Baker & Konditor 5. utg. 1996 95. Årgang

Del 9ode ideer 01 tanker med andre

Deter pause i lønnsforhandlingene melleom BKLF og NNN nå r dette skrives Etter to d ager med nyttige diskusjoner og avklaringe r vedrørende en del tekniske spørsm å l og formuleringer i Baker- og konditoroverenskomsten ble vi enige om å ta en pause i forhandlingene før diskusjonen om den økonomiske rammen for alvor t a r til. Selv om norsk økonomi generelt går bra, tilhøre r vår bransje en økonomisk presset næring som økonomisk slett ikke er sammenlignbar verken med olje- , bygge- eller verkstedbransjen. Vi kan derfor ikke gi de samme tilleggene sentralt og lokalt som disse bransjene. Det viktigste for de aller fleste bedriftene er å styrke egenkapitalen slik at de har ressurser til produktutvikling og nødvendig fornyelse av maskiner og utstyr Selv uten lønnstillegg vil de ansatte få økt kjøpekraft i 1996 på grunn av lav prisstigning , lavere renter og det så kalte «overhenget » i lønnstillegg fra 1995 . Jeg håper at vi for en gangs skyld kan forhandle oss frem til et anbefalt forslag uten å gå veien om meglingsmannen - det vil være en «seier» for begge parter

Denneste store begivenheten i vå r bransje er BKLFs landsmøte i Bergen Forberedelsene er stort sett ferdige og nå er det opp til deltagerne og værgudene å sørge for at vi få r en hyggelig weekend

i Bergen Jeg hå per at du tar deg tid til å lese gjennom årsberetningen for 1994 og 1995 i denne utgaven av BK - den forteller det meste om hva landsforeningen har vært opptatt av de to siste å rene De tilsendte sakspapirene inneholde r nødvendig informasjon om alle sakene som skal behandles på landsmøtet hvor jeg hå per at også du vil være tilstede

Iforrige og denne utgaven av BK har vi fokusert på bruk av energi i bakerier Årsaken til det er at all erfaring tilsier at det er mulig å redusere energibruken betydelig i de aller fleste bakeriene Dette kan vanligvis skje uten de store investeringene Økt kunnskap og bedre rutiner i produksjonen vil for de aller fleste kunne resultere i et bedre økonomisk resultat Jeg håper derfor at BKLFs medlemmer vil gjøre bruk av de ressursene som myndighetene stiller til disposisjon for dette arbeidet i 1996 og årene som kommer. I første omgang har vi fått kr. 550.000, vi kan få mere til neste å r dersom vi kan dokumente r e behov og resultater.

Svært

mange av de som leser BK er ledere BKLF startet høsten 1995 sitt første lederkurs på mange å r. Kurset går over 4 weekender og tilbakemeldingene fra kursdeltagerne er svært positive.

BKLF har derfor besluttet å sette

igang et nytt kurs med inntil 20 deltagere høsten 1996. Hovedtemaene på kurset er Ledelse , Organisasjon og Salgsoptimering (LOS) Mye gruppearbeid og plenumsdiskusjoner gjør kurset svært matnyttig for deltagerne All erfaring viser at ledere av norske bakerier stort sett sliter med de samme utfordringene og problemene Derfor er det inspirerende å komme sammen med kolleger og eksterne ressurspersoner å drøfte mulige løsninger som kan gjøre hverdagen letter for den enkelte og medvirke til at bakeriet oppnår bedre økonomiske resultater. Benytt deg derfor av denne muligheten og meld deg på!

Til slutt et aldri så lite hjertesukk fra min posisjon som redaktør av dette bladet. Vi har en rekke leverandører som er ivrige og flinke til å skrive artikler Det jeg savner er imidlertid meningsytringer fra dere som er daglige ledere i bransjen , fra lærere på baker- og konditorlinjen og fra andre lesergrupper. Dere har en masse meninger og interessante synspunkter når vi møtes i ulike sammenhenger, men dere kan så avgjort bli flinkere til å sette noe ned på papiret og sende det til BK . Det er viktig å dele gode ideer og tanker med andre - det er med på å utvikle og styrke bransjen og gjøre BK til et enda mere interessant blad å lese

0

NÆRMERE 300 DELTAGERE vil være tilstede

4D Baker- og konditormester Bernt Lie-Nielsen på landsmøtet i Bergen S0ÅR!

4I> Den franske regjering erklærer æ Sukkerkurs i EUROPEISK TOPPKLASSE på KRIG MOT DAGLIGVAREKJEDENE Halvorsens Conditori - EN LEDIGERE STIL appellerer til kundene, NORDISK MESTERSKAP for unge konditorer æ ø sier Kongsbergbaker i Gateborg

4D

Nå er Idun Industri AS æ Ide som kan gi deg en rimelig og forskri~sSERTIFISERT ETTER ISO-9002 messig utstilling

"Odd, hvorfor satse på brød til grillsesongen?"

50 g gjær

50 g olivenolje

50 g yoghurtpulver

200 g 4-korn

200 g sammalt hvete mellomgrov

ca. 1000 g hvetemel

Oppskrift på Grill-fin:

100_() g vann

I S gP lympia l Datafree iO g ji alt

5?-o gjær

.:;p ffi iv eno lj e

50-g ~ oghurtpulver i

ca. li O g hvetemel

Fell for begge oppskriftene: E lte 2 + 5 n:ri'lf.15cigt~ 0 Hvil : 20 min. Bakes som h gam dagse fran skbrød etc stekes som normalt.

Landsmø1e1 li Beraen

Knut Maroni.

BKLFs landsmøte i Bergen 8. juni nærmer seg med stormskritt. Alle medlemsbedriftene har fått tilsendt sakspapirene til møtet og i denne utgaven av BK finner du styrets beretning for årene 1994 og 1995

Beretningen vitner om høy aktivitet på mange områder og bærer sitt tydelige budskap om at bransjen er i stadig forandring. Alt er nå klart til å ta imot nærmere 300 deltagere på landsmøtet og jeg håper at værgudene virkelig står oss bi også under dette arrangementet.

I tillegg til godkjenning av beretning og regnskap for årene 1994 og 1995 vil en av de viktigste sakene være etableringen av en ny landsforening«Næringsmiddelbedriftenes

Landsforening» - sammen med Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL). NIL nedlegges, mens BKLF fortsetter som bransjeorganisasjon, men kjøper sekretariatstjenester fra den nye landsforen ingen. Landsmøtet skal også behandle «Blaalidutvalgets» innstilling om gjensidig medlemskap og styrets forslag til strategiplan og langtidsbudsjett for årene 1996-1998.

Selve landsmøtet blir avsluttet med valg av nytt styre og valgkomiteens forslag er presentert annet sted i denne utgaven av BK.

Den faglige konferansen vil ta for seg salg av bakervarer både gjennom egne utsalg og i dagligvarebutikkene Et viktig, men akk så forsømt tema hos mange! Det er ikke nok å ha gode produkter dersom du

Lite foru1siabar1

ikke klarer å få produktene solgt. Sammenlignet med mange andre bransje r har vi mye å lære på dette viktige området og en del nye impulser vil du garantert sitte igjen med etter å ha deltatt på den faglige konferansen 9 . jun i. Hovedansvarlig er konsulent Bente Brokner fra Varehandelens Høyskolekjent av mange som kursansvarlig for foreløpig 9 butikkkurs i løpet av 1995/ 1996. Dette blir selvsagt ikke noe nytt butikk-kurs, men noen erfaringer fra disse kursene vil vi helt sikkert få høre. Jeg gleder meg til konferansen og håper at riktig mange vil delta . Vel møtt i Bergen!

verdensmarked for korn

Prisen på norsk korn har vært to til tre ganger høyere enn prisen på verdensmarkedet i perioden 1985 til 1995. Mens prisen på norsk korn har vært stabil i hele perioden har prisene på verdensmarkedet svingt med over I00% Dette er noen av konklusjonene i en rapport Statens

Kornforretning har utarbeidet på oppdrag fra Landbruksdepartementet. Rapporten er utarbeidet for å gi myndighetene et grunnlag for å vurdere de fremtidige beskyttelsesbehovet for korn og kraftforprodukter - Vår konklusjon når det gjelder prisene på korn og kraftfor på verdensmarkedet, er at disse er svært lite forutsigbare. Bare marginale deler av prissvingningene kan forklares med gjentagende sesongvariasjoner Prissvingningene skyldes derimot blant annet vært i vekstsesongen og poli-

t iske vedtak, uttale r administrerende direktør Øystein

Haslum i Statens

Kornforretning Norske kornpriser har i samme periode vært langt mere stabile, noe som har sammenheng med avtalefestede priser i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene Rapporten fra Statens Kornforretning konkluderer med at det histo r isk ikke ha r vært noen sammenheng mellom prisnivået i Norge og på verdensmarkedet.

Omlag I0% av verdens kornproduksjon omsettes på verdensmarkedet Analysen viser at prisene på dette markedet historisk har svingt så kraftig og uforutsigbart at det ikke er mulig å angi et nøyaktig beskyttelsesnivå. Dagens situasjon illustrerer dette hvor prisen på europeisk hvete nær er fordoblet siden sist sommer

Rapporten konkluderer

med at mel og ferdig blandet kraftfor bare i meget liten grad omsettes på verdensmarkedet. En historisk analyse av pr isforskjeller innenlands og på verdensmarkedet er derfo r ikke gjennomført. Statens Kornforretning anser imidlertid import fra naboland som aktuelt , uten at rapporten gir svar på hvilken beskyttelse norsk produksjon trenger for å møte en slik konkurranse. - Vår analyse er basert på data fra tiden før WTO-avtalen trådte i kraft Denne avtalen sammen med nedbygging av offentlige kornlagere vil påvirke verdensmarkedet Dette vil kunne slå ut i enda større svingninger i prisene i fremtiden er vurderingen fra Øystein Has lum.

Brød skal ikke wære e1 nt

Arne W Wisth

- Storhusholdning er definitivt den størst voksende gruppen når det gjelder omsetning av bakervarer i Norge. Dette fremholdt markedssjef Geir Alsaker fra Baker Brun i Bergen da han foreleste for 25 kjøkkensjefer om «Ferske bakervarer til hele Norge» under Brødfaktas seminar på Fossheim Turisthotell i Lom i april.

Imange år har Brødfakta sendt ut sine brosjyrer til kjøkkensjefer med oppfordringer som; - Gjør brødet ril et fristende blikkfang på frokostog lunsjbordet. Allerede i startfasen som direktør for BKLF begynte Knut Maroni å tenke på om brosjyrene og opplysningene i dem nådde «hjem» til kjøkkensjefene. Burde man ikke gå andre veier for å nå frem? Ideen modnet slik at i april kunne to kurs realiseres for kjøkkensjefer fra hele landet - emnet var brødvarer. Responsen var overveldende - 25 deltagere på hvert av kursene i regi av Brødfakta! At Fossheim T urisrhorell i Lom ble valgt som kurssted tror vi var et heldig valg. Forholdsvis kort vei over fjellet ril deltagerne fra Vestlandet og Trøndelag.

Faktisk lengst for de som kom fra Oslo (34 mil) 16. april var deltagerne samlet ril orientering og velkomst av den landskjente kjøkkensjefen Arne Brimi. Ikke bare gjennom matserveringen og hans «nærkontakt» ved alle måltider, men også som foredragsholder var han en opplevelse. Også på seminarets andre dag fikk deltagerne oppleve ham da han kåserte over emnet «Mattradisjoner». Da hadde han dessuten praktiske «øvelser» og arbeid med brød sammen med bakermester Tore Sigernes.

onde». Vanligvis opplever vi at servitøren kommer inn på kjøkkenet og roper: «Gjestene er kommet - hvor er brødet?» Er det virkeligheten at vi da gjemmer brødet bak tallerkenene og brødet blir stående over ril neste måltid? En ting kan slås fasthusker gjesten frokosten er det ensbetydende med suksess for serveringsstedet. La ikke brødet være et nødvendig onde. Bedriften er ikke tjent med at det serveres dårlig brød. Her må

Kjøkkensjef Jon Nylænden utfordret bakerne med sitt engasjerende innlegg.

Tor-Herman Næss fra BKLF innledet 17. april med å ta opp trender og utviklingstendenser og spisevaner som har betydning for brødomsetningen og det norske kostholdet. Dermed var det kjøkkensjefenes tur. Kjøkkensjef Jon Nylænden fra Kongsberg var et heldig valg ril å forelese over emnet «Godt brød gir god økonomi». Nylændens innslag inneholdt en rekke velmente provokasjoner. Han fremholdt at flere og flere spiser brød og sløyfer middagen, og at det settes store krav ril brødet:Brød har metningsverdi, det er billig og næringsrikt. Dessverre rar vi ikke brødet helt på alvor i dag. Bruker vi brød ril alle måltider vil vi oppdage at dette gir god økonomi. Vi må slutte å «mishandle» brødet, og heller gå litt bort fra å sette frem alt for flotte bufferer, fremholdt han:Brød er blitt bufferens «siste

«Vi må slutte å mishandlE brødet.»

Deltagere på det første kurset som ble arrangert 16. - 18. april på Fossheim Hotell i Lom.

det også stilles krav ril leverandørene Hvis du sier til dem at brødet skal leveres kl. 07.00 om morgenen så må det for all del ikke ankomme kl. 07.30! Dette er et alment problem som ikke bare oppstår hos oss på Kongsberg.

wendi9 onde på buffeten

HAR VI STILT KRAV TIL LEVERANDØRENE?

En bakerleverandør sa ril meg en gang da jeg rok opp derre problemer: - Jeg kan da ikke ha en mann ril å bake spesielt for deg. I dag etter ar jeg skifrer leverandør kommer han og spør: - Hvorfor kjøper du ikke av meg) Nylænden etterlyste også bakerenes initiativ: - Hvorfor kommer ikke bakeren ril oss og snakker om brød? Vi vil gjerne vire om produktene hans. Vi vil ha nærkontakt for å løse problemer og diskutere fag sammen. Oppbevaring av brød er også et sorgens kapittel blant kjøkkensjefer. Her er informasjon mangelvare, fremholde han.

Henvendt ril Brødfakta sa han at han satte et stort spørsmålregn ved nytten av å få haugvis med brosjyrer i fanger. Litt personlig kontakt med de rette instanser vil være ril langt mer nytte. Dermed berørte han «kongstanken » som Knut Maroni har grunner på i flere år. Baker- og kon-

godt brød hos kjøkkensjefen gavner brødforbruker i Norge:Vi har ikke noe i mot at dere lager brøder selv, understreker han Han var glad for at Nylænden rok opp problemet med hvordan ditormester Tore

Sigernes hadde neste innslag med tittelen «Den lokale bakers fortrinn». Han syntes Nylændens innslag var noe av

«Et godt brød hos kjøkkensjefen gavner brødforbruket.»

det mest belærende og mest interessante han hadde hørt. Han følte seg litt beskjemmet på bakerleverandørenes vegne over at, for eksempel, avtaler ikke overholdes: - Slikt skjer, men skal ikke forekomme. Selv har jeg tenkt gjennom problemer mange ganger, men med 432 leveringssteder hver eneste dag er der bare å konstatere ar der uunngåelige skjer en gang iblant. Sigernes berømmer Nylænden for ar han var ærlig i sine utspill, og ar i hvert fall han skulle gjøre sitt beste i fremtiden for å være mest mulig «intim» med kjøkkensjefene. Videre rok Sigernes opp viktigheten av ar

Tore Sigernes demonstrerte og foreleste. Her f'ar han hjelp til veiingen av brøddeig fra Knut Maroni.

man oppbe va rer brød. Etter hva han selv hadde lært var der aller beste å oppbevare brødvarer i leirkrukke med lokk:

- Men hvem skaffer seg slikt utstyr? Han etterlyste her ursryrsleverandørenes innsats, de må på dette områder kunne komme med mer inngående informasjon. Kanskje kunne også Brødfakta i tillegg gjøre en ekstra innsats Tore Sigernes foretok også en del praktiske demonstrasjoner, og spørsmålene fra seminardeltagerne tydet på at dette var nyttig lærdom. Baker Brun i Bergen står foran en landsomfattende distribusjon under visjonen: «Ferske bakervarer ril hele Norge». Til åra seg av distribusjonen har de fatt med seg firmaer Jensen & Co, som har et landsomfattende distribusjonsnett: - Der ligger mange års forberedelser bak derre prosjektet. Hovedpoenger med at forberedelsene har rare lang eid er ar der hele skal tilrettelegges for gode bakverk og

ikke srandariseres i snevre produkter som gjestene etter hvert går lei av, uttalte markedssjef Geir Alsaker fra Baker Brun under sitt innlegg «Fe rske Bakervarer ril rett tidspunkt».Dere kjøkkensjefer skal være vår rettesnor i denne utviklingen, la han ril. På seminarets første dag var Ingrid Espelid Hovig og Statens ernæringsråds direktør, Gun Elin Bjørnebo, innom. Begge fremholde ar dette seminaret var er stort skritt i riktig retning for både baker- og kokkebransjen. Aftenen var en stor opplevelse med «Stor middag» tilrettelagt av Arne Brimi og hans stab. Deltagerne var alle enige - kurset, oppholdet og

Ingrid Espelid Hovig og Statens ernæringsråds direktør, Gun Elin Bjørnebo, måtte også en tur innom kjøkkenet for å hilse på Arne Brimis dyktige stab.

værer hadde vært praktfullt og lærerikt. Alle håper at derre «eksperimentet» fra Brødfakras side blir gjentatt.

Gode konkurrenter

1 en amerikansk småby hadde byens to bakere alltid et godt øye til hva konkurrenten drev med. Den ene så med bekymring på at den andre bakeren i stadig større grad fikk flere og flere kunder. Noe måtte gjøres. Heldigvis kom hans sønn tilbake som krigshelt fra Vietnam, og dermed fant bakeren på å stille ut et stort bilde av sin sønn hvor han

skrev under: - Krigshelter spiser vårt gode brød. Kundene strømmet til. De ville gjerne møte krigshelten og smake på de annonserte gode bakervarene. Den andre bakeren skjønte at noe måtte gjøres, og snart kunne man lese på et skilt i hans utstillingsvindu: - Man behøver ikke være noen helt for å spise vårt brød!

UNIBAKA/S

MASKINER OG UTSTYR FOR BAKERI- OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

Postboks 24 Risløkka, 0518 Oslo - Tlf.: 22 72 14 14 - Fax: 22 72 13 13

Cl/I' Haton-Parta SN

Den nye generasjon en- og tokammermaskin fra WP Haton er kommet.

Leveres i en fleksibel utførelse, hvor man på en enkel måte kan koble om fra en til to kammer, eller fra to til fire kamre.

Vektintervall fra 50-2.000 gram

Kapasitet opp til 2 .400 produkter pr. time i to-kammer utførelse.

Parta deigdelere leveres med det spesielle

NI-RESIST stål, som ikke angripes av deigsyren. Dette medfører ekstremt lang levetid på maskinen.

