 43% av akrylamiden kommer fra i dag ukjente kilder.

Livsmedelsverket mistenker at noen hundre mennesker i Sverige årlig dør av akrylamid. Opplysningen vakte stor oppmerksomhet i Sverige og Norge (hvor man ikke for lenge siden brukte akrylamidholdig tettemateriale i Romeriksporten). Mindre oppsikt vakte den i Finland og Danmark, og resten av verden fant ingen grunn til å slå alarm. Her hjemme rykket direktøren i Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT), Gunnar Jordfald, raskt ut og oppfordret folk til å spise som før og ha et variert kosthold. De som var spesielt bekymret ble anbefalt å redusere inntaket av stekte produkter og han

Adm. direktør Knut Maroni i NBL: ... viktig å få fastslått, så raskt som mulig, om man virkelig står overfor et problem eller ikke.

lovte at SNT raskt skulle gjennomføre tilsvarende undersøkelser av norske produkter. Administrerende direktør Knut Maroni i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening uttalte til Dagbladet: -Vi vil gjøre alt vi kan for å minimalisere problemet, men først må vi finne ut hvor stort det egentlig er. BK har spurt Maroni om hva som er gjort til nå og han kan fortelle at det er etablert et tett samarbeide mellom SNT, Matforsk og NBL for

først og fremst å få klarlagt problemets omfang i Norge. Dersom man finner akrylamid i norske matvarer, vil man se på prosessene og prøve å finne ut hvorfra akrylamiden stammer fra eller hvor i prosessen den oppstår. Man vil videre sjekke råvarene for å se om evt. akrylamidholdige råvarer kan byttes ut med andre. Skulle for eksempel poteten være en syndebukk, så vil man undersøke om potetsorten har noen betydning eller om dyrkingsmetode har innflytelse på akrylamidinnholdet i det ferdige produktet. Forskningsresultatene skal være offentlig tilgjengelige. Dette for å unngå en konkurranseforskyvning ved at noen får «patent>> på en fremgangsmåte som gir akrylamidfri vare. Også for brød vil man følge samme regler. Maroni understreker at i aller første omgang er det viktig å få fastslått, så raskt som mulig, om man virkelig står ovenfor et problem eller ikke, slik at man unngår å skyte spurv med kanoner.

Brødrepar best på brød

Det begynner å bli en vane at unge bakere fra N. Lie Nielsens Bakeri og Konditori i Bergen går til topps i konkurranser for tiden. Først var det Veronika Mørner som seiret i regionskonkurransen i Ung Konditor i Førde. Denne gangen var det Fredrik Berentsen (22) fra Lie Nielsen som gikk til topps i NM for Unge Bakere som ble arrangert på Sogn videregående . Og som ikke det skulle være nok så kom hans I 7 årige bror, Øystein på 2. plass. Bergensbakeriet har fått full uttelling på å satse på unge talenter - så langt .

Arne W Wisth

Som Bernt Lie Nielsendaglig leder av bedriften uttalte etter konkurransen:Vi er overvelder og veldig glad når våre går ril topps. Og selvsagt er vi selv like spente foran konkurransene. I dag var jeg aller mest imponert over yngstemann, Øystein, som har trent intensivt de siste ukene i bakerier. Han tror jeg vi kommer ril å

høre mer fra, med en slik fantastisk urvikling Vi satser på unge talenter, og synes vi får adskillig igjen når vi ser ar der gir resultater.

- Nå gjenstår NM for unge konditorer i Ålesund?

- Der blir det beinhard konkurranse. Vi får si ar vi er optimister, for vi må innrømme ar også der har vi ambisjoner om å vinne , sier Lie Nielsen med en latter

Fredrik Berntsen (t.h.) var selv imponert over sin bror, Øystein. Nå drar begge til EM for unge bakere i oktober.

Dommerne Niels Frium, Rune Yalestrand og ny dommer av årer, Lena Idland fra Stavanger hadde Fredrik Berentsen som en klar vinner foran sin bror Øystein og Helene Timenes (18) fra Søren Kristensen Bakeri & Konditori i

Kristiansand på tredje plass. Helene hadde en flott utstilling inspirert av Kaptein

Sabeltann Og når en ser på hennes unge alder og at hun syntes derre var morsomt kommer vi helt sikkert ril å også høre og se mer fra den jenta i konkurransesammenheng.

Hver deltaker produserte 198 enheter bestående av brød, 3 ulike ryper hvetesmåbrød, 4 ryper søt gjærbakst, 4 ulike sorter wienerbrød, garnert bløtkake eller dekorasjonsbrød. Derre ble bedømt etter riktig vekt, antall, kunstnerisk utførelse og hygiene. Nå blir der altså brødreparet Berentsen som drar ril Europamesterskapet for unge bakere i dagene 6. - 8. oktober i Weinheim, Tyskland.

- Vi gleder oss, sier Fredrik Berentsen. I dag har vi jo hatt en strålende dag og full klaff. At der ble min bror og jeg som skal dra var jo noe ekstra Vi har alltid harr felles interesser og har vært ril gjensidig inspirasjon. Med slike prestasjoner som han viste blir nok han en røff konkurrent i å rene framover. Det at han først ril høsten begynner i læra hos Lie Nielsen er desto mer imponerende, avslutter Fredrik.

- En annen mester var også ril stede under mesterskaper.

Olympiamester Bente Skari delte ut premier og fulgte ivrig med: - Derre var som å føle spenningen i de store mesterskapene på ski. Vi i langrenn sporten har jo i flere år satt stor pris på at Brødfakta følger oss og serverer oss gode norske brødsorter ved de store arrangementene. Her fikk vi også smake, og du verden så flinke de er. Jeg ønsker dem lykke ril i Europamesterskaper, avsluttet hun.

Olympiamester Bente Skari var premieutdeler og stilte velvillig opp på «lagbilde » med samtlige deltagere.

Detalj fra Fredriks utstilling.

Inspirert av Kaptein Sabeltann hadde Helene Timenes en praktfull utstilling som holdt til 3. plass.

Detalj fra Øysteins bord.

Dommerne; Nils Frium, Lena Id.land og Rune Yalestrand. Carl Rønneberg og Bente Skari sto for utdelingen av premier.

Fire som har vunnet heder og gull hittil i år. Fra venstre: Øystein Berntsen, Fredrik Berntsen, Bente Skari og Helene Timenes.

Snakk med oss om baking! RK

BakeMark er verdens største produsent av bakeriingredienser, med kjente produsenter som Boehringer og MeisterMarken med på laget. Det sier litt om overlegne produktegenskaper. Overlegne kvaliteter vi mener du som kunde fortjener.

~yst til å vite mer om Mills BakeMark? Kontakt en av våre regionsansvarlige!

Region Sør

Leif Larsen

Region Øst

Steinar Volden

Baker og konditor Baker og kon ditor

Mobil 482 52 990

Mobil 9 I I 69 397

Region Vest

Simmer Vikeså

Bakermester

Mobil 970 59 970 leiflarsen@mills.no steinar.volden@mills.no simmer.vikesa@mills .no

Ordrekontor Mills BakeMark: telefon 22 80 88 58, telefax 22 80 87 02

Mills BakeMarks produkter lagerføres også av følgende bakerigrossister

H.1.Henskjold eftf. AS, Fredrikstad _______

Geir's Bakeriservice AS, Haugesund

MACO AS, Bergen

Bakeriservice Midt-Norge AS, Levanger

SALCONOR IGROSS AS, Tromsø

telefon 69 33 50 22

telefon 52 71 40 20

telefon 55 95 05 50

telefon 74 08 55 60

telefon 77 63 97 77

Region Midt/Nord

Geir Brekke

Bakermester

Mobil 916 24 105 geir.brekke@mills no

Rikshospitalet ble ccArets Brødehei,,

Vidar Sandberg

Onsdag 8. mai ble

Rikshospitalet utnevnt til Årets Brødchef 2001. Brødfakta innstiftet prisen i 1999 og det er 3. året den deles ut til serveringsbedrifter som er nyskapende med brød HovedkjøkkensjefTerje

Størkersen og baker/konditor Knue Grande mottok prisen av informasjonssjef Tor-Herman Næss.

I juryens innstilling er det lagt vekt på Rikshospitalets innovative holdning. Eller som TorHerman uttrykte det: «for å ha vært nytenkende med brød i sitt arbeid for å gi pasientene et attraktivt mattilbud og den beste mulige ernæringen ved bruk av ferskt, nyduftende brød og moderne brødryper bakt av fagfolk med høye ambisjoner og kjærlighet til mat».

Helseminister Dagfinn

Høybråten overvar seremornen ved Rikshospitalet og pekte på at det er hyggelig at noe av det gode arbeidet som skjer i helsevesenet blir lagt merke til av fagfolk utenfor sykehusmiljøet. Vi kommer tilbake med flere bilder og omtale i neste BK.

Hovedkjøkkensjef Terje Størkersen, en impulsiv og inspirerende ideutvikler for maten på Norges rikssykehus har sammen med baker og konditor Knut Grande, ernæringsfysiologer og hele kjøkkenteamet vunnet prisen Årets Brødchef 2001.

