Baker & Konditor 4. utg. 2012 111. Årgang

baKEr og Konoltor

6

VINTERLYD

Vinterlyd er et samarbeid mellom Kreftforeningen og P4 og er en samling konserter rundt om i landet med fokus på kreftsaken. Med på laget var også opplysningskontoret og lokale bakere.

12

TEMA EMBALLASJE

- I løpet av kort tid har vi lansert en rekke nyheter mot det norske bakerimarkedet. Dette har vært det viktige emballasjeåret for oss, sier markedssjef Svein Vestreng i BaKo.

2 BAKER OG KONDITOR

14

JA TAKK, BEGGE DELER

Plast- eller papirposer for brød7

Derom strides de sakkyndige hos Mesterbakeren, Bakers og Din Baker. - Ja takk, begge deler svarer Amund Skruevold hos Din Baker.

28

RESEPTER

Tore Belgum er utdannet baker og kokk. Han jobber i dag med matkurs, inspirasjonskurs, catering og driver et selskapslokale Han håper han inspirerer med sine spennende resepter.

38

HVOR ER STÅ-PÅ-VILJEN?

Pasca l Dupuy «banner litt i kirka », men sier det likevel: - Det er nesten ingen konkurransementalitet i Norge. Du blir ikke dyktig i et fag dersom du ikke står på, sier han.

EMBALLASJE er av mange sett på som en kostnad. Det kan være det stikk motsatte. Riktig og elegant emballering kan løfte kundens oppfatning av produktet og aktive bidra til at kjøperen gledelig betaler mer for produktet. Emballasje er også viktig for å bygge identite t og renomme for bedriften

Innpakningen har scor betydning for betalingsviljen i de fleste bransjer. To østerrikske butikker, bare noen kvartaler unna hverandre, solgte begge den samme norske laksen. Den ene tok 100 kroner kiloet og den andre 2000 for kiloet. Begge solgte laks som varmt hvetebrød. Den som fikk bese betale hadde en mer eksklusiv butikk og mer elegant emballasje. Det går an å ca seg betale, men da må produktet gis det lille ekstra. Ikke minst gir lekker emballasje score muligheter i gavemarkedet. Mulighetene er mange og emballeringen sentral for å lykkes.

KAKETIDEN er over oss og det er høysesong på kondito riene Feiringene og høytidene står i kø og det skal selvsagt markeres med kaker Nå går det slag i slag de neste månedene. Med ny teknologi kan kakene nå bestilles på mobilen fra sofakroken eller på ferie i andre himmelstrøk Vi er spent på responsen markedet gir bestillingscjenescen Cake it Easy.

BAKER OG KONDITOR

NR 4 · 2012 · 111 . ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Kondirorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo.

BES Ø KSADRESSE Middelthunsgc. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E-POST firmapost@baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og konditorbransjens landsforening

TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF). Oddbjørn Roksvaag (redaktør) Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bake r i og Industri), Rolf Ulevik (Norgesmøllene AS) , Håkon Augestad (Etterstad vg skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS , Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy TELE FON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E-POST post@vestvind.no

FACEBOO K: Facebook.no/bakerogkond i tor TWITTER: @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELE FON 71 51 40 05 • E- POST fagblad @vestvind no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELE FON 906 22 158 • E-POS T oddbjorn@vestvind no

FORSIDEBILDE: iScockphoro

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no

ISSN 0803-253X - Trykk: Flisa Trykkeri AS

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2012

BKL F MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDR I FTSKUNDER 1. årsabonnement kr695,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 745,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 350 , -

BEDRIFTS KUNDER UTLA ND 1 ekstra årsabonnement kr 400,PRIVATE 1. årsabonnement kr 445,PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 495 ,HONNØR / STUDENT 1. årsabonnement kr 350 , -

Innhold

- Vi må produsere både mer korn og mer bakervarer i Norge

TEKST THORA. NAGELL

- Vi må produsere mer korn i Norge, og norske bakerier må produsere flere bakervarer, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun gir dermed støtte til BKLFs syn på at dersom bakerne ikke lenger blir konkurransedyktige vil det bli mye større import av bakervarer og tilsvarende mindre etterspørsel etter norsk mel/korn.

- For oss er det avgjørende at dec blir god økonomi slik at bonden kan øke produksjonen av kvalitetskorn Og det er også viktig for bakebransjen, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag Statssekretær Harald Oskar Buttedahl (Sp) i Landbruks- og matdepartementet er imidlertid adsk illig mer «rund» i sine svar på Baker og Konditors henvendelse. Jordbruksoppgjøret er like rundt hjørnet og vi har stilt to spørsmål til de tre partene som skal forhandle i oppgjøret - altså ledelsen ide to bondelagene og departementet representert ved statssekretæren. Vårt første spørsmål var følgende:

ALLE ER AVHENGIGE AV BAKERBRANSJEN

- Baker- og Konditorbransjens Landsforening - mener bøndene er avhengige av en oppegående bakerbransje. Dersom bakerne ikke lenger blir konkurransedyktige vil det bli en langt større import av bakervarer og tilsvarende mindre etterspørsel etter norsk mel og korn. Hvordan ser dere på dette spørsmålet1

- Ikke bare bøndene, men alle i Norge - hele det norske folket - er ' , , avhengig av en oppegående bakerbransje, svarer lederen i ', bonde- og småbrukarlaget, Merete Furuberg . ' , - Bakerne i Norge må være konkurransedyktige, og der\ for er en styrking av tollvernet viktig. I solidaritet med 1 medborgere i en verden der vi blir stadig Aere innbyggere, må vi produsere mer korn i Norge, og norske bak' erier må produsere Aere bakervarer, sier hun. ,' - Jeg ønsker en sterk baker- og konditorbransje i Norge, ' både industribakere og handverksbakere . Bransjen er viktig for å sikre avsetning for norsk matkornproduksjon. Bakervareindustrien er konkurranseutsatt.

- Bakeriene må produsere kvalitetsvarer og sunne varer, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Myndighetene følger nøye med på prisutviklingen og den faktiske importen. Bransjen selv har mye oppmerksomhet på råvareprisene, svarer statssekretær i Landbruks- og Matdepartementet Harald Oskar Buttedahl. Han fortsetter:

KONKURRANSEKRAFT - Det er imidlertid også en rekke andre faktorer, i tillegg til råvarekostnaden, som har betydning for bakevareindustriens konkurransekraft Like avgjørende for konkurransekraft som prisen på mel, vil derfor bedriftenes evne til produktutvikling være i tillegg til merkevarebygging og effektiv produksjon. Dette også for å sikre matmangfoldet norske forbrukere etterspør. Jeg registrerer at hos mange forbrukere er betalingsviljen til stede for ferske brødprodukter med spesielle kvaliteter Dette har bakerbransjen svart på med en kraftfull satsing på produkcutvikling. Forbrukernes utvalg av brød er et helt annet i dag enn for en del år siden.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, gir følgende, korte svar på dette spørsmålet:

- Bondelaget er opptatt av at vi skal ha en levedyktig bakerbransje i Norge som bruker mest mulig norsk korn og som utvikler nye produkter'

MER BUDSJETTSTØTTE Vårt andre spørsmål til de tre var følgende:

- BKLF håper at årets jordbruksoppgjør resulterer i mer direkte støtte til bøndene og at målprisene ikke økes. Vil dere gå inn for det samme?

- Vi ønsker mer budsjemtøtte og skulle gjerne sett at bakerbransjen var mer aktiv overfor politikerne med tanke på å få frem hvilke behov også de har for en slik økt budjettstøtte For oss er det avgjørende at det blir en så god økonomi at bonden kan øke produksjonen av kvalitetskorn. Det er viktig også for bakebransjen! Hvis man øker prisen på korn må man også styrke tollvernet slik at en sikrer bruk av norsk korn, svarer Nils T. Bjørke.

- Vi ønsker mer budsjettstøtte og skulle gjerne sett at bakerbransjen var mer aktiv overfor politikerne med tanke på å få frem hvilke behov også de har for en slik økt budjettstøtte, sier Nils T. Bjørke i bondelaget

- Jeg ønsker en sterk baker- og konditorbransje i Norge, både industribakere og handverksbakere Bransjen er viktig for å sikre avsetning for norsk matkornproduksjon, sier statssekretær Harald Oskar Buttedahl. (Foto: Torbjørn Tandberg)

- Under jordbruksoppgjører må der foreras en rekke avveininger mellom kryssende hensyn. Er semralr spørsmål er hvor mye av inmekrsrammen ril bøndene som skal finansieres ved økning i målprisene og hvor mye som skal komme ved rilskudd over srarsbudsjmer. Midler over srarsbudsjmer har alrernarive anvendelser urenom jordbrukssekroren og budsjmandelen av inmekrsrammen er resulrarer av en samler vurdering av en rekke kryssende hensyn, svarer srarssekrerær Harald Oskar Burredahl.

Lederen i bonde- og småbrukarlager er mer konkrer i sier svar:

- Jordbruksoppgjører må resulrere i øke budsjer(S(ørre og økre priser ril bøndene - ellers overlever ikke der norske landbruker. Bakeriene må produsere kvalirersvarer og sunne varer. Dermed kan de ra ur en merpris i markeder for bakervarene Vi må arbeide for øke rollbeskyrrelse for bearbeidede varer også, sier hun og legger ril:

- Maren i Norge er svære billig. Ola og Kari Nordmann bruker ca ri prosem av lønnsinmekrene på mar. Der er svære få land i verden som har billigere mar relarivr sm i forhold ril lønn. Jeg skulle ønske bakervarene var merker bedre slik ar der fremgår klarere ar der er norske brød. Der gjelder også halvsrekre produkrer, sier Merere Furuberg.

at knekkebrød er blitt en knaken d e s u ksess.

Over kneika med knekkebrød

TEKST THORA. NAG ELL

- Vi startet med knekkebrød i fjor og før det gikk det dårlig, sier daglig leder Hilde Riis i Sigdal Bakeri på Prestfoss

Sigdal Bakeri feirer 35 år i år og er således ingen novise i bransjen, men Hilde Riis, som er bonde og ikke baker, har bare være med i er par år fra da hun og en rekke andre lokale imeressemer gikk inn og overrok bakerier.

- Vi overrok i 2010, forceller hun. Og «vi» er åne lokale eiere same ar Unired Bakeries er inne på eiersiden nå.

- Vi åne har bakgrunn i er lokale mamenverk og vi er opprarr av å bruke lokale råvarer hvis mulig. Vi får for eksempel mel fra Økologisk Spesialkorn - ridligere Sigdal Aksjemølle Vi baker ikke nødvendigvis bare økologisk, men vi sarser lokale.

- Errer hva vi forsrår var der ingen gullgruve dere overrok for rn år siden?

- Nei. Som alle ver er der ikke leer å være liren i denne bransjen, men så sarser vi på knekkebrød, og der er blirr en kjempesuksess, sier Hilde Riis I rillegg ril ar de leverer ril oslofjord-områder leverer de også varer ril egen kommune Sigdal og ril nabokommunene Modum og Krødsherad.

Sigdal Bakeri har 13 ansane som gjør 10 årsverk.

- Vi baker også andre bakervarer, men knekkebrød er blin en srnr suksess og en sradig vikrigere andel av produksjonen, forceller Riis.

Guro Em ilie Riis An dersen, Åse Trøen og Silje Fli nt egå rd ka n g lede seg over

Lokale bakerier og Opplysningskontoret på Vinterlyd 201 2

TEKST OG FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

Vinterlyd er et samarbeid mellom Kreftforeningen og P4 og er en samling konserter rundt om i landet med fokus på kreftsaken. Under Skiflygings-VM i Vikersund lørdag 25. februar var det duket for årets første Vinterlyd-konsert.

Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) deltar sammen med Kreftforeningen på stands under Vinterlyd, og har fokus på grove brød og kornprodukters positive helseegenskaper. I forbindelse med turneen har OBK invitert bakere rundt om i de byene konsertene holdes til å bidra med sunne bakverk.

Baker Narum i Hønefoss var det første bakeriet som bidro og leverte muffins til arrangementet. Det var stor interesse for Vinterlyd-konserten og det ga OBK en glimrende anledning til å profilere bransjen og hvor viktig grove brød og kornprodukter er i et sunt kosthold.

En uke senere var Kristian sand vertsby, og Dampbakeriet i Kristiansand leverte muffins og bidro også med en fiott premie til vinneren av brødskala-konkurransen

Et par dager senere kom turneen til Gjøvik der Kjelstad Bakeri stilte med muffins og leverte i tillegg en bugnende kurv med ferske brød og bakervarer til vinneren av brødskala-konkurransen.

