Baker & Konditor 4. utg. 2016 115. Årgang

ciehniyt{ kD exand& r ul, Mtriil,L

Med lang erfaring og hay kompetanse innen teknisk utstyr til bakeri og annen matindustri, kan vi veilede og hjelpe deg som kunde slik at du tar kloke valg.

Om du er p5 jakt etter en enkeltmaskin eller hjelp til komplekse tekniske losninger har vi den kompetansen du trenger.

Vi er spesielt opptatt av 5 Si deg som kunde merverdi ved investeringer i tekniske losninger. Med god prosjektering og effektiv gjennomforing skaper vi sammen bedre resultater.

qsil,ilLrsitu mer?

Kontakt oss pA 22 08 70 70 eller post@foodtech.no

Kari Wulf forteller om de nye, overordnede hovedtrendene som hun mener det er viktig at baker- og konditorbransjen forholder seg til.

NNOYASJON BRANSJEN

Hva er det som er nyskapende i dag, og nva blir det neste? Hva tenker ledende bransjefolk om innovasjon i baker- og konditorbransjen?

I INN

'I'BMA: II\NOYASJO]T OGTRENDER

BKtF.tEDEREN

Nye muligheter med bedriftsnettverket.......0B

HAMBU RG ERBRODSALG ET OKER Nye muligheter

KOMBOBRUK

Bakeri om dagen, pizza om kvelden .............12

BEDRIFTSNETTVERKEl

Jakter nye muligheter

sPtssEs

Bransjen md spisse seg i fremtiden.................23

DIREKTOREN KRISTIN DAHLE

Kristin Dahle gikk fra profileft direktorstilling til driver av en Baker Hansen-kafe. Det er hun fornayd med.

SUKKERKUTT

Vil ha redusert sukkerinntak............... OPPLYSNINGSKONTORET

FORM OG FUNKSJON

Interior til bakeriutsalg........

SKANDINAVIA

Nyheter fra vAre naboland

KLIMAVENNLIG BROD

Syensk kampanje der budskapet er at brsd er noe av det mest klimavennlige man kan spise fordi utslippet av CO2 per kilo er lavere enn for de fleste andre matvarer.

TITBAKEBLIKK

Aktualitet for 100, 50, 25 og 10 Ar siden ........38

tll HHR HLLE MULIEHEIER! #, T I

et skler mye ute i den store verden som pdvirker forbrukerne her hjemme. Dessverre er vi i liten grad trendsettere her pi hjemmebane, men pdvirkes av det som skjer ute og av de store overordnede trendene, Vi reiser stadig mer og leser artikler og blogger fra hele verden, Det betyr at trendene nAr oss stadig fortere Blant de store trendene stAr helse og sunnhet, nytelse, convenience og miljo sentralt Det mest fantastiske er at vAr bransje kan innfri pd alle punkter 0g det er noen strn allerede er kommet godt i gang Driver du hindverksbakeri kan bare det 6 se til Sverige og Stockholm vare nok, Se hva som skjer der n6r det gjelder smd surdeigsbakerier som har etablert seg i den svenske hovedstaden, Det er ogs6 let 6 dra dit Du kan dra hjemmefra om morgenen og komme hjem samme kveld og fdtt med deg besok i flere spennende bakerier

\4en det skjer ogsA hjemme Se hva Lofthus & Co har fAtt til med Apent Bakeri og Lofthus Samvirkelag der kreativ bruk av

lokaler og pizza st&r sentralt, De har sett noen muligheter og tatt dem, men det er ingen snarvei til mdlet For Lofthus er det kvalitet, kvalitet og kvalitet som teller Det blir ingen suksess dersom du ikke har produkter som forbrukerne vil ha 0g forbrukerne vil i fremtiden bli enda mer kunnskapsrike og sette store krav til de som skal levere maten, deriblant baker- og konditorbransjen

Derfor er timingen god ndr BKLF nd starter en ny *Jakten pA mulighetene, i samarbeid med Innovasjon Norge I den nylig avleverte rapporten fra lt/enon konkluderes det med at bransjen mA spisse seg for 6 lykkes i fremtiden Konseptutvikling og eierskap til konseptene vil bli svart viktig I dette bildet finnes det mange muligheter Selv om markedsmessige endringer de siste 6rene har skapt store utfordringer for en del aklr,rer, er v6r bransje fortsatt en bransje med muligheter,

lnef,

Ahonnement i Baker og Konditor

PRISER 2016

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNgR/STUDENT

PROVEABONNE[/ENT

FOR BESTILLING

Telefon: 414 54 520 | bk@vestvind.no

1. flrsabonnement .1. flrsabonnement

1. 6rsabonnement

1. ekstra irsabonnement

1. ekstra irsabonnement

f. irsabonnement

1. Arsabonnement

1. Arsabonnement

Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent kr'1095,krl145,kr 750,kr 800,kr 845,kr 895,kr 750,Gratis

Nr 4. 2016. 1 15 ergang' N/agasnet gis ut Norge

uTGrvER BAKER 0G KoNDTToRBRANSJENS |-ANDSF0RENTNG (BKLF) v/ Gunnar Bakke Postboks 5472, lvalorstuen, 0305 Oslo

Besoksadresse: [/ ddelthunsot. 27, 0368 Oslo

Telefon:23 08 87 00 Telefaks: 23 08 87 1 0 | lirmapost@bakerno

RfOmSLotitSRAO: Axel Brun (presldent BKLD, GLrnnal Bakke, (daglig eder BKLF) Oddblorn Roksvaag(edakto0,DagHorni(Horn Baketeknkk) JosteinHuglen(PalsAS),HeidiBeck(Borgundvg. sk01e) WencheAale Hagermark (Nofima)

REDAKSJON/ANN0NSESALG: Vest Vind liledia AS, Averoyve en 34 6530 Averoy

Telefon:71 51 34 70 post@vestvind.n0

Redaktor:Oddblorn Roksvaag 906 22 1 58 oddbjorn@vestvind.n0

Grafisk design og produks.ion: Vest Vind [/]ed a AS www vestv nd f0

Forsidefotograf: Jon Are Berg Jacobsen

Facebook: Facebook.no/bakerogkonditor Twitter: @bakerogkondlt0r

ISSN OBO3 253X

Trykk: FlisaTrykkeri AS

Horni Baketeknikk:

LJEFRI

Fordeler:

" Oljefri

" Vektomr€rde: IOO-28OO gr

" Kapasitet: Opp til 3lOO biter pr: time

" 3 Ars garanti

> Lite rengj@ring og vedlikehold

" Gunstig pris

SMA NYTT

SKREVETAV

Hanne Maria Westeren

DOBLET KORNIMPONT PA TS AN

Norge har mer enn doblet importen av korn de siste 1 5 trene, ifolge en rapport utarbeidet av organisasjonen Framtiden i vire hender. Arsakene er en kraftig okning i antall kjottproduserende husdyr, og at ku og sau spiser stadig mer kraftf6r pi bekostning av gress. I tillegg har den norske kornproduksjonen gitt berydelig ned.

NorgesGruppen

REKORDSTORMATKJEMPE

Norgesgruppen, som lenge har vert den storste aktoren i det norske dagligvaremarkedet, er blitt enda storre. I f or fikk Norgesgruppen, som eier matkjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker, for forste gang en markedsandel pi over 40 prosent. Norgesgruppen har ni kontroll pi41,2 prosent av markedet, mens Coop har 27,9 prosent og Rema 24,2 prosent.

TNNEHOLDER FORTSATT PALMEOLJE

Hvert ir selges det rundt I 88 tonn av det populare piskeproduktet Freia Piskeegg. I for ble produktet sterkt kritisert i sosiale medier for i inneholde palmeolje. Mondelez, som eier Freia, {tr ni ny kritikk fra flere miljoorganisasjoner fordi palmeoljen ikke er lernet i ir, skriver E24.no

NORSK NATUR PA SITT SOTESTE

7. mars kom boken uBakeland - norsk natur pi sitt soteste, ut pi Cappelen Damm forlag. Bak boken stir Marit Hovland, som er utdannet grafisk designer og interesserer seg for baking, foto og natur. Hun har selv uwiklet alle oppskriftene og tatt alle bildene til boken, som presenterer 50 ulike bakverk. Som ukanelsnurrkjeks med s.jokoladekant inspirert av irringer''

SPISER SUNT FORA SE BRA UT

Unge mellom 15 og25 ir i Oslo, Bergen og Tiondheim er mer opptatt av i spise sunt for i nse bra ut) enn unge mennesker som bor i resten av landet. Det viser en ny undersokelse gjennomfort pi vegne av Opplysningskontoret for frukt og gront. Blant de som er opptatt av i spise sunt begrunner 63 prosent av de unge det med utseende, mens tilsvarende andel er 48 prosent for resten av landet.

GODE NESTLE-TALL FOR 2015 Verdens ledende ernering-, helse- og velvareselskap, Nestl6, fortsatte i levere lonnsom vekst ogsi i2015, til tross for krevende tider. Det globale irsresultatet viser en solid uwikling med 4,2 prosent organisk vekst.

Omsetningen endte pi 88,8 millarder sveitsiske franc, som med dagens kurs tilsvarer cika765 millarder norske kroner.

@ Pasle'

Free

Bewheat&Gluten tlee (v

NYSUPER-WRAP FRABFREE

Produktserien BFree distribueres av Alma Norge AS. Da BFree ferkornwraP ble introdusert pi det norske markedet i f or, fikk produktet en mottakelse over all forventning.

Ni lanseres en ny glutenfri BFree-wrap som innholder usuperfroene, quinoa, chia, teffog linfro, opplyserAlma Norge i en pressemelding.

T{YTT RONTGENA?PARAT FRA ANRITSU

Dynatec leverer ni nyheten Anritsu XR75, som er et rontgenapparat med lavere stromforbruk, og dermed ogsi lavere driftskostnader enn andre rontgenapparater. Det lave stromforbruket forlenger dessuten levetiden pi ror og sensor for service. Tiinnvis instruksjon for produktregistrering har gitt XR75 oppgradert brukervennlighet. Apparatet har ingen horisontale flater, noe som reduserer faren for bakterier.

I-ANSERER ( GJENO PPSKRIFTER,,.

Med den nye kampanjen uGjenoppskrifter, onsker MatPrat i vise hvor enkelt det er i kaste mindre mat i hverdagen.

- Gjenoppskrifter handler om i inspirere nordmenn til i kaste mindre mat. Gjennom en serie med oppskrifter skal vi gjore det lettere for folk i utnytte maten de allerede har til i lage noe nytt, og vise hvordan dagens middag kan bli til morgendagens miltid, forteller Mariann Sletten, markedngsjef i MarPrat, i en pressemelding.

IDUN LANSERERWEBSHOP

Idun Industri AS tilbyr ni enklere og tryggere bestilling av produkter fra Idun, BaKo og My Bakery gjennom en ny webshop. Her kan kundene blant annet opprerre egne favorittlister, fi tilgang til historiske kjop og soke etter artikler.