Brødsen1inar for kjøkkensjefer oa kjøkkenanswarliae

Hos mesterkokken Arne Brimi i Lom avviklet Brødfakta seminar for kjøkkensjefer og kjøkkenansvarlige I 6. - 18. april.

Etter å ha kjørt lignende seminarer for restaurantkokker en del ganger, var det nå forsvarets tur: - Brød i militæret. Mange av oss rister vel på hodet og tenker på opplevelser fra livet på moen. Mye har forandret seg og

forandringen er ikke avsluttet. De knallharde anbudsreglene som var enerådende for noen år siden og hvor størst kvantum til laveste pris var eneste kriterium , legger man nå inn krav om kvalitet og ferskhet. På militære kjøkken bakes det som aldri før, bake-off er på vei inn, og det viktigste av alt, man verdsetter brød som ernæring på en helt

ccBrødspionasje,,

I løpet av et halvt års tid klarte en medarbeider hos Schulstad Frost A/S i T ølløse, Danmark å kopiere 450 hemmelige oppskrifter fra sin arbeidsgiver. Deretter skrev han et brev til direktøren hos Ceralia Unibake A/S (Hatting) i Horsens hvor han kom med et interessant tilbud. Hvis de var interessert skulle de sette inn en annonse på en bestemt dato under personlig i «Den Blå Avis».

Ceralias adm. direktør gjorde det motsatte. Han kontaktet ledelsen hos Schulstad Frost, og de var også enige om at dette var et forsøk på industrispionasje. De satte en privatdetektiv i gang som fikk i oppgave å skygge den mistenkte da han dukket opp med «Den Blå Avis» den dagen da annonsen fra Ceralias direktør skulle stå på trykk.

Kort fortalt ble han anholdt

annen måte enn tidligere. Godt utvalg av ferskt brød skaper trivsal, det er sunt og det er godt. Når grovt brød er hovedingrediensen i kostholdet til idrettsfolket vårt, så er det ikke rart at også militære følger etter.

Brødfaktas seminar har selvsagt fokus på brødets plass i kostholdet, men her er også rom for innslag om opplæring/re-

kruttering, kjøkkenøkonomi, trivsel og tilbud. 25 «kjøkkenmennesker» med militære og sivile grader fulgte årets seminar. Begeistringen var stor, vitebegjærligheten like så - og så fikk alle hilse på mesterkokk Arne Brimi.

av politiet og tilsto. I rettsaken som fulgte uttalte han at det ikke var hans hensikt å tjene penger på sin «industrispionasje». Nei, han ville bare gi Schulstad en lærepenge fordi de alltid lot oppskriftene ligge og flyte alle mulige steder. Dessuten så han på dette som en mulighet for å få en bedre jobb hos Cerealia.

Schulstad krevde en erstatning på 129.500 kroner fra den nå sparkede medarbeideren. Blant annet hadde de brukt

I I0.000 kroner til privatdetekivens arbeide med saken.

Straffen ble imidlertid en bot på 20.000 kroner. Dommeren syntes kanskje synd på ham siden han av «naturlige» årsaker mistet jobben hos Schulstad, og heller ikke fikk oppfylt drømmen om ny jobb hos Ceralia.

AW

Hon1roller1 fryse- oa kjølekjede i 1ranspor1con1ainere

UBRUTT KJØLEKJEDE

Ubrutt kjøle- og frysekjede er som kjent en stor utfordring innen transport av næringsmidler, spesielt ved de varer som pr. næringsmiddellovgivningen er definert som lettbedervelige næringsmidler. (Vi har mange «k remtransporter» i minne når der gjelder kontroll av bakterieinnhold i den anledning.)

I tillegg til de offentlige krav som stilles ril oppbevaring av denne rype næringsmidler er holdbarhet, produktkvalitet, reklamasjoner og kvalitetskontroll viktige faktorer.

Senere undersøkelser gjort i Tyskland viser at halvparten av alle returnerte varer fra mottaker stammer fra større eller mindre brudd i kjøle- og frysekjeden, noe som viser ar der ligger store besparelser ved økt fokusering på problemstillingen.

Hydro Gas and Chemicals har i denne sammenheng utvikler et unikt system som sikrer ubrutt kjøle- og frysekjede under hele transporten, i tillegg kan løsningen benyttes ril forkjøling, mellomlagring og oppbevaring av næringsmidler i container og andre lignende innretninger. Systemet har fått navnet Flemitemp (rm).

AUTOMATISK SYSTEM

Flexiremp (tm) systemet er basert på kjøle- og/ eller fryseceller tilført kjølemediet karbondiok-

sid i flytende form, eller C02 «snø » som det blir ved atmosfæretrykk under 5, 18 bar.

Cellene tilpasses ril alle ryper og størrelser transportcontainere, og nettopp der temperaturnivå

som en til enhver tid måtte ønske. Bakgrunnen for fleksibiliteten og opprettholdelse av kjøleog frysekjeden, er det unike kjølemediet karbondioksid (C02) som holder en konstant tempe-

ratur på minus 79 grader ril air er sublimert bort. Flexiremp fungerer slik at man fyller cellene i conta inerne før transport av næringsmidler, fyllingen er automatisk og styrt av rimere tilpasser ønsker temperatur i container.

MANUELT SYSTEM

Systemet finnes også i en enklere versjon med isolerte åpne celler for kjøling og uisolerte for frysing. Ved denne løsningen fylles cellene manuelt med tørrisskiver, antall skiver er av hengig av kjøle/frysebehov og tilpasses et hvert behov.

Etter en lengre testperiode er systemet nå plasert ut i pilotanlegg i bakerbransjen på områdene transport av bake-off og konditorvarer, og resultatene er svært rilfredsrillende

Vi kan nevne at Bakers har prøvd det ved en av sine avdelinger, samt Gudesen på Sellebakk. Et par andre bakerier er nå i startgropa for å være med på den videre utprøvningen.

JUSS:

Han bli frarøvet produktideer

01 varemerker

Mange norske bedri~er bør være mer opptatt av å sikre seg mot produkt- og varemerkekopiering. Til nå har dette kanskje ikke vært noe stort problem, men med en gradvis fierning av internasjonale handtingshindringer kan dette bildet endres.

Patent-design og varemerkebeskyttelse sikrer eneretten til salg og produksjon. Uren derre er der vanskelig å nå frem med søksmål og erstatningskrav.

VAREMERKER

Varemerkeloven gir innehaveren av merker en enerett ril bruk. Hensikten med derre er å hindre ar varer og virksomheter blir blander sammen i folks bevissher , slik ar forveksling oppstår og man må dele sitt gode renomme med andre.

Er varemerke er er symbol for en opp rin neise, og der er derre symboler som skal beskyttes. Er varemerke kan bestå av alle slags tegn som har sær preg, og som kan gjengis grafisk; f.eks ordmerker, figurmerker, kombinerte merker (logoer), fonetiske tegn , tall og en vares form, utstyr og emballasje. Også er slagord kan registreres som et varemerke dersom der kan sies å være er særlig kjennetegn ved varen.

En vares form eller emballasje kan også registreres etter mønseerloven. I prinsippet er skiller mellom disse co lovene a r mønseerloven går mer i forhold ril det estetiske, mens varemerkeloven ser hen til kjennetegnsfunksjonen - ar varen skal gi uttrykk for en kommersiell opprinnelse. I praksis kan nok imidlertid grensene flyte over i hverandre og registrering etter begge lover kan være mulig.

Det foreligger i prinsippet

ingen tid sbegre nsning for denn e rettigheten så lenge merket er innarbeidet. Dette er ganske naturlig - det ville medføre scor fare for å bli villeder om varens opprinnelse om for eksempel alle etter 10 år kunne kalle sin brus for cola , eller biffen for Gilde.

REGISTRERTE/INNARBEI

DEDE VAREMERKER.

Etter varemerkeloven har merker som ikke er registrerte, men «innarbeidede » (godt kjente) varemerker også rettsvern En registrering h a r imidlertid flere fordeler, bl.a. så sikrer dette en form for håndhevelse av varemerkeretten ved at Patentstyret sø rger for at andre ikke far registrert lignende varemerker. Man far også en kvalifisert vurdering av om varemerket er egnet til å forveksles med eldre vare merker. Registrering gir også bevis for sin rettighet og en klar dag for når e n s prioriter skal regne s fra.

PATENTER

Ved meddelelse av patent oppnås e n tidsbegrenser enerett til å utnytte en oppfinnelse. En oppfinnelse er kore fortale en praktisk løsning av er teknisk problem Oppfinnerens innsats ligger på det cankemessige innhold - patentrettens oppgave blir således å beskytte å ndsproduksjon på det tekniske området.

KONKURRANSERETTEN

Konkurranseretten kan også gi beskyttels e ved at den oppstiller forbud mot visse handlinger. De viktigste reglene er markedsføringsloven s§ 7 , som forbyr misbruk av forretningshemmeligheter, § Sa om urimelig etterligning av blant annet produkter og kjennetegn som kan medføre fare for forveksling, same generalklausulen i § 1, første ledd, som rammer handlinger i strid med god forretningsskikk. Konkurranseretten kan gi en supplerende rettsbeskyttelse til

immacerialrerren. Reccspraksis viser derfor at både varemerkeloven og markedsføringsloven ofre påberopes i saker om merkevarer.

