Reidar Vea i ~:r--i-----a ; : Bli en fornøyd kunVea 's Konditori A/S ii I de du også! 0 d da va Igte
103 , 3140 BORGHEIM
: 033-21 725/22 696. FAX : 033-21 640:=
Fargelagte skisser!
BAKER•KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforen.ing
Redaktør: Direktør Svein Flesland
Fagutvalg: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: AmeW. Wisth
Redaksjon og abonnementsavdeling: Hoffsbakken I, Skøyen. 0277 Oslo.
Tlf.: (02) 50 40 80
Abonnement kr 350,- pr. år fritt tilsendt.
Annonsesjef: Bente B Amundsen
Annonsemateriell sendes: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.
Tlf. : (02) 73 17 10. Telefaks (02) 73 16 90. Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo
Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s , Oslo
ISSN 0005-4062
avsluttet:
Vil du spare tid
uten å fire på l~ravene?
Prøv fcy:ste deigemner fra Forma.
Bakerens eget verl~ er det som kjent vanskelig å kopiere. Så hvordan kan du spare tid uten at kundene merker forskjell?
Bruk Formas fryste deigemner. Da kan du stole på at resultatet alltid blir bra. Produktene er laget etter spesialresepter fra svært så erfarne bal~ermestere. Fra første ledd til ferdig deig er de høye kvalitetskravene fulgt nøye.
Rasking, dekorering og steking gjør du som baker best selv. Da blir resultatet som du og dine kunder vil ha det. Du tjener på at det smaker slik ekte bakverk skal gjøre.
Postboks 6779 St Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f (02) 20 20 30
Med vdre /ryste deigemner kan du lett ere møte kunden s kra v til et stort utvalg kaker og samtidig spare tid.
Landsmøtet n.crmer seg og beretningen er på plass
Beretningen er et av vedleggene til den saks/is~ te som skal behandles under landsmøtet 1
Molde i dagene 12. - 14. juni. Dette nummer av BK må derfor tas med til landsmøtet når du drar dit, og selvsagt skal alle dit for å bestemme om bakerbransjens fremtid.
Beretningen er fortid. Den inneholder saker Landsforeningen har arbeidet med i 2-års perioden. En del av de sakene er avsluttet, men de aller .fieste saker fortsetter også inn i fremtiden og i ny landsmøteperiode. Er medlemmene uenig i den måte Landsforeningen behandler en eller flere saker på, så er det vesentlig å møte opp på landsmøtet og gi beskjed om hvordan sakene bør behandles i fremtiden.
Dette at vi kan snakke og diskutere fremtiden og hvordan vi ønsker å ordne vår egen arbeidssituasjon, er en fantastisk god situasjon for oss, og som vi bør være meget opptatt av Derfor er det av stor betydning at dere studerer
beretningen grundig og tenker gjennom den enkelte sak, slik at dere på forhånd har dannet dere tanker om hvordan sakene bør føres videre i tiden.fremover.
Dette nummer av BK kommer ut i mai. Mai måned er forventningens måned. Vi står overfor de utroligste endringer i naturen. En kan nesten høre, i hvert fall se hvordan alt gror, vokser og utvikler seg. Slik er det også innenfor vår egen bransje. Mai måned er en hektisk måned. Masse arrangementer gjennomføres og påvirker bransjens arbeidssituasjon og produkter. Alt er hektisk . Derfor er det kanskje bra at landsmøtet gjennomføres så vidt sent som i juni måned, da har en tid til å roe seg litt ned og ta det noe mer avslappet.
BK ønsker alle medlemmer og andre forbindelser en riktig god mai måned. Studer bladets innhold og beretning! Meld deg på til landsmøtearrangementet, og husk på å ta med mai-nummeret av BK til Molde!
Velkommen til landsmøtet!
Oslo
Forbundsekretær Svein Erik Simonsen i Norsk nærings- og nyte I ses mi dde 1-arbei derforbund uttaler til Porsgrunns Dagblad at de store butikkjedene er i ferd med å knuse de mindre bakeriene rundt om Prisene presses ned. og bakerne makter ikke å holde tritt med prisene. De enorme sammenslutninger av butikker blir så sterke at de nærmest kan bestemme prisene selv. På diktatorisk vis bestemmer de prisene. Simonsen nevner også at kvaliteten på brød står i fare for å bli dårligere. Han uttaler at prisene er så lave at det ikke lenger er andre steder å spare penger. Det må g å ut over produktet før eller siden.
Oslo
"Kakemester ' n" heter en nyskapning på bakgrunn av en sammeslåing av als Slottkaker og Scandia Kaker a/s. Nå blir det et felles salgsselskap for kaker, kjeks og snacks i Norge. Etter planen vil de omsette for 160 millioner kroner. Det betyr ca. 60 % av det totale markedet.
Vennesla
Liebermanns bakeri og konditori på Vikeland er en av de tryggeste bedrifter i Vennesla med null gjeld og sikre inntekter. Blant annet leverer de til mer enn 40 forretninger i Kristiansands-området. Nylig overtok de ei nabotomt og dermed kom spørsmålet om de var i gang med utvidelser og skulle gå over til å bli et fabrikkbakeri. - Å nei, svarte daglig leder Frank Aabel. - Vi har alltid tatt tingene trinnvis. Til høsten kommer vi til å bygge på litt , for å gi plass til kontor og pakkerom. Fortsatt ønsker vi å være en håndverksbaker, for vi får stadig nye bevis på at kvalitet selger.
Støren
Ola Lium håper pa a apne nytt bakeriutsalg i det nye Størensenteret før fellesferien. Lium har bestemt seg for to utsalg på Støren etter at E-6 ble l agt om Utsa lget på posthuset i gam le Støren vil han fortsette med.
Isdalstø
I slutten av mars ble det nye ' Nordhordalandsbrø def· lansert. Det er baker Jimmy Larsen ved Rognaldsens Bakeri i Alverstraumen som står bak lanseringen. En ting BK setter et spørsmåltegn ved er at på den første salgsdagen hadde Larsen bakt inn fem gevinster i brødene. Førstepremien var gratis brød til en familie i to måneder. Hvordan var premiene bakt inn':> Kunne man risikere tannskader nå r en rakk fram til premien':>
Gjøvik
Natt til første juledag 1985 ble blikkfanget - en stor kringle stjålet utenfor butikken til baker Arvid Raaholdt på Nordsinni. Kringla ble laget av en treskjærer i Torpa til åpningen av bakeriet i 1930. Kringla var og ble borte selv om man av og til hørte rykter om hvor den befant seg. Som erstatning ble det satt opp en plastkringle. Den ble også stj ålet. likeså den neste som ble satt opp. Da Raaholdt neste gang kjøpte en metallkringle som ble boltet fast fikk han ha den i fred Men nå har altså plutselig den opprinne li ge trekringla dukket opp. og glad er Raaholdt for det. Så glad at han har utlovet en kransekake i belønning om tyven vil gi seg til kjenne. - Det har han fortjent etter all reklamen saken har gitt bakeriet v å rt, uttaler Raaholdt til avisene.
Østfold
- Bakerne i Indre Østfold har vært veldig flinke De har fulgt vå re anbefalinger og klart å få til en reduksjon på saltinnholdet i brødet. Det uttaler Irene Teigen Paulsen ved Næringsmiddeltilsynet.
Råde
R å de Bakeri har de siste fem årene stadig ekspandert og investert. Det er Sissel og Per Fredriksen som driver bakeriet sammen. Et bakeri som har vært i drift siden 1933. Dermed kan de a lts å feire 60-års jubileum neste år. Seks nye utsalg har sett dagens lys de siste fem år.
Kongsberg
Sørensens Bakeri på Kongsberg leier ut driften til to konditorier. Da kunder der klagde over røyksmak på bakervarene reagerte Kjell Olaf Sørensen i Sørensens Bakeri momentant. - Vi har tross alt et ansvar i en sak som denne. så vi tok opp saken , uttalte han til avisene. Problemet var avtrekksystemet som ikk e ble brukt riktig Dette ble innskjerpet og de s ørget for at halvparten av bordene på konditoriet ble røykfrie. Dermed var problemet løst.
Lakselv
Etter brannen I Lakselv bak e ri har bedriften vært ivrig etter å komme i gang igjen fortest mulig. Naturlig nok n å r en vet at det st å r om 15 - 20 arbeidsp lasser. Bedriften fikk tilgang til nye lokaler i et bankbygg og søkte kommunen om garanti for et lå n på 630.000 kroner til den midlertidige driften. I sl ike ti Ife Iler er dess verre reglene strenge, og fylkesmannen kunne ikke under noen omstendighet godkjent at kommunen hadde gitt en slik garanti. Kommunestyret måtte tenke utradisjonell! , for de så at det var viktig at Lakselv bakeri snarest mulig kom i gang igjen. De fant en post på å rets budsjett som het "Til kommunestyrets disposisjon " hvorfra de hentet pengene Godt å vite at det finnes kommunestyrer her i landet som kan tenk e i slike baner.
Mo i Rana
Den 29. januar fikk Monika R. Marken (22) sitt svennebrev etter tre års læretid i bedriften Conditoriet a/s. Hun er den første lærling i konditoriet. og i løpet av læretiden har hun to ganger vært ved Ringsted Fagskole i Danm a rk.
Conditoriet als har pr. i dag 5 ansatte og driver foruten produksjon og salg av baker- og konditorvarer også en kafeteria med 125 sitteplasser. Allerede I. juli tegner de kontrakt med ny lærling , s å her satses det på kompetansehevning
Fast pris på brød?
Leserinnlegg i avisene gjenspeiler ofte tanker i tiden. I Porsgrunns Dagblad va r det en som kommenterte nedleggelsen av Heistad B a keri. Han mente det var for galt at de store varehusene kunne kjøpe opp og selge ut bakervarer for en slikk og ingenting. Slikt noe s kapte jo arbeidsløshet , mente han. Hans forslag var at en sku lle gå tilbake til fast pris på br ø d. Slikt skulle det være for alle matvarer. Et poeng han tok med var at miljøvernorganisasjonene burde reagere. Folk kjører milevis med unødvendig bilkjøring nå r de hører om et sted hvor det selges billig brød.
Mer brødkrig
Baker Åge Helleland i Vik i Sogn mener at han i sitt 63 år ikke har noe å tape p å å legge ned sin bakeribedrift. Men det har derimot beboerne i Vik hvis de blir uten bakeri. Helleland syne s brødkrigen med Voss Fellesbakeri er en kjedelig sak , hvor de selger brød på torget i Vik til bunnpris blant annet.
Til avisene forteller han at det kunne kanskje smakt med ferie snart. Noe han ikke har hatt siden han startet opp i 1982.
England
Også i England er brødprisene et problem for bakerne Det mestseilende brødet i Englandhvit loff har for eksempel siste året gjennomsnittlig sunket i pris fra 40 til 30 pence.Massiv import fra EF-landene har ført til at engelske bakere har tapt store deler av markedet. I dag har de bare 22 % av markedet. Dette ifølge Financial Times.
Rjukan
Hans Erik Børje s son (21) som i tre å r har vært ansatt ho s Findals Bakeri har nå kjøpt bakeriet av Asbjørn Nygaard og hans sønn Glenn Bakeriet lager i dag 17 forskjellige brødsorter. og den nye eieren uttaler at han vil prøve å sette i gang mer kakeproduksjon.
Forv:ikliuger med mus
Hva er det egentlig journalisten I Sogn og Fjordane mener? Vi forsto ikke "metern" etter å ha lest dette avisutklippet.
Det vi skjønner er at det dreier seg om en spesiell mus - eller er det mys. I hvert fall er Domus inne i bildet. Det er da det hele begynner å bli noe mustisk. Mysene lager altså dramatiske følger for Øvstetun Bakeri & Konditori. Har de gått til angrep på mellageret? Varemussjef i Domus. Arild Meisterplass synes situasjonen er trist. Men for hvem? For musa kanskje? Muslighetene for å få den kaotiske sitmusasjonen under kontrollsynes små. Kanskje må man bringe sivilomusmannen inn i bildet?
Br11dmus
kan velta Øvstetu
SOGNDAL: Brll(lmysene ser ut til å få dramatiske !fylgjer for Øvstetun Bakeri & Konditori. Enno er det uklart kva som vil skje med bø1keriet etter at Domus og alle avdelingane innafor Sogn S!!JRVir~ tinga seg fram til ein god avtale med Årdal Samvirkelag sitt bakeri.
NIi.<; OLA V F. B:RUTEIG
D omus sa opp avtalen etter ein urovekkjande stor nedgang i brød.salet SClm følgje av Øvstetun sine produksjonsvanskar. Øvstetun tente pengar på Domus, men tapte på å køy ra rundt til a11esamvirkelaga.
Kutta -Når Domus sa opp avtalen var det naturleg for oss å kutta resten av avtalen_ Det er ingen vits for oss å sit j a att berre med kundar me ikkje tenar på, fortel dagleg leiar. Hallgeir Øvstetu:n til <S og Fj.» Han skal ha ei1: møte med dei tilsette i dag f_or å ?røfta
gjeld etter ei investering på mellom 6 og 7 millionar kroner for to år sidan. Overgangen til bakeriet i Årdal skuldast åleine dei uheldige episodane. Det har ikkje noko å gjera med høge prisar slik som sist Domus gje.kk ut av bygda for å kJøpa brodvarer
Trist
Varehuss j ef i Domus. Arild Meisterplass, tykkjer situssjonen er trist og håpar at Øvstetun får orden i produksjonen sin. Men dette betyr ikkje at bakeriet i Årdal berre er ei mellombels løysing. Driftssjef Arild Hov i Sogn Samvirkelag gjer det heilt klart at avtalen med
Sjokoladektmiene vekker stor interesse
Det andre sjokoladekurset er avviklet i lokalene til Sigurd Ecklund i Oslo. Tema denne gang var sjokolade med påskemotiver. Deltagerne kom fra store deler av landet og alle var enige om at dette var et nyttig kurs, og noe man trengte. Her er deltagerne samlet foran kursstedet i Oslo.
Det årlige mesterskapet for bakersvenner under 22 år ble avviklet på Teknisk skole Ringsted i mars, og "Årets
Unge Bageir 1992" ble kåret. Vinneren ble Laila Finding Pedersen fra bagermester Erik Nielsen i Ulldu01 Sølv gikk til
Sverre Rosendal Pedersen og Winnie Larsen fikk bronse. De to førstnevnte skal dermed representere panmark ved den
internasjonale···konkurransen i Weinheim, Tyskland i oktober,
z 0
ui
>
0
<(
9,9 liters rustfri stålkjele
• Hjelpetrekk, praktisk plassert foran
• Kjøttkvern, ris, grind og deigkrok
• Hurtig heving og senking av kjelen
• Enkel trinnløs fartsregulering
• Frontbetjening av alle funksjoner
• 75 års innebygget erfaring
R10 er en vaskekte Bjørn Varimixer, perfekt når det skal blandes, piskes eller eltes. R10 er med sin størrelse, 1Oliter, den mest fleksible løsning til en meget overkommelig pris.
Ring og hør nærmere om denne nyheten hos:
WNDIHOINI
IAICEIIAGENTUI AIS
Generalforsamling i Østfold
-Stærk som en bjørn
Østfold Baker- og Konditormestres sammenslutning avholdt sin generalforsamling den I 7. mars i A/S Forma. Øst. Årsmøtet behandlet styrets beretning. regnskap, kontigent og valg. Beretningen viser at sammenslutningen har hatt en relativt høy aktivitet hvor medlemsmøter av forskjellig art har blitt arrangert
Områdesammenslutningen har ialt 27 aktive og 9 passive medlemmer. Økonomien er god og det er blant annet bevilget stipend til Tone Michelle Øistad, som vant førstepremien i Norgesmesterskapet for "Ung Konditor" i 1990. Regnskapet ble vedtatt og kontigenten ble
Svein Richvoldsen mottar.formannsklubba av avtroppende formann Per Fredriksen, applaudert av Christian Hal vorsen til venstre.
den samme som tidligere år. Ved valget fikk styret følgende sammensetning: Formann Svein Richvoldsen , viseformann Tore Jenseg, styremedlemmer Asle Skoglund , Steinar Nyborg , Sverre Olsen og Hans Holme. Som varamann ble valgt Per Fredriksen. Direktør Flesland var tilstede og orienterte om arbeidsoppgaver i Landsforeningen. A/S Forma spanderte middag på deltagerne etter generalforsamlingen.
Jubileu01 i Asker
"Maries Konditori " i Asker feirer i år sitt ti-års jubileum. Utsalget har blitt et meget populært treffsted og oppkalt etter en av Tore Sigernes døtre. Jubileumsdagen var det stort
innrykk, og e t enormt tilbud på kaker i alle varianter. Noe særlig barna satte pri s på. Her er Kikki Sigernes i ferd med å tilfredsstille en ung kundes ønsker
Vel møtt til landsmøte i Molde
Molde by er 250 år i 1992. Gjennom hele dette året er det derfor en sammenhengende markering ved arrangementer og ulike prosjekter.
Utallige lag og foreninger viser aktiviteter med begeistring. Jeg registrerer også med glede at en del store nasjonale begivenheter er lagt til Molde i jubelåret. Således er Baker- og Konditormestrenes Landsforenings landsmøte lagt til Molde 12. - 14. juni, like i forkant av byens fødselsdag. Jeg håper
på nyttige og fine møter og at alle får satt av noe tid ti I et bekjentskap med kulturbyen vår. Det er med stor tilfredshet og spenning jeg hilser velkommen til landsmøtet i rosenes og jazzens by.
landsmøtekomiteen ønsker velkommen
For komiteen i Møre og Romsdal har jeg den glede å ønske baker- og konditormestre fra hele landet hjertelig velkommen til Molde 12. - 14. juni. Vi mener alt er lagt til rette for et opplevelsesrikt og fint landsmøte.