LEGGESNEDETTER 44AR

AS Regal Kjeks og Kakefabrikk legges ned errer 44 ir, melder bakeri.net. Bedriften ble etablert i Mjondalen i 1961 og flyttet sin virksomhet til Krokstadelvai 1982. Hovedirsaken til nedleggelsen er at Regal Kjeks og Kakefabrikk mistet to av sine storste kunder i2013 og2074.Farst Plantasjen, og si Baxt da Baxt kjopte opp Berthas.

I{Y UTOVER PA BAKERI-ANDSLAGET

Ti'ude Beate Brendehaug (25) fra Hellevik i Sogn og Fjordane er ny utover pi Bakerlandslaget. Brendehaug bor for tiden i Oslo, hvor hun jobber hos'W.B. Samson. Den nye utoveren har fagbrev i bide baker- og konditorfaget.

- Gjennom Bakerlandslaget fir jeg en unik mulighet til i jobbe aktivt med begge fag, et onske jeg har hatt lenge, sier Brendehaug i et intervju pi BKLs nettside.

Diverse bakeriutstyr

Deigdeler, lofter, eltemaskiner, vekter, tunnelovn, koker stiftemaskin og pallesveiser selges. Ta kontakt med Oivind Kjormo, tlf.4l5 19 363, A/S Regal kjeks og kakefabrikk.

For fullstendig annonse, se www.bakeri.net

Salgs- / fagkonsulent

Stangeland Molle Handel soker salgs- / fagkonsulent.

Har du sporsmi.'l om stillingen, eller snsker iL sende inn soknad miCV, ta kontakt pi firmapost@stangeland-molle.no

For fullstendig annonse, se www.bakeri.net

lalrten pd mulighetene

Gunnar Bakke

Daglig leder i BKLF

En bransje i endring

Bransjen er i endring. Den er blitt rydeligere tredelt: De storste bakeriene som spesialiserer seg pi i levere brod og kaker til dagligvaremarkedet, de mellomstore og smi bakeriene som leverer til egne utsalg og mindre kunder, samt rene caf6-lbespisningsbakerier som satser pi ulikebespisningskonsept. Mangebakerier merker markedsendringer pi. lroppen, og ser behovet for omstilling etter i ha fitt redusert inntektsgrunnlaget som folge av endringer i markedssituasjonen.

Finn din nisje

Min oppfordring til aktorene i bransjen er i bli enda rydeligere i strategi og profil pi egen virksomhet. Dyrk det unike for din bedrift hvor du har komparative fortrinn. Folg med pi trender og tenk innovativt. Se hvordan bedrifter i andre bransjer tenker. Hvordan onsker du at din bedrift skal fremsti utad? Hvilke

etterlattinntrykk onsker du i skape? Hva skal vrre ditt varemerke? Finn din egen nisje og dyrk den. Det kan gi deg et konkurransefortrinn.

<Jakten pi mulighetene>

Av erfaring vet jeg at det er mye lettere sagt enn gjort. Derfor har BKLF satt i gang et nytt prosjekt, kalt.Jakten pi mulighetene,. Med hjelp fra Innovasjon Norge starter vi opp et bedrift snetwerk for baker- og konditorbedrifter som onsker i satse pi nye markeder. Prosjektet starter i september og gir over to ir. Flere har allerede takket ja dl i delta, men vi har plass til noen til.

Fi hjelp til i tenke nytt

Milet er at deltakende bedrifter i lopet av prosjektet skal fi forbedret lonnsomhet i forhold til oppstartpunktet. Bedriftene som deltar lir muligher ril i starre egne interne prosesser i egen virksomhet som igjen skal bidra

til strategisk, kommersielt og markedsrettet uwikling. Prosjektet vil besti av fellessamlinger og foredrag, studiereiser og arbeid i egen bedrift. Eksempelvis vil bedriftene i lopet av prosjektet ha mulighetene til i finne fram til nye salgskanaler, uwikle nye produkter, fi mer markedskunnskap og lare mer om markedsfsring og fh okt okonomiforstielse.

Se yerden med nnye, syne

Er du ipen for i tenke nytt? Da oppfordrer jeg deg til i bli med i det nye bedriftsnetwerket. Det krever egeninnsats og vilje til i gjore noen endringer i egen virksomhet og dette netwerket kan bidra med i se verden med nye oyne. Kanskje ligger muligherene rett foran deg?

For mer info gi inn pi vire hjemmesider: www. bakerkonditor. no/bklf/bklf-invitererbedriftsnetverk

Nyhet!

Naturlig D-vitamin ibr0d 0g bal<ervarer

merverdi med Mallerens!

Produkter i serien:

D-vitamin Konsentrat I fz,s f,g sett I e+soi+e

Kan tilsettes egne resepter. Dosering tilsvarer nh0yt innhold av D-vitamin>

D-vitamin Melbase I zs tg set<t I ssrotr

Familievennlig clean label base med D-vitamin og kalsium. Dosering tilsvarer (hdyt innh0ld av D-vitamin og "kilde til *alsium,

A spise sunt, godt og variert er viktig for en g od og livskraftig hverdag.

Mallerens Vitql er en serie med. konsentrater og baser som, i tillegg til d vare sunn, silcrer det ,,lille ekstro,> av viktige vitaminer og naringsstoffer.

De farste produktene i serien er D-vitamin Konsentrat og D-vitamin Melbase.

hovedsponsor av:

Ved A spise brod kan du forlenge verdens "besf for-dato,. Det er budskapet i en ny syensk kampanje for & fA folk til 6 spise mer brad.

Yil$;;:*.,'', *,ii#[Lhi,**

talsperson for Br<idinstitutet i Sverige. Brodinstitutet er eid av bransjeforeningen Sveriges Bagare och Konditorer, og tilsvarer pi. mange miter Opplysningskontoret for brod og korn i Norge. 26. jarutar i ir lanserte Bnidinstitutet kampanjen uBread the fiuturer, som handler om at brod er fremtidens mat fordi det bide er klimavennlig og sunt.

Lite svinn og utslipp

- Milet med kampanjen er at folk skal {l et mer positiw forhold til brod, og som en folge av det, spise mer brod. Her i Sverige har vi i fere ir hatt en underlig debatt om karbohydrater. Brod er blitt ansett som noe man bor spise mindre av, blant annet fordi selvutnevnte eksperter har sagt at man blir rykk av i spise det, forteller Sitell.

Hun synes det er synd at mange svensker i dag flr darlig samvittighet av i spise brod, nir det egentlig burde gi dem en folelse av god samvittighet.

- Brod er noe av det mest klimavennlige man kan spise fordi utslippet av COzper kilo er lavere enn for de fleste andre mawarer - ogsiL niLr utslipp i forbindelse med transport fra bakeriene medregnes. Med sine store og moderne ovner, kan bakerier produsere brod svert energief[ektivt og nesten helt uten svinn av rivarer, sier hun.

De feste liker brod

Men Sitell synes ogsi at folk bor spise mer brod av den enkle grunn at de aller fleste liker i spise brsd. I en fersk sporreundersokelse svarte nemlig 83 prosent av den svenske befolkningen at de synes brod er godt. Men bare 36 prosent mente at brod er en viktig bestanddel i et sunt, balansert kosthold, og kun 25 prosent kjente til at det

ISrad er noe av det mest klimavennlige man kan spise,

Maria Sitell

faktisk er klimavennlig i spise brod.

- Pi bakgrunn av dette valgte vi i spisse kampanjen vir mot skoleungdom og deres foreldre niL i forste omgang. Det er grunnen til at den har fttt et engelsk navn og at vi satser mye pi tilstedevrrelse og kommunikasjon i soside medier, sier hun.

Mye oppmerhsomhet

Sitell forteller at responsen pi blant annet

Brodinstitutets kampanje om at det er klimavennlig d spise brod har fdtt et engelsk navn fordi den i forste omgang retter seg mot skoleungdom.

Facebook-siden og filmsnutter lagt ut pi YouTirbe har vart helt enorm - og over all forventning. - Noe av det som har skapt mest engasjement, bide i sosiale medier og andre medier, er vire oppskrifter pi smorbrod med insekter og alger som pirlegg. Eksperrer mener at vi i fremtiden mi endre mawanene vire pi grunn av klimaendringene. Da kan det bli nodvendig i beny'tte slike alternative proteinkilder. Dette aspektet har vi brukt til i piffe opp kampanjen litt og (l ekstra oppmerksomhet rundt virt hovedbudskap om at brod er klimavennlig, forklarer Sitell.

Positive tilbakemeldinger

En annen viktig del av kampanjen er en skoleturnd med en baker og en kokk som seryerer fremtidsrettede og klimavennlige brodlunsjer til skoleungdom. I takt med denne turneen {tr kampanjens (Mattante Berit fra fremtiden, stadig flere folgere pi Snapchat, og filmen om henne er ni blitt vist hele 1,6 millioner ganger pi Facebook.

Sitell forteller at Brcidinstitutet har fltt veldig mange positive dlbakemeldinger pi den nye brodkampanjen.

- Her i Sverige er det generelt mye snakk om klima- og miljovennlig mat, men det er mest fokus pi hva man bor spise mindre av, slik som kjott. Derfor setter nok mange pris pi at vir kampanje forteller om noe som det faktisk er klimavennlig i spise mer av, sier Sitell.

Tekst: Hanne Maria Westeren

ttapet av de sisfe drene har en rekke nye hamburgerrestauranter Apnet i Oslo. Det har gitt ekstra arbeid til flere av hovedstadens bakerier.

fortcller daglig leder for Baker Brun i Oslo, Axcl lJrun.

20 000 burgerbrod i uka

Han si at det var rom for en spesialbaker som kunne levere ferske varer til restaurantene i byen, og han innsiL at det kunne vare noe for Baker Brun, blant annet pi grunn av bakeriets sentrale plassering midt i Oslo se Iltrum. Brun fikk raskt avtaler med flere hamburgerrestauranter, og ni produserer balieriet hans i Bogstadveien rundt 20 000 han.rburgerbrod i uka. Brodene leveres til mellom 12 og15 ulike steder, deriblant Munchies, The Nighthawk Diner og Jacob Aall Brasserie & bar.

- Hamburgerbrodproduksjonen har gitt oss mellom rre og fire millioner kroner i ny omsetning, noe vi trengte, forteller Brun. Fordi ulike resrauranrer onsker ulike hamburgerbrod, lager Baker Brun mellom fire og fem forskjellige hamburgerbroddeiger.

- Noen vil ha det sinn og andre vil ha det slik. Enkelte vil for eksempel ha brioche, forteller han.

Merker okt interesse

Apent Bakeri har i noen ir levert hamburgerbrod til Grill's Ville pi Frogner i Oslo, og for en mineds tid siden begynte bakeriet i levere til Burger Joint pi Aker Brygge i tillegg. Ellers leverer Apent Bakeri fra tid til annen hamburgerbrod til ulike events, som for eksempel festivaler.

- De siste i'rene har det dukket opp flere nye hamburgersjapper i Oslo, og vi har merket storre og storre interesse for hamburgerbrod. Hamburger er blitt en stor mattrend i Osloomridet, og det ser ikke ut som om folk begynner i gi lei enni, sier daglig leder for Apent Bakeri Produksjon, Hans Thorne. Han tror derfor at Apent Bakeri kommer til i produsere mer hamburgerbrod fremover.

- Men hamburgerbrod er et nisjeprodukt for oss, og det vil nok alltid utgore en veldig liten del av vir virlsomhet, sier Thorne.