REGISTRERING

Registrering av patenter, varemerker og design sk je r etter søknad ril Styret for industrielle rettsvern, Patentstyrer, som e r en offentlig myndighet.

Rettighetene innføres i offentlige registre, og der betales avgifter for meddelelse og opprerrsholdelse av rettighetene.

Patentstyrer har en eksklusiv rett til å gi rettsvern. Domstolenes rolle i denne forbindel se er etterfølgende kontroll - de har en eksklusiv kompetanse ril å håndheve rettigh e tene etter søksmål fra en rettighetshaver.

ERSTATNINGSKRAV

Dersom noen urerrsmessig h a r ratt i bruk din produktide eller varemerke har du krav på erscatnmg.

Er der spørsmål om dekning av lide økonomisk rap kan derre være spesielt vanskelig å beregne for varemerker. I en artikkel i Dagens Nær in gsliv 24. januar i år har Christian Sinding i Brand Value Management AS er innlegg om der norske næringsliv s manglende forståelse for og fokus på merkevarers verdi Samme selskap har foretatt 2. 500 verdifastsettelser verden over. Analysene viser at gjennomsnittlig utgjør aktiva 45% , merkeverdien 33% og immate r ielle goder 22% av markedsverdien av merkene. Dette viser ar en merkevares verdi kan ha en enorm betydning i et finansielt perspektiv. I følge en undersøkelse foretatt av MMI høsten 2001 har næringslivet for lite kunnskap om og forståelse for dette

Sett i lys av ovennevnte bør norske bedrifter være mer bevis-

ste den verdien so m ligger i deres patenter og varemerker og derfor fa disse , ofre betydelige verdier, registrere

Advokat Nina Wærnes Hegdahl.

Denne artikkelen har stått i «Merkbart» - informasjonsbladet for Matmerk. Den er skrevet av Matmerks advokat Nina Wærnes Hegdahl som belyser ulike juridiske emner knyttet til matproduksjon og merking av mat. Matmerk driver merkeordningene Godt Norsk og Spesialitet og skal administrere den kommende offentlige ordningen Med Beskyttede betegnelser. Målet er å bidra til mangfold og økt verdiskapning for norsk landbruksbasert matproduksjon .

... med så lang

holdbarhet at man får tid til å spise hele kaken selv.

Potetgranulat holder på fuktigheten og gjør produktet saftig og ferskt, litt lenger. Dermed kan du bruke så lang tid du vil på å spise hele kaken - uten å måtte dele med andre.

Potetgranulat forlenger levetiden .

Nå kommer Nills Bakemark for fullt

Arne W Wisth

Som kjent er BakeMark verdens største produsent av bakeriingredienser I Norge finner du i dag Mills BakeMark som skal ivareta salget av deres produkter her i landet.

Mills har den senere tid lagt seg «i selen» for å gjenopprette den gode kontakten de hadde tidligere med bakerne Og de er langt på vei til å lykkes.

Den sener eiden har de ansatt en rekke dyktige fagfolk til å ta seg av de respektive regioner Vi kan nevne at i region sør har de ansatt baker og konditor Leif Larsen. Steinar Volden som også er baker og konditor tar seg av region Øst. Region Vest tar bakermester Simmer Vikeså seg av og bakermester Geir Brekke tar seg av Region Midt/Norge. For ekstra å markere seg vil Mills Bakemark i tiden fremover stadig eksponere sine produkter for kundene. Vi var tilstede 18. april da Mills BakeMark og H I.H Bakeriartikler AS hadde en demonstrasjon hos Mills i Oslo for omlag 20 bakeribedrifter i Oslo-området.

Der var det interessante innlegg om Bake-off og Trond Alexandersen gav sin beskrivelse av bedriften H.I.Henskjold eftf AS Det mest imponerende kom da Jan Illum Kristensen fra

BakeMark Danmark demonstrerte omlag 50 produkter som Steinar Volden hadde klare å produsere for anledningen. Her var det tydeligvis mye av nyhetens interesse for nysgjerrigheten blant tilhørerne var stor. Hvis noe skal fremheves her var det

... en valnøtt-masse fra Marcia som de fleste som var til stede måtte smake på og forhøre seg nærmere om. Det som markerte seg her i forhold til deres konkurrenter er at her er det ikke så mange mikser. Her er det mere konsentrater!

Nå legges det opp til flere demonstrasjoner andre steder i landet. Men som Steinar Volden sa: - Fra oss vil det stadig komme nyheter, men vi kan ikke erobre «verden » på en dag. Etter dette

... Geir Brekke snakket om Bake-off

første møtet fikk vi nye kunder Kaker med valnøttmasse fra med en gang. I tillegg til de Marcia hadde nyhetens interes- gamle kundene vi har kommer se. vi til å følge dem opp med råd

og veiledning i eiden fremover. Enda flere fagfolk blir nå ansatt, slik at vi kan yte best mulig service Vi vil gjerne markere oss i et marked vi føler så stor tilhørighet med

og Jan Illum Kristensen fra BakeMark Danmark imponerte med det store mangfold av produkter.

Steinar Volden ønsket velkommen

Bakehuset en smule bedre, er kjøpt opp aY Helseland Bakeri AS

Med virkning fra I. mai 2002 er Bakehuset en smule bedre, Bodø, en del av Helgeland Bakeri AS kan daglig leder av Helgeland Bakeri, Jan Vikestad , melde fra Mo i Rana

Sørfold

Straumen Bakeri har problemer med å finne nye drivere etter at Odd Nilsen døde De fem ansatte har prøvd å drive bakeriet i en overgangsfase, men det hele har stoppet opp. Kommunen har hjulpet til med annonsering i håp om nye drivere, men til nå har det bare meldt seg en interessert. De ansatte håper på en ordning. Hvis ikke mister de fem jobben i en bedrift med et meget godt renomme.

• Alesund

Baker Kjersem har utviklet en strategisk snuprosess av produkter og emballasje. Blant annet har de kommet med tre nye toastprodukter og et nytt mellomgrovt brød.

Silsand

For åtte år siden startet

Anstein Ingebrigtsen opp med eget familiebakeri på Silsand

Før det hadde han vært 25 år i Bakehuset.Til tross for at han i hele tiden han har drevet på Silsand bare har hatt tid til ei ukes ferie, sier han at han aldri har angret på skiftet. Han sier til avisene at tendensen ser ut til å gå i den retning at det blir fler og fler småbakere . I dag er det fire uavhengige bakerier i Midt-Troms mot ett eller to tidligere. I hele Troms er antallet I 5, og i Nord-Norge omlag 50. Det virker ··å være økende marked for våre varer - og ikke de masseproduserte, sier han.

Et lyspunkt i melstøvsaken

Som kjent innskjerper myndighetene nå reglene når det gjelder melstøv. Derfor lanserer nå Runex «Air Cleaner» som et nødvendig utstyr i fremtidens norske bakerier. Den leveres i to størrelser, er i rustfritt stål, lett å henge opp og nesten vedlikeholdsfri.

Ved filterbytte åpnes enkelt en luke på siden , slik at personalet ikke får melet over seg. Et meget godt tilbud for å møte de nye og høye kravene som nå stilles til arbeidsmiljø hos bakere og konditorer, mener Runex

Diosna spiralelter for de optimale deiger

• Maksimalt vannopptak

• Liten energitilførsel

• Elting av store og små deiger

• Plassbesparende

• Lang holdbarhet

• Mye for pengene

Ta kontakt for mer informasjon

Tlf. 67 07 30 00

Fax 67 07 30 01

Nye krav til norsk mat

De store norske dagligvarekjedene innfører nye kvalitetskrav til sine matleverandører. Den nye standarden, kalt BRC, er allerede innført i EU, og skal garantere for matsikkerheten på tvers av landegrensene.

Cato G"ertsen

Dagligvarekjeder i rundt 40 land har gått sammen og blitt enige om en felles standard for matsikkerhet. I Norge stiller de største norske dagligvarekjedene seg bak den nye standarden.

- Etter en nøye gjennomgang av flere hundre standarder har noen ra kommer gjennom nåløyer, blant dem er BRC-standarden, sier Kate Lindgjerdet som sitter som Norgesgruppens representant i Global Food Safety Initiacive.

LIKT FORALLE

BRC-standarden (British Retail Consortium) stiller krav til næringsmiddelindustrien som går ut over myndighetenes bestemmelser. Det gjelder blanc annet etiske krav til matproduksjon og krav til miljø og emballasje. Videre omfatter den kvalitetsledelse , produktkontroll , kriseberedskap og sporbarhet. Myndighetenes egne krav inngår også som en del av standarden.

