Issuu

UNIBAKAIS AVVEIERSYSTEM

Spesifikasjon

1 rustfritt bord, med sleide og elektronisk vekt med holder.

6 bordsiloer av plast, a 60 I.

3 mel- og sukkersiloer av plast a 90 liter , montert med hjul.

Vogn i rustfritt stål med 9 plastbakker til de forskjellige resepter

Elektronisk RHEWEA vekt type 941. Leveres fra 0-10 eller 0-30 kg Tare res under utveiing.

Postadr. :

UNIBAKA/S Postboks 96, 1473Skårer

Telefon : (02) 97 36 10

Besøksadr.:

UNIBAKA/S Solheimsveien 91, 1473 Skårer

Mål

Bordstativ, 30 x 30 mm rustfritt stålrør

Dybde: 650 mm, inkl. sleide 960 mm.

Høyde : Inkludert siloer 1500 mm.

Bord:1øyde 800 mm.

Bredde : 1760 mm

Kontakt oss for et pristilbud!

Dronningens fødselsdagskake

Dronning Margrethe har altid glædet sig til sine fødselsdage - og ikke mindst til f ødselsdagskagen.

Det er en glæde, der ikke kun er forbeholdt børn, derfor skænkte Danmarks Konditorfagskole på Teknisk Skole Ringstad dronningen en rigtig fødselsdagskage i anledningen af Majestætens 50 års fødselsdag.

Fødselsdagskagen, der er i 6 etager, blev udført af konditor Ole Jellev, der i lan g tid har været i gang med forberedelserne til denne specielle og meget spændende opgave. Bag « lagkageprojektet» står dels Teknisk Skole Ring sted og Danmarks Konditorforening.

De enkelte etager på lagkagen er blandt andet dekoreret med Dronningens monogram, årstal - og selvfølgelig er der også dronningens yndligsblomst - margeritter - udført i chokolade og så naturligvis det danske Rigsvåben.

Fødselsdagskagen er 140 cm høj , omkranset af 6 mindre lagkager og 6 fade med Petit Fours. Kagen består af piskede mandelbunde med flødechokolademousse og Creme Bavarios med Grand Mamier, overtrukket med marcipan og dekoreret med chokolade. Petit Fourskageme er af hasselnøddebiskuit lagt samme n med råsyltet abrikosmarmelade, overtrukket med flødefondant og dekoreret med filigran af chokolade. Hele arrangementet vil fylde, hvad der svarer til et almindeligt lille spisebord, men så sku lle der også være kage nok til de ca. 120 personer af dronningens nærmeste familie, der er indbudt til fødselsdagsfest på Fredensborg Slot.

Konditor Ole Jellev , der mange gange har placeret sig fint i danske og intemationale konkurrencer, har ikke haft meget tid til at lave på skeæg til familien i år, idet han umiddelbart forud for dronningen s fødselsdag har demon streret dansk konditorkunst og dansk isdessert, parfait Margarethe Il, ved et stø rre arrangement i Singapore .

En kage af denne størrelse, er ikke blot naget man går i gang med i konditoriet. Det er nødvendigt med en nøje planlægning, så alt kommer til at passe sammen, og kagen samtidig kommer til at smage godt », siger Ole leilev.

BAKER· KONDITOR

NR. 5 · 1990 · 89. ÅRGANG

Utgitt av , Baker- og;KoJ1ditonnestrenes Landsforening ·

Redaktør!

Direktør Svei'ri Flesland

°Fa~r~~ ør~r: : Roy Teltefsen . Haakon;J-lals

Redaksjonssekretær: AmeWisth

Redaksjon og ·

Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1 , Skøyen, 02770s102 Tlf.JOZ) 50 40 80

Abonnement ,kr.,300,...:_ pr. år fritt tilsendt

Annonsesjef: HeribertKink . Tlf. (066) ;52 264 , SoelbergT ,Fagpressta e Slottpgt~l : Tlf. (02

2E dekker det moderne bakeri's behov

2E modulmelsilo-anlegg er et fleksibelt anlegg som kan byggs ut fra 1 til det antall siloer der er behov for, over en eller flere vektsystemer etter behov.

Siloene leveres for utendørs og innendørs montering etter ønske. De finnes i både runde og firkantete utførelser, firkantet silo er kun for innendørs montering.

Vi leverer siloer til alle typer mel - sukker - salt og granulater. Mel-siloene er utført i sjøvannsbestandig aluminium, kvalitet 57 S. Bl.a. er de montert med fluidiseringsbunn som gir en perfekt gjennomluftning og utmatning av melet. Siloene leveres med tomog fullmelder Transportsystemet av mel fra silo til vekt fåes enten som vacumsystem eller trykksystem.

Vi har mange forskjellige vektsystemer. Fra enkle skyvelodsvekter, viserhodevekter og elektroniske vekter, til avanserte reseptvekter med styring av tørrstoffer og vannpåslag. Vektbeholderne er utført i rustfritt stål, og leveres enten fast montert eller på kjøreskinne til betjening av flere eltemaskiner.

Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

BKLF's beretning for perioden 1. mai 1988 til 1. mai 1990

Landsforeningens beretning for perioden mellom landsmøtet i 1988 og landsmøtet i 1990, er denne gang tatt inn i mainummeret av Baker· Konditor. Hensikten er selvsagt at beretningen skal bli lest best mulig av helst alle medlemmer innenfor organisasjonen. Vi synes også det vil være verdifullt at våre leverandører og andre kontakter får anledning til å sette seg inn i hva Baker- og Konditormestrenes Landsforening arbeider med. Baker- og Konditormestrenes Landsforening har mange oppgaver. §1 i Lov for Bakerog Konditormestrenes Landsforening lister opp de viktigste oppgavene. Alle medlemmer og de aller fleste leverandører får tilsendt Landsforeningens

Mesterhåndbok og vil kunne lese om formålet der Landsforeningens styre og administrasjon håper at leserne av beretningen vil se at Landsforeningens daglige

arbeide ligger innenfor de oppgaver Landsforeningen har å arbeide med.

Foreningens beretning skal i detalj behandles under landsmøtet som arrangeres lørdag 9. juni 1990 i Rica Hote! Oslofjord, Sandvika. Innbydelse til landsmøtet sendes ut i egen ekspedisjon. De som skal delta i landsmøtet må derfor ta vare på dette nummer av fagbladet og ta det med til landsmøtet som en del av landsmøtepapirene.

Så håper vi at leserne får en interessant lesestund og at den enkelte leser får en bedre forståelse for hvilke oppgaver Landsforeningen har å arbeide med.

Husk at Landsforeningen er din organisasjon og at hvert enkelt medlem er en meget viktig del i denne organisasjonen.

Velkommen til landsmøtet.

Vestfold Baker- og Konditormestersammenslutning feiret 70-års jubileim 24. mars 1990. Jubileet ble feiret ved utgivelse av en historiebok utarbeidet av Per Bjune Frantzen. Jubileet ble videre markert med en storslått bankett hvor mye folk var samlet. Formann i områdesammenslutningen i jubileumsåret er Stein Sæther. I historiebokens innledning heter det bl.a. følgende:

«År 1920 den 23. mars samles etter innbydelse av Tønsberg Baker og Konditormestres forenings representanter for alle Vestfolks fylkes byer til dannelse av et forbund for Baker og Konditormestre til ivaretagelse av standen faglig og økonomisk.

Når yrkesutføreme i en bestemt næringsgren f.eks. bakerfaget slutter seg sammen i et forbund, er dette et bevist uttrykk for at man ikke først og fremst er konkurrenter, men først og fremst kolleger. Man har innsett fordelene ved samarbeide.

Et forbund styrker de kollegiale krefter og binder de krefter som måtte trekkes i en annen retning. Konkurransen er der fremdeles, men den illojale konkurranse får mindre spillerom enn om hver enkelt kjemper på sin egen front. Følger er beretningen i forbundet, gjennom disse 70 år er det utført et stort arbeide som har kommet bakere og konditorer til gode.»

Aftenens toastmaster var en meget opplagt og spirituell konditormester Hans Martin Lang. Fra Landsforeningen var for-

Vestfold jubilerer

s~mmenslu~ning _

1920 - 19go

mann Otto Geheb og direktør Svein Flesland tilstede. Landsforeningens formann ga i sin tale en oversikt over den utvikling som har skjedd innenfor bakerog konditorbransjene Han avsluttet sin tale med å overrekke områdesammenslutningen 2 stipendier som kan brukes til ut-

danning og videreutdannelse av områdesammenslutningens medlemmer.

Banketten var en fin markering av områdesammenslutningens betydning for medlemmene. Vestfold Baker- og Konditormestersammenslutning har all ære av sin markering av jubileet.

Svein Flesland

Formann Stein Sæther og sekretær Magne Seil i Vestfr1/d Baker- og Ko11ditorme.Hersammens/11tning.

Printere og etiketter for alle typer forretninger og alle typer varer

TE"MOPIU NTI!:" F"A l!:551!:LTE Ml!:TO AS 7 IIIIUIJ i1J!l~~~~~ljll

r1Leuo Kr 99,50

Meto 8000 er printeren som kan brukes alene eller kobles opp mot PC'er, IBM 36, 38, AS400 (TWINAX) og andre computere. Vi leverer selvklebende etiketter i forskjellige størrelser, limtyper, farger og kvaliteter, også hyllekantetiketter og kartongetiketter. Meto 8000 lager alle kjente strekkodevarianter og har flere forskjellige skriftstørrelser. Etikettene skrives ut horisontalt og vertikalt.

Minnekortet kan brukes til back-up, kopiere data til andre printere eller utvide printerens minne.

Ø ESSELTE METO

Postboks 8 Grorudhagen, Rosenbergvn 15,

HYLLEKANTETIKETT

711,,51010~,13111 Kr 5(0),(1)

Dispensere. Printeren kan spole de ferdigtrykte etikettene opp på rull. Denne kan så settes inn i en dispenser som gjør det lett å påføre etikettene på varene.

KLIPP UT - SEND IN N !

!printere og etiketter for alle typer forretning;,l I og alle typer varer I I Ja - jeg vil utnytte pris- og informasjonsmulighetene bedre I i min forretning! I Send meg mer informasjon om Meto 8000 I Send meg Produktkatalog 1990/91.

I Firma: -------------1 I Kontaktperson : ____________ I _ l,,J Adresse: I

~: Postnr.I-sted: _____________ I Kupongen sendes : Esselte Meto, Postboks 8 Grorudhagen, I ~05 Oslo 9, fax (02) 16 64 98. _____ _J

Wienerbrød og holdbarhetsmerking

I henhold til § 11.7 i merkeforskriften er «Ferdigpakket ferskt brød og annen fersk gjærbakst » unntatt fra holdbarhetsmerking. Betegnelsen «fersk » gjelder produkter som ikke er gjort holdbare ved noen form for konservering

Fersk gjærbakst er unntatt fordi man går ut i fra at bakerne i egen interesse plukker ut gamle varer av hyllene slik det tradisjonelt blir gjort Varer som har samme omsetningsform, f eks. wienerbrød, kan da også unntas. Poenget er at de blir fort «gamle».

I forslag til harmonisering av nordiske merkebestemmelser er det foreslått at bakeriprodukter som normalt forbrukes innen 24 timer kan unntas fra holdbarhetsmerking.

Wienerbrød kan ha forskjellig fyll, som f eks. syltetøy og wienerfyllmasse, som kan inne-

holde konserveringsmiddel og andre tilsetningsstoffer. Det vises til bestemmelser om sammensatte produkter omtalt under merking av bakervarer i NÆRkontakt 4/89.

Innholdet av konserveringsmiddel i fyllet er ikke argument for å kreve holdbarhetsmerking Det er selve deigen/bakverket (den ferdigstekte deigen) som fort blir gammel og som man har tenkt på i merkeforskriften I henhold til gruppe 05.3 i tilsetningsstofflisten er konserveringsmiddel heller ikke tillatt i wienerbrøddeig.

Ferske wienerbrød, med eller uten fyll, kan unntas fra holdbarhetsmerking. Det forutsettes da at «gamle» varer blir fjernet fra omsetning.

Hilde Wessmann

Seminar på Sundvollen

Kveies vi av krav til kvalitetssikring?

Sundvolden Hotel, 6. og 7. juni 1990

Hvordan forholde seg til stadig nye krav til kvalitetssikring på en praktisk og nøktern måte?

Hvilke krav er det snakk om? Hv a blir man tvunget til å forholde seg til, og i hvilken grad?

Kvalitetsstandarder, sertifisering og kvalitetsrevisjon blir sterke krav til industrien i tiden framover. Kravene kommer med tilpasningen til EF og utviklingen i GA TI og den harmonisering og konkurranse vi møter der. Også bedrifter som ikk e er eksportrettet, vil kunne møte krav til sertifisering

Dette er tema for et seminar om MA TFORSK - Norsk institutt for næringsmiddelforskning arrangerer i samarbeid med Dansk Teknologisk lnstitut.

Formål

Formålet med seminaret er å belyse sentrale sider ved framtidens krav til kvalitetssikring slik at deltakerne bedre skal kunne vurdere praktiske konsekvenser for sin egen virksomhet.

På seminaret vil bl.a. britiske institusjoner som driver sertifisering og rev1sJon av næringsmiddelbedrifter være representert, Det Norske Veritas , Dansk Teknologisk lnstitut, dansk næringsmiddelindustri og sentrale danske og norske politiske myndigheter.

Innhold

Seminaret er todelt , med mulighet for å delta første dag eller begge dager.

Første dag vil fokusere på kravene til bedriftenes kvalitetssystem: Hva er det man står overfor? Hvilke erfaringer har danske og norske næringsmid-

delbedrifter? Dagen omfatter foredrag, paneldebatt og organiserte diskusjonsfora.

Annen dag går nærmere inn på innholdet i kravene: Hvordan skal man praktisk forholde seg til kravene ? Her vil man også se kravene til kvalitetssystemer i lys av krav fra myndigheter og fra kjøper.

