Baker & Konditor 4. utg. 2008 107. Årgang

baKe:r og Konoltor

8-9 KAKEDAGEN 2008

Garman Bore og Anders Vangen fra BKLF er gode fornøyd med markeringen av Kakedagen som foregikk på Hard Rock Cafe på Kar l Johan i Oslo.

12-1? 24 26 36

NISJEPRODUKSJON

NisJebakeriene har fått en ny vår. Hvordan startet egentl ig 17. mai - Ann Jeanett H. Paterson, Christer Norske bransjefolk i et betydelig Vi har sett nærmere på en del av feiringen 1 V i går nesten co hun- Hamre og Bernard Saverimuthu anta ll reiste t il Paris og årets suksesshiscorienen i bransjen. Hva dreår ti lb ake og ser hvor røttene gir oss inspirasjon med sine lekre største baker- og konditormesse er nøkkelen ti l deres suksess1 til nasJonaldagen vår er. resepter. i Europa.

NISJEPRODUKTER er en av bakerbransjens score muligheter. Vi har sett Aere har lyktes i det som enkelte har betegnet som ville prosjekter. Det gje ld er ikke minst Millba og Lierne Bakeri. De har vist at det mulig, både na sjonalt og intern as j ona lt.

Den norske bakerbransJen har ingen kultur og historie innenfor eksport av sine produkter. For andre bransjer er det en selvfølge. Norske bedrifter i bransJen har gode produkter som gJerne kan selges utenfor landets grenser. Vi må ikke bare ha fokus på økende impor t og gå i skytterg ra va. A ngrep er det beste fo rsvar. Med råvarepriser som nå er konkurransedykt ig med resten av Europa, er forutsetningene bedre enn på lenge.

Tiden er moden for et eksportprogram for norske bakeribedrifter slik at vi kan få økt kompetanse rundt eksport. Her li gger det utvilsomt score muligheter for Aere aktører i baker- og konditorbran sJen. Kanskje kan BAKO 2008 være en arena for et seminar om t emaet 7

KAKETIDEN nærmer seg Startskuddet går snart for en høysesong som begynner med konfirmasjoner, fortsetter med 17. mai og ender opp med bryllupsfeiring utover sommeren. Vi har fått henvendelser om å lage et bildegalleri av Aotte kaker som kan være inspirasjon for bakere og konditorer. Det gJør vi gjerne, både på nett og i bladet, men må ha hj elp av deg 1 Send in n bi ld er av di ne Aotteste kaker, så ska l vi se t te det sammen ti l et insp ir erende b ildegalleri. Bildene sender du t il post@bakeri.net.

BAKER OG KONDITOR

NR 4 · 2008 · 107 ÅRGANG Magasin et gis ut i Nor ge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Kondirnrbransjens Landsforening (BKLF)

v / Ander s Vangen Postboks 5472, MaIorstuen, 0305 O slo.

BESØKSADRESSE Sørkedalsveien 6

TELE FON 23 08 8 7 00 , TELEFAKS 23 08 87 10 , E- POS T fir111apost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Ander s Vangen (daglig leder BKLF) , Oddbjørn Rok svaag (redak t ør), Per-Erik Ellefsen (h&e teknikk), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Augestad (Etterstad vg skole), Marit Haugdal (Matforsk)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Origosenteret Kårvåg, 6530 Averøy. TE LEFO N 71 51 34 70 , TELEFAX 7 1 51 34 73 , E- POST post@vvm.no

ABONNEMENT

TELEFON 71 Sl 40 05 , E- POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn @vvm no

FORSIDEBILDE Chris Erlbech

GRAF ISK DESIGN OG PRODUKSJON Hat lehols AS • www. hatl ehols.no 080568 -04

ISSN 0803 -253X

I Fagpressen$

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2008

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER

PRIVATE 1. ekstra årsab o nnement

PRIVATE UTLAND

HONNØR /S TUDENT

1. årsabonnement

1. årsabo n nement

1. årsabonnement

OPPLA<.SKONTROLLERT

inkl. i medlemskontingenr kr 595,kr 650,kr I99,kr 395,k r 450,kr 250,-

LEDER BKLF Daglig leder Anders Vangen tror på økt vol u

REGIONSJUBILEUM

OPPLYSNINGSKONTORET

GJESTESKRIBENT

AKTIVITETSKALEN DER Hva skjer i 2008

REGIONSMØTE ØSTLANDET Rekruttering i fo kus

økt. prooukojonouolum

TEKST ANDERS VANGEN FOTO CHR IS ERLBECK

Vi står foran et nytt jordbruksoppgjør. Vi er, om mulig, enda mer spent enn ved tidligere oppgjør. Økt verdensmarkedspris på korn har redusert forskjellen på prisen norske bakere og utenlandske bakere må betale for melet. Dette gir norske bakere en forbedret konkurransemulighet. Spørsmålet er om jordbruksoppgjøret vil øke prisforskjellen igjen og lukke denne muligheten.

Blir verdensmarkedsprisen på korn fortsan hø y, noe som mange analytikere anta r, så kan det være mulig for norske bakere å øke sin produksjonsvolum.

Dette som et resultat av at økt melpris hos våre handelspartnere, som gir høyere pris på importvarer, og som igj en gir oss et realistisk håp om mindre import. I til legg er det sannsyn li g at enkelte bakere ser økonomisk mulighet ti l å eksportere. Norge har et rikt produktspekter og fantastiske brød som vi har god grunn til å være stolte av. Dessuten er kvaliteten på norsk mel meget bra. Ja, faktisk bedre enn mange andre steder i verden. Men om norske bakere skal våge å satse på eksport, må muligheten e som har åpnet seg bli stab ile ove r en lengre periode.

Dette betinger at man ved årets jordbruksoppgjør, innser denne muligheten. For ovennevnte endrede rammebetingelser gir også en mulighet for bøndene. Selger bakerne, så se lger de norske møl ler, så selger de norske kornprodusentene, alts å bøndene. Det er ikk e vanskelig å forstå at bøndene ser e n an ledning til å få mer for sine varer nå når verdensmarkedsprisen på korn har øket. Men det betyr kanskje at norske bønder også må se lge sin korn på det åpne internasjonale marked. Vi i bak erbransjen har i alle år ønsket oss samme råvarepriser som våre handelspartnere. Dersom bøndene ønsker en åpen inter-

nasjonal konkurranse på kornet, så er det ikk e bakerbransjen imot. Detre har ikke vært tema før, og det er nok urealistisk å forvente slikt nå.

Jeg vil like vel anta at den mest rea li stiske muligheten er at verdikjeden i fe ll esskap utnytter den gavepakken som naturen og markedet har gin oss. Statsråd Riis-Johansen vi l at norsk korn fortsan ska l gå til mat- og forkom. Han har uttrykt at vi bør beholde dyrkningsarealet. Han sier at biodrivsroff bør hentes fra skogen. Dette er positivt. Det betinger imidlertid ar å ret s jordbruksoppgjør klarer å være nøktern og finne løsn in ger som er bra for hele verdikjeden. Se lvfølgelig ska l bøndene ha lønn for strevet slik som alle andre i vårt samfunn . Det betyr at det må finnes løsn in ger som gjør ar bøndene vil forbli i sitt yrke og fortsatt dyrke korn . Det må lages kloke ordninger. Det har blitt sag t at landbruk i Norge er en politisk næring. Det tror jeg de fleste er enige i. Det verste scenariet i denne situa sjonen er at de mulighetene som har åpnet seg, lukkes kjapt og resolutt, og ar en betydelig øket målpris resulterer i en betydelig øker mel pris. Da er vi like langt. Da vi l importen fortsett e å øke. Da vil det sannsynl igvis bli lit e sats in g på eksport. Da vil produksjonen av norske brød- og bakervarer reduseres på sikt. Da vil bøndene og møllene få reduserte mel-leveranser til bakerbransjen. Jeg håper inderlig at jordbruksoppgjøret finner gode løsn in ger.

Ialle år har bransjen bedt om en utvikling som gjør at mel prisen i Norge blir tilsvarende som hos våre handelspartnere. Det ønsket har vi ikke fått særl ig gehør for. Når det nå er slik ar mulighetene har kommet nærmest av seg selv, er det nesten provosere nde om de ren og slett bare stenges igjen.

Vi håper på det beste, men som sagt, vi er spent Lykke ti l med et fornuftig jordbruksoppgjør der det ras hensyn til hele verdikjeden. ,;;,

•0 Fremstilt av spanske Valencia mandler

0 God og fyldig mandelsmak

0 Gir spesielt god fargedekning på kaker

0 Lett å rulle ut

0 Elastisk og lett å arbeide med

0 Tåler oppbevaring på både kjøl og frys

0 God stabilitet

0 Tåler store temperaturforskjeller

Odense overtrekksmarsipan Valencia - Hvit

Varenummer.:

Beskrivelse:

Emballasje:

Holdbarhet : 15152 Overtrekksmarsipan basert på spanske mandler fra Valencia. God og fyldig smak av mandler. Elastisk og lett å arbeide med.

2 pakker a 5 kg

9 måneder

Fra bklF

UE.lllJKKE.t ?O-Or~jubllE.um

Lørdag 29. mars ble jubileumsårsmøtet for Vestlandsk Bakerforbund avholdt ved Sunnfjord Hotell i Førde. Representanter fra 12 bakerier og 7 leverandører var til stede.

På formiddagen ble årsmøtesakene gjennomgått, etterfulgt av et faglig innlegg av Axel Brun som fortalte om sine erfaringer med deltagelse i nettverks-prosjektet «Jakten på mulighetene». Deretter hadde Garman Bore et innlegg om den nye Bransjeveilederen og årets lønnsoppgjør.

Deretter gikk turen til Naustdal Dampbakeri, hvor det var lunsj og minimesse. Tine, Norgesmøllene, Lantmannen Mill s, Pals og Idun var utstillere, og deltakerne fikk nyte god mat og drikke mens de fikk masse tid til å prate med utstillerne Etter minimessen fikk deltagerne tid til å slappe av og se seg rundt i Førde frem til aftenen.

På kvelden var det klart for aperitiff og festmiddag med underholdning. 63 personer deltok, og det ble delt ut tre utmerkelser. O la v Berntsen og Ragnar Berntsen fra Naustdal Dampbakeri, samt Gunnar Blaalid fra Pals fikk a ll e sin medalje for 40 år i faget. Formann i Østlandsforeningen, Axel Brun, var til stede og gratulerte Vestlandsk Bakerforbund med 70-årsjubileumet.

Formann i Vestlandsk Bakerforbund, Ole John Berntsen, forteller at de har mottatt mange positive tilbakemeldinger fr a deltagere og leverandører i etterkant av møtet, og at de håper å kunne gjenta et lignende opp legg med enda flere deltagere neste år. -1.3'

O le John Berntsen (t.v.), gra tu lerer G unnar Blaalicl fr,, Pa l s med 40 -års medalje.

A Tine lngediens st il te o pp på minimesse her representert ved Reidar Pettersen (t.v.) og Arne Larsen

Cream King gir deg konge lig belønning på de store krem dagene!

Fløteblåseren fra Hagesana har et unikt innebygget kjølesystem som blåser kalde luftbobler inn i fløten. Dette gir store fordeler: Kremen bl ir like fin uansett romtemperatur og du får hele 4 liter krem ut av l Iiter fløte!

Les mer om denne innovative maskinen på: www.horni-baketeknikk.no

re1ep-c -cil

Ore-c1 KaKe 2008

JORDBÆR-OG RABARBRAKAKE

med sjokolade og marengs

Marengskuppel

100 gsukker

100 g eggehvite

Lag italiensk marengs, fyll i former Stek på 100 grader til tør r

Jordbær og rabarbra terrin

100 g rabarbra

100 g jordbær

100g sukker

100 g vann

Sitron

Vaniljestang

4 pl. Gelatin

Kok alt utenom gelatin mørt. Avkjøl, t ilsett gelatin og fyll i former

Manjarimousse

100 g manjari

40gsmør

40 gvann

2 stk eggeplommer

2 stk eggehviter

20 gsukker

Smelt manjari og smør, varm vann og smelt gelatin i og bland i sjokoladen Bland i eggeplomme og emulger Pisk hvite og sukker t il marengs og vend inn i massen

Gresskarkjernebunn

3 stk eggehviter

60 gsukker

80 g ristede gresskarkjerner

S0g melis

10gmel

Pisk hvite og sukker til marengs, hakk gresskar, melis og mel og bland i Stek på 175 grader til gylden.

Montering: Fyll mousse i m a rengs kuplene, legg i terrin og fyll i me r mousse Stikk ut bunnen og sett kuppelen oppå

VANT MED

Annemari Erlbeck vant årets kake i år som i fjor! Det gjorde hun med en original 17. mai kake som er egnet som fingermat for folk i farten. - Dette er nok en ny måte å tenke kake på i Norge, sier en lykkelig vinner.