Lindgjerdet mener at den nye standarden vil sikre forbrukerne tryggere mat. Hun sier at standarden vil gjøre det lettere for kjedene å ra oversikt over hvilke leverandører som holder høyt nivå på matsikkerheten

- Poenget er at når en leverandør er sertifisert i ett land, gje ld er denne sertifiseringen på tvers av landegrensene. Da spiller det ingen ro ll e hvem som h ar sertifisert leverandøren, eller hvor det er gjort. Reglene vil være de samme, sier hun. Lindgjerdet viser ril sin egen arbeidsgiver som et eksempel på at BRC-standarden snart vi l gjøre seg gjeldene i Norge. Norgesgruppen vil innføre stan -

Det er dagligvarebransjen selv som har bestemt seg for å innføre BRC-standarden. For å bli godkjent må hele produksjonsapparatet til bedriften være i tråd med kravene i standarden.

darden som et krav til alle sine egne merkevareleverandører innen 1. juni 2004. Gruppen har også som målsetning at dens andre leverandører ska l følge standarden innen samme dato.

- Det er en frist som leverandørene bør klare å holde. Tilbakemelc.lingene har dessuten vært veldig positive. Mange av dem er allerede godt i gang med kursing for å klare BRC-kravene, sier hun.

MATFORGIFTNING

ProSanicas er ett av to norske selskaper som har lov til å sertifisere matvareprodusenter etter BRC-scandaren. Daglig leder Geir Otto Kjelstrup sier at så vide han vet er det ingen norske produsenter som er blitt godkjent. Han peker på at aktørene ennå befinner seg i begynnelsen av prosessen, men at tallet vil vokse raskt.

- BRC reflekterer et ønske om strengere krav av matsikkerhet fra kunden overfor leverandøren. Matforgiftning er et større problem i Europa og Norge enn det folk flest tror Målet med Standarden er å ra buke med dette problemet, sier Kjelstrup. Han forklarer at BRC-standarden nok først og fremst vil favne større bedrifter. Han understreker imidlertid at også små produsenter av merkevarer for kjedene vi l berøres. Ifølge

Kjelstrup kommer andre bedrifter igjen ikke til å affekteres av BRC i det hele tatt. Disse vil isteden fortsette å måles etter andre kvalitetsstandarder. Kjelstrup forteller at det er bransjen selv som ønsker seg en slik ordning. - I den forbinde lse må det sies at mange produsenter ikke trenger å gjøre store g rep for å bli BRC-godkjent. Standarden krever at firmaet har rutiner for hvordan det håndterer avvik i produksjonen. Å la ge sl ike rutiner vil kreve mer rid enn penger. Derfor blir det ikke snakk om at standarden kommer til å skaper en elite for rike firmaer som har råd ril å bli godkjent. Skillet vi l gå mellom bedrifter som raskt ønsker å konkurrere på de store markedene, og bedrifter som er litt tregere i starten, sier Kjelstrup.

MARKEDSFORDEL

Daglig leder Per Wernerson i ProSanicas Sverige støtter sin norske kollega. Wernerson tror dessuten at BRC vil bli et lett gjenkjennelig begrep i løper av ra år.

- For fem år siden hadde produsenter en markedsfordel hvis varene deres var miljømerket. I dag er en slik merking en forutsetning for å konkurrere. Jeg tipper at parallellen mellom miljømerket og BRC-standarden vil bli mer tydelig i løpet av eiden som kommer. Ennå er det ra konsumenter som kjenner til BRC, men dette vil snart forandre seg.

Foreløpig har bare ett svensk firma f:'icc sine rutiner godkjent av ProSanitas. Innen utgangen av året spår Wernerson en betydelig økning i bedrifter som enten er sertifisert, eller er i full gang med forberedelser ProSanicas eies i dag av Anticimex as De to bedriftene vil i eiden framover hjelpe andre selskaper som ønsker å bli BRCsertifisert med å nå sine mål. For anledningen vil Anticimex opptre i konsulentrollen, mens ProSanicas foretar selve revisjonen og sertifiseringen. Markedssjef Rolv Helgesen i

Ancicimex sier at selskapets hovedoppgave vil være å luke ut avvik i kundens produksjonslinje. Etter en grundig gjennomgang vil kunden f:'i oversikt over hvilke mangler som må utbedres for å bli BRC-godkjent. Helgesen føler at han allerede nå vet hvor den største bøygen vil åpenbare seg.

- For å bli BRC-serrifisert er bedriften nøde til å implementere et HACCP-system. Dette er et system som kvalitetssikrer produksjonsprosessen fra a ril å. En BRC-serfisering innebærer at HACCP-sysremet fungerer hundre prosent, sier Helgesen.

- FREMMER

EKSPORT

Eksportnæringen tror at BRCscandarden vil skape to forskjellige markeder når den gjør sitt inn tog for fullt; et for produkter som er BRC-akseptert, og ett for produkter som mangler godkjennelsen. Det siste markedet antar imidlertid Arne Folkestad, som leder landbruksprogrammet ved Norges Eksportråd, vil krympe raskt i løpet av kore eid.

- I begynnelsen blir nok mange aktører sitten de på gjerdet. De vil spørre seg selv om det virkelig er nødvendig for dem å BRC-godkjenne sine produkter. Men standarden skal også implementere s på det norske markedet. Derfor blir det på sike lik e vanskelig å operere innenlands som utenlands uten å ha BRCgodkjence produkter, sier Folkestad.

Han mener det er naturlig at standarden nå ser dagens lys.

- Behovet for en felles norm som regulerer kvaliteten på matvarer er blitt sterkere i løpet av de siste årene. De mange matskandalene som i sene re eid er blitt avdekker rundt om i Europa levner liten tvil om at både produsenter og konsumenter er tjent med et kvalitetsstempel som vekker tillit, sier Folkestad.

- Hvis noen kan gjør•

let bedre enn Cerealia ...

kal jeg spise hatten mini

Kan vi sitere deg på det?

Jan-Trygve Akre hevder han ble unnfanget mellom

melsekkene i Odalen for snart 40 dr siden. Det er i alle fall sant at han tok sine første skritt der, i melet pd faderens bakeri. Slikt setter spor. I dag er Jan-Trygve kjent som Kongsvinger Baker'n og har 30 mann i arbeid.

- Sjåførene! svarer han , når vi spør hva han mener om Cerealia .

- Javel? Og produktene?

- Melet er meget bra. Men Cerealia er mer enn mel, det er ... kjempeservice , der ligger den store forskjellen!

- Som da vi gikk over til flytende fett og fikk problemer med prosessen. Det skyltes selvfølgelig ikke melet, men Cerealia stilte opp likevel og reddet oss.

- Dette nære og jordnære samarbeidet vil jeg ikke være fornten

- Men ... melet?

- Jo , det er topp! Og hvis vi mangler mel , står de på hodet der inne . Sjåførene hiver seg i bilene nærmest øyeblikkelig, selv om det er et par timers kjøring. Det er nesten ikke grenser!

Jan-Trygve Akre ler, så man skulle nesten tro at han hadde fått en full natts søvn :

- Transporten er helt unik Hvis noen gjør det bedre enn Cerealia, da skal jeg spise bakerhatten min!

Nor1esmes1erskap for unse kondi1orer

Norgesmesterskapet for unge konditorer foregår i Sunnmørshallen i Ålesund under Macfescivalen i løpet av uke 35 (26 - 30. august).

Temaet for årets konkurranse, er «Norge » og påmeldingsfristen er I. juni 2002 .

Hovedleder er BKLFs

Konkurransefond Deltagerne må ikke ha fylc 23 å r før I. november 2002. 3 dommere hvorav en fungerer som hoveddommer.

PRAKTISK OPPGAVE

Deltagerne skal stille i medbrakt arbeidstøy. Der skal utføres 4 oppgaver over 7 eimer. Oppveiing av råvarer foretas tirsdag ettermiddag. Håndverktøy må deltagerne selv ca med seg. Deltagerne bestemmer selv i hvilken rekkefølge de vil utføre oppgavene. Delcagerne avslutter sitt arbeid med å rydde og vaske sin arbeidsplass og stille opp sine arbeider. Ucscillingsciden kom-

mer utenom arbeidstiden på 7 eimer. Stativ ril etasjekake og det øvrige utscillingsmacerialec må den enkelte selv ca med.

BESTEMMELSER FOR ALLE 4 KONKURRANS EARBEIDENE

- Alle dekorasjoner må produseres p å seedet

- Ale fyll m å produseres på stedet

- Kakebunner kan tas med

- Spesielle cilsecninger kan medbringes

KONKURRANSEN

OMFATTER 4

FORSKJELLIGE

OPPGAVER:

I .Etasjekake

Det skal lages en 3-ecasjers kake for ca. 30 personer. Hele kaken skal produseres under konkurransen. Der skal i tillegg lages en test-kake for smaksbedømmelse. Denne er der ikke behov for å

pynte/dekorere på samme måte som etasjekaken med mindre pynten/ dekoren utgjør en del av smaken. Det må brukes en 3 erg. oppsats (av metall eller kunststo ff). Oppsatsen må medbringes av kandidaten.

2. Dessertkake

Dette arbeidet må skille seg fra etasjekaken i sammensetning og resept. Der skal i tillegg lages en tese-kake for smaksbedømmelse. Denne er det ikke behov for å pynte/dekorere på samme måte som ecasjekaken med mindre pynten/dekoren utgjør en del av smaken.