Målgruppe

Seminaret er rettet mot bedriftsledere på ulike nivå i næringsmiddelindustrien, innen administrasjon , produksjon, marked, kvalitet og informasjon. Første dag er spesielt myntet på bedriftens øverste ledelse

Selv om seminaret i første rekke er rettet mot nor sk industri, oppfordres også danske bedrifter til å delta. Kontakt mellom dansk og norsk næringsmiddel industri vil bli viktig i tiden framover. VÅRE KUNDER ANBEFALES

Tid og sted

Seminaret holdes på Sundvolden Hotet (ca . 30 km vest for Oslo) og åpner onsdag 6. juni med registrering/lunsj kl. 11.30. Offisiell avslutning kl. 17 .00, men med organiserte diskusjonsfora for interesserte fram til middag. Torsdag 7 juni avsluttes seminaret kl. 16.00 .

Påmelding

Påmelding sfrist er tirsdag 15. mai 19 90. Påmelding kan skje til MATFORSKs jnformasjonsavdeling v/Ragnhild Norang på tlf (09) 94 08 60 eller telefax (09) 94 35 18.

Opplysninger

Forespørsler kan rettes til MA TFORSKs informasjonsavdeling v/Asbjørn Tandberg og Ragnhild Norang og til Dansk Teknologisk Institut, Levnedsmiddelteknologi, v/chefingeniør Robert G Nielsen.

BERETNING OMBAKER-OG KONDITORMESTRENES

LANDSFORENINGS VIRKSOMHET

I PERIODEN l. MAI 1988 TIL 1. MAI 1990

BKLF'S

LANDSMØTE I RICA OSLOFJORD HOTEL, SANDVIKA 9. JUNI 1990

BKLF's æresmedlemmer

Baker- og konditormester

Kaare Nordby, Oslo

utnevnt i 1964

Bakermester Rolf Holm, Tromsø

utnevnt i 1978

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø utnevnt i 1986

Baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo utnevnt i 1986

Bakermester Victor H. Holte, Sandefjord utnevnt i 1958, døde i 1989.

Utenlandske æresmedlemmer (NCL): Konditormester Akse]

Bøg Andersen, Danmark, utnevnt i 1963

Landsforeningens ombudsmenn

Representantskapet for beretningsperiodeq fra 198~ til 1990 har hatt følgende sammensetning:

Akershus

Konditormester Helge Skarrud, Lillestrøm

Aust-Agder:

Bakermester Fredrik Jørgensen, Arendal

Vest-Agder:

Bakermester Walter Bredo Larsen, Lyngdal

Bergen:

Disponent Gunnar Alsaker, Bergen

Buskerud: Konditormester Kjell Thoen , Drammen

Finnmark:

Bakermester Ulf Saqdberg, Hammerfest

Hedmark:

Bakermester Terje Kristiansen, Moelv

Hordaland:

Bakermester Arne Magnussen , Norheimsund

Møre og Romsdal:

Bakermester Magnus Larsen, Molde

Nordland:

Bakermester Stein Iversen, Bodø

Oppland:

Bakermester Arvid Raaholdt, Dokka

Oslo:

Disponent Morten Samson, Oslo

Rogaland: Disponent Odd Sigve S;ebø, Forus

Sogn og Fjordane:

Bakermester Ragnar Berntsen, Førde

Telemark:

Bakermester Svein Aage Skifjeld , Fyresdal

Troms:

Bakermester Bjørnar Norbye, Sørkjosen

Trøndelag:

Bakermester Hans Olav Sørensen, Selbu

Trondheim: Konditormester Ole Erich sen , Trondheim

Vestfold:

Bakermester Eigil Næss, Nøtterø

Østfold:

Bakerme ster Asle Skoglund , Sarpsborg

Konditori- og finbakerigruppen:

Bakermester Nils-Erik Eggum , Fagernes

Industribakerigruppen:

Bakermester Erik Sæther, Sem

Tidligere formenn

Bakermester Victor H. Holte , Sandefjord (død 1989)

Baker- og konditormester Kaare Nordby , Oslo

Baker- og konditormester Haakon Hals , Oslo Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

BKLF's styre

Formann: Konditormester Otto Geheb, Kristiansand

Personlig varamann: Bakermester Per Fredriksen , Råde

Vi seformann: Disponent Karl Petter Nordby , Oslo

Personlig varamann: Konditormester Eva Bøhm Rasmussen, Drammen

I. styremedlem : Adm . direktør Roar Hoel , Bærum

Personlig varamann: Di sponent Harald Hauge , Haugesund

2. styremedlem : Konditormester Tore Sam Berg , Grimstad

Personlig varamann: Konditorme s ter Willy Larsen, Lillestrøm

3. styremedlem: Bakerme ster Gunnar Blaalid, Stryn

Personlig varamann: Bakermester Torleif Hoff, Trondheim

4 . styremedlem: Bakermester Reidar Helgesen , Trondheim

Personlig varamann: Baker Ellen Akre, Gardvik

5. styremedlem : Bakermester Asbjørn Han sen , Tromsø

Personlig varamann: Bakermester Gunnar Alsaker , Bergen

Ordfører representantskapet: Konditormester Kjell Thoen, Drammen

Vi s eordfører: Bakermester Ame Magnu ssen , Norheimsund

Kontrollkomiteen: Formann: Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest Bakermester Erik Sæther, Sem Disponent Morten Samson , Oslo ( Forts. s ide 18 )

Bildet ovenfor ble tatt i 1989 De aller fleste vil kjenne de som er tilstede på bilde t Helt til høy re bakerst, ser vi adm. direktørOve Fløtaker. Staten s Kornforretning. som orienterte under dette møtet om Statens Kornforretnings virksomhet

Panosorb

mot mugg i oppskåret brød/toast/fint bakverk

Oppskåret brød stiller klare krav til kvalitet og holdbarhet

- ikke bare i butikkhyllene, men også etter at pakken er åpnet

Det beste konserveringsmiddel er PANOSORB - som er en sorbinsyre - spesielt utviklet for bakervarer/ gjærbakst.

PANASORB gir en meget god beskyttelse mot alle typer mugg - praktisk talt uten å hemme den naturlige gjæringsprosess

Ved siden av langtidsbeskyttelse for alle brødsorter, gir PANOSORB også følgende fordeler:

• lavere kostnader på grunn av mindre tilsetning av gjær

• støvfri bearbeidelse

• smaksnøytral - brødets egensmak beholdes

PANOSORB gir flere fordeler enn noe annet muggbeskyttelsesmiddel og bidrar til å senke kostnadene

Representanter p' det norske marked:

Maridalsveien 161

Tlf. : (02) 18 24 80

Telex : 71594 incit n

P .o.b. 3223 Sagene 0405OsI04

Bak e r og K o nditormestren es Land sfo r e nin g har alltid 1ist vå rt k o n ge li ge m ·e rh o de oppm e rks o mh e t. H e r gj e ld e r d e t

K o n g Ol a v V 8 5- å rs dag. Det K o ng e li ge S lo tt e r h ygg et opp i sukk e r a i· ko ndit o rmester Lar s

Lia n so m s t å r til h øy r e 1ide r e

Ott o G e h e h og S 1·e in Fl es land.

U nde r d e t n o rdi s k e f a g li g e ar -

r a nge m e nt i Is land i 198 9 1·ar

L a ndsfo r e nin ge n s repr ese ntan -

t e r i a udi e n s h os Pr es ident V igdi s Finh oga d o ttir D e tte sjedde 1. juni 1989. D e n is landske pres ide nt f ikk o r e rl e 1·e rt e t ferdas kri n m ed op p s kriji p å Ferdahr ød og F erda h rø d e t fe rdi g h a kt Til s t e d e under m ·e rlei erin ge n \'C/ r fra 1·e 11 s tr e La n dsfo re nin ge n s 1·isefo rmann Karl Pett e r No re/hy fo rmann Ott o G eh e h , Pr es ide nt e n direkt ø r Sr e i11 Fl es l a n d og info rmasj o n s sjef Tor -H e rm an Næ s s s tod hak kam era e t.

Varamenn:

Bakermester Hans Olav Sørensen , Selbu

Bakermester Svein Aage Skifjeld, Fyresdal

Konditorme ster Christian Halvor sen, Sarpsborg

Valgkomiteen:

Form a nn: .Bakermester Kaare

Albert Jr , Kristiansand

Pers. varamann: Bakermester

Kjell Thoen , Drammen

Fru Anne Berg Kristiansen , Moelv

Pers varamann : Bakermester

Arvid Raaholdt, Dokka

Bakermester Asle Skoglund, Sarpsborg

Per s varamann : Siv. øk Morten Hal s, Oslo

Bakerme ster Thor Jarle Eriksen , Tys sebotnen

Pers varamann: Fru Janne Løse th , Kristiansund

Direktør Ame Slattum , O s lo

Pers varamann: Bakermester

Eivind Karlsen, Kløfta

Representanter til NHO's Hovedstyre:

Konditorme s ter Otto Geheb , Kristian sand

Varamann: Di s ponent Karl Petter Nordby , O s lo

Representanter til NHO's Generalforsamling:

Di sponent Karl Petter Nordby , Oslo

Adm. direktør Roar Hoel, Bærum

Konditormester Tore Sam Berg, Grim stad

Ba kermeste r Reidar Helgesen , Trondh ei m

Varamenn : Bakermester Asbj ø rn Hansen , Trom sø

Bakerme ster Gunnar Blaalid , Stryn

Bakerme ster Kjell Thoen, Drammen

Disponent Harald Haug~. Hauge s und

Opplærings- og rekrutteringskomiteen:

Formann: Konditormester Tore

Si geme s , A sker

Baker Ellen Akre, Gardvik

Bakermeste r Erik Sæther, Sem

Ba kerme ste r Walter Bredo Larsen , Lyngda l

Varamann : Bakerm es te r Ulf Sandberg, Hamm e r fes t

Pri s- og kos tnadskomiteen :

Formann: Disponent Harald

Hauge , Haugesund

Direktør Ulf Andersen, Oslo

Bakermester Arne Magnussen , Norheimsund

Bakermester Pau h Hildonen, Vad sø

Fru Grete Albert , Kristiansand

Representanter til Opplæringsrådet for bakerog konditorfagene:

Formann : Konditormester Tore

Sigemes , Asker

Varamann : Bakermester Fre drik Jørgensen , Arendal

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø

Varamann: Bakermester Knut

Gu stav Ø s tby, Rud

Bakermester Magnus Larsen, Molde

Varamann: Bakermester Per Fredriksen, Råde

Fra 15/12- l 989 er følgern;le nye representanter oppnev~t til Opplæringsrådet. Oppnevningen gjelder for 4 år

Formann: Konditormester Tore

Sigemes , A sker

Varamann: Bakermester Walter Bredo Larsen, Lyngdal

Kond itormester Tore Sam Berg , Grim stad

Varamann : Bakermester Jon Egil Johansen, Sunndalsøra

Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfe st

Varamann: Bakermester Er ik

S æthe r, Sem

Roy Tellefsen , Kragerø , fungerer som sekretær i Opplæring srådet.

Representanter til Statens Kornforretnings utvalg .for cerealer:

Bakerme ster Eivind Karlsen, Kløfta

Bakerme ster Reidar Helgesen, Trondheim

Varamann : Adm direktør Amt Hals , Oslo

Repre sentan ter til Næringsmiddelti ls yn sråd:

Konditorme ster Eva Bøhm Rasmus sen , Drammen Va rarepresentant: Bakermester Reid a r Helgesen. Trondheim

Brødfaktas arbeidsutvalg:

Formann : Bakermester Reidar

Helgesen , Trondheim

Disponent Arvid Fjære , Rud Fra høsten 1989; Mette Sundvor , Rud

Bakermester Ame Magnussen , Norheimsund

Baker Rune Yalestrand, NKL , Oslo

Adm direktør Arnt Hals, Oslo

Varamenn:

Disponent Widar Wiik, Tromsø Handelsøkonom Jon Magnu s Berg , Grimstad

RepresentanttilNæringsmiddelteknisk Høys"ole: Bakermester Torleif Hoff, Trondheim

Konditori- og finbakerigruppen (opprettet 8. mai 1968): Styret 1989-1991: Formann : Konditormester Christian Halvorsen, Sarpsborg 1. styremedlem: }Konditorme ster Willy Larsen / Lillestrøm 2. styremedlem: Bakermester Kåre Walderhaug, Ålesund 3 s tyremedlem: Kondi tormester Bjørnar Norbye, Sørkjosen 4 s tyremedlem: Konditormester Øystein Hamstad, Namsos 5 styremedlem: ·.·. Konditormester Ge ir Voll , Stavanger

Varamenn: Konditormester Jan Aas , Lillehammer Siv økonom Morten Hals, Oslo

Industribakerigruppen (opprettet 1980): Styret 1989-1991:

Formann: Disponent Harald Hauge, Haugesund

Viseformann: Bakermester Erik Sæther, Sem

Adm . direktør Roar Hoel , Bærum

Soussjef Svein Tøshaug , Bergen

Bakermester Ole Kri stian Moen , Kristiansand

Varamenn : Bakermester Eivind Karlsen, Kløfta

Bakermester Lars Jørgen sen , Bergen

Landsmøtet 1988

; Landsmøte 1988 ble holdt i Ho± .tetMaritim, Hauge$unq i ne J0.-13.juni 1988. Landsmøtet gjor<le bl.a. ··· tak i følgende saker: I

Landsmøtet vedtok at den faste grunnavgiften til BKS heves med 7% fra 1/1-1989 og med nyt: 7% fra 1/1-199().

Ulll~sipøte~ besteipte .• ~t ~re~ !enkelt ,;, medlem betalen": krw : 100,----;:, pr. år før I!akey,K~ndii tor. Det ble likeledes bestemt at >abdnnementsavgiften for ikke .: t medlemmer heves til lq'. 300,----:r for 1989 og 19~.

LaJidsmøtet vedtok enstenb:nig · å fusjonere Baker- og K'onditor;

Under landsmøtet ble det årrari: / gett 2 faglige kongre sser. Den fØffte !,congress faet St~ g > 1 (juni 1988, og tok f~r a0 Li ket- og konditorotan&jeris utt vikling frem mot år 20()(}. ~ottp for kongressen var: Hva betyr dette for oss bakere og koriditoc rer?