K,iret til byens beste

Monika Stoltenberg, som jobber hos Baker Nordby i Oslo, er stolt av i kunne si at de leverer hamburgerbrod til Illegal burger, som flere ganger er blitt kiret dl Oslos beste hamburgerrestaurant.

- Vi synes det er kjempestas at Illegals hamburgere er si. populrre, og kanskje burde vi frontet dette faktum mer i vir egen

De siste Arene har det dukket opp flere nye hamburgersjapper i Oslo, og vi har merket storre og storre interesse for hamburgerbrod.

Hans Thorne

Daglig teder for Apent Bakeri Produksjon

markedsforing, sier hun.

Stoltenberg forteller at Illegal burger kom til dem med onske om et unikt hamburgerbrad.

- Etter flere runder med provebaking kom vi sammen frem til den oppskriften som ni brukes. For tiden leverer vi rundt l2 000 hamburgerbrod til Illegal i mineden, noe som selvsagt er fott for produksjonen.

Tekst: Hanne MariaW'steren I Foto: Yay Images

Apent Bakeris kjernevirksomhet er brsd. Men de har ogsl suksess med tilleggsprodukter og kombinasjonsbruk av lokaler.

Tekst Jon-Are Berg-Jacobsen I Foto: 6sp Egilsd6ttir, Apent Bakeri

pi kvelden oe cler alkoholholdige

da inn som suksess, og

rir i bransjer-r blir vi io inspirert til i tenke nvtt i fbrl'rold til bruken av lokalene viire og n1,e prodtrkter. Vi var tidlie ure med i ter.rke Ilerbruk i lokalene viire, og da vi byede onr

Apenr B,rkeri pir Sandakei i 2006, ; hadde vi i bakhodet ar der skr-rlle vlere noe mer enn kun er b:rkeriutsale. Vi drev bakeriet en srund fcrr vi firnt r-rt at det va.r pizzavi skulle drive nretl pi kveldstid. Lokalene ligger i et nabolag uten nlrurqe tilbud i umiddelbar narhet, srl vi tenkte irt hr.is vi kan vere et lavterskeltilbud pi rask og gocl mar errer jobb, si ville der tretti krrrrrlegruppeu r':ir. sier Oyvirrd Lotihus. qrtinder oe d.rgliq leder.r' Ap.nr Bakeri. Og det giorde det. Apenr Bakeri pi Srrndaker skifrer srrategisk r.rar.r'r ril LofihLrs Samr.irkelae

og Sevaldsen trer

Kombinasjonen eren

Bakeri fremstir som pioneren inr.rer.r kombinasionsdrift av bakeriursalg i Norge. B:rkeriutsalget p.{ Sandaker omserrer ni fbr 1 2,6 millioner pi dagtid og pizza for ll rnillior-rel pi kveldstid (femdagers drift) hvert irr. Hindverksb:rkerne har funnet en god resept pi ri utnytte serverirrgslokalene. Flere arrdre har ftrlqt i Apsn6 Brrkeris fotspor errer der.

Tenker ferbruk fra starten

- Da vi noen ir senere skulle bygge nye lokaler p:i Holtet, si visste vi at dette skulle vare et samvirkelag med pizza pi kveldstid. Vi bygget lokalene slik at de skulle flungere optimalt sorn bakeriutsalg og kafe pi dagtid og som et pizzahus pi kvelden. Vedfirrt steinovn ble satt inn med en gang og vi

brukte tid pt i lage lokalene akkurat slik vi mente var best, sier Lofthts.Huordan lybkes dere si bra med pizza i den store honhurransen i Oslo?

- Fordi vir pizzaskiller seg ut i forhold til konkurrentenes. Vi lager pizza med lite rivarer, men de vi bruker er de beste. Si lager vi en veldig god pizzabunn, med lang liggetid. Du vet, Lofthus Samvirkelag er ikke en restaurant, men et bydelsrilbud. Det er veldig lav terskel for i komme innom etter jobb og bare ta seg en pizzadl middag. Kundene vire er veldig lojale, det beryr vel ar de bide liker hvordan stedene blir drifter og selvfolgelig pizzaen.

Tlranen

Nyeste kombobruket til Apent Bakeri er gamle, rrverdige Tianen. Den brune skjenkestua var en institus.ion i Oslos uteliv

ir, men ni er den bakeriutsalg pi

og bydelspizzahus pi kvelden.

Vi har startet rolig med pizzafem kvelder

Nzkkelen er kvalitet, kvalitet og kvalitet. SA enkelt og sa vanskelig

Zyvind Lofthus

Daglig leder iApent Bakeri

rsom kundene vil kjope. Jeg tror det er store muligheter i denne bransjen bide ni og fremover. Det virker kanskje lett i si det med det kundegrunnlaget vi har her i Oslo, men samtidig har vi en haug med konkurranse. Man mi vare bedre enn konkurrentene for i lykkes, uansett hvor man er lokalisert. Bare se pi Morten Schakenda. Lom er jo ikke akkurat navlen i geografien.

Aprxr BAKERI

Apent Bakeri ble stiftet av 0yvind Lofthus og Emmanuel Rang i 1997.

Bestir av ett hovedbakeri, 1 I bakeriutsalg hvorav tre er kombinasjonsbruk sammen med Lofthus Samvirkelag, som er en del "r, Ap.rrt Bakeri. Lofthus Samvirkelag har Eirik Sevaldsen som daglig leder og medeier (30 prosent). De har ogsi lunsjkafeen Blings, som selger - blingser. Omsatte i alle tre konsept for 178 millioner i 2015 - Apent Bakeri 146, Blings 8 og Lofthus Samvirkelag 24.

Ligger an til en omsetningsoking i2016, da Tianen fi.r et fullt irs drift og fere av de andre Apent Bakeri-utsalgene oker i omsetning.

kontrakt om i overta restauranten pi Kunsrnernes Hus. Men det skal bli et rent Lofthus Samvirkelag uren bakeriutsalg pi dagtid. Der skal vi selge smorrebrod, enkel smibakst og kaffe pi dagtid og pizza om kvelden. det. Man mi finne en god profil

Kvalitet, kvalitet og kvalitet

Er l<ontbinasjonsdrifi nokkelen til ri lylelees i bakeribranyen i 2016?

- Nei, for i lykkes m.l man lage kvalitetsvarer

* Kombinasjonsbruk er fornuftig nir du har et kvalitetsprodukt i selge, men ingen vei til saligheten. Nokkelen er kvalitet, kvalitet og kvalitet. Si enkelt og si vanskelig. Man mi ha et eget sarpreg og ste for det og torre i

Nytt hovedbakeri er under planlegging og vil sti ferdig i 2016.

Styreleder: Erlend Nornes

Daglig leden Oyvind Lofthus

Storste alajonerer: Orne Holding 50.85 prosent og United Bakeries 44.31 Pfosent. g lrSt

a a

Her er de store, overordnede mattrendene som bakeri- og konditorbransjen bar kjenne til - og utnytte til sin fordel.

Tekstr Hmne Mriawesteren

agdirektor for innovasjon i Norgesmollene, Kari Wulf, peker pi fire hovedtrender som hun mener det er viktig at baker- og konditorbransjen

forholder seg til.

- Dette er noen store trender som vi har sett en stund allerede, og som fortsatt kommer til i vere aktuelle en god stund fremover, sier hun.

1) Helse og sunnhet

Den forste store trenden er helse og sunnhet.

- Det positive med denne trenden, for bakerbransjen, er at det er fullt fokus pi i spise grove kornprodukter, sier'W'ulf.

Helsemyndighetene har lenge anbefalt

nordmenn i oke inntaket av grove kornprodukter og fiber, men lavkarbobolgen og kostholdsrid fra diverse bloggere og kjendiser har i en periode {ttt mer oppmerksomhet enn Helsedirektoratets vitenskapelig begrunnede anbefalinger.

Men ni ryder mye pi at dette er i ferd med i snu. Ifolge rapporten uUwiklingen i norsk kosthold,, som Helsedirektoratet ga ut i november 2015, uttrykker en okende andel av befolkningen tiltro til myndighetenes kostholdsrid igjen.

Norgesgruppen er blant dem som har utnyttet denne trenden dl sin fordel. Fra og med i $or host har dagligvarekjempen satset mer pi grove

brodrypea og i januar i ir okte salget av brod i Norgesgruppens butikker for fsrste gang siden 2007, skriver Bergens Tidende.

2) Nytelse

- En annen rydelig trend er nytelse. Samtidig som folk er opptatt av helse og sunt kosthold, er de ogsiL opptatt av i kose seg innimellom. Baker- og konditorbransjen er heldig som kan treffe pi denne trenden ogsi, sier'W'ulf. Selv mener hun at nytelsestrenden kan kombineres med helse- og sunnhetstrenden.

- Folk er veldig opptatt av i redusere sukkerforbruket sitt, og det er klart at det i produsere sunnere kaker uten sukker kan vrre en mulighet for bransjen. Men si langt har det

Fvist seg vanskelig i lage slike sunne kaker som er like gode som de vanlige kakene. Jeg tror derfor at forbrukerne vil fortsette i spise kaker med sukker, men heller spise dette sjeldnere.

'Wulf legger til at forbrukerne sannsynligvis vil bli mer og mer opptatt i spise kaker uten kunstige tilsetningsstoffer.

- Det er i trid med clean label-trenden, som er blitt ganske stor i mange andre land, og som jeg tror vil gjore seg mer gjeldende ogsi i Norge fremover. tenden handler om at matvar€nes innholdslister skal vrre si korte og forstielige som mulig. De skal ikke inneholde noe ukjent, kjemisk eller kunstig, men besti av rene, kjente og naturlige rivarer, forklarer hun.

55

Samtidig som folk er opptatt av helse og sunt kosthold, er de ogsA opptatt av a kose seg innimellom.

Kari Wulf

Fagdirel<tor innovasjon i Norgesmollene

3) Convenience

Tid er ofte en mangelvare i dagens samfunn, og det er noe av bakgrunnen for conveniencetrenden. Mange forbrukere onsker mat som er lett tilgjengelig, lett i tilberede og lett i konsumere.

- Bakerbransjen var opprinnelig blant de fsrste til i tilby convenience, men i dag er det mange andre som ogsi fronter lett tilgjengelige bakervarer, slik som for eksempel bensinstasjonene. Her har dagens bakeriutsalg en jobb igjore. De kan bli enda flinkere til i formidle at de faktisk tilbyr produkter som er convenience, sier'W'ulf.

I Tyskland har bakeriutsalgene og deres rivareleverand@rer svart pi denne utfordringen ved i uwikle konseptet nbakery snackr. For i ta tilbake markedsandeler innen convenience, tilbyr bakeriutsalgene smi, ferske miltider som er tilpasset alle dognets tider, alt forankret i tradisjonelle bakerprodukter.

4)Miljo

Myndighetene stiller stadig strengere krav, og stadig flere forbrukere blir stadig mer miljobevisste. W'ulf synes det er gledelig i se at mange norske bakerier er blitt mer opptatt av matsvinnproblematikken i det siste.

- For eksempel har flere dagligvarekjeder lansert brod i mindre storrelser, og mange bakerier selger overskuddsmat billigere pi slutten av dagen gjennom den nye apptjenesten Too Good To Go, sier hun.