3. Sjokoladekonfekt

Fremstilling av en plate sjokoladekonfekt (assortere) etter kandidatens valg. Det skal være 4 forskjellige slag og minimum I 0 stk av hvert slag.

Sjokoladekonfekten blir prøvesmake av juryen. Arrangøren seil-

ler smeltet sjokolade ei! disposisjon (hvit, melk og mørk). Kandidaten må selv temperere sjokoladen. Kandidaten må selv lage fyller.

4. Marsipan

Det skal modelleres 4 forskjellige marsipanarbeider (-figurer) etter valg (2 sek. av hvert slag). Arrangørene stiller spisemarsipan til rådighet for alle kandidatene. BKLF dekker reise- og oppholdsucgifcer for delcagerne og sørger for innkvartering. Flere må regne med å dele rom. Siden påmeldingsfristen er like om hjørnet - I. juni - og du kanskje ennå ikke har melde deg på , ber vi deg kontakte Målfrid, telefon 23 08 87 24 eller Nina, telefon 23 08 87 04 for nærmere opplysninger

STORKJØKKEN, RESTAURANT OG DAGLIGVARE

En duft av noe annerledes

Hos oss er mennesket i fokus!

Vi tilbyr en tri velig og utfordrende arbeidsplass med hyggelige kolleger, . . . og kan love deg erfaringer utenom det vanlige!

ASKER PRODUKT SØKER 2 LEDERE

Vikariat, til drift av vårt hovedkjøkken.

Fra 1.08.02 til 1.08.03, med muligheter for videre ansettelse.

Gunstig arbeidstid: kl. 7.00 - 14 30 I 8.00 - 15.30

Hovedkjøkkenet produserer for levering til Catering og kantiner Ønskede kvalifikasjoner: Utdanning som baker, kokk og/eller med erfaring fra produksjon av bakervarer og kaldmat ol. og fra administrasjon og drift. Lederegenskaper

Fast stilling for opplæringsleder.

Fra 1.08.02

Bedri~en starter nytt tiltak innen aetat, APS, et tilbud om å utvikle kompetanse hos funksjonshemmede, primært innen kantinedrift.

Ønskede kvalifikasjoner: Pedagogisk/sosialpedagogisk kompetanse. Kunnskap om kantinedrift. produksjon av mat, regnskap mv. Attføringsfaglig kompetanse. Kjennskap til arbeidsmarkedet. Erfaring fra tilrettelegging for personer med ulike funksjonshemminger

Søknadsfrist: Snarest

Søknaden sendes: Asker Produkt, Gml. Borgenvei 5, 1385 ASKER

Mer informasjon:

Prøv www askerproduktno og en prat på tlf. 66 76 14 80.

ASKER PRODUKT AIS tilbyr varig arbeid og kompetanseutvikling til yrkeshemmede med uføretrygd eller annen trygdeytelse

Arbeidstakerne har svært ulike forutsetninger, flere har multihandicap og store hjelpebehov Bedriften driver tiltakene VTA og APS for Aetat, og eies av Asker kommune Produksjonsområdene er Catering, drift av kantiner og produksjon av graverte skilt og treprodukter i serier.

Krem• & glaserinas• MASK~ER

FRA MUSSANA

Krem-maskin

med kjøling helt ut i dysen

Fås i forskjellige størrelser 3,6 og 12 liter.

FRA BAKON

GLASERINGSMASKINER & KREM-MASKINER

Ba kon leverer alle størrelser av glaseringsmaskiner, kremmaskiner, sjokoladespraymaskiner og skjæremaskiner for kaker. Lang og sikker levetid.

_J

Vi hjelper deg å finne riktig modell tilpasset ditt behov

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Tel efon: +4 7 69 83 80 10

Fax: +4 7 69 83 68 88

e- mail : dynatec @dynatec.no

URL: http: // www.dynatec.no

Europain 2002 - flere norske bakere enn noe

Bare med det ffyet vi var med fra Oslo var det 96 påmeldte til Messereisers og BKLFs tur til Paris og Europain 2002. Da var vi overbevist om at denne gang ville det være rekord i norske besøkende på messen.

Arne W Wisth

Vi sa det på forhånd; tidspunktet for messen var denne gang perfekt. Våren i Paris på det beste , kombinert med messebesøk måtte vel føre til at flere fagfolk fra Norge enn tidligere benyttet anledningen.

Ved tidligere messebesøk har vi hatt følelsen av at det var nordmenn overalt. Den følelsen hadde vi ikke denne gang. På messeområdet traff vi vel tilsammen bare 8-10 norske på de 2-3 dagene. Nå er riktignok messeområdet stort, med sine tre enorme haller, men allikevel...

ne frem.

Det var ikke bare nordmenn som vi bare sporadisk møtte Den først messedagens antall av besøkende var mistenkelig lav«bare» rundt 9.500. Hvordan skulle arrangørene klare å få inn 70.000 på de neste to dagene, var det første vi tenkte? For man

annoserer jo med at messen blir besøkt av omlag 80.000 hver gang!

I skrivende stund har vi ennå ikke fått de offisielle tallene for messen så vi far ikke denne gang konstatert om det har vært en økning eller det motsatte når det gjelder besøkende.

En økning kunne vi registrere. Besøkende fra øst har steget voldsomt. Dette ser ut til å være messen for både Russland og landene rundt Østersjøen. Spesielt er Polen kommet i forgrunnen. Der har urviklingen kommet med rekordfart

Også Afrikanske land viste interesse denne gang for Europain, og vi møtte flere representanter derfra. Tidligere har de vært mer eller mindre fraværende.

Sjokoladearbeider er noe franskmenn kan.

Det som er fordelen for en norsk baker ved et besøk på Europain er at man kommer til det landet i verden som legger mest vekt på håndverksbakeren. Et land som har 34.212 håndverksbakerier og som omsetter for omlag 8-9 milliarder Euro i året. Dette er fordelt på 54% brød, 36% konditori og 10% gjensalg. Av den grunn er det også ganske naturlig at messen legger forholdene mest til rette for det franske markedet, på bekostning av de andre internasjonale besøkende.

Denne gang var det likevel en merkbar fremgang å spore med

Utstillere som norske bakere kjenner var også med.

hensyn til internasjonal tilrettelegging. På enkelte stands fant vi opptil tre forskjellige språk på brosjyrene, og det var langt flere engelsk og tysktalende «ve rter» tilstede.

Når det gjelder sjokolade- og sukkerarbeider har vi mye å lære. Og på det området var det masse å se, og sannsynligvis også mye å lære. Og som det fremgår av vår enquete et annet sted i bladet høstet de norske som var der også rike erfaringer ved å gå rundt for å se og oppleve hva Paris hadde å tilby innen konditori. For å fordøye inntrykkene kunne en etterpå kose seg på restauranter eller båttur på Seinen.

Mer Europain på side 22.

1ne, men hvor var de1

Brødtradisjoner og nyheter når det gjelder brød og brødproduksjon ble viet større plass enn tidligere. 4,6m3

INTER-gruppen as blir

CK

Bakeri • Conditori • Kaffe

Vi representerer fortsatt:

BERNER LADENBAU

Det beste av tyske innredningerhar vært på det norske markedet i 30 år - det er din sikkerhet. www.berner-ladenbau.de

ISAB

Toppkvalitet svenske innredninger fra Sveriges ledende innredningsfirma - rimelige priser. www.inredningsspecialisten.se

GRAFIX

Svenske kvalitetsinnredninger til kaffebarer, kaffehjørner og bakeriavdelinger - både betjente og selvbetjente løsninger - også for dagligvare/ servicehandel. www.gsd.nu

Transport av bakervarer er aktuelt i disse dager med kontrollerte fryse- og kjølekjeder.

Når du skal ha det beste av tyske møbler. www.schnieder.de

BCK interiør & innredninger as Solheimsveien 62 A, N-1473 Lørenskog

Tlf. +47 67 90 59 99

Fax +47 67 90 59 98

Sverre Holm mobil +47 90 51 17 47

E-mail: interga@online.no

Vi vil, som alltid, bestrebe oss på å yte bakerbransjen god service på alle områder. SPØR OSS! Det lønner seg.

Joda, vi traff da noen norske. Og disse var godt fornøyde så det

Hwordan opplewde du Europa

REIDAR OG ÅSE KJERSEM, ÅLESUND

VIDAR HJELLE, HJELLE BAKERI, VAKSTAD

Dette var en Ah a- opplevelse .Så det var annerledes fra det vi var vant til. Franske konditorer og bakere kan h å ndverker sitt.

Dessuten har dette væ rt en stor anledning ril å oppleve Paris i flott vårv ær

OLE ERICHSEN, ERICHSENS KONDITORI, TRONDHEIM

Nei, her va r det bedre å dra på »sightseeing » ril bakerier og konditorier inn e i Paris Jeg syntes ikke der var noe nytt å se.