Selvfølgelig er landsmøteforhandlingene og faglig kongress det som samler, men det å få treffe kolleger og sammen ha en fin week-end er også verdifullt. Det siste er vår oppgave. Vi starter fredag kveld med fergetur med en av landets største og nyeste ferger til en reise i naturskjønne omgivelser. Salong til alle på øvre dekk. Her vil det bli bespisning og underholdning. Alle bør møte til denne turen.
Lørdag er landsmøtedag, men vi har lagt inn fine aktiviteter for de som ikke ønsker å delta på møtene. Middagen lørdag kveld vet vi er fin. Hotellet har garantert god mat, og bare det er jo en fest i seg selv Her hører også fin musikk med , og det vil også komme en del overraskelser i løpet av kvelden.
Søndag formiddag er det faglig kongress. Dagen avsluttes med en tur langs vår berømte kyststrekning Hustadvika (turen går på land). Vi kjører Atlanterhavsveien og inntar "Havets festbord " når vi kommer til Bud. I godt vær er
denne turen en kjempeopplevelse, i ruskevær ikke mindre. Med denne turen er landsmøtet slutt. Skulle du ønske å koble oppholdet sammen med noen feriedager , har Møre og Romsdal mye å by på. Både Molde og Kristiansund feirer i år sitt 250 års jubileum, noe du vil merke. Møre og Romsdal har mange attraksjoner, Romsdalen med sine fjell, og Trollsti-
gen er jo et flott syn. Kristiansund er jo havets by, med rike tradisjoner og en kystkultur du knapt finner maken til. Sunnmøre er den store del av fylket, og jeg nevner bare Ålesunden spennende by, og Geiranger kjenner vel alle. I det hele tatt - vi mener å bo i et vakkert land og i det mest spennende og vakreste fylket i dette landet.
Magnus Larsen Velkommen til Møre og Romsdal. Spesielt velkommen til dere som sjelden eller aldri har deltatt på et landsmøte. Kom i år!
Magnus Larsen, Landsmøtekomiteen
Rolf Myhre, ordfører
«Det er hos bakerne je~
Man kan vanskelig tenke seg at bak masken på omgjengelige og imøtekommende Sverre Holm skjuler seg en fortid som bokser og etterretningsoffiser i forsvaret. De siste femten år har han "slått" seg fram til å bli en alle bakere og konditorer kjenner over hele landet. Firmaet Inter-Koba als startet han i 1977.
Det hele begynte i bakgården til Grunerløkka Aksjebakeri i Oslo. Per Andersen, "Bakerbransjens Petter Smart" fikk han med til å dele et kontorfellsskap, samtidig som han ble overlatt
agenturet av innredninger fra et tysk firma. - Per dekket utgiftene. til jeg selv begynte å tjene penger , kan Sverre fortelle. Han begynte å dra land og strand rundt og hjalp bakerne med å dekorere vinduer og holdt salgskurser.
I august samme året vi startet opp var jeg invitert til et NO-BA-KO møte i Finnmark. Det ble en varm introduksjon Jeg merket meg det som jeg også i ettertid har merket at nord-norske bakere gjør alt for at en skal finne seg til rette, og alltid tar godt imot nye i bran-
Stadi g bringer Srerre H o /111 med seg idee rfra utlande t. Som h er småbrødfra Trskland.
sjen. På samme tid møtte jeg Haakon Hals som da var formann i BKLF. Han gjorde alt for at jeg skulle få opprettet kontakter og hans imøtekommenhet var allerede fra s ta rten av av uvurderlig betydning. Selv fikk jeg en ny giv, og jeg følte meg hjemme i bakerbransjen.
I 1979 flyttet Sverre Holm til de nåvæ rende lokalene på Ryen sammen med Per Andersen og Bente Ekmo som jo i dag driver Bakerimaskiner als. - Sammen tror jeg vi tilførte hverandre mye som i ettertid har betydd en masse for oss. I 1980 kom hans kone Hlin Jonsdottir inn i bedriften. Som navnet tilsier kommer hun fra Island , og hun har utviklet seg til å bli en hovedfaktor i firma-
NÅ KAN DU ST-REK '
·øter 01eg hje01111e»
et. Blant annet legger hun i disse dager siste hånd på sin diplomoppgave og er dermed ferdig utdannet interiørarkitekt.
En av Sverre Holms egenskaper er at han har svært så gode kontakter i mange land i Europa. På s ine mange reiser har han samlet på bilder som egner seg til bakerbransjen. De fleste er historiske motiver som han har samlet fra brødmuseer i utlandet. Ikke bare i Norge havner disse bildene. Den engelske bakerorganisasjonen har hengende ett p å sitt hovedkontor like utenfor London i " Bakers Yillage ". En hel liten landsby hvor bakere , og enker etter bakere få r kjøpe sine småhus og leve sin pensjonisttilværelse
- De fleste innredninger som leveres kommer fra Tyskland. Hvordan ser tyskerne på bakerbran sjen i Norge?
- Tyskerne ser det som
interessant at norske bakere har vært flinke til å adoptere ideer. Selv om det norske markedet er forholdsvi s lite så legger de stor vekt p å å oppfylle våre ønsker. For eksempel har vi utviklet det slik at det skal passe det norske markedet. På det omr ådet har vi god kommuni-
kasjon med ty s kerne som legger seg i seien for at alle skal bli tilfred s tilt.
- Hvilke utgangspunkt tar dere nå r et konditori skai innredes ?
- Først og fremst forsøker vi å hjelpe bakerne å tjene mest mulig penger. Et tankekors er
Hlin Jonsdottir er i disse dager utdannet interiørarkitekt. I sitt daglige virke konstruerer hun lø snin ge r for bakeri/konditorie r på t eg nebordet.
det at i dag ser en at andre serveringssteder innreder i konditoristil. Norske bakere tenker for det meste kun egne produkter. De må i større grad være bedriftsledere og ta en heivurdering av butikken, og tenke på hvilke produkter de kan selge. Man bør begynne med menyen , og ut fra det skal man lage innredningen Også må man ta i betraktning at det skai være en rasjonell arbeidsplass og triv sel for de ansatte Dette fører til minimum sykefravær og m a ksimalt salg og fortjeneste.Mange norske bakere har gjort lurt i å lytte til Sverre Holms erfaringer. Han har en
Fortsettelse side 12
En virkelig god marsipan spiser du ikke bare med munnen, men
arbeide med, selv ved flere gangers omkjøring. Svinnet reogså med øynene. Pals vakumerte overtrekksmarsipan sikrer deg et virkelig
" d" l h go t resu tat ver gang. Vakumeringen trekker overflødig fuktighet såvel som luft ut av marsipanen og hindrer uttørking og svetting. Dette gir en høy grad av sikkerhet ved produksjon for kjøl og frys. Samtidig øker marsipanens smidighet og strekkvillighet slik at du far et behagelig og fleksibelt materiale å
duseres derfor til et minimum. Ved å vakumere farget overtrekksmarsi pan oppnår vi enda jevnere og mer homogen farge. Dette gir et svært delikat utseende på de ferdige kakene.
Fortsellelse ji-a side J J bakgrunn som i mange høve kommer bransjen til gode. Vi kan nevne i fleng. Ti år i byggebransjen. utdannet bedrifts og markedsøkonom. Sittet i styret i Markedsføringsforeningen i Oslo. og var med og startet Nordisk juniorforbund for markedsføring. Studert et år handel og økonomi i England. Når han i tillegg til dette og mangt annet også i en periode var aktiv roer og bokser så vitner det om en person med
stayeregenskaper og som alltid vil gjøre sitt beste. - Når noen spør meg om hva jeg bedriver så svarer jeg at jeg bare reiser rundt og spiser kaker og drikker kaffe. Det er hos bakerne jeg føler meg hjemme. De har lært meg en masse. og selv har jeg ikke gitt opp håpet om at bakerne og konditorene skal bli en fremtidsrettet bransje . Jeg ser lyst på fremtiden for bransjen , for bakerne er så flinke til å adoptere ting, reise på messer osv.
]femten år har bakerikonditorbransjen lært seg å kjenne dette ansiktet, og hva .firmaet lnter-Koba står for.
og omsette ideene hjemme hos seg selv. Siden jeg selv føler meg som medlem av ' baker/konditorfamilien " så håper jeg å kunne tilføre bransjen noe som kan være verdiskapende i mange år fremover.
Arne W. Wisth
Se etter Ver-kartongs merke hvis
du vil være sikker på å få en kakeeske laget av fl¼ ren. kartong
I 1971 kjøpte Odd Lysgård et gammelt bakeri på Bud. Selv ikke han tenkte den gang at det skulle gi grunnlaget for et bakeri som i dag omsetter for 14,5 millioner kroner.
Den gang bakeriet startet opp var man fornøyd med en omsetning på 71.000 kroner i året. På selve Bud bor det bare 7 - 8 hundre personer, men omlandet er relativt stort, hvor innbyggertallet ligger på rundt I 0.000. Når en da i tillegg tar med Molde så var det et forholdsvis stort marked Lysgård hadde beveget seg inn på. Utvidelsene kom slag i slag, og da bakeriet for tre år siden sto ferdig med nytt produksjonslokale var totalarealet for bakeriet over 1.000 kvadratmeter.
Bedriften har 24 ansatte og er teknisk godt utrustet.
- Ja så godt at vi til tross for ganske mange ansatte har lave arbeidsutgifter - ca. 26% , kan Lysgård fortelle Men brødprisene er betenkelige , selv om vi klarer oss brukbart, legger han til.For fem år siden leverte vi for eksempel kneipbrød til Rema for kr. 6, I 0. I dag leverer vi samme sted for rundt fem kroner. Da er det noe som er riv ruskende galt.
- Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
- Internkontroll er noe som små bedrifter ikke klarer noe med. Her synes jeg BKLF burde være mer aktiv for at alle disse kravene blir tredd nedover hodene våre. En annen ting jeg tror bakerne misliker , er å bli presset inn i NHO. Det kan bli få medlemmer igjen i BKLF ut av det.
Bakeriet har 4 doble tralleovner som kan produsere 1248 brød på 40 minutter.
- Er det behov for en slik kapasitet?
- På vanlige dager produserer vi omlag 3.500 brød , og på fredager rundt 8.000. Dagen før på s ke hadde vi for eksempel produsert 16 000 brød , så av og til kan det komme godt med å ha god kapasitet.
- Men dere produserer vel ikke bare brød?
- Særlig nå i vårmånedene har vi en ganske stor kakeproduksjon. I konditoriet har vi to konditorer og en lærling. Vi selger godt med kaker i våre fire utsalg so m ligger i Molde, Fræna , Eide og her på Bud.
- Hvordan er fremtidsutsiktene?
- Man må jo ha tro på fremtiden, og at den kan medføre noe godt. Vi er heldigvis med i " Din Baker". hvor vi blant annet får sukker til en tredjedel av vanlig pris , siden vi tar inn egne båtlaster. Vi må også få andre melpriser. Danskene har vist vei, ved å ta inn mel fra Tyskland.
Bud Bakeri als har i dag et produksjonsareale på over 1000 kvadratmeter o g 4 utsalg.
Odd l ysgå rd og hans stab har skapt en enestående bedrift her ute mot storha ve t.
- Det betyr vel at du også er tilhenger av EF og EØS avtale?
- Det har jeg ikke tatt stilling til , selv om jeg er opptatt av å få prisene på råvarene ned, og høyere brødpriser. Nå er lønnsoppgjøret i havn, og det er jo litt uhørt når lønningene øker og det er " dårlige " priser på råvarene og på toppen må vi fortsatt selge brød på billigsalg Her synes jeg også BKLF kunne være noe mer aktiv i forhold til sine medlemmer.
Idyllisk ligger Bud og bakeriet ut mot storhavet. Her er man vant til stormkast og å overleve alle strabaser. Vi tror Bud Bakeri har rotfestet seg for godt i dis se omgivel sene , og gleder oss til å besøke dem under landsmøtet.
Arne W. Wisth Foto Svein
Flesland
Ny serie:
<<Olafs hjørne»
Da Olaf Kristian Silsand som fjortenåring kom til sin far og fortalte at det var hans høyeste ønske å bli konditor, holdt faren på å ramle av stolen av forskrekkelse. Som skipskaptein så han vel helst at sønnen fulgte i hans fotspor. I dag vet vi at faren har endret oppfatning. Han er meget glad for yrkesvalget, det er også kunder land og strand rundt, som stadig møter Olafs glade oppsyn. samtidig som han sprer om seg med sin faglige dyktighet.
I 1976 var Olaf ferdig utdannet konditor ved Ritz Konditori i Oslo. To år senere innehadde han svennebrevet i bakerfaget. I læretiden jobbet han kvelder og ferier som kokk og konditor på Restaurant Dronningen i Oslo. - En fantastisk tid, i følge Silsands egne ord. Etter endt utdannelse fulgte et år hos bak e r Samson i Oslo, et år hos Baker Kjell Thon i Drammen og fem år ved Høibakks konditori i Drammen. Etter nok et år i Drammen, denne gang hos C.H. Pedersen gikk ferden til Oslo hvor han i 1982 begynte som salgskonsulent hos Sigurd Ecklund. I sitt ti-årige virke der
er det vanskelig å finne en tittel som passer. Selv kaller han seg med en humoristisk undertone "Sjefsprøvebaker" I sitt virke er han vel alt fra viseadministrerende til visergutt ifølge seg selv. Stadig er han å finne landet rundt med kursopplegg og prøvebaking.
- Det fine med å jobbe her
hos Ecklund er at en får anledning til å utvikle seg hele tiden. For eksempel er jeg hvert år den andre uken i januar i Martin Brauns prøvebakeri i Hannover for å hente impulser , kommenterer han selv
Det fortelles at i den første tiden hos Ecklund drev Olaf med prøvebaking hjemme, til
Dekorasjonsteknikk
Hans Sickel er en av våre mest fremragende konditorer. Når det g_ielder dekorasjonsteknikk er han kanskje den beste. Beskjedenhet medfører ofte at hans egenskaper ikke kommer godt nok fram i lyset. Her er et eksempel på hvordan han med stø og sikker frihånd har dekorert årets 17. mai kake. Noe å tenke på til neste gang?
Foto Arne W. Wisth
Olaf Kristian Silsand ( 35) er et ansikt mange bakere og konditorere landet rundt kjenner. I en serie vil du kunne følge med i noen av de produktene han daglig befatter seg med.
sine barns store begeistring. De syntes det var topp at pappa bakte hjemme. Etterpå tok han prøvebaksten med seg ut til sine kunder og sa: - Værsågod smak!
Etter hvert begynte kundene å fatte interesse for produktene , og i dag er de et vanlig syn i flere konditorier.
Med sin bakgrunn og erfaring har Olaf sammenfattet mange av impulsene han har fanget opp til noe som helt sikkert har allmen interesse for bakere og konditorere rundt i landet. I tiden framover vil Olaf presentere en kakeproduksjon som vi håper kan være instruktiv og gi nye impulser i ditt daglige virke.
Bildene er tatt av han selv , Tor-Hermann Næss og Arne W. Wisth.
Vi starter med Liibecker nøttekremkake, og siden vil de forskjellige kakeslagene følge slag i slag.
LUbeekernøttekrem~kake
Etter mange år med Valnøttkake er det kanskje på tide å prøve noe nytt. Det ser ut som at nøttesmaken passer de norske ganer, og i Tyskland er Liibecker Nuss-torte en stor suksess. Da det er mange som ikke liker valnøtter kan hasselnøtter være et alternativ. Som en forandring kan en også bruke nøttebunnen i stedet for sukkerbrød. Kaken egner seg for produksjon gjennom hele året, og: kan gjerne fryses. Kaken er en utrolig smaksopplevelse.
Nøttebunn
1,8 I eggehvite (piskes opp)
2400 g hasselnøtter 2250 g melis
Hasselnøtter og melis blandes og skjæres inn i den piskede eggehviten Bakes ved 150 - 160 grader c. i ca. 30 minutter.
Mørdeigsbunn, ferdigbakt
Nøttekrem
I 000 g krem (pisket, usøtet)
150 g Alaska nø y tral
200 g vann (2 0 - 25 grader c)
l 00 g Hasselnøttpasta Alaska-express Nøytral løses opp i vann , røres inn i kremen sammen med nøttepastaen (kremen kan blandes med hakkede nøtter ).
Aprikosmarmelade stryke s p å bunnen.
Pynt
Liibecker overtrekkmarsipan til 18 - 20 stk hasselnøtter , og g a rneringskrem og dekorflor.
Fremgar1gsmåte
Mø rdeigs b unnen eventuellt nø ttebunnen s trykes med aprikosmarmelade. Hvis kaken skal støpe s brukes en ring som er fettet og s iktet med melis. Halvparten av kremen strykes p å. og nøttebunn nummer to le g ges p å. Strykes opp med re s ten av kremen. Trekkes over med marsipan og pyntes. Et godt tip s til rasjonell bløtka keproduksjon er at man fryser i ringene i større antall.
Emballasje til bakervarer
Norsk import av bakervarer har økt med 21,5 prosent fra 1989 til 1991. Denne økningen utgjør 81 millioner kroner, mens den norske eksporten av bakervarer i samme periode økte med 28,5 millioner
I1991 kom 72 prosent av de importerte bakervarene fra Sverige, Danmark og Storbritannia. Over 50 prosent av norsk eksport av bakervarer g ikk til Sverige og Danmark. Ved eksport og import av bakervarer vil emballasjen ha avgjørende betydning både for holdbarheten og presentasjonen av produktet. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke emballasjetyper som brukes til ulike produkter i Norge og i våre konkurrentland.
Dagferske bakervarer
For dagferske bakervarer som brød, rundstykker og søt gjærbakst ska l emballasjen grovt sett bare fungere som et støvdeksel og transportemballasje fra produsent til forbruker. Emballasjen bidrar ikke til noen holdbarhetsforlengelse. De vanligste emba ll asjema terialene er poser av papir , polyetylen (PE) eller orientert polypropylen (OPP). Posene av PE
lukkes ofte med klips brødposer er ubleket sulfitt, ubleket kraft (s ulfat) , bleket og OPPposene sveises. De vanligste papirkvalitetene til brødposer er ubleket su lfitt , ubleket kraft (su lfat). bleket kraft og et fettbestandig papir egnet for pakking av brød med mye fett. Et nytt bleket miljøpapir (uten bruk av klor) introduseres også i løpet av 1992.