I Sverige har Brodinstitutet lansert en omfattende kampanje kalt Bread the future, som skal fi frem at det er miljovennlig i spise brod. Les mer om denne kampanjen og sammenhengen mellom brod og miljo pi side 10.

FLERE AKTUELLE TRENDER

En god historie

Ifolge det verdensledende markedsanalysebyriet Mintel, er historiefortelling en av de viktigste mattrendene i ir.

- Dagens forbrukere setter pris pi produkter med en god historie. Man snsker i tro at kiopebrodet kommer fra et lite hindverksbakeri med en lang historie. Derfor prover de store industribakeriene ofte i utgi seg for i vrre smi, sier fagdirektor for innovasjon i Norgesmollene, Kari'Wulf.

Bent og naturlig

Mintel har videre utnevnt kunstige tilsetningsstoffer til nitidens upublic enemy number oner. Det er mange norske forbrukere enig i, kan Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) bekrefte.

-Andelen som er opptatt av i spise mat som er naturlig, ren, fersk og uten kunstige tilsetninger, sproytemidler og siL videre, har okt. Flere og fere er ogsi opptatt av i unngi masseproduserte produkter, ferdigmat, oppdrettsfisk og lignende. Dette beskrives gjerne som urent, uekte, kunstig og usunr, forteller hun.

Clean label-konseptet (omtalt i hovedsaken) har sitt utspring i denne trenden.

Selvgjort er velgiort

Bugge skriver i rapporten uMat, miltid og moral, fra hosten 2Ol5 at (mat- og spisevaner i okende grad har blitt en moralsk aktivitetr. - Idealet er 6r lage sunn mat fra bunnen av. Har man sanket eller dyrket sine egne rivarer i tillegg, er det enda bedre. Det i bruke fritiden pi matlaging og baking har fitt hoy anseelse, forteller hun.

tenden forsterkes gjennom at mange deler oppskrifter og bilder av det de lager i sosiale medier.

I haker-

lnnrvasjrn Itor rg kund bransj Erl

lnnovasjon betyr d skape noe nytt til det bedre, men er tiden for de store innovasjoner i baker- og konditorbransjen forbi? Eller skjer det nyskaping rett foran oynene vAre i dag? Og hva er det nesfe nye som kommer?

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Vi har stilt to sporsm&l til en rekke nokkelpersoner i maskin-, interigr- og rivarebransjen, om innovasjon ni og ifremtiden.

1: Hva er den storste innovasjon innen maskin/interiar/rAvarer i bransjen de siste ti &r?

2: Hva er den neste store innovasjonen innen maskin/interiar/rlvarer som kommer til A prege bransjen de neste ti Ar?

Josef Filtvedt, teknisk sjef Dynatec

I - Maskin for utstrykning av deig med havregrotkonsistens som ikke kan kjevles og ikke kan doseres med standard maskiner. Losningen har muliggjort automatisk produlajon av knekkebrod, klibrod og andre produkter som tidligere ble produsert for hind. Det spesielle med maskinen er noyaktig storrelse og form pi produktet, samt noyaktig vekr som moter kravene til internasjonale butikkjeder. Det finnes andre losninger, men ingen som matcher

18 | ::alre' 1 lr.-'iilar

tilsvarende krav til produktene. uHjemmebakt look, fungerer i Norge, men de store internasjonale butikkjedene krever formstabilitet og noyaktig vekt. Flere land har lovregulerte krav til vekt pi ferdig produkt.

2 - En fundamentalt ny kjevlemetode som etterligner hindkjevling og endog overgir manuell bearbeiding av deigen. Metoden har blitt testet med svart gode resultater, og er under uwikling i disse dager. Testmaskin vil sannsynligvis bli bygget i2016, og stilles ut pi neste IBA-messe i Tyskland. \

Dessuten;

Deigprodulajon basert pi torrblanding av rivarer og ingen elting, kun liggetid pi mange rimer erter blanding og tilsetning av vann.

Ovner med fere energikilder som kan perfeksjonere bakeprosessen til hvert enkelt produkt. Striling, konveksjon, kontakwarme, radiobolger/kortbolger/mikrobolger.

Enkel, rimelig trallemating som kan spare arbeid med tralleskyving i bakeriene.

Per-Erik Ellefsen, administrerende direktsr Foodtech

I - Det er komplisert i sette fokus pi enkelt innovasjoner de sist ti irene, dette gir sakte i vir bransje. Faktum er at vi i bakerbransjen er langr fremme pi automasjon av mange prosesser i forhold til storrelsen pi bakeriene. Ikke minst i forhold til andre bransjer og ikke minst bakerier pi samme storrelse i resten av Europa. Strengt talt si er det ikke maskinene som skaper innovasjonen men produktene. Eksisterende

I I

I I I

maskinteknologi tilpasser nye produktomri.der. Skal jeg peke pi en enkelt ting si er det maskinenes evne til i produsere produkter med storre vanninnhold som [, eks. panelinjen hos Kjelstad Bakeri, Skreia. Eller automasjon av den nye typen knekkebrod.

2 - Vi kan vel neppe kalle det innovasjon, men den norske bakerbransjen kommer fremover til i produsere mer rustikke produkter, ta tilbake utiden, i bakeprosessene vire, bruke mer naturlig sur, for-deiger, liggetider osv. Alt dette krever utsryr som takler hoyt vanninnhold. Den norske bakerbrans.jen har fortsatt veldig mye i gi pi nir det gjelder i gjore sitt ubeste, hver dag.

Raymond rWiik, salgs- og markedsdirektor Foodtech Interior og Storkjokken

I - De siste l0 i,rene vil jeg si har vart en retro periode, med mye fokus pi surdeig og steinbakt. Interior har vrrt preger av rustikke materialet og mange har gitt for en litt nordisk stil. Det har vert mer fokus pi interiordetaljer og mobler

enn tidligere, og det har blitt benyttet mer uekte, materialer som heltre, stein, sti:I. Det har ikke vrrt noen stor teknisk innovasjon som det er lett i sette fingeren pi Broduwalget i dagligvare har oket kraftig, og mange utsalg har rettet fokus pi servering. Generelt har utsalg oket mengden teknisk utsryr p.g.a servering og lokal produksjon, men som nevnt ingen stor innovasjon.

2 - Vi tror at det som kommer dl i prege bransjen er pivirket av flere Faktorer som, tingenes internett, netthandel, svinn og matavfall.

- Tingenes Internett: Vi har allerede utsryr som kommuniserer med service, og man kan programmere eller stille ferndiagnose. Dette vil vi se mer av fremover, og selve butikken vil kommunisere med kunde og produksjon.

- Netthandel: Med netthandel flr kjopesenter en utfordring og mi fokusere mer pi opplevelse, det blir nok et onske om at utsalg har okt fokus pi kos/hygge/sosialt og muligens ogsi underholdning. Nir det gjelder dette si jobber vi for tiden med tema Bakery snack.

- Matavfall: Tema svinn og matavfall vil bli viktigere i samfunnet, et utsalg skal normalt bugne og ha et godt uwalg. Hva kan manglore for i redusere svinn? Dette vil prege bransjen. Vi jobber i dag med i se pi kjoleteknikk som ikke bare viser frem varene bra, men som forlenger levetiden, samtidig som kundeopplevelsen beholdes. Vi.iobber ogsi med andre sider av dette tema ogvil komme med en del utsryr fremover.

Lloyd Kleppe, salgsdirektor Unibak

1 - W'achtels Cool Rising kjolesystem og'Wachtel ICT - Infrarod baketeknologi. Dette er og har hele tiden vart utrolig spennende

2 - Robotteknologi vil komme sterkere innen industri. Industrien blir presset sterkere og sterkere med hoykvalitets importbrod. For i sti imot importen mi bransjen tenke mer Clean Label - renereprodukt, mindre tilsetningsstoffer og lengre prosess.

Vi har i dag storre fokus pi miten vi gjorde bakingen for i tiden. Det er bral

Jeg har stor tro pi surdeigstanker og diverse skolding av korn og mel. Vi har i dag tanksystemer som vil hjelpe bakeren i lage et godt produkt, naturlig og rasjonelt.

Jeg tror dette vil vokse i tiden som kommer.

Bjorn Ronny Kristiansen, kategoridirektor bakeri, Idun Industrier

1a: Enzymer og miten vi ni kan bruke enzymer pi, hvordan vi ni. kan spisse onskede egenskaper i sluttproduktet. De nye enzymteknologiske bakehjelpemidlene muliggjor baking uten andre tilsetningsstoffer og har muliggjort fantastiske ferskholdn i ngsegenskaper.

rrrlratl, t

Det lanseres hele tiden ny teknologi som kan forenkle produksjonen i baker- og konditorbransjen.

lb: Norsk surdeig, bide inaktiv og aktiv med ulike syregrader. Ni kan bakeren kjope fersk surdeig (aktiv) klar til bruk. Tidligere mitte bakeren forsoke i lage dette selv, ofte med varierende resultat da det er krevende i lage likt over tid - alternatiw brukte man konsentrerte surdeiger med hoyere syregrader.

2a: Rivarer som inneholder mineraler/vitaminer e.l. som gjorbrodog andre bakervarer enda sunnere pi en naturlig mite. Det kan vrre spirer og gronnsaker som gir helsebringende egenskaper.

2b: Ny rivare som gjor at de som har coliaki eller har intoleranse mot gluten kan spise ntradisjonelle, brod.

Olaf Kristian Silsand, dagligleder Condifa 1 - Storre og storre fokus pi reduksjon av E-nummer og overgang til okologiske rivarer. Flere onsker renere varer og kortreist med lokal forankring.

2 - Med et multikulturelt Europa blir utfordringen i dlfredsstille alle med de rivarer som man er vant til fra de respektive land i den 3. verden. Viktig at bakeriene folger med, ellers si dukker det opp nye bakerier. Dette er og vil fremover fore il spennende og innovative produkter og konsepter som vi alle kan dra nytte av. Utfordring er at alt kan ikke vrre kortreist. Kundene i dag er ikke si redd for i prove noe nytt. Dette var verre for. Viktig for bransjen i henge med pi at brod er en naturlig del av Iunsjen. Varm mat til lunsj oker.

Dag Horni, daglig leder Horni Baketeknikk I -Det storste som har skjedd de siste l0 ir er oljefrie deigdelere.

Bakeriene bruker vanvittig mye penger pi deigdelerolje og renhold av de tradisjonelle deigdelerne.

2 -Ol.iefrie deigdelere vil prege bransjen i mange ir fremover.

Dette er bare i sin spede begynnelse.

Oyvind Sflestberg Cadsen, salgpdirektor

Lantminnen Cerealia AS Norway I - Som molle er vi opptatt av kornkvaliteter og er svrrt glade for uwiklingen av stadig nye hveresorter med forbedret kvalitet med tanke pi bakeresultat. Noe som bl.a. har muliggjort at vi har kunne produsere I 00 prosent norsk hvetemel med en tilfredsstillende bakekvalitet og som gir mulighet til i benytte nNyt Norge>merking pi bakervarer. Det er ogsi en vesentlig okt ettersporsel etter grove og sunne brodryper som har medfort en uwikling av nye sammalte produkter og et berydelig oket salg av sammalt mel til bakeriene.