Faglig kongress nr. 2 bJe arrangert mandag 13. juni; i Her · ble det demonstrert kaker med f~ og gele, diver~e ~f~rl~f Frriea ny smak dg annet lltseender Pbågue~ebaking, S:11tfritt ' !rØd; i~~m9pstrasjo~, ,;\ d~ ~~tr~;; " sjon av marsipanprodukter og 't kransekakevarianter. 5 Deriiortt

mestrenes Landsforening i ng bl.a. vedtatt at tidligere J:! aker- og Koqditprbr~sj~ns \; medlemmer må iqqe":/ Fl 7J9~:l ~ervicekontor l/1 \ 19~9. ' av~øre om d~ vilfoglse~~ sit} Landsmøtet vedtok likeledes at medlemsskap i NHO og BKLF. den nye organisasjonen får nav- V net Baker- og Konditormestre- Regulativsatser nes Landsforening.

Til utøvelse av Servicekontorets øvrige funksjoner, vedtok landsmøtet å etablere BKLF's Økonomitjeneste.

landsmøtet 1990. Landsmøtet vedtok enstemmig følgende reiseregulativer for landsmøtet 1990:

Bilgodtgjørelse betales med kr. IV 2,25 pr. km. ~dsmøtet ved~pk :c.fnst~~ig v0Dil:lttgødtgjør~J~e ii pe~~ ~! unde~ foruts~piing a~ ~O · kr."225,-- pr. QØ~: lit etableres' fra 111 ..: 1989, tilkriyt- lesfor 1 døgn:· tes 8KLF denne organisasjpn Nødvendig o".ernatting betales fra den samme dato. Som kon- med kr. 325,-. Det betales for sekvens av tilslutningen til 2 døgn. NHO og de overgangsordninger Satsene gjelder for represeqsom blir gjort gjeldeede, ble ~et tantskapsmøte so"? ~~~res i gjort en rekke lovenclringer 1989 og i 1990 i tilknytning til gjeldende fra 1/1-1989. Det ble landsmøtet.

strasjon av varme/kalde småretter til bakeri- og konditoriut§alg. .

l-andsmøtet1.$90

, I M-sirk. nr. 2/199() ~tert J9. januar 1990 fikk samtlige medlemmer av BKLF melding om at landsmøtet og den faglige kongress arrangeres i Rica Oslofjord Hotel, Sandvik.a i dagene fredag 8. juni m piandag 1 } 1. juni 1990. Laug 9g 9mrfeesammenslutningene · ble ·····

M-sirk nr. 2/1990 av 29/2-1990 \ 9g L&O sirkulære °mr2l199~av '2/2-1990 anmodet om å opp- ' hevne representanter med våra-

menn til representantskapet for perioden 1990 til 1994. ,. Landsmøtets ti~ Of annonsert i Baker·Konditots marsnummer 1 0g Kgjer,..tatt i de påfølgende numml;lr. • < I M-sirk nr. 4/l990ble samtlige medlemmer innbudt til det 49. landsmøte 8 juni til 11. juni. Sirkulæret inneholdt sakliste for landsmøtet og fullstendig program for de forskj~llige ~angementer i ~lkJ?Ytrurg ~I landsmøtet og den 117. faglige kongress 1990. ~pg~t var o~så tatt inn, } aaket;Kg~dit9r nr.4/1990. · ·

«Ung Baker »-konkurransene har etterhvert fått stor oppmerksomhet både blant de unge bakerog konditorsvenner , blant bedriftene og også utad. Baker- og Konditormestrenes landsforening var arrangør av den 19. internasjonale konkurransen «Ung Baker 89» Vi lar de to norske deltakerne Trude Bergundhaugen og Widar Salte være representanter for de unge europeiske bakere som deltok i dette arrangement Begge de norske deltakere gjorde en hederlig innsats i det internasjonale selskap.

BKLF,s styrende organer

Representantskapet:

Representantskapet har i beretningsperioden hatt 2 møter. Første møte ble holdt umiddelbart etter landsmøte i Haugesund 12. juni 1988.

Bakermester Kjell Thoen, Drammen, ble valgt som ordfører og bakermester Arne Magnussen, Norheimsund, ble valgt som viseordfører. Representantskapet valgte likeledes kontrollkomite 9g vl:'Jgkomite. Se tidligere oversikt.

Representantskapets annet møte ble holdt på Highland Hotet, Geilo, 30. september og l. oktober 1989. Representantskape~ fikkj den anledning Jilsendt en beretning for Landsforeningens arbeid i perioden I. mai 1988 til 15. august 1989. Vedlagt til representantskapet fulgte Iikeledes Landsforeningens regnskap for sl 988 og et referat fra Brødfakt~s arbeid i den samme perioden. Fra representantskapets saksliste kan nevnes at følgende saker ble diskutert:

a) Eventuell endring av nåværende.kontingentordning.

b) Orientering om hvor saken står m.h.t. etablering av et nytt opplysningskontor for brød og kornvarer.

c) Orientering fra BKLF's arbeidsgiverseksjon.

d) Erfaring fra samarbeidet med NHO.

e) Orientering om forholdet Bakerlov - Arbeidsmiljølov.

f) Orientering om alternative lønnssystemer.

g) Orientering om omorganisering av lærlingeskolen.

h) Orientering om Matforskprosjektet «Ren mat».

i) Foredrag av Leif Jarodd. Konkurransestrategi i medgang eller krise.

Styrets virksomhet

Styret har i perioden avholdt 12 styremøter.

Et stort antall saker er behandlet. Spesielt kan nevnes:

- Lønnsoppgjøret 1988, 1989 og 1990.

- IBG's syn på forskjellige tariffspørsmål.

- Representanter til NHO's generalforsamling og Hovedstyre.

- Representanter i komiteer og utvalg.

- BKLF's landsmøte i 1990.

- BKLF's representantskapsmøte i 1989.

- BKLF's arbeidsgiverseksjon.

- Revisjon av BKLF's lover.

- BKLF's personalhåndbok.

- Utkast til forskrift vedrørende bransjens plikt til å ha verne- og helsepersonell (~ydri~!:Shelsetjenyste) virksomheten.

- Lønn til lærlinger i bakerog konditorfagene.

- Vurdering av Brødfaktas arbeidsform.

- Et~blerjng av opplysnipgskontor for brød og kornprodukter.

- Nedleggelse av gjærproduksjonen i Norge.

- Sekretariatets arbeidsoppg~ver ipklusiv Brødfaktaarbeidsgiverseksjonens organisering og innpassing i sekretariatets totale arbeidsoppgaver - fordeling av arbeidsoppgaver og behov for bemanning.

- Bevilgning fra BKLF's Alders- og Sykekasse til jul 1988 og 1989.

- Arrangement av EM for «Ung Baker 1989».

- Baker- <og konditormestrenes bruk av data-teknologi.

- Ansettelse av leder for arbeidsgiverseksjonen i BKLF.

- Oversikt over BKLF's/Økonqmitjenestens og Brødfakta's avgifter.

- Etablering av en felles landsforening for næringsmiddelindustrien.

- Retningslinjer for utdeling al stø~te fra BKLF's Alders- og Sykefond.

- Møte med Statens Næringsmiddeltilsyn.

- Opplegg for videreutdannelse innenfor bakerog kqpditqrfagene.

- Omorganisering av lærlingskolen.

- BKLF aksjonær i Kl Høyskolen A/S.

- Internordisk konditoroppvi~ning og konditQrkonkurranse i Malmø.

- Etablering av dataregister for brukte maskiner.

- Komite til å arbeide frem nytt grunnlag for kostnadsindeksen.

- BKLF's regnskaper for 1988 og 1989.

- Emballasjekostnad for sekkemel.

- For liten prisforskjell på råvarer bakeribedriften bruker i sin produksjon kontra den pris forbrukerne betaler for den samme råvare.

- .Mestyrhåndboken I ~9 og 1990.

- Saksliste for representantskapsmøtet 30. september og I. oktober 1989.

- Innføring av næringsmiddelaygift.

- Policy hva angår kostnader ved advokat-bistand til medlemmer.

- En mere egnet pakningsform for wienermargarin.

- Administrasjonsbidrag for I 989 og l 990 fra NHO.

- BKLF - NHO - Hvor står vi?

- Bakerlov (BL) - Arbeidsmiljølov (AML).

- EF's General Meeting 11.-14.juni 1990.

- Statens Kornforretning. Hva bør BKLF gjøre i denne saken?

- Medlemskap i Norsk Cerealistforening.

- Handelsmøllenes kampanje for finbakst og grovbakst. En lang rekke saker utover de ovennevnte, er også behandlet. Sfyrets medlemm~r ogrepresentantskapets ordfører er i perioden blitt orientert når det er sendt ut sirkulærer ·til grupper eller komiteer innenfor medlemsmassen.

Deri daglige administrasjon: Landsforeningens sekretariat har vært ledet av direktør Svein Flesland. Regnskapssekretær Liv Jorunn Ayling har hatt ansvaret for alt vedrørende regnskapet. Nina Skjelbred hår vært sekretær, og Tor-Herman Næss har vært informasjonssjef og daglig leder av Brødfakta. Advokat Dag Kjetil Øyna tiltrådte 1/4-1989 stillingen som leder av BKLF's årbeidsgiverseksjon.

Baker • Konditor: Salg, ekspedisjon, produksjon,

fakturering og regnskap for bladet hai i perioden vært drevet av Soelberg Trykk A/S.

Det er etablert ny 2 års kontrakt med Soelberg Trykk A/S fra årsskiftet 1990 til utgangen av 1991.

Redaktør har vært Svein Flesland med Ame Wisth som redaksjonssekretær.

Fagbladet har i perioden hatt bakermester Roy Tellefsen og bakerog konditqrmester Haakon Hals som fagredaktører i bladet.

Arbeidet med å skape et bedre fagblad har vært intensivert. Blant annet har en arbeidet pli,mmessig for å iskape et mer variert og faglig innhold. Bruk av fargefoto har vært sterkt økende. Fagbladets annonsevolum har i perioden vært noe synkende, og det har skapt problemer m.h.t. fagbladets innhold og antall redaksjonelle sider. Redaksjonen har således i perioden vært nødt til å betale ekstra for redaksjonelle sider p.g.a. manglende annonsesider.

Fagrevisor:

I perioden har statsautorisert revisor Kjetill Arnholdt vært revisor.

Oslo Baker- og Konditorlaugs sekretariat:

Som i tidligere år har Landsforeningens kontor vært sekretariat for OBKL mot en årlig godtgjørylse på kr. 35.000,-. Landsforeningens direktør er OBKL's sekretær.

Kontoradresse:

Hoffsbakken I, 0277 Oslo 2 Tlf. (04) 50 40 80 Telefax: (02) 50 32 65

Kontorets lokaler:

Landsforeningen har i beretningsperioden hatt lokaler i Hoffsbakken 1. Leietiden er l 0 år med rett til fornyelse.

10-års kontrakten utløper i oktober 1992. Landsforeningen har til hensikt å skaffe seg nye og mere moderne lokaler. Noen forlengelse av nåværende leiekontrakt vil derfor ikke være aktuell.

M edlemm:,!r og medlemstjenester

Tilsluttede medlemmerstatus:

Pr. 1. mai 1988 var medlemstallet i BKLF 391. Pr. I. mai 1988 var medlemstallet i BKS I 08 medlemmer. Totalt medlemstall var etter dette:

BKLF medlemmer: 391 (inklusiv personlige medlemmer)

BKS medlemmer: 108

I alt: 499 medlemmer

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening og Baker- og Konditorbransjens Servicekontor fusjonerte fra 1/1-1989. Den nye organisasjonen fikk navnet Baker- og Konditormestrenes Landsforening.

Medlemstallet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening er pr. 1/51990: 465 inklusiv personlige medlemmer.

Medlemstallet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i den siste I 0-års perioden hatt følgende utvikling:

År:

BKLF

BKS: 337 252 252 213 213 169 135 119 l08

Nedgangen i medlemstallet skyldes bedrifter som har opphørt eller har fusjonert.

Medlemskontakten generelt:

Landsforeningen har i beretningsperioden holdt medlemmene orientert gjennom sirkulærer, Baker-Konditor og ellers i møtevirksomhet.

Generelt kan en si at medlemmenes interesse for organisasjonen er tilfredsstillende. Henvendelsene til sekretariatet spenner over et meget vidt spekter. Etter at Landsforeningen etablerte egen arbeidsgiverseksjon, har henvendelsene fra medlemmene økt betraktelig. Et meget stort antall henvendelser registreres i forbindelse med kurs, møter og reisevirksomhet

Kursvirksomhet:

I Landsforeningens regi er gjennomført:

- 2 kurs i fremstilling og presentasjonsteknikk. Et tredje kurs er gjennomført i regi av Vestlandsk Bakerforbund.

- Kurs i jus på. arbeidspla§sen

- Kurs for bakerog konditorfruer

- Kurs ved Ringsted Tekniske Skole, Danmark

- Kurs i flettebrød, kuvertbrød, dekorasjons!:>rød, små spesialbrød

- Kurs i bløtkakedekorasjon,

Landsforeningens kjære formann Otto Geheb fylte 50 år 26. januar 1990. Dagen hans ble behørig feiret med en mottakelse og her kommer han til mottakelsen transportert i en nydelig Ford brødbil fra /923. Harald Fadum er sjåfør og eier.

En Landsforenings formanns oppgaver er meget varierende. Snart er han på EF-møte i Utrecht. neste dag er han kanskje som bilde viser plassert i en same/ava i Kautokeino. Vi ser formannen og frue rundt et brennende bål.

butterdeig med innbakt fyll, ostekaker.

Møtevirksomhet:

Landsforeningen har gjennomført faglige møter i regi av Konditori- og finbakerigruppen og Industribakerigruppen. Programmet under de faglige møter har vært mest mulig aktuelle temaer for bakeribedriftene. De faglige møtene har vært godt besøkt. Deltakerantallet har variert fra 30 til 60 medlemsbedrifter i de forskjellige arrangementer.