På kvinnedagen 8 mars fikk Stavanger besøk av Vinterlyd Her fikk vi levert muffins fra Vaaland Dampbakeri, samt en fiott premie til brød skala-konkurransen

Turen gikk fra Stavanger til Bergen der Baker Brun bakte både muffins til Vinterlyd - arrangementet og til barn fra barneavdelingen ved Haukeland sykehus samt kakepremie.

14 mars kom vi til Bodø, til tross for mye vær og vind. Her stilte Bodø Bakeri velvillig opp og leverte muffins i t illegg til å bidra med en stor papptine fylt med deilige bakervarer som premie til konkurran sen.

Fra Bodø gikk turen til Trondheim der konserten ble holdt lørdag 17. mars. Rosenborg bakeri var den lokale leverandøren av premiekurv og muffins til utdel ing på standen

Tirsdag 20. mars var vi med på den siste Vinterlyd-konserten i år. Vi avsluttet med stil i Drammen og Baker Klausen var med på laget og bidro med muffins og en stor premie til brødskala-konkurransen

Det er første året at Opplysningskontoret deltar på Vinterlydturneen . Den har gitt oss mange positive opplevelser og ikke minst har vi fått gleden av å samarbeide med og møte bakerier rundt om i konsertbyene.

Hovedgrunnen for å delta på Vinter-lyd fra OBK sin side er selvsagt den gode saken, det å kunne være med på å bidra til å forebygge kreft og til forebyggende tiltak Vi takker for engasjementet de lokale bakeriene har vist, og ser fram til nye samarbeidsprosjekt framover

Om ikke før så på neste års Vinterlyd-rurne 7

Glimt fra standen i V ikersund

Vaaland Dampbakeri levrte muffins i Stavanger. Bakermester Klausen bidro i D rammen.

Karoline MJ Nordbø og Torunn Nordbø profilerte Brødskalaen og svarte på spørsmål om brød og ernæring under Vinterlyd 2012

Baxt vs Lierne/Rieber

Situasjonen er fortsatt ikke avklart etter at Baxt vant første runde i retten der Rieber og Lierne gikk til sak mot Baxt for produktkopiering. Baxt ble frikjent på alle punkter i Larvik tingsrett, men saken er ennå ikke endelig avgjort.

Daglig leder Bjørn Børsec i Børset Bakeri er lettet etter at retten fant at deres lefse-innpakning ikke er en kopi av andres produkter

-, , Historien begynte etter at Ba xt startet en større kampanje for ' , salg av produ kter fra blant andre Børset Bakeri. Her ble lan sert ' ', nye produ ktnavn som lefsegodt og lefsekos. I forbindelse ', med lanseringen ble det laget re klameesker med bilder av , snødekte fjell og vakker natur samt lekker bakst. \ : For Børset Bakeri var opplegget en sukses s og bakeriet

1 har kjørt toskifts-produksjon for å få unna ordrene på , pocetlefser og hvetelefser. Som følge av det har bakeriet måtte doble staben I dag er det rundt 50 ansatte i bakeriet i Rindal på Nordmøre Så valgte Rieber å anme lde Ba xt for produktkopiering

_____ - - Det anmeldelsen gikk på var emballasjen, og ikke produktet.

A Vårt produkt har vært på markedet i mange år, sier Bjørn Børset til rs Mølbach Baker og Konditor. Han sier han fortsatt er usikker på hva det endelige utfallec av saken kan bli, men vil ellers ikke kommentere situasjonen nå. Han ber oss ta kontakt med Baxt.

- Vi skulle selvsagt gjerne sect at vi slapp å bru ke tid og ressurser på å måtte gå inn i rettsapparacec , men vi kan samtidig ikke se at vi har krenket noens rettigheter, sier administrerende direktør Lars Mølbach i Ba xt.

Da denne utgaven av Baker og Ko nd itor gikk i trykken var det ennå ikke klart hvorvidt Rieber vil gå videre med saken. Rieber har antydet at de vil kreve en såkalt midlertidig forføyning for å få en salgsstopp av produktene fra Ba xt.

- Vi mener Rieber ikke har noen eksklusiv rett på disse produktene og vi er selvsagt tilfreds med kjennelsen i t ingsretten i Larvik, sier Mølbach som håper saken snart er ute av verden.

Det er blant annet innpakningen av lefsene fra Baxt striden mellom Baxc og Rieber dreier seg om.

Kaldrø rt jordbær- og b r ingebærsy ltetøy - like frisk og fersk som hjemmelaget.

Jordbær- og bringebærsyltetøy

Friske bær kaldrørt med litt sukker gir 100% smak Finnes i de to mest populære variantene , bringebær og jordbær.

Art.nr. :

Art.nr. :

500793 Rørte bringebær

500794 Rørte jordbær

Emballasje: Bøtte a 4 ,5 kg

Annet: Fryses umiddelbart for å bevare den ferske og friske smaken

Poser produsert i Norge med nye spennende vinduer som synliggjør produktet ditt på en helt ny måte.

Eddi Eidsvåg (bildet) i Pøbelprosjektet håper det snart er avklart at prosjektet hans igjen kan få midler fra Staten etter at det hele ble frosset som følge av nåværende SV-leder Audun Lysbakkens avgang som statsråd.

Pøbelprosjektet frosset

TEKST THORA NAGELL FOTO VEST VI D MEDIA

- Njaaa, jo, jeg er jo litt bekymret, men selv om midlene er frosset så blir det som med en frosset biff - den lar seg tine opp og steke, sier Eddi Eidsvåg som håper og tror at han vil få de 1,9 millioner i støtte til Pøbelprosjektet som han også har fått tidligere år.

Den fargerike baker Eddi Eidsvåg startet for en del år siden opp Pøbelprosjektet. Hele opplegget går ut på «å få folk opp om morra'n », som han selv sier det. Men så , i forbindelse med statsråd Audun Lysbakkens avgang, er midlene Eidsvåg og Pøbelpro sjektet har fått fro sset inntil videre.

- Ja, det er fros set, men den gode nyheten er nok at vi likevel vil få dem etter hvert, sier Eddi Eidsvåg

- Hva skjer dersom det skulle vise seg at dere ikke får midlene 7

- Ja, da betyr det at vi må trappe ned prosjektet vårt og konsekvensen er at det vil bli færre ungdommer som får den hjelpen Pøbelprosjektet tilbyr, sier Eidsvåg Og akkurat i skrivende stund er det hele 507 ungdommer som får hjelp.

- Trøsten er jo, dersom det virkelig skulle gå så ille at vi ikke lenger får støtten fra det offentlige, at vi likevel får midler både fra Ferd med eks-tobakks-

kongen Johan H. Andresen i spi ssen og dessuten fra Kronpr insparets Fond , sier Eidsvåg

Før skandalen ble avslørt av Dagbladet om uregelmessige utbetalinger fra departementet fikk Pøbelprosjektet 1,9 millioner kroner i støtte av tre-fire forskjellige departement hvert år. Eidsvåg tror den eneste forskjellen nå blir at alle midlene blir samordnet og kommer fra bare ett departement.

- Men du er bekymret over situasjonen 7

- Ja, jeg er vel det , men jeg sover likevel godt om natten Vi har over 500 ungdommer nå som vi hjelper til å komme seg ut i jobb Vi hjelper dem med komme seg opp om morgenen og sørger for at de kommer seg ut i yrkeslivet, sier Eddi Eidsvåg som håper situasjonen blir avklart så fort som mulig.

Det viktige emballasjeåret

TEKST THORA. NAG ELL

- De fleste som jobber i bakerbransjen må ha fått med seg BaKos satsing på emballasje det siste året. I løpet av kort tid har vi lansert en rekke nyheter mot det norske bake; rimarkedet. Dette har vært det viktige emballasjeåret for oss, sier markedssjef Svein Vestreng.

BaKo ble etablert i februar i fjor og satser offensivt på emballa sje, pynt og utstyr til norske bakerier. Selskapet holder til på Rolvsøy i Fredrikstad. De benytter også lduns regionale salgskontorer og lagerfasiliteter

- Gode lagringsmu ligheter, i tillegg til effektiv samdistribusjon med Idun, gjør det mu lig å tilby gode logistikkløsninger for kundene, sier Vestreng Han fortsetter:

FANTASTISK OPPSTART - Et av våre viktigste satsningsområder er papir- og p lastposer Vi samarbeider med flere europeiske emballasjeprodusenter, og følger aktivt med på internasjonale trender og innovasjoner innenfor emballasje.

- Vi har hatt en fantastisk oppstart i BaKo, og et spennende, første år Våre

å kommunisere den lokale ident iteten gjennom emballa sjedesign Blant dem er Bodø Bakeri med sine Havørnbrød og Skogsbrød

- Vi bruker her for eksempel bilder eller elementer fra kjente, lokale attraksjoner. Det kan være natur, kultur eller miljø som kommuniserer lokal identitet. Fokus på nærmiljø gir en opplevel se av fellesskap og lokal styrke, både for ansatte i ba ker iet og for lokalbefolkningen, sier Olderø ien

VELG MEG ! Rundt 70 pro sent av alle kjøpsbe slutninger i dagligvare skjer på impuls Forbru keren vet han trenger brød, men avgjørelsen om hvilket brød hun eller han velger blir ofte tatt på impuls i kjøpssituasjonen. Nettopp da er det viktig å ha em-

_ kunder legger stadig større vekt på emballasje, og tar emballasje inn ballasje som presenterer produktet på rett måte Et

',, på et tidligere stadium i produktutviklingsproses sen, sier mar-

' kedssjefen

\ BaKo har stor fokus på design og utforming av emballasje \ og har valgt å samarbeide med designere som har forstå, else for bransj en og erfaring med pakningsde sign Fi nn

1 Olderøien er Art Director i reklamebyrået Scanpartner , og en av BaKos samarbeidspartnere

I ' - Strategisk design tar hensyn til bedriftens totale profil. Ved design av brødposer er det viktig å ha en tydelig gjenkjennelse og fellesnevner på poser som tilhører samme «brødfamilie » I tillegg ønsker vi å gi særegenhet til det enkelte produkt. Fellesnevner og gjenkjennelse bygger og styrker merkevare, mens særegenhet hjelper forbrukeren å velge rett produkt, sier han.

Flere av BaKos kunder har en sterk og vi ktig lokal tilhørighet , og bygger bedriftens identitet rundt dette. Finn Olderøien har hjulpet flere bakerikunder med

blikkfang som frister til kjøp. Emballasjen skal stå ,, ,, ,, frem i hylla og rope «Velg meg1».

- Der finnes flere virkemidle r for opp- / merksamhet i hyllene; plassering, papir/ , plast, trykkvalitet , de sign og inn syn til ' produkt. I tillegg t il å tenke blikkfang for , den enkelte pose må man ta hensyn til helheten - og hvilke andre produkter ' som er med i kampen om oppmerksomheten BaKo tenker helhetlig sammen med sine kunder og samarbeidspartnere, og det har gitt resultater Vi ha r flere eksempler på kunder som har økt salget med 20 -30 prosent ved

å endre emballasje på eksisterende brød, sier Svein Vest- A

reng.

Han ber oss snakke med Linda Fredriksen i Råde Bakeri

Linda Fredril

ØKT SALG Linda Fredriksen hadde et ønske om bedre profilering på sine brødposer. En ide var å la elementer fra Råde Bakeris design utgjøre en del av innsynet i posen I 2011 kom BaKo på banen med Aere nye profileringsmuligheter når det gjelder trykk, materiale og vindusvarianter.

- Resultatet er en helt ny emballasjeserie med utstanset vindu . I toppen på posen er det er stort vindu hvor man kan se brødets overAate og stekning. Mor bunnen er det stanset ut et vindu formet som et korn. Dette er elementer som går igjen på samtlige varianter i brødserien, forteller hun

Linda Fredriksen er meget fornøyd med resultatet og samarbeidet.

- Råde bakeri har med dette samlet hele sitt brødsortiment og gitt det en felles «uniform ». Dette ser ryddig ur i butikk, og vi har fått et mer moderne uttrykk som vi er stolte av, sier Linda Fredriksen Selv om brødene har en felles uniform er posene gitt en tydelig fargekoding slik at kundene skal kjenne igjen sin favoritt.

- Dessuten får kunden nå en langt bedre mulighet til å orientere seg i butikken og å se våre bakervarer uten å måtte røre dem. Etter noen måneders salg opplever vi en tydelig salgsvekst som følge av emballasjeendringen. Vi er storfornøyde og ser frem til å følge salgsutviklingen videre, sier Linda Fredriksen.

på konstant søk etter nye leverandører og produkter tilpasset det norske

han

Brødposene fra Bodø Bakeri spiller på lokal natur og er designet av AD Finn Olderøien for BaKo.

