Baker & Konditor 4. utg. 2014 113. Årgang

SURDEIG

Syene Saetres basisoppskrift pA surdeig, enten til lyse eller grove brod.

Etter 17 Ars drift og eierskap har

Preben Oosterhof solgt Dromedar Kaffebar tiI N o rgesG ru ppe n.

TEKNOLOGI

Mesterbakeren tenker nye og spennende tanker for sine nye Oslo-bakeier

INNOVAS.JON

lnnovasjon er viktig. Les mer om hvilke produkter som vant in novasjonsprisene pA Eu ropai n.

lkke gjor samme feilen,,,

RENT BORD

Fantastisk landslaginnsats Tyskland

JORDBRU KSOPPGJ O R

lVer konkurransekraft

FAG UTDAN N IN G

Kvalitetisvennestykket,,,,

DROMEDAR SOLGT

lngen endringer.

IDUN PA BESOK

Kunnskapstorste elever,

TEMA TEKNOLOGI

Mesterbakeren 96r nye veier.

MANGE IDEER

Innovasjonsprisene pd Europain

NORMEC

Eksporterertil40 land

OBK

Matpakkekampanje.

JURIDISK

Opphor grunnet alder

PORTRETTET

Grunderen Josef Filtvedt

TILBAKEBLIKK

Nutidens bedste

SKOLESAKEN

Godt pd Jdtt6

RESEPTER

Bdde grov og lys surdeig

Kundono vi I ia kval itet

e Det skjer et skifte i den industrialiserte delen av bransjen, Det er ikke lenger pris og volum alt dreier seg om NA seiler kvalitet 0g sarpreg opp som viktige kriterier Det er Mesterbakerens satsing i Oslo et godt bevis p6, Billigkneipen er ute, kanskje for godt 0g bra er det Folk flest er villige til d betale for gode bakervarer,

Men det er ikke bakerbransien selv som har drevet utviklingen der pris har gitt pi bekostning av kvalitet Det er det dagligvarekjedene som i stor grad har gjort samme glengen som nA vil ha mer kvalitet 0g serpreg pii bakervarene Norgesgruppen har sammen med sitt eget bakeri Bakers lansert flere produkter i premiumsegmentet, Ni er det Rema som er i forersetet nAr

Mesterbakeren bygger to nye bakerier der de vil produsere det som skal minne mest mulig om hlemmebakt 0g Rema gjor det jo selvsagt ikke for moroskyld. Det er kundene som krever det.

inn i butikken flere ganger i uken Det er det ikke mange andre varegrupper som gjor,

Like fullt er automatisering fortsatt viktig

Flere bakerier har fortsatt noe 6 gd pd nAr det gjelder automasjon. Hoye lonnskostnader kombinert med lave priser har gjort slike grep tvingende nodvendig For i gjore disse grepene kreves lonnsomme bedrifter som har evnen og ikke minst troen pi fremtiden. lt/ed okende betalingsville for brod og bakervarer hos forbrukeren er det A hApe at bakeriene kan fA bedre betalt for sine produkter fra dagligvarekjedene, Den eneste mAten det kan skje pd er at de kjedene som ennri ikke eier bakerier, enten kjoper sine egne bakerier eller ser samarbeidet med bakeriene som strategisk viktig for A fA konkurransekraft i et krevende marked. Det siste ville vart d foretrekke.

Ha en herlig vdr!

Oddbiorn Roksvaag Redaktor l\

Det beviser at brod og bakervarer fortsatt er viktige varer i butikken som er med p6 6 avgjore hvor folk handler 0g det er varer som kunden kjoper ofte 0g som bringer dem

Abonnernent i Eaker cg Konditor

Proveabonnement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

FOR BESTITLING

Telefon /t 51 40 05 lfagblad@veslvind.no

1. Srsabonnemenl

1. flrsabonnemenl

f. irsabonnement

1. ekstra fl rsabonnement

1. ekstra irsabonnement

f. irsabonnement

f. irsabonnement

1. Srsabonnement

Przveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550,-

kr 600,-

kr 645,kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

Nr 4 2014 1 1 3, ergang Mamsinet gis ut Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLD vi Anders Vangen, Postboks 5472, lvajorstuen, 0305 0s10.

Besoksadresse: Middelthunsgt. 27

Telefon:23 08 87 00 Telefaks: 23 08 87 l0 | firmapos@baker.no

neOmSJOHSnAO: Axel Brun (president BKLfl, Anders Vangen (daglig leder BKLD, Oddbjorn Roksvaag (edaktor), Per-Erik Ellelsen (Foodtech Bakeri 0g lndustri), Thomas Lagerhus (N0rtura Eggprodukteo, Heidi Beck (Borgund vg. skole), WencheAale Hagermark (Nofima)

REDAKSJ0I{/ANN0NSESALG: Vest Vind MediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averoy

Telefon:7'1 51 34 70 I posl@vestvind.n0

BedaKor: oddbjorn Roksvaag 906 22 1 58 i oddbjorn@vestvind.no

Grafisk design og produksjon: VestVind lvediaAS w\rw.vesturnd.n0

Forsidefotograf: Trond A. lMl$en

Facebook: Facebook no/bakerogkond tor Twitter: @bakerogkonditor

rssN 0803-253X

Trykk: Fl saTrykkerl AS

Jt ti-I t

SKREVETAV

'lhor A. N.rgcll

FLEREVILBLI BAKERE

Sokningen til lareplass i bakerfaget har okt med l7 fra2013 dl2014. I 2013 var sskertallet 40, ogi 2074 var det 57. Antallet var svart lavt i 20 I 3, si sokertallet er i ir tilbake til 20 I 2-niviet. For konditorlaringene er det en nedgang fra 1 1 8 sokere i 2013 til 102 i 2014.

Total sokning til Vgl restaurant og matfag ble redusert :i|2052 i2014 il 2156 i2013. Det samme er tilfellet med sokningen til Vg2 matfag, som i samme tidsrom har gitt ned fra 431 :iL407

REKO RDMANGE IIERLINGER

Mens brans.ien sliter med rekruttering i Norge er situasjonen i England stikk motsatt. Ny statistikk viser at det aldri tidligere har vart si stor sokning til larlingeplasser i matfagene som ni. Forklaringen til den positive uwiklingen er, ifolgeJustine Fosh som er sjef i National Skills Academy, at mawareindustrien nhar klart i etablere lrrlingeordningen som en attraktiv vei inn i bransjener. Hun sier dessuten folgende:

- Mer avanserte lerlingeordninger har vrrt et konstruktivt bidrag for i etterutdanne eldre arbeidere i en tid der automatisering, teknologi og moderne produksjon spiller en stadig stsrre rolle i alle sektorer av mawareindustrien.

I

.,Lri

aUKRAI NA AVGJ O R KO RNPRJSENE

Polirisk uro i Ukraina ogtortve: i USA har bidratt til at de internasjonale hveteprisene har gitt opp den siste tiden. Uroligheteng i Ukraina bidro til at internasjonale hvetepriser var ustabile, men srorr sett stigende i februar og mars. Samtidig skaper t@rtvar, blant anner i USA, bekymring for siingen av hostens avling.

Korneksporten fra Ukraina er si langt ikke pivirket av uroen, men spekulasjoner og usikkerhet rundt uwiklingen forsterker prissvingningene. Selv om Ukraina kun stir for snaue 3 prosent av verdens produksjon av henholdsvis hvete og mais, bidrar de med 6 prosent av den totale hveteeksporten. Hele 16 prosent av maisen pi verdensmarkedet kommer fra Ukraina, skriver Landbruksog matdepartementet.

N,tsRINGSRIKE LETTPRODUKTER

- Magre meieriprodukter inneholder like mye vitaminer og mineraler som originalproduktene Det er bare fettinnholdet det er mindre av, sier ernrringsfrsiolog Terese Glemminge Arnesen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

- Selv om man slanker seg, behover ikke det i bery at man far i seg mindre naringsstofFer. Nir fett f ernes fra en marvare, kan til og med naringsinnholdet i noen ryper produkter oppkonsentreres. Det er for eksempel dobbelt si mye protein i den magre kesamvarianten. De nokkelhullsmerkede variantene inneholder frrre kalorier enn originalproduktene, men fortsatt like mye kalsium og andre vitaminer og mineraler, sier Arnesen.

BRASTEINNI BAKERIET

SjiLforen glemte iL sette pi hindbrekket og dermed rullet lastebilen inn i Vaaland Dampbakeri i Nygata i Stavanger.

- Heldigvis var det etter stengetid, sier daglig leder Tiygve Ottesen som fikk vite om uhellet via nettnyhetene. Ettir i ha le.t om saken dro hin sporenstreks til bakeriet for i sjekke skadene.

- Heldigvis var det ingen til stede i butikken da lastebilen braste inn - det hadde vrrt fatalt, sier han. Lokalet var nemlig frlt av glass og en sittebenk var smadret.

S@KERIf,ERLINGPIj.SS

Nadee Tilyn Jones (21) er snart ferdig pi matfag ved Vardo videregiende skole. Ni soker hun lereplass i konditorfaget. Jones har sendt sin henvendelse til Bakeri.net og vi deler gjerne hennes henvendelse:

uJeg heter Nadee Tilyn Jones. Jeg gir ni pi Vardo vgs. Jeg gir pi,vg2 matfag. Ni onsker jeg i soke konditorlarlingplass. Jeg elsker a bake og i pynte. Jeg baker mye pi skolen. Jeg liker i bake forskjellige kaker og har egen stil pi pyndng kaker. Jeg begynte i lage kaker og bake brod som 13-iring med tantene mine. Jeg har sror interesse for dette, Ogsi liker jeg i bake brod. Jeg kan lage mange forskiellige ryper brod.

Jeg er en snill, hyggelig og omgjengelig.iente som liker i smile og snakke med folk. Og j.g er flink og flittig pi skolen, har gode karakter pi forste semester. Nivarende semester har vi ikke fitr slurt-karakter for enni. Tienger dere semesterresultater sender jeg dette gjerne. Nadee Tilyn Jones trefFes her: ma-nadee@hotmail.com eller mobil 991 18 340.

F@ODEXPO

FOODSERVICE DElAIL. HOTEL. RESTAURANT

Annrs FooDExPo

24 243 besokte mawaremessen Foodexpo

i Danmark i mars. De kunne fl med seg l4 konkurranser, en rekke aktiviteter og nyhercr fra 420 utstillere pi Messecenter Herning.

- Vi har fhtt mange positive tilbakemeldinger fra utstillerne.

De melder om meger inreresserte besokende og gode kontakter, som de ni skal arbeide videre med, sier prosjektleder Carina Kirkegaard

MANGEL PASPELTKORN

Tilgangen pi speltkorn i Europa har falt dramarisk etter en moderat avling. Samtidig har ettersporselen okr i dagli gvaresektoren i TVskland.

- Den siste tiden har .,t.rrpr...1.., v&rt srorre enn tilbuder. Prisene har dermed nidd hlstoriske hoyder. Speltkorn er en marginal kornsorr sammenlignet med de ovrige kornslagene.

I Norge dyrkes lite speltkor.rlVi de.for arhlngige av den europeiske tilgangen for i dekke behovet. Vi i Norgesmollene oPPlever situasjonen som noe uoversiktlig og har varsler vire xunder om siruasjonen, sier Jan Erik Eikeland i Norgesmollene.

SVENSK VERDENSMESTER I PARIS

Hikan Johansson ble kiret til vinner i individuelt Baker-VM 2014 pi Europain-messen. Sverige deltok som en av itte nasjoner.

- Dette kjennes litt uvirkelig, men helt fantastisk, sier den lykkelige vinneren. Han forteller han har ligget i hardtrening fra oktober i for til mars i ir. De siste to minedene har han bakt opp hele sortimentet 5-7 dager i uken.

- For i fi til et godt, sott brod finnes det ingen snarveier, det er naturlige og ferske rivarer som gjelder. Det finnes ingen grenser for hva man kan skape med bare litt mel og vann, sier Hikan Johansson til den svenske bransjeorganisasjonen Sveriges bagare & konditorer. Andreplassen gikk tilJapan fulgt avThiwan og Italia.