Kontakt oss for nærmere informasjon og et pristilbud

Konkurransedyktige priser

Telefon: 22 72 14 14

Teletax: 22 72 13 13

Besøksadresse: Brobekkveien 104B 0583 Oslo

ontinental - og særlig ransk kakekunst sto i okus da Formaskolen arrangerte kurs for unge, lovende, og ferdigutdannede konditorer. 17 deltok på det vell ykkede kurset som ble kalt «Kaker i form » Denne gang var Pascal Dupu y engasjert til å demonstrere sine konditorkunster. Han er internasjonalt kjent innen faget, og har selv er bakeriutsalg i Oslo sentrum. Her flir man servert kaker inspirert av franske tradisjoner dekorert med friske farger fra bær, nøtter og frukter.

KLIMA AVGJØR

Der er klare forskjeller i fransk og norsk konditortradisjon. -Klimatiske forhold gjør at vi har brukt mer fløte i våre kaker, forklarte Hans Petter Nilsen; - der varme klimaer i sør gjør ar derre ikke er mulig, og de har da heller ikke samme tradi-

sjon som oss på dette området. Til gjengjeld har franskmennene utviklet kaker hvor gelatin og fromasj er viktige ingredienser. De bruker mer konditorsjokolade, bær, nøtter og frukter i sine kaker. Tilgangen på bær og frukter her hjemme har jo vært svært sesongbetont, og vi har ikke «boltret » oss med disse råvarene på samme måte som i Frankrike og Italia.

Kursleder Svein Flesland del-

te mange av disse synspunktene og understreket betydningen av et slikt kurs: - Vi arrangerer dette kurset fordi vi ønsker å bidra til impulser og ideer som kan komme til n ytte. Jeg har inntrykk at at slike kurs er populære og inspirerer ril nye ting i det enkelte bakeriutsalg, noe som er en målsetting for oss i Forma, understreker han.

NYE DISKER

- Det spesielle ved disse kakene er at de lages i form, vi kan gjerne kalle dem støpekaker. Selvfølgelig lages de uten noen kunstige rilserringsstoffer, alt lages helt fra grunnen av, sier Pascal Dupuy som under kurset demonstrerte en rekke kaketyper for de meget engasjerte konditorene. På forhånd hadde hver enkelt deltager flirt en mappe med resepter.

Derfor var det mye marnyrrig å ra med seg fra derre kurset. Når det gjelder pynting av kaker har vi mye å lære fra Dupuy.

PYNT FOR KUNDEN!

- Du må renke på hvordan

kunden skal se kaken når du skal pynte den , sier Dupuy. Du må pynte utover! Kundene skal bli nysgjerrige , stoppe opp foran utstillingsvinduet og helst komme inn for å kjøpe en kake, legger han til.

I Pascals Konditori flir alle kakene et plastomslag som holdes sammen av et lite klistremerke med påtrykt firmalogo . Derre fungerer utmerket i markedsføringen av kakene, man legger først merke ril flotte kaker og ser deretter firmasignaturen på h ver enkelt av kakene.

FORNØYDE DELTAGERE

Deltagerne vi snakket med under kurset var meget fornøyde. De hadde sine egne tanker om hvor viktig det var å tenke utforming og pynting av kaker. - Der må se godt ur og gi folk lyst på en kake, uttalte Thomas Stensrud fra Martin Nordby NS. For ham var der viktig å fli ideer til nye ting man kan satse på, og på kurset fikk han mange n yttige tips ril å teste ut på sine kunder.

LÆRE AV ANDRE

Lære av andre og andre tradisjoner var viktig for Thomas Stensrud: - Dette øker bredden på hva konditorarbeid er, og minner oss på hvor mye vi har glemt. Det vi har sett på kurser er noe av der ypperste som lages i Norge i dag. Denne typen inspirasjon er nødvendig for å ra evne til å fornye seg.

VIL FORSØKE

Kurser var bygget opp rundt Pascal Dupuys fremvisninger, og der var ikke lagr opp ril ar deltagerne skulle gjøre praktisk arbeid. Kikki Sigernes var først skeptisk til at man ikke skulle gjøre noe praktisk, men i ettertid synes hun dette er en god løsning: - Vi kunne konsentrere oss fullt og helt om reseptene, og der var utrolig lærerikt! Dupuy er en perfeksjonist og uhyre dyktig. Der har vært veldig inspirerende å oppleve ham, og det er fint at han har vært så generøs med reseptene. Også Kikki Sigernes var sikker på ar der var verdt å forsøke en satsing på kakene også i deres utsalg

Bakehuse1 Hauae & Lindaas sa1ser på eane

Marsipankake til alle ved åpningen i mars.

De Aeste te n ke r ve l i fø rste rekke på Bake hu se t

Ha u ge & Li nd aas A/S i H augesund som et in d u s trib a keri. De har 6 eg ne utsa lg og i den se n e re tid ha r det h er sk je dd store forand ri nger. Deres

« T esa long » er a ll e rede eta bl ert i bybildet med eksklus iv t int eriør og 2 1 mars åpnet de et nytt inte ressant utsa lg i k jøpese n teret

Oasen City. Bake hu se t H a n del A/S er et datte rselskap av Bake hu set H a u ge & Lin daas

NS. Adm inistrasjo n ssjef Liv Kval e tar seg av di sse u tsa lgene og er op t imis ti sk for den videre utv ikl inge n De h a r va lgt in nred nin g fra Berne r Lad e n bau som er spesia li st i u t fo r minger so m de rr e. Bla nt a nn e t kan v i

nev n e Møve npi ck- ko n septet Marc h e, so m fi kk et ve rdensomspe n nende re n om m e og b le et ekse m pel fo r a ndr e. Fakt isk h a r det n ye ut sa lge t i H a u ges un d likhetsp u n kt e r m ed n evnte ko nsept.

Fransk kria 1110c da9li9warekjeder!

Den fr a nske r egje ri ngen har erklært krig mot de store supe r ma rkedkjedene , kan vi le s e i a r tikler i Stav a nger

Aftenbl a d og Bergens Tidende

Regjeringen beskylder dem for et prisdiktatur som små og mellomstore leverandører ikke har en sjanse til å overleve Hele den franske konkurranseloven blir nå omarbeidet 1 fremtide n blir det forbudt å tilby va re r i supermarkedene under inn kjøps- og produsentpr is

Den store merkesaken er blitt baguetten , som de store

kjedene selger for en franc eller omregnet 2,20 kroner pr stykk , mens bakeren trenger nesten fem kroner bare for å få dekket omkostningene Det ha r da ogs å ført til at flertallet av Fr ankrikes 35 .000 bakere sliter med en økonomi med røde tall , og det i franskbrødets hjemland

Ca 500 av varene i «hangarene » selges til en hver tid til priser som ligger under kostnadsn ivå. Det skyldes delvis at leverandørene er blitt presset på pris , dels at kjedene selger med et visst tap , i erkjennelse av at hvis kunden først er kommet innenfor , så handler hun eller han stort

Pr isundersøkelser i Frankr ike viser at hvis den gjennomsnittlige handlekurven for uken blir fyllt opp, ligger regningene ikke så mye under niv ået i den øvrige dagligvarehande len Er det noen som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen?

Sett enersl på dassorden!

John Rosseland

Flere og Aere bakerier setter energi på dagsorden og det viser seg for de fleste å være lønnsomt. For å komme igang med dette arbeidet bør bedriften ta stilling til følgende spørsmål: Hvorfor skal vi arbeide med vårt energibruk? Hvem skal ha ansvaret for dette arbeidet? Hvilke ressurser skal vi benytte? Hvordan skal vi kunne redusere våre energikostnader? Dette bør nedfelles i en enkel energiplan Den bør være mest mulig konkret og tidfestet, slik at den kan funksjonere som et verktøy for bedriftens ledelse. Her følger et forslag ril utarbeiding av en slik energiplan:

1 Formål. Her må det konkretiseres hvorfor bedriften ønsker å arbeide med sine energikostnader. Aktuelle forslag kan være: - Redusere kostnader. -

Markedsføringseffekt (miljøbedrift). - Verktøy for planlegging av nytt utstyr/anlegg.

2. Ansvar. Her bør det nedfelles hvem som har ansvaret for å få gjennomført de tiltakene som denne planen legger opp til.

3. Ressurser. Det må settes opp hvilke ressurser som skal benyttes både menneskelig og økonomisk. Videre bør det settes opp krav til rentabilitet på eventuelle investennger.

4. Tiltaksplan. Her følger et oppsett over de tiltak som skal gjennomføres. Hvert tiltak bør

Skal noe

tidfestes, angis kostnadsramme og hvem som er ansvarlig. Dette er noen forslag til tiltak:Innføre kunnskaper om energibruk blant de ansatte. - Innføre rutiner angående bruk og vedlikehold av utstyr. (Dette kan integreres i bedriftens internkontroll). - Innføre regelmessige kontrollrutiner over energibruk i forhold til produksjon. - Innføre informasjonsrutiner ril til de ansatte - Skaffe oversikt over eget forbruk/kosmader i forhold til bransjens gjennomsnittstall.

ISette opp tilstandsrapport på utstyr og anlegg. - Innføre rutiner for informasjon om markedspris på forskjellige energibærere til enhver tid. - Skaffe oversikt over aktuelle tiltak med inv es teri n gsanal yse.

5. Kontroll. Det må settes krav til oppfølging slik at bedriften kan se at de forskjellige tiltak som blir gjennomført får den ønskelige effekt. Eksempel p å slike kontrollrutiner kan være: - Sjekk av bruk og kontrollrutiner. - Rapport oppfølging om forholdet mellom energibruk og produksjon.Rapport oversikt over gjenneomførte tiltak i forhold til den oppsatte energi planen.

Jeg håper dette kan være et hjelpemiddel for bakeriene til å komme igang med å redusere energikostnadene. Utfordringen må være å sette ENERGI PÅ DAGSORDEN NÅ!!!

l.

«En ledigere stil appellerer til kundene»

Det sier Evelyn Martinsen ved Lampeland Bakeri på Kong sberg . Hun og hennes mann , Øyvind Mart insen , overtok baker ibedri~en i I 978, og har i dag 8 utsalg innenfor byområdet. Det siste utsalget ble åpnet 22 . februar, og er et enestående eksempel på at nytenkn ing skaper suksess .

Ekt e p a re t Martin sen komm e r o pprinnelig fra Sa rp sborg I 1970 var Ev e ly n a n sa tt ved Kongsberg V å p e n fa brikk , men s Øyvind h add e a n sva ret for konditordele n ve d Lamp ela nd Ba ke ri. I 19 78 bl e h a n for es purt o m å ove rta hel e b e drift e n : - V i va r un ge og dumm e. G ud sjelo v a t v i ikk e v iss t e d e r. M e n i da g gå r d e t h ele g re it , s ier Ev el y n m ed e n la tt e r.

D e t n ye ut salge t e r e n m e llomtin g m e llom kafe, restaurant og b a k e riut sa lg D e t hele virker hj e mm e k os elig og framfor ale

re ne og p e nt ov eralt. Andre e tasje e r fo r ikke-r ø ke re , m e ns det rø yk es fritt i fø rst e e ta sje.

Kund e n e h a r e t e normt kakeutval g å vel ge fr a i tillegg til diverse va rmrett e r: - Vi prøver hele eid e n å finn e p å n ye ting En g an g fikk vi e n hv e t ed e ig som vi fø rs t b e tr a kt e t so m mi s ly kket.

So m en p røve fa ne v i p å å la ge fy llc e h ve t e h o rn av d e igen.

R es ult a t e t bl e e t produkt som re tt og s le tt er blitt en s lag er.

All e vil h a o pp s krift e n

P åsmurt e b a k e rv a re r har blitt en kj e mpesuksess o g vå re leverandør e r forund res ov er a t vi selger

så m ye k affe. 12- 1300 kopp e r kaffe selge r v i i uken.

H ove d å rsa ke n til det er at v i satse r p å go d ka ffe Vi far vår fr a P als, og d e h a r i tillegg innstalle rt k ve rn og ka ffetrakter som gjør d e tt e produktet ekstra a ttr a kti v t , fo rteller E vel y n.

V ia a ndr e fa r v i v ite at E vel y n hel e tid e n h a r h a tt e n fin ge r m e d i sp ill e t n å r d e t gj e lder int eri ø re t og fargeva lget i ut sal ge t. Hun h a r t il og m e d svingt m a le rk os t e n ve d enkelte anlednin ge r n å r d e t gj e lder utsmyknin gen.

- Vi h a r d e n filosofi at kund e n e sk a l fa e n avs la ppet og roli g fø lel se n å r d e a nk o mmer o g gå r og se tt e r seg Et ve lvalgt interi ø r ka n fa e n til å s la ppe a v Det b e h øve r ik ke å væ re flott og pr a n ge nd e V i innledet et godt sa m a rb e id e m e d Incer - Koba i O slo og d e h a r nærmest skredde rsy dd ene r vå re behov båd e n å r d e t gjeld e r farger og innrednin ge r. I di ske ne prøver v i å fre mh eve d e t go d e gamle bake rh å nd verke t i till egg til at vi stadi g m å finn e p å n ye ting J eg

ka n opp lys e a t n å er det 7 5 % sa lg p å serve rin g i utsalget. D e t t yd e r jo på a t m a n ikke skal låse seg i d e t ga ml e mønsteret , sier

E ve ly n

I di sse d age r har Lampe land

Ba k e ri sø kt o m ø l- og vinserve-

- Legg vekt på høy kvalitet på i nt eri øre t, e r en av ektepar ets y rkes filo so fi er.

Evelyn og Øyvi nd Marti n se n mener at bare en er kreativ, så vil en lykkes. N o e de h ar bevist me d sin nyte nkning o g le delse av Lam p elan d Bake ri i Kongs berg.

rin g t il b åd e ute- og inn e,c, l' erin g. 17. m a i starter de ut ese rverin g i e t k os eli g o g solrikt b akgår d s mil jø: - Da blir m a ttilbud e t og å pnin gs tidene ut v id e r. H vo r for s kal ikke og så e t b a keri / k o nditor-utsalg kunn e væ re et tr effs t e d o m kveldene,komm e nt e re r Ev el y n?

Og e t tr effsted er d e t blitt. De co tim e n e v i var inn o m va r de t vir k eli g fare i om setnin ge n , og d e fl es t e bordene va r o ppt a tt - p å e n to rsda g formidd ag ' - E r d e tt e e n s p es ielt god d ag?

- Å n e i, i dag er det e n helt va nlig d a g , ler E velyn

Øyv ind er i tillegg meget o ppt a tt av opplæring. Bake ri e t h a r ry p å se g for å u t dann e god e læ rlin ge r o g ril n å har Ø yv ind h a tt del tid ss tilling som læ re r ve d b a k er/ k o nditorlinjen p å y rkessk o le n i K o n gs berg . Til h øs t e n e r h a n fore s purt om å gå o ve r ril h e ltid ss tilling i undervisnin gsøye m ed: - Vi far se , hvi s tiden s tr ekke r ril. Jeg har a lltid likt å læ re o pp folk i y rket , fordi v i vil alltid h a e t stort beho v for k valifi se rte fa gfolk. Og ungdomm e n i d ag se r ut til å være moti ve re fo r bake r- o g konditoryrke t , avslutt e r Ø yv ind Martin sen

- Vi skjønte at vi måtte ta et skippertak. Målet var et kvalitetssystem innen rimelig tid. Nå er vi stolte over å ha klart det, sier adm. dir. Jone Voll i Idun Industri AS.

Arne W Wi sth

Enda

De r va r und e r p åv irknin g

fr a BKL F a t Idun fo r

n oe n å r s id e n b egy nt e å

sys le m ed t a n ke n o m e n ISO-

se rrifi serin g Le d e lse n i Idun så

kl a rt a t d e tt e kunn e før e ril en

ko ntinu e rli g forb edrin gs pro sess

fo r i fø rst e re kke å tilfr ed s till e

d e res kund e r. Kv a lit e t ss jef

H e nnin g Ny qui s t bl e sa tt p å

o pp gave n so m p ådri ve r ril at e n

I SO -se rtifis e rin g kunn e fullfø-

res: - I. se pt e mb e r 199 3 b egy n -

t e jeg å «p lage » de an satte , og

d e res im ø t eko mm e nh e t fø rt e til

a r d e tt e begy nt e å g li inn i rikti g

s p or, s lik a t v i til slutt n ådd e m å let, ko mm e nterer N yqui st.

P å d e tt e o mr åder kan e n

t ryg t si a r Idun e r e n foregan gs-

b edrifr I forh o ld ril sine konkurr e nt e r e r d e d e n første so m

er se rti fise rt so m ISO 900 !b edri ft. Og a ttp å til h a r de ra n

Adm. direktør Jone Voll (t.h.) og overing. Per Engh fra Norske Veritas med det synlige bevis.

to se rtifika t e r. Det ene ril s in p ro duksjo n sbedrift i Rakk es t ad , og d e t a ndre til «mod e rb edrifte n » i Os lo Ved en enk e l h øy tid e li g h e t i a pril ble sertifik ate n e ove rr a kt av o verin g P e r E n g h fra No rs ke Veritas. Han b e røm -

et kvalitetsprodukt fra Konig!

MINIREX 4000 '

* 2-radig bollemaskin for runde/avlange produkter

* Vektområde: 28 - 115 g

* Kapasitet: 2.000/4.000 i timen

* Digital styring med mulighet for innlegging av 19 programmer

* Produktområde: Boller, rundstykker, avlange produkter, skolebrød, horn

Kjell Sandberg, Henning Nyqvist og Jostein Holter fra Idun ble hedret for innsatsen.

m e r b e driften for inn sa t se n , og und e rs treker a r d e r va r liksom nå jobben be gy nn e r fo r Idun.

N o rske Verita s ska l i fr e mtiden ved enkelte anledning e r bare ko ntrollere ar vilk å re n e for sertifi ser in gen blir e tt e rf ul g t.

Adm dir. J o n e Vo ll ra kker s in e a n sa tte for inn sa tse n , og at

d e i fr e m tiden skull e sø rge for a r d e res kunder a ll rid skull e ha e r innt ry kk av a r Idun Indu s tri AS e r e n k valir e rsb ed rifr. Konsentrert

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift.

Skriv da navnene på eget ark.

Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR , Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 400,- pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/ sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50% rabatt) D

(bedriftens navn)

Kupongen sendes : Baker-Konditor , ci o FagMedia a s , Boks 12 Ø.Ullern , 0311 Oslo

Knut Bjørnstad mottok sertifikatet på vegne av produksjonsbedriften i Rakkestad.

''The

Dawn's autentiske amerikanske produktspekter med kakemikser er nå tilgjengelig i Norge.