- D etr e va r ve ld ig gø y Jeg had de en god fø lelse, m en jeg v iss t e j o ik ke hva kon ku rrente ne h add e try llet fre m av smak er

- Id ee n bak va r å ha en kake so m er len å fr akte fo r me nn esker. Den er d ekket m ed ma rengs og pakket

inn i ce ll o fa n D en er helt tø r r u t enp å og b li r ne st en so m et stort su kkertøy. De nn e kaken kan pu tres i lom m en ell e r i veske n Pro duktet er revo lu sjo neren de i kakema r ke d et her i Norge.

- Jeg har hoved sa k te nk t sm ak - rene fi n e sm aker so m p asser god t sammen. I og me d at te m a va r 17. m ai, har j eg te nk t fri ske sm aker me d b lant an net raba r b ra og lin jordbær. Jeg har ik ke va lgt å pynte med fr iske bæ r De t er de t ik ke seso ng t il. M ed jordbær pr ise r på 60 kr o n er kurven u te n fo r ses on g, gir de t for høye prod u ks jo nskos tn ade r Kake n har ikke pynt H er er d et innpa kni ngen som er selve pynten

- V i ko m me r ti l å lage de n ne hos Sver re Sætre d er jeg j o bb er. Hvo r v idt d en b li r spredt o ver et stø rr e o m r åd e vet jeg ik ke. Det få r t ide n vise, sier A n ne ma ri Erl beck.

A Mars- b land Je n sen fr a Nobe l Cater in g og Co nclit or i i Os lo t0k 3. p lasse n

A Vi nnerkaken er o riginal og svært egnet som fi ngermat fo r fo lk på farten.

A Elin Erdal Lji stad fra Nobel Catering og Co ndirori pa Øster5s ro k 2. p las se n

«uel_For-c-en-c- vinner med nrea-riu L<1>1ning»

- Konkurransen kunne gi maks 400 poeng. Å oppnå 296 er et meget godt resultat. Annmari Erlbeck er en velfortjent vinner som klarte å lykk es i alle kategorier, sier hoveddommer Pierre Xavier Chinniah.

TEKST ( ll)l1[\IC li\'·! RC i, \VA,\(,

I domme rpa nelet san h ove dd o mm er Pie rr e Xav ier Chinniah fra U ni te d Ba keri es, Dav id Spo n he im fra Moss Fin baker i, Kikk i Sige rn es fra Vo ll en Baker i og Tor un n No rd bø fra Opp lys n ingsko ntoret for brød og korn.

- Fø r ste og and rep lass en var veldi g tett. T ilslu tt va r d et kre at ivi tet og at kake n var len å massepro du se re so m var u ts lagsgivende. Dene va r en ve ldi g fl ott og kreativ løsn ing r il en 17. ma i kake. De rr e er en kake so m passer som fi nge r foo d på nasj o nald agen. De kore n er lett å lage og gjø r d er effekt ivt å lage kake n i sco re ant all. A ndr ep lassen hadde mer su kkerarb eid og er me r t id k revend e å lage. Konk u rra nse n hadd e fok u s på ar dene sk ull e vær en kake so m va r eg ner ril ma sse p ro du ks jon. Der had de vi nn eren en m eget god løs nin g.

- De fem beste i ko nku rr ansen hadde et b ra ni vå, med d e to beste so m en ege n k lasse. M ye av d er and re var und er gjen no m sn ittet. Lin av år sake n er ka nsk j e at de fleste ko ndito rer ikk e er vane t il å lage ko nkurr ansekake r Der er no e ann et enn en kake fo r ordin ær produksj o n I ste d et fo r t ykk e lag m ed kre m og b unn , er der sm ar te re m ed fl ere og ty nn e lag. H v is d e h add e t att d e sa mm e o pp sk rifte ne og laget kaken e p å en li tt ann en m åte, v ill e fl ere av de l takerne opp nådd høyere sco re, sie r h ove dd o mm er Pier re

6 Ivar Bakke

8

10 Tone Kjersti Sørgaarden Lampeland Bakeri & Konditori Kongsberg

11 Marina Berge Teatercafeen

12

13 Evy Husevåg Baker Narum Hønefoss

14 Bjørn Njåmo W B.Samson

14 Lene Sivertsen Nøtterø Bakeri & Konditori

16 Michael Birbak H.A.Brun AS

17 Victoria Hovland H.A.BrunAS Oslo

18 Veronika Aileen Andersen Lampeland Bakeri & Konditori Kongsberg

19 Hilde Marie Leander Lampeland Bakeri & Konditori Kongsberg

20 Magne Flesjø Condifa Drammen

21 Eirik Solum Baker Hansen AS Oslo

KAKEDAGMED GOD OPPSLUTNING

- Vi må si oss godt fornøyd med markeringen av Årets kake som foregikk på Hard Rock Cafe på Karl Johan i Oslo Mange var innom og en god del bransjefolk var på plass, sier Anders Vangen i BKLF.

Baker- og konditorelever fra Etterstad videregående skole leverte ut en haug med flyers på Karl Johan. Det resulterte i at mange stakk innom og smakte på kakene fra de åtte bedriftene som var representert I tillegg fikk de se konkurransekakene.

- I tillegg til at mange er innom, er det viktig ac bransjen får profilering uc av dette. Noen medier møtte opp I tillegg hadde P4 en direktesending fra kakedagen. Det er veldig flott. Nå er vi spente på om andre medier også vier dette litt spalteplass. Pressemelding er sendt uc til landets medier

- De fleste bransjefolk som var her, kom fra Oslo-området. Man kan ikke forvente at de kommer fra hele landet for ec 2-timers arrangement i hovedstaden Likevel var det noen som hadde ratt turen, blanc annet Baker Brun i Bergen

- Torale sete er dette arrangementet en god profilering Om det er en strålende profilering, vet jeg ikke. Det må vi se på i etterkant. Jeg tror likevel at dette er begynnelsen på noe som kan bli enda større. Arrangementet vil bli evaluert i etterkant, sier Anders Vangen.

A Stinn brakke under Kakedagen 8. april.

BRØD FOR IDRETTEN

KILDE , ll'l'I l,\ l l>-. t ,I\,

Oppdal IL går nye ve ier for å få in n pe nger t il klubbkassa etter at d et i fj or sommer ble slutt på auwmatinntektene [li Oppdal Idretts lag De har inngått en avtale med Norgesmøllene og Oppdal bakeri Avtalen går ut på at laget har fått sitt eget OIL-brød. En kro ne av hv ert so lg t e brø d gå r ti l laget. No rges m øl len utv ik let b rødet, som betegnes som sunt og fami lievenn lig. - Det er me ll omgrovt og uten store korn, som barn ofte ikke er så glade i, sier Rune Leknes ved Oppda l bakeri, som produserer brødet.

BRØD OG KORN BIDRO

TIL PRISOPPGANG

Prisene på m atvarer steg med 2,2 prosent fra Januar t il februa r Dette er den høyeste månedlige økningen sid en 1982. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De Aeste matvaregruppene ble dyrere i februar, men det var spesie l t swr pr isøkning på brød og kornp rodukter, pasta, melkeprodukte r, o lje r og fett. - Det kan tyde på at økende råvarepriser internasjonalt også merkes i Norge, skrive r SSB i en pres semeld ing

HVOR ER DIAMANTRINGEN?

KILDE ,._. '--\, I \,I ',I,\ , '

Evensens Bakeri gjorde en ny vri på morsdagen i år. I en av de 150 marsipankakene de produserte ti l dagen, plasserte de en diamantring til en verdi av 4000 kroner. - Jeg p lasserte ringen m idt i mars i pa nk aken me ll o m syltecøyet og k remen De n sku l le ha vært lett å finne, sier lrm a Evensen, som eier Evensens Bakeri sammen med mannen Jan-Er ik. Hun understreker at ringen lå i en lit en plastikkpose med lås på, og at det derfo r ikke var fare for at noen sku l le svelge den Jan- Erik Evensen forklarer at de har gått og knuget på denne ideen lenge - Da vi fikk til en avtale med Gu l lemed Frøland i Askim, var det ingenting å lure på. Vi ble enige om en pris, og dermed var moroa 1 gang, sier han Nå begynner de å lu re på om der er noen so m ha r fått ringen i det hele tatt. I ukene som har gått, har nysg1errigheten bob let i både dem og kundene, men i ngen lykkelig finner har me ldt seg.

KREVER 80 000 MER FOR KORN

KILDE ~J.11:c l\,f',

Kornbøndene krever bare i år l ike swr prisøkning på korn som hele jordbruksoppgjøret var på i fjor. For å dek ke en galo p perende kostnadsvekst leverer Kornbøndenes Interesseorganisasjon et rekordstort krav ti l partene før årets jordbruksoppgjør. De k rever en prisøkning på nær en krone per k ilo korn. Det vil utg1øre rundt 80 000 krone r i økte bruttoi n ntekter for en van l ig kornbo nde med litt over 200 dekar jord

Bak luftigere pølsebrød til 17. mai

Gi din e pølse brø d bedr e holdb arh et og volum med Opu s

230 . For sunn ere og gr ove pølse br ød, bruk gj ern e FI BRA

Ful Ikorn shve temel.

gooE. kOr FO( nl~jE.bakE.rE.n

- Nisjebakeren bør få gode kår i det fremtidige markedet. Stadig større fokus på helse, smak og lokale mattradisjoner vil sammen med kjøpesterke forbrukere gi bedrifter som satser i nisjemarkeder store muligheter.

De[ sier forsker Annechen Bugge ved SIFO som jobber med rna[- og mål[idsvaner. SIFO er de[ enes[e forskningsins[iwn i Norge som u[elukkende arbeider med forbruksforskning.

- lmeressen er økende for rna[ og helse, for rna[ som gourme[, lokale ma[uadisJoner og nye spennende smaker. Øk[ vels[and og øk[ kjøpekrafr gjør a[ nordmenn er vil lige [il å be[ale eksua for spesie ll e produk[er. De[ gJør a[ nisjebakeren i årene fremover vil få gode kår.

- Brød ser også u[ [i l foman å ha e[ solid fmfes[e i norsk ma[kulwr. De Aes[e nordmenn spiser brødma[ [re ganger daglig og uives med de[. Ikke mins[

fikk vi undersueke[ de[ da vi hadde en skolemawndersøkelse . Brød og brødma[ har en høy s[aws også hos ungdommer. Ma[pakka var sien ikk e død. De uives med å sp ise ma[pakka, men e[[er lyser e[ bedre og sunnere u[va lg i skolekaminer, sier Bugge.

A For sker ved SI FO, Annc ch en Bu gge, spar gode k år for ni sjebak er en i år ene som komm e r.

Hun ser e[ område der bakerbransjen he l[ klar[ henger ener. - Jeg savner en s[erkere sa[sing fra bakerbransjen på hur[igma[markedeL Grove brød og kornproduk[er savnes der folk ferdes. Undersøkelser viser a[ forbrukerne ønsker seg sunnere al[erna[iver enn de[ som finnes i dag. De[ gje lder ikke

mins[ i sko lekaminer, idrenshaller og andre s[eder. Ungdom er genere![ veldig opp[an av sunn rna[ og helse. Alle pilene for usunne produk[er går nedover, mens sunne produk[er som brød og kornproduk[er peker oppover. Der gir swre mulighe[er for bakerbransjen. Markede[ ligger og vemer.

Bugge synes de[ har sk jedd mye spennende i bakerbransjen de sis[e årene, ikke mins[ innenfor produkw[vikling.

- De[ er imidler[id mye vi ikke ve[ om forbrukerens vaner og holdninger knyne[ [il brød og kornproduk[er. De[ er bakgrunnen fora[ vi nå s[aner en undersøkelse av nordmenns forbruksmøns[er av brød og korn. Oppdragsgiver er Opplysningskomore[ for Brød og Korn.

- Må lseningen med prosjek[e[ er å øke kunnskapen om nordmenns forbruksmøns[er av brød- og kornmaL De[ å øke forbruke[ av grove brød- og kornproduk[er er e[ semral[ virkemiddel i sna[egi for forebyggende helsearbeid. Foru[semingen fora[ forbruke[ av denne [ype rna[ ska l kunne øke er a[ [ilbude[ av produk[er er [ilpasse[ folks rna[- og mål[idsvaner. Kunnskap om forbrukernes oppfaminger og priori[eringer når de[ deg gjelder brød og korn vil være av swr be[ydning for å kunne u[vikle bedre produk[er, sam[ å kunne finne bedre disnibusjon og eksponering av slike produk[er.

