Baker & Konditor 4. utg. 2011 110. Årgang

• Brown1es skaper ekstra seigglede

Møllerens Brownies ble i 2007 kåret til Best i Test på TV2 hjelper deg!

Vi har nå tenkt å dele denne suksessen med våre kunder på bakeri. Nå kan du også få deilige, velsmakende brownies enkelt på 1-2-3.

Kan dette være interessant for deg og din bedrift, ta kontakt med din Møllerens representant eller Møllerens ordrekontor på 08855.

8

KNALLSUKSESS I BERGEN

I Bergen har kokk Guro Myhre og grafisk designer Sceve Andre Skog hacc knallsuksess med kafeen Eac my Muflin. Eccer ecc års drifc har de planer om flere ucsalg i byen. Og nå snuser de på Oslo også. - Vi klager ikke på inceressen, smiler Guro Myhre som bruker Facebook og Twiccer i markedsføringen.

6

HVA MED EN HAITI-BOLLE?

- Drømmen hadde være om 400 bakeribedrifcer bidro med en cusenlapp hver, sier Ø yvind Lofchus. Grunnscenen er lage for bakeriec på Hai ei som gir verdifulle kvinnearbeidsplasser

19

DIPLOM BAKERE

- Dec er håndverkec som er vikcig, sier ungdommene Chriscer Jensen og Daniel Jacobsen. Begge lar seg inspirere i Tromsø Bakeri og kanskje kan de co bli landecs første diplombakere.

24

RESEPTER

- Sesongene er vikcige, sier Sverre Sæcre. I denne ucgaven av fagbladec deler han noen resepcer fra sin sisce kricikerrosce bok "Den score kakeboka" med leserne av Baker og Kondicor.

32

PORTRETTET

- Norge er jo dec besce land i verden å bo i! Men i forhold cil mackulcur , sier Pierre Xavier Chinniah som mener nordmenn ikke sener så scor pris på gourmecprodukcer

BAKER- OG KONDITORBRANSJEN går inn i en veldig hektisk tid som starter med påske Deretter går det slag i slag med konfirmasjoner og 17.mai. Mai er en av årets travleste måneder, spesielt på konditorsiden med kaker av alle slag. Vi har ingen oversikt over hvilke kaker som selger mest, men har en fornemmelse av at folk Aest velger ganske tradisjonelt. Det betyr at bransjen må ta vare på det tradisjonelle, men ikke glemme å eksperimentere med nye typer.

PRODUKTUTVIKLING står i fokus i dette nummeret. Produktutvikling handler om å tørre. Det handler om å mislykkes Og forhåpentligvis også om å lykkes. Bare et fåtall lanseringer blir salgssuksesser, men uten at man tørr å mislykkes, så finner man heller ikke vinneroppskriften.

De som har egne utsalg har en unik mulighet til å prøve ut sine ideer og få umiddelbar tilbakemelding fra kundene Det gjør at man kan teste produk tid eer på en god og billig måte før man car dem ut i markedet, både i egne butikker og i andre salgskanaler. Det er eid for inn ovasjon, produktu t vikling og andre tiltak for å heve bransjen enda noen hakk i årene som kommer.

BAKER OG KONDITOR

NR 4· 2011 · 110 ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen, postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgc. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E-POST firmapost@baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og konditorbransjens landsforening

TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag {redaktør), Per-Erik Ellefsen {Foodtech Bakeri og Industri), Rolf Ulevik {Norgesmøllene AS), Håkon Augestad {Etterstad vg. skole), Wenche Aale Hægermark (NofimaMat)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy.

TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E-POST post@vvm.no

FACEBOOK : Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E-POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn@vvm.no

FORSIDEBILDE : Sarah Bern hardt, Sverre Sætre Foto: Ingvar Eriksson / Forlaget Press

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no ISSN 0803-253X

Tryl(k : GRØSET~

IFagpressen®

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2011

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskoncingenc

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 645,BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 695,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 300,PRIVATE 1. årsabonnement kr 445,PRIVATE UTLAND 1 årsabonnement kr 495,HONNØR/STUDENT 1.

kr 275,-

Inviterer til bidrag til Haiti-bakeriet

TEKST THORA NAG ELL

- Drømmen hadde selvsagt vært om 400 bakeribedrifter i Norge bidro med en tusenlapp hver, sier Øyvind Lofthus. Han er med i et prosjekt på Haiti der det bygges et nytt bakeri i ruinene. Det vil skape 10- 20 verdifulle kvinnearbeidsplasser.

- Haiti-prosjektet vi er en del av springer ut av en stiftelse som har jobbet på Haiti i ti år. De driver en skole og en opplæringsinstitusjon for kv inner Jeg kjenner en av dem som står bak dette prosjektet, og har lenge tenkt tanken på å få bygget et ba keri her i forb indelse opplæringsinstitusjonen "Mamatoll " Så kom katastrofen på øyene og dermed ble vårt prosjekt adskillig mer presserende, sier Lofthus. Etter katastrofen bød det seg en mulighet i forbindel se med at det ble en ledig tomt i Port-au-Prince etter at huset til en av de ansatte ved stiftelsen ble ødelagt.

BAK "HAITI-BOLLER" - Vi besluttet at her skulle vi bygge bakeriet, og grunnstenen ble lagt i høst. Bakeriet skal drives helt og holdent av kvinnene selv Men de har ingen verdens ting. Og bakeriutstyr er dyrt. Vi vil finansiere en gassdrevet ovn og en el-drevet eltemaskin. Den skal drives av et aggregat. Nå ser vi gjerne at norske bakere engasjerer deg i prosjektet, oppfordrer Lofthus

- Hvordan mener du bakerne her hjemme kan bidra?

- Først vil jeg presisere at dette vil være et non-profit-opplegg og uten tilknytning til noen relig ion eller lignende. Jeg oppfordrer bransjen om for eksempel å bake "Haiti-boller ". Bakere i Volda eller Hamar eller Bodø kan jo prøve ut det og sørge for at media blir gjort oppmerksomme på det. Så kanskje vi kan få inn en tusenlapp eller to fra 400 bakere. Det blir fort 400 000 og det vil komme godt med, smiler Lofthus som akkurat i øyeblikket har en haitier på opplæring og senere vil to nye komme t il Oslo

,A Øyvind Lofthus, her med pennen i hånden, har selv vært nede på Haiti Her er han sammen med to arkitektstudenter fra NTNU som har tegnet bakeriet. NTNU er inne som sponsor og Lofthus håper nå at også bakere i Norge kan bidra

Grunnstenen er lagt for bakeriet på Haiti. Det vil gi 10-20 høyst etterlengtede kvinnearbeidsplasser

Knallsuksess med cupcakes

TEKST T H ORA. NAG ELL

I Bergen har kokk Guro Myhre og grafisk designer Steve Andre Skog hatt knallsuksess med kafeen Eat my Muffin. Etter ett års drift har de planer om flere utsalg i byen. Og nå snuser de på Oslo også.

- Ja, vi klager ikke på interessen, smiler Guro Myhre 26-åringen er utdannet kokk hos Bølgen og Mo i og Statholdergaarden i Oslo og fikk tilbud om en jobb i Italia da hun samtidig fikk tilbud om lokaler i kjøpesenteret Xhibition midt i Bergen sentrum Det siste fristet Bergens-jenta mest siden hun og Steve hadde konseptet og ideene klare.

- Det vi har etablert er et sted der folk kan kjøpe cupcakes i alle varianter Og muffins og selvsagt også god kaffe og herlig te.

- Hvordan har responsen vært7

- I begynnelsen var det nok en del skepsis, men nå ser vi at enkelte andre i bransjen har så smått begynt å selge produkter i samme kategor i som våre . Vi har mange venner på Facebook som lanserer nye resepter for oss - og som vi utvikler og produserer. Og vi har flere twimere som også er begeistret, så dette er et konsept vi har veldig stor tro på, sier Guro. Og troen er altså så stor at de allerede har plukket ut steder der de vil etablere lignende kafeer i Bergen

- Og andre steder i landet også, kanskje7

- Ja, vi håper vi skal komme oss over fjellet til Oslo om ikke så altfor lenge, smiler Guro Myhre.

- Her på Eat my Muffin skal folk kunne sette seg ned og kose seg, eller ta med deg godsakene hjem hvis de er på farten . Vi tilbyr også catering til bryllup og andre anledninger Våre muffins og cupcakes er alltid ferske og laget fra grunnen av. Vi kan friste med store lunsjmuffins med for eksempel grillet paprika, basilikum og mozzarella eller ost og skinke med rød pesto. Smoothies, is og milkshake står også på menyen. Nå har vi dessuten Winter Warmers som er espressobaserte kaffedrikker perfekte for å ta med eller å sitte og nyte i kafeen, forteller Guro Myhre som selvsagt oppfordrer alle våre lesere om å følge henne og bedriften på Eat my Muffins egen Facebook-side.

<.

Eat my Muffin selger lekre cupcakes og muffins.

Guro Myhre i Eat my Muffin ha r score p laner om ekspansjon etter suksessen med Eat my Muffin i Bergen Hun car i bruk Facebook og får hjelp av ivrige kunder på Twitter

180 pizzaer på fem timer

TEK ST THORA NÅGELL FO TO PÅL LÅUKLiiTiNÅGENT

Øyvind Lofthus og Åpent Bakeri hadde god plass i et utsalg på Sandaker i Oslo. For å utnytte plassen kjøpte de inn rimelig utstyr og laget en liten pizzarestaurant. Nå er det nesten umulig å få bord der. Her selges det 180 pizzaer fra klokka 16 til 21.

- Ja , det var rett og slett for å utnytte lokalene vi startet det hele, sier Øyvind Lofthus

- Vi ønsket å etablere et lite lokalt sted der folk kunne komme og spise pizza og kanskje en dessert, men ellers ingenting annet å spise Så kan de få øl og vin , forteller han Den første tiden etter åpningen i fjor var det ikke mange gjester i lokalet. Det ble ikke satset på særlig markesdføring, men jungeltelegrafen fungerte utmerket:

- Ja, etter hvert ble det uhorvelig populært. 180 pizzaer i en liten restaurant på fem timer er jo bra, smiler Lofthus . Og pizzaene lages selvsagt fra bunnen av I to måneder ble det eksperimentert for å komme frem til den optimale deigen Nå har de en deig som ifølge Lofthus bare blir bedre og bedre jo lenger den ligger. Den kan utmerket godt ligge tre-fire dager. En 32-centimter pizzabunn slås ut på ti sekunder.

- Så har vi satset på gode, nordiske varer Vi selger 50/50 rød og hvit saus på pizzaene. Og vi bruker enten norsk, fransk eller engelsk ost av topp kvalitet. Vi selger pizzaer med røkt andekjøtt, skinke og ikke minst er det populært med hjortekjøtt og reinsdyrkjøtt. Det er i det hele tatt en fantastisk respons, smiler Lofthus.

I løpet av bare fem timer på ettermiddag og tidlig kveld bakes det opptil 180 pizzaer her i den lille restauranten Mer makter de ikke å lage

Eirik Sevaldsen er medeier og sjef for piua-bakeriet på Sandaker og kan glede seg over at pizzaene hans er blitt mektig populære.

- Lag din egen fargeglade favoritt

Cupcakes er noe for seg selv og kan lages på utallige måter. Idun har alt du trenger for å lykkes med disse herlige småkakene. I vårt sortiment finner du mikser, fyininger, kremer, aromaer, pynt og emballasje, slik at du kan lage dine egne favoritter. Se vår fristende cupcakes bosjyre på Idun.no

Ber om forståelse

TEKST THORA. NAG ELL

Anders Vangen i BKLF er veldig opptatt av at myndighetene skjønner bakernes situasjon under det kommende jordbruksoppgjøret. - Vi er på ingen måte ute etter å ta bøndene. De fortjener levelige vilkår. Men en økning til bøndene må tas over skatteseddelen, og ikke i økte kornpriser, sier han.

ANDERS VANGEN VISER TIL DET SÅKALTE KORN REGIMET:

- Det fungerer bra når prisene på korn er høye ute i verdensmarkedet, men vi er opptatt av at vi hele tiden skal ha konkurransedyktige råvarepriser slik at norske bakere kan konkurrere med importerte produkter. Da verdensprisen på korn var høy i 2009 sank importen til Norge. Så snudde det hele seg og bøndene måtte betale mer for melet og dermed gikk importen opp igjen. I 2010 steg importen med hele ni prosent! Så har verdensprisene nok en gang steget, og det er selvsagt bra for oss Det vi nå håper er at myndighetene ser sammenhengen her, og at de ser at det ikke er riktig at det er bakerne og møllene som må ta regningen for lavere verdenspriser.