Alle Dawn's produkter er utviklet fra originale amerikanske resepter og inkluderer klassiske amerikanske favoritter som Donuts, Muffins, Cookies, Brownies, Berlinerboller og Gulrotkake De allsidige miksene fra Dawn tillater deg raskt og lettvint å bake et fristende +

utvalg med kvalitetskaker som alle er r.• 7 n®saftige og gode, og som har uvanlig l WW lang holdbarhet.

Dawn Foods i USA har produsert for det amerikanske bakermarkedet siden 1920 og har siden starten vokst til bli en av verdens største produsenter av kakemikser og glasurer

Kontakt Storms i dag for nærmere opplysninger om hvordan ditt bakeri kan få 'The Real Taste of America".

Spisesteder med suksess

- verdt å se i Bergen

Kløver Cafe & Conditori , Kløverhuset.

Lie-Nielsen Boulevard Konditori, Kløverhuset. Augustus Conditori og Lunchsalon, Galleriet. Ta også en titt på Lie-Nilsens Konditori i Lagunen senter, Solbrød i Åsane senter og Le Buffet i 2. etg. Lidohjørnet (over SAS Reisebyrå).

og gjennomføring av

- spør oss!

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier, cafeer, restauranter, hotell og cruiseskip.

Oppnevnelser og representanter

BKLFs æresmedlemmer:

Baker- og konditormester Rolf Holm, Tromsø. Utnevnt i 1978.

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø. Utnevnt i 1986.

Baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo. Utnevnt i 1986.

Utenlandske æresmedlemmer: Bagermester Kjeld Paulsen, Danmark. Utnevnt i 1990.

BKLFs Representantskap pr. 31.12.1995

Ordfører:

Tidligere formann:

Konditormester Otto Geheb, Kristiansand

Viseordfører:

Vest-Agder:

Bakermester Kaare Albert, Kristiansand

Østfold:

Bakermester Hans Holme, Moss

Akershus:

Bakermester Edgar Karlsen, Kløfta

Oslo:

Bakermester Axel Brun, Oslo

Hedmark:

Baker Ellen Akre, Gardvik

Oppland:

Bakermester Nils-Erik Eggum, Fagernes

Buskerud:

Baker- og konditormester Gustav Bøhm, Drammen

Vestfold:

Bakermester Terje Næss, Torød

Telemark'

Bakermester Gunnar Landvik, Notodden

Aust-Agder:

Konditormester Tore Sam. Berg, Grimstad

Rogaland:

Bakermester Kjell Finnestad, Forus

Hordaland:

Bakermester Garman Bore, Stord

Bergen:

Konditormester Bernt Lie-Nielsen, Bergen

Sogn og Fjordane:

Bakermester Gunnar Blaalid, Stryn

Møre og Romsdal:

Bakermester Kåre Molnes, Ålesund

Trøndelag:

Bakermester Hans Olav Sørensen, Selbu

Trondheim:

Konditormester Heidi Helgesen, Trondheim

Nordland:

Konditormester Odd Nilsen , Straumen

Troms:

Baker Charles Birkely, Storsteinnes

Finnmark'

Baker Edvin Hansen, Lakselv Konditori - og finbakerigruppen: Konditormester Arne Sørensen, Fjellhamar

Industribakerigruppen: Daglig leder Kjell 0. Hauge, Forus

Tidligere formenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø

Ruth og Rolf Holm på landsmøtemiddagen i Tromsø.

President: Disponent Karl- Petter Nordby, Oslo

Visepres ident: Bakermester Morten Samson, Oslo

Styremedlemmer:

Industriba ker igruppen: Direktør Erik Sæther; Sem

Konditori- og f,nbakerigruppen:

Konditormester Christian Halvorsen, Sarpsborg

BKLFs styre

Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest

Bakermester Arne Magnussen, Norheimsund

Konditormester Terje Kristiansen, Moel v

Varamenn:

Industribakerigruppe n:

Disponent Harald Hauge , Haugesund

Kondit ori- og f,nbakerigruppen: Direktør Morten Hals, Oslo

Varamann nr. I:

Konditormester Ole Erichsen, Trondheim

Va ram ann nr. 2: Daglig leder Kari Næstad, El verum

Va ra mann nr. 3:

Baker- og konditormester Fredrik Jørgensen, Arendal

Komiteer og medlemmer i organer

Konditori - og finbakerigruppen (opprettet 8 mai 1968)

Sty ret I 995-1997: Formann:

Konditormester Ann-Kri st in Sigernes, Asker

Baker- og konditormester Bernt LieNielsen, Bergen

Direktør Morten Hals , Oslo

Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest

Konditormester Arne Sørensen, Fje llhamar

Konditormester Svei n Skeiseid, Haugesund

Varamenn:

Bakermester Nils- Erik Eggum , Fagernes

Konditormester Lars Lian, Trondheim

Industribakerigruppen (opprettet 1980)

Styret 1994- 1996: Formann :

Daglig leder Kjell 0. Hauge, Stavanger

Adm. direktør Roar Hoel, Oslo

Daglig leder Kjell Finnestad, Stavanger

Daglig leder Gjermund Østb y, Bærum

Personal- / salgssjef Stein Sæther; Sem

Varamenn:

Dag lig leder Øiste in Kr istensen, Kristiansand

Adm . direktør Kåre Hågensen, Langhu s 2

Valgkomiteen:

Formann:

Bakermester Terje Næss , Tønsberg

Pers. varamann: Bakermester Gu nn ar La ndv ik, Notodde n

Bakermester Gunnar Blaalid, Stryn

Pers. varamann: Direktør Morten Hals, Oslo

Bakermester Han s Olav Sørensen, Selbu

Pers. varamann: Baker- og konditormester Odd Jan Thingnæs, Kristiansund

Perso na l- /salgssjef Stein Sæther; Se m Pers varamann: Bakermester Nils-Erik Eggum, Fagernes

Bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø

Pers. varamann: Ast r id Nilsen, Andenes

Kontrollkomiteen:

Formann:

Konditormester Otto Geheb, Kristiansa nd

Bakermester Kaare Albert, Kristiansand

Bakermester Axel Brun , Oslo

Varamenn:

Bakermester Nils-Erik Eggum, Fagernes

Bakermester Garman Bore , Stord

Økonomiutvalget:

Leder:

Direktør Morten Hals, Oslo

Daglig lede r Svein Ran vik, Molde

Daglig leder Kjell 0. Hauge, Stavanger

Bakermester Garman Bore, Stord

Bakermester Axel Brun, Oslo

I varamann: Bakermester Hans Ho lme, Moss

2. varamann: Bakermester Karl Otto

Nielsen , Brønnøysund

Forsknings-/utviklingsutvalget:

Leder:

Bakermester Edgar Karlsen , Kløfta

Bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø Bakermester Jon Egil Johansen, Sunnda lsøra

Baker- og konditormester Bernt LieNielsen, Solheimsviken

Bakermester Karl-Petter Nordby jr; Oslo

I varamann: Konditormester AnnKristin Sigernes, Asker

2 varamann: Bakermester Nils -Erik Eggum, Fagernes

Etterutdanningsutvalget: Leder:

Konditormester Tore Sigernes , Asker

Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest

Driftssjef Petter Gudesen , Sellebakk Bakermester Magnus Helgesen , Trondheim

Bakermester Arvid Raaholdt, Dokka

I varamann: Bakermester Gustav Bøhm, Drammen

2. varamann: Bakermester Gunnar Blaalid, St1) -r1

«Blaalidutvalget»:

Leder:

Bakermester Gunnar Blaalid, Stryn

Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim

Bakermester Terje Næss, Tønsberg

Bakermester Arvid Raaholdt, Dokka

BKLFs representanter i Brødfaktas styre: Personal-/salgssjef Stein Sæther, Sem

Vararepresentant: Produksjonssjef Ingvild Sætre, Oslo

Adm. direktør Arnt Hals, Oslo

Vararepresentant: Disponent Jon Magnus Berg, Grimstad

Baker- og konditormester Tor Jan Sevaldsen, Kristiansund

Vararepresentant: Baker Vidar Wiik, Tromsø

BKLFs representanter i Opplæringsrådet for håndverksbasert næringsmiddelproduksjon:

Formann:

Konditormester Tore Sigernes, Asker

Varamann: Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest

Representant til NHOs Hovedstyre:

Disponent Karl-Petter Nordb y, Oslo

Varamann: Bakermester Morten Samson , Oslo

Representanter til NHOs generalforsam Iing:

Disponent Karl-Petter Nordby, Oslo

Bakermester Morten Samson, Oslo

Direktør Erik Sæther, Sem

Konditormester Christan Halvorsen, Sarpsborg

Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest

Varamenn:

Bakermester Arne Magnussen, Norheimsund

Konditormester Terje Kristiansen , Moelv

Disponent Harald Hauge, Haugesund

Tariff-forhandlingskomiteen: BKLFs styre.

125 av landsmøtedeltagerne avsluttet landsmøtet med et nattlig Svalhardbesøk i strålende sol!

Konditormester Svein Skeiseid og lauget i Haugesund demonstrerer sin kunst for byens befolkning.

Oslo-lauget tok imot «Oppdraget» fra Ingunn Kyrkjebø og laget Norges største pepperkakehus til inntekt for Wanda-Senteret.

Sekretariatets virksomhet

Den daglige administrasjon:

Landsforeningens sekretariat har pr. 31.12.1995 følgende bemanning:

Adm. direktør Knut Maroni

Advokat Dag Kjetil Øyna

Informasjonssjef Tor-Herman Næss

Bedriftsrådgiver Inger Elisabeth Henneman (engasiement)

Regnskapssekretær Liv Jorunn Ayling (80% stilling)

Sekretær Nina Skjelbred

Sekretær Siw Nyhus

Baker•Konditor

Salg, ekspedisjon, produksjon, fakturering og regnskap for bladet har i perioden vært drevet av FagMedia AS .

Adm. direktør Knut Maroni er redaktør og Arne W Wisth har vært redaksjonssekretær i deltidsstilling. Pål Soelberg, FagMedia og Ellinor Kittelsen, Media Team AS har hatt ansvaret for salg av annonser.

Fagrevisor

Statsaut. revisor Lars 1 Uvholt har vært ansatt som revisor for BKLFs forskjellige regnskaper i beretningsperioden.

Oslo Baker- og Konditorlaugs sekretariat

Som i tidligere år; har Landsforeningens kontor vært sekretariat for OBKL mot en årlig godtgjørelse. Landsforeningens direktør har vært OBKLs sekretær.

Kontoradresse

Besøksadresse: Essendropsgt. 6, 6. etg. Postadresse: Postboks 5472 Majorstua, 0305 Oslo.

Tlf: 22 96 50 I O (sentralbord) - Fax: 22 96 50 99.

Medlemmer og

medlemstjenester:

Tilsluttede medlemmer - status:

Medlemstallet (pr. 3 I. 12.) i Baker- og Konditorbransjens Landsforening har i den siste I0-års perioden hatt følgende utvikling: 4

År BKLF BKS

1986 401 119

1987 391 108

1988 479

1989 465

1990 428

1991 409

1992 373

1993 353

1994 340

1995 318

Nedgangen i medlemstallet skyldes primært bedrifter som har opphørt eller som ikke ønsker medlemsskap i NHO I tillegg er en del bedrifter som skyldte kontingent for mer enn ett år strøket som medlemmer.

Medlemskontakten

Landsforeningen har i beretningsperioden holdt medlemmene orientert gjennom sirkulærer; Baker• Konditor og ved å delta på et stort antall lokale møter.

Generelt kan man si at medlemmenes interesse for organisasjonens arbeid er tilfredsstillende. Antall henvendelser til sekretariatet har økt i de senere årene, og sakene spenner over et meget vidt spekter.

Pynting av Norges største pepperkakehus.

Heidi Helgesen blir Norges første kvinnelige oldermann. Her overtar hun formannsklubben etter Ole Erichsen i Trondhjem Baker- og Konditorlaug.

Styret

Perioden 1.1.1994 til 3·1.12 1994

I. Baker- og Konditorbransjens Landsforening.

Styret har i perioden I. januar 1994 til 3 I desember 1994 avholdt 7 styremøter og behandlet 86 saker. 4 av styremøtene har vært avholdt i Oslo, I møte i Tromsø, I kombinert styre- og strategimøte på danskebåten Queen of Scandinavia og I møte på Staur Gård, Stange på Hedemarken.

Representantskapsmøtet 1994

BKLFs representantskap hadde møte i Oslo I2. mars 1994.

I tillegg til de lovbestemte sakene, holdt byråsj ef Hall vard Berg fra Landbruksdepartementet et meget aktuelt og godt foredrag om GATTavtalen og jordbruksforhandlingene med EU.

Andre saker som ble drøftet var tariffoppgjøret 1994, innføring av nytt system for beregning av kontingent og ser viceavgift, forslag om justering av BKLFs lover, forslag til strategiplan og prioritering av arbeidsoppgaver for perioden 1994-1996.

Parallelt med awiklingen av representantskapets møte arrangerte BKLF nordisk mesterskap for unge konditorer på Sogn v.g. skole. Representantskapets medlemmer foretok et kort besøk på skolen mens konkurransen pågikk

Møtet ble gjennomført i løpet av lørdag 12. mars og avsluttet med festmiddag på SAS-hotellet. I tilknytning til middagen var det også premieutdeling for deltagerne i Nordisk mesterskap for unge konditorer.

Landsmøtet 1994

BKLFs 51. landsmøte ble awiklet i Tromsø 17. - 20 juni 1994. Landsmøteforhandlingene fant sted lørdag 18. juni og den faglige kongressen ble gjennomført søndag 19 juni. På landsmøtet var det 65 bedrifter

BKLFs BERETNING 1994 - 1995

med stemmerett. Totalt deltagerantall var 260 personer.

Landsmøtet godkjente enstemmig de fremlagte beretninger og regnskaper. Landsmøtet godkjente også enstemmig forslaget til nytt syst em for beregning av kontingent til BKLF og serviceavgift til økonomitjenesten, noen mindre justeringer av BKLFs og Økonomitjenestens lover, forslaget til strategi- og handlingsplan for perioden 1994-1996, retningsgi ve nde langtid sbudsjett for årene 1995 og 1996, fastsettelse av abonnementspris for Baker• Konditor og en juste r ing av vedtektene for BKLFs stipendiefond.

Under landsmøtebanketten ble Liv Jorunn Ayling, Gunnar Blaalid, Roar Hoel og Ulf Sandberg tildelt BKLFs hederstegn.

På den faglige kongressen holdt teknisk leder John Røsseland fra Energimatic et engasjert foredrag om mulighetene for å spare energi. Direktør Agnar Moe fra Handelsmøllenes Felleskontor innledet til debatt om hvilken betydning et eventuelt EU-medlemskap og GATTavtalen vil få for b ra nsjen og formann Eigild Nicolaisen og direktør Carsten Wickmann i organisasjonen Bager- og Konditormestre i Danmark holdt et meget interessant foredrag om hvordan det er å være baker i EU-landet Danmark.

De sosiale arrangementene startet fredag 17. juni med en vellykket utflukt til Lyngen hvor 230 deltagere besøkte en sameleir som var etablert for an ledningen

Lørdag var det ledsagertur med 120 deltagere til Fjellstua, Ishavskatedralen og Planetariet. På banketten var vi 245 feststemte deltagere . Søndag formiddag besøkte de fleste landsmøtedeltagerne Polarmuseet og I25 per-

soner hadde en fantastisk tur til Svalbard natten 19. til 20 juni .

Et vell ykket land smøte med værgudene som gode a lli erte.

Industribakerigruppen

Industribakerigruppen har hatt 5 styremøter og ett medlemsmøte. Den planlagte studiereisen til Sverige ble avlyst på grunn av manglende oppslutning.

Konditori- og finbakerigruppen

Konditori - og finbakerigruppen har hatt to styremøter og en faglig konferanse i Trondheim 29. og 30 oktober. Programmet for den faglige konferansen var besøk på Rosenborg Bakeri AS og foredrag om temaene surdeig, kommunikasjon og bruk av eksotiske frukter og bær. En planlagt studietur til København ble avlyst på grunn av manglende oppslutning

FOU-utvalget

BKLFs FOU -utvalg har bare hatt ett møte i 1994 Årsaken til dette er dels at det er vanskelig å finne frem til meningsfylte arbeidsoppgaver for utvalget, dels at BKLF nå er representert med tre personer i det rådgivende utvalget for cerealier ve d MATFORSK, et utvalg som langt på vei ivaretar de samme arbeidsoppgavene som BKLFs FOU-utvalg

Opplærings- og etterutdanningskomiteen

Komiteen har bare hatt ett møte i 1994. Årsaken er at flere av utvalgets medlemmer også er BKLFs representanter i Opplæringsrådet for håndverksbasert næringsmiddelproduksjon . Komiteen har imidlertid lagt opp til større aktivitet i 1995 og vil arbeide for å styrke etterutdanningstilbudet til bakere og konditorer, samtidig som komiteen skal være fagkomite for Opplæringsrådet for håndverksbasert næringsmiddelproduksjon.

Økonomiutvalget

BKLFs økonomiutvalg har hatt ett møte i 1994. I tillegg har formannen hatt to arbeidsmøter med BKLFs president og administrasjon vedrørende utarbeidelsen av nytt system for beregning av kontingent til BKLF og avgift til BKLFs økonomitjeneste.

Organisasjonsutvalget

BKLFs styre nedsatte I0. oktober 1994 et utvalg som skulle vurdere om laug og områdesammenslutninger skal bli en lovbestemt del av BKLFs organisasjon. Utvalget har i I994 hatt ett møte. Utvalgets innstilling skal legges frem på representantskapets møte 25. mars 1995 til diskusjon før det sendes områdesammenslutningene til uttalelse. Eventuelle forslag til endringer av nåværende bestemmelser legges frem på landsmøtet i Bergen i 1996 til behandling.

Utvalg som skal lage forslag til ny lavlønnsgarantiordning I forbindelse med tariffoppgjøret 1994 ble det bestemt at det skulle nedsettes et partssammensatt utvalg med to representanter fra BKLF og to representanter fra NNN som skulle vurdere og eventuelt fremme forslag om ny lavlønnsgarantiordning. BKLFs representanter ble oppnevnt på BKLFs styremøte 30. august I994. Utvalgets arbeid skal fullføres innen I. juli 1995. BKLF har tatt fiere initiativ for å avholde møter i 1994, men det har ikke vært mulig å finne frem til tidspunkter hvor representantene fra NNN har kunnet stille.

Utvalg som skal utarbeide forslag til en bedre og enklere utforming av overenskomsten I forbindelse med tariffoppgjøret for 1994 ble det bestemt at det skulle nedsettes et partssammensatt utvalg med to representanter fra BKLF og to representanter fra NNN, som skulle utarbeide et forslag til en bedre og mer hensiktsmessig utforming av overenskomsten. BKLFs representanter; Magnus Helgesen og Dag Kjetil Øyna, ble oppnevnt på BKLFs styremøte 30.

august I994. Det forutsettes at forslaget legges til grunn for tariff-forhandlingene i 1996. Utvalget har ikke hatt møter i 1994.