REKORDDYRE MANDLER

Det blir et dirlig mandelir i ir. California og Spania er viktige produsenter av mandler, og begge steder er avlingene mye lavere enn normalt. I Spania vil irets mandel-innhosting vere over 50 prosent lavere enn normalt. Dette medforer at prisene pi mandler gir rett i veret akkurat i disse tider, melder British Baker.

' S"-*. blad melder ogsi om dirlige hasselnottproduksjon i Tyrkia slik at ogsi denne ingrediensen vil fi en kraftig prisokning. Og som om ikke det skulle vere nok: Valnott-produksjonen i Moldova og Ukraina er dirlig som folge av kraftig nedbor rett for innhostingen - med dertil stigende priser ogsi her.

POIARBROD IVINDEN

Polarbrodkonsernet narmer seg milet om i tilfore like mye fornybar energi som konsernet forbruker. Det skjer ved at de satser pi bygging av nok en vindmolle som er konsernets f erde vindkrafrverk som Polarbrtids sosterbedrift Polarkraft investerer i.

- Det foles veldig positivt at vi er i srand til i dlfore fornybar energi i like store mengder som vi selv forbruker, sier toppsjefen i Polarbrcid Karin Bodin til bladet Bread & Cakes.

LT

50AR

I

I I

[I

Og det er en vital 50-iring som ni jubilerer i @rsta. Driften gi.r pi skinner i Westre Bakeri, og bakeriet poser ut i store mengder varer til folk med sans for hjemmelagede kaker og annet nkaffisnadderr, melder More-Nytr. - Vi har ingen grunn til i klage. Etter flere endringer de siste irene har vi funnet en driftsform som passer oss godr, forteller daglig leder Annette 'Westre, $erde generasjon i bakerifamilien. Hun er sjef for en stab som i dag teller 40 ansatte fordelt pi utsalg pi Amfi-senrerer i Orsra, pi Moa og et i Volda, i tillegg til bakeriet pi Rystelandet.

DANSKENE (TOK KAKA,, Danskene gjorde rent bord i Nordisk mesterskap i Showpiece. Dommerrosen var like hoy som sjokoladeskulpturene. Alle tre forste plassene gikk til Danmark med Tor Stubbe og Peter \Wendel som sammen tok forsteplassen. Det var tre lag fra Danmark som konkurrerte mot ett fra Finland og ett fra Island pi marvaremessen Foodexpo i Herning i slutten av mars. -

DET BESTE pAsxnnccnr

Bide Pascal og V. B. Samson mitte se seg slitt av en aktor utenfor bransjen da Aftenposten skulle kire irets piske-egg. Vinneren ble nemlig Kaffebrenneriet som selger esker med mini-egg og kartonger med piske-egg.

Kaffebrenneriet fikk skryt for herlig innpakning, fantastisk presentasjon, perfekr sjokolade, himmelsk smak bide pi. sjokoladetrekket og innholdet i eggene, nydelig pralinefyll i mini-eggene og deilig, knasende sjokoladefigurer i de store eggene.

I EMATTIISYNET MED INFOMAGASIN

BKLF har blitt gjort kjent med ar Mattilsynet skal lage et informasjonsmagasin som bilag til Aftenposren. Magasinet vil rette sokelyset mot hvilke forvenrninger forbrukerne har til myndighetene og til produsentene nir det gjelder i sikre at maten vi spiser er trygg. Hvordan sikrer man rrygge kjom-, fisk-, og meieriprodukter? Marmerking og krav til hygiene i produksjon og servering er ogsi tema her og BKLF ser positivt pi verdien av et slikt informasjonsmagasin, skriver organisasjonen.

Medlemsbedrifter har blitr kontaktet og har firt rilbud om i delta i bilaget med annonse eller artikkelannonse. BKLF har blitt kontaktet angiende det etisk prinsipielle i at et offentlig organ finansierer omralen av seg selv gjennom annonsering fra sine tilsynsobjekter, og oppfordrer bakerier som vurderer i gi inn med annonse, til i ha med denne betenkningen.

NYTTUTSALGIBODO

Bodo Bakeri etablerte nytt utsalg pi Ciry Nord i april. Dette er Bodo Bakeris femte etablering. Her er det et utsalg med 25 sitteplasser. Utsalget vil sysselsette itte personer fordelt pi fire irsverk, forteller Bodo Bakerigriinder, Bjarne Mosis.

- Det er viktig for oss i vare representerr der folk bor og ferdes. Vi vil ogsi vere i finne i sentrum fremover. Bodo vil fi ett av de fineste sentrumsomridene her til lands nir hele omridet blir ferdig uwiklet, sier Mosis. Bodo bakeri AS ble etablert i 2008. 12012 omsarre selskapet for 19,7 millioner kroner. Resultat for skatt var pi 1,3 millioner kroner.

NH0 ,tl;il og Drikke cr cn ludslbrening inne nlbr NHO-li:llcssktpct ned t8 ncdarbeitlerr'. NH) V;t og DriH;e har +00 nedlunsbcdrifte r og ir';trct,tt'scktt;tiusfunkslnt'n til hltnt tnnet lJ:t(t'r' tt$

io rulint rh n n sie rt.s t, :u rIsti n' n in8. Ntrske Siokoltt dt'l;t b tikkcn; Forcning. Bn'gecti- og Drik*tt'arctbrcninge n. Sentralc oppgtrcr i yfu1 yhckl cr i sikte' netllcnrsbcdrihcne gode rannebcringelsa lbr i sglkc ko nk u ta nsekr;thcn' iir dagtigc teder i DKt.f-gir ar nttl pcnsion og ri sokt'r tlcrtir

DAGLIG LEDER for Baker- og Konditorbransjens

Landsforening (BKLF)

DRIKKE

De viktigste arbeidsoppgavene blir:

. Arbeide for at bransjen skal f;i rammebctingelser som sikrer bedriftenes konkurransekaft

Styrke branslens omdomme ved kontakt med myndigheteq prolilering av fagene og kontakt med media.

Medvirke til I styrke rekutteringen til bransjen med kompetent arbeidskraft og utvikle opplmingstilbudene til fremtidige og eksisterende ansatte.

Clnskede kvalifi kasjoner:

Stillingen Onskes besatt av en handlekaftig, initiativrik og resultatorientert person som ogsl har:

. Relevant utdannelse innen adminisrasion/ Okonomi ogellerius. Spkere med annen utdannelse kan ogsi komme i betraktning.

Erfaring fra neringslivet (gierne fra bransfen), politik*, organisasionsarbeid og/eller offentlig forvaltning.

Personlige egenskaper:

God skiftlig og muntlig formuleringsevne Evne til i hygge tillit og relasjoner.

Sikker fremtreden.

Stillingen byr pl store og spennende utfordringer og innebrrer muligheter for I bli godt kient med en vikig del av norsk nrringsmiddelprodulsion.

Stillingen gir gode muligheter for faglig uwikling.

BKLF holder til pl Majorstuen sammen med resten av NHO - fellesskapet. Spgrsmll om stillingen kan rettes til adm. direktor i NHO Mat og Drikke, Knut Maroni, tlf 917290 2l eller til president i BKLF, Axel Brun, tlf. 10 1l 42 00.

Soknad med CV sendes til Nina Skielbred: ns@nhomd.no.

Saknadsfrisr: 15. nai 2014

Det in;iteres herved til NM ung baker og NM ung konditor i Trondheim 28.-30. oktober 2014. Konkurransen er samtidig som NM i en rekke andre yrkesfag. Noyaktig tidspunkt og sted for baker og konditorkonkurransene er ikke endelig bestemt.

Unge skoleelever, larlinger og svenner som er fsdt etter 31 ,12.1992 kan melde seg pi.

Arels lema: GrunnlovsiubileeVl 7. mai

lnteresserte kan ta kontakt med BKLF: Anders Vangen, tlf. 951 03 354/ epost. av@nhomd.no eller BKLFs regionsledere:

- Reqron Ostlandet: Hans Kristian Engen, 958 70 994, hans.kristian.engen@mesterbakeren.no

- Resron Ssrlandetavd. Agder:Aakki Lidi, 913 60 826, aakki@drommeplassen.no 'Region Ssrlandet avd. Stavanger: Gunvor Fiski, 900 62 626, gunvor@ryfylkebakeri.no -Vestlandsk Bakerforbund: Asle Svartveit, 990 91 687, aslesva@online.no 'Reqron Midt Norge: Frode Knutsen, 913 78 703, frode.knutsen@rosenborgbakeri.no

- NoBaKo: Therese Hansen, 900 41 1 35, post@lakselvbakeri.no

! ilM ung baker skal del Droduseres: Bolleri ei g, rundstykker, wienerbrsd, brod og showpiece (dekorbrod).

I llM ung konditor skal del produseres: uesse(kake, smikaker/petit fours, sjokoladekonfekVpraliner, marsipanfigurer og showpiece.

Se f ullstendige konkurranseregler pa www.bakeri.nevkonkurranser Norgesmollene, AS Pals og Tine lngrediens sponser NM ung baker/konditor.

lkke gj ot satr lr-r-to on sor-n i 20 1

Ikke sk melprisen

I forrige nummer sa jeg ogsi noen ord om jordbruksoppgjoret som kommer i mai. Det er si viktig og si nrrt forestiende at jeg kan ikke la vere i nevne det igjen. Jordbruksoppgjorer er en viktig sak for bakerbransjen. I irenes lop har vi varierende erfaringer med jordbruksopp gloret. I ir er det spesielt fordi vi for forste gang har en ble-ble regjering. Jeg mi tilsti at jeg har et hip om at vire onsker og krav vil bli tatt hensyn ril. Virt hovedkrav er enkelt og klart: Det mi ikke bli okt melpris til bakeriene.

Melprisen okte kraftig i 2010

I 2013 gikk importen ned med I %0. Det er andre gangen i min tid som BKLF-leder at derre har skiedd. Forste gangen var i 2009. Hva skjedde iret etterpi, i 2010? Jo - milprisen pi korn ble satt kraftig opp. Man si antakeligvis for seg at ni var ikke importen av brod og bakervarer si stort problem lenger, derfor kunne man ta ut mer inntekt til kornbondene pi kornprisen, uten at det ble kompensert.

Men hvor lenge var Adam i Paradis? At.t .tt.t raste verdensmarkedsprisen pi korn ned igjen. Norsk melpris forble hoy, sett i forhold til vire europeiske handelsparrnere. SIik ble imporwarene relativt sett billigere, og importen i 20 l0 gikk opp med 9 o/o. Tiagisk.

Flere ser problemet

I ir er vi i samme situasjon som i 2010. Som sagt, importen gikk ned i for. Jeg hiper de som forhandler i jordbruksoppgjoret husker 4 ir tilbake, slik at man ikke gjor som sist, og skrur milprisen og melprisen kraftig opp. Vi mi beholde gode nok rammebetingelser for produksjon av brod og bakervarer i Norge. tllene er foruroligende.

Hjemmemarkedsandelen for brod- og bakervarer har falt fra 89.9 o/o i 1996 til78,2 o/o i 2012. Uttak av matmel til bakerier og industribedrifter har gitt ned fra 250 000 tonn i 2006 til 214000 tonni2012.

Ni beryr ikke det at ikke bakerne unner kornbondene okt lonn for sin innsats. Milprisen pi korn kan gjerne okes for vir del. Men okningen pi milpris mi kompenseres av prisnedskrivingstilskuddet og matkorntilskuddet, slik at ikke melprisen dl bakerne oker. Det gikk bra i for. Bondene var gode stottespillere i utarbeidelse av et n),'tt utregningssystem for korntoll som skulle komme hele verdikjeden til gode.

Si langt ser det bra ut. Det ser ut til at de ansvarlige har oppfattet

problemene og utfordringene. Sammenhengen er slik: Oker melprisen til bakerne, forringes rammebetingelsene for produksjon av brod og bakervarer i Norge, matkornuttaket minker og kornbondene mister kunder og leveranser. Arsaken til at sammenhengen og bakernes situasjon er bedre kjent, tar vi litt av aren for selv. BKLF har i mange ir drevet aktiv informasjon til politikere og myndigheter. Og dessuten har NHO Mat og Drikke i sin naringspolitikk, med Roald Guldbrandsen i spissen, gjort en solid informasjonsjobb.