Langtidsholdbare bakervarer med lavt vanninnhold
Langtidsholdbare produkter med lavt vanninnhold. som knekkebrød , honningkake , kjeks , småkaker , vafler , vaffelkjeks, kavringer , gri ljerm el og flatbrød pakkes hovedsaklig i transparent eller farget OPPfilm eller voksbelagt papir og kartong . Disse produktene har mange måneders holdbarhet såfremt de oppbevares riktig; uåpnet, tørt , mørkt og kjølig. Tørre produkter med mye fett , som f.eks. mange kjekstyper, er utsatt for harskning ved påvirkning av kombinasjonen oksygen og lys. For å redusere
risikoen for har sk ning pakkes derfor mange kjekstyper i lystett metallisert OPP-film. En metallisert film gir også pakningen et mer eksklusivt utseende, noe som kan virke salgsfremmende Russiske forskere har nylig sammenlignet holdbarheten av kjeks med fettinnhold over 20 prosent, pakket i kartong. polyetylen og et plast/aluminiumslaminat. De fa nt at kjeksen pakket i p I ast/al uminium s lam i natet hadde 1,5 gang så lang holdbarhet som kjeksen pakket i de to andre emballasjevariantene.
Langtidsholdbare bakervarer med høyt vanninnhold
Langtidsholdbare bakervarer med høyt vanninnhold er i forhold til tørre varer mer utsatt for kvalitetsforringelse pga. vekst av ulike mikroorganismer. Disse produktene krever derfor en eller annen form for konservering for å ha en holdbarhet ut over 4 - 5 dager. De van li gste konserveringsmetodene som i dag benyttes for bakervarer med lang holdbar-
het , er frysing eller tilsetting av forskjellige konserveringsmidler. Emballasje til konserverte bakervarer kan grovt deles i to grupper etter type konserveringsmetoder:
Halvstekte uten konserveringsmidler
Typiske produkter er baguetter, rundstykker og pizzabunner med flere måneders holdbarhet i frysedisk. Disse produktene får ofte hardhendt behandling i frysediskene og har behov for en forholdsvis solid emballasje som tåler frysing.
En film av 2 x 25 µm (tota lt 50µm) OPP-film dekker i dag 90 prosent av det norske markedet for emballasje til frosne ha lvstekte rundstykker og baguetter. Laminater kan også brukes til emballering av disse produktene, men dette er en dyrere løsning. En dansk produsent pakker f.eks. rundstykker i luft i en film sammensatt av I 2µm polyester (PET) og 50 - 60 µm PE som sveisesjikt.
Det er mulig å oppnå flere måneders holdbarhet for halvstekte baguetter og rundstykker pakket i modifisert atmosfære ( vanlig gasspakning). Mange utenlandske bakerier gjør dette i dag. Gevinsten er enklere og mindre kostnadskrevende distribusjon og lagring av varene i dagligvarebutikkene , sammenlignet med frysevarer. Det importeres i dag gasspakkede baguetter fra Frankri-
Kilde: Statiskisk serntralbyrå
·. . . . . J)l'elet sin 1irmaloao pl. "' '
Det er lett mr kunden I: plukke ut bmdvarene av k389$1. også nAr de står stablet. Displaykassen kan stables med de øvrige pJastkassene i vårt program. Dette sammenmed stor stablestyrke gjør aistribusjoneri enlce og rasjonell
Telmiske data:
Høy displaykasse for brødvarer .
Denne kassen har på kort tid blitt en stor salgssuksess.
Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordelene med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler. Også her er det mulig å eksponere firmanavn og logo.
Solid konstruksjon
Kassene er spesielt utviklet for bakeri- og konditorbransjens behov. Den solide konstruksJonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.
Lett å rengjøre
Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring.
Kassene er lette å rengøre. De er fremstilt i sprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra - 40° C til + 00°c.
Tekniske data:
Letter arbeidet.
uten gass.
rengjøring av bakerikasser.
KASSETRALLE
Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere. Tåler en belastning på opptil ett tonn.
POLYE1YLEN FIIM
OG POSER
Velegnet for bakeriprodukter. Leveres også med ønsket dekor.
CARPIGIANI KREMBIÅSERE
1 liter fløte gir opptil 3 liter krem. Hygienisk og driftsikker.
VIKAN BØRSTER
OG SVABERE
Et bredt utvalg speiselt utviklet for næringsmiddelindustrien.
LT-VASKER'N
Robust og rimelig høytrykksvasker. 90, 120 eller 150 bar arbeidstrykk.
ENGANGSKIÆR
Luer, forklær, hansker, m.m. for næringsmiddelindustrien.
Vi har levert rekvisita, utstyr og maskiner til næringsmiddelindustrien siden 1947. Årlig omsetter vi for ca. 400 millioner kroner.
Produktspekteret dekker alt fra komplette prosesslinjer
til rekvisita og forbruksmateriell.
Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kunder over hele landet.
Ring ett av våre kontorer og la oss fortelle deg mer om hva vi har å tilby bakeribransjen.
Forsette/se fra side 16 ke. Baguettene har 3 måneders holdbarhet i romtemperatur. Baguettene er pakket i I 00 % karbondioksid (CO2) med en gasstett overfilm sveiset til en stiv , termoformet (på dyp trekker) underfilm av polyvinylklorid (PVC).
Bakervarer tilsatt konserveringsmidler
Ulike kaker pakkes som oftest i OPP - fi lm på flowpack - maskiner. Produkter som skivet toastbrød, pølse- og hamburgerbrød , hveteboller og smultringer pakkes vanligvis i PE-poser med klips, eller eventuelt sveisede poser av OPP Lomper pakkes gjerne på flowpack-maskin i PE- eller PPfilm.
Generelt er det i dag en trend mot mindre bruk av konserveringsmidler. Dette gjelder også bakervarer , men denne trenden synes sterkere utenfor Norges grenser. Pakking i modifisert atmosfære (gasspakking er det vanligste) eller
andre konserveringsmetoder som mikrobølgepasteurisering er i dag vanlige metoder for å oppnå lang holdbarhet på produktene uten tilsetning av konserveringsm idl er.
I norske dagligvarebutikker finner vi i dag bl.a følgende importerte produkter pakket gass:
- formkaker (f.eks. tyske kiwi- og fruktkaker)
- tysk rugbrød (surdeigsbrød)
- hamburgerbrød
- pitabrød
Produktene er pakket i forskjellige typer laminater med god gassbarriere. Andre importerte produkter er stort sett pakket som de norske , vanligvis i tran s parent OPP på en flowpack-maskin
Matforsk kan gi råd om
emballasje
Ba kerbransjen synes å være fornøyd med den vanlige type emballering og de emballasjematerialer som brukes til dagferske bakervarer. Vi har imid-
Lier Utlanger
lert id fått signaler om problemer med brødposer som ryker ved maskinell pakking; brødet farer rett gjennom bunnen i posen Årsaken til dette kan skyldes to forhold. Det ene er for dårlig liming av posene i bunnen , og det andre at det er for d å rlig kvalitet på papiret i posene.
Hvis det er et ree lt ønske fra bakerbransjen, kan Matforsk se nærmere på papirkvaliteten til brødposene.
Når det gjelder langtidsholdbare produkter med lavt vanninnhold , er det ikke registrert problemer med e ller ønske om annen emballasje enn det som brukes i dag. Bakerbransjen oppfordres imidlertid til å ta kontakt med emballasjegruppa ved Matfor sk hvis det er konkrete problemer forbundet med emba ll eringsprosessen eller kvaliteten på emballasjemateria lene. Noen få norske bakerier benytter gasspakk.ing til e nk elte produkter, og flere vurderer å prøve gasspakking av sine produkter. Matforsk har gjen-
nomført to inn ledende pakkeforsøk med gasspakking av sukkerbrød, to astbrød og pølsebrød. Dessuten har vi god tilgang på internasjonal litteratur om gasspakk.ing (generelt og for spesie ll e produkter). Mange spørsmål vedrørende gasspakking av bakervarer er ennå ikke besvart, men Matforsk kan lik eve l gi tips og veiledning vedrørende, valg av gass, fordeler /ul emper ved forskjellige pakkemetoder, va lg av emba ll asjemateriale, hygieneproblematikk og ulik e kontrollmetoder for å sikre en jevn kvalitet på produktene. Matforsk har også kompetanse om embal lasj e og miljø. Dette er et felt bakerbransjen bør være oppmerksom på, spesie lt de bakeriene som driver med eksport. Bl.a innførte Ty s kland høsten 1991 et retursys tem for all emba ll asje som også eksportører til Tyskland m å forholde seg til.
Hanne Larsen
"
- Bruderingen her i Kristiansund har vært en knall-suksess, sier Tor Jan Sevaldsen hos Tor Sevaldsens Konditori als. Sammen med fire andre firmaer samarbeides det om felles markedsføring og salg av varer og tjenester. Spesielt rettet mot brudepar og andre i forbindelse med festlige sammenkomster og årsdager
Bruderingen består av Tor Sevaldsens Bakeri, Myra Blomst , gullsmed Wilhelm Sager , frisør Edith Winje og fotograf Roger Hasselø. Samtlige er naturlige bidragsytere på hver sine felt i bryllup og i andre festlige sammenkomster. Sist , men ikke minst gjør de det mye enklere
for den enkelte kunde som bare har et firma å forholde seg til.
- Dette er et ganske spesielt samarbeide mellom fem bransjer, legger Sevaldsen til. - Vi konkurrerer ikke oss imellom, men utveksler erfaringer med hverandre. Vi har faste møtekvelder og markedsfører hverandre utad til kunden. Siclern vi er fem samarbeidspartnere , blir kostnadene til marked sføring på den enkelte små. dermed får vi mer ut av pengene som går til dette formålet.
Årets begivenhet
- Årets begivenhet er "brudeshowet".. For første gang hadde vi i år en ekte vielse innbakt i arrangementet. Der presenterte vi våre tjenester med egne stands. På vår stand delte vi ut ulike smaksprøver. 550 kakestykker forsvant fortere enn svint. Showet fikk stor presseomtale både før og etter uten at vi betalte noe for det. Det redaksjonelle stoffet er ofte den beste form for markedsføring. Arrangementet
samlet rundt 400 mennesker hvorav flere av dem hadde tenkt å gifte seg i løpet av året. For å sette en ekstra spiss på det hele søkte vi etter et brudepar for en ekte v ielse på scenen under showet. Vi fikk utrolig mange svar, og vi var også så heldig at vi fikk en "sporty" prest til vielsen. Gratis varer og tjenester fra Bruderingen, oppdressing og tur til Oslo fristet nok mange til å bli viet for åpen scene . Tilsammen fikk det utvalgte brudeparet varer og tjen ester til en verdi av rundt 30.000 kroner.
- Et slik brudeshow gjør at en får nær kontakt med kundene som planlegger bryllup i løpe t av sommeren. De er veielig interessert i det vi driver med , og kommer med spesielle ønsker som vi gjør alt for å hjelpe dem med. Svært ofte er dette skreddersydde opplegg for det enkelte brudepar etter deres ønske r og behov. Bruderingen er også rettet mot dåp, konfirmasjon, årsdage r og andre festlige sammenkomster.
Wenche og Tor Jan Sevaldsen ved siden m• sin egen stand under brttdesho1•\'et i Kristiansund N.
Dramatisk økning
For Tor Sevaldsens Konditori har samarbeidet gitt frukter. Så vellykket har det virket at de har merket en "dramatisk'' oppgang i produksjon av kaker og andre bakervarer knyttet til disse festarrangementene.
- Jeg anbefaler på det varmeste andre bakerier å delta i liknende samarbeide andre steder i landet. Ta kontakt med andre bransjer som leverer til denne t ype festlige sammenkomster og inngå samarbeide. For oss er det ikke bare det man ser igjen i form av kroner og ører som er v iktig. men også erfaringer fra andre bransjer, sier Tor Jan Sevaldsen til slu tt
Oddbjørn Roksvaag
BK møtte våren i Danmark
Hvem kan vel motstå en invitasjon til å prøvesmake våren i Danmark en dag i mars? - I alle fall ikke BKs utskremte!
Så der var vi altså, på den sjarmerende ljlle flyplassen utenfor Arhus, hvor vår " privatsjåfør" , Jan Lorentzen, møtte opp, og ga oss den rene VIP-behandling idet han bragte oss de omlag 150 km til Støvring - raskt. - Men ikke raskere enn at han rakk å fortelle litt fra sin hverdag som eksportsjef for den lille, men driftige innredningsprodusenten Ny-Mo-Line Inventar A/S
Distriktet til Jan Lorentzen er ganske greit avgrenset; Europa , bortsett fra Norge , Sverige og det meste av Danmark - da er det en fordel å trives i bil. Han kunne fortelle om ulmende motsetninger mellom menneskene i det tidligere Vest-Tyskland og Øst-Tyskland , med tilløp til etablering av et slags klasseskille med første- og annenklasses tyskere Bedriften så likevel store muligheter i det tidligere så lukkede Øst-Europa for en del av sine produkter , ettersom de kan levere forholdsvis enkle innredninger til en brøkdel av prisen de mer kjente tyske fabrikkene opererer med. Det var åpenbart at handel med disse områdene krever en langt større fleksibilitet enn vi er vant med i våre relativt velordnete vestlige samfunn - eller hva s ies om betaling for innredninger i form av Ladabiler!?
Vel fremme i Støvring ble vi mottatt av "sjefene sjøl" Steen Nyby fra Ny-Mo-Line Inventar A/S og Harald Nilsen fra Ny-
Mo-Line Norge A/S. Det bar rett inn i det permanente utstillingslokalet , hvor fabrikkens forskjellige produkter , rettet mot såvel bakerier og konditorier som restauranter og kafeer står utstilt. Disker og hyller var fulle av de lekreste brød og kaker. Steen Nyby kunne fortelle at det skjedde ganske ofte at sjåfører eller og andre besøkende hos nabobedrifter så den lekre utstillingen og kom inn for å kjøpe brød eller kaker. Vi slapp heldigvis å smake.
Historikk
Ny-Mo-Line er ingen bedrift med lange tradisjoner , Steen Nyby startet opp for bare omlag 5 år siden. Etter et halvt års tid kom han igang med egen produksjon , inntil da var det kun snakk om kjøp og salg. I den første tiden produserte bedriften også kjøkkeninnredninger, men det viste seg snart at kombinasjonen av spesialproduksjon til butikkinnredninger og lagerproduksjonen til kjøkkeninnredninger var vanskelig. Det måtte treffes et valg, og det ble butikkene som seiret.
I dag beskjeftiger bedriften 5 - 6 personer i salg og admi-
nistrasjon og 5 - 6 i produksjon, avhengig av sesongsvingninger.
Bruk av underleverandører
Bedriftens policy har hele tiden vært å stå for materialvalg og innkjøp selv, og bygge opp et nett av dyktige underleverandører med hvert sitt spe-
Fabrikkens stolthet for tiden er et svært tiltalende disks ys tem med mange kombinasjonemuligheter.
Et annet poeng som både Harald Nilsen og Nyby trakk frem under vår tur gjennom produksjonslokalet, var at alt elektrisk arbeid er ferdig i diskenhetene , slik at alt som trenger å
gjøres hos kunden er å føre strøm frem til ett punkt. NyMo-Line legger sågar opp strøm til kundens eget eksisterende utstyr hvis det skal integreres i diskløsningen.
Ny-Mo-Line Norge A/S
Harald Nilsens bedrift har ikke mer enn I år "på baken" , før det drev han ett års tid kun med HN-Innredninger A/S, men Nilsen har tro på sin bedrift , og sier seg ganske fornøyd med tingenes tilstand
sialfelt, så som glas s-arbeid , metall-arbeid , osv. På denne måten har man oppnådd stor fleksibilitet i produksjonskapasitet, samtidig som man ikke har bundet seg opp i for store faste kostnader. Laminering, lakkarbeid , tilpassing og prøvemontering skjer imidlertid alltid i bedriftens egen produksjonshall. Alle kjøleenheter prøvekjøres før de ferdigmonterte enhetene emballeres og transporteres til kunden.
Steen Nyby (t.v.) fortalte mer enn gjerne Bente B. Amundsen om sin virksomhet, mens Harald Nilsen "sufflerte".
Lakkarbeider blir utført i tilslutning til monteringshallen.
Han var tydelig stolt over å kunne fortelle BK om et bakeriutsalg på hjul , som han skulle levere i Drammen bare noen få dager etter vårt besøk BK har naturligvis vært der for å se.
Både Nilsen og Nyby understreket stadig at deres oppgave er ikke å selge disker , men å hjelpe bakerne å selge brød og kaker.
Omlag 80 medlemmer av Konditori- og Finbakerigruppen møtte til det faglige møtet som ble holdt i Oslo i slutten av mars i als Pals lokaler på Billingstad.
Reidar Helgesen startet med å presentere fastfood produkter. A v hans meny kan nevnes: " Biffsnadder UFFO ", " Italia UFFO ", " Løk UFFO " , " Chili UFFO ", "Tysk UFFO" , "Big Mama" og " Big Boy " Grunnlaget for de fie s te av disse produktene var sel v sagt br ø d i en eller annen form. Det kunne v ære et stort rundstykke til " Big Bo y .. , eller en vanlig baquette oppskåret i to eller tre deler.
Råvarer forøvrig var ost av forskjellig slag , skinkepålegg, grillkrydder, bearnaisesaus, pizzasaus , løk , pa prika m m. Reidar Helgesen v is te en utrolig oppfinnsomhet i å va riere de forskjellige ingredienser. Han understreket at det dyreste pålegget må ligge p å toppen. Det er det som synes , og ofte det som smaker best. Tilhørerne fikk utdelt oppskrifter på de forskjellige produkter. og det ble også servert sm a ksprøver. Fast-food er absolutt " in " for
tiden , hos mennesker i alle aldersgrupper.