A N i sjebakeren ha r store mu l igheter i årene fremove r

Undersøkelsen skal blant annet søke å finne svar på disse problemstillingene

Hvilke muligheter og begrensninger opplever forbrukerne når det gje ld er brød og korn 7

Hvordan er befolkningens forb r uksmønster av brød og korn 7

Hvilke ulikheter finnes mellom ulike sosiale grupper 7

Hvordan er barn og unges forbruksmønster av brød og korn 7

Hvilke oppfatninger har forbrukerne om brød og korn 7

Hvilke betenkeligheter har forbrukerne knyttet til brød og korn 7

- Undersøkelsen starter i mai hvor et rep resentativt utvalg av Norges befolkning ska l svare på spørsmål knyttet til b rød og kornprodukter. Resultatene skal offentliggjøres på den internasjonale brøddagen 16. oktober. Vi er veldig spente på resultatene som vil gi oss mange verdifulle svar om hva som bør være satsingsområde for bakerbransjen i årene fremover, sier Annechen Bugge. '-15'

matpaKKE.E.UE.nttJrE.t

TEKST 111 IIJI I I l,RI < ,IF FOTO CI WI\ I Fl !\ I , I

På få år har Nisjebaker'n i Aurskog vokst seg stor. I dag har de 20 fast ansatte og omsetter for rundt 22 millioner i året.

Til tross for sine spede 11 år har denne bedriften markert seg i det norske nisjemarkedet. Daglig leder Hans Kristian Engen forteller at da han ble ansatt i 1999, het bedriften Norske Bake-Off produkter, og de var 4 ansatte. Alle de ansatte hadde kun 6-måneders kontrakter, siden det ble se tt som risikabelt å drive bakeri helt inne i Aurskog, som slett ikke er verdens navle.

MATPAKKEKOMPANIET - Vi hadde en klar tanke om at det ikke nyttet å drive med det alle andre drev med. Vi hadde ikk e økonomisk grunnlag til å konkurrere med bakerier som tilbød et bredt sortiment, sier Engen. De bestemte seg for å satse på KBS (Kiosk, Bensin og Service), og kom etter en stu nd i kontakt med Matpakkekompaniet, som på den tiden hadde smørekjøkkener over hele Norge. De var spes ielt kJent for «Olapakka», og leverte også mat til flyselskapene.

- De hadde brødleveranser fra rundt 20 forskjellige bakerier, og dette var ikke uproblematisk. Blant annet slet de med stabilitet i leveransen av bakervarer, sier Engen.

Norske Bake-Off produkter, som endret navn til Nisjebaker'n AS i 2000, opplevde at det var vanskelig å slippe til hos Matpakkekompaniet, men de fikk til slutt avtaler om leveranser inne i Oslo. Så kom Hamar, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Bergen og mange flere. I dag er NisJebaker'n totalleverandør for den landsdekkende kjeden, som har endret navn til Nordic Lunch. Hele 80 - 85 % av Nisjebaker'n sin omsetning står Nordic Lunch for.

- Vi får JO høre at folk synes det er risikabelt, men vi føler at vi har bra kontroll på situasjonen. Selvsagt er vi klare over at konkurransen er stor, men samtidig krever det et ganske stort apparat for å serve Nordic Lunch. Vi sender ut omtrent 100 paller i uka med baguetter, toast, olapakker og briks, sier han

A

Baguetter for t: nhver smak .

VIKTIG SERVICE Engen er ikke i tv il om at NisJebaker'n sitt høye servicenivå er en viktig faktor i firmaets suksess.

- Vi er tilgjengelige 24 eimer i døgnet. Kunder kan ringe sene på kve ld eller tid lig på morgenen og fortel le at de trenger varer umiddelbare. De kan for eksempel ha fått fem timer på seg på å levere 2000 enheter, og da kan ikke vi drøye. Vi leverer 7 dager i uken, og det er folk på huset nesten hele døgnet. Vi passer alltid på å ha gode med varer på frysen, for vi er avhengige av å være sikret dersom det kommer uventede best ill inger.

PARAMETRISKE PRODUKTER Rutiner for produktkvalitet skjerpes kontinuerlig. - Det er viktig å ha ti ll in i markedet. Vi er nøye med ikke å slippe produkter på markedet før de er tilstrek-

ke lig utprøvd, og vi har gode rutiner for produktavvik. I forhold ti l Nord ic Lunch opererer vi med avviksskJemaer, og vi reagerer umiddelbare hvis vi får inn et. Vi er nøye med at vi skal levere parametriske produkter. Hvis produktene våre avviker fra de van lige må lene, får vi klager, siden disse da mest sannsynl ig ikke passe r inn i kundenes pakkemaskiner. Det er vikt ig både for oss og dem at vi har gode rutiner som gir stabi litet.

KONTINUERLIG FORNYELSE Samtidig er Nisjebaker'n opptatt av stadig å utvikle nye produkter.

- Det er viktig å tenke fremover hele eiden, snakke med andre og ca inn impulser fra ut landet. Hvis man sener seg ned og hvi ler på laurbærene så kommer det gradvis ti l å gå nedenom og hjem, sier Engen. li'

VI PRESENTERER

nl~jEbOKErlE(

MED SUKSESS

HAUGES BAKERI AS ÅKREHAMN

OLAV HAUGE

OMSETNING I 2007: 9,5 millioner

ANTALL ANSATTE: 7 stk. og noe ekstrahjelp.

PRODUKTER: Omtrent alle vanlige bakeriprodukter og pizzahorn . Produserer ca 5000 pizzahorn i uken

«It started with a dream » you know, like anything else Vi fikk vel en forespørsel om vi kunne lage «ett eller annet» med pizzafyll eller lignende som en enkel «take-away» -rett for ca 15 år siden Siden har vi produsert pizzahorn og det ser ut til å falle i smak .

Suksess? Tja, si det du. På tross av at alt er styrt av kjeder og større aktører, så ser det ut til at kvalitet til en noenlunde rimelig pris overlever Vi har fått tilbakemeldinger på at pizzahorna våre må være gode nok til at enkelte kan spise 4-5 stykker i uka Det sies at vi har «suksess» med dette produktet. Ja, ja, kanskje det Sannheten er at dette «beklageligvis» er håndarbeid fra start til ferdig produkt, og dermed er det begrenset hvor mye vi kan produsere. I og med at det er såpass dyrt å produsere, er det også begrenset hvor mye fortjeneste vi har på dette produktet. Produksjonsmessig er taket nådd pr dags dato. Hvis vi skal utvide, så må vi nok ha større lokaler og mer folk, så vi prøver å begrense salget til området rundt oss, pluss 4 - 5 grossister.

SUNT & GODT AS SKOTSELV

TOR GUNNAR EIKREM

OMSETNING I 2007: Ca 15 millioner

ANTALL ANSATTE: 12

PRODUKT: Økologiske brød med spiret korn .

Det hele startet som et lite gårdsbakeri på kjøkkenet på Hære Gård i Skotselv for ti år siden Brødene ble solgt på torget, og den ukentlige produksjonen lå på rundt 100 brød. Så begynte vi å sende brød rundt i landet som norgespakke. Så startet noen helsekostbutikker å selge brødene våre, før vi så kom inn hos noen dagligvarebutikker. I dag har vi fulldistribusjon i alle dagligvarekjedene.

1 Det har hele tiden vært en bevisst tanke om at vi ønsket å satse på helse og økologi. Vi har bygd oss opp trinn for trinn, og

1 passet på ikke å gå for raskt frem I tillegg har vi hatt svært dyktige samarbeidspartnere, og vi har hatt god kontakt med forskningsmiljø både i Norge og i utlandet i forbindelse med produktutvikling. Vi har også hatt et svært positivt samarbeid

1 med dagligvarekjedene, som også har hatt fokus på helse og

1 økologi. Det betyr mye for et lite firma at andre har tro på det

, man driver med Sist, men ikke minst, er vi så heldige å ha en engasjert gjeng som virkelig tror på det vi produserer Det betyr utrolig mye

MIKALSEN BAKERI AS

T RONDHE I M

IVAR GRÆSMANN

Omsetn ing i 200 7: Runde 5 millioner.

Antall ansat t e : 5 (p lus s en som er på opp læring).

Produkter: Hv ece wienerbak se , brød, loff og bunerdeig. I cillegg har v i nescen dec samme ucvalgec i glucenfri bakse. Vi har en vanlig bakeri og ecc g luc enfr in bakeri, og disse holdes screngc adskilc.

For noen år siden smakce jeg glucenfrirc brød fra helsekose, og dec smakce ille. For å være ær li g, så ville jeg he ll er h a sp ise sagAis. Jeg rn k over Mikalsen Bakeri for seks år sid en, og gamle Mikalsen var nøye med ac man sku ll e bruke ordem li ge råvarer. Derre v ill e vi videreføre. Da v i rnk over var ale her nedslicc og bedrifcen var på vei cil å h avarere. V i har invescerc i nyn u[S[yr eccer hverc som vi har cjem penger, samc idi g som vi har ra sj ona li sere drifcen. Jeg er jo snekker, ikk e baker, så jeg h adde jo fordelen av å se indu scr ien «ucenfra» da jeg rnk over, og j eg la merke ril ac dec var en svært gamme ld ags cankemåce som dominerce. V i var ikk e redde fo r å inve scere i maskiner som kunne få de maskinavhengige

prosessene cil å gå raskere. Vi er selvsage påpasselige med at maskiner aldri skal påvirke håndverker våre. I tillegg planla vi p lassering av de forskiel li ge ringene i bakerier nøye, slik at air kunne gli relative prob lemfritt se lv om dec var mange på jobb I dag har vi blanc annec fåcc skryces id er på cøliakifo re ningen s neccsider, og mange av kundene våre forceller ac de har fån en hele an n en hverdag, i og m ed ac vi cilbyr d em ec score ucvalg. Vi holder greie priser, og forsøker hele eiden å rasjonalisere fremfor å øke prisene. Vi har investert i nok maskiner ril å kunne produsere Aere ring parallelt, og vi har planlage godt med ranke på ar de som arbeider her kan konsentrere seg om der de skal gjøre, i steder for å begraves i papirarbeid. Der er j o helt klare ec marked for varene våre, siden mange sli rer med magen. Vi h ar lagr stor vekt på kvalitet, og b ruk er gode råvarer som for eksempe l Aøte og meierismør. I ti ll egg har vi fokus på å være kundevenn li ge, og snekke r oss langt for å im øtekomme kundenes ønsker.

KRANSEKAKEBAKEREN AS

ASKIM

STINA K. CHRISTOFFERSEN

Omsetning i 2007: 9,0 mi ll ioner

Antall ansatte 2007: Vi leier inn sesonghjelp fra Licauen co ganger i årec. m ars - apri l hjelper de ei\ med å forberede ma isesongen, og fra sepcember ei\ desember er det julesa lget som gjelder. Vi har brukt de samme personene i snart 3 år, og det er 13 scykker som arbeider hos oss i høysesongen.

Produkter: Vi drive r kun med kransekake, ec cypisk norsk crad isJonsprodukc. Kransekaken vår er enten en hjemme lagec, glucenfri, 18-ringers kransekake , ucen pynt, ell er en 18-ringers/9-ringers kransekake av norsk industriprodusere , kransekakemasse med pync.

Min mann, Arild Chriscoffersen, scarcec med å lage kransekaker hJemme på , kjøkkener ei\ sin mor da han var 16 år, eccer sin bescemors oppskrifc. De ble , so lgc i fore ldrenes dagligvarebucikk. Da han var 19 år (1990) ecablerce han firmaer K-Baker'n AS og reisce runde som selger og delce uc smaksprøver på , kransekakene. I 2001 bygde vi egec bakeri og ble Kransekakebakeren AS. I 2005 , måcce vi ca ec valg om å scarce med kransekake av norsk industriprodusere masse Den hjemme lagede kransekaken er et fryseprod ukt, og decce skapte en ucfordring i bue ikkene, da det i denne sesongen er crangt om plassen i fryseboksene. Den induscriproduserte kransekakemassen cåler å scå i romcemperatur i innti l 18 dager, og kan da se lges på pa ll uce i butikken. Decce er mye enklere fo r bue ikkene å hå ndtere, og detre er hovedårsaken ei\ ac omsem ingscallene har gåcc den recce veien de siste årene. Mange cimers ha rd jobb ing over mange år har føre t il vår suksess, same ac vi aldri har miscet croen på decce unike produkcec.

I ENGERS LEFSEBAKERI AS I GJØVIK

RAGNAR ENGER

, Omsetning i 2007: 45 millioner kroner.

, Antall ansatte 2007: 23 fase ansacce på heleid og omtrent 7 årsve rk fordele på ekscra hje lp ved sesongcopper.

, Produkter: Lefser og lomper som er bake av pocecer.

, Engers lefsebakeri ble scarcec i ec lice kjellerlokale i 1954. Forrecningsideen var å gJøre ec gammelc håndverk, lefsebaking, ei \ , levevei. De førsce 20 årene var preger av rent håndverk, med manuell kjevling og sceking på åpen cakke. På 70-callec ble kjev' lemaskiner cacc i bruk, og i 1983 fikk de insca\\erc en maskin som , kjevler de igen, seanser uc ønsker scørre lse og scekte produkcene , på begge sider. Maskinen var i ucgangspunkcec ment for kjeks' produksjon, men prinsippene var overførbare ei\ lefse- lompe' produksJon. I 1996 kunne bedr ifcen ca i bruk ec nycc og scørre bakeanlegg.