Reisevirksomhet:

Landsforeningen har i beretningsperioden arrangert fagreiser til:

- Faglig møte i Danmarks Konditorforening, Nyborg Strand

- Faglig messe IBA , Dtisseldorf, Tyskland

- Faglig messe Europain i Paris, Frankrike

- Faglig messe Norbag, Herning, Danmark

- Faglig messe i Dallas, USA

- Faglig messe i London, England

Et meget stort antall medlemsbedrifter har deltatt i disse reisearrangementer.

Formann, viseformann og sekretariatets ansatte har hatt en aktiv reisevirksomhet i perioden og et stort antall laug og omra-

der er blitt besøkt. Det har vært en tilfredsstillende aktivitet innenfor de fleste av Landsforeningens lokale organisasjoner. Noen steder skulle en imidlertid ønske et mere aktiv arbeide.

Ung Baker-/Konditor-konkurranser

Konkurransen «Ung Baker » har vært arrangert i 1988 og i 1989. For 1990 arrangeres den i slutten av april.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening var arrangør av den 19. internasjonale konkurransen «Ung Baker 1989». I alt IOeuropeiske land deltok i konkurransen. Sted for arrangementet var Sogn Videregående Skole, et sted som viste seg å være meget velegnet for konkurransen.

Norge deltok også i verdensmesterskapet for «Ung Konditor 1988». Vi tar sikte på å delta i den samme konkurransen også i 1990. Norsk uttakingskonkurranse finner sted i første halvdel av mai 1990.

Konkurranser har vjst seg å være god PR både for den enkelte som deltar, for bedriften og for bransjen som helhet. De skaper oppmerksomhet og under den 19. internasjonale konkurranse fikk bransjen meget stor oppmerksomhet rettet mot seg.

Aktuellt! såkeT

oppJærlng; l>g videreutdan11:else

Mesterprøven

Den nye mesterbrevloven har nå vært gjeldende i · 3 år. Den Yrkesteoretiske del av mesterprøven ajeni()mtøre~ i ~fgi>~v AOF, og det har vært gjennomført ett kurs i Oslo i januar L990.

I ~erff?~;; områdfl ~~r ?el · dgså · vært gjennomført flere kurs t i regi iY Lederskolen jfor Håndve1, I~~ustri C>g S~rv!fevirksomhet. Claus ' Nydegger har vært lærer under disse kursene. )\ tv ' + lk i

Som !~g~k i yrkes~~ori..' til mesterprøven~ har Roy <Tellefsens bok .«B.aker- og Konditprfag» vært benyttet.

Nye oppiæripgsplaoer (or bakerog ~?n,~itorfagene ; ()pplæringsrådet for baker- <og konditorfagene har i I 989 og 1990 arb,eidet med spørsm~let om å utarbeide nye opplæringsplaner for bakerog konditorfagene. En,fon;Jøpig skisst!ti[uye opplæringsplaner er utarbeidet. Skissen forutsetter at fagene har 2 opplæringsretninger. Den ene er en ni ; kC>f11bine11; opplæ.~pg for bakerog konditorfaget som ·· erstatter denftidligere opplæring for bakei:fagtt. Den andre opplæringen·er for konditorfaget.

Innholdeti de to opplæringsretn!ngel; eri ~tort sett S<\!Uf11~nl~lle~de1 f~mkj71Ien be]får .}.i at 'Jlonditorfaget har en Zdel spesial- ' arbeider;;og {at de siste 2, år utelukkend~ blJ!kes til , s~ia~,~e-

ring innen konditori. Fagene har egne svenneprøver, men felles teoripensum.

Innenfor den internasjonale baker~niC>? og EF's q~kt;forganisasjon arbeides det med å skape et intetnasjonalt opplegg for baker: og konditorutdanpelse. Det kan synes riktig å legge de nye norske opp1æringsplaner næmi~st n;iulig opp mot den internasjornile utdannelse. Dette vil skape en lettere arbeidssituasjon for de som måtte ønske å søke ~te?Jands f()r å ....utøve bakerog kgnditoryrkene.

•Arbeidet innenfor de internasjonale organisasjoner tar også sikte på å skape et internasjonalt svennebrev/fagbrev.

Videreutdannelse innenfor baket- og konditorfagene

Landsforeningens Opplæringsråd har gjennom lengre tid arbeidet med oppgaven å skape en videreutdannelse innenfor bakerog ~qnditorfageQe r\rbeidet er kommet så langt •· at de første kurser var planlagt gjennomført i skoleåret 1989/1990. De k~rs ~()m var pl.iQlagt gjennomført var Baker I og Konditor I. •

Det h3! hittil ikke lykkes å få tilstrekkelig antall deltakere til de kurs som var planlagt Opplæringsrådet tar sikte på å gjen ~ n?mttre zft ~~rs Ko~di~?f I <til høsten 1990. ''. < /.. ··

I og med arbeidet myd nye opplærin$splaner, er de(mulig

at en del av den videregående utdannelse vil bli tatt inn i de nye opplæringsplaner som utarbeidesfor begge fag. Når •. ~et gjelder vidtreutdannelse utover det ordinære svennenivå; har dette ikke noen plass idet offentlige skoleverk. Det har derfor vært vanskelig å 0 få i noen offentlig økonomisk støtte Iil videreutctfU1I1~lsesoppJegget. Det synes imidlertid å være en økende forståelse på offentlig hold om at fagutdannelsen må utvikles utover det ordinære svennenivå.

Omorganisering av Iærlingeskolen

Våre opplæringsmyndigheter har bestemt at la:rlingeskolen skal omorganiseres. De nye retningslinjer innebærer bl.a. at lærlingene istedenfor å gå en

dag i uken på skole, vil bli samlet til kurser av lengre varighet (8--.:.:10 uker). Hensikten med omorganiseringen yf å skape en, meff effektiv ut?~nnelse og "samtidig spare penger i forhold til nåværende opplegg.

Opplæringsrådet .·•·· mener at den nye planen vil være bedre enn opplegget i dag og går inn for , omorganiseringfn. Opplæ;; ringsrådet peker imidlertid på at det knytter seg mange uløste problemer til den nye ordningen; Df.t må såled7.s anskaffes brukbare innkvarteringsmuligheter og egnede un.dervisningslokaler/verksteder før endringen settes ut i live.

Den nye form for læringeskole par vært utprø~et i de trt; nord-nor ske fylker,) midt-Norge og på Sørlandet:

Aktuelle saker

Opplysningskontor for brød og kornprodukter

Utgangspunktet for denne saken vår Brødfaktas brev datert 20: november 1987 , til Landbrukskomiteen. Brødfakta pekte i dette brev på behovet for å drive en effektiv opplysningsvirksqphet for brød ()g c~realpr~~lte~ '. Brødf~ta ~ktTogså på hvilke ' midter som i dag benyttestil opplysningsarbeid sett i relasjon til f.eks. opJ?lysnings-

kontorene for kjøtt, fisk, egg og fjørfe, frukt og grøn,t. Brødfakta konkluderer i sitt brev med fØltende: <fBrødfakta er av den oppfat• ning at skal det drives et tilfredsstillende opplysningsar~ beid for økt forbruk av brød, må ve~entlig større mJdler enn de "soT i ?ag dispon~res, skaffes t• tilveie.i Brødfakta vil be Land · , bi1J}<.skomiteen om å t!} hensyn Forts. s. 26

Opplæringsrådet i aktivt arheid. Vi ser fra høyre Tore Sigernes (formann. BKLF) , Magne Petter Nilsen (NNN). Rolf S1·estad (NNN). Ole Lol"l'ik (NNN). Nils Kr. Rynning (Trondheim Kokk-og Stuertskole). Hans Helge Raae-O/sen (Sogn Videregående Skole) Roy Tellefsen (BKLF). Helge Rit/and (RFA). U /fSandh erg (BKLFJ. Tore Sam Berg (BK LF ) \'Or desverre ikke

Den imernasjonale konkurranse hie hedømt m· en imernasjona l jury hestående a, · en representa111 fra hl'er m · de deltakende land V i ser her det første jurymøte i Sogn Videregående Skole hrnr hrnr hm·edlederen for konkurransen Landsfor eningens formann Ouo Geheh sitter nærmest kam era med ryggen mot. Til høvre for han Tore Sigemes som \'Or norsk jurymedlem. Den i111ernasjonale jury \'Or enstemmig i sin ros til 1·erts/a11dct. La11dsfore11i11ge11s jrn-ma1111 Ouo Geheh l edet arheidet med sikke r og m_vndig h ånd. Formannens emineme språkkunnskaper kom godt med.

tilst ede da hilde hie tatt.

Kjø en BJøm . . A l dqenø ' . - a e,og en re ·._t·ene=penge

erdet er & Homis servlcicec:s:,øaat ciJ,961 Vl!ø.,,._ å'lbeålft.

Beretning

til dette når de fremtidige regler for prisfastsetting på me\ • skal fastsettes.»

Saken utviklet seg først dithen at Landbruksdepartementet ønsket å etablere ett nøytralt opplysningskontor for br~ og kornvarer. Av forskjellige årsaker ble ikke denne løsningen aktuell

Landbruksdepartementet kom deretter med forslag om å legge inn l øre i kiloprisen på mel som ble tatt ut til bakerbransjens produksjon. Dette ville utgjøre ca. kr. 1,6 millioner i året, og beløpet sk4lle foryaltes av Statens Kornforretning. Brødfakta ville da kunne søke om bidrag fra dette beløpet til konkrete prosjekter som organet ønsket å gjennomføre.

Strukturen blant NHO's landsforeninger I forbindelse med etablering av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er det også laget en såkalt «masterplan?~ hvor , alle NHO's nåværende landsforeninger (150 ialt) er gruppert sammen og antallet landsforeninger er redusert til ca. 20.

NHO gir uttrykk for at «masterplanen» på ingeri måte er å oppfatte som uttrykk for noen endelig gruppering, men NHO er interessert i å arbeide videre med denne planen med si~te på å redusere antallet landsforeninger.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening er , gruppert i Næringsmiddelindustriens

Landsforening (nr. 9). I den samme landsforening et iforeslått bryggerier, fiskeindustri, hermetikk, kjøtt, } kon§erves, margarin, iskrem, k:jeks, sjokolade og tobakk.

Styret har diskutert denne saken og konkludert med følgende: «Baker- og Konditormestre-

prinsippet stillet seg mere positiv. Styret mener li~evel atogså denne saken er lite aktuell for Landsforeningen. Yi har etablert egen <!J'beidsgiverseksjon og må få anledning til å se hvordan denne f4Dgerei;. S~t har derfor bestemt at Landsforeningen på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å delta i Næringsmiddelindustriens Arbeidsgiverforening.»

nes Landsforening behandler Gjensidigbetsspør~målet bransjespørsmål. Det har NHO - BKLF -områder og Landsforeningen alltid gjort og laug fra 1/1-1989,. dekk(;t;forenjngen +r BKLF's lov t§ 2, P~l! 2, btl§temogså arbeidsgiverspØrsmål. Ba- mer at enhver bedrift i Landsker- og Konditprmestl"enes foreningen er fo~liktet ..,. pl å Landsforening er derfor bygget være medlem av områdesamopp på den måte som NHO kre- menslutning samt lokalt laug ver for å fungere som en selv- hvor sådant finnes :' Styret kan stendig landsforening innenfor dispensere fra dette. Videre er Hovedorganisasjonen. ~tyret medlemskapi Landsforeningens mener at Baker- og Konditor- Økonomitjeneste obligatorisk mestrenes Landsforenings sek- for medlemmer nevnt ovenfor. retariat har muligheter , for å I § 2, pkt 5 er \det bestemt arbeide med sammensatte pro- følgende: blemer og vil kunnj.,., petje~f ba- «Landsforeningtl1,l står.!~!glutker- og konditorbransjens be- tet Næringslivets Hovedorganihov på disse områder på en til- sasjon. De under § 2, I a, nevnfredsstillende måte ; Styret vil te medlemmer må være medlem derfor overfor NHO gi uttrykk av denne forening og overholde for at vår forening ikke er inte- dens lover.» ressert i å slutte seg til en even- Når det gjelder våre områdetuell felles forening for næ- sammenslutninger og laug, så ringsmiddelindustrien. har ikke alle områdesammenI spørsmålet om å delta i eta- slutninger den samme gjensidig. bleringen av Næri smiddelin- hetsbestemmelse til Landsforendustriens Arbeids orening, ingen i sine 'besternmelsert Det har Landsforeningens styre i samme gjelder laug~nes lover.

Landsforeningens styre er av den oppfatning at!pmrådesammenslutninger og laug bør vurdere å innføre gjensidighet med BKLF i sine lover:

Forholdet til Statens Kornforretning

Landsforeningen har gjennom de siste 5 år arbeidet med forskjellige spørsmål vedrørende Statens Kornforretning og Handelsmøllene. Allerede i 1985 tilskrev Landsforeningen Landbruksdepartementet og Stortingets Landbrukskomite, og ba om at KornlovenJ ~V 22t juni 1928 burde modemiseres i sin helhet. Landsforeningen har hevdet at den sterkeforbindelse mellom Statens Kornforretning og Handelsmøllene bør fjernes og Handelsmøllene bør ha anledning til å konkurrere seg imellom. Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker som største kuIJ,degruppe å være representert i Statens Kornforretnings styre eller i utvalg som er iiær tilkiiyttet styret. Ingen av disse og en rekke andre momenter vi.har tatt opp , har fått noen spesiell reaksjon fra myndighetene eller Statens Kornforretning. I den senere tid har i1nidlertid bransjens utøvere fått anledning til en viss import av spesialmel.