Opplæringsrådet for håndverksbasert næringsmiddelproduksjon Opplæringsrådet har det formelle ansvaret for opplæringen av bakere, konditorer; pølsemakere, slaktere og butikkslaktere. Sekretariatet for opplæringsrådet ivaretas av BKLF og KIFF (Kjøttindustriens Fellesforening) i fellesskap. Staten dekker 50% av kostnadene. Formann i opplæringsrådet har i hele 1994 vært Tore Sigernes. Ulf Sandberg har vært rådsmedlem. Opplæringsrådet har hatt 3 møter i I994 og de viktigste arbeidsoppgavene for vår bransje har vært utarbeidelse av forslag til læreplan for VK I og VK2 for baker- og konditorfaget. Læreplanen for VK I er godkjent av departementet. Forslaget til læreplan for VK2 regner en med vil bli godkjent i begynnelsen av 1995.

Brødfakta

Brødfakta har i 1994 hatt meget høyt aktivitetsnivå. Ressursene har først og fremst vært brukt til å markedsføre undervisningsopplegget for ungdomsskoleelever og utarbeide og markedsføre et tilsvarende undervisningsopplegg for elever på 4 . - 6. klassetrinn.

Det har vært stor etterspørsel etter materiellet og etter at I. opplaget på 50.000 elevsett for barneskolen «forsvant» i løpet av 4 uker; ble det trykket et nytt opplag på 40.000 eksemplarer: Det meste av det opplaget er også sendt ut i I994. Forøvrig arrangerte Brødfakta to vellykkede presseturer i 1994 og har deltatt på en rekke lokale arrangementer: Brødfakta trykket opp en revidert utgave av brosjyren «Trening og kosthold» og laget en ny brosjyre om fiber i kostholdet. Flere nye, tidsuavhengige TVspots ble produsert med tanke på visning i 1995. Arne Magnussen fra BKLF har vært formann i Brødfakta i 1994. Samarbeidet med Statkorn og Statens ernæringsråd i Brødfaktas styre har vært godt

Baker•Konditor

Tidsskriftet kom ut med I I nummer; herav ett dobbeltnummer; i 1994. Samarbeidet med FagMedia har vært godt, men det er et problem. På grunn av postverkets bestemmelser; bruker bladet opp til 14 dager fra det blir levert og til alle medlemmene har mottatt det Dette rammer spesielt abonnentene i Nord-Norge. Dersom postverket skal sende bladet raskere ut, må vi gi ut minst I 3 nummer i året Mulighetene for en slik løsning vurderes.

BKLF avholdt flere vellykkede kurs i serigrafi.

Administrasjonen

Administrasjonen har i 1994 bestått av 6 ansatte som utgjør 5,8 årsverk. Administrasjonen får betalt for sekretariatstjenster som utføres for Brødfakta, Handelsmøllenes Felleskontor; Opplæringsrådet for hånd verksbasert næringsmiddelproduksjon og Oslo Baker- og Konditorlaug. Administrasjonen holder til i hensiktsmessige lokaler som leies av NHO i 6. etg. i Essendropsgt 6.

1994 har vært et krevende arbeidsår på grunn av tariffoppgjøret, landsmøtet, EU-saken og Brødfaktas høye aktivitetsnivå. BKLF søkte høsten 1994 NHO om dekning av 75% av lønnskostnadene til et tre å rs engasjement av en HMS-medarbeider (Helse-, miljø- og sikkerhet). Søknaden ble imøtekommet Stillingen ble lyst ut og det meldte seg 32 søkere.

Tilsetting skjer i begynnelsen av januar 1995. Stillingen innebærer en betydelig styrking av BKLFs service til medlemmene når det gjelder spørsmål om helse, miljø, sikkerhet, internkontroll og kvalitetsstyring. I tillegg til de fast ansatte har man i 1994 engasjert konsulent Ole-Johan Berg til å besøke bedrifte r som ønsker bistand i arbeidet med innføring av internkontroll og oppstart av arbeidet med kvalitetsstyring. Engasjementet har hatt et om-

fang som tils varer ca I/ 2 å rsverk. Arbeidet med kvalitetsstyring har vært delfinansiert av Godt Norsk.

Antall medlemmer i BKLF

Pr. 31 . desember 1994 var medlemstallet 340 inkludert personlige medlemme r. Av det totale medlemstallet er det 290 bedrifter. Medlemstallet pr. 3 I. 12.1993 var 353 inkludert personlige me dlemmer.

Den generelle tendensen er at vi få r færre, større og mer automatiserte bakerier i Norge. En stadig større andel av omsetningen av baker- og konditorvarer går gjennom BKLFs medlemsbedrifter. Denne andelen nærmer seg nå 80% av den samlede omsetningen

Det har også i I994 vært en del konkurser og nedleggelser. Det har vært få utmeldelser og de som har meldt seg ut hai- stort sett begrunnet dette med misnøye med NHO eller at det koster for mye å være medlem Innsatsen for å verve nye medlemmer har vært beskjeden. Manus til en presentasjonsbrosjyre ble imidlertid utarbeidet og brosj yren vil foreligge i begy nnelsen av 1995.

Strategiplanen for 1994-1996

Etter behandling i områdesammenslutnin gene , BKLFs st yre og på representantskapets møte 12. mars ble pla-

nen enstemmig vedtatt av BKLFs landsmøte I8. juni. Planen innebærer i det alt vesentlige en videreføring av strategiplanen for perioden 1992- 1994. Planen signaliserer imidlertid behovet for en styrking av arbeidet på butikksiden, medlemsverving og forutsetter blant annet at det gjennomføres en utredning til neste landsmøte om gjensidig medlemskap mellom laug, områdesammenslutninger og BKLF.

Konkurranser for bakere og konditorer

BKLF arrangerte 12. mars nordisk mesterskap for unge konditorer på Sogn v.g. skole, norgesmesterskap for konditorer i Ålesund 9. september i forbindelse med Matfestivalen og et nordisk konditortreff 4. - 6. november hos Pals utenfor Oslo.

Marius Lavik og Vibeke Løseth har representert Norge og BKLF i verdensmesterskapet for unge konditorer i Tokyo i slutten av oktober. C h1-istian Halvorsen deltok som domm er - under denne konkurransen. I forbindelse med forberedelsene til både nordisk mesterskap og verdensmesterskapet for unge konditorer har det vært avholdt flere treningssamlinger hos IDUN for de norske deltagerne.

Norge hadde også med en deltager i en større internasjonal konkurranse for unge bakere i Wageningen i Nederland 9. - 12. oktober. Henrik Grøtterud fra Karl Sigernes AS hevdet seg med glans i den harde konkurransen med deltagere fra I I land. Tore Sigernes deltok som dommer under denne konkurransen.

Det har vært en rekke presseoppslag og innslag på flere radiokanaler i forbindelse med disse arrangementene.

Takket være at IO leverandører har støttet konkurransevirksomheten med kr. 20.000,- hver i 1994 og i tillegg vært behjelpelig med å stille lokaler; råvarer og ressurspersoner til disposisjon, har det vært mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå for konkurranselystne konditorer. BKLF har bi-

I 1995 avholdt BKLF tre samlinger for bakerlærlinger i Oslo, Vaksdal og Tromsø. Her er «Oslo-gjengen» samlet.

dratt med kr. 25.000 og har hatt ansvaret for alt praktisk arbeid i forbindelse med arrangementene. Vi ligger imidlertid langt etter når det gjelder bakerne, noe det vil bli gjort noe med i 1995.

Priser på matmel

BKLF har i I994 hatt en rekke møter med Statkorn hvor blant annet prisene på matmel har vært drøftet. Prisen på matmel økte med 30 øre pr. kg I januar 1994. Prisene har vært uforandret gjennom hele 1994.

Melmonopolet oppheves

Stortinget vedtok høsten 1994 at melmonopolet skal awikles og at matmelmøllene fra I. juli 1995 skal stå fritt til å forhandle priser og kvaliteter med bakeriene. Statkorn skal fra I. januar 1995 omorganiseres i en forvaltningsdel som blant annet skal administrere innkjøp av alt norsk korn og en forretningsdel som omfatter virksomheten til Stormøllen som blir I00% statseid. Dette er en modell som BKLF har gått inn for i mange år.

Bakerloven oppheves

Stortinget vedtok høsten 1994 at Bakerloven skal oppheves og erstattes med bestemmelser i den nye Arbeidsmiljøloven som trer i kraft I. februar 1995. Også dette er et vedtak som BKLF har arbeidet for i mange år og som man endelig har fått gjennomslag for.

Yrkesskadeforsikring

BKLFs avtale om kollektiv yrkesskadeforsikring får stadig større oppslutning. Ved årsskiftet var 57 bedrifter tilsluttet avtalen med Samvirke Skadeforsikring AS, mot 40 ved forrige årsskifte

Internkontroll

Internkontrollprosjektet, som startet i 1992, skal avsluttes I. juli 1995. I 1994 er håndboken og lovsamlingen revidert. Ytterligere 54 bakerier har fått gratis dagsbesøk av konsulent for å få bistand i arbeidet med å innføre internkontroll. Mer enn 130 bakerier har fått besøk en eiier flere ganger.

PERIODEN 1.1.1994 TIL 31.12.1994

Alle bakerier som har bedt om besøk er blitt fulgt opp.

Arbeidstilsynet begynte i 1994 å kontrollere at bakeriene var kommet igang med innføring av internkontroll. De kan ilegge bøter dersom dette ikke gjøres innen oppsatte tidsfrister, som bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Erfaringene til nå har vist at dette prosjektet har vært meget nyttig for bakeriene.

Kvalitetsstyring

I forbindelse med prosjektet Konkurransestrategier for norsk mat (Godt Norsk) ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor 6 bakerier, MATFORSK, SNT, Stormøllen og dagligvarehandelen var representert. Arbeidsgruppen skulle utarbeide et opplegg for innføring av kvalitetsstyring i bakerier. Rapporten forelå ferdig trykket til BKLFs landsmøte i Tromsø og er blitt distribuert til samtlige av BKLFs medlemmer og viktigste leverandører.

Høsten 1994 ble det igangsatt et arbeid for å gjennomføre opplegget i et utvalg bedrifter. BKLF har av praktiske årsaker overtatt ansvaret for sekretariatsfunksjonen etter MATFORSK. Arbeidet skal videreføres med en styringsgruppe og fire erfagrupper som skal samarbeide om å innføre kvalitetsstyring i bedriftene.

Innføring av kvalitetsstyring er frivillig for den enkelte bedrift og BKLFs en-

gasjement vil i første rekke gå ut på å være en pådriver i arbeidet.

Vannkvalitet

Vannkvaliteten fra et stort antall vannverk som leverer vann til norske bakerier og andre næringsmiddelbedrifter er ikke tilfredsstillende. BKLF tok sammen med flere andre landsforeninger dette spørsmålet opp med NHO og statsministeren i 1993. Regjeringen har i 1994 erkjent at dette er et stort problem og bevilget I00 mill. kroner over statsbudsjettet i 1995 slik at arbeidet med å oppgradere vannkvaliteten kan bli tilført noe ekstra ressurser. Dette er av spesiell betydning for bakerier og andre næringsmiddelbedrifter som eksporterer eller har planer om eksport til land innenfor EU/EØSområdet.

BKLFs forhold til EU

BKLFs styre anbefalte på sitt styremøte 30. august 1994 at BKLFs medlemmer ut fra et bransjesynspunkt burde stemme ja til et EU. For å orientere og begrunne styrets standpunkt ble det utarbeidet en enkel brosjyre som ble sendt samtlige medlemsbedrifter. Hovedargumentene for et EU-medlemskap var mulighetene for å få betydelig lavere priser på de fleste råvarene og mulighetene for bedre service gjennom økt konkurranse på leverandørsiden. Flere bakerier gjennomførte konsekvensanalyser som viste at de ville ha fordeler eller bli stort sett

uberørt av et EU-med lemskap Ut fr a en sam let vurdering kan man ikke si at EU-debatten skapte det helt store engasjementet fra medlemsbedriftene og det var få motforest il linger til at BK LFs styre tok et begrunnet standpunkt.

BKLF har både før o g etter EU-avstemn ingen arbeidet med ha ndelspo litis ke spørsm å l knyttet til de endringer som uansett måtte komme, enten som en følge av medlemskap e ll er som en følge av GATT/WTO-avtalen

Dette har vært spør smål av særli g be-

t ydning for vå re eksportbedrifter; men også av betydning for vå re fremtidige rå varepriser. I denne sammenheng er det blitt arbeidet både med norske mynd igheter og me d Kommisjonen, både direkte og via den internasjonale organisasjonen AIBI.

Produksjon av lærebok for baker- og konditoropplæringen, VKI

Etter mange års arbeid kunne endelig BKLFs president Karl-Petter Nordby fyre opp ovnen og erklære Bakerimuseet på Maihaugen for åpnet.

En konsekvens av at det er vedtatt nye læreplaner for videregående kurs I (VK I) for baker- og konditorfaget er at det må utarbeides nytt læremateriell. BKL F inngikk derfor en avta le med faglærer Leif Børresen ved Sandar vide reg ående skole om å være redaktør for en ny lærebok som skal dekke hele VKI pensumet for bake re og konditorer. Under forutsetning av at for laget Yrke sopplæring ANS fikk statsstøtte, skulle dette forlaget utgi lær-eboken

I begynnelsen av desember 1994 fikk im idlertid BK LF beskjed om at statsstøtte til utgi velse av en slik lærebok var gitt til for laget Yrkes litteratur AS BK LF tok umiddelbart kon t akt med dette forlaget o g det ble oppn ådd enighet om at forlaget skal utgi læreboken. Kontrakt vil bli skrevet i begynne lsen av 1995 og boken p lanlegges ferdig trykket til skoleåret 1995 / 96.

Samarbeid med andre landsforeninger

vinnere.

BKLF har i det dag lige et praktisk, men ikke formalisert samarbe id med de ø vrige landsforeningene i næringsmiddelbran sjen som sitter samlet i Essendrop sgt . 6, 6. etg.

BKLF har i I994 deltatt på flere møter med Næringsmiddelindustriens Land sforening og Kjøttindustriens Fel lesforening for å utrede mulighetene for et nærmere formalisert samarbeid. Da de to and re landsforeningene ønsket å forsere denne prosessen med sikte på å etablere et nytt fellesskap fra I. januar 1995, meddelte BKLF at en så rask fremdrift ikke kunne aksepteres og BKL F deltok ikke i de videre drøft inger. Status pr.

Brødfakta sørger for brød til skilandslagets

Kay Svensen er faglærer på Glemmen v .g. skole og lærer opp kommende bakere og konditorer .

3 I I 2 1994 viste at det fortsatt vil ta tid før en ny organisasjon kan etableres

BKLFs landsmøte vedtok enstemmig at «Det praktiske samarbeidet mellom landsforeningene i næringsmiddelbransjen videreføres. Dersom styret finner det hensiktsmessig ut fra økonomiske og næringspolitiske hensyn å inngå et formalisert samarbeid med en eller fiere andre landsforeninger, skal landsmøtet i 1996 ta stilling til et slikt forslag.»

Medlemskap i internasjonale organisasjoner

BKLF har i I 994 vært med i Associat ion of National Organisations in the Bakery and Confectionary in the E.E.C., Union lnternationale de la Boulangerie et de la Boulangerie-patisserie (U.I.B.), Union lnternationale de la Patisserie , Confiserie, Glaserie (U.1.PC.G.) og Association lnternationale de la Boulangerie Industrielle (A.I.B I.) i tillegg til det nordiske samarbeidet. BKLF deltar på enkelte av møtene som arrangeres og mottar en del nyttig informasjon.

Spørsmålet om BKLF skal fortsette medlemskapet i de fire internasjonale organisasjonene etter at Norge ikke blir medlem i EU. er tatt opp til vurdering

BKLFs stipendiefond

Det ble på sty remøtet 17 juni 1994 delt ut I I stipend a kr. 3.000, - til faglig videreutvikling .

PERIODEN

Representantskapet pr. 31.12.1994:

Ordfører:

Viseordfører:

Telemark

Hordaland

Sogn og Fjordane

Bergen

Nordland

Troms

Finnmark

Oslo

Rogaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Vestfold

Østfold

Møre og Romsdal

Buskerud

Trøndelag

Trondheim

Akershus

Hedmark

Oppland

Konditori - og finbakerigruppen:

Industribakerigruppen:

BKLFs alders- og sykefond

Det ble julen 1994 delt ut julebidrag for i alt kr. 93.600,- som ble fordelt på 52 søkere.

Otto Geheb, Kristiansand

Kaare Albert jr., Kristiansand

Gunnar Landvik, Notodden

Garman Bore, Stord

Gunnar Blaa lid, Stryn

Bernt Lie - Nielsen, Solheimsviken

Karl Otto Nielsen, Brønnøysund

Asbjørn H ansen, Tromsø

Kjell Østlyngen, Alta

Axel Brun, Oslo

Kjell Finnestad, Forus

Kaare Albert jr., Kristiansand

Tore Sam. Berg, Grimstad

Terje Næss, Torød

H ans H olme, Moss

Tor Jan Sevaldsen, Kristiansund

Gustav Bøhm, D rammen

H ans Olav Sørensen, Selbu

Heidi Helgesen, Trondheim

Edgar Karlsen, Kløfta

Ellen Akre, Gardvik

N ils- Erik Eggum, Fagernes

Arne Sørensen, Fjellhamar

Kjell 0. H auge, Forus

Ann-Kristin Sigernes blir første kvinnelige formann i Konditori- og finbakerigruppen.

Tariffoppgjøret 1994

Tariffoppgjøret 1994 ble et rent forbundsvist oppgjør, der resultatet for Verkstedoverenskomsten (TBL) i stor utstrekning ble lagt til grunn ved de etterfølgende oppgjør: BKLF og NNN kom ikke frem til enighet ved forhandlinger: I likhet med samtlige øvrige NNN-overenskomster, gikk derfor oppgjøret for Baker- og Konditorov erenskomsten til megling. Oppgjøret kostet ca kr: 1,80 pr: overenskomsttime. Det ble dermed forholdsvis kostbart å unngå konfiikt. Resultatet for Baker- og Konditoroverenskomsten ble i korthet som følger:

• Det ble gitt et generelt tillegg på kr: 1,- til alle voksne arbeidere.

• Bedriftsansienniteten etter 3 og 4 år for hjelpearbeidere ble fjernet.

• Minstelønnssatsene ble hevet til : Svenner: kr: 75,08, hjelpearbeidere: kr: 73 ,08

• Fagbrevtillegget ble hevet fra kr: I 00 pr: uke (2,67 pr: time) til kr: 121,88 (kr: 3,25)

• Bransjeansiennitet etter 3 år ble hevet fra kr: 3,09 til kr: 3,80 pr: time

• Bransjeansiennitet etter 6 år ble kr: 3,20 pr: time som før:

• Lærlinger etter Reform '94-modellen (2 år i skole og 2 år i bedrift) får i lønn : 3. året: 40% av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere ved bedriften 4. året: 60% av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere ved bedriften

• " Skolefagarbeideren " , dv s en elev som har gått 3 år på skole, men ikke har vært i bedrift, betales 80% av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere første året.