Sats pi elsport

En aldri si liten betenkning pi tampen. Jeg tror ikke vi noen gang blir kvin all importen. Det er heller ikke et mil. Poenget til BKLF er i oke produksjonen av brod og bakervarer i Norge. Det krever at det mi satses pi eksport. Dette er en av mine kjepphester. Jeg hiper alle gode krefter bidrar til profilering, markedsforing og tilrettelegging av eksport. Sannheten er at eksportandelen har sunket fra 4,6 o/o i 1996 il 1 ,9 o/o i 2012. Det er i gi feil vei. tenden mi snus. Det betinger at melprisen holdes nede. Selv om det faktisk gir an i drive innenlands bearbeidelse med samme melpriser som vire handelspartnere. Det er viktig i vrre klar over at mulighetene er der. Eksport mi okes.

Men uansett: Milprisen pi mel mi ikke okes i Norge ved irets jordbruksoppgjor. Basta!

Andres Vangen, Leder i BKLF

Kl art for Arets kake 20 1 4

- Jeg mA innramme jeg er imponert over interessen for Arets Kake 2014, sierJostern Huglen i AlS Pals. Han er en av dem som skalvurdere hvem som kan fA bli med i utvelgelsen.

Tekst: Thor A. Nagell

Vi snakket med Huglen samme dag fristen gikk ut, og pi det tidspunktet var det ikke fulltallig oppslutning alle konkurransestedene, men interessen var storre i enkelte distrikter enn andre.

- Vi har hatt stigende interesse for konkurransen de irene vi har holdt pi, og det er bare i snakke med f,orirets vinner Cathrine Nilsen si vil alle forsti hvor viktig denne konkurransen kan vare, sier Jostein Huglen. Landet er delt i seks regioner; Kristiansand, Stavanger, Bergen, Tiondheim, Tiomso og Oslo.

- Vi mi ha minst tre kandidater hvert sted for i arrangere. Ved fristens utlop var det bare to steder som ikke hadde kommet opp i dette antallet. Dermed mi vi dessverre avlyse i Kristiansand og tomso, beklager Jostein Huglen.

I f or vant altsi Cathrine Nilsen fra Dromedar Kaffebar i Tiondheim.

N/atvett = mindre matsvinn

I Norge kaster vi nesten 400 000 tonn mat.

Det skjer i matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. Av hensyn til milio, ressursutnytfe/se og skonomi er det viktig d tA red u se ft d ette m atsvin net.

Jostein Huglen i Pals er glad for at mteressen for d konkurrere hos konditorene i Norge fremdeles er til stede.

Pi de neste plassene kom Gunvor Fiski fra Ryfrlke Bakeri og Hivard Flatland fra Naustdal Dampbakeri. Pi delt ferdeplass kom Britt-Nora Alvheim fra Bakehuset Nord-Norge og William Bonnin fra Kaffebakeriet. I forrige utgave av Baker og Konditor fortalte Cathrine Nilsen om hva hennes seier har betydd i ren markedsforing av hennes vinnerkake: - Mange flere 6kk oynene opp for oss. Adresseavisen skrev en sak om Arets kake og Facebook var fullt oppdatert, og det igjen forte til mange fere kunder, fortalte $orirsvinneren om hva konsekvensen ble etter at hun vant med sin kake "Foxy Lady". Hun kunne vise til at kaken har solgt jevnt og trutt etter at den kom i disken. Hun kunne ogsi fortelle om veldige mange hyggelige tilbakemeldinger og at mange kunder har kjopt kaken fere ganger.

Derfor lanserer Mawett AS nye nettsider for matbransjen; matsvinn.no. Dette blir et verktoy for industrien og dagligvarehandelen til i kartlegge og starte arbeidet med i redusere svinnet i egen virksomhet og i samarbeid med andre. Viktige elementer pi nettsiden er: ForMat-sjekken - en sporreundersokelse som viser situasjonen i bedriften/butikken og hvor god oversikt de har over avfallsmengder, matavfall og matsvinnet i virksomheten. Her er ogsi nyhetsstoff, rapporter og lenker til andre som jobber med i redusere matsvinn.

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet, som er naringslivets satsing for I redusere svinnet. Forebygging av matsvinn er et langsiktig arbeid, og Mawett er helt avhengig av et godt samarbeid og fortsatt stotte fra myndighetene fremover'

Brod er en av varene det kastes aller mest av i dette landet.

Wrr:

Rent bord iTyskland

Konditorlandslaget gjorde rent bord pA lnternorga iTyskland. Resultatet ble 14 gull og 3 solv for Hege Andersen Hogsto og Knut Harald Ssrdal. Hagsta vant likegodt hele konkurransen!

- En fantastisk start pA oppkjoringen mot VM, sier coach Bernhard Azinger

Telst:Oddtrjorn Roksvaag

Deltakerne skulle lage et utstillingsvindu i et konditori med ulike konditorprodukter. Det var 13 deltakere i konkurransen som er en nas.ional konkurranse i Tyskland, men der er muligheter for andre land i delta.

Hege Andersen Hogsto tok altsi 7 gll, i. solv og rok prisen for besre urstilling som beryr at hun vant hele konkurransen. Hun hadde tema uviking,. Knur Harald Sordal hadde tema nbesremors hage, og vant 7 gull og I soir. Det ble norsk gull i bide makroner, marsipan, showpiece og peiit for'rr!

- Dette er helt viltl Vi onsker at laget skal fi konkurranseerfaring for vi tar veien til VM. Dette var forsre resr og den besrod vi med glans, sier en utrolig godr fornoyd Bernhard Azinger.

Neste stopp er nDessert of the year, i London ni i april. Der er det 23 deltakere og Knut Harald Sordal er allerede kvalifisert til finalen sammen med 9 andre, si i verste fall blir det 10. plass. Ogsi bakerlandslaget er i full sving og har hoye ambisjoner:

- Vi satser pi gull i Tampere i Finland til hosten. Vi trener intensivt og har faste, ukendige egenrreninger. Vi har en felles samling i minedene frem til sommeren og errer ferien blir det mer intensivt. Vi samles pi provebakeriet pi Regal, forteller Knut Hammeren. Han er glad de har fitr en ny kandidar pi laget, Erlend Loken Vollen, samt en ny larling fra Bakerier i Lom; Nikolai Meling.

- A.ets VM-tema er nordisk natur. Vi kan selvsagr ikke rope for mye, men alle produkter vi lager prover vi i knytte opp mot det temaet. Det samme gjelder showpiecen, forteller Knut Hammeren pi bakerlandslaget.

Hege Andersen Hogsto gjorde rent bord i Tyskland med flere gull itillegg til prisen for beste utstilling.

Krever mer konkuffansekrafl

NHO Mat og Landbruk, Norsk Narings- og Nytelsesmiddelsarbeidertorbund og NHO A/lat og Drikke stdr samlet bak kravet om styrket konkurransekraft iforbindelse med Arets j o rdbru ksop pgja r.

Tekst: Thor A. Nagell

De tre organisasjonene, som utgjor Matindustrialliansen (MiA), mener hovedutfordringene fremover vil vare i sryrke konkurransekraften i matindustrien og sikre fremtidig volum i rivareproduksjonen. Dette mi ogsi vare premissene for irets jordbruksoppgjor.

- Generelt mener vi at skal man sryrke konkurransekraften til mat- og drikkeindustrien mi man i jordbruksforhandlingene sorge for at gapet mellom norske og internasjonale rivarepriser ikke oker. Bedring av okonomien i melkeproduksjonen mi for eksempel skje primart ved okt budsjettstotte. Milprisokninger mi begrenses slik at det tar hensyn ril matindustriens konkurranseevne, sier Roald Gulbrandsen, sekretariatsleder i MiA.

- Bedriftene er avhengig av stabile rivareleveranser i stort nok volum og til riktig pris. Da er det viktig at regjeringen legger opp til jordbruksoppgjor som ser fremover, sier Gulbrandsen.

Sekretariatsleder Roald Gulbrandsen hAper pA et jordbruksoppgjor i dr som er fremtidsrettet.

- Jeg hdper pd et moderat jordbruksoppgjar og i beste fall et nulloppgjor, sler sa/gsog markedsdirektar Jan Erik Eikeland i Norgesmallene AS.

- Det er viktig for konkurransekraften til norske bakerier og norsk bakeriproduksjon at rivarepriser og rammebetingelser ikke bidrar til i forverre konkurransekraften ytterligere mot importerte brod og bakervarer, sier Eikeland og legger til at han er glad for at det var en positiv uwikling i 2013 pi innenlandsproduksjon og en noe flatere kurve pi importen.

- Jeg skulle gjerne sett at partene i jordbruksforhandlingene si pi tiltak for i styrke denne uwiklingen. Det knytter seg ogsi selvsagt spenning til hvilken konkret linje den nye regjeringen vil legge seg pi nir det gjelder landbrukspolitikken, sier Jan Erik Eikeland.

Norgesmollene hadde nesten en milliard kroner i driftsinntekrer i 2072 og et irsresultat pi 26,4 millioner kroner.

Kvatitet svennestykket

- Den dagen lerlingen blir svenn skalvere en dag d huske med stolthet og glede. Kvaliteten av fire Ars utdanning skalylses i svennestykket. Da mA lerlingen vite hva bransjen krever for A vare god nok til A arbeide selvstendig i faget, eller for A fA "meget godt" pA svennebrevet.

Tekst: Thor A. Nagell

Espen Lynghaug i Faglig rdd for Restaurantog Matfagene er svert opptatt av kvaliteten i fagutdanningen. Han gir i dette intervjuet ros til BKLF. et slir Espen Lynghaug fast. Han er leder i Faglig rid for Resrauranrog Matfagene. Lynghaug kan ogsi fortelle hvordan provenemndene fungerer:

- I 1994 ga arbeidslivet fra seg det formelle eierskapet til fagutdanningen, da denne ble en del av videregiende utdanning. Da fikk vi 2+2 modellen, hvor elever gir to ir i skole og dererter rar ro irs leretid i en bedrift der frlkeskommunen har ansvaret for gjennomforingen, forreller Lynghaug. Han fortsetter:

- Norsk fagutdanning er altsi i dag et samarbeid mellom myndigheter, arbeidslivets parter, skole og lrrebedrift. Samarbeidet fungerer til dels godt, men det er ipenbart at vi har ni bare 6n 6nger pi rartet, der vi for sryrte med begge hendene.

- Hua gjor dere med det?

- NHO er i gang med i ta arbeidslivets posisjon i fagutdanningen tilbake, og krever ni at det skal vrre de faglige ridene som besremmer innhold i urdanning, lareplaner, i eksamen og i fag- og svenneprovene, svarer Lynghaug. Lynghaug forteller ar han av og til fir hore om larlinger som er skuffer over at provenemnden ikke srilte tilstrekkelige krav til dem:

- De synes proven var for lett og at de ikke fikk vist sitr fulle potensiale. Det er i si fall veldig trist. Den dagen larlingen blir svenn skal vere en dag i huske med stolthet og glede. Kvalireren av fire irs utdanning skal vises i svennesrykker. Jeg har merket meg ar BKLF har laget egne retningslin.jer og eksempler pi oppgaver til svenneproven. Det synes jeg er en god losning, si lenge det er lrreplanen pi Vg3 som ligger tiI grunn for oppgaveserrene.

Fakta

Provenemndene oppnevnes av den enkelte fylkeskommune. Noen steder samarbeider ro fylker om felles provenemnd. Det er lrreplanen pi Vg3 uOpplrring i bedrift, som er forende for hva man kan kreve at bakereller konditorlerlingen skal utfore i sin svenneprove.

De nye lereplanene man rok i bruk ved innforingen av Kunnskapsloftet har runde formuleringer og er lite presise. De er allikevel ikke til hinder for i gjennomfore en god fagopplaring, og en tilstrekkelig krevende svenneprove.