, Økende markedsandeler og en forsikcig ucvide\se av våre , geog rafiske marked førce ei \ vekst og utv ikling. I 2007 kjøpce vi score deler av maskinucscyrec fra S\occslompa, da de valgce å , legge ned.

, Kompromiss løs sacsing på produkckvalitec og kundeservice er , nøkkelen ei\ vår suksess. Vikcige elementer i denne sammenhengen er råvarekvalicec, maskinpark, produkc- og bakekompecanse og discribusJon Vi jobber for å ligge i cecen på alle disse , felcene.

LIERNE BAKERI AS

SØRLI

JOHN HELGE INDERDAL

Omsetn ing i 2007: 64 millioner.

Antall ansatte 2007: 78 ansane fordele på 56 årsverk.

Produkter: Li-Klenning, lefse r, kaker og pepperkakedeig.

MILLBAAS

SKIEN

BERNT OVE SØVIK

, Omsetning i 2007: 62 millioner.

, Antall ansatte 2007: 40.

Produkter: Amer ik anske kaker (donucs, muffins og cookies).

Millba AS ble ecablerc 1. juli 1999 i Kragerø kommune og lanserce sommeren 2000 varemerkec Aune Mabel's i Norge Bare måneder ener oppscarcen eksporcerte de sine første produkter,

, da til Tyskland. Året ener var også Danmark på eksporc li sten.

Bedriften Aynet cil Skien i 2001.1 dag selger Millba amerikanske kaker til kunder i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Baltikum, Saudi Arabia, Nederland, Belgia, Østerrike , og Tyskland.

Må let er fortsatt veksc i Norge og være markedsleder i Norden med Aune Mabel's innen 2010. Samme år er målec å h a økt , omsetn ingen til 150 millioner kroner. Av dene skal eksportom' setningen utgjøre over 50 %.

I desember 1989 ble Sørli Hjemmebaker i etab lert på Jule. Ideen var ec hjem, Førsc og fremst har vi suksess på grunn av høy kvalitet, fokus på mebakeri basert på lokale produkcer. Loka let var «Ada-scuggu», ei li ca rød stue , inno vasjon og ac vi produserer lik e produkcer hver eneste gang. på 60 kvadracmecer. I juni 1990 ble Li erne lefsebakeri ecablerc, og i 1991 Ayccec , I tillegg har vi hele tiden være veldig målgruppe - og konseptv i inn i ec bygg på 340 kvadracmecer og kjøpte inn den første lefse li nja. I løpet , fokusert. Vi har tan konsekvensen av ac vi konkurrerer med av 1992 var markedet våre ucvidec til å dekke Trønde lag. , gode merkevarebyggere som Freia, Nidar, Kims og Maarud. Vi I 1996 gikk bedriften over fra direktediscribusjon ti l grossistdiscribusJon. Året : lager ikke mac, men snacks. Dec har vi være veldig tydelige på. etter var curbulent, og vi ble cvunget til å nedskrive aksjekapicalen cil kr. 0,, Millba har brukt mye tid på å definere hvem som er målgrupI 1998 kjøpte vi u[S[yret fra konkursboet ener K. Bjørken bakeri, og i 2000 , pen, og hvordan produktene skal presenteres. Aunt Mabel 's lanserte vi en rekke ny e produkt er, som blant annet sjokoladekake og gu lr ot- , målgruppe er kvinner og menn i alderen 10 til 30 år. Amerikankake. Vi satset også på kuvercpakkede kakebiter for kafeer, bensinscasjoner og , ske kaker er blant de dagligvarene som vokser mest i he le lign end e. I løp et av de siste årene har vi ucvikl et et sto re antall kaker, og i ei Il egg , Europa. Der har vi være en scerk bidragsyter. har pepperkakedeigen vår blin ett av de store produktene.

Forvenrec omsetn ing i 2008 er kr 82 millioner. Dagens fabrikklokale er på 3 700 , kvadratmeter, og planer om ycterligere u cvidelse er i gang. Det er fram cil i dag , investere ca kr 70 millioner i ceknisk u[S[yr ved fabrikken. I dag er Lierne Bakeri gjennom salgsse lskapet Baxc as i Larvik leverandør av kaker og lefser til alle , kjedene, både på dagligvare og stor hu sho ldn ing. Lierne Bakeri forventer å , vokse yccerligere i årene som kommer, både på dagens sorc im enr og nye , produkcer, og de første avtalene begynner å fa lle på plass for eksport. Vi har sacset på nisjer og nyheter Vi har leet ecter det de andre ikke h ar, og vi , søker stadig nye produkter og ny e markeder. Det beste er når konkurrentene , løper ener oss for å prøve å ca oss igjen. Vi er hele eiden oppcacc av nyskaping , og nytenkning, både på teknologi- og produktsiden. I ti lleg g har vi en svært , dyktig scab. Jeg mener at vi har landecs beste produktutviklere, og nå forst erk- , er vi denne scaben yccer ligere. At vi er loka lisert i Lierne er også en fordel , siden dene har gitt oss svært stab il arbeidskraft. Opplæring av nøkke lper so ner er dyrt og tidkrevende, så stabilitet i arbeidsstokken er en stor scyrke

PRESENTERER KOMPLETT DRIKKEAVDELING

Juicemaskiner

Smoothiesog barblendere

Kaffekverner og tilbehør

Espresso maskiner og helautomatiske kaffesystemer.

NY ESPRESSOMASKIN

WEG/\ VELA Vintage er en espressomaskin m ed ret routseende Brygger hod en e er i forsk1 el lig høyde og maskinen eg ner seg der for ypperlig for takeaway- ko ppe r.

Maskinen er servicevennl ig og har et eget d isplay for avlesning av vanntemperatur og en kel programmering av maskinen Boilerkapasit et en er på 72 l iter, og d en er også utstyrt med to ru stfr ie steamr ør og en elektri sk kop pvarm e r

LEVERANDØR ln ter- Koba AS

nl,Jhe:t,e:r

NY OG PRAKTISK

PORSJONSKAKEFORM I PAPP

De små por sjon sfo rmene i bølgepapp er spe si elt go dt egnet til kaker og sm åbr ød.

Baksten kan både steke s og se lges i formen. Stø rrel sen er 8x4x4 c m o g finnes i kartonger a 780 former

LEVERANDØR Idun Industri AS

ENHETLIGE MERKINGSREGLER

KILDE flRr •Il

EU vil innføre enhetlige regler for merking av næringsmidler i hel e un ionen. All emballasje skal få en nær ingsdeklarasJon på fre ms iden, der det også går frem hvor sto r del av det anbefalte dag sinntak et av visse emn er ma te n inneholder. Forsl aget fra EU-kommisIonen utgIør allikeve l bare et minimum sn ivå. De t blir fritt frem for med lemslandene å krev e ytterligere merking utover EU-merkingen.

FULLKORN GJØR MAGEN FLAT

KILDE WVvW~~ NC 1

Fullkorn er bra for hjertet, men ifølge en ny studie publisert i Amer ican Journal of Clinical Nutrit ion bek1emper det også magefe tt. Forskere ved Pen nsylvania State Un ivers ity sat te en gruppe menne sker på en 72-ukers diett rik på ful lkornsproduk te r, og det viste seg at di sse menn es ken e mistet mer kroppsfett i mageområdet en n kontro llgruppen. I tillegg opplevde f ullkornspis erne at CRP - nivået alt så det som ind ikerer betenne lse i kropp en , g1ennomsnittlig sank med 38 %. Kontrollgruppen op p lev de ikke de tte Sel v om nordmenn mener at de spiser mye fullkorn, er realiteten at gjennomsn i ttet viser et underskudd på 67 gr am om dagen.

MATFORSK ERNA NOFIMA

KILDE \- VV\/ \\t A/1/, I I ( l!' \1'.J,i( l

Matforsk ble fra 20 08 en del av forskningskonsernet Nofima. De pre sise rer at de utfører de samme oppgavene som de gjorde fø r endr ingen.

UNITED BAKERI ES GJØR DET BRA

KILDE ! ii'\J1\l'J\:\\ l'il'

Remi Go ulignac selger brød og kak er for en kvar t mi l lrard kroner i året.

- Hv is noen i det hele tatt hadde hørt om oss for to år siden, var de t ford i de hadde lagt me rk e til den lille lappen på brødene vi selger hos Ultra, Cent r a og Me ny Men det var først da vi åpnet egne utsa lg vi ble lagt merke til, sier Gou li gnac. På 90 -ta lle t begynte ha n med import av bake rvar er til landets bes te bu ti kker. - Men Unit ed Bak eries trengte Aere ben å stå på Vi hadde høy om se tnin g, m en ku nde ne var få og m arg inene falt. Det var da vi fikk ideen om egne u tsa lg for å bygge merkevare, sier han.

NYANSATT HOS INTER-KOBA

LARS MARTIN DAHLE startet hos lnter- Koba 15.juni 2007. Han ha r siden da 1obbet med å byg ge opp en BHS (drikkeut st yr) avdelin g for sa lg mo t markedet/videreforhand lere, sa mt internt bistå der es pro s1ek tavd el ing.

La rs Martin har bred erfa ri ng innenfor sa lg og m arked sførin g mot kjed er, samt bygge opp forhandlernettverk. lnter- Koba ser på dette som et viktig tilskudd i sin egen utvik lin g inn en stork1økken/interiør

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & innredninge r as , Solheimsveien 62A, N-1473 Lørenskog Telefon : +47 67 90 59 99, Fax : + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob .: +47 90 5117 47, E-mail:post@bck.no,www bck.no

Kje:noloprate:n

NAVN We nche Andersen

YRKE Kokk,

God Morge n Norge, TV 2

ALDER 53

SIVIL STATUS Si ngel

BARN 1

FINT ELLER GROVT? Grov[

SØTT ELLER SALT?

Søn og sal[ - cil hven sin bruk

RUNDT ELLER FIRKANTET? Form har ingen becydn1ng, men dec bør se fr1s[encle uc.

SPELT ELLER HVETE? Bruker gJerne begge, lin avhengig av hva Jeg skal bake. Må jeg velge kun en meltype, blir dec hvete.

SJOKOLADE ELLER MARSIPAN?

Ja cakk, begge deler 1

SMØR ELLER MARGARIN? Smør

Når var du sist i et bakeri/konditori-utsalg, og hva kjøpte du?

Sisc uke. Jeg kjøpce rugbrød.

Du går inn i et bakeri, og ser rader på rader med brød i utallige sorter Hvilket velger du?

Dec grove.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Mors waleskringle, god gjærbaksc og en deilig, smakfu ll , safcig, mørk, seig sjoko ladekake 1

Når bakte du sist?

I dag. Grove brød og hvecebo ll er med cørkec frukt.

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker?

Mange minner. Dec ble bakt ofte og mye i min barndomshjem. Men å være med bestemor i bryggerhusec før jul, sceke lefser på cakke og få smake nystekt lefse med sirup, er et minne som siceer godt. Å komme hjem til formiddagsmac som barn, dufcen av nystekt brød, å få ska lken av mors lune, hjemmebakce brød, med sirup eller brunosc, og en kopp varm SJokolade. Duft og smak av omsorg 1

Hva spiser du til lunsj?

Grovt brød, egg, skinke, tomat.

Hva er favorittpålegget ditt?

Dec er avhengig av brødtype. En god skive fine brød med ec «lass» med nyrensede reker, lin majones og en god urcesaus (pesco) smaker al ltid gode. Grovt brød med kjøtt e ll er fisk, e ll er noe så enkelt og gode som en nystekt skive grovbrød med brunost og nyrørce jordbær1Herlig.

Hva er det beste du får?

Spør du om smørbrød, så er dec avhengig av hvor og når. Men gode, smurte skiver som nistemat på tur i skog el ler ~e ll , mens en nyter nykokt kaffe fra bål. Skivene kan gjerne varmes over bålet.

Ec saftig rekesmørbrød servert en sommerdag ved sjøen eller på bryggekanten en sommerdag.

Et «klassisk» dansk smørbrød, hvor pålegget dekker hele skiven og vel så det.

Skalken av nyscekt, varmt, grovt brød, brunost og rørte bær, same en god kopp kaffe.

Hva er det verste du får?

Enkelc og greic 1 - Snegler.

I bakeveien: Hard, cørr, gjærbaksc med ale for mye mel.

nødvendighet i baking

1?. mai - en -c-urbulen-c- F<l>dl - l

KILDE WWW17MAI.NO FOTO CHRIS ERLBECH

17. mai 1874 ble Eidsvollsgrunnloven vedtatt, og den danske kronprinsen Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Etter en kort krig med Sverige måtte han slu tte fred ved Mossekonvensjonen av 14. august. Han måtte gå med på å abdisere og gi makten over til Stortinget, mot at Norge fikk beholde Grunnloven. Stortinget va lgt e kongen av Sverige til ny norsk konge 4. november 7814, etter å ha vedtatt de endringene i Grunn loven som unionen syntes var nødvendige.

