Ni kommer det aromatiske og rustikke brodet Pain Paillasse til Norge. Et hindverk konsept med utallige muligheter. Brodene har lang modningstid, fantastisk lukt, spro skorpe og har blitt populart i hele Europa. Bli en sertifisert Pain Paillasse baker - vi larer deg hemmeligheten slik at du kan fylle salgsdisken med 6.rets store nyhet. For mer informasjon ta kontakt med din salgsrepresentant
fan Rode: Tlf:913 91492
Augon Hellk6s:Tll: 928'45 803
Kristian Grdnvall:Tlf: 908 0l 058
NABONYTT
Nyheter fra vAre naboland.... 3
SMANYTT
SmA nyheter fra bransjen 7
TEDER BKIF
Store muligheter
BRODSKATAEN
Ny beregningsmodell 10
AANERUD BAKERI Smart ansettelse 12 5L g GRUPPE. 1*," ARBE|D
Slik jobber Din Bakers PU-gruppe med prod u ktutv ikl ing fo r fel lesskapet.
OBK har gjennomfsft sin Arlige sporreundersokelse om hotdninger tit brad og korn.
Nofima-forsker Diana Lindberg har kartlagt mengden av restr{stoff fra norsk landbruk.
NYE TILSYN
Kontroll pA melstovet
DIN BAKER
Felles produktutvikling t6
NYTT NETTVERK
Ni bedrifter er klare. .,,20
ROROSMAT
Inkluderer bakerier
NYE INNOVASJONER
Fra hele verden..........
kjenne kunden RESTRASTOFF
Bradskalaen fdr nytt design og ny beregningsmodell fra og med april 2018.
I denne utgaven har vi fokus pd innovaqon og produktutvikling, kanskje noe av det aller viktigste for at vdr bransje skal hevde seg fremover, Sett uutenfra, kan det synes som at det ikke alltid har vart baker- og konditorbranqen som har vart driverne av innovasjon og nye produkter, men "innovasjonslysten, har blomstret opp n6r naringen har vert truet av andre aktorer som ville ha en del av kaka.
Et eksempel er kaffe der de tradisjonelle bakeriene hadde 6n type traktekaffe alt for lenge, Det var forst da kaffebarene blomstret opp at de fleste i vAr bransje ble tvunget til innovasjon og forandring, Det samme kan sies om importen. Jeg snakket med Remi Goulignac i United Bakeries for noen 6r tilbake. Han sa importerte produkter har bidratt sterkt til innovasjon i bransjen i Norge, 0g han har helt rett Uten importen hadde nok utvalget vart annerledes.
Det samme har delvis skjedd i brodhyllene, Der har det vart en formidabel utvikling de siste 6rene, En god del av denne innovasjonen har vart krevd fra dagligvareaktorene, Dette har vart sA viktig
at dagligvarekjedene selv har (opt opp flere bakerier.
De siste Arene har innovasjon og produktutvikling fitt et helt annet fokus i bransjen og stadig flere bruker store ressurser pA A bAde forbedre eksisterende produkter, lansere nye og A optimalisere drift og produks.lon, I et bakeriutsalg er ogsA innredning og miljo en del av dette bildet Det er veldig gledelig at vi har fitt stadig flere aktorer som har blitt flinke til i innovere. A drive innovasjon og produktutvikling kan ikke gjores i et skippertak Dette vil ikke gA over Det vil derimot kreve mer og mer i 6rene som kommer. Fra alle og pi alle felter.
lVen de som er med, de har store muligheter, Vi er heldige som er i en bransje med produkter som fremtidens forbrukere vil ha,
PRISER 2017
BKLF MEDLEMIVIER
BEDRIFTSKUNDER
BEDRIFTSKUNDER UTLAND
BEDBIFTSKUNDER
BEDRIFTSKUNDER UTLAND
PRIVATE
PRIVATE UTLAND
HONNOR/STUDENT
PROVEABONN EIVIENT
1. flrsabonnement
l. irsabonnement
1. flrsabonnement
1. ekslra 6rsabonnement
1. ekslra Arsabonnement
1. Srsabonnement
1. flrsabonnement
1. flrsabonnement
Prsveabonnement 3 utgaver
inkl. i medlemskontingent kr 1195,kr 1245,kr 850,-
kr 1050,-
kr 850,-
kr 900,-
kr 850,Gratis
Nr 4 2011.110 irgang N4agaslfelgsLrt Norge UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) v/ Gunnar Bakke P0stlr0ks 5412 l\,4ajorstuef 0305 0s 0
Besoksadresse: l\,4 ddelthunsgt 2/ 0368 Oslo
Telefon: 23 08 87 00 I Telelaks: 23 0B B/ 1 0 rmaDost@baker r0
ReOafSJ0t'tSRAD:nxe Br!f(UesdenlBKLF) GunfarBakke (dagig ed""rBKLl-l Otli]bjorf Roksvarg (redaktor) Hennrr0 So berg (Dyfalec) N.4orlef Andersef (Al rrenla). He d Eeck (Borltuf d vg sko e) WencheAele Hegernak (Nolima)
REDAKSJoN/ANN0NSESALG: Vest V nd N4ed a AS. Averoy,/eien 34. 6530 Averoy
Telefon:ll 5l 3,1 /0 post@vestvrnd no
RedaKor:Oddblorn Boksvaag 906 22 1 58 Oddbjorn@vestvrfd f0
Grafiskdesign 0g produksjon: VeslV nd lvedicAS M,Mrw vestvnd.no
Forsidefotograf: Bridor de Frafce
Facebook: Fi]cebook ,lO/bakerogkofd tor I Twitter: @baker0gkondilor
ssN 0803 2s3x
Trykk: Fiisa Trykker AS
Kgbenhavn-arrangementet "Kagens Dag' har 2)-drsiubileum 3- mai i Ar-
Tekst: Hanne Muia Westerenet skal Kobenhavn bagerlaug feire med et brak av en jubileumsfest - pi
HELE Ridhusplassen, slriver Bager
& Konditor. Ifolge bladet er Kakens Dag <bransjens mest populere tiltak siden glasur pi kanelsnurrer''
Dagen ble skapti 1997 med davrrende oldermand Leif Gram Hansen i spissen. Pi Kakens Dag sdller lokale bakere og konditorer med opp mot 50 000 kaker, som nytes av alle dem som kjoper billett til arrangementet. Hele inntekten gir til danskenes barnekreftforening. De siste irene har Kakens Dag spredt seg til fere danske byer, deriblant Aarhus, Odense og
Aalborg. Til 2O-irsdagen for arrangementet i Kobenhavn er det lagt ut 1600 billetter for salg. - Kobenhavn var forst ute med Kakens Dag, og nir vi ni har jubileum, skal det selvfolgelig skje noe ekstraordinrrt. Si vi frller hele Ridhusplassen med telt, og inviterer dobbelt si mange gjester som ellers. Derfor inviterer vi ogsi kollegene vire pi resten av Sjrlland til i bli med pi feiringen, sier oldermand Erik Ellitsgaard til Bager & Konditor.
En undersokelse som United Minds har gjort pi oppdrag for det svenske Brodinstitutet viser at 1 av 4 svensker begrenser matinntaket sitt uten i ha noen form for intoleranse. Selv om bare 15 prosent av befolkningen har allergier og intoleranset velger 4 1 prosent likevel ikjope produkter som er uten laktose, sukker, gluten eller tilsetningsstofFer. Det skriver bladet Brrid.
"IVACKAN, Det tradisjonelle smorbrsdet har lange tradisjoner i Sverige. I dagens moderne nmacka, er brodet en plattform som utgjor rundt 20 prosent av miltidet, mens resten er piJegg av ulike slag, skriver bladet Brrid.
Som medlem i NHO Mat og Drikke kan du og din bedrift nyte godt av mengder av kompetanse, ekspertise og fordeler.
VAre dyktige advokater kjenner din bransje og gir medlemsbedrifter rAd og juridisk bistand.
Tienger du hjelp? lkke nol med a ta kontakt!
Ring advokattelefonen:
+47 23 0B 86 99
eller send en epost til advokat@nhomd. no
TRONDHEIMSLAG TIL TOPPS I TINE MATCUP
I knivskarp konkurranse med fire andre lag, var det til slutt Team \4-M fra Strinda videregiende skole i Tiondheim som gikk av med seieren i TINE MatCup 2017. Dette er et av irets hoydepunkter for landets kokk- og servitorelever.
Gjennom konkurransen flr de bryne seg pi utfordrende oppgaver som gir naring til drommen om i ni helt til topps innenfor matfaget.
7. mars lanserte fire statsrider en ny handlingsplan for bedre kosthold. Planen gjelder for perioden 20 1 7 dl2021og inneholder tiltak for i fremme miltidsglede, sunt kosthold og barekraft.
-KREVENDTAAPUE BAKERI I NESBYEN
I forbindelse med prosjektet nNesf ellene til sentrum, er etablering av et bakeri lansert som en id6 for i gjore Nesbyen mer attraktiv. United Bakeries-griinder
Remi Goulignac, som ogsi er hytteeier i Nesfellet, understreket pi et frokostmote at det vil vare krevende i ipne et bakeri i Nesbyen. Det skriver Hallingdolen. Men Goulignac var heller ikke i wil om at et hindverksbakeri vil bery mye for Nesbyen sentrum.
GARDSBAKERI MED NYKAIE
Eidum Girdsbakeri i Linke i Stjordal har uwidet arealene, og ni stir en fott ny kalt klar til kundene, melder Stjordals-Nytt pi nett.
- Vi fir med den nye kafden mulighet til i servere kaffe og spisende her pi bakeriet i ipningstiden, sier innehaver Solvir Lillemo Reinsberg.
Sammen med pismurt nybakt surdeigsbrod, stir kaffepinner, kornkjeks, speltknekkebrod og muffins pi menyen.