Dette var første gang. For vår del sy n es vi ikke me ssa virker så sto r so m vi h adde frykter på forhånd. Av interressa nte ring syntes v i der var en masse å se innen Bak e-o ff og srekemetoder. Stekeprosess ned på 35 minutter er imponerende, og attpåtil oppn å fine produkter. Baking «Back ro basis» e r noe franskmenn kan Og all krea tivit e ten var overveldende . Vi synes ar vi har Patt veldig m ye ur av be sø ker. Og som Åles undere er vi jo vant til å b eskue byen ovenfra Slik fikk vi også anledning til å gjøre her. Utsikten fra Montmartre var overveldende.

SVEIN SKEISEID, HAUGESUND

For meg e r dette en stor vitamininnsprø ytning og en enorm in sp irasjon. Hvis noen sier noe annet så har de ikke vært på me sse n Her var det mye å hente. H åper å få vist noe av dette i

CPM spiraleiter 80-200 kg med vanndoserer og thermoprobe , elektronisk mod. Priser fra kr. 68.300,- eks. mva.

butikken i Haugesund. Tilbake ril Norge har jeg bagasjen full av inform as jon.

TOR JAN SEVALDSEN, KRISTIANSUND

Dette er tredje gang vi er her. Kanskj e var d e r en av grunnene ril a r vi forventet mer. En flir likso m fornemmelsen av at dette har vi se tt før. Fak ti sk fikk v i me st utbytte av å gå gatelangs i Paris for å se på konditorier. Der

Totalleverandøren

Brukt - Nytt - Innbytte - Kjøp - Salg

Salatdi s k fast lavpris kr. 9.900,- eks. mva. Flere modeller.

er derfor første gang vi har med oss er helt nett med kakestykker hjem ril Norge. Når vi kommer hjem ska l vi be konditorene på kakefest hvor vi skal analysere kakene og foreta smaksprøver.

Når der gjelder selve messen sy n es jeg der har vært flere blikkfang og produkter å se tidligere. En italiensk kremmaskin som Lie Nielsen i Bergen har står hø y t p å ønskel isten. Den fikk vi studert nøye her, men vi synes prisen er noe drøy. Ellers fant vi en st a nd med prismarkører og etiketter. D e res web-adresse fikk vi med oss hvor vi kan b es tille direkte. Er svensk firma med glutenfrie produkter til levelige priser vakre også vår interesse.

HANS HELGE RAAE OLSEN OG JOHN TORE SYVERTSEN, MATFORSK, ÅS

Man har vel reist med feil forutsetning h vis man ikke flir noe ur av en sådan messe. Hele tiden er der noen som kommer med noe nytt. To japanske firmaer hadde

kr. 19.800,- eks. mva. Løftbart hode og

noen kokekjeler og en spesiell eltemaskin som var svære så interessant. Her var det ting jeg aldri hadde sett. Et firma med surdeigsprodukter var ekstra interresant. Det ser ut som at japanerne får ting ril som andre ikke har tenkt på. Vi er sikker på at selv franskmennene ble imponere. Dessuten så vi på et deigdelersystem som er rådyrt. Et system som Rheon produserer og Dynatec formidler i Norge.

Tidspunktet for messen var perfekt. Jeg var her for å treffe kollegaer og få noen fridager. Noe sikkert mange andre benyttet anledningen til av samme årsak. Nå kommer BAKO til høsten, så egentlig trenger en ikke dra til Paris for å få med seg det faglige.

LISE GUDESEN, SELLEBAKK

Jeg fikk handlet med meg litt utsryr til sjokoladeproduksjon. Bare småting - mest dekor og sjokoladefarger. For konditorer synes jeg denne messen er bedre enn !BA-messen. Her var det masse å se og oppleve

HANS RAGNAR VALEBJØRG, AUSTBYGDA BAKERI AS, TINN AUSTBYGD

Mye fint å se innen konditori, konfekt etc. Fant leverandøren

av en Sancassiano eltemaskin fra Italia. Den er helt spesiell. Den har mange spesielle løsninger.

En masse fint var det også å se når det gjaldt disker. Dyre og eksklusivt var det, så det blir foreløbig bare noe å tenke på. Interessant var mange av de utstilte hereeovnene, spesielt steinhereeovnene. Her var det etasjer og skyvesystem som en bare bygger på.

KNUT HAGE, HAFJELLTORGET, ØYER

Endelig fikk jeg snakket med to av mine leverandører. Første gang jeg var i kontakt med dem for å bestille utsryr var alle brosjyrene på fransk, så jeg forsto nesten ingen ting. Nå kunne jeg få brosjyrene på tre språk.

ORD

TIL ETTERTANKE

Fra Ragnar Olsen, Mes~erbakstAS, har vi fått disse to aforismene som kan være til ettertanke; · «Man blir trett av alt, unntatt av å forstå.» «Hver Mester var engang Svenn.»

0 aJ 0 aJ 0

Be1rak1ninøer e11er en Paristur

Reidar Helgesen

«Paris er vel en messe verd?»

spurte Henrik av Navarra for lenge siden. Det var en kirkemesse han tenkte på

Norske bakere på besøk i Paris er kanskje mer verdslige og tenker på bakerimesse; Europain. Til gjengjeld kan vi besvare Henriks spørsmål, og det med et langt «tjaaa, jooo».

Europain, er etter undertegnedes mening i ferd med å vokse seg ut av sitt gode skinn Når hallene står på rekke og rad, alle i størrelse av et par, tre fotballbaner og hele området myldrer som ei maurtue, da kan noen hver bli motløs Det er kanskje på tide at Europain skiller lag med lnrerglaces (iskrem) og Eurotraiteur (catering, snack)?

Det blir for mye på en gang. Det synes heller ikke som om man har bestrebet seg på å samle maskiner for seg og råvarer for seg osv. Inntrykket blir at messen har vokst og at man har mistet kontrollen og oversikten. Eller kanskje man like godt først som sist skal glemme intensjonene om å se alt?

Messen er interessant, ingen tvil om det. Det meste av maskinene og utsryret har man riktignok sett på andre messer, selv om franskmennene ikke alltid er så godt representert i utlandet. Fransk butikkutstyr er nok elegant i sin enkelhet, men om det er noe for norsk smak? Jeg tviler på det.

Det var ferdigvarer som begeistret mest denne gangen. Franske konditorer har begynt å pynte kakene sine mer enn tidligere, og det gjøres med fransk eleganse, gele, frukter , sjokolade, m.m. Mye inspirasjon å hente hjem til marsipankakelandet Norge.

Men Europain er mye mer enn utstilling. Europain betyr også besøk i Paris. Det er tydelig at det har skjedd noe med parisbakerene. For 10-12 år siden var de fleste bakeriutsalgene et trist syn om de var aldri så sjarmerende. En slitt disk, enkle malte hyller og noen ra, men spennende

Kødannelser foran konditoriet, mens kakedisken rulles ut på fortauet , og mobiltelefonen sitter på øret.

te av melstøv på innsida betjeningen virket irritert om du ikke straks handlet og gikk. Slik er det ikke lenger, det er mitt generelle inntrykk Bakerbutikkene har blitt modernisert og det er nesten alltid en kombinasjon av «boulanger - patissier» baker-konditor, slik vi ser det i Norge Det er uten tvil to årsaker til dette. Først og fremst en satsning på kvalitet, og at det har gitt penger i kassa. Parisbakerne oppdaget at kundene gjerne betalte noe mer dersom de fikk kvalitet for pengene sine. Den synkende kvaliteten man fikk i «moderniseringstiden» fra ca 1955 og frem til bortimot 1970-75 er avløst av høykvalitets varer. Gamle, gode ovner, maskiner og teknikker er hentet frem og man har konsentrert seg om smak og ferskhet og ikke

gått på akkord med noe for teknikkens skyld. Det har gitt resultater. Ja, noen har så å si blitt verdenskjendiser på sitt spesielle, gammeldagse brød. (Lionel Polaine f.eks).

Den andre årsaken er at franske bakere har fulgt med i tiden og lagt merke til at folk gjerne spiser på gata Tilbudet i bakerbutikken har endret seg etter den erkjennelsen. Nå finner du påsmurte varer i mange fasonger og med varierende pålegg, ost, grønt. Baguetten er nok den mest vanlige, men utvalget er stort i annet brød også , kun det helt grove mangler. Bakerbutikkene fører gjerne quiche som varmes opp til konsum der og da. De selger mer og flere typer kaker enn de gjorde tidligere. De fleste beregnet på å spises på gata , tas med på kontoret eller ved bakeriutsalgets egne bord i all hast. Egne bord i bakeriutsalget? Det var utenkelig bare for ra år siden.

Det er rart med det. Jo flere

hjelpemidler til å spare tid vi rar, jo travlere rar vi det. Jo mer fritid vi rar, jo mindre tid har vi. Utålmodige og travle spiser vi over alt, og mat i en eller annen form må være tilgjengelig til enhver tid.

Det har blitt med mat som med mobiltelefonen, den brukes på de mest tenkelige og utenkelige steder og til alle tider.

Mobiltelefonplugg i øret, mat i den ene hånda og vannflaske i den andre. Det er dagens moderne Pariser

Kundene har ikke alltid tid til å gå inn i butikken for å handle, men det løs er franskmennene elegant. De åpner vinduet og triller disken halvt ut på fortauet. Med en baldakin over, er det en fullgod butikk At det på fortauet myldrer av mennesker og at trafikken står i stampe i gata, bekymrer ikke verken butikkeier, kunder eller næringsmiddelkontrollen. De reglene som gjelder i Norge kan ikke være EUs standardregler, så mye er sikkert.