.A

Trond Alexandersen (tv), Trude Stokkebekk, Gro Jacobsen og Thorbjørn Slettum utgjør markedssiden i BaKo sammen med Svein Vestreng (th). - Jeg er stolt av denne gjengen som er

bakerimarkedet, sier

Plast eller papir? That's the question!

TEKST THORA. NAGELL

- Ja takk, begge deler, sier fagsjef Amund Skrutvold i Din Baker som mener papirposer med vindu er det som er mest «i n» i disse tider.

- Plast- eller papirposer for brød? Derom strides de sakkyndige. Og sannsynligvis blir det lenge før noen kommer med fasitsvaret . Om det i det hele tatt finnes?

Baker og Konditor har tatt en ringerunde der vi bare har sagt :

- Plast eller papir7

Og «alle » skjønner umiddelbart at det er brødposer det dreier seg om:

- Vi kjører begge deler. Noen foretrekker papir til enkelte brødtyper, men s andre sverger til plast siden det kan gi bedre holdbarhet. Det er Aere som etterspør perforert plast til sine premiumvarer, svarer markedssjef Svein Sørnes i Mesterbakeren Holding AS.

- Og tendensen er7

- En kombinasjon' Flere velger nå papirposer som puster, men med vindu i plast sli k at kundene kan se produktet gjennom posen, sier Sørnes .

- Papir!, kommer det kontant fra marketingsjef Morten Andersen i Bakers.

- Oj, det var et presist svar7

- Jaaaa , men det finnes selvsagt andre svar og så. Det er jo populært med papirpo ser med vindu, men brød som har langtidsholdbarhet må pakkes i plast .

- Du har kanskje fasitsvaret på hva man bør velge7

- Nei Jeg har nok ikke det. Vi bruker begge deler. Dessuten er ikke papir bare papir. Det kan være grått papir eller hvitt papir eller papir med struktur. Og så er det dette med design , sier Andersen

- Og design blir kanskje viktigere?

- Ja , design er veldig viktig' Det er det visuelle som selger. Derfor brukes det en god del papirposer med vindu slik at folk kan få sett produktet. Perforerte poser er vanlig dersom du virkelig vil vise frem det du skal selge, sier marketingsjefen i Bakers.

- Ja takk, begge deler, svarer fagsjef Amund Skruevold i Din Baker på vårt spørsmål.

- Pap irposer med vindu er nok det som er mest «in » i dis se tider De fremheve r produktet best. En tett papirpose medfører ofte at folk tar brødet ut av posen for å få sett produktet.

- Så papir er fasiten 7 - Nei' Det er nok heller et spørsmål om hva folk vil ha. Dessuten er det et spørsmål om det er viktig med en sprø skorpe, for eksempel. Da er det best med papir de første 24 timene Kreves det lenger holdbarhet er nok plast å foretrekke , sier Amund Skruevold.

- Papir!, er det kontante svar fra marketingsjef Morten Andersen i Bakers. Men han presiserer at det finnes selvsagt andre svar også.

- Det er Aere som etterspor perforert plast til sine premiumvarer, svarer markedssjef Svein Sørnes i Mesterbakeren Holding AS.

Svein Vescreng, markedssjef i BaKo, har scor tro på at emballasje laget av polypropylen vil bli mer bruke av bakere i 2012

Ny plastemballasje

TEKST

THORA. NAG ELL

- Julen 2011 lanserte vi en plastboks til julebakst som vakte stor oppmerksomhet. Denne typen emballasje er allerede etablert i andre deler av Europa, og vi spår at vi snart vil se mer av det også her i landet.

Det er Svein Vestreng, markedssjef i BaKo, som sier dette.

Esken - som var en del av emballa sjeserien «smaken av jul » - var utsmykket med et fargerikt julemot iv og et vindu med innsyn Emballasjen er i materialet Polypropylen (PP). PP er et sterkt og holdbart materiale som selvsagt er godkjent for kontakt med matvarer. Det er et rent ol jeprodukt, og det dannes ingen giftige ga sser ved forbrenning av materialet.

- BaKo kan levere denne emballasjen basert på kundespesifikke mål. Det er også mange muligheter for trykk på eskene. Vi bruker både silketrykk og offsettrykk. Eskene kan dessuten levere s i transparent eller froster kvalitet for innsyn til produktene, forteller Vestreng som mener materialet gir spennende muligheter for emballasje og displayløsninger med god profilering.

- Våre kunder har vist stor interesse rundt denne typen plastemballasje og jeg er sikker på at bakeribransjen vil bruke dette mater ialet til mer enn juleesker fremover Vi tilbyr for eksempel også stød ige og holdbare sjokkselgere i polypropylen , sier markedssjefen i BaKo

BaKo brukte en ny type plastemballasje på en del produkter sist jul. Nå håper de denne typen emballasje også vil bli bruke i mer tradisjonelle bakervarer.

Sverger til

pap1r

Øyvind Lofthus har i 14 år sverget til papirposer i stedet for plastposer i sitt utsalg i Parkveien i Oslo.

- Vi kunne selvsagt slått oss for brystet og sagt at vi velger papir av hensyn til miljøet, men det er ikke det som er grunnen , understreker han .

- Papirposer er vesentl ig dyrere enn plast, og det er nok årsaken til at enkelte dagligvarekjeder tar seg godt betalt for pap irposer. For oss er det imid lertid hverken økonomi eller miljøet som er grunnen. Grunnen er ganske enkelt at dersom vi skulle solgt våre brød i plastposer ville de blitt seige og ikke akkurat slik vi ønsker at brødene våre skal være. Vi baker brød helt uten tilsetningsstoffer og da er papirposer det riktige å oppbevare dem i siden papir puster, sier Lofthus

Og at det oppfattes som at Åpent Bakeri dermed er miljøbevisst er selvsagt ikke noe Lofthus beklager. Ikke minst i og med at pap irposer jo nettopp er mer mi ljøvennlig enn poser i plast

- Men for oss er det viktigste argumentet hensynet til brødets holdbarhet, sier han.

I Åpent bakeri i Parkveien i Oslo går det i papirposer og ikke i plast.

TEKS T: THORA. NAG ELL

- En kakegave skal være en opplevelse

TEK ST THORA. NAG ELL

- Konfekt, vin og blomster er alltid hyggelig både å gi og å få. Like hyggelig vil det også være å gi eller motta en flott innpakket kake. Da er emballasjen uhyre viktig! God emballasje skaper rett og slett glede og gjør kakegaven til en opplevelse, sier Herman Tandberg i DesignHub Norway.

Gjennom "Cereal prosjekcec" fant Nofima uc ac der kan være ec marked for kakegaver som ec alcernaciv ril vin, blomscer eller konfekc. Nofima engasjerce blant andre DesignHub Norway som har være involvert i designprosessen rundt konseptec.

- Bakgrunnen var et ønske om å skape en Aott gaveeske med mange ferske, små smaksopplevelser, sier Herm an Tandberg som viser til at i ucgangspunkcec har emballasjens primære funksjon være å beskytce kakene under frakt fra konditoriec.

SETT PÅ SOM EN KOSTNAD - Siden emballasje i utgangspunktet ikke gir produkcet merverdi utover det cekniske, er den oftest sete på som en kostnad man ønsker å holde lavest mulig Derfor har det ikke vært rom for å tenke design utover der å dekorere kartongen billigst mulig. sier han.

', Det seilles krav både til kakene og til emballasjen Førsc og fremsc så ' man at små kaker i retning cupcakes egner seg best som gaver , De er relativt fasce og mindre påvirkelige for temperatursv', ingninger. Dessucen er cupcakes ofte svært dekorative, og \ kan kombineres til ec Aott umykk av farger og smaksopp' levelser Ved å utvikle en emballasje som er spesialtilpasset , kaker og som oppfactes som en spennende gave, løser , man en del av kundens ucfordring. noe han eller hun ,' gjerne er villig til å betale for

- Emballasje er oftest sett på som en kostnad man ønsker å holde lavest mulig, men man kan snu hele problemstillingen og se emballasjen som en ekstra verdi, sier Herman Tandberg.

Det er vikcig at emballasjen fungerer gjennom hele logistikkjeden, fra produksjon til lagring og oppbevaring i tilknytning til salgsdisk. Ikke minst må den være lete å montere . Hensyn til miljøer er også viktig. da folk ikke vil ha en masse unødvendig emballasje som må kildesorteres

SNU PROBLEMSTILLINGEN - Designerne laget en rekke utkast der de cok hensyn til de ulike kravene. Den endelige prococypen ble laget i kartong og brectet slik ac veggene fikk ec kraftigere utseende Konstruksjonen bidrar også ril esken blir stivere og mer stabil. Dette gir produkcet et inntrykk av kvalicec, samcidig som kakene blir bedre beskytter og er lettere å bære. Det ble i tillegg eksperimentere med ulike plastmacerialer, både transparente og semitransparente, slik ac kakene ble synlige også når emballasjen var lukkec. Denne løsningen ga designerne større spillerom til å skape både en ucvendig og en innvendig dekor på en kostnadseffektiv måte, sier Herman Tandberg.

Han foresetter: - Istedenfor å anse emballasje som en kostnad, kan man snu hele problemstillingen og se den som en ekscra verdi Blomscerbutikker tilbyr løsninger der kunden kan velge mellom en gratis standard innpakning og en elegant innpakning som fremhever blomstene, noe mange har vise seg villig til å betale ekscra for. En kakegave er noe mer enn kaker i en eske, der er en opplevelse både for de som gir og de som får. Ikke minst er det samtidig en Aott mulighet for konditoriene ril å markedsføre sin bedrift og sine øvrige produkter, underscreker Tandberg

Hun merker bransjen

TEKST THORA. NAG ELL

- Det har foregått en liten revolusjon innen etikettskrivere, og vi har lyst å vise hva vi har å tilby bransjen på dette området, sier nyansatt marketingansvarlig Elin Vatnar

Nilsen i ACT-Gruppen. Hun er kjent i bransjen som tidligere norgesmester i konditorkunst.

Elin Vatnar Nilsen (41) vokste opp i Hjemmebakeriet AS på Jessheim og hun visste tidlig hva hun skulle bli. Knapt en måned før hun tok svennebrevet ble hun norgesmester i konditorfaget.

- Jeg vokste opp med« nesa i kremen » i familiebedriften Jessheim Hjemmebakeri. Pappa Arild Andersen gikk i lære hos Rolf Bjerke på Ritz i Oslo, og siden bakeriet var som et annet hjem var det ofte jeg satt og dinglet med beina i konditoriet. Gjerne på en blå melkekasse ved siden av pappa mens han pyntet kaker. Det var konditor jeg ville bli, for familiebedriften skulle videreføres, forteller hun og fortsetter :

- Mine mentorer het Hans Sickel og Hans Helge Raae Olsen. De var lærere på Sogn videregående skole og brant for faget på en fantastisk måte. Deres engasjement smittet over på oss elever og gjorde oss enda mer ivrige og nysgjerrige på yrket. Det var en veldig fin tid og førte meg etter hvert over til å både starte opp Kremen konditorklubb og til å delta i NM og VM. Men etter hvert valgte hun å gå over i jobber innen innkjøp, marked og kommunikasjon. Hun bor fortsatt på Jessheim.

- Men jeg slipper å stå opp klokken 03.30 for å gå på jobb. Nå bruker jeg mine kreative evner på andre måter, fortel ler hun. Og dermed setter hun i gang med å demonstrere alt hun har av markedsføringsevner:

Etikettskrivere, som denne, er utstyrt med utskiftbare blekkpatroner og skriver de lekreste etiketter - i CMYK fargeskala, ifølge Elin Vatnar Nilsen. Dette er en maskin for merking med blekkstråle.

- Dagens etikettskrivere er utstyrt med utskiftbare blekkpatroner, og skriver de lekreste etiketter - i CMYK fargeskala. Du kan bruke de Aotteste bilder og logoer på etikettene, og kvaliteten er imponerende. Det blir som å ha sitt eget hus-trykkeri der du bestemmer selv antall og størrelse. Med etikettskriver i hus kan du gjøre mye for å øke salget, sier hun.