Selv om det er fylkeskommunen som oppnevner provenemndsmedlemmene etter forslag fra arbeidslivets parter, kan altsi bransjen, i dette tilfellet BKLF, selv lage sine egne krav og standarder, si lenge de ikke bryrer med lov og forskrift.

uDet er faktisk en folge opp,, mener meget god idd som andre brans.jer bor Faglig rid for Restaurant- og Matfagene

Ridet er ofte horingsinstans for regjeringen nir den legger frem forslag som er relatert dl arbeidsomri.der fagridetjobber med. Da for eksempel regjeringen lanserre I endringer i opplaringsloven og privatskoleloven var I I fagridet en av flere instanser som kom med sine innspill. I

Dromedar forlsetter soln for

Etter 17 drs drift og eierskap har Preben Oosterhof solgt

Dromedar Kaffebar til NorgesGruppen. - Jeg snsket en sterk eier for den videre driften, sier han.

Tekst: Thor A. Nagell

Preben Oosterhof grunnlag Dromedar Kaffebar i 1997 og har siden uwiklet konseptet betydelig. I dag er det i alt 70 mennesker pi lonningslistene. Omsetningen er ni rundt 30 millioner kroner i iret. Hva salgssummen er, vil ikke Oosterhof rope'

- Det blir ikke endringer i driften og jeg skal fortsette som for. Arsak .t til salget var at det var onskelig med en solid eier i og med at bedriften har vokst seg sipass stor som den er ni, sier Oosterhof.

Dromedar Kaffebar hadde som milsetting ni skape en oase i Tiondheim med byens beste kaffer. Dromedar var Tiondheims forste kaffebar og etablissementet hevder pi egen hjemmeside at uvi har vrrt trofaste mot kvalitet og service som igjen har gitt oss legende-status i byen,. Dromedar Kaffebar har fire kaffebarer i Tiondheim i tillegg til Dromedarbakeriet der. Dessuten er det etablert kaffebarer bide i Kristiansund og Bergen. I vir bransje er det spesielt Carhrine Nilsen som har gjort bedriften kjent gjennom sin deltakelse i konditorkonkurranser.

es - ; B'rQ.s,L \

ldun har hotdt kurs for elevene ved Godalen og Karmsund videregAende skoler Temaet var plske og nye trender. lvrige elever tyder pd at ku n n skapsto rsten e r d e r.

- Vi har hatt besok av Idun og de har holdt kurs for elevene fra begge skolene, forteller Sigve Eie ved Godalen videregiende skole. Han viser til hva elevene selv har lagt vekt pi etter kurset:

- Vi var heldige og 6kk besok av Johnny Wilhelmsen og Jostein Ausland fra ldun. Vi hadde en lrrerik og koselig dag, skriver elevene som forteller videre at det hele startet med en god gjennomgang av hva de skulle lage. Flotte oppskriftshefter ble delt ut til alle.

- Vi fikk vrre med pi i lage olivenbrod som vi langtidshevet og dessuten focaccit og bruk av surdeig. Vi laget marsipanegg med fere ryper dekor, makroner med flere smaker og ostekaker, forteller elevene.

Da alt var ferdig ble produktene pakket ned i 6ne poser og esker.

Cathrine Nilsen. som vant ifjor, har bidratt til av Dromedar iTrondheim.

Karho i raTene Scnn f,'orsva i ns"

Vi i Mollerens har utviklet en serie Iavkarhobradlor alle som elsker br6d, men som flnsker i begrense inntaket av karbohydrater uten 3 redusere innholdet av kostfiber. Dette er sunne og gode br0d som passer perfekt i et lavkarbokosthold, men ogse for alle andre som bare /nsker e pr/ve nye og spennende br/d.

Dr. Fedon L inelberq Fvl lkornbrad

Dette brrdet eiuwiklet i samarbeid med Dr. Fedon Lindberg. Dr. Lindberg har lang erfaring innen kostholdsveiledning for mennesker som trenger dietter pga. sykdom eller overvekt. Br0det er spesielt uwiklet med tanke pI 5 vere en del av et balansert kosthold. Det har et h6yt proteininnhold og et lavt innhold av langsomme karbohydrater,

Mallerens Lavkarbobrad

Dette er et godt alternativ for de som Onsker brdd med redusert karbohydratinnhold og samtidig et h6yt kostfiberinnhold. Brddet smaker godt og er saftig. Mgllerens Lavkarbobrid er spesielt produksjonsvennlig for bakeren. Br6det har et karbohydratinnhold pl 17,8 7o som er en reduksjon pl over 50 o/o i forhold til vanlig br6d. Kostfiberinnholdet er pi t3,t o/o.

For mer informasjon og bestilling, ta kontakt med din Mlllerens representant eller ordrekontoret pe telefon 08855.

fekst: Thor A, Nagell I Foto: Trond A. Isaksen

Tiden med hoy fokus pa enkle, rimelige produkter er over. Oystein Rabben

T-t ra industri til uhindverk,,. Det er filosofien bak teknoL logivalgene Mesterbakeren gjor nir de ni bygger nytt.

H "AJle, skionner at milet ved en nyetablering i realiteten

I er mer industrialisering og effektivisering, men samtidig

-I- er milet at produktene skal fi mindre preg av i vere industrielt bakt. Det vil Mesterbakeren oppni ved i velge den riktige teknologien.

Derfor velges altsi tralleovner og steinovner til fordel for tunnel-ovner. Prosess-skapene bidrar til langt mer fleksibilitet med hensyn til i kunne steke av brodene og dermed ogsa sikre storst mulig ferskhet. Produktene vil forhipentligvis ogsi falle enda mer i smak hos forbrukerne siden produktene nettopp fir et preg av i vrre uhjemmebaktr; de har storre ferskhet og for eksempel bedre skorpe, ikke minst som folge av ny teknologi.

Storre krav til kvalitet

Oystein Rabben er anleggsuwikler hos Mesterbakeren og det er han som har hatt mest i glore med tanke pi hvilke teknologiske valg Mesterbakeren ni har gjort.

- Dere ltar ualgt en lteb annen tehnologi i nlanleggene enn det dere har benyttet til nd. Hua liger til grunn for de teknologiualgene dere har gjort?

- Ette r at vi i mer enn 20 ir har vrrt leverandor til Rema 1000 innser vi at tiden med hoy fokus pi enkle, rimelige produkrer er over, svarer @ysrein Rabben.

- I takt med at Rema 1000 har endret seg til i fi krav til kvalitetsprodukter som inntil for fi ir siden var utenkelige, har Mesterbakeren brukt ressurser pi i tilpasse seg denne utviklingen. Det er helt rydelig at kundene setter storre krav til kvalitet og gode brodvarer enn tidligere. Det er definitivt slutt pi billig-kneippen. Folk vil ha brod av hoy kvalitet og brod som smaker godr, understreker Rabben og sier videre at nettopp de nye kundekravene har vrrt en viktig forutsetning ved valg av ovner og annet ursryr nir de ni bygger nytt.

- Vi innsi at videre satsing pi linjer som krevet lang omstillingstid og dermed ogsi krevet store serier, ble feil. I tillegg ble bakerienes dekningsomride omdefinert slik at hvert enkelt bakeri forsynte et mindre antall butikker. Derfor har vi ni bygd et lokalbakeri for Oslo som ipnet 3. mars og fortsetter videre med et lokalbakeri for de vestlige deler av Osdandet. Det ipner 5. mai pi Sem. Som folge av disse nyipningene vil virt bakeri i Fredrikstad bli skalert ned eller flyttet til nye lokaler i lopet av 12 mineder. Dette bakeriet vil da bli kun et lokalbakeri for der ostre Ostlandet, sier Rabben.

Stsrre feksibilitet

Han sier videre at Mesterbakerens nye produksjonsstruktur krever hoyere kompetanse fra fagfolk: - I og med at det ni vil vrre mer krevende i bake uten ren linjeproduksjon beryr det at kravene til kompetanse vil oke. Men det oppnis til gjengjeld mye storre fleksibiliter enn vi tidligere var i stand til produsere etter. Vi har stor tro pi at dette er riktig vei i gi for Mesterbakeren og at vi etter dette fortsatt skal vare blant de mest effektive bakeriene i Norge, sier Oystein Rabben. Hvor store investeringer Mesterbakeren tar pi de to anleggene vil han ikke uttale seg om. Hovedleverandor av utsryr til bakeriene har vart Foodtech Bakeri og Industri AS.

Mesterbakerens bakerier rundt i landet leverer til over 500 Remabutikker. uVir ambisjon er i tilby det beste innen brod- og bakervarer til norske forbrukere, uten at det koster mer. Du skal alltid finne noe som faller i smak og vi jobber hardt for i uwikle nye produkter i tillegg til favorittene vi baker hver dag,, heter det pi Mesterbakerens hjemmeside.

Mesterbakeren AS hadde nesten 870 millioner kroner i driftsinntekter i 2012.Inntektene okte rundr 100 millioner hvert ir i irene 20 I 0 og 20 1 I Veksten i driftsinntekter var dermed l4 prosent i 2011 og l0 prosent i 2012. Arsresultater sank imidlertid fra 15,8 millioner til 13,6 i 2012. Egenkapitalen har steget pent hvert av de tre siste regnskapsiren e fra 125 millioner i 201 0 til 146,5 iret errer og nesten 153 millioner i 2012. Det gir en meget pen egenkapitalandel pi rundt 50 prosent - et sjeldent bra tall i norsk bakerbransje. Administrerende direktor Thormod Bjerke er fort opp med en irslonn pi L 292 000 kroner i2012.

Utstyrsliste

o Siloanlegg fra Spiromatic

o Diosna eltemaskiner

o Oppslagsanlegg VP og Benier

r Trallelastere/tralletommere fra NorMec

o Koma prosesskap

r OK-tech tralleovner

o Alir kjolespiraler

o Tagliavini steinovner

o Hoba pakkemaskiner

| . Distrib pakkelogistikk

Stolte

vinnere i Paris tnnovasjons-

Atte av utstillerne pA Europain & lntersuc i mars vil helt sikkert si at Paris-Nord Villepinte i Frankrike var en messe verdt.

Tekt: Thor A. Nagell

< l- utstillere var nominerte til innovasjonsprisene i i alt syv kategorier. Atte I \ av dem kunne hente med seg priser hjem. Europain & Intersuc 2014 LJ er verdens storste messe i sitt slag og besokende fir se alt av bakervarer, konditorvarer, sjokolade og is. I dagene 8. til 14. mars strommet tusenvis til lokalene i Paris Nord Villepinte.

Innovasjonsprisene ble delt ut i kategoriene produksjonsutsryr, produksjonsprosesser (to priser i den kategorien), mindre utsryr/accessorier, mileinstrumentet emballasje, butikkutstyr/inventar og salgsfremmende artikler/losninger

(weblosninger, blant annet). I tillegg ble det delt ut en noppfinnerpris,.

Revent vant i kategorien produksjonsprosesser (se egen sak).

Scaritech var den andre prisvinneren i denne kategorien.

Scaritech har uwiklet en komplett, fllttbar arbeidsstasjon. Hele arbeidsstasjonen utfsrer kontroll og opdmalisering av en sandwichdeig med en "lommebok'-ipning som leveres med eller uten hengsel' Franske Cristal vant innovasionsprisen innen produksjonsutsryr for sin Continuum mikser. Prinsippet er en willingalsel-miker' Den er designet for industri-bakere som onsker i ha full kontroll over kontinuerlig elting der det kreves at deigen frr jevn kvalitet' Mikseren er beregnet srrlig for produkter som wienerbakverk og franske bagetter.

Mallard Ferriere vant prisen for utilbehor, med sine former sorn bestir av to aluminiumsplater som fungerer slik at man kan bake terter, for eksempel, uten at de faller sarnmen under stekingen' Platene er laget i et spesielt kompositt-materide.

Chopin Technologies vant klassen "mi.le-instrum..,.t". Fi.."' har uwiklet sin SRC-Chopin som automatiserer fullstendig SRG metoden som har vart anerkjent og standardisert siden 1990-tdlet' Det dreier seg om oppmiling av tilsetninger av for eksempel stivelse' pentosaner eller gluten.

i(.)4s UC

)

Europain & lntersuc

2014 er verdens storste messe i sitt

slag.

Europain & lntersuc

Det var mange, glade prisvinnere som mottok heder og ore for sine innovative produkter pd Europain.