BOKAKTUELLBLOGGER
Konditor Elin Vatnar Nilsen, som til daglig driver bakebloggen krem.no, er denne vi.ren aktuell med bakeboken uAlle kan bakekonditorens beste oppskrifterr.
Pi Facebook-siden sin skriver hun at boken inneholder grunnleggende oppskrifter med grundige fremgangsmiter pi for eksempel marengs, sukkerbrsd, vaniljekrem, mordeig og gjerdeig. Totalt over 60 oppskrifter, hvorav 20 er favoritter fra bloggen.
Innimellom har Nilsen sneket inn faktasider om egg, mel, smor og andre viktige rivarer. I tillegg har hun krydret den med personlige historier fra barndom og bakeriJiv piJessheim.
Boken lanseres piJessheim storsenrer 20. april.
SENGEN OG GROW BROD
Hva savner nordmenn pi reise i utlandet mest? A sove i sin egen seng - samt grovt brod, melderABC Nyheter. Det erTicket Feriereiser som stir bak undersokelsen.
I 20 1 6 ble det solgt 1 596 439 boller pi Espa Servicesenter (Bolleland) ved E6 og Mjosa, melder db.no. En grov bollerype med tranebrr er srrlig popular hos damene, mens sjokoladebollen selger mest totalt. Bolleland selger ogsi lokalmat som spekemat, pultost, geitost fra Loten og honning fra en produsent i Tiogstad. Bedriften har 4 I ansatte og omsatte i lor for 90,4 millioner kroner.
Fordi vegantrenden er sterkt okende i Norge, har Deli de Luca lansert en 100 prosent gronn veganburger som et alternativ til den tradisjonelle hamburgeren.
Veganburgeren bestir av en burgerpuck laget av hveteprotein og et hamburgerbrod uten melk, smor og egg. Tilbehoret bestir av salat, rsdlsk, syltet agurk, soyamelk-basert majones, BBQ-saus uten honning og skivet cheddar-sryle; et melkefritt dternativ til ost.
Fem ir etter at restauranten Charles & De ipnet bakeri og konditori i Langgaten i Sandnes, legges driften ned. Det melder Sandnesposten. Stavangerbakeriet Kanelsnurren overtar lokalene, si det blir fortsatt bakeri med en link til Charles Tjessem der. Kanelsnurren ble nemlig ogsi startet avT.iessem i sin tid. Foto: Brodogkorn.no
9. mai arrangerer Nofima kurset nOkologisk bakekurs - Sotbakst en verden av fristelserr. Dette er et praktisk kurs i baking med spennende sote bakverk, bruk av lokale melsorter og ulike prosesser. Kurset vil danne grunnlag for storre forstielse av bakeprosessen og hva som er mulig i f} til med ulike metoder og forstiLelse av de rivarene vi bruker. Her fhr du kre mer om wienerbakst/ laminerte deiger, hvetedeig, brioche og scones. Kursansvarlig er Andr6 Lovaas. Pimelding innen 25. april til deltaker.no.
EFFEKTTVEANNELISE
Anne Lise Tharaldsen startet Skog Helokologisk Bakerverksted for tre ir siden, og ni er produksjonen allerede oppe i flere hundre brod i uka, skriver Eikerbladet. Tharaldsen er utdannet konditor og hun baker alle brodene helt selv. Men ni har hun skaffet seg hjelp til salgsarbeidet, skriver avisen.
KNEKKEBROD MEDTARX
NTNU-studentene Maria Elvemo, Alexander Ugland og Daniel Megird mener nordmenn bor spise mer tare. De har derfor laget et knekkebrod av fire kornsorter og tare.
- Vi bruker tare som erstatning for salt. Knekkebrodet smaker ikke tare og vi savner ikke saltet, forteller studentene til Un iversi tetsavisa.
Thre inneholder ogsi salt, men ved i erstatte salt med tare reduseres bruken av natriumklorid med 40 Prosent.
29. mars inviterte Norsk Kaffeinformasjon og Fairtrade Norge dl en konferanse om utfordringene som kafFeverdenen ster ovenfor. PiL grunn av klimaendringene vil halvparten av dagens kaffeproduserende omrider vare uegnet for kaffeproduksjon i 2050. Samtidig oker ettersporselen etter kaffe globalt.
lVange bedrifter i bransjen viser stor grad av innovasjon og er dyktige pA produktutvikling. Bedrifter i baker- og konditorbransjen er i en unik posisjon nAr det gjelder muligheter til A daglig utvikle nye produkter fra r6vare til ferdig produkt, med nye smaker og design baserl pA kunnskap og dyktig hAndverk.
Daglig produktutvikling
Bakerbransjen er unik med sin daglige ferskvare. Foruten avisbransjen som produserer daglige nyheter, er det fl andre brans.jer som skaper alle produktene fra grunnen av i produksjonen hver eneste dag. Dette gir unike muligheter for bedriftene i bransjen. Mindre bakeri har hver dag en unik mulighet til iL produsere nye produkter og eksperimentere med nye smaker og utforminger. Det er ofte kort vei fra id6en treffer baker- eller konditormesteren til produktet er produsert. Har bedriften egne utsalg kan produktet ligge tilgjengelig i disken umiddelbart. Dette skaper unike muligheter innen daglig produktuwikling for vir bransje.
Kunnskap om fortiden kan vare fremtiden
Mange av produktnyhetene de siste irene har kommet fra gamle tradisjonsmetoder og gamle teknikker, for i fremskape nye gode produkter med unike egenskaper. Baking med surdeig, gjerne okologisk eller med norske kornsorter, lange hviletider med lite eller uten gjrr, gjerne bakt i vedfrrt ovn og servert rykende ferske. Dette har skapt suksess flere steder i landet.
Det i gi tilbake i faghistoriene for i se hva viLre forfedre gjorde med faget kan vare nyttig. Kanskje ligger noe av mulighetene i fremtiden i det i ta tilbake gamle teknikker og metoder fra fortiden. Solid hindverk og ekte rivarer gir en unik opplevelse og har blitt en okende trend.
Det gronne skifte
Vir bransje kan piberope seg en fremtid i det gronne skifte. For det forste vil plantekost som korn og mel v&re mer brrekraftig i spise enn kjott. Dette blir fere og flere oppmerksom pi. Brod er derfor svart klimavennlig og sunt i spise i tillegg til i vare godt. Megatrender viser at vegetarbolgen er pi full vei inn i markedet. Dette gir ogsi store muligheter for vir bransje. Mange bakeri er utrustet med utstyret som trengs i produksjonen for i produsere all verdens vegetarprodukter. Hvem har sagt at det er kjottbransjen eller gronnsakbransjen som skal produsere "vegetarkjott" til vegetarburger? Det kan like gjerne vrre vir bransje som ser denne muligheten. Kunsten er hele tiden i tenke nytt og torre i tenke utenfor den tradisjonelle boksen.
Gode rivarer og dyktige fagfolk
Nysgjerrige og dyktige fagfolk etterspor stadig mer unike rivarer, og prover ut teknikker og metoder for i skape spennende produkter. Innovasjon og produktuwikling i bedriftene blir viktig i fremtiden om man skal mote den nysgjerrige kunden som onsker seg unike produkter. Det er da viktig i ha tilgang til unike ri.varer og flinke fagfolk som kan bearbeide rivarene slik at det skapes nye produkter. I tillegg blir konseptuwikling og service viktig for at kunden skal opplever en ekstra X-faktor ved i besoke bakeriet, fl lyst til i kjope varene og ikke minst i komme tilbake. Mulighetene for innovasjon og produktuwikling for bransjen er mange, det er bare i sette i gang.
Gunnar Bakke Baker og konditorbransjens Landsforening
{4\\Kara*' ,,IS
.9
Sjelden harvi gledet oss sa mye til et nytt hr - ogsammen skal vi skape de gode iskremopplevelsene. Vi lanserer syv spennende kuleisnyheter, og har utviklet nye og trendy serveringskonsepter rundt tema iskrem og bakverk, som bade skaper verdier og mange gode @yeblikk! Bli inspirert pi vire nye nettsider hennig-olsen.no/proff
Brsdskalaen skal endres og fA ny beregningsmodell. Endringene trer i kraft i april 2018.
Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen
Brodskalaen er bransjens mite i fortelle forbruker om grovhetsniviet i brodet. Det har tidvis vart en del kritikk om
forstielsen av.beregningen pi skalaen. Ni har bransjen, sammen med Forbrukerridet, Mattilsynet og Helsedirektoratet, funnet en mer rydelig mite i presentere brodets grovhet pi.
Storre presisjon
- Vi har hatt en intern prosess med en arbeidsgruppe og styret i BKLF, samt hatt moter med etater som kan bidra og som har meninger
\
)
om hvordan en brodskala b @r v&te. Ni har vi sammen funnet en modell for i synligg;'ore grovheten, som vil glareverktoyet enda mer oversiktelig for forbruker, forteller Gunnar Bakke, daglig leder i BKLF.
Nytt design
Den nye brodskalaen har {ttt et nytt grafisk design hvor det vektlegges i storre grad i forklare logisk om grovhet i produktet. I korte trekk vil den nye skalaen vise grovhet i fire diagrammer som for, men 0-4 prosent vil f ernes, siden dette
ikke ansees som grovt.
Da vil kakediagrammet vise 5-25 prosent,2650 prosent, 51-75 prosent og76-100 prosent grovhet. Beregningsmodellen blir som i dag.
- Under kakediagrammet vil det bli satt en linje hvor det skal oppgis noyaktig grovhet i prosent pi produktet. Er det 56 prosent grovhet, si kommer bide kategori og noyaktig prosent rydelig frem ni, sier Bakke.
De nye endringene vil gjelde fra 1 april 2018.
UNIBAK - tedende leverandor tit Bakeribransjen i Norge +++ ***
Riktig elting er avgjorende for et godt sluttprodukt. Diosna leverer alltid og er et selvfOlgelig valg for meg.