Baker- og ,J<.ondi~rrmestrenes Landsforening har i brev datert 2. februar 1990 til bl.a. Statens

Samhako-messen i Sarpshorg /9 89. hi e en stor suksess. Le, ·erand ø rene hadde laget pene stands. Bakere og konditorer fra h e le landet m ø tte frem i stort antall. Flere tusen hesøkte messen i de to dagene den mr åpen, Vi lar arrangørene ,·ære representert ved hakermester Asle Skoglund. Hans medhjelpere i arrangementskomiteen er Per Fredriks e n og Per Hansen,

Norsk hakeriproduksjon styres i stadig større grad ai · data. Bakerme s ter Per Fredriksen. Råde Bakeri & Konditori lar 1·i , ·æ re representant for et sterkt datastyrt produksjonsopplegg Bild e t l'is e r hakermester Per Fredriksen ved siden a\' sin datahjerne hvor det meste ai· produksjonsarheidet før ai·steking styres.

Sogn Videregående Skole gjort en stor innsats under de konkurranser som gjennom årene har 1·æ rt gjennomført her i landet. Bildet ,·iser tre ai· yrkesskolens lærere i 1·irksomhet under den internasjonale konkurranse i oktoher /989, Viserfra l'enstre hakermestrene Nielsen. Mikk e lsen og Dahle11

Kornforretning, skrevet følgende:

«Som største avtager avjnatmel fra monopolet ønskeT\ Baker- og Konditormestrenes

Landsforening ut fra v mokratisk praksis å ku virke til forandringer i dagens system som vil gjj!lre norske bakerier mer konkun-ansedy~ige overfor utenlandsk bakeri-industri.

Vi ønsker derfor full iuformasjon om de forandringefsom kan komme i forbindelse med vår EF-tilslutning samtidig ~om vi foreslår at det nedsettes en komite hvor flere parter er representert. Denne komite skal utrede norsk kom• og melomsetning sett ut fra de krav dagens og morgendagens samfunn må kunne stille.

Landsforeningen henstiller på nytt til Statens Kom{9!;retning og Landbruksdepartementet om å sette i gang arbeidet med å tilpasse Statens Kornforretning og Handelsmøllen~til et organisasjonsmessig opplegg tilpasset dagens konkurransesamfunn. Målet . for Baket;: og Konditormestrenes Landsforening er selvsagt at bransjens utøvere skal kunne kjøpe sitt matmel der hvor en måtte ønske det, og likeledes kunne kjøpe de matmeltyper eventuelt mixer som en ønsker.» ·

Saken er tatt opp sammen med Næringslivets Hovedorga-

13.februar 1990 ble et stort tilbygg til Matforsk' oprinnelige bygg åpnet. I dette nybyg har cerealgruppen fått sitt nye prøvebakeri, laboratorium og ellers kontorer til de ansatte Cerealgruppen har fått særdeles ve legnede og fine lokaler og skulle nå Ja det beste grunnlag til å gjøre en verdifull innsats for våre to fag Bildet viser Wenche Frølich midt i sitt kjære laboratorium

nisasjon som spesielt vurderer Statens Komforretnings stilling i Jprbold til utviklingen mot et fritt marked i Europa.

19:!ernasjonale bakerog konditororganisasjoner 1 Baker- og Konditormestrenes 4µldsforening er medlem av Union Intemationale de la Boulangerie et de la BoulangeriePatisserie, Union lntemationale di-6! b~ Patisserie, Confiserie et Gfacerie, 'EF's bakerorganisasjon.

t Det foregår et visst arbeid for å koordinere arbeidet innenfor disse tre bakerorganisasjoner. Vi føler umiddelbart at arbeidet innenfor EF' s bakerorganisasjon er det som vedrører oss i sterkest grad. Det foregår i dag ei harmoniseringsarbeid innenfor EF's bakerorganisasjon. Landsforeningen mener det er ay den aller største betydning at vi er med i dette harmoniseringsarbeidet i størst mulig grad. I løpet av få år vil de regler som utarbeides i dag bli de regler vi må tilpasse oss. Det er derfor viktig at vi deltar og i størst mulig grad kan samarbeide med de øvrige nordiske land.

Statens Næringsmiddeltilsyn

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) tidligere Næringsmiddelkontrollen, ble opprettet i 1988. SNT er et kontrollorgan for hygiene og miljø. SNT viser

stor interesse for hygieneproblemer innen bransjen og om merking a! ferdigpakkede næringsmidler SNT er inne på fore skjellige spørsmål vedrørende f.e~s. kv~µtetsvur~~ring av biøåvarer, salt og fete Spørsmålet om intern kontroll i bakeribedriftene på forskjellige områder ønsker Også SNTå ta opp: Statens Næringsmiddeltilsyn er opptatt av at bakerne og kondit~rene benytter de!:!?kale næringsmiddelkontroll-representanter som sine rådgivere på de forskjellige områder. .SNT oppfordrer likeledes laug og områdesammenslutninger til å arrangere møter i tilknytning til den lokale næringsmiddelkontroll.

Matforsk

Fra I. januar 1988 ble cerealforskningen lagt til MatforskNorsk Institutt for Næringsmiddelforskning.

Matforsk ser det som sin fremste oppgave å bidra til best mulige produkter, bedret konkurranseevne og bedre lønnsomhet for næringsmiddelbed1 fter. Gj~pnom f~fskning 9g utvikling samt opplæring og informasjon, er Matforsk i stand til å gi bransjen spisskompetanse innenfor de fleste forskningsområder knyttet til bedriftens virksomhet.

Matforsk er næringsmiddelindustriens forskningsavdeling. Innen industrien selv er det få

som har egne forskningsavdelinger, og de som har dette føler ofte behov for aktive medspillere. _ I cerealavdelingen som ble opprettet ved Matforsk 1/1-1988, er Wenche Frølich ansatt som daglig leder. Målet med cerealavdelingen er en praktisk anvendbar forskning i forhold til den melbearbeidende industri. Forskningen skal skje i nært samarbeid med baker- ()g konditorbransjen og med mølleindustrien og råvareleverandører . Instituttet har lagt opp en rekke forskningsoppgaver inc nenfor viktige områder for bakerog konditorbedriftene.

Informasjonsavdelingen ved Matforsk har lagt opp et meget aktivt informasjonsarbeide for å gjøre medlemmene av bakerog konditorbransjen kjent med instituttet og på hvilken måte den enkelte utøver kan gjøre seg nytte av instituttet.

Norsk cerealforslming har ved sin beliggenhet i Matfor~,C fått en slagkraft og kompetansebakgrunn som bakerog konditorbransjen må si seg meget godt fornøyd med.

Cerealavdelingen ved Matforsk har et rådgivende utvalg hvor BKLF's representanter er: Konditormester Otto Geheb (formann), bakermester Per Fredriksen, Råde og bakermester Erik Sæther, Sem.

Formennene i våre forskjellige områdesammenslutninger kommer og går. Her ser vi No-BaKo ' s avtroppende formann Ulf Sandberg til høyre og påtropp-

«Friskt - ferskt - godt». Konditorgruppens kampanje for 1990 startet med et planleggingsarbeide i hjemet til bakermester Nils Erik Eggum. Konditorgruppens styre hadde styremøte i hans bakeri i Fagernes og vi ser her ett par av styremedlemmene i dyp konsentrasjon over endel av det produktutvalg som foreslås tas med i kampanjen

Det er bakermester Kåre Walderhaug som sitter i sofaen og konditormester Willy Larsen som tar bilde. AIS Pals var den som stod for produktideeneog det materiell som skulle utarbeides i forbindelse med kampanjen.

ende formann Hans Christian Talseth Mellom seg har de NoBa-Ko ' s isbjørn. Den ser snill ut - men kan være sint!

0 PA VALG: FORSLAG

Kvalitet FREMO

En «skreddersydd» butikk FREMO

Punktlig levering FREMO

Personlig service FREMO

Delikat avdeling FREMO

Selgende utstyr FREMO

Montering d i rekte fra fabrikk FREMO

Uforbindtlig forslag til din nye ide

At bakerne er fr emsynte i sin o mgan g Gl ' politi sk e p e rsoner er helt klart /:ler se r 1•i nåvæ, ·enqe statsminister Jan P Syse som § rµ y kk e rseg med Brødjakta s fin e streamersfra s is te kampanje " Velg Br ød » Bilde t ble tatt unde r N o -Ba-Ko ' s å rs mø te i Alta høs ten /989 .

Husl~eliste for travle bal~ere!

Iris Sprøytegeleer Iris Masarinmasse

Iris Overtrekksgele Iris Kransekakemasse

Iris Romessens Iris Konditor marsipan

Iris Bakepulver Iris Marmelader

Iris Krempulver Iris Høvlede mandler

Iris Fondantpulver Iris Kokosmasse

Iris Dialose Iris Sjoko-overlrekk

Iris Eginpulver Iris Nattbakst

Hel & Halvmiks Iris Grovbakst

Iris Melkepulver Iris Valmuefrø

Iris Vannbakkelspulver Iris Sesamfrø

Iris Kokosmix Forma Formfett (spray)

Iris Makronpulver Forma Skillemiddel

Iris Fyrstekakemasse

Iris Wienerfyllmasse

Lands}<wenin ge ns Ko nditoriog ji nha kerig ru p p e arran ge rt e kur s f o r medlem m e ne h m r hl .a f ø lge nde te ma er hle dem o nstrert qg ø ret :

I Ku1 :e rthrød

2 Ffe lt ehrød

3 Dek o rasjon s hrød 4 Sm å sp esialbrød pr ø rehak eri o ie og kur s-

Som ins truk t ør had d e J?ruppen fått de n kje nte hak er- og ko nd ito rm ester Charles Lars en fr a Rin gsted Tek nisk e Skg fe Danmark, Kurs et hie m e.~ef kodt tatt i mo t og kurs et ril hli a,·rangert på fl ere a ndre steder i landet i løp e t m · hø ste n /990

Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f 02/20 20 30

Ber~tning for brødfakta

i perioden 1. mai 1988-30. apnl 1990

Brødfaktakomiteen har i perioden etter landsmøtet 1988 bestått av:

Bakermester Reidar Helgesen

Disponent Arvid Fjære

Bakermester Arne Magnussen

Adm direktør Arnt Hals

Driftsleder Rune NKL

Varamenn :

Handelsøkonom Jon Magnus Berg

Disponent Vidar Wiik

Disponent Arvid Fjære fratrådte sin stilling i Bakers A/S 1/4- 1989 og gikk dermed ut av Brødfaktakomiteen. H delsøkonom Jon Magnus B ar som varamann møtt i sted hittil.

Fra høsten 1989 ble disponent Mette Sundvor i Bakersgruppen valgt inn som nytt medlem i Brødfaktakomiteen etter Arvid Fjære som sluttet i sin stilling i Bakers

Våren 1988 var Brødfakta med for tredje gang ved skisesongens avslutning, n1rmlig Skarverennet. Mer enn :Zi500

deltagere og langt de fleste besøkte Brødfakta's matstasjon

Under Landsmøtet i Haugesund stod Brødfakta for den «teoretiske » del av faglig kongre ss. «Scenarier mot år 2000» var temaet En i prosjektstaben, Bernt Stilluf Karlsen v kåsør.

Poenget med scenari vise hva som kan skje, ikke hva som kommer til å skje. Scenarier skal skape innsikt og forståelse, ikke tro. Det er spennvidden og samspillet mellom u]i~e utviklingstrekk som skal belyses , uten å si hva som er mest sannsynlig Scenariene har felles s tartpunkt. Det betyr at de ikke er grepet ut av luften, de bygger på trender og spe som kunne observeres i l

På Ski-Sports sommerskiskole på Dalseter i Jotunheimen hvor 450 ungdommer deltok, sto Brødfakta for foredrag om trening og kosthold. I tillegg var Brødfakta veileder for det generelle kosthold på stedet.

Gjennom hele sommeren var det stor aktivitet i «Gøy med grill»-kampanjen . Br fakta deltok aktivt med de a-

VI GRATULERER VÅRE NYBAKTE

sjoner og dømming i grillkonkurranser

Fokuseringen på salt i brød nådde store høyder høsten 1988 Brødfakta satt nærmest som en buffer mellom Statens Ernæringsråd/Statens Næringsmiddeltilsyn og bakerbr$sjen. Mangelen på normtall gjorde saken vanskelig.

En senere presisering av ønskelig tilsetning har avklart forholdet. Statens Ernæringsråd mener at industrifremstilt brød ikke bør inneholde mer enn 0,6-1 % salt. Grunnen til at det fore slås et intervall er at forskjellige brødtyper trenger ulike mengder salt for at resultatet skal b! Lgodt.

Under OL i Seou dte Brødfakta ferdig brødmix til den norske seilertroppen som holdt til langt fra de store OLanleggene Brødene ble stekt lokalt og har brødene noe med seilernes resultater å gjøfe, var disse bra.

Nasjonalforeningen for folkehe lsen tok initiativet til en større kolesterol -kampanje høsten 1988: Dette ble en k~ppanje som virkelig skapte inter~sse og

ringvirkninger. Kostholdet ble satt i fokus og Brødfåkta ble sterkt engasjert.

Nødvendig informasjonsmateriell ble det behov for. Statens Ernæringsråd tok initiativet til en kostboldsbrosjyre «Mat for hjerte og gane». For første gang var samt,lige opplysningskontorer med i en felles trykksak Heftet ble svært populært og nytt opptrykk måtte til.

Ringvirkningene bestod blant annet i at kantinebestyrere i større bedrifter ønsket «riktig mat » demonstrert. Alene og sammen med de øvrige opplysningskontorene har Brødfakta hatt demonstrasjoner , kurs og «kostholgsprat» hos S,elmer/ Furuholtilen, Saga Peij+oleum, Norsk Hydro, Beitostølen Helsesportsenter, Vestfold Fylkessykehus , i en rekke av Statens Kantiner og ved flere skoler.

På grunn av stort og omfattende arbeid med demonstrasjoner og kåserier, ble det høsten 1989 ansatt en ernæringsfysiolog på timebasis. Jorunn Macus som hun heter, har til tider hatt meget å gjøre.