2 - Klimasporsmi'let pivirker ogsi vir brans.je og vil gi nye muligheter og utfordringer de kommende irene. Det gjores mye forskning pi. kornprodulsjon og kornkvalitet i Norge. Et varmere klima vil kanskje kunne gi storre kornavlinger med bedre kvalitet. Stadig nye sorter med mer stabil kvalitet vil kunne benyttes i norsk produksjon slik at man muligens vil kunne bli mindre avhengig av import. Kornbaserte mawarer er noe av det mest klimavennlige man kan spise, men bransjen mi ogsi forberede seg pi i mitte gjore omstillinger for i bli enda mer klimavennlige. F.eks. har virt sosterselskap i Sverige lansert er mer klimavennlig mel som er mer brrekraftig dyrket og produsert og som har cirka 20 prosenr mindre klimapivirkning sammenlignet med konvensjonell svensk hvete.

I I I

JAKTKLARE BEDRI! FTER

BKLF har ihvitert landets bakere og konditorer til e jakte nye muligheter gjennom et bedriftsnettverk. Sd langt har fem bedrifter meldt seg pe jakten som stafter i september

Tekst: Hanne Maria Westeren

V*ffiHtr*tfr#l':#

Jeg var med pi et slikt bedriftsnetwerk for noen ir siden, og syntes jeg fikk mye ut av det da, forteller daglig leder i Tiomso bakeri, Vidar 'sriik.

Denne gangen er planen at sonnen Kristian skal delta for Tiomso bakeri - fordi det er han som pi. sikt skal overta bedriften.

- Kristian kommer til i delta for fullt, men jeg kommer nok til i bli med pi enkelte samlinger selv ogsi. Man fir ikke med seg noe ny.tt ved i sitte hjemme, sier Vidar \iZiik.

Oppstart i september

Bedriftsnetwerket uJakten pi' muligherene, har plass til totalt tolv bedrifter, og BKLFJeder Gunnar Bakke opplyser at det fortsatt er mulig i melde seg pi. Oppstartsamlingen vil bli avholdt i september.

Jakten pi mulighetene vil pigi i to ir, og milet er at de deltakende bedriftene skal

oppni forbedret lonnsomhet i lopet av prosjektperioden.

- Dette er en kjempemulighet til i rive seg ut av hverdage n ogfl. oye pi nye muligheter, srrlig for bedrifter som onsker i satse pi andre markeder enn dagligvare fremover, sier Bakke.

Nye salgskanaler

Bedriftene som deltar vil fl mulighet dl i starte interne prosesser i egen virksomhet, som igjen skal fore til strategisk, kommersiell og markedsrettet uwikling. Eksempelvis vil bedriftene kunne finne frem til nye salgskanaler, uwikle nye produkter, fi mer markedskunnskap og okt okonomiforstielse. Opplegget vil besti av fellessamlinger, foredrag, studiereiser og arbeid i egen bedrift.

Sryreleder Morten Fjare i Nrrbakst forteller at de har meldt seg pi for i finne nye salgkanaler.

- Som mange andre er vi nodt til i finne nye miter i selge bakervarene vire pi. Da er det lurt at flere aktorer i bransjen snakker sammen. Jeg har virkelig troen pi i ha en dialog med andre bakere og f5 innspill fra dem, sier han.

55

Jeg har virkelig troen pA 5 ha en dialog med andre bakere og f& innspill fra dem.

Morten Fjare Styreleder i Nerbakst

JAKTEN PA MULIGHETENE

Bedriftsnettverk i regi av BKLF som starter opp i september og skal pigi over to ir

Finansierert av Innovasjon Norge

Har plass til totalt tolv bedrifter

Spesielt egnet for baker- og konditorbedrifter som onsker i satse pi nye markeder

er litt av alt, vil fi det toffere. De som vil lykkes mi be 0m de vil vare bakeri, serveringssted eller butikk.

KLF nnod

san|arbeid

mot sukker

H e Ise m in i stere n a n sker fo rslag til hva matvarebransjen kan bidra med for d redusere sukkerinntaket i befolkningen.

iMenon Rapporten er utarbeidet av Menon pi oppdrag fra BKLF for i lage en mulighetsanalyse av det norske bakermarkedet i 2016. Formilet er i etablere et faktagrunnlag for det videre strategiarbeidet for bedriftsnetwerket nJakten pi mulighetene,, finansiert av Innovas.jon Norge.

Tire bransjer i dn

Innenfor bransjen finnes tre segmenrer: l. Industriell produksjon (baker) og import av ferdige bakervarer stir for halvparten av nrringens omsetning, 6 av 12 mrd. kroner. Den resterende halvparten deles likt mellom de aktorene som primart driver

2.Bakeriog utsalg (butikk) og aktorene som primart driver

3. Bakeri og servering (bespisning).

For i lykkes i fremtiden mi aktorene ta et valg og invesrere i kompetansen som kreves for i vrre best i den enkelte bransje. Det vil bli roffere ivxre litt bakeri, litt butikk og litt serveringssted. Mer konkurranse fra dagligvare, servicehandel og kafi3-kjeder vil gjore livet toft for den som ikke har et tydelig konsept. Menon vurderer pi bakgrunn av denne rapporten at det finnes muligheter innenfor alle tre segmenter, sier Erland Skogli i Menon.

Utfordes av forbrukeren

- Baker- og konditorbransjen vil bli kraftig utfordret av forbrukere i irene som kommer, men analysen peker pi at det ogsiL finnes mange muligheter for faget og aktorene i bransjen fremover. Konseptuwikling og eierskap til disse blir viktig. Ogsi kunnskap om forbrukstrender, markedsforing og innovasjon. Bruk av ny teknologi innen salg- og markedsforing, logistikk- og distribusjonslosninger vil stille helt nye krav ril de tradisjonelle bakeriene og en rekke av de etablerte produksjonsprosessene. Mange bakeri har tradisjonelt hatt litr produksjon, litt butikk og litt serveringsted. Fremover trengs det mer rendyrkede konsept. Dette er valg bedriftene mi ta og jeg hiper denne analysen kan vrre et bidrag for medlemmer som onsker i starte slike prosesser, avslutter Gunnar Bakke.

- Vi er positive til dette arbeidet, selv om bakerog konditorbransjen stir for en svart liten andel av det totale sukkerforbruket, sier president i BKLF, Axel Brun.

Arbeidsgruppe nedsatt

Fredag 4. mars representene han baker- og konditorbransjen pi et mote som Helsedirektoratet hadde inviten til. Temafor moretvar npotensial og muligheter til i redusere sukkerinntaket i befolkningen,. I tiilegg dl BIC-E deltok blant annet Bryggeriforeningen, NHO Mat og Drikke, Mondelez ogOrkla.

- Det ble nedsam en arbeidsgruppe for i diskutere dete videre og utarbeide et noat dl ministeren, fonellerBrun.

Forslagene frabrarsjen skal presenteres underet msre i helseministerens naringslivsgruppe 3 1. mai i ir

Mi. reduseres ytterligere

Selv om befolkningens sukkerinnmk har gan ned de siste ti irene, er det foruan for hoyt.

- Per i dag bidrar sukker med mndt 13 prosent av energiinntaket. For i ni anbefalingen om hopt ti prosent, mi inntaket av tfuatt sukker reduseres med rundt 20 prosent, sier avdelingsdirektor i Helsedirektoratet, Hilde Slg.1/ulsad.

Hun nevner sjokolade, godteri og sukrede drikker som de storste kildene til tilsatt sukker.

- Men d[ sammen utgjor ogsi meieriprodukter, qyltetoy, son bakverk og frokostblandinger en berydeligkilde.

I en ny analyse av det norske bakermarkedet, pf,pekes

Tekst og foto: Opplysningskontoret for brsd og korn - brodogkorn.no

n ilffi;il',,.*; r:H;::*" il f:*#,[,ilr'Ir.l];i:'*x1:ll'"xr, i n nh.,d I ! forarr.tresproblemer, hoyt og grafisk pro6l, samt fl.a.rk.i.,g av eierskap l, ,dri.,r,holiog ikke minst til pror,,.ki.t. Kommunikasjons.yriene Zynk glutensensitivitet preget de negative oppslagene og iud.rr. og innholdsbyreet Rejink har vrrt relatert til vir brans.ie. Bide etablerte medier brukt som eksterne krefter i prosessen. og blogger har satt inntak av korn og brod i sammenheng med dirlig helse, hvilket har gitt Hovedmilgrupper seg utslag i at mange forbrukere i dag oppfatter I Foreldre med barn mellom 0 og 12 ir fordi kornbasert produkter som usunne. disse er ansvarlige for frokost og matpakker, Pi bakgrunn av denne situasjonen kom det og dermed premiss for holdninger til brod hos i2014 er initiativ fra bransjen om i starte et barna. uFramsnakkingsprosjekt, for i mowirke den 2. Barn og unge i ungdomsskole og negative uwiklingen. videregiende skole fordi disse spiser for lire

Det har vert en omfattende prosess som har fiberrik mat (ut i fra undersokelser) og fordi involvert hele verdikjeden med innsamling gode kostholdsvaner blir lagt tidlig i livet.

24 lJa;zr !, ,'i.r,ri,l rr,

Budskap

Grovt brod er ikke bare vikdg for verdikjeden fra bonde til baker, men ogsi i forhold til i oppni det rette ernrringsmessige inntaket som anbefales av norske helsemyndigheter. Grove kornbaserte produkter er en hovedkilde for fiber, mineraler og vitaminer og det anbefales okt inntak av slike produkter. Grove kornprodukter kan ogsi mowirke sykdommer som diabetes 2 og rykktarmskreft.

Det er uwiklet et eget slagord med underpunkter for kampanjen: nBrod virkerl>

Kampanjetemaer

Helse og sunnhet - tar tak i myter rundt brod

og etablerte nsannheter, som er direkte feil. Kommunikasjonslosningene produseres for bruk i sosiale medier, forst og fremst Facebook ogYouTirbe. Folges opp med PR-aktiviteter for i oppni buzz.

Det utarbeides en egen nettside for Framsnakkingsprosjektet (brodvirker. no) der mytene motes med fakta og der dybdeinformasjon legges. Nettsiden vil leve hele iret, og fylles pi med informasjon etter hvert som kampanjene kjores.

Konsentrasjon - fokus pi hvor viktig grove karbohydrater er som hjernefode (brainfood) og jevnt blodsukker nir man rrenger a v€re ekstra konsentrerr. Der utarbeides et PRopplegg som direkte henvender seg til de unge

Skalvi lykkes med a skape engasjement rundt "Brsd virker!" m& alle v@re med a fronte budskapet i sine kanaler bAde online og offline.

Torunn Nordbo

Opplysningskontoret for brod og korn

NAR

KOMMER YI PA LUFTA?

eksamenssituasjonen, og der kampanjens miLl er et viralt spinn.

Barn og oppvekst - fokus pi hvor viktig det er med grovt og godt brod til matpakken, videreforing av konsentrasjonstemaet mot en yngre milgruppe og deres foreldre og tidligere skolestartkampanjer som nGrovt brod holder deg aktiv lengerr.