Hun startet i ACT-Gruppen i november. I det familiedrevne selskapet skal hun koordinere kommunikasjons- og markedsføringsarbeidet for hele ACT-Gruppen i Norge, Sverige og Danmark

- ACT Logimark er et norsk selskap i gruppen som har spesialisert seg på industriell merking. De Aeste av kundene våre er i næringsmiddelindustrien . Kundemassen varierer fra små enkeltpersonforetak til store industribedrifter som Stabburet og Maarud. Vår spesialkompetanse ligger i å tilpasse produktet etter kundens behov Derfor har vi et vidt produktspekter som etiketter og etikettprintere, blekkstråleskrivere, laserskrivere, folieskrivere, metalldetektorer, sjekkvekter og røntgendetektorer. For å nevne noe, sier en engasjert Elin Vatnar Nilsen.

Du kan bruke de flotteste bilder og logoer på etikettene.

Produktansvarlig for emballasje hos Norengros, Rigmor Nilsen.

Emballasjen er salgsfremmende

TEK ST THORA NAG ELL

- Emballasjen, enten det er poser eller annet, skal være salgsfremmende for varen . Det er heller en økende tendens blant våre kunder at de ser på emballasjen som nettopp det og ikke som en stor utgift, sier Rigmor Nilsen.

Rigmor Nilsen er produktansvarlig for emballasje hos Norengros AS

- Vi er leverandør av både plastposer og papirposer til bakerbransjen, og vi har ikke sett noen endring i etterspørselen etter poser med profiltrykk.

- Emballasje er en stor utgift for bakere landet rundt og etter det vi forstår er det derfor Aere som satser på å kjøpe billige papirposer og deretter investere i etiketteringsmaskiner som de bruker for å få satt eget preg på posene. Er det også dine erfaringer7

- Selvfølgelig ønsker noen kunder å benytte etiketter på poser og også på kakebokser for å slippe å ta ut store serier med ett trykk og slippe utgifter til klisjeer. Dette gjelder særlig hvi s det er mindre serier med brød eller bakervarer Vi har en etikettskriver som gjør jobben til en rimelig penge for disse kundene, svarer Rigmor Nilsen og fortsetter:

- Jeg har tatt en runde rundt i landet hos våre medlemmer, og oppfatningen der er den samme. Det er mange som ser at emballasjen skal være salgsfremmende for varen og de ser dermed også på emballasjen som en god investering i stedet for som en stor utgift, sier Rigmor Nilsen hos Norengros AS

brødposer til norske bakere.

Skreddersyr brødposer

TEKST THORA. NAG ELL

- Vi har en del vindusstanser som er standard hos oss, men vi kan også "skreddersy" etter kundens eget ønske . Vi tror på dialog og brainstorming sammen med kunden for å komme frem til en optimal løsning, sier fersk markedsansvarlig for Stenqvist Norge, Solfrid Ruud. - Stenqvist er en av Nordens største emballasjeprodusenter og ble etablert så tidlig som i 1894. I Norge er Stenqvist et resultat av oppkjøp av bedriftene Flexo emballasje, Fritz Rambech og Rosenlew, forteller Solfrid Ruud.

På Aurskog produserer Stenqvist Norge blant annet emballasje til store deler av bakerisegmentet i Norge: - Vi produserer brødposer til Bakers, Goman, Din Baker, svenske Din Bagare, French Bakery og Mesterbakeren i tillegg til emballasje til små og store lokale bakerier i Norge, forteller salgsdirektør Patrik Berggren. Han hevder Stenqvist er den eneste produsenten i Norge som kan produsere papirposer for kaker og brød med utstanset vindu .

- I vår produksjon foretar vi ekstrudering, laminering, Aexotrykk så vel som dyptrykk, og med moderne produksjonsteknikk garanterer vi derfor topp kvalitet på våre papir- og plastprodukter, sier Patrik Berggren som viser til at de også produserer Aowpack til lompebakere som Finstad og Buer samt til Lierne, Berthas og Baxt. Stenqvist har Aere nyheter på gang, og Solfrid Ruud forteller videre:

- En stor nyhet er at vi også produserer brød- og bæreposer av grønn PE som er basert på sukkerrør. Grønn PE er produsert av C0 2-nøytralt råmateriale og er 100 prosent resirkulerbar. - Nytt av året er også at vi produserer SOS-poser til mel, melmixer og musliprodukter.

« Food-to-go»-produkter er et annet segment vi skal satse mye på i fremtiden - hvor vi kan levere alt av emballasje til kafeer/konditorier, kantiner og annen catering. Det innebærer all emballasje som engangskrus/tallerkener/ bestikk, servietter, kake-esker, alle typer poser og bæreposer som kunden kan få med eget design.

- Vi har tro på at lokal produksjon av emballasje er en stor fordel for våre kunder, sier Solfrid Ruud.

Markedsansvarlig Solfrid Ruud og salgsdirektør Patrik Berggren lover de kan skreddersy

Nytt regelverk om merking av mat

TEKST STEINAR HØIE

Mye av merkingen blir i prinsippet som før, men det er mye som må endres av stort og smått. De nye kravene gjelder fra 13. desember 2014 med noen unntak.

Den nye forordningen om matinformasjon, merking av mat, er på plass i EU : "Regulation (EU) No 1169/2011 of the European Parliament and of the Council of 25 October 2011, on the provision of food information to consumers ." EU har nå samlet det aller meste av regelverket for merking av mat i en forordning Merkekravene er blitt mer omfattende Vi venter nå på at dette regelverket skal bli innlemmet i EØS-avtalen, og komme i norsk forskr ift. Det er viktig å påpeke at en rekke bestemmelser er "uklare", og at arbeidet med fortolkning har startet i Kommisjonen Dessuten er det slik at utvikling av retningslinjer og gjennomføringsregler også begynner nå . Dette betyr at en rekke detaljer ikke er på plass Vi vil ha tett dialog med Matt ilsynet om fortolkning og forståelse av den nye forordningen Denne artikkelen omfatter krav til ingrediensliste, allergener, næringsdeklarasjon, GDA og skriftstørrelse . Under de ulike punkter er det i parentes vist til artiklene i forordningen der bestemmelsene ligger

INGREDIENSLISTE

Den vil foresatt være obligatorisk og innholdet i store trekk som nå. Headingen på lista skal som tidligere inneholde ordet ingrediens, f eks ingredienser eller ingrediensliste (Artikkel 18 1.).

Noen viktige endr inger skal påpekes (Artikkel 18.4 Vedlegg VII) :

• Raffinerte vegetabilske oljer og fett:

- Kan grupperes sammen i ingredienslista som vegetabilske oljer, men må følges av en opplisting av typer oljer som er anvendt, f.eks rapsolje, palmeolje, solsikkeolje med mer. Man kan føye til "i var ierende mengder" ("in varying proportions") hvis nødvendig

• Er herdet olje/fett brukt, må man angi at det er "fullherdet " eller "delvis herdet"

• Merking av allergene ingredienser (Artikkel 21) :

- Som før skal alle allergene ingredienser som er omfattet av regelverket, stå i ingredienslista Allergener skal fremheves i forhold til de andre ingrediensene gjennom font, stil eller bakgrunnsfarge. Uthevet skrift kan feks brukes

Disse nye kravene til ingredienslista gjelder fra 13. desember 2014 (Artikkel 55)

NÆRINGSDEKLARASJONEN

Den blir obligatorisk og endret (Artikkel 9 og 30).

Innholdet i næringsdeklarasjonen (Artikkel 30.1 ):

• Energi i kJ/kcal

• Fett i g

• Mettet fett i g

• Karbohydrater i g

• Sukkerarter i g

• Protein i g

• Salt i g (ikke Na)

Innholdet av energi og næringsstoffer skal angis per 100g eller 100ml (Artikkel 32 2 )

Legg merke til at det er salt som skal deklareres. Man kan således ikke lengre velge om man vi l deklarere salt eller natrium (Na) I ti lknytning til næringsdeklarasjonen kan det opplyses om at saltinnholdet kun kommer fra naturlig tilstedeværende natrium (Artikkel 30.1.) Man kan frivillig også angi innholdet av andre næringsstoffer: En- og Aerumettet fett, polyoler, stivelse, fiber, vitaminer og mineraler (Artikkel 30.2 ) Dersom vitaminer og mineraler deklareres, må innholdet være vesentlig. For drikke betyr det at innholdet må være minimum 7,5 % av "nutrient reference values (NRV's)" i 100ml, og for andre produkter minimum 15 % i 100g eller 100ml (Artikkel 30.2, Vedlegg XIII A).

Innholdet i næringsdeklarasjonen skal presenteres samlet. Næringsdeklarasjonen skal være i tabellform, eller i lineær form dersom det ikke er plass til tabell (Art ikkel 34 2 ) Deler av næringsdeklarasjonen kan repeteres , men skal da stå i "principal neid of vision ", som som oftest vil bety på fremsiden av pakningen Det er enten energi alene eller energi sammen med fett, mettet fett, sukkerarter og salt som kan repeteres (Artikkel 30.3.)

Når må den nye næringsdeklarasjonen være på plass?

Endelig deadline: 13 desember 2016

Men: De som bruker næringsdeklarasjon nå, og har tenkt å fortsette med det, må bruke ny næringsdeklarasjon senest fra 13 desember 2014 (Artikkel 54 og 55) .

GOA (GUIDELINE DAILY AMOUNT(S))

Mange bedrifter bruker i dag GDA. GDA er omfattet av det nye regelverket, men merkeordningen må justeres noe Bruk av GDA er frivillig. Vi vet ikke helt hvordan bestemmelsene i detalj er å forstå Bestemmelsene må fortolkes. GDA er omtalt i følgende artikler i forordningen: Artikkel 33 og 35.

SKRIFTSTØRRELSE

Det er satt minimumskrav t i l skriftstørrelsen av merkingen på det som er obligatorisk Font-størrelse skal være minimum 1,2 mm (x-height) (Artikkel 14 2.)

1. Ascender line

2. Cap line

3 Mean line 4 Baseline I 2 3

5 Descender line 4 s

6. x-height

7. Font size

Dersom største Aace på en pakning er mindre enn 80 cm2 skal fontstørrelsen være minst 0,9 mm (x-height) (Artikke l 14.3.).

Brødposen kan gjenvinnes

TEKST THORA. NAG ELL

TerraCycle samler inn ikke-resirkulertbart avfall som normalt sett ender på søppelfyllinga.

- Vi gjenvinner alt fra smokker til sandaler, men aller mest resirkulerer vi matemballasje, sier programsjef Christina Røren i TerraCycle Norge.

- Mange bakerier og konditorier kaster skitten eller ikke -resirkulerbar emballasje i restavfallet Det vi gjør er å tilby dem å resirkulere, eller til og med oppsirkulere, dette avfallet. Vi hjelper bedrifter å ta miljøansvar, forteller Christina Røren.

Tassimo er det første varemerket i Norge som deltar i TerraCycle Norges oppsirkuleringsprogram .

Kraft Foods, verdens nest største næringsmiddelselskap, er først ut med å lansere sitt bærekraftige initiativ med TerraCycle Programmet tar tak i restavfallet fra Tassimo kapselmaskiner og omvandler dette til nye, miljøvennlige produkter. Opplegget er det første av sitt slag i Norge. I tillegg til å tilby miljøbevisste forbrukere en måte å unngå at deres avfall havner på søppelfyllinga blir penger donert til veldedighet gjennom programmet:

- Forbrukerne inviteres til å samle og sende inn for eksempel brødposer som ikke kan gjenvinnes Portoen er betalt sli k at det er helt gratis å sende inn avfallet til TerraCycle. I t illegg mottar de da en pengedonasjon for hver innsendte avfallsenhet som senere blir donert til en veldedighetsorganisasjon eller skole de selv velger, forteller Røren.

I motsetning til resirkulering, der man først må bryte mater ialet ned for så å lage nye produkter, sparer man både energi og råvarer ved oppsirkulering ettersom man beholder så mye av fasongen og designet som mulig ved produksjonen av nye forbruksvarer

- Mange bakerier og konditorier kaster skitten eller ikke-resirkulerbar emballasje i restavfallet. Det vi gjør er å tilby dem å resirkulere, eller til og med oppsirkulere, dette avfallet, forteller Christina Røren.

TerraCycle har 90 000 innsamlingssteder i 79 land og samarbeider med 39 millioner personer rundt i hele verden Tassimo er navnet på den nye kapselmaskinen til kaffe og varm drikke med varemerker som Gevalia, Freia og Twinings. Kraft Foods er verdens nest største næringsmiddelselskap med produkter i rundt 170 land I de nordiske landene er Kraft Foods det ledende selskapet innenfor sjokolade, kaffe, ost og sjokoladedrikker.