Diosna har vert en ledende leverand @r av eltemaskiner i over 100 5r. Eltekrokene er hindsmidde til hver gryte for maksimal tilpassning. Onsker du suksess - er Diosna en meget god start. Tysk kvalitet pi sitt beste!
oss idag pa telefon 67 07 30 00 eller www.unibak.no
Aanerud Bakeri pA Arnes er synonymt med hdndverk og kvalitet. hlen ndr det noen ganger ger fift trAtt, er det godt e ha en turbo d koble inn.
Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
Pi Aanerud Bakeri er man besatt av produktkvalitet. Egg skal knekkes og krem skal piskes. Ferdig eggmasse og krembliser er forbudt. Det blir ikke det samme, sier eier Andreas Aanerud, f erde generasjons konditor pi Arnes.
Andreas overtok den snartgT ir gamle familiedrevne bedriften pi Arnes i Akershus for tre ir siden. Her holder han alle tradisjoner ved like, slik som oldefaren gjorde og alle etter han. Men det er noen forskjeller pi i drive bedrift i dag og for snart I 00 ir siden. Andreas jobber og jobber, wiholder pi kvalitet i alle ledd, starter nye prosjekter, stir opp tidlig, fir vondt i ryggen og har liksom ikke hodet riktig over krembollen, for i bruke et faguttrykk.
12l-a +r & t<rrLlIrr
Andreas har rett og slett for mye i gjore og for lite tid. Midr oppe i det hele ipnet han opp er nytt bakeri og utsalg pi Jessheim Storsentet men starten blir ikke slik han onsker.
Si kommer han i kontakt med turbo-Heidi. Tirrbo er bare et tullenavn, for Heidi heter Heidi Aasli og hun bor like i narheten avArnes. Hun har pendlet til Oslo i mange ir som markedssjef i Nikita Hair, en landsdekkende frisorkjede med 130 salonger. Hun er en engasjert dame og vant til i sti pi. Derav kallenavnet.
Heidi er trebarnsmor og lei av lange dager med pendling og onsker seg en lokal jobb som er interessant og hvor hun flr brukt kompetansen
sin. Da hun fir se butikken til Andreas pi Jessheim, tenker hun at dette er noe for meg i rydde opp i.
- Butikken var si trist, den var ikke Aanerud verdig slik jeg husket det fra min barndom pi Arnes. Uryddig og dirlig vareplassering, dirlig disklosning og for lite varer, dessuten var det nesten ikke kunder der, forteller Heidi.
Hun tar kontakt med Andreas og sier hun gjerne vil bisti med sin kompetanse, som errer litt wil, ansetter Heidi.
Bra trekk
- Det er det smarteste jeg har gjort pi lang tid. Heidi er der hvor jeg ikke er i bedriften. Hun har tatt et vanvittig grep pi alt jeg ikke si og som
4. rvh varetrykk i diskene har verl en av ulai'nastis fanesaker' Disken i utsalget pd iii"t nu feft en sotid oppgradering pe anhil varer.
o. Andreas Aanerud og Heidi Aasli' Eier og 'iag1g bae, i,aanerud Bakeri har manqe pbner fremover'
e. t ane Annett Gulbrandsen gar fra luka og "iailer au ena'eas' Adena Aanerud star pd Lifxxtia* og tar imot varer fra bakeriet' b Heqe Hermansen Grondalen med niinOiaget pynt tit konditorvarene i Aanerud Bakeri.
ikke funket. Hun har blant annet ansarr mange nye dyktige fagfolk bide i produksjon og utsalg, som var en viktig faktor for i komme opp i fart, forteller Andreas.
Det forste Heidi gjorde i Aanerud var i rydde opp i butikken piJessheim Storsenter. Disken ble bygget om, mer varer og generell oppfriskning, pluss en haug med detaljer. Mye ble endret for lire Penger.
- Min sryrke etter mange ir i detaljhandelen er i optimalisere butikk-konsepter. Jeg kan varehandel, vareplassering og kunder. Jeg ville ha inn lim folelser i butikken piJessheim slik ar der ble er godt sted i vere. Varetrykk ogvariasjon i produksortimenr er viktig og jeg ville ha et sted hvor kunden kommer rnn og tenker; her var det mye jeg vil ha, jeg mi nok
komme tilbake flere ganger for i fh smakt alt. Det mi kunne sies at Heidi har lykkes med sine grep piJessheim, omsetning er opp over 100 prosent pi ett iLr.
Rolige endringer pi Arnes
- Etter jeg var fornoyd med uaalget pi Jessheim, var det tid for i ta en titt pi bakeri og utsalg her pi A,rnes. Dette er jo et tradisjonsrikt konditorutsalg som mange piA.rnes har et dypt forhold til. Helt annerledes enn et kiopesenter, si jeg miLtte vrre forsikdg for i ikke endre for mye og dermed endre folks oppfaming av Aanerud, forteller Heidi. Smi endringer i utsalget gjores, varer finner veien opp pi disken, mer varer og variasjon i disken. En generell synliggjoring av alt det gode man kan fl
kjopt. Vegger ble malt lyse og ny og riktig belysning henges over disken. En stoppeffekt er det Heidi er pi jakt etter.
Og stoppeffekt er det. Disken bugner av fristelser.
- Hun har tatt mange gode og riktige grep. Vi har hatt en omsetningsoking pi cirka en million siste ir her pi Arnes, forteller en fornoyd Andreas Aanerud.
Er fut noe iglen ,i gjorefor Heidi i Aanm.rd nd da?
- Hehe,.iada. Heidi blir. Vi har masse planer fremover, blant annet skal det bygges ny'tt konditori, det er alt for trangt i dag. Mange kunder her pi A,rnes etterspor fere sitteplasser i butikken og det skal vi jobbe med i neste omgang, nir det nye konditoriet er pi plass, sier Andreas.
-Vi er fremtidsoptimister som vil mye. Ni gir vi inn i en spennende dd med nytt konditori. Det er masse som skal gjores og vi har veldig troen pi konseptet virt, sier Heidi.
- Vi trenger ogsi en ny baker. Kan du skrive det? Vi vil ha inn en person som er god pi surdeig og tradisjonelle bakervarer. Kanskje noen leser saken og tenker, det hadde vert et spennende sted i jobbe, sier Andreas.
I lapet av 2017 vil Arbeidstilsynet gjennomfare tilsyn i bakerier med fokus pA melstoveksponering.
Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
AIle bakerier som hadde Arbeidstilsynet pi besok i 2009-10 og som fikk mangler eller feil pipekt, vil i lopet av 2017 fi et nytt besok. BKLF anbefaler alle bakerier i gi gjennom rutiner for i redusere eksponeringen av melstov.
- Arbeidstilsynet bekrefter at oppfolgingstilsyn av alle bakerier som fikk en feil i forrige runde vil gjennomfores i2017.
I BKLF er vi opptatt av ri hjelpe bedriftene til i holde fokus pi godt HMS-arbeid, blant annet ved i utarbeide sjekkliste med tiltak for i redusere melstoveksponering i bakeriene. Se etter informasjon pi www.bakerkonditor.no for i. vare forberedt for tilsyner kommer, oppfordrer Gunnar Bakke i BKLF.
melstov gir bedre arbeidsmiljo, mindre sykefraver og hoyere lonnsomhet for bedriftene.
5a
Se pA bakerkonditor.no for & vere forberedt.
Gunnar Bakke Daglig leder i BKLF
Hent frem den gamle rapporten
- Jeg oppfordrer alle til i hente frem rapportene fra forrige tilsyn for i sjekke at alt er ok. Hvis det ble rapportert mangler, si sjekk om disse er rettet. Det er jo bedriftenes eget ansvar at alle regler blir fulgt og at HMS blir tatt pi alvoq si ved usikkerhet se pi vire sjekklister, sier Bakke.
Holdning
Bakke mener at losningen pi problematikken forst og fremst gir pi holdning og ikke nodvendigvis i mye nytt utsryr.
- Melstoveksponering mi sees i et helseog miljoperspektiv og jeg tror det er riktige holdninger som kan minimere problemet, sier Bakke.
EN AV TI FAR MELATLERGI
Melstsv kan forirsake lufweissykdommer, allergi, samt eksem og andre plager. Man vet at en av ti bakere uwikler melallergi og at bakeriansatte har 2-3 ganger storre sjanse for i uwikle astma enn resten av befolkningen. I 2009-10 ble245 bakerier pi landsbasis besskt av arbeidstilsynet og nir skal oppfolgingstilsynene snart starte.
Mange av medlemmene i Din Baker er smA bakerier som ofte ikke har ressurser til A drive produktutvikling pA egenhAnd, Der-for opprettet kjeden en egen PU-gruppe med et mAl om A mate den sterke [<onkurransen med nye og spennende produkter utviklet sentralt.
Telst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen et er to ir siden PU-gruppa i Din Baker si dagens ly.. ErkJennelsen av ikke i ha nok ressurser til i drive god produktuwikling pi
egenhind var ikke ny og medlemmene onsket i ta grep. Gruppa bestir i dag av erfarne folk fra medlemsbedriftene med bide baker- og konditorbakgrunn. De skal vare idd-generatorer for alle andre medlemmer og skal, i samarbeid med leverandorer, komme opp med ideer og produkter i trid med rivarenyheter og trender.
Metoden som brukes er i uwikle produkter som kan justeres noe. Det enkelte bakeri kan slik ferdigstille produktet pA sin egen mite og dermed skape eierskap og lage sin egen lokale
Optimaliserer
- Vi optimaliserer konseptet og produktene frem til produksjon og salg. Vi mener selv at dette arbeidet er et meget godt tilbud for medlemmer i Din Baker og vi hiper at enda flere vil bruke det vi lanserer, forteller Skoglund.