Igloo tok hjem forsteprisen i klassen omobler, display-utsryr og showcasesr. Det er snakk om en kjole-display-disk beregnet for konfekt og sjokolade, blant annet. Det er srrlig elegant lyssetting som gjor at juryen falt for denne i tillegg til en ny-utviklet kjoleteknologi som blant annet gir en disk som narmest er lydlos. Disken er ogsi svart miljovennlig med tanke pi skadelige utslipp.

Actitouch vant prisen for nyvinninger innen salg. De har uwiklet Midi Express som er en nettbasert "click & collectrlosning. Her er det snakk om bruk av interaktive tVindows-losninger og webapper for alle plattformer der milet er i maksimere kjopernes antall uklikk, pi siden samt selvsagt at den skal vrre salgslrremmende.

Den aller siste prisen fikk til beste noppfinnelse, der franske Tirlipbox

vant med sin spesialutviklede oppbevaringsboks der mottoet er

"tykk-ogJukk-i-en-bevegelser.

Messeomridet i Paris-Nord Villepinte er pi 68 000 kvadratmeter og arrangeres annethvert ir. Det begynner i narme seg 100 000 besokende der en tredledel er enten bakere eller konditorer. Nesten l2 prosent er fra industrien mens resten er andre profesjonelle aktorer innen mawarebransjen.

I dag kjoper 69 prosent av franskmennene brod hos sin egen baker mens 26 prosent velger supermarkeder - som overhodet ikke eksisterte i Frankrike for 50 ir siden. Bakerne selger selvsagt brod ogsi i Frankrike, men tendensen er at de i stadig storre grad ogsi selger andre varer som smorbrod, konditorvarer, drikke og varme miltider hele dagen.

"In bread we trust" er Revents slagord ogTobias \W'estlund i Revent International AB i Sverige er ikke lite stolt av at de vant prisen i kategorien utsryr/ produksjonsprosesser med sin nye "runde ovn".

- Revents bakerovner har ligget i front i over 50 it sier lVestlund ganske ubeskjedent etter at de kunne hente hjem prisen fra Europain.

- Ovnen er banebr),tende med tanke pi funksjon og utforming. Det runde ovnsrommet gir en mer kompakt ovn. Den har fantastiske egenskaper med tanke pi bakekvalitet, plassbehov og energibruk. Den scorer hoyt pi omrider som ergonomi, ovnssryring, piliteligher, fleksibilitet, lonnsomhet og enkel installasjon. Den er ogsi veldig enkel i bruke, sier

'Westlund.

Revents nye energieffektive ovn er et eksempel pi nytenkning, mener juryen. Det runde ovnsrommet og et nytt isoleringsmateriale gjor at minimalt energi gir til spille. Den bruker mindre vann og energi og har ferre deler og lavere vekt som gjor den miljovennlig ogsi den dagen den skal skiftes ut.

Priser for vakuum

To av innovasjonsprisene gikk til merker som ogsi er kjente i det norske markedet.

VMI, som i Norge representeres av Foodtech Bakeri og Industri, fikk prisen for sin nye vakumprosess for kontinuerlig elting. Maskinen er beregnet for toastbrod. For de store aktorene kan dette v€re et spennende produkt.

Revent, som selges av Horni Baketeknikk, fikk pris for sin vakuumcooler, eller vakumkjoling som vi kan kalle det pi norsk. Dette er et trykk-kammer som brodene settes inn i etter i ha blitt 60 prosent stekt i en tralleovn. Ferdigsteking og nedkjoling skjer i loper av tre-6re minutter. Maskinen er forelopig ikke levert i Norge, men ma*eaet. produktet anses i ha et potensiale i det norske

fiorsk hvete har itr ig tekr-rol \ S on vi kt k

- Det som i hovedsak har vart med pA A prege den tekniske utviklingen av bAde nye og eksisterende produkter hos Lantmdnnen Cerealiai de siste Arene, har vert utviklingen av nye, norske hvetesorter med en relativ god bakeevne.

Telst; Thor A. Nagell

Det er Augon Hellkis som sier dette. Han er fagsjef hos Lantmlnnen og forteller at selskapet i 1974 for forste gang berynte i bruke norsk hvete i hvetemelet som blir solgt til norske

bakere.

- Nir vi vet at det tar l5 ir i uwikle en ny hvetesort, si er det relativ kort dd som har gitt. Det er imponerende at vi i gode ir har kommet opp i over 70 prosent norsk hvete i vire hvetemelsresepter, sier han.

Hellkas florteller at dette har vzrt et nasjonalt

i 6 r*z{l

Augon HellkAs, Fagsjef hos Lantmennen

i redusere utslippet med 40 prosent fra 2009-nivi til 2020. Dette har, sammen med trenden med okt konsum av havreprodukter, gjort at f.antmlnnen Cerealia har sett pi nye losninger for bruk av fornybar energi og varmeg.ienvinning.

- Havre er verdens beste rivare, men )tteragnene rundt selve kornet utgjor 25 til 30 prosent av et havrekorn og er i praksis ren cellulose som bare kua kan fordaye. Deme ble en stor utfordring for mollene da behovet for biprodukt er fallende mens volumet av slikt er

EffiT:ffii,:#",H'"*:'"',';r:15.*X*f: Hawe er verdens '*:'fl';i"' Yli,l'*",0.,0e, rrem e, sys,em

- et arbeid som ""dig pagir. Flere forskningspros.iekt beste fflVafe for i brenne avfallet fra havreproduks.ionen i eget harvartg.jennomfon,ognyeerig"rg. forbrenningsanlegg - til ren, fornybar energi.

- Det er utrolig viktig at mollerbransjen er med i Vi var de forste i verden dl i ta i bruk denne uwiklingen av stadig nye og bedre norske hvetesorter. - teknologien. Si ni. tilforer vi energi bide dl egen Vi t.engl, .t hr.r.L.l -Jd -.g., god bakeevne, og Auson Hellkas produksjon og til Moss by, sier han. i en turbulent verden kan det vare lurt i sikre oss god LantminnenCerealiaharogsibygdoppbiokjelerfor hvetekvditet lokalc Det er ingen andre land som baker si mye brenning av havreskall pi molla i Jirna utenfor Stockholm. grove bakverk som Norge, og til det trengs det et mel med meget Molla i Moss produserer ni ca. 25 G\7h i iret. En tredel bruker god bakeevne, sier Augon Hellkas. anlegget selv, mens to tredeler gir til f ernvarme for Moss by, nok En viktig teknologisk trend ni er klima og det i 6nne tekniske varme til i frre opp om lag 2000 leiligheter i irer. losninger for redulajon av CO2-utslipp. Milet hos Lantmdnnen er

tkRe SK o r'n

Normec i fi i namngdat er noe sd sieldent som en bedrift som lever av eksport av industriprodukter. Egenutviklede produkter ltillegg lever de av bakerbransien.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Hflvard Fblkedal, Hallingdolen

Vi har teknikere og konstruklsrer som er vant ti! A tilpasse Iosninger etter det behovene kundene har.

Jan Leif Slettemo

'L Y ormec ble etablert i 1988 og det hele startet med en idd N I o- a uwikle spesialmaskinlr til gummiindustrien...

I \ - I dag.krpo.t.r.. vi til 40 land, forteller daglig .l- \ lederJan Leif Slettemoen som har en stab pi rundt 18 personer i bedriften som ligger pi Kleivi Naringspark i AJ i Hallingdal. I dag forlanger Mercedes gummipakninger som skal vare laget netter Normec-metodenr.

- Huordan i all uerden g,ir det an d produsere mashiner og uts4tr i Norgefor ehsport, Slettemoen?

- Det har med at vi er eksperter pi virt felt og vi har kunnskapen som gor at vi kan lage de beste maskinene og de beste produktene som er ir {1 pi markedet, sier han. Si enkelt er det jo bare...

Pi 1990-tallet startet bedriften ogsi produkter til bruk i bakeri-automasjon.

Tett samarbeid med Foodtech

- Vi kjopte tegningsrunnlaget fra HE-teknikk (ni Foodtech). Vi oppgraderte maskinene, tegnet dem om og forbedret dem, men si kom finanskrisen. Vi merket bide den og omorganiseringene i bakeribransjen. Begge deler ga en viss stillstand for oss, men ni har vi en stor okning i salget av bakerimaskiner. Vi har nylig uwik-let en ny dekorlinje og laste-tomme-linje vi har fitt god respons pi, sier Slettemoen.

Normec leverer denne delen av produks.ionen til Foodtech som de har et tett samarbeid med. I det siste har det gitt leveranser til Mesterbakerens nye bakeri i Oslo, Haugli Bakeri i Haugesund og Bakers i Nord$ord. Ni snart skal det ogsi leveres til Mesterbakeren i Sem, Hamstad bakeri i Namsos samt Baker Hansens nye bakeri i Brrum. Det dreier seg om utstyr til opplasting av brodemner og tomming av fbrdigbakte brod.

Normec kjoper fra underleverandorer og produserer selv.

Muffins i Russland

- Det varierer noe, men rundt 60 prosent av produksjonen ni er relatert til bakeri-industrien. I tillegg har vi innkfopte tienester, men tallene varierer og svinger hele tiden, forteller sjefen.

- Huordan utuihler dere de nle produhtene?

- De tekniske losningene glorvire folk i samarbeid med Foodtech. Foodtech er jo mer ute blant kundene og tettere pi bakerbransjen enn det vi er. De ser hvilke losninger bakeriene er ute etter og vi finner praktiske miter i tilfredsstille de losningene og tilrettelegge produktene slik at de blir optimale for det bakeriene onsker. Akkurat ni jobber vi dessuten med et muffinsprosjekt i Russland der vi skal gjore hele uwiklingen av utsryret de skal ha, sier Slettemoen og forklarer videre:

- Vi har teknikere og konstruktorer som er vant til i tilpasse losninger etter der behovene kundene har. Foodtech ser behovet og vi 6nner losningene. Vi er helt avhengig av en tett samarbeidspartner som er mer bakere enn oss - jeg skal absolutt ikke skryte pi meg at jeg er blitt en baker, sier Slettemoen for han legger til:

- Menjeg har lert masse om bakeriteknikker!

Spesialmaskiner

Normec spesialiserer seg pi maskiner til bakerbransjen. Her presenterer vi noen av dem:

Pizzalinje - kjevlelinje for pizza - har en forkjevling, to kjevleverk med deigbane, deigbane med avdrag. Du kan ogsi Fi en sausemaskin - en maskin og separat sausbeholder som er montert pi vogn. Utstyret har en syklustid pi 4-6 sekunder avhengig av pizzadiameter. Sausemaskinen styres med [otpedal eller fotocelle. Normecs trallelaster har bredt avdrag eller smalt avdrag med dekor (fukt, stro, snitt). Lasteren henter en og en plate/form ut av trallen. Nir produktene er lagt pi platen, settes den tilbake i trallen i samme stikk. Smalt avdrag tar i mot brodemnene fra utlangeren. Emnene passerer si gjennom dekorfunksjonen og legges deretter ned pi det brede avdraget med onsket avstand. Bredt avdrag tar i mot brodemnene fra det smale avdraget og kjorer deretter emnene frem og drar dem av i onsket monster (antall, lengde og bredde) pi plate eller i form. Kapasitet er ca. 200 plater/former pr. time.

Firmaet har en tralletommer med trallemagasin som i hovedsak brukes til brodproduksjon. Maskinen laster av ferdig stekte produkter fra plate eller form. Den henter en og en plate ut av trallen. Etter tomming settes platen/formen inn igien i vognen i samme stikk. Produktene loftes av med vakuum-kopper.

for Norgeskassa med en kapasitet pA ca kasser pr. time.

Deretter setter maskinen dem fra seg pi en urlopsrransportor. Alrernativt kan de plasseres direkte pi en kjolebane. Kapasitet er ca. 180-200 plarer/former pr. time.

Normec leverer ogsi vaskelinje for Norgeskassa: Den har innlopstransportor, nedstabler, vaskemaskin, oppstabler og urlopsrransportor. Oppeller nedsrableren kan ogsi brukes separat, eller iannen sammenheng. Kapasiteren er Pi ca. 400 kasser pr. time.

Normecs hjemmeside er utelukkende pi engelsk (som avspeiler ar nerropp eksportmarkedet er svrrt viktig for Hallingdals-bedriflten).