Beger - med forsegling + lokk

Skåler - forsegling med gass/vakuum

Folie - forskjellige posetype

Maskinene kan utstyres med diverse doser ingssystemer

Palleteringsmaskiner/-roboter www.ch ristia nberner. no

Vanligvis betaler bedrifter langt mer enn privatpersoner for sine mobilabonnementer.

Mobiloperatører i bedriftsmarkedet fokuserer på ekstra service og kompliserte tjenester. Dette for å kamuflere et høyt prisnivå, og for å gjøre sammenligning med andre operatører vanskeligere. Gjør du en prissammenligning for din bedrift vil du raskt oppdage at du betaler mer enn hva som er tilfelle for privatmarkedet.

Hos Talkmore gir vi like god service og lave priser til alle! Med Talkmore Bedrift kan du velge mellom en rekke abonnementer som passer svært godt for små, kostnadsbevisste bedrifter - til markedets beste priser, uten bindingstid!

• 279 - PRISEKSEMPEL

' Talkmare Fastpris Tale

• 0,- for samtaler til andre Talkmare-abonnenter

Emballasje med smarte funksjoner

TEKST METTE RISBRÅTHE, STATENS LANDBRUKSFORVALTNING

Fremtidens emballasje inneholder stoffer som tar knekken på uønskede bakterier, tror forskere. Eller den er laget av matavfall.

Fett, vitaminer og pigment i maten brytes ned i større eller mindre grad av oksygen, temperatur og lys Noen matvarer kan ikke fordra oksygen , mens andre trives med oksygen Matvarer må emballeres ulikt fordi de brytes ned ulikt. For eksempel trenger mange grønnsaker tilfang av oksygen for å beholde kvaliteten, og meieriprodukter må beskyttes mot lys .

Emballasje-forskerne i matforskningsinstituttet Nofima har mange problemstillinger å jobbe med innen fagfeltet. Instituttet har et eget instituttprogram innen matemballering, som er støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).

BIOLOGISK EMBALLASJE Bioemballasje er et nytt og voksende for skningsområde Årl ig produseres store mengder matavfall fra hu sholdninger, mye av dette bør kunne gjenoppstå som emballasje.

- I dag bruke s biomateriale hovedsakelig til frukt, grønnsaker og tørre næringsmidler (bortsett fra fiberbasert materialet som papp og kartong ). Det bør være et mål å benytte mer matavfall til emballasje Her ligger det et stort potensiale, men også mange utfordringer, sier forsker Marit Kvalvåg Pettersen , som leder programmet ved Nofima

Forskerne tester stadig ut om biomateriale kan erstatte tradisjonell plast. Den største utfordringen er at biomaterialer ofte har dårlig fuktbarriere, som igjen kan påvirke oksygenbarrieren.

Lang holdbarhet er viktig i et langstrakt land som Norge, og er et prioritert forskningsområde for emballasjeforskerne. En måte å hindre vekst av bakterier på er å benytte kanel, oregano eller sitron på kjøttprodukter.

- Noen stoffer inneholder forb indelser som hindrer bakterier i å vokse raskt. Disse antimikrobielle stoffene kan strykes på emballasjen eller blandes inn i

plastmaterialet før det smeltes om til riktig form. Inne i, eller på , emballasjen gjør disse stoffene nytte for seg ved å bryte ned eller hindre vekst av de uønskede bakteriene. Vi har testet ut noen utvalgte potensielle antimikrobielle stoffer fra for eksempel kanel eller oregano som ekstraheres ut, og brukes i emballasjen, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen I I I et nylig gjennomført forsøk testet ' forskerne antimikrobielle stoffer fra kanel på plastemballasje til kylling.

- Sammenlignet med emballasje 1 uten antistoffer bidro de antimikrobielle stoffene til å nedsette hastigheten på bakterieveksten i starten av lagringstiden. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med slike emballasjeløsninger, sier Marit Kvalvåg Pettersen. A Marit Kvalvåg Pettersen.

Høsten 2011 installerte forskningsinstituttet en ny pakkemaskin , som gjør forskningen enda mer relevant for næringsmiddelindustr ien. Med den kan forskerne tilby Aeksibilitet i valg av pakkemetode, gasspakking, og valg av materialet.

Emballasjeforskningen foregår i et strateg isk instituttprogram ved Nofima i perioden 2009 til 2012. En stipendiat er tilknyttet programmet.

Hege Holter Brekke i Tine setter scor pris på forbrukerengasjementet etter at de lanserte de nye melkekartongene der « en melkebonde nær deg» presenteres. - Folk synes historiene om gårder, kyr og melkebønder er spennende og samtidig lærerik lesing, sier hun.

<<Melkebonden nær deg>> engasjerer

TE KST: THORA NAG ELL

Som du sikkert har sett har Tine lansert nye melkekartonger der de presenterer en melkebonde i ditt distrikt: - Undersøkelser vi har utført etter lanseringen viser at kartonger, reklamefilmer og annonser er blitt tatt svært godt imot av norske forbrukere.

Det sier Hege Holter Brekke som er konserndirektør for Tines markedskategorier.

- Etter noen måneder med de nye kartongene over hele landet synes folk å sette pris på måten vi løfter frem grunnfjellet i Tine, nemlig eierne våre - melkebøndene. Vi ser frem til de første etterrettelige salgstallene på nasjonal basis som vil gi uttrykk for hvordan t iltaket har påvirket salget i butikk, sier hun.

- Er dette med «sporbarhet » - altså at forbruker føler hun eller han vet hvor produktet kommer fra - en viktig faktor for Tine i denne markedsføringen?

- Vi får tilbakemeldinger både i dagligtalen og i digitale kanaler at vi har truffet godt på en regional og patriotisk nerve. Melk engasjerer nok en gang Folk synes histor iene om gårder, kyr og melkebønder er spennende og samtidig lærerik lesing. Det gir helt klart en følelse av nærhet og kunnskap om oppri n nelse Barn - og faktisk også mange voksne - setter også scor pris på appen vi har utviklet som gir deg snakkende kuer på frokostbordet, smiler Hege Holter Brekke

- Hva ville dere oppnå med denne kampanjen? Og hva mener dere dere virkelig har oppnådd7

- En av hovedhensiktene bak tiltaket var et ønske om å speile at folk bryr seg om melk i alminnelighet og regional melk i særdeleshet. I tillegg har vi fått noen diskusjoner med litt temperatur på. Temaer som særlig diskuteres er språkbruk/valg av språkform samt den geografiske inndelingen av "MelkeNorge".

Dette engasjementet er vi veldig glade for da det det gir oss anledning til å trimme konseptet slik at det treffer enda bedre når vi kommer med et nytt og oppdatert design til våren, sier konserndirektør Hege Holter Brekke

Ideen Tine har realisere med den lokale melkebonden på kartongen kan kanskje overføres til brødposen eller lefse-emballasjen?

Den perfekte partner!

Med høy kvalitet og driftssikkerhet har AUT fått en sterk posisjon i det norske markedet. En viss kjøletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte produkter.

Med ALITs minimale energiforbruk, høye driftssikkerhet og meget lave støynivå er dette et trygt og godt valg av transportløsning.

Driftssjef

Ben Kristiansen

Bakeverket AS Kjempefornøyd!

Vi har hatt ALIT kjolespiral siden 2008. Vi har nylig utvidet spiralen ogjatt okt kjolekapasitet Spiralene går 20 timer i døgnet og vi har gjort et godt og solid valg. Bakeverket kan trygt anbefale ALIT

Dr. Fedon

LindberB Fvl Ikornbrød

Dette brødet er utviklet i samarbeid med Dr. Fedon Lindberg. Dr. Lindberg har lang erfaring innen kostholdsveiledning for mennesker som trenger dietter pga. sykdom eller overvekt. Brødet er spesielt utviklet med tanke på å være en del av et balansert kosthold. Det har et høyt proteininnhold og et lavt innhold av langsomme karbohydrater.

Møllerens

Lavkarbobrød

Dette er et godt alternativ for de som ønsker brød med redusert karbohydratinnhold og samtidig et høyt kostfiberinnhold Brødet smaker godt og er saftig. Møllerens Lavkarbobrød er spesielt produksjonsvennlig for bakeren. Brødet har et karbohydratinnhold på 17,8 % som er en reduksjon på over 50 % i forhold til vanlig brød. Kostfiberinnholdet er på 13,1 %.

Møllerens

Ekstra lavkarbo (SP protein LC miks)

Brødet for de som ønsker å holde karbohydratnivået på et ekstremt lavt nivå. Reduksjonen av karbohydrat er på hele Bo% i forhold til vanlige brød. Brødet er utviklet i Tyskland, og har slått godt an fordi det er produksjonsvennlig og smaker fortreffelig

e:mballaoje: Gjermund Bore er produksjonssjef ved Leirvik Dampbakeri. I I I I

- Hold på tradisjonene

TEKST THORA NAGELL

- Sørg for at du som lokal baker skiller deg ut fra industribakere. Og hold på tradisjonene, sier driftssjef Gjermund Bore i Leirvik Dampbakeri på Stord.

Gjermund Bore er svære opptatt av at hans bedrift må skille seg klare ut fra industribakeriene Det er de små bakerienes score styrke, mener han.

- Det gjelder også emballasjen, understreker Bore.

- Vi legger scor veke på at vi skal produsere lokale produkt i lokal innpakning som skiller seg ut. Det skal skille seg ut ved at det er

tuftet på gamle tradisjoner, sier Gjermund Bore og viser til hvordan de har utviklet sin emballasje for kavringer.

- Her har vi lagt vekt på å få frem det tradisjonelle ved at vi har laget en «gammel» kavringpose Det skal selvsagt være en god, «gammeldags» kavring inne i posen også. Det er viktig å holde på tradisjonene og det er viktig å signalisere det klart ut til kundene Det gir en ekstra grunn for dem til å velge den lokale baker fremfor andre, mener Gjermund Bore

Gazpacho som vi kj enner som en fr isk comacsuppe, j evnes med brød - cenk å komme inn i ec bakeriucsalg kj øpe med seg ec nys cekc landbrød og en kopp med en forfr iskende comacsuppe - hvor man har bruke brød som ellers ville bli kascec? - mersalg!

TOREBELGUM

Tore er utdannet ba ker og kokk. Jobber i dag med matkurs, insp irasjonskurs , catering og driver bl.a ec sels kapslo kale. Ucgicc bøker bl.a «Sjek k de brøa » som kan kjøpes på www. ricocacering.no. Boka har tidligere være omtale i Baker og Konditor

G4ZP4C'l/0

RÅVARER (Oppskrift til 4 personer)

5-8 ferske solmodne tomater

1 rød paprika

1 grønn paprika

1 løk

1 hvitløkfedd

½ agurk

2 surdeigsbrødskiver eller loffskiveruten skorpe, daggamle

2 ss rødvinseddik

7 ss kyllingkraft eller vann

6 ss olivenolje

Litt basilikum

Sale og grovkvernec svare pepper

GARNITYR

1 ss finhakket rød paprika

1 ss finhakket grønn paprika

1 ss finhakket agurk (Kutt av en bit og ca ut kjernen før du finhakker.)

1 ss finhakket løk

2 ss hvitløkkruconger - en skive med surdeigsbrød eller loff kuttes i terninger og ristes i tørr stekepanne til sprø og gylne

FREMGANGSMÅTE

Når du har satt t il sides det du trenger til pynten, grovhakkes resten av grønnsakene og brødet. Legg de grovhakkede grønnsakene og brødet i en bolle. Bland inn eddik, kyllingkraft og olivenolje Kyllingkraften kan byttes ut med vann hvis du ikke har tilgang på god kraft. Sett blandingen i kjøleskapet til dagen etter, slik at den får stå og trekke til seg smak

Neste dag kjører du det hele i blenderen eller hurcighakkeren til du får en jevne masse Blir suppa for tykk, sper du med kaie vann til konsistensen er passelig.

FOTO IVAR GREFTEGREFF

RÅVARER (Oppskrift til 4 personer)

600 g tørt landbrødbrød - et par dager gammelt landbrød kuttes i grove biter uten skorpe, legges til tørking i 1-2 dager

500 g solmodne tomater, fjern kjernen og grovhakk.

100 g agurk, fjern kjernen og grovhakk.

700 g stangselleri, trekk av de groveste "trådene" og del den i biter.

½ finhakket rødløk

1 rød paprika, grillet.

1 dl jomfruolivenolje, helst fra Toscana

1 dl tomatjuice

Salt og grovkvernet svart pepper

3-5 ss rødvinseddik

2 ss grovhakket basilikum

2 ss grovhakket bladpersille

OLIVEN OLJ EBLAN Dl NG

5 ansjoser

1 ss kapers

1 chili

2 hvitløkfedd

½ dl jomfruolivenolje, helst fra Toscana.