Grunnlovsdagen ble først fe iret privat, men fra 1824 ble dagen mer offent li g under sterk motstand fra svenske kong Karl Johan. Han så på feiring av denne dagen som feiring av va lget av Christian Frederik som norsk konge, og han regnet feiringen som et uttrykk for misnøye med unionen. Har forsøkte derfor å stanse feiringen med de ikke-voldelige midlene han hadde. Studenter som feiret, ble nektet embeter etter utdannelsen, mens embetsmenn eller statsansatte kunne bli sparket.

I 7827 ble fe irin gen tydelig, da studenter sang den nye nasjonalsangen (Sønner av Norge) foran en stor folkemasse. Etter noen år ga Carl Johan oppå hindre festlighetene, og i 7836 lot komma ndant en på Akershus festning vaktparaden gå gjennom byens gater ledsaget av militærmusikken. En begeistret folkemengde fulgte etter, og kommandanten var i Aere uker byens mest popu lære mann. I juni ble han imidlertid avskjed iget, og avgjørelsen ble møtt med øyeb likk eli ge demonstrasjoner. Året etter møtte fo lkemengden opp ved vaktparaden 77. mai og forlangte at nasjonalsangen sku ll e sp ill es. Deretter toget publikum av sted ril kommandantens bolig og hyllet ham med hurrarop. Det første barnetoget er av en yngre opprinnelse. Bjørnstjerne Bjørnsons in itiativ resulterte i det første barnetoget i 1870. Dette var et rent guttetog, og jentene fikk først bli med i 7889.

> 17. maikak e av Bernhard Azinger.

konFlrma~jonEn

KILDE WWWKONFIRMASJONSWEB NO

Konfirmasjonssesongen

er en travel tid for bran• 0 • • • SJen var, og vanasJonene 1 seremoniform blir stadig flere.

I 1736 ble konfirmasjonene innført som en obligatorisk ordning. Dette var så strengt at man kunne bli straffet med tukthus eller gapestokk hvis man ikke var konfirmert innen man fylte 19 år. Heldigvis har konfirmasJOnen vært frivillig siden 1950, og på denne tiden kom også det borgerlige alternativet til kirkelig konfirmasjon. Markeringen er en overgangsrite, hvor slekt og venner feirer barnets inntreden i de voksnes rekker. Dette var et mye mer merkbart skille tidligere, da 15-åringen faktisk ble ansett som voksen etter at ritualet var utført. I dag ser vi vel ikke på 15-åringer som voksne, og dagen etter konfirmasjonen er nok relativt lik den som var før, muligens med unntak av en velfødd bankkonto. Allikevel er denne seremonien rotfestet i den norske kulturen, og de al ler Aeste barn gJennomgår dette r itualet. I dag har de imidlertid Aere alternativer når de skal ve lge konfirmasjon.

KIRKELIG Den kirkelige konfirmasjonen i statskirken er av et litt mildere slag enn den var tidligere. Undervisningen går over ett semester, og arbeidsformene som inngår i undervisningen varierer fra menighet til menighet. I tillegg er konfirmantene pliktige til å overvære minimum 8 gudstjenester. Kirken arrangerer omtrent 40 000 konfirmasjoner i året.

HUMANISTISK Den humanistiske konfirmasjonen arrangeres av Human-Etisk fo rbund. Det er omtrent 11 000 ungdommer som velger denne varianten, og undervisningen er fordelt på 7-10 kvelder. Temaer er åta ansvar for seg selv og medmenneskene sine, selvstendig tenkning og holdninger. Konfirmasjonstiden avsluttes med en høytidelig seremoni.

ALTERNATIVE KONFIRMASJONER Baptistkirken er b lant de all er største protestantiske kirkene i verden i dag. Kirken er særlig kjent for praktiseringen av voksendåp, som fungerer som en bekreftelse på troen til vedkommende

Akademisk konfirmasjon er et relativt nyopprettet tilbud til konfirmanter i Oslo som ønsker en livssynsnøytral undervisning med et akademisk og vitenskapelig fokus.

Holistisk konfirmasjon fokuserer på en holistisk tankegang: alt henger sammen, mangfold og en udogmatisk åndelighet. Spiritualitet og vitenskap, åndelighet, energiforståelse og åndelighet er tema i undervisningen, men i tillegg undervises det i mer praktiske tema, som økologi, menneskerettigheter, identitet og seksualitet. Hovedfokuset er at ungdommene skal lære seg å trekke egne konklusjoner.

Da kloden vår var « større» tok det mange tiår før dette ritet endret seg merkbart, men i dagens verden, med omfattende reising, TV og Internett, er det nok naturlig at vi ser stadig nye varianter i årene som kommer.

NAVN AN N JEA N ETT H AMME RSMA RK PAT ER SON FØDT 4 AUGUS T 1982

YRKE KO N D ITORSJEF, CO LO R MAG IC Se lvsten di g næ r i ngsdri vende in n en k u rs og opplæring.

H ar se ilt verden run d t so m ko ndi tor p å 6 st j erne rs Cry sta l Se reni ty, jobbet på Romsøes ko nd i tor i og Co lor C r uises H ar vært me dl em ve d Det N o rske Kondi to rl andslaget siden oppsta r t i 2003 , væ r t de ltake r i både Co up e De Mo nde '07, Wor ld Skill s og ha r sø lv i Nor di sk m esterskap 2006

GLUTENFRICHOCOLATE FUDGECAKE

4 liter Aøte

6 kg mørk sjokolade

3 kg melkesjokolade

30 pc eggehvite

450 g sukker

Kok opp Aøten og hell over sjokoladen

Rør til en glatt ganach

Pisk marengs av sukker og eggehvite og vend forsiktig inn ganachen i marengsen

Helles oppi kakering med glutenfri sjokoladebunn.

GLUTENFRI SJOKOLADEBUNN

2,4 kg eggeplommer

1,5 kg sukker

1 kg kakao, mørk

3,6 kg eggehvite

2,3 kg sukker

Pisk eggeplommene og 1,5 kg sukker til eggedosis. Pisk så eggehviten med 2,3 kg sukker.

Bland disse massene forsiktig og løft inn kakaoen tilslutt

Ha i kakering, ca 1 - 1,5 cm tynne.

Stekes på 225 °C i ca 8 minutter.

Pyntes rett og slett med friske gode norske bær!

Dette er en fantastisk god kake for både de med og uten glutenallergi. De siste årene har vi merket en stor oppgang i allergier, så det er viktig å kunne gi disse et lekkert alternat iv

RABARBRA OG JORDBÆR STREUSELPAI

SØT PAIDEIG

450 g mykt smør

225 g melis

1 egg

675 g mel

1 vaniljestang, frø

Saft og zest av en ½ sitron

Kjøres som en mørdeig, kjevle tynt ut og legg i en paiform.

Halvstekes på 180 °C i ca 10 minutter.

150 g smør

150 g sukker

3 egg

150 g mel

Røres sammen og smøres jevnt på paibunnen.

RABARBRAKOMPOTT

Kok en frisk rabarbra kompott

Rabarbra

Sukker

Sitronjuice

Kanel

Maizenna

Jordbær

Smak til og kok til rabarbraen er blitt mør, jevnes litt med maizenna.

Sil av overflødig juice og når rabarbraen er blitt kald, vend inn grovhakkede jordbær

Dette helles så over på bunnen og dekkes tilslutt med streusel. Bakes på 180 °C til gyllden farge

STREUSEL

400 gsukker

200 g mykt smør

400gmel

Blandes sammen .

Rabarbraen og jordbærene begynner nå å komme ut i butikkene

Smaker perfekt sammen med solskinn og festdag!

FOTO SYNØVE DREYER

U(t.E.KoKt.E. Klr

300 g kirsebær

1 kanelstang

8 mynteblader

8 basilikumblader

3 rosmarin

½ tahiti vaniljestang

1 dl griottines likør

100 g sukker

5 pl gelatin

Kok sammen kirsebær, likør urter og krydder.

Ta av platen og rør inn bløtet og krystet gelatin

Helles over i ønsket glass . Har selv brukt martiniglass . Fyll opp 1/3 del med kirsebær Settes kaldt og la stivne

en sjokoladestang som lett lages av rt sjokolade, og legg tvers over har en nydelig 17 mai-dessert!

alt er sm Avkjøl massen over på kirsebærene i glasset

BAKST PA

gamle: kor n~orte:r

Christer Hamre startet Dinkelbakeriet i 2001, etter at han i 1997 hadde utviklet matintoleranse mot moderne hvete og kumelk. Grunnet sin matintoleranse, så han behovet for et bakeri som tok hensyn til forbrukers allergier og matintoleranser i produksjonen. Dette førte Christer til Tyskland i 1999, der han tilegnet seg kunnskapen om å bake uten moderne hvete og med økologiske råvarer. Der lærte han at moderne spelt var krysset med hvete, og fikk beskjed om at han måtte benytte Oberkulmer Rotkorn, som er en original speltsort.

Christer har siden 2001, arbeidet hovedsakelig med spelt som råvare, og har på den tiden samlet masse verdifull erfaring med bakst på gamle kornsorter - Vi ønsker ved våre 3 oppskrifter å vise at brødverden er mangfoldig, og at der er mange gode kornsorter å bake med. Alle disse gamle kornsortene gir et hav av muligheter i smaksretning og ernæringskvaliteter, og det er viktig at råvarenes opphav kan dokumenteres, slik at de med dietetiske behov kan få renhetsgrantier man kan stole på, sier Christer.

TREKORNBRØD

Rugsurdeig økologisk (aktiv)

Bakegjær

Rug fullkorn økologisk

Spelt fullkorn økologisk

Einkom fullkorn økologisk

Vann

5,Q28 kg

0,335 kg

2,514 kg

6,704 kg

5,Q28kg

kg

ELTETID: 8 minutter. Alt fullkorn er ferskmalt på steinmølle i eget bakeri. Ferskt fullkornmel og at dette er steinmalt er svært viktig for kvaliteten på deigen. Med ferske råvarer trenger man ingen kjemiske tilsetninger. Surdeigen er laget av 50 % rugfullkorn og 50 % vann som syrnes og gjæres . Ingen andre råvarer er nødvendig i surdeigen.

SUM ANDEL FULLKORN AV FERDIG PRODUKT: 47,5 %

GROVHETSPROSENT I GROVHETSSKALAEN: 100 %

El N KORN-HAVREBRØD

Einkornsurdeig økologisk (aktiv) 5,Q28kg 16,76 %

Bakegjær 0,335 kg 1,12 %

Einkom fullkorn økologisk 10,894 kg 36,31 %

Havre fullkorn økologisk 3,352 kg 11,17 %

Havsalt/ Bergsalt 0,335 kg 1,12 %

Vann 10,056 kg 33,52 %

ELTETID: 8 minutter. Alt fullkorn er ferskmalt på stein mølle i eget bakeri. Ferskt fullkornmel og at dette er steinmalt er svært viktig for kvaliteten på deigen. Med ferske råvarer trenger man ingen kjemiske tilsetninger Surdeigen er laget av 50 % einkornfullkorn og 50 % vann som syrnes og gjæres. Ingen andre råvarer er nødvendig i surdeigen.

SUM ANDEL FULLKORN AV FERDIG PRODUKT: 47,5 %

GROVHETSPROSENT I GROVHETSSKALAEN: 100 %

A TEKST CHR ISTER HAMRt FOTO THOR BRØDRESKIFT

ffkorn er ferskma lt på steinkt fullkornmel og at dette er steinktig for kvaliteten på deigen. Med ferske nger man ingen kjemiske tilsetninger

2dl melk

50 g margarin

25ggjær

2egg

250 g hvetemel

½ ts salt

½ ts sukker

1 ss olivenolje

FYLL

1 liter reker

1 liten purre·i ringer

2 dl rømme

2 ss persille grov hakket

1 ss dill fin hakket

Saft av en sitron

½ liter majones

Salt og pepper

Salat

Bruk asparges.

Sherrytomater og jQrdbær for pynting

Bland alt det tørre, smelt margarin og ha i melk

Forhev 1 time Ha deigen irund form (24 cm), hev 20 minutter Stek ved 200 grader i 20 minutter Del i tre, bland fyll og ha i mellom ' L_ykke td!

CITROEN BERUNGO

Proff 1, 6 HD i 75 Hk

Varerom 3 m3

Nyttelast 540 kg

Kr. 109.900,·*

Pris kr. 133.700,- inkl. 25 %mva. levert importhavn Frakt og lev.omk kommer i ti ll egg

Citroen Berlingo har lenge vært en av Norges mest populære varebiler.

Kom og prøv vår varebilsuksess Citroen Berlingo!

Alt dette er inkludert i prisen:

• Radio/CD med fjernkontroll

• Skyvedør med vindu på høyre side

CITROEN JUMPER

Varerom 8- 17 m 1

Nyttelast 930 kgtil 177 5 kg**

Fra kr. 202.920,·*

Pris kr 240 100,- in kl. 25 %mva

levert importhavn .