Statens Kornforretning, Sta-

F erdahr ød hadde sin debut under d et no rdiske faglige møte som hie arran g ert i Island i 1989. Ferdaskrin e t som p y nter opp til ven str e hie se n ere g itt til den islandsk e pres ident Vi g dis.

president Vi mange m ter s stortin sv n p m er sendt ut så I p

a eff nn udt medlemmene for sa bl s n «revet» bort anledninger har ært luft K,h enre

Etter «Ung Baker»-konkurAs Bæ stø prog om ble sendt senhøstes. 1990 kan bli et større aktivipå St ng ø er til · er ansj vegne med i hove iteen til Storhusholdning -92 ved Nores V · B en holdt en rekke kurs rundt om i edlemsbedrifter over temaet e».

har rcpresenkke laug- og årsi ansjeset yn I nesop11: følging med kontroller av vare-/ rismerkingen rundt om i tnin e o · ·nge slikt keuts gjenn Brødfakta meget stor. Brødfakta arbeider fortsatt for at bransjens ansatte

skal markere se år de det.

Interessen for PR-artikl vært meget stor, og det har i riod sverre vært et k tets ål å få varene a de.

Brødfaktas ·yrer «Fakta om brød», «T g og Kosthold» og «Mat for hjerte og gane» er det fortsatt stor etterspørsel e g sen t i sto tall.

Reidar Helgesen (sign.) fo He æss : µiformasJqnssjef

Arbeidsgiverseksjonen

BKLF overtok ansvaret for arbeidsgiverspørsmål pr. 1.l.89, og advokat Dag Kjetil Øyna ble ansatt i denne funksjon pr. 1.4.89.

Overordnet målsetning for arbeidet har vært, og er en styrking av bedriftene og etabler-ing av en støtte til bedriftene med sikte på bedret lønnsomhet.

I dette ligger det en forståelse av at personal- og lønnsfunksjonene i bedriftene er betydningsfulle for bedriftens inntjeningsevne. Arbeidsgiverseksjonen har således sett det som sin oppgave å informere bedriftene om slike spørsmål, både på direkte forespørsel over telefon, gjennom sirkulærer og artikler i BK, og ved foredrag og kurs

I tillegg yder A-seksjonen bistand i tviste-saker, og prosederer såkalte stillingsvernesaker (oppsigelses- og avskjedssaker).

A-seksjonen forestår selysagt også tarifforhandlinger og}holder kontakt til NHO-systemet.

Lønnssystemer

Skal tilfredsstillende lønnsomhet i bransjen kunne oppnås, er det nødvendig å gjenopprette sammenhengen mellom arbeidskraftens inntjening og arbeidskraftens kostnad Det er svært få bedrifter som hittil har tatt konsekvensen av dette ved å innføre et variabelt lønnssystem som tar hensyn til verdiskapningen i bedriften.

A-seksjonen har arbeidet systematisk med å informere om hvilke muligheter som finnes, og flere bedrifter ligger i skrivende stund i startgropen for å innføre slike systemer.

Dette arbeidet er også i tråd med de vedtak som er gjort i NHO om lønnsdannelsen i 90årene.

Bedriftshelsetjenesten

Ved årsskiftet trådte ny forskrift om tvungen bedriftshelsetjeneste i kraft etter omfattende protester, der NHO fremholdt at

man etter vår oppfatning ikke hadde hjemmel for forskriften. Forskriften innebærer at alle produksjonsarbeidere skal omfattes av en bedriftshelsetjeneste, med mindre bedriften søker og får dispensasjon.

Lov om yrkesskadeforsikring og andre nye lover

Ved årsskiftet trådte også ny lov om yrkesskadeforsikring i kraft, og bedriftene fikk også her en øket kostnad, i størrelsesorden 200-600 kroner pr. arbeidstaker.

Ny ferielov trådte også i kraft , og medfører en rekke endringer , både i positiv og negativ retning. A-seksjonen regner med å kunne presentere et hefte om loven i løpet av beretningsperioden . I perioden trådte en ny lov om produktansvar i kraft, og A-seksjonen arbeider i samarbeid med et forsikringsselskap, for å se om det er mulig å komme frem til en kollektiv

forsikring for et slikt ansvar.

EF, Gatt og internasjonal utvikling

Dette temaet er på siden av det A-seksjoner vanligvis har som oppgaver, men det har tilligget seksjonen å forsøke å følge med på hva som skjer av utvikling som kan få betydning for våre bedrifter. Området burde vært høyere prioritert, men administrasjonens kapasitet strekker ikke til.

I forbindelse med landsmøtet , ska l det arrangeres et seminar om temaet.

Lønnsutviklingen 1989

Pr I april 1989 fikk alle ansatte et generelt tillegg på kr. 3,-. Pr. I. oktober 1989 ble det gitt et garantitillegg for bakerog konditoroverenskomstområdet på kr. 0,36, og for butikkoverenskomstområdet på kr. 3,29. Det siste tillegget skulle kun gis (Forts s. 34)

Styrehord e t under den europeisk hakeror g inasjons m øte Vi scrji·a renstr e den s panske representant og hans sekretær. V idere mot h øy re president Mil/et genera/sekretær Van Schap i EF"s Bakerorganisasjon og helt til h øyre hans sekretær.

Nordiske hakere i EF' s hakerorganisasjon. Vi ser fra i· enstre Landsforeningengs formann Otto Geheh Danmarks Bake1jrwenings formann Kjeld Poulsen og Si-eriges Bagerij'"orhunds adm. direktør Ulf c· oran Liljeh/adh. Møtet fant sted i Utrecht, Holland i fehruar 1990

Jndustrih akerigruppen har i heretningsperioden hl.a hesøkt Stule ns Bakeri i Sk i en. Viser her en del m· grnppens medlemmer samlet i Stulens spiserom. Maten rnr selnagt hl ø tkaker som etter hi·a 111dustrihakerigruppen fant, smakte meg e t godt.

fullt ut til de ansatte som fra før lå på garantisatsen. Svært mange gjorde imidlertid det, slik at det store flertall butikkfunksjonærer i 1989 fikk et samlet tillegg på kr. 6,29 . Fra året 1988 til året 1989 var lønnsutviklingen som følger: (Fortjenesteutvikling eksklusiv overtid, men inklusiv diverse tillegg, kolonne 6 + 8 i statistikken)

1988

Fagarbeidere menn: 78 ,31

Fagarbeidere i alt: 77 ,69

Voksne i alt: 69 ,57

I forhold til industriens gjennomsnitt, ligger vi for året 1989 på 90,1 % (Voksne menn i alt).

Tariffoppgjøret 1990 For bakerog konditoroverenskomstens område gikk vi inn i

1990 med et overheng på 2,5 % For butikkoverenskomstens område var overhenget på he.le 4,9 %. Dette medførte at tilleggene (rammen) for begge områder ble lik det avtalte generelle tillegg.

LO krever i dette oppgjøret tillegg som samlet utgjorde rundt 4 ,5 % uten at lokale forhandlinger var medregnet. Kravet hadde som kjent en meget

1989

skarp lavlønnsprofil, idet overenskomstområdet med ansatte på under kr. 140.000 skulle ha et tillegg på kr. 5,98 pr. t. i ramme, men s de over 175.000 skulle få et tillegg på kr . 2,95. Resultatet av forhandlingene,

Østfold Bak e r- og Conditorm es t e rsammenslutning har i bere111ingsperioden feiret 50-års jubil e um Jubileet ble markert m ed arrangementer i d e forskjellige Østfold-hyene og det he l e hi e a1·sluttet med en bank e tt i R efs nes Gods utenfo r M oss Vi ser en h øy tidelig heg i, ·e nh et under bankett en. Asle Skoglund s lås til ridder ai· den G y ldn e Grislekrok. Det e r Øistein Bakken Christian Halvorsen og Per Fredriksen som har det æreji1lle 1·erv.

medførte at det for bakerog konditoroverenskomsten ble gitt en ramme tilsvarende kr. 3,00 pr. t., dog redusert til kr 2,50 p.g a. overhenget. For butikkoverenskomsten ble det gitt en ramme tilsvarende kr. 4,00 redusert til kr. 2,50. Rammen totalt for hele oppgjøret ble på ca. 4 %.

I bakerog konditoroverenskom sten er det hjemmel for lokale forhandlinger. I forbundsvise forhandlinger kunne halvparten av rammen disponeres , øvrige tillegg måtte avtales i lokale forhandlinger. Disse skal være sluttført innen I. juni 1990. Det er første gang våre bedrifter i noen større utstrekning har forhandlet lokalt. Det ble derfor nødvendig å gjennomføre en landsomfattende informasjonsrunde om oppgjøret og prosedyren videre

R eprese ntantskapet har arbeidet p å mnlig måte i beretningsp e riod e n. Her ser vi ordfører Kj e ll Th oe n lede representantskapsmøtet i High/and Hot e / Geilo i 1989.

Resultatet etter de forbundsvise forhandlinger er som følger: Alle arbeidstakere får (under forut setning av vedtagelse i uravstemning) et tillegg på kr. 1,25 . Satsene heves tilsvarende . Lærlinger får også kr 1,25, mens unge arbeidere (under 18 år) får kr 0,83 Dessuten tilkommer eventuelle lokalt avtalte tillegg.

Partene ble dessuten enige om en omfattende teknisk revisjon, en oppmykning av lørdagsfri-bestemmelsen og en presisering av den lokale lønnsfastsettelse, med tidsbegrensning av de lokale forhandlinger (1.5.-30.6 .) , for å nevne det viktigste

Vestfold Baker- og Konditorm es t e rsammenslutning har feiret 70-års jubileum i heretningsperioden. Det har blitt utarbeidet en jubileumsbok i den anledning og dagen ble feiret i Sandefjord 24. mars 1990.

F o rmann og sekretær i Vestfolds jubileumsår Stein Sæther og Magne Seil.

Unge bakerog konditormestere Det ble arrangert yrkesteoretisk kurs for 15 unge bakere og konditorer som ønsket åta mesterbrev Vi ser e ndel av deltakerne under kurset ly tte til en av dagens forel ese r e.

300 år: Styret i Stavanger o,~ omegn Bak e r og Konditor/aug i jubileumsår et : Bakfra ve nstre: Age Fredriksen, Arne lohekk, Arne Viste og Te,je Aaland. Foran: Sven Haug e P e tt e rsen , Geir Voll. Odd Si gve Sæbø og Kjell Finnestad.

Kunden ifokus

Det finnes mange ulike typer av bakerier, alt fra små håndverksbakerier som betjener et begrenset område, til de store industribakerier, hvor brødet distribueres over store områder.

Deres felles målsetting er å bake og se lge de varer som kunden vil ha . Etter som tilbudet ofte overstiger etterspørselen blir det konkurranse om kundene. For at salget skal bli så stort som mulig anvender man forskjellige hjelpemidler. I tillegg til selve varen, emballasjen, service, reklame og forskjellige salgsteknikker. Selve produktet er det viktigste. Etter som gode produkter er den beste måten å rekke kunder , må kvaliteten være høy og jevn for at salget skal gå bra Til begrepet service regnes først og fremst dyktig salgspersonale med de kvaliteter disse skal ha . Reklamen henvender seg direkte til konsumentene Dels i form for annonsering dels i form for butikkaktiviteter. Som tilbud, plakakter og demonstrasjoner.

Hva er service?

Service er vanskelig å beskrive fordi det ikke er noe håndfast kanskje snarere noe følelsesmessig. Den er også vanskelig å måle som for eksempel et fysisk produkt. Service også også vanskelig å standardisere da den samme service ofte kan oppfatJ tes forskjellig av forskjellige mennekser. Service kan også oppfattes forskjellig av samme person på forskjellig tidspunkter , avhengig av personens sinnsstemning under opplevelse av servicen. Hvi s den service et menneske opplever ikke svarer til forventningene , kalles den for dårlig service, og vi reagerer i overensstemmelser med et. Vi kan altså konstatere at service oppfattelsen er noe subjektivt. Skal man allikevel prøve seg på en definisjon , kan det sies slik at

service-opplevelsen er differansen mellom kundens forventnig og hvordan bedriften (salgspersona le) oppfyller den. Sagt på en annen måte, skape et varig og positivt forhold til kunden påvirker kunden til å besøke butikken igjen og legge forholdene til rette slik kunden kjøper mest mulig varer når de besøker butikken

Hvorfor service?

Service er et nødvendig konkurransemiddel i kampen om kundene og markedet.

Butikkens

service og personlig service

Service kan deles opp i to hovedformer den materielle og den personlige serivce. Vi skal her konsentrere oss om butikkens service, altså den materielle servicen, men vil allikevel nevne hovedpunktene i den personlig servicen som av mange kanskje blir oppfattet som langt den mest betydningsfulle. Salgspersonalet bør være en ledende varedeklarasjon. Varekunnskap og en velinformert ekspeditrise skaper trygge kunder. Dette går på å kjenne varens innhold , kjenne varens pris og kanskje også kjenne varens forskjellige anvende lsesmuligheter. Personlig service er videre en positiv holdning til kundene , egen jobb, kolleger og også til produktene enn til daglig håndterer.

Den materielle service

Den materielle service er lettest å beskrive, konkretisere, vurdere , måle og sammenligne. Derfor er vi mennerkser ofte mere bevist overfor den materielle service enn overfor den personlige. Mange undersøkelser viser til at god materiell service kan være nødvendig forutsetning for at den totale service opplevelsen blir vurdert som god, men dette er ingen forutsetning. De flest virksomheter har innenfor serviceområdet tradisjonelt satset mer på den materielle

enn den personlige service. Men hva er nå materiell eller butikkens service, varekvalitet, priser, åpningstider, hygiene og butikkens hyller, lys og inventar.

Priser

Alle varer skal ha tydelig prismerking . Kundene ska l raskt kunne se hva varen koster dette er også stor hjelp for personale. Merk også brødhyllene med tydelig navn og priser. Det finnes også pristavler som enkelt kan påføres varetype samt pris Ta kontakt med Brødfakta om dette. Det er svæ rt få produkter som i lengden kan opprettholde eller øke sitt salg bare ved å være plassert på sine ordinære hylleplass. Varene må nå og da presenteres på nytt ved aktivisering og plassering på en fremtredende salgsplass i butikken. Butikkens salgsaktiviteter bør baseres på kampanjer. Har man bare tilfeldige kampanjer vil sa lget kunene øke perioder uten at de gir konstant mersalg. Et tilnærmet konstant mersalg kan en oppnå ved å planlegge aktivitetene Til å gjøre en kampanje vellykket kan man for eksempel følgende virkemidler: annonser , kundebrev, vindusutstilling, plakater/demonstrasjonsmateriell i butikken , smaksprøver og ikke minst at personale er godt informert.