Nye kakeideer , herunder emaljeteknikk ble presentert av konditormestrene Ann-Kristin og Tore Sigernes sammen med Nils Frium. Emaljeteknikk er
ikke kjent tidligere her i landet. De som nå viste frem denne teknikken fikk den presentert på et kurs i Sveits. Opplegget er vanskelig å beskrive, og bør helst sees under demonstrasjon , og deretter innøves.
Reidar Helgesen presenlerte et s tort antall varianter a v .fastfood produkter
Ved denne anledning ble det vist et stort antall forskjellige motiver som var laget ved hjelp av emaljeteknikk.
Erfaringer fra utlandet
Tone M. Øistad fra Råde Bakeri & Konditori snakket sammen med Christian Halvorsen om sine erfaringer fra opphold i sveitsisk og Østerriks konditori. Tone var i Østerrike i 3 - 4 måneder. Hun syntes oppholdet var meget lærerikt , og under det faglige møtet presenterte hun " Apfel s trudel " Resepten for " Apfelstrudel " er følgende: Ca. 500 g mel , litt salt (ca. 1 ts ), litt vann (ca. 3 - 4 dl) , litt olje (ca . I 1/2 - 2 dl) , 2 stk. eggeplommer. Dette gir deig til 2 stk. "Apfelstrudel" -stengeraca. 300 g. I stengene er det epler, kanel, sukker, brøssel, valnøtter , rosiner og litt sitronsyre Ca I 1/2 kg fy li pr. s trudel. Elin Andersen fra Hjemmebakeriet , Jessheim fortalte om sine erfaringer fra Nordisk Konditorkonkurranse i Ringsted , Danmark Der ble hun og Solveig Kristiansen fra Råde Bakeri og Konditori henholdsvis nr 3 og 4. Siden dan s kene ved den anledning besatte første- og andre-plassen ga hun uttrykk for at de danske deltagerne lå godt foran dem i dyktighet og utførelse. Begge jentene skal i oktober delta i verdensmesterskapet for unge konditorer i Lisboa, Portugal , og innen den tid skal de trene i Da nmark sammen med de danske deltagerne. Dette kan en kalle nordisk samarbeid p å sitt beste
Fagprøven på video
Tor Hammer fra Idun als har gjennomført den nye konditorfagprøven Hele hans arbeide er tatt opp på video av Geir
Kikki Sigernes og Nils Frium unde r presentasjonen a v e maljeteknikk.
og Finbakerigruppen
Olsen. og denne videoen som går over I time og 40 minutter ble det vist deler fra. Videoen er en meget god presentasjon av selve fagprøven. men den er også et velegnet hjelpemiddel i opplæring av lærlinger i bedrift. Videoen vi l bli so lgt gjennom Landsforeningens sekretariat.
Siste dagen ble viet et besøk i bakeriet til Baker Hansen als på Majorstuen. Deltagerne fikk en omvisning og en grundig orientering om bakeriets organisering etter ombyggingen. Bakeriet er blitt meget rasjonelt. og har mye å vise frem.
Adm. dir. Arnt Hals ga en orientering om firmaets historie. og kom inn på den opplæring som butikkpersonalet i bedriften får. Bedriften har en omfattende skolering av ledere og ansatte.
Rolf Thune var tilstede og orienterte om kurs for butikkpersonale som Møllesentralen gjennomfører. Kurset er delt opp i to deler a 3 timer. Første
del omhand ler varekunnskap og varehåndtering. Andre delen omhandler salg.
Vindusutstillinger som selger
Utstillingsvinduene i hoved-
utsalget til Baker Hansen er meget interessant. Vinduene skal først og fremst ha en stopp - effekt for forbipasserende. slik at de s trak s oppdager at det er et bakeriutsalg. og at de deretter går inn og handler.
Tone Øistad og Christian Halvorsen samta lte 0111 Tones e1far in gerji·a Sreits og Østerrike.
Sverre Holm fra lnter-Koba als var tilstede og snakket om hvordan en best kan skape vindusuts tillinger som gir den ønskede stopp-effekt. H an bragte med seg utstillingsmat eriale egnet til bruk i utstilling svinduer og bakeriutsalget forøvrig.
Deltagerne i det faglige møtet fikk under oppholdet i Oslo også a nledning til å overvære forest illingen "Trur eg" i Det nye Teater. Der fikk de høre Jon Eikemo tolke Jacob Sande på sitt beste. Etterpå var det middag i D /S Louise, Aker Brygge.
Svein Flesland
Elin tok bro11tse i Nordisk mesterskap
14 deltagere fra hele Norden stilte opp i Nordisk mesterskap for unge konditorer som ble avholdt på Ringsted Tekniske skole i Danmark. Fra Norge stilte Elin Andersen, Hjemmebakeriet Jessheim, og Solveig Kristiansen, Råde Bakeri opp. Begge gjorde en strålende innsats i den harde konkurransen.
!henh o ld til danskene så er dette det flotteste arrangement av denne kategori
som er avholdt på dansk grunn. Man snakker om et generelt kvalitetsløft. Populært var det
at danskene tok dobbeltseier ved Mette Blomsterberg og Palle Sørensen. Inn satse n til våre to jenter var fantastisk, og det var bare "•millimetere·• om å gjøre at begge skulle havnet lengere opp på listen. Men Elin var meget godt fornøyd med
Elin Andersen var nære på å gå helt til topps 111ed denne ji-emstillingen
Våre to jenter Elin Andersen og Soh e ig Kristiansen har Fist at de kan hevde seg med de beste i Norden.
bronsemedaljen som hun måtte dele med Sveriges Sofie Nygaard, og jentene var en erfaring rikere, noe som lover godt for den videre utviklin gen.
ERFA-gruppe nr. 2/1992 etablert
Mandag 23. mars ble det etablert en ny ERFA-gruppe i Landsforeningen. På bildet ser vi deltagerne fra venstre: Hans Gjengedal. Gol. Per Kullerud. Kristiansand. Øyvind Martinsen. Kongsberg. Jan Knudsen, Lillesand og Axel Brun. Oslo. Ulf Sandberg , Hammerfest er ogs å med. men var dessverre ikke tilstede under det første møtet som ble arrangert i lokalene til Axel Brun. Oslo. Tore Sigernes sitter helt ti I høyre i bildet. Han var tilstede for å orientere om de erfaringene han har gjort gjennom mange års arbeid i ERFA-gruppe
Svein F leslan d
Hva skjer medl
tilsetningsstoffene
i EF?
Felles bestemmelser om bruk av tilsetningsstoffer til næringsmidler vil bli svært viktig for å oppnå harmonisering og fri handel med næringsmidler i forbindelse med etableringen av EFs indre marked i 1993. En statusrapport er utarbeidet om utviklingen av felles tilsetningsstoffbestemmelser i EF.
Nedenfor tar vi med utdrag fra denne rapporten.
Det kan her være viktig å nevne utkastet til fargestoffdirektiv. Direktivet har flere vedlegg som lister både fargestoffer og næringsmidler hvor bruken blir mer eller mindre begrenset. Man foreslår at det åpnes opp for en bredere bruk av farvestoffer både når det gjelder antall stoffer og næringsmidler, enn det man tillater i Norge i dag
I sitt "Rammedirektiv" skisseres omfanget av en felles lovgivning på tilsetningsområdet i EF. I prinsippet bygger det på et høyt beskyttelsesnivå og er stort sett i samsvar med de generelle prinsipper for bruk av tilsetninsstoffer som
følges i Norge. Blant annet at tilsetningsstoffer skal være helsemessig trygge, at det må dokumenteres et teknologisk behov for dem og at forbrukerne ikke må villedes.
En generell tendens i EFs direktiver er at det tillates flere tilsetningsstoffer og tekniske hjelpestoffer enn hva man tillater i Norge i dag. Det blir også anledning til å bruke stoffene i større mengder og til et større antall næringsmidler. På den andre siden vil det komme krav til bruk av ekstraksjonsmidler og aromastoffer som Norge tidligere ikke har regulert.
Hvis ditt ønske er å vite mer om disse direktiver kan de bestilles fra EF-Kommisjonens Delegasjon, Postboks J643 Vika, 0119 Oslo.
Arsmøte i Norsk Cerealistforeniug
1 forbindelse med årsmøtet var det innlagt et faglig program. Dette var inndelt i to hovedemner. hvor Wenche Frølich hadde som emne kvalitetsstyring innen cerealbransjen og Kjell M. Fjell tok opp produktutvikling innen cerealbransjen. Det var 6 foredrag under hvert hovedemne med etterfølgende paneldiskusjon.
Paneldiskusjonen var livlig, og det var interessant at Gunilla Fransson fra Aromatic i Sverige hevdet at Sverige var et for lite marked, og at de derved trengte et større marked for å kunne overleve økonomisk både med hensyn til produktutvikling og markedsføring Dette mente hun var en av årsakene til sammenslåinger av bedrifter over landegrensene også innen Norden. Det ble også derfra nevnt at trendene i Sverige går mot mer fiber. lettlagede produkter. frokostblandinger og pasta. Danmark er også inne i en mer helseriktig linje og bruken av tilsetningsstoffer er minsket betraktelig. I Danmark forsøker man å gå tilbake til gamle produksjonsprosesser og surdeigsføring er et eksempel på dette. Også Danmark er opp-
tatt av ?1 øke innholdet av kostfiber i cereal produktene
Møllene i Norge har hatt små muligheter til produktutvikling. men det er økende interesse og vilje til dette. Man forsøker med nye produkter på markedet og Arne Yigdal fra Bjølsen Valsemølle fremholdt at norske møller har i dag betydelig flere produkter enn brukerne er klar over.
Tore Sigernes var noe bekymret på bakernes vegne og påpekte at det er vanskelige tider for bakerne i Norge. Spesielt hevdet han at de mellomstore bedriftene kan få vanskeligheter. Kanskje ligger muligheten til å overleve i sammenslåinger hvor hver enkelt baker beholder sin identitet, men samarbeider om råvareinnkjøp og produkter. Han henledet også oppmerksomheten på den økende import av cerealprodukter og mente det var viktig at norske bakere ser de farer dette kan føre til.
1 paneldebatten ble det understreket at vi må ikke isolere oss i Norden La oss skape allianser og samarbeidspartnere som gjør at vi kan overleve på sikt.
NHO tll tusen
1000 ledere i små og mellomstore medlemsbedrifter er blitt intervjuet som et ledd i aksjonen NHO TIL TUSEN.
Prosjektleder for denne oppgaven har vært regiondirektør i NHO Østfold, Steinar Opstad. Prosjektet startet forsommeren 1991, og skal avsluttes sommeren 1993.
Resultatene av undersøkel se ne hittil viser at bedriftene ønsker å forbedre sin konkurransesituasjon. og mer enn 50 % av bedriftene som ble sp urt fremhever at de har sine svakeste punkter innen områder som direkte berører kunden. det v il s i innen marked sf ø ring. salg og den pris bedriften må ta for sine produkter og tjenester.
Bedriftslederne s ignaliserer at de ønsker ytterligere kompetan se innen bedriftens svake punkter. og at de foretrekker privat fremfor offen tlig konsulenthjelp Den må være av høy kvalitet.
De mener også at mangelen p å egne ressur se r og kompeta nse i noen grad kan erstattes med sama rb eid mellom bedrifter.
Nå r det gjelder kapital mener 50 % av de spurte bedriftene at det er betydelig vanskeligere å få innvilge t lå n i
bank. De mener det er et behov for å styrke egenkapitalen
63% av bedriftene belyser korttidsfraværet og syke lønnsordningens innvirkning p å kostnadssituasjonen i de mindre bedriftene , og etterlyser tiltak for å redusere bedriften s belastning.
Antall inngåtte
Tall som Rådet for fagopplæring har innhentet fra yrkesopplæringsnemndene viser en sv ak oppgang i rekrutteringen av lærlinger i forhold til tidligere år. I 1991 ble det inn gått 7.579 nye lærekontrakter, mens antallet for 1990var 7.449 . Utviklingen av tallet på
avlagte fag- svenneprøver har også de siste årene hatt en svak vekst. Sett i forhold til den økte arbeidsledigheten vitner tallene om en betydelig innsat s for å øke kompetansen i norsk arbeids- og næringsliv. I 1991 ble det avlagt 13.407 fag- og sve nneprøv er. Dette innebærer en liten nedgang i forhold til
Over 50 % av de spurte uttalte at offentli ge regelverk er for kompliserte og a t bedriftene blir pålagt ordninger som medfører betraktelige tids- og ko s tnadsmessige belas tnin ger.
93 % ø n s ket at NHO prioriterte inns a ts e n nå r det gjalt å påvirke politikerne. De mener
Steinar Opstad (tid li gere Norges Hå ncfi ,e rke1.forbu11d), som er utlånt til NH0 '.1· sentrale organisasjon for å utfø re denne oppgaFen
politikern e har for liten innsikt i bedriftens hverdag , og mangel på innsikt føre r til beslutninger som får uheldige kon sekvenser for de mindre bedriftene.
Oppfølging
R esu lt a tene fra under sø kelsen viser at de t stilles krav til det arbeidet NHO kan utføre for de mindre bedriftene. Samtidig v iser resultatene at også bedriftene ø nsker å skjerpe kravene til egen innsats.
P å bakgrunn av de n informasjon e n som er samlet inn vil NHO legge opp til at det gjennomføres 15 - 16 delprosjekter eller dokument asjonsarrangementer" etter en rangering som bed riftene prioriterer. For å sikre de lt agelse v il man involvere en e ller flere landsforening e r. Det v il ogs å utvikles tilbud for å styrke lederoppgaven i mindre bedrifter. Blant annet opplæring i m a rked sførin g og salgskompetanse etter initiativ fra prosjektet i regi av regulære kursarrangører - Det e r mitt håp at de mindre bedrifter v irk e li g merker at NHO ta r disse bedrifter s interesse a lvorlig , s ier Opstad , organisa sjonen NHO har alltid gjort det. men vi har ikke vært flinke nok til å få det fram.
1990 hvor det ble avlagt 13 524 prøver. Nedgangen har sammenheng med at det i de foregående år er blitt inngått færre lærekontrakter Det ble i 1991 inngått 64 nye kontrakter for baker og 72 for konditorer, mens det ble ble inngått tre nye kontrakter for baker/konditor. Av løpende kontrakter er tall
ne for baker 154, konditor 157 og baker/konditor 5
r Tariffopp2iøret '92
- bakerfaget ikk~nger et lavlønnsfag?
For bakerfaget ble tariffoppgjøret helt annerledes enn trenden i resten av LO/NHO oppgjøret. For å få til endringer av stor verdi på lengre sikt, ble minstelønnsatsene hevet kraftig. Oppgjøret ble derfor dyrt for noen bedrifter.
0ppgjøret var denne gang et samordnet oppgjør der de forbundsvise forhandlinger ble gjennomført som en del av det sentrale oppgjøret. Bl.a. av denne grunn, var dette oppgjøret et av de lengste vi noensinne har hatt. Vi startet den 2. mars. og meglingen ble avs lutt et den 27. apri l kl. 07.30 med en løsning som for store grupper ga null i sentra le tillegg. For bakeroverenskomsten ble resultatet et annet. Garantiti Ile gget, som ellers skulle kommet I oktober. ble flyttet til I. apr il , og ga et tillegg på kr. 1,30. I tillegg skulle det brukes 30 øre i de forbundsvise forhandlingene , og disse 30 ørene la vi på minstelønnssatsene. som derved ble hevet
Sverige1
Svenske Ceralia er på fremmarsj, og det ser ut som de vil fortsette sin ekspansjon i Norden rettet mot EF - markedet. Vi kan nevne deres kjøp av danske mel- og brødvirksomheter, nå senest med overtagelsen av H avnemølleme als i 1991. I dag sitter de på omkring 70 prosent av det danske mel markedet. Av konsernets omsetning ligger 1. 770 millioner kroner utenfor Sverige. De siste 5 år har Ceralia investert sam menlagt 2.244 millioner i kjøp av virksomheter, og de signaliserer at deres interesse for
med ytterligere kr. 1.60. Det betyr at noen bedrifter ikke får utslag, mens andre må betale hele hevningen.
For å få til viktige og verdifulle endringer i natt-tillegget. fremmøteti ll egget. overtidsgodtgjøre lsen på natt og lørdagsfriordningen, hevet vi minstelønnssatsene med ytterligere kr. 2,85. Dermed ble den totale hevningen av minstelønnssatsene kr. 5.75. Dette vi l for bransjen som helhet bety at oppgjøret har en kostnad på rundt 2.50 kroner. Budskapet til markedet bør være at bakervarer nå bli r dyrere. Fordelene ved oppgjøret er åpenbare på lang sikt: Vi har fått hull på problemer vi har slitt med alt for lenge. Men på kort sikt er dette oppgjøret for ma nge bedrifter kostbart. For de som har li gget nede på minstelønnssatsene svært dyrt. Dette må få konsekvenser for kalkulasjonen av varene. og dermed for prissettingen.
Det vi l forøvrig etter dette ikke lenger komme noen tillegg på bakeroverenskomsten den I . oktober. Garantitilleggene er permanent flyttet til I. april.
Dag Kjetil Øyna
EF-markedet er stor og at det for dem er viktig å få fotfeste. Særlig når det gjelder landene Danmark. Tyskland, Polen og Norge, hvor antallet av medarbeidere har steget fra 468 til 1264.
Sverige 2
Stadig blir vi minnet på om at svenskene har blant de høyeste brødprisene i Europa. Bristende konkurranse såvel innenlands som over grensene er en av hovedårsaken til det. Datomerkingen har også bidratt til a t prisene økte kraftig.