Ha alle ingrediensene til olivenoljeblandingen i en blender eller bruk en stavmikser Kjøres til blandingen er grovhakket.

Panzanel/a • en brødsa/ar som har samme friskheten som gazpacho • en perfekt recc for å gi nyet liv til gårdagens landbrød - denne salaten sammen med en nystekt baguecr - gir den perfekte pikniklunsjen nå som der begynner å bli varmere i værer

4 N".5K

Denne italienske spesialiceren kalles ofre den roscanske pizzaen og inneholder ro ring som er meger viktig for iralienerne: brød og ferske romarer. Oppskriften her er en ut vider varianr av den originale safaren, som i urgangspunkrer bare besrår av brød, romar, basilikum og olivenolje. Pan zanel/a er en forfriskende sa/ar som passer ypperlig på varme sommerkvelder. Siden brøder er blørlagr i ka/dr vann og blander med olivenolje og eddik, er safaren både mecrende og rørsres/ukkende, på samme måre som syrlige drikker som limonade

Dypp bitene av det tørre brødet hurtig i vann La ikke brødbitene bli liggende i vannet, for da blir de vasstrukne. De skal være myke på utsiden og ha en sprø kjerne

Del paprikaen i co og gni den inn med litt olivenolje Legg de to halve bitene på et bakebrett med skinnsiden opp og sett dem inn i stekeovnen på 21 0 °C i ca. 10 minutter til skin net begynner å bli svare. Fjern skallet og grovhakk paprikaen.

Bland brød, rødløk, paprika , stangselleri, tomater og agurk i en bolle og slå over olivenolje, rødvinseddik og tomatjuice. Smak til med salt og pepper.

Sett bollen i kjøleskapet i ca. 1 time, slik at brødet kan trekke til seg smak.

O livenoljeblandingen helles over salaten og blandes inn. Er salaten litt lite syrlig, blander du inn 1-2 ss rødvinseddik ti l. Tilsett basi likum og persille rett før servering og drypp over litt ekstra jomfruolivenolje.

SALATEN

RUSTIKK STIL

De nye brune eskene og posene fra BaKo har naturlig, rustikk seil som passer i mange bakeriutsalg. Både eskene og posene er velegnet til knekkebrød , salater, påsmurt og diverse bakse og kaker

LEVERANDØR Baka

NY FRYSETEKNIKK FRA AGA

Den danske matp rodusent en Dan Cake er først i verden ti l å ca i bruk den nye fryseren Cryo line XF fra AGA-Linde. Produsenten hevder den har markedets beste innfrysningskapasicec.

- Jo raskere fryseprosessen er, jo bedre blir resulcace c. Med kryogenisk frysing, i motsetning ti l meka nisk frysi ng, bevares både mate ns fuktog næringsinnho ld og det skjer ut en risiko for bakterievekst , sier Bjørn Wescgaard i AGA Norge. Etter å ha testet fryseprosessen best emte Dan Cake seg for å satse på den nye fryseren blanc anne t fordi den bruker mindre energi enn andre frysere.

- Vi trengte en løsning på plass så snare som mulig Fra fryseren ble levere og plassere i vår produksjo n tok det under 12 eim er før den var klar ti l tes ting, sier Per Bertram ve d Dan Cake. Cryo line-c ekno logien mottok lnn ovacio n Awa rd på CFI A Food Fair 20 11 i Fran krike, og e r bygget for score produksjonska pa siteter på 2000 til 10 000 kilo i eimen. Fryseren car i tillegg mindre plass, har høyere produksjonskapasitet og er mer effektiv enn eksisterende kryogene spiral frysere, ifølge leverandøren

LEVERANDØR AGA

FEIL BILDE

I forrige nummer hadde Baker og Konditor ec intervju me d Carl Fredrik Samson om hvordan W. B Samson AS satser på sine bakeriutsalg. I artikkelen bragte vi også Aere bi lder der vi skrev at ec av dem var av Carl Fredrik Samson, mens det i realiteten var Per Chr istian Samson vi trykket et bilde av. Vi beklager feilen. Red

AKTIVITETSKALENDER 2012

DATO ARRANGEMENT

0 0 "

FOLK GAR PA KAFE IGJEN

KILDE BREAD & CAKES

Mens restauranter i Sverige merker en nedgang i besøks- og omsetningstall har kafeene en gl edelig økning I januar i år var det en økning på nesten åete prosent i omsetning siden året før på kafeer i Sverige. Det bekrefter økningen i desember som var på 7,9 prosent. En viktig forklaring er at folk lkjøper mer av bakverk og kaker:

«Det har blivic inn e at gå på kondis och fika med goda vanner». Og når man går på konditoriet ellerkafeen vil man gjerne ha ec kakefat å forsyne seg av.

TIL KAMP MOT BLØFFFAKTURAER

KILDE BROD

Problemet med falske fakturaer - bløff-fakturaer - er sta dig øken de i Sverige og undersøkelse r vi ser at de som sender ut slike car inn 1,2 milliarder kroner årlig fra naive fak cura-moccagere som bare betaler uten å sjekke hva de egent• lig betaler for. Og det de betaler for er altså ingenting.

To av tre små eller mellomstore bedrifter får hvert kvartal tilsende en slik faktura. Svensk Handels «Advarselsliste» mottar 100 eposcer eller telefoner hver dag og 13 % av diss e gjelder slike falske fak t uraer. Tallet øker kontinuerlig.

LADUREE TIL STOCKHOLM

KILDE BREAD & CAKES

Konditor Louis Ern esc Laduree startet i 1862 sitt berømte konditori i 16 Rue Royale i Paris. I de siste årene erd et etabl ere filiaer ikke bare i Paris, men også i London og New York Og nå altså snart også i Stockholm Filialen blir ikke scor, men skal ha servering ved noen få bord avhengig av hvor franchise-cakeren får lokaler Butikkens skal formilde Paris-følelse i Sveriges hovedstad, ifølge Ladu ree.

24 - 27 april GastroNord Nord Europas største fagmesse for restaurant, catering, storkjøkken og hotell. Stockholm , Sverige www.gastronord.se

7 - 10. september BKLF Landsmøte Landsmøte Longyearbyen , Svalbard www.bakeri.net

16 - 21 september lba Internasjonal bakerimesse Munchen, Tyskland www.iba de

26 - 28 oktober Bako Norsk bakerimesse Exporama , He llerudsletta www.bakeri.net

21 - 25 oktober Sial Internasjonal matmesse Paris, Frankr ike www.sialparis.com

Jublende glade elever fra ungdomsbedriften Meat' n Cakes UB på

Etterstad videregående skole i Oslo .

De vant klassen for beste yrkesfaglige bedrift og kvalifiserte seg dermed til NM for ungdomsbedrifter

- Kjempegøy med ungdomsbedrift

TEKST/F O TO THORA. NAG ELL

Christoffer Voll ( 17) er an av mange elever på Etterstad videregående skole i Oslo som har gjort sitt i ungdomsbedriften Meat' n Cakes UB. - Det har vært fantastisk givende både som miljøskapende faktor på skolen og det at vi faktisk har solgt produktene vi lager, sier han.

Baker og Konditor har fått tilsendt bilder av jublende, glade ungdommer fra Etterstad vgs.

- Elevene på Matfag Etterstad har en ungdomsbedrift tilknyttet Ungt Entreprenørskap som er et satsingsområde for yrkesfaglig utdannelse. Elevene i Meat' n Cakes UB var med på fylkesmessen for Ungt Entreprenørskap i Oslo i

_ mars. Dette skjedde på Norges varemesse, forteller faglærer Håkon

Augestad som har tatt bildene av en gjeng meget fornøyde ung'', dommer.

'

\ \ - Det var over 700 ungdomsbedrifter fra de videregående \ skolene som deltok Her var det forskjellige konkurran1 ser og bedriftene kunne melde seg på i forskjellige kar1 egorier. Meat · n Cakes vant klassen for beste yrkesfaglige bedrift og kvalifiserte seg dermed til NM for ' ungdomsbedrifter. Bedriften er tverrfaglig og leverer både kjøttvarer og baker/konditor og en kombinasjon av disse, forteller Augesrad.

Christoffer Voll er en av de mange elevene i Meat'n

Cakes UB - Det har være utrolig inspirerende å være med å etablere bedriften, sier han

- Det har vært kjempegøy, kommer der umiddelbart fra en av elevene når vi snakker med ham. Christoffer Voll er 17 og skal bli konditor

- Det vi har gjort er å drive en «ordentlig » bedrift1 Vi har tatt i mot bestillinger, laget masse kaker og vært med på enn rekke aktiviteter Vi har for eksempel også deltatt på NM i julematprodukter på Etterstad før jul. Vi bakre kaker til de eldre på Cathinka Guidberg-senteret - et hjem for demente-pasienter. Vi har hatt julebord på skolen og nå i mai/juni skal vi til København. Der skal vi besøke fiere bedrifter og vi er lovet omvisning om bord på kjøkkenet i danskebåten, sier en ivrig Christoffer.

- Hva har det hatt å si for deg og de andre elevene at dere har vært med i Ungt Entreprenørskap og det at dere har etablert egen ungdomsbedrift?

- Det har rett og slett vært utrolig inspirerende 1Ganske enkelt det! Og det har helt klart bidratt til at vi har fått et enda bedre miljø på skolen enn hva vi ellers ville ha hatt Det er jo utrolig moro å se at vi kan selge de produktene vi lager. Det er motiverende, smiler Christoffer Voll.

Tid for kaker

Vi i Opplysningskontoret startet året med grovt fokus og ernæringskampanje og dette fokuset vil vi ha gjennom hele 2012. Men, det betyr ikke at ren nytelse ikke har noen plass hos oss. Tvert i mot. Våren er her og mai er tradisjonelt den score kakemåneden.

En bakerbransje uten kaker er ikke noe tenkbart alternativ. Kaker betyr fest, gode smaksopplevelser, markeringer, hygge og score øyeblikk . Så kaker må vi ha. Det som imidlertid også trengs er en innovasjon innen kakebaking. Da tenker vi ikke bare på nye oppskrifter eller nye varianter, men på konseptet kake.

Bakerbransjen har hatt en rivende utvikling inne brødområdet de siste årene. Varianter over klassikere og nye brødtyper gjør at utsalgene bugner av gode tilbud. Vi i Opplysningskontoret opplever også en sterk pågang på brødoppskrifter og scor interesse for våre forslag om brødgaver og brød som pynt og dekor på matbordet. Vi ser også at flere bakere følger opp denne trenden.

På kakeområdet ser vi ikke samme innovative tenking. Ja, visst har noen tatt tak i dette og kommet med spenstige løsninger. Men hvorfor ikke gjøre mer på et område som både kan styrke volumomsetningen og bedre marginene?

Kakegaver bør ha et stort potensiale. Nordmenn er flinke å ta med seg presanger til vertskapet eller som bursdagshilsen eller til andre spesielle anledninger. Men det er alltid vin , blomster eller til og med god matolje. Og pris er sjelden et tema i slike anledninger.

Hvor er så kakene? Vi tror at dersom gode, flotte kaker hadde blitt presentert i tilpasset gaveemballasje kan dette bli en scor salgssuksess.

Her setter bare fantasien grenser for hva slags emballasje og kaker en kan bruke, men emballasjen må være funksjonell - slik at kaken kan transporteres trygt og delikat samtidig som inntrykket av eksklusivitet styrkes.

Kakeeskene kan komme i flere størrelser og ha plass til både en, co og fire porsjonskaker eller score og små enkeltkaker. Tilby levering hjem til de som skal få kaken. Lag lojalitetsløsninger med klippekort og at den tiende kaken blir gratis. Tilby kakeabonnement slik at helgekaken kan plukkes opp hos bakerne på fredags ettermiddag. Mulighetene for å utnytte en slik satsing er mange.

lf,/'l'J'W SROOoGl<.ORN NO

( Torunn Nordbø, daglig leder.

Kakebyggesett - er en annen innovativ måte å tilby kaker på, både til eget bruk og som gave. La kakekjøperne selv plassere roser, lys, skrift og annen pynt på kaken. Lag et utvalg av pynt tilgjengelig i butikken og la kunden plukke det han selv ønsker

Poenget med slike løsninger som beskrevet over er å skape markedet, gi forbrukerne noe nytt, vise evne til fornyelse. Vi tror det også gir bedre inntjening.