Under overskriften nHow we work,

sakser vi folgende (oversatt ril norsk): uAlle vire losninger er basert pi ordre fra vire kunder og vi leverer varen fra tre ril seks uker etter bekreftet ordre. I 90 prosent av vire prosjekt kan vi levere varen ril kunden basert bare pi gode tegninger og kravspesifikasjoner. Vi garanrerer at vire losninger til fulle vil rilfredsstille kundens kvaliretskrav og at produktet vi leverer i irevis fremover vil mer enn holde kravene kunden serter. Vi kan ogsi bide installere, lrre opp og levere konsulenttjenesrer etter avtalt honorar.,

l---l I rnxrn

Normec

Normec er et familieeid aksjeselskap der Jan Leif Slettemoen har 88 prosent av aksjene. Han er bide daglig leder og styreformann. Selskapet ga null utbyrte til aksjonarene de siste irene ir. Egenkapitalen er 31.12.2012 er pi 1,7 millioner kroner.

Driftsinntekter

Driftresultat

N/atpakkekannpaqo til haster-r

Telst: Torunn Nordbo

Knapt nok vir og Opplysningskontoret for brod og korn har allerede fokus pi hosten? Ja, vi ser fram til bide en flott vir og forhipentligvis en fin og varm sommet men det er ikke met enn tiden og veien for i sikre at irets matpakkekampanje blir en suksess.

Like etter skolestart gir startskuddet for Matpakkekampanjen 2014.Yi har kjort slike kampan.ier for, og delvis med gode resultater. Men denne gangen onsker vi skikkelig oppsluming fra bakerne.

For det er ikke wil om at en slik kampanje kan ha stor verdi for bakere over hele landet. Det er heller ikke wil om at det er viktig i fokusere pi grov og god brodbakst som en basisvare i et sunt kosthold.

Hvorfor er da oppslutningen fra bakerne si liten?

Bakerbransjen har et stort potensiale i forhold til i skape fere framtidige brodbrukere. Nir i tillegg det

og kommer til i tilby materiell til de bakerne som er interessert i i ta utfordringen. Vi hiper at dette materiellet vil bli tatt i bruk over det ganske land.

Vi kommer ogsi til i satse bredt i sosiale medier, som er den viktigste kommunikasjonskanalen mot skoleungdom. Og vi vil selvsagt prove i vise igjen i bide eter- og trykte medier. Men ogsi her er det store og gode PRmuligheter for bakerne. Ved i aktivt bruke kampanjen i dialog med lokale eller regionale medier kan en generere masse oppmerlsomhet om egen bedrift og om viktig kostholdsinformasjon. De som allerede ni vil ta kontakt for i diskutere ideer, komme med )) i spise grovr brod er en anbefaling som kommer

D^r_^,r^_^^^i^^ L.-.- ^t ^r^r innspillellerbestillemateriellerhjeneligvelkomne. gjennom offendige kostholdsrid bor en bruke Bakebransjen har et stort -il ,r*r-., oss ellers Grunnlorqribileet og vi i OBK vil Lnne muligh.r..,-b.d... pOtenSiale i fOrhOld til A selvsagt vrre med pi i feire dette. Det gjor vi med ilage

For truslene mot bakerbransjen finnes. I en Skape flefe ffamtidige en konkurranse om en ny kakeoppslaift pi Grunnlovskake' fersk undersokelse OBK har gjort oppgir 33 bfOdbrukere Se]1 o1 vi oftest er opptatt av grovt og sunt betyr ikke det at prosenr av de spurte at de spiser mindre brod wtv )tJtLr^vrs viikkeharplassdl kaker.Kakerermorsomtibakeoggodti enn for og hovedgrunnen er klar, de mener det er spise. Og slike konkurranser skaper engasjement og interesse .r.g"tiw d, h.lr..,l

Skoleungdom er en vikrig milgruppe for i skape

Totunn Nordbs foib"k rbi".,rjen og oBK.

VissteduforrestenatdetmedstorsannsynlighetvarBrodpudding gode brodbrukere. OBK har i 5 ir hatt en konkurranse som var festdesserten for Eidsvollsmennene? Det er et tankekors, at i et i.,,., rno, skoleungdom: nFremtidens skolebrod,, nettopp for i skape fattig Norge i I 8 14 ble brodpudding sett pi som festmat. I dag kastes det engasjement og interesse for brodmat og i lage gode grove brodprodukter. alt for mye mat, ogsi brod. Selv om en del som ikke blir solgt ftr en annen I 5r samarbeider vi med Opplysni.r[rko.rtor.t for .gg og kjott om og god anvendelse, kastes det for mye. Vi har derfor tenkt i sli et slag for konkurransen nskolepizza,, ,orn it t . no-dvendigvis h"ndl.iorn pi zz.a, men h"*dr" bruke gammelt brod i stedet for i kaste det, og lage god mat med om i skape en god kombinasjon av grov deig og sunt fyll, som bide smakcr gammelt brod som basis. Selv om det er bra for bransjen at det kjopes mye godt og.. i triJ med kostholdsridene. trod er det et samfunnsproblem i forhold til ressursbruk og millo at der Men tilbake til Matpakkekampanjen. Vi har laget en ny grafisk profil kastes mye brod.

Opplor av atboidsforhod grunnot ader

Bedrifter har adgang til d praktisere en bedriftsfasfsaff aldersgrense pA 67 Ar, selv om grensen etter arbeidsmiljoloven (aml.) i utgangspunktet er 70 Ar. Forutsetningen er at -aldersgrensen har veri praktisert konsekvent, at den har vart kient blant de ansatte, og at vedkommende arbeidstaker ved avgangen har mottatt en tilfredsstillende tje nestePen si o n so rd n in g.

Line Solhaug, Anne Brits

Det folger av aml. S 1 5- 13a at arbeidsgiver kan bringe arbeidsforholdet dl opphor uten krav dl saklig grunn nir en arbeidstaker har frlt 70 ir. Den enkelte bedrift kan ha en lavere aldersgrense nir denne er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende.

Bedriften kan ha bestemmelser om en lavere aldersgrense fastsatt i arbeidsavtale, tariffavtale, arbeidsreglement eller bedriftspens.ionsordning. En vikdg dom i denne sammenheng er Rt. 2011 s. 964 (Gjensidigedommen). Hoyesterett peker her pi at bedriftsinterne aldersgrenser pi.67 ir er "relativt utbredt, og selv om de ikke har grunnlag i individuelle eller kollektive arbeidsavtaler, har slike ordninger tradis.ionelt v€rt ansett som gyldige i norsk rett." Hoyesterett pipeker imidlertid at de tre ovennevnte forhold mi vere oppfylt for at en slik ordning skal vere gyldig - altsi at ordningen har vrrt praktisert konsekvent, at aldersgrensen er kient blant de ansatte og at det foreligger en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.

Problemstillingen om at aldersgrensen mi ha vrrt kjent blant de ansatte, var oppe i en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett( LB-2013'

144423). I den gjeldende sak var aldersgrensen etablert som en del av en bedriftspensjonsordning med pensjonsalder 67 ir. Lagmannsretten fant at aldersgrensen pi 67 ir ikke hadde vrrt allment kjent blant de ansatte. Det ble lagt stor vekt pi informasjon i bedriftens HR-portal som kunne tilsi at den ansatte hadde et valg mellom i gi avved fylte 67 ir eller fortsette i stillingen.

Videre la retten vekt pi vitneutsagn som tilsa at enkeltpersoner ikke var kjent med aldersgrensen. Arbeidsgivers avslutning av arbeidsforholdet ble kjent ugyldig, og arbeidstakeren ble tilkjent erstatning for okonomisk tap. Jeg er ikke kjent med om dommen vil bli anket til Hoyesterett. Pi denne bakgrunn er det viktig i ve.re oppmerksom pi at det miL gis tydelig informasjon om aldersgrensen i bedriften. I tillegg bor saksbehandlingsreglene ved opphor pi grunn av oppnidd aldersgrense beskrives, jf. aml. S 15-l3a annet til ferde ledd. Informasjonen bor gis der der opplyses om arbeidsvilkirene i bedriften, for eksempel i HR-portal, personalhindbok ogleller i arbeidsreglement.

Line Solhaug, Advokat MNA, NHO Mat og Drikke.

Tekst:

Utvl lsor'nt

';::[l::::3?:,tr;;y;::;:r"i"x!ll,z'i"1,;[iJT;xJ:r:w

ny ovn og utviklet flere roboter - de farste rundt 1990. - I fritiden hoWBg pd med utvikling av nye ting. Hele tiden!, sier Dynatec-grlnder Josef Filtvedt.

Thor

'fekst:

A. Nagell I Foto: Rune Holter

L-H

) I e ! I I I Jeg glemmer stadig veska pA parkeringsplassen.

Josef Filtvedt

Josef Filwedt ble fodt i Spydeberg i 1955 og flyttet til Tomter I i Uobol som to-iring der han har bodd nesten hele livet. ) n^"vokste opp pe gerd under ganske enkle forhold.

- Vi hadde ikke ukjopelekerr. Derfor mitte vi lage lekene selv, og det var nok der det hele startet, sier han og legger til at han kan holde et helt foredrag om alle lekene han bygget i barndommen. Han gikk pi barne- og ungdomsskole og deretter pi yrkesskole.

- Da hadde jeg en migrene knyttet til synet og hadde enorme problemer med i lese. Det viste seg etter fere ir at det bare var bruk av feil briller. Det var helt utrolig. Pi yrkesskolen gikk jeg maskin- og mekanikerlinje og senere landbruksmekaniker. Innimellom jobbet jeg halvtid som mobelsnekker.

- Da jeg var 17 laget jeg sentralstoveranlegg til svogeren min. Anlegget ble bygget av kloakkror og lukket med trekorker. Vifta fant jeg pi en skraphaug og alt var i bruk i 30 ir.

Da elevene gikk h.iem fra skolen klokken 1600 fortsatte Josef og var der til siste toget gikk hjem ved 2200-tiden. Pi skolen konstruerte han maskiner. Forste dag etter skoleslutt 6kk han jobb og motte opp klokken 0700 - men han glemte i gi hjem:

Et lite barnerov

- Jeg var helt tulling og jobba 14 timer. Det startet hos Bjarne

Vonstett som laget automasjon til hovlerier. Der var jeg til jeg ble 20 i.r og gammel nok til i starte eget firma. Da begynte jeg i lage solskjermingssystemer. Jeg fyttet til Eidsvoll og drev for meg selv ett irs tid.

Josef Filwedt ler hoyt:

- Det kom en ingenior fra Mesna Bruk pi Lillehammer som var innom. Vi kom i krangel. Han sa si mye rart. Det endte med at jeg sparket i en plate og brakk to bein i foten. Jeg har temperament, men jeg skadet jo bare meg selv, sier han.

Han dro til Osfold Ingeniorhoyskole i Sarpsborg.

- Uka etter at jeg slumet der giftet jeg meg med Anne Grethe Broen. Det iret jeg drev for meg selv, traff jeg henne - hun var bare l6 og jeg var 2l Det var jo et lite barnerov, men det var et langskudd si det ble ikke noe gifting for hun var 20. Det skjedde 14. juni 1980. Vi hadde ikke rid til noen bryllupsreise, si i stedet bygget vi bad hjemme pi. girden. Det var harde tider med tanke pa e fb.iobb, men fra hosten var jeg i tjeneste pi Landbrukshoyskolen pi As, ni UMB. Der var jeg i l6 mineder pi hydroteknikk og laget mileinstrumenter; uwikling og mekanisk virksomhet.

Etter endt tjenesre fikk han jobb hos L. J. Hoysater og der begynte uwiklingen mor bakeri.

<Det er klart vi kan>

Vi hadde en foresporsel om vi kunne lage en bakerovn og vi sa: nJoda, det er klart vi kan detr. Si ga vi en pris og tegnet en ovn: Den norske tralleovnen - eller Hl-ovnen. Etter to ir var vi markedsleder i Norge. Vi solgte 30-40 i iret og det er solgt 140 ute i tillegg dl noen i Danmark. Etter hvert ble Filwedt teknisk sjef i Hl-gruppen - forgjengeren til Foodtech. I 1987 etablerte han Dynatec. Han jobbet en periode tredagers uke mens han tok matematikk pi Blindern.