B·K'
BAKER·KONDITOR
BESTILLINGSFRIST 8/92 3. JULI
Brødskjæremaskin type Globe selges. Gulvmodell , 1984
Vi søker kreativ konditor med fagbrev til bakeri- / konditoribedrift i Vadsø , Finnmark Rette mann/kvinne kan regne med gode framtidsmuligheter Hus skaffes.
Tiltredelse juni - juli Vennligst ta kontakt for nærmere informasjon ved å spørre etter Paul eller Søster Hildonen. Alf Hildonen Bakeri & Konditori A/S, 9800 Vadsø Tlf. bakeri : 085 51835. Tlf. privat: 085 51520
Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger-området, som ønsker jobb som KONDITOR (evt. bakerlærling) GJerne nord i landet , men alt er av interesse Betrakter meg selv som rask, kreativ og innsatsvillig. Gode attester og karakterer fra GK og 3 klasse, samt noen kursbevis
Bill.mrk BK 5/92-1
Rune 19 år ønsker lærlingeplass som baker i Oslo og omland fra medio august. Har GK baker/ konditor
Dansk bakersvenn , 25 år - utlært 1986 - har tildl. arbeidet ca 3 år i Norge - søker jobb max 150 km fra Oslo. Har familie, men kan begynne på 8 dagers varsel.
Bill.mrk BK 5/ 92-2
Brukte maskiner/utstyr selges med full garanti:
2 stk.
ROTOVENT doble ovner, 2 x 1, elektrisk. GLIMÅKRA taktelevator med kopper. GLIMÅKRA hvilebane , som ny.
NORDKRONEN hvilebaner
DALEN hertovn m/bein og glassdør , 2 plater, 5 kw.
BEHA stekeovn m/sokkel , 3 kw.
Maskin-Centeret a.s
Henv .: Tlf. 03-54 92 00. Fax. 03-54 92 20.
På plass i oldefars bakeri
Til neste år feirer
Gustav Bøhm & Søn als i Drammen 100 år. Firmaet markerte 99 års jubileet med en over femti meter lang wienerstang på Bragernes Torg, og stort festivas i april. Nå har fjerde generasjon Bøhm overtatt den daglige ledelsen i firmaet.
Gusta v med samme fornavn som sin oldefar har etter noen år i Idun bestemt seg for å lede firmaet inn i de neste hundre år.
Gustav B ø hm er utdannet baker og konditor, og gleder seg til å gjenoppta yrket i sine forfedres fotspor. - Her skal fortsatt godt håndverk og kvalitet være prioritert, slik familietradisjonene alltid har vært. uttaler han.
I et nytt butikksenter p å Bragernes Torg åpnet Bøhm sitt
Custm • Bøhm den vngre.
nye bakeriutsalg den I. april. Her e r det laget en overbygget gågate som allerede nå viser stor tilstrømning. - En spennende måte å bygge et senter på, kommenterer Gustav Bøhm.
Innredningen i bakeriutsalget er også spennende. Diskene som er le vert av Ny-Mo-Line Norge als er montert på hjul. Når dagens salg er over blir diskene skjøvet under en rulletrapp og en glassvegg som trekkes langs trappen beskytter inventaret.
Nytt i bakeriets historie er at her holdes utsalget åpent langt utover kvelden. med stad ig leverans er som kjøres til fra " moderb edriften'·. - Mange kunder trives med kveldshandel, sier Gustav. - Det var nok andre tider da min oldefar drev. men vi må følge med utviklingen, og jeg kan ikke forstå annet enn at et slikt senter i senter av byen både er positivt og et behov for Drammens befolkning. avslutter Gustav Bøhm.
Disker på hjul gjør at man kan kjøre det hele under trappen l'ed arbeidsdagens slutt.
STORMS
ET ABLERT-1897
STORMS CHEM LA BORATORIUM A/S POSTBOKS 44. 1313 VØYENENGA
TELEFON (02) 13 73 00
TELEFAX (02) 13 76 11
POSTGIRO 0807 51 35298
BANKGIRO 6219 05.50058
MESSETILBUD
Tilbud på gelemaskin i mai/juni
0 Gelemaskin til desserter, kaker og annen bakst
0 Enkel i bruk
0 Ring oss for demonstrasjon
BEGRENSET ANTALL
Molde Bak~~ri a/s i jubilCets tegn
Det blir ikke måte på fes ti vas i Molde i løpet av året. Byen fyller 250 år, og alle de arrangementer det medfører. Midt oppe i det hele skal også Molde Bakeri als feire sitt 75 års jubileum. Et bakeri med rike tradisjoner, og det eneste gjenlevende i byen.
Det var i 1917 at Ildri og Edvard Ranvik bestemte seg for å starte Molde Bakeri og Kneippbrødfabrikk. En av de første av denne kategori i Norge. Gradvis bygde de den opp til å bli en mønsterbedrift. I 1969 overtok Magnus Larsen og Håkon Ranvik firmaet , og seks år senere ble det fusjon/oppkjøp med firmaet A. Skistad.
Omtrent på den tiden begynte det å tynnes ut i rekkene av antallet bakerier i byen. Tidligere var det tre - i dag er det bare ett tilbake.
Svein Ranvik som er sønn av H å kon hadde ikke planlagt en karriere i bakerfaget. Han utdannet seg til siviløkonom, og jobbet blant annet fire år i
.Fersk ,
riksrevisjonen. Han var usikker på bakerbransjens fremtid, men lengselen etter hjembyen var stor såi I 982 tok han sjansen og dro til Molde.
- Angrer du i dag?
- Nei det kan jeg ikke si. Jeg var ikke under noe press den gangen. Avgjørelsen var min , og det har vært en interessant tid, om enn noe hardt enkelte ganger. Men slik skal det vel være
Einar Larsen var som sin far Magnus utdannet baker og konditor. I 1985 overtok han etter faren og sammen med Svein Ranvik ble det et "team" som satser fremtidsrettet.
Nytt moderne bakeri ble anlagt på Bergmo i 1985, hvor hovedproduksjonen av gjærbaksten foreg å r. Inne i Storgata har de et nytt moderne produksjonskonditori. 75 % av omsetningen på 21 millioner kroner kommer fra brød/gjærbaksten Av omsetningen selges omlag 40% fra egne utsalg som bedriften har fem av. Resten leveres til Samvirkelaget , Sparmat og Rimi med flere.
- Hvordan ser fremtid s utsiktene ut?
- Det er to bakerier her i området - Bud Bakeri og oss,
Molde Bakeri
ii 1ft li · -
Einar og Sv e in driver en bedriji med tro på fremtid en.
svarer Ranvik. - Det vil være umulig å forsvare et nytt bakeri , det er rett og slett ikke plass til flere. Vi tenker på sikring av arbeidsplasser. Vi har 48 ansatte i bedriften. Kvalitetssikring og internkontroll har vært positivt for bran sje n og bidrar til å løfte bransjen ytterligere. Besparelser ligger vel i tiden og vi har engasjert to ENØKkonsulenter , hvorfra vi nå avventer rapport.Vi tror vi er rustet bra og skal klare oss i den fremtidige konkurransen
- Hvilken holdning har du til EØS/EF i denne sammenheng?
- Å isolere seg tror jeg er uriktig og kortsiktig. Men en bør ha en kritisk holdning til EF. Man kan stille seg spørsmålet: Hvordan ser EF ut om fem år? Her er det både pluss og minus , men stort sett tror jeg norske bakere vil klare seg bra om vi får et åpnere Europa. Personlig tror jeg det er riktig å søke om medlemskap. vi er jo en del av Europa.
Både Einar og Svein er naturlig nok grepet av jazzmiljøet i byen. Svein begrenser seg til å sikre seg billetter til de årlige konserter , mens Einar er aktivt med og spiller blant annet gitar i et storband i byen.
- Hvordan skal Molde Bakeri als feire sitt jubileum?
- Allerede 13. mai har vi kjøpt en hel teaterforestilling for våre ansatte og deres familier i "Teateret vårt". 29 . juni skal det egentlig feires , men vi satser på en større markering senere i høst. Vi gleder oss til landsmøtet , og ser frem til å presentere b a keriet for de som kommer fra hele landet.
Arne W. Wisth
Ny 0111rådesam111enslutning i Buskerud fylke
Fra Fenstre: Kjell Thoen, Egil Gjengedal, I var Åsheim, Gulbrand Kirkevollen, Vidar Holth, NS Pals, Jan Høibakk, Gustav Bøhm og Jørgen Rasmussen.
19. mars I år ble det arrangert et møte på Sole Hote], Noresund. hvor bakeribedrifter fra Buskerud var tilstede. Møtet ble ledet av formannen i Drammen Baker- og Konditorlaug, konditormester Kjell Thoen. I sin hilsen til de fremmøtte sa Kjell Thoen at Buske-
rud fylke gjennom mange år har manglet en formell områdesammenslutning. Drammens Bakerlaug har imidlertid representert fylket. På grunn av de nye lover Landsforeningen nå tar sikte på å gjennomføre , hvor Landsforeningens representantskap skal bestå av en
representant fra hvert fylke. fant han det nå nødvendig å få etablert en formell områdesammenslutning i Buskerud. Direktør Flesland var også tilstede og ga en orientering om den organisasjonsmessige oppbygning mellom laug, om rådesammen s I u tn ing ,
Landsforening og NHO. Alle de tilstedeværende ga uttrykk for ønske om å få etablert en områdesammenslutning, og det ble også resultatet. Kjell Thoen ble valgt som områdesammenslutningens første formann. De øvrige i styret ble Gustav Bøhm, Egil Gjengedal , Jan Høibakk og Ivar Åsheim. Gulbrand Kirkevollen ble valgt som varamann. Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker den nye områdesammenslutningen alt godt og håper at den må bli til nytte og glede for baker- og konditorbransjens bedrifter i Buskerud.
Brev tll bJladet
I;ttF~:E~:i~Iaj~;;::~]:~
ligvarer. Blant annet sto det i BK i februar en artikkel "Kartong produsert av returfiber er godt egnet<til emballering av næringsmidler".
Artikkelen ga inntrykk av , at dagligvarer alltid kan emballeres med såkalt :'grå" kartong . Dette er for såvidt riktig, men det gjelder kun for vårer som allerede er innpakket.
Alt~å finnes det mange produkter som ikke kan emballeres på denne måten, og det gjelder akkurat de produktene som konditoren lager! Det dreier seg her bl.a. om tørrfete, fuktige og fete produkter , som ikke er pakket inn på forhånd ... En av de ledende kartongprodusentene "Stora Bille-
rud" og (leres datterbedrift " Feldmuhle" har gitt utførlig redgjørelse om dette basert på "returpapir" som råstoff for fete, fuktige og tørrfete dagligvarer.
Gråkartong er laget av returpapir. Dette lyder positivt , men gråkårtong kan inneholde mange mineraler som ikke bør komme i kontakt med deres kaker. For eksempel har vi tungmetaller, eller andre agressive metaller som bl. a. brukes til å fjerne blekk fra brukt papir og kartong.
Primær fiber kartong er laget av ren flis For å forklare dette nærmere må vi gå tilbake til fibrene i kartongen - jo lengere fibre - jo sterkere kartong. Veerkarton esker er for eksempel laget ay primær fiber, s.om er lengst fordi den ikke er
Rundskriv verdt å lese
De fleste av dere ha r sannsynligvis allerede få tt rundskrivet"Endring av generell forskrift om merking m.v. av ferdigpakkede næring s midlernegative deklarasjoner" Der opplyses det at med hjemmel i lov 19. mai 1933 om tilsyn med næringsmidler 111.v. og delegeringvedtak fra Sosialdepartementet til Statens næringsmiddeltilsyn av 26. mars 1990. har Statens næringsmiddeltilsyn 12. desember 1991 opphevet 4 syvende ledd i generell for..
skrift 25. september 1983 om merking m. v. av ferdigpakkede næringsmidler: " Negative deklarasjoner er ikke tillatt med mindre Statens næringsmiddeltilsyn har gitt spesiell tillatelse". Opphevelsen trer i kraft I. mars 1992.
Forskriftsendringen betyr at det ikke lenger er et generelt forbud mot bruk av negative deklarasjoner.
1 rundskrivet finner man retningslinjer for bruk av negative deklarasjoner og kommentarer til disse. Smett-lett esken!
- et rimeligere alternativ
- 19 x 13 x 8 cm
- dekor i rosa og gull
- kan fåes med påtrykk på lokk og side
- 290 g lettbestr. glacier
- leveres flatpakket i pakn a 250 stk
Ta kontakt med Deres grossist, eller ring oss for ytterligere informasjon/prøve.
brukt om igjen. Vanligvis kan flis brukes opptil syv ganger , men ved hver bruk blir fiberen kortere. Til slutt er det bare " pulp" igjen.
Skal du være helt sikker på å emballere dine kaker forskriftsmessig, skal du bruke esker laget av ptirnæf fiberkartong, altså ren kartong. I Tyskland anbefales for eksempel dette av det tyske helsedirektoratet: Emballasje som kommer i direkte kontakt med fete , fuktige og tørr-fete dagligvarer skal alltid emballeres i ren kartong. Derfor er gråkartong ikke egnet , og i Tyskland heller ikke tillatt som emballasje for ikke forhånd s-pakkede produkter.
Dick Verdel
Konunentar
Vi har forelågt dette fot en del bakere og konditorere. En av dem, Georg Dullet, Halvorsens Konditori, Oslo kan bekrefte at de kun tar inn emballasje laget av primærfiber. De tar den inn direkte fra Vernord i Nederland. I tillegg til kartongens gode beskaffenhet legger han vekt på konstruksjonen. I løpet av sekunder settes esken ferdig montert på bordet , i motsetning til andre som krever arbeidskrevende lang tid til å sette sammen
liellogg og Norske Meierier samarbeider
Kellogg ' s er ve rdens nest kjente varemerke etter Coca Cola. De har oppdaget enorme potensialer i det norske marked. For kort tid siden gikk de sammen med Nor s ke Meierier inn i en " sameksponeringskampanje ' ' hvor de to partnerene eksponerte seg i 800 - 900 forretninger over hele landet. Her fikk man til fulle merke at frokostprodukter og melk er uløselig knyttet til hverandre. Her skulle vi gjerne lagt til -
hvor var brø det i denne sammenheng. Ville det ikke vært naturlig at brødets plass i frokosten også ble presentert?
Tlf.:
Dessert-kake
.,:,/- . - med Saftbinder,
Sanett og Erlet
Mørdeigsbunn strykes med ap rikos-syltetøy, en tynn sukkerbrødbunn legges på En kake ring (26 cm Ø, 6 cm høy) fettes og vendes i florsukker, settes på
Saftbinder
Saften av en boks hermetiske kirsebær tilsettes l OOg Saftbinder og 300g sukker. Kjøres med piskeris i ca. 3 min på 2. gear. Til slutt ti lsettes bærene fors i ktig for hånd Skjærefast etter ca l time på kjøl Husk at saften har kjøleskap-temperatur.
Fromasf
250g Erlet piskes til fullt volum , 750g kremfølte ti lsettes og piskes ferdig , l 80g Sanett-forblanding ti lsettes ti l slutt.
Kremen kan tilsettes rosa farge eller Kirschwasser.
Sanett-forblanding
500g Sonett
l OOOg vann (80° C)
Sanett-forblandingen kan varmes opp flere gånger og er således alltid ferdig til bruk
Råd: Hold Sanett-forblandingen i vannbad (40°C) . ( 15g Sanett-forblanding tilsvarer l blad gelatin . )
Oppnevnelser og representanter
BKLF's æresmedlemmer
Baker- og konditormester Kaare Nordby, Oslo 6
Utnevnt i 1964
Døde i 1991
Bakermester Rolf Holm, Tromsø Utnevnt i 1978
Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø Utnevnt i 1986
Baker- og konditormester
Haakon Hals, Oslo 3 Utnevnt i 1986
Utenlandske æresmedlemmer
Baker- og konditormester Kjeld
Paulsen, Danmark Utnevnt i 1990
Landsforeningens ombudsmenn
Representantskapet for beretningsperioden fra 1990 til 1992 har hatt følgende sammensetning:
Akershus
Bakermester Edgar Karlsen, Kløfta
Aust-Agder
Konditormester Fredrik Jørgensen, Arendal
Vest-Agder
Bakermester Kaare Albert Jr., Kristiansand
Bergen
Soussjef Svein Tøshaug, Bergen
Buskerud
Konditormester Kjell Thoen, Drammen
Finnmark
Bakermester Atle Skrapen, Alta
Hedmark
Bakermester Terje Kristiansen, Moelv
Hordaland
Bakermester Arne Magnussen, Norheimsund
Møre og Romsdal
Bakermester Tor Jan Sevaldsen, Kristiansund
Nordland
Bakermester Hans Chr. Talseth, Sandnessjøen
Oppland
Bakermester Arvid Raaholdt, Dokka
Oslo
Disponent Morten Samson, Oslo 2
Rogaland
Bakermester Einar Eidsvåg, Sauda
Sogn og Fjordane
Bakermester Ragnar Berntsen, Førde
Telemark
Bakermester Svein Aage Skifjeld, Fyresdal
Troms
Bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø
Trøndelag
Bakermester Hans Olav
Sørensen, Selbu
Trondheim
Konditormester Ole Erichsen, Trondheim
Vestfold
Bakermester Stein Sæther, Sem Østfold
Bakermester Asle Skoglund, Sarpsborg
Konditori- og finbakerigruppen
Konditormester Tore Sam Berg, Grimstad
Industribakerigruppen
Bakermester Erik Sæther, Sem
Tidligere formenn
Baker- og konditormester Kaare Nordby, Oslo 6 (dødel991)
Baker- og konditormester
Haakon Hals, Oslo 3
Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø
Landsforeningens
æresmedlem Rolf Holm fylte 75 år 7 august 1990. Bakehuset har her foreviget ham på en gedigen kake.
Nordisk Landsforeningsmøte i Kristiansand i 1991 Fra venstre ser vi Stig Plobeck, Sverige. Otto Geheb, Norge Dag Kjetil Øyna, Norge. Ulf G6ran Liljebladh, Sverige. Karl Petter Nordby, Norge. Karsten Wickmann, Danmark. Finn Bjørn, Danmark. Kjeld Paulsen, Danmark. Direktør Flesland var fotograf.