Direktoren tror mange bakerier er redd de fir et "samlebi.ndsprodukt" hvis de bruker det PUgruppa kommer frem til.
- Det er de siste, lokale justeringene som skal skape variasjonen i produktene. Det er her det enkelte bakeriet kan skinne og ta ut det siste av bakervarene og tilpasse det til egen kundegruppe, forteller Skoglund.
Nye produkter er viktig, men i folge direktoren
vri. hvis de skulle onske Det 6 mestfe et nytt er gjennomforingen og derte produkt og finne en Oass i ;il:l"][,i;."''"*'n av dem Tid og gjennomforing eksisterende Sortiment er - Det i mesrre er nyrr -Tid er det de fleste like Vik|g SOm Selve produkt og finne en plass
Ulmlif:H.. produktet i eksisterende sortiment er like vikrig som selve alt og dermed blir det Vidar Skosstund produktet. Nir PU-gruppa sjelden tid i uwikle nye lanserer et nytt konsept, er produkter. PU-gruppa det nok mange som tenker skal vrre en driver for at vire medlemsbedrifter at dette blir for vanskelig. Men skal man ha et kan lansere nye produkter, nye konsepter og variert uwalg for alle, si mi man henge med, sier vtre up-to-date pi trender i bransjen, sier Skoglund.
administrerende direktor i Din Baker, Vidar Skoglund.
- Gjennom uwiklingen i prosjektgruppen gjor vi konseptet ferdig til bruk, men sikrer samtidig at det er enkelt i lage sin egen lokale vri pi produktet. Det er viktig for de lokale bakerne i fremsti med sitt eget preg og identiter pi det de leverer, og derfor mi konseptene ogsi ha rom for den lokale tilpasningen, forteller Skoglund.
Varer for alle
- Huor uiktig er produktutuihling i baheruaresehtoren?
- Det er svrrt viktig i uwikle nye produkter. Vi mi tilby det folk vil ha for i henge med i gamet, enkelt og greit. Vi har jo noen som sier at det er brod laget pi de gamle oppskriftene som selger best, si de har ikke behov for nye produkter. Men her er det viktig iL skille snorr og bart; man
PU-gruppa i Din Baker har sd langt lansert fire produkter/konsepter for sine medlemmer,
1: "Godt uten gluten". Uwiklet sammen med Idun. En del medlemmer kjorer dette i dag og har hatt stor suksess.
2: "Havre og gulrotbrod". Uwiklet sammen med Norgesmollene. Her er det Iagt vekt pi sunne ingredienser, hvor bide havre og gulrot er sunt. Selger godt hos de som har tatt det inn i sortimentet.
3: "Rug og byggbakervarer". Sunne produkter som er baserte pi finske metoder.
4: "Kransekake-gavepakning". Din Baker onsket i blise nytt liv i kransekaken da markedet har vart dirlig grunnet lavpris og dirlig kvalitet. Ideen var en kurv med forskjellige konditorvarer som marsipan og konfekt, samt kransekake pyntet med for eksempel s.iokolade for i skille seg ut.
1: Havre og gulrotbrod var det forste produktet PUgruppa utviklet. Flere bakerier har laget dette brodet og Bakehuset Nord Norge har hatt stor suksess med akkurat dette produktet. (Foto: Bakehuset NordNorge)
2: lvlajas Bakeri og Kaffebar i Larvik har produsert og solgt mye av glutenfrie produkter. Her et glutenfritt brod. (Foto: lvlajas Bakeri)
3: Gavepakning omfavnet av kransekake. Bakeriene kan variere hva de legger inn i kransekakeringene avhengig av sesong og rdvarer.
4: Finsk rug. Bakeriene kan justere pit produktene for d skape sin egen signatur pit produktene. Bakeriet Spro selger rugbrod baserl pd PU-gruppas produkter (Foto: Bakeriet Spro)
skal ikke tukle med grunnfundamentet i noe som selger bra, men det er mange forskjellige kundegrupper og de har ofte forskjellige preferanser. Hvis man ikke tilpasser seg det kunden etterspor, si vil man forvitre raskt i dagens marked. Kundene er ikke spesielt lojale, de vil bruke penger der de finner det de liker.
Skoglund mener at produktuwikling har flere aspekter enn bare i komme med helt nye produkter.
- Optimalisering og fornying av eksisterende produkter er ogsi uwikling. Det kommer nye krav fra kundene som kanskje vil ha det gamle, gode brodet, men uten det ene eller det andre. Her mi bransjen henge med og tilby det som ettersporres.
Okt betalingsvilje
Med okt betalingsvilje kommer ogsi hoyere krav. I 2017 vet mange kunder mye om hva de vil ha. - Vi ser at kunder er villig til i betale mer for produkter de onsker seg og som er viktige for dem. Helse og ernering er et eksempel pi det. Fir den helsebevisste kunden et sunt brod med god smak, ja si kjoper de det. Men hvis ikke bakeren kan tilby dette brodet si gir omsetningen et annet sted. Derfor mi vi i Din Baker hele tiden vaere bevisste pi trender ogyerc villig til uwikling og endring, sier Skoglund. Ogsi andre deler av driften bor gi under produktuwikling, mener Skoglund. Som for eksempel hva man selger i utsalgene. Storre uwalg av kvalitetsvarer og kaffe. Kanskje salg av kvalitetspilegg kan vare med i trekke kunder inn.
- Ni som fxrre ogfxrre av vire medlemmer kan lene seg pi levering dl dagligvare mi vi uwikle vire egne utsalg slik at kundene kommer dit. Dette er ogsi produkruwikling. Vi mi se etter mulighetene og jeg tror mange har mye potensial i egen butikk. Altsi i se pi innrammingen av produktene som like viktig som selve produktet, avslutter Skoglund.
18 lE:i;r-.r ii i':,--rr!l:ar.
BAKERIegKAFFEBAR
Ni baker- og konditorbedrifter skal delta ien prosess som tvinger dem til b\de innovasjon og produktutvikling.
Tekstr Hanne Milia !(/esteren
et vil bli stadig toffere i vere litt bakeri, litt butikk og litt serveringssted, slo konsulentselskapet Menon fast i sin mulighetsanalyse for baker- og konditorbransjen i for. For i lykkes i fremtiden mi aktorene bestemme seg for hvor de horer hjemme og investere i kompetansen som kreves for i vrre best i dette segmentet, konkluderte rapporren.
Ni er ni baker- og konditorbedrifter fra hele landet klare til i ta slike valg - sammen
- og med litt hjelp fra eksterne ridgivere. Startskuddet for prosessen .FRAM BakeriJakten pi muligheten gir 18. april i ir med bedriftsridgiver Vigdis Myhre Nasseth som prosjektleder. Hun forteller ar innovasion og produktuwikling blir to viktige rema gjennom den halvannet ir lange prosessen.
- De ni bedriftene som skal vare med, er alle i en litt vanskelig situasjon stsrrelsesmessig. De er for smi for de store dagligvarekjedene, men likevel for store til i regnes som smi hindverl.cbakerier. Derfor mi de ta noen viktige veivalg, hvor de er nsdt til i tenke n)'tt og annerledes, sier Myhre. Hun har satt opp et program som besti.r av totalt seks samlinger, inkludert en studiereise til San Fransisco. Milet er at bedriftene som deltar skal oppni okt konkurransekrafr og lonnsomhet. Dette skal de fi til gjennom blant annet erfaringsuwekslin g, faglig piS,ll fra eksterne foredragsholdere og70 timers veiledning med en egen bedriftsridgiver.
- Hver av bedriftene fir sin egen, noye
uwalgte, bedriftsridgiver, og dette er noe av det unike med FRAM. I tillegg er det en stor fordel at programmet er si utprovd. Over 5 000 norske bedrifter har vart igjennom FRAM siden etableringen i 1995, forteller Myhre.
Reiselivsbedrifter
For hun ble bedriftsridgiver jobbet Myhre selv i bide bakerier, restauranter og reiseliv. I FRAM-prosessen vil hun prove i fi baker- og konditorbedriftene til i se seg selv mer som reiselivsbedrifter enn industribedrift er.
- Jeg synes jo at veldig mange norske bakerier og konditorier tenker altfor tradisjonelt i miten de presenterer seg pi. Hvorfor skal norske bakerier vrre si kjedelige? Folk vil ha attraktive steder som byr pi opplevelse, sier hun. Myhre minner om at ingen egentlig trenger kaker, boller og pismurte rundsrykker. Vi oppsoker imidlertid bakerier fordi vi snsker i mste folk, slappe av eller oppleve noe.
Jeg synes jo at veldig mange norske bakerier og konditorier tenker altfor tradisjonelt i maten de presenterer seg pa.
Vigdis Nasseth Myhre- Hvert av bakeriene kan nok ferne si mye som halvparten av alle produktene sine. I stedet mi man torre ilofte frem noen signaturprodukter. Hvis alle bakeriene er kjent for ri ha den beste napoleonskaken, blir ingen av dem unike.
Det vil ogsi vare et vesentlig poeng i 6nne frem til nye distribusjonskanaler for produktene.
- Det finnes fakdsk en del alternative og gode salgskanaler, men de er ikke alltid si opplagte. Jeg vet for eksempel om en baker som selger brod gjennom et gartneri, og hva med i vurdere bensinstasjoner? Bollene og baguettene som selges der i dag er jo ikke mye i skryte av. Kanskje er vi modne for i fi gode kvalitetsprodukter fra ordentlige bakerier ogsi pi Circle K, spor Myhre.
Mer kundeorienterte
Det finnes faktisk en del altemative og gode salgskanaler; men de er ikke alltid sA opplagte.
- En del bakerier kunne vart tjent med i omdefinere seg selv fra et tradisjonelt bakeri med utsalg til et sted som folk kommer til fordi de onsker i' oppleve noe Kanskje mi de da snu litt om pi forretningsmodellen, sier hun. Baker- og konditorbedriftene som skal vrre med pi FRAM vil bli utfordret til i ta en klar posisjon i markedet.