- Men hva mener du myndighetene da skal gjøre?

- De må se sammenhengen og ta konsekvensen av det ved å ta økte inntekter til bøndene over skatteseddelen og ikke la vår bransje måtte ta hele regningen. Hvis de ikke ser sammenhengen, eller hvis de ikke tar konsekvensen av den og lar jordbruksoppgjøret delvis bli tatt over skatteseddelen, vil det bety at avstanden mellom norske priser og utenlandske nok en gang blir endret i vår disfavør. Det vil deretter resultere i økt import. Velger myndighetene å følge vårt råd, og det er vi ekstremt opptatt av at de må gjøre, vil det kunne føre til mindre import, og kanskje til og med større eksport fra norske bakere

- Så nå kaster du hansken til politikerne og myndighetene?

- Ja, vi utfordrer dem til å velge den løsningen vi viser til. Det vil være en fordel for hele verdikjeden i Norge, sier Anders Vangen.

Anders Vangen i BKLF utfordrer politikerne og myndighetene foran årets jordbruksoppgjør og ber dem se sammenhengen mellom melpris og import/eksport.

Rekordår for Baker Hansen

TEKST THORA. NAG ELL

Norges eldste bakeri, Baker Hansen, med 27 bakeriutsalg i Oslo-området, leverte rekordresultater i 2010. Omsetningen

økte fra 102 til 105 millioner kroner, og resultat før skatt løftet seg fra 4,4 til 11,2 millioner. - Vi er veldig godt fornøyd med utviklingen i 2010, sier daglig leder Knut Hals i Baker Hansen.

- Der har være mange kakefesrer blant norske bedrifrer errer finanskrisen Stadig Aere bedrifter serverer kaker i forbindel se med jubileer, work-shop s eller kick-off - i stedet for dyre gaver. Kaker er rimelige, de skaper god stemning og verdsettes blant ansatte, sier Hals som lanserte Aere nye brødtyper i løpet av fjoråret som ble veldig godt mottatt i markedet. Vi reduserte også antall underleverandører slik at egenproduksjonen hos oss økte, sier Hals. Baker Hansen har også effektivisert driften og redusert beslutningsprosessene:

- Vi har endret rapporreringsruriner og kuttet mellomledd Resultatet er at vi jobber nå enda tettere opp mot markedet og kan gjøre raske endringer Vi har også kuttet kostnader ved å være tøffere i forhandlinger med leverandører. Til tross for et lønnsoppgjør for bakerbransjen i 2010 på hele 11 prosent klarte vi å holde de totale lønnskostnadene på et fornuftig nivå. Sykefraværet er dessuten lavt hos oss. Ansatte skal trives på jobb og vi hyrer sjelden inn vikarer, sier Hals.

Overlegent volum og lang levetid lnimal uttørking av produktene

pre:ooe:kllpp

NORDISK I BARCELONA

KILDE: APERITIF

Finnene Mani Romppanen og Telo Silanen ville vekk fra Norden, men kjøkkener tok de med seg. Nå har de gjort suksess med noe som kan høres ur som reneste harakiri, eller i hvert fall det umuliges kunst, nemlig å introdusere nordisk gastronomi i Barcelona.

SALTSYNDER NR 2

KILDE: EUROPEAN BAKER

En ny undersøkelse konkluderer med ar brød fortsatt er en stor saltsynder i Storbritannia. Brød kommer som nummer 2 etter bordsalt i britenes forbruk. Deretter kommer ferdigsauser, bacon, melk og ost. Forskerne er unisont enige om at redusert saltinntak ville være en meget viktig faktor for bedret folkehelse.

- Saltinntaker både i UK, USA og mange andre land er fortsatt altfor høyt og der er overveldende bevis på ar redusert saltinntak vil bedre folks blodtrykk og redusere sjansene for hjertesykdommer og slag, sier forskeren Cliona Ni Mhurchu ved universiteter i Auckland på New Zealand.

NY TOPPSJEF

KILDE : BAKERI.NET

Henrik Loe er ny toppsjef hos Baker Hansen Han begynte i februar og kan fortelle at han har mye å sette seg inn i, men stortrives med oppgavene.

- De må ha beskrevet jobben veldig bra på intervjurunden, for her ventet ingen overraskelser, alt var slik jeg hadde tenkt meg der, sier en fornøyd Henrik Loe som sier ar ferske råvarer, solid håndverk og lange tradisjoner lokker ham ril Baker Hansen.

FLERE VIL HA ØKOLOGISK

KILDE: KILDE OIKOS

- Folk blir skeptiske når maren er så billig og de som selger den er så rike. Da synker troverdigheten ril produktene også, sier Øystein Løvlie som har forlatt Godt Brød for å jobbe som inkubator i Staten

Den rare tittelen inkubator betyr rugekasse, forteller han, og hans oppgave er å løfte fram mat og naturbasert næring gjennom blant annet Dyresku'n i Seljord.

Nye rall fra Statens landbruksforva ltn ing (SLF) viser at det er vekst i omsetningen av økologisk mat gjennom alternative omsetningskanaler som for eksempel Bondens marked, abonnementsordninger, egne økoburikker og storkjøkken. Øystein Løv lie er ikke overrasker:

- Derre er en internasjona l trend, sier han.

Bruk av heikorn i brød har i lange tradisjoner.

Bløtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og fører til medarbeid. Det er likevel nødvendig for å unngå harde korn i brødet.

Nå kan dette gjøres på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen, uten bløtlegging!

Bakerne må ta produktutviklingen!

T EKST THORA. NAG ELL

- Bakerne er veldig prisgitt råvareleverandørene når det gjelder produktutviklingen.

Bakerne har for lite ressurser, men en større ideutveksling hadde vært en stor fordel, sier Geir Hauge i Naturbakst. - Jeg er ganske overbevist om at det er penger å tjene på produktutvikling hos bakerne, sier Anders Vangen i BKLF. Han mener norske bakere har vært veldig innovative.

- Det er leverandørene som har kapasiteten til å drive produktutvikling Derfor styrer de også utviklingen innen dette området, mener Hauge.

- Men mener du bakerne kan "ta grep" på situasjonen slik at de får en større påvirkning på dette området?

LEVERANDØREN ESTYRER - Ja, det er nok mulig, men de fleste er så låst at sjansen for at noe slikt skal kunne skje er liten. Det går på økonomi, blant annet. Mitt råd er at flere bør reise rundt og lære hvordan andre gjør det. Vi burde fått til mer ideutveksling oss bakere imellom. I dag er det ingen tvil om at det er rårvareleverandørene som styrer og at vi er prisgitt dem Men det er ikke dermed sagt at det utelukkende er negativt, sier Hauge som selv likevel helt klart gjerne skulle sett at flere bakere satte mer fokus på produktutvikling i egen bedrift.

- Vi er veldig opptatt av at bakerne skal kunne beholde grepet rundt produktutviklingen. Generelt vil jeg si produktutviklingen hos bakerne har vært veldig god i Norge Bare se på det utvalget som finnes av brød! Det er neppe det land i verden med et slikt utvalg, sier Anders Vangen i BKLF. Men han mener ikke dermed at alt er "rosenrødt":

- Det jeg sier er at bransjen har vært veldig innovativ, men vi ser nå

at innovasjonen i stadig sterkere grad er i ferd med å bli tatt over av leverandørene. Og dermed blir produktene mer like - over hele landet. Det medfører at mangfoldet kan forsvinne hos bakeriene og dermed gir det også et dårligere tilbud til forbrukerne. Derfor vil vi at bakerne selv skal fortsette å drive produktutviklingen, sier Vangen og fortsetter:

DIPLOMBAKERUTDANNING - Skal vi få til det må det være rom for å tjene penger på en slik produktutvikling.

- Er det rom for det7

- Ja, det er jeg ganske overbevist om at det er Men det bet- ,' inger selvsagt at vi har kvalifisert arbeidskraft i bransjen, og 1 det betinger på sin side at vi har en solid fagutdanning i , landet. Vi vurderer nå å få utviklet en diplombakerutdanning man kan tilegne seg etter fagbrevet. Vi mener det er \ , uhyre viktig at bakeren i fremtiden kan sitt fag. Dermed vil vi \ \ .,__ også få innovasjon i fremtiden. Vi vil få innovasjon og produk- , tutvikling. Hvis vi ikke får til det vil hele bransjen kunne bli alvor- ', lig presset, sier Anders Vangen. '

Anders Vangen i BKLF mener norske bakere er i verdensklasse på innovasjon ,,,.. og produktutvikling, men han mener det må tas grep for at dette også skal være situasjonen i fremtiden.

,,A. Gei r Hauge i Naturbakst mener det er leverandørene som nå driver det meste av produktutv ikl ing i bransjen. Han skulle gjerne sett en annen utvikling enn den han ser i dag.

- Du må våge å feile

TEKST THORA NAGELL FOTO JAN KRISTIAN SØRLIE/MARTHE HELGESEN

- Ja, det er ingen tvil om at du må våge å feile. Av ti produkter er det toppen to som går.

Men du kan ikke gi opp av den grunn, sier Magnus Helgesen i Rosenborg bakeri i Trondheim. - Nå tar vi frem produkter som er hentet fra den gang jeg gikk på konditorfagskolen for 3000 år siden, smiler konditormesteren.

Magnus Helgesen (bare 67) har vært opptatt av produktutvikling i hele sin karriere som mester Og selv om pensjonsalderen nærmer seg er han absolutt ikke mindre opptatt av denne siden av faget.

- Vi må følge med i tiden. Hele tiden, sier Helgesen med et smil.

FRANSKE MAKRONER Han oppfordrer alle kolleger - alle bakere og konditorer - å reise ur i Europa og se hva man gjør der. Selv har han aktivt reist ut og hentet inspirasjon og ideer som har gitt seg utslag i nye produkter i Trondheims-bakeriet.

- Reis til ltalia 1 Reis til Tyrkia. Reis til alle land i Mellom-Europa. Ta deg en tur ril Berlin og oppsøk de mange, mange butikkene der Og der du ser at køene er størst - der vil du se produkter som to år senere er å finne i butikkene her hjemme, oppfordrer Helgesen. Han legger til at det er viktig at man samarbeider med leverandørene og får dem med på laget.

- Hva har du å fristet fruene på Øvre Singsaker og alle folk i andre bydeler med i disse tider7 - Med massevis, smiler han . - Hva med for eksempel franske makroner som er sterke både på farge og smak? Folk står i kø for å få med seg slike hjem. På brødsiden går der nå for eiden mye i "back-to-basic "; bløtlegging, rug, surdeig Produkter det krever tid å lage, men som smaker skikkelig godt. Og det blir stadig grovere og grovere. På kakesiden har vi Oreka-kake. Der er en amerikansk kjekskake med oscekrem . Hmmmm - den er kjempegod!

PRØVEPRODUKSJON NÅ Om sommeren satser Rosenborg Bakeri på frukt og bær. - Vi kjøper masse rabarbra til 12 kroner kiloen som vi klargjør selv Det syrlige i kombinasjon med det søte i kakene er en perfekt kombinasjon , sier Helgesen. Han mener også at stadig flere nye landsmenn til Norge gir en ny mulighet:

- Mange av dem er interessert i vårt fag . De har med seg sine tradisjoner vi kan ta i bruk i våre produkter. I det hele tatt er det svært viktig å være åpen når vi skal utvikle nye produkter. Vi baker for eksempel knekkebrød med lavkarboinnhold nå. Og det aller siste - der går fakt isk ut en prøveproduksjon akkurat nå mens vi snakker sammen - er en italiensk kjekskake som vi eksperimenterer på .

- Men det er ikke sikkert den blir en suksess?

- Nei. Der er det ikke Av t i produkter er det kanskje to vi lykkes med. Men du kan ikke la være å satse av den grunn , sier en entusiastisk Magnus Helgesen.

- Kompetanse lønner seg

TEKST THORA. NAG ELL

- Kompetanseoppbygging lønner seg. Det er bevist, sier Espen lynghaug i NHO fv1at og Bio. Etter at kjøttbransjen innførte diplomutdanning kunne de fleste deltagende bedrifter registrere økt inntjening. - De som satser på kompetanseheving ser i begynnelsen bare kostnadene ved å sende folk på kurs, men snart ser de 100 000, 500 000 eller millioner spart i form av bedre drift.