• Sjåfører på store biler som kre ver sertifikat klasse C gikk opp fra 25 til 30 kr: pr: uke i tillegg for dette

Forhandlingene mellom

NHO/Landsforeningene og

LO/Handel og Kontor i Norge om Butikkoverenskomsten førte frem til enighet om i hovedsak følgende endringer:

2. BKLFs Arbeidsgiverseksjon

• Et generelt tillegg fra 01.05 94 på kr: 1,- ·

• Ubekvemstilleggene ble fra I .08 94 endret 40%/ I 00% til :

H verdager: Etter kl. 18.00 kr: 19 ,Etter kl. 21 00 kr: 38, -

Lørdager: Etter kl. I 3.00 kr: 38,Etter kl. 16.00 kr: 76, -

Ulempetillegg utbetales ikke til deltidsansatte med en arbeidstid på 6 timer eller færre pr: uke i gjennomsnitt, ekstrahjelp med en arbeidstid på I 2 timer den enkelte uke, samt ferievikarer:

• Det ble gitt kompensasjon for reduksjonen i UB-tilleggene:

- Et generelt tillegg fra O1 08.94 på kr 1,- (kommer i tillegg til I. maitillegget)

- Indi v iduell inntektsgaranti for dem som fikk redusert sin inntekt

• Førsteekspeditørtillegget ble endret til et lokalt fastsatt tillegg ut fra det ans var og arbe idsområde ekspeditøren har, og ut fra vedkommendes dyktighet. og resultatet i forretningen.

• Garantilønnssatsene gjelder ikke skoleele ver og studenter, vel og merke når de utfører kortvarige jobber, f.eks. i.fm. jul eller ferier:

• O vertid første to timer ble he vet fra 40% til 50 %.

• Garantilønnsordningen skal gjennomgås til neste tariffperiode, i det partene er enige om at den ikke fungerer, ikke forstås, baserer seg på for d årlig statistikk der grunnlaget ikke er kontrollerbart.

Arbeidsrettssøksmål.

BKLF og NNN v ar etter oppgjøret i I 992 ikke enige om forståelsen av to punkter i protokollen. Arbeidsretten ble satt den 4 juli. For begge parter ble rettens avgjørelse en o verraskelse. Dommen medførte at minstelønnssatsene i Baker- og Konditoroverenskomsten ble hevet med kr: I JO i perioden 25. oktober 1993 til 30. april 1994. På dette punk-

tet tapte altså BKLF. I det andre spørsmålet ble avgjørelsen at den såkalte kumulative overtids-/nattgodtgjørelse bortfalt. Overtid på natt lønnes dermed etter dette ikke med et tillegg på I 00% + nattillegget, men kun med et overtidstillegg på I 00%. På dette punktet vant BKLF.

Generelle arbeidsgiverspørsmål. Bedriftene er etterh vert blitt fiinkere til å henvende seg til BKLF før avgjørelser tas i vanskelige personalspørsmål Det innebærer at telefon og telefax brukes hyppigere , men at antall forhandlingsmøter og rettssaker går ned I 1994 har det kun vært I I forhandlinger i oppsigelses-/avskjedssaker, og NHO har prosedert to rettssaker for v åre medlemmer: I andre t v istespørsmål har det kun vært avholdt 8 møter: Færre innskrenkninger har nok også hatt innvirkning på antall tvistesaker:

I 1994 er det kommet endringer i Arbeidsmiljøloven på tre områder som en følge av EØS-avtalen. Det er kommet endrede regler for oppsigelser av I O arbeidstakere eller fie r, beskyttelsen av ansatte ved overføring av virksomhet er skjerpet, og det er innført krav om skriftlighet ved alle ansettelser etter v isse r egler:

Den nye arbeidsmiljølo ven ble behandlet i Stortinget og innebærer fra ikrafttredelse I. februar 1995 en alvorlig for v erring av bedriftenes ramme v ilkår: Våre medlemmer reagerte meget skarpt på stortingskomiteens forslag til innsnevring av mulighetene til å benytte midlertidige ansettelser: Reaksjonene fra NHOs medlemsbedrifte r og andre, medførte at reglene, slik komiteen sier de skal forst ås, ikke ble vesentlig endret fra tidligere

Arbeidsgiverseksjonen har i 1994 holdt ett " jus på arbeidsplassen-kurs" , samt fiere steder foredratt om deler av temaet. Det er et ønske at fiere benytter seg av tilbudet om kur s.

Perioden I . I • 199 5 til 3 I . 12 199 5.

I. Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Styret

Styret har i perioden I. januar 1995 til 31. desember 1995 avholdt 6 styremøter og behandlet 62 saker. 3 av styremøtene har vært avholdt i Oslo i lokalene til BKLF, I kombinert styreog strategimøte ble avholdt i Bergen med påfølgende besøk og drøftinger med ledelsen i daværende Stormøllen AS, I møte ble avholdt på Borregård Ho vedgård i Sarpsborg med påfølgende drøftinger med ledelsen i Idun Industri AS og Møllesentralen IS og I møte ble avholdt i lokalene til AS PALS på Billin gstad med drøftinger med ledelsen i AS PALS etter styremøtet

Representantskapsmøtet 1995 BKLFs representantskap hadde møte i Oslo 24. mars 1995.

I tillegg til de lovbestemte sakene holdt direktør Per Polden fra Handelens Forsknings- og utredningsin stitutt foredrag om generelle utviklingstrekk i varehandelen gen e relt og bakerbransjen spesielt

Andre saker som ble drøftet var den nye Arbeidsmiljøloven, innstillingen fra « Blaalidutvalget» vedrøren de gjensidig medlemskap i BKLF og områdesammenslutninger, forholdet til leverandørene, kursvirksomheten, finansieringen av Brødfakta, Reform '94, melstøv i bakerier, internkontro ll og Norges forhandlinger om en ny «RÅK-avtale» og hvilke konsekvenser dette kan få for bransjen.

Møtet ble gjennomført i løpet av lørdag 24. mars og avsluttet med en hyggelig middag på Inter Nor Hotel Bristol.

Industribakerigruppen

Industribakerigruppen har hatt 6 styremøter og årsmøte . Det ble i tillegg arrangert en studiereise til Israel 4.9. november med 15 deltagere fra 8 bedrifter. Bakeribesøkene 4. og 5. no12

vember måtte avlyses på grunn av mordet på og begravelsen av Israel s statsminister Yitzak Rabin , og dette reduserte dessverre det faglige utbytte av en ellers ve ll ykket studiereise.

Konditori- og finbakerigruppen

Konditori- og finbakerigruppen har hatt 3 styremøter. Årsmøtet ble avholdt på Voksenåsen Hotel i Oslo I oktober. 14 bedrifter og ialt 37 deltagere deltok. Adm. direktør Jone Vol l fra Idun Industri AS holdt foredrag om trender og forbrukernes ønsker frem mot år 2000. I tillegg ble det vist lysbi lder fra VM for kon ditorer i Milano hvor Norge var representert med Gry Kirsti Skjønhaug og Kent Svensson, landslaget for unge bakere og Tore Sigernes demonstrerte bruk av dekorasjonsbrød og FORMA arrangerte hyggelig «B låt ur» med faglige og sosiale innslag lørdag 30. september.

FOU-utvalget

BKLFs FOU-utvalg har bare hatt I møte i 1995. Årsaken til at det ikke har vær t flere møter er den samme som i 1994: Det er va nskelig å finne frem til meningsfylte arbeidsoppgaver som ikke allerede er ivaretatt på en tilfredsstillende måte gjennom det rådgivende utvalget for cerealier på MATFORSK. Andre arbeidsoppgaver kan være så arbeids- og kostnadskrevende at de er vanskelige å sette igang med de begrensede ressurser som BKL F disponerer til dette arbeidsområdet

Opplærings- og etterutdanningsutvalget

Komiteen har hatt to møter i 1995. I tillegg har det vært en bet ydelig kontakt mellom BKLFs adm in istrasjon og medlemmene i utvalget vedrørende arbeidet med læreplan VK li baker- og konditorfag og arbeidet med å utvikle nye lærebøker for VK I. Dette arbei-

det ble i det alt vesentlige sluttført i løpet av 1995

Økonomiutvalget

Utvalget har ikke hatt møter i 1995. Dette skyl des at ut va lgets hovedoppgave, utvikling av et nytt system for beregning av kontingent og avgift til BKLF ble sluttført i 1994 Systemet er tatt i bruk i 1995 og vil bli evaluert av økonomiutvalget i 1996.

Blaalidutvalget

Dette utvalget ble nedsatt I0. oktober 1994 for å vurdere om lau g og områdesammenslutninger skal bli en lovbestemt del av BKLFs organisasjon. Utva lget har hatt ett møte i I99 5 og avga sin innstilling I. februar 1995 Inn stillingen ble deretter undergitt en foreløpig behandling på representantskapets møte 25. mars 1995

Innstillingen ble senere sendt på høring til laug og områdesammenslutninger og skal drøftes på nytt på representantskapets møte 23. mars I996 og behandles på lan dsm øtet 8. juni 1996.

Utvalg som skal lage forslag til ny lavlønnsgarantiordning I forbindelse med tariffoppgjøret 1994 ble det bestemt at det skulle nedsette s et partssammensatt utvalg med to representanter fra BKLF og to representanter fra NNN som skulle vurdere og eventue lt fremme forsl ag om en ny lavlønnsgarantiordning. Utv alget har hatt to møter i 1995. Utva lgsarbeidet legges frem for de respekti ve forhandlingsut va lg som forslag i forbindelse med tariffoppgjøret 1996

Utvalg som skal utarbeide forslag til en bedre og enklere utforming av overenskomsten Utvalget ble nedsatt i forbindelse med tariffoppgjøret i 1994. Representanter fra NNN og BKLF har i lø pet av 1995

utarbeidet et forslag til forenkling av overenskomsten for baker- og konditorfaget. Utvalget vil legge frem forslaget for de respektive forhandlingsutvalg i forbindelse med tariffoppgjøret.

BKLFs forhold til NHO

Samarbeidet med NHO har i 1995 videreutviklet seg på en positiv måte BKLFs administrasjon har i økende grad nytte av den bistand NHO kan gi i ulike spørsmål. Det var også meget positivt at BKLFs forslag om at Otto Geheb skulle bli ny visepresident i NHO fikk enstemmig tilslutning på NHOs generalforsamling. NHO har i 1995 i økende grad fokusert på forhold som små og mellomstore bedrifter er opptatt av, og dette er det stadig flere av BKLFs medlemmer som kan dra nytte av.

Samarbeidet med Matforsk

Samarbeidet med Matforsk har vært godt i 1995 Otto Geheb har vært formann i det rådgivende utvalget for cerealier. I dette utvalget har også Per Fredriksen og Edgar Karlsen representert BKLF. Utvalget har medvirket til at det arbeidet som utføres på Matforsk innen «vårt» område er blitt mere matnyttig enn tidligere Stadig flere bakerier kjøper konsulenttjenester fra Matforsk.

Opplæringsrådet for håndverkbasert næringsmiddelproduksjon

Dette opplæringsrådet, som frem til I april hadde ansvaret for opplæringen av bakere, konditorer; pølsemakere, slaktere og butikkslaktere, har hatt ett møte i 1995. Rådet ble nedlagt fra og med I. april og arbeidsoppgavene ble da overført til Opplæringsrådet for næringsmiddelfag.

Opplæringsrådet for næringsmiddelfag

Dette opplæringsrådet ble opprettet fra I . april 1995. Opplæringsrådet for næringsmiddelfag har ansvaret for opplæringen innen baker- og konditorbransjen , kjøttbransjen, fiske og hav- bruk og næringsmiddelindustrien.

PERIODEN 1.1.1995 TIL 31.12.1995

Rådet består av I 2 personer. En arbeidsgiverrepresentant og en arbeidstakerrepresentant fra hver av de fire bransjene og fire lærer-representanter. Alle med personlige vararepresentanter. BKLFs representant er Tore Sigernes, mens Ulf Sandberg er hans varare presentant.

Sekretærfunksjonen for rådet ivaretas av Kjøttindustriens Fellesforenin g (KIFF), mens adm. direktør Knut Maroni er bransjens fagsekretær og er med på å forberede saker for behandling i rådet.

Opplæringsrådet for næringsmiddelfag har hatt to møter i 1995. I tillegg har arbeidsutvalget, hvor BKLF er representert med Tore Sigernes, hatt 4 møter.

De v iktigste sakene rådet har behandlet er godkjenning av læreplaner for VK li i de respektive fag og oppfølging av Reform '94.

Brødfakta

Brødfakta har også i 199 5 hatt et høyt aktivitetsnivå. Styret har ialt hatt 5 møter og behandlet 35 saker. Re ssursene har i første rekke gått med til å markedsføre undervisningsopplegget «Spis med hodet» for skoler med elever på 4. - 6. og 7. - 9. klassetrinn. I tillegg er det laget en ny matpakkebrosjyre. Brødfakta har del-

tatt på en rekke lokale arrangementer og profilert betydningen av å spise brød som en viktig del av kostholdet gjennom foredragsvirksomhet, artikler og reklame både i pressen og i form av TV-spots

Ved inngangen til 1995 hersket det en viss usikkerhet med hensyn til den videre finansieringen av Brødfakta s virksomhet på grunn av awiklingen av melmonopolet fra I. 7. 1995 og WTO-avtalen Man har etter drøftinger med ledel sen i Landbruksdepartementet og senere behandling i Stortinget kommet frem til en noenlunde tilfredsstillende ordning som sikrer Brødfakta omlag samme økonomiske ramme som tidligere . Samarbeidet med Statkorn og Statens ernæringsråd i Brødfaktas styre har vært godt. Formann sfunksjo nen har i 1995 vært ivaretatt av Per Skorge fra Statkorn. På grunn av omorganiseringen av Statkorn er det ved inngangen til 1996 uklart om Statkorn også v il ivareta formannsvervet i 1996 eller om BKLF skal forestå denne funksjonen.

Baker•Konditor

Tids skriftet kom ut med I I nummer; herav ett dobbeltnummer. Samarbeidet med FagMedia har vært godt, og det er inngått avtale med FagMedia om fortsatt samarbeid i årene 1996 og 1997.

Administrasjonen

Administrasjonen har i 1995 bestått av 6 ansatte som utgjør 5,8 årsverk frem til I mars 1995. Fra og med I. mars 1995 er administrasjonen styrket med en HMS-medarbeider i et tre-års engasjement. Dette er mulig takket være 75% de kn ing av lønnsu t gifter fra NHOs Arbeidsmiljøfond.

Administrasjonen får betalt for sekretariatstjenester som utføres for Brødfakta, Handelsmøllenes Felleskontor; Opplæringsrådet og Oslo Baker- og Konditorlaug. Man har også mottatt noe økonomisk tilskudd fra st iftel sen Godt Norsk for arbeidet

Svein Sturla Tonstad fra Tonstad Bakeri studerer gamle oppskrifter.

med kvalitetsstyring i bakeribedrifter: Administrasjonen holder til i hensiktsmessige lokaler i Essendropsgt 6, 6 etg. Lo kalene leies av NHO.

Antall medlemmer i BKLF

Pr: 31. desember 1995 var medlemstallet 3 18 inkludert personlige medlemme r: Av det totale medlemstallet var det 272 bedrifter: Medlemstallet pr: 3 I 12. 1994 var 340 inkludert personlige medlemmer og 290 bedrifter: Hoved årsakene til redusert medlemstall er nedleggelser, konkurs og manglende betaling av kontingent. Ingen bedrifter har i 1995 meldt seg ut på grunn av misnøye med BKLF.

Den generelle tendensen er fortsatt at v i får noen færre, men større bedrifter: Medlemsbedriftene står idag for i underkant av 80% av den samlede produksjonen i bransjen. Denne andelen er økende

Det ble i 1995 utarbeidet en brosjyre som presenterer BKLF på en lettfattelig måte. Brosjyren har vært distribuert både til medlemsbedriftene og potensielle nye medlemmer: Den viktigste årsaken til at BKLF ikke klarer å opprettholde medlemstallet er mangel på tid til direkte kontakt med ikkemedlemmer: Administrasjonen må primært ivareta interessene til de bakeriene som er medlemmer:

Strategiplanen for 1994-1996

Sty ret har i 1995 i det alt vesentlige klart å fø lge opp de må l som ble satt opp i strategiplanen som ble vedtatt på landsmøtet i I 994 Styret har i løpet av høsten 1995 utarbeidet et forslag til en ny strategiplan for perioden 1996- 1998. Forslaget er ?endt ut til høring i laug og områdesammenslutninger og skal vedtas på landsmøtet 8 juni 1996.

Kursvirksomhet

Kurs i bruk av ulike melkvaliteter I samarbeid med MATFORSK og med finan siel l støtte fra møllene er det i 1995 avhol dt 6 tre-dagers kurs i bruk av ulike melkvaliteter: Det siste kurset var for læ rere fra skoler med bakert 4

og konditorlinje. Kursene var fulltegnet med ialt 65 de ltagere.

Kurs i karamellarbeider

24. - 26. februar og 25. - 27. august 1995 arrangerte BKLF kurs i karamellarbeider hos AS Pals med konditormester Jan Hedh som foredragsholder: Kursene var fulltegnet med ialt 23 deltagere.

Kurs i serigraf, 28. og 29. januar og 21. og 22. oktober arrangerte BKLF kurs i serigrafi på henholdsvis Marsteinen Hotel utenfor Bergen og på Rica Viktoria Hotel i Oslo. Kursleder var som vanlig Bjørn Mokkelbost. Ti lsammen var det 26 deltagere på de to kursene som var fulltegnet.

Kurs for butikkansatte

Kursopplegget er utviklet av BKLF i samarbeid med Kompetansesenteret Varehandelens Høyskole BKLF har avholdt 8 kurs for butikkansatte i Oslo (2), Fredrikstad (2), Tøn sberg, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Kurs leder på alle kursene var Bente Brokner fra Kompetansesenteret Varehandelens Hø yskole. Samlet deltagerantal l var i underkant av 200.

Lederopplæring

BKLF har i samarbeid med konsulentfirmaet Holen & Fin srud Partners AS utviklet et eget lederopplæringsprogram. Opplegget omfatter fire weekendsamlinger og det første kurset startet 28. og 29. oktober 1995 med ialt 14 deltagere.

Kurs i brannforebyggende arbei d BKLF arrangerte 2 1 oktober kurs i brannforebyggende arbeid i Trondheim. Det deltok 9 deltagere som alle ga uttrykk for at kurset, som var utarbeidet av BKLF i samarbeid med Trondheim Brann- og feiervesen, var svært nyttig.