Prisplakaten

Prisplakaten inneholder som regel både tekst og pris. Den tapes og monteres i en ramme eller henges opp i tilknytning til den varen som aktiviseres. Prisplakater brukes også ofte som blikkfang i butikkvinduene. Det beste er å standardiseres størrelsen på plakatene og bruke plakat rammer eller andre løsninger når du skal montere plakatene. Brødfakta har her også velegnet materiell. Ta kontakt. Følg alltid opp vinduaktivitene med påminnelsesplakater inne i butikken. Det forsterker effekten av aktiviteten. For å påvirke kundene på lang avstand kan

pris- og tilbudsplakater også plasseres utenfor butikken på fortausbukker. Det kan få nye kunder til å besøke butikken Pris- og tilbudsplakater lager du se lv. Undersøkelser viser at i de fleste bransjer vekker egne produserte lettleste plakater interesse for de varer som aktiviseres . Det bør derfor være vel anvendt tid og tekste sine egne plakater. Hurtigteksting er dessuten lett å lære. En opplever merkbar fremgang alt efter de første øvelsene. Her behøver man ikke ha kunsteriske evner. Det finnes flere kurs hvor råd og vink er nøye utprøvet og i tråd med de krav som stilles til dagens markedsføring i detaljhandelen

Kundebrev

Hvis butikken har konsentrert markedsområde kan den informere s ine kunder med hjelp av kundebrev Kundebrev er aktuelt for de fleste bransjer , men egner seg spes ielt godt til for nærbutikken . Oppmerksomhetsverdien er høy, budskapet konkurrerer ikke med andre budskap slik som for eksempel på en annonseside i avisen. Kundebrev gir også muligheten for en bredere presentasjon av butikken. Det er også billig form for reklame Prisen pr. brev er forholdsvis lav Butikken kan se lv kopiere opp sine kundebrev eller overlate trykking og oppsett til en le verandør. Kundebrevet behøver ikke å være en kostbar brosjyre men kan være et enkelt løsblad . Teksten kan gjeme skrives for hånd med tusj eller på maskin. Bruk hvitt eller pastell farvet papir Avslutt alltid kundebrevet med å påpeke et av butikkens fortrinn eller spesialiteter om det nå gjelder stor parkeringsplass, bredt vareutvalg eller det serviceinnstilte personale. Til distribusjonen, bruk for eksempel det lokale idrettslag.

Forts. side 38

HVIiken kake VII du helst selge?

- og hvilken kake tror du kundene helst vil ~øpe?

Oslo

Oslo kommune har figurert i landets avisspalter i lengere tid. Hovedsaklig med negativ omtale.

Tande P. i Dagbladet omtaler det på sin måte og kaster seg over lanseringen av OSLOBRØD; Laget av Kristiania Brø dfabrikk. Som seg hør og bør mener han at brødet er grovt og lett å smøre!!!

Han burde kanskje tatt med at det er lett å lukte når det blir noe muggent.

Trøndelag

Forsvaret i Nord-Trøndelag har sagt opp avtalen med Goman Bakeri i Verdal og kjøper nå brød fra Brødhuset i Orkanger. Årsaken skal være at forsvaret regner med å spare 350.000 kroner i året på å ta varer fra Brødhuset. Dette har medført at fagorganiserte i Nord-Trøndelag oppfordrer nå forbrukere og andre fagorganiserte til å boikotte forretninger som selger brød fra brødhuset i Orkanger som man mener fallbyr sine varer på markedet.

• Det hendige tørrkjøleskapet fra ~1!'f.l Gram løser problemet med »svette« tørrkaker o.l. Ingen kje, delige kaker med »klissen« marsipan. Skapet kan stå i butikken og selge kakene for deg gjennom den store acryl-glassdøren. Ved å trykke på en knapp, kan du skifte fra tørrkjøling til ventilert kjøling etter behov.

(02)238700

MoiRana

Før sommerferien regner man med å flytte inn i Rana Samvirkelags nybygg, som sk a l huse

He lgeland Bakeri. Halvparten av det 1.800 kvadratmeter store bygget skal leies av Helgeland

Bakeri a/s mens resten skal brukes som lager for Rana Samvirkelag .

AS Smutthullet Hjemmebakeri er landets ledende spesialist på råvarer fra økologisk landbruk. Bakeriet utvider nå sin kapasitet gjennom et unikt yrkesbygg i Søndre Nittedal, 23 km fra Oslo Sentrum. Bakeriet er eid av de ansatte og 280 forbrukere, har en tilnærmet ideell formålsparagraf og ser store muligheter for fremtiden.

Baker/ Konditor

Vi akter å ansette en dyktig baker eller konditor.

Vi ønsker oss en innsatsvillig og entusiastisk medarbeider. Vårt mål er å etablere det aller beste fagmiljø, og rette person vil kunne oppnå gode betingelser og medeierskap. Vi oppfordrer kvinner til å søke.

Vennligst kontakt snarest:

Her skal bakeriet li gg e.

Alta

Per Ole Bals ( 19) er den første som har tatt bakerfag-brevet i Alta. Han har tatt læretiden hos Olav H. Svendsen og han besto prøven med glans i begynnelsen av mars Han stortrives i yrket og skal fortsette som baker etter militærtjenesten som han nettopp har påbegynt.

Bygland

Det er tilrådd å sette i gang et lompebakeri i tilknytning til Setesdal Potet A/L på Austad i Bygland. Man satser nå på å danne et aksjeselskap for å få fart på planene

Kristiansund

Etter 45 år i faget som konditorog bakermester, har Jarl Hansen begynt som lærer for 12 elever. Undervisningen er i regi av Fosna Videregående skole og er et såkalt AMO-kurs. Her får man et fullverdig grunnkurs og det er det første i sitt slag i fylket. Elevene er i alder fra 19 til 40 år og praksis og yrkesteorien foregår i Jarl Hansens eget bakeri.

Harstad

Ved Paul Danielsens bakeri i Harstad går man med utvidelseplaner. Man er der på jakt etter egnede lokaler som er til salgs eller leie. Man håper på et konditori i forbindelse med forretningen i sentrum og ser muligheter for seks nye stillinger.

Tyssedal

Hildegunn Amundsen fra Tyssedal tok i mars svenneprøven i Konditorfag. Hun begynte i lære for seks år siden men måtte avbryte en tid etter at hun fikk kreft. Hun kjempet seg gjennom sykdommen og tok opp utdannelsen igjen siste høst i Odda.

- Jeg liker ikke kaker , men jeg liker å lage dem , uttalte 25årige Hildegunn til avisene.

Det er trolig at hun er den første kvinne som har tatt svenneprøven i Odda .

Verdal i

Da lnnherred bakeriarbeiderforening holdt årsmøte på Verdal i mars ble det delt ut en rekke hedersbevisninger. Paul Elvebø,

Verdal, fikk spesiell hederspris for å ha bygd opp den lokale fagforeningen fra stiftelsesåret 1982 og fram til i dag. Odd Johnsen, Torleif Hægstad , Kristian Kjønstad og Karl Tørring

ble tildelt LO-nål for 40 års sammenhengende medlemskap. Disse fikk også hederspris. Ytterligere hederspriser gikk til Magne Hokstad , Åsen og Martin Skrataas. Steinkjer.

Steigen

De åtte kvinnene som står bak etableringen av Steigenbakst har fått en pangstart etter bare et par måneders drift. Bakeriet disponerer omlag 90 kvadratmeter i Leinesfjord og kan melde at de har vært omtrent utsolgt for varer hver eneste dag, - for det meste wienerbrød og vanlig brød. Daglig bakes det omlag 300 brød og «damelaget» kan glede seg over at samtlige forretninger i Steigen tar varer fra bakeriet.

Misvær

De siste 15 år har det ikke vært bakeri i Misvær. En markedsundersøkelse viste at det var behov for en sådann småbedrift både i Skjerstad og Beiarn.

Dermed satte Per Morsund som tidligere har drevet bakeri i gang og skaffet seg kommunal garanti på 150 000 kroner og kjøpte diverse utstyr fra et konkursbo.

Hvis alt går som planlagt vil det hele komme i gang til sommeren med hele familien som « støttespillere».

Hornindal

I april ble det åpnet nytt bakeri på Grodås. Det er dansken Preben Skov som skal ta seg av den fagmessige driften.

Grisling av brød

Grisling av rugbrød var tidligere alminnelig på Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge Dette er nå sløyfet de fleste steder, og de yngre bakere kjenner det slett ikke

Grisling av brød er kjent fra gammelt av og var helt vanlig i bakerier og store bondegårder helt frem til andre verdenskrig. Ovnen var da fyrt opp med bakhunnved. Glørne ble raket sammen i to avlange hauger i åpningen av ovnen. Man la på en spesialtørket ved på glørne som straks tok fyr og dannet jevn rund ild som strakk seg fra den ene glohaugen til den andre I dag blir det brukt elektrisk spesialovn som vist på bildet eller gassflamme.

Brødene som ligger på trefjøler (grisler) blir strøket med sirupsvann og ført inn i ovnen som holder ca. 600-700 grader. I denne sterke heten forklistrer stivelsen i det ytterste laget, og det dannes en tynn seig hinne som er gasstett. Aromastoffene holdes derfor bedre inne i brødet.

Denne varmebehandling tar ca. 5-10 sekunder og etter at brødene er tatt ut blir de snudd med bunnen opp og ført inn i varmen igjen slik at nå er det gristeskorpe rundt hele.

Etterpå blir brødene snittet både i bunnen og i overflaten for at de skal holde uten å revne ved den påfølgende steking. Brødet får en ekstra sprø skorpe og fin aroma.

Baking av grislet rugbrød er litt av en kunst og var før den høyeste prøve på faglig dyktighet.

Grislet brød

En rughev lages dagen før. Minimum I O timer liggetid

300 g hvetemel

300 g rugmel

360 g vann

10 g gjær

Deigtemp. 28 C

Dagen etter: Påslag

0,8 kg hvetemel

0,8 kg rugmel

20 g melkepulver

20 g fett

35 g salt

11 vann

Deigtemp. 26 C Eltes sakte i 8-10 minutter. Liggetid ca. 35 min. Udstødes, afvejes, opslåes, raskes

Efter raskning i 800 varm grisla-ovn ganske kort tid. Udtages - vendes - snittes - og igen i 800 grisla-ovn. Udtages hurtigt - sættes direkte i 220 varm ovn - eller 6 på plade. Strømel = trærne)

Per Fredriksen i Råde Bakeri als demonstrerer ovn.

utvalgets medlemmer

Formann: Konditormester Otto Geheb

Medlemmer: Laboratoriesjef Kjell Fjell, kondjtormester Erik S~ther, d. ar Moe, bakerm griksen, mg qnd, overingeniør Gu Rognerud. Utvalgssekretær: Avd.ing. Bente Nersten (til I. juni 1989). Forsker Ellen Mosleth (fra I. juni 1989).

Rådgivende utvalg for cerealforskning har i I 989 avholdt 4 møter. Et av møtene ]ble holdt på Johs. E. rs bakeri i Sem.

Generelt

Utvalget tror at cerealbransjen kan bli stilt overfor store utfordringer med den pågående utviklingen i Europa. Disse utfordringene gjelder bl.a. endring i import av råvarer og forventet økt konkufGU}se fra importerte

fer.

Disse utfordringene kan bety nye rammebetingelser for bransjen I denne situasjonen er det viktig at cerealgruppen ved MATFORSK kan fungere som et kompetansesenter og en aktiv støttespiller for cerealbransjen. Kompetanseo

Forsklngsplan 1990

Utvalget har kommet med innspill om nye prosjekter for 1990 og gitt råd for gjennomføringen av de pågående prosjektene. Cerealgruppen har nå en rekke prosjekter .i ring råvarer, hjelpesto · uksjonsmetoder og o rtsituasjonen. Prosjektene bør i størst mulig grad ta sikte på å gi resultater som er til nytte for bransjen, både på kort og på lang sikt. Utvalget mener det er viktig at de enkelte prosjektene ikke er for vide, og konsentreres om spesifikke emner eller problemstillinger.

Utvalg~f y"frt spesielt opptatt av b åv tilsetningsstoffer/bakehjelpemidler. Det er et stort behov blant bakerne for mer kunnskap om effekten av de viktigste bestanddelene i bakehjelpemidlene og om virkningen av de mest vanlige kommersielle produktene som inneholder slike stoffer. I et forprosjekt er bakehjelpemidler som finnes å .% markedet i dag i gitt en kort ten av ulike tilsetningsstoffer. Dette vil bli fulgt opp med et praktisk prosjekt. Utvalget mener det vil være positivt om cerealgruppen kan bidra til en mer bevisst bruk av bakehjelpemidler. Bedre utnyttelse av funksjonelle egenskaper i ulike kornslag, endringer i bake essen og bruk av f.eks su er er blant de till edusere be-

elUi

hovet for bakehjelpemidler. Hvert av disse punktene er tatt opp som egne prosjekt.

Utvalget ser det som viktig at cereal gruppen bygger opp kompetanse omkring mel som råvare for bake ·- og konditorbransjen. M jemiske og fysiske egens rer avgjørende for den teknologiske, emæringsmessige og sensoriske kvaliteten av produktet. Blant melets egenskaper er proteinkvaliteten i hvete av grunnleggende betydning ved at proteinene danner «skjelettet» i deigen. Fra 1990 er det pågående prosjektet, «FunksjoneJle egenskaper i norsk ,, ert kom» delt opp i fl kter som tar for seg ulike orer, bl.a. et prosjekt om glutenproteiner i hvete og et om hardhet i hvete.

Cerealgruppen har flere prosjekter som tar sikte på å øke utnyttelsen av havre. I tillegg til at havre har ernæringsmessig gunstige egenskaper, kan havre ha egenskaper som kan utnyttes i selve Utvalget h:i~ v prosjek.t som dette, et prosjekt øm -glukaner i havre og et om effekt av fett fra havre på bakeegenskaper.