- Det handler om i identifisere hvilke kunder de vil ni og hvilke behov de skal dekke. A r".. litt for alle, er en farlig strategi, sier Myhre.
Produktutvikling
I tillegg til konseptinnovasjon skal bedriftene jobbe med innovasjon pi produktsiden.
For gode kvalitetsprodukter mener hun at de feste norske bakerier har.
- Si nir vi skal besoke bakerier i San Fransisco, er det ikke for i lrre mer om selve bakingen. Det er den amerikanske tenkemiten rundt bakeridrift vi skal se nrrmere pi. Sammenlignet med norske bakeriet drar
amerikanerne kunderelasjonen mye lenger. Her blir kunden sett, han fir sporsmil om hvordan dagen har vert og lignende.
Prosjektlederen synes ellers at amerikanerne er mye flinkere enn oss pi i nstrsje opp, produktene sine.
- Og det er viktig med tanke pi sosiale medier som Instagram og Snapchat. Det er bilder som gjelder i dag, og da er det ikke nok i servere en paddefat skolebolle, selv om den er god. Det holder bare ikke.
Baker Brun i Bergen er en av de ni bedriftene som skal vare med pe FRAM.
- Vi har bestemt oss for i bli med pi FRAM fordi vi onsker l videreuwikle oss. Dette gir blant annet mulighet til i lrre fra andre i samme situasjon, sier okonomidirektor i Baker Brun, Ove Brunweit.
Han forteller at ledelsen ikke helt har landet pi hvilke omrider de skal fokusere pi i FRAM-prosessen enni.
- Som de fleste andre i bransjen, har vi mange utfordringer, si det er mye spennende i ta tak i. Vi tenker pi alt fra nye produkter og baketeknikk , ril konsepter som franchise og leanI produksjon.
,r FRAM-programmet ble etablert i 1995 og eies av Innovasjon Norge.
r; Over 5 000 norske bedrifter har vart igjennom FRAM-prosessen, som varer i halvannet ir.
r; Milet med FRAM er at bedriftene som deltar skal oppni okt konkurransekraft og lonnsomhet.
'i Denne viren skal ni baker- og konditorbedrifter gi i gang med en FRAM-prosess ledet av Vigdis Nrsseth Myhre, som til daglig er bedriftsri.dgiver i konsulentselskapet Fossekall.
i' Pi programmet star seks samlinger inkludert en studiereise til San Fransisco. Hver bedrift fir ogsi 70 timer med en egen, noye utvalgt ridgiver.
ROROS
I.LATBROD
i!i!J.it,?i",*.q""
lnteressen for lokalmat er stadig akende, og det nyter bakeriene som er med i Rorosmat SA godt av.
Tekst: Hanne Maria Westeren I Fotor Rorosmat SA, Rorosbaker'n
f fior host kom nye tall som igien viste kraftig
I5H;1'f;:;:::xT n l'j* f.rff 1 .u,. med 8,8 prosent i2016, ifolge Nielsen Scan Tiack. I kroner tilsvarer det en okning pi nrrmere fem milliarder.
Selskapet Rsrosmat SA og merket nRoros - mat fra Roros-traktene, har som mil 6L vere Norges rydeligste merkevare innen lokalmat.
- Og det mener vi at vi er, sier Marit Evanger, som jobber med uwikling i Rorosmat.
Rorosmat SA ble etablerr i 2003 fordi en hindfull produsenter i regionen hadde noen felles behov, blant anner innen salg og distribusjon. I stedet for at produsentene skulle etablere hvert sitt salgs- og distribusjonsapparar, gikk de sammen om Rorosmat som en felles modell. Samarbeid og verdien av det i vrre i et netwerk, var drivere for etableringen.
- Det i skape verdier i et fellesskap er viktig for i lykkes pi sikt. Fellesskapet og samarbeidet er Rorosmats fremste suksessfaktorer, utdyper Evanger.
Fire bakerier med Rorosmat SA har i dag34lokalmatprodusenter som medlemmer. Et krav for i vare medlem i Rorosmat, er eierskap, si alle de 34 produsentene er ogsi andelseiere i selskapet. Fire av produsentene er bakerier.
- Mangfold er viktig for Rorosmat, og derfor er det ogsi viktig for oss iL ha med bakeribedrifter. De ivaretar gamle baketradisjoner, i tillegg til at de uwikler tradisjonsbaksten for i mote dagens ettersporsel. Uwikling og innovasjon er viktig, sier Evanger. Hun forteller at et av de nyeste medlemmene i Rorosmat ni, er Dyrk Molle, som dyrker byggryn.
- Det er spennende, og kanskje vil deres deltakelse i Rorosmat-netwerket fore til at bygg blir mer brukt i bakst fremover, bide lokalt og ellers?
Popular lokdmatsafari
Evanger forteller videre at Rorosmat samarbeider tett med Destinasjon Roros.
- Reiselivet her har ogsi hatt en enorm uwikling de siste irene, og ulike opplevelser er blitt mer og mer viktig. Matopplevelser er sentralt, understreker hun.
Sammen tilbyr Rorosmat og Destinasjon Roros en ulokalmatsafari, i Roros-traktene.
- Lokalmatsafarien er veldig populrr. Den er det mange som vil oppleve, forteller daglig leder i Destinasjon Roros, Tove Martens.
- Huorfor det, tror du?
-Jeg tror at veldig mange interesserer seg for lokalmat fordi det er snakk om mat av hoy kvalitet, og fordi det handler om i ta vare pi gamle tradisjoner, sier Martens, og legger til:
- Jeg vet ikke om folk kommer til Rsrostraktene bare pi grunn av maten, men jeg er sikker pi at Rorosmat er av stor berydning for Roros som destinasjon. Det gir Roros som reisemil en ekstra dimensjon.
Viktig samarbeidspartner
Rorosbaker'n er blant produsentene som har vrrt med i Rorosmat fra starten av.
- Rorosmat er en viktig samarbeidspartner for oss. Interesseorganisasjonen har klart i gjore Roros til Norges lokalmathovedstad, og Roros er en rydelig merkevare for kvalitetsprodukter med lokalt opphav. Slik har Rorosmat bidratt til i gjore Rorosbaker'n enda mer kjent og verdsatt, sier daglig leder Erik Lien.
Han mener at Rorosmat i tillegg har gjort det lettere i uwikle Rorosbaker'n videre og fl bedriften til i vokse.
- De siste irene har vi okt mye, og vire kvalitetsprodukter har fitt innpass i alle de tre store dagligvarekjedene, forteller Lien stolt. Oppskriftene som Rorosbaker'n bruker i sin produksjon er over 100 ir gamle og stammer fra Erik Liens bestemor. Hovedproduktet er Roros Flatbrod, som selges i dagligvarehandelen og til storhusholdningsmarkedet over hele landet. I tillegg produserer Rorosbaker'n annen tradisjonell bakst fra regionen, slik som Rsros Lemse, Roros Pjalt og Roros Lapper.
Noen i snakke med En annen flatbrodprodusent som er med i
Rorosmat, er Kvikne Hjemmebakeri piTynset.
-Vi er veldig smi, si for oss har Rorosmat mye i si. Det er slik vi fir hjelp til i komme inn pi markedet med produktet virt, noe som kan vare vanskelig i fi til alene for en liten produsent, sier flatbrodbaker Anne Gerd Skogstad. Hun baker 25L<io fatbrod helt alene hver d"g'
- Da er det er fint i ha noen i snakke med i Rorosmat. Samholdet blant produsentene der er veldig godt, og selv om vi driver med ulike ting, kan vi sti ovenfor mange av de samme problemstillingene, sier Skogstad.
,, Ble etablert i 2003
r; Er eier av varemerket ROROS - mat fra Roros-traktene
rl Bestir av 34 lokalmatprodusenter som alle er andelseiere i selskapet
il Medlemmene produserer alt fra kjottog fiskeprodukter til meieriprodukter og bakervarer
rl For tiden er tre bakerier aktive i nettverket: Rorosbaker'n, Kvikne Hjemmebakeri og Kalsa Girdsbakeri
)i Har som miLl i vare Norges tydeligste merkevare innen lokalmat
ii Skal bidra til verdiskapning for medlemmene sine, og vere et redskap for salg, distribusjon og markedsutvikling
I dag finnes det lignende netwerk for lokalmat i flere regioner, og Marit Evanger bekrefter at Rorosmat merker konkurransen.
- Klart konkurransen er der, og den sker stadig. Noen netwerk er veldig dyktige, mens andre er helt i startgropen. Mange kommer innom oss for i kre, og vi deler gjerne. Vi ser nemlig pi denne konkurransen som samarbeidskonkurranse. Det er bra i fi synliggjort et mangfold av gode produkter og produsenter pi landsbasis, gjennom flere netwerk, sier hun.
Fh
,
Alle er plassert i Frankrike hittil, men snart kan de bti d se i Norge ogsd. Le Distrib Locatam er nemlig pA utkikk etter en distributor for det norske markedet.
Tekst: Hanne Maria Westeren
Franske Bridor stir bak nyvinningen Bun 'n Roll, som er en hybrid mellom hamburgerbrod og croissant. Produktet fikk en prestisjefylt innovasjonspris da det ble lansen pi Sirha i Lyon tidligere i ir.
-Jeg tror vi vant fordi produktet er si enkelt,
Med denne franske oppfinnelsen kan bakerier se/ge brod ogsd utenom Apningstiden.
Tekst Hanne Mria \Westeren
Det franske selskapet Le Distrib Locatam hadde suksess med oppfinnelsen av fotoautomater pi70- og80-tallet. Den tid er forbi, men kunnskapen om automater har de tatt med seg, og deres nyeste oppfinnelse er en brodautomat. Systemet heter Distripain, som er fransk for autobrod. Automatene har plass til 40 produkter, og selv om de kan brukes til mange ulike ryper produkter, blir de aller fleste brukt til brod.