For fem-seks år siden startet NHO Mat og Bio sammen med kjøttbransjen en diplomutdanning for å øke kompetansen blant ansatte i bransjen.

- Utgangspunktet for å starte utdanningen var at det ikke fantes noen faglig påbygging ut over svennebrever. Man kunne selvsagt ta næringsmiddelteknologisk utdanning eller man kunne ta mesterbrevet. Men ingen av disse gikk på selve kjøttkompetansen. Mesterbrevet er for eksempel en grunder-utdannelse som går på ledelse, marked og økonomi, forteller Espen Lynghaug som er fagsjef for kompetanse og fagopplæring i NHO Mat og Bio

NHO Mat og Bio gikk derfor til daværende Matforsk (nå Nofima Mat) og startet arbeidet med diplomutdanningen

- Det briljante med denne utdanningen er at den er direkte relevant for faggruppen. Det hele er lagt opp rent praktisk ved ar alle skal gjennomføre prosjekt i egen bedrift. Utdannelsen tar ett år med fire samlinger

- Men det er vel neppe gratis for bedriftene?

- Det er det som kan være "bøygen " mange ganger. Spør du om folk er enige i at kompetanse og kunnskap lønner seg er der få som er uenige i det, men det å bygge opp kompetanse synes først på utgiftssiden i regnskapet. Og derfor er kanskje ikke viljen tilstrekkelig stor til å satse. Det vi imid lertid ser klart og tydelig

- det som er bevist - er at de bedriftene som satser på diplomutdanningen opplever mange positive effekter. De aller fleste fikk økt inntjening i form av mindre svinn, mer effektivitet og en rekke andre forbedringer i produksjonen. Noen bedrifter kunne notere seg flere millioner i pluss

- Kompetanse lønner seg med andre ord 7

- Ja, kompetanse lønner seg - hvilket hermed er definitivt bevist, smiler Espen Lynghaug som er sikker på at det vil gjelde i baker- og konditorbransjen også.

Espen Lynghaug

10

< Ungdommene Daniel Jacobsen {tv) og Christer Jensen har oppdaget at bakeryrket er givende, utfordrende og spennende Nå kan de kanskje bli landets første diplombakere

Landets første diplombakere?

TEKST THORA. NAG ELL FO TO: BJØRNAR G. HANSEN

- Det er håndverket som er viktig, sier ungdommene Christer Jensen og Daniel Jacobsen. Begge lar seg inspirere i Tromsø Bakeri og gleder seg over at de skal få lære mer. - De tre dagene vi hadde med Andre var de mest vellykkede dagene i mitt liv!, sier Daniel. Kanskje kan de to bli landets første diplombakere.

Christer og Daniel er henholdsvis 21 og 20 år gamle. Og gleder seg hver dag over ar de har valgt å satse på å bli bakere

Daniel rok først fagbrev som kokk og begynte i Tromsø Bakeri for bare er års rid siden. Christer har lengre fartstid i fager i og med ar han starrer for ro-tre år siden:

- Saken var ar faren ril Daniel, som også jobber her, mente Jeg burde satse på fager. Da hadde jeg harr en "utvider sommerferie" etter ar jeg hadde ratt marfag på videregående Så begynte jeg her, og erter hvert fikk jeg fagbrever, smiler han.

- Og nå skal dere kanskje bli de første diplombakerne?

- Derre med diplombakerfagbrever er jo under prøving, men der er arrig å få ratt mer utdannelse og å få sart seg mer inn i fager, svarer Christer.

- Ja, vi hadde besøk av Andre Løvaas her i tre dager. Der er de rre mest vellykkede dagene i mitt liv, smiler Daniel og får applauderende samtykke fra kollega Christer

- Og nå blir Srurrgarr neste?

- Vi vet ikke om der er endelig bestemt, men får vi en rur ned til bakeakademier der blir der utrolig spennende, mener begge ro.

- Hvorfor valgte dere akkurat bakerfager?

- Der er jo skikkelig godt med brød, sier Daniel.

- Men vi vil drive med håndverksbaking. Å være industribaker frister ikke meg mye, sier Christer.

- Nei, samme her Vi vil jobbe med er fag og i er yrke vi kan fø le stolthet over. Og der føler vi ar vi gjør all erede nå, supplerer Daniel.

SKAL MATCHE LANDSLAGET - I 2012-2013 skal de matche deltagerne på landslaget, sier Vidar Wiik i Tromsø Bakeri Han har valgt å satse på egenhånd med videreutdanning av ro av sine unge bakere, Christer Jensen og Daniel Jacobsen. Årsaken er ikke minst ar gode fagfolk gir god produktutvikling

- Ja, der er helt opplagt ar der er viktig på ha gode fagfolk dersom bransjen skal være innovativ og få ril en god produktutvikling i fremtiden Christer og Daniel er flinke ungdommer vi vil satse på, understreker Wiik

Vidar Wiik er også styremedlem i BKLF og der har han vært med på starren i er prosjekt som erter hvert skal ende opp med ar det vil bli en diplombakerutdanning her i lander. Men Wiik har nå valgt også ,, ,, " å gå egne veier. , '

- Vi har satt i gang et prosjekt der vi lar ro av våre bakere få ' I egen opplæring Vi har blant annet fått opp Andre Løvaas , i Åpent Bakeri. Han er kjempefl i nkt Så car vi de ro ned til Stuttgart der de skal få den beste opplæring det er mulig 1 I å få i hele Europa Om et år eller ro skal de matche land- , slaget, sier Wiik ivrig

- Det vi ikke har fått på plass ennå er opplæring i ernæring. Vi , I vil at bakerne våre skal slippe å måtte ringe leverandørene om ' ' råd i spørsmål som for eksempel gjelder mel. Våre bakere skal vice alt som er verdt å vice om ingrediensene også. De skal kort og godt bli best, sier Vidar Wiik.

Vidar Wiik i Tromsø Bakeri har store ambisjoner på vegne av sine bakere

- De skal bli best, sier han og tar konsekvensen av det utsagnet ved virkelig å satse på etterutdanning for to av sine bakere

hente i avfall

TEKST THORA NAGELL

NHO Mat og Drikke har nettopp startet et fireårig prosjekt der målet er redusert matavfall i Norge. 25 prosent av all maten blir kastet, og brød er en betydelig del av dette.

- En reduksjon av slikt avfall må absolutt også være i bakernes interesser, sier Halfdan Kverneland Olafssøn.

Olafssøn er direktør i NHO mat og Drikke og understreker at han ikke er noen ekspert på brød og brødavfall, men at han har være i kontakt med BKLF i forbindelse med starten på prosjektet.

1 - Jeg har en klar forståelse av at BKLF gjerne skulle I sett at mengden brødavfall blir redusert og at man ; kan finne andre bruksmåter på slikt avfall, sier : Olafssøn.

' - Ale tyder på at det er betydelige ressurser som i ' dag bare forsvinner, og det må vi gjøre noe med. Det finnes helt sikkert flere veier å gå for å gjenvinne brødavfall. Potetgullprodusenten Hoff sender for eksempel potetavfall til spritproduksjon, og brød kan også brukes til produksjon av sprit. Som sage er ikke brød mitt fag selv om jeg spiser det hver dag, men i løpet av den tiden vi skal drive frem prosjektet er målet at vi skal finne gode løsninger på ale matavfall, og dermed selvsagt også for brød, sier Halfdan Kverneland Olafssøn.

"Vi kaster mat fordi vi ikke vet bedre", er tittelen på en artikkel på matavfall.no. Her slås det fast at de fleste av oss kaster fordi vi har lite kunnskap om matkvalitet i forhold til holdbarhetsdato.

"I tillegg er vi dårlige til å planlegge både innkjøp og måltider Vi kaster mye mat etter middager fordi vi har laget for mye eller fordi vi har handlet inn for mye mat. Vi er også dårlige til å vurdere om maten er spiselig eller ikke.

I forbrukerundersøkelser svarer folk flest at de viktigste årsakene til at de kaster mat er: Utgått på dato, gjenglemt i kjøleskapet, mistet sin kvalitet, laget for score porsjoner, kjøpe for mye, for score enheter og kaster alltid rester etter måltider", heter det på nettstedet.

0

Mer bygg, rs mindre salt

TEKST THORA. NAG ELL

EUs Byggprosjekt er avsluttet etter to år. Målet var å finne frem til byggtyper som resulterte i bruk av bygg som menneskeføde i stedet for ti I dyreføde. Og å redusere saltinn holdet.

Tor Jan Sevaldsen var med i prosjektet som eneste norske baker. Det var i tillegg en annen bakeribedrift fra Estland som var representere. Ellers deltok det fra Norge folk fra Nofima Mat og NHO Mat og Drikke og selvsagt blanc annet forskere, møllere og bønder fra hele Europa.

- Vi møttes flere ganger rundt i forskjellige land, og målet med hele prosjektet var todele. For det første skulle vi altså finne frem til byggsorter som kunne resultere i at vi bruker mer bygg til menneskemat i seedet for at det meste bare går til dyrefor Det andre målet var å redusere saltinnholdet betraktelig, forteller Sevaldsen.

Over 120 forskjellige byggsorter ble testet uc. Det ble foretatt en omfattende prøvebaking.

- Og hvordan ble resulcacene 1

- Vi kom i mål med forutsetningene med prosjektet angående bygg og sale, men på bakgrunn av at vi måtte redusere saltmengden til ca tredjedel ble det en flau smak som jeg personlig ikke tror forbrukeren vil godta . Når det

gjelder den andre egenskapen saltet har, nemlig som et godt bake',, hjelpemiddel, ble det funnet \ gode løsninger på dette, sier Sevaldsen.

NHO Mat og Drikke skal , nå følge opp prosjektet og få det ut til medlemmene i ' BKLF. Målsettingen er også ' her å få bakerne til å benytte mer bygg enn hva tilfellet har vært til nå

-

Tre gode råd

TEK ST THO R A. NAGELL FO TO VEST VIND MED IA

- Det er et svært tema å skulle gi gode råd om hvordan en bransje skal drive sin produktutvikling, men jeg har i alle fall tre gode råd til bakerbransjen, sier Geir Håbesland i Brandgarden AS.

Håbesland var en sentral aktør under Cerealfagdagen på Nofima

Mat som Baker og Konditor hadde en bred omtale av i forrige nummer. Derfor var det naturlig å stille Håbesland spørsmålet om han hadde noen gode råd til bransjen med tanke på produktutv ikling .

- Det er et stort spørsmål, men jeg kan jo komme med tre forslag som bransjen kan starte med , sier han.

ALLE BAKER KNEIPP - Det første er at du ik ke skal starte med ideene når du vil dr ive produktutvikl ing . Du skal starte med forbrukerforståelse. Det å forstå hva forbrukeren vi l ha er meget viktig når du starte r en prosess i utv iklingen av nye produkter Og her har bakerne en stor fordel som ikke alle andre har. Bakerne møter nemlig forbrukeren ved disken . Og det kan bakeren utnytte i stor grad i sin forståelse av forbrukerne, sier Håbesland og kommer med råd nummer 2:

- Det er at du må eksperimentere! Det er veldig vanskelig å vite hva som blir suksess og hva som blir fiasko . Ide aller fleste tilfellene bl ir det nok dessverre fiasko ved utviklingen av nye produkter. Og derfor må man nettopp eksperimentere. Også her har bakerne en stor fordel i forhold til dagligvarebransjen, for eksempel. Den bransjen har adskillig vanskeligere for å eksperimentere i sin produktutvikling enn det bakerne har.

- Og råd nummer 3?

- Det er viktig at bakerne i større grad tenker mer merkevare enn bare produkt. Hvordan få en merkevare til å vokse7 Bakerne har vært tradisjonelle; alle baker kneipp, men få bygger opp egne merkevarer rundt et brød Det finnes gode eksempler på at brød på en måte kan bli en merkevare - og det med stor suksess, sier Geir Håbesland og nevner som ett eksempel Sabeltannbrødet som der fikk god drahjelp av nettopp sjørøverkapteinen i Kristiansand .