Frakt og lev omk kommer i tillegg

• Sentrallås og el. vinduer

• Ekstra varmer

• Air-conditioning

CITROEN JUMPY

Varerom 5- 7 m 1

Nyttelast 1000 kgtil 1200 kg **

Fra kr. 183.920,·*

P ri s kr. 221 000,- inkl. 25 %mva levert importhavn Frakt og lev.omk kommer i tillegg

Kolesterol, mettet fett, umettet fett og transfett. Vi har hørt alle disse begrepene utallige ganger, men vet du egentlig hva som ligger bak dem? Hva er fett?

Fett er oppbygd av oksygen, hydrogen og karbon, og gir blant annet energi; ca 9 kcal pr gram. Et for fettholdig kosthold kan resultere i mange alvorlige helsetilstander, som hjertelidelser, kreft og diabetes, men vi må være klare over at fettet har en nødvendig funksJon i kroppen. Underhudsfettet isolerer mot varmetap, og fett beskytter også de indre organene mot støt og slag. Det suger også opp de fettløselige vitaminene (A, D, E og K) og transporterer dem . Fettet er essensielt for celleoppbygging og nervesystem, og produserer i tillegg hormoner. Dette er noen av funksJonene fettet har, men slett ikke alt. Derfor må vi innse at kroppen trenger et visst fettlager. Det som er viktig, er å velge rett fett.

DE ULIKE FETTYPENE Mettet fett finner vi mest av i kJøtt og melkeprodukter, men det finnes også i en del plantefett. Det er dette fet t et vi får i oss for mye av, siden for store mengder bidrar til å tette blodårene våre.

Enumettede fettsyrer hardner noe i kjøleskap. Olivenolje, for eksempel, endrer konsistens i kulde og blir mer tyktAytende. Plantefett inneholder mye av det enumettede fettet, og denne fettypen påvirker ikke kolesterolet i blodet.

Flerumettede fettsyrer er Aytende ned til 5 kuldegrader. Det finnes mest Aerumettet fett i plante- og fiskefett, for eksempel soyabønner og fet fisk, og dette fettet har en gunstig effekt på blodkolesterol.

Essensielle fettsyrer er benevnelsen på fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage. De må derfor tilføyes gjennom maten. Dette gJelder de Aerumettede fettsyrene omega-3 og omega-6. Forholdet mellom de to oljene bør være 2:1, altså størst forekomst av omega-3. Ubalanse i forholdet mellom omega-3 og omega-6 bidrar til livsstilssykdommer som blant annet hJertesykdom, d iabetes 2 og kreft. Omega-3 finner vi i fiskeoljer og grønne blader/planter, og omega-6 finnes i soyamargarin, vegetabilske oljer, samt noe i animalsk fett fra svin og ~ærkre.

Transfett er dannet av Aerumettede fettsyrer fra plante- og fiskefett. Det ble tidligere benyttet i margarin, siden herdet fiskefett ble benyttet i fremstillingen. Fra sommeren 7999 ble fiskefettet erstattet med soyaolje, palmeolJe og kokosolje, og margarinen var dermed så godt som fri for dette skumle fettet. Transfettsyrene øker kolesterolinnholdet i blodet, og i tillegg forhindrer det opptak av de «gode» fettsyrene.

Kolesterol er et fettstoff som ikke benyttes som energi. Kroppen lager dette stoffet selv, så vi trenger ikke å spise det. Det er en sammenheng mellom inntak av mettet fett og transfettsyrer på den ene siden og kroppens produksJon av kolesterol på den andre. Jo mer mettet fe t t og transfett vi spiser, JO mer kolesterol produserer kroppen.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca 30 % av energitilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra fett. Videre bør enumettede fettsyrer utgjøre 70 - 15 %, Aerumettede fettsyrer bør utgJøre S - 10 %, essensielle fettsyrer bør utgjøre minst 3 %, og under svangerskap bør denne andelen økes til 5 %.

UT MED DYR, INN MED GRØNTFOR OG FISK Så hva kan vi dra ut av disse opplysningene 7 Vi kan trygt kutte ned på mettet fett og transfett , det vil si dy refett, melkefett og herdet vegetabilsk og marint fett. Planteoljer kan vi skille på måten de oppfører seg i kjøleskap, og vi trenger en god del av begge fettypene vi får fra disse. I tillegg er jo fisk en rik kilde for de Aerumettede fettsyrene. Omega-3 og omega-6 produserer vi ikke selv, og derfor blir vi syke dersom vi ikke får i oss det vi trenger gjennom mat. J,i,

FUNCTIONAL FOOD

- SKEPSIS OG SU KS ESS

Kl LOE SRI rlSH BA,-1:R

Forbrukere blir stadig mer skeptiske ril helsepåstander på mat- og drikkeemballasje, ifølge en ny undersøke lse fra Datamonitor Markedsanalytiker Michael Hughes mener ar den nåværende markedssituasjonen tilsier ar «functional food», altså mat som er tilsatt næringsstoffer, vil fortsette den imponerende oppturen også i fremtiden. Allikeve l konk l uderer rapporten med ar helsepåstander på emballasje blir oppfattet som usanne eller som salgstriks. EU stiller svært strenge krav ril produsenter som ønsker å trykke helsepåstander på varene sine, men allikevel er folk mer farger av medias historier om matsikkerhetsskandaler. Derfor velger de helst ikke varer med kunstige tilsetningsstoffer, og aller helst vil de ha øko logiske og ferske varer. Til tross for dette er altså utsiktene for « functional food » svært lyse.

MYKT BRØD NED, KNEKKEBRØD OPP

KILDE BR OD

Forbruker av mykt matbrød har i løper av 2006 sunket med 11 prosent i Sverige. Hvis man snakker om inntektstap for de svenske ferskbrødsbakerne, dreier det seg om hele 650 mi l lioner kroner. Knekkebrødet, derimot, har hatt en økning på 11 prosent i 2006. Wasabrbds satsning på PR og budskaper om fullkornets helsevirkninger fra medisinsk og politisk hold menes å ligge bak en god del av disse rallene.

DE 10 VIKTIGSTE TRENDENE I

LEDELSE I LØPET AV DE 10

NESTE ARENE

KILDE T1L1 & TINDfNSfR

1: Virksomhetene vil formulere en mening bak det de gjør; en samfunnsoppgave som står over firmaers streben etter profitt.

2: Meningen vil ikke bare være store ord - den vil bli grunnlaget for air som virksomheten gjør.

3: Motsetningsforholdet mellom ledelse og ansatte vil bli erstattet av er partnerskap; ansatte vil i langt større grad enn i dag bli medeiere av virksomhetene.

4: Det skarpe skillet mellom virksomhet og leverandører/kunder mykes opp og erstattes av partnerskap som skaper merverdi for alle de involverte.

S: Der funksjonelle hierarkiet blir ikke lenger den dominerende organisasjonsformen Mer organiske og uformelle strukturer vinner innpass med sikte på å øke antallet relasjoner på tvers.

6: Arbeidsrommet skifter karakter. Vi vil se større vekt på det kollektive i forhold ril den enkelte arbeidsplass. Murer mellom medarbeidere og avdelinger vil bli brutt ned.

7: Arbeidet endres i retning av mer teamwork, men den fremragende enkeltprestasjonen består. De dyktigste medarbeiderne får stadig friere tøyler.

8: Redskaper ril utvikling av kollektiv intelligens og sosial kapital vinner frem, spesielt i større organisasIoner hvor medarbeiderne arbeider fysisk adskilt på Aere adresser.

9: HR (human resources) Ayrrer fra «nice-to-have» til «need-to-have» og vil inngå som et sentralt element i virksomhetens øverste ledelse (people management). Redskaper og prosesser i people management (HR) får etter hvert et bedre viteskapelig grunnlag.

10: Ledelsen skifter karakter; Fra primært å være basert på makt (lederens plassering i hierarkiet), vil ledelsen i større grad bli basert på verdier og den vil bli utøvd.

Nå er vi Nofima

Nofima er et forskningskonsern med 450 ansatte sp r edt over hele landet, med hovedkontor i Troms ø. Vå rt oppdrag er å bidra til økt verdiskaping for matindustrien, h e runder akvakultur, fiskeri og landbruk Du kjenn e r oss fra f ør som Matforsk, Norconserv, Fiskeriforskning og Akv aforsk

Nå gjenkjenner du oss som : Nofima Mat

· Nofima Marin Nofima Ingrediens

· Nofim a Marked

Vi leverer m atnyttig forskning!

> Advokatfullmektig

Bernt )er g en Stray, NBL.

lkke: qle:m ookume:nta~jone:n!

TEKST ,\Il\ '( l f '\1 1 1 111 \\I k l i (, 1\1 1<1, I IOl't ,IN 'il R,\ , ' ,i l \ l

I Aere oppsigelsessaker har ikke arbeidsgiveren vært god nok til å dokumentere årsaken ti l opps igel sen, Dette kan koste bedriften dyrt.

Det er viktig at arbeidsgiveren kan dokumentere at årsakene til oppsigelsen har vært tatt opp med den ansatte. Hvis den ansatte for eksempe l kommer for sent på Jobb, bør arbeidsgiver ta opp dette i en samtale og sørge for dokumentasjonen gjennom et referat som begge parter underskriver på, En skriftlig advarsel kan også være på sin plass hv is forholdet gJentar seg e ll er det må reageres tydelig overfor den ansatte.

Når arbeidsgiver ska l ta opp kritikkverdige forhold med den ansatte, er det viktig å være konkrete på hva man er misfornøyd med. I referatet fra samta len bør det stå hva som er gjort fe il, tidsfrister for eventuelle forbedringstiltak osv. Videre må den ansattes syn på saken fremkomme av referatet.

To forho ld som ofte blir vurdert i oppsigelsessaker, er om den ansatte ha r fått mulighet t il å forbedre seg og om arbeidsg iver har gitt den nødvendige opplæring, Av den grunn er det også viktig å dokumentere den opplæring som gis til den ansatte. Hvis problemet er kundebehand ling, kan det for eksempel lages en enke l oppfølgningsplan med konkrete mål,

Medarbeidersamtaler er også en viktig dokumentaSJOnsk ilde, Mange arbeidsgivere unnlater å ta opp negative forhold i disse samtalene, eller lar være å skrive ned disse i referatet. Dermed går nyttig dokumentasjon tapt.

En oppsigelsessak bygges over tid, og det er derfor vikt ig at arbeidsg iver har prosedyrer som sikrer dokumentasjon når den ansatte ikke opptrer som han/ hun skal, I tillegg er det viktig at arbeidsgiveren opptrer ryddig og sak lig overfor arbe idstakeren, og blant annet lar han/hun få an ledning til å presentere sitt syn på de saker som tas opp. Med god dokumentas jon og en rydd ig saksbehand lin g står man langt sterkere som arbeidsgiver i en oppsigelsessak, Det kan man spare mye tid og penger på 1 ., ,bakeri - konditori innredning i 30 år

tll parl~

FO( 0 ~E. pO ma~KlnE.r

TEKST Ul li lBll

Familien Laursen fra Jærbakeren Klepp dro til Paris og Europain for å se på det siste innen maskiner og utstyr til sitt nye bakeri.

Jærbakeren Klepp Kondirori eies og drives av ektepa ret May- Li se og Sø ren Laur sen. May- Lise er daglig leder og komoransvarlig, Søren er driftsansvarlig i bedriften og er utdannet baker og har jobbet som konsulent i mange år.

Jærb akeren Klepp Kondirori er Jærens største håndeverksbakeri på NordJæren med seks egne bak eriutsa lg fordelt på Klepp, Kverneland, Bryne, So la, Randaberg og Ålgård. Bedriften omsener i dag for nærmere 30 millioner og har ca 60 ansane.

gllmt Fra Europaln

Isabel la dro ti l Europain fo r å se på nye maskiner.

- Vi hadde nyn baker i i 2004, men vi ha r vokst ut fra våre loka ler på kort t id. Nå skal vi bygge nyn bygg på 1200 kvadratmeter. Derfor rok vi turen hit til Paris og Europain for å se siste nytt av mask ine r og u[S[yr før vi skal investere i vårt nye bak eri, sier May-Lise Laursen som sam men med nesten av fam ili en kombi nerte messebesøk og fornøye lser i Paris.

Her er noen glimt fra Europain 2008. In ge n sro re nyheter, men masse å se og smake på innenfor både bak se, kond itori og is.

A

May - Li,e Laursen og Soren Larse n med barna lse lin(t.v) og

SA ETTER

NYE IDEER

French Bakery som har tatt franske baketradisjoner inn til Norge, var solid representert på Europain for å se etter nye produktnyheter.

På mange måter ble det et besøk ti l opphavet av svær t mange av French Bakery sine produkter. Bakeriet i Oslo har i dag 80 ansatte og har de siste årene opplevd en sterk vekst.

- For tre år siden var vi faktisk klare for å stenge. Etter at vi fikk ny ledel se, har det blitt en ny giv i bedriften. Nå råder optimismen. Vi har al ltid hatt fokus på å produsere produkter av hø y kva litet som også er i de t øvre pr issj iktet.