God kakevår 1

WP Haton er den l edende leverand ør av maskiner innen deigoppslag Pr i sgunst i ge maskiner for alle formål og kapas iteter Mange forsk j ellige dele- og oppslagsprinsipper som er skånsomme ovenfor deigen Nederlandsk kval i tet på det beste

En deigdeler •

produksjon

Den skal sørge for nøyaktig deling av deigen over lang tid. Vi har forsøkt forskjellige typer deigdelere . WP Haton Parta U2 er den deigdeler so m har tilfredsstilt våre krav.

Ben og Pål Kl ausen Eiere av Bakermester Klausen AS

Statsråd med dårlige råd

I Handelsbladet FK fra 6 mars, er statsråd Lars Peder Brekk gjesteskribent. Under overskriften "Bak norsk - ikke off!" gir han mye av skylden for bakerbransjens vanskelige situasjon på dagligvarekjedene og at de "jakter stadig mer på brød- og kakeemner fra utlandet". Jeg føler det maktpåliggende å komme med noen korrigerende kommentarer, - samt noen ønsker.

MANGE IMPORTØRER

Hovedårsaken til importen er at prisforskjellen mellom norsk- og utenlandskproduserte brød- og bakervarer er helt marginal. NILF-tall fra 2010 viser at det har blitt billigere å importere flere varetyper ennå produsere selv. Det betyr at det er mange som importerer. Til og med bakerne selv og bakerbransjens leverandører importerer.

HVA MÅ GJØRES FOR Å SNU IMPORTTRENDEN?

BKLF er enig med statsråd Brekk i at selvforsyningsgraden skal opprettholdes på dagens nivå. Norske bakere vil gjerne bake norske brød med norsk korn. Rammebetingelsene må legges til rette slik at det er mulig å konkurrere med importprisene. Dagligvarebutikkene er en viktig kanal. Der selges 64 % av det totale brød og bakervarer. Importprisene er med og danner et "pristak". Med for dårlige rammebetingelser, er det ikke mulig å konkurrere under dette "pristaket". Bakeribedriftene har naturligvis selv et stort ansvar for å kjempe denne kampen. De må satse på rasjonalisering, økonomisk drift, kompetanseheving og kvalitetsvarer. I tillegg er jeg av den oppfatning, at bransjen bør satse på mer eksport

ØKT KOMPETANSE I ALLE LEDD

Statens støtte til Matindustriens kompetanseprosjekt (FEED) vurderes som meget positivt. Det er et viktig prosjekt som vil bidra til økt rekruttering og hevet kompetanse. Men BKLF beklaget sterkt bortfallet av støtten Verdiskapingsprogrammet gav til strateginettverk for bakeribedrifter. Nettverket var et samarbeid med NOFIMA og Handelshøyskolen Bl. Kompetansen deltakende bedrifter innhentet, var av uvurderlig betydning. BKLF ønsker at statsråd Brekk, bidrar til å gjeninnføre en slik støtteordning. Bakeribedriftene har behov for å styrke sin evne til å drive strategisk, markedsmessig og økonomisk. I tillegg ønskes støtte til profilering av eksportvarer. Den offensive bakeribedriften Millba i Skien har etterspurt støtte til messedeltakelse i utlandet. Støtte til profilering av eksportvarer, kan bidra til økt eksport, og på den måten til økt innenlands produksjon av brød- og bakervarer.

BAK BÅDE NORSK OG OFF Brekks råd i artikkelen er "bak norsk - ikke off!" Det opplever BKLF som et dårlig råd. Mange norske bakeribedrifter produserer bake-off, blant andre Millba, og søsterbedriften Bakeverket, også i Skien. Det er positive. Norske bakerier må produsere produkter som utkonkurrerer importvarene Kreativiteten må settes inn å oppnå dette. Bransjen må finne ut hvor importen vinner. Hva må bekjempes7 Her kan jeg se for meg et samarbeidsprosjekt både me llom bønder, bakere og dagligvarekjeder der man finner ut hvilke produkter som norske bakerier bør satse på, og som kan erstatte og utkonkurrere importvarene. Jeg er rimelig sikker på at hele verdikjeden ville være med på det. Ville det være mulig å få støtte fra LMD eller Innovasjon Norge? Det må jaktes på muligheter

IKKE ØK MELPRISEN

Til slutt noen kommentarer angående pris på norsk matkorn, som statsråd Brekk omtaler i siste avsnitt. Økte kostnader er problematisk for bakerbransjen . Snitt driftsinntekter i bakerbransjen falt fra 7,5 % i 2004 til -0,5 i 2010. 38 % av kostnadene er på råvarer. Det er lett å forstå at også kornbøndene må ha lønn for strevet. Men det er uklokt å dytte større kostnader på bakeribedriftene. Skal målprisen økes må det eventuelt oppveies av økt matkorntilskudd og økt prisnedskrivingstilskudd.

Melprisen må ikke økes. Det har vært tøft nok de siste årene. Gjennomsnittlig har melprisen økt med ca. 80 øre pr. kg siden 2007. For en bedrift som benytter 1000 tonn mel pr. år, utgjør det 800 000 kroner I tillegg kommer økningen i lønnskostnader, transportkostnader og andre kostnader.

BKLFs oppfordring til statsråd Brekk er å lytte til bakerbransjen, og ta hensyn til den vanskelige situasjonen. For når bakerne sliter, og meluttaket reduseres, vil det også gå ut over kornbøndene

( \eder i BKLf. Anders vangen,

PAlHEF~t

• w1enermargar1n

• bakemargarin

• matfett

• flytende bakefett

• flytende margarin

VI HAR NÅ MARGARIN OG FETTVARIANTER UTEN PALMEOLJE.

PRODUl<TENE DINE BEHOLDER SIN GODE SMAi< OG l<VALITET!

• Pals Bakemargarin Palmefri

Varenr. 35 20 - Paknin g: 5 kg stykker i kart onger å 20 kg

• Pals Rullemargarin Palmefri

Va r enr. 6420 - Pakn ing : 5 kg st ykke r i kartonge r å 20 kg

• Pals Matfett Palmefri

Var en r 5120 - Pa knin g: 5 kgs st ykk er i kart onge r a 20 kg

• BBB Tolerant Flytende Pal

Var enr. 66723 - Pakning: 23, 5 kg ka nne

• Kardinal E flytende Palmefri

L4NJ>5L4GENE

2012

Vi presenterer et medlem fra bakerlandslaget eller konditorlandslaget i kommende utgaver

KONDITORLANDSLAGET:

Knue Harald Sørdal

Mats-Erland Jensen

Hege Andersen Høgscø

BAKERLAN DSLAGET:

Knue Hammeren

Thomas Valand

Kongens baker

TEKST THORA NAG ELL FOTO TO FOTOGRAFER

Thomas Valand skal nok en gang delta på Bakerlandslaget og forsvare norske farger. I Forsvaret serverte han godt bakverk og lekre kaker om bord i Kongeskipet mens de var på tokt i Middelhavet og langs norskekysten.

Idag er Thomas Valand tilbake der han startet som 14-åring. 25-åringen har rukket å skaffe seg en imponerende CV etter relative kore eid i bransjen .

- Jeg vokste opp i Flekkefjord og det begynte med at jeg gikk ned til Prescerud efcf. og spurte om jeg kunne få meg en jobb der Da var jeg 14. Og jobb fikk jeg, smiler Thomas. Først ble det sommerjobb og siden helgejobber mens han gikk på skolen Og flere fer iejobber

PASSERSEDDEL TIL SLOTTET - Jeg fikk sansen umiddelbare. Det er ingen i min familie som noensinne har jobbet med mat som yrke. Det var bare rett og slett en grunnleggende scor interesse hos meg, og jeg er lykkelig over at jeg er i stand til å kunne jobbe med dette faget og dessuten kunne leve av det. Det er ganske enkelt fantastisk, sier han .

Etter en god del jobbing hjemme ble det å ca mer formelle grep Det startet med ett år på Kvinesdal der han gikk på det som den gang het hotell- og næring. Så var det co år på Tangen videregående i Kristiansand etterfulgt av læretid hos Per Schmidt i Mandal der han senere fikk sitt første fagbrev - bakerfagbrevet.

Da var det Kongen kalte på ham : - Ja, siden jeg hadde fagbrevet ble det å tjenestegjøre ombord i Kongeskipet. Det var jo selvsagt et eventyr for en unggutt. Jeg var med på statsbesøk i Finland og tokt både langs norskekysten og i Middelhavet.

Om bord fikk jeg dessuten sansen for konditoryrket, forteller han Dette ga ham etter hvert også en passerseddel til Slottet.

- Jeg fikk jobbe noen dager på Slottet etter oppholdet ombord i Kongesk ipet. Siden jeg nå hadde fått smaken på konditoryrket valgte jeg å gå i lære i det faget også . Det gjorde jeg hos Espen Albert i Dampbageriec. Han er en fargesprakende fyr og det var skikkelig moro . Dampbageriec er en fantastisk arbeidsplass, skryter Thomas som i 2009 hadde fagbrevet i konditor i lomma også I fjor ble han mester i baking.

- Men du er ingen novise i Bakerlandslaget heller?

- Nei, jeg har jo holde på i tre år nå Det var Espen som anbefalte meg slik at jeg kom inn der.

- Hva er det mest spennende med det å være med på et sli kt eksklusive lag?

- Utfordringene! Det er knallgøy å treffe så mange spennende folk. Vi ble nummer 2 på Nordisk sist og nå skal vi slå svenskene på BaKo-messen Og selvsagt både finner og dansker i tillegg, smiler Thomas Valand .

TEKST THORA. NAGELL FOTO GEIR SOLBERG

Pascal Dupuy er klar over at han kanskje «banner litt i kirka», men sier det likevel: - Det er nesten ingen konkurransementalitet i Norge. Konkurranse gir motivasjon for yrket. Du blir ikke dyktig i et fag dersom du ikke står på. Dersom du ikke feiler og prøver om igjen og om igjen, sier han.

1. HVILKEN KAKE VELGER DU

PÅ BURSDAGEN DIN?

Ikke en av mine egne, men en god, hjemmelaget eplekake.

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Jeg holder på å skrive en kakebok nå og der nevner jeg ' min mor som alltid laget Aere kaker hver eneste dag. Hver gang jeg kom hjem fra skolen hadde hun ferske kaker i : ovnen

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Jeg er ikke Aink til å spise regelmessig, men har jeg tid tar jeg gjerne en god suppe eller en hjemmelaget burger.

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Gåselever eller østers Det er avhengig av årstidene.

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

Jeg er blitt litt norsk så vanligvis er det min kone Berits hjemmelagede grovbrød til frokost, men til lunsj foretrek- , ker jeg nok en baguette.

I 1986 kom den da 21-årige Pascal Dupuy til Norge. Da hadde han truffet sin norske Berit fra Molde. Han hadde litt erfaring fra den bransjen han er i i dag da han kom hit, men ikke akkurat noe «å skrive hjem om»: - Nei, jeg hadde ikke gjort mye i Frankrike. Jeg gikk i lære i to år, men der var jeg bare håndlanger og brukte pulver. Det ga ingen inspirasjon til å satse på yrket, forteller Dupuy som derfor valgte å gjøre noe helt annet; han ble stadion-vaktmester. Det var han i to år til han så altså en dag traff Berit.

KONKURRANSE ER SUNT - Jeg Ayttet til Norge og fikk jobb på SAS-hotellet i Bergen, forteller han. Deretter ble det mange, andre arbeidsplasser; D'Artagnan, Plaza Hotell og et opphold i St. Petersburg der han lærte opp russere til å bli konditorer. På dette tidspunkt hadde han med andre ord selv høstet en del erfaringer, men selv sier han han er selvlært. I 1992 startet han egen cateringvirksomhet og leverte varer til hotell- og restaurantbransjen. Etter det ble det Tollbodgaten og Drammensveien, for å nevne noe. I dag driver han egen bedrift - Pascalmed rundt 50 årsverk, 65 ansatte og en omsetning han overlater til regnskapsfører å holde greie på.

- Du har konkurrert en del også7 - Ja, smiler han.

- Konkurranse er sunt. Jeg deltok i VM i 1991 og to år senere. I 1993 ble det en fjerdeplass totalt, men en andreplass innen Aere underkategorier som kunstnerisk utførelse, smak, desserttallerken, sjokolade.

- Og i dag?

- I dag konsoliderer vi stillingen i bedriften . Jeg har ingen planer om utvidelser, men jeg har noen hemmelige planer, sier han og røper senere, under våre obligatoriske spørsmål om barndomsminner, at han er i ferd med å skrive bok. Den kommer ut i september.

Så stiller vi ham spørsmålet som utvilsomt tenner en gnist:

- Hva synes du om norske konditorer i dag?