Geir Håbesland mener bakerne har gode muligheter til en positiv produktutvikling dersom de følger en del enkle råd, men alle må være forberedt på å feile ved lanseringen av et nytt produkt

- Sats på helse og ernæring

TEKST THORA NAG ELL

- Da tror jeg jeg ville sagt: "Sats på helse og ernæring': sier Jone Voll i Idun på spørsmålet

om hvilket generelt råd han ville gitt bakere og konditorer hvis de spør ham ~m hva de bør satse på i sin egen produktutvikling.

Idun Industri er en del av Orkla Food lngredients og har fokus på bakeingredienser - med andre ord på en ganske bestemt og dedikert kategori varer.

- Odense Marsipan fokuserer på marsipan, mens vi har vårt ansvarsområde. Vi har en egen produktutviklingsstab og et fagmiljø på 11-12 personer som jobber nettopp med produktutvikling Dette er en stab bestående av bakere og konditorer i tillegg til akademikere Vårt mål er selvsagt at når vi utvikler et nytt produkt skal det fenge i markedet og det skal bli attraktivt for våre kunder, sier Voll.

- Men også hos dere er det en del prøving og feiling?

- Ja' Men mange av de nye produktene vi utvikler kommer på markedet etter skreddersøm-ønsker fra våre kunder Vi tar da frem forslag i henhold til pris eller kommer med forslag på områder der vi selv ser det er hull i markedet. Ofte kan vi da ta i bruk utenlandske benchmarks vi har tilgang til i og med at vi er et slikt selskap vi er.

Voll understreker at nettopp derfor har Idun mye å spille på siden Orkla Food har en rekke selskap i andre land og dermed kan de se hva som selger utenlands - og hva som ikke gjør det.

- Hvis du skulle gi et helt generelt råd til bakere og konditorer om hva de burde satse på i produktutviklingssammenheng - hva ville du sagt da?

- Oj, det er et omfattende spørsmål, sier )one Voll og tar en liten tenkepause før han fortsetter :

- Jo, jeg tror det er kritisk nå at man tenker helse og ernæring Jeg ville hatt fokus på det dersom jeg var baker eller konditor. Vi har et samarbeid akkurat nå med Universitetet i Oslo der vi sponser et doktorgradstipend der hensikten er å komme frem til sunnere brød og kaker. Det er en stor og økende interesse for nettopp disse spørsmålene. Noen bakere har kommet et stykke på vei her, men generelt vil jeg si det absolutt ikke er alle bakere som tenker i disse baner.

- Så de som gjør det vil etter din mening ligge et hestehode foran 7 - Ja, men det er fortsatt mange som henger etter, sier Jone Voll.

< - Jeg tror det er kr itisk nå at man tenker helse og ernæring. Jeg ville hatt fokus på det dersom jeg var baker eller konditor, sier Jone Voll i Idun Industri

'

Verdiskapning gjennom innovasjon:

Bakeprat og Delikatessebakeren

TEKST THORA NAG ELL

På Cerealfa~d;uren ?011 hlP ti knnkrPtP fnrcbu" til innnv::1cinn nrPcPntPrt R::1kPr na l<nn-

ditor og prosjektleder Camilla Grefsli ved Nofima Mat presenterer alle de ti i en serie artikler i dette og følgende nummer. Her er ideene om Delikatessebakeren og Bakeprat.

DELi KATESSEBAKEREN

Med ideen om Delikatessebakeren utvides sortimentet hos bakeren med komplementære produkter t il brød og bakverk, slik at bakeriet blir et sted med både butikk og servering som vi oppsøker for å finne lokale gourmetprodukter. Forbrukerne er ofte lei av å handle i kjedelige dagligvarebutikker, men i dag er vareutvalget hos bakeriene for be-grenset til at folk stikker innom Det er dessuten mange som liker uformelle spisesteder med god mat.

INNSIKTENE SOM STØTTER OPP OM DENNE IDEEN ER

BLANT ANNET;

• Baker bli ved din lest.

• Bakeriutsalg - en servicebedr ift?

• Lukten av nybakt går til værs.

• I helgen vil vi unne oss noe ekstra, vi får loff

DEN STRATEGISKE FORANKRINGEN TIL IDEEN ER;

• Bakeribransjen kan etablere og utvikle en ny kategori butikker.

• Dagligvarebransjen burde få mer konkurranse på kvalitet.

, Plattform; løsninger, ik ke produkter - forbrukeren har et behov som skal dekkes

BAKEPRAT

Bakeprat kal gjøre bak i ng gøy gjennom å bruke både tradisjonelle og sosiale medier, produsere TV-programmer og skape kjendisbakere, kombinere læring og underholdning Mange er veldig interessert i matlag ing - også baking, selv om dette for øyeblikket er litt i bakleksa Dessuten liker vi å lære nye ting på en morsom måte

INNSIKTENE SOM STØTTER OPP

OM DENNE IDEEN ER BLANT ANNET;

• Jeg vil sette kronen på verket selv.

• Baker bli ved din lest.

• Norges beste baker?

DEN STRATEGISKE FORANKRINGEN TIL IDEEN ER:

• Bakeren etablerer direkte dialog med våre viktigste kunder

• Vi øker status på bakeryrket og sikrer rekrutter ing

Plattform: Selvgj ort er velgjort - forbrukerne vil legge siste hånd på verket selv.

Rapporter fra prosjektet ligger på No fi mas nettsider

Ta kontakt med camilla .grefsli@nofima .no

Camilla Grefsli ved Nofima Mat

Delikatessebakere får Ae re kunder i nn i bakeriutsalget

VARIASJON : Det er delte meninger om hvordan en ekte Sarah Bernhardt lages. Det er også mulig å variere bunnene: Både marengsbunn og kransekakebunn er for eksempel veldig gode alternativer.

SVERRE SÆTRE

Sverre Sæcre, 38 åringen fra Nord-Trøndelag har skapt seg et navn og rykte som konditor det virkelig står respekt av. Her deler han noen resepter fra sin siste kritikerroste bok "Den store kakeboka", kåret til Norges beste kokebok 2010

FOTO: Ingvar Eriksson og Sigurd Fandango/ Forlaget PRESS

Den legendariske franske divaen Sarah Bernhardt (1844 - 1923) må ikke bare ha være en god skuespiller,

forskjellige retter tilegnet henne Mest berømt er disse lekre små sjokoladekakene. Ikke bare ser de elegante ut - det har en helt svimlende effekt når den myke sjokoladekremen dukker fram under sjokoladelokkec.

Ca . 15 stk.

MAKRON BUNN

760 g mandler

150 g melis

60 g sukker

30 g eggehvite (1 stk.)

Kjør mandler, sukker og melis i en matprosessor slik at blandingen blir helt finhakket. Kna inn eggehviten til massen er jevn og fase. Rull ut massen til en pølse, ca. 5 cm tykk Kutt i skiver som er 1 cm tykke og legg dem på et stekebrett med bakepapir. Forvarm stekeovnen til 180 •c og stek makronbunnene til de er gylne, ca. 15 minutter. La bunnene avkjøles i romtemperatur

SJOKOLADEKREM

60 g mørk sjokolade (helst 60-70 % kakaomasse) 2 dl Aøte

Finhakk sjokoladen Kok opp Aøten og hell den over sjokoladen. Rør til all sjokoladen er løst opp og sett kremen til avkjøling i kjøleskapet til den blir helt kald .

Pisk den kalde sjokoladekremen stiv. Fyll sjokoladekremen i en sprøytepose med rund tyll med diameter på ca. 5 mm. Sprøyt sjokoladekrem på makronbunnene. Sett dem i fryseren til kremen stivner.

SMELTET MØRK SJOKOLADE

Dypp kakene i smeltet sjokolade slik at du får et sjokoladedekke på kremen, men ikke på bunnen. Pynt med en mandel på toppen.

AEnda en klassisk amerikansk tradisjon. Cupcake betyr ganske enkelt «koppkake», altså en liten kake bakt i en form som minner om en kopp. I praksis minner en standard cupcake om en muffin, bare at formen den er stekt i, gir litt annerledes form på kaken. I tillegg er en ekte cupcake dynket og alltid pyntet på toppen, enten vi snakker om en enkel glasur eller en overdådig kremtopp med bær eller sjokolade som kan true med å kvele den lille kaken under, men som gjør hverdagen til en skikkelig fest.

18 stk.

3 egg

250 g sukker

225 g smør

2 dl melk

300 g mel

3 ts bakepulver

IForvarm stekeovnen til 180 •c. Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret og bland med melken. Rør det inn i eggedosisen. Bland mel og bakepulver og rør det inn i massen. Fyll i former og stek kakene til de er gylne, det tar ca. 30 minutter

Dynk kakene med 1 ss dynk etter ønske mens de fortsatt er varme

Som dynk, prøv for eksempel:

- Appelsinjuice

- Eplejuice

- 1 dl sitronsaft blandet med 1 dl vann Pynt med glasur eller krem før servering.

A

Hvit dame er en annen gammel klassiker på bløtkakefeltet. Så vidt jeg vet, er den aller vanligst på Vestlandet. Den skiller seg fra bløtkaker Aest ved at den kombinerer nøttebunn og sukkerbunn, noe som sammen med de hakkede hasselnøttene gir deilig substans og smak. På bildet har vi i tillegg farget marsipanlokket kritthvitt, slik at damen er i bryllupsskrud.

1 KAKERING, 24 CM I DIAMETER OG 6 CM HØY

Nøttebunn

Sukkerbrødbunn

Lett vaniljekrem

½ dl aprikossyltetøy

3 dl kremAøte

1 ss melis

4 ss hakkede hasselnøtter

500 g marsipan

MONTERING

Del sukkerbrødbunnen i co. Sett kakeringen på en Aat tallerken og legg et lag nøttebunn i ringen . Fyll vaniljekrem til 1/3 opp i ringen Legg på det første laget med sukkerbrødbunn. Legg på syltetøyet og stryk det utover. Pisk Aøten med melisen. Bland 2/3 av kremen med de hakkede hasselnøttene og fyll den på kaken. Stryk jevne utover Legg på det siste laget med bunn. Ta av kakeringen . Stryk den siste tredjedelen av kremen på toppen og rundt kanten av kaken. Kjevle marsipanen tyne ut og legg over så den dekker toppen og kantene av kaken. Pynt kaken.

TIPS:

For å få marsipanen helt hvit bruker du litt titandioksid - en hvit matfarge som fås kjøpt blant annet i hobbyforretninger.

Sørg for å kna fargen godt inn i marsipanen.

TIL CA. 30 PROFITEROLES:

Vannbakkelsrøre

Vaniljekrem

3 es bakepulver

Forvarm stekeovnen til 180 °C. Fyll vannbakkelsrøren i en sprøytepose med rund tyll med diameter på 1 cm. Sprøyt små kuler på størrelse med envalnøcc på stekebrettet. Stek vannbakkelskulene i ca. 20 minutter. Det er viktig å ikke åpne ovnen under først halvdel, for da kan kulene fa!!e sammen. Når kulene høres hu!e ut når du banker på dem, er de ferdige. Ta kulene ut av ovnen og la dem avkjøles på rise.

Fyll vaniljekremen i en sprøytepose med rund tyll med diameter på ca. 3 mm. Stikk tyllen gjennom bunnen på vannbakkelskulen og sprøyt vaniljekrem inn i kulen. Dryss med melis før servering.

VARIASJON: Profiterolene kan fylles med ale hva du møtte ønske deg: Pisket krem, sjokoladekrem, bærkrem, syltetøy osv. For å få en enda mer luksuriøs variant kan du dyppe kulene i sjokolade eller karamell før servering.

TIPS:

Du vil få en liten tupp på hver kule etter sprøytingen.

Dypp en finger i kaldt vann og trykk tuppene Aace, så får du en fin, runde overAace.

RÅVARER

600 gvann

10 g gjær press

1000 gemmer sammalt

Natthev

1600 g vann (kan variere med melecs vannopptak)

54 g sale

30 g pressgjær

2050 g spelt siktet

FREMGANGSMÅTE

Nattheven blandes sammen 27-30 grader og skal stå lune over natten 16-18 eimer eller til heven har topp volum. Heven brukes når volumet er på topp. Begynner heven å synke mister den gradvis sin bakekraft.

FREMSTILLINGSMETODE:

Alle ingrediensene blandes.

Deigtemperatur: 27 -30 °C

Liggetid: 30-60 min

Vekt: 750 g

Eltetid: 7 minutter langsomt

Formstørrelse/brødfasong: Rundvirkes og raskes på plater eller i kurver.