40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø Dette kurset er utviklet av BKLF i samarbeid med Arbeidernes

Opplysnings Forbund (AOF) i Sarpsborg. Det første kurset ble avholdt i Østfold over 5 kvelder og en helgesamling. Det andre kurset ble arrangert i Vestfold over 8 kvelder: Det var ialt 34 deltagere på de to kursene.

Konkurranser for bakere og konditorer

BKLF arrangerte norgesmesterskap for konditorer med 6 deltagere 8. september 1995 i forbindelse med Matfesti va len i Ålesund.

Norgesmester ble Gry Kirsti Skjønhaug (SAS Radisson Oslo)

Norgesmesterskapet for unge bakere på Sogn v g skole og unge konditorer hos Idun Industri AS ble awiklet 3. og 4. november med henholdsvis 15 og 6 deltagere. Spesielt gledelig var det at oppslutningen om norgesmesterskapet for unge bakere var så god. Norgesmester for unge bakere ble Knut H ammeren (Sørensen Bakeri, Fjellhamar) , mens Turid Anita Bakken (Pascal Conditor i, Oslo) ble norgesmester ung konditor:

Våren 1995 ble det arrangert tre treningssamlinger for bakerlærlinger. Hensikten var å øke interessen for baker y rket D e n første samlingen ble avholdt 3. - 5. mars hos Møllesentralen is, den andre ble av holdt hos Stormøllen på Vaksdal 5 - 7. mai og den tredje fant sted på Breivika v.g skole 16. - I 8. juni. Tilsammen 25 unge bakerlærlinge r deltok på disse samlingene som ble gjennomført med Tore Sigernes, Nils Frium og Rune Valestrand som engasjerte instruktører. Tiltaket var svært vell y kket.

BKLF deltok med Knut Hammeren (Sørensens Bakeri , Fjellhamar) og Glenn Adolfsen (Karl Sigernes AS , Asker) i europamesterskapet for unge bakere i Rouen , Frankrike 8 - 9 oktober.

Begge gjorde en meget hede r lig innsats og representerte Norge på en fin måte. Tore Sigern es var en av dommerne i konkurransen. Forut for europamesterskapet arrangerte BKLF tre treningssamlinger for de to deltagerne og reser ven, Tony Jacobsen (Ferd. Brun Eftf, Bergen).

Norgesmester i konditorkunst 1995, Gry Kirsti Skjønhaug og Kent Svensson deltok i verdensmesterskapet for konditorer i Milano. Resultatet ble en flott 9. plass

Konkurranse v irksomheten finansieres i det alt vesentlige gjennom økonomis-

PERIODEN 1. 1.1995 TIL 31. 12.1995

ke bidrag fra I 3 leverandører og mye gratisarbeid fra enkeltpersoner hos leverandørene og medlemsbedrifter.

BAKO-messen AS

Aksjeselskapet BAKO-messen AS ble etablert i 1995. Formålet med selskapet er å arrangere en bakerimesse hvert 3. år. BKLF har I 0% av aksjene, Maskinle verandørforeningen 45% og Per Fredriksen/Asle Skoglund 45%.

Aksjekapitalen er på kr. 50.000,-. Styreformann er adm. direktør Knut Maroni i BKLF. Selskapets v irksomhet ivaretas av BKLFs administrasjon Den første BAKO-messen arrangeres i samarbeid med lnfo-Rama ANS 4.6. oktober I 996.

Melmonopolet oppheves

Som følge av WTO-avtalen ble melmonopolet formelt sett awikl et I. juli 1995 og møllene kunne fra dette tidspunktet fritt fastsette sine priser. Opphevelsen av melmonopolet markerer slutten på en mangeårig kamp som BKLF har kjempet for å få; en fri konkurranse om le veranser av mel. I første omgang er imidlertid ikke endringene blitt så store, men de er merkbare i den forstand at møllene yter bedre service og at det forhandles om priser. På grunn av møllenes beliggenhet og store transportkostnader forbundet med å frakte mel , er konkurransen i første omgang beskjeden i store deler av landet

Endringer i møllestrukturen I løpet av høsten 1995 etablerte Stormøllen AS, Skiens Aktiemølle AS og Fritzøe Møller AS Norgesmøllene DA Det førte umiddelbart til en økt konkurranse på Østlandsområdet hvor Møllesentralen is tidligere hadde dominert. BKLF sendte våren 1995 et brev til Konkurransetilsynet og argumenterte for at samarbeidet innen Møllesentralen is måtte awikles fra 1 7.1995 , da dette samarbeidet var med på å begrense konkurransen. Vi fikk delvis medhold i v årt krav idet Konkurransetilsynet kun ga Møllesentralen is dispensasjonen ut 1995. BKLF anket avgjørelsen inn for administrasjonsdepartementet, men fikk ikke medhold. Etableringen av Norgesmøllene DA imøtekom imidlertid BKLFs ønske om en sterkere konkurranse mellom matmelmøllene.

I november ble det kjent at Norgesmøllene DA også ønsket å overta Nordkronen. Begrunnelsen var å styrke sin posisjon i et fremtidig mere konkurranseutsatt melmarked Styret i BKLF var delt i synet på om overtagelsen var til fordel eller ulempe for bakerbransjen. Dette kom også til uttr ykk i BKLFs henvendelse til Konkurransetilsynet om saken, hvor BKLF påpekte at dersom Nordkronen ble en del av Norgesmøllene DA så må dette føre til nedleggelse av møller; for å få en rasjonell drift og lavest mulige priser på mel le vert fra Norgesmøllene DA

Opphevelse av Bakerloven

Bakerloven ble opphevet I februar 1995 og erstattet med bestemmelser i den nye Arbeidsmiljøloven. Også dette er en beslutning som BKLF har arbeidet for i mange år og som man endelig har fått gjennomslag for. Foreløpig har ikke de nye bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven virket så lenge at vi kan si noe sikkert om erfaringene.

Yrkesskadeforsikring

KLFs avtale om kollektiv yrkesskadeforsikring har hatt oppslutning av vel

Nina Skjelbred i BKLFs sekretariat ordner «alt». Å skaffe en iskremmaskin er da ingen kunst!

60 bakerier i 1995 . Mot slutten av året innhentet BKLF tilbud fra en rekke forsikringsselskaper i et forsøk på å få redusert premien. Det beste tilbudet fikk vi fra forsikringsselskapet CIGNA. Den nye avtalen vil for mange bakerier innebære en reduksjon i premien på 30-40%.

Internkontroll

Arbeidet med innføring av internkontroll i bakeribransjen er videreført etter de samme retningslinjer som tidligere. 30 bakerier har i 1995 fått gratis dagsbesøk av konsulent/bedriftsrådgiver fra BKLF. Det er utarbeidet en «kort -kort» versjon av BKLFs internkontrollopplegg som er sendt samtlige medlemsbedrifter. Arbeidstilsynet er i løpet av året blitt vesentlig mere aktive for å påse at arbeidet med innføring av internkontroll er kommet igang, noe som svært ofte fører til ønske fra bakerier om ytterligere bistand fra BKLF. Dette arbeidet ivaretas nå i det alt vesentlige av vår HMS-medarbeider; Inger Elisabeth Henneman

Kvalitetsstyring

Innføring av kvalitetsstyring i bakeribedrifter skjer med utgangspunkt i det opplegget som ble utviklet i regi av prosjektet "Konkurransestrategier for

PERIODEN 1.1.1995 TIL 31.12.1995

norsk mat" (Godt Norsk) og som forelå i form av en rapport i I994.

I 1995 er dette arbeidet videreført i regi av en styringsgruppe hvor BKLF, fiere bakerier og leverandørene er representert. Arbeidet med å innføre kvalitetsstyring i bakeriene er frivillig, og bærer noe preg av det En del bakerier er svært interessert i å forbedre sine rutiner; mens andre er mindre motivert. BKLF har konsentrert sin innsats til bakeribedrifter som allerede er etablert i erfagrupper.

Sykefraværet i bransjen

Som ledd i arbeidet med å forbedre helse-, miljø og sikkerheten i baker- og konditorbransjen har BKLF i 1995 startet arbeidet med å foreta en systematisk registrering av sykefraværet i bransjen. Nærmere I00 bedrifter deltar i prosjektet som etterhvert vil gi nyttig informasjon både om omfanget av sykefraværet, årsakene og etterhvert hvilke tiltak som kan redusere sykefraværet.

Reform '94

Innføringen av Reform '94 tok til fra og med skoleåret 1994/ I995. Det var første året med det nye grunnkurs et for hotell- og næringsmiddelfag. Søkningen til grunnkurset var god.

Skoleåret 1995/ 1996 var det første året elevene fra grunnkurs skulle velge hvilket næringsmiddelfag de ønsket å ta fagbrev i. Det ble opprettet 264 plasser på VK I baker- og konditorfag. Det var ialt 463 søkere til disse plassene. Ingen andre fag innen næringsmiddel-området hadde en så stor forholdsmessig oversøkning. Dette viser at baker- og konditorfaget er meget populært blant de unge.

Den store utfordringen i årene fremover blir å skaffe tilstrekkelig antall lærlingeplasser. I den forbindelse har

BKLF rettet en henvendelse til den politiske ledelsen i KUFF for å få anledning til å sende norske lærlinger til danske bakerier og konditorier for å gjennomføre læretiden der. Danmark har nemlig mangel på både baker- og konditorlærlinger. Noe svar fra departementet foreligger ikke offisielt, men Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) har behandlet saken og er positive til å bistå bransjen med et slikt prosjekt

Produksjon av lærebøker for baker- og konditoropplæringen, VK I

Arbeidet med å lage lærebøker for baker- og konditorfag, VK I, ble startet i 1994 med utgangspunkt i den nye læreplanen. I løpet av 1995 er manuskripter til ialt 3 bøker utarbeidet. To av manuskriptene er skrevet av faglærer Leif Børresen ved Sandar v.g. skole på oppdrag av BKLF Den siste boken er skrevet av en rekke forskjellige personer. BKLF har påtatt seg ansvaret for å skrive «bransjelæren» i løpet av 1995/96 Bøkene er delvis tatt i bruk i form av midlertidige utgaver og alle 4 bøkene vil foreligge ferdig trykket i løpet av I. halvår 1996.

Samarbeid med andre landsforeninger

BKLF har i 199 5 videreutviklet det praktiske samarbeidet med de øvrige landsforeningene innen næringsmiddelbransjen.

BKLFs landsmøte vedtok i 1994 enstemmig følgende: «Det praktiske samarbeidet mellom landsforeningene i næringsmiddelbransjen videreføres. Dersom styret finner det hensiktsmessig ut fra økonomiske og næringspolitiske hensyn å inngå et formalisert samarbeid med en eller fiere andre landsforeninger; skal landsmøtet i 1996 ta stilling til et slikt forslag:»

På denne bakgrunn har styret i BKLF tatt initiativ til at det etableres et formalisert samarbeid med Næringsmiddelindustriens

Landsforenin g (NIL) om et felles sekretariat og felles representasjon i

Otto Geheb ble enstemmig valgt til NHOs visepresident.

NHOs organer og andre sammenhenger når dette er naturlig. I realiteten har BKLF i 1995 tatt det første skrittet i retning av å lage en «paraplyorganisasjon» for hele næringsmiddelbransjen i Norge. Dette innebærer selvsagt ikke at BKLF skal awikles som bransjeorganisasjon. BKLF skal bestå for å ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte.

Begrunnelsen for etablering av et slikt samarbeid er at behovet for å kunne tilby medlemsbedriftene spesialkompetanse på ulike områder øker. BKLF har ikke ressurser til å utvikle dette alene. Det gjelder blant annet spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, fagopplæring, kompetanseutvikling, næringspolitikk og næringsmiddellovgivning. Det er også mere rasjonelt å samordne de kontortekniske tjenestene i de to sekretariatene.

Styret forbereder nå en sak om dette som skal behandles på BKLFs representantskapsmøte 23. mars og BKLFs landsmøte 8. juni I996.

Styret har imidlertid gitt sin tilslutning til at samarbeidsmodellen prøves ut i 1996 med sikte på en formalisering fra og med I I I997.

Handelspolitikk

For eksportbedriftene har 1995 vært et problematisk år, med konstant usikkerhet om rammebetingelsene, samtidig som disse er blitt sterkt forverret som en følge av manglende avtale om handel med landbruksbaserte næringsmidler med EU. Våre synspunkter er blitt fremmet gjennom et felles brev fra industrien i Sverige, Danmark og Norge, gjennom vår internasjonale organisasjon AIBI, direkte overfor kommisjonen , og selvsagt løpende overfor våre myndigheter. I dette arbeidet har vi hatt et fruktbart samarbeide med Næringsmiddelindustriens Landsforening. I skrivende stund er det håp om at en løsning kanskje kan komme før sommeren 1996.

Norske myndigheter har, som en følge av WTO-avtalen, innført såkalt innenlands bearbeiding for alle landbruksrå-

PERIODEN I. 1.1995 TIL 31.12.1995

varer, bl.a. mel. Samtidig er eksportrestitusjonen på bl.a. mel fjernet

Dette innebærer at eksportbedrifter i prinsippet kan ta inn mel med O toll, og bruke dette i varer som eksporteres. Det har vært og er fortsatt store problemer med de praktiske løsninger i ordningen. BKLF/NIL har hatt en rekke møter med norske myndigheter om de ovennevnte spørsmål.

Medlemskap i internasjonale organisasjoner

BKLF har i 1995 vært med i Association of National Organisations in the Bakery and Confectionary in the E.E.C, Union lnternationale de la Boulangerie et de la Boulangerie-patisserie (U.l.B.), Union lnternationale de la Patisserie, Confiserie, Glaserie (U.l.PC.G.) og Association lnternationale de la Boulangerie

Industrielle (AI.B.l.), i tillegg til det nordiske samarbeidet. BKLF deltar på enkelte av møtene som arrangeres og mottar mye nyttig skriftlig informasjon Styret har vurdert nytteverdien av medlemskapet i ovennevnte organisasjoner og besluttet at medlemskapene skal videreføres også i 1996. Dette er imidlertid under kontinuerlig vurdering.

BKLFs stipendiefond

Det ble på styremøtet 14. juni 1995 delt ut kr. 30. 000, - i 17 stipend . Størrelsen på stipendiene varierte fra kr. I.000,- til kr. 3.500,-.

BKLFs alders- og sykefond

Det ble julen 1995 delt ut julebidrag for ialt kr. 88.200, - som ble fordelt på 49 søkere.

Knut Hammeren fra Sørensens Bakeri, Fjellhamar, ble norgesmester for unge bakere 1995.

Tariffoppgjøret 1995

Oppgjøret 1995 var et mellomårsoppgjør: og dermed uten overenskomstmessige tilpasninger.

Oppgjøret var preget av kravet om en kvinneprofil. Etter forhandlinger og megling kom partene til enighet natt til 3. april. For første gang i norsk historie ble resultatet individuelt innrettet, ved at

I. Samtlige voksne arbeidstakere ble gitt et generelt tillegg på kr. 0,80. Dette tillegget ble innregulert på overenskomstenes satser.

2. I tillegg ble det gitt:

- enten kr. 0,80 til voksne arbeidstakere som hadde en timelønn under kr. 85,38

- eller kr. 0,80 + kr. 0,50 til voksne arbeidstakere som hadde en timelønn under kr. 75,90

Arbeidstakernes lønn skulle måles opp mot ovennevnte satser etter at garantitillegget pr. I. april var tillagt tidligere individuell lønn.

Den individuelle innretningen grep inn i eksisterende relasjoner mellom arbeidstakere på en særdeles uheldig måte. Bl.a. hadde den den virkning at nattbakere med en årslønn på ca. 330.000 kroner fikk et tillegg på kr. 1,60, fordi deres timelønn lå under kr. 85,38.

Noen bedrifter «rettet opp», helt eller delvis de skjevheter som oppsto, i de lokale forhandlinger.

Garantitillegget for Baker- og Konditoroverenskomsten pr. I. april ble på kr. 0,50 i såkalt «pott». «Trappen» tok 48 øre av potten. 2 øre ble gitt generelt og lagt på overenskomstens satser.

For funksjonærer bundet av Butikkoverenskomsten ble garantitillegget pr. I. oktober 1995 på hele kr. I ,45. På grunn av tariffoppgjørets individuelle innretning, fikk de fieste butikkfunksjonærer som en følge av garantitillegget en for-høyelse pr: l. okto18

2.

BKLFs Arbeidsgiverseksjon

ber 1995 på enten kr. 0,65 eller kr. 0, 15.

Lokale forhandlinger

De innsendte protokoller fra de lokale forhandlinger med NNN-klubbene, viser noe variasjon i resultater: men få bedrifter ga lokalt tillegg. Det kom inn 47 protokoller: med resultater varierende fra O til kr. 1,45 i lokale tillegg.

Det er ikke kjent at det har vært gitt lokale tillegg til butikkfunksjonærer. Butikkoverenskomsten har imidlertid nådd et lønnsnivå som sjelden gir rom for personlige tillegg.

Arbeidsrettsspørsmål I . februar 1995 trådte en ny arbeidsmiljølov i kraft. I tillegg til at Bakerloven dermed ble opphevet, og erstattet med bestemmelser i Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, fikk loven en rekke andre endringer: hvorav de fleste er problematiske. Den mest problematiske endring syntes å være Stortingets eget initiativ om å endre bestemmelsene om midlertidig tilsetting. Den spontane skriftlige reaksjon fra en stor del av medlemsmassen, både i BKLF og i NHO for øvrig, ga resultater i form av tolkninger fra stortingets talerstol som innebar sterke begrensninger i virkningene av den vedtatte tekst Det har ikke vært noen tvistesaker mellom organisasjonene om praktiseringen.

Også som en følge av EØS-avtalen har vi fått endringer i Arbeidsmiljøloven i 1995. Det gjelder bl.a. reglene om beskyttelse av arbeidstakere ved overføring av virksomhet og reglene om skriftlige arbeidsavtaler.

BKLF har tilbudt et kort kurs i den nye arbeidsmiljøloven. Kurset har vært lite etterspurt Det er derfor blitt awiklet kun to slike.

Oslo Arbeidstilsyn innkalte på slutten av året partene til et møte om tolkningen av bestemmeisene i

Arbeidsmiljøloven om natt-, søn- og helligdagsarbeide Det er avholdt ett møte til i sakens anledning Oslo Arbeidstilsyn vil ta opp spørsmålet med Direktoratet for arbeidstilsynet, idet det er usikkerhet om tolkningen. BKLF følger denne saken nøye

Generelle arbeidsgiverspørsmål I 1995 deltok BKLF som rådgiver i 9 forhandlingsmøter vedrørende oppsigelser/avskjed, samt i 2 forhandlingsmøter i andre typer tvistesaker. Den viktigste av disse tvistesakene gjaldt spørsmålet om arbeidstakernes eventuelle rett til kollektivt å nekte lørdagsarbeide. NNN aksepterte i brevs form til NHO at det ikke var anledning til dette. NHOs forhandlingsavdeling utførte et meget godt arbeide i saken.