- Vi startet Dynatec pi et lite kontor. Navnet kommer av ndynamis, - kraft/bevegelse. Jeg hadde med meg Johan Heggelund som var med i ni mineder men da syntes han det ble for risikabelt og trakk seg ut. Hl-gruppen tenkte vel det ble farlig i ha en vordende konkurrent i huset og vi flyttet ut. Vi uwiklet spesialmaskiner og si gikk det slag-islag. Vi har utviklet masse maskiner og tredoblet produksjonen med mindre bemanning. Vi laget en helt ny ovn og uwiklet flere roboterde forste rundt 1990. Vi har gjort store jobber pi dekorering av brod og ni gir vi mye mot knekkebrodproduksjon.

I dag har Dynatec-gruppen 70 ansatte og omsetter for rundt 190 millioner kroner.

- Hvis du skulle gjort alt sammen om igjen - ville du gjort ting annerledes?

- Det er et godt sporsmil. Ja, jo jeg hadde det. Jeg ville v&rt mer opptatt av kundene og mindre opptatt av teknikken. Jeg ville brukt mer tid pi rekrutrering av dyktige folk. Nir vi leter etter folk leter vi etter folk som er dyktigere enn oss selv. Det burde vi gjort tidligere.

- Men det er uel ihke sd lett d fnne slihe. ?

Han ler: - Joda, det er mange, dyktige folk rundt oml<ring, ikke minst her hos oss! Dynatec er et produkt av alle de dyktige folkene jeg har rundt meg!

Filtvedt har en sonn som er forsker pi Institutt for energiteknikk pi Kjeller og jobber halv stilling i Dynatec. Han har doktorgrad i frsikk og mastergrad i matematikk. Josef har videre to dotre; en lrrer og en er advokat. Nir han selv ikke er pe jobb holder han pi med uwikling av nye ting. Hele tiden!

- Du er ihhe lei au jobben?

- Nei. Du kan trygt si jeg er en fagidiot. Jeg kan fort glemme veska pi parkeringsplassen...

Tilbakeblikk: 100 6r siden

tJT0RUt q- pn

MUTIDEMq tsEDgTE

Denne relte- og blandingsmaskine er absolut Nutidens bedste. Den er solid, enkel, let at rengjare og derlil den billigste tt/askine paa Markedet. Leveres i Storrelser fra 100 til 400 Kilos Deigindhold. Rimelige Afbetalinger tilstaaes. De mest udmerkede Anbefalinger fra en Rakke af Landets Bagermestere foreligger. - Skriv efter Pds pg Katalog til Eneforhandlerene i Norge Soren lsvald, Dronningensgd. 1 1, Kristiania.

Norsk bakertidende

Landsmgtet i Trondheim Arets landsmote iTrondheim blir vel det mest egenadede landsmote i Bakermestrenes Landsforenings historie. Denne gang vil nemlig landsmatet bli dominert av sporsmAlet om en sammenslutning av Norges Conditormestres Landsforening og Bakermestrenes Landsforening. Derfor holder ogsA NCLF sitt ekstraordinare Arsmste samtidig med oss, og vi fAr pA denne mAte sannsynligvis hele tre former for landsmote. Nemlig Bakermestrenes Landsforenings ordinare Arsmote, NCLF's ekstraordinare landsmote og nAr sammenslutningen blir bestemt, et konstituerende mote for den nye sammensluttede forening.

Melding fra Tou

Det vil vare kjent at mollevirksomheten ved Tou Mslle AS er overtatt av A. S. Vaksdal lvlalle fra 1. januar 1989. Overdragelsen har sin bakgrunn i den konsentrasjonsprosess som har skjedd innen molleindustrien de senere Ar, foruten at Tou-konsernet onsker & konsentrere sine ressurser mer omkring bryggeri-sektoren.

Itled hilsen Tou lVlolle AS, Chr. Falck Direktor

Roykfritt fra 1. juni

Som klent er det en lovendring i tobakkskadeloven som trer i kraft fra l Ar. Det innebrerer at landets serverings fra dette tidspunktet skal vere roykfrie Det har i pressen blitt lansert et fors om 5 opprette en "antiroykelovforening for A omgA lovbestemmelsene. Under behandlingen i Stortinget uttalte flertall at lovens intensjon ikke skal omgAes vr A opprette medlemsklubber. Loven gje imidlertid ikke i private hjem, og enkeltt private moter eller sammenkomster ka en sA lukket karakter at de kan likestilk med virksomheter i private hjem.

Baker & Konditor

Baker Konditor

fin enen

fin snsn

Den perfekte partner!

Med AQUAMIX fra VMI fir deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for 5 dekke alle deiger fra en los chiabatta-deig til en fast wienerdeig. Ndr vannet er riktig tatt opp unngir man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat.

nen har trinnlos hastighet og programvalg for optimal behandling -: typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver Det beste valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier.

akt for et referansebesok!

Tor EgilSlaatsveen og Hans Kristian Engen Mes terbakeren aud. Stange.

Kjempefornoydl

Vi har benyttet Foodtech p,i prosjehtering og leuering au utstyr til udrt nye baheri og VMI eltemashiner.

Det har uist seg som et meget godt ualgfor oss!

Gruli s r'nat i nat t_J S I S rons kammer

Gront er i skuddet og d hsste fra naturens spiskammer vil da kunne bli mer populert. Er Anette Eckmann darilpneren for en ny, kulinarisk verden?

nlivet er godt nir man finner fram spann og kurv for i sanke mat i naturen. Spiselige planter, urter, brr, frukt, rotter og sopp kan forvandles til de lekreste middagsretter, leskende drikker, nydelig syltetoy, salater og supper), heter det i nvaskeseddelenr. I boken er 40 spiselige vekster presentert - fra granskudd, hyll og brennesle til skvallerkil, sopp og fioler. Det er til sammen mer enn 200 oppskrifter og mang€ tips om bruk.

Sopp, brr og hasselnotter har vrrt det jeg selv har hostet. Men hva med bjorkesirup? Eller sorbet av bjorkesaft? Bjornebar kan spises ferske eller som syltetoy eller konjakkfl amberte med is, men forfatteren viser at du ogsi kan lage bjornebarte og ditto suppe. Hva med bjorkesnaps, bjorneberterte, mojo av brennesle, bagel med bokeblader, brandy brygget pi eikenotter, avocadodypp med fioler eller langpannebrod med hundekjeks?

; NATURENS BPISKANTIVIER

Host av naturens overflod

Tittel: Naturens spiskammer, I

Forfatter: Anette Eckmann Pris: kr 329, Cappelen Damm forlag, 248 sider

- Ja, det er riktig. Vi staftet opp pe Brodlas for en uke siden. Kan du vente litt??? Ett minutt senere.' - Kan du ringe igien om fem minutter?

Akkurat nA er jeg alene he6 skjonner du.

Ken Juel Olsen (midten i bildet) er svart opptatt med kundene sine. Pi Brodlos. Her er han hverken ridlos eller brodlos, men wert i mot forsyner han fornoyde kunder med brod fra Butterfy Bakeri og Konditori AS i Sarpsborg i bydelen Brodlos i Halden.

Navnet Brodlos kommer av at det var en militerleir med liten tilgang pi brod her i festningsbyen Halden. Soldatene klaget, men ni er det ingen i Halden som har grunn til i klage selv om Ken Juel Olsen pi ingen mite er baker' - Nei, jeg er kremmer og selger. Dessuten er jeg journalist og lokalbokforfatter. Jeg har gitt ut to boker, men siden det ikke ble noen ny bok i fior tenkte jeg: nHvorfor ikke?,, sier han.

ADatte Eck@rls

lkke akkurat

stiolekj akken

Jefie videreg\ende skole i Stavanger er ikke akkurat et skolekjokken. Her filr elevene lare seg d bruke en lang rekke moderne ovner og maskiner - De er godt rustet til "det virkelige liv" ndr de forlater skolen vd4 sier faglarer Elten Lendengen.

- Vi bewarte et sporreskjema for en tid siden der vi scorer full poa pi alt bonsett fra pi temperering av vann, sier avdelingsleder Berit Korsedal ved resmuranr- og madaglinjen pi skolen. Faglerer Ellen Lendengen bekrefter det. Hun har selv wennebrev bide som baker og konditor, i tillegg ril fagbrev som kokk.

- Vi har i alt tre klasser pi VGl og en klasse pi VG2 matflag. Der er det en klasse med I 5 elever der ri har valgr i satse pi i bli baker eller konditor, for,.'iI., L.nj.r,g.n for hun ramser opp alt utsryret .l.r.n. stiher bekje ntskap med (se egen sak).

- Det eneste vi savner er et storre steinbord til marsipanarbeid og sjokolade, og er det noen der ure som har lyst i sponse os med noe slikt, sier vi ikke nei takk ril det, sier faglereren som legger tiJ:

^ - Vi har veldig flinke larere - alle er taghfts - og tilbakemeldingene fia elevene

nir de er kommet i jobb er veldig bra. Ellen lrndengen presiserer at godt urstyr er bra, men at det vel si mye handler om inreressen bide elever og larere har for faget.

- Larerne er viktige morivarorer for elevene. Det er de som bidrar til at elevene er stolte over fager pi en kreativ, spennende mite og at de fir et faglig trygt engasjement. I tillegg mi jeg rose mange av bedriftene vi har godt samarbeid med. Det er svert viktig for skolen og elevene at de kan ft oppleve arbeidshverdagen i praksis ute i bedrifter. Skolen er medlem av Stavanger og omegn baker- og konditorlaug.

- Vi tar i mot bestillinger og vi har utsalg i skolelandskapet og en ipen restauranr der elevene bidrar med bakerog konditorvarer, sier en stolt faglrrer Ellen Lendengen.

Et problem ved mange skoler har v&rr at elevene ikke fir trening i i jobbe med maskiner og urstyr de skal bruke nir de gir ut i arbeidslivet. Ved Jitti har man varr meget bevisst pi at utstyrer skal vrre pi plass.

Jini videre-giende skole i Stavanger er derfor veldig godt utstyrt, til forskjell fra situasjonen mange andre ste?ir.

Skolen har folgende utstyr:

o I Rational kombiovn som ogsi kan raske

o I Sveba Dahldn-steinovn i tre etasjer

o 2 raskeskap

o I bollemaskin

o I kjevlemaskin

o 2 elte- og roremaskiner

o 2 Hobarth-maskiner

c 5 nye bordmodeller av typen Bjorn Teddy

o I sjokoladesmelter

o Steamere

r Plateoppvaskmaskin ogvanlige oppvaskmaskiner

o Bakebord i tre, aluminium og sril og sreinbord til marsipan

K.iole- og frysekapasiter

I tillegg har skolen mye smiutsryr som rrengs for i gi elevene en realisrisk urdannelse som bidrar til at de kan g,1ore en god jobb fra dag 6n nir de kommer ut i arbeidslivet. Anner utstyr det er snakk om er urstikkere, modelleringssett, fargepistol og konfektformer.

Faglerer Hlen Lendengen pd Jdttd videregdende skole er stolt over hvor godt uEAft skolen hennes er. Her instruerer hun elev Christian Slettebo.

ISurd q,i bc Ce. orcv c8 lys

Dette er min basisoppskrtfi pn surdeig, enten det er til lyse eller groue brod. For enhelhets skyld foretrekher jeg A staiie suidrigen min med grou sammalt rug uansett 0m jeg ontber meg en lys eller morh surdeig. Det grlue rugmelet er nemlig det aller enhleste melet d sette i gang en gjeringtPr?sess med, sd detir kkri lettrtt i lykkn pi denne mdten. Ndr gjaringenforst er i gang ban du sd mate surdeigen med enten lyst eller grout melfor dfi den surdeigen du onsker.

#l ,4,

Dag I

200 g sammalt fin rug, okologisk 2 dl vann

Ror godt sammen, helst i en glassbolle, og dekk bollen med plast. Skrap kantene med en slikkepott. Sett bollen i romtemperatut aller helsr 22-24"C.