Ikke bare råvarene, men også de ulike steg i selve bakeprosessen, er av stor betydning for kvaliteten av sluttproduktet. Utvalget har foreslått et nytt prosjekt som , i første rekke skal kartle ssens innutvikling

og produktets kvalitet. Dette prosjektet blir startet opp i 1990.

Informasjon

Utvalget har vurdert en utarbeidet plan for informasjonsarbeidet oy~t:for ~erealbransjen. I denne plimen ses det som en viktig oppgave å formidle tilgjengelig viten og forskningsresultater for MATFORSK, og spesielt cerealforskningen. Formålet er å bidra til å styrke den kom- og melbearbeidende industrien i Norge bl.a. i forhold til import av cerealprodukter, bedre utnyttelse av norsk kom og økt for erealprodukter. I plane t. også sikte på å formidle behov og signaler fra bransjen tilbake til MATFORSK. Virkemidler for å oppnå dette omfatter skriftlig informasjon, massemedia, brukerkontakt bl.a. ved deltagelse i laugsmøter, temadager, kurs, seminarer m.m. Utvalget har bl.a. gitt råd angående gjennomføringen a · i media. Videre bl~ er,pJ?pfordring fra: et seminar om tils /bakehjelpemidler i norske bakervarer. utvalgsmøtene-et informasjonsforum

Under utvalgsmøtene har det vært en rekke faglige diskusjoner. Utvalget har på denne måten fun ert som et informasj.9 , m medlemmene,

Forts.fra side 33

Annonsering i lokalavisen

Bruk lokalavisen som annonsemedium . Avisen har profesjonelle medhjelpere som kan sette opp en annonse med riktig tekst. Firmanavn og adresse må komme tydelig frem. Når butikken annonserer i avisen bør en spørre om å få særtrykk av annonsen på farget papir. Følg opp annonseringen ved å henge avtrykkene i vinduet i forbindelse med de annonserte varene inne i lokalet.

Smaksprøver

En smaksprøve-demonstrasjon i et trivelig miljø vil lett sette folket i godt humør. Her er det en ypperlig anledning til å korne i kontakt med kundene, og det vil øke sjansene for at kundene kommer igjen I forbindelse med smaksprøver, bør en benytte muligheten for samsalg, derved kan man øke omsetting på andre varer enn den som de-

monstreres Man må alltid sørge for at det er nok smaksprøver til alle interesserte. Demonstrasjonsvarene bør dessuten være på tilbud mens de sameksponerte varene ikke nødvendigvis må være satt ned i pris.

Riktig belysning gir bedre lønnsomhet

Belysningen er en svært viktig brikke i totalbilde kunden opplever. Lys kan skape liv og romfølelse og understreke en stemning og et miljø. Ved hjelp av lys kan man så si dirigere kunden rundt i butikken å påvirke de deler av vareutvalget man vil at vedkommende skal interessere seg me s t for. Variert bruk av ly s mengde og utnyttelse av skygger og kontraster , fremhever varene og øker kjøpelysten. Når det gjelder utstillingsvinduet, er dets viktigste funksjon å skape en stoppeffekt ved å vekke forbipasserendes interesse. Det som blir vist frem i vindu skal skape forventninger og kjøpelyst. I begge tilfeller kan riktig bruk av belysning kan være

en avgjørende betydning. Det samme kan gjelde fasade og inngangsparti. Spennende variasjoner mellom lys og skygge vil fremheve arkitektur og skape oppmerksomhet. Det er viktig at lyset ta s med fra starten i planleggingen av en ominnredning. Det finnes særlig et profesjonelt firma innen denne bransjen

Butikkens markedskommunikasjon

Forutsetning for at en butikk skal kunne selge produkter og tjenster er at kundene lett legger merke til butikken, lett kjenner den igjen , lett finner den og regelmessig blir på minnet om den. Derfor er det viktig at butikkens ytre profil og miljø fremheves, og tilpasses til lokale forutsetninger. Butikken må forsøke å utnytte sin beliggenhet på best mulig måte. Alle butikker bør ha en person som er ansvarlig for planlegging og kontroll av butikkens salgsmiljø og varepresentasjon. Selve utføringen og gjennomføringen av

den enkelte aktivitet kan flere ta del i.

Butikkvinduet

En vindusutstilling er butikkens tause selger. Den skal gi forbipasserende et bilde av butikkens varer og miljø Den beste salgseksponeringsplassen i vinduet, er vanlgvis område i midten , men utstilling kan forskyves noe avhengig av butikkens plassering og hvilken retning kundene kommer fra. Hold vindusrute, -karm og eksponeringsplass ren og representativ. La kundene se det viktigste produktet på den beste eksponeringsplassen, fortsett så utover mot sidene. Unngå, flate uoversikte lige oppstillinger. Sett varer gjeme opp på for eksempel podier. Forsøk å få liv og bevegelse inn i utstillingen. Hvis butikken har flere vinduer bør den være gjennomgående linje i eksponeringen, tenk på det selgende helhetsinntrykk. Følg opp vindusaktiviteten med plakater og varenes salgsplass inne i butikken.

Velkommen til Oslo

Arrangementkomiteen i Oslo

Baker og Konditorlaug har i lengre tid vært i arbeid for å legge forholdene til rette når landsmøtedeltageme er på plass i Oslo i juni.

De gleder seg til å møte dere og her har vi fornøyelsen å presentere denne positive gjengen.

Fra venstre Morten Fjære , Amt Hals, Morten Samson og Karl Petter Nordby. Foran ser vi den alltid blide og omgjengelige sekretær Nina Skjelbred.

Studieopphold i Danmark

Med stipend fra BKLF og andre nødvendige tilskudd dro Yngve Olsen fra A. Olsens Bakeri, Sunnhordland til Danmark for å videreutdanne seg. Han beretter at dette har vært en fin og lærerik opplevelse som han vil huske lenge og ha nytte av. Han berømmer skolens lærere og tilretteleggingen av oppholdet. Her er hans egen rapport til Landsforeningen i anledning oppholdet.

r Stad: Ringsted, Danmark

Tid/dato: Fag: 5 veker, veke 36-40 1989

Konditor

Kostnad: Kr. 6 150 , - +reisetur/retur

Her er klassen på utstilling på Metro

nederst til venstre.

Teknisk Skole Ringsted (TSR) er ein landsdekkande skole for Bakarar og Konditorar. Lærlingar i Danmark skal i løpet av dei 3 åra dei er i lære gå 4 ganger a 5 veker på skule på TSR. 4. gangen dei er på skule skal dei avlegga svennaprøve ved slutten av opphaldet. Kva som skal lages på svennastykket kan kandidatane sjølv bestemme Ved kvart opphald er det 50 prosent teori og 50 prosent praksis Kvart skuleopphald har forskjellige emner som skal gjennomgåast, med eit hovedemne som elevane arbeider I veke med, denne gangen var det: bryllupoppsats i glasur, alt som kaka blei pynta med var slik som me lagde i glasur.

Andre emner som me gjennomgjekk var:

- marsipanfigurer

- marsipanfrukter

- marsipansmørbrød

- kakaomaleri

- bryllupskakeoppsats

- overflødighetshorn -formkaker

- tørrkaker - wiener/butterdeig

Mitt opphald var saman med ein 2. klasse, dvs lærlingar som var der for 2 gang og har vært i lære frå I til 2 år. Det var også to lærlinger frå Norge som var på «gjesteopphald» samtidig. Under opphaldet hadde me 3 dager med bakeri.

Det var virkelig spennande og nyttig med eit slikt opphald, det var ein god del nytt og spesielle ting som ei ikkje får lært på norske skular, bl.a kan nevnast, «engelsk» bryllupskake, kakaomaleri, utstillingsroser i marsipan og masse anna arbeid i marsipan.

I Danmark lærer du ein ny måte å pynte kaker på med vekt på sjokoladesirklar og figurar av marsipan som var sjølvmodelerte. Dei hade ikkje dei vanlege sprøytegeleane som me har her i landet, men til gjengjeld så hadde dei mykje konditorfargar, det var svart, brun, blå, grønn , eggegul, sitrongul, rød, purpur-

rød og kvit. (Den som hadde hatt det her.)

I tilknytning tilskulen var det skuleinternat for personar som hadde lengre reise enn 1,5 timer til skulen. Ein kunne gå tørrskodd frå internatet til klasseromma. På internatet fekk me frokost, middag og aftensmat. Om kvelden var matsalen åpen mellom kl. 20 .00 go 2.00, då kunne me gå inn der og finna oss kaffi, kakao, te og kanskje nokre wienerbrød hvis bakarande hadde lagt det om dagen. Det var også en stor fjernsynsskjerm der som tok inn dei fleste kanalar. Det var ein populær samlingsplass der prciken gjekk flittig om erfaringer og historier frå faget.

På internatet var det fire TVstuer, bibliotek, solarium, bordtennisrom, biljardrom, treningsrom, vaskerom og eit diskotek som var åpent kvar mandag og torsdag, og bak internatet var det ein minigolfbane og ein fotballbane, så det var skikkelig velutstyrt der.

Samandrag

Kurset kostet kr. 6 150,- og varte i 5 veker , eg veit ikkje heilt om eg vil påstå at ein får kunskap igjen for alle pengene , men har en råd så bør ein reisa hvis det lar seg gjera, for det er alltid en del nytt å få med seg og ikkje minst så får ein utvikla kunnskapar, fantasi og inspirasjon til nye og spennandc ting. Hadde muligheten for meg å vøre med på eit opphald til, for 3. klassinger så ville eg med glede tatt ein tur til, for det ga absolutt meirsmak.

Utstillingsarheide i marsipan.

Kjøpesenter. Yngve Olsen

Vi hilser LANDSMØTET

Yrkesfagdager på Glemmen Videregående

Nylig ble det årvisse yrkesfagdagene avholdt på Glemmen Videregående Skole

Det var en bred faglig mønstring av alle skolens linjer.

Alle elever ved distriktets videregående skoler, ca 2500 ungdommer var invitert.

Baker- og konditorlinjen pre-

senterte seg på en glimrende måte. To forskjellige stands, den ene med konditorvarer og den andre med brødvarer viste et stort produktspekter.

Leder for bakerog konditorlinjen. Karl Johan Olsen kunne fortelle at det var ved siste skoleårs start 180 søkere til I Oelev-

plasser. På grunn av opptaksreglene i fylket, det er karakterene som legges til grunn. har kun jent e r blit tatt opp på linjene de siste 4- 5 år. Olsen mener regelverket bør endres slik at også bedre motiverte elever kunne ha anledning til å bli tatt opp.

I anledning åpen skole. var det også sendt invitasjon til Østfoldsammenslutningens medlemmer , me n bare to bakere møtte frem. « Her hadde skolen håpet på et skikkelig fagmøte» , avslutter Karl Johan Olsen.

rans

Gabriel Paillasson er en av Frankrikes aller størs te «s ukkerkunstnere » Han imponerte oss storlig under årets Europain-messe i Paris og han har på bakgrunn av sin 30 årige karriere som konditor utgill en bok som i seg selv er et stykke kunst. Vi lar en fransk anmelder beskrive bokens innhold. En bok som er rikt illustrert og som norske konditorer uten å kunne fransk kan dra nytte av.

Ho ve dm å let med delte verket. utenom det vakre og symbolske ved sukkerkomposisjoner. er først og fremst meddelelsen av e t budskap. For selv om Gabri e l PAILLASSON verken har oppfunnet konditorfaget eller sukker e t. og jeg føyer til - heldigvis - så har han ikke desto mindre v ist at det i et hvilket som helst h å ndverk er mulig for individ e t å ullrykke seg. Takket være t ek nikker. redskap og de s pes ie ll e materialer til de fors kj e lli ge aktiviteter. kan mennesk e t he r s ke over stoffet og kj e nne til dets indre. og er derfor i ,tand til å skape ved å la fantasien og tankene boltre seg i full frihet. H å ndv e rkeren blir således en kunstner. og trosser Rubic o n. reil og sleit ved å utføre gje nt ag ne oppgaver han har oppøvet gjennom læretiden. Han entrer s kapelsesverdenen. i de initi e rt es klasse Ved så ledes å v ise alle at enhver. på sitt eget niv å (og anledning). her takket være e ns yrke. kan være i s tand til å gi av seg selv.

Han øns ker å meddele ønsket om å handle å provosere skapelses-gnisten som ligger skjult i oss a lle og vekke til liv individets m edfød te talenter. For - å gi av seg se lv gjør at mennesket eksisterer - Er. P å delte stadiet

Arne W. Wisth

er det viktig ikke å sammenblande iboende enver og tillærte egenskaper. Tilførselen av elet vi har kunnet motta forblir fund a mentalt. men egne evner forblir det vesentligste. Al l form for till æ ring i ordets noble betydning støller seg forøvrig til disse to akser for å finne en balanse. Det er ved våre egne evner s innflytelse i løpet av en lang kontinuerlig overførsel av viten at menneskets utvikling realiseres se bare humaniseringen av våre sosiale systemer. Teknikken , fra den enkleste til den mest sofist ikert e. forblir og vil alltid være kun til tjeneste for mennesket. Når det så gjelder stoffet , rås toffet til alkymis-

tene. blir det mulig å herske over dette. å gjøre bruk av det. men betingelsen er å gå inn i det. kjenne det og bearbeide det etter dets egne regler. kort sagt. årespekteredet vi bør respektere. det og de som er rundt oss. især alt levende og dets omgivelser. naturen. Hvis man overdriver: ingen ville finne på å behandle en treplanke med et oksidan t lodderør for å gjøre den bøyet.

Hvilken belønning ville det ikke være for denne mannen. halvveis i sin karriere. etter tredve års virke. konkurranse og kamp for markedsføringen av dette yrket som er ham så kjært. om denne boken ble anerkjent: ville elet ikke va:re et utgang~punkt for enda mer skapelse. Han ville kunne regne seg på nivå med mestrene.

Jacques HANCH/N