- Automatene har hatt stor suksess i kombinasjon med brodvarer. Bakeriene som onsker i uwide ipningstiden har hatt meget god respons fra kundene, sier grtinder Dominique Maton.
men likevel genialt. Det er ikkevanskeligilage en Bun n Roll - detvanskelige er i komme opp med id6en. Ingen hadde tenkt pi i kombinere en croissant med et hamburgerbrod fsr, sier salgsdirektor i Bridor, Erwan Inizan.
Han forklarer at deigen som brukes til i lage en Bun 'n Roll ligner en tradisjonell croissantdeig.
- Men den er selvfolgelig ikke helt lik.
Den nye deigen gir produkter med en mer lukket struktur pi innsiden, enn hva som er vanlig for rene croissanter. Ifolge juryen til innovasjonsprisene pi Sirha, har Bun n Roll en uhelt utrolig konsistens og smorsmalo,. Produktet gir nmala opplevelse fordi det kombinerer si mange ulike aspekter,, og uBun n Roll kan brukes til i lage vakre hamburgerer.
Tekst: Hmne Muia Westeren
Pf, 6rets Sirha-messe i Lyon fikk sjokoladeprodusenten Vahlrona en innovasjonspris for sin nye couverture av 100 prosent frukt, kalt lnspiration.
rNs-E:.Bgl6u
Med denne innovasjonen kan konditorer toye grensene for hva som er mulig i fi til med frukt, heter det i juryens begrunnelse.
Naturlige ingredienser
Vahlrona har produsert ulike ryper couverture av sjokolade helt siden selskapet ble grunnlagt av en fransk baker i 1922. Og ni har de altsi brukt sin ekspertise til i kombinere kakaosmorets unike tekstur med de intense smakene og fargene av frukt. Flere irs forskning ligger bak reseptene til Inspiration-serien, som kun bestir av naturlige ingredienser.
Mandel-couverture
I dllegg til fruktsmakene, har Valhrona ogsi laget en ny couverture av mandler i samme serie. uProduktuwiklerne vire har funnet frem til en perfekt blanding av fire ingredienser som gjor mandel-couverturen ideell bide pi smak og brukervennlighet,, skriver Vahlrona i en pressemelding.
Nettbutikken God mat pe 123.no har tatt i bruk en helt ny emballasjeteknologi som g arante rer kjs levarete m pe ratu r i sw dager.
Tidligere var hovedutfordringen med i sende ferske mawarer i posten nettopp temperatur og fremvekst av bakterier. Dette unngis med den nye emballasjen, hvor bide matsikkerheten og kvaliteten pi produktene blir meget godt ivaretatt.
Direkte fra produsent Nettbutikken 123.no kobler forbrukere direkte til ulike mat- og drikkeprodusenter slik at fordyrende mellomledd unngis. Mange av produsentene lager lokalmat i liten skala, slik som for eksempel Eiker Girdsysteri og Lysef orden Sjokolade.
Drsmmebakeriet i Lierne var ogsi representert med produkter som whoopies, bringeberdrom, lefset sveler og klenning.
Klimanoytral forsending
God Mat pi l23.no samarbeider med Posten/Bring og alle pakker fra nettbutikken sendes klimanoy,trak. Det vil si at Posten har forpliktet seg til iL redusere transportens klimagassutslipp og i tillegg kompensere for resterende utslipp.
Tekst: Hmne Mria Westeren I Foto: Joseph Sinclair
Engelske Georgia Green (25) representerer en ny generasjon konditorer, som er inspirert av bakeprogrammer piL w' og som promoterer seg selv gjennom sosiale medier.
Green er klassisk skolert i konditorfaget ved anerkjente Le Cordon
Bleu i London, men understreker at hun ogsi forstir hobbybakeren. Pi Instagram-kontoen Georgiat Cakes, deler hun bide bilder av egne spektakulere kaker og populare instruksjonsvideoer. Det har gitt henne over 60 000 folgere pi kort tid. Selskapet hennes, som hun etablerte i2014, antas i vare verdt narmere 250 000 britiske pund. Milet hennes er i bli Storbritannias mest kjente kakebaker, og det er ingen wil om at hun er pi god vei.
nnat o
- De selskapene som bruker blAkopiering i forbindelse med p rod u ktutv ikl in g og l<val itetsarbe id, v iI fA et stort forsprang pd konkurrentene sine.
Det sier professor Kathy Grove ved l-ea*rerhead Food Research til m,g:sinet Baking Europe. Hun har selvvan med pi i uwikle den nye metoden.
Vanligvis er en blikopi et kart som viser inliastrukturen og oppbyggingen av et bygg eller en maskin. Pi samme mite kan en blakopi vise ffiasrukturen ogoppbyggingen i mawarer, ogdet kan vere ny,ttig til innovasjons- og uwiklingsarbeid, som foreksempel sukkerreduksjon i kieks. Vanligvis ville deme blitt gjort med proving og feiling som Iiemgangsmite.
Det nye svenske bakeriet Leve satserpd kveldeni sfedet for pA morgenen.
Tekst: Hmne Maria \Testeren
Didrik Persson og Martin'Westin er to svenske bakere i midten av 20-irene som var lei av i jobbe pi natten for i kunne tilby kundene ferskt brod pi morgenen.
Idd fra San Fransisco
- For det forste er det ikke sunt i jobbe pi natten. Man brytes ned, og det er vanskelig i ha et normalt sosialt liv. I tillegg blir man mindre kreativ og presterer dirlig nir man alltid er lim for trott, sier'Westin til Sydsvenskan.
De horte om et bakeri i San Fransisco som hadde fitt et oppsving ved i begynne i. ha nystekte brsd klokken 17, og slik oppsto ideen til deres nystartede bakeri, Leve.
Nybakt til middagen
Leves ipningstider er mellom I 1 og 18 pi hverdager.
-tnken er at man skal komme hit og kjope brod pi vei hjem fra jobb, slik at man kan spise nybakt brod til middagen, forteller '!7'estin.
Han har uansett ikke inntrykk av at det er si mange som er ute for i kjope ferskt brod til frokosten i ukedagene.
- Det er jo mer vanlig i helgene, si da ipner vi klokken ni, sier han til lokalavisen.
Raskere til mi.let
Fordelen mediha en blikopi avdetoriginale produket er at man i storre grad kan forutse hvordan ulike endringer vil pivirke produktet og des egenskaper. Metoden gjor at produktuwikleren kan komme fiem til det nye produktet tidligere og meden bedre forstielse avhvordan man kom til milet, skriver Baking Europe.
Kerry Group er Vinner av uAmerican Society,of Bakery's lnnovation Award for Opirational Excellence 2017" for sitt nye bakeenzym Biobake@
IL'.,:.{[f :"i:ifti:j[ii...Jl'.'
I \ ,.irkrp.t tii<k i ar innovas.ionspriscn til den amerikanske bakerforeningen for et nytt bakeenzym for kjeksprodusenter. Navnet pi enzymet, Biobake, er allerede varemerkeregistrert av selskapet.
Med Biobake kan kjeksprodusenter redusere
Fgjrringstiden til et minimum eller ferne den helt. Likevel skal produktene ende opp med den vanlige smaken. Ifolge baker og produktuwikler Bogdan Farjon i Kerry Group kan Biobake ogsi bidra til mindre deigsvinn, en mer effektiv prosess og reduserte produksjonskostnader'
La Compagnie des dessed har i Ar lansert fire nye iskremtyper basert pA hvete, bokhvete, sesamfro og brune linser.
Tekst: Hanne Maria Westeren
Den hvite sesam-iskremen har en kremete konsistens med innslag av crunch ftafrsene Smaken er notteaktig og typisk asiatisk. Basen er laget avTahini, som er en paste av sesamfrs. Denne iskremen passer godt til mangosuppe, tipser La Compagnie des dessert pi sin nettside.
Den ristede bokhvete-islremen har en tradisjonell smak som er rypisk for desserter fra Bretagne i Frankrike. Forst blir bokhvetefro toastet og malt til mel som tilsettes milsen. Deretter tilsettes ristede sesamfro for crunch. Resultatet blir en lysebrun, kremet iskrem med synlige fro i'
Brune linser inneholder mye fiber, samtidig som de har en rensende effekt. Blandet sammen med deilig vaniljeis, blir resultatet derfor en delvis veldig sunn og en veldig god iskrem, rfolge LaCompagnie des dessert'
Ni kan du pynte kaken med ulevende' sjokolade og kommunisere med eltemaskinen via smarttelefon.
Sjokolade 3.0
Det franske selskapet PCB Creation stir bak det nye sjokoladeproduktet'Woow e-motion, som er en interaktiv sjokoladepynt til kaker og lignende' Ved hlelp av en smarttelefon eller et nettbrett, samt appen Magic Xperience blir kakepynten levende - til stor glede og overraskelse for bide barn og voksne. \7oow e-motion er et eksempel pi sikalt nuwidet virkelighet,, som er en
omgivelse hvor den egentlige virkeligheten er kombi nert med illusjoner'
VMI har lansert verdens forste eltemaskin med 'Wifi. Den nye maskinen heter Smart Bakery, og den kan kommunisere via bakerens smarttelefon' Slik kan bakeren fi informasjon om hvordan elteprosessen gir underveis, uten selv i vare i .rrrh.,.r, av maskinen. Med Smart Bakery er det lettere for bakeren i optimalisere elteprosessen'
trugo er det forbrukeren. Hva slags brsd vil vil de ha det?
fekst og foto: Opplysningskontoret for brod og korn pplysningskonrorer for brod og korn (OBK) har siden 2013 gjennomfort en i.rlig sporreundersokelse om oppfatninger om brod og korn i et representativt uwalg i Norge i januarmined. Ni har dommen for2017 fak.