D"S2

La deigen hvile

D"g3

100 g av deigen du har satt (resten kastes)

150 g sammalt fin rug, okologisk

lVz dl vann

Ni har surdeigen begynt h, g1xre, du vil merke at det lukter svakt alkohol av den, og du vil kunne se gjennom glassbollen at det dannes smi bobler i deigen. Da er det pi tide i mate surdeigen videre med mer vann og mel.

Ror godt sammen og skrap kantene med en slikkepott.

Dekk til med plast.

Etter dag 3 kan du velge om du vil lage lys eller grov surdeig, eller begge deler.

D"S4

Til grov surdeig

100 g av deigen fra dagen for (resten kastes)

150 g sammalt fin rug, okologisk lVz dl vann

Til fin surdeig

100 g av deigen fra dagen for (resten kastes)

150 g siktet hvetemel, okologisk lYz dl vann

Ror godt sammen og skrap kantene med en slikkeport. Dekk til med plast.

D.g5

Til grov surdeig

100 g av deigen fra dagen for (resten kastes)

150 g sammalt fin rug, okologisk

lVz dlvann

Til fin surdeig

100 g av deigen fra dagen for (resten kastes)

150 g siktet hvetemel, okologisk

lVz dl vann

Ror godt sammen og skrap kantene med en slikkepott. Dekk til med plast. Sett gjerne

Sverre Satre, Sverre Satre er kokk, konditor og bakeentusiast og eie. av Sverre Satres konditori pd Briskeby iOs/o. Nd har han samlet alle de b*te bakwppskriftene han vd<ste opp med, srrmt alle sine favoitter i en ny bk "Bakeda". Her er et par av hans rexpter hentetfra boka

et merke med tusj pi utsiden av bollen som markerer hvor hoyt deigen stir. Da vil du kunne folge med pi hvor mye den hever.

Dag6

Deigen er straks klar til baking! For baking pleier jeg i mate opp deigen med ca. I dl vann (med en temperatur ptL22-24 "C) og 100 g mel. Deretter lar jeg deigen sti under plast i 4-6 rimer, slik at den hever til det dobbelte, og at det kommer bobler til overflaten.

Da fir villgjrren godt med naring slik at gjrreprosessen kommer skikkelig i gang, og du fir en surdeig med mye fua i. Av denne ferdige surdeigen tar du si av det du trenger for i bake, pluss en base som du kan dyrke videre til neste gang du skal bake med surdeig.

r rovt rug

pi 2 liter krafiige rugsmaken er uanskelig d ouergd.

200 g grov surdeig med god futt i 3th dlvann (ca.25 "C) 200 g hvetemel

170 g sammalt rugr fin ts salt dobbel storrelse, det tar ca. 2 timer.

Bland alle ingrediensene godt i en kjokkenmaskin med grind pi lav hastighet (ca. 5 minutter). Du kan ogsi elte godt for hind. Deigen skal vere ganske klissete. Dekk deigen med plast og sett den lunt. La den heve

Bruk en slikkepott og skrap deigen ned i en godt smurt form. Dekk den med et klede eller med plast og sett den dl heving til deigen har blitr dobbelt si stor, det tar ca. lVz rime.

brodet ved 200 'C i ca. 45 minutter. Hvis brsdet hores hult ut nir du banker pi det, tar du det ut av formen. Skjer eventuelt med en kniv langs kanten slik at brodet losner. Sett brodet tilbake i ovnen uten form og stek det i ca. l0 minutter dl. Avkjol pi rist. La brodet bli helt kaldt for du skjrrer i det.

TIPS: Tilsem gjerne ca. I ts sirup i deigen. Dette gir g.iaren ekstra nrring til i begynne med, og prosessen kommer raskere i gang.

Strz.kk cg brztt

Bland sammen

Ha alle ingrediensene i en bolle og ror rundt til du har en noksi klissete deig'

Hev

Ni skal deigen heve pi et lunt sted i ca 2. timer. I lopet av hevetiden skal den strekkes og brettes tre ganger - jeg pleier irgjoredet med 40 minutters mellomrom.

Strekk

Nir deigen har hevet forste runde, tar du tak i ytterkanten av deigen. Ha gjerne litt vann pi fingrene. Lofr og strekk fliken godt opp, brett si ned i midten av deigen. Gjenta dette rundt bollen 8-10 ganger til du har vart rundt hele deigen. Sett deigen til videre heving under plast. Etter 40 minutter gjentar du brettingen i bollen for du setter deigen til heving de siste 40 minuttene.

Brett

Ni skal deigen strekkes og brettes en siste gang. Hvelv deigen ut pi en godt melet benk. Strekk deigen ut til en firkant. Deretter bretter du hvert av de fire hjornene av deigen inn mot midten av firkanten, som en konvolutt. Gjor dette varsomt, slik at du bevarer luften i deigen. Om deigen fortsatt er litt slapp, strekker du den ut og bretter inn mot midten 6n, to eller fere ganger til, helt til deigen har strammet seg godt opp og blitt rund og 6n. Legg den med skjoten ned.

Etterhev

Den runde deigen kan enten settes til etterheving som den er, eller den kan formes avlang og legges i brodform eller bakes ut i mindre emner. L]ansett skal den ni heve til dobbel storrelse, noe som tar ca 1. time.

Stek

Til slutt steker du brodet i ovnen pi vanlig mite.

C rcvt st rz.kk-cg - b r z.tl

Pd baheriet Cheese Board Collectiue i San Francisco, huor

larte strekk-og-brett-metoden, udr de ogsd ueldig stolte aa surdeigsbrodene sxne. Fahtisk er San Francisco e71 slags surdeigshouedstad USA. (Alh s0m har sett Hjem me Alene

200 g grov surdeig av rug med god futt i 2r/z dl vann (ca. 25 "C)

50 g sammalt hvetemel

300 g siktet hvetemel

l% ts salt

Bland sammen det torre i en bolle med en sleiv. Tilsett vannet og surdeigen og bland det hele godt sammen. Deigen skal vare ganske klissete. Dekk med plast. Ni skal deigen heve i 2 timer og strekkes og brettes underveis tre ganger.

Nir deigen er ferdig hevet og brettet, legger du den med skioten ned pi en bakeplate med bakepapir. Stro med litt rugmel. Brett kledcr over deigen og sett den til heving til den blir dobbelt si stor. Dette ar fra 1 il 2

timer, avhengig av hvor varmt det er i rommet.

Sett si bakebrettet med brodet i varm stekeovn pi230"C.

Stek i ca. 35 minutter til brodet hores hult ut nir du banker pi det. Syns du brodet fir for mye farge for det er ferdig, skrur du ned temperaturen til 200'C. Ta ut og avkjol pi rist.

TIPS: PH-verdien og den spesielle sammensetningen av bakteriekulturen i surdeigen glor at den er spesielt motstandsdyktig mot fremmede bakterier. Det er en av grunnene til at surdeigsbrod er spesielt holdbare - det skal veldig mye til for et surdeigsbrod mugner.

Harer dere

BKLF?

"Alitt navn er Elin Vatnar Nilsen, jeg er konditor som driver bloggen krem no. I gdr skrev jeg et innlegg om nedleggelsen av Thorsens bakeri p€t Skedsmokorset. PA et dagn er det lest av nesten 2000,. et var e-posten Baker og Konditor mottok, og hun ber oss om i formidle synspunktet hun har videre til BKLF. Det gjores herved:

uDet er en trist avisoverskrift i dagens lokalavis. Familiebakeriet til Thorsen pi Skedsmokorset legges ned. Enda et hindverksbakeri er snart borte. Jeg er lei for i si det, men det kom ikke som noen overraskelse.

I kamp med de store kjedene har ikke smi familiebakerier nubbsjans. Importbrod fra utlandet utkonkurrerer de lokale bakervarene pi pris. Hindlagde kaker koster for mye i produsere, det blir for dyrt. Og vi vet ikke i sette pris pi det for det er borte Baker- og konditorstanden i Norge rynnes sakte men sikkert ut, og jeg er redd denne avisoverskriften (nBaker sin siste kake, pi forstesiden i Romerikes Blad' Red. anm.) er starten pi slutten for konditoryrker slik vi kjenner det i dag. Det bliser en baketrend over landet, men rekrutteringen til konditorfaget har aldri vrrt lavere.

Jeg er virkelig bekymret for hvordan faget mitt skal overleve. En franskmann bosatt i Norge vanr Norgesmesterskapet i konditorkunst i februar. Vi har flinke konditorer i Norge, men vi ser dem sjelden. De skaper ingen blest med sine kunswerk, fordi de er fi og ikke har et kommersielt produkt. Eller?

Nettet flommer over av hjemmebakere som gjerne baker en Barbie-kake til frokna di, eller en etasjekake til dip med babyer klemt ut av silikonformer. Blomster, bokstaver og border er stanset ut - ikke en hindmodellert rose i se i mils omkrets. Det bakes svart - hjemme pi kjokkenet. Trolig med 10 000 tarmbakterier pi den benken kaken lages pi.

Ja, jeg vet jeg trikker en hel haug av dere pi tarne ni, men jeg er klinkende klar der: Skal du bake kaker som andre skal spise, og ta betalt for det, skal det skje pi et kjokken godkient av Mattilsynet.

Konditoryrker er et hindverksfag som mange ikke lenger vet hva handler om fordi vi stort sett handler alt av brod og kaker pi Kiwi og Rema. Masseproduserte varer, laget pi fabrikk. Kaka til 50 irs dagen kjoper du av hun flinke selvlrrte, som baker de fotteste kaker hjemme pi benken, men for svarte penger.

A l.re at errd, et hindverksbakeri blir borre er trist, men gir meg enda mer iver. Krem.no er min mulighet til i vise et kreativt yrke med lange tradisjoner og stort mangfold. Skal det bli nye, dyktige konditorer i dette landet mi faget fl all den omtalen det kan ft! Og la gjerne rekrutteringen starte med de unges iver etter i lage fargerike cupcakes og utstansede blomster.

Bare sorg for i sluse dem inn pi rett vei, nemlig til en konditorfag-utdannelse.

Horer dere, Baker- og konditorbransjens landsforening?,

Der var med sorg vi mottok meldingen om at baker- og konditormester Haakon Hals hadde gitt bort. Han sovnet stille inn i sim hjem i Oslo 2. mars. Han ble 89 ir. Hele sitt liv har han vart brennende opptatt av bakerbransjen og bakerbransjens ve og vel.

Haakon gikk i lare i familiebedriften A. Hansen bakeri, og utdannet seg til baker- og konditormester. Etter hvert tok han over driften av bakeriet sammen med sin bror Knut Hals, og ble lerde generasjon drivere av det gamle, arverdige bakeriet i Oslo sentrum. Haakon Hals var i ledelsen av Baker Hansen i mange ir, helt frem til at bedriften ble delvis overdratt til sonnen Arnt og nevo Morten Hals i begynnelsen av 1980-irene. Haakon Hals var en aktiv leder og bedriften hadde en solid vekst og uwikling i perioden hvor han satt i ledelsen. Etterdonningene av denne innsatsen kan man fortsatt se den dag i dag, hvor Baker Hansen er en av bransjens mest veldrevne bedrifter.

ble han fast medlem av styret, og pi grunn av sitt engasjemenr og sin dyktighet valgt til sryrets nestleder allerede i 1970. Han avanserte til sryreformann i 1976 og hadde denne posisjonen i fire ir. I tillegg til s[yrevervet, har Haakon Hals vart medlem i fere andre av bransjens uwalg og organer, som for eksempel BKIFs representantskap, og Oslo Baker- og Konditorlaug.

For sin solide innsats ble han tildelt Baker- og Konditorbransjens Landsforenings eresmedlemskap.

Med Haakon Hals sin bortgang har bakerbransjen mistet en sentral stottespiller. BKLF sender en stor takk for hans solide innsats. Vire varme tanker gir ogsi til hans kone Inger og til resten av hans familie.

Pi vegne av Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Anders Vangen Haakon Hals engasjerte seg for hele den norske bakerbransjen. I 1968 ble han valgt inn som varamedlem i BKLFs hovedsryre. Etrer to ir

Surdeigfor norskeganer

Velg blant 7 ulike profiler fra udrt standard sortiment. Vi utuikler ogsd unike surdeiger basert pd din egen

Penere

Bedre

Mindre