BKLFs styre
Formann: Konditormester Otto Geheb,Kristiansand
Personlig varamann: Bakermester Per Fredriksen, Råde
Landsforeningens styre for perioden 19901992. Vi ser styremedlemmene samlet i sekretariatet. Fra venstre ser vi formann Otto Geheb, viseformann Karl Petter Nordby, Reidar Helgesen, Roar Hoel, TorHerman Næss - Brødfakta, representantskapets ordfører Kjell Thoen, Dag Kjetil Øyna - Arbeidsgiverseksjonen, Christian Halvorsen, Gunnar Blaalid og Ulf Sandberg.
Utvalg for små og mellomstore bedrifter i NHO (avsluttet i 1991):
Disponent Karl Petter Nordby, Oslo 6
N_HO's r~dgivende utv:alg for ravarepnsk.ompensasJon: Direktør Svein Flesland, BKLF Varamann: Disponent Karl Petter Nordby, Oslo 6.
NHO's utvalg for håndverk: Bakermester Reidar Helgesen, frem til høsten 1991, deretter Bakermester Paul Hildonen, Vadsø
Opplærings- og rekrutteringskomite: Formann: Konditormester Tore Sigernes, Asker Baker Ellen Akre, Gardvik Bakermester Erik sæther, Sem Bakermester Walter Bredo Larsen, Lyngdal Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest
Pris- og kostnadskomite: Disponent Odd Sigve Sæbø, Stavanger Disponent Ulf Andersen, Oslo 2 Bakermester Gunnar Alsaker, Bergen Bakermester Bjørn Olsen, Evenskjer Fru Grete Albert, Kristiansand
Representanter til Opplæringsrådet for baker og konditorfagene: Formann: Konditormester Tore Sigernes, Asker Konditormester Tore Sam Berg, Grimstad Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest
Varamenn:
Bakermester Walter Bredo Lar ~ sen, Lyngdal · ···
§*ermester Jon Egil Johansfln, Sunndalsøra
Driftssjef Petter Gudesen, Sellebakk , overtatt etter Bakermester Erik Sæther, Sem i beretningsperioden
Brødfaktas Arbeidsutvalg: Formann:
Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim
Bakermester Arne Magnussen, Norheimsund
Adm.direktør Arnt J-htls, Oslo 3
Markedssjef Mette Sundvor, Oslo
Disponent Osvald Vatland, Stavanger
Varamenn:
Adm.direktør Alf Einar Pettersen, Larvik
Handelsøkonom Jon Magnus Berg , Grimstad
Represeqt111t til Næringsmiddelteknisk Høyskole (avsluttet 1991): !3akermester Torleif Hoff, Trondheim
Konditori- og finbakerigruppen (opprettet 8. mai 1968)
Adm. direktør Roar Hoel, Oslo 5 Daglig leder Øystein Kristensen, Kristiansand
Disponent Stig Berntsen, Vevelstad
Varamenn: Daglig leder Gjermund Østby, Rud
Driftssjef Petter Gudesen, Sellebakk
Landsmøte - Faglig kongress
LANDSMØTET 1990
Landsmøtet l ~90 ble holdt i Rica Oslofjord Hotel, Sandvika i dagene 8.-11. juni 1990.
~qsmøte &jori:le bl,a , vei:lt~ i følgende saker ;
I
Grunnavgiften til Økonomi-tjenesten ble bestemt fornnctret Mot tidligere 6 grupper for årlig meluttak, ble det istedet 5 grupper , De11I1e forcmdring førte Ul at nmm grupper f~ vesentUg høyere grunnavgift fra l / 1-199 l , fra l / l -199 2 ple avgiftt:in hevet med ca. 15%. ·
Il
Landsmøtet bestemte at hvert enkelt mec:Hem bet&ler kr, 120,pr. år for Baker-Konditor Det ble likeledes gestemt at abonnements-avgiften for ikke-medlemmer heves til kr. 350,- for 1991 og 1992.
m -Regulativsatser for 1991 og 1992. SE1tsene gjelder for representantsl<.apsmøtene i 1991 og 1992 li!amt for landsmøte i 1992. Landi;;møte vedtok enstemmig følgend~ reiseregtllativer: BUgodtgjørelse betales med kr. 2,25 pr. km.
Diettgodtgjørelse betales med l,{r. 225,- pr , døgn. Det utbetales for 2 døgn . Nødvendig overnatting betales med kr. 325,- Det betales for 2 døgn.
IV
Landsmøtet vedtok enstemmig at B.KLF's Særfond skulle nedlegges. Fondets kapital skulle overføres BKLF's kapitalkonto. Kapitalen skal i det vesentligste benyttes i forbindelse med anskaffelse av nye kontorlokaler for BKLF's sekretariat.
FAGLIG KONGRESS 1990
Under landsmøtet ble det arrangert en faglig kongress søndag 10.Juni 1990. Tema for kongressen var "Bakerbransjen og EF". Målsetningen var å belyse de forhold baker- og konditorbransjen står overfor frem mot 1992, enten det blir norsk medlemsskap i EF eller en avtale EFTAEF.
Generalsekretæren i EF's Bakerorganisasjon, direktørene i Sverige og Danmark samt representanter fra leverandører og bakerbransjen i Norge var tifstede og holdt foredrag. Det hele ble avsluttet med en paneldebatt.
LANDSMØTET
I 1992
I M-sirk nr 5/1991 datert 18 november 1991 og senere i Msirk. nr. l / 1992 datert 2. januar 1992 fikk samtlige medlemmer av BKLF melding at landsmøtet og den faglige kongress arrangeres i Alexandra Hotel, Molde i dagene 12.-14. juni 1992.
Laug og områdesammenslutningen ble i L&O sirkulære nr. 2/1992 datert 21. januar 1992 anmodet om å oppnevne representanter med varamenn til nytt representantskap gjeldende fra 13 . juni 1992.
Landsmøtets tid og sted ble annonsert i Baker-Konditor første gang i nr 1/1992 og senere gjentatt i påfølgende nummer.
I M.sirk.nr. 5/1992 ble samtlige medlemmer innbudt til det 50. fandsmøte 12.-14. juni. Sirkulæret inneholdt saksliste for landsmøtet og fullstendig program for de forskjellige arrangementer i tilknytning til landsmøtet og den 18. faglige kongress 1992. Programmet var også tatt inn i Baker.Konditor nr. 4/ 1992.
BKLFs styrende organer
REPRESENTANTSKAPET
Representantskapet har i beretningsperioden hatt 2 møter. Første møte ble holdt etter landsmøte i Oslo 10. juni 1990.
Konditormester Kjell Thoen, Drammen ble gjenvalgt som ordfører og bakermester Kaare Albert jr., Kristiansand ble valgt som vise-ordfører. Representantskapet valgte likeledes kontrollkomite og valgkomite. Se tidligere oversikt.
Representantskapets annet møte ble holdt på Røros Hotel, Røros 28.-29. september 1991. Representantskapet fikk i den anledning tilsendt en beretning for Landsforeningens arbeid i perioden 1. mai 1990 til 10. august 1991. Vedlagt BKLF's beretning fulgte likeledes en beretning gjeldende for Arbeidsgiverseksjonen og en beretning for Brødfakta. Av andre sakspapirer til representantskapet kan nevnes Landsforeningens regnskaper for 1990.
Fra representantskapets saksliste kan nevnes at følgende saker ble diskutert:
a) Forslag fra BKLF's organisasjonskomite til nytt organisasjonsopplegg og nye lover for BKLF.
b) NHO's arbeid for små og mellomstore bedrifter. Kåseri av adm.dir. Karl Glad, NHO.
c) Orientering fra Arbeidsgiverseksjonen, Brødfakta og Matforsk.
d) Orientering om ENØK-kurs, internkontroll og kvalitetsstyring samt nye opplæringsplaner.
STYRETS VIRKSOMHET
Styret har i perioden avholdt 13 styremøter.
Et stort antall saker er behandlet. Spesielt kan nevnes:
* Representanter i komiteer og utvalg.
* Oppnevnt representanter til HAF's generalforsamling.
* A/S Pals' Markedsføringsstipend .
* BKLF's landsmøte 1992.
* BKLF's formannsmøte 1991. BKLF's representantskapsmøte i 1991.
* Import av spesialmel/mixer.
* Import av matmel.
* Statkoms melmonopol.
* Møte med Stortingets Land
brukskomite og Landbruks departementet vedr. Statkams melmonopol.
* Ansettelse av ny statsaut. revisor for Landsforeningens regnskaper.
* Parat -92.
* Oppnevnelse av organisasjonskomite samt behandling av komiteens innstilling.
* Fagbladet Baker.Konditor.
* Policy for medlemsopptak i BKLF.
* Restanser i BKLF's medlemsavgift.
Representantskapets ordfører Kjell Thoen har i en årrekke ledet representantskapets møter Her er han avbildet på Røros sammen med representantskapet.
Representantskapsmøtene byr også ofte på opplevelser av kulturhistorisk verdi. Her er representantskapet samlet foran gruvenedgangen til Olavsgruva på Røros Guidens sangkonsert i auditoriet dypt nede i Olavsgruva ga et uforglemmelig inntrykk
* BKLF's forhold til Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL).
* Opplegg i tilknytning til OL i 1994.
* Vedr etablering av bakerimuseum på Maihaugen, Lillehammer.
* Nytt veiesystem for bulkbiler.
* Kostnader til elektrisk kraft.
* Søknad om blå farge E 131 til bruk ved dekor av kaker.
* Opplæringsrådets forslag til nye opplæringsplaner for baker- og konditorfagene .
* Regulering av rentesats på BKLF's panteobligasjoner.
* BKLF's regnskaper for 1990 og 1991.
* SNT's internkontroll og kvalitetssikring.
* Mesterbrevordningen.
* Regnskapsundersøkelse.
* Samarbeid med Matforsk.
* Etablering av kvalitetsmerke og register for BKLF's medlemmer.
* Nasjonale og internasjonale konkurranser.
* Melstatistikk fra Statkom.
* Mesterhåndboken 1991 og 1992.
* Nye kontorlokaler for BKLF's sekretariat.
* NHO's handlingsplaner for 1992/93
* Konsernregnskap for BKLF' s regnskaper.
* BKLF's 100-års historie.
* Kakegavesjekker.
*Verdensmesterskapfor "Ung Konditor" 1994 til Oslo?
* Lov om yrkesskadeforsikring.
* Handlingsplan om fag og yrkesopplæring
* Utdelt julebidrag fra
Alders- og Sykekassen for 1990 og 1991.
* Brev til regjeringen fra 6 forskjellige landsforeninger.
* Hvorfor gjør ikke BKLF noe med brøaprisen?
* BKLF's kostnadsindeks.
* Brev til SNT vedr. marsipan.
* Importoversikt.
* Møte i Prisdirektoratet vedrørende fusjonen Nora Industrier A/S og Orkla Borregaard A/S.
En lang rekke saker utover de ovennevnte er også behandlet.
Styrets medlemmer og representantskapets ordfører er i perioden blitt orientert når det er sendt ut sirkulærer til grupper eller komiteer innenfor medlemsmassen
Sekretariatets virksomhet
DEN
DAGLIGE ADMINISTRASJON
Landsforeningens sekretariat har vært ledet av direktør Svein Flesland Regnskapssekretær Liv Jorunn Ayling har hatt ansvaret for alt vedrørende regnskapet.
Nina Skjelbred har vært sekretær og Monica Aaserød har fra 1 / 1-1991 vært ansatt som kontormedarbeider. Tor-Herman Næss har vært informasjonssjef og daglig leder av Brødfakta.
Advokat Dag Kjetil Øyna har vært leder av BKLF' s Arbeidsgiverseksjon.
BAKER-KONDITOR
Salg, ekspedisjon, produksjon , fakturering og regnskap for bladet har i perioden vært drevet av Soelberg Trykk A/S. Fra 1/11991 forandret firmaet navnet til Fagmedia A/S .
Det er etablert ny 2-års kontrakt med Fagmedia A/S fra å rsskiftet 1991 /92 til utgangen av 1993.
Redaktør har vært Svein Flesland med Ame Wisth som redaksjonssekretær Bente B. Amundsen har vært annonsesjef.
Fagbladet har i perioden hatt bakermester Roy Tellefsen og baker- og konditormester Haakon Hals som fagredaktører i bladet.
BKLFs BERETNING 1990 - 1992
FAGREVISOR
Frem til 1/1-1991 var statsaut. revisor Kjetill Amholdt revisor Fra regnskapsåret 1991 ble statsaut.revisor Lars T Uvholdt ansatt som revisor for BKLF' s forskjellige regnskaper
OSLO BAKER- OG KONDITORLAUGS SEKRETARIAT
Som i tidligere år har Landsforeningens kontor vært sekretariat for OBKL mot en årlig g odtgjørelse på kr. 40.000,-. Landsforeningens direktør har vært OBKL's sekretær.
KONTORADRESSE:
Hoffsbakken 1 , 0277 OSLO 2
Tlf. (02) 50 40 80
Fax: (02) 50 32 65
MEDLEMMER OG MEDLEMSTJENESTER
Tilsluttede medlemm e r - status
Pr 1. mai 1990 var medlemstallet i BKLF 465 (inklusiv personlige medlemmer).
Medlemstallet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening er pr. 1/5-1992: 409 inklusiv personlige medlemmer.
Medlemstallet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i den siste 10-års perioden hatt følgende utvikling:
År: BKLF : BKS :
1982 - 443 - 252
1983 - 418 - 213
1984 - 402 - 213
1985 - 397 - 169
1986 - 395 - 135
1987 - 401 - 119
1988 - 391 - 108
1989 - 479
1990 - 465
1991 - 428
1992 - 409
Nedgangen i medlemstallet skyldes bedrifter som har opphørt eller som ikke ønsker medlemsskap i NHO.
MEDLEMSKONTAKTEN
Landsforeningen har i beretningsperioden holdt medlemmene orientert gjennom sirkulærer , Baker Konditor og ellers i møtevirksomhet.
Generelt kan en si at medlemmenes interesse for organisasjonens arbeid er tilfredsstillende. henvendelser til sekretariatet har økt betraktelig i de senere årene , og sakene spenner over et meget vidt spekter . I perioden har saker behandlet av arbeidsgiverseksjonen vært spesielt arbeidskrevende.
KURSVIRKSOMHET
I regi av Landsforeningen er det gjennomført :
* Konditorkurs i St. P6lten, Østerrike, september 1990.
* Endagskurs i fagrettet miljølære for bedriftsledere, opplæringsansvarlige og faglærer , november 1990.
* Sukkerkurs, mai 1991.
* Parat 92 for Industribakerigruppens medlemmer, juni 1991.
* 3 sjokoladekurs, november 1991 , februar og april 1992
* Seminaret "Baker- og konditorbransjen mot år 2000 " november 1991.
MØTEVIRKSOMHET
Landsforeningen har gjennomført faglige møter i regi av Kondi- em-og finbakerigruppen og f'nlc'l~ bakerigruppen . Aktuelle temaef fl at vært tatt opp under disse fa gii~ møtene.
De fa glig e' ffløt ene har vært godt besøkt av m e'l'lle mmene. Deltakerantallet hat vatiert fra 20 til 80 i de forskjellige arrangementer.
REISEVIRKSOMHET
Landsforeningen har i beretningsperioden arrangert fagreiser til:
* Svensk Bakeri- og konditori-messe i Sollentuna høsten 1990.
* Norbag 91 , Herning , Danmark, april 1991
* Bake 91, London, England mai/juni 1991.
* Europain 92 , Paris, Frankrike, februar 1992
* Iba 92, Berlin, Tyskland, mai 1992.
KONKURRANSER:
ung Baker
Det har i beretningsperioden vært avholdt norgesmesterskap for "Ung Baker" Det synes som om interessen for denne konkurransene blir mindre for hvert år. Høsten 1990 deltok Widar Salte og Åse Lilleland, begge fra Arne Johannessen A/S, Sandnes , i europamesterskapet i Brussel, Belgia. Høsten 1991 deltok Fre-
Industribakerigruppen samlet foran fabrikken "Ankerbrot" i Wien i 1991
drik Andresen, Vollen Bakeri , Asker og Anders Evje, Baker Hansen A/S, Oslo i europa-mesterskapet i Luzern, Sveits. De norske deltakerne har etterhvert vist at de er med i den øverste halvdel blant konkurranse-deltakerne.
I perioden har to norgesmesterskap for unge konditorer blitt awiklet. Begge mesterskap ble gjennomført i lduns prøvebakeri Vi ser her dommerne i det siste mesterskapet fra venstre Kåre Walderhaug , Bjørnar Norbye, Øystein Hamstad , Tor Hammer, Christian Halvorsen .
Deltagerne i det siste norgesmesterskapet. Ungdommen er vår viktigste ressurs med tanke på fagenes fremtid. Det er viktig at vi skaper muligheten for ungdommen til å delta i konkurranser Det skaper interesser for fagene og høyner standarden.
Ung Konditor
Våren 1990 ble første norgesmesterskap for "Ung Konditor" arrangert. Tone M. Øistad, Råde Bakeri & Konditori, Råde og Julianne Våga, Håvarstein & Voll Conditorprod., Stavanger, var de norske deltakerne under verdensmesterskapet i Baden, Østerrike. Høsten 1991 ble det 2. norgesmesterskap arrangert. Nr. 1 Elin Andersen, Hjemmebakeriet, Jessheim og nr. 2 Solveig Kristiansen, Råde Bakeri & Konditori, Råde, er de to som skal representere Norge først i Nordisk Mesterskap mars 1992 og senere i verdensmesterskapet i Portugal høsten 1992. Interessen for denne konkurransen synes å være tilfredsstillende.