Ferre kutter ut brodet
Etter lavkarbobolgen og uglutenfrykten, skulle en tro at nordmenn ikke lenger inkluderer brod i sitt sunne hverdagskosthold. Vire data viser imidlertid at 4 av 5 nordmenn opplever grovbrod som sunt. Kostholdstrendene har unektelig pivirket brodinntaket, men ni virker nedgangen til i snu. Det er frrre som oppgir at de reduserer brodinntaket sitt, og rundt 70
prosent spiser brod som for eller mer. Kun 4 prosent ekskluderer brod helt fra kostholdet.
Smaken erviktigst
De som spiser brod gjor det pi grunn av smaken, god tilgang og helse. Over de siste tre irene har faktorene smak og helse blitt mindre viktige for forbrukeren som oker brodinntaket sitt, mens tilgang er blitt mer viktig. God smak er derimot driveren for at forbrukeren skal fortsette i velge brod, med en skende prosentandel de siste tre irene.
At det alltid er ferskt brod tilgjengelig nir forbrukeren vil ha det er klart helt avgjorende, og dermed sentralt for vellykket innovasjon og produktuwikling i brodbransjen. I
tillegg bor det tilbys flere brodprodukter tilpasset hverdagens ulike spisesituasjoner, fra frokosten og matpakken til mat pi farta og middagen. Spesielt lett tilgjengelige sme, sunne brodalternativer eller alt-i-ett-bakst, vil gj ore det enklere for forbruker i velge bakst fremfor andre alternativer. Glem imidlertid aldri smak i skaperprosessen. Det er det som i stor grad fir forbrukeren hektet pi brod. Et helsemoment sammen med brodskiven er heller ikke i forakte
At vi tar mawalg ut ifra helseoppfaminger og jaget etter god helse er vel etablert. Det er dog anrydninger til en utflating og kanskje svak nedgang i denne langvarige interessen. Vir undersskelse viser at helse i mindre grad er en determinant for brodspising. Frrre bide kutter
ut ogvelger brod grunnet helse. Dette stottes av Ipsos MMI (2016) som blant annet presenterer folgende funn; nEtter ti irs sammenhengende okning falt interessen for helseriktig kosthold i2Ol5,. Merk dog at helseinteressen fortsatt ligger pi et hoyt nivi.
Framsnakking av brod virker
De storste driverne for i slutte i spise brod eller redusere inntaket er helse, slanking og allergi/ matintoleranse. Helse er altsi irsaken til bide i spise brod og ikke spise brod. Det rider rydelig misoppfaminger om hva som er et bra kosthold for bedre helse. Kan vi muligens kommunisere brodets helsefordeler enda bedre og mer? Fram til 2015 har brodet stitt omtrent uforsvart i
Lett tilgjengelige smA, sunne brsdalternativer el ler alt-i-ett-bakst, vil gjare det enklere for forbruker A velge bakst fremfor andre alternativer.
Eilin Lundekvam By. Opplysningskontoret for brod og korn.
medias ukritiske sokelys. Bakehuset og bransjens felles framsnakkingsprosjekt har gjort en solid innsats pi kommunikasjon om brod og helse. Thllene fra OBKs studie peker mot en positiv trend for holdninger til brod og korn - innsatsen har monnet. Men arbeidet mi fortsette for i opprettholde og forsterke denne trenden. For de som ikke spiser brod er allergi hovedgrunnen, deretter helse og slanking. Berydningen av helse har sunket berydelig de siste irene, mens slanking har okt noe. Antakelsene som ligger bak helse og slanking er for hoy't innhold av karbohydrater, kalorier eller gluten. Angsten for karbohydrater er synkende, mens gluten oker. Lavkarbo synes i henge litt igjen enda. Oppslutningen under lavkarbo- og glutenfrialternativer i butikkhyllene er imidlertid ikke stot henholdsvis 77 og89 prosent sier nei takk til slike produkter.
Den grove trenden fortsetter
Fi vil ha fint brod. Nir vi spiser brod velger vi gjerne den grovere varianten av brod, og dermed er Brovt produkweien i gi. Andelen personer som anvender brodskalaen har okt fra 45 prosent i 2013 til 50 prosent i2017. De som ikke bruker merkeordningen oppgir at de heller velger brod ut ifra smak, utseende, fristelser, rutine/vaner, pris eller at de ikke bryr seg.
Det er til frokost eller lunsj vi inntar brod, og tallene er noksi stabile for de siste fem irene. Hele 9 av 10 mener at brod er en viktig del av barn og unges kosthold.
Oppsummert, forbruker vil ha gode, grove brodprodukter lett tilgjengelig, samt en rydelig helsekommunikasjon er viktig. Lykke til med irets innovasjon og produktuwiklingl
Tall fra OBKs irlige sporreundersokelse:
)r Det er ferre som oppgir at de spiser mindre brod ni enn for (27 o/o), o969 o/o spiser brod som for eller mer. Kun 4 o/o sier de ikke spiser brod.
ri Smak, tilgjengelighet og helse er de viktigste grunnene til at nordmenn velger i spise brod.
Folk spiser primart brod til frokost eller lunsj, henholdsvis 58 og 29 7o.
Hele 89 7o mener brod er en viktig del av barn og ungdoms kosthold.
Andel personer som bruker brodskalaen har okt fra 45 o/o i 2013 t1l 50 o/o i 2017.
'Websider og kokeboker brukes oftest for i finne matoppskrifter, samt oppleves som mest troverdige.
Kilde: brodogkorn.no
Mye av det som brukes til dyref64 kan bli til mat. Omtrent 415 000 tonn restristoff fra norsk landbruk blir hvert Ar til overs i foredlingsleddet.
Ofte har restr1stoffet god kvalitet og kan for eksempel brukes som ingredienser i nye innovative matprodukter
Tekst: Diana Lindberg og Stefm Sahlstrom
!I orskere i Nofima har, pi oppdrag av I Innovasjon Norge og Nofima, for forste I gang kartlagt mengde og rype restristoff fra industriell bearbeiding av norsk landbruk. I rapporten "Kartlegging av restristofffra jordbruket" gi.r det frem at mesreparren av dette stammer fra slaktedyr, rotak264 000 tonn.
Bedre utnyttelse av korn
Nir det gjelder korn er det gode muligheter for i utnytte skall, kli og mask bedre. De storste mengdene restristofffra bearbeiding av korn oppstir i forbindelse med mollenes produksjon av hvetemel, ulike havreprodukter som havregryn, havremel, havrekli, samt bryggerienes produksjon av ol.
Om vi summerer si blir det irlig totalt i 30
Norge, fra moller og olproduks.l'on, produsert 86 823 tonn restristoff, hvorav 6l 000 tonn hvetekli, 7 500 tonn havreskall, I 200 tonn byggskall, 123 tonn speltskall og 17 000 tonn mask.
Kornrestene inneholder mange verdifulle og helsefremmende komponenter, som kosdber, protein, stivelse, antioksidanter og vitaminer. Dette kan brukes inn i mawarer, men det mi uwikles nye prosesser for i fh dette til.
Hvordan restristoffet brukes i dag
En del av havreklien brukes i dag som brensel i f ernvarmeanlegg og resterende restprodukter av havre brukes som en ingrediens i {br. En meget liten del av hveteldien brukes til mat, for eksempel som ingrediens i brod eller som en
bestanddel i produkter man fir kjopt pi apotek mot treg mage.
Resterende del av hvetekli, byggskall, skall fra spelt og mask brukes som f6r. Bsnder henter selv mask, byggskall, skall av spelt, hvetekli og havreskall hos molla eller bryggeriet.
For at de torre skalldelene fra korn og den viLte masken fraolbryggingskal kunne brukes til mat mi det uwikles nye prosesser. De prosesser som kan brukes for i anrike en fraksjon eller uwinne en komponen t er toff eller vit fraksjonering eller en kombinasjon av disse to.
Nofima har mulighet for i gjennomfore smiskala torr og vit fraksjonering hver for seg eller i kombinasjon. I pilotanlegg for produksjon av ulike protoryper av mat testes fraksjoner eller komponenter fra restprodukter som for
Nofima deltar ogsa i et fire6rig EU-prosjekt "AgriNrlax" med koordinator fra lRlS, Spania.
Diana Lindberg NOFI,',lA
eksempel brod, muffins, laminerte produkter, samt ekstruderte produkter som pasra, frokostcerealer og snacks. De ferdige produktene kan si bli testet for ulike egenskaper som smak, forbrukeraksept, produktkvalitet og potensielle helseeffekter.
RestriLstoff fra havre inngiLr i nFoodProFuture, (Innovative and Sustainable Explotation of Plant Proteins in Future Foods). Dette er et fireirig forskersryrt prosjekt i Forskningsridets Bionarprogram som akkurat har startet opp. Prosjektet ledes av NMBU, og No6ma er en sentral partner.
Nofima deltar ogsi i et fireirig EU-prosjekt nAgriMax, med koordinator fra IRIS, Spania. Dette startet opp hosten 2016. Milet med AgriMax er i oppskalere smiskalaprosesser til okonomisk brrelraftige storskalaprosesser for uwinning av fraksjoner eller komponenter fra ulike restprodukter som hvetekli, havreskall, pressrester fra oliven og tomatrester. Det vil legges vekt pi i gjenbruke restristoffet som en
viktig komponent i emballasje, forbedring av kompostering og som nrringsmiddel som for eksempel aroma.
No6ma har ogsi vrrt koordinator for EUprosjektet nBarleyboost, med deltagelse av smibedrifter fra Norge, Skottland og Estland. Her var et av delmilene var i redusere mengden skall fra bygg i maleprosessen for i kunne beholde alle helsekomponentene i ferdig mel. I tillegg er torr fraksjonering brukt for i produsere fraksjoner fra mel med okt innehold av fiber (beta-glukan), protein og stivelse.