Butikkoverenskomstens lønnsnivå er et problem, og det ble derfor gjennomført en sammenligning mellom Butikkoverenskomsten og Landsoverenskomsten for varehandelen (HSH - HK).

Undersøkelsen viste en betydelig større kostnad med Butikkoverenskomsten. Landsoverenskomsten har imidlertid en garantiordning som gir svært store utslag. Bildet kan derfor endre seg. Undersøkelsen vil bli gjentatt, samtidig som det arbeides med en harmonisering av de to overenskomster.

i~0~ '

Karl-Petter Nordby President Erik Sæther Industribakerigruppen

$!/s-~4~r

Ul f Sa ndberg

Te~e Kristiansen

Otto Geheb Rep.skapets ordfører

Knut Maroni Adm. direktør

Morten Samson Visepresident

Christian Ha lvorse n Konditori - og f,nbakerigruppen

I. plass: Konditormester Gry Kirsti Skjønhaug, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo.

2. plass: Baker og konditor Øyvind Barø, Bristol Conditori A/S, Trondheim.

3. plass: Konditor Vibeke Løseth, Jorfald Bakeri A/S, Kårvåg.

Skal du gjøre livet surt for en yrkes skal du selge ham rimelig brødoppsl

Når brødoppslaget er viktig for deg, velg BENIER:

Rustfri utførelse * Teflonerte deigberøringsflater * Driftsikker * Jevne vekter * Total-kvalitet

Enkelt renhold og vedlikehold * En av Europas ledende og eldste produsenter

Referanser blandt Norges største bakerier * Gode tilbakemeldinger

HE-TEKNIKK A.S

PB 2 Manglerud, 0612 Oslo

Tlf.: 22 67 81 80 - Fax: 22 67 81 90

«Det er neppe noe produkt i denne verden , som ikke en eller annen kan lage litt dårligere og selge litt billigere - og den som bare ser på prisen, blir et lydig offer » John Ruskin , ca. 1890

Pandabrøde t gir både god smak og go d samv ittig h et . For ikke å snakke om god fortjeneste - med u tsa lgsprispå kr 15-18 blir bidraget s vært godt.

Panda-brødet gir kundene god smak i munnen.

Pandabrødet har blitt en stor suksess, og det er i grunnen helt naturlig.

For det første Pandabrødet utrolig smaker godt: Ingredienser fra hele verden (ris, mais, soya, hvete, rug, hirse, durra og solsikkekjerner) gir et saftig og holdbart brød med en sprø og delikat skorpe.

Pandabrødet har dessuten et spesielt utseende (rund fasong med tre snitt, pandadekor og miljøpose) som signaliserer de naturlige råvarene. Og gjør at kundene aksepterer å betale litt ekstra.

For ikke nok med at Pandabrødet smaker godt: Når hvert eneste brød er med på å støtte Verdens Naturfond (WWF), gir det både deg og kundene dine god smak i munnen.

ccLund & Hornis produkter 9ir 90d økonomi for bakeren,,

Helt fra oppstarten av firmaet i I 9 77 har firmanavnet i bakernes øyne alltid stått for god service og gode merkeprodukter. Ingen av deres konkurrenter har et mer landsdekkende serviceapparat enn Lund & Horni, og i september ansetter de en ny selger med tanke på at Tor Horni akter å pensjonere seg ved årsski~et, kan Dag Horni fortelle.

Nytenkning står i fokus. Firma e t har den senere tid sikret seg langtidskontrakter med flere leverandører. - Langtidskontrakter er nødv e ndig for å s ikre våre kunder god service inn i neste å rhundre Vårt firma har brent seg på dette før, og har n å gjort no e med derr e som vi ser p å som veldig viktig. Dan bake og Glimek er for e kse mpel ro av våre leverandør e r, forteller daglig led e r Dag H o rni.

D e t som e r spesielt nytt for firm ae ts vedkommende er deres satsing p å trall eov ner. Derfor knytt e r d e Danbake ril seg for få m å n e der siden. Danbake produserer omlag 120 tralleovner i å re r, og leve re r med rank e på fl e ks ibilit e t for å finne de re tte lø s ninger for bakeren. D e har dør e r so m kan hengsles av, stålplater opp ril 50x70 cm, hø y effe kt p å varm e n og er ve ldig raske. P å er par måneder har n å Lund & Horn i allerede solgt ro s lik e ov ner. Lillnord er også en

kvalitetslever a ndør knytter til firmaet. Dere s «Chokfryser » er utviklet etter nyurvikler vakuum-frysesystem, som har sto r fordampningsoverflareno e som gir jev n kulde og de har også innfrys ningsrom og fryse/lagerrom med ekstrem lufrh as righ e r og lav luftha s tigh e t. Bak e ri e r på Nøtterø , Molde og G re sv ik h a r allerede in s tallert s lik e: - Med h å nden på hjerter kan jeg rrygr s i at slike produkt er gir god økonomi for bakere n Økonomi i den forstand ar bak e re n s lipp e r narrjobbing og a r m a n m ed vakuum-frysesys t e m kan kutte ur gass som viser seg å væ r e kostbart, kommenterer Dag Horni Lund & Horni forbinder e n a lltid med Bjørn pi s ke ma skin er. Er annet firman av n so m omtrent hver eneste h a r i s irr bak e ri er Belshaw.

Deres Don ur - maskiner er uovertrufne , p ås t å r Horni.

Videre h a r firmaer produkter fr a fabrikken Jeros i Danmark , h ove ds a klig platepussere og o pp vas km as kiner for bakerier. Brødskjæremaskiner er også e tt e rspurt i di sse dager. Der har firm ae r s ikre r seg Daub brødskjæremaskin i a lle størrelser og m e d skr ås rilr e kni ver. Noe so m gjør a r brødene kan skjæres m e ns de er varme.

NYTT

Gryteheiser fra Glimek er en ettertraktet nyvinning.

Disse fire sørger for at bakere over hele landet f°ar den beste service og gode produkter til alle døgnets tider: Fra venstre: Harald Baumgarten (service og deler), Tor Horni som «truer » med å pensjonere seg til nyttår, Einar Bakkehaug (salg) og daglig leder Dag Horni.

UTSTILLINGSLOKALE

Firmaet har i alle år vært kjent for s in raske service. En av grunnene er a r de alltid sørger for å h a e r so lid lager av nødvendige re se rvedeler. Hver eneste kunde i h e le lander får bes ø k 2 ril 4 ganger i å rer , og n å styrker d e kundeservicen. I sine store og ly se lokaler i Groruddalen har d e n å rydder ril en 350 kvadratm e ter stor flare som skal være er fast utstillingslokale: - Dette er fordi vi s kal prøve å bli enda m e r ut advendte. Våre produkter - sæ rlig de runge får her en fin ut s tillings pla ss hvor de kan b es kue s. Her vi l der nok bli m a n ge «Å pn e hus » i tiden fr e mover , sier Dag og legger ril:Bakerbransjen er inne i e n inte ressa nt utvikling og der vil vi være m e d Fornying er nøkkelo rd ho s oss, så vi håper ar vi ve d å å pne derre utstillingslokaler s t adig ka n by på positive overras k e lse r ril be ste for bak e rbransjen

Chokfryser er et produkt som gir god økonomi.

Bern- Lie-Nielsen 50 år!

V:gratu lerer Baker- og kond itorm este r Bernt

Lie-Nielsen med 50 å rsdagen den 6 mai T il daglig leder han fami li ebedr iften N. Lie-Nils en AS, som ble etab lert i 1908. Bernt er tredje ge ner asjon og overtok so m daglig leder i 1977 Bedriften har idag 5 ut sa lg og leve rer i tillegg ril en del av byens kantiner. Bernt er

meget opptatt av fag li ge spørsm å l og har de senere år vært oldermann i Bergen Baker- og Konditormesterlaug. Han er også med i sryret i BKLFs konditori- og finbakerigruppe. For å holde seg fag li g oppdate rt e r han en svæ rt ivrig kursdeltager , som gjerne reiser b åde ri l østlander (!) og utl an det for å lære noe nytt og hold e seg oppdate rt på n ye

tr e nd e r i faget. Han foretrekk e r å produsere varene selv og bruker kun de beste råstoffer for å oppnå best mulig kvalitet. Ikk e rart ar mange gjerne vi l ha læ retid e n i hans bedrift! I tillegg ril den dagli ge ledelse av fam ili ebedrift e n , bruker Bernt eiden sammen med fami li en, ril løpeturer og å spille squash.

Ak1:ive bakere i Yes1:fold

Knut Maroni

Terje Næss fra Nøtterø Bakeri & Konditori AS er primus motor for laugets akt iviteter i Vestfold. Stadig nye opp legg og fag li ge a rran gement e r går av stabelen for «fulle hus » Siste a ktivitet var er medlemsmøte på Sandar vg. skole. Olaf Silsand fra Sigurd Ecklund AS og Leif Fardal fra No rgesmøl le n e O .A. va r in v it ert som foredrags h o ld ere. De kom tidlig p å dagen og fikk god hjelp av en de l av e levene p å baker- og kondirorlinjen ril å lage ferdi g d emonstrasjonsproduk ter. Le if Kri st ia n Børresens elever syntes derr e var e r b åd e læ re rike og morsomt inn s lag og Aere av elevene var m e d h e lt ril s lutt og hjalp ril med opprydn in ge n etter møtet. Takk fo r inn satsenengasjement og arbe id s lys t er viktige ege nskaper b åde for å fa læ repl ass ril hø ste n og en utfordrend e jo bb i fremt id en!

N æ rm ere 40 fremmøtte had-

de en læ rerik ettermiddag i skolens loka ler h vor fo rsamlingen b le d e lt i to grupper. Den ene gruppen s tarrer med å få gode råd fra O laf Silsa nd , mens de a ndre læ rte nye fine sse r i b akekuns t en av Leif Fardal. Etter en drøy rim e b y tter grup pen e Arrangementet ble avs lutt et m ed kjemp e m ess ig kolde- og kakebord. Alle kunne både smake p å og t a med seg hjem(' ) smaksprøver. Imponerende va r det at sko-

lens rekto r var tilsrede under h e le ar rangementet. Der vitner om e n ekre intere sse for sko lens a ktiviteter og er inspirerende b åd e for sko lens lærere, elever og oss som kommer p å b esøk. Opp legget fungerte p e rfekt i bak e r- og konditorlinjens nye, Aorr e loka ler hvor faglærer Leif Kri sti a n Børresen dirigerer sine «tropp er» mot nye mål. Takk for nok e n h yggelig ettermidd ag i Vestfo ld.

Trenaer

du en sporty fore• draasholder1

I forbindelse med NHOs avtale med Norges Olympiske Komite (NOK), kan BKLF i rimelig omfang bruke ledere og andre ressurspersoner i NOKs organisasjon som foredragsholdere på ulike arrangementer Vi har fått t il gang på følgende sportslige ledere:

Leif Fardal, Kristine Røed og Kim Rønne inspiserer baksten.

Arne Myhrvold, Bjørge Stensbøl, Laila Andresen , Jarle Ambø, Thor Ole Rimegjordet, Hans Trygve Kristiansen, Marit Myrmel , Dag Kaas og Finn Aamodt I tillegg de 30 kvinnel ige deltagerne som er med på NHOs prosjekt, «Kvinner til ledelse i toppidretten» . I tillegg kan Brødfakta ved spesielle anledninger være behjelpelig med å skaffe akti' ve toppidrettsutøvere, spesielt langrennsløpere, som deltagere ved større arrange- I menter hvor man ønsker å profilere brød og brødvarer overfor publikum.

Helene Thorup Surlien og Kristine Røed folge Olaf Silsands arbeide med «argusøyne».

Dersom bruk av en slik foredragsholder er aktuelt på et lokalt arrangement - ta kontakt med BKLFs sekretariat v/Nina Skjelbred, Knut Maron i eller Tor-Herman Næss

Utstyr for selvbetjening i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner

NORGE DIN MØBELSPESIALIST TILBYR:

FREMO

HØY KVALITET

Sukkerkurs i europeisk toppklasse

Arne W Wisth

For omlag 20 år siden ble konditormester Georg Duller , som dri ver

Halvorsens Condicori i Oslo, kjent med kondicormeister Jurgen Kanzelmeyer. I Tostedt, som ligger 4 mil utenfor Hamburg, driver Kanzelmeyer sin «lnternationale

Modellierfachschule fi.ir Zuckerdekor und Marzipan » og sitt eget «Zuckerscudio » Georg Duller har selv gått på sukkerkurs i T ostede, og de senere årene sender han ofte sine folk på kurs ril Kanzelmeyer: - Jeg bruker å kalle det «takk for innsatsen » ril de som går i lære hos oss. Ukeskursene hos Kanzelmeyer er et verdifullt inn-

- Jeg er overlykkelig over å ha noe for meg selv, sier Frode Medby. Nylig startet han bake-

slag i konditorutdannelsen, uttaler Duller.

Like før påske klarte Duller å få Kanzelmeyer ril Norge og sitt konditori for å holde kurs for norske konditorer. 5 av elevene kom fra Halvorsens Condicori, mens de andre fire kom fra Frognerseteren Res ta uran t, Torbjørn Ecklund og co fra Karl Sigernes i Asker. På dette femdagers kurset fikk de lære air fra grunnen av , forskjellige sukkerryper, om marsipan og sjokolade og «boltre » seg som sukkerkunstnere. Når dagens produksjon i Halvorsens Conditori var over var konditoriet undervisningsrom ut over ettermiddagen og kvelden Deltagerne var imponert over hva deres læremester kunne lære fra seg - spe-

sidt når det kom til sukkerdekorasjoner. Men så har da ogs å J urgen Kanzelme yer laget e n av de b este fagbøker på områdetZauberhafte Zuckerblumen ». I Tyskland har Jurgen Kanzelmeyer en scor kundekrets blant hotellkjeder, kafeer og

Jiirgen Kanzelmeyer (i midten) sammen med kursdeltagere .

Georg Diiller med noen av sukkerfigurene han selv lagde.

bakerier som er avtagere av hans produksjon. Og siden du ikke rakk å være med på dette kurset kan vi informere om at Jurgens · «Sukkerinstitutt » holder kurs hver uke for kokker og konditorer. Men da må du reise ril Tyskland.

riutsalg på Mørkved, en av Bodøs drabantbyer. Som medeier har han fått med Arnt Ivar Iversen som driver Iversen Konditori og Grill i Bodø. Derfra kommer bakervarene til utsalget og salget går strykende. Som by eser Bodø sakte og sikkert mot 40.000 innbyggere, og drabantbyene vokser som paddehatter. Bakerne har ligget noe etter med opprettelse av bakeriutsalg på disse nye markedene for ferske bakervarer. Dette ser ut til å rette seg etterhvert, særlig i takt med utbredelsen av de nye supermarkedene i nærhe-

ten. Utsalget har fått en festlig arkitektonisk utforming som blir lagt merke til, og Frode

Medby har innrettet en sikker arbeidsplass.

Baker Hansen

først ute ,ned nytt spisekonsept - i Norge

Ritz Cafe, Baker Hansen, Sjølyst , Oslo.

og gjennomføring av totalkonsepter - spør oss!

ccBaker-show,, -rekker kunder

Arne W Wisth

Baker Aksel Brun gjenåpn et et av s ine utsalg i Os lo med score s how 13. apri l. Ute nfor uts a lget va r det mu s ikk fra et sco re br ass band , sa ng av kvinnelig a rci s c og «stand-up » a rci s c J a n Schau moret de ette r hv e rt mange hundr e ti lsk u erne. R eg ie n hadde Eddi e E id svåg, som se lv und erholde , bakce og auksjonerte bore bakervarer. Tine s eilt e med he se Schau, Brun og Eidsvåg trakk kunder.

Nu

Årets massa blir både storre och innehållsrikare. T vå utstallningshallar kommer att fyllas av branschnara utstallare. Representanter for råvarer, maskiner, datasystem, bagerier, konditorier, inredningar, hygien, yrkesklader, forpackningar och tillbehor etc ar valkomna att ta plats hos oss under de fyra mass-

BOKA PLATS NU!

Missa inte detta tillfa ll e att traffa nya och gamla branschkollego r och skapa nya affiirsmojligheter. Om du vill boka plats eller veta mer om årets massa, ring He len Sagmeiste r, 08-92 59 74 dagarna.

For att oka intresset for branschen kommer massmedierna att

bearbetas intensivt. Personliga inbjudningar sands ut till bransch-

folk i hela Norden. Hittills ar ett 75-tal utstallare anmalda

og vogn og delt e uc sjako-drikker, sam e pres e nterte sin ege n «ku » Jo det var liv i gata ucenfor. Og sli k v il dec foresett e, ifølge Akse l Brun. Her v il d et bli døgnåpent. Edd ie & Co v il stadig være på p lass for å und e rh o lde. V i tror Akse l Brun h e r h a r truffet blink. Vareutvalget e r score, fo lk s trømmer ei] , n oe vi gode kan skjønne, for d e tt e er ec anne rl e des bakeriucsalg hvor sm il og gode varer settes i forg runn en.

INTERNATIONAL AB - med mer enn 600 ovner i Norge

Tralleovner

Hertovner

Frys/ Kjøl/ Rask FOR NÆRMERE INFORMASJON, TILBUD ELLER SERVICE- KONTAKT ENEIMPORTØR:

KONSULENTTJENESTER 1820 SPYDEBERG - TLF.: 69 83 80 10 - FAX.: 69 83 89 88

SØREN ISVALDS EFTF. A/S

Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!

DENNE MANEDENS TILBUD:

for brød-hvitt/ grovt/ frys-kjøl:

Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om henteavtaler og rabatter.

Henteadresse for rimelige råvarer: Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo - Tlf.: 22

Nye utfordrinøernye muli9heter

Vble lire skremt for en eid tilbake da vi hørte om en mindre bakeribedrift som vurd ert e å legge ned bedriften fordi kundegrunnlaget var forsvunnet. Levering til såvel dagligvar efo rretninger og bensinstasjoner i området ble besluttet i se ntrale kjedeforhandlinger langt utenfor bakerens lokalm a rked I tillegg vet vi at oljeselskapene satser hardt p å san d w icher og bake-off produkter. Heldigvis endres også marked ets b eho v og vå re spisevaner. De faste måltidene er på vei ut, nå spiser vi n å r det passer. Matpakk er e rstattes av kantinemat og fasc-food, middag med poteter og kjøtt eller fiskerstattes av ferdigretter , pasta , supper og fasc - food. Antall måltider som tilberede s og spises hjemme redu seres sterke. Dette gir et srort behov for små måltider til alle d øg net s eider og en stor del av di sse kj ø pes ferdige. Utfordringen ligger da i å dekke de nye behovene bedre enn konkurrerende alternativer; kiosker , bensinstasjoner , fasc-food steder , pizza , gatekjøkken, gatesalg, kafeer , osv. Åpningstider og beliggenhet er forutsetninger for å n å kundene Sentrale elementer for å ra salg er; eksponering, hurtig ekspedering og spennende sortiment. Bakeriene må være bedre enn bensinstasjonene og

andre konkurrenter til å tilby spennende småbrød og rundstykker til fasc-food markedet.