Merkelig i grunnen, at våre regler skal være så m ye strengere? Har vi dårligere immunforsvar, mer støv, skitt og trafikk vi, som må holde vinduene stengte og døra lukket? Eller er vi så forb nøye på det?

Foto: Arne W Wisth

Bryllupskakekurs hos Idun

Arne WWisth

10. og 11. april ble det avviklet kurs i å lage bryllupskaker i prøvebakeriet til Idun. Et aktuelt tema som er i skuddet når en vet hva som skjer i Trondheim i disse dager.

Påmeldingen til kurset var ganske enorm. Over 30 meldte seg! Med begrensede lokaliteter ble det bestemt at 14 deltakere ble med i første omgang og så skulle man arrangere et ro-dagers kurs 22. - 23. mai.

Kursansvarlige var Kent Svensson, Alexander Clausen og Toralf Sele som både fikk positiv kritikk og ros da det hele var over.

Deltakerne var:

Janne Elise Rønning, Aina Sæther og Ulla Trøftmoen fra Kongsvinger Baker'n A/S, Wenche Kjelsaas, Baker Hansen, Oslo, Kirsten Gjerde, Kirsten Kakebakeri, Trine Laupet, Lampeland Bakeri, Lise

Pedersen, J. 0. Pedersen Bakeri A/S, Reidun Fossedal og Nora Singsø fra Ivar Halvorsen A/S, Kristin Rostadmo, Rosenborg Bakeri, Anette Westre Hjellen, Westre Bakeri, Magnar Jacobsen, Hjelle A/S og Kenneth Aas, Baker Hansen, Oslo og Gunnar Ragnarsson, Baker Brun , Oslo.

- En fin gjeng som viste sror interesse for å lage rasjonelle og utradisjonnelle bryllupskaker, uttalte Kent Svensson etter kurset.

Det han vel mente med den uttalelsen var at vi så lite bruk av marsipan på kakene. Her gikk det mest i frukt og fromasjer!

Aldri har vel et lignende kurs vært avviklet i Norge. I hvert fall var det første gang i Iduns regi. Et kurs som ga stort utbytte for deltakerne.

DRAGERTE EPLER:

Imponerendemen slett ikke vanskeli9

Karamellsukker:

3 000 g sukker oppløses i 1.000 g vann

400 g glykose tilsettes og det hele kokes til l 50°C. Før kokepunktet nåes, tilsette s rød karamellfarge. Eventuelt tilsettes også smak, f.eks bringebæraroma.

Sett epler på en trepinne. Dypp eplene i sukkeret så snart det har sluttet å boble Sett eplene på en oljet marmorplate eller på silikonpapir. Noen epler kan rulles i sukker etter drageringen. Man kan også sette eplene på et lag sukker isteden for marmorplate eller silikonpapir.

Til hver eple går det med ca 120g karamellsukker, alt etter størrelsen. Man må arbeide raskt

Kilde: Richemont Fachschule, CH-6006 Luzern -_ www.richemont.cc

med dyppingen, fordi sukkermassen avkjøles og derved blir sukkersjiktet på eplene tykkere. Rester av karamellsukker kan tas med i neste kokeprosess. Dragerte epler bør oppbevares på et tørt sted.

Alkohol ,

helbred har hell

HAR DIN BEDRIFT:

• Problemer med brød kvaliteten?

• Dårlig økonomi?

• Perioder med lite fagkompetanse? IIØN øu, CONSVLDNG 4s 90 97 32 46 - Tlf./fax: 73 91 34 14 - koddmun@online.no

VI HAR KOMPETANSE PÅ:

• Mel og melkvaliteter.

• Bruk av tilsetningsstoffer, fett og fettprodukter

• Baking med sur og skolling til bedre brødsmak.

• Oppgradering av resept, bakeprosess, =øktkvalitet på det ferdige produkt, lavere pris og bedre økonomi.

• Kalkulerte resepter, IK-mat styring av bakeprosessen.

Winston Churchill

BAKER·KONDITOR

Manusfrist 8/02: 5. JULI

Bakeri til salgs

Velrennomert, lite bakeri og konditori selges. Godt utstyrt og med eget utsalg i samme bygg Holder til i leide lokaler, sentralt på tettstedet Straumen i Sørfold kommune. Lojale kunder. Gunstig avtale ved snarlig avgjørelse. For mer infonnasjon kontakt Sørfold kommune, Næringsavdelingen, tlf 75 68 50 00

Se også: www sorfold.kommune.no

VELETABLERT BAKERI OG KONDITORI TIL SALGS!

Bakeri og konditori (etabl. 1888) sentralt i Sarpsborg sentrums gågate til salgs. Nær beliggenhet til stort kjøpesenter, på Sarpsborgs torg.

Konditori: 57 sitteplasser.

Uteservering i gågate: Ca. 30 sitteplasser.

Lokalene er nyoppusset i januar 2000.

For mer informasjon: Nina tlf. 98 66 77 60

Enebolig m/bakeri i kjeller beliggende på Brandval

Med mulighet for godt innarbeidet utsalg sentralt i Kongsvinger

Adr: 2219 Brandval Byggeår: 1970

Beliggenhet: Eiendommen er beliggende på Brandval i Kongsvinger kommune.

Ca 17 km til Kongsvinger med alle fasiliteter. Butikk i nærområdet.

Ca 1 km til barneskole.

Tomt: Ca 1 270 kvm , selveier. Innhold : 1 elg: Gang , gjesterom , stor stue, kjøkken , bad m/wc og 4 soverom.

Kjeller : Utvendig overbygget trappenedgang, bakerrom , konditorrom , fyrrom , 2 lagerrom , fryserom, kjølerom, gang, bad/vaskerom, kontor og wc BTA/BOA : 299 kvm/117 kvm

Prisantydning: Kr 1.500 000,- + omk.

Visning: Tirsdag 21 /5 kl. 18.00-19.00

Megler: Støve tlf 62 81 03 67 Avd. Kongsvinger tlf. 62 81 03 50

Nøtterø Bakeri & Kondit o ri AIS e r en håndverksbe drift m e d 40 an satt e p å h e l- og d e ltid. Våre bake rog konditorvare r se lges gje nn o m 15 eg ne utsalg i Vestfold , samt da g li gv arebutikke r. Vårt moderne bakeri ligger utenfor Tønsb e rg

Vi søker etter en erfaren

BAKER

som er rutinert og kvalitetsbevisst. Stillingen vil medføre noe nattarbeid og lørdagsjobbing etter en oppsatt turnusordning.

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser og er behjelpelig med å skaffe bolig om nødvendig.

Nærmere opplysninger om stillingene kan rettes til:

Terje Næss tlf. 33 35 10 70. (33 38 66 37 privat).

Alle henvendelser behandles konfidensielt.

Søknadsfrist 1. juni 2002.

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S Skallestad

3135 Torød

Bedre kvalitet 111ed surdei9

Vi har snakket varmt om surdeig i mange år, og det er i dag mer aktuelt enn noen gang. Trenden er nye produkter fra middelhavslandene, og det brukes surdeig i de aller fleste av disse produktene.

Idun lanserer i disse dager en ny hvetesurdeig av høy kvalitet. Denne surdeigen er 3,5 ganger sterkere enn det som er på det norske markedet, og blir derfor meget rimelig i bruk.

Hvetesur er en helt naturlig surdeig i pulverform, og passer bra i alle lyse brødtyper, og i mellomgrove brødtyper. Vi presenterer forslag til to nye produkter med hvetesur.

COURONNEBRØD

Dette er et fransk brød fra middelalderen som fikk sin spesielle form for å gjøre det lett å frakte

Couronnebrød.

med seg enten på en pinne eller rett på armen.

Couronnebrødet kan brukes til alle måltider, men i Frankrike brukes det gjerne til middager ved siden av supper, salater, osv

Middelhavsbrød.

OPPSKRIFT

Vann 1.000 g, hvetemel ca. 1.300 g, sammalt rug , fin 150 g, hvetesur 20 g, gjær 60 g, olivenolje 50 g, salt 30 g og sammalt ekstra 30 g.

TILBEREDNING

Deigtemperatur: 27°C

Eltetid, spiral: 2 pluss 2 minutter

Hviletid : 20 min

Deigvekt: 500 g

Rasketid: Ca 45 min.

Dampetid : Ca. 20 sek.

Steketemp: 240-210°C

Steketid: Ca. 25 min.

Annet: Slås opp, hviler igjen i nye 10 min Langes ut til en pølse for å lage ring. Dyppes i rugmel. Snittes på kryss og tvers før steking

Odd Cederkvist.

MIDDELHAVSBRØD

Middelhavsbrød er bakt på durumhvete og olivenolje. Durumhvete er en meltype som blant annet brukes til pastaproduksjon , og sammen med olivenolje oser det middelhav.

I Italia benyttes brødet til alle typer måltider.