Rasketid: Ca 1 eime

Baketemperatur: 230 °C

Stekes på plater eller på herren.

Baketid: 35 - 40 minutter

Vi beklager at i siste utgave av bladet ble denne resepten presentert med feil i ingrediensvolum og forhold til natthev. Denne oppskriften ble komponere og laget på et kurs hos Nofima høsten 2010 av kursdeltagerne Martine Broløkke, Randi Mæhlum og Ragnar Naper.

Renessanse for festkaker?

17. mai er den tradisjoneiie festdagen på våren . Norske flagg, barnetog, nyutsprunget bjørk og festkaker skaper en flott ramme rundt vår nasjonaldag. Men det er ikke bare til 17. mai at fest kaker har sin plass Bryllup, dåp, konfirmasjon , bursdager, skoleavslutning - anledningene er mange. Hvor flinke har bakerbransjen vært til å fornye seg når det gjelder festkaker?

Jeg tenker ikke bare på nye kaketyper selv om det også innen dette produktspekteret kan være grunn til å fornye seg. Den klassiske tre-etasjers bryllupskaken, marsipankaken eller kransekaken med smellbonbon er gode og fine kaker, men veldig tradi sjonelle. Det burde være mulig å skape nye varianter, som bryter med vanen på smak, form og utseende, men holder på kvalitetstradisjonen

Kakebyggesett 1 - 2 - 3 som ble presentert for bransjen på Cerealdagen er en spennende og kreativ ide som bransjen burde følge opp.

o

N NORGES STØRSTE MATMAGASIN

Forbrukerne ønsker å spise festkaker. men dessverre er kunnskapen om hvordan man lager gode festkaker mindre, og prioriteringen av kakebaking lavere enn for ti - tjue år siden. <

I Maison Mat & Vin 2/2011 presenterer

NM-vinneren Patrick Dufaud og landslagskonditor Pierre Xavier Chinniah fem flotte festkaker i samarbeid med Opplysningskontoret for brod og kom.

Å kunne tilby enkle kakebyggesettløsninger, der både utseende og smaksmessig kvalitet er ivaretatt bør være et godt tiltak for å øke omsetningen for bransjen.

Gjennom en slik løsning vil en kunne forene bakernes kompetanse med forbrukernes egne preferanser og ønsker

Opplysningskontoret for brød og korn har en stund jobbet med en ide om å lyse ut en konkurranse om en ny norsk nasjonalfestkake i samarbeid med riksdekkende media. I 2002 kåret Nitimen Kvæfjordkaken til Norges nasjonalkake Det er ikke tvil om at Kvæfjordkaken er en flott kake, men kanskje det er på tide å få fram en nyskaping innen festkaker?

Et alternativ til en folkekonkurranse med hjemmebakst er å utfordre bakeriene til å skape den nye norske festkaken Opplysningskontoret vil i samarbeid med Maison mat & vin, Kamille og Mat og venner og NM-vinneren og landslagskonditorene i vår presentere flotte festkaker for leserne Slike oppslag skaper både kakespiselyst og bakelyst. Vi kan godt tenke oss å lage et opplegg med riksdekkende media og i samarbeid med bakerne om en ny nasjonalfestkake Er dere med7

De fleste festkaker er i dag relativt søte og fetende Og for all del, vi skal unne forbrukerne å kose seg med smakfulle og kaloririke festkaker. Men det finnes nok også et marked for festkaker med like mye god smak og matglede, men med mindre fett og sukker og grovere mel. Her er det også en jobb å gjøre Kanskje det kunne være utgangspunkt for en folkekonkurranse "Sunn nytelse"7

Til slutt. Når vi nå nærmer oss vår, varme og festtid Husk ideen om kakegaver Hvorfor kan en ikke ved festlige anledninger like godt gi kaker som blomster, konfekt og vin 7Men det forutsetter at bransjen gir tilbudet. God vår!

< Torunn Nordbø, daglig leder.

BRØD SKAPER OPPRØR

KILDE: BROD

Brød har en revolusjonær effekr! Slik har der være gjennom hele hisrorien og slik er der også i dag. Mangel på brød, eller for dyre brød, fører ril uro i befolkningen. Der var en av årsakene ri l procescene som scarcec i Tunisia og Egypc og som nå ryster hele Nord-Afrika og Midc-Øscen I Egypc vifcet demonscrancene med picabrød i seedet for plakacer Mangelen på brød var også årsaken ril den franske revolusjonen i 1789 og den russiske i 1917. Ikke engang der rolige Sverige har være forsoner for brødopprør Under den førsce verdenskrigen i 1917 srormec sulene mennesker bakerier og brødbutikker i blanc annec Vascervik og Norrkoping.

SPRER BAKERGLEDE

KILDE: BROD

Der er moro å jobbe på Srockholms-bakeriec Gaceau som nå har gire ur en bok om der å lykkes i å spre skaperglede. Resulcacec er en hyllese ril bakeriog kondirornæringen. Arbeidsgleden og kjærlighecen ril håndverker lyser gjennom hos de ansatte som medvirker i boken, uavhengig om de er brødsjåfører, bucikkansvarlige eller scår i skranken

TRØNDERSK MATMANIFEST

KILDE: KJØKKENSKRIVEREN

Som førsce region i Norden får Trøndelag sirt egec matmanifest. Macmanifescec skal bidra ril mer crøndersk mac på crønderske far, hjemme, i offenclighecen og på rescaurancene

Fylkesordførerne Tore Sandvik og Gunnar Viken vil gå foran og la manifester få becydning for fylkeskommunenes akcivicecer: - Derre er ikke gjort over narra, men vi begynner scraks, er de ro enige om

EN ERG I EFFEKTIVITET

KILDE: EUROPEAN BAKER

Energieffekcivicet er den absoluct vikcigsce fakror ved valg av bakerovner med er stort pocensial for økonomiske innsparinger. Charlene Micchell har, med fokus på nettopp energibruk, tatt for seg en rekke ovner på marked et. På grunn av økce kosmader og en økende bekymring for miljøer har majoricecen av ovnsprodusencer nå seer av energieffekcivicec er der scørsce konkurranseforcrinnet.

Anne Berit Samuelsen

Beta-glukaner fra kornvarer kan gi flere positive helsegevinster

TEKST FORSKER SVEIN HALVOR KNUTSEN, NOFIMA MAT AS- 1. AMANUENSIS ANNE

BERIT SAMUELSEN, FARMASØYTISK INSTITUTT, UiO.

FOTO NOFIMA MAT/ KJELL]. MEROK / ANN KATRIN HOLTEK]ØLEN

BETA·GLUKANER · ET NATURLIG LØSELIG KOSTFIBER I BYGG OG HAVRE

Kostfiber er i enkleste betydning et fellesuttrykk på de delene av plantebasert føde som ikke fordøyes i kroppen og til slutt omsettes av våre tarmbakterier (se for øvrig Baker og Konditor nr 3, 2009). Et begrep som ofte brukes av ',, Verdens Helseorganisasjon (WHO) er såkalte ikke-stivelses polysakkarid\ er eller Non Starch Polysaccharides (NSP) som av mange brukes '. synonymt med kostfiber. NSP kan igjen deles i løselige og uløselige, I , og det er de løselige delene av kostfiber som er tillagt de fleste positive helsegevinstene. ' Beta-glukan i korn er eksempler på løselige fiber, og består av lange kjeder av glukoseenheter (derav "glukan"). Glukoseenhetene er bundet sammen litt annerledes enn i andre viktige glukaner som stivelse og cellulose. Denne forskjellen i struktur gjør at de ulike glukanene får helt forskjellige egenskaper. Stivelsen brytes ned i fordøyelsen og :

• gir blodsukker og energi, mens cellulose er et uløselig fiber som delvis brytes ned '"H Knutsen av tarmbakteriene. Beta-glukan danner i hovedsak løselige fiber som ikke brytes ned i mage og tynntarm, men som binder vann og bidrar til seighet eller såkalt viskositet i fordøyelsessystemet vårt. Denne egenskapen beholdes helt til kjeden blir forgjæret av våre tarmbakterier. Positive helseeffekter av beta-glukan og løselige kostfiber generelt er knyttet til både en antatt positiv effekt på tarmbakteriene og forhold rundt viskositet. De beste kildene til beta-glukan for norske kornsorter i bruk er bygg (opp til 6 %) og havre (opp til 5 %). Generelt er beta-glukan i bygg jevnt fordelt i hele kornet, mens det for havre er mer konsentrert i de ytre delene. Dette kan gi et noe varierende innhold i produkter avhengig av møllemetode og hvilken fraksjon man benytter seg av. Dette temaet må tas grundigere opp ved en annen anledning.

DAGLIG INNTAK OG KOSTHOLDSRÅD

Undersøkelser har vist at nær halvparten av inntatt kostfiber kommer fra kornprodukter Ifølge de nye nasjonale kostholdsrådene anbefales inntak av 25-35 g kostfiber pr. dag, og det er anbefalt at inntaket dekkes av fiberrike matvarer som grove kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker, bønner og linser. Et kosthold rikt på kostfiber (NSP) anbefales fordi det kan redusere risiko for utvikling av hjertekarsykdommer og type 2-diabetes, samt sannsynligvis også redusert risiko for kreft i tykk- og endetarm. Det angis dessuten at et høyt fiberinntak muligens kan

hindre vektøkning, overvekt og fedme. De helsemessige gevinstene av beta-glukan fra korn har i hovedsak vært knyttet til kolesterolsenkende og blodsukkerregulerende aktivitet som omtalt under.

De nye kostholdsrådene angående kostfiber er i enkelte sammenhenger svært generelle, og fiber er i flere sammenhenger referert til som NSP. Ved et inntak av den ønskede mengden kostfiber vil kun en del av disse være bidrag fra korn beta-glukaner. De fleste av studiene referert under viste at et inntak av minst 3 gram betaglukaner pr. dag er nødvendig for å få en signifikant kolesterolsenkende effekt. Typiske verdier for beta-glukan i 100 g spiseklart brød bakt på 40 % bygg eller havre vil være i størrelsesområdet 2 gram. Fire brødskiver a 40 gram per dag vil dermed oppfylle dette behovet. Det nordiske kostholdet gir også inntak av beta-glukan gjennom produkter som grøt og frokostblandinger med innslag av bygg og havre.

HELSEPÅSTANDER OG EUROPEISKE MYNDIGHETER

En tidligere påstand om en generell vektreduksjon som følge av inntak av beta-glukan ble ikke godkjent av EFSA (European Food Safety Authority) i 2009, men det ble derimot akseptert at det var vitenskapelig hold i påstanden om at inntak av beta-glukan fra både bygg og havrepreparater kan bidra til å opprettholde normale kolesterolverdier. Her ble det presisert at beta-glukanet kunne komme både fra bygg og havre, men at det skulle være minimalt eller ikke prosessert. Hva som legges i minimal er ikke klart definert. Det sveitsiske baserte firmaet CreaNutrition AG sendte så inn søknad til de europeiske myndighetene/EFSA for å få godkjent helsepåstander angående beta-glukan fra havre. Dette ble etter vurdering av en rekke kliniske studier, imøtegått i desember 2010 og er koblet opp mot påstander om deres kolesterolsenkende egenskaper. Nedsettelse av LDL-kolesterol anses som en helsemessig gunstig effekt som kan medvirke til redusert risiko for utvikling av hjerte-karsykdom.

Påstanden om at beta-glukan fra korn kan bidra til å opprettholde normale verdier av blodglukose ble avvist av EFSA i 2010 på grunn av utilstrekkel ig vitenskapelig dokumentasjon.

VITENSKAPELIGE GRUNNLAG FOR HELSEPÅSTANDER

Den kolesterolsenkende effekten av havre beta-glukan henger sammen med en økt viskositet i tynntarmen etter inntak. Begrepet viskositet er et uttrykk for løsningers grad av seighet eller motstand mot flyt, og en økning av denne medfører redusert reopptak av gallesyrer fra tarmen Dette medvirker til økt syntese av gallesyrer fra kolesterol og redusert konsentrasjonen av LDLkolesterol i blodet. Økningen i viskos itet i tarmen henger sammen med beta-glukankonsentrasjon , molekylstørrelse og løsel ighet. Molekylstørrelsen av beta-glukan kan avta ved prosessering av matvarer slik som ved bak ing, noe som vil resultere i en reduksjon , evcuelt et fullstendig tap av kolesterolsenkende akt ivitet.