MINI PANDA

Vann ca. 1. 7 00 g. Panda

Heimiks 3.000 g. Saf Inst. gjæ r

Rød , 30 g (el ler 120 g pressgjær).

Deigtemp: Ca 26°C.

Eltecid i spiralei eer: 10 pluss 5 minutter. Konvensjonell elter , 15-20 minutter.

Deigmodningseid: 15-20 min.

Deigveke: 60 g.

Trykk rund sty kkene ned mot Pandaoblat e n og deretter i Pandadekor.

Rasketid : 35-45 min.

Baketemp: Tralleovn. Skyves

Selvbetjenin1riktil utstilte varer

Dette bildet er fra Cafe Rabien i Berlin, men ideen kan videreføres også til våre hjemlige forhold , siden inventaret kan skreddersys og leveres gjennom den norske agenten for Berner Ladenbau Den oversiktlige disken og presentasjo-

nen av selvbetjeningsvarene gir betydelig mersalg hevdes det fra Tyskland.

ved ca. 270°C, og deretter ca. 200°C.

Baketid : 20-25 min.

Mini Panda presenteres best so m halv e rundstykker f eks. med en skive røkelaks, to skiver kokt egg (langegg) og et blad Ekebladsalac eller Rapidsalac , eller en skive salami, en tomatskive og et blad Rapidsalat.

HAVREBURGER

Vann 1.240 g.

Havrekliburgerbase : 1 000 g. Bløtl egges over natten, minimum 2 eimer. Hvetemel: 1 000 g Saf Inst. gjær Rød: 25 g (e ller 100 g pre ssgjær) Salt: 30 g. Sirup: 50 g. Deigcemp: Ca 26°C.

Elc ecid: Spiraleiter 2 min. 1. gear og 4 min. 2. gear. Konv e nsjonell elter: 10 min

Deigvekt : 70 g direkte oppslag, se tte s p å plater.

Hviletid : 15 min.

Strø deigemnene med havrekli eller sesa mfrø før de presses flate med f. eks. en plate.

Raske cemp: Ca 37°C.

Baketemp: Skyves ved ca. 250°C, deretter ca. 200 °c.

Ba ketid: Ca. 15 min.

H av reburger tilberedes og selges som en «burger ».

Sommerburger: En skive sa lami, en skive Wescfalersk inke, to skiver koke egg evt. potetsalat , et bl ad Rap ids alac eller Ekebladsalac. Lakseburger : To skiver røkelaks, tre skiver koke egg, et blad Rapidsalac eller Ekebladsalac.

Per Otto Nedrelid.

- din beste investering i fremtiden

Et enkelt valg for deg som tenker driftssikkerhet og lave . I driftsomkostninger i tillegg til perfekt bakerresultat!

Vi gir FN-ovnene våre varmeste anbefalninger.

Beraen

Det begynte som en fleip, men

avdelingsleder hos Tor

Sevaldsen Konditori A/S i det ene tok det andre og til Kristiansund slutt ble det en utfordring , og i

Hammerfest

1992 begynte Sol run T angnes på konditorlinjen ved Bergen I 1978 ble G . Hagens «aktiebakokk- og stuertskole. Hun syn- keri» nedlagt. Siden da har tes det var fryktelig moro å Hammerfest ikke hatt eget begynne på skolen igjen og tok konditori. Nå har Ulf Sandberg 16 måneders læretid på gjort noe med dette. Før Augustus Konditori. Og nå i påske bestemte de seg for å april gikk hun opp til fagprøven sette igang. Håndverkere job- i en alder av 49 år! Femti fyl- bet i påskeferien , slik at de ler hun i høst! Om hun skal slapp å stenge butikken. Første fortsette i faget vet hun ikke byggetrinn er ikke helt ferdig ennå, men vi kan legge til at ennå, så Ulf kaller det ikke for hun har en omfattende karrie- et konditori ennå, men når re bak seg: Hjelpepleier i ombyggingen er fullført I. mai, England, «studentschwester» i har Ulf mange planer han gjerWien hvor hun også gikk på ne vil realisere. Blant annet vil kosmetikkskole, handelsbrev, han ha kveldstilbud til turister jobbet i barnehage i Berlin og og et lite kjøkken for produk~ært tannlegeassistent i sjon av fast-food. Det mest Andalsnes. Vi kan avslutte med gledelige er at utvidelsen sannat hun sto til Særdeles på fag- synligvis skaper to nye arbeidsprøven! plasser i Hammerfest

Kristiansund Oppskriftsbok

Bård Jostein Kleppa avla i april fra 1862 fagprøve i konditorfaget. Han Jan og Reidar Ulfstein er fjerde har tidligere tatt fagprøve i generasjon i bakerfamilien bakerfaget og jobber nå som Ulfstein i Ulsteinvik. Deres

oldefar startet bakeriet i 1864 Saltstraumen. Det hele viste i et lite rødt hus tett ved det seg å være et forskningspronåværende bakeriet. Oldefaren sjekt for å registrere strømRasmus Ulfstein skrev ned alle mens rytme og styrke . Til forsine oppskrifter, og i dag har målet hadde forskerne funnet brødrene i sin besittelse en ut at brød ville være det beste oppskriftsbok som stammer å bruke som markører 1.500 helt tilbake til 1862!! loff gikk med og det hele ble videofilmet

Arendal

Marsipan er fremdeles hånd-

Tyssedal

ve r k hos Jørgensen & Co i Odda Bakeri A/S i Tyssedal har Arendal. Til påske produserte i lengere tid i samarbeid med de åtte tusen påskekyllinger, ti Planteforsk på Lofthus drevet tusen påskeegg og tusenvis av prøvebaking av kaker med påskeharer, fristende frukter lokal frukt Det er forunderlig og bær i marsipan. Fremdeles å vite at de landskjente bruker de gamle former som Hardangereplene ikke tidligere ble smuglet inn fra Sverige like har vært særlig mye brukt i ulietter krigen ke kaker. Først nå skjer det, og forhåpentlig i stor måle-

Loffen kan

brukes til manat

stokk Bakeriet mener at hvis

salget går som planlagt vil dette gi 4-5 nye arbeidsplasser . Nylig var det mange bilister Bakeriet har også i dag konsom gned seg i øynene da de trakt på spesialbrød og rundpasserte brua som går over stykker til SAS-hotellene i Saltstraumen - verdens ster- Norge: - Dette er et marked keste malstrøm noen mil uten- som har tatt helt av , uttaler for Bodø. På brua sto nemlig daglig leder Reidar Vea til aviforskningssjef Torkild Carstens sene. I dag er det 12 ansatte fra SINTEF og kastet loff ned i ved bakeriet

- når det gjeller pakke-, distribusjon- og eksponeringsform med bedre kvalitet! Den komplette løsning!

Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr 40,- pr.stk (inkl. mva.) + porto / postoppkrav.

Vennligst send stk. samleperm(er) til:

Adresse

Postnr/sted

I Signatur ' Kupongen s endes: Baker-Konditor ci o FagMedia a s , Boks 12 Ø.Ullern, 0311 Oslo

* Mindre vrakbrød.

* Færre dårlige rygger.

* Enklere distribusjon

* Bedre eksponering.

* Salgsøkninger fra 15-20%

Vi har løsninger for ditt behov.

Ring oss for referanser og nærmere informasjon!

B·K

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist 8/96: 5. JULI

Nelallerai stopper tradisjonsrikt bakeri

I 1922 startet Lyngens Bakeri på Lundamo under navnet Eilif Andersens Bakeri & Konditori . Eilif Andersen drev bakeriet fram til begynnelsen av 60-tallet , da det ble en pause i driften Driften startet opp igjen i 1967 da Eivind Andersens svigersønn Peder Lyngen overtok og bakeriet fikk navnet Lyngens Bakeri. Peder drev frem til 1990 da hans sønn Egil overtok. Dessverre har nå Egil fått melallergi og forbud fra legen mot å oppholde seg i bakeriet , og dermed er han nødt til å innstille produksjonen og tre arbeidsplasser gått tapt

Levanaer

Nylig inngikk bakeriet K. Bjørken AS i Åsen en eneleverandøravtale med grossistleddene i de to store dagligvarekjedene Norgesgruppen og Rema. Dermed må de utvide

staben og produksjonen går døgnet rundt i store deler av året. Et år som ser ut til å bli firmaets beste i dets 54-årige historie

Os i Østerdalen

Ordfører Arnfinn Nergård i Os uttaler til Arbeidets Rett at han alltid kjøper brød fra den lokale baker På Os har de klart å få til en avtale med de respektive kjeder at brødvarene skal kjøpes fra Os Hjemmebakeri. Ordføreren henviser til den negative utviklingen som skjer ved at butikkene i regionen får brød fra andre steder når det finnes bakerier i deres eget distrikt

Han mener forbrukerne må være bevisste og sette krav til lokalproduserte varer i nærbutikken Hvis ikke sparker de beina under de lokale produsentene : - Vi må ha patriotisme i forbrukerhverdagen, uttaler han Og fortsetter: - Hva vil et bygdesamfunn være uten butikken? Det vil helt sikkert ikke bli så attraktivt å bosette seg der Avfolkning kan bli resultatet. Hele denne proble-

Jeg søker kontakt med avg. klasse B/K lærling våren '91 ved Sogn v g s Tlf.: 61 28 29 88- Fax : 92 17 29 61

BAKERIUTSTYR - Agro melsilo i aluminium for utendørs montasje, volum 22 m3 02400 x H8000 med diverse utstyr - WP/Gefra type - RC SR Heavy Duty Rundvirker Tlf .: 56 30 66 66 Halhjem/Haugland.

matikken er sammensatt Det er som en spiral. Brød er et eksempel. Skal vi fortsette på denne karusellen blir det til slutt forbrukerne i utkantene som taper . Kanskje taper vi de lokale bakeriene, kanskje taper

vi nærbutikkene, kanskje taper vi arbeidsplasser og skatteinntekter Til slutt opplever vi at det er bare noen få store kjeder som samarbeider om priser , legger Nergård til.

Brød konkurrerer

u1 peanø11ert

i produksjonen

Nøyaktig dosering

Arbeidsbesparende

Forenkler renhold

Halvfulle sekker "forsvinner"

Øl og peanøtter har en alltid tidligere forbundet med skjenke- og spisesteder ute i Europa. Flyplasser har hatt det, samt storsentre Den nye trenden er disse som her er avbildet, hvor man har kuttet ut peanøttene og istedet brukt brød som blikkfang Responsen har vært overveldende og

kombinasjonen øl/brød får stadig større utbredelse. I tillegg til at her kan kundene velge sitt eget ferske brød, kan de ogs å velge pålegg Varmeplater sørger for varme smørbrød Det kalles det nye gastronomikonseptet og skulle vel være vel egnet også her hjemme

KOMPLETT SILOANLEGG BILLIG TIL SALGS

Type: Riiber silo glassfiber Anlegget består av: 3 siloer, 2 stk på 13 m3, 1 stk på 18 m3 , 3 stk utmatere , luftkompressor, rørgate , vektstasjon med uttapping, påfyllingsrørgate med varsling om full silo, nivåfølere innebygd i silotank med lyspanel inne i produksjonslokale, styrestrøm tavle, filtrering av returluft

Gol Bakeri & Konditori a.s 3550 GOL

Tlf . : 32 07 45 88 - Fax : 32 07 51 05

Nordjsk mesterskap for unae

Helgen I 9. til 2 I. april ble det 2. Nordiske mesterskapet for unge konditorer arrangert. Sveriges

Bageriforbund var denne gang vertskap, og konkurransestedet var Burgården Yrkesskola i Goteborg.

Nina Skjelbred

Danmark , Sverige og Norge stilte hver med to deltagere. De norske deltagerne var Trine Nilsen , Erichsens Konditori NS, Trondheim og Tonje Svendsen , Nøtterø Bakeri og Konditori , Tønsberg.

I løpet av 13 timer fordelt på 2 dager , skulle deltagerne lage:

1. 4-etasjes kake

2. Dessertkake

3. Is for 6 personer

4. 4 slag x 12 stk praliner

5. 4 forskjellige x 2 stk. marsipanfigurer

6. Lage et produkt spesielt for sitt land.

Oppgavene 1 til og med 4 ble prøvesmake av dommerne. Ann - Kristin Sigernes , Karl Sigernes NS, Asker hadde Parr den vanskelige oppgaven med å være dommer i konkurransen sa mmen med Calle Widell fra Sverige og Poul Gunner Sørensen fra Danmark. Hoveddommer var Hans

Deltagerne i Nordisk. Fra venstre: Trine Nilsen og Tonje Svendsen, Norge,Annika Karlsen og Kim BachAndersen, Danmark og Anders Olsson og Ted Johansson, Sverige.

Eichmi.iller fra Sverige. Fredag ettermiddag var det fremmøte på skolen for å gjennomgå konkurranseregler og foreta oppveiinger. Lørdag var det en nervøs stemning i lokaler

da konkurransen startet kl 08.00. I løpet av relativt korr eid var stemningen rolig og fin blant deltagerne. De jobbet raske og effektive, og etterhvert begynte resultatene å vise seg . Størst problem hadde deltagerne med temperering av sjokolade, og noen måtte ha både tre , fire og fem forsøk før det ble rilfredsrillende Dommerne gikk hele tiden rundt og dannet seg et inntrykk av deltagernes arbeidsrutiner, behandling av råvarer, orden og renhold. Etter 8 , 5 rime var endelig første konkurransedag slure. Om kvelden var det felles middag ombord p å «Barken Viking », er flott seilskip fra 190 7 Etter en god narrs søvn (!?) , var det start kl. 08 00 med konkurransens siste 4 , 5 timer. De fleste føl te nok tidspresset , og der ble hektisk i sluttminuttene. Deltagerne hadde deretter 1 rime ril disposisjon cil å secce opp ucscillingsbordene Lekre kondirorprodukrer ble

itorer i Gitebora

Vinneren,

Dommerne: Ann-Kristin Sigernes, Norge, Carl-Bertil Widell, Sverige og Poul Gunner Sørensen, Danmark.

stilt opp på rekke og rad, og det ble en vanskelig jobb for dommerne. Med publikum og presse tilstede, kunne vi ril slutt gratulere Ted Johansson fra Sverige

med seieren. Andreplassen gikk til Kim Bach-Andersen fra Danmark og tredjeplassen ril Anders Olsson, også han fra Sverige. Trine og Tonje gjorde

en kjempeflott innsats , og det var ikke mange poengene som skilte mellom deltagerne. Denn e gang hadde de ikke marginene på sin side til å komme på med-

aljeplass. Det ska l bli spennende å følge Tr ine og Tonje i forberedelsene frem mot verdensmestersk ape t i Milano i eiden 21. til 24. september.

Trappen's er en effektiv, patentert insektsfanger som tiltrekker seg insektene med et blått fluoriserende lys. En kraftig (støysvak) ventilator er plassert i sentrum av lysringen, trekker insektene inn i en beholder - hvor de dør! Renslig, estetisk og humant - og ingen døde insekter er synlige.

Trappen's insektsfanger har hatt stor suksess på det europeiske markedet takket være sine driftsmessige fordeler og effektivitet.

• Lekkert design - lett å plassere

• Størrelse: 225 X 140 X 290. Vekt: 2,2 kg

• Driftsikker. Økonomisk. 40 W/h - 220 V

• Arbeider lydløst og kan stå på hele døgnet

• Virker på alle insekter - også veps!

Ted Johansson, Sverige.

Detalj fra Ted Johansson. Men er dette etasjekake?

Detalj fra Tonje - Norsk kransekake!

Ide som kan øi forskriftsmessiø 09 rimeli9 utstillinø

Crystal Cold Ceramic er et enkelt og fornuftig brett til å stille ut sine varer på. Brettet inneholder fryselementer som gjør at produktene en vil presente r e holder seg kalde i 5-6 timer . Noen tenkte at hvis man så bygde noe i tillegghostebrett , lys , etc ville det jo bli et rimelig utstillingsbord .

Leverandørene Celebro

Agenturer A/S og Fremo Norge kom sammen, og her ser du resultatet etter at Fremo hadde bearbeidet ideen Ideen ble presentert for kjøkkensjef Tor Morten Myrseth , Frognerseteren

Restaurant i OsloKjempebra , sa han! - Noe å tenke på for oss som servere mye konditorvarer og kaldmat, la han til.

Norgesmester i hygienisk lagring

System 150/250

Reoler og vogner i aluminium og rustfritt st å l. Sy stemet med de gode egenskapene:

• hygiene • lasteevne

• tilpasning • sikkerhet

• de sign • pns

(ALMINOR)

Almin o r AS , Postbok s 14 , N- 36 50 T inn Au stbygd Tl f. 3 5 09 82 34 , Fax . 35 09 83 20

godt bakverk Lagerføres av grossistene

I00°/o rua brød (SØNDERJYDSK

u g er i skuddet som aldri før, og det forskes både i nn- og utland om rugens positive helsemessige fordeler. Denne positive trenden mener v i bakerne her i landet bør være med på, og presenterer her et forslag til et 100% rugbrød som kan stekes rundstekt eller i form.

BLØTLEGGES DAGEN

FØR:

1.500 g kuttet rug, 360 g Lynsur (Boehringer), 30 g salt og 2.000 g vann. Blandes gode sammen

DAG2:

4.500 g sammalt rug fin, 1.500 g Rustikal (Boehringer), 60 g Mu lti rol Boehringer), 200 g gjær og 2.500 g vann.

Deigtemp: 28 -30 °C.

Eiretid: 12 pluss 2 min. spiraleiter.

~----

Deigvekt: 1.000 g.

R asket id form: Ca. 50-60 min.

Rasketid rundstekt: Ca. 30 min.

Steketid form: Ca. 50-55 min.

Steketid rundstekt: Ca. 40-45 m111.

Scek e temp: 260/200°C.

TYPE)

VIKTIG : Dampes som normalt, ovnen slås av i ca. 2 min.

Døren åpnes deretter i ca 30 sekunder før den lukkes og ovnen starter igjen. Dette ska l gjøres for å unngå sprekking av rugbrød, spesielt rundstekt. Odd Cerderkvist.

AS BAKERI ~ MASKINER ----,

Piskemaskiner i særklasse fra en av verdens største produsenter

• Modeller fra 20 til 150 liter, alle med 2 eller 3 kjelestørrelser. Til 60 liters maskinen kan du f.eks. få både 40 og 20 liters kjeler.

• Maskiner med 3 faste hastigheter eller med variabel hastighet

• CE-merket, selvfølgelig I

DET NORSKE VERITAS

UALlTY SYSTEM CERTlFlCATE _

IDUN INDUSTRI AS