Global barekraft - fokus pi produksjon av korn og brod som brrekraftig/klimavennlig produksjon.

Spis det du trenger - dette er et overordnet tema med utgangspunkt i alle helsemyndighetenes kostholdsrid.

Alle budskap og utsagn i prosjektet vil basere seg pi fakta som er akseptert av norske helsemyndigheter og i samsvar med kostholdsridene.

Virkemidler

1. Ett sett av digitale reklamefilmer for hvert kampanjetema til bruk pi sosiale medier

2. Ett sett av native annonser for hvert kampanjetema til bruk pi digitale kanaler

3. Egne nettsider (brodvirker.no)

4. Mulighet til i laste ned markedsmateriell til bruk pi og ved brod- og kornprodukter i dagligvarehandelen og bakeriutsalg

5. PR-plan som inkluderer omdommebyggende aktiviteter innen sosiale medier

Formilet med Framsnakkingsprosjektet er 6 motvirke den sterke negative trenden som spesielt brodprodukter har kommet inn i nir det gjelder forbrukerholdninger og omsetning.

Brod er hovedproduktet nir det gjelder avsetning av korn til matformil og det storste produktet i forhold til forbrukerprofilering for korn- og bakerbransjen.

Kommunikasjonsmilet er i bygge et positivt omdomme for norskproduserte brod- og kornprodukter, forebygge negativ omtale og oppslag rundt brsd og korn, og bidra til i snu den negative markedsuwiklingen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norske Felleskjop, Norgesmollene, Lantminnen Cerealia, Bakehuset, Din Baker, Gomanbakeren, Mesterbakeren, Norgesbakeriene, United Bakeries, NorgesGruppen, REMA, BKLF og OBK.

OBK har prosjektansvaret og OBIG sryre er sryringsgruppe.

4 kampanjeperioder i 2016: uHelse og sunnheo> kjores 7 aprll tilT mu <Konsentrasjon, kjores 18. mai til 17. juni <Barn og oppvehst, kjores 10. august til 10. september <Global brcrekraft> kjores I 1. oktober til I l.november

Les mer pi brodvirker.no

IINTERION

Alle prosjekter selles sa/rmen pQ:fabrikken for testtng, for de dem-dnteres ogsendes til kunde. Foto*\te tinger N n l \ II I L

HANN0VER /TYSKIAND= En av Europas stsrste produsenter av kaf1interiar lager 2 000 komplette interiarer i dret og nd vil de inn pA det norske markedet.

Telst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

ichingers status i butikkinteriorverden kan sammenlignes med statusen BM'!7 har i bilverden. De designer innovativt, stilrent, hoyteknologisk og dyrt interior

for alle som selger ferskvarer. Bakeridelen av virksomheten er pi om lag 30 prosent.

Fabrikken ligger i Wendelstein, rett utenfor Niirnberg og i januar var en delegasjon norske bakerieiere pi besok for i se narmere pi hva interiorfi rmaet kan tilby.

Aichinger startet i det spede i 1904 som et snekkerfirma og etter kort tid slo de seg opp pi mobler og interior til bakeribransjen. Etter som tiden gir spesialiserer de seg pi komplette interior og moblement til butikker som selger ferskvarer. Nt er det ikke lenger bare bakeriutsalg, men ogsi alle som selger mawarer som trenger temperaturkontroll. De leverer ogsi

26 | 3a<er ! [.-,rri.]iir

komplett lysdesign. Lys blir tillagt stadig storre vekt for i oke attraktiviteten pi produktene.

Setter opp hele butikken

AIle deler lages pi fabrikken i'Wendelstein og monteres sammen til en komplett butikk, demonteres og pakkes for den sendes til kunde.

Slik har man full kontroll pi at alle deler passer og alt fungerer som det skal.

- Det er en arbeidskrevende metode, men nodvendig da vire kunder forventer den hoyeste kvaliteten. Vi kan ikke risikere at deler ikke passer perfekt nir alt monteres hos kunden, forklarer Silke Schmirr, arkitekt og eksportsjef i Aichinger.

Vil til Norge

Aichinger onsker ni i komme inn i det norske markedet hvor de har vart fravrrende en god

stund. Unibak er norsk agent og tror disse losningene vil selge bra i det norske markedet. - Disse anleggene har sipass hoy kvalitet pi det kjoletekniske, lysdesign og fl eksibilitet, at vi tror dette vil selge godt. De har meget fine losninger pi for eksempel skifte fra to til ett-plansdisker. AIle delene er rett og slett gjennomtenkt og innovative, sier Lloyd Kleppe i Unibak.

Vurdererkjop

Kjetil Hodne i Geheb Konditori er blant de som er pi jakt etter nye losninger og vurderer Aichinger.

- Vi trenger noe nytt og vi ser pi Aichinger. De har god kvalitet, smarte og gjennomtenkte losninger og bra service. Ulempen er at de er dyre i forhold til de andre leverandorene, si vi har ikke bestemt oss, sier Hodne.

Norske bakerieiere pd studietur til Aichinger; EV: Bjorn lnge Haland og Peder Fredrik Kavli Jorgensen (Jorgensen Bakeri), Tore Bjorn Birkeland (Geheb Conditori), Lloyd Kleppe (Unibak), Kjetil Hodne (Geheb Conditori), Tore l,rlyklevold (Steinovns Bakeriet) og Cato Stubberud ((Kringla Bakeri)

Aichinger har et kreativ team av designere og arkitekter pa 65 personer som jobber med i utvikle unikt og ekstraordinart butikkinterior. Funksjonalitet og god design stflr i fokus. De innreder bakeriutsalg over hele verden 0g er kjent for sine tekniske losninger pi blant annet hygiene, hyllesystemer som gar fra to til en, svingbare brodhyller, temperaturkontroll og innovativ belysning. De produserer 2 000 komplette interior i dret. Selskapet har 530 ansatte og 0msetter for 90 millioner eur0 i aret.

Foto: Aichinger

TIL MESSE I \ i4rB I I t

Den danske baker- og ko nd ito rb ran sjen inv itere r si n e nordiske kolleger f/ messen

Scandinavian Bakery Fair 2016 i Ksbenhavn 22. og 23. mai.

Unge svenske bakertalenter

Vinneren Amanda Gustavsson (l midten) sammen med andreplassen Amanda Bt)ckstrom (t.h.)og tredjeplassen Anna Selli.

SuergresT'enter fikk fire spesialpriser under Europamesterskapet for unge bakere som ble arrangeft i Weinheim iTyskland i begynnelsen av februar.

et gikk bra for Sverige under EM for unge bakere, skriver bransjemagasinet Br<jd. De svenske deltakerne Amanda Gustavsson og Amanda Blckstr<jm kom ikke pi pallen under mesterskapet, men kapret til sammen fire av syv spesialpriser - for beste hvetebrod, beste frokostboller, beste nmystery bread, og beste sandwich.

Vinneren ble i ir ryske Thnja Angstenberger,

som imponerte med et dekorbrod i form av en Vollswagen Beetle. Ramona Bollinger og Jessica Burch, begge fra Sveits, kom pi henholdsvis andre og tredje plass.

For i delta i EM for unge bakere mi man vare under 25 ir og tidligere ha deltatt i bide lokale og nasjonale konkurranser. Arets konkurranse var den 45. i rekken, og hadde i alt tolv deltakere fra seks ulike land: Sverige, Tyskland, Danmark, Frankrike, Sveits og Nederland.

Messen finner sted i Oksnehallen midt i Kobenhavn, i nrrheten avTivoli, Ridhuspladsen og Hovedbanegirden. Her vil 2 100 kvadratmeter v&re fylt "pp med utstillere som kan by pi innovasjon og nytenkning, informeres det pi messens nettside, scandinavianbakeryfair. info.

Scandinavian Bakery Fair 2016 arrangeres av Bager og Konditormestre i Danmark (BKD) og to av bransjens leverandgrforeninger. Arrangorene garanterer et hoy't faglig nivi pi messen. Men Scandinavian Bakery Fair er ikke bare business og uwikling: nDet er ogsi en mulighet for i mote kolleger fra hele Norden under avslappede forhold og pi den miten skape btnd pi wers av landener, heter det i invitasjonen. Det vil derfor bli arrangert en messefest med et overdidig show middag og mulighet for i danse pi kvelden 22. mai.

EASTETAVNSBOTTER

Trissebageriets nye fastelavnsbolle nsemmelwrap, ble en stor hit i Sverige forrige vinrer. Og den inspirerte rydeligvis mange, for i ir har svenske bakerier og konditorer servert en hel parade av ulike semlor.

Semlor, som er det svenske navnet pi fastelavnsbollet er en kjar tradisjon i Sverige, og i f or fikkTossebageriets Mattias Ljungberg en id6 om i lage en take away-vennlig variant. Idden resulterte som kjent i semmelwrapen.

I ir har fere svenske bakere og konditorer kastet seg pi trenden, noe som har resultert i alt fra baconsemla og semmelpizza til cruffinsemla

(blanding mellom croissant, muffin og semla) og semoothie (semla blandet med varm, skummet melk). Nevnes mi ogsi nguldsemlan, - en semla kledd i l8 karats bladgull fylt med blant annet champagnekrem til den nette prisen 995 svenske kroner...

Mens mange synes nyvinningene gir god PR for hele baker- og konditorbransjen, er det andre som irriterer seg over at tradisjoner ikke bare kan forbli rradisjoner. Sikkerr er i hvert fall at irets fastelavnsbollesalg har slttt mange tidligere salgsrekorder, skriver magasinet Bread & Cakes.

Brodene er bakt pi kortreist, norsk mel som gir ekstra god smak.

GoAl Lor Arq. GoAl Ioi no+ufrn!

,+rD"r, $/fihDq riffr *frrP rorrl r,t vrtr.g +,{ liqfDf Dtr.F,tmfr..

uhDtlrJ/?fr.Den?

8+/Dgr, sr/mtr hl r/r/rs ,t$ao ard il vrtlg ?ri fl{rDr DYrF,tith.

tr.mffin0x0

Steget fra d vare direktar i New York til d drive en Baker Hansenkafe pd Atlajorstua, kan virke langt for de fleste, men ikke for Kristin Dahle. Hun har bare gjort dram tilvirkelighet.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

ristin Dahle har mye erfaring fra internasjonale lederjobber. Sist i New York, hvor hun i fem ir var

regionsdirektor Americas for Innovasj on Norge Hun har vart administrerende direktor for en rekke high-end restauranter i Stockholm, markedssjef i Gillette, nordisk markedsdirektsr i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb og til sammen bodd 17 iLr i utlandet.

- Det i drive en Baker Hansen-kafe pi Majorstua er helt topp og foles riktig. Det er en drom jeg har hatt ganske lenge. Det dukket plutselig opp en mulighet, jeg tok den og ting skjedde raskt. AIle i familien er involvert i driften, datter og svigersonn jobber fulltid, en sonn pi deltid og yngstedatter som ekstrahjelp. Mannen min hjelper ogsi til.

-Ambis.ionen er at denne kafeen skal bli en reFeranse i Baker Hansen-systemet, men jeg onsker ogsi i lage en uwiklingsarena for barna mine, sier Kristin Dahle.