Den blodsukkerregulerende aktiviteten og effekt på insulinrespons er mindre dokumentert, men også denne antas å henge sammen med beta-glukaners evne til å øke viskositeten Et viskøst mageinnhold forsinker tømmingen av denne, noe som medfører fors inket opptak av glukose fra tynntarmen og dermed en regulering av blodsukkernivå. Denne effekten avhenger, i likhet med den kolesterolsenkende aktiviteten, både av molekylstørrelse og konsentrasjon av beta-glukan I tillegg ser det ut til at effekten varierer med matvarens form slik som tykkelsen på havre- og byggryn (flak). Dersom beta-glukankjedene under tillagingen (industr ielt eller i hjemmet) delvis er nedbrutt til kortere kjeder vil viskositeten, og derved den gode effekten , bli nedsatt Man kan delvis kompensere dette ved å øke innholdet av beta-glukan eller betaglukankil de tilsvaren de.

PÅVISNING AV BETA·GLUKANMENGDE OG MOLEKYLSTØRRELSE

Til dag lig kan innho ldet av beta-glukan i ulike produkter beregnes ut fra råstoffenes sammensetning og møllenes datab lad.

Dersom man tar hensyn til tilsatt vann og tørrstoffinnhold vil disse beregnede verd iene være pålitelige Står man ovenfor en ukjent mel prøve kan mengden betaglukan bestemmes i henhold til aksepterte metoder hvor man tar i bruk enzymer som bryter ned beta-glukan t il glukose som man så "teller " opp og regner seg tilbake t il beta -glukan. Sl ike analyser er pål ite li ge og strengt tatt ikke kompl iserte, men ganske t idkrevende De utføres blant annet. ved Nofima. Når det gjelder den viktige egens kapen relatert t il kjedelengde og tilhørende viskos itet, er disse målingene ik ke trivielle Det finnes kun et fåtall laboratorier i verden som utfører slike analyser, men det finnes ikke fullt standard iserte metoder eller referanseprøver for å kontrollere nøyaktigheten av slike analyser. Ved Nofima arbeides det med tilpasninger av metodikk for å reg istrere endringer i kjedelengden og derved potensiell viskositet til beta-g lukanene etter uli ke prosesstrinn som fermentering, bak ing og ulike varmeprosesser.

HVORDAN KAN KVALITETEN PÅVIRKES UNDER DAGLIG

PROSESSERING OG BRUK?

Det er kjent at beta-glukan kan brytes ned av naturlige enzymer som finnes i kornet. Disse kan akt iveres under for eksempel bløtlegging og surdeigsprosesser. A få en oversikt og en kontroll på slike fenomener er helt nødvendig for at betaglukanene fra både bygg og havre skal opprettholde sine positive egenskaper også når de er del av et ferdig produkt.

Referanser/litteratur for videre lesing:

European Food Safety Authority, EFSA Publikasjonene 2009; 7(9):1254, 2010; 8(2) :1482 og 2010; 8(12):1885.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodolog i og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for Ernæring 2011.

Gemen , R., deVries, J.F. og Slavin J L.: Relationship between molecular struccure of cereal dietary fiber and health effects: focus on glucose/insulin response and gut health Nutrition Reviews 2011 ; 69(1):22

Forsknig relatert til helseeffekter av fiber er støttet av NFR i prosjketet INFIGUT samt Fondet for Landbruksavgifter.

litt som hos Babette

TEKST THORA NAGELL FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN/ CHRIS ERLBECK

Pierre Xavier Chinniah er født og oppvokst i Vancouver i Canada med en mor fra Frankrike og en far fra Sri Lanka. Før han dro fra hjemdetst1ule.r..te..han.fle~årJ d.emi..1vs.ikk..o .,-------, .,-

matematikk ved universitetet i hjembyen.

Men det var konditor han ville bli og derfor dro han til Paris. En vakker dag flyttet han imidlertid heldigvis til Norge.

Pierre Xavier Chinniah har en fantastisk cv å vise til, men skulle han startet hele livet på nytt hadde han satset på en karriere som fotballtrener!

RASKE

Det er litt av en merittliste du har, men hvorfor ble du i Norge og

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN? , Oslo?

Jeg spiser ikke kake på bursdagen min - heller ose. Hvis noen skal gi meg noe da må det bli en bursdags-ost!

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET TIL ET BAKVERK

Med en mor fra Frankrike og en far fra Sri Lanka og bosatt i Canada var det beste jeg husker i en slik sammenheng en "kake" laget av ricecrispies, marshmallows og smørl

BABETTES GJESTEBUD - Oslo er en fin by og jeg har alltid mye å gjøre her. Jeg har Ayttet mye, sier Pierre som synes spørsmålet om hva som har vært det aller mest spennende av det han har gjort er vanskelig:

ELLER KAKER ? - Nei, det er et altfor vanskelig spørsmål. Det som er saken - og det avspeiler jo det jeg har gjort -er at jeg elsker å skape nye konsepter, men jeg er ikke Aink til følge dem opp. Ta United Bakeries, for eksempel. Det var kjempemoro å starte det og å utvikle produkter, men å bli der videre for å bake boller Nei, det er nok ikke meg, sier han.

3 HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

En baguette med ose og smør.

4 HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

Det må bli sushi.

5. HVA VELGER DU ; GROVT ELLER HVITT?

Jeg er ikke stolt av det, men jeg velger hvitt.

- Det var hele tilfeldig jeg kom hie. Jeg tok konditorfagbrevet og jobbet på Aere Michelin-restauranter som konditorsjef i en god del år i Paris før jeg en dag fikk et jobbtilbud i Norge. Derfor havnet jeg her, forteller Pierre. I 1996 var han på plass på Frognerrescauranten.

I dag er han på Gascronauc der han driver import av gastronomiprodukcer, men 41-åringen har gjort en god del før der. Her er et kore resyme av cv'en hans:

IMPONERENDE CV Som selvstendig næringsdrivende i Aere år har han drevet med catering og vært produktutvikler for blant andre Deli de Luca og Millba. Han var produktsjef ved oppstarten av United Bakeries, konditorsjef på Ekebergrescauranten , har drevet sjokoladekurs og sjokoladeimport, vært daglig leder ved Smør-Petersen Gourmet, produksjonsjef i French Bakery og konditorsjef på Frognerseteren Restaurant. I Frankrike var han det samme på en rekke Michelin-restauranter (* = en stjerne i Michelin-guiden): på Faucher*, Le Vancouver*, Restaurant Le Sud, Restaurant Au Comte de Gascogne*, Restaurant Le Grand Colberc, Restaurant l'Amphycles**, Restaurant Le 15 Montaigne* og dessuten har han være macstylisc i Ateliers Magazine i Paris

Og på Landslaget har han være trener siden 2005. Han tok det norske laget til sølvmedalje i Open de France de Dessert 2006, uttakskonkurransen til VM konditori og til Coupe du Monde de la Pacisserie 2007 (VM konditori). Han har være arrangør og hoveddommer for konditori NM og Årets kake (sammen med BKLF) siden 2007.

- Du har bodd og jobbet i Canada og Frankrike Og i Norge. Hva er de største forskjellene?

- Norge er jo det beste land i verden å bo i1Men i forhold til matkultur - og det er vei det du sikter cii. , sier Pierre og tenker iicc før han foresetter:

- Nordmenn setter ikke så stor pris på det - jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke det på en penest mulig måte Jeg tenker på gourmetprodukter. Det er vanskelig å tjene penger på gode gourmetprodukter i konditorbransjen i Norge. Nordmenn betaler gjerne bra når de går på en god restaurant, men når de skal kjøpe kaker er det noe helt anneL Pierre Xavier Chinniah kjenner til Karen Blixens Babettes Gjestebud og er ikke avvisende til spørsmålet om det blir litt slik som i dette selskapet Babette arrangerer. At nordmenn ikke er i stand til å skjønne at virkelig god mat er noe helt enestående som man virkelig skal nyte.

- Ja, hvorfor ikke ... ? Men ikke helt slik, heller. Jeg var i et bryllup hos en av Norges rikeste familier. De kunne selvsagt kjøpe hva det skulle være av bryllupskake, men de valgte en ordinær kake fra et Oslo-bakeri Så det går nok heller på tradisjoner. Når nordmenn går på restaurant spiser de gjerne sushi, men i kakeveien er de mye mer tradisjonelle.

Pierre har vært gift og har sønnen Nico på 12 år. Når han ikke jobber eller er engasjert i landslaget trener han sønnens fotball-lag. Hele fire dager i uka 1 - Ja, jeg elsker fotball og hadde jeg startet opp igjen livet mitt hadde jeg nok heller valgt å bli fotballtrener, ler Pierre Xavier Chinniah.

Pierre mener Norge er verdens beste land å bo i, men skulle gjerne sett at vi var flinkere til å sette pris på virkelig gode konditorprodukter

Vi tar mer enn en klype salt

TEKST NOFIMA MAT FO T O : NOFIMA MAT/ MILLS BILDEARKIV

Den store Saltdagen var preget av enighet og vilje. Alle; både forskerne, helsemyndighetene 02 industrien er oootatt av at det 2iennomsnittlie:e saltinntaket per person er alt

for høyt, og at de må jobbe sammen for å få til nødvendige endringer.

Prosessere mat og restaurantmat står for 77 prosent av sa ltet vi får i oss, mens 11 prosent tilsettes i hjemmet. De siste 12 prosentene finnes naturlig i matvarene

BARE RØYKING ER MER SKADELIG ENN HØYT SALTINNTAK

- For mye salt fører til høye blodtrykk, og høye blodtrykk er det viktigste årsaken til hjerte- og karsykdommer Dødsrisikoen knyttet til høye blodtrykk er faktisk dobbelt så høy som for overvekt og fedme, fortalte professor Sverre Kjeldsen ved Universitetssykehuset i Os lo Forsøk der personer med høye blodtrykk har fulgt lavsa lcdietter viser at forbedringene kommer raske , og jo lavere saltinnholdet i diettene er, desto mer synker blodtrykket I følge Lars Johansson fra Helsedirektoratet vil en nedgang til fem gram sale per person/dag redusere risikoen for slag med 23 prosent og for hjerte - og karsykdommer med 17 prosent .

- En nedgang i saleinntaket gir dermed enorme økonomiske besparelser. Hvert gram saleinntaket minsker, gir en årlig innsparing per investerte dollar på mellom 15-26 dollar. Utfordringene er dog at investeringene må gjøres av industr ien , mens besparelsene kommer i form av lavere helsekostnader. Dette er et viktig ins itament for å få øynene opp for effektene av forebyggende arbeidog belønne dette, sier Johansson.

LOOK TO FINLAND

Kroppen trenger salt, men lange mindre enn hva den får i seg Mens kroppens salebehov er på mellom 0,5 - 1 gram per dag, er det daglige saleinntaket i Norge og Europa på mellom 9 - 12 gram. Målet for de nærmeste tiårene er en halvering, mens det langsiktige målet er å komme ned i 3 gram

Men for å få til en reduksjon kreves lange mer enn holdningsskapende arbeid . Det viser ikke minst resultatene fra USA , der saleinntaket er på samme nivå som for 40 år siden til cross for at det har være mange score holdningskampanjer. To land som har lykkes er Finland og Storbr itannia, og størst suksess har finnene hatt Gjennom regelverk og samarbeid mellom forskningsmiljøer, helsemynd ighete r og næringsmiddelindustri har de klart å redusere saltinntaket med 40 prosent over en 40-årsperiode - fra 19 77 til 2007 I Storbritann ia har samarbeid med matvare- og restau rantbransjen for å redusere saltinn-

holdet i matvarer og informasjon til befolkningen vært virkemidlene Dette har gitt en nedgang på 9,5 prosent (fra 9,5 gram/dag til 8,6 gram/dag) for perioden 2000 - 2008. - Her ønsker Nofima å kunne spille en sentra l rolle som bindeledd mellom industri, forskning og mynd igheter. Hvis det er et ønske car vi gjerne in itiativet til et dialogmøte der både industrien , helsemyndigheter og forskere kan møtes t il en idedugnad på hvordan Norge kan nå sine mål om å redusere sa leinntaket til 5 gram per dag, sier Ida Synnøve Gr ini , rådgiver fo r Mat & He lse i Nofima .