Konkurranser generelt
Interessen for å delta i konkurranser i utlandet vokser stadig, og de siste 2 år har vist at norske deltakere absolutt har noe å hente i konkurransen blant i de beste i verden. Flere medaljer i alle valører er blitt tatt av norske konditorer de siste årene.
Det kan også nevnes at Lars Lian, Erichsens Konditori A/S, Trondheim, er med på kokkenes OL-lag.
Reidar Næss i bedriften Hansen & Næss i Larvik har skapt et livsverk som ruver i landskapet. Denne bedriften kan stå som eksponenten for det beste innenfor norsk bakerbransje.
Norgesmesterskap for unge bakere har også vært gjennomført. Her ser vi vinnerne i 1990. Fra venstre Vidar Salte og Aase Lilleland.
Jensens Konditori i Larvik kan stå som et flott eksempel på en bedrift som har fornyet seg innvendig og utvendig. Eierne Per og Tupsi Jensen har skapt en bedrift som bransjen kan være stolt av.
Konditorgruppen har hatt en stor aktivitet i 2-års perioden. Willy Larsen , Lillestrøm har gjennom mange år stått i fremste linje når det gjelder å hevde produktenes kvalitet både i innhold , utseende og smak. Bildet viser Willy Larsen under møtet i Lillehammer.
De faglige møter har også mye hygge med seg . Her viser bildet en del av deltagerne i Konditori- og finbakerigruppens faglige møte i Lillehammer. Bildet er tatt fra en av de gamle stuene på Maihaugen.
Landsforeningens årlige møter med områdeformennene har vært populære. Bildet viser møte i Næringslivets Hovedorganisasjon i 1991 Områdeformennene blir her orientert om NHOs arbeidsoppgaver.
Styret har vært ute og reist, og Brussel har vært et av reisemålene. Vi ser styret samlet foran EF-kommisjonens hovedkontor i Brussel i 1991.
Vestlandsk Bakerforbund har hatt mange dyktige formenn. Forbundet hedret disse på årsmøtet i 1991 ved å tildele den enkelte forbundets "Hedersteikn " Vi ser fra venstre Agnar Olsen, Tor Jarle Eriksen, Gunnar Blaalid og Kjell Sinnerud.
Hovedstyremøtet i Trondheim i 1991. Lauget er her samlet i Brødfabrikkens kontorer , og på veggen ser vi svennebrev og mesterbrev for familien Helgesen. Fra venstre ser vi Torleif Hoff, Nils Kristian Rynning, Reidar Johan Helgesen , Reidar Helgesen , oldermann Ole Erichsen, Karl Otto Køhler, Hans Olav Sørensen , Reidar Helgesen, Heidi Helgesen, Magnus Helgesen, Otto Johansen.
En drivende kraft bak Vestlandsk Bakerforbund gjennom mange år har vært bakermester Arne Magnussen. Han har i de siste to perioder vært formann i områdesammenslutningen
Samarbeidet med våre nordiske venner er av den aller største verdi. Her er det formannen i Finlands Bakeriforbund, Juhani Enkovaara som får Landsforeningens hederstegn festet til sitt bryst av BKLFs formann Otto Geheb. Direktør Svein Flesland står klar med gaven.
Et best mulig kjennskap til de markedsforhold vi vil møte etter 1993 (det indre marked) er av stor betydning for alle. Her er det Industribakerigruppen som blir informert om disse forhold under Parat-93 samlingen i 1991
Baker- og konditorbransjen mot år 2000. "Hvilken konkurransesituasjon går vi inn i?" Dette temaet ble grundig belyst under seminaret "Baker- og konditorbransjen mot år 2000". Seminaret samlet ca . 125 deltagere fra hele landet. Temaene tok for seg de endringer vi står overfor etter 1993.
Aktuelle saker
A/SPALS
MARKEDSFØRINGSSTIPEND
I forbindelse med markedsføringen av Mesterkaffe, setter A/S Pals av kr. 1,- pr. solgte kilo. Det er etablert et fond hvis formål er:"Utdannelse av bakeri- og konditorimedarbeidere innen markedsføring/ salg "
BKLF og A/S Pals skal i samarbeid finne frem til aktuelle kandidater som kan motta de tiltenkte årlige stipendier.
Fra BKLF er Kari Nordby, Oslo og Jon Magnus Berg, Grimstad oppnevnt til styret av fondet.Det er pr. februar 1992 ca. kr40.000,- i fondet.
MELMONOPOLET
Landsforeningen har gjennom lengre tid arbeidet med spørsmålet om å få etablert en friere matmelomsetning. Landsforeningens siktemål er å skape konkurranse mellom handelsmøllene og likeledes ha anledning til å importere mel fra utlandet dersom det skulle være ønskelig.
De siste årene har norsk hveteproduksjon økt slik at vårt hvetemel har blitt fremstilt av ca. 30% norsk kom og 70% importert kom. Fjorårets rekordavling medførte innblanding av ca. 60% norsk hvete. Resultat: sterk prisøkning på matmelet.
I 1990 var det prisstigning på matmel med ialt 62 øre. Dette var en prosentvis stigning på den viktigste råvare som ligger langt over det normale.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i brev til Landbruksdepartementet datert 5. november 1990 tatt opp blant annet denne sak Landsforeningen henstiller til Landbruksdepartementet å sørge for at norsk matmel IKKE skal være knyttet til hvor mye norsk hvete som blandes inn. Matmelprisen bør heller ikke være avhengig av god eller dårlig hvetehøst i norsk landbruk.
Vi har også hevdet at støtten til korndyrking bør være produksjonsnøytral.
I Landsforeningens brev til Landbruksdepartementet er det også krevet at melmonopolet må
avvikles slik at vi i fremtiden kan kjøpe vårt matmel der hvor vi får den rimeligste pris og den beste service.
Landsforeningens formann, viseformann og direktør har hatt møter med Landbruksdepartementet, Stortingets Landbrukskomite samt gitt en orientering til Prisdirektoratet om disse møtene og gitt uttrykk for BKLF's syn i denne saken. I forbindelse med disse møtene er det også utarbeidet en orientering om omsetningsformen på matmel og hvordan bransjen ønsker den. Se egen orientering om disse møtene nedenfor.
Møte med Landbruksdepartementet 3/1-1991
Landsforeningens formann, viseformann, direktør og næringspolitisk medarbeider i NHO, Bjørn Eidem, la i møte med Landbruksdepartementet frem bransjens syn på Statkoms melmonopol. Bransjens ønske om hvordan omsetningen av mel burde være samt dagens prissettingspolitikk, ble også tatt opp.
Det ble pekt på at matmel- prisen bør være uavhengig av hvordan høsten blir i norsk landbruk når det gjelder kom og at støtten til norsk landbruk bør være produksjonsnøytral.
Møte med Stortingets Landbrukskomite 20/2-1991
Det var de samme 4 som møtte Stortingets Landbrukskomite 20. februar iår. Etter formannens orientering ble det fra Landbruksko-
miteens representanter stillet en rekke spørsmål vedr. Statkom, melomsetningen og bransjens syn. Stortingets Landbrukskomite ga uttrykk for at orienteringen hadde vært interessant og tankevekkende.
Møte med Prisdirektoratet 5/31991
I Prisdirektoratet møtte fra Landsforeningen formann, viseformann og direktør. Prisdirektør Bakke ble orientert om den utviklingen som er på gang innenfor Statkom og Handelsmøllene. Prisdirektøren ble likeledes gjort kjent med at det nå er tillatt å importere utenlandsk matmel, slik at det etterhvert kan oppstå en viss konkurranse innenfor matmelomsetningen.
Han fikk også en kort orientering om Landsforeningens møter med Landbruksdepartementet og Landbrukskomiteen.
IMPORT AV MATMEL
Fra 1. mars 1991 ble det anledning til å importere ordinære matmeltyper på visse vilkår. Vilkårene for import er:
* Produktet skal tilfredsstille de krav som gjelder i norsk næringsmiddellovgivning og være tariffert av toll-laboratoriet på basis av innsendte prøver. Varedeklarasjon skal fremlegges på forespørsel.
* Importøren har ansvar for inngåtte kontrakter med eksportør herunder dekking av kostnader til varekjøp, transport, forsikring m.v.
Landsforeningens arbeid spenner over et vidt spekter. Her er formann, viseformann og direktør på besøk i Stortingets Landbrukskomite. Det var spesielt Landsforeningens syn på melmonopolet som ble diskutert.
• Forskjellen mellom norsk pris og importpris skal innbetales til Statkom, p.t. er denne kr. 2,76 pr. kilo.
Teoretisk sett vil det nå kunne bli konkurranse på melmarkedet. På grunn av den høye avgift som legges på importert mel er import idag lite aktuelt. Landsforeningen regner med at dette vil kunne endre seg i fremtiden.
VEIESYSTEM FOR LEVERANSE AV MEL I BULK
Etter at det lenge er arbeidet for å finne frem tlf et tilfredsstillende veiesystem for kontroll med mel-leveranser, fant vi i 1990 frem til et veiesystem kalt LODEC, som vi har introdusert overfor møllene og Statens Kornforretning.
Systemet går ut på at det monteres veieceller mellom bilens ramme og tanken, og til veiesystemet er det knyttet en skriver som kan gi mottaker en utskrift på det leverte kvantum.
Systemet koster ferdig montert ca. kr. 60.000,- pr. bil.Statens Kornforretning vurderer systemet.
Det arbeides med saken.
SØKNAD OM BLÅ FARGE E 131
TIL BRUK VED DEKOR AV KAKER
Landsforeningen har gjennom Sigurd Ecklund A/S søkt Statens Næringsmiddeltilsyn om anledning til å bruke blå farge E 131 til dekor av kaker.
Søknaden ble avslått av Statens Næringsmiddeltilsyn. Den er idag i bruk innenfor EF-landene, men vil høyst sannsynlig bli forbudt der i løpet av kort tid.
Det har senere vist seg at blå konditorfarge brukes i vinprodukter ved A/S Vinmonopolet. SNT har bekreftet dette, og bedt om at det søkes på nytt om godkjenning av bruk av blå konditorfarge.
MELSTATISTIKK FRA STATKORN FOR 1990 OG 1991
Oversikten for hele 1990 viser at totalt meluttak sett i forhold til 1989 i det vesentlige ligger på samme nivå. Bakernes andel av meluttaket i 1990 er 69,6% mot 69,0% i 1989.
De tilsvarende tall for 1991 er
BKLFs BERETNING
at bakeriandelen er 69,5% og hjemmebaktandelen 30,5%.
IMPORTOVERSIKT FOR 1990
En oversikt over import av brød, kaker, kjeks og annet bakverk er blitt innhentet fra SSB. Oversikten viser at importen i 1990 utgjorde kr. 425.845.785,mot kr. 378.000.000,- i 1989.
OPPNEVNELSE AV ORGANISASJONSKOMITE SAMT DISKUSJON AV KOMITEENS INNSTILLING
Styret oppnevnte høsten 1990 en organisasjonskomite på bakgrunn av diskusjonene under landsmøte i Oslo 1990. Komiteen skulle bl.a. se på områdesammenslutningenes plass i organisasjonen, gjensidighet til BKLF og BKLF's valgordningsforhold.
Komiteen hadde følgende mandat:
1. Komiteen skal utrede forslag til nytt organisasjonsopplegg hvor de lokale/regionale organisasjonene eventuelt blir en del av BKLF's organisasjon.
Komiteen skal også vurdere spørsmålet om gjensidig medlemsskapsforhofd innen denne organisasjon.
2. Komiteen skal i overensstemmelse med uttrykt ønske under siste landsmøte vurdere tillitsmennenes funksjonstid i BKLF's styre.
3. Komiteen skal vurdere landsmøtets voteringsordning.
Tidsramme:
1. mai 1991: Forslaget fremlegges for styret.
28. september 1991: Forslaget fremlegges for representantskapet.
Juni 1992: Forslaget fremlegges på landsmøtet i Molde.
Følgende personer ble oppnevnt i organisasjonskomiteen: Formann: Trygve Hanæs, Oslo
Komiteen har hatt 5 møter. Innledningsvis diskuterte komiteen mandat og omfanget av arbeidsoppgavene. I praksis har komiteen gjennomgått hele Landsforeningens organisasjonsstruktur.
Innstillingen ble sist behandlet i representantskapet og noen endringer ble foretatt. Det var enighet i representantskapet at behandlingen av den nye loven bør tas før valgene og at den nye loven trer i kraft umiddelbart.
Organisasjonskomiteens innstilling ble deretter sendt alle medlemmer til høring med høringsfrist 1/4-1992.
Forslaget vil bli fremmet for landsmøte i Molde juni 1992.
Når det gjelder selve innstillingen og lovendringer, viser vi til eget vedlegg til landsmøtets sakslistes pkt. 14.
SNT'S INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING
Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har til hensikt ved lov å innføre systemet: egen kontroll. Hensikten er å lage systemer som sikrer at bedriftene hele tiden etterlever lover oe; forskrifter om produksjon og handtering av næringsmidler. Bedriftene må selv dokumentere at dette blir gjort. Det vil bli en obligatorisk ordning som gjelder for alle bedrifter i næringsmiddelbransjene. I tillegg til denne internkontroll, har bedriftene anledning til å på eget grunnlag, å etablere kvalitetssikring. Det er tiltak som bedriften frivillig o~ på eget initiativ setter iverk for a sikre at produktene oppfyller de kvalitetskrav som bedriften selv har fastsatt.
Dette er opplegg som etterhvert har fått innpass i det internasjonale næringsliv som til enhver tid ønsker å være på topp med sine produkter.
BKLF's styre ønsker å være med i utviklingen av systemet og sørge for at det tilpasses bakerog konditorbransjens bedrifter på en best mulig måte. Det er blitt tatt kontakt med Matforsk som allerede gjennom flere år har arbeidet med oppleggene internkontroll og kvalitetsstyring innenfor kjøttbransjen.
PARAT-92
I forbindelse med etablering av EF's indre marked fra 1/1-1993 innebærer dette omfattende endringer av næringslivets rammebetingelser. Endringene vil påvirke markeds- og konkurranseforholdene for norske bakeribedrifter. Denne utvikling vil skjerpe kravene til strategiarbeid i bedriftene. Utgangspunkt for dette strategiarbeidet vil være kunnskap om hva som skjer, hvorfor og hvilke strategiske valg den nye konkurransesituasjon vil stille bedriften overfor.
Parat -92 tar sikte på å få igang en utviklingsprosess i baker- og konditorbransjens bedrifter. Det program som er lagt opp for den kursrekke som planlegges gjennomført innenfor bransjen vil orientere om EF's indre marked og EØS/GATT-forhandlingene. Markedene, industrien og distributørene i EF for baker- og konditorvarer blir presentert. Videre vil en ta for seg bransjens EF-strategi, handelspolitiske forhold relatert til bransjen, produktkrav, kvalitetsstyring, SMB-tiltak, informasjon, distribusjon og mange flere områder.
Første kurs ble gjennomført 5 og 6. juni 1991 for Industribakerigruppen.
For Landsforeningens medlemmer ble det arrangert et seminar 16.-17. november 1991 i Oslo tilsvarende Parat '92. Seminaret "Baker- og Konditorbransjen mot år 2000" samlet vel 120 deltakere fra hele landet.
OPPLÆRINGSRÅDETS
FORSLAG TIL NYE
OPPLÆRINGSPLANER FOR BAKER- OG KONDITORFAGENE
De viktigste årsaker til at nåværende planer er mangelfulle i forhold til dagens krav er:
- Den effektive opplæringstid i praksis er redusert med 3 måneder på grunn av kortere arbeidstid og lengre ferie.
-Teoridelen er utvidet med blant annet miljø og data
- Medvirkende er også omlegging av lærlingeskolen.
Opplæringsrådet mener at bransjens overgang til kombinert baker- og konditordrift taler sterkt for at opplæringsplanen blir tilpasset denne situasjon. Det er videre et mål at den nye opplæringsplanen skal heve fagenes kompetanse og at norsk opplæ-
Landsforeningens opplæringsråd har gjennomført et aktivt arbeid overfor bransjens yrkesskolelærere. Bransjens opplæringsråd har hatt en rekke lærersammenkomster hvor disse har blitt oppdatert på faglige områder. Bildet viser møtet i Vestby Hotell.
No-Ba-Kos årsmøte er alltid en spesiell opplevelse. Her ser vi styret og Hans Christian Talseth lede årsmøtet. Deltagerne tas med på de flotteste naturopplevelser. Vi ser på bildet førerne av totalt 14 båter før starten på Sara-elva. Flere timers båttur i den mest fantastiske naturpark ble rundet av med kaffe og kaker over en stokkeld langt oppe i villmarken. Opplevelsene kan ikke beskrives godt nok, det må oppleves. En spesiell takk til No-Ba-Ko for stor innsats for baker- og konditorbransjen i de 3 nordligste fylker hvor bakere og leverandører møtes under spesielt hyggelige forhold.
ring skal komme i overensstemmelse med de internasjonale krav til en best mulig baker- og konditor-utdannelse.
Opplæringsrådets forslag til ny opplæringsplan har vært til en foreløpig høring i bransjens lokale organer. Noen avgjørende motforestillinger mot forslaget til ny opplæringsplan, er ikke kommet.
Opplæringsrådets forslag har blitt sendt RFA til videre behandling. Bransjens organer har hatt opplæringsplanen til høring, men det er ikke noen vesentlige bemerkninger til planen.
KOSTNADER TIL ELEKTRISK KRAFT
Pris- og kostnadskomiteen har tatt opp spørsmålet om de kostnader bedriftene betaler til elektrisk kraft. En undersøkelse er gjort i medlemsmassen. Undersøkelsen viser at kostnadene til elektrisk kraft varierer sterkt fra bedrift til bedrift.
Flere områdesammenslutninger har overfor Landsforeningen gitt uttrykk for ønske om å gjennom[øre kurs i energiøkonomisering.