Muskler

- Siden vi ipnet i januar, harjegjobbet l5-timers dager og minst itte timer lordag og sondag. Skritt-telleren min viser over ti kilometer om dagen, noe som g.jor at jeg raser ned i vekt, til tross for at jeg spiser masse. Musklene

- Baker Hansen er en god merkevare og lager de beste bakervarene. Produktene vire blir valgt pi grunn av kvalitet og smak, ikke pris. Beliggenheten er unik, og vi skal vrre bevisste pi i tilpasse oss gjestene si langt det lar seg gore. At det gir tomt for varer mi heller ikke bli et hinder, men en mulighet til i fi kunden til i prove noe annet. Vi er raske med i anbefale alternative produkter, og det er fl som giLr tomhendte herfra.

- Det er utrolig viktig at vi kienner vir egen drift til fingerspissene. Da fir vi god kontroll pi kostnader, og med det en sikker, brrekraftig og sunn okonomi. Ssnnen min gir siste iret pi BI og har sitt internship her i kafeen. Han skal blant annet ta for seg varekost som tema, noe som er midt i blinken for ver nystartede bedrift, sier Dahle.

Brod er sunt

Er du opptax au mattrend.er?

_J^, jrger ganske opptatt av mattrender. Men vi skal ikke vere redde for i vare individualister eller holde pi gamle gode tradisjoner. Folk gir kanskje litt mye i fokk nir det gjelder hva som er trendy og ikke. Brod har fltt en del juling de

siste irene, men finnes det egentlig noe som er mer naringsrikt og barekraftig enn brod? Etter i ha bodd vokser av all baringen i utlandet i mange ir har og jeg er litt sliten iv det Lokalet vArt ligger midt i jeg virkelig lrrt ir-reg i' sette $,siske arbeidet. Det i Sm4f7yel, Jeg ef Sikkef pA pris pi det usedvanlig gode ilffi;:::iffi,3.lffi *9"P vrbri en suksess i o'1t',;3'');;::i.,,," si lenge der er morsomr, B?ker Hansen-systemet, favorittprodukt. Jeg onsker gjor ikke det noe. Jeg er i selge mer brod og har overbevist om at vi skal Krisrin Dahte noen tanker og ideer pi i fi til en god okonomi t *,ore det enda mer hipt. dette, og verdiskaping Inspirasjon henter jeg hos pi flere plan. Vi har etter dn mineds drift 13 det belgiske bakeriet Le Pain Quotidien. De er medarbeidere pi lonningslisten, og det i en tid fantastisk flinke med hvordan de jobber med hvor mange mi nedbemanne, sier Dahle. bakervarene sine, og si i si alle gjester gir ut med et brod under armen. Sinn vil jeg at det skal Huordan sbal du tjene penger? vere hos oss ogsi.

- Baker Hansen er et sterkt varemerke og vi skal - Baker Hansens produkter er laget med ha profesjonelt og serviceinnstilt personal som kjrrlighet, hos oss i Schultzgate behandles kan vire produkter. Visjonen vir er unesten som og selges de med kjrerlighet, noe gjestene vire hjemme,. For i fh til det, mi vi hente frem det kjenner i hver eneste bit. Derfor kommer de lille ekstra. tilbake, sier Dahle.

Kistin Dahle har 17 lirs toppledererfartng fra store selskaper Nti driver hun Baker Hansen i Schultz' gate pd lv4ajorstua.

(Blimedi kofurranser>>

Nikolai Meling pA bakerlandslaget anbefaler alle A delta i konkurranser - Du lerer utrolig mye av d konkurrere, sA ta m u Iigh eten, o ppfo rdrer han.

Tekst: Oddbjorn Roksvmg I Foto: Henrik Sellin og Petter Steen Angell |f I eling begynte i bakeri som brodpakker tiltrekker konkurranser mange kjente og dyktige I V I **I;il,'i.:'#T:::,::J

tok kontakt med Morten Schakenda for i fi at deltakelsen kan gi deg muligheter urover selve vrre lrrling i Bakeriet i Lom, og fikk ja. Etter konkurransen, sier Meling, som selv ikke har laretiden tok han kontakt med landslaget og deltatt i Arets baker eller Ung bakea men kun fikk plass ogsi der. Noen pi. landslaget tipset Nordic Bakery Cup. ham om Hikan Johansson og tverna Brillo 1 - J.S har bare deltatt i 6n konkurranse, men Stockholm og anbefalte ham i. ta kontakt med det var veldig lrrerikt. Du lrrer vanvimig mye den svenske verdensmesteren. I dagjobber i en konkurranse; miten i' tenke ur en hel Meling der som baker. produksjon pi, noyaktighet, smak, teknikk

- Det handler om bekjentskaper og noen og det i lare seg i holde tiden. Man lerer som kjenner rro.r. A d.k, i en konkurranse seg i planlegge bedre. Alt dette kan du fi ur er en fin arena i vise seg frem pi. Det er god fra trening i forkant og noen rimer i selve reklame for bransjen, for den som deltar og konkurransen. Det er krdom du vil ha med deg for bedriften deltakerenjobberfor. I tillegg videre i livet.

a

Nikolai Meling leverer sitt produkt til dommerne under Nordic Bakery Cup. Det ga forsteplass i kategorien brod.

Du lerer vanvittig mye ien konkurranse.

Nikolai Meling Baker

- Gjelder drt ogs,i Ung baher?

- Ja, definitivt. Her er det kanskje mer fokus pi uwikling og det i prove Lgi unge som er ekstra interessert en ekstra gnist til i pushe seg selv fremover. Det er kult i konkurrere, i representere bedriften man jobber i og kanskje pi sikt i representere landet.

-A delta i en konkurranse som Arets baker eller Ung baker kan vare starten pi noe som kan gi deg nyttig lrrdom og spennende jobbmuligheter, sier Meling, som oppfordrer alle som kan i delta i Arets Baker og Ung Baker som arrangeres BKLFs landsmste i Bergen i juni.

rets Ba ke r 2016

Lordag r8. iuni, Clarion HoteI Bergen Airport

Arets Baker

Jq,w

Arets Ung Bak-er 2016

Arets Ung Baker

Fredag l7.iuni, Clarion Hotel Bergen Airport

ltopet av 6 timer [+ 1 times forberedetse)skatdu lage

o 1 stk Dekorbrgd

o 10 stk Freestyte Baguetter (0ppstag og dekor er frivi[[ig, 250 gr etter stek, 55 cm Lange)

e 10 stk Ktassisk Baguetter, 250 gr etter stek, 55 cm [angef

r (0 stk Kuvertbrsd/ porsjonsbrsd [40 gram etter stek, 2 forskjettige fasonger/ dekorl

o 30 stk av sot hvetedeig m/ fytt (80 gram etter stek)

r 10 stk brod. Fint etler Hatvgrovt (600 gram etter stekt, val.gfrifasong og dekorl

DeLtageren m3 vere under 23 ttr, og under utdanning i bakerfaget elter ha svennebrev/ fagbrev i bakerfaget.

Ssknad sendes til BKLF v/ Gunnar Bakke gb@nhomd.no innen 1.mai2Ot6

Mer i nfo. : www.bakerkond itor.no

I Lopet av 6 timer [+ t times forberedetse) skaIdu [age:

r 1 stk Dekorbrgd

o 10 stk Freestyte Baguetter [0ppstag og dekor er f rivil.Lig, 250 gr etter stek, 55 cm Langel

o 1o stk Ktassiske Baguetter lz5o gr etter stek, 55 cm tangel

o {0 stk Kuvertbrsd/ porsjonsbrgd [40 gram etter stek, 2 forskjettige fasonger/ dekorl

o J0 stk kjevl.ede sgtbakst , vatgfritt [60 gram etter stekl

. 10 stk brgd. Fint et[er Hatvgrovt [6oo gram etter stek, va[gfri fasong og dekor)

o 10 stk brad. Grovt e[[er Ekstra Grovt [500 gram etter stek, valgfri fasong og dekorl

Dettakere m5 ha svennebrev i baker- elter konditorfaget

Ssknad sendes tit BKLF v/ Gunnar Bakke gb@nhomd.no innen t.mai2ot6

Mer info. : www. ba kerkonditor.no

Produktutrriklingskrrs hoslfofima

I tre dager til ende arrangerte Nofima produktutviklingskurs med oppmerksomheten rettet spesie/t mot bruk av byggkorn i matprodukter.

Tekst: Wenche Aale Hegetmrk

eltagerne kom fra Island, Faroyene og Norge. Kurset var i samarbeid med prosjektet nNorthern Cereals - New Opportunitiesr. Dette er et Nord-Adantisk samarbeidsprosjekt ledet av Matis pi Island og med NIBIO som norsk forskningspartner.

Milet med kurset er i gi deltakerne bedre forsti.else, flere ideer, samt informasjon og kunnskap slik at de blir i stand til i viderefore produktuwiklingen i sin egen bedrift, og ikke minst - sorge for at produktuwiklingen forer til okr verdiskaping.

- Deltagerne skal gjennom kurset ft ny informasjon og kunnskap som de kan benFtte

som en verktoykasse inn mot en videre produktuwikling i egen bedrift, sier lederen for kurset, Ann Katrin Holtekjolen.

Det er No6ma-forskerne Ann Katrin Holtekjolen, Antje Gonera og Stine Alm-Herslerh, samt baker Andr6 Lovaas som har vert de faglige ansvarlige. Aktuelle tema pi kurset, i tillegg til kunnskap om byggkorn som rivare, var i lare om innovasjon og innovasjonsprosesser.

Kurset er satt sarnmen slik at deltakerne Far viktig og nodvendig innforing i, og ny kunnskap rundt innovasjon og produktuwikling og si kobles dette til kunnskap om byggkorn som rivare, og nefiopp denne koblingen er nsdvendig for i kunne jobbe videre med egen produktuwikling.

Innovasjon og produktutvikling

Det ble lagt stor vekt pi i ipne opp og se nye muligheter utover det daglige arbeidet. Det gjaldt blant annet presentasjon av innovasjonsmodeller og teknikker, samt prakdske ovelser. Deltagerne fikk ove seg pi iL beskrive sin id6, uwikle sin historie rundt kundeopplevelse og i. bruke nDoblint Ten rypes ofinnovation, for i gjore ideen bedre og vanskeligere i kopiere.

Mange av deltagerne folte at de lerte mye ny'tt. En rypisk kommentar var uDet er si inspirerende i hsre om innovasjon og tenke pi mulighetene man har og hvordan man kan bli bedre ogsi. som liten bedrift,.

Fra venstre:Hilde Halland, NlBlO, Norge, i.rlattias Einarsson, Atlodir Jdrd, tsland, Tore Nordahl, Dyroy Mat AS, Norge, Oli por Hilmarsson, Matis, lslandAnn Katrin Holtekiolen, Nofima, Norge, Jakup Sumberg, Barbara Fish House, Farayene, Almar Por Porgeirsson, Almar Bakari, lsland, Marit Sandberg, Eldhusbakeriet, Norge, Andr6 Lovaas, Nofima, Norge, Petur SmAri Sigurgeirsson, Myllan, lsland

- Vi la merke til at det ikke alltid er lett i iLpne for nye tenkemiter hvis man er ikke vant til det. Innovasjon er som en muskel som mi trenes. Jo oftere man gor det jo bedre blir man, sier Antje Gonera.