- De siste årene har vi jobbet for å effektivisere produksjonen samt idig som håndverket og vår identitet som håndverksbakeri har væ rt ivaretatt.

- Vi er en hel gjeng fra vår bedrift her på Europain for å se et ter nye produktideer som vi kan ta med hjem t il Norge, sier Jose Serrutti og Corbet Rem y i French Baker y

FANT SURDEIGMASKINER

Svein Tore Pedersen fra BondensG ruppen va r på Europain for å finne mest mulig ut av s ur / fordeigsmaskiner for mindre og industriell ø kologisk brødproduksjon.

- Jeg fant he le 6 forskjel lige produsenter av sur-/fordeigsmaskine r på messen. I til legg finnes en rekke produ sente r som ikke var repre se ntert. Det va r fra den enk le løsningen, med en beholder og håndsve iv, t il de store indu strie ll e mask inene som produserte mange rusen liter.

- I Norge vet vi for eksempe l at det økologiske baker iet Godt Brød har produsert sin egen surdeig. Men for nye bakerier som skal begynne å bake økologisk , kan det å produsere sin egen sur-/ fordeig bli litt for sofistikert og man ve lger å kjøpe ferd ig. Det er en dyr løsning.

- Det blir derfor meget int e res sant å se om norske bakerier kaster seg på den nye trenden, å produsere sin egen sur/ fordeig. En rekke maskinfabrikker har nå kastet seg på denn e tr en den og begynner å konkurrere med de store råva refabrikkene i produk sjo n av sur/ ferdigdeig. Vi har fått in vita sjon fra Aere leverandører og tar gjerne med oss representanter fra norske bakerier ti l å besøke baker ier i Europa som gjør det på denne måten, sier Peder se n.

Toru n n Nordbø fr a Opplysningsko nt oret fr a Brød og Ko rn var på sin første bakemesse og knyttet nyttige kontakter.

A ndre Løvaas ( fra venst re) fr a Blin gs og Ma n u og Øyvind Loft h us fra Åpent Bakeri t ok en pust i bakken etter mange ti l bakelagte krlome ter på messen

Jo se Serrutti (t.v) og Corbet Remy i Frc11ch Bakery var på Europai11 for ,\ hente ideer t il nye pro dukter i sin prod uk sjon

Svein Ture Pedersen fra Bonden sG ruppen fanr 6 rorskje lli ge produ se nter av sur -/fo rde,g sm ask in cr pa [uropa1 11

To rl ei f Sc hi m rer (fra ve n stre) hos Dynatec samm en med A rn t Marius

Om lan d og Are Rogdaberg, begge fra Baker Br un i Bergen

Lloyd Klep pe {t.v) og Gun n ar Cl iffo rd hos Unibak var på plass.

Dag Horni fra H o rn i Bake tekn i kk va r å finne p å sta nd hos si ne mask inleverandø rer.

Baker- og konditorbransjen bidrar med mange gode og spennende nisjeprodukter i markedet. Det gjelder både lokale tradisjonsprodukter og nytenkning som resulterer i helt nye produkter tilpasset et ungt og urbant marked. Nisjeproduktene beriker oss med opplevelser og matglede både til hverdag og fest.

Verden endrer seg når det gje ld er trender i matveien og også innenfor mikrobiologi. Bakteriene er utrolig mangfoldige og tilpasningsdyktige. God mat for oss er ofte også god mat for dem. Selv om det kun er noen ganske få typer som kan gi sykdom, er disse v ikti ge å ha kontroll på for å sikre maten. Vi har de siste årene hatt utbrudd på E.co li i spekepølse og Listeria i ost. Disse hendelsene er dypt tragiske for de som rammes, men også for den enke lte produsent - og de er skade li ge for hele bransjen. Derfor er det viktig å jobbe forebyggende for å unngå at en slik matskandale rammer egen bransje.

> Therese Hagtvedt Seniorrådgiver mattrygghet, Nofima Mat, Matforsk AS.

FOTO Kjell J Merok, Nofima, Matforsk AS.

Smått, godt trygt - og lønnsomt. Det kan være gode penger å tjene på nisjeproduksjon. Men dersom en matskandale skulle inntreffe er fallhøyden uendelig stor. (Illustrasjon: Christine Ustvedt ldland)

Kompetanse er nøkkelen til forebygging. Produsenter bør kjenne til hvor risikoen er størst ved egen produksjon for å kunne styre unna fallgruvene. At kremkaker er sårbart med hensyn til Aøtens kvalitet, samt ved hvilken temperatur og tid kakene oppbevares før spising, er en kjent problemstilling. Like viktig er det å kjenne til risikoer når man beveger seg inn i på nye stier ved å la ge spennende bakerprodukter med for eksempel innbakt kjøttfyll. Kunnskap om risiko ved tilpasning av temperatur og holdbarhetstiden, forebygger problemer.

Mindre håndverksbedrifter er ener vår erfaring ofte meget ansvarsfulle og sto lt e av egne produkter. Det er et godt utgangspunkt for trygge produkter. Å bruke HACCP som metode er nettopp en måte å håndtere dette på i praksis. I HACCP vurderer man risiko i prosessene og ser på muligheten for forebygging med kritiske styringspunkter. Nofima Mat, Matforsk as har erfaring med mange mindre nisjeprodusenter som har gjort dette både enke lt og effekt ivt. Det viktige er at de sener seg inn i metoden og at de benytter den på egen virksomhet. Har man først fått grep om det på en produktgruppe, er det enkelt å utvide bruken.

Det er nå et helt nytt hygieneregelverk på trappene i Norge. Bakgrunnen for endringene er score matskandaler i EU og ønsket om å modernisere og effektiv isere regelverket som skal bidra til trygg mat. Moderniseringen består i at man blir tydeligere på produsentenes ansvar og deres eget system, men også at man gir større mulighet for Aeksibilitet. Virksomheten skal selv vurdere egen risiko i forhold til produkter og prosesser basert på HACCP som metode.

De spesifikke kravene i den nye hygieneforskriften blir mer målstyrte og Aeksible og uttrykkes ofte med ord som «om nødvendig», «hens ikt smessig» og «gi mulighet for god hygienepraksis». Under krav ril lokal er står det for eksempel: « skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfiseres.» Dette gir mer rom for fortolkninger og Aeksibilitet. Man kan gjøre mye galt i helt sp litter nye og tilrettelagte lokaler - og motsatt få til god hygiene se lv i forho ld svis dårlig tilrettelagte lokaler ved bruk av kunnskap. Menneskene, med deres kunnskap og holdninger, er nok det aller viktigste.

Den nye hygieneforskriften forventes innført i år med 18 måneders overgangstid. Teksten kan hentes på Mattilsynets hjemmeside, http://www.manilsynec.no/mat/hygiene/hygienepakka. Hl gjelder for bakerbransjen.

I forbindelse med det nye hygieneregelverket vil det ener hvert bli utarbeidet bransjevise retningslinjer i Norge. Dette arbeidet er i gang for bakerbransjen og vil bli et nyttig supp lem ent til hygieneforskriften, med mer konkrete råd knyttet ril risiko. 'o'

BRØO

Spelt er en urgammel kornsort som er eldre enn vikingene . Spelt er i familie med hvete , men inneholder mer protein . Den har et høyt innhold av magnesium og fosfor, samt vitamin B1 og B2 Brød bakt med speltmel er langt mer næringsrikt enn brød bakt med hvetemel , og samtidig har det en bedre smak .

Spelt har bevart sine urgamle egenskaper. Den har dype røtter som gjør at den klarer å trekke opp mer næringsstoff fra jorda enn vanlig hvete.

Spelt klarer seg fint uten gjødsel , og er derfor godt egnet i økologisk jordbruk .

EFFEKTIV OPPLYSNING

FORUTSETTER

kunn~kapog ~ollOE Fakt.a

Grunnlaget for all troverdig opplysningsvirksomhet er kunnskap, solide fakta og god stat istikk. Det finnes mange faktak ilder og et mangfo ld av meninger og sy nsing når det gj elde r brød og korn Opplysn ingsko n toret for brød og korn har tatt Ae re i nitiat iv for å samle, systematisere og tilrettelegge objektiv kunnskap og fakta.

Styret har oppnevnt et markedsråd med representanter fra al le ledd i verd ikjeden mel, korn og brød. Markedsrådet skal b istå Opplysn i ngskontoret i anskaffelse, ana lyse , to lkn ing og t il rette legging av re levante markedsdata Det skal også bidra med konkrete råd knyttet til aktiviteter og kampanjer, og sikre at opplysningskontorets virksomhet fanger opp viktige bransjetemaer og deltakelse fra aktørene. Hvis air går etter planen vil Opplysningskontorer ha utvikler en samlet og systematisk oversikt over ra ll og fakta innen sommere n Mate r ialet v il b li bearbeidet t il u like fo r mål og publisert på kontorets nettsider.

Opplysningskontoret har også initiert et forskningsprosjekt i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) med sikte på å få mer kunnskap om nordmenns holdninger, vaner og forbruksmønster knyttet ti l brød og korn. Pros j ektet inkluderer en ana lyse av forel iggende statistikker, ta ll og forskning, en litteraturstudie og en representativ forbrukerundersøkelse. Undersøkelsen er inndelt i seks ulike temaer; generelt forbruksmønster, barn og unges forbruksmønster, hvor og hvor ofte kjøpes brød, forbrukernes oppfatninger og prioriteringer, endring og stabilitet i brødvaner, kunnskap og interesse for brød, korn og baking. Prosjektet iversettes i disse dager og resultater v i l fore ligge i løpet av oktober I t il legg ti l selve rapporten fra SIFO vil også dette materialet bli bearbeidet og tilrettelagt for bruk i ulike sammenhenger.

Jeg håper bakerbrans jen vi l ha nytte av at kunnskap og fakta samles og systemat iseres. Mer kunnskap g ir bedre g r u n n lag fo r å øke korn- og brødforbruket.

Nydelig og enkel konfirmasjonskake!

Ba k lekre konfirm as jon skaker. Be nytt halv- og helmik se ne fo r kakebunn er og rull ade r: Opus 50 og 5 1

De gj ør bakin g enk elt , og gir nydeli g res ul ta t hve r enes te ga ng1

Torunn Nordbø

SVERIGE PA 6. PLASS

KILDE B;\( ,rn ',I

Sveriges Baker lands lag kom på 6 p lass i Coupe du Monde som gikk av srabelen under Europa i n i Paris.

12 land konkurrerte om riuelen som ve rdens beste bakernasjon. Gullmedal1en gikk til Frankrike. foran Taiwan og Italia. Svenske smaker srnd , fokus i ele åue konkurranserimene de svenske bakerne ha d de i Coupe d u Monde, men det sto d ik ke til me d alje, men likeve l en god p restasjon fra våre naboer.

MER ØKO-IMPORT

KILD E I ) Al ,IN \ N"1 l( IN< ,\i IV

Import av økologisk korn. økologiske grønn saker og bakervarer økte i ~or. viser en overs i kt fra State n s landb r uksforva l rn in g. I første h alvå r i ~or ble det i mpo n ert fe rske grønnsaker og p rodukter på glass og herme[lkk for 44 millioner kroner, opp fra 23,8 m i llioner samme per io d e året før. Importe n av øko logi sk brød og bakervarer økte fra 35 mi ll ioner ti l 52 m il lioner kr oner i samme pe r iode Sa lget av økolog iske p ro d ukter i Norge i ~or ble på 744 millioner kroner. Detre er en økning på nær 45 prosent fra årer før.

VANSKELIG BRØDSITUASJON

I EGYPT

KILDE /\I I I.N I'(), 11 N /\,\(l l(t ,IN

Kraftig økning i matvareprisene i Egypt har ført ril fortvilelse og lange køer, spesielt foran ele bakeriene som selge r sterkt subs idiert brød. Hve r morge n danner det seg lange køer utenfor Kairos bakeri er, og det er ikke uvanlig at folk må vente i både tre og fi re timer før ele får hand let. Ibl ant kommer gemyttene i kok, og u nde r en ep isode m istet rn menn l ivet unde r kl amm eri i en b rødkø li ke sør fo r Kairo Daglig distribuerer myndighetene 20 000 tonn subsidiert mel ril landets bakerier. Disse er forpliktet til å bruke der ri l å bake brød og selge hvert brød ril fem p1aster, tilsvarende fem norske øre. Korrupsjonen Aorerer. og mange bakere se lger subs idie r t mel videre på svartebørsen, hvo r de kan innkassere ti ganger så mye som se selv har betalt. På denne måten forsvinner ans lagsvis 4000 tonn me l dag l ig ut av systemet. Og de stat l ige in spektørene som skal sørge fo r at sl i kt ikke skjer, ser en annen vei - mot klekkelig betaling.

Nyheter

fra MP 2008

Hvorfor betale dyrt når du kan få Stil og Kvalitet til lav pris."