Landsforeningen har vært i kontakt med organet Opplysningsaksjon for energiøkonomisering. Det planlegges gjenno.mført et kursarrangement som gar over 1 dag. Kurset er blitt tilbudt områdesammenslutningene. Et kurs er allerede blitt gjennomført og det viste seg å være meget matnyttig. Flere kurs planlegges.
BKLF'S FORHOLD TIL
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIENS
LANDSFORENING (NIL)
Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL) ble stiftet 25/1-1990 og var fra oktober etablert med egen administrasjon i Sørkedalsveien 6 i Oslo. Organisasjonen har vært i arbeid fra 1/1-1991.
Følgende bransjer er idag med i NIL:
Bryggerier og mineralvannfabrikker, Konservesfabrikker. Salat- og fiskemelfabrikker, Margarinfabrikker, Møller, Kjeksfabrikker, Sjokoladefabrikker, Tobakksfabrikker, Iskremfabrikker og Fiskeoppdrett.
Foreningen hadde ved etableringen ca. 90 medlemsbedrifter og ca. 13.000 ansatte. Foreningen er NHO's 3. største landsforening.Baker- og konditorbransjen
og fiskerisektoren står utenfor. Det samme gjør Kjøttbransjen.
Det er et klart uttrykt ønske fra Næringsmiddelindustriens Landsforening at baker- og konditorbransjen må bli medlem. Landsforeningens styre har til dags dato vært av den oppfatning at medlemsskap i NIL ikke er aktuelt. Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker i hvertfall inntil videre å stå utenfor, og vi fyller også de krav som NHO idag stiller til en selvstendig landsforening.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening ser imidlertid ikke bort fra at en revurdering av dette standpunkt kan være aktuelt i fremtiden.
ANSETTELSE AV NY STATSAUT. REVISOR FOR LANDSFORENINGENS REGNSKAPER
Statsaut. revisor Lars T. Uvholt ble fra 1 / 1-1991 ansatt som ny revisor for Landsforeningens forskjellige regnskaper.
Statsaut. revisor Lars T. Uvholt er medeier i firmaet Birkeland og Uvholts Revisjonsbyrå.
VEDR. ETABLERING AV BAKERIMUSEUM PÅ MAIHAUGEN, LILLEHAMMER
Det planlagte bakerimuseum på Maihaugen, Lillehammer er kommet godt igang. Arbeidet med gjenreising av bygningen er allerede igang.
Når det gjelder selve bakeriovnen og pipen er det forutsatt at dette skal bygges opp av midler fra Landsforeningen. Dette arbeidet er kalkulert til ca. kr. 138.000,- + moms. Flere av bransjens leverandører har støttet dette prosjektet.
Fra bransjens bedrifter er det også mottatt endel gjenstander som skal brukes i innredningen. I tillegg har vi fått overta alt utstyr i et gammelt nedlagt bakeri i Oslo. Disse tingene er foreløpig lagret på Maihaugen. Det er fortsatt behov for flere gjenstander.
BKLF'S REGNSKAPSUNDERSØKELSE
Det var ingen stor interesse for BKLF's regnskapsundersøkelse, dog de som var med var godt fornøyd. Det var etter en periode kun 23 bedrifter som deltok og 16 av disse mottok også 1/2-års
Hedmark- og Opplandsammenslutningen har møter hvor ansatte også tas med Dette skaper interesse og stor oppslutning som vist under dette møtet i Biri sentrum. Bakerimuseet på Maihaugen blir nå en realitet. Saken ble første gang tatt opp i 1946, dernest i 1968, og i 1994 vil bakeribygningen være reist der hvor krakken markerer stedet. Direktør Arne Vigdal, Møllesentralen diskuterer planene med Maihaugens representanter.
analyser. Sammenligningsgrunnlaget ble derfor for liten.
I forbindelse med den dalende interessen, ble det bestemt at regnskapsundersøkelsen skulle avsluttes. En vil i stedet anbefale bakeribedriftene om å ta kontakt med mest mulige likeartete bedrifter for å etablere en ERFAgruppe. Bedriftene kan på denne måte bl.a. få vurdert og kommentert sine regnskaper.
Medlemmene kan også ta kontakt med Landsforeningens sekretariat som i utgangspunktet kan være behjelpelig med etableringen av ERFA-gruppe.
BKLF'S KOSTNADSINDEKS
BKLF's kostnadsindeks ble bestemt avsluttet høsten 1991. Det er likeledes blitt bestemt at sekretariatet skal kjøpe inn et visst antall regnskaper fra medlemsbedriftene fra Brønnøysundregisteret, analysere disse og på denne måte skaffe seg et visst kjennskap til medlemsbedriftenes økonomi. Innhentingene av regnskapene skal baseres på bedriftstype, størrelse og geografi.
HVORFOR GJØR IKKE BKLF NOE MED BRØDPRISENE?
Spørsmålet er ofte blitt tatt opp av medlemmene den siste tiden. Og svaret er ganske enkelt at BKLF ikke kan gjøre noe direkte med prisene forai dette er ulovlig og uansett en umulig oppgave fordi en bransjeorganisasjon ikke har noen makt i slike saker. Det er blitt foreslått at vi burde tatt kontakt med myndighetene og bedt om prisregulering igjen, men vi må bare innse at det er nettopp lave priser og konkurranse man er ute etter.
Indirekte kan BKLF gjøre noe. Det er å forberede bransjen på de omstillinger som nødvendigvis må komme. Hver enkelt bedrift må tenke igjennom sin situasjon og lage en strategi for de årene som kommer. Nøkkelord i den forbindelse er; spesialisering, nisjetenking og omsetning. Det kan være særdeles nyttig å legge om driften før de økonomiske realiteter tvinger bedriften til å gjøre dette.
En annen ting som BKLF kan gjøre er å prøve å utvikle større kunnskap om den utvikling og den strukturendring bransjen går inn. Det kan dermed gi den enkelte bqker bedre forutsetninger for å treffe riktige valg.
PROBLEQOTAT Tlf., NHO
I forbindelse med NHO's adm.direktør Karl Glads foredrag under representantskapsmøtet på Røros høsten l 991, ble det sendt et problernn.otat til NHO.
Hovedpunktene i brevet var:
* Bedriftenes generelle økonomiske situasjon.
* Yrkesskadeforsikring og bedriftshelsetjeneste.
* Internkontroll
* Næringsmiddelkontrollens oppgaver.
* Sykefraværsstatistikk.
* Rammevilkårene for næringslivet:
- Reduksjon av arbeidsgiver-
Landsforeningens medlemmer er på stadig jakt etter nye produkter Prggyk§jgnen av sjokolade er "in" sammen med marsipan og fast-food. Bildet viser interesserte elever i praktisk arbeid i lokalene til firmaet Sigurd Ecklund NS.
Bildet viser resultatet etter to-dagers kursinnsats. Instruktør: konditormester Ole Jellev, Ringsted Tekniske Skole.
avgift på arbeidstakere under 20 år.
- Innføring av karensdagerredusert lønn i arbeidsgiveperioden.
- Egenmeldingssystemet må endres.
- Investeringsavgiften må bort.
- Fri import av mel, fett og gjær (avskaffe monopoler).
- Frivillig etablering av bedriftshelsetjeneste.
- Oppmyking av oppsigelsevernet.
- Usikkerhet om skattereformen av 1992.
* Forholdet stor /liten - antallet landsforeninger
* Opplæpngsrådetfagstruktur.
Kort sagt kan det sies at medlemsbedriftene føler ethvert nytt tiltak fra organisasjoners eller myndigheters side som meget sjenerende og uheldig. Det blir høyere kostnader for bedriftene i mange tilfeller. Mange av medlemmene føler at de drukner i forskjellige skjemaer som må fylles ut, og at de pålegges for mange uproduktive oppgaver fra det offentlige.
Hver for seg er de fleste tiltakene meget positive for bedriftene på sikt, men det har blitt for mange tiltak over for kort tidsrom. Dessuten har ikke den økonomiske situasjonen i bransjen vært særlig god de siste årene.
LANDSFORENINGENS KONTORLOKALER
Kontrakten på Landsforeningens nåværende kontorlokaler utløper pr. oktober 1992. Det er et ønske fra NHO og Næringsmiddel-industriens Landsforening (NIL) at vi bør ha lokaler i nærheten av NIL.
En rekke fordeler i forbindelse med samlokalisering med NIL er tilstede:
1. NIL og BKLF kan gjøre "jobber" for hverandre i saker som går på tvers av bransjegrenser. Det spares tid.
2. Et større faglig miljø i flere relasjoner vil gi staben større kompetanse.
3. Ved en eventuell nødvendig nedbemanning i BKLF vil man enklere kunne integreres i NIL uten at medlemmene over tid merker at servicenivået går merkbart ned.
4. Det vil være enklere å påvirke NIL's standpunkter før disse bringes videre til NHO.
Det er ved delvis integrering og eventuelt ved hel integrering i NIL at en kan oppnå de relativt store økonomiske innsparinger.
Styret har tidligere tatt standpunkt til at BKLF skal være en selvstendig landsforeningen innenfor NHO-systemet og således sagt nei til integrering i NIL. NHO har tilskrevet alle landsforeninger og tilbyr kontorlokaler i Essendropsgt. 6. Det er NHO som eier Essendropsgt. 6 og ønsket var å skape stabile "boforhold" for flest mulige av NHO's landsforeninger. Siktemålet er selvsagt å skapet et felles kontormiljø og på den måte dra fordeler
BKLFs BERETNING 1990 - 1992
av et faglig fellesskap. Ved å ha kontor-lokaler i Essendropsgt. 6 kan man disponere møterom, felles maskinrom m.m og en kan trekke veksler på NHO's postekspedisjon.
BKLF vil ta kontakt med NIL og KIFF og sammen ta opp en diskusjon om betingelsene med NHO.
HANDLINGSPLAN OM FAG- OG YRKESOPPLÆRING
NHO og LO har gitt en felleserklæring om fag- og yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Bakgrunnen for dette var et felles ønske om å styrke fagopplæringen i en situasjon hvor en kvantitetsmessig var iferd med å gå sterkt tilbake. Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) har signalisert at Departementet vil følge opp Blegenutvalgets forsla~ om en lovfesting av retten til 3 ars videregående opplæring av all ungdom i aldersgruppen 16-19 år. For å sikre denne retten for den delen av ungdomsgruppen som velger yrkes- og fagopplæring har KUF lagt et sterkt press på NHO og LO for å få omformet fagopplæringen. Dersom NHO og LO ikke hadde sagt seg villig til å gå inn i et slikt arbeid, ville fagopplæringen nå ha blitt lagt inn som en del av den videregående skole.
Som svar på denne utfordringen har NHO og LO utarbeidet en felles handlingsplan for fag- og yrkesopplæringen. I den nye handlingsplanen for fag- og yrkesopplærin~ er det lagt inn en forpliktende målsetning for antall nytegnede lærling-kontrakter i den enkelte bransje. Opplæringskontorer og opplæringsringer skal brukes som et aktivt virkemiddel. Det skal gis en garanti for gjennomføring av yrkesutdannelsen av den enkelte landsforening, og det skal etableres en ordning med bruk av arbeidsmarkedsmidler som kan utløses når lærebedrifter rammes av konkurs.
Det skal etableres et system for kvalitetssikring av opplæringens innhold, og størrelsen på bidragene til den enkelte lærebedrift vil være avhengig av kvaliteten på opplæringen i bedriften. Læretiden skal deles mellom opplæringstid og verdiskapningstid. Opplæringstiden danner grunnlaget for statsstøtten til lærebedriften og stipend til lærlingen. Ver-
diskapningstiden skaper grunnlaget for lønnsfastsetting for lærlingen.
Det er blitt spesielt pekt på det forhold at bedrifter som ikke tar inn lærlinger, skal årlig betale et fast beløp inn til et fond som igjen skal utbetales til de bedrifter som har lærlinger. Det ble nevnt at støtten til den enkelte bedrift vil bli langt større enn idag og at det i fremtiden vil bli langt mer lønnsomt å ta inn lærlinger enn idag.
En rekke kommentarer og spørsmål vil bli tatt opp med NHO. Spesielt kan nevnes spørsmålet om videreutdannelse på nordisk plan, om muligheten for å skape en felles nordisk videreutdannelse for baker- og konditorlagene.
Et annet problem som er blitt tatt opp er problemene med at lærlinger sendes bort på kursopphold fra 10-13 ukers varighet hvert enkelt år.
NÆRINGSPOLITISK SAMARBEIDSFORUM
Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL) har tatt initiativet til et uformelt samarbeide mellom seg og en del næringsmiddel-landsforeninger som står utenfor, bl.a. Baker- og Konditormestrenes Landsforening. Dette samarbeidsforum har ønsket å iverksette et prosjekt med arbeidstittel "Lavere moms på matvarer". Econ Senter for økonomisk analyse skal utføre oppdraget. Utgiftene er fordelt pa de bransjer som deltar i dette samarbeids-organet.
Landsforeningen er med i prosjektet. Prosjektet starter opp i januar og skal være avsluttet med en skriftlig rapport innen 15. februar 1992.
SAMARBEIDSRÅD FOR EMBALLASJE OG MILJØ
Samarbeidsrådet for emballasje og miljø ble stiftet i Oslo 18. november 1991. Rådet har som formål å minimalisere de miljørelaterte problemer som emballasjen forårsaker.
Landsforening har foreløpig bestemt at en skal ta ett års prøvemedlemsskap. Bakerbransjen er storlorbruker av emballasje og det vil derfor være vanskelig å stå utenfor et slikt organ.
BREV FRA KJØTTINDUSTRIENS
FELLESFORENING (KIFF)
VEDR. PRAKTISK SAMARBEID MELLOM BKLF OG KIFF OM FAGOPPLÆRINGSSAKER
KIFF ønsker et samarbeid i sekretariatsarbeidet for opplæringsrådet for kjøttfagene og for bakerfagene. Et slikt samarbeid vil i dag medfører høyere kostnader. Det er derfor ikke aktuelt pr. d.d . å inngå samarbeid.
Saken vil bli tatt opp til ny vurdering dersom vi i vår fremtidige nye kontorplassering kommer i fysisk nærhet til KIFF.
BKLF'S 100-ÅRS HISTORIE
En rekke forskjellige tilbud på skriving av BKLF's 100-års historie er innhentet. Journalist Odd Strand tilbys å utføre dette arbeidet.
MØTE I ESTLAND
De nordiske land ble invitert til Estland for å være gjester under en bakerkonkurranse Det Estlandske Bakeriforbund gjennomførte. Hovedpoenget med invitasjonen var at Estland ønsket å skape kontakt til de nordiske bakerorganisasjoner.
BKLF's formann representerte Norge og ga uttrykk for at besøket i Estland hadde vært en deprimerende opplevelse.
Hans konklusjon var spørsmålet; Hvordan kan vi hjelpe bakerbransjen i Estland?
Det er vurdert om det er mulig å ta imot et visst antall personer som ønsker å sette seg inn i norsk bakeriledelse og produksjon/ salg. Det vil bli søkt Utenriksdepartementet om støtte til dekning av reise og opphold for stipendiatene.
Også de andre nordiske land diskutere lignende opplegg.
KAKEGAVESJEKKER
Konditori- og finbakerigruppen er interessert i å etablere et opplegg med 'kakegavesjekker'. Erfaringer fra Sverige etter en 4-års periode er tilfredsstillende.
A/S Forma vil ta på seg kostnadene med å få laget i stand det nødvendige reklamemateriell og også være behjelpelig med å få solgt opplegget. Det øvrige arbeidet med opplegget er lagt til Landsforeningens sekretariat.
Man håper på at flest mulig av bransjens bedrifter vil delta i opplegget slik at en når over hele landet med honorering av kakegavesjekkene.
Det er likeledes ønske om at prosjektet skal komme igang fra høsten 1992.
FUSJONEN MELLOM NORA INDUSTRIER A/S OG ORKLA BORREGAARD A/S
Landsforening ble innkalt til møte i Prisdirektoratet 15. august 1991 for å gi uttrykk for bransjens syn på fusjonen mellom Nora Industrier A/S og Orkla Borregaard A/S. Fra Landsforeningen møtte Otto Geheb og Karl Petter Nordby. De ga Prisdirektoratet en oversikt over bransjens leverandør-situasjon og konklu-
derte med at fusjonen ville være uheldig for bransjen med tanke på leverandørmonopoler og de høye tollsatser som er på import av de fleste innsatsvarene. Det vil utvilsomt bli en svekkelse i konkurransen innen bakerbransjen.
"Mat for folket". Bakerne i Vestfold har sammen med myndigheter og handelsstanden gjort en stor innsats for brødets plass i ernæringen. Vi ser i "' sentrum av bildet Eigil Næss og Stein Sæther som våre representanter i dette arbeidet.
"Far sjøl i stua", Ivar Åsheim, Faglig møte, Lillehammer 1991.
Det finnes il<l<e noe mer irrit e rend e e nn brød som smuldrer hort m e ll o m fingrene på deg. Derfor e r d e t v iktig at du kan tilb y din e kund e r hro d a v ho y k v alit e t : saftig o g velsmak e nd e og som d e t gar an a skjær e . Pals hak e fe n e r utv iklet m e d tank e pa h oy kvalit e t i all slags gjærbakst. For det er samspill e t , mellom fe tt og emulgator som sikrer at hrod e t blir saftig og
l!>eterikke etfetthva du tilbyr dine kunder...
h o ldbart. Fordi e mulgator e n e forst e rker effekten av fe tt, samtidig s o m de binder vann und e r e lting o g avhaking.
50 [1rs erfaring har m e dfo rt at \ i i Pals idag kan tilb y de g e n la ng rekke forskj e llig e bakefe tt , tilpass e t forskjellig e p ro duksjonspros e sser og forskjellig produksjonsutstyr.
For nettopp i dag e ns sup e rmarkedtil væ re ls e e r d e t a v aller
storst e v iktigh e t at du be var e r ditt konkurransefortrinn som haker. Det b e t y r hedre brod og saftig e re hrod med ho y k v alitet. Og d e t het y r forno yde kund e r som k o mm e r tilbake