OPPSKRIFT

Vann 1.000 g, durumhvete

1.6 00 g, hvetes ur 25 g, gjær 7 0 g, olivenolje 70 g, OLympial 60 g og salt 35 g.

TILBEREDNING

Deigtemp: 27°C

Eltetid i spiraleiter: 4 pluss 4 mm.

Hviletid : 20 min.

Deigvekt : 500 g

Rasketid: 45-55 min.

Dampetid: Ingen

Steketemp: 210°C

Steketid: Ca. 30 min.

Annet: Brødet skal rundvirkes og legges med verken opp og dyppes i durumhvete Snitt deigemnet dypt før stek for å fadet riktige utseendet.

Yil Espen så til topps1

Arne W Wisth

Mange innen kondirorbransjen vil kunne se et kjent fjes når de kikker inn på programmet BigBrorher på TYN. Med en forrid som kokk kom han ril Lars Lian i Trondh e im for noen år siden og rok sin konditorutdannel se. Snart ble han en av de fremste også på det om råd er. Blant annet avviklet han kurs på

Espen er også Norgesmester som konditor.

Feinschmecker i Oslo da Lars en gang ble syk, og han har til og med bakt kaker ril kongens fødselsdag. Han har også vært innom kokkelandslaget. Men som det sies så møtte han fo r en tid siden «veggen » og visste ikke helt hvordan han skull e stake opp fremtiden sin Da møtte han bokstavelig andre vegger. Meldte seg til BigBrother og ble «buret»

inne sammen med de andre konkurransedeltagerne på Fornebu.

Etter h ve rt som an dre blir ste mt ut ser det ut som om Espen Larsen (28) foresatt har en so lid posisjon i «Huset» D et ser i hvert fall ut som at de som er innenfor ikke vil miste en slik personlighet som de a lltid rådfører seg med når det gje lder mat-

AS BAKERI ~ MASKINER

laging og når de føler at de vil betro seg til noen Og ennå har han ikke gått ril se ngs med noen av jentene i «H uset ». Han ser ur som en leder type innenfor veggene. Går han ril topps venter d et en million kroner i premie. Vi krysser fingrene!

For frokostbrød og andre rektangulære rundstykker.

Bildet viser Quadro med fuktanordning og avsetning på strøbord.

Gunnar Schjelderups vei 9

P.b. 4388 Torshov, 0402 Oslo

Tlf 22 22 00 50

Fax 22 22 00 55 www.bakerimaskiner.no

Brød & Kaker AS står allerede på et solid fundament med 9 bakeribedriHer

Kjeden skal bestå av betydelige og solide bakeribedri~er som har butikkdri~ som et viktig forretningsområde. Butikknettet vil være kjedens styrke i fremtiden.

Arne W Wisth

Brød & Kaker AS ble startet 1. januar 2001, og etter et grundig forarbeid ble Gunnar Schive ansatt som daglig leder 1. mars samme år. De åtte bedriftene som kom med i første omgang var Baker Hansen AS i Oslo, W B. Samson i Oslo, Nøtterø Bakeri & Konditori AS, Jørgensen & Co ANS i Arendal , Dampbageriet AS i Kristiansand, Brun Holding AS i Bergen, Molde Bakeri AS og Holm Bakeri & Konditori AS i Stjørdal.

Senere har Tor Sevaldsen Konditori AS i Kristiansund kommet med.

- Vi har alle vært med på å samle kunnskap og bygge dette opp i fellesskap, sier styrets leder Arnt Hals. Gunnar Schive legger til: - Vi tror det har vært riktig å lage et fundament før vi vurderer flere aksjonærer. Et fundament der vi også skal kjenne hverandre godt. Vi ønsker ikke å bli så mange aksjonærer at vi mister den gode kontakten. Kanskje vil vi være 12-15 aksjonærer i løpet av noen år.

I løpet av den korte perioden har de hatt to generalforsamlinger og tre aksjonærmøter samt reist på studiereiser. De har hatt faglige samlinger hvor blant annet forholdene rundt generasjonsskifte har vært tema, både det som berører familien og der skattemessige Da ser man fordelen med å dele på utgiftene for å løse en utfordring alle har. Det gjør også at man kan benytte de beste rådgiverne. Videre er det dannet arbeidsgrupper og den ene gruppen er nå komm et godt i gang med en løsning på nettverk og intranett.

Et innkjøpsråd er dannet med 4 personer der hver person har sitt spesialfelt på blant annet bakeri, konditori og butikkdrift.

Oppgaven med å skaffe alliansepartnere står dem nært. Både innenlands og over landegrensene De har allerede opparbeidet gode kontakter i Norden.

Kjeden har medlemskap i Retail Institute Scandinavia, dette for å ra et godt innblikk i hovedtrendene ute i verden. -

Meget spennende å være med der, vi blir blant annet invitert med på konferanser og strategimøter, sier Arnt Hals.

Gunnar Schive sier videre:Noe av det vi legger stor vekt på er å bli virkelig gode p å salg gjennom egne butikker. Alle medlemmene i Brød & Kaker har egne utsalg og sitter på m ye kompetanse om butikkdrift. Dette vil man utnytte til felles beste. Medlemmene profilerer seg selv med sine egne logoer og merkevarer.

Butikknettet skal være vår styrke , det er her vi virkelig kan skille oss ut i bransjen og være attraktive. Av den grunn vurderer vi å danne et eget selskap som skal utvikle butikknett og konsepter med høy kvalitet på siden av de butikkene som hvert e nkelt medlem profilerer seg med i dag. Her vil det kunne skje mye spennende.

Kjeden sentralt inngår innkjøpsavtaler med aktuelle leverandører, men man har ikke felles fakturering. Innkjøpsavtaler og rutiner er i godt gjenge. Kjedens administrasjon består av en person og det er en forutsetning at alle medlemmene føler eierskap og bidrar aktivt for fellesskapet. Det er utarbeidet en egen aksjonæravtale slik at der ikke skal være tvil om hva som gjelder. Det ligger en stor resurs i kjedens høyt kvalifiserte nøkkelpersoner. Brød & Kaker leier kontor hos W. B. Samson i Gyldenløvesgate 8 i Oslo der Gunnar Schive kan treffes på telefon 22 54 23 74 - Vi er en intim organisasjon der kommunikasjonen forgår på telefon og med E-post , slik at vi nærmest daglig kan føle hverandre på pulsen. Kjeden er nå godt etablert og vi satser på at også nye aksjonærer skal føle seg godt til rette når de blir med, avslutter Gunnar Schive.

Daglig leder Gunnar Schive (t.v.) og styrets leder Arnt Hals i Brød & Kaker har sammen med medlemmene lagt et grunnlag som lover godt for den videre driften.

»etifrance ®

Baguetter blir best med fransk mel. Hveten som dyrkes på de solf)rldte slettene i Nancy får nemlig en helt unik bakeevne. Baguetter bakt på dette melet får en kraftig aroma, en luftig konsistens og den helt spesielle sprø skorpen som kjennetegner en ekte Delifrance baguette.

Det er kanske ikke så underlig. For det er med mel som med druer eller kaffe: Avlingen påvirkes av stedet den dyrkes på. Derfor har baguetter fra Delifrance sprøere skorpe og kraftigere aroma.

Pals har samarbeidet med Delifrance i mer enn 20 år - og vi lanserte navnet"Baguette" i Norge. Det har gitt norske bakerier en enkel og lønnsom måte å møte kundenes nye matbehov på.

Når du velger Delifrance baguette fra Pals - får du baguetter kundene foretrekker. Det gir høyere salg av produkter du tjener godt på!

Mestertyven Gjest Baardsen var et matmenneske Nlr han entret et stabbur. tok han først for seg av maten. Ikke minst var han en hund etter brødvarer, med en fln nese for duften av ferskt bakverk. Der bøndene bakte godt bred. var det gjerne ogsl velsttnd pl andre mlter. Om noen nordmann har gjort seg fortjent til l fl et brød oppkalt etter seg, ml det være Gjest Baardsen Knapt noen andre har levd sl ofte og sl lenge pl vann og brød som ham. Men et brød kan brukes til sl mangt. 23. juni da Gjest ble innsatt i den rømningssikre delinkvents• arresten pl Bergenhus festning, fikk han lov til l ta med seg et surbrød fra sin tidligere arrest i kjelleren under Bergens rldstue. Inne i brødet hadde han gjemt en pennefjær. et blekkhus, sin engelske fallekniv og en liten fli. Takket være kniven og filen, i tillegg til en spiker han hadde funnet. klarte han omsider l skjære seg gjennom en tykk eikedør. Det var siste gangen Gjest Baardsen unnslapp. Etter noen dager pl frifot. ble han arrestert pl Damsglrd. Siden ble han forflyttet til Akershus festning, der han tilbrakte atten lr som festningsslave. Det hevdes med pllitelighet at han i en periode arbeidet i festningens bakeri. Gjest Baardsen-brødet er garantert fritt for filer og Endelig kan det med sikkerhet sies at Gjest Baardsen har rent mel i posen

Et saftig, velsmakende brød med lang holdbarhet!

Spør etter Gjest Baardsen brødet hos din baker