MARIE SKOGSTROM , TINE GUTH-LINSE (ILLUSTRATØR)

ANN HØYDALSNES (OVERSETTER)

PRIS HOS BOKKILDEN 99,v, \\I\\.BOf--K II I lf:N NU

KILDE DNBG i\',

Bok a inneholder o pp skrift er p å kaker, desserter og drikker der sj o ko lade er en v iktig in g redien s Du finn er bl.a o pp skrifter på sjo kol adek ake, c roi ssa nt er, SJokol ad ecrø ffel, sj oko lad em arm elade, is, sj okoladem o u sse og mareng s.

MERKEDAGER 2008

1. MAI

11 -12 MAI

17 MAI

23. JUNI

29 . JULI

A r be ide rn es dag Pi nse Gru nn lovsdag

Se. Hans O lsok

31 . OKTOBER 9 NOVEMBER 13 DESEMBER 24 DESEMBER

Hall ow een Fars d ag Lu ciadagen Jul af ten

Bordmodell Kjølt 3 GN

> Hilmar Kleppe er bedriftsråd -

giver innenfor områdene strategi og l edelse. Hilmar er ingeniør og økonom. Han er ansatt og medeier i rådgivingsselskapet Tri angel AS.

LEDELSE I FORANDRING

hua E.( IE.OE.l~E.?

« Ledelse er å skape resultater gjennom andre». Det er å legge forholdene til rette, slik at hver enkelt ansatt får brukt sine kunnskaper, ferdigheter og indre egenskaper slik at de trives og bidrar til et godt resultat.

Jeg er enkelte ganger blitt forbauset når jeg spør daglig ledere hva de gjør når de leder. Svarene kommer ikke akkurat som "erter av en sekk", etter litt nøling kommer ofte en opplisting av admin istrat ive oppgaver: fakturer in g, ordrebehand lin g, ansettelsesavtaler osv. Det er sjelden jeg får det svaret jeg ønsker meg: « Ledelse er å skape resultater gjennom andre» Det er å legge forholdene til rette, slik at hver enkelt ansatt får brukt sine kunnskaper, ferdigheter og indre egenskaper slik at de trives og bidrar ti l et go dt resultat.

I nisjebedrifter vil det ofte være slik at det å lede bare er en del av jobben. Kanskje bruker daglig leder 10 - 30 prosent av tiden sin på lede lse. Resten av tiden går med ti l produksjon, salg, innkjøp etc Det er også sli k at dag li g leder ofte har best kompetanse på mange av bedriftens kjerneområder. Disse to faktorene setter ekstra store krav til ledelsen evne til å delegere - lære opp - gi myndighet og ansvar - stole på medarbeideren

I dag skier forandringen e raskere enn v i har opplevd tidligere - v i skifter jobber oftere, nye produkte r utvikles raskere, salgskana lene og kjedestrukturer endrer seg, produksjonsprosessene skifter raskere osv. De bedriftene som fanger opp og klarer å tilpasse seg disse endringene, øker sin konkurransekraft. Det er en lederoppgave å møte disse utfordringene på en offensiv måte og gjennomføre forandringer tidsnok til å kunne legge premissene selv. Her kommer noen råd når du skal lede forandringer:

OPPMERKSOMHET En v iktig forutsetning for forandring er at du etablerer et klart og fe ll es syn på hv il ke endringer so m skal

gjøres og når dette skal skje Den som ønsker forandring står overfor oppgaven med å synliggjøre hvorfor det er behov for forandringen, dvs. skape forståelse for h en sikten og synliggjøre hvilken utvikling forandr in gen vi l innebære. Oppgaven er å skape aksept ved at medarbeiderne forstår hensikten med forandringen.

INVOLVERING In volvering forutsetter et arbeidsmiljø basert på gjensidig respekt, ti llit, omsorg og trygghet. Ta medarbeidere med på råd så tid li g som mulig Spør om den en ke ltes syn på sake n I neste omgang v il dette g i mot iverte og positi v t in nstilte medarb eide re so m ikke bare akseptere r endringer, men også gir sitt positive bidrag i gjennomføringen. Konsekvensene blir vellykkede forbedringer og lønnsomhet for bedriften i neste omgang. H vem er det som er motstandere av forandring? Er v i som ledere v illi ge til å endre vår rolle som leder? Ønsker vi endring av egne oppgaver velkommen 7 Er vi som ledere beredt til å gi fra oss makt og kontroll 7 Stopper du prosessen når omfordeling av makt og kontroll blir tema 7

PROSESSGJENNOMFØRING Gjennomføringen må du lede med hand lekraft og v ilje Legg vekt på god ko mmunikasjon og væ r tyde lig. Mål og milepe ler må følges o pp Retrettmu ligheter må Dernes og konA ikter må lø ses.

RESULTATMÅLING I dette trinnet skal resultater måles og dokumenteres Vær tydelig på at du forventer lojalitet mot vedtatte må l og at dette gje lder for all e Må lin gene vil oftest være knyttet t il trender hovedsakelig inn enfor områder som kvalitet, ledetider, lagerstørrelse, leveringspresisjon, kostnader og kompetanse. Vær raus med feiringen når dere når mål.

En bedrift er normalt ikke bedre enn sin leder. Når lederen forstår at bedriftens utvikling avhenger av egen evne og v il je t il forand ring, og selv tar et ansvar, vi l øvr ige ansatte so m regel følge etter. J,;.-

(' Sonneveld

Idun har overtatt sortimentet til Sonneveld innen

oljer og fett til deigdelere, skjæremaskiner og former.

Sortimentet er 100% vegetabi lsk og er av ypperste kvalitet!

' ' u; ,, ,

Produktfakta:

Varenr.:

Divison 5

Universal 100% vegetabilsk olje uten lec ithin til deigdelere og skjæremask in er 18430 - Kanne å 20 liter

18432 - Fat å 210 liter

18433 - Container å 1 000 liter

Divison 30

Produktfakta: 100% vegetabilsk kvalitetsolje for deigdelere og skjæremaskiner. Begrenser maskinslitasje og hindrer at rørledninger tetter seg og sikre jevn dosering.

Varenr.: 1843 1 - Kanne å 20 liter

Sondoral Goldwax 400

Produktfakta: Vegetabi lsk spesialolje for former og plater spesielt godt egn et til konditorprodukter og annen bakst som in neholder sukke r og egg. Har god s li ppevne og er spesielt utviklet for å feste seg til formens sidevegger under baking ved hø y temperatur Meget idee ll til silikonbehandlede former (harde) og hindrer koksing.

Varenr.: 18435 - Kanne å 20 liter u~ek

. el\M~ ,

Produktfakta:

Varenr.:

Produktfakta:

Varenr.: 18436 - Conta iner å 1 000 liter

Sondoral Gold 3 000

Kvalitetsolje til former for brød- og konditorprodukter Er id eell til teflon- og silikonbe lagte former (harde) og plater og hindrer koksing.

18437 - Kanne å 20 liter

Sondoral Pancoating 5 000

Un iversal fl ytende vege tabi lsk fo rmolj e til alle typer brød- og konditorprodukter.

18439 - Kanne å 20 liter

18438 - Container å 1 000 liter

Sondoral Goldway spray

Produktfakta: Effektiv vegetabilsk kvalitetsol1e på sprayboks til form e r og plater. Rask og enke l i bruk. Er velegnet til mindre produksjon av brød- og konditoriprodukter. Gode slippegenskaper og sikrer godt resul tat hver gang

Varenr.: 18434 - Kartong å 12 boksera 600 ml

AKTIVITETSKALENDER 2008

Baltisk

med bakeri - og konditori

No rsk Baker- og kondit ormesse

Hande lss how med orga n iske produk te r i fokus

Internasjonal bakeri - og konditorimesse

Internasjonal bakeri

Inte rnasjonal bakerim esse

Lan d smøte 2008

Læ re om det nye hygienerege lverket, HAACP prin s ippen e. Gje nn o mgang av hø st/v int

Guangzhou,

Deltakere på besøk i et konditori i Kiel.

ÅRSMØTET FOR REGION ØSTLANDET

(E.Krut.t.E.rlng l FOKUO

Det ble satt av mye tid og vist betydelig engasjement og kreativitet under rekrutteringsdebatten på Region Østlandet sitt årsmøte på Kiel-ferga 9. - 11. mars. I tillegg til representanter fra totalt 23 bedrifter og Aere leverandører, deltok lærer Håkon Augestad fra Etterstad videregående skole i Oslo, lærer Leif Børresen fra Sandefjord videregående skole og Laila Berge fra Lærlingkompaniet i Oslo Totalt deltok over 60 personer på turen

Spørsmålet : « Hva kan bransjen i fellesskap gjøre for å bedre rekrutteringen t il baker- og konditorfaget », ble drøftet i grupper og i plenum. Prosessen resulterte i Aere prioriterte forslag: Markedsføre baker- og konditorbransjen overfor ungdomsskoler Gjennomføre trendy aktiviteter Tid: Høsten 2008.

Ansvar : Regionen/BKLF. Samarbeide med Opplæringskontoret. Invitere rådgivere i ungdomsskolen til en bakerbedrift.

Informere rådgiverne om fagene/bransjen. Avtale utplassering av elever. Tid: Oppstart høsten 2008 Ansvar: Regionen/BKLF. Tilrettelegge opplæring/skolering av diplom/gourmet-baker Høyne fagnivået. Øke fagstoltheten

Tilby høyere grunnlønn. Flytte lønn fra natt til dag.

Ansvar : NHO Mat og Drikke.

Utnytte Facebook på nettet. Legge inn link til bakeri.nec.

Utarbeide mal for deltakelse på yrkesmesser: hva skal formidles/ infopakke til rådgivere/info-pakke til elever/tilby utplassering (utplasseringsplan).

Benytte media: skape forbilder/få opp fagenes status.

Styret i region Østlandet i samarbeid med BKLF følger opp forslagene og lager konkrete planer for rekrutteringsprosjekter Erfaringer fra prosjektene formidles til resten av bransjen.

Årsmøtet behandlet de tradisjonelle sakene. Axel Brun fortsetter som leder for regionssammenslutningen

Erlend Nilsen behandlet i sitt innlegg: Hvordan bli flinkere å leve her og nå, hvordan skape magiske øyeblikk og motivasjon

Leverandørene Lantmannen, Idun, Condifa og Runex ga korte presentasjoner av bedrift og produkter I Kiel tilrettela Pals AS et besøk til bakerbedriften Steiskal. -.\3>

Godt oppmøte på årsmøtet i region Østlandet.

Deltakerne besøkte bakeribedriften Steiskal i Kiel.

ell oalgo

BAKERI TIL SALGS I LILLEHAMMER

Bakeri m ed to utsalg selges i Lillehamm er grunnet sykdo m.

KONTAKT te lefon: 976 53 246

BAKERI TIL SALGS I VEST-AGDER

Håndve rk s b ake ri i Vest-Agder til sa lgs.

KONTAKT For mer informasjon ring etter kl. 14 00 på telefon 95 72 11 20

KAKEMASKINER

MERKE Maskin nr 1: Bisomat 500SZ

For kaker so m berlinekranser, havre fi arn, s irup sn ipp er, se rinakaker e t c.

MERKE Maskin nr 2: Multi cake Depositor DROPINA 450 DBP

For kaker so m kokostopper, smørkaker (buttercook ies) etc

PRIS kr 350.000,- + mva for begge maskinene

KONTAKT Kakemes ter en

Tel efon 37 08 34 00. Mobil 976 74 641 • kakemesteren@gmail.com

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og salg.

ot,llllng le:olg

KOKK - BAKER

Samfunnsengasjert og kreativ kjøkkensjef søkes til hovedkjøkkenet ved Asker Produkt as. « Ekte og Enkelt»

HENVENDELSE Asker Produk t as, telefon 66 76 14 80

BAKERLÆRLING

Til h åndverks bakeri m ed sær pr eg « Ekte og Enkelt »

HENVENDELSE A sker Produkt as, telefon 66 76 14 80

BAKERE

Vi søke r etter tre bakere til vårt bakeri på M a jorstu e n, sentralt i Oslo.

HENVENDELSE Bak e r Ha n se n ved Morten Hal s, morten.hals @baker h ansen.no

BAKER/BAKERLÆRLING

Vi søke r baker/ bak e ril æ rlin g til vårt n yeta bl erte økologiske bakeri og konditori på Sinsen i Oslo.

HENVENDELSE Katrine Bratlie Engdahl , katri n e@ko lonih age n .no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net under kjøp og salg

SICURD ECK!UNOAS ,'1,I' I' ',, •l'l \", I I \' ( • " ( I ' I

RETURADRESSE

Vesc Vind Med ia AS Origosencerec Kårvåg N - 6530 Averøy

Bak med Møllerens for en lekrere vår

Vår er kake-t id. Fra Mø ll ere ns får du råva rer av høyes te kva litet og forb edr ere som gJø r bak in g til en lek . Resultatet er de me st velsmakende kak er.

Vi gir deg også produkter som følger tr end ene , som økologi ske produkte r ell er prod ukter full e av sunt fi ber

Lykke t il med vårbakste n, hil sen oss i Mø ll erens 1

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40 .