,;
Ilforbindelse med at Opplysningskontoret for brad og korn fyller 10 dr i Ar gjor de et nytt forssk pd 6 etablere en ny merkedag for bakerbransjen i Norge.
T :;:,3* : ::T;: : ?:',T'J li:,.
l,l*:ff:Tli';irilH:H:i; med i feire skolebrodets dag i 2010.
- Vi onsker i feire det klassiske skolebrodetden fine bollen med eggekrem og melisglasursom er veldig populer. Mange lokale varianter av skolebrod og skoleboller eksisterer, som for eksempel uPurker, i Arendal og < l2-ores> i Kristiansand. Vi inviterer landets bakere dl i vrre med i feire Skolebrodet dag i egne utsalg, dagligvarehandel eller pi andre miter. 16. juni er
siste fredag for sommerferien for de fleste skoler i landet, og det er lov dl i kose seg litt ekstra.
Opplysningskontoret vil arbeide for i.gjore dagen kjent gjennom media pi ulike miter og blant annet oppfordre redaksjoner til i arrangere egne skolebrod-tester i sine respektive omri.der. Det vil bli utarbeidet egne skolebrodposer og t-skjorter til Skolebrodets dag.
Th kontakt pi e-post: postpbrodogkorn.no hvis ditt bakeri vil vere med og hylle skolebrodet fredag den I 6. juni.
Enkelte ganger ser arbeidsgivere seg nadt til A gjennomfsre en nedbemanning. En nedbemanning vil si at arbeidsgiver gdr til oppsigelse av ansatte pA grunn av forhold som skyldes virksomheten.
advokat
et er mange regler en arbeidsgiver mi kjenne til For en nedbemanningsprosess igangsettes. Arbeidsgiver mi forst og fremst vite at oppsigelsene som meddeles mi vrre "saklig begrunnet" i virksomhetens forhold, jf. arbeidsmiljoloven $ l5-7.Derte betyr at begrunnelsen for selve nedbemanningen mi vare saklig. Typiske eksempler pi nedbemanningsbehov er dersom virksomheten frr redusert oppdragsmengde eller taper en kontrakt. I vilkiret om at oppsigelsene mi vrre "saklig begrunnet" ligger ogsi. et krav om at arbeidsgiver mi gjennomfore en saklig uwelgelse av hvilke ansatte som skal fh en oppsigelse. Det er ikke nodvendigvis slik at det er de ansatte somjobber i de stillingene som bortfaller i nedbemanningsprosessen som automatisk skal sies opp. Nir arbeidsgiver skal velge ut hvem som skal sies opp, er det viktig i kjenne til begrepene: uwelgelseskrets og uwelgelseskriterierier.
Utvelgelseskrets:
Uwelgelseskretsen omhandler sporsmilet om hvor stor del av virksomheten som vil bli rammet av nedbemanningen. Skal for eksempel kun de ansatte som jobber pi den avdelingen der stillingene bortfaller vurderes opp mot hverandre, eller ska.l fere avdelinger og folgelig fere ansatte trekkes inn i urrderingen av hvem som skal sies opp?
Utgangspunktet er at det er virksomheten som sidan (hele den.f uridiske enheten) som utgjor uwelgelseskretsen. Alle arbeidstakerne vil folgelig mitte inngi i vurderingen av hvem som skal sies OPP.
Utgangspunktet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn for det. I enkelte tilfeller kan det altsi benyttes en mindre uwelgelseskrets enn hele virksomheten. Det kan for eksempel vrre saklig
34 | Baker & (ord tlr
iL gjennomfore en uwelgelse av ansatte i kun 6n av bedriftens avdelinger, i 6n av bedriftens butikker, innenfor kun dn stillingskategori eller i €n geografisk avgrenset enhet.
Om det foreligger saklig grunn for i begrense uwelgelseskretsen, mi vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Flere hensyn vil kunne inngi i denne saklighetsvurderingen.
Eksempler pi hensyn som er trukket frem av domstolene og som taler i reming av i kunne begrense uwelgelseskretsen, er: ;) der det er viktig for bedriften i beholde nodvendig kompetanse og/eller sikre videre drift, )) dersom virksomheten er i en vanskelig okonomisk situasjon, i) der virksomheten har en innarbeidet og konsekvent praksis om i begrense nedbemanninger til enkelte avdelinger/butikker/enheter, )) dersom de tillitsvalgte st@tter en begrensning av utvelgelseskretsen, il der bedriften er stor ogleller har en stor geografisk spredning >r nir det ikke er snakk om kun 6n isolert nedbemanning, men om lopende/gjentagende nedbemann ingsprosesser, i) dersom en storre utvelgelseskrets vil skape mer uro og uforutsigbarhet for ansatte Arbeidsgiver mi huske pi i drofte uwelgelseskretsen med de tillitsvalgte for endelig beslutning tas.
Uwelgelseskriterier:
Begrepet uwelgelseskriterier omhandler sporsmilet om hvem av de ansatte som skal fr en oppsigelse. Ved uwelgelsen av hvilke ansatte som skal sies opp, mi: arbeidsgiver benJtte seg av saklige kriterier.
Arbeidsmiljoloven S 15-7 definerer ikke n&rmere hvilke uwelgelseskriterier som skal benJttes. Dette folger imidlertid av praksis fra domstolene og kan i tillegg vrre nedfelt i tariffar,taler. Eksempler pi uwelgelseskriterier er: ,. Kompetanse: Under kriteriet kompetanse kan man for eksempel vektlegge formell utdannelse, fagbrev, praktisk erfaring og ferfaglighet. Normalt vil det vrre saklig i legge vekt pi kompetanse som der viktigste utvelgelseskriteriet.
,' Ansiennitet: Dette kriteriet omhandler de ansattes sammenhengende ansettelsestid i virksomheten.
Tariffbundne virksomheter bor i denne sammenheng kjenne til S 8-2 i Hovedartalen LONHO. Her stir det at: "Ved oppsigelse pi grunn av innskrenkning/omlegging kan ansiennitet fravikes nir det foreligger saklig grunn". Bestemmelsen viser at for tariffbundne bedrifter vil ansiennitet vare et av fere uwelgelseskriterier som skal benl,ttes ved vurderingen. Det er vanlig at ogsi virksomheter som ikke er tariffbundet bruker ansiennitet som et av fl ere uwelgelseskriterier.
,i Egnethet: Inn under dette kriteriet kan man fastsette underkriterier som arbeidstakernes anvendelighet, samarbeidsevner, posirive innstilling, bidrag ut over det vanlige mv. Det er viktig at det som vektlegges under kriteriet egnethet kan dokumenteres av arbeidsgiver, eksempelvis gjennom referater fra medarbeidersamtaler, tilbakemeldinger fra kunder mv.
l; Sosiale forhold: Dette kriteriet kan for eksempel omhandle forhold som forsorgelsesforhold, sykdom, nedsatt funksjonsevne, manglende alternative jobbmuligheter, hoy alder, okonomiske forhold mv.
Det er mulig i rangere utvelgelseskriteriene i en prioritert rekkefolge, men man kan ogsi bestemme at det i stedet skal foretas en samlet helhetsvurdering av kriteriene.
Ogsi uwelgelseskriteriene mi droftes med de dllitsvalgte for arbeidsgiver treffer en endelig beslutning.
Whole&Pure er et unikt og naringsrilct brod, spesielt utuiklet med tanke p& den skende g"upPen qu sunnhetsbeuisste forbrukere. Brsdet er helt uten gjar, mel og titsetningsstoffer og inneholder smakfulle og naturlige ingredienser som gjor brodet spesiett sunt og naringsrikt.
100 o/o naturlig uten tilsetn ingsstoffer
Bakt uten mel og gjer
Hoyt innhold au fiber, umettet og flerumettet fett
God kilde til protein
Fristende naturlig utseende med synlige kjerner
Unik smak
Enkelt d forberede og bake
Flere inspirerende resepter bosert pd Whole & Pure brodmiks finner du pd idun.no og bake-it.no.
PRODUKTFAKTA:
Vanenn.: 12506 For"pakning: Sekk 10 kg
Vanenavn: Whole&Pur"e Holdbarhet: 6 mAneder
!ngredienser: vann, HAVREGRYN 09,8%), gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrs, SOYAFLAK honning, psyllium fiber, rapsolje, SESAMFRO, salt,RUGKJ ERNER puffede (1,2%), SPELTKJERNER puffede, maltet RUGKIM, krydder
Sjekt* eSet^u uL uroett av v8.re tvikLede naaski.rter!
J
SOM PRODUSENT MED EGNE PRODUKTUWIKLERE OG SAMARBEID MED VERDENS FREMSTE MASKINPRODUSENTER DYNATEC EN TOTALLEVERANDOR FOR BAKERINDUSTRIEN. V! LEVERER PRODUKSJONSLOSNINGER FOR HELE VERDIKJEDEN, FRA PROSJEKTERING OG ENKELT MASKINER TIL KOMPLETTE LINJER. KONTAKT OSS GJERNE FOR EN KOSTNADSEFFEKTIV PRAT OM DIN BEDRIFTS INVESTERINGER FOR FREMTIDEN.
..ER DU KLAR OVER DEN GUNSTIGE SERVICEAWALEN
?RoluKTo[rr<Alsr<
* r--cbrik k ptan[egg ing
* Doserilt3
* ?roduktkontroLL
* Trattsportt6snLnger ?atl.c.tLring TIL DYNATEC?"
Serviceingenior Bent
* Ovner oq saesialovner
* KJ7L 4 f"ju
* ILeSSere
* ?akkins
* (obotLgsninger
*
* Vaske*raskiner
* Eget verksLed
* Service. og r<served.eLer
x BruktmaskLner