Byggkorn som rivare

Det er essensielt i ha kunnskap om og forstielse rundt rivaren som benyttes i produktuwikling. Fokuset for denne dagen var i gi deltagerne en okt forstielse for bygg som mar, samt gi dem informasjon og kunnskap om variasjoner i byggkorn, og hvordan dette pivirker funksjonelle egenskaper, av bi'de reknologisk og helsemessig arr.

-Bygger ikke bare bygg og variasjoner vil gi utslag pi bide optimal prosess, produktkvalitet og nrringsprofil, understreker Ann Katrin Holtekjolen.

Praktisk dag i bakeriet

Hele den siste kursdagen ble tilbrakt i Nofimas velutsryrte fullskalabakeri. Her fikk deltagerne demonstrert hvordan man kan mote utfordringene som bygg gir inn i bakeprosessen.

- Som vi vet har bygg noen baketekniske utfordringer, men ved i behandle rivaren pi ulike miter kan man unngi disse og ipne for nye muligheter i stedet, sier Andr6 Lovaas og Ann Katrin Holtekjolen.

Bygg er ikke bare bygg og variasjoner vil gi utslag p& bAde optimal prosess, produktkvalitet og n@ringsprofil

Ann Katrin Holtekjolen Forsker hos Nofima

Sesong ansettelser

[r/lange av NHO Mat og Drikke sine medlemsbedrifter har produksjonstopper og hoysesonger som gjor at man i perioder av Aret har behov for mer arbeidskraft enn i resten av Aret.

Tekst: Advokat Jorgen Wille

ette kan enten dreie seg om perioder med ekstra hoy ettersporsel som hoytider, eller perioder med ekstra tilgang pi rivarer, eller at virksomheten er bundet opp til irstidet velstsesonger eller lignende. SporsmiLlet er da hvordan man lovlig kan frlle dette behovet for okt arbeidskraft uten samtidig i mitte ha en tilsvarende hoy bemanning i roligere perioder.

Dette ekstra behovet for mer arbeidskraft kan loses pi flere miter. For det forste kan man fordele arbeidstiden skjevt ut over iret gjennom bruk av gjennomsnimsberegning av arbeidstiden, eller man kan bruke overtid. Et annet alternativ er i ansette medarbeidere bare for disse "hoysesongene". Temaet for denne artikkelen er hvordan man lovlig kan anserre slike sesongarbeidere, og hva man srrlig mi passe pi ved slike ansettelser.

Lovligheten av midlertifig sesongansettelser Utgangspunktet i arbeidsmiljoloven er at alle ansettelser skal vrre faste. Det kan gjores unntak fra dette nir sarlige forhold foreligger, enten ved selve ansettelsesforholdet, eller ved at det foreligger et sarlig behov for midlertidig arbeidskraft, dette folger av arbeidsmiljsloven S r4-9.

Sesongansettelser for i oke bemanningen i perioder med sarlig mye i gjore er arbeid av "midlertidig karakter", og vil derfor som utgangspunkt vare lovlig, og i kjernen av arbeid som er av midlertidig karakter. Dette gjelder selv om behovet gjentar seg hvert ir. Det er ikke et krav om at man pi forhind mi vite hvor lang sesongen blir da dette kan vrre usikkert ved ansettelsen. Imidlertid vil det vere begrensinger i hvor lang en sesong kan vrre for at det lovlig kan ansettes midlertidig. Dette vil bero pi en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, men det kan allikevel settes opp noen generelle utgangspunkter. Sesonger som narmer seg et

helt ir vil ofte ikke gi grunnlag for midlertidig ansettelser. Eksempelvis vil en ansettelse for en sesong pi 9 mineder ofte anses som for lang. Pi den andre siden er det klart at det ikke kan sertes opp et krav om at ansettelsen bare kan vxre pi,3 til 4 mineder. Jo lenger sesongen er, jo storre er plikten for arbeidsgiver til i forsske i organisere arbeidet pi en mite som gir faste ansettelser. Her vil eksempelvis muligheten for i sette den ansatte til andre oppBaver utenfor sesongen vx.re ay berydning. Andre momenter kan vare muligheten for gj ennomsnittsberegning av arbeidstiden over iret samt arbeidsgivers mulighet ril i sryre ferieawiklingen.

Ferievikarer

En annen type sesongansettelser er ferievikarer. Dette kan dreie seg om vikarer for konkrete enkelte ansarre, eller i forbindelse med ferieawikling mer generelt. Her er ikke arbeidet midlertidig, men det er et midlertidig behov for i ta inn ekstra ansatte fordi arbeidssryrken er redusert som folge av ferieawikling. Detre vil ogsi normalt vare lovlige "sesongansettelser".

Det er imidlertid viktig at arbeidsgiver her holder tungen rett i munnen og er klar pi hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Om det er vikariat eller om arbeidet er av midlertidig karakter skal fremgi av arbeidsavtalen, og det kan vrre forskjellige rettslige virkninger av disse to ansettelsesformene, sarlig knyttet til hvor lenge den ansatte kan vare ansatt for arbeidsforholdet anses fast, og i forhold til fortrinnsrerr etrer avslumet midlertidig ansettelse. Dette er sarlig viktig i vaere klar over der den ansatte har andre midlertidige ansettelser i bedriften enten for eller etter sesongansettelsen.

Andre ting i huske pi

Ved ansettelsesforhold som varer kortere enn en mined skal det umiddelbart inngi.s skriftlig

arbeidsavtale. Videre bor det vurderes om det skal inntas provetid i arbeidsavtalen selv om arbeidsforholdet er midlertidig. Srrlig ved lengre sesongansettelser kan dette vare fornuftig da det kan vare dyrt 5. ha en ansatt som ikke fungerer gi.ende gjennom hele sesongen. Ved sesongansettelser oker ogsiL faren for at den ansatte rett og slett ikke dukker opp nir arbeidet er ment i starte, eller bare slutter i mote opp for utlopet av arbeidsforholdet. I der forste dlfellet kan det vere lurt i kontakre den ansatte og pipeke at det anses som oppsigelse fra den ansatte ikke i mote opp. Pi den miren kan man sikre seg mot at den ansatte senere pistiLr at arbeidsgiver ikke har gitt en gyldig oppsigelse. I det andre tilfellet er det greit i vite at dersom den ansatte rettstridig fratrer sin sdlling kan arbeidsgiver lovlig gjore trekk i lsnn og opparbeidede feriepenger for i dekke tapet sitt som folge av fratredelsen.

I mange tilfeller er sesongen hektisk selv om man har inne sesongansatte. Det kan vare et felles snske fra arbeidsgiver og den ansatte om at det jobbes si mye som mulig i perioden, og at det si "avspaseres" i etterkant. Det er viktig i huske pi at reglene om arbeidstid ogsi gjelder sesongansarte, ogsi reglene om gjennomsnittsberegning. Gjennomsnittsberegningen mi skje innenfor arbeidsforholdet, og det mi ikke brukes p5. en mite som barer preg av at man onsker i. omgi reglene om begrensing i hvor mye den ansarre kan jobbe.

Or""*,""" i NHO Mat og Drikke bistir medlemsbedrifter med sporsmil om sesongansettelser. Som medlem i NHO Mat og Drikke kan du ta kontakt ved behov for hjelp.

UNIBAK - tedende leverandor tiI Bakeribransjen i Norge +++ *** l

Ovnene mine er driftssikre og energibesparende.

De gir et flott stekeresultat, selv pi hvetevarer.

Det var viktig for meg da jeg valgte ovn.

ANBEFALT

Korl P Nordby

Baker Nordby AS

Sveba Dahlen oppfant den roterende tralleovnen for over 50 5r siden. Ved i rotere trallene kunne Sveba Dahlen senke luftsirkulasjonen inni ovnen - noe som gir et saftigere produkt. Som eneste ovnsleverand4r har Sveba Dahlen det patenterte IBS systemet som EjAr at trallene roterer vekselvis begge veier. Derfor gir Sveba Dahlen markedets beste stekeresultat.

Tilbakeblikk: .100

ulo0rc q-pb

HUORFOR tsR@DET tstUER DVRT

Et Stavangerrederi forlanger af et mallefirma her paa Zstlandet 25 kr. pr. quarter for fragt af korn fra Amerika og hertil med en 4000 tons baad. Der skal eventuelt lastes i april og mai, og der regnes 8 dage til lastning og losning, overskridelse betales med 350 pund pr. dag. Endvidere fordres garantifor at baaden ikke bliver opholdt mere end 2 dage i England.

Betjeningskurs i Sarpsborg 19 av damene i bakerforretningene i Sarpsborg-distriKet har nA gAtt pA kurs for 5 lere & selge bedre, og ikke minst for A sitte inne med flere fakta om varene de selger. Sarpsborg og Omegns Baker- og Konditormesterlaug har vart arrangar tor kurset, som har strukket seg over 7 kvelder. Ved avlutningen var direktor i Brodfakta, Per Agnalt, til stede. Han understreket at en i bakerforretningene ikke mA vare redde for A fremheve varene bAde ved ord og pene utstillinger.

Godt rid Bakeren bsr ikke vere noe serlig glad med tanken p& alt det brodet som virkelig blir kastet etter noen dager. Gi et godt r6d til kundene: Kast ikke gammelt brad. (Ja, med mindre det er muggent altsA!) Fra et naringsmessig synspunkt, er det harde bradet like verdifullt som da det var ferskt og mykt. Hvis brodet bare har ligget noen dager, er det blitt fastere i konsistensen. Dabar det spises som det er, det gir nyttig arbeid bAde til klever og tenner. Noe de slett ikke har vondt av.

Fremtidens bakeri

Tilgjengelighet, tilgjengelighet, tilgjengelighet. De tre ledestjernene til en suksessrik bensinstasjon, og den viktigste Arsaken til at servicehandelen spiser seg inn p& bakernes marked i Norge. I Danmark har de skjant det. For A beholde kunder som onsker enkel tilgang til ferske brod, vokser det fram flere drive-in-bakerier. Bare pA Jylland, Danmarks storste oy, kjenner vi til minst fire drive-inbakerier.

Baker Konditor

K6NIG INDUSTRI REX

PA grunn av sitt modulsystem er mulige kombinasjoner av bakevarer tilnermet ubegrenset med Kdnig I-REX. Fordi industrimodellene til Konig har sA hoy ytelse og enkelt tilpasser seg bakerens individuelle onsker, er vi i stand til A garantere deg at vi vil finne den beste losningen for dine behov. Konig vet hvordan mEn produseref, bakevarer med fsrtERtasses kvalitet og storst kostnadseffektivitet.

Konig lndustri REX lndustrilinje med kapasitet opp til 36000 stk/time

Naturlig fiber for skt fiberinnhold i bakeuo,rer.

Fibradan har meget lau uannbindingseune og egner seg saerdeles godt som fibertilsetning i brsd. Myndighetene anbefaler et daglig inntak au fiber pd 25 til 35 gram - Fibrqdan er en glimrende kilde til fiber!

Fibradan fungerer ypperlig til d ske fiberinnholdet i glutenfrie produkter!

Anbefalt dosering: l0 til 30 % au melmengden.

Se resepf er pd bake-it.no