VIKTIG MED MER FORSKNING RUNDT

SALTREDAKSJONSTI LTAK

Flere norske bedrifter har allerede gode erfaringer med å redusere saltinnholdet i matvarene, og det er scor vilje for å jobbe videre med saltproblematikken Sentrale nor ske næringsmiddelbedr ifter og forskningsinstitutt har derfor gått sammen og søkt om støtte til forskn ingspro sj ektet "Salereduksjon gjennom prosess- og produktopt imal isering i næringsmiddelindustrien " . - Erfaringer fra Salenettverket som Nofima arrangerte i regi av Innovasjon Norge, i fjor viser at industrien har score fokus på å utvikle salcreduserce og sunne produkter, forteller Ida Synnøve Gr ini.

Toro og Mills er co norske bedr ifter som har hatt salereduksjon på agendaen i mange år Erfaringene deres viser at dette er en klok strateg i. Mills sitt salcreduserce brød Vita Hjercego er blitt kåret til Norges sunneste og beste brød Toro har redusere saltinnholdet i sine supper med 30 -40 prosent siden 1980-årene. En utfordring er dog å øke forbrukerkunnskapen rundt saltinnholdet i posemat

En undersøkelse gjennomført av Synovace i mar s 2010 viser at nordmenn tror at posemat inneholder ale for mye sa le. Samtidig viser Synovaces "Norske sp isefakta" at 77 prosent svarer ja

Hvis det er et ønske tar vi gjerne initiativet til et dialogmøte der både industrien, helsemyndigheter og forskere kan møtes til en idedugnad på hvordan Norge kan nå sine mål om å redusere saltinntaket til 5 gram per dag, sier Ida Synnøve Grini , rådgiver for Mat & Helse i Nofima

nødvendige endringe

på spørsmålet at de ikke vil spise for mye salt. Dermed inntar salt en delt andreplass over komponenter nordmenn ikke vil spise Denne lite ettertraktede plasseringen deler de med brus, kun slått av sukker.

IMAGE OG USMAK- SALTERSTATTERNES STØRSTE UTFORDRINGER

Saltet i maten kan reduseres på to måter; ved å tilsette mindre salt og ved å erstatte saltet med andre komponenter som kompenserer for bortfallet av salt, såkalte salterstattere Erfaringene viser at i mange matvarer er en naturlig saltreduksjon på mellom 20-30 prosent mulig , men ved høyere reduksjoner trengs også kompensasjon i form av salterstattere.

- Det gjenstår imidlertid mye forskning når det gjelder salterstattere, både med tanke på det mat- og helsefaglige, samt i forhold til forbrukernes oppfatninger, påpeker Ida Synnøve Grini.

Det finnes Aere grupper salterstattere og et viktig spørsmål er hvilke som er de beste, og hvordan forbrukerne ser på disse komponentene Forsker Kjell Josefsen ved Sintef har ledet arbeidet med å kartlegge ulike salterstattere og deres helsemessige effekter Det viser seg at det er store forskjeller i hvor mye av saltet som kan byttes ut med de ulike erstatterne uten at det går utover fremfor alt smaken. Men det er ingen tvil om at riktig brukt vil salterstattere fremme bedre folkehelse.

I følge Josefsen er det mest aktuelt å erstatte salt med kaliumklorid, og dette er også den mest brukte salterstatteren, men på grunn av dårlige smaksegenskaper kan kun en mindre del av saltet erstattes med kaliumklorid Andre aktuelle salterstattere er aminosyrer, og viktig i denne sammenheng er glutamat. Fra et helse - og smaksmess ig perspektiv er glutamat et godt alternat iv, men den utbredte forbrukerskepsisen gjør det risikofylt å benytte glutamat. Toro har eksempelvis fjernet glutamat fra sine produkter.

Alternativ til glutamat er andre aminosyrer og 5'-nukloetider, men det gjenstår å se om disse vil lide samme forbrukerskjebne som glutamat. Ut fra et markedsføringssynspunkt er kanskje gjærekstrakt , grønnsakjuicekonsentrater, krydderog urceekstrakter og lignende å foretrekke.

- Det er viktig at det ikke skapes et bilde av salterstattere som noe "kunstig" i forhold til det "naturlige" saltet. Bør vi finne et annet navn? sier Josefsen retorisk Før han avslutningsvis legger til at den største utfordringen likevel er å lage gode produkter med mindre salt.

Fra Den store Saltdagen: Både forskerne, helsemyndighetene og industrien er opptatt av at det ,,,._ gjennomsnittlige saltinntaket per person er alt for høyt, og at de må jobbe sammen for å få til

Mills sitt saltreduserte brød Vita hjerteg6 er blitt kåret til Norges sunneste brød

Tenk positivt!

Tenk positivt, sier jeg til meg selv. Det er da energien og kreativiteten skapes. Graver man seg ned i begrensningene og svartsyn, så har man tapt. Som Bjørnson sier: 'løft ditt hode du raske gutt, om ett håp eller to ble brutt". Tittelen i BKLFs bransjestrategiprosjekt, "Jakten på mulighetene", gjelder fortsatt. Selv om jeg et opptatt av å tenke positivt, må jeg tilstå at det ikke alltid er like lett Når det gjelder bakerbransjen, kan det være vanskelig spesielt i april - mai Først kommer tariffoppgjøret. I fjor ble det en meget kostbar affære Og så kommer jordbruksoppgjøret. Heldigvis gikk det ikke så verst i 2010. Det er lett å falle i "syt og klag"grøfta. Men det er viktig å tenke positivt. Derfor vil jeg rette oppmerksomheten mot de gode ideene fra Nofima-prosjektet. De er omtalt både i dette og forrige nummer av Baker & Konditor. Likevel føler jeg behov for å ta ut et par bekymringer først.

LØNNSOPPGJØRET

I skrivende stund er tariffoppgjøret i full gang. Signalene er relativt positive. Selv LO har varslet at de ser verdien av et moderat oppgjør. Overheng er på 1,2 %. Glidningen kommer i tillegg. I fjor var den på 1,6 %. Skal det bli et moderat oppgjør, kan det ikke bli mye i generelt tillegg. Naturligvis vil andre problemområder bli tatt opp. Ved overlevering av kravene var LOs utgangspunkt "sikring av kjøpekraften og lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg". Ut ifra det jeg har hørt så langt, velger jeg å tenke positivt og håpe at det blir et moderat oppgjør.

JORDBRUKSOPPGJØRET

Her er jeg mer bekymret. I år er verdikjeden i samme situasjon som i 2008. I 2007 og 2008 hadde verdensmarkedsprisen på korn gått kraftig opp. Det resulterte i at importen av brød og bakervarer gikk ned med 3 % i 2009. Jordbruksoppgjøret 2008 økte målprisen på korn betydelig.

<Anders \/angen, \ederiBKLF

Når så verdensmarkedsprisen gikk ned igjen, ble forskjellen mellom norsk pris og verdensmarkedsprisen like scor som tidligere, om ikke større. Da økte importen igjen. I 2010 var oppgangen 9%. Min bekymring er at historien gjentar seg. Høy verdensmarkedspris kan gi redusert import, men kan igjen ødelegges av økt målpris Så mitt håp for bakerbransjen er at målprisen helst justeres ned, og at prisnedskrivningstillegget økes. Med det kan man håpe på en mer varig reduksjon av importen. Det vil være til fordel for hele verdikjeden fra bonde til baker. Jeg vil tenke positivt og håper på ansvarlighet hos myndighetene

KOMPETANSE

Så til det som er viktigst for å løfte bransjen videre, kompetanse og innovasjon. Det arbeides for rekruttering. Bransjen trenger interesserte og engasjerte ungdommer. Fagutdanningen må gi et solid og inspirerende faggrunnlag gjennom skole og lærlingperiode. Et etterutdanningstilbud i form av en diplombakerutdanning er under planlegging. Dessuten vil rekruttering, skole og utdanning behandles i forbindelse med det nyoppstartede, 3-årige "Matindustriens kompetanseprosjekt". Kunnskap og kompetanse er nødvendig for at bakerbedriftene skal kunne drive innovasjon og verdiskaping.

... OG INNOVASJON

Jeg nevnte ideene fra Nofimas prosjekt "Åpen innovasjon" Først vil jeg nevne ideen "Rett fra jobben". Det gjelder brødlevering til ansatte i bedrifter. Selv var jeg skeptisk i starten. Men det er faktisk en god ide Hvis bakeren allerede har leveranser til bedriftskantiner, kan han ta med brød til de ansatte i samme slengen . Bedriftskantina kan være ansvarlig for utleveringen. "Sprøbrød" er et annet forslag. Det er et sprøtt og velsmakene knekkebrød Rosenborg bakeri tester ideen og har så langt, hatt godt salg

Ellers har jeg tro på " Kakegave ". Hvorfor kan ikke bakeren selge lekre porsjonskaker i pen kakeeske? Det kan være en like fin gave, som en flaske vin, en blomsterbukett eller en konfekteske. "Bøttedeig" er en annen mulighet. Bakeren kan selge brøddeig. Som kjent selges det pepperkakedeig. Da kan det også selges brøddeig. Oppskrift på elting og rasking legges ved. Mange liker å lage brød selv. Med "bøttedeig" kan man lage hjemmebakst med "profesjonell" deig De hjemme har muligheten til å skape de artigste brødformer og skulpturer Kanskje en ide for et barneselskap?

Dette var fire av totalt 10 ideer som ble presentert på Cerealfagdagen på Ås. I tillegg til omtale i bladet vil det bli sendt ut et hefte med grundigere beskrivelse av alle ideene. Så får vi håpe noen av disse blir virkelighet, og kan gi ekstra inntjening til bakerne. Kanskje de også kan inspirere til andre innovative ideer Her gjelder det å tenke positivt

Du må ikke være hest for å elske havre!

Visste du at Regal havre er regnet blant verdens beste?

Det er ford i havre tr ives best i et nord isk , kjølig og fuktige klima. I Norge dyrkes det 260 000 tonn havre i året , og stadig flere forbrukere oppdager at havre ikke bare er velsmakende, men ogs å overg år alle andre kornslag ernæringsmessig! Havre har faktisk alt: Karbohydrater, protein, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dessuten er havre rikt på løslige fibre og betaglukaner som er gunstig for magen , hjertet og kolesterolet!

Vi i Regal ønsker å bidra til at det utvikles flere produkter basert på havre.

Kakeboken fra The Hummingbird Bakery, som du nå får på norsk, er like fargerik som kolibrien bakeriet har tatt navnet sitt fra. The Hummingbird Bakery er blitt et begrep i London og det er ingen grunn til at ikke kakeboken kan bli det her hjemme også.

Det er til The Hummingbird folk går når de skal ha virkelig gode kaker, ifølge forlaget. Folk står i kø rundt kvartalet for å kjøpe, og spesielt stedets cupcakes blir revet vekk fra hyllene. Også boken er blitt en bestselger i Storbritannia.

Det var Tarek Malouf som kom på ideen om The Hummingbird Bakery i 2001, da han tilbrakte Thanksgiving i Nord-Carolina. Etter å ha fråtset i muffins, banankrempai og eplepai lurte han på hvorfor han aldri hadde sett et bakeri i London som utmerket seg når det gjaldt godsaker som dette. Så i 2004 åpnet han det første Hummingbird Bakery i Porcobello Road. I dag har bakeriet utsalg i Notting Hill, South Kensington og Soho.

Kakeboken gir deg muligheten til å få et innblikk i dette unike bakeriet, og til å lage bakeriets signaturdesserter, cupcakes med smørkrem, kaker med strøssel og lagkaker.

The Hummingbird Bakery-kakeboken er full av lekre oppskrifter på de deiligste kaker som cupkakes - key lime-pai gulrotkakemarshmallowcupcakes - gresskarpai - rocky roadkake - havre- og rosincookies - brownies - blåbærmuffins - New York-ostekake Med disse oppskriftene kan du lage kaker som både smaker kjempegodt og som ser fantastisk flotte ut.

Glenn Pedersen Selger, Unibak

Velg kvaliteter som gjør

hverdagen litt enklere.

Å kjevle en de i g kan gjøres på den lettvinte eller tungvinte måten. Den sveitsiske kvaliteten i Rondostar 4000 gir deg den lettvinte måten.

Rondos kjevlemaskiner står i aller fremste rekke når det gjelder holdbarhet og brukervennlighet. Et bredt spekter av manuelle og automatiske kjevlemaskiner gjør at dette sveitsiske merket for lengst er etablert som et kvalitetsstempel blant norske bakere .