Vi «ser>> han bøyer seg ivrig frem over bordet selv om intervjuet gjøres pr telefon:

TING KOMMER IKKE AV SEG SELV - Det er veldig lite utvikling i bransjen! Se på hva de norske kokkene har klart! Det er kun på lokalenes utforming det har skjedd noe, men der har de vært Ainke. Men det har ikke vært mye produktutvikling, dessverre.

- Og hvorfor ikke, etter din mening?

- Det er nesten ikke noen konkurranse i bransjen. Konkurranse er motiverende. Vi må ha motivasjon i yrket. Det arrangeres konkurranse annethvert år og der er det en liten håndfull som deltar I det hele tatt er det ganske tragisk, sier Dupuy som mener noe av forklaringen kan være at vi har det for godt her i landet:

- Det er dyktige folk der ute Jeg har selv hatt meget dyktige lærlinger hos meg. Men folk er late. Dette er et fantastisk yrke der vi driver med å lage produkter som kan gjøre folk glade. Men ingen ting kommer av seg selv. Du må jobbe lenge og målbevisst dersom du skal nå målene og dersom du virkelig skal bli Aink. Selv har jeg gjort mange dårlige jobber i mitt liv. Men jeg har jobbet og gjort ting om igjen og om igjen. Og da får du resultater til slutt, sier han Pascal Dupuy giftet seg altså med sin norske Berit fra Molde og de har to døtre på henholdsvis 22 og 20 år, men ingen av dem vil følge i sin fars fotspor.

Nå nærmer sommeren seg og Dupuy har nettopp tatt presenningen av seilbåten.

- Jeg seiler med den her lokalt, men hver sommer drar vi til Middelhavet og seiler i ftere uker i områdene rundt Hellas og Tyrkia. Det er fantastisk! Jeg jobber knallhardt resten av året. I og med at butikken går bra og jeg har folk som tar seg av den når jeg er borte kan jeg virkelig slappe av lenge hver eneste sommer. Det gjør veldig godt, sier Pascal Dupuy som ellers innrømmer at han savner å ha en slakter rundt hjørnet og gode restauranter slik det er Aere av i hjemlandet Frankrike.

- Men det er godt å bo i Norge, understreker han.

Sirup

TEKST THORA. NAGELL

Sirup (fra arabisk sharab via latinsk siropus) er en betegnelse på flere flytende søtningsmidler som fremstilles av ulike råstoffer. Når ordet sirup brukes alene, tenker man vanligvis på det som fremstilles av sukkerrør eller sukkerroer ved raffinering. Det har en flytende form og en gylden farge. Det brukes i stor grad til baking og annen matlaging.

Lignende søtningsmidler fremstilles av annet plantemateriale, som sevjen fra visse trær og av mais. Særlig kjent er lønnesirup, som fremstilles av sevjen fra noen lønnetrær i NordAmer ika. Også sevjen fra bjørk kan brukes til å fremstille et slikt søtningsmiddel. Spisesirup er et biprodukt som fås ved utvinning og raffinering av sukker fra sukkerrør Den inneholder 56-66 prosent sukker, vesentlig sukrose, men også litt invertsukker. Sirup har en behagelig, honninglignende smak.

Glukosesirup (stivelsessukkersirup) fremstilles industrielt fra stivelse (fra poteter eller ma is) ved koking under trykk med svak svovelsyre og påfølgende nøytralisering og avfarging. Den inneholder glukose (druesukker), maltose og dekstrin og har et vanninnhold på 15-20 prosent. Den er rykk og vannklar, og anvendes til produksjon av drops, punsj, fruktsafter og geleer og i Storbritannia også til øl.

lnvertsukkersirup fremstilles ved å varme opp en løsning av raffinert sukker med fortynnede syrer Den består av en blanding av glukose og fruktsukker (fruktose)

Norpos, Nedre Eikervei 8, 3045 Drammen

Tlf. 32 24 51 50, fax 32 24 51 79

E-post: postdrammen@norpos.no - WWW.norpos.no

Agavesirup (ofte også kalt agavenektar) blir utvunnet av agave -planten som blir dyrket blant annet i Mexico. Denne blir ofte feilaktig kalt en kaktus, men er nærmere beslektet med lilje- og amaryllisfamilien.

Det vannklare produktet som fås er renere og har lignende anvendelse som glukosesirup I USA har sirup fra maisstivelse, corn syrup, en scor anvendelse som pålegg. I Canada lages maple syrup av sevjen i lønnetrær.

Sirup er også betegnelse på ikke-drikkeferdig råsaft av solbær, rips, bringebær, jordbær eller kirsebær. Sirup kan inneholde mindre råsaft enn saft, men ikke mindre enn 40 gram per 100 gram.

Det finnes mange merkevarer for sirups-produkter og Barista Gourmet Syrup er en av dem; en sirup til bruk for aromatisering til espresso, cappu0cino, caffe latte og iskaffe Denne sirupen er utviklet og produsert i Norge og selges via kaffeklubben.no. Yaconsirup er et søtningsmiddel utvunnet av yacon-roten etter at sirupen i den blir presset ut. Roten vokser i Andesfjellene i Peru og har vært kjent og brukt som søtningsmiddel i generasjoner Yacon er en fjern slektning av solsikken med spiselige røtter og blader Lokalt blir roten ofte hakket opp og blandet i salater, kokt eller bake. På grunn av den søte smaken blir yacon-roten spist som frukt i Sør-Amerika.

(Kilder: Wikipedia no, kaffeklubben.no, sanabona.no, snl.no, okosjokolade.

IBytt inn din 20 år gamle Classic Rex 1 med en ny automatisk deigdeler- og rundvirkemaskinen fra KOnlg. Basic Rex deler og rundvirker deigen 16, 5 og 4 rader. Kapasitet opp tll 9.000 stk pr time. Ta kontakt for mør Informasjon I dag! ,rt",n,-.,.....r,i""'

TIibudet gjelder for bestilling innen 30. april 2012. Pris er ekskl mva, frakt og montering.

DYNATEC AS, tlf: 69 83 80 10, maH: DYNATEC@DYNATEC.no, web: DYNATEC.no

Tilbakeblikk på bransjen

NORSK BACERTIDENDE

NORSK BAGERTIDENDE NR 4, 1912

MEDAGTELSE

Da jeg har seer mig nødsaget til at søge mig entledighet fra min stilling som redaktør af Norsk Bagertidende, idet samme krever for megen tid, vil jeg faa lov at benytte anledningen til at frembringe min tak til alle, der har ydet bidrag til bladet, samt for den sympati , der er vist mig i den tid, jeg har fungerer som redaktør.

Med agcelse

W. B. Samson

NORSK BAKERTIDENDE NR . 4 , 1962

FÅ DEM EN POSTGIROKONTO

Løp ikke rundt, stå ikke i kø, kast ikke bort tiden' Få Dem en postgirokonto - da kan De ordne alle betalinger gjennom postkassen'

Også De - som så mange andre - har bruk for postgiro'

Også for Dem vil postgiro bety en verdifull besparelse av tid, arbeid og penger - så sant de bare har egen konto og utnytter systemet på den riktige måten.

(To-siders annonse)

BAKER• KONDITOR NR. 4, 1987

MARSIPAN I KONDITORIET

Figurerer modellert i marsipan til forskjellige høytider og kunstnerisk utførte gjenstander modellert i marsipan til mer spesielle anledninger hører typisk hjemme i konditoriet. I fortidens konditori var de nevnte aktiviteter en helt sentral del av konditoriets totale virksomhet. Etter hvert har marsipanmodellering blitt borte Som substitutt for konditorens marsipanmodellering har markedet blitt overfylt av industrifremstilte marsipanfigurer Forbrukermarkedet er ikke et statisk fenomen - nye markeder ser dagens lys - så også konditorenes marsipanfigurer

BAKER• KONDITOR NR. 4, 2002

BRANSJEN SAMLES PÅ BAKERI.NET

lnternettportalen Bakeri.nec fremstår i ny og frisk drakt Det satses nå aktivt for å holde en høy nyhetsprofil på portalen og målet er klart: Portalen skal være et knutepunkt for hele bransjen. Mange leverandører har allerede fattet sin interesse

Reklamebyrået Vest Vind Media på Averøy har overtatt ansvaret for portalen ett år frem i tid.

For en fryd! Franz Zieglers siste underverk er en sann fryd. Når du blar fra side til side i dette praktverket oppdager du at du sitter med et salig smil om munnen. Her er fantastiske bilder av over 200 mesterlig utførte kunstverk i sjokolade signert den sveitsiske sjokoladekunstneren.

Fire fremragende matfotografer skal også krediteres mesterverket. Og det sveitsiske designbyrået Feinkosc.

Franz Ziegler har tidligere imponert med blant annet de mest utrolige marsipanfigurer. Hans nye praktverk, som akkurat er sluppet fra forlaget, er fullstappet med fantasirike, utrolige sjokoladefigurer. Og sjokoladekunsten hans er ikke mindre imponerende enn det han tidligere har vist innen marsipan. Hvert eneste produkt som presenteres er en sann fryd for øye og sinn Ikke minst er humoren i figurene gjennomgående fengslende. Du blir bare i godt humør, for ikke si i oppløftet stemning, av å beundre dem. Hver gang du blar om til neste side går du inn i en ny fantasiverden du ikke trodde var mulig å skape. Og i hvert fall ikke i sjokolade'

De kunstverkene som presenteres i boken er verk han har laget gjennom hele 20 år. Boken er delt i tre avdelinger der første del omfatter «Sjokoladevisjoner», den andre «Sjokoladefantasier» og siste del « Magisk sjokolade». Magi er det i alle tre avdelinger og det er ganske utrolig at det går an å lage så mange, fantasifulle figurer som det Ziegler her presenterer.

Vi ser bare en eneste hake ved Zieglers figurer, og det er at det nærmest vil være helligbrøde å spise dem Eller kanskje det er som med en utsøkt vin; smaken vil gi en oppleve lse du sent, eller muligens aldri, vil glemme 7

Boken kommer med både tysk og engelsk tekst. I en siste del letter kunstneren på sløret og lar oss få innblikk i hvilke teknikker han bruker. Han går også her grundig til verks og det innebærer at den som har lyse til å prøve seg på sjokoladekunstens verden kan få med seg mange tips og ideer også innen det rent tekniske ved håndverket. Selv om det sikkert er langt frem å kunne komme opp i forfatterens divisjon vil det uansett sikkert være artig å prøve seg. Og uten å feile blir man ingen mester!

Vi sier bare lykke til for de som vil prøve seg'

Stilling ledig

FAGLÆRT KONDITOR ELLER KOKK

Condelica AS i Dr ammen søker faglært konditor eller kokk med relevant praksis

KONTAKT Morten Carlson på telefon 32 83 53 89 eller e-post : mort e n @condelica no

BAKER/KONDITOR, KOKK OG BAKERLÆRLINGER

Asker Produkt søker baker/konditor, kokk med bakerkompetanse og to bakerlærlinger

KONTAKT Tonje Solstad på telefon 66 76 14 85 , e-post: tonje.solstad @askerprodukt.no. Søknad sendes Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, 1384 Asker

FAGLÆRT KONDITOR

Baker Brun i Oslo søker en faglært konditor.

KONTAKT Michael Birkbak på telefon 906 15 456 , e-post: michael @habrun.no.

KONDITOR MED SVENNEBREV

Bakermester Klausen i Krokstadelva sø ker kondito r med svennebrev

KONTAKT Ben eller På l Kl a usen på telefon 32 23 16 00 eller send ene - post til: elfrid @bakerklausen no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under "Stilling ledig".

Til salgs

ISMASKIN

Selger en Carpigian i labotronic 15 / 45 RTX is maskin.

KONTAKT Patrick Myrland på telefon 900 57 093 eller e- post : patrick @bbgym no

POTETKAKE- OG LEFSEBAKERI SELGES

Godt innarbeidet potetkake- og lefsebakeri i Flekkefjord selges Stort utviklingspotensiale, med årlig økning i omsetningen på 400 000-600.000 de siste 4 årene.

Selges på grunn sykdom/eierne ønsker å Aytte utenlands.

KONTAKT Tlf 97 61 49 60 , mail : lisbets @lisbets no

Til leie

LOKALER

Profilert hjørnelo kale p å solsiden Farmandstorvet i Tønsberg.

Tidligere rammetillatelse/ servering i l etg og utg. Fleksibel areal utnyttelse 80 - 330 m2

Uteservering. Historikk : Bakeri og konditori i 60 å r

KONTAKT Telefon 938 88 475 og/ eller finn kode 32 79 49 73

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og salg.