øl4.Sf2eJL deg o1t godt!

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og store baker ier. Vi er kjent for profesjonal itet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www.unibak.no

Brown1es skaper ekstra

seigglede

~vordan bake ekstra _gode Brownies på en vtroli_g enkel Måte ..

15 k_g Møllerens BrowniesMiks

3 k_g bakeMar_garin

2.,2.5 i vann

Ta kontakt Med di n Møllerens representant for hjelp ti I steketid 0.9 teMperatvr d a dette kan variere

1l\Js:

Erstatt vannet mec:1 appelsinjvice 0.9 pvtt .9jerne .9rovhakkec:le sjokolac:lebiter i c:lei.9en

Server mec:1 en smak-fvl I srne.irkrem, .9jerne ispec:lc:I litt -ferskpresset appelsinjvice 0.9 pynt mec:I appelsinskrell eller sjokolac:le .. www.mollerens.no

opprlnnEloEn Sukker

TEKST THORA. NAGELL FOTO : ISTOCKPHOTO.COM - - - - -

Vanlig sukker er en organisk karbohydrat som består av sukkerarten (sakkariden) sakkarose, en disakkarid som framstilles av rørsukker (sukrose). Sukker kan imidlertid også framstilles på andre måter og ha andre kjemiske struk1:urer. Sukker er søtt og ener, girikt, og fungerer som et viktig drivstoff i livsprosessene.

Sukkerrør var opprinnelig den fremsce råvaren for produksjon av sukker. Sukkerrør er ec cropisk gress som har sicc ucgangspunkc i Ny-Guinea. I førhiscorisk eid ble dec sprede cil India, der dec ble dyrker vel 500 år f. kr. I Kina ble dec dyrker vel 200 år f. kr. De førsce europeerne som oppdager sukkerec, delcok i Alexander den Scores milicære ekspedisjoner cil India De cidligsce produksjonsmecodene gikk uc på å presse sukkerrørene for å cvinge uc sukkersafcen Dereccer ble safcen koke inn eller slån i grunne kar for å cørke uc i sola. Sisce crinn i prosessen var å knuse de cørkede sukkerplacene cil sukkerklumper eller sukkerkorn Fram cil dampmaskinens cidsalder ble ulike presse- og knusemecoder cacc i bruk, ale fra hånddrevne innreminger cil okse-, vind- eller vanndrevne sukkermøller. Sukkerec kom for alvor cil Europa via berbernes og maurernes inmog i Spania i dec 8 århundre. Sukkerec fra India og Midcøscen ble kaie «dec hvice gull». Dec ble solgc på apocek, veid opp i gram og var uhyre kosebare. På 1390-callec ble dec ucviklec en bedre sukkerpresse som fordobler mengden sukkersafe fra sukkerrørene Dene gjorde ac sukkerrør nå kunne dyrkes med forcjenesce i Andalusia og på Algarve-kyscen. På 1420-callec ble sukker dyrker i noe scørre grad på Kanariøyene, Madeira, Sicilia, Kapp Verde-øyene og Azorene.

I 7493 cok Chriscofer Columbus med seg sukkerrør fra Kanariøyene da han la uc på sin andre reise cil den nye verden. Sukkerrørene plamec han på Hispaniola, og ble overrasker over hvor gode de voksce. Porcugiserne brakce sukkerrør cil Brasil som var deres scørsce koloni i Sør-Amerika. Fra dec 16. århundre voksce den europeiske enerspørselen, og sukkerdyrkningen skjør i værer i de europeiske koloniene i Karibia og i Sør- og MellomAmerika. Afrikanske slaver ble imponere i enorme mengder for å håndcere plaming, innhøscing, cransporc, rensing og raffinering ved ec scadig voksende amall sukkerplamasjer

På midcen av 1700-callec var Karibia blin verdens scørsce sukkerprodusem med Saim-Domingue (dagens Haici) som den klare scørsce. Både Haici og den dominikanske republikk, Jamaica, Guadaloupe, Barbados og Cuba var i scand cil å produsere sukker cil lavere priser enn prisen på europeisk imporc fra Asia. På 1700-callet var sukker den vikcigsce imporcvaren i Scorbricannia Dec ble bruke både som sømings- og konserveringsmiddel, og en emusiascisk lege, Frederick Slare, anbefalce sukker cil cannpuss 1

(Kilder: Wikipedia, Score norske og Helsedirekcoracec).

Kvalicecssikrec av Nofima Mac.

14. -16. mai

S - 7 juni

lS - 18. september

2. - 4. oktober

8. - 12. oktober

10. - 13. oktober 22. - 2S. oktober

Bakery China

Scandinavian Bakery Fair 2011

IDDBA

Sveriges Bakeri & Konditorimassa

All Things Baking

Anuga

Modem Bakery

Sudback

Europain lba

Landsmøte

Styringsrett og oppsigelse

Oppfølgning av sykemeldte

§ 3-S - kurs for ledere

Styringsrett og oppsigelse

Oppfø lgning av sykemeldte

BESKRIVELSE

Internasjonal bakeri- og konditorimesse

Dansk bakeri- og konditorimesse

Internasjonal bakeri- og meierimesse

Svensk bakeri- og konditorimesse

Internasjonal bakerimesse

Verdens største internasjonale matvaremesse

Russisk bakeri- og konditorimesse

Tysk bakeri- og konditorimesse

Internasjonal bakeri- og cateringmesse

Internasjonal bakerimesse

landsmøte i BKlF

lær mer om arbeidsgivers styringsrett

lær mer om arbeidsgivers styringsrett

Opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

lær mer om arbeidsgivers styringsrett

lær mer om arbeidsgiver og arbeidstakers plikter

Tilbakeblikk på bransjen

NORSK BACERTIDENDE_

NORSK BAGERTIDENDE NR . 4, 1911

BAKERE! KONDITORER!

Naar de ikke kjender "Reformovnen", hvorfor indhemer de ikke da nærmere oplysningr hos mig, som er a/s Strømmens repræsemam her i Kristiania. Det er ikke for meget sage, at denne ovn virkelig er en reform, som enhver baker, der ønsker nogen fortjeneste, skulde indføre i sit bageri, hvor de gammeldagse ovne har regjerer alfor længe. Kast du Deres vedovn, som sluker hele Deres fortjeneste og anskaf Dem en Reformovn istedet. Marcus Aunan, Kristiania. Telefon 74634.

NORSK BAKERTIDENDE NR. 4, 1961

FRYSETØRRING - EN NY

KONSERVERINGSMETODE

Behovet for konservering av matvarer er stadig stigende. Den moderne samfunnsstruktur krever at selv ømtålige varer må ha en viss holdbarhet Salting, tørring og røyking har være praktisere siden oldtiden. Siden er hermetiseringen kommet til, vi har fått de kjemiske konserveringsmidler, og med dypfrysingen har vi fått en prosess som tillater lang tids lagring Og nå har vi fått frysetørring.

STED

Shanghai, Kina

København, Danmark

Anaheim, USA

Stockholm , Sverige Chicago, USA Køln, Tyskland Moskva , Russland Stuttgart,Tyskland

Paris, Frakrike Munchen, Tyskland

Kristiansand

Trondheim

Trondheim

Oslo, Næringslivets Hus Bergen Bergen

M ER INFO

www bakerychina.com

www.bkd .dk www.iddba com

www kisramassan.com/events/bageri www al1thingsbaking20ll.com www anuga.com www.modernbakery.com www.messen.de

www.europain.com www.iba de

www.bakeri.net

www nhomatogdrikke.no www.nhomatogdrikke.no

www.nhomatogdrikke.no www.nhomacogdrikke.no www.nhomatogdrikke.no

BAKER KONDITOR NR 4, 1986

NÅ MÅ VI SLÅ RING OM KONDITORYRKET!

- Nå må vi stikke lingeren i jorda! Halvfabrik ata og ferdigprodukter er i ferd med å ca over baker- og konditoryrket Vi må få tilbake den gamle yrkesstoltheten og gleden ved egenproduserte varer Vi er i ferd med å sage over den gren vi sitter på når vi overlater grunnarbeidet t il fabrikkene, mener konditormester Willy Larsen.

BK BAKER KONDITOR NR. 4, 2001

"FLØTARBRØD" I MOSS

I mars kom "Fløcarbrød " på markedet i Østfold Brødet er utviklet av seks bakere pluss Frode S Nilsen i Regal Mølle, Moss. Elementene i brødet er fra Østfold og her er det sceinmalc mel, grove og liberrikc, granary, valset hvetemel tilsatt male med mer Bakerne i de seks bakeriene har bruke etc år på å bake og smake seg frem til et brød de alle var enige om å lansere.

NORSH BAmm ~m

Den perfekte partner!

Med suveren kvalitet har KOMA på få år blitt en ledende leverandør av rask , frysrask og sjokkfrys i Norge. Samlet gir dette alle muligheter for å sikre en høy produktkvalitet.

For deg betyr det et en mer effektiv og sikker prosess . Kort og godt et optimalt resultat - hver gang. Det gir jevnere kvalitet på dine produkter og fornøyde kunder I de aller fleste tilfeller reduserer også KOMA gjærforbruket med sin optimale raske og fuktighetskontroll.

En gang KOMA - alltid KOMA!

Konditor

Patrick Dufaud

Norgesmester i Konditorkunst 2011. Konditormester ved Kaffebakeriet i Oslo

Kjempefornøyd!

- Alt av kjøl,frys og rask i mitt bakeri er fra KOMA. Produktene har innfridd alle mine krav om kvalitet. Jeg er kort og godt kjempefomoyd og anbefaler KOMA på det varmeste!

Til

salgs

BAKERI - KONDITORI

Meget sentral bel iggenhet i Ravnkloa, Trondheim selges. KONTAKT Telefon 452 72 821 .

KEMPER

Kemper deigdeler og oppslagsmaskin selges samlet kr 30 000,-.

KONTAKT Bud Bakeri Konditori AS, Frank Harsvik tlf 404 14 233 e-post : post@budbakeri -konditori.no

nlVJ:RC.J: RAl<J:RIMAC.l<INl'R C.l'I r.i:c;

Diverse bakerimaskiner fra Oslo Bakeriet til salgs. Konditorovn , raskerom , eltemaskiner, kakesprøyte, platepåsetter for tralle, dampvaskemaskin

KONTAKT Svein Tore Pedersen , Markedsføreren Food & Machinery på tlf 22 52 15 60, e-post: lnteraup@online.no

BAKERI Til SALGS/Til LEIE

Bakeri med konditori utsalg selges i Etne - beliggende ved E134, mellom Haugesund og Røldal.

KONTAKT For mer informasjon, telefon 918 85 548

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net under kjøp og salg.

Stilling ledig

FAGLÆRT BAKER

Vaaland dampbakeri & Conditori søker faglært baker

HENVENDELSE Trygve Ottesen på tlf. : 916 12 970 , e-post: Tottes@lyse net

TEST· OG PRØVESAKER

AS Pals søker test- og prøvebaker til sitt utviklingsbakeri.

HENVENDELSE Karina Akerholt på tlf 66 77 05 22, e-post:karina akerholt@pals.no

ERFAREN BAKER MED SVENNEBREV

Søkes til vårt bakeri på Skedsmokorset

HENVENDELSE Baker Trygve Thorsen AS på e-post: baktrth@online.no

LEDER SALG OG MARKEDSFØRING

Asker Produkt søker leder for salg og markedsføring av bedriftens matproduksjon og tjenester

HENVENDELSE Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, 1384 Asker www askerprodukt.no

BAKER OG DAGLIG LEDER

Sigdal Bakeri søker baker og daglig leder

HENVENDELSE Hilde Riis tlf: 32 71 03 87 • 979 82 727, e-post:post@sigdalbaker i. no.

FAGKONSULENT BAKER· OG KONDITORMARKEDET

Pals søker fagkonsulent baker- og konditormarkedet

HENVENDELSE Jostein Huglen , telefon 66 77 06 14 • 918 76 414 eller Ragnar Myrdal , organisasjonssjef på telefon 66 77 OS 00 A/S PALS, Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under stilling ledig

bakeri- konditori innredning i 30 år

RETURADRESSE Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Bake-off spesialisten!

Idun er Norges ledende leverandør av bake-off til det norske bakeri-markedet under merkevaren my bakery®.

Kvalitet er en selvfølge vår stolthet

Skreddersøm etter ditt ønske A ll tid først med det siste